Et åndedrag

Lyrikkforlaget © 2021 Inkognito publisering Postboks 112 4395 Hommersåk www.lyrikkforlaget.no Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering ISBN: 9788283981087 Forsidebilde: Emilie Strømsnes Omslag: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe

Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.

Et

ÅNDEDRAG N i n a R e n é e S a n d n es

LYRIKKFORLAGET

2021

- 4

MENNESKE Stillheten roper så stille den kan den skrus ikke av eller settes i gang Er lyset den eneste forskjell som er når solen går ned og natten er her?

Av jord er du kommet, til jord skal du bli det binder deg fast, og det slipper deg fri Valget er ditt, du kan velge det selv menneskets tanke kan flytte på fjell Men bølgen som bærer på dyrekjøpt vann er tynget av frykt når den slår inn mot land Livredd for kapper av hovmod og makt en grenseløs sjel, i en grensesatt drakt Stor og uendelig, kjærlig og øm kledd opp til kamp i menneskesøm Faller og reiser seg gang etter gang fragmenter av visdom trenger seg fram Hvis du har mot, og hvis du vil se vil solen i hjertet ditt vise deg det

5 -

VISDOM, STYRKE OG MOT Det krever visdom å hjelpe en venn, uten å ta ham til fange For hånden som løfter byrden bort kan i kraft av sin gjerning bli fylt med mot til en dag å ville forlange Det krever styrke å ta imot hjelp, uten å bli en trell I hånden som griper om hjelpen den får er elver av blod der vår myndighet rår og der kan vi miste oss selv Det krever mot å se at sannhet, er løgn i silke og sødme Når svulstige sannheter faller i grus og bøyes i kne av bevissthetens lys er det tryggeste fortsatt å drømme

- 6

SOLEN Villig og varm stråler den aldri for tidlig, aldri for sen Søker ikke sin egen glans lyser fordi den er inderlig sann Om skyer og uvær skjuler dens prakt den blir ikke mørk, kald og oppbrakt Gjemmer ikke på ondt som var kjærlig lyser den like klar Skryt og hovmod finnes ikke her enda den er det største som er Tålmodig den håper, tåler og tror gleder seg stort når det spirer og gror Om du forlater, eller du blir den faller ei bort, bare gir og gir Tro, håp og kjærlighet er de tre hvor størst av disse, er kjærlighet

7 -

NYTT LIV Atter en gang, i kjærlighet ivrer du til ferden Smake, lukte, gråte, le igjen bli sett, og selv få se et øyeblikk av verden Alt av verdi, det evige er ditt, så bring det med Gamle stier er forlatt evigheten er den skatt din lampe lyser med I nye klær danser du mot sol og måne, jord Finner den rette vei til hun som venter på deg som du skal kalle mor

- 8

DIN VEI Stille og forsiktig, den smyger seg av sted en ubetydelig brikke i manges øyemed Lenket til bakken av jordens tyngdekraft for noen helt usynlig, den krever ingen plass Det er så mye annet, som ruver på vår jord som er av stor betydning, i tanker og ord Men denne lille brikken, den aner ikke det at noen ikke bryr seg, om den får være med Den arbeider møysommelig, og fyller rollen sin er glad for hver en dag, som den får passe inn En dag er tiden moden, den går og gjemmer seg og inne i sitt lønnkammer, finner den sin vei Ingen andre vet hva den foretar seg der det er livets hemmelighet, i alle og enhver Så plutselig en dag brytes lenken, som holdt fast den bitte lille brikken, i jordens tyngdekraft Forsiktig trer den frem, og forlater sitt skjul forvandlingen har skjedd; en vakker sommerfugl!

Først nå kan alle se, hvor nydelig den er og ingen lurer lenger på om den skal være her Selvsagt, den beriker den ytre verden vår den favner også sjelen, til de den danser for Den hadde ingen redsler, kun tillit til sin vei og tillit tente Solen; den kunne heve seg

9 -

TID Skjenk av det beste du har i handling, tanker og liv La ordet ta form etter hjertet og hvisk til den allmektige tid For tiden alene er bærer, av alt som blir sagt og gjort Et øyeblikk sammen vil gjøre, en forskjell uendelig stor For hvem kan vel bringe til bordet være seg fred eller strid av hensikter gode og onde som ikke er båret av tid?

Er begeret tomt hos din neste, da tapes en felles drøm Så tilby litt tid fra din krukke, og skjenk av den evige strøm

- 10

KVELDSSOL Atter igjen er det høst, det grønne naive vil falme Jordskorpen svulmer, blir ustø og seig, omringer, tar til fange Holder hvert steg til de bolde som trår i vissent nett av løv livet trues i vindens røst, mens kveldssolen farges rød Men stille fødes det nye liv, det taler med varsom tunge Jordens høst bærer livets vår, her ligger det evige unge Vinteren kommer med kalde gufs og islegger verdens hage mens frøet stille tar tiden til hjelp, og blunder tålmodig i dvale Det brer seg med gress og strå og halm, og hviler i jord og skygge når julen bringes fra stjernene, har frøet sin egen krybbe Der ligger det trygt ivaretatt, troskyldig, fromt og tyst det vet at når årshjulet dreier, det vekkes av solens kyss Og livet vet akkurat hvor det skal, det strekker seg opp og frem like og ulike, alle får plass, for våren ser alle som én Så danses det som på et noteark, hvor alt er i skjønn harmoni hvert liv i fistel, jublende sang, i én felles livsmelodi Og påsketiden er spennende, hvem klarer å finne mot?

Hvem klarer å omdanne høstens død, til sevja i treets rot?

Endelig kommer sommertid, og pulsen blir rolig og varm Moder Jord, i all sin kraft, med livet på sin arm Og bli til den beste av seg selv, skal nåes for hver og en mens dagene svinner, blir solens stråler kjøligere, én etter én Når sommeren mister taket, vil kveldssolen gi oss trøst den vitner om livets evighet, når atter igjen det er høst

11 -

SPEILINGEN Pulserende varme i evig driv et kosmos som tenker og forbereder liv Fra himmel til jord trekkes sterke bånd og varmen trer frem i menneskets hånd Som våker ved natt og døser ved dag og skaper sin form i hvert åndedrag I spekteret av farger, storslått og fagert kan mennesket velge hva hjertet behager Liten og stor, himmel og jord Mennesket speiler det kosmiske ord

- 12

FRI, HEL OG VIS Tenk å få være fri, i sannhet virkelig fri Stå i den evige stund, stødig på objektiv grunn elske følelser frem, uten å fanges av dem Frihet i kroppens rom, uten å felle en dom Tenk å få være hel, i sannhet virkelig hel Hvis ånd fikk kjenne gleden, av varsom dans med sjelen ville puls og hjerteblod, taktfullt bygge bro Redd og usikker famling, forvandles til stødig handling Tenk å få være vis, i sannhet virkelig vis La øynene lukkes, og vente, så sjelen rolig kan hente det tålmod mitt spørsmål krever, hvis jeg vil se at det lever Vann ville flyttet på fjell, og spørsmålet svart seg selv

13 -

DIN EGEN HÅND Når utsynet falmer, blir grått og hvitt og valg reduseres til hit eller dit blir farger og pust helt borte og bildet tar preg av det sorte Hvis valget ditt blir å slå blikket ned når sannheten blir for vond å se blir livet en opptråkket vei som andre har valgt for deg Jo visst kan du stå med lenkene på ved alltid å skjønne, alltid forstå men ståstedet ditt på jorden blir borte som dugg for solen Men tør du å stole på egen ånd og forme et kar med din egen hånd da trosses all verdens død i kraft av din egen glød

- 14