THERESE SIVLE WOLDSETH KNUT HALLE Lisbeth

Det var tidlig på morgenen, men langt på dag for Ene-Bjarne. Loddboken var allerede laget ferdig. Det var bare blyanten som skulle spisses. Han var klar.

–Ene-Bjarne! Hva driver du med? ropte mor fra soverommet.

–Selger lodd.

–Selger lodd? For hvem da?

–For en som trenger det, svarte han.

–Ja, men Herre Messias. Klokken er jo bare syv.

–Syv allerede? hylte far.

Hvorfor vekker ingen meg her i huset?

–Gullgutten skal alene ut i gaten vår og selge lodd –midt på natten, sa mor.

–Midt på natten, du liksom. Jeg kommer for sent på jobben.

Nede ved uteboden festet han loddboken i klemmen på bagasjebrettet og tok på seg hjelmen.

Han kastet seg på sykkelen slik Konrad hadde lært ham. «Sett deg oppå», hadde Konrad sagt. «Send et slørete blikk til mengden og gi gass, og jentene vil komme hylende etter deg.» Så det gjorde han. Han sendte et blikk à la Konrad ut i luften, selv om det ikke var noen der. Så svingte han ut av innkjørselen så det hvinte i støttehjulene der de skrenset bortover grusveien. Da fikk han øye på søppelbilen.

–Søppelbilen, funderte han. – Hvem er nå egentlig disse mennene? Og hva driver de egentlig med?

–Dette skal jeg gå etter i sømmene og finne ut av. Langt opp i limingen skal jeg gå, sa han høyt til seg selv. – Men nå har jeg annet å ta meg av.

Mafialederen i kjeledress får jeg ta meg av senere, tenkte han, og sendte søppelmannen et blikk som Konrad hadde blitt stolt av.