Din unike drakt

Ønsker du mer kunnskap om det å sy klær til deg selv? Til og med en festdrakt? Sy selv!

Tekst: Marte Østmoe

Foto: Tobias Myklebust Fjellheim

Sprell med plagg: Join the faebrik er en gjeng syglade jenter med Jenny Skavlan i spissen. De oppfordrer oss til å sy nytt av gammelt. Hverdagstøy og gardiner kan lett gjøres om til en festglad drakt.

Bunadsbegrep

Når vi snakker om bunaden og de ulike delene av plagget, er det lett å snuble. Innen bunadens verden finnes andre begrep enn innen vanlige kolleksjoner og på lik linje som bunaden i seg selv skal bevares kan det være et stort poeng å også kalle tingene ved sitt rette navn:

Vest = livstykke

Veske = løslomme

Skjørt eller kjole = stakk

Bluse = skjorte

Smykker = sølv eller sølje

NATURENS FARGER VEVES INN I BUNADTRADISJONEN:

Blå rand for havet. Grønn rand for skogen. Gul rand for åkeren. Rød rand for himmelen.

STILARTER, BUNADER OG MOTE:

Bunader med lang jakke er lemninger fra rokokko. Bunader med høyt liv er hentet fra empire. Bunader med mye vidde i stakken og også seler, inspirert av renessansen.

Nye spark: Jenny Skavlan er en foregangskvinne når det gjelder redesign. Hun sparker opp dører for ny bruk av gamle tekstiler.

FEM BUNADSKATEGORIER:

1. Bunader som representerer ledd i ei folkedraktsutvikling. Noen steder i Norge holdt den lokale klesskikken seg lenger. Særlig blant kvinner kunne folkedrakta gå fra å være et hverdagstøy til søndagsklær og dessuten til bruk på søndager og fest. Drakta gikk ikke ut av bruk før den etter hvert fikk ny interesse og funksjon som bunad. Eksempler er Hardangerbunaden og livkjolene fra Gudbrandsdalen.

2. Bunader med bakgrunn i folkedrakter som ikke lenger var i bruk, men likevel ikke glemt. Et eksempel er beltestakken fra Midt-Telemark. Denne gikk ut av bruk på 1900-tallet, men ble tatt opp igjen som bunad på 1960-tallet.

3. Bunader som er systematisk rekonstruerte på grunnlag av bevarte og gamle festdraktplagg tilhørende samme område og periode. Viktig tilleggsinformasjon er skriftlige opplysninger, bilder og muntlig overført tradisjon. Eksempler her er mannsbunad fra Vestfold.

4. Bunader laget på et tilfeldig og mangelfullt draktmateriale. De delene som det ikke fantes funn knyttet til, har man etter beste evne utformet i stil med resten av drakta. Kvinnebunader fra Vestfold er et godt eksempel på denne kategorien.

5. Fritt eller delvis fritt komponerte bunader. Noen har trekk fra folkedraktmateriale, andre er komponert med inspirasjon fra ulike typer gjenstander eller plagg. Mange av de broderte draktene fra første del av 1900-taller er i denne kategorien. Dette var ei tid med sterk bunadsbegeistring og nær sagt hver bygd ønsket seg en bunad, da gjerne med ullbroderier. Eksempler her er Gudbrandsdalen festdrakt som har inspirasjon fra en stakk fra Norsk Folkemuseum, og kvinnebunadene fra Romerike med inspirasjon fra gamle hestedekken.

Kilder: https://snl.no/bunadskategoriar

Fabrikk: Gruppen «join the faebrik» stiller i drakter som er alt annet enn masseproduserte.

Følg med på gruppen Join the faebrik. Denne gjengen med syglade damer oppfordrer oss til å bruke gamle stoffer på nytt og helst også på innovative måter. En brodert duk kan bli til en skjorte. En pute i brokade kan bli til et livstykke. Et sengeteppe kan bli forkle. Gamle bånd, perler og dusker kan benyttes som pynt og dekor. Teknikkene trenger ikke være kompliserte, men resultatene kan bli elegante, eksotiske og perfekt tilpassede festdrakter. Ikke minst er plaggene skreddersydd en ny verden der vi bruker stoffer vi allerede har, og dermed holder tekstilforbruket nede. Nye tall viser nemlig at vi i dag kjøper dobbelt så mye klær som på 90-tallet. 90 % av bruktklærne våre eksporteres til land i sør. Ikke desto mindre fortsetter vi å kjøpe.

Dertil kaster vi også ubrukte klær med prislappen på. Mer moro er det å holde forbruket, prisen og forsøplingen nede – dermed kan du kle deg opp til fest.

Les mer om Join the faebrik: