Midtpunkt 6-21

midtpunkt

NÆRINGSLIVSMAGASINET FOR TRONDHEIMSREGIONEN ÅRGANG 23 | NR. 6 – 2021

V

K

Annonse fra KL Økonomi og HR AS

Vi kan bidra med kompetanseheving på en rekke emner; blant annet ledelse, forretningsutvikling, opp- og nedbemanning og fravær.

«Ny hverdag? Samme folka..?»

- videreutvikle bedriften og menneskene

De fleste bedrifter har lagt om hverdagen som følge av Covid-19.

Med et økonomisk utgangspunkt bistår vi dere med de viktige ressursene; menneskene, kollegaene, de som er endringen.

Utvikle menneskene i takt med tiden Å stoppe opp og reflektere over at pandemien har skapt en ny hverdag med nye arbeidsoppgaver, gir et perspektiv på menneskers betydning i det hele. Et viktig satsningsområde blir utvikling av de menneskelige ressursene (HR) for optimalisering av bærekraftige bedrifter i fremtiden.

Da er vi på tampen av 2021, et år der vi nok en gang har blitt utfordret som bedrift, og også som enkeltmennesker. Og er det ikke egentlig mennesker det handler om? Folka våre! Deg og meg med de utfordringer som oppstår, krav om utvikling, endret kompetansebehov, ny teknologi, nye tjenester og innovasjon.

Vi leverer lønns- og økonomitjenester til bedrifter, og vi har for lengst innsett at det ikke bare er historiske rapporter og budsjetter som må settes på agendaen. HR eller human resources er et begrep som for oss handler om alle de som jobber hos våre kunder, enten som ledere eller medarbeidere. Når alt kommer til alt, er det mennesker i samspill som skaper verdier. Det er mennesker som skaper påvirkning og som påvirkes.

Pandemien kom som en tsunami over oss og har skapt endringer som vi, både som individ og organisasjon, må forholde oss til. Hjemmekontor, digitale møter og ny arbeidsmetodikk er blitt en ny «normal» hverdag. KL er din rådgiver og det er viktig å forstå og bidra til at næringslivet makter å utnytte og ivareta sine ressurser på en optimal og bærekraftig måte. Opplæring, samspill og engasjement er viktige stikkord når våre 450 bedrifter har ulike hverdager med forskjellige behov og utfordringer.

Målet er å tilpasse seg den nye hverdagen. KL er med på reisen mot målet, hvor vi sammen med kunden skaper og utvikler verdier.

Johanne Kjøren Daglig leder, KL Økonomi og HR AS

Vår visjon:

“Sammen skaper vi overskudd”

Våre HR-tjenester Vi utfører tjenester som har til hensikt å bedre hverdagen til arbeidstaker og arbeidsgiver. Våre HR-tjenester setter søkelys på oppgaver som kan være krevende for både store og små bedrifter:

Lederstøtte • • •

Vi tilbyr støtte og eventuelt megling før/i en konflikt på arbeidsplassen Vi kan være en samarbeidspartner i medarbeiderprosesser Vi kan bistå i prosesser og utfordringer som angår arbeidsmiljøet

Fravær • • •

Vi støtter deg i oppfølgingsarbeidet av ansatte med sykefravær Vi kan hjelpe deg med å senke fraværet i din bedrift Vi koordinerer og utfører administrative oppgaver relatert til ferie

Opp- og nedbemanning • • • • •

Vi støtter din bedrift i ansettelsesprosesser Vi bistår deg i intervjuer og seleksjon av aktuelle kandidater Vi hjelper deg med utforming og oppfølging av ansettelsesavtaler Vi kan delta i drøftelsesmøter og evaluering av ansatte Vi tilbyr hjelp i overgangen fra oppsigelse av tidligere ansatt til ansettelse av ny kandidat

Utvikling og Crossboarding • •

Vi bistår i endringsprosesser og kompetanseheving i din bedrift Vi kan være en sparringspartner i lønnsforhandlinger

Innleie og sikring • • •

Vi støtter deg i oppfølging og vedlikehold av pågående kontrakter Vi hjelper til med oppfølging av innleide konsulenter og ressurser Vi kan bistå med sikring av viktige arbeidsoppgaver (ved fravær av egne ressurser)

HR- kurs Vi gjennomfører egne samlingsbaserte kurs innen leder- og forretningsutvikling.

Kontakt: Hilde Sæterhaug, hilde.saeterhaug@kl.no, mobil 926 67 207

Kontaktpersoner HR-avdeling Vegard Mandal Johansen, vegard.m.johansen@kl.no, 479 06 188 Vegard har en utdanning innen psykologi og idrettspsykologi, og han har arbeidserfaring fra idrettspsykologi og rekrutterings- og HR-bransjen. Vegard fletter sin utdanning og idrettspsykologiske erfaring inn i sitt arbeid som HR-rådgiver og støtte til ledere i forbindelse med organisasjons- og lederutvikling.

Trine Ljøkjell, trine.ljokjell@kl.no, 454 46 834 Trine har en faglig bakgrunn og arbeidserfaring innen økonomi, lønn, HR og ledelse. En kombinasjon som gjør at hun jobber bredt med problemstillinger, både fra et økonomiperspektiv og et HR-/ledelsesperspektiv. Trine er opptatt av å utvikle gode prosesser som forenkler arbeidshverdagen til ledere, og som samtidig sørger for å ivareta medarbeidere og lovpålagte oppgaver.

Mari Takala, mari.takala@kl.no, 982 60 603 Mari har lang praksis innen HR og lønn, og har gjennom årene tatt utdanning på deltid innen økonomi, organisasjonsledelse, personaladministrasjon. I tillegg til operativt personal- og HR-arbeid som inkluderer samarbeid med NAV, har Mari erfaringer med ansettelsesprosesser, nedbemanningsprosesser og håndtering av personalsiden ved virksomhetsoverdragelser.

Hilde Sætherhaug, hilde.saeterhaug@kl.no, 926 67 207 Hilde har bred erfaring innen økonomi, lønn, HR og ledelse. Hun har en mastergrad innen kunnskapsledelse og innovasjon, med fokus på kultur- og endringsledelse. Hun er i dag HR-leder og har i det siste året jobbet mye med produkter i vår HR-satsning, hvor det blant annet kan nevnes egne program for organisasjons- og medarbeiderutvikling.

ADMINISTRASJON NIT Berit Rian Administrerende direktør Mob: 950 31 885 E-post: berit@nitr.no

INNHOLD

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder Mob: 906 69 739 E-post: borge@nitr.no Anne Kristin Stene Senior Advicer, ATA Carnet Mob: 458 37 131 E-post: anne@nitr.no Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110 E-post: eva@nitr.no Torgeir Sølsnes Markedssjef Mob: 901 57 799 E-post: torgeir@nitr.no

05

NIT MENER

BOKSKATTEN PÅ HASSELBAKKEN

22 Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970 E-post: annegrethe@nitr.no

Nok en avsporing

06 NÆRINGSPOLITIKK

Kommune på røvertokt

10 PARKERING

Med bil skal budsjettet berges

Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596 E-post: kenneth@nitr.no

12 ENTREPRENØRSKAP

Optimisme i næringslivet

13 ENTREPRENØRSKAP

Erfarne gründere vil opp og Fremm

14

ENTREPRENØRSKAP

15

ENTREPRENØRSKAP

16

KULTUR

18

TEKNOLOGI

22

KULTUR

26

KULTUR

30

MENTORPROGRAMMET UNG ARENA

34

SAMARBEIDSPARTNER: DANSKE BANK

35

SAMARBEIDSPARTNER: HANDELSHØYSKOLEN BI

36

NYE MEDLEMMER I NIT

39

Marius Johnsen Kommunikasjon/møtekoordinator Mob: 450 44 514 E-post: marius@nitr.no

Vil tredoble salget

Ny aktør i umettelig marked

Christian Haugen Næringsutvikler Mob: 482 39 948 E-post: christian@nitr.no

Fem år med prat Lynrask Gaselle

Torstein Langeland Næringsutvikler Mob: 954 61 157 E-post: torstein@nitr.no

Bokskatten på Hasselbakken Direktøren for Domen

Hans Petter Øien Kvam Daglig leder NiT Melhus Mob: 982 44 123 E-post: hanspetter@nitr.no

Søknadsfrist: Nyttårsaften!

Økte skatter legger press på bedriftene

Om BIs rolle i teknologimiljøet i Trondheim

ANNONSERE I MIDTPUNKT

Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf: 73 88 31 10 E-post: firmapost@nitr.no

ÅRGANG 23 | NR. 6 – 2021

www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

TIPS OSS! kenneth@nitr.no Redaktør: Kenneth Stoltz

Foto forside: Tomasz Majewski Foto denne side: Jan-Are Hansen

Journalister: Kenneth Stoltz Jan-Are Hansen

Trykk: BK Trykkpartner Design: Marius Johnsen Opplag: 6.200 ISSN: 1893-1138

Aina Midthjell Reppe Daglig leder NiT Midtre Gauldal Mob: 959 77 994 E-post: aina@nitr.no Ingunn Rokseth Daglig leder Nit Indre Fosen Mob: 918 01 506 E-post: ingunn@nitr.no Kaare Hagerup Daglig leder NiT Skaun og NiT Malvik Mob: 400 06 037 E-post: kaare@nitr.no

NIT MENER

Nok en avsporing

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder, NiT

I

september var det 100 år siden åpningen av Dovrebanen, der formann i Trondhjems Handelsstands Forening, Baard Iversen, var den kanskje sterkeste pådriveren for å realisere den krevende utbyggingen. Etter 1921 har det dessverre blitt langt mellom de stolte øyeblikkene for trøndersk jernbane.

Næringsforeningen har lenge pekt på behovet for halvtimesfrekvens på hele Trønderbanen, og på sikt kvartersfrekvens på strekningen fra Stjørdal til Melhus. Reisetiden må også ned. Vi må bygge kapasitet på jernbanen opp til Trøndelag, og få på plass en ny, effektiv godsterminal, slik at vi kan sende mer gods på jernbanen som bruker kortere tid på å komme frem. Såpass må det være om jernbanen skal spille en tydelig rolle i å knytte vår region sammen, og bidra til å nå nasjonale, regionale og lokale mål om å redusere veksten i personbiler og vogntog på vegene våre.

Vi har en gjennomgående jernbane som på langt nær utnyttes som den bør. Trønderbanen går kun en gang i timen. Ikke fordi operatøren ikke vil kjøre flere tog, men fordi skinnegangen togene kjører på ikke er lagt til rette for at flere tog kan kjøre der. Vareeiere og transportører ønsker å sende mer varer med jernbanen, så lenge jernbanen er

Foto: Kristoffer Wittrup

konkurransedyktig både på tid og pris. Mye ligger til rette for å utvikle jernbanen i Trøndelag. Det krever at utbyggingene ligger inne i jernbaneetatenes planer, og deretter at Stortinget setter av midler i Nasjonal transportplan og i de årlige statsbudsjettene. Planer har vi hatt, men midler har det vært lite av. Nå ser det også ut til at etatenes planer vakler.

I november kom beskjeden om nok en avsporing på jernbanen i Trøndelag. Den lovte halvtimesfrekvensen på Trønderbanen ser nå ut til å bli utsatt fra 2024 til 2027.

Jernbaneetatene sier det visstnok er billigere å vente med å gjøre noe, og så var ikke planene om 2024 helt realistiske likevel. Planlagte jernbanetunneler i Malvik og gjennom Forbordsfjellet som skulle få ned reisetiden forsvant omtrent ubemerket ut av planene, og knapt noen har snakket offentlig om disse på årevis.

Den årelange farsen om ny godsterminal for Trondheimregionen er et kapittel for seg selv. En effektiv, men kostbar gjennomkjøringsterminal på Torgård var det ingen som ville betale for. Forrige regjering gav derfor etatene beskjed om å se på en oppgradering av den lille terminalen på Heggstadmoen. Da ny Nasjonal transportplan for

2022-2033 ble vedtatt i sommer var det imidlertid ingen midler til ny terminal. Og Jernbanedirektoratet har enn så lenge ikke fått beskjed fra eier Staten om å jobbe videre med verken dette eller noen andre alternativer.

Så hva har Trøndelag fått til når det gjelder jernbaneutbygging over de siste par tiår?

Knappest noen verdens ting. Joda, noen nødvendige utbedringer er gjort, og nye togsett som skal erstatte togene som holder på å ramle fra hverandre er på vei inn. Men selv om vi legger godviljen til kan ikke dette kalles en satsing.

På direkte spørsmål til våre toppolitikere i forkant av stortingsvalget var det ingen som hadde gode forklaringer på hvorfor vi ikke får til mer på tog i Trøndelag.

Næringsforeningen forventer at våre innvalgte representanter umiddelbart setter seg ned og analyserer årsaken til fylkets mislykkede jernbanepolitikk. Deretter bør det gå en tydelig bestilling til jernbaneetatene, og til slutt må politikerne sørge for å komme opp med de nødvendige midler til å bygge jernbanetilbudet Trøndelag burde hatt for lenge siden.

MIDTPUNKT

5

NÆRINGSPOLITIKK

Kommune på røvertokt Det rødgrønne flertallet i Trondheim ønsker å kreve inn avgift for parkering på private arbeidsplasser og kjøpesentre. Næringspolitisk leder Børge Beisvåg, reagerer kraftig på forslaget som ligger inne i flertallets budsjettforslag for 2022.

Av Kenneth Stoltz

Vi ønsker større handlingsrom for en mer helhetlig regulering av parkering i kommunen. Vi forventer at regjeringen legger fram ei forskrift som gir kommunene lov til å kreve at det innføres avgift for bilparkering på privat næringseiendom, som for eksempel ved kjøpesentre. Trondheim kommune stiller seg bak et slikt krav, for å bidra til reduserte klimagassutslipp samt oppnåelse av nullvekstmålet for biltrafikk.

Trondheimsbudsjettet De rødgrønnes forslag til budsjett 2022 og handlings- og økonomiplan 2022-2025

I

↑ - Lite gjennomtenkt. Det rødgrønne flertallet forsøker å kompensere for en rekke tiltak for å nå nullvekstmålet som ikke har virket. Men innskrenking av den private eiendomsretten til dette formålet er lite gjennomtenkt og et overtramp, mener næringspolitisk leder i NiT, Børge Beisvåg. Foto: Kristoffer Wittrup 6 MIDTPUNKT

de rødgrønnes forslag til Trondheimsbudsjett for 2022 fremgår det at Trondheim kommune krever at Regjeringen skal gi kommunene lov til å innføre avgift for bilparkering på privat næringseiendom.

Begrunnelsen for innskrenkningen av den private eiendomsretten er reduserte klimagassutslipp og oppnåelse av nullvekstmålet for biltrafikk. Børge Beisvåg mener formuleringen i budsjettforslaget er provoserende.

- At Trondheim kommune krever dette er vel en sannhet med modifikasjoner, i og med at budsjettet ikke er vedtatt. Sannheten er at flertallskonstellasjonen i Trondheim kommune støtter dette kravet. Det vil forbause oss mye om dette ikke blir tema i budsjettdebatten i forkant av vedtak i Bystyret, da graden av privat eiendomsrett er et viktig politisk stridstema, sier Beisvåg.

Han mener at det politiske flertallet i Trondheim kommune ønsker å innskrenke den private eiendomsretten fordi tiltakene deres gjennom flere år for å få ned klimagassutslipp og hindre vekst i personbiltrafikken ikke har fungert godt nok.

- Politikken deres har feilet – derfor skal pisken svinges over næringslivet og vanlige folk. De rødgrønne ønsker seg «et større handlingsrom for en mer helhetlig regulering av kommunens parkeringspolitikk», og lander da på at ytterligere innskrenkinger på eiendomsretten er et fornuftig grep. Proble-

met er bare at man ikke makter å sannsynliggjøre at tiltakene vil kutte klimagassutslipp. I stedet benyttes retorikk og grep fra autoritære ledere i land vi ikke liker å bli sammenlignet med. At dette er blitt fremforhandlet skulle en tro måtte svi litt for Senterpartiet, som har vært en forkjemper for privat eiendomsrett, påpeker Beisvåg.

KJØPESENTRENE FØRST UT Det er kjøpesentrenes parkeringsarealer politikerne ønsker å kunne avgiftsbelegge først.

- Men hva hvis det ikke fungerer, og folk velger andre handlesteder uten parkeringsavgift? Skal man da gjøre det samme for andre bedrifter som har kundeparkering utenfor sin virksomhet? Og hvis det ikke fungerer godt nok, blir det neste å innføre parkeringsavgift for ansatte i privat sektor som bruker bil for å komme seg på jobb? spør Beisvåg.

Han mener at forslaget er lite gjennomtenkt, men desto mer urovekkende for Trondheims næringsliv.

- Det hele blir jo desto mer pussig når vi vet at kommunen nylig har gått på et tap i Høyesterett etter at de forsøkte å nekte et elsparkesykkelselskap å plassere ut elsykler på kommunal grunn. Nå vil de samme politikerne ha rødgrønn statlig hjelp til å sikre seg større råderett over våre medlemmers eiendommer også.

Beisvåg sier at næringslivet enn så lenge må trøste seg med at dette ikke kan bestemmes av kommunen.

- Vi får ha tiltro til at Stortinget har en mer prinsipiell tilnærming til om eiendomsretten skal kunne brukes som en brikke til å rette opp feilslåtte tiltak for å oppnå nullvekstmålet. Dette handler om mye mer enn parkeringspolitikk, avslutter han.

COOP ER KRITISK Coop Midt-Norge er en av landsdelens største bedrifter, og er samtidig blant aktørene i næringslivet som har flest parkeringsplasser til disposisjon utenfor handelssentre som City Syd, City Lade og Obs Bygg.

Administrerende direktør Torbjørn Skei i

Coop Midt-Norge er ikke positivt stilt til politikernes ønske om å innføre parkeringsavgift på privat grunn.

- Vi oppfatter at motivet for en slik ordning i Trondheim er for å hindre handelslekkasje fra Midtbyen. Kommunen burde heller sammen med næringslivet i Midtbyen jobbe med tiltak for å styrke handelen der, i stedet for å svekke resten av næringslivet i Trondheim i konkurranse med kommunene rundt, sier Skei til Midtpunkt.

- Hva ville en eventuell lovendring på dette området kunne bety for Coop MidtNorge?

- Dersom dette innføres, betyr det at Trondheim svekkes som handelssted til fordel for de nabokommunene som ikke innfører en tilsvarende avgift. Jeg kan ikke se at dette er god næringspolitikk, der et stort antall arbeidsplasser i varehandelen i byen settes i spill. Med en slik forskrift vil Trondheim også bli et mindre interessant sted å etablere ny handelsvirksomhet. De eneste som tjener på dette er nabokommunene, avslutter han.

↑ Kritisk til forslaget. Administrerende direktør Torbjørn Skei i Coop Midt-Norge. Arkivfoto: Ragnhild Bergsmyr

MIDTPUNKT

7

KREVER LOVENDRING Senioradvokat Magnus Kjenner i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig forteller at avgiften Trondheim kommune ønsker å innføre på privat næringseiendom er såpass inngripende at den må hjemles i formell lov.

- Ja, dette må anses som offentlig myndighetsutøvelse som krever lovhjemmel i tråd med legalitetsprinsippet. Eier av grunnen råder i utgangspunktet fritt over egen eiendom.

- Er en slik mulighet for kommunene allerede hjemlet i noen lov?

- Nei, kommunene har ikke denne muligheten i dag. I gjeldende vegtrafikklov og parkeringsforskrift er det gitt regler om kommunens adgang til å innføre avgiftspar-

8 MIDTPUNKT

kering, men dette kan ikke innføres på privat grunn uten samtykke fra grunneier. Det er trolig også derfor flere storbykommuner ønsker en slik lov-/forskriftshjemmel, slik at de har muligheten til å regulere parkering på parkeringsplasser som eies av andre enn kommunen, forklarer Kjenner.

FORSØKTE OGSÅ I 2012 - Kan Regjeringen via forskrift eller på annen måte innskrenke privat eiendomsrett for å innføre krav om betalt parkering på privat næringseiendom, slik det rødgrønne flertallet i Trondheim kommune ber om?

- Vår vurdering er at dette i utgangspunktet må anses som såpass inngripende at det krever hjemmel i formell lov. En for-

skrift må jo også uansett ha en hjemmel i en lov. Det er likevel neppe noe som hindrer Stortinget fra å gi en slik lov, dersom det er flertall for det. Dette ble også vurdert i forbindelse med forslaget til ny parkeringslov tilbake i 2012. Formålet med denne loven, som aldri ble vedtatt, var å gi kommunene et virkemiddel for å redusere personbiltransport for å bedre bymiljøet. Ett av virkemidlene som ble foreslått var da å gi kommuner ↓ - Stortinget bestemmer. Dersom det er flertall i Stortinget for en lov som de rødgrønne politikerne i Trondheim ønsker seg, er det flere ting å ta hensyn til, forklarer senioradvokat Magnus Kjenner i Simonsen Vogt Wiig til Midtpunkt.

Foto: Simonsen Vogt Wiig

hjemmel til å pålegge betaling på private parkeringsarealer. Her blir det jo likevel et spørsmål om hvordan dette praktisk skal innrettes, det kan tenkes flere løsninger.

Etter et eventuelt lovvedtak kan gjennomføringen av aktuelle reguleringer deretter gis i kommunal forskrift, eventuelt i kombinasjon med enkeltvedtak etter forvaltningsloven hvis det retter seg mot en eller flere konkrete grunneiere, sier Kjenner.

- Dersom det skulle bli vedtatt lovendring – og gitt at kommunen hverken kan inndrive eller forsyne seg av en slik parkeringsavgift – hva skulle hindre grunneier i å gi parkeringsavgiften tilbake til kundene, for eksempel i form av gavekort, rabatter eller lignende?

- I utgangspunktet er det ingen begrensninger på hvordan grunneier disponerer en slik parkeringsavgift. I forbindelse med nevnte lovprosess i 2012 ble det også pekt på at refusjon til kunder kan være en klar svekkelse av formålet bak regelverket, og det ble derfor også foreslått inntatt i loven et forbud mot refusjon av betalt parkeringsav-

gift. Det ble blant annet vist til at refusjon kunne gi en urimelig konkurransefordel for kjøpesenter osv. som praktiserte en slik refusjonsordning, sier Kjenner.

KAN GJELDE «VANLIGE» BEDRIFTER - Hva om en arbeidsgiver, la oss si en produksjonsbedrift i Fossegrenda med gratis parkering for sine ansatte, blir pålagt å ta betaling fra sine ansatte for parkering. Kan de ansatte da kompenseres av arbeidsgiver gjennom lønn eller velferdsgoder? Det blir kanskje mange varianter en slik lov vil måtte ta høyde for. Eller tenker du at forslaget primært retter seg mot kjøpesentre, selv om det formuleres mer vagt som «for eksempel ved kjøpesentre»?

- Forslaget er nok ment også å omfatte et slikt tilfelle som du beskriver, altså ikke bare kjøpesenter. Spørsmålet om kompensasjon i form av økt lønn ble konkret drøftet i forbindelse med lovarbeidet i 2012. Departementet uttaler der: "Dersom for eksempel en arbeidsgiver refun-

derer betalt parkeringsavgift, vil det være et brudd både på forbudet i § 5 og kommunal parkeringsforskrift etter lovforslaget. Slik ulovlig tilbakebetaling fra arbeidsgivers side kan tenkes å skje på forskjellige måter. For eksempel kan det gis et månedlig tillegg til alle som faktisk har benyttet parkering på arbeidsplassen. Dersom en lønnsøkning gis som del av ordinær lønn, finner departementet imidlertid at dette ikke vil kunne anses som brudd på kommunal parkeringsforskrift eller forbudet i § 5, selv om kompensasjon for parkeringsutgifter har vært brukt som forhandlingsargument eller begrunnelse ved lønnsfastsettelsen. Lovforslaget er ikke ment å gripe inn i forhold ved lønnsfastsettelse."

- Dette betyr at kompensasjon gjennom lønn antagelig er ok, men det gjenstår å se hvordan et eventuelt forslag blir utformet denne gangen, og hvordan ordningen skal gjennomføres. Det kan jo bli endringer ut fra det som ble foreslått i 2012, avslutter senioradvokat Magnus Kjenner i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.

Lever din bedrift av timer?

Da er et godt timeregistreringssystem nøkkelen til oversikt og kontroll i prosjektene dine!

Rask og riktig timeregistrering - hver gang!

Vil du vite mer?

Unit4 T&E enkelt@unit4.com | m: +47 980 97 800 https://timeandexpense.unit4.com

PARKERING

Med bil skal budsjettet berges Igjen raser det en parkeringsdebatt i Trondheim. Og igjen skal prisene opp, opp og opp for besøkende til Midtbyen. Men kommunetoppenes eksklusive parkeringsplasser bak Rådhuset skjermes.

KOMMENTAR: Kenneth Stoltz

D

et vakte kommunal irritasjon i sommer da nettavisen Nidaros avdekket at ansatte i Rådhuset parkerer sine biler til en svært lav kostnad – rett utenfor kontordøra. Så midt i smørøyet som det er mulig å parkere i Trondheim sentrum. I Rådhuset satte man liten pris på medias søkelys på den rimelige parkeringen som forbeholdes noen få utvalgte. Blir man tildelt en av de om lag 30 P-plassene på kommunal grunn, må man ut med 800 kroner i måneden.

DYRERE FOR ALLE ANDRE I Munkegata, rett utenfor Rådhuset, har politikerne vedtatt en saftig prisøkning på gateparkering fra 1. januar 2022. Parkeringsavgiften skal opp med 25 prosent for å dekke inn kravet til overskudd som politikerne selv har satt til Trondheim Parkering. Parkeringsinntektene påvirkes negativt av at hundrevis av gateparkeringsplasser er fjernet og elbilandelen har gått til himmels.

↑ Faksimiler fra Nidaros, 11.7.2021

10 MIDTPUNKT

De nye satsene for gateparkering er: 1 time: 46 kroner 2 timer: 101 kroner 3 timer: 167 kroner Har du behov for bil til arbeidsplassen, må du regne med å betale 167 + 167 + 101 kroner for åtte timer. 435 kroner. Ikke glem at du må flytte bilen hver tredje time om du vil unngå bot. Bak Rådhuset er bilflytting ikke nødvendig.

Og man betaler rundt 40 kroner per arbeidsdag – en knapp tidel av det du og jeg skal ut med.

ENKEL MATTE I kommunens sak om økte parkeringsavgifter heter det at Parkeringsavgift for den offentligrettslige parkeringen skal brukes som et aktivt regulerende virkemiddel for å sikre god tilgang til parkering.

Saken handler imidlertid mest om millioner inn for at budsjettet skal gå opp – i mindre grad

å sikre god tilgang til parkering.

Men la oss se om det går an å slå to feite fluer i én smekk: skuffe inn penger til kommunekassa og sikre god tilgang til parkering. Svaret ligger i et tenkt regnestykke.

Bak Rådhuset er 30 parkeringsplasser. La oss for enkelhets skyld si at de leies ut for en avgift på 800 kroner per måned. Det gir 30 x 800 x 12 = 288.000 kroner i året.

La oss deretter si at kommunetoppene strippes for parkeringsgodene de har bevilget seg selv, slik at P-området bak Rådhuset gjøres tilgjengelig for byens skattebetalere.

Med de nye takstene fra nyttår vil hver enkelt P-plass innbringe 568 kroner per døgn på hverdager med innkreving klokken 08-20. Med innkreving 08-15 på lørdager kan man cashe inn 380 kroner per P-plass.

Makspotensialet for parkeringsinntekt per P-plass blir derfor 250 dager x 568 kroner, pluss 50 x 380 kroner = 161.000 kroner årlig.

30 P-plasser betyr 4.830.000 kroner med full parkeringsdekning. En mer moderat bruk av plassene, f.eks. 70 prosent av ledig innkrevingstid, gir likevel inntekt på rundt 3,4 millioner kroner. Dette er 3,1 millioner mer enn i dag.

Løsningen på både parkeringspolitikk og politikerparkering er vel med denne enkle matten egentlig ganske åpenbar – med to streker under svaret. Alternativt: tilbakefør området til park til glede for byens barn og unge, og send kommunetoppene ut på P-plassjakt, som alle andre.

Til markedspris.

Rekruttering

Slik har Conto i Trondheim jobbet aktivt for å finne riktige ansatte Kampen om de kloke hodene blir stadig tøffere. Da kan det være smart å tenke litt nytt i forbindelse med rekrutteringsprosessen. Det lønte seg for regnskapskontoret Conto.

I flotte og moderne lokaler i Ranhemsvegen 9 finner du Conto.

De ni ansatte her er en del av landets største fagmiljø, og jobber i samme lokaler som blant annet Sticos.

- Vi er et regnskapskontor, som også jobber mye med rådgivning, forteller Jan-Christian Saksvik, daglig leder ved Conto.

Han har over 20 års erfaring i bransjen og har ledet Conto i over åtte år. Helt siden da har han benyttet seg av Bjørg Fjell Rekruttering når han trenger nye flinke mennesker på plass.

Rune Lie og Bjørg Fjell Rekruttering er veldig dyktige på å omstille seg og ekstremt dyktige på oppfølging. Derfor er de nå vår faste rekrutteringspartner, sier Saksvik.

Tok grep - Tidligere i år fikk vi en oppsigelse og måtte inn i en ny rekrutteringsprosess. Da var det lett å ta kontakt med Rune. Vi er stadig i kontakt med ham, selv utenom rekrutteringsprosessene, og han er nysgjerrig og interessert i å høre hvordan det går med oss. Da er det enkelt å ta telefonen til ham når vi trenger folk, sier Saksvik.

Denne gangen var Lie og Bjørg Fjell Rekruttering tydelig på at det kunne lønne seg for Conto å gjøre noen nye grep. Og Saksvik lyttet.

- Det handlet i bunn og grunn om å være mer kreativ og by mer på oss selv. Oppdatere hjemmesiden vår med intervjuer av folk som jobber her i dag, der de deler sine ærlige og oppriktige synspunkter på hvordan det er å være ansatt hos oss, sier Saksvik.

- Målet var at de som var nysgjerrig på stillingene skulle ha muligheten til å komme tettere inn på virksomheten. At de har en mulighet til å skaffe seg et innblikk i arbeidsplassen, legger han til.

Og Saksvik forteller at resultatet var over all forventning.

- Vi fikk utrolig mange kvalifiserte søkere til stillingen. Mye mer enn forventet, og jeg er sikker på at rådene vi fikk fra Bjørg Fjell Rekruttering var en viktig faktor, sier Saksvik.

Komme tettere på Rådene som Rune Lie i Bjørg Fjell Rekruttering ga Saksvik og Conto, handler i stor grad om «employer branding».

Kort forklart er employer branding en metode for å bygge og styrke selskapets omdømme som arbeidsgiver. Gjerne gjennom relevant og spennende innhold, som viser frem arbeidsplassen på en genuin og ærlig måte. Rune Lie mener at det er viktig i den tida vi er i nå.

- Vi må ha i bakhodet at 90 prosent av mulige kandidater søker opp informasjon om potensielle arbeidsgivere før de eventuelt søker på jobben. De vil se hvem som jobber der, få et inntrykk av arbeidsmiljøet og hva slags bedrift det er. Da er det viktig å ta i bruk employer branding for å få fram dette, sier Lie. Lie sier at employer branding ikke trenger å være tidkrevende for arbeidsgiverne.

- Mange tror kanskje dette ikke er noe man rekker over i en travel arbeidshverdag, men det handler ofte om små, men smarte, grep. Og jeg er veldig glad for at Jan-Christian og Conto hørte på rådene våre og gjorde som vi anbefalte, sier Lie. Saksvik var ikke i tvil om at det var lurt å ta rådene fra Lie på alvor.

- Bransjen vår og samfunnet endrer seg hele tiden. Da er det viktig å følge med i timen. Bjørg Fjell Rekruttering og Rune har kunnskap og kompetanse som er spisset mot vår bransje, sier Saksvik.

- Kom i gang nå Employer branding gjør det lettere for bedriften din å tiltrekke seg de riktige kandidatene, ifølge Lie.

- Når det både er enkelt for folk å se hvordan arbeidsmiljøet og få et innblikk i arbeidshverdagen, så har det en effekt. Hvis man i tillegg blir kjent med verdiene til bedriften, blir det også enklere å få inn motiverte søkere med de rette egenskapene, sier Lie. - Rune kjenner oss godt fra før og vet hva slags personer vi er på jakt etter. Men med disse grepene vi gjorde nå, fikk kandidatene også et enda bedre inntrykk av hvem vi er. Noe som igjen gjorde at vi fikk en håndfull med kjempegode søkere, skyter Saksvik inn.

Employer branding er et grep man bør starte med uansett om man skal rekruttere nå eller litt senere.

- Det viktigste er at man bare kommer i gang, og man burde gjøre grep før man har rekrutteringsbehov. En slik prosess kan kreve litt fokus i seg selv og da er det greit å ha gjort disse smarte grepene i forkant. Derfor vil jeg anbefale alle om å komme i gang nå, sier Lie. - Hvis du har spørsmål om employer branding, eller trenger andre gode råd i forbindelse med rekruttering, så er det bare å ta kontakt med oss, legger Lie til avslutningsvis.

Kontakt oss på www.bjorgfjell.no eller på telefon 73 56 16 00.

ENTREPRENØRSKAP

Optimisme i næringslivet Aldri har det vært etablert flere foretak her i landet enn i 2021.

Av Kenneth Stoltz

N

orsk økonomi har hentet seg inn igjen etter at pandemien traff verden. Statistisk sentralbyrå melder om et rekordhøyt antall nye etableringer. Bare på de tre første kvartalene i 2021 ble hele 57.623 nye virksomheter registrert.

NORMALISERING I vår region følger Sparebank1 SMN næringslivet tett, og formidler gjennom sitt Konjunkturbarometer 2021 for Trøndelag og Møre og Romsdal at optimismen er tilbake for fullt. Bankens analytikere oppsummerer at koronaåret 2020 gikk bedre enn fryktet for de fleste

12 MIDTPUNKT

bransjene – med noen viktige unntak, som reiselivet. På den annen side kom varehandelen og IKT-næringen kraftig styrket gjennom krisen.

De statlige koronatiltakene for næringslivet bidro til å bremse nedturen for økonomien, og berget etter alt å dømme flere tusen arbeidsplasser. I dag er optimismen og forventningene tilbake i næringslivet, ikke minst hjulpet av lav arbeidsledighet og normalisering av forbruket i husholdningene.

MEDLEMSREKORD Også Næringsforeningen i Trondheimsregionen merker den økende aktiviteten i

næringslivet godt. Det manifesteres blant annet gjennom at foreningen fikk 140 nye medlemmer i 2021 – i spennet fra det nystartede enkeltmannsforetaket, til selskapet med 1.000 ansatte. Med dette har 1.850 medlemsbedrifter med over 50.000 ansatte medlemskap i NiT. Det er ny rekord. Samtidig har 70 virksomheter meldt seg ut av foreningen i 2021. Hovedårsakene til avslutning av medlemskapet er flytting, sammenslåing eller oppbud. Ordskyen under illustrerer bedriftene som valgte å melde seg inn i år.

På de neste sidene kan du lese om noen av menneskene som tok sjansen i 2021 på å skape noe nytt. Vi ønsker dem lykke til!

ENTREPRENØRSKAP

Erfarne gründere vil opp og Fremm De har lang fartstid fra kommunikasjon, ledelse og organisasjon, menneskene i teamet bak Fremm rådgiving AS.

TEAM MED RUTINE. Daglig Leder Børre Gundersen kan se tilbake på et vellykket etableringsår sammen med partnerne Trond Stiklestad, Guri Knotten og Einar Klomsten. Foto: Fremm rådgiving

-M

ed base i Teglgården i Fossegrenda, et område preget av et stort mangfold innen industri og næringsliv, har det nye selskapet høye ambisjoner på kundenes og egne vegne.

- Hva er forretningsområdet til selskapet?

- Vi hjelper virksomheter med å ta ut sitt potensiale og forsterke prestasjoner. Vi jobber med de faktorene som bidrar til utvikling: • Analyse som gir innsikt og beslutningsgrunnlag • Utvikling av gode, anvendbare strategier • Utvikling av ledere og medarbeidere som konkurransefaktor og

drivkraft for sterke prestasjoner.

- Hvem er kundene?

- Store og mellomstore virksomheter, innen privat og offentlig sektor, som har ambisjoner om å utvikle og forbedre seg.

- Hvorfor egen bedrift?

- Det springer ut av et ønske om å skape en solid virksomhet tuftet på faglig kompetanse og bred erfaring. Vi ser at det er behov for en aktør som er mer smidig og lettbeint enn de aller største rådgivingsmiljøene, og samtidig mer allsidig og robust enn de minste selskapene.

- Hva vil dere få ut av medlemskapet i Næringsforeningen?

- Faglig påfyll, en arena for kunnskapsutvikling og nettverk.

SELVANGIVELSE 2021 Næringslivet etterspør gode utviklingsprosesser som bidrar til faktiske endringer. Dette gjelder særlig innenfor ledelse og organisasjon. Vår oppgave som rådgivere er å bidra til å forsterke våre kunders prestasjoner.

Det gjør vi gjennom målrettet samspill der vi definerer forbedringspotensial og utvikler strategier og handlingsplaner som bidrar til vekst. Fremm rådgiving AS ble etablert i mai, og oppstarten har vært vellykket med stor oppdragsmengde, god timing og hardt arbeid. Dette løftet oss hurtig over etableringskneika. Allerede etter få måneders drift hadde vi et økonomisk grunnlag for vekst, og er nå fire ansatte. Vi skal ikke stoppe der, og har ambisjoner om videre vekst.

MÅL FOR 2022 Først og fremst er målet for neste år solide leveranser til etablerte og nye kunder. Vi motiveres av å fremme gode prestasjoner gjennom grundige prosesser. I 2022 skal vi lære mer, utvikle oss, skaffe ny innsikt og bygge virksomheten videre.

Firmanavn: Fremm rådgiving AS Bransje: Bedriftsrådgivning Daglig leder: Børre Gundersen (daglig leder/partner) Øvrige partnere: Guri Knotten, Trond Stiklestad og Einar Klomsten Etablert: Mai 2021 Antall ansatte: 4

MIDTPUNKT

13

ENTREPRENØRSKAP

Vil tredoble salget - Vi handler i nettbutikker som aldri før, og behovet for markedsføring er like stort som tidligere, sier Tove Julianne Nordahl. Hun tok steget helt ut med sin egen bedrift Desell Design rett før koronaen traff verden.

-H

va er forretningsområdet til selskapet?

- Vi er et komplett kommunikasjonsbyrå, og tilbyr tjenester innenfor grafisk design, webutvikling, illustrasjon, skilt, fasadeprofilering, trykksaker, animasjon, annonsering, rådgivning, visuell identitet og 3D visualisering.

- Hvem er kundene?

- Desell har kunder fra ulike bransjer. Vi har jobbet med bokomslag og illustrasjoner for forlag, reklamebyrå som har behov for ekstra innleid arbeidskraft, teknologibedrifter med behov for 3D visualiseringer. En typisk kunde er nystartede bedrifter som trenger full oppstartspakke som navn, rådgivning, logo, profilmanual, nettside, trykksaker med logo og fasadeskilt.

- Hvorfor egen bedrift?

- Etter rundt 20 år som ansatt multimedia designer i ulike bedrifter og en voksende gründer i magen, tok jeg spranget med å si opp en trygg og fin jobb, for å hoppe uti det spennende ukjente. Tanken på å kunne styre sin egen dag, velge til en viss grad arbeidsoppgavene, og det å skape noe eget, var såpass fristende at jeg valgte å ta steget helt ut. Og det skulle bli et av de beste valgene jeg har gjort for meg selv.

- Hva vil dere få ut av medlemskapet i Næringsforeningen?

- Være der det skjer, møte nye mennesker og delta på interessante kurs og møter. Være en del av noe større med andre gründere og ledere.

14 MIDTPUNKT

SELVANGIVELSE 2021

Startskuddet for Desell Design gikk av noen uker før koronaen traff verden.

Firmaet har derfor nesten ikke blitt drevet under normale omstendigheter.

Vi har fått erfart at landet var skummelt avventende noen måneder, før vi alle justerte og tilpasset oss, og ble mer digitale og løsningsorienterte enn kanskje noensinne. Vi starter fortsatt bedrifter, vi handler i nettbutikker som aldri før, og behovet for markedsføring, er like stort som tidligere. Og heldigvis er det akkurat dette vi leverer til våre kunder. Desell er et lite byrå. Det gjør oss fleksible, og vi får nær kontakt med kunden.

Siden oppstarten har vi sett en jevn og positiv vekst. Verden er på ingen måte sovende, vi bare opererer på en litt mer digital måte.

MÅL FOR 2022

Målet for 2022 er å doble omsetning og gjennomføre to nye ansettelser av prosjektledere, ønskelig med en solid grafisk bakgrunn. Vi vil spisse oss enda mer mot behovene i markedet innenfor profilering, som logo og visuell identitet, samt utvikling av nettsider og 3D visualiseringer. Vi jobber samtidig mot å tredoble salget av våre produkter, som trykksaker, logomerker på klær, bilfolie og fasadeskilt.

Firmanavn: Desell Design Bransje: Multimedia design, reklame og trykk Daglig leder / eier: Tove Julianne Nerdahl Antall ansatte: 1 + 1 praktikant

ENTREPRENØRSKAP

Ny aktør i umettelig marked Aztek Trondheim lover en trygg reise opp i skyen.

-H

va er forretningsområdet til selskapet?

- Aztek bistår sine kunder med digital transformasjon ved hjelp av it, sikkerhet og sky.

- Hvem er kundene?

- Våre kunder er bedrifter i ulike bransjer som enten trenger en helhetlig IT-partner for sin transformasjonsreise, eller at de trenger å fylle et kompetansehull – eller bare behov for økt kapasitet i egen IT-avdeling.

- Hvorfor egen bedrift?

- Vi ønsket å bygge det selskapet vi alltid hadde drømt om å jobbe for. Dette gjør vi sammen med våre ansatte, som alle blir invitert til å bli medeiere i selskapet.

- Hva vil dere få ut av medlemskapet i Næringsforeningen?

- Vi ønsker å bygge et større nettverk med både samarbeidspartnere og mulige nye kunder. Samtidig så har Næringsforeningen flere gode initiativ for å utvikle regionen videre. Kanskje vi kan bidra mer på dette området fremover?

←

VOKSER HURTIG. Daglig leder Torstein Solli Hansen i Aztek Trondheim AS har begynt jobben med å bygge et nytt IT-konsulentselskap i teknologihovedstaden. Foto: Aztek

SELVANGIVELSE 2021

Midt i pandemien tok vi sats og startet høsten 2020 opp Aztek i Trondheim. Vi er et IT-konsulentselskap som har en tydelig strategi om å bygge opp kompetanse og kapabilitet til å levere på en bred verdikjede. Vi står sammen med våre kunder på deres reise mot et sikkert og modernisert landskap av skybaserte tjenester og applikasjoner, og leverer gjerne tverrfaglige team. I løpet av et drøyt år har vi vokst til et team på 15 konsulenter i Trondheim. Våre kunder er i ulike bransjer, men fellesnevneren er at de etterspør bistand fra fagfolk som er over snittet opptatt av kompetanseutvikling og problemløsning. Vi opplever at markedet for flinke IT-konsulenter er umettelig.

MÅL FOR 2022

Aztek er på en reise hvor vi stadig tar nye steg for å få bli en ledende aktør i markedet for kunders reise til skyen og den transformasjonen det krever innenfor flere fagfelt. Som et ungt og smidig selskap må vi fortsette å vokse i 2022 for å få tilstrekkelig kapasitet for å levere på de spennende casene vi gjennomfører hos våre kunder. Vi er derfor på jakt etter flere talenter som kan passe vår profil. Et annet mål er å få Aztek til å bli enda bedre kjent i markedet. Vi er en del av konsernet Aztek med andre søsterselskap i Oslo. Til sammen har vi rundt 115 konsulenter som samarbeider på tvers med kundeleveranser og fagutvikling.

Firmanavn: Aztek Trondheim AS Bransje: IT/konsulentbransjen Daglig leder: Torstein Solli Hansen Etablert: September 2020 Antall ansatte: 15

MIDTPUNKT

15

KULTUR

Fem år med prat I sine fem første leveår har Litteraturhuset i Trondheim gått fra én ansatt og et engasjert styre, til å bli byens viktigste arena for kultur- og samfunnsdebatt. Gjennom 1.500 arrangementer med over 100.000 publikummere har Litteraturhuset satt dagsorden, delt kunnskap og skapt opplevelser. Hva er hemmeligheten bak suksessen?

Av Kenneth Stoltz

M

idtpunkt har møtt daglig leder Trond Åm, som nylig feiret 5-årsdagen for Litteraturhuset i byens gamle brannstasjon.

Den spede begynnelsen for Litteraturhuset var imidlertid allerede vinteren 2015 – den gang uten et fast tilholdssted. På tross av at selve «huset» manglet kom Åm raskt i gang med aktiviteter som etablerte Litteraturhuset som en arena for kultur- og samfunnsdebatt.

- Allerede i prosjektfasen tenkte vi det var mange som ikke hadde et forhold til hva et Litteraturhus kunne være, eller om Trondheim hadde behov for Litteraturhus. Derfor ble det avgjørende for oss å vise hva Litteraturhuset kunne bli.

Det ble arrangementer høsten 2015 på biblioteket, i Nidarosdomen, på Byscenen, og man samarbeidet med mange forskjellige aktører for å få opp en interesse.

- Det la grunnlaget for hele suksessen.

Folk fikk øynene opp for hva Litteraturhuset kunne være, og skjønte at det var mer enn et sted for bare rødvinsdrikkende diktel-

16 MIDTPUNKT

skere. Vi har vært veldig bevisste på at vi skal ha noe for hele byen, sier Åm.

ENDELIG I HUS I oktober 2016 fikk Litteraturhuset rykke inn i dagens lokaler i Kongens gate, som nærmeste nabo til kafeen Sellanraa og Kunsthallen. Herfra har det vært en formidabel utvikling med rundt 1.500 arrangementer så langt som har samlet et stort publikum.

- Ja, og en stor del er våre egne arrangementer. Men det er mye samarbeidsarrangement og noe som er ren utleie også, men som inngår i programmet vårt. Slik måtte det også bli; da vi startet i 2015 var det bare meg. For i det hele tatt å kunne ha et ordentlig program og favne brede publikumsgrupper, var vi nødt til å søke samarbeid og involvere mange i programarbeidet. Ofte har vi både to og tre arrangementer daglig. Det er veldig mye – kanskje har det vært for mye i perioder, undrer Åm.

TRUFFET AV KORONA I likhet med andre aktører i kulturnæringene har også Litteraturhuset fått kjenne på koronabegrensninger og publikumsflukt de siste to årene. Hva er status i dag?

- Litteraturhuset har som de fleste andre levd i en form for unntakstilstand i denne perioden. Vi er jo preget, men samtidig har vi greid å gjennomføre en god del av det vi hadde planlagt, enten fysisk, digitalt eller som hybridmøter, forteller Åm.

Han mener driften stort sett har gått bra.

Samtidig har Litteraturhuset fått flere strenger å spille på med en større stab.

- Det kom tidlig på plass støtteordninger etter mars-april i fjor. Med støtte til teknisk utstyr satset vi på digitale møter som lot oss holde et ganske høyt aktivitetsnivå gjennom store deler av pandemien. Jeg synes 2021 har vært vanskeligere enn 2020, for året har vært så uforutsigbart. Alle trodde at det skulle åpne opp, men så stengte det ned allikevel.

Det har vært vanskelig å planlegge. På den

↑ I BRESJEN FOR KULTUR, KUNNSKAP OG SAMFUNNSDEBATT. Ansatte og frivillige ved Litteraturhuset i Trondheim samlet til sommerfest i 2019. Foto: Benedikte Skarvik/Litteraturhuset i Trondheim.

positive siden var det å ansette egen tekniker et ønske som endelig ble realisert. Nå jobber vi for å få på plass en samtaleleder også, forteller Åm, som langt fra styrer showet alene lenger.

I dag har Litteraturhuset sju faste årsverk, 15 kulturverter på timelønn, samt teknikere og 40 frivillige som bistår under arrangementene på ulike måter. Omsetningen nådde 8 millioner kroner i 2020, og også resultatet var rekordhøyt med 1,4 millioner kroner i pluss. Kompensasjons- og støtteordninger knyttet til pandemien og andre tilskudd bidro til å trygge økonomien i et år der de fysiske deltagerne som løste billett var færre.

- Økonomien er trygg for Litteraturhuset?

- Det blir spennende å se fremover. I og med at vi begynte med én person og lite ressurser har vi egentlig bygd opp alt ut fra publikums interesse. I de to siste årene som kan sies å være normale, 2018 og 2019, var halvparten av omsetningen offentlige til-

skudd, og halvparten billettinntekter og utleieinntekter. Det er egeninntjeningen som har muliggjort den raske veksten, men nå er mye av grunnlaget for egeninntjening borte. Vi får se hvordan det blir i 2022.

I TENKEBOKSEN - Hva er på kalenderen til neste år?

- Det er litt stusslig med den uforutsigbare situasjonen. Vi planlegger for våren, men prøver å begrense oss litt. Vi kan ikke ha for mye arrangement når det er så usikkert, sier Åm.

- Flere ansatte og frivillige betyr et litt trangbodd litteraturhus?

- Vi har arrangement på biblioteket, Sellanraa, Kunsthallen og DIGS, delvis – og det gir god tilgang på arrangementslokaler.

Men vi har vært sju fast ansatte på kontoret i det siste, det har rett og slett vært for trangt.

Derfor har vi leid et par ekstra kontorer på DIGS, hvor vi har vårt daglige virke, og så bruker vi naturligvis fortsatt Litteraturhuset

til møter og noen arrangement. Men det store spørsmålet er hvor vi vil være på sikt.

Om konseptet vi har her i Kulturkvartalet med det tette samarbeidet med biblioteket og andre skal være en permanent løsning, eller om det skal være et eget hus på sikt.

Det må vi ta stilling til – om ikke i morgen, så må vi vite hvor vi vil være om tre-fire år.

Det er ikke gitt at svaret er det ene eller det andre.

- Til slutt: har du en personlig ønskegjest som ikke har vært på Litteraturhuset ennå?

- Vi har alltid jobbet for å få større internasjonale navn hit. Det har vi greid til en viss grad også. Men av de jeg gjerne skulle hatt som gjester som ikke har vært her ennå, er for eksempel den franske økonomen Thomas Piketty og den slovenske filosofen Slavoj Žižek, avslutter daglig leder Trond Åm.

MIDTPUNKT

17

TEKNOLOGI

Lynrask Gaselle På bare fem år har Breach VR gått fra null til 20 millioner i omsetning – med knallsterk bunnlinje. Selskapet har også fått Meta (Facebook) på den stadig voksende kundelista. Slik fikk de det til.

TEKST: Kenneth Stoltz

I

Fjordgata 76 summer det lavt på engelsk i innbydende kontorlokaler på bakkeplan.

En halvetasje ned, med det rolige vannspeilet i Kanalen som nærmeste nabo, sitter konsentrerte ansatte i Breach ved sine store skjermer. De er unge, hovedsakelig menn, og bærer titler som Reality Artist og Reality Engineer. I spissen står gründerne Marius Thorvaldsen, Martin Sivertsen og Sindre Grønvoll som i november 2016 slo seg sammen og dannet Breach VR på spillteknologi-huben Work-Work.

18 MIDTPUNKT

Derfor er det naturlig at Midtpunkt møter daglig leder Marius Thorvaldsen på nettopp Work-Work, noen dager etter feiringen av 5-årsdagen for Breach VR. Jubileet ble kronet med artikkel i Dagens Næringsliv om at Breach er én av landets mest spennende Gasellebedrifter.

- For å ta det fra starten: hvordan oppsto Breach, og hva er det dere utvikler og selger?

- Da vi tre gründerne startet Breach tilbake i 2016 hadde vi en veldig løs idé om at Virtual Reality, og slike briller, var tekno-

↑ LUFT OG FRIHET. Med kun én obligatorisk kontordag for de ansatte, mandager, er det enn så lenge godt albuerom for Breach sine 22 ansatte med daglig leder Marius Thorvaldsen i de flotte lokalene i Fjordgata 76. Foto: Kenneth Stoltz

↑ POSITIV OPPMERKSOMHET. Oppslaget om Gasellestatus gjorde det ekstra hyggelig å slå opp i Dagens Næringsliv 23. november. Faksimile: DN, 23.11.21

↑ PÅ BESØK. NiT-TV var nylig på besøk hos Breach VR. Foto: Marius Johnsen

logi som virket spennende. Vi er voksne nok til at vi kunne ta en sjanse på at dette var artig å drive på med, og hvis det skar seg, måtte vi finne på noe annet. Men det gikk ganske bra; selskapet har etter hvert vokst til 22 medarbeidere, og vi flyttet ut av WorkWork i desember 2019. I dag jobber vi med å utvikle løsninger for Virtual Reality og såkalt Augmented Reality. Enten med kunder eller samarbeidspartnere, eller internt utviklede prosjekter, forklarer Thorvaldsen til Midtpunkt.

- Kan du fortelle litt mer om VR og AR? - Ja, det handler prinsipielt om å ta deg med inn i en virtuell simulering av noe slag.

Fokuset rundt teknologien har vært på spill, simuleringer og eksperimenter. Det som nå har kommet med AR, altså antakelsen at du kan legge grafikk på toppen av den virkelige verden, har blitt mer aktuelt de siste årene.

Alt fra spill, underholdning som Pokémon Go og slikt. Kanskje ser man mer og mer nå at dette kan gi store implikasjoner i arbeidslivet i fremtiden.

SIGNALKUNDER Breach har flere kjente, globale aktører på kundelisten, blant andre Meta, som inntil nylig het Facebook.

- Hvordan har dere jobbet med disse, og hva det betyr for selskapet?

- Meta er en kunde som vi møtte ganske tidlig etter at vi startet selskapet. Vi hadde gjort noe arbeid for andre utenlandske kunder i Finland, Marimekko, og så snublet vi litt inn på et spor der vi kom i kontakt med Oculus, som det het i 2017, som lager disse VR-brillene. De var nysgjerrige på de samme problemstillingene som vi var på det tidspunktet. Siden den gangen har samarbeidet blitt tettere og bredere. Vi har fått besøk ganske mange ganger i Trondheim av folk fra Facebook. Jeg kan si veldig lite om akkurat hva vi jobber med, men jeg kan si så mye som at det er et utrolig spennende samarbeid. Det at Facebook har gjort et navneskifte fra Facebook til Meta, og snakker mye om dette såkalte Metaverse som fremtidens Internett, det er ekstremt spennende. Og vi er utrolig takknemlige for å kunne jobbe så tett med en industrileder, sier Thorvaldsen.

- Hva med andre brukere av visningsplattformene som Breach utvikler?

- Vi jobber til enhver tid med ganske mange ulike prosjektretninger. For tiden er det tre hovedretninger vi jobber med. Dette er produkter som kommer på markedet til neste år. Det ene er et produkt for undervisning og læring, der vi jobber sammen med Museene i Akershus. Da bruker vi VR til å ta deg med tilbake inn i fortiden. Her iscenesettes du som en fange på Grini leir under krigen, og vil oppleve hvordan det faktisk var å leve som krigsfange under et fascistisk styre. Det er et marked vi synes er veldig spennende; Utdanning, trening og opplæring. En annen løsning som vi nettopp har startet å utvikle, er sammen med Trøndelag Brann- og redningstjeneste, hvor det også handler om trening og opplæring. Men denne gangen for skadestedsledere og branninnsats som kommer til ulike situasjoner, om det er brann eller bilulykker. Man kan bruke VR i dette tilfellet for å trene på situasjoner som kanskje er vanskelige å simulere i virkeligheten, uten at det er et skarpt oppdrag. Vi tror trening og opplæring har mye for seg, og jobber mye i denne retningen.

Noe helt annet vi lager er dataspill, eller spill i VR. Det første VR-spillet vi produserer kommer på markedet tidlig neste år. 2021 har i stor grad vært et produksjonsår for oss.

Neste år kommer mye på markedet, som vi gleder oss til å se hvordan blir mottatt.

INVESTORDIALOG Breach har ikke vært på investorjakt så langt, og eies fortsatt av de tre gründerne. Det er det langt fra alle gründerbedrifter som greier, MIDTPUNKT

19

i en verden der jakten på kapital ofte er tidkrevende og tøff.

- Kan du si litt om økonomien og hvilken strategi som ligger bak utviklingen i Breach?

- Selskapet har jo blitt bygd stein for stein. Veldig gammeldags og kjedelig, egentlig. Vi har gått fra ingen omsetning det første halve året, til å se på millionen. Suksessivt har vi hatt en rask vekst, spesielt de to siste årene. Med nærmere 20 millioner i 2020, og litt over 10 millioner året før.

Thorvaldsen mener Breach er bygd opp på tradisjonelt vis, med fokus på kunder og på å genere prosjekter som kan skape verdi, utvikle prosjektene så bra og billig som mulig, og legge neste stein.

- Men det er en litt annen situasjon vi går inn i nå, etter å ha brukt mye tid og ressurser på å utvikle produkter. Da vil en helt annen skalerbarhet gi muligheter for oss. Uten å gå for mye i detaljer kan jeg si at vi er i dialog med ulike investormiljøer nå, avslører Thorvaldsen.

Potensielle investorer vil nok like tallenes tale i regnskapene for den unge Gasellebedriften; av en omsetning på rundt 20 millioner kroner, er overskuddet før skatt nesten halvparten.

- Dere har skapt en imponerende virksomhet på bare fem år. Bedriften ble født på Work-Work, som du også er medgründer av – men nå har Breach forlengst vokst ut av redet. Det er vel en suksesshistorie som demonstrerer litt av filosofien bak Work-Work også?

- Det tror jeg absolutt. Det var WorkWork som utløste selskapet, fordi jeg jobbet her som daglig leder på det tidspunktet i

2016. En av de første co-workerne som flyttet inn, var en som heter Sindre. Vi møttes litt tilfeldig og begynte å snakke om dataspill, utdanning og VR, og fikk god kjemi. Etter hvert ble Martin trukket inn, som jeg kjente fra før, og vi tre startet selskapet. Om man skal måle en effekt ut av det som er gjort med Work-Work, så er det at bedrifter har vokst opp her og flyttet ut. Da er de modne nok til å stå på egne ben. Det er ikke bare oss i Breach. Det var selskaper som flyttet ut av Work-Work både før og etter oss som lever i beste velgående i Trondheim fortsatt.

KREATIV OG NYSGJERRIG - Hvilken type kompetanse er det Breach primært leter etter når dere rekrutterer?

- Det må være en match med kulturen, miljøet og stemningen vi har fått i selskapet – det er viktig. Mange av teknologiområdene vi jobber innenfor er ikke noe man nødvendigvis kan gå og ta en master på NTNU i. I bunn må det ligge en nysgjerrighet. Men vi kan vel grovt sett si at to tredeler av medarbeiderne vi har rekruttert er IT-utviklere, og den siste tredelen er designere, i både 2-D og 3-D. Vi kommer nok til å rekruttere mer av denne kompetansen videre, men i en skaleringsprosess trenger vi også ulike administrative funksjoner, prosjektledere, forretningsutviklere.

Ved neste milepæl teller Breach kanskje 40-50 personer, anslår Thorvaldsen.

- Men vi får se; som de fleste andre som rekrutterer i denne bransjen er det utfordrende å finne nok kompetanse. Og du skal gjerne være nysgjerrig og kreativ i tillegg, smiler han.

↓ LANSERING. Spillet Kartoffl slippes i første kvartal 2022.

20 MIDTPUNKT

- Hva er de neste milepælene for selskapet fremover? Og hvor er Breach på 10-årsdagen?

- Vi må alltid avstemme de store vyene og visjonene med hva som er mulig for oss å få til på kort sikt. Det betyr at i praksis konsentrerer vi oss om hva som skjer i første kvartal i 2022, det er ikke mer avansert enn det. Men vi har jo noen tanker om hvor dette skal gå videre. Nå er vi nødt til å se på prototyper, fordi mye av det vi bygger er for utstyr som ikke er på markedet enda. Disse store slalåmbrillene som vi jobber med nå, de vil snart bli erstattet av noe litt mer stilig.

Da tror vi at vi vil se en eksplosjon innenfor feltet vi jobber med.

Thorvaldsen både tror og håper at 10-årsdagen vil feires som 5-årsdagen: på WorkWork.

- Sannsynligvis er vi litt mer folk på det tidspunktet – ved neste milepæl er vi kanskje 40-50 personer? Jeg er rimelig sikker på at vi fortsatt har hovedkontor her i Trondheim, og bidrar til å være en viktig, kreativ teknologibedrift i regionen, avslutter daglig leder Marius Thorvaldsen i Breach VR.

Breach VR Etablert: 2016 Ansatte: 22 Omsetning (2020): 19,7 MNOK Resultat (2020): 8,9 MNOK Eiere: Marius Thorvaldsen, Martin Sivertsen, Sindre Grønvoll

ATA-carnet MIDLERTIDIG TOLLPASS FOR VARER

Slik sparer du tid og penger Et ATA-carnet er et tolldokument for midlertidig innførsel av varer. Blant annet kan man sende varer for utstillinger, messer og møter, samt yrkesutstyr og varrekolleksjoner/vareprøver. Et ATA-carnet kan brukes i over 70 land. Du finner hele oversikten på: carnet.chamber.no

Med et carnet slipper du:

Det er enkelt å komme i gang:

Å fylle ut tolldeklarasjon på lokale språk i hvert land

Du kan bestille et carnet elektronisk

Å deponere toll og avgifter i lokal valuta i hvert land

Søknadsskjema finner du på carnet.chamber.no

Å søke om refusjon på hjemturen

Det tar normalt 3-5 virkedager å få et carnet (+ postgang)

Unødig bekymring ved tollpassering

Du kan også komme innom eller ringe oss, våre ATAeksperter hjelper deg gjerne

Kjappe fakta: ATA-carnetet gjelder kun for norske selskaper og varer med toll-hjemland i Norge Gyldig i 1 år minus 1 dag

Jo flere turer, jo billigere!

Alle varer skal hjem i samme stand

Maks 10 turer innen gyldighetsperioden

Fleksibel vareliste; du kan reise med alle varene eller et utvalg

Ekstra turer kan bestilles i etterkant

Som NiT-medlem får du rabatt på ATA-carnet

Kontakt oss Besøksadresse: Postadresse:

Dronningensgt. 12, 7011 Trondheim Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim

E-post: Kontortider: Telefon:

firmapost@nitr.no Man.-fre. kl. 8.00-16.00 +47 73 88 31 10

KULTUR

Bokskatten på Hasselbakken - Vi mottok en stor del av denne boksamlingen som gave allerede i 1913. Særdeles spennende titler som går helt tilbake til 1600-tallet. Det skal bli interessant å se hva vi finner her i dag.

Av Jan-Are Hansen og Kenneth Stoltz

D

et sier Stein Olle Johansen, seksjonssjef ved NTNU Gunnerusbiblioteket, fra stua i Hasselbakkvegen 3 på Charlottenlund.

Den storslåtte lysteiendommen ble testamentert til Trondhjem Handelsstands Forening av byens markante baker Adolf Halseth i 1943. Villaen huser i dag en unik boksamling der de fleste og eldste verkene ble donert av grosserer Johan Fredrik Roshauw Lundgreen i 1913. En yngre, og mindre del av samlingen, var en gave fra A. Weisert noen tiår senere.

22 MIDTPUNKT

PROLOG Det var rett før sommerferien at Næringsforeningen tok kontakt med Gunnerus-sjef Johansen, for å få en vurdering på hvordan de kulturhistoriske verdiene ved samlingen best kunne ivaretas. I slutten av november var tiden endelig kommet for en besiktigelse.

Med til Hasselbakken var to av Johansens kolleger, universitetsbibliotekar Alexander Lyngnes og konservator Tonje Dahlin Sæter.

- Vi føler at denne samlingen fortjener bedre pleie og oppmerksomhet. Samtidig burde kanskje de mest sjeldne verkene tilg-

↑ FUGLEELSKER MED FALKEBLIKK. Gunnerusbibliotekets eksperter Tonje Dahlin Sæter og Stein Olle Johansen gransker tilstanden på boksamlingen etter Johan Fredrik Lundgreen – som ser ut til å følge med på seansen fra sin innrammede plass på veggen. Foto: Morten Antonsen

jengeliggjøres og digitaliseres for publikum?

Her har bøkene dessverre stort sett stått urørt i mange tiår, sier Berit Rian, administrerende direktør i Næringsforeningen. Hun er glad for at ekspertene fra NTNU raust deler av sin tid for å gi en faglig vurdering av innholdet i rekken med eldre bokskap.

Før kjøpmann og grosserer Johan Fredrik Roshauw Lundgreen døde ugift og barnløs året før første verdenskrig brøt ut, testamenterte han sin store pengeformue til en rekke gode formål i Trondhjem, som byen het den gang. Hans store bibliotek var fullt av både prosa og vitenskapelig litteratur – Lundgreen var særlig interessert i trøndersk fauna – som Det kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Trondhjems Handelsstands Forening (nå Næringsforeningen) ble tilgodesett med. Boksamlingen besto av 6.867 bind (4.075 verk), samt en større samling småtrykk og manuskripter. Da samlingen ble gjennomgått av DKNVS i 1913, var Selskabet «førstevelger», og ervervet en stor mengde bøker som ble innlemmet i samlingene til det senere Gunnerusbiblioteket.

- Slik sett fikk DKNVS plukke bøkene vi ville ha i 1913, og denne samlingen på Hasselbakken er dessverre bøkene vi sa nei til den gang, forteller Johansen.

Seksjonssjefen forklarer at grunnen til at Næringsforeningens samling ble fravalgt for mer enn hundre år siden, henger sammen med at de allerede hadde eksemplarer av de samme utgavene. Gunnerusbiblioteket, som teller over 1 million bind, har rett og slett ikke hylleplass til å ta imot større bokgaver – om det da ikke er noe som ikke finnes i deres magasiner fra før. Men sannsynligheten for det, er liten, innrømmer Johansen med et smil.

FRA ADAM SMITH TIL HENRIK IBSEN I bokskapene som dekker veggene i stua står titlene tett i tett. Da Næringsforeningen gjorde opp status i 2011, var samlingen på cirka 800 bind (600 verk). Brorparten av bøkene er fra 1800-tallet med sveip tilbake til 1700-tallet. Den eldste boka ble trykket så langt tilbake som i 1610.

Og spennet er stort. Fra grunnleggeren av moderne samfunnsøkonomi Adam Smith sin banebrytende "Undersøgelse om National Velstands - Natur og Aarsag" (1779) til førsteutgaven av "Brand - et dramatisk Digt" (1866) av Henrik Ibsen. For de militært interesserte vil kanskje verket Authentisk Journal over de danske til Russland givne hielpetroppers Feldtog i Sverige fra revolusjonsåret 1789 sette fart på pusseskinnet til lesebrillene. Eller hva med denne: Jordkloden førend Syndfloden – Populære geologiske skildringer for dannede Læsere forfattet av den franske vitenskapsmannen Louis Figuier (1867).

↑ ANTIKVARISK. Stein Olle Johansen, seksjonssjef ved NTNU Gunnerusbiblioteket, inspiserer en av de 600 verkene på Hasselbakken. Foto: Jan-Are Hansen

↑ SKJØRE VERDIER. Oppbevaring av flere hundre år gamle bøker krever kunnskap.

Foto: Jan-Are Hansen MIDTPUNKT

23

i mange år. Etter råd fra oss ble samlingen flyttet og tørket, og har nå fått en trygg, ny plassering, sier Johansen og Lyngnes fornøyd.

↑ HASSELBAKKEN. Foto: NiT.

↑ GJENNOMGANG. - For oss bibliofile er dette en spennende samling, fastslår universitetsbibliotekar Alexander Lyngnes. Foto: Jan-Are Hansen

SKAL STUDERE BOKLISTEN - For oss bibliofile er dette en spennende samling, fastslår universitetsbibliotekar Alexander Lyngnes.

- Titler som er interessante for dere ved NTNU Gunnerusbiblioteket?

- Først må vi gå gjennom hele boklisten som dere har utarbeidet, men jeg ser det er utgaver her som kan være aktuelle, forklarer Lyngnes.

Både han og seksjonssjef Johansen er samtidig tydelige på at plassmangel og kapasitet ved Gunnerusbiblioteket setter klare begrensninger.

- Vi er i utgangspunktet på utkikk etter utgaver vi ikke har allerede. Dubletter som 24 MIDTPUNKT

er i god stand kan også være interessante, understreker de to mens bokhyllene på Hasselbakken granskes med trent blikk og hvite hansker på hendene.

Det er ikke dagligdags at Gunnerusbiblioteket får tilbud om å overta eller plukke fra samlinger som på Hasselbakken denne novemberdagen. Men det hender de får bidratt til å redde noen bokskatter fra kummerlige forhold. Som på Trondheim Katedralskole.

- Vi kom i siste liten der, kunne man nesten si. Samlingen deres – kanskje åtte-ti ganger så stor som Næringsforeningens – bestod av mange unike og verdifulle titler, men hadde blitt oppbevart i en fuktig kjeller

TA VARE PÅ LITTERATUREN For papirkonservator Tonje Dahlin Sæter er det ikke den litterære kvaliteten på samlingen som er i fokus.

- Jeg er mest interessert i bøkenes tilstand.

Kvaliteten på papir, innbinding og permer.

- Hvordan står det til med denne samlingen?

- Stort sett god. Jeg har funnet litt spindelvev her og der, men jeg har sett langt verre, smiler hun.

- Hvilke er de viktigste faktorene når det gjelder oppbevaring av bøker?

- At temperaturen holdes relativt jevn hele tiden. Det gjelder uansett om det er større boksamlinger som dette, eller hjemme hos privatpersoner. Fukt er selvsagt også noe som bør unngås, sier Sæter.

Utenfor stuevinduet på Hasselbakken har kvikksølvet sunket til tosifret minus over natta.

- Dette er et flott, men gammelt hus. Jeg skulle gjerne sett at bøkene ikke stod så nær veggene her. De nederste hyllene i bokskapene har litt kulderas ut mot ytterveggene.

Ved kulderas inne i et skap er det mulighet for at det danner seg mikroklima – med enkeltsteder hvor fuktigheten og temperaturene blir ideelle for muggdannelse. Det er ekstra viktig å passe på dette i den kaldere delen av året, forklarer konservatoren til Midtpunkt.

- Du nevnte insekter og larver?

- Ja, døde insekter og spindelvev kan ses i flere av bokskapene. Dette viser at det har vært flere tidligere perioder med ideelle forhold for insektaktivitet, og mangel på rengjøring inne i bokskapene. Insektlarver har spist på mange bøker i samlingen. Spor på dette ser man på “støvet” som samler seg ved og under bøkene, og på små hull og linjer de har spist på rygg og forsatser. Det meste av denne typen skade er nok eldre, men jeg kan ikke utelukke at det fortsatt er noe aktiv skade som skjer. Denne type skade kan skje hele året, men sannsynligvis vil man kunne se litt mer aktivitet i varmere deler av året, sier Dahlin, og oppsummerer at det tross alt ikke ser så aller verst ut på dagens stikkprøver – alderen på bøkene tatt i betraktning.

EPILOG Ideen som sprang ut fra ønsket om å bevare både kulturhistoriske og økonomiske verdier gjennom å forene Lundgreen-samlingen innenfor Gunnerusbibliotekets trygge rammer, falt til jorden som en uttørket bokspisende larve. Hva nå?

- Det er forståelig at Gunnerusbiblioteket ikke ønsker å overta boksamlingen når de har eksemplarer av disse bøkene fra før. Det er imidlertid flott at de har gitt oss en detaljert tilstandsrapport med råd om hvordan bøkene bør oppbevares og sikres på en bedre måte. Det vil vi selvsagt ta tak i. Vårt primære ønske var jo ikke å bli kvitt boksamlingen, men å finne ut hva foreningen bør gjøre med den. Ett alternativ er å beholde samlingen som i dag.

En annen mulighet kunne være å selge noe og bruke midlene til å opprette en pris i donator Lundgreens navn og ånd.

Vi får se, nå er i hvert fall saken på agendaen etter at bøkene har stått der i 108 år, om enn ikke på samme plass – villaen på Hasselbakken overtok vi først etter Jacob Halseths død i 1947, avslutter Berit Rian.

Johan Fredrik Roshauw Lundgreen (1846-1913) var kjøpmann i handelsfamilien Lundgreen, som var særlig kjent for sin handel med vin og brennevin. Først på Torvet, senere i Kjøpmannsgata 46, der bl.a. puben Fru Lundgreens ligger i dag.

Som ugift og barnløs testamenterte han store verdier til foreninger og legater som han opprettet.

Blant annet fikk Trondhjems Kunstforening malerisamlingen hans, Kunstindustrimuseet fikk en rekke verdifulle gjenstander, DKNVS fikk store midler til forskning i tillegg til hoveddelen av boksamlingen.

Lundgreen opprettet også et legat til understøttelse av verdige og veltjente sjøfolk. Legatet på 2,5 millioner kroner styres i dag av Trondheim kommune, som har forsøkt å slå det sammen med et generelt fond under kommunen.

Stiftelsestilsynet har imidlertid avslått dette. Legatet har ikke utbetalt midler på flere år.

Lengste boktittel i samlingen?

Jens Lauritzsøn Wolff Titel Norriga Illustrata, Eller Norriges med sine underliggende Lande oc Øer / kort oc sandfærdig Beskriffvelse: Hvor udi loffvis oc berømmis det Riges Herlighed: fremfarne Kongers Mact: Stridbarhed oc Mandelighed; Adel og Kæmpers Dristighed; Sande Religion oc Gudfryctighed; Kircker oc BiscopsSticter; Gaffmildhed; Vjszdom oc Retfærdighed; Bygning oc Konster; Fructsommelighed med Fiskerj / Sølf / Kobber oc Jernbierge; Privilegier oc Kiøbmandskaff: Item høye Klipper / underlige Fiske oc Bæster; Field oc Fiorder; Hauffner oc Næs / Viger / Øer oc Elfver; Holmer oc Skiær / oc andet som er værd om dette Nordske Rige at vide oc læse Udgivet Kiøbenhafn, 1651

Kilde på J.F. Lundgreen: WikiStrinda)

↑ KJENTE SANGER? Berit Rian har funnet en gammel salmebok. Foto: Jan-Are Hansen

↑ TILSTAND. For papirkonservator Tonje Dahlin Sæter er det ikke den litterære kvaliteten på samlingen som opptar mest.

Foto: Jan-Are Hansen MIDTPUNKT

25

KULTUR

Direktøren for Domen Trondheims viktigste kulturarv forvaltes av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Midtpunkt har møtt sjefen, Bjørgvin Thorsteinsson, som har begynt å auksjonere bort deler av nasjonalhelligdommen.

Av Kenneth Stoltz

D

et er ikke akkurat et kjedelig kontor den islandske direktøren har valgt for praten med Midtpunkts utsendte. Vi har fått beskjed om å møte opp i publikumsdelen av Erkebispegårdens museum, i en av det gamle renessanseslottets nyere fløyer som ble åpnet av Kong Harald i 1997.

- En virkelig perle i byen. Dette er Norgeshistorie, men ikke minst også trøndersk historie, innleder Bjørgvin Thorsteinsson, og peker rundt seg som en dreven guide.

Som leder av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) siden 2019 har han et betydelig ansvar for å ta vare på vår felles 26 MIDTPUNKT

kulturarv, en arv som er viktig både for trondhjemmerne og resten av Norge.

- Jeg føler meg veldig privilegert som får lov til å forvalte norsk kulturarv, nikker han, og forklarer hvilke hovedoppgaver som ligger under NDR. - Vi er underlagt Kulturdepartementet, og forvalter, restaurerer og drifter fire nasjonalskatter. To av disse er fysiske anlegg: Nidarosdomen og Erkebispegården. Så er det to nasjonale kompetansesenter – Nasjonalt Pilegrimssenter og Bygghytta – som er katedralbyggernes verksteder der vi holder til på Kalvskinnet.

↑ I NYTT LYS. Etter 25 millioner og drøyt tre års arbeid kommer arkitektoniske detaljer i Nidarosdomen frem fra skyggene.

Foto: Tomasz Majewski

- Det er egentlig ingen sluttdato for denne domen vår?

- Nei, det er ikke det. NDR er 150 år gammel som bedrift, men jobben startet i 1070, og det er et evighetsarbeid å holde vedlike vår kulturarv. Jeg er i trygge hender i min jobb, for i NDR er det et enormt kompetansemiljø som er veldig flinke til å jobbe på tvers av fag, understreker han.

LYSDUGNADEN NDRs drøyt 70 ansatte forvalter utvilsomt mye stein og glass. Men et av de store prosjektene de siste årene har handlet om lys.

- Lysprosjektet vårt de siste fire årene har gitt oss mulighet til å se deler og detaljer av katedralen man ikke har sett før.

Tidligere var katedralen kjent som «den mørke katedral». Men med hjelp fra lysdesigner Erik Selmer og et spleiselag mellom det offentlige, organisasjoner og næringslivet på totalt 25 millioner kroner, fremstår Domen nå i et helt nytt lys, bokstavelig talt.

- Lyshistorien i Nidarosdomen kan sies å være en «dårlig gatebelysning» som vi har plukket ned, og deretter revitalisert gjennom over 1.700 lysarmaturer som er digitalisert og som vi kan endre på, sier Thorsteinsson.

↑ FORMIDLER OG FORVALTER 1000 ÅRS HISTORIE. Direktør Bjørgvin Thorsteinsson foran en portal av stein fra 1200-tallet i Erkebispegårdens museum. Foto: Kenneth Stoltz

TURISTER OG PILEGRIMER Formidling er en viktig del av oppdraget til NDR. Holder Nidarosdomen fortsatt stand som publikumsmagnet nummer 1 i regionen?

- Absolutt, og nasjonalt er vi også ganske høyt oppe med en halv million besøkende før pandemien. Vi benyttet anledningen under pandemien til å utvikle en ny og ambisiøs formidlingsplan som vi skal forvalte i årene som kommer.

Sommer i Borggården er en formidlingsplattform NDR utviklet på grunn av pandemien.

- Vi stelte i stand en stor festival der vi formidlet Olavshistorien gjennom teaterstykker som vi laget selv, og våre håndverkere var her ute og viste fram sitt fag – og tok med gjester inn i Domen, ned i krypten og opp i høyden, på fotosafari. Bygningshistorien og arkitekturhistorien er også viktig å formidle. Jeg må også nevne at riksregaliene – kronjuvelene våre – er en del av Erkebispegårdens opplevelser, forteller direktøren.

- Nidarosdomen har vært et viktig pilegrimsmål siden den første kirken ble bygd i 1070 over Olav den Helliges grav. Den tradisjonen holdes vel ved like i dag?

- Tradisjonen opphørte jo under Reformasjonen i 1537. Da ble det forbudt å gå pilegrim. Men Johannes Paul II fikk liv igjen i pilegrimsvandringen på 1980-tallet. For oss ble åpningen av Gudbrandsdalsleden i 1997 en viktig milepæl. Fra 2010 har vi vært på nasjonalbudsjettet og utviklet ulike leder.

MIDTPUNKT

27

↑ TÆRET AV TIDENS TANN. Denne vakre franske liljen prydet Kongeinngangens gavltopp i 150 år. I høst ble den 25 kilo tunge klebersteinen som ble tatt ut fra Grytdal i Rognes i 1870 solgt av Bygghytta på Facebook. Prisen endte på 37.000 kroner. Foto: NDR

↓ EVIGHETSARBEID. Katedralen blir aldri ferdig. Figurene viser hvor Kongeinngangens gavltopp som nå er byttet ut med en ny, en gang stod. Foto: NDR

I dag har vi ni St. Olavsleder til Nidaros i Norge, knyttet opp mot kulturveiene i Europa. Den siste leden som har kommet til, er Kystpilegrimsleden – det var jo middelalderens E6, for en stor del av pilegrimene kom og dro med skip. De siste ti årene har antallet pilegrimsvandrerne økt med over 20 prosent, og under pandemien har særlig nordmenn funnet ut hvilke fantastiske leder vi har – godt merket og med mange muligheter for overnatting.

INTERNASJONAL HEDER Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har begynt å dokumentere restaureringsarbeidet i en ny serie med årbøker fra Bygghytta på Kalvskinnet, og dette har blitt lagt merke til langt utenfor egne landegrenser. I fjor på denne tiden gjorde selveste UNESCO stas på ildsjelene i NDR. - Tenk det, da! Vi ble listeført for ivaretakelse av immateriell kulturarv. Vi fikk denne statusen sammen med 17 andre bygghytter ute i Europa; i Frankrike, Tyskland, Sveits og Østerrike. For meg var det som å få en Michelinstjerne, understreker den tidligere kokken og hotelldirektøren med ekte engasjement.

28 MIDTPUNKT

- Men det forplikter, og bidrar til en større motivasjon for håndverkerne våre til å prestere og jobbe langsiktig og forskningsbasert. Årboka er viktig dokumentasjon på hva som gjøres av ulike prosjekter gjennom året.

SELGER KIRKA BIT FOR BIT Nytt av høsten er det at Bygghytta har begynt å auksjonere bort bygningsstein fra Nidarosdomen på Facebook.

- Dette er et initiativ fra steinhuggerne selv.

Vi har hatt et prosjekt med Kongeinngangen de siste ti årene, og det er viktig å presisere at steinen som auksjoneres bort ikke er middelalderstein. Den blir plassert på magasinet i Dora eller i museet. Steinen som auksjoneres bort er gjerne mellom 100 og 150 år gammel, og må av ulike årsaker byttes ut når vi restaurerer ulike deler av Nidarosdomen.

Responsen har vært formidabel, og all inntekten går tilbake til kirka. Auksjonsobjektene har vært opptil 150 kilo tunge – og den dyreste steinen hittil, skiftet eier for 37.000 kroner.

- Hvilke andre større restaureringsprosjekter står for tur?

- Kongeinngangen er i sluttfase nå, og åpnes neste vår. Da vil vi starte med korets nordre fasade. Rundt 80 forskjellige norske klebersteinsbrudd er brukt, og ikke alle steinbruddene har vært av like god kvalitet.

Nordre fasade er ganske brunaktig og må tas ut.

- Så har vi et tak som er hundre år gammelt. Her må vi vedlikeholde og være fokuserte på at taket holder, og ikke lekker, sier Thorsteinsson med et forsiktig smil.

- Nidarosdomen og byens historie går hånd i hånd, og har gjort det gjennom nesten 1.000 år. Hvordan er det å stå i spissen for NDR med ansvaret for å forvalte disse unike kulturverdiene?

- Jeg føler meg veldig privilegert over å få lov til å forvalte dette, men oppgavene er i trygge hender her i NDR. Dette er en kompetansebedrift som har arkeologer, håndverkere, formidlere og historikere – at vi sammen forvalter dette på en korrekt, god og verdig måte er jeg veldig opptatt av. Vi har også et strategisk fokus sammen med Stiklestad for at vi skal få til et fantastisk nasjonaljubileum i 2030 for nettopp å feire kulturarven og Olavshistorien gjennom 1000 år. Det gleder vi oss enormt til, avslutter Bjørgvin Thorsteinsson.

→ TIDKREVENDE. Etter måneders arbeid av steinhuggerne på Kalvskinnet, er nye bygningselementer klare for å erstatte kleberstein som ikke har vært av god nok kvalitet for katedralen Foto: NDR MIDTPUNKT

29

UNG ARENA

Søknadsfrist: Nyttårsaften!

NiTs nettverk for deg under 38 år, Ung Arena, starter en ny runde av Mentorprogrammet i januar 2022. Les om årets mentorer her, og meld din interesse innen 31.12.

Det er kun 8 plasser, så her blir det rift om å delta!

Av Marius Johnsen

H

ar du noen gang tenkt at det hadde vært fint å ha en med erfaring fra næringslivet å støtte seg på? En som ikke er sjefen din, som kanskje til og med jobber i en helt annen bransje? En person med tyngde fra næringslivet som du kan drøfte ideer, problemstillinger og andre situasjoner med?

Mentorprogrammet matcher de unge, ambisiøse og nysgjerrige med næringslivstopper som har et engasjement for hjelpe dyktige mennesker tidlig i sin karriere. I løpet av ett år møtes mentor og mentee regelmessig.

Først til et kick-off, deretter på jevnlige samlinger med resten av programmets deltakere.

Man får også personlige møter og løpende oppfølging som mentor og mentee avtaler seg imellom.

PÅ TVERS AV ULIKE BRANSJER Tonje Hustøft er fagrådsmedlem i Ung Arena og HR-rådgiver i Helseplattformen. Hun har også hovedansvar for Mentorprogrammet 2022.

- Jeg tok på meg ansvaret for Mentorprogrammet fordi jeg synes det er en spennende mulighet for å skape engasjement mellom erfarne ledere og unge fremadstormende på tvers av bransjer i regionens næringsliv, sier hun til Midtpunkt.

Hustøfts erfaring er at man kan ha stor nytte av en mentor fra en annen bransje enn den man selv tilhører.

- Problemstillingene som dukker opp i lederfaget – utfordringer og suksessfaktorer – er gjerne gjenkjennbare uavhengig av bransje, påpeker HR-rådgiveren.

ET TILBUD TIL VÅRE MEDLEMMER Mentorprogrammet 2022 er et eksklusivt tilbud til Ung Arenas medlemmer. Ved starten av hvert kalenderår velger fagråd Ung Arena ut et knippe ambisiøse talenter som kobles opp med erfarne mentorer i næringslivet. Hensikten er å dele erfaringer, inspi30 MIDTPUNKT

↑ Klar for Mentorprogrammet 2022. Tonje Hustøft har hovedansvaret for neste års Mentorprogram. Hun håper at unge lovende har fått med seg tilbudet og søker fort.

Foto: Kristoffer Wittrup

rere, lære av og sparre med hverandre. Mentoransvarlig i Ung Arena følger opp hvert enkelt mentorpar. Mentorparene bestemmer selv hvor ofte de ønsker å møtes, men det krever at begge parter setter av tid til hverandre.

Stine-Aileen Strand er aktiv i Ung Arena, og har deltatt som mentee i ordningen tidligere.

- Mentorprogrammet ga meg personlig og faglig utvikling gjennom reflekterte møter med mentoren, forteller hun.

I forkant av hvert mentormøte forberedte Stine-Aileen noen problemstillinger som hun hadde behov for å diskutere. Dette bidro til at samarbeidet med mentoren ble målrettet og effektivt.

- Jeg kan varmt anbefale alle som ønsker å utvikle seg både personlig og faglig om å søke på Mentorprogrammet, fordi det gir deg mulighet til å diskutere og lære av noen som har gått stien før deg, og som kan veilede deg og din personlige karrierevei, sier hun.

VINN-VINN SITUASJON Når programansvarlig Tonje Hustøft har kontaktet aktuelle mentorkandidater, er det svært få som har takket nei. De fleste ønsker å stille opp for en ny generasjon ledertalenter, men erfarne ledere ser også at de har noe å hente fra en generasjon med et annet tankesett rundt teknologi, bærekraft og gjerne andre verdier enn sin egen generasjon.

- Jeg tror at mange ønsker å dele av sine erfaringer, men at de også ser at det kan være verdifullt å sparre med generasjon z, som har lært å jobbe på helt andre måter enn generasjon x, sier hun.

Planene for programmet i 2022, er å gjennomføre 3-4 fellessamlinger gjennom året hvor ulike tema blir tatt opp.

- Nå er vi mest opptatt av å spre budskapet, slik at talenter under 38 i vår region får med seg denne unike muligheten, og melder sin interesse for å delta innen utgangen av året, avslutter Tonje Hustøft.

Du søker ved å sende inn et kort motivasjonsbrev og oppdatert CV til: stian@nitr.no Søknadsfrist: 31.12.2021 Deltakeravgift: 2.500,For mer informasjon, besøk: ungarenatrondheim.no/mentor/

Hilde Thommesen Holck, Adm. dir. i 3T. Hilde Cecilie Thommesen Holck er administrerende direktør for 3T-kjeden, Trøndelags største treningssenter-kjede. Hilde har ledererfaring fra hun overtok som leder for 3T etter endte studier, og bedriften har siden den gang utviklet seg fra ett enkelt treningssenter til et konsern med over 700 ansatte og 400 millioner kroner i omsetning.

↑ Varme anbefalinger. Stine-Aileen Strand sin erfaring er at mentorprogrammet gir både personlig og faglig utvikling. Foto: Proneo

Mentorer i 2022

Ketil Olsen, Daglig leder & partner i VOLO. Ketil Olsen er daglig leder og partner i Volo AS, og jobber til daglig med å skape bedre arbeidsplasser og godt arbeidsmiljø. Ketil etablerte Volo AS som gründer i 2007, og har jobbet med HR og utvikling av mennesker i nesten 30 år. Han er kjent for sitt engasjement, sin utholdenhet, og evnen til både å utfordre og involvere menneskene han trener og utvikler.

Lena Sagen, Direktør Miljø og bærekraft i HRP-konsernet.

Lena Sagen er direktør for miljø og bærekraft i HRP-konsernet, og har lang erfaring som toppleder i et konsern med over 400 ansatte.

Hun er lidenskapelig opptatt av sosial og økonomisk bærekraft, og har en bred teknisk og økonomisk kompetanse med erfaring fra bygg og infrastruktur.

MIDTPUNKT

31

Ketil Kjeldsberg, Regiondirektør i Adecco Group.

Ketil Kjeldsberg er regiondirektør i Adecco Group, hvor han har 18 år lang erfaring både nasjonalt og i Skandinavia. Blant annet som administrerende direktør i Adecco Finland, og konserndirektør i Adecco Group Norge.

Ketil er levende engasjert og opptatt av ungt lederskap, og har vært blant pådriverne til kåringen av Årets ledertalent i Trondheimsregionen

Hege Sand, HR-sjef i ENOVA. Hege Margrethe Sand er HR-sjef i Enova, med bred erfaring som HR-sjef fra tidligere selskaper som Telenor, IKEA og Sintef. Hun jobber daglig med organisasjonsutvikling og sørger for at de ansatte tar ut sine styrker og potensiale for å nå målene sine. Hege er også en erfaren mentor som tidligere har vært med i NHOs program Global Future. Hun er dessuten medlem i Næringsforeningens kvinnenettverk GROnett. Tilbakemeldingene er at Hege er en engasjert, trygg og åpen mentor.

Bjørn Vidar Tessem, Konsernsjef Bitastad AS. Bjørn Vidar Tessem er konsernsjef i Bitastad AS, et av Norges største konsern innenfor servering med serveringskonseptene Jordbærpikene, BigBite, Sot, Sabrura og Kompis i porteføljen. Bjørn Vidar har mange års erfaring fra blant annet REMA1000, Narvesen, Nille og Vitus Apotek. Han beskrives som ujålete og tydelig, men samtidig veldig åpen for innspill og nye innfallsvinkler.

Jørgen Voje Sagmo, Direktør i Retro.

Jørgen Voje Sagmo er gründer og daglig leder i Retro-konsernet. Jørgen har 30 års erfaring fra tekstilbransjen, og leder et konsern bestående av Retro- og Carma-butikkene, samt nettbutikkene. Til sammen utgjør dette rundt 100 medarbeidere og en omsetning på 172 millioner i 2020. Jørgens ansvar er å utvikle en organisasjon som er i stand til å møte utfordringene og taktskiftene i en bransje i konstant utvikling. Han er analytisk, grundig, nysgjerrig og opptatt av merkevarebygging gjennom ledelse.

32 MIDTPUNKT

Berit Svendsen, Leder for Ski VM 2025.

Berit Svendsen er leder for ski-VM i Trondheim 2025, men er kanskje best kjent for 30 års erfaring fra Telenor, hvor hun har hatt en rekke topplederroller. Berit er av hjertet en tech-entusiast og nysgjerrig på innovasjon og utvikling. I 2016 ble hun kåret til en av Europas 50 mest inspirerende kvinner i teknologiverden av Inspiring Fifty, og i 2017 og 2018 ble hun kåret til den mektigste kvinnen i norsk næringsliv av Kapital. I tillegg til dette er Berit engasjert i flere områder av norsk næringsliv gjennom styreverv.

NÆRINGSLIVETS HUS MALVIK

INTERESSEKARTLEGGING PROSJEKT Næringsforeningen i Trondheimsregionen avdeling Malvik utreder muligheten for å få etablert et Næringslivets Hus i Malvik.

Bygget er planlagt i utgangspunktet strategisk inn mot stasjonsområdet i Hommelvik, og skal være et samlingssted for næringsaktører som ønsker å etablere seg i Malvik.

Bygget er tenkt å være klimanøytralt og utformes slik at aktørene som leier areal i bygget kan danne seg et nettverk, via en rekke møteplasser i bygget.

I denne forbindelse arbeider vi med en interessekartlegging av aktører som kan tenke seg å leie areal i bygget.

Ta kontakt med prosjektleder fra NiT Malvik ved interesse Kaare Hagerup Telefon: 400 06 037 mail: kaare@nitr.no

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: DANSKE BANK

Økte skatter legger press på bedriftene

Knut Marius Skoglund, leder for bedriftsmarked i Midt- og Nord-Norge i Danske Bank

S

tøre-regjeringen med støtte fra SV øker som ventet skattenivået i statsbudsjettet for 2022. Slik kan det påvirke bedriftene i Norge.

Etter en lang høst med forhandlinger har regjeringspartiene og SV blitt enige om statsbudsjettet for neste år. Noen av punktene, særlig de som omhandler formueog utbytteskatt, vil kreve at mange bedrifter må ta beslutninger før 2022.

Betydelig økt utbytteskatt Utbytteskatten øker fra dagens 31,68 prosent til 35,2 prosent fra 2022 for personlige eiere. Leder for bedriftsmarked i Midt- og NordNorge i Danske Bank, Knut 34 MIDTPUNKT

Marius Skoglund, tror at mange trønderske bedrifter vil reagere negativt på denne skatteendringen. Dette begrunner han med at bedriftene nå ønsker å investere mer på vei ut av pandemien, og at de nå kan bli hindret på grunn av høyere skattetrykk.

- Det totale skattetrykket på bedriftene øker med det nye statsbudsjettet, med økning på både formuesog utbytteskatt. Mange av våre kunder ønsker å benytte kapitalen til å investere i bedriften istedenfor å betale mer skatt, sier Skoglund, og fortsetter: - For mange bedrifter passer disse endringene dårlig da flere av investeringene som ble satt på hold under pandemien nå skal settes ut

i livet, og behovet for tilgjengelig kapital vil øke.

Høyere skatt kan bremse veksten Skoglund tror at konsekvensene av økte skatter kan bli blant annet begrenset økonomisk vekst for bedriftene i Midt-Norge.

- Mange trønderske bedrifter har fått statlig hjelp gjennom pandemien og er takknemlig for de gode ordningene vi har og har hatt gjennom pandemien. Men, det er ingen hemmelighet at mange bedriftseiere opplever at økt beskatning på arbeidende kapital gjør det vanskeligere å få til nødvendig vekst, både for å opprettholde konkurransekraft og skape nye trønderske arbeidsplasser.

- I det korte bildet vil nok mange bedrifter vurdere å vedta utbytte før nyttår og på den måten unngå skatteøkning på utbytte som utbetales i 2022, sier regionleder Skoglund.

Spørsmålet om man skal ta utbytte før skatteøkningen i 2022 avhenger av et par ting.

Skatteadvokatene i Danske Bank anbefaler at du spør deg selv: Trenger du pengene fra et eventuelt utbytte de neste 1-3 årene? Da vil det lønne seg å ta ut dette i år, før skattesatsen øker. For en konkret vurdering av selskapet ditt, anbefaler skatteadvokatene å diskutere spørsmålet med din regnskapsfører eller revisor.

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: HANDELSHØYSKOLEN BI

Om BIs rolle i teknologimiljøet i Trondheim Av Jørgen Veisdal, påtroppende Associate Dean, Bachelor i Entreprenørskap ved Handelshøyskolen BI

F

or å kunne lykkes med kommersialisering av nye produkter og tjenester må et selskap mestre tre ting: finne et verdiforslag som kunder er villige til å betale for, utvikle en løsning, og selge løsningen til kunder.

Uten hver og én av disse, vil selskapet mislykkes, som omtrent 90 prosent av alle oppstartsbedrifter gjør.

Det er mange årsaker til at oppstartsbedrifter mislykkes. Etter å ha undervist ved NTNUs Entreprenørskole i fem år er det dog liten tvil om hva som er den vanligste

årsaken, nemlig at selskapet aldri finner et verdiforslag som kunder er villige til å betale for. Både studenter og næringslivet sliter med å ta til seg dette. Ambisjonen og entusiasmen rundt det å starte noe nytt ser ut til å gi oss mennesker en blindsone akkurat der. Man tenker ikke så mye på det, rett og slett. Om man tvinges til å tenke på det, rettferdiggjør man manglende innsikt med argumenter som “det kan vi ikke finne ut av før x” – eller min personlige favoritt “kunder vet ikke hva de vil ha før man viser det til dem”.

Som sivilingeniør fra NTNU selv tør jeg påstå at dette

også er den største årsaken til at vi ikke ser mer innovasjon fra teknologimiljøet på Gløshaugen. Det er rett og slett ikke nok bevisstgjøring av blindsonen jeg beskriver over. Resultatet er at personer med alle forutsetninger for å kunne lykkes, kaster bort verdifulle år på prosjekter som er dømt til å mislykkes. Jeg skiftet nylig beite fra NTNU til BI på Brattørkaia.

For å være ærlig er det få studenter her som innehar kompetansen til å utvikle produkter eller tjenester. I en by full av ingeniørstudenter er det lett å føle seg mindre verdt på grunn av dette. “Jeg kan jo ikke kode” er en gjenganger på kontoret mitt. Jeg

pleier å svare med følgende uttrykk: “Every startup needs two people: a hacker and a hustler”. Nye løsninger må utvikles, det vet vi. Før man bygger løsningen, må dog noen ringe rundt for å finne ut hvilket problem man bør løse, hvem som har problemet, hvor mye de er villige til å betale, og hvor mange av dem som finnes der ute. Her, sier jeg, kommer vi fra BI inn. Dette skal vi bli best på i Norge. Ingen som går ut med Bachelor i Entreprenørskap hos oss skal kaste bort tid på løsninger ingen vil ha. “Men hvem skal kode det da?” Du finner dem på Gløshaugen, sier jeg. Drøssevis av dem.

MIDTPUNKT

35

NYE MEDLEMMER I NIT

ACE ØKONOMIPARTNER AS

Ann-Cathrin Eriksen

Daglig leder, Autorisert regnskapsfører

NYE MEDLEMMER I NIT

EIENDOMSKREDITT AS Eirik Maurstad

Adm.dir

ace@aceokonomipartner.no www.aceokonomipartner.no tlf:928 92 770

post@eiendomskreditt.no www.eiendomskreditt.no tlf: 994 00 924

Ace Økonomipartner AS er et autorisert regnskapsførerselskap. Selskapet er opptatt av teknologi, digitalisering og innovativ utvikling for regnskapsbransjen.

Innovasjon skjer ikke uten at man kjenner kjernevirksomheten til kundene. Dine medarbeidere sitter ofte på svarene til de gode løsningene for din organisasjon.

Ace Økonomipartner har kunnskapen som trengs for å kunne sette sammen en best mulig løsning for din virksomhets regnskapsførsel. Vil du ha godt grunnlag for ditt selskaps beslutninger, ta kontakt for en uformell prat.

Eiendomskreditt AS tilbyr finansiering av næringseiendom til små og mellomstore bedrifter i hele Norge, ofte i samarbeid med andre aktører/banker. Fordeler med å være kunde hos oss: Konkurransedyktige betingelser Kort behandlingstid Mulighet for lån med lang løpetid og avdragsfrihet Mulighet for fastrente Ta kontakt med oss for å høre om våre muligheter!

HESSELBERG TRUCK AS AVD TRONDHEIM

Morten Holdahl Distriktssjef

morten.holdahl@hesselberg.no www.hesselbergtruck.no tlf: 952 55 399

Hesselberg Truck AS er et datterselskap av konsernet AS Sigurd Hesselberg. I Trøndelag er vi lokalisert på Sveberg i Malvik sammen med Hesselberg Maskin AS. Hesselberg Truck AS er forhandler av Linde gaffeltrucker, Europas største truckmerke.

Linde er en høyteknologisk merkevare.

36 MIDTPUNKT

K2 UTDANNING OG KOMPETANSE AS

HEIMDALL CONSULTING

Svein Rune Reinhardtsen Daglig leder srr@heimdallconsult.com www.heimdallconsult.com tlf: 470 11 390

Heimdall Consulting hjelper etablert næringsliv og gründere med økt forståelse og innsikt for å kunne ta bedre strategiske valg i innovasjons- og markedsarbeidet.Verden er blitt annerledes, og krever nye måter å tenke på for å oppnå suksess og vekst. Gjennom bruk av verktøy og metodikk vil man oppnå økt innsikt for å være bedre rustet for fremtiden.

LYBE SCIENTIFIC AS

Linda Kristin Andreassen Utvik Leder Trondheim

Tonje Steigedal Daglig leder

K2 Utdanning er en landsdekkende privatistskole, hvor man får tilpasset undervisningen – både klasseromsundervisning, på nett og samlingsbasert. Hos oss kan man ta yrkesfag, autorisasjonsfag, studieforberedende fag og realfag ved siden av jobb og forpliktelser, både på dag- og kveldstid. K2 Kompetanse tilbyr kompetanseutvikling til bedrifter, offentlige virksomheter og enkeltpersoner. Vårt mål er å tilføre virksomheter kompetanse som strategisk virkemiddel for utvikling og vekst. Velkommen til K2, i nyoppussede lokaler med praksisrom i sentrum av Trondheim!

Lybe Scientific ble etablert i januar 2021 på bakgrunn av koronatest-teknologien som ble utviklet på NTNU under Covid-19-pandemien. Selskapet har som mål å etablere seg i markedet som en leverandør av høykvalitetsprodukter innen diagnostikk og bioteknologi. Teknologien baserer seg på nanopartikler og innovative produksjonsprosesser, og teamet jobber nå med utvikling av nye løsninger samt salg og markedsføringsaktiviteter knyttet til eksisterende produkter.

lu@k2utdanning.no www.k2utdanning.no tlf: 950 08 517

contact@lybescientific.com www.lybescientific.com tlf: 905 52 334

NYE MEDLEMMER NYE NYEMEDLEMMER MEDLEMMER I NIT I NIT

MINOKO DESIGN AS

Kathrine Lindholm Daglig leder

klindholm@minoko.no www.minoko.no tlf: 905 16 613

Minoko design er en innovasjons- og utviklingspartner for store og små bedrifter i hele Norge. Vi er spesialister på strategisk produktutvikling med kompetanse på produktdesign og design for produksjon.

Ved å tilby tjenester gjennom hele utviklingen kan vi bidra til effektive prosesser og gode brukervennlige løsninger med et bærekraftig fokus. Vi har ingeniører og industridesignere i vårt team med kontorer i Levanger og Oslo. Ring gjerne for å diskutere hva vi kan bidra med.

SYNGENS AS

NORDIQ PRODUCTS AS Mats Hetling

Daglig leder/CEO

mats@nordiqproducts.no www.nordiqproducts.com tlf: 928 08 095

Nordiq Products AS er en MedTech-startup som utvikler førstehjelpsproduktet LiSa (Life Saver). Dette er et robust og brukervennlig verktøy som benytter flere forskjellige sensorteknologier til å måle vitale tegn hos pasienter i felt. Vårt marked er alle som driver en form for førstehjelp i hele verden, for eksempel ambulanser, politi, brannvesen, forsvar og hjelpeorganisasjoner.

Sammen med det sterke teknologimiljøet i Trondheim skal vi erobre verden.

TRONDHEIM KULTURNETTVERK

STETIND ADVOKAT AS

Advokat Iren J. Richardsen Daglig leder

richardsen@stetindadvokat.no www.stetindadvokat.no tlf: 920 29 199

Dyktig, løsningsorientert og på din side. | Stetind Advokat

WORKSMART CONSULTING AS

Øyvind Blomstereng CEO og medgründer

Nina Skjemstad Daglig leder

Anders Straume Daglig leder

Syngens er et bioteknologiselskap som skreddersyr DNA-sekvenser for proteinproduksjon i cellefabrikker ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Syngens utviklet en unik digital muliggjørende DNA-designplattform som legger til rette for bærekraftige løsninger. Metoden for å lage rasjonelt genererte DNA-sekvenser (= oppskrift på proteiner) ved hjelp av KI er unik, og vil muliggjøre en mye raskere utvikling av nye produkter med lavere utviklingskostnader for kundene. Syngens planlegger å lisensiere DNA-sekvenser og få inntekter i form av royalty.

TKN representerer kor, korps, band, kunstnere, maleforeninger, husflidslag, teaterlag, frivillighets-sentraler, orkester, dansegrupper, Spellmannslag, bridgeklubber, atelier, kulturråd og flere former for fritidskulturliv. Vi hjelper hver organisasjon til å nå sine mål. TKN informerer om rettigheter og støttemuligheter, og tilbyr gratis kurs som det normalt vil koste mye å kjøpe selv, samt bidrar til å finne egnede lokaler for øvinger eller arrangement. TKN tilbyr et stort nettverk, og samarbeider med kulturenheten i Trondheim kommune.

Vi er et spesialisert konsulentbyrå som tilbyr tjenester innen lederutvikling, coaching, selvledelse, organisasjonsutvikling og strategisk merkevarebygging. Med bakgrunn som næringslivsleder og gründer, samt HR-leder i flere virksomheter, kjenner jeg godt til utfordringene ledere ofte har. Jeg er sertifisert i flere personlighetsverktøy hvorav NEO-PI-3 (big five) og MBTI er de jeg bruker mest. Ta kontakt med meg for en uforpliktende prat om hvordan vi sammen kan få bedriften din til å ta steget videre.

rahmi.lale@syngens.ai www.syngens.ai tlf: 482 76 019

post@trondheimkultur.no www.trondheimkultur.no tlf: 920 64 400

anders@worksmartconsulting.org www.worksmartconsulting.org tlf: 920 30 676

Styrk relasjonskompetansen!

Sertifiseringskurs i Trondheim 1.-2. februar 2022

Ledere med relasjonsferdigheter Velfungerende team – Godt arbeidsmiljø Effektiv kundekommunikasjon Kunnskap om adferd - vi gir deg verktøyene! www.volo.no MIDTPUNKT 37

“

- Vi skal jobbe med uforminsket styrke for fellesskapet i 2022, og håper du og din bedrift blir med videre på laget.

Berit Rian, adm. direktør Næringsforeningen Antall ansatte 1 - 10 1 11 - 20 21 - 50 51 - 100 101 - 250 251 og flere

Kontingent kr. 3.350,kr. 7.400,kr. 9.050,kr. 15.550,kr. 21.450,kr. 28.550,-

Det gis 50% rabatt første år for gründere.

sammen for en sterk region

Foto: Kristoffer Wittrup

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere Indre Fosen:

Samarbeidspartner Skaun:

Samarbeidspartnere Malvik:

Samarbeidspartner Klæbu:

Samarbeidspartnere Melhus:

Samarbeidspartnere Midtre-Gauldal:

Annonsere i Midtpunkt Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.850 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.

MIDTPUNKT 2022

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

UTGIS

ANNONSEFRIST

FORMATER

PRISER

Nr. 1 1. februar

februar

1/1 bakside (210 x 250):

20.000,-

Nr. 2 1. april

april

1/1 side, side 2:

20.000,-

Nr. 3 1. juni

juni

1/1 helside:

19.000,-

Nr. 4 1. august

august

2/3 side:

13.000,-

Nr. 5 1. oktober

oktober

1/2 side:

10.000,-

Nr. 6 1. desember

desember

1/3 side:

7.000,-

1/4 side:

6.000,-

1/6 side:

4.000,-

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig 920 48 970 / annegrethe@nitr.no

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk.

Alle priser er ekskl. mva.

ANNONSEFORMATER

1/2 side

1/4 side

1/1 helside

210 x 148 mm

210 x 74 mm

210 x 297 mm

2/3 side

1/3 side

1/6 side

130 x 297 mm

70 x 297 mm

70 x 148 mm

Returadresse: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum 7408 Trondheim

Hvordan setter din bedrift kursen på vei inn i neste fase?

Gjennom felles innsats og vilje til justeringer, har midtnorsk næringsliv kommet gjennom en røff periode.

Men hvilke knapper trykker man på for å være best mulig rustet for den neste fasen?

Vi har bransjekompetansen for å hjelpe din bedrift i riktig retning, og kan gi deg gode råd om finansiering og likviditetsstyring. Diskuter strategien din med oss som sparringspartner – enten det gjelder oppkjøp, investeringer eller bærekraftige forretningsmodeller.

danskebank.no/snakkmedoss

Del dine utfordringer.

Så løser vi dem sammen danskebank.no/snakkmedoss