Midtpunkt nr.5-23

midtpunkt ÅRGANG 25 | NR. 5 – 2023

ARBEID:

KREATIV ANNONSE GA 500 SØKERE TID FOR JULEBORD:

RESTAURANTENE

FYLLES OPP LEDELSE:

100 AVGJØRENDE

DAGER

GATELANGS I KJØPMANNSGATA:

NIDAROS PILEGRIMSGÅRD

NÆRINGSLIVSMAGASINET FOR TRONDHEIMSREGIONEN

Bransjespesialist KL Økonomi og HR

Bygg- og anleggsbransjen - en bransje med mange baller i luften på én og samme tid

Rapportene uoversiktlige og forvirrende?

Sliten, overarbeidet daglig leder?

Vi kan avlaste, støtte, sparre og utvikle deg som daglig leder slik at du opplever bedre flyt i hverdagen

Vi gir deg kontroll på prosjektøkonomien gjennom gode rapporter, og viser deg hvor du tjener penger

Er dere egentlig på riktig fagsystem?

Vi tar en systemsjekk for å sikre optimal bruk av tekniske løsninger - og gir nødvendig opplæring

Så hva gjør du?

KL Økonomi og HR har vært en tett sparringspartner og rådgiver for kunder innen bygg- og anleggsbransjen i over 50 år.

Hvordan står det til med bunnlinjen?

Og hva med kundefordringene og likviditeten?

Vi hjelper deg med oppfølging av kundefordringer, følger med på likviditeten og utvikling av fortjeneste

Våre 34 medarbeidere brenner for å gi våre kunder overskudd i hverdagen. Gjennom fornuftig arbeidsfordeling og optimalisering av de tekniske løsninger.

Vi kjenner bransjen og de utfordringer som følger.

Våre økonomirådgivere har derfor spesialisert seg på å gi støtte til bedriften og daglig leder, gjennom å overta arbeidsoppgaver som stjeler tid fra produksjon.

Vårt HR-team hjelper bedriften med å utvikle og ivareta bedriftens ansatte. Vi har i tillegg et stort nettverk og mange gode relasjoner, til både bank og øvrige systemleverandører.

Hvem er så KL Økonomi og HR? Mer enn bare en regnskapsfører Vi i KL Økonomi og HR er mye mer enn bare en regnskapsfører. Vi ser på oss selv som problemløsere, hvor både små og store problemer er like viktige for oss å løse. Hos oss er vi for tiden 34 engasjerte medarbeidere med allsidig erfaring og kompetanse. Her får den enkelte kunde sin faste saksbehandler, og vårt samarbeid er basert på kundekjennskap og gjensidig tillit.

Bransjespesialist Tilpasset kundenes ønsker og behov kan vi jobbe med: • Optimalisering av en rekke fagsystemer for ulike fag • Integrasjoner mellom fagsystem og regnskapssystem • Robotisering av manuelle prosesser herunder AI-teknologi

Vi har rådgivere og egne IT-ressurser med høy kompetanse på regnskaps- og fagsystemer tilpasset bygg- og anleggsbransjen. Dette gir oss en unik

• Bransjetilpassede rapporter

kompetanse og forretningsforståelse av alle områder i kundenes virksomhet.

• Beregning av bedriftens klimaavtrykk

• Prosjektkontroll og effektiv prosjektstyring

• HR-tjenester/personaloppfølging • Lederutvikling og støtte • Budsjettering, likviditet og innkreving • Backup ved sykdom i egen økonomifunksjon, som ikke bare leverer ren backup, men som kan benyttes som rådgiver i alle ovennevnte punkter. Å få en slik tilstandsrapport på egen bedrift kan gi store gevinster på lang sikt.

Hånd i hånd med IT-avdelingen Vi omfavner helheten, hvor regnskap, lønn og HR går hånd i hånd med vårt IT-team. Det er helheten på vårt Kompetansehus som gjør at vi klarer å bistå våre kunder med å skaffe seg et konkurransefortrinn.

Gjennom vår rådgivning hjelper vi kunden med å effektivisere hele bedriftens økonomifunksjon, uavhengig av bransje eller organisasjon.

Trenger du hjelp til å ta i mot alle ballene?

Litt nysgjerrig på om vi kan gjøre arbeidshverdagen enklere for deg og din bedrift?

Kontakt meg for en uformell prat, så gjør vi kartleggingen sammen!

Ståle Jakob Fagerland Mobil: 934 32 695 E-post: staale.fagerland@kl.no

Kontoret har siden 1970-årene levert tjenester til kunder i alle størrelser og bransjer, fra små holdingsselskaper til børsnoterte selskaper. Vi løser oppdrag ute hos kundene med ulik programvare og ulike krav til rapportering, både for norske- og utenlandske selskap.

Vi tar også på oss oppdrag av tidsbegrenset art, hvor vi kan gå inn i din bedrift ved ekstra behov for bemanning.

Gode kundeopplevelser er hva vi lever av!

KL Økonomi og HR

INNHOLD

TAR OVER HANDELSKAMMERET 10

JULEBORDSESONGEN ER I GANG! 26

06

GODE INTENSJONER UTEN FLERTALL

32

BÅRDSHAUG: TRØNDELAGS FLOTTESTE HERREGÅRD

10

STYRKER LAGET MED EKSPERT PÅ EKSPORT

34

OMVENDT JOBBINTERVJU GA 500 SØKERE

12

100 AVGJØRENDE DAGER

36

PÅ SAMME GRÜNDERLAG

16

PILEGRIMSGÅRD MED VEKSTAMBISJONER

37

FRA ULL TIL JORD

18

FOTOGRAFENE I KJØPMANNSGATA

38

BRUKER KYBERNETIKK I MEDTECH-STARTUP

20

TROR 2023 BLIR BEDRE ENN FRYKTET

39

KJEMPEPOTENSIAL I TRØNDERSKE RØDALGER

25

NASJONAL FORENING SKAL FREMME BYKULTUREN

40

BEDRE FØRE VAR

26

I ILEVOLLEN 12 KAN DU NYTE BANDERAS

41

ER BEDRIFTEN DIN RUSTET MOT DE NYESTE CYBERANGREPENE?

27

KOMBINERER INNOVASJON OG TRADISJON

42

MIDTBYENS BEHOV FOR TILGJENGELIGHET

28

JULETRADISJONER OG FULLE HUS

43

STAFETTINTERVJUET: MARIT ALBUM KVERNMO

29

LUNT HOS LEGENDEN PÅ LILLEBY

44

NYE MEDLEMMER I NIT

30

RIBBE OG KORTREIST ØL PÅ SALGSTOPPEN

46

KOMMENDE ARRANGEMENTER

31

SVENSK JUL MED SPA OG STJERNER I GLASSET

TIPS OSS! kenneth@nitr.no Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf: 73 88 31 10 E-post: firmapost@nitr.no

ÅRGANG 25 | NR. 5 – 2023

www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

Redaktør: Kenneth Stoltz Journalister: Kenneth Stoltz Karen Gunnes Jan-Are Hansen

Forsidefoto: Jan-Are Hansen Foto denne siden: Jan-Are Hansen McKenna Starck Trykk: BK Trykkpartner Design: Haakon Ø. B. Wuttudal Opplag: 6.000 ISSN: 1893-1138

HAR DU MIDTBYKORTET - EIER DU MIDTBYEN! Vis at du setter ekstra pris på dine medarbeidere og samarbeidspartnere og gi dem friheten til å velge julegaven selv med Midtbykortet.

Les mer og bestill på midtbyen.no/midtbykortet 250 BRUKERSTEDER - 3 ÅRS GYLDIGHET

KOMMENTAR

Gode intensjoner uten flertall Børge Beisvåg Næringspolitisk leder

Hva betyr ny politisk ledelse for næringslivet i Trondheim?

20 år med Rita Ottervik og Arbeiderpartiet som leder av Bystyret i Trondheim er over, og nye koster skal inn. Eller ikke helt nye da. Fem av de seks partiene i sentrum-Høyre har alle vært del av samme politiske flertall tidligere, nemlig i sentrum-venstre fra 2015. MDG og SP som nå byttet side har vært del av det politiske flertallet i hele Rita-perioden. Så den eneste helt nye i gjengen er Høyre.

For mange var det en overraskende vending Høyre tok da de satte FrP på gangen og heller inviterte MDG inn. Det var nok ikke det kjernevelgeren til Høyre hadde sett for seg da stemmeseddelen ble lagt ned i urnen. Det er lett å forstå at MDG, Venstre, SP, KrF og Pensjonistpartiet er godt fornøyde med Samarbeidsplattformen 2023-2027 som ble lansert foran et stort pressekorps etter 18 dager med intense forhandlinger som startet før alle stemmer var tellet. Disse fem partiene i alliansen har alle fått gjennomslag for mange av sine kjernesaker i plattformen.

Flere enn hva mandatfordelingen rent matematisk skulle tilsi, noe det ofte blir i forhandlinger hvor den store er avhengig av de små.

POSITIV GRUNNHOLDNING Så hva har næringslivet i Trondheim grunn til å forvente av sentrum-Høyre

6 MIDTPUNKT

basert på hva som står i den 15 sider lange Samarbeidsplattformen? Plattformen viser hvilke ambisjoner sentrum-Høyre har, drar opp de store linjer og trekker frem noen konkrete tiltak. Den som forventer at dokumentet byr på en ferdig utarbeidet politikk på detaljnivå for de kommende fire årene, blir nok imidlertid litt skuffet.

Hvordan den nye alliansen vil påvirke daglig politisk beslutningsmakeri i det utvidede Formannskap og Bygningsråd i tiden fremover, er uvisst. De varierende flertallskonstellasjonene gjennom de to siste årtiene – sist med firkløveret AP, SV, SP og MDG – har jo også periodevis knaket ganske så høyt i sammenføyingene, særlig på byutviklingsaker som ikke var særlig avklart i deres plattform.

Det kan nok også bli en realitet for sentrum-Høyre, på de konkrete sakene som plattformen ikke omtaler.

Tidlig i Samarbeidsplattformen 2023-2027 slås det fast at næringsliv, ideell sektor og frivillighet aktivt skal være med å utvikle byen vår. Det skal etableres faste fora mellom kommune og næringsliv for å skape bedre samarbeid om planer og prosesser som berører næringslivet.

Næringsforeningen har i mange år ivret for å få formalisert slikt samarbeid for saker av viktighet for våre medlemmer.

For noen områder er slike fora og samarbeid etablert allerede, men det er positivt at det signaliseres mer trykk på dette. Så har jo NiT også en klar forvent-

ning om at sentrum-Høyre med samarbeid mener reell medvirkning, altså at næringslivet ikke kun blir hørt, men også hensyntatt.

MOTOR I DET GRØNNE SKIFTET Plattformen anerkjenner at næringsliv er motoren i å få til det grønne skiftet, og at våre bedrifter har mye å bidra med. Den er tydelig på at kommune skal bruke sin innkjøpsmakt for å støtte gründerskap, utprøving av innovative løsninger og for å kutte utslipp. Det er helt i tråd med næringslivets ønske, og er på intensjonsnivå likt det som har vært gjeldende politikk en stund. Det næringslivet forventer er at beslutningene det nye politisk styret fatter knyttet til det grønne skiftet, klima- og miljøtiltak, er kunnskapsbaserte og ikke ideologisk forankret.

Det skrives også at man vil holde skatteog avgiftstrykket for næringslivet på et konkurransedyktig nivå. Det gis ingen lovnader om hva det betyr i praksis, med unntak av at gategrunnsleien i Midtbyen skal reduseres. Mange av Næringsforeningens medlemmer fikk en betydelig økt skatteregning ved forrige omlegging og omtaksering av næringseiendom. Og når det gjelder eiendomsskatt loves ikke annet enn at den ikke skal øke. Den uttalte ambisjonen om å «redusere saksbehandlingstiden [i kommunen, red. anm.], og etablere hurtigspor for større næringslivsinvesteringer slik at vi ikke går glipp

av viktige arbeidsplasser» blir det interessant å se hvorvidt den realiseres i praksis eller ei.

På samferdselsfeltet er det vanskelig å se de store endringene med nytt politisk regime i Trondheim kommune. Det skal fremdeles tas flere grønne reiser og færre privatbilturer. Når det gjelder vegprosjekter og prioritering av midler i Miljøpakken har det historisk vært en god del uenighet mellom flere av partiene i sentrum-Høyre. Hverken Byåsentunnelen eller gjenåpning og utbedring av Johan Tillers veg fra Heimdalsmyra og ned mot Heimdal sentrum nevnes i plattformen.

Nå er det nye sjåfører i førersetet for Miljøpakken både i fylkeskommunen og i kommunen, så det blir interessant å se om åpenhet, prosesser og ikke minst prioriteringer vil endres som følge av skiftet.

BYUTVIKLING, NÆRINGSAREAL OG SELVMOTSIGELSER En av de store byutviklingsdiskusjonene de senere årene (les: tiårene) er plassering av ny godsterminal for Trondheimsregionen. Sentrum-Høyre ønsker denne anlagt på Heggstadmoen, noe som har god klangbunn hos mange av aktørene som vil sende gods med jernbane. Men alternativet er ikke ferdig utredet av staten, og samferdselsminister Nygård fra Arbeiderpartiet har det ikke travelt med å ferdigstille utredningen av dette alternativet som hans partifeller i Trondheim absolutt ikke vil ha. Ikke har han, eller tidligere ministre for den del, mange milliarder til ny terminal heller, helt uavhengig av lokalisering. Så jeg har nok dessverre rukket å bli pensjonist før førstemann flytter inn i nybygd leilighet på godsterminaltomten på Brattøra.

Så er det også slik at Samarbeidsplattformen 2023-2027 inneholder noen selvmotsigelser. Dokumentet fastslår at både grønn og rød strek skal ligge fast. Man skal bare endre på den røde streken som definerer hva som er markaområder først.

Her faller samarbeidskameratene i akkurat samme felle som forrige regime, som også argumenterte med at de måtte være litt uforutsigbare nå, for å kunne bli forutsigbare på sikt, når det kom til arealbruk. Endringen av den røde streken på Kvenild/Torgård medfører at næringsareal som ble tatt inn i planverket i 2013 nå kastes ut igjen, også areal hvor det foregår regulering. Samtidig sier plattformen at det skal sikres tilstrekkelig bolig- og næringsareal som kan ta unna for byveksten. Hvor man skal finne 3.000 nye dekar næringsareal som skisseres i plattformen, og samtidig være arealnøytrale, fremstår svært lite tydelig. Både på

KLAR FOR Å STYRE TRONDHEIM. Ordfører Kent Ranum og samarbeidspartiene i alliansen sentrum-Høyre er stolte av det felles dokumentet Samarbeidsplattformen 2023-2027. – Mange gode intensjoner, men få konkrete tiltak – foreløpig, kommenterer NiTs næringspolitiske leder Børge Beisvåg.

Foto: Kristoffer Wittrup

MIDTPUNKT

7

Faksimile fra adressa.no, 29. september 2023

medlemsmøte i Næringsforeningen og i lokalmedia henvises kun til pågående arbeid med ny arealdel. NiT tror sentrum -Høyre har gitt kommuneadministrasjonen en umulig oppgave med å skulle fremskaffe nok næringsareal for en by i vekst, når man samtidig kaster ut store arealer, skal verne uberørt natur og ikke berøre dyrket mark. Tilgang på nok attraktivt næringsareal har lenge vært en prioritert sak for NiT, og en forutsetning for å få til transformasjon av sentrumsnære arealer.

LÆR AV KOSTBARE FEILGREP En annen sak fra Samarbeidsplattformen som allerede har vært mye omtalt i

8 MIDTPUNKT

“

- Vi skal ha forutsigbare og gode rammevilkår for næringslivet i kommunen.

Samarbeidsplattform for sentrum-Høyre 2023-2027

mediene, er Midtbyen og biler.

Samarbeidspartiene sier i bunn og grunn ikke annet enn hva det forrige politiske flertallet i 2021 vedtok i forbindelse med ny gatebruksplan. Så nyheten her er ikke selve saken, men at Høyre nå også er enige i at man fremover vil redusere antall parkeringsplasser, gjennom å fjerne gateparkering i Midtbyen. Næringsforeningen har vært opptatt av at før man tar bort attraktive parkeringsplasser for kunder av Midtbyen, må man tilføre attraksjonsverdi som gjør at flere velger å ta turen til Trondheims historiske handelssentrum.

Forhåpentligvis ser den nye alliansen næringslivets perspektiver, og åpner for medvirkning fra de som berøres av

foreslåtte endringer. Så får vi også håpe at politikerne våre har tatt lærdom av prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate, som demonstrerte at det ikke automatisk blir mer byliv av å redusere antall biler til fordel for utplasserte trær og gatemøbler.

Avslutningsvis: En viktig endring som vil ha stor betydning for de politiske prosessene fremover, er at sentrum-Høyre vil innføre parlamentarisme. Dette har i de foregående samarbeidsplattformer blitt avvist, selv om det egentlig har vært et betydelig politisk flertall for dette. Dersom sentrum-Høyre-alliansen får dette

gjennom, vil Formannskap og Bygningsråd bli avviklet til fordel for byråd fra høsten 2025. Et byråd som utgår fra sentrum-Høyre vil ikke ha et rent flertall i Bystyret bak seg, så det kan bli en svært krevende øvelse å levere på alle gode intensjoner i Samarbeidsplattformen, også sett i lys av en tøff økonomisk situasjon for kommunen fremover. Ved parlamentarisme kan ikke lenger de styrende politikere skylde på administrasjonen om man ikke får gjennomført det man har lovt. Mye tyder på at opposisjonen ikke har tenkt å gjøre det enkelt for sentrum -Høyre å samle flertall i Bystyret.

På samme måte som i Regjeringen kan man i et Byråd velge å ta inn byråder som ikke har vært på valg, og dermed ikke er en del av Bystyret. Kan vi fra høsten 2025 vente oss noen spenstige comeback til bypolitikken?

Regain Strenght, Unleash Creativity. www.fjallnas.se I meet@fjallnas.se

MIDTPUNKT

9

NY ANSATT I NIT

Styrker laget med ekspert på eksport Med bunnsolid erfaring fra Tolletaten og TINE kom Mette Sollie inn som ny medarbeider i NiT 2. oktober. Handelskammertjenestene til Næringsforeningen er dermed i trygge hender når foreningens bauta Anne Kristin Stene snart går av med pensjon.

TEKST OG FOTO: Jan Are Hansen

M

ette Sollie tar over etter seniorrådgiver Anne Kristin Stene som har guidet trønderske eksportbedrifter trygt i en årrekke, og som fra årsskiftet går over i pensjonistenes rekker. Mette kommer fra TINE der hun har vært ansatt som rådgiver og teamleder siden 2018. Før det jobbet hun 28 år i Tolletaten, Tollregion MidtNorge som blant annet spesialrevisor og seksjonssjef.

SPISSKOMPETANSE Å ramse opp alle fagfeltene Mette har fartstid fra blir altfor omfattende her, men vi snakker alt fra grensekontroll av persontrafikk, toll og avgiftskontroll til rådgiving rundt eksport, avgifter og vareførsel.

- Du kommer fra jobber i store organisasjoner. Næringsforeningen blir, relativt sett, en liten arbeidsgiver for deg?

- Det kan du si. Det blir annerledes.

Samtidig er det en spennende oppgave jeg virkelig ser fram til å ta fatt på, sier hun til Midtpunkt.

Mette er født og oppvokst i Trondheim og har utdannelse fra blant annet Tollskolen, Politihøyskolen og en bachelor i management fra BI. Hun har vært med på å bygge opp et samarbeid med flere etater for bekjemping av arbeidslivskriminalitet, og hatt en rekke verv også nasjonalt innen sine

felt.

- Mette kommer inn med kompetanse som vil være til stor nytte for medlemmene våre, fastslår administrerende direktør Berit Rian om foreningens siste tilskudd i staben.

KNIRKEFRITT - Forklar kort hva jobben som leder for handelskammertjenestene går ut på.

- Vel, i hovedsak er det å bistå bedrifter og næringsdrivende når de skal eksportere varer eller gjennomføre andre aktiviteter i utlandet. Det kan være alt fra store techbedrifter til mindre aktører. Da bistår jeg med stempling, sertifisering og andre formelle prosedyrer.

- Du sørger for at ting går knirkefritt?

- Det er en god beskrivelse. Lovverk og regler kan være en omfattende og kompleks oppgave å forholde seg til, og endrer seg noen ganger på kort varsel. Da trenger man spisset kompetanse.

- Og det kan bli kostbart og frustrerende for bedrifter når varer blir stoppet på grensen til et land fordi det formelle ikke er i orden?

- Absolutt. Men det er ikke nødvendigvis alltid snakk om eksportvarer. Her er et tenkt eksempel: Et band fra Norge skal på turné i mange land i Europa. De har med seg instrumenter, lyd og sceneutstyr

verdt mange millioner kroner. Da trenger de dokumentasjon på at de er på turné og at de ikke skal flytte utstyret med tanke på salg. I verste fall må de avlyse konserter fordi papirarbeidet ikke er i orden.

- Du har også en rådgivende funksjon?

- Ja, bakgrunnen min har gitt meg unik innsikt i internasjonal vareførsel og offentlig forvaltning. Den blir god å ta med seg inn i den nye jobben i NiT. MARATONDELTAGER? - Men hva gjør en ekspert på eksport når hun ikke sørger for at ting går som smurt over landegrensene?

- Jeg er egentlig lett å gjøre til lags. Jeg liker å være i aktivitet, setter pris på friluftsliv, men kan like gjerne synke ned i en stol i kinomørket noen timer. Jeg er altetende innen kultur, smiler Mette, som bor på Nidarvoll med samboeren, og har to unge voksne barn som har forlatt redet.

- Apropos aktiv hverdag: Næringsforeningen deltok nylig med lag i Trondheim Maraton. Du stiller neste gang?

Tenkepause.

- Jeg var og så på, og syntes noen av etappetidene skremmer – det gikk veldig fort enkelte ganger. Jeg er litt usikker, smiler hun.

- Men det er ikke umulig.

NY I NÆRINGSFORENINGEN. Mette Sollie skal lede handelskammertjenestene som Næringsforeningen utfører fra hovedkontoret i Dronningens gate 12.

10 MIDTPUNKT

LEDELSE

100 avgjørende dager Bedrifter som skal ansette ny leder investerer ofte mye ressurser i å finne rett kandidat. Men hva skjer når nysjefen er ansatt og nøkkelkortet utlevert?

TEKST: Kenneth Stoltz FOTO: Kristoffer Wittrup

F

okus på onboarding er en selvfølge i mange virksomheter ved nyansettelser.

Onboarding er noe mer enn bare å informere den nyansatte om formelle arbeidsoppgaver og jobbkrav. Kort fortalt dreier det seg om hele prosessen der arbeidsgiver hjelper den nyansatte med å tilegne seg kunnskap og ferdigheter som kreves for å integreres kulturelt og sosialt på en god måte i organisasjonen, i samspill med nye kolleger.

En vellykket onboarding-prosess vil ofte resultere i høyere jobbtilfredshet, bedre

12 MIDTPUNKT

jobbytelse, større organisatorisk forpliktelse og redusert turnover blant nyansatte. Men det er en gruppe arbeidstakere som ikke alltid har et ferdig lagt løp for sin onboarding, og det er lederne som kommer inn på en ny arbeidsplass.

ALTFOR MANGE SLUTTER I lyse og moderne lokaler i Sorgenfriveien tropper Midtpunkt opp en formiddag i gnistrende høstsol til en avtale med Dfind, som har utviklet et 100-dagers program nettopp for onboarding av ledere.

Trond Inge Halten er områdesjef i Dfind, og ansvarlig for det drøyt tre måneder lange mentorprogrammet.

- Grunnlaget for å lykkes i en ny lederrolle legges tidlig. Forskning viser at så mye som en tredel slutter før de har vært to år i ny lederjobb, og 40-50 prosent når ikke ønsket resultat med ansettelsen. Det betyr at det er mye å vinne på en god plan og prosess i forbindelse med oppfølging og mentoring av ledere i ny jobb, sier Trond Inge Halten til Midtpunkt.

Mentorprogrammet i Dfind inneholder en

Dfinds 3 råd til deg som er ny leder: • Husk at du er ny i den stillingen du har begynt, selv om du er en erfaren leder.

Det å tiltre en ny lederstilling kan være utfordrende for deg, og også for organisasjonen som får en ny leder å forholde seg til.

• Ta deg nok tid i starten til å gjøre en god analyse og stille en velfundert "diagnose".

Bruk tid på myke kilder. Snakk med folk 360 grader rundt deg og bygg tillit.

Bruk tid på harde kilder, som økonomiske dokumenter, strategidokumenter, avtaleverk, kontrakter og lignende. Avklar forventninger og rammebetingelser.

• Sett deg smarte mål, få noen raske seire, og lær deg det nødvendigste om fag, produkter, tjenester, markedet. Først når du har gjort analysen, stilt diagnosen og lært deg det viktigste, så har du grunnlag for å ta større og mer langsiktige beslutninger.

MIDTPUNKT

13

ERFARENT RÅDGIVERTEAM. Ved avdelingen i

Trondheim finner du Camilla Herstad, Joachim Claeson, Laura Cecilie Lydiksen og Trond Inge Halten.

konkret læringsplan for lederens første periode i ny bedrift. Denne perioden som ny leder av en virksomhet kan i mange tilfeller innebære både press, kaos og stress, og mye nytt på én gang for den det gjelder – både faglig, sosialt og kulturelt.

- Lederstil, tillitsbygging og forventningsavklaringer er grunnleggende aspekter i den første fasen, og det er et tett samarbeid mellom lederen selv, lederens leder – som ofte er eier eller styreleder – og rådgivere fra Dfind som en ekstern tredjepart. Sammen legger vi en plan for de 100 første dagene og identifiserer nøkkelelementer til suksess i den nye lederjobben, forklarer Halten.

KRYSSPRESS OG RESULTATKRAV Ledere må stå til ansvar både overfor sin

14 MIDTPUNKT

eier og sitt styre, fra medarbeiderne han/ hun skal lede, for resultatene som skal leveres, og for omdømmet til virksomheten. I tillegg blir man ofte målt opp mot både resultater, lederstilen og personligheten til forrige leder.

- Det er mange sammensatte krav og forventninger, og det er heller ikke uvanlig å trå litt feil i starten. Da er det særlig viktig med god sparring i en uavhengig mentor som kan bidra til å hjelpe deg på rett kurs igjen, mener Halten.

Han påpeker at selv erfarne ledere trenger god onboarding tilpasset den enkelte.

At du har lyktes i din forrige lederjobb er ingen garanti for at du blir en suksess neste gang.

Forskjellige faktorer kan avgjøre om man lykkes, og det er ikke slik at én mal for

onboarding passer alle. Det er ikke det samme om du kommer utenfra som leder eller får posisjonen via internt opprykk.

Og skal man videreføre eller omstille driften fra forrige ledelse? Snu skuta eller styre videre på samme kurs? Ulike utfordringer må nødvendigvis forutsette ulike tilnærminger til onboardingsprosessen, er Haltens budskap.

Når de 100 dagene med aktiv mentoring av nysjefen nærmer seg slutten, er hovedfokus å sette overordnede mål og legge en strategi og handlingsplan for veien videre.

- Vi følger naturligvis også opp lederne i de respektive bedriftene i en tiltaksfase etter de første 100 dagene om det er ønsket.

Jobben vår er å bidra til at overgangen i ny jobb blir så smidig og vellykket som mulig for hele organisasjonen, smiler områdesjef Trond Inge Halten i Dfind.

6 steg for effektiv onboarding • Introduksjon til bedriftskulturen: Dette kan inkludere selskapets historie, visjon, misjon, verdier og mål.

Dfind • Dfind er en del av Randstad, som er et av verdens største HR-selskap.

• Nødvendig jobbtrening: Gi nyansatte kunnskapen og ferdighetene de trenger for å utføre jobben sin.

• Kjernevirksomheten omfatter rådgivning for ledelse og HR, styre-

• Sosialisering: Introduksjon til teamet og andre avdelinger, inkludert sosiale begivenheter eller teambyggingsaktiviteter.

og lederrekruttering, lederutvikling, strategiprosesser, mentoring og karriererådgivning.

• Administrative prosedyrer: Dette kan omfatte HR-relaterte oppgaver som å fylle ut nødvendige skjemaer, sette opp IT-

• 80 ansatte i de fem største byene i Norge.

verktøy, få tilgang til nødvendige systemer o.l.

• Etablerte avdeling i Trondheim i mars • Mentor- eller fadderprogrammer: Øremerk en erfaren kollega

2021.

til å gi den nyansatte veiledning, støtte og råd.

• Kontinuerlig feedback: Ta jevnlig avsjekk på at den nye medarbeideren opplever støtten og ressursene som trengs, og at hen kommer inn i arbeidsoppgaver og sosialt samspill.

Kortreiste råvarer til årets julebord

Carl Johansgt. 5, Trondheim, Norway Tlf. 73 56 89 00 • e-post: booking@2rok.no • www.toromogkjokken.no

GATELANGS: KJØPMANNSGATA

Pilegrimsgård med vekstambisjoner I overkant av 1.400 pilegrimer fant veien til Kjøpmannsgata 1 og Nidaros Pilegrimsgård i 2023. Det totale antallet besøkende er imidlertid langt større.

TEKST OG FOTO: Jan Are Hansen

H

elt øverst og innerst i Kjøpmannsgata – ja, nærmest inne på Marinen, finner vi den litt bortgjemte perlen Nidaros Pilegrimsgård.

Aktiviteten her er tredelt, med hotell, pilegrimssenter og Streif bakeri & café.

Det er innen overnattingssegmentet at ledelsen nå har ekspansjonsplaner.

- Vi ønsker å bygge om arealer som i dag anvendes til lager, og konvertere dem til nye fasiliteter, forsamlingsrom og sovearealer for pilegrimer i tillegg til de 18 eksisterende dobbeltrommene vi har ved Pilegrimsgården i dag. Vi er i god dialog med huseier Statsbygg og styret i stiftelsen, forteller Helene Møllevik, daglig leder i Nidaros Pilegrimsgård.

- Hvorfor?

- Vi er et lite hotell i nedre prissjikt.

I sommermånedene er vi helt fullbooket, og vi liker ikke å si nei til folk som søker husrom, smiler hun.

Pilegrimer søker gjerne sammen. De ønsker å møte andre pilegrimer og bor gjerne på flersengsrom, beretter Møllevik.

- Dessuten har de behov for rom til vask og tørk av klær og utstyr, og vi trenger flere møteromsarealer.

PILEGRIMSMAT Inne i Streif bakeri & café summer samtalene over bordene. Lokalet, som ble totalrenovert i 2019, er nesten fullsatt selv om sommersesongen har vinket farvel for lenge siden.

Møllevik serverer en av Pilegrimsgårdens spesialiteter i anledning Midtpunkts besøk.

- Vi kaller det Ferdafolkets Delingsbord, som er satt sammen av noe av det beste som finnes av lokalmat fra Trøndelag, forteller hun.

Her er det moskuspølse fra Hogna gård, Råblå ost fra Grindal, smør fra Røros, honning fra Sparbu og usukret leskedrikk av fjellkrekling fra Oppdal. For å nevne et lite utvalg.

- Og brødet baker vi selv med utgangspunkt i trøndersk urkorn, legger hun til.

- Ut over at det er lokalmat – aner man en annen rød tråd her?

- Det er riktig. Alle råvarene kommer fra steder som er tilknyttet pilegrimsledene som fører til Nidaros, forklarer Møllevik.

De samme lokale godsakene er også utgangspunkt for cateringvirksomheten.

- Et godt eksempel er Pilegrimsskreppa vår.

Det er en tilpasset matpakke som vi komponerer her på Streif, legger hun til.

ØKER OMSETNINGEN I 2023 "Trondheims lille hemmelighet ved Nidelven" og "En skjult perle ved elvebredden" er uttrykk som Nidaros Pilegrimsgård anvender om seg selv.

- Det er vel en stund siden dere var en hemmelighet i Trondheim?

Møllevik smiler.

- Vi spiller litt på den tilbaketrukne lokasjonen vår her. Nærheten til elva, Nidarosdomen og det historiske Trondheim, sier hun.

Virksomhetene i Pilegrimsgården omsatte i 2022 for til sammen 13 millioner kroner.

Prognosen for 2023 tyder på at de lander på cirka 15 millioner kroner.

- Og bunnlinja?

- Den blir positiv. Samtidig er det viktig å understreke at vi er en stiftelse som ikke har store overskudd som målsetting, understreker hun.

MER HUSROM. - Vi ønsker å bygge om arealer som i dag anvendes til lager, og konvertere dem til flere sovesaler, forsamlingsrom og fasiliteter for pilegrimer, sier Helene Møllevik, daglig leder i Nidaros Pilegrimsgård.

MIDTPUNKT

17

GATELANGS: KJØPMANNSGATA

SMIL TIL KAMERA. Fotograf Amalie har oppdrag med brødrene Ragnar og Harald. Foto: TiTT Melhuus

Fotografene i Kjøpmannsgata Valget av adresse var ikke tilfeldig da fotografene i TiTT Melhuus relokaliserte virksomheten til Kjøpmannsgata 6 i 2012.

TEKST: Jan-Are Hansen

-E

n stor del av fotooppdragene våre krever unike og særegne omgivelser utendørs. Her har vi Bybroa og Bakklandet rett over gata, Marinen og Nidarosdomen rett rundt hjørnet og Torget er bare et steinkast unna. I tillegg har vi et vell av veiter og Trondheimshistorie i umiddelbar nærhet.

Det er bare å velge og vrake, sier Torgrim Melhuus, fotograf og daglig leder i TiTT Melhuus.

18 MIDTPUNKT

Innarbeidet navn På veggene inne i Kjøpmannsgata 6 henger nyfødte og brudepar, familier og konfirmanter tett i tett. Over trappa ned til kontorene og fotostudioene i underetasjen smiler landets biskoper i full skrud. Torgrim Melhuus står selv bak portrettet.

- Det er tatt inne i Nidarosdomen.

En utrolig spennende og krevende oppgave som krever inngående kunnskap rundt lyssetting, forteller Melhuus mens han guider gjennom de nesten 600 kvadratmeter store

lokalene. Her er det innredet med fotostudioer, gallerier, visningsrom, og produksjonslokaler.

- Det er ikke mange konkurrenter igjen i Trondheim?

- Vi er det eneste større fotostudioet som er igjen i byen. Det finnes noen enkeltforetak som driver innen samme bransje som oss, men ingen er i nærheten når det gjelder antall kunder, omsetning og ansatte, sier han til Midtpunkt.

TORGRIMS 5 FOTOTIPS •

Gå mye nærmere motivet enn du vanligvis gjør.

•

Bøy deg ned eller klatre litt opp for å få mer spennende vinkler og omgivelser.

•

Bruk aldri blitz som sitter fast på mobiltelefonen eller kameraet.

•

Sørg for at de du fotograferer får naturlig lys inn i øynene.

•

Bruk alltid en proff fotograf til viktige anledninger.

NATURLIG VALG AV LOKASJON. Torgrim Melhuus,

fotograf og daglig leder i TiTT Melhuus, og kona Tone Grøntvedt Melhuus. Sammen har de drevet fotostudioet i Kjøpmannsgata 6 siden 2012. Foto: Jan-Are Hansen

Hvis du mener navnet Melhuus høres veldig kjent ut, så er det god grunn til det.

Fotograf Melhuus ble etablert i Dronningens gate allerede i 1962 av faren til Torgrim.

Bedriften har siden den gang gjennomgått flere inkarnasjoner, både som MelhuusSchrøder og FameFotografene.

- De siste elleve årene har jeg og kona mi, Tone Grøntvedt Melhuus, drevet her. Hun er grafisk formgiver og AD med bakgrunn fra blant annet Bennett Reklame og Dockers Reklamebyrå. I alt er vi ti ansatte i dag, forteller Torgrim.

SOM FØR PANDEMIEN Bedriften omsatte i 2019 for 10,5 millioner kroner med et resultat på 2,5 millioner

kroner. Så kom pandemien i 2020 som varte fram til et koronaamputert 2022.

- Vi hadde et kraftig dupp i aktivitet og inntjening da det stormet som verst, men vi klarte likevel å opprettholde positive regnskapstall gjennom perioden. Prognosene for 2023 viser at vi kommer til å ende opp på om lag samme resultat som i 2019.

- Ingen senvirkninger av pandemien for dere?

- Nei. Vi har fortsatt fra der vi slapp i 2019, fastslår han.

STERKE LÆRLINGER Oppe i første etasje er det lunsj blant fotografene. På veggen ved kaffemaskinen henger åtte diplomer som Melhuus er særs

stolt over.

- De siste ti årene har fotolærlinger herfra blitt kåret til årets lærling innen fotofaget hele åtte ganger, forklarer han.

Utenfor inspiserer forbipasserende bildene i vinduene før de spaserer nedover Kjøpmannsgata eller over Bybroa. Melhuus har fulgt debatten rundt byutviklingen tett.

- Da vi åpnet dørene i 2012 så var det faktisk biltrafikk over brua, forteller han.

- Mange hevder at færre parkeringsmuligheter kveler omsetningen til næringsdrivende i Midtbyen.

- Det er en vanskelig debatt. For mange som driver innen detaljhandel er det tøft, og det har jeg stor forståelse for, avslutter han.

MIDTPUNKT

19

MODERNE RESTAURANTDRIFT I 300 ÅR GAMMEL BRYGGE.

Restaurantsjef Kristoffer A. Fossland og chef Bernard Saverimuthu foran AiSuma i Kjøpmannsgata.

Tror 2023 blir bedre enn fryktet - Basert på et gammelt skjøte som er funnet var den tiltenkte byggestarten i 1671, men vi vet ikke med sikkerhet når brygga ble bygd. Vi antar den ble oppført for rundt 300 år siden.

TEKST OG FOTO: Jan Are Hansen

20 MIDTPUNKT

GATELANGS: KJØPMANNSGATA

D

et sier Kristoffer A . Fossland, restaurantsjef i AiSuma.

Restauranten flyttet inn i Kjøpmannsgata 57 for 15 år siden. Lokaler, kjøkkenområder og lagerrom har blitt betydelig oppgradert og modernisert gjennom årene, men bak kulissene bærer det preg av at vi befinner oss i ei gammel brygge som ikke ble bygd med tanke på moderne restaurantdrift. Det er trange ganger, bratte trapper og lave tak mellom kontorer og rom som de besøkende aldri får se.

EN ROLIGERE STREKNING - Det har skjedd enorme endringer gjennom årene, likevel er det faktisk mye trevirke igjen fra den originale brygga, forklarer Fossland.

Klokka er litt over fire på en ettermiddag i oktober. Inne på kjøkkenene preppes det til de første gjestene kommer.

- Kjøpmannsgata har ikke mye fottrafikk sammenlignet med andre gater i

Midtbyen?

- Nei, det er en roligere strekning. I hvert fall her nede på bryggesida av gata.

Men det er et fortrinn også – ting går litt saktere her ved elva. Jeg tror gjestene setter pris på lokaliseringen og byhistorien som sitter i veggene, mener kjøkkensjef Bernard Saverimuthu.

Og tallene er pene. AiSuma omsatte for 27 millioner kroner i 2022 på tross av regnskapsåret ble litt amputert av koronarestriksjoner fram til midten av februar.

- 2020 og 2021 liker vi ikke å snakke om. Det var elendige år for hele bransjen.

2022 var et bra år, og 2023 blir nok bedre enn fryktet med tanke på tidene, legger Fossland til.

SAMARBEID AiSuma definerer seg i dag som et steakhouse med et bredt utvalg av kjøtt og fiskeretter.

- De første årene var nok menyen mer

En av Midt-Norges største leverandører av juridiske tjenester til næringslivet og det offentlige.

sprikende med pizza og ymse italienske retter. I 2018 bestemte vi oss for å spisse profilen. Vi strammet opp matkartet, rett og slett, forklarer Saverimuthu.

Restauranten er en del Fratigruppen, en sammenslutning som i dag teller til sammen 11 aktører innen restaurant, pizzeria, bakeri og catering.

- Det gir dere en del fordeler?

- Helt klart. Dersom vi er underbemannet en periode kan vi hente inn folk fra for eksempel Hevd, Frati eller Le Bistro.

Trenger disse ekstra hender så låner vi ut folk herfra, sier Fossland til Midtpunkt.

- Det er fri flyt av arbeidskraft i gruppen – det gir oss fleksibilitet. I tillegg har vi et sterkt kompetansesamarbeid, legger Saverimuthu til.

Han bruker Fratigruppens julebord som bilde.

- Første gang vi arrangerte på starten av 2000-tallet var vi 15 stykker. I 2022 samlet 385 seg til fest, avslutter han.

Spesialister på:

▪ Bygg og entrepriserett

▪ Arbeidsrett og compliance

Brattørkaia 17B, 7010 Trondheim T: 73 84 58 00 post.trondheim@svw.no

▪ Selskapsrett og transaksjoner ▪ Tvisteløsning og prosedyre

svw.no

advokatfirmaetlag.no

MIDTPUNKT

21

GATELANGS: KJØPMANNSGATA

Parkering og oterobservasjon Det er ikke mange næringsdrivende i Kjøpmannsgata som har like lang fartstid som Ola Brun (79). Selv om han nå har overlatt den daglige driften til sønnen Ola Tobias Brun (38), er han fremdeles aktiv.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

-D

u kan si at jeg driver og pensjonerer meg sakte. Jeg tok over etter faren min, Ola Andreas Brun i 1975, og nå er det Ola Tobias som sitter i sjefsstolen, smiler han mens junior kommer med kaffe.

- Vi er fremdeles en familiebedrift som sitter med aksjemajoriteten i alle selskapene våre. Bilhuset Ola Brun AS er det største, forklarer det yngste bladet Brun.

- Og slik blir det framover også?

- Vi har ingen planer om å selge oss ut, understreker han.

EN SMÅGAL SATSING Familien har lange røtter i Midtbyen. Ola Andreas Brun etablerte allerede tidlig på 30-tallet egen forretning i Kongens gate sammen med kompanjongen Bertil Boije der de forhandlet biler og motorsykler.

I 1950 bestemte Brun seg for å satse på egenhånd. Det første bilhuset i Kjøpmannsgata sto ferdig i 1952. I tillegg til salg av biler og motorsykler, omfattet virksomheten nå også bensinstasjon og verksted. I de to kjelleretasjene under bakken ble det åpnet for parkeringsplasser.

KJENT SYN. Parkeringsbryggene i Kjøpmannsgata har ikke forandret seg mye siden de ble ferdigstilt. Foto: Jan Habberstad

22 MIDTPUNKT

Men Brun tenkte større, mye større. Han hadde studert garasjebygg, parkeringsproblemer og løsninger utenfor landets grenser. Hvorfor kunne man ikke realisere et større parkeringshus i Trondheim også?

I 1960 stod første byggetrinn langs Nidelva ferdig mens andre byggetrinn ble ferdigstilt fire år senere. Parkeringsanlegget var det første av sitt slag i Trondheim og Norge.

- Dette var lenge før kommunen og folk flest i det hele tatt tenkte på parkeringshus som en løsning. Mange mente nok at faren min var litt smågal som turte å satse på noe slik. "Det er jo ikke nok biler i byen,"

VALG OG BYUTVIKLINGSPOLITIKK. - Det skal bli spennende å se hvilke innrømmelser Høyre har gjort ovenfor MDG for å skaffe seg flertall. De er jo ikke veldig begeistret for oss som lever av privatbilisme, mener Brun junior og senior.

fikk han ofte høre. Det er viktig å huske på at fram til 1960 så var biler en rasjoneringsvare, et gode som var forbeholdt de få, sier Ola senior til Midtpunkt.

I 1961 var det 215.000 registrerte personbiler i hele Norge. 15 år senere hadde tallet eksplodert til over 1 million.

- Ola Andreas Brun var en framsynt mann?

- Det kan du godt si.

imidlertid tydelig at de to oppfatter vedtak og praksis som to helt forskjellige ting.

- Utviklingen de siste årene har i hvert fall ikke gjort det lettere med tanke på adkomst til oss i Kjøpmannsgata, legger Ola Tobias til.

- Er framtiden til Bilhuset i Kjøpmannsgata usikker?

- Jeg har ikke lyst til å spå i framtiden.

Vi tar det som det kommer.

Å SPÅ FRAMTIDEN Det har gått en drøy måned siden kommunevalget. Nå er det klart at Høyre overtar ordførerstolen igjen etter 20 år i opposisjon. Partiet har blitt enig med Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Pensjonistpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om en felles plattform.

På spørsmål om hva de mener om det politiske skiftet, blir far og sønn litt usikre.

- Vel, det skal bli spennende å se hvilke innrømmelser Høyre har gjort ovenfor MDG for å skaffe seg flertall. De er jo som kjent ikke veldig begeistret for oss som lever av privatbilisme.

- Slagordet "Bilfri Midtby" klinger dårlig for dere?

- Utvikling og endring skal vi klare å forholde oss til her i Kjøpmannsgata, det har vi gjort siden 1950, men uten privatbilisme og parkeringsmuligheter blir det vanskelig – ikke bare for næringslivsaktører, men også for de som bor og arbeider i bykjernen, mener senior.

Om lag 30 prosent av parkeringsplassene i bilhuset langtidsleies av alt fra banker og SMB til offentlige ansatte i bykjernen.

I logistikkplanene for Midtbyen har kommunen vedtatt at tilgangen til parkeringshus skal prioriteres, være lett tilgjengelige og enkle å bruke. Det er

SOLIDE TALL Uansett hva framtiden bringer, så er nåtiden veldig lys for virksomheten. Bilhuset Ola Bruns driftsinntekter steg nemlig med 7 prosent i 2022 og endte på omkring 15 millioner kroner med solide tall i bunnlinja.

I tillegg til parkeringshuset driver familiebedriften også utleie av næringseiendom på gateplan, både på bryggesiden og bysiden av Kjøpmannsgata. De eier også et leilighetsbygg bestående av nærmere 60 boenheter i Kjøpmannsgata 34.

- Jeg er ikke helt sikker, men jeg mener vi er det eneste bemannede parkeringshuset i Norge i dag, sier Ola Tobias.

Firmaet har gjennom årene solgt biler, motorsykler, båter, båtmotorer, campingog varetilhengere samt snøscootere. De var den siste bilforhandleren som var igjen i Midtbyen da de avviklet aktiviteten i 2020.

- Planer om å starte opp med den type virksomhet igjen?

- Nei. Men du skal slett ikke se bort fra at deler av bransjen, spesielt de som spesialiserer seg på elbiler, etter hvert vender tilbake til bykjernen, mener han.

MÅ RIVES Dersom man sammenligner bilder av det ferdigstilte bilhuset fra 1964 med hvordan

det ser ut i dag, så framstår bygningsmassen nesten identisk.

- Vi har gjort noen endringer, men ingen dramatiske grep, sier Ola Tobias.

Ikke uventet så vil byantikvaren gjerne ha en finger med i spillet dersom det foretas endringer i bryggefasadene.

- Vi skiftet en del vinduer for noen år tilbake. Gunnar Houen, som var byantikvar da, ville at den gamle utformingen skulle bevares, men vi fikk heldigvis gjennomslag for endringene våre. Byantikvaren er generelt lett å forholde seg til, sier Brun senior til Midtpunkt.

I gatebruksplanen for Kjøpmannsgata fastslås det at tomta der bilhuset står skal anvendes til nærings- eller kulturformål.

- Men det er vanskelig å se for seg at den eksisterende bygningsmassen kan brukes til noe annet enn parkeringshus.

Dersom det skal brukes til andre formål, må det rives og startes på nytt, fastslår de to.

MARITIM LUNSJ "Er det en oter som kommer der?"

Ola Tobias myser oppover Nidelva. Fra Gamle Bybro og ned mot flytebryggene ved bilhuset der vi prater sammen, forserer en skapning elveløpet i pen fart.

"Det ser sånn ut," mener Brun senior før dyret dukker under vannskorpa. Noen sekunder stikker den hodet opp igjen og forsvinner under flytebrygga. Det spreller en diger fiskehale i kjeften på dyret. Lunsjtid.

- Det er mye spennende som beveger seg her i Kjøpmannsgata. Både på land og i vann, avslutter Ola Brun.

VETERANER I KJØPMANNSGATA.

Bilhuset ved Nidelva – det første parkeringshuset i Trondheim – stod ferdig i 1964.

Ola Tobias Brun (38) har nå tatt over sjefsstolen etter faren Ola Brun (79).

24 MIDTPUNKT

Norsk oppstartsbedrift tar steget internasjonalt

Det norske gründereventyret Sleepytroll er klar for det internasjonale markedet. Her deler de og deres samarbeidspartner, Danske Bank, sine tips til etablering og skalering av en vellykket bedrift.

Fra tegneblokk til ut i markedet Småbarnsperioden er for mange synonymt med søvnløse netter. Etter mangfoldige timer med vugging, byssing og lulling trenger du desperat et avbrekk. Du trenger en Sleepytroll.

- Produktet oppstod fra et faktisk behov hos en pappa. Det var aldri tanken at det skulle bli en bedrift, sier COO i Sleepytroll, Anne Gude-Dye. Babliss er selskapet bak babyvuggeren Sleepytroll og ble etablert i 2015. De er tre ansatte, men som et selskap i vekst med forhandlersamarbeid over hele Europa, er de i ferd med å ansette flere.

Nå får Babliss hjelp med den videre veksten av Danske Bank og leder for småbedriftsegmentet, Lars Erik Sandbakken.

- Småbedrifter er en veldig viktig satsing for oss, sier Sandbakken.

- Vi skal være tett på kundene våre og rådgi innenfor et bredt område, alt fra likviditetsstyring til finansiering og valuta. I tillegg skal vi naturligvis bidra med gode og effektive betalingsløsninger som gjør hverdagen til kundene våre enklest mulig.

Og nå bidrar de altså til veksten for Sleepytroll, et vuggeapparat utviklet av en pappa som kjente på et stadig økende søvnbehov.

- Da andre søvndrukne småbarnsforeldre fikk se prototypen i aksjon, lurte de på hvor de kunne kjøpe en Sleepytoll selv, smiler Gude-Dye. - Det var jo bare én ting å gjøre. Ideen måtte opp fra tegneblokka og ut til markedet.

Bistand til videre vekst

Etter en vellykket lansering i Skandinavia får Sleepytroll nå hjelp fra Danske Bank med å ta steget videre til Benelux-landene, Asia og USA. Det er et helt annet ballgame, som de sier der borte.

- Å starte en bedrift er utfordrende i utgangspunktet, og det er enda vanskeligere å lykkes internasjonalt.

- Vi har allerede en solid internasjonal tilstedeværelse blant premiumforhandlere, og på sikt er målet å bli et av de største navnene innen babyutstyr. Dersom vi skal lykkes med det, er vi nødt til å videreutvikle oss og ta kloke beslutninger i tett samarbeid med vår finansielle partner, Danske Bank.

Bank for små og store bedrifter Løsningen for Sleepytroll ble å søke om finansiering i Danske Bank. Her sitter det rådgivere og spesialister med lang erfaring innen finansiering, betalingsløsninger og valutahåndtering.

Sleepytroll har fått erfare Danske Bank sitt engasjement for mindre bedrifter.

- Danske Bank har en enkel integrasjon mot vårt økonomisystem og nettbanken har gode selvbetjeningsløsninger.

I tillegg har vi hatt stor nytte av valutameglerkontoret.

Det er uvurderlig siden vi handler i ulike valutaer i et internasjonalt marked, sier Anne Gude-Dye. - Sleepytroll har blitt behandlet med samme oppmerksomhet som de store aktørene i bransjen.

Vi har på ingen måte følt oss som en liten bedrift.

Veien videre Avslutningsvis er det naturlig å spørre hvor Sleepytroll er om ti år.

- Vårt overordnede mål er å bruke teknologi på en smart måte som gir fordeler til barn og foreldre, uten at det går på bekostning av nærhet til barnet, sier Gude-Dye. - Vi har allerede en solid internasjonal tilstedeværelse blant premiumforhandlere, og på sikt er målet å bli et av de største navnene innen babyutstyr. Dersom vi skal lykkes med det, er vi nødt til å videreutvikle oss og ta kloke beslutninger i tett samarbeid med vår finansielle partner, Danske Bank.

Danske Bank har lang erfaring med å rådgi bedrifter i alle størrelser inkludert de mindre, og det er viktig for oss å være tilgjengelige og tilby vår kompetanse uansett hvilken fase ditt selskap er i.

– Lars Erik Sandbakken Leder for små bedrifter, Danske Bank

BYUTVIKLING

Nasjonal forening skal fremme bykulturen Åtte byer slår seg sammen og stifter Norske Byselskap – Forening for norsk bykultur (NBY).

D

en nye foreningen samler for første gang alle vesentlige byselskap her i landet i en nasjonal paraplyorganisasjon.

I alt åtte byer var representert gjennom sine byselskap eller tilsvarende foreninger, ifølge en pressemelding fra stiftelsesmøtet i Trondheim 7. oktober.

Byselskapene her i landet springer ut av opplysningstiden på 1700-tallet, og de var opprinnelig borgernes frie initiativ for å påvirke utviklingen av byene. Dette gjaldt spesielt i forhold til helse, informasjon og trivselstiltak som parker og utsmykning, før dette ble kommunale oppgaver.

Det Nyttige Selskab i Bergen ble stiftet allerede i 1774, Christiania Byes Vel i 1811

og Trondhjems Bys Vel i 1894. I likhet med tilsvarende byselskap i de fleste av landets byer, har de utviklet seg i takt med byene selv, og er i dag relevante og selvstendige aktører, men også som støttespillere til kommunene innen trivselstiltak, by-informasjon og byutvikling. Den nye foreningen skal arbeide for å sette bykulturen på dagsorden i Norge. Fokus på den genuint norske kulturen nådde et høydepunkt med norskdomsprosjektet rundt forrige århundreskifte. Den gang og senere har det først og fremst vært bondekultur og kystkultur som har stått i sentrum. Nå ønsker den nye foreningen gjennom sine medlemsorganisasjoner å

løfte frem bykulturen og byenes betydning for den nasjonale utviklingen.

- Etableringen av Norske Byselskap er noe som blant annet Selskabet for Oslo Byes Vel og Selskabet for Trondhjems Bys Vel har jobbet for å få på plass siden 2015.

En ny felles arena gjør at vi sammen kan dra nytte av hverandres erfaringer om medlemslogistikk og -håndtering, digitale plattformer, Blå Skilt, strategi og målbilde.

Videre kan vi med samlet front løfte viktige saker og samarbeide om innovative og gode prosjekter og løsninger til fordel for byene og innbyggerne våre, sier leder for direksjonen i Trondhjems Byes Vel, Tine Hunt, til Midtpunkt.

STIFTERNE AV NORSKE BYSELSKAP – FORENING FOR NORSK BYKULTUR MED STIFTELSESDOKUMENTET I TRONDHEIM 7. OKTOBER 2023. Fra v.: Morten Spjøtvold

(Det Nyttige Selskab, Bergen), Anne Tove Austbø (Byhistorisk Forening Stavanger), Peder Syrdalen (Arendals Byselskap), Frode Marum (Christiansands Byselskab), Tine Hunt (Selskabet for Trondhjems Bys Vel), Sveinulf Hegstad (Tromsø Bys Vel) og Kristin Fagerhaug (Selskabet for Oslo Byes Vel).

MIDTPUNKT

25

TID FOR JULEBORD

I Ilevollen 12 kan du nyte Banderas – om du er rask Den musikalske restauratøren Bjørn Fjeldvær åpnet hjemmet sitt i Ila for kunstneriske og kulinariske opplevelser i 2019, og tilbudet har blitt veldig populært. Verten kan godt merke at julebordsesongen nærmer seg – det renner inn forespørsler om bord nærmest daglig!

TEKST: Kenneth Stoltz

-E

r det tradisjon eller nye trender som gjelder julebordet til Visit Bjørn?

- Jeg serverer alltid en egenkomponert 5-retter, og jeg bryr meg mer om tradisjon og egen smak enn trender. Men jeg serverer mer julemusikk enn typisk julemat, sier Bjørn, og ramser opp en velkomponert meny som får tennene til å løpe i vann: "Havet": Røkte lakseloins fra Garnviks Røkeri, røkt laks fra Dolmøy, og egen laksemousse, sennepssaus og tangbrød "Bestemor": 2 sorter bacalao: en rød tomatbacalao og en hvit kremet bacalao med masse tilbehør "Banderas": Bjørns albondigas (julete kjøttboller), patatas bravas, nystekte olivenbrød med aioli, pesto, Rørossmør med mer "Pilegrimen": 3 lokale oster – hvorav 2 fra

oste-VM – med nystekt nøttebrød og marmelader, samt lokal akevittgele "Dronningen": Hemmelig julete dessert fra Bjørns besøk på Kongeskipet - Hvilken mat og drikke selger dere mest av?

- Hos Visit Bjørn går det desidert mest av bacalao og nybakte brød fra egne oppskrifter. Av drikke er det ølet "Havfrua" fra Bryggeriet Frøya samt "Den Gyldne Aquavit" fra Inderøy som topper listene.

- Opplever dere mange som ønsker skreddersøm til sine julebord?

- Visit Bjørn har en skreddersydd 4-timers opplevelse med mat/historier/ underholdning, som jeg kaller "Bjørns Beste Julebord". Men enkelte grupper får innfridd andre musikalske tema; Vi har hatt Spring-

steen-julebord, Vømmøl-julebord, og faktisk en egen "Grevinnen og Hovmesteren" med all maten fra tv-sketsjen. DET ble underholdende!

- Hvordan ser bestillingene ut i år sammenlignet med tidligere?

- I år ble helgene booket raskere enn noen gang, og hele 70 prosent av julebordene var fullbooket før 1. oktober! Men det er fremdeles noen ledige datoer.

- Hva er det perfekte julebordet for deg, om du ikke står i spissen selv?

- Julestemning er nærmest hellig for meg, så et julebord som klarer å gjenskape barndommens jul med levende lys, god mat og kjærlige, vennlige blikk høres helt perfekt ut.

Foto: McKenna Starck

26 MIDTPUNKT

TID FOR JULEBORD

Kombinerer

innovasjon og tradisjoner I Credoveita tilbyr Fagn to restaurantkonsepter på Michelin-nivå i julebordsesongen.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

B

istroen i andre etasje kan skilte med en ettertraktet BiB Gourmand-anbefaling fra Michelin, mens fine dining-delen på grunnplanet har holdt på sin velfortjente stjerne i Michelinguiden i snart fem år.

Det er et ungt og dynamisk team som styrer skuta på Fagn, nemlig restaurantsjef Filmom Fitsum på 25 og kjøkkensjef Ådne Børseth Helgetun, som med sine 24 år sannsynligvis er blant verdens yngste kjøkkensjefer på dette nivået.

- På Fagn ønsker vi gjerne å kombinere tradisjonelle senhøstes råvarer og julematen med de nyskapende smakene vi vanligvis serverer. Vi er ute etter å tilby en meny som

KJØKKENSJEF. Ådne Børseth Helgetun skal lose sitt unge mannskap på Fagn gjennom trøndersk julebordsesong med fokus på gode råvarer, teknisk briljans og utsøkte smaker.

både kan virke kjent, men samtidig nyskapende og spennende. I bistroen tilbyr vi en 3- og 5-retters satt meny, mens for de som ønsker en mer helaftens opplevelse, tilbereder vi smaksmenyer på både 10 og 20 retter i vår fine dining restaurant. Denne menyen er et flaggskip for oss på Fagn for å vise frem det ypperste av råvarer og teknikker, forteller Børseth Helgetun.

- Er det mange gjester som ønsker skreddersøm til sine julebord?

- Vi mottar forespørsler på eventer med spesielle temaer, og dette prøver vi etter beste evne å føye oss etter. Ved spesielle ønsker er det også mulig å booke hele restauranten vår

for kvelden.

Fagn startet et nytt konsept tidligere i høst som har slått meget godt an hos et matinteressert publikum. Hver onsdag kan man booke seg inn på «onsdags-Fagn» i fine dining-avdelingen. Her tilbys en kortere meny satt sammen av retter fra både bistro og fine dining til en hyggelig pris. Dette har blitt et veldig populært tilbud med tilnærmet fulle hus på onsdagene.

- Hva er det perfekte julebordet for deg, om du ikke står i spissen selv?

- Et perfekt julebord for meg er hvor mat og drikke står i sentrum.

MIDTPUNKT

27

TID FOR JULEBORD

Juletradisjoner og fulle hus - Det er tradisjon for alle pengene her hos oss, sier daglig leder Audi Førde på Kvilhaugen Gård til Midtpunkt.

TEKST: Kenneth Stoltz

D

et ærverdige anlegget på toppen av Blussuvollsbakken har vært et landemerke siden 1820, og et naturlig samlingssted for bydelen. Kvilhaugen er dessuten et av byens største restauranthus med 450 plasser, og et populært sted å holde julebord for små og store bedrifter.

- Hva er det dere tilbyr gjestene?

- Ekte bondegårdsfølelse, der vi har pyntet til jul ute og inne. Å komme inn i et gammelt, lunt gårdsrom med snø, vakre lys og lukten av jul – det kan ikke bli bedre det.

Vi serverer julematen på en tradisjonell måte. Alle søndager i advent har vi familielunsjbord med nisse og hygge for hele familien. Første søndag i advent spiller Berg og Singsaker skolemusikkorps og vi tenner

28 MIDTPUNKT

julegrana inne i gårdsrommet – en superhyggelig tradisjon.

På Kvilhaugen går det mye ribbe og lutefisk, og pinnekjøttet blir stadig mer etterspurt.

- Og til dessert skal mange ha riskremen vår. Det går en del juleøl og mye akevitt, og salget av bobler øker også, sier Audi Førde.

- Hvordan ser bestillingene ut så langt?

- Det er fullt hos oss alle helger frem til jul. Vi har faktisk flere bookinger på lørdager enn det har vært på mange år. Før pandemien var det torsdager og fredager som var tingen, men nå gikk altså lørdagene først, også for store bedrifter. Vi starter allerede første helg i november med de store julebordene, noe som er tidligere enn vanlig.

Det virker som at få ønsker å utsette til neste

år og ha nyttårsball i stedet for julebord. En del selskap kommer år etter år – det er veldig stas, og noe vi er utrolig takknemlig for.

- Beskriv det perfekte julebordet for deg som gjest.

- Jeg er lite gjest i denne perioden, og har på Kvilhaugen-skjorte hver dag. Men det perfekte julebord for meg som driver er masse snø, fine folk som gleder seg til å være sammen med gode venner og kollegaer, god stemning, hygge for alle som jobber her og gjestene våre. Partystemning, latter og glade gjester som ønsker å komme tilbake igjen.

Fordi de satte pris på vår service, vår mat og hvordan vi har tilrettelagt for dem.

Daglig leder Kvilhaugen Gård AS, Audi Førde.

Tid for julebord Hva planlegger bedriftene?

UNICARE HELSEFORT Kristian Lyng-Jørgensen

INNOVASJON NORGE Vigdis Harsvik

HOUSE OF FEMME Simone Anzjøn Holbø

Vi kjører årets julebord på nyåret, og det er velforeningen vår som tar seg av planlegging og organisering.

De to siste årene har vi hatt julebord på hotell her på Fosen, og har ved de tilfellene kun satt bort maten til hotellet og stått for alle aktiviteter selv. Årets jule/nyttårsbord blir enda mer i egenregi hvor vi også stiller med mat fra eget kjøkken, i lokaler her i nærheten.

Vi kommer til å ha et sosialt arrangement før jul, men kombinerer det med en felles fagsamling for kontorene våre i Trondheim og på Steinkjer.

Samlingen er lagt til Teveltunet på Meråker, der vi har bestilt en vanlig konferansepakke med 3-retters middag på kvelden. Utover det er det ikke bestemt flere aktiviteter ennå.

Vi skal selvfølgelig ha julebord for våre ansatte i år, og ser for oss å ha det på Kvilhaugen Gård.

Ofte lager vi program og aktiviteter selv, men det er veldig fint dersom restauranten også har noen forslag. Vi har enda ikke bestilt for i år, men det skal vi skynde oss å gjøre.

Lunt hos legenden på Lilleby Å

rets kjøkkensjef, Kokkenes kokk, Ingridprisen og Matprisen. Tungt meritterte Heidi Bjerkan med stjernestøv på Restaurant Credo, BiB Gourmand på Jossa og den grønne bærekraftstjerna fra Michelin på toppen, gleder seg til å åpne dørene på Lilleby for sultne gjester fremover mot jul.

Michelinrestauranten Credo, som tidligere i oktober fylte 25 år, serverer smaksmeny på sitt sedvanlig høye kulinariske nivå. I nabolokalet Jossa Mat og Drikke er det tradisjonsmat og gode råvarer som dominerer.

- Julemat lager man best hjemme, tenker vi, og Jossa lager meny inspirert av juletradisjoner og sesongen. Smørbrød-bonanza på lørdager er også en favoritt.

- Hvordan ser bestillingene ut i år?

- Det er ikke like travelt som før, og vi har plass til flere gjester.

- Hva er det perfekte julebordet for deg?

- Enkel mat – av gode råvarer. Jeg fokuserer på kule norske råvarer, og liker å prøve dem på forskjellige måter. For eksempel var norsk hvit gås til jul i fjor en høydare.

Heidi Bjerkan er restauranteier og kjøkkensjef på Lilleby, der hun står i spissen for Credo, Jossa og Edoramen.

Foto: Kristoffer Wittrup

MIDTPUNKT

29

TID FOR JULEBORD

Ribbe og kortreist øl på salgstoppen På E. C. Dahls Pub og Kjøkken i Strandveien er det naturlig nok det gode og ekstremt kortreiste ølet som danner rammen for juletradisjonene.

TEKST: Kenneth Stoltz FOTO: E. C. Dahls Pub og Kjøkken

D

aglig leder Alexander Skjefte peker ut restaurantens langtidsstekte ribbe som den soleklare bestselgeren, med skummende drikke i alle mulige varianter fra bryggeriet vegg i vegg som følge i glasset.

- Vår ribbe tilberedes og serveres på litt utradisjonelt vis. Vi tilbyr lutefisk til grupper i selskapsavdelingen, og kjører juleinspirert buffet til større grupper som ønsker det. Vi tilbyr også ølfaglige aktiviteter som omvisning, ølsmakinger og lignende. Ellers fortsetter trenden som vi har sett de siste årene med at stadig flere ikke ønsker tradisjonell julemat. Mange ønsker dessuten mer fokus på gode mat- og drikke-opplevelser enn selve festen, sier Skjefte, som kan tilrettelegge for særlige ønsker som selskapene måtte ha i de mange ulike lokalene på E. C. Dahls Pub og Kjøkken.

- Hvordan ser bestillingene ut i år?

- Bestillingene for november og desember ser veldig bra ut, men vi har fortsatt en god del ledig kapasitet på ukedager.

- Hva er det perfekte julebordet for deg?

- Det perfekte julebordet for meg er på nyåret når vi kan senke skuldrene litt og kose oss med masse god og kortreist mat sammen med minst like kortreist øl.

DAGLIG LEDER. Alexander Skjefte.

30 MIDTPUNKT

TID FOR JULEBORD

Svensk jul med spa og stjerner i glasset Tre kvarters kjøretur fra Røros finner man Sveriges eldste fjellhotell ved bredden av innsjøen Malmagen. Sju kilometer over svenskegrensen har Fjällnäs tatt imot høyfjellsgjester siden 1882 – blant dem mange trøndere, naturlig nok, men også et internasjonalt klientell.

TEKST: Kenneth Stoltz FOTO: Fjällnäs

B

ertmar-familien som overtok i 2005 har investert massivt i hotellet, spafasiliteter, opplevelser og matsatsingen.

Eierne er nøye med at det skal være topp kvalitet i alle ledd. De kan blant annet skilte med en flott kuratert vinkjeller som har gitt stedet en velfortjent oppføring i Star Wine List.

- Hva kan Fjällnäs-gjesten glede seg til på fatet?

- Fundamentet for maten vi serverer her på Fjällnäs er knyttet til lokale tradisjoner og råvarer i sesong, med julens smaker og dufter. Men vi tar gjerne inn elementer fra andre land, forteller daglig leder Henrik Bertmar.

Mest populær er treretteren med matchende drikke utvalgt av sommelier Cristopher.

Restauranten fylles opp med gjester som bor på hotellets 41 rom, men også besøkende som bare kommer for et godt måltid er selvsagt hjertelig velkomne, understreker Bertmar.

- Hvordan er et perfekt julebord for deg?

- Det perfekte julebordet for meg er faktisk i Fjällnäs. Snø, kaldt, bålpanne og fyr på peisen. Gjerne med min nærmeste familie. Da kler vi oss julefine og går til bords i Näset, restauranten her på Fjällnäs.

Det dufter jul, og det er rom for gode samtaler om forskjellige saker. Vi respekterer hverandre og ser tilbake på året som har gått,

og undres på hva fremtiden kan bringe med seg.

- Har dere mange nordmenn på besøk?

- Vi har en del gjester fra Norge, men vi søker aktivt etter flere, da vi vet at vårt produkt er veldig bra og passer godt for det norske markedet, avslutter Henrik Bertmar på Fjällnäs, som har vært medlem i Næringsforeningen i Trondheimsregionen siden 2012.

MIDTPUNKT

31

TID FOR JULEBORD

I Trøndelags flotteste herregård er det tradisjonene som rår - Majoriteten av gjestene våre søker det tradisjonelle, fremfor nye trender. Helt i tråd med at vi tilbyr førjulsmagi i historiske omgivelser. Det forteller Magnus Müller Lysholm, som er hotelldirektør og tredje generasjon vertskap ved Bårdshaug Herregård.

TEKST: Kenneth Stoltz

-H

va kan gjestene på Bårdshaug se frem til?

- Her tilbyr vi helt unike og utrolig stemningsfulle omgivelser for noen og førti gjester i den historiske herregården etter Christian Thams, samtidig som vi tar imot julebord for inntil 140 gjester i hotellets Festsal. Her serveres alt fra tradisjonell julemat med øl og akevitt, til årets anbefaling fra meg – skalldyrbisque med sjøkreps fra Trondheimsfjorden sammen med et glass god champagne. I Restaurant Ministeren tilbyr vi tradisjonell julemat som ribbe, pinnekjøtt, reinsdyr fra Røros, lutefisk og kveite fra Trøndelagskysten med tilbehør fra lokale leverandører som Landrø Lensvik, Renskleiv og Solhus gård, samt multer fra Orkland. Vi etterstreber at mest mulig av råvarene vi benytter kommer fra lokale og regionale gårder og produsenter, i tråd med Trøndersk Matmanifest.

- Hvilken mat og drikke selger dere mest av?

- Julelunsjbuffeten vi tilbyr fast mandag

til fredag de tre siste ukene før jul, er kjempepopulær for det lokale og regionale næringslivet. Det samme gjelder familiejulebordene våre søndagene før jul. Fra à la carte-menyen vår er tradisjonell ribbetallerken med ribbe, medisterkake og julepølse erfaringsvis bestselgeren. Av drikke ser vi en økning fra år til år i salget av ordentlig håndverksøl fra Trøndelag, og da gjerne i kombinasjon av Lysholms Høytid juleaquavit eller Bergmannens juleaquavit fra Thamsakevitt, i samarbeid med Det Norske Brenneri.

Sistnevnte aquavit ligger og godgjør seg på madeirafat i gruvene på Løkken Verk i 12 til 24 måneder før den tappes på flaske.

- Er det mange som ønsker skreddersøm til sine julebord?

- Vi har betydelig erfaring og kompetanse på hvordan vi som vertskap skal tilrettelegge for at gjestene våre skal få en så minnerik julemarkering som mulig. Vi opplever flere og flere som vil ha noe mer ut av oppholdet sitt hos oss, gjerne en opplevelse eller aktivitet før de møtes til aperitiff

senere på kvelden. For å ta et eksempel fra kommende julebordsesong, har vi en gruppe som skal være hos oss fra fredag til søndag.

Der har vi ordnet med middag i flotte Damphuset på Orkanger fredag kveld.

Tidlig lørdag ettermiddag skal de ha en helt

HOTELLDIREKTØR. Magnus Müller Lysholm.

32 MIDTPUNKT

unik opplevelse med akevittlære og smaking med min far i Thamspaviljongen, stavkirkebygningen som var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Kvelden fortsetter med en flott 3-retters selskapsmeny i den historiske herregården, før den avsluttes i Jaktbaren inne på hotellet.

- Hvordan ser bestillingene ut i år sammenlignet med tidligere?

- Vi opplever at julebordsesongen blir utvidet år for år. I år har vi den mest hektiske julebordshelgen vår allerede 3. og 4. november, slik bestillingene ser ut per i dag.

Ved at sesongen utvides har vi fremdeles ledig kapasitet både i den historiske herregården og inne på hotellet. Samtidig ser vi at vi mottar stadig flere henvendelser på kortere og kortere varsel, så vi har tro på en like god sesong som i fjor.

- Beskriv det perfekte julebordet for deg.

- Det er et uformelt, langt og lystig taffel som foregår på kjøkkenet og rundt spisebordet ut i de små nattetimer, med kona og gode vennepar. Flere av vennene våre er dyktige hobbykokker, og da kan jeg godt være grovarbeider, håndlanger og oppvaskhjelp på kjøkkenet. Og kanskje viktigst av alt: påse at alle har noe godt i glasset. Jeg er alt-spisende, men ser gjerne at det blir servert noe annet enn tradisjonell julemat.

I glasset? En god rødvin.

Hva er verdien av en lokal partner?

Hos oss får du et sterkt kompetansemiljø innen bank, forsikring, eiendom og regnskap.

Det gjør veien fra tanke til handling så kort som mulig – i både små og store veivalg for folk og bedrifter.

Se hvordan vi sammen kan finne nye muligheter for bedriften din på smn.no/bedriftsløftet

SNUDDE INTERVJUPROSESSEN PÅ HODET.

Den klassiske stillingsannonsen ville kanskje gitt oss 50 søkere, nå fikk vi over 500, sier Morten Smidesang i kommunikasjonsbyrået Smidesang & Lyng. Foto: Smidesang & Lyng

Omvendt jobbintervju ga 500 søkere - Jeg kjenner ikke til at noe tilsvarende har vært gjort før. Ja, det har krevd mye av oss, men responsen har vært helt fantastisk.

TEKST: Jan-Are Hansen og Kenneth Stoltz

D

et sier Morten Smidesang i kommunikasjonsbyrået Smidesang & Lyng.

De har langt på vei snudd rekrutteringsprosessen på hodet på jakt etter nye medarbeidere.

- De flinkeste fagfolkene kan velge og vrake i jobber, og søker ikke jobb i et selskap de ikke kjenner. Så vi bestemte oss for å gi de en reell mulighet til å bli kjent med oss, velge eller vrake oss. Løsningen ble et omvendt jobbintervju, sier han til Midtpunkt.

Smidesang & Lyng ble etablert i Trondheim i 2014, holder til på Digs, og åpnet også kontor i Oslo i 2019. Virksomheten, som teller fire ansatte per i dag, har omsatt for mellom 7 og 9 millioner med et resultat på 2-3 millioner årlig de siste fem årene. Nå vil de vokse videre.

34 MIDTPUNKT

KJENTE IKKE SPØRSMÅLENE Prosessen startet med at de hyret inn en uavhengig konsulent som fikk i oppgave å finne ut hva folk i kommunikasjonsbransjen forventer seg av Smidesang & Lyng dersom de skulle begynne å jobbe der.

- Vi kjente ikke spørsmålene på forhånd.

Vi visste bare hvor og når vi skulle møte for å bli intervjuet, forteller han.

- Hva spurte folk om?

- Om alt fra kulturen innad i byrået vårt og lønnsnivå, til work/life balanse og hva vi faktisk gjør for kundene. For å nevne noe som mange lurer på, men ikke alltid får svar på før man søker på en stilling.

- Er dette overførbart til andre bransjer og større bedrifter?

- Ja, det tror jeg. Hvem du skal jobbe med, kulturen i selskapet og hva du kan

forvente i lønn, tenker jeg er viktig, uansett størrelse på selskapet.

OVER 500 SØKERE - Resultatet har vi presentert på en ganske annerledes karriereside. Vi fikk også laget en "match-kalkulator" på siden, som du kan bruke underveis for å få svar på hvor godt vi passer sammen, sier Smidesang.

- Det har kommet så mange fine tilbakemeldinger, og når vi i tillegg står igjen med over 500 søkere er det mer enn vi kunne drømt om, legger han til.

- Den klassiske stillingsannonsen ville kanskje gitt oss 50 søkere, men enda viktigere er det at vi ser at mange av søkerne er på et nivå vi ikke har truffet før, mener Smidesang.

KOMMUNIKASJON

UNIKE RESULTATER Rekrutteringsekspert Helene Møller Rørvik, faglig ansvarlig i The Assessment Company, mener at den omvendte intervjuprosessen og ikke minst resultatene som Smidesang & Lyng har oppnådd, er helt unik.

- At bedriften har truffet hos så mange relevante søkere er i dagens kandidatmarked intet annet enn utrolig, og veldig moro!

De har nådd ut med et budskap som ikke bare viser hva potensielle arbeidstakere får ta del i om de jobber der, men de har bydd på seg selv og gitt kandidatene et innblikk i hvem de får jobbe med. Arbeidsmiljø, kollegaer og hvem du vil få som leder er noe vi ser kandidater er veldig interessert i.

De tradisjonelle løsningene – «send CV og søknadstekst» – kan hindre flere i å søke, da man kanskje ikke har en oppdatert, tilpasset CV for hånden, eller føler seg usikre på hva som er riktig å inkludere i en søknadstekst.

Det er helt tydelig at Smidesang & Lyng har lyktes med budskapet, kampanjen og søknadsformatet, konkluderer Helene Møller Rørvik.

Morten Smidesang tror at denne måten å tenke rekruttering på har kommet for å bli.

- Ambisjonen var å lage verdens beste stillingsannonse. Siden vi valgte å være såpass åpne og uformelle, opplevde vi å få det samme tilbake. Fremfor stivbente søknader har det rent inn med personlige tekster, som har gitt oss et ekte innblikk i menneskene bak CV-ene. Jeg tror ikke vi kommer til å rekruttere på den klassiske måten igjen, svarer Smidesang.

GOD PARTNER OG GØY PÅ JOBB - Hva er ambisjonene for bedriften fremover – dere mangler i hvert fall ikke dyktige kandidater?

- Ambisjonen er først og fremst å være den beste kommunikasjonspartneren for kunnskapsbedrifter og teknologiselskaper – flere flinke folk vil bidra til det. Vi er for få i selskapet i dag, men vi har heller ikke et mål om å bli veldig mange. Det viktigste er å være en god partner for kundene, ha det gøy på jobb, og være lønnsom. I den rekkefølgen.

Kundene er ifølge Smidesang en fin bukett med rundt 20 kunnskapstunge selskaper som på ulike måter bidrar til å trekke verden og Norge fremover. Blant andre IT-

konsulentselskapet Kantega, teknologiselskapet Ubiq Aerospace, European Energy Research Alliance og Helse Sør-Øst.

Smidesang & Lyng er tydelige på at selskapet ønsker å ligge i front på alt det nye som skjer innen AI. - Det som skjer på AI-feltet nå er det mest spennende som har skjedd i min karriere. Alt fra giganter som Microsoft og Google til start-ups verden over, kappes om å utvikle nye bruksområder for kunstig intelligens. Det kommer masse nye verktøy hver uke, og ser vi 5-10 år frem tror jeg AI vil ha bidratt til radikale endringer i mange bransjer, sier Morten Smidesang.

Kommunikasjonsbyrået på Digs startet med ukentlige AI-møter sist vinter, for å dele kunnskap, lære og utforske sammen.

- Det var et smart grep, og noe jeg anbefaler alle å gjøre. I tillegg jobber vi tett med andre fagmiljøer, for eksempel Kantega, som har ett av landets fremste AI-miljøer, og vi deler kunnskap gjennom frokostmøter, kurs og oppstartshjelp til ledere og organisasjoner, oppsummerer Smidesang til Midtpunkt.

MIDTPUNKT

35

ENTREPRENØRSKAP

På samme gründerlag

Nærmere 300 millioner kroner har Adolf Øiens Fond delt ut til gode formål. En av pilarene er etablererstipendene til oppstartsbedrifter. Under Manifestasjon i september ble tre startups i alt 1,5 millioner kroner rikere.

TEKST: Kenneth Stoltz

E

tablererstipendet deles ut årlig til Trondheimsbaserte gründerbedrifter og innovasjonsprosjekter i tidlig fase. Daglig leder Gry Haug Binde i Adolf Øiens Fond og en uavhengig fagjury har nok en gang gitt tre av morgendagens vekstbedrifter ekstra finansiell starthjelp på deres vei mot kommersialisering av nye ideer, produkter og tjenester.

- Etter tre år i denne jobben har jeg sett at Etablererstipendet handler om veldig mye mer enn penger. Minst like viktig er anerkjennelsen som følger med stipendet.

Dette er gründere med selskaper som har tatt stor risiko, og de står i fasen som ofte kalles Dødens dal. Da mener jeg at vi som står rundt har én viktig oppgave: Å heie de frem! Husk også at dette er topp 3 av 30

36 MIDTPUNKT

fantastisk flinke folk og bedrifter som søkte årets Etablererstipend, og de representerer noen av de beste hodene og talentene i denne landsdelen, forteller Gry Haug Binde.

På de kommende sidene kan du lese mer om årets vinnere!

ACTENTIAL Actential lager et produkt som kan forutsi epileptiske anfall opptil 30 minutter før det inntreffer.

Produktet kan gi epileptikere tryggheten tilbake og gi dem muligheten til å delta i aktiviteter vi andre tar for gitt, som svømming, sykling og byturer. Dette er en innovasjon som kan ha stor betydning for samfunnet og for enkeltmennesker. Stipendbeløp fra Adolf Øiens Fond: 300.000 kroner.

NORWEGIAN SEAWEED De fleste har hørt om kamskjell fra Frøya og laks fra Hitra, men alger fra Trondheim er ikke like kjent. Det kan Norwegian Seaweed komme til å endre på. De utvikler nemlig en metode for industriell produksjon av rødalger, som kan brukes i dyrefor, medisiner, mat og kosttilskudd. Stipendbeløp fra Adolf Øiens Fond: 600.000 kroner.

WOOLERO Woolero bruker overskuddsull som ikke kan anvendes i tekstiler, til å lage pellets til jordforbedring og potter av ull. Dette reduserer avfall og erstatter plast i planteindustrien, noe som gir en formidabel miljøgevinst.

Stipendbeløp fra Adolf Øiens Fond: 600.000 kroner.

Fra ull til jord Woolero skaper organisk gjødsel av overskuddsull som ikke egner seg i tekstilindustrien.

TEKST: Kenneth Stoltz

O

ppstartsbedriften Woolero med utspring fra NTNU, ble etablert i 2021 og tar i bruk restprodukter fra norsk industri, primært overskuddsull som ikke er egnet i tekstilindustrien, til utvikling av jordforbedrende produkter. Målet er å øke fortjenesten på råstoffene, og samtidig redusere bruk av ikke-fornybare materialer i norsk jord- og skogbruk. Bedriften har åpnet Norges første fabrikk av organisk gjødsel laget av ull og jobber nå med videreutvikling og testing av en ny biobasert fiberkompositt – et næringsrikt og 100 prosent komposterbart alternativ til plast- og torvprodukter.

BØNDER BRENNER ULL Ideen bak Woolero oppstod da Mathias Hoel og tidligere medgründer Ann Elinor Jamtvoll Aasen tok masterutdanning ved NTNUs Entreprenørskole. Ann Elinor vokste opp på sauegård, der hun oppdaget et stort problem: årlig kastes store mengder ull både i Norge og i Europa. Mye av ulla som produseres er enten for grov, pigmentert eller skitten til at den egner seg i tekstilindustrien, noe som gjør det mer lønnsomt for bønder å kaste eller brenne ulla.

- Vi i Woolero ser imidlertid et stort potensial i materialegenskapene ull innehar. Den er rik på næringsstoffer, er vannabsorberende, isolerende, og har flere dokumenterte jordforbedrende egenskaper, i tillegg til å være fullt ut komposterbar. Dette gjør den til et svært godt jordforbedrende og gjødslende materiale, sier Mathias Hoel til Midtpunkt.

STYRKER TEAMET Mathias er daglig leder i selskapet, mens medgründer Ann Elinor har gått inn i stillingen som styreleder. I 2022 ansatte selskapet to nye studenter: May-Linda med

bakgrunn fra økonomi og markedsføringsledelse har ansvar for økonomi og administrasjon i Woolero. Christian studerer siste året maskiningeniør på NTNU og har overordnet teknisk ansvar for produktutvikling og produksjon. Woolero skal også ansette tre nye teammedlemmer; en plantebiolog, en forretningsutvikler og en digital markedsfører.

Bedriften holder til på Gründerbrakka i Trondheim, i tillegg til et produksjonslokale i Osen med tilgang på produksjonsarealer, maskiner og teknisk kompetanse i samarbeid med Strandplast AS. BÆREKRAFTIG - Hva er ambisjonene for selskapet?

- Ambisjonen er å skape synergier mellom norske råvarer, industri og markedet, uten at det går på bekostning av miljø eller klima. Sammen med blant annet Norilia, flere norske norske bønder- og beitelag, og sentrale markedsaktører, jobber vi med å øke verdien på lavverdige produkter fra norsk industri, og få disse inn i en større verdikjede. Ved å nyttiggjøre råvarene i nye bærekraftige produkter og verdikjeder, bidrar vi til verdiskaping for både den som produserer, råvareleverandører, sluttbrukere og klima. Vi ønsker å være en satsende og sentral bidragsyter til mer bærekraftig dyrking og matproduksjon, mindre avfall, reduserte Co2utslipp og lokal verdiskaping. Med det har vi som mål å bli en ledende aktør innen bærekraftige og kostnadseffektive erstatninger for ikke-fornybare materialer i skog-, hage-, og landbruk, oppsummerer Hoel.

- Hvor er dere i kommersialiseringsprosessen per i dag?

- Wooleros første produkt, Ullpellets, som er jordforbedrende og biostimulerende organisk gjødsel, produseres nå i småskala og kan kjøpes på nettsiden vår. Disse ble godkjent av Mattilsynet i høst, og vi fikk med det

godkjent Norges første ullgjødsel-fabrikk. De komposterbare plantepottene vi utvikler, er fremdeles under testing, men vi strekker oss etter å ha disse klare for salg i småskala til neste sesong, 2024.

NYE MILEPÆLER - Hva betyr støtten fra Adolf Øiens Fond for dere?

- Støtten fra Adolf Øien betyr mye for utvikling og skalering i tiden fremover. Ikke bare er det en finansiell boost, men også en bekreftelse på at det finnes tro og tillit til visjonen og oppdraget vi har tatt på oss. Vi kan på grunn av stipendet ansette nye teammedlemmer, gå til innkjøp av nødvendige maskiner og med det skyte fart som ellers ikke hadde vært i stand til.

- Hva er neste milepæl for Woolero?

- Neste store milepæl er å bygge neste steg av produksjonen vår. Det innebærer å sette opp et nytt press-/støpeverktøy, noe som gjør oss i stand til å produsere komposterbare plantepotter i større skala, og med det kan gjennomføre større kommersielle pilotprosjekter, avslutter daglig leder Mathias Hoel i Woolero.

TEAMET I WOOLERO. Fra venstre: Økonomiansvarlig May-Linda Dybvad Skavhaug, gründer og daglig leder Mathias Hoel og CTO Christian Hall Wilson. Foto: Eirik Haldberg / Smidesang & Lyng

MIDTPUNKT

37

Bruker kybernetikk i medtech-startup Sivilingeniørstudentene Marie Øverby og Simen Fløtaker i Actential vil forandre livet til de som lider av epilepsi.

TEKST: Kenneth Stoltz

A

ctential er en startup etablert av to femteårsstudenter på kybernetikk og robotikk ved NTNU i Trondheim.

Gründerne arbeider med å utvikle en såkalt wearable for å predikere epilepsianfall.

Med en nyutviklet algoritme som kan forutsi epileptiske anfall med en nøyaktighet på mellom 86 og 95 prosent har selskapet potensial til å gi pasienter en ny grad av frihet og sikkerhet. Ved å integrere denne teknologien i EEG-sensorer på hodeplagg, kan brukerne få tidlig varsling, og dermed unngå potensielle skader. Fagjuryen i Adolf Øiens Fond likte ideen så godt at den ble belønnet med 300.000 i etablererstipend for 2023.

MASTEROPPGAVE GA SVAR Ideen til Actential oppstod da Øverby jobbet med masteroppgaven sin ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU. - Oppgaven gikk ut på å predikere epilepsianfall fra et datasett med EEGsignaler og optimalisere plasseringen av elektrodene brukt til å ta opp dataen. Jeg

husker fremdeles den dagen i mars da jeg fikk de første lovende resultatene og forstod at dette kunne legge grunnlaget for et reelt produkt, forteller Marie Øverby til Midtpunkt.

Hun har spesialisert seg innenfor biomedisinsk kybernetikk og er idéinnehaver.

Hun har dessuten bakgrunn fra Start NTNU – en studentgruppe som arbeider for å inspirere flere studenter til å starte egen bedrift. Med seg har hun Simen Fløtaker, også han med spesialisering innen biomedisinsk kybernetikk. Han har arbeidet med EEG-signaler, maskinlæring og signalbehandling i masteroppgaven, og har dermed verdifull kompetanse for videre utvikling av produktet. Han har også erfaring med hardware og produktutvikling.

- I tillegg har vi mange gode rådgivere ved institutt for teknisk kybernetikk på NTNU, vi samarbeider med medisinsk personell og har gode rådgivere i startupmiljøet og erfarne bedriftseiere, supplerer Øverby.

SLUTTBRUKER I FOKUS - Hva er ambisjonsnivået for Actential?

- Vi ønsker å utvikle en pålitelig og brukervennelig wearable som predikerer anfall med høy nøyaktighet og få falske positiver. Vi har alltid sluttbruker i fokus, så dersom vi underveis i prosessen forstår at det er ønske om et annerledes produkt, eller nye ideer kommer opp, er vi alltid klare til å ta på oss nye utfordringer og endre retning.

Vårt potensial er stort, vi har kunnskap og erfaring innenfor fagfeltet, og ser for oss at dette produktet ikke blir vårt siste, sier Øverby. Å utvikle medisinsk utstyr er en tidkrevende prosess. Actential ser for seg sykehus som primær kundegruppe, og veien til marked blir litt mer komplisert enn å selge direkte til forbruker.

- Vi har heldigvis gode rådgivere med oss på laget – klinikere og andre som kan mye om hvordan innkjøpsprosessene foregår, og som kan hjelpe oss med dette når vi er kommet lenger i utviklingen.

- Hva betyr støtten fra Adolf Øiens Fond?

- Støtten gir oss mulighet til å kjøpe lisensene vi behøver for videre utvikling, samt hardware til å få laget en prototype.

Støtten betyr masse for oss som en ung startup – både økonomisk og tilliten den kommer med!

- Hva er neste milepæl for bedriften?

- Å utvikle en prototype. Deretter blir det testing på pasienter under virkelighetsnære omstendigheter slik at algoritmen blir robust mot støy og forstyrrelser. Vi håper på oppstart på dette i første halvår av 2024, avslutter CEO i Actential, Marie Øverby.

VIKTIG STARTHJELP. Gründer Marie Øverby og Besart Olluri mottok 300.000 kroner fra Adolf Øien Fonds Etablererstipend på Næringsforeningens konferanse Manifestasjon i september.

Foto: Eirik Haldberg / Smidesang & Lyng

38 MIDTPUNKT

Kjempepotensial i trønderske rødalger Norwegian Seaweed flagger internasjonale ambisjoner for produksjon av sunne og næringsrike alger.

TEKST: Kenneth Stoltz

N

orwegian Seaweed AS er en forskningsbasert startup som fokuserer på norske rødalger. I spissen for prosjektet står gründeren og oslomannen Christian Cheung.

- Vårt mål er å produsere lokale trønderske rødalger i betydelige volum og tilby dette til et internasjonalt marked med stor og økende etterspørsel, forteller han til Midtpunkt.

- Hvordan oppstod ideen til Norwegian Seaweed?

- Norske alger har et enormt potensial, og alle grunner til at Norge er en sjømatsnasjon gjelder for algeproduksjon også: lang kystlinje, kultur for sjømatproduksjon, teknologi og ekspertise. Flere norske rødalger er veldig delikate, sunne og næringsrike med stor internasjonal etterspørsel, men begrenset produksjon. Ved å løse de tekniske utfordringene ønsker vi å tilrettelegge for at Trøndelag blir en stor aktør innenfor algeproduksjon.

Norwegian Seaweed holder til på SINTEF Sealab på Brattørkaia, der man har forsket

på norske rødalger i flere år. Med seg har Cheung et lag med variert bakgrunn, med medlemmer som er teoretisk sterke, praktisk begavede eller en blanding.

- Selskapet har medlemmer med god erfaring både kommersielt og akademisk.

Vår største styrke er kanskje det brede rådgivernettverket vi kan trekke på, med rådgivere fra NTNU, SINTEF, privat og offentlig sektor.

PILOTANLEGG - Hvor står dere i kommersialiseringsprosessen per i dag?

- Vi er i prosessen med å etablere et pilotanlegg for å bevise oppskalerings-

mulighetene for flere av våre protokoller.

Målet er å produsere større mengder biomasse innen kort tid, og tilby dette til pilotkunder og -partnere for videre samarbeid, og omgjøre flere signerte intensjonsavtaler til fullverdige avtaler og partnerskap.

- Hva betyr støtten fra Adolf Øiens Fond?

- Etablererstipendet betyr enormt mye for vår fremdrift som en oppstartsbedrift.

Takket være tilliten fra Adolf Øiens Fond er vi i stand til å etablere pilotanlegget raskt, bevise vår teknologi og opprettholde fremdrift mot potensielle kunder, partnere og investorer, sier Christian Cheung til Midtpunkt.

STOLTE PRISVINNERE. Marius Andersen og gründer Christian Cheung tar med seg 600.000 kroner fra Adolf Øien Fonds Etablerstipend til å videreutvikle Norwegian Seaweed.

Foto: Eirik Haldberg / Smidesang & Lyng

MIDTPUNKT

39

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: ADECCO

Bedre føre var

HAAVARD KLEMETSEN, regional manager Trondheim i Badenoch&Clark

Partene i arbeidslivet og regjeringen har sammen utarbeidet et lovforslag om at også små og mellomstore selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styrene. Reglene vil bli gradvis innført fra 2024 og vil fram til 2028 omfatte om lag 20.000 selskap i Norge.

Neste år må 8.000 virksomheter forholde seg til loven.

Noen vil kanskje se dette som en tvangstrøye, men det er i realiteten en mulighet dersom eiere i det ganske land bruker dette som en anledning til å ta et kritisk konstruktivt blikk på

40 MIDTPUNKT

eget styre, vurdere behovet for ny kompetanse inn i egne styrer, samt erkjenne verdien av mangfold på flere akser i egen virksomhet.

Men det blir kamp om de beste. Anslagene peker på at det frem til 2028 er behov for å rekruttere nesten 13.000 nye styremedlemmer, og bare neste år må trolig 6.600 styremedlemmer skiftes ut – de fleste nyrekrutteringene blir blant kvinner.

Eier du et AS med mer enn 100 millioner i samlede drifts- og finansinntekter er du blant dem som må konkurrere om de 6.600

nye styremedlemmene med deadline 31.12.2024.

Da bør du starte prosessen nå.

Hvilken type kompetanse trenger du inn i eget styre?

Hva slags profil kan bidra til å sikre et mangfoldig styre med komplementære kompetanser? Hvilken type personer passer best inn i eksisterende styreteam?

Hvor finnes disse profilene, og hvordan får du en oversikt over dem?

Dette er bare noen av spørsmålene eiere og styreledere må ta stilling til. Og de må besvares – og løses i et begrenset kandidatmarked.

Da gjelder ordtaket «Bedre føre var enn etter snar».

Om du ikke har et aktivt og bevisst forhold til det nye regulatoriske rammeverket kan du fort ende opp i en situasjon hvor konkurrenten har kjørt en god prosess i riktig tid, og gjennom det snappet de beste ressursene på strategisk utvikling, økonomi/finans, produktutvikling, digitalisering og andre kompetanser som blir viktig for din virksomhet de neste årene.

Så mitt råd til alle eiere der ute – skynd deg langsomt og grundig, og husk: bedre føre var.

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: SPAREBANK 1 SMN

Er bedriften din rustet mot de nyeste cyberangrepene?

MARIANNE HOVE SOLBERG, informasjonssikkerhetsansvarlig i SpareBank 1 SMN.

Cyberkriminelle blir stadig mer avanserte i sine tilnærminger, og i takt med digitaliseringen øker også den digitale sårbarheten.

Det er på høy tid å sette cybersikkerhet på toppen av dagsordenen.

STADIG FLERE BEDRIFTER RAMMES Ingen bedrifter er immune mot cyberangrep. Med dagens utvikling innen teknologi har cyberkriminelle tilgang til nye og mer avanserte verktøy, blant annet gjennom bruk av kunstig intelligens, som lar de koordinere store og målrettede angrep. Marianne Hove Solberg er informasjonssikkerhetsansvarlig i SpareBank 1 SMN, og erfarer at både små og store virksomheter i alle bransjer kan rammes av cyberangrep.

SOSIAL MANIPULASJON – Angrepene er ikke lenger rent tekniske. Mange bedrifter har blitt gode på, og prioriterer, teknisk IT-sikkerhet. Derfor har det blitt mer og mer attraktivt å målrette angrep mot menneskene, via såkalt sosial manipulering, forklarer Marianne.

Sosial manipulasjon går ut på å få deg til å handle impulsivt uten å tenke deg om, og på den måten gi fra deg personlig informasjon og interessante opplysninger om bedriften du jobber i. Svindelen foregår via ulike kanaler, eksempelvis e-post, SMS og sosiale medier, og spiller gjerne på følelser som fristelser, frykt og tillit.

Tap som følge av svindel ved sosial manipulering utgjorde 290 millioner kroner i 2022, ifølge tall fra Finanstilsynets risiko- og sårbarhetsanalyse.

STYRK DIN DIGITALE MOTSTANDSKRAFT Er man ikke klar over teknikkene er det lett å bli lurt, selv for de som i utgangspunktet er drevne i den digitale verden.

– For å sikre deg best mulig, må du jobbe helhetlig med cybersikkerhet. Det innebærer systematisk arbeid med teknisk IT-sikker het og arbeidsprosesser, men også fokus på en god sikkerhetskultur og opplæring av de ansatte sier Marianne, og forklarer videre: – Gode rutiner for oppdatering av programvare, sterke passord og tofaktorautentisering er eksempler på tiltak som minsker risikoen. I tillegg må man ha kontroll på tilgangsstyringen og hvilke systemer og programmer som kan brukes av ulike ansatte i virksomheten.

HVA GJØR DU HVIS BEDRIFTEN DIN RAMMES? Rask reaksjon og varsling kan ofte stanse eller minimere tap ved et cyberangrep. Ta kontakt med forsikringsselskapet ditt om du har cyberforsikring, siden slike forsikringer ofte inkluderer bistand fra IT-eksperter. Hvis du har mistanke om at angrepet er av økonomisk art bør også banken varsles, og du må anmelde saken til politiet.

– Flere enn man tror har opplevd å bli rammet av et cyberangrep. Å dele erfaringer kan bidra til å redde verdier og forhindre fremtidige angrep, både i egen bedrift og hos andre. Denne erfaringsutvekslingen blir avgjørende i tiden fremover, poengterer Marianne Hove Solberg i SpareBank 1 SMN.

MIDTPUNKT

41

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: E C DAHLS EIENDOM

Midtbyens behov for tilgjengelighet

SVEIN ERIK NORDBOTTEN, Administrerende direktør i E C Dahls Eiendom.

Midtbyens funksjon som bysenter har en lang historie. Et sted der handel og kultur har blomstret gjennom årtusener. De såkalte avlastningssentrene har gradvis vokst og overgått Midtbyen betydelig når det gjelder omsetning. Det er bekymringsverdig for de som fortsatt ønsker at Midtbyen skal fremstå som levende og attraktiv.

Tross politiske ønsker om å fremme bylivet, har antallet besøkende i Midtbyen gått ned de siste ti årene.

Fokuset har vært å ta bort bilparkering og legge til sykkelfelt i sentrum. Restriksjoner på bil gjøres der det er minst bilkjøring, hvilket har liten eller negativ effekt på kjørte kilometer med bil.

Den faktiske konsekvensen

42 MIDTPUNKT

er at stadig færre mennesker finner det bryet verdt å ta turen til Midtbyen, slik at Midtbyen som et handelssted blir mindre attraktiv.

Handelen på de bilbaserte kjøpesenterområdene utenfor bykjernen opplever motsatt effekt. Er det dette vi ønsker?

Handelsaktørene i Midtbyen har vært kritiske til denne politikken, og vi har sagt klart fra at disse tiltakene vil redusere tilgjengeligheten og dermed Midtbyens attraktivitet. Dessverre har vår spådom vist seg å være sann. Trondheim Managements omsetningsindikator og målinger av antall besøkende viser at tiltakene har hatt motsatt effekt på målet om en mer levende og attraktiv Midtby. Er det nå på tide med andre tiltak? Vi

i E C Dahls Eiendom jobber kontinuerlig med å rehabilitere bygninger og utvikle nye konsepter for å skape en attraktiv, åpen og levende by.

Dessverre makter vi bare å bremse utviklingen så lenge man politisk skyver på i motsatt retning. Vi ønsker ikke å fylle Midtbyen med biler og sykkelfelt. Vi vil prioritere gående! Likevel mener vi at tilgjengeligheten inn til sentrum må styrkes betydelig, uansett transportmiddel.

Skal vi skape en attraktiv og levende by må en være villig til å tenke nytt, og finne løsninger som ikke bare legger begrensninger på Midtbyen, men som gjør den mer tilgjengelig. Det å redusere antall parkeringsplasser uten å implementere kompenserende tiltak som faktisk påvirker attraktiviteten og

tilgjengeligheten positivt, vil bare føre til nedskalering av Midtbyen. Hva med å bygge parkeringshus under bakken med god tilgjengelighet fra innfartsveiene, som kan erstatte gateparkering?

Kanskje må man være villig til å vurdere andre kollektivløsninger enn bare store busser. Hva med gondolbane? Disse forslagene vet vi fungerer godt i andre byer, hvorfor ikke i Trondheim?

Vi oppfordrer den nye Byregjeringen til å lytte til stemmene fra handelsaktørene.

Da vil vi igjen se en attraktiv Midtby, der “bylivet” blir en realitet gjennom økt tilstrømning av folk, blomstrende handel og et mangfoldig kulturliv.

STAFETTINTERVJUET Marit Album Kvernmo, Posten Moderne

1

Hva er det viktigste dere gjør på jobb?

Det aller viktigste nå er at vi fortsetter å mobilisere kompetansen og engasjementet vårt frem mot åpning på en god måte. En over 100 år gammel Postgård skal transformeres til et museum med høyeste standard. Og så er vi godt i gang med planlegging av åpningsutstilling og det første utstillingsprogrammet vårt. Det er bare å glede seg!

2

Hva er en god arbeidsdag for deg Stor variasjon i oppgaver, masse læring og stort engasjement. Å løse oppgaver sammen med flinke fagfolk og kloke mennesker både internt i Reitan-systemet og i møte med eksterne samarbeidspartnere. Dagen starter med en god kopp kaffe på vei til kontoret, en hverdagsluksus som gjør resten av dagen mye bedre.

3

Hvem eller hva har gjort mest inntrykk på deg i det siste?

Det er vanskelig å komme utenom voldsbølgen i Sverige, og den dreiningen i dynamikk og aksjoner som har utviklet seg over tid. Det kommer til å kreve et sterkt kollektiv for å bryte denne skremmende utviklingen.

4

Hvem fortjener skryt?

Jeg velger å gi en ekstra high five til Rabia Kahn, som vant Årets Ladejarl 2023. Det er enkeltmennesker som Rabia, med sine perspektiv og løsninger, som hjelper oss andre med å bli litt klokere. Og kanskje enda modigere.

5

Hvem gir du stafettpinnen videre til?

Jeg sender stafettpinnen videre til Elisabeth Høsflot Klæbo i Kjøpmannsgata Ung Kunst.

FIRE I NÆRINGSLIVET:

?

Hva synes du er den viktigste saken i Trondheimsregionen nå, og hvorfor?

STEINAR HUSA Sopra Steria

EDEL FOLGERØ TSO

TROND INGE HALTEN Dfind

CECILIE HAMMOND SPARK Abilator

For meg er det viktigste som skjer i vår region akkurat nå den videre implementeringen av Helseplattformen. Dette er et stort, krevende og samfunnskritisk prosjekt som «alle» har en mening om. Grunnen til at jeg synes at dette er viktig er at denne felles journalløsningen berører oss alle, enten vi er pasienter eller ansatte i helsevesenet.

La musikklinjene på videregående skoler bestå! Fylkeskommunen foreslår å legge ned musikklinjer i Trøndelag, og svært mange av våre musikere har gått musikklinjer.

Elevene er viktige bidragsytere i livet enten de velger veien videre som orkestermusiker, barnehagelærer, osv.

Kulturen og musikken beriker oss alle, også når vi trenger det som mest!

400 ubesatte lederstillinger i Trondheimsregionen setter mange virksomheter under press, samtidig som nye lederutfordringer står i kø: Beredskap og krisehåndtering, usikkerhet og strammere økonomi, digitalisering og AI, myndighetskrav med Åpenhetsloven og bærekraftsrapportering og kompetansemangel er blant det viktigste.

Bærekraftig verdiskaping er avgjørende for videreutviklingen av Trondheim som teknologihovedstad.

Det driver økonomisk vekst, samtidig som det fremmer ansvarlig ressursbruk og positivt samfunnsengasjement.

Gjennom bærekraft legger vi grunnlaget for en levedyktig region, der vekst, innovasjon og samfunnsansvar går hånd i hånd.

MIDTPUNKT

43

NYE MEDLEMMER I NIT

NYE MEDLEMMER I NIT

BEWI INVEST AS

DAXAP AS Kubilay Kartal

bau@bewiinvest.com www.bewiinvest.com Tlf: 402 30 785

info@daxap.no www.daxap.no Tlf: 983 39 044

BEWI Invest er et industrielt eierselskap med et langsiktig eierperspektiv. Selskapet har eierinteresser i selskaper primært innenfor tre bransjer; industri, eiendom og sjømat. BEWI Invest er en engasjert og ansvarlig eier, som ønsker å utvikle sine selskaper i tett samarbeid med ledelsen i de respektive selskaper. Ved å kombinere lokalt entreprenørskap med BEWI Invests industrikompetanse og kapitalmarkedserfaring, vil selskapene skape verdi til både ansatte, samfunnet og eierne. Totalt er vi 15 ansatte som jobber i BEWI Invest.

Daxap er en samarbeidspartner for webog apputvikling, og en innovativ digital løsningsleverandør. Vi har skapt SaaSapplikasjoner som Kiddy, en flerspråklig kommunikasjonsapp for foreldre og institusjoner, og Vibori, som styrker kommunikasjonen mellom organisasjoner, kommuner og innbyggere. Med et dedikert team i hele Europa, er Daxaps mål å drive positiv forandring med teknologi.

Bjørnar André Ulstein CEO

HOGNABRYGG AS

Liv Bogen Daglig leder

post@hognabrygg.no

https://hognabrygg.no Tlf: 993 18 510

I Hognabrygg jobber vi med smak. Over 30 typer øl brygges gjennom året, alt fra lette og lyse til fyldige, mørke smaker.

Halvparten er brygget på trøndersk malt, og målet er å kunne servere drikke til ethvert måltid. Vi kan også designe egne etiketter for kundene, både på våre øl og våre bokser med farris-vann.

Vårt motto "det beste ølet er ikke brygget ennå!" er grunnlaget for vår jobb-hverdag.

Alltid nye smaker på ekte råvarer.

NORD SOLEM GÅRD

Daglig leder

LEASI AS

DREAMKNIT AS

Marte Stenvaag Daglig leder

hello@dreamknit.no www.dreamknit.com/ Tlf: 454 71 257

Dreamknit AS er en tech-startup som gjør det enkelt for strikkere å lage sine egne design. Strikking, og strikkemønstre, er systematikk og matematikk. Vi har utviklet en algoritme som automatisk kan generere over 16.000 oppskrifter basert på brukerens valg. Med Dreamknit kan strikkere ta motebransjen i egne hender og lage plagg i det materialet de ønsker. Vi vokser raskt både i Norge og internasjonalt, og så langt i 2023 har vi betalende kunder i over 50 ulike land.

MALUM BYGG

Scott Aleksander Bekke Daglig leder

Freddy Olsson Daglig leder

Få fullstendig kontroll på maskinparken enten du er utleier eller entreprenør!

Leasi tilrettelegger for at utleiere og entreprenører får en helhetlig oversikt over hele maskin- og utstyrsparken gjennom en softwareløsning. Maskiner og utstyr kan enkelt fordeles på tvers av prosjekter og kunder med god innsikt i økonomiske faktorer og bruksdata. Med fokus på brukerreise skaper vi en enklere, mer oversiktlig og mer effektiv arbeidshverdag for aktørene i bransjen!

Malum Bygg AS ble stiftet i 2001.

Vi ser stor verdi av å være med i NiT. I dag er vi 12 ansatte som tar på det meste av oppdrag innom tømrerarbeid / betongarbeid, nybygg bolig/driftsbygning – rehabilitering bolig/driftsbygning, piperehabilitering og ovn/peismontering, mur og flisarbeid, gulvbelegg, våtrom, betongskjæring og kjerneboring.

Ingen jobb er for spesiell. Dessuten skal vi i gang med en 4-manns bolig i egen regi om kort tid.

scott@leasi.no https://www.leasi.no/ Tlf: 930 49 998

NYE HJORTEN TEATER AS

post@malumbygg.no www.malumbygg.no Tlf: 915 13 596

SKANSKA EIENDOMSUTVIKLING AS

Karl Erik Solem og Eli Figenschow Daglig ledere

Ida E. Dønheim Adm. direktør

Tom Espen Eide

Nord Solem gård ligger i Strinde, Soknedal, i Midtre Gauldal.

Profesjonell Inn på tunet-gård, som tilbyr sosiale tjenester.

Vi jobber for å forebygge utenforskap, gi gode opplevelser og fremme god psykisk helse. Fritidstilbud til barn, unge og personer med utviklingshemming.

Skoletilbud. Sommerleir.

Daglig leder for Inn på tunet er psykiatrisk sykepleier og jobber aktivt for å etablere flere tilbud og arbeidsplasser på gården. Vi driver også melk- og kjøttproduksjon, sagskog-ved- og tømmerdrift.

Nye Hjorten Teater ble etablert i 2021 og vil i januar 2025 åpne dørene til det nye folketeateret midt i Trondheim, hvor ambisjonen er å alltid overgå forventningene og skape sceneopplevelser i verdensklasse.

Kjøp, salg og utvikling av tomter, salg og utleie av boliger, entreprenørvirksomhet og annet som står i forbindelse med dette.

elifigenschow@gmail.com www.nordsolemgaard.com Tlf: 471 48 240

44 MIDTPUNKT

ida@nyehjortenteater.no www.nyehjortenteater.no Tlf: 988 90 174

I teatersalen vil teppet gå opp, om og om igjen, for både nyskrevne originalproduksjoner og velkjente titler.

Med fokus på folkelige, 5-stjerners opplevelser vil Nye Hjorten Teater være et forlystelseshus hvor du ønsker å tilbringe din mest dyrebare tid – fritiden.

Leder invest. region Midt/ Vest/Sør

Tom.espen.eide@skanska.no www.skanska.no Tlf: 481 68 440

Vi har kompetente medarbeidere med evne og kapasitet til å gjennomføre stedstilpassede boligprosjekter av ulik kompleksitet.

TEAMS NORDIC

Daniel Kåven Digitalpedagog

AON NORWAY AS

LOGIN FINANS AS

Tlf: 413 07 425

BLINQ AS AVD TRONDHEIM

MORELIUS AS

Etter pandemien har Microsoft Teams blitt en bedriftsstandard, men mange sliter med bruk, struktur og forståelse. Dette skaper unødvendige kostnader og utfordringer.

Her kommer Teams Nordic inn.

Vi er bindeleddet mellom teknologien og de den skal tjene. Med en helhetlig tilnærming hjelper vi deg å maksimere verdien av din Microsoft 365-investering, slik at du får mer ut av det du allerede betaler for.

BRAILO NORWAY AS

NORLYS MARINE AS

CREDO KOMPETANSESENTER AS

SAGA MOBIL AS

FROSTA BRYGGE AS

VIDEN AS

GAULDALSADVOKATENE AS

VINNVINN REKLAME AS

daniel@teamsnordic.com www.teamsnordic.com/teamsnordic.no

Vi har selskapslokalene for alle anledninger!

• Vi har mange selskapslokaler i ulike størrelser.

• Godt egnet for alle slags anledninger.

• Vårt nyeste lokale som ligger vegg i vegg med restauranten har plass til ca 120 gjester sittende.

• Alle lokalene har teknisk utstyr.

Restauranten og puben er åpen tirsdag til lørdag: 17 – 24 Tlf. 40697400 • Epost: booking@pubogkjokken.no (Kjøkkenet stenger kl 21.30) www.ecdahls.no

MIDTPUNKT

45

ADMINISTRASJON NIT KOMMENDE ARRANGEMENTER

Fredag 3. november – 08:30-10:00 FREDAGSFORUM: TIPS FOR GOD ONBOARDING AV KANDIDATER FRA UTLANDET For deg som rekrutterer mye fra utlandet allerede håper vi å dele noen tips til økt suksess i stadig internasjonal konkurranse om de beste hodene.

For deg som aldri har rekruttert fra utlandet kan dørstokkmila føles lang, men med en god strategi kommer man godt i gang.

Mandag 13. november – 11:30-17:00 EIENDOMSKONFERANSEN 2023 Bli oppdatert på utviklingen i eiendomsmarkedet på Midt-Norges største konferanse for næringseiendom! Eiendomskonferansen byr på faglig påfyll med mange interessante tema og innledere, en velsmakende lunsj og gode muligheter for nettverksbygging. Det blir også utdeling av Eiendomsprisen for 2023.

Fredag 17. november – 08:30-10:00 FREDAGFORUM: LEDIG PLASS FOR DIN BEDRIFT Har du noe faglig du ønsker å formidle til andre medlemsbedrifter i NiT? Da er kanskje "Fredagsforum" rett arena for deg.

Ta kontakt med Torgeir Sølsnes: torgeir@nitr.no

Tirsdag 21. november – 08:30-10:00 STYREPRAT MED TORKILD KORSNES OG KARL MARTIN VIKEN Her møter du to daglige ledere som deler sine erfaringer med å hente inn eksterne styreledere og styremedlemmer for å bidra til å utvikle bedriften. Hvilke muligheter gir det å ta inn eksterne til å delta i styrearbeidet?

Og hvilke utfordringer byr det på?

Mer info og påmelding: www.nitr.no

46 MIDTPUNKT

Berit Rian Administrerende direktør Mob: 950 31 885 E-post: berit@nitr.no Børge Beisvåg Næringspolitisk leder Mob: 906 69 739 E-post: borge@nitr.no Mette Sollie Senior Advicer, ATA Carnet Mob: 416 05 355 E-post: mette@nitr.no Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110 E-post: eva@nitr.no Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970 E-post: annegrethe@nitr.no Torgeir Sølsnes Markedssjef Mob: 901 57 799 E-post: torgeir@nitr.no Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596 E-post: kenneth@nitr.no Karen Gunnes Kommunikasjonsrådgiver Konst. daglig leder Melhus Mob: 917 95 446 E-post: karen@nitr.no Christian Haugen Næringsutvikler Mob: 482 39 948 E-post: christian@nitr.no Torstein Langeland Næringsutvikler Mob: 954 61 157 E-post: torstein@nitr.no

Haakon Ø. B. Wuttudal Mediedesigner/produsent Mob: 482 75 646 E-post: haakon@nitr.no Benjamin Berg Vollan Markedskoordinator Mob: 919 94 909 E-post: benjamin@nitr.no Svend Hov Daglig leder NiT Midtre Gauldal Mob: 416 56 141 E-post: svend@nitr.no Ingunn Rokseth Daglig leder Nit Indre Fosen Mob: 918 01 506 E-post: ingunn@nitr.no Kaare Hagerup Daglig leder NiT Skaun og NiT Malvik Mob: 400 06 037 E-post: kaare@nitr.no

Annonsere i Midtpunkt?

Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.900 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

MIDTPUNKT 2023 / 2024

ANNONSEFRIST MEDIO

FORMATER

PRISER

Nr. 6

1. desember

desember

1/1 bakside (210 x 250):

20.000,-

Nr. 1

1. februar

februar

1/1 side, side 2:

20.000,-

Nr. 2

1. april

april

1/1 helside:

19.000,-

Nr. 3

1. juni

juni

2/3 side:

13.000,-

1/2 side:

10.000,-

1/3 side:

7.000,-

1/4 side:

6.000,-

1/6 side:

4.000,-

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Karen Gunnes karen@nitr.no Mobil: 917 95 446

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk.

Alle priser er ekskl. mva.

ANNONSEFORMATER

1/2 side

1/4 side

1/1 helside

2/3 side

1/3 side

1/6 side

210 x 148 mm

210 x 74 mm

210 x 297 mm

130 x 297 mm

70 x 297 mm

70 x 148 mm

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere Indre Fosen:

Samarbeidspartnere Malvik:

Samarbeidspartnere Melhus:

Samarbeidspartnere Midtre Gauldal:

Samarbeidspartnere Skaun:

STAV HANDEL OG NÆRINGSPARK AS

MIDTPUNKT

47

Returadresse: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum 7408 Trondheim