På barrikadene for faget

- Næringslivet må forstå verdien av kommunikasjon som et verktøy, og løfte dette opp på

ledernivå.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Lars Fuglevaag er både blid og tydelig når han møter Midtpunkt til en prat om hvem i regionen han synes er skarpe kommunikasjonsfaglig.

58-åringen har tjent til livets opphold med informasjon, kommunikasjon og markedsføring i en mannsalder, og dagjobben er i Sikt

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Han er også mangeårig aktivt medlem av Næringsforeningens fagråd for kreative og kulturbaserte næringer.

Fuglevaag er dessuten leder av Kommunikasjonsforeningens lokallag i Trøndelag som skal synliggjøre faget og bidra til å styrke kompetansen på feltet. Kommunikasjonsforeningen er et faglig fellesskap med mer enn 4.000 medlemmer nasjonalt, hvorav rundt 400 i Trøndelag.

- Lokalt gjennomfører vi 10-15 arrangement i året, de fleste er gratis for medlemmer. Faglig dekker vi hele spekteret, fra markedskommunikasjon, krisekommunikasjon, klarspråk, omdømme, til nye teknologier og plattformer, og mye mer.

L Re Av Hverandre

Foreningen trekker ofte inn lokale, men også nasjonale og internasjonale virksomheter, slik at man kan lære og inspireres av beste praksis.

- Kommunikasjonsfaget rommer jo utrolig mye. Noen jobber kanskje med veiledning og ren informasjonsvirksomhet, mens andre driver mer innenfor markedsføring og salg.

- Først vil jeg slå et slag for alle kommunikasjonsrådgiverne der ute som jobber med de «helt vanlige» oppgavene, som å hjelpe, veilede og informere – uten å få priser og diplomer for den viktige jobben de gjør. Vi må også få fram at vi har et veldig høyt faglig nivå i den profesjonelle kommunikasjonsbransjen her i regionen, sier Fuglevaag til Midtpunkt.

- Hva er god kommunikasjon?

- Kjernen er at du må jo ha noe å kommunisere. En substans, og en klar plan må ligge i bunnen. Ut fra dette må du velge hva du vil legge vekt på i kommunikasjonen mot publikummet ditt. Skal du lykkes, er det en stor fordel å ha med alle på laget – ansatte, samarbeidspartnere og andre interessenter. Noen sjekkpunkter er ganske universelle, uansett virksomhet. Man bør spørre seg – og kunne svare på: Hva er kjernen i det vi holder på med? Hvordan få det til å angå alle kundegrupper og alle i virksomheten? Hvordan skaper vi en felles kultur og følelsen av at vi alle er på samme lag? Kommunikasjonsfaget har en rekke verktøy som kan hjelpe til med å finne svarene og derigjennom nå de overordnede målene for virksomheten. Det hjelper ikke at vi skommunikasjonsfolk klapper hverandre på skulderen dersom ikke verktøyene vi bruker virker som de skal.

SUKSESSHISTORIER

- Hvem synes du selv lykkes i sin kommunikasjon?

- Det som er gjort med matsatsingen i Trondheim og Trøndelag er interessant, og resultatene imponerende. Mange gode krefter har vært med på laget over lang tid og bidratt til å synliggjøre det unike vi har å by på som matregion: produsenter og restauranter, det offentlige og private bedrifter, og ikke minst kommunikasjonsfaglige miljøer.

En annen suksesshistorie Fuglevaag har sans for, er satsingen til Reitan-familien om å skape liv i Trondheim gjennom byggingen av Nye Hjorten og Posten Moderne, i forlengelsen av den storstilte rehabiliteringen av Britannia.

- Mange pusher på i samme retning og samarbeider godt for å løfte Trondheim som kulturby. Kultur-og konsertbyen Trondheim kommuniseres nå bredt. Personlig synes jeg at Mads Bones & co er naturtalenter innen kommunikasjon, smiler Fuglevaag, før han går rett over til et tredje eksempel.

- Rosenborg Ballklub er verdt å rose for sin verdibaserte kommunikasjon. De har tatt grep om å få frem verdien åpenhet, og får hovedproduktet sitt – spillerne – med på historiefortellingen.

Det manifesteres gjennom serien Innsiden som ble lansert på klubbens YouTube-kanal i fjor, og har blitt en stor suksess.

- Få med Ernst Wiggo Sandbakk i Jazzfest også – han er et kjempeeksempel på at det skinner gjennom når man brenner intenst for det man vil kommunisere. Han er en flott ambassadør for både jazzen, festivalen og byen, sier Fuglevaag.

«ALENE» PÅ JOBB

En god del kommunikasjonsfolk har ikke nødvendigvis et stort fagmiljø rundt seg å sparre med, men sitter «alene» med kommunikasjonsoppgavene på jobb.

- Hva er dine råd til denne gruppen?

- For det første bør organisasjonen sørge for at kommunikasjonsfaglige spørsmål løftes opp på ledernivå – kommunikasjon har grunnleggende strategisk betydning i enhver virksomhet. De fleste sitter på begrensede ressurser og må prioritere, da kan det være lurt å konsentrere seg om ett hovedbudskap. Å tørre å ta noen sjanser er også bra, sier han.

- Helt til slutt: vi står foran en valghøst, og da er vel politisk kommunikasjon noe du følger med på?

- Det er tidlig i valgkampen ennå, men det er helt klart faglig interessant å se hvordan man klarer å nå gjennom med budskapet sitt.

Komplekse problemstillinger blir ofte forenklet, men den tendensen advarer kommunikasjonseksperten mot.

- Noen politikere tror jeg kanskje undervurderer publikum. Det kan jo slå tilbake som en boomerang, noe vi har sett en del eksempler på i rikspolitikken, avslutter Lars Fuglevaag.

Martin Breiby Holth er sivilingeniør fra NTNU.

«Sprint er et konsulentselskap hvor management consulting møter entreprenørskap. Over 70 dyktige konsulenter hjelper morgendagens selskaper med å vokse, bli raskere og mer bærekraftige.»