LANDBRUKSBAROMETERET 2019
Litt om AgriAnalyse
INNHOLD
AgriAnalyse er en faglig premiss
1
HVA MENER BONDEN
3
1.1
LANDBRUKSBAROMETERET – OM UNDERSØKELSEN
4
leverandør og et kompetent utrednings miljø i spørsmål knyttet til landbruk og politikk. AgriAnalyse arbeider med nasjonale, internasjonale og organisa
1.2 LØNNSOMHET OG ØKONOMI 5 1.3
STANDARDEN PÅ DRIFTSAPPARATET OG
INVESTERINGSPLANER
8
våre prioriterte satsingsområder.
1.4
11
Ansatte i AgriAnalyse har tverrfaglig
1.5 TRENDER
13
2 RÅVAREGRUNNLAGET
15
2.1 AREALET
16
Se www.agrianalyse.no for mer
2.2 STRUKTUR
21
informasjon.
2.3 ANIMALSK PRODUKSJON
22
2.4 ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING
26
2.5 SKOG
27
3 NÆRINGSMIDDELINDUSTRI
29
3.1
ØKONOMI OG INNTJENING
30
4
LANDBRUK I SAMFUNNET
33
4.1
OMSETNING OG INNTEKT
34
sjonsinterne problemstillinger innenfor
bakgrunn med kompetanse fra flere ulike samfunnsvitenskapelige og landbruksfaglige tradisjoner.
HOLDNINGER TIL Å VÆRE BONDE
4.2 NÆRINGSSTØTTE
35
4.3 PRODUKTIVITET I JORDBRUK, SKOGBRUK
www.agrianalyse.no www.landbruksbarometeret.no
OG TILHØRENDE INDUSTRI
36
4.4 INNOVASJON OG FOU
37
4.5 INVESTERINGER
38
4.6 IMPORT OG EKSPORT
40
4.7 KLIMA
43
5
NORDMENNS FORBRUK OG HELSE
45
5.1
FORBRUK I NORGE
46
5.2 FORBRUKSMØNSTER OG KJØPEKRAFT
47
5.3 SITUASJONEN PÅ KORN
48
Hva mener bonden
Tittel to linjer
DEL 1
HVA MENER BONDEN
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2019 3
Hva mener bonden
1.1 Landbruksbarometeret – om undersøkelsen
Diagrammene og tabellene i denne delen av Landbruksbarometeret er utarbeidet på bakgrunn av en spørreundersøkelse blant gårdbrukere gjennomført av AgriAnalyse i perioden 14.mars til 3. april 2019. Undersøkelsen ble gjennomført per e-post. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2014, 2015 og 2017.
Landsdel
Antall respondenter
(prosent)
Andel av populasjon (foretak med produksjons tilskudd) (prosent)
Østlandet
338
38
38
Telemark og Agder
48
5
8
Rogaland
93
10
10
Vestlandet
196
22
22
Trøndelag
136
15
14
75
8
8
Antall
Prosent
265
29
Nord-Norge
Utvalget består av 3492 aktive gårdbrukere som er tilfeldig trukket fra Produsentregisteret. 906 personer svarte, noe som gir en svarprosent på 26.
Andel av respondentene per landsdel
Tabell 1 Respondentene i spørreundersøkelsen - landsdeler
Produksjonsretning Korn Frukt, grønnsaker/veksthus og/eller poteter
77
9
Kumelkproduksjon
252
28
Sauehold
314
35
43
5
Slaktegrisproduksjon/smågrisproduksjon Egg- og/eller fjørfeproduksjon
41
5
Storfekjøttproduksjon
300
33
Skog/tømmer
248
27
Tabell 2 Respondenter i spørreundersøkelsen - produksjoner
4 Landbruksbarometeret 2019
Hva mener bonden
1.2 Lønnsomhet og økonomi
2019 3 2017
41 43
3
12
35
10
7
40
38
2014 2
8
45
20
30
40
50
3
12
46
2015 2
0
41
4
13
60
70
80
2
90
100
Prosent
Veldig bra
Ganske bra
Ganske dårlig
Veldig dårlig
Ikke sikker
Figur 1 Hvordan vil du beskrive lønnsomheten (driftsresultatet) på ditt gårdsbruk i dag?
Østlandet
4
48
Telemark og Agder 2
31
52
Rogaland 2
42
Vestlandet 2
32
Trøndelag 1
38
36
43
Veldig bra
20
13
2 5 5
16 42
41
10
3
15 43
Alle 3
9
14
47
Nord-Norge 3
0
36
9
41
30
Ganske bra
40
50
Prosent
Ganske dårlig
60
12
70
80
Veldig dårlig
90
2 3 3
Blant gårdbrukerne beskriver 44 prosent lønnsomheten på gårds bruket som enten ganske bra (41 prosent) eller veldig bra (3 prosent). Dette er en liten nedgang fra forrige undersøkelse (2017) der 43 prosent svarte ganske bra og 3 prosent svarte veldig bra. Trenden siden 2015 har vært en stadig mindre andel som beskriver lønnsomheten som veldig bra eller ganske bra. Tilsvarende oppgir 53 prosent at lønnsomheten er enten ganske dårlig (41 prosent) eller veldig dårlig (12 prosent), mot (48 prosent) til sammen i 2015.
Synet på lønnsomhet i de ulike landsdelene varierer. Best vurderer gårdbrukerne fra Østlandet, NordNorge og Rogaland lønnsomheten på gårdsbruket sitt. Blant gårdbrukerne fra Telemark og Agder, Vestlandet og Trøndelag er det derimot flere som svarer at lønnsomheten er dårlig enn at den er bra.
100
Ikke sikker
Figur 2 Hvordan vil du beskrive lønnsomheten (driftsresultatet) på ditt gårdsbruk i dag?
Landbruksbarometeret 2019 5
Hva mener bonden
Den produsentgruppen som vurderer lønnsomheten best er egg- og fjørfeprodusentene, 72 prosent svarte veldig bra eller ganske bra. Frukt-, grønt- og potetprodusentene kommer like bak, foran kumelkprodusentene og skogbrukerne. I alle disse produ sentgruppene er det flere enn halvparten som beskriver lønnsom heten som bra.
Korn
36
Frukt, grønnsaker/veksthus og/eller poteter Kumelkproduksjon
4
Egg- og/eller fjørfeproduksjon Storfekjøttproduksjon
Fordelt på produksjoner var det størst andeler blant korn- og saueprodusen ter som svarte mindre enn 25 prosent, mens det var størst andeler blant kumelk- og geiteprodusentene som svarte mer enn 75 prosent.
6 Landbruksbarometeret 2019
44
40
4 14
52
20
6
33
30
4
24
36
10
5 15
64
Skog/tømmer
40
50
60
15
70
80
90
Prosent
Ganske bra
Ganske dårlig
Veldig dårlig
Ikke sikker
Figur 3 Hvordan vil du beskrive lønnsomheten (driftsresultatet) på ditt gårdsbruk i dag?
45
Blant respondentene svarte en av fem at mer enn 75 prosent av husstandens inntekt kommer fra gårdsdriften, mens 16 prosent svarte mellom 50 og 74 prosent. For 63 prosent kommer mindre enn halvparten av husstan dens inntekter fra gårdsdriften.
40
39
35 30
Prosent
Ikke uventet var det flest blant de med størst arealer i drift som svarte at 75 prosent eller mer av inntekten kom fra gårdsbruket og tilsvarende størst andel av de minste produsentene som svarte mindre enn 25 prosent.
19
33
4
0
3 2
54
8
5
30
22 4
2
25
60
Sauehold Slaktegrisproduksjon/ smågrisproduksjon
14
64
Veldig bra
Det er blant sau-, slaktegris, korn- og storfeprodusentene at flest svarer at lønnsomheten er dårlig. Blant disse gruppene svarer flere enn halvparten at lønnsomheten er ganske dårlig eller veldig dårlig.
48
7
24
25
20
20 16 15 10 5
1
0 Mindre enn 25 prosent
25-49 prosent
50-74 prosent
75 prosent eller mer
Ikke sikker
Figur 4 Omtrent hvor stor andel (i prosent) av husstandens inntekt vil du anslå kommer fra gårdsdriften? (Med gårdsdriften mener vi både jordbruk, skogbruk og eventuelle tilleggsnæringer med utgangspunkt i gårdsdriften)
100
Hva mener bonden
Over halvparten oppgir at de driver annen landbruksbasert næring på sitt bruk. Mest vanlig er leiekjøring for andre eller snøbrøyting (25 prosent). Utleie av driftsbygninger, bolighus og jordbruksareal eller bortfesting av tomter på gården oppgis av 19 prosent. Åtte prosent av de spurte oppgir næringer som gårdsturisme, camping, jakt og fiske, og 6 prosent oppgir bearbeiding av skogvirke eller gardsmat og servering. Det er landbruksproduksjonen som «ligger i bunnen» for tilleggsnæring ene, og 64 prosent oppgir at land bruksproduksjonen betyr mest for økonomien på bruket, mens 17 prosent oppgir at annen landbruks basert næring har størst betydning for økonomien. Telemark og Agder skiller seg ut som den landsdelen der annen landbruksbasert næring har aller størst betydning i forhold til den tradisjonelle landbruksproduksjonen. Annen landbruksbasert næring oppgis likevel å være den mest lønnsomme tidsbruken for de som har den. Hele 48 prosent oppgir at de har bedre betalt per time for denne enn for landbruksproduksjonen. 31 prosent oppgir at timebetalingen er best for landbruksproduksjonen deres, mens 9 prosent svarer at det er omtrent den samme, og tolv prosent er usikre på hva som gir best timebetaling.
Leiekjøring/snøbrøyting
25
Utleie av driftsbygninger eller bolighus, jordbruksareal/bortfeste av tomter
19 8
Gardsturisme/camping/jakt, fiske/hytteutleie Bearbeiding av skogvirke
6
Videreforedling og/eller salg av gårdsprodukter/gardsmat/lokalmat
6
Hester
5
Servering/kurs/overnatting
2
Inn på tunet/besøksgård/gårdsbarnehage
2
Blomster/planteproduksjon
0
Annet
5
Nei, vi har ikke tilleggsnæringer
46 10
0
20
30
40
50
Prosent
Figur 5 Drives det annen landbruksbasert næring på ditt bruk, og i så fall hvilke? (flere svar mulig).
Østlandet
61
Telemark og Agder
17
48
Rogaland
26 59 70
0
10
Landbruksproduksjonen
20
30
10
10
64
Alle
13
15 71
43
12
16
40
50
Prosent
Annen landbruksbasert næring
60
70
3
15 14
68
Nord-Norge
7
19 23
Vestlandet Trøndelag
6
16
De er omtrent like viktige
7 7
14
80
2
5
90
100
Ikke sikker
Figur 6 Er det landbruksproduksjonen eller tilleggsnæringene som betyr mest for økonomien på ditt bruk? (Med tilleggsnæringer menes næringer med utgangpunkt i gårdens ressurser)
Landbruksbarometeret 2019 7
Hva mener bonden
1.3 Standarden på driftsapparatet og investeringsplaner
standarden er ganske eller svært dårlig. Det er imidlertid om lag tredjedel som oppgir at det er både og. Det er ikke veldig store forskjeller
Rundt seks av ti oppgir at driftsappa ratet på gårdsbrukene deres er enten ganske eller svært bra. Bare seks prosent oppgir det motsatte, at
mellom de ulike produksjonene, men egg og fjørfeprodusentene ser ut til å ha det beste driftsapparatet, sammen med slaktegrisprodusentene.
Prosent
80
70
66
64
63
60 54
53 49
50
52
49
42
40
44 38
40
34 21
30
30 24
22
20 14
10
6
6
12 7
9
7 3
0
Korn
20 15
Frukt, grønt, potet
Svært bra
5
Kumelk
6
4
3
Sauehold
Ganske bra
Gris
Både og
8 4
Egg- og fjørfeprodusjon
8 5
2
1
Storfekjøtt
Skog/ tømmer
Alle
Svært dårlig
Ganske dårlig
Figur 7 Hvordan vil du karakterisere standarden på driftsapparatet, driftsbygningene og jordarealet på gårdsbruket samlet sett?
25 prosent av alle respondentene oppgir at det var et stort behov for investeringer i driftsapparatet. Det er blant kumelkprodusentene det er størst andeler som oppgir at det er stort behov for investeringer i driftsapparatet, mens skogbrukerne og slaktegrisprodusentene i minst grad oppgir stort behov.
Kumelkproduksjon
30
Egg- og/eller fjørfeproduksjon
24
Storfekjøttproduksjon
24
Frukt, grønnsaker/veksthus og/eller poteter
23
Sauehold
22
Korn
22
Slaktegrisproduksjon/smågrisproduksjon
15
Skog/tømmer
11
Alle
25 0
5
10
20
15
25
Prosent
Figur 8 I hvilken grad er det behov for investeringer i driftsapparatet på gårdsbruket ditt? Andeler som oppgir «stort behov».
8 Landbruksbarometeret 2019
30
35
Hva mener bonden
Én av fire planlegger å gjøre større investeringer på minst 500 000 kroner de nærmeste 12 månedene, men det er ikke noe automatisk overlapp mellom de som oppgir stort behov for investeringer og de som planlegger så store investeringer. Det er høyest andel blant frukt-, grønt- og potetprodusentene og lavest andel blant de som driver med sau. De to gruppene av produsenter som oppgir best lønnsomhet er også de som i størst grad planlegger å investere de neste 12 månedene.
Blant de som har svart at de plan legger større investeringer er det om lag en av fire som svarer at forvent ninger om klimakutt og klimatil pasninger i landbruket i Norge påvirker investeringsplanene i stor grad eller svært stor grad. Mens 43 prosent svarer i liten grad og 35 prosent i svært liten grad.
48
Frukt, grønnsaker/veksthus og/eller poteter Egg- og/eller fjørfeproduksjon
40
Slaktegrisproduksjon/smågrisproduksjon
30
Storfekjøttproduksjon
29
Kumelkproduksjon
26
Skog/tømmer
26
Korn
23
Sauehold
15
Alle
24 0
20
10
30
40
50
60
Prosent
Figur 9 Planlegger du å gjennomføre større investeringer eller vedlikeholdsarbeid i løpet av de neste 12 månedene? (Andelen som har oppgitt mer enn kr 500 000).
Prosent 45
43
40 35
35
30 25
21 20 15 10 5
1
0 I svært liten grad
I liten grad
I stor grad
I svært stor grad
Figur 10 Det er forventninger om klimakutt og klimatilpasninger i landbruket i Norge. I hvilken grad påvirker det dine planlagte investeringer?
Landbruksbarometeret 2019 9
Hva mener bonden
Blant de som ikke planlegger å investere er det flest som oppgir som en av de viktigste grunnene For lav lønnsomhet til at investeringer
betaler seg (40 prosent), Framtids utsiktene i næringen er for usikre (29 prosent) og 22 prosent som svarer Har nettopp foretatt investering.
For lav lønnsomhet til at investeringer betaler seg
40
Framtidsutsiktene i næringen er for usikre
29
Har nettopp foretatt investering
22
Det er ikke behov for å gjennomføre investeringer på bruket
22
Jeg prioriterer arbeid ved siden av / i stedet for gårdsdriften
19
Jeg skal avvikle, usikkert/usannsynlig at noen vil ta over
14
For dårlige investeringsmidler
8
Fikk avslag på søknad om støtte fra Innovasjon Norge
1
Annet
5 0
5
10
15
20
25
30
Prosent
Figur 11 Hva er den eller de viktigste grunnene til at det ikke foreligger planer om investeringer i gårdsdriften? (flere svar mulig)
10 Landbruksbarometeret 2019
35
40
45
Hva mener bonden
1.4 Holdninger til å være bonde
Vi har spurt bøndene hvor enige de er i forskjellige påstander om bonde yrket. Påstanden Nye trender rundt kosthold, klima og dyrevern vil gjøre det nødvendig for meg som bonde å tilpasse driften var halvparten av respondentene enige i, mens bare 14 prosent var uenige.
Det var like stor andel av respon dentene som svarte at de ser lyst på framtidsutsiktene på gården som i undersøkelsen i 2017 (38 prosent), mens 37 prosent er verken enige eller uenige. Hele 83 prosent av bøndene trives godt som bonde, og bare 4 prosent er uenige i dette.
Nye trender rundt kosthold, klima og dyrevern vil gjøre det nødvendig for meg som bonde å tilpasse driften
6
Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården
7
8
0
23
36
12
20
15
26
25
10
15
37
30
6
3
47
37
13
Bondeyrket har høy anseelse i samfunnet
21
37
13
8
Jeg vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket
29
29
15
Jeg trives godt som bonde 2 2
Bøndene er uenige i påstanden om at bondeyrket har høy anseelse i samfunnet, men det er flere som er uenige (38 prosent) enn enige (24 prosent), mens 35 prosent er verken enige eller uenige i påstanden.
40
50
5 11
19
60
70
80
2
90
100
Prosent
Helt uenig 1
2
Verken enig eller uenig 3
4
Helt enig 5
Vet ikke
Figur 12 Hvor enig eller uenig vil du si at du er i påstandene om bondeyrket? (På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig).
Landbruksbarometeret 2019 11
Hva mener bonden
Det er også stilt spørsmål om flere påstander om hvordan landbruket bør utvikles videre. Mer enn halvparten er enige i at et liberalisert eiendoms
regelverk svekker jordbruksproduksjo nen. Bøndene er i stor grad ikke enige i at konsesjonsordningen i landbruket bør mykes opp. Derimot er de i høy grad enige i påstandene om at
midlene til å gjennomføre landbruks politikken er for små til å nå målene og at det ikke er samsvar mellom politikernes mål og bondens mulig het til å oppfylle disse. Bøndene er også enige i at jord bruksavtaleordningen er et gode for samfunnet. Her svarer 70 prosent at
Et liberalisert eiendomsregelverk svekker jordbruksproduksjonen
6
8
29
24
41
Konsesjonsordningene i landbruket bør mykes opp Midlene til å gjennomføre landbrukspolitikken 2 er for små til å nå målene
7
Det er ikke samsvar mellom politikernes mål og 2 bondens mulighet til å oppfylle disse
7
6
Jordbruksavtaleordningen er et gode for norske bønder
0
8
26
33
10
37
26
20
30 2
33
40
50
Prosent
60
26
70
Verken enig eller uenig 3
Figur 13 Hvor enig eller uenig vil du si at du er i påstandene om bondeyrket under? (På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig).
6
32 36
21
Uenig 1
26
34 29
10
32
19
25
Jordbruksavtaleordningen er et gode for samfunnet 2 5
12 Landbruksbarometeret 2019
de er helt eller ganske enig, mens bare 7 prosent er uenig. Dette er flere enn de som mener at jordbruksavtale ordningen er et gode for norske bønder (59 prosent).
80 4
90 Enig 5
100
Hva mener bonden
1.5 Trender
For noen av påstandene vi har spurt om har det vært en tydelig trend i svarene fra 2014 frem til 2017, mens de har snudd litt i dag. Ett av disse var påstanden om at Bøndene har grunn til å være fornøyd med jordbruksopp gjøret sist vår. Mens 68 prosent var uenig med dette i 2017 var det bare 48 prosent som sa seg uenige i 2019. Tilsvarende var det bare 8 prosent som var enige i 2017 mens 15 var enige i 2019.
20
2019
28
37
41
2017
12
27
3
25
5
3 2
33
2015
32
18
2014
0
21
10
20
30
25
29
40
50
7
25
60
70
3
8
80
90
100
Prosent
Uenig 1
2
Verken enig eller uenig 3
4
Enig 5
Figur 14 Hvor enig eller uenig vil du si at du er i påstandene om bondeyrket under? (På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig):Bøndene har grunn til å være fornøyd med jordbruksoppgjøret forrige år
Påstanden om at dagens regjering har ført en god landbrukspolitikk var det litt flere som var enige denne gangen, 10 prosent mot 7 prosent i 2017. Men det er fortsatt 66 prosent av respon dentene som er uenige i påstanden.
36
2019
30
24
53
2017
7
24
17
3
4
3 2
2015
33
2014
30
0
10
37
22
35
20
30
40
50
6
22
60
70
9
80
90
2
3
100
Prosent
Uenig 1
2
Verken enig eller uenig 3
4
Enig 5
Figur 15 Hvor enig eller uenig vil du si at du er i påstandene om bondeyrket under? (På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig): Jeg synes dagens regjering har ført en god landbrukspolitikk
Landbruksbarometeret 2019 13
Hva mener bonden
En annen påstand som bøndene er uenig i er at det er nødvendig med en videre strukturutvikling i landbruket mot større og færre bruk. Det er like stor andel i år som forrige under søkelse som er enig i påstanden (9 prosent), mens 76 prosent er uenige. Bøndene er tydelig på at de ønsker å bremse utviklingen.
56
2019
20
60
2017
15
14
17
5
4
4
5 2
44
2015
24
41
2014
0
10
19
23
20
30
40
50
21
60
70
80
7
5
10
5
90
100
Prosent
Uenig 1
2
Verken enig eller uenig 3
4
Enig 5
Figur 16 Hvor enig eller uenig vil du si at du er i påstandene om bondeyrket under? (På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig): Det er nødvendig med en videre strukturutvikling i landbruket mot større og færre bruk.
På spørsmål om hva bøndene ser som de største utfordringene for gårds bruket framover er det flest som svarer lav lønnsomhet (65 prosent). Men det er en stadig økende andel som svarer Vær og klima, 39 prosent av respondentene. Det er størst andel blant korn- og frukt-, grønt- og potetprodusentene som beskriver vær og klimaendringer som en av de største utfordringene for gårdsbruket framover.
Prosent 45
39
40 35 30
26 25
22
20
18
15 10 5 0 2014
2015
2017
2019
Figur 17 Hva ser du som de største utfordringene for gårdsbruket ditt i tiden framover? (flere svar mulig) – andel som har svart «Vær og klima» som en av utfordringene.
14 Landbruksbarometeret 2019
Hva mener bonden
DEL 2
RÃ…VAREGRUNNLAGET
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2019 15
Råvaregrunnlaget
2.1 Arealet
10 %
1 800 000
1 600 000
6%
5%
1 400 000
3% 0%
1 200 000
-2% Dekar
1 000 000
-2%
-3%
-3% -5%
-6%
800 000
-4%
-5%
-6%
5%
-5%
-6%
600 000
-10 %
-11%
-12%
-12%
-12% 400 000
-14%
-15 %
200 000 0
Jordbruksareal
ark
s
nm Fin
Tro m
nd
lag
rdl a No
de
al sd
gR
om
rda Mø
re o
Fjo
Trø n
ne
d lan So
gn
og
lan
er
d
rda Ho
ga Ro
gd
r
t-A
de
Ve s
Ag
ma
ld tfo
d
rk
stAu
Te le
Ve s
nd
eru sk Bu
pla
dm He
Op
ark
lo Os
s hu ers Ak
Øs
tfo
ld
-20 %
Endring 2000-2016 (Gjennomsnitt hele landet: -4,6%)
Figur 18 Jordbruksareal i drift, 2018, etter fylke (dekar) og prosentvis endring i perioden 2000 - 2018 (høyre akse). Kilde: SSB og AgriAnalyse
I 1939 hadde Norge 11 millioner dekar jordbruksareal i drift, mens det i 2018
var 9,8 millioner dekar jordbruksareal i drift. Norsk jordbruksareal har falt
16 Landbruksbarometeret 2019
med litt under fem prosent i lands målestokk siden år 2000, med særlig stort fall på Vestlandet og i NordNorge. Rogaland representerer et
unntak der jordbruksarealet har økt med 3 prosent. (Noe av arealend ringene kan skyldes overgang til GPS-målinger).
Råvaregrunnlaget
Norsk kornareal har falt med 16 prosent fra 2000 til 2018. De tre siste kornårene har vært spesielle med tanke på at kornhøsten 2017 var veldig våt, mens kornhøsten 2018 var veldig varm. Noe som kan ha påvirket kornarealet.
3 400 3 300 3 200
1000 dekar
3 100 3 000
2 900 2 800 2 700 2 600 2 500
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Figur 19 Utvikling i kornareal i Norge fra 2000 til 2018 (dekar). Kilde: SSB
Nordland
Korndyrking er i hovedsak knyttet til Oslo og Akershus, Østfold, Hedmark og Trøndelag. Kornarealet har falt i alle fylker i perioden 2000 til 2018. Størst nedgang er det i Oslo og Akershus fylke hvor om lag 74 000 dekar kornareal har gått ut av produksjon.
Vest-Agder Aust-Agder Møre og Romsdal Rogaland Telemark Oppland Buskerud Vestfold Trøndelag Hedmark Østfold Akershus og Oslo 0
100 000
200 000
300 000
400 000
500 000
600 000
Figur 20 Areal av korn i dekar fordelt på fylker i 2018. Kilde: SSB
Landbruksbarometeret 2019 17
Råvaregrunnlaget
Norsk jordbruksareal brukes i hovedsak til fôr til husdyr, hvor 68 prosent er grovfôr mens 30 prosent er korn. Om lag 20 prosent av kornet går til matkorn, men det varierer fra år til år avhengig av blant annet værfor hold under innhøsting. I 2017 var andelen nede i 13 prosent som følge av en svært våt høst. Areal brukt til korn, poteter og frukt har falt, mens areal brukt til grønnsaker har økt med 32 prosent fra 2005 til 2018.
Bær 0 %
Grønnsaker 1 %
Frukt 0 %
Potet 1 %
Korn 30 %
Grovfór 68 %
Figur 21 Arealfordeling av vekster i Norge, 2018. Kilde SSB
Pelsdyr og andre husdyrprodukter 2%
Korn, oljefrø 10 %
Melk og kjøttproduksjon er kjernen i norsk jordbruksproduksjon, med sine om lag 70 prosent av total jordbruks produksjon målt i omsetning. Frukt og grønnsaker samt korn, utgjør den andre bærebjelken i norsk jordbruk.
Poteter 2 %
Hagebruk 15 % Kjøtt 38 %
Andre inntekter 1 % Ull 1 %
Storfe 40% Svin 32 % Fjørfe 18 % Lam 9%
Melk 28 %
Egg 3 %
18 Landbruksbarometeret 2019
Figur 22 Totalinntektene (produksjonsinntekter og tilskudd) fordelt på produksjoner 2018. Kilde: Totalkalkylen for landbruket.
Figur 23 Antall jordbruksbedrifter med grønnsaker og antall dekar med grønnsaker og poteter fra 2008 til 2018. Kilde: Resultatkontrollen
Figur 24 Antall jordbruksbedrifter med frukt og bær samt antall dekar fra 2008 til 2018. Kilde: Landbruksdirektoratet
3 500
140 000
3 000
120 000
2 500
100 000
2 000
80 000
1 500
60 000
1 000
40 000
500
20 000
2008
2013
2014
2015
2016
2017
0
2018
Foretak potet
Areal potet (høyre akse)
Foretak grønnsaker på friland
Areal grønnsaker på friland (høyre akse)
1 200
30 000
1 000
25 000
800
20 000
600
15 000
400
10 000
200
5 000
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
Foretak frukt
Areal frukt (høyre akse)
Foretak bær
Areal bær (høyre akse)
2017
2018
Dekar
160 000
0
Foretak
Arealet for frukt har stabilisert seg på om lag 20 000 dekar. Antall foretak med frukt har vært stabilt rundt 880 gårdsbruk. Arealet for bær har variert fra ca. 22 000 dekar i 2008 til ca. 23 000 dekar i 2018, samtidig som antall foretak med bær har gått ned med 25 prosent fra år 2008 til 2018. I 2018 var det 756 foretak som hadde bærproduksjon.
4 000
Dekar
Arealet med potetproduksjon viser nedgang på 23 prosent fra år 2000 til 2018, mens areal brukt til grønnsaks produksjon har økt med 19 prosent i samme periode. Gjennomsnittsareal per gårdsdrift med grønnsaker har økt fra 30 dekar i 2000 til 98 dekar i 2018. Trenden med færre og større bruk gjelder også for grønnsaks dyrkere og potetbønder.
Foretak
Råvaregrunnlaget
0
Landbruksbarometeret 2019 19
Råvaregrunnlaget
Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark har variert fra 23 038 i 2002 til 8779 i 2017. Omdisponering av jorda har avtatt, selv om Stortingets tak på omdisponering av matjord er satt til 4000 da per år fra 20201.
25 000
0
Tabell 3 Endring i jordbruksareal per jordbruksbedrift fordelt på fylke for perioden 2000-2018. Kilde: Landbruksdirektoratet
1
Innst. 56 S (2015-2016). Nasjonal jordvernstrategi
20 Landbruksbarometeret 2019
6287
6337
6341
5710
8308
5620
4025
4754
5362
4277
4211 6567
4016
3894 6648
4690
5556
6611
7045 7900
6008 7643
11653 7402
13457
14225
13302
13013
8510
2223
10224
10166
6601
4350
3604
8961 10107
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Dyrka jord
På fylkesnivå fortsetter struktur rasjonaliseringen med færre og større bruk. Det er kun i Hordaland at strukturendringen har avtatt noe. Der har gjennomsnittsareal per bruk kun økt med 47 prosent, mens i Troms har gjennomsnittsareal per bruk blitt nærmest doblet fra år 2000 til 2018.
6687
Figur 25 Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark fra 1993 til 2017. Kilde: SSB
8080
5 000
10554
9637
10261
5123
7709
9663
10 000
9486
4456
4889
Dekar
15 000
10324
8813
20 000
Østfold
Endring 2000-2007 25 %
Dyrkbar jord
Endring 2008-2018 22 %
Endring 2000-2018 52 %
Akershus
23 %
22 %
52 %
Oslo
55 %
-24 %
20 %
Hedmark
33 %
30 %
76 %
Oppland
25 %
21 %
52 %
Buskerud
39 %
14 %
63 %
Vestfold
29 %
25 %
64 %
Telemark
41 %
-14 %
67 %
Aust-Agder
49 %
9%
66 %
Vest-Agder
47 %
9%
62 %
Rogaland
25 %
23 %
56 %
Hordaland
37 %
6%
47 %
Sogn og Fjordane
37 %
12 %
58 %
Møre og Romsdal
38 %
18 %
66 %
Trøndelag
30 %
83 %
65 %
Nordland
40 %
25 %
74 %
Troms
47 %
19 %
95 %
Finnmark
47 %
24 %
82 %
Hele landet
33 %
20 %
62 %
Råvaregrunnlaget
2.2 Struktur
Det kan se ut som om avgangen av bruk har stabilisert seg på om lag to prosent i året, og at gjennomsnittlig antall dekar per bruk øker med to prosent i året.
80 000
300
70 000 250
200
Antall bruk
50 000
40 000
150
Dekar per bruk
60 000
30 000 100 20 000 50
10 000
Figur 26 Antall bruk og gjennomsnittlig areal per bruk for perioden 2000 til 2018. Kilde: SSB
400
0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Antall jordbruksbedrifter (SSB)
375 342 341
350
314
299
300
281
277 275 249
243 238
250
231
0
Gj.snitt dyrka jord per foretak i drift (SSB)
Ikke overraskende ligger de største brukene målt i dekar per jordbruks bedrift på Østlandet, mens de minste brukene ligger på Sørlandet og Vestlandet.
215
200
178 176
163
150
150 132
100
50
He
le
lan
de
t
d
e
lan
Ho
rda
r
Figur 27 Gjennomsnittlig jordbruksareal per jordbruksbedrift i 2018 fordelt på fylker. Kilde: SSB
So
gn
og
Fjo
rda n
er
de
gd
Ag
t-A
st-
Au
Ve s
al
rk ma
Te le
nd
sd
om
gR
Mø
re o
Op
pla
d
d
lan ga
Ro
sa
eru sk
Bu
nd
om
sR
Tro m
lag
rdl a
No
ld tfo
de Trø n
Ve s
ark
ld
ark
nm Fin
dm
He
tfo
gO so hu ers Ak
Øs
slo
0
Landbruksbarometeret 2019 21
Råvaregrunnlaget
2.3 Animalsk produksjon
30 000
25 000
20 000
Foretak
Antall bruk med husdyr har falt særlig mye blant storfeprodusenter, til tross for at det har vært noen nyetableringer med ammekuproduk sjon. Det har blitt færre bruk med søyer, melkegeiter, svin og høner, fra år 2000. Antall bruk med høner økte med 14 prosent fra 2008 til 2017.
15 000
10 000
5 000
Figur 28 Jordbruksforetak med husdyr i 2000, 2008 og 2017. Kilde SSB
0 Storfe
Sauer over 1 år
Mjølkegeiter 2000
Strukturendringen i husdyrproduk sjonen fortsetter. Gjennomsnittlig antall melkekyr per bruk har økt fra 14 i år 2000 til 25 i år 2018. Størst økning er det på antall avlssvin per bruk, med en økning på 150 prosent fra år 2000 til år 2018.
Høner
2017
2000
2008
2018
Storfe i alt
35
48
64
Kyr i alt
14
19
25
Mjølkekyr
14
20
28
Ammekyr
7
12
17
Sauer over 1 år
43
58
66
Mjølkegeiter
72
86
118
Alssvin
31
61
77
Slaktesvin
92
183
226
851
1 983
2 042
Høner
Tabell 4
22 Landbruksbarometeret 2019
2008
Svin
Gjennomsnittlig antall husdyr per bedrift i 2000, 2008 og 2018. Kilde: SSB
Råvaregrunnlaget
25000
8000
7000 20000 6000
Antall melkebruk er mer enn halvert siden 2000. Alle bruksstørrelser unntatt de med over 30 melkekyr, har avtatt. Det er 35 bruk igjen med færre enn 5 melkekyr i snitt i fjøset.
15000
5000
4000 10000 3000
2000
5000
1000
0
0 2000
2008
1-4
5-9
10-14
15-19
Figur 29 Antall jordbruksbedrifter med melkekyr (høyre akse), og antall bruk fordelt på størrelse målt i gjennomsnittlig antall kyr per bruk i 2018. Kilde: Resultatkontrollen
2018
20-29
30-
I alt
300 000
9 000 8 000
250 000
7 000
200 000
6 000 5 000
150 000 4 000
Avdråtten per ku har flatet noe ut fra 2016 til 2017, og antallet melkekyr forsetter å gå ned. Antallet beset ninger med flere enn 50 melkekyr øker og i 2017 var det 11 prosent av besetningen som hadde mellom 50 og 100 melkekyr. I 2018 ble det levert 1434,9 millioner liter melk til TINE.
100 000
3 000 2 000
50 000 1 000 0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Kg mjølk pr. årsku
0
Figur 30 Antall levert kilo melk per ku i gjennomsnitt, og antall melkekyr. Kilde: TINE Rådgivning, SSB
Antall kuer (høyre akse)
Landbruksbarometeret 2019 23
Råvaregrunnlaget
Antall bruk med sau økte fra 2015 til 2017 og antallet sauebruk ser ut til å ha stabilisert seg på rundt 14 300 bruk. Det er flest bruk med under 50 vinterfôra sau, men de med flere enn 300 sau har økt fra 15 gårdsbruk i år 2000 til 199 bruk i 2017.
25 000
16 000
14 000 20 000 12 000
10 000
15 000
8 000 10 000 6 000
Figur 31 Andel jordbruksbedrifter med sau etter antall vinterfôra sau, og antall jordbruksbedrifter med vinterfôra sau i 2017. Kilde: Resultatkontrollen
4 000
5 000
2 000
0
2000
2006
< 50
50-99
100-199
2015
200-299
0
2017
20-29
> 300
I alt
Bruk med verpehøner i alt
Antall verpehøner i alt
Verpehøner gjennomsnitt per besetning
Hele landet
2 211
4 557 987
2 062
1 - 1000 verpehøner
1 609
38 579
24
39
100 787
2 584
67
391 829
5 848
496
4 026 792
8 119
1001 - 4000 verpehøner 4001 - 7000 verpehøner Mer enn 7000 verpehøner
Tabell 5 Totalpopulasjon for jordbruksbedrifter 2018, foreløpige tall Verpehøner. Konsesjonsgrense 7 500 innsatte dyr. Kilde: SSB
Tall fra OECD for kjøttforbruket per capita for noen land viser at Norge konsumerer mindre storfekjøtt enn USA, men mer enn EU 28. Nordmenn konsumerer mindre svinekjøtt, mindre fjørfekjøtt og mer lammekjøtt enn innbyggerne i USA og EU.
Tabell 6 Kjøttforbruk i antall kilo per innbygger fordelt på dyreslag for noen land i 2017. Kilde: OECD
24 Landbruksbarometeret 2019
Storfe, vilt
Svin
Fjørfe
Lam/sau
Argentina
39,6
10,6
40,0
1,2
Brasil
25,9
11,4
37,4
0,5
USA
25,9
23,1
48,9
0,4
Australia
21,1
21,3
44,0
8,6
Israel
19,3
1,6
58,6
1,9
Chile
18,8
18,6
35,6
0,5
Canada
17,3
16,5
35,1
0,9
OECD
14,5
23,2
30,2
1,4
Sveits
14,5
22,9
14,4
1,3
Norge
13,4
20,2
17,6
4,6
EU 28
10,9
32,1
24,2
1,8
Russland
10,7
20,9
31,5
1,4
7,2
15,5
16,9
0,1
Japan
Råvaregrunnlaget
Kraftfôrbasert husdyrhold er særlig knyttet til Østfold og Vestfold, Hedmark, Rogaland og Trøndelag.
Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet
Mjølkeku
Ammeku
Vinterfora sau (i 1000)
Mjølkegeit
Slaktesvin (i 1000)
Slaktekylling (i 1000)
4 744 4 169 12 948 26 519 4 608 2 477 2 088 1 960 5 193 39 229 11 148 15 879 21 150 22 239 24 648 15 043 4 513 2 775 221 330
2 595 3 409 9 699 12 641 5 304 3 079 2 932 1 753 3 115 10 672 2 625 1 949 3 713 4 797 8 572 5 234 961 79 83 129
8 13 58 126 50 7 24 16 28 233 111 93 68 77 47 98 54 12 1 124
48 1 435 3 650 1 753 1 827 1 476 2 458 5 798 4 575 18 335 3 131 7 834 34 338
113 61 215 112 15 115 23 11 14 465 31 25 34 31 238 93 11 1 1 608
11 766 1 594 12 754 671 478 1 856 207 20 444 17 593 176 6 828 11 128 65 517
Tabell 7 Antall husdyr per fylke. Telledato 01.01.2017. Kilde: SSB
Sauer: Voksne og lam på utmarksbeite 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
2 010 412 2 036 494 2 082 015 2 080 592 2 065 316 2 064 864 1 997 522 1 914 818 1 900 171 1 943 746 1 960 228 1 941 354 1 895 155 1 892 255 1 945 389 2 010 548 2 094 810 2 022 290 2 025 013
Totalt tap i besetninger som har søkt rovvilterstatning 51 580 49 405 54 762 55 643 51 338 56 652 65 726 65 119 58 787 61 608 61 963 57 333 52 320 50 836 45 336 40 067 37 409 38 569 34 496
Omsøkt tapt til rovvilt
Erstattet tap
Erstatningsbeløp (mill. kr)
47 147 44 874 49 802 50 848 46 948 51 646 60 076 59 752 53 717 56 108 56 339 51 738 47 601 50 836 40 602 36 036 32 972
31 482 29 755 31 555 31 743 30 611 32 751 38 500 39 763 32 235 34 463 32 882 30 409 26 889 31 084 23 489 20 226 17 503 18 434 16 762
47,1 42,9 44,7 50,9 51,8 54,3 67,0 77,6 67,9 75,4 72,9 68,1 61,0 74,1 64,2 51,1 45,3 47,0 43,0
Tabell 8 Sauer og lam på utmarksbeite, antall dyr det er søkt om erstatning for, antall dyr det er gitt erstatning for og beløp. Kilde: Landbruksdirektoratet og rovbase Landbruksbarometeret 2019 25
Råvaregrunnlaget
2.4 Økologisk produksjon og omsetning
Fra 2017 til 2018 gikk de økologiske arealene ned 4,3 prosent. Karensarealet gikk opp men det totale arealet med økoligisk og karensareal gikk ned med 1,2 prosent. Antall økologiske ammekyr har økt med 19 prosent i perioden 2009 - 2018 men andelen økologiske ammekyr av totalt antall ammekyr i Norge har gått ned. Produksjonen av storfekjøtt gikk opp med 1 prosent fra 2017 til 2018.
6 5,6% 5,4%
5,3% 5,0%
5 4,5% 4
4,1%
4,5% 4,1 %
3,9%
4,0% 3,8% 3,4%
3
2
Omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen fortsetter å øke målt i løpende kroner. Omsetningen økte med 8 prosent fra 2017 til 2018.
1
0
Grønnsaker utgjør den størst andelen av økologisk produsert mat solgt i dagligvarehandelen. I 2018 utgjorde økologiske grønnsaker 4,2 prosent av det totale salget av grønnsaker i dagligvarehandelen. Fra 2017 til 2018 var det størst vekst i salget av meieri varer, brød og bakervarer og barnemat.
Økologisk areal + karensareal
Økologisk areal
Økologiske mjølkekyr
2009
2013
Økologiske ammekyr
2018
Figur 32 Økologisk produksjon i Norge i prosent av totalt areal/dyr. Kilde: Landbruksdirektoratet
3000
Kjøtt 4% Frukt, bær og nøtter 8%
2500
Meieriprodukter 14 %
Egg 7%
2000
1500
Kornprodukter og bakervarer 12 %
Grønnsaker 20 %
1000
Barnemat 11 %
500
Andre varer 24 %
0 2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Figur 33 Omsetning av økologisk produserte matvarer målt i millioner kroner, 2009-2018. Kilde: Landbruksdirektoratet 26 Landbruksbarometeret 2019
2018
Figur 34 Omsetning av økologisk mat fordelt på produkter i 2018. Kilde: Landbruksdirektoratet
Råvaregrunnlaget
2.5 Skog
Stående kubikkmasse og årlig tilvekst av skog er basert på landskogstak seringene, siste taksering var i 2015. År 2000
Kvantum avvirket for salg har økt med om lag 30 prosent fra år 2000 til 2017, mens stående kubikkmasse
Stående kubikkmasse 697 998
Årlig tilvekst 23 488
har økt med i underkant av 40 prosent fra år 2000 til 2017.
Kvantum avvirket for salg 8 156
Avvirket kvantum som andel av årlig tilvekst 35 %
2001
691 942
23 343
8 396
36 %
2002
685 885
23 197
8 051
35 %
2003
704 487
23 997
7 698
32 %
2004
720 789
25 540
8 182
32 %
2005
735 610
25 674
9 067
35 %
2006
747 945
25 526
7 282
29 %
2007
764 952
25 262
8 212
33 %
2008
783 982
24 897
8 070
32 %
2009
822 569
24 839
6 631
27 %
2010
842 419
24 606
8 322
34 %
2011
877 731
24 942
8 506
34 %
2012
894 133
25 274
8 787
35 %
2013
911 711
25598
8 889
35 %
2014
929 393
25 912
9 808
38 %
2015
941 659
26 120
10 113
39 %
2016
952 104
25 819
10 304
40 %
2017
964 915
25 421
10 491
41 %
Tabell 9 Utvikling i stående kubikkmasse i norske skoger, årlig tilvekst og kvantum avvirket for salg. Kilde: SSB Eksport av papir, papirmasse og papp har falt med 6 prosent fra 2000 til 2018, mens eksport av rundtømmer har økt med i underkant av 190 prosent fra år 2000 til 2018.
4 000 000
3 500 000
i 1000 kroner
3 000 000
2 500 000
2 000 000
1 500 000
1 000 000
500 000
Figur 35 Eksport av tømmer fra år 2002 til 2016. Kilde: SSB
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Rundtømmer og skåret tømmer
Papirmasse og papiravfall
Landbruksbarometeret 2019 27
Råvaregrunnlaget
Antall sysselsatte i trelast- og trevareindustri fortsetter å falle. Det samme gjelder for sysselsatte i produksjon av papir og papirvarer, og i skogbruket. Antallet sysselsatte i skogbruket og tilhørende industri, er redusert med 18 prosent på åtte år. Den største nedgangen har vært i papir- og papirvareindustrien, hvor antall sysselsatte er nesten halvert på åtte år.
14 000
12 000
Personer
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
2010
2011
2012
2013
Skogbruk og tilhørende tjenester
2014
2015
2016
Papir- og papirvareindustri
2017
2018
Trelast og trevareindustri
600
Prisen på trevirke har vist en oppgang i de senere år, og gjennomsnitts prisen på gran skurtømmer var den høyeste på 8 år. Det samme gjelder for gjennomsnittspris på gran massevirke.
500
400 Kroner per m3
Figur 36 Antall sysselsatte i skogbruk og industri basert på bosteds kommune. Kilde: SSB
300
200
100
0 2006
2007
2008
2009
2010
2011
Gran skurtømmer
28 Landbruksbarometeret 2019
2012
2013
2014
2015
Gran massevirke
2016
2017
2018
Figur 37 Prisutvikling for tømmer fra 2000 til 2018. Kilde: SSB
Hva mener bonden
DEL 3
NÆRINGSMIDDELINDUSTRI
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2019 29
Næringsmiddelindustri
3.1 Økonomi og inntjening Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri Trykking, grafisk industri
Nærings- og nytelsesmiddel industrien er fortsatt landets største industrisektor målt i omsetning.
Annen verkstedindustri Papir- og papirvareindustri Møbelindustri og annen industri Trelast- og trevareindustri Metallvareindustri Maskinreparasjon og -installasjon Data- og elektrisk utstyrsindustri Gummi-, plast- og mineralsk industri Bygging av skip og oljeplattformer Maskinindustri Metallindustri
Figur 38 Omsetning i industrien i 2016. Kilde: SSB
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri 0
50000
100000
150000
200000
250000
300000
I mill. kr.
Innenfor de enkelte sektorer av næringsmiddelindustrien utgjør fiskerisektoren den største når det gjelder omsetning mens kjøtt følger like etter. I 2016 hadde norsk mat industri en samlet produksjonsverdi på 244 milliarder kroner.
Kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter Vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer Frukt og grønnsaker Bakeri- og pastavarer Andre næringsmidler Drikkevarer Meierivarer og iskrem Fôrvarer
Figur 39 Omsetning i næringsmiddelindustrien i 2016 i millioner kroner. Kilde: SSB
Det er produksjon, bearbeidning og konservering av kjøtt og kjøttvarer som sysselsetter flest mennesker i næringsmiddelindustrien, og sysselsettingen i denne industrien har vært relativt stabilt over de siste tretten årene. Jordbruk og nærings middelindustri sysselsetter flere enn utvinning av olje og gass inkludert petroleumsindustrien. Figur 40 Sysselsatte basert på bosted og næring i 2018. Kilde: SSB
30 Landbruksbarometeret 2019
Kjøtt og kjøttvarer Fisk, skalldyr og bløtdyr 0
10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 90 000
140 000
120 000
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000 0 Landbruk og fisk med tilhørende industri
Øvrig industri
Næringsmiddelindustri
Antall sysselsatte
Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer Produksjon av meierivarer og iskrem Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter Produksjon av fôr Produksjon av andre næringsmidler Totalt
1999
2018
Endring fra 1999
12 106
10 754
-11,2 %
12 910
10 066
-22,0 %
1 494
1 668
11,6 %
658
642
-2,4 %
5 748
6 356
10,6 %
713
562
-21,2 %
1 866
2 465
32,1 %
12 698
11 660
-8,2 %
48 193
44 173
-8,3 %
Tabell 10 Utvikling i antall sysselsatte i næringsmiddelindustri etter sektor fra 1999 til 2018. Kilde: SSB Det er flest sysselsatte i produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer. I gruppen produksjon av andre næringsmidler inngår bakeri og pastavarer, en bransje som sysselsatte om lag 7 925 personer i 2018, noe som er en liten nedgang fra 2010 hvor det var 8 538 sysselsatte i bransjen. Det er i bearbeiding av fisk og fiskevarer at sysselsettingen har falt mest, mens det er i fôrproduksjon sysselsettingen har økt mest fra år 1999.
Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark
Jordbruksbasert næringsmiddelindustri
Fiskeriindustri
Skogbruk tre og papirindustri
Annen industri
24 % 27 % 30 % 29 % 19 % 9% 22 % 7% 13 % 9% 19 % 12 % 18 % 9% 26 % 22 % 11 % 27 % 14 %
1% 0% 1% 1% 0% 0% 1% 0% 0% 1% 2% 5% 7% 10 % 10 % 4% 24 % 26 % 51 %
13 % 7% 4% 27 % 17 % 9% 7% 7% 17 % 12 % 7% 5% 12 % 6% 11 % 19 % 9% 6% 3%
62 % 66 % 65 % 43 % 64 % 82 % 70 % 86 % 70 % 78 % 72 % 78 % 63 % 75 % 53 % 54 % 57 % 41 % 32 %
Tabell 11 Sysselsetting i næringsmiddelindustri og skogsindustri i prosent av totalt antall ansatte i industrien, fordelt på fylke og industri i 2018. Kilde: SSB Tabellen viser andelen sysselsatte i primærnæringssektoren i forhold til annen industri fordelt på fylker. I Finnmark utgjør indsutrisysselsettingen basert på fiske, fangst og akvakultur over 50 prosent av all indusstrisysselsetting i fylket. Om lag 30 prosent av industrisysselsettingen i Oslo er i jordbruk og jordbruksbasert næringsmiddelindustri.
Landbruksbarometeret 2019 31
Næringsmiddelindustri
1,2
1,0
0,8
0,6
0,4
0,2
0,0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Industri i alt
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri
Figur 41 Bearbeidingsverdi per sysselsatt for industri og næringsmiddelindustri 2016. Kilde: SSB Firmanavn Equinor ASA Telenor Norsk Hydro Yara International NorgesGruppen Helse Sør-Øst HFT KLP Statkraft Reitangruppen Storebrand DNB Coop Norge Aker konsernet Orkla Norsk Tipping Marine Harvest Norway Nortura Tine Gruppen Bama-Gruppen Felleskjøpet Agri Norske Skog Moelven Industrier Fatland Felleskjøpet Rogaland Agder Gartnerhallen
Rangering
Omsetning (mill kr.)
Ansatte
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 28 30 41 46 59 65 153 219 255
505 400 124 800 113 700 93 800 85 600 79 100 77 100 69 000 65 200 60 800 51 100 47 900 41 600 39 600 34 900 34 000 23 500 25 000 17 000 15 500 11 500 10 800 4 500 3 100 2 430
20 245 35 121 35 000 16 757 41 000 78 000 550 3 600 36 988 2 160 11 047 28 000 19 444 18 510 406 1 600 5 231 4 500 2 451 3 596 2 400 3 500 620 492 9
Driftsresultat (mill kr)
Tabell 12 Tabellen viser et utvalg av de 500 største bedriftene i Norge. 10 av de 500 største virksomheter i Norge er knyttet til verdikjeden mat Tre av dem er varehandelen, og fire er næringsmiddelindustri, de klart største innne mat og drikke. Kilde: DN.no 32 Landbruksbarometeret 2019
110 800 22 000 11 100 4 800 2 800 1 000 2 500 15 700 3 400 2 400 26 900 400 2 300 4 600 5 300 4 900 100 1 400 600 500 -3 300 400 100 100 -22
Hva mener bonden
DEL 4
LANDBRUK I SAMFUNNET
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2019 33
Landbruk i samfunnet
4.1 Omsetning og inntekt
Inntekten for et årsverk i landbruket lå på om lag 275 000 kroner under gjennomsnittet for industri arbeiderne for 2018.
700 000
600 000
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Vederlag arbeid og kapital
Årslønn alle industriarbeidere
Figur 42 Vederlag til arbeid og kapital i landbruket samt gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Kilde: NILF: Resultatkontrollen
I 2017 var det nedgang i vederlag til arbeid og kapital for de fire hoved produksjonsretningene i jordbruket. Inntekten i korn varierer mye fra år til år, men økte noe fra 2013 til 2014, for så å falle igjen fra 2015 til 2017. Melk/slakt har holdt seg stabilt, mens sau har falt mye på grunn av manglende samsvar mellom etterspørsel og produksjon av lammekjøtt i markedet.
600
500
400
300
200
100
0
2001 2006 2007 2008 2009 2010 Melk/slakt
Sau
2011
2012
2013
Korn
2014
2015
Korn/svin
Figur 43 Vederlag til arbeid og kapital per årsverk for utvalgte produkter (nominelle kroner). Kilde: Budsjettnemd; resultatkontrollen
34 Landbruksbarometeret 2019
2016
2017
Landbruk i samfunnet
4.2 Næringsstøtte
Siden tusenårsskiftet har landbrukets andel av statsbudsjettet blitt mer enn halvert. Landbruks- og matdeparte mentets budsjettkapittel 1150 utgjorde om lag 16 milliarder kroner i 2018. Det tilsvarer litt over en prosent av statsbudsjettet uten Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Stats budsjettet for 2018 uten SPU var på 1,4 milliarder kroner.
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Kap 1150 andel av Statsbudsjettet (Gul bok)
Figur 44 Statsstøtte til norsk landbruk over kapittel 1150 (årlige jordbruksoppgjør) som andel av totale utgifter for statsbudsjettet, uten statens pensjonsfond utland. (Gul bok)
Med et raskt voksende BNP i Norge og relativt stabil støtte, har jordbruks støtten i forhold til økonomiens størrelse blitt lavere i Norge enn i EU.
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0,0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Norge
2012
2013
2014
2015
2016
2017
EU
Figur 45 Støtte (TSE Taxp.) til landbruket i Norge og i EU som andel av BNP. Kilde: AgriAnalyse, OECD.
Landbruksbarometeret 2019 35
Landbruk i samfunnet
4.3 Produktivitet i jordbruk, skogbruk og tilhørende industri
Jordbruk, skogbruk, og nærings middelindustrien har økt sitt bidrag til BNP årlig fra 2000 til 2018. Industriproduksjonen i Norge er en vikig sektor for fortsatt økonomisk utvikling.
250000
200000
150000
2000 2006 2014 2015
100000
Figur 46 Bruttoprodukt i basisverdi i løpende millioner kroner. Kilde: SSB Produksjon og inntekt etter næring
2018
50000
0
Jordbruk og skogbruk
Nærings-, drikkevareog tobakksindustri
Industri
Figur 47 viser produktivitetsut viklingen i jordbruk, skogbruk og næringsmiddelindustri. Jordbruk og skogbruk har høyere produktivitets utvikling enn industrien, når man måler i produksjon per timeverk. Produktiviteten i landbruket skyldes at det blir færre og større bruk, samtidig som produksjonen opprettholdes.
90 80 70 60 50 40 30 20 10 0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Jordbruk og skogbruk
36 Landbruksbarometeret 2019
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri
Industri
Figur 47 Produktivitetsutvikling i jordbruk, skogbruk og næringsmiddelindustri, målt i bruttoprodukt per timeverk for perioden 2000-2018. Kilde: SSB
Landbruk i samfunnet
4.4 Innovasjon og FoU
Figuren viser at anslåtte FoUbevilgninger har falt i energi sektoren, men har økt noe for landbruket.
4,0 3,5 3,0
Prosent
2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 LMD
OED
Figur 48 Anslått FoU-bevilginger for Landbruks- og matdepartementet og Olje og Energidepartementet som andel av totale FoU-bevilgninger. Kilde: NSD statistikken
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2019 37
Landbruk i samfunnet
4.5 Investeringer
Første kollonnen er tilsagn om investeringstilskudd til investeringer i tradisjonelt jordbruk. Den tidligere ordningen med rentestøtte er opphevet. Andre landbruksbaserte næringer er nye produkter med basis i gården som ressurs. Største andelen av investeringsmidlene er støtte til primærprodusenter som utvikler nye produkter inne mat- og drikke.
Tradisjonelt jordog hagebruk
Andre landbruksbaserte næringar
Sum
Østfold
16 445 000
5 010 000
21 455 000
Akershus og Oslo
16 501 000
4 347 153
20 848 153
Hedmark
36 092 000
9 394 902
45 486 902
Oppland
47 597 232
6 832 843
54 430 075
Buskerud
32 717 000
5 185 000
37 902 000
Vestfold
21 015 000
2 070 000
23 085 000
Telemark
19 430 000
5 432 050
24 862 050
Aust-Agder
12 570 000
7 303 775
19 873 775
Vest-Agder
21 710 000
2 770 000
24 480 000
Rogaland
40 808 000
2 565 000
43 373 000
Hordaland
38 438 000
3 631 500
42 069 500
Sogn og Fjordane
52 299 000
3 800 000
56 099 000
Møre og Romsdal
44 718 000
6 272 500
50 990 500
Trøndelag
69 476 000
15 494 500
84 970 500
Nordland
37 715 000
11 390 000
49 105 000
Troms
20 263 000
9 183 500
29 446 500
Finnmark
10 901 175
742 500
11 643 675
Fylke
Fleire fylke Sum
3 400 000
137 000
3 537 000
542 095 407
101 562 223
643 657 630
Tabell 13 Tilskudd til investeringer i landbruket i 2018 i millioner kroner fordelt på fylke. Kilde: Innovasjon Norge
38 Landbruksbarometeret 2019
Landbruk i samfunnet
Gjelden øker for bonden i likhet med for samfunnet generelt. I 2013-2018 var markedsintektene noe høyere enn produksjonskostnadene. Samtidig har tilskuddet til bonden flatet ut.
70 60
50
40
30
20
10
Gjeld
Produksjonskostnader Tilskudd
2017
2015
2013
2011
2009
2007
2005
2003
2001
1999
1997
1995
1993
1991
1989
1987
1985
1983
1981
1979
1977
1975
1973
1971
1969
1967
1965
1963
1961
1959
0
Markedsinntekter
Vederlag arbeid/egenkap
Figur 49 Utvikling av gjennomsnittlig gjeld, markedsinntekter og tilskudd samt produksjonskostnader og vederlag til arbeid og kapital. Kilde: Totalkalkylen for jordbruket
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2019 39
Landbruk i samfunnet
4.6 Import og eksport
Hovedfokus i norsk landbrukspolitikk har vært matsikkerhet og selvfor syning kombinert med import av produkter vi selv ikke har naturgitte forhold for å produsere. I tillegg har vi brukt kjøp og salg av landbruksvarer over landergrensene som et korrektiv til innenlandsk prissetting på matvarer. EU er største handels partner, og omlag to tredjedeler av importen kommer fra EU. Importen fra EU har økt og er nå tredoblet fra år 2000.
2005
2013
2004
2015
2016
Endring siste år
2017
Storfe
64,5
68
68
67,6
68,3
69,5
1,8 %
Fjørfe
82,9
108,6
111
116,9
117,2
118,2
0,9 %
Svin
13,7
115
116,9
116,1
115,8
117
1,0 %
Lam
12,9
13,9
13,9
14,4
14,4
14,5
0,7 %
269,3
311,3
315,4
320,5
321,3
324,8
1,1 %
Totalt
Tabell 14 Verdens produksjon av kjøtt fordelt på dyreslag. I 2005 og siste fem år i millioner tonn. Kilde: Landbruksdirektoratet
Norsk landbruksvarehandel 30,0 20,0 10,0
Eksport 3,4
3,7
3,9
3,8
4,0
3,8
16,6
17,4
17,8
19,5
21,3
22,4
4,1
4,3
4,3
4,0
33,7
33,8
5,5
5,8
6,3
7,1
8,3
9,2
10,0
9,9
11,2
62,1
63,7
66,5
2016
2017
2018
0,0
Milliarder kr
10,0 20,0 30,0
25,3 29,4
40,0
36,8 41,6
50,0
45,4 49,6
Import
60,0
53,2 59,1
70,0 80,0
2000
2001
2002
2003
2004
Eksport total
2005
2006
2007
Eksport til EU
2008
2009
Import total
2010
2011
Figur 50 Norsk landbruksvarehandel. Kilde: AgriAnalyse/Landbruksdirektoratet/SSB
40 Landbruksbarometeret 2019
2012
Import fra EU
2013
2014
2015
Handelsbalanse total
Landbruk i samfunnet
18 000 16 000 2200
14 000 2400
Tonn
12 000
2100
2150
10 000
1900
8 000
591
1423
2003
2026
2256
2432
7134
7174
3537
4258
5126
5750
4500 6 000
3442
2913
4 000 680 3982
2 000
4377
4500
2009
2011
7200
7200
7200
7500
Figur 51 Import av ost til Norge. Kilde: AgriAnalyse/Landbruks direktoratet/SSB
2515 0
2000
2005
Kvoteimport
2012
2013
Import ordinær toll
2015
2016
2017
2018
Utenlandsk tilverking
Norsk storfeproduksjon
Importert storfekjøtt (HS:02.01 oog 02)
Importandel av forbruket
Norsk saueproduksjon
Importert lammekjøtt (HS:02.04)
Importandel forbruket
2001
85 788
4 956
5%
24 297
738
3%
2002
81 596
5 156
6%
21 965
872
4%
2003
90 991
7 853
8%
25 081
796
3%
2004
86 541
7 243
8%
26 084
757
3%
2005
87 372
5 364
6%
25 956
640
2%
2006
87 629
4 938
5%
25 146
451
2%
2007
84 674
9 432
10 %
23 425
2 725
10 %
2008
86 436
10 695
11 %
24 112
4 575
16 %
2009
84 784
7 451
8%
23 927
1 300
5%
2010
83 507
5 354
6%
24 438
1 265
5%
2011
81 637
10 326
11 %
23 383
1 543
6%
2012
77 982
17 656
18 %
22 777
2 694
11 %
2013
83 700
13 921
14 %
23 600
3 220
12 %
2014
78 732
11 528
13 %
24 151
2 393
9%
2015
79 672
22 359
22 %
25 555
1 604
6%
2016
81 676
21 500
21 %
25 987
874
3%
2017 2018
85 198 89 500
16 220 10 445
16 % 10 %
27 442 26 900
351 699
1% 3%
År
Tabell 15 Norsk produksjon, import og importandel av engrosforbruket på storfekjøtt og, lammekjøtt (HS 02.01 og .02 samt 02.04). Kilde: AgriAnalyse/Landbruksdirektoratet/SSB
Landbruksbarometeret 2019 41
Landbruk i samfunnet
Land
Importverdi i millioner kr
Land
Eksportverdi i millioner kr
Danmark
5 834
Sverige
1 941
Sverige
5 821
Danmark
1 488
Nederland
4 990
USA
1 194
Brasil
4 430
Tyskland
1 011
Tyskland
3 888
Storbritannia
980
Frankrike
3 784
Japan
512
Spania
3 721
Finland
349
Italia
3 313
Italia
342
Russland
2 732
Russland
338
Storbritannia
2 531
Tyrkia
330
Øvrige land
25 485
Øvrige land
Sum
66 529
Sum
Del av total importverdi
63 %
2 711 11 196
Del av total eksportverdi
77 %
Tabell 16 Norges 10 største handelspartnere etter import- og eksportverdi av landbruksvarer i 2018. Kilde: Landbruksdirektoratet 14 13 12 11
Milliarder kr
10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 RÅK-import frå EU
Eksport til EU
Figur 52 Samhandelen RÅK-varer tabell 1 i protokoll 3. Kilde: AgriAnalyse, SSB og Landbruksdirektoratet
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
Handlebeløp (mill kr)
8 934
10 332
10 525
11 476
11 594
13 305
13 869
14 109
13 832
15092
15707
Antall dagsturer (1 000)
5 828
6 237
6 323
7 069
6 349
7 605
8 149
7 527
7 703
8630
8410
Tabell 17 Grensehandelen. Antall dagsturer og handlebeløp. Kilde: SSB
42 Landbruksbarometeret 2019
Landbruk i samfunnet
4.7 Klima
Utslipp av F-gasser 3% Biologiske utslipp 11%
Figur 53 Andeler fossile utslipp, biologiske utslipp og utslipp av F-gasser i 2017, av totale norske utslipp pĂĽ 52,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Unntatt LULUCF-regnskapet. Kilde. SSB
Fossile utslipp 86%
Utslipp av klimagasser fra jordbruk i 2017 Utslipp til luft (millioner tonn CO2-ekvivalenter)
Figur 54 Klimagassutslipp fra jordbruket i 2017. Kilde: SSB
Landbruksbarometeret 2019 43
Landbruk i samfunnet
Figur 55 Utslippsintensitet for klima gasser, etter komponent, år, næring og statistikkvariabel. Kilde: SSB
31 16 15
Alle næringer
154 62 61
Jordbruk, skogbruk og fiske
36 34 33
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass,inkl. tjenester
54
U tslippsintensiteten Utslipp (her klimagassutslipp målt i tonn CO2-ekvivalenter) per produsert mengde vare eller tjeneste (produksjon i millioner kroner målt i faste 2005-priser).
21 21
Industri
43 40 42
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon
97 Transport
68 67 0
20
40
60
80 1990
100 2016
120
140
160
2017
93 897 : 24%
224 000 : 58%
5 953 : 13%
Figur 56 Klimagassutslipp fra jordbruket i 2017. Kilde: SSB
51 212 : 13%
9 578 : 3%
Matindustri
44 Landbruksbarometeret 2019
Grossist
Dagligvarehandel
Hotell og kantine
Husholdninger
180
Hva mener bonden
DEL 5
NORDMENNS FORBRUK OG HELSE
Foto: Landkreditt
Landbruksbarometeret 2019 45
Nordmenns forbruk og helse
5.1 Forbruk i Norge
Matvareindeksen viser at matvarepri sene har økt i pris siden 2015. Prisen på kjøtt har økt minst, mens prisen på fisk og sjømat har økt mest.
2015
2018
Brød og kornprodukter
100
103,9
Endring
3,9 %
Kjøtt
100
100,9
0,9 %
Fisk og sjømat
100
119,3
19,3 %
Melk, ost og egg
100
105,1
5,1 % 14,3 %
Oljer og fett
100
114,3
Frukt
100
103,8
3,8 %
Grønnsaker
100
102,8
2,8 %
Sukker, syltetøy, honning, sjokolade og sukkervarer
100
105,5
5,5 %
Andre matvarer
100
104,9
4,9 %
Tabell 18 Matvareindeksen, etter varegruppe. Konsumprisindeks (2015=100). Kilde: SSB 8
United Kingdom Luxembourg Ireland Austria Germany Denmark Netherlands Finland Norway Malta European Union - 28 countries Spain Sweden Iceland France Belgium Cyprus Italy Slovenia Czechia Portugal Poland Greece Latvia Slovakia Hungary Bulgaria Estonia Turkey Lithuania Serbia Montenegro Romania Kosovo
9 9 10 11 11 11 12 12 12 12 12 12 13 13 13 14 14 15 16 17 17 17 18 18 18 19 20 21 22 25 26 28 35
0
5
10
15
20
Tabell 57 Andelen av inntekten brukt på mat for noen land i 2017. Kilde Eurostat
46 Landbruksbarometeret 2019
25
30
35
40
Nordmenns forbruk og helse
5.2 Forbruksmønster og kjøpekraft
Forbruksundersøkelsen som gjen nomføres med ujevne mellomrom er ikke oppdatert etter 2012. Dagligvare kjedene omsatte for 176 milliarder kroner før merverdiavgift i 2018, en økning fra 126 milliarder kroner før mva, i 2008.
50 45 40 35 30 25
Norgesgruppen fortsetter å ta markedsandeler og er fortsatt den største markedsaktør i dagligvare handelen. Dagligvaremarkedet i Norge kan karakteriseres som et oligopolistisk marked, med ett par store aktører.
20 15 10 5 0
2006
2008
2010
Norgesgruppen
2012 Coop
2013
2014
Rema 1000
2015 Bunnpris
2016 ICA
2017
2018 Øvrige
Figur 58 Utviklingen i dagligvarekjedenes markedsandel. Kilde: Pressemelding Nielsen 2018
Selvforsyningsgraden for matvarer varierer fra produkter hvor andelen norsk produksjon er tilnærmet 100 prosent, til produkter hvor egenproduksjonen er tilnærmet null. Tallene i figurene er basert på 2017-tall. Tallene er oppgitt i energi, og ikke i mengde. Det er heller ikke tatt hensyn til importandelen i fôret til fisk, og dyr.
Kjøttbiprodukter Egg Melk og fløte Smør Kjøtt Ost
Fisk 2207
Fisk Poteter Grønnsaker Korn, ris (som mel) Annet fett Margarin Frukt og bær Sukker, honning 0
20
40 Selvforsyning
60
80
100
120
TILLEGG Eksport
Figur 59 Selvforsyningsgrad for et utvalg matvarer i 2017. Kilde: Helsedirektoratet
Landbruksbarometeret 2019 47
Nordmenns forbruk og helse
5.3 Situasjonen på korn
1 600 000
1 400 000
1 200 000
Tonn
1 000 000
800 000
600 000
400 000
200 000
0
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Importerte råvarer
Figur 60 Forbruk av norsk korn og importert mat- og fôrråvarer. Kilde: Norske Felleskjøp
48 Landbruksbarometeret 2019
2010
2011
2012
Norsk korn
2013
2014
2015
2016
2017
2018
Nordmenns forbruk og helse
160 000
140 000
120 000
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000
0
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Deiger, kakmiks o.l.
2008
2009
2010
Ukokt pasta
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
Brød, kjeks, knekkebrød
Figur 61 Import av brød og bakevarer i tonn, omregnet til kornekvivalenter, 2000 – 2018. Kilde: Egne beregninger basert på Landbruksdirektoratet/SSB/AgriAnalyse
Estimat på korninnhold i importert pasta, brød og bakervarer. 9 tollinjer fra kapittel 19.01, 19.02.1900 (ukokt pasta) og hele kapittel 19.05. Melinnhold i 19.05 estimert til 60 %, andre varer til 50 %. Utmalingsgrad 72 %.
Landbruksbarometeret 2019 49
Nordmenns forbruk og helse
Verdikjeden for mat i samfunnet
Jordbruk Ă…rsverk: 44 100 (2017) Omsetning (mill. kr): 44 700 (2017)
NĂŚringsmiddelindustri Sysselsatte: 42 033 (2017) Omsetning (mill. kr): 160 561 (2017)
Engros Ă…rsverk: 20 797 (2017) Omsetning (mill. kr): 371 856 (2017)
Dagligvarehandel Sysselsatte: 90 245 (2017) Omsetning (mill.kr): 224 462 (2017)
Omsetning og sysselsetting i verdikjeden for mat. Kilde: SSB
50 Landbruksbarometeret 2019
Hva mener bonden
Foto: Felleskjøpet
Landbruksbarometeret 2019 51
Grunnlaget for verdikjeden for mat er bøndene. Vår spørreundersøkelse i Landbruksbarometeret med 906 respondenter viser stemningen blant gårdbrukerne. Kort sagt viser barometeret at bonden trives i jobben sin, men føler i lite grad at yrket har noen særlig anseelse. Egg- og fjørfeprodusentene opplever at de har en veldig bra eller ganske bra fortjenste. Frukt-, grønt- og potet produsentene kommer like bak, foran kumelkprodusentene og skogbrukerne. Det er sau-, slaktegris, korn- og storfe produsentene som i stor grad oppfatter lønnsomheten som dårlig. Landbruksproduksjonen er viktigst for økonomien til de fleste i utvalget, men tilleggsnæringen gir best timebetalt. De fleste ønsker i liten grad liberalisering av eiendomsreguleringene eller produksjonsbegrensningene i landbruket. Jordbruket utgjør en stadig viktigere del av norsk fastlandsindustri og verdiskaping. På nasjonalt nivå sysselsetter kjøttindustrien alene mer enn hele fiskeindustrien, men omsetningen i fiskerinæringen er vesentlig høyere enn i kjøttindustrien. Næringsmiddelindustrien er Norges største industrisektor. Jord- og skogbruk og tilknyttet industri er bærebjelken i produksjonsøkonomien i en rekke fylker. Med fall i annen industri blir denne sektoren stadig viktigere. Men det er avgjørende at man nå greier å snu arealnedgang og fallende selvforsyning for å sikre at industrien kan styrkes slik at vi får en best mulig utnytting av norske ressurser.
Vi bruker kunnskap og skaper resultater!
www.agrianalyse.no www.landbruksbarometeret.no
Foto: Landkreditt Trykk: BK.no, Sandefjord