Kunsten på Fagerli

KUNSTEN PĂ… FAGERLI

Om kunstverk i Fagerli barnehage, skole og familiesenter, Larvik kommune

1

2

ET MØTE MED KUNST PÅ FAGERLI I tider hvor estetiske fag i stor grad må vike for mer

Kunsten på skolen har flere uttrykk, fra hester og hus,

matnyttige og hard-core fag som matte og fysikk er

via blankpolerte søyler til sirlige tegninger av dyr i lek.

det kanskje på sin plass å peke på den nesten totale

Vi finner tre og bronse som sirkler både høyt og lavt,

sammenhengen som finnes, ikke minst med estetikken.

mens fugler gjemmer seg godt i blant trærne - så bare

De tette forbindelsene mellom kunst og realfag fra

barn kan finne dem. I trappeoppgangene blir vi møtt

oldtid til nåtid har ofte kommet i skyggen av den rene

av så mye lys, farger og silhuetter at det er vanskelig

nytteverdien til sluttproduktet som skal presenteres.

å komme seg både opp eller ned. Og med inngangen

Fagerli er en skole for dannelse og utvikling av det hele

til skolen, barnehagen og familesenteret, alt finnes på

mennesket, med alle sine egne ønsker og vilje.

Fagerli, kan vi høre og se hvorledes Arne Nordheim samspiller med bronsen i klokketårnet.

Kunstkomiteen for Fagerli skole har villet appellere til barn og ungdoms undring og evne til å stille seg åpen

Kanskje vil noen stoppe opp og betrakte kunsten både

til nye og uvante inntrykk. Gjennom sansene kan barn

nå og da, men sannsynligvis vil kunsten bli en del av

oppleve kunst på en langt mindre forutinntatt måte enn

skoledagen, og da er hensikt oppnådd. Den skal leves

vi som allerede synes vi vet det vi vil vite, gjennom egne

med og i, slik at vi forstår at den er et uttrykk vel så viktig

erfaringer og det vi blir fortalt. Komiteen har villet vise

som den vi finner i alle de andre fagene på en skole, der

kunst til elevene, personale og besøkende – men først og

muligheter og nysgjerrighet er hoveddrivkraften.

fremst til elevene.

Hallstein Bast, leder av kunstutvalget 3

FAGERLI Fagerli skole, barnehage, familiesenter og flerbrukshall Byggherre: Larvik kommune, Eiendom Arkitekter: Nordic – Office of Architecture, nordicarch.com Kunstutvalget har bestått av: Hallgrímur Þór Sigurðsson, arkitekt MNAL, Nordic architects Grethe Hald, kunstfaglig konsulent oppnevnt av Vestfold kunstsenter Fra Larvik kommune: Hallstein Bast, folkevalgt og leder av utvalget Erik Sollie-Tangen og Sølvi Thomassen, Eiendom Sissel Gro Johnson, brukerrepresentant, Barnehage og skole Gitte Leming, Kultur, idrett og fritid Redaksjonskomite: Gitte Leming, Larvik kommune, Kultur, idrett og fritid Grethe Hald, kunstfaglig konsulent Sissel Gro Johnson, Larvik kommune, brukerrepresentant Foto: Bjørn Harstad Hege Holt Østmo/Toogtyve Jan Nilsen/BK.no Bruk av illustrasjoner: Teknisk tegning av klokke på side 84 er gjengitt med tillatelse fra Olsen Nauen Klokkestøperi.

Noter er gjengitt med tillatelse fra Rannveig Getz Nordheim.

Design og layout: BK.no/Toogtyve Trykk: BK.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS ISBN: 9788279802174 Utgitt av Larvik kommune 2018 Utsmykningene som er avbildet i boka er opphavsbeskyttet materiale og er gjengitt med tillatelse fra kunstnerne.

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven.

4

INNHOLD Forord .................................................................................................... 3 Innhold .................................................................................................. 5 Grethe Hald:

Om kunst og barn ....................................................................................... 6 Kristine Brodersen Hest. Hus. Fugl ...................................................... 9 Martine Linge Der treet møter bronsen ................................................ 19 Espen Dietrichson Barndommens speilinger ..................................... 33 May von Krogh Eventyrlige drømmelandskap .................................... 41 Tanja Thorjussen Uvante pardannelser ................................................ 49 Marilyn A. Owens Høyt mot sky .............................................................. 61 Bjørn Melbye Gulliksen Landskap og pastill ....................................... 69 Gunnar Torvund og Kristine Brodersen Poesi og klokkeklang ..... 75 Syngende metall ......................................................................................... 82 Vegar Sandholt:

Arne Nordheim og klokkene ...................................................................... 86 Lars Elton:

Skole mellom to kampaniler ..................................................................... 92 Prosessen .............................................................................................. 96 Prosjektet og bakgrunnen .................................................................. 98

5

Grethe Hald (født 1954) er billedkunstner, kurator og kunstkritiker/frilansjournalist gjennom 35 år. Daglig leder i 8 år for Sørlandsutstillingen. Mangeårig kritiker for Tønsbergs Blad, Sandefjords Blad, Varden og andre dagaviser.

Skribent for Bonytt samt diverse kunstfaglige tidsskrifter og kataloger.

OM KUNST OG BARN Vi er omgitt av flere billedinntrykk enn noensinne,

forskjellige ting i møte med kunsten, rett og slett utfra

når en flimrende strøm ustanselig konkurrerer om vår

hvem vi er. Den ene dagen ser man den, den andre dagen

oppmerksomhet, ikke minst barnas. Det prøver også

slett ikke, men kunsten på skolen er der, i bakgrunnen,

kunsten å gjøre, men på en annen måte. Kunst represen-

og vil være der gjennom et helt skoleløp, mens man selv

terer noe annet, noe i tillegg til det som ellers dominerer

vokser og forflytter seg, både kroppslig og mentalt. Vil

omgivelsene, og, som på Fagerli skole, servert for oss i et

kunsten da fortsatt være den samme som første gang

tempo vi selv kan velge. At det først og fremst er barna

man oppdaget den? Takket være Arne Nordheims lekne

som skal nyte godt av kunsten på Fagerli, var et tidlig

komposisjon vil elevene på Fagerli få en unik musikalsk

utgangspunkt for kunstkomiteen. Og i det lå et ønske

start tre ganger om dagen. Det sørger det nye klokke-

om kunst som beriker skoledagen, som skaper undring

tårnet for, som stram, skulpturell poesi i bronse, stål og

og gir tilhørighet, nærhet og selvforståelse i en broket

stein. I totalverket «Buktninger og krumspring» på vegg

samtid. Voksne kan ha mangt å lære av barnas evne til

får skolehistorien plass, både fortid og nåtid, i form av

innlevelse, til å stille spørsmål og til å ta fantasien i bruk,

enkeltobjekter støpt i bronse, satt opp mot dreide og

fritt for begrensninger og fordommer. Slikt som vi voksne

bemalte elementer i tre. Her er det fortellinger å finne,

ofte bringer med oss, i møte med noe ukjent.

som når man plutselig får øye på to små hender, høyt oppe i en sky! Den 3-delte skulpturgruppen ved skolens

6

Kunst vil være til stor berikelse for noen, mens andre

bakre område er også skapt for Fagerli. I «Grunnleggende

ikke berøres. Vi er alle forskjellige, også barn, med ulik

bestanddeler» speiles skolebygningen i ulike vinkler,

bakgrunn og bagasje i livet. Vi opplever derfor vidt

trærne, gresset, himmelen og elevene som passerer forbi.

«Dyrets Drøm» består av innfelte dyretegninger i veggen

Dette gir kunnskap om kulturarv, men også et globalt

bak amfiet. Og i de tre bakre gangene, der elevene går

perspektiv om det kulturer kan ha felles.

ut og inn, vil store veggmalerier hilse elevene med sin rike fargebruk og mangetydige symbolikk. Barnehagen

Kunstprosjektene for Fagerli bærer i seg mange av disse

har fått sin egen lille skulpturgruppe utendørs, med hest,

aspektene: den todimensjonale, grunnleggende streken,

fugl og hus, mens trær og fugler pryder Familiesenterets

tegningen, som vi kjenner helt fra helleristningene og

lange glassvegg inn mot venterommet.

hulemaleriene fram til moderne kunst og design.

Maleriet er også en del av det todimensjonale formut-

Barns opplevelser gjennom kunstuttrykk kommer i

trykket, der fargen kommer inn. Og i kunsten er det, vel

tillegg til den læringen de møter i skolen. De menneske-

å merke, ingen fasit, aldri to streker under riktig svar!

skapte gjenstandene har alltid har omgitt oss, som helt

Ønsket om markant kunst til Fagerli, heller enn «kunst

nødvendige for vår eksistens: klær, redskaper, boliger

for barn», burde være vel ivaretatt. For som André Bjerke

og det som pynter opp. Dette er noe som sier sitt om

har sagt det, i sitt dikt «Kunstneren»:

tilhørighet, hvem vi er og hvor vi hører hjemme.

Driv kunstneren ut: all lek vil du dermed fordrive

Kunsten på en skole kan også være identitetsmarkør:

og mister du evnen til lek, da mister du livet!

dette er vår skole, ingen har den samme! Sammen med håndverket formidler den ulike tradisjoner, både om

DET er også en nyttig læring, så bruk gjerne kunstverkene

materialkunnskap og arbeidsprosesser, idéutvikling,

aktivt, skap samtaler, diskutér og lag oppgaver om kunsten

problemløsing og om den frie, skapende utfoldelsen.

på Fagerli!

7

8

KRISTINE BRODERSEN Kristine Brodersen, født 1953, arbeider med skulptur og grafikk.

Utdannet ved: Statens Håndverks og Kunstindustriskole i Oslo, Statens Kunstakademi Oslo, Kungliga Konsthögskolan i Stockholm.

Hun har deltatt i en rekke utstillinger i inn- og utland etter debuten på Høstutstillingen i 1978.

Hun har levert flere offentlige utsmykninger i Norge og Sverige.

Innkjøpt av (i utvalg): Norsk Kulturråd, Telenor, Oslo, Dalarnas Museum, Riksgalleriet og Statens Konstråd, Sverige. www.kristine-brodersen.com

9

Kristine Brodersen Foto: Privat

HEST. HUS. FUGL. Det er kommet en hvit hest til barnehagen på Fagerli.

monumentale arbeider i tre, stein og metall. Alt med en

En hest man kan klatre på, ri på og mate med gress, om

uutgrunnelig, stillfaren utstråling. Kunstnere snakker

man vil. Uansett om den er omkranset av kravlende,

gjerne om at det «bor» en form inne i steinen som

lekende barn står den helt tålmodig og stille, som hugget

billedhuggeren så «frigjør» ved å hogge den fram. En

i stein, -noe den også er. Like ved står et lite hus med en

forestilling egnet til å gi kunstverket en eventyrets aura.

tynn stang opp fra taket og øverst sitter en stilisert fugl.

Men å hogge i stein for å «finne» hesten som gjemmer seg der inne, handler først og fremst om hardt arbeid

Det er Kristine Brodersen som har laget det todelte

over flere måneder, med de gamle redskapene hammer

kunstprosjektet til barnehagen på Fagerli og kalt det

og meisel, kombinert med det motoriserte.

Hest. Hus. Fugl. Hun er en norsk billedhugger oppvokst i Sverige, med en fot i begge land og med det svenske språket mest framtredende. Med utdannelse både fra Norge og Sverige har hun lang erfaring innenfor skulpturfeltet, med flere utstillinger i inn- og utland.

Hun arbeider med alt fra det mest minutiøse til store,

10

11

12

For hesten til Fagerli tok Kristine Brodersen utgangs-

Poesien som kan oppstå i møte mellom virkeligheten

punkt i en kvadratisk granittblokk som ble fraktet fra

og fantasien er noe som preger Brodersens kunst, enten

steinsenteret i Skjeberg til hennes verksted og utendørs

det er som skulptur eller todimensjonale bilder. Dette

«hoggehus» i Kviteseid, Telemark. Evjagranitten er

møtet er ikke så ulikt slik et barn tenker og leker seg inn

hennes favoritt. Den lar seg splitte med rette bruddflater

i verden.

og gir den beste råheten i uttrykket, noe Kristine setter pris på. Slik ble hesten til. Hogg for hogg vokste den ut

– Jeg liker å arbeide med barnehager og skoler, det er

av blokken, skinnende lys i vekslingen mellom de rå og

også slike oppdrag jeg har fått flest av, sier hun. Og ser

de polerte delene av overflaten.

vi på hennes tidligere verk, er det en særpreget enkelhet i uttrykket i dem alle, noe som også gir rom for barnet, både for tanken og for leken.

13

14

En husform er gjenkjennelig, også for de minste.

For Kristine Brodersens kunst er forankret også i det

I barnehagen på Fagerli har den blitt både en lekeskulptur

mytologiske universet, der arketypiske former gjør

og et formelement i uterommet. Man kan leke rundt

hennes kunst beslektet med folkekunsten og det allment

den, men også la beina henge over spissen på mønet

gjenkjennelige, på tvers av kontinenter og kulturer. Men

mens man holder seg i stangen på husets tak. Den lille,

barnas lek, den er så desidert her og nå, i barnehagen på

stiliserte fuglen som sitter på toppen er uoppnåelig, men

Fagerli!

som en stimulerende tanke svever den der oppe, mens den kikker utover landskapet. Som en fantasiens fugl løfter seg over hverdagen og skuer inn i noe vi ikke vet om, til det skjulte i barnas sinn og livet som venter dem.

15

16

17

18

MARTINE LINGE Martine Linge, født 1959, arbeider med skulptur.

Utdannet ved: California College of Arts and Crafts, Statens Kunstakademi i Oslo. Hun har deltatt ved en rekke utstillinger i inn- og utland siden debuten på Høstutstillingen i 1991.

Hun har hatt flere offentlige utsmykningsoppdrag og er innkjøpt av bl.a.: Norsk Kulturråd, Kristiansand Kommune og Kunstindustrimuseet.

Utforming av 20 kr-mynten for Norges Bank 2018. www.martinelinge.no

19

Martine Linge Foto: Lars Petter Paulsen

DER TREET MØTER BRONSEN I «husets hjerte» på Fagerli skole skjer det uvanlige ting

Kunstverket består av 13 sirkelformer i tre, sammen-

på veggene. Fra en bronsemugge kommer det en strøm

stilt med ulike bronseobjekter. Da jeg besøkte Martine

av bokstaver ut av tuten. To hender griper inn i en

Linge i det romslige atelieret på Gamle Fornebu fikk

sky, en sydvest roper gult fra en fjern krok og rundt et

jeg se både forarbeider og reminisenser av kunstnerens

hjørne: et dyr med lang, snurret snabel. Her er det både

arbeid gjennom et helt år. Utforming, utprøving og

buktninger og alskens krumspring!

vurderinger satt opp mot det store arealet hun hadde fått til rådighet på Fagerli. Martine viste meg en mengde

– Det har vært en stor glede for meg å skape dette

profilmaler i papp som angir sirklenes bølger og radier.

verket, jeg ble totalt oppslukt av oppgaven, sier Martine

Sammen med tegninger ble de levert til tredreieren som

Linge. Egentlig var «Buktninger og krumspring» en

framstilte de konvekse og konkave formene. Skulp-

arbeidstittel, inspirert av Virginia Wolfs tekst om det å

turene er dreid i ask, av plank fra trær som har vokst i

lese. Men den festet seg etter hvert og ble altså værende,

Vestfold, og diameteren på formene varierer, fra 100 cm

som endelig tittel.

til 40. På atelierveggen hang former som ikke ble brukt i denne skolen, men som en gang kan bli deler i nye verk. Som en slags idébank som følger med henne videre i kunstnerskapet.

20

21

22

Rytmen, men også luften og mellomrommet er vesentlig

fått sin naturlige plass: langt nede – i klappehøyde.

når en billedkunstner komponerer. Der kan kunsten

Og essensen av Frostvedt-elevenes egentegnede hender

ha noe til felles med musikkens regler, med sine viktige

er foreviget og plassert høyt, i en sky! Også en bit av

pauser og kontrapunkt. Det er formene i ask som skaper

bergskjæringen tett opptil den nye skolen har fått bli

rytmen på dette verket, komponert for veggene i det

med inn, støpt i bronse som del av «Himmellegeme».

store samlingsrommet. De er delvis hvitlasert og malt, slik at fine detaljer og tegninger i treverket blir fremhevet.

Satt sammen med hver sine bronseobjekter har de tretten skulpturene fått titler som for eksempel «Kilde», «Kraftstein», «Ørens lyd», «Himmellegeme», «Hender i sky» og «Lutter øre». Den magiske, flate steinen fra tidligere Nanset-rektor Jostein Blikstads kontor har

23

24

25

26

Juryen for den lukkede konkurransen fremhevet både

Virginia Wolfs inspirerende setning har ikke bare vært

ideen og det totale visuelle uttrykket for vinnerverket

til glede for Martine Linges egen kunstneriske prosess.

og betegnet det som «på samme tid antikt og moderne».

Den velvalgte tittelen kan også spille på det å bevege

Den bemerket også verkets iboende kapasitet til å være

seg i ulike former for rom. Som i barndommens og

tidløst. Det elevene vil møte med «Buktninger og krum-

læringens rom: med tanker som oppstår, plutselig eller

spring» er et dryss av ulike fokuspunkter. Som en slags

gradvis, og lar en oppleve nye sammenhenger. Lik en

Askeladdens funn, men også som noe man kan kalle

liten, rislende bekk som gradvis vokser til en elv, av

abstrakt arkeologi, delvis basert på objekter fra begge

kunnskap og livsvisdom.

skolene, som nå er slått sammen til Fagerli.

27

28

29

30

31

32

ESPEN DIETRICHSON Espen Dietrichson, født 1976, arbeider med skulptur, maleri, tegning og grafikk.

Utdannet ved: Oslo tegne- og malerskole og Statens Kunstakademi i Oslo.

Han har deltatt ved en rekke utstillinger i inn- og utland. Flere offentlige utsmykninger.

Innkjøpt av (i utvalg): Sørlandets Kunstmuseum, Jyväskylä Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum, Gards kunstsamling. www.espendietrichson.com/sculptures

33

Espen Dietrichson Foto: Vegard Kleven

BARNDOMMENS SPEILINGER Det skinner i blankpolert stål bak Fagerli skole. De tre

å danne tre skulpturer. Dessuten er de helt håndlaget,

søylene, vel over voksen hodehøyde, har glimt av grønt

ulikt de fleste andre ting vi omgir oss med. Det er ingen

i den nedre delen, mens himmelens blå, hvite og grå

skjøter å se, de syrefaste stålplatene ser nesten ut til å

nyanser danner glidende formasjoner på den øvre.

være brettet. Dietrichson står selv for overflatebehand-

Elevene som strømmer forbi for å parkere syklene

lingen og alle deler av skulpturene har preg av håndens

speiles også, i alle sine skiftende farger og ulike bevegelser.

arbeid. Slik blir også kunstnerens hånd en grunnleggende bestanddel for disse skulpturenes eksistens.

I rommet mellom Espen Dietrichsons skulpturer er det plass til å gå igjennom og til å komme nær inn på de

Med bolig i Oslo er det perfekt for Dietrichson å ha

blanke veggene. Her kan virkningen nesten sammen-

atelier i Sandvika. Her er han omgitt av objekter som

liknes med de gamle tivolienes speilrom, men uten

er under produksjon, til utstillinger og offentlige bygg.

fordreiningene. De brutte flatene i det rustfrie stålet

Det er heller ikke lenger til hjembyen Arendal, enn

lager mer et spill som er helt ulikt de andre omgivelsene

at han kan stå i atelieret der og gjøre ferdig de største

rundt den nye skolen.

skulpturoppdragene. Slik han gjorde før den store separatutstillingen på Galleri F 15 og nå, med de tre

«Grunnleggende bestanddeler» er skulpturgruppens tittel. Det handler om at geometriens former er de grunnleggende for alt i naturen og her er de satt sammen for

34

obeliskene til Fagerli skole.

35

36

37

38

Espen Dietrichson vant den lukkede konkurransen

Tidligere har Espen Dietrichson laget kunst til to andre

for uteskulptur, med høyreiste, monumentale speil-

skoler samt en barnehage. Han vet godt at dimensjo-

skulpturer. Han viste tre modeller og hvordan de med

nene på en slik skulptur vil fortone seg tre ganger større

sin plassering vil danne rom seg imellom, egnet for et

enn barna selv. En skala som gradvis forrykkes ettersom

mylder av opplevelser. Formene fremstår som abstrakte

de vokser til. Det gjør det overkommelig å forholde seg

tårn, spisse fjell eller kanskje rare skikkelser? Omgiv-

til det de opplever og nærheten gir muligheten for et

elsene, barna og andre forbipasserende vil kunne speile

samspill, noe kunstneren er ute etter.

seg i alle vinklene i verket og bidra til å gi liv til det litt uventede. At kunsten utfordrer barnas fantasi og

I disse skulpturene speiles en flik av barndommen, den

nysgjerrighet, som med dette nedstrippede og nesten

som tilbringes på skolen, der man møtes, leker og lærer

primitive, er viktig for Dietrichson.

og, ikke minst, speiler seg selv i de andre.

De første speilpolerte skulpturene han laget, var til totalutsmykningen av Nye Våler kirke. Der er det kontrastene mot det malte i rommet som er kjernen: farger mot flater. Han er dypt fascinert over speilmaterialet og spennet mellom det tradisjonelle og det moderne som ble en drivkraft for det arbeidet.

39

40

MAY VON KROGH May von Krogh, født 1977, arbeider med skulptur, installasjon og maleri. Utdannet ved: Statens Kunsthøyskole i Oslo.

Hun har de siste årene deltatt ved en rekke utstillinger i inn- og utland, blant annet i Belgia, Holland, Tyskland, Danmark, Sverige og USA. Innkjøp: Oslo kommune. www.mayvonkrogh.com

41

May von Krogh Foto: Geo von Krogh

EVENTYRLIGE DRØMMELANDSKAP En ørn som våker, et tre med lysende frukter, måne,

Dimensjonen på maleriene med over 6 meter i høyden

bølger og en stjernehimmel. Det første elevene på

var slik at hun ikke kunne få full oversikt over motivet

Fagerli møter når de kommer inn baktrappene for å

fra stillaset, der hun arbeidet tett på veggen. Det ble

starte en ny skoledag, er en eventyrlig verden av farger.

mange nervepirrende turer opp og ned i løpet av en

Tre trapperom har fått hvert sitt maleri med ilagt lys

dag, og langsomt vokste motivene fram: med titlene

fra gulv til tak, utført av May von Krogh.

«Varsom visdom», «Stjernefiske» og «Nattens hviskende stemme».

De er rene drømmelandskap, forklarer larvikskunstneren.

Da hun fikk oppdraget, grep hun sjansen til å gjøre noe

Et av motivene May valgte er inspirert av fanen til

hun ikke hadde gjort tidligere: å lage veggmalerier

tidligere Nanset skole, treet med en ørn over, omsatt til

i virkelig storformat. Selv om maleri har vært en viktig

hennes eget uttrykk. Her er ørnen sett som en hjelper

del av hennes virke, satt opp mot skulptur, som er

for barna, et bilde på det å nå sine mål. Treet bærer

hennes hovedform, ble det likevel en bratt lærings-

tydelige frukter. Er det kanskje livets tre med elevenes

kurve. Ikke minst på grunn av alle hensyn man må ta

drømmer spredt utover grenene? Månens lys står fast,

i et skolebygg, og i det som også er rømningsveier.

mens fruktene blinker med skiftende styrke, nesten umerkelig. I en skole er det så absolutt lov til å smake på fruktene fra kunnskapens tre!

42

43

44

Mays atelier ligger i Larvik sentrum og et stort bison-

Mays kunstnerkarriere har tatt av. Messer utenlands

hode i leire er høyst iøynefallende den dagen jeg kom-

gir oppmerksomhet og salg, og både i USA og i Køben-

mer på besøk. Det ligger midt på gulvet og er under

havn er det gallerier som viser hennes ting. I hjemfylket

utvikling, med et utall sirlige «sømmer» rundt kantene.

har hun de senere år undervist elever på 7. trinn i å

Dusjflasken er i ivrig bruk, den må ikke tørke under

male hverandre, med innføring i tanker om identitet

arbeid. På separatutstillingen hun hadde i Vestfold

og tilhørighet – «Med hud som lerret». Slik blir det en

Kunstsenter var det de menneskelige motivene som

kjærkommen vekselvirkning for kunstneren, mellom

dominerte. Skulpturen av den alvorlige jenta med

atelierets ensomhet og møtet med et ungdommelig

boksehansker var blikkfang: «Float like a butterfly, sting

mylder.

like a bee. The hands can’t catch what the eyes can’t see».

En gutt som løfter et isbjørnehode har hun kalt «Conquerer». Barn kan være små «fightere» i en nådeløs verden, og de to skulpturene i liten skala har da også fått plass i den nye skolen.

45

46

May har fått flotte tilbakemeldinger på sine skulpturer.

et mønster, som var de stjernetegn. Barn, som voksne,

Nå har hun lagt nye alen til sitt kunstnerskap, med de

behøver fantasien, gleden og undringen, men de eier

storslåtte veggmaleriene i Fagerli skole. Litt indiansk, litt

også alvoret. Hva som rører seg i hver enkelt som møter

«flower power». Samlet gir de tre motivene et bilde på

kunst vet man aldri, men de tre maleriene til May von

søken i livet, etter kunnskap, men også erfaring. Å for-

Krogh kan gi et lite tankeløft, både til skoledagen og til

berede seg på det voksenlivet som en dag skal komme,

livet.

men også til å stanse opp og undre seg, her og nå. De har noe surrealistisk a´la Magritte over seg, som når fnokkene fra en løvetann farer til himmels og danner

47

48

TANJA THORJUSSEN Tanja Thorjussen, født 1970, arbeider med tegning, litografi, installasjon, land-art og performance.

Utdannet ved: Kunsthøgskolen i Bergen og Parsons School of Design, The New School i New York.

Hun har deltatt på en rekke utstillinger i inn- og utland som i Oslo, Bergen, Trondhjem, Skien, New York, St.Petersburg, Moskva og Italia. Hun har også bred praksis som kurator og skribent. www.tanjathorjussen.com

49

Tanja Thorjussen Foto: Don Lawrence

UVANTE PARDANNELSER De fleste barn er opptatt av dyreliv og Tanja Thorjussen

slik får streken det uttrykket hun ønsker. Tittelen

som liten var intet unntak. Hun var helt oppslukt av

«Animalis Somnium» er latin og betyr «Dyrets drøm»,

bildebøker med dyr, men mange av dem var rett og slett

og det er noe drømmeaktig over fremstillingen i titte-

litt for skumle! Slangene bladde hun fort forbi, men så

boksene: to og to svært ulike dyr møtes i en samlet

kom hun endelig til panteren, som var favorittdyret.

form, som var de svevende, vektløse eller kanskje

Og nå, mange år senere, er panteren med i samlingen

svømmende. Hva er det egentlig de gjør, pandaen og

av ulike dyr som hun har tegnet for Fagerli skole. Tar

blekkspruten, isbjørnen og spekkhoggeren? Leker de

man omveien på baksiden av amfiet i sentralrommet,

eller drømmer de? Er de venner eller føler de hverandre

belønnes man, dersom man har øynene med seg: Med

på tennene? Kanskje de kjenner på et skjebnefellesskap

tegningene felt inn i veggen og montert i sine metall-

i en tid av store skiftninger. Snute mot snute, rygg mot

bokser, oppstår en titteskapsvirkning med nær magisk

rygg, labb mot labb, omsluttet i sitt eget felleskap av

tiltrekningskraft. Å kikke inn og oppdage er en fascinasjon

utsatthet. Spørsmålene og assosiasjonene står i kø

som både barn og voksne kan kjenne.

i møte med Tanja Thorjussens tegnekunst.

Enkle trykkblyanter med utskiftbart bly i ulike tykkelser og hardhetsgrader, det er hennes viktigste arbeidsredskaper. Hun tegner på hvitt akvarellpapir med struktur,

50

51

52

Som datter av en billedkunstner sto kunstnerveien

Klimaspørsmål kan åpenbart ligge like under overflaten,

tidlig ganske naturlig for henne. Etter et år på kunst-

hvis man velger å lese motivene slik. I sjamanistiske

skole i Risør med tekstil og maleri ble det Parsons

kulturer har man såkalte «følgedyr» og i den tibetanske

School of Design i New York, med til sammen 10 år

tro er alt levende, i dyre- så vel som i planteriket. Alt har

i verdensmetropolen. Fra år 2000 ble fokuset rettet

en ånd, en egenverdi. Fra denne antropologisk pregede

mot tegningen.

synsvinkelen tar hun begrepet over i kunsten, med tegningens helt egne, poetiske virkemidler.

– Jeg falt for det kontemplative ved å tegne, at det tar tid å arbeide fram et resultat. Jeg liker å arbeide med «slow

– Jeg har hatt det så morsomt med å skape de ulike

art» og bruker tynn blyant på alt, det må gå langsomt!

uttrykkene til dyrene, sier Tanja fornøyd og påpeker

Man må også være fullt og helt til stede hele tiden og

at bare hvalrossen ser oss rett i øynene, noe tankefull.

med hele seg. Meditasjon over et udefinert punkt blir til prikker, til stort ut av det lille, slik som universet består

Tegningene er utført på sirkel- og kvadratformet papir

av myriader av små celler, i uendelighetens perspektiv.

som plasseres i forskjellige høyder på veggen. Dermed

Hos Tanja Torjussen blir dyrenes fellesskap som et yin

kan de passe både for barn i forskjellige aldre og for

og yang. Man henger i hop, den ene avhengig av den

voksne. Alle dyrene på veggene har det felles at de

andre, på dette nordlige området av vår sårbare klode.

kan svømme i vann. Boblene rundt dem sier kanskje

Der den ene opphører, starter den andre, i et evig,

noe om det, eller uttrykker de en helt annen form for

livsoppholdende kretsløp.

energi?

53

– Jeg har alltid jobbet med dyr i mitt arbeid og vært opptatt av kontakten mellom mennesker og dyr, av hvordan vi ser på dyrene. Jeg har også vært inspirert av fremstillingen av dyrenes relasjoner i vikingtiden og i vår egen samtid, noe som begge gir informasjon til dette verket. I vikingtidens treskurd med gripedyr der dyrene holder fast i hverandre og danner ornamenter, ser jeg et element av tilhørighet og sammenheng.

At vi alle er del av en større enhet, et felleskap.

54

55

56

57

58

Hvordan forskjellige dyr er nysgjerrige og kommuniserer

få mer respekt for dyr og natur og håper at tegningene

med hverandre i virkeligheten gjenspeiles i eventyr og

også kan inspirere til dette. På veggen i Tanja Thor-

mytologi. Ved å vise dyrene i en annen tilstand enn

jussens egen stue henger et av hennes nyeste verk. En

slik vi vanligvis ser dem, som her i en flytende eller

tegning av en slange er svært framtredende på det lange

svevende tilstand, settes de i en symbolsk og fabulerende

formatet og kunstneren slår fast:

kontekst.

– Nå er jeg ikke redd for slanger lenger, jeg har jo tegnet Det var i fantasiverdenen at dyr kommuniserte og var

dem!

venner. Nå er det blitt mer og mer vanlig å se videoer av forskjellige typer dyr som leker med hverandre, tar vare på hverandre og kommuniserer av seg selv ute i naturen. Tanja ser dette som en inspirasjonskilde til å

59

60

MARILYN A. OWENS Marilyn Ann Owens, født 1950, arbeider med maleri og grafikk.

Utdannet ved: Sunderland School of Art and Design, B.A hons in Fine Art, Newcastle University, PGCE Art Education, England.

Hun har deltatt ved en rekke utstillinger i England, Norge og andre land siden 1972. Debut på Høstutstillingen: 1985.

Flere offentlige utsmykningsoppdrag. Innkjøpt av (i utvalg): Nasjonalgalleriet, Skien Billedgalleri, Riksgalleriet, Norsk kulturråd, Telemark fylke, Sør-Trøndelag fylke, Troms fylke. www.owens.no

61

Marilyn A. Owens Foto: Vegard Giskehaug

HØYT MOT SKY Alle fugler små de er, kommet nå tilbake! I andre etasje

som lå som dryss på bakken. Først tenkte hun seg et

på Fagerli skole flyr fuglene høyt, men det er bare i flaten,

nonfigurativt, geometrisk uttrykk på kunstverket, men

på inngangen til Familiesenteret. Med transparente

etter hvert som ideen ble utviklet ble den mer organisk.

vinduer fra venterommet ut mot gangen, der både barn

Hun gikk derfor over til noe eventyrpreget og fortel-

og voksne ferdes, var det senterets ønske at kunsten

lende, med stiliserte trestammer i vertikal komposisjon

også skal bidra til å dekke for innsyn. Gulvarealet uten-

basert på to valører av grått, samt hvitt og sort, og med

for inngangsdøren er begrenset med hensyn til plass for

grønt og rødt som sparsomme fargeinnslag. I de øverste,

kunst, derfor ble folie på glass løsningen og oppgaven

adskilte glassfeltene kan man se ulike fugler i luften over

ble gitt direkte til Marilyn Ann Owens.

trærne: skogsdue, ravn og ugle, mens en hakkespett har søkt seg lenger ned på trestammen. Og på bakken

Hun har lang erfaring med store foliearbeider på glass,

holder svarttrosten til. Tittelen på verket ble, naturlig

i blant annet skoler, sykehjem og svømmehaller. For

nok, «Bøkeskogen».

Fagerli tok hun utgangspunkt i Bøkeskogen. Det startet med lange spaserturer i området, der hun aldri hadde vært før, noe som raskt ga rike inntrykk; fra de høye stammene med grønne trekroner og de røde bladene

62

63

64

Marilyn A. Owens er fra Durham i Nord-Øst England

i Brevik har hun eget atelier med grafikkverksted,

og kom til Norge etter kunstutdannelsen på 1970-tal-

der hun også holder kurs. Det romslige og praktiske

let, med maleri og grafikk som fag. Hun debuterte på

rommet har godt lys og anvendelig vedovn. Her er det

Høstutstillingen i 1985, et par år tidligere hadde hun

konsentrasjonen om arbeidet som råder. Hun er igjen

separatutstilling i Unge Kunstneres Samfund og deretter

tilbake i det sorte-hvite, etter et residency-opphold

skulle utstillingene bli mange. Et opphold i De Forente

i Minneapolis, USA. Nå er hun også i gang med ny

Arabiske Emirater inspirerte henne sterkt, og det var

utstilling for et Skiensgalleri og så skal bilder sendes

med et av de grafiske trykkene fra denne tiden hun ble

til en grafikkutstilling i Portugal, dit hun er invitert.

innkjøpt av Nasjonalgalleriet, for første, men ikke siste gang. Hun har hele tiden vekslet mellom teknikkene, i

Til familiesenteret på Fagerli kommer store og små

utstillingsperioder med henholdsvis maleri og grafikk,

for hjelp, støtte og omsorg. Venteværelset har leker

og med flere offentlige oppdrag innimellom.

på gulvet, men også Marilyns kunst er en stor del av rommet. Snilt, mykt og med innslag av kjærlighet, slik

– Klare føringer kan være bra og jeg tenker veldig mye

kan man karakterisere kunstverket på glassveggen.

på brukerne, forklarer Marilyn. Det er nemlig høyst

For ser du godt etter, kan du nok få øye på det utskårne

forskjellige hensyn å ta når man lager kunst på oppdrag

hjertet i barken på en av trestammene. Akkurat som

og når man lager egne utstillinger. I det hvite trehuset

i den ekte Bøkeskogen, ikke så langt derfra.

65

66

67

68

Bjørn Melbye Gulliksen, født 1946, arbeider med skulptur og maleri.

Utdannet ved: Statens kunstakademi. Han har deltatt på en rekke utstillinger siden debuten i Unge Kunstneres Samfund 1972, og har mange offentlige utsmykningsoppdrag.

Innkjøpt av: Stockholm kommune, Norsk kulturråd, Nasjonalgalleriet og Oslo kommunes kunstsamlinger. www.tilfeldig.org

BJØRN MELBYE GULLIKSEN

69

Bjørn Melbye Gulliksen Foto: Alf O. Ertsland

LANDSKAP OG PASTILL Bjørn Melbye Gulliksen er en allsidig kunstner. Ved

I en tid der det digitale styrer det meste av vår verden

siden av å være en markant, nasjonal billedhogger, med

og tilværelse, holder noen kunstnere fast ved det meka-

store skulpturer i stein, tre og metall som spesiale, maler

niske og analoge, noe Gulliksen er en erfaren eksponent

han utallige små sukkertøy, kalt Eye Candy.

for. Hans «Stillegående propell» i stein og Daidalosfigurer i tre og metall er klare eksempler på det. Det

Det særpregede atelieret i Ula gir et lite inntrykk av

digitale er ham likevel langt fra fremmed i skulptursam-

spennvidden, når man møtes av bevingede steinformer

menheng. I hans bevegelige skulpturer filosoferer han

og en gammel trestamme formet som lekeskulptur til

over og anskueliggjør fascinerende sammenhenger på

klinkekuler. For Gulliksen er det viktig at selve teknikken

slående vis.

har enkle prinsipper og er så synlig som mulig, slik at folk kan forstå hva som skjer når de ser skulpturene hans. Og disse Eye Candy-maleriene er da også ukompliserte: søtladne sukkertøy nesten til å spise opp, men også vakre landskapsmotiver, med små nikk til kunsthistorien innimellom.

70

71

72

Hans første visuelle beregninger av et antall kombinasjons-

er det altså, overraskende nok, også disse små gouache-

muligheter kom først i mosaikkbilder, bestående av

maleriene. Et pågående prosjekt som Gulliksen rett og

1024 kubiske treklosser. Verkene ble vist på den store

slett koser seg med å lage, der fargene er mange og selv

utstillingen hans på Haugar Vestfold Kunstmuseum

rammene får et anstrøk av sødme.

i 2015. «IKON» baserer seg på 32x32 pixler og seks farger, som i en datamaskin, og antall mulige variasjoner

Sukkertøy for øyet, nå også i entreen til barnehagen og

utgjør et tall som kan skrives med mer enn 800 sifre.

i familiesenteret på Fagerli!

Gulliksens interesse for tallsystemer og kaosteorier har ført til flere mekaniske verk, utviklet etter at han gjennom forskermiljøer fikk tilgang på avanserte regnemaskiner.

Slik går håndverk, vitenskap og kunst opp i en svimlende, høyere, interaktiv enhet hos Gulliksen. Men så

73

74

GUNNAR TORVUND OG KRISTINE BRODERSEN Gunnar Torvund, født 1948, arbeider med skulptur og grafikk.

Utdannet ved: Det Kongelige Kunstakademi i København, Statens Kunstakademi i Oslo. Han har deltatt på en rekke utstillinger i inn- og utland, siden debuten på Høstutstillingen i 1971.

Han har utført flere offentlige utsmykninger, blant dem til mange kirker.

Innkjøpt av (i utvalg): Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst, Rogaland Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum, Gøteborgs Konstmuseum og Malmø Museum. www.galleriallmenningen.no/utstillinger/gunnar-torvund/gunnar-torvund-cv/ Kristine Brodersen, født 1953, arbeider med skulptur og grafikk.

Utdannet ved: Statens Håndverks og Kunstindustriskole i Oslo, Statens Kunstakademi Oslo, Kungliga Konsthögskolan i Stockholm.

Hun har deltatt i en rekke utstillinger i inn- og utland etter debuten på Høstutstillingen i 1978.

Hun har levert flere offentlige utsmykninger i Norge og Sverige.

Innkjøpt av (i utvalg): Norsk Kulturråd, Telenor, Oslo, Dalarnas Museum, Riksgalleriet og Statens Konstråd, Sverige. www.kristine-brodersen.com

75

Gunnar Torvund og Kristine Brodersen Foto: Privat

POESI OG KLOKKEKLANG Elven Bandak renner stri rett nedenfor den idylliske

– Idéutvikling er første skritt på veien i en skulptur-

eiendommen til Gunnar Torvund og Kristine Brodersen

konkurranse, og i den fasen kan vi nok diskutere ganske

i Kviteseid. Billedhuggerne er omgitt av trær og livlig

voldsomt, sier de. Da kommer det fram mange ulike

fugleliv og her i Telemarksbygda fant de to, med røtter

ideer som må holdes opp mot budsjettrammer og det

fra Dalarna og Jæren, sin egen rofylte base, både for

som er praktisk og teknisk mulig.

livet og kunsten. I tillegg til boligen har tunet to store verksteder, slik kan de ivareta både egne kunstnerskap

Denne gang kom også den ekstra utfordringen med

og ha kort vei til partnerens atelier. Det passet bra da

å plassere de fire klokkene som tidligere sto i hvert sitt

de ble vinnere av den lukkede konkurransen tilknyttet

tårn på Nanset skole. Slik skulle Arne Nordheims spe-

Arne Nordheims klokkekomposisjon.

sialskrevne verk fra 2004 bli reaktivert og få en naturlig plass og funksjon på Fagerli. Dette var en forutsetning

Til klokketårnet for Fagerli skole har de begge hatt hånd om oppdraget, slik de også tidligere har samarbeidet om kunst i det offentlige rom, blant annet til en barneskole på Svalbard.

76

for konkurransen, som hadde fire deltakere.

77

78

Torvund og Brodersens vinnerforslag var et 6 m høyt,

de frodige omgivelsene i skogbrynet. Formene ble først

firkantet klokketårn plassert på plassen foran skolens

skåret ut i finér, etter den første godkjente modellen.

hovedinngang. Med et lite, åpent og firkantet hus, der

Deretter ble hver side av disse lagt i en sandform, før

selve klokkespillet henger fritt og høyt over stålfunda-

selve bronsestøpingen av de fire sidene på tårnet, etter

mentet. Slik som klokker rent historisk gjerne plasseres,

alle skulpturkunstens klassiske prinsipper.

for å klinge lengst mulig ut. Selve huset er utført i bronse og har en ornamentikk man kan se igjennom og hvor

Sveisingen av stillaset i syrefast stål var det et lokalt

klokkene kan skimtes. Nede på bakken er det en sirkel-

firma i Kviteseid som sto for, før det ble montert med

formet stein i sort diabas, som angir himmelretningene.

plastforinger mot det ferdige bronselementets fire sider.

Det elektriske arbeidet ble gjort sammen med Olsen

Juryen betonet lettheten i vinnerskulpturen sett mot

Nauen klokkestøperi, som i sin tid støpte klokkene og

bygget, enkelt og i tiden, og som vellykket og pietetsfull

tilpasset dem musikkverket i samarbeid med Nordheim.

ramme om Arne Nordheims komposisjon. Kunstnerne

Nå kunne kunstnerne selv strekke ledningene, sørge for

selv fremhevet at komponisten var spesielt opptatt av

at koblingsboksene ble minst mulig synlige og dermed

poesi og at klokker i seg selv kan sies å være poesi.

ha hånd om den tekniske ferdigstillelsen.

De fire støpte sidene av tårnet, der klokkene henger, er utført i bronse med stiliserte bladformer inspirert av

79

80

Klokketårnet er sentralt for en kirke, i sentraleuropeisk

For hvert oppdrag i offentlige rom får kunstnerne økt

kultur gjerne frittstående, som en «campanile». Slik sett

sin faglige kompetanse, slik også for Gunnar Torvund

kan man si at Fagerli nå har fått sin egen campanile,

og Kristine Brodersen i dette tilfelle. Og i det høstens

med det stramme tårnet som spiller opp mot den

første snø falt, kom det nye klokketårnet på plass uten-

moderne bygningen og som ny, fysisk ramme om Arne

for Fagerli, fraktet fra Kviteseid.

Nordheims klokkebaserte musikkverk.

Nå kan Arne Nordheims verk igjen lyde tre ganger om Gunnar Torvund er sterkt forbundet med en rekke

dagen:

kirkeutsmykninger, selv anser han Mortensrud kirke

«Velkommen til en ny dag» / «Storefri» / «Vel hjem»!

som nok den viktigste, i Jensen og Skodvins prisbelønte arkitektur. Oppdrag for kirker er utfordrende for en kunstner, med de liturgiske kravene og den tunge historiske arven fra århundrenes bidrag til våre oppfattelser av sjangeren. Torvunds kirkekunst har da også til tider vært omstridt, men etter 40 år har han blitt stående som en av våre mest markante kirkekunstnere med sitt helt særegne, gjenkjennelige formspråk i over 20 kirkebygg.

81

Vestfold var verdensborgeren Arne Nordheims eget rike og da ikke bare området rundt fødebyen Larvik.

Sommerboligen gjennom tre tiår ligger i Tjømes idylliske øylandskap, ved «Verdens Ende, der Havet begynner», som han skrev til en venn. Her fant komponisten roen når han ikke oppholdt seg i æresboligen Grotten i hovedstaden.

En smal grusvei slynger seg mellom husene. Denne Arne Nordheim (1931-2010) Foto: Morten Krogvold

dagen er ikke lyden fra bølgene hørbar, men vinden tiltar og rusker litt i det frodigtette grønne som omgir boligen jeg skal til. Naturens egen, vage musikk. Rannveig Getz Nordheim tar imot, i et sommerhjem på Hvasser hvor

SYNGENDE METALL

minnene er mange, på veggene, i veggene. Det var vennen, arkitekt Sverre Fehn, som eide huset og ekteparet Getz Nordheim fikk valget mellom å kjøpe dette og låven på den andre siden av veien. Fehn beholdt låven.

Det gamle skipperhuset er lite og innholdsrikt. Pianoet har fått vike, men så er til gjengjeld billedkunsten og

I forbindelse med en utstilling på Nauen Klokkestøperi

poesien rikt til stede. For det var i vide kunstnerkretser,

skrev komponisten Arne Nordheim en gang om det han

ikke bare i komponistmiljøet, men i høyeste grad også

kalte syngende metall og uttrykte da sin kjærlighet til

i billedkunstens og poesiens, at ekteparet fant sine like-

klokker på denne måten:

sinnede. Skulpturene, tegningene, maleriene, tekstilene og bøkene i det særpregede huset sier sitt om både

Det ligger i klokkers natur å synge sine sanger for slektsledd

nærheten og kjærligheten til andre kunstformer. Nord-

etter slektsledd. Klokkene brer sine klanger utover i land-

heim kunne sågar påstå at han hadde lært komposisjon

skapet; går over hustak og treffer åssider og bergvegger

av Knut Hamsun! Nordheim laget da også komposisjoner

på sin vei, når fra det jublende lys og ned til de mørkeste

til aktede kunstnere, som da han komponerte et verk

kroker i menneskers lyttende ensomhet. Fra fødsel til død

i 1993 til 100-års-jubileet for tekstilkunstneren Hannah

er vi omgitt av klanger, og jeg lar meg gjerne innhente av

Ryggen. Også William Shakespeares «Stormen», fikk

den poesi og inspirasjon som ligger i veistykket mellom

hans klangbilde, til koreografi av Glen Tetley. Og

legering, flytende metall og vemodige klemt.

snakker man først om klang, er man samtidig i både litteraturens og billedkunstens vokabular, der ordklang, klangfarger og klangbilder går over i hverandre og opp

82

i en høyere kunstens enhet. Kanskje mildt orkestrert

Det ville i så fall ikke vært første gang Nordheim

av Paul Klee, Nordheims desiderte yndlingsmaler?

arbeidet tett med skulptører, både Arnold Haukeland, Carl Nesjar og Ole Lislerud har vært blant dem. Nå har

For skolen

Gunnar Torvund og Kristine Brodersen blitt de neste

Åtte år er gått siden Larviks æresborger, Arne Nord-

i rekken av komponistens billedhuggende samarbeids-

heim, gikk bort. Han fikk Nordisk Råds pris i 1971,

partnere, post mortem.

Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris for 2001 og Nordisk Kulturråds ærespris i 1990. Nå æres han på

Historikk

nytt i hjembyen, når hans klokkeverk Ritornell 1, 2 og

Skoleordningen i nærmiljøet på Nanset ble lagt allerede

3 skrevet for Nanset skole, kommer i en ny kontekst:

i 1743. Skolebygget stod den gang på Nansetløkka.

En skulptural omramming utformet av Gunnar Torvund

Frostvedt skole ble bygget i 1975 for å avlaste en allerede

og Kristine Brodersen, i form av et klokketårn plassert

sprengt Nanset skole, nå er de begge samlet på Fagerli.

ved inngangspartiet til Fagerli skole.

På 1950-tallet ble håndholdte ringeklokker erstattet av en uniformert og lik lyd i skoleverket; skingrende høy

Det var i 2005 Nordheims spesialskrevne komposisjon

og med en ensformig tone som gjorde fellesskolen lett

kunne høres første gang på Nanset. Fire klokker lød fra

gjenkjennbar. I 2004 fikk Nanset skole nok, forteller

hvert sitt tårn tre ganger hver dag. Nordheim kompon-

rektor Jostein Blikstad. Midt i en samtale med en gruppe

erte dette verket basert på fire ulike toner. Opprinnelig

elever inne på rektors kontor ringte skoleklokka, med

ønsket han at signalene ikke skulle gjenta seg selv, men

sterke reaksjoner fra de tilstedeværende. Kunne de

veksle i de neste 100 år. I samarbeid med elevene endret

ikke få noe annet enn det metalliske signalet som gjallet

Nordheim sin oppfatning og bestemte seg for tre faste

i gangene og ute på skolegården? Nanset skole hadde

signaler som elever og andre kunne gjenkjenne og

en tid arbeidet med kvaliteten på egen lærings- og

gjerne plystre. At verket nå har fått endelig skulptural

adferdskultur, ledet an av rektor Blikstad. Hva signaliserte

form, er akkurat som tiltenkt av komponisten som

skoleklokken egentlig? Hva var lydsignaturen og

ønsket seg billedhuggeren Bård Breivik til oppdraget.

identiteten til Nanset skole?

Ekteparet Nordheim hadde nettopp vært i Kina sammen med eierne av Olsen Nauen Klokkestøperi og hadde også besøkt Breivik, som arbeidet i Kina på den tiden.

Det var snakk om muligheten for å markere himmelretningene, derfor ønsket skolen seg retningspiler på tårnene. I fase to var det planer om å få laget en stor kompassrose i Larvikitt i sentrum av skoleplassen, utført av Bård Breivik, men det ble aldri realisert.

83

Da kom ideen som resulterte i et ønske om samarbeid med æresborger Arne Nordheim og brev ble resolutt sendt til komponisten i Grotten.

Arne Nordheim ringte fra Oslo: «Dette må vi få til – den flotteste og morsomste ideen jeg har hørt på lenge, og hvilken pasning fra min egen hjemby!»

Det tok ikke mange dager før konseptet var klart: Han så for seg de fire himmelretningene, med fire tårn som hver hadde sin egen klokke. Nordheim hørte allerede fire ulike toner i samklang.

Olsen Nauen Klokkestøperi i Vestfold ble kontaktet, for firmaet og Nordheim hadde tidligere vært samarbeidspartnere. Klokkestøperiet som ble etablert i 1844 er av internasjonal toppklasse og produksjonen teller til dags dato 3300 avstemte klokker. I deres imponerende historie finner vi både klokkene fra 1846 til Borre kirke og omstøp av klokkene til Oslo domkirke. Ole Christian Olsen Nauen og ekteparet Nordheim reiste sammen til Kina for å besøke Bejing Bell Museum, og det var virkelig reisen verdt, forteller Olsen Nauen. Røde løpere var lagt ut og tre tv-stasjoner tok imot delegasjonen på 20 personer fra Norge. Nå var de virkelig kommet til klokkespillenes rike! Deretter var alle parter klare for å ta tak i Nordheims prosjekt, med tekniske løsninger på overføringene av de elektriske impulsene til klokkehamrene. Klokkene av ulik størrelse veier henholdsvis 50 kg, 45, kg, 27 kg og 21 kg. Etter forslag fra Nauen endret man fra 2-strøken til 3-strøken, for å komme ned i størrelse og vekt på klokkene. Morten Olsen Nauen var ansvarlig for den tekniske gjennomføringen og som vanlig var god tonerenhet og god etterklang det fremste målet.

84

Da prosjektet ble startet jublet alle for ideen, men det

Tonen, pausen og stillheten er uadskillelige elementer

var dårligere med det økonomiske. Det ble derfor

i musikkens verden. En påminnelse om dette kom idet

besluttet å finansiere prosjektet i tett samarbeid med

Rannveig Getz Nordheim fulgte meg ut av sommerhuset

det private næringslivet i Larvik. Fire klokker skulle ha

på Tjøme, der Arne Nordheim fant roen, men også

fire givere. Skolen solgte aksjebrev og foreldrene «eier»

mangt et uttrykk for sin musikk. I gangen hang det et

den ene klokken. Nordbyen kjøpesenter ga den andre

grafisk blad av Per Kleiva, hvite sirkler på sort og med

klokken. Klokke nr. 3 ble bekostet av Lund Labrador

et dikt av Tarjei Vesaas. Her forenes billedkunsten og

og til slutt ga Larvik kommune skolen en gave som

poesien som var så viktig for komponisten:

sikret den fjerde klokken. Tretårnene ble gitt av elevrådet og kostet bare materialutgiftene. Den tredje samarbeids-

Du og eg heilt stille

partneren ble snekkerlinja på Thor Heyerdahl videregående ved lærer Øivind Lauten som tente på ideen og

Som ein regnverskveld

involverte elever på byggfag.

i ein skinsommar –

Olsen Nauen Klokkestøperi sitter på en unik erfarings-

Dei forbrende marikåpene

database etter å ha vært involvert i klokkeleveranser,

blir langsamt kalla til liv

service, tilsyn, reparasjoner, og automatisering i fleste-

ved det som skjer no.

parten av landets kirker Det var naturlig at de fulgte

Himmel og jord –

opp også ved replasseringen av klokkespillet, slik at

kva er det eine og kva er det andre?

billedhuggerne Gunnar Torvund og Kristine Brodersen

Den eine har fullt av den andre i seg

fikk full faglig støtte på det klokketekniske da Fagerli

i ein slik time,

skulle få sitt nye klokketårn.

ved slikt strøymande av godt.

Ein ange som ein ikkje har lært om

Stillheten

i alle sine lære-år

Arne Nordheims minneord over billedkunstneren

– no er han her

Bendik Riis i Dagbladet 1988 sier også noe om Nord-

like ved mitt kinn.

heim selv og hans poetiske åre: Og medan den våte skuminga aukar «…(han/ Riis) så forbi det trivielle, og uten sveisemaske

blir vegane i vatnet utydelege,

eller annet verneutstyr stirret han med små og stille

som til å gå på når alt er slutt,

pupiller rett inn i livets magma. Når han nå er borte er

og trea ved stranda er ikkje tre

det også en del av vår felles ømhet som forsvinner. …».

men du og eg heilt stille, og stranda er inga strand

I Arne Nordheims egen begravelse betegnet vennen og

eller grense meir.

forfatteren Paal-Helge Haugen ham da også som «poet fra sin første til sin siste dag», og som en komponist

Tarjei Vesaas

med «absolutt tekstgehør».

85

Vegar Sandholt (født 1967) er en allsidig musiker som domorganist i St. Olav katolske domkirke, klokkenist i Bærum rådhus og dirigent for St. Olav domkor og Romerike vokalensemble, i tillegg til freelancevirksomhet både som musiker og foredragsholder.

Sandholt er utdannet kirkemusiker, organist og kordirigent fra Norges Musikkhøgskole og klokkenist med graden maître carillonneur fra Den skandinaviske klokkenistskole i Danmark. Han har bidratt til en renessanse for klokkespillene i Norge og gitt klokkekonserter i store deler av Europa og i USA. Han har vært konsulent for flere nye instrumenter og sensor ved internasjonale klokkespillkonkurranser. Sandholt er leder av Nordisk selskap for campanologi og klokkespill.

ARNE NORDHEIM OG KLOKKENE Preludium – «frihetsklokkene»

Tidlige år

Tidlig en morgen, 9. april 1940 ble flere av byene langs

Arne Nordheim ble født 20. juni 1931 i Larvik, og de

Norskekysten angrepet av tyskerne. Senere samme dag

første minner om klang og musikk var fra naboens

marsjerte soldater inn i Oslos gater og hovedstaden

spilledåse. Han begynte å spille orgel i hjembyens kirke.

falt. Ethvert forsøk på å slå tilbake ble nedkjempet. Den

Senere fant han veien til studier i orgelspill og musikk-

andre verdenskrig hadde rammet Norge og la en dyster

teori ved Musikkonservatoriet i Oslo (1948-1952).

skygge over landet gjennom fem krigsår. Den åttende

Etter å ha hørt Mahlers 2. symfoni tidlig på 1950-tallet,

mai 1945 overga de tyske styrkene seg. Frigjøringsdagen

bestemte han seg for å bli komponist og han begynte å

ble feiret med stor glede. En fjorten år gammel gutt i

ta timer i komposisjon hos flere kjente nordiske kom-

byen Larvik ble bedt om å løpe til kirken og ringe med

ponister. Nordheim studerte senere musique concrète

kirkeklokkene for friheten og freden. Som ved høytids-

i Paris (1955) og elektronisk musikk i Bilthoven (1959).

dager ble det ikke bare ringing, men gutten måtte stå

Mahlers overordnede temaer ble en inspirasjon for ham;

på en stol og kime ved å slå kolben mot klokken. Dette

kjærlighet, død, landskap – de dype følelser og tanker.

skjedde ikke bare i Larvik, men over hele landet ble det

Han vendte ofte tilbake til Mahler senere i livet.

kimt i timevis. En av klokkene et annet sted i Norge

Nordheims debut som komponist ble Essay for String

bærer følgende inskripsjon: «Jeg ble støpt i 1880, revnet

Quartet under festivalen Young Nordic Music i Stock-

av glede 8. mai 1945 og ble gjenstøpt!». Fredsdagen og

holm i 1954. Som ung komponist fikk han en unik

kimingen for fred ble en skjellsettende opplevelse for

posisjon og han ble raskt lagt merke til utenfor landets

guttungen i Larvik. Et frø ble plantet i ham, et frø av

grenser. Nordheim høstet anerkjennelse i utlandet lenge

kjærlighet til klokkene, som vokste i løpet av hans liv

før nordmenn åpnet sine ører for hans musikk.

og hans komposisjonsgjerning.

86

Nordheim i Norges kulturliv

Philharmonic og Amsterdam Concertgebouw Orkester.

Som leder av Komponistforeningen, i foreningen Ny

Nordheim komponerte konserter for fiolin, cello, lur,

musikk og som medlem av juryer og styrer, har Nord-

kammermusikk, musikk for film, TV, radio og teater.

heim brukt av sin tid for norske kunstnere. Han skrev også artikler og kritikker for aviser og magasiner. Etter

Arne Nordheim var en av de første komponister som

mange år i denne tjenesten for norsk kulturliv, henga

vendte seg mot etterkrigstidens modernisme og han ble

han seg mer og mer til komposisjonsgjerningen.

en av de mest internasjonalt kjente. Med Stormen opp-

Nordheim skulle bli en av de mest markante skikkelser

nådde han internasjonalt fokus i samarbeid med den

i Norges musikalske landskap. Han mottok et stort

amerikanske koreografen Glen Tetley. Nordheim er omtalt

antall prestisjefulle, nasjonale priser og hederstegn og

som den første norske komponist etter Edvard Grieg

i 2004 ble han utnevnt til Kommandør med stjerne av

som evnet å nå ut til et stort internasjonalt publikum.

Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, for fortjeneste

Nordheims musikk er nært knyttet til tekster. Han

av norsk og internasjonalt musikkliv. I 1981 flyttet Arne

baserte musikken på tekster fra Bibelen, gresk mytologi,

Nordheim og hans kone Rannveig Getz inn i Statens

italienske dikt, Shakespeare, Ibsen, moderne poesi og

æresbolig for kunstnere, Grotten i Slottsparken. Kultur-

gamle norske tekster. Selv uttrykte han at musikken

departementet etablerte «Arne Nordheims komponist-

lever mellom poesi og katastrofe. Han hadde en poetisk

pris» i forbindelse med Nordheims 70-årsdag 20. juni

tilnærming til sin musikk, men viste ofte en eruptiv

2001. Årlig går prisen til en komponist bosatt i Norge.

dynamikk i sine komposisjoner.

En søken etter en uhørte klanger Nordheim bragte internasjonale impulser til hjemlandet og startet tidlig å arbeide med elektronisk musikk.

Han mestret nye teknikker og elektronikk som kom på markedet. Som en elsker av ord og språk utviklet han sitt eget språk ved å fore computere med tekster, før han manipulerte og transformerte dem til såvel ugjenkjennelige som gjenkjennelige lyder. Han ønsket å komponere musikk som ikke før var opplevd, dog gjenkjennbar som et ekko av erfaringer og levd liv.

«Alt skal synge!» var et credo for Arne Nordheim.

I 1975 komponerte han en kantate for NRK. 300 sangere og musikere, profesjonelle og amatører i fem byer fra nord til sør, fremførte verket via NRKs kringkasting og Nordheim dirigerte selv. Henvendelser kom fra Zubin Metha, Mstislav Rostropovich, Yo Yo Ma, fra Los Angeles

87

Arne Nordheims musikk – et utvalg

Epitaffio per orcestra e nastro magnetics (1963)

Nordheims gjennombrudd var sangsyklusen Aftonland

I Nordheims verker finner man signifikante temaer

(1959). De tidlige verkene; Canzona (1961), Epitaffio

og motiver brukt flere ganger. Noen har kritisert ham

(1963) og Aftonland er alle inspirert av den generelle,

for i for stor grad å ha benyttet «klipp og lim» i den

europeiske søken etter nye klager i tradisjonelle

siste perioden av komposisjonsgjerningen. Nordheim

instrumenter. Canzona ble Nordheims gjennombrudd

forsvarte seg selv og svarte; «Ja! Jeg komponerer den

utenfor Norge. Balletten til Shakespeares Stormen bragte

samme musikken hele tiden. Jeg har alltid gjort det.»

Nordheim nasjonal anerkjennelse. Verket ble Nasjonal-

Hans Epitaffio for orkester er på et vis Nordheims

ballettens flaggskip med et stort antall oppsetninger

signatur. Han uttalte en gang; Dette er det ene stykket

etter premieren i 1979. Nordheim komponerte verker

jeg komponerer om igjen og om igjen. Epitaffio er

i de fleste sjangre, mens hans fremste valg var orkestret.

basert på et dikt av den italienske poeten Salvatore

Hvis jeg skal driste meg til å trekke fram noen verker,

Quasimodo (1901-1968):

vil jeg foreslå følgende: Everyone’s always alone Clamavi (1980)

on the earth’s breast

Dette verket – for cello solo – har, som mange andre

pierced by a ray

verker, en litterær basis. I dette tilfellet er inspirasjons-

of sunlight

kilden salme 141 «Herre, jeg roper til deg. Skynd deg

and suddenly

til meg! Lytt når jeg roper!»

it’s evening.

Pace (1970)

Arne Nordheim og klokkespillet

Pace for elektronikk ble bestilt av polsk radio. Stemmen

Fra sitt hjem i Grotten kunne Nordheim høre Rådhusets

som råmateriale er viktig i dette verket. Teksten er

klokkespill; kvarterslag, timeslag og ritorneller, samt de

hentet fra Menneskerettighetserklæringene og blir lest

ukentlige klokkespillkonserter. Han beskriver det slik,

av tre ulike stemmer; en mann, en kvinne og et barn.

etter at han komponerte musikk også for klokkespillet:

Lyden er karakterisert som spekteret i klokkeklang og

«I Oslo vil du finne en hel rekke av disse klangene i

metallisk eksotisk klang av slagverksinstrumenter som

Rådhuset, som sender sine signaler ned til oss alle som

ringer og kaller som en slags morsekode fra person til

haster forbi Oslo Rådhus. Jeg har lenge ønsket å kom-

person – de kommuniserer bak ordene.

ponere musikk for et slikt instrument, og nå som det er gjort, vet jeg at denne musikken vil nå mange mennesker

Draumkvedet (1994)

– de som er på vei til noe – og de som bare lytter, stille

Her kombinerer Nordheim folketoner og middelalder-

for seg selv.»

hymner med en moderne tilnærming til dramatisk

88

musikk. Det ble urframført i forbindelse med De

Den 14. Verdenskongress for klokkespill fant sted i Oslo

olympiske leker på Lillehammer.

sommeren 2004. Under kongressen hadde klokkenister

fra hele verden gleden av å møte Arne Nordheim under

Komponisten har notert musikken i et notesystem med

hans foredrag om hvordan klokkene hadde inspirert

tre notelinjer, slik man noterer orgelmusikk, og ikke

ham som komponist. Arne Nordheim har ikke et stort

på to notelinjer, slik klokkespillmusikk gjerne noteres.

antall verker for klokkespill, men klangen av klokkene

Tanken var å få verket utgitt av Wilhelm Hansen i

og inspirasjonen har gjennomsyret hele hans komposi-

Danmark, men så langt eksisterer Partita per Carillon

sjonsgjerning. Klokkene er alltid tilstede. Nordheim har

kun i noen avskrifter av originalmanuset. To av de som

sagt «Lyden av klokkene følger mennesket fra vuggen til

benyttes i dag er utført av klokkenisten Todd Fair og av

graven. Med dens stadige tilstedeværelse minner lyden

Vegar Sandholt.

oss om tiden som går – eller som kommer.»

Klokkespill med elektrisk klaviatur Komposisjoner for klokkespill og klokker

Bryllupsmarsj til Rannveig (1981)

Enkelte av disse verkene er tidligere komposisjoner hvor

Det fortelles at etter bryllupsseremonien for Rannveig

han senere har inkludert klokkespillet i helheten. Dette

Getz og Arne Nordheim i juni 1981, tok bruden og

gjelder bl.a. OHM for lur and tape og Recall and Signals.

gjestene oppstilling utenfor Oslo rådhus, mens brudgommen spilte sin nye komposisjon Bryllupsmarsj til

Solo klokkespill

Rannveig på Rådhusets klokkespill.

Partita per Carillon (1996) Dette er det eneste verket for konsertklokkespill solo.

Klokkespill med andre instrumenter

Partita per Carillon ble komponert til en kunstutstilling

Musikk for lur, tape og klokkespill (1972/1995/2003/2006)

ved Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg i 1996 og

OHM 72 for lur i A og Ciss (1972) for lur og tape er en

urfremført av Peter Langberg, daværende rektor ved

pytagoreisk lek med overtonene som luren skaper. En

Løgumkloster kirkemusikskole og Den skandinaviske

senere utgave OHM 95 ble framført i 1995 med to nye

klokkenistskole i Danmark. Verket ble innspilt i 2001

instrumenter, en på nærmere 2 1/2 meter.

på klokkespillet i Oslo rådhus med Peter Langberg som utøver og er utgitt av Grappa på CDen «The Voice of

Venit (2003) for lur, tape og klokkespill ble urframført

the City». Partita per Carillon har fire satser:

ved feiringen av Hvasser kirkes 100-årsjubileum

• Som fantasi

sommeren 2003.

• Hastig • Flater - Punkter

Bjøllo i fjelle (2006) for lur, klokkespill, orkester og tape

• Chime

ble urframført ved Peer Gynt-festivalen i 2006.

I den tredje satsen representerer store clusterakkorder (foreskrevet utført med en kjepp for å kunne favne alle tangentene) flater eller et klanglig landskap, mens enkelttoner representerer punkter eller detaljer i landskapet.

89

Musikk for orkester og klokkespill

Nanset skole 2005

Recall and Signals for Wind Symphony Orchestra

Nordheims hjemby Larvik, gjorde komponisten til

(1986) ble senere revidert og fremført i samspill med

æresborger i 1986. Like utenfor sentrum ligger bydelen

klokkenist Vegar Sandholt.

Nanset og der var også Nanset skole. En idé kom opp om å spørre Olsen Nauen klokkestøperi om å støpe

Automatisk klokkespill

skikkelige klokker og be Arne Nordheim komponere

Ljom for timer (1991)

musikk til klokkene. Komponisten frydet seg over

Dette verket, et ritornell for automatisk klokkespill, ble

ideen, reiste på besøk til Nanset skole og ba så klokke-

bestilt av Oslo by til Rådhusets klokkespill for å feire

støperen støpe klokker med tonene C#, D, G# og H.

signingen av H.M. Kong Harald V og for Kongeparets signingsferd gjennom landet i 1991. Verket ble også benyttet som ritornell i dagene fra Nordheim døde til han ble begravet fra Oslo domkirke, dog var tempoet justert ned, da originaltempoet var for hurtig for automatikken i det nye klokkespillet fra 1999.

Skolens bygninger danner en hestesko rundt skolegården. Hver klokke fikk sitt eget tårn i hvert hjørne av skolegården og dannet et klanglig kvadrat etter komponistens beskrivelser. Arne fortalte at klokkene og tonene skulle leke lystig med hverandre over hodet på elever som også leker med hverandre. Slik elevene kastet ball skulle tårnene kaste toner til hverandre. Tre små stykker av noen sekunders lengde erstattet nå den tradisjonelle og litt enerverende skoleklokka.

90

Nansetprosjektet ble også et svært pedagogisk prosjekt som ga kommende generasjoner en spesiell tilknytning til klokkene, klokkespillet, Nordheim og til musikken.

Skolebarna ved Nanset skole har, under skolegangen, hørt 17 timer klokkemusikk av Norheim. Samtidig som de fire klokkene har lokket barn til undervisning er de alle blitt minnet om klokkespillets opprinnelse, det såkalte quaternio med fire klokker slik som Big Ben i London og Oslo rådhus’ første klokkespill, om himmel-

...and suddenly it’s evening

retningene nord, sør, øst og vest og om de fire elementene

Arne Nordheim var en varm, vennlig og fin person,

jord, luft, ild og vann. Men også om timene delt i fire

talentfull og med stor sans for humor. Hans venner

kvarterer og året delt inn i fire årstider.

fortalte ofte om møter og samtaler som både loddet dybdene og som vakte latter og glede. Han ble viktig i så manges liv, også ut over sin egen familie. Han åpnet dører for andre mennesker og ledet dem inn i musikkens landskap. Det som kunne virke ubegripelig, hjalp han mennesker til å forstå og elske.

De siste årene bodde Arne Nordheim tilbaketrukket på et sykehjem. Han døde en lørdag morgen 5. juni 2010,

Nordheim hadde store problemer mens han arbeidet

få uker før han ville fylt 79 år. Nordheim ble æret med

med Nansetprosjektet. Han hadde nesten mistet synet

statsbegravelse i Oslo domkirke med et stort gravfølge.

og hadde vanskelig med å bevege seg rundt. Situasjonen

I kirken satt også Kong Harald og Dronning Sonja som

gjorde nok Nordheim frustrert. Jeg ble spurt om å bistå

ble hans naboer og venner. Da bilen med båren forlot

i arbeidet med disse små komposisjonene og satt

kirken lød klokkespillmusikk fra kirketårnet, klokke-

hjemme hos ham i Grotten og skrev noter mens han

musikk av Arne Nordheim.

dikterte. Det er rørende å tenkte på at den gamle komponisten – som i guttedagene ble tent av klokkeklangen – avslutter sin gjerning med å skrive klokkemusikk for barn. Så avsluttes altså komponistlivet slikt det begynte, med klokkeklang.

91

Lars Elton (født 1957) er kunstkritiker, frilansjournalist og redaktør. Med mer enn 30 års erfaring er han en av landets mest erfarne kritikere, med kunst, arkitektur og design som spesialfelt.

Nå skriver han for Dagsavisen, men han har tidligere jobbet for VG, Aftenposten, Dagbladet, Morgenbladet og Klassekampen, for bare å nevne noen av hans mange oppdragsgivere.

SKOLE MELLOM TO KAMPANILER Det er en stund siden skolen ble omtalt som «kunnskapens

Klokketårnet er jo like mye et visuelt kunstverk som det

tempel». Hvis denne metaforen fortsatt er gyldig, er

er en beholder for klokkene som gir lyd.

kunsten på nye Fagerli skole i Larvik et bilde på hvordan det er mulig. Denne muligheten oppstår til tross for at

Det at klokketårnet i det hele tatt står her, er en seier for

skolens arkitektur er så langt unna et tempel du kan

alle som er opptatt av historie, tradisjon, nyskaping og

komme.

kontinuitet. Det har seg nemlig slik at musikken som spilles tre ganger hver dag ble laget av Arne Nordheim

I en av de andre tekstene i denne publikasjonen

i 2004. Han er Norges mest kjente komponist ved siden

omtales klokketårnet utenfor hovedinngangen på nye

av Edvard Grieg. At han også er æresborger av fødebyen

Fagerli skole som en «campanile». Ordet betegner et

Larvik er ikke å forakte, og det er moro å tenke på at

frittstående klokketårn knyttet til en kirke. Slike finner

han justerte komposisjonen på grunnlag av innspill fra

vi gjerne i Syd-Europeisk arkitektur, spesielt i Italia der

elevene ved Nanset skole. Det var den skolen verket

kampanilen til katedralen i Pisa er mest berømt – bedre

«Ritornell 1, 2 og 3» opprinnelig ble laget for.

kjent som «det skjeve tårn i Pisa». I norsk tradisjon er ordet for et slikt klokketårn «klokkestøpul», et fritt-

Hvis elevene ved Fagerli skole blir gjort kjent med

stående byggverk som ofte er oppført i tre.

denne historien om lokal skaperkraft og medvirkning gir det dem en inngang til de faktorene kunstkonsulent

Fagerlis «kampanile» er ikke like høy som klokketårnene

Grethe Hald peker på i sitt forord. Nemlig det at kunsten

i Syd-Europa. Tvert imot, Fagerlis klokketårn har en

representerer et mangfold av fag og ferdigheter, og at

ganske så menneskelig størrelse. Det fine med det – i

kunsten viser at elevene kan gå inn i og utforske de

tillegg til kunstnerne Kristine Brodersen og Gunnar

mulighetene som ligger i verden rundt dem. At kunsten

Torvunds utforming – er at alle som kommer til skolen

som utsmykker deres skolehverdag gir slike muligheter,

kan få en nær opplevelse av kunstverket. Inkludert

det er en god tanke.

den stiliserte kompassrosen som ligger ved tårnets fot.

92

I tittelen lovte jeg deg to kampaniler. Den andre er ikke

Nemlig det at vi eksisterer som individer, men at vi er

like opplagt, men Espen Dietrichsons obelisker har en

avhengig av og har fordeler av å inngå i en sammenheng

form som kan minne om tårn. Det er tre av dem, og de

og være del av en gruppe.

blankpolerte stålskulpturene er frittstående former som rager på flatt land. For et barnehagebarn kan de være

Med de skulpturelle motpolene som utgangspunkt kan

like imponerende som et klokketårn. Sett fra klokketårnet

vi betrakte et skolelandskap som defineres gjennom

står skulpturene på motsatt side av skolebygget. Dermed

noen akser. De to skulpturene står ved hver sin inngang.

danner de en akse gjennom skoleanlegget, en imaginær

Det pussige er at skolens arkitektur organiserer hver-

eller tenkt linje som avviker fra bygningsmassens

dagen slik at hovedinngangen – hvor klokketårnet står

viktigste linjer. De tre skulpturene står på en gressplen i

– ikke er den primære adkomsten for barna. En stor del

grenselandet mellom skolen, jordet nedenfor (som snart

av elevene bruker inngangene fra uterommene mellom

vil bli bebygd med boliger) og skogen og fjellknausene

klasseromsfløyene når de ankommer om morgenen,

innenfor skolens område. Dietrichsons skulpturer skiller

i friminuttene og når de drar om ettermiddagen. Diet-

seg fra det alenestående klokketårnet ved at disse danner

richsons obelisker står utenfor dette området. Hoved-

en gruppe. Slik peker de to motpolene mot vesentlige

inngangen brukes primært av de voksne og folk som blant

elementer ved det å være menneske:

annet skal til flerbrukshallen på kveldstid og i helgene.

93

Bygningsmassen har tre – eller fire – deler. Nærmest

klasseromsfløyene. De strekker seg ut mot terrenget, og

adkomstveien ligger barnehagen i to sammenhengende,

de har små, opparbeidede landskapsanlegg i rommene

enetasjes paviljonger. Innenfor disse ruver skolebyggets

mellom fløyene. Fløyenes interne trapper er de viktigste

tre etasjer med en klar funksjonsdeling. Den oppdager

kommunikasjonsårene i elevenes dagligliv, og derfor er

du riktig nok først når du kommer innenfor hoved-

trapperommene utsmykket med May Snevoll von Kroghs

inngangens dører. Det er lite i detaljeringen av hoved-

store veggarbeider med innlagt lys som skifter farge.

fasadens arkitektur som forteller om funksjonsdelingen.

94

Vel innenfor dørene står du i anleggets fjerde del, et

Skolebyggets sentrum, sentralhallen, bidrar til at du

fellesrom med et stort trappeamfi. Sentralrommet

i liten grad opplever at Fagerli skole med sine 12 500

utgjør anleggets hovedakse, linjen som alt annet

kvadratmeter er ett av landets største skoleanlegg.

plasserer seg rundt. Aksen drar deg gjennom anlegget,

Sentralhallen med trappeamfiet er en løsning som

fra adkomstplassen med klokketårnet gjennom sentral-

representerer en dominerende trend i norsk skole-

rommet og ut til et tilrettelagt aktivitetsområde mellom

arkitektur det siste tiåret. Det kan stilles spørsmål ved

bergrabbene på skolens bakside. På hver side av aksen

om dette motefenomenet er en funksjonell løsning?

finner vi anleggets to andre deler: Til høyre for sentral-

Er det slik at trappeamfier av denne typen tar mer plass

hallen ligger flerbrukshallen, til venstre ligger de tre

enn det har nytteverdi? Brukes det av elevene i pausene,

og i undervisningen? Én av grunnene til at slike trappeamfier i stor grad står ubrukt er at det sjelden er spesielt hyggelig å slå seg ned der. Men de fungerer til amfiets hovedformål, som er å samle alle skolens elever.

Den forutgående argumentasjonen vil det ganske sikkert være uenighet om. Men når situasjonen er slik den er, er det fint å registrere at utsmykningen av sentralhallen – eller «Ramblaen» som skolen gjerne kaller den – er vellykket. Martine Linges spredte kunstverk med variasjoner over én idé er visuelt samlende i et urolig rom, samtidig som utsmykningen er variert og innbyr

Etter en vandring gjennom skoleanlegget og Fagerlis

til nærkontakt, undring og lek. Det at de er spredt over

utsmykninger, er det tid for en pause. Da kan du sette

hele rommet inviterer til aktivisering av elevene (– kan

deg over skrevs på Kristine Brodersens steinhest utenfor

dere finne alle?), og de formmessige variasjonene innen-

barnehagen. Derfra kan du vende blikket mot himmelen

for en felles løsning pirrer nysgjerrigheten. Kontrasten

og reise av gårde i fantasien sammen med fuglen som

mellom de buktende treformene og de mer konkret

kroner den andre delen av hennes utendørsskulpturer.

billedlige bronseskulpturene åpner for berøring og

Fuglen sitter øverst på en stang som står i et stilisert

fantasering.

hus. Det har en arketypisk form som peker tilbake til tempelarkitekturen. Og – hvis skolens arkitektur ikke

Linges utsmykning kontrasteres av Tanja Thorjussens

har den minste likhet med et tempel, så finnes det i

dyretegninger. De er felt inn i veggen i amfiets bakkant,

hvert fall en tempelaktig vilje til å hente frem både det

en løsning som utnytter én av det store rommets

monumentale og det hverdagslige i denne skulpturen,

spesielle løsninger på en fin måte. I sentralhallens

så vel som i de andre utsmykningene på skolen.

andre etasje har Marilyn A. Owens laget et stilisert og funksjonelt foliearbeid på Familiesenterets glassvegg

Så kanskje kunsten kan bidra til at skolen fremstår

for å hindre innsyn. To skulpturer av May von Krogh

som et kunnskapens tempel likevel?

skal plasseres i andre etasje. Og i barnehagen er Bjørn Melbye Gulliksen «candy-malerier» små, visuelle fargebomber.

95

PROSESSEN

Foto: Kunstnernes egne og Gitte Leming

96

Kristine Brodersen og Gunnar Torvund: Klokketårn Espen Dietrichson: Grunnleggende bestanddeler Martine Linge: Buktninger og krumspring Marilyn A. Owens: Bøkeskogen Tanja Thorjussen: Animalis Somnium / Dyrets drøm May von Krogh: Varsom visdom, Stjernefiske, Nattens hviskende stemme Kristine Brodersen: Hest. Hus. Fugl.

Bjørn Melbye Gulliksen: Eye Candy

97

Gitte Leming, kunstutvalget

PROSJEKTET OG BAKGRUNNEN Det nye bygget på Fagerli har kunstverk til å undre og

Som del av kunstplanen ble det på Fagerli gjennomført

glede seg over. Når kunstutvalget for Fagerli som en del

tre konkurranser, der Martine Linge, Espen Dietrichson

av dette prosjektet har valgt å utgi en bok om denne

og Gunnar Torvund/Kristine Brodersen vant hvert sitt

kunsten, er det for å gi en mulighet til fordypning i

prosjekt, med henholdsvis innvendig romløsning

kunstverkene utover det å møte dem på stedet. I tekstene

i Ramblaen, utendørs skulpturprosjekt, og oppføring

er det mulig å komme nærmere de menneskene som

av et nytt klokketårn for Arne Nordheims klokke-

har laget kunsten. Et rikt og detaljert bildemateriale

komposisjon.

inspirerer og viser vei. Slik sett er Kunsten på Fagerli en utvidelse av kunstprosjektet og et ønske om at flere får

May von Krog, Tanja Thorjussen, Kristine Brodersen og

øynene opp for betydningen av kunst i offentlige rom.

Marilyn Owens ble alle engasjert til direkteoppdrag på Fagerli. I tillegg ble det kjøpt inn verk av Bjørn Melbye

Larvik kommune har siden 1991 hatt en kommunal

Gulliksen og May von Krogh.

kunstordning, noe som gir mulighet til å investere i profesjonell kunst når nye kommunale bygg og anlegg

Endring i skolestruktur og behov for samling av tjenester

oppføres. En prosentandel av byggeprosjektets kostnads-

førte til nedleggelse av Nanset og Frostvedt skoler og

ramme øremerkes kunstformål. Kunstfaglig kompetanse

samlokalisering med barnehage, familiesenter og en

sikrer kunstfaglig profesjonalitet, og i prosessen rettes

flerbrukshall ved Fagerli. Barnehagen åpnet i juni 2016,

oppmerksomheten mot brukere, kunst og bygg.

skolen, flerbrukshallen og familiesenteret åpnet i januar 2017. Skolen har i dag ca. 600 elever, barnehagen rundt

Et kunstutvalg med representanter fra folkevalgte,

120 barn. Fagerli har et areal på 12.500 m2, et av Larvik

administrasjon, byggets arkitekt og brukere samt kunst-

kommunes største byggeprosjekt som også omfatter

faglig konsulent oppnevnes. Utvalget utarbeider en

kommunens hittil største kunstprosjekt.

kunstplan som legges til grunn for kunstnernes arbeid og videre dialog.

98

Arkitektene bak Fagerli er Nordic – Office of Architecture, et av Nordens ledende arkitektmiljøer med fokus på design og gjennomføring av samfunnsbygg som skoler, sykehus, flyplasser etc. Fagerli er i følge arkitekten designet ut fra et ønske om å samle de forskjellige programmene rundt et felles hjerterom, der et felles strøk samler alle aktiviteter og gir mulighet for samling på tvers av alder og aktiviteter.

Forfatterne til denne boken står selv ansvarlig for innholdet i sine tekster. Takk til Grethe Hald, Lars Elton og Vegar Sandholdt for deres bidrag. Vi takker også kunstnerne i prosjektet for godt samarbeid, og Rannveig Getz Nordheim og andre gode bidragsytere for velvillig hjelp i arbeidet med publikasjonen.

Fotografisk gjengivelse av kunstverkene er gjort med tillatelse fra kunstnerne. Kunstutvalget ønsker at boken og tekstene kan gjøre opplevelsen og møtet med kunsten på Fagerli rikere for de som har sett den, og friste andre til et besøk.

Boken er publisert med støtte fra KORO (Kunst i offentlige rom).

99

Vi er omgitt av flere billedinntrykk enn noensinne, når en flimrende strøm ustanselig konkurrerer om vår oppmerksomhet. Kunst representerer noe annet, noe i tillegg til det som ellers dominerer omgivelsene.

Kunsten på Fagerli i Larvik dekker et stort spekter av uttrykk. Som resultat av konkurranser og direkte oppdrag, vil elever, ansatte og besøkende oppleve skulptur, maleri og tegning utført av fremragende samtidskunstnere: Kristine Brodersen, Espen Dietrichson, Bjørn Melbye Gulliksen, Tanja Thorjussen, May von Krogh, Martine Linge, Marilyn A. Owens og Gunnar Torvund. At det først og fremst er barna som skal nyte godt av kunsten på Fagerli, var et tidlig utgangspunkt for kunstutvalget. Og i det lå et ønske om kunst som beriker dagen, som skaper undring og gir tilhørighet, nærhet og selvforståelse i en broket samtid.

100