Issuu

I FRILUFT Medlemsblad for DNT Tønsberg og Omegn

• 120 år med frivillig innsats • Det finnes mange slags friluftsliv • Ut på tur, aldri sur • Ingen søndagstur på onsdager • Anna og kommunetoppene

DNT Tønsberg og Omegn

120 1906–2026

ÅR

Nr. 2, 2026 39 . årgang

LEDER

Frivilligheten – grunnmuren gjennom 120 år

120 år med DNT Tønsberg og Omegn!

Når dette leses, er vi på vei inn i en ny høstsesong – en tid der aktivitetene i foreningen igjen fylles opp, og stier, hytter og møteplasser tas i bruk av små og store. Det er lett å ta det for gitt. At stien er merket. At hytta er åpen. At det er fyr i ovnen og kaffe på kanna. Men bak alt dette ligger det noe som ikke kan tas for gitt: frivilligheten.

I år markerer DNT Tønsberg og Dette har en verdi langt utover Omegn 120 år. Det er en milepæl selve opplevelsen. Når flere bruker som forplikter – men først og fremst naturen, blir også forståelsen for en anledning til å løfte frem alle de den større. Kjennskap skaper som har gjort dette mulig. Generatilhørighet, og tilhørighet skaper sjon etter generasjon med frivillige vilje til å ta vare på. Når folk går på har brukt av sin tid, sin kompetanse merkede stier, besøker hyttene våre Ole Kristian Bjerkemo og sitt engasjement for å bygge opp eller tar en søndagstur med vaffel på det vi i dag kjenner som DNT. Uten denne innsatsen Trollsvannstua eller Tjønneberget, er det med på å hadde vi ikke hatt det tilbudet vi har i dag. synliggjøre hvor viktig naturen er i livene våre. DNTs formål er klart: å arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv, og for å sikre friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Det er store ord – men de får først virkelig innhold gjennom det arbeidet som legges ned hver eneste dag.

Og nettopp derfor blir frivilligheten også en viktig del av arbeidet med å verne naturen. For uten bruk – ingen stemme. Uten engasjement – ingen motkraft når naturen presses. De frivillige bidrar ikke bare til aktivitet, men til å bygge forståelse og respekt for naturen vi alle er avhengige av.

I DNTs veivalg 2026–2031 («Fellesskap med og i naturen») er frivilligheten løftet fram som ett av tre bærende prinsipper for organisasjonen sammen med bærekraft og trygghet. Dette betyr at frivillighet er et grunnprinsipp og en forutsetning for hele organisasjonen – både for aktivitetene, fellesskapet og utviklingen fram mot 2031.

For meg er det nettopp dette som gjør frivilligheten så verdifull. Det handler ikke bare om dugnadstimer og praktisk arbeid, men om fellesskap, eierskap og stolthet. Om å være en del av noe større. Om å bidra til at også kommende generasjoner skal få oppleve det samme som vi gjør i dag.

Frivilligheten er ikke bare historien vår – den er selve bærebjelken i det vi driver med hver dag. Det er de frivillige som merker stier, slik at folk trygt finner frem og slipper å være usikre på veivalg, og som rydder og vedlikeholder dem slik at de er gode å gå på og ikke gror igjen. Det er de som sørger for at hyttene våre er i god stand – hugger ved, vasker, reparerer og gjør dem varme, innbydende og klare til å ta imot gjester. De planlegger og gjennomfører turer, tar med folk ut i naturen, skaper gode opplevelser og senker terskelen for å bli med. Slik gjør de naturen tilgjengelig – og ikke minst attraktiv – for langt flere enn de som ellers ville funnet veien ut.

120 år med DNT Tønsberg og Omegn er i realiteten 120 år med frivillighet. Det er verdt å stoppe opp ved – og det er verdt å si takk for. Og så ligger det også en liten oppfordring her: Har du lyst til å bidra, finnes det en plass for deg. Enten du vil bruke hendene, være med folk eller bidra i det små – det finnes en plass for alle. Ole Kristian Bjerkemo Fungerende Styreleder i DNT Tønsberg og Omegn

INNHOLD

2 Leder

18 Anna og kommunetoppene

4 DNT Ttønsberg og Omegn 120 år

20 DNT Kyst – Viktigheten av det enkle kystfriluftslivet

8 Det finnes mange slags friluftsliv 10 Gaffa og olabukse

22 Du kommer langt med dårlig stedsans

11 Ung stemme i styret – Elizabeth Koren

23 Mitt favorittsted 24 Barn i friluft

12 Ut på tur, aldri sur!

26 Skap turminner i nærområdet

14 Fokus seniorene: Ingen søndagstur på onsdager

27 Sansepost

DIN BESTE TUROPPLEVELSE? Send oss bilder og litt tekst.

Stadig flere nye medlemmer i DNT Alle år er FRILUFTSLIVETS ÅR

Følg alltid med på turer og arrangementer på dnt.no/tonsberg

Årsmeldingen for 2025 kan du hente på kontoret

Foto: Sidsel Tveitan

DNT Tønsberg og Omegn Utgiver: DNT Tønsberg og Omegn Post- og besøksadresse: Nedre Langgate 36, 3126 Tønsberg Tlf. 33 31 58 26 Bankgiro: 2420.22.02590 Mail: tonsberg@dnt.no Web: dnt.no/tonsberg Facebook: facebook.com/tot.dnt

I FRILUFT-redaksjonen: Jan Petter Bergan, redaktør Helén Kamfjord Elise Strange Alexandra Hope Mats Kneppen

Administrasjonen: Anne-Lene Stulen - mobil 47 90 52 60 Mats Kneppen - mobil 97 17 34 97 Eivind Kjølsrød - mobil 91 80 83 69 Elise Strange - mobil 41 00 56 94

Foto fra turer mottas med takk i redaksjonen.

Åpningstider: Mandag, tirsdag, onsdag, fredag 10.00-16.00 Torsdag 10.00-17.00

Alle henvendelser til redaksjonen skjer til kontoret.

Layout og trykk: BK.no Opplag: 3500 Bladet sendes som vedlegg til Fjell og Vidde.

Trykket på svanemerket trykkeri Neste utgave av I FRILUFT kommer i februar 2027. Frist for stoff er 15. oktober. Foto forside: To glade jenter, Stine og Cathrine, på tur i Ramnes .

DNT TØNSBERG OG OMEGN 120 ÅR

Det var noen som gikk opp stiene 1958

Det sitter tre voksne karer rundt bålet ved Åletjønn. Granveden gnistrer. Kaffekjelen med sot fra hundre bål, koker. Fram med turkoppen. Det sies ikke stort, men de tenker omtrent det samme; hvordan skal vi få folk ut av sofakroken, over dørterskelen, for å oppleve skog, bål og natur? Hvordan skal vi klare formidle disse naturverdiene til alle? Det slurpes sterk kaffe, det tenkes, bålet brenner ned og mørket faller på. Noen ideer nevnes. Vi må tenke mer, sier de. Vi må skape entusiasme og naturglede. Bålet blir godt slukket, og de traver stille tilbake til bilveien ned mot Andebu.

Den aller første turpassturen fra Trollsvann. (Foto: Tore Asplin)

ikke på bålforbud, ilandstigningsforbud i nasjonalparken, forurensning, klima og naturvett. Naturområdene var større, strandarealene mer tilgjengelige og 100-meterskogene lettere å finne.

Historien forteller interessant om milepælene fra 1906 og fram til i dag; 1906 – Stiftelsen Foreningen ble stiftet 9. april 1906 som turist forening for Tønsberg-området. Formålet var å fremme friluftsliv, turvirksomhet og tilrettelegging av stier og utfartsmål. april 1906 ble DNT Tønsberg og Omegn stiftet som en lokal turistforening i Vestfold. På denne tiden vokste interessen for natur, folkehelse og organiserte fotturer i Norge, inspirert av arbeidet til Thomas Heftye og Den Norske Turistforening. Foreningen ble etablert for å gjøre naturen mer tilgjengelig for folk i Tønsberg- regionen.

I over 120 år har frivillige i turistforeningen i Tønsberg – nå heter den DNT Tønsberg og Omegn (pent forkortet DNT TO) Tusenvis av mennesker fra distriktet har fått inspirasjon til å oppleve frilufts livets gleder. Og noen har gått opp stiene, laget utearrangementer, hengt opp røde bånd, satt opp skilter, snekret klopper over bekker, satt løypespor, stekt vafler på hyttene, malt utedoen, fyrt opp i ovnen, lært oss å padle kajakk og overnatte behagelig i hengekøye. Med andre ord; noen holdt stier, hytter og løyper åpne for alle.

1906–1945 – De første tiårene • Arbeidet var i stor grad rettet mot å gjøre naturen i Vestfold mer tilgjengelig. • Merking av stier, oppsetting av skilt og utgivelse av turbeskrivelser var sentrale oppgaver. • Foreningen bidro til å etablere en lokal friluftskultur i en region som ikke har de store fjellområdene, men som har rike skog- og kystlandskap. • Mellomkrigstiden og krigsårene ga mindre rom for vekst, men friluftslivet beholdt sin betydning. Turforeningen fortsatte arbeidet med stier og lokale turmål, og mange fant rekreasjon i nærområdene når reising var begrenset.

Vent litt – noen? Nei, mange har opp gjennom årene tatt aktive tak og lagt til rette slik at vi alle andre kan nyte. I 2025 utgjorde dugnadsinnsatsen i DNT TO over 20 000 timer. Budskapet har vært det samme i 120 år. Nesten. Fra den sprede start i 1906 med knappe 100 medlemmer til i dag med 6200 medlemmer. Det startet treigt og var vel litt eksklusivt for noen få, som blant annet hadde tilgang på transportmidler. I 1950-60-åra tok det fart i tråd med generell samfunnsutvikling. Form og innhold har skiftet karakter. Naturens utfordring har også endret seg med årene. Presset på nærnaturen er blitt større. Det liker vi, men vi må ta mer hensyn og ikke forbruke natur. Det kan bety sporløs ferdsel og opplevelser der naturen setter premissene. For 120 år tenkte vi kanskje ikke slik, 4

1977

Løypegjengen på Skrim. (Foto: Tore Asplin)

1981

Rast på langtramptur. (Foto: Tore Asplin)

2010–2020 • Videre satsing på: – Barn og unge – Barnas turlag/ Turbo – DNT UNG – Kyststier – Turledelse – Dugnad og frivillighet – Vedlikehold av hytter og stinett – Nye aktiviteter, kano/kajakk, fjellklatring og oppdagelsesferd – Større satsing på turer i nærterrenget – Tydeligere samfunnsansvar – Sterkere posisjonering overfor offentlige myndigheter • Digitale kart og turregistreringer ble tatt i bruk i større grad. • Et viktig trekk i nyere historie er den økte satsingen på kystfriluftsliv. • Gjennom arbeidet i skjærgården rundt: – Tønsberg – Nøtterøy – Færder ble kyststier, padling, kysthytter og skjærgårds opplevelser stadig viktigere deler av tilbudet.

Etterkrigstiden (1945–1970) • Økende fritid og bilbruk førte til sterk vekst i friluftslivet. • Arbeidet med stinett og utfartsområder ble utvidet. • Skrim-området utviklet seg gradvis til å bli et av de viktigste turområdene for foreningen. 1970–1990 • Flere hytter og overnattingsmuligheter ble etablert eller videreutviklet. • Organisert turvirksomhet fikk større plass. • Naturvern ble en stadig viktigere del av arbeidet, i tråd med utviklingen i DNT nasjonalt. Skrim utviklet seg gradvis til å bli foreningens viktigste innlandsområde. • Skrim byr på: – store skogsområder – vann og fiskevann – sammenhengende stinett – vinterløyper Dette ga medlemmene et «Vestfold-fjellområde» uten at man måtte reise langt til høyfjellet.

2020 – i dag Foreningen endrer navn fra Tønsberg og Omegn turistforening til DNT Tønsberg og Omegn • Foreningen er i dag et lokallag under DNT Vestfold. • Virksomheten omfatter Tønsberg, Færder, Andebu/Høyjord og Skrim. • Foreningen har over 6 200 medlemmer og driver et omfattende arbeid med: – Merking og vedlikehold av stier – Drift av hytter – Fellesturer og kurs – Naturvern og friluftspolitikk – Aktiviteter for alle aldersgrupper og mer fokus på friluftsliv for alle, uansett funksjonsnivå.

1990–2010 • Foreningen moderniserte virksomheten og fikk økende medlemsmasse. • Barnas Turlag og familieaktiviteter ble viktige satsingsområder. • Kystfriluftsliv i skjærgården rundt Tønsberg og Nøtterøy/Færder fikk større oppmerksomhet. • Samarbeidet med andre friluftsorganisasjoner og kommuner ble styrket. 100-årsjubileet i 2006 • Foreningen markerte sitt 100-årsjubileum. • Jubileet ble brukt til å synliggjøre foreningens betydning for friluftslivet i Vestfold gjennom et århundre.

Tekst: Jan Petter Bergan

1946-1973

Turistforeningen disponerte Dalsroa i Andebu. (Foto: Tore Asplin)

2023

Den aller første turpassturen fra Trollsvann. (Foto: JPB)

• I dag er DNT Tønsberg og Omegn et lokallag under DNT Vestfold og dekker områdene Tønsberg, Færder, Andebu/Høyjord og Skrim. Foreningen har over 6200 medlemmer og driver: – merking av stier og løyper – drift av flere hytter i Vestfold og Skrim – turlederutdanning – naturvernarbeid – aktiviteter for barn, unge og voksne.

Friluftsliv for folk flest (1930–1945) Mellomkrigstiden førte til økende interesse for friluftsliv. Turforeningen arrangerte turer og fortsatte arbeidet med stier og utfartsmål.

120 år med stier, hytter og frivillighet Da en gruppe friluftsinteresserte mennesker samlet seg i Tønsberg våren 1906, var målet enkelt: å gjøre naturen mer tilgjengelig for folk flest. Ingen kunne da vite at initiativet skulle utvikle seg til en av Vestfolds viktigste friluftsorganisasjoner.

Vekst og optimisme (1945–1970) Etter krigen opplevde Norge sterk økonomisk vekst. Folk fikk mer fritid, bedre økonomi og tilgang til bil.

Under krigsårene fikk nærfriluftslivet ekstra betydning. Når reisevirksomheten ble begrenset, ble skogene og kystområdene rundt Tønsberg viktige rekreasjonsområder for lokalbefolkningen.

For DNT Tønsberg og Omegn betydde dette: • flere medlemmer • større turaktivitet • økt behov for stier og tilrettelegging • sterkere organisering av frivillig arbeid

I 120 år har DNT Tønsberg og Omegn arbeidet for den samme grunnideen: å gi mennesker gode naturopplevelser og ta vare på naturen for kommende generasjoner. Foreningen ble stiftet i 1906 og er i dag et av de eldste lokallagene i DNT-systemet.

I denne perioden begynte også interessen for Skrim-området å vokse betydelig.

Pionertiden (1906–1930) Ved starten av 1900-tallet var organisert friluftsliv fortsatt et relativt nytt fenomen. De første medlemmene arbeidet med å kartlegge turmuligheter, merke stier og gjøre naturområdene rundt Tønsberg lettere tilgjengelige.

Skrim blir hjertet i marka (1970–1990) For mange medlemmer er historien om DNT Tønsberg og Omegn uløselig knyttet til Skrim. Skrimskogene ga Vestfold-befolkningen et nært villmarksområde med: • store skogområder • fiskevann • vinterløyper • sammenhengende stinett

Vestfold hadde ikke de store høyfjellene som mange andre turistforeninger arbeidet i. Til gjengjeld hadde området skoger, innsjøer, kystlandskap og kulturlandskap som egnet seg godt for dagsturer og helgeutflukter.

Gjennom flere tiår utviklet frivillige et stadig bedre tilbud i området. Hyttene ble viktige samlingspunkter for generasjoner av turgåere.

I disse årene ble grunnlaget lagt for den lokale turkulturen som fortsatt preger regionen.

I dag disponerer foreningen flere hytter; På Skrim; Darrebu, Styggemannshytta, i Vestfold; Hoggerstua, Trollsvannshytta, Hannevoldhytta, Tjønneberget på Hvasser og inntil videre to hytter på Håøya.

2024

2025

Dugnadsgjengen i Slagen. (Foto: Agnar Bekkevar)

Gunnbjørn Tangen – Andebu. (Foto: JPB)

Kysten blir en stadig viktigere del av identiteten (2010–2020) Selv om Skrim fortsatt står sentralt, fikk kystfriluftslivet stadig større betydning.

Frivillighetens tidsalder (1980–2000) På 1980- og 1990-tallet ble frivilligheten for alvor organisasjonens viktigste ressurs. Hundrevis av medlemmer bidro med: • sti- og løypemerking • vedlikehold av hytter • dugnadsarbeid • turledelse • kurs og opplæring

Med Færder og skjærgården som nærmeste nabo utviklet foreningen tilbud knyttet til: • kyststier • padling • kysthytter • naturvern i strandsonen

Denne innsatsen gjorde det mulig å utvikle tilbudet uten store kommersielle ressurser.

Kysten og skogen ble to like viktige deler av organisasjonens identitet.

Dugnadskulturen ble et varemerke for foreningen.

120 år i tre setninger Hvis historien om DNT Tønsberg og Omegn skulle oppsummeres i tre hovedpunkter, ville det være:

Nye generasjoner inn i naturen (1990–2010) Mot slutten av århundret vokste bevisstheten om betydningen av å få barn og unge ut i naturen.

1906–1950: Naturen gjøres tilgjengelig gjennom stier og turvirksomhet.

Barnas Turlag ble en viktig satsing, og stadig flere aktiviteter ble rettet mot: • barnefamilier • ungdom • nybegynnere • nærmiljøfriluftsliv

1950–2000: Skrim, hyttene og frivilligheten bygger organisasjonen. 2000–2026: Barn, unge, kystfriluftsliv og naturvern former framtidens DNT.

Friluftslivet ble ikke lenger bare for de erfarne turgåerne, men for alle. Hundreårsjubileet (2006) I 2006 kunne DNT Tønsberg og Omegn feire sitt 100-årsjubileum.

ÅRBOKA «BERGET» Den historiske årboka «BERGET» kommer i november 2026, samtidig er DNT Tønsberg og Omegn 120 år. I årboka finnes mye interessant blant annet historien om turistforeningen gjennom alle disse årene, om utfordringene og om status i dag.

Jubileet markerte: • ett århundre med frivillig innsats • utviklingen av tusenvis av kilometer med turmuligheter • etableringen av et sterkt lokalt friluftsmiljø • generasjoners arbeid for naturglede og folkehelse.

KJØP BOKA!

Tekst: Jan Petter Bergan

Noen går høyt. Andre går langt. Men noen blir bare stående. Lytter, lukter og ser.

Det finnes mange slags friluftsliv

Det begynner kanskje med at du går ut. Ikke langt, bare et lite stykke. Kanskje til en bekk, en stein, en treklynge du har gått forbi før. Kanskje uten å se den.

Dette er god helseøkonomi. En stor britisk studie publisert i Scientific Reports viser at bare 120 minutter tilbragt i naturen i uka ga betydelig bedre helse og velvære – uansett alder, kjønn, inntekt eller helsetilstand (White et al., 2019).

Så blir du der. Du kjenner vinden. Kanskje en svak lukt av fuktig jord. Kanskje den måten lyset faller gjennom greinene på, plutselig gjør noe med deg. Og du kjenner at det ikke handler om å komme frem, antall kilometer, å nå toppen.

Andre studier har funnet at kontakt med natur: – senker stresshormonet kortisol – reduserer symptomer på angst og depresjon – styrker immunforsvaret – forbedrer søvn og humør

Det handler om å komme tilbake. Å høre til I Norge har vi et sterkt forhold til naturen, og til begrepet friluftsliv. Turmål, tursekken, høydemeter og utsikt er del av vår nasjonale identitet. Og det er neppe tilfeldig at så mange kunstnere, komponister og forfattere søker til naturen for å finne klarhet, inspirasjon og form.

Et sted å komme hjem til I mange urfolkstradisjoner finnes det ingen tydelig grense mellom menneske og natur. Å ta vare på økosystemet er å ta vare på seg selv. Når vi kjenner vinden mot huden, berører barken og lytter til rytmen i landskapet, henter vi ikke bare ro – vi gjenoppretter en relasjon. Og kanskje er det nettopp i denne relasjonen at vår tids økologiske bevissthet kan få røtter. For det er vanskelig å skade det vi kjenner oss forbundet med.

Men friluftsliv er mer enn det vi gjør. Det er også hvordan vi er. Det finnes et slags friluftsliv som ikke trenger mål. Som ikke starter ved parkeringsplassen og ender på en topp.

Og det vi elsker, vil vi beskytte. I en tid preget av klimaendringer, artsmangfoldskrise og økende naturmangel hos barn, blir dette skiftet avgjørende.

En skogsvei i regn. En stubbe du setter deg på. En time under et tre, uten å måtte forklare hvorfor. Når tempoet senkes, åpner noe seg. Du blir mer oppmerksom. Og naturen slutter å være noe du går inn i, den blir noe du hører til.

Økologisk bevissthet kan ikke vedtas ovenfra, men må erfares innenfra. Den må vokse gjennom opplevelser som gir mening, undring og tilknytning, direkte møter mellom menneske og natur. Det er slike erfaringer som gjør at vi bærer naturen med oss, og kjenner den igjen som noe dyrebart når den trues.

Når naturen får virke Naturkontakten snakker kroppens eget språk. Den påvirker det parasympatiske nervesystemet, kroppens egen bremsekloss, og skaper ro og trygghet det er vanskelig å finne blant blått lys og travle bygater.

Friluftslivets år 2025 I 2025 skulle flere inviteres med ut. Ikke bare til de store turene. Men til det nære. Det langsomme. Det som ikke nødvendigvis ser ut som friluftsliv ved første øyekast.

I Storbritannia har psykologen Miles Richardson vist at det å føle seg knyttet til naturen er en sterkere indikator på god psykisk helse enn fysisk aktivitet.

Friluftslivets år 2025 handlet om å senke terskelen og utvide definisjonene. Å gjøre det lettere for flere å kjenne seg velkommen ute.

I Japan kaller de det shinrin-yoku. Å bade i skogens atmosfære. Ikke som aktivitet, men som erfaring. Du går sakte. Stopper ofte. Lar sansene gjøre jobben.

For når vi legger til rette for mangfoldige måter å være ute på, bygger vi ikke bare folkehelse og livskvalitet. Vi bygger tilhørighet. Og det er i den tilhørigheten, i kjærligheten til landskapet vi lever i, at frøene til fremtidens omsorg for naturen blir sådd.

Også i Norge begynner helsevesenet å lytte. Mange tilbyr nå «walk and talk» og friluftslivgrupper i naturen, alt fra korte turer i nærmiljøet, til lengre turer på høyfjellet. Noen land har Det vakreste med innført grønne resepter – der friluftslivet og naturen naturen faktisk blir foreskrevet som er: At det finnes plass helsetiltak.

til oss alle!

For kanskje det vakreste med friluftslivet og naturen er: At det finnes plass til oss alle.

Tekst: Alexandra Hope . Foto: Jan Petter Bergan

Gaffa og olabukse – Turutstyr burde ikke være en terskel for å komme seg ut, mener Mats Kneppen (35), rådgiver i DNT. Vi har alle sett bildene på Istagram: Hvite smil fra høye topper, med rålekker jakke, fancy sekk og polaroidsolbriller, og ultralette fjellstøvler med Vibram-såler og Gore-Tex-membraner. Men må man egentlig ha turutstyr for å gå på tur? Lavterskel – 90 prosent av turene vi går, er nærturer. Jeg mener, hvor mye tar du med deg på en times joggetur? Jeg tror ikke du trenger noe særlig mer for en time eller to i skogen, sier Mats Kneppen. Han er rådgiver hos DNT med ansvar for aktivitet og kursholder for turledere. Han er opptatt av å senke terskelen for å komme seg ut på tur.

Her kan du finne billig turutstyr: • DNT • Finn.no • Tise • Loppemarkeder • Byttesirkler på Facebook

Joggesko og olabukse – Sko er kanskje det eneste jeg synes er viktig. Er det tørt på stien, kan du jo bruke vanlige joggesko. Dersom det er myr og vått, bør du velge noe vanntett. Når det gjelder klær, kan du gå i hva du vil. Det er ikke noe i veien med å gå lysløypa i olabukse. Det trenger ikke glinse i Gore-Tex, sier Kneppen.

• Bua

Dette bør du ha i sekken på lengre turer: • Nok klær (ta det du har: genser, jakke, frakken til morfar) • Et vindisolerende lag, gjerne tynt.

Han minner om et uttrykk fra klatremiljøet om å aldri stole på ham med glinsende utstyr.

• Telefon med strøm • Næring (matpakke og en banan holder lenge)

– Synlig brukt utstyr er faktisk et statussignal blant de med peiling, sier han.

• Bruk den sekken du har

Brukt er best Men skulle du allikevel ønske å oppgradere turgarderoben, finnes det masse brukt å velge i.

Må du eie? • Kan du leie randoné istedet for å eie ski, staver, skredsøker, skredstav og spade selv? Ev. kan du bruke de skia du allerede har?

– Du kan dra nytte av at andre er utstyrsfreaker. Det finnes så mye hos DNT, på Finn.no og på Tise. Eller du kan låne av Bua, sier Kneppen.

• Det finnes mye fjellski og turutstyr på loppemarkeder

På topptur bruker han selv fremdeles ei jakke han kjøpe på loppemarked for 12 år siden.

• Kan du bruke den sekken du allerede har? • Husk at folk kryssa vidda før Gore-Tex fantes også.

– Den har noen hull og er fiksa med gaffa-tape, men jeg tar stolthet i å bruke den, forteller han.

Tekst: Helén Kamfjord. Foto bål: Alexandra Hope

Ung stemme i styret

– Det skader aldri å prøve Hvordan gjør vi friluftsliv relevant for ungdom i dag? Vi har snakket med Elizabeth Koren (18), som er ungdomsrepresentant i styret til DNT Tønsberg og Omegn – og styremedlem i DNT ung Vestfold. Elizabeth Koren representerer ungdommens perspektiv inn i styrearbeidet, og er tydelig på hvorfor det betyr noe: – Jeg kan få gjort en større forskjell i det ungdommen synes er viktig når det kommer til friluftsliv.

Friluftsliv som gir mer enn turer For Elizabeth har engasjementet i DNT gitt mye mer enn bare naturopplevelser: – Jeg har fått mange gode venner og en enda større kjærlighet for friluftsliv.

Et tilbud med rom for alle DNT Tønsberg og Omegn har i dag et bredt tilbud til ungdom – fra klatring og toppturer til friluftskoler, Base Camp og det nye Bucket List-prosjektet.

Hun trekker spesielt frem en femdagers tur over Hardangervidda som et høydepunkt.

Det som gjør tilbudet unikt, ifølge Elizabeth, er fleksibiliteten: – Man kan komme og gå som man vil, og man møter alltid mange nye mennesker. Hun trekker særlig frem at DNT ung er et tilbud laget av ungdom, for ungdom – noe som senker terskelen for å bli med.

Blikket fremover Skal DNT nå flere ungdommer fremover, er hun klar på hva som må til: • Mer rekruttering Lytte til • Flere lavterskelaktiviteter hva ungdom • Lytte til hva ungdom selv ønsker

selv ønsker!

Hun håper også at medlemmer i DNT kan bidra ved å tipse ungdom om tilbudet: – Det er definitivt noe de ikke kommer til å angre på.

Trygghet og mestring For å få flere unge med, handler det først og fremst om å skape gode arenaer: – Det er viktig at ungdom har et sted de kan få være seg selv, ha det gøy og føle at de mestrer noe.

En oppfordring til slutt Til ungdom som er usikre på om de skal bli med, har hun en enkel oppfordring: – Det skader aldri å prøve. Tenk om man elsker det.

Samtidig peker hun på noen utfordringer: • Mange kjenner ikke til tilbudene • Transport kan gjøre det vanskelig å delta

Og kanskje er det nettopp det som er kjernen i DNT ung: – Det beste er alle opplevelsene og minnene jeg har skapt med venner.

Derfor jobber DNT aktivt med synlighet og tilgjenge lighet – og med å utvikle flere lavterskeltilbud.

Tekst: Elise Strange. Foto: Privat

Ut på tur med Helén Kamfjord

Ut på tur, aldri sur! Hvorfor? Og jeg må innrømme at jeg har lurt litt på hvorfor, når temperaturen kryper under 10 blå, og soveposen er litt for tynn, og vinden uler rundt teltet, og lørdagsgodteriet er frossent og klokka er fire på natta og du må på do.

– Vi er ganske rare, mamma, sier sønnen min til meg noen ganger. – Endelig har vi fri og kan slappe av, men da skal vi pakke sekken og gå på tur.

Og jeg må innrømme at jeg har vært enig med ham noen ganger. Særlig når man løper rundt og leter etter spikkekniv og luer og gamasjer og sitteunderlag. Eller når man sent på fredag kveld vasser inn i snø til knes med sekk på magen og sekk på ryggen, og slitne og sure unger på slep, og pulk som velter og bikkja foran og ungen bak. Bare for å komme inn til en mørk og kald hytte langt inni skauen et sted. Og har man endelig kommet seg så langt, er det bare bæring, og ryddig og henting av ved og vann og fyre opp og lage mat som gjenstår. Og har man flaks, får man hytta varm sånn i 12-tida på søndag. Omtrent når man pakker seg ned for å dra hjem.

Eller når tidligere nevnte sønn bestemmer seg for at nok er nok og han verken vil gå opp eller ned, og vi er alene på den høyeste fjelltoppen og uværet nærmer seg og det er over en mil tilbake til bilen. De gangene tenker jeg at vi er i overkant rare, og at en kveld i sofaen med en god film og litt godt i glasset hadde vært et bedre valg for helga. Nordmenn og natur Jeg vet jeg ikke er alene om å være rar. Ifølge Levekårsundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå går

stress, mindre tristhet og mindre frykt enn kontrollgruppen som bare gikk tur uten å legge merke til noe spesielt.

ni av ti nordmenn på tur eller driver med andre former for friluftsliv. I gjennomsnitt gjør vi dette to til tre ganger i uka. Det finnes dessuten rundt 445 000 hytter og ferieboliger i Norge. Og selv om ikke alle disse er koier uten vei, vann og strøm, ligger likefullt de fleste av dem utenfor tettbygde strøk. Altså i nærhet til natur.

Mestringsfølelse For meg det å være ute i naturen også mestrings følelse. Jeg var voksen da jeg begynte å sove ute. Det begynte med en padletur til nærmeste øy. Alene. Med sovepose. Aldri har havet føltes så svart, som om det kunne sluke meg hvert øyeblikk. Aldri har natta vært så omsluttende. Og selv om jeg både kunne se lysene fra land og høre støyen fra biler og tog, var følelsen av å være alene helt overveldende. Jeg sov ikke så mye den natta, der jeg lå på svaberget i soveposen og frøys. Men da morgenlyset kom, og jeg satt med kaffekoppen i hånda og så utover havet som badet i oransje fra soloppgangen og fuglene som våknet til liv, akkurat da kjente jeg på en intens og euforisk glede og stolthet. Jeg hadde klart det!

Godt for helsa Så hvorfor har vi et så tett forhold til naturen her i Norge? Vi er jo ikke fysisk født med ski på beina, men likevel er kjærligheten til natur og friluftsliv noe som de fleste nordmenn strekker seg langt for å videreføre til neste generasjon. Vi vet at det å gå i naturen styrker både muskler og skjelett, forbedrer balansen og koordinasjonen, reduserer risikoen for en rekke livsstilssykdommer, styrker leddbånd og sener og bedrer søvnkvaliteten. For å nevne noe.

Ro Det ble starten på mange utenetter, både med og uten telt, ved havet, på fjellet, på verandaen. Noen ganger alene, andre ganger med familie eller venner. Noen ganger på lang og slitsom tur, med sekk eller pulk, langt oppi fjellheimen. Andre ganger med kakao på termos og bålgrilla ostesmørbrød i skauen hundre meter unna huset. Felles for alle opplevelsene er roa det gir meg. Som om klokka går saktere, pusten går lettere, detaljene blir tydeligere og fargene blir klarere. Som om fraværet av støy gjør lydene mer intense og livet mer levende. Og når sønnen min er med blir latteren høyere og samtalene dypere.

Forskere i Japan har gjennom flere studier funnet at duftstoffene trærne skiller ut, påvirker immun forsvaret vårt. I tillegg ser det ut til at skogen kan endre hormonbalansen da adrenalin, noradrenalin og kortisol blir redusert, mens nivået av serotonin øker. Dette kan føre til lavere blodtrykk, bedre søvnkvalitet og redusert følelse av tretthet og utmattelse. Godt for psyken Det som til nå har vært forsket mindre på, er den psykiske effekten av naturen. I en verden som spinner stadig raskere og noen ganger virker å ha gått helt av hengslene, er behovet for å gi hjernen en pause stadig mer presserende.

Rar Jeg skal aldri slutte å være rar, hvis det å være rar betyr å pakke sekken og gå ut så fort anledningen byr seg.

Ifølge Naturvernforbundets blad «Natur og miljø» viser en nylig publisert amerikansk studie effekten av å være ute i 15 minutter i uka i 8 uker. Gruppen som hadde fokus på å oppsøke nye steder og ta innover seg omgivelsene, rapporterte om mindre

Tekst og foto: Helén Kamfjord

Ferskingene Tom-Roger Engblom (66), Bente Michelsen (58) og Trond Hagen (65) er blant de ferskeste i gruppa. Tom-Roger og Trond er på sin fjerde onsdagstur, mens Bente er på sin aller første.

Turleder Jan Otto Andreassen leder an gjennom skogen i Borre.

Fokus seniorene

Ingen søndagstur på onsdager Hver onsdag fra vår til høst, møtes en stor gjeng voksne for å gå tur sammen. Og selv om det sosiale står i fokus er det så visst ingen søndagstur de legger ut på.

Folk kan tro vi bare er en gjeng gamlinger som surrer rundt, sier han. Selv er han 80 år, pensjonert lærer og langer ut med en skrittlengde som skulle tilsi at han var idrettsutøver i 20-årene.

Fjorden ligger speilblank og glinser i sola da de første bilen kjører ned bakken mot Steinbrygga i Borre. En enslig dame løfter sekken ut av bilen mens hun ser seg usikkert rundt.

Det er så visst ingen søndagstur vi skal ut på. Vi balanserer på steiner for å unngå søle, vi klyver over veltede trær og vi skritter ut oppover skråningene opp mot Bakkenteigen. Fuglene synger, praten går lett, det blir litt sprekk i feltet og to herrer må bare en tur ”uti bushen” mens resten tar seg en slurk vann og får av seg noen lag med klær.

– Dette er min første tur. Jeg leste om turen på facebook, forteller hun. Snart triller den ene bilen etter den andre inn på parkeringsplassen, og innen noen minutter står 62 turkledte damer og menn flokket rundt turlederne Jan Otto og Wenche.

Sosialt Det er joggesko, fjellstøver, turbukser, shorts og olabuker om hverandre. Og tursekker med buttons fra ”Besteforeldrenes klimaaksjon”. Noen kjenner hverandre fra før, noen snakker sammen for første gang. Praten går lett om vær og vind, om tidligere turer, om båtpuss og sommerplaner, om barnebarn og familie, om verdenssituasjonen og oljepriser, om bøker og filmer, om alt og ingen ting.

Lang slange Dagens tur er estimert til rundt ni kilometer. Jan Otto Andreassen ønsker velkommen til gamle og nye turgåere, og slenger på en anekdote om Norges første flytur som foregikk nettopp der vi står. Smil, latter og god stemning brer seg mens solstrålene varmer.

– Jeg ble med på disse turene for et års tid siden, etter at kona døde, forteller en.

Wenche Pettersson forklarer hvor turen skal gå, og leder an. Straks er gruppa strukket ut til en lang slange som bukter seg framover langs stien. Lederne med røde vester sprer seg utover. Wenche går foran og Jan Otto danner halen.

– Det er sosialt og man får venner her, sier en annen. – Det er fint å treffe nye folk. Det er ikke så lett å bli kjent med nye mennesker når man ikke har hund og barna har blitt store, forteller en tredje.

– Wenche går aldri sakte, forklarer Jan Otto mens flere rundt ham nikker anerkjennende til dén påstanden.

– Det passe med åtte til ni kilometer. Da kjenner man at man har brukt kroppen etterpå, istemmer en fjerde.

Ingen søndagstur Jan Otto har vært med i ledergruppa til seniorturene i ti år. Sammen med sju andre planlegger han onsdagsturene, samt de faste avslutningsturene med fjelltur med overnatting.

– Og så går man stier man ellers ikke ville gått, sier en femte. Gjenbruk Nettopp stivalg er noe ledergruppa legger mye energi i.

– Jeg synes ikke du skal ta med alder når du skriver.

Tekst og foto: Helén Kamfjord

Erfarne turgjengere puster ut i solveggen. Arne Morsund (66), Kate Nilsen (74), May Borgen (75) og Steinar Borgen (75).

– Det er ikke bare enkelt å finne steder med parkeringsmulighet for så mange biler, forteller Jan Otto. Det er ikke uvanlig at de er nærmere 70 personer på tur, og selv om mange samkjører fra Greveskogen, kreves plass til minst 20 biler hver gang. – Det blir til at vi gjenbruker noen av turene. Noen av de mest populære turen går vi årlig, andre går vi annet hvert år, forteller Jan Otto. Kaffepause Litt over fem kilometer er unnagjort. Jan Otto har tatt over som ledersau og erklærer lunsjpause. Hele gjengen sprer seg utover i gresset. Sitteunderlagene dras fram fra sekkene og kaffekoppene fylles med varm drikke fra termosen. Småprat og latter blander seg med fuglesang og suset fra tretoppene som vaier forsiktig i brisen.

Bodil er ny i ledergruppa og har registrert at det kan kommet mange nye turgåere denne våren. – Mange er jo godt voksne, og det er dessverre naturlig at noen ikke lenger kan gå så lange turer, men det er veldig hyggelig å se at det har kommet så mange nye til, sier hun.

- Det har vært en fin tur så langt, sier førstereis”gutt” Bente Michelsen. Hun nyter sola sammen med Tom-Roger Engblom og Trond Hagen. De er med på sin fjerde onsdagstur.

Hjelper hverandre Jan Otto erklærer at pausen er over og det er på tide å sele på igjen.

- Jeg synes vi har gått ganske fort, oppsummerer Bente som får anerkjennende nikk fra de to andre.

– Dagens tur blir nok av den litt lengre sorten, sier han mens han snur seg og sjekker at alle er med.

Alle er enige om at det ikke blir den siste onsdagsturen de er med på.

Han innrømmer at formen er litt ulik hos turgåerne, og forteller at det ofte blir litt sprekk i feltet når de må forsere bekker eller bratte partier.

Går nye stier På en benk i solveggen har fire erfarne turgjengere tatt plass.

– Men folk er flinke til å hjelpe hverandre, legger han til. Stort sett er de som møter opp til onsdagsturen inneforstått med at det er tur i terrenget de skal på. Stødige sko som tåler søle er lurt.

Mens Kate Nilsen og turlederne May og Steinar Borgen, har vært med i mange år, er Arne Morsund noe mer uerfaren.

Takk for turen! Vi nærmer oss Steinbrygga igjen. Solgangsbrisen har fått tak og lager krusninger på vannet, men sola skinner stadig og hvitveisen minner om at våren akkurat har begynt og det ennå er tid til mange onsdagturer til før sesongen er omme.

– Jeg har vært litt til og fra i noen år. Jeg er egentlig litt lat, så hvis det regner er dessverre terskelen litt lav for å bli hjemme, innrømmer han ærlig. Alle fire trekker fram det sosiale og trimmen som viktige motivasjonsfaktorer, og de er enige om at onsdagsturene gjør at de går steder de aldri ellers ville gått.

Jan Otto holder porten åpen mens han teller for å forsikre seg om at alle fremdeles er med. 9,8 km klokker GPS-en inn på.

Mange nye I gresset sitter også turlederene Håkon Semb, Bodil Semb og Åshild Johansen sammen med Torun Landsrød.

– Tusen takk for turen, og på gjensyn neste onsdag! hilser Jan Otto mens parkeringsplassen sakte men sikkert tømmes for biler.

Klyving over veltede tær hører med når man er ute på skogtur.

Joggesko, fjellstøver, turbukser, shorts og olabuker om hverandre.

64 personer var med på tur denne onsdagen.

En liten kaffepause i gresset for turlederene Håkon Semb (78), Bodil Semb (75) og Åshild Johansen (78) sammen med Torun Landsrød (77).

Tekst og foto: Helén Kamfjord

Kommunetopper i Vestfold

Anna og kommunetoppene

Ønsker deg en riktig god tur til samtlige 6 kommunetopper i Vestfold!

For noen år siden var det kommunesammenslåinger i Vestfold. Etter sammenslåingene har vi nå 6 kommuner i fylket vårt. Flotte kommuner med hvert sitt høyeste punkt. Kanskje er du som meg, en som motiveres av å ha noen turprosjekter i hverdagen? Mål for turer som er givende og overkommelige for de fleste turglade sjeler. Da anbefales dette prosjektet. Prosjektet er fint å ha over en barmarksesong eller en årstid. Selv brukte jeg helgene gjennom høsten i fjor. Kanskje føler du deg som en ekte Vestfolding etter å ha besteget de 6 kommunetoppene våre. Det er uansett artig å ha vært på dem alle.

Appen UT har turbeskrivelser til turene med stier og parkeringspunkter. Jeg opplevde dekning i UT sin kartfunksjon på alle turene, med unntak av Sandefjord sin høyeste topp, Brånafjell. Her hadde jeg med turkart over Trollsvann, da dekningen er så som så i Andebus dype skoger.

Tønsberg: Signalen, 145 moh. Det er flere muligheter for å nå Signalen. En er å parkere ved Holt gård. Derfra er det rundt 2 km til toppen i blåmerket terreng, på tydelige stier. Flott utsikt på toppen. Etter kommunesammenslåingen er i dag Snipane høyest med 399 moh.

Larvik: Pikstein, 626 moh. Turen går fra DNT hytta Presteseter, i Lardal. Fra hytta er det omtrent 3km til toppen. Det er ingen utsikt, men en hyggelig topp med et ganske åpent landskap.

Færder: Vetan, 99 moh. Færder kommune sitt høyeste punkt ligger på Torød på Nøtterøy. Hit er det asfaltert vei opp mot toppunktet. Turen kan man gjøre lang eller kort ut fra hvor man parkerer. Fin utsikt over Torød og skjærgården fra toppen.

Horten: Kjærranåsen, 161 moh. Hortens sitt høyeste punkt ligger i skogen, vest for E18. Ingen utsikt på selve toppunktet, men i umiddelbar nærhet rett bak skiltet. Punktet med skiltingen kan være noe utforende å finne, da det er nokså tilvokst i skogsområdet.

Holmestrand: Vestfjellet, 632 moh. Både Holmestrand og Vestfold sitt høyeste punkt. I UT appen finner en flere alternativer for parkeringsmuligheter med ulike muligheter for å nå toppunktet. Fra toppen er det flott utsikt over Vestfold, Skrim og helt til Gaustatoppen. Åpent og fint landskap.

Sandefjord: Brånafjell, 399 moh. Den lengste turen i prosjektet. Turen er noe kortere å gå fra Merkedammen enn fra Trollsvann, men i gjengjeld er den ifølge turbeskrivelsen i UT dårligere merket derfra. Jeg gikk fra Merkedammen og er enig i at merkingen var så som så. Her brukte jeg løypekartet over Trollsvann for å finne frem. Fin, langstrakt utsikt fra toppen. En flott tur med en lengde på ca 5 km fra Merkedammen til toppunktet. En tur i dype skoger med kun naturens lyder rundt.

Tekst og foto: Anna Fredriksen

Viktigheten av det enkle kystfriluftslivet Lokal kraft 81% av befolkningen i Norge bor mindre enn 10 km fra kysten, derfor er det lokale engasjementet viktig. Flere turlag har de siste årene tatt ansvar for både utvikling og vedlikehold av kyststier og hytter, til glede for lokalt nærfriluftsliv og tilreisende. Lokal kraft og frivillighet er sosial bærekraft i praksis.

Stort engasjement for Kysten - Nye hytter åpner, kyststier rustes opp og flere får tilgang til kystfrilufts livet.

Stadig flere av DNTs medlemsforeninger får øynene opp for viktigheten av det enkle kystfriluftslivet, og har etablert målrettet satsing for å gjøre kysten mer tilgjengelig. I samarbeid med blant annet andre frivillige organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og stiftelser, sikres allmennhetens tilgang til kysten, og nye opplevelser langs sjøen etableres.

Lokalt i Vestfold har DNT vært koplet på kyst siden begynnelsen av 90 tallet, når Kyststien i larvik ble etablert. Med det var Larvik Turistforening en av de aller første DNT foreningene med en konkret kystsatsning. I dag er det med noen unntak nært sammenhengende Kyststi i Vestfold, mesteparten driftes i samarbeid med kommunene og holdes i orden av frivillige i DNTs lokalforeninger.

DNT foreningene i Agder, Telemark og Vestfold etablerte i 2023 prosjektet DNT Kyst, med støtte fra Sparebanken Norge (Sør), de tre fylkeskommunene og DNT sentralt. Så langt i prosjekt perioden har foreningene åpnet ni nye DNT kysthytter. Seks nye hytter er 81 % bor planlagt åpnet i 2026–2027, og ytterligere De siste årene har Vestfoldforeningene mindre enn syv er under utredning. Samtidig er det 10 km fra kysten! tatt steget i retning Kystledhytter. Spesielt vurdert rundt 60 eiendommer, og nær DNT Tønsberg var tidlig ute og etablerte 100 delprosjekter og aktiviteter er satt i seg på Håøya og Tjønneberget, og i 2025 gang. Totalt er det sikret over 52 millioner kroner i åpnet DNT Horten sin hytte på Løvøya. 13. mai i år finansiering. åpner Larvik sin første kysthytte langs kyststien på Brunlanes, og det er flere spennende prosjekter i Dette gir flere muligheter for folk til å oppleve vente. Alle DNT foreningene i Vestfold jobber i disse kysten på en enkel og tilgjengelig måte, og bidrar til dager med konkrete planer for kysthytter, kyststier å styrke kystfriluftslivet langs hele strekningen. og aktivitetetr som bidrar til å sikre strandsonen for Samtidig som vi tar vare på eiendom og områder deg og meg. som kanskje ville gått tapt om ikke frivillige ildsjeler tok ansvar. 20

Flere muligheter enn folk vet om Langs kysten finnes nå et variert tilbud av kysthytter, fyr, naust og gapahuker, tilrettelagt for enkelt friluftsliv og tilgang til strandsonen. Svært mange av stedene er kulturhistoriske bygg eller arenaer med en historie å fortelle, som gir turen en ekstra dimensjon.

forbundet. Finner du ikke nok padleruter på UT.no, kan du sjekke ut Padleforbundets app, Padleruter.no for flere.

Erfaringene viser at oversikt og koordinert innsats gir bedre gjennomføringsevne og mer effektive prosesser i kystsatsningen, samtidig blir tilbudet mer synlig og tilgjengelig for flere. Derfor jobbes det aktivt for å synliggjøre helheten i tilbudet på digitale plattformer som UT.no, slik at fler blir kjent med tilbudet, og kanskje bruker det større deler av året. Kysten er fantastisk om sommeren, men mange sier de beste naturopplevelsene får man utenom fellesferien.

Flere hytter gjør det enklere å overnatte. Bedre merkede stier gjør det lettere å ferdes. Og et økende lokalt engasjement bidrar til å holde tilbudet i drift og videreutvikle det. For lokalbefolkning og tilreisende betyr det flere muligheter, enten det er en dagstur langs kyststien, en helg på en kystled hytte eller en natt på et fyr.

Kystfriluftsliv i vekst Kysten er ikke bare et landskap – Kysten er viktig arena for friluftsliv og opplevelser for alle.

Samtidig er det viktig å ta vare på kystkulturen, naturen og det marine miljøet, slik at vi bevarer både opplevelsesverdiene, det biologiske mangfoldet og ressursgrunnlaget for framtidige generasjoner.

DNT har samlet sine hytter og fyr langs hele kysten, fra Sørlandet til mer værutsatte områder lenger nord på sine nettsider: https://www.dnt.no/hytter/ anbefalte-hytter/dnt-gir-deg-sommer-ved-kysten/

Derfor er formidling en viktig del av DNTs kyst satsning. Vi stiller oss alltid det grunnleggende spørsmålet: Tåler naturen, kulturminner, lokal miljøet, næringsutøvere og andre brukere den økte aktiviteten som tiltaket kan føre til?

Men det er flere som har tatt DNTs erfaringer fra fjellet til Kysten. Gjennom Kystledsamarbeidet finnes det nærmere 200 Kystledhytter langs Norges kyst, de fleste av dem finner du på kystled.no.

Klarer vi å ha den tanken i hodet samtidig som vi tar i bruk kysten, er jeg trygg på at vi lykkes i å ta vare på kysten natur og kulturgrunnlag sammen.

Kystleden er et samarbeid på tvers av DNT, Forbundet Kysten, Friluftsrådene, Fyrforeningen og Padle

Tekst: Jon Atle Holmberg. Foto: Jan Petter Bergan

Du kommer langt med dårlig stedsans Jeg heter Mona Rosenborg Jørgensborg, er 52 år og har bestemt meg for at jeg skal bli et frilufts menneske. Ikke et sånt som løper opp fjellsidene før frokost og poster soloppgangsbilder fra en fjelltopp kl 05.12. Mer et sånt menneske som liker å gå tur, spise niste, nyte utsikten – og av og til lure litt på hvor jeg egentlig er.

En gang skulle jeg gå en kort runde. Den skulle ta omtrent en halvtime. Etter halvannen time begynte jeg å kjenne igjen den samme steinen for tredje gang. Det var da jeg skjønte at jeg ikke lenger gikk tur – jeg sirklet. Det positive er at jeg får sett veldig mye natur. Ofte flere ganger.

For jeg elsker å være ute. Jeg liker duften av skog, lyden av bekker og følelsen av å ha vært på tur. Problemet er bare en liten detalj: Jeg har en helt elendig stedsans!

Selv om jeg ikke alltid vet helt hvor jeg er, vet jeg jo at jeg er ute. Jeg får frisk luft, ser fugler og oppdager små stier og steder jeg ellers aldri ville funnet. Ofte flere ganger.

Jeg kan gå på en godt merket sti, med tydelige skilt og blå merker på trærne – og likevel klare å bli usikker. Ikke helt bortkommen, men sånn passe forvirret.

Likevel må jeg si en ting: Jeg koser meg enormt på tur. Friluftsliv handler jo ikke om å komme frem raskest mulig. Det handler jo om å være ute, puste litt dypere, spise en litt for stor matpakke og kanskje ta en omvei – frivillig eller ikke.

Jeg stopper gjerne opp, ser meg rundt og tenker: «Var det der vi kom fra…eller der…??» Det er da jeg vanligvis oppdager at jeg ikke er alene på tur. Jeg har nemlig med meg min viktigste frilufts ressurs: Min ektemann!

Så mitt råd til andre som vurderer å komme seg mer ut, men som er litt usikre på navigasjonsevnen:

Han er nemlig det stikk motsatte av meg.

Ikke la dårlig stedsans stoppe deg.

Der jeg navigerer etter magefølelse (som ofte tar meg i helt feil retning), synsing og antagelser, navigerer han etter kart, kompass, terrengforma sjoner, solretninger og sannsynligvis også jordas rotasjon. Han kan ta frem kartet, se i tre sekunder og si ting som:

Du kommer langt med dårlig stedsans. Det er riktignok en fordel å ha med seg noen som vet hvor man er.

«Vi er her.» Og så er vi selvfølgelig der. Jeg blir alltid litt imponert. For når jeg ser på kart, ser jeg egentlig bare en litt abstrakt tegning av Norge med en masse streker og noen blå flekker. For han er det et presist navigasjonssystem som han kan lese både breddegrader og høydemeter. Ikke forstår jeg hvordan han kan lese hvor høyt noe er, for kartet er jo helt flatt… Tekst:Mona R. Jørgensborg

MITT FA V

Mange turfolk har sitt favorittsted. Som kanskje oppsøkes ofte og kan være sted for tankeflukt og rekreasjon. Av og til trenger vi å finne fram til slike «jordbærsteder». Vi fortsetter å utfordre noen til å fortelle om sitt sted. Noen vil også dele favorittstedet med andre.

Tom Mello

Sjur Røthe

ITTSTE OR

Sjur Røthe UNDRUMSSKOGEN

Tom Mello FÆRDER

Då eg var aktiv skiløpar pleide eg å springe ein del frå pendlerparkeringa ved E18-Gulli og innover skogen. Meiner det er Undrumsskogen. Veldig fint der. Ellers blei det mykje skogen/sti inne i landet frå Gauterød og til Essoskogen og langs kysten heimover igjen. Kombinasjon av skog, sti og langs kyst er jo veldig unikt. Det er nok kanskje favoritten.

Jeg bor i Færder kommune, etter min mening det flotteste stedet jeg kan tenke meg. Med Fjærholmen, Sandøsund, Moutmarka og Verdens Ende så står det ikke på attraksjoner som er verdt et besøk. For min del så er det likevel øyene og nasjonalparken som troner øverst blant favorittstedene. Mer enn 600 øyer, holmer og skjær byr på et bredt spekter av opplevelser. Selv på de mindre øyene er det vegetasjon og på flere av det litt større øyene er det skoger. I regi av Færder nasjonalpark så forvaltes øyene slik at de fremstår som ganske urørte, selv om det er veldig mange som tar båten ut og går turer og oppholder seg på øyene. Med så mange og flere store øyer, så er det alltid mulig å finne en flott plass for seg selv, men livet på øyene innbyr også til hyggelig prat med de vi treffer. Turister og folk som ikke har egen båt kan ta fergen fra Tønsberg til Østre og Vestre Bolæren, hvor vi i tillegg til flott natur, også kan få kulturopplevelser og servering av god mat. Min absolutte favoritt blant alle de flotte øyene er kyststien på Hvaløy. Fra bryggeanlegget på østsiden av øya kommer vi rett på skiltet som er vist på bildet. Dette viser en flott runde som er merket med kyststienes blåfarge. På denne runden opplever vi urskog, gravrøys, kulturmiljøer, eldgamle eiketrær, fantastisk utsikt fra det høyeste punktet, sau og kanskje en havørn.

BARN I FRILUFT

TURBOKLUBB – turer merket spesielt for barn! Et av de vanligste spørsmålene vi får er «hvor er det fint å gå med barn»? Dette har vi i år tenkt til å svare ut på skikkelig vis!

Vi oppretter nå permanente merka stier spesielt for barn hvor Turbo viser vei! Mellom 10 og 20 splitter nye turer blir nå merket med Turboskilter underveis fra p-plass til turmål, med motiverende Turbofigurer underveis. Alle turene ligger som turforslag i ut.no – og alle turer har en plansje med kart og turbeskrivelse på startstedet. Alle turene er mellom 1 og 6 km lange, og inneholder et turmål vi tenker barn kan sette pris på. Dette kan være en topp, utsikt, gapahuk, foss eller lignende.

EN TURBOKLUBB • passer for barn fra 3-8 år • har plass til 20 barn + deres familie • er en fast gruppe som er påmeldt et halvår av gangen • har tur til fast tid annenhver uke • er GRATIS for barnemedlemmer i DNT (150,- i året)

Her finner du våre beste forslag til tur med barn!

Tekst: Mats Kneppen. Foto: Alexandra Hope

SKAP TURMINNER I NÆROMRÅDET Det er ofte i nærområdet ditt at du finner de beste naturperlene.

Fullmånen og Færder fyr konkurrerer om å ståle mest.

Før den svart-hvite vintertida pøser naturen på med glade farger, som rognebladet her.

Fra nydelige roser på forsommeren til strålende røde nyper hele høsten.

Lav høstsol gir skygger på svaberga. Foto:Pernille Rød Larsen.

st o p e s n a S Bare lytt i ett minutt

Hørsel

Prøv dette neste gang du går ut: stopp opp, lukk øynene og lytt. Ikke etter noe bestemt, bare lytt. Hva er nærmest deg? Hva er lengst unna? Hvor mange lag med lyd kan du skille fra hverandre? I Japan kaller de det shinrin-yoku, skogsbad. Det handler ikke om å gå fort eller langt, men om å la sanseinntrykk slippe inn. Hørselen er kanskje den enkleste inngangsporten. Den virker selv om du ikke anstrenger deg. Den bare skjer, hvis du lar den. Forskning viser at naturlyder, særlig rennende vann og fuglesang, demper stressresponsen i kroppen. Men du trenger ikke vite det for å kjenne det. Du vet det allerede.

Prøv sel

Finn et sted å stå stille i ett minutt. Lukk øynene. Tell lydlagene, nær, midt imot, langt borte. Hva er det aller stilleste du kan høre?

Returadresse: DNT Tønsberg og Omegn Nedre Langgate 36 3126 Tønsberg

MEDLEMSFORDELER Som medlem får du både nasjonale og lokale fordeler

NASJONALE FORDELER: - Tilgang på DNT-nøkkel – 590 hytter - Magasinet Fjell og Vidde 4 ganger i året - Lavere priser på turer, kurs og aktiviteter - Rabatt på hytteovernattinger (barn og unge får halv pris på overnatting) - Forsikringsfordeler i Gjensidige - 15% i dntbutikken.no - Rabatt hos Alfa sko - Rabatt på Thon Hotels - 10% rabatt på «De Historiske Hoteller» - Rabatt på en rekke festivaler - Rabatt på Barnas Naturklubb - Med mer...

LOKALE FORDELER: - 20 % på Olympia Sport - 20 % på Høyt Under Taket - Medlemsbladet I FRILUFT direkte to/tre ganger i året - Rabatt på leie av turutstyr (kano, kajakk, pulk, truger)