God jul i Vallersund nr4-2019

Nothoinnans julehefte 2019 Kr 80,-

e

Et tusen åtte hundrede maiblomster…

!

Inne i juleheftet finner du sen liten e oversikt over noe av det som skjedde her i bygda for 100 år siden. Her kan du blant annet lese om det meget viktige arbeide Jøssund Tuberkuloseforening utførte. Dette var i en tid da tuberkulose og «spanska» forårsaket mye smerte og sorg også her. Da var det stor hjelp og mye trøst i sykesøstre som kunne komme på hjemmebesøk for stell og nattevåk.

Og så kan vi reflektere litt over at dette viktige arbeidet ble gjort mulig gjennom en beskjeden bevilgning fra kommunen, men først og fremst ved gaver, ofring i kirka, basarer, loddsalg og i 1918 ved salg av 1800 maiblomster. Det var andre tider, men folk sto sammen og fant løsninger. Det er det grunn til å huske – 100 år seinere.

God ! ! !jul i Vallersund !

Juleheftet utgis av Nothoinnan i Vallersund – en ! liten ! forening ! ! ! karer. uhøytidelig, for godt voksne

Medarbeidere: Hans Borgfjord, Odd Einar Drilsvik ! ! Hans ! Petter Fyhn, Paul ! Lien,! Harold Traa (redaktør), og Roar Arne Velle.

! bistand: ! ! !

Grafisk Marius Ulleberg.

Vi håper du får glede av juleheftet og ønsker o i GOD JUL OG ALT GODT I DET NYE ÅRET!

:

Førstesiden: Et 110 år gammelt foto som viser fiskere, arbeidere på brygga unge og noen skuelystne på kaia i Vasøya. Fosen Bildearkiv nr. 1583.

o

r 2

G

Trykt i 420 eks hos BK Trykkpartner AS.

!!

!

!

!

s

!!

C

!

!

! !

!

!!

!

!

!

!

!

!

! !

! !

v

! !

!

!

!

GOD JUL I VALLERSUND 2019

Innhold Harald Mandal – en lokal kulturarbeider

Harald Mandal var en allsidig bidragsyter på kulturfronten i bygda vår fra ung alder til han døde bare 49 år i 1958. Han skrev dikt, prologer og fortellinger – spilte flere instrumenter, holdt radiokåseri og sang i kor. Side 4 – 11.

Husmannsplassen som ble et stort handelssted

Det var et eventyr, det som skjedde da handelsstedet Vasøya ble etablert på slutten av 1800-tallet. Det ble skapt mange arbeidsplasser og det ble betydelig tilflytting til Vallersund både nord- og sørfra. Side 12 – 19.

En liten julefortelling

Visste du at småunger i Skogn sang «Deilig er den himmel blå» i Jøssund kirke, flere år før den kom til Mandal. Side 20.

100 år gamle nyheter

Vi har bladd i et hundrede år gamle aviser. Og det er slettes ikke slik at nyheter fort blir gamle og uinteressante. Se selv. Side 31 – 33.

På kryss og tvers i kystbygda

Bli med på en liten runde rundt i nærmiljøet. Du får noen ledetråder og oppgaven består i å finne fram til ti steder og dermed et løsningsord.

God jakt, kanskje blir du den heldige vinner av en fruktkurv. Side 34 – 35.

Kryssord

Et skikkelig julehefte skal ha et kryssord. Her er det bare å kvesse blyanten og sette i gang. Også her er premien en fruktkurv. Lykke til. Side 36.

Flora i fjæra

Selma Frivoll kan mye om blomster og planter, også langs kysten vår. Her tar hun oss med på en vandring i flomålet. Side 21 – 23.

Kallsmål og kraftuttrykk

Språket vårt har mangt du ikke finner i en vanlig ordliste. Kallsord og kraftuttrykk har opp igjennom historien vært benyttet med stor glød.

Her er noen eksempler – anbefales brukt med forsiktighet. Side 24 – 25.

En lang dag på «Krabben»

Hos Fosenskalldyr er flittige hender i aktivitet for å renske krabbe og fylle skjell med en delikatesse. Her kan du se de mange oppgavene en arbeidsdag består av.

Side 26 – 30.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

TAKK til alle som har bidratt med informasjon og innspill og lånt oss bilder.

Likeledes til de som hjelper oss å selge juleheftet.

Og til deg som kjøpte «God jul i Vallersund».

3

«Det e som veike strå inni bandet, dem sterkes med å stå i hop»

Harald Mandal

20. mai i år var det 110 år siden Harald Mandal ble født. Etter at vi ble tipset om at noen av hans dikt måtte kunne passe i årets julehefte, har vi søkt etter informasjon om han. Minnene om og sporene etter han har vært mulig å finne. Først og fremst har sønnen Hallgeir vært meget behjelpelig, men det lever også fortsatt mange i bygda som husker Harald Mandal godt.

4

Ei dame i 90-åra sa at hun mintes Harald som «interessant og interessert». Kanskje er det en kort og presis beskrivelse av en person som var mer opptatt av bygdekulturen enn folk flest og som etterlater seg mye det kan være god grunn til å studere også i dag?

Overskriften til denne artikkelen har vi lånt fra en prolog Harald skrev til et møte i bondekvinnelaget. Det er vakkert sagt og forteller nok mye om en vallersunding som var levende opptatt av lokalkulturen og i stand til å lage gode formuleringer.

Her kan du lese noe av de mange tekstene Harald Mandal etterlater seg.

Harald ble født i 1909 og foreldrene var Hanna Barseth fra Barset og Alfred Pareli Nilsen fra Gildeskål.

Foreldrene var ugifte, og Harald ble oppfostret hos Dorthea og Baard Mandal på plassen Viken lengst nordøst på Mandal. Det er årsaken til at Harald på folkemunne gjerne ble kalt Harald Vika.

Hos fosterforeldrene må Harald ha fått en god oppvekst – et av hans etterlatte dikt viser at han var glad i fosterforeldrene sine og hadde stor respekt for dem.

Vi kan vel gå ut ifra at Harald som ungdommer flest i Vallersund tidlig fikk prøve seg som fisker og mannskap på forskjellige båter. Dikte og historier han skrev forteller om egne erfaringer med sjølivet. Han skal ha vært på storsildfisket, bankfisket fra Halten og andre utvær, og vært mannskap på fartøyer som kjøpte og saltet skrei i Lofoten.

Men han fikk også tid til mer.

I Mandal Gårdshistorie heter det bl.a. «Harald skal ha vært utrustet med gode evner. Han gikk folkehøgskole på Voss (1935-1936) og virka ei tid som lærer». Tida på folkehøgskolen må ha hatt stor påvirkning på den unge vallersundingen. Det fortelles at han ble opptatt av historie og litteratur og leste mye av bl.a. Hovden og Bjørnson. Han må ha vært meget kunnskapsrik og interessefeltet var bredt. I heimbygda engasjerte han seg tidlig i ungdomslaget og songlaget. Han skrev dikt, sanger, fortellinger og var mye benyttet som forfatter av prologer som ble lest på forskjellige tilstelninger.

Et eksempel på dette er en prolog han skrev til et arrangement i regi av bondekvinnelaget.

Slik er det første verset: GOD JUL I VALLERSUND 2019

Velkommen kjerring og kalla te festli samvær her på bondekvinnas dag.

Når ein e sloppe fri frå fjøs og stalla, da e det triveli å kom i lag.

Det e som veike strå inni bandet dem sterkes med å stå i hop.

Ja det trongs sårt og, her i landet og vala vid i strid mot makten grop.

Jensine, Harald og to av barna utenfor huset de bodde i på Stormyra. Senere flyttet de til Sommervold.

I 1949 holdt han flere kåserier i radio der temaet var fiske og kystkultur. En tittel kunne være «Skipardagen» - om forberedelsene til lofotfarten og «I slo og sludd» som fortalte om livet som mannskap på slofart.Men Haralds interesser strakte seg lenger. Han var også opptatt av den politiske situasjonen både i Norge og ute i den store verden.

Før kommunevalget i 1937 skrev han diktet «Til valet 1937». Her er den unge Harald bekymret for det som er i ferd med å skje i Europa og maner til engasjement:

Ungdom! Fram på valets dag i di hand hold Noregs flagg, lat du fargar for deg mana ikkje etter vrøvlet tana. Folkestyrets faste borg imot tyranniets torg.

Men finner du på lista, menn som ikkje ungdomstrugen kjenn men vil vesle framsteg stogga og vår norske sak nedhogga.

Byt dei ut med framgangsmenn som har Bjørnson-gneisten enn.

Harald spilte flere instrument, bl.a. fiolin.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

5

I 1988 ga Fosen Historielag ut boka «Folketonar – musikktradisjoner i kystmiljø». Her er Harald Mandal oppgitt som kilde til to arbeidsviser: «Opp i heisen hale vi» og «Morgon i været».

I tillegg bånsullen «Ro, ro eskje». Harald Mandal ble gift med Jensine Beck fra Laukvik i Lofoten.

De fikk tre barn og bodde bl.a. på Sommervold.

Etter at Harald døde, flyttet Jensine og barna til hennes fødested.

Åja, vi minnes n’Harald

Harald var så interessert og interessant.

Interessert i mest alt mulig og interessant å hør på.

Han var flink å fortelle og hadde mye å fortelle.

Gerd Spillum (f. Moxnes)

Jeg husker godt at Harald samlet oss til folkeviseleik på skolen. Han hadde så fin sangstemme og var flink til å lære bort de forskjellige leikene.

Og så kunne det hende at vi to kom til å danse sammen – han som var så lang og æ så lita…

Herdis Dahlø

Jeg har mange minner om han. De fleste fra Folkvang der han kunne delta da huset ble pusset opp etter krigen og ikke minst i forskjellige forestillinger. Han skrev dikt og laget prologer på bestilling. Og så sang han i en kvartett sammen med Bård Fauskan, Ole Sletten og Arne Berge.

De kalte seg «Lærvan tå mannskoret».

John Audal 6

Her har vi Sandnes Songlag foreviget utenfor Yrjarshall på Brekstad i 1952. Det skjedde i forbindelse med sangerstevnet dette året. Foran fra venstre: Borghild Mandal, Marie Lien, Gunvor Drilen, Åsta Valsø, Ragnhild Sletten, Ingeborg Sivertsen, Jorunn Nygård, Hildur Aune, Klara Sletten og dirigent Olaf Jøssund.

Bak f.v.: Ole Sletten, Ingvald Moen, Kåre Haukaas, Rolf Haukaas, Gudmund Valsø, Ove Mandal, Harald Mandal, Johan Mandal, Alf Drilen, Ole Mogård, Asbjørn Valsø og Stener Aune.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

I slo og sludd I 1949 holdt Harald Mandal flere radiokåseri. Disse handlet om slofarten – det vil si virksomheten der jekter, jakter eller galeaser med et mannskap på fem - seks dro til Lofoten for å kjøpe opp fisk. Fisken ble flekt og saltet og mot slutten av sesongen fraktet til Vallersund for ytterligere bearbeiding og tørking på bergan utover vår og tidligsommer.

Vi har tillatt oss litt «klippe og lime» i Haralds tekster – her er resultatet: De kalte det «Skipardagen» da skuta ble gjort klar til turen nordover. Det var mye som skulle gjøres før jakta eller galeasen var sjøklar for ei slik ferd - karene skulle være heimafra i flere måneder.

Kanskje passet det da med en sjanti

Så hive vi med mot og lyst, sing sailor oh - hurra Og ferda går til Lofotkyst, sing sailor oh - hurra No har vi både mat og salt av det vi treng – no har vi alt, sing sailor oh - hurra.

Store forventninger

Det var knyttet mye spenning til en Lofot-tur, men også forventninger om lykke på reisen og god fortjeneste.

I Lofoten ligg vi fast, og venter på vår dyre last.

For Lofoten av skrei er rik, det fisket tro oss sjelden svik.

Når jakta vår av fisk er full, er lasta verdt det reine gull Og bles det god og lagelig bør, vi segle gladelig mot sør.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

Venting og så frisk bør

Men først altså turen nordover som kunne bli både lang og strabasiøs. Om det forteller Harald Mandal blant annet:

Når ein var på veg nordover var nordavinden verste bøygen. Da kunne fartyet bli liggjande værfast i hamn opptil tre veker. Ja, det hente at ein tok laus tre – fire gong, og laut attende til same hamna att. Karane kunne bli urolege av denne ventinga og skipperen lei av å gå og drive etter dekket.

Men så en vakker da ble det god bør, og da kunne det gå riktig friskt for seg:

Vi var vel komme utpå havet da søvest-domen kom som sleft itu ein sekk, og så la`n over med snøfokk attåt. Ja, vi let det no stå te ei god stund med alle segla, fer vind va beint ette.

Og det gjekk løsteli!

Men så bynt`n å grevva opp sånn frøkteli skavvel. Han sto no te rors sjøl og vi holt oss attpå, vi anner og. Nei, så ropen ut: «Fir storseglet!» Og i det samma la`a sæ over så sjøn gjekk heilt innåt luka. Så sprang vi fram åt fallstoln – tre mann – og fekk ned seglet.

Da vi vel ha fått ned seglet, ropt`n at vi skoll ta storfokka og jagern med det samma.

Men da va det fart på`a og slik ein ofslei sjø. Hain fylta frå svinryggen og heilt attover så ein mått pass på og hold sæ godt fast så ein itj flaut ut når a sett i vei på det viset.

Lange dager – godt humør

Vel framme i været kommer skreifisket i gang og det blir travle dager for de som skal flekke og salte. Og på tidligmorran kan det vel passe med en sjanti for å komme i gang med arbeidet etter kun noen timers søven: Vakne no, utkvilte kroppar. Tørn ut!

7

Klokka er fire, med svevnen ta slutt!

Vårt farty ligg dekkfyllt av skankfrosen fisk.

Et og ta plass attmed flekkbenk og slisk.

Tørn ut! Tørn ut!

Di blir ikkje vekt til ei finstue varm. ei heller til drøs i ein kvinnebarm.

På dekk er vårt arbeid i kulde og fokk, med røysing for mannskap frå bestmann til kokk.

Tørn ut! Tørn ut!

Og etter ei lang og slitsom dag, er det om å få i seg mat før en finn køia si for noen timers velfortjent søvn. Og Harald Mandal forteller videre: Ein slepp å plagast med svevnløysa – Berre kokken har arbeid til langt på natt.

Han skal vaske opp kopper og kar og sia vaske dørken i lugar og kayhytt. Når han ein gong kjem seg til køys er det langt lide.

Det er sagt om fiskarane i Lofoten at etter midtnatt ligg dei i ein tilstand mellom svevn og vaken. Det same kan ein ogå seie om fartyfolka. Etter tre-fire timar blir svevnen utrygg, og dette gjeld serleg skipparane som har dekket fullt av skankfrosen fisk.

Men endelig blir det helg og en fridag

Så kjem helga med vask og påskifting av nye klede. Ei kosestund på koia etter middagen med tjukkerter og flesk.

Brevskriving heim med såre men kjærlege hender. Men så kjem skipparen i kappholet og ropar at alle saman skal koma attover i kayhytta. Ei flaske står på bordet og skipparen finn fram glas.

– De må vær så god å sett dokker, guta. Botnarn kjem no vel seint, men det ha vorre så annsamt om kvellan, veit de.

– Det e ber seint enn aller, svare hain Otte bestmann og væter leppene med tunga.

Han er ordførar for mannskapet.

Så drikk karane og hugsar stunda då dei flekte første fiskane og la dei på jaktbotnet. Da karane er ferdig med botnaren – han vart vel dryg – kjenner dei tilværet om bord som litt av tvang, utkvilte og glovarme som dei er. Dei får slik tur til ein tur på land – sjå på livet der.

8

Otte er karen som har vore i mangt eit nappetak med gutar frå både nord og sør, og alltid kome velberga ut av det. Han går trygt allstad. Bortpå krysset treffer dei ein fiskarskippar frå sørbygda. Dei veit om han. Johan Hast heiter karen, og er utropa storslåssar. Men det har aldri høvd slik at han Otte har kome i holmgang med han.

Dei helsar så vidt. Han Johan Hast spør om dei har sett han Vebjørnstad noko.

– Jau, han sto vestover som ein rigga galleas, svarer han Otte.

Da kjem han Hast og stiller seg nett framfor han Otte og spør: – Kjenner du han Johan Hast?

– Jau, va det itj han som va med ein kjent mann på Nordpolen, kjem det spøkent frå han Otte.

Da høgg han Hast lynraskt begge nevane i han Otte og han Otte høgg likeeins tak i hain Hast og seier: – E det no tak i dæ da Hastegut?

Han Otte får slikte eit brenngodt brytetak, og der ligg han Hast på ryggen i snøen.

– Der datt Hasteguten, karra hakkar han Otte fram.

Men snar som ei brand er han Hast oppe, og no går dei i koll fleire runder, oppå kvar sin gong. Dei veltar og rullar i mjuksnøen – dukkar og skyt opp som kobbar.

Men jamspente som dei er, blir dei snar utsiga og lyt gje opp som jamsterke. Dei pesar og sopar av seg.

God tur heimover

Etter hvert ebber fisket ut. Oppsynet heiser flagget som signaliserer til fiskerne at nå er det oppgjør å få. Det blir etter hvert et rensel i kayhytta til skipperen.

Fiskesedlene som viser leverte fangster blir byttet i rene penger.

Det takkes for laget og ønsker god tur heim og vel møtt neste vinter.

Og når den etterlengtede østavinden kommer, blir ankeret hiva inn og seglene heist.

Jakta glid ut av været, tung og støl med berre rekka synleg over sjøflata. Og heimferdsfegne menn om bord syng til reisen: Når jakta vår av fisk er full, sing sailor oh er lasta verd det reine gull, sing sailor oh.

Og bles det godt og lagleg bør vi segle gladeleg mot sør.

Sing sailor oh – hei hurra my boy KILDER: Mandal gårdshistorie. En stor takk til Hallgeir Mandal oed / tegninger: ht

GOD JUL I VALLERSUND 2019

Jonsokkveld

Jonsokkveld, jonsokkveld sprakande bål på åsar og fjeld eldrande skyar på kveldblåekvelv lufta ho svagar med avglans som skjelv.

Kysten får kvila i ro når sola nedminkar til glo.

Jonsokkveld, høgsumarkveld sola tender på himmelen eld.

Skyane bylgjer mot havbrua linnt fløykjer seg inn til ei vand labyrint.

Himlar og himlar endå – og kor eit sersyn å sjå.

Jonsokkveld på voll og knatt, ungdomen dansar til feleskratt gleda bivrar i unge barm guten tek festmøya vart i arm byrjar å tråkka i steg Å! -kor dei kjenner seg frag.

Jonsoknatt, dørgstill eg sat såg på heimlandets naturskatt, stura, gruvla og tenkte som så: «Kan ikkje framande venleiken sjå skyna vår heimstad er kjær som andre landsluter er»

GOD JUL I VALLERSUND 2019

9

Heimekyrkja

Eg veit ein stad eg fikk fylgja far frå kvardagslege yrke.

Då vesle foten var kjapp og snar Det var til vår kvitmalte kyrkje.

Klokkone klang over gamle bygd den milde, reine omen, dei kalla flokkar med kristen dygd til høgtid i vesale domen.

Presten for alteret i vene skrud med sterke røysta messa.

Der folket sukka til fredens gud så audmjukt i kyrkjesessa.

Der såg eg fonten, der eg vart døypt - der orgeltonar brusa.

Ein heilag tanke eg der fekk gløypt: den inn i mitt hjarta seg susa.

Når klokka ringjer til siste slutt med atterklang frå Varden, eg byter heimen eg fekk som gut Med fredsame kyrkjegarden.

10

GOD JUL I VALLERSUND 2019

Dåd

No eg syngja vil ein song om et dådsverk gjort eingong.

Om to menn som rodde heim op får hav og framand svein.

Fiskarlag på fire mann stemna upå hav frå land.

Brosme, longe kan du tru skulle fangast på havbru.

Av deim to i dorryen gjekk og sette ut linen, skøyta med dei andre to i ein baut på havet sto.

Då dei hadde lina sett - skulle ro om bord så nett, skøyta såg dei inkje av.

Dei var eins på ville hav.

Skodda hadde gøymt dei bort no var deira ferd snart gjort.

Seks, sju miler ut til havs vart for deim der reine tafs.

Vond å finna Halten var i slik dis og skoddegard, dei fekk heller ro mot land om dei kunne nå ei strand.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

Så dei sette seg på rygg stemna på ei ferd utrygg, vona råka på Lines for på sida vinden bles.

Men så utpå natta då, dei ein myrkleg klump fekk sjå, skodda hadde letna no rette ved sida Stemna sto.

Dette vart just mas og slit utan drikk og matebit, men det verste var for deim kvelden kom med myrke eim.

Men den tanken ikkje du fann for å lenda i den strand enno lita stund å tø så var dei i eiga stø.

Skøyta før dei kome var ilde bud frå havet bar, men frå saknad, sorg og sut, fagnad vende seg til slutt.

11

Vasøya

– fra husmannsplass til trøndelagskystens største handelssted

Her skal det fortelles om hvordan en liten husmannsplass ble til et betydelig handelssted på noen få år på slutten av 1800-tallet. Dette skal først og fremst handle om perioden fra 1879 til 1914. Det vil si årene Odin Albert Normann brukte til å etablere en omfattende virksomhet - og den følge det skulle få for lokalsamfunnet.

I Åfjord og Jøssund gårdshistorie kan en lese at Vasøen har vært bodd av strandsittere og husmenn i alle fall tilbake til 1700-tallet. Flere familier var bosatt her for forholdsvis korte perioder oppover i historien. Og vi kan trygt gå ut fra at det var småkårsfolk det var snakk om her, som for det meste ellers i bygda. De livnærte seg med fiske og sjøfart kombinert med drift av små ekrer og åkerlapper.

Folketellinga for 1875 forteller at en husmannsplass i Vasøya var bebodd av den da 56 år gamle Johan Paulsen og hans 11 år eldre kone Marta Johanne Kristiansdatter.

Det var ingen barn på plassen. Besetningen besto av en gris og fire sauer. Da Johan døde 12 år seinere, tituleres han i kirkeboka «gift fattiglem».

12

Den nye tid i Vasøya ble innledet med at Odin Albert Normann, eller OA som han gjerne ble kalt av bygdefolket, fikk skjøte på eiendommen Vasøya av sin far Even Normann. Vasøya hadde i sin tid tilhørt Øvre Drilen. Odin var fjerde generasjon Normann i Vallersund, og det er naturlig å se litt på hans forfedres historie i bygda.

Slekten Normann i Vallersund Gården Vallersunds historie går i alle fall tilbake til 1500-tallet. Her har det opp igjennom i historien vært et lite handelssted samt gjestgiveri.

I 1762 kjøpte Even Christophersønn Normann (1724 – 1772) og Anne Cathrine Grønnbech (1726 – 1809) stedet. Even kom fra en kjent handelsfamilie i Trondheim, som bl.a. drev med handel på Nord-Norge. Virksomheten med kjøp og bearbeiding av skrei ble videreført i Vallersund de ti årene Even fikk her før han døde. Det tyder på at driften disse årene var vellykket og ga godt utkomme. Men så fulgte en periode med vanskelige tider for handelsstedet, som da en tid ble drevet av enken Anne Cathrine og hennes nye ektemann. Situasjonen ble etter hvert bedre, GOD JUL I VALLERSUND 2019

ikke minst takket vær at Even og Anne Cathrines sønnen Jon (1766 - 1853) ble med i driften, i først omgang sammen med sin mor. Historien forteller at Jon med utrettelig innsats gjennom et langt liv fikk bragt Vallersund opp til stor velstand.

Allerede i 1810 fikk han skjøte på Øvre Drilen som Vasøya mange år senere ble skilt ut ifra.

Jon var gift tre ganger. Hans første kone døde i barselseng, den andre på en reise, sannsynligvis ved et forlis. Ingen barn fra disse to ekteskapene vokste opp. Så ble han i 1807 gift med Cathrine Riiber (1772 – 1852), og de fikk fem barn. Det ble deres sønn Even (1820 – 1873) som skulle overta eiendommene og driften. Han ble gift med Anna Schjølberg (1820 – 1873). De fikk elleve barn hvorav sju vokste opp.

Driften av handelsstedet under Even økte i omfang og var vellykket. I tillegg må Even ha vært opptatt av sine barns muligheter, og han la planer for dem etter sin tid.

I 1859 og 1866 kjøpte han de to Rabban-gårdene samt Nordre Melem som ble slått sammen til Birkeli. Her ble det bygd store, gode hus og Birkeli framsto som en praktgård. Eier ble etter hvert sønnen Cato (1856 – 1914). Videre kjøpte Even gårdene Brekka og Botngård i Bjugn. Begge disse hadde møllebruk. Eier her ble sønnen Edvard (1854 – 1919). Og så overtok Odin Albert husmannsplassen Vasøya.

Hovedbruket tilfalt Johan Bendik (1848 – 1910).

Odin Albert Schjølberg Normann (1850 – 1914) Da O.A. Normann uventet døde på en forretningsreise til Bergen i januar 1914, bragte Adresseavisen 20. januar en nekrolog. Vi sakser noe derfra for å innlede med et bilde av han som hadde stått sentralt i dette handelsstedets store vekst.

«En av Trøndelags mest kjente forretningsmenn, O.A. Normann i Vallersund er avgått med døden.

Han var født i Vallersund i 1850. Etter å ha gått realskole i Trondhjem, kom han i ung alder ut i det praktiske liv, først som betjent hos konsul Hanssen i Ålesund og senere i Krokøya. Her var han i seks år bl.a. som betjent hos lensmannen. 29 år gammel

GOD JUL I VALLERSUND 2019

startet han så sitt virke i Vasøya. Starten besto i å etablere en tradisjonell landhandel, men etter hvert vokste virksomheten i flere retninger. Det kan trygt fastslåes av ved hans død er den forretning han etterlater seg den største i sitt slag mellom Trondhjem og Namsos.

Ved sin evne til å skape liv og bevegelse rundt seg har Normann utrettet mye til gavn for bygda og distriktet. For 10 år siden sto han i spissen for etableringen av Fosen gjensidige Fartøiassuranseforening og har vært styreformann siden oppstarten. Han har vært formann i sitt distrikts telefonselskap og medlem i direksjonen for Namsos Dampskibsselskap.»

Avisen beskriver til slutt Normann som en mer enn alminnelig nobel og rettlinjet mann, og slår fast at han ikke bare vil bli savnet av sine nærmeste, men også av en stor krets av venner og forretningsforbindelser.

Vasøya i sterk vekst Da Odin Albert overtok Vasøya i 1879 besto stedet altså av en husmannsplass samt et lite hus på Vorpskjæret (i dag Bryggskjæret). Han bosatte seg i huset etter tidligere husmenn og her må han ha planlagt og ledet det første arbeidet med det som snart skulle bli et betydelig handelssted. Fra starten av var virksomheten basert på kjøp og behandling av skrei fra fiskevær i Lofoten og andre steder. Dette var noe slekta hadde drevet med i flere generasjoner, og som Odin selv hadde erfaring med.

Til dette var det nødvendig å bygge kaier og brygger. Ganske raskt startet også arbeidet med det store bolighuset. Dette sto ferdig i 1884, og ble et bygg ingen hadde sett maken til på disse kanter. Her var det et stort kjøkken, flere stuer og her etablerte Odin en landhandel. Andre etasje inneholdt 12 soverom som ble benyttet av egen familie, som etter giftemålet med Ovedia Hegdahl fra Trondheim, etter hvert kom til å bestå av sju barn. (De fikk et åttende barn som døde ett år gammel.)

I tillegg ble noen av de ansatte innlosjert her samt at det ble etablert et gjestgiveri.

Og aktivitetene økte raskt. Med basis i kjernevirksomheten, som var kjøp og videreforedling av flere typer fisk og etter hvert sild, ble det utvidelser i flere retninger.

Dette framgår av en annonse i Norsk Kunngjøringstidende i april 1891.

13

Her heter det: «Herved anmeldes at jeg, Odin Albert Normann ,driver firma O.A. Normann Assortert Landhandel forenet med Sild- og Fiskeforretning, Export af Fisk i is samt Agentur i Brand- og Søassurance paa bopæl i Vallersund i Aafjord herred.

For å markedsføre sine produkter benyttet Odin en rekke aviser langs kysten, men også innenlands som f.eks. Lillehammer Tilskuer.

Annonsene gir et godt bilde av hvor allsidig driften i Vasøya må ha vært, og forteller om en iderik og driftig forretningsmann som sjef for det hele.

I avisa Nordkapp, som utkom i Hammerfest, sto følgende i en annonse lille julaften 1898: «O.A.Normann Vallersund anbefaler billige, gode Poter, Havre, Sætersmør, Gedeost, Meieriost, friske holdbare Æg, Aafjordsbåte m.m.»

I Lillehammer Tilskuer annonsertes det noen år senere for fersk fisk i kasser med is, sendt med tog fra Trondheim.

Men Odin Normann annonserte ikke bare sine varer. I Romsdals Budstikke i Molde for 5. november 1910 kunne en lese «Sikker fremtid for skredder». Han foreslo at en skredder kunne komme til bygde og starte egen virksomhet her. Og han fristet med gratis leie av lokaler det første året.

I Vasøya fortsatte byggevirksomheten. Det ble bygd et stornaust og antall brygger økte til fire. I tillegg kom det ishus, hus for tørking av fisk, fjøs, stabbur, og bakeri m.m.. Og før århundreskiftet var butikklokalet i hovedbygningen blitt for lite og det ble bygd ny butikk hvor det i andre etasje var rom for betjening og bestyrer. Av en eller annen grunn het lokalene over selve butikken for «Kampen» på folkemunne.

Men det var ikke bare for selve handelsstedet det var stor byggeaktivitet. Odin Normann hadde behov for arbeidsfolk, mange arbeidsfolk, både på land og sjø og etter hvert fikk flere familier tildelt tomt og reiste små stuer i Vasøya. Normann fikk også reist flere såkalt losjementstuer der arbeidsfolk med sine familier kunne få ta over hodet for en periode.

14

Faksimile fra avisa Ofoten i Narvik i 1900.

I folketellingen i 1900 kan vi lese at det nå bor 42 mennesker i den lille grenda, fordelt på sju mindre plasser og hovedbruket.

Folketellingen har opplysning om husfarens yrke og det er interessant å notere seg følgende som henspeiler på utviklingen i Vasøya: Båtsmann og husmann med jord, Inderst, Bryggmand, Fartøysmann, Fisker, Matros, Fisker for egen regning og Jordbrukende husmann.

På hovedbruket bor det dette året 18 mennesker.

I tillegg til Oliva og Odin Normann med fire barn (etter hvert fikk de tre barn til), finner vi en guvernante, lærerinne ved skolekjøkken, to butikkbetjenter og en butikk-jomfru, en dreng, to budeier, to barnepiger, en kokkepige og en bakersvend.

Noen bor på Kampen, drengen har sitt krypinn i badstuen (?), mens resten holder til i hovedlånna.

Ti år senere har folketallet i Vasøya vokst til 69. Nå er det til sammen ni mindre plasser i tillegg til selve gården. Der bor det 17.

Nye tiår senere er befolkningen i Vasøya økt med ytterligere ti. Det er også interessant å merke seg at de ansatte på gården, bakeriet og butikken kan vise til fødesteder som Foldereid, Namdalseid, Trondheim, Tiller, Stavanger, Løddingen, Overhalla, Snåsa og Hemne.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

Den staselige hovedbygningen fotografert i 1909. Til høyre butikken. Og i forgrunnen sjefen sjøl, Odin Albert og yngstesønnen Halfdan (8 år) i karjolen.

Foto: B.S. /NTNU Universitetsbiblioteket

«Dom rike dom er late…»

Dette skal være en uttalelse en eldre dame av reisendefolket skal ha kommet med.

Og så tilføyde hun:» Dom skiter inne i husa».

Dette henger sammen med at hovedbygningen var utstyrt med vannklosett da den sto ferdig i 1884. Dette var en ukjent luksus ellers i bygda og verden skulle GOD JUL I VALLERSUND 2019

igjennom et par verdenskriger før dette ble tema for bygdefolket ellers. Det kan også nevnes at hovedbygningen hadde innlagt elektrisk lys takket være et aggregat som sto ved Vasøyvarden.

Men det var ikke bare på slike området O.A. Normann og hans hus utmerket seg og synliggjorde sin rikdom.

15

Handelsstedet ca. 1915. 1. Hovedhuset. 2. Bakeriet. 3. Fjøs og stall 4. Stabburet. 5. Butikken. 6. To store naust. 7. Venterommet. 8. Tørkhuset. 9.

Guanolagret 10. Guanoskuret. 11. Bryggene. 12. «Lille Louise». I tillegg fantes det trankokeri, ishus, smie, grisehus og kullager.

16

GOD JUL I VALLERSUND 2019

I flere år reiste familien på sommerferie til Italia. Rundt 1900 hadde nok ikke begrepet ferie fått plass i vokabularet til folk flest i Vallersund, og et besøk til Italia var det nok bare sjøfolk i utenriksfart som kunne drømme om.

Det fortelles at Normann-familiens ferieturer først gikk til København. Her ble det hyret inn en språkmektig guide som assisterte på reisen som gikk med tog gjennom Europa til Middelhavet. I perioder ble det importert rødvin på fat til Vasøya, også det fra Italia.

I dag er det selvsagt mulig å gjøre seg tanker om datidens samfunn med et betydelig klasseskille, her som andre steder.

Etableringen av handelsstedet i Vasøya var et resultat av O.A. Normanns kreativitet, pågangsmot og dyktighet. Han startet så å si på bar bakke. Kapitalen var en husmannsplass, 2000 kroner som var forskudd på arv samt egne kunnskaper.

Men som andre vellykkede gryndere var han helt avhengig av mange dyktige folk for å kunne realisere sine ideer. Tilflytningen til Vasøya kom som et resultat av at det ble arbeid på brygger, fiskbergan, gården, bakeriet, butikken, og ikke minst de mange fartøyene som hadde sin heimehavn her. Mange fiskere fikk en sikker plass å levere fangstene sine, enten det var fra bankfisket eller storsild- eller feitsildfisket som i enkelte år var av meget stort omfang på kysten her. Og hos «hain Normann» var det mulig å handle redskap og proviant, og kanskje var mange avhengig av å få utsatt oppgjøret for dette til de kom i land med fangst?

Og så trakk handelsstedet i sesongene til seg båter og bruk fra store deler av kysten.

Så har det alltid vært slik at aktivitet skaper aktivitet. Det er mange eksempler på at fiskere og fartøykarer både nord- og sørfra fant seg kjærester her, stiftet familie og ble værende.

Vi kan uten videre slå fast at det som skjedde i Vasøya under O.A. Normanns ledelse innebar en betydelig vitalisering av hele Vallersund-område. Like sikkert må det være at denne utviklingen ikke hadde vært mulig uten en rekke dyktige folk både på land og sjø.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

Dette er mannskapet på bankskøyta «Vasøen» ca. 1920. Fra venstre Gerhard Skaget, skipper Johannes Norvik, Kristian Skifte, Ole Kleven, Meier Vahl og Aksel Grøtan.

Petter og Johannes Norvik – to av mange trofaste slitere i Vasøya Her lar vi Petter Norvik og hans sønn Johannes representere O.A. Normanns mange flinke hjelpere.

Petter Andreas Johannesen (1853 - 1939) var fra Ytterøy og kom først til Adsen som fisker. Han ble gift med Karen Sofie Svendsdatter (1854 - 1923). De bosatte seg i Vasøya tidlig på 1880-tallet og brukte da etternavnet Norvik.

Petter må tidlig ha kommet i tjeneste hos O.A. Normann, og har i alle fall i 1900 tittelen bryggmann. Bolighuset deres sto opprinnelig på Stuaberget men ble flyttet til like øst for Daviden i 1888 og eksisterer den dag i dag. I boka om slekten Normann kan vi lese: «Det var sagt at O.A. Normann var en streng arbeidsgiver, men han var rettferdig og belønnet godt den som gjorde godt arbeid.

17

Bryggeformann Petter Norvik fikk således vederlagsfritt overta sitt hus og tildelt tilstrek-kelig med jord til egen drift.»

Karen Sofie og Petter Andreas fikk sønnen Johannes i 1885. Han skulle gjennom et langt liv komme til å ha forskjellige jobber hos Normann-familien i Vasøya.

Som ung arbeidet han sammen med sin far på bryggene, og etter at han tok utdannelse som kystskipper, ble det mange turer langs kysten med seilskuter i fraktfart.

I tjeneste hos Normann var han også fiskeskipper på «Vasøen» som blant annet drev bankfiske. I senere år ble det mest småfiske i heimlige farvann, men også fisktørking på bergan. Johannes var gift med Petrine Theodora og de fikk to barn.

Johannes levde sine siste år på Jøssund Aldersheim og døde i 1971.

vis på grunn av utbruddet av første verdenskrig ble sildepartiet aldri hentet, og mange tusen tønner fikk etter hvert forringet kvaliteten og ble til slutt brukt som gjødsel. For handelsstedet var det økonomiske tapet stort.

Så kan en annen årsak til trangere tider ha vært at det kunne gå flere år mellom at det kom innsig av sild med mulighet for å gjøre god forretning og økt handel i butikken. Utover på 1920-tallet og inn i «de harde tredveåra», var det nedgangstider nær sagt for alle bransjer og i alle sammenhenger. Kanskje kan den gradvise overgangen fra sjø- til landverds trafikk også ha hatt sin betydning for at glansdagene i Vasøya gradvis var over.

Odin Albert Normann dør plutselig Det var nok et stort sjokk for langt fler enn den nærmeste familien da budskapet kom om at O.A. Normann plutselig døde på en forretningsreise til Bergen. Bare 64 år gammel var han i sine beste år, og det fortelles at han hadde en finger med i det meste som foregikk og sikkert fortsatt full av nye planer for handelsstedet.

Mange bedrifter har fått problemer når «sjefen sjøl» plutselig er borte. Han etterlot seg neppe en manual der de etterlatte kunne finn nødvendig informasjon for å videreføre driften.

Den som kom til å overta det store ansvaret, var den da 23 år gamle eldstesønnen Birger. Han var født i 1891 og ble gift med Olina (Lina) Hjelkrem (1898 – 1980).

Birger var utdannet forretningsmann og hadde en tid gått i lære hos velrennomerte Sundt & Co. i Bergen. Han benyttet tittelen kjøpmann.

Men allerede fem år etter overtagelsen dør Birger plutselig i «Spanska». Og da ble den unge enkas lodd, på vegne av den bare tre år gamle arvingen Odin jr., å overta som leder for handelsstedet.

Nye tider – vanskelige tider Med O.A. Normanns død innledes en vanskelig tid for Vasøya. Det er nok flere årsaker til dette enn det plutselige dødsfallet. Det fortelles bl.a. at det ett år ble saltet et spesielt stort kvantum sild som det var avtalt salg til England for. Men sannsynlig18

Lina Normann sammen med sønnen Odin jr.

Bildet er fra 1916.

Tre år senere døde Birger Normann og Odin ble den formelle eieren av handelsstedet fram til salget i 1935.

Det ble en vanskelig tid for mor Lina.

Foto: Peder O. Aune / NTNU Universitetsbiblioteket.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

Det ble en periode med akkordforhandlinger, konkurs og ny drift for handelsstedet. Dette forplantet seg til de mange som hadde etablert seg i Vasøya, og som var avhengig av arbeid og inntekter. Mange familier fikk store vanskeligheter.

Så i 1935, 56 år etter at O.A. Normann satte i gang, var Normannfamiliens tid i Vasøya over for godt.

Ny eier ble Martin Røhmen, opprinnelig fra Rømmen. Han hadde vært sjøkaptein, men da han overtok i Vasøya, var han disponent for et lite firma i Trondheim som drev med skipsmegling. Med Røhmen ved roret fikk Vasøya en ny oppgangsperiode, men tiden og utviklingen arbeidet imot det som hadde vært grunnlaget for tidligere tiders store suksess. Bakeriet, butikken, mottaket av fisk, rutebåtanløp og gårdsdriften ble, nedlagt eller fikk nye eiere. Men det er en annen historie.

HB / oed

Kilder: Folketellinger, Normann-slekten, bokhylla.no, m.m.

Fartøy med tilknytning til Vasøya Da virksomheten i Vasøya var på sitt høyeste, var det en rekke båter som hadde sin hjemmehavn her. Noen var eid helt eller delvis av O.A. Normann, mens andre tok oppdrag for handelsstedet og skaffet seg sin utrustning her. Her er en oversikt over båter som vi vet med sikkerhet hørte til her i perioden 1900 – 1910: Jektene Elise, Elida, Anna, Mjølner – jaktene Johanne (også kalt Rilkulen), og Marthelle (med utnavnet Gamle Marthella). Videre galeasene Urda, Dorthea Louise (Banet) og Dorothea Sophie, sluppen Trygg og skøytene Vasøen og Vona. Og til slutt Lille Louise som ble brukt som butikkfartøy i værene før den vendte tilbake til Vasøya med saltfisk i rommet.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

19

Julemesse i nykirka før den kom til Mandal Tømmerkassen til Jøssund kirke ble satt opp av flinke håndverkere i Markabygda på Skog. Før tømret ble merket og kirka fraktet utover hit, ble det holdt en spesiell «høymesse» her ei jul et par år tidligere. Historien er følgende: Tredje juledag var det tradisjon i Markabygda at de største gårdene kjørte med hest og slede til gudstjeneste i ærverdige Alstadhaug kirke.

Det ble en lang og flott kortesje også denne romjula. Men denne turen var først og fremst forbeholdt de voksne, ungene som var passe «stallstått» fordi ingen fikk lov til å gå utenfor dør hverken første eller andre juledag, måtte nøye seg med leik i nysnøen.

Men da det begynte å mørkne, var barna intet sted å se.

Guri, som hadde kledd på de fem barna siden tidligere på dagen, ble bekymret og begynte å lete. Hun vasset rundt i djupsnøen, men fant ikke barna sine.

Da syntes hun å høre lyder fra tømmerkassen til Jøssund-kirka. Da hun kom nærmere hørte hun «Deilig er den himmel blå» med sterke barnestemmer. Det viste seg at barna hadde arrangert sin egen julemesse, der Laura sa hun skulle være prest samtidig som hun pekte ut Edvard til jobben som klokker. Guri fortalte senere at synet der barna sto i ring og sang med bleke stjerner over seg, det glemte hun aldri.

20

Lite viste vel biskopen da han et par år senere innviet kirka, at han ikke var den første som holdt messe mellom disse tømmerveggene.

Kilde: Levanger-Avisa 28. desember 1991 – Utlånt av Ove Leset.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

Flora i fjæra Bilder og tekst: Selma Frivoll

Jeg ønsker med disse bildene å vise frem en liten del av floraen i nærmiljøet, som vi kanskje ikke legger merke til i løpet av en sommer? Med kamera på tur, har det blitt mange aha-opplevelser.

Her er mange kjenninger, og noen som er litt mere sjeldne her på ytre strøk. Øverst er liten knippe med ville orkideer som vokser her i Vallersund. F.v. Stortveblad, Marihand, Nattfiol og Fuglerede.

21

22

Rosenrot. Medisinplante som er nevnt i norrønsk historie. Vikingene brukte den mot sjøsyke, (skjønt ingen mann ville innrømme det). I moderne tid kalt «Nordens ginseng».

Kvann. Her med sine vakre frøstander.

Tåler godt en real sjøsprøyt i ny og ne.

Tidligere en velkjent grønnsak og kryddervekst som kurerer alt fra pest til hodepine.

Kjerringskrubb. En nydelig blomst med mange fine detaljer. Vi forbinder vel den mest med blanke røde bærene tidlig høst. Spiselig, men ikke god.

Kattost. Liten jente som er på jakt etter hemmeligheter inne i de vakre blomstene, som vokste i hagen på Vallersund gård. Sannsynlig kom den til landet som ballast-plante.

Nøkkrose. Her en rosa variant som har forvillet seg ut i naturen. «Vakre speil i skogen her, hvem er vakrest i dammen her?»

Myrhatt. Tidligere brukt i medisinen, farging av ull og garving av skinn. Vokser gjerne på fuktige steder.

Føllblom. Der det er litt jord, finner man gjerne også en føllblom som vinker til oss, sjøl på de ytterste skjær og holmer, i vær og vind.

Blomkarse. Matfat til våre venner insektene.

Også brukt til mat og medisin. Frøene er et godt alternativ til kapers.

Strandnellik. Hva mere kan en gjøre en vakker solskinnsdag enn å kikke på sitt eget speilbilde?

Bergfrue. Hvit og vakker der den henger oppe i fjellskrenten, og skuer utover med sine grasiøse blomster.

Blokkbær. I min bardoms rike het den blakkbær og var vel den som først ble moden om sommeren, og den var vel verd å smake på mens vi venta på blåbæra.

Bergknapp. Knapt noen annen vekst tilpasser seg ved å smyge seg frem i sprekkene på svaberga. Om den ikke ruver i landskapet, er dette en tøffing som du finner hele året.

Og plutselig – høsten er på gang med sine flotte vekster i friske, klare farger. Fluesoppen hilser og sier; «ikke røre, bare se».

Famlende og litt usikker i starten, men med rimfrosten er en ny årstid helt klart i anmarsj.

23

Kallsmål og kraftuttrykk Norges storslåtte kyst og dens befolkning har gjennom alle tider tilført det norske språk gloser og uttrykk. Noen har sin naturlige forklaring med opphav i havets arter eller dyreliv, andre kan være vanskeligere å finne en logisk forklaring på. Her følger en liten ordliste med utvalgte gloser- noen kjente og kjære.

Fellestrekket er at alle skal ha sitt opphav fra Trøndelagskysten. Her er også noen forslag til hvordan uttrykk kan benyttes.

BAINNRÆGGEL En serie med bannord

HALVKAURING Person som vil være finere enn andre, fisefin

EITERKVEIS Ilter, gretten, snarsint person

FUSSE Raring, spesiell kar som skiller seg ut

BREIFLABB Storkjefta person

FARK – FARKSTAUR Kjeltring, luring FRØSKJERRING Illsint kvinnfolk

FÅMNAUT Svært dum og senfattet person

GAPSTAUR Tullbukk, en som ikke tar det så alvorlig

HANDKLÅPER En som klår på

HYSGUT Ikke fullverdig kar, lærling, skårunge HØNSKJEN Innpåsliten, småfrekk, nysgjerrig HÅKE Tosk, fjott

GAPSTAUR Tullbukk – lite aktet

GODDÆMT blid, i godlune

GOMATRÆV En eller ei som er glad i god mat

GRÅL Grådig, knipen person

24

HÆLGAMESS Kraftuttrykk når noe går galt – forbaska, fordømt

HÅNTRE Tosket, raring av hunnkjønn

HÅNSTAUR Tosk, raring av hankjønn ISTERBALL Overvektig person HÆKKELS Forbaska, fordømt

HÆLGAMESS Kraftuttrykk som forbaska, fordømt GOD JUL I VALLERSUND 2019

MØKKATRE Kvinnfolk som vil være bedre enn hun er

LARVLEDDIK Fillete kar, fillefrans

LAUPARSTRYKKJI Sladderkjerring / kall. Brukt særlig om folk som rak i gårdene for å spre sladder

LIKSEL En person som ikke tar det så alvorlig – ikke tar ansvar

NEBBSILD Nebbåt kvinnfolk som legger seg borti andres saker – spiss, frekk

JOSSKALL En som prater tull, vaskopp

KJØRKEN Tverr, tungvillig person

KONT Kvinnelig kjønnsorgan, også sladrete person

KOBBKLYS Ekkel, kvalm, ufordragelig person

KRAFSKJERRING Ei som legger seg borti, men også ufaglært barselhjelp

LARVSTAUR Slask, tosk, upålitelig person

GOD JUL I VALLERSUND 2019

PAVE En som vil bestemme, egenrådig

PESSGURRU Ei som er kjent for å være i overkant erotisk aktiv

RÅSSKOLL Et dominerende, stivsinnet, ubøyelig kvinnfolk

NOTHOINN En som var på notbruk. Noe nedsettende, men mest fordi dette var et tøft hundeliv PORV Pusling, kranglen og lett for å bli gretten

REVGLEKSE Kjeftsmelle STEINBIT Tverr, egen, vanskelig

SØKKHAKKI Kraftuttrykk når noe gikk galt, ble vanskelig

TAVADALL En som tuller og tøyser

TJUVTAK Et uventet overtakover en motstander, også i overført betydning TVERRPÅLE Vanskelig person, ikke lett å snu

Kilder: Fosenmåla – Diverse PL / tegninger: HT

PÆTE Egentlig liten fisk, brukt om småunger RAVADAILL Rotkopp, rave, uvøren

25

EN LANG DAG PÅ «KRABBEN» I slutten av oktober fulgte vi en hektisk arbeidsdag hos Fosenskalldyr A/S. Her kan du se hvordan mange flittige hender er i sving før endelikatesse sendes ut på markedet. Vi har også hatt en prat med sjefen sjøl, og vi forteller om Nordnesbryggas historie.

26

Krabben kommer både landveien, -over fra Høybakken, og med båt. Vasøy Fisk, under, leverer nesten hver dag i sesongen. Denne dagen ble det levert litt over 2,2 tonn. Forunderlig nok er krabben størst og finest der en fanger hele tiden.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

Etter veiing blir krabben gjennomlyst og sortert, til levende leveranse av de fineste, eller koking for produksjon av fylte skjell. Under tv: Vasking av krabbe før koking. Under th: Damping av tomme skjell før fylling. Det produseres i stort tempo.

De flittige hendene kommer fra Bulgaria og Polen.

27

Etterspørselen er større enn de rekker å produsere. Manuell sortering, rensing og fylling av skjell, sikrer et førsteklasses produkt. Lokalene er kanskje ikke de mest egnede, og det er langt til de fjerneste mottakere. Men det går. I nær fremtid skal det påbygges over 300m2, og planeres uteområde, der de store bilene kan snu. Da slipper de å rygge ned den lange veien. Det blir satset videre.

Sesongen varer fra begynnelsen av juni til nesten ut november.

Fra krabben blir levert til den er pakket i is, går det mindre enn en dag.

Så er det ut i verden med kjølebil, til Sandefjord, Mandal, Oslo, Kristiansand, Sverige og…

Kort produksjonstid, rask transport, er avgjørende. Det funker!

Tekst og foto RAV

28

GOD JUL I VALLERSUND 2019

Ove Andreas Mandal

En ydmyk optimist

Vi har slått av en prat med Ove Andreas som er eier og daglig leder i Fosenskalldyr A/S. Han kom til bedriften i 2004 da han og Eskil Mørk sammen kjøpte krabbefabrikken fra Eskils mor Dagrun. 11 år senere ble han eneeier. Nå er han sjef for en bedrift med en årlig omsetning på 10 millioner og over 20 ansatte som jobber 10 årsverk - og trives i rollen mellom 13 fiskere og mange, mange fornøyde kunder.

Hvordan havnet du her?

Mer eller mindre tilfeldig. Det som er sikkert er at etter en del i Trondheim, var jeg motivert for å flytte heim til Vallersund. Etter et par år som driver av bensinstasjon og verksted, kom muligheten til å overta krabbefabrikken da Dagrun skulle selge seg ut. Jeg hadde erfaring med å være selvstendig næringsdrivende og synes business er interessant.

Sammen med Eskil som hadde jobbet med krabbe ble dette en gylden mulighet.

Og deretter har alt bare gått en veg – oppover?

Vel… Det har vært en reise som har bestått av lange dager og mye jobb. Og utfordringer og bekymringer i en god kombinasjon med framgang og gleden av å lykkes sammen med dyktige folk. Vi holder jo til i ei 100 år gammel brygge som ikke var bygd for dette formålet. Sammen med økte krav fra myndighetene har det vært nødvendig med mange tilpasninger og utbygginger. Det koster penger og tar tid. Det har også vært behov for investeringer i utstyr.Men jeg er fornøyd, det går bra.

Gi oss noen nøkkeltall for driften I år kommer vi til å ta imot 300 tonn krabbe. Råvaren blir til omtrent 250.000 skjell med rensket krabbe. Dette er hovedproduktet vårt. Men vi selger også en god del urensket krabbe både til Norge og Sverige. Til Sverige går det også fortsatt noe levende krabbe, selv om dette markedet har krympet i forholdt til de første årene.Klør er jo også en delikatesse, og vi leverer 12 – 13 tonn.Den største kunden vår er Oslobedriften Steinbra Skalldyr. De leverer våre produkter over hele Østlandet og kjøper 35% av alt vi kan levere. Vi selger også mye til Sørlandet.

Så har dere jo også direktesalg Ja, og selv om det ikke utgjør så mye i volum, så syns vi det er viktig. Det er hyggelig at både kjente og fremmede stikker innom og handler og slår av en prat. Jeg ser at folk med

fritidsbolig her gjerne starter helgeoppholdet med å skaffe seg noen skjell og klør hos oss.

Det er fint i seg selv samtidig som dette er kunder som kan skryte av produktene våre til sine venner. Jeg tror det er god profilering av Fosenskalldyr.

Ja, og dere satser på kvalitet 100%! Vi er en liten aktør og skal lykkes i markedet ved å ha topp produkter. Der konkurrentene våre har effektiv produksjon ved hjelp moderne produksjonsutstyr, satser vi på håndrensing og førsteklasses kvalitet. Skal vi overleve, og det skal vi, må vi ha de beste varene.

Hvis du retter blikket mot de neste fem årene for bedriften din, hva er de største mulighetene og utfordringene?

Vi kan jo alltid bli bedre på det meste. Heldigvis. Vi er så heldig å ha god tilgang på råstoff, men sysler også med planene om å kjøpe krabbe fra et større geografisk område både nordover og innover Trondheimsfjorden. Likeledes kan vi utvide markedsområdet til større deler av landet. Det er fortsatt store deler av landet som ikke er så heldige at de kan spise krabben vår.På trusselsiden vil jeg selvsagt nevne konkurransen. Vi er altså en liten aktør og grep fra konkurrentene våre kan bli utfordrende. Men så lenge vi leverer topp kvalitet, mener jeg vi skal håndtere det. I tillegg vokser jo kostnadene hos oss også. Det må vi møte med å være effektive og kunne forsvare en tilfredsstillende pris på produktene våre. Så snuser vi litt på å utvide produktspekteret med sjøkreps og hummer. Det kan bli spennende.

Brygga på Nordneset

Historien til brygga der Fosenskalldyr holder til er over 100 år gammel. I 1917 ble tomta fradelt Nedre Drilen som på det tidspunktet var eid av Anders Drilen.

Kjøper var Rolf Hagen. Han var født i 1882 i Foldereid men hadde røtter i området her ved at han var barnebarn av Petter Leth-Olsen på Oksvoll.

Ved folketellingen i 1900 var han ansatt som butikkbetjent hos O.A. Normnn i Vasøya og losjerte på gården. Han må ha vært en av Normanns mange betrodde medarbeidere. Det fortelles at han blant annet var handelsstedets representant i Gryllefjord i Senja. I 1910 bor han i Namsos og tituleres skipper. I Normanns tjeneste var han en periode skipper på galeasen Urda.

Dere har mange dyktige medarbeidere fra Bulgaria. Hvorfor det?

Dette er en historie som går snart 20 år tilbake i tid. Saken er at krabbefabrikken bare tilbyr sesongarbeid og folk her i landet vil jo helst ha jobb hele året. I Bulgaria er det arbeidsledighet og lønnsnivå langt under vårt. Det betyr at bulgarere kan være her i 3 – 6 måneder og på den tiden tjene flere ordinære årslønner tilsvarende i heimlandet. Det er klart det er attraktivt. Og jeg er happy med å ha dyktige medarbeidere, som gjerne kommer tilbake til ny sesong. Og det er ikke vanskelig å rekruttere folk når de trengs. Alle kommer fra det samme nettverket og er enten venner eller i familie.

Innledningsvis kalte vi deg ydmyk optimist Ja, og det synes jeg er fint. Uten optimisme lykkes vi ikke med noe. Og så er det grunn til å være ydmyk med tanke på betydningen bedriften har i forhold til alle ansatte, kundene våre, alle fiskerne, transportørene, håndverkere som jobber her i perioder, nærmiljøet osv. Ett av mange eksempel: Vi har et godt samarbeid med Ingolfsen-familien på andre siden av Vasøybukta. De leverer 40 % av all krabben vi mottar. Vi er avhengige av gode råstoffleverandører, og de har leveringsmuligheter i heimbygda.

Tekst: oed, Foto: RAV

30

Målet med å anlegge en brygge på Nordneset var sannsynligvis å satse på eget mottak av fisk og sild. Dette er i en periode da det foregikk et meget stort fiske av storsild utenfor Vallersund. Men intet varer som kjent evig og etter noen år hadde innsiget av storsild forflyttet seg og virksomheten på Nordneset ble ulønnsom.

Før Hagen forlot Vallersund i 1924 solgte han stedet til Statens Fyr og Merkevesen. Brygga hadde en god beliggenhet og egnet seg til base i forbindelse med merking av leia og vedlikehold av de mange sjømerker og fyrlyktene i området.

Etter hvert ble behovet for en slik base i Vallersund mindre ogi 1950 ble Nordneset overtatt av Jøssund kommune som ønsket ny virksomhet hit etter at fyr og merkevesenet ikke lenger var interessert. I en periode benyttet Haukaasrederiet Nordneset til lagring og bøting av sildenøter. Så kjøpte Hans Dahl brygga som en del av en satsing på fraktfart langs kysten. Etter opphør av denne driften overtok Bjugn kommune som etter hvert skjøtet over til Jakob og Svanhild Lund. Etter at han omkom da frakteskuta Elven forliste i Nord-Norge i 1969 overtok, enka Svanhild som så solgte til Ragnar og Dagrunn Mørk. Etter et skifte overtok Dagrunn Hoddø og etablerte Fosenskalldyr AS / Fosenkrabbe. Hun var eneeier av begge firma og holdt på i nærmere 30 år.

Tekst: oed, Foto: RAV

GOD JUL I VALLERSUND 2019

100 år gamle nyheter

I en egenannonse i 1932 kan vi lese: «Fosens Blad utkommer hver mandag, onsdag og fredag og koster 2 kr. pr. kvartal. Bladet tilhører intet politisk parti, men som distriktets diskusjonsorgan gir det plass for alle innsendere, som i sømmelig form framholder sine meninger om samfunnsspørsmål». Avisen hadde kontor og trykkeri i Trondheim og hadde et nett av kontakter i distriktet. I Vallersund var det firma O.A.. Normann som hadde rollen som «Filialekspedisjon».

Elektrisk drivkraft til fiskeflåten

Vi har bladd i Fosens Blads årgang 1919 (og også litt i Adressa og Nidaros) på jakt etter 100 år gamle nyheter fra vårt område. Vi tror det kan være spennende å se hva som foregikk den gange, og hva folk var opptatt av.

Bli med oss og skru klokka 100 år tilbake i tid…

Fosna-Folket har en forløper, Fosens Blad, som kom ut fra mai 1918 til den ble stoppet av okkupasjonsmaktene i mai 1941. Det var boktrykker E. Chr. Ellewsen, opprinnelig fra Kristiansund, som startet avisen og var dens redaktør med kun et lite avbrudd før han gikk av i 1936 vel 80 år gammel. Deretter overtok Mons A. Løvseth, som ledet avisen til tyskerne reagerte på hans kritiske holdning til deres virksomhet i landet. Løvseth satt etter krigen tre perioder på Stortinget. Avisen hadde et bredere geografisk dekningsområde enn dagens lokalavis. I tillegg til fosenkommunene dekte avisen Lensvik, Agdenes, Hemne og Snillfjord pluss Hitra og Frøya.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

«Det har i den seinare tid vore mytje tale om å nytte elektrisk drivkraft til fiskarflaaten», skriver avisen i februar dette året. Dette er interessant når vi vet at det i våre dager er fokus på elektrifisering av ferger, hurtigbåter og andre deler av skipsfarten. Allerede en måned senere slår avisen imidlertid fast at dette ikke er mulig før en finner lettere og langt billigere måter å lagre elektrisitet på enn den tids «forferdelig kostbare og tunge akkumulatorer». Samtidig fortelles det at NTH har fått en bevilgning på 20.000 kroner fra Stortinget til forskning på området.

Automobilrute Brækstad – Valdersund

Avisen kan tidlig i mai fortelle at en R.A. Schumann på visse betingelser har fått et statsbidrag på 2500 kr. for å starte en bussrute. Ruten skal bringe post og ta med passasjerer. (Om Schumann kan vi fortelle at han ved starten av 1. verdenskrig var mannskap på den tyske hjelpekrysseren «Berlin» som unnslapp engelske krigsskip ved å gå inn Trondheimsfjorden i det nøytrale Norge. Her ble båten, som opprinnelig var et stort passasjerskip, tatt i arrest og lå oppankret i Hommelvik til krigen var slutt.) Av en eller annen grunn kom han hit og startet en bussrute, og i Fosens Blad for 23. mai 1919 annonserer han: I en senere annonse går det fram at bilen kjørte tur/retur Vallersund alle ukens syv dager.

31

Eks: Mandagene gikk bilen fra Vallersund kl. 07.30 og ankom Brekstad kl. 10.00.

Tilbaketuren startet kl. 11.30 og ankomst Vallersund var 2,5 timer senere.

Tiltaket vakte ikke bare interesse blant lokalbefolkningen.

En journalist i Adresseavisen reiste til Vallersund for å bli med «automobilruten».

I sin reportasje er han meget begeistret og skriver bl.a.: «Bilruten er overmåte vakker og interessant, og man kjører gjennom et meget avvekslende landskap.

Efter å ha passert Oksvold tar bilen av fra veien langs havet og kursen settes opp mellom fjeldene». Han forteller også at bilen ved flere anledninger skremte både mennesker og husdyr.

Møte i skolestyret

Avisen har et fyldig referat fra et møte i skolestyret i Jøssund kommune. Her går det bl.a. fram at lærer Martin Lund fraskriver seg sin rett til familiebolig ved skolen mot at det tilståes han en lovfestet leiegodtgjørelse. Dette godkjenner skolestyret.

I et møte i herredsstyret noe senere bevilges det penger til ombygging ved skolen slik at det i andre etasje blir to leseværelser samt leilighet til en lærerinne.

Kraftstasjon i Teksdal

I 1919 startet for alvor arbeidet med å anlegge en kraftstasjon i Teksdal. På et møte i mai vedtok herredstyret «ekspropriation over vandfald i Teksdalselven. Den samlede verdien av vandretten ble satt til 45.000 kroner, hvis elven fortsatt blir fløtbar reduseres erstatningen med 5.000 kroner».

I tillegg innløste kommunen et møllebruk som tilhørte Cato Schjølberg til tomt for kraftstasjonen og funksjonærbolig. Dette ble taksert til 5000 kroner.

32

Jøssund Tuberkuloseforening

Fosens Blad bringer også en fyldig gjennomgang av årsberetningen for 1918 for Jøssund Tuberkuloseforening. Dette forteller kanskje mer enn noe annet at mye har skjedd på 100 år.

Foreningen hadde 374 medlemmer og veksten i medlemstallet fra forrige år var på hele 79.

Laget har ansatt to søstre som siste år har vært i «fast pleie» i 445 dager og har i den sammenhengen hatt 136 våkenetter. De har foretatt husbesøk med tilsyn av syke. I overkant av 1/3 av oppdragene er utført hos tuberkuløse, resten hovedsakelig til folk som hadde fått spanskesyken.

De samlede utgifter siste år beløp seg til ca. 2200 kroner. I tillegg til lønn til søstrene, dreier dette seg om «sygeartikler samt en del indbo».

Driften finansieres gjennom salg av «2250 julelodder og 500 julemerker». I tillegg ble det solgt 1800 maiblomster, avholdt basarer, ofring i kirken og mottatt gaver.

Kommunens bidrag var 250 kroner.

Herredsstyrmøtet 22. september

Saklisten inneholdt 12 poster. Her skal vi kort nevne sakene 2,3 og 4.

Sak 2: Distriktslæge Næss meddeles tilladelse til at kjøre med automobil paa herredets 2den klasses veier indtil videre. For bilkjøring over Kvernhusbroen i Teksdal ovetas intet ansvar.

Sak 3: Fattedes beslutning om desinfeksjon i Sandnes skolehus.

Sak 4: Avslogs andragende om drift av privat kinomatograf i Valdersund.

Valg til nytt herredsstyre

11. oktober dette året ble foretatt valg av nytt herredsstyre.

I forkant av dette hadde Fosens Blad flere annonser fra folk som frabad seg valg. Av disse skal nevnes at mangeårig ordfører Johannes Berg, Valsøya rykket inn denne annonsen: GOD JUL I VALLERSUND 2019

Avisen kan berette at frammøtet til dette valget var «slet, naar det tages i betragtning at valget fore-gikk i hver skolekreds, og veiret var utmerket». Av ca. 500 stemmeberettigede avga 140 stemme. Fra Sandnes krets ble følgende valgt: Gaardbruger Hans Boldfjord, fisker Ole O. Drilsvik, forretningsfører Jørgen Ugedal og snedker Hans J. Drilen. Albert Guldvik ble kommunens nye ordfører etter Berg.

Fiskerhjem i Valdersund

«Trondhjems kreds av Indre Sjømandsmission, har under bygging et stort fiskerhjem i Valdersund. Det blir det første i kredsen idet fiskerhjemmet i Halten tilhører Kristiansund kreds. Det har som kjent vært i virksomhet et aar.

I fjor ble det til fiskerhjemmet indkjøpt en større bygning som tilhørte et meieriselskap, og den ble da ombygget og indredet saaledes, at man fik forsamlingssal med 300 sittepladser. Pladsen viste seg imidlertid – hvad man ogsaa hadde ventet – at være altfor liten. Under fiskertiden kan der være optil 2000 fiskere samlet derute.

Den store fiskeralmue var meget glad over at ha et sted at ty hen under landligge.

Man besluttet derfor at gaa til ombygning og utvidelse for at faa istand et virkelig hjem for fiskerne. Bygningsarbeiderne er nu næsten færdig og hjemmets høitidelige indvidelse kommer til at finde sted i december. Hjemmet kommer til at ha flere rom for syke for hvis behandling der vil bli drat speciel omsorg av en utdannet sykepleierske. Det blir kafe og læseværelse og i det hele indrettet saaledes, at firskerne faar baade hygge og nytte av det».

GOD JUL I VALLERSUND 2019

Alt tyder på at fiskarheimen må ha vært et meget kjærkomment bidrag til fiskernes vel og vel. I avisen Nidaros for 31.12. 1919 heter det: «Fra fiskere i Valdersund har vi mottatt et inserat, hvori det uttales an tak til enkefru Normann, Vasøen som juleaften bespiste alle fiskere med julegrøt og kjøttkage. Der uttales ogsaa en hjertelig takk til fiskerhjemmets betjening og til den emissær som talte ved anledningen».

Fiskerhjemmets historie i Vallersund ble på ca. 10 år – i 1929 ble huset revet og flyttet til Frøya.

hpf / oed

33

På kryss og tvers i kystbygda

Også denne jula inviterer vi våre lesere med på en liten runde rundt i «heimhaugan». Som i fjor får du noen ledetråder, og oppgaven består i å finne fram til steder som alle ligger mellom Jøssundstrømmen og den gamle kommunegrensa mellom Jøssund og Nes. Riktige løsninger setter du inn i skjemaet på motstående side, og når du har gjort det har du løsningsordet. Dette leverer du hos Coop Vallersund innen 28.12. Blant de riktige løsningene trekker vi den heldige vinner av en fruktkurv gitt av nærbutikken vår. Husk å skrive navn og telefonnr.

P.s. Hvis du synes noen av oppgavene er vanskelige, vil du ha god hjelp i «Stedsnavn i Vallersund».

1. Første stopp er en litt unnselig haug med en berghammer som vender mot vest.

Navnet henger sammen med at en eller flere fugler av en litt uvanlig art skal ha hekket her i en periode. Navnet finner du også flere andre steder på et norgeskart. Hvis du trenger et lite tips, kan du tenke på en kjent forfatter som ble født i 1879.

2. Dit du skal leite deg fram til nå, kan historien fortelle at det på 1700-tallet bodde en strandsitter som het Ole. Etternavnet hans har gitt navn til stedet som eksisterer den dag i dag. I ca. 60 år foregikk det en virksomhet her som var viktig for folk som hadde sitt virke på sjøen.

3. Da handelsstedet Vasøya ble etablert for nærmere 150 år siden, var det mye som i dag har fått det fine navnet infrastruktur som skulle på plass. Bygninger til forskjellige formål kom opp, men også en «løsning» som var viktig for å få levert fersk fisk bla. til Trondheim. Moderne teknologi har kommet som en erstatning, men stedsnavnet lever fortsatt på kartet.

34

Her får du litt hjelp til oppgave 7. Hvis du klatrer til toppen av dette fjellet og retter blikket mot sør, ser du rett ned dit du skal.

4. På dette stedet har det opp igjennom historien vært flere mindre heldige tildragelser. Men etter at det kom på plass en installasjon har det gått mye bedre.

5. Mange holmer og skjær langs kysten vår har fått navn etter dyr og fugler.

Eksemplene er mange som Kråka, Lamholmen, Kobbskjæret og Skarvskjæet.

Det du skal jakte på her er et lite skjær som har navn etter et husdyr av hannkjønn.

6. Dette er navnet på Frøyas bolig i Norønn mytologi. Hit kom halvparten av de som falt i krigen. I dag foregår det betydelig mer fredelige sysler her.

7. Etter et kirkebesøk, var det vanlig å besøke slekt og venner når man først hadde tatt turen over Strømmen. Kanskje kunne det også være lurt å vente til sjøen la seg til ro enten ved flo eller fjære. Dit vi sender deg nå, går det i dag veg et stykke fra den gamle kirkegården, så en sti før du befinner deg i et av det mest ulendte terrenget du kan tenke deg. Stedet bærer sitt navn med rette.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 8. Når turen etter hvert går mot slutten, kan du finne fram til et sted der du kan ta en pust i bakken. Og stedet du velger er kjent for det – en gang langt tilbake i tida.

9. Før den første brua over Jøssundstrømmen kom i 1907, måtte folk fra Asserøya i båt når de skulle til kirka. Før nykirka ble bygd på Mandal i 1876, lå kirka på Jøssund. Det var vanlig å legge ut med båt fra Leset og da var lendingsplassen det første løsningsordet.

GOD JUL I VALLERSUND 2019

10. Mange fjell eller kanskje rettere berg i kystområdene har navn der den andre stavelsen er varde (Uttales vale med tjukk a) Haugen du skal finne fram til nå er en av flere i Vallersund. Forstavelsen du trenger er navnet på en plante som skal ha vokst nettopp her, men som ikke er så vanlig her i våre dager. hpf / oed

35

vallersundkryssord

Bli med i trekningen av en fruktkurv! Når du har løst Vallersundkryssord, skriver du ned

setningen som kommer fram i det gulgrønne feltet på et ark. Skriv også navn og telefonnummer og levér arket på Coop Vallersund senest 28.12.19.