Gå deg en lang tur i sommer!

For jeg mener at det å gå langt er et eventyr. Det er en fin måte å koble vekk tankespinn og dagliglivets mas og kjas på. Når du kommer i modus etter noen dager er det de enkle tingene som opptar deg: hvordan er været og må regntøyet på? Hvor langt er det til neste hytte, har de noe godt på proviantlageret der? Treffer jeg noen trivelige folk i dag? Hør og se etter dyreliv og drikk vann rett fra bekken. Kjenn at kroppen fungerer og at det er deilig å ta av sekken og ligge på rygg i lyngen.

Det er de lange turene som gir deg innsikt i hvor mye du tåler og faktisk orker. Og velger du å gå alene er det en ekstra utfordring; du må kjenne på å være sammen med deg selv hele tiden og ta dine egne avgjørelser. Det kan være både skummelt og skremmende, men det gir deg en stor mestringsfølelse når du står ved målet ditt. Her snakker jeg av erfaring da jeg gikk DNT Signatur SAGA fra Lillehammer til Snøhetta alene i fjor sommer. Min første gang alene på tur. Litt skummelt, mest av alt utrolig flott! Du får en annen kontakt med folk om du går alene. 2 uker og 220 kilometer senere var jeg sterkere enn noensinne.

Men hva er langt?

For noen kan det være 3 dager, for andre 3 uker. Det kommer an på hva du har gjort før. Jeg tar nå utgangspunkt i at du liker konseptet hytte-til-hytte, og har vært på tur før. Det er ikke så stor forskjell på hva du har med om du går ei helg eller 2 uker, forutsatt at du kan få tak i mat underveis, selvfølgelig. Ei ulltrøye/truse/sokker å gå i og ei ren trøye/truse/sokker til innebruk. Dette bruker du hver dag under hele turen, altså ett sett på tur og ett sett på hytta. Shorts og bukse, longs og ullgenser. Jakke, lue og votter og regntøy for de som liker det. Samme trøya på hver dag, du blir jo svett raskt allikevel, så hva er vitsen med ny trøye hver dag? Om det blir for ille kan du skylle den opp på neste hytte-ull tørker til dagen etter. Det er nydelig å ha en sekk som ikke veier for mye. 10-12 kg er helt ok å gå med i noen uker, så da er det bare å sette i gang å trene. For det skjønner du sikkert; skal du bli god til å bære sekk i terrenget må du trene på å bære sekk i terrenget. Fint at du er dritgod på apparater i et treningsstudio, men min mening er at det hjelper deg ikke nok på fottur. På med sekken og de skoa du skal bruke, øk belastningen underveis slik at du til slutt mestrer å gå med noen kilo mer enn det du planlegger å gå med på tur. Da bygger du opp kroppen for å tåle belastningen og du kan nyte fjellet uten å bli så forbaska sliten. DET er mestring det.

God planlegging er halve turen

Joda, planlegging er viktig, men det å gå turen er etter min erfaring mer enn halvparten av turen! Men jeg gleder meg og elsker å planlegge mange måneder før jeg skal på tur. Da går jeg og grubler litt, leser litt, ser på kart og tenker på hva jeg skal ha med.

Prøvepakker og veier, ting blir lagt til og tatt ut igjen. Poenget er å bruke tiden før tur til å ha tenkt gjennom en del slik at du forhåpentligvis får med deg det som er viktig for deg. Det er utrolig hvor lite vi kan klare oss med, og veldig spennende å komme til neste hytte for å se om noen har lagt igjen akkurat den tingen du har glemt eller som kunne vært kjekt å ha.

Kart og kompass er ferdigheter du bør beherske greit

Og her kommer den (for noen) kjedelige treningen inn igjen. Om du er utrent så bruk kart i nærområdet ditt. Unngå å bruke ord som «dårlig» om deg selv, kaller du deg utrent er løsningen lettere å finne. Om du kaller deg dårlig, hva blir svaret da? Jo, du må bli bedre. Men hvordan? Kaller du deg selv «utrent» er løsningen enklere - du må trene! Gå på tur (med sekken på selvfølgelig) og følg med på kartet hele tiden. Se etter veier og stier, vann og bekker og sjekk at kart og terreng stemmer. Så utvider du og går på ukjente steder. Det er ikke så vanskelig som det kanskje kan virke. Igjen; det du trener på, blir du god på.

DNT Tønsberg og Omegn arrangerer en rekke kurs i kart og kompass utover våren.

Vær forberedt på at noen dager blir utfordrende

Personlig er jeg ikke så glad i regnvær. Se på det som en mulighet til å styrke viljen, det er den som jobber imot en gang iblant. Ikke tro at alle dager er like kjekke, og ha en plan for å gi deg selv litt slækk de dagene som er tyngre. Det kan være at du bør planlegge for en hviledag, noe ekstra godt til middag, en god kopp kakao og en virtuell skulder å lene deg på.

Poenget er at om du har tenkt igjennom hva som kan bli utfordrende for deg, så kan du også ha en plan for hva som er løsningen. Dette kan du tenke på før problemet kommer, da er det lettere å komme seg ut av situasjonen. Det blir litt som å ha en brannøvelse på jobb, vi trener for å vite hva vi skal gjøre om noe skjer.

Om du er nybegynner på tur kan det være betryggende å velge et område hvor det er mulig å bryte av om noe ikke fungerer. Det i seg selv kan være den tryggheten du trenger for å gjennomføre. Husk at alle erfaringer er gull, selv om det der og da kan være kjipt å måtte bryte. Ta kontakt med noen du vet har vært ute en vinternatt før, og bli med på en fellestur om du ønsker å gå sammen med noen før du prøver deg alene. Da får du gode tips og blir kjent også med hvordan hytteopplegget fungerer.

Så da er det bare å finne et område du har lyst til å bli bedre kjent i Legg vekk mobilen, lukk øynene og kjenn etter: hvor har JEG lyst til å gå? Hva er din drøm? Og kanskje vi sees på SignaTUR Omveien til sommeren! Tom og jeg skal også være turledere for DNT Tønsberg og Omegn i sommer, sjekk ut aktivitetslista og meld deg på! Hilsen fra langturentusiasten Therese