Issuu

EIDSKOG – KONGSVINGER – SØR-ODAL – NORD-ODAL – GRUE – ÅSNES – VÅLER NR. 3 – 2018

ÅRGANG 50

TIDSSKRIFT FOR LOKALHISTORIE OG KULTUR

Innhold: Om en liten skriveblokk, krigen og en nybygget hytte ved Bæreia. ................................................ s. 4 Av Eli Skyberg Museum i byparken? ........................... s. 12 Av Bjørn Sverre Hol Haugen Byparken på Kongsvinger – en personlig historikk. ...................... s. 16 Av John Fulland Bevar Byparken! .....................................s. 32 Av Mona Holm Takk og Ære, Ingrid Engebretsen (1926–2018). ....s. 33 Av Knut Ola B. Storbråten

Fram- og baksidebilde: Byparken på Kongsvinger fikk nytt sceneanlegg med dansegulv og amfi i 1973. Foto: Torbjørn Tjernsberg, Kongsvinger museums fotoarkiv Innside av omslag: Flyfoto av Byparken på Kongsvinger i 1969. Foto: Widerøe, Nasjonalbiblioteket.

t besøk i Byparken på Kongsvinger en alminnelig høstdag viser at den er i flittig bruk. En far leker med dattera si oppe i de nye lekeapparatene på toppen. Ungdom ferdes mellom skoler og butikker – på kryss og tvers. Snart flytter Høgskolesenteret inn i den tidligere husmorskolen og gir enda flere studenter sine gjøremål i området. Jeg filosoferer litt over hvordan det hadde blitt om det planlagte museet i den nyetablerte «Kongsvinger naturpark» var blitt realisert omkring 1920. Byparken er også et sted vi knytter minner til. John Fulland husker tilbake til barndommens lek i parken. Jeg husker aller best konserten med Bobbysocks sommeren 1985. De hadde vunnet Melodi Grand Prix og nå kom de til Byparken Amfi. Jeg fikk låne storebrors fotoapparat, et Kodak disc-kamera som egentlig var skikkelig dårlig. Men da den trivelige dama bak disken hos Larsson fikk se bildet jeg hadde tatt av Elisabeth Andreasson, lovte hun at hun aldri skulle klage på disse kameraene lenger. Det var gode ord å høre for en ung mann! Mellom barndommens mindre lystelige minner er også ett fra Byparken. Jeg ble dratt med på en eviglang omvisning i demonstrasjonshagen som lå der i 1980-åra. Som voksen har hageinteressen økt. Så er det kanskje ikke rart at nye planer for Byparken vekker reaksjoner. Markensshow, dans, smugdrikking, flørt, politikk og god musikk har fylt både parken og regionens befolkning i snart hundre år. Vi vier Byparken oppmerksomhet i dette nummeret. I tillegg vender vi oss tilbake og skuer mot andre verdenskrig, og lar ei lita hyttebok fortelle hvordan noen av Kongsvingers innbyggere opplevde aprildagene 1940. Til slutt minnes vi en av Odalstunets absolutt mest trofaste frivillige, Ingrid Engebretsen.

Byparken, Kongsvinger – en personlig historikk Byparken på Kongsvinger ble åpnet i 1925. Meningen med denne historikken er å gi leseren et inntrykk av Byparkens betydning for innbyggernes ve og vel gjennom snart hundre år. AV JOHN FULLAND Det var «Selskabet for Kongsvinger Bys Vel» som sto bak flere av parkene i byen. Selskapet var stiftet allerede i 1885 og gjorde mye bra for byen, blant annet plantet de mange trær og bygget fortau langs en del nye gater i byen. Av større prosjekter kan nevnes Badeparken i Øvrebyen (1893), Byparken (1925) og Bankparken ved stasjonen (1928?). Finansieringen kom fra overskuddet i «Kongsvinger Øl- og Vinsamlag», der alkoholsalget skaffet sikre inntekter.

Bakgrunn og begreper

Denne foreningen har antagelig hatt nær kontakt med Sverige, der bevegelsen med «Folkparker» og «Folkets hus» sto veldig sterkt. Hver eneste bygd med respekt for seg selv hadde en folkepark.

Byparken med damanlegget, ukjent årstall. Foto: Mittet, Nasjonalbiblioteket

Begrepet folkepark betegner, etter min mening, et inngjerdet område der det kunne arrangeres dansetilstelninger, konserter og andre opptredener som krevde billetter. Bygningene i parken besto alltid av et dansegulv, en kiosk, og hus for tombola og skytebane. I de større parkene fantes også et scenebygg og en «servering». Utedoene var klassiske. Som eksempler kan nevnes Kollsnäsudden i Sunne, Arvikaparken, Eda Folkets Park (Lamperudskogen) og Elgsjøvallen i Bjurberget. En annen parktype var «stadspark», slik som Stadsparken i Arvika, som sammen med Sågudden friluftsmuseum er et åpent område med stier, vanndammer, blomster, plener og trær og det svenskene ville kalle «strövområden». Byparken i Kongsvinger var en blanding av disse typene, i og med at hele parken var inngjerdet, men lå slik til og hadde så store arealer at den egnet seg for en picknick. Ifølge kilder gikk «Selskabet for Kongsvinger Bys Vel» i 1924 direkte til familien Schøyen på Tråstad gård og kjøpte en stor tomt mellom Feitdalen og det som skulle bli plassen for det nye Rådhuset i byen. Ut fra de trange bygrensene må det

meste av tomten ha ligget i Vinger kommune.

De opprinnelige anleggene Byparken hadde en imponerende hovedport av murte stenpillarer med

Indlandsposten brakte ei tegning av publikumsplassen, dagen etter åpningen sommeren 1925.

smijernsporter for innkjøring av kjøretøy, og personporter på hver side. Hovedporten sto mot Storgata der Markensvegen går inn nå. Fra hovedporten førte en bilvei opp forbi de to dammene og opp til en publikumsplass med oppmurte kanter mot Feitdalen og ned mot folkeskolen. Plassen rommet nok et par tusen mennesker når de mest attraktive artistene besøkte byen. Videre hadde man i hjørnet ned mot rådhuset murt opp det vi kalte «Triangelen», noe som var en stentrapp i vinkel opp til et platå med flaggstang. Triangelen ble benyttet til alle russetaler og masse klassefotografier. Under Triangelen var det anlagt et lagerrom, og den bortgjemte inngangen ga

Flyfotoet fra jubileumsåret 1954 viser Triangelen med trappa opp til platået og den store festplassen ved uteserveringen på toppen. Under taket vest for serveringen ligger dansegulvet. Foto: Widerøe, Nasjonalbiblioteket.

Trappeanlegget.

Foto: Fra boka Selskapet for Kongsvinger Bys vel gjennom 50 ĂĽr (1935)

Uteserveringen fĂ¸r det ble bygd tak over den.

Foto: Postkort i Kongsvinger og Vinger historielags fotosamling.

Scenen med platting foran.

Foto: TorbjĂ¸rn Tjernsberg, Kongsvinger museums fotoarkiv.

mulighet for skjult urinering – og luktet ikke godt. Fra toppen av Triangelen og jernporten der, førte en gangvei opp til uteserveringen og dansegulvet. Det var her «Birger Billett» dominerte på kveldene hver onsdag og søndag i de årene dansegulvet var i aktiv bruk. Fra Folkeskolen gikk en gangvei gjennom en jernport og fortsatte opp til en enkeltrapp opp mot publikums-plassen. Et stykke opp delte trappen seg i to løp, og ved å velge høyre eller venstre kom man helt opp til publikumsplatået. I delet av trappen lå en minneplate (som en gravstøtte) med teksten «Gitt av Selskabet for Kongsvinger Bys Vel».

De opprinnelige bygningene

Når man kom opp bakken fra Storgata kom man til Restaurantbygget på høyre side. Dette var presis der den nye lekefestningen ligger idag. Bygget hadde innlagt strøm og vann, men det fantes ikke toaletter. Det fungerte egentlig som et kjøkken, ettersom det ikke var sitteplasser innendørs. Sitteplassene var opparbeidet langsmed kjøreveien og ut mot publikumsplassen, og bare adskilt med en murforhøyning og et stengsel. Etter noen år ble det bygget skråtak over sitteplassene, men jeg vet ikke når. Dansegulvet var ovalt, med noe som lignet en veranda i hver ende. Det lå på høye påler ut fra serveringen i retning mot Rådhuset. Man kunne komme inn på gulvet via en trapp fra serveringen, eller direkte fra publikumsplassen via den ene «verandaen» mot scenebygget.

Scenebygget lå tvers over publikumsplassen mot der som svømmehallen ligger idag. Scenebygget lå 1,5 meter over selve publikumsplassen, noe som ga en god scenehøyde, slik at svært mange kunne se det som foregikk. Selve huset var bygget med gode akustiske egenskaper, slik at en person med god stemme, eller et enslig musikkinstrument, kunne nå over tusen tilhørere uten mikrofon! Huset var en arkitektonisk genistrek ved at skråtaket og takpappen fortsatte ned fra scenetaket, over garderobehuset og helt ned til bakkenivå i bakkant, noe som ga svært begrenset behov for vedlikehold. Huset hadde innlagt strøm, men ikke vann eller toaletter. Bekvemmelighetene for artistene var svært begrenset, og rommene fungerte egentlig som lagerrom. Foran scenebygget ble det, i min tid, anlagt en platting som skulle fungere som dansegulv, men ettersom det lå under åpen himmel, var dette ikke vellykket. Ved store arrangementer ble det satt ut en mengde benker for de fremste tilskuerne på denne plattingen.

Det grønne hus

Toalettbygget nede ved rådhuset ble reist omkring 1960, samtidig som «Sing-Sing» (den gamle brannstasjonen og arresten) ble revet. Det dekket et stort behov og var betjent mange timer i døgnet. Det finurlige var at man kunne gå inn fra kinosiden og ut på parksiden. Dette ga grunnlag for oppfinnsomhet, fordi det var billigere med kr 1,- for et toalettbesøk enn kr 5,hos Birger Billett på dansekveldene. Etterhvert ble riktignok dette smutthullet sperret, men oppfinnsomheten for

å skaffe seg gratis inngang var stor. Toalettbygget var stengt i mange år før det ble revet ved årtusenskiftet.

Bruken av anlegget

Byparken var to ganger i året arena for

store Markensshow med landets og Nordens største artister. Publikumsrekord satte vel Hepstars i 1966, men mange markensshow var godt besøkt. Selv om Marken kanskje var gratis, måtte man alltid betale ekstra

Russen holder tale på Triangelen en gang på 1960-tallet. Foto: Torbjørn Tjernsberg, Kongsvinger museums fotoarkiv.

billett for å komme inn i Byparken på kveldene, enten det var dans eller underholdning. Jeg kan personlig ikke huske at noe markenstivoli ble plassert oppe på publikumsplassen, men dette kan ha skjedd i riktig gamle tider. For oss unger i bydelen var Byparken et eldorado! Alt fra «cowboy og indianere» til «polti og røvere» ble lekt innenfor Byparkens område. Og dansegulvet ble brukt til fotball, håndball og basketball både vår og høst, når uteidrettene ikke hadde muligheter. Vi innførte «innebandy» lenge før sporten var oppfunnet! Ekstra trening fikk vi hver gang ballen hoppet over eller gikk igjennom det åpne gelenderet rundt gulvet, og den forsvant nedover de bratte skråningene. Den skyldige måtte gå den lange veien om trappene, eller ta sjansen og klatre ned pillarene. Vi andre fikk en pause. Fra ca. 1980, da gjerdet rundt parken forfalt og ikke ble reparert, ble muligheten til betalte tilstelninger borte.

engasjert og spilte sine fire timer på den trange musikkverandaen. For å hindre støy mot sentrum og KOBBLbygget ble denne verandaen bygget inn med sponplater, men det hjalp ikke stort. Beboerne i hele byen lærte seg tekstene til Vikings (senere Vikingarna) og særlig Candles, som etterhvert ble husorkesteret. Publikum kom fra byen, kommunen, men også fra Odalen, Nes og Sverige. Det var i Byparken det skjedde! Uteserveringen holdt åpent på dagtid i helgene, men beboernes oppslutning om dette var ubetydelig, så stedet fikk etterhvert rykte på seg for å være ei ølbule, slik som «Stallheim» nede ved Rådhuset var. Snart tok det slutt med karbonadesmørbrød og halvlitere.

Oppgangstider for parken

Kalle Sværk drev restaurant i Oslo, men levde og åndet for fotballen i Kongsvinger. KILFO trengte penger til sin virksomhet, og mange foreninger tjente penger på å arrangere danseester – i vinterperioden på Vinger Hotell sammen med Direktør Solhaug. Derfor ble det startet forsøk med dansetilstelninger i Byparken både på onsdags- og søndagskvelder. Publikum strømmet til og betalte gjerne kr 5,- til Birger Billett for å få sin «standard kontrollseddel» med riktig farge. Både svenske og norske danseorkestre ble

Det sies at Benny Andersson komponerte slageren «Sunny Girl» på hotellrommet i Kongsvinger etter opptredenen i Byparken.

Foto: Plateomslag fra salgsannonse på internett.

De første inngrepene

Kongsvinger kommune ansatte i slutten av sekstitallet en kommunegartner for å få orden på de mange nye boligområdene som skulle planlegges. For hvert nytt hus måtte det foreligge en «hageplan». Byparken hadde ligget urørt i over 40 år, men spesielt den bratte kanten ned mot Storgata irriterte mange. Under 17. mai-togene, russetogene og andre prosesjoner var fjellskrenten en god utsiktplass, men for å komme dit måtte man opp Triangelen eller gå opp fra hovedporten og langsmed Storgata oppe i terrenget. Triangelen og det trange fortauet hin-

dret god brøyting på vinteren, og dermed kom det forslag om endringer. Triangelen ble revet i 1967, og fjellskrenten sprengt ned og jevnet ut, slik vi ser det idag. I samme veiven forsvant den staselige hovedporten for å lage bredere kjørevei opp til dammene. Ingen vet hvor smijernsportene ble av! Parken lå helt brakk til det nye scenebygget nede ved folkeskolen sto ferdig i 1973. Scenebygget med dansegulv var tegnet av arkitekt Jørgen Motzfeldt. Tanken var at publikum skulle kunne sitte i gresskråningen opp mot den gamle publikumsplassen og følge opptredener inne på den nye scenen, men

I august 1981 innledet Arbeiderpartiet valgkampen i Byparken Amfi. Der samlet statsminister Gro Harlem Brundtland sammen med Oddvar Nordli og Olof Palme over 700 tilhørere. Foto: Fra Jens Haugens fotoserie i Glåmdalen.

solretningen var ikke gunstig, og alle som vet hva motlys er, skjønner hvorfor. Dessuten var taket noe for lavt for å kunne utnytte hele skråningen, samt at avstanden til scenen ble for stor for intimitet. Dansegulvet lå helt nede på bakkenivå og ble fort ødelagt av sykler, mopeder og endog biler som forvillet seg inn på dansegulvet. Selv har jeg smalfilm fra en folkedansopptreden på dette gulvet, men har vel ingen skritt i dansetakt på det samme stedet. Bygget hadde innlagt strøm og kanskje toalett, men ellers var forholdene for artistene ganske kummerlige. Fiasko altså.

Serveringsbygget og dansegulvet oppe på toppen var forfalt, og i 1974 bygde kommunen ny uteservering, også den etter Motzfeldts tegninger. Scenebygget er revet på bilder fra 1982, men undertegnede bodde da i Finnmark og vet ikke riktig når rivingen skjedde. I samme slengen forsvant den vakre delte trappen i skråningen mot folkeskolen. Det var uteservering i Byparken gjennom hele 80-tallet, men til høstmarken i 1992 var det slutt, og i november samme år ble anlegget revet.

Svein Trosdahl legger ned krans ved krigsminnesmerket i Byparken i 1988. Foto: Torbjørn Tjernsberg, Kongsvinger museums fotoarkiv.

Det store forfallet

Selv om Byparken Amfi var omstridt og kanskje aldri helt vellykket, rommet anlegget mange store begivenheter. 21. juni 1985 samlet bortimot 3000 seg der for å se og høre Bobbysocks; de hadde vunnet Melodi Grand Prix det året. Foto: Anne Margrethe Sjønneng.

Byparken var på nedtur allerede fra rivingen av det gamle dansegulvet, men når det nye scenebygget viste seg ubrukelig, ble parken liggende ubrukt med sine store grantrær som ga god skygge, men som også søplet mye. Et forsøk med en minigolfbane på nordsiden av den gamle publikumsplassen ble heller ikke vellykket. Plassen var valgt i det bratte terrenget ned mot Markensplassen og de enkelte banene var nyinnkjøpte og fine. En driver åpnet kiosk og satset stort, men lokalpublikumet, som savnet minigolfen nede ved bruenden, uteble. Turister og andre tilreisende fant ikke frem. Selv med pølsesalg og trivelige sitteplasser ble skyggen fra den høye muren og de store trærne

Den ene dammen i byparken inneholdt tidligere skulpturen «Nøkken», laget av Ole Boger. Den ble satt ut hver sommer fra før 1935 til 1987, men nå er den sporløst forsvunnet (Solør-Odal 2/2015). Foto: Larsson, Nasjonalbiblioteket

for dystert for kundene. Minigolfen ble etter noen år flyttet opp i solskinnet rundt inngangen til svømmehallen og bestyrt fra resepsjonen der, men også de ga opp, og banene fjernet og antagelig solgt.

Kommunen spiser av tomten

Undertegnede har slitt med å finne ut hvor stor den opprinnelige tomten til Byparken var. Byparken lå både i Kongsvinger og Vinger kommune. Gamle dokumenter viser nå at «Selskabet for Kongsvinger Bys Vel» skrev festekontrakt med familien Schøyen på Tråstad gård på 703 kvadratmeter og leieavtale med Kongsvinger kommune på

792 kvadratmeter og Byparkens samlede areal må da ha vært minst 1495 kvadratmeter. I min barndom var Feitdalen byens søppelplass, der store mengder avfall ble deponert og overfyllt med masse. Feitdalen var opprinnelig en vannfylt vik av Glomma, eller i alle fall et sumpområde som etterhvert ga plass for Markensplassen og Travbanen. Nå domineres plassen av Kongsvingerhallen og det nye bygget til Europris. Friarealet utenfor Byparkens gjerde gikk helt over mot Travbanen og helt ned mot Glomma før yrkesskolens mange bygg kom på plass fra 1962. Men før det var sentralskolens to bygg fra 1950-årene plassert rett bak folkeskolen fra 1924. Det er usikkert om

Murene omkring den opprinnelige publikumsplassen er fortsatt igjen i Byparken. Foto: Bjørn Sverre Hol Haugen, Kongsvinger museums fotoarkiv.

disse husene egentlig lå i Byparken. Friarealet minket altså jevnt og sikkert, men da aksjonen «Svøm 84» dro igang og ble vellykket, lette man etter den riktige plasseringen. Valget falt på utkanten av Byparken og stort sett på innsiden av det gamle gjerdet. Ingen protesterte på dette, da Kongsbadet (1988) opplagt var til beboernes beste. Men under byggingen av svømmehallen begynte kommunen å gjøre skumle affærer, og de delte ut arealer i hytt og vær. Nå vet nesten ingen hvor gjeldende tomtegrenser går – og hvem som sist fikk tildelt sin parsell. Kommunens «arbeidsuhell» med vannsklia fra svømmehallen som ble lagt over på «naboeiendommen» viser at de ikke har full oversikt.

Minnesmerket over falne i annen verdenskrig

For å utnytte Byparkens store areal mellom dammene og Storgata, ble et nytt minnesmerke over byens falne under annen verdenskrig plassert på solsiden ned mot KOBBL-bygget. Hver 8. mai blir den store steinen bekranset av representanter fra Forsvarets Veteransenter på Bæreia. Med sin grunnplate av betong og to kubikkmeter granitt, veier minnesmerket mange tonn, og det ligger fint i terrenget med flaggstang og blomsterbed.

De sjeldne salamanderne

Da Byparken skulle oppgraderes til byjubileet 2004, skulle de to dammene i anlegget renskes opp og stensettes. Dammene var gjengrodd, og forsøket med ender var gitt opp for flere år

siden, på grunn av hærverk mot andehuset og mishandling av endene. Men under arbeidet ble det oppdaget at dammene inneholdt en sjelden type vannsalamandre som allerede var på rødlisten over truede dyrearter. Arbeidet med dammene ble forsinket og måtte omplaneres for ikke å drepe de siste individene. Det gamle fontenesystemet i den nordre dammen ble oppgitt, og gjennomstrømningen fra søndre til nordre dam måtte effektiviseres. Dette så bra ut en stund, men per idag fungerer det ikke, og dammene står i fare for å tørke ut.

Tufteparken og Lekefestningen

Med tildelte midler til befolkningens helse ble byen den lykkelige eier av en «Tuftepark», et sett av lekeapparater plassert i friluft, oppe på den gamle publikumsplassen. Løsningen er godt utført og ligger fint i terrenget der det tidligere var scenebygg og minigolfbaner. Bruken av apparatene er nok litt variabel, men tilbudet står jo der. I 2017 kom så løsningen med en lekefestning midt i Byparken, omtrent på den plassen der uteserveringen opprinnelig sto. Lekeapparatene er imponerende og utstyrt med alle de sikkerhetsremediene som tiden krever for å hindre skader på lekende barn. Med benker og bord kan foreldrene følge med sine barn mens de leker, men interessen for smarttelefonene ser ut til å dominere tidsforbruket. Likevel et oppløftene utviklingssteg for Byparken!

Planer om et stort hotellbygg

Så, i 2018, dukker det opp store planer om et kjempehotell på Byparkens areale, oppover langs Storgata. Dette er helt sikkert en gunstig plassering for de «handelsdrivende», men med berggrunn og parkering i kjelleren vil anleggsperioden bli en sann plage for de lokale beboerne, og de samme vil i stor grad bli plaget med støv og støy i anleggsperioden – og med skygge og innsyn når bygget står ferdig. Spørsmålet er om en slik plassering er til fordel for «Kongsvinger bys vel» når det vil ta en stor del av Byparkens areal, innvirke på minnesmerket over falne i annen verdenskrig og de stakkars salamanderne i Byparkens dammer. De nødvendige utsprengningene vil gi følelsen av å være tilbake i krigstiden, og vibrasjonene vil skremme både folk og dyr. Kanskje finnes det bedre løsninger?

TIDSSKRIFT FOR LOKALHISTORIE OG KULTUR Utgis av Kongsvinger museum – et museum i Anno museum Alle henvendelser skjer til: Tidsskriftet Solør-Odal Kongsvinger museum Kongsvinger festning 2 2213 Kongsvinger Telefon 62 88 82 90 kongsvinger@annomuseum.no Tidsskriftet Solør-Odal utkommer med fire hefter i året. Årskontingenten er kr 200,Bankgirokonto: 1822.35.93212 De fleste tidligere hefter og årganger er å få kjøpt. Redaksjonen består av: Mona Pedersen Ingun Aastebøl Mona Holm Knut Ola B. Storbråten Maren Sofie Løfsgård

Redaktør: Bjørn Sverre Hol Haugen Produksjon: Vinger og Glåmdal Trykkeri AS

John Fulland, født 1948, Kongsvinger. Ingeniør og sjåfør, nå pensjonist.

ISSN: 0333-0982

Bevar Byparken! Det er mange som er uenige i at Byparken i Kongsvinger skal bebygges med et sentrumshotell. Foreningen Positiv byutvikling har engasjert seg i saken og vil i løpet av høsten 2018 arrangere et åpent møte om Byparken og bevaring av denne. Møtet vil annonseres gjennom avisa Glåmdalen og foreningens egen facebook-side. AV MONA HOLM

Positiv byutvikling

Positiv byutvikling er en frivillig organisasjon som ble stiftet i 2015 etter aksjonen «Vern Midtbyen». Denne aksjonen resulterte i at historisk verdifulle hus og uthus i Midtbyen i Kongsvinger til slutt ble reddet, etter at de ble vedtatt revet til fordel for bygging av en midlertidig parkeringsplass. Aksjonsgruppa så at det er behov for en mer formell organisasjon som kan arbeide for vern i slike type saker. Foreningen Positiv byutvikling ble etablert med mål om å arbeide

Idéskisse til nytt hotell i Byparken. Foto: Link arkitektur

for en positiv utvikling av Kongsvingers sentrum, der bevaring av verneverdige miljøer og stedets identitet er inkludert. Et av formålene med Positiv byutvikling er å arbeide for at utbygging og utvikling av Kongsvinger ikke medfører unødvendig rasering av vår felles kulturarv. Foreningen mener det ikke er noe automatisk motsetningsforhold mellom utvikling og hensynet til kulturarv. Stolthet over egen identitet og særegenhet er viktig for at et sted skal vokse. Ønsker du å bidra til arbeidet, er det mulig å gjøre det på flere måter, enten med støttemedlemskap eller mer aktivt medlemskap. Du er velkommen med.

B Returadresse:

Tidsskriftet SolĂ¸r-Odal Kongsvinger museum Kongsvinger festning 2 2213 KONGSVINGER