EIDSKOG – KONGSVINGER – SØR-ODAL – NORD-ODAL – GRUE – ÅSNES – VÅLER NR. 4 – 2017
ÅRGANG 49
TIDSSKRIFT FOR LOKALHISTORIE OG KULTUR
Innhold: Fra historielag til økomuseum i Eidskog. Av Jorunn Engen ..................................... s. 4 Hof sparebanks eldste historie. Av Oskar Aanmoen ...............................s. 24 Eilert Sundt på Finnskogen. Av Kristin Mikalsen.................................s. 32 Julekveld på en storgård i Solør i 1880-åra. Av Asbjørn Jahr ...................................... s. 37
Framside: ”Vestun” i minus 300C. Foto: Jorunn Engen, Eidskog museums fotoarkiv.
Innside omslag foran og bak: Anlegg og aktiviteter ved Eidskog museum.
Juleleder Forrige julenummer av Solør-Odal fortalte om historiske juleforberedelser på en storgard i Solør. Nå kommer fortsettelsen, og det er interessant å se hvordan julefeiringa bærer med seg mange gamle skikker, samtidig som den er i stadig endring. Hvor mange solunger spiser «flättsaull» eller helgrynsvilling på julekvelden i dag, for eksempel? Mattradisjoner havner i stedet på museum, og tradisjonsmaten har vært en viktig del av Eidskog museums- og historielags førti år lange historie. Jorunn Engen beskriver etablering og utvikling av museet i dette nummerets hovedartikkel. Mens historielaget fyller førti, er det 200 år sia samfunnsforskeren Eilert Sundt ble født. Jubileet er markert på mange vis gjennom året. Ved Kvinnemuseet holdt vi i oktober et leseseminar med tema «Rensligheten». Vi leste utdrag fra Sundts bok med samme tittel, og kulturhistorikerne Ingun Grimstad Klepp og Mari Ringnes Gløtberget innledet til samtale. For ytterligere å markere Sundts jubileum, har vi bedt Kristin Mikalsen kommentere Sundts beskrivelse fra Finnskogen anno 1948. Oskar Aanmoen tar i dette nummeret for seg etableringa av Hof sparebank. Hvorfor gikk det så lang tid mellom de ulike sparebanketableringene i Solør-Odal, mon tro? Vi håper dette gir hyggelig lesestoff til ei god jul og et godt nytt år.
Foto: Jorunn Engen, Eidskog museums fotoarkiv.
3
Julekveld på en storgård i Solør i 1880-åra Av Asbjørn Jahr Første del av denne artikkelen sto på trykk i Solør-Odal nr. 4 i 2016. Den handlet om juleforberedelser på Gruset i Grue, hvor Jahr vokste opp. I denne andre delen er det sjølve julefeiringa vi får del i, fra otta til julenatta. Hele artikkelen sto først på trykk i Glåmdalen i 1950. Vi har delt opp teksten i avsnitt med egne overskrifter. Som illustrasjoner til teksten har vi gjort et utvalg blant Erik Werenskiolds mange flotte tegninger. Alle er i Nasjonalmuseets eie.
Juleotta
Juleaftens morgen – juleotta – var alle mannfolk i vedskuret klokka fire. Noen saget, andre kløvde, vedhaugene vokste så de raset på sidene. Måtte hogges flere slags ved til jul, alle kakkelovner minus de på gjesteværelsene, skulle mates med bjørkeved; til kjøkkenet skulle det være tørr furuved som ikke spraket, til gjesteværelsene skulle det være tørr granved, som sparket mest mulig. Sylfider og lignende vesener synes det er gildt med spraking. Klokka seks kom mor med flaske og glass, – alle karer skulle ha ottedrammen. Klokka sju skulle alle spise førdugurn. Klokka ni alle mann inn og drikke kaffe og spise julekake. Juleaften
spiste vi ikke middag, derimot spiste vi et kraftmåltid klokka elleve som var mølje; trur man kaller det flættsaull i Solør. Mølje lages av kokende fett med smuldret flattbrød i, en kraftig kost – en herrerett etter min mening. Når man var ferdige med vedhogginga, skulle ved transporteres inn; alle vedkasser skulle fylles. Kjøkkengangen ble stablet full, man skulle helst ikke bære ved før nyttårsaften. Etter vedsjauen begynte karene med alle slags feiing og opprydding på gårdsplassen og i alle hus. I dag skulle også Gunhild
37
ha en mann til hjelp i fjøset, alt skulle feies og være rent. Granbar skulle det være foran alle dører. Nekene til småfuglene skulle ligge ferdige på låven, måtte ikke settes opp før ved mørkets frambrudd. Den store badebaljen, som tok sine 6–7 tønner vann, skulle bæres inn på kjøkkenet; en avskjæring skulle på pikeværelset, en ditto til drengestua. Vann til disse badekarene ble kokt i bryggerhuset og måtte bæres inn; men det er jul bare en gang om året, og da må alle bade.
Julegran og julebad
Da møljen var fortært dro far og småguttene til skogs etter julegrana. Den skulle være 4 ½ alen i skogen, seinere var det høyde mellom golv og tak som var det avgjørende. Småjentene syslet med glanspapir og bomull, juletre-
38
pynt. Mor fôr rundt i alle rom, rettet litt her og litt der på ei gardin, en løper eller en bordduk. Jentene tok en siste omgang over golver og trapper. Nå går mor ledsaget av ei jente til stabburet, – juleaftens-maten skal hentes inn. Klokka går, er nå blitt tre, ettermiddagskaffen skal drikkes. Igjen julekake, fattigmann og pleskener. Etter kaffen ble alle kommandert i bad. Drengene til drengestua, pikene til pikeværelset, husbondsfolka og barna i storbalja på kjøkkenet, – mor først så hun kunne bli ferdig til å ordne med tøy til de øvrige, for etter badet måtte alle være iført rent tøy. Det nye som skredder og skomaker hadde laget ble nå tatt i bruk. Alle skulle være i full kirkepuss juleaften.
Ferdige med badingen måtte alle mannfolk til å bære ut vann og baljer. Mor og pikene gikk i gang med aftenens mat. Gunhild strevet i fjøset, måtte være tidlig ferdig i kveld. Alle dyr fikk ekstra forpleining, beste sort høy, litt mjøl, litt mask, litt salt, og før hun forlot fjøset gikk hun rundt til hvert enkelt dyr, klappet dem og sa: Et vel og trivs vel, det er julekveld i kveld. Etter at hun hadde forlatt fjøset og stengt døra, stilte hun sopelimen midt foran døra.
Gjestene kommer
Så roper småjentene: Nå kommer dem, kan høre vækka, der er dem!
– Og ganske riktig; der kommer Ola kjørende inn på gårdsplassen, svinger opp foran hovedinngangen og hilser med svepa, som om han hadde vært herskapskusk hele sitt liv. En dreng kommer og tar hesten, Ola skal være med gjestene inn og drikke kaffe. Far og mor står ute på trammen og ønsker velkommen. Værsgod, stig inn! Sylfidene går først inn, så kameraten med lysebrun plysj vadsekk og turistveske på brystet så storebror med stor lærkoffert, som så forferdelig lett ut, Ola til slutt, og ganske riktig ei hattetine i hver hånd. Inne i gangen – heter
39
visst hååålen nå – blir det en forferdelig kakling. En 12–14 mennesker skal jo omtrent samtidig si god dag, gledlig jul, takk i like måte osv. Når gjestene er blitt demontert sine ytterplagg, skal de fremmede og Ola inn i dagligstua for å få seg litt varm kaffe til livs; Ola skal også ha dram, fikk jo ingen ottedram han. Konversasjonen kommer i gang. Mye å spørre om, mye å svare på. Sylfidene har hatt en så storartet, vidunderlig kjøretur, neida, ikke kaldt. Ola blir bedt om å spise til aftens; men nei, han får «sjå hem». Da han gikk fikk han med en flaske brennevin, ¼ rull tobakk + en sigar.
Julekveld
Klokka er nå åtte. Mor åpner spisestudøra og byr vær så god, alle går inn. I spisestua står allerede alle tjenere i full puss, på bordet brenner tre stearinlys, på hver ende av bordet står ei flaske aquavit, på anretningsbordet står den blankpussede kopper ølkanne, mellom tallerkenene på bordet er lagt små grønne blad – klippet av potteblomster – og tørrede evighetsblomster. Øl- og drammeglass er fylte. Det ser festlig ut. Alle står. Far henter bibelen som ligger ferdig på et bord, og med stort alvor leser han juleevangeliet. Ferdig med det stemmer han i med: «Jeg er så glad hver julekveld». Både far og mor var gode sangere; far sang en ypperlig bariton, mor en god altstemme; alle sang, og det viste seg at sylfiden Katharina sang en førsteklasses sopranstemme. Så setter alle seg til bords, pikene er gjester nå, mor og småjentene bærer inn suppetallerkenene og setter seg. Da griper far drammeglasset og sier: Ja, nå må dere alle ha takk for alt slit til jul, håper vi får ha helsa, så vi kan være samlet neste jul også. Skål og gledelig jul! Menyen var: Helgryns melkevilling, ribbe, medisterpølse, innmatpølse, lefse, erterbrød, øl og dram. Når alle har spist seg sprekkeferdige og drukket tre drammer, griper far igjen drammeglasset og sier: Ja, nå får du ha takk for maten da mor, den smakte godt, og hvis alle nå er forsynt så hever vi taflet. Alle drikker restene i glassene.
40
Så blir juletreet i storstua tendt, og alle går inn dit og stiller seg rundt grana, og far stemmer i: «Glade, jul, hellige jul». Alle stemmer i av full hals. Sylfidens vakre sopran overgår alle, det må være et nytt Jenny Lind-emne som vi har fått besøk av.
et lys, ved siden sto en seidel med fidibusser samt en seidel halvflyt med vann. Når man skulle nøre på pipe eller sigar tok man en fidibuss, tendte den på lyset, tendte pipe eller sigarer og puttet så fidibussen i vannseidelen for å slokke den. –
Vi gikk aldri rundt juletreet, og bare den ene sangen ble sunget. Siden satt man og koset seg og pratet. Etter en stunds forløp ble toddyvann båret inn, glass og flasker sto ferdig. Voksne menn brygget toddy av Cognac, damene og barn av rødvin. Etter at man hadde smakt på brygget, ble husets yngste datter oppfordret til å se på pakkene under juletreet og dele disse ut. Alle fikk to pakker, ei litt stor inneholdende en bekledningsgjenstand og ei lita, inneholdende noe litt mer luksusbetonet. Bekledningstjenstander var som regel luer, skjerf, tørklær, våtter o.l. Luksusgjenstanden kunne være lommekniv, portemoné, brystnåler, leker o.l. De fremmede fikk penger for å kjøpe seg noe de sjøl ønsket seg.
Kirkeferden i morgen er planlagt. Det blir til at den ene drengen med «Gulltoppen» og tatersluffa skal eskortere bygjestene, den andre drengen med ungmærra «Ladde» og bredsleden skal eskortere tjenestejentene. I sta, da kameraten var en tur på «Lokum» lurte jeg meg til å titte i turistveska hans. Kan du gjette hva den inneholdt? Et par hvite glacéhansker. Lapsen!
Sigar og glacéhansker
Ferdig med «presangsjået» begynte man å smake på litt «knask», som besto av konfektrosiner, fiken, krakkmandler og hasselnøtter. Hvis noen fant to kjerner i en mandel eller nøtt skulle man spise filipine. Mannfolka tender en sigar, hertil brukes fidibuss. Å lage fidibusser var småguttarbeid. Vi klipper opp papirstrimler 15 cm lange og 5 cm brede. Disse ble lagt dobbelt langsetter, gang på gang, til de ble så smale som mulig, omtrent som et sugerør. På røykebordet brente alltid
41
Julenatt
Far gjør tegn til oppbrudd, vi får kveld, takk for all hygge i aften! God natt. Alle går til sine rom. Far og mor sist, lys skal slukkes, dører skal stenges. Det blir mørkt over hele huset. Julestria er endt. Juleaften er feiret. – Jula er av hedensk opprinnelse. Det var vinterblotet. De som innførte kristendommen var smarte nok til å beholde den iført en ny kledning. Jula skaffer oss mye arbeid og mye slit, men den skaffer oss også mye glede, hvile og ro, og den skaffer oss mere,
42
den skaffer oss noe av det herligste kristendommen har hatt å by på: Juleevangeliet, og jeg håper det ikke vil bli oppfattet som blasfemi, når jeg avslutter denne artikkel med juleevangeliets tre vakreste ord: Fred på jorden!
Asbjørn Jahr (1879–1955), sønn av Carl Emilius Jahr og Anna Halvorsdatter Kjølen.
B Returadresse:
Tidsskriftet Solør-Odal Kongsvinger museum Kongsvinger festning 2 2213 KONGSVINGER
Almenninga i vinterskrud. Foto: Jorunn Engen, Eidskog museums fotoarkiv.