Solør-Odal nr. 4-2018

EIDSKOG – KONGSVINGER – SØR-ODAL – NORD-ODAL – GRUE – ÅSNES – VÅLER NR. 4 – 2018

ÅRGANG 50

TIDSSKRIFT FOR LOKALHISTORIE OG KULTUR

Innhold: Karl Johans kroningsreise gjennom Solør i 1818 Av Oskar Aanmoen ................................. s. 4 Børheim Av Beathe Børli Karterud .....................s. 11 Et dikterhjem med små rom for små ord og store følelser Av Ingun Aastebøl ................................. s. 15 Vise på blått skilt Av Reidun S. Opsahl ........................... s. 20 Je veit ei lita jente – men kjenner vi henne egentlig så vel Av Bjørn Sverre Hol Haugen ............s. 25 Bokmelding Odal Sparebank 1877–2017.

Av Ketil Zachariassen............................s. 29 Juletreet Av Bjørn Sverre Hol Haugen ............s. 33

Fram- og baksidebilde: Postkort tegnet av Jenny Nystrøm, sendt i 1929. Privat eie.

Innside av omslag: Glimt fra arrangement og forberedelser i Børli-jubileet.

Minner Hva hadde skjedd om kong Karl Johan hadde druknet i Flisaelva på veg hjem fra kroning i Trondheim for 200 år sia? Det handler dette bladets første artikkel om.

Ingen husker lenger kroningsferden, men noen som var der skreiv ned det de opplevde, og deres minner blir til historie når de settes sammen i en artikkel som denne. Og senga kongen sov i har vi satt på museum så alle kan bli minnet om kongeferden.

Hvordan minnes vi best Hans Børli som ble født for 100 år sia? Med jubileumsarrangementer, med kunst – eller i form av museum? Solør-Odal har fulgt jubileumsåret, og bringer også i dette nummeret stoff om Børli. De som fikk komme inn på Børheim for å oppleve dikterhjemmet i sommer minnes det sikkert med glede.

Men hva skjer med minner det ikke er så lett å enes om?

Mens Fredrik Amadeus Sannerud synger «Je vil væra en venn» på klingende odøling i fjernsynets beste sendetid, krangler historielagene i nord og sør om hvordan en annen sang på odøling skal minnes.

Det er kommet opp blått skilt som forteller om visa «Je veit ei lita jente», men er monumentet plassert på rett sted og med rett tekst? Solør-Odal gir rom for debatten, men redaksjonen forsøker å megle mer enn å hisse partene. Hvorfor ikke høre litt på Fredriks sangtekst, spør vi.

Bankhistorie høres mye mer alvorlig ut enn minner, og når boka om Odal sparebank er skrevet av en høgt utdannet historiker fortjener den også en grundig anmeldelse. Faghistorikere er nok mer vant med at de historiske tolkningene de gjør kan settes under debatt, enn det amatørhistorikerne er. La oss enes om at diskusjon er fruktbart for lek og lærd.

Og for dem som minnes sin barndoms juletre med fargesprakende, hjemmelaget pynt og kanskje gremmes over moderne stylisters ensfargede trær og årvisse moteskiftninger: kanskje artikkelen om juletreets historie vil overraske.

Foto: Anno museums fotoarkiv.

3

Juletreet Juletreet er en fast tradisjon i de fleste norske hjem i dag. Mange oppfatter nok denne skikken som veldig gammel, men sammenlignet med for eksempel matskikkene, er juletreet nokså ungt. Fra det første kjente juletreet ble tatt inn i ei norsk stue omkring 1820 gikk det omtrent 100 år før det var helt vanlig.

AV BJØRN SVERRE HOL HAUGEN «Juletre hadde vi ikke de første årene, først efterat vi to eldste småjentene kunne greie å pynte det.» Slik beskrev Otilie Moe fra Nord-Odal juletreets inntog i barndomshjemmet. Hun var født i 1905. Andre tok juletreet som en selvfølge allerede i 1880-åra, som Asbjørn Jahr fra Grue.1 Johs. P. Sorknes, også fra Grue (f. 1889), sier det slik: «Etter kveldsmaten ble så juletreet tent, og alle gikk rundt og sang de gamle julesanger».2 Brede Heier fra Nord-Odal (f. 1910) slo simpelthen fast at det første juletreet ble tent i Odalen i 1884.3 Han skriver ikke hvor i bygda dette skjedde, men det er et sannsynlig tidspunkt. Mellom 1880 og 1900 ble nemlig juletreet introdusert i et stort antall bygder, skriver kulturhistorikeren Lily Weisser Aall.4 Mange steder skjedde dette gjennom skolen, hvor læreren arrangerte juletrefest. I Digernes krets i Brandval ble den første arrangert i 1882, og i Austvatn i Nord-Odal i 1886. Da var det kun få av barna som hadde sett et juletre før, fortalte lærerne til Norsk Skoletidende.5 Sjøl om juletreet ble introdusert, var det ikke sikkert det ble vanlig med en gang. Det ble det først omkring 1905

32

«Første gang vi hadde juletre» står det under dette fotografiet fra Jonassens album fra Gjøsegården i Vinger. Bildet er trulig fra omkring 1900.

i Våler, skriver Å. Skevik i sin skolestil fra 1929.6 Og fra Sigfridstorpet i NordOdal, hvor det var to hem, forteller Gina Torpet (f. 1897) fra oppveksten sin: «I Arstua hadde de juletre, og vi var der, og de var hos oss.»7 Det var ingen selv-

følge at alle innførte juletreet samtidig, sjøl om de var blitt godt kjent med det.

Importert skikk

Da juletreet kom til Norge hadde det vært i bruk i flere hundre år allerede i Tyskland. Derfra spredde skikken seg til Danmark ved begynnelsen av 1800-tallet, og like etterpå kom den til Norge. Til Sverige kom den tidligere på 1700-tallet.8 Det var de kondisjonerte som først pyntet et tre til jul, og den eldste norske beskrivelsen stammer fra Christiania i 1820-åra. Omkring 1840 var juletreet såpass kjent at det opptrer i dikt av både Wergeland og Welhaven, og Gustava Kielland beskriver hvordan treet ble pyntet i prestegarden i Lyngdal i 1830 åra, hvor hun var prestefrue: Juletræet vel besat med hjemmestøbte Lys, bestrøet med store, gule og hvide Evighedsblomster fra Haven, prydet med Silkebaand og Perler fra mine Pigedage og med søster Saras smukke, lange og brede Silkebaand, behængt med Æbler, Guirlander af Rosiner trukne paa Traad og Mandler i Papirnet og forsynet med simple hjemmearbeidede Gaver.9 Allerede her i denne tidlige beskrivelsen opptrer noen elementer som fortsatt er fast på juletreet. Det er dekorert med lys. Lysene på treet er så viktige at det knapt kan regnes for et juletre om de mangler. Typen har skiftet fra de hjemmestøpte talglysene til de kjøpte stearinlysene og videre til elektrisk belysning. Det er uansett lysskinnet som framheves av mange når de forteller om sin første juletreopplevelse.

Lysenes betydning

I skolestilen sin beskriver Brede Heier en særpreget skikk knyttet til lysene på juletreet: Det var knyttet en tro til julelysene.

Hver av familiens medlemmer hadde sitt lys på juletreet. Den hvis lys brant ned først, skulde dø det kommende år.

Dette er et eksempel på at en eldre skikk knyttet til julelys ble tatt med over til juletreet da dette ble vanlig. Tidligere heftet trua ved lysene på julekveldsbordet; et lys som brant stille og fint uten å blafre eller ose betydde lykke, mens et urolig lys varslet ulykke. Og om lyset blåste ut, var lysets eier rent ille ute. På det viset var lyset et bilde på livet, og en siste rest av dette finnes i dag i uttrykket om at «livslyset er slukket» når noen dør.10 Disse trosforestillingene om julelys levde godt sammen med kristendommens forståelse av julelysene som et bilde på lyset som omga jesusbarnet som ble født i Betlehem.

Juletrelysene må stå støtt på treets greiner for at de skal brenne fint. Før særskilte lyseholdere kom i handelen fra slutten av 1800-tallet, måtte det kreativitet til. Noen varmet opp nåler og stakk dem inn i fra undersida av lyset og deretter ned i ei grein. Andre forsøkte å knyte fast lys med hyssing.

Fra Alvdal har Hedmarksmuseet noen lyseholdere av ståltråd, med en krok under. I kroken kan et eple henge og gi tyngde og balanse så lyset står vannrett.

33

åra. Fra andre steder fortelles det om engler, lys, helligtrekongerslys – og av og til ingenting i toppen av treet. Lyset og helligtrekongerlyset har like tydelig symbolhenvisning til Bibelen, med Vårherre som verdens lys. Engelen taler også for seg sjøl med sin religiøse tilknytting, mens spydet fra noen hold blir hevdet å være et alternativt med mindre tydelig innhold.

I et hjem i Odalen pyntes det fortsatt med et komplett englespill i toppen av treet. Det ble kjøpt på postordre i 1920åra, og har fulgt samme familie i flere generasjoner.

Ved treets fot

Ved Odalstunet har vi rekonstruert et juletre slik det beskrives omkring 1900.

Foto: Bjørn Sverre Hol Haugen, Anno museums fotoarkiv.

Juletreet må ha en form for fot. Fra bildemateriale ser det ut som disse har vært av varierende materiale, størrelse og type. Noen viser ei krukke som juletreet står i, og denne kan være dekorert med krepp-papir. Andre viser installasjoner dekorert med strimler av silkepapir eller en brodert duk, mens noen bilder viser enkle trekors. De mange nissene som sitter på kanten av juletrefoten kom på moten omkring 1920.

Glitter og stas Høyt i toppen

Det er en allmenn oppfatning at stjerna i toppen av juletreet skal minne om Betlehem-stjerna som ledet de vise menn fram til Jesus. Men dette sterke, religiøse symbolet er bare ett blant mange valg av dekorasjon i juletretoppen.

Historisk fotomateriale viser like gjerne spyd eller spir som ulike stjerner. Et tre har stjerne med spyd over, fra 1920-

34

Juletreet skal virkelig skinne, både av lys og av annen pynt. Og nettopp glitteret er noe av den eldste, kjøpte juletrepynten.

Ved å studere fotografier av juletrær fra omkring 1900 peker noen former for pynt seg ut. De tydeligste gjenstandene er flaggene. Det ser ut til at den eldste typen flagg var utstyrt med ståltråd som festemekanisme, og at de sto opp enkeltvis fra greinene. Hedmarksmuseet har tre-fire slike flagg i samlingene.

Om flaggene var enkeltvis, kunne det godt være lenker av kulørt papir på treet. Slike har vi belegg fra andre landsdeler at ble utformet som dagens flagglenker, men med fint mønstret papir. Glanspapirlenkene som fortsatt brukes i dag, med papirstrimler limt sammen til ringer som går i hverandre var også i bruk så tidlig som 1900.

Disse ble utført både i glanspapir og annet kulørt papir. Glanspapiret som fenomen kom i handelen på slutten av 1800-tallet, men det eldste papiret kunne ha farge på begge sider. Et alternativ var å lime sammen to ark.

En annen form for dekorasjon er det som kalles både Jakobsstige, englestige og himmelstige. Slike har vært utført i ulike materialer, som klippet papir, silkepapir eller perler. Den dekorative effekten er sentral med denne gjenstanden som de andre, men samtidig er den bibelske henvisningen tydelig. Historia om Jakob står i 1. Mos 28, 10–22 og beskriver Jakob som lå og sov med hodet på en stein.

Mens han sov drømte han at Gud strakte ned en stige fra himmelen, og at engler klatret opp og ned på stigen.

Nürnbergerkram

Av ferdig kjøpt julepynt var det relativt lite i bruk den første tida. En påfugl og noen relativt små, blanke kuler i museumssamlingene på Domkirkeodden oppgis å være fra jula 1900. I tillegg kom sølvpapir- og gullpapirfarget glitter i bunter, såkalt Melitta-glitter, i handelen på slutten av 1800-tallet.

Slikt glitter ble klippet opp i passende lengder og hengt på treet. Forfatteren Sigurd Hoel skildrer i romanen Veien til

Ved Domkirkeodden på Hamar forsøkte vi å rekonstruere et juletre fra midten av 1800-tallet, etter bevarte beskrivelser.

Treet er pyntet med vannkringler og gule silkepapirblomster, i tillegg til rosinlenker, lys og epler.

Foto: Bjørn Sverre Hol Haugen, Anno museums fotoarkiv.

verdens ende juletreet i Anders’ barndom i 1890-åra, med «gulltråder». Slike gulltråder kan godt være melitta-glitter.

Andre kjøpevarer var materialer til å lage egen julepynt av. Kreppapir og silkepapir var i vanlig handel, og kunstferdig utførte blomster så vel som

35

enkle remser av slikt papir kunne henges på treet.

En annen type pynt som var kjøpt, var glansbilder. Slike ble det trædd sytråd gjennom og hengt på treet. I tillegg fantes kjeks med påklistret glansbilde i handelen, og disse var laget for å henge på juletreet. Etter at treet ble høstet var glansbildene populære samleobjekt for barna. Dette er opplyst av Borghild Haugen (f. 1904) fra SørOdal.

Naturmaterialer

Det er nok bare den fineste kjøpepynten som er tatt vare på i hundre år. Forgylte eller forsølvede kongler forteller Ingeborg Refling Hagen om at de hadde på juletreet tidlig på 1900-tallet, og de er tatt vare på. Den enklere hjemmelagde pynten, derimot, ble laget hvert år eller den ble kastet når den ble for stygg. I avisa Glommendalen sto det i 1887 beskrivelse av juletrepynt det var enkelt å lage. Der foreslås det lenker av rognebær, tørklede blåbær og gresskarkjerner. Av halm og et stoffstykke kan det også lages lenker, om «man klippper smaa takkede Stjerner af rødt Flonel og ligesaa af Halm, godt 1 Ctm. lange og trækker ogaa dem afvekslende paa en Traad». Ville kastanjer kunne lages til små kurver og trekkes med sølvpapir.

De ville skinne så fint i juletrelyset, sto det å lese i avisa. Rosiner kunne også brukes til lenker, eller legges i kremmerhus.

Spiselig pynt

I det hele tatt er et viktig særtrekk med de eldste juletrærne at mye av pynten

36

var spiselig. Gustava Kielland fortalte om rosinlenker og epler. Otilie Moe beskriver at det hang både epler og appelsiner, sirupskaker og englekjeks på treet hun opplevde hos Knudsen på Berg i Nord-Odal.

Oddfrid Kristiansen husker sitt første juletre da hun var fire år, i 1910.

Familien bodde da på Dovre, og treet var ei furu. «Vi hadde fått ei pakke med noen kaker fra bestemor i Solør som vi kunne henge på, og de var både pene og gode», forteller hun.11 Fra Odalen fortelles det også om kakekoner, kakemenner og kakehester til å henge på treet.

I 1880-åras aviser annonserer konditorier at de selger «Juletræ-Udstyr».

Utstyret består av konfekt i gavepakninger, juletrekonfekt og juletresukkertøy. Det var nok et relativt smalt sjikt av befolkningen som hadde råd til slik eksklusiv konfekt på treet, men mange forteller om de fylte korgene på treet.

Johs. P. Sorknes fra Grue forteller at de var fylt med rosiner og sukkertøy.

Juletrekurvene kunne like gjerne være kremmerhus som flettede kurver.

37

Kremmerhusene kunne lages av ulike typer papir, og var gjerne dekorert med frynsekant og glansbilder. Oppi kremmerhusene kunne det ligge både valnøtter, hasselnøtter og paranøtter – i tillegg til rosiner og sukkertøy. Fra andre landsdeler fortelles det også om kakesmuler i korger og kremmerhus.

kede juletrærne med hjemmelaget pynt og kjøpte kuler i skjønn forening.

Jeg kunne raskt satt dem i kontrast til dagens reklame for «stilriktige» juletrær med skiftende motefarge fra år til år.

Jeg sier det i stedet med denne artikkelen i Hedemarkens Amtstidende fra 1902:

Høsting

Først og fremst burde paa dette Omraade ikke de skiftende Moder herske […]. Heller ikke skal man anvende det, som populært kaldes «Stil», der ofte kun er aandløs Ensformighed; som naar Træet alene maa pyntes med hvidt, eller hvidt og rødt […].

God jul!

Med så mye spiselig på juletreet ble skikken med å høste juletreet viktig.

Dette foregikk slik Borghild Haugen forteller det etter nyttår, og barna i grenda ble invitert til juletrefest. Etter juletregangen ble godteriene på treet fordelt mellom barna. Imidlertid forteller Johs P. Sorknes fra Grue i Solør at han husker at innholdet i korgene ble fordelt allerede julekvelden, etter at de andre gavene var delt ut.

Fra andre kanter hører vi om de fristende kakene og sukkertøyet som hang på treet hele jula, og var en tålmodighetsprøve å holde seg unna for barn som slett ikke var vant med søtsaker. Samtidig ble det å høste juletreet en viktig del av julefeiringa, noe som står i motsetning til dagens avrunding av julehøgtida – der nedpakking av julepynt og juletre handler mer om å oppbevare pynten til neste år.

Før elektrisiteten ble allmenn og billig, sto juletreet mørkt de fleste juledagene. På Sorknes ble juletreet tent igjen nyttårskvelden for så å stå mørkt fram til trettendedagskvelden, da det ble tent som ei markering av julas avslutning.

Nå kunne denne artikkelen sluttet med en nostalgisk tilbakeskuende betraktning om de fargerike og utspjå-

38

Bjørn Sverre Hol Haugen, Sør-Odal, f. 1972. Førstekonservator, Anno museum.

Notes: 1 Solør-Odal nr. 4, 2017 2 Norsk folkeminnesamling (NFS), minneoppgave 1981.

3 NFS skolestil ved Eidsvold landsgymnas.

4 Juletreet i Norge, Oslo 1953 5 Norsk Skoletidende 1882 og 1884.

6 NFS, skolestiler fra Eidsvoll landsgymnas 7 Solør-Odal nr 2, 1970.

8 Maria Flinck: Granna granen, Stockholm 1998.

9 Juletreet i Norge, Oslo 1953 10 Kristofer Visted: «Julelyset», i Jul i gamle dager. Norsk folkeminnelags skrifter 171, Oslo 2016.

11 NFS, minneoppgave fra 1981.

39

B Returadresse:

Tidsskriftet Solør-Odal Kongsvinger museum Kongsvinger festning 2 2213 KONGSVINGER