Origo - om vitenskap, skapelse og etikk. Nr 153, Vinter 2021

Nr 153, desember 2021

ORIGO om vitenskap, skapelse og etikk

Chris med kurs om 7 designoppdagelser Foto: Københavns Universitet

Darwinskeptiker hedret med Kongens medalje 150 år siden Drawins ”Descent of Man” bioCosmos.no nr 151, desember 2020 Pesudovitenskap om kjønn skabelse.dk

ORIGO

- om videnskap, skapelse og etikk

Innhold nr 153, vinter 2021 Design i naturen – forskningsbasert kurs med 7 designoppdagelser / Johannes Sæleset Science Uprising – tidsriktig formidling av Intelligent Design / Johannes Sæleset Darwinskeptiker fikk fortjenstmedalje / Dag Erlandsen + poesi av Ingar Clausen 150 år siden Darwins «The Descent of Man» / Dag Erlandsen ”Reprodusere og ikke tenke”: Et underlig Darwin-jubileum / Jostein Andreassen Er DU bare en tilfeldighet? / Jostein Andreassen Moralloven som pekte mot en høyere realitet. C.S. Lewis. / Børge E. Bentsen Naturens kompleksitet beviser intelligent opphav. Antony Flew / Børge E. Bentsen Bokanmeldelse: ”DESIGN DISSECTED” av dr. David Galloway. / Anton Thortzeneter Nyt begreb i evolutionsbiologien / Knud Aa Back Trange kjønnsroller skaper forvirring / Marianne Brattgjerd og Sara Tellefsen Nøland Abonnement og bestillinger: Norge: johannes@biocosmos.no

Danmark: abonnement@skabelse.dk

Redaktør dette nummer: Steinar Thorvaldsen. bioCosmos.no

skabelse.dk

ISSN 0109-6168

nr 153, desember 2021

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Oppgraderinger er nødvendig Herved presenterer vi ORIGOs vinternummer 2021. Det er nå 6. gang ORIGO kommer ut digitalt, og de fleste abonnenter og støttemedlemmer har forhåpentlig vis begynt å venne seg til det. Dagens ungdom leser til vanlig nyheter digitalt, noe vi i ORIGO har tilrettelagt for.

I sommer oppdaget jeg dette tankevekkende Et av formålene med ORIGO er å sette fokus på naturreklameskiltet i sentrum av Trondheim ens mange fantastiske innretninger, som alle peker seg ut som utrolig veldesignet. Selv ateisten Dawkins har erkjent at naturen ser designet ut – selv om han ikke mener at den i virkeligheten er det. Men det mener vi, og Chris Duwe har nå laget kurset Design i naturen på nett som et forskingsbasert kurs med 7 designoppdagelser. Vi har i dette nummer en kort presentasjon. Designbegrepet kan ikke lenger hodes utenfor vitenskapene, naturen er rikere enn mange har trodd. En oppgradering er nødvendig.

Du får også møte Jostein Andreassen i dette nummer, og det med god grunn. Han har studert 15-20 hyllemeter med Darwin-litteratur. Det er i år 150 år siden Charles Darwin utga The Descent of Man. «Descent» er et av Darwins hovedverker og ble oversatt til dansk og utgitt bare fire år etter at originalen kom ut. Den danske utgaven bar tittelen Menneskets afstamning og parringsvalget. Årets jubileum har ikke blitt offentlig markert, da dette tilhører den mørkeste siden av darwinismen, som du kan lese i Josteins artikler. I selveste Science, 21. mai 2021, kan vi lese en flengende kritikk om at «The Descent» er «ofte problematisk, fordomsfull og skadelig». Darwins teori om naturlig seleksjon rettferdiggjorde synspunktet om at den hvite rase var overlegen andre. Menneskeverdet mister fort sitt grunnlag i et samfunn preget av darwinisme, og en oppgradering er stadig nødvendig.

Steinar Thorvaldsen (hefteredaktør) Neste år Abonnenter i Danmark betaler som tidligere en kontingent på DKK 250,Støttepartnere i BioCosmos Norge bidrar med NOK 300,- (eller mer) per år.

ORIGO Kontingent/Støttepartner i 2022 kan betales som følger (betal gjerne i dag): Danmark: • Kontingent er 250 DKK • Betaling via Betalingsservice er mulig. Der kommer et girokort tilsendt omkring årsskiftet.

• MobilPay/MyShop til Origo på nr. 94642 Norge: • Støttepartner for BioCosmos er 300 NOK • VIPPS til bladet Origo på nr. 13429 • Betaling til bladets konto 1503 0218210. Husk å oppgi navn, adresse og e-posten din!

bioCosmos.no

skabelse.dk

nr 153, desember 2021

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Design i naturen - et forskingsbasert kurs med 7 designoppdagelser Johannes Sæleset Lærer, Ph.D. i naturfagdidaktikk og daglig leder i BioCosmos Norge

Har du eller noen du kjenner fått høre at Intelligent Design er uvitenskapelig og plasserer «Gud-i-hullene» når evolusjonsteorien ikke fullt ut har forklart hvordan det biologiske mangfoldet ble til? Dette er noe av det Chris Duwe tar for seg i det nye nettkurset Design i naturen.

Duwe har gjort intervju med James Tour, Michael Behe, Günter Bechly, Douglas Axe og Stephen Mayer og flere andre naturvitere. Norden er representert med Matti Leisola, Ola Hössjer og Steinar Thorvaldsen. En slik mangfoldig gruppe eksperter er sjelden å se i samme setting i vår del av verden. Dette er fagfolk innenfor biologi, biokjemi, molekylærbiologi, bioinformatikk, paleontologi og vitenskapshistorie med mer. Den energiske Duwe har laget et fullblods nettkurs bestående av korte videoer med forklaringer, intervjuer og hjelp til refleksjon og samtale. Gjennom ni moduler får deltakerne godt innblikk i positive grunner for at naturen ser ut til å være designet og ikke er resultat av mutasjoner og tilfeldigheter over lang tid.

«Design i naturen»: Norske naturfaglærebøker får et brutalt møte med dr. James Tour sitt klare budskap om at vitenskapen ikke har snøring på hvordan livet oppstod.

Kurset er laget for en ung målgruppe. Det er derfor særlig nyttig at Duwe gir fagfolkene anledning til å kommentere det som står i norske naturfaglærebøker om livets begynnelse og utviklingslæren.

Fagfolkene rydder bort en del misforståelser og lar kursdeltagerne både lære og reflektere over hva naturen selv viser oss av data. Chris er energisk, men det er innholdet og ikke bare retorikk som er bærende i kurset. Chris leder kurset med en ærlig og troverdig innfallsvinkel. Ungdom som møter utviklingslæren på mange fronter, vil gjennom kurset få verktøy til å vurdere informasjon og forholde seg balansert til utviklingslæren. Kurset passer bra med et overordna formål i læreplanen for norsk skole: å granske etablerte ideer med bevis som grunnlag. Deltakerne blir tatt med i bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 153, 2021

2

drøfting av spørsmål som «Hva kan evolusjon få til?», «Trenger naturen en plan?» og «Kan primater bli til mennesker?».

Koronatid passer godt for nettkurs. Design i naturen gir god mening å bruke tiden på. Så snart man har meldt seg på får man en oversikt over kurset og nye moduler blir åpnet med noen dagers mellomrom. Slik legger kurset til rette for undring og samtale om Intelligent Design med familie og venner i løpet av kursperioden. Hver modul har ekstramateriale i form av hele intervju og lenker til litteratur.

Kurset er gratis, og du kan dele det med frimodighet i sosiale medier. Du finner det på designinaturen.no

Sammen med Marthe Sæthren guider Chris Duwe deltakerne gjennom sitt nye kurs Design i naturen.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Science Uprising – tidsriktig formidling av Intelligent Design Johannes Sæleset Lærer, Ph.D. i naturfagdidaktikk og daglig leder i BioCosmos Norge

Discovery Institute har fått gode seertall på serien Science Uprising. Ni episoder fra ulike vinkler tar for seg det materialistiske verdenssynet som blir formidlet av blant annet Bill Nye og Richard Dawkins. Disse hevder frimodig at materialisme er grunnet i naturvitenskap. Slik forkynnelse innleder også hver Science Uprising-episode. Vi får se mennesker av i dag som ser på populærvitenskapelige programmer om at alt i naturen er tilfeldig og meningsløst på sine nettbrett, datamaskiner og TVer. Det hele tar en overraskende vending når skjermene deres blir hacket av en maskert person som stiller spørsmål ved budskapet: «Dette ser jo vitenskapelig ut, men la oss ta en nærmere kikk».

Gode kortdokumentarer: Det er vanskelig å avbryte en episode av Science Uprising.

Episodene på omtrent sju minutter er produsert av unge dyktige dokumentarskapere, og byr på høyt tempo med gode filmatiske grep. Fagpersoner som Stephen Mayer, James Tour og John Lennox formidler med klarhet det siste innen forsking på blant annet opphavet til universet, livet og bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

2

informasjon i biologien. Serien går inn i tema som angår oss alle: utviklingslæren og menneskesinnet. Filmskaperne tar vår kultur på kornet når figurene i serien skifter mellom å se på serien og samtidig google påstander og begrep på sine datamaskiner. Dette fyller godt ut med informasjon, og er med å gjøre budskapet troverdig.

Målet med Science Uprising er å formidle hvordan naturvitenskaplige forskingsresultat peker mot at du og jeg ikke er tilfeldige resultat av energi og materie. Når programlederen lar masken falle, viser det seg å være en naturviter som slett ikke har tenkt å skjule seg bak en maske mer. Vi får et klart budskap fra et kor av naturvitere som gjør kjent at de er ferdige med å tie om det de ser i naturen: spor av design, hensikt og grunner til å leve meningsfulle liv.

Dette vil du ikke gå glipp av! Du finner serien gratis på scienceuprising.com

Bak maska: Poenget er at mange naturvitere ikke lenger vil skjule seg bak masker, de vil fortelle alle om at naturen viser spor av design.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Darwin-skeptiker fikk fortjenstmedalje Dag Erlandsen Journalist i BioCosmos Norge

Norges kanskje største ekspert på Charles Darwin, Jostein Andreassen, har fått Kongens fortjenstmedalje, men ikke bare på grunn av Darwin. Bak medaljen til læreren, skribenten, foredragsholderen og lokalhistorikeren Jostein ligger det så mange og så ulike meritter, at mannen tilsynelatende må ha levd 200-300 år for å kunne ha rukket over alt sammen.

Foto: Fritidsnytt.no

Idrett, politikk, kristent arbeid, allmenn kultur, lokalhistorie, botanikk, geologi og arkeologi; det er nesten ikke grenser for Andreassens engasjement, og det vil falle altfor langt å ta med alt sammen her. bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

2

20 år med Origo-artikler For Origos lesere er han mest kjent for 20-25 artikler om Darwin i bladet de siste 20 årene, der den foreløpig siste står i denne utgaven, i anledning 150-årsjubileet for Darwins verk «The Descent of Man». Artiklene dannet basis for Andreassens bok Darwinboken, utgitt på Origo Forlag i 2009.

Hjemme i Søgne har Andreassen 15-20 hyllemetre med Darwin-litteratur, som går for å være Norges største Darwin-samling. I hyllene finner du ikke bare ulike utgaver av Darwins utgitte bøker, men tusenvis av sider med brevkorrespondanse, samt hva hans fetter og fire sønner skrev og engasjerte seg i. Blant annet. Du tar ikke Jostein Andreassen på fakta om Darwin. Det har en håndfull norske professor erfart.

– Felles for det meste av det som skrives om Darwin, er at hans svake sider blir undertrykt. Alt som

ikke passer darwinistene, blir feid under teppet. Dette er ikke ærlig, og i hvert fall ikke vitenskapelig, sier han.

Er Darwin fredet?

– Darwin og hans families betydning for raseteorier, rasediskriminering, stangssterilisering av visse folkegrupper for å «forbedre» menneskerasen og i siste omgang nazistenes utrydningsleirer under den andre verdenskrig, er ikke hyggelig å snakke om, men sammenhengen er veldokumentert og uomtvistelig.

– Vi har for tida mange «oppgjør» med tidligere tiders forskere, for eksempel Carl von Linné, der rasistiske holdninger og utsagn gjør at de rives ned av pidestallen. Men Darwin synes å være «fredet». Man kan gjøre seg mange tanker om hvorfor.

Hyllemeter på hyllemeter Origo var på besøk hos Andreassen i Søgne få uker før fortjenstmedaljen ble kjent. Vil ville gjerne se det omtalte Darwinbiblioteket med egne øyne. Det ble en lang omvisning, fra rom til rom. Skulle alt vært samlet på ett bilde, måtte han ha fått varsel flere uker i forveien. Fotografiet ville krevd en formidabel flytteprosess, kun for ett bilde.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

3

Selv regner Andreassen seg som et «periodemenneske», der han i én periode kan fordype seg i Darwin, den neste i Linkledet i Torino, eller i rent lokalhistoriske temaer. Og de fleste av disse dypdykkene blir det artikler eller bøker av.

Likevel; temaet Darwin er kanskje i en særstilling. Det er bare noen uker siden han hadde en kronikk om Darwin i avisa Dagen.

Darwin trodde på Skaperen Ikke bare de mørke sidene av Darwin blir undertrykket, påpeker Andreassen. Også det at Darwins verker dokumenterer en urokkelig og uomtvistelig tro på en Skaper, blir fortiet av hans varmeste tilhengere.

– «Artenes opprinnelse» ble utgitt og revidert i alt åtte ganger, og det er et studium verdt å granske

hvilke detaljer Darwin endret, og hva han lot stå. Fra og med andre til åttende utgave skriver han, hver eneste gang, på nest siste side, at livet, og naturlovene, er «innblåst» av «The Creator». At dette underslås i dag, er uheldig, sier Andreassen.

– Gjengs for mye av dette, er at man for enhver pris vil fremstille et bilde av Darwin som passer

med egne meninger. Puslespillbrikker som ikke passer, blir tråkket ned i åpninger der de slett ikke hører til. Det bare skal passe. Forholdet til sannheten minner mer om brukbilselgere og aksjemeglere enn om vitenskapsmenn.

– Hvilket leder fram til en konklusjon: Darwinismen er ikke lenger en teori. Den er en ideologi.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

4

Skapergud som oppfant alt Skapergud som oppfant alt, hør hva jeg har blitt fortalt: ALT har blitt til av seg selv, Jeg tror det ikke! Er det vel ?

Dynein og kinesin? Spurte jeg til lærer’n min.

Jeg så at han ble litt rar, for han hadde ingen svar.

Men: Ikke sikkert han vil tro, eller lese om de to som gjør jobb for han hver dag til hans eget velbehag.

Når de to går ut på tur, er det fordi du er lur.

Tenk at de er skapt så rart! Gud, du er jo kjempesmart.

Liten motor har de og. Gud du lærte dem å gå, Lager vegen mens de går, det er mer enn jeg forstår.

For at jeg skal ha det bra, ga du meg ditt DNA, Når jeg meg i speilet ser, takker jeg på nytt og ler.

Der er litt av GUD og jeg, du forandrer ikke deg.

Jeg vil bli deg mere lik før jeg skal til Himme’rik.

Derfor Gud lær meg å gå på den vei du lager nå La hver liten kinesin bidra litt på veien min.

La hver celle i min kropp, fylles med din kraft, helt opp.

Lær meg si til lærer’n min: Gud har skapt din kinesin.

Ingar Clausen 6. juli 2021 Figur fra: Genetic Science Learning Center, 2016. https://learn.genetics.utah.edu/

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

150 år siden Darwins «The Descent of Man» Dag Erlandsen, journalist i biocosmos.no Oslo

Det er i år 150 år siden Charles Darwin utga The Descent of Man. Boken, som telte 900 sider over to bind, ble av sin samtid ikke regnet som like kontroversiell som Artenes opprinnelse, som hadde kommet ut 12 år tidligere. «Descent» er et av Darwins hovedverker, men er likevel aldri blitt oversatt til norsk.

Derimot ble verket raskt oversatt til dansk og utgitt i København allerede i 1875, bare fire år etter at originalen kom ut. Den danske utgaven bar tittelen Menneskets afstamning og parringsvalget og ble oversatt av ingen ringere enn biologen og forfatteren Jens Peter Jacobsen.

Norske Wikipedia tar i store trekk tar fram plusstegnet i sin omtale av boka: – Boken var ikke like kontroversiell som Artenes opprinnelse, og fikk gjennomgående positive tilbakemeldinger i fagkretser. Noen av hans synspunkter fikk nokså umiddelbar oppslutning, f.eks. at mennesker utgjorde én art. Andre av hans bidrag måtte vente i mange tiår, før de fikk den oppmerksomheten de fortjente. Seksuell seleksjon ble stort sett forbigått frem til andre halvdel av 1900-tallet, og heller ikke hans taksonomiske forslag fikk bred støtte før «den kladistiske revolusjon» (1960–80-tallet), skriver nettstedet.

Like positiv er ikke omtalen i den engelskspråklige utgaven av wikipedia, noe som selvsagt kan ha sammenheng med at boken er «ukjent» i Norge. Den engelske omtalen er dessuten langt mer omfattende enn den norske.

Drepende oppgjør Men når det kommer til dagens «jubileumsfeiring», kan karakteristikkene være direkte drepende. I en artikkel i selveste Science, 21. mai 2021, skriver professor i atropologi ved Princeton University i New Jersey, Augustin Fuentes, at «The Descent» er «ofte problematisk, fordomsfull og skadelig»: – Vi kan anerkjenne Darwin for hans innsikt, men må bekjempe hans ubegrunnede og skadelige påstander. Refleksjoner over boken i dag må sees i sammenheng med utvetydige forskningsdata som viser at rase ikke er en gyldig beskrivelse av menneskelig biologisk variasjon, og at det ikke er noen biologisk sammenheng i beskrivelser av «mannlige» og «kvinnelige» hjerner eller noen enkelhet i biologiske mønstre relatert til kjønn og sex, skriver Fuentes videre. bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

2

– Darwin portretterte urfolk i Amerika og Australia som mindre enn europeere i kapasitet og oppførsel. Folk på det afrikanske kontinentet ble konsekvent referert til som kognitivt fattige, mindre dyktige og av lavere rang enn andre raser.

– I «Descent» identifiserte Darwin kvinner som mindre dyktige enn (hvite) menn, ofte som «lavere raser». Han beskrev mannen som mer modig, energisk, oppfinnsom og intelligent, og brukte naturlig og seksuell seleksjon som begrunnelse, til tross for mangelen på konkrete data og biologisk vurdering, fortsetter han: – Darwins rasistiske og sexistiske tro, som gjenspeiler synspunktene til vitenskapelige kolleger og hans samfunn, var sterke formidlere av hans oppfatning av virkeligheten.

Også i Storbritannia er man i gang med Darwin-kritikk. Nylig skapte det oppstandelse at universitet i Sheffield stemplet Darwin som rasist. Også i denne saken er det «The Descent of Man» som er grunnlaget for kritikken, der forfatterne bak en håndbok for forelesere ved universitetet skrev at «Darwins anerkjente teori om naturlig seleksjon rettferdiggjorde synspunktet om at den hvite rase var overlegen andre», og at Darwin brukte samme teori for «å rettferdiggjøre hvorfor kvinner var tydelig dårligere enn menn».

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

”Reprodusere og ikke tenke”: Et underlig Darwin-jubileum Jostein Andreassen Forfatter og tidligere naturfaglærer, Søgne

I 2009 var det en stor markering i vitenskapelige kretser: 200 år var gått siden Charles Darwin ble født. Samtidig ble publiseringen av hans bok ”On the Origin of Species” (Om artenes opprinnelse) minst like ettertrykkelig feiret! Den hadde nemlig blitt lansert i 1859, 150 år tidligere. Darwins andre hovedverk om ”Menneskets opprinnelse” feirer sitt 150 års jubileum i år. Men dette blir ikke markert. Hva kan grunnen være?

Det første av hans to hovedverk hadde 100 norske professorer i 1998 valgt som ”Tidenes viktigste fagbok”. Verket fikk suverent flest stemmer, men under kåringen noe senere samme år viste det seg at det bare var én eneste (!) av de ca. 30 tilstedeværende og mest ivrige som hadde lest den (idéhistorikeren Trond Berg Eriksen). Darwins bok var nemlig, kom det fra professormunn, ”like langdryg som ’Das Kapital’ fra Karl Marx hånd” (Dagbladet 14. aug.). Og det er jo ganske sant.

Norsk oversettelse Men hvordan i all verden kunne norske professorer velge en bok som de selv ikke hadde lest? Merkelig også det! Skyldtes det forutinntatt ideologi? Men om det ikke var nok: Kåringen falt faktisk sammen med lanseringen av den første norske oversettelsen av originalutgaven i Bokklubben Dagens Bøkers Kulturbibliotek, hele 139 år etter at forleggeren John Murray gav den ut i London i 1250 eksemplarer.

Redaktør Elwin i det da velrenommerte magasinet ”Quarterly Review” hjalp den noe tvilrådige forleggeren ved å lese manuskriptet på forhånd, men han syntes Darwins tekst var ”et vilt og tåpelig stykke innbilning. På hver side led jeg av kvaler på grunn av Darwins mangel på bevis.” Men dersom forfatteren strøk det meste og heller gav ut boken som en lærebok i dueavl, ville den utvilsomt gjøre stor lykke (Browne 2002 s.75).

bioCosmos.no

Jostein Andreassen som trolig har Norges største samling av Darwin-litteratur med 15-20 hyllemetere.

Darwins andre hovedverk om Menneskets opprinnelse.

Artikkelen forklarer hvorfor dette forbigås i taushet.

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

2

Hva så med Darwins andre hovedverk, ”The Descent of Man and Selection in Relation to Sex” (Menneskets opprinnelse .., 1871)? I år er det nemlig 150 år siden nettopp denne kom ut. For min del har jeg ikke observert noen markering. Boken er heller ennå ikke oversatt til norsk. Det er underlig, sett på bakgrunn av den nevnte feiringen av ”The Origin ..” for 12 år siden. Nei, forresten – i grunnen ikke. Det ville bli alt for kompromitterende for darwinistene. På mange måter har den vært svært kontroversiell fra første stund – også for dem. Nevnte redaktør Elwin stønnet da han leste gjennom Darwins nye manuskript: ”Det kunne være forståelig at menneskets hale ville visne bort når han ikke lenger hadde anledning til å vifte med den, men jeg skulle ha tenkt at villmennene fremdeles ville ha funnet den brukbar i tropisk klima for å børste vekk insekter. (…) Argumentene i manuskriptet du har sendt meg synes for meg ikke være lite annet enn nonsence (”drivel”). (Ibid s.

346f.)

I Norge skrev den kjente filosofen, professor M. J. Monrad: ”Skjønt det jo skal repræsentere et egte, ædrueligt Naturforsker-Standpunkt, gjør det dog ingenlunde Indtrykket af exact og omhyggelig Forskning, men bestaaer for en næppe ringe Deel i en, som det synes, temmelig ukritisk Samling af Beretninger og Bemerkninger af Tourister og Jægere fra alle Verdensdele” (Tankeretninger i den nyere Tid, 1872-73.)

Kryptisk spørsmål Nå tar Darwin opp i sin fulle bredde det kryptiske spørsmålet han så vidt var innom på nest siste side i ”The Origin..”: ”Lys vil bli kastet over menneskets utvikling og historie.” Nå får vi servert hans teori om menneskets utvikling fra ”våre første stamfedre” – apene. Imidlertid kommer det også fram hvor gjennomført rasistisk og nedlatende Darwin er mot ikke-engelskmenn, kvinner og funksjonshemmede i denne boken. Verst går det utover de forskjellige fargede folkeslag rundt om i verden: Benevnelsen ”negro(es)” opptrer 75 ganger (x), ”race(s)” 311x og av disse fins bare få som er ”civilised” (69x) mens andre er laverestående ”low(er)” (7x). Av disse er igjen noen ”wild” (7x) eller ”savage(s)” (villmenn, 148x), ”barbarian(s) (42x) eller ”bastardised” (1x). (En nøyaktig oversikt over hvert eneste ord som er brukt, står listet opp med sidetall og sammenheng i en konkordans som kom i 1987, og en kan bare summere opp. Se litteraturlisten.) Men de som er ”idiot(s)”, kan ifølge Darwin være mer laverestående enn dyr (s.106 i originalutgaven). Og for all del ”aldri, aldri tro en indianer” (s.95).

Rent tragisk er det å lese hvordan kvinner blir framstilt: De kommer usedvanlig dårlig ut i Darwins bok. Samfunnet skal nemlig ifølge ham være strengt patriarkalsk. Kvinner er ”noe en velger seg” (s.170), dessuten har mannen en mye bedre forstand på de aller fleste områder. Det er tydelig at kvinnen bare når sin bestemmelse og intellektuelle nivå ved sin barnefødsel. I andre del, s.327 fins en lang liste over mannens overlegenhet overfor det annet kjønn.

Ingen avkom, takk I de vestlige land bor ifølge Darwin de menneskene som er best – ikke overraskende står engelskmennene aller øverst. Heldigvis er han imot slaveriet, men egentlig er det til skade for menneskeslekten at de svake, sykelige, de med skavanker, de melankolske, forbryterne, moralsk fordervede og samfunnets unyttige etterlater seg avkom. Det er i alle fall å håpe at de unnlater å gifte seg! Men det er neppe noe lurt å vaksinere folk, for det fins ”neppe noe sted noen så uvitende, at han tillater sine dårligste dyr å forplante seg (s.168). Men dessverre, ”den likegyldige, skitne og håpløse irlender formerer seg som en kanin, den tarvelige, gjerrige, overtroiske, selvhøytidelige og ærgjerrige skotte” gjør heldigvis ikke det i samme grad, for de gifter seg sent. Derfor er det helt avgjørende at ”fremragende menn” som han selv etterlater seg et tallrikt avkom. Darwin fikk 10

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

3

barn med sin kusine Emma. Slik signaliserte denne innflytelsesrike mannen at det egentlig burde settes i gang organisert arbeid for å forbedre menneskeslekten, noe som hans dyktige fetter Francis Galton satte i system og gjorde til en av sine fremste oppgaver.

Denne lanserte ordet ”eugenisme” (rasehygiene) og var the British Eugenics Societys første president. Da han døde i 1911, overtok Darwins sønn, major i hæren Leonard Darwin (f. 1850). Da han gikk av i 1928, var han æresmedlem og hadde forfattet 10 bøker om rasehygienens nytte. Fra tre av sine brødre fikk han god støtte, Francis, George og Horace, de to siste ble adlet for sin vitenskap på andre felt. (Desmond m.fl. 2007 s.109, Bergman 2014 s.12). Dennis Sewell (2009 s.54) kan dessuten fortelle om diverse etterkommere og inngiftet familie av Darwin som tok hånd om rasehygienearbeidets fortsettelse.

Sterk kritikk Sistnevnte forfatter, Janet Browne, vitenskapshistoriker ved Harvarduniversitetet, regnes som den fremste Darwin-biografen med sine to ”mursteiner” om mannen. I sitt forord til utgaven av Darwins ”Descent..” fra 2013 kommer hun med meget sterk kritikk av britens uttalelser i boken. Å gjengi dem vil føre for langt, men jeg vil sterkt oppfordre til å lese denne. Hun bebreider Darwin for å anvende biologien på den menneskenes kultur. Boken var ”a highly significant factor” i fremveksten av Rasehygienen – med alle dets fryktelige konsekvenser – og Sosialdarwinismen”. Hun forteller at kvinneorganisasjoner “bitterly attacked” forestillingene om at naturens orden var basis for mannsdominans og “kvinnens funksjon dermed var kun å reprodusere –ikke tenke”. I det berømte vitenskapelige tidsskriftet “Science” skriver Agustin Fuentes, professor i antropologi ved Princeton University den 21. mai 2021 at “the Descent..” er “ofte problematisk, fordomsfull og skadelig”.

Rasehygiene i Norge (fra Wikipedia) Den fremste talsmannen for rasehygiene, eugenikk og rasebiologi i Norge var farmasøyten Jon Alfred Mjøen (1860–1939).

Han grunnla Vinderen biologiske laboratorium i 1906, og var aktiv i internasjonale eugeniske fora. I verket Racehygiene fra 1914 mente Mjøen at et moderne samfunn måtte beskytte seg mot «dårlige» arvebærere (psykisk

bioCosmos.no

skabelse.dk

”Primitive menneskeraser” presentert i Mjøens Rasehygiene, 2.utgave 1938

Origo nr. 153, 2021

4

utviklingshemmede, forbrytere, prostituerte og andre) ved å nekte dem å få barn. I sitt tidsskrift Den nordiske race (1920) hevdet han at nordeuropeere var et rasemessig ideal. Mjøen stod utenfor universitetsmiljøet, og fikk hard kritikk for uvitenskapelighet, blant annet fra genetikerne Otto Lous Mohr og Kristine Bonnevie.

Stortinget vedtok den 1. juni 1934 loven av om adgang til sterilisering. Den eneste som stemte imot, var en innkalt varamann fra det lille Samfundspartiet, ingeniøren Gjert E. Bonde, som i odelstingsdebatten uttalte: «Jeg finner at dette forslaget som i dag er lagt frem for Odelstinget, er et av de farligste lovforslag som overhodet har sett dagens lys i landet.» Bortsett fra årene 1942 til 1945, da tvangssterilisering var hjemlet gjennom Quisling-regjeringens folkeættlov og ble utført på rundt 500 personer, var loven basert på frivillighet. Dette kravet ble likevel ikke alltid overholdt.

Frem til 1977, da loven ble opphevet og erstattet med en ny, var totalt ca. 44 000 personer (68 % kvinner) blitt sterilisert i Norge. Rundt 7 000 (16 %) av disse var blitt sterilisert på eugenisk grunnlag, et tall som omfattet psykisk syke, tatere og «sosialt mistilpassede». De resterende steriliseringene var såkalt «medisinske», dvs. basert på pasientens individuelle ønske, f.eks. til fødselskontroll. Således hadde det totalet antallet årlige steriliseringer vært økende utover hele etterkrigstiden, selv om tallet på eugeniske steriliseringer hadde droppet til nesten null i løpet av 1950-tallet.

LITTERATUR: Barrett, Paul H. m.fl.: A Concordance to Darwin’s the Descent of Man , and Selection in Relation to Sex. Cornell Univ. Press 1987.

Bergman, Jerry: The Darwin Effect. Master Books 2014.

Browne, Janet: Charles Darwin. The Power of Place. Volume II of a Biography 2002.

Browne, Janet (red.): Darwin. The Descent of Man and Selection in Relation to Sex. Wordsworth Classics of World Literature 2013.

(Med forord av Browne).

Browne, Janet: Darwin’s On the Origin of Species. A Biography. Books That Changes the World. Atlantic Montly Press 2006. (Med fyldig omtale også av the Descent .. på side 325ff.).

Darwin, Charles: The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex. Introduction by John Tyler Donner and Robert M. May. Princeton University Press 1981. (Fotografisk opptrykk av originalutgaven fra 1871).

Darwin, Charles: Menneskets afstamning og parringsvalget. Dansk oversettelse, København Gyldendal 1874/75.

DeSilva, Jeremy (red.): A Most Interesting Problem. What Darwin’s Descent of Man Got Right and Wrong About Human Evolution. With a Foreword by Janet Browne. Princeton University Press 2021.

Desmond, Adrian, Moore, James and Browne, Janet: Charles Darwin. VIP (Very Interesting People). Oxford Univ. Press 2007.

Sewell, Dennis: The Political Gene. How Darwin’s Ideas Changed Politics. Picador 2009.

Andreassen, Jostein: Darwinboken. Hva du ikke visste om Charles Darwin. Forlaget Origo 2009. Dansk utgave: Darwinbogen, 2009.

Andreassen, Jostein: On the Origin of Species – myter og fakta.

Biolog nr 1, 2009, s.30-35.

Artikkel tidligere publisert i fritidsnytt.no

bioCosmos.no

skabelse.dk

Jostein Andreassen har trolig Norges største samling av Darwin-litteratur med 15-20 hyllemetere.

Origo nr. 153, 2021

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Er DU bare en tilfeldighet?

Jostein Andreassen Forfatter og tidligere naturfaglærer, Søgne

”Universet gikk ikke svanger med livet, heller ikke biosfæren med mennesket. Vårt nummer er kommet ut, tilfeldig som ved spillebordet i Monte Carlo.”

Denne underlige påstanden stammer fra den franske biologen Jacques Monod (1910-76) sin berømte bok ”Tilfeldigheten og nødvendigheten”. Noen år før hadde han fått Nobelprisen i fysiologi/medisin. Likevel var han ikke vitenskapsmann nok til å unnlate å gå utenfor sitt kompetanseområde ved å hevde at tilværelsen er komplett meningsløs.

Hvordan kunne han vite det?

Like freidig er en annen av de store darwinister, i sin tid paleontolog ved selveste Harvard-universitetet, George Gaylord Simpson (1902-84). I sin bok ”The Meaning of Evolution” hevder han: ”Mennesket er resultat av en formålsløs og naturlig prosess som ikke hadde det i sinne. Det var ikke planlagt” (1971 s.314).

Ja ja, kjekt å vite …

Også andre slike må ha sett lyset og funnet det formålstjenlig å avvise Gud gjennom sine skrifter, for eksempel Julian Huxley (1887-1975) i ”Religion Without Revelation” (1957) – for ikke å snakke om den nålevende ateisthøvdingen Richard Dawkins i ”The Blind Watchmaker” (1986 s.116). Imidlertid kan han fortelle, utrolig nok, at ”noen arter av de urettferdig benevnt ’primitive’ amøbene har like mye informasjon i sitt DNA som 1000 utgaver av ’Encyclopaedia Britannica’.” (En amøbe består faktisk av bare én eneste celle.)

Jostein Andreassen som trolig har Norges største samling av Darwin-litteratur med 15-20 hyllemetere.

Da disse ordene ble skrevet, bestod dette verdens største leksikon av 30 bind der hvert av dem hadde mer enn 1000 sider med temmelig liten skrift. Hvordan noen kan tro at særdeles avansert bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

2

informasjon i en sådan enorm størrelsesorden simpelthen kan ”lage seg selv” gjennom en naturlig prosess, går ut over de flestes fatteevne – bortsett fra ateistenes, de som bare må tro akkurat det.

Men står det likedan til her på berget?

Jo, den profilerte biologen ved UiO, Dag O. Hessen, med klippekort til NRK og der aldri meningsmotstandere kommer til orde, nå også profil for medlemskap i Humanetisk forbund, skrev allerede i 1998 i forordet til den første norske oversettelsen av Darwins 1. utgave av ”Om artenes opprinnelse (1859) bl.a.: ”Den største utfordring ved Darwins evolusjonsteori (som nå må kalles evolusjonslære) er ikke vårt fjerne slektskap med agurker, amøber og aper, men bortfallet av en ytre meningsplattform. Evolusjonen er ikke styrt og har aldri hatt til hensikt å frambringe mennesket.

Selv våre mentale ferdigheter er frambrakt ved den samme prosess, ånd og materie er begge et resultat at det naturlige utvalg” (1998:XI min utheving). Som de foran nevnte, altså!

Siden har samme Hessen gitt ut en god del bøker innenfor sitt fag, der vi utvilsomt kan lære mye. I sin nylig utkomne og interessante publikasjon ”Liv. Historien om universets mest spektakulære oppfinnelse” (2021) drøfter han selvsagt denne problematikken inngående, men innrømmer allerede i innledningen at om livets gåte har dagens biologi ”vel ikke noe svar” (s. 9). Ikke desto mindre hevder han snart at liv ikke er villet, men det ”har født seg selv” (s. 24). Pussig, slike folk tror jo ikke på Jomfrufødselen engang!

Som forventet trekker han fram – både i intervju om boka i NRK og på side 14 – Darwins spekulasjon om livets oppståen i ”some warm little pond [dam]” (brev til vennen Hooker 1. februar 1871; ”The Correspondence”, vol 19, s. 53). Men i begge tilfeller unnlater han å nevne Darwins offisielle syn, som står meget tydelig i siste setning i hans hovedverk i alle utgaver 1860-76, men ikke i den 1.: Livet er ”innblåst [legg merke til det bibelske uttrykket] av Skaperen [by the Creator] i noen få former eller bare en.” På nest siste side i alle utgaver skriver han at ”Skaperen [the Creator] har inngytt (natur)lovene i materien.” Stadig skrev Darwin om og modifiserte og modifiserte i alle utgavene sine, men dette beholdt han. På dette grunnlaget går det slett ikke an, saklig sett, å påstå i forordet til ”Om artenes opprinnelse” at en ytre meningsplattform .. osv. er falt bort!

Det er i det hele tatt deprimerende, men avslørende å se hvordan darwinister bevisst utelater ting som ”ikke passer” i deres system. Slik holder de folk for narr. Stadig mer ser jeg ironien i munnhellet om darwinisten som ville selge inn den fabelaktige teorien sin: Han minner om en aksjemegler som sier at aksjene steg 5 % i verdi i går og hele 10 % for tre dager siden, men så glemte han rent å si at de sank med 25 % i forgårs.

Men sluttelig: Heldigvis har vi noen blant oss som vet det endelige svaret! Sannelig er det ganske fremmelig av forfatterne av den nye læreboka ”Element 8” for Grunnskolen bare å slå fast at livet på jorden oppstod dypt nede i havet rundt kokende varme kilder (Gyldendal 2020, s. 164).

De tar ikke noe forbehold en gang, slik er det bare!! De fire forfatterne Marthe Arntzen, Kjersti S. Bækkedal, Knut Olav Fossestøl og Karoline Fægri er sannsynligvis de eneste på jorden som vet helt sikkert hvor livet oppstod. Helt forskjellig fra undertegnede, som forholder seg til 1. Mosebok, kapittel 1. .

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Moralloven som pekte mot en høyere realitet.

Ateisten C.S. Lewis som ombestemte seg Børge E. Bentsen Senior prosjektleder og forretningsutvikler Stokmarknes, Norge

Mitt argument mot Gud var at universet virket så grusomt og urettferdig. Men hvor fikk jeg denne ideen om rettferdig og urettferdig ifra? Et menneske kaller ikke en linje for krokete uten å ha en oppfatning av hva en rett linje er. Hva sammenlignet jeg universet med når jeg kalte det for urettferdig. Hvis verden var dårlig og meningsløs fra A til Å, hvorfor skulle da jeg, som jo var en del av det hele, reagere så sterkt imot det?

C.S. Leweis Clive Staples Lewis (1898-1963) var professor i litteratur i Oxford, og foreleste særlig i Oxford og Cambridge. Han skrev en rekke innflytelsesrike bøker som Mere Christianity, Surprised by Joy og Narniabøkene. Lewis er en av de mest betydningsfulle kristne apologeter. Oppdagelsen av moralloven var avgjørende for veien til tro på Gud. C.S. Lewis ble født i Belfast, NordIrland, i 1898. Farens slekt var fra Wales, selv oppvokst i Belfast og blitt advokat i byen, og var en engasjert, sentimental og velmenende brumlebasse. Moren var irsk prestedatter, litteraturinteressert og med utdanning i matematikk, og var en positiv, varm og fornuftig kvinne som Clive Lewis elsket høyt. Hus i Belfast. Lewis tilbrakte mye av sin barndom i Nord Ireland. Foto: Wikipedia.

Han hadde ellers en livlig fantasi.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

2

Han beskriver seg selv som en litt lubben gutt, med litt stive tommelledd, og at han var ganske introvert. Han var derfor ikke glad i sport, noe som gjorde livet til et helvete på kostskolene, der jungelens lov hersket mellom guttene.

Clive trivdes aller best når han fikk være i fred alene med sine bøker, eller leke sammen med sin 3 år eldre bror. De hadde en felles interesser for fantasiuniverser, og broren var hans eneste ordentlige venn mens de var barn. Clive utviklet en sofistikert verden med oppdressede dyr som hadde tydelige menneskelige trekk og personligheter, og han tegnet bra. Broren var «den unge raja» av India, og opptatt av skip, jernbaner og militære slag.

Han vokste opp i et religiøst sett ganske avslappet hjem hvor han lærte aftenbønn og gikk i kirken, men ikke noe ut over det folk flest tok for å være vanlig folkeskikk. Han skriver at han ikke husker å ha hatt noen spesiell interesse for religion i oppveksten, eller noen religiøse opplevelser.

Intellektuell tvil og søken Lewis forlot sin tro på Gud da han var omtrent 13 år gammel. Det skjedde faktisk i en god periode i livet hans. Han hadde akkurat begynt på en kostskole han likte, og som var helt forskjellig fra det marerittet og helvete på jord som hans tidligere kostskole hadde vært. Rektoren var en god lærer og en god mann, og Lewis fikk virkelige venner. Bestyreren der var en humørfylt og omsorgsfull kvinne.

Det er utgitt flere filmer og en stor menge bøker om C.S. Lewis. En ny film kom i november 2021.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

3

Han hadde en økende intellektuell tvil. Et argument som han fant overbevisende var «Hvis Gud har skapt verden, hvorfor er den så skjør og full av feil?» Han fikk også forbilder som var ateister.

Lewis gikk fra kristendom til ateisme, og fortsatte en vandring gjennom flere faser med ulike livssyn og fascinasjoner. Han snublet etter hvert over bøker av kristne forfattere, for eksempel G.K. Chesterton.

Oppgjør med panteismen Lewis studerte flere filosofier og religioner i sin søking etter sannheten, og panteisme var et trossystem som hadde fascinerte ham, men som han etterhvert forkastet. Han skriver: Panteister tror at Gud på en måte besjeler universet slik du besjeler din kropp; at universet nesten er Gud, slik at hvis universet ikke eksisterte så ville heller ikke Gud eksistere, og alt du finner i universet er en del av Gud. Den kristne tanken er helt forskjellig. De tror at Gud oppfant og laget universet – slik en mann lager et bilde eller et musikkstykke. Maleren er ikke selv et bilde, og dør ikke om maleriet blir ødelagt. Man kan si at «han har lagt mye av seg selv inn i det», men man mener da bare at det som er vakkert eller interessant med bildet har kommet fra hodet hans. Hans evner er ikke i bildet slik man mener at det er i hodet eller hendene: «Jeg antar at du ser hvordan dette kan illustrere forskjellen mellom hva panteister og kristne tror.

Hvis du tenker at forskjellen mellom godt og ondt ikke er så viktig, så er det enkelt å si at alt i denne verden er en del av Gud. Men, hvis du tenker at noe er virkelig ondt, og at Gud er virkelig god, så kan du ikke snakke på den måten. Da må man tenke at Gud er forskjellig fra verden, og at enkelte ting som skjer står i motsetning til Guds vilje. Konfrontert med kreft eller en slum kan panteisten si at «hvis du bare kunne se det fra et guddommelig synspunkt, så vil du se at dette også er Gud». Den kristne vil da svare, «for noe fordømt sludder!».

For kristendommen er en kjempende religion. Den tenker at Gud skapte verden, at rom og tid, varme og kulde, alle farger og smaker, alle dyr og grønnsaker, er ting som Gud laget etter sitt eget hode slik et menneske kan skape en fortelling. Men den tenker også at en god del har gått feil med verden som Gud har laget, og at Gud insisterer, og insisterer veldig høylytt på, at vi skal sette ting i rett stand igjen. Samtidig reiser dette et stort spørsmål, selvsagt. Hvis en god Gud skapte verden, hvorfor har det da gått galt?

I mange år nektet jeg å høre på det kristne svaret på dette spørsmålet, for jeg følte at ‘uansett hva du sier og hvor gode argumenter du har, er det ikke mye enklere å bare si at verden ikke er skapt av en intelligent kraft? Er ikke alle argumentene bare et forsøk på å bortforklare det innlysende?’

Men så skjønte jeg at dette kastet meg inn i et nytt dilemma. Mitt argument mot Gud var at universet virket så grusomt og urettferdig. Men hvor fikk jeg denne ideen om rettferdig og urettferdig ifra? Et menneske kaller ikke en linje for krokete uten å ha en oppfatning av hva en rett linje er. Hva sammenlignet jeg universet med når jeg kalte det for urettferdig. Hvis verden var dårlig og meningsløs fra A til Å, hvorfor skulle da jeg, som jo var en del av det hele, reagere så sterkt imot det? En mann føler seg våt når han faller i vannet fordi han ikke er et sjødyr, mens en fisk ville ikke føle seg våt. Jeg kunne selvsagt gitt opp ideen om rettferdighet og kalt det for min egen, private ide. Men da ville samtidig mitt argument mot Gud falle sammen – argumentet som baserte seg på at urettferdigheten i verden var noe virkelig, ikke bare noe jeg tilfeldigvis ikke likte.”

Oppgjør med ateismen “Så, idet jeg forsøkte å bevise at Gud ikke eksisterte og at virkeligheten var meningsløs, så måtte jeg forutsette at en del av virkeligheten, nemlig min ide om rettferdighet, var full av mening.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

4

Konklusjonen ble at ateisme var for enkelt. Hvis hele universet er meningsløst, så ville vi ikke kunne ha funnet det ut, på samme måte som at hvis lys ikke hadde eksistert, så heller ingen skapninger med øyne, og vi ville aldri funnet ut at universet var mørkt. Mørke ville vært et ord uten mening.” (Mere Christianity, s. 36-39).

Lewis forlot panteisme og ateisme som livssyn, og kom fram til at han var en teist – en som tror at det finnes en Skaper eller Gud. Den gamle pliktfølelsen meldte seg igjen. Så snart han ble teist begynte han å gå i den lokale kirken på søndager, og i universitetskapellet i ukedagene. Ikke fordi han trodde på kristendommen, og heller ikke fordi han mente at kristendom og teisme var nesten det samme, men mest fordi han ville heise et intellektuelt flagg på en måte ingen kunne misforstå.

Men det stoppet ikke der. Han fikk ikke være i fred med sin allmenne aksept av at det fantes en Skaper, noe fortsatte å trekke på ham. Del to av hans trosreise skjedde i løpet av en kjøretur til dyrehagen i Whipsnade en morgen i strålende sol. Men det er en annen historie.

Litteratur: Lewis, C. S.. “Mere Christianity” og “Surprised By Joy” (C.S. Lewis Signature Classics).

HarperCollins. Kindle Edition.

I år er det nettopp sluppet en ny spillefilm om C.S. Lewis

.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Naturens kompleksitet beviser intelligent opphav.

Ateisten Antony Flew som ombestemte seg Børge E. Bentsen Senior prosjektleder og forretningsutvikler Stokmarknes, Norge

Jeg tror nå at universet ble til gjennom en uendelig intelligens. Jeg tror at dette universets intrikate lover er et uttrykk for det vitenskapsfolk har kalt «Guds hensikt». Jeg tror at liv og reproduksjon kommer fra en guddommelig Kilde. Hvorfor tror jeg dette – etter at jeg har utviklet og forsvart ateisme i mer enn et halvt århundre? Det korte svaret er: Etter mitt syn er dette det bildet av verden som moderne vitenskap viser oss Antony Flew Antony Flew (1923-2010) var professor i filosofi, og foreleste på universiteter i Oxford, Aberdeen, Keele, Reading, Calgary og Toronto. Flew regnes som en av de mest markante ateistiske filosofer i vår tid, og har skrevet en rekke innflytelsesrike bøker. Oppdagelsen av naturens enormt komplekse funksjonalitet var avgjørende for hans erkjennelse av en Skaper.

Han ble født i England i 1923, og vokste opp i en kristen familie. Flew var sønn av en sentral metodist-leder og forkynner som elsket Guds ord.

Bibelen og menighetslivet var naturlige deler av familiens liv. På tross av dette; da Antony var 15 år gammel bestemte han seg likevel for å bli ateist.

Beslutningen var et resultat av to ting: Han følte absolutt ingen interesse for religion, og han mente dessuten at ondskapen han observerte i verden sto i klar motsetning til påstanden om at det fantes en god Gud. Han skrev: “Jeg skjønte ikke poenget med tilbedelse. Det å gå i kirken eller bedehuset, si frem bønner, og alt det andre som hørte med ble for meg en kjedelig pliktøvelse. Aldri følte jeg den minste trang til å kommunisere med Gud.“ (Flew 2008 s.10). bioCosmos.no skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

2

Ateisme som karrierevei Karrieren som offentlig ateist startet i 1950 da han studerte ved universitetet i Oxford. I en alder av 27 år skrev han et essay som han kalte «Theology and Falcification», teologi og falsifisering.

(Falsifisering handler om å kunne avgjøre om en påstand er sann eller falsk.) Essayet ble lest opp i The Socratic Club, som ble drevet av kristne studenter i Oxford-miljøet. Formålet med klubben var å lage en arena for diskusjoner om livssyn og verdisyn. Studentene fikk trening i å debattere, og det kristne perspektivet fikk komme frem side om side med ulike konkurrerende syn.

Flew’s argument var at teologi, altså lære om Gud, ikke var mulig å falsifisere, og dermed ikke kunne betraktes som sikker kunnskap. Teologi var altså i samme kategori som myter og legender, og var et tvilsomt grunnlag å bygge livet på, i motsetning til vitenskap – som frembrakte sikker kunnskap. Innlegget var godt formulert, det var i tiden, og det virket overbevisende. Flews essay spredte seg vidt omkring, og ble lagt merke til over alt. Tanken om å bruke falsifisering som metode for å kunne definere vitenskapens grenser var allerede lansert av en annen på dette tidspunktet. Den østerrikske filosofen og professoren Karl Popper (1902-1994) hadde nemlig introdusert begrepet empirisk falsifisering. Flew var kanskje den første til å anvende dette prinsippet på teologi.

I et intervju forklarte Flew senere at hans premisser som talte mot Guds eksistens blant annet var: 1. Universet er evig.

2. Livet er resultatet av en blind prosess.

3. Gud som en god Skaper er selvmotsigende på grunn av ondskapen i verden.

Argumentenes evolusjon Flew’s argumentasjon utviklet seg og endret seg gjennom hans karriere. Han hadde en enorm innflytelse i akademiske miljøer når det gjaldt spørsmålet rundt Gud og Guds eksistens. Her er eksempler på hvordan Flew argumenterte, og hvordan argumentene hans endret seg: Tidlig argument: Påstanden om at det eksisterer en god, allmektig Gud kan ikke falsifiseres, og dermed er påstanden per definisjon meningsløs. Ondskap i verden er uforenlig med forestillingen om en god Gud. (Senere modererte han påstanden om uforenlighet til å si at ondskap talte mot eksistensen av en god Gud.) Senere argumentasjon: Å definere Gud presist er svært vanskelig. Kan man ikke definere Gud eksakt, så kan man heller ikke ha en meningsfull diskusjon om Gud. (Senere endret Flew mening om dette, og mente at det var mulig å definere Gud som et intelligent, allmektig, allestedsnærværende og evig vesen.)

Enda senere argument: Det ateistiske synet på Gud burde være alles utgangspunkt (default position), og teistene har derfor bevisbyrden. De må starte med blanke ark og bygge opp en argumentasjon for å sannsynliggjøre Guds eksistens. (Senere endret han dette synet etter å ha blitt overbevist av filosofen Alvin Plantinga om at troen på en Skaper bak universet og livet er en såkalt grunntro («proper basic belief», hvor det mest naturlige er å tenke at ingenting kan komme fra ingen ting, og at enhver effekt må ha en årsak). Bevisbyrden ligger dermed på ateisten.

Nyheten som rystet den ateistiske verden Under et symposium I New York i mai 2004 slapp Antony Flew bomben. Han hadde endret syn på Guds eksistens etter en mannsalder (over 50 år!) som karriere-ateist. Under symposiet ble Flew spurt om livets opprinnelse pekte mot et intelligent opphav. Til alles forskrekkelse svarte han: «Ja,

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

3

nå tenker jeg at det gjør det … nesten bare på grunn av DNA-forskningen. Jeg tenker nå at DNAmaterialet har vist oss, gjennom de nesten ufattelig komplekse systemene som skal til for å produsere liv, at intelligens må ha vært involvert for å få alt dette til å virke.» (Flew 2008 s. 74-75).

Flew møtte massiv kritikk fra sjokkerte og skuffede gamle trosfeller. Da han bekreftet standpunktet sitt i boka «There is a God», ble han beskyldt for å være dement, forført, lurt, osv. Han kom derfor med en erklæring om sitt syn som han holdt fast på inntil sin død: «Jeg tror nå at universet ble til gjennom en uendelig intelligens. Jeg tror at dette universets intrikate lover er et uttrykk for det vitenskapsfolk har kalt «Guds hensikt» («The Mind of God»). Jeg tror at liv og reproduksjon kommer fra en guddommelig Kilde. Hvorfor tror jeg dette – etter at jeg har utviklet og forsvart ateisme i mer enn et halvt århundre? Det korte svaret er: Etter mitt syn er dette det bildet av verden som moderne vitenskap viser oss.»

Flew pekte på særlig tre faktorer som har overbevist ham om teisme, troen på Guds eksistens: 1. Universets lover 2. Biologisk liv 3. Naturens eksistens Flew forsvarte seg mot sine kritikere ved å vise til sin intellektuelle integritet: “At jeg har forlatt ateisme har ikke sin grunn i noe enkeltstående fenomen eller et nytt argument.

Den ufatterlige kompleksiteten i DNA førte Flew til overMin virkelighetsforståelse vært i endring de bevisningen om at liv og reproduksjon har en teistisk kilde. siste par tiårene. Jeg har løpende vurdert bevisene som kommer fra naturen, og konklusjonen ble at jeg måtte endre mitt syn. Da jeg til slutt erkjente Guds eksistens, så var ikke dette egentlig et paradigmeskifte for meg, for mitt paradigme har alltid vært, slik Plato i sin bok Republikken siterte at Sokrates insisterte, «vi må følge argumentene uansett hvor de leder oss.»” (Flew 2008 s. 88-89).

Ape-teoremet - avkledd i matematikkens lys Antony Flew skriver: «Jeg ble særlig imponert over Gerry Schroeders punkt-for-punkt tilbakevisning av det jeg kaller ape-teoremet. Denne ideen, som er blitt presentert i en rekke forskjellige versjoner, forsvarer muligheten for at liv kunne ha oppstått tilfeldig ved å sammenligne det med mange aper som leker med PC-tastaturer, og til slutt ender opp med å skrive f.eks. en sonette av Shakespeare. Schroeder refererte til et eksperiment som ble utført av det britiske nasjonalrådet for kunst (The British National Council of Arts). Tastaturer ble plassert i et bur med 6 aper. Etter en måned med herjinger på tastaturet, så hadde apene produsert 50 sider med tegn – men ikke ett vanlig ord! Og det til tross for at de korteste ordene i det engelske språk bare har én bokstav, f.eks. en a, med mellomrom foran og bak. Hvis man regner at et tastatur har 30 knapper (26 bokstaver pluss en del symboler), så er sjansen for å få ett bestemt en-bokstavs ord 1/30 x 1/30 x 1/30, altså 1/27.000. «Hva er så sjansen for å få en bestemt sonette av Shakespeare?» spurte Schroeder. En sonette er på 14 linjer. Jeg plukket ut en sonette jeg kunne åpningen på, som lød «Skal jeg sammenligne deg med en sommerdag?» (Shall I compare thee to a summer’s day?) Det er 488 bokstaver i den sonetten. Hva var sannsynligheten for å komme frem til en slik tekst gjennom tilfeldig hamring på et tastatur? Svaret er 1:10690. Til sammenligning regner man at antallet partikler

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

4

i hele vårt kjente univers er 1080. Det er altså mer enn 10600 for lite partikler i universet til å registrere forsøket.

Men la oss glemme apekattene, og tenke oss at all masse i hele universet ble konvertert til dataprosessorer som kunne kjøre 488 randomiserte forsøk på å lage en slik setning 1 million ganger i sekundet. I løpet av tiden man ville ha til disposisjon siden universets begynnelse [for 13,7 milliarder år siden] ville man ha rukket å kjøre bare 1090 antall forsøk. Fortsatt ville det gjenstått 10600 antall forsøk som universets alder ikke gir rom for. Man vil altså aldri få en sonette til å oppstå tilfeldig, det er fysisk umulig. «Men fortsatt tror verden at apekattene kan klare det», kommenterte Schroeder. Etter hans presentasjon svarte jeg at han hadde svært overbevisende fastslått at apeteoremet var noe stort sludder. Hvis teoremet ikke engang kunne forklare en enkel sonette, så ville det være absurd å påstå at det kunne forklare noe langt mer avansert, nemlig livets tilblivelse.»

(Flew 2008 s. 75-78).

Litteratur Flew, Antony. There Is a God: How the World's Most Notorious Atheist Changed His Mind.

HarperCollins. 2008. Kindle Edition.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

ORIGO

- om videnskab, skabelse og etik

Boganmeldelse: ”DESIGN DISSECTED” af dr. David Galloway.

Anton Thortzeneter.

Bogens titel ”Design skåret i småstykker” rammer plet, da forfatteren (DG) selv er læge med kirurgi som speciale, hvilket helt naturligt og bevidst gennemsyrer bogen. Desuden er DG præsident for det engelske center for Intelligent Design, hvilket bogen selvklart også bærer præg af.

Bogen er skrevet på generelt letlæst engelsk og man behøver ikke være læge eller videnskabsmand for at få udbytte af den. Hvert kapitel starter med relevante citater og slutter af med et ”take home message”, som kort og præcist opsummerer grundtanken bag kapitlet.

I bogens første kapitel slås tonen an, og DG beretter om den østrigske læge Semmelweis, der undrer sig over, at dødeligheden blandt de fødende kvinder på hans fødeafdeling i Wien er op mod 30%. Uden kendskab til bakterier, foreslår han, at alle vasker hænder, inden de går ind til en fødsel, og kort efter er dødsraten faldet med >90%. Nu skulle man tro, det gode resultat ville vække begejstret genlyd i den lægefaglige verden, men den triste realitet er, at Semmelweiss blev udskammet og anbragt på en lukket psykiatrisk afd, hvor han kort efter døde blot 47 år gammel. DG konkluderer, at ”alt for ofte står præference for en yndet teori eller ide i vejen for den simple og mest indlysende konklusion.”

Dermed er scenen sat til en kort gennemgang af, hvordan systematisk forskning foregår (bør foregå) i videnskabelig sammenhæng for at kunne nå frem til en konklusion, måske en hypotese samt modeller for at modbevise denne.

DG filosoferer over, hvad sand videnskab er, og om videnskaben virkelig kan besvare alle spørgsmål. Hvorfor er der noget og ikke bare intet, hvorfor er vi her, hvorfra kommer vores frie vilje, vores bioCosmos.no

skabelse.dk

nr 153, desember 2021

2 moral, vores bevidsthed – uhåndgribelige begreber, som DG ikke mener, videnskaben har nogen forklaring på. Han afskriver scientismen som brugbar forklaring, og ærgrer sig over, at denne står i vejen for en gyldig erkendelse af evidens for design i naturen.

Nu redegør DG meget levende for det helt utænkelige i at vores ultrakomplekse immunforsvar, vores koagulationskaskade samt hypofysens hormonsystemer skulle kunne være udviklet gradvist over mange år, når de i højeste grad peger i retning af at være designet fuldt funktionsdygtige fra starten af.

Der kommer flere eksempler på fantastiske mekanismer i menneskekroppen, som når et nyfødt barns lille krop skal vænne sig til at gå fra at få ilt fra navlestrengen til selv at skulle trække vejret – en vanvittigt kompliceret proces, som vi, hvis ikke det er fordi vi bevidner det hver gang et barn fødes, ville afskrive som en umulighed.

Dr. David Galloway er præsident for det engelske center for Intelligent Design.

Som om førnævnte ikke var ubegribeligt nok, fører DG os nu ind i selve maskinrummet – vores celler og deres myriader af komplekse nanomaskiner, kemiske processer og det mest mystiske – vores DNA og den præcise information, der er indbygget deri. DG undrer sig over, at mens et kort, skrevet, forståeligt budskab på få ord utvivlsomt vil få os til at tænke på, hvem der mon står bag, har vores DNAs kode på 3 mia. bogstaver ifølge den gængse opfattelse blot udviklet sig selv fra ingenting. På et endnu mere uforklarligt plan tages tanken om abiogenese op - hvordan en celles byggesten skulle have kunnet danne sig selv og hvordan de skulle kunne samles til en levedygtig celle med alle de funktioner, der kræves for at opretholde sig selv - og DG finder absolut ingen kendte naturlige mekanismer, der er så meget som i nærheden af at kun forklare, hvordan det gradvist skulle kunne lade sig gøre.

I bogens sidste kapitler strammer DG grebet om konflikten mellem troen på evolution eller design og filosoferer intelligent over vores ophav og det åbenlyst intuitive og logiske i at tro på, der står en designer bag. DG anerkender, at mange vil have svært ved at acceptere tanken om design, fordi det logisk må betyde, at der står en designer bag. Alternativet kræver til gengæld, at man er villig til at acceptere, at alt er blevet til af intet og uden mening, at livet opstod spontant fra død materie, at universets konstanter, love og utrolige finjustering på en eller anden måde blot opstod helt tilfældigt. Samtidig må man tro på, at koden, der opretholder livet, og den formålsfyldte genetiske information er genereret fra en ikke-intuitiv og udefineret kvantum proces, og at den samme logik, man har anvendt for at tænke dig frem til disse ting, er et mystisk resultat af materie og energi uden nogen tegn på rationalitet. DG har et enkelt ord for den tro: absurd!

DG bekender sig til den teistiske tro på en designer, men anerkender samtidig, at vi ikke har en præcis forklaring på, hvordan en almægtig designer har skabt materie, tid, lys, bevidsthed osv.

Han slutter med at konkludere, at vægten af evidens støtter et reelt design og dermed sætter den teistiske model i centrum.

Alt i alt en absolut læseværdig og, for den interesserede, spændende bog med flere nye og forfriskende betragtninger over vores ophav set gennem brillerne på en videnskabsmand, som i bogstaveligste forstand har stået med fingrene i materien. Bogen kan bl.a. købes hos plusbog for 100 kr. + forsendelse eller direkte fra forlaget ritchiechristianmedia.co.uk bioCosmos.no

skabelse.dk

nr 153, desember 2021

ORIGO

- om videnskab, skabelse og etik

Nyt begreb i evolutionsbiologien Knud Aa. Back Oversætter og faktaformidler Danmark

Nu var den danske ugeavis Weekendavisen så venlig i sin tid at give min oversættelse af John Lennox’ bog Guds Bøddel en positiv omtale. Så jeg tænkte: Måske kunne man prøve igen. Med Behes bog “Devolution”. Men desværre. Det gad man ikke i denne omgang.

Bogen er ellers værd at stifte bekendtskab med. Som forhåbentlig en del ORIGO-læsere allerede selv har erfaret. Skulle nogle ikke lige være kommet i gang endnu, kunne denne lille appetitvækker måske sætte skub i foretagenet.

Vi kan lige så godt vænne os til det: Ordet “devolution” vil komme til at præge diskussionerne om Darwins evolutionsteori i årene fremover. Og det skyldes ID-forskeren Michael Behe.

Med det geniale begreb Den naturlige Selektion/Udvælgelse fik Darwin rokket ved datidens idé om design; et begreb alle naturfilosoffer på Darwins tid mente lå i skaberværket. – Selektion udføres ellers af en intelligens; fx den i Arternes Oprindelse meget omtalte dueavler og hans bevidste udvalg af de til kapflyvning bedst egnede individer. Nu fik Darwin indført illusionen om en tilsvarende evne i den blinde natur. Og sjovt nok, først i dette årtusinde har de nødvendige videnskabelige metoder til afprøvning af Darwins gamle forestilling set dagens lys. Denne forskning giver Behe med sin bog “Devolution” læseren et nyttigt indblik i. Med sin omtale af nogle af de vigtigste forsøg der nogensinde er udført med evolutionens mekanismer af betydelige forskere som ægteparret Grant og Richard Lenski m.m.fl.

Den naturlige Udvælgelse forklarer alt Også i Weekendavisen har vi – for en del år siden – set begrebet Den naturlige Selektion ophøjet til en almægtig kraft. Det skete i artiklen “Bare en overgang” om menneskets menopause. Hvorfor bliver kvinden, som en af de få skabninger på Jorden, ikke ved med at få børn hele sit liv. Det gælder jo ellers om at føre sine gener videre. Men hvordan kan en kvinde videreføre sine gener mere effektivt ved at holde op med at videreføre sine gener? – Som postmenopausal bedstemor kan kvinden bruge al sit krudt på at servicere sit dyrebare afkom og dermed medvirke til at afkommets afkom også overlever.

At bedstemorhypotesen har mødt kritik, er måske ikke så mærkeligt. Det er svaret på kritikken derimod: Nogle antropologer havde sat sig for at beregne om bedstemødre i samler-jæger-samfund bidrager væsentligt til børnebørnenes overlevelse. Og konklusionen var klar: Bidraget er ikke stort nok til at opveje tabet af egen fertilitet.

“Vissevasse,” lyder det fra en hypotesefortaler, “[det] kan være vanskeligt for antropologer at beregne. – Den naturlige udvælgelse er en langt dygtigere matematiker […] Den har konkluderet, at fordelene ved menopause har oversteget ulemperne […]” bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

2

Professor Michael Behes bok "Darwin devolves" preseterer nye forskningsresultater fra biologien.

Boken er utgitt på både dansk og norsk, med noe ulik tittel.

Med denne – og mange andre tilsvarende – bekendelser til Den almægtige Naturlige Selektion er princippet om at holde det guddommelige ude af forklaringerne brudt på det groveste: Den naturlige Selektion er her blevet en “dygtig matematiker”, og den kan “konkludere”. Det er da lige så guddommeligt morsomt, som det er forskningsmæssigt betænkeligt!

Med Behes bog Devolution får den danske læser fra nu af god hjælp til at bedømme Den naturlige Selektions evner – uden brug af religiøse forklaringer. Samt orientering om det afgørende nye i evolutionsforskning.

Som omtalt i bogen afslører forsøg med mange generationer af bakterien E. coli og de berømte (akvarie)fisk cichliderne noget afgørende om Den naturlige Selektion: At det styrende princip består af nedbrydende mutationer.

Den bedst egnede overlever – et stykke tid. Det er som et skib i havsnød: Man kaster evt. lasten og andre vigtige ting overbord. Derved lettes skibet, og man overlever i første omgang. Men på den lange bane savnes de beskadigede gener, og arten går sin undergang i møde.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

3

Dementier af gamle forklaringer står i kø Selv jeg (som har beskæftiget mig med evolution i hele mit voksenliv) er blevet forbavset over nogle af de forskningsresultater Behe nævner. Følgende har fx “alle dage” været god latin om evolutionen: Den forløber uendeligt langsomt. Men den holder bare ikke. At evolutionen kan løbe endog overraskende stærkt, véd vi i dag: Isbjørnen viser det. “Darwins finker” viser det. “Dawkins hunde” gør. Og de afrikanske cichlider. Plus e.coli-bakterien!

Isbjørnens forvandling fra brun bjørn er foregået i løbet af forholdsvis kort geologisk tid. – Tørkekatastrofen i Galápagos i 1977 har efterfølgende vist at finkenæb kan forvandles over ganske få år. – I min barndom havde min onkels boxer intet besvær med at blive 16 år; i dag kan ingen racehunde uden stort besvær passere de 10. – Cichliderne viser det stik modsatte af evolution; de er håbløst fanget i devolution. – E.coli får vokseværk pga. nedbrudte gener. – Så ikke blot holder den omdiskuterede skelnen mellem mikro- og makroevolution; striden er også endeligt afgjort af moderne forsknings brug af sekvensering (en teknik, ret så coronaberømt i dag; og som biologer skriver med s, ikke med t, som udtalt på tv). Darwins mekanisme kan forklare mikroevolutionen, men kommer ynkeligt til kort over for makro-dittoen.

Design i naturen Vil man forklare makroevolutionen, er man nødt til at tage begrebet design alvorligt: Livet beror på et væld af nanomaskiner. Ikke “maskiner” som metafor for et eller andet mystisk; men som reel betegnelse for en understøttelse af livets kompleksitet i målestoksforholdet 1: 1 mia. – Trods vedholdende rygter er der ikke noget hokuspokus i begrebet design. Det er tværtimod et nyttigt begreb i forståelsen af livets maskineri.

At Darwin i sin tid lykkedes med sit opgør med begrebet design, skyldes ikke hans forskning, men hans religiøse holdning: “Gud kan ikke have skabt verden sådan!” – Han var ellers ikke bleg for at tilskrive Skaberen starten på det hele, som så poetisk gengivet af J.P. Jacobsen: »Der er Storhed i det Syn paa Livet, at det, med dets forskjellige Kræfter, af Skaberen oprindelig er bleven nogle faa eller en enkelt Form indblæst, og at, medens denne vor Klode har rullet rundt efter Tyngdens bestemte Lov, have utallige Former, højst skjønne og højst vidunderlige, fra en simpel Begyndelse udviklet sig og udvikles endnu.« Se kortlink.dk/285fu Nu er det på tide med et tiltrængt opgør med al den religiøsitet evolutionsteorien er sovset ind i.

Hatten af, mine herrer og damer, for den frie forskning, for evidensen! Begrebet Devolution er ikke til at komme uden om. Ikke hvis vi vil tale naturvidenskab og ikke blot naturfilosofi.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Trange kjønnsroller skaper forvirring PhD stipendiat Marianne Brattgjerd, Helsevitenskap, Nord Universitetet Medisinerstudent Sara Tellefsen Nøland, Universitetet i Oslo

Drakampen mellom biologi og sosiale forhold har skapt forvirring rundt kjønn og kjønnsroller. Trange sosiale forventninger gjør problemet enda verre.

Forskning viser at menn og kvinner av naturen er skapt forskjellige, men det finnes et spekter av variasjoner innenfor begge kjønnskategorier. Samfunnets normer og forventninger til kjønn begrenser dette mangfoldet, og skaper i stedet trange kjønnsroller som bidrar til forvirring omkring kjønnsidentitet.

Overlappingen i personlige karakteristikker mellom menn og kvinner er på rundt 30 prosent, ifølge en ny studie. Dette viser at det finnes et vidt spekter av personlighetstrekk innenfor begge kjønnskategorier.

(Illustrasjon: Brattgjerd og Tellefsen, basert på studien av Kaiser, Del Giudice og Booth, 2019)

Biologiens romslighet I fosterstadiet foregår det en kjønnsdifferensiering av hjernen, som har betydning for senere kjønnsrolle-atferd. Det betyr at adferden har en biologisk komponent, og er med på å forme individuelle personlighetstrekk og preferanser.

Kjønnsbegrepet er godt forstått i biologien. Vi finner ingen debatt om at hannkjønn og hunkjønn er det samme. Det finnes imidlertid et spekter av personlighetstrekk innenfor begge kjønnskategorier, hvor mannlige og kvinnelige trekk overlapper med hverandre.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

2

Samtidig finnes det også klare forskjeller, hvor hannkjønn og hunkjønn i gjennomsnitt er ganske forskjellige fra hverandre. Dette kommer blant annet tydelig frem gjennom flere studier som fant at kjønnsforskjeller i personlighet er større i mer likestilte land. Dette resultatet kan ikke forklares uten å se kjønn i lys av biologiske forhold. Dersom mennesker får friere valgmuligheter, blir de iboende ulikhetene mellom kvinner og menn mer synliggjort.

Snevre sosiale normer Samfunnets normer og forventninger til kjønn påvirker tankemønstre, følelser og atferd, og skaper på den måten også en normativ standard som mennesker vurderer egen kjønnsopplevelse opp imot.

At vi nå ser en betydelig økning av barn og unge som ikke identifiserer seg ut fra sitt biologiske kjønn, tyder kanskje på et samfunnsskapt fenomen, hvor trange normer og forventninger knyttet til kjønn ikke evner å favne det rike mangfoldet av personlighetstrekk som finnes innenfor begge kjønnskategorier.

For eksempel kan en kvinne med mannlige personlighetstrekk oppleve å ha en mannlig kjønnsidentitet, fordi samfunnets normer og forventninger til kjønn ikke rommer hennes erfaringer innenfor kjønnskategorien «kvinne». Dette kan føre til såkalt kjønnsdysfori, hvor en kjenner et sterkt ubehag ved at biologisk kjønn ikke samsvarer med opplevd kjønnsidentitet.

Samfunnet må tenke nytt I stedet for å opprettholde trange kjønnsstereotypier, er det på tide at samfunnet tenker nytt om kjønnsroller. Gjennom å fastholde to-kjønnsmodellen som rammeverk for vår forståelse av kjønn – og samtidig anerkjenne at det finnes et spekter av variasjonen innenfor begge kjønnskategorier – vil en kunne favne det rike mangfoldet av individer som finnes i samfunnet.

Slik bevarer vi naturens orden, og skaper mulighetsrom for alle typer jenter og gutter, menn og kvinner.

Les forskningen bak artikkelen Kaiser, T., Del Giudice, M., & Booth, T. (2019). Global sex differences in personality: Replication with an open online dataset, Journal of Personality.

Neil P. Evans mfl. (2016) «Prenatal programming of neuroendocrine reproductive function”, Theriogenology.

Archer, J (2019) The reality and evolutionary significance of human psychological sex differences. Biological Reviews.

Melissa Hines mfl. (2016) «Prenatal androgen exposure alters girls' responses to information indicating genderappropriate behavior » Phil. Trans. Royal Society.

Manning, J. T., Fink, B., & Trivers, R. (2018). The biology of human gender.Encyclopedia of Evolutionary Psychological Science. New York, NY: Springer, Cham.

Schmitt, D.P. mfl. (2019), Sex Differences in Brain and Behavior: Eight Counterpoints Disagreements and agreements on the origins of human sex differences, Psychology Today.

Schmitt, D.P. (2019), Responding to Ideas on Sex Differences in Brain and Behavior: Agreements, ghost disagreements, and points for continued debate, Psychology Today.

Grgurevic, N., & Majdic, G. (2016). Sex differences in the brain–an interplay of sex steroid hormones and sex chromosomes. Clinical Science.

Giolla, E. M., & Kajonius, P. J. (2018). Sex differences in personality are more significant in gender-equal countries: Replicating and extending a surprising finding. International Journal of Psychology.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

3

Eagly, A.H & Wood, W (2012) Social Role Theory. In: Van Lange, P.A, Krunglanski, A.W & Higgins, T. Handbook of Theories of Social Psychology: Volume 2. SAGE Publications Kaltiala, R. mfl. (2020) Time trends in referrals to child and adolescent gender identity services: a study in four Nordic countries and in the UK, Nordic Journal of Psychiatry.

Butler G, De Graaf N, Wren B, Carmichael P, Adu-Gyamfi K, Brain C, mfl. (2018) Assessment and support of children and adolescents with gender dysphoria. BMJ Publishing Group Ltd and Royal College of Pediatrics and Child Health.

NOU (2019) Jenterom, gutterom og mulighetsrom – Likestillingsutfordringer blant barn og unge.

Artikkelen er tidligere publisert på forskning.no ---***---

Etter at artikkelen over ble skrevet, har det kommet flere viktige bidrag om kjønnsidentitet. I Aftenposten 8.desember 2021 skriver professor Anne Kalvig og førsteamanuensis Kamilla Aslaksen at:

Store norske leksikon formidler pseudovitenskap og propaganda om kjønn

De påviser at leksikonet i årevis har formidlet sensasjonalistiske og grovt feilaktige påstander.

Artiklene i det store norske oppslagsverket er rett og slett ikke kunnskapsbaserte og har ikke vært det i mange år. Samtidig har leksikonet bidratt til å endre grunnleggende begreper, språk og forståelser hos store deler av det norske folk. Leksikonet har bl.a. introdusert den misvisende frasen «kjønn tildelt ved fødsel». Som om kjønn ikke blir bestemt ved befruktningen og registrert ved fødsel, men er resultat av en slags vilkårlig handling fra helsepersonellets side.

Forfatterne skriver også at 23 fagpersoner har sendt en omfattende klage til Store norske leksikon.

Der gjør de greie for et utvalg av leksikonet artikler om kjønn og viser hvordan disse strider mot solid og etablert forskning. Hele klagen om manglende faglighet er nå publisert på nettet.

Red.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021

4

Korte videoer på biocosmos.no

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 153, 2021