Oppfinnelser som kjennetegner mennesker

Levende liv. Fra Axes kp.9

Oppfinnelser er ting som krever dyktighet; og ting som krever dyktighet, må oppnås gjennom dyktighet. Oppfinnere søker av og til etter bedre måter å gjøre ting på, men de søker ikke i blinde. Oppfinnelser handler tross alt om “mentale lyspærer” som viser oss ting klart for første gang. Det ligner ikke på målløs famling i mørket, noe som karakteriserer et blindt søk.

Hvordan mennesker finner opp

Uten å forutsette at alle oppfinnelser må skje på det viset menneskelige oppfinnelser gjøres, så vil det hjelpe å tenke på hvordan vi mennesker finner opp. Axe innser at flesteparten av oss ikke oppfatter seg selv som oppfinnere, noe mer enn vi oppfatter oss som vitenskapsfolk. Men det kan skyldes at vi undervurderer betydningen av det vi gjør av rutine, med letthet. Om vi kikker nærmere etter hva oppfinnelser er, ser vi at oppfinnelser er en vesentlig del av det å være ett menneske. For å hjelpe oss å komme dit, har forfatteren brutt ned prosessen om menneskelig oppfinnelse, i 3 stadier. Det første stadiet av disse er det mentale stadiet. Det er der den opprinnelige idéen til oppfinnelsen blir utviklet til en detaljert plan, klar til å implementeres. Den begrepsmessige hoved-idéen må alltid brytes ned i mindre idéer, som kanskje igjen må brytes ned i mindre, før iverksettingen kan starte. Det andre stadiet er hvor den resulterende, begrepsmessige planen må brukes til å konstruere en fysisk gjenstand. Det mentale arbeid på dette stadiet er mer praktisk enn det var i første stadium. Den fullt unnfangede planen blir iverksatt på fysisk materiale. Dette krever evne til både å løse alle detaljspørsmål som oppstår når komplekse planer implementeres for første gang. Når dette kalles den metodiske fasen, så er det for å omfatte både bevisst, hensiktsstyrt aktivitet, og at denne tar behørig hensyn til egenskapene ved fysiske objekter og materialer som manipuleres. Poenget med første fase var å danne idéer ovenfra-og-ned, mens i den andre fasen er det å forme en fysisk enhet fra bunnen og oppover, i det en beveger seg fra råmateriale til en fungerende prototype. Om alt fungerer greit, så vil den overordnede idéen klart komme til uttrykk i 3. stadium, idet den ferdige enheten gjør det den er tenkt å gjøre. Det kan sammenlignes med f.eks. en basseng-robot. Alle som ser en slik enhet i aktivitet, vil etter hvert komme på idéen at den faktisk gjør rent i bassenget. Idet vi observerer fysisk aktivitet, slutter vi at tidligere bevisst aktivitet har produsert den spesielle formen for fysisk aktivitet, nemlig aktiviteten til en fysisk helhet. Ved siden av å bevitne oppfinnelsen i virksomhet slutter vi at den ble konstruert ifølge en unnfanget plan.•

)LJ 'HWUHVWDGLHUQHVRPPHQQHVNHOLJHRSSILQQHOVHUOºSHUJMHQQRP*UDGYLVHQGULQJLVN\JJHOHJJLQJLQGLNHUHU HQGULQJIUDUHQWPHQWDOWLOUHQWI\VLVNDNWLYLWHWJU§VN\JJH'HPHQWDOHRJPHWRGLVNHSURVHVVHQHHULNNHV§VNDUSWDWVNLOW VRPGHQQHDYELOGQLQJHQDQW\GHU/LNHYHOHUGHWHQUHHOOSURJUHVMRQIUDGHWUHQWPHQWDOOHWLOGHPHUI\VLVNEHWRQWH DNWLYLWHWHUPHG§NRQVWUXHUHRJGULIWHGDKROGHLGULIW$(/XQGVUHQWHJQLQJDY$[HVLOOXVWUDWLRQ

Levende liv. Flere overvejelser om fotosyntesen. Jf. tegningen side 17.

)RWRV\QWHVHQ̰HQRYHUPHQQHVNHOLJ RSSILQQHOVH

Bokanmeldelsen fortsatt: Asbjørn E. Lund

Da fotosyntesen foregår overalt rundt omkring oss i naturen, synes vi den er meget naturlig. Men faktisk er den en højst unaturlig prosess.. Mer enn noen menneskelige oppfinnelser er fotosyntesen en oppfinnsom utnyttelse av naturlige regelmessigheter i naturen. Samtidig radikalt annerledes fra noen av disse regelmessighetene i seg selv.

Fotosyntese kan betraktes som den motsatte prosessen av å forbrenne drivstoff [da.: brændstof]. Å forbrenne noe er en meget naturlig prosess, mens å “re-forbrenne” (unburn) noe ikke er det. Med bare en gnist til å starte den, så fortærer oksygen drivstoff-molekyler, lik sukker, og danner CO 2 og vann i dampform. Ved å gjøre det motsatte, så fortjener fotosyntesen plass som én av de fine oppfinnelser, lik aircondition, som høster naturlige regelmessigheter for å arbeide mot dem.

Og av disse to oppfinnelsene er fotosyntesen absolutt den beste.

For å få fram virkemåten uten å måtte tvære det ut, går vi til indre funksjonalitet for å se hvordan alle delene er arrangert på innsiden. Om vi ser på fotosystem I, en av hovedkomponentene i fotosyntese-funksjonaliteten til cyanobakterien, har den en inventarliste på 12 protein-deler og 6 mindre kofaktorer. Én av de mest brukte er klorofyll, som er benyttet 288 ganger for å danne hele fotosyntesesystemet. Disse essensielle kofaktorene holdes presis på plass av et stort protein-ramme-verk.

Det komplette fotosystem I, vist på bunnen av fig.10.4, side 17, har 417 deler som er presist posisjonert for at hele enheten skal utføre sin funksjon med å samle fotoner fra sola og omdanne lysenergien til kjemisk energi. Etter Axes beregning er det ca. 3 dusin gener i cyano-bakteriens genom som er dedikert til å bygge denne sammensetningen.

Ett dusin for protein-kodende komponenter, og mer enn to dusin for å kode enzymer som trengs til å framstille kofaktorene. I molekylære termer er dette en massiv sammensetning, men med en diameter på bare 22 milliardtedels meter, så er det plass til ca. 15 millioner av disse på området til ett pixel på en iPhone Retina-skjerm. For de som er interessert i hvordan antenne-systemet eller elektron-overføringssystemet virker, er det gode ressurser tilgjengelig online. Men for å bli overbevist om at fotosystem I er en nano-teknologisk oppfinnelse av høyteknologisk standard, så kan en i utgangspunktet betrakte diagram som illustrerer dem (som netopp fig.10.4).•

1RUVN:LNLSHGLDDQJLYHU .ORURSODVWHQVVWUXNWXUHU \WUHPHPEUDQURPPHOORPGHWRPHPEUDQHQHLQGUH PHPEUDQ\WUHPHPEUDQV\VWHPVWURPDY¨VNHI\OWURP WK\ODNRLGOXPHQLQQVLGHQDYWK\ODNRLGHQWK\ODNRLG PHPEUDQHJUDQXPVWDEHODYWK\ODNRLGHUWK\ODNRLG VWLYHOVHVNRUQULERVRPNORURSODVWHQV'1$ SODVWRJOREXOXVIHWWGU§SHk%\6XSHU0DQXRZQZRUNEDVHG RQ&KORURSODVWHVFKHPDJLI&&%<6$KWWSVFRPPRQV ZLNLPHGLDRUJZLQGH[SKS"FXULG 

12 protein-deler – hver i 3 eks. 6 mindre kofaktorer

Psa A Psa I Vitamin K 6x Psa B Psa J Iron-sulfer 9x cluter (Lipid 1) Psa C Psa K Beta karoten 66x Psa D Psa L Psa E Psa M Klorofyl a 288x Psa F Psa x . Lipid 2