Når drømmer blir til virkelighet

HUNDHOLMEN BYUTVIKLING 2025

Når drømmer blir til virkelighet.

Fra oppsetningen av Vårofferet i Stormen – ”2025 Is Just The Beginning”… Foto: Vidar Thorbjørnsen

HUNDHOLMEN BYUTVIKLING

Tekster originalt publisert på Hundholmenbyutvikling.no og Jak.no ARTIKLER OG INTERVJUER Christine Karijord FOTO Christine Karijord (der annet ikke er oppgitt) GRAFISK DESIGN Big picture Bodø AS TRYKK Forretningstrykk AS

Når drømmer blir til virkelighet.

4

Forord:

6

Hotelldronninga i Ramsalt til topps i Strawberry

8

Hos Hør i Jakhellngården brenner Kristin for å hjelpe folk med hørselen

11

Citykonferansen – et spennende dypdykk i by- og stedsutvikling i nord

13

Nå blir det åpent piano i Jakhelln Brygge

14

- Dette lokalet skal signalisere «velkommen inn»

16

Ble kåret til årets sportsbutikk

18

«Kultur-hackeren» Tijs

19

Nå skreddersys alle leietakeres klimaavtrykk i ny rapportering

21

Elevene fra danselinja er med i tidenes mest omdiskuterte ballett

22

Storgata 19 blir et sentralt byutviklingsløft i Ramsalt og Bodø

26

Mobilfri byggeplass – uten nettsurfing og sosiale medier

28

Nå åpner uteserveringen i Ramsalt

30

Ramsalt blir hovedkvarter for TV-aksjonen i Nordland

32

Bodø satser stort på sjøfronten – bygger arktisk opplevelsesanlegg på havet

33

- Nordland og Bodø har eksplodert

36

Det sanselige bylivet: Erling Dokk Holm om kunst, arkitektur og sosial rytme i byen

37

Nå gjør Rampen havet til hovedvei for opplevelser fra Ramsalt

40

HUNDHOLMEN BYUTVIKLING 2025

Kunstværkfestivalen flytter inn i S19 og gjør tomt varehus til kunsthus i Bodø sentrum

43

Generasjonsskifte i Hundholmen Byutvikling

45

Hundholmen Byutvikling kåret til «Månedens bedrift»

46

Ære i siste penselstrøk

48

Å lede med ryggrad og hjerte

50

Katti skal vi bad?

53

Action Now – en bærekraftshistorie i praksis

54

Luftambulansetjenesten i ny drakt på Jakhelln Brygge

56

– Det var som om stillingen snakket til meg

58

Stolt av å ta vare på byggene våre

59

Nye lokaler for effektivitet og samarbeid

60

Saunalandsbyen ved Ramsalt blir mer omfattende enn planlagt: Åpner i april 2026

63

Bodø Run Festival flytter til Ramsalt

66

Mobilfri byggeplass ga bedre miljø, økt sikkerhet og sterkere samhold

69

Fotoprosjekt som lå skjult i 17 år

72

5

6

FORORD

Når drømmer blir til virkelighet.

Noen ideer oppstår stille. Som en tanke man nesten lar ligge, før den insisterer på å bli tatt på alvor. Jeg har erfart at ingenting verdifullt blir til i én bevegelse. Det må få tid.

Modnes. Prøves. Og først etter år med utholdenhet kan det stå der midt i havnebassenget – fylt med liv, varme og mennesker.

Siden 2014 har jeg og resten av gjengen i Hundholmen Byutvikling og Christian Jakhelln arbeidet langsiktig i Bodøs havrom. Sammen med mange dyktige aktører har visjoner fått rom til å utvikle seg, før de nå materialiserer seg i Ramsalt, som faktiske steder, ikke bare planer.

Denne boken samler tekster fra 2025. et år der det langsomme arbeidet

virkelig ble synlig. Der badstuelandsbyen Hot & Salty og utviklingen av Ramsalt viste hva som skjer når helhetlige ambisjoner får styre. Et havnebasseng blir møteplasser, tanker blir fellesskap, og forestillinger blir noe mennesker kan tre inn i.

Det som en gang var skisser og samtaler, er i dag Hot & Salty, fiskerestaurant, Rampen ribport og Brimbåt. En sammenheng jeg aldri kunne skapt alene. For når andre griper tak, viderefører og forsterker, så vet jeg at idéer har funnet sin form.

Bodø har en egen drivkraft. En fandenivoldsk vilje til å gjennomføre. Den samme energien som har muliggjort Stormen, rollen som europeisk kulturhovedstad, ny flyplass, idrettsanlegg,

byrom og resultatene til Bodø/Glimt.

Få byer får til så mye. Å bidra i denne utviklingen er et privilegium.

Boken handler om engasjement.

Om tålmodighet. Om å bygge med respekt for sted og mennesker. Og om hva som betyr noe for oss som både selskap og enkeltindivider.

For visjoner er ikke løfter.

De er bilder av noe som kan bli.

Og ofte blir de virkelighet.

I Bodø.

Morten Jakhelln

7

17. JANUAR 2025

Når Kine Willumsen går opp på scenen foran 4000 mennesker for å motta prisen ”årets hotelldirektør i Strawberry-kjeden”, var hun ikke et gram nervøs og gråt ikke en tåre.

Hotelldronninga i Ramsalt til topps i Strawberry 8

17. JANUAR 2025

- Jeg fikk takket alle som takkes skulle, og hadde egentlig ikke lyst til å gå av scenen. Jeg likte det, og det var helt merkelig. Så kom jeg hit til Quality Hotel Ramsalt. Og herrgud, nå har jeg bare lyst til å gråte hele tiden. Det er noe med det å komme hjem, sier Kine.

Hun forteller om gjengen som møtte henne i hotellobbyen. Med konfetti og rød løper.

- Jeg er glad for at jeg klarte å holde meg, at det ikke ble noe ”ugly cry” oppe på scenen.

At jeg ikke knakk sammen. For da fikk jeg takket de som fortjener det, og pratet fra hjertet, sier hotelldirektøren – eller The Queen of the North», som Kine nå kalles i Strawberrykorridorene.

- Hva sier det om deg og din styrke, at du klarte å holde hodet kaldt og hjertet varmt i slik overveldende stund?

- Sånn må du ikke si nå, for da kommer bare tårene. Tenk! Alle kjedene i Strawberry, 250 «speek spenna gærne» ledere, og så får ei dame fra Bodø – fra Ramsalt i Bodø, denne prisen. Vet du, jeg følte meg som ei superstjerne, helt surrealistisk. Jeg kom meg ikke fram. Over alt hvor jeg snudde meg så var det folk som stoppa meg og prata om Ramsalt. ”Du kjenner ikke meg, men jeg vet hvem du er – og det dere gjør på Ramsalt – det er så bra!” ”Det er dere vi måler oss mot”.

- Hva er det Ramsalt gjør?

- Jeg vet ikke. Hakke peiling, men noe er det.

Men når man hører Kine Willumsen fra Quality Hotel RAMSALT, foran 4000 mennesker – partnere, leverandører, kollegaer – vilt masse folk med visjoner og ambisjoner – så blir Ramsalt ropt opp, det er sinnsykt.

Kanskje er det bragden med å åpne et hotell under pandemien som viste seg å bli en suksessfaktor. Under et voldsomt press for å levere – uansett manglende belegg, med 13000 kvadrat hus, ingen inntekt og lite folk.

Fra scenen fikk Quality Hotel Ramsalt -direktør Kine Willumsen takket det som takkes skulle da hun mottok prisen «årets hotelldirektør i Strawberry-kjeden».

Tårene kom da hun kom hjem til Ramsalt og kollegaene sine.

Foto: Erik N. H Krafft/ Kraftwork Photo

- Vi fikk kanskje en roligere start som var bra for oss. Der vi fikk tid til å «kjøre oss inn» mens vi samtidig var snille og rolige med hverandre ut fra omstendighetene vi alle var i. Kanskje ble det skapt et fundament i veggene her – som handler om noe ekte og medmenneskelig.

Vi snakker om lederstil –opplevelsen av at gjengen man jobber sammen med skaper en trygg ramme for å kunne være seg selv. En slags ”autentisk lederstil”, der intuisjonen og ideene har spillerom, og baller i lufta håndteres med glød og engasjement. Ingen slagplan,

ingen grunnleggende strategi – annet enn å ta vare på menneskene.

- Hvis det er noe som heter det, så ja! Jeg tror jeg faktisk dette med å være autentisk, og det å bruke magefølelsen kan beskrive måten jeg jobber på. Ja. Vi lager en ny lederstrategi. Autentisk lederstil med intuisjonen som verktøy.

Nå bobler det. Fra tårer til latter, i det en av Kines folk fra ledergruppen kommer spaserende forbi. Og forteller om en diger konferanse som akkurat har landet i Ramsalt.

- Agenda Nord-Norge kommer. De har signert.

Herregud – nok en opptur. JA! - Nå som du har blitt anerkjent på en sterk

” Det handler om det autentiske” og tydelig måte i Strawberry-konsernet, er det sjans for at du nå drar videre og opp i systemet?

- Nei, jeg er hjemme. Jeg har enorme ambisjoner for Ramsalt og gleder meg enormt til brygga på nedsiden her kommer på plass. Den vil bygge huset til å bli en enda større destinasjon. Og når jeg ser på tallene våre for Bodø, sammenligner med Tromsø som eksempel – så tenker jeg dit skal vi. Vi skal gjøre dette hotellet til en helårlig arbeidsplass, og kjøre like rocken roll som i Tromsø de mørkeste månedene i året.

Hun trekker fram noe av det som ble sagt på scenen. Om gleden av å få være på lag med et visjonært styre, og en huseier som vil mer.

- Hadde ikke styret og især Morten Jakhelln og co vært så rause med å ta meg for den jeg er, så hadde jeg ikke kunnet vært her. Det handler om det autentiske. Jeg må gjøre det som kjennes rett ut fra lilletåa og opp til toppen. Og med den gjengen, hvor det er stor lyst – som heier på meg og gir meg frihet, det gjør at jeg har lyst til å være her hver eneste dag.

- Har du konkurranseinstinkt? Har du en følelse av å ville være best?

- For meg handler det om et uutviklet potensiale. Det er noe jeg vil ha på plass. Jeg måler meg ikke mot den eller den personen, fordi vi alle sitter på unike produkter – men at byen skal være best, hundre prosent konkurranseinstinkt! Det er arbeidsplasser det er snakk om.

Og det å tilby noe, og da må jeg strekke meg mot det beste. Å strekke seg etter nummer to ligger ikke i min natur. Likevel er albuene mine 9

17. JANUAR 2025

runde og inkluderende.

- Hvor viktig er det for deg å ha de rette folkene rundt deg som leder?

- Nå har jeg såpass innsikt i meg selv, i et nokså kaotisk indre, til å vite at jeg er veldig trygghetssøkende. Jeg har stort behov for trygghet, og det er kanskje en av mine drivere. Det betyr så masse for meg, at tårene kommer når jeg snakker om det. De der inne som jeg vet er med meg. Som nok er den største drivkraften for å få noe til. At jeg føler meg trygg. Og det gjør jeg med Morten Jakhelln, hele styret. Ja da er det lett. Da kan jeg være meg og behøver ikke å fremlegge en enorm strategi. Da er jeg ute og sykler. Jeg kan fortelle. Si hva som er lurt å gjøre, så ligger det her.

Direktør Kine Willumsen hos Quality Hotel Ramsalt måtte lande hjemme i Bodø før hun klarte å ta inn over seg at hun vant prisen for ”årets hotelldirektør i Strawberry-kjeden”.

Hun forteller om tendensen om å fly rett opp – lette og ta av, og opplevelsen av å bli jordet av folkene rundt. Hvordan perspektivene til alle de ulike personene i ledergruppa på hotellet skaper en helhet.

- Kommer det en idé så kommer den ut spontant, og der har det blitt mye gull. Som pepperkakebyen vår her i Ramsalt.

- Når skjønte du at du var et ledertalent?

- Jeg vet faktisk ikke om jeg har skjønt det. Kanskje nå. Har aldri tenkt i de banene, men når jeg fikk sjansen på Thon i sin tid – så skjønte jeg at de så ting jeg ikke ser selv. Men jeg har aldri hatt ledertrening, aldri gått noe lederprogram. Men jeg liker folk, jeg elsker folk, og den prisen jeg har fått er fantastisk – en solopris, prøver å ta inn over meg. Men det er gøyere å være et lag, og hadde hele gjengen min stått der på scenen, så hadde det vært større. Derfor skal vi til neste år gå for årets hotell – det er målet for 2025.

- Hvor kommer denne egenskapen fra, det å få med seg folk?

- Jeg var aldri den mest populære på skolen, hadde ei bestevenninne og det var det hele. Jeg var i alle gjengene og ble aldri holdt utenfor.

Jeg var over alt. Har ikke noe fast gruppe, og det tror jeg er en styrke.

10

Jeg ble nok aldri formet og har alltid følt at jeg passer inn over alt. Jeg kan ha det strålende på en lagerfest, men også på den stiveste banketten og ha det like bra. Det handler mer om hvilken sinnsstemning jeg drar inn.

Den er det jeg som styrer.

- Hvem er ditt lederforbilde?

- Jeg har egentlig ikke det heller.

Men, jeg har en strofe fra Peter Drucker som sa; Culture eats strategi for breakfast.

For uansett hvor god forretningsplanen er, vil den mislykkes uten en bedriftskultur som oppmuntrer folk til å implementere den, iverksette og skape resultatene.

- Nemlig.

20. JANUAR 2025

Hos Hør i Jakhellngården brenner Kristin for å hjelpe folk med hørselen

Kristin Vatnan (45) er audiograf, og brenner for å hjelpe folk mot en bedre hverdag. – Mitt hovedfokus er å hjelpe folk med hørselen og dermed øke livskvaliteten, smiler hun.

Vi møtes inne hos Hør i Jakhellngården. Eller i «helsehuset» som Kristin kaller bygget. For i samme lokaler er også psykologtjenesten Speare, og i etasjen over finner man sykehuset Aleris.

- Hos oss i Hør har vi et sterkt fokus på tinnitus, eller øresus som det også kalles. Og det finnes virkelig god hjelp å få. For noen kan det være en tidkrevende kombinasjons-behandling med både lydterapi og kognitiv terapi, for andre kan lette og enkle tiltak være nok, forteller audiografen.

Så er det justering av høreapparat, eller bestilling av utstyr. Og kanskje en ny hørselstest, rett og slett fordi det å ha nedsatt hørsel er en kronisk tilstand, ofte i endring.

- I tillegg har vi spesialisert oss på ulike typer ørepropper. Å jobbe med hørsel er også preventive tiltak. Det å beskytte for å bevare, sier Kristin.

- EN FANTOMLYD

Tinnitus, også kjent som fantomlyd eller øresus, er en tilstand som

påvirker 10-15 prosent av befolkningen, og som kan være svært plagsomt for mange.

- Tinnitus kan forårsake alt fra uro, søvnvansker, konsentrasjonsvansker og noen ganger angst. Det er en slags fantomsmerte i øret der hørselsnerven fyrer. Og i behandlingen av denne smerten, bruker vi blant annet en bimodal nevromodulasjon, som kombinerer lydterapi med elektrisk stimulering av tungen, forteller Kristin.

Så er det kognitive teknikker og avspenning – en slags reprogrammering, «Tinnitus Retraining Therapy».

En ledende behandlingsmetode i det audiografiske miljøet i flere tiår.

- Først kommer folk hit til en utredningstime. Her finner vi ut av på hvilke områder i livet man plages.

For øresus kan i noen tilfeller være en temperaturmåler. Og mange ganger kan den øke i styrke når livet blir vanskelig. Så tar man grep, og lyden roer seg, forteller Kristin, som har opplevd at flere med tinnitus har 11

20. JANUAR 2025

Kristin (45) er audiograf, og brenner for å hjelpe folk mot en bedre hverdag. - iIHør har vi spesialisert oss på et større bilde når det kommer til hørselsplager, noe jeg er stolt av å kunne tilby, sier hun.

Øreproppene som audiograf Kristin Vatnan viser fram, synes nesten ikke og sitter som støpt i øret fordi de er individuell tilpasset etter den enkeltes øre. - Vi rett og slett 3D-skanner ørene for optimal passform, sier hun.

blitt bra gjennom hjelpen som tilbys hos Hør.

- Folk sover bedre, får tilbake konsentrasjonen og bedret livskvalitet.

Og vi tilbyr samme metode for de som er lydsensitiv, som f.eks ved misofoni. Der lyd blir frustrerende og irriterende. Alt henger sammen med alt, og i Hør har vi spesialisert oss på et større bilde når det kommer til hørselsplager, noe jeg er stolt av å kunne tilby, sier Kristin.

RELASJONER OG LIVSKVALITET

Kristin synes det er veldig givende å jobbe med hørselen. Rett og slett fordi alle relasjonene våre påvirkes av evnen til å kommunisere. - Jeg synes ikke hørsel skal isoleres. Jeg vet at flere eldre oppfattes som dement fordi de ikke hører lengre, og heller ikke har de riktige hjelpemidlene. Og det kommer snikende.

Ofte merker ikke folk at graden av sosial kontakt blir vanskeligere, de får ikke hjelp og tar ofte på seg skylda selv, sier audiografen.

12

Hun er glad vi i Norge har et offentlig system for de som gradvis mister hørselen, eller plages med tinnitus, og at det finnes stønader til eksempelvis høreapparat.

- Likevel er en som trenger høreapparat en kroniker. De trenger kontinuerlig hjelp. Og i dag avsluttes hjelpen i det offentlige når høreapparatet er utlevert. Og trenger man hjelp, så er det runden til fastlegen, ventetid og videre til en spesialist – og gjerne ytterligere ventetid. Faktisk opp til ett år, forteller audiografen.

Hun forteller at Hør i Jakhellngården har to dager i uken hvor folk kan komme på «drop in», for å få rask hjelp til alt mulig rundt hørsel og høreapparat.

- Mange trenger hjelp til opplæring av bruk av høreapparat, eller de trenger å reparere eller sjekke om det er endring i hørselen, for deretter å justere apparatene slik at det blir riktig lyd i øret. Og ofte hjelper vi å bestille de riktige slitasjedelene eller hjelpe med den vanligste feilen

– hvor apparatet er tett med ørevoks eller at høgtalerledninger er ødelagt, forteller Kristin.

IVARETAKELSE AV HØRSEL – ET VIKTIG ELEMENT

Selv er Kristin opptatt av å beskytte hørselen. Som å bruke støypropper når det er nødvendig, noe hun måler med en app på telefonen når hun eksempelvis er på konsert.

- Vi rett og slett 3D-skanner ørene for optimal passform og tilbyr formstøpte ørepropper til blant annet konsert, ulikt arbeid, søvn, jakt, motorsykkel og vannsport, forteller audiografen.

Og ikke minst har proppene vært populære der snorking er et problem på soverommet.

- Mange har nok fått nattesøvnen sammen med partneren tilbake etter å ha skaffet seg propper som demper lydene på soverommet, enkelt og veldig effektivt, smiler Kristin.

24. JANUAR 2025

Citykonferansen – Et spennende dypdykk i by- og steds-utvikling i nord Statsviter Erling Dokk Holm og styreleder i Hundholmen Byutvikling, Morten Jakhelln i samtale på scenen under Citykonferansen i Bodø.

Vi i Hundholmen Byutvikling vil takke for en spennende citykonferanse på Quality Hotel Ramsalt. Et faglig dypdykk som skaper større samhold, innsikt og enda bedre forutsetninger til å jobbe med fremtidsrettet og klok by- og stedsutvikling, langt nord i landet.

- For oss er det veldig hyggelig at vi alle som driver med eiendom i nord kan samles for å dele erfaringer, få input for å justere kompasskursen.

Kjenne etter hvor vi er og hvor vi skal. Det er veldig nyttig, og en slik konferanse mener jeg profesjonaliserer oss alle sammen, sier CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

Stig Beck, Norsk Eiendoms styreleder, holdt et innlegg om kampene som kjempes i bransjen, også de av politisk karakter. Så var det sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen fra Sparebank1 Markeds, som gav et innblikk i lange renter, økonomi og utsiktene framover fra et stort

perspektiv. Så fikk vi en fersk oppdatering fra Norden til Nord-Norge, om investorenes ståsted i dagens økonomi fra analysesjef Øyvind Johan Dahl i Newsec, som kunne fortelle at en internasjonal «kontor-død» ikke rammer Norge.

- Det å snakke høyt om kampene bransjen står ovenfor i dag, som renta som har skapt store utfordringer for nye prosjekter for de fleste, er bra. Og etter konferansen og ny innsikt, så sitter jeg igjen med en følelse av stor optimisme og tro på fremtiden. Og mener vi er i en ny startfase.

Jeg tror det nå er muligheter for å komme i gang igjen i en bransje som har ligget nede i noen år, sier styreleder i Hundholmen Byutvikling og Christian Jakhelln-eier, Morten Jakhelln.

Så var det tid for både foredrag og samtale med statsviter Erling Dokk Holm. Om hva som skaper en god by.

Og spiller man på sansene, skaper trivsel og ikke minst god arkitektur, så vil man gjennom å ta ansvar for omgivelsene få til noe som folk kan føle.

- For meg var den jordnære og ærlige tilnærminga til byutvikling fra Erling Dokk Holm det jeg virkelig tar med meg fra Citykonferansen.

Hans fokus på at kultur, kunst, varige materialer og arkitektur tiltrekker seg og samler folk, likte jeg svært godt. Han sa også rett ut hva han mente om både hotell-bygging på lokale fjelltopper, og ikke minst hva konsekvensen er for pulsen i et bysentrum, når universitetet ligger langt utenfor kjernen, sier CEO Erling Ole-Berg Hansen i Christin Jakhelln.

Også Erlend Bølles presentasjon om bruk av AI på veien fra brune til grønne bygg var nyskapende å lytte til. Også Bodø kommunes Kristoffer Seivågs presentasjon om Ny by – Ny flyplass-status på Hernes. Og til sist artist, by-utvikler og eier av Pellerin i Tromsø – Roar Dons invitasjon til metoden «samskaping». Der han inviterte til effektive og gode prosesser mellom utviklere og myndigheter. Om kraften i samtalen.

- Dette er min første deltakelse på denne konferansen, og det jeg sitter igjen med er en flott opplevelse av å ha et samlingspunkt for et spissa Nordnorsk bransjetreff i Bodø. Og det var interessant å få tallfesta dagens betalingsvillighet for å leie kontor i nybygg, og se hva det faktisk koster med nytt sammenlignet med å renovere, sier business intelligence sjef Thomas Jakhelln.

13

27. JANUAR 2025

Nå blir det åpent piano i Jakhelln Brygge

Nå får Bodø-pianister muligheten til å komme til Rotunden i Jakhellngården og teste nytt musikkmateriale, eller bare øve seg på å spille konsert foran publikum. – Det å spille på et Steinway-flygel er en stor opplevelse, så ta kontakt, sier musiker Zakarias Hauffman (39).

Han og samarbeidspartner Thomas Jakhelln (31) i Hundholmen Byutvikling forteller at det første gratis-arrangementet blir på onsdag 29. januar klokken 16.00 – 19.00. Et slags after work-konsept, der det blir både musikalske innslag, servering og rom for at publikum kan sette seg ned og lytte.

- Vi ønsker å skape en arena der hvor byens pianospillende befolkning kan opptre helt uforpliktet og spille fritt etter avtale, og dermed bli med å skape et fellesskap for pianomusikk og kanskje sang hvis noen ønsker å gjøre begge delene, sier Jakhelln.

Han og Hauffman forteller at det ikke er strenge krav til spillingen, men at man skal kunne levere en låt eller to på et nivå som publikum vil sette pris på. Og oppmuntrer alle som synes dette høres spennende ut til å ta kontakt.

- Man kan spille klassisk, ballader eller jazz. Det er ingen krav til musikksjanger. Og alle som ønsker å

14

bli med for å lytte, kan bruke inngangen til Rotunden i Jakhellngården ved Hundholmen Plass, sier Jakhelln.

- IKKE ET INSTRUMENT MAN TAR UNDER ARMEN

Både Jakhelln og Hauffman mener det er spennende å benytte seg av det fantastiske flygelet som allerede står klart for bruk i Jakhellngården.

- Det finnes mange plasser i Bodø der man kan synge og spille i band, men ingen øve-scener for et mer klassisk musikkuttrykk. Derfor synes vi det er viktig å åpne opp en kulturscene for piano. Og et Steinway-flygel er ikke instrument man bare tar med seg under armen for å stikke på øving, sier Hauffman.

Han forteller at det å spille på et Steinway & sons-flygel er en stor opplevelse.

- Det er et helt fantastisk instrument, kanskje det fineste pianoet det går an å spille på. Og jeg tror det er viktig at folk får dele musikken sin med

27. JANUAR 2025 Musiker Zakarias Hauffman mener «Åpent Piano» i Rotunden Jakhellngården er en fin mulighet for byens pianister til å teste nytt musikkmateriale, eller bare øve seg på å spille konsert foran publikum. - Lokalene er godt egnet til både intimkonsert og god publikumsopplevelse, sier han

andre. Dette skal ikke handle om prestasjon, men det å uttrykke seg selv.

Dette er lavterskel og man spiller i opp til 20 minutter, sier musikeren.

HÅPER DET VIL INSPIRERE TIL MER

Hauffman og Jakhelln mener det er en egen kompetanse å spille for andre, og håper arenaen for åpen piano og sang vil inspirere til talentutvikling i byen.

- Det betyr noe å spille på et ordentlig instrument, og vi håper nå at dette initiativet vil inspirere folk. Det eneste man behøver, er et ønske om å spille, sier Hauffman.

Etter arrangementet blir det DJmusikk og videre mingling for de som ønsker det.

- Målet er god stemning. Og ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker å spille. Vi setter av 20 minutter til hver enkelt. Og for publikum, blir dette en fin intimkonsert, litt utenom det vanlige, sier Jakhelln.

Under den første åpen piano i Jakhellngården onsdag 29. januar vil pianistene Zakarias Hauffman og Renato Panebianco spille. – Det å spille på et Steinway-flygel er en stor opplevelse, så ta kontakt, sier musiker Hauffman (39), her sammen med Thomas Jakhelln.

15

28. FEBRUAR 2025

Kontoret er et viktig lokale for en organisasjons utvikling, og noe det nye gjenbrukslokale i Jakhellngården gjenspeiler. En plass det kjennes godt å være, både for de ansatte og de som kommer innom på besøk.

- Vi startet prosessen med å rive de gamle lokalene, samtidig som vi sorterte for gjenbruk som ble hentet av Retura Iris Ombrukssentral. Bygg og anleggsbransjen står for store avfallsmengder, og derfor var det viktig at det som kunne tas vare på fikk nytt liv. Alt fra systemvegger, glassvegger til ventiler, forteller Børge.

ALLE PÅ KONTORET BLE INVOLVERT

Så startet prosessen med å involvere alle ansatte og idémyldre sammen med interiørarkitekt Monika Urud fra Norconsult. Samle sammen gode ideer og ta imot innspill, og deretter gå igjennom ALT på ulike lagre fra tidligere prosjekter som potensielt kunne brukes på nytt.

- Vi satt med et nokså ribba rom, og begynte å lete etter ulike materialer, utstyr, inventar og materiell. Og fant gamle vinhyller fra Magnum vinbar i Ramsalt, kjøkkenhyller fra Bølgen & Moi, speilfliser fra Olivia og teppefliser, himlingsplater, speil, gardiner og absorbenter, forteller Børge.

- Dette lokalet skal signalisere «velkommen inn» Nå er Hundholmen Byutvikling og Christian Jakhellns nye gjenbrukskontor ferdig. – Dette er et kontor der folk skal kjenne seg velkommen og et sted der vi allerede stortrives, sier prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen.

16

Så er det gjenbruk av gulflis på toalettet. Spotter i taket, lydanlegg og dørautomatikk.

- Av inventar her på kontoret, så anslår jeg at ca. 90 prosent er gjenbruk. Og jeg må si det har vært et veldig fint prosjekt som nå har blitt et flott sluttprodukt. Et godt og moderne lokale med en følelse av ro, som vi er svært fornøyde med, sier Børge. ÅPENT LANDSKAP MED GRUPPERINGER

For teknisk sjef André Myrvoll Karlsen, er det nye kontoret innredet på en god måte.

- Selv om vi er adskilt med grupperinger i lokalet, så er det korte avstander hvor økonomiavdelingen

28. FEBRUAR 2025 Prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen forteller om prosessen med å lage et nytt kontor med bruk av det man har fra før. Av inventar her på kontoret, så anslår jeg at ca. 90 prosent er gjenbruk, sier han.

sitter sammen, drift sitter sammen og hvor eierskap Christian Jakhelln har sitt rom. Det er lett å samhandle, og lokalet tilrettelegger for det arbeidsdagen krever, sier André.

Han opplever en svært god akustikk og ikke minst et velbehag gjennom arbeidsdagen.

få ha sin drift under sitt styre. Og dette kontoret er del av arbeidet med merkevaren Christian Jakhelln, som eierskap skal representere og tydeliggjøre, sier Erling.

Han forteller om åpne glassdører inn til både eierskap og til drift. Med mål

- Jeg var hjemme med sykt barn, og kjente faktisk at jeg gledet meg til å komme tilbake til kontoret. Det er en god atmosfære her. Et lokale som gir energi, sier André.

Han mener prosessen der alle ansatte har vært involvert, kommet med impulser og ideer, har skapt noe alle har et eierskap til.

- Det gir en form for «hjemmefølelse» på jobb som jeg synes er viktig for trivselen, sier André.

- GOD RO I LOKALET

I en arbeidshverdag med høyt tempo, er det viktig å bygge en god kultur som skaper samhold, tilhørighet, rom for kompetanseutvikling, gledefylte opplevelser og innovasjon.

- Jeg kjenner på en god ro i lokalet og at det er fint å være her. Det har blitt et arbeidssted som virkelig passer oss. Og jeg legger merke til det blant kollegaene mine, at dette er et godt sted å være, som er veldig viktig, sier CEO Arve Pedersen.

EIERSKAP MED EGET KONTOR TETT PÅ

Inne på kontoret som omtales som «Eierskap» sitter CEO Erling Ole BergHansen og eier Morten Jakhelln.

- Vi sitter tett på, er nært, samtidig som Hundholmen Byutvikling skal

om åpenhet og et slags «velkommen inn». Og at alt inventar i lokalet er gjenbruk.

Kjøkkensone i det nye ombrukslokalet. Vinhyller fra gamle Magnum vinbar i Ramsalt og speilfliser fra byggingen av Olivia i Ramsalt.

- Møtebordet ble kjøpt etter at vi overtok lokalet til den gang Catch på tidlig 2000-tallet og har vært med oss i flere flytteprosesser. Også stolene.

Det er klassisk og tidløst, lett å sette sammen på nytt, sier Erling, som også sier seg fornøyd med det nye kontoret. En bærekraftig arbeidsplass, som gjenspeiles i alt fra materialvalg, ombruk og trivsel.

Han inviterer nå leietakere og andre inn på besøk for å se hvordan lokalet har blitt.

- Og med dette kan vi være et slags visningslokale og til inspirasjon for gjenbruk og gode ideer, sier Arve.

17

19. MARS 2025 Jørgen Pedersen, Kristin «Kikki» Gundersen, Christin Myre og Robert Helgesen er alle stolte over utmerkelsen som ”Årets butikk” i konkurranse med alle Sport1-butikker i Norge.

- Dette gir ny gnist, sier Robert.

Ble kåret til årets sportsbutikk

På Sport1 i Jakhelln Brygge er de kjent i byen for å være serviceinnstilte og ikke minst svært kunnskapsrike. – Av 191 butikker, så stakk vi av med seieren, smiler Robert Helgesen.

Sammen med crewet sitt på Sport1, Jørgen Andreassen, Christin Nyre og Kristin «Kikki» Gundersen, kjenner han seg stolt og glad over anerkjennelsen.

- Sport1 tufter i stor grad på aktivitet i lokale klubber og foreninger. Dette er basen for de fleste Sport1-butikkene.

Og det som gjør at vi engasjerer oss i den lokale idretten handler om historien vår og opprinnelsen. En veldig fin greie, for hadde det ikke vært for lokal idrett rundt om i Norge på alle greinene til Idrettsforbundet, så hadde ikke vi vært den vi er. Dette er vårt grunnlag for å drifte butikken.

Og jeg føler virkelig at vi er en lokal støttespiller, sier Robert.

18

Han forteller at svært få Sport1butikker er å finne i typiske kjøpesenter nettopp av denne grunnen.

- Vi har i stor grad avtaler med lokale foreninger, samtidig denne butikken i sentrum er «brandet» mot livsstilen sport. At vi satser på forskjellige merker som matcher løping, fjellturer, friluft og aktivitet for voksne folk. Mens Sportshuset på Stormyra er det lokale verktøyet for idretten, forklarer Robert.

- Hva tenker du er suksessfaktoren inne i butikken her i Jakhelln Brygge?

- At vi ser folk. Enten de kommer fra Bodø, Oslo, Sveits eller Frankrike, så har vi en prat med alle sammen. Og det setter folk umåtelig stor pris på.

Jeg pleier å si det til alle ansatte i alle fem butikkene våre – at vi må ta imot folk som om de kommer hjem til oss.

Det er nøkkelen til den gode kontakten. Man kan si «hei» på mange måter, men når man sier det sånn at kundene våre føler det, så har man gjort det riktige, sier Robert.

Han forteller videre at butikken i sentrum har vært nominert to

ganger til «årets Sport1-butikk» - Og denne gangen gikk vi til topps.

Det er gøy, for det er tøff konkur ranse mellom butikkene i hele Norge, smiler sports-gründeren.

- Får du energi og giv av å vinne en slik pris?

- Å ja! Selvfølgelig. Det er ny gnist.

For jeg vet at dette ikke er tilfeldig.

Det er strenge kriterier som ligger til grunn. Som forretningsdrift, god økonomi, omløpshastighet og mange andre faglige kriterier. Også den mellommenneskelige delen. Derfor er det med stolthet at vi sier ekte sport, sier Robert, som begynte sin sportsbutikk-karriere i 1975.

- Vi snakker 49 år i denne bransjen, og så lenge jeg har glede i dette, at det er artig å gå på jobb, så skal jeg fortsette. Og for meg er det spesielt artig å være i Bodø sentrum. Det var her det startet for meg, i en svært god fagbutikk. Noe vi streber etter å opprettholde den dag i dag, sier Robert.

31. MARS 2025

«Kulturhackeren» Tijs Er det noe Tijs Holstein (35) elsker, så er det å gå dypt inn i kulturer, kartlegge hva som kan skapes for å glede andre og samtidig være fri til å tenke nytt, kreativt og gjerne litt ut av boksen.

Nå er han ansatt som prosjektleder for destinasjon Ramsalt i Hundholmen Byutvikling.

- Jeg skal jobbe med driftssystemet til kaianlegget som kommer utenfor Ramsalt, og samtidig tilrettelegge for skapelsen av en sterk identitet i området. Kommende uker bestiller vi flytebryggen, og nå kan vi med hundre prosent sikkerhet si at anlegget kommer på plass, sier Tijs.

Selv kommer 35-åringen fra Nederland. Kanskje best kjent i Bodø som mannen bak badstuene Pust og Nordnorsk Badstuforening som står bak Fauna Sauna i Molobyen.

- Jeg skulle egentlig bli diplomat. Og har en master i historie med fordypning innen internasjonale relasjoner. Jobbet for utenriksdepartementet i Nederland med utenrikssaker og migrasjonsspørsmål med fokus på Afrika. Så byttet jeg karriere, forteller Tijs.

Han forteller at arbeidsoppgavene og tematikken han jobbet med var svært interessant, men opplevde etter hvert at arbeidsmiljøet kjentes veldig formelt og nokså fastlåst. At han følte seg «stuck» både på kontoret og i politikken, med en opplevelse

Nå skal prosjektleder for destinasjon Ramsalt, Tijs Holstein (35), tilrettelegge for skapelsen av en sterk identitet i området. - Dete blir utrolig spennende. Røft og rått, sier han.

av å ikke kunne være seg selv.

- Når man tar et valg ut av noe eller bytter mønster, så er det alltid interessant å se folks reaksjoner. Det var mange kollegaer som ble veldig overrasket da jeg valgte å forlate en god og seriøs jobb. Da kom plutselig invitasjonene til kaffekoppen, forteller Tijs, som valgte bort en dresskledd tilværelse til fordel for det å oppleve verden og finne en annen vei.

- Så ble jeg forelsket i Nord-Norge, og resten er historie, smiler prosjektlederen.

LOFOTEN, FØRSTE MØTE MED NORD-NORGE

Tijs husker godt frihetsfølelsen da han først kom til Lofoten. At han følte seg åpen. Og valgte seg den lokale klatre-kafeen som arbeidsplass i noen måneder.

- Jeg trengte å ta det helt rolig. Og i dette rommet med «slow living» fant jeg ut hva jeg ville. Og begynte stadig å fatte større og større interesse for badstuer. Jeg så potensialet i en «badstu-bølge», snakket med folk, og 19

31. MARS 2025

bestemte meg for å bygge min egen, forteller Tijs.

Så ble han ansatt i Pust, og startet den offentlig tilgjengelige badstuen i båthavna i Bodø. Deretter stiftet han Nordnorsk Badstuforening, og skapte Fauna Sauna i Molobyen. Som Tijs forteller er mer enn én badstue RAMSALT – DER ALT SKAL HENGE SAMMEN I Lofoten bygde Tijs sin første badsstue med utsikt til fjell og fjord.

Nå er Tijs godt i gang med å kartlegge, planlegge og drømme stort rundt kaianlegget i Ramsalt. Finne ut hvordan bygge kai-miljøet sammen slik at alt henger i hop. Badstueanlegget, opplevelser, restaurantene og resten.

- Alt skal bli sammenknyttet, og etter hvert skal jeg ansette folk som skal skape kulturen på brygga. Folk som ønsker å ta eierskap til jobben sin, og som liker fellesskapsfølelsen samtidig som de er i flyt av selvbestemmelsesretten. Jeg skal ikke være en «streng sjef». Det ligger ikke til min person, sier Tijs.

Og med ansettelser av de riktige folkene, så skal det skapes et spennende miljø på Ramsalt-kaia.

Fra en tur til India. - Tredje dag i samme tog. 40 grader pluss, sliten, skitten - men smilende, forteller Tijs. Foto: Privat Bygutten Tijs fra tiden han studerte i Nederland.

Den gangen alt fikk plass på en sykkel. Foto: Privat

- Først identiteten, så skal området krystallisere seg. Visjonen er et skikkelig tilbud for Bodø-væringer, en digg bydel som folk elsker. Og der ute i verden, så skal Ramsalt representere det kulturelle som Bodø er. Røft og rått. «Rough and Raw», nordnorsk og jordnært, sier prosjektlederen.

Han mener Ramsalt-området er såpass stort, at det kan endre Bodø.

- Jeg ser hver dag hvilken effekt Fauna Sauna har på folk, som bare er et lite sted i utkanten av bykjernen.

Det skaper glede og har begynt å bety noe for mange. Det gjør meg stolt, og det samme er målet her i Ramsalt, men i større skala. Det å skape noe folk trenger, sier Tijs..

- Drømmen er å gjøre badstuer til en del av kulturen og etter hvert det nasjonale helsevesenet. Og det gjennom å skape en struktur som

20

gjør det mulig å lage badstuer lokalt, koble dem sammen og få dem brukt av alle. At det blir en møteplass for avslapning, rekreasjon og tilknytning til naturen. At badstuen blir del av folks hverdag, sier Tijs.

Den røde tråden er gleden over å skape en plass som folk elsker, og hvor de kan møte hverandre.

- Det å gjøre godt for andre gir meg en god følelse, det er nok kjernen i det jeg gjør, sier prosjektlederen.

- Hva er viktigst tenker du, i by-utvikling?

- Å tørre og prøve. Og derfor passer jeg godt inn i Hundholmen Byutvikling.

Skape noe for fellesskapet, og ikke vær så forsiktig, sier prosjektlederen, som brenner for å sette seg inn i ulike kulturer og forstå sammenhenger ut fra dens egne forutsetninger for hva livskvalitet er.

- Da jeg var yngre, reiste jeg til steder jeg ikke visste noe om, steder som noen til og med ville synes var skremmende. Kun for å oppsøke en ny kultur, og se hvordan den henger sammen, forteller Tijs.

- Kultur-hacking?

- Ja! Som jeg er umåtelig interessert i. Særlig det som er langt unna min egen oppvekst. Og folk er folk i alle land, samtidig som man kan lære noe av alle. Til og med når man ikke forstår hverandre gjennom språket, avslutter prosjektlederen for fremtidens Ramsalt.

8. APRIL 2025

Nå skreddersys alle leietakeres klimaavtrykk i ny rapportering I årene som kommer vil det innføres en rekke nye krav til bedrifters bærekraftsrapportering. Derfor har Hundholmen Byutvikling satt i gang grundig kartlegging av ressursbruk på byggene sine i Bodø sentrum, i godt samarbeid med Retura Iris.

- Nå har vi laget et system og en grunnmur for skreddersydde rapporterer som i hovedsak tallfester energibruk, vannbruk og avfallssortering på Jakhelln Brygge, Jakhellngården, Sjøgata 27 og Ramsalt, sier business intelligence sjef, Thomas Jakhelln.

Og dermed får hvert selskap som leier hos Hundholmen Byutvikling nå sin egen rapport, og et reelt bilde på et eventuelt forbedringspotensial.

- Det handler ikke om å finne «søppel-syndere» eller «strøm-sløsere», men om å kartlegge realitetene og dermed potensialet, sier Jakhelln.

TALLFESTET OG KONKRET

Når hver enkelt bedrift får tallfestet sitt eget bærekraftsarbeid, får de samtidig et konkret bilde på hva de kan jobbe med innad i bedriften. I den årlige rapporten, som nå er sendt ut til alle leietakerne, får de oversikt over bedriftens andel av forbruket på bygget. Det gir et reelt bilde av hvor mye strøm de forbruker til for eksempel eget utstyr i løpet av et år.

- Det å ha et ordentlig tallgrunnlag kan være inspirerende, det gir muligheter til å måle framgang mot konkrete mål. Så det å lage dette systemet gjør at leietakere aktivt kan jobbe med egen ressursbruk. I tillegg til den årlige rapporten som nå er sent ut har vi muligheten til å levere helt ned til ukentlige rapporter på både strømbruk, avfallssortering og vannbruk time-for-time, sier Jakhelln.

grunnlag for å potensielt identifisere mulig sløsing.

- For eksempel i hvilken grad vi slår av strøm når vi forlater kontoret, eller hva slags utstyr lar vi stå på og hva effekt av det er. Noe som kan bidra til å spare penger på sikt, sier Jakhelln.

POTENSIELL INNSPARING OG EGET BÆREKRAFTSARBEID

Både han og bærekraftsjef Børge Kristensen i Hundholmen Byutvikling mener gevinsten for leietakerne både er potensiell innsparing, og at de samtidig får tilgang til relevante rapporter til eget bærekraftsarbeid.

- Som igjen er veldig positivt for bedriften. For er det noe vi må ta på alvor, så er det at det stadig vil stilles strengere krav til klima- og bærekraftsrapportering. Også for små- og mellomstore bedrifter, sier Kristensen.

For det å synliggjøre klimaavtrykk mener både han og Jakhelln vil få større og større oppmerksomhet i tiden som kommer. De tror også at alle selskap vil bli berørt på et tidspunkt.

- For at de største aktørene som i dag er lovpålagt å rapportere på bærekraft skal nå sine mål, må de holde styr på ressursbruken hos sine leverandører. Og denne kjeden starter med oss.

Både innbyggere og småleverandører. Dermed blir vi del av en kjedereaksjon av bærekraftsmål, selv om mange av rapporteringskravene ennå ikke er lovpålagt, sir Jakhelln.

Dermed kan bedriftene som leier hos Hundholmen Byutvikling lettere følge med. Få et 21

11. APRIL 2025

I disse dager øver elever fra danselinja ved Bodø videregående skole iherdig for å delta på den ikoniske balletten «Vårofferet» i Stormen konserthus, en av tidenes mest berømte og sjokkerende danseverk. – Det er en stor utfordring, sier koreograf Stian Vikjord Danielsen.

22

Elevene fra danselinja er med i tidenes mest omdiskuterte ballett

11. APRIL 2025

- Nå skal 12 danserne få et ganske røft program inn i kroppen, finne komposisjoner til «Vårofferet» som vi skal fremføre sammen med 90 musikere, deriblant hele Arktisk Filharmoni.

Så vi har litt av en oppgave foran oss, både vi i det kunstneriske teamet og ungdommene som skal stå på scenen, for å lage noe som matcher og møter dette fantastiske verket. Det er en stor utfordring, sier Danielsen.

Han beskriver danseverket som ikonisk, et danskeverk som det er laget mange versjoner av og som for mange oppleves som litt hellig etter Pina Bausch særegne utgave av verket.

- Bare det å se den versjonen og prøve å lage noe selv er nesten skremmende. Og i tillegg skal vi danse til en musikk som oppleves ganske ulogisk.

Som alltid endrer takt eller stemning.

Og dette skal en gjeng unge Bodødansere gjennomføre sammen med to profesjonelle dansere. Det er rått, og jeg pusher dem, sier koreografen.

Han forteller at det er svært slitsomt

og krevende å øve, men håper at danserne opplever å ha vært med på en verdifull reise.

- Jeg håper de skjønner det de har vært med på når de står på scenen og får applaus. At de føler prosessen, var verdt det, smiler Danielsen, som har lang erfaring bak seg som koreograf.

EN PROFESJONELL SETTING OG VIDERE DANSEKARRIERE

Danielsen tror at det å få oppleve og jobbe med en profesjonell koreograf, lysdesigner og kostymedesigner, dramaturg, stage manager, orkester og dirigent – alt fra teknisk til alle som bidrar på ulike måter, vil kunne gi en gnist til de som ønsker en karriere innen dans.

- Kanskje inspirerer dette til å ville mer. Det er utrolig lærerikt å ta ansvar i et så stort prosjekt som dette. Og jeg håper denne kraftfulle musikalske opplevelsen og det visuelle bidraget gjennom dansen, blir noe folk kan glede seg over i en helhet, sier Danielsen.

Avdelingsleder for Musikk- og Danselinja på Bodø videregående skole og ballettpedagog Johanne Jakhelln Constant mener det er en unik mulighet for danseelevene å være med på «Vårofferet».

- De får et bedre og dypere innsyn i hva det vil si å jobbe med dans profesjonelt. Dette er en prosess som har pågått lenge, og de har fått jobbe med en koreograf som ikke er fast ved skolen som jobber på et helt annet vis enn det vi kanskje gjør i en skolesetting, sier Constant.

Forskjellen forklarer hun, er at elevene får være med på hele prosessen.

Noe nytt.

- Dette gir elevene en tydeligere forståelse for hva som venter der ute i verden. Dermed vil de kunne ta et mer balansert valg etter videregående, om de ønsker å fortsette innen dans. Rett og slett forstå hva det vil kreve av dem. De blir rustet, sier Constant.

Foto: Vidar Thorbjørnsen

23

BRA FOR SKOLEN OG BRA FOR BYEN

«2025 IS JUST THE BEGINNING»

Det å skape «Vårofferet» og samarbeide på tvers mellom Arktisk Filharmoni, musikere fra Bodøs vennskapsby Kuopio, mener hun er viktig for både skolen og byen.

For initiativtaker til arrangementet «Vårofferet», kulturentusiast og samfunnskontakt Morten Jakhelln i Christian Jakhelln, var det artig å treffe de unge danserne som jobber hardt for å bli klar til vårens store eventyr.

- For skolen er synlighet veldig viktig for rekruttering. Dette er den eneste danselinjen i Nordland, og vi får elever fra andre deler av fylket.

Og etter at danserne fra VGS var med på åpningen til Bodø2024, så har danselinja opplevd et oppsving søknader. For tre år siden var det så lave søkertall at vi ikke fikk startet opp VG1-klasse. I dag er det så mange søknader at ikke alle vil få plass ved skolen, forteller Constant.

Hun mener det er viktig å vise at det er verdt å flytte til Bodø for å gå på danselinja, og at muligheten med å være med på «Vårofferet» er med på å fremme dette i stor grad.

- Det å få jobbe med et så stort symfoniorkester, det er ikke vanlig for en videregåendeelev, sier Constant.

24

- Vi må starte en bevegelse etter Bodø2024 – «2025 is just the beginning», og dette er en fantastisk begynnelse på kulturelle samarbeid som når utover bygrensen, samtidig som byen involveres, sier Jakhelln Han mener Bodø2024 er et kvalitetsstempel som må benyttes aktivt i tiden som kommer.

- På grunn av Bodø2024 kan vi tiltrekke oss artister, dansere og kulturprosjekter, det blir veldig viktig i tiden som kommer. Vi må opprettholde trøkket etter kulturhovedstadsåret, og ikke sovne i timen. Og jeg blir både stolt og rørt over å oppleve dette engasjementet rundt «Vårofferet», sier Jakhelln.

Initiativtaker til arrangementet «Vårofferet», kulturentusiast og samfunnskontakt Morten Jakhelln i Christian Jakhelln sammen med koreograf Stian Vikjord Danielsen.

I forkant av konserten ble det arrangert en pre-talk på scenekanten hvor både ideen bak og ønsket med prosjektet ble godt og fint omhandlet. Fra venstre: Morten Jakhelln, Stian Vikjord Danielsen, Lasse Thoresen og Gro Bergrabb. Foto: Vidar Thorbjørnsen.

25

29. APRIL 2025 CEO Erling-Ole Berg Hansen i Christian Jakhelln, CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling, Business intelligence sjef Thomas Jakhelln i Hundholmen Byutvikling og styreleder og eier Morten Jakhelln i Christian Jakhelln gleder seg nå til å lande planene for Storgata 19 før sommeren 2025, eller prosjekt S19 som det nå heter.

Storgata 19 blir et sentralt byutviklingsløft i Ramsalt og Bodø Christian Jakhelln og Hundholmen Byutvikling satser på nytt byprosjekt, og har nå kjøpt tilbake Storgata 19 i Bodø fra studentorganisasjonen Studentinord. – Vi overtok bygget 1. april og er godt i gang med et sentralt byutviklingsløft i Ramsalt, sier CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

Bygget som ligger rett over Quality Hotel Ramsalt, var senest i bruk av møbelforretningen Bohus, men har stått tomt siden bedriften flyttet.

Planen var først å skape et nytt og sentrumsnært studenthus.

- Vi har kjøpt tilbake bygget fra Studentinord, fordi de bestemte seg for å ikke realisere prosjektet. Vi hadde en tydelig tilbakekjøpsavtale, og er nå godt i gang med planleggingen. Dette blir svært spennende for byen, og vi går i gang med stor entusiasme, sier styreleder og eier Morten Jakhelln i Christian Jakhelln AS. Prosjektet som fra nå skal hete S19 siden det ligger i både Sjøgata og i Storgata 19, blir en viktig og pulserende del av den overordnede byutviklingen i Ramsalt-området.

- Nå går vi bredt.

Det legges opp til en helhetlig og om-

26

fattende renovering og utvikling av bygget. Vi tenker på alt fra overnattingssted til kontorer og annen næring. Det handler for oss om å få liv i bygget og liv i byen, sier Pedersen.

VERNEVERDIG FASADE

CEO Erling-Ole Berg Hansen i Christian Jakhelln og Business intelligence sjef Thomas Jakhelln i Hundholmen Byutvikling forteller at S19 har en verneverdig fasade og skal oppgraderes i tråd med prinsippene for bevaring som gjelder for sentrale byrom og landemerker i Bodø.

- Dette innebærer at fasaden skal tas vare på og transformeres i samme ærverdige ånd som gamle Nordlandsbanken og ikke minst sparebankbygget, som nå har blitt Nordnorsk kunstmuseum, sier Berg Hansen.

Dette for å ivareta krav til utforming og bevaring av byggets opprinnelige uttrykk. En prosess

29. APRIL 2025 Potensiell fasadeoppgradering sett fra innfarten til Bodø sentrum. Illustrasjonsfoto/forslag: Norconsult.

i tett samarbeid med vernemyndigheter i Bodø Kommune, Nordland Fylkeskommune og Byplan.

- Vi skal ivareta både arkitektoniske og kulturhistoriske verdier for å skape et bygg som ivaretar helhetsinntrykket i bybildet. Dette handler om å utbedre og utvikle bygget etter dagens krav til funksjon, sikkerhet og energieffektivitet, uten at det går på bekostning av fasadens særpreg og verneverdi, sier Jakhelln.

Både han og Berg Hansen synes det er spennende å jobbe med et bygg som har så stor synlighet i bybildet i Bodø.

- S19 synes godt når man kommer kjørende inn til sentrum, eller går fra togstasjonen eller Hurtigrutekaia.

Det er et signalbygg i bybildet som vi nå skal få til å skinne, sier Jakhelln.

FINNE RETNING FØR SOMMEREN 2025

Planleggingen av det 4800 kvadratmeter store S19-bygget er godt i gang, og innen sommeren 2025 skal det tas en endelig beslutning om byggets fremtidige bruk.

Prosjektet S19 har en verneverdig fasade og skal oppgraderes i tråd med prinsippene for bevaring som gjelder for sentrale byrom og landemerker i Bodø. - Vi skal ivareta både arkitektoniske og kulturhistoriske verdier for å skape et bygg som ivaretar helhetsinntrykket i bybildet, sier Business intelligence sjef Thomas Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Illustrasjonsfoto/forslag: Norconsult.

- S19 blir inngangspartiet til byen, og skal samtidig forsterke bydels-området Ramsalt, som blir et viktig element når vi skal lande prosjektet, sier Berg Hansen.

Han forteller at det vil komme utadrettede virksomheter på gateplan som henvender seg til publikum, og som vil skape liv og aktivitet i bybildet i både Sjøgata og Storgata.

- Det vil bli møteplasser som inviterer folk inn. Dette skal styrke Ramsaltområdet og gi økt aktivitet i bydelen, sier Berg Hansen.

Mulig illustrasjon på fasade fra Sjøgata-siden mot Quality Hotel Ramsalt. Illustrasjonsfoto/ forslag: Norconsult.

27

5. MAI 2025 Lasse Arntsen, Espen Nordeng, Pia Wik og Gabriel Johansen mener alle at mobilrestriksjoner på byggeplasser vil føre til at folk blir mer til stede i arbeidet, gjør færre feil og får gjort mer på kortere tid. – En vinn-vinn for både oppdragsgiver og for oss, sier Nordeng.

Mobilfri byggeplass – uten nettsurfing og sosiale medier Nå innfører Hundholmen Byutvikling «mobilfri byggeplass» i samarbeid med entreprenører.

Et spennende grep for å skape mer samhandling, og samtidig øke både produktivitet og konsentrasjon på arbeidsplassen.

- Erfaringene fra mobilfrie skoler har vist at mindre mobilbruk gir mer ro, bedre konsentrasjon og ikke minst økt samhold. Og overført til byggeplassen her i Jakhelln Brygge der vi nå totalrenoverer et kontorlandskap til Luftambulansen, mener vi at det å innføre «mobilfri arbeidsplass» vil gi bedre arbeidsflyt, færre distraksjoner og dermed høyere produktivitet.

Noe som er særlig viktig når kostnadene stadig stiger, sier CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

Og produktiviteten, den skal måles i prosjektet.

- Entreprenørene skal måle effektiviteten i akkurat dette «mobil-frie» prosjektet, og se på hvor fort arbeidet går sammenlignet med andre tilsvarende prosjekter. Så dette blir spennende, sier Pedersen.

LAGFØLELSE, SAMARBEID OG MILJØ

Pedersen er svært glad for at entreprenørene i byggeprosjektet er enig i tiltaket, og at alle er omforente med 28

å ha fokus på mindre mobiltid under arbeidsdagen.

- Dette handler også om bedre sikkerhet, at et forbud mot nettsurfing og stadige forstyrrelser fra ulik varsling fra sosiale medier kan redusere risikoen for farlige situasjoner ved at folk er mer til stede og mer bevisste på omgivelsene rundt seg, sier Pedersen.

Også et styrket samarbeid og bedre kommunikasjon mellom kollegaer og samarbeidspartnere på byggeplassen, mener Pedersen er et viktig aspekt.

- Dette styrker lagfølelsen og bidrar til et bedre miljø på byggeplassen. Og selv om surfing og unødig mobilbruk nå skal unngås, er fortsatt nødvendige digitale verktøy tilgjengelig.

Folk skal ha muligheten til å bruke mobilen som verktøy der den trengs i jobben. Men, 30 minutter unødig mobilbruk i løpet av en arbeidsdag, det koster noen kroner i løpet av et år, sier Pedersen, som selv har jobbet som elektriker.

- Jeg husker lunsjene der folk snakket

5. MAI 2025

sammen, lo sammen og koblet seg på hverandre. I dag er det så lett å bli sittende på telefonen. Og selv om vi ikke kan nekte folk dette, så oppfordrer vi til å la den ligge, også i pausene, sier Pedersen.

- MOBIL TIL DET NØDVENDIGE

For prosjektleder for rør Espen Nordeng i Haaland Nord, forteller at det nå vil være fokus på å bruke mobilen til det som er nødvendig – og ikke til Snapchat, Facebook, nyhetsvarslinger og Instagram.

Elektrikerlærling Pia Wik (19) i Haaland Nord har telefonen sin i «jobb modus» under arbeidsdagen. Noe som forhindrer mengder varslinger fra både nyhetskanaler og sosiale medier. Dette mener hun fører til å lettere kunne fordype seg i arbeidsoppgavene sine.

- Vi stiller oss hundre prosent bak dette tiltaket. Det er på tide med fokus på at mobilen blir «misbrukt» i arbeidstiden. Det er ikke tvil om at produktiviteten går ned og man blir mindre effektiv. Dermed blir jobben dyrere både for oss og for våre kunder. Effektivitet er vinn-vinn, sier Nordeng.

For elektrikerlærling Pia Wik (19) i Haaland Nord, er det ingen tvil om at varslinger på mobiltelefonen gjennom en arbeidsdag er forstyrrende.

Derfor setter hun den i «jobb modus» fra klokken 07.00 til 16.00.

Lasse Arntsen, Espen Nordeng, Pia Wik og Gabriel Johansen mener alle at mobilrestriksjoner på byggeplasser vil føre til at folk blir mer til stede i arbeidet, gjør færre feil og får gjort mer på kortere tid. – En vinn-vinn for både oppdragsgiver og for oss, sier Nordeng.

- Jeg har en vane hvor jeg sjekker mobilen når jeg får varslinger. Derfor skrus alt som ikke har med jobben å gjøre av automatisk hver dag, slik at forstyrrende elementer sorteres vekk, sier Wik. Hun viser fram alle varslingene hun ikke har fått fram til lunsj en vanlig arbeidsdag. En lang liste over varslinger hun ikke får når telefonen er «jobb modus».

- Skulle jeg sjekket telefonen for hver varsling jeg får, så hadde det gått ut over jobben min. Derfor mottar jeg kun varsling for det som er jobbrelatert. Enten telefonoppringning eller sms, forteller lærlingen.

innforståtte og enig i at det å unngå sosiale medier på jobb er positivt for både produktivitet og effektivitet.

- Mobilbruk er nok et problem mange steder. Også i forhold til det sosiale på jobb. Det er bedre å bruke tid på hverandre heller enn mobilen, sier Varnes.

Hansen forteller at mobilen ofte er et problem når skoleelever skal utplasseres sammen med dem på et prosjekt.

- Derfor er det viktig at vi får et fokus på dette nå. For mobilen, den har kommet for å bli. Dessuten er det veldig hyggelig å bruke tiden i et prosjekt som dette til å faktisk bli kjent med folk, sier han.

FAKTA OM MÅL FOR MOBILFRITT PROSJEKT:

• Økt konsentrasjon og produktivitet: Mindre distraksjon fra mobiltelefoner gir bedre fokus og mer effektiv utførelse av arbeidsoppgaver.

• Bedre sosialt miljø: Ansatte snakker mer sammen og bygger sterkere relasjoner når mobilen legges bort, både i pauser og under arbeid.

• Færre feil og høyere kvalitet: Økt tilstedeværelse reduserer risikoen for feil og misforståelser i arbeidsprosesser.

• Bedre kundeservice: Ansatte er mer oppmerksomme på kunder og kollegaer, noe som gir bedre service og samarbeid.

• Redusert stress og press: Mindre krav om «alltid å være pålogget» kan gi lavere stressnivå og bedre psykisk helse.

• Styrket arbeidsmiljø: Felles rutiner og åpen dialog om mobilbruk bidrar til trygghet og fellesskap på arbeidsplassen.

HAR FÅTT BESKJED OM MINDRE MOBILBRUK

Både montør Sander Varnes (26) hos Lettbyggteknikk og maler og gulvlegger Benjamin Hansen (24) hos Malemester Haugen, er begge både 29

16. MAI 2025

Med pergolaer på rekke og rad og nå hele 150 meter uteservering, står restaurantene i Ramsalt klar til å ønske velkommen til havkanten med offisiell åpning på selveste 17 mai.

– Ramsalt har raskt etablert seg som Bodøs nye storstue. Der byen møter havet og stemningen er like frisk som nordavinden, men langt mer behagelig. For mens man sitter i pergolaene og nyter utsikten mot havet, så kan man kjenne solstrålene i ansiktet, men også søke ly for både vind og en liten regnbyge, sier Janne Arntzen Haugen, Chief Adventure Officer i Quality Hotels i Nord.

Hun gleder seg nå over at også Quality Hotel Ramsalt nå har fått egen pergola på plass tilknyttet restauranten The Social Bar & Bistro.

– Her på Ramsalt-kaia kan man lene seg tilbake og senke skuldrene, enten man kommer for kaffe, lunsj, middag eller noe godt i glasset, smiler Arntzen Haugen.

ET BYNÆRT FRISTED – MED SMAKEN AV VERDEN

30

Nå åpner ute-serveringen i Ramsalt – 150 meter langs kaia er klar til 17. mai

Ramsalt byr på et bredt spekter av mat og drikke – med noe for enhver smak. Her kan man oppleve italienske klassikere hos Olivia, brasilianske grillretter på Brasilia, fristende småretter hos Txaba, ferske bakevarer hos Baker Olsen, eller moderne bistrofavoritter hos The Social Bar & Bistro.

– Det var fantastisk å se kaia full av folk i fjor, og den gode atmosfæren som oppsto på solfylte dager var helt nydelig, sier Fredrik Schön, daglig leder og medeier i Txaba, som nå gleder seg til å gjenskape stemningen fra lange solrike dager og fullt av liv i Ramsalt.

- Vi håper folk vil oppleve Ramsalt som et eget sentrum i byen – et sted

16. MAI 2025

hvor man gjerne blir sittende lenge.

Et møtested med et bredt tilbud der timene bare flyr, sier Schön.

FRA LAND TIL SJØ – RAMSALT SKAL VOKSE VIDERE

Bak utviklingen av Ramsalt står Hundholmen Byutvikling og Christian Jakhelln, og CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling bekrefter at prosjektet fortsetter og vil ta fart utover sommeren.

– Nå er uteserveringen på land ferdigstilt, med 150 meter tilrettelagt for mat, drikke og opplevelser. Neste steg blir bygging ute i sjøen, med blant annet saunalandsby, turistbåter og ribbåthavn. Dette skal bli et knutepunkt for både byens befolkning og tilreisende – og bidra til å styrke opplevelsesturismen i Bodø, sier Pedersen.

Og med åpningen av uteserveringen på nasjonaldagen håper han Ramsalt blir en naturlig del av årets 17. mai-feiring, både langs kaia og i Sjøgata der Baker Olsen og Olivia har uteservering langs fortauet.

– Nå håper vi dette er starten på en lang sesong med gode opplevelser i Ramsalt. Vi har virkelig en spennende tid i møte, sier Pedersen.

Nå gledes det over å kunne åpne uteserveringen i Ramsalt på 17. mai. Fv. Gonzalo Fuentes fra Txaba, Janne Arntzen fra Quality Hotel Ramsalt, Fredrik Schön fra Txaba, Ole Petter Olsen fra Baker Olsen, Antonio Walnum og Benjamin Pembroke fra Brasilia, Tijs Holstein fra Ramsalt Næring, Krista Danga fra Quality Hotel Ramsalt og Aleksandra Jakobsen fra Olivia.

Alle pergolaene i Ramsalt er nå testet og klare til bruk – dommen er en lun atmosfære, godt skjermet for vinden, med følelsen av å være tett på naturen midt i byen. Her er Ramsalt-gjengen innom pergolaen til Brasilia i Ramsalt.

31

26. JUNI 2025 Klar for innsats. Fylkesaksjonsleder Hanne Myrvang, Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling og koordinator Ole Dalen løfter TV-aksjonen sammen. Med engasjement fra næringsliv og frivillighet rigges det nå i Ramsalt – base for årets aksjon i Nordland. Herfra går veien videre mot hundrevis av lokale arrangement over hele fylket.

Ramsalt blir hovedkvarter for TV-aksjonen i Nordland TV-aksjonen i Nordland har fått ny base – midt i hjertet av Bodø. I Sjøgata 27, i det livlige Ramsaltområdet, har årets fylkesaksjonsledelse nå flyttet inn og rigget seg til for høstens store nasjonale dugnad.

Lokalet er stilt til rådighet av Hundholmen Byutvikling – et bidrag som både gir tak over hodet og løfter budskapet.

– Vi føler oss utrolig heldige som får bo her fram til 1. november. Det føles rett og slett som å komme til verdens fineste nabolag, sier Hanne Myrvang, fylkesaksjonslederen for TV-aksjonen i Nordland.

I år går aksjonen til Atlas-alliansen, forteller hun. Og midlene skal støtte mennesker med funksjonsnedsettelser 32

som lever i krig og konflikt.

– Blant annet i Palestina, Ukraina, Nepal og flere afrikanske land, sier Myrvang.

LOKALE SOM LØFTER

At aksjonen har fått base i Ramsalt er ingen tilfeldighet. Hundholmen Byutvikling har stilt lokaler til disposisjon for hele innsamlingsperioden.

– Vi har ikke melk og brød, kyr eller sau – men vi har lokaler. Så det kan vi bidra med, sier sier CEO Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling med et smil.

For selskapet er det en naturlig forlengelse av rollen de ønsker å spille i bysamfunnet: – Norge er bygd på frivillighet.

TV-aksjonen er kanskje det sterkeste symbolet på dette fellesskapet. Hvis vi kan legge til rette for at noen får gjort en viktig jobb – ja, da gjør vi det gjerne, sier Pedersen.

ÅRETS VIKTIGSTE SØNDAGSTUR

TV-aksjonen omtales gjerne som verdens største innsamlingsaksjon – og har gjennom 50 år blitt en av Norges sterkeste fellesskapstradisjoner.

Søndag 19. oktober går bøssebærere over hele landet fra dør til dør, og millioner av kroner samles inn.

– Det er årets viktigste søndagstur.

Og jo lavere vi klarer å holde utgiftene, desto mer kan gå til dem som trenger det aller mest. Derfor betyr støtten fra Hundholmen så utrolig mye, sier aksjonslederen.

Nå ser de frem mot en høst med høy aktivitet og sterk mobilisering.

Lokalet i Ramsalt gir ikke bare plass til møter, telefoner og planlegging – det gir også energi i følge Myrvang.

– Vi har virkelig fått et hjem her. Nå er vi klare til å besøke hver krok av Nordland – og samle et helt fylke til innsats for en viktig sak, avslutter Myrvang.

3. JULI 2025

Bodø satser stort på sjøfronten – bygger arktisk opplevelsesanlegg på havet I skjæringspunktet mellom arkitektur, velvære og byutvikling vokser det nå fram et unikt badstue- og opplevelsesanlegg ytterst i Ramsalt.

Hundholmen Byutvikling og Christian Jakhelln AS står bak prosjektet RAW - Ramsalt Arctic Water, som vil romme blant annet Hot & Salty, en arktisk sauna og oppvarmet badeopplevelse ulik alt annet i Norge.

33

3. JULI 2025 Badstue- og saltvannsbadeanlegget Hot & Salty blir et fargerikt og flytende velværerom i ytterkanten av Bodø sentrum. Illustrasjon: Norconsult Arkitekter.

- Å bygge en badstue midt i det arktiske havlandskapet handler ikke bare om å forme rom – det handler om å skape noe som får folk til å føle. Det er det som gjør dette prosjektet så spesielt, sier arkitekt Sif Steinthorsdottir i Norconsult.

Hun kommer fra Island, der badekultur er en integrert del av hverdagen.

Nå har hun tegnet en flytende badstue og oppvarmet saltvannsbadeanlegg for Ramsalt-området i Bodø, som skal invitere til varme møter, varme og kalde bad i ekte nordnorsk natur.

ARKITEKTUR FOR SANSENE

Prosjektnavnet RAW - Ramsalt Arctic Water rommer mer enn et kaianlegg.

Det handler om å skape en destinasjon. Med fjord, fjell og by i blikket skal besøkende få oppleve kontraster. Ild og is, lys og mørke, stille refleksjon og livlig fellesskap.

- Dette er ikke et ordinært spa. Det er et møtested for byens befolkning og tilreisende, midt mellom havet og arkitekturen. Et rom for sansene og et sted for å virkelig kjenne på elementene, sier Steinthorsdottir.

Valget av Steinthorsdottir som arkitekt er ikke tilfeldig. Erling Ole BergHansen, CEO i Christian Jakhelln AS, forteller at prosjektteamet i RAW har latt seg inspirere av den islandske badekulturen.

- Vi ønsket å hente inn kompetanse og blikk fra en kultur der bading og velvære er dypt forankret i både hverdagsliv og arkitektur, sier BergHansen.

BADSTUE OG FELLESSKAP PÅ FLYTENDE BRYGGE

Badstue- og saunalandsbyen Hot & Salty bygges på flytebrygger ytterst i Ramsalt. Anlegget vil inkludere vedfyrte badstuer, dusjer, varmt saltvannsbad, avslappningsrom med utsikt og trapper som leder ned i havet.

Det blir åpent og tilgjengelig, med flere adkomster fra havnepromenaden og Sjøgata i Bodø.

Fra anlegget vil man kunne skue ut 34

3. JULI 2025

over fjorden, og inn mot byen, midt i en levende kystlinje der store skip seiler forbi, og det industrielle preget gir stedet en særegen atmosfære av både kraft og karakter.

Berg-Hansen understreker betydningen av prosjektet for Bodø og Ramsalt.

- Vi har brukt lang tid på å snakke med ulike aktører, forstå hva som rører seg og hva byen trenger. Vi tror dette er et prosjekt som tilfører noe helt nytt og viktig, både for bodøværinger og besøkende.

Også prosjektleder for destinasjon Ramsalt, Tijs Holstein, peker på hvordan anlegget integreres i bybildet.

- Flytebryggen blir en naturlig forlengelse av havnepromenaden og en ny møteplass i sjøkanten. Her skal det være servering, båtturer og en levende kulturscene som trekker folk mot havet, sier han.

For Holstein, som selv har dyp forkjærlighet for badstuer, handler prosjektet om mer enn arkitektur.

- Det er et drømmeprosjekt. En badstueopplevelse i stor skala, med alt fra varme saltvannsbasseng til avslapningsrom, midt i nordnorsk natur og klima. Det finnes knapt maken noe sted i verden, sier prosjektlederen.

ET LØFT FOR BODØ SOM DESTINASJON

tåler klimaet og fremhever stedet.

Fargene, treverket og formene tar utgangspunkt i det nordnorske lyset og landskapet.

- Hundholmen Byutvikling har vært opptatt av å løfte fram kulturelle verdier i arkitekturen, og har involvert både meg og den finske arkitekten Sami Rintala i utviklingen.

Det handler om å forstå badekulturens rolle i en arktisk kontekst, sier Steinthorsdottir.

”Det handler om å skape en destinasjon.”

Anlegget vil også romme pergolaer og uterom, og på sikt restauranter og møteplasser. Råmaterialet er det nordnorske kystklimaet. Målet er å skape et inkluderende, levende sted som gir ny puls til bylivet i Bodø.

- Vi har skapt noe helt eget her. Noe som er både inspirert av andre steder, men som vokser ut av akkurat dette stedet. Jeg gleder meg til å bade her selv når det står klart, sier Steinthorsdottir med et smil.

Børge Kristensen, prosjekt- og bærekraftsjef i Hundholmen Byutvikling (f.v), arkitekt Sif Steinthorsdottir i Norconsult, Arve Pedersen, CEO i Hundholmen Byutvikling, prosjektleder Tijs Holstein og Erling Ole BergHansen, CEO i Christian Jakhelln AS, står samlet bak RAW. Et unikt badstue- og oppvarmet saltvannsbadeanlegg ytterst i Ramsalt. Sammen løfter de frem prosjektet som en milepæl i utviklingen av bylivet i Bodø.

Arve Pedersen, CEO i Hundholmen Byutvikling, gleder seg til å se resultatene når anlegget står klart høsten 2025.

- Vi har jobbet med dette i flere år, og nå skjer det. For byen betyr det et sterkt løft i opplevelsestilbudet.

Det gir et fortrinn både for turisme, konferansemarked og ikke minst for lokalbefolkningen. Dette handler om å bygge identitet og livskvalitet, sier Pedersen.

Han forteller at satsingen også handler om estetikk og opplevelseskvalitet. At det er lagt stor vekt på arkitektur og materialvalg som både 35

8. JULI 2025 Salgsdirektør & We Care representant hos Quality Hotel Ramsalt, Sølvi Heitmann Korsvik forteller at det nå er stor interesse for Bodø og Nordland, og mener "utstillingsvinduet" Bodø2024 har skapt store muligheter for å selge opplevelser og konferanser.

- Nordland og Bodø har eksplodert

Hvis 2024 var sykt bra driftsmessig for byens hoteller, så er 2025 sykt bra på salg, i følge Salgsdirektør & We Care representant hos Quality Hotel Ramsalt, Sølvi Heitmann Korsvik.

Hun forteller at hele Nordland har eksplodert. At interessen der ute er enorm.

- Det legges massevis av konferanser hit. Det er Bodø, Stokmarknes, Harstad og helt sikker Narvik, som er i vinden. Det er et stort fokus mot Nordland, og jeg kan garantere at kulturhovedstadsåret 2024 har bidratt til dette. Det var utstillingsvinduet vårt, og vi viste oss fram fra vår beste side, sier Heitmann Korsvik.

Hun regner med at de andre hotellene, akkurat som Quality Hotel Ramsalt – har lagt sjela si i 2024 for å fortelle hva man faktisk har å tilby.

- Og dette har bidratt til en eksplosjon av interesse for oss, Bodø og Nordland. Det er bare å jobbe på.

Alle muligheter er åpne, og det må vi benytte oss av ”as we speak”, sier salgsdirektøren.

36

BODØ 2024-EFFEKTEN

Heitmann Korsvik tror ikke alle skjønner effekten og ringvirkningen av kulturhovedstadsåret.

- Folk tenker kanskje mer på hva de som enkeltpersoner fikk igjen av Bodø 2024 i et kulturelt perspektiv. Altså vi som bor i Bodø og omegn. Men snakker vi med de som driver butikker, hoteller og alt som har med service å gjøre – så blomstret det som bare det i 2024, forteller salgsdirektøren.

Selv opplever hun enorm interesse når hun reiser rundt for å selge Quality Hotel Ramsalt og ikke minst Bodø som destinasjon for kurs og konferanser.

- Jeg blir møtt med entusiasme.

Mange har hørt om vårt hotell her i Ramsalt, at det er bra. Og når jeg forteller hva som skal skje på utsiden, med det nye bryggeanlegget – så blir folk over seg av begeistring. Ramsalt er en destinasjon, og det føles der ute, sier Heitmann Korsvik.

SKAL FORTSETTE JOBBEN DER UTE

For salgsdirektøren blir jobben framover å fortsette den spennende reisevirksomheten, og oppdraget med å selge kurs- og konferanser til Ramsalt og Bodø.

- Vi skal kose oss, ha det gøy, være

positive og fortsette jobben med å presentere det vi har i her i nord og i Bodø. Arrangere visningsturer, invitere interessenter hit og gi dem opplevelser. En ting er hotellet, men også gjøre det viktige med og ta de med på opplevelsene vi kan tilby. Det selger.

Og der er Saltstraumen nummer én.

Det er verdens sterkeste malstrøm.

En magisk naturopplevelse, der folk får reise ut i RIB og være helt nært virvlene. Det synes alle er ekstremt spennende. Naturen vår er unik, sier Heitmann Korsvik.

Hun forteller at sommeren i Ramsalt blir veldig spennende.

- Om få uker vil Brim Explorer få båten sin på plass rett nedenfor Quality Hotel Ramsalt. Pergolaene på kaia er åpen for servering på bryggekanten, og ikke minst skal Rampen etablere seg med egen RIB-stasjon ved det nye kaianlegget med opp til fire båter.

Tenk på konferansegjestene, som kan gå rett ut i båtene fra hotellet og oppleve skjærgården vår og få helt spinnville opplevelser. Og når de kommer tilbake, kan de gå rett i badstuene som kommer på kaia, smiler Heitmann Korsvik

10. JULI 2025

Det sanselige bylivet:

Erling Dokk Holm om kunst, arkitektur og sosial rytme i byen

37

10. JULI 2025

Arkitektur handler ikke bare om bygg, det handler om rytme, sanselighet og hvordan vi sameksisterer.

I møte med samfunns forsker og statsviter Erling Dokk Holm får vi et blikk på byutvikling som strekker seg langt forbi plankart og økonomiske regneark.

For Dokk Holm er det sanselige, som farger, materialer, smak, stillhet og møteplasser - selve kjernen i en by som lever og tåler tidens slitasje.

KUNST SOM SAMFUNNETS SPEIL OG SJELELIV

- Kunst har alltid vært viktig, og det kommer til å bli enda viktigere. Det er kunst som stiller de store spørsmålene: Hvorfor er jeg her? Hva betyr det å være menneske? Det er en arena for det ordløse og vanskelige, sier Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU og ekspert på arkitektur, forbrukersosiologi og byplanlegging.

Han advarer mot å redusere kunst til et økonomisk virkemiddel.

- Det skremmer meg hvor ofte kunst blir brukt som pynt for å øke eiendomsverdier. Kunst har egenverdi, og det må den ha plass til i byen. Hvis vi mister det, får vi et samfunn der alt må kunne telles. Da blir vi fattigere, både kulturelt og menneskelig.

Hvis vi får et samfunn hvor alt det som ikke kommer inn i regnearket skal bort, da får vi et mye fattigere samfunn, sier Dokk Holm.

ARKITEKTUR OG MATERIALITET - DET TAKTILE BYLIVET

Å dyrke førsteetasjene: – Vi må bygge byer som puster, ikke bare med lungene, men med huden, sier samfunnsforsker Erling Dokk Holm.

Arkitektur handler for ham om mer enn fasader.

Det handler om rytme, relasjoner og sanselighet.

Når førsteetasjen lever, lever byen, sier han.

38

En viktig del av det sanselige er det stoffelige, det vi kjenner gjennom kroppen. Dokk Holm trekker frem hvordan moderne boligbygg ofte mister det menneskelige når overflater er glatte og monotone.

- Når vi tar bort mikrovariasjoner i

overflate, tekstur og fargevalg, mister vi også noe mentalt. Gjenbrukstein, ujevn puss, små fargeforskjeller, alt dette gir byen liv. Det koster ikke nødvendigvis mer, men det gir oss mye tilbake, sier Dokk Holm.

Han trekker også frem gjenreisingsarkitekturen, spesielt det som ble bygd på 50- og 60-tallet og NSB-byggenes fargebruk som gode eksempler, og mener norske byer ofte er for forsiktige i bruk av farger.

- Det er ikke nødvendigvis dyrere å velge farger og detaljer som gir liv.

Ofte handler det om holdninger og kultur, og om å tørre å skille seg ut, sier han.

”Byens puls sitter i detaljene, og i menneskene som fyller dem med mening.”

BYEN SOM SOSIALT VEV

Dokk Holm er opptatt av hvordan gode byer skaper sosial balanse gjennom små fellesskap og halvoffentlige rom, som bibliotek, kaffebarer og torg.

- En kaffebar er et designsvar på et sosialt behov. Den gir rom for å være alene sammen med andre. Det har en siviliserende effekt, for vi lærer å forholde oss til hverandre med passende avstand og nærhet. Vi lærer

10. JULI 2025

Det som gir byen liv er det vi kjenner med kroppen. Lyset mot en murvegg, varmen fra en kaffekopp, lyden av sko mot brostein. Byens puls sitter i detaljene, og i menneskene som fyller dem med mening, sier samfunnsforsker og statsviter Erling Dokk Holm.

oss å oppføre oss i byens halvoffentlige rom. Det handler om sosialisering, en slags uformell, positiv overvåking, sier professoren.

Han viser til studier han har gjort av kaffebarer og deres rolle som ventil og mellomrom i det moderne bylivet.

- Mange i byene bruker dem som en slags pause etter krevende jobber.

Du får mulighet til å trekke deg tilbake, uten å isolere deg. Jeg intervjuet en psykolog som skrev inn i almanakken sin at han skulle på kaffebar etter tunge terapitimer, alene, forteller Dokk Holm.

SAMSKAPENDE BYER - MED SMAK OG STOLTHET

For at byutvikling skal lykkes, må det finnes rom for de som vil skape noe.

Dokk Holm er tydelig på at lokale aktører må få sjansen til å forme byens identitet.

- Du kan ikke satse kun på kjeder. Du må gi rom til lokale gründere som brenner for mat, kaffe, håndverk, og som har eierskap til stedet. Lav husleie og langsiktighet gir trygghet for eksperimentering og kvalitet.

Han advarer mot å tenke på byutvikling som et nullsumspill, og mener man må ha en kultur blant de som driver ting i første etasje. At de må kjenne hverandre, like hverandre, og både konkurrere og samarbeide.

- Det er ikke slik at én god restaurant tar livet av en annen. Tvert imot, de styrker hverandre. Samlokalisering gir folk flere grunner til å oppsøke stedet. Hvis du tror at én ny restaurant vil ta livet av den andre, da skjønner du ikke hva som skaper attraktivitet i en bykjerne, sier Dokk Holm.

HVA SKAL TIL FOR Å SKAPE EN LEVENDE BY?

på at en destinasjon ikke skapes av ett enkelt grep.

- Ett flott element er ikke nok. Det må være en helhet, og et bysentrum med liv, tekstur og rytme. Skal et område bli en destinasjon, må resten av byen også være god.

Han peker på hvordan byer som har lykkes, gir rom for både gamle strukturer og nye impulser, og hvordan det sanselige og sosiale må gå hånd i hånd.

Det sanselige i byutvikling handler altså om mer enn estetikk. Det handler om relasjoner, stofflighet, pust og fellesskap. Når vi bygger for det, bygger vi også for varighet.

Eller som Dokk Holm sier: - Byer som føles gode, er byer som varer.

I samtale om utviklingen i Bodø og Ramsalt-området peker Dokk Holm 39

31. JULI 2025

Nå gjør Rampen havet til hovedvei for opplevelser fra Ramsalt Med tre RIB-båter, ny opplevelsesbase og ambisjoner om helårsturisme, utvider Rampen virksomheten, og legger nå til kai i Ramsalt.

40

– Det vi skal i gang med nå, er å legge tre nye RIB-båter til den nye kaia nedenfor Ramsalt. Vi har to i dag, og har bestilt en tredje, sier daglig leder i Rampen, Vegard Skar.

De tre båtene skal brukes til å gjøre regionens kystlandskap mer tilgjengelig, og koble by og natur sammen fra sjøsiden.

– Vi skal bruke båtene til å kjøre folk rett fra Ramsalt til alle de fantastiske aktørene som er i området rundt, alt fra Arnøy Brygge til Helligvær, Saltstraumen og Kjerringøy, for å nevne noen. Dette er de gode gamle sjøveiene våre som vi skal vise fram til de som kommer hit. Bodøregionen er spektakulær fra havet, og nå skal vi bidra til å gjøre steder som fort blir utilgjengelig uten båt enda mer tilgjengelig, sier Skar.

ET VINDU INN OG EN DØR UT

Etter å ha etablert Via Ferrata, og guidede turer i fjellene like utenfor Bodø sentrum, retter Rampen dermed blikket mot havet. Fra august åpner de en ny betjent Adventure Hub i Ramsalt, et innbydende knutepunkt der både lokalbefolkning og besøkende kan få hjelp til å finne riktige opplevelser, stille spørsmål og booke turer.

– Dette har vi manglet i Bodø. Et sted du faktisk kan gå inn, få informasjon og veiledning, enten du er turist eller bor i byen. Nå får vi et flott fysisk rom for å møte folk, inspirere og gjøre terskelen lavere for å komme seg ut i naturen, sier Svein Inge Sjøbu, som har vært med i Rampen siden 2022, og nå har ansvar for å utvikle opplevelses-porteføljen.

For Rampen handler satsingen også om trygghet og forutsigbarhet, verdier de mener er avgjørende for å gjøre Bodø til en destinasjon folk velger å bli i, ikke bare passere gjennom.

– Vi ønsker at folk skal kunne stole på oss. Har du booket en tur, så blir det tur, også om det bare er to påmeldte.

Det gir en trygghet som gjør det lettere å velge Bodø som base for å oppleve regionen, og til å bruke litt mer tid her, sier Sjøbu.

31. JULI 2025 Daglig leder Vegard Skar, styreleder Trond Eirik Paulsen og opplevelsesutvikler Svein Inge Sjøbu står samlet bak Rampens satsing i Ramsalt med ambisjon om å koble by, fjell og hav.

TESTER NYE TURKONSEPTER

Med base i Ramsalt vil Rampen utvikle helt nye opplevelser, og koble fjell og hav på kreative måter. Ett av konseptene de har testet, er rappellering fra fjelltopp rett ned i RIB-båt.

– Det funket kjempebra. Du står der oppe med den utsikten, i fullt klatreutstyr, og så rappel ned i båten. Og så er du plutselig på sjøen. Det var en megaopplevelse, sier leder Vegard Skar, med entusiasme i stemmen.

Han forteller at de nå vurderer å gjøre slike kombinasjonsturer til en del av det faste tilbudet.

– Å sy sammen klatring, fjell, hav og transport til helhetlige opplevelsesdager er en viktig del av Rampens strategi for å bidra til å bygge opp Ramsalt som et knutepunkt for naturbasert turisme, året rundt i Bodø, sier Skar.

RAMSALT SOM UTGANGSPUNKT OG VISJON

For Rampen var Ramsalt et naturlig

valg, ikke bare fordi det nå kommer kai og fasiliteter, men fordi stedet gir mulighet til å skape en helhetlig og ansvarlig opplevelsesdestinasjon midt i byen.

– Vi har tenkt på båt i Rampen lenge, men det har ikke vært noen plass å ha båtene. Men da Morten Jakhelln og Hundholmen Byutvikling kom med planene for kaia og badstuanlegget, skjønte vi raskt at vi ikke kunne si nei til muligheten, sier styreleder i Rampen, Trond Eirik Paulsen.

For Paulsen, tidligere PowerOfficegründer og nå investor og pådriver i Rampen, handler etableringen om mer enn infrastruktur og logistikk.

– Vi ønsker å bygge en kvalitetsdestinasjon. På innbyggerens og naturens premisser. Vi skal ikke bli en maskin som presser gjennom flest mulig turister, men skal bygge sakte og forsiktig, og med stor respekt for naturen, sier Paulsen.

Han peker på potensialet i Bodøregionen, men også på ansvaret som følger med mulighetene.

”Målet er å bruke Bodøs naturkapital på en måte som respekterer stedet.”

– Vi har fjorder, fjell, skjærgård, og fem nasjonalparker rett ut fra stuevinduet vårt. Det er et Norge i miniatyr. Men potensialet er underutviklet. Vi må ta dette seriøst, og gjøre det på en bærekraftig måte, sier han.

Målet er å bruke Bodøs naturkapital på en måte som respekterer stedet, skaper minneverdige opplevelser, og samtidig bygger en bærekraftig reiselivsnæring for fremtiden.

– Globalt utgjør turisme omtrent ti prosent av BNP. I Norge er det under fem. I Bodø enda lavere. Og det er til tross for at vi kanskje har en av de vakreste naturregionene i verden. Det sier noe om potensialet, og ansvaret, sier Paulsen.

41

31. JULI 2025 Fra PowerOffice til opplevelsesdesign.

Styreleder Trond Eirik Paulsen bruker erfaringen fra tech-verden til å utvikle helhetlige naturopplevelser. – Vi skal bygge sakte og med respekt for naturen, sier Paulsen om Rampens langsiktige ambisjoner for bærekraftig reiseliv.

FRA POWEROFFICE TIL OPPLEVELSESDESIGN

Paulsen var med på å bygge opp PowerOffice til å bli et av Norges mest brukervennlige og moderne regnskapssystemer. I 2022 solgte han seg ut av selskapet, og tok et bevisst valg om å bruke kompetansen fra tech-verden på noe helt annet, men med den samme kjernefilosofien i bunnen.

– Når jeg jobbet med programvare, var det alltid sluttbrukerens opplevelse som sto i sentrum. Det handlet om å forenkle det komplekse, gjøre det lett å bruke, og skape noe folk faktisk likte å jobbe med.

Nå tar vi den tankegangen med oss ut i naturen. Det er den samme logikken. Vi skal begeistre. Vi skal gjøre det enkelt å velge, enkelt å delta, og skape opplevelser som setter seg i minnet og i kroppen, sier han.

Denne overføringen fra digital

42

brukeropplevelse til fysisk opplevelsesdesign er kjernen i Rampens strategi. Med base i Ramsalt og satsing på kvalitet, tilgjengelighet og naturnær guiding, utvikler de produkter og helhetsopplevelser som gjør det enklere for både turister og lokalbefolkning å komme seg ut og oppleve det beste Salten har å by på, fra fjell til fjord.

– Snart har vi alle brikkene på plass.

Fjellene rett bak oss, havet foran oss, RIB-båtene på Ramsalt-kaia, saunalandsbyen, hotellet, restaurantene, og nå også en Adventure Hub der folk kan komme inn, bli møtt og få veiledning. Det gjør at vi kan skape en opplevelse fra Ramsalt som ikke stopper når turen er ferdig, sier Sjøbu.

– Folk trenger ikke flere ting, de lengter etter tilstedeværelse. Og vi vil skape opplevelser som får folk til å føle. Det er da opplevelsen virkelig sitter igjen i kroppen, og det er dit vi vil, sier Paulsen.

Han ser for seg en dag med fjellklatring eller RIB-tur der gjestene kan lande i badstuene, nyte et godt måltid, og kjenne på stillheten etter spektakulære opplevelser.

FRA ACTION TIL STILLHET

For gjengen i Rampen handler gode opplevelser ikke bare om fart og spenning, men om helhet. Og med base i Ramsalt skal Rampen skape sømløse overganger mellom byen og naturen, gjennom både mestring og ro.

– Vi ønsker å skape flyt. At hele reisen fra aktivitet til avkobling henger sammen. Det er da opplevelsen setter seg, ikke bare som et minne i hodet, men som noe du kjenner i kroppen når du reiser hjem fra Bodø, avslutter Sjøbu.

6. AUGUST 2025 Gunn Inger Skipnes (t.v.), Anita Aasen og Thomas Jakhelln utenfor hovedinngangen til S19, der Kunstværkfestivalen åpner 6.–10. august. – Midlertidig bruk gir liv til sentrum mens vi planlegger videre. Når store rom som S19 åpnes for kunst og kultur, trekker det folk til byen og gir plass til initiativer som ikke alltid er kommersielle, sier Thomas Jakhelln, Business Intelligence-sjef i Hundholmen Byutvikling.

Fra 6. til 10. august forvandles det gamle Bohusbygget i Bodø sentrum til et levende kunsthus når Kunstværkfestivalen fyller S19 med malerier, skulpturer, workshops og publikumsaktiviteter.

– Og nå er over 40 kunstnere fra hele Salten klare til å skape en fantastisk festival for kunst og kultur midt i Bodø sentrum, sier initiativtakerne Anita Aasen og Gunn Inger Skipnes.

FRA TOMT MØBELHUS TIL KUNSTHUS

Kunstværkfestivalen ble arrangert for første gang i 2024, også da i lokalene i Storgata 19. Og etter et vellykket arrangement vender festivalen tilbake til bygget som mange bodøværinger forbinder med møbler og handel.

Denne gangen blir S19 for alvor transformert til et pulserende kulturhus.

– Publikum kommer ikke til å kjenne seg igjen når de går inn dørene, forteller initiativtaker Aasen.

– Hele arealet tas i bruk. Fra vegger til gulv med malerier, skulpturer, trykk og installasjoner, legger Skipnes til.

– PUBLIKUM VIL HA MER KUNST

Kunstværkfestivalen flytter inn i S19 og gjør tomt varehus til kunsthus i Bodø sentrum

I 2024 overrasket responsen arrangørene. Flere tusen besøkende fant veien til S19, og i år satser de enda større etter et engasjement som raskt vokste utover det initiativtakerne først hadde forestilt seg.

– Det handler om å skape en arena der alle kunstnere kan møtes, inspirere hverandre og vise seg fram i stor skala, sier Aasen.

Både hun og Skipnes mener behovet for en kunstfestival i byen er stort, og at Bodø er mer enn klar for denne typen aktivitet i stor skala.

43

6. AUGUST 2025

Initiativtakerne Anita Aasen og Gunn Inger Skipnes står bak Kunstværkfestivalen, som nå forvandler det gamle Bohusbygget/S19 til et levende kunsthus.

– Vi merker at folk i Bodø vil ha mer kunst, sier Skipnes.

– Vi merker at folk i Bodø vil ha mer kunst, og nå får de flere dager der S19 og området rundt fylles med både aktiviteter og kunst i alle former og falsetter. I tillegg får publikum muligheten til å komme til byen over flere dager, noe som er bra for aktiviteten i denne delen av Bodø sentrum, sier Skipnes.

til kunst og kultur. Det skaper aktivitet, drar folk til byen, og gir plass til initiativer som ikke nødvendigvis er kommersielle. Kanskje er festivalen så etablert om ti år, at de kan ha ett av de flotteste lokalene i byen – men for å komme dit, må man begynne et sted, og da er det avgjørende at det finnes rom som S19, sier Jakhelln.

WORKSHOPS OG OPPLEVELSER

AMBISJONER FOR FRAMTIDEN

Festivalen byr på mer enn kunst på veggene. Det blir også aktiviteter som urban sketching, der deltakerne tar med skisseboken ut i byen og fanger øyeblikkene.

Når dørene åpner 6. august, fylles S19 av kunst fra hele Salten, fra Bodø til Saltdal, Hamarøy, Fauske og Steigen.

– Det handler både om en indre prosess, å tørre å uttrykke seg, og en ytre prosess, å skape noe her og nå, forklarer Skipnes.

Hun understreker at festivalprogrammet skal engasjere både barn, voksne, kunstnere og profesjonelle kunstnere.

– Det er viktig for oss å gjøre kunsten tilgjengelig og ufarlig. Det handler om å gi folk verktøy og rom til å delta, ikke bare være tilskuere, sier Aasen.

MIDLERTIDIGHET SOM RESSURS I BYUTVIKLINGEN

Hundholmen Byutvikling stiller S19 til disposisjon for festivalen. For Thomas Jakhelln, Business Intelligence-sjef i Hundholmen Byutvikling, handler dette om å gi byen mer liv her og nå, og å tenke langsiktig om utviklingen av sentrum.

– Jeg synes det er veldig spennende at vi får brukt disse lokalene til noe, i stedet for at de bare står tomme. Vi har store planer for bygget på mellomlang sikt, men det skjer ikke i morgen.

Og da er det viktig å kunne utnytte ressursen som finnes, sier han.

Initiativtakerne til Kunstværkfestivalen, Anita Aasen og Gunn Inger Skipnes sammen med Thomas Jakhelln, Business Intelligence-sjef i Hundholmen Byutvikling, som stiller S19-bygget til disposisjon for festivalen. – Slike initiativ gir liv til sentrum og skaper rom for kultur i ventetiden mellom større prosjekter, sier Jakhelln.

44

Jakhelln peker på at prosjekter som Kunstværkfestivalen også fyller et behov.

– Det er ikke så mange store og lett tilgjengelige rom å bruke i sentrum, og når vi har et av dem, så er det virkelig hyggelig å kunne tilby det

– Det er maleri, trykk, alt mulig du kan tenke deg til, og vi har med oss medlemmer i atelier-fellesskap, malerklubber og enkelkunstnere, forteller Aasen.

Hun peker på at det hele startet med en tanke og i relativt liten skala, men vokste fort.

– I fjor var vi rundt 35-40 kunstnere og over 500 verk. Responsen var overveldende, og nå vil stadig flere være med, sier Aasen.

– Kunstværkfestivalen er til for kunstnere uansett ambisjonsnivå eller formell utdannelse, og vi ønsker å gi dem alle en arena i stor skala, der vi kan møtes, inspireres og bli sett, legger Skipnes til.

Selv om festivalen bare er inne i sitt andre år, er ambisjonene høye.

– Kunstværkfestivalen skal bli en fast institusjon i Bodø. Kulturhovedstadsåret 2024 var bare begynnelsen.

Vi ser for oss at dette blir en årlig tradisjon som vokser i takt med byen.

Vi drømmer om å få enda flere kunstnere med, og lage et program som setter Bodø på kartet som kunstby, sier Aasen og Skipnes.

15. AUGUST 2025

Generasjonsskifte i Hundholmen Byutvikling – Thomas Jakhelln blir ny administrerende direktør Et nøye planlagt generasjonsskifte er nå i gang i Bodø. Thomas Jakhelln (32) trer inn som ny administrerende direktør i Hundholmen Byutvikling, mens Arve Pedersen, som har ledet selskapet de siste årene, går over i rollen som direktør for utleie og relasjon.

– At Thomas overtar ansvaret for Hundholmen Byutvikling nå, er helt perfekt. Vi har ikke hatt hastverk, og jeg får muligheten til å støtte ham med all erfaringen jeg har fra årene som leder. Denne prosessen har vi planlagt helt siden Thomas kom hjem fra Amsterdam, sier Pedersen.

SJUENDE GENERASJON TAR RORET

Med Thomas Jakhelln ved roret videreføres en over 150 år lang familietradisjon. Som sjuende generasjon etter stifteren, og sønn av eier og styreleder Morten Jakhelln, trer han nå inn i lederrollen i det operative selskapet til eierselskapet Christian Jakhelln AS.

Jakhelln kom tilbake til hjembyen for 2,5 år siden fra en lederstilling som Lead Data Scientist i et globalt bærekraftselskap i Amsterdam. Og i stedet for å tre rett inn i topplederrollen, startet han bevisst på gulvet som trainee.

– Arve har et unikt kundefokus og kjenner leietakerne våre og deres behov på en helt spesiell måte. Han følger pulsen i byen, og det er verdifullt når vi utvikler både eksisterende bygg og nye prosjekter, sier Jakhelln.

– Thomas har blant annet systematisert all FDV-dokumentasjon for selskapets bygg. Derfra har han systematisk gått i dybden på ansvarsområder for å forstå alle deler av virksomheten fra innsiden, forteller Pedersen.

– Thomas skal finne sin egen vei som leder. Jeg skal bidra til at dette blir en god prosess, og at vi opprettholder det gode maskineriet vi har i dag. Vi går inn i en ny tid med andre premisser enn tidligere generasjoner, men vi er et sterkt lag som løfter sammen, legger Pedersen til.

Både Jakhelln og Pedersen understreker at denne gradvise tilnærmingen har gjort overgangen svært god.

– Jeg er glad vi valgte denne veien. Å få tid til å lære selskapet å kjenne, menneskene, byggene og prosessene – før jeg tok over som leder, har vært uvurderlig. Hadde vi ventet fem år til, hadde jeg nok ikke følt meg helt klar da heller, det blir man aldri.

Men nå har vi gått gjennom de store tingene, og jeg er klar for å ta fatt på en ny fase, sier Jakhelln.

SAMSPILL OG UTFYLLENDE STYRKER

Pedersen og Jakhelln beskriver et tett samarbeid og en gjensidig respekt for hverandres styrker.

I sin nye rolle vil Pedersen ha ansvar for utleie, kundeforvaltning og videreutvikling av prosjekter som Ramsalt, Storgata 19 og felt BS6 i Molobyen. En rolle som vil gi han mer tid til å bidra strategisk inn i Christian Jakhellns ledergruppe.

– Med lang erfaring innen byutvikling, prosjektledelse og drift, skal Arve fortsatt være en ressurs i å sikre smidige prosesser og videreføre selskapets posisjon som en sentral aktør innen byutvikling i Bodø, sier styreleder og eier Morten Jakhelln i Christian Jakhelln AS.

45

1. SEPTEMBER 2025

Hundholmen Byutvikling kåret til «Månedens bedrift»

Arve Pedersen, direktør Utleie og Relasjon i Hundholmen Byutvikling, sammen med Thomas Jakhelln, selskapets nye administrerende direktør. Sammen leder de selskapet inn i en ny fase der kontinuitet, lokalt eierskap og nytenking preger Bodøs byutvikling.

46

1. SEPTEMBER 2025

Hundholmen Byutvikling er kåret til "Månedens bedrift" i NHO Nordland for august. Selskapet løftes frem som en av de mest sentrale pådriverne for utviklingen av Bodø sentrum, med prosjekter som kombinerer næringsliv, byliv og bærekraft.

– Byutvikling tar lang tid. Og det er veldig artig at det vi lenge har planlagt nå blir realisert. Det er et resultat av hardt og fokusert arbeid over år, sier han.

BÆREKRAFT I PRAKSIS

Et generasjonsskifte er i gang i selskapet, med Thomas Jakhelln som ny administrerende direktør. For NHO Nordland er det et viktig poeng at Hundholmen Byutvikling er forankret i lokalt eierskap.

Et av selskapets tydelige grep er gjenbruk. I Jakhellngården ble opptil 80 prosent av materialene gjenbrukt.

Samtidig satser selskapet på nye, opplevelsesbaserte prosjekter som badstueog badeanlegget ved Ramsalt, som kombinerer næring, kultur og byliv.

– Hundholmen Byutvikling kombinerer langsiktighet med nytenkning.

Det gir både trygghet og dynamikk.

Samtidig viser det den helt unike verdien i lokalt privat eierskap, noe vi i NHO virkelig heier på, sier Hansson.

– Hundholmen Byutvikling har gjennom sine prosjekter bidratt til å gjøre Bodø til en mer levende og attraktiv by. De har vist evne til å kombinere historie og tradisjon med nye ideer og løsninger, sier regiondirektør Hans Christian Hansson i NHO Nordland.

– For oss handler bærekraft om mer enn byggematerialer og tekniske løsninger. Det handler om å skape steder som folk faktisk vil bruke og være stolte av, sier Pedersen.

BYGGER VIDERE PÅ LANGE TRADISJONER

– Vi har både erfart og vist at gjenbruk kan gi bygg sjel, sier han.

Hundholmen Byutvikling ble etablert i 2016 av Christian Jakhelln AS, men røttene går tilbake til 1807. Selskapet forvalter i dag flere av de mest sentrale byggene i Bodø sentrum, fra kontorer og restauranter til hotell og helsetjenester.

– Det er en bedrift som evner å løfte hele sentrum, ikke bare sine egne prosjekter. Når de utvikler nye bygg eller renoverer eksisterende, er utgangspunktet hvordan dette kan bidra til å gjøre byen mer attraktiv, både for næringslivet og for innbyggerne, sier Hansson.

– ET GODT PROSJEKT FOR BODØ

Prisen ble delt ut under NHO Nordlands tradisjonelle hagefest i Geitvågen 21. august, der Arve Pedersen, direktør Utleie og Relasjon i Hundholmen Byutvikling, tok imot utmerkelsen.

– Veldig hyggelig og svært overraskende å motta denne prisen. Det betyr mye. Og det viser oss at folk setter pris på det vi gjør. Et godt prosjekt for oss er et godt prosjekt for Bodø, sier Pedersen. Han understreker at byutvikling er et langsiktig arbeid:

LOKALT EIERSKAP GIR KRAFT

Han peker på Jakhellngården som et eksempel:

Samtidig handler bærekraft også om å våge å tenke nytt: – Som med badstue- og badeanlegget ved Ramsalt, der vi kombinerer næring, kultur og byliv. Slike prosjekter gjør at byen lever, også mellom byggene, sier Pedersen.

Regiondirektør Hans Christian Hansson i NHO Nordland understreker at Hundholmen Byutvikling er et eksempel til etterfølgelse.

– De viser i praksis hvordan bærekraft og utvikling kan gå hånd i hånd, og hvordan næringslivet kan skape ringvirkninger langt utover egne lokaler, sier Hansson, som mener selskapet har bevist at bærekraft kan være både kreativt og spennende.

– Det er inspirerende å se hvordan Thomas tar stafettpinnen videre.

Han representerer både den lange tradisjonen bedriften kommer fra og evnen til å tenke nytt. Lokalt eierskap gjør at vi kan ta beslutninger med hjertet i byen, for vi er ikke bare eiendomsutviklere, vi er en del av Bodø. Det gir en helt egen kraft, sier Pedersen.

SETTER SPOR UTENFOR BODØ

Ifølge styreleder i NHO Nordland, Siw Moxness, er nettopp dette grunnen til at Hundholmen Byutvikling får utmerkelsen: – De bidrar ikke bare til arbeidsplasser og verdiskaping, men til livskvalitet og en mer attraktiv by. Det setter spor også langt utenfor Bodø.

– Vi er stolte av å være med å bygge Bodø, men vi ser også at prosjektene våre har ringvirkninger langt utover bygrensene. Når folk reiser hit, opplever byen og tar med seg inntrykkene videre, bidrar det til å styrke hele regionen. Det å kunne sette spor utenfor Bodø er både motiverende og inspirerende for oss, sier Pedersen.

– De beviser at bærekraft ikke trenger å være noe som er kjedelig og traust. Snarere tvert imot, de har tatt modige og kreative valg som både løfter byens attraktivitet og har gjort sentrum rikere, sier han.

47

11. SEPTEMBER 2025 Da stillingen i Hunadholmen Byutvikling ble utlyst, visste Alexander Fabritius at han måtte søke. I dag finner han like mye stolthet i ferdige prosjekter som i stille dager med familien i Steigen.

Ære i siste penselstrøk

Han er gift med barndomskjæresten, løfter 200 kilo i markløft og har brukt utallige timer på å bygge sitt eget gamingrom. Men først og fremst er Alexander Fabritius en jovial familiefar og praktiker som finner stolthet i hardt arbeid – og i det siste avgjørende penselstrøket.

Det er noe med måten Alexander Fabritius snakker om finish. Om det siste penselstrøket som gjør hele forskjellen. Når han setter en vegg i stand, eller retter opp en detalj, er det ikke bare fordi oppgaven krever det, men fordi han vil at resultatet skal stå seg – at folk skal kunne se hvem som har gjort jobben.

– Jeg vil at de skal se at det er jeg som har gjort det. At det er gjort skikkelig.

Han sier det uten å heve stemmen, men med en rolig overbevisning som vitner om en håndverkers stolthet.

48

RØTTER OG OPPVEKST

Alexander er 36 år, født i Trondheim med oppvekst i Namsos, der han bodde de første årene av livet. I 1999 flyttet familien nordover til Bodø, og byen har siden vært hans faste holdepunkt.

Emma på elleve og Maja på ni. I dag er de en travel småbarnsfamilie med bursdager, skolehverdag, dansetreninger og en liten hund som krever sitt.

– Familien er basen min. Det er de jeg gjør alt for, sier han.

Han er adoptert, og tre år senere kom lillebroren til verden. Faren var lege, og beskrives som en travel mann med både flysertifikat og seilbåt, mens moren tok seg av det meste på hjemmebane. Hun jobbet de første årene som sykepleier, men utdannet seg senere til å bli sosiolog.

Historien om Susanne er nesten som hentet fra en film. De var kjærester på ungdomsskolen, gikk hver sin vei på videregående, men fant tilbake til hverandre da Alexander tjenestegjorde i Garden. Han skulle på gardeball og trengte en kavaler. Ryktene sa at hun var singel. Han tok en sjanse.

– Jeg har alltid vært mer glad i action enn i bøker, mens broren min var den som kunne sitte og fordype seg.

Han gikk i pappas fotspor og er lege i Lofoten nå. Jeg fant ut at jeg måtte bruke kroppen. Vi er forskjellige, men begge har valgt det som passer oss best, forteller Alexander.

– Da vi møttes, var det som om vi aldri hadde vært borte fra hverandre, smiler han.

FAMILIEN SOM FUNDAMENT

– Jeg har levd nesten hele voksenlivet mitt her. Bodø er hjemme.

Og i dag bor han i byen sammen med kona Susanne, barndomskjæresten han møtte allerede i fjerde klasse på barneskolen, og deres to døtre,

Siden har de holdt sammen Alexander fridde da Susanne var høygravid.

Han hadde lagt ringen i lommen på en ny dunjakke, og fra det øyeblikket var det ingen vei tilbake.

– Ikke så mange kan si at de er gift med barndomskjæresten sin. Jeg er heldig, sier han med et smil.

FRA FØRSKOLELÆRER TIL PRAKTIKER

Alexander er utdannet førskolelærer. Men selv om han trivdes med

11. SEPTEMBER 2025

mennesker og pedagogikk, merket han raskt at han ikke var laget for å sitte stille lenge av gangen.

– Jeg er mer en praktiker enn en teoretiker. Jeg må bruke kroppen.

Han startet et treningssenter mens han studerte, før han gikk inn i maleryrket. I malingen fant han både disiplin og gleden av å se et prosjekt ferdigstilles.

– Det handler om å gjøre ting ordentlig. Å gå fra start til finish og vite at det du har gjort, holder.

Gjennom malerjobbene kom han også i kontakt med Hundholmen Byutvikling. Han fikk se prosjektene deres fra innsiden, og ble imponert over kvaliteten og kulturen.

– Da stillingen ble utlyst, var det egentlig en no brainer. Jeg søkte dagen etter.

DRIFT, MENNESKER OG ÆRLIGHET

I dag har han ansvar for daglig drift, tekniske oppgaver og vedlikehold i Hundholmen Byutvikling. Han maler, snekrer, rydder og reparerer – kort sagt det som trengs. Men for Alexander handler jobben om mer enn skruer og maling.

– For meg er det like viktig å stikke innom og si hei som å bytte en lyspære. Små møter med mennesker kan være minst like viktige som de praktiske oppgavene.

Det er dette som driver ham: kombi-

nasjonen av ærlig arbeid og menneskelig kontakt.

– Jeg vil at folk skal vite at når jeg har gjort noe, da er det gjort skikkelig.

EN STERK MANN MED MYKE VERDIER

I fritiden finner Alexander roen i styrkerommet. Han beskriver seg selv som en «bodybuilder-entusiast» og trener fast. Ikke først og fremst for utseendet, men for hodet.

– Jeg må trene for å ha det bra. Det er mitt fristed.

På spørsmål om hvor tungt han løfter, svarer han uten å nøle: – I markløft? 200 kilo.

Styrken er også en del av farsrollen.

Han smiler når han forteller hvordan døtrene stadig påpeker at pappa er verdens sterkeste. Om det så bare handler om å åpne et syltetøyglass på rekordtid.

– Jeg vil at de skal vite at pappa er sterk og trygg. At de kan stole på meg.

MUSIKKEN OG SPILLROMMET

Men Alexander er mer enn muskler. Han har spilt piano i tolv år, med konserter på Alberthaugen og levende lys i salen. Perfeksjonismen han lærte på pianokrakken, har han tatt med seg videre i livet.

– Jeg hatet å spille feil. Jeg måtte gjøre det ordentlig.

Den samme sansen for detaljer vises hjemme, i en liten bod han har bygget om til gaming-rom. Laminat, LED-lys og egen strømkurs. Et lite univers han har laget selv.

– Tiden og pengene jeg har lagt ned der, snakker vi ikke så høyt om, ler han.

Her samles han med barndomskompiser, og for Alexander er det mer enn spilling. Det handler om vennskap, fellesskap og å holde kontakten på en litt annen måte når hverdagen blir hektisk.

ET STED FOR STILLHET

Når Alexander virkelig skal lade batteriene, setter han kursen mot Dyping i Steigen, der broren eier et hus. Først kjøpt som bolig, men senere gjort om til fritidssted. Og omgitt av kuer, åser og stillhet, er det blitt et fristed for hele familien.

– Det er roen som betyr mest. Og at det er så enkelt. Ingen TV i stua, men et moderne hus med alt vi trenger ellers. Og naturen rett utenfor døra.

Der finner jeg ro.

For Alexander handler det ikke bare om stillhet, men om balansen. At barna får løpe fritt, at treningssenteret ikke er langt unna, og at han selv kan trekke pusten dypt uten byens støy.

– Lange ferier her gir meg den pausen jeg trenger. Det er som å skru ned volumet på alt annet for en liten stund.

For Alexander Fabritius er familien selve fundamentet. Sammen med kona Susanne, som han møtte allerede i fjerde klasse på barneskolen, og døtrene Emma (11) og Maja (9), finner han både glede, trygghet og drivkraften til å stå på – enten det er hjemme, på trening eller i jobben hos Hundholmen Byutvikling.

49

18. SEPTEMBER 2025 Fellesskap: Arbeidet i læringsgruppen ble et avgjørende vendepunkt for Thomas. Det var her han fikk satt ord på egne erfaringer, ble utfordret av andre ledere og oppdaget hvordan fellesskapet kunne gi innsikt som ikke kan oppnås alene.

Vi møtes i Bodø en høstettermiddag, til en samtale om ledelse, læring, verdier og balansen mellom tydelighet og omsorg.

HOVEDPROGRAMMET – ET ÅR SOM SETTER SPOR

Et mykt ettermiddags-lys legger seg over Bodø havn. Inne i møterommet hos Nord-Norsk Lederutvikling (NNL) samles vi rundt møtebordet.

Thomas Jakhelln sitter lett framoverlent, engasjert og til stede. Ved siden av ham sitter Are Evang rolig, med et blikk som bærer preg av erfaring og tyngde.

De to har delt et helt år sammen i Hovedprogrammet – NNLs mest anerkjente lederutviklingsløp for erfarne og ambisiøse ledere som vil styrke trygghet, handlekraft og gjennomslagskraft.

Siden etableringen i 1986 har flere tusen ledere fra hele landet gått gjennom programmet.

Å lede med ryggrad og hjerte Hva betyr det egentlig å være leder, ikke bare for andre, men også for seg selv? I ett år har Thomas Jakhelln gått gjennom Nord-Norsk Lederutviklings Hovedprogram.

Ved hans side har psykolog og veileder Are Evang fulgt prosessen tett.

50

– Dette er ikke et kurs der du bare leser bøker om ledelse. Det er et program der du kommer inn med dine egne, reelle utfordringer, og så jobber vi med dem i fellesskap. Vi kobler teori og praksis, men det er i møtet mellom mennesker at læringen virkelig setter seg, sier Are. «GRUPPA ER GULLET»

For Thomas ble det særlig de små læringsgruppene som utgjorde den største læringen og forskjellen.

– Gruppa var helt avgjørende. Vi tok med oss konkrete caser, ekte situasjoner fra jobben, og arbeidet oss gjennom dem sammen. Når du legger frem en potensiell konflikt, en utfordrende relasjon med en medarbeider eller et prosjekt som har kjørt seg fast, får du umiddelbart mange nye perspektiver gjennom gruppen.

Det ble utrolig konkret og lærerikt, forteller Thomas.

Are nikker anerkjennende.

– Jeg pleier å si at gruppa er gullet i programmet. Det er der magien skjer. For det er når ledere tør å dele både det de lykkes med og det de

18. SEPTEMBER 2025 Ærlige tilbakemeldinger: En samtale mellom to som kjenner programmet fra hver sin side.

Thomas som deltaker, Are som mentor. – Jeg trodde aldri noen ville ønske mer autoritet, sier Thomas. – Det handler ikke om hardhet, men om klarhet, svarer Are.

sliter med, og når de våger å utfordre hverandre, at man virkelig utvikler seg, sier han.

NÅR OMSORG BLIR FOR MYE

En case som ble tatt fram i gruppa ble spesielt viktig for Thomas i lederutviklingen. Den viste seg å være spot on med tanke på potensielle utfordringer han kunne møte som leder.

– En i gruppa mi presenterte en case med en medarbeider som ikke leverte, og vi skulle alle se på situasjonen utenfra. Jeg både observerte, og bidro i diskusjonen med forslag, støtte og tilrettelegging, og var selv nokså opptatt av omsorgsperspektivet. Men underveis ble vi utfordret: «Har dere egentlig vært tydelige nok?

Eller har dere pakket ting inn fordi dere er redde for å virke strenge?», forteller Thomas.

For Thomas ble det en aha-opplevelse å følge prosessen. Han så hvordan man lett kan bruke mye energi på å være tilgjengelig, lyttende og omsorgsfull, men likevel overse noe grunnleggende. At uten tydelige rammer så mister støtten sin kraft.

– Jeg innså at det å sette rammer ikke er det motsatte av omsorg, men en

del av lederansvaret. Det gir trygghet å vite hva som forventes, og hvor grensene går. Først da blir støtten meningsfull, sier han.

Are ser på Thomas.

– Det er veldig typisk. Mange ledere i Norge er gode på relasjonsledelse, på å skape trygghet, som alene ikke holder. For folk trenger også tydelighet. Det er viktig å være tydelig på «Dit skal vi. Dette forventer jeg.» Det er ikke hardhet – det er klarhet, legger Are til.

”Vær mer autoritær.”

OVERRASKELSEN: «VÆR MER AUTORITÆR»

Et annet vendepunkt underveis i lederutviklingen kom da Thomas fikk sin 360-graders evaluering. Et verktøy der en leder ikke bare vurderer seg selv, men også blir vurdert av dem han leder, sine kolleger, tidligere kolleger og gjerne i tillegg sin nærmeste leder. Poenget er å se seg selv fra flere perspektiver, og å oppdage blindsoner man ikke fanger opp selv.

– Jeg ble overrasket da jeg fikk høre at jeg burde være mer autoritær.

Jeg hadde aldri sett for meg at noen faktisk ønsket det. Men gjennom tilbakemeldingene forsto jeg at det de egentlig ba om, var tydelighet.

De ønsket klare rammer, tydelige forventninger og en leder som setter retning. Det var uvant å lese dette, men veldig lærerikt, sier Thomas og smiler litt.

Are forteller at Thomas sin opplevelse er veldig vanlig i en 360-evaluering, og at dette er hele hensikten.

– Tilbakemeldinger blir mye sterkere når de kommer fra folk som faktisk opplever deg i hverdagen, og ikke bare fra en mentor. Og ofte skjuler ord som «autoritet» egentlig et ønske om tydelighet. At lederen skal tørre å peke ut kursen og si at «Dette er retningen. Dette er det jeg forventer», sier Are. LEDERANSVAR MED KLARE GRENSER

En av de viktigste lærdommene for Thomas har vært å forstå hvor lederens ansvar begynner – og hvor det slutter. Å sette grenser handler ikke om å være hard, men om å gi klarhet og trygghet, både for seg selv og medarbeiderne.

51

18. SEPTEMBER 2025 Deltaker og Mentor: Thomas Jakhelln og Are Evang har delt et helt år i Nord-Norsk Lederutviklings Hovedprogram. Et anerkjent lederprogram fordi det forener teori, praksis og personlig utvikling i en form som gir sterkere selvinnsikt, bedre ledelsesverktøy og et nettverk som varer.

– Gjennom arbeidet med caser fikk jeg se at mange ledere tar på seg mer ansvar enn de bør. Det ble veldig tydelig for meg hvor fort man kan komme i skade for å bære alt selv, i stedet for å stille medarbeideren til ansvar når en konflikt oppstår, sier han.

Gjennom programmet fikk han erfare at nettopp dette kan bli en felle. At når en leder hele tiden tar på seg mer enn sitt eget ansvar, blir både organisasjonen og medarbeiderne fattigere.

NÅR DYPDYKK OG DETALJER BLIR EN RESSURS

Samtidig har programmet gitt Thomas en bekreftelse og ny lærdom rundt sider ved seg selv han allerede kjente til.

Det er tydelig at Are vet hvor vanlig denne fellen er.

– Jeg fikk høre at jeg kan være veldig detaljorientert, kanskje litt perfeksjonistisk. Det var ingen nyhet for meg, men å få det bekreftet utenfra var veldig verdifullt. Nå ser jeg det som en styrke, når jeg bruker det bevisst. Jeg spør meg selv stadig; Hvor er det verdt å gå i detalj? Og fra å tidligere bruke energi på absolutt alt, klarer jeg nå å sortere og se hvor detaljfokus faktisk gir verdi. Og da blir et dypdykk fort en ressurs, sier Thomas.

– Skal du vare som leder, må du vite hva som er ditt ansvar, og hva som må overlates til andre. Det er en del av

Are legger til en observasjon han mener er avgjørende for Thomas sin utvikling som leder.

– Jeg har lært at en leder noen ganger må si: «Hit, men ikke lenger.»

Man kan ikke bære alt alene. Hvis man som leder prøver å ta et for stort ansvar, risikerer man å slite seg selv ut, og samtidig fratar man andre muligheten til å ta ansvar, vokse og bidra, sier Thomas.

52

profesjonell ledelse – og en forutsetning for å holde i rollen over tid. Uten grensesetting brenner du ut i lederrollen ganske fort, sier mentoren.

– Thomas har en egenskap som handler om å være genuint nysgjerrig. Han ser mennesker, ikke bare funksjoner eller roller. Han er åpen, han lytter, og han møter folk med en grunnleggende vennlighet. Det gjør at folk opplever seg sett og tatt på alvor.

Mentoren trekker pusten og fortsetter.

– Og når du kombinerer det med tydelighet, evnen til å sette retning, stille krav og holde fast i rammer – da får du en leder som både skaper tillit og leverer resultater. Den kombinasjonen er sjelden, men den er utrolig kraftfull. Det er en av de sterkeste lederkvalitetene du kan ha.

Thomas trekker på smilebåndet.

– Den skal jeg ramme inn og henge på veggen.

24. SEPTEMBER 2025

Katti skal vi bad?

Kronikk av Morten Jakhelln, eier og samfunnskontakt i Christian Jakhelln AS. Først publisert i AN 20.09.2025.

For noen uker siden ble jeg stoppet av en mann på Gardermoen. Han stilte meg et enkelt spørsmål: «Katti skal vi bad?» Jeg ble stille et øyeblikk, før jeg forsto hva han siktet til – badeanlegget i Ramsalt. Jeg svarte, og kjente en bølge av stolthet. Ikke bare fordi et nytt prosjekt nærmer seg realisering, men fordi folk snakker om det. Fordi de gleder seg.

Badekulturen sitter dypere i oss enn vi kanskje tenker over. Jeg husker da svømmehallen i Bodø sto ferdig – køen gikk helt opp til riksveien. Damene slapp inn først, og jeg fikk være med fordi jeg var liten og sammen med søstrene mine.

Entusiasmen var til å ta og føle på.

Det samme har jeg sett andre steder: I Baden-Baden i Tyskland, i Helsinki, i Berlin, på Island og i København.

Et bad er ikke bare et sted for vann, men et sted for fellesskap.

I vår egen historie finnes det små, men viktige minner. Min mor og hennes venninner hadde svømmeundervisning i molokneet på

moloen, der en stripe sand ble til en improvisert strand. Selv tilbrakte jeg mange timer i Nadderudhallen under studietiden i Oslo, der jeg og en kompis oppdaget «Romerbadet» – to badstuer og et enkelt rom utenfor med skipsstoler. Der kunne vi sitte, både varme og likeverdige, og snakke om livet og verden. Det var ikke luksus.

Det var nærhet. En møteplass.

Kanskje er nettopp dette viktigere enn noen gang. Vi lever i det jeg vil kalle «ensomhetens århundre». Aldri før har vi hatt så mange kanaler for kommunikasjon, og aldri før har så mange følt seg alene. Derfor trenger vi rom som inviterer til noe annet enn skjermtid. Rom som åpner for blikkontakt, stillhet og samtaler ansikt til ansikt.

Når Ramsalt får sitt badeanlegg, er det ikke bare et løft for Bodø som destinasjon, men for Bodø som fellesskap. Fauna Sauna, Pust og svømmehallen har allerede vist at badekulturen spirer i byen. Ramsalt tar dette videre, med et kaianlegg som både tilhører byen og trekker gjester utenfra. Turister, tilreisende og

lokalbefolkning vil møtes i det varme rommet, kjent som «Hot & Salty». Og i det øyeblikket du deler en badstue med en fremmed, skjer det noe.

Grensene mellom oss blir litt lavere, nærheten litt større.

Byutvikling handler ikke bare om bygg og kvadratmeter. Det handler om å skape steder som binder mennesker sammen. Ramsalt er allerede en bydel med restauranter, arbeidsplasser, boliger og møteplasser ved sjøen. Med et badeanlegg på bryggekanten får vi også et sted for fellesskap, helse og opplevelser – året rundt.

Så når noen spør meg «katti skal vi bad», er svaret ikke bare en dato for åpning. Det er et løfte. Et løfte om en by som bygger broer mellom mennesker. Et løfte om at vi tør å satse på møteplasser, på kulturen for vann og varme, og på fellesskapet som holder oss sammen.

Jeg ser fram til begynnelsen av neste år.

53

25. SEPTEMBER 2025 Frode Thommassen som er daglig leder i Bodø/Glimt, her sammen med Morten Jakhelln, forteller at det fortsatt ligger uforløst potensiale i det som i dag har blitt både en merkevare, men også bærekraftvisjonen «Action Now».

- Både sportslig, og gjennom godt samarbeid med næringslivet og skreddersydde samarbeid med bærekraft som fokus på alle nivåer, sier Glimt-lederen.

- Jeg jobbet den gangen i Bodø kommune som prosjektleder for Smart by, og bærekraft den gangen hadde ingen lover og regler, men folk begynte å skjønne at dette var noe som var lurt å følge med på, forteller Marianne Bahr Simonsen, leder i Kraft Nord.

I dag møter vi Bahr Simonsen sam-men med rådgiver Snorri S.Rasch i Steigtind, Frode Thommassen som er daglig leder i Bodø/Glimt, Benedicte Halvorsen som leder utviklingsavdelingen i fotballklubben, eier av Hundholmen Byutvikling Morten Jakhelln og forretningsutvikler Marlen Hamsund i Bodø/Glimt.

- Jeg jobbet den gang i BDO, og vi arrangerte et frokostmøte med tittelen «Gi alt for en bærekraftig fremtid».

En dyktig og spennende amerikaner ved navn Tom Houston fra Gameplan Impact ledet møtet med fokus på FNs 17 bærekraftsmål, minnes Rasch.

Og naturlig nok var det nummer 17, «samarbeid for å nå måla», som fikk en sentral plass videre.

- Hjemmeleksa ble «hva skal du bidra med», sier Rasch.

HANDEKRAFTIG PILOTPROSJEKT

Action Now – en bærekraftshistorie i praksis La oss først koke ned begrepet «bærekraft».Synliggjøre hva det egentlig handler om i denne historien. En reise som startet med et nettverk som gikk sammen om bevisstgjøring av et ganske svevende begrep høsten 2018.

54

Sammen med Bodø kommune og Bodø/Glimt gikk etter hvert Hundholmen Byutvikling i gang med et pilotprosjekt som resultat av flere inspirerende frokostmøter. Et samarbeid med mål om å inspirere til faktisk handling blant både befolkning og næringsliv.

- Vi ble invitert lengst fram i skoene,

” Tanken var at sport og idrett er en sterk driver, og kan nå ut til mange og gjøre en forskjell.” ble bevisstgjort på våre roller i lokalsamfunnet, ble enig om samarbeid og skapte en fremdriftsplan. Innovasjon Norge bidro med økonomisk bistand

25. SEPTEMBER 2025

i starten. Tanken var at sport og idrett er en sterk driver, og kan nå ut til mange og gjøre en forskjell. Og vi skulle være handlekraftig, sier Rasch.

Både han og de andre rundt bordet inne hos Bodø/Glimt på Aspmyra stadion, er enig i at det å gjøre reisen sammen skapte en påvirkningskraft i riktig retning.

- Det var mye energi i disse møtene.

Alle satt seg mål, og alle lærte noe.

Kollektivt fikk vi oss flere «aha-opplevelser», og vi klarte å se hver våre roller. Vi representerte det offentlige, næringslivet og idretten, og samlet oppsto det en åpenhet heller enn at man holdt kortene sine tett til brystet, sier Jakhelln.

- Og vi ble drivende opptatt av å spille en viktig samfunnsrolle, sier Thommassen.

FRA LITE RELEVANT TIL ACTION NOW

Fra å være det Thommassen i dag kaller «lite relevant», «gutteklubben grei» og kanskje en fotballklubb som var mest opptatt av det sportslige og sitt, så ble bærekrafts-samarbeidet en drivkraft ut av et nokså svakt økonomisk fundament den gangen. Nå med mål om en sterkere økonomisk plattform, hvor Bodø/Glimt skulle bidra med mer enn «bare fotballkamper».

- Hvordan tjener man penger, er troverdig og samtidig bidrar til en bærekraftig fremtid? Det ble starten på det vi i dag kjenner som Action Now, forteller Thommassen.

EN SUKSESS-HISTORIE TIL ETTERTANKE

For Morten Jakhelln, eier i Hundholmen Byutvikling og samfunnskontakt i Christian Jakhelln AS, er historien til Action Now, viktig å minne oss selv på om.

- Det er et slags gründerskap at man tar tak i noe nytt som blir en bevegelse lagt merke til langt utover Bodøs grenser. Og det som er bra med et fotballag er synligheten. Det ligger en sterk kraft bak det at Bodø/ Glimt minner oss på det viktigste som er, nemlig å ta vare på kloden, lokalsamfunnet og hverandre, sier Jakhelln.

Han mener det er noe veldig flott i det å ta tak i en idé i fellesskap, som får en varig verdi som også etter hvert blir til noe større enn seg selv.

- Det å hver dag ta valg i riktig retning, det er noe vi har rundt oss hele tiden. Og Action Now er et forbilde og en suksessoppskrift hvor man tenker helhetlig på miljøet, det sosiale og det økonomiske. Det er et godt eksempel på både den tredelte bunnlinje og det å ta et viktig samfunnsansvar utover egen virksomhet, avslutter Jakhelln, som mener Action Now-historien er en viktig påminnelse til ettertanke.

Benedicte Halvorsen som leder utviklingsavdelingen i fotballklubben, Marianne Bahr Simonsen, leder i Kraft Nord, forretningsutvikler Marlen Hamsund i Bodø/Glimt, Frode Thommassen som er daglig leder i Bodø/Glimt og eier av Hundholmen Byutvikling Morten Jakhelln. Sammen ser de tilbake på bærekraftshistorien Action Now.

Bodø/Glimt var snar til å oppsøke Diadora i Venezia. Fikk i gang prosesser med fotballdrakter laget av bærekraftige materialer. Ett eksempel på virkningsfulle endringer som resultat av Action Now. - Vi pakket rett og slett hele klubbens virksomhet inn i Action Now. Og siden den gang har vi hatt en eventyrlig reise. Både sportslig, og gjennom godt samarbeid med næringslivet og skreddersydde samarbeid med bærekraft som fokus på alle nivåer, sier Glimt-lederen.

55

28. OKTOBER 2025

Luftambulansetjenesten i ny drakt på Jakhelln Brygge

Med dagslys fra kaikanten, åpne rom og varme materialer har Luftambulansetjenesten fått nye lokaler som gir både energi og ro – midt i hjertet av Bodø havn.

Midt på kaikanten i Bodø, der havet glitrer og hurtigruta glir forbi, har Luftambulansetjenesten HF fått nye lyse lokaler. Det statlige helseforetaket, som koordinerer ambulansefly og helikoptre over hele landet, har vært leietaker hos Hundholmen Byutvikling i mange år. Nå er kontorene totalrenovert med menneskene og arbeidsmiljøet i sentrum.

– Vi er utrolig fornøyde. Det å få inn lyset og åpne opp lokalene gjør noe med hele energien i rommet. Her trives folk, og det merkes på alt vi gjør, sier administrerende direktør Randi Spørck, og ser ut mot det stille vannspeilet utenfor kontorvinduene.

FRA CELLEKONTOR TIL SAMSPILL

Da Midtgård Spørck tok over som leder i 2024, så hun raskt at lokalene trengte en ny start.

56

– Det var som en skygge over hele etasjen vår. Folierte glass, mørke rom og dårlig arealutnyttelse. Vi hadde ikke godt av å jobbe sånn, rett og slett, sier hun oppriktig.

Med støtte fra Hundholmen Byutvikling ble det gjennomført en total ombygging, ledet av Arve Pedersen i samarbeid med interiørdesigner Turid Heierås fra Norconsult.

– Vi ønsket å bygge et lokale på deres premisser. De gjør en livsviktig jobb for oss alle, og da skal også rammene de jobber i være gode, både teknisk og menneskelig, sier Pedersen, direktør for utleie og relasjon i Hundholmen Byutvikling.

Resultatet ble et moderne, funksjonelt og åpent kontor der materialvalg, akustikk og lys er nøye planlagt. Spilevegger gir lun lyd, glassvegger slipper inn dagslys uten å skape støy, og sosiale soner gjør at kollegaer møtes naturlig i løpet av dagen.

– Vi er overrasket over hvor stor forskjell det har gjort. Folk sier de gleder seg til å komme på jobb. Det er blitt lettere å samarbeide, og vi får mer energi av å være her, sier Spørck.

NÅR ROMMET BEGYNNER Å PUSTE

I dag er det vanskelig å forestille seg at kontoret en gang var mørkt og lukket. De nye lokalene fremstår åpne, stille og harmoniske, akkurat slik lederen så for seg.

– Jeg visste at vi måtte få inn lyset.

Det har så mye å si, både for trivsel, energi og motivasjon. Vi er jo privilegerte som ligger rett ut på kaikanten, med havet og lyset rett utenfor vinduene. Det må vi bruke, ikke stenge ute, sier hun.

Da oppussingen startet, inviterte Spørck flere av medarbeiderne med i prosessen.

– Vi dannet en liten arbeidsgruppe med to ansatte som var med på å definere behovene våre. De holdt resten av kollegene oppdatert underveis, og det skapte både engasjement og gode diskusjoner. Det var viktig for meg at vi gjorde dette sammen.

Vi ønsket noe moderne og funksjonelt, men også et uttrykk som var rolig og tidløst, et sted som kunne stå seg over tid, sier Spørck.

Løsningen ble en kombinasjon av cellekontorer og flere åpne soner, med stillerom, møterom og små fellesområder

28. OKTOBER 2025 Etter totalrenoveringen har kontoret fått et helt nytt uttrykk. Åpent, lyst og rolig. – Du merker det med en gang du kommer inn. Folk senker skuldrene, sier Randi Spørck, her sammen med Arve Pedrsen, direktør for utleie og relasjon i Hundholmen Byutvikling.

Små mikropauser i løpet av dagen, og pusterom som gjør godt. – Jeg ser hurtigruta komme og gå, og Gamle Salten som legger til kai. Selv ti sekunder der du ser ut, kan gjøre mye for hodet, sier Arild Nyheim, sjef for luftoperasjoner hos Luftambulansetjenesten HF.

som inviterer til kontakt.

– Vi trodde glassveggene kom til å føre til mer støy, men det ble helt motsatt.

Akustikken fungerer perfekt, og folk stortrives, sier hun fornøyd.

ET FELLESSKAP PÅ BRYGGA

Luftambulansetjenesten har hatt tilhold på Jakhelln Brygge i over 15 år, side om side med blant annet Hovedredningssentralen (HRS).

Samarbeidet mellom aktørene beskrives som tett, både faglig og menneskelig.

– HRS er jo i sjuende etasje her oppe.

De er samarbeidspartner for oss. Og da vi måtte flytte ut under oppussingen, åpnet de dørene. Jeg tok skjermen under armen og fortsatte som før. Det var helt fantastisk, forteller Spørck.

Hun smiler når hun tenker tilbake.

– Det sier litt om miljøet her på brygga.

Folk stiller opp for hverandre, sier hun.

For Pedersen er dette et kjerneeksempel på det som gjør Jakhelln Brygge spesiell.

– Her møtes ulike miljøer, noen med samfunns-beredskap som kjerne, andre med helt andre oppgaver. Vår

jobb i Hundholmen Byutvikling er å gi dem rammene de trenger for å trives og yte sitt beste, sier han.

EN UTSIKT SOM GJØR NOE MED FOLK

For de ansatte har både lyset og utsikten blitt en naturlig del av arbeidsdagen. Når de løfter blikket fra skjermen, møter de havet, hurtigruta og båtene som glir forbi utenfor vinduene.

Det er lettere å prate sammen, og det gjør noe med fellesskapet, sier hun.

Hun ser ut mot havet og smiler.

– Det er veldig, veldig fint – mye bedre enn jeg hadde trodd. Det er helt utrolig hvor stor forskjell det har blitt. Du får sånne små mikropauser som er helt uvurderlige. Og så er det rett og slett mye mer sosialt og hyggelig å være her nå, sier Åsbakk Lind.

– Jeg ser hurtigruta komme og gå, og Gamle Salten som legger til kai.

Det gir små mikropauser i løpet av dagen – pusterom som gjør godt. Selv ti sekunder der du ser ut, kan gjøre mye for hodet, sier Aril Nyheim, nyansatt sjef for luftoperasjoner.

Han smiler og ser ut mot vannet.

– Det er et privilegium å ha naturen så nært. Du får både ro og oversikt, og det gir en ekstra boost i hverdagen å ha så mye fint å se på. Når lokalene ble åpnet opp og lyset slapp inn, ble det virkelig et godt sted å jobbe, sier Nyheim.

Også kommunikasjonsrådgiver Elin Åsbakk Lind kjenner forskjellen.

– Det er rett og slett mye hyggeligere å være på jobb. Før satt vi på hvert vårt kontor, nå møtes vi mer spontant.

57

7. NOVEMBER 2025

– Det var som om stillingen snakket til meg Når badstuelandsbyen Hot & Salty åpner på Ramsalt brygga i Bodø våren 2026, er det Cecilie Sandvik (32) som skal lede etableringen og utviklingen av det nye velværetilbudet ved sjøfronten.

– Da jeg leste stillingsannonsen, slo det meg at her var det ganske mange røde tråder. Det var som om den snakket til meg. Her var det faktisk noen som utlyste noe av det jeg brenner for, sier Sandvik.

Det første hun gjorde da hun kom hjem fra Oslo for to år siden, var å få på plass en stor pop-up-utstilling i samarbeid med Bodø2024.

– Jeg har alltid hatt en stor skaperlyst, og liker å sette i gang ting som gir mening for mange, og slike jobber vokser ikke på trær. Dermed ble rollen som daglig leder for Hot & Salty en naturlig del av beslutningen om å bli i Bodø og ikke flytte tilbake til Oslo, sier Sandvik.

BAKGRUNN FRA KULTUR OG PRODUKSJON

Sandvik er utdannet innen dramaog teaterproduksjon fra Høgskulen i Volda, og har flere års erfaring som frilanser innen TV og film-produksjon i Oslo.

58

– Jeg skulle egentlig jobbe med teater, men havnet litt tilfeldig i TV-bransjen. Jeg har jobbet med flere produksjoner de siste årene, alt fra Skal vi danse, Paradise Hotell til Fire stjerners middag, forteller hun.

Hun har også vært tilknyttet Musikkfestuka og Stormen konserthus de siste årene, og ser mange muligheter til å bygge broer mellom kultur og byliv i Ramsalt.

– Om det er en vernissasje, en konsert på Sinus eller en kulturfestival, så handler det om det samme; å skape et møtepunkt og en opplevelse for andre.

Nå får jeg bruke all den erfaringen jeg har til å bygge opp et sted som både gir ro og liv, smiler hun.

SAMARBEID OG BYLIV

Sandvik ser store muligheter i samarbeid med andre aktører i området.

– Jeg ser på meg selv som en ja-person, en som kan bidra til å skape bånd og få til ting man kanskje ikke har fått til før, sier hun, og peker på potensialet i å knytte Hot & Salty til opplevelser som allerede finnes i området.

Hun ser store muligheter i samarbeid med både Quality Hotel Ramsalt, BRIM og Rampen, som eksempel.

I tillegg til alle de andre aktører i Ramsalt-området og gjerne aktører

fra andre steder i byen.

– Mye av det som allerede er i området er jo opplevelser i seg selv. Så er det mye annet man kan utvikle videre, som innen yoga, mindfulness og badsturitualer i tilknytning til Hot & Salty, og etter hvert kanskje også konserter og små festivaler i området, sier Sandvik.

EN NATURLIG DEL AV BYENS PULS

For Sandvik handler det om å skape en møteplass som både gir hvile og liv.

– Jeg tenker at stedet skal være en hvilepuls, men vi må også få til ting som skaper litt friksjon, som festivaler, musikk og arrangementer. Hendelser som gir energi til et sted, sier hun.

Når hun ser for seg det ferdige stedet, er det én tanke som stadig går igjen.

– Jeg tenker at Hot & Salty skal bli en naturlig del av byens impuls. Et sted der folk kan samles for å slappe av etter jobb, feire en anledning eller når man skal vise frem det beste av Bodø til de som kommer på besøk.

Og får vi på plass en liten scene der på Ramsalt brygga, da samles alt. Da får jeg brukt hele pakken min, både badstue, musikk, produksjon og opplevelser. Da er det bare å fyre opp ovnen og ønske velkommen, smiler Sandvik.

14. NOVEMBER 2025

Stolt av å ta vare på byggene våre – slik løftet vi Jakhellngården og Jakhelln Brygge fra C til B

Dette er historien om hvordan bærekraft hos Hundholmen Byutvikling like mye handler om mennesker og opplevelser, som om teknologi.

Prosjekt- og bærekraftsjef Børge Kristensen og teknisk sjef André Myrvoll Karlsen forteller hvordan vi oppgraderte fra energiklasse C til B – og hva leietakerne faktisk vil merke i arbeidshverdagen.

(Ja vi skal nerde litt…)

EN GOD FØLELSE DU KAN PUSTE I

«Målet er et stabilt, godt inneklima – gjennom hele året» Det er Børge og André sin korte versjon. Den lange handler om arbeidsdager som flyter bedre fordi lufta er jevn, temperaturen sitter, og lyset ikke forstyrrer.

I Jakhelln Brygge og Jakhellngården er ventilasjonen behovsstyrt og smart programmert, eldre komponenter er byttet ut og LED-lys med god dimming gjør at rom oppleves roligere og mer behagelig.

Leietakerne merker det enklest på to ting; det er bedre å puste, og komforten er bedre.

– Vi hadde utfordringer med luftkvalitet og et gammelt anlegg. Nå har vi kontroll på både varme, kjøling og luft, og resultatet er rett og slett en god følelse i lokalene, sier Børge.

SYNLIGE LØFT: NYE VINDUER OG FARGE MED HISTORIE

Oppgraderingen fra energiklasse C til B handler ikke bare om teknikk.

– Vi har oppgradert fasader og vinduer, og gitt byggene et utrykk som speiler historien. Jakhellngården er fra 1947, og fasaden blir nå malt i en vaniljetone vi har funnet tilbake til gjennom gamle foto, forteller Børge videre.

Et valg fra grått som føles riktig for epoken, og friskt for bybildet.

Nye vinduer, mer lys og ny farge. Prosjektog bærekraftsjef Børge Kristensen og teknisk sjef André Myrvoll Karlsen er stolte over løftet fra C til B.

sjøsiden har vi åpnet opp med både større og flere vinduer per etasje, forteller Børge.

Tilbakemeldingene er klare: Mer dagslys inn i kontorene, som er noe vi i dag vet påvirker både trivsel, arbeidslyst og humør. Blant annet.

– Folk opplever at naturen utenfor kommer nærmere, og det gjør noe med lange arbeidsdager, sier André.

UNDER PANSERET, FORKLARING SOM GIR MENING

Kort forklart handler behovsstyring om at det nå har kommet sensorer for temperatur som forteller anlegget hvor det trengs mer luft, varme eller kjøling. Systemet gir det som trengs, når det trengs. Mindre sløsing, og bedre komfort.

– Det fine er at bedre styringsverktøy ikke bare sparer energi, men avdekker også feil vi eller ikke ville sett og oppdaget. Dette gjør byggene mye smartere over tid, sier André.

– De nye vinduene har moderne U-verdi, som handler om lavt varmetap og som tetter kulderas. På 59

19. NOVEMBER 2025 Administrerende direktør Erlend Bullvåg og direktør for utleie og relasjon Arve Pedersen er enige i at resultatet av renoveringen ble meget bra. – Vi snakket sammen gjennom hele prosessen, sier Pedersen.

Kunnskapsparken er en regional innovasjonsaktør som jobber med analyser, inkubasjon og næringsutvikling i Nord-Norge. Og har vært leietaker hos Hundholmen Byutvikling i Jakhellngården i en årrekke.

– Jeg opplever faktisk ganske høy FOMO (Fear Of Mising Out) her nå.

Folk vil være her, fordi det skjer noe hele tiden. Det er utvikling, ideer og energi i rommet, smiler Bullvåg.

IKKE BARE FOR SYNS SKYLD

Nye lokaler for effektivitet og samarbeid

Renoveringen av lokalene var ikke bare et estetisk løft. Den kom fordi Kunnskapsparken var i ferd med å vokse ut av sine egne strukturer.

– Vi hadde for mange enkeltkontorer og for lite fleksibilitet. Møterommene var feil plassert, og kapasiteten stemte ikke med behovet. Når du i tillegg skal være vertskap for inkubatorbedrifter med høy gjennomstrømming, så må lokalene kunne endres raskt, sier Bullvåg.

Hundholmen Byutvikling tok prosjektet fra plan til gjennomføring. Samarbeidet med Kunnskapsparken var tett.

– Å pusse opp et bygg i full drift er aldri enkelt. Her snakker vi to og en halv flytting. Noe måtte midlertidig på lager, noe i midlertidige lokaler, og så tilbake igjen flere runder. Alt foregikk mens virksomheten skulle gå som normalt. Det krevde dialog, sier direktør for utleie og relasjon, Arve Pedersen.

NYE SPILLEREGLER FOR SAMHANDLING

Det som startet med slitte toaletter, utviklet seg til en full reorganisering av både rom, struktur og arbeidsform. – Vi gikk «all in», sier administrerende direktør Erlend Bullvåg.

60

Å oppgradere lokalene handlet ikke bare om fysisk plass.

Endringen krevde også etablering av nye arbeidsmåter.

– Når du går fra enkeltkontorer til mer åpne løsninger, må du også definere hvordan vi jobber sammen.

19. NOVEMBER 2025

Det skjer ikke av seg selv, sier Bullvåg.

Derfor ble det utarbeidet konkrete og praktiske retningslinjer for arbeidshverdagen. Som hvor man tar en telefon, eller hvor man går dersom man skal snakke lenge.

– Vi forsøker å forsterke uformell samhandling og ha regler for hvor det skal foregå, og i tillegg gi muligheten for konsentrasjonsarbeid. Alt dette har vi løst gjennom soner: Arbeidssoner for fokus, smårom og telefonsoner, og møterom for idéutvikling og fagarbeid i grupper, sier Bullvåg.

Felles lunsj i Kunnskapsparken. Et daglig møtepunkt som styrker kultur, relasjoner og samhandling på tvers av fag og prosjekter.

Det handler ikke om å være musestille, men om å ta hensyn. Målet er ikke for reglenes skyld, men forutsigbarhet.

– Vi ønsker et kontorlandskap der samarbeid skjer naturlig, men uten at det går på bekostning av arbeidsro.

Når alle vet hva som gjelder, blir arbeidshverdagen enklere. Da kan vi bruke energien på det vi skal gjøre, og alle kan jobbe godt, sier lederen.

TRIVSEL SOM STRATEGI

Plasseringen av arbeidssoner er gjort med omhu. Team som jobber tett, sitter tett. De beste lysflatene der det er utsikt brukes aktivt.

– Lys og rom påvirker menneskers energi. Vi vil at folk skal ha lyst til å komme hit. Og det opplever jeg nå at de har. Jeg opplever som sagt høy FOMO her, og sånn vil jeg det skal være. Når du er borte en dag, føler folk at de går glipp av både utvikling, idéer og det sosiale limet. Det er et kvalitetsmål i seg selv, sier Bullvåg.

I dag er også lunsjen en viktig kulturbygger.

– Lunsjen er et daglig møtepunkt som bygger kultur. Den deler vi her.

Midt i lokalet. Det er en arena uten agenda, men med stor verdi. Særlig for de unge ansatte som skal inn i arbeidslivet, sier Bullvåg. Ingen faste stoler. Ingen «her pleier jeg å sitte».

– Det blir fellesskap av sånt, sier kunnskapspark-lederen.

61

19. NOVEMBER 2025 Erlend Bullvåg og Eirik Pedersen – er begge enige i at de nyrenoverte lokalene ble veldig bra. – Folk trives her, ingen tvil. Det er høy grad av FOMO, smiler Erlend.

FLEKSIBILITET FOR INKUBATORER OG STORKUNDER

Kunnskapsparken jobber med et bredt spekter av aktører. Fra små gründere som er i startfasen, til noen av landets største næringslivsaktører.

Til enhver tid har inkubatoren mellom 70 og 90 bedrifter som utvikler forretningsmodeller, tester produkter eller skalerer virksomhet.

I tillegg leverer Kunnskapsparken analyser, prosjekter og rådgivningstjenester til både regionale og nasjonale kunder – fra Equinor og Norges Bank til mindre havbruks- og fiskeribedrifter langs kysten.

Arbeidet, forteller Bullvåg, krever hyppige møter, workshops, veiledningssamtaler og digitale intervjuer. Det betyr at lokalene til Kunnskapsparken må kunne skifte funksjon i løpet av minutter – uten friksjon.

– Vi kan ha en veiledningsøkt med to gründere det ene øyeblikket, og et større arbeidsmøte med 20-30 personer det neste. Det er del av oppdraget vårt, og derfor måtte lokalene bygges slik at de faktisk tåler og legger til rette for variasjonen, sier Bullvåg.

GJENBRUK SOM PRINSIPP

Renoveringen har også hatt et betydelig miljømessig og økonomisk 62

perspektiv. I stedet for å kjøpe alt nytt, ble alt av inventar gjennomgått og vurdert. Hva kan brukes videre, hva kan tilpasses, og hva er faktisk helt utslitt?

– Vi har gjenbrukt alt som hadde mer å gi, og vi har resirkulert det som var utslitt. Både økonomisk og miljømessig fornuftig, sier lederen.

Det betyr at hver kontorplass i dag består av mellom fem og 25 gjenbrukte elementer. Alt fra stoler og bord til belysning og oppbevaringsløsninger. Det som ikke lenger holdt standard, ble enten gitt videre, reparert eller levert inn gjennom godkjente avfalls- og gjenbrukstjenester hos Iris.

– I tillegg ble løsningen planlagt slik at den kan endres videre. Derfor består lokalet av modulbaserte møbler, flyttbare reoler og justerbare soner og arbeidsplasser.

KONKLUSJON

For Bullvåg handler ikke resultatet av renoveringen om bare nye vegger og løsere romløsninger.

– Det handler like mye om arbeidskultur og arbeidsplassens utforming. Vi har fått et arbeidsmiljø som

styrker trivsel og profesjonalitet.

Folk har lyst til å være her og det betyr mye, sier han.

Arbeidshverdagene beskrives som «mindre friksjon og mer flyt».

– Er det enklere å samarbeide, er det enklere å lære. Og faktisk enklere å være leder. Vi bruker rett og slett mye mindre tid på å organisere hvordan vi skal jobbe, og har fått mer tid til selve arbeidet, sier Bullvåg.

Han peker også på annen positiv effekt.

– Når omgivelsene støtter oppunder det vi prøver å få til, så skjer utvikling raskere. Folk deler kunnskap mer naturlig. Og for oss som jobber med å bygge og løfte andre, er det helt sentralt, avslutter Bullvåg.

1. DESEMBER 2025

Saunalandsbyen ved Ramsalt blir mer omfattende enn planlagt: Åpner i april 2026 Utenfor Ramsalt reiser Hundholmen Byutvikling nå ett av sine mest ambisiøse prosjekter noensinne; en nordisk saunalandsby bygget på flytende elementer i havnebassenget. Og siden byggeprosessen ble mer utfordrende enn antatt, har det teknologiske nybrottsarbeidet ført til forsinkelser.

Prosjektet åpner nå i april 2026.

Fra råbygg til opplevelsesdestinasjon. Her reises konstruksjonen som skal bli Hot & Salty, den nye saunalandsbyen som blir hjertet i Ramsalt.

Fundamentene er laget for å tåle kraftige bølger, ekstremvær og store variasjoner i havnivå.

63

1. DESEMBER 2025

Byggeplassen utenfor Ramsalt er alt annet enn standard. Ifølge prosjektleder Børge Kristensen har planene måttet endres betydelig etter hvert som kompleksiteten ble tydeligere.

– Dette er det ingen som har gjort før.

Det er jo flytende elementer vi bygger på. I utgangspunktet var planen at vi skulle ha modulbygg på land som kunne heises rett på plass, men når konsulenter og fagfolk kom inn i bildet, fant vi ut at det ikke lot seg gjøre.

Derfor måtte vi støpe ringmurer når brygge-elementene kom, og bygge fundamentene mye mer robuste enn vi først trodde, forklarer Kristensen.

Han forteller at de nye ringmurene fungerer både som bærekonstruksjon og som beskyttelse mot bølger og overskyllinger ved storm.

– Saunalandsbyen skal tåle mye.

Bølger, havnivå, vind – alt må være dimensjonert for et ekstremt værregime, sier prosjektlederen.

64

RISIKOANALYSER I 200-ÅRSPERSPEKTIV

TEKNOLOGI PÅ HAVET – ALDRI GJORT TIDLIGERE

Direktør for utleie og relasjon, Arve Pedersen, forteller at saunaprosjektet Hot & Salty krever et stort omfang av faglig kvalitetssikring.

Prosjektet i Ramsalt krever omfattende tekniske løsninger. Som strøm, vann, avløp og ikke minst trasser som skal fungere med tidevannet, og krysning av ankertau og tekniske brønner.

”Det er ganske heftig det vi skal forberede oss på.”

– For å få lov til å bygge har vi gjort en omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse. Rambøll har gått gjennom alle mulige scenarier.

– Det er ingen som har gjort noe som dette før, heller ikke konsulentene vi har brukt i prosjektet. Så alt må gjennomtenkes i detaljnivå fra bunnen av, sier Kristensen.

Daglig leder i Hundholmen Byutvikling, Thomas Jakhelln understreker at dette ikke er midlertidige bygninger.

Geologer, bygningsingeniører – ja en rekke fagfolk har vært involvert, sier han. Ifølge Kristensen er beregningene dimensjonert for et 200-årsperspektiv.

– Dette er solide bygg, konstruert etter samme tekniske krav som boliger og leilighetsbygg. Ikke noe lettkonstruksjon. Alt følger dagens TEK-krav, sier Jakhelln.

– Det er ganske heftig det vi skal forberede oss på. Det har gjort at ting tar lenger tid enn vi trodde, sier prosjektlederen.

EN NORDISK OPPLEVELSE INGEN ANDRE HAR

Når saunalandsbyen først står ferdig i april 2026, mener Arve Pedersen

1. DESEMBER 2025 (s.62.) Fra venstre: Børge Kristensen (prosjektog bærekraftsjef i Hundholmen Byutvikling), Morten Jakhelln (eier, Christian Jakhelln AS), Arve Pedersen (direktør utleie og relasjon Hundholmen Byutvikling) og Thomas Jakhelln (administrerende direktør Hundholmen Byutvikling) under gjennomgang av framdrifta ved byggetomta i havet.

at det vil bli et trekkplaster for både turister og lokalbefolkning.

– Vi får en helt spesiell nordisk saunalandsby. Vi har hentet inspirasjon fra Finland og Island, og skapt en kombinasjon av badstukultur og isbading i saltvann og varme kilder, som snart blir å kunne oppleves i Ramsalt, sier Pedersen.

Han forteller at anlegget vil inneholde varme dusjer, gode garderober, flytende badstuer og saltvannsbasseng.

Børge Kristensen, prosjekt- og bærekraftsjef i Hundholmen Byutvikling, ved byggetomta der Nord-Norges mest ambisiøse saunalandsby nå tar form. – Ting tar tid fordi det skal være sikkert og bra, sier han om den omfattende prosessen i Ramsalt.

– Tenk å sitte ute på brygga og se nordlyset eller midnattssola. Dette blir unikt, og verdt å vente på, sier Pedersen.

FORSINKET, MEN STØRRE OG STERKERE

Selv om prosjektet med saunalandsbyen Hot & Salty i Ramsalt blir mer tidkrevende enn først planlagt, blir resultatet nå enda mer robust og mer spektakulært.

– Ting tar tid fordi det skal være robust og trygt for alle som skal bruke det. Dermed skyldes forsinkelsen rett og slett at vi har valgt kvalitet, sikkerhet og holdbarhet fremfor raske løsninger, sier Kristensen.

Prosjektleder inspiserer. Prosjekt- og bærekraftsjef i Hundholmen Byutvikling sjekker at alt står bra til i byggeprosessen – og her på brua som skal binde Hot & Salty sammen med den kommende Sjøbaren, Brim Explorer og Rampen.

Og når anlegget står ferdig i april 2026, lover Pedersen en opplevelse som det ikke finnes maken til i Norge.

– Ramsalt blir en hub for opplevelser, både for oss lokale – men også for turister fra Asia, Europa og Amerika som vi i dag vet ønsker mer tilrettelagte opplevelser. Fra rib-turer og Brim Explorer til badstue, kunst og gode serveringssteder. Målet er at folk skal bruke en hel dag i området, sier han.

65

9. DESEMBER 2025

Bodø Run Festival flytter til Ramsalt – skaper verdens 66

mest kompakte løp

Foto: Daniel Lilleeng/Bodø Run Festival

9. DESEMBER 2025 Direktør for utleie og relasjon i Hundholmen Byutvikling, Arve Pedersen og løpsleder Gro-Marie Thomassen, står sammen om å gjøre Ramsalt til navet for Bodø Run Festival, og har som mål å skape opplevelser i sentrum året rundt.

Bodø Run Festival gjør et strategisk byks inn i hjertet av sentrum når løpsleder Gro-Marie Thomassen nå flytter både basen og hele løpsopplevelsen til Ramsalt, med nye kontorer i Sjøgata 27.

– Nå får løpet et nytt tyngdepunkt, og en enda mer konsentrert festivalopplevelse. Vi bor i en ekstremt kompakt by, som gir oss mulighet til å arrangere verdens mest kompakte løp, sier Thomassen.

ALT INNEN GANGAVSTAND

Konseptet «kompakt løp» handler om å gi deltakerne kort vei til alt – transport, hotell, startområde, servering og opplevelser.

– Folk kan komme med fly, buss, tog eller båt, gå til Quality Hotel Ramsalt og videre til start.

Ingen trenger transport innad i byen. Du kan nesten bokstavelig talt ta på deg skoene, gå ut av flyet, løpe til start, gjennomføre, få i deg litt påfyll – og løpe tilbake til flyplassen for retur hjem samme dag, løpsledelsen.

1500 deltakere sto samlet ved startstreken i Bodø sentrum i 2025, et massivt fellesskap av løpeglede som setter tonen for Bodø Run Festival.

Fra 2026 blir basen i Ramsalt.

Med flyttingen blir Ramsalt-området navet i festivalen. Her vil både EXPO, restauranter, den nye saunalandsbyen Hot & Salty integreres tett i arrangementet.

– Vi får alt på ett sted, og det gjør at vi kan lage et kompakt, innholdsrikt og ekstremt bra arrangement, sier Thomassen.

SIKTER MOT 5000 DELTAKERE

Når festivalen flyttes til Ramsalt, åpner det for en helt annen skalerbarhet, uten at løpet mister identiteten sin. Allerede i 2026 har arrangørene et mål om 2500 deltakere, noe som vil gjøre løpet til et av de større byløpene i Nord-Norge.

Målet stopper ikke der.

– Innen 2027 ønsker vi å kunne ta imot 5000 løpere. Området vi nå etablerer oss i er eksklusivt og har alt vi trenger. Her i Ramsalt kan vi ta imot store folkegrupper og samtidig beholde det kompakte og nære uttrykket som gjør Bodø Run Festival unikt, sier Thomassen.

For henne handler ikke bare veksten om tall, men også om å benytte seg av Bodø-byens kvaliteter.

– Vi bygger ikke bare et løp, vi bygger en identitet og en opplevelse. Når folk kommer hit, skal de føle at hele byen spiller på lag. Og den dagen vi bikker 5000 deltakere, skal det fortsatt kjennes som Bodø Run Festival. Kompakt, energisk og tett på, sier Thomassen.

”Vårt mål er at alle – både løpere, publikum og samarbeidspartnere, skal bruke Ramsalt-området aktivt.”

RÅDHUSPLASSEN BLIR START OG MÅL

Fra 2026 samles både start og mål på Rådhusplassen. Deltakerne vil da ledes gjennom et sentrumsløp der publikum, byliv og festivalopplevelser veves sammen.

67

9. DESEMBER 2025 Barnas Bodø Run Festival – samlet i 2025 til sammen 350 deltakere til eget barneløp i forkant av hovedløpet. Løpet går på stengte veier i Bodø sentrum, en trygg og feststemt start på løpsdagen. Foto: Daniel Lilleeng/Bodø Run Festival.

– Vårt mål er at alle – både løpere, publikum og samarbeidspartnere, skal bruke Ramsalt-området aktivt.

At Ramsalt blir den naturlige huben for Bodø Run Festival, sier Thomassen.

– Lavterskelaktivitet er drivkraften min. Det skal være inkluderende og enkelt å bli med, og jeg vil at det skal skje spennende ting i byen vår gjennom året, sier Thomassen.

Direktør for utleie og relasjon, Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling er glad for Ramsalt-samarbeidet.

MORGENJOGG, FOLKEHELSE OG EN KREATIV LØPSLEDER

– Vi ønsker å skape opplevelser i Bodø-sentrum og bidra til byliv og aktivitet. Dette handler om å vise hvor kompakt Bodø egentlig er, både for reisende, løpere og de som vil bruke byen som tur- og rekreasjonsarena, sier Pedersen.

SVØM & LØP – NY KONKURRANSE I 2026

I tillegg til hoved-festivalen lanseres også et helt nytt arrangement i 2026 – SwimRun. – Vi får et fantastisk havnebasseng ved saunalandsbyen Hot & Salty i Ramsalt, og det åpner for helt nye muligheter. Deltakerne skal svømme i havnebassenget, løpe inn på hotellet for å skifte og så ut på løp. Det blir en kortreist triatlonfølelse, uten sykkel, forklarer Thomassen.

SwimRun vil ikke gå under selve Bodø Run Festival, men arrangeres som et eget lavterskeltilbud gjennom året.

68

Bodø Run Festival opprettholder sine faste aktiviteter, som mandags-intervaller og den populære morgenjoggen hver fredag.

– Nå starter og avslutter «morrajoggen» her i Ramsalt.

De som deltar vil etter hvert få bruke badstueanlegget når det står klart, og kanskje kan vi ta en frokost eller kaffe på hotellet. Og på sikt kommer det andre overraskelser til de som er med, smiler løpslederen.

At Bodø Run Festival har fått fast kontor i Sjøgata 27, gjør hverdagen enklere.

– Navneskiltet er oppe, kaffetrakteren på plass. Nå er jeg kommet for å bli, sier Thomassen, som stadig bobler over av ideer og nye tanker for byen.

– Vi skal skape gode arrangementer i samarbeid med de som ønsker å bidra. Har noen ideer, er det bare å komme med dem. Vi er med på mye, sier løpslederen.

16. DESEMBER 2025

Mobilfri byggeplass ga bedre miljø, økt sikkerhet og sterkere samhold

Denne gjengen jobbet sammen med fokus på å la mobilen få mindre plass, noe som innebar å ikke gå inn på sosiale medier eller nyheter under arbeidsdagen.

Etter å ha testet ut mobilfri byggeplass på flere av prosjektene i Jakhellngården, sitter Hundholmen Byutvikling og Elektro i Bodø igjen med ett tydelig funn: Når mobilen legges bort, løftes både hodene og arbeidsmiljøet.

Det er Arve Pedersen, direktør for utleie og relasjon i Hundholmen Byutvikling, og Einar Jørgensen, leder for Elektro i Bodø, som forteller om erfaringene etter pilotprosjektet, der håndverkere ble oppfordret til å jobbe uten mobiltelefon i arbeidstiden.

– EFFEKTIVITETEN HAR GÅTT NED I BRANSJEN, TROR MOBILEN ER DEL AV ÅRSAKEN

Pedersen beskriver bakgrunnen for pilotprosjektet som todelt. Både et ønske om høyere produktivitet, og et bedre arbeidsmiljø.

– Vi har sett at det brukes altfor mye tid på mobiler. Det kan være tre personer som plutselig sitter 20 minutter og scroller på Instagram i arbeidstiden. Og når alle sitter bøyd over skjermen i lunsjen, er det ingen som snakker sammen. Det skaper et kaldere arbeidsmiljø, sier han.

For Pedersen handler tiltaket om å gjenvinne noe av fellesskapsfølelsen han mener har gått tapt.

– Den gleden vi hadde før, entusiasmen på byggeplassene – den savner vi. Og når folk løfter blikket,

begynner å snakke sammen og dele historier, ja da kommer den gradvis tilbake, sier han. ØKT SAMHANDLING OG BEDRE TRIVSEL

Ifølge både Pedersen og Jørgensen var det særlig samhandling og trivsel som pekte seg ut som de klare gevinstene av mobilfri byggeplass.

– Mange av entreprenørene fortalte i ettertid at effektiviteten var noe vanskelig å måle direkte, men at det de kan måle, er økt samhandling. Det ble 69

Leder for Elektro i Bodø, Einar Jørgensen og direktør for utleie og relasjon i Hundholmen Byutvikling, Arve Pedersen kan fortelle om bedre arbeidsmiljø, høyere sikkerhet, mer samhandling og folk som løfter blikket og snakker sammen. Nå ønsker Hundholmen Byutvikling å videreføre pilotprosjektet «mobilfri byggeplass» videre i andre prosjekter.

observert at folk snakket mer sammen i prosjektene og under lunsjen, at de blir bedre kjent og at det oppstår et helt annet miljø, sier Pedersen.

Jørgensen nikker gjenkjennende.

– Jeg har sett seks ansatte i en bedrift sitte rundt et kantinebord uten å si et ord, alle med hodet ned i skjermen.

Man mister humoren, historiene og etter hvert evnen til å lese og forstå hverandre. Mobilen gjør oss mer fraværende, både sosialt og faglig, sier han.

– IKKE FORENLIG Å SE PÅ NETFLIX OG KOBLE STIKKONTAKTER

For Elektro i Bodø er sikkerhetsperspektivet veldig viktig.

– Vi jobber med strøm, i høyden og i situasjoner som krever full oppmerksomhet. Mobil og nettbrett er en del av dagens digitale verktøy, og vi har oppgaver som skal løses med disse, men vi kan ikke tillate oss at disse verktøyene distraherer medarbeiderne og skaper farlige 70

situasjoner, sier Jørgensen.

Han har opplevd at enkelte tror at det er mulig å multitaske, og at effektivitet handler om å kunne gjøre flere ting samtidig.

– Det har jeg liten tro på. Det er alvorlig hvis noen tror det er forenlig å både se på Netflix og koble stikkontakter, sier Elektro-lederen.

– DETTE ER ET SAMFUNNSPROBLEM

Både Pedersen og Jørgensen peker på at såkalt mobilavhengighet ikke bare handler om én generasjon.

– Vi må slutte å skylde på generasjon Z. Dette gjelder alle aldre, også godt voksne. Det er et samfunnsproblem, sier Pedersen.

Jørgensen viser til tydelig økning i sykefravær knyttet til psykisk helse de siste årene, både i arbeidslivet og i helsestatistikken. Og mener det er flere som sliter med stress, konsentrasjonsvansker og sosial uro nå, enn for 20

år tilbake. Han peker på skjermbruk som en mulig forklaring.

– Mye tyder på at skjermbruk og konstant påvirkning fra mobilbruken bidrar til økt stress. Folk går hjem og føler ikke at de får gjort jobben sin, fordi man hopper mellom hundre avbrytelser daglig. Hodet får aldri hvile, sier Jørgensen. Han mener også at skjermen har en sosial pris.

– Vi mister noe av det viktigste i arbeidslivet, nemlig evnen til å lese mennesker, bygge relasjoner og være til stede. Når du ikke møter blikk, ikke følger med på kroppsspråk og ikke trener på den sosiale delen, så blir terskelen for samhandling høyere. Det gjør noe med både trivsel og trygghet, og ikke minst arbeidsmiljøet, sier Jørgensen.

MOTSTAND – MEN STOR STØTTE ETTERPÅ

Da forsøket med mobilfri byggeplass ble innført, fikk alle på prosjektet si sin mening.

Mobiltelefonen i jobbmodus, uten varslinger fra sosiale medier, bidro til økt konsentrasjon og færre avbrytelser i løpet av arbeidsdagen

– Noen syntes det var dumt. Andre mente det var helt greit. Mens etterpå sier alle at det har vært veldig bra. Det som skjer, er at folk begynner å bry seg mer om hverandre. Det blir et hyggeligere arbeidsmiljø, sier Pedersen.

Også sikkerheten opplevdes som bedre.

– Noen på prosjektet rapporterte om bedre arbeidsro og mindre stress, sier Pedersen.

Begge lederne mener mobilfri praksis bør vurderes av hele bransjen.

– Det er ikke så vanskelig. Legg mobilen vekk. Eller skru av alle varsler fra alle unødvendige apper inntil arbeidsdagen er over. Ikke la mobilen stjele matpausen, konsentrasjonen og oppmerksomheten, sier Jørgensen.

Pedersen mener byggherrer bør ta en tydelig rolle. Arbeidsgivere ønsker dette, men er redde for å være strengere enn konkurrentene.

”Vi må slutte å skylde på generasjon Z. Dette gjelder alle aldre, også godt voksne”

hverandre, sier Pedersen.

Derfor mener jeg bransjen bør stå samlet. Det normaliseres når alle har samme holdning, sier Pedersen.

– Når du er koblet på arbeidsoppgavene og på folkene rundt deg, så får du tilbake det som gjør at du faktisk vil på jobb. Det er ikke bare et spørsmål om tempo og produktivitet – det handler om å skape en arbeidsplass folk er stolte av å være en del av, sier Jørgensen.

VIL FORTSETTE MED MOBILFRIE BYGGEPLASSER

Pilotprosjektet har gitt så mange positive erfaringer at Hundholmen Byutvikling ønsker å gjøre mobilfrie byggeplasser til en mer permanent praksis – ikke bare som et eksperiment, men som et verktøy for å styrke både arbeidsmiljøet og kvaliteten i prosjektene.

– Bedre miljø, høyere sikkerhet og forhåpentligvis bedre effektivitet. Men først og fremst skaper det lojalitet, engasjement og stolthet i det vi holder på med. For det er dette som skjer når folk blir mer til stede og bryr seg om

Både han og Jørgensen mener mobilfri praksis også kan bidra til å gjenvinne yrkesstoltheten som mange i håndverkerbransjen kanskje savner.

Målet framover er å gjøre mobil-tiltaket enklere å innføre.

– Det handler ikke om å forby alt, men om å bygge gode vaner og en god kultur. Og erfaringene våre nå, viser at det fungerer, sier Pedersen.

71

Fotoprosjekt som lå skjult i 17 år

Nå del av byrommet i Sjøgata 27

72

17. DESEMBER 2025

Fotoutstillingen Finding The Holy Mountain vakte oppsikt da den ble vist i gamle Bohus-bygget under Bodø som europeisk kulturhovedstad. Nå har bildene fått nytt liv og ny plassering. I sjøgata 27 er fotograf Ludovico Bichs personlige verk gjort tilgjengelig for publikum på permanent basis.

Morten Jakhelln i trappeløpet i Sjøgata 27, der fotografiene er plassert som en fysisk reise gjennom bygget – fra avstand og søken til nærhet og erkjennelse

– Det er veldig fint å kunne gi disse bildene et varig rom, og det var sterkt å få et gjensyn med utstillingen her i dag.

Jeg synes de ble enda finere etter en tid på lageret, og nå med glass og ramme i en ny kontekst, sier Morten Jakhelln, eier av Christian Jakhelln AS. BILDER FRA EN LIVSAVGJØRENDE REISE

Bildene er tatt i 2007, da Ludovico reiste alene til Japan for å ta et oppgjør med sin voksende alkoholavhengighet. Som Hotelleier og Sommelier opplevde han at lidenskapen hadde blitt et problem. Løsningen ble en månedslang vandring fra Tokyo mot Mount Fuji, med kamera, ryggsekk og et klart mål om å finne tilbake til seg selv.

Etter hjemkomsten ble bildene lagret på en minnepenn og liggende urørt i 17 år. Først i 2024 ble de vist offentlig, da i forbindelse med kulturhovedstadsåret 2024.

– Dette er ikke en reiseskildring, men et personlig indre landskap som kommer til syne gjennom fotografiene.

Det gjør bildene tidløse, sier Jakhelln.

FØLGER REISEN GJENNOM BYGGET

I Sjøgata 27 er utstillingen lagt opp som en fysisk vandring gjennom bygget. Publikum starter i første etasje

og beveger seg oppover trappeløpet, i takt med historiens utvikling.

– Nederst møter man Mount Fuji langt unna, nesten skjult. Etter hvert kommer man nærmere både fjellet, byen og menneskene Ludovico møter på reisen, sier Jakhelln.

– Dette er kunst som ikke krever inngangsbillett eller forkunnskap. Folk kan stoppe opp, se og gjøre seg sine egne tanker. Det synes jeg er verdifullt, sier han.

For Ludovico ble dette et oppgjør med seg selv og alkoholen.

Øverst i bygget vises bilder fra toppen av reisen, der fotografen også møter et par på fjellet – et av få tydelige menneskemøter i serien.

– Som mennesker opplever alle utfordringer gjennom livet. Det denne utstillingen viser, er at det er mulig å finne seg selv igjen, sier Jakhelln.

– Det er som om publikum klatrer sammen med ham, etasje for etasje, sier Jakhelln.

Med flyttingen til Sjøgata 27 har bildene som lå skjult på en minnepenn, blitt en del av byrommet – og av Bodø og Ramsalt-områdets pågående kunst- og byutvikling.

ÅPENT FOR PUBLIKUM MED HISTORIEN TILGJENGELIG

Sjøgata 27 er et kontorbygg, og hvis man ønsker å se utstillingen – så er det fullt mulig. Og for å gi publikum en kontekst, blir det etablert en QR-kode der man kan finne historien tilknyttet fotografiene.

– Da kan man lese historien bak bildene før man går opp trappene og samtidig forstå hvorfor denne reisen var så avgjørende, sier Jakhelln.

Han mener tilgjengelig kunst i hverdagsrom er viktig for bylivet.

Dette er ikke en reiseskildring, men et indre landskap, sier Morten Jakhelln

73

Det handla om folkan…

74

Fra venstre: Thomas Jakhelln, Siw Meløysund, Alexander Fabritius, Erling Ole Berg-Hanssen, André Myrvoll Karlsen, Arve Pedersen, Sigrid Holter Ingebrigtsen, Børge Kristensen, Cecilie Sandvik, Oleksandr Martyneko, Morten Jakhelln.

75

fortsettelse følger…