Issuu

Hundholmen Byutvikling 2019

Evne til ĂĽ gjennomfĂ¸re

Hunholmen Byutvikling Tekster originalt publisert pĂĽ Hundholmenbyutvikling.no Artikler og intervjuer: Christine Karijord Foto (hvis ikke annet er oppgitt): Christine Karijord Grafisk design: Big picture AS Trykk: Forretningstrykk AS

Evne til å gjennomføre

Innhold

Forord: Med evne til å gjennomføre _______________________________ 6 Det er viktig å fullføre planen om Bypakke Bodø___________________ 8 – Nå bygger vi hotell i Sjøgata_____________________________________ 10 Det er viktig å fullføre planen om Bypakke Bodø _________________ 12 Ønsker bidrag og innspill fra byens befolkning___________________ 14 Unik arbeidsplass i spennende kontorlokaler_____________________ 16 Drømmen om Geitvågen ble virkelighet __________________________ 18 Danske arkitekter skal utvikle ny bydel i Bodø ___________________ 20 BIG henter varme fra moder jord ________________________________ 24 Ønsker «Himmelspel» ut til folket ________________________________ 26 Inviterer alle leietakere til krafttak for bedre søppelsortering ____ 28 «Do You Know Your People» ______________________________________ 30 Ramsalt Opplevelser og Turistforeningen skal spille på lag _______ 33 Danske arkitekter på besøk i Bodø ________________________________ 35 Nå kan du reise til Trænafestivalen med Gamle Salten ___________ 38 Ramsalt Opplevelser – et kraftsenter for opplevelsesbedrifter____ 40 Gode sosiale soner skaper engasjement og glede i arbeidshverdagen_________________________________________ 43 Bodø Bodø «Because it´s so nice» _________________________________ 47 Gamle Salten setter seil mot Træna _______________________________ 50 Christian Jakhelln AS med historisk overskudd ___________________ 52 Satser på popup-kaffebar i Jakhelln Brygge ______________________ 54 – Gi rom til galskapen ____________________________________________ 56 Joker, den gode naboen, skal åpne i Sjøgata 27 ___________________ 59 Fred Anton slutter som daglig leder i Ramsalt Opplevelser _______ 61

For første gang i Bodø brukes kunstig intelligens i arealplanleggingen______________________________________________ – Her bør det lages ei flott bro_____________________________________ Blåser nytt liv i Sjøgata 27 ________________________________________ Jobber for liv i hjertet av byen – Bodø sentrum ___________________ Pilot for verdens nordligste nullutslipps-nabolag i Bodø_________ – Vi behøver input for å utvikle oss______________________________ Nå blir det nytt møteromssenter i Jakhelln Brygge________________ Nå skal Jaran (24) hente erfaring i eiendomsbransjen ____________ Prisvinnende matkonsept blir lunsjrestaurant i BIG______________ Nå er døren til nord åpnet for verden ____________________________ Jakhelln MC er solgt og skal videreutvikles _______________________ Nytt liv til Jakhelln Brygge________________________________________ Finpusset plan for ny bydel i Bodø________________________________ Nå blir det husfest – alt du trenger er en hatt! ____________________ Et år med fart og fokus ___________________________________________

63 66 68 70 71 74 76 78 80 82 84 86 88 92 94 5

Med evne til å gjennomføre Med denne boken samler vi hendelser gjennom ett år hos oss i Hundholmen Byutvikling. Det er lett å glemme hva som skjedde underveis, og derfor er det fint å ha muligheten til å se tilbake på året 2019. Veien blir til mens man går, det er ingen tvil om det. Og for oss i Hundholmen Byutvikling har året 2019 handlet om gjennomføring av planer og prosjekter, med et sterkt fokus på fremtiden. Vi har lært mye, på mange plan – sett viktigheten av å ha et godt nettverk både nasjonalt og internasjonalt, som bidrar med kompetanse, tillit og trygghet. Som gjør at vi tør å satse og utvikle oss. For oss som driver med byutvikling er det viktig med tempo, å holde momentet i de prosjektene vi jobber med. De skjer noe hele tiden, og det er stadig valg som må tas underveis. Som når BIG – Bodø Innovation Gate viste seg å være et prosjekt som slo an i leiemarkedet og fikk godt over 70 prosent utleid allerede i planleggingsfasen. Da var det bare å ta sjansen, sette fart selv om vi var i startgropen med hotellet i Sjøgata. En avgjørelse som har vist seg å være riktig, og som vi er veldig glad for at vi kastet oss ut i. For det å lage verdens nordligste Breeam Excellent-bygg er en miljøprestasjon som har ledet oss inn i fremtiden og satt en standard – ikke bare for oss, men også

for andre rundt oss. Det handler om bærekraftig tenking i alle ledd. Hver dag har vi som bedrift strukket oss litt høyere, blitt litt klokere og vi får stadig større overblikk over hva prosjektene våre innebærer og hva de krever av oss. Jeg føler at vi i Hundholmen Byutvikling er et bra team. Vi tåler høy fart og løser oppgaver og utfordringer fortløpende på en offensiv og god måte. Det har vært et krevende år, jeg innrømmer det – men på en spennende og lærerik måte. Så er vi glade for at vi har fått et svært godt nettverk av investorer rundt oss. Og det å ha tillitt er viktig for å få ting til. Skal jeg gi et terningkast til året som gikk, så velger jeg en god femmer. Vi har jobbet seriøst og fokusert. Tatt ned «baller» og funnet løsninger. Skal vi lykkes, så handler det om mer enn å bygge. Vi har et stort ansvar langt inn i fremtiden, og jeg gleder meg til fortsettelsen med Ramsalt, BIG, Hotellet, Utviklingsområde vest, Sjøgata 27 «Fabrikken» og ikke minst det som skjer i Jakhellngården og Jakhelln Brygge. – Vi står på!

“Hver dag har vi som bedrift strukket oss litt høyere, blitt litt klokere og vi får stadig større overblikk over hva prosjektene våre innebærer og hva de krever av oss”

04/03/2019

Det er viktig å fullføre planen om Bypakke Bodø Å gjøre den nye Sjøgata både penere, tryggere, raskere å sykle og enklere for fotgjengere vil være en forvandling for Bodø på mange plan. – Å fullføre planen om å ruste opp Sjøgata og resten av Bypakke Bodø er enormt viktig for byen, sier Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Dages Sjøgata er ganske grå, og gata oppleves av folk som både mørk og uoversiktlig. For mange er det langt å ta turen for å gjøre handel. For Jakhelln handler opprustningen av Sjøgata om både en nødvendighet, men også om å ta det steget som må til for å bli en smart by. – Det har skjedd så mye positivt gjennom mange år i Bodø, og vi må ta vare på den entusiastiske energien til å få ferdig også den utvidede bypakken. I Sjøgata har vi allerede masse butikker, og det vil komme flere. Å ruste

opp Sjøgata, porten til byen vår, vil være viktig for både næringslivet, turiststrømmen og for folk flest, sier Jakhelln. I tillegg mener han de andre prosjektene på Nordstrandveien og Trefeltsveien med sykkelveier og bedre forhold for kollektivtransport også er svært viktig å ferdigstille. – Det handler hele tiden om å optimalisere for fremtiden. Å gjøre det enkelt for folk å velge den daglige syklingen, gjøre forholdene bedre – det vil på sikt re-

dusere biltrafikken og være bra for folkehelsa og miljøet. Et godt gang- og sykkelvegnett bør være en målsetning for en smart by, sier han.

For de myke

Prosjekter som er aktuelle i den utvidede bypakken handler først og fremst om bedre sykkelveier, kollektivtilbud, gangfelt og flere mindre tiltak for å bedre fremkommeligheten til gående, syklende og bussende. – Skal Bodø bli den foretrukne byen når folk ser seg etter et nytt

“Et godt gang- og sykkelvegnett bør være en målsetning for en smart by”

sted å bo? Ønsker vi at Bodø utvikles og forbedres slik at folk føler tilhørighet og vil bruke byen? Å legge til rette, også for de myke i bybildet er bærekraftig for å bli en smart by for folk. Skal vi oppnå befolkningsvekst nå er det nettopp smart vi må være, sier Jakhelln. Det har blitt dyrere å fullføre Bypakke Bodø enn antatt, kanskje har det tatt litt mer tid enn man trodde. Likevel kjenner folk prosjektet og kommuniserer

man virkelighetsbildet og forklarer endringene i rammebetingelsene, mener Jakhelln at det vil komme en forståelse for at Bypakke Bodø behøver å bli ferdigstilt i sin helhet.

Det er et ønske om å gjøre Bodø til en bo-by og skal folk ha glede av å bruke sentrum og flytte hit, så må vi gjøre det som må til for å legge til rette for dette, sier Jakhelln.

– At det nå blir dyrere å fullføre denne forvandlingen som allerede er godt i gang, det mener jeg vi må bite i oss og finne en god løsning på. Det som er viktig er å ferdigstille og ikke stoppe opp. For prosjekter som som stopper har en tendens til å stående stille lenge.

25/03/2019

– Nå bygger vi hotell i Sjøgata

– Bodø is «booming», sa Nordic Choice Hotels Petter Stordalen for halvannet år siden da planene om et nytt hotell tilknyttet Ramsalt i Sjøgata i Bodø ble offentliggjort. – Det er en glede at vi nå er i gang, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Petter Stordalen, styreleder og eier av Nordic Choice Hotels mener at Bodø får et hotell på en av de vakreste og mest spennende beliggenhetene i byen – og det i et av Norges aller mest naturskjønne fylker. (Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix)

For Jakhelln, utviklingssjef Anders Mehus Coucheron og prosjektleder Mathias Andreassen er det en sann glede å stå ved tomta og kjenne på at våren er i anmarsj, samtidig som en lastebil stadig fylles opp med masse som skal fraktes vekk for klargjøring til neste steg i byggeprosessen.

og ikke minst utbyggingsavtale med Bodø Kommune. Det er helt fantastisk å ha kommet så langt at vi kan starte – at alt vi har drømt om og jobbet for nå krystalliserer seg. Nå bygger vi hotell i Sjøgata, sier Jakhelln.

ler mest naturskjønne fylker. Samarbeidet med Hundholmen Byutvikling, som kjenner Bodø ut og inn, har vært godt og inspirerende fra dag én, sier Petter Stordalen, styreleder og eier av Nordic Choice Hotels.

– Det er fantastisk at vi får et hotell på en av de vakreste og mest spennende beliggenhetene i Bodø – og det i et av Norges al-

Hotellgründeren har stor tro på Bodø som destinasjon.

– Vi har fått på plass rammetillatelse, igangsettelsestillatelse 10

“Med prima beliggenhet, et knapt steinkast fra hurtigrutekaia og jernbanestasjonen, samt en liten spasertur fra ferga til Lofoten og hurtigbåtene vil hotellet bli en magnet i Bodø”

Nå graves det på hotelltomta. Direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron, direktør Morten Jakhelln og prosjektleder Mathias Andreassen gleder seg stort over å være i gang. Hotellet skal stå ferdig om to år.

– Jeg gleder meg stort til hotellet står ferdig, og ikke minst til å gi turister og lokalbefolkningen et flunkende nytt hotell hvor vi vektlegger gode og bærekraftige opplevelser i spektakulære omgivelser, sier Stordalen.

Bra for Bodø

Hotellet og Ramsalt skal utfylle hverandre. Med prima beliggenhet, et knapt steinkast fra hurtigrutekaia og jernbanestasjonen, samt en liten spasertur fra ferga til Lofoten og hurtigbåtene vil

hotellet bli en magnet i Bodø. – Nå skal vi utvikle sentrum, få mer liv i gatene og ikke minst genererer hotellet flere arbeidsplasser, både underveis i byggefasen, men også når hotellet står klart. Vi får i stand siste del av havnepromenaden og når vi sammen med kommunen ruster opp Sjøgata, så blir dette helhetlig og bra for byen vår, sier Jakhelln.

Bygningen får energiklasse A med kombinasjon av fjernvarme og sjøvannsenergi.

Nå er totalentreprenøren HENT godt i gang med grunnarbeidet.

Choice – en drivkraft

– Hoteller er planlagt å stå ferdig om to år. Ideen og tanken var å få et «anker» i enden av Sjøgata, få folk til å gå oppover mot byen og tilbake – rett og slett fylle gatebildet og skape aktivitet. Hotellet i Sjøgata vil generere trafikk hele døgnet, sier Coucheron.

Både Coucheron og Jakhelln er 11

Morten Jakhelln gratuleres av miljørådgiver Tor-Jørgen Aandahl i Norconsult som følger opp og veileder om miljøplaner. Hotellet skal bygges med energiklasse A med løsninger utover minstekravene for å minske energiforbruk i bygningen.

enig i at veien mot et hotell i Sjøgata har hatt sine milepæler. Alt fra avtalen med Choice til kjøp av tomt, godkjenning fra Fylkesmannen og nå byggetillatelse. – Det at Choice kom tidlig på banen, at de var enormt entusiastisk, det har vært viktig. Måten de har dratt frem prosjektet i mange ulike sammenhenger har vist oss at dette var en viktig satsning. Tromsø har hatt en fin utvikling på hotellsiden, noe vi også skal klare i Bodø, sier Jakhelln. Han beskriver prosessen fra idé fram til byggestart som et maratonløp. At dagene i etterkant av klarsignal for bygging føles som en slags mellomfase med fokus på å omstille seg. 12

– Det har gått to år fra vi begynte planleggingen av hotellet til vi fikk klarsignal. Det har vært et langt løp med alt fra nøyaktig planlegging, møter, søknader og debatter. Nå er det girskifte fra å planlegge til å gjennomføre, sier Jakhelln.

Bodøs største hotell

Både Jakhelln og Coucheron synes det er flott å tenke på at byggingen av Bodøs største hotell er en realitet. Med 250 rom, storsal, møteromfasiliteter, restauranter og en lounge bar er det inspirerende å tenke på at her vil det skapes liv og mange historier tilknyttet hotellet i årenes løp. – Dette hotellet vil få en god logistikk. Med lobbybar rett inn fra Sjøgata, restaurant på kaia og en flott storsal én etasje opp

med åtte meter vindusflater rett mot nord. Her kan det bli mange fine bryllupsfeiringer og konferanser, sier Coucheron.Han mener hotellet er helt i tråd med de behovene Bodø har for å bygge en ny by. – Først kommer hotellet, så kommer aktivitetene. Vi satser på opplevelser, turister og byens befolkning, sier utviklingssjefen. – Det har vært mye diskusjon rundt dette med hotellutbygging i Bodø, men faktum er at vi per i dag kun har halvparten av den kapasiteten som Tromsø har. Nå skal vi gjøre vårt ytterste for å levere et hotell likt det vi har presentert, og jeg kjenner på stor glede over å være i gang, sier Jakhelln.

Hotellet er tegnet, konseptet er planlagt og det vil bygges slik som det allerede er vist fram tidligere. – Dette hotellet i kombinasjon med opprustningen av Sjøgata og Ramsalt vil forvandle inngangsporten til byen vår, sier Morten Jakhelln. (Foto: Illustrasjon)

“Vi satser på opplevelser, turister og byens befolkning”

For reiselivssjef Ann-Kristin Rønning Nilsen i Visit Bodø var det en glede å høre at hotellet i Sjøgata har fått klarsignal og er i gang. – Det er flott at man nå er i gang.

Dette er nok et bevis på den økende attraktiviteten til Bodø og Salten som reisemål. Dette hotellet vil bli et nytt og spennende tilbud til besøkende i vår region. Jeg ser fram til åpningen om to år, sier Nilsen.

For direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling er det viktig at byens befolkning skal få eierskap til det nye Choicehotellet og at det blir en møteplass for både besøkende og lokalbefolkningen.

18/02/2019

Ønsker bidrag og innspill fra byens befolkning Nå går startskuddet for ett av de største by-prosjektene i Bodø sentrum, et steg mot en helt ny bydel i Bodø. – Nå offentliggjøres tre arkitektforslag for området mellom Molorota og Breivika, sier arealplanlegger Mats Marthinussen i Bodø kommune.

Forslagene

Arkitektene GNIST og AT Arkitektur, MAD Architects og Schmidt Hammer Lassen Architects har 30 minutter hver for å få fram sine tanker om hvordan området på best mulig måte kan utvikles. – Innspill fra salen underveis i presentasjonen vil tas videre til Bodø kommune i vurderingen for hva vi velger å gjøre med området, sier Marthinussen. Det handler ikke om å plukke ut en «vinner» blant arkitektene, men om å finne de aller

beste løsningene fra hvert av arkitektkontorene for så å finne den beste veien videre.

nussen blir det svært spennende å høre hva arkitektene har å komme med.

– Dette handler om å gjøre et best mulig valg for byen vår og håper er at vi får med en så stor del av byens befolkning som mulig. I tillegg til presentasjonene vil det være en utstilling av mulighetsstudiene tilgjengelig, både en miniversjon av prosjektforslagene og bilder, sier Marthinussen.

– Etter presentasjonen skal Bodø kommune og Breivika utvikling sette i gang med en spørreundersøkelse hvor alle som ønsker det kan påvirke gjennom besvarelse av spørsmål knyttet til forslagene.

Spennende fremtid

For både Engseth og for Marthi-

Svarene vil i tillegg til innspill under presentasjonene fra arkitektene kunne påvirke valget av hvordan området skal utvikles, sier Engseth.

Utviklingsområde vest strekker seg fra Molorota til Breivika. Et område som per i dag eies av Hundholmen Byutvikling, Clemens Eiendom, Løvold Solution og Bodø kommune. Sammen skal aktørene finne riktig vei for fremtidens Bodø sentrum. De ønsker alle at lokalbefolkningen skal bidra i prosessen.

Han forteller at dette blir en betydelig utvikling av Bodø sentrum, en stor del av «det nye Bodø». – Vi skal nå stake kursen for hvor vi havner i fremtiden. Vi kommer til å møte utfordringer og oppgaver som ikke er skrevet i stein, sier Engseth.

For kommunen er det veldig bra å kunne samarbeide med det private næringsliv.

Vi har som mål å bygge for folket og her foreligger mange gode intensjoner, sier Marthinussen.

– Kommunen er helt avhengig av private aktører i utviklingsprosjekt som dette og ikke minst lokalbefolkningen.

– Nå skal vi forsøke det beste vi kan for å få til dette på et skikkelig vis, smiler Engseth.

“– Dette handler om å gjøre et best mulig valg for byen vår og håpet er at vi får med en så stor del av byens befolkning som mulig.” 15

19/02/2019

Unik arbeidsplass i spennende kontorlokaler Kunne du tenkt deg en egen kontorplass i et kreativt og fremoverlent arbeidsmiljø? – Vi har fire ledige plasser for deg som ønsker nye impulser og inspirasjon, sier direktør eiendom Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

For i andre etasje i Jakhellngården vil du kunne bli en del av et innovativt miljø, du vil få nyttige kontakter innenfor næringslivet i Bodø og lokalene har alt du behøver for en god, tilrettelagt og trygg arbeidsdag. – Dette er en god løsning for deg som trenger en enkel kontorplass med trivelige naboer og en robust utleier. Vi bryr oss om våre leietakere og legger nå til rette for økt verdiskaping i et kontorlandskap hvor alle kontortjenestene er inkludert, sier Pedersen.

Fasiliteter

Prisen er rimelig og konseptet er enkelt. Og for leiebeløpet vil det være fri tilgang til lokalet døgnet rundt, låsbart skap, net-

tilgang, skriver og skanner, samt et moderne møterom. I tillegg er det fleksible leiekontrakter som kan gå fra måned til måned etter behov. – I tillegg har vi i Hundholmen Byutvikling et eget servicepunkt som er betjent alle dager for våre leietakere. Der er det blant annet gratis utlån av el-sykkel eller by-sykkel, rabatert pris på trening, garderober og tilbud om skjorterens, forteller Pedersen. Servicepunktet ønsker å gi deg den «gode følelsen», yte god service og være behjelpelig med det meste. Du må gjerne komme innom og lese dagens aviser og kose deg med en kopp kaffe eller te i samme slengen.

– Har du behov for en skopuss, så har vi skopussemaskiner i servicepunktet på Jakhelln Brygge, samt i hovedinngangen til Jakhellngården. Skulle det regne en dag finner du også egne paraplyer til utlån. Det er bare å ta kontakt, så hjelper vi våre leietakere så godt vi kan, sier han.

Økt verdiskaping

Målet med de enkle kontorplassene er å kunne tilby et spennende sted å jobbe for deg som trenger et nettverk og ønsker å være del av et miljø. – Dette er en fin mulighet for deg som ønsker å lykkes i gründerlivet, eller som bare ønsker å dele arbeidsdagene med andre. Det handler om økt verdiskap-

– Dette er en fin mulighet for deg som ønsker å lykkes i gründerlivet, eller som bare ønsker å dele arbeidsdagene med andre, sier direktør eiendom Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

ning og gode arbeidsfasiliteter er uten tvil lønnsomt på sikt, sier Pedersen. For når driften og andre praktiske formaliteter styres av en utleier kan den enkelte fokusere fullt på det som skaper verdi for virksomheten.

“– Vår jobb er å legge til rette slik at du kan ha en så god arbeidsdag som mulig”

– Vår jobb er å legge til rette slik at du kan ha en så god arbeidsdag som mulig, sier Pedersen.

26/04/2019

Drømmen om Geitvågen ble virkelighet Etter sju år med detaljert planlegging, visjonære ideer og intens vilje er nå Wessel Paternottes drøm blitt virkelighet. Han vant Bodø kommunes anbudskonkurranse om å utvikle og drifte Geitvågen i 30 år.

utvikle og drifte Geitvågen med rettigheter i 30 år, var det bare å levere – kanskje tidenes anbud, for dette hadde han forberedt i mange år allerede. – Første steg nå er å skrive en kontrakt med Bodø kommune med oppstartsdato 1. januar 2020, forteller Paternotte.

Stor glede

Paternotte forteller videre om øyeblikket da han fikk nyheten om å ha vunnet den åpne anbudskonkurransen.

Stor dag. For Wessel Paternotte i Moonstone Retreat AS og Morten Jakhelln I Hundholmen Byutvikling var det stort å møtes i Geitvågen. Samtalen handlet om planer som nå skal gjennomføres over tid.

– Det hele startet da jeg gikk tur mellom Ausvika og Geitvågen. Jeg ble forelsket i området, så et uforløst potensial og begynte raskt å snakke med folk, kommunen og undersøke muligheter, forteller Wessel. Han kom raskt i kontakt med Morten Jakhelln, slo planer og ideer sammen med Kent Aagnes og Thiago Martins som allerede hadde lagt hodene i bløt for å kunne realisere et nyskapende 18

surfeanlegg på badeplassen rett nord for Bodø sentrum. – Drømmen har hele tiden vært å beholde de tradisjonelle aktivitetene som er, gjøre de tilgjengelig for alle. I tillegg det å skape en destinasjon i verdensklasse, utvikle Geitvågen til et opplevelsessenter med fokus på helse, velvære og bærekraft, sier Paternotte. Da Bodø kommune annonserte en anbudskonkurranse for å leie,

– Jeg sto på tredemølla og løp. Det var et emosjonelt øyeblikk, jeg innrømmer det. Jeg fikk faktisk gåsehud på hele kroppen, ble veldig glad og takknemlig – men kjente raskt på et stort ansvar. Jeg ønsker å gjøre dette for folket, skape tilbake det Geitvågen har vært i ny drakt, sier Paternotte som flyttet til Bodø fra Amsterdam for ni år siden. I hjemlandet driver han en yogakjede som benyttes av tusenvis, sammen med kona Kristin Vikjord har han medvirket til yogafestival i Bodø og arrangerer årlig «The Inner Peace Conference», hvor folk fra hele verden kommer for å lytte og dele visdom.

“Jeg ønsker å gjøre dette for folket, skape tilbake det Geitvågen har vært i ny drakt” Bølgebasseng. I samarbeid med Kent Aagnes og Thiego Martins i Bodø Wavecenter As er planen å lage et surfeanlegg for alle brukergrupper, både profesjonelle og som læringsarena. (Foto: Illustrasjon Moonstone Retreat AS.) – Mitt mål er å lage plasser, rom og steder hvor folk kan finne ro og fred, sier Paternotte. Han beskriver det han ønsker å gjøre mens han går over svabergene med utsikt mot Landegode. I dag sammen med mentor og investor Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling. – Tenk, vi har møttes og snakket sammen, planlagt og sett for oss dette i mange år nå. Dette er første gangen vi er her sammen. Det er en spesiell dag. Se for deg Morten, hvordan folk kan komme hit og bare nyte livet, smiler Paternotte.

En gave til Bodø

Jakhelln og Paternotte snakker ivrig om bygningene som skal oppføres etter prinsipp om harmoni i kropp og sinn, om en geitefarm for barn, yoga og mindfulness og om minner fra tiden da ungdommene samlet seg som sild i tønne for å flørte, bade og stupe. – Geitvågen var et spesielt sted for oss som vokste opp i Bodø på 60-, 70- og 80-tallet. Det var her vi lærte å svømme, det var hit familier dro på søndagstur, spiste is og grillet pølse. Vi hev oss på sykkelen, traff andre ungdommer, solte oss og tøffet oss. Kanskje det var her noen fikk sitt første kyss, ler Jakhelln.

Han mener at Paternottes blikk for muligheter og nyskapende ideer for området er en gave til Bodø. – Jeg har stor tro på at Wessel skal kunne transformere Geitvågen inn i den tiden vi lever i nå. Det handler om å skape noe for kommende generasjoner. Det vil ta tid, men planene er klare. Nøkkelordet er kvalitet og bærekraft, sier Jakhelln. – Jeg føler et stort ansvar, vet det blir en ekstremt stor jobb og at det vil ta tid. Alle jeg har snakket med har vært positiv og når vi overtar i januar til neste år, så starter en prosess jeg har drømt om i mange år, sier Paternotte.

Velværesenter, spa og Yoga. I planene ligger et velværesenter som skal fremme mentale og fysiske prestasjoner gjennom å lære om helse gjennom varierte tjenester og profesjonelle konsultasjoner i dyp nærhet til naturen. (Foto: Illustrasjon Moonstone Retreat AS.) 19

26/04/2019

Danske arkitekter skal utvikle ny bydel i Bodø

For Arealplanlegger Mats Marthinussen, byplansjef Annelise Bolland i Bodø kommune og daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS er det å velge arkitektfirma for å utvikle området mellom Molorota og Breivika et stort steg på vegen mot videre planlegging.

Det danske arkitektfirmaet Schmidt Hammer Lassen skal utvikle området mellom Molorota og Breivika i Bodø sentrum. – Valg av arkitekt er gjort, sier byplansjef Annelise Bolland i Bodø kommune. Både byplan og juryen bestående av styret i Breivika Utvikling Bodø AS landet på samme løsning. – Vi har vært på besøk hos Schmidt Hammer Lassen i København, og skal nå i videre forhandlinger, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS, et treenig samarbeid mellom Clemens Eiendom, Løvold Solution AS og Hundholmen Byutvikling.

Utviklingsområde Vest strekker seg fra Molorota til Breivika. Arkitektene som var med i konkurransen om å utvikle den nye bydelen var GNIST og AT Arkitektur, MAD Architects og Schmidt Hammer Lassen. – Forslaget som er valgt hadde minst utfylling i sjøen, og hadde et tydelig hovedgrep hvor de ønsket videre førsel av Moloveien og sammenheng mellom eksisterende bystruktur, sier Engseth.

Aktivt liv ved havet

Partner og Design Director Kristian Ahlmark hos Schmidt Hammer Lassen er svært glad for at forslaget de kom med ble valgt. – Vår idé med denne masterplanen har vært å gjenopplive havnefronten og skape en sterk sammenheng mellom ny bebyggelse og Bodø sentrum, sier Ahlmark. Moloveien som går parallelt med kysten er ment å bli hovedåren i prosjektet og planen er å knytte

Før valget om arkitektfirma ble gjort, dro Breivika Utvikling Bodø AS på besøk til Schmidt Hammer Lassen (SHL) i Aarhus. Det ble et spennende møte mellom Andreas Brage Michelsen, Ellisiv Løvold, Knut Halvor Hansen, Håvard Engseth, Kristian Lars Aalmark, Søren Arentsen, André Løvold, Morten Jakhelln, Bernt Nordby Skøien, Mads Engel og Hanna Johansson. (Foto: SHL)

sammen det aktive grønne området mot sør med havet, promenaden og havnen i nord. – Ved å tilgjengeliggjøre det flotte kystlandskapet og skape et rom hvor grensen mellom by, havn og natur utviskes, så muliggjøres et aktivt liv ved vannet, sier Ahlmark.

“– Selv om vi nå har valgt Schmidt Hammer Lassen, så tar vi med oss gode forslag fra de andre arkitektfirmaene også”

– Nå har vi et felles grunnlag. Et grunnlag som også ivaretar de ønskene som kom frem i spørreundersøkelsen for området, sier Engseth. 21

“Moloveien som går parallelt med kysten er ment å bli hovedåren i prosjektet og planen er å knytte sammen det aktive grønne området mot sør med havet, promenaden og havnen i nord”

Hovedgrepet i Schmidt Hammer Lassens masterplan er utvidelse av byen vestover gjennom videreføring av Moloveien inn i området. – Planen knytter også til seg havet og grøntarealer inn i området. Bildet viser et forslag som det skal jobbes videre med, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS. (Illustrasjon: Schmidt Hammer Lassen)

02/05/2019

For prosjektleder Mathias Andreassen i Hundholmen Byutvikling handler BIG-Bodø Innovaton Gate om fremtidens kontorbygg. – At vi nå har boret åtte energibrønner er veldig spennende, sier han.

BIG henter varme fra moder jord I BIG – Bodø Innovation Gate er det nå boret åtte energibrønner som skal brukes til å hente både varme og kjøling fra grunnen. – BIG skal varmes opp med bergvarme og CO2 som kuldemedium, sier prosjektleder Mathias Andreassen i Hundholmen Byutvikling. – Det fine med en energibrønn er stabile innetemperaturer også på de kaldeste dagene og teknologien, den er helt miljøvennlig, og kan redusere CO2avtrykket med opptil 99 prosent, forteller daglig leder i Winns, Morten Hegdal. Winns jobber daglig med å utvikle og produserer klimanøytrale og kostnadsbesparende energisystemer med inspirasjon fra samfunnets store miljøfokus. – Bergvarme handler om å hente vann fra et hull som vi borer ned bakken, en såkalt energibrønn. Der er temperaturene stabile og desto dypere ned brønnen går, jo varmere er vannet. I hvert hull senker vi ned en slange som sirkulerer en blanding mellom vann og sprit, for å hindre at det fryser. Vi sender en kald veske ned og henter opp vann som er rundt 3-4 grader varmere i retur, forklarer Hegdal

Så er det varmepumpa. Den mange har hjemme og allerede kjenner til, som bruker luft som energikilde. Og er det noe de aller fleste kanskje har opplevd, så er det at funksjonen for oppvarming blir dårligere når det er skikkelig kaldt ute. – Problemet med en klassisk varmepumpe er at den fungerer dårligere når det blir veldig mange minusgrader ute. Det fine med en energibrønn er den stabile temperaturen året rundt, også på de aller kaldeste dagene når vi virkelig trenger varme. Det å lage en slik løsning som på BIG koster litt mer, men det gir mye lavere driftskostnader over tid og er veldig stabilt, sier Hegdal.

Bruker stabil overskuddsvarme og CO2

Hegdal forklarer at det er varmeenergien som tas ut fra vannet som pumpes opp fra grunnen som CO2-varmepumpa i BIG skal bruke som energi til å varme opp lokalene for sine leietakere.

– Vannet som kommer opp har ca. fire grader. Vannet vi pumper tilbake har null grader. Temperaturen på vannet vi leverer i fra oss blir på 65 grader, men vi kan levere opp til 75 grader ved behov. Enkelt forklart så henter vi energi fra plussgrader og lav temperatur, leverer høy temperatur og sender tilbake enda kaldere vann enn vi hentet opp, sier Hegdal. Han mener slike løsninger er fremtiden. Særlig det å bruke varmepumper med CO2 som kuldemedium, den gassen som er inni varmepumpa. CO2 har de senere årene blitt stadig mer brukt i både kuldeanlegg og varmepumper fordi det i tillegg til å være et naturlig kuldemedium ikke er giftig, og ikke farlig ved moderate konsentrasjoner. I tillegg egner CO2 seg til høye temperaturløft i varmepumper. – Vi benytter kun CO2 som kuldemedium i varmepumpesystemer fordi denne gassen har tilnærmet null effekt på miljøet i

Prosjektleder Mathias Andreassen i Hundholmen Byutvikling er stolt over å være delaktig i byggingen av BIG – Bodø Innovation Gate, og er glad for å samarbeide med entreprenør HENT om et sterkt miljøfokus i alle faser av byggeprosjektet. Her ved en av energibrønnene på tomta. forhold til global oppvarming. En av de mest brukte gassene i varmepumper som brukes i dag heter R410. Slipper man ut 1 kg av denne så tilsvarer det 2000 kg CO2 dersom det skulle oppstå lekkasje fra varmepumpa, forklarer den daglige lederen i Winns.

Tar naturen tilbake med CO2

For Winns er dette med bruk av CO2 et viktig poeng. For kjemiske kjølegasser truer klimaet. Det å bruke CO2 som kuldemedium handler om å ta naturen tilbake og unngå gasser som bidrar til global oppvarming. – Det å benytte seg av et en slik varmepumpe som både henter stabile temperaturer fra grunnen og benytter seg av CO2 er veldig smart på alle måter – både driftsmessig, økonomisk for strømsparingen sin del og med tanke på klimaet. Og når BIG krever kjøling på varme sommerdager så kan vi bruke samme system til å kjøle ned bygningen, smiler Hegdal.

Han mener det er store kostnader bespart ved å lage system for bergvarme. – Jeg anslår at de i BIG vil spare minst 70 prosent av strømkostnadene sine per år. Vi har i dag flere kunder som har dokumentert mer enn 75 prosent energikutt som medfører at investeringen som er gjort i varmepumpen er inntjent allerede etter 2-3 år, sier Hegdal.

– Spennende

For prosjektleder Mathias Andreassen i Hundholmen Byutvikling er det veldig spennende å være med i prosesser hvor ny og miljøvennlig teknologi tas i bruk. – Vi er inne i et grønt generasjonsskifte med tanke på nye bygg, teknologi og fokus på miljøet. Jeg er stolt over å kunne ta del i byggingen av BIG hvor vi og entreprenør HENT har så sterkt fokus på miljøet i alle faser, sier han.

Daglig leder Morten Hegdal i Winns mener varmepumper med CO2 som kuldemedium er løsningen for fremtiden. (Foto: Winns) Det å benytte seg av bergvarme og CO2 som kuldemedium i varmepumpen i BIG er med på å påvirke måloppnåelsen av BREEAM-NOR-excellent som sertifiseringsnivå. – Dette blir verdens nordligste BREEAM-excellent bygning. Det handler om å ta vare på miljøet, legge til rette for en god arbeidsplass for leietakerne og ta et steg inn i fremtiden. Dette er en vinn-vinnsituasjon både for miljøet og i tillegg gir det store besparelser for våre leietakere, sier Andreassen.

– ”Her er målet”, kan jeg si til Mathias, så gjennomfører han.

10/05/2019

Eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling diskuterer mulighetene for lyssetting med kunstner Harald Bodøgaard. – Vil helt klart gjøre «Himmelspel» veldig levende, sier kunstneren.

Ønsker «Himmelspel» ut til folket For elleve år siden kjøpte Morten Jakhelln skulpturen «Himmelspel» hos bodøkunstner Harald Bodøgaard. Nå ønsker han at flere får glede av den. – Tanken har hele tiden vært at folk skal ha glede av kunsten, og i forbindelse med Bodø kommunes søknad om å bli europeisk kulturhovedstad, opprustningen av Sjøgata og ferdigstilling av Ramsalt og det nye Choice-hotellet – så jeg har lenge tenkt på å finne den rette plassen til «Himmelspel» i dette området av sentrum, sier Jakhelln. Han mener det kan være et positivt opptrinn til målet om å bli europeisk kulturhovedstad. I tillegg matcher fargene i skulp26

turen den planlagte fasaden til det nye hotellet. – Det handler om å gjøre kunsten tilgjengelig for både byens befolkning og de som besøker Bodø. Tenk så spennende å kunne lyssette skulpturen slik at den får fargespill i mørketiden, sier Jakhelln.

– Stilig og levende

For kunstner Harald Bodøgaard er det positivt å finne en plass til skulpturen som var hans hovedverk og rammen rundt prosjektet «Hommage» til den ameri-

kanske komponisten John Cage og industriutvikleren Vebjørn Tandberg fra Bodø i forbindelse med en utstilling da han fylte 50 år. – Denne tåler å stå ute, helt klart. Kommer «Himmelspel» i fri luft kan bli veldig stilig og levende. Spesielt i forhold til dryppende regn, vann og lyset som hele tiden forandrer seg i Bodø, sier Bodøgaard. Himmelspel er laget av syrefast stål, aluminium og akryl. I dag står den innendørs i «rotund-

«Himmelspel» ble laget av kunstner Harald Bodøgaard for elleve år siden i forbindelse med en utstilling han hadde da han fylte 50 år. – Det betyr helt klart mye for meg at ungene mine får plass rundt om i byen, sier han.

en» i mellom Jakhellngården og Jakhelln Brygge. – Tas skulpturen ut så vil den forandre seg og bli påvirket av vær, luftforurensning og vind. Likevel tror ikke jeg at dette gjør noe. Den vi få en slags ny overflate, men det vil være en naturlig prosess, sier kunstneren.

Lys i mørketiden

I dag er Bodøgaard i møte med eiendomsdirektør Arve Pedersen om mulighetene for å lyssette skulpturen. – Tanken er å sette skulpturen ved det nye hotellet som vil ha samme struktur og farger i fasaden som stilkene på blomsten. Hva tenker du om lyssetting, spør Pedersen. – Det er en god idé. Lyset kan datastyres og ha forskjellige farger etter hvilken årstid vi er inne i, og når det er lyst hele døgnet så kan det naturlige lyset og solrefleksjoner gjøre jobben. Himmelspel vil forandre seg gjennom hele året, sier Bodøgaard.

De diskuterer hvor lyset kan monteres. Bodøgaard har fortsatt eierskap til kunsten han har laget, selv om den er solgt. – Det er veldig hyggelig å ha «mine barn» stående rundt i byen, og denne skulpturen er helt klart spesiell for meg. Det er noe jeg klarte å realisere og som jeg brukte langt tid på å lage. Jeg mener det tok et halvt år i samarbeid med folkene på Drag Industrier. Jeg har sveiset stilkene selv, forteller han.

“Tanken har hele tiden vært at folk skal ha glede av kunsten,”

Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling har lenge tenkt på å finne den rette plassen for «Himmelspel». Han tenker seg nå området rundt Ramsalt og ved den nye hotellet som bygges i samarbeid med Choicekjeden. Kunstner Harald Bodøgaard mener skulpturen vil egne seg seg ute i det i fri. 27

13/05/2019

Inviterer alle leietakere til krafttak for bedre søppelsortering

Driftsleder Frank-Tore Olsen i Hundholmen Byutvikling, AnneLine Tverbakk i Retura Iris og servicekoordinator Lena Brunes i Hundholmen Byutvikling håper leietakerne ved Jakhellngården og Jakhelln Brygge kommer til Sydøst klokken 12.00 den 22. mai. Det også servert kake. (Foto: Arnt Pedersen/Retura Iris)

Vi påvirker alle miljøet, enten vi vil eller ikke. Derfor ønsker Hundholmen Byutvikling å invitere alle leietakere til å sette enda større fokus på riktig håndtering av avfall. – Nå skal vi sette oss mål om et enda bedre miljøfotavtrykk, sier eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling – Riktig håndtering av avfall er viktig for å synliggjøre og ta helhetlig ansvar for miljøet og samfunnet vårt. Jeg tror de fleste av oss har muligheter til å gjøre forbedringer på dette området, sier Pedersen. Klokken 12.00 den 22. mai vil Hundholmen Byutvikling markere startskuddet for å få opp sorteringsgraden i både Jakhellngården og i Jakhelln Brygge på Sydøst. Det vil bli servering og nyttig informasjon fra Anne-Lise Tverbakk fra 28

Retura Iris Salten. – Skal vi klare å få opp sorteringsgraden vår på søppel fra 54 prosent og opp til 60 prosent, så må vi gjøre dette i fellesskap. Alle som har tilgang på søppelrommet kan bidra. Vi har blitt bedre, men kan bli enda flinkere, sier Pedersen.

Trenger du hjelp til bedre sortering?

Dersom du som leietaker behøver hjelp til å få i stand et bedre system for søppelsortering, er det bare å kontakte Servicepunktet.

– Så tar vi dette videre til Retura Iris, som har mange forskjellige sorteringssystem som skal være best mulig løsning for den enkelte bedrift med tanke på plass og antall ansatte, sier driftssjef Frank-Tore Olsen. For det å kildesortere riktig gjør at mye av avfallet kan materialgjenvinnes og brukes som råstoff i produksjon av nye produkter. Dette krever mye mindre energi enn å produsere nytt råstoff. Ved å bidra til et slikt kretsløp så reduseres behovet for

“ – Setter vi oss alle inn i hvordan vi kildesorterer riktig så spiller vi på lag med naturen” å hente ut nye naturressurser. -Setter vi oss alle inn i hvordan vi kildesorterer riktig så spiller vi på lag med naturen. Det finnes mange smarte løsninger for kildesortering, så det er ingen grunn til å la være, sier Pedersen. Kildesortering kommer innenfra I følge salgssjef Anne-Line Tverbakk i Retura Iris får vi ikke

bedre kildesortering enn vi gjør det til selv enten det er hjemme eller på jobb. – Kildesortering kommer innenfra. Det skjer ikke i søppelrommet, men hos hver enkelt bedrift. Og da må alle ta i et tak. Når jeg kommer til Sydøst onsdag 22. mai, så skal jeg fortelle om konkrete tiltak og gi tips om hva man kan gjøre for å sortere best

mulig, sier Tverbakk. Hun mener det er alles ansvar å bidra til søppelsortering, og at det er flott at Hundholmen Byutvikling i samarbeid med leietakere kan sette seg mål om graden av sortering. – Det kommer endringer av å sette seg konkrete mål, men det er viktig at alle har fokus på sitt ansvar, sier Tverbakk.

Servicekoordinator Lena Brunes, eiendomsdirektør Arve Pedersen og driftsleder Frank-Tore Olsen i Hundholmen Byutvikling inviterer alle leietakere til et krafttak for bedre kildesortering. (Foto: Arnt Pedersen/Retura Iris)

27/05/2019

«Do You Know Your People»

For leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling er det viktig å kjenne sine ansatte og ha en involverende bedriftskultur basert på tillit.

Kanskje er dette verdens korteste, men likevel den mest virkningsfulle talen om lederskap noensinne. – Etter at Mor Theresa sa dette til verdens ledere, så tenkte jeg mye og kom fram til at det er viktig å kjenne mine ansatte, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling. Derfor har gjengen i Hundholmen Byutvikling møtepunkter i løpet av dagen for de som har anledning. Der skuldrene senkes, praten går løst – om både det som foregår på privaten og på jobb. Lunsjen er ett eksempel, men også «kaffe-dialogen» tidlig på morgenen, gjerne før jobb hvor folk setter seg ned for å løse «verdensproblemer» og høre hvordan hver enkelt har det. 30

– For meg som leder er det å legge til rette for slike møtepunkter ledelse i et samspillperspektiv. Jeg minnes godt et møte med den norske bedriftslederen Vebjørn Tandberg da jeg var liten som påvirket meg sterkt. Jeg satt og hørte han snakke sammen med pappa og farfar. «Hvis man tror på mennesker og forklarer dem hvorfor, så går det nærmest av

seg selv», sa han. Folk er forskjellig, tilbakemeldinger må tilpasses hver enkelt og da må jeg kjenne mine ansatte, forteller Morten.

Gode samtaler skaper tillit

Det handler om verdsettende ledelse. Gode relasjoner, at den enkelte blir sett og at man bryr seg om det man ser. Det skaper arbeidsglede, glød og arbeidslyst i det daglige og ikke minst

“– For meg som leder er det å legge til rette for slike møtepunkter ledelse i et samspillperspektvi” – at folk blir kjent med hverandre som igjen skaper tillit. – Faste møtepunkt er bra. Gjerne i kombinasjon med å kunne diskutere bedriftens mål og samtidig det litt personlige. Noen lytter, andre snakker. Folk blir også informert om hva som skjer på denne måten. Tiden vi bruker er den enkeltes ansvar, også det en tillitssak, sier Morten. For Ramsalt Opplevelser-leder Fred Anton Firing Ravneberg, Servicekoordinator Lena Brunes

og Håvard Engseth som leder Utviklingsområde Vest er det positivt å treffes jevnlig over kaffe. Også vin-lotteriet på fredager får opp stemningen på jobb. – I en arbeidssituasjon handler det også om å by på seg selv, være litt privat også. Det gir samtaler med innhold og mening, sier Håvard. – Som igjen skaper tillit, gjør det enklere å snakke åpent om det som skjer på jobb, legger Fred Anton til.

Høyt under taket

Og i Hundholmen Byutvikling er det takhøyde. Folk kjenner hverandre godt og skulle man være flue på veggen under lunsjen, kunne man vitnet både latter, fantasi og de mer dype diskusjonene. – Når vi treffes så får vi et lite friminutt, og det er godt i løpet av en lang arbeidsdag, sier Lena. De andre er enig. I dag er det fredag, vinlotteri og diskusjonen går på hvilken farge den nye sommert-skjorten skal ha.

Bedriftskulturen er en viktig driver i Hundholmen Byutvikling. Leder Morten Jakhelln, daglig leder i Ramsalt Opplevelser Fred Anton Firing Ravneberg, regnskapsmedarbeider Aileen Hardy, driftssjef Frank Tore Olsen, servicekoordinator Lena Brunes, regnskapsmedarbeider May Matre, daglig leder Utviklingsområde Vest Håvard Engseth og CFO Erling Ole Berg-Hanssen er enig om at møtepunkter i arbeidshverdagen er viktig. – Tiden vi bruker er tillitbasert, sier Erling.

Teksten på skjorten skaper både debatt og god stemning. «BODØ BODØ» «Because it´s so nice, we should name it twice”. – Vi blir visst ikke enig om en farge, så vi tar to – hvem vil ha marineblå og hvem vil ha lyseblå, spør Morten. – Så lenge jeg får gå i kortermet, så er jeg fornøyd, smiler driftsleder Frank Tore Olsen.

– Viktig å ha det gøy og le sammen på jobb, sier leder Morten Jakhelln. I dag handlet samtalen om sommerens t-skjorte, teksten og fargen.

I lunsjen flyter praten, både om jobb og det personlige. Det er høyt under taket, en viktig sosial stund i arbeidstiden. Controller Siw Meløysund, daglig leder i Utviklingsområde Vest Håvard Engseth, DFO Erling Ole Berg-Hanssen, daglig leder i Ramsalt Opplevelser Fred Anton Firing Ravneberg, regnskapsmedarbeider May Matre, servicekoordinator Lena Brunes og driftssjef Frank Tore Olsen nyter matpausen i godt selskap.

28/05/2019

Ramsalt Opplevelser og Turistforeningen skal spille på lag “Ramsalt Opplevelser har som mål å samle og vise frem det beste som er å by på av aktiviteter og opplevelser i Salten” Bli større sammen. Samarbeid gjennom Ramsalt Opplevelser handler om å gjøre hverandre bedre, se muligheter og samarbeide. – Dette har vi tro på, sier daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg i Ramsalt Opplevelser og leder Berit Irgens i Bodø og Omegns Turistforening.

Ramsalt Opplevelser skal samle store og små opplevelsesbedrifter i et faglig, utviklende og inspirerende miljø. – Når vi står flere sammen får vi en større kontaktflate ut mot verden, sier daglig leder Berit Irgens i Bodø og Omegns Turistforening. – Som en start har vi nå samlokalisert oss i andre etasje i Sjøgata 27 i påvente av splitter nye lokaler i Ramsalt, sier daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg.

Sterkere sammen

Ramsalt Opplevelser har som mål å samle og vise frem det beste som er å by på av aktiviteter og opplevelser i Salten. Bodø og Omegns Turistforening (BOT) jobber for at flest mulig skal få oppleve friluftsliv. Sammen skal de dele kunnskap, nettverk og kontorlandskap.

– Jeg har jobbet som leder i BOT i 17 år og vi har vært alene mesteparten av tiden. Nå skal vi være sammen med andre og det blir veldig spennende, sier Irgens. Til daglig markedsfører hun aktiviteter, svarer på eposter, selger kart – byens beste utvalg, og snakker med folk som kommer innom. Snart er det dags for 7-toppstur, med tusenvis av turglade folk fra hele regionen. – Vi har kunnskap fra mange år i Turistforeningen, særlig lokalt kjennskap som vi gjerne deler med de andre i nettverket. I til-

legg ønsker vi å bli mer synlig for lokalbefolkningen, smiler Irgens.

Muligheter på kryss og tvers

Irgens og Ravneberg diskuterer muligheter. Lunsjfellesskap, inspirasjon og det å få ideer til å gjøre noe nytt. – Det handler om å spille hverandre gode, og det blir spennende hvordan dette utspiller seg. Vi er en foreningskultur, mens de vi skal samarbeide med er bedrifter. Og vi ønsker å bevare denne kulturen, men samtidig tenke nytt, sier foreningslederen. 33

Spennende samarbeid. Med årelang erfaring fra Bodø og Omegn Turistforening skal nå leder Berit Irgens og daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg i Ramsalt Opplevelser samarbeide, inspirere og dele kontor. I første omgang i Sjøgata 27 i påvente av nye lokaler i Ramsalt. Hun ser allerede muligheter, som når seniorgruppa skal på en av de mange planlagte turene sine. – Støtt Brygge – som også er en del av nettverket vårt, et godt alternativ for seniorgruppa. Jeg tenker det ville vært en utrolig fin kombinasjon å reise ut dit, oppleve kystkulturen og nyte et godt måltid. Dette er ett eksempel på hvordan vi naturlig kan samarbeide på kryss og tvers, sier Irgens.

Nettside og booking

På nettsiden til Ramsalt Opplevelser tilbys online booking på

opplevelsesbasert turisme i Salten. I tillegg er det planlagt et kontor- og salgslokale i Ramsalt, hvor små og store bedrifter skal kunne utvikle egne og andres produkter i fellesskap.

straumen, sportsklatring og yoga i det gamle gruvesamfunnet på Jakobsbakken i Sulitjelma. Man kan velge om det skal være for barn, en regnværsdag, for et par eller en gruppe.

– Vi vokser stadig og har nå tatt et stort lokale i Sjøgata 27 i bruk i påvente av Ramsalt-lokalene. Booking-systemet er oppe og går med 60 forskjellige aktiviteter for både turister og ikke minst lokalbefolkningen, sier Ravneberg.

– På bookingsiden kan man se aktivitet, sted, klokkeslett, dato, fysisk vanskelighetsgrad og tilgjengelighet. Man kan skreddersy sin egen dag, flere dager eller lage arrangement med opplevelser. For oss er det viktig at også lokalbefolkningen får vite om denne muligheten, for vi har utrolig mye spennende som skjer rett utenfor stuedøra vår, sier Ravneberg.

Her kan man booke alt fra kajakkutleie, til guidet klatretur til Hamarøyskaftet, RIB-tur til Salt-

Vise fram det beste. Daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg i Ramsalt Opplevelser og leder Berit Irgens i Bodø og Omegns Turistforening skal samarbeide om å vise fram det aller beste Salten har å by på. 34

06/06/2019

Danske arkitekter på besøk i Bodø

Plankonsulent Gøran Antonsen i Norconsult, arkitekt Søren Arentsen og Hanna Johansson i Schmidt Hammer Lassen Architects bruker foreløbig masterplan som utgangspunkt for videre planlegging og felles forståelse under møtet om Utviklingsområde Vest i Bispegården.

-Vi er her for å bli kjent, sier arkitektene Søren Arentsen og Hanna Johansson fra Schmidt Hammer Lassen Architects, som er i Bodø for å oppleve bydelen de skal være med å utvikle. Arkitektene har vært i Bodø for å se Utviklingsområde Vest, møte Bodø kommune og Breivika Utvikling Bodø AS, diskutere status for prosjektet og framdriften videre.

i Bodø sentrum. Et valg det var stor enighet om i både byplan og i juryen bestående av styret i Breivika Utvikling AS.

– Det er helt vilt fint her. Det å se fine bilder fra området er en ting, men det er først når man er her at man virkelig får oppleve Bodø. En fantastisk plass, sier Arensen.

Lokasjonen for møtet mellom arkitekter, byplan og Breivika Utvikling ble lagt til Bispegården, et område og et bygg det allerede er stor enighet om å bevare. Målet for dagen er å ha på plass det som behøves for en oppstart i august.

I slutten av april ble det etter en anbudskonkurranse med masterplanforslag bestemt at det danske arkitektfirmaet skal utvikle området mellom Molorota og Breivika

Midt i hjertet av prosjektet

matilpassinger i kystsonen rundt Breivika, i tillegg skal det gjøres en trafikkanalyse på biler ut av området for å sjekke kapasitet, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS.

– Vi undersøker nå tomtegrenser med hensyn til grense i sjø og kli-

Når dette er på plass har arkitektene det de behøver for å arbeide videre med masteplanen for Utviklingsområde Vest og tilpasse den etter ønsker fra byplan, Breivika Utvikling Bodø AS og medvirkningsprosesser kommunen har gjort med befolkningen. – Arkitektenes videre arbeid med planen vil belyse viktige 35

Ellisiv Løvold i Løvold Solution, arkitekt Hanna Johansson i Schmidt Hammer Lassen Architects, arkitekt Søren Arentsen i Schmidt Hammer Lassen Architects, daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS og André Løvold i Løvold Solution spiste lunsj med utsikt mot Utviklingsområde Vest. En perfekt dag for å oppleve Bodø sentrum. faktorer som lys- og solforhold, vind og generell støy. Da vil dette gi oss et utgangspunkt som for eksempelvis vil kunne sørge for mer utsyn og bedre lysforhold for boligene og det å unngå såkalte «vindtunneler» som ville skapt ubehag for folk, forklarer Engseth.

I førersetet

Det er stor enighet om at Utviklingsområde Vest skal være i

førersetet i forkant av videre utvikling av Ny by-ny flyplass. – Vi som utbygger er heldig som får være med på et prosjekt som bringer Bodø i førersetet for smarte løsninger innenfor byutvikling, sier Ellisiv Løvold i Løvold Solution og Breivika Utvikling Bodø AS. For arkitektene er det spennende å være i et samarbeidsprosjekt

mellom offentlig og privat. – Vi som arkitekter er ikke redde for å ta nyskapende grep. Vi ønsker gjerne å løfte nivået i prosjektet, og for oss er det svært positivt at også byggherre vil tenke nytt, sier Arensen. Så går diskusjonen videre mot et ønske om å skape aktivitet i det allerede eksisterende nabolaget rundt Breivika. – Det hadde vært spennende å gjøre noe hyggelig i området her. Skape aktivitet og gjøre noe attraktivt for de som allerede bor her og for byens befolkning. At vi snur litt på prosessen og tilfører verdier i området før byggeprosessen, sier Løvold.

Daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS, arkitekt Jonas Bjørklund i byplan og arealplanlegger Mats Marthinussen i byplan diskuterer fremdrift og undersøkelser som må gjennomføres før arkitektene i Schmidt Hammer Lassen Architects går i gang med videre arbeid med Utviklingsområde Vest. 36

Arealplanlegger Mats Marthinussen i byplan, ZEN-koordinator Rakel Hunstad, André Løvold, Håvard Engseth og Ellisiv Løvold i Breivika Utvikling Bodø AS, Hanna Johansson og Søren Arentsen i Schmidt Hammer Lassen Architects, arkitekt Jonas Bjørklun i byplan og plankonsulent Gøran Antonsen i Nordconsult møttes i Bispegården for å diskutere hva som er gjort og hva som må gjøres videre i samarbeidet om Utviklingsområde Vest. Et hyggelig og konstruktivt møte mellom planmyndighet, byggherre og arkitekter.

Som å ruste opp parken, involvere interessegrupper og finne ut hva folk vil ha. – Nå har vi muligheten til å åpne opp, invitere inn folk i et område som før har vært ganske lukket. Tenk om Bispegården kunne blitt et allhus, et hjerterom for byens befolkning, sier hun.

“– Det er helt vilt fint her. Det å se fine bilder fra området er en ting, men det er først når man er her at man virkelig får oppleve Bodø. En fantastisk plass”

12/06/2019

Nå kan du reise til Trænafestivalen med Gamle Salten

Lang fartstid. Ole Alexandersen er en erfaren kaptein. I flere år har han reist rundt med Gamle Salten. Nå gleder han seg til Træna-tur i sommer.

Gamle Salten seiler fra Bodø til Træna og vil ligge til kai som hotellskip under hele festivalen. – Vi er veldig heldig som har fått en avtale med Gamle Salten. Det er stort for oss å få denne muligheten og vi er veldig lykkelig for å kunne tilby våre festivaldeltakere det å kunne bo om bord i båten. Vi har prøvd dette flere ganger før, og det har vært stor suksess, sier festivalsjef Jim Marthinussen i Trænafestivalen. Gamle Salten skal frakte festivaldeltakere fra Bodø klokken 08.00 den 11. juli for så å returnere tilbake til Bodø den 14 juli klokken 12.00. Det vil være plass til 100 passasjerer om bord. – Det vil komme mulighet for å booke tur og overnatting om 38

bord på Gamle Salten for de som ønsker dette på hjemmesiden til Trænafestivalen. Turen tar om lag åtte timer og er en opplevelse i seg selv. Båten blir liggende i sentrum 5-600 meter fra festivalområdet, forteller Marthinussen.

På «EU-kontroll»

Før Gamle Salten setter seil mot Træna skal det gamle skipet på verft for å fornye sertifikatene som behøves for å kunne seile med passasjerer. En slags «EU-kontroll» for skip for å være godkjent til havs.

– Båten er i god stand selv om den er gammel og verneverdig. Motoranlegget er over 60 år, men går godt. Vi holder vi øye med den og ser til at alt funker som det skal gjennom hele året. Det handler om å være på vakt med alle sanser. Lytte, lukte og se. Når ting er som det skal, kan lyden sammenlignes med en katt som maler og som har funnet sin riktige stilling, smiler kaptein Ole Alexandersen. Skipets tekniske stand skal sjekkes fra A til Å etter Sjøfartsdirektoratets normer. – Vi slipper ikke billig unna selv om vi er et vernet fartøy. Det foreligger strenge krav for Gamle Salten. Også med tanke på miljøet, sier Alexandersen.

Fin opplevelse. Ønsker du å kombinere festival med tur og overnatting med Gamle Salten har du nå muligheten. Det er også mulig å kun benytte overfart med skipet. (Foto: Paul-Egil Henriksen/ Trænafestivalen)

Gleder seg til trænatur – stort potensial

For kapteinen på Gamle Salten er det artig å reise ut med fulle lugarer. Det er da den gamle båten virkelig kommer til sin rett. – Jeg kan love en fin tur til Træna med både matservering og hygge. Vi har også søkt om skjenkebevilling om bord. For tre uker siden var vi i Folla og lå som restaurant- og hotellskip da Salmobreed Salten AS åpnet sitt nye anlegg. Vi hadde 78 mennesker om bord. Folk var veldig fornøyd med opplevelsen og turen videre til Kjerringøy, hvor vi lå et døgn mens folk var på seminar, sier kapteinen.

– Jeg tror denne typen aktivitet har en stor verdi for både festivaler og for neste eier av båten. Det er store muligheter for god drift hvis man finner et helhetlig konsept hvor eierskapet har kapasitet til fullverdig drift. Nå handler det bare for oss om å finne rett eier til Gamle Salten, sier Ravneberg.

EU-kontroll. Før Gamle Salten seiler til Træna skal skipet på teknisk gjennomgang. En slags EU-kontroll for å kunne seile med passasjerer og for å fornye alle sertifikater som kreves for å være i drift. Både kaptein Ole Alexandersen og daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg turen til verftet vil gå bra uten de store overraskelsene.

Daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg mener båten har stort potensial som hotellskip på akkurat slike arrangement som Trænafestivalen og når mange mennesker skal samles. 39

17/06/2019

Ramsalt Opplevelser – et kraftsenter for opplevelsesbedrifter

Nøkkelen til suksess ligger i menneskene rundt oss. Derfor er det viktig å bygge et solid nettverk. –Ramsalt Opplevelser skal være tilrettelegger for å hjelpe opplevelsesbedrifter opp og frem, også via nettsiden rmslt. no, sier daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg.

Energien på nettverksmøtet i Kunnskapsparkens lokaler er åpenbar. For i et møte mellom bedrifter med stor drivkraft for opplevelsesturisme og det å tilby mennesker gåsehudopplevelser, så oppstår det magi. – Aktivitet genererer aktivitet og jo flere vi er, desto mer aktivitet. Vi skal dele tips, ideer og erfaringer, og vi skal samle alle de gode opplevelsene vi har å tilby i regionen vår, sier daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg i Ramsalt Opplevelser. 40

Møtet mellom små, mellomstore og store opplevelsesbedrifter handler om å drøfte det essensielle med Ramsalt Opplevelser, det å bli sterkere og større sammen. Og er det noe alle ønsker, så er det at flere skal velge seg Salten som destinasjon og at flere

skal bli oppmerksom på de unike aktivitetene og opplevelsene som finnes i her. – Ramsalt Opplevelser er et reinspikka nettverk for opplevelsesbedrifter. Målet er etter hvert å bli et kraftsenter med kontorer i Ramsalt med stor aktivitet fra hele regionens aktører, som i tillegg er lett tilgjengelig for både turister og lokalbefolkningen. Vi er tilrettelegger, sier Ravneberg.

“– Ramsalt Opplevelser er et reinspikka nettverk for opplevelsesbedrifter. Målet er etter hvert å bli et kraftsenter med kontorer i Ramsalt med stor aktivitet fra hele regionens aktører” Kunnskapsparken Bodø har lang erfaring og kompetanse på å drifte bedriftsklynger lokalt og nasjonalt. Seniorrådgiver Ingrid Sommerli har spesialisering innenfor entreprenørskap og innovasjon og kan bistå for veiledning.

Viktig med lokal Forankring

Samtalen går til de lokale. Om det å spre budskapet om mulighetene som ligger i Ramsalt Opplevelser til lokalbefolkningen. For det finnes ekstremt mange varierte opplevelser tilpasset både familier, bedrifter og enkeltpersoner som mange ikke kjenner til. – Vi må jobbe med å gjøre oss kjent her vi er. Det er viktig at bedrifter, familier og folk generelt får kjennskap til mulighetene som ligger i Ramsalt Opplevelser og bedriftene i nettverket, at det er mulig å booke og skreddersy etter hva slags behov og ønske man måtte ha. Det er mange opplevelsestilbud folk flest ikke kjenner til, sier Ravneberg. Per i dag består nettverket av 14 bedrifter fra hele saltenregionen; Saltstraumen Historiske Opplevelser, Nordland Turselskap, Saltenfly, Langsanden, Albmi Adventures, Rett Kjøl, Arctic Aviation, Jakobsbakken Mountain Resort,

Støtt Brygge, Seil Nord, Ramsalt Opplevelser, Arctic Hideaway og Top of Europe. – Jeg anbefaler virkelig opplevelsesbedrifter å bli med i nettverket Ramsalt Opplevelser. I dag står vi på spranget, et kvantesprang i reiselivet i Bodø og Salten. Det har skjedd en revolusjon i antall og type aktiviteter de siste årene, sier Sigurd Schultz i Rett Kjøl.

Ingen konkurrent

Schultz poengterer at Ramsalt Opplevelser ikke er en konkurrent til andre reiselivsorganisasjoner, men en tilrettelegger for samarbeid, kompetanseheving, nettverk, felles booking-plattform og etter hvert også egen lokasjon i Ramsalt i Sjøgata i Bodø. – Vi skal ha fokus på å spisse aktiviteter og opplevelser. Vi skal forberede oss på økt hotellkapasitet i Bodø som åpner en fenomenal mulighet for opplevelsesbedrifter i Salten. Dette net-

tverket er ren voksenopplæring, og selv om jeg sitter i styret i reiselivet – så møtte jeg i dag en mann jeg aldri har hørt om, sier Schultz. Han slår an en prat med Arnold Karlsen. De deler erfaring og det hersker ingen tvil om at nettverksmøtet i dag allerede har bidratt til et fruktbart samarbeid. – Jeg behøver noen som kan lære meg mer om kajakk. Jeg har en motorseiler, «Lazy», som jeg bruker til å ta med folk ut på tur. Det hadde vært artig å få mer kunnskap om kajakk. Slik at jeg også kan tilby dette, sier Karlsen, som egentlig er pensjonist – men som har funnet en opplevelsesnisje han kan drive med. – Jeg har masse erfaring. Klart jeg skal hjelpe deg med dette, sier Schultz.

Kunnskapsparken som motor

Det var ikke uten grunn at Ramsalt Opplevelser møttes i Kunnskapsparkens lokaler. – Vi sitter på kompetanse og kan tilby rådgivning for hver enkelt bedrift. Det er store muligheter for offentlig støtte når en bedrift skal utvikles, og nå spesielt innenfor reiseliv. Her kan vi i Kunnskapsparken bidra med vår kompetanse, sier rådgiver Ingrid Sommerli. Hun håper at Ramsalt Opplevelser vil vokse seg så stor at det ikke er noe alternativ å ikke være med.

Samarbeid øker evnen til innovative løsninger og fornyelse og nyskaping er selve nøkkelen til suksess. – Klar jeg skal lære deg om Kajakk, sier Sigurd Schultz i Rett Kjøl til Arnold Karlsen, eier av motorseileren «Lazy»

– Vi skal bidra med det vi kan for at Ramsalt Opplevelser skal gi store verdier for både små, mellomstore og store opplevelsesbedrifter. Det å treffes slik som i dag har stor synergieffekt. I hvert eneste møte så modnes tilliten til hverandre, vi blir kjent og det er da magien skjer, smiler Sommerli.

– Tenk, jeg ante ikke at båten «Lazy» og Arnold Karlsen fantes, selv om jeg har god kjennskap til opplevelsesbedrifter her i regionen. Dette er et godt eksempel på hvorfor Ramsalt Opplevelser er viktig, sier Sigurd Schultz i Rett Kjøl. Her sammen med daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg i Ramsalt Opplevelser. 42

27/06/2019

Gode sosiale soner skaper engasjement og glede i arbeidshverdagen

Markedsdirektør Nebojsha Mihajlovski i PowerOffice forteller at lokalets sosiale soner blir flittig brukt av de ansatte. Her i en av saccosekkene i kjøkken/lunsjsonen.

Sosiale soner er viktig for de ansatte i PowerOffice. Men hva er tanken bak som gjør at disse møteplassene i kontorlandskapet fungerer godt i arbeidshverdagen? – Våre sosiale soner brukes ofte, er tilrettelagt og ikke bare til pynt. Når vi flyttet inn i lokalene våre så hadde vi en prosess der involverte vi alle de ansatte, laget regler for hele lokalet og fant ut hvordan ting skulle fungere best mulig i fellesskap. Når vi tilrettela på denne måten, så opplever vi at lokalene og de sosiale sonene

brukt slik de var tiltenkt, forteller markedsdirektør Nebojsha Mihajlovski. Når man kommer inn i lokalene til PowerOffice er det fargerikt, variert og estetisk i komfortable omgivelser med svært god akustikk. Langs veggene er det innhukk med sittegrupper for små

møter, stillerom for én eller flere når det er behov for å trekke seg tilbake fra det åpne landskapet. Det er en flott kjøkkengruppe med plass til mange for lunsj hvor man kan lese aviser, spise eller bare ta en pause i en av saccosekkene på gulvet. Midt i lokalene finner man en stor sofasittegruppe med rom for en 43

“– Vi blir godt kjent med hverandre. Det er en trygghet på en arbeidsplass og skaper et godt miljø” Markedsdirektør Nebojsha Mihajlovski hos PowerOffice forteller om mange forskjellige sosiale soner, om hvordan de blir brukt og satt pris på av de ansatte. – De skal også gjenspeile oss som bedrift, sier han.

hel forsamling med utsikt over fjorden og fjellene utenfor Bodø. Og går man videre inn i kontorlandskapet, så er det muligheter for både sjakkspill og fusballturnering. – Våre lokaler skal også gjenspeile vår identitet. Vi er en innovativ bedrift som ofte samarbeider på tvers av avdelingene. Mens det åpne landskapet skal bryte barrierer i avdelingene, skal forskjellige soner legge til rette for at folk skal kunne jobbe variert og sammen, sier Mihajlovski.

Stimulere til arbeidsglede

Markedsdirektøren mener det åpne kontorlandskapet i kombinasjon med forskjellige arbeidssoner og sosiale soner stimulerer arbeidsgleden, kreativiteten, engasjementet og tilknytningen til arbeidsplassen. – Ideen bak det å ha spill som eksempelvis sjakk i lokalene, er at vi har mulighet å ta korte pauser 44

og få nye impulser. At det skal stimulere til innovasjon og kommunikasjon. Fargene i lokalet er inspirert av vår grafiske profil, en palett vi plukket elementer fra når vi innredet, sier Mihajlovski. For når de ansatte bruker åtte timer på jobb hver dag, så er det veldig viktig for PowerOffice at alle trives og blir inspirert. – Jeg tror det er bra for folk å kjenne seg produktiv og at de også får energi i løpet av en arbeidsdag, sier han.

Et møte og en kopp kaffe

Partneransvarlig Alexander Hansen og Iselin Jensen Borkamo møtes i den hjemmekoselige og avslappende sofasonen med utsikt mot fjell og fjord. I dag skal de ta et raskt møte, og velger å sette seg her. – Det er veldig fint å kunne trekke seg unna de andre i kontor-

landskapet, enten det er for et raskt møte eller at man må ta en telefon i et av de lydtette stillerommene. Det skaper variasjon, god dialog og gir ofte nye impulser, sier Hansen. Borkamo er enig. Sosiale soner gir variasjon, men er også viktig for relasjoner på jobb. – Vi blir godt kjent med hverandre. Det er en trygghet på en arbeidsplass og skaper et godt miljø, sier hun.

Samlingssted for aktivitet

Lengre inn i lokalene er det kvalitetskonsulent Jørund Tingvand og kvalitetssjef Annette Lund Lillegaard i full gang med en fusballmatch. Kanskje er det nettopp her den aller beste ideen dukker opp? – Utrolig givende med et avbrekk som dette. Fra å sitte stille og konsentrert får vi ny giv og energi. I tillegg kan vi ha intern konkurranse som er skikkelig

Et eget stillerom, korte pauser og nye impulser. – Et slag sjakk kan være tingen, sier markedsdirektør Nebojsha Mihajlovski, her sammen med ux-designer Kari Nystad i PowerOffice.

– Våre lokaler skal også gjenspeile vår identitet. Vi er en innovativ bedrift som ofte samarbeider på tvers av avdelingene. Mens det åpne landskapet skal bryte barrierer i avdelingene, skal forskjellige soner legge til rette for at folk skal kunne jobbe variert og sammen

gøy. Skal vi ha en langvarig diskusjon så bruker vi stillerommene, sier Lillegaard mens hun banker inn nok et mål. I tillegg kan aktivitetssonen brukes når bedriften samles for sosial hygge når de møtes utenfor arbeidstid. – Vi har soner for det meste. Og akkurat denne sonen kan vi bruke når mange samles og vi skal sosialisere, mingle og aktivisere. Omgivelsene betyr mye på en arbeidsplass og utformingen påvirker hvordan vi samhandler, hvem som møtes, hvor sosiale vi er på jobb og hvordan vi tenker om arbeidsplassen vår, smiler Mihajlovski.

“Kanskje er det nettopp her den aller beste ideen dukker opp”

Partneransvarlige Alexander Hansen og Iselin Jensen Borkamo i Power Office tar gjerne jobbmøtet i sofasonen. – Det skaper variasjon og gir nye impulser, sier de.

Kvalitetskonsulent Jørund Tingvand og kvalitetssjef for utviklingsavdelingen Annette Lund Lillegaard i PowerOffice tar en «spillepause» og fusballmatch, et godt avbrekk i en konsentrert arbeidshverdag.

03/07/2019

Bodø Bodø «Because it´s so nice»

Driftsleder Frank Tore Olsen mener Bodø er en god livsløpsby.

“– Tenk om vi var så tøffe at vi byttet navn” Daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS, servicekoordinator Lena Brunes og prosjektleder Mathias Andreassen i Hundholmen Byutvikling med sommerens t-skjorte. – Vi bor i en bra by, sier de.

Det er sommer. Vi bor i en by i stor utvikling som begynner å få en solid plass på kartet og omtales som en av de beste byene å bo i. – Hvorfor ikke bytte navn til Bodø Bodø, smiler leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling. Med inspirasjon fra BadenBaden, Vatnvatnet, Waga Waga og ikke minst at Bodø stadig vokser og utvikler seg i retning «ny by-ny flyplass», så fikk sommerens T-skjorte en klar tekst: «Bodø Bodø» – Because it´s so nice, why don´t we name it twice? – Jeg hadde lyst til å gjøre noe morsomt og identitetsskapende.

Har lenge tenkt på at vi skal doble arealet i byen, og hvordan skal vi tiltrekke oss virksomheter og personer? Så hvorfor ikke markedsføre oss som «Bodø Bodø»? Vi har jo allerede vatnvatnet og det finnes flere byer i europa og verden som har dobbelt navn. Som Baden-Baden i Tyskland og Waga Waga i Australia, sier Jakhelln og smiler. 47

Daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg i Ramsalt Opplevelser, driftsleder Frank Tore Olsen, daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS, servicekoordinator Lena Brunes og prosjektleder Mathias Andreassen i Hundholmen Byutvikling drikker kaffe og diskuterer Bodø Bodø.

Frie tanker

Han liker å tenke litt utenfor boksen, utfordre med sprell og nye ideer. Det handler om å skape «den gode følelsen» – alltid. – Tenk om vi var så tøff at vi byttet navn. Bodø Bodø – Because it´s so nice why don´t we name it twice? Jeg er helt overbevist – er byen så fremoverlent at vi hadde turt å satse på en slik vill idé, så hadde det fått en effekt, sier han. Enn så lenge så nøyer vi oss med en T-skjorte. – Foreløpig har vi det gøy, men nå lodder jeg stemningen, smiler Jakhelln.

– Bodø er bra

T-skjortene ble mottatt av de ansatte i Hundholmen Byutvikling med et smil. – Det er helt klart at Bodø er en bra by å bo i. Det er en by i utvikling og vi aner vel bare konturene av hva vi skal bli i løpet av noen år, sier servicekoordinator Lena Brunes. Sammen med prosjektleder Mathias Andreassen, driftssjef Frank Tore Olsen, daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg i Ramsalt Opplevelser og daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS drikkes det kaffe mens praten går løst om byen vår.

– I helgen så jeg Bodø gjennom øynene til engelskmenn. Først spiste vi middag, så dro vi til Vatnvatnet og padlet i kajakk. Det er virkelig en lun plass med alle fjellene rundt. Så fikk vi oss en båttur i Saltstraumen. De var alle enig om at Bodø er en by det er lett å orientere seg i og de hadde veldig lyst til å komme tilbake vinterstid, forteller Engseth.

Livsløpsby

Olsen som har bodd i Bodø hele livet mener Bodø er en livsløpsby. At byen er både urban, nær og rik på naturopplevelser. – Som eksempel så er Vatnvatnet, ved foten av Sjunkhatten nasjonalpark, bare 20 minutter fra bykjernen, sier han. For Andreassen som er oppvokst på Værøy var det å flytte til Bodø svært positivt. Han møtte åpne mennesker og en by han følte seg velkommen i hvor det var lett å bli kjent med folk. – Vi har gode tilbud her, alt vi behøver. Bodø er en god plass for Noah sønnen min å vokse opp i. Vi har slått rot her og blir helt klart boende i Bodø, sier Andreassen.

Bodø får verdens nordligste Breeam-Nor Excellent-bygg

hundholmenbyutvling.no

BIG skal bli sentrum for innovasjon i nord

I Bodø skreddersys både arbeidsmiljøet og bygningen «BIG – Bodø Innovation Gate». - Å legge til rette for morgendagens løsninger er viktig for regionen vår, sier direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling. Bygget blir Nord-Norges første BREEAM-NOR Excellent næringsbygg. Et strategisk miljøvalg og et ønske om å dra byutviklingen, også i nord, i riktig retning for fremtiden.

Vi må legge til rette hvis vi skal hjelpe folk til å velge bort bilen, og ved å etablere en sykkelparkering kan det gjøre sykkelturen til en enda bedre opplevelse, sier Coucheron.

– Allerede i dag må vi vise verden at vi tenker innovativt – og vi kan ikke vente på igangsetting av «Ny by – ny flyplass» i Bodø. BIG skal bli sentrum for innovasjon i nord og vi skal skape mer enn et arbeidslokale, sier Coucheron.

I tillegg ligger BIG midt i knutepunktet for både buss og jernbane.

Hundholmen Byutvikling lager rammene for å gjøre det mulig. De som skal jobbe i bygget vil kunne løfte hverandre gjennom samarbeid og dialog. De er håndplukket med tanke på mulig innovasjon inn mot et globalt marked.

Medlemskap i Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har også vært viktig de siste årene for å få en tyngre verktøykasse og større forståelse for å kunne skape langsiktig verdi for samfunnet.

– BIG blir en svært spennende og veldig synlig arbeidsplass i Bodø. Det blir enkel atkomst uansett valg av transportmiddel. Likevel legger vi til rette for sykkel, sånn at det skal kunne prioriteres av våre leietakere. Trivsel er også en viktig faktor, sier eiendomsutvikleren.

– Dette blir en arbeidsplass hvor alle ansatte kan kjøre kollektivt, sykle eller gå til jobben, sier eiendomsutvikleren.

– Vi har stor tro på BREEAM-NOR som verktøy for å skape bærekraftige bygninger. Klassifiseringen dokumenterer kvalitet i alle ledd. Både med tanke på trivsel for de som skal bruke bygget, verdiøkning og ikke minst for et bedre miljø og lavere energiforbruk, avslutter Coucheron.

Miljøvennlig transport I BIG blir det minst 80 sykkelparkeringer, lademulighet for EL-sykler og innendørs sykkelservicestasjon. – Våre leietakere vil kunne sykle rett inn i BIG fra gang- og sykkelvei.

10/07/2019

Gamle Salten setter seil mot Træna

Kaptein Ole Alexandersen og styrmann Johan Bakke med egenkomponert fiskesuppe til gjester som skal reise til Trænafestivalen. – Vi er et godt team, sier de.

Ombord på Gamle Salten er mannskapet i full sving med å klargjøre skuta for overfart og flere dager som hotellskip under Trænafestivalen. I byssa kokes fiskesuppe, det støvsuges og lugarer gjøres klar for gjester. – Det er meldt knallvær på overfarten til Træna, så vi gleder oss. Det gikk veldig bra med båten da vi var på verft og fikk skiftet ut noen plater i skroget på begge sider. Hun ble vasket og bunnsmurt, så nå er hun klar for fine dager med fulle lugarer, sier kaptein Ole Alexandersen.

Svolvær. Om hvordan det faktisk er å bo ombord i en båt på land. – Det gikk veldig bra, selv om vi har bodd tre uker i motbakke. Det er faktisk mye tyngre å være ombord i en båt når den står på verksted. Når vi laget middag så renner fettet til den ene siden for å si det slik, ler Alexandersen.

Over hele båten er folk i sving. Fiskekrafta kokes for hjemmelaget fiskesuppe. Det diskuteres om hva som må kjøpes inn med tanke på antall gjestedøgn; 50 personer i tre døgn. Hva skal lages til middag?

Selv om det var ferietid fikk heldigvis verkstedet gjort jobben med Gamle Salten før skuta skulle klargjøres for Træna-tur. – Det er stor forskjell å seile med en bunnsmurt båt. Det handler om økonomi og fart. Det blir mindre motstand i båten og vi gikk i en halv knopp raskere fart på vei hjem enn da vi dro ut. Man bruker også mindre drivstoff, forklarer Alexandersen. Foruten det som ble reparert, kan både kapteinen, styrmann og maskinist Ole Kristiansen fortelle om en gammel ærverdig båt i meget god stand klar for nye eventyr.

– Vi lager ei skikkelig suppe med selvfisket sei og kveite. Hemmeligheten er å ha mye godt oppi, mer kan jeg ikke avsløre. Det er min og kapteinens spesialitet. Vi er et godt team ombord, smiler styrmann Johan Bakke.

Tre uker på skeiva

Både Bakke og Alexandersen forteller om tre uker på verksted i 50

Åge Edvardsen er godt igang med å støvsuge gulvene ombord i Gamle Salten. – Jeg er mannskap ombord, og vi har det skikkelig gøy, sier han.

– Nå har vi sertifiseringen på plass. Johan, nå må du passe på at ikke fiskekrafta koker over, sier Alexandersen.

God gammeldags motorlukt

Nede i maskinrommet til Gamle Salten er maskinist Kristiansen i full gang med å klargjøre for oppstart av hjelpemotorer for strøm til vinsj. Det lukter olje, slik det også gjorde i riktig gamle dager.

Daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg diskuterer middag, gjestedøgn og ikke minst hva som skal serveres til frokost til 50 gjester under Trænafestivalen. – Hva med skikkelig egg- og baconfrokost til festivaldeltakene, spør styrmann Johan Bakke.

– Jeg skal være med på turen til Træna. Jeg passer på trykk og temperaturer, ser til at det ikke oppstår lekkasjer og at alt er som det skal. På en moderne båt er alt dette automatisert, mens her på Gamle Salten er alt manuelt, forteller maskinisten. Han forteller om en motor som har overlevd mange stormer, og som i dag er i god stand tatt alderen i betraktning. – Dette er jo et museum. Mange passasjerer kommer ned hit for å oppleve atmosfæren her nede i motorrommet som er helt spesiell, men kanskje ikke i dress og hvitskjorte. Jeg jobber bestandig med hørselvern og man må være konsentrert, forteller Kristiansen. Daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg og kaptein Alexandersen kommer ned for å ta en titt på arbeidet som ble gjort på verkstedet i Svolvær. De kikker nærmere på skroget fra innsiden.

Nede i maskinrommet klargjøres Gamle salten for tur. Maskinist Ole Kristiansen skal starte hjelpemotorer for vinsj i første omgang, mens daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg og kaptein Ole Alexandersen tar en titt på jobben som ble gjort på verkstedet i Svolvær.

– Det er artig at Gamle Salten er i så god stand som den er nå. Det er også artig å komme ombord og se at alle mann jobber for et felles mål, vasker, lager mat og ordner før de skal seile med passasjerer. Jeg tror det blir en kjempetur til Træna, sier Ravneberg. 51

15/07/2019

Christian Jakhelln AS med historisk overskudd

“Jeg er stolt over å få være med å sette farge på deler av utviklingen i Bodø”

Viseadministrerende direktør Erling Ole Berg-Hanssen i Hundholmen Byutvikling forteller at gode og strategiske valg førte til et rekordresultat på 136 millioner for moderselskapet Christian Jakhelln AS i 2018. Administrerende direktør Morten Chr. Jakhelln gleder seg over å kunne reinvestere kapital i nye og spennende byutviklingsprosjekter. En strategi for fremtiden.

2018 ble et godt år for morselskapet Christian Jakhelln AS med et resultat på 136 millioner mot 20 millioner i 2017. – Et resultat av strategiske valg, sier viseadministrerende direktør Erling Ole Berg-Hanssen. Berg-Hansen forteller om et historisk driftsresultat med effekt av å ha solgt Jakhelln Bil i Bodø og Mo i Rana, i tillegg til å ha slått seg sammen med Løvold Solution og Clemens Eiendom, hvor eiendommen ved Molorota i Bodø ble overført inn i et nytt selskap, Breivika Utvikling Bodø AS. – I tillegg går driften i datterselskapet Hundholmen Byutvikling godt, hvor det meste er utleid, sier Berg-Hansen.

Strategisk valg

Både Berg-Hanssen og administrerende direktør Morten Chr. Jakhelln mener resultatet 52

skyldes at planlagte og strategiske valg har vært vellykkede. Det beste resultat som er gjort i Jakhelln-konsernet så langt. – Vi har investert og utviklet flere egne byutviklingskonsepter. I Ramsalt, det nye Choicehotellet i Sjøgata og BIG-Bodø Innovation Gate, som nå bygges på Firkanten. Vi har realisert gevinst for å reinvestere i nybygging og utvikling av egne prosjekter, sier Berg-Hanssen. Med røtter helt tilbake til byes begynnelse, er Jakhelln stolt over å kunne være med å bidra i byutviklingen;

– Det vi har jobbet etter har båret frukter og vært en god strategi. Nå skal vi snu steiner og se hva vi kan bli enda bedre på og trekke linjer for fremtiden, se hvordan vi kan utvikle oss videre i positiv retning. Jeg er stolt over å få være med å sette farge på deler av utviklingen i Bodø, sier Jakhelln.

– Bra for byen

Jakhelln gleder seg over å skape en god arbeidsplass hvor de ansatte kan utvikle seg i tråd med bedriften. – Vi er opptatt av å bygge på historien, men også være aktivt

“Vi liker å finne på spennende ting, at Bodø utvikler seg til en kul by som ungdommen ønsker å flytte til og bo i”

BIG Bodø Innovation Gate ligger langsetter hovedfartsåren inn til Bodø sentrum. For Hundholmen Byutvikling å bygge helhetlig og langsiktig etter morgendagens forskrifter. Bygget blir verdens nordligste med Breeam Excellent sertifisering. med på å skape en bærekraftig fremtid, sier Jakhelln, som selv har jeg en stor glede av å se all aktiviteten Hundholmen Byutvikling står for i Sjøgata, når han sykler på jobb. – Det er hyggelig å se så masse folk i arbeid, lastebiler som leverer byggevarer fra lokale underleverandører og bygg som reiser seg. Dette gir god verdiskaping også for andre bedrifter lokalt, sier han og legger til;

Ramsalt er et prosjekt i Sjøgata i Bodø i samarbeid med NOBL. Bygget vil bli et nytt område med kombinasjon av bo og næring og omtales som noe helt nytt i Bodø.

– For det er bra for byen. Vi liker å finne på spennende ting, at Bodø utvikler seg til en kul by som ungdommen ønsker å flytte til og bo i. Nå håper vi at Bodø virkelig kommer på kartet, slik at også bedrifter ønsker å flytte virksomheter hit, sier Jakhelln. 53

02/08/2019

Satser på popup-kaffebar i Jakhelln Brygge “Vi heier på unge kreative gründere og synes det er veldig spennende med et samarbeid som dette” George Shonarov, brødrene Tom-Eirik Hansen og Pål Hansen og Lorna Aventurine skal servere det beste av kaffe og drifte Woodbox Coffee fra Servicepunktet i Jakhelln Brygge.

George Shonarov (21) og brødrene Tom-Eirik Hansen (36) og Pål Hansen (33) tar med seg en helt ny trend til Bodø. «The third wave of coffee», en bevegelse for det høyeste av kaffekvalitet har nå etablert kaffebar i Jakhelln Brygge. – Vi har lenge snakket om å lage en kaffebar i servicepunktet i Jakhelln Brygge, forteller eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling. Han forteller videre om da han fikk ideen. Da han på 17-mai sto på avstand og betraktet popup-kaffebaren Woodbox Coffie på torget. – Før jeg skulle dra videre så gikk jeg bort til gutta og stakk til dem visittkortet mitt. Ba dem om å ta kontakt for et eventuelt samarbeid. Vi heier på unge kreative gründere og synes det er veldig spennende med et samarbeid som dette, sier Pedersen.

«The third wave of coffee»

Kaffen ble først kjent I Norge på 54

1600-tallet, men det var med lavere priser og økt tilgjengelighet at drikken fikk sitt gjennombrudd på midten av 1800-tallet. Det var først på midten av nittitallet at de første kaffebarene poppet opp i de norske storbyene, med en vekst som har vært enorm. – Norge ligger høyest i verden når det kommer til mengden kaffedrikking. Derfor er det perfekt å satse på kaffe her. Vårt konsept handler om en ny kaffebølge, såkalt «the third wave of coffee», som løfter kaffen til et nytt nivå, forteller gründer George Shonarov. Han gjennomgår raskt historien om kaffekultur. Om «second wave» som kom med Starbucks

på 70-tallet, hvor det ble tatt grep om å gjøre noe mer enn å selge forhåndsmalt «gammeldags» kaffe for masseproduksjon. – Vi er del av bølgen hvor kaffelaging er et håndverk. Vi har et særskilt fokus på kvalitet, opprinnelse og kaffeopplevelse. Målet er å gi folk forskjellig kaffe fra forskjellige merker, men hele tiden det beste av svært høy kvalitet og at vi skal utvikle denne trenden her nord, sier kaffebaristaen som opprinnelig kommer fra Ukraina.

Helsefokus, nytelse og godt humør I tillegg til kaffenytelse har også popup-kaffebaren fokus på veganisme, et etisk standpunkt basert på respekt for alt levende

Eiendomsdirektør Arve Pedersen og direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling har begge stor tro på konseptet Woodbox Coffee og heier på gründerskapet til gjengen som nå har etablert seg i Jakhelln Brygge. Et godt tilbud til både leietakere og byens befolkning. hvor produktene er plantebasert og hvor man unngår alt av animalsk opprinnelse. – Vi bruker plantebaserte kopper som er hundre prosent resirkulerbare, havremelk til eksempelvis kaffe latte og ikke minst bambussugerør, forteller Shonarov. Og konseptet som nå skal testes ut i Jakhelln Brygget, det skal by på mer enn det å kjøpe seg en god kopp kaffe. For i sortimentet finnes også ulike sorter te, vegankjeks, kaker og andre organiske grønne produkter. – Vi har planer om å lage events, altså opplevelser hvor folk kan komme og smake på mange forskjellige typer kaffe, at vi kan lære bort en kaffekultur som ikke er så etablert her enda. Inntektene fra slike tilstelninger ønsker vi å bruke på å plante trær i Bodø. Planeten gir og vi ønsker å gi tilbake, smiler kaffegründeren.

Tro på konseptet

Direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling har stor tro på kaffekonseptet. Og ikke minst kan han skryte om en kaffe som smaker svært godt. – Vi har stor tro på disse gutta, og det var en god idé av Arve å invitere de inn til oss. Vi skal tilrettelegge for at de får utviklet konseptet sitt så godt vi kan og popup-baren vil stå her på ubestemt tid. Rett og slett midt i blinken for oss og i harmoni med alt vi gjør, sier Jakhelln.

Morten Jakhelln og Arve Pedersen mener Coffee Box og fokuset til gründerne bak popup-kaffebaren er midt i blinken for Hundholmen Byutvikling gjør. Det handler om «det gode liv i byen».

Gründer George Shonarov har lang erfaring med kaffe, har deltatt i barista-VM.

Pedersen er enig og poengterer at det er spennende med folk som tør å satse og som virkelig brenner for det de gjør. – Vi heier på gründerskap, det å lage opplevelser for folk og at noen virkelig viser med hele hjertet at de brenner for det de driver med. Her snakker vi hundre prosent lidenskap, sier Pedersen. – Jeg oppsøker ofte slike opplevelser når jeg er ute på reise, og jeg må si at dette er høy kvalitet og jeg er stolt over å kunne samarbeide med disse gutta, sier Jakhelln.

Med stor lidenskap lages det kaffe med fokus på den aller beste kvalitet. En kaffe latte serveres med havremelk.

06/08/2019

– Gi rom til galskapen «Cool! Verdens konsekvent beste scenografi – hent inspirasjon og gjør noe crazy i Bodø. Det må være galskap – fornuftig holder ikke mål». Det var kommentaren til min gode venn Lars Albinsson i Stockholm, da han fikk vite at jeg skulle se Operaen Rigoletto på Bregenz Festspiele tidligere i sommer. Bodø er en by med 52 065 innbyggere.Vi er på en opptur og har vært det i flere år. Vi ble kåret til Norges mest attraktive by i 2016 fordi «Bodø ser muligheter der andre ser begrensninger». Stormen har blitt en suksess, både konserthuset og biblioteket. Det bygges over hele byen, både privat og offentlig, vegnettet er utbedret og planene for fremtiden store. For oss som bor her oppleves Bodø som mulighetenes by! Jeg er stolt og glad for at vi i Hundholmen Byutvikling får være med å sette farge på denne utviklingen. Vi skal doble arealet i sentrum. I løpet av noen få år vil vi doble antall hotellrom i Bodø. Den nye byen i Bodø planlegges å romme 15 000 boliger og 20 000 ar56

beidsplasser. Ny by- ny flyplass gir store muligheter, men er også et stort ansvar. Vi planlegger en smart by, en grønn fremtidsby i verdensklasse med FNs bærekraftmål som vegkart på alle områder. Kort oppsummert står vi på trappene for et av Norges største utbyggingsprosjekter. Men hva skal vi fylle den nye byen med? Hva skal vi lokke og tiltrekke med, hva skal til for at noen velger nettopp å ta turen eller gjerne hele flyttelasset hit?

“Jeg mener vi må tørre å bli mer synlige i verden”

Tiden er inne for å tenke på hvordan. Hva skal vi fylle «den nye byen med»? Jeg savner innhold med større grad av galskap. Jeg saver det min venn påpekte, noe «crazy». Har vi viljen til å satse skikkelig? Skape noe som er synlig ute i den store verden. Skal vi la fornuften styre når vi står ovenfor de største mulighetene i Bodøs historie? Vi har en scene, vi har rammer, vi skal skape – men hvor er regissøren? Hvordan skal vår forstilling på mulighetens scene utspille seg i fremtiden?

Hva skal vi fylle den nye byen med? Under en lunsj på en kafé ved Bodensee sør i Tyskland i 2018, kom jeg tilfeldig i prat en hyggelig mann fra Østerrike. Vi kom inn

«Ny by – Ny flyplass» gikk inn i fase II da et enstemmig Storting i juni 2017 vedtok flytting av Bodø lufthavn i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2018-2029. (Illustrasjonsfoto: Bodø kommune)

på musikk og praten penset seg inn på Bregenzfestspillene og den spektakulære scenen som settes opp i sjøen. «Det er helt umulig å få tak i billetter», sa mannen.

er rustet opp. Det bygges skoler og det er god barnehagedekning. Vi har flere festivaler som vi kan glede oss over og idretten blomstrer i alle grener.

I vinter kom jeg til å tenke på dette, sjekket på nettet og fant til min store overraskelse at billettsalget akkurat var åpnet. Jeg bestilte umiddelbart to billetter til premieren. Dette førte til at jeg startet planleggingen av en tur til området sør i Tyskland.

For alt henger sammen, kultur, sinnsstemning, folk, økonomi, arbeidsplasser, etablering av nye bedrifter og tilflytting. Rammene er på plass, men hvordan skal vi tiltrekke oss folk og bedrifter utenfra? Jeg mener vi må tørre å bli enda mer synlig i verden, at vi må skape et innhold i byen vår som attraherer – som lokker og tiltrekker.

To konsertbilletter ble til en hyggelig ni dagers ferie med kulturopplevelser, leiebil, sykkelturer, overnatting og restaurantbesøk. Kultur skapte langt større verdier lokalt enn de to billettene. – Det er helt umulig å få tak i billetter. I Bodø har vi bygget infrastruktur. Vi har tatt investeringen med Stormen. Veisystemet er rustet opp både for biler og ikke minst for myke trafikanter. Sykehuset

Det handler om kommunikasjon. Vi må få budskapet vårt ut – nasjonalt og internasjonalt. Finne det som gjør at folk velger å reise hit, fordi vi tilbyr noe så unikt at det ikke kan sammenlignes med noe annet. Vi må bli teaterstykket alle vil se, filmen alle har hørt om og byen som blinker på kartet når folk velger seg destinasjon. Vi må se mot de beste og gjøre det enda bedre.

Fullsatt opera med 7 000 mennesker hver eneste kveld fra 17. juli til 18 august. (Foto: Morten Jakhelln)

– Jeg mener vi må tørre å bli mer synlige i verden. Bregenz er en by vest i Østerrike med omlag 27 000 mennesker. Forestillingen av Rigoletto var mild sagt spektakulær. Fullsatt med 7 000 mennesker som fikk oppleve en opera av en standard jeg aldri har sett maken til. Og ikke bare med denne kvelden. Operaen er full hver eneste kveld fra 17. juli til 18. august. Det er ca. 7 millioner kr i inntekt for hver konsert. Ganger vi dette opp snakker vi 210 millioner kroner bare i billettinntekter på en måned. Dette må vi tenke på. Også det at mange av turistene som nettopp reiser til vårt område er glad i kultur og natur. Vi må tørre å være litt gale. Tørre å satse på innhold og tilby unike opplevelser til folk ute i verden. Komme oss opp i neste divisjon.

Med inspirasjon fra Baden-Baden, Vatnvatnet og at Bodø stadig vokser og utvikler seg, så fikk sommerens t-skjorte teksten Bodø Bodø. «Because it´s so nice, why dont we name it twice? Og scenen i Bregenz, den inspirerte. (Foto: Privat)

Ja, jeg gjentar at vi har mye bra i Bodø, men skal vi fylle opp Ny by- ny flyplass, oppfylle drømmene våre – så må vi gi rom for galskapen! Bodø er den byen i verden som har flest lystimer i løpet av et år. Vi har midnattssol, naturlige scener og vi får til mye. Spørsmålet er om vi utnytter mulighetene og verktøyene våre, eller har vi nok med oss selv? Hvor mange reiser til Bodø for å gå på konsert, for så å velge seg vår by og vårt område for videre feriering og opplevelser i dagevis? Hvor mange velger å flytte til Bodø nettopp fordi vi har et unikt og spennende kulturtilbud? Vi er flinke til å skape innhold 58

for oss selv. Festivaler, konserter og aktiviteter – men som jeg tror de fleste vet, så er dette plassene for å møte kjentfolk, ikke arenaer som tiltrekker seg mange tilreisende fra hele verdens hjørner fordi det vi tilbyr er en unik opplevelse.

Drømmen om Europeisk Kulturhovedstad er et godt eksempel på slike store tanker. Det sier sitt at vi er godkjent som søkere og at vi har muligheten til å bli den første Europeiske kulturhovedstaden nord for polarsirkelen. Det lukter det kreativ galskap av!

Vi klarer oss godt i Bodø vi som er her. Det som bekymrer meg, er utflyttingen av unge nordlendinger. Skal byen vår tiltrekke seg kreative folk med høy utdannelse,som kan bidra til vekst og utvikling, så må Bodø tilby kvalitetene disse ønsker å identifisere seg med. Skal vi lykkes må vi tenke enda større, vi må løfte blikket og vi må tørre å satse på det som gjør oss attraktive for folk utenfra.

Da jeg tidligere i sommer lanserte forslaget om å bytte navn på Bodø til «Bodø-Bodø» og laget T-skjorter med dette trykt på brystet, handlet det nettopp om å tenke ut av boksen, om å være litt «gal» – tørre å utfordre med sprell og kanskje en litt vill idé.

Bodø-Bodø

Hadde vi gjort det, byttet navn på byen – så er jeg sikker på at det hadde hatt en effekt. For som min gode venn sa: Fornuftig – det holder ikke mål.

08/08/2019

Joker, den gode naboen, skal åpne i Sjøgata 27

Joker-kjøpmann Iramghan Malik og eiendomsdirektør Arve Pedersen hos Hundholmen Byutvikling gleder seg stort over at Joker skal etableres i Sjøgata 27 og blir del av ramsaltområdet i Bodø.

Rundt juletider blir det matbutikk i øvre del av Bodø. – Vi er glad det er Iramghan Malik som starter nærbutikk i ramsaltområdet, sier eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling. Den smilende og trivelige kjøpmannen har i flere år drevet Joker-butikk i Parkveien i Bodø. – Vi skal renovere hele Sjøgata 27 og i den forbindelsen lager vi et helt nytt butikklokale til Maliks Joker-butikk. Vi ønsker å utvikle hele ramsaltområdet, og har lenge planlagt å etablere en matbutikk. Malik representerer noe nytt, men samtidig den gode gamle nærbutikken, sier Pedersen.

Nye arbeidsplasser – og en dør som alltid er åpen

Malik gleder seg stort over

muligheten han har fått i Sjøgata i Bodø og forteller at konseptet vi bli tilnærmet det som er i Parkveien. Det handler i først og fremst om å ta godt vare på kundene, bry seg om menneskene som kommer inn, bli et samlingspunkt i nabolaget og følge egne visjoner. – Vi skal være en bidragsyter i nabolaget, være en såkalt «brustadbu», og følge konseptet til Joken som er «den gode naboen» med god personlig service hver eneste dag. Forretningsmessig får vi nå en svært god

lokasjon, og kan samtidig tilby noe som ikke eksisterer i denne delen av byen, sier Malik. Han forteller at butikken skal være tilgjengelig for både storog småhandel. At den vil skape mellom fem og åtte nye arbeidsplasser, og at han skal drifte den selv. – Vi kommer med en overraskelse etterhvert. Vi skal etablere noe helt nytt i butikken, men hva det er – det vil jeg ikke røpe enda, smiler han.

Tok kontakt for ett år siden

Pedersen har hørt mye godt om Malik og hans drift i Parkveien. Dermed bestemte han seg for å ta en prat med den flinke kjøpmannen. 59

“Dialogen har vært fantastisk”

Joker-kjøpmann Iramghan Malik lover noe nytt og spennende i den nye butikken i Sjøgata 27. Noe han tror folk vil ha stor glede av.

Kjøpmann Iramghan Malik og eiendomsdirektør Arve Pedersen tror det blir veldig bra med en matbutikk i Ramsaltområdet. Jokerbutikken åpner rundt juletider 2019. – Arve tok kontakt for et år siden, og jeg ble så glad og stolt over at en så stor og seriøs aktør ønsket akkurat meg inn i lokalene i Sjøgata 27. Jeg måtte virkelig fordøye tanken og har egentlig ikke ord som beskriver tilliten jeg føler jeg har fått, sier Malik. Han forteller om en god, ryddig og åpen prosess i planleggingsfasen og fram til i dag. – Dialogen har vært fantastisk. Det har vært stor åpenhet og det som har blitt sagt er blitt gjort – og mye mer. Hundholmen Byutvikling kunne valgt en aktør med større musk60

ler, men jeg er svært glad for at de valgte meg. Det skal de ikke angre på, sier kjøpmannen. – Det er veldig hyggelig å høre at Malik har opplevd samarbeidet hittil som bra. Vi skal være venner i mange år og det er viktig for oss med gode prosesser, sier Pedersen.

Passer inn i Ramsaltområdet

Pedersen mener at Malik passer inn i ramsaltområdet og at nærbutikken vil bli et godt tilskudd til alt som etterhvert skal etableres i næringsdelen og et godt nærtilbud til de som flytter inn i bygget når alt står klart.

– Malik møter kunder på en svært god måte. Han skaper liv og trivsel rundt seg og vil uten tvil bli en god nabo. I tillegg kommer han fra en annen kultur og vil bidra med mangfold. Han er god til å ta tak i ting, skaper engasjement – noe vi virkelig ønsker oss her også, sier Pedersen. Og når han selv flytter inn i Ramsalt, blir det kjekt å kunne stikke innom nærbutikken. – Jeg blir nok en av de fremtidige faste kundene til Malik, ingen tvil, smiler Pedersen.

13/08/2019

Fred Anton slutter som daglig leder i Ramsalt Opplevelser

Direktør Morten Jakhelln takker for et flott samarbeid og ønsker Fred Anton Firing Ravneberg lykke til videre i jobben som daglig leder for Idrettsklubben Grand Bodø. Nå tar eiendomsdirektør Arve Pedersen over som kontaktperson og leder for Ramsalt Opplevelser.

Daglig leder i Ramsalt Opplevelser Fred Anton Firing Ravneberg avslutter sitt arbeidsforhold hos Hundholmen Byutvikling i slutten av august. – Neste stopp er som daglig leder for Idrettsklubben Grand Bodø, sier han. – Ramsalt Opplevelser har vært en spennende reise for meg, og jeg er overbevist om at bedriftsnettverket, reiselivet i regionen og ikke minst Ramsalt Opplevelser som merkevare har en blomstrende fremtid. Prosessene som er satt i gang har vært verdifulle

og lærerike, sier Ravneberg.

– Det faktum at Ramsalt er forsinket gjør at det vil ta tid før samlokaliseringen av opplevelsesbedrifter vil kunne bli en realitet på kaikanten hvor prosjektet hører hjemme. Dermed valgte jeg å gripe sjansen når Grand skulle ha en ny daglig leder.

Ramsalt Opplevelser vil bli videreført som planlagt, med mål om et fleksibelt coworking space i nytt lokale til neste vår i fin tid før turistsesongen 2020.

Jeg har vært engasjert i Grand som både far, trener og styreleder og ønsket å være med i den videre utviklingen av klubben, sier Ravneberg. 61

Fortsetter arbeidet

Eiendomsdirektør Arve Pedersen hos Hundholmen Byutvikling vil stå i spissen for arbeidet videre med Ramsalt Opplevelser. Direktør Morten Jakhelln vil også bistå i prosessene. – Vi fortsetter å jobbe med klyngeprosjektet som vi har stor tro på. Og jeg vil rose Fred Anton for alt han har fått til og ønsker han lykke til i Grand, en idrettsklubb jeg vet han brenner for. Han har fått i stand har en flott hjemmeside med skreddersydde opplevelser fra regionen vår, og grunnmuren for å jobbe videre med Ramsalt Opplevelser er helt klart bygget, sier Jakhelln. Selv om planen var å flytte inn i Ramsalt i høst, ser verken Jakhelln eller Pedersen mørkt på utsettelsen. – De første bedriftene har flyttet inn i Sjøgata 27. Arve og jeg skal videreføre det gode arbeidet Fred Anton har gjort og vi skal lage gode vilkår for nettverket. De vil få en lokasjon hvor flesteparten av turistene som kommer til byen passerer, både langs sjøkanten og i Sjøgata – så vi kommer til å bli synlig og svært tilgjengelig når den tid kommer, sier han.

En viktig enhet

Ramsalt Opplevelser skal bli et kraftsenter for opplevelsesbedrifter i regionen. Per i dag består

nettverket av 14 bedrifter fra hele saltenregionen. I tillegg har mange vært interessert i muligheten. – Vår jobb i dette er å tilrettelegge for nettverket, tilby lokaler som hver enkelt kan leie seg inn i og dermed bli del av et større og sterkere nettverk. Det handler om at mange små bedrifter vil kunne ha muligheten for en god lokasjon midt i smørøyet av turister, og at de samlet vil kunne stå sterkere og bli mer synlig. Det handler om synergier, kunnskapsdeling og erfaringsdeling som vil gjøre en stor forskjell for mange, sier Jakhelln. For Ravneberg er det vemodig å slutte, men ønsker både nettverket slik det er i dag og Hundholmen Byutvikling lykke til videre i arbeidet for noe han har stor tro på. – Jeg går nå ut av en bransje – hotell, restaurant og reiseliv – som jeg har jobbet med i snart 30 år, og inn i noe helt nytt. Det er både vemodig og samtidig spennende. At veien mot målet ble noe lengre enn planlagt for Ramsalt Opplevelser får vi ikke gjort noe med. Tiden fram mot åpningen i Ramsalt vil fortsatt være verdifull for å samle bransjen, sørge for et godt samarbeid for at Bodø skal bli en destinasjon for flotte opplevelser, sier Ravneberg.

“ –jeg vil rose Fred Anton for alt han har fått til og ønsker han lykke til i Grand, en idrettsklubb jeg vet han brenner for”

26/08/2019

For første gang i Bodø brukes kunstig intelligens i arealplanleggingen

Opplæring: Daniel Gameiro, Søren Arentsen, Jesper Staahl, Joran van Schaik, Frithjof Nerdrum, Mats Marthinussen, Håkon Kongelf, Hanna Johansson, Håvard Engseth, Jonas Bjørklund, Gøran Antonsen, Raoul Lindberg, Eleanor O’Neill møttes i Oslo for å lære bruken av Spacemaker for Utviklingsområde vest i Bodø. (Foto: Breivika Utvikling Bodø AS)

“– Dette gjør at vi i planleggingen kan sikre mer attraktive uterom”

Utviklingsområde vest strekker seg fra Molorota til Breivika. Nå har de danske arkitektene i Schmidt Hammer Lassen tatt i bruk Spacemaker. En ny programvare som med hjelp av kunstig intelligens optimerer den beste plasseringen for byggene som skal opp på tomta med tanke på sol og vind. – Hva som er den optimale løsningen for tomta avhenger av en rekke faktorer som utsikt, lys, gode utearealer, vind, reguleringsplaner og ikke minst kostnader. Nå har vi analysert forholdene for sol og vind basert på masterplanforslaget som arkitektene laget for Utviklingsområde vest tidligere i år, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS. Kort fortalt så kan «kunstig intelligente arkitekter» analysere seg

fram til best mulig solforhold og minst mulig vindutfordringer for området før man setter i gang med byggeprosjektet. – Det handler om å bidra til de beste sol- og lysforhold for de som skal bo i området. Hensikten er også å se hvilke utfordringer vi har med vind med tanke på plassering av bygg og høyde, sier Engseth.

Masterplan: Gøran Antonsen hos Norconsult og arkitektene Søren Arentsen og Hanna Johansson fra danske Schmidt Hammer Lassen i møte hvor masteplan og videre arbeid med Spacemaker diskuteres.

Rekordraske analyser

For arkitekt Søren Arentsen i Schmidt Hammer Lassen bidrar programvaren Spacemaker til å kunne utforske og prøve forskjellige typer bebyggelsesstrukturer og få raske svar på vind- og solforhold på bakkeplan ved Utviklingsområde vest. – Dette gjør at vi i planleggingen kan sikre mer attraktive uterom. I Bodø er det sol og vind vi har fokus på. Forskjellen i arbeidsprosessen er hurtig respons fra Spacemaker på endringer i byggenes plassering slik at vi raskt kan vurdere dem i forhold til lokale klimatiske forhold, sier den danske arkitekten. Programmet til det fremadstormende norske gründerselskapet Spacemaker kommer med mengder av forslag basert på rekordraske analyser av plantegninger og klima i et område. Deretter lager programmet analyser i sammenheng med eksempelvis gjennomsnittlige vindforhold eller solforhold på ulike tidsrom i løpet av et år i området. – Vi har analysert forholdene for vind og sol på datoene 23. 64

mars, 23. juni og 1. september. Allerede nå ser vi at det er utfordringer med vind der eksempelvis Prinsensgate møter Moloveien når vinden kommer fra øst. Dette gjør at arkitektene kan tenke annerledes i det videre arbeidet med masterplanforslaget for å redusere vindbelastningen, sier Engseth.

Idéen startet med et problem Spacemakergründer, administrerende direktør og arkitekt Håvard Haukeland forteller at idéen om å lage et datastyrt analyseverktøy for eksempelvis vind, støy og solforhold startet da han selv satt med dagens metoder og verktøy for å analysere.

– Jeg ble vel ganske frustrert og så problemet med dagens løsninger. Analysene jeg fikk andre til å gjøre for meg tok lang tid og når jeg kom fram til en grei løsning på det tjuende forsøket, så spekulerte jeg på hva slags løsning som ville kommet opp dersom vi analyserte 20 muligheter til, tok hensyn til enda flere elementer for å kunne forbedre ytterligere, forteller Haukeland.

Han begynte å diskutere problemet med andre. Motivasjonen var å forbedre bo- og bykvalitet, særlig på tomter hvor det er utfordrende å bygge. – Datamaskiner er god å beregne. Spacemaker muliggjør mange forskjellige eksperters beregninger i ett program. Det handler ikke om å erstatte menneskene – men å ha ett program som kan analysere mengder av data og muligheter raskt, forklarer han.

Måtte endre programvaren for Nord-Norge

Haukeland forteller at Spacemaker nå er brukt to ganger i Nord-Norge. Først i Tromsø, hvor man oppdaget at programvaren ikke tok hensyn til midnattssol i beregningene. I Bodø har vinden kommet som en stor overraskelse, og programvaren er nå optimalisert både for midnattssol og for vind. – Det er artig å jobbe med tomter i Nord-Norge der klima er en enda viktigere del med tanke på bokvalitet enn her sør. Det er mer som må hensynas, og man må tenke enda smartere. Ved å

teste mange ulike muligheter på en tomt, så blir prosjektene bedre og smartere, sier han. For det å samle forskjellige eksperters analyser og deres egne verktøy for disse i ett program, så spares tid og ressurser. Og er det noe alle vet, så er tid også penger. – Obos har uttalt at de mener de sparte ett år i en reguleringssak med å bruke Spacemaker, sier gründeren. Overrasket over vindutfordring For arkitektene som har brukt Spacemaker for å analysere, kom det som en overraskelse at vindforholdene fra øst var mindre utfordrende enn hva tidligere man trodde for Utviklingsområde vest. – Det blåser mest fra østlig retning, men det er vindene fra vest

og nordøst som skaper utfordringer med hensyn til vindtunneler mellom bygningene. Disse vindene er typisk i sommerperioden, forteller Arentsen. Han forteller videre at det er arkitektene som skal stå for den kreative prosessen, mens Spacemaker simulerer de faktiske og aktuelle lokalklimatiske forholdene. – Utfordringene for oss er at programmet kun håndterer enkel geometri, så vi har et høyt abstraksjonsnivå når vi jobber. Samtidig blir vi utfordret ved å ikke bare kunne la oss styre estetisk. Vi bruker Spacemaker til å skape en velfungerende og attraktiv masterplan for Utviklingsområde vest gjennom å integrere programvaren i designforløpet. Det er jo estetikk på et

annet plan, sier Arentsen. Han mener Spacemaker er et viktig verktøy for å forutse om valgene og endringene som tas underveis i designprosessen av Utviklingsområde vest fungerer. – Så vet vi dette og er tryggere på at prosjektet er så godt vi kan få det til å bli, før vi setter i gang med byggeprosjektet, sier arkitekten.

“Motivasjonen var å forbedre bo- og bykvalitet, særlig på tomter hvor det er utfordrende å bygge”

Nord: Gründer Håvard Haukeland har forespørsler fra hele verden om bruk av programvaren Spacemaker. Likevel synes han det er særlig spennende med bruken i nord hvor klima er en veldig viktig del av et byutviklingsprosjekt. (Foto: Estate Media/ Per Martin Haaheim)

06/09/2019

– Her bør det lages en flott bro. Kanskje i stål med lys på sidene og med en synlig tekst som sier «Welcome to Bodø», foreslår leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

– Her bør det lages ei flott bro Havnepromenaden i Bodø skal bli et urbant rekreasjonsområde. Ved NRK-bygget er det regulert inn en enkel bro. – Her bør kommunen bruke anledningen til å lage noe gjestfritt, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling. Han møter eier Birger Dahl og administrerende direktør Richard Larsen i Dahl Fiskeri AS, også deleiere av NRK-bygget via selskapet Kaikanten sammen med Hans Marius Brekke og Paal Gunnar Andersson. Felles er planer langs havnepromenaden, og et ønske om å ferdigstille den for både byens befolkning og turister som besøker Bodø. – Det bygges i Sjøgata og det foreligger spennende planer for førsteetasjen i NRK-bygget. Derfor mener vi det er viktig å lage noe skikkelig i selve inngangen til havnepromenaden. Vi har diskutert dette og hadde man fått laget en forhåndsbygget bru i stål med tøff belysning – som svinger seg over fra den ene siden til den andre, så hadde det blitt en skikkelig fin, synlig og gjestfri inngangsport til byens urbane rekreasjonsområde, sier Jakhelln. Han forteller videre at det i Bodø kommunes reguleringsplan for 66

området står at det skal etableres en bro mellom kai 3 og kai 4 som er kaiområdet ved NRK-bygget. At disse skal være åpen for alminnelig ferdsel og tilrettelegges som ledd i en sammenhengende kaipromenade frem til Hurtigrutekaien. – Når ordet skal blir brukt i en slik sammenheng så betyr det at det foreligger en tanke bak. Det understreker at en slik bro er viktig for området, sier Jakhelln.

Sluse folk inn på havnepromenaden

Både Jakhelln, Dahl og Larsen mener det er viktig at de som ankommer Bodø med Hurtigruta, andre cruiseskip og tog, lett finner veien inn på havnepromenaden. Kanskje med et skilt som lyser opp med «Welcome to Bodø» – gjerne på flere språk. – Det å komme gående inn mot byen er ikke særlig gjestfritt i dag. Vi har gjort studier i området ved NRK-bygget og har sett at folk vel-

ger ruta rundt og forbi NAV-bygget, og vil fortsette å gjøre det inntil denne delen på promenaden langs Sjøgata blir mer synlig og innbydende. Skal vi få en sammenhengende havnepromenade er det viktig at den får en verdig avslutning, sier Jakhelln. Han forteller at han har vært i Malmö og sett på enkle, men flott arkitektoniske brokonstruksjoner som binder den svenske byen sammen, og mener det vil være bra for byen å hente inspirasjon til noe lignende. – De broene jeg har sett på er ikke så kompliserte, men veldig fine i bybildet og mye brukt av folk, sier Jakhelln.

Ferdigstiller deler av havnepromenaden

Snart vil Ramsalt stå ferdig med restauranter, turistattraksjoner, boliger og aktiviteter for folk utenfra og de som bor i Bodø. – Vi opparbeider deler av havne-

promenaden i tilknytning til våre prosjekter i Sjøgata. Det brukes og er brukt store ressurser på denne promenaden allerede, at jeg mener den må ferdigstilles på et skikkelig vis. Og ikke minst må den invitere folk til å gå langs havet og inn mot byen, sier Jakhelln. For Dahl og Larsen er det også viktig at det lages ei fin og inviterende bro over fra NRK-bygget og inn på resten av havnepromenaden. – Dette vil gjøre området tilgjengelig for turister og befolkningen for øvrig, men også gjøre det mer attraktivt å lage næring i området. Vi har allerede begynt å se på hva vi skal gjøre i førsteetasjen i NRK-bygget, og det vi nå diskuterer kan bli veldig spennende for byen, sier Larsen.

Det er viktig å ferdigstille havnepromenaden for både byens befolkning og de som kommer på besøk til Bodø, sier eier Birger Dahl og adm. direktør Richard Larsen i Dahl Fiskeri AS og deleiere i NRK-bygget via selskapet Kaikanten sammen med Hans Marius Brekke og Paal Gunnar Andersson.

En velfungerende flott bro i Malmö som Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling trekker fram for inspirasjon til en bro ved NRK-bygget.

– Spennende initiativ

Førstekandidat Håkon A. Møller for Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Nordland mener nærheten til sjøen er en ressurs for Bodø som by, og har tro på det å styrke kontakten med havet samtidig som sentrum får vokse og utvikle seg videre. – Sånn sett er det spennende med alle tiltak som kan gjøre havnepromenaden mer attraktiv, sier Møller. Og når kommunen allerede har regulert inn ei bru på denne delen av havnepromenaden, mener han det foreligger en tanke bak. – I første omgang må vi få vite mer om utforming og pris, men initiativet fra Hundholmen Byutvikling og Kaikanten er spennende, og må gjerne bidra til å sparke i gang en slik prosess, sier Møller.

– Vi må ta imot gjester på et skikkelig vis For leder Lars Vestnes i Bodø Høyre er det viktig at kommunen fullfører og ferdigstiller en kaipromenade – både som et viktig rekreasjonsområde for byens befolkning, men også for de som besøker Bodø. – Jeg vet det allerede er lagt mye

Å sluse inn besøkende som går fra cruisebåter, togstasjonen og fergeleiet på en god måte er viktig for Bodø sentrum. – Det er også viktig at byens befolkning har et skikkelig alternativ til rekreasjon i byen, og en bro her ville vært perfekt.

ressurser i havnepromenaden og skal vi satse på turisme i byen, så må vi kunne ta imot gjester på et skikkelig vis. Både lage et godt apparat rundt dette, men også vise dem en god vei inn til sentrum, sier Vestnes. Han mener det vil være naturlig å ta opp spørsmålet om ei bro ved NRK-bygget de neste fire årene dersom Bodø Høyre kommer i posisjon. – Det handler om å få laget noe så bra som mulig til en så fornuftig pris som mulig. Vi har flinke næringsdrivende i regionen vår som kan både stål og bygg, og dermed kan det generere til lokal

næring å få laget en bro på denne delen av havnepromenaden, sier høyrelederen. Han mener det er viktig at det kommer en tydelig vei fra både fergeleiet, cruisebåter og jernbanen inn mot sentrum. Han er også klar over ruta de fleste velger rundt og forbi NAV-bygget per i dag. – Jeg har store forhåpninger til delen av havnepromenaden ved Ramsalt-området, og det er klart vi behøver en god og tydelig vei inn dit og videre mot sentrum, sier ordførerkandidaten.

11/09/2019

Blåser nytt liv i Sjøgata 27 Nå skal Sjøgata 27 transformeres og oppgraderes til et moderne kontorbygg. – Bygget vi kjøpte i 2016 skal bli en del av Ramsalt-området og vil stå ferdig oppgradert i slutten av 2020, sier eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling. Bygget ble kjøpt av Hundholmen Byutvikling i 2016 og ble bygget med sine seks etasjer i 1986. – Nå skal bygget stå i stil med resten av Ramsalt-området og det som blir ganske spesielt er tårnet i blått som vil skifte farge fra grønt til blått ut fra solforhold, dagslys og vinkel, forteller Pedersen.

Han og leder Morten Jakhelln har samarbeidet tett med BOARCHgründer og arkitekt Per Morten Wik, sivilarkitekt Olav Sigurd Forseth og teknisk tegner Joakim Wik om den nye Sjøgata 27. Målet er et moderne bygg som skal fremstå som nytt. – Blant annet skal vi etablere en helt ny første etasje. Der skal nærbutikken Joker flytte inn, i tillegg til PwC Bodø, Salten Regionråd og Næringsutvikling AS, forteller Pedersen.

– En fargeklatt lang Sjøgata

At deler av den nye Sjøgata 27 blir blå, og at tårnet på bygningen lages slik at lyset spiller inn på hvilken farget det får – er for å skape liv, samtidig som det markerer avslutningen på rekken av bygg i Ramsalt-området i langs havnepromenaden i Sjøgata. – Et gateløp med mange bygg kan

fort bli litt kjedelig i bybildet. Derfor har vi i samarbeid med Morten og Arve kommet fram til ideen om fargen blå. Disse byggene langs sjøen har tidligere vært i tegl, dermed ganske mørke, og da vi ble enig om en ny fasade så bestemte vi oss for å gi den farge. En fargeklatt langs Sjøgata, forteller arkitekt Per Morten Wik. Han forteller om tanker og prosesser rundt det å ruste opp et gammelt bygg. – For det første skal det gjøres uten at det koster alt for mye samtidig som det arkitektoniske resultatet blir bra. Det er alltid en balansegang mellom det arkitektoniske og det økonomiske, sier Wik.

Aluminiums-fasade

Arkitekten forteller om et kreativt samarbeid, og at det ble

Sjøgata 27 sett fra Sjøgata. Lyse fronter i kombinasjon med blått tårn. – En spennende fargeklatt i bybildet, sier arkitekt Per Morten Wik i BOARCH. (Foto: Illustrasjon BOARCH/Hundholmen Byutvikling)

BOARCH-gründer og Arkitekt Per Morten Wik forteller om en ny og spennende fasade på Sjøgata 27 som i hovedsak vil bestå av lyse farger, men med et tårn i blått som vil endre fargespekter etter lys og vinkel. (Foto: BOARCH) enighet om å lage en aluminiums-fasade fordi den er robust og tåler det nordnorske klimaet godt. – I tillegg har denne nye fasaden en familiær likhet og harmonerer med resten av Ramsalt-området. Jeg tror nåværende og fremtidige leietakere vil se og oppleve at det er brukt både energi å tan-

Ramsaltområdet og nye Sjøgata 27 sett fra sjøsiden.

ke på nye Sjøgata 27, sier Wik. Han legger til at dette ikke handler om lett oppussing, men full renovering. – Alt fra fasade til både vinduer og tak. I tillegg til store endringer innvendig. Jeg tror de som skal bruke bygget vil bli fornøyd, sier arkitekten.

Det har vært en spennende og kreativ prosess å planlegge nye Sjøgata 27. Et bygg som vil stå klart rundt juletider 2020. – Vi gleder oss til ny fasade, sier eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

“Jeg tror nåværende og fremtidige leietakere vil se og oppleve at det er brukt både energi å tanke på nye Sjøgata 27”

17/09/2019

Jobber for liv i hjertet av byen – Bodø sentrum

“Vi er en stor aktør i sentrum og kommer til å bli enda større når Ramsalt Bodø og det nye Choice-hotellet står klart”

Regnskapsmedarbeider Sigrid Holter Ingebrigtsen, eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling og leder i Bodø Sentrum Veronica Kåring. Alle med enighet om at samhold er viktig for et levende sentrum.

Med mål om å styrke, bevare og utvikle Bodø sentrum er det viktig å stå samlet. – Gårdeiere er kjempeviktig i arbeidet vi gjør for å lage et attraktivt sentrum. De sitter på store areal. Og det er veldig artig at også Hundholmen Byutvikling, en solid bedrift med store fine næringsareal og mange leietakere, nå er parter hos oss, sier daglig leder Veronica Kåring i Bodø Sentrum. – Nøkkelen til suksess er samhold. Og skal vi finne det, så må folk bli kjent med hverandre og vite hva naboen driver på med. Derfor arrangerer vi partnermøter slik at folk får presentert seg og fortalt hva de gjør her i sentrum, sier Veronica. 70

Som eksempel på det hun selv styrer med i arbeidsdagen forteller sentrumslederen om det som skal skje førstkommende tirsdag. – Da kommer det 700 helsesykepleiere til byen. Og når hotellrommene fylles opp, jobber jeg for å få dem til å bruke byen vår. Dermed blir det langåpent i sentrum til klokken 22.00 og i tillegg underholdning. Jeg samarbeider tett med hotellene og resultatet blir positivt for alle. Både de som besøker byen, restauranter og butikker, smiler Veronica. For eiendomsdirektør Arve Pedersen og regnskapsmedarbeider Sigrid Holter Ingebrigtsen i Hundholmen Byutvikling er det viktig å bidra til et attraktivt sentrum i Bodø.

Sentrumsleder Veronica Kåring har stor tro på Bodø sentrum i fremtiden. – Det har skjedd mye de siste årene, sier hun.

– Vi er en stor aktør i sentrum og kommer til å bli enda større når Ramsalt Bodø og det nye Choice-hotellet står klart. Da er det viktig og selvsagt at vi skal støtte Bodø Sentrum. Det handler om å skape en enhet som til sammen kan levere et godt produkt, sier Arve.

26/09/2019

Pilot for verdens nordligste nullutslipps-nabolag i Bodø Spennende samarbeid. Planarbeidet for Utviklingsområde vest er et spennende samarbeid mellom Bodø kommune og Breivika Utvikling Bodø AS (Løvold Solution, Hundholmen Byutvikling og Clemens Eiendom). Nå skal forsker Tobias Nordström fra NTNU og FME ZEN, prosjektleder Rakel Hunstad for FoU og næringsutvikling i Ny by Ny flyplassprosjektet og daglig leder Håvard Engseth fra Breivika Utvikling Bodø AS samarbeide om å lage et nabolag med minst mulig klimaavtrykk.

Nå skal Norges fremste fageksperter og forskere bidra til å skape verdens nordligste nullutslippsnabolag i Bodø. Utviklingsområde vest blir pilotprosjekt. Utviklingsområdet vest i Bodø strekker seg fra Molorota til Breivika og planlegges som en forlengelse av bykjernen. Planarbeidet er et samarbeid mellom Breivika Utvikling Bodø AS og Bodø kommune. – Bodø kommune er partner i og pilotområde for det nasjonale forskningssenteret for nullutslipps-nabolag i smarte byer (FME ZEN). Med Utviklingsområde vest tar vi for alvor skrittet inn i lavutslippssamfunnet både for å bedre miljøet lokalt, men også som bidrag til nasjonale klimamål, forteller Rakel Hunstad, prosjektleder for FoU og næringsutvikling i Ny by – Ny flyplassprosjektet. Arbeidet vil gi Bodø kommune viktig kunnskap om hvordan de best mulig kan planlegge frem-

tidsrettet og klimasmart med tanke på Ny by – Ny flyplassområdet. – Utviklingsområde vest i Breivika skal etter hvert fungere som et utstillingsvindu for resten av Norge og verden hvor vi demonstrerer hvordan vi kan bygge fremtidens lavutslippssamfunn, forteller prosjektlederen. Se for deg en helt vanlig høstdag i Bodø. Du drar av gårde med el-sykkelen som deles i nabolaget og henter ungene i barnehagen. På veg hjem stopper dere innom den urbane felles-hagen ved den gamle Bispegården i Tolder Holmers vei og tar med nyplukkede gulrøtter og poteter til middagen. Se for deg et nabolag som ikke bare har funnet fine løsninger på en families praktiske utfordringer, men også noen av verdens klimautfordringer.

– Målet med Uviklingsområde vest er en fremtidsrettet energiog klimavennlig ny bydel i Bodø, sier Hunstad.

Pilot for Ny by Ny flyplass

På dagens flyplassområde skal det utvikles en kompakt, grønn og folkevennlig bydel. Utviklingen av denne skal oppfylle svært høye klima- og energiambisjoner. – Vår ambisjon er at det første byggetrinnet i den nye bydelen i Bodø knyttet til Ny by – ny flyplassprosjektet skal planlegges og utvikles som et nullutslippsområde i tråd med FME ZENs kriterier. Utviklingsområde Vest er en viktig del av arbeidet for å bygge kunnskap, læring og kompetanse om akkurat dette, forteller Hunstad. Første steg på veien mot et null71

Rakel Hunstad, prosjektleder for FoU og næringsutvikling i Ny by- Ny flyplassprosjektet forteller at Bodø kommune skal bruke Utviklingsområde vest som klimapilot for den nye bydelen i Ny by-Ny flyplassprosjektet.

utslippsnabolag var en stedskvalitets-analyse og anbefalinger for området Utviklingsområde Vest fra arkitektur- og teknologiforsker Tobias Nordström fra NTNU og FME ZEN. – Stedskvaliteter handler om at bærekraftige områder, nabolag og byer må være kompakt, integrert og godt forbundet til omliggende områder. Tanken er at god planlegging av stedskvaliteter vil redusere indirekte klimagassutslipp fra et område. Vi beveger oss dermed langt forbi ren energieffektivisering i Utviklingsområde Vest, sier Hunstad. Et annet eksempel på stedskvalitet kan være en god blanding av boende og arbeidende i et område for å skape et levende byliv både dag og kveld. – Utviklingsområde Vest er et avgrenset område og størrelsen er overkommelig. Dette gjør at området egner seg godt til læring for oss i kommunen, sier Hunstad. Hun forteller at Bodø kommune er godt i gang med planleggingen av den nye bydelen i Bodø gjennom Ny by Ny flyplassprosjektet. – Dette er et område som er be72

tydelig større enn Utviklingsområde vest og med en langsiktig tidshorisont på mellom 50-80 år. Da er det viktig at klima- og energiambisjoner, og andre overordnede føringer, legges i en tidlig fase slik at Bodø faktisk blir en smart, grønn og fremtidsrettet by, sier Hunstad.

for teknologier og nye energiog klimavennlige løsninger, sier Engseth.

– Fantastisk mulighet

– Utviklingsområde vest vil få tilført kompetanse og tilgang til best tilgjengelig teknologi og innovative løsninger for å redusere klimagassutslipp gjennom hele planleggingen. Det handler om alt fra nærhet og beliggenhet til bil- sykkel og båtdeling. Det handler om tilrettelegging av innhold i området, mobilitet og gode løsninger for avfallshåndtering. Tenk deg et nabolag som får ned forbruket og klimaavtrykket til et minimum, og det i felleskap, sier Engseth.

For daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS er det spennende å tenke klimamål på nabolagsnivå og samtidig være med på en reise mot fremtidens lavutslippssamfunn. – Når man jobber mot å redusere klimaavtrykk, så er det nesten bare fantasien som setter begrensninger. Derfor er det veldig spennende at Utviklingsområde vest skal fungere som innovasjonsarena og utprøvingsområde

Som eksempel trekker han frem ulike klimareduserende tiltak, og forteller at FME ZEN vil utfordre flere underleverandører som skal bidra i prosjektet på sikt.

Stedskvalitet er viktig. Forsker Tobias Nordström fra NTNU og FME ZEN har analysert utviklingsområde vest med utgangspunkt i stedskvalitet. Han har kommet fram til både utfordringer og fordeler med området, og har nå presentert konkrete forslag for området i tråd med nullutslippsmålet.

Daglig leder Håvard Engseth i Breivika utvikling Bodø AS og forsker Tobias Nordström fra NTNU og FME ZEN diskuterer stedskvaliteter, og hvilke grep som skal til for å lage en kompakt bydel som godt forbundet til omliggende områder.

04/10/2019

Leder Morten Chr. Jakhelln i Hundholmen Byutvikling mener det er viktig med input utenfra for å kunne utvikle seg i tråd med tiden. Derfor gleder han seg over at det snart er dags for årets Citykonferanse nord i Bodø, den femte i rekken.

– Vi behøver input for å utvikle oss For femte året på rad samler Estate kunnskap og Norsk Eiendom engasjerte eiendomsaktører og byutviklere fra hele Nord-Norge til fagdag. – Vi behøver input utenfra for å utvikle oss, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling. Citykonferansen Nord arrangeres i samarbeid med Sparebank 1 Nord-Norge. – Vi synes det er viktig å ha fokus på kompetanseheving gjennom gode forelesninger om aktuelle tema som gir innsikt i hva som rører seg. Poenget er at vi behøver input utenfra for å utvikle 74

“Det skjer mye innad i bransjen, og vi kan helt klart lære av hverandre” oss. Det skjer mye innad i bransjen, og vi kan helt klart lære av hverandre, sier Jakhelln. En av foredragsholderne under Citykonferansen er leder for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling. – Selv skal jeg snakke om BIGBodø Innovation Gate hvor vi faktisk setter verdensrekord med tidenes nordligste Breeam

Excellent næringsbygg, hvorfor vi gjorde det og erfaringene vi har fått fram til nå. Målet er at flere begynner å tenke i samme retning, sier Coucheron.

Flere og flere investerer i nord

Coucheron forteller at det for noen år tilbake var ganske stille i eiendomsmarkedet i Bodø og andre steder i nord, men at det nå stadig skjer transaksjoner. – Etter 2007 stoppet markedet opp, og få eiendommer ble kjøpt og solgt. Nå er markedet i gang igjen, noe som er viktig for å få stadfestet verdien på eiendommene. Dette viser også at flere har tro på å investere i nord. Dette skal analytikerne Geir D. Rønnestad og Pål Ringholm i SpareBank 1, to som kjenner

Leder Morten Chr. Jakhelln og direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling tror det blir spennende å høre om andres prosjekter, teknologi for eiendomsforvaltning og ikke minst få med seg de siste analysene fra eiendomsmarkedet under årets Citykonferanse nord 15. oktober i Bodø.

markedet godt, snakke om, sier eiendomsutvikleren. – Tenker man stort – Ny by- Ny flyplass og videre framover, så er det utrolig bra at det finnes kjøpere til prosjekter, som da vi delvis solgte oss ut av BIG – Bodø Innovation Gate og Quality Hotel i Sjøgata. Det gjør at vi som er lokale har tilstrekkelig egenkapital til å utvikle mer. Det er bra for byen og det er bra for oss, sier Jakhelln.

CITY UpDate

Både Coucheron og Jakhelln gleder seg til å høre «speedtalks» om andre prosjekter, særlig spennende blir LPO-arkitekt Maria Asp Wendelboes prat om VERVET i Tromsø. – LPO Arkitekter med nestor Jan Knoop i spissen har hatt masse

store prosjekter i Norge, men også i Bodø og Tromsø. Det var han som tegnet Ramsalt og nye Løvold i Bodø, og det skal bli interessant å høre om tanker bak VERVET. For det er annerledes å utvikle her nord, sier Coucheron. For sola står både høyere og lavere på himmelen, det er tidvis et utfordrende klima og ikke minst tar vinden godt grep mellom husveggene både høst som vinter. – Det er alltid interessant å høre om perspektiver fra folk som kommer utenfra. Også dette med teknologi innen forvaltning av eiendom blir spennende. Her tror jeg Hilmar Auran fra Newsec Basale vil bidra til nye tanker og idéer for smartere forvaltning av eiendom, sier Jakhelln.

“Selv skal jeg snakke om BIG Bodø Innovation Gate hvor vi faktisk setter verdensrekord med tidenes nordligste Breeam Excellent næringsbygg”

08/10/2019

Møteromssenteret i Jakhelln Brygge skal stå klart tidlig i desember 2019. (Illustrasjonsfoto: Radius design)

Nå blir det nytt møteromssenter i Jakhelln Brygge Det er stor etterspørsel etter møterom i sentrum i Bodø. – Nå lager vi møteromssenter i Jakhelln brygge, sier servicekoordinator Lena Brunes i Hundholmen Byutvikling. Det er Lena som skal koordinere de to møterommene med plass til henholdsvis 8-10 personer i det ene lokalet og 12-15 personer i det andre. Lokalene står klar tidlig i desember 2019. – Vi ønsker å gjøre dette moderne og enkelt for våre brukere. Booking av møterommene skjer enten via en egen app, eller via webben. Det er stor etterspørsel etter møterom og ukentlig må jeg beklage til folk som spør etter denne tjenesten. Derfor er det 76

skikkelig artig at vi nå kan imøtekomme dette behovet, sier Lena.

Ment for alle

Møteromssenteret med lokasjon midt i byen er ment for både leietakere i Jakhellngården, i Jakhelln brygge og alle andre som måtte ha behov for et sted å ha møtevirksomhet i sentrum. – Møterommene vil få et flott interiør laget av Radius design i Oslo og vil inneha de siste innen multimediautstyr, sier Lena.

Servicekoordinator Lena Brunes i Hundholmen Byutvikling forteller at det nå vil etableres møteromssenter i Jakhelln Brygge.

“– Vi håper dette kan bli et naturlig møtepunkt for våre leietakere i både Jakhellngården og Jakhelln brygge”

Business lounge

I området utenfor møteromssenteret vil det bli etablert en business lounge. – Her skal folk kunne ha pauser, mingle, spise eller drikke kaffe og kunne forsyne seg med fersk frukt. Også dagens aviser vil være tilgjengelig her, sier Lena.

for å slå an en prat med kolleger eller andre. – Vi håper dette kan bli et naturlig møtepunkt for våre leietakere i både Jakhellngården og Jakhelln brygge. Det hadde vært veldig hyggelig, smiler Lena.

Den sosiale delen vil bli et hyggelig og tilrettelagt sted tilgjengelig for alle som ønsker å slappe av, ta seg en pause i arbeidshverdagen eller 77

24/10/2019

Nå skal Jaran (24) hente erfaring i eiendomsbransjen Overgangen fra studier til fast jobb kan for mange bli et kultursjokk. Derfor skal student Jaran Mellerud ha jevnlige møter med næringlivsleder Morten Jakhelln for å få innblikk i det virkelige arbeidsliv. – Jeg vil lære hva som kreves av meg for å bli en god leder, sier student Jaran Mellerud ved Handelshøgskolen i Bodø som er med i Nord universitets mentorprogram for å koble studenter sammen med ledere fra norsk næringsliv. Mentorprogrammet har mål om personlig dialog med fokus på karrière og personlig utvikling. I tillegg skal tiden med en mentor redusere forventningsgapet om alt fra kompetanse, roller, krav og yrkesmuligheter. – Jeg skal være Jarans mentor gjennom dette semesteret og jeg håper jeg kan vise hva jeg mener er viktig å fokusere på. Han ønsker å lære mer om det å være leder, noe som også kan være tøft og hardt arbeid. Da er det viktig å ha gode verdier i bunn – vite hva som er viktig i livet. Og det skal vi diskutere, smiler Jakhelln.

Mål om personlig utvikling

For Mellerud er vegen til målet å få innsikt. Gjerne finne ut hva han må jobbe ekstra med for å komme seg dit han vil. – Jeg er veldig spent på hvilke personlige egenskaper jeg må utvikle for å få en bra karrière. Drømmen 78

Gjennom høsten og resten av skoleåret skal leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling være mentor for student Jaran Mellerud ved Handelshøgskolen i Bodø, Nord universitet.

“– Jaran skal få være med på «the real deal». Han skal få oppleve næringslivet fra innsiden. Så skal vi snakke, diskutere og reflektere, sier Jakhelln”

er å lede en bedrift, gjerne noe jeg er med på å skape fra bunnen av. Jeg ønsker ansvar for ansatte og vil gjerne peile meg inn på eiendom. Derfor ble jeg veldig glad for å få Morten som mentor, sier Mellerud. Han tror kanskje at han må bli flinkere med folk og samhandling. – Jeg føler meg flink på andre viktige områder, men behøver mer lærdom om det å lede og forholde meg folk, sier Mellerud. – Kanskje kan jeg hjelpe deg på veien til å finne deg selv. Da vil du også få svar på mye du lurer på, sier Jakhelln.

Økonomisk frihet

For Mellerud er det mye drivkraft i det å få økonomisk frihet som voksen. Et mål som

«Monopoly» – Hundholmen Byutviklings egen monopol. En liten morsom og lokal smakebit på eiendomsbransjen. – Det skal vi snakke mer om senere, sier leder Morten Jakhelln.

Jakhelln mener må diskuteres og settes i sammenheng med tiden vi lever i. – Jeg tror ikke at ren kapitalisme vil vinne i morgen. I dag må vi finne en annen måleenhet enn bare penger. Jeg tror kapitalismen, den vi ofte ser i USA som handler «om å bli rik», vil miste fotfeste i den verdenen vi lever i. Det er heller ikke dette vi i Norge har vokst opp med. Vi betaler skatt for helheten selv om vi kan ha forskjellige politiske ståsteder, sier Jakhelln, som mener det er naturlig å tenke mer helhetlig og derav også dyrke en interessent-kapitalisme med målsetninger og forpliktelser. Han penser inn på krav om bærekraft. Snakker om sosiale-,

klima- og miljøutfordringer som ikke er en motebølge som vil rulle forbi, men som vil bli enda viktigere for enhver bedrift i fremtiden. – Dette er verdigrunnlag vi må hensynta. Ellers vil man som bedrift miste muligheten for samarbeid. Det er en stor del av businessen å tenke oss om hvordan vi påvirker miljøet, samfunnet og folk rundt oss. Men man må man være villig til å ta risiko, slik vi i stor grad gjør i Hundholmen Byutvikling. Det er stort sett det man må for å få betalt, sier Jakhelln.

«The real deal»

Jakhelln ønsker at Mellerud skal få ta del i virkeligheten som møter med banken, kunder eller

hendelser som kan være dagligdags for en bedriftsleder. – Jaran skal få være med på «the real deal». Han skal få oppleve næringslivet fra innsiden. Så skal vi snakke, diskutere og reflektere, sier Jakhelln. – Dette blir spennende. Som student undrer jeg ofte på hvordan ting fungerer der ute i verden. Vi kan jo gjerne ha gode foredrag om ulike tema, men det kan aldri gjenspeile virkeligheten slik den faktisk er. Det må nok erfares, sier Mellerud. – Eiendomsbransjen er jo litt som monopol. Men det skal vi snakke mer om etter hvert, sier Jakhelln muntert. 79

30/10/2019

– Vi gleder oss over å komme til Bodø med De Tre Stuer, sier direktør forretningsutvikling Kristian Sjøseth i 4Service. Her sammen med direktør for eiendomsutvikling Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling. (Foto: Hundholmen Byutvikling/4Service)

Prisvinnende matkonsept blir lunsjrestaurant i BIG Restaurantkonseptet «De Tre Stuer» skal drifte lunsjrestauranten i BIG-Bodø Innovation Gate. – Ekte kokker, naturlige og minst mulig prosesserte råvarer tilberedet på våre kjøkken fra bunn av er det mest sentrale i vår virksomhet, sier direktør forretningsutvikling Kristian Sjøseth. «De Tre Stuer» er på besøk i Bodø for å treffe leietakere som skal flytte inn i BIG mot slutten av 2019 for å fortelle om bedriften som har over hundre personalrestauranter i Norge, og som nå 80

åpner sin første her i byen. – Spisepausen og spisesalen skal være en stund og et sted hvor man kan slappe av, nyte et godt måltid med gode kolleger og det skal bidra til fellesskap og trivsel på arbeidsplassen, sier Sjøseth. I BIG skal det etableres et såkalt «Premium servicekonsept» spesielt tilpasset BIG med selvbetjent lunsjbuffet inkludert varmmat. – Våre ansatte er faglærte kokker som serverer fristende og velsmakende mat hver eneste dag. Vi stiller strenge krav til våre leverandører av råvarer, som faktisk er en stor inspirasjonskilde for kokkene våre. Når vi har ansatte som viser yrkesstolthet i mattilbudet får man ærlig og oppriktig matglede, forteller Sjøseth.

Diskutere løsninger

For Sjøseth er det viktig å treffe de som skal bruke lunsjrestauranten for å kunne skreddersy og tilpasse løsninger som passer til BIG sine leietakere. – Lunsjrestauranten vil være åpen i hverdagene fra det tidsrommet som avtales med leietakerne i BIG. I tillegg er det viktig for oss å skape engasjement. Derfor gjennomfører vi temauker i samspill med leietakere. Temaer kan være alt fra valentindagen til 17-mai, jula og St. Hans for å nevne noen få, sier Sjøseth. Betalingsløsningen er helelektronisk med en app-løsning som enten kan gå via Vipps eller kredittfaktura som sendes bedriften.

“I BIG skal det etableres et såkalt «Premium servicekonsept»” – Personalrestauranten De Tre Stuer skal bli et godt mattilbud til alle ansatte i BIG, sier direktør for eiendomsutvikling Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling og direktør forretningsutvikling Kristian Sjøseth i 4Service. (Illustrasjonsfoto: 4Service)

“Og det å kunne møte folks krav til sunn, variert og god mat er viktig” – Appen har en rekke funksjoner som er rettet mot lunsjrestauranten. Her vil man kunne se dagens meny, ukens meny, live tracking på hvorvidt det er kø eller ei, mulighet for å invitere en kollega til lunsj og ikke minst er appen klargjort for kjøp av overtidsmat, og i tillegg «kjøp middag med hjem» forteller Sjøseth. Og skulle det være behov for å legge inn tredjepartsleverandører inn i appen, kan leietakerne i BIG bli enig om dette. – Det kan være leverandør av skjorterens, bilvask eller leverandør av blomster – som eksempel, sier Sjøseth.

– En glede å få De Tre Stuer til Bodø For eiendomsdirektør Arve Pedersen er det spennende og ikke minst en stor glede å få lunsjkonseptet til De Tre Stuer til Bodø og i BIG- Bodø Innovation Gate.

– Vi har jobbet for dette i flere år og det er en glede å få «De Tre Stuer» til Bodø og i BIG. Det er vårt ansvar at de som leier hos oss skal ha det bra. Og det å kunne møte folks krav til sunn, variert og god mat er viktig. I tillegg tilrettelegges restaurantkonseptet etter leietakernes behov, noe jeg synes er svært bra, sier Pedersen. Og skulle det være behov for å arrangere selskap, firmamiddag eller andre arrangementer i

lunsjrestauranten på BIG – så er også dette en mulighet. – Dette er et helhetlig konsept fra A til Å. I tillegg er De Tre Stuer en bedrift som tar miljø- og samfunnsansvar, sier Pedersen. De Tre Stuer er både miljøtårnsertifisert, har saltpartnerskap for folkehelse og er med i samarbeidsprosjektet «kutt matsvinn 2020». – «Kutt matsvinn 2020» er et historisk bransjeprosjekt med fokus på å redusere matsvinn som bidrag mot FNs bærekraftmål om å halvere matsvinn på verdensbasis. Dermed passer de svært godt inn i miljøbygget BIG, sier Pedersen.

30/10/2019

Nå er døren til nord åpnet for verden Administrerende direktør Elnar Remi Holmen i BRUS – Bodøregionens Utviklingsselskap og leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling er enig. At Bodø blir Europeisk Kulturhovedstad er utelukkende positivt for hele regionen og hele Nord-Norge. – Dette lukter det kreativ galskap av, og det trenger vi, sier Jakhelln.

At Bodø ble Europeisk Kulturhovedstad (EEC) er en dør til verden. – YES, nå kommer verden til oss, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling. I dag er han i samtale med administrerende direktør Elnar Remi Holmen i BRUS – Bodøregionens Utviklingsselskap, om hva denne muligheten kan bety for næringslivet i regionen. – Bare det at folk kommer hit, får oppleve kulturen, historien og grunnen for at vi er her – det vil gi dem grunn til å bosette seg her. Men vi har en tøff jobb med å markedsføre oss selv. Nå må vi lage en merkevare av det vi har, sier Holmen. – Kunst og kultur er limet i samfunnet. Kultur binder oss sammen på tvers av ulikheter som alder, kjønn, funksjonsnivå og etnisitet. Symbioseeffekten av Europeisk Kulturhovedstad og en offensiv kulturpolitikk vil skape både arbeidsplasser og tiltrekke seg mennesker med kompetanse. For byen 82

og regionen blir spennende og attraktiv, sier Jakhelln.

fortelle om det unike her nord, sier Holmen.

Samarbeid på tvers av kommunegrenser

– Vi må skjønne at tittelen «Europeisk Kulturhovedstad» er fire kulturår, og at dette vil henge med oss videre inn i historien. Derfor er viktig at vi tar med oss alt av forsterkninger inn i dette prosjektet, at vi promoterer en hel region og skaper noe i fellesskap som også kan stå igjen etterpå. Kulturårene vi har framfor oss er også byutvikling, regionsutvikling og vil skape et nytt og spennende image for både oss som bor her og ikke minst tilreisende, sier Jakhelln.

Bodøregionen sett fra BRUS øyne strekker seg fra Nye Hamarøy i nord til Lurøy i sør. Regionen består av i alt 13 kommuner med til sammen ca. 95.000 innbyggere. En region Holmen mener vil kunne dra stor nytte av EEC – hvis man står samlet i tiden fremover. – For meg handler dette om samarbeid på tvers av kommunegrensene og næringsinteresser. Jeg tror hele næringslivet har alt å vinne. Vi har kunst, kultur, reiseliv og opplevelser – hva enn det måtte være, og nå har vi sjansen til å vise det frem. Vi har gullgruver i regionen vår, unike naturgitte fortrinn vi ikke aner potensialet av. Nå må vi utnytte merkevaren Europeisk Kulturhovedstad og

Verdiskaping og stolthet

De diskuterer muligheten for befolkningsvekst, det å skape en sterkere næringsutvikling i nord og ikke minst det å lage et tydeligere bilde på hele den nordlige

“– Bare det at folk kommer hit, får oppleve kulturen, historien og grunnen for at vi er her – det vil gi dem grunn til å bosette seg her” – At vi nå satser, er en investering i fremtiden. Jeg er opptatt av å sette regionen på kartet, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling. – Jeg tror hele næringslivet har alt å vinne, sier direktør Elnar Remi Holmen i BRUS – Bodøregionens Utviklingsselskap. landsdelen, både nasjonalt og internasjonalt. – Bare se på Århus i Danmark. Der ble det skapt 2000 fulltidsstillinger i regionen i forbindelse med EEC. Det er slike ringvirkninger i form av arbeid, verdiskaping og sysselsetting som vil komme det lokale næringslivet til gode. Utfordringen er å få alle engasjert, få alle til å utnytte seg av denne muligheten, sier Holmen. BRUS-lederen mener det er viktig at folk generelt får et forhold til EEC. – Jeg tror ikke folk flest har et forhold til Europeisk Kulturhovedstad i dag og hvor stort dette faktisk er for regionen. Dette må vi forsøke å ta inn over oss. Århus gikk fra å være en ganske ukjent by til en mange har et forhold til i dag. Og jeg mener bestemt at hver eneste krone som ble brukt på kulturhovedstad-prosjektet kom i retur, og det med renter, sier Holmen. – At vi nå satser, er en investering i fremtiden. Jeg er opptatt av å sette regionen på kartet. At vi bevisstgjør vår egen stolthet over hvem vi er og at vi anerkjenner at vi er god nok. Vi er sett av Europa,

noe som viser at det vi har klart å kreere til nå har bragt oss enda et steg videre, sier Jakhelln.

Viktig for bolyst

For Jakhelln er det viktig at ungdommen legger merke til at regionen setter fart og utvikler seg. – Legger ungdommen merke til at det er her det skjer vil det øke bolysten. Og da må vi skape spennende innhold. Det er viktig at folk får øynene opp for at Bodø er bra, at Nord-Norge er bra. For meg kom Europeisk Kulturhovedstad som «manna fra himmelen». Det var akkurat dette vi behøvde nå, sier Jakhelln. For Bodø er i gang med en stor transformasjon, og EEC vil ifølge Jakhelln bare forsterke det som allerede er i gang. – Vi har ikke bare fått denne muligheten, den har mange kjempet for og ære til de som har gjort jobben. Nå skal vi andre bli med og vise at vi støtter denne sjansen og at vi virkelig bryr oss. For oss i Hundholmen Byutvikling vil det bety mye med tanke på at vi bygger et nytt hotell i Sjøgata og at vi satser på opplevelsesturisme i

næringsdelen av Ramsalt. Vi har mye å være glad for, sier Jakhelln. – Og får vi på plass flere internasjonale flyruter til Bodø, så er det vinning for mer business og tilgang på flere hoder. For det behøver regionen framover, legger Holmen til. FAKTA: Europeisk Kulturhovedstad ble etablert i 1985 etter initiativ fra den greske kulturministeren Melina Mercouri. Formålet er å bringe Europas befolkning sammen. EU utpeker hvert år to kulturhovedsteder på bakgrunn av en anbefaling fra Europakommisjonen og synspunkter fra Europaparlamentet. Mer enn 40 europeiske byer har så langt hatt tittelen Europeisk kulturbyår. Kun to ganger tidligere har Norge hatt europeisk kulturhovedstad. Det skjedde i Bergen i 2000 og Stavanger i 2008. 25 september ble det klart at Norge sin tredje europeiske kulturhovedstad – 19 år etter at den første norske kulturhovedstadseieren var dratt i land. (Kilde: Nrk, Wikipedia) 83

12/11/2019

Jakhelln MC er solgt og skal videreutvikles

– Det har vært viktig for leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling at alle de ansatte hos Jakhelln MC skulle bli med i et salg. Inge-Henning Andersen er glad for å overta kompetente og flinke medarbeidere. Nå skal bedriften Jakhelln MC bytte navn og finne nye lokaler.

Selskapet ANKO Bodø AS med eierne Inge Henning Andersen og Tord Kolstad har nå kjøpt Jakhelln MC AS. – Alle ansatte fortsetter, sier Andersen. De siste årene har leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling solgt seg ut av både bil- og båtbransjen for å satse helhetlig på byutvikling. – Dette er siste salg i en strategi om å konsentrere oss ett hundre prosent om byutvikling. Og nå har vi fått i stand et salg med en entusiast som ønsker å ta MC-selskapet videre. Det har hele tiden vært viktig å bevare både bedriften og de som jobber hos Jakhelln MC, sier Jakhelln.

For Andersen startet interessen for MC-bedriften da han selv kjøpte seg motorsykkel for halvannet år siden.

Flytter til nye lokaler

– I september i fjor var jeg med Jakhelln MC til Säfsen i Sverige på Adventure Days. Her lærte jeg masse om et fantastisk MC-produkt, ble kjent med utrolig flinke ansatte og flere gode kunder. Dette trigget min interesse for selskapet, smiler Andersen, som nå går inn som styreleder.

– Vi må flytte ut fra Firkanten, og rigge oss til i nye fasiliteter med mer plass. Hva navnet blir og hvor vi skal etablere oss er ikke bestemt enda. Vi ønsker å videreutvikle bedriften, skape et miljø for fellesturer og klubbkvelder – rett og slett bli et samlingspunkt for miljøet. Da må også lokaliteten være egnet for det, sier Andersen.

På sikt skal Jakhelln MC bytte navn og flytte til nye mer egnede lokaler.

Selskapet ANKO Bodø AS har nå kjøpt Jakhelln MC AS. For Inge-Henning Andersen, Morten Jakhelln og daglig leder Lasse Rendal har det vært en ryddig og trygg salgs- og kjøps-prosess.

“Å kjøre motorsykkel handler om opplevelser, både på sykkelen og det å være del av et miljø” For daglig leder Lasse Rendal hos Jakhelln MC blir tiden fremover spennende. – Jeg er glad for at det var ANKO Bodø AS som kjøpte bedriften og at vi nå skal videreutvikle bedriften sammen. Å kjøre motorsykkel handler om opplevelser, både på sykkelen og det å være del av et miljø. BMW har et fantastisk fotfeste i Bodø, og på sikt ønsker vi å satse på Nordland som marked og nedslagsfelt, sier Rendal.

10 år med Jakhelln MC

Det var da Morten Jakhelln ønsket å skille MC fra båt at han startet en egen MC-butikk. – Det er lurt å spesialisere seg, være tro mot og ha fokus på det man ønsker å drive med. Det er derfor jeg startet MC-butikk og skilte den ut fra båt. Og det er derfor vi nå selger bedriften. Likevel ser jeg tilbake på fine år med både MC, båt og bil, sier Jakhelln.

– Vi har fått de rette folkene med oss. Vi har samme tankegang, sier Rendal. – Hele denne kjøps- og salgsprosessen har vært ryddig og trygg. Morten har hele tiden vært klar på at han ønsker at noen fortsetter driften og beholder folkene. Og vi har overtatt en spennende forretning og ikke minst en fin og kompetent gjeng, sier Andersen.

02/12/2019

Nytt liv til Jakhelln Brygge

– Etterspørselen etter møterom har vært stor i lang tid. Fra nyttår vil det stå klart for bruk, sier eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling, her sammen med servicekoordinator Lena Brunes og leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Hundholmen Byutvikling og De Tre Stuer – 4Service skal gi nytt liv til Jakhelln Brygge. – Vi skal skape et moderne og unikt servicekonsept med personalrestaurant, møteromssenter og servicekoordinering, sier eiendomsdirektør Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

I tillegg vil møteromssenteret og tilhørende møteromsmat være tilgjengelig for allmennheten. Også lukkede arrangement som bryllup og konfirmasjoner kan holdes i restauranten.

Servicekonseptet blir et helhetlig tilbud og skal være tilgjengelig for de som jobber i Jakhelln Brygge og Jakhellngården.

– Jakhelln Brygge har en fantastisk beliggenhet i forhold til alle fasiliteter i Bodø sentrum, og ikke minst gjør nærheten til havet dette forretnings- og kontorbygget til en destinasjon. Det er et perfekt utgangspunkt for det konseptet vi nå skaper, sier forretningsdirektør Kristian Sjøseth i 4Service.

– Vi har nå fått en ny samarbeidspartner som skal tilby våre leietakere et moderne og fremtidsrettet konsept og møtested tilpasset dagens behov. Personalrestauranten vil stå klar i løpet av mars 2020, og fra nyttår skal Olsens Bakeri levere lunsj til våre leietakere mens oppussingen pågår, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling. 86

Matglede og ferske råvarer

Konseptet personalrestaurant er ikke en kantine slik de fleste kjenner en, men høykvalitets matservering laget av faglærte kokker som sørger for at frokost, lunsj og middag blir en smaksop-

plevelse man gleder seg over å dele med kolleger og besøkende. – Menyen skal planlegges rundt råvarene når de er på sitt beste. Dette gir våre kokker ekte matglede i sin arbeidshverdag, men også gode opplevelser for gjestene som skal spise i personalrestauranten. Jeg kan allerede avsløre «dagens husmann» mellom 15.00 og 18.00, norsk husmannskost til 170 kroner. Et alternativ til middagen hjemme, sier Sjøseth. Han forteller at flere moderne gårdeiere rundt om i landet ser viktigheten i å investere i helhetlige tiltak som kan bedre arbeidshverdagen for sine leietakere. – Det å tilby et konsept med flere funksjoner under ett har positiv effekt på folks arbeidshverdag. Det handler om å ivareta folks

“– Dette konseptet er det første av sitt slag i Bodø, og etterspørselen etter møteromslokaler er stor” Eiendomsdirektør Arve Pedersen, servicekoordinator Lena Brunes og leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling gleder seg over å snart kunne tilby både leietakere og andre et helhetlig konsept med personalrestaurant og møteromssenter i samarbeid med De Tre Stuer – 4Service.

behov, gjøre hverdagen lettere og samtidig være bevisst på det miljømessige perspektivet med tanke på eksempelvis matsvinn, sier forretningsdirektøren.

– Dette konseptet er det første av sitt slag i Bodø, og etterspørselen etter møteromslokaler er stor. Jeg tror folk vil sette pris på dette

tilbudet når det står klart, og etter nyttår skal vi også avsløre navnet på selve restaurantkonseptet, sier Pedersen.

Urbant møteromssenter

Møteromssenteret som nå lages i rotunden i Jakhelln Brygge skal hete ØRBN, med inspirasjon av Bodø som en urban by. – Vår servicekoordinator Lena Brunes i Hundholmen Byutvikling vil gå inn i en ny stilling som ansvarlig for de tjenester 4Service leverer, både i Jakhelln Brygge og for personalrestauranten i BIG Bodø Innovation Gate. Hun vil sørge for personlige opplevelser og vil ha ansvar for booking, organisering av møter og arrangement, sier Pedersen. Møteromssenteret er designet i samarbeid med Radius Design i Oslo, som også står bak oppgraderingen av personalrestauranten og flere av næringslokalene i Ramsalt.

Utenfor møterommene vil det bli en sosial sone med fersk kaffe og frukt. (Illustrasjon: Radius Design) 87

12/12/2019

Forslag fra fugleperspektiv av utviklingsområde vest. En ny bydel som skal skapes som en forlengelse av Bodø sentrum med sterkt fokus på helhet, natur og sterke forbindelser i hele området. (Illustrasjon: Schmidt Hammer Lassen architects)

Finpusset plan for ny bydel i Bodø Finpusset planforslag for Utviklingsområde vest fikk god respons hos Bodø kommune. – Veldig interessant og godt gjennomarbeidet, sier byplansjef Annelise Bolland. Gjennom sitt planforslag for Utviklingsområde vest, vant det danske arkitektfirmaet Schmidt Hammer Lassen konkurransen om den nye bydelen i Bodø. Nå har de vært i byen og lagt fram et revidert forslag for Bodø kommune basert på studier, simuleringer og analyser. – Vi har gjort grundige analyser 88

“Det er viktig å trives. Vi har det ofte travelt og har en krevende jobb hvor det skjer mye. Da er det viktig å puste litt.” av blant annet vind, solforhold og lys ved hjelp av Spacemaker, og en trafikkanalyse samt geoteknikk og sjøsikring gjort av Nordconsult, forteller arkitekt Hanna Johansson hos Schmidt Hammer Lassen.

I konkurranseforslaget ble det foreslått vannkanaler inn i området, noe som viser seg å ikke være mulig på grunn av stormflo og bølgepåvirkning. – Derfor har vi nå laget et forslag om en bølgebrytende steinutfylling med nedtrappinger mot sjøen for å sikre kontakten med havet. Naturen skal være en gjennomgående styrke for hele området, forteller Johansson.

Klimatiske forhold

For å analysere planforslaget for utviklingsområdet mellom Molorota og Breivika i Bodø sentrum, har det vært viktig å få et grundig overblikk over klimatiske

Arkitektene Søren Arentsen og Hanna Johansson kom til Bodø for å presentere et finpusset planforslag for Utviklingsområde vest. Her sammen med daglig leder Håvard Engseth og Ellisiv Løvold i Breivika Utvikling Bodø AS.

forhold på hele området gjennom alle årstider. – Vi har utviklet flere alternative bebyggelsesplaner for å teste hvordan vindforholdene kunne forbedres i området både sommer og vinter. Målet er å skape uteplasser med best mulig sol- og vindforhold mellom bebyggelsen, i parken og langs sjøfronten der trappene møter havet, forteller Johansson. Både hun og arkitekt Søren Arentsen i Schmidt Hammer Lassen synes utviklingsprosjektet og det å komme til by med nye øyne er svært spennende og til inspirasjon videre.

– Veldig artig at kommunen syntes at presentasjonen var bra. Den største utfordringen er nok sjøfronten. Likevel har nettopp den blitt en ny mulighet for å styrke identiteten til området.

Planforslaget og den mulighetsstudien vi gjorde i forkant av konkurransen om Utviklingsområde vest klarte seg bedre enn forventet, og vi har måttet endre på mindre enn vi antok, sier Arentsen.

Et område skapt for folk

Arkitektene har sett på ulike aktiviteter for området, hvordan det på best mulig måte kan tilrettelegges for aktivitet og rekreasjon – samtidig som området gir følelsen av å være i bykjernen av Bodø. – Ved parken og bystranden ser vi muligheter for aktiviteter som kajakkpadling, vindsurfing og tilrettelegging for båtforening og seilforening. Vi ønsker å tenke helhetlig med en løpetrassé, lekeplass og kanskje et område for utekonsert og eventer. Ved moloen kan det etableres et aktivitetshus for ungdom, kanskje et fiskeutsalg i kombinasjon med restaurant og et vandrerhjem for

å nevne noe, sier Arentsen. Langs Havnepromenaden har arkitektene laget forslag om alt fra saunaanlegg, båthus, kontakt til sjøen via store trapper, kunstinstallasjoner og lagt vekt på viktigheten av å kunne oppleve naturens elementer og krefter. – Langs Mologata har vi tenkt på muligheter om å lage et overbygd tak til skjerm for været, markedsaktivitet, kanskje skøytebane og andre events. I tillegg ønsker vi at Bådin bryggeri fortsatt får sin plass i området, sier arkitektene som gleder seg til medvirkningsprosessene skal settes i gang for fult, slik at de med større sikkerhet kan få innsikt i hva folk ønsker seg.

Hjertet i området

For både arkitektene og Breivika Utvikling Bodø AS, som står bak utviklingen av området, er det viktig å gjøre Bispegården til et 89

Et av forslagene i den reviderte planen for Utviklingsområde vest er store tilgjengelige trapper ned mot havet. møtested for folk. Det kan være som klubbhus for aktiviteter ved bystranden, som visningssenter for den fremtidige bydelen eller andre aktiviteter som folk måtte ønske.

– Bispegården har potensial som «et folkets hus». Et sted for å samles, som et hjerterom i denne delen av sentrum. Vi tenker på alt fra byhage til folkekjøkken og ønsker å utvikle dette stedet til noe folk skal sette stor pris på

i bybildet, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling Bodø AS. I tillegg har den gamle bunkeren like ved potensial som alt fra øvelseslokale, konsertsted og eventuelt museum. – Vi har referanser fra lignende bunkere i København. Der har det vært tilrettelagt for blant annet øvingslokale, sier Arentsen.

(Illustrasjon: Schmidt Hammer Lassen architects)

– Spennende og godt arbeid

Under presentasjonen av den reviderte planen for Utviklingsområde vest møtte arkitektene en fornøyd byplansjef i Bodø kommune.

justert planforslaget og hva som faktisk er mulig, sier byplansjef Annelise Bolland, som synes forslaget er et godt utgangspunkt for å gå videre i samarbeidsprosessen mellom Breivika Utvikling Bodø AS og kommunen.

– Vi vil det samme, har mål å skape en helhetlig plan som lar seg realisere. Det har hele veien vært et godt og åpent samarbeid med Bodø kommune. Vi er heldig i Bodø, sier Engseth.

– Dette var veldig interessant og gode gjennomarbeidede forslag. At det gjøres ordentlige studier på klima er veldig okei. Det å bygge i fjærsteinene er krevende, og arkitektene har vist gode illustrasjoner på hvordan de har Byplansjef Annelise Bolland og arealplanlegger Mats Marthinussen i Bodø kommune mente at de danske arkitektene hadde gjort en god og illustrerende jobb med det nye planforslaget for Utviklingsområde vest. 91

16/12/2019

Nå blir det husfest – alt du trenger er en hatt!

Katrine Sandbakk i Luftambulansetjenesten, Øyvind Holmvaag i Hudya, Monica Skjelstad i Egencia, Sigrid Holter Ingebrigtsen og Mathias Andreassen i Hundholmen Byutvikling, Mona Lahchoub i Personalhuset, Lena Brunes og Siw Meløysund i Hundholmen Byutvikling håper så mange som mulig kommer på husfesten fredag 27 mars. – Med eller uten hatt, smiler Lena.

Husfesten er et «net-verksparty» som arrangeres for leietakere i Jakhelln Brygge, Jakhellngården og Sjøgata 27. – På neste husfest er tema hatt, sier servicekoordinator Lena Brunes i Hundholmen Byutvikling.

det knyttes nye bånd. – Når man så møtes i heisen, i trappa eller i lunsjen – så har folk en felles opplevelse. Dette trygger det sosiale. Jeg tror det er fint for folk å møtes utenfor jobb, at det skaper tilhørighet, sier Lena.

-Det handler om å møtes på tvers av bedriftene. Kanskje finner noen en ny samarbeidspartner og

– Dette er det femte året vi arrangerer denne formen for nettverksbygging og legger til rette

Hun forteller om tilbakemeldinger fra tidligere, om både vennskap og samarbeid i kjølvannet av en husfest.

for at våre leietakere skal bli kjent med hverandre under trivelige omstendigheter. Og det er utrolig hyggelig å høre at folk har fått relasjoner som varer utover denne kvelden, som også er litt av målet med husfesten. Det skaper tilhørighet, smiler Lena.

Hatt, caps eller ei kul lue

Noen av husfestene som har vært arrangert de siste årene har hatt tema. Når neste fest arrangeres skal det være enkelt for folk å finne noe å ha på seg.

For servicekoordinator Lena Brunes i Hundholmen Byutvikling er det givende å tilrettelegge for nettverk, kontakter og relasjoner. – Det skaper tilhørighet, sier hun.

– Det er artig å ha det litt show – Denne gangen er tema hodeplagg. Kom med den hatten, capen eller lua du har – eller uten dersom man ikke ønsker å ha på seg noe på hodet, sier Lena. Hun forklarer at et tema gjør noe med formen på festen, at det blir en felles greie for alle som deltar og at det er gøy å se folk i en annen setting og med annen påkledning enn på jobb. – Det er artig å ha det litt show, smiler hun.

Nye kulisser

Husfesten arrangeres fredag 27. mars med start klokken 17.00. Oppmøte i Rotunden utenfor det nye møteromssenteret mellom Jakhelln Brygge og Jakhellngården. – Denne gangen blir det en helt ny kulisse for festen, for da er nemlig den nye personalrestauranten klar og ferdig oppusset. Her skal vi spise og hygge oss utover kvelden, forteller Lena.

det nå kan kalles en tradisjon å møtes på tvers av bedrifter og leietakerlokasjoner. – Dette har vært en suksess så langt, og dette skal vi fortsette med. Det er artig å tilrettelegge for kontakter, nye relasjoner og nettverk. Så sett av datoen, oppfordrer Lena.

Hun synes det er veldig stas at 93

18/12/2019

Året 2019 har gått rasende fort. Det er de enige om, både eiendomsdirektør Arve Pedersen, leder Morten Jakhelln og direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling. – Jeg er stolt over helheten i det vi har fått til, sier Jakhelln.

Et år med fart og fokus Året 2019 har handlet om gjennomføring av planer og prosjekter. Ramsalt har reist seg, hotellet og BIG følger på, Sjøgata 27 blir snart å se i ny drakt og Utviklingsområde vest spisser seg til. Virksomhetene bil, båt og mc er solgt og organisasjonen Hundholmen Byutvikling har satt fart og fokus mot fremtiden. – Nå er det ett hundre prosent fokus på bærekraftig byutvikling, sier leder Morten Chr. Jakhelln.

“– Nå er det ett hundre prosent fokus på bærekraftig byutvikling” Han beskriver året som har gått så rasende fort som en tid med mye indre stress og mye læring. Poengterer viktigheten av å akseptere at ting ikke bestandig skjer i det tempo man selv håpet på, og det å ha tålmodighet og vilje til å gjennomføre. – Jeg har nok lært litt om det å være føre var heller enn etter snar. Også viktigheten av å ha

gode og langsiktige kontakter rundt oss, slik at vi har et miljø vi kan utvikle oss sammen med. I byutvikling skjer det ting hele tiden, vi må være på hugget, ha tillitt, gjennomføringsevne og stayerevne. Det er viktig å kunne stå i dette, både i opp- og nedturer. Ramsalt ble noe forsinket, og det har vært viktig å holde et godt tak i prosjektet og bevare gløden på det vi trodde på, sier Jakhelln.

BIG – en suksess

I dag sitter han sammen med to av mange gode og viktige medarbeidere og snakker om det som har skjedd de siste tolv månedene. Direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron og eiendomsdirektør Arve Pedersen.

“– I dette gamet må man se etter nye løsninger hele tiden, gjøre det enklest og best mulig for leietakerne og være fremst i skoene”

– Jeg mener det har vært gledelig å se at BIG – Bodø Innovation Gate ble en suksess allerede før det står ferdig. Der tok vi riktige valg, hadde fokus på bærekraft og fremtid. Vi trodde på prosjektet, og fikk det bekreftet gjennom tilgang på gode leietakere og investorer, sier Jakhelln.

møteromssenter, en ny personalrestaurant og ikke minst er vi godt i gang med å renovere Sjøgata 27. Det gjør at vi vil stå støtt de neste ti årene, sier Pedersen. Han sparer ikke på kruttet, men medgir at målet er å være blant de beste i faget, og den mest attraktive utleieren i Bodø.

De er enig i at Bodø er en spennende by i stor utvikling, at det er store krefter i sving og at det er viktig å være med på det som skjer med tanke på Ny by – ny flyplass, kulturhovedstaden 2024 og Smart City.

– I dette gamet må man se etter nye løsninger hele tiden, gjøre det enklest og best mulig for leietakerne og være fremst i skoene. Det har vært full fart det siste året, men vi har lært oss å stå sammen, også når det går fort i svingene. Det er viktig, og det er da vi når målene våre – selv om de er store og hårete, sier eiendomsdirektøren.

– At vi nå har et hotell som stadig reiser seg i samarbeid med Choice og solide investorer vi trives godt med, er en stor glede. Både BIG og hotellet som er tegnet av Nordic – Office of Architecture og bygges av HENT, er i god rute. Det er krevende prosjekter som går bra. Tenk at hele Ramsaltområdet står klart om halvannet år fra nå, det gleder jeg meg stort til å oppleve, sier Jakhelln.

Inn i fremtiden

For Pedersen som har ansvaret for drift og forvaltning av bygg har året som har gått handlet om å ta et stort steg inn i fremtiden. – Det har vært et utviklende år. Vi har posisjonert oss for framtiden med alle byggene våre. Vi står på trappene for et flunkende nytt

Hektisk og spennende

For Coucheron, som står bak mange ideer til utvikling, har året handlet om materialisering av visjoner og planer. – Vi har fått til mye det siste året. Også det at Utviklingsområde vest begynner å ta form med det siste planforslaget fra de danske arkitektene Smith Hammer Lassen må nevnes. Året har gått til mye oppfølging, det å få ting til å skje. Er det desember nå allerede, ler Coucheron. Og når prosjekter skal skje, på rekke og rad for aller første gang – så er læringskurven bratt.

– Man lærer hele tiden. Og man skal aldri undervurdere kompleksiteten i et byggeprosjekt. Jeg hadde en mulig leietager på omvisning på Ramsalt her om dagen, og han ble faktisk stum av beundring. Folk synes prosjektet er fantastisk når de får se det, og det er artig, sier Coucheron.

– Stolt av helheten

I 2020 blir fokuset byutvikling og detaljer. Da skal det flyttes inn i BIG og Ramsalt. Det nye hotellet skal stå klart på nyåret 2021 og Sjøgata 27 vil være ferdig renovert. Områdeplanen til Utviklingsområde Vest, som i samarbeid med Løvold Solution, Clemets Eiendom og Bodø kommune, skal sendes inn for godkjenning i løpet av året. – Samtidig så skal vi strekke oss mot nye prosjekter. Skal vi lykkes, så handler det om mer enn bare å bygge. Det skal fungere etterpå også. Vi har et ansvar som strekker seg i mange år framover, sier Jakhelln, som er stolt over helheten i det Hundholmen Byutvikling har fått til. – Jeg er stolt av medarbeiderne mine. Det er et team som gir alt og står på. Gjennomføringsevnen har vist seg å være stor og sterk det siste året. Det er en bra gjeng. Og nå skal det bli godt med juleferie, smiler lederen. 95

to be continuedâ€Ś