Hundholmen byutvikling – Med en indre drivkraft og lyst til å skape

Hundholmen Byutvikling 2018

Lyst til ĂĽ skape

Hunholmen Byutvikling Tekster originalt publisert pĂĽ Hundholmenbyutvikling.no Artikler og intervjuer: Christine Karijord Foto (hvis ikke annet er oppgitt): Christine Karijord Grafisk design: Big picture AS Trykk: Forretningstrykk AS

Lyst til ĂĽ skape

Forord: Med en indre drivkraft og lyst til å skape? ________________ 6 HENT Enrerenør: Vi gleder oss til å flytte inn i Firkanten_________ 8 Slik skaper vi gode arbeidsforhold på Firkanten _________________ 10 HUSBANKEN: En bank med hjertet i hånden_____________________ 14 Ungdommene må vite at de er viktige ___________________________ 18 Hundholmen Byutvikling styrker staben ________________________ 20 Vi kom til en erkjennelse og har kjøpt oss mer tid _______________ 22 Bysalongen Lime _________________________________________________ 24 Verdens råeste topptur-eventyr med Gamle Salten _______________ 27 Vil skape verdens nordligste flytende bybasseng i Bodø __________ 29 Folk ønsker mer enn bare kjøpesenter ___________________________ 31 Han skal få flyktninger i Bodø i arbeid ___________________________ 33 Man blir ikke best alene – i BIG skal det skapes vekst ____________ 36 A walk in the kunnskaps-park ___________________________________ 39 Fred Anton skal løfte opplevelsesturisme til nye høyder _________ 43 Hos SIFFO blir dagene smartere og smartere ____________________ 46 Nå får Gamle Salten et veldig spennende vertskap ombord _____ 49 Bodøs første forsvarskanoner er tilbake i byen __________________ 51 Gjentar stor topptur-suksess med Gamle Salten _________________ 53 Sitting is the new smoking _______________________________________ 55 Isfest og lansering av Servicepunktet ____________________________ 57 Personlig trener Ståle Sjøvoll_____________________________________ 59 Amathea – Når store livsvalg blir et sjokk ________________________ 61 Med fokus på personvern ________________________________________ 64 På tur til Fleinvær for å skape kunst og samhold ________________ 65

4

Innhold

Takk til Skanska for en iherdig innsats i vinter ____________________ 68 Bidrar til kulturell utvikling _______________________________________ 70 Toppkokk klar for byssa i Gamle Salten _________________________ 72

Nå skal næringslivet bidra til bedre levekår i Bodø _____________ 74 Blomster gjør noe med folk_______________________________________ 77 Nå får Gamle Salten et veldig spennende vertskap ombord______ 79 På to hjul i Bodø – Vi tester sykkel i sentrum_______________________ 81 Dette blir helt rått_________________________________________________ 85 Nå kommer Hollywood til Jakhellngården og Jakhelln brygge___ 88 Det handler om folk hos Personalhuset i Bodø___________________ 90 En by er mange mennesker på samme sted_________________________ 93 Unik arbeidsplass i spennende kontorlokaler____________________ 96 Med gode prosjekter som drivkraft i byutviklingen______________ 97 Nå er Hundholmen Byutvikling et Miljøfyrtårn____________________ 101 Kjøpte brukte møbler til kontoret__________________________________ 103 Nå skal AVIS inn i Ramsalt________________________________________ 105 Små ting i hverdagen som gjør stor forskjell _______________________ 107 Folkebadet i Ramsalt kan bli del av Bodøs identitet _____________ 110 Når han kan lære av livet – så er Mathias på rett plass __________ 113 Den som er i nød er i fokus ______________________________________ 118 Husfest – en arena for nettverksbygging og artige opplevelser ___ 122 Nå overtar Andreas (30) Jakhelln Båt ____________________________ 124 Et innblikk i hva det handler om i næringslivet__________________ 126 Vi testet førerløs buss i Bodø sentrum __________________________ 128 Bodø har vært underutviklet på hotellsiden _____________________ 130 Håvard (49) skal lede transformeringen av en hel bydel i Bodø__ 132 Hentet smart kunnskap i Barcelona _______________________________ 134 Konkret, presis og aldri langsur___________________________________ 136 Skal finne felles fokus, identitet og verdigrunnlag for en hel bydel _ 140 Spennende samarbeid mot arbeidskriminalitet ___________________ 144 Hudya – forenklet hverdag for folk flest___________________________ 146 5

6

Med en indre drivkraft og lyst til å skape Med denne boken samler vi hendelser gjennom ett år hos oss i Hundholmen Byutvikling. Det er lett å glemme hva som skjedde underveis, og derfor er det fint å ha muligheten til å se tilbake på året 2018.

Vi starter året med å fortelle om Firkanten, som etterhvert får navnet Bodø Innovation Gate – BIG. Noe som beskriver måten vi jobber på, hvor ideer utvikler seg mens vi går. Det handler hele tiden om en indre drivkraft, en sterk lyst til å skape og det handler om en gjeng med flinke folk med stor gjennomføringskraft.

For meg og oss i Hundholmen Byutvikling har 2018 vært både morsomt og innholdsrikt, men også stressende med mye fart, utfordringer og spenning. Det er bestandig nervepirrende underveis mens vi utvikler før vi får signert store kontrakter og før prosjektene landes. Likevel har vi hele tiden holdt motet og humøret oppe, noe vi er flink til på jobb.

Når jeg blar tilbake i denne boka, så ser jeg at vi har fått gjort veldig mye på mange felt. Jeg ser et høyt aktivitetsnivå og jeg ser at flere prosjekter materialiserer seg.

Ramsalt reiser seg fra jorda, BIG

er i gang og vi skal snart begynne med hotellet i samarbeid med Choice over nyåret.

Selv vil jeg huske året som det da jeg tok et stort valg om å avslutte bilvirksomheten Jakhelln Bil. Vi brukte mye energi på å få det rett, og det gleder meg at vi fikk det til på en ryddig og bra måte. Det å velge meg eget fokus og bort fra mine forfedres drømmer kjennes riktig, men var helt klart en stor prosess for meg.

Det å velge meg eget fokus og bort fra mine forfedres drømmer kjennes riktig,

Drivkraften er noe jeg kjenner på hele tiden. Og så lenge vi har drømmer, så lenge vi er nysgjerrig, så lenge vi har kraft til å skape – så fortsetter vi å jobbe mot et mål om å skape en litt bedre by for folk i Bodø. Og dette smitter over på organisasjonen, en gjeng flotte mennesker som gjør en solid jobb hver eneste dag for at bevisste valg skal materialiseres. Det handler om å skape noe som blir bra, noe vi kan være stolte av – og reisen, den er fantastisk.

7

9. JANUAR 2018

(Foto: Illustrasjon/ Nordic office of Architecture

– Vi gleder oss til å flytte inn i Firkanten Dette sier Ola Flønes, teamleder for kalkulasjon og innkjøp hos den nordiske entreprenøren HENT, som nylig signerte leiekontrakt med Hundholmen Byutvikling.

– I første omgang flytter vi inn i Jakhellngården. Vi har vokst fra våre nåværende lokaler i Olav femtes gate, og skal etterhvert flytte inn i Firkanten når den står ferdig, sier Flønes.

HENT har selv jobbet med prosjektet på Firkanten i godt over ett år og vet hva de flytter til når bygget står klart.

– Utviklingen med Firkanten har vært en svært givende prosess sammen med arkitekter og prosjektutviklere. Vi har kommet fram til et svært godt konsept som er urbant, nært det meste og av slik standard som bedrifter ønsker i dag, sier Flønes.

HENT har sitt hovedkontor i Trondhjem, et datterselskap i Sverige og flere avdelingskontorer, blant annet i Bodø. De

8

utvikler en rekke byggeprosjekter til både offentlige og private utbyggere over hele landet, og har i Salten levert Vestmyra Ungdomsskole, Bodø Videregående skole, Vollsletta omsorgsboliger og er godt i gang med Valnesfjord Skole.

– Vi har vært i Bodø siden 2010 og vi har kommet til Bodø for å bli. Det er et spennende område, og ikke minst en region hvor vi trøndere kommer godt overens med folk, smiler Flønes.

Hvorfor til Firkanten?

Det var etter samarbeidet med Hundholmen Byutvikling om Firkanten, at HENT, Flønes og prosjektleder Frode Sørensen besluttet å ta steget inn mot et enda nærere samarbeid. For det er viktig med god kommunikasjon mellom alle aktører i et byg-

geprosjekt.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid, god kjemi og en god dialog med Anders Courcheron og staben i Hundholmen Byutvikling. Det har vært en interessant samarbeidsprosess, så nettopp dette i tillegg til at Firkanten blir et fantastisk bygg, har blant annet vært avgjørende når vi skulle velge nye lokaler for bedriften, sier Flønes.

For det å være plassert i godt synlige miljøvennlige lokaler med nærhet til flyplass og mulighet for både bil, sykkel og ikke minst et bredt kollektivt transporttilbud, er i følge Flønes viktig i fremtiden.

– Vi driver med utvikling, møter veldig mange mennesker og har etterhvert sett hva folk ønsker og

HENT og teamleder Ola Flønes i avdeling Bodø har i over ett år jobbet med utvikling av nye Firkanten. Nå har bedriften bestemt seg for å flytte inn når lokalene står klar.

Direktør eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron ogdirektør eiendom Arve Pedersen gleder seg over at HENT flytter inn når Firkanten står klar på denne tomta.

“BIG blir kanskje Bodøs mest miljøvennlige bygg” hvilke kontorplasser bedrifter vil ha. Firkanten blir et slikt bygg, et topp moderne og fremtidsrettet bygg med ny teknologi, bærekraftige løsninger og innovative fasiliteter, sier teamlederen.

Drømmeprosjektet

I tillegg til å være utvikler på Firkanten, skal også HENT samarbeide med Hundholmen Byutvikling om det nye choice-hotellet.

– Ett av våre flotte prosjekter i Bodø er det nye hotellet som kommer i tilknytning av Ramsalt i Sjøgata, uten tvil, sier Flønes.

Hotellet blir det første Quality-hotellet i Bodø, med fokus på kurs- og konferanse og skal ligge på kaikanten mellom Ramsalt og Luftfartstilsynet, like ved jernbanestasjonen.

– Hotellet får en særs bra belig-

genhet, rett ved havet og naturen – det blir spektakulært og jeg har stor tro på at det vil høyne Bodø som destinasjon, sier teamlederen.

Gledelig samarbeid

For direktør eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling og for direktør eiendom Arve Pedersen er det gledelig å inngå både samarbeid og leiekontrakt med HENT.

viser at bygget er riktig utviklet og inneholder alle de fasiliteter en moderne og fremtidsrettet bedrift krever og har behov for.

I tillegg blir det kanskje Bodøs mest miljøvennlige bygg med BREEAM-klassifisering Excellent og energiklasse A. – Vi skal samarbeide med HENT om tre prosjekter framover og det er veldig bra at det også forlenges via en leieavtale, det setter vi pris på, sier Coucheron.

– Hent er en av Norges mest fremadstormende entreprenører, og de har tatt en stor posisjon på utviklingssiden. De er helt klart en aktør vi setter stor pris på å kunne samarbeide med, og ikke minst er det tillitsvekkende at de ønsker å inngå leieavtale med oss etter å ha samarbeidet en god stund allerede, sier Coucheron.

At HENT flytter inn i Firkanten

9

30. JANUAR 2018

Slik skaper vi gode arbeidsforhold på Firkanten

- Når Hundholmen Byutvikling først skal bygge nytt på Firkanten, er det viktig å gjøre det skikkelig, sier direktør eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron.

BREEAM-NOR er en internasjonalt anerkjent metode for å måle et byggs bære-kraftige egenskaper. Hva betyr det egentlig? – For oss betyr det at folk får en svært god arbeidshverdag og forhåpentligvis færre sykedager, sier direktør eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling.

BREEAM-bygg får poeng etter hvilke bærekraftige alternativer som velges. Skalaen er delt inn i de fem forskjellige klassifiseringene ”Pass”, ”Good”, Very Good”, ”Excellent” og ”Outstanding”.

– For det første handler BREEAM (Building Research Establishment’s Environmental Assessment Method) om å være en del av løsningen på klimautfordringene, for det andre handler det å bygge Firkanten etter klassifiseringen ”Excellent” om arbeidsmiljøet for våre leietakere, sier Coucheron.

10

Bevisste valg for gode arbeidsdager

Coucheron mener det er viktig å gjøre det skikkelig når man først bygger nytt slik at fasilitetene blir best mulig for brukerne av den nye Firkanten. Og desto høyere opp på BREEAM-skalaen, jo flere aktive valg kan Hundholmen Byutvikling ta i byggeprosessen.

– Ett eksempel på BREEAM handler om å få dagslys inn i lokalene. Forskning viser at det gir stor effekt i forhold til både korttidshukommelse, konsentrasjon, at det øker ytelsen

for de ansatte og ikke minst trivselen og arbeidsmiljøet, sier Coucheron.

Derfor er det et bevisst valg å ha over tre meter høyde under taket på Firkanten, og vinduer helt opp.

– Utsyn betyr mye. Man kan følge med på miljøet utenfor, været, årstiden og tiden på døgnet. Varierende lysforhold gir mental stimulering, og kroppens respons på dagslys gir bedre et bedre immunforsvar og dermed bedre helse, sier Coucheron.

“Når Hundholmen Byutvikling først skal bygge nytt på Firkanten, er det viktig å gjøre det skikkelig”

– Det skal være godt å arbeide ved nye Firkanten.

(Foto: Illustrasjon/ Nordic office of Architecture)

Gode opplevelser – mindre sykefravær

For å oppnå klassifiseringen BREEAM-NOR ”Excellent” er det strenge krav til dokumentasjon.

Også i forhold til opplevelsen brukerne av bygget skal ha i løpet av sin arbeidsdag.

– I lobbyen på Firkanten skal det være skjermer som viser bussrutene, og med busser som passerer rett ved bygget, vil det være lett å planlegge reiserute for de som jobber i Firkanten.

Dette er et eksempel på noe så enkelt som å spare tid, samtidig som det legger til rette for

bruk av kollektivtransport, sier Coucheron.

Han forteller at det ikke vil bli mer kostbart for en bedrift å leie lokaler i Firkanten.

– Selv om vi betaler mellom tre og fire prosent mer for å tilfredsstille kravene til BREEAMNOR ”Excellent”, så er tanken at leietakere skal tjene på å være i dette bygget. Brukeropplevelsene skal gi effektive og glade medarbeidere som trives, og ett av resultatene vi forventer, som kanskje er mest målbart, er mindre sykefravær, sier Coucheron.

Viktig profil for Hundholmen Byutvikling

Det å bygge etter morgendagens internasjonale forskrifter, signaliserer i følge Coucheron at man tenker helhetlig og langsiktig. Og for Hundholmen Byutvikling er det viktig å være tidlig ute med skreddersydde leiearealer og innovative miljøløsninger.

– For det første går vi lengre enn dagens byggeforskrifter, og med dette ønsker vi å ta en sterk miljøprofil. Når vi først gjør det, så må vi gjøre det skikkelig. Jeg håper leietakere vil kreve denne 11

Leder Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse mener verdien av et BREEM-stempel bygg er stor, også internasjonalt. (Foto: Inge Trondsen/Studio Design)

typen standard på sikt, at bedrifter tar bevisste valg når det kommer til arbeidshverdagen for sine ansatte og egen miljøprofil, sier eiendomsutvikleren.

Han har sett at mange unge arbeidstakere har et annet syn på bærekraft, og at samfunnet er i endring.

– Mange arbeidstakere vil forvente at en bedrift har et bevisst forhold til egen profil, og her kommer miljøsertifiserte bygg, fasiliteter og kontorløsninger inn på banen når flinke folk skal velge jobb, sier han.

BREEAM dokumenterer kvalitet

I følge Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse handler BREEAM-NOR om å stimulere til bygg med økt verdi for sluttbrukerne og omgivelsene.

– BREEAM som kom til Norge i 2011 handler om å kunne dokumentere at en rekke miljøkval12

iteter er nådd. Bakgrunnen for denne sertifiseringen var et behov for en tredjeparts stempel på at et bygg faktisk inneholder de kvalitetene som definerer disse miljøkriteriene, forteller lederen i Grønn Byggallianse.

Hos BREEAM, som er det eldste miljøverktøyet for klassifisering av bygg, står gode brukerkvaliterer, lave klimagassutslipp og en rekke andre miljøkvaliteter sterk.

– Vi behøvde et verktøy som kunne dokumentere at bygg og områder er gode for både bruker, eier og miljøet. BREEAM er internasjonalt og med denne standardklassifiseringen er vi på høyde med det som skjer utenlands, sier Bramslev.

Spredt seg

På tross av å ikke være lovpålagt, har BREEAM-sertifisering av bygg spredt seg blant utbyggere.

– 70 prosent av kontorbyggene i Oslo har enten fått sertifisering

eller er under en prosess for å få det. Dette etterspørres av leietakere blant annet på grunn av ønske om dokumentert godt inneklima. I tillegg er omdømme et tema, og jeg tror bygg som ikke har en slik sertifisering vil få det vanskelig om noen år. I England, der BREEAM har vært på markedet i over 20 år, så spør folk hva som er galt med bygget og mener det er uinteressant dersom det ikke er BREEAM-sertifisert, forteller Bramslev.

Hun forteller at mange tror økt kvalitet alltid vil koste mer, men at dette er en vanlig misforståelse og en generell fordom.

– Man kan få mange bærekraftskvaliteter uten ekstra kostnader. BREEAM-klassifisering handler i større grad om omtanke og bevissthet i prosjektering enn økte investeringer. Men å oppnå et høy kvalitetesnivå på alle områder som Excellent koster normalt mer enn å oppnå et lavere kvalitetsnivå som feks Good.

Det er likevel en stor oppside for byggeiere i å bygge og drifte bygg som er tilpasset kommende markeds- og myndigheteskrav, sier hun.

Smart å starte nå

På sikt tror Bramslev at myndighetene vil kreve at nybygg sertifiseres etter strengere miljøstandarder enn i dag.

– Dette miljøstempelet kreves allerede nå av finans, investorer og ikke minst mange leietakere.

Det er en sikkerhet på kvaliteter som faller bredt. Etterhvert vil myndighetene skjerpe inn krav, så det å starte allerede nå med BREEAM-sertifiseringer konkurransedyktig og smart. Så slipper man å bygge om i ettertid for å tilfredsstille kommende lover, og det blir større forutsigbarhet for leietakere, sier Bramslev.

man som bedrift blir mer attraktiv for bevisste mennesker.

– Det forteller at man eier et bygg og leier i et bygg som er i tipptopp stand, fra første dag. Bygget er tilrettelagt for komfort, inneklima, transport, sykkelparkering, dusjer og er garantert uten giftstoffer. Man oppholder seg daglig i lokaler som er bra for helse, trivsel og som sagt – det påvirker omdømmet i aller høyeste grad, sier hun.

“det handler om å stimulere til bygg med økt verdi for sluttbrukerne og omgivelsene”

Hun mener verdien av et BREEAM-stemplet bygg er stor, både for eier og leietaker. At

13

1. FEBRUAR 2018

En bank med hjertet i hånden Standarden på kontoret til Husbanken i Bodø henger på veggen.

Det handler om å være den beste utgaven av deg selv. - Vi har et godt miljø på kontoret forteller seniorrådgiver Stina Sønvisen og regiondirektør Andree Grundstad Meby.

Arbeidshverdagen i Husbanken handler om å gi mennesker muligheten til et trygt sted å bo. – Det er et stort og viktig samfunnsoppdrag, sier regiondirektør Andree Grundstad Meby i Bodø.

Husbankens jobb er å sette statens boligpolitikk ut i livet. Kontoret i Bodø, som ligger i Jakhelln Brygge, huser 39 ansatte med to hovedoppgaver: Å drive det regionale boligsosiale arbeidet rettet mot kommunene, og å ivareta nasjonale, administrative oppgaver.

– Vi har to seksjoner som jobber med å påvirke kommuner og byggebransje til å skape flere og bedre boliger. Vi veileder i prosessene, samt behandler søknader om lån og tilskudd, forteller Meby.

Husbanken Bodø skiller seg fra de øvrige regionskontorene for14

di nasjonale oppgaver er lagt til byen.

være en del av et trygt bomiljø og lokalsamfunn.

– Kontoret har tre seksjoner som ivaretar administrative oppgaver på vegne av hele Husbanken sentralt. Det dreier seg om økonomi, budsjett, lønn, postmottak, arkiv og kvalitetsarbeid, forklarer Meby.

– Myndighetenes boligpolitikk kan endre seg med skiftende regjeringer og endrede behov. Vårt oppdrag er å bruke ressursene vi forvalter effektivt, og i samsvar med politiske ønsker. I 2018 er barn og unge en målgruppe vi skal arbeide for i samsvar med den nasjonale strategien «Bolig for velferd» (2014-2020), forteller regiondirektøren.

Bedre velferd

Husbanken får årlige tildelingsbrev etter at statsbudsjettet er klart. Regjeringen kommer med føringer for hvordan de tildelte statlige midlene skal brukes.

Formålet er at alle mennesker skal ha mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig, og

Fem departementer står bak strategien som samler og samordner det boligsosiale arbeidet frem mot 2020.

– Målet er å skape bedre betin-

De ansatte i Husbanken i Bodø møtes gjerne til lunsj eller for en kopp kaffe før dagen starer i fellesarealet. på veggen står det klart med stor skrift: «Alle skal kunne bo godt og trygt»

gelser for mennesker som sliter med å skaffe seg et godt og trygt sted å bo. Det kan for eksempel handle om å hjelpe barnefamilier å flytte fra leid bolig til eid bolig gjennom å bruke ordninger som startlån og/eller tilskudd til etablering, forklarer Meby.

Veilede kommunen Det er kommunene som har ansvar for å planlegge og utvikle gode bomiljøer for å forebygge at folk blir vanskeligstilte.

– Vår viktigste oppgave er å legge til rette for at kommunene blir i stand til å bosette sine vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi inngår tett og forpliktende sam-

arbeid med de kommunene som har de største boligutfordringene, prioriterer disse, og forsøker å være så nært innpå livet i disse kommunene som overhodet mulig. De får dra nytte av vår kompetanse, og våre økonomiske virkemidler som lån og tilskudd, forteller Meby.

Husbanken Bodø samarbeider også med andre etater regionalt, som kriminalomsorgen, NAV, helsedirektoratet, fylkesmannen, hjelpemiddelsentralen, barne-, ungdoms og familieetaten, og integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Det handler om sykehjemsplasser, tilrettelagte boliger for folk med funksjonshemminger,

“Målet er å skape bedre betingelser for mennesker som sliter med å skaffe seg et godt og trygt sted å bo”

15

mennesker som sliter med rus og psykiatri, folk i sårbare overganger i livet og studentboliger.

Men det handler også om boligmarkedet generelt.

– Hvis det ordinære boligmarkedet fungerer godt, vil det også bli enklere for kommunene å hjelpe de som sliter med å finne, og beholde en bolig. Vi har virkemidler og kompetanse som hjelper kommunene å tenke helhetlig og langsiktig for å løse boligproblematikk. For eksempel hvis det blir flere studentboliger et sted, så vil det frigjøre leiligheter og gjøre dem tilgjengelige for andre grupper, sier Meby.

Kompetanse over år

En viktig del av Husbankens arbeid er å få etablert flere utleieboliger. Også private aktører kan få gunstig finansiering i Husbanken, men da må de inngå en avtale med kommunen om at den får disposisjonsrett til over 40 prosent av leilighetene i prosjektet. Disse boligene skal brukes til vanskeligstilte på boligmarkedet. Resten av boligene kan leies ut i det ordinære utleiemarkedet.

– Tre private aktører har inngått slike avtaler med Bodø kommune, og i løpet av to år skal nesten 200 utleieboliger etableres. Av disse får kommunen tilgang til 77 nye boliger for vanskeligstilte, forklarer Meby.

Han forteller at Husbanken har bygget en kompetanse for å forstå kompleksiteten i samfunnsbildet gjennom mange år. At pengesekken tildeles årlig, og at størrelsen på den og de ulike postene, kan endre seg utfra endrede politiske prioriteringer. Likevel er Husbanken opptatt av de langsiktige perspektivene.

16

Det er viktig at det bygges boliger som skal kunne brukes av alle, uansett alder og funksjonsnivå.

– Kommunene må legge planer for hvordan de skal løse sine boligutfordringer i fremtiden. Gjennom statistikk og beregninger er det ofte mulig å forutse hvor mange som kommer til å trenge bolig i et samfunn i årene som kommer. Uansett hvilken politisk farge kommunen har, så oppfordrer vi dem til å bestemme seg for hvilke rolle de vil ta i boligpolitikken. Markedskreftene alene løser sjelden de sosiale problemene i et samfunn – de trenger gjerne et lite puff i riktig retning, sier kommunikasjonsrådgiver Stina Sønvisen i Husbanken.

Samfunnsoppdraget står sterkt

De som jobber i Husbanken er veldig opptatt av samfunnsoppdraget om å forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Kunsten er å forstå sammenhenger, gjerne gjennom statistikk. Se fremtiden i et perspektiv, som for eksempel at flere eldre setter omsorgssektoren under press, samtidig som de eldre selv ønsker å kunne bo hjemme lengst mulig. For å få Husbank-finansiering må derfor boligene være miljøvennlige og universelt utformet.

– Det er viktig at det bygges boliger som skal kunne brukes av alle, uansett alder og funksjon-

snivå. Hvis boligen er tilrettelagt, slipper en å flytte hvis en får redusert bevegelighet eller andre helseproblemer. Klarer folk seg selv i hjemmene sine, avlaster dette omsorgssektoren, og skaper samtidig følelse av mestring og verdighet, sier Meby. Å planlegge for fremtida er med andre ord god samfunnsøkonomi.

Og at en bolig er universelt utformede gjør den funksjonell for alle – både for dem som har nedsatt bevegelses- eller orienteringsevne og for dem som plages av astma og allergi. Den har enkel og trinnfri adkomst fra parkeringsplass til inngangsdør, godt synlig hovedinngang, romslig bad, praktiske romløsninger og et sunt innemiljø som gjør dessuten hverdagen lettere for alle.

– Bor du i ei blokk er heis et eksempel på et gode for alle. Se for deg at du har tråkket over på løpeturen, er gravid i niende måned, at du skal opp i åttende etasje med unger, barnevogner og handleposer, så skjønner du hva vi mener, smiler Sønvisen.

Mye å være stolt av

For de ansatte i Husbanker er det stort å være med på å skape prosjekter som endrer menneskers liv til det bedre. Ett eksempel er Sølvsuper helse- og velferdssenter som tilbyr både sykehjemsplasser, dagtilbud for eldre, og døgntilbud til multifunksjonshemmede barn og unge voksne. Et annet er Foyer Bodø. Det er et botilbud for unge mellom 16 og 23 år med vekt på botrening, økonomi, dagtilbud, fritid, helse og nettverk, som er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom offentlige og private aktører.

– Foyer-modellen er helt unik.

Den er tuftet på en modell fra utlandet som egentlig er privat og

På kontoret i Jakhellngården har regiondirektør Andree Grundstad Meby god utsikt.

(Foto: Christine Karijord/ Hundholmen Byutvikling)

basert på frivillighet. Her har vi fått den inn under et velferdssystem. Det gir stor inspirasjon å få være med på noe slikt. Sammen med Bodø kommune har vi virkelig utfordret systemet og det vi trodde var mulig å få til, smiler Meby.

– Her vet vi at ungdommer, som har behov for litt ekstra støtte, får veiledning, og en tryggere start på voksenlivet, sier Sønvisen.

Flere av Husbankens virkemidler er brukt. Prosjektet har fått både grunnlån, tilskudd til utleieboliger og kompetansetilskudd.

Og for den enkelte beboeren kan bostøtte være aktuelt – og kanskje startlån når de skal flytte for seg selv.

– Poenget er å se Husbankens ordninger i sammenheng, og bruke mulighetene som finnes, sier Meby.

Og det er nettopp slike prosjekter som skaper stolthet, gir arbeidsdagen mening, og ikke minst en bevissthet rundt Husbankens samfunnsoppdrag.

Nøkkelen til en god arbeidsplass

I femte etasje i Jakhelln Brygge er det godt å jobbe. Arbeidsmiljøet i Husbanken er trivelig og fylt med humor. Lunsjplassen er fargerik og det er lagt opp til å spise sammen. På veggen henger visjonen: ”Alle skal kunne bo godt og trygt”.

– For det første jobber vi i lokaler som er veldig fine. Vi er litt bortskjemte, smiler Meby.

Han forteller at Husbank-gjengen er flink til å feire, både suksesser, og – ikke minst – runde bursdager.

– Vi har mange faste ting vi gjør, og vi vedlikeholder arbeidskulturen. To ganger i året inviterer vi pensjonerte ansatte på kake og sosialt samvær. På morgenen tar vi oss gjerne en kaffe, og starter dagen med å prate litt skit, ler Meby.

terom, og prøver å unngå å bli selvhøytidelig, på tross av å være en byråkratisk og statlig etat.

– Vi er nøye med å spre informasjon, har infoskjermer og lar alle ansatte få del i det som skjer. For oss er det viktig å ha en god involverings-kultur, og vi tar aktivt del i det som skjer nasjonalt i Husbanken. Vi er bevisst på å snakke sammen om hvordan vi har det, og ikke minst sitter humoren løst.

Det er viktig, sier regionsdirektøren.

– Ja, faktisk så er vi pålagt å bruke humor, smiler Sønvisen, mens hun titter bort på plakaten «Vår standard» – hvor huskeregler for god intern kommunikasjon er listet opp.

For hvordan tar man vare på de ansatte, skaper et godt miljø over tid? Jo, man skaper sosiale pus17

7. FEBRUAR 2018

– Ungdommene må vite at de er viktige Lav befolkningsvekst er den største utfordringen Nordland fylke står ovenfor i dag, ikke mangel på muligheter, men mangel på mennesker for å realisere mulighetene. – Derfor ønsker jeg at de som nå reiser ut for å studere skal vite at de er betydningsfulle, sier direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

“hva kan vi bidra med for at dere skal kjenne dere velkommen tilbake og hjem igjen?”

for at dere velger å komme hjem etter endte studier?»

– Jeg har bodd her i Bodø i 18 år og er klar for å oppleve noe nytt, se hva andre byer har å by på.

Likevel har Bodø blitt en mer attraktiv by, og jeg ser ikke mørkt på å etablere meg her om noen år.

Da handler det om familie, jobb og et stabilt voksenliv, sier viserussepresident Kristoffer Riibe ved Bodø VGS.

Lage tidenes russefeiring

Russepresident Kristoffer Riibe og visepresident Christine Sofie Kolve Dreyer tok utfordringen om å skape tidenes russefeiring. De mente begge at det var fult mulig å snu den negative trenden beskrevet i Index Nordland, og at det er fult mulig at de kommer hjem etter endte studier.

- Ja, Bodø er en bra by, sier de.

Når russen er ferdig med videregående skole i Bodø reiser mange ut for å studere, og mange kommer aldri tilbake.

– Etter å ha lest den siste rapporten fra Index Nordland begynte jeg å tenke på hva vi som selskap kan gjøre for at ungdommene skal føle seg sett og verdsatt den siste tiden før de reiser avsted, og 18

ellers. Jeg vil at de skal kjenne at de er betydningsfulle og jeg vil at de skal vite at det er behov for dem slik at de velger å komme tilbake, sier Jakhelln.

Han inviterte derfor alle russepresidentene i byen til et allmøte med spørsmålene: «Hvordan kan vi bidra for at dere får en Norges beste russefeiring, og hva skal til

Diskusjonen går. De fleste av russepresidentene har bestemt seg allerede. De skal ut og oppleve andre plasser, og noen har valgt studieretninger det ikke finnes i Bodø.

– Det som er viktig i en by akkurat nå er at det skjer ting, som konserter, arrangementer og at det er liv, sier Christine Sofie Kolve Dreyer (19) russepresident ved Bodø VGS. Men akkurat nå er det russefeiringen som står på trappene, årets begivenhet for den største gruppen russ som har vært i Bodø noensinne.

– Vi er igang med planlegging, vi

har hatt møter med kommunen, politiet, Røde Kors, brannvesenet og andre som bidrar til vår russefeiring. Utfordringen er vel at folk jobber mot oss fordi det har vært bråk, og fordi det har skjedd negative ting før. Likevel opplever vi at kommunen er positiv. Utfordringen deres er vel at vi er veldig mange russ i år, sier Dreyer.

– Hva kan vi bidra med?

Jakhelln drar opp Index Nordland 2018. Tabeller som viser befolkningsvekst, utflytting og nettopp det at ungdommene aldri kommer tilbake etter endte studier.

– Har dere sett denne? Nordland vokser, men dere flytter ut og kommer ikke tilbake. Hva kan vi gjøre som bedrift for at dere skal få tidenes russefeiring, en som setter Bodø på kartet som et godt sted å bo, også for ungdommen?

Hva kan vi gjøre for at dere skal ha en god følelse rundt den siste tiden her og hva kan vi bidra med for at dere skal kjenne dere velkommen tilbake og hjem igjen?

Han forteller om da han bidro med toaletter til datterens russekull da de skulle feire russetiden i Rensåsparken for noen år tilbake, som nå er flyttet til Mørkvedbukta. En plass Jakhelln mener er ganske uegnet for tidenes største russekull.

– Min drøm er å hjelpe dere til å få den beste russefeiringen i Norge. En trygg og morsom fest hvor alle er inkludert. Jeg vil at dere skal slippe å ha store festlån på grunn av overinvesteringer i busser og lignende i startfasen av livet og jeg ønsker at dere går hjem og tenker på gode løsninger vi kan ta videre i fellesskap, sier Jakhelln.

Kristoffer Riibe, Christine Sofie Kolve Dreyer, Dina Utheim Sandberg, Morten Jakhelln, Karoline Nilssen, Henrik Rylander Jakhelln, Ole Marius Kristiansen og Tonje Prestøy Eriksen fikk en god dialog om å lage tidenes russefeiring i Bodø.

Han foreslår et stort telt med plass til alle, at det kanskje kunne være mulig å tenke Rønvikjordene slik som sommeren det fyltes opp med speidere fra alle verdens kanter.

– Jeg mener vi kan utfordre både kommunen og fylkeskommunen, få med oss flere fra næringslivet og spille på lag. Likevel er det deres feiring, og dere må komme opp med hva dere ønsker, det skal være på russens premisser.

Når dere reiser vil jeg at dere skal ta med dere at Bodø er en KULTUR-BY, smiler direktøren.

Liker ideen

For russepresidentene ble møtet en positiv overraskelse. Og at Index Nordland viser at det ikke er kult nok å komme tilbake igjen etter å ha flyttet ut av landsdelen, mener de kan endre seg.

– Jeg liker ideen, det høres veldig bra ut. Vi behøver mennesker som bryr seg, strekker ut en hånd for å bidra. Jeg tror helt klart det vil gjøre noe med oss, sier blåruss-president Dina Utheim Sandberg, ved Bodø VGS.

vil. Jeg har luftet noen ideer, men skal ikke presse dere til noe. Det er deres russefeiring, og vi skal bidra, ikke ta eierskap til den. Og jeg skjønner behovet for en dose galskap, men jeg ønsker at det skal være tilrettelagt og trygt for dere, sier Jakhelln.

Praten går. Russebusser, høy musikk, gruppedynamikk og samhold.

– Ettersom det ikke er tillatt å spille musikk i campen i Mørkvedbukta utenfor bussene og vognene hadde det vært kult om vi kunne skapt et arrangement en annen plass i Bodø, der vi for eksempel får tak i en artist eller lignende.

Det ville samle russen mer enn hvis alle blir sittende i egne busser og vogner, sier Riibe.

Det ville vært noe for 800 russ som skal feire seg ferdig med både grunnskole, ungdomsskole og videregående.

– Å kunne samarbeide på denne måten er inspirerende. Ja vi skal hjem å tenke, smiler russepresidentene.

Men hva kan Hundholmen Byutvikling bidra med?

– Gå hjem og tenk på hva dere 19

13. FEBRUAR 2018

Hundholmen Byutvikling styrker staben Mathias Andreassen (32) er nå ansatt som prosjektleder i Hundholmen Byutvikling. – Han skal være med å styrke gjennomføringen, sier direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron.

Andreassen er fra Værøy, har vokst opp med lofotfiske og fortel-ler om en barndom preget av høy arbeidsmoral og forståelsen av det å være til nytte.

– Jeg begynte å skjære torsketunger da jeg var seks-sju år, har bidratt i familiens fiskebruk og jeg har med meg stor forståelse for hvordan en bedrift skal styres. Har lært verdien av en krone – at man må få inn mer enn hva som går ut, smiler Andreassen, som etter flere år med både lofotfiske, sildefiske og hvalfangst satte kursen mot skolebenken og utdannet seg til byggingeniør.

Med seg i ryggsekken har Andreassen både gründertanken og kjennskap til høyt arbeidstempo.

– Selv om man fryser litt på fingrene, så holder man ut, smiler 32-åringen.

Gjennomføre og ta ned baller

I Hundholmen Byutvikling skal Andreassen inn for å styrke prosjekter på gjennomførings-siden.

Han skal jobbe tett sammen Coucheron.

– Jeg har jobbet med Mathias i Skanska tidligere. Han er en positiv person som passer inn i mil20

– ”Her er målet”, kan jeg si til Mathias, så gjennomfører han. jøet vårt, han er ung og ambisiøs og har en ståpåvilje og gjennomføringskraft som er gull verdt.

Han går den ekstra mila, kjenner bransjen, kan avanserte dataverktøy og ikke minst kjenner han til BREEAM, sier Coucheron.

Det var ikke vanskelig å velge hverandre. Andreassen er typen som får en oppgave og gjennomfører uten å måtte detaljstyres, og i Hundholmen Byutvikling er det stor takhøyde for individuelle prosesser så lenge de fører til måloppnåelse.

– ”Her er målet”, kan jeg si til Mathias, så gjennomfører han.

Det er slik jeg liker å jobbe, og jeg har ikke tid til å detaljstyre. Jeg er typen som kommer opp med ideer, prosjekter – så skal Mathias ta de ned og gjennomføre, sier Coucheron.

Fleksibel og tålmodig

Andreassen forteller om tiden på fiskebåt. En livsstil med periode-

vis hardt fysisk arbeid.

– Det var perioder uten mobilsignaler og mye venting. Jeg har lært å være tålmodig og samtidig fleksibel når det plutselig skjer noe og det blir intenst, forteller Andreassen.

I tillegg har han med seg det å ta ansvar i en liten gruppe.

– På en båt kan det være perioder med lite søvn, det kan være tøffe tak og heftig vær. Da er det viktig å ta ansvar i gruppen, at man spiller hverandre gode. Jeg har nok tatt med meg dette videre inn i jobbene jeg har hatt i både Skanska, i tidligere BBL, nå Nobl og Veidekke, forteller 32-åringen.

Coucheron skal kaste opp baller, Andreassen skal ta de ned.

– I første omgang skal jeg begynne å jobbe med Ramsalt, Firkanten, Sjøgata 27 og deretter hotellet til Stordalen og utviklingsområde vest i Molorota. Det er mye å ta tak i og det skal bli spennende å jobbe her – folk er på hugget og det liker jeg, sier han.

Stor kapasitet

Andreassen trivdes på havet men ønsket å prøve noe mer. Gradvis

God kjemi: Sammen med direktør eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron skal prosjektleder Mathias Andreassen jobbe med blant annet Ramsalt, Firkanten og Sjøgata 27.

tilnærmet han seg et liv på land.

– Jeg tok ingeniørutdannelsen i Narvik desentralisert over fire år med perioder på havet. Det er fortsatt en lidenskap å fiske, men det er mest hobby nå, forteller Andreassen.

Han husker godt da han skrev bachelor-oppgaven om Rica Scandic Havet på vårsemesteret, samtidig som det kokte med sild og torsk ute på havet.

– Jeg var ute og fisket, og da jeg kom til land brukte jeg all rest-

kapasitet på å skrive opp-gaven.

Ja, jeg har nok ganske høy kapasitet. Samtidig liker jeg å gjøre ting riktig selv om jeg ikke er en rutineperson i jobbsammenheng. Får jeg sam-me oppgaven hver dag, kan jeg bli litt lei, men jeg tror ikke det er fare for det i Hundholmen Byutvikling, ler værøyværingen.

– For oss handlet denne an-settelsen om personlighet kombinert med kunnskap og gjennomføringsevne. Det var et lett valg, avslutter Coucheron.

21

20. FEBRUAR 2018

– Vi kom til en erkjennelse og har kjøpt oss mer tid

Valg: Gjennom hele livet har Rita (51) og Tom Lars Jønsberg (51) tatt valg sammen.

-Vi er russekjærester, smiler de.

For 26 år siden kjøpte de seg et verneverdig hus, totalrenoverte det og skapte et drømmehjem. Nå har Rita (51) og Tom Lars Jønsberg (51) bestemt seg for å selge – de flytter til Ramsalt.

– Jeg kjenner at det er trist å forlate drømmehuset i Bodinveien, hagen med plommetrær og alt vi har lagt enormt med arbeid i.

Men vi har kommet til en erkjennelse. Vi er aktive folk, og vi behøver mer tid og frihet til å leve det livet vi ønsker, sier Rita Horsdal Jønsberg.

Derfor tok de den vanskelige, men spennende avgjørelsen om å kjøpe leilighet i Ramsalt i Sjøgata, rett ved havet og kaia i Bodø sentrum.

22

– Ramsalt skilte seg ut og ikke minst ble jeg fascinert over utsikten vi får fra leiligheten. Det var tanken om å sitte på kjøkken-

“Vi er aktive folk, og vi behøver mer tid og frihet til å leve det livet vi ønsker,”

et å spise lunsj mens Hurtigruta seiler forbi som virkelig satt fart på avgjørelsen, sier hun.

Frihet i hverdagen

Med et gammelt hus som stadig behøver en omsorgsfull hånd, en gammel hytte på Vatnvatnet med samme behov, hektiske jobber og en ellers svært aktiv hverdag, kjente Rita og ektemannen Tom Lars at tiden ikke strakk til.

– Vi ønsker oss mer frihet i hverdagen. Selv opplevde jeg i voksen alder at det var gøy å sykle i marka, og det ønsker jeg å bruke tiden min til. Og på sommerhalvåret bor vi nærmest på hytta vår, smiler Tom Lars.

Paret har laget seg en ”Ramsalt-

Byleiligheter med utsikt mot naturen. Plassert langsetter Bodøs nye bypromenade har mange av leilighetene i Ramsalt utsikt mot havet, de vakre Børvasstindene og Landegode. Ramsalt vil ha noe for alle.

På første rad: Se for deg utsikten, sier Tom Lars Jønsberg til kona si Rita.

bok” på Facebook hvor de legger ut nyheter fra prosjektet, gangen i byggetrinn og plantegninger.

verden, sier Rita.

oppvarmet svømmebasseng.

Voksne barn

– Vi kommer garantert til å bruke både nærområdet Ramsalt og hele byen mer når vi flytter. Og det blir garantert mer liv i sentrum i årene som kommer, sier Tom Lars.

-Likevel skjønte de etterhvert at livet går videre, og nå gleder de seg til å komme hjem på besøk til Ramsalt med alt som skjer i nærheten. Vi blir vel en populær plass for venner før de skal ut på livet i byen, smiler Tom Lars.

Og det er det hele flytteprosessen handler om – å ha tid til å gjøre det de vil, være spontane.

– Vi signerte på bursdagen min to år før vi skal flytte inn. Det var en skrekkblandet fryd og et stort valg i livet. Jeg er veldig spent og jeg gleder meg særlig over bassenget som kommer. Tenk å kunne starte dagen med en morgenbad, sier Rita.

Hun husker følelsen av å ta på seg VR-briller, da hun tok en virtuell tur inn dit hvor hun og Tom Lars skal bo, da hun så utsikten og kjente på romfølelsen.

– Panoramautsikten var slående, og det å flytte til en slik utsikt – fra å bo uten utsikt, det blir en ny

Å ta avgjørelsen om å flytte fra barndomshjemmet falt ikke i god smak da Rita og Tom Lars presentere det for sine to voksne barn.

For Ramsalt kommer til å bli en ny destinasjon og møteplass i Bodø med kjente aktører innen restaurantnæringen, havnepromenade, kaianlegg og ikke minst utendørs

– Vi har alltid hatt masse prosj-ekter sammen, og kommer fortsatt til å ha det. Men jeg verdsetter tiden på en annen måte nå enn før. Vi vil ikke eies av ting – da blir fort gleden borte, forklarer Rita.

23

28. FEBRUAR 2018

Bysalongen Lime “ Det handler i bunn og grunn om å være ærlig, om tillit, lojalitet, motivasjon og trivsel”

Inger Lise Andreassen og Gitte Aarem har gjort suksess med frisørsalongen Lime i Sjøgata.

Lime er en frisørsalong med et brennende ønske om å yte det lille ekstra. – Når kunden føler seg sett og blir fornøyd, blomstrer yrkesstoltheten, smiler gründerne Gitte Aarem (53) og Inger Lise Andreassen (47).

Salongeventyret startet ganske tilfeldig. Gitte og Inger Lise jobbet i hver sin salong, skulle på kurs og havnet på samme hotellrom.

– Det var sjefene våre den gangen som snakket sammen da vi skulle på kurses gjennom fargespesialisten, og ble enig om at vi kunne dele hotellrom. Så ballet det på seg. Gitte spurte om jeg ville være med i prøvenemda og i flere år reiste vi rundt og bedømte elever som skulle opp til fagprøven i frisørfaget. Vi ble jo godt kjent, forteller Inger Lise.

Tok steget sammen

Inne i Lime-salongen er det lun og avslappende stemning. Fokus 24

er å ivareta damer, herrer, unge som eldre med respekt, god service og kvalitet.

– Vil du ha en kopp kaffe, spør Gitte mens hun allerede er på tur til kaffemaskinen.

– Ja takk.

den gang het Chic. Hun ringte og spurte om jeg ville starte opp sammen med henne, forteller Inger Lise, som aldri hadde vurdert tanken om å gå fra den faste jobben hun trivdes godt i, der hun hadde et godt kundegrunnlag og fine arbeidsdager.

Vi sitter og snakker om tiden som har gått, samarbeidet mellom to stolte salongeiere som en gang tok steget fra faste trygge frisørjobber og inn i en verden full av ansvar, risiko og etter hvert store opplevelser.

– Vet du jeg fikk helt angst. Gruet meg fryktelig til å fortelle det til arbeidsgiveren min, livredd for å miste kundene mine og samtidig redd for å ta med meg inntekstgrunnlag fra salongen jeg jobbet i, men jeg er glad jeg tok sjansen den gangen, smiler hun.

– Jeg husker det godt da Gitte fikk tilbud om å kjøpe salongen som

For det har vist seg å være et riktig valg. For selv om de to

damene er veldig forskjellig, har de funnet en balanse – de spiller hverandre god. Det handler i bunn og grunn om å være ærlig, om tillit, lojalitet, motivasjon og trivsel. Over tid klare å skape en felles arbeidskultur som får fram de beste – i hverandre.

Suksess i sentrum

Salongen startet opp i Dronningens gate, men flyttet ned til Hundholmen Byutviklings lokaler i Sjøgata og Jakhellngården for snart fire år siden.

– Omsetningen gikk opp da vi flyttet hit og det er her vi har fått identitet. Vi er godt synlig i bybildet, og kan vel kalle oss en skikkelig bysalong. Vi har det god

i lokalene våre, og se så fint og lunt det ble med de nye fargene på veggene, sier Gitte.

Vi diskuterer samarbeid. Hva skal til for å få en god kultur også blant de ansatte?

– Vi er veldig spredt aldersmessig med to unge frisører, to litt eldre, en i midten og oss to. Jeg tror det er bra og at det gjør oss allsidig.

Vi har et fantastisk og dynamisk arbeidsmiljø hvor hovedfokuset er at alle skal kunne utvikle seg, få ansvar og ikke minst ha det bra på jobb, sier Gitte.

På Lime er det viktig å gi tilbakemeldinger og anerkjennelse. Det er essensielt å ha respekt for

hverandre slik at alle føler seg verdsatt. Det skal være mulighet for å utvikle seg og gjøre en enda bedre jobb. Og ikke minst – det er viktig med fritid.

– Alle mennesker har ubrukte ressurser i seg, og sørger vi for at våre ansatte lykkes, blir de motiverte, står på og gjør sitt aller beste. Det blir en vinn-vinn kultur hvor vi heier på hverandre.

Men det er også viktig å ha et liv utenom jobben, sier Gitte og Inger Lise.

Det handler om å skape en teamfølelse, og i en kultur hvor det er god dialog, rom for tilbakemeldinger, egne mening-er og fordeling av ansvar – oppstår suksess.

Å skape lune lokaler i bybildet har vært viktig for gründerne Gitte Aarem og Inger Lise Andreassen. – Folk skal føle se vel hos oss, sier frisørene.

25

– Er det noe de ansatte har lyst til, så får de lov til å ta ansvar for det.

Enten det er kurs, nye produkter, fotografering og styling eller oppussing av lokalene, smiler Inger Lise.

Menneskene

Den største gaven i frisøryrket er de nære møtene med menneskene.

– Det er utrolig givende å jobbe så tett på folk. Og det er spennende å måtte omstille seg fra person til person, finne balansen hos hver enkelt, sier Inger Lise.

Gitte smiler. Hun kunne aldri tenkt seg å sitte på et kontor.

– Vi gir mye av oss selv i dette yrket. Jeg gir litt av mitt eget indre hver eneste dag og det er utrolig å tenke på kunder jeg har hatt i over 20 år. Vi kjenner jo hverandres historier, opp- og nedturer.

Det er sterkt å tenke på, sier Gitte.

Færre frisører

Utfordringen de senere årene har vært å få tak i frisører etter at det gikk fra to til én frisørlinje i Bodø.

– I tillegg er det mange som snakker ned frisøryrket, lønna og slitasjefaktoren som mange tror følger dette yrket. Men jeg kan love at man kan tjene godt som frisør, etter hvert. Det handler om hvor mye man vil dette, og står man på så kommer de faste kundene, sier Gitte.

Så er det sårbarheten av å være sju ansatte. Når noen skal ut i morspermisjon, eller blir sykemeldt.

– Da blir vi rett og slett mindre tilgjengelig, og det kan være ut26

«Be you» – vær deg selv, smiler salong-gründerne Gitte Aarem og Inger Lise Andreassen hos Lime i Sjøgata. fordrende å måtte si nei. Likevel går slikt seg til. Vi har verdens beste jobb, jeg kunne ikke tenkt meg å gjort noe annet, smiler Inger Lise.

Tar salongen inn lærlinger er det viktig at de passer inn i arbeidsmiljøet, at de ønsker å gjøre det lille ekstra – at det fungerer for alle parter.

– Det er forskjell på de som har det lille ekstra pågangsmotet. Det er forskjell på arbeidsmoral, og vi ønsker at de som kommer hit skal brenne for yrket sitt. At vi heller må jage dem hjem, enn at de ber om å få gå ti minutter før arbeidsdagen er over. Den gjengen som er her nå er helt fantastisk, sier Gitte.

Egenpleie

Etter mange år med tøffe arbeidstider og gjerne en jobb som strekker seg ut i de sene kveldstimer har Gitte og Inger Lise fått muligheten til en langhelg hver måned.

– Vi må jo øve på dette, for det er ikke lett å koble seg av, men det handler om å ta vare på seg selv. Vi merker vel begge to at vi blir eldre. Ikke sliten i kroppen, for vi holder oss i

form – men sliten i hodet, sier Gitte. Å koble av gir større overskudd i arbeidshverdagen.

– Vi skal jo holde på i mange år til, og jeg går heller litt ned i lønn for å vare lengre, for dette blir fort en døgnjobb, forteller Inger Lise.

Drømmen videre er å fortsette å ta godt vare på kundene, de ansatte og opprettholde den gode «steamen».

– Jeg er en sentrums-patriot, og det er herlig å jobbe her med den stadig økende pulsen utenfor vinduene. Kundene sier det de også, at det er godt å komme hit – og det skal det fortsette å være, avslutter Gitte.

28. FEBRUAR 2018

Gamle Salten skal ta turister med på verdens råeste topptur-eventyr “– Jeg har stor tro på denne typen reiseliv hvor man tar i bruk naturen på en ekstraordinær og fantastisk måte”

Administrerende direktør Morten Chr. Jakhelln og daglig leder Nina Kristine Madsen-Geelmuyden i Norwegian Adventure Company AS gleder seg over samarbeid.

Med M/S Gamle Salten som base, skal Norwegian Adventure Company skape opplevelser som setter Nordland på verdenskartet. – Vi skal lage minner som varer livet ut, sier daglig leder Nina Kristine Madsen-Geelmuyden (38) i Norwegian Adventure Company AS. – Vi har nå signert kontrakt med Morten Chr. Jakhelln om et samarbeid og leie av Gamle Salten. I første omgang innebærer avtalen tre seilingsperioder i april, juli og august 2018. Vi har skapt et helhetlig opplevelsesprodukt som setter Nord-Norge på kartet for globale opplevelsessamlere, sier Madsen-Geelmuyden.

Opplevelsesproduktet er ekstraordinært. Hensikten er å få det arktiske Nord-Norge på «bucket-listen» til globale eventyrere og skape verdens råeste seilasog topptureventyr.

– Det blir et ski-, topptur- og seilaseventyr fra Tromsø til Lofoten via Andørja, Senja og Kvaløya med åtte sertifiserte guider og med plass til 44 gjester. Det vil bli leie av skiutstyr ombord, afterski, foredrag og sosialt, forteller Madsen-Geelmuyden.

Artig og spenstig samarbeid

For Hundholmen Byutvikling og direktør Morten Chr. Jakhelln er samarbeidet med MadsenGeelmuyden i Norwegian Adventure Company AS noe nytt og spennende.

– Jeg føler vi har funnet en god tone, og jeg opplever Norwegian Adventure Company som profesjonelle, skikkelige og virkelig hyggelige mennesker. I tillegg er det ekstra artig at Nina Kristine kommer i fra Bodø, sier Jakhelln, som brenner for både satsning på turisme i nord og at Gamle Salten tas i bruk.

Han håper på et langsiktig samarbeid, at Arctic Haute Route blir en rullerende sak som går over år og fester seg som et reiselivsikon.

27

Norwegian Adventure Company ble etablert i 2012 av Nina Kristine Madsen-Geelmuyden og Fredrik Geelmuyden. Det handler om å utvikle attraktive opplevelsesprodukter i kontinuerlig utvikling. (Foto: Sverre Hjørnevik)

– Jeg har stor tro på denne typen reiseliv hvor man tar i bruk naturen på en ekstraordinær og fantastisk måte. Dette er opplevelser som vil gi svært mye til menneskene som blir med på seilas, sier Jakhelln.

Han forteller at Gamle Salten er i topp stand, klar til bruk og at det nå er kjøpt inn en Polarsirkelbåt i hardplast som står på dekk og som skal frakte gjestene inn til land når de skal på opplevelsestur i fjellene.

– Gamle Salten er en båt med sjel som i seg selv vil være en opplevelse å reise med.

I kombinasjon med toppturer og store naturopplevelser, god mat og sosialt samvær om bord, vil disse turene bli opplevelser for livet – det er jeg sikker på, sier Jakhelln.

Fullblods nordnorsk

– Dette blir en fullblods nordnorsk opplevelsesproduksjon med fokus på bærekraft gjennom bruk av lokale ressurser, forteller Madsen-Geelmuyden.

Hun forteller at Gamle Salten vil ha mannskap som er kjent med båten og at de har vært ute på seilas tidligere.

– Båten vil ligge til kai på Svinøya i Svolvær ved start og stopp på ruten, gjestene tilbys tilleggsprodukter i Lofoten i samarbeid med lokale aktører og Arctic Buss vil følge oss langs hele ruten og tar gjestene fra kai til fjells, sier topptur-gründeren.

I tillegg er målet å utvikle et kulinarisk opplevelsesprodukt av høy standard.

– Med kortreist mat og lokale råvarer basert på tradisjon og kultur, med kokk i verdensklasse om bord, smiler MadsenGeelmuyden.

I første omgang innebærer avtalen mellom Hundholmen Byutvikling og Norwegian Adventure Company tre seilingsperioder i april, juli og august 2018. Håpet er å skape noe varig og bærekraftig innen opplevelsesturisme. (Foto: Sverre Hjørnevik) 28

14. MARS 2018

Vil skape verdens nordligste flytende bybasseng i Bodø

En skisse av plassering av et Folkebad utenfor Ramsalt

Med returvarme fra Ramsalt vil de største driftskostnadene til et flytende svømmebasseng ved kaikanten i Bodø bli eliminert. – Vi har vært og sett på et lignende basseng i Helsinki og det er utrolig mange som bruker dette anlegget året rundt, sier direktør eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling.

Han befinner seg i komité for oppvekst og kultur i Bodø kommune hvor bassengplanene legges fram for politikerne.

– Vi satser på å få til et flytende havbasseng, badsstueanlegg, isbadekulp og et treningssenter som knyttes mot bassenget ut mot sjøen. I Helsinki har utendørsbassenget mange besøkende hver eneste dag gjennom hele året, det samme gjelder et lignende basseng i Arendal, forteller Coucheron.

Han trekker fram en analyse av

nærmiljøet i Ramsalt, med aktører som spiller på hverandre, 106 nye leiligheter, gjestehavn og hotellet som vil huse turister og tilreisende med Norges råeste konferansesal.

– Folk liker å være ute, og et isbad vil gjøre bassenganlegget attraktivt for turister, sier Coucheron.

Basseng for alle

Coucheron forteller videre om bruksmuligheter, og beskriver et basseng som skal lages for allmennheten med fokus på folkehelse, arrangementer, rekreasjon

og ikke minst barn og opptrening av svømmedyktighet.

– Bassenget skal ikke privatiseres, et eventuelt overskudd skal gå rett tilbake til driften av anlegget.

Det handler om å tilrettelegge for byens befolkning, midt i sentrum, sier Coucheron.

Bassenget skal dimensjoneres med seks baner i bredden og skal være 25 meter langt, som er innenfor kravene til Norges Svømmeforbund med tanke på konkurranseanlegg.

29

Direktør eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling presenterte ferske bassengplaner for komité for oppvekst og kultur i Bodø kommune.

– I tillegg til at dette bassenget blir spesielt, har det mange fordeler.

Mange av utfordringene ved ett innendørs svømmeanlegg elimineres, blant annet blir det ingen fuktproblematikk, og heller ikke sopp og råte sier Coucheron.

Bassenget kan også flyttes, det forekommer ingen permanente inngrep i naturen og alt av materialer som skal brukes er resirkulerbare.

– En annen fordel med å være ute, er at klorforbindelser damper naturlig av. Vi slipper å bruke energi for å fjerne skadelig klor i luften. Og hadde det ikke vært gøy for barna med utendørs svømmetrening, spør Coucheron.

Svømmedyktighet redder liv

Coucheron poengterer det menneskelige aspektet ved svømmebassenget, og trekker fram at svømmedyktighet redder liv.

– Ikke bare er svømming sosialt, en fin familieaktivitet og noe som passer alle aldre, det er også viktig og lære seg å svømme, sier byutvikleren.

Forskning viser at svømmeopplæringen i Norge ikke har vært god nok, og sammenlignet med andre nordiske land, er kystnasjonen 30

Norge på bunn når det gjelder svømmeferdigheter blant barn og unge. De viktigste grunnene er for få svømmetimer i barneskolen og manglende tilgang på svømmehaller.

– Tenk så spennende og givende å ha svømmetimer i et utendørs svømmebasseng, og tenk dere gleden av å være i vannet og samtidig oppleve flere årstider, sier Coucheron.

Politikere i fyr og flamme

Blant politikerne i komité for oppvekst og kultur i Bodø kommune vakte innlegget til Hundholmen Byutvikling stor entusiasme.

– Jeg har vært på noen presentasjoner, og jeg må si meg imponert, sier SV-politiker og komitéleder Randolf Gryt under Hundholmen Byutviklings presentasjon av bassengprosjektet i komité for oppvekst og kultur i Bodø kommune.

Han mener at Hundholmen Byutvikling er i en særstilling med tanke på byggeprosjekter som tar hensyn til det totale bildet i Bodø.

– Hundholmen Byutvikling bidrar vesentlig i utviklingen av byen vår og jeg er veldig glad for at vi har utbyggere i Bodø som tenker på inn-

byggerne. Dere gjør mye for utviklingen generelt sett og jeg tror disse bassengplanene er høyst realiserbare, også med tanke på tippemidler på sikt, sier Gryt.

– Veldig spennende prosjekt, det er nok mange som vil synes dette er bra. At det blir i sentrum er ekstra spennende. Håper at det blir mer konkretisert etterhvert og at det sikres som et tilbud for allmennheten og ikke for de få. At det skal være alkoholfritt er også positivt, sier Andreas Tymi i Partiet Rødt.

– Utrolig spennende, utrolig tøft prosjekt – virkelig interessant. Jeg tar av meg hatten, dette kan bli et stort løft for byen. Ikke minst dette med gjenbruk av varme fra Ramsalt, sier Øystein Mathisen i Arbeiderpartiet.

20. MARS 2018

– Folk ønsker mer enn bare kjøpesenter Gode opplevelser og riktig utstyr i butikken gir økt omsetning, også i Bodø sentrum. – Vi har 40 + 40 års erfaring, og folk ønsker mer enn bare kjøpesenter, smiler daglig leder Robert Helgesen i Sportshuset Bodø.

Butikksjef Kristin Gåre i Sport 1, direktør eiendom Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling og eier Robert Helgesen mener det er på tide å heie fram det positive som skjer i sentrum. Trendene er på tur til å snu.

“Etterhvert vil det bo ca. 1100 mennesker i Bodø sentrum, og sentrumshandelen vil bli nærbutikkene til disse menneskene”

Han og samboer Kristin «Kikki» Gåre har tette bånd til sportsbransjen. Butikkene Sport 1 i Jakhellngården og Sportshuset Bodø på Stormyra, samt Skandinavisk høyfjellsutstyr har blitt en livsstil gjennom mange år.

– Det var min oldefar som startet den første sportsbutikken i Bodø sentrum i 1909, forteller Gåre.

– Første gang jeg så henne satt hun og priset fiskesluker på Sundby og Gundersen, da var hun 9 -10 år, smiler Helgesen, og titter bort på partneren sin.

Sentrum blomstrer

Inntektskurven i sentrum har gått

opp, og med 15 prosent positiv økning i 2017, har paret stor tro på sportsbutikkene som ligger midt i smørøyet, særlig med tanke på turister sommerhalvåret.

– Driften er positiv, og nå utvider vi butikken. Vi satser på et bredere konsept, og tar inn sykkel og ski som del av driften her i sentrum. Sykkelturismen øker, og jeg vet den kommer til Bodø. Da må vi kunne tilby tjenester som å bytte slange eller åpne låser, sier Helgesen.

For direktør eiendom Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling er det spennende å oppleve at sentrum blomstrer allerede før Ram31

Med 40 + 40 års erfaring fra sportsbransjen, vet Kikki Gåre og Robert Helgesen hva folk tenger av utstyr.

De kjenner naturen rundt Bodø.

salt og andre boligprosjekter står ferdig.

vice. Ofte blir sportsbutikkene rene turistinformasjonen.

– Etterhvert vil det bo ca. 1100 mennesker i Bodø sentrum, og sentrumshandelen vil bli nærbutikkene til disse menneskene. At det allerede går godt med butikken til Kikki og Robert viser at sentrum er på tur opp, sier Pedersen.

– Utvikler Bodø seg videre som destinasjonsplass, så kan vi fort komme på høyde med Tromsø.

Før landet folk i Bodø og reiste videre. Nå ser vi at de blir værende i ett eller flere døgn.

Vi har naturopplevelse for alle i umiddelbar nærhet, og vi har vel ikke skjønt potensialet av turismen enda. Vi må få folk til å bli her, sier Helgesen.

Turistene bruker sentrum

I juli har sportsbutikkene i Jakhellngården dobbel omsetning sammenlignet med desember. Turistene strømmer til og setter stor pris på god kundeser-

Han mener det er på høy tid å legge mer til rette for de som

kommer til Bodø, få folk til å bli værende og lage fasiliteter som kan fortelle byens historie og vise mulighetene i området.

– Hadde vi fått på plass et multimediasenter hvor folk kan komme og visualisere mulighetene i Bodø gjennom bilder, så tror jeg det hadde vært fantastisk.

At folk blir orientert om byen og får kjennskap til historien vår.

Vi har opplevelser for alle, bare minutter unna sentrum, smiler han entusiastisk.

“Hadde vi fått på plass et multimediasenter hvor folk kan komme og visualisere mulighetene i Bodø gjennom bilder, så tror jeg det hadde vært fantastisk”

32

20. APRIL 2018

Han skal få flyktninger i Bodø i arbeid

Aiman Shaqura kom selv til Toten som flyktning fra Palestina med to tomme hender. 15 år senere har han bygget opp selskaper som har omsatt for over 100 millioner kroner. Nå vil han bruke egne erfaringer til å sørge for at flyktninger i samme situasjon som han selv får bedre forutsetninger for å lykkes.

Aiman Shaqura (36) er i Bodø med ett mål for øyet: Han skal få flyktninger i arbeid. Med seg på laget behøver han næringslivet. – Vi er avhengig av et lokalt nettverk for å få dette til, sier han.

det meste. Nettverk spiller en enormt stor rolle for å komme seg noen vei, og det er dette flyktningene som kommer til Norge mangler, sier Shaqura.

For 36-åringen kjenner bedriftskulturen i Norge, han vet hvordan nettverk genererer kjennskap, tillit og mindre avstand mellom mennesker. Han har kjent på det å stå på bar bakke uten kunnskap om kulturen og uten anelse om hvordan samfunnet fungerer. Derfor arrangerer han «Give a job» i Bodø 14. mai, en arena hvor flyktninger får møte næringslivet. Møtestedet blir på Radisson Blu og i Stormen.

– Det er helt avgjørende at vi får med oss bedrifter og mennesker som har et lokalt nettverk. Jeg vet selv hvor utfordrende det er

Sotrør og dører i ansiktet

å få seg en jobb i Norge, men også hvor mye det betyr. Det handler ikke bare om ett menneske, men det får ofte ringvirkninger for hele familien og åpner mange dører inn til det norske samfunnet, sier Shaqura.

Han forteller om egne erfaringer, drivkraften bak «Give a job». Og hvordan det å koble næringslivet og flyktninger skaper muligheter.

– Dette er integrering i praksis. Og for å integrere må vi inkludere.

Fellesskapet i Norge er større enn oljen, vi har foreninger for

Shaqura beskriver hvordan det er å sende inn en søknad på en jobb man er godt kvalifisert for, men hvor en potensiell ansettelsesprosess stopper opp i det en arbeidsgiver leser navnet bak søknaden.

– Hvem ville du innkalt på jobbintervju av Aiman Shaqura og Arne Morten Knutsen om du skulle velge én av oss? I Norge har undersøkelser vist 30 prosent diskriminering bare på grunn av navn, og når mennesker op33

– Jeg er med, sier gründer Stephen Fu. Han er enig med Aiman Shaqura og viser til Albert Einsteins sitat «livet er som å sykle, du må holde deg i bevegelse for å holde balansen». – Vi må finne fram sykkelen, sier Shaqura. plever avslag etter avslag, så skjer det noe. Mange gir opp, sier gründeren som selv kom som til Norge som flyktning og som selv har opplevd å bli kalt sotrør og fått dører slengt i fjeset.

– Jeg fikk tak i noen julenek som jeg skulle selge, tror jeg var elleve år. Jeg sto på torget uten å kunne Norsk, uten å kjenne noen og fikk ikke solgt noen ting. Det var da jeg bestemte meg for å ta julenekene på et hullete akebrett og gå fra dør til dør.

Noen kjøpte julenek, andre slengte døra i fjeset hans og ba han om å reise tilbake til Sahara.

– Til slutt fikk jeg solgt alle nekene, smiler Shaqura.

Vil bruke erfaringen

Shaqura fortsatte å jobbe. Med 34

“Det er helt avgjørende at vi får med oss bedrifter og mennesker som har et lokalt nettverk” alt fra å pusse sko til å ha fem forskjellige jobber på videregående.

– Før skolen ryddet og vasket jeg REMA-butikker, og etter skolen jobbet jeg på Burger King. I helgene var jeg støttekontakt og svømmevakt.

Pengene brukte han til å finansiere økonomiutdanning i Oxford, og i dag omsetter bedriften

hans for godt over 100 millioner kroner. Nå vil han bruke egen erfaring og kunnskap om det norske samfunnet til å hjelpe andre gjennom «Give a job».

– Vi hopper over ledd som NAV og søknader på epost. Vi kutter ut alle mellomleddene, uten at jeg sier at de er i veien. Det handler om mennesker som treffes. Dette er en ny arena hvor vi igangsetter en prosess, lar folk møtes og bli kjent. Vi korter ned passivitetstiden fra å komme inn i samfunnet for flyktninger.

For det er ikke alltid like enkelt å skjønne spillereglene i Norge.

– Det merkes i alt fra bolig, jobb og kommunikasjon. Gjennom «Give a job» får flyktninger nettverk, de møter arbeidsgivere som ser forbi navn og gebrokken norsk.

Skal du lykkes i Norge handler

det ofte om hvordan du takler motgang og at du ikke gir deg til tross for mange avvisninger, sier gründeren, som mener Norge kan deles i to.

– De med jobb og de uten. Har du ikke jobb, blir du stående utenfor.

I det øyeblikket du har en jobb, får du nettverk, venner og blir en del av samfunnet. «Give a job» handler om å se at mennesker er ressurser og ikke en belastning, og innvandring lønner seg først når de slipper til, sier Shaqura.

– Kjenner meg igjen

For Orient Holding-gründer Stephen Fu var historien og idéen til Aiman Shaqura spennende og inspirerende.

– Vi må få mennesker som kommer hit til å føle seg velkommen, gi dem mestringsfølelse og la dem se eget potensiale. Vi må utfordre oss selv, sier Stephen Fu

– Det er helt klart at jeg skal gjøre det jeg kan for å bidra med mitt nettverk når «Give a job» arrangeres i Bodø. Jeg har allerede begynt å ringe rundt i mitt nettverk. Dette er utrolig viktig, og jeg kjente meg igjen i historien og i drivkraften til Aiman. Jeg har vært der selv, sier Fu.

den personlig. Dette var ikke vanlig i 1991 og både direktøren og personalsjefen ble positivt overrasket. Jeg snudde skepsisen med et personlig oppmøte, sier Fu.

til rette for nettverksbygging. Og ikke minst hvor viktig det er å gi flyktninger muligheten til å møte næringslivet ansikt til ansikt, sier Nilssen.

Han mener det er viktig at man ikke bare slipper inn flyktninger i Norge for å være snill.

Han forteller om en familie som reiste til Norge på 70-tallet, ikke som flyktninger, men med en drøm om å lykkes.

– Slipper man inn folk til Norge bare for å være snill, men ikke som ressurser, da er vi på gal vei.

Vi behøver arbeidskraft i nord, og nå må vi gripe muligheten, sier Fu.

Hundholmen Byutvikling kommer til å stille med stand på Radisson Blu. Nilssen oppfordrer bedrifter i Salten til å gjøre det samme.

– Selv om mitt utgangspunkt er annerledes enn for Aiman, så har jeg kjent på annerledesheten.

Jeg vet ikke hvor mange ganger navnet mitt, som har to bokstaver i seg, har blitt stavet og uttalt feil.

Og jeg kjenner igjen dette med å ikke gi opp, men å måtte stå på og gi jernet i enhver jobbprosess, forteller Bodø-gründeren.

For Fu ble direkte kontakt med bedrifter en suksessfaktor.

– Jeg har taklet utfordringene ved å være veldig offensiv. Og jeg minnes jeg skrev søknad og CV, tok på meg dressen og leverte

– Vi er med

For markedssjef Karoline Nilssen (27) i Hundholmen Byutvikling var «Give a job» noe som sto i samsvar med det samfunnet bedriften ønsker å oppnå i Bodø.

– Vi ønsker å være med på å gi disse menneskene positive erfaringer som de kan vokse videre på, og hvem vet – kanskje vi møter vår neste medarbeider. Det handler om å være åpen, se ressursene framfor et fremmed navn og bidra i nettverksbygging. Jeg håper virkelig bedrifter i Salten tar ansvar og er med på å skape det samfunnet vi ønsker å ha i fremtiden, sier hun.

– Vi ønsker å være med på å skape et inkluderende samfunn, og vi ønsker å være en tilrettelegger for at mennesker med ulike ressurser og erfaringer skal kunne utnytte sitt potensiale. Både Stephen Fu og Aiman Shaquras historier er gripende, og får oss til å skjønne viktigheten av å legge 35

25. APRIL 2018

Man blir ikke best alene – i BIG skal det skapes vekst

Direktør eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling og daglig leder Stian Elstad i FIRST Scandinavia er enig om klyngetankegangen og mener bedrifter kan dra nytte av hverandre i et innovativt miljø.

Kreative mennesker må ha tilgang til ulike muligheter, til andre innovative mennesker og ressurser, til ideer og et miljø som stimulerer. Derfor skreddersys arbeidsmiljøet og bygningen som skal skapes på Firkanten. Et bygg som nå har fått navnet Bodø Innovation Gate – BIG. – Vi har valgt å gi navnet BIG til det nye bygget på Firkanten og tro meg, Bodø Innovation Gate blir et innovativt miljø for de som flytter inn, sier direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling.

BIG blir rammeverket, et bygg som skal stimulere til større vekst og verdi for hver enkelt 36

bedrift. Med skreddersydde fremtids-rettede lokaler skal klyngen av ledende kunnskapsbedrifter fra ulike miljøer få utbytte av hverandre.

– Å skreddersy et bygg og legge til rette etter morgendagens løsninger er viktig for regionen vår, for byen. Allerede i dag må vi vise verden at vi tenker innovativt, og vi kan ikke vente på ig-

angsetting av Ny by – ny flyplass.

BIG skal bli et sentrum for innovasjon og vi skal skape mer enn et arbeidslokale, sier Coucheron.

Menneskene som jobber i BIG skal kunne dele kunnskap og gjøre hverandre mer konkurransedyktige mot markedet.

– Vi lager rammene for at det skal bli mulig, og vi ønsker å løfte fram bedriftene i BIG. Naboen skal vite at de jobber i BIG og hver av de kommer til å bli ekstremt synlig med sine logoer, rett vedsiden av Nord-Norges mest trafikkerte vei. Jeg vil anslå at innholdet i BIG vil bli sett av 15.000 mennesker hver eneste

For daglig leder Stian Elstad i FIRST Scandinavia blir det svært spennende å bytte miljø når BIG står klar. Hundholmen Byutvikling har flere spennende leietakere som skal flytte inn når Bodø Innovation Gate er ferdigstilt.

Menneskene som jobber i BIG skal kunne dele kunnskap og gjøre hverandre mer konkurransedyktige mot markedet. dag, sier Coucheron.

Nettverksekspertene

En av bedriftene som skal flytte inn i BIG er FIRST Scandi-navia, gründerne av FIRST LEGO Leaguekonseptet for Skandinavia og utviklerne og eier av Newton-konseptet. Et selskap som har lang erfaring med samarbeid, både med utdanningsinstitusjoner og næringsliv.

– Vi består av et team med komplementære egenskaper, både pedagoger, ingeniører, designere, medie/-film- og prosjektledere. Vi jobber tett med skoleverket og har fokus på utvikling av konsepter som har kontinuitet, forteller daglig leder Stian Elstad (39).

FIRST Scandinavia er fremtidsrettede og har fokus på teknologi og naturvitenskap – fagområder de ønsker å stimulere flest mulig barn til å velge.

– Vi forsøker å stimulere nysgjerrighet og interesse opp mot realfagene, naturvitenskap og teknologi.

Teknologiutviklingen i samfunnet går utrolig raskt, og kan vi være med på å spille skolene gode og komme opp med gode konsept for å skape engasjerende og relevant undervisning så er det bra, sier Elstad. Både han og kolleger gleder seg over en internasjonal vekst for et konsept som startet i Bodø for 18 år siden.

– Vi ser en stor internasjonal interesse for Newton konseptet, og nå bygges de første fem Newton-rommene i Skottland.

En arena for vekst

For FIRST Scandinavia er det særdeles viktig å utvikle seg. Konseptene og innovasjonen som kreves for å følge tempoet i teknologiutviklingen må ha et miljø som stimulerer til kreativitet.

– Det betyr at vi må ha en god arena for samarbeid, fleksibilitet og gode rammer for kreative prosesser. Vi skal produsere og levere og nå får vi muligheten til å skreddersy lokaler etter det

behovet vi vet vi har. BIG blir en unik mulighet til å komme nært miljø og næringsliv som vi ønsker å stimulere barn og unge til å jobbe med i fremtiden, sier Elstad.

For FIRST Scandinavia har med tiden vokst ut av lokalene i Jakhellngården, og har oppnådd en ønsket og målsatt vekst i stiftelsen.

– Vi ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver som tilbyr en god arbeidsplass til våre ansatte, det vil vi klare i BIG, sier daglig leder i FIRST Scandinavia.

Forskning viser at bedrifter som utvikler seg er dynamiske – metaforisk sett som bier. De er mer på farten, har godt nettverk og samarbeider med andre. De er dyktige til å observere underveis og omsetter det de finner til noe nyttig.

– Men bier er også et svært sosialt innsekt som samarbeider med andre bier om å finne frem til det pollenet de trenger for å lage honning. Derfor vil bedrifter som har et sosialt og godt arbe37

idsmiljø rundt seg oppnå bedre resultater, smiler Coucheron.

Han mener FIRST Scandinavia er perfekt for BIG. – De har verden som arena og leverer i verdensklasse.

Slike bedrifter må vi dyrke i Bodø, og FIRST Scandinavia er et bilde på fundamentet i BIG. De vil garantert bli en pådriver for andre bedrifter, og de vil kunne vise vei mot å ekspandere ut mot et større marked, sier Coucheron.

Det er mye vi ikke vet

For FIRST Scandinavia er det også viktig å ta hensyn til det store bildet i alt som blir gjort. Også miljøperspektivet og klima.

– BIG er et fremtidsrettet og smart bygg med hensyn til lavutslippssamfunnet og skal inneholde alle fasilitetene en moderne og fremtidsrettet bedrift krever og har behov for. I tillegg blir det Bodøs mest miljøvennlige bygg med BREEM-klassifisering Excellent og energiklasse A, noe som vi ser blir mer og mer viktig for bedrifter. Både med tanke på samfunnsansvar men også for rekruttering forteller Coucheron.

For FIRST Scandinavia og Elstad er det soleklart at det å velge miljøvennlige løsninger i dagens samfunn viser et blikk vendt framover.

– I det store bildet er det mye vi ikke vet svaret på, som f.eks mengdene plast i havet, klimaendringer, tilgang til rent vann og så videre. Det er de neste generasjonene som må løse mange av disse utfordringene, og vi mener det er viktig å gi dem et best mulig utgangspunkt for å finne løsningene på noen av disse, sier Elstad. For morgendagen er usikker. Behovet for innovasjon og løsnin-ger er stort.

– Så det å kunne velge å jobbe i en 38

Der mennesker møtes oppstår ideene. For direktør eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron og daglig leder Stian Elstad i FIRST Scandinavia blir BIG noe helt nytt og spennende i Bodø som de begge ser fram til. base med fremoverlente og bevisste bedrifter vil helt klart tilføre synergier – til hverandre. Vi er nok ingen A4-bedrift, det vi holder på med er unikt, men der mennesker møtes dukker definitivt de gode ideene opp, sier Elstad.

Innovasjon – sentralt i BIG

Innovasjon er et sentralt begrep i BIG. Å organisere og legge til rette for arbeidsprosesser og et åpent miljø hvor mennesker kan dele kunnskap motiverer til vekst.

– Innovasjon er det vi driver med i praksis, og man kan også si at vi tar innovasjon ned til barnehøyde. Vi jobber med sterke støttespillere som tror på dette, som Statoil, Tekna, Utdanningsdirektoratet, Statens Vegvesen, EnergiNorge og Boeing. I tillegg har vi et solid og stort internasjonalt nettverk rundt oss. For oss er det viktig å ha hovedkontor i Bodø hvor alt startet. Vår ambisjon er å skape flere arbeidsplasser og at FIRST Scandinavia skal være et kraftsenter for fremtidsrettet utdanning, sier Elstad.

Lokalene vil skreddersys etter First Scandinavias behov. Ambis-

jonene er å vokse, både i Norge og internasjonalt. Og når det er hodene som er de viktigste ressursene, må også arbeidsmiljøet være tilrettelagt for kreative prosesser.

– BIG ligger også i knutepunktet kommunikasjonsmessig, og vi har mange som sykler på jobb.

Det er sentralt både med tanke på jernbane, buss og fly. Året etter innflytting feirer vi 20-årsjubileum, så det passer veldig bra, smiler Elstad.

FAKTA OM BIG: • 5500 kvadratmeter næringslokaler • Parkeringskjeller og innendørs sykkel parkering • EL-billading • Personalrestaurant • BREEM-klassifisering Excellent

26. APRIL 2018

A walk in the kunnskaps-park

Inkubatorleder og rådgiver Ingrid Sommerli (27), direktør Eirik Pedersen (54), seniorrådgiver Tom Steffensen (34) og trainee Kristina Robinson (26), beskriver Kunnskapsparken som en kreativ bedrift som tør å ta risiko.

Opp noen trapper, inn en dør. – Hei, og velkommen til oss i Kunnskapsparken! Teppene er grønne, miljøet lyst og kunnskaps-gjengen munter. – I dag skal vi forsøke å fortelle hva vi driver med, smiler administrerende direktør Eirik Pedersen.

For det er ikke alltid så lett å forstå, men Kunnskapsparken er nettopp det, en park med alt en park skal inneholde og by på, bare i en litt annen forstand enn den verdiskapningen en park er i et bybilde rundt om i verden.

Det handler om store ressurser og verdier, både havbruk, energi, reiseliv og olje og gass, i fjerde etasje i Jakhellngården.

– Vi driver med forskning, rådgivning og innovasjon. Vi har som mål å frembringe kunnskap om næringslivet i Nord-Norge og øke verdiskapingen i hele landsdelen. Vi er en møteplass for næringslivet i nord, og er samlokalisert med mange spennende bedrifter som leier kontor hos oss, forteller Pedersen.

Heier fram verdier

Prosjektene er både store og av mindre størrelse, alt fra forskning, utredning og evalueringsprosjekt for kommuner, fylkeskommuner og departement til utviklings-prosjekter med enkeltaktører. Å høre omfanget kan få enhver til å løfte øyenbrynene, for Kunn-skapsparken har en 39

“Vi har som mål å frembringe kunnskap om næringslivet i Nord-Norge og øke verdiskapingen i hele landsdelen” Inkubatorleder og rådgiver Ingrid Sommerli hjelper gründerbedrifter opp og fram. imponerende CV, har gjort en imponerende innsats for landsdelen Nord-Norge, til tross for at de er en relativt liten gjeng med i alt 16 medarbeidere.

– Vi hjelper gründere med å utvikle sine bedrifter gjennom inkubatoren hvor vi tilbyr grün-derne rådgiving, ulike kurs og nettverksbygging. Det kan være hjelp i en oppstartsfase med strategiutvikling, søknadsut-forming, skaffe finansiering og ikke minst det å hjelpe til med å lage gode rutiner og prosesser for en nyoppstartet bedrift eller etablerte bedrifter som jobber med utvikling, forteller leder i Inkubator Salten, Ingrid Sommerli (27).

Det handler om å spille små bedrifter sterkere og mer rustet til å overleve i en konkurransefylt verden. Følge dem opp, heie og bidra med alt av kunnskap som gjør en forskjell i den store sammenhengen.

– I 2016 og 2017 hadde vi 51 bedrifter som vi jobbet tett med for å utvikle, for eksempel gjennom å jobbe med strategi og skaffe finansiering gjennom investorer eller offentlige tilskudd.

40

Vi er rådgivere, og enhver gründerbedrift skal kunne spørre om hva som helst, så veileder vi for å utvikle bedriften på riktig spor. Ofte blir vi en venn og sparringspartner, også for videre innovasjon innen allerede etablerte bedrifter, forteller Sommerli.

Og det skal være gøy, takhøyden er høy – mens tekselen for å spørre om hjelp er lav. Stikkord er mestring og motivasjon, noe som får i gang hele følelsesapparatet – Det er artig å jobbe med gründerbedrifter, selv om det ikke alltid er rosenrødt. Vi følger både opp- og nedturer og vi lærer masse underveis i prosessene.

Det er også spennende å forstå alle de forskjellige næringene, man blir god på det etterhvert, smiler inkubatorlederen.

Setter dagsorden i nord

Et annet felt som er viktig for Kunnskapsparken er forskning-, utrednings- evalueringsprosjekter. Indeks Nordland er ett eksempel på en kartlegging som gjør det mulig å sammenligne Nordland mot utviklingen i resten av landet.

– I 2018 fikk befolknings-utfordringen stor oppmerksom-het.

Og skal man ta grep med tanke på fremtiden er det viktig å vite hvor man skal starte og hva som er status, sier Pedersen.

Skal befolkningen vokse, er Nordland mer enn noen gang avheng­ ig av flere og attraktive arbeidsplasser, samt offensive og lønnsomme bedrift­er som rekrutterer til fylket. Når det ikke skapes nok arbeidsplasser, uteblir befolkningsveksten.

– Vi bringer frem kunnskap til verden om Nord-Norge, og vi bringer signaler som fremskynder beslutninger. Vi peker på utfordringer, men også løsninger.

Og vi tror at Nordland kan bli enda viktigere i et globalt perspektiv hvis vi blir en drivkraft i det grønne skiftet og stiller oss til rådighet for Norge og verden, sier kunnskapsdirektøren.

I tillegg lager Kunnskapsparken rapporter og måleverktøy for oljeog gassnæringen i nord, men er fleksible og lager gjerne mindre markedsundersøkelser. Metoden er den samme.

– Vi gjør også en konjunkturovervåkning for Norges Bank.

Den er faktisk med og setter styr-

For direktør Eirik Pedersen er det viktig med mangfold, og det å gi sine ansatte frihet under ansvar. I Kunnskapsparken finnes både siviløkonomer, ingeniører, statsvitere og fiskeriøkonomer, samt mange ansatte med bred realkompetanse.

ingsrenten, sier Pedersen.

Han husker godt da finanskrisen slo inn i 2008.

– Den første rapporten kom her i fra. Og jeg minnes sentral-banksjef Svein Gjedrems årstale, han trakk fram det samme som da rapporten fra oss kom; «finanskrisen slo inn som et hjerteinfarkt». Ja det er viktige rapporter vi lager, medgir Pedersen.

Ung snittalder

I Kunnskapsparken er det ung snittalder, men likevel en god blanding som gir et fint og velbalansert miljø.

– Det er en styrke for bedriften å ansette unge og gjerne nyutdannede medarbeidere og tilsammen besitter vi masse kompetanse. Unge mennesker ser verden på en annen måte, og de kan komme med masse ideer.

Jeg er opptatt av å ansette ung arbeidskraft, og vi er en av de bedriftene som har tatt inn flest traineer via Trainee Salten. Det er viktig å få kompetansen til å bli her, sier Pedersen.

Han mener det gjør noe med motivasjonen til de eldre ansatte, at

det utfordrer og setter saker i et annet perspektiv.

– Så har vi det artig på jobb, drikker morgenkaffe sammen og det er høyt under taket. Vi har det ikke stivt, men føler oss hjemme på jobb. Snart reiser vi til Bordeaux sammen hele gjengen, sier seniorrådgiver Tom Steffensen (34).

vikler næringen de er i. Det mener vi også at samarbeid gjør, sier Steffensen.

Nettverk skaper dialog og viktige utfordringer som eksempelvis luseproblematikk kommer på dagsordenen. Møter mellom mennesker genererer ideer og framskynder løsninger.

– Det sosiale er veldig viktig, vi tar vare på hverandre, legger Pedersen til.

– I tillegg oppstår det dialog mellom villfiskmiljøet og oppdrettsnæringen. Det handler ikke bare

Det handler om å skape historier sammen, spise lunsj i fellesskap selv om det er travelt. Gjerne sammen med de andre bedriftene som er tilknyttet Kunnskapsparken.

– Det sosiale er veldig viktig, vi tar vare på hverandre.

Det handler om å skape historier sammen, spise lunsj i fellesskap selv om det er travelt.

– Vi skal være attraktive, et møtested for komplementærbedrifter. Da er det viktig å legge til rette for det sosiale, sier kunnskapsdirektøren.

Nettverk gjør en forskjell

Kunnskapsparken var tidlig ute med nettverksprosjekter, det første innenfor havbruk.

– Vi har 15-årsjubileum for NCE Aquaculture og vi heier fram bedrifter som tror samarbeid ut-

41

“å gå på jobb i Kunnskapsparken er frihet under ansvar”

Senoirrådgiver Tom Steffensen (34) forteller om et arbeidsmiljø hvor det sosiale står høyt, og en arbeidshverdag han ofte gleder seg til. om utvikling, men også om omdømme og miljø, sier Steffensen.

I kjølvannet oppstår det også nyetableringer. Ett eksempel er etableringen av Nordnorsk Stamfisk som Nordlaks, Cermaq og Nova Sea etablerte sammen.

– Vi har også dannet nettverk innen IT. Da Nord Universitet la ned IT-studiene så la næringen press på dette og plutselig var Tromsø på plass. Nå utdanner de IT-ingeniører på campus i Bodø.

Gode nettverk bidrar til ending, og det å samle aktørene skaper vekst, sier Steffensen.

Tar risiko

For Kunnskapsgjengen er det viktig å tørre å ta risiko og de er stolte av å være i et miljø med tyngde på innovasjon, løsninger og fremtid – og ikke minst et godt arbeidsmiljø.

– Det er ikke alltid like lett å fortelle om alt vi jobber med, men vi er heldig. Vi har mange kreative 42

medarbeidere og vi er en bedrift som tør å satse, som tør å ta risiko.

Som trainee er jeg veldig stolt over å være i en bedrift som satser på oss unge og nyutdannede, sier Kristina Robinson (24).

Pedersen er stolt av de ansatte, over omsorgen de viser og kompetansen de besitter.

– Så er jeg stolt over at vi er en bedrift som får være med på at andre lykkes. Vi ser resultater rundt oss og det er utrolig artig når folk får noe igjen for det vi gjør. Vi er flinke til å feire andres suksess og glede oss over folk som lykkes, sier han.

– Det jeg setter mest pris på med å jobbe her er at jeg kunne gått på café med hvem som helst utenom arbeidstiden. Vi er venner alle sammen både på jobb og ellers. Vi gleder oss til å komme på jobb, det er lite rutiner og vi utfordres hele tiden, sier Steffensen.

Det læres og setter stor pris på initiativ – å gå på jobb i Kunnskapsparken er frihet under ansvar.

– Jo mer ansvar de ansatte får, desto bedre jobb gjør de. Arbeidslivet har endret seg fra å måtte bygge tillit til å allerede ha det fra start, smiler kunnskapsdirektøren, og legger til; Jeg er også stolt av å være et miljøfyrtårn, det er viktig for oss.

3. MAI 2018

Fred Anton skal løfte opplevelsesturisme til nye høyder i Salten – Fred Anton er riktig mann for å bidra i å utvikle opplevelsesnæringen i Salten og vise verden alt vi har å by på, sier direktør Morten Chr. Jakhelln I Hundholmen Byutvikling.

Det er stor enighet om et stort uutnyttet potensiale i markedet for opplevelsesturisme i Salten Fred Anton F. Ravneberg mener det er godt å jobbe i Hundholmen Byutvikling. Han beskriver kontormiljøet som fokusert, inkluderende og i stadig utvikling.

Fred Anton F. Ravneberg (44) er ansatt som daglig leder i Ramsalt Opplevelser, en reiselivsklynge som skal skape vekst og løfte opplevelsesbasert aktivitet til nye høyder i Bodø og Salten.

– Nå skal jeg være med på å skape en arena for både store og små aktører innen opplevelsesturisme i området vårt. Dette skal vi gjøre gjennom samarbeid, destinasjonsutvikling og produktutvikling i samarbeid med og som supplement til Visit Bodø, forteller Ravneberg.

Etter seks år som direktør hos Radisson Blu i Bodø og etter et spennende halvår hos Hurtigruten Svalbard, har Ravneberg både erfaring med opplevelsesbasert turisme, men kjenner også til hva turister som besøker Bodø ønsker å oppleve, og hva som skal til for å formidle mulighetene.

– Det er stor enighet om et stort uutnyttet potensiale i markedet for opplevelsesturisme i Salten.

Destinasjonsutvikling er essensielt for å treffe et større marked, og destinasjoner som Lofoten og Tromsø har vist at samarbeid er viktig for å lykkes internasjonalt, sier Ravneberg.

43

Ramsalt Opplevelser vil ligge i lokalene bak de tre siste vinduene i første etasje til venstre i bildet.

Base i Ramsalt

Målet med Ramsalt Opplevelser, er at hver enkelt aktør skal oppleve vekst innen sin eller sine opplevelsesbaserte aktiviteter. Gjennom samarbeid med Visit Bodø vil løsninger for booking og salg bli en sentral del av en base lokalisert i Ramsalt i Sjøgata.

– Vi skal også legge til rette for de som ønsker å starte opp med denne typen opplevelsesnæring.

Skape en mulighet for de som enda ikke vet at de skal starte opp for seg selv, smiler Ravneberg.

Det handler om å lage gode trygge rammer med funksjonelle, synlige og kule kontorlokaler på en arena som skal være samlende, inspirerende og et selvsagt sted for turistene som kommer til byen.

– Vi vil være lokalisert i Ramsalt og jeg skal sørge for at folk vet at vi finnes og jeg skal skape aktivitet. Beliggenheten til Ramsalt Opplevelser kommer til å bli i indrefileten av Bodø by – dit turister kommer, både de som tar tog og de som reiser med båt, sier Ravneberg.

44

Han viser til det flytende utebassenget, gjestehavnen og ikke minst restauranter og andre spennende tilbud i Ramsalt.

– Nå skal vi gjøre det vi kan for å legge til rette for vekst i denne næringen i Bodø, og jeg kjenner byen og regionen godt. Jeg vet hva som er tilgjengelig og skal gjøre det jeg kan for å samle disse, sier Ravneberg.

Allerede i gang

Allerede nå er halvparten av plassene i Ramsalt Opplevelsers fremtidige lokaler fylt opp av næringsdrivende opplevelsesbedrifter.

Lokalet blir fordelt på to etasjer og får en glassflate på sju meter for å sikre best mulig synlighet.

– Første etasje skal bestå av en resepsjon eller utsalgssted med en stor skjerm som viser tilgjengelige opplevelser og priser. Bak resepsjonsområdet vil det være en blackbox med plass til 30 personer. Her kan aktørene lage eventer, vise filmer og ha presentasjoner og sikkerhetsgjennomganger, som eksempel, forteller direktør Morten Christian

Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Han er svært glad for å ansette Ravneberg som ansikt utad for søsterbedriften Ramsalt Opplevelser og som en koordinator og veileder for medlemsbedriftene.

– Fred Anton skal sørge for at denne klyngen og hver enkelt bedrift kommer opp til det nivået de ønsker, og jeg er sikker på at vi har fått rett mann på riktig plass.

Han skal både legge til rette for suksess, men skal også utfordre, sier Jakhelln.

Det handler om langsiktighet for en næring med et stort potensial.

– Vi ønsker å legge til rette og ved å få disse næringene inn i Ramsalt, så er muligheten uendelig.

Ved å samarbeide blir vi sterkere. Nå skal også Bodø og Salten på kartet internasjonalt som et førstevalg for opplevelser, sier Jakhelln.

Bodø får verdens nordligste Breeam-Nor Excellent-bygg

hundholmenbyutvling.no

BIG skal bli sentrum for innovasjon i nord

I Bodø skreddersys både arbeidsmiljøet og bygningen «BIG – Bodø Innovation Gate». - Å legge til rette for morgendagens løsninger er viktig for regionen vår, sier direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling.

Bygget blir Nord-Norges første BREEAM-NOR Excellent næringsbygg.

Et strategisk miljøvalg og et ønske om å dra byutviklingen, også i nord, i riktig retning for fremtiden.

Vi må legge til rette hvis vi skal hjelpe folk til å velge bort bilen, og ved å etablere en sykkelparkering kan det gjøre sykkelturen til en enda bedre opplevelse, sier Coucheron.

– Allerede i dag må vi vise verden at vi tenker innovativt – og vi kan ikke vente på igangsetting av «Ny by – ny flyplass» i Bodø. BIG skal bli sentrum for innovasjon i nord og vi skal skape mer enn et arbeidslokale, sier Coucheron.

I tillegg ligger BIG midt i knutepunktet for både buss og jernbane.

Hundholmen Byutvikling lager rammene for å gjøre det mulig.

De som skal jobbe i bygget vil kunne løfte hverandre gjennom samarbeid og dialog. De er håndplukket med tanke på mulig innovasjon inn mot et globalt marked.

Medlemskap i Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har også vært viktig de siste årene for å få en tyngre verktøykasse og større forståelse for å kunne skape langsiktig verdi for samfunnet.

– BIG blir en svært spennende og veldig synlig arbeidsplass i Bodø. Det blir enkel atkomst uansett valg av transportmiddel.

Likevel legger vi til rette for sykkel, sånn at det skal kunne prioriteres av våre leietakere. Trivsel er også en viktig faktor, sier eiendomsutvikleren.

– Dette blir en arbeidsplass hvor alle ansatte kan kjøre kollektivt, sykle eller gå til jobben, sier eiendomsutvikleren.

– Vi har stor tro på BREEAM-NOR som verktøy for å skape bærekraftige bygninger. Klassifiseringen dokumenterer kvalitet i alle ledd. Både med tanke på trivsel for de som skal bruke bygget, verdiøkning og ikke minst for et bedre miljø og lavere energiforbruk, avslutter Coucheron.

Miljøvennlig transport I BIG blir det minst 80 sykkelparkeringer, lademulighet for EL-sykler og innendørs sykkelservicestasjon.

– Våre leietakere vil kunne sykle rett inn i BIG fra gang- og sykkelvei.

45

4. MAI 2018

Hos SIFFO blir dagene smartere og smartere “Den digitale endringen gjør regnskapssystemet og prosessen enklere, mer effektiv og mer kontinuerlig”

Daglig leder Lisbet Karlsen i SIFFO forteller om en livlig gjeng med masse kunnskap som trives i Jakhellngården. Og om en regnskapsbransje i endring.

Med ti ansatte i Bodø og to i Beiarn, driver SIFFO med Lisbet Karlsen i spissen med regnskap i en bransje som har endret seg radikalt de siste 10 årene.

Med ti ansatte i Bodø og to i Beiarn, driver SIFFO med Lisbet Karlsen i spissen med regnskap i en bransje som har endret seg radikalt de siste 10 årene.

– Regnskapsbransjen har endret seg veldig siden jeg startet i 1985.

Det meste har blitt automatisert og smartere, selv om ikke alle har greid å ta de elektroniske systemene i bruk. Noen kommer fortsatt med bilag i bæreposer, men det er ikke mange igjen av de. Og det har ingen ting med alder å gjøre, smiler Karlsen.

Hun forteller om hyller som før var fulle av permer og papirer, 46

et tiårsarkiv som gradvis tømmes ettersom fristen for oppbevaring går ut. For papir tar plass og tid.

– Den digitale endringen gjør regnskapssystemet og prosessen enklere, mer effektiv og mer kontinuerlig. I stedet for å komme med masse bilag månedlig, eller kanskje en gang i året, kan man nå legge inn bilag fortløpende.

Likevel savner jeg at kundene kom innom. Man visste mer om dem da. Utfordringer de hadde på jobb, gleder og sorger – ja rett og slett de hverdagslige tingene, sier Karlsen.

Gir råd når det trengs

SIFFO holder til øverst i Jakhellngården, alle de ansatte jobber veldig selvstendig og i perioder kan dagene bli lange. For frister i regnskapsverdenen er noe de fleste kjenner til, ikke bare de som jobber med tallene.

– Selv om vi jobber med regnskap for både mellomstore og små bedrifter, snus hverdagen vår mer og mer til atvi i større grad blir rådgivere og controllere. Når regnskapsbransjen blir mer automatisert skal vi kunne se på tallene, forstå hvor skoen tryk-

ker og komme med råd. Ser vi at det er noe som ikke fungerer, så tar vi kontakt med kunden, forteller regnskapssjefen.

Det kan være at en kunde, gjerne en nyoppstartet bedrift bruker for mye penger. Da er det viktig å gi beskjed om hva tallene viser, fortelle at det ikke kommer til å gå bra hvis det fortsetter slik.

– De fleste skjønner det, men mangler erfaringen for å se det selv. Skal bedriften gå med overskudd, så må man ikke ødsle. Et sunt regnskap er ofte nøkkelen til suksess, smiler Karlsen.

De ansatte i SIFFO kan også stille opp i møter med banken his en bedrift sliter med betalingsevnen, for å bistå dem med søknad om økt kassakreditt eller lån.

– Det at vi følger kunden til banken er en trygghet. Det handler om å kunne forklare hva regnskapet betyr, og det er ikke like enkelt bestandig, forteller Karlsen.

For tall og det å gå inn i Altinn kan være skummelt for mange.

– Vårt mål og vår jobb er å gjøre hverdagen enklere og tryggere for våre kunder, både små og store. Og vi råder kundene våre til å gå elektronisk. Det gir oversikt og man slipper skippertak, forklarer SIFFO-lederen.

Tilfeldig med tall

For Lisbet Karlsen var det ganske tilfeldig at hun havnet i regnskapsbransjen. Hun hadde det som fag på videregående skole, men tenkte ikke i regnskapsbaner når hun skulle velge yrke videre.

– Jeg var arbeidsledig noen måneder og meldte meg på arbeidskontoret, fikk jobb innen regnskap og tenkte å bli i to år før jeg tok steget videre. Nå har jeg

Eiolf Steinvik og Lisbet Karlsen er begge medeier i SIFFO. På jobb er det stort rom for latter og humor. vært her i 33 år, og ble medeier i 2001. Da blir alt fort annerledes, smiler Karlsen.

Hun trives godt i jobben, selv om det i perioder blir lange dager på kontoret. Nærmere en livsstil, som fort kan kreve mye tid i de verste periodene med deadlines og innleveringer.

– Jeg jobber vel egentlig alt for mye, men jeg har blitt flinkere til å ta meg fri når jeg kan. Automatiseringen har gjort alt enklere med tanke på tidsbelastingen et regnskap medfører. Likevel, i fjor forsøkte jeg å reise på ferie 30. juni, som er absolutt siste deadline for innleveringer for oss. Men jeg kom meg aldri hjem først, mannen min måtte hente meg her og ta meg med på flyplassen, ler SIFFO-sjefen.

For det er et tøft yrke å være regnskapsfører, ofte blir man sittende til langt på kveld i sesongen hvor vi har årsoppgjør på toppen av løpende regnskap.

Særlig er våren krevende, og i juni kan mange puste lettet ut.

Da er selvangivelsene innlevert.

– Vi er mer a jour nå enn før og vi har en bedre arbeidshverdag.

Vet du, jeg gleder meg til det gamle arkivet vårt kan tømmes helt.

Da har jeg lyst til å pusse opp kontorene her, smiler Karlsen.

Masse kunnskap ombord

Hun beskriver en arbeidsgjeng som utfyller hverandre, som besitter nøkkelkunnskap som alle har utbytte av når noe blir komplisert.

– Vi er gode på forskjellige ting her på huset, vi er flinke til å spille hverandre gode, lytte og bruke kunnskapen innad. Jeg er veldig glad i mine ansatte, og prøver å passe på at de har det bra, sier Karlsen.

Hun forteller om regnskapsbobla, når dypdykket inn i tallene og omstendighetene gjør at verden rundt forsvinner for en stund.

At det ikke alltid er like enkelt å spise lunsj sammen, men at bedriften heller reiser på tur annen hvert år for å skape minner.

47

“Vi er gode på forskjellige ting her på huset, vi er flinke til å spille hverandre gode, lytte og bruke kunnskapen innad” For Elena Pedersen, Janicke Langvand, Karina Langmo, Therese Østrem, Bjørn Moen, Eiolf Steinvik og Lisbet Karlsen i SIFFO er det trivelig å ta en kaffe eller lunsj på pauserommet – når det er tid. Stine Kristoffersen, John Magnar Johansen og Tor Olav Andreassen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

– I bobla tenker jeg ikke på klokka, men går inn i en egen verden.

Tiden flyr av sted, så det er ikke slik at vi sitter og venter på å få gå hjem. Likevel skulle jeg ønske at vi hadde mer tid til å mingle på jobb, det blir kanskje mer av det når ting blir enda mer automatisert, smiler regnskapssjefen.

arbeid med særlig nyoppstartede bedrifter.

Hun poengterer etteretteligheten, og at én liten feil kan velte et stort tall-lass.

Viktig framsnakking

– Klart vi kan gjøre feil, men det er utrolig viktig å være nøye. Det meste kan rettes opp, men vi er mennesker og forsøker å holde tunga rett i munnen. Folk skal kunne stole ett hundre prosent på oss. Det er stor tillitt å jobbe med regnskap. Mange bedrifter legger livet sitt i våre hender, og det er viktig å hele tiden ha en god dialog – særlig med gründerbedrifter, sier Karlsen.

Hun påpeker ønsket om tett sam48

– Vi ønsker gjerne at de spør oss før de gjør noe, investerer og bruker penger. Vi ønsker å ha en fremtidsrettet dialog – hva er planen nå? For vi vil så gjerne at de lykkes, smiler hun.

For Karlsen er det viktig å snakke varmt om økonomibransjen, få yngre mennesker til å velge økonomifag og se mulighetene.

– Før ville nesten alle i bransjen ha inn selvgående personer med erfaring, men det har heldigvis endret seg. For vi behøver å få inn yngre, gjerne nyutdannede mennesker med digital kompetanse som vi andre må tilegne oss og som ikke faller like naturlig. Den yngre garde tar automatiseringen lettere. Tenk – da jeg var barn fantes ikke mobiltelefonen engang, og heller

ikke data, sier Karlsen.

Hun mener de som tar økonomiutdannelsen i dag skjønner systemene bedre.

– Heldigvis er det mindre terskel for å ansette nyutdannede nå enn før, økonomer er det alltid bruk for og vi er rigget for fremtiden, sier Karlsen.

Og er det en ting som ofte feiltolkes, så er det at regnskapsførere er trauste og kjedelige.

– Vi er ikke så trauste som folk tror. Vi er en livlig gjeng med masse humør og humor. Bildet folk har av regnskapsførere er kanskje litt forutinntatt. Men vi er arbeidsomme, og jeg tør å påstå at vi liker følelsen av å være nyttig, smiler SIFFO-sjefen.

9. MAI 2018

Nå får Gamle Salten et veldig spennende vertskap ombord

“ Vi lærer mye om denne rollen, men det blir enda mer interessant å gjøre dette i praksis”

Mathilde Asora Aas (17), Nikita Borgsø (17), Kristin Jensen (18), Sofie Waldemarsen (17) og Lilian Tito (17) skal drifte Gamle Salten under Querinifestivalen. En skikkelig kickstart på arbeidslivet etter endte studier ved Bodø videregående skole.

For det er ikke hvem som helst som skal styre skuta når båten blir hotellskip under Querinifestivalen på Røst i August, det er nyutdannede ferske reiselivsstudenter fra Bodø videregående skole.

– Det er fremtidens reiseliv som skal være verter på Gamle Salten under operafesten på Røst 1 – 5 august. Dette er et veldig kult samarbeid hvor Querinifestivalen har vist oss tillitt og gitt disse seks elevene ansvar for hele hotelldriften. Dette er nybrottsarbeid, noe helt nytt, smiler reiselivslærer Ingvill Kalvik ved Bodø VGS. Operasanger og festivalsjef Hildegunn Pettersen gleder seg stort over å kunne gi elevene sjansen til å bruke alt de har lært de siste årene på skolen.

– Jentene skal være hotellverter i alle ledd. De skal bruke hele utdannelsen sin på fem dager, smiler Pettersen, som står i bres-

jen for en festival spekket med det ypperste av historiefortelling, natur med hav, fisk, opera og mennesker i skjønn forening.

Gira på oppgaven

Jentene som skal jobbe ombord på Gamle Salten er allerede i full sving med planlegging av booking, servering og økonomi. En skal være husøkonom, en annen skal ha personalansvar.

– Dette blir veldig bra for oss.

Det er bare å kaste seg i det, og ikke minst blir det spennende å få denne erfaringen som faktisk er ombord i en ganske stor båt.

Det blir spennende å se hvordan vi takler arbeidsfordelingen, sier

Kristin Jensen (18), som etter praksis på Hurtigruten føler seg klar for oppdraget på Gamle Salten.

Hun, Nikita Borgsø (17), Sofie Waldemarsen (17), Lilian Tito (17) og Mathilde Asora Aas (17) mener de har godt grunnlag etter videregående, særlig med tanke på dette med vertskapsrollen.

– Vi lærer mye om denne rollen, men det blir enda mer interessant å gjøre dette i praksis. Når vi bruker øyne, ører og språket, så sitter de enda bedre til videre karriere, sier Waldemarsen.

Behandle folk riktig

Jentene mener det er opplevelsen 49

de klarer å gi menneskene ombord på Gamle Salten som er viktig. For det er det som er viktig, å få folk til å føle seg sett og ivaretatt på en ekte måte.

– En god vert behandler mennesker riktig i mange forskjellige typer situasjoner på tross av kulturforskjeller. Det viktigste er å være snill og grei, men slik er det vel i alle yrker, sier Waldemarsen.

De reflekterer og snakker seg i mellom. Hvordan behandler man folk riktig?

– Jeg mener det er viktig å gi kunder og gjester det de forventer, og gjerne det lille ekstra.

Reiseliv er en spennende og voksende næring, så vi kommer til å oppleve mye i årene som kommer. Jeg tror vi kommer til å vokse veldig på dette oppdraget ombord på Gamle Salten, sier Jensen, som mener at livet måles i opplevelser, ikke i dager.

Positivt med ungdommer

For direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling som eier Gamle Salten er det veldig positivt at ungdommene får teste ut ferdigheter i en reell jobbsituasjon.

– Jeg er veldig opptatt av å så for fremtiden og da er det svært positivt at ungdommene her kommer seg ut i praksis. Reiselivsnæringen er en av de største næringene vi har, kanskje den som vil ansette flest i årene som kommer, sier Jakhelln.

For reiselivslærer Ingvill Kalvik er 50

Operasjef Hildegunn Pettersen, jentene fra reiseliv ved Bodø videregående skole og direktør Morten Chr. Jakhelln i Hundholmen Byutvikling tror Gamle Salten vil egne seg godt som hotellskip under Querinifestivalen på Røst. det stort at jentene får sjansen til å vise alt de har lært på fem dager.

Nærmest en eksamen etter iherdig innsats på skolebenken.

– De er drillet på skolen, de har vært ute i bedrifter og de vet at gjestene forventer mye. Betaler de godt, har de enda større forventninger. De har lært at jobben er en scene, der man legger bort det private men likevel har fokus på det personlige. Man skal levere, sier Kalvik.

Operasjefen kjenner seg igjen i det å levere fra en scene.

– Folk ønsker å oppleve det personlige, det som får fram gode følelser – slik er det både for de som skal være et godt vertskap og for oss artister, sier Pettersen.

Tilbake i tid

Operasjefen gleder seg over å kunne tilby festivalgjestene et opphold på Gamle Salten.

– Så vidt jeg vet har aldri Gamle Salten vært på Røst og det er

allerede mange som har bestilt lugarer. Vi er veldig fornøyd. Jeg tror det å bli satt tilbake i tid, fornemme atmosfæren av messing og mahogni blir en opplevelse i seg selv for de som velger å bo i Gamle Salten. Og med disse flotte ungdommene som vertskap, ja det kan ikke bli bedre, sier Pettersen.

For det å bruke Gamle Salten passer godt inn historisk sett med tanke på bakgrunnen som er Querinioperaen. En historie om 11 venezianske sjømenn som strandet på Røst i 1432. For det hele er en reise tilbake i tid.

– Dette er et viktig samarbeid på mange måter, vi trekker inn unge ressurser som skal utvikle fremtidens reiseliv og vi styrker reiselivsbåndet til Bodø hvor det ligger et stort potenisale. Gamle Salten kaster loss fra Bodø onsdag 1. August med retning Røst og vi håper festivalstemningen vil begynne i det folk stiger ombord, sier Pettersen.

18. MAI 2018

Bodøs første forsvarskanoner er tilbake i byen “den gangen Hundholmen, behøvde beskyttelse mot den engelske flåten og britiske krigsskip under napoleonskrigene” En av to små kanoner som ble kjøpt inn til forsvar for Faktoriet på Hundholmen, er nå på plass der den hører hjemme, i Jakhelln Brygge i Bodø.

– Dette er et artig prosjekt. Da de ringte fra Nyholms Skandses kompani og fortalte at det fantes to kanoner, som etter all sannsynlighet ble kjøpt inn av min tipptippoldefar Christian Albrecht Jakhelln, og tilbød meg å få den ene, så svarte jeg ja med en gang. Nå står den ene her, etter en ganske spesiell reise, sier direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Tok initiativ til kornbeskyttelse Det hele startet i 1808, da Bodø – den gangen Hundholmen, behøvde beskyttelse mot den engelske flåten og britiske krigsskip under napoleonskrigene. Kornforsyningene ble effektivt stanset av patruljerende britiske krigsskip. De seilte langs hele Norgeskysten og arresterte de få tørrfisk-

jektene og handelsfartøyene som våget seg ut. Fiskere og handelsmenn som gjorde aktiv motstand risikerte å bli sendt i engelsk fengsel, og ikke alle kom levende fra det.

– Det var et sterkt behov for beskyttelse i en tid hvor det var knapt om mat. Russerkornet kom til Hundholmen, og kanonen skulle passe på at man ikke ble utsatt for rov, ran og angrep, forteller Ole-Henrik Iversen fra Nyholms Skandse kompani under avdukingen på Jakhelln Brygge.

Etter en stund ble de to mindre kanonene erstattet med noen større ute på Nyholmen.

– Etter dette vet vi lite om disse første to kanonene, kanskje

havnet de på sjøen. Likevel vet vi at Simon Olsen fra Kjerringøy skulle reise sjøveien tilbake til Kjerringøy i 1860 etter å ha levert fra seg last, at han i et uvær behøvde mer ballast for å komme seg hjem med båten, forteller Iversen.

Han fikk øye på de to kanoner nedi fjæra, lastet de ombord, kom seg vel hjem og la de deretter på brygga på Kjerringøy. Der ble de liggende i flere år.

– Helt til i 1865. Da ble den ene tatt i bruk som grensemerke mellom eiendommene til Daniel Simonsen og Benoni Jensen.

Den andre ble stående i krysset ved Fjære. Og der på Kjerringøy sto de i over hundre år. Jeg vet at flere har forsøkt å få fatt i disse kanonene, både i nattens mulm 51

“Kanonen skulle kunne treffe en inntrengende båt, kula veide litt over ett kilo”

Direktør Morten Chr. Jakhelln takker for kanoen og en spennende historie. – Nå står kanonen her, etter en ganske spesiell reise, sier han. og mørke, men nå sist på skikkelig vis, smiler Iversen.

Tilgjengelig for byens befolkning

mot engelskmenn under napoleonskrigen, I tillegg var det en sammenhengende nød hvor folk sultet og var helt avhengig av russisk korn.

– 210 år tok det før denne kanonen kom tilbake til opprinnelsen.

Det er ei artig historie og nå skal vi ta godt vare på den, sier Jakhelln.

Napoleonskrigene rammet Norge hardt. Hungersnøden i Norge mellom 1808-1809 og spesielt i 18121813 var svært alvorlig. Den sies å ligne hungerskatastrofer vi har sett i deler av den tredje verden i nyere tid. I Norge handlet det den gang om krig, blokade og feilslåtte avlinger.

Nå er de to kanonene restaurert ved hjelp av yrkesskolen i Bodø og er tilgjengelig for folk både på Nyholms Skandse og på Jakhelln Brygge.

For kanonen er viktig i Bodøs historie, og for Jakhelln selv.

– At disse er på plass betyr mye for Bodø som forsvarsby, for dette var den spede begynnelsen – det første forsvar vi hadde. Historisk sett er dette en milepæl, ikke bare for byen, men også for familien som anskaffet denne. Og ikke minst at denne kanonen er tilbake dit den i sin tid sto her i sentrum, sier Iversen.

Tosidig sak

Oppgaven til kanonen var tosidig.

For det første skulle den beskytte 52

– På det meste var det lagret mange tusen tønner korn i byen her, og det sammen med hungersnøden sier sitt om behovet for beskyttelse. Det handlet om liv og død, forteller Iversen.

Kanonen skulle kunne treffe en inntrengende båt, kula veide litt over ett kilo og skulle enten knuse skråget eller man sendte en slags kjettinglenke for å ødelegge seilene.

– Kanonene hadde sin funksjon. Året etter kom det åtte enda større kanoner da Nyholms Skandse ble opprettet, forteller Iversen.

Ole Henrik Iversen fra Nyholms Skandske kompani fortalte det man vet av historie om kanonen som skal stå til utstilling i Jakhelln Brygge.

25. MAI 2018

Administrerende direktør Morten Chr. Jakhelln og daglig leder Nina Kristine Madsen-Geelmuyden i Norwegian Adventure Company AS gleder seg over samarbeid.

Gjentar stor topptur-suksess med Gamle Salten Gamle Salten besto testen. For det å ta med seg skiturister ombord på en eventyrlig reise i Nord-Norge gikk over all forventning. Derfor satser daglig leder Nina Kristine Madsen-Geelmuyden i Norwegian Adventure Company på nok en Arctic Haute Route-opplevelse – denne gangen med sykkel ombord.

– Vi satser igjen, og denne sommeren kan du oppleve Arctic Haute Route som sykkel & seilopplevelse hvor du seiler inn med Gamle Salten, sykler opp og flyter ned igjen på fine stier med hav på alle kanter. En sykkelopplevelse få steder i verden kan matche, sier Madsen-Geelmuyden.

For i lasterommet på Gamle Salten er det god plass til utstyr, enten det er ski eller sykler.

– Vi hadde en fantastisk tur sist, en nydelig erfaring. Gamle Salten har et fantastisk crew, er en perfekt båt for disse turene og vi gleder oss til å reise ut på nytt, smiler Madsen-Geelmuyden.

Den første turen ble en suksess.

Både matopplevelsene, folkene ombord og naturen som rammet

inn det hele sto langt over forventningene.

– Alle syntes båten og kombinasjonen med de ekstraordinære aktive naturopplevelsene i tillegg til lokal mat i toppklasse, var helt fantastisk, sier eventyrgründeren.

Jeg har vært på sjøen i over 40 år, men har aldri opplevd maken til dette, smiler kapteinen

Ny renessanse for Gamle Salten

For kaptein Ole Alexandersen har turene med Gamle Salten og Norwegian Adventure Company med gjester vært en ekstraordinær opplevelse.

– Vi har virkelig kost oss sammen med gjestene. Gamle Salten er skreddersydd for disse turene, er akkurat passe stor, også for havnene vi er innom og de små stedene på turen. Jeg har vært på sjøen i over 40 år, men har aldri opplevd maken til dette, smiler kapteinen.

Han mener turene Arctic Haute Route er en ny renessanse for den seilende kulturskatten Gamle Salten.

– Dette er veldig spesielt, og nå 53

Å seile langs kysten med Gamle Salten mellom urørte fjell til øyperler og sandstrender er den optimale feieturen for eventyrere mener Nina-Kristine Madsen-Geelmuyden som er opplevelsesgründer og daglig leder i Norwegian Adventure Company. (Foto: Norwegian Adventure Company.)

planlegger vi enda flere turer.

At det nå blir med sykkel til sommeren er kjempeartig. Og vet du – for flere av de som var med på tur, var ikke en reise nok. Noen av dem har bestilt seg tur til neste år også – tror de må ha vært veldig fornøyd, sier Alexandersen.

Velge Senja foran Sveits

Nord-Norsk friluftsliv er blitt et referansepunkt, ikke bare nasjonalt, men i hele verden, og i følge Madsen-Geelmuyden er det flere og flere som er i ferd med å oppdage stisykling.

– Denne formen for sykling gir en utrolig mestringsfølelse, og kan sammenlignes med skikjøring. Og det er helt klart at man ikke trenger å reise til Alpene for å oppleve spektakulær stisykling, sier hun.

Senja er sammen med Lofoten, Andørja og Kvaløya destinasjoner som Gamle Salten reiser til langs Arctic Haute Route.

– Senja er en fantastisk øy, langt 54

ut i havgapet med Grønland som neste stopp på den ene siden, utallige stisyklingsruter med uslåelig utsikt og karibiske strender som venter etter nedkjøringen.

Hvor ellers finner man dette, spør Madsen-Geelmuyden.

Gamle Salten fra Lofoten til Tromsø

Arctic Haute Route er en toppturseilas som går fra Lofoten til Tromsø. Gjestene bor på Gamle Salten under hele oppholdet, og nyter aktive dager i fjellet og i naturen rundt destinasjonene.

– Folk drar på toppturer med guider. Her får de som er med på tur oppleve urørte områder, turer fra fjell til fjære og Nord-Norges øyperler, forteller eventyrgründeren.

Hun forteller at man ikke behøver å være ekstremsportutøvere for å være med på seilasen med Gamle Salten.

– Arctic Haute Route er en skreddersydd opplevelse for alle som ønsker seg til topps.

– Det er gledelig at Norwegian Adventure Company tar steget videre, sier direktør Morten Chr. Jakhellen i Hundholmen Byutvikling, her sammen med kaptein Ole Alexandersen.

Du trenger ikke være ekstremsportutøver, dette er er en tur for alle nivåer, også nybegynnere, sier Madsen-Geelmuyden.

– Man kan klatre en liten øy og sykle ned til fjæresteinene, seile langs små fiskevær, sitte ute på dekk og nyte havet, fjellene og lyse sommernetter. Nord-Norge er et eldorado for sykkel & seil, sier Fredrik Geelmuyden i Norwegian Adventure Company, som var med som guide da selskapet i april var ute på seks fulle seilaser med norske og internasjonale gjester ombord på Gamle Salten.

31. MAI 2018

Sitting is the new smoking

- Sitting er nedbrytende, og det er så lite som skal til for å høyne hverdagsaktiviteten, sier leder Lise Johannessen hos Balansen i Bodø. (Foto: Balansen)

Sitter vi i mer enn 60 minutter, så går kroppen og alle funksjonene I hvilemodus. – Sitting is the new smoking, sier leder Lise Johannessen hos Balansen i Bodø.

I samarbeid med Hundholmen Byutvikling skal hun, Skjalg Dreyer og ernæringsfysiolog og personlig trener Isabell Johansen fra Stamina holde foredrag om hverdagsaktivitet, kosthold og søvn i auditoriet i 8. etasje på Jakhelln Brygge. I tillegg vil både Stamina og Balansen vise hva hverdagsaktivitet er i praksis nede i Servicepunktet.

– Det handler om de små vanene vi kan endre i hverdagen som virkelig gjør en stor forskjell for helsa vår. For i det vi setter beina i bakken og begynner å bevege oss, så kommer kroppen i belastning. Sitting er nedbrytende, og det er så lite som skal til for å

høyne hverdagsaktiviteten, sier Johannessen.

Og det er nettopp dette hun skal fortelle om under aktivitetsuken i Jakhelln Brygge. Et spennende samarbeidsprosjekt for å gi folk en bedre hverdag.

– Jeg skal også snakke om motivasjon til å velge smart, vise løsninger som er helt enkel, men som gir så masse tilbake. Jeg har jobbet med trening siden 80-tallet, og det vi vet er at hverdagsbevegelse er det aller viktigste for helsa, sier hun.

Kontorøvelser

Johannesen og Dreyer vil også være tilgjengelig for spørsmål,

og vil vise fram enkle øvelser som kan gjøres på kontoret under en lang arbeidsdag. For stillesitting har blitt en av våre fremste samfunnsutfordringer.

– Noe så enkelt som å ta seg en liten runde, reise seg opp av kontorstolen og bevege kroppen kan gjøre en forskjell i det lange løp, sier treningseksperten.

Forskning viser at lite hverdagsaktivitet er en selvstendig risikofaktor for overvekt, smerter, dårlig humør og andre helserelaterte livsstilssykdommer.

– Hver bevegelse teller, men hvordan kan vi gjøre hverdagsaktivitet til verdens mest naturlige ting? Hva skal til for at vi beveger oss mer i hverdagen? For det er ikke nødvendig å trene hardt for å få bedre helse, og dette skal vi 55

– Vi er født til å være i bevegelse, og dersom vi ikke beveger oss så skjer det ting. Også søvn er viktig, men det er essensielt å ikke glemme kostholdet. Fysisk aktivitet, søvn og kost er det som blir fokus i foredragene, sier leder Skjalg Dreyer hos Stamina nord.

“Noe så enkelt som å ta seg en liten runde, reise seg opp av kontorstolen og bevege kroppen kan gjøre en forskjell i det lange løp” Sett av en liten halvtime for å få smarte input til en bedre hverdag, både på jobb og hjemme. – Vi ønsker deg hjertelig velkommen, sier markedssjef Karoline Nilssen i Hundholmen Byutvikling.

snakke om, smiler Johannessen.

Større skille

Målinger viser at den gjennomsnitte voksne nordmann bruker omlag 60 prosent av sin våkentid i en stillesittende posisjon. Skille blir større og større mellom de som beveger seg mye og de som nesten ikke beveger seg i det hele tatt.

– Det finnes ikke noe verre enn at vi ikke beveger oss, og det er også mye av årsaken til «vondtene» våre. Jeg skal vise at man ikke trenger å gjøre trening og aktivitet til noe vanskeligere enn det egentlig er, sier treningseksperten.

For det kreves ikke så mange 56

hverdagslige endringer for å få kroppen i mer bevegelse.

– Inaktivitet handler ikke om folk som aldri trener, men om hvor lenge vi sitter stille, sier Johannessen.

Demonstrasjoner i praksis

I Servicepunktet i første etasje i Jakhelln Brygge vil det i tillegg til demonstrasjoner på smarte hverdagsgrep, også være tilbud til de av leietakerne hos Hundholmen Byutvikling som ønsker rabattert pris på trening hos Stamina og Balansen.

– Sett av en halvtime en av dagene, enten 4 eller 6. juni mellom

klokken 11.45 og 12.15 dersom du vil høre et motiverende foredrag om enkle grep for bedre hverdagshelse, sier markedssjef Karoline Nilssen i Hundholmen Byutvikling.

I tillegg vil det demonstreres hva man faktisk kan gjøre 5 og 7. juni i lokalene til Servicepunktet.

– Nå skal vi få lære om små endringer som kan gjøre en stor forskjell i hverdagen vår, smiler Nilssen.

5. JUNI 2018

Isfest og lansering av Servicepunktet – Det var utrolig hyggelig at så mange av leietakerne våre tok turen ned i Servicepunktet for å nyte is, sier servicekoordinator Lena Brunes. Her sammen med ismaker Craig Alibone.

En dag med skinnende sol og is fra Craig Albone ble en fin anledning til å lansere Servicepunktet i første etasje Jakhelln Brygge.

Det nylanserte Servicepunktet er til for Hundholmen Byutviklings leietakere, et knutepunkt hvor hovedoppgaven er å bistå med hjelp til det meste. – Vi skal gjøre det vi kan for å gi folk den gode følelsen, sier servicekoordinator Lena Brunes.

Is til alle

For å markere lanseringen av Servicepunktet ble alle leietakere invitert ned i første etasje i Jakhelln Brygge for å spise is laget av Bodøs egen sjokoladekonge Craig Alibone.

– Vi er mange leietakere, og mange som jobber her på huset etterhvert. Da er det veldig bra med et samlingssted og en plass

det er lett å få hjelp og service, sier Arild Olsen fra Husbanken.

Kollega Geir Øystein Tobiassen er enig og har flere ting han setter pris på av tilbud i Servicepunktet.

– Spesielt dette med sykkel, at vi har muligheten til å låne både vanlig sykkel og el-sykkel når vi skal på møter i byen. Også dette med skjorterens er bra. Det spar-

“Vi er mange leietakere, og mange som jobber her på huset. Da er det veldig bra med et samlingssted og en plass det er lett å få hjelp og service” er oss for tid, helt klart. I tillegg så er Lena hos Hundholmen Byutvikling veldig serviceinnstilt smiler, Tobiassen.

En informasjonshub

Servicepunktet skal være det stedet leietakere og besøkende oppsøker når de behøver hjelp til noe. Enten det dreier seg om informasjon, nøkler og adgangskort, utlån av en paraply eller leie av bil og lån av sykkel.

– Det er her våre leietakere skal kunne søke og få all informasjon og hjelp. Vi skal tilby tjenester, gjøre arbeidshverdagen enklere og vi skal gi folk den gode følelsen, sier direktør eiendom 57

“Servicepunktet er utstyrt med WiFi, Garderober, skopuss, utlån av sykkel”

Husbankens Arild Olsen og Geir Øystein Tobiassen benytter seg gjerne av sykkeltilbudet i Servicepunktet når det er møter i byen.

Det var en nydelig dag for å spise is da Servicepunktet ble lansert.

Utenfor Jakhelln Brygge møttes leietakere fra alle etasjer.

Arve Pedersen hos Hundholmen Byutvikling.

Han forteller at navnet «Servicepunktet» ble valgt fordi det ligger i ordet hva betydningen er og skal være.

– Her skal det være kompetanse og den kunnskapen som trengs for å møte våre leietakeres behov.

Og skulle det være noe leietakere savner, så ønsker vi at folk tar kontakt med oss og forteller hva de måtte behøve. Vi ønsker å strekke oss langt for å tilby gode 58

tjenester, sier Pedersen.

En kopp kaffe

Leietakere og deres besøkende er hjertelig velkommen til Servicepunktet, også for en kopp kaffe og dagens avis. Lokalet er likeså tilgjengelig for små uformelle møter.

– Vi skal strekke oss og være behjelpelig med det meste, og det er utrolig hyggelig at så mange tok turen hit for å spise is sammen med oss, sier Brunes.

Servicepunktet er utstyrt med

WiFi, Garderober, skopuss, utlån av sykkel, tilbud som rabatert pris på trening blant mange andre servicetilbud.

– I tillegg har driftssjef Frank Tore Olsen fått nytt kontor i nær tilknytning til Servicepunktet. Vi vil være mer tilgjengelig for leietakerne når vi begge er lett å få tak i. Veien er kortere når noen trenger hjelp til noe, og ingen må være redd for å spørre, smiler Brunes.

6. JUNI 2018

Dere har ei fin trapp her, ikke sant?

I vår var Stamina og Balansen innom for å fortelle om og vise enkle øvelser for en bedre arbeidshverdag.

“Å gå effektivt i trappen er en fin måte å få opp styrken i benmuskulaturen. Bonusen er styrke, spenst og bedre kondisjon”

Dette spør personlig trener Ståle Sjøvoll når han er innom Servicepunktet for å vise fram gode hverdagsøvelser, enkle grep som skal gjøre arbeidshverdagen bedre for Hundholmen Byutviklings leietakere.

Det er mye man kan gjøre for å øke styrken i kroppen, få bedre kondisjon og en enklere hverdag.

Da er de smart å starte enkelt, få noen nye rutiner – som å velge trappen opp til kontoret heller enn heisen. Selv om den frister i en travel arbeidshverdag.

– Dere har ei fin trapp her, men bruker dere den, spør Sjøvoll.

Noen ler, andre svarer klart ja – likevel er det gjennomgående «noen ganger» som stort sett er gjeldende for de aller fleste. For det å velge trappen handler om å ta et valg, legge det inn som en rutine over tid.

– Å bruke trappen og gjøre det til en vane er noe av det smarteste man kan gjøre. Jeg har det som rutine, og jeg kan love at det hjelper i det lange løp. Tenk dere å gå i trappen heller enn å ta heisen hver eneste dag i ett år.

Det vil gjøre en forskjell. Kanskje ikke akkurat den ene dagen, men over tid, sier treningseksperten.

Trappeteknikk

Det å bruke trappen kan gjøres enda mer effektivt når man bruker riktig teknikk. Når hjernen sender ut signaler til musklene om å jobbe effektivt skjer det noe.

– Det som ofte blir feil når man går i trappen er at knærne vend59

er innover, noe som øker slitasjen på både knærne og hoftene. Tenker man mens man går oppover, at knærne skal peke utover samtidig som hoften skytes frem og opp, så bruker man rumpe og lår heller enn å belaste, forklarer Sjøvoll. Å gå effektivt i trappen er en fin måte å få opp styrken i benmuskulaturen. Bonusen er styrke, spenst og bedre kondisjon.

– Engasjer magen og hold brystet høyt, vær superbevisst. Jeg råder dere til å slutte å ta heisen, smiler Sjøvoll.

Enkle kontorøvelser

For mange som sitter stille på et kontor og tilbringer store deler av dagen foran en PC, kan det være smart å legge inn en rutine for å tøye ut den muskulaturen som ofte blir mest belastet, og som gjerne får følgesmerter i nakken, nemlig underarmen.

– Sittestilling, stress og statiske arbeidsstillinger og ensidig arbeid er klassiske eksempler på kontorrelaterte problemstillinger. Ofte har mine kunder nakkesmerter, og det jeg har sett er at mange har en stram muskulatur i underarmen, forteller treningsveilederen.

Øvelsen åpner hoftene og strekker nedre del av ryggen, baksiden av leggene og anklene. I tillegg er det å sitte på huk bra for fordøyelsen.

– Øvelsen kan gjøres hvor som helst når som helst. I en pause på jobben, før jobb eller etter jobb. Sitt slik i ett minutt, legg gjerne handflatene i gulvet og strekk annenhver arm mot taket. Denne øvelsen er veldig fin, sier treningseksperten. Å sitte på huk er en flott form for bevgelighetstrening, og tøyer særlig stramme muskler rundt hofter, bekken og fremsiden av lår.

Du visste kanskje ikke at stramme muskler i disse områdene er en av hovedårsakene til at folk får vondt i knær, korsrygg og ankler?

– Dett er en praktisk og enkel øvelse som alle har godt av, sier Sjøvoll.

Ståles fire tips til en bedre arbeidshverdag: 1. Bruk trappen og fokuser på riktig teknikk når du går. Da vil du få mer ut av hvert trappetrinn.

2. Sitt på huk i ett minutt hver dag – få det inn som en rutine. 3. Tøy ut underarmene og øk lengden på «kontormukulaturen». 4. Legg inn de tre øvelsene som en fast rutine over tid.

Da er det lurt å sette av litt til hver dag til å tøye armene. Vær konsekvent og legg det inn som en fast rutine.

– Å strekke ut underarmene øker lengden på «kontormuskelen», og jeg anbefaler dette til særlig de som sliter med nakken. Å tøye ut regelmessig kan få gode resultater over tid, sier Sjøvoll.

Å sitte på huk

Et annet forslag som Sjøvoll mener har effekt i det lange løp, er å sette seg på huk noen ganger i løpet av arbeidshverdagen.

60

If you don´t use it you´ll lose it! – Kroppen er skapt til bevegelse, sier personlig trener Ståle Sjøvoll hos Stamina.

12. JUNI 2018

Amathea – Når store livsvalg blir et sjokk For Tove Merethe Lorentzen og Randi Karstensen i Amathea handler arbeidsdagene om å veilede folk til å ta viktige valg. – I hovedsak veileder vi dem som har blitt uplanlagt gravid, forteller de.

Det er mange historier i rommene i andre etasje i Jakhellngården.

Akkurat i dag blir ordet arbeidslokale feil, for det er nærmest som å komme hjem til noen når man kommer inn døren hos Amathea.

Det er lunt, koselig og noe veldig hjertelig og trygt som møter deg.

– Graviditet er vel egentlig toppen av isfjellet, men for mange av de som oppsøker oss, er det nettopp det å ha blitt uplanlagt gravid som utløser en slags krise for mange, forteller barnevernspedagog og veileder Randi Karstensen.

Og det er da Amathea kommer inn. Som en trygghet og veiledende tjeneste. ikke rådgivende, men som en hjelpende hånd til å finne en egen stemme i forhold til et viktig valg som vil prege resten av livet – uansett hva utfallet blir.

– Vi anbefaler aldri, men vi er med i en prosess sammen med klientene våre. Vi møter ofte mennesker i sjokkfaser, og vi ønsker at de selv skal ta eierskap til valget videre, sier Tove Merethe Lorentzen.

er vår primære rolle. Vi legger Randi Karstensen og Tove merethe Lorentzen i Amathea hjelper med å finne svar ved usikkerhet rundt graviditet. Uansett om et svangerskap er planlagt eller ikke. Målet er at alle skal kunne leve godt med valgene de tar.

“Jenta tar kontakt, eller gutten som akkurat har fått vite at han skal bli pappa. Eller gjerne foreldre og besteforeldre” – «Hun har blitt gravid, er bare 16 år. Hva skal vi gjøre», forklarer Tove Merethe.

Verdinøytrale samtaler

I Amathea har de lang og bred erfaring knyttet til uplanlagt graviditet og abort. Alle tjenestene er gratis, også graviditetstesten.

– Vi er hundre prosent verdinøytrale, det er valgsamtalen som

ingen føringer, og svarer aldri på spørsmål som «hva ville du gjort». Vi har ingen religiøs forankring, vi er ingen abortmotstander og dette forteller vi til de som kommer hit. Det samme gjelder par som oppsøker oss, vi støtter hverken han eller henne, men får i gang dialogen og det å lytte til hverandre før man tar kloke valg, forteller Randi.

Bak valgene og midt i sjokket ligger gjerne bekymringer omkring økonomi, hvor stabilt parforholdet er, forventninger fra andre, skolegang og livsdrømmer.

– I sjokkfasen får mange tunnelsyn, man ser bare en vei og ofte er det helt mørkt der framme.

Mange har en forestilling om et A4-liv som må på plass før man får barn og mange studenter føler de må gjøre seg ferdig med 61

“det er faktisk ikke uvanlig at kvinner tror det er helt normalt å leve med en mann som banker og slår” For Tove Merethe Lorentzen og Randi Karstensen i Amathea handler arbeidsdagene om å veilede folk til å ta viktige valg. utdannelsen før et barn kommer til verden. I tillegg er det flere nyutdannede som nettopp har fått jobb som tenker at de ikke kan gå rett ut i morspermisjon.

Det er tøft å være ung i dagens samfunn, det er mange valg å forholde seg til, sier Randi.

Hun forteller videre om de som nærmer seg 40, som plutselig blir gravid og er usikker på om de skal begi seg ut på runde nummer to.

– Man tror man er helt ferdig med å ha små barn, får fullstendig panikk og tenker det er for sent. Så blir hun gravid og får så panikk igjen. Det er mange historier, men mye går igjen. Og vi forholder oss alltid til det folk ønsker å snakke om enten det er abort eller det å beholde barnet. Vi kommer aldri opp med alternativer, det er klienten som styrer tema, forteller Tove Merethe.

Realitetsorientering

Selv om det er klienten som styrer temaet rundt i en valgsamtale, er det noen ganger behov for å realitetsorienter, stille spørsmål som setter i gang viktige refleks62

joner i fasen mot et valg.

– Der det helt klart behøves en realitetsorientering, gjerne der mor lever et veldig belastet liv, så forsøker vi å få klienten til å se dette i sammenheng med et lite barn. Det kan være rus og psykiatri, økonomi og vold i nære relasjoner. Hva skjer med barnet dersom du blir innlagt over lange perioder? Skal barnevernet komme inn i bildet da og hva skjer om de tar barnet i fra deg, eller har du mennesker rundt deg som kan stille opp? Er svaret ingen, så setter det tanker i sving, sier Randi.

Derfor er Amathea livsendrende på mange plan. Å bli uplanlagt gravid handler om store endringer på godt og vondt. Det handler om resten av livet for mange, og damene på Amathea har store oppgaver i en veldig viktig tjeneste.

– Det å ta disse valgene kan være en redning for mange, kanskje også en abort i noen tilfeller. Det å oppdage at man faktisk ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og heller ikke et barn, det er en vekker for noen, sier Randi.

Uenighet om graviditeten

Noen ganger møter Amatheaveilederne situasjoner hvor andre instanser må kobles inn. Og det er ikke uvanlig at krisesenteret kontaktes og involveres.

Amathea tilbyr også veiledning til gutter og menn i forbindelse med abort og graviditet. Selv om det er jenta eller kvinnens valg hva som skal skje med svangerskapet til syvende og sist.

– Noen ganger har vi tatt kontakt med politiet i samarbeid med en klient. Og det er faktisk ikke uvanlig at kvinner tror det er helt normalt å leve med en mann som banker og slår. Da sier vi det rett ut – at slik skal man slippe å leve. Vi kan hjelpe deg, sier Tove Merethe.

– Det kan ofte være uenighet blant par. «Det er også mitt barn, fortsett svangerskapet, så tar jeg vare på det når det blir født».

Han ønsker barnet, mens hun vil ta abort. I slike tilfeller må vi finne ut av hva som er grunnen til uenigheten, gi dem muligheten til å skape et rom for hva den an-

dre tenker, lytte. Mange blir så opptatt av å argumentere for sitt, og da er det essensielt at også den andre blir hørt, sier Randi.

Så er det militærguttene, de som bare skulle ha det gøy etter en kveld på byen og han som fortsatt er gift og har familie – men som ikke er klar for å forlate og gjennomgå et brudd. Eller jenta som gjorde det slutt med kjæresten, som møtte noen andre i mellomtiden før hun fant tilbake og ble sammen med han på nytt.

– Så er hun gravid, men aner ikke hver faren til barnet er. Et skikkelig dilemma for mange. Andre kan være så unge at de ikke skjønner at de er gravid før det er for sent å ta abort. Så er det de som blir utnyttet seksuelt. Som du skjønner er det mange historier og vi kjenner på stor ydmykhet over at folk har tillitt til oss, at det ønsker å dele dette med oss. For valg er ikke lett, man er så sårbar i disse situasjonene, sier Tove Merethe.

Opplevelsen fester seg ofte til kroppen. Omstendigheter rundt påvirker. Også religion og mennesker, gjerne nærmeste familie.

– Jeg husker en 16 år gammel jente hvor alt ble feil uansett hvilket valg hun tok. Fortsatte hun graviditeten ble hun kastet ut hjemmefra, mens en abort ville føre til skam resten av livet fordi det ikke var ens med religionen hennes. Det endte med at hun ble kastet ut, og bodde på krisesenter i tre – fire måneder etter fødselen. Det er ganske dramatisk, sier Randi.

– Eller hun som flyttet sørfra til Bodø for å bære fram et kjærlighetsbarn hun fikk med mannen hun elsket, men som ikke var godtatt av familien.

“Vi er nødt til å slippe taket i hver enkelt klient og hver enkelt historie, men det er helt klart at i bærer de med oss videre i hjertene våre” En som var av feil ætt. Hun bar frem barnet, adopterte det bort og reiste hjem igjen. Tenk det å måtte velge barnet bort for fortsatt få lov til å være en del av familien, det er heftig, sier Tove Merethe.

Slippe sorgen og det vanskelige

Når man jobber med mennesker i krise og i sjokk er det viktig å mestre en viss avstand, faktisk for å beskytte seg selv. Det er både Randi og Tove Merethe klar over og de snakker ofte åpent sammen om det de selv bærer på etter veiledningssamtaler.

– Så lenge vi kjenner at de som kommer til oss har tatt eierskap til sine egne valg, så gjør det saken lettere å håndtere i ettertid.

Vi driver forebyggende arbeid omkring valg. Enten det er etter «fuckings mai» og russetid eller om det er en dame som nærmer seg 50 år og som er usikker på om hun vil starte på nytt. Og er det saker vi synes blir veldig vanskelig får vi selv veiledning hos psykolog, sier Randi.

ofte foregår korrespondansen via en chat.

– Her har det vært en stor endring de senere årene. Folk snakker ikke sammen, men skriver tekstmeldinger og chatter. Her er det rom for store misforståelser, så da hender det vi leser meldinger høyt og forsøker å tolke ting objektivt samtidig som vi har det i bakhodet at dette var skriftlig.

For det er vanskelig å lese toneleie og følelser i en melding, forteller Randi.

I tillegg til chattetjenesten holder damene på Amathea prevensjonsveiledning, deler ut gratis graviditetstester og angrepiller og holder forskjellige kurs. Gjerne i samarbeid med helsesøstre og jordmødre rundt om i Nordland.

– I tillegg har vi fødselsforberedende kurs for de som blir alene med omsorgen og fremmedspråklige. Så har vi babymassasje for grupper i tillegg til babymassasje én til én for de med sosial angst. Og ja, det er travelt noen ganger. Særlig når det er babyboom etter jul, russetiden og sommerferien med mye festing og moro. Da kommer det gjerne et trøkk. Det er jo mange historier, men kommer de hit til oss har de tatt steget mot endring, sier Tove Merethe.

Amathea er en privat organisasjon med statlige midler. Kontoret i Bodø dekker hele Nordland og 63

15. JUNI 2018

Med fokus på personvern “På Hundholmen Byutvikling hjemmeside er det nå lagt ut nyttig informasjon til leietakere og samarbeidspartnere”

Controller Siw Meløysund og direktør eiendom Arve Pedersen forteller at Hundholmen Byutvukling har iverksatt nødvendige tiltak i forbindelse med EUs personverndirektiv GDPR.

Hundholmen Byutvikling har satt fokus på å ivareta og beskytte personvernet til sine leietakere, samarbeidspartnere og ansatte.

tere dette, forteller Meløysund.

– Derfor har vi blant annet utarbeidet en databehandleravtale som vil bli sendt ut til våre leietakere i løpet av noen uker, forteller controller Siw Meløysund i Hundholmen Byutvikling.

– Når vi behandler data om våre leietakere er det viktig at de har dokumentasjon på at vi gjør det vi skal på en riktig måte, at vi følger lover og regler. Det er en betryggelse og ikke noe skummelt, sier controlleren.

Beskytte og ivareta

Databehandleravtalen vil bli et tillegg til leiekontraktene til Hundholmen Byutviklings leietakere, og er i samsvar med gjeldende lovgivning.

– Vi har nå utarbeidet rutiner om eksempelvis «retten til å bli slettet» og hvordan vi skal hånd64

Hun forteller at det først og fremst handler om å ivareta og beskytte Hundholmen Byutviklings leietakere.

Hva er GDPR?

GDPR er en forkortelse på EUs personverndirektivThe General Data Protection Regulation, som også blir norsk lov i 2018. Blant annet handler det om at en bedrift skal ha rutiner om hvordan den behandler personvernopplysninger.

– Vi har etter regelverket vurdert risiko og personvernkonsekvenser, sett på våre systemer og vurdert dette med tanke på personvern, forteller hun.

Nødvendige tiltak er iverksatt. På Hundholmen Byutvikling hjemmeside er det nå lagt ut nyttig informasjon til leietakere og samarbeidspartnere.

– Under «for leietakere» ligger det nå en lenke til personvernerklæringen, og ønsker noen informasjon om hvilke opplysninger vi har om deg, eller ønsker noen at vi skal slette opplysninger vi måtte ha, så kan dette meldes via hjemmesiden, sier Meløysund.

18. JUNI 2018

På tur til Fleinvær for å skape kunst og samhold En onsdag klokken to forlot gjengen i Hundholmen Byutvikling kontoret i Bodø og satte kursen mot Fleinvær, på et helt spesielt besøk til billedkunstner Are Andreassen.

– Kultur er limet mellom oss mennesker på flere plan. Og derfor er det viktig å gjøre noe sammen, skape opplevelser som igjen har ringvirkninger på mange plan.

Ikke bare blir de ansatte mer

motiverte og engasjerte, men det skapes en bedriftskultur, sier direktør Morten Chr. Jakhelln.

For forskning viser at det er visse kjennetegn som ofte går igjen i team som er innovative og læringsvillig. Det avhenger gjerne av et arbeidsmiljø og en kultur som tillater kreativitet og nytenking.

– Det er en utrolig fint for en bedrift å møtes på denne måten, reise vekk fra kontoret. Jeg tror man blir mer sammenspleiset, kjent med hverandre gjennom de

sosiale samspillet og ikke minst skaper alle de ansatte en historie som de eier sammen, sier kunstner Are Andreassen.

Fish out of wather

Turen gikk hjem til billedkunstneren, med båt innover en livlig og levende fjord til naturskjønne Fleinvær. Når gjengen kom i land var det tid for matlaging – så skulle kniver til pers. Oppgaven var å skape noe helt nytt og eget fra bunnen av. Ingen ante hva resultatet kom til å bli.

Det var god stemning i kunstner Are Andreassens atelier. En annerledes opplevelse for gjengen i Hundholmen Byutvikling. (Foto: Are Andreassen) 65

Med båt over til Fleinvær. En samlende reise for de ansatte i Hundholmen Byutvikling. Det handler om å skape historie sammen. (Foto: Are Andreassen)

“Ikke bare blir de ansatte mer motiverte og engasjerte, men det skapes en bedriftskultur” – Hele gjengen stilte på bar bakke, litt sånn «fish out of wather».

Ingen hadde erfaring med grafikk, og når gjengen fikk beskjed om å utfordre seg selv – så kom alle ut av komfortsonen. Alle var like usikker, men klarte likevel å skape noe sammen, smiler kunstneren.

Skal man bli bedre så må man i følge kunstneren utfordre seg selv. Det er det som er grunnleggende for utvikling. Også for en bedrift som til daglig jobber med byutvikling.

Billedkunstner Are Andreassen tok med seg Hundholmen Byutvikling til Fleinvær og inn i en annerledes verden av kunst og kreativitet.

66

– Jeg tror det kalles team building.

Og egentlig så skulle jeg tatt fra dem telefonene sine, men jeg gav forbud mot å skrive og lage smileys. Det folk ofte lager for å slippe billig unna, ler Andreassen.

Ekte og nært

Andreassen og de ansatte i Hundholmen Byutvikling opplevde ettermiddagen i atelieret på Fleinvær som ekte og nær.

– Alle viste god innsats når de skulle lage hvert sitt bilde.

Mange kjenner ofte på en motstand når de skal i gang med noe nytt. Men ingen backet ut, alle som en tok utfordringen og jeg opplevde stunden her på Fleinvær som veldig trivelig og ekte, sier kunstneren.

Bygging av en kultur starter som oftest på toppen, at en leder forstår og legger til rette for et miljø som motiverer og fostrer innovasjon og læring.

– Å ha det gøy på jobb er kulturbyggende, det å gjøre noe uvant

Direktør eiendom Arve Pedersen, driftssjef Frank Tore Olsen, direktør Morten Chr. Jakhelln, daglig leder Ramsalt opplevelser Fred Anton F. Ravneberg, viseadministrerende direktør Erling Ole Berg-Hansen, direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron, prosjektleder Mathias Andreassen, regnskapsmedarbeider Aileen Hardy, PR/kommunikasjon Christine Karijord, Servicekoordinator Lena Brunes og controller Siw Meløysund. (Foto: Are Andreassen)

men likevel innenfor trygge rammer gjør at vi vi blir kjent, at vi bryr oss om hverandre. Noe som er alfa og omega for en god grunnmur, sier Jakhelln.

mener helt klart at opplevelser som den på Fleinvær, og ikke minst andre opplevelser som bedriften har sammen, er både samlende og morsomt.

En samlende opplevelse

– Det handler om å bygge en teamfølelse, at vi samlet kan gjøre en enda bedre jobb for våre leietakere og i de prosjektene vi har, sier Pedersen.

For de ansatte i Hundholmen Byutvikling var det spennende å gjøre noe helt nytt. Og da trykkene som møysommelig ble skjært ut med kniv, lagt blekk på og presset til et bilde var ferdig, så ble mange overrasket.

– Det var faktisk veldig artig og ganske annerledes å lage slike bilder. Jeg er ikke så kunstnerisk av meg, men det inspirerer å gjøre noe kreativt, sier controller Siw Meløysund, som til daglig jobber med tall og regnskap.

Direktør eiendom Arve Pedersen

– Vi som jobber sammen blir bedre kjent, det blir lettere å snakke sammen på jobb og vi blir helt klart mer sammenspleiset, sier prosjektleder Mathias Andreassen.

Først skulle motivet tegnes og deretter skjæres ut på en plate.

Ingen visste hva resultatet kom til å bli. Smileys var forbudt.

67

22. JUNI 2018

Takk til Skanska for en iherdig innsats i vinter Skanskas arbeidsgjeng er tøffe typer. Nå har de stått på gjennom en hel vinter og byens befolkning kan nå se råbygget som reiser seg gjennom sommeren og høsten.

Som en påskjønnelse for iherdig innsats på Ramsalttomta gjennom en tøff vinter, feiret Hundholmen Byutvikling og Nobl med en skikkelig marsipankake sammen med gjengen fra Skanska.

– Dette er en arbeidsgjeng som virkelig har stått på. Å jobbe utendørs i alt slags skittvær og vind over lange perioder er ikke for pyser. Det å jobbe på ramsalttomta, nært havet så langt nord kan være ganske tøft til tider og vi ønsket å vise at vi virkelig setter pris på innsatsen, sier prosjektleder Mathias Andreassen hos Hundholmen Byutvikling.

reiser seg, sier Andreassen.

Den flotte kaka fra Baker Olsen pyntet med små lastebiler skulle også markere at Ramsalt nå har kommet opp av grunnen og begynner å reise seg som noe synlig i bybildet.

– Vi har hatt et godt samarbeid på alle plan. Bodø kommune har imponert med raske prosesser og vi har opplevd pragmatiske aktører rundt oss. Ramsalt er et stort og veldig spennende prosjekt å jobbe på. Det er veldig kjekt å være med på å lage et bygg og et område som vil synes og gjøre en forskjell i bybildet, sier Rutle.

– Etter å ha laget en solid grunnmur for Ramsalt er montasjen av prefabrikkerte betongelementer påbegynt, og i løpet av sommeren og høsten vil vi kunne se at råbygget til Ramsalt

68

Et godt samarbeid

For prosjekteringsleder Åge Rutle hos Skanska har samarbeidet mellom byggeplassen og aktørene knyttet til prosjektet gått svært bra. Også samarbeidet med Bodø Kommune som har vært fremoverlent i saksbehandlingsprosesser.

Til og med utfordringene med å

måtte stenge av deler av Sjøgata har gått bra.

– Jeg tror bindingen og passasjen mellom havnepromenaden og Sjøgata vil bli veldig positiv for byens befolkning i fremtiden.

Jeg har ikke sett andre prosjekter som har dette. Vi i Skanska har observert enormt med mennesker som har beveget seg forbi tomta denne tiden vi har vært her, og jeg tror denne passasjen gjennom Ramsalt vil bli mye brukt, sier prosjekteringslederen.

Et eksponert prosjekt

Rutle synes det var hyggelig å få marsipankake, særlig siden Ramsalts råbygg er på tur opp.

– Allerede er mye bygget, men det synes ikke så godt i bybildet.

Blant annet er parkeringsetasjen ferdig støpt under kainivå med

Prosjektleder Mathias Andreassen hos Hundholmen Byutvikling og prosjekteringsleder Åge Rutle hos Skanska.

sine 1800 kvadratmeter. Nå er vi i gang med råbygget som vil være mer synlig, sier han.

Og for de som er med på å bygge Ramsalt er det spennende å jobbe midt i en bykjerne.

– Vi er et eksponert prosjekt.

Mange stopper og følger med på det vi jobber med, gjerne folk som tidligere har vært i denne bransjen, sier prosjekteringslederen, som mener mange valg som er gjort underveis har vært godt gjennomtenkt.

– Og ikke minst har byggherrens materialvalg vært særdeles bra.

Dette blir et robust bygg som er veldig riktig i forhold til beliggenheten ved havet, sier Rutle.

Spennende med hotell og basseng

Rutle mener at beliggenheten på hotellet som vil ligge i Sjøgata ved Ramsalt er løst på en svært god måte, og har aldri tidligere hørt om et flytende helårs basseng tilknyttet et slikt prosjekt i en by.

– Det vil bli en fin avstand mellom hotellet og Ramsalt. Også der har byggherren gjort kloke grep.

Og bassenget, kan ikke si annet enn at det blir veldig spennende.

Det må vel være det eneste av sitt slag så langt nord, sier han.

Og nettopp det med å være langt nord og samtidig være vant med mildere klima enn i Bodø, har gjengen fra Skanska tatt med godt humør.

– Høsten og vinteren har gått bra, vi har jobbet og stått på med unntak av et par stormer. Folk er barske og setter seg ikke i brakkene selv om været er ruskete.

Man blir vant til vind og kulde, smiler prosjekteringslederen.

Smertefrie prosesser

Rutle forteller at det var stor spenning da kaielementene skulle på plass langs havnepromenaden.

– Vi var spent på hvordan det ville bli å få på plass de prefabrikkerte kaielementene, men det gikk veldig smertefritt. De var bygget med presisjon. Slike operasjoner er ikke hverdagskost, forteller han.

Også det å være i en by full av optimisme og fremtidstro merkes når man bygger i bykjernen.

-Vi har opplevd mye positivitet i Bodø. Jeg tror folk blir mer

tålmodig og tåler mer, som det at Sjøgata måtte stenges for en periode, sier Rutle.

Han gleder seg til å overlevere det ferdige Ramsalt-prosjektet.

– Å overlevere et prosjekt som dette, ferdigstilt og klart til bruk – det gir en skikkelig godfølelse.

Ramsalt vil nok sitte i ryggmargen og være med oss videre, medgir prosjekteringslederen mens marsipankaka og et aldri så lite avbrekk nytes.

69

29. JUNI 2018

Bidrar til kulturell utvikling

Nordland Musikkfestuke tar hele byen i bruk under festivalen. I år er det Terje Nilsen som skal spille på Musikkfestukas ikoniske arena, Keiservarden. (Foto: Nordland Musikkfestuke)

For Hundholmen Byutvikling er det viktig å bidra til å gjøre Nordland Musikkfestuke til en av Norges fremste festivaler for klassisk musikk.

– Det er viktig at Nordland Musikkfestuke har ressurser til å ta sjanser og utvikle seg. I tillegg har vi et sterkt ønske om at festivalen skal bli en av de viktigste i Norge av sitt slag, sier Morten Chr. Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Derfor har Hundholmen Byutvikling og Nordland Musikkfestuke igjen inngått en treårig samarbeidsavtale. For å være med på å legge til rette for langsiktig satsing på kvalitet, nyskaping og kreativitet.

– Det handler om å være med å 70

“Det er viktig at Nordland Musikkfestuke har ressurser til å ta sjanser og utvikle seg” bidra til at festivalen har økonomiske ressurser, slik at Nordland Musikkfestuke kan satse på produksjoner av høy kvalitet som setter spor etter seg. Og at vi får produksjoner som vi som publikum aldri ville fått oppleve om ikke det var for festivalen, síer Jakhelln.

Musikkfestuka byr på nasjonale og internasjonale musikere fra øverste hylle, ofte i spennende samspill med lokale utøvere. Festivalen er ikke er redd for å ta i bruk ulike musikkuttrykk, sjangere og utradisjonelle arenaer.

– Selv om vi ikke vet hvilke artister som kommer hit fra år til år, så er vi bestandig trygg på at Musikkfestuka leverer høy kvalitet.

Vi som publikum kan ta trygt ta sjansen og gå på konserter med utøvere vi ikke kjenner. Det er spennende å kunne utfordre seg gjennom nye musikkuttrykk, sier direktøren i Hundholmen Byutvikling.

Viktig motor

Musikkfestuka er en viktig kulturarena i Norge. En folkefest med et stort hjemmepublikum, men ikke minst også et stadig økende tilreisende publikum.

– Musikkfestuka er en viktig motor for Bodø, Salten og Nordland.

Det er så hyggelig å se at innbyggerne i hele Nordland tar så godt vare på denne folkefesten.

Kultur er limet mellom oss mennesker og ved å dele kulturopplevelser skapes det samhold, sier Jakhelln.

Markedssjef Karoline Nilssen i Hundholmen Byutvikling, direktør André Wallann Larsen i Nordland Musikkfestuke, kontorleder Hilde Aas i Nordland Musikkfestuke og direktør Morten Chr. Jakhelln i Hundholmen Byutvikling inngikk et treårig samarbeid.

Også for direktør André Wallann Larsen i Nordland Musikkfestuke er kulturfesten viktig for både Bodø og Nordland.

– Vi er en av Nordlands eldste festivaler og startet allerede i 1980.

Og for å kunne utvikle oss er det helt avgjørende med bidrag fra næringslivet og det offentlige for å lage en festival av dette formatet, sier Larsen.

Kulturutvikling

Larsen viser til årets program og til tidligere arrangement med ledende verdenskjente artister.

Et arrangement som bidrar til en større kulturell utfoldelse og forståelse, som igjen bidrar til kulturell utvikling.

– Uten støtte kunne vi ikke gjort det vi gjør. Jeg er utrolig glad for at mange er med på dette spleiselaget. Hundholmen Byutvikling har vært med på denne reisen i mange år allerede og vi er svært

glad for en ny treårig avtale, sier musikkfestdirektøren, som opplever Hundholmen Byutvikling som et selskap som ønsker å utvikle Bodø på flere områder.

– Vi opplever at Hundholmen Byutvikling er et selskap som ønsker å utvikle Bodø helhetlig og at de ser verdien av både kultur og Musikkfestuka, sier Larsen, som for tiden jobber iherdig med gjennomføringen av årets festival – den største noensinne.

– Festvalen er større enn før, vi arrangerer flere konserter og har brukt mer penger på festivalprofil som mezzosopranen Anne Sofie von Otter. Hun er den største stjernen noen gang.

Jeg gleder meg virkelig til disse dagene i august og håper Musikkfestuka vil gi mye til byen også i år, sier Larsen, som har klare planer for videre utvikling av festivalen.

– Selv om det er mye klassisk musikk i fokus, består programmet også av jazz, folkemusikk, musikkteater, dans, pop, rock og andre sjangere. Vi kommer til å satse friskt i årene som kommer på å videreutvikle oss som Nord-Norges fremste festival for klassisk musikk, samtidig som vi skal ivareta flere sjangre for et bredt publikum, sier han.

“Hundholmen Byutvikling har vært med på denne reisen i mange år, og vi er svært glad for en ny treårig avtale” 71

10. JULI 2018

Toppkokk klar for byssa i Gamle Salten

Marius Kjelsrud og europamester Christian André Pettersen.

Konsentrasjon på siste gjennomføring før konkurransen i Torino.

(Foto: Privat)

“Det er en spennende kopling mellom opplevelser og kulinarisk som gjøres her”

Denne sommeren inntar toppkokken Marius Kjelsrud byssa i Gamle Salten når han gjester toppturseilasen Arctic Haute Route. Trønderen Kjelsrud er for tiden kokk på det norske laget som vant Europamesterskapet i Bocuse d’Or. – Vi ønsker at maten skal fortelle historier langs ruta og ser viktigheten av å kople aktive opplevelser med natur, mat og kultur – på toppnivå. Vi er utrolig stolte over å ha med oss et sentralt medlem i gullteamet fra Torino, og vet Marius vil levere matopplevelser utenom det vanlige, sier daglig leder og ekspedisjonsleder, Nina Kristine Madsen-Geelmuyden i opplevelsesselskapet Norwegian Adventure Company.

– Med på laget er også Bocusekokk og matfaglig konsulent Gunnar Hvarnes, som selv tok bronse i 2011 og senere coachet Norge til sølv i verdensfinalen i Bocuse d’Or 2017 og nå gull i Europafinalen i Torino, forteller Madsen-Geelmuyden.

Oppleve arktiske nord på tallerkenen

– Det er en spennende kopling mellom opplevelser og kulinarisk som gjøres her, uttaler Hvarnes.

Selskapet har utviklet matopplevelsen Arctic Adventure Cuisine med mål om å la gjestene oppleve det arktiske Nord-Norge – også på tallerken.

72

Hvarnes sier det er inspirerende at en aktør som Norwegian Adventure Company satser så sterkt på matopplevelsen.

Solid erfaring

Gjestene som får oppleve drømmeseilasen som strekker seg fra

Team Norway med Marius Kjelsrud som n ummer tre fra venstre.

Denne sommeren gjester han toppturseilasen Arctic Haute Route fra Lofoten til Tromsø. (Foto: Norwegian Adventure Company)

Nina Kristine MadsenGeelmuyden er dag lig leder i Norwegian Adventure Company

FAKTA: Arctic Haute Route er en toppturseilas som går fra Lofoten til Tromsø.

Du opplever fantastiske

Lofoten via Trollfjorden, Vesterålen, Senja og Sommarøy utenfor Tromsø, kan glede seg over at sesongens kokk kan sine saker.

– Stjørdal-gutten har jobbet ved flere ledende nordiske restauranter, blant annet Bagatelle i Oslo, Studio, Søllerød Kro og Kong Hans Kælder i København.

Dette er alle restauranter med Michelinstjerne, men med ulike kulinariske profiler med sin base i klassisk fransk, nordisk og japansk kjøkken, sier Madsen-Geelmuyden.

For tiden er han fast medlem som assistentkokk for Årets kokk Christian André Pettersen som forbereder seg til ny verdens-

finale i januar 2019.

– Teamet har noen ukers ferie før det setter i gang for fullt med forberedelsene til konkurransen i Lyon. I denne ferien gjester han byssa på nostalgiske MS Gamle Salten, smiler opplevelsesgründeren.

Selv gleder kokken seg til å være med på seilasen i nord.

– Etter en intens forberedelse inn mot Bocuse d’Or Europe i Torino gleder jeg meg nå til å være kokk om bord på sommerseilas i det høye nord med M/S Salten, sier Kjelsrud.

toppturer med guider nord for Polarsirkelen hvor du seiler langs Atlanterhavskysten med nostalgiske Gamle Salten.

Her får du oppleve urørte fjell, turer fra fjell til fjære og Nord-Norges øyperler: Lofoten, Vesterålen, Andørja, Senja og Sommarøy/ Kvaløya. I 2018 kan du gjøre turen både som «Ski & Sail» og «Hike & Sail» og «Bike & Sail»,.

Kun 43 gjester, guider og crew.

Arctic Haute Route er

en skreddersydd opplevelse for alle som ønsker seg til topps på turer i Lofoten, Vesterålen, Senja og Kvaløya. Du trenger ikke være ekstremsportutøver, dette er en tur for alle nivåer, også nybegynnere.

73

19. JULI 2018

Nå skal næringslivet bidra til bedre levekår i Bodø Bodø kommune inviterer nå næringslivet til et samarbeid for økt trivsel og redusert sykefravær i Bodø. – Noe av det viktigste i livet er jobb, sier leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Det var under planleggingen av Bodø kommunes handlingsplan for trivsel og gode levekår 2018 – 2021, at ideen om å invitere næringslivet inn for å samarbeide om folkehelse i arbeidslivet kom opp.

– Nå er planen vedtatt og vi starter arbeidet. Vi ser det som en fin mulighet å ha et tettere samarbeid med både lag, foreninger, det private næringsliv og enkeltpersoner for å utvikle Bodø som et varmt, inkluderende og helsefremmende samfunn for alle, sier folkehelsekoordinator Gøran Raade-Andersen i Bodø kommune.

Svært bra for Bodøs profil

Næringslivet har en stor betydning for folks helse. Et robust, inkluderende og mangfoldig næringsliv hvor det er plass til alle bidrar til god helse og gir lavt sykefravær.

– Jobb er noe av det viktigste i livet og ansatte som trives og har det bra er lønnsomt for næringslivet. Sykefravær er kostbart og ikke minst synker kvaliteten på sluttproduktet. Jeg ser på høyt sykefravær som sløsing, for det er bestandig en grunn til det, sier Jakhelln.

74

Leder Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling mener næringslivet kan bidra med gode innspill til Bodø kommune om tiltak for å bedre arbeidsvilkår og redusere sykefravær. – Dialog er essensielt, sier han.

“Trivsel og gode arbeidsvilkår er utrolig viktig å ha på agendaen” Han mener det er bra at Bodø kommune som er en sterk tilrettelegger nå inviterer til samarbeid for at Bodø skal lykkes.

– Det er svært bra for både folk og for profilen til byen vår.

Trivsel og gode arbeidsvilkår er utrolig viktig å ha på agendaen og skal vi nå det vi drømmer om med «Ny by – ny flyplass», det største utviklingsprosjektet noen sinne, så må vi være ekstraordi-

nær. Vi må ha et samfunn som trekker folk hjem igjen og vi må tiltrekke oss nye mennesker, sier Jakhelln.

Vet hvor skoen trykker

I Bodø er det flere helserelaterte områder det nå tas grep om. Og for Raade-Andersen er samarbeid og medvirkningsprosesser avgjørende i utviklingen av et helsefremmende Bodøsamfunn.

– Vi har kunnskap om befolkningens helsetilstand og hva som påvirker helsa vår. Gjennomsnittshela til Bodøs befolkning er jevnt over god, men vi vet at støy, støv og mangel på grønne arealer i sentrumsnære områder er en utfordring. I tillegg har vi stort frafall i videregående skole og vi sliter med den psykiske helsen

Veien til målet blir å dele erfaringer med både næringslivet og andre for å bedre livsvilkårene i Bodø kommune. For helsekoordinator Gøran Raade-Andersen er medvirkning fra befolkningen noe av det viktigste for å kunne iverksette konkrete tiltak.

(Illustrasjon: Bodø kommune)

over hele linja. Når det kommer til helserelatert atferd, så sliter mange av oss med å nå de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet, forteller Raade-Andersen.

Den største samfunnsutfordringen som er et gjennomgående problem er imidlertid å utjevne de sosiale helseforskjellene i befolkningen.

gode ideer. Blant annet skal Hundholmen Byutvikling, sammen med et tyvetalls bedrifter, inviteres til en workshop hvor vi samler inn kunnskap og erfaringer til inspirasjon. Det dreier seg om tiltak som er gjort og som har fungert i forbindelse med alt fra mental- til fysisk helse på arbeidsplassene, sier Raade-Andersen.

Gode forslag for bedre helse

– I Norge ser vi blant annet at de med lengst utdanning lever 6 -7 år lengre og har bedre helse enn de med kortere utdanning, sier Raade – Andersen.

Ut av samhandlingen og medvirkningsprosessen skal det lages et årshjul med forslag til handlinger for et godt arbeidsliv i Bodø.

Derfor skal kommunen sette i gang et mer målrettet folkehelsearbeid som i større grad kan redusere helseutfordringene.

Blant annet gjennom samarbeid med næringslivet.

– Næringslivet kan bidra med

– Vi skal lage forslag til ulike tema og tiltak for hver måned som kan hjelpe bedrifter til å ha sunne arbeidstakere med mindre sykefravær. At vi har invitert med oss Hundholmen Byutvikling handler om at de er en

samfunnsaktør som bryr seg om samfunnsutviklingen både med tanke på byutvikling, men også deres fokus på den psykiske og fysiske helsen til befolkningen.

Både i form av ivaretakelse av miljøet, men også tilrettelegging for blant annet sykkel over tid, sier Raade-Andersen.

Som offentlig instans har Bodø kommune større mulighet til å samle mangfoldet, lage rammeverk og igangsette nødvendige tiltak.

– Nå har vi en handlingsplan, men vi behøver større grad av innspill. Det går en samhandlingsvind over Norge, og vi ønsker medvirkning på alle plan.

Nå skal vi til verks, sier folkehelsekoordinatoren.

Økt stabilitet – felles 75

For helsekoordinator Gøran Raade-Andersen er det viktig å ta tak i Bodø kommunes handlingsplan for trivsel og gode levekår 2018 – 2021 og gjøre det man kan for å bedre folks levekår.

“Som offentlig instans har Bodø kommune større mulighet til å samle mangfoldet, lage rammeverk og igangsette nødvendige tiltak”

identitet

Et godt arbeidsliv øker stabiliteten. Kan Bodø i tillegg få en felles identitet med bakgrunn i den sosiale helsedimensjonen i byen som del av prosessen mot Smart Bodø, så vil resultatet helt klart bli en mer menneskevennlig, grønn og smart by i fremtiden.

– Jeg ønsker et større fokus på det som fremmer helsa vår på alle plan. Jeg ønsker at vi skaper en identitet som kan løftes inn i Ny by – ny flyplass, at vi nå legger grunnlaget for en felles tanke om folkehelse. Kanskje bryter det ned noen barrierer. Gjør vi alle litt hver, skaper en delekultur og forteller høyt hva som gjør at en arbeidstaker ønsker å være i jobben sin, ja så samler vi kunnskap vi kan bruke, sier Raade-Andersen.

Jakhelln er enig og trekker fram en kultur som allerede har etablert seg i Bodø. Noe han mener er et godt grunnlag for en framti-

76

dig felles jobb mot et enda bedre bodøsamfunn.

– Vi har allerede en positiv holdning i Bodø. Vi har en kultur hvor vi gleder oss over hverandre, gleder oss over det som går bra. Nå er det viktigere enn noen sinne å være åpen og at vi handler med tanke på fellesskapet. Å inkludere handler om tillitt og for oss i Hundholmen Byutvikling er det spennende å bidra i denne prosessen som Bodø kommune inviterer til, sier Jakhelln.

26. JULI 2018

Blomster gjør noe med folk

Grønne områder og et byrom preget av farger bidrar til et sunnere og rikere bymiljø, men er også viktig for handelsstandens utvikling og Bodøs identitet.

– Det er nok vanskelig å gi blomster i bybildet en kroneverdi, men grøntområder og farger i bybildet gjør noe med oss. Blomster oppfattes positivt og farger gjør oss glad – det er helt klart positive effekter, sier Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

Små detaljer, farger og fin beplantning kan gjøre mye med et byrom, derfor har Hundholmen Byutvikling inngått et samarbeid med Anleggsgartner Svein Erik Johansen som skal plante og holde blomsterurnene beplantet gjennom hele året.

– Det er viktig for oss å bidra til en grønnere by, og et trivelig utemiljø – hele året. Selv om vi kanskje ikke bruker uterommet like mye vinterstid som om våren og

sommeren, så er det hyggelig å pynte rundt inngangen og steder vi passerer daglig også om vinteren, sier Pedersen.

Bokstavelig grønnere by

Beplantning er en fin måte å gjøre byen bokstavelig talt grønnere. På Hundholmen Plass har også kommunen bidratt til å gjøre byrommet til et veldig trivelig sted med roser mellom trærne og krukker fylt av alskens farger.

– Det er artig å komme på jobb når det ser så pent ut. Man får lyst til å sette seg ute i kaffepausen, og jeg har sett at flere bruker området her, sier Pedersen.

Forskning viser at folk kaster mindre søppel på gaten, blir i bedre humør, får høynet trivsel og bruker byen hyppigere når det ser rent og pent i bymiljøet.

– Det er ingen tvil om at folk blir preget av omgivelsene. Blomster og grønne områder i byen gir oss mer enn vi kanskje tenker over i en travel hverdag mens vi løper fra A til Å, sier Pedersen.

“Det er artig å komme på jobb når det ser så pent ut. Man får lyst til å sette seg ute i kaffepausen” Natur i byen

Forskning viser også at beplantning reduserer stress på samme måte som det å komme seg ut i naturen. Naturelementer representerer noe positivt, noe mer enn forbedret luftkvalitet. Det har gartner Lisbeth Hernes kjent på kroppen.

– Erfaringsmessig gjennom direkte kontakt med folk mens jeg jobber, så har jeg opplevd at blomster skaper kontakt og dialog. Folk stopper opp og spør, smiler og blir utrolig glad av beplantning, sier Hernes.

Hun forteller at det i et bybilde som i utgangspunktet er veldig hardt med mye stein, betong og 77

“er det ikke vakkert når snøen legger seg i bladene i trærne i byen vinterstid?”

Lisbet Hernes har jobbet med blomster i bybildet i flere år. Hun mener det er en takknemlig jobb. glass, ofte er folk som stopper opp og forteller hvor mye de setter pris på blomster og farger.

Beplantning som både demper støy, gir bedre luft og skaper mer luftfuktighet og varme.

– Jeg har en veldig takknemlig jobb. Blomster og grønne lunger i byen har en helsegevinst, det har enormt å si for trivsel. Jeg har lest mye om dette og særlig det vertikale hager hvor man planter grønne vegger inne i bygg og ute på bygg. Det gjør noe

78

med livskvaliteten til folk, sier Hernes.

Vinterplaner

Hun gleder seg til å fortsette beplantningen for Hundholmen Byutvikling og mener helt klart at planter også har sin funksjon vinterstid.

– Vi har en veldig lang vinter her nord, og jeg planlegger å plante Calluna, en slags lyng som kommer i flere farger med masse

små blomster. Selv om det er vinter og kaldt, så viser det at det fortsatt er liv, sier gartneren.

For er det ikke vakkert når snøen legger seg i bladene i trærne i byen vinterstid?

– Det handler om å opprettholde en følelse av natur. Og snø i kombinasjon med planter som tåler det er rett og slett magisk, smiler Hernes.

27. JULI 2018

Gamle Salten hjemme på snarvisitt

Det var en stor opplevelse for Gamle Saltens mannskap å bruke ribbåt for å frakte sykler og opplevelsesgjester i land underveis på Arctic Haute Route. (Foto: Vegard Breie/Norwegian Adventure Company)

Etter å ha seilt fra Lofoten til Tromsø via Andørja, Senja og Kvaløya med lugarene fulle av storfornøyde gjester under Arctic Haute Route bike & sail, fikk Gamle Salten seg en pust i hjemmehavna i Bodø.

– Vi skal ut igjen 1 august, da skal vi til Røst og være hotellskip under querinioperaen, sier styrmann Johann Bakke.

For han, kaptein Ole Alexandersen og styrmann Åge Edvardsen, en godt sjøvant gjeng med mye erfaring fra hurtigrute og lokalfart, var det veldig spesielt å dra på opplevelsestur med ribbåt og sykler om bord.

– Det var en ny opplevelse for oss å frakte folk og sykler til land i rib. Vi var veldig spent på hvordan det skulle gå, måtte

ankre Gamle Salten opp på de mest utrolige plasser, forteller kapteinen.

Tilbakemeldingen fra vertskapet i Norwegian Adventure Company var veldig bra.

– De mente vi gjorde en så god jobb at man skulle tro vi ikke hadde gjort annet enn å kjøre rib. Vi er vel godt sjøvant, smiler Alexandersen.

Samme mannskap

Når samme mannskap reiser ut til sjøs flere runder, så kommer sjargongen, samholdet og ikke

minst gode rutiner.

– Vi blir jo rutinert når vi får jobbe sammen over tid. Sist tur hadde vi skiturister med oss, denne gangen et tyvetalls sykler ombord. Begge kombinasjonene har fungert veldig bra – folk er virkelig fornøyd etter turen. Nok en suksesstur dette, sier Bakke.

Gutta smiler, kommer med noen salver – fortøyer båten til kai i Bodø og skal ta seg noen dager på land før det ferden går til Røst og Querinioperaen.

– Disse turene har vært ny79

“Folk storkoser seg med fantastiske naturopplevelser, de blir fort og godt kjent med hverandre ombord på båten” Kaptein Ole Alexandersen på Gamle Salten kjørte ribbåt og fraktet opplevelsesgjester i land som om han aldri hadde gjort noe annet. brottsarbeid. Likevel gikk det over all forventning. Det blir egentlig enklere og enklere for hver tur vi reiser ut, sier Alexandersen.

Intimt og trivelig

Mannskapet forteller om tilbakemeldinger fra de som var med på tur. Om folk som egentlig ikke har lyst til å forlate Gamle Salten når ferden er over.

– Folk storkoser seg med fantastiske naturopplevelser, de blir fort og godt kjent med hverandre ombord på båten som de sier er akkurat passe stor, sier Alexandersen.

mannskapet om bord på Gamle Salten for tre år siden, om de trodde det gamle skipet skulle reise ut på slike oppdagelsesferder med ribb, sykler og opplevelseshungrige turister om bord, og ikke minst være hotellskip på Sommerøya og på Røst under Querinioperaen, så hadde du fått et blankt nei.

– Spoler man tre år tilbake, så kan jeg love deg at jeg aldri hadde trodd på noe slikt som det vi får være med å oppleve nå. Jeg trod-

de kanskje vi skulle greie kortere turer på 3-4 timer i lokalområdet, smiler Alexandersen. Og at en av gjestene feiret 70-årsdagen sin om bord, det var ekstra stas.

– Det er jo slike opplevelser vi får ta del i. Det er veldig gøy. Og ikke minst var det ganske spesielt å heise sykler ned i ribbåten for så å plassere de nede i fjæra før de skulle sykles opp til en fjelltopp. Nå håper vi på godt vær under Querinioperaen, smiler kapteinen.

Også mannskapet blir kjent med de som gjester Gamle Salten.

– Det er veldig hyggelige gjester og vertskap som er med på disse reisene. Denne gangen mest nordmenn fra Møre og sørover og en engelskmann. Mener vi var 57 stykker som reiste sammen denne gangen, forteller Kapteinen.

– Hadde ikke trodd dette

Hadde man spurt kapteinen og 80

Styrmann Johan Bakke er en blid og arbeidsom kar som ikke sier nei til å ta i et tak ombord på Gamle Salten.

1. AUGUST 2018

På to hjul i Bodø – Vi tester sykkel i sentrum – Jeg kan prøve elsykkel, så tar du den vanlige offroaden Erling – så sjekker vi ut hvordan det kjennes på kroppen å bevege seg rundt i Bodø-byen på to hjul?

Erling Ole Berg-Hansen og Christine Karijord i Hundholmen Byutvikling testet sykkel i byen. (Foto: Frank Tore Olsen/Hundholmen Byutvikling) Erling Ole Berg-Hanssen i Hundholmen Byutvikling sykler mye.

Gjerne i Spania og i bodømarka, men også til og fra jobb. Jeg, Christine Karijord har syklet masse jeg også, men lite i byen og kanskje ikke så alt for mye de siste årene.

Men er det en ting jeg aldri har prøvd, så er det elsykkel.

– Kjenner meg litt nervøs. Det er nesten som om jeg skal ut å kjøre moped, lydløs vel og merke – men likevel på to hjul med ekstra krefter som ikke er mine.

– Neida, det går fint. Elsykkel er et fint transportmiddel – det vil du oppdage. Selv foretrekker jeg vanlig sykkel, gjerne offroad med kraftige dekk og fjæring. Du vil skjønne hvorfor etter hvert som vi beveger oss inn i byen, sier Erling.

FØRST FÅR JEG instruksjoner om

hvordan en elsykkel fungerer.

Ganske enkelt. Likevel sjangler jeg noen runder på parkeringsplassen utenfor Jakhelln Brygge før jeg finner balansen og sammenhengen mellom det å trø og kjenne på kraften fra elmotoren.

– Hvor vil du sykle først – skal vi ta turen mot Stormen og opp Hålogalandsgata kanskje?

liten egentlig og vet ikke helt hvor jeg skal sykle videre opp Hålogalandsgata mot Aspmyra stadion. På gangfeltet eller på veien?

Ja, men er det ikke ganske mye trafikk der? Litt brå start for en som aldri har syklet på elsykkel?

– Her kan du velge Christine.

Hvor er det naturlig for deg å sykle?

Jeg velger veien nå. Langs flere parkerte biler er det ganske smalt. Likevel er veien det mest naturlige for å finne flyten på sykkelen. Jeg har jo tross alt elkraft opp bakkene.

Jeg får fort oppdage at gode bremser er viktig. Og at det ikke er noen vits med elmotor i tett trafikk, opp og ned fra gangfelt og med mennesker på alle kanter.

Her er det om å ha tunga rett i munnen før vi svinger opp forbi Radisson Blu. Føler meg ganske

I godt driv og i det jeg kjenner sykkelen glir opp bakken mens jeg trør rolig og regelmessig, i det jeg endelig kan benytte meg av elmotoren, så skjer det klassiske. Jeg er visst i veien, jeg opptar plass i et trafikkbilde hvor det egentlig ikke er noen naturlig 81

“Jeg tror vi trenger plasser for sykkel i eller rundt alle bygg i sentrum”

– Hvor er det naturlig for deg å sykle, spør Erling. Jeg velger gangfeltet forbi busslommen opp mot Aspmyra stadion. trasse for meg på to hjul; Tuuuuuuuuuuuuut, tuuuuuuuuut..

Taxien fløyter hardt, suser forbi meg og jeg kjenner elsykkelen sjangler. Jeg blir ustø og usikker.

Gjorde jeg noe galt nå?

– I Bodø sentrum finnes det ikke noen sykkeltrasé. Derfor må man hele tiden velge og overveie hvor det egner seg best å sykle – enten på fortau eller på vei. Det kan være utfordrende midt blant fotgjengere, andre syklende og biler. Da er det viktig å holde begge hendene på styret. De fleste uhellene skjer når man ikke har godt nok tak i styret, eller bruker ei hånd, forteller Erling.

VI STOPPER et øyeblikk, sonderer området ved Aspmyra stadion.

Krysser veien, velger oss venstre fortau og sykler videre opp Hålogalandsgata. Sola skinner og det er flott, frodig og vakkert i byen i dag. Sval vind og god temperatur.

Kunne syklet slik i timevis.

– Pass på her, det er mange hull og sprekker i fortauet, roper Erling.

Jeg bremser ned. Med tynne sykkeldekk begynner jeg å forstå hvorfor Erling velger terrengsykkel og demping. Han kommer seg 82

lett over fortauskanter, mens jeg må av sykkelen. Og når sprekker og humper gjør at jeg må sakke tempoet til gangfart, så sykler Erling i fra meg.

Inn til venstre og forbi Bodø Videregående skole blir jeg nokså forbauset. Ikke fordi veien er dårlig, men fordi den er relativt ny og uten angitt sykkeltrasse.

– Er det ikke mange unge som sykler i Bodø når de skal på skolen? Syntes å lese det i en undersøkelse som ble gjort for Bodø kommune i forbindelse med Bodøs sykkelplan.

– Det er ganske nye og flotte gater, både Bankgata og Torvgata, men ikke en stripe for sykkel. Det er for lite fokus på sykkel i Bodø, sier Erling.

Som bilist har jeg kanskje ikke tenkt på det. At det ikke er spesielt tilrettelagt for syklister. Med sykkelbriller på og to tynne dekk under meg, så er saken litt annerledes.

VI MØTER en medsyklist i Bank-

gata. I fint driv kommer han mot oss, Nils Nilsen. På ny elsykkel –

en oppfinnelse som virkelig har fått fart på pedalene i godt voksen alder. Jeg spør han om hvordan han opplever det å sykle i byen.

– Tja, de kunne kanskje asfaltert fortauene bedre slik at det gikk an å sykle der. Hålogalandsgata har jeg gitt opp. Sykler jeg der så er det risiko for å knekke ryggen. Noen steder er det rett og slett skummelt. Likevel er sykkel en fantastisk måte å bevege seg rundt på i byen vår, smiler Nilsen før han trør videre ut i dagen.

JEG OG ERLING SYKLER deretter ned til Kirkens Bymisjon. Vi skal ta en titt innom byens eneste innendørs sykkelparkering og verksted.

– Hei, og velkommen hit, sier verkstedleder Kai Larsen og tar en rask titt på sykkelen min som har lysene på. De trekker visst unødig strøm. Kanskje lurt å slå de av på lyse dagen, noe jeg ikke klarer å finne ut av selv som EL-fersking.

Han forteller at verkstedet er relativt nytt, og at sykkelparkeringen er tilgjengelig døgnet rundt.

– Det er mange jobbfolk som parkerer sykkelen her. Gjerne folk som pendler med tog. Om vinteren er dette er fint sted for å tørke opp sykkelen slik at gir ikke fryser. Det koster 30 kroner døgnet, sier Larsen.

Han sitter med et inntrykk av at Bodøfolk sykler mye og at det er en trend i tiden. Jeg og Erling takker for titten og hjelpen før vi sykler videre. Vi diskuterer parkering. Noe det egentlig er stor mangel på i sentrum.

– Jeg tror vi trenger plasser for sykkel i eller rundt alle bygg i sentrum. Da vil flere sykle til og fra jobben i byen – og til og fra byens fasiliteter, sier Erling.

Kunne man kanskje delt fortauene i Bankgata og laget plass for syklister? Hadde det vært fint med flere parkeringsplasser for sykkel utenfor Glasshuset? Kanskje kunne det vært traseer for syklister både her og der? Veier folk benyttet seg av fordi det var tilrettelagt selv om det kanskje var en liten omvei?

VI TAR VEIEN videre mot Rønvikveien en godt brukt inn- og utfartsåre til sentrum. Bilene kjører ganske fort og langs fortauet er det busstopp og utkjøringer fra boliger.

– Synes du ikke at det var mye folk og aktivitet på ett gangfelt Erling?

– Jo, her møtes både gående og syklister fra begge retninger på ett gangfelt. Kan fort bli konflikter og uhell, sier han.

Jeg stopper minst fem ganger på veien fra Snippen før vi tar ned til venstre og velger gangveien

Autostrada for sykkel inn til byen. forbi Flatvoll studenthjem. Også her er det ganske utfordrende med tynne bydekk på sykkelen.

Likevel utrolig artig å kjenne EL-motoren ta fart opp kneika mot Kirkeveien. Ganske gøy rett og slett. Tenkte at en tur opp til Keiservarden ville bli blåbær.

Kanskje skal jeg få med meg Erling dit neste gang?

– Sykkel er en naturlig del av bybildet, og man skal kunne sykle dit man vil. Hovedaksene Tverlandet – Bodø og fra Skivika og inn til byen via Rønvikleira er definitivt de beste traseene – og det er helt innafor å bruke sykkel til å pendle fra Mørkved som et eksempel. Det inni byen det er mangel på sykkeltraseer, sier Erling.

Vi kommer ned til Jernbaneveien, titter raskt ned mot Hurtigrutekaia og føler plutselig at vi befinner oss i en skikkelig sykkelby. Skuldrene mine senker seg og endelig kommer elmotoren til sin rett. Jeg nærmest svever innover mot jernbanen, NRK og NAV-bygget. På en autostrada og tofelts sykkelvei. Helt rått!

– Det er bestemt at Sjøgata skal tilrettelegges for syklister, og jeg synes valget som kommunen har gjort er veldig bra. De skal

ha en egen sykkeltrasé på hver side av veien, noe som betyr at sykkel har fått fokus i planleggingen. I tillegg hadde det vært fint å lage en egen sykkeltrasé på havnepromenaden – den tror jeg mange vil bruke etter hvert, smiler Erling.

Z MED etter en time på to hjul i Bodø sentrum? Jo, jeg sitter igjen med en følelse av at det finnes mange muligheter. Jeg kjenner at elsykkel er et fantastisk fremkomstmiddel, men kanskje ikke midt i byen. Så tenker jeg videre at Bodø skulle innført en sykkeldag, for jeg ble inspirert av å sykle i byen – selv om det ikke var like enkelt over alt. Jeg skulle faktisk ønske at byens befolkning ble med på å sette bilen hjemme én dag i året som en kollektiv feiring av muligheten. Så kanskje enda flere ville kjent på følelsen jeg kjente i dag og gripe tanken om å velge sykkelen – særlig hvis det ble tilrettelagt for den på et enda bedre vis. Hva om vi kunne kalle oss verdens nordligste sykkelby?

Det hadde vært kult det!

83

84

2. AUGUST 2018

Dette blir helt rått

Ved å samle aktører på ett sted skaper vi ikke bare et tilbud og et sted for turister, men også for byens befolkning, sier daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg i Ramsalt Opplevelser.

Vi befinner oss utenfor lokalene til Ramsalt Opplevelser – et steinkast fra Hurtigruta som akkurat seiler forbi og en rask spasertur fra både jernbanestasjonen, lofotfergene og Hurtigbåtkaia. – Dette blir helt rått, sier daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg.

Han titter opp på råbygget som har kommet opp i Ramsalttomta.

Kjenner på følelsen av å være akkurat her, rett utenfor lokalene som om knapt ett år skal fylles opp med gründervirksomheter, opplevelsesbedrifter og mennesker med drømmer og pågangsmot. Som skal bli en basestasjon i Bodø for booking av opplevelser, samarbeid mellom klyngebedrifter og et sted for å blomstre og spille hverandre gode i et marked med stort, enormt stort potensial.

For Bodø har mye å by på, mer enn mange aner.

– Det vi har holdt på med til nå her på Ramsalttomta har vært tidkrevende, men nå går det

bare fortere og fortere, forteller prosjekteringsleder Even Nyhus i Skanska.

Vi beveger oss forbi byggematerialer, møter arbeidsfolk i hjelm og må bøye nakken godt bakover for å få et glimt av krana på toppen av byggeplassen. Det lukter saltvann, maskiner og det høres at noen står på også i dag – selv om sola steiker temperaturen nærmer seg 30 grader.

– Det ser jo så mye større ut når vi kommer ned og ut i tomta, og se der – nå kan vi se passasjen som folk kan benytte seg av for å komme ned på havnepromenaden til restaurantene og butikkene som

skal etablere seg her, sier Ravneberg.

– Ja, og det spiller ingen rolle hvor man er i bygget når det står klart, det er fantastisk utsikt uansett hvilken etasje man befinner seg i. Folk får det fint her, og det har vært gøy å være med på denne byggeprosessen, sier Nyhus.

– Se her, sier Ravneberg og peker på et lokale som sakte begynner å ta form.

– Kan du se for deg 7 meter med glassfasade? Se for deg en stor skjerm som viser opplevelsesaktiviteter. En de kan se helt fra Hurtigruta som seiler forbi. Og der, 85

“Ved å samle aktører på ett sted skaper vi ikke bare et tilbud og et sted for turister, men også for byens befolkning” Daglig leder Fred Anton Firing Ravneberg besøker Ramsalttomta. Han og prosjekteringsleder Even Nyhus i Skanska snakker om noe de mener kommer til å bli en suksess i Bodø, nemlig Ramsalt Opplevelser. kanskje får Turistforeningen sitt eget hjørne der. Jeg gleder meg virkelig, sier Ravneberg med stor entusiasme.

Midt i Smørøyet

For det er noe å glede seg til. At Ramsalt Opplevelser skal etablere seg i midt i smørøyet av Bodø.

Ikke bare et sentrum for turister og besøkende, også en arena som lokalbefolkningen kan benytte seg av – når de måtte ønske, hele året.

– Vi skal lage et kontorfellesskap.

Og vet du, vi har tenkt å bruke en butikkarkitekt til å lage innredningen. Det skal være attraktivt og appellerende. Dette er salg. Vi skal selge det fineste, tøffeste og mest spektakulære vi har å by på her i Salten, smiler Ravneberg.

Vi trekker lengre ned mot kaikanten – der folk som tar turen langs havnepromenaden vil passere Ramsalt Opplevelser, restauranter og butikker. Og i det vi titter ned i havet ser vi at det koker i overflaten mens hurtigruta seiler inn til Bodø som viser seg fra sitt 86

fineste denne sommerdagen.

– Tenk deg å bade i et utendørs svømmebasseng mens makrellen leker seg i havet rett utenfor som i dag, sier Ravneberg.

Bodø trenger Ramsalt Opplevelser

Tett ved Ramsalt Opplevelser, arenaen for å vise fram hva vi i saltenregionen kan by på av explorer-aktiviteter og opplevelser, skal verdens nordligste havnebasseng ligge. Med sauna, isbadekulp og treningssenter.

– Så skal vi ha en kajakkport på innsiden av det utendørs oppvarmede bassenget. Grunntreningen kan vi ta her før det turen går til havs. Det er greit å trene på å gå rundt i bassenget først. Dette blir tøft, Bodø trenger Ramsalt Opplevelser – jeg gleder meg sånn til å åpne dørene til deltakerne og si «her skal vi jobbe sammen», inspirere andre og gripe drømmer. Bli enda bedre sammen, sier Ravneberg.

Det handler om å samle opplev-

elsesaktører på ett sted og bidra til vekst i både innad i næringen som en helhet, men også hos hver enkelt opplevelsesbedrift. Og aller helst skal muligheten for å være en del av en klynge inspirere de som drømmer om å starte for seg selv, det skal sette fart på planer, håp og drømmer.

– Med å samle aktører på ett sted skaper vi ikke bare et tilbud og et sted for turister, men også for byens befolkning. Dette blir en plass folk kan dra til eller man kan booke aktiviteter og opplevelser via hjemmesiden vår. Enten det skulle være tur med ribbåt, kajakkopplæring og padling eller spennende toppturer som kanskje krever ZIP-line og guide til områder man ellers ikke drar til, sier Ravneberg.

Han titter seg rundt. Får en konkret følelse om hva lokalet kan bli når det står klart.

– Ja, det blir stort nok. Det blir plass til alle. Det blir rett og slett helt rått, smiler Ravneberg.

“Vi har en hel dag i Bodø, og tenkte vi skulle finne på noe sammen med barna, sier Stefanie Thielk fra Tyskland”

Danny Guderjah, Elias Guderjah, Stefanie Thielk og Cora Thielk fra Tyskland hadde en hel dag i Bodø mens cruisebåten lå til havn, ønsket seg opplevelser, men visste ikke hvor de skulle gå.

-Vi hadde gått dit, uten tvil

Ravneberg møter mange turister i dag. To store cruiseskip ligger til havn i Bodø. Det er mennesker med kamera rundt halsen, kart i hendene og han ser potensialet for noe stort over alt hvor han snur seg.

– Vi har en hel dag i Bodø, og tenkte vi skulle finne på noe sammen med barna, sier Stefanie Thielk fra Tyskland.

Sammen med ektemannen Danny Guderjah og barna Elias og Cora tok hun turen til turistinformasjonen ved Hundholmen Plass.

Her fikk familien et kart over byen og området rundt.

let skal ligge, for der har hun og familien nettopp gått forbi.

– Jeg tror det er et stort potensial her i Bodø for noe slikt som Ramsalt Opplevelser, uten tvil. Vi ville definitivt gått dit og booket oss en opplevelse i dag. Både vi og mange av de andre cruisepassasjerene, sier hun.

Hun og familien får tips om å gå en tur ut på Moloen, gå forbi fiskebåtene som ligger i havna.

Kanskje de selger reker i dag. Hun takker for råd, og ønsker en god sommer.

– God tur videre, nyt dagen og velkommen tilbake til Bodø og Ramsalt Opplevelser.

– Det var grei informasjon å få, og vi har fått et kart over området. Likevel aner vi ikke hva vi skal finne på. Kanskje blir det å gå i butikker, men vi skulle gjerne funnet noe mer enn det det. Naturen er jo fantastisk her, sier Thielk.

Hun får høre planene om Ramsalt Opplevelser, skjønner hvor loka87

3. AUGUST 2018

Nå kommer Hollywood til Jakhellngården og Jakhelln brygge

Nå kommer Jakhellngården og Jakhelln brygge til å fylles opp med celebre hollywoodstjerner.

Den tredje husfesten for alle leietakerne i Jakhellngården og Jakhelln brygge tar form. – Årets tema er Hollywood, sier Lena Brunes i Hundholmen Byutvikling.

Og det er helt opp til hver enkelt hvem de ønsker å forestille på kjendisfesten. Selv om temaet er Hollywood, er det fritt fram til å forestille kjente figurer. Likevel – vi snakker rød løper, prisutdelinger og helt garantert stjerner på rekke og rad.

– Hollywood er jo fascinerende, her produserer mesteparten av amerikanske TV-serier og filmer 88

“det å kunne si hei til et kjent ansikt fra en annen bedrift når man møtes i heisen skaper trivsel” og det er nok få som ikke kjenner en eller annen karakter de kan kle seg ut som. Derfor tenkte vi dette var et artig tema som kunne inspirere til variasjon og kreativitet. I tillegg er det masse klær, kanskje noe vi allerede har i skapet hjemme som kan brukes,

smiler Brunes.

Tanken bak husfesten som snart kan kalles en tradisjon blant leietakerne til Hundholmen Byutvikling handler om nettverksbygging. Det å etablere relasjoner på tvers av kontorene og kunne slå an en prat i heisen eller i lunsjen fordi man har en felles opplevelse.

– Nettverket ditt er en av dine viktigste ressurser og det å ha et godt profesjonelt nettverk på tvers av alder og bransje er gull verdt.

Og for å oppnå et slikt nettverk er det viktig å komme litt ut av komfortsonen, bli kjent og ikke minst ha en plattform hvor det er mulig. Derfor arrangerer vi husfesten, forteller Brunes.

Servicekoordinator Lena Brunes i Hundholmen Byutvikling gleder seg til Hollywood-fest.

Til neste husfest i 2019 ønsker vi oss noen mannfolk inn i planleggingskomiteen, smiler Lene Hansen fra Husbanken, Monica Skjelstad hos Egencia og Lena Brunes fra Hundholmen Byutvikling.

Utvidet arbeidsmiljø

– Jeg så jo potensialet for nye kunder og har allerede fått flere som ble kjent med oss som reisebyrå. Nettverk handler om å hjelpe hverandre frem og få nye muligheter, sier Skjelstad.

Gjennom husfesten er det også en tanke om et utvidet arbeidsmiljø. For det å kunne si hei til et kjent ansikt fra en annen bedrift når man møtes i heisen skaper trivsel.

– Det har vært utrolig gøy å bli kjent med andre fra begge byggene her, både Jakkhellngården og Jakhelln Brygge. Før kjente jeg ingen på brygga, men etter husfestene er jeg på hils med mange og vet hvem de er og hvor de jobber, sier Monica Skjelstad i reisebyrået Egencia.

Selv har hun opplevd å få nye kunder gjennom å bli kjent med bedriftene via husfesten.

Fest og moro

Tradisjon tro blir det rebus rundt i byggene og fest og servering hos Sydøst ut i de sene nattetimer. For å melde seg på er det bare å søke opp arrangementet på facebook.

– Søk opp «Husfest 2018» på facebook for påmelding. Vi kan love at dette blir veldig gøy, sier Skjelstad som også er med i planleggingskomiteen.

deltok på husfesten med Mexico som tema i 2017, har vært utelukkende positivt.

– Vi fikk også tilbakemelding på at tema var gøy, derfor gjentar vi det i år også, sier Brunes.

For Lene Hansen i Husbanken har det vært artig å oppdage hvilke bedrifter som faktisk huser Jakhellngården og Jakhelln Brygge.

– Rebusløpet hvor vi drar innom kontorene til bedriftene her, hvor de også presenterer seg, gjorde at jeg fikk øynene opp for hvem som faktisk holder til her, bedrifter jeg ikke ante noe om, smiler Hansen.

Tilbakemeldingen fra de som 89

Christine Bøckmann-Wilson, Kjersti Djupvik, Daniel Pettersen, Karoline Tømmerbakk og Malin Strand Røe er stolt av å jobbe i Personalhuset. (Foto: Rick Kirkham)

7. AUGUST 2018

Det handler om folk hos Personalhuset i Bodø Ja det gjør det, både innad i Personalhuset, men også utad. For tar du turen opp trappen og tar døren inn til venstre i Jakhellngården, så vil du oppdage det med en gang – det oser av varme, entusiasme, engasjement og nysgjerrighet.

– Hei, velkommen til oss, vi må bare vente litt så kommer Karoline som er avdelingsleder her i Bodø. Hun har bursdag og skal gifte seg til helgen, smiler regiondirektør Christine BøckmannWilson.

Stemningen er lett. Kjersti Djupvik og Malin Strand Røe har ferie, mens Daniel Pettersen og Halvdan Finstad sitter inne på hvert sitt kontor. Ute skinner sola og før vi vet ordet av det 90

“Det er viktig å trives. Vi har det ofte travelt og har en krevende jobb hvor det skjer mye. Da er det viktig å puste litt.” kommer Karoline Tømmerbakk susende.

– Gratulerer med dagen din, så fin du er – tenk nå skal du snart gifte deg, smiler Christine.

Etter overrekkelse av blomster, klemmer og småprat setter vi oss ned med en kaffekopp. For i dag skal vi snakke om Personalhuset – et av Nordens største

og ledende rekrutterings- og bemanningsselskaper med egen avdeling i Bodø.

– Det handler om folk. Det vi er aller mest opptatt av er å gi folk en sjanse, ta hver enkelt for den de er. Det er de personlige egenskapene som er viktig og da må vi forstå mennesker – finne ut hvilke kvaliteter hver enkelt besitter og hva som kan få dem til å blomstre, sier Christine.

For personalhuset i Bodø jobber for å få mennesker i jobb, bistår i krevende ansettelsesprosesser, men også når det er behov for omstilling innad i en bedrift.

Lett tilgjengelig

For Personalhuset er det også viktig å være tilgjengelig for folk. Det skal være enkelt å stikke innom for en kopp kaffe og en samtale.

– Da vi fikk nye eiere for noen

år siden og måtte finne oss et nytt sted å være, så flyttet vi inn i Jakhellngården. Det er et godt og sentralt sted å være, vi har fine lokaler som det er lett for folk å komme til og ikke minst var det stas for oss å komme tilbake på jobb til nyoppussede lokaler, smiler Christine.

For det er viktig å trives på jobb.

Både i kontorlokalene i Jakhellngården, men også at miljøet blant alle de ansatte, også de ute i andre bedrifter, er godt.

– Det er viktig å trives. Vi har det ofte travelt og har en krevende jobb hvor det skjer mye. Da er det viktig å puste litt. Vi har hatt en enorm øking i antall oppdrag, og vi har gjerne jobben med oss hjem. Vakttelefonen er egentlig åpen til klokken 21.00, men den ringer gjerne senere enn det også, forteller Karoline.

Avdelingsleder Karoline Tømmerbakk og regiondirektør Christine Bøckmann-Willson i Personalhuset avdeling Bodø.

Derfor finner Personalhus-gjengen gjerne på ting sammen, som å feire med en fjelltur eller de arrangerer sammenkomster for alle som er ansatt i selskapet.

innenfor og sørge for at de lykkes best mulig. Det kan eksempelvis være i barnehage, SFO og skole, i bygg og anlegg eller butikk, salg og innen regnskap.

-Så stikker vi ut med påskeegg, kalendere og arrangerer kurs og samlinger for vikarene våre. Vi skal være en trygg arbeidsgiver som tar vare på de som jobber for oss, og vi skal ta vare på kundene våre. Det er viktig at de føler de er en del av et miljø, selv om de ikke er på kontoret her. Vi bruker også mye tid på sosiale medier, blir ofte lagt merke til og får tilbakemeldinger på at det ser gøy ut å jobbe hos oss, sier Christine.

– Vi er innenfor mange fagområder, og vi har rådgivere med kompetanse og vi vet hva som skal til for å lykkes på arbeidsmarkedet. Det eneste vi ikke formidler, er jobber innen helse, forteller Christine.

Utleie av medarbeidere

Personalhuset har arbeidsgiveransvar for sine utleide medarbeidere. Målet er å følge opp folk som ønsker seg ut i jobb, få dem

I løpet av en arbeidsdag møter de som jobber i Personalhuset mange forskjellige typer mennesker, de må omstille seg fra person til person, fra bedrift til bedrift og hele tiden sette seg inn i og forstå hva som er det akutte behovet til sine kunder.

– Husker at jeg i begynnelsen gruet meg litt til møter med ledere i bedrifter, men man lærer fort

at folk er folk. Så lenge man behandler alle med respekt og godt humør så går det stort sett fint.

Enten det er møter med kaffe, humor og løse samtaler eller det måtte være en mer seriøs presentasjon. Vi omstiller oss og er flinke til det, smiler Karoline.

– We Care

Personalhuset har en målsetning om å være den foretrukne arbeidsgiveren i bransjen. Derfor har de utviklet «We Care».

– We Care setter arbeidstakeren i fokus. Det handler om alt fra ryddige arbeidsforhold, opplæring, jevnlig oppfølging fra rådgiver, sosiale arrangementer og medarbeidersamtaler, forteller Christine.

Det handler om å gjøre det som må til for at folk skal lykkes i arbeidslivet, at de skal kjenne på 91

en trygghet rundt det å være ansatt hos Personalhuset og at det skal resultere i suksess – gjerne fast jobb hos en bedrift de trives i.

Ja!

Får Personalhuset forespørsler fra aktører som ønsker hjelp i forbindelse med jobbrekrutering, er svaret ja. Som eksempelvis det nylige arrangementet «Give a job», et landsdekkende arrangement med målsetning om å gi flyktninger et nettverk og en nøkkel inn mot arbeidsmarkedet.

– Vi ønsker at våre jobbkandidater skal være ja-mennesker, og da må vi være det selv også. Vi får ofte forespørsler og da stiller vi opp. Som nå når «Give a job» var i Bodø, da var vi med og sponset arrangementet, sier Christine.

– Vi er fleksible, og et sted for de som ønsker mye jobb og de om vil ha litt jobb. Vi er her for alt fra studenter, pensjonister og de som vil jobbe fulltid. Vi har flere solskinnshistorier – der vi hjelper kandidater ut i fast jobb, forteller Karoline.

Det handler om å se mennesket, se ressursene og skreddersy muligheter gjennom et stort kontaktnett.

Finne den riktige kandidaten

Et annet felt som Personalhuset har spesialisert seg på er rekruttering og utvelgelse av ledere, spesialister og medarbeidere til faste stillinger.

– Da har vi et nært samarbeid med kunden. Både innen offentlig og privat sektor. Vi har nettopp rekruttert HR-leder til Salten Aqua som eksempel, smiler Christine.

92

Dette er den beste arbeidsplassen jeg har hatt, smiler Halvdan Finstad.

Sammen med Daniel Pettersen, Karoline Tømmerbakk og Christine Bøckmann-Wilson er dagene på jobb noe å glede seg til.

Konseptet er å se hvilket behov den enkelte bedrift har, finne en kandidat som har egenskaper som passer.

– Lederrekrutering handler om å finne nøkkelpersoner. Her bidrar vi med er å finne ut om en person vil kunne trives i en gitt stilling og om hun eller han er sterk på de kriteriene som ønskes av bedriften. Vi kartlegger stillingen grundig, annonserer, jobber aktivt med søk, plukker ut kvalifiserte kandidater og hjelper med å identifisere hvilken kandidat som er mest riktig for stillingen bedriften skal besette, forklare Christine.

Verdiskaping

Personalhuset har også lang erfaring med omstilling og utvikling av mennesker og organisasjoner.

I en omstillingsprosess bidrar de gjerne med kompetanse og et lavt konfliktnivå.

– Vi har spisskompetanse innen outplacement, omstilling, nedbemanning, karriererådgiving og bistand over i ny jobb. Her har vi også kunder innenfor både pri-

vat og offentlig sektor, forteller Christine.

Det viktige er å kunne bidra til omstilling uten konflikt. Målsetningen er alltid å bevare produktiviteten innad i bedriften gjennom hele prosessen.

– Vi ønsker også å kunne bidra til at de som avslutter sine arbeidsforhold i en bedrift i slike prosesser kommer over i ny og riktig jobb. Igjen – det handler om folk, fokus på fremtiden og verdiskaping. Også i krevende perioder, avslutter Christine.

8. AUGUST 2018

En by er mange mennesker på samme sted

“Byen er en ramme for omgivelsene vi bor og lever i.

Den for verdifull til å overlate til tilfeldighetene”

En god by har personlighet. Det er en fin sammensmeltning av flere historiske lag, det er samhandling, sosialt og det er muligheter. – En by er mange mennesker på samme sted, sier eiendomsutvikler Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling.

Byen er en ramme for omgivelsene vi bor og lever i. Den for verdifull til å overlate til tilfeldighetene.

– Derfor er det viktig å legge til rette for byliv, legge til rette for butikk-, kultur og næringslokaler med aktiviteter som trekker folk og som igjen gir noe som folk vil ha, sier Coucheron.

Han trekker fram begrepet «High Street Development» Et begrep som handler om å tilrettelegge for deltakelse og opplevelser på gateplan for de som byen er til for. En utviklingsfilosofi som legger opp til næringsvekst, livlige gater og spennende inntrykk.

– Byutvikling er et samfunnsansvar. Tomme bygg og førsteetasjer gir forlatte og noen ganger utrygge gater. Det fører til forfall i tilliggende bygg og gjerne hele gater om det ikke tilføres aktivitet og mennesker. Derfor er det så ekstremt viktig å etablere boliger i sentrum og samtidig lage muligheter for å fylle førsteetasjene med utadvendte virksomheter. Gjerne en ny opplevelse for hver tiende meter.

Det er det folk vil ha, og byen – den oppleves fra gatenivå, sier Coucheron.

Ramsalt – en ny bydel i Bodø

Og det er nettopp denne tanken om «High Street Development» som er den røde tråden i Ram93

– Vi har en visjon om å gi noe tilbake til byen vår, skape gode byrom og samtidig en arkitektur som vi alle kan være stolte av Eivind Tangvik er Senior Vice President Operations Development hos Nordic Choice Hotels. Han har sett det før, at nye hotell har gjort mye positivt med bybildet. (Foto: Presse/Nordic Choice Hotels) salt-prosjektet og Choice-hotellet som kommer på nabotomta.

– Ramsalt blir en balansert andel boliger med næringsliv og aktiviteter på bakkenivå. Vi fyller førsteetasjene med restauranter, butikker og aktiviteter for hele byens befolkning og det foreligger en helhetlig plan hvor vi har fokus på fellesskapet, felles goder og flere folk til bybildet. Ringvirkningene blir flere arbeidsplasser, økt handel og en attraktiv del av Bodø som vil tiltrekke og fascinere også de som kommer på besøk hit, sier Coucheron.

På nabotomta kommer et hotell. Ikke et tilfeldig valg, men et gjennomtenkt anker på den ene siden av Bodø som skal generere trafikk inn mot sentrum.

– Igjen handler det om å fylle Sjøgata, innfartsåren til Bodø, med folk. Tanken om et hotell rett ved Ramsalt handler om nettopp det å skape menneskelig 94

trafikk inn mot butikker, restauranter og det å fylle byrommene våre, sier eiendomsutvikleren.

Tanken er en god by som virvler av butikker, restauranter og et fortausliv fult av mennesker med ærender og folk som bare slapper av og nyter livet i Bodø.

Tanken er en bydel i Bodø med identitet som skal strekke seg langt utenfor kommunegrensen – som en attraksjon.

– Hotellet vil ligge et steinkast unna jernbanestasjonen, en spasertur langs havnepromenaden fra ferga til Lofoten og Hurtigrutekaia som etterhvert blir et offentlig gode og ikke langt fra hurtigbåtene på den andre siden. Det tok ikke lang tid før Choice-kjeden tente på ideen, forteller Coucheron.

En motor i Bodø

Coucheron viser til muligheten av å legge enda flere konferanser til Bodø, til turister som velger i bli værende lengre i byen fordi den

har mye å tilby – både med tanke på kultur, spennende restauranter, shopping og ikke minst naturen som omringer det hele.

– Og når vi vet hvor viktig det er for Choice å invitere byen inn, så er dette en ambisjon vi har til felles. Jeg tror Ramsalt i kombinasjon med det nye Choice-hotellet kommer til å bli en motor i byen vår. Ramsalt Opplevelser vil gi tilbud fra lokale opplevelsesaktører fortløpende rett ved siden av der besøkende bor, det oppvarmede utendørs havnebassenget vil gi et unikt tilbud for rekreasjon til alle som ønsker å bruke det og restaurantene og butikkene i hele byen vår vil kunne oppleve økt trafikk og besøk, sier Coucheron.

Hotellet vil få et butikklokale på hjørnet ut mot Sjøgata. Restauranten med lounge vil ligge et trinn ned i førsteetasjen ut mot havnepromenaden.

– Vi har en visjon om å gi noe tilbake til byen vår, skape gode byrom og samtidig en arkitektur

Restauranten med lounge vil ligge et trinn ned i førsteetasjen ut mot havnepromeneden.

som vi alle kan være stolte av. Og skal man utvikle byen midt i et indre sentrum, og samtidig ønske flere folk i bybildet – ja så må man bygge ganske tett og man må utnytte høyden – ellers blir det for kompakt, sier Coucheron.

– Har sett det før

Senior Vice President Operation Development, Eivind Tangvik i Nordic Choice Hotels forteller at nye hotell har vært positive for flere andre områder – blant annet i Stavanger, Trondheim og i Tromsø.

– Hotellet vi skal bygge i samarbeid med Hundholmen Byutvikling har en helt unik beliggenhet. Det skal bli en moderne møteplass – en storstue for både byens befolkning og for de som ønsker å besøke Bodø. Vi har sett det før at et hotell som nøye planlegges ut i fra et byutviklingsperspektiv får svært positive ringvirkninger for et område.

Det generer aktivitet og flere folk i bybildet, sier Tangvik.

Han viser til Tromsø-etableringen Clarion Hotel The Edge. Et hotell som ligger ved havnen med utsikt over Tromsøysundet og Ishavskatedralen. En beliggenhet som scorer høyere en det meste annet i Tromsø og som får svært gode tilbakemeldinger fra både besøkende og lokalbefolkningen.

– Ikke bare har dette hotellet blitt en attraksjon for de som ønsker å oppleve nordlyset og midnattssolen, det har blitt en motor for konferanser og et kulturelt samlingssted for hele byens befolkning. Jeg vet at hotellet som kommer i Bodø, med en levende restaurant på brygga, vil bli et spektakulært og inspirerende sted å arrangere møter, kurs, konferanser og kulturarrangementer. Og med Ramsalt rett ved, så kommer dette til å bli en destinasjon, sier Tangvik.

95

14. AUGUST 2018

Unik arbeidsplass i spennende kontorlokaler

Dette er en fin mulighet for deg som ønsker å lykkes i gründerlivet, eller som bare ønsker å dele arbeidsdagene med andre, sier direktør eiendom Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

Kunne du tenkt deg en egen kontorplass i et kreativt og fremoverlent arbeidsmiljø? – Vi har fire ledige plasser for deg som ønsker nye impulser og inspirasjon, sier direktør eiendom Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

For i andre etasje i Jakhellngården vil du kunne bli en del av et innovativt miljø, du vil få nyttige kontakter innenfor næringslivet i Bodø og lokalene har alt du behøver for en god, tilrettelagt og trygg arbeidsdag.

– Dette er en god løsning for deg som trenger en enkel kontorplass med trivelige naboer og en robust utleier. Vi bryr oss om våre leietakere og legger nå til rette for økt verdiskaping i et kontorlandskap hvor alle kontortjenestene er inkludert, sier Pedersen.

Fasiliteter

Prisen er rimelig og konseptet er enkelt. Og for leiebeløpet 96

vil det være fri tilgang til lokalet døgnet rundt, låsbart skap, nettilgang, skriver og skanner, samt et moderne møterom. I tillegg er det fleksible leiekontrakter som kan gå fra måned til måned etter behov.

Økt verdiskaping

– I tillegg har vi i Hundholmen Byutvikling et eget servicepunkt som er betjent alle dager for våre leietakere. Der er det blant annet gratis utlån av el-sykkel eller by-sykkel, rabatert pris på trening, garderober og tilbud om skjorterens, forteller Pedersen.

– Dette er en fin mulighet for deg som ønsker å lykkes i gründerlivet, eller som bare ønsker å dele arbeidsdagene med andre.

Det handler om økt verdiskapning og gode arbeidsfasiliteter er uten tvil lønnsomt på sikt, sier Pedersen.

Servicepunktet ønsker å gi deg den «gode følelsen», yte god service og være behjelpelig med det meste. Du må gjerne komme innom og lese dagens aviser og kose deg med en kopp kaffe eller te i samme slengen.

For når driften og andre praktiske formaliteter styres av en utleier kan den enkelte fokusere fullt på det som skaper verdi for virksomheten.

– Har du behov for en skopuss, så har vi skopussemaskiner i servicepunktet på Jakhelln Brygge, samt i hovedinngangen til Jakhellngården. Skulle det regne en dag finner du også egne paraplyer til utlån. Det er bare å ta kontakt, så hjelper vi våre leietakere så godt vi kan, sier han.

Målet med de enkle kontorplassene er å kunne tilby et spennende sted å jobbe for deg som trenger et nettverk og ønsker å være del av et miljø.

– Vår jobb er å legge til rette slik at du kan ha en så god arbeidsdag som mulig, sier Pedersen.

20. AUGUST 2018

Med gode prosjekter som drivkraft i byutviklingen

Hundholmen Byutvikling inviterte venner til sommerfest for å bli enda bedre kjent.

Både med prosjekter og hverandre.

– Et god prosjekt for oss, er et godt prosjekt for byen vår, sier Morten Chr. Jakhelln i Hundholmen Byutvikling i det han ønsker velkommen til årets sommerfest.

Vi befinner oss i Sinus i Stormen Konserthus i regi av Hundholmen Byutvikling, et arrangement for venner og samarbeidspartnere for å treffes, bli bedre kjent og ikke minst en arena for å fortelle om hva som skjer nå og hva som planlegges fremover.

– Vi har flere utviklingsområder.

Ramsalt i samarbeid med NOBL, Breivika utvikling i samarbeid med Clemens Eiendom og Løvold Solution og ikke minst BIG – Bodø Innovation Gate på Firkanten. Et godt prosjekt for oss, er et godt prosjekt for byen vår – det er det som er drivkraften bak, sier

Jakhelln.

Signalbygg på Firkanten

Etter at den gamle servicestasjonen på Firkanten ble revet i 2017 startet planleggingen med Bodø Innovation Gate – BIG for alvor. Et fremtidsrettet og arealeffektivt signalbygg tilrettelagt med gode sykkelfasiliteter og innovative grønne løsninger.

– Det er en mening med BIG, verdens nordligste bygg med BREEM-klassifisering Excellent og energiklasse A i porten til Bodø. Det er bare starten på utviklingen av Firkanten, det første av i alt tre planlagte bygg, sier eiendomsutvikler Anders Mehus Coucheron.

Fasaden blir i teglmateriale med lang levetid. Et hus som er valgt for å kunne oppnå standarden til passiv- og lavenergihus.

– Vi fyller BIG fortløpende med lei-

etakere. Vi er nær 90 prosent utleid nå, så byggestart er rett rundt hjørnet, sier Coucheron.

I salen på Sinus sitter gjester, venner og samarbeidspartnere og lytter.

– BIG blir rammeverket med skreddersydde lokaler som skal huse en klynge av ledende kunnskapsbedrifter. Disse vil kunne dele kunnskap og gjøre hverandre mer konkurransedyktige mot resten av verden og et enda større marked, sier eiendomsutvikleren.

Et spennende samarbeid

I slutten av 2017 ble Hundholmen Byutvikling, Clemens Eiendom og Løvold Solutions enig om å eie en tredjedel hver og inngikk et samarbeid om å utvikle området mellom Molorota og Breivika i Bodø.

– Molorota til Breivika blir en ny bydel vest i Bodø sentrum. Et 97

“Det er bare starten på utviklingen av Firkanten, det første av i alt tre planlagte bygg”

prosjekt som vil ta inntil 15 år å utvikle, og som kan komme til å inneholde opp mot 6 og 700 boenheter, sier Jakhelln.

Visjonen og tanken bak prosjektet er likevel allerede i gang. Både med tanke på teknologi, balansen mellom det private og offentlige og ikke minst ønsket om å lage den første nullutslipps-bydelen i Bodø.

– I første omgang skal vi lage en solid områdeplan. Vi ønsker å invitere byens befolkning inn til å være med å påvirke med fokus på mangfold, sier Jakhelln, og legger til; – Målet er å skape en bydel med tydeligidentitet,utviklepåenansvarlig og inkluderende måte med folk i fokus, sier Jakhelln.

Trehuset i Ramsalt

Sjøgata 27 var lenge eid av utenbys investorer, ble bygget i 1986 og overtatt av Hundholmen Byut98

Å arrangere sommerfest for venner og samarbeidspartnere handler om å skape en arena for å bli enda bedre kjent.

vikling for et par år siden.

– Huset skal renoveres, det skal få nytt ventilasjonsanlegg og helt ny fasade. Vi har valgt trefasade fordi det er et material som passer inn i et kai-miljø, noe som arkitekten MAD foreslo og som vi syntes var en god idé, sier Jakhelln.

Fra salen i Sinus vises illustrasjonsbilder av prosjektene på storskjerm. Stemningen og tonen er avslappet. For det er slik det skal være under en sommerfest, selv om planene er i fulle alvor.

– Trehuset handler om å gjøre ramsaltområdet mer komplett.

Sjøgata 27 trenger sårt en renovering og det tar vi tak i, sier Jakhelln.

Ett år til Ramsalt-åpning

Åpningen av Ramsalt nærmer seg med stormskritt. Bygget reiser seg og synes allerede godt i bybildet.

Prosjektet er et samarbeid med NOBL og blir en ny bydel i Bodø.

– Bølgen & Moi, frisørsalong i samarbeid med et bakeri, vinbar og akevittbar, Ramsalt Opplevelser – dette er bare noen av aktørene som skal inn i næringsdelen i første etasje i ramsaltbygget, sier Coucheron.

Det handler om å gjenføde Sjøgata – innfartsåren og porten til Bodø.

Lage et møtested for både turister og fastboende med fin balanse mellom næring og aktivitet. Som med et utendørs flytende folkebad – et tilbud mange skal kunne sette pris på og benytte seg av.

– Det har skjedd mye på et år, siden sist vi var samlet. Blant annet har vi fylt opp hele andreetasjen med Colosseum Tannklinikk og ikke minst Colosseum Mann – En spennende og ny nasjonal aktør med fokus på menns helse, sier Coucheron.

– Og folkebadet, det skal vi få til,

Det ble en trivelig sommerfest i Sinus. En arena for å snakke sammen, bli bedre kjent og fortelle om Hundholmen Byutviklings prosjekter. smiler Jakhelln.

Et stort potensial blir vekst

Så er det daglig leder i Ramsalt Opplevelser sin tur å entre scenen i Sinus. Også Fred Anton F. Ravneberg er ny siden sist sommerfest. Han skal løfte opplevelsesturismen i Salten til nye høyder i samarbeid med bedrifter som tilbyr opplevelsesbaserte aktiviteter.

– Det er bred enighet om at potensialet i markedet for opplevelses-

turisme i Salten må utnyttes bedre, og det er vi godt i gang med å gjøre noe med. Gjennom Ramsalt Opplevelser skal vi skape en arena for store og små aktører hvor samarbeid, destinasjons-utvikling og produktutvikling vil være fokus, sier Ravneberg.

Han viser en video fra et nylig besøk på ramsalttomta. Nøyaktig der hvor det om ett år vil være store glassfasader med en storskjerm som skal vise hva slags aktiviteter som er tilgjengelig.

Ramsalt Opplevelser skal ha stilige, samlende og funksjonelle kontorlokaler.

99

– Målet med Ramsalt Opplevelser er at hver enkelt aktør skal oppleve vekst innen sin eller sine opplevelsesbaserte aktiviteter. Vi skal ha et solid bookingsystem for salg og vi får stilige og funksjonelle kontorlokaler som skal være samlende, inspirerende og et selvsagt sted for turistene som besøker byen, sier opplevelseslederen.

For ved å samarbeide står man sterkere, en rød tråd i de fleste av Hundholmen Byutviklings prosjekter.

– Bodø is «booming»

Fra storskjermen i Sinus fylles rommet av et kjent ansikt på film.

Nordic Choice Hotels egen Petter Stordalen forteller om det nye hotellet som skal bygges i tilknytning av Ramsalt.

– Jeg synes jeg leser overalt at Bodø blir kåret til beste by å bo i.

Hver gang jeg er der så skjønner jeg hvorfor. Reiselivet i nord er utrolig viktig for Norge og det blir bare viktigere og viktigere for hvert år. Jeg investerer fordi jeg har tro på byen, sier Stordalen.

– Igjen handler også dette, som Sjøgata 27 og Ramsalt Opplevelser, om å gjøre Bodøs nye bydel Ramsalt komplett. Vi skal lage et urbant kurs- og konferansehotell som skal være åpent for hele byen, sier Jakhelln.

Hotellet og Ramsalt skal utfylle hverandre. Siste brikken i Ramsalt-puslespillet vil få prima beliggenhet, et steinkast fra hurtigrutekaia og jernbanestasjonen, en spasertur fra ferga til Lofoten og hurtigbåtene.

– Og når vi vet at det er viktig for Choice å invitere byen inn, så er dette en ambisjon vi har til felles.

Ramsalt i kombinasjon med folke100

av når de får besøk utenfra.

– Jeg ønsker å trekke fram servicekoordinator Lena Brunes. Hun er veldig viktig for oss, vårt ansikt utad mot våre leietakere og er å treffe i Servicepunktet i Jakhelln Brygge. Vi har som mål å gi våre leietakere «den gode følelsen», yte god service og være behjelpelig der vi kan. Det skal være enkelt å være leietaker hos oss, sier Pedersen.

Fantastiske Bodø, sier Nordic Choice Hotels gründer Petter Stordalen fra en video han laget da Hundholmen Byutvikling presenterte planene om hotell i Sjøgata. (Foto: Skjermdump) badet og hotellet vil bli en magnet i byen vår, sier Jakhelln.

De viktigste av alle

Så er det Arve Pedersen sin tur å entre scenen. Lederen for all utleie av eiendom i Hundholmen Byutvikling med et brennende engasjement for at alle – absolutt alle som leier lokaler, skal ha det trygt og bra. I dag snakker han direkte til venner i salen.

– Vi leier ut varierte lokaler, og det aller viktigste for oss i Hundholmen Byutvikling er de som leier hos oss. Vi bryr oss om dem og ønsker at de skal ha en så god arbeidsplass å komme til som mulig, sier Pedersen.

Det handler om folk, at byggene ser bra ut og fungerer godt – men også at atmosfæren og arenaene rundt byggene gjør at man ønsker å være der. Derfor satser Hundholmen Byutvikling på et helhetlig servicetilbud til alle leietakere, som gratis utlån av sykkel, miljøsertifisering og fasiliteter hver enkelt kan trives i når de kommer på jobb og være stolt

– Vi må se mulighetene i Bodø Så er det Jakhellns tur til å runde av før Bodø-artisten Sigurd Lamark entrer scenen, en skikkelig Bodø-gutt med egne sanger fra både livet i kollektiv i byen og det å ta vare på hverandre i et flerkulturelt samfunn.

– Da har vi fortalt litt om det vi har på gang. Og kan jeg komme med en oppfordring, så er det å bli enda flinkere å framsnakke Bodø – også når vi er ute i verden på reise. For vi har mye å by på, mer enn vi kanskje klarer å se selv, smiler Jakhelln.

For Bodø behøver folk.

– Vi må alle ta et ansvar for å få folk og bedrifter til å se mulighetene i Bodø. Vi trenger flere til å flytte hit – og vi må fortsette å heie hverandre fram, avslutter han.

21. AUGUST 2018

Nå er Hundholmen Byutvikling et Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er det konkrete verktøyet som gjør det enkelt og lønnsomt å ta miljøansvar.

- Vi fikk god hjelp hos konsulent Majvi Schødt, sier direktør for eiendom Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.

Hundholmen Byutvikling har mål om å være ledende innenfor grønn byutvikling. – De er et miljøfyrtårn og de viser vei, sier miljøfyrtårnkonsulent Majvi Schjødt.

Hun har vært med i hele prosessen mot å miljøsertifisere bedriften for å sikre best mulig utbytte av miljøarbeidet og hjelpe til med å nå målene som ble satt i prosessen.

“Det fine er at vi er i en posisjon hvor vi kan tilrettelegge for mange andre bedrifter som leier hos oss”

– Hundholmen Byutvikling er rett og slett flink. Det var ikke mye å ta tak i, men vi har satt ting i system og gjort miljøtiltakene målbare. De er et fyrtårn, de viser vei og det er så viktig at en bedrift som dette i Salten gjør det, sier Schjødt.

Hun forteller at mange bedrifter som sertifiseres har mer enn de tror på plass.

– Det fine med å bli Miløfyrtårn er at man får systematisert tiltakene, får dem målbare gjennom

statistikk slik at man kan følge sin egen utvikling. Man kan se hvor mye man sparer i prosenter. Noen bedrifter bruker også sertifiseringen i anbudsrunder utad og flere har det som krav i innkjøp, sier miljøkonsulenten.

– Et lite steg mot en bedre verden

Med på markeringen av miljøfyrtårnsertifiseringen var Bodøs ordfører Ida Pinnerød. Hun mener det er svært viktig at bedrifter tar ansvar i det grønne skiftet.

– Dette er en markering jeg setter pris på. Det er et steg for oss som by for å gjøre verden til et bedre sted og det er ingen ting som er viktigere enn å jobbe på gulvet, sier Pinnerød.

101

Linn Grøtberg, leder marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn

Hyggelig med lunsj og miljøprat.

Hun gratulerer Hundholmen Byutvikling med sertifiseringen.

– Allerede nå ser vi økt fokus på kildesortering, særlig i lunsjkafeen som brukes flittig av mange bedrifter fra to av byggene våre.

Der har det blitt mye bedre, sier Pedersen.

– Når man har fått dette på plass så er det viktig å sette seg nye mål og ambisjoner. For det å klare å være konkurransedyktig og best på grønn byutvikling, det er viktig for å få de unge kloke hodene hjem, smiler hun.

En positiv opplevelse

Arbeidet mot å bli et miljøfyrtårn startet i mars med god veiledning og støtte fra miljøfyrtårnkonsulent Majvi Schjødt.

– Hun hadde med seg et verktøy som gjorde prosessen enklere, det har vært et positivt samarbeid. Det fine er at vi er i en posisjon hvor vi kan tilrettelegge for mange andre bedrifter som leier hos oss, sier direktør for eiendom Arve Pedersen.

Hele virksomheten har nå fokus på miljøvennlige løsninger i forbindelse med innkjøp av produkter, håndtering av avfall, energiforbruk, oppfølging av arbeidsmiljø og bilkjøring.

102

Stor vekst i Norge

endringene vi kjenner på kroppen så handler det også om et samfunnsansvar og omdømme.

Ja, det er en kneik å komme igang, men når man først er over dørstokken så er det ganske enkelt, sier hun.

Å bli et miljøfyrtårn er i stor vekst i Norge, og mange bedrifter tar valget om å gå foran som et miljøforbilde.

Videre forteller Grøtberg at også regjeringen stiller strengere krav til mange bransjer, også eiendom- og byggebransjen.

– Vi har 10 nye miljøfyrtårn i uken og det vi ser er at det er et konkurransefortrinn. Det handler også om smart business, nemlig å spare kostnader på strøm, avfall, reiser og mer effektivisert transport.

Så betyr det mye for kunder, for dette er anerkjent dokumentasjon på miljøansvar, sier leder Linn Grøtberg for marked og kommunikasjon i stiftelsen Miljøfyrtårn.

– Det er en stadig større bevissthet. Nå stilles det større krav til hele prosesser. Alt fra prosjekteringsfasen til underleverandører til senere drift. Vi ser miljøaspekter i hele livsløpet, sier hun.

Hun forteller at det blir viktigere og viktigere å være sertifisert som miljøfyrtårn i anbudsprosesser.

– Det er stadig større krav om denne dokumentasjonen.

Det er smart, og sett i lys av klima-

28. AUGUST 2018

En sirkulær økonomi sørger for at produkter har høyest mulig kvalitet og verdi lengst mulig.

- I tillegg har denne sofaen en historie med seg, sier Morten Chr. Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Kjøpte brukte møbler til kontoret Kjernen i sirkulær økonomi handler om å utnytte planetens ressurser på best mulig måte for å sørge for bærekraft og verdiskaping på lang sikt. – Derfor kjøpte vi brukte møbler til kontoret, sier Morten Chr. Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

“Jeg har tro på sirkulær økonomi.

Derfor kjøpte vi brukte stoler og sofa i en butikk for resirkulerte møbler”

Jeg ønsket å gjøre noe som markerte at vi som bedrift går i den retningen. I bilbransjen blir 95 prosent av bilene resirkulert og brukt i ny produksjon. I eiendomsbransjen er vi på vei, sier Jakhelln.

Det var under en reise til København at Jakhelln fant møblene, der man har kommet langt innen å renovere enkle anerkjente designklassikere som Arne Jacobsens ikoniske stol Egget.

– Poenget var ikke å kjøpe en billigere stol, poenget var å kjøpe brukt og noe med varig verdi.

Det gir en god følelse, selv om det er nesten like dyrt. I tillegg har møblene en historie med seg som gjør de enda mer spennende. Lurer på hvor de har vært og hvem som har sittet her,

smiler Jakhelln.

Fordi verdens ressurser er begrensede, ser mange den sirkulære økonomien som grunnmuren for fremtidens næringsliv.

– Den vil vise oss hvordan vi kan gjenbruke produkter på en god måte, sier Jakhelln.

Lønnsom vei inn i fremtiden

En sirkulær økonomi sørger for at produkter har høyest mulig kvalitet og verdi lengst mulig.

Salg av nye produkter erstattes med omsetning av tjenester. Det vil lønne seg å reparere heller enn å kjøpe nytt.

– Møblene vi har kjøpt fra Klassisk Moderne Møbelkunst i København er restaurert og er av god kvalitet. De vil vare, også med 103

Denne stolen, Egg, designet av Arne Jacobsen er brukt og pusset opp. Ikke særlig billigere enn en ny, men med et livsløp som både går tilbake i tid og mange år fram.

“Hvis en skolestol har en historie, er det mye læring i det. Og kanskje det er mindre sjanse for at den blir herpa” tanke på det klassiske designet, sier Jakhelln.

Markedsmekanismer er motoren i en sirkulær økonomi.

Den får ekstra kraft hvis politikerne hjelper til med incentiver og jobber frem internasjonale miljøregler.

– Skal den sirkulære økonomien styrkes må vi også ha fokus på den. Det handler om alt fra gjenvinning til råmaterialvalg, design, produksjon og forbruk, sier Jakhelln.

10 millioner tonn møbler

Privatpersoner og bedrifter i EU kvitter seg med om lag 10 millioner tonn møbler årlig. Mesteparten havner på søppelfyllinger eller går til forbrenning.

– Vi jobber med å øke kompetansenivået rundt miljø og sirkulær økonomi blant bedrifter og det offentlige. Generelt ligger norske møbelprodusenter langt framme internasjonalt når det gjelder 104

miljøfokus. Alle som skjønner tegningen ser hvilken retning vi er på tur og at miljøtoget har forlatt stasjonen og ikke kommer til å stoppe. Særlig jobber vi opp mot det offentlige som har så stor innkjøpsmakt. Her er det viktig å tenke miljøavtrykk, livssykluskostnad og holdbarhet heller enn pris i innkjøpsøyeblikket, sier prosjektleder Are Lyubråten i Designindustrien.

Oppussing, reparasjon, gjenbruk og materialgjenvinning vil kunne spare enorme ressurser, skape nye typer jobber og gi betydelig miljøgevinst. Det europeiske miljø-byrået EEB publiserte nylig en rapport om mulighetene ved en fremtidig sirkulær økonomi i møbel-sektoren i Europa.

Studien presenterer en rekke politiske muligheter og virkemidler for å forbedre avfallsforebygging og ressursforvaltning i den europeiske møbelsektoren, noe som vil føre til økt ombruk og gjenvinning av materialer, nye arbe-

idsplasser og økonomisk vekst.

Den sirkulære økonomien skal gi økonomiske, miljømessige og sosiale fordeler.

– Det er mangelfull kunnskap om dette, og vi må få internasjonalt standardiserte ordninger for blant annet resirkulering og miljødokumentasjon. Som eksempel på noen som allerede er i godt gang med et spennende prosjekt, så vil jeg vise til samarbeidet mellom arkitektfirmaet Snøhetta og møbelprodusenten Nordic Comfort Products på Hemnesberget. I februar 2019 lanserer de sammen en skolestol produsert av 100 prosent resirkulert plast fra havbruksnæringen, sier Lyubråten.

5. SEPTEMBER 2018

Nå skal AVIS inn i Ramsalt “Det handler om å tenke nytt. Og det er fullt mulig å tenke utleie av både sykkel og elsykkel”

Vi kunne økt til det dobbelte, sier daglig leder Gunnar Nergård Pedersen.

Avis og Budget skal etablere bilpark og kontor i Ramsalt. – Vi ser for oss vekst, sier eier og daglig leder Gunnar Nergård Pedersen.

Med en tilgjengelig bilpark midt i smørøyet i sentrum av Bodø, vil mobile muligheter stå klar for både turister og fastboende i området året rundt. Målet er å optimalisere dagens tilbud, utnytte utleiebilene som er tilgjengelig i enda større grad året rundt.

– Det skjer mye nytt. Det som er trendy og blir mer vanlig nå, er blant annet langtidsleie, sier Pedersen.

Folk kan ha en ny bil fra oktober til mars, levere den tilbake og slippe å betale på den i perioden hvor de bruker sykkel til jobb. Ingen andre kostnader enn konkurransedyktig månedsleie, drivstoff og bompenger.

– Det innebærer en enorm kostnadsreduksjon å slippe å ha bil hele året. Så hjelper det oss å

kunne ha en større bilpark gjennom sommeren for de som velger å reise hit og som vil farte rundt, forteller Pedersen.

Ønsker å vokse

For Pedersen handler det å flytte sentrumsavdelingen til Avis og Budget ned i Ramsalt om vekst og muligheter.

– Jeg ser på oss som en del av reiselivsnæringen, både med tanke på hotell og reisebyrå, men også som en samarbeidspartner til de som står på dag og natt for å lage opplevelser i distriktet vårt. Derfor blir det viktig for oss å bli en del av miljøet i opplevelsesklyngen Ramsalt Opplevelser, kunne samarbeide for å frakte turister til destinasjoner og opplevelser.

Det er jo ikke noe problem å ha leiebiler med kajakkstativ tilg-

jengelig som eksempel, sier Pedersen.

Han forteller at Avis beveger seg mot noe mer enn tradisjonell bilutleie. At mobilitet er nøkkelordet for framtiden.

– Det handler om å tenke nytt.

Og det er fullt mulig å tenke utleie av både sykkel og elsykkel som eksempel. Og Bodø – det er en fantastisk by å drive i. Vi er i utvikling og i vekst og det har vi merket godt de siste seks årene, sier Pedersen.

Har tro på vinterturismen

Pedersen mener det nå er dags å satse enda sterkere på vinterturisme i regionen.

– Jeg tror Bodø kommer til å få en sterk posisjon innen vinter105

Daglig leder Gunnar Nergård Pedersen i Avis og Budget og Anders Mehus Coucheron er enig om et fremtidig samarbeid.

-Jeg er ikke i tvil om at det å flytte til Ramsalt vil gi oss nye muligheter, sier leder Gunnar Nergård Pedersen i Nord Norsk bilutleie.

turisme. Vi har sett tendensen allerede. Bare se på det som har skjedd i Alta og Tromsø. Jeg mener vi har alle forutsetninger for å gjøre det samme, sier Avislederen.

hverandre og området. Og da det var ett ledig lokale i Ramsalt på om lag 50 – 60 kvadratmeter, så kom ideen om Avis og Budget.

Og skal man vokse på en god måte, så er det ifølge Pedersen utrolig viktig med samarbeid.

– Det var da jeg satt i møte med Hundholmen Byutvikling og de forklarte hvordan de la opp til et potensielt samarbeid mellom ulike aktører som skulle utfylle hverandre, at jeg forsto at de tenker større enn seg selv. Da var jeg ikke i tvil om at det å flytte inn i Ramsalt var riktig og at det ville gi oss nye muligheter, sier Pedersen.

Nødvendig vekst

Han forteller at bedriften nå er på bristepunktet med tanke på kapasitet i et stadig voksende marked og at det ikke er mulig å strekke strikken lengre med dagens bilpark. At det er takket være en fantastisk gjeng ansatte som har gjort det mulig å drive 106

så effektivt med de forutsetningene som er.

– Uten de som jobber her så hadde vi ikke vært der vi er i dag. Vi har ansatte som har vært med i over 26 år, sier Pedersen.

Etter hvert kommer Nord Norsk bilutleie med Avis og Budget til både å øke staben og få en enda større bilpark for å møte etterspørselen i markedet.

– Vi har 250 biler i Salten, og kunne økt til det dobbelte. Må si jeg virkelig ser fram til å knytte nærmere kontakt med opplevelsesturismen, og ikke minst det å få Bodøs største konferansehotell 20 meter fra inngangsdøra vår – ei ny kundegruppe rett ved.

Og parkering i kjelleren av Ramsalt, samt splitter nytt kontor, det blir luksus, smiler lederen av Nord Norsk Bilutleie.

Tok kontakt

I Ramsalt har det vært viktig å skreddersy næringslivet på en slik måte at hver enkelt aktør og alle i sin helhet vil kunne utfylle

– Avis er verdensledende på bilutleie, er en perfekt aktør inn i Ramsalt og vi kontaktet Gunnar Nergård Pedersen fordi Nord Norsk bilutleie er en seriøs aktør som vi ønsket å samarbeide med. Både med tanke på turister, hotellet, Ramsalt Opplevelser og de som flytter inn i Ramsalt, sier direktør for eiendomsutvikling Anders Mehus Coucheron i Hundholmen Byutvikling.

Det handler om en helhetstankegang, at hver enkelt aktør skal kunne generere ringvirkninger i et større bilde for vekst og suksess.

– I tillegg til at denne bedriften passet godt inn, så ser vi på muligheten for en innovativ bildelingsløsning i samarbeid med Avis. Ofte er det slik at leiebiler kan være ledig i helgene, mens det er nettopp da privatfolk har behov for bil, smiler Coucheron.

13. SEPTEMBER 2018

Hud- og kroppsterapeut Isa Holteleite hos Ven og Vakker liker det mellommenneskelige og variasjonen ved jobben sin.

Små ting i hverdagen som gjør stor forskjell “selv om hverken ektemannen eller naboen kan se at du har vært innom Isa på Ven og vakker – skaper det en følelse man bærer med seg videre”

Eier Isa Holteleite elsker jobben sin. For det handler om mennesker og det å gjøre hverdagen til hver enkelt litt bedre. Det handler om velvære hos Ven og Vakker i første etasje i Jakhellngården i Bodø.

– Jeg husker jeg hadde en eldre dame på over nitti år som hadde bestemt seg for å gjøre noe for seg selv – hun skulle prøve hudpleie.

Konklusjonen var at hun skulle unnet seg dette for lenge siden, og hun bestilte seg en ny time, smiler Isa. For det er slike opplevelser som setter seg i ryggmargen hos hudog kroppsterapeuten som i løpet av mange år i faget har etablert seg som en dyktig og velrennomert spesialist på flere typer skjønnhetsbehandlinger. Alt fra dyprens, peeling, hårfjerning, vippeløft og vippe extensions, samt spray tan.

For å nevne noe av det arbeidshverdagen går ut på.

– Jeg er stort sett fullbooket, har arbeidstid fra 12.00 – 16.00, men er veldig fleksibel utenom kjernet-

iden. Jeg er selvstendig næringsdrivende og har mye frihet, men også ansvar. Det er noe av det jeg virkelig liker med jobben, i tillegg til alle møtene med ulike folk, smiler hun.

Fasinerende møter

Det var menneskene, de utallig forskjellige typer folk som tiltrakk seg Isa da hun gjorde yrkesvalget.

– Det er et stort spenn, og mange forskjellige typer kunder som kommer til meg. Det kan være ungdommer sammen med foreldrene sine og det kan være godt voksne helt oppe i nittiårsalderen. Det er veldig fascinerende. Litt som frisøryrket, og jeg får innblikk i hvordan andre oppfatter verden. Jeg er utrolig takknemlig for den tilliten kun107

Det skal være godt å komme til Ven og Vakker i Sjøgata. En boost i hverdagen og en følelse av velvære. – Det gjør noe med folk å ta vare på seg selv, smiler Isa Holteleite.

dene mine gir meg, sier terapeuten.

Hun mener det det mellommenneskelige og variasjonen som gjør at det er godt å komme på jobb.

– Det er enormt lærerikt å jobbe slik som jeg gjør. Og det finnes så mange fine folk. Jeg har sett det opp igjennom årene, at alle har noe fint med seg, alle har sin egen skjønnhet, sier hun.

Og det å være fullbooket og at det til tider er ganske hektisk, er noe som er bra. Ikke bare med tanke på inntektsgrunnlaget, men fordi det skaper flyt.

– Jeg kan ikke ha lite å gjøre, det må være litt hektisk. Det er da jeg får ting gjort, smiler Isa.

Bygget lokalene selv

Da Isa bestemte seg for å flytte ned på gateplan i Jakhellngården var lokalet ett stort rom.

108

– Jeg har båret noen gipsplater for å lage til disse lokalene for å si det sånn, og jeg fikk full frihet fra huseieren til å gjøre det jeg måtte for å kunne drive salong. Jeg stortrives her, og kunne gjerne ønsket meg en driftig kompanjong. For jeg har et ekstra rom i lokalene som jeg har mulighet til å leie ut, forteller hun.

Vi diskuterer skjønnhetsidealet og samfunnets aksept for det å bruke penger på skjønnhetsbehandlinger.

– Jeg har vært i bransjen i elleve år. Og det blir mer og mer vanlig å oppsøke hudpleiesalonger. Det er helt klart mer akseptert at folk ønsker å ta vare på seg selv. Det handler om en pust i bakken, ny energi og en pause i hverdagen.

Man får tid for seg selv i rolig stemning, men blir ivaretatt og får muligheten til å lade batteriene – samtidig som følelsen varer etter man har kommet hjem, forklarer terapeuten.

For selv om hverken ektemannen eller naboen kan se at du har vært innom Isa på Ven og vakker – skaper det en følelse man bærer med seg videre.

– For å kunne yte må man også nyte. Det er som å kjøpe seg et fint og nytt undertøyssett. Andre kan ikke se det, men du vet det selv og det føles bra, sier Isa. For det er viktig at behandlingene blir slik kunder ønsker. Ja, det synes når man har brunet huden med spray tan, og det er forskjell på øyenvipper etter extensions, men ofte kan ikke andre se konkret at det er gjort.

– Når det kommer til behandlinger og forespørsler, så er grensen helsemessig. Ønsker noen å gjøre en endring som virkelig synes så sier jeg ja til det også, så lenge det er forsvarlig, sier hun.

– Sør i Europa er det en naturlig

Å komme til Isa Holteleite i Ven og Vakker er en pust i bakken.

del av livet å bli pleid, men vi kommer etter, smiler Isa.

Et lite løft

– Så hva tror du det betyr i folks hverdag at de kan komme til deg å få pleie og velværebehandlinger?

– Jeg tror folk føler seg vel, føler seg bedre på mange måter. Det er som etter et besøk hos frisøren eller etter at man har kjøpt seg nye klær.

Og det er ikke til en hvilken som helst terapeut du drar til når du oppsøker Isa. Da møter du en som er genuint opptatt av alt fra hudens anatomi på cellenivå til en som virkelig bryr seg om at kunden skal kjenne på en god følelse når han eller hun forlater lokalet.

– Jeg har også tatt studiepoeng i medisin, rett og slett for å forstå faget mitt. Og vet du – jeg var en ganske slitsom elev, jeg spurte og

gravde om alt.

For det å behandle ansikt og kropper er et eget fag. Det er en forstå-else for det å komme nær mennesker, det er profesjonalitet i møte med det intime og det er en forståelse av hud, produkter og pleie.

– Jeg må også vite hvilke behandlinger folk med ulike sykdommer tåler som eksempel, og jeg må være åpen for at livene til mine kunder går opp og ned. Det er komplekst og vakkert, sier Isa.

Råd til folk i nord

Isa forteller at folk som bor langt nord møter mye vær og vind i hverdagen, temperaturendringer og et klima som ikke alltid er like blidt.

vi alle få en bedre hudhelse, sier hun.

For god hudhelse er en hud som reparerer seg selv og som tåler det den blir utsatt for.

– Mange kommer til meg og er ute etter en god krem. Da pleier jeg å spørre om de er flink til å rense huden. Mange glemmer det. Da er kremen bortkastet.

God hudhelse oppnår du med gode rutiner og hudpleieprodukter. Og det kan en hudpleier hjelpe deg med, smiler terapeuten før hun må løpe.

– Jeg har en kunde som kommer nå, sier hun.

– Skal jeg komme med et konkret råd som kan være gjeldende for de fleste så er det å beskytte huden. Det handler om å la huden få fuktighet – og på den måten kan 109

17. SEPTEMBER 2018

Folkebadet i Ramsalt kan bli del av Bodøs identitet

Når man skaper noe man liker, så varer det. Og når noe får symbolverdi, både i forhold til kultur og natur, så bli det en varig identitet. – Folkebadet i Ramsalt kan bli begge deler for Bodø, sier den finske professoren, arkitekten og kunstneren Sami Rintala.

Folkebadet i Ramsalt er fortsatt på idéstadiet. En fase som er enormt viktig når et prosjekt skal utvikles og formes. Derfor er Hundholmen Byutvikling igang med å etable et samarbeid med Sami Rintala, både med tanke på arkitekturen, men også fordi han besitter genuin kunnskap om badstukulturen fra hjemlandet Finland.

– Jeg er opptatt av det frie perspektivet. Kunsten og arkitekturen har et fritt syn og jeg vet at Sami kan komme med profesjonelle og gode innspill. Han kan bidra med et utenforstående blikk og med kunstnerisk kompetanse, sier Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Han mener det er nettopp slike samarbeid mellom næringslivet og mer frie tenkere som kan gi et prosjekt den ekstra dimensjonen.

– Så blir det man ikke hadde tenkt på selv det aller viktigste i sluttproduktet, sier Jakhelln.

110

På et tidlig stadium

For både Jakhelln og Rintala er det viktig å starte diskusjonen på et veldig tidlig stadium.

– Det er på denne måten at Rintala, men sine kulturelle og visuelle kunnskaper har mulighet til å påvirke. Folkebadet og saunaanlegget er fortsatt en idé som vi skal gjøre det vi kan for å realisere, men med en slik mann på laget så får vi et godt grunnlag for å utvikle dette til noe skikkelig bra, sier Jakhelln.

Målet er å lage noe unikt, interessant, varig og relevant. En destinasjon folk utenfra vil oppsøke og som de ønsker å komme tilbake til. Et sted som lokalbefolkningen kan bruke og som de kan være stolt av. En destinasjon som også blir en naturlig del av Bodø.

– Et sted hvor det skjer. Et sted som kan vare i generasjoner. Og når kreative mennesker kommer tidlig inn i diskusjonen oppstår friksjon. Og det er da de beste

løsningene kommer fram, sier Jakhelln.

– Når man skaper noe man liker, så varer det. Og tillater man mer arkitektur, så investerer man samtidig i symbolverdi. Det handler om identitet og kultur, og hvor mye man vektlegger det handler om samfunnet – hvor man er, sier Rintala.

Collage på et tidlig stadium

For Rintala er det fint å kunne dele erfaringer om hva man har sett i livet, lage en collage heller enn en «tørr» mulighetsstudie – at man kan se mulighetene for et folkebad i Ramsalt med et kulturelt blikk.

– Når man er flere personer med livserfaring, arbeidserfaring og forskjellige kulturelle referanser, så gjør det et prosjekt rikere. Jeg føler at vi som skal jobbe sammen har en reell interesse for å skape noe for Bodø – det har jeg allerede sett gjennom åpenheten i dialogen, sier arkitekten.

Under temaet «kunst + samfunnsansvar» under Bodø Biennale deltok Både Morten Chr. Jakhelln og Sami Rintala i debatt og dialog sammen med journalist Stein Sneve fra Avisa Nordland, politiker Arild Nohr fra Komité for plan, næring og miljø med moderator Anki Gergardsen.

Det er viktig for både Morten Chr. Jakhelln i Hundholmen Byutvikling og arkitekt og kunstner Sami Rintala at kunstnerisk kompetanse blir brukt i utviklingen av et samfunn.

Han mener det gir unike muligheter når generalister, arkitekter, kunstnere og byutviklere jobber sammen.

plevelsen av den bryter ned inne – uteterkselen og hvor sunn den kan være både psykisk og fysisk.

– Faren, dersom man ikke finner fram til slike samarbeid, er at byutviklingen blir ensidig. I et bybilde kan jeg se hva som kun er politisk bestemt og ikke. Vi mennesker er følsomme instrumenter, sier han.

Å skape en identitet

Rintala mener bestemt at Folkebadet i Ramsalt kan bli en del av Bodøs identitet dersom det gjøres på riktig måte. Han viser til Bodø som en natur- og kulturby, og beskriver hvordan han tenker at Folkebadet og et tilknyttet badstuanlegg kan få en sterk identitet knyttet til begge deler.

– Bassenget har både kultur og natur. Det er ikke enten eller, men begge deler. Det kan bli en kulturell bygning som støtter begge disse verdiene i byen, i sivilisasjonen og samfunnet, sier

arkitekten.

Han beskriver hvordan man vanligvis står på kaia, hvor havnivået er «der nede». Det er vakkert.

Med bassenget er terskelen borte, man blir i ett med vannet. Svømmer som en fisk.

– Alle kan gå i naturen, men en kombinasjon av arkitektur og rom kombinert med vann – det tror jeg kan bli en sterk opplevelse. Jeg vil fremheve dette med naturopplevelsen, sier Rintala.

I tillegg vil ikke Folkebadet i Ramsalt bli et gjennomgangsrom i byen, men en plass å komme til.

– Det er ikke mange plasser som er slik, som ikke er designet for effektivitet og produksjon. Det kan uten tvil bli en merkevare for Bodø hvis vi får dette til på det nivået som er ønskelig, sier Rintala.

– Modigere

Rintala har selv vokst opp med badstuekulturen. Hvordan op-

-Egentlig så passer denne kulturen bedre inn i Nord-Norge enn i Finland. Her er et finere landskap, og en sterkere natur som saunaen kan kobles til, sier arkitekten.

Når han sammenligner kulturen og menneskene her med hjemlandet er konklusjonen et ganske likt temperament og ganske lik kultur. Utenom nakenhet. Det er noe som er langt mer akseptert og vanlig i Finland relatert til badstuekulturen.

– Kanskje vi må øve litt her i Bodø, for nakenhet er ikke farlig.

Det var med den katolske kirken at badstukulturen forsvant i Europa. Det var ikke greit å være naken sammen. Da protestantismen kom var det for sent. I Finland var det så mye skog at de ikke fant oss, så vi fortsatte med å være nakne, smiler Rintala.

111

26. SEPTEMBER 2018

Det handler om å bli godt kjent Direktør Ole-Wilhelm Meyer i Opplysningsvesenets fond, daglig leder Bernt Skøien i Clemens Eiendom og administrerende direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Og det er derfor de er på besøk i Bodø og hos Hundholmen Byutvikling, direktør Ole-Wilhelm Meyer i Opplysningsvesenets fond (Ovf) og daglig leder Bernt Nordby Skøien i Clemens Eiendom.

– Vi skal etterhvert jobbe sammen om å utvikle et stort prosjekt i Bodø, og da er det viktig å bli godt kjent og ta vare på relasjonen underveis, sier Meyer.

Han, Skøien og Morten Jakhelln sitter og snakker løst og fast. I mange år fremover vil selskapene og menneskene som jobber i dem være tett knyttet til hverandre. Det handler om store verdier – både i kroner og øre, men aller viktigst er de som betyr noe for folk.

– Vi har forstått at vi og Hundholmen Byutvikling har det samme verdigrunnlaget, og vi er veldig bevisst på hvem vi går inn i samarbeid med. Vi er verdibaserte i den jobben vi gjør og er svært opptatt av hva vi etterlater oss i det offentlige rom. Det skal være et bærekraftig, positivt og langsiktig bidrag til byen, sier Meyer.

112

Opplysningsvesenets fond ble stiftet i 1821 og forvalter verdier som historisk har vært knyttet

til Den norske kirke. Verdiene består av fast eiendom og verdipapirer, og i 2017 ble disse verdiene beregnet til 3,9 milliarder kroner. Forvaltningen av eiendomsverdiene har vært hjemlet i Grunnloven, og dagens forvaltning er fastsatt gjennom instruks fra Kulturdepartementet.

Lange tanker

Prosjektet, Utviklingsområde vest ved Molorota og Breivika i Bodø, er et tomteområde på rundt 40 mål. Hundholmen Byutvikling, Løvold Solutions og datterselskapet til Opplysningsvesenets fond, Clemens Eiendom, skal samarbeide og eier èn tredjedel hver.

– I dag handler det om lange tanker, verdisamtaler og det å bli kjent.

Vi vet at dette er et prosjekt som vil ta tid. For oss er dette veldig spennende. Ovf eier nesten en million dekar land over hele Norge. Mye av dette er sentrale eiendommer i ulike byer og tettsteder. Fondet har derfor en stor kontaktflate mot lokalsamfunnene rundt om i landet, sier Meyer.

Dette betyr at Ovf både er en premissgiver og en muliggjører for utviklingen av mange byer og tettsteder i Norge.

– Vi kjenner sterkt på ansvaret

knyttet til dette og på betydningen av å forvalte og utvikle disse eiendommene på en god og forsvarlig måte. God dialog og gode lokale samarbeidspartnere er viktige forutsetninger for å lykkes, sier han.

Viktige kulturminner

I Bodø og i området som skal utvikles er bispegården en sentral eiendom som det er viktig for Opplysningsvesenets fond å ivareta.

– Ovfs faste eiendommer har sitt utgangspunkt i prestegårdens lange historie. Det innebærer at fondet eier og forvalter svært mange kulturminner som det er viktig å ta vare på for fremtiden, sier Meyer.

Derfor har Ovf lettet med lys og lykter for å finne gode samarbeidspartnere med verdier som står til deres egne.

– Vår strategi er å utvikle våre eiendommer sammen med lokale aktører, og vi leter med lys og lykter for å finne de rette. Vi har stor tro på et godt samarbeid med både Hundholmen Byutvikling og Løvold Solutions, sier Meyer.

4. OKTOBER 2018

Når han kan lære av livet – så er Mathias på rett plass Prosjektleder Mathias Andreassen (33) i Hundholmen Byutvikling liker å ta i et tak. Og blir det for lite å gjøre, så finner han gjerne enda mer å henge fingrene i – for han har lært det gjennom en barndom på Værøy, at skal du noe sted i livet så må man stå på. Og han liker det.

– Vi skal etterhvert jobbe sam I Hundholmen Byutvikling jobber Mathias med store prosjekter.

Gjerne tett med eiendomsutvikler Anders Mehus Coucheron.

Etter et halvt år i jobben er ikke Mathias i tvil – han har funnet sin plass i arbeidslivet.

– Jeg har en fantastisk arbeidsplass. Jobber sammen med flinke og snille mennesker, og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Mathias.

Ansvarsområder er å følge opp prosjekter, koordinere det som har med innflyttingsklare leietakere å gjøre, som å bistå i prosesser med å klargjøre lokaler med interiørarkitekter i eksempelvis BIG på firkanten.

– Så følger jeg opp kontrakter, passer på at tidsperspektivet opprettholdes og at frister som er satt blir etterfulgt. Det er mye dialog i jobben min med stort fokus på helheten i et hvert prosjekt. Ofte endres behovene til våre samarbeidspartnere, og da må jeg se til at de blir fulgt opp.

Framover så skal jeg jobbe tett med Skanska i forhold til Ramsalt

og HENT som vi har engasjert i forbindelse med BIG. I tillegg blir hotellet i samarbeid med Choice spennende, sier prosjektlederen.

MATHIAS VOKSTE OPP i en tradisjonell øy-fiskerfamilie som drev et fiskebruk på Værøy. Han husker en pappa som bestandig jobbet med ett eller annet, enten det var på fiskebruket, at han var ute på fiske eller at han var på verksted med båten.

“Jeg begynte å kjøre truck da jeg var fem, tror jeg”

– Og jeg elsket å være med han på alt mulig, trivdes bedre med å henge på pappa enn å være i barnehagen.

Mathias ville lære, kjente på mestring og mye frihet. Enten det dreide seg om fisken eller som det å kjøre truck på egenhånd.

– Jeg begynte å kjøre truck da jeg var fem tror jeg. Husker at jeg ikke var lang nok i beina til å nå pedalene så jeg måtte stå. Jeg fikk mye spillerom og det var viktig for meg å få til ting. Jeg fikk lov til å utforske, og det var for eksempel stor stas å få klatre på fiskehjellene, smiler værøyingen bredt.

113

Prosjektleder Mathias Andreassen i Hundholmen Byutvikling har tatt fatt på store prosjekter i Bodø. En jobb han stortrives med.

(Foto: Marthe Mølstre)

Mamma Bente var den «pedagogiske» som ofte holdt stell på hjemmebanen, jobbet som lærer og tok seg av oppfølging av skolearbeid og gode rutiner.

– Begge foreldrene mine sto for oppdragelsen, og er det noe jeg husker tilbake til som jeg satt stor pris på, så var det all den gode maten mamma laget oss, smiler Mathias.

I familien på Værøy kunne gjerne turer gå til Mosta med familiehunden (Johan Olav) Koss, eller de kunne samles for å spise pizza til 90-talls helten McGyvers mange stunt.

– Jeg har to storebrødre, Børge og Daniel. Og når eldstemann var 17, så kom attpåklatten Benedicte. Kommer du hjem til oss, så møter du en blid, varm og inkluderende familie. Laila, samboeren min minner meg på det noen ganger – hvor snill og god de er.

Det er nok viktig å ikke ta det for gitt. Jeg kviet meg aldri for å ta med meg Laila hjem.

SAMMEN MED LAILA har Mathias sønnen Noah som er åtte 114

år. Og som pappa til en liten gutt som vokser opp i en by, er det viktig å videreføre verdier fra oppveksten på Værøy.

– Noah får ikke de samme mulighetene som jeg fikk, så jeg og Laila isenesetter ofte opplevelser vi mener er viktig at Noah får. Jeg vil at han skal lære at det må jobbes for å skape.

Mathias trekker fram opplevelser som har lært han hva hardt arbeid er. For det å skjære torsketunger til inntekt i februar og mars – hvert eneste år siden femårsalderen, det sitter godt plantet i ryggmargen.

– Vi skyndet oss hjem for å kaste i oss en brødskive, så var det ned på fiskebruket for å fortsette jobben med torsketungene, gjerne i alt for stort oljehyr og digre hansker. Etterhvert skjønte vi at klærne måtte henges opp etter en arbeidsøkt, ellers stinket det fryktelig.

Mathias flirer av minnene. Når barna sto på hver sin side av sløyebenken, hvordan de voksne kastet torskehoder i en trillebår

før de ble tredd på en spiker og hvordan det etterhvert gikk konkurranse i det å skjære flest tunger. Sommertid sto tørrfisken for tur – noe Mathias brukte mye tid på i mange år.

– Vi fikk 25 kroner per kilo, sendte de til Bodø og ordnet alt selv.

Både fraktbrev og pakking. Jeg kan ikke huske årstallet eksakt, men jeg husker en konvolutt med 19500 kroner i og følelsen av å telle hundrelapper og tusenlapper. Da kjøpte jeg meg min første båt. En Zodiac gummibåt med en ti-hesters motor.

Båten var frihet, en av de store hendelsene i barndommen. Den ble vel brukt, både til å fiske og kjøre rundt i havna på Værøy. Etterhvert ble det større båter, for Mathias + båt = sant.

PÅ VÆRØY var barna sammenspleiset, Mathias var en sosial gutt og i klassen var det sju elever. Fotballen sto veldig sentralt, og med et blandalag med både jenter og gutter fra to klassekull, ble det mange fine turer inn på fastlandet for å spille fotballkamper.

Det å lære seg å jobbe hardt er en livserfaring Mathias Andreassen tar fram også i jobben som prosjektleder i Hundholmen Byutvikling.

– Det var stort å reise til Bodø, Sørfold og Fauske, ligge på hotell og spille kamp. Er det noe vi barna og senere ungdommer kanskje savnet på Værøy så, må det være friheten til å bare kunne stikke avgårde. Likevel var det trygt å bo på en øy. Vi hadde bestandig noe å finne på, var mye ute, mekket flåter og bygde saker og ting.

Når vi ble eldre så hang vi på kiosken – det var der det skjedde.

For det var aldri snakk om å sitte foran en skjerm i timevis.

Da var det mer spennende å spidde flyndre.

– Vi var ute til vi ble ropt inn. Helt til «gaming» fikk inntog. Da ble det noen timer foran skjermen, spesielt i ungdomstiden.

I ungdomsårene var det en av kameratene til Mathias som hadde en kjellerstue disponibel. Et samlingssted for kamerater, etterhvert damer og gjerne en fest.

– Vi hadde mye gøy, men innetiden var klokken 24 blank. Og gamlingene, de satt alltid oppe og ventet. Møtes vi igjen, jeg og kameratene mine, så er de

samme tralten selv om vi skilte lag etter tiende klasse.

påbygging og et tredje år med skole i Gravdal, sånn «just in case».

FOR DA MATHIAS VAR 16 så

– Jeg flyttet hjem til Værøy etter årene på Gravdal, fikk broren min sin plass ombord på båten til pappa. Vi drev med fiske av sild og skrei og hvalfangst. Vi var seks mann ombord på en ganske så liten båt. Det var bare å bite tennene sammen tidvis og jobbe på.

Alle ombord må prestere, gjøre sin del og bidra. Det er psykisk og fysisk krevende.

gikk han helt sin egen vei. Mens de fleste av vennene flyttet til Bodø for å gå på allmennfag eller helse og sosial-linja, så reiste han til Gravdal for å bli fisker og kystskipper.

– Jeg skulle bli fisker. Husker at jeg fikk meg hybel og at mamma og pappa kjørte meg. Har tenkt det hele livet, at jeg skulle bli fisker. At det var et godt liv, akkurat slik som pappa hadde det.

Selv om det var veldig annerledes å bo for seg selv, så ble hybellivet ble veldig bra. God stemning og mange venner. Likevel kom det et lite sjokk da han oppdaget noe han ikke hadde tenkt på.

– Husker en åpenbaring da det ble fritt for dopapir og at jeg faktisk måtte kjøpe det selv.

Mathias flirer. Tenker tilbake det å bli fri for dopapir, på tacokvelder fire ganger i uka, rasjonering av isbergsalat og agurk. Og at han er glad for valget om å ta allmenn

LITT ANNERLEDES ENN NÅ.

For ombord på båten var det kroppen som ble sliten, nå er det mer hodet som får gjennomgå. Likevel er det noe med det å jobbe hardt som tiltrekker.

For Mathias ønsker mening, og gjerne gode rutiner i arbeidet han foretar seg. Både til havs, og som prosjektleder i Hundholmen Byutvikling.

– Jeg liker det i livet som kan lære meg noe om meg selv, som i fisket hvor jeg måtte lære å holde ut, selv om jeg frøs og var kald. Jeg har lært at man har en restkapasitet som menneske som det faktisk er mulig å bruke av. I jobben min i Hundholmen 115

“Å fiske handler alltid om en fisk i gangen, man lever i nuet og i stor uvisshet – vi visste aldri hva dagen kunne bringer”

Å fiske, jobbe med fisk og livsstilen det medfører å vokse opp i en tradisjonell fiskerfamilie har vært med å forme Mathias Andreassen som menneske. En oppvekst han setter høyt og som han gjerne viderefører til sønnen Noah når han har mulighet. (Foto: Privat) Byutvikling kan jeg bli mentalt sliten. Etter en tur på havet var jeg ferdig trent. Det er stor forskjell. Hver vinter så gikk jeg ned mellom 6 og 10 kilo. Og vet du – et godt sildefiske er skikkelig gøy.

Mathias lyser opp og forteller om et kast med snurpenot og 300 tonn sild. Da han og gjengen ombord delte med andre fiskebåter.

Hvordan det ble organisert etter fangsten, med enten å reise til Bodø og Sildoljefabrikken, eller kanskje til Senja eller Træna.

– Vi måtte vente på at mottak bydde på silda i en form for auksjon, så var det bare å sette kursen til den som vant. Å fiske handler alltid om en fisk i gangen, man lever i nuet og i stor uvisshet – vi visste aldri hva dag116

en kunne bringe.

PLUTSELIG EN DAG KOM DET EN NY DAME til Værøy.

Ikke hver dag det skjer. Og det tok ikke lang tid før Laila, som hadde fått jobb som økonomisjef i Værøy kommune og Mathias ble et par.

– I 2007 kom Laila til Værøy og vi møttes helgen etter på kroa, og da var det gjort. Vi holdt det godt skjult helt til en dag mamma og pappa gikk søndagstur og så at jeg var på besøk hos henne i huset hun leide. Jeg er laget litt slik at jeg ikke ville at gamlingene skulle vite – men jeg måtte bare innrømme det.

Mathias ler godt, en skikkelig

salve. Han gjør ofte det, og det sprer seg gjerne til folk rundt.

Kan vel kalles en klassisk humørspreder, og en i arbeidsmiljøet som skaper god stemning rundt seg med masse humor.

– I 2008 begynte jeg på forkurs til ingeniør. Jeg og Laila flyttet fra Værøy til Bodø. Det var nettbasert med samlinger. Jeg fikk mye ekstra fritid, og likte ikke det noe særlig. Så jeg fikk meg jobb som stuer i SAS og var der fram til 2014.

Så skjer det største som noen gang har skjedd i Mathias sitt liv.

Laila venter barn.

– Det var utrolig gøy, ikke ideelt med tanke på at jeg var student kanskje, men det var helt fantas-

tisk å bli pappa. Det er etter at Noah kom at jeg virkelig skjønte hva som betyr noe og det er ett enkelt svar – det er ungene. Noah betyr alt. Laila sier jeg er litt for snill i oppdragelsen, men hun er raskere enn meg. Hun har kortere responstid, men vi er enig forhold til grenser som settes.

Jeg er kanskje litt «slepphendt» noen ganger, lar ting fare.

Og Laila, hun er viktig. Mathias beskriver en samboer med «et godt lynne», en han deler verdigrunnlaget i livet med, og som han fort kjeder seg uten.

– Vi hadde en pause fra hverandre i noen år da Noah var liten, men vi samarbeidet godt i den perioden. Jeg var onsdag- til søndasgpappa, men vi fant ofte på ting sammen alle tre. Det var et godt klima kan man si. Etterhvert modnet ting seg og vi fant ut at vi ikke var så «ille sammen» likevel. Jeg er veldig glad for at vi fant tilbake til hverandre. Det er så fint for Noah å vokse opp med både mamma og pappa under samme tak.

Det er noe med det å være foreldre sammen og samtidig ha felles verdier. At Laila har vokst opp i Steigen, mener Mathias har mye å si.

– Jeg merker at vi har de samme preferansene og holdningene.

Vi forstår hverandre på et grunnleggende plan. Vi har begge vokst opp med mye frihet og natur, og vi legger begge opp til at Noah skal få det samme, selv om vi bor i byen. Så vi isenesetter gjerne. Noah vet hvordan man skjærer torsketunger for å si det sånn. Og de 300 kronene han tjente, det gikk rett til et nytt dataspill.

DA MATHIAS VAR FERDIG STUDERT fikk han jobb i Skans-

ka, og på den måten møtte han Hundholmen Byutviklings eiendomsutvikler Anders Mehus Coucheron, som den gang ble sjefen til Mathias på prosjekter som Central Atrium i Dronningens gate.

– Vi bare funker sammen Anders og jeg. Og da han ringte meg og tilbød meg jobb her i Hundholmen Byutvikling var det lykke.

Jeg hadde akkurat fått meg fin jobb i Veidekke da, men var snar å si ja likevel. Og det er jeg utrolig glad for. Jeg har en topp arbeidsplass, det er lettvint her, fremoverlent og jeg er stolt når jeg sier at jeg jobber for Hundholmen Byutvikling.

Mathias jobber tett med Anders i prosjekter, tar gjerne over ansvaret når noe er ferdig utviklet.

– Anders utvikler klar til bygging, så overtar jeg. Vi forstår hverandre, kjenner hverandre godt, så det funker veldig bra.

“Vi bare funker sammen Anders og jeg. Og da han ringte meg og tilbød meg jobb her i Hundholmen Byutvikling var det lykke”

Så er det resten av gjengen i Hundholmen Byutvikling. Hvordan er dagene på jobb?

– Vi har et arbeidsmiljø hvor det er stor takhøyde, masse humor, humør og jeg kan med handen på hjertet si at jeg jobber sammen med masse snille og gode mennesker. Vi utfyller hverandre og folk får være seg selv. Vi jobber med det vi er god på alle sammen. Og når jeg får utfordrende arbeidsoppgaver, når jeg forstår dynamikken og samspillet i prosesser – da jobber jeg på. Det er da jeg virkelig trives, smiler Mathias.

117

9. OKTOBER 2018

Den som er i nød er i fokus Hovedredningssentralen har nå publisert «Håndbok for redningstjenesten». En overordnet beskrivelse av roller, ansvar, verdier, prinsipper og oppgaver.

- Den var etterlengtet, sier avdelingsdirektør Bent-Ove Jamtli.

“AT jobben innebærer et stort ansvar, et ansvar han har tatt på seg fordi det er en givende oppgave”

118

Avdelingsdirektør Bent-Ove Jamtli i Hovedredningssentralen i sjuende og store deler av sjette etasje i Jakhelln Brygge har et stort ansvar. Det hele handler om menneskeliv. – Den som er i nød har fokus her, sier han.

Hovedredningssentralen (HRS) har det overordnede koordineringsansvaret for all sjø-, luft og landredningstjeneste. Sentralen for Sør-Norge ligger plassert i nærheten av Stavanger Lufthavn Sola, mens den i Nord-Norge ligger i Bodø.

– Mange forbinder oss med redningshelikopteret, men vi koordinerer mange flere ressurser over et svært område, helt opp til Nordpolen. Fordelt på hele landet så koordinerer Hovedredningssentralene over 8500 redningsaksjoner, hvorav ca 4500 sjøredningsaksjoner hvert år.

2500 sjøredningsaksjoner hvor redningsskøyta er involvert, ca 300 sjøredningsaksjoner hvor Sea

King er i aksjon og ca. 200 aksjoner i samarbeid med kystvakta, forteller Jamtli.

HRS i Bodø er en selvstendig organisasjonsenhet direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Primærårsaken til at det er to sentraler, er for at de skal kunne drive back-up for hverandre – og det er derfor et tett samarbeid mellom Stavanger og Bodø.

– Den øverste lederen for HRS i nord er politimesteren i Nordland politidistrikt og når det foregår en redningsaksjon, så er politimesteren delegert myndigheten som øverste operative myndighet. Denne utøves som regel gjennom vakthavende red-

Båtbrann utenfor Senja. En mann berget. RS fikk melding fra Hovedredningssentralen om en båt som var i brann posisjon Andfjorden. RS fikk kontakt med havaristen, og fikk posisjonen oppgitt ved Ørja utenfor Senja.

Da RS kom frem ble en mann tatt om bord, og slukking startet umiddelbart. Skadene var imidlertid så store at fartøyet ikke lot seg berge. Båten var utbrent akter med gjennomslag av flammer i skrog. (Foto: Redningsselskapet/Flickr)

ningsleder, kun ved større hendelser kommer politimesteren selv på HRS og leder arbeidet, forklarer Jamtli.

Og redningsansvaret som Norge har, det strekker seg langt utenfor norsk territorium – det omfatter internasjonalt farvann som grenser opp mot blant annet Grønland, Russland og Island.

– Når det gjelder søk og redning så bruker vi et internasjonalt begrepsapparat og stort sett så går det knirkefritt. Språkproblemer kan likevel være en utfordring og da er det gjerne Russland som kan være vanskeligst å kommunisere med. Særlig hvis et russisk fiskefartøy havner i en vanskelig situasjon. Da bruker vi tolketjenesten, vi har en god avtale med dem, sier avdelingsdirektøren.

HAN ER FULLT KLAR OVER AT jobben innebærer et stort an-

svar, et ansvar han har tatt på seg fordi det er en givende oppgave.

– Vi har et veldig stabilt arbeidsmiljø, ingen som slutter og går over i andre jobber. Når noen må slutte på grunn av pensjonsalder eller slikt, så må de nesten bæres ut her i fra. Det handler nok om at vi har en veldig givende jobb, og de som blir ansatt har gjerne tung operativ erfaring fra både sjøfart, luftfart og nødetater. Folk med tung erfaring blir gjerne rekruttert inn, forteller Jamtli.

For det er mange hendelser i løpet av et døgn. Åtte i snitt, og bemanningen går skiftvakter både natt, kveld og dag.

– Tunge hendelser diskuterer vi gjerne når det er behov, og vi har en sosial arena vi møtes på.

Vi er en gjeng som aldri har fri samtidig, så vi har spiserommet her oppe i lokalene slik at alle har muligheten til å være med. I til-

legg er morgenkaffen viktig, så vi prøver hele tiden å holde de uformelle møtene oss i mellom godt etablert. Så har vi jo et bra treningsrom slik at folk kan holde seg i form. Det deler vi med naboene Kystradioen og Luftambulansen.

Vi spleiser på utstyr, sier Jamtli.

Vi går ned til et stort og oversiktlig lokale fult av dataskjermer.

Kart over store områder, folk som sitter og følger med.

– Det er lønnsomt for Norge som nasjon å ha en velfungerende redningstjeneste – for det redder liv. Det er en god investering å gi befolkningen trygghet, kanskje den viktigste. Både for næringslivet og mannen i gata. Ingen ville vel jobbet langt ute på havet i yrker som fisker dersom det var livsfarlig. Det er viktig å kjenne seg trygg i et samfunn, så kan folk gjøre en innsats for velferdsstaten og samtidig vite at de blir ivaretatt, sier Jamtli.

119

Hovedredningssentralen i Jakhelln Brygge i Bodø leder ulike typer redningsøvelser – også til fjells, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. (Foto: Hovedredningssentralen/presse)

OG REDNINGSTJENESTEN,

den er ikke bare HRS. Det er en slags dugnad imellom offentlige virksomheter, frivillige organisasjoner og private selskap.

– Frivilligheten er bærebjelken, særlig på land og til fjells. Vi er helt avhengig av de frivillige, og denne funksjonen er helt unik i verdenssammenheng. Mange nasjoner ser til Norge, som blant andre Ukraina hvor dette ikke har vært noen tradisjon. Nå forsøker de å få dette på plass.

Blir det færre frivillige, så sliter vi, sier avdelingsdirektøren.

For det blir ikke færre redningsaksjoner med årene. Økning i helårsturisme har satt sitt preg.

– Det blir flere og flere hendelser til fjells under toppturer og krevende fjellturer.

Og det er mye som skal vurderes når noe oppstår. Er det en reell faresituasjon? Skal redningsledelsen kalles inn? Hvilke ressurser skal settes inn, og skal de frivillige fra for eksempel Røde 120

Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp Sanitet og Norske Redningshunder alarmeres?

– Det man lærer gjennom tidligere operative jobber, som for min del i Luftforsvaret, er raske risiko- og konsekvensanalyser. Vi kan handle raskt, og har god erfaring med å vurdere. Vi må være beslutningsdyktige ut i fra den informasjonen vi får, forklarer Jamtli, som selv har god operativ og internasjonal erfaring fra både Afghanistan, Tyskland og ett år i Midtøsten nærmere bestemt Syria og Libanon.

– Det er den som er i nød som har fullt fokus – hele veien. Og det gjør oss veldig seriøse. Vi kjenner på det tunge ansvaret, at våre fullmakter skal håndteres på best mulig måte, sier Jamtli.

SUKSESSFAKTOREN

I redningstjenesten HRS er helt klart menneskene som jobber der, men også at det er lite byråkrati.

– Det er korte beslutningsprosesser, og det er givende. Vi har ikke

frie tøyler, men stor frihet under ansvar. De vide fullmaktene vi har gjør at vi gjerne leier inn private under oppdrag hvis det behøves, som under Svalbardulykken hvor et helikopter sank i 2017. Da chartret vi et SAS-fly som stod i Tromsø for å frakte inn en undervannsrobot til Svalbard, forteller Jamtli.

I tillegg til folk og raske beslutningsveier med stor frihet, er samarbeidspartnere veldig viktig.

– Ofte samarbeider vi med Kystverket. For når man redder liv, så skal også skal skade på naturen begrenses. Som i en ulykke hvor det er oljesøl eller lignende.

NOEN HENDELSER SETTER SEG I RYGGMARGEN. Dramatikken og gjerne gleden over en vellykket redningsaksjon.

– Jeg husker godt en heftig situasjon, «Kim-Roger-hendelsen» hvor en fiskebåt gikk ned ved Lofotodden. Båten fikk nota i propellen og ble liggende å drive i sterk vind og etterhvert storm. Den ble

Avdelingsdirektør Bent-Ove Jamtli gleder seg over ARCSAR-prosjektet som er finansiert av EUs Horizon 2020 forskningsprogram. Med en ramme på 3,5 millioner euro over fem år, skal alle land i Arktis, med unntak av Danmark, ha fokus på søk- og redning og oljevern i regionen som omfatter Arktis og Nordlige Atlanterhavet. Prosjektet ledes av Hovedredningssentralen i Nord-Norge.

slått mot bergene og tippet nesten rundt før den sank. De fem som var ombord ble reddet i siste liten. Det var en god følelse bidra til å redde liv, og veldig givende for alle som jobber her, forteller Jamtli.

For det er nettopp slike hendelser det handler om. Det å koordinere ressurser og aksjoner som ikke nødetatene selv kan håndtere på egenhånd.

– Vi responderer på alle akutte hendelser hvor det er menneskeliv involvert. De som politi, ambulanse og brann ikke kan håndtere på egenhånd. Søk og redning er et område som myndighetene satser på, og vi vil bli mer og mer viktig her nord, sier redningslederen.

HAN SKRYTER AV LOKALENE I JAKHELLN BRYGGE, og men-

er de er svært viktige fordi de faktisk gjenspeiler myndighetenes satsning på søk og redning.

– Vi har veldig hensiktsmessige lokaler, og de har et signaturpreg

som er viktig når vi mottar besøk fra inn- og utland – gjerne representanter for både politikere og næringsliv. Lokalene våre har såpass standard at det synes at myndighetene satser og ønsker trygghet for befolkningen. Så nå håper vi at vi snart kan nå opp i konkurransen om «kunst i det offentlige» for det hadde virkelig egnet seg i lokalene våre, sier Jamtli.

Og hva kunne ikke vært bedre enn kunst med arktisk tematikk – gjerne fra områder som Hovedredningssentralen har i sitt ansvarsområde.

– For mange land, som eksempelvis Russland – som er en viktig samarbeidspartner, så kommuniserer gode bygg autoritet. Det er ikke så viktig i Norge lengre, men vi har sett det når vi får besøk fra andre land – at det er viktig å vise at institusjonen har en viktig statlig rolle, avslutter Jamtli før vi tar turen videre i lokaler som avdelingsdirektøren er stolt av å vise fram.

“når man redder liv, så skal også skal skade på naturen begrenses.

Som i en ulykke hvor det er oljesøl eller lignende”

121

10. OKTOBER 2018

Servicekoordinator Lena Brunes i Hundholmen Byutvikling har ansvaret for «husfesten». – Jeg håper folk hadde det gøy, smiler hun som for anledningen hadde kledd seg ut som Charlie Chaplin – her fotografert i Poweroffice sine lokaler.

Husfest – en arena for nettverksbygging og artige opplevelser Hundholmen Byutvikling arrangerte husfest med tema «Hollywood». – Det var veldig artig, mange som hadde kledd seg ut og jeg håper folk koste seg, sier servicekoordinator Lena Brunes.

“Selve grunnen til at vi arrangerer husfesten er for å gi våre leietakere muligheten til å bygge et større nettverk”

122

Målet med festen er å inspirere til tettere samarbeid mellom bedrifter på Jakhelln Brygge og i Jakhellngården, knekke koden for dialog med andre enn de man jobber sammen med til daglig og ikke minst – ha det skikkelig gøy sammen.

– Selve grunnen til at vi arrangerer husfesten er for å gi våre leietakere muligheten til å bygge et større nettverk. Derfor legger vi opp til sosialt samvær. Vi hadde nylig evalueringsmøte, og neste gang blir det bordkort – slik at man faktisk får muligheten til å snakke med folk man ikke kjenner fra før og ikke automatisk setter seg sammen med gamle kjente under middagen på Sydøst. At det blir en bevissthet rundt dette med

nettverksbyggingen, sier Brunes, som for anledningen hadde kledd seg ut som Charlie Chaplin.

I planleggingskomiteen var Lene Hansen fra Husbanken, Malin Trymbo fra HENT, Monica Skjelstad fra Egencia, Ingrid Lea Sommerli fra Kunnskapsparken, Belinda Helen Bergli fra Sydøst, Kathrine Sandbakk fra Luftambulansetjenesten og Malin Strand Røe fra Personalhuset.

– Vi har planlagt i fire måneder og det har vært en givende prosess.

Sammensetningen av folk har vært bra og vi har utfylt hverandre med tanke på ideer – så har vi hatt det veldig gøy og ikke minst blitt godt kjent, sier Brunes.

Lave skuldre og artige kostymer

Med stilige og kreative kostymer og lave skuldre møttes leietakerne i rotunden midt i mellom Jakhellngården og Jakhelln Brygge. Praten gikk løst og rommet ble raskt fylt med latter og godt humør.

– Det er viktig å støtte opp under et slikt arrangement som dette når det legges til rette for det. Vi har en huseier som gjør så mye mer enn man kunne forventet.

Hundholmen Byutvikling kunne bare krevd husleie, men de gir så mye mer tilbake. Vi blir jo nærmest bortskjemt, sier Kathrine Sandbakk i Luftambulansetjenesten.

For det å ha gode relasjoner til mennesker på ulike områder kan være veldig nyttig. Det er en viktig investering og gjennom nettverksbygging trenes sosiale ferdigheter som er høyst relevante

både for karriere og andre sammenhenger.

– Jeg har allerede byttet visittkort med en på Personalhuset. Vi behøver deres leveranse i ulike prosjekter, og da er det genialt å kunne bruke noen på huset, sier Jon Fure Koskinen hos HENT. Og ikke minst var det fint å kunne både se andre leietakeres lokaler og møte mange nye fjes.

– Vi er relativt ny her på huset, og da er det ekstra fint å kunne treffe de andre som også jobber her, sier Koskinen.

Kontinuelig prosess

Det å bygge nettverk krever innsats. Det handler om å pleie de kontaktene man allerede har og samtidig etablere nye. I tillegg er det viktig å by på seg selv, være nysgjerrig og åpen.

ning for at hver enkelt bedrift skal kunne finne på noe gøy sammen.

En fin måte å se hverandre, skape felles historie innad og kjenne på fellesskapet, sier Brunes.

For det å samle organisasjonen kan være givende, inspirerende og det gjør at de ansatte føler seg sett.

– Vi ønsker å heie fram våre leietakere, gjøre det vi kan for å bidra til konkurransedyktighet og skape en arena hvor folk byr på seg selv. Det handler om «den gode følelsen», sier Brunes.

For Lene Hansen i Husbanken var festen en suksess.

– Masse latter og folk som byr på seg selv og ikke minst det å gjøre ting man eller ikke får gjort i hverdagen. Et bra tiltak, sier Hansen.

– Husfesten er også en fin anled123

17. OKTOBER 2018

Nå overtar Andreas (30) Jakhelln Båt Å flytte inn i nye lokaler med stor plass blir en ny hverdag for eier Andreas Strømsnes i nyoppstartede Nordnorsk Marinesenter. – Vi satser stort, sier han.

Etter fire år som daglig leder for Jakhelln Båt overtar nå Andreas Strømsnes (30) bedriften, flytter den til nye lokaler i Burøyveien 13 og bytter samtidig navn til Nordnorsk Marinesenter.

– Jeg ble enig med eier Morten Jakhelln om at jeg skulle finne en plass å flytte til før jeg overtok bedriften. Området vi befinner oss på per i dag skal utvikles videre i fremtiden, og jeg har lyst til å utvikle bedriften. Derfor blir lokalet på Burøya helt perfekt, sier Strømsnes.

Han forteller at han i en tid har sett på og vært på utkikk etter godt egnede lokaler for både båtopptak, lagring og verkstedvirksomhet.

– I juni startet vi forhandlingene om eiendommen Burøyveien 13, tidligere Dahl fryseri. Etterhvert startet også prosessen med å finne en som var villig til å investere i lokalene sammen med meg, sier Strømsnes.

124

– I juli traff jeg Martin Sivertsen, eieren av Nyhamn AS. Han var på service her med båten sin og spurte meg om planene mine.

Han ønsket umiddelbart å se på bygget, tok en runde sammen med meg og eiendommen ble kjøpt dagen etter. Det var et steg vider mot målet om å overta Jakhelln båt, og en skikkelig god følelse, forteller 30-åringen.

I tråd med planen

For Jakhelln og Strømsnes har overtakelsen av Jakhelln Båt gått helt etter planen, med lave skuldre og lite stress.

– Jeg går kanskje en både spennende og litt stressende tid i møte, men selve overtakelsen av bedriften har vært en fin og

ryddig prosess. Vi har tatt oss tid, og ventet til alt var på plass, sier Strømsnes.

– Jeg har alltid hatt tro på Andreas, derfor gikk jeg ikke ut i det åpne markedet med bedriften. Hele prosessen startet for å stå friere med tanke på Utviklingsområde Vest i samarbeid med Clemens Eiendom og Løvold Solutions. I tillegg er området han nå flytter bedriften til et mye mer egnet område for denne typen aktivitet, sier Jakhelln.

Han mener det er bra for byen å ha en skikkelig båtslip med tilhørende verksted.

– Andreas har gjort et godt valg.

Det er sentrumsnært, men likevel et industriområde. I tillegg ligger

Eier Morten Jakhelln og daglig leder Andreas Strømsnes har brukt tid på salg og overtakelsen av Jakhelln båt. - Det har vært viktig å gjøre dette på en god måte, sier Jakhelln. mange båter på den nye havna til Bodø Havn, så dette har blitt et mer maritimt sted, sier han.

– Bodø Havn og Bodø kommune har vært veldig imøtekommende og positiv. Når jeg får opp skiltet på bygget på Burøya, så vil det lyse mot det nye hotellet til Morten, ler Strømsnes.

Viderefører dagens bedrift

Strømsnes forteller at han overtar innholdet i Jakhelln Båt, men starter på nytt med eget selskap.

– Vi viderefører bedriften her, skaper en arbeidsplass som er enda mer tilrettelagt, og sannsynligheten for at bedriften kan vokse er stor, sier han.

Datoen for flyttingen er 15 desember, med en flytende overgang i flytteprosessen.

– Kundene vil finne oss her frem til jul, og etter nyttår håper vi folk tar turen til Burøya. Jeg gleder

meg skikkelig, for det er en guttedrøm å bygge opp et verksted og skape en unik arbeidsplass for andre.

Han spoler to år frem i tid, ser for seg den nye slipen og verkstedet.

En enklere logistikk og ikke minst muligheten for å ta inn større båter på kort varsel.

– Da møter jeg et rent og ryddig verksted, en positiv atmosfære og en eiendom full av båter. I tillegg et mer mer tilrettelagt anlegg for kundene på innsiden av moloen med både roligere og dypere hav for å komme til med båtene, smiler Strømsnes.

Stor plass og nye muligheter

Bygget er på 4600 kvadratmeter med 17 mål tilhørende tomt.

Lokalene som skal romme båtbedriften vi være på ca. 1200 kvadratmeter, mot dagens verksted på 400 kvadratmeter. Utearealet som skal benyttes vil være på 7 mål, mot dagens 2,5 mål.

Resten av bygget og tomta er disponibelt for utleie.

– Vi satser høyt, det er ikke Bodø-firma, men Nordnorsk Marinesenter. Vi satser på å bli best på båt i Nord-Norge innenfor fritidsbåt og mindre kommersielle fartøy, sier Strømsnes.

I samarbeid skal Strømsnes og Nyhamn AS, med Ingri Marie Sivertsen som daglig leder, utvikle området og Nordnorsk Marinesenter videre.

– Potensialet for utvikling er tilstede. Vi får større kapasitet for opptak og lagring av båter i høysesongen, det blir mindre ventetid for kunder og det er nå mulig å bygge ut et verksted som er mer tilpasset dagens marked, sier Strømsnes.

125

17. OKTOBER 2018

Et innblikk i hva det handler om i næringslivet Sondre Rekdal Fiskerstrand (23) fra Ålesund studerer økonomimedspesialiseringifinansvedHandelshøgskolen ved Nord universitet. Gjennom mentorprogrammet ved skolen kom han i kontakt med Hundholmen Byutvikling og Morten Jakhelln.

– Jeg skal være Sondres mentor framover, og jeg engasjerer meg i dette fordi jeg mener det er viktig å slippe de unge til. Jeg husker selv tiden som student og vet at det kan være vanskelig å både forstå og forholde seg til næringslivet. I tillegg til å få et innblikk i hva mye handler om, så er nettverksbygging viktig, sier Jakhelln.

Det dreier seg om personlig utvikling, dialog og det å få innsikt i forholdet mellom skolebenkens teori og næringslivets praksis.

– Jeg fikk nylig være med på et 126

møte mellom Hundholmen Byutvikling og banken. Jeg lærte da hvordan forholdet mellom bank og bedrift foregår, hvordan finansieringen diskuteres og hvordan det kommuniseres. Samtidig får jeg relatert det jeg lærer på skolen til «det virkelige liv», smiler Sondre.

Bekrefter skolebenkens relevans

Mentorprogrammet er ment å skulle redusere eventuelle forventningsgap mellom studenter og næringsliv, både knyttet til kompetanse, roller, krav og yrkesmuligheter.

“Å være mentor handler om å bidra til refleksjon, gi innsikt, fremme mestring, løsningsfokus og utvikling”

“Det er viktig å få bekreftet at det vi lærer på skolen er relevant”

Mentorprogrammet er et satsingsområde ved handelshøgskolen som skal bidra til å koble studenter ved Handelshøgskolen, Nord universitet sammen med ledere fra norsk næringsliv. Fremover vil Sondre Rekdal Fiskerstrand diskutere karrière og personlig utvikling med Hundholmen Byutviklings Morten Jakhelln.

– Det er viktig å få bekreftet at det vi lærer på skolen er relevant, at jeg blir trygg på den kunnskapen jeg har fått og at jeg vet at jeg faktisk kan bidra der ute i næringslivet, sier 23-åringen.

Varigheten av mentorprogrammet er fra høst til vår. Deretter er det opp til Sondre og Morten om relasjonen mellom dem skal avsluttes eller opprettholdes.

– Jeg har vært i Bodø i fire år nå, og har hele tiden sett at det skjer mye spennende. Det motiverer og inspirerer, og jeg kunne gjerne tenkt meg å bli værende, sier sunnmøringen som er oppvokst i Ålesund.

– Flytter man fra Sunnmøre til Nord-Norge, ja da har vi mye spennende på gang. Er det en liten sjanse for at du blir væren-

de her, da skal jeg virkelig gjøre en stor innsats som mentor. For jeg er opptatt av at unge folk skal se mulighetene i Bodø, smiler Morten.

og at det gjennom denne tryggheten oppstår mestring som igjen gjør det lettere beherske arbeidslivet når det blir tid for å forlate skolebenken.

Den profesjonelle samtalen

– Det største gapet mellom studieforløpet og selve arbeidslivet er nok det å kjenne på trygghet. Derfor er det viktig at næringslivet strekker ut en hånd. Vi trenger å rekruttere for å få verden videre, og vi som arbeider i dag skal erstattes. Det er vel det å redusere avstanden mellom studenten og næringslivet dette handler om til syvende og sist. Så jeg ser fram til å bli enda bedre kjent med Sondre, avslutter Morten.

Å være mentor handler om å bidra til refleksjon, gi innsikt, fremme mestring, løsningsfokus og utvikling.

– For min del handler mentorrollen om å gi velmenende råd, være til disposisjon for de spørsmål som Sondre måtte ha og være en døråpner til arbeidslivet. Det var veldig artig å ha han med på møtet med banken, for deretter å høre at måten vi gjør ting på er i tråd med det han lærer på skolen, sier Morten.

Han tror det å ha en mentor i studieforløpet vi gi en større trygghet,

127

24. OKTOBER 2018

“Jeg tror dette er fremtiden.

Kanskje ikke i morgen, men på sikt”

Siw Meløysund og prosjektleder Siri Vasshaug i Smartere Transport Bodø og bussen fra Acando.

Vi testet førerløs buss i Bodø sentrum Å kjøre buss uten bussjåfør er ikke dagligdags.

– Dette var utrolig gøy, og det minnet litt om trikken i Kardemommeby, smiler Siw Meløysund i Hundholmen Byutvikling.

Vi sitter i den lille elektriske bussen, kanskje kan den romme 12 mennesker hvis vi sitter tett og står der det er mulig. Den går sakte, vugger litt og det føles litt rart å ikke se ryggen til sjåføren – slik man alltid gjør når man reiser kollektivt med buss.

har skjedd før at en autonom buss har vært så langt nord, sier Meløysund.

– Dette er jo historisk. Ingen sjåfør, en elektrisk selvgående buss midt i Bodø sentrum, sier rådgiver Rune Eiterjord i samferdselsavdelingen i Nordland Fylkeskommune.

– I dag tester vi, og planen er en pilotrute rett forbi der Hundholmen Byutvikling skal bygge etter hvert. Fra sentrum via Moloveien med stopp i Hernesveien og med kort gangavstand til flyplassen. Så får vi se. Utviklingen er på vår side, sier Eiterjord.

– De sa vel gjerne det at det aldri 128

Og mulighetene er mange i dag.

Vi står ovenfor utviklingen av en smart by i Bodø, og i dag er vi med på en milepæl.

Alternativ til bil

Smartere Transport Bodø har som mål å redusere klimagassutslipp ved å tilby alternativer til privatbilen som er så gode at folk lar den stå. Nye løsninger er nøkkelen til varige endringer.

– Jeg tror dette er fremtiden.

Kanskje ikke i morgen, men på sikt. Det er mye som skal være på plass, blant annet et lovverk.

Men det er en ny opplevelse for fylkeskommunen å være i front med innovative løsninger og vi er veldig klar for oppgaven, sier prosjektleder Siri Vasshaug i

Smartere Transport Bodø.

Rundt oss er det fult av kameraer. Samtlige mediehus i byen er med for å dokumentere hendelsen. For det er ikke hver dag vi får besøk av fremtiden.

– Nå handler det om å finne en strekning for bussen som er nyttig for folk, som også passer inn i det ordinære busstilbudet.

Planen er en utvidet pilot-rute i sommer, sier Vasshaug.

Fungerte som den skal

Bussturen går fint. Den stopper pent for hindringer underveis mens vi kjører mellom Stormen og Glasshuset. Ikke lange turen, men nok til å føle og kjenne på hva dette innebærer og handler om.

Tomas Norvoll mener Bodø er et perfekt utgangspunkt for å teste ny samferdselsteknologi. Både med tanke på klima og størrelse.

– Dette er en skikkelig miljøbuss, og det er spennende å stå her midt i fremtiden. På denne måten kan vi spare både miljøet, kostnader og øke fleksibilitet. Det er et teknologiprosjekt og ja, jeg tror dette vil komme, sier fylkesleder Tomas Norvoll som også er med på turen.

Det hele startet med at Samferdselsdepartementet lyste ut konkurransen «Smartere Transport Norge». Og da Nordland fylkeskommune i samarbeid med Telenor og Avinor ble hovedvinner i konkurransen, fikk de 50 millioner kroner til en «testlab» for nye miljøvennlige samferdselsløsninger.

– Da er det veldig fint at næringslivet er med, og jeg vet at flere er opptatt av dette, som Hundholmen Byutvikling. Det er et stort prosjekt og vi må spille på lag, sier Vasshaug.

Bussen kjører videre. Fortsatt er det rart at det ikke er en sjåfør som styrer, men teknologi og innstillinger gjort av noen med

Controller Siw Meløysund i Hundholmen Byutvikling syntes det var behagelig og spennende å teste førerløs buss. peiling.

– Det var faktisk veldig behagelig å reise på denne måten. Bussen går jo ikke så fort. Litt som å kjøre trikk kanskje, men med mye mindre støy. Kan denne gå fram og tilbake der folk har behov, så er det supert. I tillegg synes jeg det er stas å jobbe for en

bedrift som sponser slike prosjekter, smiler Meløysund før vi går av bussen med en følelse av å ha gjort noe helt unikt.

129

6. NOVEMBER 2018

Bodø har vært underutviklet på hotellsiden

Geir Lundkvist har mer enn 30 års erfaring fra hotellbransjen, med operativ drift av hotell, som en del av Scandics konsernledelse i Norden og som sjef for Scandic i Norge.

Analytiker Geir Lundkvist i Hotelia leverte en analyse under årets Citykonferanse Nord som viser et stort potensial for utvikling og vekst. – Bodø har vært underutviklet på hotellsiden, og med ny flyplass står byen ovenfor en stor mulighet, sier han.

Så hva har vi i vente i Bodø med tanke på hotellprosjekter, at byen får mer hotellkapasitet?

– Sist det ble bygget hotell i Bodø opplevde byen en bærekraftig kapasitetsøkning på 43 prosent, mens byen vil få en økning på 62,8 prosent med tre nye hotell den neste femårsperioden. Å opprettholde samme nivå i bransjen som i dag kan bli tøft, likevel gir dette nye muligheter, sa Lundkvist fra scenen.

Skaper nye synergier

Han forteller om det siste hotelltilskuddet i Bodø, Scandic Havet – det som utløste nye ting i byen.

Flere konferanser, økt kvalitet på hotellproduktet og i et større bilde en klar synergieffekt for byen.

– Likevel, hvis det ikke skjer noe ekstraordinært, så tror jeg at mange nye rom vil skape et kraftig dropp i markedet på kort sikt. For hotellrom er ferskvare, 130

de som ikke blir solgt i kveld er tapte penger. Den doble effekten er at både pris og belegg går ned, forklarte Lundkvist og viste til tall de siste årene og prognoser for fremtiden.

Men, det er alltid et men. For selv om tall sier mye om utvikling og prognoser, så finnes det ifølge analytikeren alltid muligheter, selv om spådommen var en beleggnedgang på 50-55 prosent i 2023.

– Det som er interessant for de som skal bygge hotell, er hva som skjer med «nye Bodø», hvordan dette vil generere aktivitet og ny energi. Likevel vil det alltid bli vinnere og tapere i et marked. Og jeg tror nye produkter med god beliggenhet blir vinnere, mens de hotellene som ligger på utsiden av sentrum og som ikke klarer å fornye seg – de vil merke nedturen først. Og det er de som vil dumpe prisene som resultat, sier Lundkvist.

Hva er så medisinen?

Selv om Linkvist mener det kan bli tøft å opprettholde samme nivå på hotellbelegget som dagens Bodø inn i fremtiden, finnes det helt klart håp. Han sammenligner Bodø med Tromsø. Der de har vist seg å ha funnet «nøkkelen» til fulle hoteller, også under vinteren.

– Hvorfor i huleste gjør Tromsø det så bra? Jo det handler om vinterturismen. Butikken må være åpen. Det som må til er direkteruter med fly til Bodø. I dag er det to direkteruter, og de går fra Bodø – ikke til. Tromsø har titalls direkteruter, og det er uhyre viktig for å få gjester til byen, sier Lunkvist.

Han mener politikere og næringsliv må jobbe intenst for å få flyselskap til å opprette slike direkteruter til byen.

– Finn ut hvordan Bodø kan åpne

“Hvorfor i huleste gjør Tromsø det så bra? Jo det handler om vinterturismen”

Eiendomsutvikler Anders Mehus Coucheron fra Hundholmen Byutvikling, direktør Henry Hansen fra Scandic Havet, bystyrerepresentant Lars Vestnes fra Høyre, reiselivssjef Ann-Kristin Rønning Nilsen i Visit Bodø og daglig leder Roy Nilssen fra Corponor var alle enige i at flere hotellrom i Bodø handler om nye muligheter. butikkdøra slik at folk kan komme seg hit. Selv om Bodø har vært underutviklet på hotellsiden – er det nå en stor mulighet for å utvikle en destinasjon i fellesskap, sier analytikeren.

Og med ny flyplass og flere hotellrom, så står Bodø ovenfor en stor mulighet.

– I stedet for å bruke krefter på det som går bra – bruk heller krefter på det som ikke går så bra – i fellesskap, sier Lunkvist.

Stor tro og optimisme

Etter analysen var det duket for debatt mellom eiendomsutvikler Anders Mehus Coucheron fra Hundholmen Byutvikling, direktør Henry Hansen fra Scandic Havet, daglig leder Roy Nilssen fra Corponor, reiselivssjef Ann-Kristin Rønning Nilsen i Visit Bodø og bystyrerepresentant Lars Vestnes fra Høyre.

– Det er ikke tvil om at byen har vært underutviklet med tanke på hotellkapasitet. Vi ligger svært godt til i Bodø med Lofoten, Steigen og Saltstraumen som noen

eksempler på omland. Vi har to og et halvt år på oss til å fylle disse hotellrommene, og det er god tid, sier Nilssen.

På spørsmål om konkurranse og om flere hoteller vi bidra til nedgang, er svaret nei.

– Det nye hotellet vi skal bygge ved Ramsalt i samarbeid med Choicekjeden vil bli et supplement til Scandic Havet. Vi kan tilby mer kapasitet, og med Choice bringer vi hit en egen organisasjon som kan selge Bodø til verden. Vi må heller ha fokus på å bygge en destinasjon. Vi har lenge blitt sett på som en transitthavn, og vi må ha selvtillit til å tørre å bli enda bedre, øke kvaliteten og tilby profesjonaliserte opplevelser til turister som kommer hit, sier Coucheron.

Muligheter

For Visit Bodø-sjefen er det helt klar at Bodø har mye å tilby.

– Folk ønsker magiske øyeblikk, kultur og opplevelser der de blender inn med lokalbefolkningen. Alt dette har vi, og gyver vi løs på neste etappe – ja så fyller vi

alle disse hotelrommen, sier hun.

For scandicsjefen, er det helt klar behagelig når hotellbelegget er godt, men ikke særlig spennende.

– Vi må utvikle produkter, få i gang vinterturismen og vi må ha hotellkapasitet. Skulle man fylle et fly med folk og sende det til Bodø for en ukes opphold, så er det ikke kapasitet i dag. Jeg opplever at det omtales som en krise med tre nye hotell, men det er fantastisk. Det er flere å samarbeide med, vi blir enda proffere og vi kan alle bidra til trafikk til byen, sier Hansen.

Og at flyplassen nærmest ligger i Storgata i Bodø sammenlignet med andre byer, det er ifølge panelet noe som må kommuniseres bedre ut mot verden.

– Vi kunne nesten hatt et rullebånd fra flyplassen og inn til byen. At det er så nært er under-kommunisert. Alt i alt så er de nye hotellene nye muligheter, sier Nilssen.

131

12. NOVEMBER 2018

Håvard (49) skal lede transformeringen av en hel bydel i Bodø

Håvard Engseth har fått jobben som prosjektleder i Breivika Utvikling Bodø AS. – Jeg skal jobbe med et spennende prosjekt som vil ha stor betydning for byen Bodø i fremtiden, sier han.

132

Løvold Solutions, Hundholmen Byutvikling og Clemens eiendom gikk for en tid tilbake sammen om et langsiktig utviklingsprosjekt, slo tre eiendommer sammen til én og ble enige om et treenig eierskap og opprettet selskapet Breivika utvikling AS.

Utviklingsområdet er mellom Molorota og Bispeveien i Bodø sentrum.

Her skal det over tid lages en helt ny bydel i Bodø, og i samarbeid med kommunen er neste steg på veien en områdereguleringsplan som skal avklare fremtidig bruk av området.

– Jeg har jo på en måte fått tre spennende arbeidsgivere, og jeg ser på denne muligheten som veldig unik. Både Hundholmen Byutvikling, Løvold Solutions og Clemens eiendom (eid av Opplysningsvesenets fond) er selskaper med gode verdier og langsiktig tankegang. Nå blir min jobb det å samle tråder, få fart i prosesser og samle eierne mot et felles mål, sier Engseth som opprinnelig kommer fra Fauske.

- I mange år har jeg jobbet i entrepriseverdenen, og har gjerne jobbet for de som bygger husene.

Da jeg så denne stillingen tenkte jeg fort at det ville vært gøy å prøve noe helt nytt og denne gangen være med på byggherresiden. I første omgang vil jeg ta tak i offentlige planprosesser som vil være klar i 2019, dette i samarbeid med Bodø kommune, sier Engseth, som er utdannet sivilingeniør i elkraft fra NTNU i

Trondhjem.

Ivareta interesser

Engseth vil være den som ser til at alle parters interesser i utviklingsprosjektet blir ivaretatt.

Mye handler om kommunikasjon, samle strategiene, ta initiativ til videre steg og samhandle på tvers av Bodø kommune, Bodø Havn, Hundholmen Byutvikling, Løvold Solutions og Clemens Eiendom.

– Vi har alle kjent på et behov for at én person skulle være et bindeledd mellom oss i Breivika Utvikling Bodø AS, for det er lagt opp til tett samarbeid, sier leder for marked, relasjon og utvikling Ellisiv Løvold i Løvold Solutions.

Både som en kommunikasjon-

“Jeg har jo på en måte fått tre spennende arbeidsgivere, og jeg ser på denne muligheten som veldig unik”

For Ellisiv og André Løvold i Løvold Solutions er det å ansette Håvard Engseth som daglig leder i Breivika Utvikling Bodø AS et stort steg på veien mot igangsettelse av planer om Utviklingsområde vest i Bodø.

skanal mellom de tre eierne, men også som en pådriver for å få prosjektet videre fra prosess til prosess.

– Håvard er ansatt av oss alle, og ja han har muligheten til å være både her hos oss på Løvold, hos Hundholmen Byutvikling eller i Oslo hos Clemens eiendom, smiler Løvold.

– Jeg tenker at det handler om å omforenes og finne en god balansegang underveis. De tre selskapene som har gått sammen om Utviklingsområde vest har alle gode kjerneverdier, likevel er det bestandig forskjellige tilnærminger til strategier. Det viktige er at alle ønsker et godt prosjekt for byen, det er det ingen tvil om, sier Engseth.

Utfyller hverandre

Breivika Utvikling Bodø AS er sammensatt av folk med forskjellige bakgrunner. Løvold Solutions med ekteparet André og

Ellisiv Løvold, Morten Jakhelln og Anders Mehus Coucheron fra Hundholmen Byutvikling, daglig leder Bernt Skøien i Clemens eiendom og direktør Ole-Wilhelm Meyer i Opplysningsvesenets fond. Styrets leder er Knut Halvor Hansen fra eiendomsrådgivningsselskapet ByKon, med årevis erfaring fra byutvikling.

– Vi kaller oss en treenighet, og vi i Breivika Utvikling Bodø har allerede brukt mye tid på å bli kjent med hverandre. Vi er ulike personer, noen er kreative – mens for andre er det viktig med struktur, smiler André Løvold i Løvold Solutions.

Og det var nettopp egenskapene til Engseth, det å utfylle teamet, som gjorde at han ble ansatt som daglig leder.

– Jeg fikk raskt en magefølelse på at Håvard var rett mann til å samle tråder, ta oss som gruppe videre til neste steg og samtidig

forstå prosessene, sier Løvold.

Det handler om å dyrke de forskjellige styrkene, skjønne at hver enkelt av de som skal jobbe tett sammen om Utviklingsområde vest har både styrker og svakheter.

– Jeg er veldig glad for sammensetningen av folk i Breivika Utvikling Bodø. Det er en stor eiendom, en viktig oppgave og et prosjekt som vil vare over mange år. At Håvard nå kan være en pådriver, en som setter fart på planer og som går ut av styrerommet med et fokus basert på alles interesser, det er veldig betryggende, sier Ellisiv Løvold.

– Vi skal skape noe som vi kan være stolt av. Jeg gleder meg til å være med og bearbeide visjoner og tanker, og ikke minst til å sette planer ut i livet, avslutter Engseth.

133

5. DESEMBER 2018

Morten Jakhelln fikk noen minutter på scenen for å fortelle om prosjekter som BIG – Bodø Innovation Gate, Utviklingsområde vest og Ramsalt på «The Nordics – Meet the Nordic Companies» i Barcelona. (Foto: Privat)

Hentet smart kunnskap i Barcelona Hundholmen Byutvikling deltok på den verdensledende smartby-messen «Smart City Expo World Congress» i Barcelona. – Det var en arena for å lære, sier Morten Jakhelln.

Som del av en rekordstor delegasjon fra Norge med rundt 180 personer fra Bodø i nord til Kristiansand i sør reiste Morten Jakhelln til smartby-kongressen etter en henvendelse fra Smart City Bodø.

– Vi fikk mulighet til å leie oss inn for å stå på stand under smartby-messen sammen med Bodø kommune, Nordland Fylkeskommune, BDO Bodø og Ateas bodøkontor. Jeg så på muligheten som en arena for å lære og jeg 134

følte hele tiden at det handlet om å dele kunnskap, ta innover oss FNs bærekraftmål og samtidig finne ut hva vi som aktør kan gjøre for å bidra. Hva vi i Hundholmen Byutvikling kan forbedre og fokusere på for å gjøre en forskjell i den store sammenhengen, sier Jakhelln.

The Nordics – bærekraft i nord

I tillegg fikk Jakhelln noen minutter på scenen for å fortelle om prosjekter som BIG – Bodø Innovation Gate, Utviklingsområde

“Jeg har blitt veldig bevisst på at Bodø har sagt ja til «smart citytankegangen”

vest og Ramsalt på «The Nordics – Meet the Nordic Companies», der nordiske deltakere hadde et eget eksklusivt opplegg for nordiske smarte by-løsninger.

– BIG er et godt eksempel på vegen vi har valgt for fremtiden. Og det er gledelig når vi er ute og snakker med investorer, at så fort de hører om BREEAM excellent, «Activity Based Work» og andre skreddersydde innovative miljøløsninger – så fatter de interesse og legger vekt på dette, sier Jakhelln.

For han og Hundholmen Byutvikling handler utviklingen og prosjektene som planlegges og igangsettes om å ta en titt inn i krystallkulen.

“Poenget er å bringe inn teknologi på mange arenaer for å finne nye måter å gjøre ting på” tas opp, spør Jakhelln.

Han mener det er veldig viktig at visjonen om en smart by blir forutsigbar, at retningen som er valgt ikke blir forstyrret av ideer og fristende forslag som dukker opp underveis.

– Å delta på et slikt arrangement, den største i verden i sitt slag, med en skog av tilbydere av tekniske løsninger – og samtidig innse at det først og fremst handler om at vi mennesker må gjøre smarte valg, smarte ting med teknologien som hjelpemiddel og ressurs, det viser at vi som bedrift er på riktig vei, sier Jakhelln.

– Jeg mener at vi hele tiden må spørre oss selv her i Bodø om et hvert prosjekt som dukker opp er i tråd med å skape verdens smarteste by. Og jeg mener vi må innse at det å skape en slik by ikke handler om teknologien i seg selv, men om kultur. Vi som privat selskap er opptatt av dette, sier han.

«Smart» endrer tankesettet

Finne nye veier – få mer tid

Jakhelln mener det å tenke «smart city» endrer måten man jobber på. Likevel er det en utfordring med tanke på tidsperspektivet, og ikke minst alle mulighetene som dukker opp underveis.

– Jeg har blitt veldig bevisst på at Bodø har sagt ja til «smart city-tankegangen». Mitt spørsmål etter reisen til Barcelona er hvorvidt vi har tatt innover oss denne tankegangen? Vi er forenet om eksempelvis plastproblematikken i verden, men har vi forankret tankegangen om Smart Bodø?

Er dette en overordnet kultur som står seg uansett politisk retning, uansett hvilket tema som

Jakhelln tror at mange synes smart city-tankegangen er fremmed og at visjonene om effektiviserings-mål kan oppleves som skummelt.

som ett eksempel på mange områder hvor man kan tenke smartere.

– I dag fikk endelig mamma trygghetsalarm, noe som har tatt lang tid. Tenk deg at en «eldrevert» kom hjem til oss og diskuterte hvordan ting skal håndteres for at hun skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, – at noen planla og koordinerte hva som skal skje framover, at alle ble informert og vet om dette. Heller enn at ting foregår i rykk og napp som nå.

Jeg kaller det ressursadministrasjon. Så mitt håp er at vi blir enig, finner en grunntone i Bodø som kan stå seg uansett hvem som styrer byen. Vi må unngå sløsing, og vi må sette mennesket i fokus når vi gjør valg, sier Jakhelln.

Det handler om å tenke smart og ønske endring velkommen.

– Gjennom å sette mennesker i fokus og invitere teknologien inn, så kan vi få et rikere liv i et moderne samfunn. Folk vil finne mening i arbeidet sitt, føle seg verdsatt og det vil generere positiv respons. Alt gjennom å effektivisere måten vi jobber på, avslutter han.

– Poenget er å bringe inn teknologi på mange arenaer for å finne nye måter å gjøre ting på. Vi har muligheten til å slutte å bruke unødig tid på systemer som kanskje ikke fungerer særlig optimalt når man går dem i sømmene. Resultatet er at vi kan bruke mer tid på det mellommenneskelige og finne mening med arbeidet vi gjør, sier bedriftslederen.

Han trekker fram sin egen mor 135

7. DESEMBER 2018

Arbeidslivet startet på kjøkkenet for Fred Anton F. Ravneberg (46).

Og etter år med hardt arbeid, stor iver etter å lære, så skal han nå bruke all kunnskap fra hotellbransjen til å løfte opplevelsesnæringen i Salten via Ramsalt Opplevelser. Og langsur – det er han aldri.

Fred Anton F. Ravneberg mener det er godt å jobbe i Hundholmen Byutvikling. Han beskriver kontormiljøet som fokusert, inkluderende og i stadig utvikling.

Konkret, presis og aldri langsur Dette skal vi snakke litt om i dag.

Det å stige i gradene gjennom hardt arbeid, det å lære seg tidlig at «ingenting kommer gratis i livet», og at det ikke nytter å spare på kreftene når man i ung alder har bestemt seg for å bli hotelldirektør. Men først skal vi spole tilbake til Alta der Fred Anton vokste opp, der E6 og naturen rundt var lekegrinda, og scooterklær inngikk som hverdagsantrekk.

– Jeg er født i Tromsø, man måtte dit for 45 år siden. Men Alta er byen min gjennom hele oppveksten min fram til 30-års alderen.

Jeg gikk på en liten lokal barneskole fra første til sjette klasse og vi gikk på ski til skolen hele vinteren – langs E6. Søsteren min Ann Kristin var tre år yngre, og da foreldrene mine skilte lag da vi var 12 og 15 år bodde hun videre sammen med mamma, mens jeg valgte å bo hos pappa.

136

I barndomshjemmet var det hunder og katter, potetåker og mye var annerledes enn i dag. Friheten og ikke minst ansvaret. I nabohuset bodde oldemor og gammelonkel på et lite småbruk hvor de også drev campingplass sommerstid.

– Det er noe helt annet å vokse opp i dag. Vi hang etter bussen i fart, kjørte rattkjelke med 60 graders helling rett ned mot E6 – vi hadde ikke sjanse til å stoppe. Jeg spilte håndball og fotball, men måtte komme meg på trening selv. Da jeg begynte på svømming som åtteåring måtte jeg ta bussen. Jeg ble tidlig veldig selvstendig, lærte å brøyte med traktor lenge før jeg fikk sertifikat og jeg ble raskt introdusert til å lage mat. Jeg var ikke gamle karen før jeg sto tidlig opp og laget pannekakerøre før frokost.

Ski og buss ble etter hvert

byttet ut med moped, året rundt.

– Jeg var ikke i tvil om hva jeg skulle bli. Først kokk, så hotellfagskole i Stavanger, for jeg skulle bli hotelldirektør. Karakterene på skolen var gode, foruten i kristendom og musikk.

Likevel var jeg en praktisk anlagt type, har likt å holde på med hendene – gjøre ting. Husker jeg var med bestefar på hytta og gravde hull til fundamentene for utbygging og vi la tak sammen.

Kokkeskolen begynte rett etter ungdomsskolen, så fulgte to og et halvt år med læretid før fagbrev og førstegangstjeneste på Altagård. Etter førstegangstjenesten begynte jeg å jobbe mye.

På café og som taxisjåfør. Jeg husker lange skift.

Som 18-åring flyttet han hjemmefra, det å ha to jobber handlet om å kunne tjene litt ekstra,

“Jeg var ikke i tvil om hva jeg skulle bli. Først kokk, så hotellfagskole i Stavanger, for jeg skulle bli hotelldirektør”

Fred Anton F. Ravneberg gleder seg til fortsettelsen med Ramsalt Opplevelser. En reiselivsklynge som skal skape vekst og løfte opplevelsesbasert aktivitet til nye høyder i Bodø og Salten.

ha frihet til å kunne ha bil, egen leilighet og det som måtte til for å kunne stå på egne ben. Fred Anton forteller om lange turer med drosjen på vinterføre innover fjellviddelandskap. Det handlet om å stå på.

– Da jeg var 23 år reiste jeg og daværende samboer til Vadsø og jeg fikk jobb som kjøkkensjef. Vi ble værende der i tre år. Den eldste datteren min Frida som nå er 20 år ble født under denne tiden.

I 2000 dro vi tilbake til Alta og i 2002 ble Magnus født. Sånn kort fortalt.

Etter et samlivsbrudd ble det et lite halvår i Alta før turen gikk til Oslo. Tonje som Fred Anton i dag er gift med kommer inn i livet mens hun studerer ved Høgskolen i Finnmark. I årene som følger ble det mange reiser for å hente barna for samvær.

– Frem til de ble de store nok til å kunne reise alene, og det ble mye reising. Gjerne hver tredje helg og i ferier. Når de ble eldre og fikk egne interesser, planer og gjøremål ble det mindre – men vi har alltid hatt god kontakt. Begge bor i Trondheim i dag hvor de studerer.

I Oslo var Fred Anton med på åpningen av Radisson Blu Hotel Nydalen eller den gangen Radisson SAS Business Park i Nydalen. Stillingen var kjøkkensjef, en jobb han hadde i tre år.

– Etter hvert sto jeg ovenfor valget mellom større kjøkkenansvar eller det å gå en mer administrativ veg. Jeg gikk derfor til Radisson på Fornebu og fikk stillingen som Food and beverage manager. Jeg var også vikarierende personalsjef på denne tiden, fikk

mer og mer ansvar. Jeg hadde en veldig god og oppbyggende sjef, en som lot meg få «prøve meg», noe jeg vokste på.

Fred Anton beskriver det han mener er en god leder – den som evner å utvikle alle rundt seg.

– En god leder utvikler de ansatte til å kunne gjøre alle oppgavene han eller hun selv i utgangspunktet gjør. Det er avgjørende for en større utvikling. Det er snakk om å delegere slik at de ansatte lærer oppgavene. Og når man ikke trengs lenger, da er man som leder klar for nye utfordringer. I dette ligger også muligheter for å utvikle seg selv. Det å få ansvar, nye ting å gjøre – det utvikler folk. En bedrift blir aldri bedre enn det svakeste ledd, man er nødt til å løfte de ansatte.

I 2010, etter fire år på Fornebu, minnes Fred Anton en lunsj 137

med regiondirektøren i Radisson.

salt Opplevelser i gang.

– Fire dager senere var jeg klar for jobb i Arendal. Egentlig skulle jeg være der i tre måneder for å bidra i en prosess for å avslutte driften, men det gikk så bra at jeg ble de i ett år. På denne tiden er Tonje kona mi hjemme i Oslo med to små barn, Stina som ble født i 2007 og Astrid som kom 16 måneder senere. Jentene var mye syke, jeg ukependlet og var kun hjemme i helgene. Det var en tøff periode.

– Jeg tenkte at jeg nå skulle i gang med noe helt nytt. Jeg som kom fra hotellbransjen med gjester og har vært del av store kjeder. Men jeg skjønte raskt at det å være daglig leder for Ramsalt Opplevelser egentlig handler om de samme gjestene.

Året etter velger familien å flytte nordover. Fred Anton kaster inn tilslag på hus i Bodø mens han står på T-banestasjonen og venter. Tonje hadde ikke engang sett boligen.

– Jeg skal være med å utvikle og tilgjengeliggjøre produkter jeg egentlig savnet som hotelldirektør. Det handler om samme kunder bare en annen tilnærming. I tillegg får vi et hotell i tilknytning til Ramsalt, og jeg håper jeg kan bidra til Hundholmen Byutvikling med erfaring i denne sammenhengen også.

– Det ble ingen rolig avslutning i Oslo. Da jeg var ferdig i Arendal ble jeg tildelt jobben som direktør ved Radisson Blu og vi flyttet med en gang. Da var jentene fire og to og et halvt.

Fred Anton gikk til en stilling som innebar mye ansvar. På CV´n var det ikke mer enn grunnkurs kokk på oversikten over utdanning.

– Alt jeg tok med meg inn i jobben har jeg lært selv av de rundt meg. Jeg har bestandig jobbet for å lære og jeg har sluppet til, fått lov til å henge over skuldra for å forstå. Jobben som direktør ved Radisson Blu i Bodø innebar mye nytt og var på den tiden det største hotellet i Bodø. Hotellet gikk godt perioden jeg var der, vi hadde gode tall – så selv om ikke hotellet var nytt så hadde vi stor etterspørsel.

Så bar det til Svalbard. Et kort men spennende opphold hvor stillingen som destinasjonsdirektør i Hurtigruten Svalbard gav mange rike opplevelser.

Særlig med tanke på det å op138

Fred Anton forteller at jobben med Ramsalt Opplevelser handler om samarbeid og utvikling.

Det å skape en destinasjon i Bodø.

Tonje Ravneberg Firing og Fred Anton Firing Ravneberg har vært gift i 15 år. Sammen har de døtrene Stina og Astrid. pleve øysamfunnet i Arktis på nært hold.

– Vi fikk utrolig mange flotte opplevelser, og jeg jobbet med et fantastisk produkt. Når avgjørelsen om å reise til fastlandet ble tatt, bestemte vi oss for å flytte hjem til jentenes skoleklasser og familiens nettverk. Jeg hadde ikke noe konkret jobb å gå til, men tenkte at det sikkert løser seg – noe det virkelig gjorde.

Gleden var stor når vi fikk kjøpt det gamle huset tilbake.

«Det er ledig stilling hos oss i Hundholmen Byutvikling», sa prosjektleder Mathias Andreassen i Hundholmen Byutvikling en dag Tonje og Fred Anton var innom for å spise lunsj.

– Så sendte jeg CV`n min med Mathias som leverte den til Morten Jakhelln.

Dermed var historien med Ram-

I Hundholmen Byutvikling er det godt å være. Fred Anton beskriver kontormiljøet som fokusert, inkluderende og stadig i utvikling.

– Det er så masse humør og humor på jobb. Trivelige arbeidskolleger, trygt miljø, god arbeidsmoral og folk som bryr seg om hverandre. Er det en ting vi er skikkelig god på, så er det at vi feirer både små og store mål på veien. Vi deler det vi holder på med, vi blir involvert i prosesser og inkluderer hverandre.

Erfaringen Fred Anton har er fra store organisasjoner med struktur og hierarki.

– Det er kort vei til beslutningstaker. Ofte må jeg heller informere enn å spørre. Jeg liker ansvaret. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag.

Fred Anton er typen som tar utfordringer. Han kaster seg

i det med et stort ønske og en

Fred Anton og barna Frida, Magnus, Stina og Astrid på Mjelle.

«drive» om å få det til. Det viktigste er ikke faste rammer, men konkrete målsetninger og handlingsrom.

– Så er det bare å gi gass. Når jeg ser bakover må jeg innrømme at jobbene mine har hatt veldig høy prioritet og at mye annet har måttet vike. Det har handlet om å krumme nakken, enten det er jobb eller forhold – jeg liker ikke å ikke få det til. Det er viktig å se at det jeg holder på med har fremgang og progresjon, og det å vente på andre – å være avhengig av at andre får gjort det de skal for at jeg skal kunne gjøre jobben min, det er vel vært største utfordringen min i jobbsammenheng.

På hjemmebane er det balanse når huset er rent og ryddig – etter dette kan familien gjøre hva som helst. Fred Anton ler godt og forteller om en aktiv familie på mange måter.

– Tonje, kona mi har mye energi og er veldig utadvendt. Vi har

like verdier i livet, selv om vi er ganske forskjellig på mange måter. Det er hun som tar «selfie» av oss når vi er på tur og hun har mye latter på lur. 12.12.18 har vi vært gift i 15 år Jeg vet at hun har forsaket mye for min karrière opp gjennom årene, det er det ingen tvil om. Hun har tilrettelagt mye for å støtte min utvikling.

Jentene Stina (11) og Astrid (9) spiller fotball. Fred Anton er trener. I helgene er det ofte sang i kirken, da i regi av Tonje. Lages det bedre middager er dealen at Tonje rydder, mens Fred Anton kokkelerer.

– Vi bruker tid på å følge opp aktiviteter og vi gjør ting sammen. For meg er det viktig å være tilstede, og støtte barna når de har behov for det – når de faktisk trenger det og ikke på en slik måte at vi syr puter under armene deres.

“Det er kort vei til beslutningstaker.

Ofte må jeg heller informere enn å spørre. Jeg liker ansvaret og gleder meg til å gå på jobb hver dag”

seg selv. – Det er også viktig å lære at man kan legge ting bak seg, blås ut, få det sagt. Det er lov til å smelle med døren, men bli ferdig – ikke gå rundt å vær langsur, smiler Fred Anton lurt.

For det er viktig å lære selvstendighet, at ting ikke kommer av 139

10. DESEMBER 2018

Håvard Engseth skal lede transformeringen av en hel ny bydel i Bodø. – Jeg har fått tre spennende arbeidsgivere og er ansatt som prosjektleder i selskapet Breivika Utvikling Bodø AS.

Prosjektleder Håvard Engseth i Breivika utvikling AS er én tredjedel ansatt i Hundholmen Byutvikling, én tredjedel hos Løvold Solutions og én tredjedel hos Clemens eiendom (Opplysningsvesenets fond)

Skal finne felles fokus, identitet og verdigrunnlag for en hel bydel Han er én tredjedel ansatt i Hundholmen Byutvikling, én tredjedel hos Løvold Solution og én tredjedel hos Clemens eiendom (Opplysningsvesenets fond). Utviklingsområdet er mellom Molorota og Bispeveien i Bodø sentrum.

Her skal det over tid lages en helt ny bydel i Bodø, og i samarbeid med kommunen er neste mål på veien en reguleringsplan som skal avklare fremtidig bruk av området.

– I prosjekter er det viktig å ha fokus på hva vi er overbevist om. For setter man det i sammenheng med verdiene vi har og identiteten, så er dette den største 140

drivkraften for å oppnå suksess.

Dette er noe jeg har blitt bevisst på gjennom å søke i meg selv.

Dette blir Håvards første oppgave som prosjektleder for tre arbeidsgivere som skal forenes om et stort og langsiktig utviklingsprosjekt.

– Neste nivå handler om egenskaper, atferd og omgivelser – konkrete ting som det er viktig å ha et bevisst forhold til. Da er det større sjanse for å lykkes som gruppe. Dette er en modell jeg har brukt i andre prosjekter som har gitt resultat. Denne måten å tenke på er kanskje ikke innlysende,

men det er en kraftfull måte å gå inn i et prosjekt på.

Håvard som er utdannet sivilingeniør i elkraft fra NTNU har vært i arbeidslivet i noen år, og i de fleste prosjektene har han vært på entreprenørsiden. Nå skal han over på byggherresiden, noe han synes blir veldig spennende.

– Jeg har lagt merke til Hundholmen Byutvikling før jeg søkte på jobben som prosjektleder i Breivika Utvikling Bodø AS. For meg er god kultur viktig, så det er ingen tilfeldighet at jeg har havnet her.

Toppturer gjennomføres med stil. Gjerne med ski på beina.

Håvard Engseth oppsøker ofte naturopplevelser.

Håvard smiler. Han gjør ofte det. Selv om det ikke er mange

måneder siden han ble ansatt, har han gjort seg godt bemerket i arbeidsmiljøet med smittende humør og herlige lattersalver.

– Jeg bet meg fort merke i Hundholmen Byutviklings «den gode følelsen». Det er ikke bare et slogan, for den har jeg allerede kjent på. Hundholmen Byutvikling står for verdier jeg kan identifisere meg med, det samme gjelder Løvold Solution og Clemens eiendom.

For han er sånn at han gjerne dykker ned i det menneskelige, prøver å forstå sammenhenger og prosesser for så å sette de sammen til et helhetlig bilde.

– Det er ganske hardt det jeg jobber med. Det handler om penger og mennesker. Og forstår man

“For meg er god kultur viktig, så det er ingen tilfeldighet at jeg har havnet her” ikke folk i en gruppe, så kan man ikke påvirke. Som Petter Stordalen sier, så kommer kultur uansett. Men det er kun er den som er bevisst på kulturen som kan påvirke den i en gitt retning. Så nå skal jeg bruke tid på å skjønne alle arbeidsgiverne mine, få dem til å sette ord på det de ønsker med målet, verdier og overbevisninger. Dette vil gi meg rom for å handle heller enn at det jeg velger skal skape reaksjoner i ettertid.

Håvard har vokst opp på Fauske. Familien besto av mamma, pappa og storebror Jonny som var to år eldre.

– Mamma var fra Steigen. Pappa fra Rødøy. Hver sommer så reiste familien på telttur til et fiskevann i Steigen. Der møtte vi familie, og jeg kjenner det sterkt i dag som voksen at dette skapte verdier som jeg tar vare på i dag.

Han husker spesielt en morgen da han våknet i teltet av at pappa står opp og er på tur ut for å dra garn. Minnes følelsen av å liste seg etter for å bli med.

– Det var sol, vi dro opp fiskegarn og det var blankt vann. I sommer når det var fint vær tok jeg med meg broren min og dro tilbake til dette stedet – og tro meg, det var en sterk opplevelse. Brorskapet oss imellom ble veldig tydelig.

141

“siden jeg var sånn en «pappadalt» så var det hele tiden klart at jeg skulle bli elektriker som han”

Prosjektleder Håvard Engseth i Breivika utvikling AS er én tredjedel ansatt i Hundholmen Byutvikling, én tredjedel hos Løvold Solutions og én tredjedel hos Clemens eiendom (Opplysningsvesenets fond) Det var en oppvåkning og det har helt klart preget oss begge det vi har opplevd som barn. I all sin enkelhet.

Håvard forteller videre om en kjærlighetsfull familie og foreldre som var veldig glade i hverandre og i begge guttene sine.

– Jeg opplevde vel ingen dramatikk i livet før mamma fikk brystkreft da hun var 40 år. Hun ble bare 50. Det var en sorg som måtte håndteres, men ser jeg tilbake så var det reisen fram til slutten som var verst. Sorgen går over, mens savnet – det forsvinner aldri. Pappa gikk bort i 2004.

Jeg var en skikkelig pappadalt, og det var nesten enda hardere.

Da visste jeg hva jeg skulle igjennom – en gang til.

På skolen var Håvard en utadvendt gutt, en som hadde mange gode venner og som også da var god på relasjoner.

142

– Vi gjorde jo selvsagt masse «jævelskap», men det var et trygt og godt miljø. Fotball og ski var de store interessene, og siden jeg var sånn en «pappadalt» så var det hele tiden klart at jeg skulle bli elektriker som han. Mamma hadde ikke tro på dette, hun sa alltid «Håvard, du kan prate – du kommer til å bli en god leder» Han forteller videre om valg som ble tatt. Om pappa som rådet til å «ikke ende opp med avbiteren i hånden». Til tross for at han gjorde det selv.

– Pappa var den som rådet med til å studere videre, men jeg likte ikke skolen. Jeg gjorde stort sett det som måtte gjøres, så det har vært litt av enn personlig reise å studere. Det var broren min Jonny som mente det var lurt å begynne på forkurs ingeniør – jeg tenkte tja, hvorfor ikke.

Håvard flirer av tilfeldighet-

ene i livet, det som har skjedd opp igjennom skolegangen som i utgangspunktet var etablert som noe negativt. Ofte handler opplevelser om holdninger.

– Som at jeg hadde etablert skolegang med en negativ overbevisning. At det var negativt å tilegne meg kunnskap. Pappa sa alltid at kunnskap var lett å bære, men det tok tid før jeg skjønte det. Forkurset på ingeniør kjentes helt uoverkommelig ut.

Norsk, matte, tysk og fysikk!

Men det skjedde en utvikling. Jeg ble overbevist om at dette var noe jeg fikk til. Jeg gikk rett fra Høgskolen i Narvik til NTNU og elkraft teknikk.

Nå skulle Håvard studere sammen med «de skoleflinke» I et miljø hvor de fleste av medstudentene hadde et sterkt fokus om å få ting til.

– Vi snakker skolelys. Og da jeg

Håvard Engseth oppsøker ofte friluftslivet.

Enten alene eller sammen med gode venner.

var ferdig studert, så begynte jeg å jobbe for Siemens, mitt første møte med entreprenørbransjen.

Der lærte jeg prosjektledelse, noe som har betydd mye for meg med tanke på å bruke meg selv i jobbsituasjoner. Husker jeg hadde en mentor som møtte veggen, og at jeg ble alene om et stort prosjekt. Da skjønte jeg at «mitt beste» ikke var godt nok. Jeg måtte gå til sjefen, få en person å støtte meg til. Da ble jeg sendt på prosjektlederkurs, dannet meg grunnlag for å levere bra i prosjekter i kombinasjon med relasjoner og kommunikasjon.

Og ikke minst hvordan man kan forføre folk i en positiv retning mot et mål.

foredrag og senere forhandlingsteknikk.

Etter Siemens reiste Håvard tilbake til Nord-Norge. Begynte hos Elektro Bodø AS. Etter det har jobben stort sett handlet om store prosjekter – sist Melkøya gassanlegg i Hammerfest før han tok jobben i Iris for å lede prosjekter med energianlegg og fjernvarme.

– Nå får jeg virkelig bruk for alt jeg har lært. Og skal jeg trives i en jobb så er det viktig med frihet, og gode sparringspartnere.

På fritiden liker Håvard å dyrke friluftslivet. Enten det

Da må man tørre å være karismatisk. Skjønne gruppedynamikk og forstå folk.

er kajakk, toppturer eller andre meningsfulle sosiale utflukter av forskjellige slag sammen med kamerater.

– Husker jeg kjøpte en bok som heter «Talekunstens 12 hemmeligheter». Da lærte jeg å holde

– Å dra på turer sammen med venner er meningsfullt. Det gir en

ekstra dimensjon, men jeg drar også på tur alene. I sommer var vi seks kamerater som padlet rundt Landegode, Givær og Bliksvær.

Da hadde vi tema «valg» som en rød tråd hele turen.

For han liker den ekstra dimensjonen, de litt dypere samtalene og det å kunne være direkte om tanker og ideer.

– Jeg bruker å tenke at man kan si det meste, men at man må skape rom for å kunne si det. Man kan vel si at jeg er både åpen og direkte og at jeg ser på livet som en veldig spennende reise. I tillegg har jeg en holdning i livet hvor det er viktig for meg med gode relasjoner. Selv om det oppstår uenigheter så skal gjerne stiene krysses igjen. Det handler ikke om å behage andre, men at det er det beste for meg selv.

143

13. DESEMBER 2018

Spennende samarbeid mot arbeidskriminalitet

- Vi ønsker input, og vi ønsker at alle våre medarbeidere blir bevisst på dette samarbeidet, sier prosjektsjef Frode Sørensen i HENT, her sammen med prosjektleder Peder Wold i HENT, prosjektleder Mathias Andreassen i Hundholmen Byutvikling, direktør Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling, underdirektør Siv Simonsen Kibsgaard og Bent Henriksen hos Skatt Nord.

Hundholmen Byutvikling, HENT og Skatteetaten forsterker nå innsatsen mot arbeidskriminalitet gjen-nom dialog og samarbeid under byggingen avBodø Innovation Gate – BIG.

144

– Målet er å kunne jobbe i sanntid og samarbeide i kampen mot arbeidskriminalitet. Dette klarer vi ikke alene og vi er helt avhengig av å kunne jobbe sammen og ha en god dialog med seriøse aktører på store byggeprosjekter, sier underdirektør Siv Simonsen Kibsgaard hos Skatt Nord.

I avtalen fremgår det at leverandører og underleverandører i forbindelse med utbyggingen må gi BIG og HENT fullmakt til å innhente taushetsbelagt informasjon fra Skatteetaten. Dette for

å sikre at alle oppdragsgivere og oppdragstakere i utbyggingsprosjektet er registrert i pliktige registre, noe som gjør det enklere å kontrollere om skatte- og avgiftsreglene etterleves.

– Vi håper dette samarbeidet skal gjøre det mindre attraktivt for useriøse aktører å søke tilgang til dette markedet. Det handler om å forebygge og avdekke skatte- og avgiftskriminalitet i byggebransjen gjennom dialog og åpenhet, sier Kibsgaard.

“Målet er å kunne jobbe i sanntid og samarbeide i kampen mot arbeidskriminalitet”

Gull verdt

Forsvinner ut av landet

– For oss handler dette om å få hjelp til å bli enda bedre på det vi gjør og det bidrar til at vi får kvalitetssikret vår internkontroll. I et prosjekt som BIG vil vi tidvis ha mellom 200 og 300 mann i sving, og da er det viktig at alle som jobber i prosjektet har papirene i orden, sier Sørensen.

– Vi har opplevd folk som har hatt falsk ID for å kunne jobbe i Norge, sier Kibsgaard.

For prosjektsjef Frode Sørensen i HENT, som allerede er godt i gang med bygging av BIG, er et samarbeid med Skatteetaten og byggherre gull verdt.

Skatt Nord kan også gjennomføre uanmeldte byggeplasskontroller for å verifisere at innsendte lister over ansatte på byggeplassen stemmer overens med de faktiske forhold.

– Det vi gjør av preventive tiltak er for å minske handlingsrommet til useriøse aktører. For oss er dette samarbeidet veldig verdifullt. Vi kommer i en posisjon hvor vi får fulgt byggeprosessen i sanntid heller enn kontroller i ettertid, sier Kibsgaard.

– Og for oss som oppdragsgiver er dette bra. I verste fall kan de mest useriøse være del av større kriminelle nettverk, og da snakker vi menneskehandel. Vi ønsker et samfunn som forholder seg til reglene, for de som ikke gjør det, de smuldrer innenfra, sier Morten Jakhelln i Hundholmen Byutvikling.

Når Skatteetaten gjør kontroller etter at et stort byggeprosjekt er ferdig, er faren for at både personer og penger er borte og utenfor norske landegrenser.

I tillegg har det vært episoder med firmaer som ikke er det de sier de er. Og hva er årsaken for at man fremstår som noe man ikke er?

– Ofte er det snakk om triste skjebner, og vi forsøker primært å gå etter de som står bak. Mange mennesker føler at de ikke har et valg. Det er komplekst å ta bakmenn, men vi har eksempler på dommer som har knust noen nettverk som ikke er operativ mer, forteller Kibsgaard.

Derfor er det viktig at Skatteetaten hele tiden får «ferskvarer» å jobbe med.

– Det er også mye bedre å veilede underveis dersom noe skulle vise seg å være feil rapportert eller at en underentreprenør ikke er registrert i Norge. Det å foreta kontroller i ettertid er mye mer ressurskrevende, sier Kibsgaard.

145

14. DESEMBER 2018

Hudya – forenklet hverdag for folk flest Hudya handler om å forenkle tradisjonelle forbrukertjenester og samle dem på ett sted.

– Tjenester vi alle har behov for, sier leder Kyrre Westeng (43) for Hudya Distribusjon i Bodø.

Leder Kyrre Westeng (43) for Hudya Distribusjon i Bodø og salgssjef Kjerstin Larsen (37) er spent på fremtiden.

Han forteller om Hudya Distribusjon AS, et datterselskap av Hudya Group AS som er ganske ferskt.

Om forretningsideen som skal møte fremtiden gjennom å tilby folk forutsigbare priser og å samle tjenester de fleste har spredt hos mange ulike aktører.

Og Hudya, det er arabisk og betyr «den som følger den rette sti».

– Vi er i den spede, men fremadstormende begynnelse og har i dag omlag 20 ansatte her i Sjøgata 27 i Bodø. Etterhvert vil vi behøve enda flere folk. For Hudya satser stort, etter hvert globalt og har som mål å kunne tilby konkurransedyktige tjenester innenfor alle forbrukerkategorier. Både strøm, forsikring, mobil og etterhvert også bank, alarm og smarte 146

I Hudya samler vi alle de kjedelige hverdagstjenestene på ett sted hjem-løsninger, sier Westeng.

er særlig gøy å styre med skal bli mye enklere å forholde seg til.

Folk elsker smarttelefonene sine, men ikke abonnementet. De har forsikring og strøm, men ikke på samme sted. Hos oss er alt samlet på samme digitale plattform, forteller Westeng.

Innovasjon og smart fremtid

Han er entusiastisk når han forteller om en arbeidsplass i stadig utvikling. En gjeng ansatte som feirer hvert eneste mål på veien mot stadig større vekst. Om lokaler som gjenspeiler Hudyas farger, om trivsel og masse humør.

Westeng forteller videre at Hudya er et norsk konsern med virksomhet i både Sverige, Danmark og Norge. At det stadig tenkes nytt gjerne basert på tilbakemeldinger fra kunder, både med tanke på plattformen for tjenester og de produktene som tilbys.

– Jeg pleier å si det slik at vi i Hudya, vi samler alle de kjedelige hverdagstjenestene på ett sted.

Det folk rett og slett ikke synes

– Det er hele tiden kunden som står sentralt hos oss. Det jobbes kontinuerlig med å skape ærlige og transparente tjenester til pri-

vate forbrukere som skal dekke det behovet kunden har. Det vi ønsker er at folk har én aktør å forholde seg til, og at alle våre tjenester er så lett å forstå som overhodet mulig, sier Westeng.

Det handler om en mer bekymringsfri hverdag. Noe som er givende å tilby kunder.

– Hudya har en slags Robin Hood-tankegang. Vi ønsker å legge til rette for at folk får den tjenesten de bestilte og betaler for, og at det bestandig er åpenhet rundt tjenestene vi leverer.

Erfaring fra forsikring

Westeng var tidligere med på å drive Bodø Forsikringssenter AS og solgte bedriften til Hudya Group AS. – Jeg har jobbet med forsikring i mange år og kjenner bransjen godt. Det er en bransje med et produkt som alle må ha. Likevel er det noe folk flest synes er litt kjedelig å forholde seg til, og det er også mye å sette seg inn i. Vi er derfor veldig glad for å ha fått forsikringsselskapet Frende som partner, et selskap svært mange er veldig fornøyd med – særlig etter skadeoppgjør, sier han.

Selv om Westeng kjenner forsikringsbransjen godt fra før, har han også satt seg grundig inn i både mobilbransjen og strømbransjen.

– Vi går ekstremt grundig til verks for å sette oss inn i de bransjene vi skal tilby tjenester fra.

Det er viktig for oss å ha et solid kunnskapsgrunnlag slik at vi kan følge hver enkelt kunde på denne reisen. Det handler om tillit, og desto flere produkter en kunde har hos oss, desto nærere relasjon får vi over tid. Vi må kjenne til den enkeltes historie

i en større helhet når vi tilbyr mange tjenester på en plattform, både om hytta, båten, bilen og hjemmet. Ja, gjerne hele livssituasjonen, sier Westeng.

Spennende tid

Både Westeng og salgssjef Kjerstin Larsen (37) er spent på fremtiden.

– Det er utrolig morsomt å være med på planene framover, og samtidig ha fått muligheten til å være med fra starten. Dette er en annerledes verden med tanke på det vi kan tilby våre kunder, og vi bygger hele tiden videre på det nyeste nye. På denne måten tror jeg det blir enklere å henge med i utviklingen framover, smiler Larsen.

Hun forteller at neste steg på vegen er Hudya Mobil, Hudyas mobilsatsing. Hudya har også kjøpt Telipols mobilkunder og starter dermed opp med en portefølje på allerede 15.000 kunder.

– Med dette oppkjøpet føler vi oss styrket på satsingen på mobiltelefoni. Vi skynder oss langsomt og når vi lanserer noe nytt skal det være utprøvd og ferdig til bruk. Og siden vi ikke har noen for bindingstid på noen av produktene våre, så er dette et bevis på at vi tenker å levere konkurransedyktige og ærlige priser, sier Larsen.

jørende for gode prestasjoner, sier Larsen.

Derfor er det viktig med humør, humor og gode samtaler. Og når noen opplever suksess og gode måleresultater, så feires det.

– Da blir det lyd. Det er viktig å kunne kjenne på følelsen av mestring, og at vi deler erfaring med hverandre, smiler Westeng.

I lokalet til Hudya i Sjøgata 27 er det fargerikt. Lilla vegger på møterommet, orange i fellesarealene.

– Vi trives veldig godt som leietaker hos Hundholmen Byutvikling.

Lokalet ble malt opp i Hudya-farger før vi flyttet inn – det fikk vi lov til hos Arve. Det er godt å ha en huseier som er så seriøs, og som åpenbart er opptatt av å bry seg om leietakerne sine. Vi er jo nabo til Ramsalttomta hvor det stadig skjer noe, men det har gått helt fint. Når det kom en kraftsalve under en telefonsamtale, så har vi forklart det til kundene. «Du skjønner vi jobber rett ved siden av den nye Ramsalt», smiler Larsen.

Familie-feeling

På jobb i lokalene i Sjøgata 27 er det jordnært og veldig familievennlig.

– Er det planleggingsdag så tar vi med oss barna på jobb. Alle tar ansvar her og det er flinke folk som jobber hos oss. Arbeidsmiljøet er desidert det viktigste for at folk skal trives, og det er avg-

Salgssjef Kjerstin Larsen (37) i Hudya Distribusjon i Bodø forteller at arbeidsmiljøet er veldig viktig. – Det er avgjørende for gode prestasjoner, smiler hun.

147

to be continued‌