Skip to main content

I Gjesdal 4-18

Page 1

l Gjesdal NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

ÅRGANG 3 4-2018

TIL G FIGG JESDAL , J OG B O, HÅB AOGA FJEL L

TEMA

Handle lokalt

”Hos oss bygger vi langsiktige relasjoner” Ørjan Kristiansen, butikksjef hos Dressmann på AMFI Ålgård må ikke på død og liv ha et salg gjennom, tvert imot.

6

NY BEDRIFT:

Fiolinutsalg på Ålgård

14

NYTT FJØS:

Giljas eneste melkebonde

42

VEGMUSEET:

1

Museum med muligheter


INNHOLD

INNHOLD

INDUSTRI:

Helt til topps i Jæder

11

4 Leder 6 Ny bedrift: Fiolinbutikk 9 Nav inviterer 10 CV-tips 11 Guro Espeland til topps i Jæder Ådne Espeland 14 Vil være bonde

TEMA: HANDLE LOKALT 18 KRONIKK 20 Færre butikker i Norge, flere i USA 22 Kitch'n: Den beste kundeservicen

LANDBRUK:

Nytt og moderne fjøs hos Torben på Gilja

14

24 Dressmann bygger langsiktig 27 Mer lampeplass i Meierikrossen 27 Gjesdalhandelen opp 28 Jentevkeld i butikken 30 Skeidar vektlegger varehunnskap

DAGLIGVARE:

33 EAT & more: Godt i gang

Rema-kjøpmann på vei oppover

34 Rema-kjøpmannen i Opstadveien

34

38 Ønsker flere lokale velkommen 40 Nye kokebok fra Gunhild Lovise 40 Mot helautomatisering i dagligvaren 41 Nærbutikken i distriktene

42 Museum med flere bruksmuligheter 45 Veteranbilen i Oltedal 46 10 viktige punkt 47 NYTT OM NAVN 48 NYE BEDRIFTER I GJESDAL 50 Tilbake til DIrdal

2

FLERBRUK:

Ikke bare for museumsgjester

42


Da er tiden vår som frittstående butikk over og vi ønsker alle velkommen til vår nyåpnede Sport Norge butikk på Amfi Ålgård.

Kom innom og sjekk ut vårt nyoppusset lokale og se vårt spennende utvalg.

Sport Norge Ålgård MAGNETEN SPORT AMFI ÅLGÅRD TELEFON 51 61 50 55

Helt ny sportskjede for deg som vet å nyte Norge MAGNETEN SPORT

Vi finner kandidater med rett kompetanse og profil som du kan kontakte for intervju. Dette er en effektiv form for rekruttering. Ta gjerne kontakt allerede i dag! Hilsen Ingrid Valde, rekrutteringskontakt i Nav Gjesdal

NAV GJESDAL ingrid.valde@nav.no

Ingrid Valde, rekrutteringskontakt i Nav Gjesdal.

3


LEDER

Hver krone vi legger igjen i lokale bedrifter, er en investering i eget lokalsamfunn.

L

okal handel handler om lokal­samfunn. Om lokale møte­plasser, lønns- og skatteinntekter. Når vi handler lokalt, bidrar vi ikke bare til omsetningsøkning i butikken vi handler i, men til en langsiktig styrking av bedriftens posisjon, til trygge arbeidsplasser og utvikling av nye. Vi bidrar til utvikling av en kommune med sunn økonomi og et rikt tjenestetilbud til beste for barn, unge, voksne og eldre. De lokale butikkene har forlengst innsett at nettet er en minst like stor konkurrent som butikken i nabokommunen. Ifølge statistikker øker vareomsetningen på nett for hver dag som går, likevel bor vi i en kommune med et kommunesentrum der handelen blomstrer som aldri før. På AMFI Ålgård oppgir butikksjefen for Kitch´n at nye kunder stadig er innom butikken. Hun opplever for eksempel at et økende antall venninne­gjenger legger shoppingturen til Ålgård, - med innlagt kafébesøk og god tid. Men fundamentet ligger i den lokale kunde­gruppen, hos dem som jevnlig bruker senteret. Og her er butikksjefen klar: Skal vi få inn­ byggerne i kommunen til å velge oss fram­for nettet eller andre handels­sentre i området, er servicen helt avgjørende. For varene, de finner vi alle steder. Det er kundeopplevelsen, måten kundene blir behandlet på og ikke minst sett på som i stor grad bidrar til om lojalitet bygges. De lokale butikkene må løfte i lag og sammen sørge for at de blir første­valget hos både lokal­befolkning og andre. 4

Det er fullt mulig å få til, - og vi er allerede på god vei. Gjesdalbuen har i samarbeid med Handels­foreningen på Ålgård i flere år kjørt kampanjen ”I Gjesdal he me det”, - og jammen begynner vi å få det meste: Elektronikk, sports­ artikler, klær, utstyrs­forretninger, leker, møbler, daglig­vare, byggevare, kosmetikk, hobby­ artikler, blomster, gaveartikler, arbeids­klær, apotek, kjøkkenog bade­roms­innredninger. På tjenestesiden har vi frisør- og hudpleiesalonger, bilverksteder, regnskapsbyråer, medie­bedrifter, kafeer og restauranter, catering, selskaps- og konferanselokaler, fornøyelses­park... Et bredt tilbud med en kundeservice som legges merke til, vil utvilsomt sette handels­sentrum i Gjesdal ytterligere på kartet. Flere initiativ er allerede tatt, det siste er nettverket ”Ihob”, der flere butikker jevnlig møtes for å bli stadig bedre. Lykke til, alle butikker! Og til oss som har direkte innvirkning på salget i de lokale butikkene, gi verbale roser – de er viktige – like viktige som å gi tilbake­melding på det som eventuelt ikke fungerer. Det bidrar også til å bygge når det gjøres på rette måten. Bethi Dirdal Jåtun, redaktør

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mang­foldige nærings­liv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29 Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN Gunnarshaug Trykkeri/ Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Gunnarshaug Trykkeri

TRYKK Gunnarshaug Trykkeri

DISTRIBUSJON Norpost

OPPLAG 7.500. Går til alle husstander og nærings­adresser i Gjesdal, Figgjo, Bogafjell og Håbafjell.

NESTE UTGAVE

Kommer ut onsdag 6. mars 2019. Tema er “Bygg & bo”.


PROACE

TILPASSET DITT BEHOV

2,95% fastrente i 3 år Leasing Plus**

VELG MELLOM 3 LENGDER:

Proace Compact Lengde: 4,61 m

Proace Medium Lengde: 4,96 m

Proace Lang Lengde: 5,30 m

Proace Compact Basic fra 244.614,-*ekskl. mva Leasing 3.046.-per mndekskl.mva. Proace Medium Basic fra 270.639,-* ekskl. mva. Leasing 3.329.-per mndekskl.mva. Proace Lang Basic fra 301.049,-*ekskl. mva. Leasing 3.706.-per mnd ekskl.mva.

Sørvest

Toyota Sørvest AS toyotasorvest.no

Vestre Svanholmen 9–11 4313 Sandnes Tlf.: 51 82 25 00

*Alle priser ekskl.mva og inkl. frakt,Full tankt, Dinitrolbehandler opphengsdetaljer.lev. og reg.omk. ekskl. mva. Priseksempel Leasing Plus via Toyota Financial Services basert på 36 mnd bindingstid/45 000 km, startleie 0% av bilpris. Etabl.geb. 3992,-. Totalkostnad Compact 115 659,-/Medium 125.844,-/Lang 138.655, Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: fra 0,52 l/mil, 137 g/km, 34,7 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.


Frisørsalong blir fiolinbutikk Nettbutikken har eksistert i flere år. Nå åpner også butikken. På Ålgård, i de gamle lokalene til Siv Karin Salongen erstattes frisørstoler og vasker med Dirdals mange fioliner.

H

er får du alt fra nybegynnerfiolinene til fioliner for de som virkelig satser. Den nyeste og mest eksklusive utgaven har fått navnet ”Frafjord”. Og riktig, mannen bak Dirdals Fioliner kommer opprinnelig fra Dirdal og har mange å slekte på innover.

FIOLINDRØS OG PRØVESPILLING. – Frafjord-fiolinen

er så ny at jeg ikke har fått markedsført den enda, men vi er i ferd med å utarbeide materiell i disse dager, sier gründer og innehaver Geir Olav Dirdal,

som inntil nylig drev virksomheten fra sin bolig på Lura i Sandnes, men som nå åpner butikk i huset i gamle Ålgård der han flyttet inn med familien i slutten av juli. En viktig grunn for huskjøpet var næringsdelen i førsteetasjen. – Nå skal jeg endelig få et lokale der kundene kan komme og se fiolinene utstilt, prøvespille, få seg en kopp kaffe og en fiolindrøs, sier Dirdal som også tilbyr flere instrumenter i strykefamilien, - både bratsj, cello og kontrabass.

HÅNDVERK. Dirdal går gjennom og justerer hver enkelt fiolin før han legger dem ut for salg.

INSTRUMENTER MED SJEL.

– Spiller du selv fiolin? – Ikke i dag, men jeg har spilt og har alltid drevet med musikk. Det fascinerende med fiolinen er at den har sjel. Hver enkelt fiolin er unik. Den består av levende materiale som forandrer seg med årstidene og med den som trakterer den. Det er faktisk opp til fiolinisten selv å hente fram den unike tonen som bor i hver enkelt fiolin. Det krever en god del øving, men er fantastisk når det skjer. Han importerer instrumentene fra Tyskland, Romania og Kina, men selger

BOLIG MED NÆRINGSBYGG. Her i dette huset både bor og jobber Geir Olav Dirdal.

AALESUND OLJEKLEDE ONA REGNTØY BEST I TEST! GOD KOMFORT.

799,-

Alle priser er eks mva.

479,-

Kvednaveien 8, 4330 Ålgård Tlf: 96901075 / 51123290 www.triobutikken.no Mandag - fredag: 08.00 - 16.00

6


NY BEDRIFT PÅ ÅLGÅRD

ikke et eneste eksemplar uten at han selv har gått gjennom det, noe som ikke bare er kvalitets­ sikring, men også hans konkurransefortrinn. – De fleste fioliner som tilbys på nettet i dag, er ikke klar for spilling. De trenger å justeres, sier han og anslår at han i snitt bruker to timer på hvert eneste instrument før han legger det ut for salg. Det går i justering av lydpinne, stemmeskruer, oversadel, gripebrett og stol. – Dette er helt nødvendig for å sikre et velfungerende instrument som er godt å spille på! Selv om det er et tidkrevende arbeid, betaler det seg på sikt, sier han. Noe blant annet tilbakemeldinger fra fiolinlærere som anbefaler Dirdals fioliner overfor sine elever tyder på.

KULTURSKOLENE KOMMER. – Et smalt felt,

1. ETASJE b.young Coop Mega Cubus Dressmann Feel Floriss Gullfunn Hey Honey KappAhl Kitch’n Linus og lykke Magneten Sport fotballbutikk.no

FIOLINBUTIKK. Geir Olav Dirdal har åpnet fiolinbutikk på Ålgård, i lokalene der Siv Karin Salongen tidligere lå.

Me Amore Nille Norli Oliviers & Co Posten Reidun Salongen SR Bank /EM1 Sunkost Vinmonopolet Vita Vitusapotek Ålgård sko

2. ETASJE Frisørstuå Herligheden Irinas systue (Renseriet) Princess Ringo Sushi Way

Mer enn

30 butikker

Åpent

10-20 (18)

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

dette? – Ikke mange tilbyr fioliner på denne måten i Norge i dag, og selv om markedet er smalt, så har vi for eksempel rundt 500 kulturskoler i dette landet som jevnlig trenger fornyelse i instrument­ parken. Han har fått mange av

10-20 (18) AMFI.NO/ÅLGÅRD

7


kulturskolene på kundelisten. Størst er Bergen, Sandnes, Stavanger og Haugesund. Men også Hammer­fest og Tromsø er å finne på listen. Han anslår at han leverer til flere titalls av dem. Men det er ikke bare kulturskolene som finner veien til Dirdals Fioliner.

innpå utøveren som fiolinen. – Jeg hadde en gitarist som kunde. Han kunne fortelle meg at han kom mye nærmere innpå og fikk et mer inderlig forhold til fiolinen enn gitaren han var vant med å spille på, forteller han.

IKKE BARE KULTURSKOLENE.

etablert i 2008. Ikke som et resultat av at Geir Olav Dirdal selv alltid har hatt en stor interesse for instrumentet eller gitt sine fire barn muligheten til å lære, men fordi han fikk nyss i at en kinesisk

– Forbaus­ende mange ønsker å lære seg å spille fiolin i voksen alder. De får seg en lærer, eller lærer seg selv ved hjelp at internett. Nåtidens teknologi gjør det mulig å få opplæring i fiolinspill på en helt annen måte en før. Det finnes masse videoer på nettet som viser hvordan en kan lære å traktere dette fantastiske instrumentet, sier han. Også allsidige musikere som spiller mange instrumenter fra før av og som også vil prøve seg på fiolin, kommer til Dirdals Fioliner. – Dette skyldes nok at fiolin fra gammelt av har vært bundet opp til klassisk eller til folkemusikk. I dag brukes fiolinen i alle musikalske sammenhenger, forklarer han og legger til at få, - om noen instrumenter, kommer så nært

BEGYNTE VED EN TILFELDIGHET. Dirdals Fioliner ble

leverandør i klesfirmaet der han tidligere jobbet også solgte musikkinstrumenter. – Jeg kjøpte noen fioliner og gitarer av ham og la dem etter hvert ut på finn.no. Dette ble starten på en virksomhet som i sitt tiende år altså etablerer seg på Ålgård. Han kommer ikke til å ha åpnings­ tider som frisørsalongen hadde. – Hos meg må det bli etter avtale. Jeg må ha muligheten til å hente og levere fioliner og ikke minst tid til å klargjøre dem. Men alle interesserte må selvsagt ta kontakt og så finner vi en tid.

DET FASCINERENDE MED FIOLINEN ER AT DEN HAR SJEL. HVER ENKELT FIOLIN ER UNIK. Geir Olav Dirdal, gründer og innehaver

Aalgaard Bygg gir 25.000 i stipend Søknadsfrist er lørdag 1. desember og alle idrettslag og fotball­ klubber oppfordres til å søke. Det skriver Aalgaard Bygg på sine nettsider. Søknadskjema ligger på nettsiden og søknaden må begrunnes. De som skal kjempe om stipendiet må ha vist et spesielt engasjement innen idretten, og personen, laget eller foreningen som søker må bo eller ha sitt engasjement i Jærregionen. På sine nettsider skriver Aalgaard Bygg videre: ”Aalgaard Bygg har på få år etablert seg som en robust og solid

8

VOLLEYBALLTRENER i Austrått IL. Tomasz (midten), fikk Aalgaard Byggs stipend i 2017. Søknadsfrist for årets stipend er 1. desember. Foto: Aalgaard Bygg

boligleverandør i regionen. Et resultat av engasjerte og aktive barn i idrettslagene kan være friske og flinke tømrere som er klar for å

bygge morgendagens boliger. Samtidig blir vi oppriktig glade av å se brennende engasjement blant barn, trenere og foreldre.”


NAV INVITERER

Hvordan kan lokale bedrifter i større grad nyttiggjøre seg NAV? Det er utgangspunktet når NAV Gjesdal planlegger frokostmøter for neste år, der relevante temaer for arbeidsgiverne i Gjesdal står på programmet.

F

ørste møte avholdes 6. februar, der tema er arbeidsgivers forhold til sykemeldinger, – hvordan man kan legge til rette for et hensiktsmessig løp først og fremst for den sykemeldte, men også med tanke på arbeidsgiver og de øvrige ansatte.

TIL NYTTE. – På møtet i februar vil et par-tre lokale bedrifter fortelle hvilke erfaringer de har gjort seg, noe vi tenker er både matnyttig og relevant også for mange andre arbeidsgivere her i kommunen, sier Stig Hess, leder for NAV Gjesdal. NAV Gjesdal har også tidligere invitert til frokost­møter. Erfaringen den­gang var at oppmøtet etter hvert ble for tynt. – Vi hadde en trofast kjerne som prioriterte arrangementet, men vårt mål er å nå flere. Denne gangen er et av målene å nå lengre ut, fortsetter Hess som peker på at de i løpet av de par siste årene har vært langt mer aktive i forhold til å bygge relasjoner og nettverk i det lokale arbeidslivet. TETTERE PÅ NÆRINGSLIVET.

For to år siden ble dessuten Ingrid Valde ansatt som rekrutteringskontakt i NAV Gjesdal, som et viktig bindeledd mellom NAV og arbeidsgiverne i kommunen. En prioritert oppgave for henne er å sørge for at de som er ledige på

PLANLEGGER. Rekrutteringskontakt Ingrid Valde og Stig Hess planlegger neste års frokostmøter for næringslivet i Gjesdal.

arbeidsmarkedet får en god jobbmatch. Det er derfor viktig å holde seg orientert om hva som rører seg i virksomhetene rundt omkring i Gjesdal. For selv om hun ikke utelukkende jobber med de lokale bedriftene, står de likevel i en særstilling. – Jeg har vært innom de fleste bedrifter som gjennom sine lokaler er synlige i landskapet, smiler hun og viser til Gilje Tre, Byrkjedalstunet, bedriftene på Opstad og på Ålgård. – Men jeg vet det finnes langt flere virksomheter enn disse i kommunen. Ikke sjelden har hun funnet fram til arbeidsgivere gjennom lokalmedia, der det jevnlig skrives om bedrifter som er på jakt etter nye medarbeidere.

FØRSTE MØTE 6. FEBRUAR 2019.

Med oppstarten av frokostmøtekonseptet i 2019, ønsker NAV å vise hvordan de

kan være nyttige for virksomhetene i kommunen. – En viktig målsetting med disse møtene er selvsagt at flere arbeidsgivere skal ta kontakt med oss når de skal ansette folk eller når de har spørsmål vedrørende krav og regler knyttet til for eksempel sykemeldinger, sier Hess og forteller at et viktig aspekt ved sykemeldingstemaet ikke bare er den sykemeldte og arbeidsgiver, men også de øvrige ansatte. – Det er viktig å få de andre på jobben til å akseptere at den sykemeldte kan komme og jobbe selv om vedkommende kanskje ikke klarer å gjøre alt en periode, sier han og ber virksomhetene i Gjesdal allerede nå sette av datoen 6. februar 2019. – Vi kommer til å bekjentgjøre dette når tiden nærmer seg, men sett av datoen allerede nå. Så sees vi 6. februar. 9


CV-TIPS

TA MED DATASPILL­ ERFARING PÅ CVen Det er rådet fra Sølvi Spilde Monsen, konserndirektør i Manpower som har gjort plass for spillerfaring i CVregistrerings­skjemaet de benytter på sine kandidater.

–H

va folk kan, teller mer enn hvordan de har lært det, uttaler direktøren i en pressemelding. Problemløsning, samarbeid, kommu­ni­kasjons­evner og digital kompetanse er blant egenskapene som ofte går igjen i stillings­ beskrivelser. Forskning viser at en arena for å utvikle slike egenskaper, kan være komplekse dataspill.

DE RETTE EGENSKAPENE. Nesten én av ti norske arbeidsgivere planlegger å ansette flere medarbeidere før nyttår. Det viser ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer for fjerde kvartal 2018. Selv om oppbemanningene kommer i forskjellige sektorer, er det hard konkurranse om folk med de mest ettertraktede egenskapene. – Be kandidatene inkludere dataspillerfaring på CV-en når de søker. Eller andre aktiviteter hvor de har demonstrert egen­ skaper som kan være nyttige i jobben, oppfordrer Manpowersjefen og utdyper:

Manpower oppfordrer jobbsøkere å legge inn erfaring med dataspill på CVen.

og erfaringer som kan la seg overføre til en ny rolle eller sektor, gir et konkurransefortrinn. Etter at Manpower innførte endringen i CV-registrerings­­ skjemaet i august i år, har de fått mange positive tilbake­meldinger både fra kunder og kandidater. – Vår erfaring er at spillerfaring lar seg omsette til arbeids­erfaring, sier Spilde Monsen. – Dataspillerfaring kan gi egenskaper arbeidsgivere er på jakt etter, sier konserndirektør i ManpowerGroup, Sølvi Spilde Monsen.

OVERFØRBARE EGENSKAPER. – Enten det er tid,

hender eller fagkunn­skaper arbeidsgiverne etterspør, er mange på jakt etter de samme kandidatene. Å gjenkjenne egenskaper

PÅ JOBBSØK:

CV-tips fra eksperten •

• •

10

Den beste måten å selge seg inn på er å lage en firkantet boks øverst i CV-en med nøkkel­ kvalifikasjoner for akkurat den jobben du søker. Denne boksen endrer du ut fra hvilken jobb du søker på, mens resten av CV-en er lik. Ikke bare skriv hva slags jobb du har hatt, men beskriv arbeidet du har utført og hvilke erfaringer du har gjort deg. Ikke tenk at CV-en kun skal være en til to sider. Slaget om oppmerksomheten står på side én. Dersom nøkkelkvalifikasjonene kommer først, kan resten av CV-en med fordel være på tre til fire sider om det må til.

•

• •

Dersom du ikke har så mye arbeidserfaring er det desto viktigere å få med interesser og hva man er engasjert i. Les deg opp på hjemmesidene til firmaet du vil jobbe i og ta utgangspunkt i deres verdier. Understrek hvorfor du vil jobbe hos akkurat bedriften du søker jobb hos. Kun 20 prosent av alle stillinger lyses ut. Ha derfor med deg CV-en i vesken, - bank på dører, plukk opp telefonen og vis deg frem!

(Kilde: Vigdis Lamberg, kariererådgiver, i Dagens Næringsliv 27.8.18)


VELDIG MYE I LIVET KRETSER OM OSS SELV OG VÅRT. DET ER UTROLIG GODT Å KUNNE GJØRE NOE FOR ANDRE.

VIL LEDE SOM HUN SELV HAR BLITT LEDET – Dette har vært en prosess, men nå er valget tatt og kursen lagt, smiler Guro Espeland (38), som nylig overtok daglig lederrollen etter sin far i Jæder Ådne Espeland. 11


M

ed henne inntar fjerde generasjon Espeland leder­ posi­sjonene i kjøttforedlings­bedriften på Skurve, der Tor Gabriel Espeland og Eimund Åge Waldemar jobber som henholds­vis økonomi­sjef og assisterende fabrikksjef, - begge fettere av Guro. Faren, Noralf, er nå forretnings­utvikler i selskapet som per i dag har 103 ansatte. En stor og viktig bedrift i Gjesdal kommune både med tanke på sysselsetting og skatteinntekter.

VOLUMØKNING. Den nye Jæder-fabrikken er allerede blitt for liten. I løpet av få år har bedriften nær doblet volumet og planlegger nå utvidelse.

FORMIDABEL VOLUMØKNING.

Etter 14 år i familiebedriften tar Guro over styringen i en virksomhet som i fjor omsatte for 566 millioner kroner. Jæder har spesialisert seg på leveranser til stor­ hus­­holdnings­bransjen med flere store kjeder på kunde­listen. I løpet av de fire årene som er gått siden Jæder flyttet inn i nye lokaler på Skurve har produksjons­ volumet økt med formidable 50 prosent. – Var det forventet? – Ikke i en slik størrelse og ikke så kjapt. Men vi vokser med kundene våre. Når de øker, øker også vi, svarer hun rolig og forteller at de nylig valgte å kjøpe to nye tomter på Skurve, en i hver ende av fabrikken, med tanke på utvidelse. – Vi trenger mer lagerplass. Slik det er nå, begynner noen av arbeidsprosessene å merkes av trange korridorer her og der, noe som kan redusere effektiviteten, sier hun. Når vi spør om det lenge har vært planlagt at hun skulle overta, er svaret nei.

VIKTIG BACKING. – Det var først når det ble klart at Noralf ville ha en mer tilbaketrukket rolle at saken ble avgjort, sier hun. – Jeg måtte gå noen runder med meg selv og familien. Ikke fordi dette

nødvendigvis vil kreve mer tid enn markedssjefsjobben jeg til nå har hatt, men mest på grunn av ansvaret. Tanken måtte modnes, men vanskelig å lande på et ja, var det ikke. Ikke så lenge hun fikk backing på hjemmebane. Mann og to barn på seks og ni skal ha sin plass, noe hun opplever at de allerede har fått brynt seg på. Som regel flyr hun tur/retur Stavanger minimum én gang i uken. Kanskje også to. Hun foretrekker å reise fram og tilbake samme dag. – Slik at jeg kan komme hjem og delta i ettermiddagens aktiviteter og gjøremål, forteller hun. Det er viktig med balanse.

FANTASTISK GJENG. Hun er glad i folkene sine. De var en vesentlig grunn til beslutningen. – Den jobben vi gjør og det teamet vi har, er noe helt spesielt. Folkene våre leverer og står på, alle med sin viktige spisskompetanse. Vi har dessuten et fantastisk salgsapparat som er stolte over å kunne representere Jæder ute i markedet. Vi har alltid stått for kvalitet, noe som har gitt oss den posisjonen vi har i dag, tror hun.

JEG MÅTTE GÅ NOEN RUNDER MED MEG SELV OG FAMILIEN. IKKE FORDI DETTE NØDVENDIGVIS VIL KREVE MER TID ENN MARKEDSSJEFSJOBBEN JEG TIL NÅ HAR HATT, MEN MEST PÅ GRUNN AV ANSVARET. 12

I bransjen har Jæder lenge blitt sett på som lillebror. – Den tiden er kanskje forbi, men vi ønsker fortsatt å være utfordrer i bransjen, sier hun. For mens kjøttforedlingsindustrien i Norge har vært preget av lave marginer, gjør Skurve­bedriften det godt. Fjorårets regn­skap viser et driftsresultat på 46 millioner. – Vi blir hele tiden skviset på marginer og jobber derfor kontinuerlig med forbed­ ringer i produksjonen, påpeker hun.

FORBEDRINGSARBEID. For halvannet år siden startet de med lean for ytterligere å styrke forbedringsarbeidet. – I forbindelse med leanarbeidet har vi endret litt på organisasjonskartet og laget flere team med egne teamledere. Dette startet vi med i vår, og jeg gleder meg til å følge med i arbeidet, sier Guro som er opptatt av å lede som hun selv har blitt ledet, med tillit og stor grad av frihet. – Men med vissheten om at det alltid er mulig å spørre noen. Jeg vil være en støttende leder og en sparringspartner for alle de ansatte, sier hun. ARBEIDSJERN. Guro Espeland liker å jobbe og forteller at hun startet tidlig. Allerede som sjuåring var hun på plass i fabrikken sammen med søskenbarn og søsken. – Vi fikk timelønn lik alderen vår. Det var stor stas da vi ble ett år eldre og fikk en krone mer i timen. At hun som ungdom med ulike jobber ble "truet" med at hun ikke fikk jobbe om hun ikke gjorde leksene sine, beskriver også mye av Guros jobb­ innstilling. Hun er på, og det koster henne lite. Selv om Jæder har vokst og blitt over


NY DAGLIG LEDER

FJERDE GENERASJON Espeland inntar lederposisjonene i kjøttforedlingsbedriften på Skurve (f.v.): Tor Gabriel Espeland, økonomisjef, Eimund Åge Waldemar, ass. Fabrikksjef og Guro Espeland, daglig leder.

100 ansatte, holder de fortsatt fast på det som mest sannsynlig også både er og har vært et viktig konkurransefortrinn for bedriften: Korte beslutningsveier og evnen til å snu seg fort rundt når det kreves. – Det er mer utfordrende i dag, men dette er særtrekk vi skal beholde. Jæder har det mest moderne utstyret i bransjen, noe som også forklarer lønnsomheten. Evnen til nytenkning både når det gjelder produktutvikling og teknologi, er også et særtrekk ved Jæder, der det legges vekt på innspill og forslag fra alle ansatte. Flere har også forsøkt å kjøpe familiebedriften på Skurve oppigjennom. – Et salg er uaktuelt, fastslår hun.

BYGG TIL INDUSTRI & LANDBRUK

Ferda på Skurve.

GODT Å GJØRE NOE FOR ANDRE. – Utenom jobb, da?

Vi kommer inn på sykkelrittet Oslo-Paris, som hun og en venninne ble utfordret til å delta på i sommer; et ritt til inntekt for Barnekreftforeningen, der hver deltaker skaffer sponsormidler. – På Rogalandslaget tror jeg vi til sammen skaffet til veie tett på 3 millioner. Målet neste år er 4 millioner, smiler hun tydelig fornøyd med tanken. Det som begynte som en utfordring i lystig lag, ble noe langt mer: – Veldig mye i livet kretser om oss selv og vårt. Det var utrolig godt å kunne gjøre noe for andre. Selv om det tar tid, blir det Oslo-Paris også neste år. Én uke med sykling, - men før det skal hun jobbe seg inn i lederstolen i bedriften som ikke bare er svært viktig for Gjesdal, men for en stor del av næringslivet over hele landet.

Ammekufjøs på Sætra.

Vi leverer bygg til INDUSTRI og LANDBRUK. Med fokus på byggets funksjon og kundens behov bistår vi fra planlegging til ferdig bygg.

KONTAKT OSS FOR PRISTILBUD I DAG. ravndalstalbygg.no Skurvemarka 10, 4330 Ålgård Tlf.: 911 99 330

13


NYTT LØSDRIFTSFJØS:

Økt trivsel, lettere hverdag

FAR OG SØNN. Torben Gilje har god hjelp fra faren, Eldor Otto Gilje, som er veldig glad for at sønnen velger å satse videre på gardsdriften.

14


LØSDRIFT

Med det nye løsdriftsfjøset på gården kan både dyr og bonde fryde seg over høyt tak, god plass, melkerobot og gunstige luftforhold. I tillegg får bonden mer tid.

L

ikevel var det et krevende valg å ta. – Noen mener det er ”toskaskab”. Uten banken og Innovasjon Norge på laget, hadde det aldri gått. Men jeg trives veldig godt som bonde og hadde lyst til å drive garden videre, og da hadde jeg egentlig ikke noe valg, forteller Torben Gilje, som i dag er den eneste melkebonden på Gilja. De øvrige har enten gått over til ammeku eller valgt en annen yrkesvei. I Frafjord er det imidlertid flere som satser. Han mener det er to robotfjøs der inne nå, om ikke tre.

TRADISJONELLE BÅSFJØS AVVIKLES. Rundt 40 prosent av

alle melkebønder i Norge har i dag løsdriftsfjøs, og omtrent halvparten av alle norske kyr går i løsdrift, det vil si at de kan bevege seg fritt mellom fôrbrett og liggeavdeling og melkes i melkeroboten når de selv ønsker. I det tradisjonelle båsfjøset står dyrene i hver sin bås og er mer prisgitt bonden både med hensyn til bevegelighet og melking. På sikt skal alle båsfjøs i Norge avvikles, noe bonden på Gilja selvsagt også hadde i tankene. – Løsdrift er bedre både for dyrene og bonden, fastslår Torben idet vi sluses inn gjennom gjesteinngangen i fjøset og får en liten kikk innom kontor og teknisk rom før vi går inn til dyrene. Selv om mye av arbeidet i fjøset etter hvert foregår maskinelt, er bondens tilstedeværelse i fjøset helt avgjørende. Forskjellen er at løsdriftsfjøset gir en langt større fleksibilitet.

IKKE MER FRITID, MEN NY HANDLEFRIHET. Fire unger, der

alt av lekser og aktiviteter foregår på ettermiddagstid i et tidsrom der melking som regel er fast programpost, var også avgjørende for beslutningen om å bygge nytt. – Jeg har fått en helt ny handlefrihet, sier han og siterer en kamerat og

ET LØSDRIFTSFJØS innebærer blant annet at dyrene har større områder å bevege seg på og melker seg selv, i melkeroboten.

tidligere bonde: ”Som bonde styrte jeg arbeidstiden min som jeg ville, som ansatt styrer jeg fritiden som jeg vil.” – Løsdriften gir oss ikke mer fritid i den forstand. Men den frigjør tid slik at jeg i langt større grad kan delta i hverdagslivet, og det har stor betydning for oss. Å være bonde betyr for Torben Gilje at han kan sette i gang og gjennomføre egne prosjekter og planer. At han kan legge opp dagene som han vil, være sin egen herre og ikke minst skape utvikling.

østavinden veldig på her. – Hva med nattesøvnen, Torben? – Jeg sover godt, men jeg skal innrømme at det er litt skummelt også. Spesielt med tanke på den fôrsituasjonen vi står oppi. Jeg klarer meg utover høsten, men lurer på hva jeg skal gjøre om jeg går tom i mars/april for eksempel. Slike tanker kommer innimellom, men mest av alt er jeg veldig godt fornøyd med det vi har gjort og positivt overrasket over hvor smertefritt det har gått å få dyrene over i et nytt regime.

DRESS MED BANKENS LOGO.

FANTASTISKE NABOER. De begynte å melke i det nye fjøset 23. august. Den tradisjonelle fjøsåpningen, der alle leverandører til det nye fjøset inviteres til feiring sammen med naboer, venner og andre interesserte, har de ikke fått hatt ennå. En ting er at byggingen i seg selv er krevende. Når Torben i tillegg går hen og sklir på en issvull utenfor barnehagen og vrikker ankelen idet nybygg­arbeidet såvidt har begynt, er det jo ikke akkurat et sjakktrekk. Men samholdet og dugnadsånden på Gilja er stor. – Vi har et fantastisk godt miljø her oppe, noe jeg også skrev i søknaden min til Innovasjon Norge, der jeg blant annet skulle sette opp viktige ressurser for prosjektet. Jeg satte ”godt naboskap” som en viktig ressurs, noe vi til fulle fikk merke.

– Det er jo ikke helt opp til deg å bestemme, da. Torbens far, Eldor Otto, kommer smilende inn i fjøset med gårdshunden dansende mellom beina. – Det er så vi nesten kunne ha gått i fjøsdresser med bankens logo på. Han humrer lunt, fornøyd med å trekke det litt langt. – Har han vært i overkant vågal? spør vi faren. – Jeg er veldig glad for at Torben velger å satse. Selvsagt er jeg det. Det nye løsdriftsfjøset på Gilja er isolert, mens mange av bøndene på Jæren for eksempel velger åpne løsninger i sine fjøs. – Jeg vurderte også det, men stålprisene har vært så høye i det siste at det ville ha gitt en merkostnad på 300.000 kroner, forteller han. Dessuten kommer

15


LØSDRIFT

VIL HA ÅPENHET. Arbeidsdagen har allerede fått en annen rytme, og selv om han forlater gården, kan han likevel være der, - gjennom appen på mobilen som er tilknyttet roboten. – Skulle noe skje, gir maskinen beskjed, sier han og forteller at han imøteser de stadig strengere kravene til gardsdrift og dyrehold myndighetene kommer med, men at det av og til kan oppleves som noe massivt. Spesielt når flere parter skal ha sitt. – Etter mine begreper er dyrevelferd en selvfølgelighet så lenge vi driver med dyr. Vi skal ta godt vare på dem. At det kommer krav for å sikre at dette er i orden, er forståelig. Men når både organisasjoner som Dyrevern­ alliansen skal ha sine påtrykk, Nortura sine og så videre, så kan det innimellom kjennes litt unødvendig. Men jeg er for åpenhet og har derfor satt inn vinduer i fjøsveggen langs veien slik at alle som vil kan se hva som foregår her inne. Det er et selvpålagt krav, noe som gjør at jeg har mer press på meg for å holde alt i orden her inne, smiler han.

FORMEL til sau og lam

Drøy grovfôret med FORMEL Sau Intensiv • FORMEL Sau Intensiv er en ekstra fiberrik kraftfôrblanding til intensiv oppfôring av sau FORNØYD BONDE. Torben Gilje er glad han valgte å satse, - det har gitt både ham, familien og dyrene en bedre hverdag.

• Gi søyene opptil 0,7 kg FORMEL Sau Intensiv fra innsett til oppfôring før lemming

Bruk Formel Lam Haust til ikke slaktemodne lam • Praktiske tester viser en tilvekst på 10-12 kg på en måned med fri tilgang på FORMEL Lam Haust • Innholdet er tilpasset lam som er fullt utviklet drøvtyggere NB! Lamma må vaksineres og markbehandles før en starter en gradvis oppfôring med FORMEL Lam Haust. Ta kontakt med en av våre konsulenter dersom du har spørsmål om fôring.

FÔRET serveres dyra på hver sin side av ”midtgangen” i det romslige fjøset.

16

fkra.no - ordretelefon 994 30 640


NYTT FRA NÆRINGSLIVET

LOKAL KOKEBOKFORFATTER MED NY BOK Torsdag 18. oktober lanserte og oppgir de gode minnene derfra som kokebokforfatter Gunhild en viktig inspirasjon Lovise Maudal sin nyeste for nettopp å gi ut bok ”Hav” med oppskrifter kokeboken ”Hav”. inspirert av havet, - uten PÅ ÅLGÅRD OG melk og gluten. PÅ NETT. Som Dette er den fjerde boken i serien ”Glad av mat”, som Maudal ble inspirert til å skrive da hun selv kuttet ut melk og mel i maten. I år utgis den første boken i tredje opplag og altså den fjerde i serien, alle utformet av samme team der Gunhild Lovise Maudal er forfatter, Elisabeth Tønnessen fotograf, Michael Butler kokk og Garry Thomson designer.

BOKLANSERING PÅ ÅLGÅRD.

Alle var de tilstede under lanseringen på Oliviers Ålgård torsdag 18. oktober der smaksprøver fra oppskrifter i den nyeste boken ble servert og der selvsagt også boksignering stod på programmet. – Oppskriftene er blitt til på Flatøy utenfor Kristiansund, der moren min kommer fra. Morfar var fisker, og jeg husker veldig godt hvordan han kom til kai med fersk fisk i garnet, forteller forfatteren

de øvrige bøkene Maudal og hennes team har gitt ut er det også denne gang Forlagshuset Commentum som står for utgivelsen. Boken er blant annet å få kjøpt på Norli bokhandel på AMFI Ålgård og kan også bestilles hos de fleste bokhandlere på nett.

GUNHILD LOVISE MAUDAL sammen med sitt team under boklanseringen på Oliviers Ålgård 18. oktober.

Gjesdal med sju gaseller I Rogaland ble 185 bedrifter utnevnt som gaseller i 2018. Av disse er følgende sju fra Gjesdal: Attraksjonsdrift AS, Frisørstuå AS, Hestenes Bil AS, Lund Gruppen Arrangement AS, Radonkompetanse AS, Sigmundsen Transport AS, Ålgård Bruktbil AS. Frisørstuå er gasellebedrift for andre år på rad. Også Hestenes Bil har vært på gaselle­listen tidligere, det samme har Lund Gruppen. Radon­kompetanse

begynner å bli vant med utmerkelsen som de får for tredje gang, mens Sigmundsen Transport AS, Attraksjonsdrift AS og Ålgård Bruktbil er blitt utnevnt til gaselle for første gang. Gratulerer alle sammen, - dette er bra!

GASELLE for tredje gang er bedriften Radonkompetanse AS, - vi gratulerer. Foto: Radonkompetanse på FB

17


TEMA: HANDLE LOKALT Lokal handel handler om lokalsamfunn. Om lokale møteplasser, lønns- og skatte­ inntekter. Når vi handler lokalt, bidrar vi ikke bare til omsetningsøkning i butikken vi handler i, men til en langsiktig styrking av bedriftens posisjon, til trygge arbeids­plasser og utvikling av nye. Vi bidrar til utvikling av en kommune med sunn økonomi og et rikt tjenestetilbud til beste for barn, unge, voksne og eldre.

KRONIKK Handler du lokalt først? For at butikkene lokalt skal overleve, er det viktig at du benytter dem! Tenker du noen gang over, at det er viktig at du bruker lokale butikker i dag for at de skal være der i morgen? Det er nemlig det som er avgjørende.

Turid Larsen Skjæveland Turid Larsen Skjæveland er leder av Ålgård Handels­forening og senter­leder på AMFI Ålgård. Hun er også lokal­ politiker i Gjesdal.

18

100 BUTIKKER PÅ ÅLGÅRD. På Ålgård i dag, er det registrert rundt 100 butikker som tilbyr varer og tjenester. Tar vi med hele kommunen er tallet høyere. Disse butikkene jobber for å tilby varer og tjenester som skal dekke innbyggernes behov. Fokuset er hele tiden rettet mot at vi skal slippe å måtte reise ut av kommunen for å handle noe vi trenger eller har lyst på. Utviklingen på Ålgård har vært stor de siste fire årene, og bare i sentrum har vi nærmere femti nye butikk­etableringer. Tar vi med hele kommunen, er tallet høyere. Hva har dette gjort med Ålgård som samfunn?

FLERE ARBEIDSPLASSER. Med disse nyetableringene har vi nå i Gjesdal fått en stor økning i antall arbeidsplasser. Dette gir mange flere valgmuligheter til jobb både for innbyggere og tilflyttere. Jobbmuligheter er viktig for folk når de skal avgjøre hvor de vil bosette seg, og derfor er det nå mye mer attraktivt å bo i Gjesdal enn tidligere. Det er en stor fordel at færre må kjøre ut av kommunen for å komme seg på jobb. Å handle lokalt blir dermed også en viktig miljøfaktor. SOSIALE MØTEPLASSER. Handel er også en arena for sosiale møte­ plasser! Vi kan allerede langt tilbake i tid se at folk samlet seg på torget for å selge sine varer, og at dette også ble en viktig møteplass. I Gjesdal har vi mange både unge og voksne som bor alene, og som trekker til handlesteder for å få sosial kontakt. Her får de

FOKUSET ER HELE TIDEN RETTET MOT AT VI SKAL SLIPPE Å MÅTTE REISE UT AV KOMMUNEN FOR Å HANDLE NOE VI TRENGER ELLER HAR LYST PÅ.


20 For 15-åringen 26 Helaften på KLESHJELP:

MED MER:

og oppover

klesbutikken

mulighet for å treffe nye og gamle venner, og samtidig tilfreds­stille ønsker og behov. Sosial kontakt er en viktig faktor for å unngå ensomhet, og kontakt i butikken kan være et viktig bidrag for å unngå nettopp det. HANDEL AVLER HANDEL. Et godt utvalg butikker tiltrekker seg flere turister. At det på Ålgård har vært en økning i antall butikker de siste fire årene, gjør også at Ålgård blir mer attraktivt å besøke. Det blir en større interesse for å gjøre seg kjent med stedet og alle mulighetene som ligger der. Dessuten, der hvor det oppleves folke­liv, der har folk lyst til å være. Ålgård fremstår derfor som en mye mer spennende plass å besøke nå enn tidligere.

LOKALMARKED:

kontroll

inviterer

FØRSTEVALGET. Hver gang du velger å handle lokalt, opprett­holder du lokale arbeids­­plasser, gir rom for nye sosiale møter, holder kommunen mer attraktiv og folkelivet oppe.

førstevalget. Sjekk først ut om du kan tilfredsstille behovet på Ålgård før du prøver lykken utenfor kommunen. Det kan være avgjørende for om vi er der i det øyeblikket du trenger oss.

For oss som driver med handel i kommunen, er det viktig at vi er

HVER GANG DU VELGER Å HANDLE LOKALT, OPPRETT­HOLDER DU LOKALE ARBEIDS­PLASSER, GIR ROM FOR NYE SOSIALE MØTER, HOLDER KOMMUNEN MER ATTRAKTIV OG FOLKELIVET OPPE.

PRODUKSJON AV AVANSERTE PRODUKTER www.msas.no

32 Først kostnads­ 34 Fabrikkutsalget NY KJØPMANN:

Ett kontaktpunkt Ett verksted En faktura En dokumentpakke

RØRINSPEKSJON, SLAMTØMMING OG SPYLING AV TETTE AVLØP KONTAKT OSS PÅ TLF. 916 13 405

19


Færre butikker i Norge, flere i USA Mens antall fysiske butikker i Norge synker og kjeder går konkurs, viser utviklingen i USA at de fysiske butikkene er på vei opp igjen.

–D

ette gir håp, uttaler Harald Andersen, direktør for Virke Handel til nettavisen e24 i forbindelse med deres retail-konferanse i høst. Det som skjer i USA kommer før eller siden også hit.

JEVN NEDGANG I NORGE.

Antallet fysiske butikker har sunket jevnt og trutt i Norge de siste årene, og Virke kaller situasjonen «apokalyptisk» i sin ferske handelsrapport. I lys av utviklingen i USA kommenterer Andersen derfor: – Apokalypse betyr også åpenbaring, at noe nytt skal komme. Men per i dag er de kalde fakta at nedgangen i antall detaljhandelsbedrifter i Norge fra 2008 til 2016 er på 4,7 prosent. Ser man bort fra antall nettbutikker betyr dette ifølge Virke at nesten hver tiende bedrift er forsvunnet.

FYSISKE BUTIKKER er på vei ned i Norge, mens de i USA begynner å ta seg opp igjen. Det lover godt, mener Virke. Ill.foto: Bethi D. Jåtun

og Oppland (-17,8 prosent) som er taperne, mens Akershus (-0,4 prosent) og Vest-Agder (-5,0 prosent) bare har opplevd små endringer. Organisasjonen Grimstad Min By, jobber hardt for å bevare handelen i sørlandsbyen. Leder Anna Elise Svennevig forteller at de blant annet har

STORE GEOGRAFISKE FORSKJELLER.

Ulikhetene rundt omkring i landet er store. Mønsteret er at byene gjør det bedre enn småstedene. I perioden 2008 - 2016 er det først og fremst fylkene AustAgder (-18,0 prosent), Finnmark (-16,9 prosent) 20

etablert et konsept kalt Shop Grimstad, som handler om å møte netthandelen.

GRIMSTAD MIN BY Aksjeselskap etablert av forretnings­drivere og gård­eiere i Grimstad. Både forretnings­ drivere og gårdeiere er representert i selskapets styre. Målet er å bevare byens særtrekk, videreutvikle og markedsføre sentrum og skape et levende og aktivt handelssentrum.

NETTHANDEL I LOKALE BUTIKKER. I Grimstad har handels­ foreningen, Min by Grimstad, etablert en egen nettportal med lokale butikker. Foto: Faksimile

De varierte tilbudene som finnes skal opprettholdes og videreutvikles, ikke minst i samarbeid med kommunale organer og politiske miljøer.


TEMA

HANDLE LOKALT

VI OPPLEVER AT STADIG FLERE BLIR MER BEVISSTE PÅ AT DE ØNSKER Å GJØRE HANDELEN I BYEN OG AT DET NESTEN ER LITT FLAUT Å HANDLE PÅ NETT. Anna Elise Svennevig, leder av Grimstad min by

GRIMSTAD MED LOKAL NETTHANDEL. – Vi har etablert

en digital plattform for lokale butikker der man kan bestille på nettet – og så hente varen i butikken eller få den levert på døren. Vi er nå i en startfase hvor vi må markeds­føre tilbudet og få det ut til brukerne i byen, sier hun. Ifølge Virkes analyse er det kles- og møbelbransjen som er de store taperne i handelsbransjen. Vinnerne er butikker som driver med bredt vareutvalg, som Europris og Søstrene Grene.

– Vi estimerer ti prosent færre ansatte i næringen i løpet av ti år, noe som tilsvarer nærmere 40.000 personer. Men andre ord like mange som det bor i Porsgrunn by. Det er store tall, fortsetter Virkes Andersen. Selv om han er bekymret, har han også tro på en ny og bedre tid for detaljhandelen i tiden som kommer.

LIKEVEL OPTIMISTISKE. – Det er litt interessant at samtidig som vi opplever en reduksjon i antall butikker i

Norge, ser det motsatte skje i USA etter mange år med nedgang også der, sier han og utdyper det mørke budskapet i et nytt lys: – Apokalypse betyr også åpenbaring, at det kommer noe nytt. I Grimstad ser man også optimistisk på fremtiden. – Det er hard jobbing som skal til. Vi opplever at stadig flere blir mer bevisste på at de ønsker å gjøre handelen i byen, og at det nesten skal være litt flaut å handle på nett, sier Svennevig.

garpcity.no

NORGES NYE

FAMILIE-SUV PEUGEOT 5008

Ustoppelig kjøreglede. For hele familien. Nye Peugeot 5008 SUV er en lettkjørt og sporty 7-seters familiebil! Avansert teknologi og fleksible løsninger som tre separate seter i andre seterad og over 700 liters bagasjerom, for å nevne noe. Dette er en utrolig praktisk,romslig og allsidig SUV, til glede for hele familien. Bare må prøves! Velkommen

PEUGEOT-SPESIALISTEN

Bedriftsveien 11, 4313 Sandnes, Tlf: 51 68 25 30 - gabrielostrat.no

GABRIEL ØSTRÅT Store nok til å levere. Små nok til å bry oss.

21


– Vi må gi den beste kund

HØYSESONG. Nydelige julekuler i glass frister mange til jul.

MERVERDI. Kitch’n selger også gaver der overskuddet går til gode formål, som denne, der Frelsesarmeen får overskuddet. JUL. Tove viser fram noen av julevarene som var på plass i butikken da den første julekatalogen gikk ut 24. oktober.

22


TEMA

HANDLE LOKALT

eservicen som tenkes kan

T

ove F. Bjelland hos Kitch’n på AMFI Ålgård er klar: – Vi som butikk må gi den aller beste kundeservicen som tenkes kan, slik at vi blir førstevalget. Dette jobber vi med hele tiden.

KUNDE-OPPMERKSOMHET AVGJØRENDE. Hun viser til Kitch’n-kjedens kundeoppfølgingsprogram, der de har mekanismer som kontinuerlig fanger opp kundenes tilbakemeldinger, men den enkelte Kitch’n-butikk må i tillegg rendyrke sin egenart. – Kitch’n er ikke bare Kitch’n, sier hun, fullstendig klar over at det er hun og hennes kolleger som i stor grad er butikken. For eksempel er hun ekstremt opptatt av at kunden må bli sett. – Spesielt når vi står her i den verste julestria og det koker i butikken og kassakøen er lang. Da er det umulig å hjelpe alle samtidig, men det er fullt mulig å signalisere til de bak i køen at vi er oppmerksomme på dem, at vi gjør hva vi kan for at det skal gå så raskt som mulig slik at ventetiden blir kortest mulig, sier hun og forteller at jula snart ringes inn i butikken.

KUNDENE BLIR VENNER. Når I Gjesdal er på besøk bugner det av varer, flere av dem med tilsnitt av jul. Det er bare få dager til julekatalogen går ut 24. oktober. Den andre går ut i slutten av november. Det er høysesong med stor ”H” hos Kitch’n og hos alle de andre i detaljhandelen. Hun er opptatt av de lokale kundene, de hun gjerne treffer flere ganger i uken. – Det er utrolig koselig å jobbe her. Jeg får stadig smil og ”Hei” fra kunder også når de bare passerer. Du får på en måte et venneforhold til ”hele” Ålgård, sier hun og legger til at folk ikke må være redde for å komme tilbake med varer som ikke fungerer som lovet. – Jeg pleier å si at leverandørene trenger slike tilbakemeldinger. Hvordan skal de ellers få vite at et produkt ikke svarer til forventningene, sier hun etter å ha ekspedert en kunde der åpningsreplikken var: ”Du husker jeg kjøpte denne håndmikseren...” – Som regel klarer jeg å huske hva det dreier seg om. Som i dette tilfellet, smiler hun idet kunden går ut døren med en ny håndmikser i posen pluss en vare til. – Det handler om å se kunden og om å ta kunden på alvor. Vi skal ha respekt for hverandre, begge veier, fastslår hun.

lokalt og for også å tiltrekke seg nye kundegrupper. – Nylig hadde AMFI Ålgård en større annonsering i Stavanger Aftenblad for eksempel, - for å minne potensielle kunder om handlemulighetene her på Ålgård. Vi har månedlige butikkmøter på senteret, møter der planer blir gjennomgått, men der vi også sitter sammen i mindre grupper og løser ulike oppgaver sammen. Det bidrar ikke bare til bedre relasjoner, men også i mange tilfeller til nye ideer, sier hun. Hennes erfaring er at Ålgård i stadig sterkere grad framstår som et attraktivt handelssentrum for tilreisende.

VENNINNER PÅ SHOPPING. – Fredag morgen hadde jeg for eksempel to damer fra Setesdal innom. De var tydeligvis her på handletur, for de kom igjen senere på ettermiddagen, smiler hun og tilføyer at hennes opplevelse er at særlig foreninger og venninner synes å ha landet på Ålgård som et interessant sted for shopping. – For at de skal komme igjen, er servicen helt avgjørende. Den må være på topp, og det må vi være sammen om!

Foto: Linn Heidi Knutsen

– Målet er å gjøre Ålgård til den triveligste plassen å handle, ikke bare for folk som bor her i kommunen, men for så mange som mulig.

FABRIKKUTSALG & MUSEUM

Følg oss på Facebook for gode tilbud!

Hos oss finner du alltid gode priser og høy kvalitet!

SAMARBEID HELT NØDVENDIG. Butikklederen på Kitch’n på Ålgård fremhever også samarbeid som avgjørende for å få stadig flere av de som bor i kommunen til å handle 23


”Her bygger vi langsiktige relasjoner” Ørjan Kristiansen, butikksjef hos Dressmann på AMFI Ålgård må ikke på død og liv ha et salg gjennom, tvert imot.

–D

et viktigste for oss er at kunden er fornøyd, ikke at vi for enhver pris må selge noe. Vi skal gi kundene våre en opplevelse som gjør at de gjerne kommer igjen, fortsetter han ivrig.

TRIVES VELDIG GODT. Han kaller butikken på Ålgård for ”Min baby”, og med det signaliserer han ikke bare at han har vært med helt siden planleggingen av butikken, - han husker til og med den nøyaktige åpningsdatoen (red.anm.: 17.03.16), - men mest av alt fordi han trives så godt. I butikken. Med kundene. Ørjan har vært i Dressmann-systemet siden 2001 og hatt sjefsjobben både i Stavanger, Sandnes og på Bryne, men: 24

– Dette er den desidert beste plassen, smiler han. – Jeg føler meg hjemme her. Folk er blide og fornøyde. Mange er innom butikken flere ganger i uken, noe som ikke bare er hyggelig, men som også stiller ekstra krav til oss. I denne butikken må vi jobbe mer med vareplasseringen slik at de kundene som er her ofte alltid skal oppleve butikken som spennende, forklarer han.

KULTURBÆRERE. Det bygges raskt

personlige relasjoner mellom selger og kunde i en butikk, og mange foretrekker å bli ekspedert av sin favoritt. – Det har med kjemi å gjøre. Jeg opplever for eksempel at kunder kan komme innom og fortelle at de var innom butikken i går, men snudde fordi jeg ikke var der, uten at det er til

forkleinelse for de andre medarbeiderne, snarere et bevis på at ulike folk knytter ulike forbindelser, sier han enkelt. Dressmann på Ålgård har et salgsteam på fire, der Ørjan er den eneste med full stilling. Han er imidlertid opptatt av at samtlige skal formidle den samme kulturen, den stemningen og det miljøet Dressmann ønsker at kundene skal få.

GLIMT I ØYET. – Vi lærer at vi skal ha det gøy på jobb, at det er viktig å by på seg selv og sørge for trivsel sammen med kundene. Dette er også ekstremt viktig når vi skal ansette folk. For vi vil ha ansatte som videreformidler denne kulturen, som skaper den gode stemningen, som gir kunden plass og ser på humor som en viktig del av hverdagen, forteller han.


TEMA

HANDLE LOKALT

JEG BLIR OPPRIKTIG GLAD NÅR JEG FÅ HJULPET EN KUNDE TIL Å FINNE ET PLAGG ELLER ET ANTREKK VEDKOMMENDE FØLER SEG VEL I. DA HAR JEG FÅTT BETY NOE FOR DEN KUNDEN. Ørjan Kristiansen, butikkleder på Dressmann på AMFI Ålgård

GOD PLASS. Robert og Tonje Fredheim er godt fornøyd etter en kjapp handlerunde hos Ørjan på Dressmann.

Å trives sammen med kundene, er en forutsetning for å bli ansatt hos Ørjan. – Det er jo kundene vi er her for. Jeg blir oppriktig glad når jeg får hjulpet en kunde til å finne et plagg eller et antrekk vedkommende føler seg vel i. Da har jeg fått bety noe for den kunden, noe som gjør meg glad, beskriver han og tror at den følelsen trengs for å lykkes i bransjen.

GOD BUTIKK. Hovedtyngden av kundene til Dressmann på AMFI Ålgård har postnummer 4320 – 4330. Men Ørjan har også mange kunder fra Kverneland, Sandnes, Sola og Randaberg, forteller han. Og tallene, de er gode. – Vi ligger foran skjema, uten at det betyr at vi sier oss fornøyd av den grunn. Vi har alltid nye høyder å strekke oss mot. Men butikken går bra, ja. Et par dukker opp i inngangen, snurrer seg gjennom et stativ og kommer inn: ”Har dere denne i large?” Tonje og Robert Fredheim har tatt seg ut denne regntunge høstdagen, ikke spesielt for å handle på

Dressmann, men nå står de nå der, og Robert kunne trenge en genser. Ørjan forsvinner inn på

lager, - leter, finner frem, foreslår og står utenfor prøverommet med Tonje mens mannen prøver. – Her på ”Stasjonen” får vi alt! bryter Tonje ut og forteller at de er innflyttere. Fra Tjensvoll i Stavanger. Har bodd i Gjesdal siden 2012 og stortrives. – Jeg jobber på Sola og kjenner det når jeg kjører hjemover og kommer til Bråstein, - da senkes skuldrene. Her kan jeg gå ut uten sminke for eksempel, - det forekom aldri i byen. Det er landlig her, plass til originalene og mange hyggelige mennesker… Du kan være deg selv her rett og slett. Vi stortrives. Robert prøver en lys og en mørk genser. I samråd med Tone bestemmer han seg for den mørkeblå. Og så blir det noen småvarer til. Fornøyd forlater de to butikken.

KUNDEKONTAKTEN er det aller viktigste, og Ørjan legger vekt på humor i kunderelasjonen.

25


OGSÅ MANGE UNGE KUNDER.

Ifølge Ørjan er Dressmann i dag noe ganske annet enn den Dressmannorganisasjonen han begynte i i 2001. – I dag handler gutter helt ned i 15-16 årsalderen varer hos oss. Faren finner også noe, - og bestefaren. Jeg tror ingen kommer inn her uten å finne noe de liker. Han får stadig tilbakemeldinger på at folk setter pris på butikken. – Jeg blir like rørt hver gang, sier han. – Slike tilbakemeldinger varmer. Selv går han bare i Dressmannklær. Alt han har i skapet, bortsett fra treningstøyet, kommer fra butikken. – Noe annet ville være rart.

SKREDDEREN VIKTIG. Om høsten går han stort sett i dress på jobb, gjerne med slips, noe han som regel gjør helt fram til jul. – Dressene i dag er jo så behagelige at du ikke tenker over at det er det du går i, smiler han og forteller at de er utrolig heldige som har Irinas Systue i andre etasje på senteret. – Hun er enormt dyktig og gjør en kjempejobb ikke bare for oss, men for de fleste av klesbutikkene her. Jeg var svært godt fornøyd da jeg forstod at vi hadde en skredder i umiddelbar nærhet. Det betyr mye for en butikk som vår. INDRE MOTIVASJON. Motivasjonen henter han hos kundene. Han forteller at han trives godt sammen med dem og mener det er en forutsetning for at han ikke kunne tenke seg noe annet. – Det handler om folk dette, sier han og forteller at Dressmann-systemet, som veldig mange andre kleskjeder og –butikker, opererer med bonusordninger i forhold

ÅLGÅRD BEST. Ørjan Kristiansen er en dreven butikkmann i Dressmann-systemet og stortrives i butikken på Ålgård.

til budsjett­mål og oppnådd resultat. – Det er helt klart en gulrot, men

Handelen opp i Gjesdal I forhold til første halvår i fjor, har vare­ handelen i kommunen økt med nær 3%. Det er en økning høyere enn både Sandnes og Stavanger kan skilte med. De tre jærkommunene, Klepp, Time og Hå, ligger imidlertid noe over Gjesdal med henholdsvis økninger på rundt 3, 4 og 5 prosent. (Kilde: SSB)

26

ikke det viktigste for jobben vi gjør. Motivasjonen må komme innenfra.

Netthandelen opp 5,6 prosent I første halvår 2018 solgte nett­handels­butikkene i Norge varer for til sammen 10,2 milliarder kroner. Det tilsvarer en vekst på 5,6 prosent målt mot samme periode i fjor. Det er særlig nettbutikkene med elektriske artikler og spesial­isert vare­utvalg som bidrar til veksten.

Totalt ble det i løpet av de seks første månedene i år handlet detaljhandelsvarer for til sammen 236 milliarder kroner, noe som tilsvarer en vekst på 2,7 prosent sammen­ lignet med første halvår i 2017. (Kilde: SSB)


TEMA

HANDLE LOKALT

Mer lamper i Meierikrossen

Ytterdører bygd for å tåle norsk klima.

Med overtakelsen av lokalene etter motebutikken Helana i Meierikrossen har RE Gjesdal fått dobbel så stor plass til lampene sine. Butikken er en liten del av elektrofirmaet i Meierikrossen, som ble startet av ekteparet Ragnar og Astri Gjesdal i 1979. Butikken, som ble etablert i 1995, tilbyr produkter mange andre ikke har. Det er derfor ikke bare de lokale som handler hos daglig leder Elisa Melberg og Co., men like mange som legger inn et stopp for å finne lampen de er ute etter hos RE Gjesdal. – Dette er gøy. Det er veldig kjekt å få inn lamper nå når vi har et større lokale å vise dem frem i, sier Melberg til I Gjesdal.

Elisa Melberg (t.v.), her sammen med Astri Gjesdal, er svært godt fornøyd med utvidelsen av lampebutikken i Meierikrossen på Ålgård. Foto: Arkiv

Velger du våre eXtra-produkter får du ytterdører i tre med isolasjonsevne ut over det vanlige. gilje.no

www.sanpro.no

Det betyr så mye - for så mange Ved å gi en julefruktkurv støtter du også opp om verdifulle og utviklende arbeidsplasser for de som av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet. Det betyr så mye – for så mange.

Pris fra 139,- (eks. mva).

6 kg til kr. 400.- og 9 kg til kr. 550.- (eks. mva).

JOBBFRUKTKURV

JULEFRUKTKURV

Epler, pærer, bananer, druer og nøtter samt et utvalg av sesongens frukter. Fritt levert!

Bestille? Kontakt :

Frukten, sammen med litt sjokolade, pakkes inn i cellofan og plasseres i våre flotte egenproduserte trekasser (se bildet). Ved bestilling av min. 10 kasser kan vi også tilby å prege din bedrifts logo inn i trekassen.

frukt@sanpro.no

 Trine 404 29 505 27


GIRL’S NIGHT. Jenter på VIP kveld hos Me Amore på AMFI Ålgård, et samarbeid mellom butikken og Synnøve Sorthe, omreisende modellmamma, sminkør, stylist og fotograf fra Ålesund.

JENTEKVELD I BUTIKKEN VIP Jentekvelden som Me Amore inviterte til i samarbeid med fotograf og makeup artist, Synnøve Sorthe fra Ålesund i oktober, ble fulltegnet i løpet av én dag.

J

eg har hatt lyst til å være med på dette i flere år, så det var bare å slå til da Me Amore inviterte, smiler Anne-Lise Hiim fra Fiskebekk på Ålgård, som kom sammen med en venninne fra Bryne og gleder seg til å få lagt en skikkelig makeup.

SMINKE OG PRØVING AV ANTREKK. – Du skal ikke prøve klær

først, da, - hva med denne? 28

– Jeg kler ikke blått. – Men denne har ulike sjatteringer. Jeg synes den kler de blå øynene dine. Butikkinnehaver Linda E. Lauvstad holder opp et av de nyest innkomne plaggene, så nytt at hun ikke engang har fått dampet det. Også Kristine fra Gullfunn-butikken på AMFI Ålgård er svært godt fornøyd med jentekvelden i favorittklesbutikken. Hun har med seg søskenbarnet fra


TEMA

HANDLE LOKALT

FØRST SMINKE, så klesvalg. – Leppestiften tar vi til slutt, når du har valgt antrekk, bestemmer Synnøve.

TENKT PÅ DET LENGE. Anne-Lise Hiim fra Fiskebekk på Ålgård klar for sminketips.

Sandnes, som akkurat nå sitter i sminke­ stolen hos Synnøve. De to var i Spania da arrangementet dukket opp på Facebook. – Vi bestemte oss der og da, smiler Kristine som allerede har fått lagt sin makeup og er klar for å prøve antrekk.

GUNSTIG SAMARBEID.

Butikkinnehaver Linda E. Lauvstad beveger seg smilende gjennom lokalet, passer på at alle har det bra, rådgir i forhold til farger, antrekk og størrelser og svarer på spørsmål om kveldens forløp. – Vi gir 30% på alt dere kjøper av klær i kveld, opplyser hun idet hun ønsker velkommen. For dette er ikke utelukkende et

arrangement der VIP Jentekvelder og Synnøve Sorthe står i sentrum. Det er et samarbeid mellom henne og butikken. Mens den tidligere modellen fra Ålesund legger makeup og villig deler av sine kunnskaper, går både praten og prøvingen i prøverommene. – Dette blir utvilsomt Me Amores høst. Så mye fint har de aldri hatt før, ivrer Kristine.

VI MÅ SLUTTE Å SNAKKE OSS SELV NED. Inngangsbilletten er

990 kroner for makeuplegging med tilhørende tips og råd, bildetaking, både enkeltvis og i gruppe, samt nyttige poseringstips.

– Vi er altfor flinke til å kritisere oss selv. Jeg er opptatt av at vi må hente fram det som er positivt, det som gir energi. Vi må slutte med å være så slemme med oss selv, men heller fokusere på plussidene, fastslår den omreisende modellmammaen, makeupartisten og fotografen til en lydhør forsamling. Synnøve Sorthe fra Ålesund er også stylist og grunnlegger av PIAF modellbyrå i hjembyen. I dag driver hun imidlertid mest med events av typen som i kveld og anslår at hun har mellom 100 og 120 slike arrangementer gjennom året. Butikkinnehaveren på Me Amore på AMFI Ålgård tente straks på ideen da Synnøve tok kontakt.

TIL INSPIRASJON. – Kvelder som dette er ikke bare inspirerende for oss og kundene våre, men gir oss også muligheten til å få mer tid til å rådgi den enkelte, sier hun og forteller at hun er imponert over hvordan flere av de påmeldte ikke gjør seg avhengige av andre, men gjerne melder seg på alene. – Da har de virkelig lyst til å få med seg en slik kveld, ivrer hun. Mest sannsynlig blir det ikke siste gang Me Amore inviterer til VIP Jentekveld på denne måten. 29


– MARIT ØVSTEBØ er en viktig grunn til at kundene kommer igjen, sier varehussjef for Skeidar Ålgård, Tormod Hetland.

30


TEMA

HANDLE LOKALT

Jo mer vi kan, jo mer vil kundene handle hos oss Oktober-tallene viser en økning på rundt 20 prosent, en økning varehussjefen på Skeidar Ålgård tror vil fortsette inn mot jul og videre inn i 2019.

–D

et er først denne måneden vi kan sammenlikne med fjor­året. Både august og september i fjor var preget av åpnings­tilbud og ekstra­ordi­nære ting, mens oktober mer er å regne som en normalmåned, sier Tormod Hetland som kom fra stillingen som lager­sjef hos Skeidar på Forus til det nye vare­huset på Ålgård. Han kjenner møbel­kjeden godt, er stolt av arbeids­plassen sin og har store ambisjoner for varehuset på Myrå.

IKKE BARE EN JOBB. – Jeg har alltid hatt fokus på at dette ikke bare er en jobb, men en del av livet, sier han. – En slik grunnholdning preger hele arbeidsdagen og gjenspeiles både i måten vi møter kundene på og hvordan vi har det oss imellom, påpeker han og fortsetter: – At vi har kunnskaper om varene, er helt avgjørende for at kundene skal komme igjen. Og her skal vi være gode. MANGE HAR IKKE FÅTT DET MED SEG. Det begynner å nærme

seg halvannet år siden Skeidar åpnet på Myrå på Ålgård, i samme bygg som Coop Extra. Fortsatt opplever Tormod Hetland at mange lokale, til og med naboer,

kommer inn i butikken for første gang. – Vi er vanedyr og følger vante spor. Mange kommer ikke engang på at vi er her, smiler han og legger til at han regner lokalmarkedet som det viktigste. – Vi kan ikke basere oss på turister og tilreisende, men trenger å bygge opp en grunnstamme lokalt. Når det er sagt opplever vi jo også at kunder fra områdene rundt Ålgård kommer. Blant annet øker kundene fra Egersund i antall. – Jeg har allerede betjent flere Egersund-kunder her på Ålgård enn jeg noen gang gjorde oppigjennom alle de årene jeg jobbet hos Skeidar på Forus, sier han og er glad egersunderne har fått øynene opp for Skeidar på Ålgård. – Vi sier som de andre butikkene på Ålgård: Bruk oss, - om ikke forsvinner tilbudet.

Han viser oss den ene advents­ kalenderen som nettopp har kommet inn, der sjokolader og teposer ligger gjemt bak lukene. – Selv gleder jeg meg mest til å få chili-kalenderen i hus. Den skal jeg ha, smiler han fornøyd.

JULEVARENE PÅ PLASS. Juletrærne er allerede på plass i butikken, og på ”torget” utenfor inngangen er en mengde julevarer utstilt. Marit Øvstebø er i ferd med å sette opp ulike julebelysningsartikler langs den ene veggen i kassaområdet, og Hetland stopper opp:

ALT PÅ ETT STED. Ifølge Hetland er tanken med utvalget i Skeidar-butikken på Ålgård at det skal være så bredt at man ikke behøver å gå i andre butikker når man handler inn til hus og hjem: – Skeidar er kjent for sin gode senge­­avdeling, men vi er også gode på møbler, kjøkken­­utstyr og interiør, der vi ser en god økning. Dessuten har vi også sjokolade, noe jeg tror ikke mange har fått med seg.

JEG HAR ALLTID HATT FOKUS PÅ AT DETTE IKKE BARE ER EN JOBB, MEN EN DEL AV LIVET. Tormod Hetland, varehussjef hos Skeidar Ålgård 31


– Dette er en av grunnene til at vi har så mange fornøyde kunder, sier han smilende mot henne. Marit har over tjue års erfaring fra tidligere butikkjobber og vet hva det går i. – Vi har et utrolig godt team her nå, fortsetter varehussjefen som har store forventninger til julehandelen. – Med slike folk er det bare å glede seg, sier han fortsatt henvendt mot Marit.

VEKT PÅ INTERIØR. I interiør­avdelingen bugner det av nye varer. – Vi ønsker å tilby flotte interiør­varer, både pynte­ gjenstander og mer praktiske artikler. Vi har også et bredt spekter kjøkkenutstyr, noe mange kanskje ikke vet. Tanken er at vi skal kunne tilby kunden alt innen hus og hjem hos oss. Mye tyder på at det jobbes riktig hos Skeidar på Ålgård, noe ikke minst de gode oktober-tallene er bevis på. – I retail-bransjen sies det at man må regne mellom tre til fem år før butikken har satt seg og man kan begynne å snakke om marked og nedslagsfelt. Vi har fortsatt en del å gå på før vi er der, og potensialet er stort. Dette blir spennende, spesielt når det allerede nå går rette veien, smiler han optimistisk.

MØBELGIGANTEN. Skeidar er inne i sitt andre år på Ålgård, og salgstallene ser lovende ut.

VAREHUSSJEF Tormod Hetland er dedikert til oppgaven og opptatt av at betjeningen skal kunne varene de selger.

MANGE JULEVARER fyller varehuset på Myrå. Marit Øvstebø rydder på plass nye varer.

JULEKULER er bare en liten del av alle julevarene Skeidar har å by på.

TRYKK DESIGN MEDIA gunnarshaug.no

32


TEMA

HANDLE LOKALT

OUTLETENS EAT & MORE:

– Det ser godt ut

TRØKKET er spesielt stort lørdagene. – Da springe vi hele dagen, beskriver Bakken i EAT & more.

TOR EGIL BAKKEN i EAT & more på Norwegian Outlet, rapporterer om travle dager og stadig flere faste kunder.

– På lørdagene har vi mellom 1.000 og 1.400 innslag i kassen, noe som er over all forventning. Feriene er også gode, mens hverdagene ligger litt under det vi har budsjettert med.

S

lik oppsummerer Tor Egil Bakken i EAT & more kafeens første halvår på Norwegian Outlet. Det var i mai i år at Western­byen og Gjesdal Catering overtok driften av Outlet-kafeen etter at de i flere uker sammen med Pizza­ bakeren Ålgård og Opstad hadde sørget for pop-up-bespisning av helge­kundene ved senteret. Nå er de i full drift og gjør seg nye erfaringer omtrent hver eneste dag.

MENY I KONTINUERLIG UTVIKLING. – Når vi kommer til mai

neste år, kan vi i større grad profesjonal­ isere driften for da har vi årets tall å gå på, sier Bakken som har to kokker i arbeid og utvikler menyen kontinuerlig. ”Dagens rett” er for eksempel blitt et fast element

på Outlet-kafeen. – Vi tilbyr i dag flere varmretter som bacalao, fiskesuppe, komle, burger og enkle barne­porsjoner. I tillegg har vi Cæsarsalat, smørbrød, baguetter, horn, kaker, boller, kanelsnurrer og wiener­ brød, ramser han opp. – Hva selger dere mest av? – Kaffe! Det kommer kjapt.

FASTE KAFFEGJESTER. – Vi har egne kaffegjenger som starter morgenene sine hos oss, noe vi setter stor pris på. For selv om kundegrunnlaget vårt primært er alle de tilreisende, er det ingen tvil om at vi trenger en lokal grunnstamme, sier han. Det tar tid å bygge seg opp en fast kundekrets, men Bakken ser allerede konturene.

– Flere arbeidere velger for eksempel å ta lunsjen hos oss, og jeg ser også at vi har et økende antall kunder som kommer hit jevnlig. Det betyr mye.

GODE TILBUD – MER TRAFIKK.

Omsetningen svinger i takt med aktivitetsnivået i sentrum. – Når handelsstanden inviterer til gode tilbud, blir det tettere rundt bordene i kafeen hos oss. Det er ikke alltid like enkelt å vite hvordan vi skal bemanne, men det går som regel bra, sier han. Lørdagene er gode dager – uansett. Sommerferien er han også godt fornøyd med og forteller at også høstferien ga travle dager. Nå er han spent på tiden fram mot jul. – Jeg regner med at det lille vi ligger under budsjettet per i dag kommer til å jevne seg ut til jul og vel så det.

VENNINNELUNSJ. Når I Gjesdal snakker med Bakken i slutten av oktober, venter han storinnrykk til lunsj. 100 damer som har booket seg inn på venninnehelg ved Sola Strandhotell, kommer til boblelunsj i forbindelse med shoppingturen til Norwegain Outlet, - et samarbeid mellom sistnevnte og hotellet. – Også dette en ny erfaring for oss, sier Bakken som regner med at stemningen kommer til å bli upåklagelig denne lørdagen. 33


PÅ FORNAVN MED KUNDENE

Veronica Kolnes Dirdal (27) overtok Remabutikken på Opstad, Ålgård, etter sin far i januar i år.

34


TEMA

HANDLE LOKALT skarp.no

GRATIS BEFARING

– Jeg har kunder som starter dagen sammen med meg i butikken klokken sju hver eneste morgen. Kommer de ikke, kjenner jeg at jeg blir bekymret.

V

eronica Kolnes Dirdal (27) er Remakjøpmann i Opstadveien på Ålgård, en butikk der den overveiende delen av kundene er trofaste stam­kunder som gjerne er innom flere ganger i uken.

TIL HUN BLIR PENSJONIST. – Vi er på fornavn med veldig mange av dem. Trolig får vi i en del tilfeller også del i mer enn det deres nærmeste får. Det oppstår en egen fortrolighet i butikken slik vi driver den, tett på kunden, beskriver hun. Den nye Rema-kjøpmannen har jobbet side om side sammen med faren, Ådne Dirdal, siden hun var 15. Det er dette hun kan, det er dette hun liker og dette hun har tenkt å drive med til hun blir pensjonist. – Jeg har alltid vært interessert. Det hektiske miljøet i butikken passer meg veldig godt da jeg alltid må ha noe å gjøre, sier hun og konkluderer: – Jeg vet rett og slett ikke hva annet jeg skulle ha drevet med.

PERFEKSJONIST MED SLINGRINGSMONN. Vi sitter på kontoret i Rema-butikken på Opstad på Ålgård i et lokale som er bygd inn i det ene hjørne av lageret, - et område den gjengse kunde aldri ser. Det hadde imidlertid ikke gjort noe, for her er det minst like ryddig og ordentlig som inni selve butikken. – Jeg er perfeksjonist, sier hun, men legger fort til at hun allerede har måttet lære seg at ikke alt kan gjøres hundre prosent. Det var den 1. januar i år at hun tok over Rema-butikken på Opstad på Ålgård etter faren, en butikk hun har jobbet i fra starten av og som hun det siste året bare fikk mer og mer ansvar for. Både farens og hennes plan var at hun skulle bli Rema-kjøpmann, men slikte ting kan ingen lenger ta for gitt. Selv om de i likhet med veldig mange andre Rema-kjøpmenn rundt omkring i landet har involvert hele eller store deler av familien og beredt grunnen for neste generasjon, er ikke alltid Rema-ledelsen enig, noe ikke minst de siste tiders oppslag i Dagens Nærings­liv er eksempler på. Stadig flere kjøpmenn har måttet se at deres håpefulle likevel ikke fikk overta livsverket. KOSTNADSFOKUS. I Veronicas tilfelle gikk det imidlertid som planlagt, selv om det på ingen måte var noen automatikk i overtakelsen.

Lad bilen trygt og hurtig

LADESTASJON HJEMME Ladestasjon til el-bil er en smart investering. På grunn av brannfare anbefales det ikke å lade bilen i stikkontakt. En hjemmeladestasjon er derimot en trygg løsning – i tillegg lades bilen raskere. På flere av løsningene kan du kontrollere forbruk av strøm, statistikk og ladestatus. Som autorisert installatør tar vi ansvar for at du får en god og trygg løsning for bilen din. Vi tilbyr løsninger for alle typer ladebehov, og leverer løsninger for private, borettslag og næringsliv.

VESTHAGEN 9, BRYNE 51 77 92 00 BRYNE-ELEKTRISKE.NO

Klar for jule­ selskapene?

Når livet er en fest, husk å få lagt hår, negler, bryn og makeup.

MED HUD OG HÅR 5161 0009

AMFI5161 2 0009 etg.

ÅLGÅRD

5161 9070

5161 9070

35


VERONICAS FARMOR stiller hver onsdag for å bidra i butikken. ”Vinn-vinn”, er hennes smilende kommentar.

KATHRINE WIKSTØL er fast kunde og skryter av en ryddig butikk med blid og behjelpelig betjening.

– På et tidspunkt så det skummelt ut, men vi nådde gjennom. Det ville jo være dumt å sette inn en helt fremmed når jeg tross alt kjente lokalmarkedet og hadde jobbet i butikken siden starten på Ålgård, smiler hun og forteller at flere av kundene på Opstad valgte å flytte med faren da han overtok Rema 1000-butikken i Meierikrossen. – Pappa er pappa. Jeg var forberedt på at omsetningen ville gå ned da han sluttet. Men den gikk heldigvis ikke så 36

mye ned som jeg fryktet. Hun er i ferd med å stabilisere driften, men er ekstremt nøye med kostnadene. – Jeg må være det. Har ikke råd til å ta for store sjanser. Derfor jobber hun også en god del selv. – I starten hadde jeg som regel 13 timers dager. Det går ikke i lengden, men som eier må du i mange tilfeller steppe inn selv for å avhjelpe eller for å kutte marginer.

GOD HJELP ONSDAGER. Det er onsdag , en dag tydeligvis flere selgere er ute på sine runder. Bare den lille timen vi sitter på kontoret dukker to av dem opp på lageret, i ruta til kontorrommet der vi sitter. – Men sier ikke varesortimentet seg selv så lenge dere er en del av Remasystemet? – Forsåvidt, men som kjøpmann i Rema har du også anledning til å gjøre egne valg. Vi har for eksempel et regions­kontor som er åpne for ideer og innspill og som gjerne lar oss kjøre egne kampanjer dersom det er gode argu­ menter for det. Selgerne kommer på samme måte innom oss med ulike tilbud og inn­spill. Noen ganger slår jeg til, andre ganger ikke. Men stort sett er jeg nok litt knipen, - i alle fall nå i starten, smiler hun. Onsdagen er også dagen da farmor og farfar er innom for å gjøre ukas innsats. Han som vaktmester, hun som renholdsmedarbeider. – Tidligere hjalp vi Ådne, men nå


TEMA

HANDLE LOKALT

ANNIKEN UTENGEN (t.v.) er nestkommanderende og en viktig støttespiller for Veronica.

KENNETH JØRGENSEN trives godt i butikken på Opstad og takker ja til så mange ”vakter” som mulig.

trenger Veronica oss mer, smiler farfar Ole Dirdal, som er i full sving på lageret. Han forteller at slekta er fra Dirdal, men at han selv slo seg ned i Oltedal og etterhvert flyttet videre til Sandnes. Han er glad for å kunne hjelpe til. – Dette er vinn-vinn, stråler Veronicas farmor som stortrives i butikken hvor hun har hjulpet til siden oppstarten i 2011.

MEDARBEIDERNE. – Farmor og farfar er viktige, fastslår Veronica som var godt forberedt på oppgaven hun gikk inn i, både gjennom Rema-skolen, men ikke minst gjennom det tette samarbeidet hun oppigjennom årene har hatt med faren. En ting har imidlertid overrasket henne: – Personal. Det er mye mer omfattende enn jeg var forberedt på. Da er det godt å kunne ta en kjapp telefon til faren. – Det kan være ganske krevende. Ikke minst å skulle få kabalen til å gå opp i forhold til den enkeltes behov. Hun har 12 ansatte, der de fleste går deltid. En av dem er Kenneth Jørgensen, som i utgangspunktet har en mindre stilling, men som ikke er vanskelig å be om å stille ekstra.

RYDDIG OG IMØTEKOMMENDE. – Den siste

tiden har jeg vært oppi nærmere 80 prosent, sier han innimellom esker med smultringer på fire i hver pakke som han legger strategisk til ved kassaområdet. – Hva vil du si om arbeidsplassen din? – God stemning. Det er kjekt å jobbe her. Folk er utrolig blide og hyggelige. Noe kunde Kathrine Wikstøl som er innom for å handle inn til kveldens forening istemmer. – Folkene her er veldig imøte­ kommende og hjelpsomme. Og så liker jeg at butikken er så ryddig. – Åh, det var kjekt å høre. Vi føler vel aldri at vi får ryddet nok, sier Veronica på vei mot brødmat-avdelingen. Det klør i fingrene etter å få tømt noen kasser som står litt utpå golvet. Den siste uken har vært krevende i Rema-butikken på Opstad, der det har vært om å gjøre å sørge for at kundene ikke skal merkes ved at hele datasystemet er byttet ut. – Absolutt alt er lagt over på nye moduler med nye funksjoner og måter å gjøre ting på, sier hun og forteller at de før helgen for eksempel brukte nær tre timer på å bestille frukt, en aksjon de

vanligvis ikke trenger mer enn et kvarter på å gjøre. – Systemet avviste valgene våre flere ganger. Vi måtte derfor gjøre samme operasjon om og om igjen før den gikk gjennom. Slike ting øker stressnivået, men det er heldigvis forbigående, sier hun.

PÅ VEI OPPOVER. Selv om kundetilstrømningen gikk noe ned da faren sluttet, begynner ting å stabilisere seg på normalnivå igjen. – Utsiktene ser bra ut, smiler hun, men understreker at hun ikke kommer til å slippe opp av den grunn. De vasker for eksempel selv enda. – Hver eneste kveld, - men på sikt skal vi nok få et firma som tar seg av dette. – Hva vil du si til kundene dine? – Den store gleden i hverdagen er kundene. Det er jo derfor vi er her.

37


STORT POTENSIALE

TROFAST. Kari Bjerk (t.v.), en av mange trofaste kunder hos Jane Herigstad på Figgjo Fabrikkutsalg.

– Vi slo fjoråret! sier en storfornøyd Jane Herigstad som for femte år på rad arrangerte Venners Venner Salg i Fabrikkutsalget på Figgjo i slutten av oktober.

–I

disse tider kjenner jeg på at det er knallbra, understreker hun. Gode tilbud og gjesteopptredener preger Venners venne-dagen på Figgjo som i år hadde Oliviers på Ålgård og hjemmerestauranten Fira, på plass med smaksprøver og smakfulle produkter fra klokken fire og utover kvelden, - en kombo svært passende med 38

Figgjos fargerike og norskproduserte kvalitetsporselen.

KOMMER FOR KVALITET. Da I Gjesdal var innom butikken like før lunsj, var det nesten fullt med biler på parkeringsplassen. Inne satt noen kunder i kafeen og koste seg med hjemmebakt sjokoladekake og kaffe etter endt handel, mens andre plukket fra bord og hyller. En av dem var Kari Bjerk fra Sandnes, som

i mange år har vært fast kunde og som selvsagt kommer når prisene er så gode som i dag. – Dette er jo kvalitet! understreker hun samtidig som hun hilser varmt på Jane som forteller at de har en god del kunder som Kari, trofaste over flere år og gode ambassadører for virksomheten. – Er det presanger du er ute etter? – I dag er det til meg selv. Snop! ler hun fornøyd. – Det må være lov.

MANGE SPENNENDE FARGER.

– Mange har en oppfatning om at vi utelukkende tilbyr hvite porselensvarer i Fabrikkutsalget, men det er en myte, påpeker Jane som inviterer til julehandel


TEMA

HANDLE LOKALT

I LOKALMARKEDET

FARGER. Mange spennende farger på Figgjos kvalitetsporselen.

HJEMMEBAKST hører med på Fabrikkutsalgets Venners Venne Salg.

med gode priser og mange spennende produkter. – Akkurat nå har vi porselen i ”alle” farger, sier hun. – Samtidig som vi har det hvite for de som ønsker et mer tidløst design og har ulike serier de samler på. Hun er forundret over hvor mange hun fortsatt treffer i nærområdet, som ikke har vært innom Fabrikkutsalget ennå.

JOBBER FOR Å ØKE DEN LOKALE HANDELEN. – Det

forteller meg at vi har et stort potensiale i

GLADE over at årets Venners Venne Salg overgikk fjoråret.

lokalmarkedet, sier Herigstad som håper å se så mange gjesdalbuer og sandnesbuer som overhodet mulig i Fabrikkutsalget framover mot jul. Startskuddet for julekampanjen gikk medio november, og Figgjo frister med rabatter på 25 prosent. – Vi har tradisjon for gode julepriser og har kjørt slike rabatter over flere år nå, smiler Jane som er opptatt av lokalt samarbeid og som er medlem av gruppa ”Jilt ihob”, et lokalt initiativ fra handelsdrivende med tyngdepunkt på Figgjo og Ålgård. Gruppa samles jevnlig for å diskutere ulike temaer, for å utveksle

ideer og ikke minst bygge hverandre opp.

LOKALT SAMARBEID. – Vi var mange i starten, men det ser ut til at noen av oss brenner mer for dette enn andre, noe som jo er typisk for slike initiativ. For min del er det givende å være med om vi skulle bli færre også. For dette gir meg noe, fastslår Jane Herigstad som satser på at årets julehandel også skal bli bedre enn fjorårets.

Figgjo med nye julekrus Det er flere år siden Figgjo AS produserte julekrus. Etter påtrykk fra flere hold, har den lokale porselensprodusenten imidlertid bestemt seg for å produsere nye og har designet et helt nytt nissekrus for julen 2018. Dette ble lansert i midten av november. – Et tradisjonelt julekrus som vi håper og tror at mange vil ha,

sier Jane Herigstad som selvsagt selger kruset i Fabrikkutsalget på Figgjo så lenge lageret rekker.

NISSEN som pryder Figgjos julekrus, det første på mange år.

39


Mot helautomatisering i dagligvaren Helautomatiserte kassa­ løsninger, ansikts­gjen­ kjenning og snakkende bokser som bestiller maten rett hjem, var noen av løsningene topper innen norsk dagligvare nylig ble presentert for. Nettgiganten Amazons inntreden i dagligvarebransjen med kjeden Amazon Go vekker oppsikt. Her registrerer kundene seg med mobilen før de går inn i butikken og et system av kameraer og sensorer sørger for at det du plukker med deg av varer skannes automatisk. Når du har funnet det du skal ha, er det bare å spasere ut av butikken, uten å stå i noen form for kassakø.

40

– Utfordringen er at dette er for dyre løsninger. Det krever en chip i alle varene, sier Meny-sjef Vegard Kjuus til Dagens Næringsliv. Han tror ikke at vi her til lands vil få noe liknende innen nærmeste framtid. Coop-sjef Geir Inge Stokke er enig, men sier at utviklingen mot Det skjer en enorm utvikling i handelsnæringen, der bemannings­løse kasser helautomatiserte butikker, - allerede innført i USA – er går fort: framtiden. Faksimile: Dagens Næringsliv – Vi har allerede åpnet den første butikken uten kassabetjening, men med i Norge. Men selv om Meny med dette kundeverter, på Steen & Strøm i Oslo. har tatt et forsiktig steg inn i dagligvare­ Her gjør kundene en større del av jobben. markedet på nett, tror Kjuus at de fysiske Meny har på sin side nylig introdusert butikkene vil være bærebjelkene i mange en bestillingsløsning gjennom Googles år til. personlige assistent som nylig ble lansert


TEMA

HANDLE LOKALT

Utvikler og støtter nærbutikken i distriktene Kommunal- og moderniserings­departementet har etablert et eget program for å utvikle og styrke dagligvarebutikker i distriktsnorge. Nærbutikker, eller dagligvarebutikker i distrikts-Norge, er den viktigste mål­ gruppen for Merkur-programmet, kommunal- og moderniserings­ departementets program for å utvikle og styrke butikker i distrikts-norge. Programmet har fått navnet Merkurprogrammet der butikker som innfrir ett eller flere av følgende kriterier kan delta: (1) Nærmarkedet må ha under 200 husstander. (2) Butikken er lokalisert et sted uten fast veisamband eller har lang avstand, normalt 10 km, til nærmeste innkjøpssted. (3) Spesiell vurdering.

KOMPETANSEHEVING. Nærmere 1000 kjøpmenn fordelt på 800 butikker har så langt deltatt i Merkur-

programmet. Nye kjøpmenn får tilbud om et såkalt hovedprogram, som er et kompetansehevende kurs over ett år med god oppfølging undervegs. Målet er at kjøpmannen skal utvikle butikken sin i nært samspill med bygda. 50-60 kjøpmenn får tilbud om å delta i et slikt program hvert eneste år.

KONSULENTHJELP. Merkurprogrammet gir også oppfølging i form av konsulent­hjelp, butikk­besøk, nettverks­arbeid og konferanser og har 10 godkjente konsulenter fordelt utover hele Norge. Merkur-programmet forvalter også en statlig investerings­støtteordning for distrikts­butikker på vegne av kommunal-

Departementets Merkur-program bevilger penger til nærbutikker for å styrke lokalhandelen.

og regional­departementet. For 2018 har Merkur en ramme på 39 millioner kroner.

50 millioner til Merkur-programmet i 2019 Regjeringen satser videre på Merkur-programmet og bevilger nær 50 millioner kroner i statsbudsjettet for 2019. – Det er et mål for regjeringen å opprettholde grunnleggende tjenester av god kvalitet i hele landet. En god dagligvarebutikk er et viktig tjenestetilbud, understreker kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. I forslaget til statsbudsjett for 2019 ble det foreslått en bevilgning på 49,7 millioner kroner til Merkurs kompetanseprogram og til støtteordningene som Merkur administrerer på vegne av departementet. Dette er en

økning på 1,4 millioner kroner i forhold til budsjettet for 2018, da Merkur fikk en ramme på 48,3 millioner. I januar 2019 blir sekretariats­ ansvaret for Merkur flytta fra konsulent­firmaet Mentor i Førde til Distriktssenteret. Oppgavene til Distriktssenteret er å samle kunnskap om lokal samfunnsutvikling og formidle dette til kommuner og fylkeskommuner. – Investeringsstøtteordningene til Merkur bidrar til at dagligvare­ butikker moderniseres, blir mer lønnsomme og gir innbyggerne

Statsråd Monica Mæland bevilger nye millioner til dagligvarehandelen i distriktene.

i lokalsamfunnet bedre tjenester, understreker statsråd Mæland.

41


VEGMUSEET I DIRDAL

VEGMUSEET I DIRDAL:

Museum med flere

bruksmuligheter Et eldorado for både voksne og barn som elsker store maskiner er Vegmuseet i Dirdal som også leier ut lokaler til større eller mindre arrangementer.

–F

lere har også fått leie dette rommet, påpeker museumsmedarbeider Martin Nødland. Etter en museumsrunde en småkald og regntung høstdag er det godt å komme inn i det store møterommet med moderne fasiliteter og god plass både ved og rundt bordet.

ET ÅRLIG ARRANGEMENT. Det er nest siste søndagen i september og Sirdal veteranvognklubb, Tempoklubben og Gammelbilens venner har nettopp hatt sitt årlige arrangement ved museet. Strøkne biler og andre motordoninger fra 30 år og oppover har fylt plassen og eierne har både fått beundret hverandres klenodier og utvekslet råd og erfaringer. Også andre skuelystne har kommet til og mange benytter anledningen til å ta runden i museet, som i tillegg til modeller av planlagte vegprosjekter og flerfoldige redskaper av både gammel og nyere dato, har mange store og små maskiner 42

stående, alle anvendt i Statens Vegvesen oppigjennom, og alle i god stand.

MANGE STORE MASKINER. – Vi kjører dem ut en gang i året og sjekker at alt er i orden. Dessuten passer vi på at de er blanke og fine, forklarer Nødland som bor i Dirdal og som nok er den av de åtte-ti pensjonistene med ansvar i museet, som hyppigst er på plassen. – På dette museet går det greit å ta på, klatre opp i og sette seg bak spakene på enkelte av maskinene. Spesielt de minste synes det er kjempespennende, og da er det viktig at foresatte passer på slik at ingen blir skadet, forklarer han. – Pass på at du ikke starter motoren, roper han humrende til en guttunge som har kommet seg opp i en av de karakteristiske Brøyt-maskinene. NASJONALT FORMAT. Vegmuseet i Dirdal er et museum av nasjonalt format som viser alt som skal til for å planlegge, bygge og drifte en vei.

– Vi har bygget museet slik at det er mulig å gå tørrskodd fra bygg til bygg, viser Nødland og forteller at han og de andre pensjonistene stort sett har satt opp alt av bygninger på museet som begynte med oppussing av den gamle veg­ stasjonen og hadde sin første åpningsdag 19. juni i 2010, med Nødland som en av flere viktige pådriver. – Vegvesenet hadde maskiner, verktøy, modeller og papirer stående på flere forskjellige lokasjoner. Vi mente det var viktig å samle alt på ett sted. Og ingenting var vel mer naturlig enn at det ble i Dirdal, der regionens første vegstasjon ble etablert i 1963.

ÅPNINGSTIDER OG MULIGHETER. I dag besøkes museet

også av ulike grupper og lag, av yrkes­ skoler og andre skoler. Leif Lindefjeld, en av de andre veteranene i gruppa, oppgir at de har rundt 3.500 besøkende i året. – Og da er det viktig å understreke at vi holder åpent søndager fra mai til september – og ellers hver dag når skolen har ferie. Vi tar også imot bestillinger fra grupper på ti og oppover der vi avtaler tidspunkt for omvisning. – Her er mye interessant historie som langt flere burde få innblikk i, ivrer Nødland og Lindefjeld som begge ønsker å ta imot flere.


VEGMUSEET I DIRDAL ER ET MUSEUM AV NASJONALT FORMAT SOM VISER ALT SOM SKAL TIL FOR Å PLANLEGGE, BYGGE OG DRIFTE EN VEI. Martin Nødland, museumsmedarbeider

STORE MASKINER som kan ”prøves”, under tilsyn av voksne.

43


MARTIN NØDLAND, en av entusiastene ved Vegmuseet i Dirdal.

MYE INTERESSANT å se på i museet som holder åpent i skoleferiene, men som kan leies for ulike arrangementer året gjennom.

– Vi forstår jo at de som er på vei til eller fra hytta i Hunnedalen eller Sirdalen, er mest opptatt av å komme dit de skal og ikke ønsker å foreta stopp utover de helt nødvendige. Men vi håper fortsatt at flere vil stoppe. Ellers tenker jo vi at Vegmuseet er en fin utflukt for familier i kombinasjon med for eksempel en søndags­middag på Byrkjedalstunet eller en tur til Månafossen. De forteller at et av byggene blant annet har blitt brukt som konsertscene 44

LEIF LINDEFJELD, også en viktig pådriver og entusiast for Vegmuseet.

ved anledning. For eksempel har Gjesdal Kultur­skole arrangert en av sine konserter på vegmuseet. – Og det var svært vellykket, smiler Martin Nødland som ønsker seg mer av slikt.

KULTURBYGDA DIRDAL. I tillegg til Vegmuseet som viser samferdsels­ historien og drift og vedlikehold av veier, har det i gamle Dirdal Strikkevarefabrikk, vis-a-vis Vegmuseet, blitt tatt vare på gamle strikkemaskiner og andre

redskaper som bidro til at mange, flotte strikkeprodukter ble til. Det gamle strikkeriet gir også et innblikk i hvordan folk i dalen levde på 40-, 50- og 60-tallet og har også en samling av krigshistorien fra dalen. Museet er privat. Et besøk her må derfor avtales med eier. Å legge inn en tur til Vegmuseet og eventuelt også Strikkeriet som en programpost for en firma­tur, et teambuildings­opplegg eller liknende, vil kunne fungere godt, mener de to entusiastene.

OGSÅ YNGRE ENTUSIASTER.

– Det er en port som ikke er helt


VEGMUSEET

Verdifull veteranbil i Oltedal En veteranbil i funklende himmelblått med hvite kontraster og blankpusset krom tar fort oppmerksom­heten blant bilene utenfor Vegmuseet i Dirdal denne søndagen.

MODELLER av ulike, lokale vegprosjekter som både ble og ikke ble noe av er utstilt på museet i Dirdal.

VEGHISTORIEN I DIRDAL Ca. 1880: Dirdal til Gilja Ca. 1881: Gilja til Byrkjedal Ca. 1900: Dirdal til Rage og videre mot Ålgård 1904: Hunnedalen 1916: Maudal 1924 – : Gloppedalen og Veen 1964: Frafjord 1980: Tunnel i Røyrdalen

samarbeidsvillig, gir du meg nøkkelen? En mann langt fra pensjonistalder står i døra. – Han heter Geir Magnus Tungland, jobber i Vegvesenet og er veldig interessert i historien. Det er utrolig kjekt, informerer Leif Lindefjeld nærmest før vi får stilt spørsmålet. Tungland er også kjapp i vendingen og er plutselig tilbake i døra igjen før vi får sukk for oss. – Alt i orden, sier han og avleverer nøkkelen. – Hvor ofte er du her oppe? – Så ofte jeg kan, smiler han. En viktig ting til slutt: Dette koster ingenting. Å besøke vegmuseet i Dirdal er helt gratis.

OPPSIKT: Den blå Packarden fra 1932 (t.v. i bildet) var et populært innslag på Vegmuseet i slutten av september. Foto: Leif Lindefjeld

Han er på vei hjem. Det regn­ tunge og litt hustrige været har gjort at flere av de mange veteranbileierne som har tatt turen til Dirdal denne dagen, allerede har reist. Nå sviver også motoren i den blå Packarden fra 1932.

BRUKTE SEKS ÅR. Han brukte seks år. Alle fridager og all fritid gikk med til bilen som han nylig har fått taksert til en verdi over millionen. – Hvordan ble du enig med deg selv om fargen? – Det var ikke lett. Det er som når man skal velge tapet. Det finnes haugevis av alternativer. Men en dag var den plutselig der. Jeg visste med en gang at det måtte bli den. – Hvor ofte er du ute og kjører, som i dag? – Altfor sjelden.

FIKSET DEN SELV. – Den er fra Amerika. Eieren, Frode Oftedal, som bor i Oltedal, kommer ikke ut av bilen, men svarer villig fra førersetet, - forteller at han fant bilen på nettet. – Det var nok ikke mange som så syn på å gå i gang med denne, for her var det mye å gjøre. Men han bestemte seg fort og kjøpte det som en gang hadde vært et særdeles flott eksemplar av en bil, - for selv å sette den i stand. – Hvordan jobber du da? – Det gjelder å ta alt fra hverandre og sette det sammen igjen. Du trenger mye tid og mye FRANK OFTEDAL Oltedal fant bilen på nettet og tålmodighet. brukte seks år på å sette den i stand.

45


VELG LOKAL HANDEL

10 gode grunner for å handle lokalt Merkur-programmet har utarbeidet en liste med gode grunner for å handle lokalt – i den lokale dagligvarebutikken. Vi tenker at disse punktene kan overføres til lokalhandel generelt. Enig?! 1. LOKALE ARBEIDSPLASSER. Når du handler lokalt, støtter du opp om lokale arbeids­plasser. Du støtter også opp om en bedrift som betaler skatt til kommunen. Hver krone som du handler lokalt, er en investering i et levende lokal­samfunn.

10. DET ER MILJØVENNLIG Å HANDLE LOKALT. Når du handler lokalt, sparer du lange og unødvendige bil­turer. Det er bra for miljøet.

Allsport, tidligere Magneten Sport, på AMFI Ålgård har alltid vært og er fortsatt en betydelig aktør i butikkfloraen i Gjesdal.

(Kilde: Fritt etter Merkur-programmets ”Handle lokalt”)

2. NAV I LOKALMILJØET. Nær­­butikken har en nøkkelrolle i lokal­samfunnet og skaper arbeidsplasser. 3. BOSETTING. Nærbutikken er like viktig som skole og barnehage. Uten til­gang på en nærliggende daglig­vare­butikk er det vanskelig å få unge familier til å bosette seg utenfor byer og større tettsteder. 4. SERVICESENTER. Mange daglig­ vare­butikker har flere tilleggs­tjenester utover salg av dagligvarer og utfører viktige service­oppgaver som post, bank, tipping, salg av drivstoff og liknende.

Byggevarer på Myrå, Ålgård, hos Obs! Bygg.

Ålgård Blomster tilbyr noe helt unikt i omgivelser som gir mer enn det lille ekstra.

5. EKSTRASERVICE. Kjøpmannen yter gjerne litt ekstra. Noen butikker leverer varer hjem til syke og eldre. Andre butikker organiserer transport til butikken. 6. MØTESTED. Butikkene har gjerne en kaffekrok der folk kan treffes og fyller en sosial funksjon.

God stemning på Joker på Gilja der ikke bare de lokale handler. Hvitevarer og el-artikler får vi også på Myrå, Ålgård.

7. VERTSKAP. Når turister og andre reisende lurer på hvor de kan få infor­ masjon om lokale tilbud, stopper de gjerne på butikken. 8. BUTIKKEN GJØR STEDET MER ATTRAKTIVT. Butikktilbudet er med på å gjøre et sted attraktivt for nyetablering, både av fastboende og evt. hyttefolk. Eiendoms­meklerne vet at butikktilbudet betyr noe for prisen på en eiendom. 9. STØTTER OPP OM LOKALE AKTIVITETER. De frivillige organisa­ sjonene er langt på vei avhengige av lokale støttespillere for å kunne holde oppe et godt idretts- og kulturtilbud. 46

Interjakt Ålgård, egen faghandel for den jakt- og friluftsinteresserte.

Oliviers & Co. på AMFI Ålgård med olivenoljer som spesialfelt. Mmmm...


NYTT OM NAVN

NYTT OM NAVN KONGEPARKEN og Håkon Lund jobber konkret med etableringen av et eget Kongeparkenhotell.

Kongeparken

med hotellplaner Overfor lokalavisen Gjesdalbuen bekrefter Håkon Lund at Kongeparken går med hotellplaner og sier: – Satsingen med Pål Winter (red.anm.: Ny daglig leder i Kongeparken) gjelder ikke bare den vanlige åpningstiden vår. Overnatting er en del av strategien. Vi ser at gjestene ønsker overnatting som er tematisert og tilrettelagt for barnefamilier. Vi selger enormt med hotellrom for de lokale hotellkjedene, men vi får tilbakemeldinger om at kvaliteten er varierende ut fra de behovene barnefamilier har, blant annet store rom. Ifølge Lund jobber Kongeparken kontinuerlig med overnattingsplanene. Han vi imidlertid ikke røpe når de er klare for å lansere et prosjekt, men lover innkalling til pressekonferanse så snart tiden er moden. Den nye lederen av Kongeparken, Pål Winter, har lang erfaring med hotelldrift blant annet fra Scandickjeden og som administrerende direktør for Dyreparken hotell.

Fortell oss om nye med­arbeidere i bedriften, skifte av stilling eller annet nytt om folk i næringslivet i Gjesdal og omegn. Bilde, navn, alder, stilling og litt info i sakens anledning sendes til bethiselskap@gmail.com, eller på Messenger på I Gjesdals Facebook-side.

PÅL WINTER er ansatt som ny daglig leder i KONGEPARKEN. Han kommer fra Dyreparken i Kristiansand der han har jobbet i 17 år. Winter har solid erfaring fra hotellbransjen, - nå sist som ansvarlig for hotellvirksomheten i Dyreparken.

RITA KJÆRVOLL fra Figgjo har tatt over ansvaret for nærbutikken JOKER FIGGJO. Kjærvoll var tidligere assisterende butikksjef i butikken. Nå er hun konstituert butikksjef ut året.

Fra og med 1. oktober gikk GRY S. ESPELAND inn i stillingen som markedog bærekraftsansvarlig i JÆDER ÅDNE ESPELANd på Skurve. Hun er også ny matsvinn-ekspert i bedriften.

GURO ESPELAND har overtatt som daglig leder i kjøttforedlingsbedriften JÆDER ÅDNE ESPELAND på Skurve. Hun har jobbet i familiebedriften i 14 år, sist som markedssjef.

HANS REPSTAD starter i desember som distriktssjef for JÆDER ÅDNE ESPELAND i Rogaland Agder etter Roy Sjursen. Han er 37 år og bor i Søgne i Agder.

BRUMLE har stadig fått flere aktiviteter å ønske velkommen til, her under høstens Halloween.

47


NYE SELSKAPER I GJESDAL

ANETTE ØSTEBØ BYRKJEDAL

DEH HOLDING AS

JØRAN RAVNDAL

Organisasjonsnummer: 921 364 547 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Oppdrett av annet storfe Adr.: Hunnedalsvegen 3947, 4335 DIRDAL

Organisasjonsnummer: 921 581 491 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Djupedalsveien 24, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsnummer: 921 329 652 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen scenekunst Forretningsadresse: Madlandsvegen 476, 4330 ÅLGÅRD

ARILD'S SERVICE OG TJENESTER AS Organisasjonsnummer: 921 554 508 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Beplantning av hager og parkanlegg Adr.: Bygdaveien 153, 4333 OLTEDAL

CHRISTINE SOLDAL RISA Organisasjonsnummer: 921 477 945 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet ikke nevnt annet sted Adr.: Rundaberget 22, 4330 ÅLGÅRD

CHRISTINE SOLDAL RISA Organisasjonsnummer: 921 478 577 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Butikkhandel med aviser og papirvarer Forretningsadresse: Rundaberget 22, 4330 ÅLGÅRD

DANIEL WOLD BYGG Organisasjonsnummer: 921 292 422 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Oppføring av bygninger Forretningsadresse: Tors gate 3, 4330 ÅLGÅRD

48

FREDRIK OFTEDAL Organisasjonsnummer: 921 646 151 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Øvre Ustigbakken 29, 4333 OLTEDAL

FRISTART LIER Organisasjonsnummer: 921 610 157 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Moen 50, 4333 OLTEDAL

HALLVARD SOLHEIM Organisasjonsnummer: 921 392 443 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Snekkerarbeid Forretningsadresse: Motland 14, 4335 DIRDAL

HANSEN HOLDING Organisasjonsnummer: 921 552 696 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Kuhagen 15, 4330 ÅLGÅRD

HELLAND ELCON Organisasjonsnummer: 821 559 502 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Bjørnahiet 11, 4330 ÅLGÅRD

KOBBHAUG TRANSPORT Organisasjonsnummer: 921 340 672 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Godstransport på vei Forretningsadresse: Fotlandsveien 14, 4330 ÅLGÅRD

LISBETH INNVÆR Organisasjonsnummer: 921 426 224 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Agenturhandel med spesialisert vareutvalg ellers Forretningsadresse: Kråkeberget 12, 4330 ÅLGÅRD

LOMELAND MOTOR Organisasjonsnummer: 921 352 565 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Teknisk prøving og analyse Forretningsadresse: Ånundskaret 56, 4330 ÅLGÅRD

LUMAIS HOLDING AS Organisasjonsnummer: 921 622 376 Organisasjonsform: Aksjeselskap Institusjonell sektorkode: Private aksjeselskaper mv. Forretningsadresse: Lindlandveien 1, 4335 DIRDAL


MADAME BEAUTÉ CRISTINA IOANA IONITA SKJÆVELAND Organisasjonsnummer: 821 255 112 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære Forretningsadresse: Hagaskaret 4, 4330 ÅLGÅRD

MRI AS

RAVNDAL MOTOR

Organisasjonsnummer: 921 541 481 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Butikkhandel med kosmetikk og toalettartikler Forretningsadresse: Industriveien 19, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsnummer: 821 620 252 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Institusjonell sektorkode: Personlig næringsdrivende Forretningsadresse: Bolignummer H0104, Høljaberget 6, 4330 ÅLGÅRD

NAUSTVIK VEILEDNING

MAKEDONSKI MEET WORLD Organisasjonsnummer: 921 439 601 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Postordre-/ Internetthandel med tekstiler, utstyrsvarer, klær, skotøy, reiseeffekter og lærvarer Forretningsadresse: Bygdaveien 126A, 4333 OLTEDAL www.manmeetworld.com

MIKHEEVA L. Organisasjonsnummer: 921 579 152 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Institusjonell sektorkode: Personlig næringsdrivende Forretningsadresse: Nutveien 13, 4330 ÅLGÅRD

MOBILTEKNIKK ÅLGÅRD HERFURTH Organisasjonsnummer: 921 647 522 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Institusjonell sektorkode: Personlig næringsdrivende Forretningsadresse: Sandveien 2A, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsnummer: 921 370 563 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Annen undervisning ikke nevnt annet sted Forretningsadresse: Furuveien 13, 4330 ÅLGÅRD

OLAV EQUESTRIAN OLAV HÅVERSTEIN AKLESTAD Organisasjonsnummer: 921 592 280 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Institusjonell sektorkode: Personlig næringsdrivende Forretningsadresse: Ånundlia 44, 4330 ÅLGÅRD

OLE-PETTER ORAS ÅLGÅRD MUSIKK

TOLLEFSEN FISK Organisasjonsnummer: 921 624 085 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Institusjonell sektorkode: Personlig næringsdrivende Forretningsadresse: Fiolveien 52, 4330 ÅLGÅRD

VATLAND S MOTIVLAKKERING Organisasjonsnummer: 921 324 529 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler Institusjonell sektorkode: Personlig næringsdrivende Forretningsadresse: Bygdaveien 151, 4333 OLTEDAL

Organisasjonsnummer: 921 449 224 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk Forretningsadresse: Kjeldesvingen 2B, 4330 ÅLGÅRD

VI KAN TALL! 5

4

3

2

Din lokale partner på regnskap og økonomisk rådgivning 1

Vi har et bredt tilbud av tjenester som kan tilpasses dine ønsker og behov - et totaltilbud som gir trygghet. Autorisert Regnskapsførerselskap

51 61 54 00

gjesdal-regnskap.no • e-post: gjesdal@gir.no • Postboks 166 • Krambugata 15, 4330 Ålgård

49


HØSTFERIE I DIRDAL:

Tilbake til røttene ”Med en far som er født og oppvokst i Dirdal, men som flyttet til Danmark som student, er det viktig for meg å komme tilbake til røttene og ikke minst la guttene våre oppleve hvor de kommer fra.”

M

aibrit Dirdal (47) er gift med Torben. De har sønnene Kristian (16) og Magnus (13) og bor like utenfor Århus i Danmark. I år valgte de å legge høstferien til Dirdal, der Maibrits far, Mauritz Dirdal, er oppvokst i en søskenflokk på tre. Denne gangen skulle de virkelig kjenne på det, bo i Dirdal, finne gamle spor og forhåpentligvis oppdage nye:

MINNER. ”Jeg har selv hatt mange

fantastiske og minnerike ferier i Dirdal som barn, hos farmor som bodde helt nede ved fjorden, men jeg har aldri reist rundt i området som turist, noe som var

formålet denne gangen; å kombinere turistopplevelser med besøk hos slekt og familie. Siden farmor flyttet fra Dirdal i 1992 har vi alltid bodd utenfor dalen, hos nære slektninger, men når vi nå kom til Norge, var formålet å bo i Dirdal slik at ”danskene” fikk oppleve den rette ”Dalfeelingen”.

mot båthavnen. Med nesten blå himmel, flotte høstfarger og speil­blankt vann på fjorden, var det balsam for både kropp og sjel. Etterpå en herlig lunsj i koselige omgivelser på Byrkjedalstunet. Vi besøkte Gloppedalsura og klarte levende å forestille oss de forferdelige timene under 2. verdenskrig hvor norske og tyske soldater kjempet i steinene.

HELT UNIKT. For oss fra flate Danmark er det en helt unik opplevelse å bo inne i en dal med høye fjell på hver side, frisk luft og fantastisk utsikt! Man kjenner både på storheten og roen når man er i dalen. Derfor startet jakten med å finne overnattingsmuligheter i Dirdal eller i området rundt, noe som var overraskende enkelt. Det var faktisk flere overnattingsmuligheter å velge mellom. Gjennom Novasol endte vi opp med et fantastisk hus hos gjestfrie folk på Gilja.

FANTASTISKE MÅN. Et av de store høydepunktene var også fjellturen til Månafossen og Mån. Særlig turen til Mån var fantastisk, og vi ble overrasket over at det finnes så mange ruter å gå i fjellet. Der og da bestemte vi oss for at vi skal tilbake for å gå flere av dem. Som barn husker jeg båten fra Lauvik til Oanes, og denne gangen var det et mål og ta båtturen og samtidig fjellturen til Preikestolen. En stor opplevelse og en frisk tur for alle fire!

STRANDA I DIRDAL. Området har veldig mye å by på, og dagene gikk altfor fort unna! Vi fikk oss blant annet en nostalgisk spasertur fra kaien på Dirdal forbi det gamle ”handelslaget” og langs stranda

FAMILIEN DIRDAL FRA DANMARK: (F.v.) Torben, Magnus, Maibrit og Kristian på båten fra Hirtsals til Kristiansand.

50

EN PUST i bakken med Kvikk Lunsj, selvsagt.


Det ble også muligheter for shopping: Ålgård og Figgjo - og til slutt også en tur til Stavanger. Det er så absolutt ikke siste gangen vi reiser til Dirdal – også som turister! Maibrit Dirdal, høsten 2018

”OSEN, kalte vi dette stedet, der elva munner ut i fjorden i Dirdal.”

”TUREN til Månafossen og Mån var fantastisk.”

MEKTIGE GLOPPEDALSURA: ” Vi klarte levende å forestille oss de forferdelige timene under 2. Verdenskrig.”

51


Ledige næringstomter Gjesdal Næringspark – Skurve Gjesdal kommune har byggeklare tomter i forskjellige størrelser for salg.

Flotte kontorlokaler til leie i Kongsgata 21 Gjesdal kommune kan tilby fleksible løsninger med enkeltkontorer, kontorer for flere personer og landskap.

Gjesdal kommune, Rettedalen 1, 4330 Ålgård Tlf: 51 61 42 00 www.gjesdal.kommune.no

Ta kontakt med André Andreassen på tlf. 959 35 246 eller epost Andre.Andreassen@gjesdal.kommune.no eller se www.gjesdalnaeringspark.no for mer info.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
I Gjesdal 4-18 by Bethi Dirdal Jåtun - Issuu