l Gjesdal ÅRGANG 5 4-2020
NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL
5 ÅR
TIL G FIGG JESDAL , J OG B O, HÅBA OGA FJEL L
TEMA
PÅ HJUL
Endring er blitt den nye normalen
Ålgårds Auto solgte sin første elbil i 2011. Siden den gang har kurvene gått til himmels. El-variantene utgjør i dag over 70 prosent av alle bilene som leveres til service, og fra og med neste år kommer ikke den lokale bilforhandleren til å selge en eneste dieselbil. Det forteller Gøran Szantos (bildet).
06
HEY HONEY HOME:
Kaffehuset utvides
18
NYTT I DIRDAL:
Økologisk gårdsdrift
42
BYRKJEDALSTUNET:
Jul hele året
I GJESDAL 4/20
INNHOLD 4 LEDER 6 Landbruk: Ny satsing i Dirdal
LANDBRUK:
Økologisk gårdsdrift i Dirdal
6
10 Hey Honey nå også med møbler og interiør 12 SMÅNYTT 14 Ålgård i 150 år
ÅLGÅRD-BOK:
TEMA: PÅ HJUL
Rotary med "Ålgård i 150 år"
18 Bilforhandleren: Endring er blitt den nye normalen
14
22 Fikser bilparken til indre Gjesdal 26 Stadig flere benytter kommunens elsykler 28 Sykkelsalget til himmels 30 Siden 1969 har halvparten av de norske bensin stasjonene forsvunnet 32 Pizza på hjul 36 Styrer trafikken til fabrikken 39 SMÅNYTT 40 Hvem vil transformere Oltedal kraftstasjon? 42 Jul på Byrkjedalstunet 44 PORTRETTET
NYTT LIV:
Hvem overtar den gamle kraftstasjonen i Oltedal?
30
47 MAT 48 Øvre Sirdal inn i Gjesdal kommune? 50 Nye virksomheter i Gjesdal
PORTRETTET:
Gründer og eiendomsinvestor Pietro Pierfelice på Ålgård
38 2
VELKOMMEN TIL
OBS BYGG
! d e k r Julema Vi har alt som skal til for å ska pe julestemning Juletre
Søndagsåpent: 6. 13. og 20. desember kl. 14-19
Edelgran og kunstig
Nek
Dørkrans
Gravkra ns
e ven a g jule hos ” e ard kjøpe h ” De d u y g g! n a k B Obs
L yslenker ute/inne Adventsstake Julestjerne
Halmkrans
ÅLGÅRD: 7-21 (9-18) TLF: 51 61 20 00
Følg oss på Facebook og Instagram #obsbygg_aalgaard
BYGGEVARER - MALING - VERKTØY - BADEROM - GULV - DØRER - HAGE
LEDER MENS KORONAPANDEMIEN HAR VÆRT OG FORTSATT ER EN UTFORDRING FOR TURISTNÆRING OG OLJE INDUSTRI, HAR STORE DELER AV HANDELSNÆRINGEN FÅTT EN ALDRI SÅ LITEN BOOST SOM FØLGE AV REISERESTRIKSJONER OG ANDRE KORONAREGLER. Seiler opp:
Eiendom og handel
D
et gikk ikke lang tid fra leilighetsbygget Perlå Panorama i Slakthusbakken på Ålgård, et samarbeids prosjekt mellom Nordbo hus og Espeland-familien, ble lagt ut for salg, til flere av leilighetene var solgt. Fortsetter dette tempoet, er det ikke lenge til byggingen kan starte.
Kort tid etter, i oktober, la Masiv, Norwegian Outlet og Coop ut sitt boligprosjekt i sentrum, Kanalhuset. Ifølge prosjektleder Svein Kåre Tollefsen har de allerede fått svært gode tilbakemeldinger både på bolig- og næringsdelen. Så bra at tegnearbeidene er igangsatt og prosjektets plan to under planlegging. I Kodlidalen på Ålgård er de første boligene i ferd med å ta form. Stolt Bolig har allerede solgt ut sitt første prosjekt, mens de andre aktørene opplever en økende interesse og forventer større bevegelse i markedet. Det skjer med andre ord mye på eiendomssiden på Ålgård om dagen. Og mens koronapandemien har vært og fortsatt er en utfordring for turistnæring og oljeindustri, har store deler av handelsnæringen fått en aldri så liten boost som følge av reiserestriksjoner og andre koronaregler. Dette er først og fremst en tydelig påminnelse om at vi ikke kan planlegge alt, at ytre faktorer lever sitt eget liv og at de kan inntreffe når vi minst aner det. Samtidig er det en 4
påminnelse om at vi, tross alt, sitter på en gyllen gren her oppe i nord, i Rogaland i Gjesdal kommune. «På hjul» er tema i dette nummeret av I Gjesdal, der vi ser nærmere på bil, transport, elektrifisering og lidenskap – først og fremst i et lokalt perspektiv, selvsagt, men også i et litt større perspektiv. Av myndighetene rådes vi til å starte julegaveinnkjøpene tidligere dette året, så vi unngår for store folkemengder. Vi vil oppfordre dere alle til å handle i de etter hvert mange butikkene vi har rundt oss her vi bor. Vi vil benytte anledningen til å ønske dere alle en fin førjulstid, og når den tid kommer, en høytidsstemt og fredelig jul etterfulgt av et helt nytt år der ingen av oss vet nøyaktig hva som venter. Det er jo også noe av det som gjør livet til det det er.
Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.
UTGIVER Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29 Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun
FACEBOOK I Gjesdal
REDAKTØR Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29
ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com
DESIGN Gunnarshaug Trykkeri/ Bethiselskap
PRODUKSJON Bethiselskap/ Gunnarshaug Trykkeri
TRYKK Gunnarshaug Trykkeri
DISTRIBUSJON Schibsted
OPPLAG 7.500. Går til alle husstander og næringsadresser i Gjesdal, Figgjo, Bogafjell og Håbafjell.
NESTE UTGAVE
Utgis 3. mars 2021. Tema er “Godt lederskap"
skarp.no
SALGSSTART
PERLÅ PANORAMA
14 leiligheter fra 49,1 m2 til 166,1 m2
Sørvendte og romslige leiligheter mot Edlandsvannet. Flott utsikt!
Alt på ett plan og parkering/bod i lukket anlegg.
STORE, LEKRE LEILIGHETER MED NYDELIG UTSIKT MIDT I ÅLGÅRD Nå har du en sjelden mulighet til å sikre deg en romslig leilighet med stor terrasse midt i Ålgård. Perlå Panorama består av lekre leiligheter i ulike størrelser med fantastisk utsikt over Edlandsvatnet. Leilighetene er plassert rett over veien for friområdet Perlå og den sørvendte beliggenheten gir solrike forhold.
KONTAKTINFO Selger Torill Kalsaas Eiendomsmegler MNEF EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS Telefon: 959 06 795, e-post: torill.kalsaas@em1sr.no Ole Nielsens vei 28, 4330 Ålgård For mer informasjon, kontakt Asgaut Kalsås Telefon: 414 26 040 e-post: asgaut.kalsaas@nordbohus.no
ØKOLOGISK GÅRDSDRIFT
Landbruk:
NY SATSING I DIRDAL «Dirdal Gard» står det i svart skrift i ryggen på permen med tegninger til det nye ammekufjøset, og i et spiralhefte i liggende A4-format presenteres skissene som viser hvordan den gamle driftsbygningen kan omgjøres til nye bruksområder.
D
riftsbygningen på gården ved Dirdalsstranda er ikke lenger i bruk. Sauene er for lengst flyttet over i det gamle minkhuset som ligger et stykke opp i fjellsiden på samme side som Dirdal bedehus i retning Gilja. Her står også den store gjødselkummen som ekteparet Bente Tillung Hommeland (39) og Tore Hommeland (42) nå har bygd det nye ammekufjøset sitt oppå.
OVERTOK VED ÅRSSKIFTET. – Det blir som en gjødselkjeller, noe som vil
effektivisere driften, oppgir Tore. Det var ved årsskiftet at ekteparet overtok gården ved sjøkanten i Dirdal der Bente vokste opp. Om ikke lenge flytter de inn bolighuset som ligger på skrå nedenfor den røde, gamle driftsbygningen. Tore, som blant annet selger feierutstyr og -klær på nettstedet hommeland.no og driver kurs i varmt arbeid, har allerede flyttet lageret fra Hadland på Gjesdal, der familien på fem har bodd fram til nå, og til Dirdal. Bentes foreldre har flyttet ut av gårdsboligen langs sjøen, og snart flytter
neste generasjon inn. – Deres hjelp og erfaring er helt avgjørende for oss. Svigerfar gjør en viktig jobb med dyrene, og svigermor har kontroll på det meste, sier Tore. I TENKEBOKSEN. Da det ble klart
at Bente kunne overta gården om hun ønsket det, måtte hun og Tore gå i tenkeboksen sammen. – Det var ingen lett avgjørelse å ta. Vi brukte måneder på å bestemme oss og satte opp lister med for- og mot argumenter, sier Tore som sammen med
NABOER. Terje Gilja (t.h.), tidligere sauebonde, var med Tore og Co. opp på Ramnstoknuden for å finne mohair-geitene denne lørdagen, og her betrakter de dagens løype.
6
NYTT EVENTYR. Det nye ammekufjøset er bare en del av satsingen til ekteparet Bente Tillung Hommeland og Tore Hommeland som nå flytter fra Hadland til Dirdal for å overta gården der Bente vokste opp.
I DET HELE TATT ER VI YDMYKE I FORHOLD TIL OPPGAVEN VI HAR PÅTATT OSS OG VET AT VI ER AVHENGIGE AV INNSPILL OG ERFARING FRA FOLK RUNDT OSS FOR Å LYKKES.
7
ØKOLOGISK GÅRDSDRIFT
DYRENES VENN. Matteo (8), eldst av de tre barna til Bente og Tore, har fortsatt mye energi selv om han nettopp har kommet ned etter fjellturen til Ramnstoknuden i Dirdal.
Bente har lagt ned en enorm arbeids innsats på Hadland der de i løpet av få år rustet opp et gammelt skulehus til en herskapelig bolig med tilhørende eiendom. – Vi fikk det akkurat slik vi ville ha det. Egentlig var det nå vi skulle ha lent oss tilbake og nytt årene fremover, smiler de to. MULIGHETEN TIL Å SKAPE. Istedenfor
går turen videre til Dirdal og et enda større prosjekt. Det nye ammekufjøset er så å si ferdig, et hus Tore både har utviklet og ført i pennen. At de to gleder seg, er tydelig. – Det som trigger meg er muligheten til å skape noe nytt, til å pusse opp og bygge. Utfordringen nå er at vi har tre unger, og de skal vi ikke forsømme. Tore har også vokst opp på gård, og selv om han alltid har sagt at han ikke skal bli bonde, klør det i fingrene etter å komme i gang. – Bente blir agronomen og jeg skal kjøre hevd, smiler han og understreker at intensjonen er å skape aktivitet i bygda, å få en levende og trivelig bygd og slik også forhåpentligvis få flere barnefamilier til å bosette seg i dalen. ØKOLOGISK DRIFT. Innovasjon Norge er en viktig partner for ekteparet Hommeland og gårdsplanene i Dirdal som blant annet innebærer økologisk drift. – Vi har allerede fått støtte av Innovasjon Norge både til et forprosjekt og til etableringen av det nye ammeku fjøset, forteller Tore som det siste drøye halvåret har satt seg inn i mye nytt. – Det som så langt har vært den største utfordringen er det nye ammeku fjøset. Jeg har brukt ufattelig mye tid på å finne ut hvordan det skal deles inn og har snakket med «alle», både innrednings leverandører og bønder. Men ingen har 8
MOHAIR-GEITER. Disse flotte mohair-geitene er nettopp blitt hentet ned fra fjellet der de har vandret hele sommeren.
villet gi noen klare føringer, så det var opp til oss selv å lande det, sier han og forteller at de blant annet har bygd den justerbare innredningen selv, i tre. – Hvorfor økologisk? – Gården er såpass liten og så lenge vi ønsker å finne en egen nisje, er det naturlig å tenke økologisk, sier Bente og legger til at foreldrene har drevet tilnærmet økologisk med svært lite bruk av både sprøytemidler og kunstgjødsel. Både hun og Tore er opptatt av selv forsyning og forteller at de også har hatt et jordstykke med poteter og andre grønn saker på Hadland de siste årene, så de har allerede gjort seg noe erfaring med dyrking.
oss. I det hele tatt er vi ydmyke i forhold til oppgaven vi har påtatt oss og vet at vi er avhengige av innspill og erfaring fra folk rundt oss for å lykkes, fortsetter de to. Selv om det i utgangspunktet ikke var Bente som skulle overta gården etter foreldrene, var hun og ektemannen likevel ikke helt uten tanker for drift og muligheter da spørsmålet plutselig kom opp. – Vi har jo mange ganger snakket om den flotte beliggenheten og om det store potensialet som ligger i gården, men at vi skulle ende opp her vi er i dag, var aldri i tankene våre, sier Bente som nå går vinterlandbruksskolen for å bli agronom. AMMEKU, SAU, GEIT OG LAKS.
– Planen er at jeg skal kunne ha en full stilling på gården, sier hun. –Dette blir jo en livsstil og noe ungene kan ta med seg inn i framtida. Foreløpig fortsetter de med amme kyrne, med sauene og den vesle flokken med mohair-geiter som er en del av dagens GÅRDEN ER SÅPASS LITEN OG SÅ gårdsdrift. Nøyaktig hvordan dette blir i LENGE VI ØNSKER Å FINNE EN fortsettelsen, vil tiden EGEN NISJE, ER DET NATURLIG vise, men trolig skal både ammeku- og saueflokken Å TENKE ØKOLOGISK. bli større framover. –Vi er også en av de Tore har dessuten en svoger som største rettighetshaverne til lakseelva, noe driver stort økologisk i Lyngdal. Det har som også gir muligheter, ivrer Tore. vært både til inspirasjon og til trygging De er begge spente på hvordan de av egne valg. kommer til å løse sitt nye fellesprosjekt. Mye av renoveringsarbeidet av skulehuset GODE FOLK RUNDT SEG. – Hadde det på Hadland ble gjord mens de ennå ikke ikke vært for ham, vet jeg ikke om vi hadde hadde barn. Med tre i alderen halvannet vært like sikre på satsingen på økologisk til åtte, blir tiden i større grad en kritisk drift, men han sitter på en enorm komfaktor, men det er de bevisste på. petanse og har gitt oss innblikk i driften Familien flytter snart fra skulehuset oppigjennom, noe som har vært overbevpå Hadland til gården ved sjøkanten i isende. Å ha ham å spille på, er viktig for Dirdal der de skal starte et nytt eventyr.
TOYOTA SØRVEST TOYOTA SØRVEST STØTTER "I GJESDAL" STØTTER "I GJESDAL"
#LOKALTILHØRIGHET OG LOKALT EIERSKAP «Lokal tilhørighet er det viktigsteOG for oss», sier JanEIERSKAP Trzos-Oftedal. «Vi er en familiebedrift som strekker oss over 3 #LOKALTILHØRIGHET LOKALT
generasjoner her ier området».Spesielt kjektsier nå som vi åpner på Bryne, ogen ønsker hele fylket velkommen til Toyota «Lokal tilhørighet det viktigste for oss», Jan Trzos-Oftedal. «Vi er familiebedrift som strekker oss over 3 Opplevelsen! generasjoner her i området».Spesielt kjekt nå som vi åpner på Bryne, og ønsker hele fylket velkommen til Toyota Opplevelsen!
NYE YARIS HYBRID Pris fra 261.000,-* NYE YARISfra HYBRID Privatleie 2.860,-/MD** Pris fra 261.000,-* 2,45 % fastrente 3 år** Privatleie fra 2.860,-/MD** 2,45 % fastrente 3 år**
COROLLA HB Pris fra 329.100,-* COROLLA HB3.049,-/MD** Privatleie fra Pris fra 329.100,-* 1,95 % fastrente 3 år** Privatleie fra 3.049,-/MD** 1,95 % fastrente 3 år**
C-HR HYBRID Pris fra 359.300,-* C-HR HYBRID Privatleie fra 3.356,-/MD** Pris fra 359.300,-* 1,95 % fastrente 3 år** Privatleie fra 3.356,-/MD** 1,95 % fastrente 3 år**
RAV4 PLUG-IN HYBRID Pris fra 514.200,-* RAV4 PLUG-IN HYBRID Privatleie fra 4.604,-/MD** Pris fra 514.200,-* 2,95 % fastrente 3 år** Privatleie fra 4.604,-/MD** 2,95 % fastrente 3 år**
TOYOTA SØRVEST Avd Forus(Bilhuset,Sandnes) TOYOTA SØRVEST Avd.Mariero(stavanger) Avd Forus(Bilhuset,Sandnes) Avd.Bryne Fra sommer 2021 Avd.Mariero(stavanger) Avd.Bryne Fra sommer 2021
9
*Inklusive frakt, lev,full tank.og reg.omk,-. **Privatleie eks. modell Yaris Active Tech.: Startleie/etabl.gebyr 35.480,-. Totalt 138.440,-. 3 års bindingstid, kjørelengde 45 000 km. Vi tar forbehold om trykkfeil.
Hey Honey nå også med møbler og interiør I slutten av oktober åpnet kaffebaren Hey Honey på AMFI Ålgård dørene til Hey Honey Home der møbler, interiør og kunst fyller lokalene sammen med olivenoljer, kaffe og honning.
–N
å har vi nettopp fått malt veggene i den samme fine blåfargen som i den utvidede kafedelen, smiler Marit Kommedal når I Gjesdal snakker med henne et par uker før åpningen.
TRENGTE MER PLASS. Da hun i vår ble kjent med at det
tidligere Me Amore-lokalet vis-a-vis Hey Honey kom til å bli ledig, gikk det ikke lang tid før hun og makker, Kenneth Hansen, begynte å jobbe med hvordan de kunne utvikle Hey Honey-konseptet. – Mange kunder kommer hit for å kjøpe kaffe, oljer og småprodukter. Såpass mye at vi egentlig har for liten plass i kafélokalet, sier hun. Men skulle Hey Honey keffebar leie lokalet tvers over gangen på AMFI Ålgård, måtte de fylle det med mer. Veien til «Home»konseptet var ikke lang, da både Kommedal og Hansen begge har stor interesse for og erfaring fra møbler og interiør fra tidligere. Nå gjaldt det bare å snu seg fort rundt og begynne å jobbe med å finne fram til gode leverandører.
SPENNENDE LEVERANDØRER.
– Møbler, interiørartikler, tekstiler, kunst, smykker og selvfølgelig også mye av det vi allerede har av oljer, oliven og god kaffe, ramser Marit opp når vi lurer på hva som vil prege sortimentet i den nye butikken. – AMFI Ålgård har også andre butikker som selger interiør, dere vil ikke gå dem i næringen, da? – Jeg tenker at vi utfyller hverandre og har forskjellige både kundegrupper og priskategorier. Møbler blir vi imidlertid nokså alene om, svarer Marit Kommedal som gleder seg veldig til dette nye Hey Honey-kapitlet. Hun forteller at de har leverandører fra Spania, Italia, Belgia, Danmark, Finland og også fra flere land i Afrika, - alle kresne leverandører som nå altså velger Ålgård, noe hun synes er veldig 10
spennende. Mange paller med nye varer står allerede og venter på lager flere uker før åpning, klare til utpakking. DE ANSATTE GIRA. – Vi er jo en liten bedrift, noe som gjør at det er viktig at flere av oss kan ta flere ulike oppgaver. Jeg synes jo det er veldig interessant å kunne utvide konseptet og jobbe enda bredere. De som er ansatt hos oss i dag er dessuten flinke på mange
NYHET PÅ AMFI: HEY HONEY HOME
FRA MALLORCA. Hey Honey Home er eneste butikk i Norge med produkter fra produsenter på Mallorca, både olivenoljer, tekstiler og keramikk.
forskjellige felt og har mye kunnskaper. Alle er veldig begeistret med tanke på utvidelsen og alle bidrar med sitt, sier hun engasjert. Hun er forberedt på en del prøving og feiling i starten, men det kan de tillate seg: – Det fine med å drive på et senter som AMFI Ålgård, der vi har tett kontakt både med kunder og huseier, gjør at vi får muligheten til å teste ut ting undervegs. Det betyr mye! 11
SMÅNYTT
Flytter inn på Skurve før jul – Å flytte inn her åpner helt klart for at vi kan øke produksjonen og utvikle oss videre.
D
et uttaler daglig leder Øyvind Aareskjold i Stangeland Mølle til Gjesdalbuen. Sandnesbedriften samler all drift på Skurve lille julaften.
– Det blir spennende dette her. Det er noen ganger større enn det vi har i Sandnes nå, fortsetter Aareskjold. 90 prosent av produksjonen ved Stangeland Mølle skal østover, noe som favoriserte Skurve da bedriften begynte å tenke flytting.
SKURVE. Stangeland Mølle flytter mest sannsynlig inn i nye lokaler på Skurve før jul. Foto: Masiv på FB
Nytt samarbeid: Noova og Kongeparken
B
edriftene Noova og Kongeparken, som begge ligger på Opstad på Ålgård bare et steinkast fra hverandre, har for første gang innledet et samarbeid.
– Vi er henrykt over å inngå et bredt kommersielt samarbeid med Kongeparken. De blir ikke vår største kunde, men definitivt den kuleste. Vi er begge fremoverlente aktører i hver vår bransje, sier daglig leder i Noova, Even Gjesdal til Gjesdalbuen.
– Dette er et industriområde og når vi jobber med store, tunge ting passer det oss fint. Det blir mye lettere å drive herfra, sier Aareskjold.
Boligsalget på vei oppover
–D
Det er kjekkere å ha visninger når folk faktisk kommer, smiler den lokale eiendomsmegleren i Eiendomsmegler 1 Gjesdal, Torill Kalsaas. Etter en periode med tregt boligmarked, begynner ting å ta seg opp igjen. – Det skjer noe så snart det blir gang på førstegangsetablererne. Da begynner karusellen å rulle, sier hun og viser til lave renter som en sterk driver i denne sammenheng.
Målet er å optimalisere strømforbruket i fritidsparken. – Vi startet samarbeidet i september og har allerede lært mye. I tillegg til strømstyring har vi sensorer fra Noova, noe som gir oss nyttig informasjon og varsling på frysere og den slags. Vi jobber kontinuerlig med forbedringer og strømreduserende tiltak. Dette hjelper oss videre, sier Therese Oddsen, daglig leder i Kongeparken.
Ifølge eiendoms megleren er det bevegelse i alle boligtyper lokalt, både leiligheter, hus og rekkehus. Også på hyttemarkedet er det god gang om dagen.
Det var i august de to selskapene signerte avtalen som de begge har store forventninger til.
NYTT SAMARBEID. Therese Oddsen, Kongeparken, og Kjartan Kopren, Noova, ser fram til å lære mer av hverandre framover. Foto: Noova på FB
12
OPPOVER. Torill Kalsaas i Eiendomsmegler 1 Gjesdal har stadig travlere dager. Boligmarkedet er på vei oppover. Foto: Arkivfoto
SMÅNYTT
Kanalhuset:
Tørrskodd mellom Amfi og Outleten – Vi ser på muligheten for å knytte sammen Norwegian Outlet og Amfi. Løsningen er ikke helt klar, men vi ønsker at folk skal kunne gå under tak og tørrskodd mellom disse to bygningene.
D
et sier Frank Skjæveland i Masiv til Gjesdalbuen forbindelse med lanseringen av det nye boligprosjektet i Ålgård sentrum som har fått navnet Kanalhuset AS. TROLIG BYGGESTART NESTE ÅR. Ifølge Skjæveland er ikke prosjektet ferdig tegnet enda, men om alt går på skinner, regner han med at de i alt 39 leilighetene blir lagt ut for salg allerede våren 2021. Byggestart regner han da med blir til høsten samme år. Med leiligheter fra tredje etasje og oppover, og butikker og næringslokaler i de to første etasjene, vil det nye bygget langs Torgveien ytterligere styrke både handelstilbud og trafikk i Ålgård sentrum. STORE FORVENTNINGER. Ifølge Skjæveland blir leilighetene fra cirka 40 til 120 kvadratmeter, alle
DET NYE LEILIGHETSKOMPLEKSET mellom Outleten og Amfi, med butikker i første og kontorer i andre, kommer til å likne dette. Ill.: kanalhuset.no
med terrasse eller balkong. I kjelleretasjen blir det parkeringsplasser med ladestasjoner. – Jeg har store forventninger til dette prosjektet. Butikklokalene i første etasje begynner allerede å fylles opp med interesserte leietakere. I sommer ble den siste gjenværende leiligheten på Amfi solgt. Vi tror det vil være stor interesse rundt disse nye leilighetene, uttaler Skjæveland til avisen.
Feilfri melk i 15 år på rad
B
jørg og Torbjørn Madland fikk i slutten av oktober Tines «Sølvtine» for nok et år å ha levert feilfri melk av ypperste kvalitet fra sin gård på Brekko i Gjesdal. Det var Gudmund Edland, leder av produsentlaget i Gjesdal, som stod for utdelingen og som også stilte med kake i anledningen. – Tradisjonelt blir vinnerne invitert til Oslo i forbindelse med tildelingen, men på grunn av koronapandemien ble markeringen avlyst og delegert lokalt, forteller Edland. Produsentlaget valgte å kombinere medlemsmøtet på Gjesdal bygdahus med utleveringen av sølvfatet til paret fra Brekko. – Om ikke opplevelsen og stemningen kunne veies opp mot det hovedstaden kunne ha bydd på, ble det likevel en fin samling med stående applaus, festkake, blomster, «Sølvtina» og gode ord, forteller Edland som også hadde invitert med seg kokebokforfatter Maggi Gausel fra Ålgård, nå bosatt på Bryne, til medlemsmøtet. – Hun løftet fram den norske bonden og de gode, norske råvarene og hadde denne kvelden tatt utgangspunkt i mange av TINE sine produkter og hadde også med seg smaksprøver. Inspirerende og artig, fastslår Gudmund Edland. 13
BOKSALG. Tor Undheim og Astrid Sjurseike i Ålgård Rotary selger Rotarys nye historiebok til kunder på AMFI Ålgård en lørdag i oktober.
Rotary med ny Ålgård-bok:
«ÅLGÅRD I 150 ÅR» – Her slår vi to fluer i en smekk. Boka «Ålgård i 150 år» tar for seg Ålgårds historie helt fram til i dag og er et ypperlig oppslagsverk. Dessuten trygger vi økonomien i Rotary slik at vi kan bidra med gaver til prosjekter lokalt i mange år framover.
D
et sier Astrid Sjurseike i Ålgård Rotary. Hun har ansvar for salg og markeds føring av den nye praktboka «Ålgård i 150 år», en bok som bygger på den lokale Rotaryforeningens forrige bokutgivelse fra 2009. Denne boka ble utsolgt, noe som gjorde at Rotary besluttet å utgi en oppfølger i løpet av 2020, året der Ålgård runder 150 år.
STORE ENDRINGER. – Dessuten har
det skjedd store forandringer her på Ålgård de siste femten årene, med blant annet en sentrumssatsing som har vært kolossalt viktig, fortsetter Sjurseike. – I sentrum treffes folk, handler, 14
spiser og koser seg. Denne plassen gjør det ganske enkelt kjekkere for folk å komme hit, mener Sjurseike som også er opptatt av hvordan det i dag er et mangfoldig næringsliv som bærer Ålgård, ikke bare den tradisjonelle tekstilindustrien som det hele startet med og som lenge var avgjørende for stedet. I dag står næringslivet på mange flere bein, noe som gjør det lokale arbeidsmarkedet mer robust, mener hun. Hver lørdag i oktober har Rotary vært på plass på AMFI Ålgård for å selge den nye boken, og salget har gått godt. STOR INTERESSE. – Folk er veldig positive og interesserte, og mange kjøper.
Flere skal gi den i julegave, forteller hun og understreker at salget er noe de gjør på dugnad. – Selv om jeg har ansvaret, er vi sammen om salget, smiler hun. Når I Gjesdal snakker med henne, har over 500 bøker av et totalt opplag på 2000 bøker gått ut. Også Gjesdal kommune og flere lokale bedrifter har sikret seg flere eksemplarer. – Boka er en fin gave til forretnings forbindelser, fortsetter Sjurseike som synes det har vært inspirerende å besøke næringslivsaktørene i kommunen i forbindelse med bokprosjektet. KAN BESTILLES PÅ NETT. – Det som
ROTARY MED NY HISTORIEBOK
1.
2.
jeg blant annet har merket meg, og som jeg ikke var klar over, er at mange firmaer på Ålgård har rimelig mange ansatte som ikke bor på Ålgård, noe jeg tenker viser et stort potensial for tilflyttere, sier hun og oppfordrer folk til å bestille den nye «Ålgårdboka» på Ålgård Rotarys hjemmeside.
1.
NYSGJERRIGE. Noen ville bla litt før de bestemte seg.
2.
OPPLAG PÅ 2000. «Ålgård i 150 år – 1870-2020» er trykket i et opplag på 2000 eksemplarer.
– Folk kan enten hente boka selv eller få den tilkjørt, noe som gjelder om man bor på Ålgård, sier hun og legger til: – Det er jo så elegant med Vipps i dag, noe som gjør salgsjobben ganske mye enklere enn sist.
«ÅLGÅRD I 150 ÅR» • • • • •
Ny bok: Ålgårds historie fra 1870 – 2020 Utgiver: Ålgård Rotary, oktober 2020 Trykk: Dreyer Bok, Ålgård Pris: kr 400,Utsalgssted: algard.rotary.no
Vi finner kandidater med rett kompetanse og profil som du kan kontakte for intervju. Dette er en effektiv form for rekruttering. Ta gjerne kontakt allerede i dag!
Ingrid Valde, rekrutteringskontakt i Nav Gjesdal.
NAV GJESDAL ingrid.valde@nav.no
15
TEMA: PÅ HJUL Rundt 80% av all persontransport i Norge skjer med bil, og 90% av befolkningen i Norge bor i en husholdning med tilgang til bil. Behovet for personlig transport er stort i dette landet. I mindre sentrale strøk kan man ikke alltid bare ta neste buss, noe vi er godt kjent med her i området, selv om vi nylig fikk 42 flere bussavganger i uken.
AKTUELT Personbilen helt avgj ANTALL BILER I NORGE • •
1969: Totalt 700 316 biler 2019: 2 801 208
DE VANLIGSTE PERSON BILMERKENE I NORGE (2019) • • • •
16
Volkswagen: 393 642 personbiler Toyota: 346 101 personbiler Volvo: 228 511 personbiler Ford: 162 575 personbiler
Økt bruk av personbil sto afor rundt tre firedeler av den samlede økningen i persontransporten i perioden 2012018. I alt utgjorde antall personer som reiste med bil noe over åtte av ti innenlandske passasjerer i 2018.
E
n undersøkelse utført av Transportøkonomisk Institutt i forbindelse med Nasjonal Transportplan i 2018-2027 illustrerer forskjellene på bygd og by i dette landet: Mens 30% av befolkningen i Oslo i 2018 ikke hadde tilgang på bil, var det til svarende tallet i Mære og Romsdal 7%, noe som illustrerer de store forskjellene i dette landet – basert på geografisk tilhørighet.
I OVERSKUELIG FRAMTID. Privat-
bilen vil i overskuelig framtid være det viktigste transportmiddelet for store deler av den norske befolkningen. Derfor har også politikerne i dette landet sørget for elbilenes effektive inntog. Og utviklingen fra fossile modeller til elbiler, går i rekordfart. I intervjuet med Ålgårds Auto side 18 forteller Gøran Szanto blant annet at Nissan fra og med 2021 kommer til å stoppe salget av dieselbiler. Det sier ikke rent lite om utviklingen det siste tiåret.
Nå kommer også elbiler med stadig større rekkevidde, og de kommer på løpende bånd. BILENE ØKER MEST. I hele tall er det
også personbilene som har stått for mye av økningen i persontransporten de siste årene, selv om passasjertallet på jernbaner, forstadsbaner og sporveier økte med 45 prosent fra 2010 til 2018. I samme periode økte person transporten på veien, med båt og fly fra 14 til 17 prosent. Til sammenligning økte folkemengden i denne perioden med nærmere 10 prosent, eller rundt 470 000 personer. I årene fra 2010 til 2018 økte antall bilreisende med noe over 590 millioner personer, et tall som inkluderer både førere og passasjerer i personbilene.
VEITRAFIKKEN FORURENSER MEST. Ifølge forskere kan elbilen spare
myndighetene for enorme summer. Men hvor mye har det å si i det store bildet?
18 Det går mye 22 For bilparken 28 Piggdekk BILSALG:
VERKSTED:
VINTERSKODD:
i elbil
i indre Gjesdal
med glidelås
32 Flere bestiller PIZZABUDET:
på døra
ørende
Hvor mye renere blir lufta? Ifølge tall fra SSB står transportsektoren i Norge for 30 prosent av klimagassutslippene i dette landet, der veitrafikken står for halvparten av utslippene totalt sett. Sammenlignet med 2017 økte de totale klimagassutslippene i 2018 med 0,4 prosent. Foreløpige utslippstall viser at transportutslippet dette året ligger er på samme nivå som i 2005. Det går riktig vei tross alt. BIOGASS OG ELEKTRISITET. Utviklingen i
bruk av biodrivstoff i bensin og diesel har dessuten en merkbar virkning på klimagassutslippet, ifølge SSB. En nedgang i salget av biodrivstoff i 2018 er da også hovedårsaken til at utslippet fra veitrafikken økte med 3 prosent dette året sammenliknet med året før.
ET KJØRENDE FOLK. Personbilen, et helt nødvendig og avgjørende framkomstmiddel i Norge.
17
TEMA
PÅ HJUL
ÅLGÅRDS AUTO har eiere fra Ålgård, men har alltid være lokalisert i Sandnes.
70 PROSENT av bilene til service på verkstedet hos Ålgårds Auto i dag er elbiler. –Vi har måttet endre måten vi jobber på, sier Gøran Szanto.
ÅLGÅRDBUENE Gøran Szanto (t.v.) og Lars Agnar Vaage jobber begge hos Nissan- og Kiaforhandleren Ålgårds Auto som henholdsvis servicemarkedsleder og serviceleder.
Bilforhandleren:
ENDRING ER BLITT DEN NY Ålgårds Auto solgte sin første elbil i 2011. Siden den gang har kurvene gått til himmels. El-variantene utgjør i dag over 70 prosent av alle bilene som leveres til service, og etter 2021 kommer ikke bilforhandleren på Vibemyr til å levere en eneste Nissan med dieselmotor.
18
–D
a er det helt slutt for vår del. Vi kommer nok fortsatt til å tilby noen bensin varianter, men opplever at de fossile bilene står svært stille sammenliknet med elbilene, sier Gøran Szanto fra Ålgård. Han er servicemarkedsleder i Ålgårds Auto med ansvar for alt som skjer med bilen etter at kunden har kjøpt den. Av de totalt 60 ansatte i firmaet, jobber 50 mann med servicemarkedet. JOBBER HELT ANNERLEDES. – Her går det mellom 65-75
biler gjennom hver eneste dag, sier Lars Agnar Vaage som er serviceleder på verkstedet. Fra sin plass i lokalet har han full oversikt over både biler og folk. – Hver dag starter med et morgenmøte der vi snakker om hva som ble gjort i går og eventuelt hva som må gjøres bedre i
E NORMALEN dag. I samråd med koordinator er min jobb å styre ressursene utover dagen slik at ingen går arbeidsledige, smiler han. Verkstedet har 16 mekanikere og to arbeidsledere. Det gjelder å få unna bestilte jobber, der oppgavene mer og mer dreier seg om oppdateringer av programvare og søk etter feilkoder via datamaskiner. – Vi jobber på en helt annen måte i dag enn for bare få år tilbake. Nå brukes datamaskinen til det meste. Endringer skjer hele tiden. Bare i løpet av våren må en mekaniker hos oss gjennomføre to-tre kurs, forteller Szanto. – I starten av elbilepoken snakket vi mye om hvordan vi skulle arbeide. Dagens elbiler trenger for eksempel ikke på samme måte som de fossile bilene deleskift, noe som gjør at vi må ha gjennom tre elbiler der vi tidligere hadde én. Dette stiller helt andre krav til oss. Vi må ikke bare tenke annerledes, men
TRYKK DESIGN MEDIA gunnarshaug.no
19
TEMA
PÅ HJUL
ÅLGÅRDS AUTO I FRONT PÅ ELBIL
1.
2.
3.
jobbe «lean» i produksjonen for å sikre kvalitet på arbeidet og sørge for at flere biler går gjennom systemet samtidig. VANT MED ENDRINGER. Erfaringen er at én endring gjør
den neste lettere. – Nå er folk vant med endringer til det bedre, derfor går det fort å snu, smiler Gøran Szanto og legger til at elbilene på samme måte som diesel- og bensinbilene trenger en jevnlig gjennomgang av hjul, oppheng og drivlinje. – Bilen må trille lett, ellers bruker den forholdsmessig mye strøm, sier han forklarende. Man skulle tro at Ålgårds Auto var en bilforhandler på Ålgård, ikke i Sandnes. – Det har dere kanskje vært en gang i tiden? – Nei, vi har alltid holdt til i Sandnes. Oppstarten var i Langgata i 1968, da med med Datsun-agentur, og så flyttet vi til Vibemyr i 1977, forteller han. – Men vi har mange ålgårdsfolk som jobber her, noe som har vært tilfellet helt siden starten, legger han til. Ikke så rart, kanskje, så lenge eierne av Ålgårds Auto kommer fra Ålgård. I dag er det sønn av Gabriel Ålgård, Erik Ålgård, som har overtatt og som sitter som styreleder i selskapet. Og selv om lokalene mangler, har Ålgårds Auto valgt å «stille ut» flere av sine modeller langs E39 vis-a-vis Coop Extra på Myrå på Ålgård. Tomta, som forøvrig er til salgs, eies av familien til Erik Ålgård. De siste årene har de flere ganger diskutert ny flytting. Valget ble imidlertid oppussing av eksisterende lokaler.
BILKJØP PÅ NETT. – Bilsalget framover kommer til å foregå på helt andre måter enn i dag. Det viktigste er å være der folk er. Stadig flere bilforhandlere kommer derfor til å etablere seg på kjøpesentre rundt omkring. Nissan har for eksempel allerede både et virtuelt utstillingslokale, e-handel og fysisk butikk, forteller Szanto. 20
1.
KUNDEMOTTAKET er første stopp når man tar kontakt med Ålgårds Auto. Herfra fordeles oppdragene til rette instans.
2.
GØRAN SZANTO er leder for servicedelen av virksomheten der 50 av de i alt 60 ansatte har sitt arbeid.
3.
GØRAN OG LARS AGNAR stortrives i en bedrift som det siste tiåret har vært gjennom store endringer.
Dessuten har smartbilene allerede begynt å komme. – Nissan kaller det «intelligent mobility». Her knyttes hjem, bil og kunde sammen, bilen får stemmestyring fra det kjente Amazon Alexa Auto og med tiden vil den etter hvert også kunne kjøre av seg selv og ordne alt uten at du trenger å løfte en finger. HAR TRUFFET GODT. I 2018 solgte Ålgårds Auto 834 nye
Nissan- og 166 nye Kia-modeller, totalt 1000 nybiler - de fleste av dem elbiler. I tillegg kom salget av 331 brukte biler. –Våre merker har truffet godt i elbilmarkedet, sier Gøran Szanto og henter fram bildet av Nissans neste elbil med levering etter sommeren 2021, - en strømlinjeformet større modell med firehjulstrekk og rekkevidde på 500 kilometer. – Nissan lanserer Ariya som en familiebil, understreker han og legger til at denne modellen bygges på en annen måte enn tidligere, slik at den får en ekstra stor og romslig kupé.
BLANT DE STØRSTE I NORGE. Ålgårds Auto er en av de
største Nissan-forhandlerne i Norge og har da også solgt Nissan helt siden starten. Kia begynte de med i 2010. – Vi var det første Nissan-verkstedet som gjorde service på batteriene i elbilene. Fortsatt sender forhandlere både i Kristiansand og Bergen batterier til oss, sier han. At Gøran Szanto kjører elbil, kommer vel ikke akkurat som en bombe: – Akkurat nå kjører jeg Nissan Leaf. Jeg er opptatt av sikkerhet. For hver ny modell som kommer blir bilene bedre og sikrere. Derfor velger jeg som regel nytt, smiler han.
Velkommen til
– otte boliger i nytt boligfelt pü Ålgürd
FELT
E T TA
KONTR FORM, O S S AK T VISN FOR ING!
Kodlidalen ligger i naturskjønne og attraktive omgivelser, og allikevel sentralt. Like i nĂŚrheten ďŹ nner du bĂĽde Kodlidalen barnehage og Flassabekken barnehage, SolĂĽs skole, Gjesdal ungdomsskole, samt et stort idrettsanlegg med mange tilbud som bl.a. kunstgressbaner og to idrettshaller.
Forslag til planløsning: U.et: Stue med utgang til terrasse, 2 soverom, bad/vaskerom og bod/teknisk rom. 1.et: Stue/kjøkken m/utgang til balkong, soverom, bad og hall. 2.et: Soverom og arbeidsrom. Ta gjerne kontakt for ü se pü alternative løsninger. Vi planlegger boligen sammen med deg!
Pris fra kr 4.190.000-4.270.000*
Totalpris fra kr 4.212.506 inkl. omk. BRA/P-rom: 144/139 m2
Eiendomstype: Enebolig *Prisen forutsetter egeninnsats
For mer informasjon, kontakt: Randi Tveit, Eiendomsmegler MNEF m 952 90 691 / randi.tveit@em1sr.no Siv M. WestergĂĽrd, Eiendomsmegler MNEF m 977 46 629 / siv.jatten@em1sr.no
Finnkode 161276907 Aalgaard Bygg AS, Industriveien 9A, 4330 Ă…lgĂĽrd, tlf. 99 69 68 22, post@aalgaardbygg.no www.hellvikhus.no
Disse tre fikser bilparken til indre Gjesdal De tar i gjennomsnitt inn minimum 15 biler hver uke, noe som betyr at de i løpet av ett år skrur på godt over 800 biler, de fleste av dem fra Maudal, Byrkjedal, Gilja, Dirdal og Oltedal.
S
ola skinner fra skyfri himmel, men forsvinner gradvis bak fjellene idet vi kjører nedover bakken mot Oltedal og bygdas eget bilverksted, Oltedal Bilverksted. Innehaver Tor Einar Jensen ser imidlertid ikke ut til å plages det minste av akkurat det idet han smilende tar imot oss i døra til verkstedhallen ved siden av kundemottaket. MANGFOLDIG BILPARK. På plassen
utenfor står en variert ansamling av biler fra den lille, snedne, lave, lysegrå cabrioleten til arbeidsbilen – trygg, solid, velbrukt og viktig. Inne i verkstedet får en knallrød Corvette spesialbehandling. 22
Det samme gjør en solgul velholdt doning av samme slag, og ved siden av denne igjen, godt hevet så det skal være enkelt å komme til, finner vi en relativt ny Volkswagen Golf elbil, levert inn i morges med ønske om nye dekk. – Dette er en så god kunde at vi fikser dekkskift med det samme, selv om vi egentlig ikke har tid i dag, smiler Jensen som har drevet bilverkstedet i bygda siden 1998. BIL, EN LIDENSKAP. – Det var i ´98
jeg fikk jeg den formelle godkjenningen av Biltilsynet, men jeg begynte å skru lenge før den tid, sier han forklarende og forteller at han i yngre dager blant annet
drev med dragracing. Bil har alltid vært en stor lidenskap. Nå stiller han som sjåfør når sønnen drar av gårde med sin kongeblå Subaru på hengeren for å kjøre rallycross, noe han har drevet med siden han var ganske ung. Livet som familiefar krever imidlertid sitt, så han kjører mye sjeldnere i dag. – Men når jeg først kjører, setter jeg enda større pris på det nå enn tidligere, kommer det fra den knallrøde Corvetten der Steffan Jensen (33) er i ferd med å teste bremsene. NY MEDARBEIDER. Til daglig jobber han side om side med sin far, noe han har gjort de siste sju årene. Før det var han
AMFI Ålgård - midt i smørøyet! Siste stopp før Sirdal, med delikatesseforretning hos COOP Mega og sportsutstyr hos Magneten Sport. Velkommen innom oss for en trygg handel!
Sirdal
HER ER VI E 39 mot Sørlandet
Velkommen!
E 39 mot Sørlandet
AMFI Mye å glede seg til. Alltid.
Kongeparken
Vi har åpne butikker og godt utvalg. Se mer på vår hjemmeside: amfi.no/algard 23
TEMA
PÅ HJUL
1.
3.
2.
4.
6.
5.
24
1.
POKALENE TALER. I det ene verkstedet, der Subaruen står, står også de innkasserte pokalene.
2.
SAKTE, MEN SIKKERT. Verkstedet i Oltedal begynte med én ansatt i dag er de tre.
3.
GRÜNDEREN. For Tor Einar Jensen er biler ren lidenskap. Favoritten er Corvette – uten tvil.
4.
FASTE KUNDER. På verkstedet i Oltedal har de mange gode, faste kunder både fra bygda og fra bygdene videre innover.
5.
KONKURRANSEMANN. Steffan Jensen kjører fortsatt løp, men som far og familiemann blir det mindre nå enn tidligere.
6.
NY JOBB. Justin har gått i dørene i verkstedet i Oltedal siden han var barn. Nå har han nettopp fått jobb.
BILVERKSTEDET I OLTEDAL
åtte år hos Møller Bil i Sandnes som bilskadereparatør. – Du vet han grein seg til plassen her, humrer faren. – Å sitte i bil en time til dagen når jeg kunne jobbe like ved der jeg bor, var i grunnen dumt, repliserer Steffan. Faren understreker at det opplevdes som et stort ansvar. – Med to i arbeid måtte vi jo ha inn mer penger for å sikre lønna. Men det har gått på et vis. TREDJEMANN. Justin Zuhlke (21), opprinnelig fra Tyskland, bosatt i Oltedal de siste elleve årene, er sistemann i arbeidsflokken på tre. Han har nettopp fått fagbrevet, opplyser Tor Einar. – Visste du at det var her du ville jobbe? spør vi. Justin nikker. – Han har i grunnen trødd her siden han var 15, smiler Steffan. – Justin har hatt sommerjobb her og ellers dukket opp så snart han har hatt skolefri. 21-åringen smiler fornøyd. Sier ikke så mye, men det er tydelig at han trives sammen med far og sønn Jensen.
“Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn
HER FIKSES TING. – Hva er forskjel-
len med å jobbe her på verkstedet og hos Møller Bil? – Det er jo flere folk hos Møller. Vi går ikke akkurat tom for ting å snakke om her, men det går jo litt på det samme av og til, gliser Steffan før han blir mer alvorlig. – Det som er gildt her er at vi ikke bare skifter deler, men vi fikser faktisk ting, ja til og med lager ting. Bilverkstedet i Oltedal er også en sosial arena. Ifølge sønn Jensen skjer det ikke rent sjelden at kamerater som jobber kveldsskift eller turnus gjerne kommer innom for en prat over en kopp kaffe. Tor Einars livslange interesse for den amerikanske sportsbilen Corvette og hans mangeårige deltakelse i racingmiljøet, har bidratt til at folk også langt utover kommunegrensene kommer til Oltedal med sine amerikanske biler.
BRØD OG MELK. – Jeg vil tippe vi til
enhver tid har et par-tre Corvetter innom til overhaling og sjekk, opplyser Steffan. Men brød og melk i bilverkstedet på Oltedal er først og fremst reparasjoner som følge av EU-kontroller. – Det og service, understreker Staffan og faren følger opp: – Var det ikke for EU-kontrollene, tviler jeg på at vi hadde eksistert. De to andre motsier ham ikke. Hvilke biler foretrekker bil mekanikerne? spør vi og tenker på hvilke bilmerker de selv foretrekker å kjøre,
men svarene reflekterer i første omgang profesjonaliteten: – Vi har i grunnen ingen favoritter, svarer først innehaveren selv. Justin nevner Volkswagen, Audi og Volvo: – Jeg er vant med å skru på disse merkene, derfor foretrekker jeg dem, legger han til. – Men hva med den personlige smaken? fortsetter vi. PERSONLIGE FAVORITTER. – For meg er det Corvette! kommer det tydelig fra Tor Einar som selv kjører en Caddie Volkswagen med «Oltedal» på skiltet. Sønnen følger opp: – Jeg liker store, amerikanske pickuper og har to stykk – som egentlig er to for mye. De bruker mye bensin... Men når du jobber med bil og skrur i slike biler pleier jeg å si at livet er for kort til å kjøre kjedelige biler. I boligen over verkstedet bor Tor Einars svigermor. – Hun passer på oss og kommer med lapper eller vaffelkaker hver fredag. Slik er det. Jeg bor like ved siden av og kan derfor ikke være med på sånn sykling til jobben... smiler han. En kunde kjører inn foran porten. En fast kunde. Vi går litt lengre opp i gata til det andre verkstedet. – Det er her vi har de aller gildeste bilene, smiler Steffan.
Blir du med? I Gjesdal tror vi at 1 + 1 kan bli 3. Sammen utretter
vi mye mer enn vi klarer alene.
Sammen skaper vi et inkluderende og trygt oppvekstmiljø. Mulighetene finnes i hver enkelt relasjon - i små og store øyeblikk hver dag. Alle voksne i Gjesdal kan bidra til at barn og unge mestrer livet. Mange har det vanskelig i hverdagen. De trenger kraften fra et trygt og raust lokalmiljø. Modige folk som ser, har tid, bryr seg og stiller opp sammen.
Illustrasjon: Pixabay
25
TEMA
PÅ HJUL
ROGALANDS BYSYKKEL. 12 kommuner har allerede tatt den i bruk. Målet er at så mange Rogalandskommuner som mulig skal få den. Foto: Kolumbus
Stadig flere benytter kommunens elsykler Fra de ti elsyklene med ladestasjoner kom opp i Gjesdal kommune 19. mai i år, har Kolumbus registrert i overkant av 2 900 gjennomførte sykkelturer her i området.
D
et var i 2018 at Kolumbus og i første omgang tolv Rogalandskommuner, blant dem Gjesdal, fikk fem millioner kroner fra Miljødirektoratet til å utvide regionens bysykkelordning. I tillegg la kommunene ekstra midler på bordet. For Gjesdals del måtte rundt en halv million til. Tre ladestasjoner er plassert ved AMFI Ålgård, Øygardsvatnet og i Meierikrossen. Ytterligere to skal opp, den ene i Myrullveien. Den andre er det foreløpig ikke bestemt hvor skal plasseres. 26
BRUKEN ØKER. Ifølge Kolumbus er
Rogaland et av få områder i verden som tilbyr elektriske bysykler. Selve sykkelen er topp moderne, integrert i samme billettapp som buss og tog og spesialdesignet for akkurat denne bruken. Pressekontakt i Kolumbus, Elisabeth Tostensen, forteller at bruken av bysyklene har utviklet seg positivt det siste halve året. – Antall daglige turer har økt jevnt og trutt og lå i vår mellom 1000-1200 til dagen. Som forventet har det vært en liten nedgang i antall turer gjennom
sommeren, men i august ble det gjennomført totalt 28.221 turer, noe som gir et daglig snitt på 910 turer per dag, oppgir hun. Folk i alle aldre benytter seg av bysyklene, men da de ble inkludert i Kolumbus-billetten, kom også flere fra den yngre garde til. UTFORDRINGER. – Hva er utfordringene i forhold til bruken? – Rekordhøy bruk av bysyklene har ført til økt behov for vedlikehold og service. Salget av elsykler har dessuten skutt i været som følge av korona, noe som har støvsugd markedet for reservedeler. Dermed blir syklene våre stående lenger på verksted, svarer Tostensen. – Erfaringen så langt er at flere har vært to på samme sykkel, men syklene er
BYSYKKEL-PROSJEKTET
ikke laget for flere enn én om gangen. Når vi nå produserer nye sykler, fjernes den fysiske muligheten for å stå bakpå sykkelen, fortsetter hun. FLERE SYKLER PÅ VEI. I november kommer et skip med 190 nye bysykler fra Taiwan til Stavanger og Rogaland. – Når de nye elsyklene kommer, må de først gjennom en rask oppkobling til systemet, samt justeres på ratt og pedaler før de fortløpende blir plasseret ut i kommunene etter en forhåndsbestemt fordelingsnøkkel, sier Tostensen i Kolumbus.
BILHOLD
Bilhold om vinteren Dessverre skjer mange skader i overgangen mellom høst og vinter, spesielt når det «usynlige» islaget har lagt seg over asfalten, eller når den første snøen legger seg i veibanen.
D
e førerne som fremdeles har sommerdekk opplever ofte situasjonen mer utfordrende fordi sommerdekkene har dårlige egen skaper på is og snø. Riktige og gode dekk er viktig, men aller viktigst er kanskje at føreren identifiserer de glatte partiene og avpasser farten deretter. Dette kan du gjøre for å forberede bilen din på andre tider:
ELSYKLER I SENTRUM. Ordfører Frode Fjeldsbø var en av de første som testet bysyklene da de kom på plass på Ålgård i mai i år. Foto: Gjesdal kommune
OM BYSYKKEL-PROSJEKTET •
•
•
•
•
Sammen med tolv Rogalandskommuner, deriblant Gjesdal, fikk Kolumbus i 2018 fem millioner kroner fra Miljødirektoratet til å utvide regionens bysykkelordning. Samtlige kommuner i Rogaland fikk muligheten til å være med i prosjektet «Integrering av sykkeldeling i mobilitetstilbudet», - i første omgang takket altså tolv kommuner ja. Disse var: Eigersund, Time, Hå, Klepp, Gjesdal, Haugesund, Karmøy, Sandnes, Sola, Randaberg, Stavanger og Strand. På sikt er det et ønske om totalt to tusen bysykler i Rogaland, med sykler i samtlige kommuner, totalt 2000 stykk. De fem millionene fra Miljødirektoratet dekker halvparten av kostnadene, mens den enkelte kommune betaler det resterende. Kolumbus har det overordnede tekniske ansvaret for ordningen, samt ansvar for koordinering og rådgivning.
•
Bytt til vinterdekk før du skal kjøre på skal glatt eller istete føre.
•
Sjekk mønsterdybde og lufttrykk i dekkene dine. Er mønsterdybden 4 millimeter eller mindre, gir ikke lenger dekkene sikkert grep på vinterføre. Det er også viktig å sjekke lufttrykket: Jo kaldere det er, desto mer luft behøver dekkene. For lavt lufttrykk gir dårligere kjøreegenskaper og øker drivstofforbruket. I tillegg slites dekkene raskere ned. Det er ellers en god idé å vaske vinterdekkene noen ganger i løpet av sesongen. Det er påfallende hvilken forbedring av veigrepet dette kan gi.
•
Lufttrykket bør kontrolleres hver tredje uke, og dekkene skal dessuten ha mer luft når det er kaldt.
•
Sørg for at startbatteriet er i god stand og fulladet.
•
Få bilen din understells- og hulromsbehandlet dersom dette ikke er gjort.
•
Vask bilen din ofte og jevnlig dersom du kjører på veier hvor det brukes veisalt.
•
Sjekk lykter og lyspærer. Bytt ut lyspærene dersom de er svake eller ikke fungerer.
•
Sjekk vindusviskerne, bytt ut disse om de er slitt.
•
Se etter at lyktespylere fungerer og at spylevæsketanken har tilstrekkelig innhold.
Skal du over fjellet? Husk da at det kan være lurt å ha med en spade, kjetting, mat, varme klær og en nødlader til mobiltelefonen. Sørg også for full drivstofftank eller fulladet batteri. (Kilde: kna.no)
27
TEMA
PÅ HJUL
SYKKELSALGET TIL HIMMELS Sport Norge Magneten Sport på AMFI Ålgård har solgt enormt med sykler i koronatid. Spesielt elsyklene har vært og er fortsatt veldig populære.
–M
ange går for elsykkel istedenfor bil nummer to. En av kundene
våre sa det på denne måten: «Jeg bor for nært sentrum til å kjøre bil og for langt ifra til å gå». Det er i grunnen betegnende for mange av elsykkelkjøperne våre, sier Tor Knoph som er godt i gang med nok en travel dag på sportsbutikken. GENIALE SYKKELPIGGDEKK. Det er fredag, og selv om vi starter intervjuet på personalrommet, ender vi veldig raskt opp inni butikken. En erfaren selger værer når han bør være i manesjen, og selv om nytraktet kaffe forespeiles, får vi ikke tid til det i denne omgang. – Vi følger som regel kunden fra a til å når de kommer inn. I alle fall de som
KJEMPESALG. Tor Knoph på Sport Norge på Amfi har i likhet med hele bransjen solgt veldig godt med sykler dette året, spesielt elsykler.
ønsker hjelp. Det er vår styrke, sier han innimellom en matbit – fortsatt inni butikken. Blikket sveiper fortsatt over hele butikken mens han klatrer opp til øverste trinn på gardintrappa i sykkelhjørnet av lokalet og henter ned sesongens nyvinning: Sykkelpiggdekk som enkelt og effektivt glides på og av dekket. – Vi er inne i en sesong nå der vi gjerne våkner opp til kuldegrader, men får sol og varmegrader ettermiddagstid. For de som sykler til skole eller jobb, er det da utrolig greit å kunne ta på disse om morgenen og så av før sykkelturen hjem. Det er tross alt tyngre å sykle med piggdekk, sier han. HAR SOLGT MYE. At Sport Norge
på Magneten Sport har solgt bra med sykler så langt i år, er helt på det rene. I likhet med bransjekollegaer har også Tor Knoph og gjengen fått del i nordmenns fokus på friluftsliv som følge av koronapandemien. Hvor mye de har solgt, vil han imidlertid ikke ut med. – Men det er mye? – Vi har solgt kjempebra. Sport Norge på Amfi Ålgård har sykler både til barn, junior og voksne – i tillegg til elsyklene. – For de aller minste har vi sykler uten gir, så kommer barnesykler med opptil seks gir før dame- og herresyklene, der elsyklene nå har vært i en egen klasse, beskriver han.
GLIDE-PIGGDEKK. Nå behøver man ikke legge om til piggdekk på glatt føre, men bare glide piggdekket på det eksisterende dekket.
28
ELSYKLER HOS SPORT NORGE
KJØPER MED EN GANG. Knoph selg-
er elsykler fra 17 000 til 32.000 kroner. – Vi har modeller med framhjuls system eller såkalt krank-motor-system. Folk har som regel lest seg opp og vet hva de skal ha før de kommer, sier han. – Før kom kundene inn for å se. Nå kjøper de med det samme. Han har ventelister, forteller han og legger samtidig til at de som kommer for å kjøpe elsykkel som regel er godt voksne.
EGET VERKSTED OG SERVICE. At de har eget sykkelverksted i butikken, opplever han som en stor forse. – Kundene verdsetter det. Å vite at de kan komme hit om ting ikke funker som det skal, enten de har kjøpt sykkelen her eller andre steder, settes stor pris på, påpeker han. Ifølge Knoph er det ikke bare gjesdalbuen som kommer for å handle sykkel i butikken på Amfi Ålgård. Flere
av kundene kommer også «utenbys» fra. – Vi har satset på service i årevis, noe som har blitt et varemerke og som betaler seg. Jeg tror det er grunnen, sier Knoph som småspringer ut til en kjapp fotosession utenfor før han setter seg på setet og sykler tilbake til butikken igjen. Det er tross alt her det skjer.
Økning i sykkelsalget på mellom 30 og 100 prosent Det meldte ABC Nyheter i mai i år. Like før sommeren hadde for eksempel sports- og friluftskjeden XXL solgt mer enn 40.000 sykler, noe som innebærer en økning på nesten 40 prosent over fjoråret. Sport 1 med sine over 200 varehus, bekrefter at også de har hatt en økning i sykkelsalget
etter at Norge stengte ned 13. mars. Antall solgte barnesykler har økt med 30 prosent, hybrid- og terrengsykler for dame og herre med 60 prosent, og antall solgte elsykler med 100 prosent. – Det kan godt tenkes at sykkelsalget hadde økt i år uansett. Men ikke i så stor grad som vi ser nå, sier administrerende direktør i Sport 1 Gruppen, Ole-Henrik
Skirstad til ABC Nyheter. Evo elsykler, som spesialiserer seg på kvalitetselsykler, opplyser at det generelle elsykkelsalget har økt med 20-30 prosent årlig de siste tre årene. I perioden fra 13. mars og fram til midten av mai hadde elsykkelsalget hos Evo imidlertid økt med 66 prosent.
algardsauto.no 51 68 22 00
29
TEMA
PÅ HJUL
Nordmenn er fornøyd med fartsgrensene En undersøkelse fra Trygg Trafikk viser at over 7 av 10 nordmenn mener farts grensene i Norge er riktige eller burde vært lavere.
–D
ette viser at de fleste mener det går fort nok på norske veier. Det er en klar sammenheng mellom fart og ulykker, og vi er glade for å se at flertallet åpenbart ser dette, sier Bård Morten Johansen, senior rådgiver i Trygg Trafikk. FÆRRE VIL HA HØYERE FARTS GRENSER. En landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Kantar på oppdrag fra Trygg Trafikk viser at hele 64 prosent mener fartsgrensen er bra som de er, mens åtte prosent synes de burde vært lavere på mange veier. 72 prosent ønsker altså ingen heving av fartsgrensene, mens 25 prosent mener fartsgrensene burde være høyere på mange veier. I år er det kun 25 prosent som ønsker høyere fartsgrenser, mot 37 prosent i fjor. – At flertallet av nordmenn er tilfreds med fartsgrensene bør være et tydelig signal også til myndighetene når økte fartsgrenser diskuteres. Folk flest er fornøyd, og det bør vi lytte til, fortsetter Johansen.
FARTSGLADE MENN. Menn er sterkt overrepresentert på ulykkesstatistikken og også mest ivrige til å ville øke fartsgrensene. 32 prosent av de som ønsker økte fartsgrenser på norske veier er menn, mens det blant kvinnene kun er 18 prosent som mener det samme. Hele 32 prosent av de mellom 45 og 59 år ønsker seg høyere fart. – Godt voksne menn har lenge vært overrepresentert på ulykkes statistikken. Da er det litt betenkelig at såpass mange menn og såpass mange middeladrende ivrer for høyere fartsgrenser, avslutter Bård Morten Johansen. 30
ÅLGÅRD. Fina-stasjonen på Ålgård er en av de første i Norge når den åpner på Ålgårdsmyrå i 1976. Foto: Pietro Pierfelice
Siden 1969 har halvparten av norske bensin stasjoner forsvunnet Selv om det finnes over 2,6 millioner biler registrert i Norge i dag, har vi bare 1.580 bensinstasjoner, mot det dobbelte i 1969. Og antallet bensinstasjoner daler fra år til år.
I
1896 rullet den første bilen – en Benz – i gatene i Norge. Fire år senere var antall biler doblet – til to, og i løpet av 1920-tallet økte antall registrerte motor kjøretøyer, inkludert motorsykler til nesten 17.000. Med dette kom også bensinstasjonene. BILEN ALLEMANNSEIE. På 1960-
t allet var bilen blitt allemannseie i Norge. I oktober 1960 ble bilsalget frigitt, og antall biler økte dramatisk. I 1969 kunne du kjøpe drivstoff på 4264 stasjoner i Norge. Noen av dem var rene pumpestasjoner. Da oljekrisen rammet på 70-tallet,
ble det også krise i bensinmarkedet. Fram til da hadde stasjonene først og fremst solgt bensin og bilrekvisita. Med olje krisen begynte de med magasiner og tobakk, brus og sjokolade i tillegg. Nå utgjør pølser og kaffe, hurtigmat og kiosk varer en stadig større del av tilbudet. – Min far var skeptisk da vi startet med pølser, men det skal ganske mange oljeskift til for å erstatte pølseomsetningen, forteller en bensinstasjondriver. ENDRING I MERKENAVN. Det er ikke bare bensinstasjoner som fysisk har forsvunnet. Også en rekke merkenavn har kommet og gått. Mens Exxon Mobile-eide Esso har holdt samme merk-
BENSINSTASJONSHISTORIE
1.
2.
1.
STAVANGER SENTRUM. Du husker kanskje denne bensinstasjonen i Stavanger sentrum, ikke langt fra Petri-kirken. Foto: Gamle norske bensinstasjoner.
2.
TIDLIGERE TIDER. Pumper som nok vekker fram nostalgien hos mange. Foto: Gamle norske bensinstasjoner.
3.
HILLEVÅG. Denne Esso-stasjonen i Hillevåg er det nok flere som husker. Foto: Gamle norske bensinstasjoner
I 1987 ble selskapet solgt til Statoil, og våren 1991 skiftet alle Norols stasjoner navn til Statoil – det dyreste navneskiftet i Norge til da. Nå er Statoil og den oransje dråpen på blå bunn helt borte fra veien. Den er i stedet byttet ut med den røde og oransje logoen til kanadiske Circle K som også er blitt en stor ladeoperatør i Norge.
3.
FLERE UBETJENTE STASJONER. I
enavn siden 50-tallet, og het Standard før navneskiftet, har Norges markedsledende bensinstasjonskjede, Cirkle K, skiftet navn en rekke ganger.
På midten av 70-tallet gikk Norsk Brændselolje sammen med Norske OK og Norsk Hydro og ble til Norol med en stor N i rødt, hvitt og blått som emblem.
tillegg til at bensinstasjonene blir stadig færre, reduseres også antallet betjente bensinstasjoner til fordel for de ubetjente. Av fylkene i Norge er det flest bensinstasjoner i Akershus og Hordaland med henholdsvis 135 og 133 bensinstasjoner. Færrest bensinstasjoner er det i Finnmark med bare 35 stasjoner.
(Kilde: Motor, forskning.no)
Foto: Nina Carlsen
Kjolene er fra Stars and stripes på Figgjo.
5161 9070
Frisørstuå 30 år AMFI ÅLGÅRD 2 etg.
5161 0009 31
32
VI ØNSKER Å HA EN LETT BLANDING AV FOLK OG MÅ HA ET VISST ANTALL OVER 18 - MED LAPPEN. HELST ØNSKER VI ANSATTE FRA FØRSTE VIDEREGÅENDE OG OPPOVER.
PIZZA PÅ HJUL
Det er ikke påkrevd, men absolutt en fordel å ha lappen når du søker jobb hos Pizzabakeren på Ålgård. For selv om langt de fleste henter pizzaen sin selv, skal kunden alltid kunne få en rykende varm pizza levert på døra.
I
dag har en bedrift på Skurve lagt inn bestilling på åtte pizzaer til lunsj. Rune Tjetland (22), som er dagens sjåfør, får de siste instruksene fra Ingunn i disken.
UTKJØRINGER PÅ ÅTTE PROSENT. – Du ringer bare på porten, og så kommer de ned og henter pizzaene. –Ja, de pleier å foretrekke det slik, sier Rune som tydeligvis har levert på Skurve før. Han får med seg pizzaene i to svarte «varmeposer» og bærer dem ut i bilen før han småspringer tilbake og plukker med seg de to posene med brus og annet tilbehør. 33
TEMA
PÅ HJUL
Han har jobbet hos Pizzabakeren i fire måneder, forteller han. – Har du hatt mange utkjøringer siden da. – Ganske mange. Folk liker at vi kommer på døra, smiler han og setter seg inn i bilen med kurs sørover. Rundt åtte prosent av alle pizzaer som bestilles hos Pizzabakeren på Ålgård, leveres på døra, et tall medeier og daglig leder av Pizzabakeren på Ålgård, Petter Fuglestein, tror kommer til å holde seg nokså stabilt også framover i tid. ANDRE TIDER. Pizzaleveransene har riktignok økt med to prosent i forhold til i fjor, FLERE UTKJØRINGER. – De fleste på Ålgård henter pizzaen sin selv, men antall utkjøringer noe han tilskriver koronaøker. Vi har også en god del til bedrifter, sier daglig leder Petter Fuglestein. pandemien som også gjorde at spesielt mars og april ble to tunge måneder for den lokale pizzaleverandøren. En sommer med god trafikk har imidlertid rettet opp noe av det tapte, – Vi hadde planene klare og skulle KJØRER TIL DIRDAL. – Mange kunder men for Fuglestein og Co. som vanligvis sette i gang like før koronapandemien tenker at en bestilling på fire pizzaer en er hoffleverandør til arrangementer som kom. Så ble alt satt på hold, sier han. fredag ettermiddag ikke tar mer enn et russetreffet i Kongeparken, Masiv Cup Hele lokalet i Meierikrossen skal kvarter. Bestiller de kvart på fem, bør de og de fleste andre større idrettsarrangepusses opp, han vet bare ikke akkurat når. ha pizzaene fem. Målet er å levere maks menter lokalt, merkes det jo at ting ikke Men kundene kan glede seg, lover han. tjue minutter etter bestilling, men på er som de pleier. Fuglestein har i alt 25 personer på travle dager, som fredagene, hender det lønningslista, de fleste av dem ungdommer at vi må be om noe mer tid rett og slett – I mars-april måtte jeg sende ut - til sammen 11,5 årsverk. Selv er han stort fordi vi får inn så mange bestillinger på permitteringsvarsel. Men så har gjesdal sett på jobb på dagtid, men stepper inn om en gang, sier Fuglestein forklarende. buene heldigvis vært flittige til å bruke det trengs også på kvelder og i helger. De oss etter den tid. Vi har imidlertid måttet Torsdagskveldene er de alltid to på har aldri behøvd å søke etter folk. Det har jobb, både på Opstad og i Meierikrossen. kutte helgekampanjene for ikke å samle stort sett gått av seg selv. Fredagene er de tre og fire. Hvert sted har for mange folk på en gang. Til vanlig, sin pizzabil. når vi kjører 169 kroner med brusKREVER SITT Å LAGE FIN PIZZA. kampanjen, kan vi få opp mot 50 mann – Når vi lager vaktlister sørger vi for at på døra for å hente pizza. Det går ikke nå. Ansettelsesrundene pleier de å kjøre før vi alltid har en over 18 – med lappen – på sommeren og før jul, begge tidspunkter Fuglestein treffer vi tidlig på dagen. jobb. Har du lappen, må du kjøre. Det er der flere av de ansatte enten forsvinner Når vi ankommer klokken halv ni, er en del av arbeidskontrakten, smiler han. på grunn av studier andre steder i landet han allerede godt i gang med storvasken Som regel leverer de mest til Ålgårds som han tar hver eneste mandag morgen. eller fordi de skal i militæret. området, men det hender ikke rent sjelden – Vi ønsker å ha en lett blanding av Hver krik og krok i alle ovner og vifter at de kjører helt til Dirdal. Eller til Bogafjell. folk og må ha et visst antall over 18 - med saumfares. Hygienen står høyt i kurs. – Det koster inntil 85 kroner å få lappen. Helst ønsker vi ansatte fra første pizzaen tilkjørt i fire kilometers radius. videregående og oppover. 25 I ARBEID. Ved første øyekast består Deretter stiger prisen med ti kroner per Han forteller at de fleste overraskes over kilometer, forteller han og legger til at Pizzabakeren i Meierikrossen kun av hvor vanskelig det er å lage en fin pizza. diskområdet med pizzaovner og noen han vet at folk som bor et stykke i fra – Folk tror det er enkelt, men saken få sitteplasser langs vinduet ut mot E39, gjerne har organisert seg slik at flere er at vi regner fire måneder opplærings men den som er litt nysgjerrig oppdager husstander bestiller sammen. tid. Å lage pizza, går ikke av seg selv. raskt at det finnes et relativt stort rom Det handler om at deigen skal rom med bord og stoler lengre inn i lokalet. FLERE BESTILLER PÅ NETT. Nett tempereres, om at ingrediensene skal – Overraskende mange kjøper sin bestillingene er jevnt stigende. Akkurat måles nøyaktig opp og at pizzaen skal se pizza og setter seg ned for å spise her, nå utgjør de rundt 25 prosent av det appetittvekkende ut. smiler Fuglestein som sier at lokalet totale salget. Dessuten skal den lages raskt. definitivt har forbedringspotensiale. At Bankers Pizza er kommet til
34
PIZZABAKEREN PÅ HJUL
Hva med å gi en julefruktkurv til kunder, forretningsforbindelser, medarbeidere eller andre som fortjener det?
Hva med å gi en julefruktkurv til kunder, forretningsforbindelser, eller andre som fortjener det? Hva medmedarbeidere å gi en julefruktkurv til kunder, forretningsforbindelser, medarbeidere eller andre som fortjener det?
Dobbel juleglede! Ved å gi en julefruktkurv fra Sandnes Pro-Service er du med på å skape verdifulle og utviklende arbeidsplasser for de som av ulike årsaker faller utenfor det ordinære arbeidslivet. Det betyr så mye – for så mange.
Dobbel juleglede!
Ved å gi en julefruktkurv fra Sandnesjuleglede! Pro-Service er du med på å skape Dobbel verdifulle utviklende fra arbeidsplasser for de som Ved å gi enog julefruktkurv Sandnes Pro-Service er av duulike medårsaker på å skape faller verdifulle utenfor det arbeidslivet. Det betyr myeav– ulike for såårsaker mange. ogordinære utviklende arbeidsplasser for desåsom faller utenfor det ordinære arbeidslivet. Det betyr så mye – for så mange.
Julefruktkurv, 6 kg Inkludert ananas, julemarsipan, sjokolade og nøtteblanding.
Kr Julefruktkurv, 420,- 6 kg Inkludert ananas, (eks. 15% mva.) Julefruktkurv, 6 kg
SAMARBEID. Alltid kjekt å kunne hjelpe hverandre. Her er det Ingunn som bistår Tore med leveransen som skal ut i bilen.
julemarsipan, sjokolade Julefruktkurv, 6 kg Inkludert ananas, og nøtteblanding. Inkludert ananas, julemarsipan, sjokolade julemarsipan, sjokolade og nøtteblanding. og nøtteblanding.
Kr 420,(eks. mva.) Kr15% 420,Kr15% 420,(eks. mva.) (eks. 15% mva.)
Ålgård sentrum, ser Fuglestein på som et gode. Han har også vært og smakt, og skryter av produktet. – Det er kjempebra at vi blir flere, og det er godt at sentrum får et tilbud som kan tiltrekke seg folk. At det snakkes mer om pizza, er positivt for oss uansett, smiler han bredt. – Hva er det høyeste antall pizzaer dere har bakt i en og samme leveranse? – Rundt 90. Da baker vi den ene halvparten her og den andre på Opstad. Ellers, på Masiv Cup, går det nok med 120 pizzaer, men, da baker vi utover dagen og leverer etterhvert. Firmaer er tradisjonelt en stor kundegruppe hos Pizzabakeren. Nå i koronatid har disse imidlertid ikke i samme grad vært på banen. Men han leverer også mye til bursdagsfeiringer eller andre sammenkomster, og nå nylig leverte de også pizza til en konfirmasjon. – Hvor mange pizzaer går ut dørene hos dere per uke? – Det er ikke få, men tallet er hemmelig, sier han tilforlatelig og håper på en fortsatt travel høst.
Julefruktkurv, 9 kg Inkludert ananas, julemarsipan, sjokolade og nøtteblanding. Julefruktkurv, 9 kg
Julefruktkurv, 9 kg Kr Inkludert 575,-ananas, julemarsipan, sjokolade Julefruktkurv, 9 kg Inkludert ananas, (eks. 15% mva.) ananas, og nøtteblanding. Inkludert
julemarsipan, sjokolade julemarsipan, sjokolade og nøtteblanding. og nøtteblanding.
Kr 575,(eks. mva.) Kr15% 575,Kr15% 575,(eks. mva.) (eks. 15% mva.)
Bestill i dag på tlf. 404 29 505 eller send e-post: trine@sanpro.no Bestill i dag på tlf. 404 29 505 eller send e-post: trine@sanpro.no Du på har også mulighet til å spesialtilpasse innholdet i kurven. Bestill i dag tlf. 404 29 505 eller send e-post: trine@sanpro.no mulighet til å eller spesialtilpasse innholdettrine@sanpro.no i kurven. Bestill i dagDu påhar tlf.også 404 29 505 send e-post: Du har også mulighet til å spesialtilpasse innholdet i kurven. Du har også mulighet til å spesialtilpasse innholdet i kurven.
Skippergt. 121/123 • 4327 Sandnes Skippergt. 121/123 • 4327 Sandnes Tlf. 51 97 9714 1400 00• •sanpro.no sanpro.no Skippergt. 121/123 • 4327 Sandnes Tlf. 51
Skippergt. 121/123 • 4327 Sandnes Tlf. 51 97 14 00 • sanpro.no Tlf. 51 97 14 00 • sanpro.no DET JOBBFRUKT DETER ERVIVISOM SOM LEVERER LEVERER JOBBFRUKT DET ER VI SOM LEVERER JOBBFRUKT DET ER VI SOM LEVERER JOBBFRUKT
35
TEMA
PÅ HJUL
UTKJØRINGEN. Fra pulten på utkjøringskontoret holder Daniel Gilje oversikten på all godstrafikk inn og ut.
Styrer trafikken til fabrikken Hver eneste uke triller varer for til sammen 8-10 millioner kroner fra Gilje Tre og ut til entreprenører, byggherrer og forhandlere i hele Norge. Det sørger Daniel Gilje og Ådne Tjørhom for.
D
e to styrer trafikken inn og ut fra Gilje Tre, store billass med glass og tre til produksjon av vinduer og skyvedører og like store billass med ferdige produkter ut til det ganske land. Bare i løpet av de siste årene har stadig større deler av Norge blitt innlemmet i rutene til Gilje Tre som i utgangspunktet stort sett leverte vinduer og dører til kunder innenfor fylkesgrensene. Etterhvert kjørte de også til deler av Sørlandet, og i dag går ukentlige billass både vestover, østover og like opp til Nord-Norge.
STADIG VEKST. Utviklingen har vært rimelig stor de siste årene, noe ikke minst den voksende bilparken til Ådne 36
Tjørhom og E. O. Oftedal Transport vitner om. De har i dag 12 biler på hjul for Gilje Tre. – I tillegg kommer de to bilene til fabrikken selv, supplerer Daniel Gilje som har jobbet i bedriften siden 1967. Ved utkjøringen har han jobbet siden slutten av 1980-tallet. – Vi er som en bedrift i bedriften, smiler han og forteller om et tett samarbeid med produksjonen på den ene siden og kundene på den andre. – Ligger produksjonen bakpå, får vi beskjed slik at vi hele tiden kan holde kunden informert, fortsetter han. Mens Ådne har hovedansvaret for fordelingen av vinduer og dører på bilene, på kontakten med sjåførene og på returtransporten, tar Daniel seg i stor grad av dialogen med
produksjonsapparatet på huset og med de ulike kundene rundt omkring i landet. – Blir produksjonen forsinket, må vi opplyse kunden om det. Å sørge for god flyt og oppdatert informasjon, er viktig, sier han. STOR TRAFIKK INN OG UT. Utkjør
ingen til Gilje Tre ligger til venstre for hovedinngangen, litt innover veien og så til høyre langs bygget like ved to av de fem-seks rampene der varer lesses og losses. – Hvor mange biler er det som kjører inn og ut herfra i løpet av en uke? – Daglig kommer minimum to trailere med glass pluss en med trelast. I tillegg får vi dører fra produksjonen vår på Moi rundt tre ganger i uken, og så går det daglig flere biler ut herfra med ferdige
GILJE TRE
1.
vinduer og dører. – Visse dager kommer det gjerne også tre glassbiler istedenfor to og to biler med trelast istedenfor én, kommer det fra Ådne. Telefonen ringer, og Daniel tar på seg øreklokkene, hilser og lytter: – Er det store vinduer? 93-66-10?! Ja,
2.
JOBBER NÅR DET KREVES. Dagen på «utk-
jøringen» starter klokken seks og varer til arbeidet er slutt. – Noen dager kan jeg gå hjem ved to-tre-tiden. Andre dager sitter jeg lenger. Det kommer helt an på behovet, sier Daniel. Han starter som regel dagen med varene som skal gå med Schenker. Deretter sorterer 1. SJÅFØR. Kurt Kleppa sjekker listene før han de ulike vareleveransene og han skal til Bergen onsdag. Han har vært legger dem over til Ådne som så sjåfør hos Gilje Tre i 21 år nå. fordeler dem på de ulike bilene. 2. OVER HELE LANDET: Bilene til Gilje Tre Onsdager og fredager er kjører helt opp til Nord-Norge, en utvikling travlest. som har skjedd de siste årene. –Da lesser vi Bergen, Stord og Haugesund og tre-fire biler østover. Slik er det på fredagene også. Tirsdager kjører vi som regel bare lokalt og har det ganske mye roligere, jeg tenker jo at du kunne ha fått dem inn men akkurat i dag har det vært en god i «bomma», men det er vel bare så vidt del trafikk, sier han. det går, eller... Ja, prøv å få det til! Det er ikke få telefonsamtaler han SJÅFØREN. Kurt Kleppa kommer inn har i løpet av en dag, - de fleste av dem på kontoret. Han er sjåfør hos Gilje Tre korte, da det stort sett gjelder ting til og skal til Bergen i morgen. avklaring. I tillegg kommer en god del – Jeg må bare sjekke listene, sier han mailkorrespondanse.
På tide med regulering? På Colosseum Ålgård Tannregulering jobber vi kun med tannregulering for barn og ungdom.
Bestill konsultasjonen hos oss på 51 60 91 00 eller algard@colosseum.no
Ålgård Tannregulering
37
TEMA
PÅ HJUL
1.
2.
3.
1.
KOLLEGIALT. Daniel og Åge jobber sammen på utkjøringskontoret til Gilje Tre.
2.
LAGERET. Her pakkes og klargjøres vinduer og dører til bilene som venter utenfor.
3.
MAKKER. Ådne Tjørhom i E. O. Oftedal Transport sitter sammen med Daniel Gilje med hovedansvar for fordelingen av varer på bilene.
og henter opp en papirbunke fra hylla mellom Ådne og Daniel. – Reiser du fram og tilbake på dagen, da? – Nei, jeg er tilbake igjen dagen etter. Kurt kjører Bergensruta hver eneste uke: Etne, Odda, Øystese, Norheimsund og Bergen, fullastet med vinduer og dører. – Så lenge det er godkjent på hjemmefronten, går det meste, smiler han og forteller at han har vært sjåfør hos Gilje Tre i litt over tjue år nå, en jobb han trives veldig godt med. – Hører du på musikk eller radio i bilen? – P1, alltid P1. Der får jeg vei meldinger, noe som er veldig viktig. Er for eksempel en av tunnelene innover mot Bergen stengt, kan det få store konsekvenser, sier han. FASTE RUTER. Transporten legges opp
i faste kjøreruter. I tillegg til Bergensruten kjøres Haugesund-Karmøy, Stord og Bømlo, Sørlandet, Skien, Porsgrunn og Vestfold i en og samme rute, Østlandet med Gol, Hemsedal og Hønefoss, Ålesund 38
og Trondheim og Nord-Norge. Som regel går den enkelte rute også faste dager. I dag har de tre biler på Østlandet som når de kommer tilbake har med seg både trelast og maling i returlasten. E. O. Oftedal har kjørt for Gilje Tre siden slutten av 80-tallet. Da selskapet i 2006 ble omorganisert og nye eiere kom inn, hadde selskapet 5-6 biler. I dag teller bilparken tolv, noe som forteller mye om salgsutviklingen hos hjørnesteinsbedriften på Gilja. Bilparken er rimelig ny: – Vi bytter som regel ut én bil i året, forteller han og legger til at de faste sjåførene som regel kjører rundt 120.000 kilometer i året. – Akkurat nå har vi en lærling inne, så når vi nå kjøpte ny bil, fikk en av de
faste den og så overtok lærlingen hans bil som nå står i 450.000. Han kjører mindre, noe som betyr at vi kan ha bilen desto lengre, forklarer han. STYRER GODT. Alle bilene er nå skodd
for vinteren, ikke med pigger, men med solide vinterdekk. – Vi tok de siste to hengerne like før helgen. Kravet er at de skal legges om før 1. november, forteller de to. Telefonen ringer igjen. De to karene i utkjøringen ser ut til å ha nok å styre med og til å styre godt. – Så lenge vi ikke hører noe, regner vi med at det er et godt tegn, smiler Daniel og vender oppmerksomheten mot PC-skjermen igjen. Det er godt å få unna dagens mailer før han går hjem.
SMÅNYTT
Hvem er den typiske elbil-brukeren Par mellom 25-44 som har høyere utdanning, barn og som bor i nærheten av en storby med reisevei til jobb der bompenger og kollektivfelt gjør seg gjeldende, er typiske brukere av elbil.
D
ette kommer frem i en ny TØI-rapport med analyser av data for kjøretøy og deres eiere i perioden 2011-2017.
NORGE FOREGANGSLAND. Norge er et foregangsland når det gjelder elbiler. I 2019 utgjorde elbilene 42 prosent av nybilsalget, mens cirka 14 prosent var ladbare hybridbiler. Andelen husholdninger med elbil økte fra cirka 0,1 prosent i 2011 til 4,5 prosent i 2017, når vi ser bort fra hybridbiler, og over to av tre elbilhushold hadde minst to biler. Når bileiere kjøper elbil, beholder de ofte den gamle bilen. Tendensen nå er imidlertid at elbileiere i økende grad kvitter seg med den gamle bilen når de kjøper elbil. I 2011 beholdt 80 prosent den gamle bilen, i 2017 var andelen bare 62 prosent.
DEN TYPISKE ELBIL-BRUKEREN. Har høyere utdanning, bor nær by og har reisevei til jobb med bompenger og kollektivfelt.
UTEN ELBIL. Den typiske bileiende husholdningen uten elbil er par i alderen 45-65 som bor i mindre sentrale strøk og ikke har hjemmeboende barn, ikke høyere utdanning og ikke en reisevei med bompenger eller kollektivfelt, og der kun mannen har inntektsgivende arbeid. (Kilde: TØI)
Flere bussavganger til Ålgård, Figgjo og Bogafjell
Å
lgård og Figgjo fikk nylig 42 flere avganger i uken. Rute X39 mellom Fiskebekk og Stavanger via Figgjo, får flere avganger. To morgen- og ettermiddagsavganger går også innom Universitetet i Stavanger. Rute 23 mellom Fiskebekk på Ålgård og Sandnes via Figgjo får også flere avganger morgen og kveld lørdager og søndager. Rute 27 Sandnes – Håbafjell – Bogafjell får dobbel frekvens og går fra fire til åtte avganger per time. Rute 27 til Bogafjell og rute 28 til Skaarlia starter nå også tidligere både lørdager og søndager. Totalt får Bogafjell hele 632 flere avganger i uken.
FLERE AVGANGER. Ålgård og Figgjo har fått 42 flere bussavganger hver uke. Det går framover. Foto: Kolumbus
39
1.
2.
3.
1.
STOR KRAFT. Mektige turbiner fyller deler av hallen i den gamle kraftstasjonen i Oltedal.
2.
FLERE INTERESSERTE. En god del mennesker hadde møtt fram for å diskutere framtidige muligheter for kraftstasjonen i begynnelsen av oktober.
3.
PÅ LAG MED NATUREN. Even Gjesdal, som bor ikke langt fra kraftstasjonen, foreslo å utvikle bygget i tråd med naturopplevelsene i Oltedal.
4.
VELKOMMEN. Ordfører Frode Fjeldsbø ønsket velkommen og dro det hele i gang.
5.
SAKRALT. Det gamle nyklassisistiske bygget har noe sakralt over seg.
HVEM VIL TRANSFORMERE OLTE Lyse ønsker at andre skal overta den gamle kraftstasjonen fra 1905 nederst i Oltedal. Jakten på de gode ideene og på investorer som kan sørge for virkeliggjøringen, har begynt.
E
lin Aases lyriske mezzosopran fyller hele turbinhallen på Oltedal kraftstasjon 1. oktober som en påminnelse om den enestående akustikken i det gamle bygget som helt klart kunne ha fungert som konsertscene. Men er det et levedyktig alternativ for det gamle praktbygget?
GJERNE «SPINNVILLE IDEER». Lyse som eier kraftstasjonen i Oltedal ønsker nå at andre skal overta eierskapet. Sam-
40
men med Gjesdal kommune inviterte de til en første idédugnad 1. oktober. – Bygget, som er i nyklassisistisk stil, har sin tvilling i Mosvannet trans formatorstasjon i Stavanger og dekket alene strømbehovet for Stavanger fra 1905 og fram til 1920, da den ble for liten. Politikerne i Stavanger måtte snu seg mot Flørli, så kom Maudal i 1930 og et nytt kraftverk i Lysebotn i 1953, forteller Bjørn Honningsvåg, direktør for Lyse Produksjon. Lyse la ned driften ved Oltedal
kraftstasjon i 1999, og bygget har siden da stått tomt. –Lyse trenger ikke bygget, men vil medvirke til å gi det nytt liv, understreket Honningsvåg denne oktoberkvelden. Han inviterte folk til å tenke fritt og kaste fram «spinnville ideer». – På Jørpeland har en kraftstasjon blitt arkitektkontor og kunstgalleri. Vi er åpne i forhold til hva vi kan tenke; utleie eller salg, fortsatte Honningsvåg. «SYKT KULT BYGG». Fylkeskonservator
NYTT LIV TIL KRAFTSTASJONEN I OLTEDAL
4.
5.
DAL KRAFTSTASJON? Jan Ousdal pekte på byggets vernestatus og nasjonale interesse, og Reinhart Kropf i Helen og Hard arkitektfirma kalte kraftstasjonen et «sykt kult bygg». Helen og Hard har blant annet medvirket i utviklingen av Energihotellet i Suldal kommune, der blant annet flere kunstnere deltok i transformeringsarbeidet. – Dette kunne jo ha vært et fantastisk spisested, utbrøt Kropf som understreket at «programmeringsbiten» i et prosjekt er den aller viktigste. – Hvem skal bruke bygget? Skal for eksempel kreative næringer inn? Uansett hvordan det blir, er det viktig å samle ildsjeler i prosjekter som dette. De er kimen til bærekraftig utvikling. Ofte er det enkeltpersoner som setter ting i gang,
LYSE TRENGER IKKE BYGGET, MEN VI VIL MEDVIRKE TIL Å GI DET NYTT LIV. Bjørn Honningsvåg, direktør for Lyse Produksjon
understreket Kropf videre. De fremmøtte ble inndelt i seks grupper som alle diskuterte: Hvordan skape nytt liv i gamle Oltedal kraftstasjon, og, hvilke udekte behov finnes det i Oltedal og omegn?
steinformasjonene vi har her. Dette kan utnyttes, mente Even Gjesdal som bor i området rundt kraftstasjonen og som til daglig jobber som leder av Noova på Ålgård. Han nevnte også zipline og skylift som aktiviteter i tilknytning til bygget.
MANGE MULIGHETER. Mange ønsket
MÅ UTNYTTE TRAFIKKEN. Den enorme trafikkstrømmen som går forbi Oltedal ble også trukket fram som en mulighet. – Vi må få folk til å stoppe her. Nytt liv krever en inntektsside, ble det sagt. Prosessen er begynt, og interessenter kan melde seg til Lyse eller til kommunen. Både eie og leie er mulig. Her kan alt skje.
seg spisested, konsertsal, utleielokaler for selskap, kurs og seminarer, aktivitetshall med klatring, museum/historie, overnattingssted med spa. Mikrobryggeri ble også nevnt. Flere påpekte også mulighetene som ligger i å se bygget i sammenheng med de mange naturopplevelsene Oltedal har å by på. – Folk fra hele landet besøker for eksempel Oltedal for å klatre på de unike
41
1.
2.
Byrkjedalstunet:
HELE BUTIKKEN I JULE – Mange kommer hit for å handle julekuler. Vi har mange fine i glass, og så har vi selvsagt nisser og engler i forskjellige størrelser og fasonger i tillegg til alle de fine julegavene.
N
år I Gjesdal treffer Hildegunn Espeland, butikksjef på Byrkjedalstunet, i begynnelsen av november, har hun allerede slått inn flere titalls julekuler i kassen. De nye julevarene begynte å komme for noen uker siden, og kundene, de er tydeligvis klare for jul. 42
JUL HELE ÅRET. – Det er i grunnen litt
tilfeldig at julekulene har fått en stadig viktigere plass i julesortimentet, men det begynte med at vi et år kjøpte inn flere enn vanlig, noe som slo godt an. Et økende antall kunder kommer hit med mål om å få med seg noen ekstra fine, noe som jo også gjør sitt til at vi legger flid i arbeidet med å finne nettopp disse, smiler hun. Selv om Byrkjedalstunet har sin «Julebutikk» på loftet med nisser, engler, juletrær, servietter, lys, lysestaker og annet julenips hele året gjennom, er de nøye med å pynte absolutt hele butikken til jul. – Åja, det er viktig. Mange kommer hit for opplevelsen, og jeg tror også at langt de fleste tar det som en tur, noe som gjør at de i større grad er i kjøpsmodus. Det vet vi bare selv. Er vi på tur, er det mye lettere å handle, sier hun. GODE MÅNEDER. De har lagt bak seg noen måneder de på forhånd ikke ante
hvordan ville bli. Koronarestriksjonene gjorde blant annet at de mange cruise-turistene uteble, noe også de fleste andre utenlandske turister gjorde. Likevel opplevde Hildegunn og Co. en juli måned bedre enn fjorårets. – Helt utrolig. Det hadde vi ikke forventet. Men trafikken i sommer ble likevel meget god, noe også høsten så langt har vært for oss. Det er tydelig at mange flere bruker hyttene sine. Hyttefolket har alltid vært en god og viktig kundegruppe for Byrkjedalstunet. Men dette året har vært spesielt. – De er oftere innom, og de handler mer. Det merker vi. INNKJØP PÅ NETT. For henne som
vanligvis kjøper inn varer på messer i Stockholm og Oslo, har også dette året vært annerledes. – Vi har i mye større grad måttet bestille varer på nett, noe som for så vidt
BYRKJEDALSTUNET
4.
3.
5.
MODUS er helt OK, men jeg foretrekker å kunne se og kjenne på de ulike produktene. Det har både med kvalitet og størrelse å gjøre. For selv om dette beskrives, får du ikke samme feelingen. – Har du gjort noen bomkjøp så langt? – Det vil jeg ikke si, men at noen ting kommer i en størrelse noen nummer over det jeg hadde sett for meg, det har jeg opplevd. Hun ler. – Dessuten er det noe med å være i modus. Når du er på messer, er det lettere å tenke helhetlig. Da har du kanskje vært hos en leverandør og bestilt noe og kommer til en annen som har noe som passer veldig godt inn med det du allerede har bestilt og så videre. Det henger mer sammen. Hun opplever nå også at flere vare leveranser rett og slett ikke kommer på grunn av tidene vi er inne i. – Leverandørene klarer ikke å levere som forutsatt.
1.
ENGLER I MANGE UTGAVER: Her er bare én av mange forskjellige englesorter.
2.
JULEKULENE. Mange kunder kommer for å kjøpe julekuler.
3.
JULEPYNTER. Hildegunn Espeland, butikksjef på Byrkjedalstunet, ønsker velkommen til julehandel i julebyntet butikk.
4.
NISSENE PÅ PLASS. Og de har butikken på Byrkjedalstunet mange forskjellige utgaver av.
5.
EGENPRODUSERTE. Lysene produseres hele tiden – og de trenger vi mange av i mørketiden.
JULELOFTET. – Har dere varer nok, da?
– Ja, det har vi. Akkurat julekulene har vi ikke mer av enn de som er i butikken nå, - så vil man sikre seg et godt utvalg, lønner det seg å komme fort. Men ellers tror jeg ikke vil skal gå tomme, nei. Akkurat når det gjelder julevarer, er de godt skodd. Julebutikken på loftet har nisser i alle varianter og mange, mange andre julevarer. – Er det først og fremst de utenlandske turistene som handler her? – Det tenkte vi også at det kom til å være, men vi har mange norske turister som handler i julebutikken sommerstid for eksempel. De kommer gjerne kjørende over Suleskar og er her bare denne gangen i året, forteller hun.
STAMKUNDER. – Hva med julegaver,
da? Opplever du at enkelte legger julehandelen sin hit? – Åja, vi har mange stamkunder som bare må opp her før jul, for å komme i stemning og for å handle gaver til jul. På Byrkjedalstunet går julen stort sett i rødt, lilla, hvitt og grønt. – Vi får nok ikke de kundene som plent skal ha rosa jul. De som kommer hit ønsker seg en tradisjonell jul, noe også vi gjør.
43
PORTRETTET
EIENDOMSINVESTOR. Fra den omfangsrike kontorpulten i andre etasje over Pizzabakeren i Meierikrossen sitter forretningsmannen Pietro Pierfelice som etter hvert eier en god del eiendommer på Ålgård.
At Pietro Pierfelice sitter som eier av flere store, sentrale eiendommer på Ålgård, er det ikke mange som vet. Ei heller at han har fartet verden rundt og banket på utallige dører i jakten på nye utfordringer.
–D
et er spenningen jeg liker. Pengene er underordnet, fastslår Pietro smilende fra sin rokokkostol i enden av møtebordet i andre etasje i den gamle meieribygningen i Meierikrossen på Ålgård, et bygg han kjøpte på begynnelsen av 90-tallet. Tanken var å starte egen møbelbutikk etter mange år som importør av møbler til norske møbelkjeder og –butikker. LEIER UT TIL REMA 1000. Møbelbu-
tikken åpnet han noen år senere, men i første omgang måtte han klargjøre lokalene til Rema 1000 som åpnet dørene 44
til sin første butikk på Ålgård i 1995, med Pietro Pierfelice som utleier. – Vi hadde kun tre måneder på oss, forteller Pietro hoderystende. Han hadde kjøpt det gamle meieriet med tilhørende bestyrerbolig og åtte-ni hybelleiligheter uten å ha tatt det nærmere i øyesyn. Nå ventet en formidabel ryddejobb. – Det var rør overalt. Jeg visste knapt hvor jeg skulle begynne, fortsetter han. Men saken løste seg nærmest av seg selv, noe som synes å være et gjennom gående tema i den etterhvert ganske så lange livshistorien til den italienske ålgård buen. I dette tilfellet kom han i kontakt med en person som ønsket å kjøpe en motor fra en maskin i det gamle meieriet.
STARTER STILBO. – Jeg sa at han kunne få denne gratis om han ryddet lokalet, smiler Pietro. Og slik ble det. Neste prosjekt var klargjøringen av kjelleretasjen under Rema 1000, der Pietro åpnet møbelbutikken Stilbo utpå 90-tallet, samme butikk som i dag ligger i kjelleretasjen til den nye Rema-butikken i Meierikrossen, for:
– Utpå 2000-tallet trengte Rema mer plass og lurte på om jeg hadde muligheten til å gjøre noe med det. Løsningen ble å si opp leieavtalene i det gamle hybelbygget, rive dette og sette opp et nytt bygg som Rema 1000 flyttet inn i i 2004 og som de driver fra den dag i dag. Stilbo-butikken gjorde han rom for i kjelleren i det nye bygget samtidig som han valgte å trekke seg ut og overlate den lokale møbelbutikken til sin kompanjong. I tillegg til det gamle meieriet på Ålgård eier Pietro også et større
KLAR FOR SKURVE
Isolasjonsevne helt utenom det vanlige
Fleksible på det meste - bortsett fra kvaliteten
DET GAMLE MEIERIET. Pietro eier og har selv kontor i bygningen som før huset meieriet på Ålgård.
KONGE I GHANA. Eventyrlyst, nysgjerrighet, pågangsmot,
arbeidslyst og en oppriktig interesse for andre mennesker har gitt Pietro et liv utenom det vanlige. 73-åringen som har bodd på Ålgård siden tidlig 90-tallet, har fartet verden rundt og fått venner på de fleste kontinent. En av dem er i dag konge i et av Ghanas flere kongedømmer. – I Norge ville vi kanskje heller ha kalt ham «ordfører», for Ghana har mange konger som styrer hver sine lokalsamfunn, forklarer Pietro som øyensynlig må ha gjort en god figur da han under sitt besøk var med i et av kongens ledermøter. – Jeg kom blant annet med noen innspill vedrørende kjøp og salg av eiendom, humrer Pietro som før han dro tilbake til Norge igjen var blitt utnevnt til konge under en høytidelig seremoni. – Jeg regner med at min venn overlever meg, for jeg har ikke til hensikt å regjere i Ghana, ler han og henter fram bilder der han som eneste hvite sitter i midten av en gruppe svarte menn, ikledt et antrekk han nok ikke har iført seg verken før eller siden.
Ekstra god jul fra Figgjo!
Foto: "Sykt godt" - Erik Sæter Jørgensen
industribygg på Opstad, et bygg han i første omgang fikk satt opp som møbellager. I dag er blant andre Gjesdal Blikk en av leietakerne. I 2018 kjøpte han også Europris-bygget på Ålgård og eier også et par eiendommer i Stavanger.
16. - 30.11 – Spar 25 % på alt ordinært porselen! Se alt du kan glede deg til på figgjofabrikkutsalg.no. mandag - fredag 10-17 | torsdag 10-19 | lørdag 10-16 | søndag 12-16
45
PORTRETTET
DREV FINA PÅ ÅLGÅRD. Mange husker kanskje denne Fina-bensinstasjonen på Ålgård? Den ble drevet av Pietro Pierfelice – med stor kløkt og teft.
EVENTYRLYSTEN BONDESØNN.
Pietro er opprinnelig bondesønn fra en by sør i Italia. Faren ville imidlertid noe annet for sønnen og sørget for at han fikk småjobber på ulike kontorer i området. Til slutt fikk han en fast stilling ved det statlige arbeidskontoret - garantert lønn og med en arbeidstid mange misunte ham. Men den unge Pietro ville ut i verden og sluttet seg til et selskap som bygde oljeinstallasjoner. Hans første jobb var byggingen av et oljeraffineri i Risavika i Stavanger. Etter tre måneder var jobben over, og Pietro dro videre til oppdrag andre steder i verden, men Norge hadde gjort inntrykk, såpass inntrykk at den unge italieneren etterhvert valgte å forlate familie og hjemland til fordel for en svært uviss framtid i nord. – Jeg hadde noen eiendeler i en koffert og togbilletten til Stavanger, det var alt. Far mente det var galskap og så for seg at politiet nok måtte ta seg av meg. «Kommer du slik på døra, viser jeg deg bort», var beskjeden. TIL NORGE I 1968. Pietro dro likevel.
Og da var det ingen vei tilbake. Han måtte bevise, ikke minst overfor seg selv, at han fikk det til i Norge, - i et land han knapt kjente, uten slektninger eller venner, uten å kunne språket og uten å ha noe konkret å gå til. – Du må være en ganske så uredd person? – Det er spenningen. Jeg er alltid på jakt etter noe nytt. Det ligger i meg, svarer han. I Stavanger er det januar og vinter når den 22-årige italieneren i 1968 ankommer togstasjonen i sentrum. De første ukene livnærer han seg av det han 46
får tak i, noen ganger i gråsonen av det lovlige. Husrom får han av forskjellige folk, og småjobber får han også. For den arbeidsomme og uredde italieneren går veien til et hybelhus i Stavanger, der han en tid får gratis leie mot at han maler og pusser opp både sin egen og de andre hyblene i bygget. Pietro har helt klart et eget lag med folk og får til det utroligste, som da han bestemmer seg for å selge pølser i den tomme kiosken på rutebilstasjonen i Stavanger 17. mai og selger langt flere enn slakteren spådde. Kioskopplevelsen 17. mai ga Pietro blod på tann. Dette kunne han gjøre mer av. Når han i 1974 kjøper Fina-stasjonen på Ålgård, der Yummy Time i dag ligger, eier han flere kiosker ikke bare her i distriktet, men også på Sørlandet. Han ansetter skoleungdommer og besørger ellers det meste selv. På Fina-stasjonen solgte han bensin for én krone literen, noen ingen andre i distriktet gjorde. Den gjengse prisen var 1,25 kroner. Mange kom derfor til Finastasjonen på Ålgård for å tanke. Ifølge Pietro stod det køer fra begge sider. NYTT MØBELEVENTYR. To år før dette hadde Pietro så smått begynt å importere små figurer, bilder og andre mindre interiørartikler fra Italia, som han solgte i kioskene sine. Han dro selv ned og fylte opp varebilen. Etterhvert lurte de italienske leverandørene på om han ikke også ville selge møbler. Joda, det kunne han godt. I første omgang fikk han med seg noen rokokkostoler og marmorbord, som han tilbudte Hana Møbelsenter på
TRIVES PÅ ÅLGÅRD. Fortsatt drar han til hjemlandet Italia, gjerne et par ganger i året, men Norge er blitt hjemme. Det er her livet utspiller seg.
Sandnes. De kjøpte alt og dermed går startskuddet for Pietros møbeleventyr der han etterhvert supplerer møbelbutikker i hele Norge med italienske møbler. I 1979, samme år som han gifter seg, kutter han ut bensinstasjonen på Ålgård og setter mer inn på møbelimporten. I 1982 bygger han møbellager på Opstad, og i 1985 kjøper han et par butikkeiendommer i Stavanger. Han kommer også i kontakt med Europrisgründer Wiggo Eriksen og de to starter Eurovolum, forløperen til Europris, sammen. Utpå 80-tallet bosetter han seg på Ålgård, der han fortsatt bor. Møbelimporten holder han på med helt fram til 2009, da sønnen overtar. Selv snur han på flisa og tenker: Alle kjøper varer fra Kina, hvorfor ikke heller selge varer til kineserne? Og dermed begynner Pietro å selge eksklusive italienske stilmøbler til velstående kinesere, noe han driver med den dag i dag. Fortsatt drar han til Italia, gjerne et par ganger i året. Men Norge er blitt hjemme. Det er her livet utspiller seg. Før vi går, oppgir Pietro at han fortsatt har planer. – Legemet blir eldre, men livsgnisten er den samme – og nysgjerrigheten, smiler han.
MATOPPSKRIFT
MAT
Kalkunfyllmuffins Glad av mat «Glad av mat» er kokebøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Maudal (fremst i bildet) fra Maudal. Hun sier:
Mer på www.gladavmat.no
INGREDIENSER (40 stk)
SLIK GJØR DU
•
1. Ha kjøttdeigen i en bolle. Hakk løk fint, grovhakk valnøtter og dadler og rør det inn i kjøttdeigen. 2. Del så eplet i små biter og rør det inn i kjøttdeigen. Press over appelsinsaft. 3. Rør inn egg, havregryn, timian, rosmarin, estragon og havsalt. 4. Fyll muffinsformer eller form karbonader. Sett på et stekebrett og stek ved 200 grader i ca. 20 minutter.
• • • • • • • • • • •
400 g kjøttdeig av lam eller kylling 1 løk 100 g valnøtter 10 dadler 1 eple 1 appelsin, saften 2 egg 2 dl havregryn 1 ts timian 1 ts rosmarin ½ ts estragon (kan utelates) ½ ts havsalt
Fotos: Elisabeth Tønnesen
«Vi formidler enkle oppskrifter på mat som gir kraft og energi gjennom dagen og lager mat som fungerer både til hverdags og fest. Det er viktig for oss å utforske hva som skjer med kropp og sinn når fokuset rettes mot alt det gode naturen har å by på. Helt enkelt. På våre matkurs trenger du ikke delta i matlagingen, her er det bare å komme og nyte og bli inspirert.
Da vi skulle lage kokeboka «Glad av mat VINTER», laget vi en oppskrift som skulle være fyll i helstekt kalkun. Da kalkunen var fylt og vel så det, hadde vi mer igjen som vi fylte i muffinsformer og stekte i ovnen. I etterkant har fyllet blitt en favoritt. Enten fyller jeg muffinsformer eller lager karbonader. Passer like godt i matpakken som på tapasbordet.
47
KOMMUNEGRENSER
Øvre Sirdal inn i Gjesdal kommune? Forfatter og sauebonde Tore Kvæven ønsker at Øvre Sirdal skal bli en del av Gjesdal kommune og inviterer til folkeavstemning 25. og 28. november. Dersom svaret blir overveldende positivt, går saken videre til Fylkesmannen, som da innhenter uttalelser fra de to kommunene og deretter tar en avgjørelse.
I
et leserinnlegg publisert i Sirdal media, argumenterer Kvæven for hvorfor han mener at områdene nord for Dorgefoss burde melde overgang til Gjesdal. Kvæven har tidligere uttalt til Stavanger Aftenblad at resultatet av en folkeavstemning må være tydelig dersom grensejustering skal være aktuelt. 51 prosent er for lite.
ULIKE VURDERINGER. – Skulle derimot resultatet av avstemningen bli negativt, eller deltagelsen i valget bli så lav at den tyder på manglende engasjement, kommer jeg ikke til å sende noen søknad, sier Kvæven i leserbrevet. – Dette private initiativet om folke avstemming har ikke annen status enn en underskriftsliste der innbyggere og andre ønsker å fremme sine synspunkter i tråd med grunnlovsfestet ytringsfrihet. Innbyggere i Sirdal har ingen forpliktelse om «å stemme» ved private folkeav stemminger o.l., påpeker rådmannen i Sirdal, Inge H. Stangeland. Tore Kvæven svarer på sin side dette til avisen Agder: – Det kommunale valgstyre trenger ikke komme inn i bildet i det hele tatt. Vi holder en egen folkeavstemning for å lodde stemningen. Hvem som helst kan søke fylkesmannen om en grense justering av kommunegrenser, og så er det fylkesmannen som ut fra bestemte kriterier som vurderer dette videre. Kvævens initiativ startet som en frustrasjon over de siste bemannings kuttene på turistinformasjonen og Fjellmuseet i Øvre Sirdal. ØKENDE FRUSTRASJON. –Vi var
noen som snakket sammen om at vi skulle hatt en annen kommunetilknyt ning og kalte så inn grendekontaktene for å drøfte dette, sier Kvæven. Kvæven påpeker at han har vært stolt av Sirdal, men at det har endret seg. Han opplever at avstanden til kommune 48
FORFATTER OG SAUEBONDE Tore Kvæven ønsker at Øvre Sirdal skal bli en del av Gjesdal. Foto: Tommy Ellingsen
ORDFØRER I GJESDAL, Frode Fjeldsbø, var ikke klar over at misnøyen i Øvre Sirdal var på det nivået den er. Foto: Arkivfoto
senteret Tonstad er blitt merkbart større. «Dagsenteret for eldre får eit stadig dårligare tilbod (m.a. er kokkestillinga fjerna), kommunen freistar kvitta seg med grendehuset på Tjørhom, det blir kutta i stillingar på turistinformasjonen, det same for Fjellmuseet sin del (tidlegare hadde ein 1,2 stillingar på Fjellmuseet og 1,3 stillingar på turistinformasjonen, no skal ei 55 prosent stilling dekka begge delar), tilbodet på biblioteket har gått frå to kveldar i veka til ein, tidlegare vart spedbarnskontrollar utførte på helse stasjonen på Tjørhom, no må foreldra til Tonstad», eksemplifiserer Tore Kvæven i sitt leserbrev til Sirdalmedia. Sirdal-ordfører Jonny Liland (Ap) har på sin side ikke noe ønske om at Øvre Sirdal skal ut av kommunen: Hva sier ordførerne? – Jeg vil ikke råde min verste fiende til å arbeide for å forlate Sirdal til fordel for Gjesdal: Ikke fordi Gjesdal er en dårlig kommune, men fordi Sirdal er en veldig god kommune, sier ordfører Jonny Liland til Stavanger Aftenblad. Ordfører Frode Fjeldsbø i Gjesdal sier til Gjesdalbuen i slutten av oktober at kommunen i første omgang forholder seg positivt avventende. – Jeg har respekt for hva Sirdal
kommune tenker om dette og at Tore Kvæven har synspunkter om hvordan Øvre Sirdal ikke blir prioritert nok, etter hans mening. Nå skal befolkningen i Øvre Sirdal gjøre seg opp en mening, og så vil vi være høflige og snakke med Kvæven og andre dersom flertallet skulle mene dette, sier Fjeldsbø, som legger til at han ikke ønsker å gå tungt inn i saken. – Da henvendelsen kom, ble jeg overrasket. Jeg kjenner ikke området så godt som de som for eksempel har hytte der gjør. Jeg var ikke klar over at det var misnøye på det nivået som det her er snakk om, fortsetter Fjeldsbø. FELLESPUNKTER. Han mener imidler-
tid at folk fra Øvre Sirdal og gjesdalbuer har en del til felles. – Mange i Sirdal er like mye vendt mot Rogaland som mot Agder og Sørlandet. Jeg har møtt folk fra Øvre Sirdal på handel i Gjesdal mange ganger. Og jeg har lært at for en god del folk i Øvre Sirdal, er Ålgård handelssenteret de søker til. Sirdal er en ekstrem turist kommune, og der ønsker vi å vokse. Og så har indre Gjesdal og Sirdal en del ting til felles, som blant annet tilknytning til fjell og fjell som ressurs. (Kilde: Sirdalmedia,
Avisen Agder, Aftenbladet)
ANNONSER
l Gjesdal TORGET www.fkra.no
Meierikrossen, Ålgård: 51 61 91 91 // Opstad: 51 61 00 02
ÅPNINGSTIDER man til fre 9-19 og lørdag 10-16 FØLG OSS på Instagram og Facebook
Torill Kalsaas: 959 06 795 // Gro Anita Nøkland: 900 14 328
Din blomsterforhandler på AMFI Ålgård.
901 90 355 // rolufsen.no
969 01 075 // triobutikken.no
Din elektrfagforhandler på Ålgård. 91 00 21 65 // elon.no
Man-fre: 10.00-16.00 Tors: 10.00-18.00 Lør: 10.00-13.00
30-70% RABATT PÅ ALT. ALLTID!
AUESTAD MECHANICAL SERVICE Organisasjonsnummer: 925 718 580 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Blåklokkeveien 4, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 05.10.2020 BOCRE TRANSPORT Organisasjonsnummer: 925 653 853 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Andre post- og budtjenester Forretningsadresse: Kyrkjeveien 11, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 17.09.2020 BYGGMESTER THOR-HELGE HANEDALEN AS Organisasjonsnummer: 925 570 001 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Oppføring av bygninger Forretningsadresse: c/o Thor-Helge Hanedalen, Åfaret 13, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 21.08.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 08.09.2020
50
DRONE PROTECTION SOLUTIONS AS Organisasjonsnummer: 925 730 696 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Detaljhandel utenom utsalgssted ellers Forretningsadresse: Utslåtto 39, 4333 OLTEDAL Stiftelsesdato: 18.09.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 15.10.2020 ELECTRONIC DESIGN LABORATORIUM AS Organisasjonsnummer: 925 747 572 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Programmeringstjenester Forretningsadresse: Opstadveien 11C, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 16.09.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 07.10.2020 ENZA - EDVINAS NEMANYS Organisasjonsnummer: 925 811 262 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Sandkleivo 12, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 20.10.2020
JOHN TORBJØRN BYRKJEDAL Organisasjonsnummer: 825 578 382 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Sauehold Forretningsadresse: Hunnedalsvegen 3963, 4335 DIRDAL LID ASSURANSE Organisasjonsnummer: 925 601 489 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Forsikringsformidling Forretningsadresse: Hunnedalsvegen 450, 4334 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 22.09.2020 NEDREBØ BRANN INSTRUKTØR Organisasjonsnummer: 925 653 470 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Annen undervisning ikke nevnt annet sted Forretningsadresse: Vestlibakken 2C, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 17.09.2020
NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL
NIGHTLINER TRANSPORT AS Organisasjonsnummer: 925 609 048 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Godstransport på vei Forretningsadresse: Rinnaveien 38, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 22.08.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 09.09.2020
ROVIG CONSULTING Organisasjonsnummer: 925 617 202 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Annen teknisk konsulentvirksomhet Forretningsadresse: Rundaberget 16, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 10.09.2020
REIDUN SALONGEN DRIFT AS Organisasjonsnummer: 925 751 448 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Ole Nielsens vei 25, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 22.09.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 06.10.2020
SIGURD V HOGNESTAD Organisasjonsnummer: 825 838 422 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Haugamorkvegen 50, 4334 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 24.10.2020
ROGALAND VINDU & GLASS AS Organisasjonsnummer: 925 782 661 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Glassarbeid Forretningsadresse: Øvre Ustigbakken 10, 4333 OLTEDAL Stiftelsesdato: 29.09.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 13.10.2020
SKANOROPA-TRADE JUERGEN FRANKE Organisasjonsnummer: 925 602 248 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Postordre-/ Internetthandel med annet spesialisert vareutvalg Forretningsadresse: Blåklokkeveien 3, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 08.09.2020
SVEEVE AS Organisasjonsnummer: 925 811 718 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Kvidalandsveien 16, 4335 DIRDAL Stiftelsesdato: 05.10.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 20.10.2020 ÅLGÅRD TEKNOLOGISKE GRUNDERPARK AS Organisasjonsnummer: 925 743 445 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Opstadveien 10, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 16.09.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 05.10.2020
51
Salget er i gang!
Ta kontakt for privat visning Kodlidalen | B12 | Ålgård
LETTSTELTE OG INNHOLDSRIKE ENEBOLIGER
PÅ KREMPLASSEN PÅ ÅLGÅRD Pris fra 4 190 000 * | BRA: 156 m2 | P-rom: 142 m2 | Tomt: 232–336 m2 Soverom: 4 | Bad: 2 | Stuer: 2
Nå kan dere kjøpe huset mor, far og alle kidsa drømmer om. Kodlidalen er en kremplass. Beliggenheten er super med tanke på barnehage, skoler og idrett. Er du glad i fjell og mark, starter turen på din egen trapp. Så bra plass fortjener like bra hus. Vi byr på supereffektive eneboliger med spennende uttrykk og masse godt innhold. Her kan det foregå mye samtidig. Det er stue og bad i begge etasjer. Stue/kjøkken er praktisk plassert nær carport og inngangsparti. Soverom er det både oppe og nede, ett av de store har egen garderobe. Tre uteplasser er plassert på forskjellige plan og i ulike retninger. Alt er lagt til rette for å gjøre hverdagen god for en aktiv familie. Kodlidalen neste!
VI BYGGER UANSETT! oster-hus.no
Tidenes beste betalingsbetingelser: 0,- ved kontrakt! + 2,5 % avgift til staten, kun av tomteverdi, kommer i tillegg. * Forutsatt egeninnsats. Bjarne Edland | 47 41 68 95 | edland@proaktiv.no Torbjørn Mannes Johansen | 94 83 24 52 | mannes@proaktiv.no