Issuu

l Gjesdal ÅRGANG 11 3-2026

NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

Vi gir dem ikke opp!

, E S DA L T I L G J V I L A N D, O, S F I G G J B A- O G Å H FJ E L L BOGA

– Vår erfaring er at mange av ungdommene våre ikke først og fremst trenger flere kontorer å gå til, men trygge voksne, relasjoner, aktivitet, struktur og noen som ikke gir dem opp når det butter imot.

TEMA

TILLIT ER BEREDSKAP

PLANTEUTSALG: Bli med til oasen på Eidland

Trude Haukebø-Bye og Mariann Elvebakk, Ungsmiå

LANDBRUK: Unge bønder hedres

DETALJHANDEL: Servicen alfa og omega

DETALJHANDEL:

Flere handler helsekost

PLANTEUTSALG:

Planteparadiset på Eidland

46 KITCHN:

– Vår jobb å sørge for at kunden blir fornøyd

UNGE BØNDER:

Stor investeringsvilje

LEDER

30 Å gagne andre, er formålet

Planteparadiset på Eidland

33 «Ikke anta, spør heller!»

10 Hyttesalg mellom Gjesdal og Time

36 Frivilligheten er helt avgjørende

12 Flere handler helsekost

38 Viktig startpunkt for små og store

14 Stor investeringsvilje blant unge bønder

41 SMÅSTOFF

19 Satser i Maudal

32 Frivillige i bresjen for Figgjomessa

23 TILLIT ER BEREDSKAP

44 Gilje flyr igjen

46 Vår jobb å sørge for at kunden blir fornøyd 24 – Vi trenger å kunne stole mer på hverandre! 49 MATOPPSKRIFT: Lapskaus med lam og hodekål 26 «Vi gir dem ikke opp!» 2

50 Nye virksomheter i Gjesdal

ÅLGÅRD 7-21(8-20)

Følgoss på FacebookogInstagram

#obsbygg_aalgaard

VINN GRATIS SOLSKJERMING Sammen med Vari Solskjerming og TIBYGG kan du nå vinne gratis solskjerming! Følg oss på Facebook og Instagram, og skriv hvilken farge du ønsker: svart eller hvit. Oppgi vindusbredden: 90, 100, 110, 120 eller 230 cm. Ønsker du lystett solskjerming eller med 10 % lysgjennomslipp? Kom gjerne innom butikken og se vårt utvalg og vår utstilling. Dette er overraskende rimelig! Premien inkluderer komplett solskjerming til ett vindu, ferdig montert. Montering utføres innen 20 km fra Obs BYGG Ålgård. Montering må kunne gjennomføres fra bakkenivå eller tilsvarende. Elektrikerarbeid er ikke inkludert i premien. Solskjermingen leveres med 3 meter ledning med støpsel og fjernkontroll.

LEDER

Tilliten kan ikke tas for gitt. Den må dyrkes gjennom konkrete handlinger i hverdagen. På jobb, i klasserommet, i nærmiljøet og i kommentarfeltene.

Det handler om tillit I høstens nummer av I Gjesdal ser vi nærmere på tillit som beredskap. Ifølge Store norske leksikon betyr tillit at man føler at en person eller et system er til å stole på, noe som også innebærer at vi gjør oss selv sårbare eller tar en viss risiko. Tillit er en forventning om at andre mennesker, grupper eller samfunnsinstitusjoner vil handle ærlig, forutsigbart og velmenende. Men hvordan kan tillit være en form for beredskap? Jo, når vi stoler på hverandre og på myndighetene, følger vi lettere råd, unngår panikk og samarbeider bedre. Det gjør samfunnet mer motstandsdyktig, fordi vi raskere kan dele ressurser, hjelpe naboer og opprettholde ro når uhell eller kriser rammer. I samfunn preget av tillit tåler vi bedre forskjeller, uenighet og kritiske spørsmål uten at det går på bekostning av respekten for hverandre. Når tilliten svekkes, skjer det motsatte. Det blir lettere å trekke seg unna, tolke hverandre i verste mening og miste troen på fellesskapet. Det norske samfunnet kjennetegnes av høy tillit både til myndighetene og til hverandre. Samtidig viser «Innbyggerundersøkelsen 2026» at færre enn før mener at folk flest er til å stole på. Tilliten er heller ikke jevnt fordelt. Undersøkelsen viser at unge under 24 år har lavere tillit til andre enn resten av befolkningen. Tilliten kan med andre ord ikke tas for gitt. Den må dyrkes gjennom 4

konkrete handlinger i hverdagen. På jobb, i klasserommet, i nærmiljøet og i kommentarfeltene. Å skape mer tillit rundt oss, er et ansvar vi alle har! Vi kan for eksempel øve oss i å se litt bak førsteinntrykket og legge merke til når noen ikke har det bra. Vi kan ta sjansen på å spørre hvordan noen egentlig har det, og romme svaret vi får. Vi har blant annet snakket med ungdommer i Gjesdal om tillit og med ordfører Frode Fjeldsbø. Spennende samtaler som jeg vil anbefale dere å lese! «Psykisk helse handler ikke om å aldri kjenne uro, tvil eller usikkerhet. Det handler om å tåle at livet er uforutsigbart — og om å stå sammen i det som er sårbart og menneskelig», skriver Verdensdagen på sin nettside. «Tillit er beredskap» er Verdensdagens tema denne høsten – og tema for dette nummeret av I Gjesdal.

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER

Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29 Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN

Ålgård Offset / Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Ålgård Offset

TRYKK Ålgård Offset

DISTRIBUSJON Schibsted

OPPLAG 8.300. Går til alle husstander i Gjesdal, Figgjo, Sviland og deler av Håbaog Bogafjell

NESTE UTGAVE 2. desember 2026

Bethi Dirdal Jåtun

Redaktør

SMÅSTOFF

En av Norges best styrte kommuner I august ble det klart at Gjesdal kommune inntok tiendeplassen i kåringen «Norges best styrte kommuner - Kommuneindeksen 2026». Kommuneindeksen er utarbeidet av Agenda Kaupang. «Ekstra gledelig er det at Gjesdal går helt til topps og får førsteplass på området som måler kvalitet», skriver Gjesdal kommune på sin Facebook-side og legger til: «Ordfører og kommunedirektør er samstemte om at denne annerkjennelsen er et resultat av den innsatsen våre ansatte legger ned hver dag på jobb.» Kommunedirektør På Larsson og ordfører Frode Fjeldsbø er stolte over tiendeplassen i kåringen «Norges best styrte kommuner».

Ny kommunalsjef for oppvekst Monica Buvig Stenseth (51) er ansatt som ny kommunalsjef for oppvekst i Gjesdal kommune. – Monica har lang og bred ledererfaring innen oppvekstsektoren fra kommuner av ulik størrelse. Hun har gjort et svært godt inntrykk gjennom rekrutteringsprosessen, og vi har stor tro på at hennes kompetanse, erfaring og engasjement vil bidra positivt til den videre utviklingen av tjenestene våre i årene som kommer, sier kommunedirektør Pål Larsson. Monica er utdannet barnevernspedagog, og har en master i ledelse fra BI. Hun kommer fra stillingen som kommunalsjef barnehage i Stavanger kommune og har før dette hatt en kommunalsjefstilling i Kvitsøy kommune. – Jeg har hatt tolv flotte år i Stavanger kommune, men nå ser jeg frem til å bli kjent med en ny kommune og få arbeide med et bredere ansvarsområde.

Monica Buvig Stenseth (51) kommer fra stillingen som kommunalsjef barnehage i Stavanger til kommunalsjefstillingen for oppvekst i Gjesdal. Foto: Linn Nilssen

For meg er tverrfaglig samarbeid og en helhetlig innsats på tvers av oppveksttjenestene avgjørende for å lykkes med gode tjenester til barn, unge og familier. Jeg opplever at dette har vært en sentral del av det gode arbeidet som allerede er gjort i kommunen, og det var en viktig del av motivasjonen min for å søke stillingen som kommunalsjef for

oppvekst. Jeg gleder meg til å bli en del av organisasjonen og til å bidra til at vi blir «Bedre sammen», sier Monica Buvig Stenseth. Monica bor på Storhaug i Stavanger. Fritiden fyller hun gjerne med turer i flott natur eller ulike kulturelle arrangementer. Det skriver Gjesdal kommune på sin hjemmeside.

STAUDER FOR SALG

Geir Idland har utviklet et plante-eldorado på gardsbruket langs Sikvalandsvegen på Eidland.

Planteparadiset på Eidland Geir Idland har utviklet et plantesenter på gården langs Sikvalandsvegen på Eidland der fargerike stauder av mange sorter står i fine rader omgitt av en oase av planter og trær. 6

elve gården solgte han tidligere i år til Kristian Salte og Katrine Tengesdal, men han har borett og kan drive den frodige og rikholdige hagen så mye og så lenge han vil. Noe planteutsalg hadde han egentlig aldri tenkt på, og kaller det for så vidt heller ikke for det, men med så mange stauder, blir det en god del til

overs. Og det var her det begynte; med deling av stauder. Først for noen år siden begynte han å selge litt. I fjor ble det litt mer – med god hjelp fra tanten, Liv Idland, som også har grønne fingre, noe man kan se på hagen hennes som ligger langs E39 vis-a-vis rasteplassen på Ålgård der jordbærselgerne står om sommeren.

STAUDER FOR SALG

RO OG INSPIRASJON

I år valgte de to å satse enda litt mer og inviterte til planteutsalg hver onsdag mellom klokken 1200 til 1700. Men å besøke hageanlegget på Eidland uten å kjøpe noe, er også fullt mulig. Man kan rett og slett bare komme for å la seg inspirere, for å sette seg ned ved drivhuset, ta seg en kopp kaffe og finne roen. Og om du som I Gjesdals journalist har tenkt at Gjesdal mangler et hagesenter, er det herved imøtegått og vel så det. Gjesdal har noe enda bedre! Om du ikke har vært på Eidland og vil ta en titt allerede nå i høst, kan det sikkert la seg gjøre. Ellers er det bare å legge det inn i kalenderen til neste vår.

Det begynte med at han ga bort stauder som han hadde til overs. I dag har det blitt så mange at han har åpnet opp for salg.

HERLIG PLASS

– Vi skal handle også, men akkurat nå sitter vi her og bare nyter det. Dette er en herlig plass, sier Torunn Idland som først oppdaget oasen på Eidland for fem år siden. – Jeg la merke til hagen da vi kjørte forbi og sa til Tor (red.anm: Hennes mann): Åh, der skulle vi ha vært. Vi visste ikke at det var utsalg da, men da jeg fikk med meg at de solgte stauder, var vi på pletten. – Vi drar gjerne opp hit firefem ganger i året, smiler husbond Tor i solskinnet. Ekteparet bor på Lomeland og produserer juletrær for salg, så på en måte er de i slektskap med Geir. – Riktignok stammer jeg fra en gård litt lengre inne, men vi er ikke i slekt om vi har samme navn, repliserer Tor som legger vekt på at de ikke har noen prydhage på Lomeland, men mer «en naturhage», som han kaller det. – Det er andre gangen vi er her i år. Om vi ikke vet helt hva vi skal finne på, pleier jeg å si: Vi reiser opp til Geir. Det er rene medisinen å bare være her! sier Torunn. HER ER TID

Tante Liv Idland er på plass, klar til å følge opp og hjelpe kundene som kommer. – Jeg er tanten til Geir, men det er bare ett år mellom oss, smiler hun.

Disse to fikk høre om utsalget til Geir fra en hyttenabo og er her på andre året.

STAUDER FOR SALG

– Her har de tid til å snakke med oss. Vi får kaffe og kan sette oss ned og få råd og tips, sier Torunn Idland, som ikke kan få skrytt nok av stedet. To damer fra Stavanger, som først fikk vite om planteutsalget på Eidland fra en hyttenabo, er her på andre året. De er begge veldig interessert i planter og akkurat nå har de lagt øynene sine på en tett og høyreist staude med blålilla blomster. Liv spar opp planten til dem og forteller at den heter «Veronica». – Hvor skal den helst stå? I halvskygge eller sol? spør den ene som ser for seg hvor hun skal plante stauden når hun kommer hjem. LIVET TILBAKE

– Du må komme tilbake om en måned. Da står hortensiaen i full blomst, sier Geir Idland, som har hatt interesse for planter helt siden han var ganske ung. Lenge drev han gården på Eidland med kyr og sauer, men etter at han ble syk for noen år siden, har han brukt mer tid på plantene. I fjor sommer var han så dårlig at han måtte ha hjelp til sommersalget. Da trådte tante Liv til. I år er heldigvis grunnen til at hun er med en annen, for Geir har fått livet tilbake. Etter å ha ventet i fem år, fikk han endelig ny nyre. – Jeg kjenner meg som en ny mann, smiler han og forteller at han har arbeidslyst til å holde på hele døgnet. – Å merke at kroppen fungerer, er en utrolig følelse, sier han og legger smilende til: – De som er interessert i hage lever lengre. For vi er ute hele tiden.

Tor og Torunn Idland kommer stadig tilbake til den frodige hagen på Eidland.

FRUKTHAGE OGSÅ

I tillegg til alle staudene har han også plantet frukttrær, 50 forskjellige eplesorter og 45 forskjellige plommetrær. Disse står på et felt langs veien, noe han har planer om å gjøre om på, sammen med de nye eierne Kristian og Katrine. De har også planer om å plante bær og grønnsaker til husbruk. – Jeg benytter ikke plantevernmidler, så sykdom kan oppstå. Jeg 8

Stauder i rekker og rad hos Geir Idland på Eidland i Gjesdal.

ser at jeg skal legge frukthagen opp på en annen måte i fortsettelsen, sier Geir og peker på feltet der planen er å anlegge ny frukthage.

GODT Å VÆRE

Å snakke med kundene, gi dem alternativer, fortelle om stell og peke ut forskjellige planter,

STAUDER FOR SALG

trives han godt med. Damene fra Stavanger, som har fått hver sin Veronica-plante og er på vei mot bilen, blir stående og snakke med arkitekten bak planteoasen på Eidland en god stund. Samtalen går og Geir peker og forklarer på sitt rolige og tilforlatelige vis. Ekteparet Idland fra Lomeland sitter fortsatt i stolene ved drivhuset og nyter sola og hver sin kaffe mens de drøser med Liv Idland. Og idet I Gjesdal kjører ut av gårdsrommet, svinger nye biler inn. I dag er årets første åpen-hageonsdag, som altså går gjennom hele sommeren – og som blir et tilbud også neste år. Men vil du avlegge hagen et besøk nå, er det sikkert mulig. Den ligger der, på Eidland, langs Sikvalandsvegen på venstre side når du kommer fra Ålgård. Ikke vanskelig å få øye på.

Liv Idland er på plass hos Geir hver onsdag for å hjelpe til når kundene kommer.

HYTTER PÅ KOMMUNEGRENSA

Hyttesalg mellom Gjesdal og Time I juni ble endelig reguleringsplanen for området «Hålandsparken» vedtatt. Salget av hyttene på grensa mellom Time og Gjesdal har startet.

området der Ålgårdsvegen møter Fjermestadvegen, har kommuneplanen åpnet opp for etableringen av en kolonihage. Framgangen i prosjektet har vært beskjeden, og for fire år siden tok nye krefter over etter grunneier Sigve Holen. NY UTBYGGER

Det er nå Rune Lisbjerg Petersen og hans Lisbjerg Prosjekt som er utbygger. I juni ble reguleringsplanen for området endelig vedtatt og salget har nå startet. Prisen for hyttene, som har en grunnflate på rundt 30 kvadratmeter, er satt til mellom 2,5 og 2,8 millioner kroner. Kolonihager har tradisjonelt vært et tilbud for folk som bor i byer og ikke har sin egen hageflekk. Stavanger har fire kolonihager; Rosendal og Ramsvik, Egenes, Strømvik og Våland. Koloniparken i Time kommune, på grensa til Gjesdal, blir ikke en kolonihage i tradisjonell forstand. Den blir litt annerledes.

Reklameskiltet er godt synlig langs veien på grensa mellom Time og Gjesdal

EGET STYRE

BYGGESTART I SEPTEMBER

Foreningen Håland Parken – som ble etablert tidligere i år – skal forvalte kolonihagen på vegne av fellesskapet. Styret får et overordnet ansvar, mens eierne har et delansvar og må gjøre sitt for å få kolonihagen til å fungere. Hvor mye eierne ender opp med å produsere av grønnsaker og andre vekster, er usikkert, men Petersen mener at prosjektet uansett legger godt til rette for dyrking.

Lisbjerg Prosjekt bygger hyttene på Forus, komplette med sedumtak og solceller, før de fraktes derfra til Håland der de blir løftet på plass. – Når hyttene er koplet til vatn, strøm og avløp, er de ferdige, forteller Petersen. Denne framgangsmåten skal gi en smidig og kontinuerlig byggeprosess, og minimerer ifølge utbygger også fotavtrykket på området.

ET FRISTED

– Hålandsparken blir annerledes fordi du kommer helt vekk fra byen. Det blir et fristed. Du ser ikke et eneste bygg her, bare natur, sier utbyggeren i et intervju med Jærbladet. Postnummeret er Ålgård og det er ikke mer enn fem minutter i bil eller et kvarter på sykkelsetet fra Hålandsparken og ned til sentrum av Ålgård. 10

Hyttene får hems og har en grunnflate på 30 kvadratmeter. Foto: Lisbjerg Prosjekt

FUGLABERGET

NO.

60 - 74

ÅLGÅRDSNUTEN - ÅLGÅRD

Nye boliger for salg !

- Kontak

t megle r i dag!

8 store rekkehus | 142 kvm BRA | Carport | 3-4 soverom | Takterrasse Nydelig utsikt ut over Ålgård | Nær idrettsanlegg | Kort vei til natur Pris fra kr 5.790.000 + omkostninger (kun tomteverdi) stoltbolig.no Olav Kristensen Eiendomsmegler - tlf. 900 86 442 Arild Espedal (Stolt Bolig) - tlf. 982 30 774 Tommy Tjelta (Stolt Bolig) - tlf. 924 43 598 Judith Sørensen Håland (Stolt Bolig) - tlf. 930 07 912

FLERE HANDLER HELSEKOST

Flere handler helsekost En drøm, en gryende interesse for helsekost og kjærligheten til kundeservice, gjorde Selina Moss Tyses valg om å overta Sunkost-butikken på Alti enkelt.

utikken på Alti Ålgård eier hun sammen med ektefellen Olav Tyse på samme måte som de to også eier og driver Joker-butikken på Gilja sammen.

– Jeg har drevet med kundeservice siden 16-årsalderen. En arbeidsdag sammen med kundene, er givende, sier hun enkelt. FLERE ULIKE PRODUKTER

MÅLRETTEDE KUNDER

MULIGHETEN KOM RASKT

Sunkost-butikken på Alti er ikke veldig stor, men framstår både romslig og ryddig. Produktene er mange og de ulike typene kosttilskudd står i hylla nærmest kassen. – Vi selger mest av kosttilskudd. Det er kanskje også det folk umiddelbart tenker på når de hører ordet «helsekost», sier Selina og retter oppmerksomheten mot en hylle lengre inne i lokalet. – I år har vi opplevd en boom når det gjelder treningsprodukter. Kundene har fått øynene opp for at vi har det. Dessuten er det en skikkelig løpebølge nå, noe som gjør at flere har fokus på dette, sier Selina. Ulike vaskemidler, ikke minst skurekremen som stadig flere begynner å få øynene opp for, har hun også. Og på langveggen vis-avis disken står mange ulike typer mel. – Til surdeig, blant annet, oppgir Selina, som innrømmer at hun ikke selv har tålmodigheten, men ifølge etterspørselen er det ganske mange andre som har det. Hun tilbyr også nøtter, tørket frukt, et rikholdig utvalg krydder og såkalt «superfood», et begrep som brukes om naturlige, ofte plantebaserte matvarer som har en spesielt høy konsentrasjon av næringsstoffer som vitaminer,

Kundene som er innom butikken mens I Gjesdal er til stede, er målrettede i sin atferd og vet hva de skal ha. – Mange av kundene våre har satt seg inn i det de er på jakt etter, bekrefter Selina, som når hun starter på ettermiddagsskiftet allerede har jobbet en del timer på Jokeren på Gilja. Hun er glad for at de er to om butikkdriften. At hun kan diskutere med ektefellen og få hjelp når hun trenger det. Da det unge ekteparet overtok Sunkost overtok de også de tre ekstrahjelpene som var ansatt. Hun er veldig glad for dem og målet med butikkdriften er klart: Å bygge opp en god og attraktiv butikk som stadig flere kunder får øynene opp for.

– Det har lagt seg utrolig godt til rette for oss, vi har vært veldig heldige, sier Selina rolig og smilende der hun står bak disken på Sunkost på Alti, som hun og ektefellen overtok i april i år. Da hadde de to allerede drevet Jokeren på Gilja i ett års tid. I tillegg jobbet Selina som journalist i Gjesdalbuen. – Drømmen om å drive mitt eget, har alltid ligget der, sier hun. At det bare skulle gå et lite år før hun faktisk fikk muligheten til å realisere drømmen, var imidlertid mer enn hun hadde turt å drømme om. Plutselig var den der på finn. no, Sunkost-butikken på Alti. Hun ble raskt enig med sin bedre halvdel om å slå til. – Jeg hadde faktisk tenkt og også sagt høyt at jeg gjerne ville jobbe med helsekost, forteller Selina. De siste årene har hun tenkt mer på helsa, på hva vi putter i oss og på hvordan vi lever. FAG OG KUNDER

Blant kundene, som er i alle aldre, utgjør småbarnsforeldre en relativt stor gruppe. Selina tror det handler om at man blir mer bevisst på hva man spiser og hva innholdet i maten betyr når man har fått barn. For hennes del handler det i tillegg til interessen for produktene også om møtet med kundene. 12

mineraler og antioksidanter. Eksempler er typisk blåbær, gojibær, acai, aronia, chiafrø, hampfrø og valnøtter.

LANGSIKTIG PERSPEKTIV

– Nå i begynnelsen har det viktigste vært å komme inn i virksomheten, både når det gjelder selve butikkdriften og ikke minst produktene. Dette er en faghandel, så målet mitt er å kunne produktene godt og bygge videre på det, fastslår hun. Og perspektivet? Det er langsiktig. – Det er denne butikken og Jokeren Olav og jeg skal drive med.

FLERE HANDLER HELSEKOST

Selina Moss Tyse eier og driver Sunkost-butikken på Alti, en faghandel som hun gleder seg til å videreutvikle.

UNGE BØNDER I FOKUS

Bonde Suzann Pettersen Auestad får besøk av styret i Gjesdal Bondelag (f.v.) Gro Håland, Martin Hansen, Suzann, Kjartan Søyland og Ernst Georg Bollestad.

Stor investeringsvilje blant unge bønder Gjesdal Bondelag fikk utmerkelsen «Årets Bondelag» tidligere i år og hviler ikke på laurbærene. I vår satte fire av styremedlemmene av en hel dag for å besøke unge bønder i kommunen.

ederen i Gjesdal Bondelag, Ernst Georg Bollestad, har med seg Kjartan Søyland, Gro Håland og Martin Hansen på runden. Anledningen er utdeling av et diplom tegnet av illustratøren Frida, som deles ut til unge bønder

UNGE BØNDER I FOKUS

Suzann Pettersen Auestad produserer 140.000 kyllinger i året. Foto: illustrasjonsfoto

produksjonstall på opp mot 140.000 kyllinger per år. Her er det med andre ord mange dyr i omløp. Siden Suzann kjøpte gården for seks-sju år siden, har hun mer eller mindre stått for det daglige arbeidet alene, mens partner Egil har jobbet utenom gården. Nå skal han imidlertid inn i gårdsdrifta sammen med henne, noe hun ser fram til: – Det er ganske mye arbeid, sier hun enkelt. SAKTEVOKSENDE KYLLING

over hele landet. Dette som en del av en landsdekkende kampanje. Styret i Gjesdal Bondelag, som for øvrig er 110 år i år, ser dette som en anledning til å gjøre seg bedre kjent og ikke minst innhente synspunkter fra unge bønder i kommunen. GANSKE MYE ARBEID

Første stopp er hos Suzann Pettersen Auestad (31) som driver med slaktekylling, ammeku og sau ikke langt fra Surve og E39. En gjennomsnittlig slaktekyllingbesetning i Norge har omtrent 23.000 kyllinger per innsett og mellom fire-seks innsett i året. Dette gir et gjennomsnittlig

Gro Håland i Bondelaget spør om det var noe Suzann savnet av informasjon da hun gikk i gang som fersk gårdseier og bonde i 2019. – Jeg er ikke den flinkeste til å bruke Bondelaget eller Norsk landbruksrådgivning for den saks skyld. Men jeg husker at jeg ble kontaktet av Gjesdal Bondelag da jeg gikk gravid med sønnen min. De ville gjerne gjøre meg oppmerksom på hva jeg hadde krav på i den forbindelse, noe som var veldig OK, sier hun og forteller at de er i ferd med å gå over til medium saktevoksende kylling, noe hun synes er spennende. Det økonomiske og administrative arbeidet som følger med når man driver egen

virksomhet, innrømmer hun at hun ikke er så veldig begeistret for, men at det går fordi det må gå. MYE Å LÆRE

Hun vokste opp som nærmeste nabo til Johan Auestad, som hun kjøpte gården av og som hun også jobbet som avløyser for i åtte år. «Unge bønder bygger Noreg» står det på den innrammede tegningen Suzann får overrakt fra Bondelagslederen i Gjesdal. – Jeg må bli flinkere til å gå på Bondelagsmøtene, smiler hun og takker. – Men jeg føler at jeg ikke forstår så mye av det det blir snakket om, legger hun til. – Jeg tror det handler mest om at vi damer stiller så høye krav til oss selv, følger Gro Håland opp. – Du lærer vanvittig mye på møtene, skyter geitebonde Martin Hansen inn. – Om jordbruksforhandlingene for eksempel, fortsetter han. – Om du ikke forstår så mye første gang, lærer du mer for hvert år som går. Dessuten, slaktekylling er det ikke så mange i Gjesdal som driver med, så det er viktig at dere kommer inn med deres kompetanse hos oss! 15

UNGE BØNDER I FOKUS

Fembarnsmor Linda Vigrestad, her med yngstedatteren, planlegger å satse på kyllingproduksjon sammen med samboeren.

SAUEBONDE OG FEMBARNSMOR

Vi kjører ut igjen på E39 og et stykke sørover før vi tar av til venstre og fortsetter innover og oppover en grusvei et lite stykke. Her åpner gårdsrommet til Linda Vigrestad seg opp og en gyllen sauehund kommer hoppende mot oss. Fembarnsmoren hilser oss fra trappa og inviterer inn. – Hvordan går det, du driver med sau? – Ja, 130 vinterfôra sauer pluss alle slags hobbydyr. Hun ler og ramser opp kaniner, høner, hund, katt og hamster. Sammen med partner og jærbu, Jone, som jobber som fisker, tok hun over gården på Kyllingstad for to og et halvt år siden. – Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få ham ut av Hå. Det måtte en gard til. Om ikke hadde det nok ikke gått, smiler hun. Moren hennes vokste opp på gården som 16

Kyrne til Sigurd skal om ikke lenge flytte inn i et løsdriftsfjøs som dette. Foto: Illustrasjonsfoto

onkelen hennes lenge drev, og det var av ham hun og Jone kjøpte gården. Morfaren hennes bor fortsatt i nabohuset på gården. INVESTERING PÅ 25 MILLIONER

Så langt har Linda mer eller mindre drevet gården alene i tillegg til å følge opp fem barn i alderen halvannet til tolv. Som fisker er Jone borte store deler av året. – Men han er hjemme i lemminga og i sommerferien, smiler hun. Mye tyder imidlertid på at det kan bli en endring på det. Det unge paret planlegger å starte med slaktekylling og har allerede fått tegnet et kyllinghus. – Vi har sendt inn noen forslag til kommunen når det gjelder plassering. I første omgang er tilbakemeldingen positiv, men vi har ikke landet enda. Jeg vil helst ha kyllinghuset et stykke fra huset, sier Linda.

Å starte med kyllingdrift, vil kreve en totalinvestering på rundt 25 millioner kroner. – Da vi begynte å snakke om dette for to år siden, var prisen 19 millioner, så her må vi bare få gang, fastslår Linda og tar imot innspill fra bøndene rundt bordet både når det gjelder strømtilførsel og plassering. MYE Å SETTE SEG INN I

For Linda har det så langt vært vanskelig å komme seg på bondelagsmøtene gitt at hun har fem barn og en mann som er borte store deler av året. – Jeg har fått mange gode innspill fra naboer og andre bønder jeg møter fordi vi har barn i samme alder. Det jeg synes har vært vanskeligst så langt er det vi skal gjøre på tjelvene, enten det gjelder plantevernmidler eller fornying. Det er vanvittig mye å sette seg inn i, men som regel finner vi utav det ...

UNGE BØNDER I FOKUS

OVERTOK MORFARENS GÅRD

Turen videre går tilbake i retning Ålgård. Vi tar av ved Mineralteknikk på høyre side langs E39 og kjører videre innover på grusveien i grønne omgivelser til vi kommer til gården til unge Sigurd Vølstad Hognestad (23) på Kluge. Han overtok morfarens gård allerede som 21-åring og har nettopp fått innvilget midler fra Innovasjon Norge til å bygge nytt løsdriftsfjøs. – Det er en fordel å komme i gang tidlig, sier den unge bonden som også driver med saueklipping utenom gårdsdrifta. Han har også sauer på gården. Det nye fjøset ligger på tegnebrettet. Snart er de i gang, noe han ser veldig fram til. Samboeren, som har vokst opp på en gård i Bjerkreim, har nylig begynt i en halv stilling som konsulent i Imek-avdelingen på Felleskjøpet. STORDRIFTSFORDELER PÅ KLUGE

23-årigen Sigurd Vølstad Hognestad driver gård på Kluge og er i gang med bygging av løsdriftsfjøs.

At foreldrene hans også driver gård, gir «stordriftsfordeler». – Jeg og far eier mye utstyr sammen, forteller den unge bonden som i likhet med Linda Vigrestad jobber for å få oversikt over strømforbruk og om det finnes nok strømkapasitet på gården til det nye løsdriftsfjøset, eller om kapasiteten må oppgraderes. Han har nettopp fullført vinterlandbruksskolen og er blitt agronom. Til de fire som er på besøk fra Bondelaget sier han: – Nå er jeg ferdig med vinterlandbruksskolen, så nå kan jeg begynne å gå på bondelagsmøtene!

I dag har driver Linda gård med 130 vinterfôra sauer. Foto: Illustrasjonsfoto

UNGE BØNDER I FOKUS

Bonde Bjarte Viste (t.v.) i samtale med bondelagsleder Ernst Georg Bollestad.

FRA NÆRBØ TIL GJESDAL

Vi kjører videre mot Ålgård og tar til høyre inn mot Gjesdal. Neste stopp er hos Bjarte Viste, som har vokst opp på gård på Nærbø, men som nå har overtatt og rustet opp gården til grandonkelen. Faren, Jørn Viste, har vært og er fortsatt en viktig medspiller. – Dette er jo en god gammeldags «bureisning», sier Gro Håland og hilser imponert på far og sønn på tunet foran huset på gården. To gamle driftsbygninger er revet og to nye satt opp: Et løsdriftsfjøs

På gården på Gjesdal utvikler Bjarte Viste og faren familiegården til et moderne gårdsbruk.

for melk og et redskaps- og maskinhus. Far og sønn er i full sving. Det er fortsatt mye å gjøre nå som de også har kjøpt nabogården – og i september blir det bryllup. DET BLIR NOK SAU

Foreløpig er det ikke sauer på gården, men styrerepresentantene fra Bondelaget spår at det nok ikke går lang tid etter bryllupet før så er tilfellet. – Når bruden er fra Søyland, blir det nok sauer på gården etter hvert, ler Kjartan Søyland, som er

nestleder i Gjesdal Bondelag og som kjenner de fleste både av de vi besøker og de det blir henvist til. For de fire representantene fra Bondelaget går reisen videre. De skal innom Åshild Ravndal, Therese og Anders Hareland Ravndal og til slutt Joachim Espeland før de er ferdige med sin unge-bønder-dag. Ingen tvil om at det spirer og gror i landbruket i Gjesdal.

UNGE BØNDER BYGGER NOREG Bondelagets vårkampanje, der unge bønder står i sentrum, og som er bakgrunn for Gjesdal Bondelags rundtur, har tittelen «Unge bønder bygger Noreg». På sine nettsider skriver Bondelaget: «Andelen unge bønder er nå den høyeste siden 2010. Dette er unge folk som har valgt å satse på landbruket, som tar ansvar og som bidrar til å bygge landet. Det fortjener anerkjennelse! Bondelaget vil ønske denne nye generasjonen velkommen inn i næringa vår!»

UNGE BØNDER I FOKUS

Satser i Maudal Joachim Espeland (27) overtok farsgården i Nedre Maudal 1. januar i år og driver med det ett av Gjesdals 135 aktive gårdsbruk.

an overtok etter sin far, som overtok etter sin far igjen. Både faren og farfaren bor fortsatt i hvert sitt hus på gården. Joachim, samboeren Ida Fuglestad og deres fire måneder gamle datter, Eline, bor i et tredje hus. De tre boligene ligger bare små steinkast fra hverandre i samme område som man parkerer om man skal gå turen til Trodlakyrkja og Spiret. ET ØNSKE

Joachim Espeland overtok gården i Maudal ved årsskiftet og er godt fornøyd.

– For ti år siden var det knapt noen som kom hit for å gå toppturen. Men i løpet av de siste årene har antall turister økt. Mest lokale folk fra Gilja, Ålgård og Stavanger. Utlendingene har ikke funnet veien hit enda, forteller Joachim som hele tiden har visst at han skulle overta gården. Han er eldst og har odelen. – Det har væt planen helt fra jeg kunne krype, smiler han og understreker at dette ikke handler om «frivillig tvang», men om lyst og interesse. Å jobbe som bonde, er noe han har sett fram til. De to siste årene før han formelt overtok, drev han i praksis gården. – Far begynte som selger på Eiksenteret i Klepp, noe han hadde lyst til, smiler den unge bonden og forteller at faren fortsatt driver maskinstasjon og leiekjører for andre i bygdene mellom fylkesgrensa og tunnelen ved Norstone i Dirdal. Eller, 19

UNGE BØNDER I FOKUS

Ammekyrne beiter og slapper av i solen rundt gården i Maudal.

det vil si, det er mest Joachim som kjører. I de travleste periodene er også broren og onkelen med. Våren og sommeren er en hektisk tid for 27-åringen. – Mye også fordi været bestemmer. Når det er gunstig, må vi være parat til å slå og balle, sier han. Det handler om kvalitet. Jo bedre kvaliteten på graset som legges i rundballene er, jo bedre produserer dyra. FLERE PRODUKSJONER

På gårdsbruket i Nedre Maudal produserer Joachim melk og fôrer fram okser og ammekyr. I år er melkeproduksjonen totalt 150 000 liter og opp mot 80 stuter går til slakt. – Jeg fôrer opp alt av kalv både fra melke- og ammekyrne og kjøper i tillegg inn mellom 30-40 stuter, forteller han. 20

Ammekyrne melkes ikke. Deres oppgave er å fø opp en kalv fram til den er klar for slakt eller videresalg. Det er altså en form for storfekjøttproduksjon, der kua fungerer som «amme» for kalven og gir melk til sitt eget avkom. De fem vanligste og mest populære kjøttferasene her til lands er Charolais, Limousin, Hereford, Aberdeen Angus og Simmental. Bonden i Maudal har Limousine. – Jeg vet noen mener at lynnet til Limousine ikke er det enkleste å håndtere, men våre kyr, som vi kjøpte i 2019, har blitt dullet med og er enkle å håndtere. Dessuten gir de mye kjøtt. I dag er ammekyrne på beite rundt gården og ligger akkurat nå og slapper av i sommersola. PLANEN FRAMOVER

Det har alltid vært melk på gården

i Nedre Maudal, men i 2019 solgte Joachims far ut melkekvoten. – Han snakket først med meg om det og lurte på om det var greit. Jeg var for ung og tenkte ikke lengre fram, dessverre, så jeg sa ja, smiler Joachim lett hoderystende. Da han for alvor begynte å jobbe på gården for et par-tre år siden, forstod han at han skulle ha svart annerledes. – Det er melk jeg helst vil drive med, sier han og forteller at han leier melkekvoter av andre bønder. I år har han fått tak i 150 000 liter. Et annet år kan det bli mer, et annet år mindre. Helst vil han kjøpe, men det kommer an på. Skal han satse skikkelig på melk, må han uansett investere mange millioner. – Jeg melker i båsfjøs i dag, så jeg må tenke nytt i god tid innen 2034, som er året landbruksmyndighetene

UNGE BØNDER I FOKUS

Joachims far driver maskinstasjon og leier plass til maskinene hos Joachim.

har satt som sluttstrek for det tradisjonelle båsfjøset. Fra da av er det utelukkende løsdriftsfjøs som gjelder. Vi får se om det fortsatt er melk her på gården på det tidspunktet eller om jeg har gått over til en annen produksjon, sier Joachim. Det gjelder å finne den beste løsningen for gården totalt sett. ANDRE PRODUKSJONER?

– Slaktegris. Ikke at jeg har så veldig sansen, men slaktegris er en type produksjon som hadde passet godt på denne gården, sier den unge bonden og skynder seg å legge til at han i utgangspunktet har for liten erfaring og kunnskap om slaktegris til å kunne si om det er en produksjon han vil trives med eller ikke. Han har også vært i kontakt med Den stolte hane for å høre om det kan være aktuelt å starte opp med kyllingproduksjon.

– Men transportselskapet som frakter kyllingen mener at veien inn til Maudal er for vanskelig. Så det blir antakeligvis ikke kylling. SELVFORSYNING

Var det opp til ham, skulle han gjerne ha produsert mer av det han allerede produserer. – Vi skulle ha vært mer selvforsynte i dette landet. Under koronapandemien ble det tydelig hvor sårbare vi faktisk er. Når vi nå ser hvordan gjentakende hetebølger slår innover kontinentet og landene vi importerer mat fra, betyr det at de kommer til å få store utfordringer på sikt. For de høye temperaturene gjør at avlingene, grovfôret til dyra, rett og slett svis bort. Spør du meg har det aldri vært viktigere med selvforsyning enn nå, men det vil ikke politikerne på Stortinget

Ganske nybakt pappa. Datteren Eline ble født i vår.

UNGE BØNDER I FOKUS

ta innover seg, sier han en tanke oppgitt og legger til: – Vi kan ikke spise hundrelapper. Om vi har aldri så mye penger i dette landet, må vi fortsatt ha mat! EGEN HERRE

Han synes det beste med å være bonde er å være sin egen herre – å kunne styre dagene sine selv. – Som bonde jobber du med store summer og er i realiteten en bedriftseier uten andre investorer i ryggen. Hvordan lever du med det? – Jeg ligger ikke søvnløs, men økonomien kan bekymre. Likevel opplever jeg at jeg har ting rimelig på stell. Som bonde er det alltid noe du har lyst på eller et eller annet du gjerne skulle ha hatt. Her prøver jeg å holde igjen, svarer Joachim Espeland. Bøndene i Norge får produksjonstilskudd fra staten i februar hvert år. For mange dreier det seg om millionbeløp. – Så da skal du vite hva du holder på med! For denne summen skal bidra til at vi klarer å drive med det vi gjør. Det handler om å sette til sides og ha kontroll på midlene fram til neste februar, sier Joachim som kunne ønske at han kunne klare seg på det han selv produserer – at han slapp å få tilskudd fra staten. Men det er ikke mulig fordi:

På gården i Maudal er det fortsatt båsfjøs som gjelder.

HELST KLART DET SELV

– Tilskuddet fra staten er like mye et viktig tiltak for at du og alle andre nordmenn skal kunne ha råd til å gå i butikken og kjøpe mat. Så dette er et viktig samspill, fastslår han og nikker når vi lurer på om han som bonde får kommentarer på tilskuddet han mottar. – Ja, stadig vekk. Litt irriterende er det, men jeg kan ikke bry meg om det. Iblant prøver jeg å forklare, men ikke alle ønsker egentlig å høre forklaringen heller. Jeg er i alle fall overbevist om at vi må produsere mat i dette landet – og helst mer enn vi gjør i dag. Og her vil jeg bidra! 22

Nytt maskinhus med nye maskiner tilhørende Joachims fars maskinstasjon.

TEMA: TILLIT ER BEREDSKAP Hvordan kan vi som lokalsamfunn, som grupper og som enkeltmennesker bidra til å bygge og styrke tilliten mellom oss – tross ulikheter? Vi trenger å stole på hverandre. I møte med uro, frykt og splittelse er tillit en av de sterkeste motkreftene vi har.

UNGSMIÅ

«Vi gir dem ikke opp!»

LOKALSAMFUNNET:

Frivilligheten avgjørende

FLERKULTURELL:

«Ikke anta, spør heller!»

TEMA | TILLIT ER BEREDSKAP

Ungdomsrådet i Gjesdal (f.v.): Aleksander Rune Karneta-Dahl, Jogaila Jurinas, Emilie Thorsen, May Helen Byberg Lode, Matheo Tillung Hommeland,

– Vi trenger å kunne stole mer på hverandre! Ungdom i Gjesdal tror vi har mer å gå på når det gjelder å lytte til hverandre, holde på hemmeligheter og snakke mer sammen.

ange unge er redde for å bli satt utenfor. Bli sett på som rare. Det gjelder å passe inn, og da vil man ikke snakke om problemene sine, sier en av de ti ungdommene I Gjesdal møter for å samtale om temaet «Tillit er beredskap». De ti sitter alle i Ungdomsrådet i Gjesdal, et rådgivende politisk organ for ungdom mellom 13 og 18 år i kommunen.

Å STOLE PÅ

I samtalen, der de ti har fordelt seg i tre grupper, kommer de raskt inn på det å kunne stole på hverandre som en viktig del av tematikken. – Det er et bra tema, for vi trenger å stole mer på hverandre! Av og til føles det som om ungdommer ikke stoler på noen. Som om de er i sin egen boble og ikke vil at andre skal vite hvordan

de egentlig har det. Jeg tror også at mange ungdommer ikke har den tilliten de trenger til samfunnet og rettssystemet, sier en og fortsetter: – Vi stoler ikke nok på hverandre til å si hvordan vi har det. Jeg tror det er fordi vi er redde for å få noe negativt tilbake. Man vil ikke si noe så lenge man kjenner seg usikker på hva andre tenker.

UNGDOMMER OM TILLIT

Eilaf Alkehedr, Torger Hildal Sivertsen, Malin Vold, Azizullah Jalali og Rodi Alo Jinaouz.

VÅG MER!

Oppfordringen fra Ungdomsrådet er at vi må våge mer overfor hverandre. – Vi må bli bedre til å snakke med hverandre. Mye av tiden sitter vi for oss selv på hver vår telefon. Mange vil ha flere venner, men da må vi faktisk snakke med hverandre! – Kanskje er mange redde for å bli avvist? – Men hva er det verste som kan skje? At de ikke vil snakke med deg… Da kan man jo gå til noen andre. TRYGGE FOLK

At man har trygge folk rundt seg og gode plasser å være, mener ungdommene betyr mye for et lokalsamfunn og for «tillit er beredskap». – Det er viktig å ha noen du kan stole på, både venner og voksne, sier May Helen Byberg Lode. – Å ha noen å snakke med, betyr mye, følger Eilaf Alkhedr opp.

– Gode fritidstilbud, fravær av mobbing og et inkluderende miljø, er viktig for at det skal være godt å vokse opp i Gjesdal, oppsummerer Malin Vold. – At du ikke behøver å være redd for hva andre i nærområdet skal gjøre med tingene dine, er også viktig! PRØV Å FORSTÅ!

Å kunne stole på hverandre, går igjen i samtalen. – Det er viktig å holde på hemmeligheter! Blir du fortalt noe i fortrolighet, så ikke gå videre med det! Samtidig må noen hemmeligheter fortelles, særlig når noen ikke har det trygt eller trenger hjelp. Og så trenger vi at de voksne prøver å forstå selv om de kanskje ikke helt forstår. Om du går til læreren med noe og vedkommende bare sier: «Nei, det går fint...» Så går du ikke igjen, oppsummerer den ene gruppa.

– At vi er der for hverandre spesielt når vi har det vanskelig, og at vi ikke dømmer andre for ting de gjør eller måten de er på, mener vi er viktig, oppsummerer Malin Vold. Gruppa hennes har også et konkret råd til foreldre: – Dere må ikke bli så fort sure og tenke at ting er galt og rette på oss hele tiden! VIKTIG FOKUS

Verdensdagen for psykisk helse, som Gjesdal kommune har valgt å markere på ulike måter gjennom en hel uke i oktober, har ifølge ungdommene betydning: – Det gjør noe med fokus. Verdensdagen gir oss en mulighet til å tenke over disse tingene. Det betyr noe, konkluderer ungdommene i Ungdomsrådet i Gjesdal.

TEMA | TILLIT ER BEREDSKAP

For Trude og Mariann er Ungsmiå «verdens beste jobb». Foto: Privat

UNIKT UNGDOMSTILBUD

«Vi gir dem ikke opp!» – Vår erfaring er at mange av ungdommene våre ikke først og fremst trenger flere kontorer å gå til, men trygge voksne, relasjoner, aktivitet, struktur og noen som ikke gir dem opp når det butter imot.

ariann Elvebakk og Trude Haukebø-Bye har jobbet i Ungsmiå siden starten for tre år siden. Det kommunale prosjektet, som er finansiert gjennom statsforvalteren, er for unge som står utenfor skole og arbeid og som trenger noe å gå til på dagtid. Aldersspennet er fra 13 til 26 år. OPPBYGNINGEN

For øyeblikket deltar rundt 18 ungdommer i prosjektet, men antallet er dynamisk og i stadig vekst. – Vi har allerede kontakt med flere ungdommer som er på vei inn og ser frem til å ønske dem velkommen inn i nær fremtid, sier de to. Mariann og Trude får ingen informasjon om ungdommene, men møter dem som de er. Det er opp til ungdommene selv om de vil fortelle eller ikke. JUSTERINGER

– Da vi startet opp for tre år siden, tenkte vi at det var lurt å samles i grupper, sier Trude og ser smilende bort på kollega Mariann. Tanken var god, men viste seg å ikke fungere. – Ingen kom. Å skulle møte opp til gruppesamling, var for skummelt. Det er jo en grunn til at disse

ungdommene i utgangspunktet sitter hjemme, fortsetter Trude. Så de la om strategien. Begynte å treffe ungdommene én til én. Tok det rolig og forsiktig i starten – og så gikk de i gang med grupper senere. UNDERVEGS

I Gjesdal møter Mariann og Trude på kontoret i Skogveien på Opstad på Ålgård, i det tidligere lensmannskontorbygget, hvor også mestringsenheten i kommunen holder til. – I starten satt vi mye på kontoret. Tilbudet var ukjent og ungdommene vi ble kontaktet om, vågde ikke å komme. Det tar tid å jobbe seg inn og bygge opp en tjeneste som fungerer, men nå er vi der: I dag har vi knapt tid til å være på kontoret, forteller Mariann gledesstrålende. Ungsmiå har ikke anledning til å drive oppsøkende virksomhet. Ungdommene de følger opp kommer til dem via skolen, Nav, timebaserte miljøtjenester (tmt), rusteamet, foreldre eller ungdommene selv. BYGGER TILLIT

– Hvordan jobber dere? – Når vi får en ny deltaker, begynner vi forsiktig. Vi møter først ungdommen og blir litt bedre kjent.

Hører hva ungdommen liker å gjøre og legger opp en videre plan. Så, etter hvert, når vi blir bedre kjent og ungdommen er blitt tryggere på oss, begynner vi å jobbe for å inkludere vedkommende i de faste gruppeaktivitetene. Hver torsdag drar en god gjeng til Viking Stadion for å spille fotball og spise lunsj i kantina der etterpå. – Vi prøvde først å få til et lag her på Ålgård, men ble for få. Vi var så heldige å få kontakt med Vikings gatelag, som tok godt imot oss, forteller Trude som selv har gått ut av komfortsonen, stiller opp for laget og deltar i spillet. Det samme gjør Mariann. Ungsmiå har også jevnlige treff i Klepp på NoLimitation, et tilbud de kaller «Ungdom på tvers» for ungdommer fra jærkommunene. – Vi har også en trening på treningssenteret på Ålgård, turdager, kinoprosjekter og mye mye mer. Vi er ganske fleksible, opplyser Trude. Hun forteller at budsjettet er begrenset, noe som gjør at de prøver å utnytte ressursene i lokalmiljøet så godt de kan. – Vi har vært utrolig heldige og er så takknemlige for den fantastiske støtten vi har fått fra flere hold. Takket være dette, kan 27

TEMA | TILLIT ER BEREDSKAP

Ungsmiå på Ålgård tar imot unge som står utenfor skole og arbeid og som trenger noe å gå til på dagtid. Foto: unsplash.com

vi tilby både spennende aktiviteter og deilige måltider. UTALLIGE AVVISNINGER

Tillit er en nøkkelfaktor i arbeidet. – Det vi sier, det holder vi! fastslår Trude. – Vi gir dem ikke opp. Om vi får ti, tjue eller tretti avvisninger, så stopper vi ikke, men fortsetter å kontakte ungdommene og inviterer dem med. – Kommer dere alltid i mål eller har dere måttet gi opp noen? – Selv om mange i starten lar være å svare på meldinger, ikke møter til avtalt tid eller på andre måter avviser oss, finner vi som regel utav det til slutt, smiler Mariann. Det klare målet til Ungsmiå er å få ungdommene tilbake i jobb eller skole igjen. Tålmodighet er ikke bare en dyd, men helt avgjørende. Det gjelder å holde ut – for selv om resultatene lar vente på seg, kommer de som regel til slutt. RESULTATENE KOMMER

– Vi har flere som har begynt å jobbe, kommet seg tilbake på skolen igjen og inn i andre 28

meningsfulle aktiviteter. Det liker vi å se! fastslår Mariann. – Men vi slipper dem likevel ikke helt, fortsetter Trude og forteller om hvordan noen av dem som har begynt i jobb opplevde at det likevel ikke gikk så bra. – Hadde vi ikke fulgt dem opp videre, ville vi heller ikke ha visst om dette. Nå kan vi sørge for at de tar et skritt tilbake og at vi sammen kan legge en ny slagplan for hvordan de skal komme seg videre. LØPENDE KONTAKT

– Hvor ofte er dere sammen med ungdommene? – Kontinuerlig. Vi holder løpende kontakt. Noen ganger har jeg også arbeidstelefonen med meg hjem slik at de kan nå meg om de har en spesielt tøff periode, sier Mariann. Trude understreker at det ikke er en del av oppdraget, men noe de bestemmer selv. – Vi elsker denne jobben! Jeg kjenner at den gir meg energi! Det er utrolig lystbetont å gå på jobb! utbryter hun. – Og sykt kjekt å se resultatene, fortsetter Mariann.

De gode resultatene til tross – tilbudet står i fare. – Det er uvisst om vi får flere midler etter dette året, sier de to, som mest av alt tenker på ungdommene. – Vi har faste stillinger i kommunen, så det er ingen fare med oss. Det er ungdommene vi er bekymret for. Hva vil skje med dem? Spør Mariann retorisk og fortsetter: – Etter vårt syn representerer dette prosjektet en investering, ikke en utgift. Hver ungdom som kommer tilbake til skole og arbeid gir for det første store menneskelige gevinster. For kommunen betyr det reduserte kostnader knyttet til utenforskap, psykisk helse og rusproblematikk. Tidlig og tett oppfølging, som her, betyr dessuten at ungdommene får en sjanse de kanskje ellers ikke ville ha fått. – Det er nå vi begynner å se resultatene. Ungsmiå kan ikke forsvinne! avslutter de to som dersom det trengs kommer til å kjempe. For ungdommene. – Vi gir dem ikke opp!

Gilje eXtra YTTERDØR

HØSTENS NYHETER

KOM INNOM OSS OG SE! Husk, vi har klær, såper og smykker i tillegg til hårprodukter.

10 års produktgaranti på alle våre eXtra ytterdører Les mer om vår 10 års garanti:

Foto: Pål Harald Uthus

SøSS HÅr

KLÆr

frisør

iNTEriør

MAKE-UP

51 31 66 00 SOSSOGDI.NO Ole Nilsens vei 9, 4330 Ålgård

tlf. 51 31 66 00

Ungdomsgaranti Er du mellom 16 og 30 år og trenger hjelp til å fullføre utdanning eller komme deg ut i arbeid? Ta kontakt med oss i dag enten du er ungdom eller forelder. Vi er her for å hjelpe. Hilsen (f.v.) Tone, Linn og Kristine

55 55 33 33

nav.no/samarbeidspartner/ungdomsgaranti

TEMA | TILLIT ER BEREDSKAP

Å gagne andre, er formålet Ålgård Rotary er én av 34 000 Rotary-klubber over hele verden – alle med mål om å bygge nettverk og gjøre vel for andre og hverandre.

ette kommer til uttrykk på forskjellige måter alt etter hvor i verden klubben holder hus og hvem som utgjør medlemsmassen. Historisk sett er Rotary et nettverk for bemidlede forretningsfolk. I dag er bildet langt mer mangfoldig, og i Ålgård Rotary er kulturen ganske «lowkey». Her er det ingen krav til verken kleskode, formue eller yrkestittel. Det som kreves er engasjement, et ønske om å ta aktivt del i fellesskapet og gjøre noe for andre. Klubben er 40 år i år og har 27 aktive medlemmer, et tall som har økt de siste årene. En egen komité jobber for å rekruttere flere medlemmer, kvinner som menn, i alle aldre. Per i dag er hovedtyngden av medlemmene godt voksne, men: ÅPEN KLUBB

– Vi er i utgangspunktet en åpen klubb for alle som har lyst til å være med. Tilbake i tid var det slik at klubben ikke kunne ha to av samme yrkesgruppe som medlemmer, men det er slutt nå, sier president i Ålgård Rotary, Tor Jan Stokkedal, som har vært med i klubben siden 2021. Han ble invitert inn av et annet medlem, noe som er en ganske vanlig måte å rekruttere på. – Det er medlemmene som skal godkjenne opptak av nye, men det skal veldig mye til at så ikke skjer, fortsetter Stokkedal. Ålgård Rotary er opptatt av å gjøre seg gjeldende i 30

lokalsamfunnet, støtte gode tiltak og skape arenaer der folk kan møtes. De siste par årene har de blant annet arrangert flere foredrag på Ålgård, ett av dem med tidligere NRK-journalist og Russland-kjenner, Hans Wilhelm Steinfeld, som fylte Ålgård kirke til randen. SAMARBEID

– Gjennom nettverk og forbindelser valgte Steinfeld å stille opp gratis, noe som gjorde at vi fikk godt med inntekter som vi i neste omgang kan bruke videre på andre gode tiltak i lokalsamfunnet, sier Stokkedal. I dag skal han kjøre ut mat til mennesker på Ålgård som strever med å få endene til å møtes. Ivar Blaauw, som har vært med i Ålgård Rotary siden 2002, koordinerer matutdelingen som foregår hver tirsdag og er et ganske nytt samarbeidsprosjekt mellom Rotary, Frivilligsentralen og Ålgård menighet. I Gjesdal møter Tor Jan Stokkedal og Ivar Blaauw sammen med Armand Skandsen, som er påtroppende president i Ålgård Rotary. De tre pluss to til utgjør styret i den lokale klubben. FELLESSKAP

En viktig del av Rotarys virke handler om å bidra i lokalsamfunnet med engasjement og midler til gode formål. Men medlemskapet handler også om utvikling og fellesskap.

– Da jeg kom til Ålgård, kjente jeg ingen. Å få seg et nettverk og bli kjent med andre, er da spesielt viktig, noe som var min inngang til Ålgård Rotary – pluss at jeg liker å engasjere meg. For min del har jeg også en spesiell interesse for historie og bor i et gammelt, historisk hus på Ålgård. I Rotary har vi lenge hatt et godt samarbeid

BIDRAR LOKALT

Ålgård Rotary, her representert ved (f.v.) Tor-Jan Stokkedal, Ivar Blaauw og Armand Skandsen, jobber for lokalsamfunnet.

med Historielaget og gått inn i en del lokalhistoriske prosjekter, noe jeg brenner for, sier Ivar Blaauw. Gjennom årenes løp har han også fått erfare at lokalpolitikerne og andre har skjønt at Rotary, med sitt omfattende nettverk, kan vise seg å kunne hjelpe til også utover det klubben til vanlig holder på med.

FORESPØRSLER

Søknader om støtte til ulike veldedige formål i lokalsamfunnet, kommer jevnlig på bordet. – Da forespørselen om vi kunne støtte et nytt flygel til den nye kirka på Ålgård kom, ble det diskusjon i og med at Rotary er en politisk og religiøst uavhengig organisasjon. Men vi kom fram til

at kirken er et sentralt bygg for hele lokalsamfunnet, så vi valgte å si ja, forteller Ivar Blaauw. Flere av prosjektene klubben har støttet framkommer på nettsiden til Ålgård Rotary. – Hvordan får dere inn midler slik at dere kan hjelpe andre? – Blant annet gjennom medlemsavgift, boksalg, 31

TEMA | TILLIT ER BEREDSKAP

ET LOKALT NAV

For noen år tilbake arrangerte Ålgård Rotary boksalg. Foto: Rotary

Hans Wilhelm Steinfeld fylte Ålgård kirke. Billettinntektene går til prosjekter i lokalmiljøet.

Samarbeidet med Historielaget i Gjesdal har pågått over flere år.

loppemarked, ulike arrangementer eller andre ting, svarer Ivar Blaauw. ANNENHVER UKE

Tidligere hadde de klubbmøter hver mandag, men nå møtes medlemmene annenhver mandag – i et rom på Åboas i Ålgård sentrum. – Hva gjør dere på møtene? – Det kan være å dele intern informasjon om hva som skal skje og hva som har skjedd. Så har vi gjerne et «ego-innlegg» der et av medlemmene forteller litt fra sin barndom og oppvekst slik at vi andre blir bedre kjent med vedkommende, sier Tor Jan Stokkedal.

– Men oftest har vi en ekstern person som kommer og forteller om et bestemt tema, opplevelse eller fag, supplerer Armand Skandsen. – Vi arrangerer også sosiale kvelder der vi spiser sammen, prater og blir bedre kjent, noe jeg tenker vi skal gjøre mer av, sier Tor Jan Stokkedal. – Og så drar vi innimellom også på bedriftsbesøk både til bedrifter i egen kommune og til andre. For ikke så lenge siden var vi blant annet hos Lærdal Medical på Forus, forteller Skandsen.

At fellesskapet i Ålgård Rotary har en verdi i seg selv, er klart. Medlemmene utvikler relasjoner og blir kjent. Om ting skulle skje, enten på godt eller vondt, vil de kunne trekke i tråder og følge ikke bare hverandre opp, men også andre. På den måten er Ålgård Rotary ett av flere nav i lokalsamfunnet. – Vi er i en prosess nå der vi jobber med hvilke prosjekter vi kan kople oss på lokalt som kan bidra til å gjøre ting enda bedre, sier påtroppende president, Armand Skandsen. – Å virke som vi gjør, håper vi kan bidra til å skape tillit, supplerer Ivar Blaauw. GIR TILBAKE

For dagens president, Tor Jan Stokkedal, begynte Rotarymedlemskapet med at han sa ja til å holde et foredrag om sin tid i forsvaret, sitt engasjement i Norsk Håndball og arbeidet som franchisetaker av Pizzabakeren. Dette ledet ham etter hvert fram til medlemskap, for, som han sier: – Rotary er min stil. Jeg liker å ha noe å gjøre, noe å engasjere meg i. Da jeg sluttet i håndballen, trengte jeg noe annet. Nå stortrives jeg i Ålgård Rotary. Målsettingen om å gagne andre, stopper ikke med det. For å gagne andre, gir minst like mye tilbake til medlemmene selv.

ROTARY INTERNASJONALT Rotary er en verdensomspennende, upolitisk og livssynsnøytral humanitær organisasjon som samler ledere og fagpersoner for å drive samfunnsnyttig arbeid, fremme etiske normer i yrkeslivet og bidra til fred. Organisasjonen har cirka 1,4 millioner medlemmer i over 200 land. Kjerneelementene er:

•

Nettverk og yrkesliv: Medlemmene representerer ulike yrker for å utveksle erfaringer og bygge nettverk.

•

Humanitært arbeid: Gjennom The Rotary Foundation støttes prosjekter innen utdanning, helse og miljø. Rotary er blant annet kjent for sitt mangeårige arbeid for å utrydde polio globalt.

•

Organisering: I Norge er det om lag 10 000 medlemmer fordelt på rundt 300 klubber. Klubbene møtes ukentlig eller annenhver uke, ofte over et måltid og et faglig foredrag.

TEMA | TILLIT ER BEREDSKAP

«Ikke anta, spør heller!» – Forskjellene mellom oss er veldig tydelige i starten, men når vi blir bedre kjent, opplever jeg at vi mennesker er mye mer opptatt av de samme tingene enn jeg først trodde.

et er Sara Solomon som beskriver sine møter mellom ulike kulturer. Sammen med Sandra A. Flatøe jobber hun i prosjektet «Flerkulturell oppvekst», der målet er å forebygge utenforskap og sikre god inkludering i barnehage, skole, fritid og lokalmiljø for barn og unge med flerkulturell bakgrunn i Gjesdal. Selv kom hun som flyktning fra Syria til Norge i 2015. I et åpent møte for innbyggerne i Gjesdal i juni, deler hun sin kunnskap og erfaring om syrisk kultur og familieliv i møte med norsk virkelighet. – Målet med kvelden er å skape større forståelse og dialog. La oss gjesdalbuer bli bedre kjent med syriske forhold og dermed være med på å få til en god integrering, sier president i Ålgård Rotary, Tor-Jan Stokkedal. Det er den lokale Rotaryklubben som står som arrangør for kvelden. MYE FELLES

– De fleste mennesker er opptatt av å ha det bra og av å bli respektert og anerkjent. Måten vi uttrykker omsorg og kommuniserer på, kan være forskjellig, men intensjonene er ofte mye likere enn vi tror. Erfaringen er at mange av verdiene og behovene hos oss mennesker er ganske like uavhengig av hvor vi kommer fra. Så hvordan kan vi møte hverandre på en måte som bygger trygghet, tillit og forståelse? innleder Sara.

Sara Solomon i samtale med en av tilhørerne etter foredraget.

Hun snakker til en lydhør forsamling i kafeen i Ålgård kirke denne junikvelden og starter med Syrias historie som strekker seg nær 10 000 år tilbake i tid. En eldgammel sivilisasjon der byer og vannsystemer ble utviklet lenge før andre kulturer og der språket var en forløper til gresk og latin. Landet bandt sammen Europa, Asia og Afrika og var et senter for religiøst mangfold. Sameksistens var en naturlig del av samfunnet – lenge. Men på 70-tallet skjedde store politiske endringer og Syria ble overtatt av et autoritært regime der kontroll, overvåking og frykt ble brukt for å holde folk i sjakk. I 2011 kom opprøret mot regimet, et politisk opprør som ifølge Sara først og fremst handlet om å få slutt på korrupsjon og undertrykkelse.

TAR TID

– Det tar tid å endre de mønstrene som utvikler seg som følge av et over femti år langt autoritært regime. Å bygge opp tilliten igjen krever tålmodighet, trygghet og langsiktighet. Håpet for mange syrere i dag handler om å bygge landet opp igjen, skape stabilitet, gjenreise tilliten mellom de ulike folkegruppene og styrke en felles, nasjonal identitet, fastslår Sara. Det er nå over ti år siden de store bølgene med flyktninger kom fra Syria til Norge. Totalt ble rundt 33 000 syrere bosatt i landet i perioden 2015-2016, som følge av den syriske borgerkrigen. I Gjesdal ble mellom 30 og 45 flyktninger bosatt hvert år i perioden 20152017. Syrerne utgjorde den desidert største andelen av disse. 33

TEMA | TILLIT ER BEREDSKAP

VELDIG UVANT

– Jeg visste lite om Norge før jeg kom, bortsett fra at det var kaldt og at naturen var vakker. Så lenge landet er en del av Europa antok jeg at de fleste ville være kristne. Jeg ble derfor veldig overrasket over hvor lite religion syntes å prege folk. De fleste jeg møtte trodde ikke på noe i det hele tatt. Min egen muslimske identitet ble desto tydeligere for meg. Ikke nødvendigvis fordi jeg ble behandlet dårlig, men fordi jeg plutselig ble så veldig synlig! I Norge ble jeg mer bevisst på at andre så på meg som annerledes – uten at de kjente meg. Sara opplever at religion blir sett på som noe privat i Norge, gjerne også som et sensitivt tema som man ikke snakker om, mens det for henne handler om livsstil og noe som preger ikke bare verdiene hun står for, men også måten hun kler og ter seg på og behandler andre mennesker på. STARTET I MINUS

Hun ble ekstra bevisst på hvordan hun ble oppfattet og følte at hun representerte mer enn bare seg selv. Følelsen var nok også ekstra sterk fordi hun kom til Norge i 2015, da flyktningekrisen var veldig synlig og aktuell. – Jeg tror mange tenker at folk som flytter til et nytt land starter på null, men for meg og flere med meg, opplevdes det som å starte i minus. Følelsen var at jeg måtte

rettferdiggjøre meg selv og bevise at jeg ikke var ute etter å utnytte systemet, beskriver hun. Som araber og flyktning kjente hun på et sterkt ansvar for ikke å bekrefte fordommene nordmenn måtte ha om henne. – Jeg tror dette henger sammen med vår kultur der den kollektivistiske tankegangen og dette med ære står sterkt. Vi tenker ikke først og fremst om oss selv som individer, men som en del av en familie, en gruppe og et fellesskap, sier hun forklarende. Noen negative kommentarer fikk hun innimellom. Men mest av alt følte hun på en lettelse over å bli akseptert i sitt nye hjemland og forventet ikke så mye mer, men i jobben i Gjesdal kommune har hun opplevd noe nytt: – Det som er veldig fint i jobben jeg har nå er at jeg for første gang opplever at bakgrunnen min ikke bare blir tolerert, men sett på som en ressurs, sier hun nesten stille. ULIKE ERFARINGER

Nordmenn kan oppleves reserverte. Sara tenkte først at folk ikke ønsket å bli kjent med henne, men forstod etter hvert at dette mest av alt handler om nordmenns respekt for folks privatliv, personlige grenser og at de ikke vil trenge seg på. – Spesielt de siste årene har lært meg at vi tolker andre mennesker ut fra ulike erfaringer. Det handler ikke

om rett og galt, men om forskjellige måter å se verden på. Samtidig har jeg blitt overrasket over hvor mye som også er likt. Forskjellene mellom oss er veldig tydelige i starten, men når vi blir bedre kjent, opplever jeg at vi i stor grad er opptatt av de samme tingene. Vi ser at mange av verdiene og behovene våre er ganske like. Så hvordan kan vi møte hverandre på en måte som bygger trygghet, tillit og forståelse? spør Sara retorisk og ser utover de rundt åtti fremmøtte i kafeen i Ålgård kirke denne kvelden. – Vi må huske på at mange flyktninger kommer fra steder der systemet ikke nødvendigvis er til å stole på. For noen har trygghet vært knyttet til familie og lokalsamfunn. Det kan ta tid før man tør å stille spørsmål. Et annet viktig poeng er å prøve å se verdiene bak handlingene. Noe som kan oppfattes som strenghet og motstand handler kanskje mest om omsorg, frykt eller ønsket om å beskytte familien sin. Det betyr ikke at alt skal aksepteres, men når vi forstår hva som ligger bak, blir det lettere å gå i dialog og bygge tillit. NYE TANKESETT

Hun påpeker at å tilpasse seg et nytt samfunn handler om langt mer enn å lære seg et nytt språk og nye regler. Det handler om å lære seg helt nye måter å tenke på. – Om man har vokst opp med at det tryggest er å følge normene

Film på Veveriet - fredag 25. september

kl 14:30

kl 18:00

kl 20:00

Info og billetter: www.veveriet-kulturhus.no 34

Velkommen til en spennende høst på Veveriet med foredrag, litteratur, film og andre opplevelser for store og små.

FLERKULTURELL OPPVEKST

Mange ville lære mer om syrisk kultur og familieliv.

og ikke utfordre eller skille seg ut, kan det være veldig krevende å navigere i et samfunn med helt andre forventninger. Det handler ikke om manglende vilje, men om manglende erfaring og språk for det som er nytt. Derfor er det så viktig å spørre den det gjelder istedenfor å anta. Mange både nordmenn og innvandrere kan være redde for å si noe feil. Men for meg handler det mest om intensjonen og måten man spør på. Spørsmål som kommer fra en oppriktig nysgjerrighet skiller seg fra spørsmål som gjør at man må forsvare seg. Selv om det er vanskelig å finne seg til rette i et nytt samfunn, tror hun kvinner strever mindre enn menn. FORELDREROLLEN

– Menn kan oppleve at de mister noe av rollen som autoritet, evnen til å beskytte og ta ansvar. Om man kjenner seg satt på sidelinjen, blir det vanskeligere å finne sin plass og man blir usikker både på oppdragelse, kjønnsroller og grensesetting. I Norge møter syriske foreldre et annet syn på oppdragelse. Barns meninger blir i mye større grad hørt her enn de er vant med. Det er utfordrende å vokse opp mellom to kulturer, ikke bare for barna, men også for

foreldrene. For at de skal kunne støtte barna, trenger også de å kunne tilpasse seg. Hun forteller om en syrisk mor, som beskrev at hun nesten ble tvunget av barna sine til å endre måten hun oppdro dem på. Den syriske moren måtte lære å snakke med dem på en ny måte – ikke bare si «fordi jeg sier det», men i større grad forklare og lytte. – Syriske foreldre må begynne å reflektere over hvordan de selv ble oppdratt og hvordan det er her i Norge. Det behøver ikke å handle om å bryte ned egen bakgrunn, men om å bygge bro mellom verdiene man har med seg og verdiene man møter her. Mange opplever at det går an å leve mellom to kulturer uten å miste seg selv, mener Sara. Erfaringen er at barna lærer språket raskere enn foreldrene. Det kan være en stor ressurs, samtidig som det blir krevende om det fører til at barna tillegges et for stort ansvar. Det er også vanskelig fordi foreldrene opplever at de mister kontroll. Barnet blir mer selvstendig og mindre praktisk avhengig av foreldrene, noe som kan gi dem opplevelsen av at deres verdi som foreldre reduseres. – Syriske foreldre kan frykte å miste sin rolle og autoritet i familien,

Å bygge broer mellom hverandre, er avgjørende for å etablere tillit.

samtidig som de kjenner på et ansvar overfor storfamilien. Dersom kontroll styres av frykt, kan den bli negativ. I disse tingene kreves refleksjon og mot fordi foreldrene kan risikere å møte motstand fra andre som mener at de er blitt for norske eller for liberale. STORFAMILIEN

Sara forteller at tanter, en nabo, mors venninne, ja, «alle» føler seg meningsberettigede. – Du kan ta et valg og plutselig har en onkel i et annet land veldig sterke meninger om dette. Først og fremst fordi de bryr seg, men det sier også noe om presset. Når mange følger med og har meninger, er det vanskeligere å bryte med forventningene. Å tilpasse seg nye ting, kan da bli vanskelig for man kan bli ekskludert fra eget miljø – og så føler man seg heller ikke helt hjemme i det norske samfunnet. Det er ikke bare barna som strever mellom to kulturer, også de voksne. Men hun har troen på at det er mulig å finne en god balanse. Med åpenhet og vilje til endring, dialog og ikke minst å våge å stille hverandre spørsmål – ikke bare anta – tror hun at mye kan bli til det bedre for mange.

TEMA | TILLIT ER BEREDSKAP

Vi er en velorganisert kommune, men basisen ligger i at hver enkelt av oss oppfører oss ordentlig, at vi er imøtekommende, vennlige og høflige mot hverandre. Frode Fjeldsbø, ordfører i Gjesdal

Frivilligheten er helt avgjørende – Om du ikke har tid og ressurser til å engasjere deg selv, så anerkjenn det andre gjør og vit at også du kan gjøre en forskjell. For basisen i lokalsamfunnet vårt er først og fremst hvordan vi oppfører oss mot hverandre!

ppfordringen kommer fra Gjesdal-ordfører Frode Fjeldsbø, som raskt kommer inn på frivillighet når I Gjesdal snakker med ham om årets tema for Verdensdagen for psykisk helse: «Tillit er beredskap». – Frivilligheten er gjennomsyret av tillit og av folks ønske om å gjøre noe bra for seg selv, barna sine og for samfunnet de lever i. Ingen går inn i frivilligheten for å tjene penger. Det handler ikke om lønnsomhet, men om å engasjere seg for noe som betyr noe, utdyper han og uttrykker stolthet over dugnadsånden som gjennomsyrer gjesdalsamfunnet. Han løfter også fram kommunens egen Frivilligsentral som imponerte de besøkende fra en svensk og en ukrainsk kommune da de var på besøk i forbindelse med et felles prosjekt før sommeren. SAMFUNNSTJENLIG

– «Hur er det möjligt?», utbrøt en av svenskene da de ble orientert om det frivillige arbeidet i kommunen. 36

Og representanten fra Ukraina, som har besøkt utallige kommuner i flere ulike land, hadde aldri hørt om noe liknende, forteller ordføreren stolt. Han er overbevist om at frivilligheten gir mening. Den har en personlig betydning samtidig som den utgjør en viktig forskjell og fungerer som et lim i samfunnet. – At samfunnet tjener på frivillig innsats, er det ingen tvil om. Men penger må aldri være begrunnelsen. Nei, frivilligheten må springe ut av tilliten til hverandre og hvordan vi kan bidra til å leve bedre liv sammen, fastslår han. TILLIT ER GULL

På samme måte som frivilligheten blomstrer i samfunn som preges av tillit, tror han at samfunn preget av mistillit i langt mindre grad opplever frivillig engasjement. – Der blir nok folk mest opptatt av å ta vare på sine nærmeste, sier han. Gjesdal-ordføreren viser til en artikkel han leste i Dagbladet

for rundt tjue år siden, der tillit framheves som «Nordens gull». Tilliten gir ikke bare trygghet, men også økonomiske fordeler i et samfunn idet man slipper å bruke store ressurser på kontrollmekanismer. I land som preges av mistillit mellom innbyggere og myndigheter, mellom næringsliv og myndigheter og næringslivsaktører imellom, brukes i langt større grad ressurser på kontroll. – Selvsagt trenger vi også kontroll i Norge, men i langt mindre grad så lenge samfunnet vårt er tuftet på tillit. Tilliten må imidlertid ikke grense til det naive. Det vil i så fall bli en falsk beredskap, påpeker han. VIKTIG Å ANERKJENNE

Frode Fjeldsbø er opptatt av at vi ikke må ta for gitt at vi har velfungerende idrettslag, frivillighet rundt menigheter, foreninger og lag og gode forhold i nabolagene våre. – Sivilsamfunnet eller frivilligheten må dyrkes. Det

ORDFØREREN OM TILLIT

Frode Fjjeldsbø, som her markerer en ny start for GIlje Tre etter brannen i mai, framhever frivilligheten som et stort gode i Gjesdal-samfunnet.

samme må demokratiet. Vi kan ikke ta for gitt at det velfungerende demokratiet vi lever i overlever uten innsatts. I Norge hviler hele systemet vårt på et demokratisk sinnelag – på at flertallet bestemmer. Samtidig skal mindretallet ivaretas og fortsatt regnes med. Her kommer respekten for hverandre inn. For vi har sammen et ansvar for å organisere samfunnet vårt, sier han og konkluderer: – Dette er grunnen til at Norge år etter år topper statistikken

over land som er gode å bo i, med kommunene som viktige bidragsytere. EN KONKRET OPPFORDRING

– Vi er en velorganisert kommune, men basisen ligger i at hver enkelt av oss oppfører oss ordentlig, at vi er imøtekommende, vennlige og høflige mot hverandre. Og siden vi snakker om Verdensdagen for psykisk helse – og i forlengelsen av den – utenforskap – så har jeg en oppfordring, ja, nærmest enn bønn til oss alle som foreldre,

lærere, ansatte, kunder, naboer og medmennesker: Å sørge for at vi ikke påfører hverandre nederlag, men heller leter etter muligheter til å løfte hverandre opp og gi hverandre et klapp på skulderen – spesielt til de som strever. Det kan forandre mye! Akkurat dette er ifølge ordfører Frode Fjeldsbø kanskje det viktigste hver og en av oss kan bidra med for å opprettholde den høye tilliten både i Gjesdal og i det norske samfunnet generelt. – Fortsett det gode arbeidet – det gode samfunnet skaper vi sammen! 37

TEMA | TILLIT ER BEREDSKAP

Viktig for små og store Annen hver onsdag klokken 1100 fylles ungdomskjelleren i Ålgård kirke av babyer, fedre og mødre, et møtepunkt som i mange tilfeller resulterer i relasjoner for livet.

lgård er blitt ganske stort. Og selv om mange har bodd her hele livet og gjerne også i generasjoner, er det stadig flere som ikke har det. Spesielt for dem ser vi at dette tilbudet har betydning. Om det ikke gir nye bestevenner, så gir det uansett nye bekjentskaper. Og det er viktig. For det betyr noe å møte folk som du kan si hei til på butikken og andre steder, sier Berit Elise Gilje, som er menighetspedagog i Ålgård menighet og driver babysangtilbudet sammen med Randi Aarstad. GJERNE OVER TJUE

Annen hver onsdag fylles kjelleren i kirka på Ålgård med foreldre og babyer.

Randi er frivillig og startet babysangtilbudet i kirka i 2018 sammen med venninnen Anne May. Da Berit Elise begynte som menighetspedagog i 2020, ble også hun med. – Det gjorde at vi fikk vi mer fart på sakene. Berit Elise har blant annet sørget for å gjøre oss synlige i sosiale medier og i dag er vi gjerne over tjue foreldre med babyer på samlingene, noe som er

Å HØRE TIL

Fra 1100 til 1130 går det i rim, regler og sang. Etterpå kan barna leke og foreldrene drøse.

Berit Elise Gilje er menighetspedagog i Ålgård og arrangerer babysangen sammen med Randi.

veldig kjekt, smiler Randi. Barnevognene står i gymsalen i kirkekjelleren, der foreldrene setter fra seg skoene før de går inn i ungdomssalen. Her finner de plass på matter som ligger i en sirkel på golvet. Godlyder fra små struper blander seg med sangen over høyttaleren som akkurat nå Randi Aarstad og Berit Elise Gilje leder foreldrene med i. Det er første onsdag med babysang etter sommerferien og ikke bare babyene er med. Også flere småsøsken stabber over golvet og ser ut til

For Kristina (t.v.), Solveig (midten) og Lene er babysangen et viktig møtepunkt. T.h. initiativtaker Randi Aarstad.

å nyte stunden. Små, fargerike rytmeinstrumenter deles ut og enda mindre fingre fanger dem opp, noen nysgjerrige, andre mer erfarne. ET HØYDEPUNKT

Rim, regler og sanger fyller kirkekjelleren i halvtimen mellom 1100 og 1130. – Jeg har lært mange nye sanger etter at jeg begynte å gå her, smiler Lene som sitter sammen med Solveig og Kristina. De tre går i samme barselgruppe og har alle barn som nå har blitt sju måneder gamle.

De små sitter på matta inntil mødrene sine, fortsatt med et fornøyd drag over ansiktet etter å ha blitt innlullet i et blått, florlett tøystykke som mødrene bølget over dem under de siste sangene: Ro, ro lillemann, nå er dagen over. Alle mus i alle land ligger nå og sover. So, ro, tipp på tå, sov min vesle pode. Reven sover også nå med halen under hodet. Og Må Gud velsigne deg, hvert minutt av din tid hver en dag av ditt liv, må Gud velsigne deg.

TEMA | TILLIT ER BEREDSKAP

Det bølgende blå, gjennomsiktige stoffet fascinerer de små og hentes alltid fram mot slutten av stunden.

PRATEN GÅR

– Nå er babysangen slutt for i dag, men dere må gjerne bli igjen. Vi finner fram leker så ungene kan kose seg, sier Randi. – Det er veldig sosialt og kjekt både for oss og babyene med sang og regler. At de får se andre babyer, betyr også mye. Dette er en møteplass både for oss og ungene, sier Solveig. I likhet med de to barselvenninnene har hun ikke vokst opp på Ålgård, men flyttet hit og bosatt seg i Raudvika. Lene bor på Opstad og Kristina i Solbakkane. – Det er herlig å ha en avtale om noe vi skal. Vi gleder oss til onsdagene, stråler Lene. De tre har ikke sett hverandre siden før sommeren og har mye å snakke om. – Vi blir som regel alltid sittende igjen en stund etter at babysangen 40

er slutt, sier Kristina. Lene, som er her med barn nummer tre, forteller hvordan de to eldre barna har fulgt andre barn fra de var baby og videre oppigjennom, noe hun opplever som veldig fint. VIKTIG MØTEPLASS

– Dette er noe av det triveligste jeg gjør, sier Randi, som har flere oppgaver som frivillig i kirka på Ålgård. – Responsen du får! Selv om de er små babyer, så responderer de. Det er utrolig koselig. – Alle som får barn havner i en barselgruppe, men det er ikke gitt at kjemien mellom foreldrene stemmer. På babysangen kan man treffe flere andre i samme situasjon og bli kjent med nye, påpeker Berit Elise.

– Og så er det et lavterskeltilbud – helt gratis – og i mange tilfeller også en inngangsport til kirka, supplerer Randi. Selv om babysanghalvtimen er slutt, summer det fortsatt godt i stemmer i kjelleren i kirka. Foreldrene prater med babyene på armen og småsøknene leker på golvet eller stabber nysgjerrig rundt. – Vi var ganske mange store unger her i dag. En del av dem begynner i barnehagen nå og vi kommer til å få flere nye små. Etter hvert Det er alltid litt vemodig når noen forsvinner, men så møter vi dem som regel igjen senere – i andre aktiviteter – og det er veldig fint, avslutter Berit Elise.

SMÅSTOFF

Ny Frivilligbørs i november Tirsdag 17. november inviteres lokale bedrifter, lag, foreninger og kommunale virksomheter til Frivilligbørs på Veveriet på Ålgård. Det har allerede gått tre år siden Gjesdal arrangerte sin første Frivilligbørs med Gjesdal frivilligsentral og kulturavdelingen i kommunen som vertskap. Hele 70 lokale bedrifter, lag og foreninger meldte seg på og til sammen rundt 150 samarbeidsavtaler ble inngått mellom de ulike deltakerne denne kvelden. På en Frivilligbørs er det tid, kompetanse, tjenester og ressurser som er i spill, ikke kjøp og salg. Det kan være en lokal håndverksbedrift som hjelper et idrettslag med

Stor suksess da Gjesdal arrangerte sin første Frivilligbørs for tre år siden. I november arrangeres den andre. Foto: Gjesdal kommune

vedlikehold av klubbhus mot at laget stiller med dugnadsinnsats på et arrangement, en regnskapsbedrift som tilbyr enkel økonomiveiledning til en frivillig organisasjon, et reklamebyrå som hjelper en forening med sosiale medier eller en industribedrift eller butikk som tilbyr jobbtrening i samarbeid med frivillige eller kommunale tjenester.

– Ett mål i år er å få næringslivet sterkere på banen. Vi ønsker i stimulere til flere avtaler mellom næringsliv og lokale lag og foreninger, sier leder av Frivilligsentralen, Marianne Bergset Tjetland som har med seg leder av kulturavdelingen Jarle Bjørknes og Veveriets Mari Rettedal Westlake i prosjektgruppa til årets arrangement.

ALTI Ålgård har overtatt panoramabildet fra Kongsgata. Her er QR-koder til kjente steder i lokalmiljøet. Foto: Privat

Ålgård i QR-koder Tidligere var bildet montert på en vegg i Kongsgata på Ålgård – nå har ALTI i Ålgård sentrum overtatt det store oversiktsbildet med QR-koder til kjente og interessante steder lokalt. – Bildet er jo veldig nyttig for turister som kanskje lurer på

hva man kan gjøre her, men det også verdifullt for innbyggerne å ha hjemstedet sitt utstilt, sier senterleder på ALTI, Turid Larsen Skjæveland i et intervju med Gjesdalbuen. Da hun ble spurt om hun ville overta oversiktsbildet av Ålgård

fra Kongsgata, var hun ikke i tvil om svaret. – Det hadde jo vært veldig synd å kaste det! Jeg er veldig glad for at vi klarte å bevare det, sier senterlederen.

LOKALT ENGASJEMENT

Frivillige i bresjen for Figgjomessa Takket være stor frivillig innsats arrangeres den tradisjonsrike antikkmessa i Figgjohallen også i høst. I år er det helga 20., 21. og 22. november som gjelder.

et som begynte som «Antikkmessa på Figgjo» for rundt 25 år siden ble overtatt av lokale krefter i 2014. De siste årene har Figgjo bedehus arrangert Figgjomessa som en retro-, vintage og samlermesse,

sammen med Figgjo helselag. På grunn flere større egne arrangementer har helselaget valgt å trekke seg ut. I høst står derfor Figgjo bedehus alene som arrangør av Figgjomessa. At det er en stor jobb, vet de. Men det

er også et plussforetak, ikke bare rent inntektsmessig, men også sosialt. Ifølge forsamlingen skaper Figgjomessa positive ringvirkninger i hele lokalsamfunnet på Figgjo, som ifølge Wikipedia teller 2 290 innbyggere.

LOKALT ENGASJEMENT

Arrangerer årets Figgjomesse (f.v.): Gerd Håland, Tone Karin Myrstøl, Inger Sofie Møller, Winnie Lauvli, Tabea Kaze og Liv Moberg.

FOR LOKALSAMFUNNET

– Inntektene fra messa går til aktiviteter som vi driver ut fra Figgjo bedehus for både barn og voksne her på Figgjo, sier Gerd Håland, én av seks kvinner som står i bresjen for årets Figgjomesse. I Gjesdal møter de seks utenfor Figgjohallen, der messa skal gå av stabelen om to og en halv måned. – Hvor mange er dere i Figgjo bedehusforsamling? – Vi er 35 medlemmer, svarer Tabea Kaze, som er leder for årets messekomité. – Så det blir alle «mann» til pumpene, da? – Minst. Vi trenger nok enda flere, så om noen har lyst til å være med, er det bare å gå inn på

figgjomessa.no og kontakte oss, oppfordrer Tabea som er takknemlig for at noen fra helselaget allerede har lovet å hjelpe til.

hverandre og ser hverandre, der vi bygger tilhørighet, noe vi ønsker skal gjenspeile seg også når vi arrangerer Figgjomessa.

MESSE OG MAT

TAKKNEMLIG!

Figgjomessa har årelange tradisjoner og mange av de samme utstillerne kommer igjen hver høst. – Men de har jo alltid med seg nye ting og tang, smiler Tabea som understreker at Figgjomessa handler om mer enn antikk og samlerting. Også vintage og retro blir å finne i hallen på Figgjo den tredje helga i november. – Og så serverer vi jo masse god mat, skyter Inger Sofie Møller inn: – Hjemmelagde vafler og lapper – og så går vi for den beste lapskausen. Det er et varemerke her på Figgjomessa. – I tillegg baker vi verdens beste rundstykker, følger Gerd Håland opp. – Ja, de heter faktisk det, ler hun. – Og så er det jo alle skattene folk kan finne her, da. Det er derfor messa varer i tre dager. Det er så mye å se og gå gjennom at man trenger tid, smiler Liv Moberg. 1 BILLETT – 3 DAGER

Det koster 100 kroner å komme inn på messa, og da har man betalt for alle tre dagene. Og har du en gjenstand, et klesplagg eller noe du tenker kan være verdifullt, kan du få det verdivurdert av en profesjonell taksør. – Vi har med oss Ellen Ørnes som kan dette og som er klar til å vurdere det folk måtte komme med, forteller Tabea. Damene er opptatt av atmosfære og stemning og skryter av fjorårets messeopplevelse. – Vi kjente på samholdet, sier Inger Sofie Møller og fortsetter: – For oss er det viktig å skape et lokalsamfunn der vi tar vare på

– Er det noe mer dere vil understreke? – Jeg har lyst til å si noe, kommer det fra Liv Moberg, som har bodd på Sørlandet de siste ti årene, men som nå bor på Hommersåk i Sandnes. – Jeg er så takknemlig for det fellesskapet jeg har kommet til her på Figgjo bedehus. Jeg har blitt tatt imot med åpne armer og får være den jeg er. Her føler jeg meg som en del av en familie. Ikke alle har gode forbindelser med sin egen familie, og da er det spesielt godt å komme inn i et fellesskap som dette. OGSÅ AKTIVITETER

De samles hver onsdag mellom klokka 1100 og 1400: – Her kan alle komme, være seg selv og snakke om alt mellom himmel og jord, legger Tone Kristin Myrstøl til. – Noen ganger kjører vi aktiviteter også. I morgen for eksempel, skal vi på kanotur, fortsetter Inger Sofie Møller. – Og så er vi folk fra flere ulike kulturer i forsamlingen. Jeg er fra Kenya, Tabea er fra Tyskland, vi har en som er fra USA, fra Tyrkia og en fra Polen, opplyser Winnie Lauvli. GODT SAMHOLD

Det er tydelig at samholdet i gruppa er godt, noe som nok er en stor fordel når de har påtatt seg oppgaven om å arrangere Figgjomessa, som er et stort arrangement. – Selv om vi er en god gjeng, kommer vi til å trenge flere frivillige – så, bli med, oppfordrer Tabea. 43

GILJE TRE FLYR IGJEN

– Gilje Tre er mennesker som bryr seg om hverandre! – Det er fantastisk når alle drar i samme retning, sier daglig leder i Gilje Tre, Thor Eirik Gilje.

an står på podiet i en hall på fabrikken – foran ansatte, kunder og samarbeidspartnere. Under overskriften «Vi flyr igjen» markerer hjørnesteinsbedriften i Dirdal at produksjonen er i gang igjen. Foreløpig bare med tjue prosent, men opptrappingsplanen er klar og til jul skal de være oppe i 80 prosent. Men de håper å slå de oppsatte målene. De fleste i lokalet, ikke bare de ansatte, men også flere av gjestene, er kledd i svarte t-skjorter med logo og «Operasjon Føniks» på ryggen, et symbol på hvordan de har jobbet for å komme dit de er i dag. – Før brannen hadde vi god fart. 2025 var et bra år. Vi leverte en omsetning på 550 millioner kroner, en økning på 11 prosent fra året før, forteller Thor Eirik Gilje, som i likhet med mange andre først trodde at det var en øvelse da alarmen gikk i fabrikken i slutten av mai. Han forstod imidlertid fort at det var alvor. Hjørnesteinsbedriften i Dirdal mistet femti prosent av maskineringskapasiteten som følge av brannen – og førti prosent av bygningsmassen ble skadet. Men det var aldri et alternativ å gi opp. Mens mange nok spurte seg «hva skjer nå», forteller Gilje-sjefen hvordan han opplevde at de ansatte heller spurte: «Hva kan vi gjøre?» Allerede første dag etter brannen går Gilje Tre-ledelsen ut og sier at de skal reise seg.

Giljes lederduo, tremenningene Thor Eirik Gilje (t.v.) og Kenneth Gilje, takker de ansatte og ellers alle som har vært med på å få fabrikken på fote igjen.

I svarte Operasjon Føniks-t-skjorter samler ansatte, samarbeidspartnere og kunder seg i hallen for å markere at produksjonen er i gang igjen.

– Operasjon Føniks ble vårt svar på at vi skal gjøre det enda bedre, sier Kenneth Gilje, som er kulturarbeider og nestleder i bedriften. Han fastslår: – Heltene våre er de ansatte! Gilje Tre er mennesker som bryr seg om hverandre. Brannen påvirket hele lokalsamfunnet og viste også hvordan folk utenfor bedriften stilte opp. Kenneth Gilje forteller om stort engasjement, om barnehage og skole som har kommet med

tegninger, om ansatte som har stilt med kake til lagene som har ryddet opp etter brannen, om Kongeparken og Jæder som inviterte alle ansatte med familier til en dag i parken – alt dette håndslag som betyr enormt mye. I oktober er målet å være oppe i en produksjon på 60 prosent og før jul 80 prosent. Men de håper som sagt å slå målene. Med denne gjengen tyder mye på at det er fullt mulig.

Alltid liga kjekt på Alti!

Foto: Ingvild Sværi

30 Butikker 3 Spisesteder Åpningstid: 10-20 (18)

5161 9070

Med hud og hår AMFI ÅLGÅRD 2 etg.

5161 0009

SERVICE FØRSTE PRI

Vår jobb å sørge for at kunden blir fornøyd – Prioritet nummer én er å yte god service, sier butikksjef på Kitch’n på Ålgård, Tove F. Bjelland som har kunder fra hele regionen.

går hadde vi en familie fra Sola som kom til Ålgård for å kjøpe stekepanne, smiler hun. God service handler mye om å kunne guide kunden til riktig vare. For å kunne det, må de ansatte vite hva som til enhver tid er i butikken av varer og ha kunnskap om produktene de selger. – Kitch’n har en egen skole for at vi skal lære oss disse tingene, sier Tove og forteller at informasjon om hvert enkelt produkt ligger inne på nettsiden. En stekepanne er ikke bare en stekepanne, smiler hun og fortsetter:

STÅLPANNER I VINDEN

Tove F. Bjelland, butikksjef på Kitch’n Ålgård, mener at butikkvirksomhet handler om god service.

– Det handler om hva man skal bruke stekepanna til, om kvalitet, størrelse og egenskaper. Akkurat nå er stålpanner veldig i vinden. Mange av kundene våre spør etter det. Men en stålpanne er ikke nødvendigvis enkel i bruk. Vår oppgave er å finne ut ikke bare hva kunden ønsker, men også hva de trenger slik at de får en panne de blir fornøyd med. Noen ender opp med stålpanne, andre ikke. Så lenge produktkunnskapen er en så viktig del av Kitch’nkonseptet, har Tove deltidsansatte som jobber hos henne hele året, ikke bare i feriene. – Sommeren planlegger vi allerede i februar så vi får fordelt

SERVICE FØRSTE PRI

– Det er kundene som lager dagen vår, sier Tove F. Bjelland.

den mellom oss på en god måte, sier hun. FLYTTEPLANER OG BRYLLUP

I tillegg til typiske ferieprodukter som vannflasker, er sommermånedene for mange også en tid med flytteforberedelser: – Unge som skal studere og flytte for seg selv for første gang kommer gjerne sammen med foreldrene for å kjøpe rimelige grytepakker, steikepanner og glass. Og så er det turistene. Jeg tror cruiseturistene kommer til Outleten om mandagene. Det er i alle fall i begynnelsen av uka, for da har vi som regel flere utenlandske turister her hos oss. FLERE MENN

Stadig nye kunder kommer til. En mann i arbeidsklær lurer på om Tove har en del til en kaffemaskin, en annen er på jakt etter en solid pizzaspade og en tredje kommer for å kjøpe ny stekepanne. Sistnevnte

En jevn strøm med kunder kommer innom butikken på Alti i løpet av den knappe timen I Gjesdal er på besøk.

blir presentert for ulike alternativer. Mannen ønsker seg en panne mest mulig lik den han har hatt – med en diameter på 25 centimeter. Tove viser ulike eksempler, men alle blir for tunge. Kunden ønsker en lett panne. Nye alternativer hentes fram. Tja, kunden er ikke helt der enda, men så kommer Tove på et siste alternativ. Hva med denne? Jo, den er bra – og kunden går fornøyd ut med ny stekepanne under armen. BRYLLUPSLISTER

Samtidig står en dame ved disken. Hun skal i bryllup og brudeparet har lagt inn ønskeliste på Kitch’n. Det er én uke til bryllupet skal stå. – Hva er navnet på brudeparet? spør Tove som står klar til å legge inn brudeparets navn på datamaskinen ved siden av disken. Kunden oppgir navnet og med noen få tastetrykk kommer bryllupslista opp. Da er det bare å finne en gave som samsvarer med beløpet kunden har tenkt å gi. Varen må bestilles, men med én

uke til bryllupet, går det bra. – Bryllupslister er en stor ting om sommeren, sier Tove forklarende. – Folk gifter seg jo hele året, men sommeren er absolutt høysesong, så vi selger mange bryllupsgaver. Når vi bestiller fra nettet herfra, som vi nettopp gjorde for kunden her nå, får vi salget på vår butikk. På den måten handler man lokalt. GÅR GODT

Etter at butikken fikk nye lokaler som en del av omleggingen av Hey Honey, har omsetningen gått opp. Fjoråret var et meget godt år for Kitch’n på Ålgård. – Vi ligger ved en inngang med ganske stor trafikk. Det er enkelt å parkere på denne siden av senteret og enkelt å springe inn og ut. Dessuten har vi to innganger inn til selve butikken, viser Tove som trives veldig godt i butikken: – Ingenting gjør seg selv, men det er veldig kjekt og – det er kundene som lager dagen vår! 47

FRA IDÉ & DESIGN TIL TRYKK

Trenger du overnatting på Ålgård? Små og store trykkoppdrag

51 61 15 00 post@a-o.no

a-o.no

Ditt smil. Vår erfaring.

Prøv Kongsgata Apartments! Du finner oss like ved Kongeparken. Selvbetjente rom og leiligheter med kapasitet fra to til sju personer. Hyggelig gate med flere spisesteder, parkering og bussholdeplass like ved.

B O O K I N G : K G A P A R T. N O

Tannbehandling tilpasset dine behov i Ålgård. Tannlegen hjem Tannregulering for barn og voksne Allmenn tannbehandling

Timebestilling Bestill time på nett, skann QR-kode eller ring oss på tlf: 51 60 91 04.

Ålgård

Lapskaus med lam og hodekål Lapskaus er mat jeg liker veldig godt å lage. Det krysser av for flere ting: Lokale råvarer, om det skulle dukke opp en uventet gjest er det alltids nok til en til, like godt dagen etter, kan fryses.

TIPS: Om du skal fryse ned porsjonsvis: Vei opp 600 g lapskaus per person, eller cirka en halv liter. Fryses flatt i ziplock-poser, så er det enkelt å tine i varmt vann.

Dette er en stor porsjon, så finn frem en gryte på minst 10 liter. DETTE GJØR DU:

INGREDIENSER: 10 personer • 2 ½ kg fårikålkjøtt (med bein) • 4 laurbærblad • 1 ss hel pepper i tesil • 1 kg løk • 100 g sellerirot • 2 kg (melne) poteter • 1 kg gulrot • 800 g hodekål eller nykål • 1 purre • Smør

• Legg kjøttet i en stor gryte sammen med laurbærblad og pepper og hell på vann slik at det dekker kjøttet. Kok opp og fjern skummet med en øse. La småkoke under lokk til kjøttet løsner fra beinet, omtrent en times tid. Ta ut kjøttet og fjern eventuelt beinene. • Hakk løk og del sellerirot i små terninger. Tilsett i gryten med kraft og kok uten lokk mens du forbereder resten av ingrediensene. Når du koker uten lokk, fordamper litt av vannet slik at lapskausen blir tykkere.

• salt og pepper

Bjelland Gard

• Skrubb potetene og gulrøttene og del i terninger. Det er ikke nødvendig å skrelle dem, men det er en smakssak. Tilsett i gryten. Du kan gjerne holde igjen litt av gulrøttene og tilsette mot slutten om du foretrekker at ikke alt blir helt mykt. • Del hodekålen først i strimler på langs, deretter på tvers. Ha i en gryte med vann og kok opp med litt salt. Hell av vannet og tilsett kålet i gryten med lapskaus. Denne prosessen gjør kålen mer fordøyelig, og jeg synes smaken blir bedre. • Del purren i ringer. Smelt smør i en liten gryte og fres purren på lav varme et par minutter. Røres inn i lapskausen like før servering.

På Bjelland Gard i Gjesdal tilbyr Gunhild Lovise Bjelland kurs med fokus på enkle, rene råvarer og hvordan matlagingen kan gjøres enkel i hverdagen. På kursene får du praktiske råd og tips. Gunhild Lovise har samlet sine oppskrifter gjennom årene og utgitt fem kokebøker. Hun arrangerer også kurs sammen med andre, som blant annet kurs i å partere lam med Stian Espedal og grønnsaksdyrking med Velaug Trodahl. Foto: Elisabeth Tønnesen

Mer på www.bjellandgard.no

NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL

Nye virksomheter i Gjesdal ATELIER HAUGE AS

Organisasjonsnummer: 938 020 221 Forretningsadresse: Blåknappveien 15, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: 1. juni 2026 Vedtektsfestet formål: Selge varer og tjenester innen kunst - og annet som naturlig sammenfaller med dette - samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet. Aktivitet: Netthandel med kunst. Daglig leder: Bjørn Inge Hauge (f. 1980) Styrets leder: Bjørn Inge Hauge (f. 1980)

BJELLAND DRIFT AS

Organisasjonsnummer: 937 809 549 Forretningsadresse: c/o Ragnvald Kaldheim Bjelland, Åfaret 9, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Utleie av arbeidskraft og andre personaladministrative tjenester Stiftelsesdato: 30. april 2026 Vedtektsfestet formål: Utleie av personell, mekanisk arbeid, salg av varer og tjenester, samt det som naturlig faller inn under dette. Daglig leder: Ragnvald Kaldheim Bjelland (f. 1984) Styrets leder: Ragnvald Kaldheim Bjelland (f. 1984) Styremedlem: Elisabeth Bjelland (f. 1984)

CEDRIK HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 937 941 730 Forretningsadresse: Bjørkeveien 22, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: 12. juni 2026 Vedtektsfestet formål: Investere i selskaper og eiendom og alt annet som naturlig faller sammen med dette, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet, kjøp og salg av aksjer, eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretagende. Daglig leder: Cedrik Foss Holen (f. 2000) Styrets leder: Cedrik Foss Holen (f. 2000)

CHEKAL JÆREN MOBILESERVICE

Organisasjonsnummer: 938 221 960 Forretningsadresse: Skogholtet 11, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Aktivitet: Mobil rengjøring, vedlikehold og pleie av kjøretøy, møbler, tepper, fasader, terrasser, innkjørsler. Innehaver: Mykhailo Chekal (f. 1994)

CI EIENDOM AS

Organisasjonsnummer: 937 953 445 Forretningsadresse: Øvrekluge 6, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: 2. juni 2026 Vedtektsfestet formål: Eie, utvikle og utleie

av egen fast eiendom, og alt som står i den forbindelse. Styrets leder: Arne Kenneth Øvstebø (f. 1973)

DAMBRAUSKAS MEDIA

Organisasjonsnummer: 938 109 087 Forretningsadresse: Fotlandsveien 12, 4330 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Aktivitet: Markedsføring og reklame. Innehaver: Pijus Dambrauskas (f. 2008)

DLN HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 938 224 404 Forretningsadresse: Myrveien 3, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: 30. juli 2026 Vedtektsfestet formål: Investere i, eie, forvalte og selge andeler i andre selskaper, samt å utøve aktiviteter som er komplementære til disse, inkludert, men ikke begrenset til, finansiell rådgivning og forvaltning. Styrets leder: Daniel Løvik Nilsen (f. 1993) Styremedlem: Nadia Løvik Nilsen (f. 1993)

FRIGGHJELPEN EIDE

Organisasjonsnummer: 938 216 258 Forretningsadresse: Friggs gate 6, 4330 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Aktivitet: Bygge- og annleggsbransjen, maling, trearbeid, håndmann og div. Innehaver: Lars Einar Galta Eide (f. 1961)

GODPACK LANGHEIM

Organisasjonsnummer: 938 165 939 Forretningsadresse: Berlandshagen 14, 4330 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Internettadresse: Godpack.no Aktivitet: Salg av pokemonkort og -pakker på nett. Innehaver: Daniel Langheim (f. 1988)

HANNAH LUND AS

Organisasjonsnummer: 938 224 358 Forretningsadresse: Kongsgata 24, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Vedtektsfestet formål: Eie og forvalte aksjer, andeler og andre verdipapirer i andre selskaper, herunder å delta som eier i annen virksomhet, samt kjøp og salg av aksjer og investeringer, og annet som naturlig faller sammen med dette. Styrets leder: Hannah Scotten Lund (f. 2000) Varamedlem: Håkon Jæger Lund (f. 1970)

HELIXA AS

Organisasjonsnummer: 938 090 831 Forretningsadresse: Gitleberget 2, 4330 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap

Vedtektsfestet formål: Utvikling av patenter og det som naturlig hører med og andre produkter/tjenester som naturlig hører til dette, herunder å delta i andre selskap med lignende virksomhet, og kjøp og salg av aksjer eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretak. Selskapet kan også drive med kjøp/drift av fast eiendom. Aktivitet: Industridesign, produktdesign og annen teknisk design. Forretningsfører: Eirik Fossfjell Elje (f. 1989) Styrets leder: Eirik Fossfjell Elje (f. 1989) Styremedlem: Arnstein Haugen (f. 1982)

HOGNESTAD MEKANISK

Organisasjonsnummer: 937 991 274 Forretningsadresse: Haugamorkvegen 50, 4334 ÅLGÅRD Aktivitet: Design og produskjon av produkter i stål og lær. Reperasjon av redskap og utstyr innen landbruk. Innehaver: Torkel Vølstad Hognestad (f. 2005)

HUSSAIN MUNIR

Organisasjonsnummer: 937 752 970 Forretningsadresse: Ole Nielsens vei 3, 4330 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Butikkhandel med interiørartikler. Innehaver: Aneesa Hussain Munir (f. 1996)

JKL INVESTERING AS

Organisasjonsnummer: 938 160 384 Forretningsadresse: Tydebærveien 6, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Vedtektsfestet formål: Investering i aksjer, verdipapirer og andre selskaper. Daglig leder: Jan Kristian Larsen (f. 1980) Styrets leder: Jan Kristian Larsen (f. 1980)

JONE VIGRESTAD

Organisasjonsnummer: 938 133 050 Forretningsadresse: Europavegen 564, 4334 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Aktivitet: Tjenester innen betong: forskaling, støping og kjerneboring. Innehaver: Jone Vigrestad (f. 1989)

KOSMETISK SYKEPLEIER JANE GRAVDAL

Organisasjonsnummer: 937 805 969 Forretningsadresse: Mosaberget 34, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Aktivitet: Kosmetisk/estetisk sykepleie. Innehaver: Jane Rita Gravdal (f. 1981)

L&T STAVANGERCAMPER TOMASZ ZAJDA Organisasjonsnummer: 937 791 518 Forretningsadresse: Hunnedalsvegen 1194, 4333 OLTEDAL

NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL

Man-fre: 10.00-16.00 Tors: 10.00-18.00 Lør: 10.00-13.00

Prosjektering, programmering, automasjon, elektroinstallasjon, ekominstallasjon Lars Maudal +47 404 54 793 lm@mautec.no

Garantert matglede siden 1896 WWW.JAEDER.NO

ØNSKER DU Å JOBBE I EN LOKAL BEDRIFT I GJESDAL? Vennligst ta kontakt for en hyggelig prat: bs@toreravndal.no

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Aktivitet: Utleie av camper, sykler, og alt i forbindelse med dette. Innehaver: Tomasz Jan Zajda (f. 1984)

LINGVIO AS

Organisasjonsnummer: 938 135 215 Forretningsadresse: Nutveien 12B, 4330 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Vedtektsfestet formål: Selge varer og tjenester innen markedsføring - og annet som naturlig sammenfaller med dette - samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet. Aktivitet: Markedsføring og reklame. Daglig leder: Elizabeta Khiterer (f. 1988) Styrets leder: Elizabeta Khiterer (f. 1988)

Tom Ove Wold +47 952 99 593

novabegravelse.no • tlf. 51 61 04 00 • døgnvakt • Ålgård, Skogbakken 5

Din blomsterforhandler på ALTI Ålgård

MIKKI HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 937 802 161 Forretningsadresse: Industriveien 6C, 4331 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Aksjeselskap Vedtektsfestet formål: Investeringsselskap, herunder investeringer i andre selskap og eiendommer, kjøp og salg av aksjer og alt hva som inngår under dette. Daglig leder: Mikki Fløysvik (f. 1996) Styrets leder: Mikki Fløysvik (f. 1996)

RAVNDAL NAILS

Martin Ravndal Lima +47 405 10 088 martin@mautec.no

Organisasjonsnummer: 937 695 608 Forretningsadresse: Myrabekkveien 6, 4330 ÅLGÅRD Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Aktivitet: Manikyr med enten hard gel eller BIAB. Innehaver: Kristina Ravndal (f. 2008)

LINGVIO AS

Organisasjonsnummer: 938 135 215 Forretningsadresse: Nutveien 12B, 4330 ÅLGÅRD Reklamebyråvirksomhet Stiftelsesdato: 9. juni 2026 Vedtektsfestet formål: Selge varer og tjenester innen markedsføring - og annet som naturlig sammenfaller med dette - samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet. Daglig leder: Elizabeta Khiterer (f. 1988) Styrets leder: Elizabeta Khiterer (f. 1988)

Apriil procontra

Alle kan tilby alt. Men bare vi har våre folk. På tide med en gjennomgang av økonomien? Jan Birger Nevland Privatøkonomisk rådgiver

Låne til bolig? Vi hjelper deg å finne løsningen. Kjetil Pedersen Privatøkonomisk rådgiver

Skal vi lage en plan for pensjonssparingen din? Siri Solheim Gilje Privatøkonomisk rådgiver

Har du planer som krever finansiering? La oss ta en prat. Randi Kleiveland Landbruksrådgiver

Det er ikke mye som slår en god samtale over bordet. Møt en av våre rådgivere – og finn ut hva vi kan hjelpe deg med.

Skann QR-koden og book møte 2. etasje i Kanalhuset | Torgveien 20 | Ålgård Telefon 915 03 290 | jaerensparebank.no