I Gjesdal 3-21

l Gjesdal ÅRGANG 6 3-2021

NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

NÅ OGS Å TIL SVILAN D + GJESDA L, FIGGJ O, HÅBA- O G BOGAF JELL

TEMA

LANDBRUKET I FOKUS

Velger landbruket uansett Dyra, verdiene, naturen, landskapet, oppvekstmiljøet og ikke minst teamarbeidet med den man er mest glad i, gjør at Kjartan Søyland (35) og Åse Jeanette Haaland (30) har valgt å satse på landbruket.

34

GARDSUTSALGET I DIRDAL:

Ett tonn kjøtt ut på få dager

44

RAMNSTO TIL NYE HØYDER:

Den nye Romsdalseggen

46

FRISØRSTUÅ VIP:

Innbydende brudesalong

INNHOLD 4 LEDER

IDRETTSGLEDE:

Hele familien på trening

6

6 Hele familien på trening 9 Idrettsglede til så mange som mulig 10 Jæren Sparebank åpner på Ålgård 10 500.000 kroner til program- mering i Gjesdal-skolen 10 Mor sin på Ålgård utvider

DAGSTURHYTTA PÅ MADLAND:

12 Flere velger friidretten 14 Dagsturhytta på Madland åpner trolig i oktober

Åpner trolig i oktober

14

TEMA: LANDBRUKET I FOKUS 16 KRONIKK 18 Bondeopprør og jordbruksforhandlinger, hva skjer nå? 20 Hjeltnes på Mega 20 Ny leverandør av landbruksbygg 22 Velger landbruket uansett 26 Bonden og veterinæren 29 Lokal landbruksforhandler satser 29 Historisk smått på traktormarkedet 30 Sara (14) fra Oltedal vil til NM 34 Dirdalstraen: Stor trafikk fra dag én

BRYLLUPS­ FOTOGRAFEN: Tror «rushet» kommer nå

42

38 Renessanse for norsk ull? 39 Hva skjer med norsk ull i dag? 40 Olufines Badestue: Pågangen øker 41 Kanalparken inspirerer 42 Bryllupsfotografen fra Ålgård 44 Fra en håndfull til hundrevis 46 Brudens nye boltreplass 49 Midt i Blinken 50 MAT 51 Nye virksomheter i Gjesdal

2

«BRUDESALONG»: Frisørstuå åpner VIP-salong

46

NY GARDEROBE?

Ta kontakt med Kristoffer Ta kon t med Kristoffer hos osstak hos oss for for mu mulige lige løs løsnin ninger ger.. kristoffer.espeland@c kristoffer.espeland@coop oop.no .no

-50% ELFA GARDEROBEINNREDNING ELFA GARDEROBEINNREDNING • Tilbudet gjelder alle systemer og deler fra Elfa, f.eks. hyller, garderobestenger, kurver og tilbehørsprodukter, samt skyvedører og skapsider med fastmål •• Tilbudet alle systemer og deler fra Elfa, som f.eks.kan hyller, garderobestenger, Fleksiblegjelder og stilsterke oppbevarings-løsninger bygges om etter behov kurver og tilbehørsprodukter, samt skyvedører og skapsider med fastmål •• Fleksible og stilsterke oppbevarings-løsninger som kan bygges om etter behov Gjelder ikke Basic-sett, Décor- og Graphite-sortimentet • Gjelder ikke Basic-sett, Décor- og Graphite-sortimentet

ÅLGÅRD ÅLGÅRD

7-21 7-21 (8-20) (8-20) TLF: TLF: 51 51 61 61 20 20 00 00

Følg oss på Facebook og Instagram Følg oss på Facebook og Instagram #obsbygg_aalgaard #obsbygg_aalgaard

Tilbudet gjelder t.o.m. lørdag 4. september Tilbudet gjelder t.o.m. lørdag 4. september

BYGGEVARER BYGGEVARER -- MALING MALING -- VERKTØY VERKTØY -- BADEROM BADEROM -- GULV GULV -- DØRER DØRER -- HAGE HAGE

LEDER BESØKSTALLET TIL GJESDALS NYE TOPPTUR ER PÅ STERKT OPPADGÅENDE. SAMTIDIG HAR DIRDAL FÅTT SITT EGET GARDSUTSALG OG SÅGAR EN EGEN BADSTUE PÅ DIRDALSTRAEN. HVA BLIR DET NESTE?

Destinasjon Gjesdal i utvikling

–D

ette blir den nye, store turist­destina­ sjonen i Gjesdal, merk mine ord! Det er Gjesdal-ord­fører Frode Fjeldsbø som uttaler seg der han står på toppen av Ramn­sto­knuden i Dirdal sammen med Willy Stein­skog og Aftenbladet en formiddag i slutten av juli. Ett resultat av turen er åtte hele sider i Aftenbladet lørdagen i Blinkhelga, der også NRK1s sending fra Gjesdal dagen etter har Ramnsto som et av programinnslagene.

tilrettelegger, fortsetter ordføreren i nevnte avisartikkel. Det er bra, men det som hadde vært enda bedre var om Gjesdal kommune tok et aktivt skritt videre, ja, at politikerne valgte å legge en plan for hvordan Gjesdal som destinasjon skal videreutvikles. At de tar standpunkt til hvilken type destinasjon Gjesdal skal være, hva vi trenger mer eller mindre av osv. Så snart fokus settes på denne måten, vil ikke bare kommunen være mer på alerten, men også oppleves som mer interessant for attraktive aktører.

Det kan godt være ordføreren får rett. Besøkstallene til Gjesdals nye topptur er på sterkt oppadgående. Samtidig har Dirdal fått sitt eget gardsutsalg og sågar en egen badstue på Dirdalstraen. Hva blir det neste?

Det er inspirerende å se det nye gardsutsalget i Dirdal og ikke minst oppleve hvor mange som oppsøker stedet. Dette er destina­sjons­utvikling, og dette blir spennende å følge videre.

Ifølge gründer, friluftsentusiast og Dirdal-patriot, Willy Steinskog, kommer det garantert mer. Han snakker blant annet om gjeste­båt­havn, tilrette­­lagt strandområde, via ferrata og zipline.

I dette nummeret har vi fokus på landbruket og har blant annet besøkt en flott gård på Søyland og vært med dyrlegen på jobb. Mye å glede seg til med andre ord.

«Det har vært en del turisme i Gjesdal, men kanskje vi har vært litt diskré i satsingen på friluftsliv. Mange av våre turistattraksjoner, som Månafossen, Byrkjedalstunet og Kongeparken, har gått litt «av seg selv», uttaler ordføreren videre i reportasjen i Stavanger Aftenblad.

Så vil vi benytte anledningen til å ønske dere alle en god høst.

Om vi skal kalle dette et momentum, er kanskje å ta vel hardt i, men at det nå er flere krefter som jobber for å sette Gjesdal tydeligere på kartet som destina­ sjon, som turiststed, er på det rene. Gjesdal kommune skal være en 4

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mang­foldige nærings­liv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29 Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN Gunnarshaug Trykkeri/ Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Gunnarshaug Trykkeri

TRYKK Gunnarshaug Trykkeri

DISTRIBUSJON Schibsted

OPPLAG 7.500. Går til alle husstander og nærings­adresser i Gjesdal, Figgjo, Bogafjell og Håbafjell.

NESTE UTGAVE

Utgis 17. november 2021. Tema er “Gleden av å gi"

Fine Fine Fine utenpå utenpå utenpå Supre Supre Supre inni inni inni

Kodlidalen Kodlidalen || B12 B12 og og B14 B14 || Ålgård Ålgård Kodlidalen | B12 og B14 | Ålgård

Visning Visning på på tomt tomt hver hver tirsdag, tirsdag, hele hele dagen. dagen. Meld Meld deg deg på! på! Visning på tomt hver tirsdag, hele dagen. Meld deg på!

* * *

B12 B12 B12

FAMILIEBOLIGER FAMILIEBOLIGER PÅ PÅ KREMPLASS KREMPLASS HUS HUS FOR FOR EN EN ENKLERE ENKLERE HVERDAG HVERDAG ** 2 Eneboliger Eneboliger B12 B12 || Fra Fra kr kr 4 4 730 730 000 000** || BRA: BRA: 156 156 m m2 || Soverom: Soverom: 4(5) 4(5) || Bad: Bad: 2 2 || Stuer: Stuer: 2 2 ** 2 ** 000 2156 m | Soverom: 4(5) | Bad: 2 | Stuer: 2 Eneboliger B12 | Fra kr 4 730 | BRA: Eneboliger i kjede B14 | Fra kr 4 800 000 ** | BRA: 159 m 2 | Soverom: 3-4 | Bad: 2-3 | Stuer: 3 | Mulighet for hybel Eneboliger i kjede B14 | Fra kr 4 800 000 | BRA: 159 m | Soverom: 3-4 | Bad: 2-3 | Stuer: 3 | Mulighet for hybel Eneboliger i kjede B14 | Fra kr 4 800 000** | BRA: 159 m2 | Soverom: 3-4 | Bad: 2-3 | Stuer: 3 | Mulighet for hybel

B14 B14 B14

B14 B14 B14

Kodlidalen Kodlidalen har har super super beliggenhet beliggenhet med med tanke tanke på på barnehage, barnehage, skoler skoler og og idrett. idrett. Er Er du du glad glad ii fjell fjell og og mark, mark, starter starter turen på din egen trapp. Bra plass fortjener bra hus. Vi byr på supereffektive boliger der det kan foregå mye Kodlidalen har super beliggenhet med tanke på barnehage, skoler og idrett. Er du glad i fjell og starter turen på din egen trapp. Bra plass fortjener bra hus. Vi byr på supereffektive boliger der det kanmark, foregå mye samtidig. I eneboligene har det ene store soverommet egen garderobe. Tre uteplasser er plassert på forskjellige turen på din egen trapp. Bra plass fortjener bra hus. Vi byr på supereffektive boliger der det kan foregå mye samtidig. I eneboligene har det ene store soverommet egen garderobe. Tre uteplasser er plassert på forskjellige plan og i ulike retninger. Alt er lagt til rette for å gjøre hverdagen god for en aktiv familie. Det er to ledige enesamtidig. I eneboligene har det ene store soverommet egen garderobe. Tre uteplasser er plassert på forskjellige plan og i ulike retninger. Alt er lagt til rette for å gjøre hverdagen god for en aktiv familie. Det er to ledige ene2 boliger kjede ii B14. er 51 utgang stor Mulighet for plan og iii ulike Alt er lagt tilher rette hverdagen fortakterrasse. en aktiv familie. Det er to egen ledigehybel. ene2 med boliger kjederetninger. B14. Stue/kjøkken Stue/kjøkken her er for 51 åm mgjøre med utgang til tilgod stor takterrasse. Mulighet for egen hybel. 2 Kjøp huset mor, far og alle kidsa drømmer om. Kodlidalen neste! boliger i kjede i B14. Stue/kjøkken her er 51 m med utgang til stor takterrasse. Mulighet for egen hybel. Kjøp huset mor, far og alle kidsa drømmer om. Kodlidalen neste! Kjøp huset mor, far og alle kidsa drømmer om. Kodlidalen neste!

VI VI BYGGER BYGGER UANSETT! UANSETT! OSTER-HUS.NO OSTER-HUS.NO VI BYGGER UANSETT! OSTER-HUS.NO Våre visninger skal være trygge for alle. Ta kontakt for å avtale tid. Våre visninger skal være trygge for alle. Ta kontakt for å avtale tid. Markedets beste betalingsbetingelser: kr Ta 0,- ved kontrakt 2,5 %tid. avgift til staten, kun av tomteverdi. Våre visninger skal være trygge for alle. for å+ Markedets beste betalingsbetingelser: kr 0,-kontakt ved kontrakt +avtale 2,5 % avgift til staten, kun av tomteverdi. Forutsetter egeninnsats. Markedets beste betalingsbetingelser: kr 0,- ved kontrakt + 2,5 % avgift til staten, kun av tomteverdi. Forutsetter egeninnsats. ** Forutsetter egeninnsats. Bjarne Edland | 47 41 68 95 | edland@proaktiv.no Bjarne Edland | 47 41 68 95 | edland@proaktiv.no Torbjørn Mannes 94 83 24 52 | mannes@proaktiv.no Bjarne Edland | 47Johansen 41 68 95 | ||edland@proaktiv.no Torbjørn Mannes Johansen 94 83 24 52 | mannes@proaktiv.no Torbjørn Mannes Johansen | 94 83 24 52 | mannes@proaktiv.no * *

* ** **

B12 B12 B12

HELE FAMILIEN PÅ TRENING

6

TRENINGSGLEDE

Du finner dem i Gjesdal idrettspark på Ålgård omtrent hver eneste dag. Mor som oppmann og hjelpetrener, far som trener og de fire ungene enten på trening, sidelinjen eller i lek på eller rundt banen.

–O

g så går vi på svømming og fotball, forteller storesøster Agathe (11) og Othilia (8) som I Gjesdal treffer sammen med resten av familien en solrik ettermiddag i juni der mor og far, Caroline Espevik (34) og Erlend Hovin Thorsen (35), er i ferd med å rigge de ulike postene til kveldens Mesternes Mesterkonkurranse. Det er sommer­avslutning for treningsgruppa til Agathe. –Jeg liker å stelle i stand ting som dette, smiler Caroline der hun kommer gående med flere fylte vannmugger i hver hånd. Hun er også arkitekten bak det store Hallo Venn-arrangementet i Ålgård kirke hver høst og tar nå i bruk noen av de samme elementene i ettermiddagens uhøytidelige konkurranse. Hele familien på seks er på plass halvannen time før det hele starter. SMITTENDE ENGASJEMENT. Både hun og ektemannen har

drevet med idrett oppigjennom årene. Det var derfor naturlig å melde eldstebarnet inn i barnegruppa til Gjesdal IL så snart hun var fire-fem år gammel. –Men det var så vidt det gikk. Barnegruppa var ikke seriøs nok for Agathe, ler de to. Eldstejenta, som nå er elleve, har en målrettethet utenom det vanlige og tar treningen svært alvorlig enten hun er på banen eller driver egentrening hjemme. At alle barna deler samme interesse, kan nok til en viss grad tilskrives storesøsters dedikasjon og treningsglede, men foreldrenes engasjement spiller nok også helt klart inn. –De vet ikke om så mye annet, ler Erlend som i dag er trener både i Gjesdal IL og for sønnen Nathaniels fotballag. –Hvordan ble dere engasjert på denne måten? –Det kom gradvis fra Agathe begynte. Jeg ble etter hvert med som hjelpetrener for henne, men så ble jeg gravid og kvalm og måtte slutte rimelig brått. Da tok Erlend over, forteller Caroline leende.

MYE PÅ BANEN. Familien på seks er stort sett å finne på

PÅ TRENING. Her, i Gjesdal Idrettspark på Solås, er de nesten hver eneste dag, enten noen eller alle seks i familien Espevik/Hovin Thorsen fra Ålgård.

idrettsanlegget på Solås de fleste dagene i uka. –Agathe trener her mandag, tirsdag, torsdag og søndag. Mandagen er jeg med, tirsdagen trener jeg tredje og fjerde klasse mens hun trener med sin gruppe, og nå, når Frode er på ferie, trener jeg dem også søndager og så trener jeg fotballaget til Nathaniel torsdager, oppsummerer Erlend. –Hva med forberedelser og arbeid i forkant av treningene, hva kreves? –Når du har hatt en del treninger, vet du hva du skal gjøre, svarer han rolig. Som mangeårig fotballtrener har han opparbeidet seg en god del rutine. Han sier det er «jillt» å være med når andre har det «jillt». –Vi er en stor gruppe og blir bare flere og flere. I snitt er vi 30 unger på hver trening. Bare det at de gidder å komme tilbake hver gang, oppleves motiverende. Og så er det kjekt å følge gruppa. Til høsten går «mine» på fjerde- og femtetrinn, sier han. 7

1.

1. MESTERNES MESTER. Familien Espevik/Hovin Thorsen er på plass for å legge opp «Mesternes Mester»-konkurranse for treningsgruppa til Agathe. 2. TAR GJERNE ANSVAR. Caroline Espevik, som blant annet står bak det store «Hallo Venn»-arrangementet i Ålgård kirke, er oppmann i Gjesdal IL og blir også snart trenerkollega med ektemannen. 2.

–Det er jo galkjekt! Til og med Leonora (2) liker dette. Hun vil som regel se på når søsknene trener og skal rett ut av bilen når vi kommer opp hit, supplerer Caroline som nettopp har sagt ja til å være med som hjelpetrener. I tillegg sitter hun i styret for Gjesdal IL og er også «oppmann». –Er jeg? Hun smiler bredt når vi spør. –Jo, jeg er kanskje det. «JA» MED EN GANG. Som oppmann

organiserer hun turer og stevner og skaffer folk til de ulike oppgavene som må gjøres. –Det er ikke vanskelig å få folk til å stille. Spør du, er det «ja» med en gang. Det er god stemning og et veldig bra miljø i Gjesdal IL, smiler hun og legger til at det er inspirerende å se hvordan ungene mestrer og har det kjekt sammen. Caroline har alltid trent mye, forteller hun, men Agathe mener hun ikke har kjangs til å holde tritt med henne. –Skal jeg ha rolige turer, kan du være med, sier datteren ertelystent. Hun er litt til og fra i samtalen. I september går turen til stevne i Bergen. Erlend framhever læring som et viktig element.

VIKTIG LÆRING. –De som er med for

første gang gir som regel alt fra starten av og går på en smell. Men da lærer de til 8

neste gang. Han ene på min gruppe kom så vidt til mål sist gang og fortalte meg etterpå at han nå visste mer om hvordan han skulle gjøre det. Før neste stevne ville han springe 600-meteren på trening, for å forberede seg. Og så gikk det kjempebra. De lærer mer for hver ting de er med på. Marianne Tjetland og Kjell Fjeldheim, henholdsvis daglig leder og styreleder i Gjesdal IL, har kommet til under samtalen og småsnakker med barna til Caroline og Erlend. Det er en halvtime til sommeravslutningen begynner. –Marianne og Kjell er bare helt magiske, utbryter Caroline. –Jeg føler nesten det er selvsagt at vi, som har barn her, er med, men at de to fortsatt er aktive som trenere og blir med på turer og stevner uten å ha egne barn i idrettslaget, er forbilledlig. På spørsmålet om hva som driver Marianne, svarer hun: –Jeg brenner egentlig for all idrett, og når jeg kan bidra her sammen med de som er unge, er det «kjempejillt». Kjell og jeg har vært med Agathes gruppe fra de begynte på tredje trinn. GANSKE SÅ MÅLBEVISSTE. Barna til

Caroline og Erlend er samstemte når vi spør dem om hva det er som gjør at de liker så godt å springe. –Det er gøy, og så liker vi å være aktive, kommer det unisont.

–Hva med mål, er det viktig? –Jeg pleier som regel å sette meg mål for sesongen, kommer det kjapt fra store­ søster som denne sesongen hadde som mål å slå kretsrekorden på 600 meter for jenter 11, noe kun klarte. –Målet var å springe 600-meteren på 2,25 – og det gjorde jeg, skyter Othilia inn. De to jentene forteller om teknikk­ trening og at de også trener høyde, lengde og hekk. –Det er viktig å se fram og ikke ned når du springer, tipser Othilia. –Og skal du springe fort, må du opp på tå, supplerer Agathe og viser. –Hva med mor og far, får de tid til å springe? –De springer litt på fritiden, svarer de to. EN SKOLE I SEG SELV. Ungene i

treningsgruppa til Agathe er i ferd med å komme. Det er bare minutter til Mesternes Mester-konkurransen begynner, og selv om det bare er Agathe i familien Espevik/Hovin Thorsen som skal delta, er de fem andre til stede under konkurransen. Det er også de som sørger for at alt utstyr kommer i hus etterpå. Det slår oss idet vi forlater banen: For barn å delta på denne måten, sammen med søsken, mor og far og andre i idretts­ laget, er som en skolegang i seg selv. At de får noe ekstra, kan det ikke være tvil om.

BEVISST SATSING

Idrettsglede til så mange som mulig –Jeg hadde det «jysla» kjekt da jeg var liten og gikk i Gjesdal IL og har også hatt alle mine tre unger med her. Målet er at så mange som mulig skal få oppleve det samme.

D

et sier Kjell Fjeldheim, styreleder i Gjesdal IL som har vært engasjert som trener eller leder i idrettslaget i tre tiår. Like­vel har han fortsatt mye å gi. –Motivasjonen er å sørge for at flere kan få det like kjekt som vi hadde det da vi vokste opp med idretten her på Ålgård, sier han.

1.

EKSTRA ENGASJERT OG INVOLVERT. Fjeldheim har vært

sentral i utviklingen av idrettsparken på Solås og drømte tidlig om et stort sentralanlegg for idretten i kommunen. Da klubbhuset til Gjesdal IL stod ferdig, engasjerte han seg like godt også i byggingen av håndballhallen og ble sittende i ledelsen for byggeprosjektet. I dag er han styreleder i Gjesdal IL og trener også en av barnegruppene, noe han trives godt med. –Det er kult å se hvordan barna ut­vikler seg, - fremgangen de viser, på­peker han og forteller at gruppa telte 56 stykk da de startet. En del har falt ifra under­vegs, men engasjementet er fortsatt stort. Han er ikke i tvil om at friidretts­ familien Ingebrigtsen og suksessen til Karsten Warholm har gjort at flere velger friidretten som arena.

STOR ØKNIING. – Ting går i bølger.

Ski har de seneste årene vært den idretten hvor Gjesdal IL har hevdet seg best. Før det var det friidretten, der vi hadde utøvere som representerte Norge i Europacupen i åtte år på rad. Så mistet vi anlegget i sentrum og dermed en generasjon med friidrettsutøvere før vi

1. STADIG FLERE. Gjesdal IL har i løpet av fem år gått fra 350 til 750 medlemmer. 2. ENGASJERT. Kjell Fjeldheim, styreleder og trener i Gjesdal IL. 2.

igjen kunne starte opp her på Solås. Da jeg holdt åpningstalen 5. desember 2016, hadde vi nylig rundet 350 medlemmer. I dag er vi 750, smiler han. Kjell Fjeldheim skryter av mange kjekke folk i idrettslaget og sier at mange av dem bidrar på flere plan og også over flere år, noe som er svært viktig. SLIK VIL VI HA DET. – Vi er tydelige

på hvordan vi vil ha det her i idrettslaget. Hver høst har vi et felles møte med alle der vi blant annet går gjennom akkurat det. For noe av det viktigste er hvordan vi blir oppfattet utad. Det skal være trygt å sende barna sine på trening i Gjesdal IL. Her slår vi ned på mobbing og ufint språk og er veldig opptatt av å ha et spesielt blikk på de nye, slik at de føler seg velkomne og godt ivaretatt, understreker han. 9

SMÅNYTT

JÆREN SPAREBANK ÅPNER PÅ ÅLGÅRD Sparebank1 på Ålgård får konkurranse når Jæren Sparebank utvider. Banken etablerer seg på AMFI Ålgård til nyttår i påvente av at det det nye sentrumsbygget, «Kanalhuset», skal bli ferdig. – Dette blir veldig spennende, og Gjesdal er en naturlig kommune for oss å vokse i, sier administrerende banksjef i Jæren Sparebank, Geir Magne Tjåland, til Stavanger Aftenblad. NATURLIG. Han forteller at de allerede har kunder

i Gjesdal, med en markedsandel på omtrent fem prosent. Når de nå etablerer seg med kontor i sentrum av Ålgård, håper banksjefen at denne vil øke. – Det er et naturlig område for oss å åpne et kontor på, sier Tjåland. Kanalhuset som settes opp av Masiv Eiendom, mellom Amfi Ålgård og Norwegian Outlet, skal etter planen være ferdig­stilt i 2023. Men banken vil ikke vente så lenge med å etablere seg i kommunen. STARTER PÅ AMFI. – I starten av 2022 åpne vi kontor

på Amfi Ålgård. Der skal vi holde til frem til vi får flytte inn i nybygget, fortsetter banksjefen i Jæren Sparebank. Jæren Sparebank har kontor på Bryne, Kleppe og Varhaug. Det nye kontoret på Ålgård skal være et råd­givnings­­kontor, og blir jærbankens første kontor i Gjesdal.

JÆREN SPAREBANK TIL ÅLGÅRD. Allerede til nyttår åpner Jæren Sparebank kontor på AMFI Ålgård.

– Vi vil bidra med litt konkurranse i området, sier Tjåland. Det nye kontoret på Ålgård betyr også noen nye arbeids­plasser. – Vi skal ansette et par nye og starter ansettelse­s­ prosessen til høsten. STOR TRO. På bankens Facebookside skriver banken følgende om den forestående etableringen på Ålgård: «Vi har stor tro på at lokalbankkonseptet vårt sammen med personlig rådgiving og kundeutbytte vil slå godt an også i Gjesdal.»

500.000 kroner til programmering i Gjesdal-skolen Gjennom «Den teknologiske skole­ sekken», som er regjeringens femårige satsing for å øke den digitale kompe­ tansen i skolen, fikk Gjesdal-skolen nylig tildelt 500.000 kroner. «Den teknologiske skolesekken» har som mål gi elever kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning, programmering og tilgang til gode digitale læremidler, heter det. Av Rogalandskommunene er et Gjesdal som har fått mest med sine 500.000. Strand kommune fikk 200.000, Egersund 392.000, Sauda 100.000 kroner og Rogaland Fylkeskommune 300.000 kroner. Pengene skal brukes til å kjøpe utstyr slik at lærere kan bruke programmeringskompetansen sin i klasserommet. 10

PROGRAMMERINGSSTØTTE. Gjesdal har fått 500.000 kroner til styrking av programmeringskompetansen på skolene. Foto: unsplash.com

MOR SIN PÅ ÅLGÅRD UTVIDER Jette Bjorland og «Mor sin» har kjøpt enda et lokale i Kongsgata på Ålgård og får ikke bare mer plass til gjestene, men også økt kapasitet på kjøkkenet. – Vi trenger å utvide kjøkkenet, og mange har spurt om vi ikke kan ha selskapslokale i andre delen av bygget. Da vi startet her på Ålgård, ble vi fortalt at ålgårdbuen og gjesdalbuen ikke gikk ut og spiste. Det har vi sett at ikke stemmer i det hele tatt. Vi har faste kunder som kommer på faste dager, og vi selger mye take away. Det ser veldig lyst ut, sier Jette Bjorland til Gjesdalbuen. I det nye lokalet over to etasjer i det gule bygget vegg-i-vegg med dagens lokale, kan det bli aktuelt å ha lengre åpningstid, arrangere selskaper og tilby buffetmeny. – Vi har hatt veldig godt besøk og for liten plass. Det er dumt når folk kommer og må gå igjen fordi det er fullt, fortsetter Bjorland som skriver på Facebook-siden til Mor sin: «Før jul åpner vi et nytt lokale vegg i vegg med det vi har, og her skal vi gjenskape mye av det «gode gamle». Det ER viktig å ta vare på tradisjoner. Flere har tatt kontakt om møbler og spisebord som de gjerne vi gi et nytt «liv hos oss». Hver stol og hvert bord vil mest sannsynlig ha en liten historie fra god gammel tid. Vi gleder oss.» I tillegg til virksomheten i Kongsgata driver også Jette Bjorland Kafé Jærbuen på Nærbø.

STYRKE LÆRERNES KOMPETANSE. – Program­

mering har fått en tydelig plass i de nye lære­ planene, og vi ønsker å styrke kompetansen til lærerne i program­mering. Dette tilskuddet bidrar til at skolene får det utstyret de trenger for å drive undervisning, sier kunnskaps- og integre­rings­ minister Guri Melby i en presse­melding. Regjeringen har i denne femårsperioden bevilget 450 millioner kroner til «Den teknologiske skole­­sekken». Av disse er 15 millioner kroner årlig satt av til innkjøp av nytt programmeringsutstyr. I tillegg har Utdanningsdirektoratet øremerket fem millioner av egne kompetansemidler til tiltaket. I 2021, som i 2019 og 2020, er rammen på totalt 20 millioner kroner. GLEDELIG AT MANGE SØKER. – Det er gledelig

at så mange søker og at så mange skoleeiere er i gang med kompetanseheving innen programmering. Vi ser også at mange som ikke har vært kvalifisert tidligere, har søkt på nytt - og at mange av disse nå får støtte, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.

MANGE GJESTER. Mor sin i Kongsgata har stor pågang og utvider nå virksomheten med nabolokalet i Kongsgata. Foto: Mor sin

• Arbeidsrett

• Kontrakter og næringsliv

• Arv og dødsboskifte

• Odel og landbruksjus

• Barnesaker og barnevern

• Separasjon og skilsmisse

• Erstatning og forsikring

• Trygderett - NAV-saker

• Fast eiendom

• Tvisteløsning og prosedyre

    Advokat Tom Erik Vestrheim

Advokat Liss Byrkjedal

Advokat Olav Hetland

- din lokale advokat for private og næringsdrivende Hetlandsg. 5, 4340 Bryne

www.jaeradvokatene.no

11

Dører og vinduer produsert i Norge for norske forhold

FLERE VELGER FRIIDRETTEN Etter at Gjesdal IL flyttet til det nye idrettsanlegget på Solås på Ålgård, har antall medlemmer doblet seg. I dag har klubben 750 medlemmer fordelt på ski, volleyball og friidrett. Akkurat nå er det friidretten som leder an.

Fleksible på det meste – bortsett fra kvaliteten

Kompromissløs kvalitet til svært gode priser.

TAKKNEMLIG. – Vi er helt avhengige av frivilligheten og har vært veldig heldige med de folkene vi har med oss, sier Marianne Tjetland, leder i Gjesdal IL.

–R

ekrutteringen til de ulike disip­li­nene går litt opp og ned, men akkurat nå er friidrettsgruppa størst, forteller daglig leder i Gjesdal IL, Marianne Tjetland, som under­streker at flere av de yngre medlemmene trener ski og friidrett om hverandre.

DEN NYE BANEN BETYR MYE. – Hva er grunnen til at

man- fre 10 -17 | torsdag 10-19 | lørdag 10-16 | figgjofabrikkutsalg.no

12

friidretten seiler opp? – Jeg tror både det henger sammen med den fine banen vi har fått og at vi fyller den med folk og aktivitet hver eneste tirsdag, men også det at friidretten ikke krever stort av utstyr for å være med. Volleyball er også i vinden, forteller Tjetland. Der kan man begynne når man går på fjerde trinn. –I volleyballen har vi flere lag, både Mini, U15, U17 og Herre. Vi jobber mye med nye lag i 12-13 årsklassene og forsøker også å få i gang flere lag i aldersgruppene under.

FLERE STEVNER. Pandemien har lagt store begrensninger på sosial aktivitet og stevnevirksomhet. Nå gleder Gjesdal IL seg til større aktivitet framover.

STOR MEDLEMSØKNING

–Han har utviklet seg for å hjelpe utøverne våre fram, påpeker hun. MANGE FORELDRE ER TRENERE. Så å si alle trenerne

i Gjesdal IL jobber på frivillig basis. Ofte er de også foreldre til de aktive. De unge som satser på ski, inngår også i en større sammenheng og trener sammen med flere andre lokale klubber. –Vi har inngått et samarbeid med Team Melshei på juniorsiden slik at utøverne, når de blir litt eldre, får trene sammen med Sandnes, Kverneland og de andre klubbene i distriktet, forteller Marianne Tjetland som også er opptatt av å rekruttere inn yngre trenere. –Å få yngre trenere inn, studenter, er viktig for oss. Dem har vi gjerne betalt bittelitt, sier hun.

MANGE STILLER OPP. Det er ikke uvanlig at hele familier er engasjert som trenere, hjelpere og medlemmer av støtteapparatet. –Vi er helt avhengige av frivilligheten og har vært veldig heldige med de folkene vi har. Mange er utrolig positive, og det er ikke vanskelig å få dem til å stille. Men så må vi ikke glemme å få med de nye heller. Det kan være lett, når vi arrangerer stevner for eksempel, å spørre de rutinerte, slik at vi slipper opplæring, men det er veldig viktig å kople på nye slik at de blir bedre kjent både med hva vi gjør og med andre folk i klubben. Dette henger sammen. TILHØRIGHET VIKTIG. Hun sier at de også jobber

bevisst for å få med seg hele familier. Det handler mye om tilhørighet, og jo større følelsen av tilhørighet er, jo mer naturlig er det å bidra og engasjere seg. –Vi er en god gjeng som har det kjekt i lag, smiler hun. Pandemien har satt en stopper for de fleste konkurranser og stevner og for de sosiale sammenkomstene Gjesdal IL pleier å ha for å styrke samholdet i klubben ytterligere. –Nå gleder vi oss til felles kveldsmat og til flere sosiale samlinger og konkurranser framover, sier Marianne Tjetland, daglig leder i Gjesdal IL.

Her er vi imidlertid avhengig av nye trenere/foreldrekrefter, fortsetter Gjesdal IL-lederen. BREDT I STARTEN. Hun er opptatt av at barn må få prøve seg på ulike ting. Barneidretten for barn på første og andre trinn gjenspeiler dette. Her er det ingen rendyrking av verken ski, friidrett eller volleyball, men en god blanding av øvelser og aktiviteter. –Skal men bli god som junior eller som 15-16-åring, er det viktig med et bredt og godt grunnlag, sier hun. LEGGER TIL RETTE FOR DE SOM VIL MER. Gjesdal IL

er opptatt av både topp og bredde og forsøker å legge så godt som mulig til rette for dem som vil satse. –For de som ønsker å nå lengre, gjør vi det vi kan for å få inn den kompetansen som trengs, sier hun og viser blant annet til Roy, som trener de som driver med kast.

TRYKK DESIGN MEDIA gunnarshaug.no

13

SAMME DESIGN. Her flys materialer inn til dagsturhytta i Etne. Hvordan det gjøres på Madland, vet vi ikke, men hytta skal i alle fall ha samme design som de øvrige i Norge.

Dagsturhytta på Madland åpner trolig i oktober Gjesdals egen dagsturhytte plasseres i terrenget et par kilometer fra parkeringsplassen på Madland. Målet er at den skal bli et yndet turmål ikke bare for gjesdalbuene selv, men for hele regionen.

–A

t så å si alle kom­ munene i Roga­ land nå får sin dagsturhytte med samme gjen­kjenne­ lige arkitektur, kan resultere i at flere velger å gå til dagstur­hyttene ikke bare i egen kommune, men også i andre, tror Jane Merete Jonassen, som er leder av kulturavdelingen i Gjesdal kommune.

FINANSIERINGEN. Sammen med

representanter fra fylkeskommunen, Jæren friluftsråd og Ålgård orientering er hun på vei til Madland en dag i juni for å se nærmere på området der Gjesdals egen dagsturhytte skal stå. Det er Fylkeskommunen som 14

eier prosjektet og som sammen med Sparebanken SR-Bank står for deler av finansieringen. Banken stiller med 250.000 til hver hytte som settes opp, og Jonassen anslår at Gjesdal, som har valgt hytte med toalett, må betale en egenandel på rundt 400.000 kroner for hytta. De kan også søke om spillemidler til oppføringen. ÅLGÅRD ORIENTERING HOLDER OPPSYN. Det er Ålgård Orientering som

skal holde oppsyn med den nye dags­ turhytta slik at den holdes i god stand og alltid framstår som ren og ryddig. Det er imidlertid viktig at den enkelte turgåer selv også tar ansvar og sørger for at alle turgåere får en fin dagsturhytteopplevelse.

–Alle kommuner i Rogaland har valgt å sette opp sin Dagsturhytte, noen skal også ha to, forteller Jonassen som understreker at hytta passer ekstra godt for Gjesdal kommune som omtaler seg selv som en friluftskommune og setter folkehelsa i fokus. ÅPNES TROLIG I OKTOBER.

Prototypen av Dagsturhyttene i Rogaland skal være klar i løpet av august, og de første plasseres i terreng i oktober. Kulturlederen i Gjesdal håper at Gjesdal kommer til å stå langt framme i køen når den tid kommer og tar sikte på åpning i oktober.

Jane Merete Jonassen, leder av kulturavdelingen i Gjesdal kommune.

GJESDAL FÅR DAGSTURHYTTE

Det var Sogn og Fjordane, nå Vest­ land, som var først ute med Dags­tur­ hytter. Prosjektet startet som en vill idé i 2016 og har så langt resultert i 38 ferdige hytter i Vestland fylke. Våren 2022 skal det i alt være 56 dagsturhytter på plass i nye Vestland fylke. SAMME DESIGN. –Rogalandshyttene

BRUKERVENNLIG. Også taket kan tas i bruk på Dagsturhytta som nå i høst skal settes opp på Madland i Gjesdal.

blir i samme design som Vestlandhyttene, men med noen forbedringer. Nå blir det blant annet skostativ utenfor hytta, slik at folk ikke går inn på sko. Det blir også solcellepanel som standard, vedovn og vedlikeholdsfri kledning, opplyser Jonassen. –Erfaringene fra Vestland fylke er at hyttene blir et tur­mål. Mange går med hytta som mål både i egen og andre kom­muner, forteller Jonassen som håper på samme effekt her i fylket.

–For vår del tenker vi også på dette prosjektet som en fin anledning til å få mer fokus på Madlandsheia som frilufts­om­råde. Dette har vært et utfartsområde også historisk, sier hun. BÅDE INNE OG UTE. Hytta fungerer

like godt inne som ute da man både kan klatre opp på taket og sitte inne i to gapahuker som er en del av hyttas fasade. –Det skal også være bibliotek inne i hytta slik at folk kan sette seg ned med en bok. I Vestland heter dette «Det nynorske turbibliotek», så får vi se hva det blir her i Rogaland. Dagsturhytte blir det i alle fall uansett i Gjesdal, forhåpentligvis med åpning i oktober. Trolig blir det også offisiell åpning og stor festivitas, som seg hør og bør.

Lokalmegleren Vi kjenner nabolaget, gatene, folkene og miljøet. Det er vi som selger flest boliger i Gjesdal. Kontakt oss når du skal selge! Torill Kalsaas torill.kalsaas@em1sr.no 959 06 795 Gro Anita Nøkland gro.anita.nokland@em1sr.no 900 14 328

15

TEMA: LANDBRUKET I FOKUS Som eldst i en søskenflokk på fem, satt Kjartan Søyland på odelsretten til gården på Søyland. Han ble også tidlig klar over at det var den veien han ville gå, og gårdsdrifta han overtok sammen med ektefellen Åse Jeanette i 2018, var et velutviklet bruk som de to nå har tatt videre. De driver godt, uten at de nødvendigvis gir tilsvarende uttelling. Likevel er det landbruket de satser på. På Side 22 leser du mer om hvorfor. Vi har snakket med bondelagslederen om landbruket i dag, vært med dyrlegen og besøkt stallen på Oltedal.

AKTUELT Foto: xxx

Mange jobber tilknyttet landbruket Jeg vil fortelle litt om dagens runde med stordyrspraksis, og hvor mange jeg møtte som jobber mot landbruket.

Kay Arne Aarset Dyrlege i Gjesdal Kronikken i denne utgaven er dyrlege Kay Arne Aarsets debatt­ innlegg som stod på trykk i Nationen i mai i år. Innlegget setter søkelyset på landbruket som en del av et mye større hele.

16

P

å første besøket møtte jeg inseminøren. Han arbeider for Gen, og var godt i gang med dagens runde med å inseminere kyr rundt omkring på gårdene. På samme gården var det problemer med melketanken, så de ventet på en servicemann fra Tine Tankservice. Min tur gikk videre til besøk nr. 2, der ei kalving var gått i stå. Mens jeg var der, kom tankbilen fra Tine og hentet melk. I Tine arbeider det 5500 ansatte i Norge, som i mange forskjellige ledd bearbeider råvarer fra bonden på vei fra gården og ut til butikk. Gårdbrukeren som jeg møtte, skulle etterpå inn til en avtale med regnskapskontoret. På vei til neste besøk møter

jeg kraftfôrbilen til Felleskjøpet, på vei til en produsent med mat til dyrene. Og en lastebil transporterer rundballer som en bonde har kjøpt lengre inne i bygda. Maskinstasjonen er i gang med å harve hos neste bonde som får besøk av meg, og de har travle tider nå i våronna. Avløseren på gården skal også ut å spre møkk etter at han er ferdig med å hjelpe meg. En entreprenør frakter møkk med lastebil fra gården og ut til området der møkka skal spres. På vei til en sau som har fått jurbetennelse, hilser jeg på en kollega, og ser nødslaktebilen kjøre opp til en annen gård. Landbrukssenteret er også ute med sin lastebil og skal levere en traktor til en kunde. På radioen snakkes det om tilbudet som har kommet fra staten,

18 Sprer kunnskap 22 Satser uansett 30 Vil bli best BONDELAGET:

UNGE BØNDER:

HEST:

34 Drømmestart

GARDSUTSALGET:

NÅR SITUASJONEN ER SOM DEN ER I DAG, AT DET LEGGES NED I GJENNOMSNITT TO GÅRDSBRUK OM DAGEN, VIL DET FÅ STORE RING­ VIRKNINGER. JEG HÅPER AT STYRES­MAKTER OG DET NORSKE FOLK INNSER ALVORET FØR DET ER FOR SENT. LANDBRUKET GENERERER MANGE ARBEIDSPLASSER. Her er det leverandører av landbruksmaskiner som er på besøk hos bonden. Foto: Illustrasjon

og om bonden fra Fåvang som heroisk må drive folkeopplysning på NRKs «Debatten» i går kveld. Rådgiveren fra Tine kjører fra gården når jeg kommer til dagens nest siste besøk. Og Mastitt­labora­ toriet i Molde syssel­settes av speneprøvene som vi sender inn til de fra celletallskyrne. Siste pasient i dag er en kalv med diaré. Drikkekoppen i bingen er ødelagt, og rørlegger er på vei. Båsfjøset er slitt og gammelt, så et nytt bygg til 9 millioner er påbegynt.

Der ser jeg sju ivrige håndverkere i gang med byggearbeidet. På vei hjem kjører jeg forbi apoteket. Jeg legger igjen flere hundre tusen kroner der i løpet av ett år, og på bunnen av fakturaen i dag står det også mange nuller. Her møter jeg flere gårdbrukere som skal inn for å hente ut resepter på medisin til dyrene sine. Arbeidsdagen avsluttes med å bestille utstyr hjem fra Akselsens Agenturer, som er en viktig forhandler av utstyr som jeg trenger

for å servicere bonden. Hvis du har hatt tålmodighet til å lese så langt som du har nå, håper jeg du forstår hvor mange landbruket direkte eller indirekte sysselsetter med arbeid. Når situasjonen er som den er i dag, der det legges ned i gjennom­ snitt to gårdsbruk om dagen, vil det få store ringvirkninger ikke bare for gårdbrukerne, men også for alle oss som arbeider opp mot landbruket. Jeg håper styresmakter og det norske folk innser alvoret før det er for sent! 17

TEMA

LANDBRUKET I FOKUS

Bondeopprør og jordbruksforhandlinger, hva skjer nå? Nær 47.000 mennesker følger Facebooksiden #Bondeopprør21 som ble opprettet i forbindelse med vårens jordbruksforhandlinger. Lå det i korta at det ville komme, og i så fall, hvorfor kom det akkurat i år, og hva skjer nå videre?

I

Gjesdal har snakket med gjesdal­ bu og bondelagsleder i Roga­ land, Marit Epletveit, som selv driver går på Gjesdal sammen med mannen Tarjei Gjesdal. Hun under­streker først av alt at #Bondeopprør21 og Bondelaget er to forskjellige ting. –Bondeopprøret er et privat engasje­ ment, startet av fem bønder, og går parallelt med Bondelagets arbeid, men det er ikke en del av det, presiserer hun og sier samtidig at hun er imponert over hva «bondeopprørerne» har fått til.

IMPONERT! – Kloke hoder har klart å

samkjøre energien sin og fått på dagorden en problemstilling vi i Bonde­laget så langt ikke har klart å løfte fram selv. Som et resultat av bondeopprøret, begynner nå både media og politikere å se nærmere på det vi lenge har ønsket å gjøre noe med, nemlig selve grunn­lags­tallene for jordbruksoppgjøret, de som ligger som en forutsetning for statens overføringer til landbruket. Her stemmer ikke lenger kart og terreng, noe initiativtakerne av #Bondeopprør21 har klart å få flere til å se nærmere på, sier hun.

Ifølge bondelagslederen i Rogaland ligger det i kortene at noe kommer til å bli gjort med dette framover. –Det lå også som en del av regjeringens tilbud at en gruppe skulle se nærmere på tallgrunnlaget, sier Epletveit og forteller at #Bondeopprør21 har gjort et stort og omfattende arbeid. FRAM MOT VALGET. – De har brukt mye tid og snakket med ufattelig mange politikere for å få dem til å forstå at noe må gjøres, påpeker hun og tar samtidig selv­ kritikk på at Bondelaget ikke har gjort en

Tannregulering og tannbehandling på Ålgård Colosseum Ålgård Tannregulering knytter nå til seg allmenntannlege. Timer utenfor ordinær arbeidstid kan avtales ved særskilte behov. Christina Maria Langhelle Allmenntannlege

Spyros Psonis Spesialist i tannregulering Utdannet tannlege ved Universitet i Aten i Hellas og spesialist i kjeveortopedi ved Universitet i Göteborg, Sverige. Spyros har 7 års klinisk erfaring som spesialist og utfører alle typer behandlinger med tannregulering: • • • • •

Ordinær tannregulering Usynlig tannregulering (Invisalign: retter opp tenner med gjennomsiktige plastskinner ) Skjult tannregulering (Incognito eller WIN: limte klosser på innsiden) Behandling som krever kjeveortopedisk mini-implantat Behandling som trenger kombinasjon av tannregulering og kirurgisk tannbehandling

51 60 91 00 • algard@colosseum.no Krambugata 1, 4330 Ålgård 18

Utdannet ved Universitet i Oslo, med 10 års klinisk erfaring. Christina utfører alle typer moderne tannbehandling: • • • •

implantatbasert protetikk digitale avtrykk/scanning datastyrt anestesi (smertefri bedøvelse) estetisk tannbehandling (f.eks bleking)

god nok jobb for å få folk til å forstå hva dette dreier seg om. –Hva gjør dere i Bondelaget Rogaland framover nå? –I forbindelse med Stortingsvalget har vi blant annet bestemt oss for å invitere med oss unge politikere fra alle partier på en rundtur innom forskjellige bruk i Rogaland. Det er viktig for oss å sørge for at de får landbruket inn under huden, sier hun og legger samtidig til at Bondelaget er i kontinuerlig kontakt med politikere på ulike plan og i ulike partier. –Det er opp til oss å sørge for at politi­kerne har den kunn­skapen de tren­ger. Her har vi alltid mer å gjøre, sier hun. MATPRODUKSJONEN MÅ FRAM. Men det er ikke bare politikerne Bonde­laget har fokus på. Også forbrukerne, velgerne, er viktige å få i tale for Bondelaget. –Vi må sørge for at velgerne setter matproduksjon høyt på lista og etterspør dette som et viktig kriterium når de skal stemme, sier hun og beskriver et jordbruk som strever økonomisk, uavhengig av årets jordbruksoppgjør. –Vi har i lengre tid strevd med over­produksjon, og selv om 2020, da folk spiste mer hjemme enn ute, stort sett ga et godt år for den norske bonden, sliter likevel fortsatt mange med etter­dønningene etter et vått 2017 og et tørt 2018. Mange har fått det tøffere rent likviditetsmessig, sier hun. JOBBER VIDERE SAMMEN. For dagens norske landbruk

IMPONERT. Bondelagsleder i Rogaland, Marit Epletveit, er imponert over arbeidet #Bondeopprør21 gjør og sier at egen organisasjon ikke har gjort en god nok jobb for å få dette temaet opp.

er det viktig at kart og terreng blir samkjørt. Mye har endret seg siden grunnlaget for jordbruksoppgjøret ble lagt. Nå er det, ifølge bondelagslederen i Rogaland, på høy tid at noe gjøres. Til slutt: – Ikke alle bønder i Norge strever. Men situasjonen er vanskeligere for langt flere nå enn på lenge. Murringa har vært der en stund. Det lå litt i korta at noe kom til å skje. Bondeopprøret har hjulpet oss til å komme nærmere sakens kjerne, og så jobber vi og flere med oss for at vi sammen skal komme fram til en bedre løsning for bonden og det norske landbruket framover.

#BONDEOPPRØR21 #Bondeopprør21 er et resultat av at flere yngre bønder møtte hverandre på sosiale medier, utvekslet syns­ punkter og ble enige om at nok fikk være nok. De etablerte Facebook-gruppa #Bondeopprør21 og begynte å jobbe. I løpet av få måneder har nærmere 50.000 støtte­­spillere hengt seg på. På sin Facebook-side skriver initiativ­takerne blant annet dette: «Uten en nivåheving av bondens del av lønnsomheten i norsk matproduksjon, har vi ikke en fremtid vi ønsker å anbefale yngre

bønder. Realiteten er at vederlag til arbeid og egenkapital nærmest har stått uendret siden 2015. Resten av samfunnet drar i fra. (...) Vårt mål er å samle bønder og folk i en klar og tydelig stemme. Vi ønsker å samle på tvers av organisasjoner og politiske partier. Politikerne plikter å svare ut sine fagre ord med en politikk som kan sette norsk matproduksjon i stand til å produsere det vi kan. Skal vi oppnå endring, kreves politisk vilje til at også vi som er matprodusenter skal ha sosialt og økonomisk akseptable vilkår.»

OPPRØRSTALL. #Bondeopprør21 kjemper for at inntekter og utgifter i landbruket må stå mer i stil. Foto: #Bondeopprør21

19

TEMA

LANDBRUKET I FOKUS

SMÅNYTT

HJELTNES PÅ MEGA Frukt- og grøntsjef Elisabeth på Mega på AMFI Ålgård hadde ikke problemer med å takle verken kjendiser eller filmkamera da TV-profil Arne Hjeltnes og team gjestet Mega i juni. TV-teamet hadde fokus på lokal mat, noe Mega Ålgård har en god del av i sine ferskvaredisker, både av frukt og grønt, sjømat og ulike oster. Filmklippene på Mega skal inngå i en pakke der Arne Hjeltnes setter søkelyset på lokal mat og lokale varer i butikk. Besøket på Ålgård var ett av flere til TV-teamet som i løpet av noen dager besøkte flere matprodusenter på Jæren, deriblant Line Gard som produserer egg med ekstra gul plomme og Ystepikene på Vigrestad. Begge leverer varer til Coop Mega Ålgård. Den lokale Mega-butikken på Ålgård ble valgt ut blant andre Mega-butikker, noe som er en fjær i hatten for butikksjef Kristine Räfle og hennes medarbeidere.

1.

2.

1. STAS MED BESØK. Brede smil på Mega denne dagen. 2. I HOVEDROLLEN. Frukt- og grøntsjef på Mega Ålgård, Elisabeth, spiller hovedrollen i filmen om lokalmat. 3. INSTRUERER. Arne Hjeltnes forklarer teamet hva han har tenkt.

3.

NY LEVERANDØR AV LANDBRUKSBYGG Bjørn Rygg og BR Industrier blir totalleverandør av drifts­­ bygninger i landbruket og tar med dette opp konkurransen med blant andre Felleskjøpet og Fjøs­systemer.

NY AKTØR. Bjørn Rygg gjør seg stadig mer gjeldende i landbruket og har nå startet BRI Landbruksbygg lokalisert i Klepp.

20

– Vi har planer om å ta vår del av markedet, uttaler Bjørn Rygg i en presse­­melding i august. Det nye sel­ skapet får navnet BRI Landbruks­bygg. Når Bjørn Rygg satser på drifts­ bygninger i landbruket, har han rekruttert tidligere leder i Gråkjær Norge, Vegard Schanche. Det er ikke snakk om oppkjøp, men om oppstart av et helt nytt selskap lokalisert i Klepp kommune. Det nye selskapet skal ifølge Schanche være et robotnøytralt bygge­firma. Han sier at det er

behov for et helnorsk selskap som kan bygge fjøs for alle, enten melke­ roboten er grønn, rød eller blå. Dette må til for å få et stort nok volum, mener han. BR Industrier har totalt 24 forskjellige selskaper der flere kan knyttes til fjøsbygging. Schanche har ikke et klart svar på hvilke av de andre selskapene BRI Landbruksbygg kommer til å samarbeide med, men fremhever at de vil tilby en stor andel norske samarbeidspartnere i oppføringen av sine nye fjøs.

procontra Foto: Tommy Ellingsen

Åpner på Ålgård i januar!

Vi deler med deg! Bli kunde i høst – få utbytte til våren Jæren Sparebank innfører kundeutbytte! Vi driver godt, og vil dele overskuddet med kundene våre. Alle får: Om du er privatkunde, bonde eller bedrift. Om du har mye eller lite i lån og innskudd. Til deg som foreløpig ikke har valgt lokalbanken på Jæren: Det er ikke for sent! Blir du kunde f.eks. 1. september, får du utbytte for de fire siste månedene. Det vil si 33 % av maksimalt beløp. Året etter og året etter der igjen, blir det full pott. Velkommen til Jærens egen bank.

Les mer på jaerensparebank.no Ring 915 03290 for å bli kunde

21

TEMA

LANDBRUKET I FOKUS

VELGER LANDBRUKET UAN Dyra, verdiene, naturen, land­skapet, oppvekst­miljøet og ikke minst team­arbeidet med den man er mest glad i, gjør at Kjartan Søyland (35) og Åse Jeanette Haaland (30) har valgt å satse på landbruket.

D

e overtok gården på Søyland, en femten minutters kjøretur sør for Ålgård, 1. januar 2018. «Søya gard» står det på skiltet ved grusveien som tar oss oppover åssiden først til gårdsutsalget til AnneKarin Høgemark Søyland og deretter videre oppover til gården der Kjartan vokste opp. Som eldst i en søskenflokk på fem satt han på odelsretten. Han ble også tidlig klar over at det var den veien han ville gå, og gårdsdrifta han overtok sammen med Åse Jeanette i 2018, var et velutviklet bruk med 315.000 liter melk i kvote og 60 vinterfôra sauer. De to har utvidet drifta og har i dag en melkekvote på 425.000 liter, noen flere sauer og 20 ammekyr.

BLOMSTRING I GJESDAL. De er ikke alene om å satse. Der andre bygder i dette landet preges av fraflytting og nedlagte gårdsbruk, skjer det stikk motsatte i bygdene i Gjesdal. De to forteller om mange flinke folk, om et inkluderende og støttende miljø og om mange som driver gården i tospann til tross for opplevelsen av at innsatsen ikke alltid står i stil med utbyttet, noe vårens bondeopprør da også var et tydelig uttrykk for. –Vi har lyst til at begge skal kunne drive gården. Her er mer enn nok arbeid til begge to. Bedres inntektene, blir vi veldig glade, sier Åse Jeanette som foreløpig må jobbe fullt utenom gården for at hjulene skal gå rundt. Hun er ergoterapeut i Time kommune. –Inntektene står ikke i stil med utgiftene, supplerer Kjartan og sier at han er takknemlig for «Bondeopprøret». –De har gjort et imponerende arbeid og satt fokus på rammebetingelsene 22

SATSER. Åse Jeanette Haaland (30) og Kjartan Søyland (35) har valgt å satse på landbruket.

og måten inntektene våre regnes ut på. Dette er også ren folkeopplysning, noe vi trenger. Det er viktig at folk forstår hva det går i, for noe må gjøres, sier han. De har begge tro på at ting kan endre seg til det bedre. –Ikke at det skal blir kjempelukurativt å være bonde akkurat, men at det blir mer realitet bak det myndighetene sier at de ønsker, fortsetter Kjartan. DYR OG ANSVAR. –Jobben som bonde innebærer uansett at man må være over snittet glad i å arbeide og ikke være

opptatt av materielle goder, smiler Åse Jeanette som ikke er i tvil når vi spør om hennes motivasjon: – Jeg er jo veldig glad i kyr. For meg er hovedmotivasjonen at jeg vil jobbe med dem. De er fine vesen å være rundt, lette å gjøre fornøyde og svært tillitsfulle. –Det er forholdsvis enkelt å få et for­ hold til kyrne. Man får veldig tydelig igjen for det man legger inn. Gjør du en innsats for å bygge et tillitsforhold, får du det, skyter Kjartan inn. For hans del dreier det seg mye om ansvaret han fikk tidlig i barneårene. Følelsen av å være til nytte.

LIVET SOM BONDE

NSETT

VI HAR LYST TIL AT BEGGE SKAL KUNNE DRIVE GÅRDEN. HER ER MER ENN NOK ARBEID TIL BEGGE TO. GOD PLASS. Over 60 vinterfôra sauer har stor boltreplass på gården på Søyland.

De to kunne for så vidt like godt ha endt opp som bønder i Frafjord, på gården der Åse Jeanette vokste opp. Hun hadde nemlig også odelen. –Hva var det som avgjorde? –Kjærlighet gjør blind! Åse Jeanette smiler bredt mot Kjartan. At saken ble diskutert, er på det rene. Men veldig vanskelig var det egentlig aldri. MYE SELVGJORT. –Broren min, som nå

–Far tok oss unger med på alt han gjorde fra vi var små av. For meg framstår gårds­livet som mangfoldig og rikt, med mange forskjellige ting som skal hånd­ teres. Opplevelsen av å være viktig og at far hadde god hjelp i oss, har nok betydd mye. De gleder seg over at egne barn nå får oppleve noe av det samme de gjorde. –Å kunne vokse opp sammen med dyrene er én ting. I tillegg kommer den enorme friheten og de mange forskjellige tingene ungene får være med på. Selv­ følgelig kommer også begrensningene med kortere ferier og kanskje også andre reisemål, men vi tenker jo at oppveksten på gården er en rikdom i seg selv. GODE RESULTATER. Når det gjelder rikdom i økonomisk forstand, er erfaringen etter over tre års drift at stor arbeids­innsats og gode resultater ikke nødvendigvis betaler seg. –Vi stusser litt over at vi ikke sitter igjen med mer så lenge vi driver godt med gode resultater, sier de to som setter sin lit til bedre tider. At mange unge i Gjesdal satser på land­­bruket til tross for dette, har de ingen god forklaring på, men Kjartan tenker høyt:

–Det dreier seg nok til en viss grad om jærsk pågangsmot og kanskje om iveren etter å utvikle noe, - og kanskje også vokse. Trolig er det nok også snakk om en viss smitteeffekt. Å se at andre satser og får ting til, er i seg selv motiverende. UT FØRST. Selv om Kjartan tidlig visste

at det var bonde han skulle bli, ville han ut før han slo seg til ro. –Jeg ønsket å bli dyrlege og hadde også behov for å oppleve mer enn det lille og trygge lokalsamfunnet jeg var en del av. Han utdannet seg til dyrlege i Oslo der han bodde og studerte i seks år. Åse Jeanette hadde samme behov. Hun dro nordover, til Alta og Tromsø, der hun tok utdannelsen som ergoterapeut. –Den ungdommelige tanken var at jeg skulle jobbe som dyrlege og drive gården samtidig, smiler Kjartan litt skjevt, som for å understreke at tanken var fin, men vanskeligere å gjennomføre i praksis. Det skulle bli mer utfordrende å kombinere de to rollene enn han hadde sett for seg. Og selv om han sikkert kunne ha klart det, ville han alltid ha følt at han gjorde for lite enten den ene eller andre plassen. Han sa derfor i fra seg dyrlegestillingen og jobber i dag i all hovedsak på gården.

skal overta, er veldig glad for muligheten, så det bli bra, sier hun enkelt og ser utover det bølgende landskapet på Søyland som akkurat nå er på sitt aller fineste. Graset ligger i rader på engene rundt der far til Kjartan er i full gang med maskinene. Oppover åssidene dominerer også den samme, intense grønnfargen, innimellom avbrutt av glatte knauser og steiner. Og løfter vi blikket, ser vi fjellrekkene som omkranser gården på nesten alle kanter. E39 ligger synlig til, men forsvinner på en måte oppi det hele. Det samme kan ikke sies om de store, hvite vindmøllene som også utgjør en del av landskapet på gården. –De var en del av pakken. Vi bruker minst mulig tid på ting vi ikke får gjort noe med, sier de to, mens vi spaserer i relativt godt tempo oppover grusveien fra bolighusene som ligger i nedre del av eiendommen. Kjartan triller Live på halvannet i vogna. Eldstegutten Viljar på fire, er i barnehagen på Ålgård, der lillesøsteren skal begynne til høsten. Neste vår blir familien til fem om alt går etter planen.

DRIFTSBYGNINGER I TRE. Samtlige

driftsbygninger på gården er bygd i tre og malt i samme mørkebrune fargenyanse. Det er Kjartans far som både har hogd mye av tømmeret og saget alt til to av driftsbygningene på gården. –De krever mer å holde, og skulle vi være så uheldige å få smitte i besetningen, kan vi i verste fall måtte brenne deler av bygningene, men for dyra, er det veldig godt å være omgitt av et materiale som både avgir og trekker til seg fuktighet, påpeker Kjartan.

FORTROLIG MED DYRENE. Live er

«koronabarn», og om hun ikke akkurat ble født i sauefjøset, kom hun til verden 23

1.

3.

2.

4.

5.

1. MELK. Hoveddrifta på gården er melkeproduksjon med en melkekvote på 425.000 liter. 2. NEDREBØDALEN. Utsikten fra gården på Søyland er upåklagelig. Her er det Nedrebødalen vi ser. 3. GODE VENNER. Live ble født midt i lemminga i fjor og tilbrakte tidlig tid med sauer og lam. 4. FAVORITTKUA. – Dette er Lilja, gromkua mi! smiler Åse Jeanette og forteller at de lyse flekkene kalles «trivselsroser». 5. NYTT HUS. Her, ikke langt fra melkefjøset, skal de bygge nytt hus. For tiden bor de i kårhuset på gåden. 6. FORTROLIG. Live er allerede blitt svært fortrolig med kyrne på gården og lærer fort.

rett før lemminga og har vært omgitt av dyr omtrent fra dag én. Det synes, og allerede nå kan det tyde på at hun har en spesiell forkjærlighet for kyrne, akkurat som sin mor. Til høyre for oss ligger en liten flokk og koser seg i den behagelige sommer­ varmen. Åse Jeanette peker på den fremste, som er rødbrun i fargen. –Dette er Lilja, gromkua mi! smiler hun og forteller at de lyse flekkene kalles «trivselsroser». –Dette er et tegn på «trivslige» kyr i god energibalanse, konkluderer dyrlegen. Dyrevelferden er viktig for de to bøndene, noe som blant annet betyr at de bruker tid sammen med dem. –Rolige dyr har det bedre. Derfor er det viktig at de lærer seg å omgås folk og ikke skvetter til. Det skaper stress og gir tilsvarende dårlige resultater, sier Kjartan og understreker at de er opptatt av å tenke dyras behov. 24

Melkekyrne går i løsdrift, melkes i robot, ligger på vannmadrass og kan fritt bevege seg inn og ut av fjøset. Akkurat nå er de fleste på beite, noe gården til det unge paret på Søyland har mer enn nok av. Totalt har dyra 3000 mål beite tilgjengelig fordelt på ut- og innmark. GOD HJELP. –Sauene er stort sett ute

hele året, bortsett fra i lemminga, sier Åse Jeanette og forteller at de har utrolig god hjelp fra to av jentene i nabohuset. –De er veldig aktive og driftige og er med oss så snart de har muligheten. Uten dem hadde det ikke vært så greit i lemminga. De flasker opp alle lam som trenger noe ekstra, passer på at alle dyrene har mat og vatn og gjør i det hele tatt alle de små, men viktige oppgavene, slik at dyrene har det godt, forteller Åse Jeanette og kaller dem «kopplamsjefene». I tillegg til det daglige dyrestellet, er det mange oppgaver som skal gjøres

på gården. Ugressbekjempelse er et kontinuerlig arbeid. –Du ser det feltet med brennenesler der oppe?! Det gjør at vi mister fire kvadratmeter av beiteområdet, så de må fjernes, forklarer Kjartan. Og dette er bare en brøkdel av alt ugresset som må bekjempes... Vi har kommet oss til toppen av bakken og står utenfor stut- og ungdyr­ fjøset. Live er ute av vogna og går på litt ustødige skritt mot kopplammene som kommer ilende mot oss og breker fornøyd. En gravemaskin sees videre innover i marka. I ledige stunder jobber faren til Kjartan med nydyrking, noe som er en krevende og kostbar jobb. De har i dag 230 dekar dyrka mark, inkludert leiejord. –Ut fra antallet dyr vi har, skulle vi ideelt sett ha hatt det dobbelte, men foreløpig kjøper vi det vi trenger i tillegg.

TEMA

FRAMTIDEN. Det er en travel tid. I tillegg til beitetilsyn, kommer pløying, horving, såing, slåing og innhøsting av gras. Dessuten skal det kalves. På gården på Søyland har de lagt opp til mye sommerkalving, noe som betyr at de i løpet av kort tid får godt over 50 kalver. –De kalver på beite, men vi må følge med at det gå bra, at kalven får drikke og selvsagt også følge med dem videre, sier Kjartan som understreker at faren er en viktig bidragsyter til at drifta på gården går rundt. Selv om de har sine utfordringer, selv om rammebetingelsene begrenser

LANDBRUKET I FOKUS

6.

resultatene og selv om Åse Jeanette så langt ikke vet når hun kan være med i drifta for fullt, er de to likevel optimistiske og godt fornøyd i valget av livet som bønder. De mener imidlertid at det må jobbes aktivt for framtiden til norsk landbruk: –Vi tror at det store flertallet av

innbyggerne i Norge ikke har et bevisst forhold til landbruket. Motstanden som kommer fra en del hold, bunner derfor mye i kunnskapsløshet. Nå er det viktig å få folk flest – og ikke minst de som styrer – til å ta et aktivt valg om hvordan vi vil ha det her i landet og føre en politikk som står i stil med det.

25

TEMA

LANDBRUKET I FOKUS

BONDEN OG VETERINÆ

GOD KJEMI. Bonde Kenneth Nilsen (t.v.) og dyrlege Kay Arne Aarset trives i hverandres selskap, noe som gir et godt samarbeid.

Dyrlege Kay Arne Aarset ruller inn på tunet til gårdbruker Kenneth Nilsen på Kydland. Han skal «avhorne» kalvene i melkefjøset i dag, det vil si fjerne horna slik at dyra ikke skader seg selv eller andre.

–V

i gjør det humant. Først bedøver vi kalven, så gir vi lokalbedøvelse i området der horna sitter og til slutt behandler vi dyra med smertestillende, forklarer dyrlegen samtidig som han henter fram utstyret han trenger fra sin sølvgrå «pizzabil». Dyrlegen, eller veterinæren, er viktig for bonden. Og nå, når dyrevel­ ferds­­programmet som en samlet norsk stor­fenæring har vedtatt settes i kraft, blir også veterinæren sentral i et aktivt sam­arbeid med bonden. Et viktig mål er å finne forbedringsområder slik at bondens produksjon blir mest mulig lønnsom. 26

GOD KJEMI. Kenneth Nilsen kommer ruslende over tunet og hilser Aarset med et stort smil. Det er ikke første gang de møtes, og tonen er lett. –Det er alltid kjekt å få besøk av blide folk, sier bonden mot dyrlegen som er rask med å replisere at han velger sine folk med omhu. Klokken er 1300. Ideelt sett ville bonden ha startet tidligere, men Aarset måtte prioritere et «akuttbesøk» i Bjerk­ reim som han nå kommer direkte fra. –I likhet med oss sløves også kalvene av bedøvelsen, noe som gjør at de nok ikke er klare til å ta til seg melk til vanlig tid i ettermiddag, men først flere timer senere, sier bonden forklarende og fortsetter mot dyrlegen:

–Det er ikke noe problem, men når vi starter tidligere, er de raskere på beina igjen. MELK OG STUT. Kenneth Nilsen driver

gården sammen «med fruen». Det var hun som overtok gården på Kydland i 2001. –Vi driver hovedsakelig med melk og har cirka 60 melkekyr. I tillegg har vi stut som vi fôrer opp. Med de 15 stutene vi årlig kjøper, leverer vi til sammen rundt 40-50 stuter i året, forteller han og legger til at de også har sauer på gården. –Hvor ofte har dere dyrlegen på besøk? –Minst mulig. Han ler høyt og ser bort på dyrlege Kay Arne Aarset som ler med før han sier: –Med konsentrert kalving, som her på gården, er jeg en periode oftere innom. Det er når kalvene kommer at faren for sykdom er størst. –Benytter du dyrlegen som sparrings­ partner? Spør vi bonden. –Absolutt! –Ja, jeg får mange telefoner, smiler Aarset. –Slik skal det også være.

REN

2.

1.

PÅ VAKT. Kay Arne Aarset jobber som selvstendig næringsdrivende og kan i prinsippet operere hvor han vil, men hovedtyngden av oppdragene hans er i Gjesdal der han også inngår i vaktteamet sammen med Kjartan Søyland, Vidar Nedrebø og Manuel Fässler. –Vi er på vakt 24/7, - hele året. Ei ku bestemmer ikke at den skal få melkefeber i arbeidstida. Vi må være der når ting skjer. Han har jobbet som heltids dyrlege i Gjesdal i to år nå, men det er ikke slik at gjesdalbonden må velge ham. –Gjesdalbonden kan velge mellom mange forskjellige dyrleger. Bare her i om­rådet er vi en plass mellom 10-15 veteri­nærer som i større eller mindre grad er på storfe. Det gjelder å finne en man går godt sammen med, påpeker Aarset.

1. UTSTYR. Dyrlege Kay Arne Aarset har med seg nødvendig utstyr for jobben som skal gjøres i fjøset hos gårdbruker Kenneth Nilsen på Kydland.

AVHORNINGEN. Vi har gått gjennom

2. DYREVELFERD. Kalvene blir godt ivaretatt når det kommer til avhorning. Dyrlegen passer på at de ikke skal merkes av det som skjer.

slusa i fjøset, den som skal sørge for at vi ikke tar med oss uønskede smittestoffer inn. Bonden har sin egen inngang. Kalvene, som oppholder seg i egne binger, betrakter oss idet vi runder hjørnet til kalveavdelingen, - lurer kanskje på hva som nå skal skje. Med hjelp fra bonden arbeider veterinær Kay Arne Aarset raskt. Det tar ikke mange minuttene før de 14-15 kalvene har fått hvert sitt bedøvelsesstikk. Fem minutter etterpå ligger de fleste av dem i ro i bingen. Aarset går i gang med neste skritt,

3.

3. AVHORNING. Her sørger dyrlegen for at kalvene ikke utvikler horn, noe som er til beste for både mennesker og dyr.

som er lokalbedøvelsen. Deretter henter han et instrument som ligner en varmluftspistol og går i gang med selve «avhorningen». –De får et lite sår på størrelse med en tikroning. Det gror fort og hemmer dem

ikke. Som regel er de i vigør igjen allerede dagen etterpå, opplyser dyrlegen som ikke får tatt alle kalvene hos Kenneth Nilsen i dag, men brorparten. I tillegg får han en god drøs med bonden, noe som nesten er like viktig. 27

Fyll kvoten i 2021!

Norges mest solgte kraftfôr til høytytende melkekyr Formel Premium er skreddersydd for å dekke energi- og proteinbehovet i topplaktasjon samtidig som det opprettholder et godt vommiljø. Disse egenskapene har gjort Formel Premium til førstevalget for besetninger med høytytende melkekyr.

www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

Formel Premium: •

Formel Premium kommer i tre varianter tilpasset ulikt proteininnhold i grovfôret

•

Vombestandig stivelse sikrer god helse og fruktbarhet selv ved store kraftfôrrasjoner

TEMA

LANDBRUKET I FOKUS

SMÅNYTT

Lokal landbruksforhandler satser Traktor & Landbruk på Sola i Rogaland og NT Maskin i Trøndelag har ansatt egen produkt- og markedssjef. –Vi er frittstående forhandlere. Det gjør oss fleksible med hensyn til produktutvalg. Samtidig ser vi en trend i retning av mer direkte kontakt mellom produsent og forhandler, noe som vil kreve mer av oss som ikke tilhører de store kjedene. For å bedre kontakten med produsentene, videreutvikle vår produktportefølje og ikke minst gi våre kunder bedre service og oppfølging, har vi valgt å ansette en egen produkt- og markedssjef, uttaler daglig leder Knut Helliesen i Traktor & Landbruk AS og NT Maskin. Magnus Østby, som begynte i den nyopprettede stillingen i sommer, er utdannet sivilagronom i maskinlære og kjenner landbruket og maskinbransjen godt. Han er et kjent navn fra «Bedre Gardsdrift»,

NY MANN OG STILLING. Magnus Østby (t.h.) ser fram til å utvikle Traktor & Landbruk AS og NT Maskin AS. Her sammen med daglig leder Knut Helliesen. Foto: Traktor & Landbruk

der han jobbet i 10 år som journalist og redaktør. Før det jobbet han 12 år i Kverneland Group, blant annet som utviklingssjef ved Kverne­land Nærbø. De fire siste årene har han jobbet som patentingeniør og marketing­ ansvarlig i Håmsø Patentbyrå, og ved siden av tatt på seg ulike oppdrag

for landbruksmaskinbransjen og landbrukstidsskrift. Traktor & Landbruk og NT Maskin har gjennom målrettet arbeid gjort BvL til Norges mest solgte fullfôrvogn. Traktor & Landbruk på Sola er i tillegg en av Norges største forhandlere av McHale gras­maskiner.

HISTORISK SMÅTT PÅ TRAKTORMARKEDET Stengte traktorfabrikker, høye smittetall og en svak krone preget fjoråret. Nå er traktorfabrikkene i gang igjen. Likevel fortsetter traktormarkedet å falle.

STABILT. John Deere ligger ifølge Bedre Gardsdrift stabilt på det norske traktormarkedet.

Det skriver Bedre Gardsdrift som ikke har registrert et lavere traktor­ marked for en enkelt måned enn juli 2021. Fram til fellesferien viste tallene en liten økning i forhold til fjoråret. En juli-måned med 47 færre traktorer registrert enn i fjor, kan imidler­tid føre til at 2021 blir året med nest dårligst traktormarked. Det er kun i 1992 at det har blitt registrert færre traktorer enn i 2020, skriver Bedre Gardsdrift.

Traktorene som faller mest i juli 2021 mot juli 2020 er Massey Ferguson og Valtra. Etter å ha vært den mest populære traktoren to måneder på rad, er hver tredje MF borte fra juli-statistikken sammen­ lignet med året før. Det samme er tilfellet for Valtra. Markedsleder John Deere ligger stabilt og New Holland har doblet seg fra 8 til 16 traktorer. Det har vært en rolig sommer på traktorfronten. (Kilde: Bedre Gardsdrift) 29

TEMA

LANDBRUKET I FOKUS

Sara (14) fra Oltedal vil til NM Sara Solgård Mellingen (14) fra Oltedal deltok med hoppa Sara fra Kjellebakken Islandshest på Norsk Islandshestforenings Cup på Haugaland Hestesport Arena i sommer. Dette er ett skritt på veien mot Saras store mål, NM.

S

kal hun kunne delta i NM om noen år, trenger hun imidlertid egen hest. I dag har hun hingsten Muninn på helfôr hos Kjellebakken Islandshest på Rage, men han er 24 år, og ikke god nok til å hevde seg i NM. Nå håper hun at noen vil være med henne på veien og satse sammen med henne, slik at hun når målet sitt.

I dag er Sara på plass før trenings­ timen med Monica og rir i sandtaket bak stallen som ligger i svingen etter Oltedalssletta i retning Dirdal. Morten følger oppmerksomt med på 14-åringen og hoppa Sara som er deres, men som Oltedalsjenta får låne når hun rir stevner. En nydelig hest, rød med lys man og hale, - blank i pelsen og veldig ivrig.

HEST KOSTER. –En konkurransehest

–Hun er tydelig gira i dag, smiler Morten som innimellom gir små instruksjoner, tips og råd til Sara som varierer mellom gangartene. Det går i trav og galopp så manen til hoppa bølger i vinden og av og til står rett til værs før den faller ned igjen og beveger seg i takt med gangen når Sara leder hesten inn i tølt og pass, gangarter unike for islandshesten, selv om noen andre hesteraser også kan beherske dem. Men ingen andre raser har begge gangartene tilgjengelig slik som Islandshesten. Det er gangarter det konkurreres i når Sara deltar i cup og stevner. For et utrent øye er det ikke alltid like enkelt å se forskjellen på dem. Galopp og trav, jovisst, men når det kommer til skritt, tølt og pass begynner det å bli litt mer krevende for uinnvidde. Å holde styr på de ulike gangartene, er barnemat for Sara (14). Det som imidlertid krever sitt er å tøyle hesten så den utfører gangarten så rent som mulig, - og i passe takt og tempo. Morten forklarer: – Tølt er en firetaktig gangart, der hesten flytter beina med ett bein i bakken som i skritt og

som kan stille i NM koster fra 150.000 kroner og oppover, forteller Morten Fuglestad i Kjellebakken Islandshest. Saras mor, Camilla Solgård, som i dag er med på trening sammen med de to småsøstrene til Sara, rister smilende på hodet av den påkrevde investeringen. –Det er mange pengesterke folk i hestesporten, noe som presser prisene oppover, sier Morten forklarende. Han har håp om at de skal få tak i sponsorer til Sara slik at hun om noen år kan nå det store målet sitt og konkurrere på landslagsnivå. I STALLEN HVER DAG. Sara Solgård Mellingen begynte for alvor å ri for to år siden. Nå er hun i stallen med islandshestene så å si hver eneste dag. Som regel rir hun også hver dag, og om ettermiddagen den første dagen i uka, trener hun sammen med Monica B. Fuglestad, som er gift med Morten. De to driver Kjellebakken Islandshest i Oltedal og har nå rundt 30 barn, unge og eldre som kommer for å ri hos dem hver eneste uke. 30

KONKURRERER I GANGARTER.

TRENING I OLTEDAL. Sara i fint driv på hesten Sara ved Kjellebakken Islandshest i Oltedal.

SARA + SARA

ISLANDSHESTEN Islandshesten – Gudenes hest – stammer fra de tidligere viking­ hestene. Da Island ble bosatt på slutten av 800-tallet, ble hester fra Vest-Norge og de britiske øyer tatt med. Islands isolasjon og harde livsbetingelser har holdt rasen ren og utviklet den til en suveren ridehest. Foruten de kjente gangartene skritt, trav og galopp behersker islandshesten også tølt og pass. En god ridehest skal minst være 4-gjenger, det vil si at den må kunne tølte. De såkalte 5-gjengerne behersker både skritt, trav, galopp, tølt og pass. Islandshesten er en utpreget god ridehest til konkurranse samtidig som den er en utmerket turkamerat. Den vokser og utvikles langsomt. Innridningen bør først begynne når hesten er cirka fire år. Til gjengjeld kan man regne med å bruke den i 15-20 år. Islandshestene som forlater øya fordi de er solgt til andre land og de hestene som forlater øya for å delta i internasjonale konkurranser kan aldri vende tilbake. Delvis fordi at rasen skal bevares ren og fordi Island ikke har for eksempel sommereksem som hester eksportert fra Island kan utvikle. Sommereksem er en allergi for insekter, mygg og knott som det finnes mye av i Europa, men som ikke finnes på Island på grunn av det kalde og vindfulle kystklimaet. Rasen har flere farge­kombina­ sjoner enn noen annen heste­rase. Om sommeren er pelsen kort og blank, men om høsten får hesten en tykk, vann­av­støtende pels som gjør det mulig for den å gå ute om vinteren. (Kilde: NIHF)

31

TEMA

LANDBRUKET I FOKUS

kan ris i både sakte og høyt tempo, mens pass er en totaktig gangart der hesten flytter samsides beinpar samtidig, som kamelen, og skal ris i høyt tempo. Dette kalles flyvende pass og konkurreres som «lynraskveddeløpspass» på 250 meters bane. FINT SAMMEN. –Hva var det som gjorde at du begynte å satse på ridning for to år siden? Sara ler mot moren og sier: –Det var da jeg fikk lov. I oktober i fjor fikk hun sin egen hest på fôr, det vil si at hun har det hele og fulle ansvaret for hingsten Muninn i stallen hos Morten og Monica. Men drømmen er å få sin egen hest slik at hun kan konkurrere på landslagsnivå. Moren, Camilla Solgård, forteller at hun begynte å ri som sjuåring. På Ålgård Ridesenter. Det har nok vært til inspirasjon både for Sara og de to lillesøstrene, som også gjerne rir. –Men jeg deltok aldri i konkurranser, som Sara, sier hun. Som regel kjører hun datteren til stallen og blir gjerne litt rundt dørene selv også om hun har tid

2.

1.

og anledning. Det blir et eget miljø rundt hestene. Nesten familiært. SARA ET FORBILDE. Før cupen i Haugesund, hadde Sara deltatt på to mindre stevner på Sviland i Sandnes. –Du liker å prestere? –Å ja! Det er kjempekjekt.

–Du hadde ikke regnet med å få utøvere med slike ambisjoner da du og Monica startet opp med islandshest her på Kjelle­bakken for noen år siden? –Nei, det hadde vi ikke. Men det er utrolig stas, og Sara er et stort forbilde for mange av de andre som også kommer hit for å ri. De ser opp til henne og

Vi finner kandidater med rett kompetanse og profil som du kan kontakte for intervju. Dette er en effektiv form for rekruttering. Ta gjerne kontakt allerede i dag!

Ingrid Valde, rekrutteringskontakt i Nav Gjesdal.

32

NAV GJESDAL ingrid.valde@nav.no

SARA + SARA

1. SØSTEREN MED. Noen ganger er også lillesøstrene med på trening, som i dag. Her er Sunniva. 2. MØTESTED. Saras mor (t.v.) er ofte med på treningene og sier at Morten og Monicas engasjement betyr mye for datteren. 3. LÅNER SARA. Sara får låne hesten Sara når hun deltar på stevner. Skal hun til NM, trenger hun sin egen hest. 4. MANGE VIL RI. Monica på Kjellebakken Islandshest er godt fornøyd med pågangen fra folk som vi ri. Hun trener også jevnlig Sara. 5. HEIER PÅ SARA. –En konkurransehest som kan stille i NM koster fra 150.000 kroner og oppover, sier Morten Fuglestad som håper at noen vil være med og sponse hest til Sara.

4.

3.

5.

blir inspirert, svarer Morten som ber potensielle sponsorer, som ønsker å kjøpe hest sammen med Sara, om å melde seg. –Mange bedrifter sponser jo både fotball og andre sportsgrener, så hvorfor ikke islandshest?! Dette er utrolig kjekt, sier han. EN INDRE DRIV. Planen er å få Sara til NM en gang innen de tre neste årene. Da må hun ha en hest som kan hevde seg i Norgestoppen. –Skal du komme noen vei, må du legge lista høyt. Det er viktig å sette seg mål og ha noe å strekke seg mot, sier Morten, og Camilla, mor til Sara skyter inn: –Morten sørger for at ting skjer. Sara hadde ikke deltatt i cupen på Haugalandet var det ikke for ham. For å nå toppen, er det likevel utøverens indre motivasjon og driv som avgjør. Ifølge Morten, har Sara lenge vist at hun har det som skal til. Han er spent på veien videre, og skal i alle fall gjøre sitt for at Sara skal lykkes. Det er det nok også flere som kommer til å gjøre. 33

TEMA

LANDBRUKET I FOKUS

Nye Dirdalstraen Gardsutsalg:

STOR TRAFIKK FRA DAG ÉN Bente og Tore Hommeland er overveldet over responsen. Den første uka stod til og med kundene utenfor døra og ventet på at butikken skulle åpne.

–V

i var ikke forberedt på at det skulle strømme på med folk på denne måten og så for oss at vi kom til å få flere pusterom slik at vi kunne småsysle litt i løpet av dagen. Men her går det i ett, smiler ekteparet glade og litt trøtte på samme tid. Som Tore skrev til oss da vi avtalte møtet: «Vi er her så å si døgnet rundt, så det er bare å komme.» I Gjesdal treffer det travle ekteparet mot slutten av åpningsuka. Tore er ikledt «uniform», Bente ikke. Hun er nemlig egentlig ikke på jobb i dag. SMAKFULLT LOKALE. – Barnevakten

ble syk, sier hun mens hun skritter mot isdisken langs vinduet der minstejenta er i ferd med å forsyne seg av herlighetene. Bente og Tore Hommeland har tre barn i alderen 2, 5 og 9 år. –Det blir lettere når barnhagen og skolen kommer i gang igjen. Slik sett var kanskje ikke den beste tiden å åpne på, men i forhold til markedet, ser vi jo at dette absolutt var riktig tidspunkt, sier Bente. Representanten fra Hennig Olsen er innom for å høre om de er fornøyd eller har noe de lurer på. Ifølge ham kan de sørge for at isdisken blir mer i tråd med resten av interiøret, som forøvrig er smakfullt utført i fargenyanser som gir assosiasjoner til farne tider og under­ streker historien til bygget som tidligere var det gamle handelslaget på Dirdal. –Vi kan foliere den i samme farge som disken der borte for eksempel, foreslår Hennig Olsen-representanten og peker på den gamle disken i hjørnet av lokalet til venstre for inngangsdøra, der gjenstander fra handelsvirksomheten på 30-tallet står utstilt. 34

–Bare send meg en mail med farge­ koden, fortsetter is-representanten samtidig som han betaler for posen med lokal kaffe i gardsutsalgets eget merke pluss noen varer til. KAFFE AV EGET MERKE. – Mange er nysgjerrige og kommer hit for å se, men de færreste går ut herfra uten at de har kjøpt noe, slår Tore smilende fast og forteller at de har solgt mye. Flere av varegruppene har allerede blitt satt i ny bestilling og noen er de nesten tomme for, som for eksempel Dirdalstraen Gardsutsalgs egen kaffe der en svane på Høgsfjorden i rosa kveldssol pryder pakningen. Bildet er tatt av Bente selv. Ekteparet Hommeland liker å sette sitt eget preg på ting. –Kaffen vår har vi kun to poser igjen av, så her må vi ha mer, sier Tore før han hilser de neste kundene velkommen inn. Et jevnt sig av biler kjører til og fra. Lokalet blir aldri helt fullt, men det summer i stemmer. Folk tar seg god tid. Noen lar seg friste av ferskt bakverk fra Byrkjedalstunet, som den ene unge mannen i gruppen på fire som gikk til Kjerag i går, overnattet i telt og nå er på vei til Stavanger. –Visste dere om gardsutsalget? spør vi kjæresten. –Nei, men vi så skiltet langs veien. Dette er jo en kjempeplass! LOKALT KJØTT MEST POPULÆRT.

Selv om den spesialbrente, lokale kaffen har vist seg å være meget populær og den kjente «Norgesglasserien» allerede er utsolgt, viser tallene at kundene mest av alt handler produkter fra kjøttdisken. Her er det trønderfe, limousin, angus og hereford fra egen gård og fra gårdsbruket til Daniel T. Øvstebø som

1.

gjelder; kortreist, egenprodusert kjøtt av beste kvalitet. Det er også Daniel T. Øvstebø som eier det gamle handelslaget som nå har blitt restaurert, men selve virksomheten er det ekteparet Bente og Tore Hommeland som står bak. Det er også de som driver gardsutsalget. I tillegg til de lokalproduserte kjøttproduktene finner du også flere andre lokale varer, deriblant øl fra Lervig, saft og syltetøy fra Frafjord, lokalt kjøtt av hjort og sau og villaks fra Dirdalselva. –Kjøttvarene utgjør så langt halvparten av salget, noe som stemmer veldig godt med det vi har tenkt oss. Hovedfokus er jo lokalprodusert mat. Det er den vi er stolt av og mest av alt vil fremme. Da er det kjekt at folk verdsetter det, sier Bente og Tore. I løpet av få dager har de solgt ett tonn med kjøttvarer, noe som er langt over forventningene. –Angusburgerne gikk vi tomme for nesten med det samme. Dirdalburgerne har

1. OVERVELDET. Bente og Tore Hommeland som driver det nye gardsutsalget i Dirdal har hatt hendene fulle siden de åpnet i midten av juli og er overveldet over responsen i markedet. 2. VED SJØEN. Det er Daniel Øvstebø som har rustet opp det gamle handelslaget som ekteparet Hommeland leier til virksomheten sin. 2.

vi heller ikke mange igjen av, viser Tore oss. MÅ GÅ SEG TIL. Den første uka har de

hatt åpent fra ti om morgenen til ti om kvelden. Hvordan det blir fremover, vet de ikke helt enda. –En del ting må vi bestemme undervegs når vi ser hvordan kundene responderer. Neste uke stenger vi åtte

i ukedagene, men holder åpent til ti i helga, og så får vi se, sier Tore. –Dere tenker å ha åpent året rundt? –Vi håper at det er grunnlag for det, men trolig kommer vi til å ha stengt mandag til torsdag i vinterhalvåret og konsentrere oss om helgene. Til jul tenker vi at vi kommer til å ha julemarked her. –Do you have coffee to go? Et par nye

turister bryter inn i pratren. De står i døra – kaffetørste. –Sure! Tore viser dem bordet i hjørnet der én stor kanne kaffe og én med te står plassert. Forutseende som de er har de også kopper med lokk. –Thank you! En ung dame med hund og kjæreste på utsiden av butikken lar blikket gli over hyllene der hun står ved siden av disken midt i lokalet. 35

TEMA

LANDBRUKET I FOKUS

–Vi er på vei til Stavanger, så skiltet langs veien og ville sjekke det ut. Dette er veldig, veldig fint. Er det forresten pistasj i de bollene? Da vet jeg en som vil kjøpe..! Hun ler mot kjæresten på utsiden. SITTEPLASSER. Foreløpig har ingen satt seg ned ved

bordene på terrassen som vender mot sjøen, men trolig vil denne fylles opp så snart solstrålene finner veien. Inne i lokalet, der det også er flere bord, har heller ingen slått seg ned i dag, men Tore forteller at de har vært flittig brukt hele uka. –Periodevis føles det nesten som vi også driver kafé. Folk setter seg gjerne ned, kjøper seg en kaffe eller noe annet å drikke og ferskt bakverk eller nystekte vafler. Her en dag hadde vi besøk av folk som jobbet på det gamle handelslaget her og som kjenner historien. Det var utrolig kjekt, sier han og ser mot døra der nye kunder er på vei inn: –Hei, hei! Velkommen! At de har fått en kjempestart, er på det rene. Hvordan fortsettelsen blir, er vanskelig å spå. Alt kan egentlig skje, og mye kommer nok også til å skje både i og rundt Dirdalstraen Gardsutsalg også framover. 2.

1.

3.

36

5.

4.

1. HISTORISK. Det ene hjørnet av butikken er forbeholdt historiske ting, - med disk og kasseapparat fra gamle tider. 2. EN DRØM. Bente Hommeland har overtatt gården hun vokste opp på i Dirdal – og gårdsutsalget er en drøm som går i oppfyllelse. 3. KJEKT! Tore Hommeland stortrives bak disken og treffer mange forskjellige kunder, mange av dem turister. 4. LOKALE VARER. I tillegg til kjøtt fra egen gård og fra gården til Daniel Øvstebø, tilbyr Hommelands også lokale egg, laks fra Dirdalselva og mange flere lokale varer 5. TURISTER. Dette unge paret fra Oslo kom fra Kjerag og svingte av veien da de så skiltet om gardsutsalg – noe de ikke angrer på.

Foto: Nina Carlsen

Kjolene er fra Stars and stripes på Figgjo.

5161 9070

Med hud og hår AMFI ÅLGÅRD 2 etg.

5161 0009

37

TEMA

LANDBRUKET I FOKUS

RENESSANSE FOR NORSK ULL?! Av totalt fire millioner kilo norsk ull, blir knapt en fjerdedel brukt her i landet. Men noen vil det annerledes.

–F

ør i tida vart sauen verdsett for både ull og kjøt. I dag dekker ulloppgjeret ikkje ein gong kostnaden med klipp, sekk og frakt, seier sauebonden Gerhard Håkull fra Skjold i Rogaland i et intervju med Bondevennen i sommer. ET PROBLEM?! Mange bønder velger

å grave ned eller brenne ulla som har gått fra å være en ressurs til å bli et problem for mange norske sauebønder. I fjor høst kontaktet Svartfjeslaget (red.anm: «Svartfjes» er en sauerase) Pernille Volent, som eier og driver Oslo Mikrospinneri, og fikk der en avtale om å vaske, karde, kamme og spinne hundre kilo rå svartfjesull. – Vi bestemde oss for å gjere ei investering og sjå kva vi kunne få ut av ulla, sier Håkull.

OVERRASKENDE MYK. Volent ble

skikkelig overrasket og forteller at garnet av svartfjesulla ble utrolig mykt til tross for at ulla har marg og dekkhår som gjør den svært grov. –Eg er slett ikkje sikker på at alle i Svartfjeslaget forstår kor unikt produkt dei no har fått, sier hun i intervjuet med Bondevennen. Volent forteller at hun selv stod ved spinnemaskinen og knapt trodde det hun så. Hun var forberedt på et grovt, tjukt garn, men sitter igjen med et to-tråds mykt og glansfullt garn som hun sammennlikner med det kjente islandske «Léttlopi». Alle ansatte ved Oslo Mikrospinneri sikret seg noen bunter hver.

SPINNER PÅ GROVE TYPER.

Oslo Mikrospinneri åpnet i 2019, og maskinparken er kjøpt inn for å spinne garn av de grovere ulltypene. Volent vokste selv opp på gård og 38

SVARTFJESSAUEN. Du ser den i midten – svartfjessauen - her i saueflokken på Eidland i Gjesdal.

jobbet mye på sauebruk i oppveksten. – Vi må berre finne rett oppskrift, sier hun og forteller at det tok henne tre måneder å finne den for svartfjessauen. Hun har sett seg lei på at garn blir importert fra andre siden av kloden, mens de norske fellene kastes. Nå håper hun på en holdningsendring fra fagmiljøer via industrien til bonden – og i strikkemiljøene.

VIL ØKE VERDIEN AV NORSK ULL.

– Vi må verdsette sauen og bonden sitt arbeid gjennom å auke verdien av norsk ull. Ja, det kostar pengar, men vi kan ikkje akseptere alternativet, sier Volent til Bondevennen. Håkull har merket seg at grov­ strikkede villmarksgensere og rustikke kofter er i vinden. Da må næringa sørge for tilbud om norsk garn.

ØNSKER MER NORSK GARN

Hva skjer med norsk ull i dag?

OVER 30 BUTIKKER Coop Mega Cubus Dressmann Feel Floyd Floriss Frisørstuå Gullfunn Hey Honey Cofeebar Hey Honey Home Herligheden Irinas systue KappAhl Kitch’n Magnetne Sport (Sport Norge) Me amore Nille Norli Posten Princess Ringo Reidun Salongen SR-Bank /EM1 Sunkost Sushi Way The Loox Vinmonopolet Vitusapotek Zavanna Ålgård Sko

FØLG OSS FOR INSPIRASJON, INFORMASJON & NYHETER

fleste leier inn saueklippere. I forbindelse med klipping blir ulla sortert og pakket i papirsekker. Ullfellene pakkes én og én. Frasortert ull fra buk, lår og hale pakkes i separate sekker. Etter klipping blir ulla oppbevart på gården fram til det er klart for innsamling. Norilia, som er et heleid datterselskap av Nortura og har som formål å ta vare på og utnytte biproduktene fra kjøttog eggindustrien, samarbeider med Norsk Sau og Geit (NSG) sine lokallag om innsamling av ull. Gjennom denne ordningen har alle muligheter til å få levert inn ull, uansett hva slags type ull de har og hvor i landet de bor. Lederen av den lokale ullstasjonen avtaler tidspunkt for innsamling med lederne for NSGs lokallag. Det arrangeres innsamling en til to ganger i året. (Kilde: Norilia)

4.000 TONN ÅRLIG. Mesteparten av ulla som produseres i Norge er fra crossbred-typen.

VELKOMMEN TIL AMFI ÅLGÅRD EL-BIL LADING • GRATIS PARKERING • GRATIS WIFI

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

Å

rlig produseres det mer enn 4.000 tonn ull i Norge. Mesteparten av ulla er av crossbred-type, men det er også en god del ull av spæl-type. Mellom 20 og 30 prosent av ulla kjøpes av norske kunder. Særlig er høstulla populær. Den brukes til å produsere strikkegarn og ferdigstrikk, kåper og jakker, puter, pledd, bunads- og møbelstoff. De fleste sauer klippes to ganger i året, på høsten og på vinteren eller tidlig vår i god tid før lamming. Ulla kalles henholdsvis høstull og vårull. Gammelnorsk sau/villsau, som går ute hele året, klippes om sommeren, etter lamminga. Klipping av livdyrene skjer på gården. Noen sauebønder klipper selv, men de

10-20 (18) AMFI.NO/ALGARD

39

Olufines Badstue:

Pågangen øker –Vi tror at badstuetilbudet kommer til å bli mer attraktivt utover høsten og vinteren. Den økende pågangen er et tegn på det, sier Willy Steinskog som driver Olufines Badstue på Dirdalstraen sammen med kona, Unni.

S

teinskog, som blant annet står bak Facebook-siden «Gjesdal i bilder – Visit Gjesdal», brenner for å utvikle Gjesdal som turist­ destinasjon. Dirdal, der han selv har vokst opp, har naturlig nok en spesiell plass i så måte. GODT TILRETTELAGT. –Vi hadde ikke en drøm om å starte badstue, men når muligheten først bød seg, tenkte vi «Hvorfor ikke?», smiler han der vi sitter i hytteveggen til det nok mange ville kalle en sjøbod. Den røde toetasjes hytta ligger side om side med andre liknende hytter og boder langs «straen» i Dirdal. Kjelleren er maritimt innredet, og selve badstua er plassert innerst i lokalet som også har en 40

sittegruppe, langbord og dobbel glassdør med nydelig utsikt utover fjorden. En brygge leder ut i sjøen, der Steinskog har ryddet bort steiner og laget en sti av sand slik at gjestene går på fin og myk grunn nå de skal ta seg en dukkert. For selv om badstua er av den infrarøde typen, noe som betyr at den holder en noe lavere temperatur enn den tradisjonelle finske saunaen, er det nødvendig å kjøle seg ned innimellom. BADSTUE OG FJELLTUR. Så langt har gjestene gjerne kombinert badstue­ oppholdet på Dirdalstraen med fjellturer. –Gruppa som kommer nå til helga skal for eksempel gå fra Madland og inn, noe som er en fin tur på rundt fire timer i merket løype, sier Willy og framhever

også det nye gardsutsalget som ligger bare 170 meter fra badstua. –Når vi tilbyr gjestene våre servering, er det med mat levert fra gardsutsalget eller fra Byrkjedalstunet, sier han og legger til at han drømmer om både gjestebåthavn og en mer tilrettelagt strand. Båthavna ved elveutløpet i Dirdal har ifølge Steinskog kun én gjesteplass. For utviklingen av Dirdal som destinasjon vil det bety mye å få en gjestebåthavn på plass, mener han. LEIER UT TIL GRUPPER. Om du vil

prøve ut Olufines Badestue, bør du få med deg noen flere. Willy og Unni Steinskog leier ut til grupper på minimum fire personer og anbefaler et opphold på tre timer. Minst.

OLUFINES BADSTUE

POPULÆR. Mange bruker Kanalparken på Ålgård, og mange lar seg inspirere. Det forteller landskapsarkitektene i Dronninga AS.

KANALPARKEN INSPIRERER

–Tiden går fort her inne, smiler han og tar oss med inn i lokalet og ber oss ta plass inne i badstua. –Sjekk den utsikten! Blåfargen på fjorden og den doble glass­døra rammer inn utsikten på en måte som gir assosiasjoner til en gresk ferieøy. VIA FERRATA OG ZIPLINE? –Vi har ikke hatt så veldig mange gjester her i løpet av sommeren, men nå begynner bookingene å ta seg opp. Jeg tror kanskje høsten og vinteren er vel så gunstige perioder for tilbudet vårt, sier Willy en anelse tankefullt og legger til at etableringen av Olufines Badestue i tillegg til å skape en god opplevelse for kundene, mye dreier seg om nysgjerrighet, interesse og læring. Sammen med Unni har han gitt seg ett år med drift av Olufines Badestue før de gjør opp status og vurderer neste skritt. Destinasjonsutviklingen i Dirdal har så vidt begynt, og han har absolutt til hensikt å være med også i fortsettelsen. –Jeg drømmer blant annet om en Via Ferrata opp Mulen, og så hadde det jo vært veldig kjekt med en zipline ned, smiler gründeren som kjenner at utviklingen i Dirdal betyr noe ekstra for ham. –Det handler ikke bare om destinasjonsutvikling dette, men om vekst og samfunnsbygging.

At Kanalparken på Ålgård mellom Norwegian Outlet og AMFI Ålgård, benyttes av innbyggerne, er hevet over enhver tvil. På godværsdager har det i år som i fjor myldret av folk både på «bystranda» og ellers i området. Det var landskapsarkitektene i det Oslo-baserte byrået «Dronninga AS» som utformet anlegget, og I Gjesdal traff en av dem som jobber der, Marie Momrak, på gardsutsalget i Dirdal i sommer. Hun hadde gått til Kjerag dagen før. Nå var hun på vei til Stavanger, men skulle først stoppe på Ålgård for å ta Kanalparken nærmere i øyesyn: –Jeg begynte i selskapet like etter at prosjektet var gjennomført. Nå er jeg spent på å se anlegget «live». Jeg forstår at mange har latt seg inspirere og besøkt anlegget for å hente ideer, og dette er et prosjekt vi er stolte av, smiler hun. Momrak opplyste ellers at blant andre Tonstad i Sirdal kommune har tatt kontakt med dem etter inspirasjon fra Ålgård og Gjesdal – for å se nærmere på muligheten for å gjøre noe liknende i sentrum av Tonstad. –Bare idéutveksling nå i første omgang, men kanskje kan det bli noe, smiler hun.

BESØKTE SENTRUM. Marie Momrak i landskaps­arkitekt­ selskapet Dronniga AS.

41

LEVER AV PORTRETTER

BRYLLUPSFOTOGRAFEN FRA Fotograf Susanne Holen (32) fra Ålgård forbereder seg på et «rush» av brylluper framover og har mange oppdrag utover høsten. Flere har allerede booket henne som bryllupsfotograf i 2022.

I

nntil nylig bodde hun på Ålgård, men nå har hun og samboeren slått seg ned i nabokommunen Sandnes. Susanne Holen startet som fotograf i 2016, like etter at hun hadde avsluttet bachelorstudiet i fotografi ved et universitet i Melbourne, Australia. EN SELVFØLGE Å STARTE SITT EGET. – Jeg satte opp hjemmesiden mens

jeg studerte og hadde allerede begynt å få en portefølje gjennom et «internship» hos en bryllupsfotograf der, forteller hun og legger til at det var veldig lærerikt. At hun skulle starte opp egen

virksom­het så snart hun kom tilbake til Norge og Ålgård, var egentlig ikke noe hun brukte særlig tid på. Selvfølgelig skulle hun det. –Jeg har aldri tenkt over det, ler hun og fortsetter: –I starten hadde jeg en liten butikk­ jobb ved siden av, men det tok ikke lang tid før jeg kunne konsentrere meg hundre prosent om jobben som fotograf. MEST BILDER UTENDØRS. I dag

lever hun som fotograf og gjør i till­egg til bryllupsfotograferinger også portretter både av nyfødte, ettåringer, konfirmanter og familier. Hun fotograferer også en del for bedrifter, - mye portretter også der. I motsetning til mange andre fotografer har ikke Susanne Holen eget studio. Lokasjon bestemmes av kundene. –Når det gjelder nyfødtfotografering, skjer jo det hjemme hos kunden. De er jo så små, bare sju til fjorten dager gamle. Når det gjelder portretter, familiebilder og bryllups­foto­graferinger har gjerne kundene ønsker selv, men ofte ber de om innspill, og da er Rogaland arboret en plass jeg ofte benytter. Her er det flott natur og mange muligheter alt etter hvor i parken vi velger å være. Hun trekker også fram Dirdal, Frafjord, Perlå og togskinnene på Ålgård, og selvsagt jærstrendene, som flotte områder for bryllups- og portrettfotografering. DET BEGYNTE MED EN HUND. – Hva var det som gjorde

at du bestemte deg for å bli fotograf? – Jeg fikk en hund da jeg var fjorten og begynte å gå mye tur med henne. Da jeg noe senere også fikk et kamera, tok jeg også det med på turene og begynte å ta 42

FOTO: SUSANNE HOLEN

bilder av hunden, noe jeg trivdes veldig godt med. Med oppvekst i det som tidligere het Øvre Håland, nå Ålgårdsvegen, på grensa til Time kommune, vokste hun opp i landlige omgivelser med god tilgang på fine naturområder. Videregående gikk hun på Øksnevad i Klepp. Hun hadde egentlig tenkt å bli veterinær, men etter hvert bestemte hun seg for at det var fotograf hun ville bli. Med Stavanger som studiested var det enkelt. STUDIER I STAVANGER OG MELBOURNE. – Den gangen het det

«Norges Kreative Høyskole», nå er navnet «Høyskolen Kristiania», oppgir hun. Susanne gikk de to første årene av bachelorstudiet i Stavanger og takket ja da hun fikk anledning til å ta tredje året i Australia.

ÅLGÅRD

FOTO: SUSANNE HOLEN

–Det er langt til Australia, smiler hun når vi spør om hun vurderte å være der lengre. Men hun angrer ikke på at hun dro. – Året i Melbourne var veldig kjekt og spennende. Muligheten til å studere på andre siden av jorda, kunne jeg ikke la gå fra meg. MANGE KUNDER. Siden hun startet susanneholen.no i 2016 har kundemassen økt jevnt og trutt. Flest kunder har hun her i området, med vekt på Gjesdal, Sandnes og Time. Men oppdragene på Haugalandet og Karmøy øker også. I fjor vår, med koronapandemien og nedstengningen av Norge, stoppet imidlertid mye opp. –De som allerede hadde booket meg til bryllupsfotografering, utsatte det til høsten, og noen også til sommeren.

Mange har blitt ytterligere forskjøvet til høsten, så det gikk hardt utover oppsparte midler en stund, innrømmer hun. Men etter en tid tok ting seg heldigvis opp igjen. Når I Gjesdal treffer portrett­fotografen i Ålgård sentrum i midten av juli, har hun det travelt. Ordre­ boka er full, noe hun er veldig glad for. –Når det gjelder bryllups­foto­grafering, hva er det folk bestiller i dag?–Stadig flere ønsker meg en hel dag, det vil si ti timer, der jeg er med fra bruden drar til frisøren, sminker seg og får på kjolen, til vielsen, så portrettfotografering på avtalt lokasjon og deretter festen etterpå, smiler hun. –Det høres travelt ut? –Det er det også, men veldig kjekt. MYE ETTERARBEID. Mange tenker

ikke over at jobben etter fotograferingen, er vel så stor. Susanne regner med opp

mot en arbeidsuke for å tilrettelegge bildene til brudeparet: 500 bilder på minnepinne og bildegalleri på nett som kan sendes til venner og kjente. Totalt for bryllupsdagen og alt etterarbeidet tar hun 29.000 kroner. Hun tilbyr også bryllupsalbum i «fine art» kvalitet for de som ønsker det. –Jeg tilbyr også halv dag, der det er opp til brudeparet selv hvilke situasjoner de vil ha meg i, eller så blir det utelukkende vielsen pluss portrettbilder, oppsummerer hun og forteller at hun stortrives i jobben. Når vi spør hvilke triks hun bruker for å få folk til å til å slappe av og vise seg fra sin beste side, blir hun svar skyldig men sier etter en kort tenkepause: –Jeg treffer mange hyggelige folk, - og liker det. Ting skjer egentlig av seg selv. Ellers er jeg en rolig og tålmodig person, så jeg tror at det får folk til å slappe av. Etter hvert har jeg også fått en del faste kunder, og noe av det kjekkeste jeg vet er når brudeparet jeg fotograferte også kontakter meg for nyfødtfotografering, ettårsfotografering og familie­ fotografering, eller omvendt. Det er den beste tilbakemeldingen jeg kan få. 43

FRA EN HÅNDFULL TIL HUNDREVIS Stadig flere tar toppturen til Ramnstoknuten i Dirdal. Løypa er merket av frivillige og markedsført gjennom Facebook-siden «Gjesdal i bilder» og på sosiale medier av veldig mange andre som har gått turen.

FJORDEN. Utsikten er slående ikke bare fra øverste topp, men hele veien opp.

START LANGS ELVA. Vi valgte å parkere i båthavna og gå opp til Mulen og videre.

44

TOPPTUREN I DIRDAL

B

åde lokale folk og turister har valgt å gå den populære toppturen til Ramsntoknuden denne våren og sommeren. Da I Gjesdal tok turen en lørdag mot slutten av juli, møtte vi blant andre et par trøndere som hadde overnattet på toppen og som formelig strålte av opplevelsen.

FØRSTE TOPP. Herlig utsikt utover Høgsfjorden allerede på første stopp.

Ifølge Willy Steinskog som har lagt «trapper» i deler av løypa, har 1100 personer gått turen bare mellom 1. april og 21. juli. Han har tro på at Ramnstoknuden kan bli Rogalands svar på Romsdalseggen og har begynte å vise til «Dirdalsalpene» når han beskriver de mange forskjellige turene i fjellene rundt Dirdal. Sikkert er det i alle fall at det arbeidet både han og Foreningen for Stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal har gjort, med Tom Kenneth Gilje i spissen, har betydning for Gjesdal som destinasjon. Merking av løyper og opprustning av gamle støler, bidrar til å øke verdien av Gjesdal som turiststed. Og når det gjelder turen til Ramnsto, har den i tillegg til den spektakulære utsikten og naturopplevelsen i seg selv også en annen stor fordel: Du behøver ikke gå ned samme vei som du gikk opp. For mange er det et stort pluss.

MORGENSTEMNING. Ikke tidlig morgen, men formiddag – med et lite skylag som skaper spenning over landskapet.

FJORDEN. Utsikten er slående ikke bare fra øverste topp, men hele veien opp.

45

FRISØRSTUÅ MED BRUDESALONG 1.

Brudens nye boltreplass I andre etasje på AMFI Ålgård inviterer Firsørstuås Astrid Larsen vordende bruder inn i et romslig lokale, kledelig rosa fra topp til tå, med god plass til både brud og følge.

P

lanen har hun gått med lenge. Nå er den endelig realisert. Navnet på det nye tilskuddet til Frisørstuå på Ålgård blir trolig «Frisørstuå VIP». –Her har vi god plass både til brud, brudekjole og hele brudefølget, smiler Astrid som ikke har tall på hvor mange bruder hun har pyntet oppigjennom. Den nye brudesalongen i andre etasje på AMFI Ålgård har hun gått med planer om lenge.

«MANNSTERKE». – Frisørsalongen blir for liten når brud og følge ankommer. De andre kundene kommer dessuten veldig i bakgrunnen, noe som ikke er greit. Nå kan vi både serve brud og de øvrige kundene på mest mulig vis, smiler hun og legger forklarende til: –Bruden i dag har gjerne både to og tre forlovere. I tillegg har hun kanskje med seg en tante eller to pluss fotograf, så det blir en del folk ekstra. Her har vi all den plassen vi trenger og kan også ta to bruder samtidig, fastslår hun og lar blikket gli over det nye lokalet som er utført i lekkert rosa fra golv til tak. Det har vært smått med brylluper siden pandemien slo ned i fjor vår. Nå gleder hun seg til å se «koronaskyene» forsvinne og det blir klart for bryllup og fest igjen. ALT I ROSA. Gullglitteret glinser i det lyserosa, blankpolerte golvet som har gitt farge også til vegger og tak. Astrid Larsen hviler hånda på en av de fire, nye frisørstolene som også er i nøyaktig samme rosafarge som resten av lokalet. –Flaks! Jeg var galspent da jeg pakket dem ut. Var det den rette rosafargen? Det var det så til de grader. Til og med leppestiften Astrid har valgt i dag er i samme nyanse. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Hun og stråler når hun forteller at hun skal ha brud på lørdag. Om dette blir bruden som får innvie det nye lokalet, vet hun ikke enda. EGEN VIPPE- OG NEGLEDESIGNER. – Det kommer an

på om hun vil. Alt er ikke helt på plass. Vi skal blant annet 46

2.

1. VIP-ROSA. Det nye brudetilskuddet til Frisørstuå får trolig navnet «Frisørstuå VIP». 2. BRUDESATSING. Astrid Larsen, Frisørstuå Ålgård, utvider nå med nye «brudesalong» vis-a-vis dagens salong på AMFi Ålgård. 3. VIPPE- OG NEGLEDESIGN. Michelle Kleppe Skjønnhetssalong, vippe- og negledesigner leier plass i den ene enden av det nye lokalet.

3.

på navn til sitt nye konsept, trolig blir det «Frisørstuå VIP». –Kommer det til å være annen aktivitet her i ukene - utenom Michelle Kleppes virksomhet? –Jeg har mange ideer, smiler Astrid Larsen hemmelighetsfullt og sier at hun tenker veien nok blir til mens de går. MANGE MULIGHETER. – Vi må

foliere vinduene noe så det ikke blir så mye innsyn, men vi har flere bruder på blokka framover og gleder oss enormt til å ta lokalet skikkelig i bruk, sier hun. Michelle Kleppe Skjønnhetssalong, vippe- og negledesigner, var allerede på

plass i begynnelsen av juli med bord og utstyr i den ene enden av lokalet. Hun leier plass av Frisørstuå. – Det er viktig at vi får liv i lokalet også når vi ikke har bruder i stolen, påpeker Astrid som ikke helt har landet

kjenne litt på det. Det er ikke alltid det er lurt å låse seg fast i planer, men heller se utviklingen an litt, sier hun og legger til at lokalet også kan benyttes til ulike sammenkomster, til kurs og i forbindelse med lærlingene hun har. –Dette har vært en drøm lenge. Da koronaen kom, kjente jeg at det stoppet litt opp. Alt ble med ett litt usikkert, men vi har tross alt kommet oss godt gjennom denne spesielle tiden og unngått permitteringer, noe jeg er veldig takknemlig for. Hun gleder seg til å ta imot brudene i sitt nye lokale. Det blir definitivt et før og etter. Og hun er sikker på en ting: –Folk er garantert klar for mye fest og moro når dette er over. Jeg tror det kommer til å ta av. 47

ANNONSE

God bil til godt arbeid –Du trenger aldri å bekymre deg for om bilen starter eller ei. Vitoen er bunnsolid. Jeg har kjørt den som arbeidsbil i femten år nå. Dette er min tredje, og jeg har kun hatt ett verkstedbesøk. –Gode biler er en viktig del av totalen. De som jobber hos oss skal ha en bil de kan være stolte av, sier Oddgeir Lervik (t.v.), her sammen med Njål Gunnar Slettebø (t.h.) og Bertel O Steens Espen Grov Haugsgjerd.

ANNONSE ANNONSE

–Den er nesten som en personbil. Lite støy i kupeen, automatgir og cruisekontroll, - og helt fantastisk til bykjøring, beskriver Njål Gunnar Slettebø.

Spesialister på skreddersøm Spesialister på skreddersøm

gjenspeile seg også utover selve arbeidet vi HOLDER SEG GODT Njål Gunnar Slettebø er ikke snau i omtalen av – –ViVileverer bådevarebiler varebiler traktorer leverer både ogog traktorer somsom er tilpasset kundenes gjør. Gode biler er en viktig del av totalen. De Når Njål har kjørt «sin» Vito i rundt fem år, går Vitoen han har hatt som arbeidsbil siden han erbehov, tilpasset kundenes behov, sier daglig sier som daglig leder John Inge Øgreid hos Ålgård somLandbrukssenter jobber hos oss skal ha en bil de kan være den som regel videre til en av lærlingene. begynte tømrer hos byggmester Oddgeir leder JohnpåInge Øgreid Ålgård og salgssjef for varebiler hos Bertel O.LandSteen AS påstolte Forus, av. Dette har også med yrkesstolthet å – Bilen har mye mer å gå på og holder Lervik Nærbø for overhos femten år siden. brukssenter og salgssjef varebiler gjøre, poengterer byggmesteren. seg veldig godt i verdi. Vi har knapt hatt jo bilene inne tilfor service, men hos Svend –Vi Erikhar Håland. Bertelutover O. Steen ASikke påmye Forus, Svend Erik Ifølge Njål ligger bilen godtFor påSvend veienErik også utgifterLima på Øgreid noen av bilene det er det å snakke om, skyter Håland, Johnekstraordinære Inge Øgreid og Anniken er det viktigvåre, at kjøretøyet Håland. med tunge lass på hengeren. passer til kundens behov. så her snakker vi kvalitet, fastslår Oddgeir Lervik byggmesteren Oddgeir Lervik inn, som for å –Det merkes omtrent ikke selv om jeg som har det travelt om dagen. Det siste året har understreke at de tross alt er innom verkstedet De to for bedriftene samarbeider godt. Mens Bertel O. har hengeren full med gipsplater, sier han og det gått mye i rehabiliteringsarbeid både inne og ordinært vedlikehold. Steen ASÅlgård har etLandbrukssenter stort utvalg av står varebiler Merce-drar nytte av hverandres kunnskap og kompetanse Rykker ut med egen verkstedvogn Utenfor et stortfra utvalg forteller begeistret om sin Vito V-114. ute; hagestuer, terrasser, utskifting av vinduer, des-Benz ogfraPeugeot, har og Ålgård Landbrukssenså ofte vi kan, sier Anniken, som er økonomiog – «Kvalitet i arbeid»Pandemien er mottoethar til virkelig Mercedes-Benz av traktorer New Holland Case IH side om –Den er nesten som en personbil. Lite støy i bade rom og boliger. satt VALGTE VITO terside traktorer New Holland og Case IH og rettermarkedsansvarlig på landbrukssenteret. nyttekjøretøy, og dette er en arbeidsfilosofi vi og nyterfrastrålene fra sola. Like ved inngangskupeen, automatgir og cruisekontroll, og helt fart i byggebransjen, noe både Bygg mester Lervik Oddgeir Lervik visste tidlig at han skulle drive for seg mot landbruket ogentreprenører. jobber utfra i det daglige. Kunden skal oppleve døra speiler nabobilen seg i den nyvaskede, svarte og Bertel O Steen tidlig så konturene av. fantastisk til bykjøring. seg selv. Så snart han var ferdig med læretiden samme kvalitet hos oss som forhandler, som i Mercedes-Benz Vito-en med oransje logo fra Bertel Profesjonell hjelp til skreddersøm –Vi følger markedet nøyeSvend og bestilte som i 1995, opprettet hanprofesjonelle sittreplikker eget – Hos osstømrer får døra kundene hjelp folkBertel O. Steen har rundt 150 ansatte, mens Ålgård selve produktet, forklarer Erik. derfor O. Steen. Idet åpnes høres av kjappe SVÆRT SLITESTERK inn biler til lager for å kunne serve kundene våre enkeltpersonforetak, noe også en kamerat av ham som kjenner bransjen. Vi lytter til deres behov og etterfulgt av høy latter. Det er høyt under taket Landbrukssenter har 20. De ansatte er spesialister utfordrer dem på hva de trenger, og sammen disbest mulig. Hos oss får du bil på dagen, noe vi –Automaten er vanvittig slitesterk, noe flere av valgte å gjøre. I noen år samarbeidet og drøsen går lett når Svend Erik Håland tar turen på skreddersøm, og veileder kundene til å velge – For bedriftskundene våre er det viktig at kjøretøyet kuterer beste sierdet vetfungerer betyr mye, spesielt oppdrageneatstår i kundene våresom poengterer, Espen Grov de vi tett.oss fram til denJohn kjøretøyet har det forteller nødvendige utstyret. optimalt, ognå, detnår er avgjørende nedetiden innom samarbeidspartnerne Ingeløsningen, Øgreid John Inge. Svend Erik Håland John Øgreid Anniken Lima Øgreid ervåre, detViviktig at kjøretøyet forutstyret, mange av minst kundene sier Grov salgskonsulent hos BertelInge O Steen –Da Lima han valgte å avslutte, ansatte jeg Njål, er mulig. har Espen begge egen verk– Haugsgjerd, HosFor oss får kundene hjelp(t.v.), av profesjonelle folk ogkøpå og Anniken Øgreid på landbrukssenteret. passer til kundens behov. Haugsgjerd. Proffsenter. smiler Lervik og forteller at det var viktig for ham som stedvogn som rykker ut ved behov, og tilbyr låne- og kjenner bransjen. Vi lytter til deres behov – Trenger de for eksempel en bil til å dra en tung påviktig hva deå velge trenger, sammen leiekjøretøy dersom kjøretøyet skulle bli stående. Ålgård Landbrukssenter som feirer –For ossdem er det denogrette bilen. at Njål både skulle haAS, en bil som var 40-årsgod å kjøre og utfordrer henger, eri år, Mercedes-Benz Vitofordet valget.diskuterer – Vi strekker osstillangt for å løsningen, bistå kundene, og for å vi osshar fram beste jubileum vært A-Kbeste maskiner Bertel O Steen alltid den gitt oss en oppriktig og og som såhar godt ut. forhandler I 2005 kjøpte han firmaets Muskelkraften i kombinasjon meden automatgirkasyte best muligHaugsgjerd, service har vi en922 egen08 verkstedvogn Espen Grov 183 John Inge. sidenførste 1997. I 2008 ble A-KVito. maskiner del det av gått sier Mercedes-Benz tåler922 det meste, menTar hvisseg du tid til kundene god veiledning, siernyttekjøretøy Lervik. Mercedes-Benz Siden da har Espen Grov Haugsgjerd, 08 183 sen er uslåelig, understreker Svend Erik, mens som vi rykker ut med ved behov, utdyper John Både Bertel O. Steen og Ålgård Landbrukssenter Bertel O. Steen-konsernet. Mens Bertel O. Steen AS allikevel skulle trenge oss, har vi eget kundemottak og verksted Aksel 909 13 617 i Vito,nikker og bareenig. i Vito. –Vi er Oanæs, opptatt av åEspen gi ærlige gode råd. Aksel Oanæs, 909 13ogmed 617 Grov Haugsgjerd, 922 gjør 08 183 John Inge Inge. Begge bedriftene har et stort lager et godt det bra, og trekløveret mener suksessfaktoren er store på nyttekjøretøy, retter Ålgård Landbruksfor deg som næringskunde. Slagordet til Mercedes-Benz er kvalitet909 iAS arbeid, Aksel Oanæs, 13 617 er at de tar seg tid til å besøke kundene. Bertel O.O. Steen Rogaland Bertel Steen Rogaland AS senter seg mer mot landbruket og entreprenører. utvalg som dekker de fleste behov. Dersom Tlf. 982 17 772/51 61 19 40 FOR TOTALEN noe–som jo også går hånd i hanske med og måten Det erVIKTIG viktig for kundene at kjøretøyet fungerer opti-kundene Vi ikke tilbyr låneog leiekjøretøy, kunBertel O. Steen ASav – Du må ikke være redd for å by på deg selv, og det ønsker skreddersøm kan deRogaland få mange Ålgårdslåtten 2A,er 4330 Ålgård –Videt er en seriøs aktør, noe vinedetiden ønsker skalpå utstyret, Lervik jobber på, repliserer Haugsgjerd. Når kun beste er godt nok, malt, og er avgjørende at dene har henteog bringetjeneste som en del av kun det det beste godt nok, er viktig å treffeNår kundene på deres arena, mener – Vi utfyller hverandre, har et godt samarbeid og kjøretøyet omgående.

Når ergodt godtnok, nok, Nårkun kun det det beste beste er snakker du med Espen eller Aksel Når detEspen beste ereller godt snakker dukun med Aksel De tøffeste velger ofte detnok, tøffe! snakker du med Espen eller Aksel

ved service eller skade, er minst mulig.

rammeavtalen, legger Svend Erik til.

Fra venstre: Aksel, Espen og Arill

Svend Erik.

post@alg-land.no snakker du med Espen eller Aksel Når detEspen beste ereller godt snakker dukun med Aksel De tøffeste velger ofte detnok, tøffe!

snakker du med Espen eller Aksel

Espen Grov 922 08183 183 Mercedes-Benz nyttekjøretøy tåler922 det meste, men hvis du Espen GrovHaugsgjerd, Haugsgjerd, 08 allikevel skulle trenge oss,13 har vi eget kundemottak og verksted Aksel Oanæs, 909 617 Aksel Oanæs, 909 13 617 Espen Grov Haugsgjerd, 922 08 183 for deg som næringskunde. Aksel Oanæs, 909 Bertel Rogaland AS13 617 BertelO.O.Steen Steen Rogaland AS

Størst i distriktet

Bertel O. Steen Rogaland AS

Bertel O. Steen Rogaland AS, Vassbotnen 9, Stavanger. Tlf. 51 70 70 70. www.bosrogaland.no

Bertel O. Steen Rogaland AS, Vassbotnen9,9,Stavanger. Stavanger. Tlf. Bertel O. Steen Rogaland AS, Vassbotnen Tlf. 51 51 70 7070 7070. 70.www.bosrogaland.no www.bosrogaland.no Fra venstre: Aksel, Espen og Arill

MIDT I BLINKEN Mange hadde tatt turen ut og plassert seg langs løypa rundt Limavatnet under Blinkens langløp i Gjesdal 8. august. Norske flagg pyntet hus og gårdsrom, - folk langs løypa vaiet med store og små flagg, heiet og skapte stemning, og den gamle bussen som gikk i shuttle-trafikk mellom Coop Extra og Camp Coop langs Limavatnet, der Coop Gjesdal serverte gratis grillmat og drikke, var så å si alltid full. Dette ville folk ha med seg, og det ble en festdag.

TORGET

Meierikrossen, Ålgård: 51 61 91 91 // Opstad: 51 61 00 02

Din blomsterforhandler på AMFI Ålgård.

Hele arrangementet gikk direkte på NRK1 og flere kjente Gjesdal-fjes ble intervjuet gjennom sendingen der Gjesdal-naturen fikk mye oppmerksomhet. Blinken i Gjesdal er et scoop!

Man-fre: 10.00-16.00 Tors: 10.00-18.00 Lør: 10.00-13.00

901 90 355 // rolufsen.no

BYGGFORNYELSE

WEB: rygehus.no TLF: 951 19 007

WEB: helland-silo.no TLF: 51 61 25 80

MAT

Epleknekkebrød,mmm...! Disse knekkebrødene blir best om du bruker eplemost fra pressede epler, gjerne en som er litt frisk i smaken. Du kan benytte havregryn istedenfor solsikkefrø, men da må du i så fall steke knekkebrødene noe lengre på en noe lavere temperatur, - 120 grader i halvannen time.

INGREDIENSER Til ett brett

Glad av mat «Glad av mat» tilbyr koke­bøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Maudal (bildet) fra Bjelland i Gjesdal kommune der hun også holder matkursene sine. Hun sier: «Vi formidler enkle oppskrifter som gir kraft og energi gjennom dagen og lager mat til både hverdags og fest. Det er viktig for oss å utforske hva som skjer med kropp og sinn når fokuset rettes mot alt det gode naturen har å by på. Helt enkelt. På våre matkurs trenger du ikke delta i matlagingen, - her er det bare å komme og nyte og bli inspirert! Mer på www.gladavmat.no

50

• • • • • • •

2 dl eplemost 1 dl sesamfrø 1 dl solsikkefrø 1 dl linfrø ½ ts havsalt 1 ts kanel 1 ss honning

SLIK GJØR DU • Kok opp eplemosten og la den fosskoke uten lokk i cirka fem minutter til det bare er rundt halvparten igjen av væsken. • Ha i sesamfrø, solsikkefrø, linfrø, havsalt og kanel i en bolle. • Tilsett eplemosten og honning og rør godt om. • Kle et stekebrett med bakepapir og drypp litt olje oppå. Da blir det lettere å løsne knekkebrødene fra papiret etter steking. Fordel deigen så tynt du kan, bruk gjerne baksiden av en skje. Stek ved 180 grader i en halv time. • Husk; erstatter du solsikkefrøene med havregryn, steker du på 120 grader i halvannen time.

NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL AFRIKAHUSET AS Organisasjonsnummer: 827 270 202 Næringskode(r): Andre sosialtjenester uten botilbud Forretningsadresse: Kyrkjeveien 6, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 2021-05-26 Registrert i Enhetsregisteret: 2021-06-15

CAROLINE IDLAND Organisasjonsnummer: 827 163 392 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Annen undervisning ikke nevnt annet sted Forretningsadresse: Bærlandsnuten 7, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 2021-05-31

ALAKTAA BILPLEIE Organisasjonsnummer:927 253 895 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Vedlikehold og repara­ sjon av motorvogner, unntatt motorsykler Forretningsadresse: Sandnesveien 17, 4331 ÅLGÅRD Postadresse: c/o Mohammad Wahid Khalil Alaktaa, Per Sivles vei 5C, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret:2021-06-12

DROPAGEAR ANS Organisasjonsnummer: 927 067 099 Organisasjonsform: Ansvarlig selskap med solidarisk ansvar Næringskode(r): Postordre-/Internett­handel med annet spesialisert vareutvalg Forretningsadresse: c/o Arne Bendiksen, Krambugata 13, 4330 ÅLGÅRD Hjemmeside: www.dropagear.no Stiftelsesdato: 2021-04-21 Registrert i Enhetsregisteret: 2021-05-05

ALTERNATIV BY KAYA KAROLINA MANCZUK Organisasjonsnummer: 927 401 053 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Institusjonell sektorkode: Personlig nærings­drivende Forretningsadresse: Berlandsveien 30A, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 2021-07-09 ANSVARLIG HMS EGELAND Organisasjonsnummer: 927 449 080 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Institusjonell sektorkode: Personlig nærings­drivende Forretningsadresse: c/o Annette Iren Egeland, Gamleveien 18, 4331 ÅLGÅRD

FYSIOTERAPEUT ELI GARVIK RASDAL Organisasjonsnummer: 827 079 472 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Fysioterapitjeneste Institusjonell sektorkode: Personlig næringsdrivende Forretningsadresse: Staksheio 19, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 2021-05-06 G B EIENDOM AS Organisasjonsnummer: 927 381 737 Forretningsadresse: Kroveien 7, 4335 DIRDAL Stiftelsesdato: 2021-06-17 Registrert i Enhetsregisteret: 2021-07-06 GILBERG POLERING Organisasjonsnummer: 927 055 066 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Vedlikehold og repara­ sjon av motorvogner, unntatt motor­sykler Forretningsadresse: c/o Christer Gilberg, Fiolveien 40, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 2021-05-03

ESPELAND HELSE & FITNESS AS Organisasjonsnummer: 927 070 502 Næringskode(r): Undervisning innen idrett og rekreasjon Forretningsadresse: c/o Norfit AS, Opstadveien 2, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 2021-04-12 Registrert i Enhetsregisteret:2021-05-05

HAUGE Organisasjonsnummer: 927 090 627 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen visuell kunst Institusjonell sektorkode: Personlig næringsdrivende Forretningsadresse: Blåknappveien 15, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 2021-05-08

FOTOGRAF JENSEN Organisasjonsnummer: 927 375 001 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Fotografvirksomhet Institusjonell sektorkode: Personlig næringsdrivende Forretningsadresse: Krambugata 1, 4330 ÅLGÅRD

REGNSKAP OG RÅDGIVNING

l.

Tid

al

sd Gje

kap

ns reg

REGNSKAP FOR LANDBRUK OG BEDRIFT TAKST & EIERSKIFTE / LØNN & PERSONAL / IT & SYSTEM 51

ЀЁИПТ

Ű̄БŦŎ̄Ű̄ ВИŧЙŃ̄

ДБŧŰŧ̄Ё̄ŕ̄њŌŌ̄

ŔŎśŗŇ РỲ̄Љ˛̄˜˝Яˆ˝Љ̄ț—̄Λ̄Ї–ЮЮЉ̄ˆЉ—Љ˛Љ̄ЉЮ̄˜ЇỲЇЇЉˆỲẅ̄ẅЯЫ˝̄–˝˙˛Ώ—Ы̄ț˛ẀЉỲЫ˜Їț˛Ń̄ŰΛ̄ˇЉЫ̄ŕŎŗ̄˝̄ ЀЉЮẅЉ˛ˇ–ˆỲẅhЉ˝Ŏ̄ŔŒŖ̄hЇőŗŒŒ̄Юˇ ИЉẅЉЮЫЉЮ̄Љ˛̄—Љˆ̄–˝˙˛Ώ—Ы̄Ỳ̄hЉˆЉ̄—Љ˛ЫЉЮŎ̄Яẅ̄—Ỳ̄țЮẀЉЊțˆЉ˛̄țˆˆЉ̄ЉЮ̄˝–˛̄ỲЮЮЯˇŃ̄ РЉˆЇЯˇˇЉЮ̄˝Ỳˆ̄˙˛Ώ—ЉЇІΏ˛ỲЮẅ̄˙Λ̄В˛‚ЮЉŎЙț˛ỲЉ˛Я̄Яẅ̄ДЯ˛–˜Ń̄

ЀЁИПТ̄ЁŰРЁŰГЁВИŧ̄Т̄ŦŏГБВ ˛Ỳ˜̄Њ˛ț̄ŖŚśŐŗŚœŎŏ̄ЉЇ˜Őˇ—țŌ ИЉț˜ỲЮẅ̄Њ˛ț̄ŖŐŗŔśŎŏőˇЫŌŌ

Ō˛Ỳ˜̄ЉЇ˜ЇˆŐ̄ˇ—ț̄​̄ỲЮЇˆ̄​̄Њ˛țЇ˝ŎД–ˆˆ̄˝țЮЇŎ̄ˆЉ—Ő̄Яẅ̄˛ЉẅŐЯˇЇŐ̄ЕІЉˆЫЉ˛̄—ЉЫ̄ИЉț˜ỲЮẅ̄ˆ–˜̄—Ỳț̄Я‚Я˝ț̄ДỲЮțЮЪỲțˆ̄Љ˛—ỲЪЉ˜̄Ẁț˜Љ˛˝̄˙Λ̄ŕŘ̄ˇЫ̄ẀỲЮЫỲЮẅ˜˝ỲЫŎ̄Ŗŗ̄ŒŒŒ̄ЇˇŎ̄˜˝ț˛˝ˆЉỲЉ̄ŖŒŐŒŒŒŐ̄ЁЮЇˆŐ̄ŧ˝țẀˆŐẅЉẀ‚˛̄Ŗ̄ŗśŔŎŏ̄Яẅ̄˝Љ˛ˇỲЮẅЉẀ‚˛̄œŔŗŎŏ̄ Я˝țˆЇЯ˜˝ЮțЫ̄Я˝țˆЇЯ˜˝ЮțЫ̄ЀЁИПТ̄ŦŏГБВ΄̄ŔŒŕŐŒŖŖŎŏŐ̄РЉЫ̄Я‚Я˝ț̄ИЉț˜ỲЮẅ̄ˆ–˜̄ˇΛ̄˝Я̄ț—̄ЫỲ˜˜Љ̄˝ỲˆˆЉẅẅ˜˝ІЉЮЉ˜˝ЉЮЉ̄—Μ˛Љ̄ˇЉЫ΄̄Љ˛—ỲЪЉț—˝țˆЉŎ̄Ŧ˛Ỳ—˜˝ЯЊЊЇЯ˛˝Ŏ̄ŦЉЇЇhЯ˝Љˆˆ̄ЉˆˆЉ˛̄Я‚Я˝ț̄ДЯ˛˜ỲЇ˛ỲЮẅŐ̄ЗЯ˜˝ЮțЫЉ˛̄—ЉЫ̄ Я‚Я˝ț̄ИЉț˜ỲЮẅ̄ˆ–˜̄ЇЯˇˇЉ˛̄Ỳ̄˝ỲˆˆЉẅẅŐ̄ỲˆẀ–ЫЉ˝̄ẅІЉˆЫЉ˛̄Ї–Ю̄—ЉЫ̄ˆЉț˜ỲЮẅ̄ẅІЉЮЮЯˇ̄ЊỲ˛ˇțŐ̄БˆˆЉ̄˙˛Ỳ˜Љ˛̄Љ˛̄ЉЇ˜ЇˆŐ̄ˇ—ț̄ДЯ˛Ẁ˛–Ї̄ẀˆțЮЫЉ˝̄ЇІΏ˛ỲЮẅŎ̄–˝˜ˆỲ˙˙̄ГŔ̄Яẅ̄Ű’΄̄​̄ЀỲˆ–’̄Њ˛ț̄ŒŎřŒ̄ˆőˇỲˆŎ̄Њ˛ț̄œŚŗ̄ẅőЇˇŎ̄Њ˛ț̄ŚŔŎŔ̄ ˇẅőЇˇŐ̄Б—ẀỲˆЫЉ˝̄ˇЯЫЉˆˆЉ˛̄ЇțЮ̄hț̄ЉЇ˜˝˛ț–˝˜˝‚˛Ő̄РỲ̄˝ț˛̄ЊЯ˛ẀЉhЯˆЫ̄Яˇ̄˜Ї˛Ỳ—ЉЊЉỲˆŐ