I Gjesdal 3-19

l Gjesdal ÅRGANG 4 3-2019

NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

TIL G FIGG JESDAL , J OG B O, HÅB AOGA FJEL L

TEMA

LANDBRUKET LOKALT

Sau for generasjoner Selv om slakteprisen på sau er lavere enn på lang tid og slakteriene sliter med overproduksjon, satser familien Eidland på sau.

06

FIGGJO FABRIKKUTSALG:

Gledelig salgsøkning

38

MAT FRA NATUREN:

Spør Anne Lise T. Gjesdal

44

FOTBALLFRITIDSORDNINGEN:

Oppdragelse sentralt

PB

INNHOLD

INNHOLD 4 Leder 6 Eventyrlig omsetningsøkning hos Figgjo Fabrikkutsalg

HANDEL:

Omsetningsøkning for Figgjo Fabrikk­ utsalg

6

8 SMÅNYTT 9 Interjakt dobler omsetningen 10 Blink: Historiens best besøkte

TEMA: LANDBRUKET LOKALT 12 KRONIKK: Marit Epletveit 14 Beste jobben: Avløyser 18 Rundt 200 avløysere i Gjesdal 19 Mindre areal til økologisk landbruk

FOLKEFEST: Historiens best besøkte Blink

20 Sau for generasjoner 26 Grisebønder engasjerer seg

10

28 Geitemelk: Nisjeprodukt med vekstpotensiale 32 Vil jobbe fulltid som bønder 36 Søm med bondesignatur 38 Lever av ville vekster 42 SMÅNYTT 44 FFO: ÅFKs fotball-sfo 50 Nye virksomheter i Gjesdal

I TIDEN:

Lever av ville vekster

38

SKOLEFRITID: Fotball og ganske mye mer

44 2

PB

REKKEHUS OG ENEBOLIGER I REKKE

ROSSÅSTOPPEN FIGGJO

REKKEHUS, BKS5

ENEBOLIGER I REKKE BKS3

Visning mandag 9. september kl. 17.00-18.00 i salgskontor på tomten. ILLUSTRASJON

Velkommen til Rossåstoppen! Her får du mye bolig for pengene i et nytt boligfelt med flott beliggenhet. Her skal BoligPartner bygge rekkehus og eneboliger i rekke med topp moderne standard for deg som ønsker å bo moderne, sentralt, naturnært og barnevennlig. Enten dere er en familie med små og store eller lever sammen som voksne, er Rossåstoppen et flott boligstrøk å kalle for hjemme. Dette er et nyere boligfelt på toppen av Rossåsen som både byr på god soltilgang, luftige omgivelser og kort vei til hverdagens fasiliteter som skole, barnehage, turområder, fritidstilbud, kollektivtrafikk, badeplasser, kafeer og butikker.

ILLUSTRASJON

Pris fra kr 3 590 000,Fast pris og gunstige betalingsbetingelser! Les mer om rekkehus på finn.no/144258911 Les mer om eneboliger i rekke på: finn.no/144257847

REKKEHUS, BKS5

Espen H. Thunes boligkonsulent

Arne Walther Kranzmann Daglig leder / boligkonsulent

911 03 100 espen.thunes@boligpartner.no

976 69 795 arne.kranzmann@boligpartner.no

ILLUSTRASJON

BoligPartner Stavanger Stokkamyrveien 13, 4313 Sandnes | Tlf: 481 11 700 | E-post: stavanger@boligpartner. no Vi tar forbehold om trykkfeil. Bilder er ment som illustrasjoner, avvik og endringer vil forekomme.

PB

LEDER

BØNDENE MED SINE STORE LANDOMRÅDER SPILLER EN SÆRDELES VIKTIG ROLLE I ET LOKALSAMFUNN. IKKE BARE FORDI DE ER MED PÅ Å UTFORME LANDSKAPET, MEN OGSÅ FORDI DE SKAPER STORE VERDIER. Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mang­foldige nærings­liv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

Landbruket i Gjesdal:

En betydelig verdiskaper

F

or femti år siden var 254 gårder i Gjesdal i aktiv drift. I dag er antallet 157 (2015), men selv om antall bruk går ned, blir mange større – og den samlede verdiskapningen øker.

Landbruket er en spennende næring i rask utvikling, noe som også gjen­ speiler seg i Gjesdal kommune. I dette nummeret av I Gjesdal, der det lokale landbruket er tema, får du et innblikk gjennom en håndfull aktører. Bonden er viktig for utviklingen av Gjesdal, som gode politiske vedtak er det, som nye nærings­etableringer er det, industri, hjørne­steins­bedrifter, tilflyttere og gode oppvekstvilkår. I større grad enn mange andre bidrar bonden gjennom sine landområder og kultiveringen av disse til å utforme kommunen vår – helt konkret. Det har i Gjesdal som ellers i Norge de siste tiårene vært en jevn ned­ gang i antall gårdsbruk. Større enheter, automasjon, ny teknologi og maskiner gjør at bøndene til dels må foreta store investeringer for å oppnå kostnadseffektiv drift. Fjøs må legges om, flere områder avgifts­belegges og kravene til dokumentasjon øker i omfang. Å være bonde i dag, krever sin mann og kvinne! Ikke alle ser syn på den omstillingen og de relativt store investeringene som kreves for å oppnå en moderne og kostnadseffektiv drift. Men mange gutser til og viderefører familiens gårdstradisjoner, brenner for matsikkerhet og dyrevelferd og trives med livet som bonde, som andre trives på en plattform i Nordsjøen, blant pasienter på 4

sykehuset, bak disken i en butikk eller med langtransport på veien. Men selv om jobben som bonde kan sidestilles med andre jobber, har bondeyrket likevel en helt egen klang. Bonden plasseres som regel i en egen kategori ved siden av andre yrker. Det er nok mange grunner til det, noe vi ikke skal diskutere her, men bare fastslå at bøndene med sine store landområder spiller en særdeles viktig rolle i et lokal­samfunn. Ikke bare fordi de er med på å utforme landskapet som stadig flere blir oppmerksomme på har stor betydning, men også fordi de skaper store verdier. Tallene viser at landbruket utgjør en betydelig verdiskapning i Gjesdal. l 2010 var verdiskapingen fra jord­ bruket i Gjesdal på 65,8 millioner kroner. Bare seks år senere er samme tall 99,7 millioner kroner. I dag er nok tallet enda høyere. I tillegg kommer alle de næringene som får inntekter som følge av samarbeidet med de lokale bøndene. Vi løfter altså fram Gjesdal-bøndene i dette nummeret av I Gjesdal. De som er intervjuet er representanter for resten av standen. Stå på – og takk. Og god lesning!

UTGIVER Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29 Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN Gunnarshaug Trykkeri/ Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Gunnarshaug Trykkeri

TRYKK Gunnarshaug Trykkeri

DISTRIBUSJON Schibsted

OPPLAG 7.500. Går til alle husstander og nærings­adresser i Gjesdal, Figgjo, Bogafjell og Håbafjell.

FORSIDEFOTO Bethi Dirdal Jåtun

NESTE UTGAVE

Utgis 20. november 2019. Tema er “De bygger lokalsamfunnet”.

PB

MED TOYOTA I RYGGEN Full service ter på 60 minut

HILUX Topp SR+ Invincible X fra 407.546.- ekskl. mva*

Legendarisk t driftssikkerhe

12 måneder veihjelp

Rask levering ler av originalde

PROACE Lang(L2) Comfort fra 332.409.- ekskl. mva* LAND CRUISER Topputstyrt GX fra 587.350.- ekskl. mva*

DU FÅR MED DEG MYE MED VAREBIL FRA TOYOTA

Sørvest

*Pris ekskl. mva inkl frakt,full tankt,opphengsdetaljer dinitrolbehandlet, lev. og reg.omk. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Proace fra 0,55 l/mil, fra 144 g/km, fra 48.2 mg/km. Hilux fra 0,70 l/mil, fra 185 g/km, fra 82,2 mg/km Landcruiser fra 0,77 l/mil, fra 203 g/km, fra 37,1 mg/km Avbildet modeller kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om skrivefeil.

Toyota Sørvest AS toyotasorvest.no

Vestre Svanholmen 9–11 4313 Sandnes Tlf.: 51 82 25 00

PB

SMÅNYTT

Omsetningsøkning for Figgjo Fabrikkutsalg

SOLVEIG WULVIG OG JANE HERIGSTAD, henholdsvis markedskoordinator i Figgjo og butikksjef ved Figgjo Fabrikkutsalg, opplever at flere kjøper Figgjo-varer over disk.

6

PB

GODE OMSETNINGSTALL FOR FIGGJO FABRIKKUTSALG

NY KUNDE. Silje Hodne fra Sandnes har endelig tatt turen til Fabrikkutsalget på Figgjo – for første gang. Det blir garantert ikke siste.

MILJØFOKUS. På Figgjo benyttes ikke pappkrus til kaffeserveringen. Her er det Figgjo-koppen som gjelder.

Butikksjef Jane Herigstad karakteriserer tallene som eventyrlige. – Vi ligger langt over fjoråret, oppgir hun.

F

iggjo Fabrikkutsalg er enestående. Det finnes ingen andre butikker som denne noen andre steder i Norge eller i verden for den saks skyld. Derfor kommer da også store deler av verden til Figgjo for å handle det slitesterke og formfullendte Figgjoporselenet, - særlig om sommeren.

LANGT FORAN FJORÅRET.

– Sist uke hadde vi av en eller annen grunn spesielt mange amerikanere innom, - nederlendere og også en del japanere, forteller butikksjefen som anslår at utlendingene sommers­tid utgjør halvparten av de besøkende. Det er imidlertid ikke sommer­månedene spesielt som er årsaken til omsetnings­ økningen i forhold til tidligere år, men året så langt. Ifølge butikk­sjefen ligger årsaken til den gledelige økningen blant annet i lang­siktig markedsføring, satsing på yngre mål­grupper og en målbevisst jobbing overfor privat­husholdninger. – Figgjo as henvender seg til proffmarkedet, mens vi opererer i privatmarkedet, påpeker hun.

ÅPNER NETTBUTIKK FØR JUL. I løpet av høsten lanseres også

Figgjo Fabrikkutsalg på nett. Alle varer i butikken blir å finne i nettbutikken. – Så langt har vi utelukkende hatt noen utvalgte produkter på nett. Framover blir det et mye tydeligere skille mellom Figgjo as og Figgjo Fabrikkutsalg

på de digitale plattformene, noe som vil gjøre det lettere for kundene våre å orientere seg, sier markedsansvarlig i Figgjo as, Christian Gj. Vassdal. Jane Herigstad ser fram til det hun tror vil styrke Fabrikkutsalget som merkevare. Hun frykter ikke at nett­butikken skal stjele kunder fra den fysiske butikken, men tror heller at de to gjensidig vil styrke hverandre. Vassdal påpeker også at Fabrikk­utsalget i motsetning til Figgjo as tilbyr langt flere produkter, varianter, farger og mønstre.

VINNER PÅ BÆREKRAFT OG MILJØ. En mer målrettet markedsføring

av Figgjo Fabrikkutsalg både på Facebook og Instagram har resultert i en økende interesse blant yngre målgrupper. Solveig Wulvig, markedskoordinator i Figgjo as, har et spesielt ansvar overfor disse og er ikke i tvil om at unges sterke fokus på miljø og bærekraft taler til Figgjo og Fabrikkutsalgets fordel. – Unge er på jakt etter varige ting som kan gjenbrukes over tid. Dette innfrir våre produkter og vel så det, sier hun og påpeker at etterspørselen etter kvalitet er økende. Det er også Jane Herigstads erfaring. Kundene er mer opptatt av kvalitet i dag og er også villige til å betale det det koster. – Folk vil ha noe som varer, sier hun og legger til at kundene i Fabrikkutsalget ikke tilbys kaffe i pappkrus, men i Figgjokopper. For 35 kroner får man dessuten ikke bare en kopp kaffe, men også porselenskoppen med seg hjem.

STORT POTENSIALE. Konkurransen om kundene er ikke blitt mindre. Kjedene dominerer i stor grad markedet, men trioen I Gjesdal møter i Figgjo Fabrikkutsalg denne dagen opplever at de har svært gode kort på hånd. – Kvalitet koster mer fordi det varer mye lengre. Tiden jobber for oss – så er det opp til oss å sørge for at de ulike kunde­gruppene forstår at Figgjo er et bære­kraftig valg og ikke minst finner fram til oss enten det er på nett eller i butikk. Ved disken står Silje Hodne, bosatt i Sandnes sentrum. – Har du vært her før? spør vi. – Nei, dette er faktisk første gang. Jeg har tenkt på det lenge, men først i dag kom jeg meg avgårde, smiler hun. – Fornøyd? – Enestående, er svaret. Jane Herigstad er ikke i tvil: – Vi har et stort potensiale, også lokalt.

NETTBUTIKKEN Figgjo Fabrikk­ utsalg lanseres etter planen før jul. Det forteller Christian Gj. Vassdal, markeds­sjef i Figgjo as.

7

PB

SMÅNYTT

Smiå på Gladmaten Første år med stand på Gladmaten ble en svært god opplevelse for Smiå kursog konferansesenter på Ålgård som ble nominert til ”Årets Gladmatopplevelse”. Med sine egenproduserte safter og søtpotetbiter på grillspyd gjorde Smiås folk seg bemerket blant alle utstillerne på Gladmaten i Stavanger denne sommeren.

STATSMINISTERBESØK. Ikke bare ble de nominert til ”Årets Gladmatopplevelse” som én av seks boder, men de fikk også besøk av selveste statsminister Erna Solberg, som ifølge partifelle Henry Tendenes ga Smiå terningkast seks. Tendenes føyer seg inn blant gratulantene på Smiås Facebookside der han skriver: ”For Erna var det det en selvfølge at hun ville besøke denne flotte gjengen. Så bra var det at hun la ut bilde også på sin egen Facebookside.” BLANT DE FEM BESTE. Smiå skriver selv om nominasjonen: ”Så gøy med nominasjon til årets Gladmatopplevelse! Av 150 boder i Vågen og 17 i Pedersgata er vi storfornøyde å være blant de fem. Utrolig bra vinner: La Feve – herlige folk, gourmetopplevelse, varme og estetikk. Vi gratulerer!”

STATSMINISTER Erna Solberg besøkte Smiå sin stand på Gladmaten og ga dem terningkast seks. Foto: Smiå på FB

For å nomineres til ”Årets Gladmat­opplevelse” skal man skåre høyt på følgende parametre: • I hvilken grad utstiller formidler historien knyttet til råvarer og/eller eget konsept. • Hvor innbydende det som serveres er. • Hvor stor entusiasme og hvor god kunnskap personellet har om det som serveres. • Mottakelsen – om personellet sørger for å gi en god opplevelse/følelse. • At årets tema ”vekst” er ivaretatt.

Får Ålgård årets byggkvalitetspris? 25. september kan Ålgård sentrum motta Statens pris for byggkvalitet av kommunalog moderniseringsminister Monica Mæland. Begeistringen for Ålgård sentrum fortsetter. Av 82 innsendte forslag ble det nye sentrum i Ålgård valgt ut som én av tre kandidater til å vinne årets byggkvalitetspris.

FELLESSKAPSMILJØET VIKTIG. – Prosjektet her på Ålgård er veldig spennende. Særlig hvordan de har klart å

ÅLGÅRD SENTRUM vekker begeistring og kan i år få Statens bygg­ kvalitets­pris som deles ut 25. september.

8

skape et uteområdet i sentrum med et fellesskapsmiljø. Det tror jeg mange andre kommuner kan lære mye av, sa juryleder og tidligere byrådsleder i Oslo, Erling Lae da han var på befaring i Ålgård sentrum tidligere i år. Ifølge Lae er det første gang et rent uteområde er kandidat til å vinne denne prisen. – Vi opplever nominasjonen som en anerkjennelse av alt arbeidet som har blitt lagt ned og er veldig stolte av det vi har fått til, uttalte Frode Fjeldsbø til Gjesdalbuen i forbindelse med juryens befaring. Det nye torget sto ferdig i juni 2018 og har i etterkant også blitt supplert med sitt moderne busstopp.

SOM EN LITEN SMÅBY. – Vi har på et vis lagd en helt ny småby, sier landskapsarkitekt og daglig leder i Dronninga Landskap, Ragnhild Momrak, og peker på tre viktige elementer i planleggingen av nye Ålgård sentrum. – For det første ville vi at det skulle være tett og kompakt. Det andre var Ålgårds nærhet til elva, som gjorde at vi ønsket å gi vannet en sentral rolle. Og det tredje var at vi ville få til et grønt og frodig sentrum, fortsetter hun, og det har de i sannhet fått til. Det har nesten blitt en aldri så liten botanisk hage langs kanalen i sentrum av Ålgård. – Her er sjeldenheter som ekte kastanjer, keiserkrone og sommersyrin. I tillegg kommer bunndekkende planter som skal vokse på jorda, forteller Momrak.

PB

ET GODT FØRSTE HALVÅR FOR INTERJAKT

INTERJAKT ÅLGÅRD. Fungerende butikksjef, Frode Kydland sammen med Daniel Lea Sollid og Idar Moss.

Fordoblet omsetning i forhold til i fjor ”These are both salmon, right?” Det summer i stemmer på Interjakt Ålgård. Denne sommeren har gitt jakt- og villmarksutstyrsbutikken i Meierikrossen på Ålgård salgstall på over det dobbelte av fjorårets.

F

ungerende butikksjef, Frode Kydland, er godt fornøyd. Fjorårets ekstremsommer med tørke og varme gjorde at de fikk et katastrofalt dårlig resultat. Det rettes nå opp. Han anslår at de denne sommeren har omsatt for langt over det dobbelte av fjorårets omsetning.

Interjakt-butikken på Ålgård vil være en god gammeldags faghandel. – Vi selger ikke bare kvalitetsprodukter, men har ansatte med høyt kunnskaps- og kompetansenivå, noe som er helt avgjørende, framholder Kydland.

MANGE TURISTER. – Det vi driver med er særdeles væravhengig, sier han forklarende. – Dere har en del turister? – Vi har en god blanding av lokale og tilreisende, mange av dem utlendinger, svarer Kydland og forteller at tyskere og dansker er i overtall og at danskene i stor grad har Bjerkreimselva i siktet. – Danskene kjøper som regel fluer og mindre utstyr, mens gruppene med fransk­ menn som kommer gjerne kjøper fullt fiske­utstyr når de dukker opp, smiler han.

fornøyd med kundetilfanget? – Vi ligger litt gjemt, sier han. Det er tydelig at han kunne ha tenkt seg flere. – Veldig mange har enda ikke fått med seg at vi er her, legger han til. – Selv om dere omtrent ligger midt i veien? Han smiler. – Det kommer stadig nye kunder inn dørene. Og så har vi en god kjerne med trofaste kunder som jevnlig stikker innom.

HØYSESONGEN. – Hvordan er dere

JAKTSESONGEN I GANG. Daniel Lea Sollid foran våpenavdelingen i butikken.

OGSÅ JAKTINSTRUKTØR. Interjakt Ålgård åpnet dørene i begynnelsen av 2017, og Kydland startet i september samme år, som ansvarlig for jakt- og våpenavdelingen. Han har drevet med jakt og fiske siden han var gutt og har siden 2010 også drevet som instruktør for folk som skal ta jegerprøven, noe han trives svært godt med. Høysesongen hos Interjakt starter i april, da fiske står i sentrum. Nå står jakt­ sesongen for døren, og Kydland kjenner at det kribler. Han har planene klare og starter allerede i slutten av august med en uke i Setesdal Vesthei, der han sammen med jaktlaget sitt jakter på villrein. 9

PB

BJØRN EIDSVÅG trakk rundt 2000 til Ålgård sentrum og konsert onsdag kveld. Foto: Skifestivalen BLINK

ÅRETS BLINKFESTIVAL:

Historiens best besøkte Bjørn Eidsvåg trakk rundt 2000 til konserten i Ålgård sentrum onsdag 31. juli, og det var godt med folk langs løypa også da langløpet startet tidligere på dagen.

–Å

rets arrangement var strålende både i forhold til publikum, idretten og konsertene. Det var helt sykt. Jeg er veldig stolt, sier daglig leder av Blinkfestivalen, Odd Langhelle til Aftenbladet. Han trekker spesielt frem lørdagens konsert med D.D.E. med sine 15.000 besøkende og slår fast besøksrekord med totalt 100.000 tilskuere. – Det største arrangementet Sandnes har hatt, istemmer ordfører Stanley Wirak. 10

BRA FOR GJESDAL. Gjesdal kommune bruker 400.000 kroner på å støtte Blinkfestivalen, og selv om pengebruken er omdiskutert, mener ordfører Frode Fjeldsbø at investeringen kommer til å gi framtidig avkastning. – Min vurdering er at Blink betyr veldig mye for folk. Ikke bare setter det Ålgård og Gjesdal på kartet, men man får se alt det de frivillige og de i nærings­ livet får til. Vi får vist fram vårt nye flotte sentrum, og TV-bildene med flott landskap gjør oss virkelig stolte av plassen vi bor på, sier Frode Fjeldsbø til avisen.

FORNUFTIG PENGEBRUK. Han mener Blink-satsingen er en fornuftig bruk av penger ettersom en slik markedsføring vil bidra til å gjøre Gjesdal kommune mer attraktiv. – Foreløpig har vi opplevd å ha lagt inn mer enn vi tjener, men på noen års sikt vil vi nok tjene det inn igjen og vel så det, fortsetter han. VERDENS STØRSTE SOMMERSTID. Blinkfestivalen er

i dag verdens største ski­arrangement på sommerstid, og trekker en mengde tilreisende både fra Norge og utlandet. De i alt 8,5 timene på Nrk TV hadde til sammen over 2 millioner seere og i fjor var Blink blant fire av de åtte mest sette sportssendingene her til lands, uansett TV-kanal.

PB

ÅRETS BLINK

MANGE STARTENDE og mange innbitte ansikter blant utøverne som ga alt.

HEIAGJENG LANGS LØYPA var blant andre denne gjengen fra ÅFK.

AP-POLITIKERE med ordfører Frode Fjeldsbø i spissen var på plass under Blink-åpningen i sentrum.

STOR INNSATS fra frivillige – her representert med den harde kjerne – gjør at langløpet Blink kan avholdes med start i Ålgård og Gjesdal.

AKTIVITETER FOR BARN var ett av tiltakene i sentrum av Ålgård i forbindelse med Blinkfestivalen.

11

PB

TEMA: LANDBRUKET LOKALT Det har i Gjesdal som ellers i Norge de siste tiårene vært en jevn nedgang i antall gårdsbruk. Større enheter, automasjon, ny teknologi og maskiner gjør at bøndene til dels må foreta store investeringer for å oppnå kostnadseffektiv drift. Ikke alle ser syn på den omstillingen og de relativt store investeringene som kreves, men mange gutser til og viderefører familiens gårdstradisjoner, brenner for matsikkerhet og dyrevelferd og trives med livet som bonde. Her møter du et knippe av dem.

AKTUELT Eg håper du er bevisst kva du legg i handlekorga di Akkurat nå er daglegvarebutikkane fulle av norsk frukt og norskproduserte grønnsaker. Sjå etter ”Nyt Norge”-merket på produkta, då er du med på å oppretthalde norsk landbruk.

Marit Epletveit Marit Epletveit er leder av Rogaland Bondelag og bonde på Gjesdal, der hun driver et melkebruk sammen med Tarjei Gjesdal.

12

Vel heime frå Arendalsveka sit eg att med mange inntrykk i bagasjen. Arendalsveka er ein enorm smelte­digel med næringsliv, organisasjoner og politikarar, med over 1200 debattar. For eigen del gjekk eg naturlig nok på dei mest bonde­relevante. Klima, bruk av tre, bære­kraft og meir eller mindre kjøtt.

KJØT PÅ LABORATORIUM? Svara spriker fra ja til nei eller til at kjøt kan lagast i labratoriet. Ja, då må eg sei eg vart litt skeptisk. Min innebygde frykt for alt av e-stoff kom fram med ein gong, men óg tanker om kva for enorme

konsekvensar dette har for oss bønder – og ikkje minst landskapet slik vi kjenner det i dag. Kjapt forklart vil ikkje landskapet i Gjesdal se slik ut om 10 og 15 år hvis alt kjøt skal lagast på eit labratorium. To tredjedelar av jordbruksarealet som er i Gjesdal er innmarksbeite, eller kultur­beite som vi liker å kalle det, fulle av stein og kun eigna til å dyrke gras som småfe og storfe hauster sjølv og gjennom sin fantastiske drøvtygger­ funksjon og fire magar gjer om til produkt som du og eg kan nytte.

DYRA VIKTIGE. I desse klimatider, når både sauen og særleg kua vert

PB

14 En fantastisk 20 Drift for AVLØYSER:

SAUEHOLD:

jobb

generasjoner

28 Nisjeprodukt 32 Bonde på GEITEMELK:

NYTT FJØS:

med potensiale

heltid

MAT ER DYRT VERT DET HEVDA. NEI, ABSOLUTT IKKJE, VIL EG PÅSTÅ. NORDMENN BRUKER BARE 11 PROSENT AV LØNA SI PÅ MAT.

beskyldt for å fise for mykje, har eg lyst til å påpeike kor fortreffelege dei same dyra er når det gjeld å bruke beiteområda. Det at vi aktivt bruker desse gir god vekst og sørgjer samtidig for at plantene bind meir CO2, noko som er positivt. Som bonde er ein sjølvstendig næringsdrivande og ansvarlig for eigne valg og eiga inntekt. Då er det slik at om ingen vil spise kjøtet som vert produsert på dei flotte kulturbeita her i Gjesdal, ja, då bør vi sjå oss om etter anna arbeid. Konsekvensen er at beitene gror igjen. Vil du det? Gå på tur i kratt og sjå flotte utsiktspunkt gro att? Eg håper svaret er nei. Eg håper du er bevisst på kva du legg i handle­korga di. Akkurat nå er daglegvare­butikkane

fulle av norsk frukt og grønnsaker, kjøt og mjølk. Sjå etter ”Nyt Norge”merket på produkta, då er du med på å oppretthalde norsk landbruk.

MAT ER IKKJE DYRT. Mat er dyrt vert det hevda. Nei, absolutt ikkje, vil eg påstå. Nordmenn bruker bare 11 prosent av løna si på mat, likevel er prisen i kroner og øre høgare enn i våre naboland, rett og slett fordi Norge har eit høgare lønnsnivå. Rogaland Bondelag la i mars fram ein verdiskapningsrapport basert på tal frå 2017. Den viser at her i Gjesdal har 193 personer sitt arbeid i primærnæringa fordelt på 151 ulike gardsbruk. Dette gir eit bruttoprodukt på i overkant av 100 millioner kroner. Om lag 60 prosent av verdiskapinga skjer i

mjølkeproduksjonen, mens sauen står for 12,5 prosent av verdiskapinga til Gjesdalbonden.

SAUEN VIKTIG. Eg har fått spørsmål om det går an å vere bonde og tillitsvalg i Gjesdal og ikkje ha sau. Ja, det er bare så vidt. Sauen er ein viktig del av Gjesdal sin identitet. Han er i kommunevåpnet vårt. Både Ålgård og Oltedal si historie er bygd opp rundt ullindustrien og 12000 sau bidrar i dag til å halde landskapet opent. Ditt bidrag: Kjøp norske mat når du går i butikken, så er du med å sikre land­ bruket i Gjesdal og resten av landet.

13

PB

TEMA

LANDBRUKET LOKALT

BESTE JOBBEN:

AVLØYSER Kalvinga i fjøset hos Inge Gjesdal på Gjesdal er i full gang, noe også avløyser Ismaila får merke. Helgene er travlere enn vanlig og han må plutselig ta imot en kalv innimellom melking og fôring.

M

en det stresser ham ikke det minste. Snarere tvert imot. – August, september og oktober er den beste tida i fjøset, sier han med et bredt smil og forteller levende om hvordan han midt i melkinga kan skimte en kalv på vei ut og må trå til. – Det er viktig at den får i seg varm melk fra flaske så raskt som mulig etterpå, oppgir han.

ÉN AV MANGE JOBBER. Ismaila er inne i sitt andre år som avløyser på garden i Gjesdal. 29-åringen som kom til Norge fra Mali i 2011 og til Ålgård i 2015 fikk tidlig jobb på garden hos Gudmund Edland på Ålgård, noe han mener har vært avgjørende ikke bare for avløyserjobben han i dag har, men også for de andre jobbene han i løpet

av disse årene har skaffet seg. Ismaila er barnehageassistent i to barnehager – noe som utgjør opp mot en 80 prosents stilling – jobber som vekter, vakt i svømmehallen, fotballdommer og som besøksvenn i Røde Kors. Og som om ikke det var nok, fullførte han videregående skole med studiespesialisering i vår og skal inn på universitetet til høsten. Jobben som avløyser vil han beholde så lenge han kan. – Jeg er veldig, veldig glad i denne jobben. Selv om ansvaret ligger på meg er det ikke noe stress. Her er det jeg og dyra – sammen. De er avhengige av meg, og det er viktig at jeg er på plass for dem.

MELKEPRODUKSJON I BÅSFJØS.

Han jobber i fjøset på Gjesdal annen hver helg – om morgenen fra rundt 0600 og om ettermiddagen fra klokken 1630. I sommermånedene har han pause, da er

det roligere dager på garden og kyrne er på sommerbeite, men fra august igjen er han tilbake. Garden til Inge og Ann Iren Gjesdal på Gjesdal drives på ”gamlemåten” – med melkemaskin i det tradisjonelle båsfjøset. De produserer rundt 142.000 liter melk i året, noe som er en ganske vanlig produksjonsstørrelse i lokal sammenheng. – Verken til å leve eller dø av, sier Inge med både alvor og glimt i øyet. Han forteller at det for dem vil være en altfor stor investering å bygge nytt eller gjøre om båsfjøset til et moderne robotfjøs. – Å skulle rente et nytt bygg, er tøft. For meg ville det bety at jeg måtte ut i arbeid i tillegg til gardsdrifta bare for å holde lånet, sier han. Størrelsen på garden er 780 mål, hvorav 240 av dem er dyrka mark. Mesteparten går i silo og blir til grovfôr for melkekyrne på garden, det overskytende går i rundballer og selges til andre bønder.

GOD MED DYRA. Ismaila, som også har jobbet i fjøs med melkerobot, oppgir at han trives

SOMMERBEITE. Kyrne på garden på Gjesdal går ute hele sommeren. SAMARBEID. Inge Gjesdal og avløyser Ismaila i samtale om dagens gjøremål.

14

PB

HER ER DET JEG OG DYRA – SAMMEN. DE ER AVHENGIGE AV MEG, OG DET ER VIKTIG AT JEG ER PÅ PLASS FOR DEM.

STORTRIVES. Ismaila har mange jobber, men trives aller best som avløyser.

15

PB

TEMA

LANDBRUKET LOKALT

GARDEN. Inge Gjesdal driver melkeproduksjon på garden på Gjesdal.

MELKEMASKIN. Ismaila trives med den gode, gammeldagse melkemaskinen i båsfjøset på Gjesdal.

aller best når han får være aktiv fra han kommer til han går, som i fjøset til Inge der det er han som opererer melkemaskinen med fem påsett. – Når jeg har satt på den siste er den første ferdig, og slik fortsetter det, smiler han. Godt over 20 kyr skal melkes og mates to ganger til dagen. Inge Gjesdal forteller at han stort sett har hatt avløyser på garden siden han og kona tok over i 1991. Når barna var store nok, gikk de inn som avløysere, men nå, når de fleste av dem for lengst har flyttet ut, har han fått avløysere gjennom det lokale avløyserlaget – Dyra skal melkes og fôres hver eneste dag hele året gjennom, så avløyserne er viktige for oss, sier han og skryter av Ismailas gode håndlag med dyra. – Han har en fin kontakt med dem, understreker han. 16

AKTIV HELE TIDEN. Ismaila forteller på sin side at han vokste opp med dyr i Mali, der faren hadde over 200 kyr og sauer. – Men der gikk dyra i ørkenen og vi var ikke så tett på som her, sier han smilende og forsvinner plutselig rundt hjørnet for så å komme tilbake med et redskap han med sin malikeiske bakgrunn vet å verdsette – en krakk i form av en sitteflate festet rundt livet, med én fot, slik at han – når han bøyer seg ned for å sette melkemaskinen på spenene til kyrne – sitter som på en krakk. – I Norge passer de på ryggen til bonden. I Mali står vi slik. Han bøyer seg ned mot bakken og opp igjen. – Ikke godt. Inge Gjesdal har en produksjon med såkalt ”konsentrert kalving” – det vil si at alle kyrne kalver på likt, noe som gir en

kalvingspause i sommermånedene juni og juli, der de i større grad konsentrerer seg om slåttearbeid og silo.

FUNGERER GODT. Ismaila sier at han har lært mye siden han begynte som avløyser hos Inge Gjesdal – og at han lærer noe nytt hver gang. – Det er utfordringer jeg liker, fastslår han samtidig som han understreker at han heller ringer bonden enn forsøke å løse alt selv. – Det er mye kostbart utstyr på en gård og det ville være synd om jeg skulle ødelegge noe, sier han. – Ja, det er bedre at han ringer en gang for mye enn en for lite, skyter bonden inn. Dette har de tydeligvis avtalt seg imellom og synes å være godt fornøyd med begge to. Og språkproblemer er det lite av, for Ismaila har lært seg norsk på rekordtid

PB

BONDE æ me ikkje. Men me he utrulig respekt for det arbeidet bonden legge ned, dag etter dag, år etter år, og har dei siste 21 åra fått lov til å væra med å bygd fleire hundre moderne driftsbygninger på Jæren. Me he flinke smilande elektrikere som både forstår kæ dyra og bonden he behov for. Tenke du på å bygga ny driftsbygning eller renovere den du he? Ta kontakt eller kom innom, så kan me hjelpa til med vår erfaring. Har du en tegning eller bare nokre streker på en konvolutt?

Ta kontakt!

Kjøpmannsbrotet 3, Kleppe

GODT FORNØYD. Både bonde og avløyser er veldig godt fornøyd med tilværelsen på garden.

og behersker det veldig godt. Han trives med mange jern i ilden og sender en spesiell takk til Gudmund Edland som først ga ham muligheten. – Det har betydd veldig mye for alt det andre jeg holder på med i dag. Helt klart.

Tlf. 51 78 87 90 Mandag-fredag 7-15

Minirenseanlegg for hus/hytter og oljeutskiller for landbruk − − − −

Nor sma beit

Godkjent avløpsanlegg Enkel montering Lydløst og luktfritt Prisgunstig

H

Testet i henhold til NS-EN 12566-3

4

AVLØYSER Som avløyser tar man over arbeidet på en gard slik at bonden kan få ferie og fritid, eller hjelp når de er syke. Avløyseren skal etter god opplæring, ha ansvaret for det daglige stellet på gården: Melking, fôring, traktorkjøring, skogsarbeid og annet forefallende arbeid tilhørende drifta. Avløyserne er normalt ansatt i et avløyserlag, som har ansvar for utlønning og personalbehandling. (Kilde: Wikipedia)

BIODISC 5 til 500 personer

N ti

• Po im • Mo • Be og

BIOSAFE 5 til 300 personer

Lokal representant

Gjødse samar Se nat info og samt f

Sandnes Maskin

Grunnarbeid, grøfting, vann, avløp og renseanlegg. Tlf. 954 09 360 - post@sandnesmaskin.no www.sandnesmaskin.no

17

PB

TEMA

LANDBRUKET LOKALT

Rundt 200 avløysere i Gjesdal Det er Gjesdal Avløyserlag som organiserer avløysertjenesten i Gjesdal, og daglig leder, Samuel Lima Madland, anslår at han per i dag har rundt 200 avløysere på lista.

–M

en du har plass til flere? – Om noen har lyst til å jobbe som avløyser, må de ta kontakt. Jeg kan ikke love arbeid med det samme, men avløyserkurset er åpent for alle som vil lære og som kan tenke seg en avløyserjobb, svarer han og legger til at de som regel har ett kurs i året.

MEST FAMILIE OG KJENTE.

Avløyseren går inn i drifta på garden og gjør de oppgavene som bonden ellers gjør. Ifølge Madland er de fleste avløyserne i Gjesdal enten barn eller foreldre av bonden selv. Men ikke alle bønder har familie som kan gå inn i stellet på gården, og derfor er det viktig å ha flere å spille på. Han har ikke et eksakt tall på antall avløysere i Gjesdal, men anslår at det ligger på rundt 200. – Noen har kun gått inn som avløysere for en helg eller en uke – andre går fast. Det kommer alt an på drift og behov, sier han.

ORGANISERT SOM ET SAMVIRKE. Det er bøndene i Gjesdal

som selv eier Gjesdal Avløyserlag, organisert som et samvirke, forklarer Madland som inntil nylig også jobbet som bonde selv, men som nå er ansatt av bøndene i Gjesdal for å ta seg av avløyserordningen. Han har samme stilling for bøndene i Bjerkreim, organisert under Bjerkreim Avløyserlag. Hovedoppgavene hans er primært organisering av tjenesten, lønnsutbetaling og rekruttering.

REKRUTTERING. – Gjesdal Avløyserlag ble etablert på 1980-tallet. Hvordan har rekrutteringen av avløysere vært oppigjennom? – For det meste har det gått greit, sier han. – Vi kjører avløyserkurs hvert år, der vi har opplæring i grunnleggende ting, og min opplevelse er at det stadig har 18

ÅPENT FOR ALLE. Avløyserkurset er åpent for alle som vil lære og som kan tenke seg å jobbe som avløyser.

vært påfyll av unge folk. I tilfeller der bønder ber om hjelp til å finne avløyser, er det Madlands jobb å finne en egnet kandidat.

LANDBRUKSVIKAR­ ORDNINGEN. Avløyserlaget i Gjesdal

har også 2-3 landbruksvikarer som deler på halvannen stilling. – Disse er stort sett ute på oppdrag når bøndene blir syke eller har syke barn, ved fødselspermisjoner og pappapermisjon, oppgir han. Ifølge Madland er landbruksvikarene

spesielt viktige for bønder som driver med husdyr. – De har drift 365 dager i året. Dette kombinert med ei utvikling mot stadig større bruk og større produksjonsomfang gjør disse bøndene sårbare ved akutt sykdom, påpeker han. – Da skal Avløyserlaget være en støttespiller og medhjelper for de bøndene som trenger hjelp. Gjesdal Avløyserlag assisterer også bøndene i forbindelse med søknader om sykepenger, avløysertilskudd ved sykdom, fødselspenger m.m.

PB

ØKOLOGISKE PRODUKTER. I Norge stagnerer økologisk dyrking, mens det i Danmark er på sterkt oppadgående. Foto: unsplash.com

Mindre areal til økologisk landbruk Mens Sverige og Danmark satser stort på økologisk landbruk, er trenden i Norge en helt annen.

T

all fra Landbruksdirektoratet viser at areal brukt til økologisk dyrking har stagnert i Norge. Bare 4,2 prosent av norsk jordbruks­ areal er økologisk, noe som er en liten nedgang fra de to foregående årene.

ØNSKER MANGFOLD. Mat- og landbruksminister Olaug Bollestad ser imidlertid ikke mørkt på situasjonen. Til Nrk gir hun følgende kommentar: – Det viktigste for oss er å legge til rette for et mangfold i mattilbudet i Norge. At det skal være mulig å produsere og kjøpe økologiske varer. Tallet i seg selv er ikke det viktigste. I verden for øvrig er trenden motsatt. Det økologiske arealet øker i alle verdensdeler. Samlet økologisk

jordbruksareal økte med 20 prosent i 2017. Danmark var samme år det første landet i verden til å passere ti prosent markedsandel for økologiske næringsmidler.

VIL IKKE SAMMENLIKNE. Ifølge Bollestad er Norge i en posisjon som gjør at det kan bli feil å sammenligne oss for mye med andre land. – I mange andre land er det stor avstand mellom økologisk og konven­ sjonelt landbruk, samtidig vet folk i Norge at vi bruker lite gift, antibiotika og at vi har en god dyrevelferd, påpeker hun. Dessuten mener hun at det allerede blir gjort mye fra regjeringen sin side for å legge til rette for økologisk matproduksjon. Blant annet brukes over 170 millioner kroner for å få et godt økologisk landbruk.

Det er også satt av penger til dem som vil gå over til økologisk drift.

SELGER FOR LITE ØKOLOGISK.

Jærbonden Laurits Stokkeland er en av dem som ikke ser noen som helst grunn for å gå over til mer økologisk drift. Han produserer både konvensjonelle og økologiske gulrøtter. – Hadde vi hatt hundrevis av tonn med økologiske gulrøtter, hadde vi likevel ikke fått solgt dem. Forbrukeren sier kanskje at han vil ha det. Men når det blir lagt ut i butikken, er salget lite, sier han til Nrk. Han har rett i at det er blitt solgt mindre økologiske gulrøtter i Norge de siste årene. Men ifølge Landbruks­direktoratets rapport har salget av økologiske matvarer gjennom dagligvare­handelen likevel økt med rundt åtte prosent samlet sett.

Hos JÆDER Ådne Espeland AS er vi over 100 dyktige medarbeidere fra 23 ulike nasjoner. Vi står på for å lage kvalitetsmat til storhusholdningskjøkken i hele Norge. Mange fristende produkter av storfe, svin og kylling, men også en økende andel vegetar. 19

PB

TEMA

LANDBRUKET LOKALT

SAU FOR GENERASJONER Selv om slakteprisen på sau er lavere enn på lang tid og slakteriene strever med overproduksjon, satser Stine Mari Eidland og Tellef Lima Eidland på sauedrift på Eidland i Gjesdal.

–O

ver­produk­ sjonen skyldes at markedet etterspør lam – ikke sau. Jeg vet ikke om folk tenker over det, men når vi kjøper lammekjøtt i butikken, er det bokstavelig talt lammekjøtt og ikke sau vi får. Sauene selges enten som ”får” eller går til kjøttforedlingsprodukter, forklarer Stine Mari som gjerne velger kjøttdeig av lam til tacoen, noe alle i familien setter pris på, og som elsker lammefrikassé.

HELE FAMILIEN I SVING. – Det blir som med høne og kylling, der vi i dag så å si utelukkende får kjøpt kylling. Jeg skulle ønske det var annerledes, sier hun og ser utover de kuperte beite­ områdene rundt garden på Eidland, som er området et par kilometer videre innover fra Ivar-anlegget ved Langevatn. Her har hun vokst opp som eldst i en søskenflokk på fem, og her tok hun og ektemannen Tellef Lima Eidland over drifta i 2012. Sammen har de tre barn – Theresia (10), Sveinar (8) og Torje (6) – alle involvert i sauedrifta på garden med ansvar for hver sin rase, noe de ikke tar lett på. 20

– De er fullt klar over hvilke dyr som er sine og liker godt å stelle med dem. Det kan nok hende de går lei innimellom, men stort sett er det ikke vanskelig å få dem med, sier de to. De fleste sauene i flokken på Eidland Gard er norsk kvit sau, men vi finner også flere av rasen fuglestadbrogete sau, charollais, norsk pelssau, nor-x og suffolk – sistnevnte velkjent gjennom TV-serien ”Sauen Shaun”. – Jeg liker mangfoldet, sier Stine Mari. – Vi kunne aldri hatt bare norsk kvit sau her på garden. Dessuten har Tellef tatt insemineringskurs for å kunne bruke nye avlsmaterialer. Det gjør at vi slipper å kjøpe værer. Dessuten bidrar det til at vi i større grad unngår smitte. Både Stine Mari og Tellef har tatt fag på vinterland­bruks­skolen for å stå bedre rustet i gårdsdriften. Tellef er nå ferdig agronom, mens Stine Mari bare har noen få fag igjen.

legger turen innom et av beiteområdene rundt garden og vil ha klapp og kos selv før Stine Mari serverer kraftfôr. Hun smiler fornøyd mens hun bivåner det hele – sauene som imøtegår ektefellen, barna som raskt finner sine dyr og den ukjente journalisten som heldigvis ikke skremmer bort dyra, men som heller blir gjenstand for nysgjerrige snøft og nærmest krav om kos. – Vi er opptatt av at dyra skal omgås folk så ofte som mulig. Det gjør dem mer harmoniske og letter arbeidet for alle, sier hun forklarende. Rundt 100 vinterfôra sauer ansees som en middels stor flokk i Gjesdal kommune, der flere bønder har flokker på opp mot 300 dyr. Eidland Gard er omfangsrik og utgjør hele 1570 dekar, der store områder er utmarksbeite. I tillegg benytter sauebøndene også naboens rundt 1500 dekar til beite. De avsluttet sauedrifta for noen år siden og inviterte Eidlands til å la sauene beite hos dem.

VANT MED FOLK. At de i overkant av hundre sauene på Eidland Gard er vant med mennesker rundt seg, er tydelig. De flokker seg rundt oss idet vi

Både Stine Mari og Tellef har arbeid utenom gards­drifta, hun som vernepleier i en bolig på

MANGFOLD OG UTDANNING.

MÅ OGSÅ JOBBE UTENOM.

PB

VI ER OPPTATT AV AT DYRA SKAL OMGÅS FOLK SÅ OFTE SOM MULIG. DET GJØR DEM MER HARMONISKE OG LETTER ARBEIDET FOR ALLE.

TOK OVER I 2012. Stine Mari Eidland og Tellef Lima Eidland tok over drifta på Eidland Gard i 2012. Her sammen med sine to eldste barn, Theresia (10) og Sveinar (8).

21

PB

TEMA

LANDBRUKET LOKALT

MANGFOLDIG SAUEFLOKK. I saueflokken på Eidland er det både norsk kvit sau, fuglestadbrogete sau, charollais, norsk pelssau, nor-x og suffolk.

LANDBRUKSUTDANNING. Ekteparet Eidland har begge tatt fag på vinterlandbruksskolen for å stå bedre rustet i tilværelsen som gårdbrukere.

Bogafjell, han i betong­ bedrifta Spenncon. – En av oss kunne nok ha jobbet på garden fulltid om vi ikke hadde investert som vi har gjort, oppgir hun. Begge er imidlertid enige om at oppgraderingen var helt nødvendig. I fjøset har de fått ny fjøsinnredning, golv, vinduer, dører og kledning. I tillegg har de dyrket rundt 25 mål i et område ikke langt fra garden. – Vi ønsker å bli selvforsynt med grovfôr, sier Tellef, samtidig som han understreker at de kunne ha kjøpt fôr i femten år for det dette har kostet dem. Men i et langsiktig perspektiv er dette en viktig investering:

22

LANGSIKTIG PERSPEKTIV.

– Forhåpentligvis vil noen av våre overta når den tid kommer. Å ha tilgang på eget grovfôr er besparende, samtidig som det gir bedre kontroll, fortsetter han. Om våren, når lemminga setter inn, har Stine Mari ulønnet permisjon fra jobben i én måned. – I år kjøpte vi nytt overvåkings­ kamera der jeg både kan zoome inn og få fullt overblikk over hele fjøset. Et fantastisk hjelpemiddel, sier hun. Likevel er hun som regel alltid en tur i fjøset nattestid – rundt tre – for å se til at alle har det bra. På det travleste tar også Tellef seg fri – to uker – for å bistå i lemminga.

PB

KRAFTFÒR. Litt kraftfôr har de med seg når de ser etter sauene ute i marka.

MOR OG DATTER. Her er Stine Mari og Theresia på vei fra fjøset og til bilen for å se etter sauene på beite.

BARNA INVOLVERT. Sveinar (8) er utrolig glad i sauene sine og de i ham.

23

PB

TEMA

LANDBRUKET LOKALT

MYE KOS. På Eidland er sauebøndene opptatt av at sauene skal være sammen med folk så mye som mulig. Det merkes.

En av brødrene til Stine Mari er avløyser på garden og tar seg av mye av arbeidet som krever traktor eller gravemaskin. – Så kan vi konsentrere oss om dyra, smiler de to. Tellef anvender begrepet ”måneskinnsbønder” når han snakker om hvordan de jobber.

MÅNESKINNSBØNDER.

– Når vi kommer hjem fra jobb om ettermiddagen, venter lekser og aktiviteter. Det er først utover kvelden vi kan gjøre gardsarbeid, smiler han. – Økonomien i dette er ikke spesielt god. Vi får ikke betalt for alle timene vi legger ned, men så er heller ikke det et regnestykke vi i særlig grad bryr oss med. For selv om jeg kan være sliten når jeg kommer hjem fra jobb, er ingenting 24

bedre enn å gjøre fysisk arbeid på ettermiddagstid eller sen kveldstid. Å gå ut på beitene for å se etter dyra for eksempel, gjør godt, sier Stine Mari. De legger opp til at sauene går ute så å si hele året. – Frisk luft og mosjon er ikke bare godt for dem i seg selv, men bidrar også til at lemminga går lettere, er deres erfaring. – Om høsten og vinteren lar vi dem ikke gå ute døgnet rundt, men tar dem inn i fjøset nattestid, presiserer Stine Mari som drømmer om en dag å kunne kombinere vernepleierutdannelsen med gårdsarbeidet.

FRAMTIDSDRØMMEN. – Stadig flere opplever at skolehverdagen blir for teoretisk og dropper ut. På gården

kan ungdommer som ikke trives på skolebenken oppleve mestring gjennom praktisk arbeid. Det har jeg veldig tro på, sier hun. – Når ser du for deg at det kan bli noe av? – Akkurat nå har jeg det veldig fint som jeg har det, smiler hun. – Men et stykke fram i tid, tenker jeg nok at vi er der. For jeg har lyst selv om jeg vet det er krevende. Høsten er en viktig tid for sauebøndene. Det er nå grunnlaget for neste års lemming legges, noe både voksne og barn på Eidland Gard vet veldig godt. Derfor er også innsatsen deretter – om den gjøres morgen, middag, kveld eller i måneskinn.

PB

IDYLL. Om det alltid er slik, vet ikke vi, men det var i allefall svĂŚrt idyllisk pĂĽ beite akkurat den dagen I Gjesdal var innom.

25

PB

TEMA

LANDBRUKET LOKALT

Grisebønder engasjerer seg Mange bønder har engasjert seg i debatten som følge av Nrk Brennpunkts dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter». En av dem er Gjesdals Trond Vidar Berge, som driver med slaktegris og ammeku.

T

il Bondebladet sier han at han er sjokkert over holdningene som kommer fram i filmen og beklager yrkeskollegaenes handlingsmønster.

UAKSEPTABLE HOLDNINGER. Et

av eksemplene i dokumentaren viser bilder av en skadd purke som må ligge i flere dager i påvente av at bonden skal avlive den. – Du tar et valg og gjør en handling. Enten skal dyret ha en diagnose og behandling, eller ved milde symptomer kan du se det an en dag. Ellers skal det avlives, det er et dyrevelferdstiltak, så rart det enn kan høres ut, sier Berge i en kommentar.

I tillegg til tilsynelatende umotivert dyremishandling, er det i filmen blant annet opptak av dyr som blir slått under flytting. Motivasjonen her er etter alt å dømme å få motvillige dyr til å flytte seg. Berge mener på sin side at driftsbygninger må bygges for å unngå slike situasjoner. – Alle dyr som har stått i en binge hele livet er skeptiske til å gå ut. Det er vanskelig å få dem ut, men lett å få dem inn. Jeg er heldig som har et grisehus som er laget for å flytte dyr, med jevne gulv uten høydeforskjeller – det er heller ikke forskjellige farger på gulvet. Rampen inn i fjøset er dessuten overbygd, så det ikke

er skummelt å gå ut. Kommer de fra bilen er det trygt å gå ut under taket. Det gjør det også lettere når de skal på slaktebilen, sier Berge til Bondebladet.

TILTAK IGANGSATT. Opptakene i filmen er gjort av Norun Haugen og Frank Nervik, som fikk tilgang til åtte grisehus ved å bruke falsk identitet å gå inn med skjult kamera. Sistnevnte sto også bak filmen «Pels». Bøndene i filmen er anonymisert, men minst én leverer til Nortura. Samvirket kjenner identiteten til vedkommende og har valgt å politianmelde ham. Grunnen er at han

THOMAS EGELAND Byggmester Egeland

LARS SIGVE OFTEDAL R.E. Gjesdal

KNUT LIMA Lima Rør

BJØRNAR GRØSFJELD Vikeså Golv

BRUK LOKALE FAGFOLK

NÅR DU SKAL PUSSE OPP SAMMEN LØSER VI DITT PROSJEKT FRA A TIL Å.

51 61 83 63

26

51 61 71 52

51 61 98 88

911 37 019

990 92 020

PB

ENGASJERT. Jon Vidar Berge er en av bøndene som har engasjert seg i debatten rundt de holdningene som kom fram i NRK Brennpunkts «Griseindustriens hemmeligheter».

kastrerer en gris uten bedøvelse. – Dette er første gang at Nortura har gått til det skrittet å politianmelde en av våre produsenter. Dette har vi gjort fordi det er riktig å gjøre når vi blir kjent med et alvorlig lovbrudd, og fordi det skal ikke være noen som helst tvil om hva slags holdning Nortura har til hendelsen i filmen. Dette er å sende et krystallklart signal til egne rekker og det forventer jeg at alle er enige om, sier styreleder i Nortura, Trine Hasvang Vaag, til Bondebladet. – Jeg er bonde selv, og det filmen viser går imot alt jeg står for. Det er vondt å vite at slikt dyrehold finnes hos noen kolleger, selv om de er få. Det er helt uakseptabelt

for forbrukerne, for land­bruket og ikke minst for dyra selv, fortsetter hun.

DISNEYFISERING. I begynnelsen av filmen viser Brennpunkt klipp fra Norturas egne reklamefilmer for Gilde, blant annet med griser som blir båret rundt i et idyllisk gårdstun. Dette har Nortura fått kritikk på, ikke minst av næringa selv. – Vi må ta et oppgjør med disney­ fiseringa, sier Nortura-styrelederen.

Opptakene i dokumentaren skal være tatt fra årene 2013-2016, og er tatt i Rogaland, Midt-Norge og på Østlandet. Siden den gang har Mattilsynet hatt sin mye omtalte runde med ettersyn i slaktegrisbesetningene i Rogaland. De fant mange avvik og traff hastevedtak i 40 prosent av besetningene. I kjølvannet lanserte Nortura Griseløftet for å løfte dyrevelferden i produksjonen. (Kilde: Bondebladet)

Vi finner kandidater med rett kompetanse og profil som du kan kontakte for intervju. Dette er en effektiv form for rekruttering. Ta gjerne kontakt allerede i dag!

Ingrid Valde, rekrutteringskontakt i Nav Gjesdal.

NAV GJESDAL ingrid.valde@nav.no

27

PB

GEITEMELK:

Nisjeprodukt med vekstpotensiale For 120 år siden var geita det vanligste hus­ dyret i Norge. I dag er det bare 270 gårds­bruk igjen som leverer geitemelk til Tine. Ett av dem ligger på Nevlandsheia i Gjesdal. 28

T

rond Baarseth og Ingfrid Nordås har en besetning på rundt 200 geiter, hvorav 117 melker. I tillegg har de 150 vinterfôra sauer, og hver sommer sendes rundt 300 sauer og lam til Rysstadheia.

PB

Granola: "Sykt godt" - Erik Sæter Jørgensen

Granola

eller gourmet?

Hos oss finner du servise som passer til alle anledninger, hverdag som fest. Et stort utvalg av porselen med kompromissløs kvalitet til svært gode priser. Naturligvis. Vi sees!

mandag - fredag 10 -17 | torsdag 10 -19 | lørdag 10-16 | søndag 12-16 www.figgjo.no/fabrikkutsalg | Aaslandsbakken 1 | #figgjo_fabrikkutsalg

EKSKLUSIVE. Geitene i Nevlandsheia er én av 270 geiteflokker i Norge som besørger Tine med geitemelk.

Når livet er en fest...

...husk å få lagt hår, negler, bryn og makeup.

NYTT FJØS. Ingfrid, som er vokst opp på gård på Nordås i Gjesdal, er bonde på heltid, mens Trond har en 50 prosents stilling i Coop-systemet på Ålgård i tillegg til gårdsarbeidet. Paret overtok gården etter Ingfrids morbror, Arne Nevland, i 2003, men det var Ingfrids morfar, Alfred Nevland, som bureiste gården på Nevlandsfjellet på 30-tallet (se sidesak). For ti år siden telte antall geitebønder som leverte melk til Tine totalt 800. I dag, bare ti år etter, er antall bruk som leverer melk helt nede i 270. Det stopper imidlertid ikke paret på Nevlandsheia fra ytterligere satsing. I januar i fjor stod det nye geitefjøset ferdig, en totalinvestering på 3,65 millioner kroner. – Vi fikk muligheten til å leie kvote og er nå oppe i 86.000 liter mot tidligere 27.000, oppgir Baarseth.

MED HUD OG HÅR

EN HELT ANNEN ARBEIDSSITUASJON.

– Uten denne økningen vet jeg ikke om vi hadde gjort det. Men å få på plass et moderne fjøs med

5161 0009

AMFI5161 2 0009 etg.

ÅLGÅRD

5161 9070

5161 9070

29

PB

TEMA

LANDBRUKET LOKALT

NYTT FJØS. En totalinvestering på 3,65 millioner måtte til for å ruste opp fjøset.

SATSER. Trond Baarseth og Ingfrid Nordås fikk muligheten til å leie kvote og er nå oppe i 86.000 liter melk mot tidligere 27.000.

løsninger bedre tilpasset både dyr og gårdbrukere, har vært godt. Vi blir eldre. Nå har vi et fjøs bedre tilrettelagt også oss. – Å kunne jobbe oppreist, er langt mer behagelig. Ingrid, som steller i fjøset hver eneste morgen og ettermiddag, setter stor pris på endringen. – Men jeg blir antakeligvis stivere nå som jeg ikke bøyer meg så mye lengre, sier hun med glimt i øyet.

BYGD SAMMEN MED GAMLEFJØSET. Gården til Trond

Baarseth og Ingfrid Nordås ligger i et nydelig heialandskap der geitene er ute på beite fra mai til oktober. Det nye fjøset er bygd sammen med det gamle melkefjøset fra 1938, som da morbror Nevland i 1980 valgte å gå over fra ku til geit, ble omgjort til geitefjøs. I dag er det kjeene som rår grunnen i det gamle huset, mens geitene som melker holder til i det nye og melkes to ganger til dagen på melkerampen. – Tidligere melket vi dem der de var. Vi har aldri fått klage om uønskede spor i melka, men det oppleves mye bedre å kunne melke i et eget rom. Det er mer hygienisk og også langt lettere å holde rent, oppgir Ingrid. 30

TRIVES BLANT DYRA. Ingfrid har et godt lag med geitene som er artige dyr.

TIL CHEVRE-PRODUKSJON I VINJE. Det produseres årlig totalt 20

millioner liter geitemelk i Norge. – Fordelt på fem millioner nordmenn blir det cirka ett gram til dagen på hver. Mye er det ikke, fastslår Baarseth mens han leter etter en bok Tine ga ut i forbindelse med lanseringen av Snøfrisk-osten under

CHEVRE. Geitemalka fra Nevlandsheeia går blant annet til produksjon av denne osten, som du finner i utvalgte ostedisker.

PB

OL på Lillehammer i 1994. – Tine har ikke gjort en skikkelig satsing på geiteprodukter siden den gang, sier han, samtidig som han roser Hans V. Nesheim ved Meieriet Haukeli i Vinje i Telemark. – Han er den beste mannen for oss og næringen, mener han. Tre ganger i uken snirkler melkebilen seg opp bakkene til Nevlandsheia for å fylle tanken med geitemelk til produksjon av tre ulike Chevre-oster, ”Frozen Goatmilk Curd”, - et produkt som eksporteres til USA og Canada, og som går til geitesmør. Alle produktene produseres på meieriet i Telemark.

FRAMTIDSUTSIKTER.

Baarseth er forsiktig optimist med tanke på framtida, og sier: – Jeg håper forbruket vil holde seg på dagens nivå og at forbrukeren på litt lengre sikt vil oppdage at norske hvite geitoster er av topp kvalitet produsert av verdens friskeste geiter.

NYSGJERRIGE. Geitekillingene følger med og er ivrige når det kommer besøkende inn i fjøset.

På tide med regulering? På Colosseum Ålgård Tannregulering jobber vi kun med tannregulering for barn og ungdom.

Bestill konsultasjonen hos oss på 51 60 91 00 eller algard@colosseum.no

Ålgård Tannregulering

31

PB

TEMA

LANDBRUKET LOKALT

UNGE BØNDER PÅ GJESDAL:

VIL JOBBE FULLTID SOM BØNDER I dag har melkebonde Magne Idland en seksti prosents stilling i Fjøssystemer på Nærbø, men planen er å kunne ha garden som heltidsjobb – sammen med kona Tonje Gjesdal Idland.

L

ike før jul i fjor stod det nye melkerobotfjøset på garden på Gjesdal ferdig. I april i år fikk paret besøk av selveste landbruksministeren og blomster av Gjesdal kommune for nysatsingen.

BRATT KUVEI. Magne innrømmer at han var litt bekymret for den bratte veien inn og ut av fjøset, men kyrne klager ikke.

32

EGENARTET KUVEI. – Naboen har allerede døpt det nye fjøset katedralen, smiler ekteparet der de står foran kortenden av den nye driftsbygningen. Fjøsmønet kneiser mot himmelen sammen med to sølvglinsdende kraftfôrsiloer, og døråpningen er absolutt en katedral verdig. Akkurat nå står én av de 40 melkekyrne i åpningen og skuer nysgjerrig ned på oss. – Jeg var spent på om veien ville bli for bratt, kommenterer Tone idet kua begynner å gå den nokså kraftige helningen ned mot bakkenivå og videre innover på beite der en god del av de andre kyrne nyter denne forsommerdagen. Kua forserer gyngende bakken som den mest naturlige ting i verden. Dette har den tydeligvis gjort før. – God trim får de også, smiler Magne og forteller at det er faren hans, Steinar Idland, som har anlagt kuveien. Han har også hentet naturstein fra jordene og lødd muren på begge sider. FLERE UNGE SATSER. Ekteparet Gjesdal Idland er bare ett av flere unge par på Gjesdal som satser på gardsdrift som levevei. Målet er å ha full jobb på garden, noe de ser flere av de andre unge bøndeme i området får til. Det inspirerer. – Klart det betyr mye når vi ser at også andre velger å oppgradere drifts­ bygningene og videreutvikle garden. Vi

har et utrolig godt miljø her på Gjesdal, og det er mange unge familier som nå satser på landbruket, fastslår Tonje. Det er bare sju uker siden hun og Magne fikk sitt barn nummer tre – en liten jente. Storesøster er fire og storebror seks. Tonje og Magne overtok farsgarden til Magne for rundt seks år siden. Da hadde også hun overtatt garden som hun hadde odel på. Dette bruket ligger bare én kilometer fra garden de nå bor på.

PB

FAR HAR BYGD. Det er far til Magne, Steinar Idland, som har anlagt kuveien til det nye fjøset og som også har hentet naturstein fra jordene og lødd muren.

KJØTT OG MELK. Til sammen har de rundt 1000 mål, der 250 av dem er dyrka mark og bortimot 500 innmarksbeite. – Vi har litt lite beitedyr for øyeblikket, men er i ferd med å bygge opp en saueflokk som skal holde orden på landskapet, opplyser Magne. – Vi har ikke kommet skikkelig i gang enda, men planen er å starte med ammeku i fjøset på gården der Tonje kommer fra, slik at vi får kjøttproduksjon

i tillegg til melkeproduksjonen. De har allerede begynt å oppgradere det gamle båsfjøset fra 1927, men det er et stykke igjen før det er ship-shape.

SMITTEVERNSTILTAK. – Vi må først bli ferdig med oppryddingen etter ringormangrepet vi fikk i kuflokken i fjor, sier Magne og forklarer: – Ringorm er en smittsom hudsykdom som gjør at kyrne får små, hårløse sirkler i huden. Vår besetning ble

smittet av naboens, som ennå ikke har funnet ut hvordan sykdommen kunne finne veien til deres fjøs. Mattilsynet har heller ikke klart å finne årsaken til angrepet. Sykdommen er i og for seg ikke farlig, men bonden pålegges en mengde tiltak for å unngå smittefare. – Noe som er bra, men som selvsagt krever en ganske omfattende ekstrainnsats, sier Magne som har måttet ta permisjon fra sin 33

PB

TEMA

LANDBRUKET LOKALT

KATEDRALEN. Naboen har allerede døpt det nye fjøset til ”katedralen”, forteller ekteparet smilende.

seksti prosents stilling som servicemann i Fjøssystemer på Nærbø for å komme i mål. – Vi har i alle fall fått ryddet skikkelig opp, sier Tonje forsonlig. Når saneringsarbeidet er ferdig, står en siste rydderunde igjen før de for fullt

1. ETASJE b.young Coop Mega Cubus Dressmann Feel Floriss Gullfunn Hey Honey KappAhl Kitch’n Magneten Sport fotballbutikk.no Me Amore

34

Nille Norli Oliviers & Co Posten Reidun Salongen SR Bank /EM1 Sunkost Vinmonopolet Vita Vitusapotek Ålgård sko

kan konsentrere seg om ordinær drift og veien videre.

DYRA TRIVES BEDRE. Melke­ produksjonen på garden er på 360.000 liter i året, noe som med nasjonale briller ansees som en

2. ETASJE Frisørstuå Herligheden Irinas systue (Renseriet) Princess Ringo Sushi Way

Mer enn

30 butikker

Åpent

10-20 (18)

10-20 (18) AMFI.NO/ÅLGÅRD

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

PÅ BEITE. Vi ser ned på områdene nedenfor gården på Gjesdal, der kyrne i dag beiter i et aldeles nydelig sommervær.

mellomstor produksjon. I Gjesdal ansees dette imidlertid som en stor produksjon. Overgangen fra melkemaskin til robot har allerede begynt å gi avkastning: Magne forteller at kyrne allerede nå melker åtte til ti liter mer. – Vi ser at dyra trives bedre. Det er lyst og fint rundt dem og høyt under taket. De har mer plass å bevege seg på og går inn i roboten for å melkes når de selv føler for det. Nå sommerstid går de også inn og ut av fjøset som de selv vil. Førsteslåtten er like om hjørnet. Veksten ser foreløpig svært tilfreds­stillende ut. Hvordan det blir videre er imidlertid ikke godt å si. Det kommer selvsagt an på været. – Vi har drevet i seks år nå og enda ikke hatt et normalår, ler Magne. – Kanskje kommer det i år?

PB

RO VED TUNTREET. En sommerdag som denne råder en fantastisk ro over gårdsbruket og tunet.

MELKEKYR. Magne og Tonje har i dag 40 melkekyr på gården.

PRODUKSJON AV AVANSERTE PRODUKTER www.msas.no

FULLTIDSBØNDER. Målet er å kunne jobbe som bønder, på heltid. Foreløpig har de ikke kommet helt i mål på det.

TRYKK DESIGN MEDIA gunnarshaug.no

Ett kontaktpunkt Ett verksted En faktura En dokumentpakke

35

PB

TEMA

LANDBRUKET LOKALT

Tonje syr helst plagg i stoffer med tilknytning til landbruket: Sauer, kyr, hester og traktorer i ulike varianter går igjen.

MEMMI. Virksomhetsnavnet ”Memmi” kommer fra eldstesønnen Emil, som da han var liten kalte seg selv ”Memmi”.

SYROM I KJELLEREN. Tonje har installert seg med eget syrom i kjelleren, der stoffruller fyller hyller fra golv til tak og fem ulike symaskiner har sine plasser.

Søm med bondesignatur Hun har kalt bedriften sin Memmi og har allerede levert signaturplagg med bondemønster til bondelags­ leder Marit Epletveit og venter på bestilling fra Olaug Bollestad som sa hun ønsket seg en kjole da hun besøkte gården på Gjesdal i vår.

F

or seks år siden, da sønnen Emil ble født, fikk Tonje Gjesdal Idland en symaskin i gave, og dermed begynte det som i dag er blitt til virksomheten ”Memmi”. – Navnet kommer fra Emil som i starten kalte seg selv ”Memmi”, smiler hun og viser merkelappen hun syr på hvert plagg. – I starten sydde jeg bare til Emil, forteller hun. – Prøvde meg fram med ulike mønstre og plagg. Etter hvert begynte 36

naboer, venner og kjente å spørre om jeg kunne sy til deres barn også. Og slik ble det. Den ene tingen har i grunnen tatt den andre, og nå har hun også installert seg med eget syrom i kjelleren, der stoffruller fyller hyller fra golv til tak og fem ulike symaskiner har sine plasser.

MØNSTER FRA LANDBRUKET.

Hun sier at hun foreløpig har investert mer enn hun har tjent, men skynder seg langsomt. Som bonde med tre barn, der

den yngste bare er babyen enda, har hun en god del jern i ilden. Men syingen er viktig for henne – og hun har allerede fått sin egen signatur. For Tonje syr helst plagg i stoffer med tilknytning til landbruket: Sauer, kyr, hester og traktorer i ulike varianter går igjen. Selv er hun iført en hvit og svart hettegenser i dag – med kuprint skal det vise seg – når vi ser litt nærmere etter. Akkurat nå har hun en god del bestillinger på blokka. – Jeg la ut en post på en Facebookside for kvinnelige bønder, noe som ga utrolig god respons, smiler hun. Bondelagsleder i Rogaland, Marit Epletveit, bor i nabolaget og la tidlig enn bestilling på plagg med kuprint. – Hun har bestilt flere og vært veldig oppmuntrende i forhold til det jeg holder på med, sier Tonje takknemlig.

PB

Formel til sau og lam

Foto: May-Linda Schjølberg

STORFORNØYD. Mange jenter har fått seg kjole med sauer på, noe som er gøy.

JUNGELTELEGRAFEN VIKTIG. Bestillinger har også kommet i kjøl­vannet av bondelagslederen, nå sist etter et innlegg hun holdt i Nortura-sammenheng. – Jeg fikk en sms fra en av tilhørerne som ønsket seg samme type kjole som Marit hadde – med kuprint. Hun sendte målene sine, jeg sydde etter dem og kunne snart sende avgårde kjolen. Få dager etter fikk jeg et bilde av damen iført kjolen – tydelig fornøyd. Hun forteller at hun etterhvert har utviklet forskjellige modeller og målskjemaer. – Når det gjelder barneklærne syr jeg etter størrelser som i butikken. Det samme gjøre jeg egentlig når det gjelder voksenplaggene – men om noen heller velger å sende meg målene sine enn å bestille S,M. L eller XL, er det selvsagt helt i orden. VIL SATSE. Til voksne syr hun først og fremst kjoler, t-shirts og singlets. Til barn, derimot, er variasjonen større. Her syr hun både luer, kjoler, sparkebukser, bodyer, bukser og jakker. – Det kan godt være jeg utvider repertoaret i de voksne modellene også, men jeg liker å benytte standardmodeller, noe som ikke minst effektiviserer syingen, smiler hun. Tanken er at Memmi skal bli en levedyktig bedrift ved siden av gardsdriften. – Spesielt i vintermånedene, når det ikke er så travelt på garden, ser jeg for meg at jeg kan få sydd en god del.

Bruk Formel Lam Haust til ikke slaktemodne lam • Praktiske tester viser en tilvekst på 10-12 kg på en måned med fri tilgang på Formel Lam Haust • Innholdet er tilpasset lam som er fullt utviklet drøvtyggere NB! Lamma må vaksineres og markbehandles før en starter en gradvis oppfôring med Formel Lam Haust. Ta kontakt med en av våre konsulenter dersom du har spørsmål om fôring.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

37

PB

MAT FRA NATUREN

Lever av ville vekster Akkurat nå er det soppsanking og leveransene til Bama på Skurve som tar det meste av tiden i virksomheten Vill Vekst. Da I Gjesdal besøkte bedriften på Gjesdal, var det imidlertid hylleblomsten som stod i sentrum.

–H

ylleblomstsafta mi ble forresten servert Kong Harald da han sist var her i området, smiler Anne Lise Tyssebotn Gjesdal i junisola og heller den kalde safta fra glassmugga med sitron­ skiver over i to elegante stettglass – en smak av sommer.

DRIVER HJEMMEFRA. I Gjesdal treffer gründeren og driveren av Vill Vekst i hagen hjemme på Gjesdal en sommerdag i slutten av juni. I dag og dagene framover er det hylleblomst­ sanking som gjelder. I alt 100 liter saft skal produseres. – Mange hylleblomstsafter er altfor søte. Jeg hadde en kokk som hjalp meg med denne oppskrifta, jeg tror det var rundt årtusenskiftet. Og den er god. Ikke for søt – akkurat slik jeg liker den.

SANKING. Anne Lise lager verdens beste hylle­ blomstsaft og har flere svarthylltrær i hagen.

38

Anne Lise har plantet mange svarthylltrær på den store tomta hun og mannen har til rådighet, forteller hun. De bor i Gjesdalvegen på Gjesdal, like ovenfor Fredly bedehus. En av døtrene med familie bor i den ene enden av huset, hun og mannen i den andre. I kjelleren har hun sitt næringsmiddelgodkjente kjøkken, fem frysebokser og to fryseskap. Det meste av det hun plukker av planter og ville vekster forvelles og fryses ned til bruk i supper, sauser, paier, pateer osv.

blomst å finne, sier hun idet hun skjenker i et nytt glass saft. Hun forteller at hun blant annet har sanket mye i områdene rundt de nedlagte minkhusene langs veien. Men i dag er det først og fremst trærne i hagen og på eiendommen ellers som skal høstes. – Blomstene må tas når de har godt med pollen. Det er da de smaker best.

STARTET I 1998. I kjøkkenet går hun gjennom alt hun og andre har sanket, tilbereder, koker og tørker alle de spiselige vekstene fra naturen. Her blir også skogs­ soppen kontrollert og klargjort for levering. Det var i 1998 at hun etablerte virk­ som­heten Vill Vekst etter over tjue år som gartner i Arboretet i Sandnes. Da hadde hun allerede i flere år jobbet som soppsakkyndig. – Spesielt i Oltedal er det mye hylle­

STARTER MED SEVJE. Hun beskriver det som å gå i hi når vinter­månedene kommer. Selv om kurs­virksomheten primært foregår i mai når det formelig koker av irrgrønne spiselige vekster i naturen, – og i september – i starten av sopp­sesongen, er det ikke rent sjelden at Anne Lise både holder foredrag, kurs og leverer mat gjennom sin ”Vill Catering” også i høst- og vinter­månedene før våren så smått er i gang igjen. Som regel begynner hun sankingen allerede i mars. – Da tapper jeg sevje fra bjørke­ trærne, sier hun. – Hva brukes den til? – Stor sett leverer jeg den til kokker som bruker den i baksten. Den gir en ekstra fin heving, forteller hun og legger til at sevja også kan settes til vin, drikkes som den er eller også dampes inn til en sirup.

KONGELIG. Til og med Kong Harald har fått servert hylleblomstsaften til Anne Lise.

HYLLEBLOMSTEN. Denne blomsten gir en aldeles nydelig saft med smak av sommer.

PB

DRIVER VILL VEKST. Anne Lise Tyssebotn Gjesdal driver selskapet Vill Vekst fra sitt hjem pĂĽ Gjesdal og leverer hvert ĂĽr blant annet 800 kilo skogssopp til Bama.

39

PB

TEMA

LANDBRUKET LOKALT

GJESDALVEIEN. Fra underetasjen i dette huset driver Anne Lise Tyssebotn Gjesdal sin Vill Vekst-virksomhet.

PRODUKTER FOR SALG. Tørket sopp, oljer og te er bare noen av produktene Vill Vekst har for salg til private og andre.

SANKING. Du skal vite hva du ser etter. Vill Vekst arrangerer årlige kurs.

NATURFARGER. Hun har alltid interessert seg for alt som spirer og gror i naturen. – Jeg vokste opp på et lite gårdsbruk på Osterøy i Hordaland, i ei lita vestlandsbygd der vi lærte å ta vare på maten og brukte det vi hadde; grønnsaker, kjøtt og fisk. Det var et godt og arbeidsomt liv, fastslår hun, og sier at hun har ett spesielt minne fra da hun var barn, der hun gikk sammen med bestemora som plukket vassarve. – Jeg ser for meg hvordan hun puttet de grønne plantene med hvite blomster oppi gryta hun bar under armen. Hva hun gjorde med dem, har jeg alltid lurt på. Mange år senere fant hun ut at denne vassarven brukes til farging av ull, og gir en grå farge. – Og så husket jeg at alle sokkene til bestemor var koksgrå, smiler hun. MANNEN OGSÅ MED. Anne Lise tok artium på naturfaglinja. Videre gikk hun på jordbruksskole der hun traff mannen fra Gjesdal som skulle bli hennes ektemann. Som utdannet agronom fikk hun seg jobb som assistent for en botaniker. De bodde i 40

LAKRISSMAK. Denne planten smaker for eksempel lakris.

Østfold på det tidspunktet. – Landskapet i Østfold var flatt. Det var herlig å komme hjem til Gjesdal igjen, sier ektemannen og ser over mot fjellet på den andre siden av veien, som kneiser mot den blå sommerhimmelen. Han bistår kona i Vill Vekst, men er i dag først og fremst barnevakt for de to barnebarna i huset.

SELGER TIL BAMA OG TIL PRIVATE. I starten leverte hun

Vill Vekst-produktene sine direkte til restauranter og kafeer i Sandnes og Stavanger. Ett år innebar det for eksempel 800 kilo skogssopp, mest kantarell og traktkantarell. Men da Bama kom til Skurve, tok de kontakt med henne om en leverings- og distribusjonsavtale gjennom dem, noe hun sa ja til. Det betyr at hun i dag leverer all frisk sopp gjennom Bama. – Men jeg selger noen produkter direkte til private, forteller hun og viser oss poser med tørket sopp og flasker med saft. Hun er blitt pensjonist og kjenner at energi­nivået ikke er helt det samme som det var. – Jeg skulle gjerne visst at jeg ennå

hadde mange, gode arbeidsfylte år foran meg, for dette er utrolig kjekt å holde på med, sier hun engasjert.

VELKOMMEN TIL KURS. Men selv om hun de siste årene i større grad har fått andre til å sanke for seg, spesielt soppen, er hun fortsatt aktiv både som soppsakkyndig og som kurs- og foredragsholder. Nå, i begynnelsen av september arrangerer hun for eksempel sitt årlige soppkurs i lokalene til Fredly Bedehus på Gjesdal, og her kan alle som er interessert melde seg på. Første kvelden er det teori, så er det to kvelder med sanking, bestemming og kontroll. LIKE RUNDT DØRENE. Vi har gått fra terrassen og ned mot svarthylltrærne på nedsiden av huset. På sekunder finner Anne Lise Tyssebotn fram til smakfulle vekster som de fleste av oss ikke engang aner fins. – Folk vet ikke hvor mye de har av matplanter like rundt dørene, planter som kan berike både smak og kosthold, sier hun smilende og legger til: – Dessuten er det utrolig kjekt.

PB

RUNDT HUSET. Bare rundt huset finner Anne Lise utrolig mye som hun bruker i sin matlaging.

41

PB

SMÅNYTT

Lakseproduksjon i Frafjord? Selskapet Havbruks­ kompaniet ønsker å bygge et landbasert matfiskanlegg for laks og ser på Frafjord som en mulighet. Det bekrefter daglig leder Tor Hellestøl overfor ilaks.no. – Vi synes det er en lokalitet som er godt egnet for denne type virksomhet. Dessuten har det vært god dialog med grunneier, fortsetter Tor Hellestøl, som legger til at de også ser på andre lokaliteter for anlegget. Hellestøl er forøvrig også daglig leder i Fishglobe, som har utviklet et lukket oppdrettskonsept med samme navn. Planene om det landbaserte oppdrettsanlegget i Gjesdal kommune kommer fram i forbindelse med behandlingen av den nye kommuneplanen. Ifølge Hellestøl er det ønskelig å komme i gang med byggingen så snart alle godkjenninger er på plass. – Første byggetrinn er en investering på rundt 250 millioner kroner. Fullt utbygd kan anlegget koste 750 millioner

LANDBASERT LAKSEOPPDRETT. Om alle krefter vil, blir et landbasert matfiskanlegg opprettet i Frafjord i nærmeste framtid. Foto: letsea.no

kroner, men det er ennå mye som må bli avklart. Når det er fullt utbygd, kan det ha kapasitet på opptil 10.000 tonn med laks. Vi starter med 4.000 tonn, sier Hellestøl til nettstedet. Det skal også være aktuelt å produsere smolt i tillegg til matfisk ved Frafjord-anlegget. (Kilde: ilaks.no)

TOR HELLESTØL daglig leder i Havbruks­ kompaniet.

Figgjobu med ny klesbutikk Janne Mette Sviggum fra Figgjo har drevet butikk­ virksomhet i 30 år. Nå er hun ny butikksjef i barneklær­ butikken Best kids Bryne på M44. – Jeg har drevet med alt som har med barneklær å gjøre, sier Sviggum til Jærbladet. Butikken, som åpnet 7. august ligger i andre etasje i den gamle delen av M44. – Det var viktig for oss å få en god plassering. Jeg har vært en del på senteret og sett at det er mye folk og god trafikk. Her tror jeg vi har funnet et godt sted, forteller Sviggum, som ikke legger skjul på sin begeistring for jærbuer. – Vi har med oss proffe folk som har satt opp flere Best kids-butikker med lekerom og full pakke. Planen hennes er å ansette fire personer til kvelds- og deltidsstillinger. 42

Dagene tar hun selv. Best kids er eid av Best Retail Norge som blant annet eier Jack & Jones. – Best kids har butikker fra Alta til Førde. Nå vil vi ekspandere sørover. Det går ikke så bra med barneklær-butikkene på Jæren og i Stavanger. Men det betyr gjerne at det er nå vi må satse. Vi kan ikke la de store butikkene dirigere verden. Vi må ha inn litt krydder, sier Sviggum. Butikken på Bryne er kjedens niende. – Planen er nå ha 20 butikker i Norge innen få år. Nå ser vi på områder nord for Jæren, fastslår Janne Mette Sviggum som legger til at butikken har klær for barn og unge fra 0 til 16 år.

NY BARNEBUTIKK. Janne Mette Sviggum fra Figgjo åpnet i august ny barneklærbutikk på M44 på Bryne. Foto: Privat

PB

Nytt konditori i sentrum Vi spiser mye mer tomater I dag spiser hver nord­ mann mellom 15 og 20 kilo tomater i året. For 25 år siden var til­svarende tall 5 kilo i året. En iherdig innsats fra forskere, produsenter og butikker har gitt an gradvis økning i omsetningen – og i dag handler nordmenn fem ganger så mye tomater som da forskningen startet. Veksthusteknologien har vært en viktig bidragsyter til utviklingen. Klimagassutslippene i norske veksthus er halvert siden 2000-tallet, og over halvparten av energien baseres nå på fornybar energi. Klima kan kontrolleres med temperatur og vanning, og i Norge brukes det bare 10 liter vann per kilo tomat, mens det i for eksempel Spania går med hele 60 liter per kilo. Forskningen viser at smak og sunnhet påvirkes av dyrkingsforhold og modningsgraden ved innhøstingen, og at tomater ikke nødvendigvis trenger lys fra solen. Klimaet i norske veksthus kan reguleres slik at tomatene kan få like god smak som de importerte. (Kilde: Avisen Agder)

Mandag 9. august åpnet Gjestalveien Conditori dørene til Lokstallen i Ålgård sentrum – og gjesdalbuene har fått et nytt spisested med ferskt bakverk og påsmurt. Skoleboller, S-er og solskinnsboller er blant de ferske bakervarene kundene finner på konditoriet som nylig åpnet. Napoleonskaka er selvsagt også på plass.

FERSKT HVER DAG. Gjestalveien Conditori, som ble etablert av Helge Hansen i 1998, har flere utsalgssteder og to bakerier – et av dem Elda på Kvål. Da begge sønnene til Hansen fikk glutenallergi, begynte han å bake glutenfritt. Glutenfri bakst er da også et viktig varemerke for konditoriet som nå altså også er å finne på Ålgård. Daglig leder hos Lura Turistheim Lokstallen, Roy Sjursen, er godt fornøyd med å ha fått inn Gjestalveien

Conditori slik at han nå også har påsmurt å tilby gjestene sine. – Nå kan folk for eksempel bestille en kaffe latte og et kakestykke. I tillegg er det mulig å kjøpe ferske, håndlagede brød og glutenfrie brød i ukedagene, sier Sjursen til Gjesdalbuen.

UTVIDEDE ÅPNINGSTIDER.

Med bakeriutsalget har Lokstallen fått nye åpningstider og åpner nå klokken ti, halvannen time tidligere en før. – På sikt ønsker vi å åpne tidligst mulig, noe vi jobber med å få til, fortsetter Sjursen som også lover at åpningen skal markeres etter hvert – med brask og bram.

JAZZERCISE I FIGGJOHALLEN

FUSION  INTERVAL  STRIKE STRENGTH  DANCE MIXX  CORE

JAZZERCISE er verdens ledende dansetreningsprogram. Vi blander dansebaserte kardioøvelser med styrketrening. Pulserende musikk og effektive bevegelser gir energi og det du trenger for å komme i form!

Vi har KURS FOR BARN fra 4 år og opp t.o.m. ungdomsskolen. Oppstart uke 35. Ta kontakt for påmelding. Dansebursdag har vi også! jazzercise.algard.figgjo@lyse.net

PB

GØY MED FOTBA De rundt 40 guttene på fotballfritidsordningen (FFO) til Ålgård Fotballklubb lærer mer enn teknikk og ballbeherskelse når de stiller på stadion etter skoletid én eller flere dager i uken.

44

PB

LL-SFO

HØY TENNING. Lederne, Amar og Nezir, stiller seg alltid bak barna på Ålgård FFO – så også her.

45

PB

FFO

KAMERATSKAP. Det legges stor vekt på å bygge relasjoner på tvers av aldersgrupper og skoler i FFO-flokken.

LEDER OG A-LAGSSPILLER. Arne-Amar Kotlica (25) er FFO-leder på Ålgård, noe han stortrives med.

Å

lgård Fotballklubb (ÅFK) er så vidt i gang med sitt andre år med fullt FFOtilbud – et alternativ til skolenes mer kjente SFO (skolefritidsordningen). Rundt 40 barn var med forrige skoleår, noen hver dag, andre én eller flere utvalgte dager i uken. Årets FFO-påmeldte utgjør noen flere, og klubben håper utviklingen vil fortsette.

GODT ARBEID. – Vi har mer å gå på når det gjelder å markedsføre tilbudet, medgir daglig leder i ÅFK, Terje Tjetland, som er mektig imponert over arbeidet FFO-leder og A-lagsspiller Arne-Amar Kotlica (25) og hans medhjelper Nezir Ohran – som også er keepertrener i ÅFK – så langt har gjort. – Amar er en gave til oss. Hvordan han får ungene til å lytte, ta ansvar og forholde seg til hverandre, er forbilledlig. Jeg håper vi får beholde ham lenge, sier han. 46

FORNØYDE. Guttene på Ålgård FFO synes å være svært godt fornøyd med det de får være med på.

Det er tirsdag og Amar er i full gang med å tilberede lunsjen. Han småløper mellom kjøkkenet og Jæderstova. En stor glassbeholder med iskald saft er plassert på bordet. De grønne plastglassene står ved siden av – deretter følger tre ulike typer brød – pluss glutenfritt – salami, skinke, servelat, smør og til slutt et fat med løvtynne agurkskiver, som skal vise seg å være meget populære blant FFOgutta. Ikke bare oppå skiva, men gjerne også som snacks etterpå.

SOSIALE FERDIGHETER. De første barna banker på ruta og Amar spurter ned for å åpne døra inn til garderoben. Reglene er klare: Ranselen henges på knaggen sammen med ytterklærne, sko og eventuelt

andre ting plasseres under benken. – Vi går ikke ut på banen før garderoben er hundre prosent. Det vet gutta, opplyser Amar. Selv om fotballferdighetene står sentralt i fotballfritidsordningen, er utvikling av sosiale ferdigheter minst like viktig. Amar er opptatt av å gi barna det han kaller ”lærdom for livet”. – I dag er det for eksempel utenkelig at ikke samtlige setter tallerkenen sin i oppvaskmaskinen etter lunsj. I starten var dette langt ifra noen selvfølge. Ungene er også blitt flinke til å omgås hverandre på tvers av klassetrinnene. Det er ikke uvanlig at en førsteklassing og femteklassing prater sammen, heller ikke at førsteklassingen snakker

PB

KEEPERTRENER OG FFO-MEDHJELPER. Nezir Ohran er keeper-trener på A-laget, men også en viktig medhjelper i FFOordningen.

LYDHØRE. De unge fotballspillerne følger godt med på det som sies.

LUNSJ. FFOdagen starter med felles lunsj i klubbhuset på stadion.

UNDERVISNING. I klubbhuset legger Amar opp til ulike former for gruppearbeid, felles planlegging og/ eller viktige holdningspunkter.

femteklassingen til rette. Men dette skjer ikke av selg selv, smiler Amar som opplever at barna også er blitt flinke til å ta ansvar for hverandre. – Alle vet for eksempel at jeg ikke tar ordet før det er stille i rommet og samtlige ser på meg, sier han.

MANGE FINE FOLK. Arne-Amar Kotlica (25) har, som han uttrykker det selv, ”vært i fotballen hele livet”. Først i Hana i Sandnes, så etter hvert i Viking der han blant annet var en del av laget som dro hjem NM-seieren for junior 16 for snart ti år siden. Etter

videregående jobbet han ved siden av fotballen en tid som lærervikar ved Kristianlyst ungdomsskole i Stavanger før han flyttet til Molde og studier i Sports Management. I Molde spilte han på SK Træff og var aktivt med i Molde FK som trener og etter hvert også som medarbeider i FFO-tilbudet. Og selv om han trivdes godt i rosenes by, savnet han familien og flyttet hjem til Stavanger i fjor sommer med en fullført bachelor i bagasjen – åpen for nye muligheter. At det skulle bli Ålgård, var ikke i tankene før Bo 47

PB

MÅ BIDRA. Alle må hjelpe til enten det er rydding etter lunsjen eller tilrettelegging for utetrening.

EN VIKTIG MÅLSETTING ER AT VI SKAL LÆRE BARNA TING SOM FÅR BETYDNING FOR LIVENE DERES VIDERE. 48

VOKSENPERSONER I DAG ER OFTE FOR SNILLE. JEG OPPLEVER AT BARNA RESPONDERER POSITIVT PÅ KLARE LINJER. TING MÅ TAS DER OG DA. Andersen (red.anm.: Bo Andersen er trener for A-laget til ÅFK) ringte. – Jeg har trent under ham tidligere – og det var derfor vanskelig å si nei selv om jeg ikke hadde sett for meg å spille i fjerdedivisjon, smiler han. Jobbtilbudet som leder av klubbens fotballfritidsordning kom nærmest som en bonus, og nå er Amar godt i gang med sitt andre år i ÅFK – der han stortrives. – Det er veldig mange fine folk her, oppgir han.

HELE TIDEN LÆRINGS­PUNKTER. – Vi skal spille, sier de tre guttene lurt idet de kommer inn døra, den ene med fotballkortboken under armen. Blikkene er tidvis vendt mot bordtennisbordet og fotballspillet innerst i lokalet, tidvis mot Amar som sier med tilgjort streng stemme: – Hæ, tuller dere med meg...? Her er det mat først! Og guttene tar hver sin tallerken og sitter snart småpratende rundt bordet. – I dag er det vår tur til å velge lag, proklamerer den ene. – Jeg vil være Manchester United. Det er andreklassingene sin tur til å bestemme i dag. De to siste tirsdagene har Amar og Nezir lagt opp til fotballturnering, der ungene selv får være med å sette opp både lag og baner. – Det er mye god læring i det, fastslår Amar som er opptatt av å legge inn små læringspunkter gjennom hele FFO-dagen. Som når de etter lunsj for eksempel har en kjapp oppsummering av det europeiske fotballbildet for øyeblikket og går gjennom viktige kamper som er spilt, navn på spillere, klubber osv. Amar spør og barna retter ivrig opp hendene – og svarer etter tur. Eller når guttene fra andre trinn bokstavelig talt setter hodene sine sammen og blir enige om hva lagene i dagens turnering skal hete og hvem som skal spille på hvilket lag. Her diskuteres også baner og banestørrelser. TRYGGHET AVGJØRENDE. – OK, så du vil ha en bane som er lang og smal – hva er det vi kan øve spesielt på med et slikt baneoppsett? Angrep, ja – for med en slik bane er det lite annet du kan gjøre enn å gå framover, opplyser Amar og gir skryt til innspillene som kommer – og de kommer fra flere. Mange kommer med innspill, noe som tyder på stor grad av trygghet. – Vi må alltid starte der, fastslår Amar. – Å skape trygghet i gruppa er helt fundamentalt. Alt går mye lettere når denne er på plass. Erfaringene fra FFO-jobben i Molde er gode å ha med seg, men også alt han har lært av forskjellige trenere og instruktører oppigjennom.

BREDT ERFARINGSGRUNNLAG. – Jeg har hatt mange forskjellige trenere og på et eller annet tidspunkt begynte jeg å merke meg hva de sa og gjorde som en lærdom jeg kunne ta med meg videre. Noe av dette anvender jeg i arbeidet her. En viktig målsetting er at vi skal lære barna ting som får betydning for livene deres videre. Etter første treningsøkt på fotballbanen er det pause med frukt før en siste økt med fotball. Guttene går hjem selv eller hentes av foreldrene klokken 1630. For Amar fortsetter arbeidsdagen med A-lagstrening fra 1700 til 1900. Han innrømmer at FFOen krever en god porsjon energi. – Som leder må man være på hele tiden. Og være bestemt. Voksenpersoner i dag er ofte for snille. Jeg opplever at barna responderer positivt på klare linjer. Ting må tas der og da. Når du gjør det, funker det som regel best for alle. Han vil veldig gjerne ha flere med, - som veldig godt kan skje. FFO-tilbudet er fortsatt så nytt at mange ikke har fått det med seg enda. Terje Tjetland ønsker i likhet med Amar flere FFOpåmeldte. Gjerne også jenter. Og han oppfordrer foreldre som vurderer tilbudet om å ta kontakt. – For barn som trives med fotball er FFO midt i blinken. Her bygges både kameratskap, kunnskap og ferdigheter. Og så legger vi stor vekt på den oppdragende biten og på sosiale ferdigheter, noe jeg ser FFO-lederen allerede har en svært god hånd på, fastslår Tjetland.

07 Media Sør

PB

ÅFKs FOTBALLFRITIDSORDNING

Sense

100% kontroll

Har du noen gang vært i tvil om alle dører og vinduer er lukket og låst? Med Gilje Sense har du full oversikt.

49

PB

NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL

ANLEGGSGARTNER EINAR HETLAND Organisasjonsnummer: 922 731 438 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Beplantning av hager og parkanlegg Forretningsadresse: Kyrkjeveien 1, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 10.05.2019 ARO BYGG AS Organisasjonsnummer: 922 868 727 Organisasjonsform: Aksjeselskap Institusjonell sektorkode: Private aksjeselskaper mv. Forretningsadresse: Skogholtet 17, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 11.06.2019 ASKØ75 AS Organisasjonsnummer: 922 997 020 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Uoppgitt Forretningsadresse: Pålskjær 11, 4333 OLTEDAL Registrert i Enhetsregisteret: 29.06.2019 BARTERB2B.NO AS Navn: BARTERB2B.NO AS Organisasjonsnummer: 923 128 093 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning Forretningsadresse: Barkveien 7, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 25.07.2019 BITTI WOBBLERE KJELL RAVNDAL Organisasjonsnummer: 923 038 353 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Institusjonell sektorkode: Personlig næringsdrivende Forretningsadresse: Vestlibakken 1, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 05.07.2019

50

BLOKKELI DAGNY MARIE WATHNE OFTEDAL Organisasjonsnummer: 922 912 629 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Annen undervisning ikke nevnt annet sted Forretningsadresse: Bjørkeveien 23, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 22.06.2019 COACH PETTERSEN Organisasjonsnummer: 922 694 044 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Undervisning innen idrett og rekreasjon Forretningsadresse: Husafjellveien 10, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 02.05.2019

FISCHER AS Organisasjonsnummer: 922 904 367 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Oppføring av bygninger Forretningsadresse: Kyrkjeberget 1, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 24.05.2019 FLØYSVIK MOTORSPORT Organisasjonsnummer: 922 785 740 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Detaljhandel utenom utsalgssted ellers Forretningsadresse: c/o Linn Fløysvik, Huldreveien 3, 4330 ÅLGÅRD Hjemmeside: www.karlsenmotorsport.no Registrert i Enhetsregisteret: 05.06.2019

D EIELSEN HOLDING AS Organisasjonsnummer: 922 739 757 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Uoppgitt Forretningsadresse: Ålgårdsveien 5, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 29.04.2019

FRENOR VEST AS Organisasjonsnummer: 922 800 286 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Interiørarkitekt, interiør­ design og interiør­konsulent­virksomhet Forretningsadresse: Øvre Ustigbakken 29, 4333 OLTEDAL Stiftelsesdato: 30.04.2019

ELUHIM AS Organisasjonsnummer: 923 145 524 Organisasjonsform: Aksjeselskap Institusjonell sektorkode: Private aksjeselskaper mv. Forretningsadresse: c/o Øvstebø, Giljagarden 20B, 4335 DIRDAL Registrert i Enhetsregisteret: 31.07.2019

GJESDAL HØYRE Organisasjonsnummer: 922 767 777 Organisasjonsform: Forening/lag/ innretning Næringskode(r): Partipolitiske organisasjoner Forretningsadresse: c/o Nicolai Berner, Raudvigveien 19, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 20.05.2019

FATIMAHS SYSTUE FATIMAH MUCHTAR Organisasjonsnummer: 922 989 397 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Produksjon av klær og tilbehør ellers Forretningsadresse: Bjørkeveien 9, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 28.06.2019

GUIDEGRY GRY BENEDICTE HOGSTAD EINREM Organisasjonsnummer: 922 976 503 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Guider og reiseledere Forretningsadresse: c/o Gry Einrem, Smånutveien 15, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 27.06.2019

PB

HA HELLAND HOLDING AS Organisasjonsnummer: 922 829 616 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers Forretningsadresse: Fiolveien 26, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 06.06.2019

HELLAND MEK. EIENDOM AS Organisasjonsnummer: 922 844 844 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Kjøp og salg av egen fast eiendom Forretningsadresse: Hellandsvegen 289, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 04.06.2019

LEGE LOUISE BJØRKHOLT ANDERSEN Organisasjonsnummer: 923 136 479 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: c/o Ålgård Legesenter, Rettedalen 11, 4330 ÅLGÅRD Postadresse: Mogens Alle 65, 2800 KONGENS LYNGBY, Danmark Registrert i Enhetsregisteret: 29.07.2019

HELGESEN MEDIA Organisasjonsnummer: 923 059 717 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Myrullveien 22, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 09.07.2019

ISH HOLDING AS Organisasjonsnummer: 922 857 482 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Kjøp og salg av egen fast eiendom Forretningsadresse: Bjørnahiet 11, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 14.06.2019

MARIANNE BERGFINNSDATTER HAALAND Organisasjonsnummer: 922 778 833 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Personlig tjenesteyting ikke nevnt annet sted Forretningsadresse: c/oMarianne Bergfinnsdatter Haaland, Frafjordstraen 26, 4335 DIRDAL Registrert i Enhetsregisteret: 21.05.2019

HELLAND BYGG 30 AS Organisasjonsnummer: 923 050 604 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Kvednaveien 1, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 08.07.2019 HELLAND KOMPANI AS Organisasjonsnummer: 922 820 759 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Kjøp og salg av egen fast eiendom Forretningsadresse: Kvednaveien 1, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 29.05.2019 HELLAND MEK. BYGG AS Organisasjonsnummer: 922 949 670 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers Forretningsadresse: Kvednaveien 4, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 01.07.2019

KAMPANJE

Vi hjelper deg igang kostnadsfritt!

KARI IDLAND Organisasjonsnummer: 922 672 717 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen litteratur Forretningsadresse: Småberget 33, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 26.04.2019 KARL HELLAND INVEST AS Organisasjonsnummer: 922 832 668 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers Forretningsadresse: Kvednaveien 1, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 06.06.2019 LADY ISABEL SALTE Organisasjonsnummer: 922 673 411 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Rengjøring av bygninger Forretningsadresse: Rettedalen 51B, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 27.04.2019

MEDIEHUSET INVEST AS Organisasjonsnummer: 922 859 612 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning Forretningsadresse: Myrengveien 19, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 07.06.2019 NYE GILJA SNARKJØP AS Organisasjonsnummer: 823 096 062 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Lindlandveien 1, 4335 DIRDAL Registrert i Enhetsregisteret: 16.07.2019 PANDA CUISINE AS Organisasjonsnummer: 923 126 058 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Sandnesveien 21, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 26.07.2019

Vil du ha tilgangViltildu regnskapet ha tilgangditt til regnska gjennom interaktiv gjennom webløsning? interaktiv webløs

Duett MinSide er en interaktivDuett webløsning MinSideforerdeg en som interaktiv vil hawebløsning for deg tilgang til regnskapet ditt, utentilgang å ha hele til regnskapet ansvaret. ditt, uten å ha hele ansvare

Kontakt oss for mer informasjon: 51 61 54 00 Kontakt | gjesdal-regnskap oss for mer informasjon: .no | e-post: 51 gjesdal@gjr.no 61 54 00 | gjesdal-regnskap .no | e-

51

Attraktive Gjesdal Etabler næring her Gjesdal har i dag et mangfoldig og spennende næringsliv bestående av blant annet landbruk, industri, handel og reiseliv. Vi har byggeklare tomter på sentrale næringsområder med strategisk plassering i forhold til E39 og fylkesvei 45, god tilgang på lokal arbeidskraft og en samarbeidsvillig kommune som ønsker næringsutvikling.

Gjesdal Næringspark - Skurve

Er du på utkikk etter næringsarealer? Gjesdal kommune kan tilby flotte byggeklare tomter med umiddelbar nærhet til E39 til fornuftige priser. Kontakt næringssjef André Andreassen på 95 93 52 46 eller andre.andreassen@gjesdal.kommune.no

Foto: Ålgård Offset og Gjesdal kommune