Issuu

l Gjesdal ÅRGANG 3 2-2018

NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

TIL G FIGG JESDAL , J OG B O, HÅB AOGA FJEL L

TEMA

LOKAL-

Siloproduksjon i sentrum

PRODUSERT 30

PORSELEN I VERDENSKLASSE:

Hvordan får Figgjo det til?

Han produserer landets kanskje mest kjente fôrsilo i et bygg bare et steinkast bak Rema 1000 i Meierikrossen på Ålgård. Les mer side 20

JILLT IHOB:

Nytt næringssamarbeid

EAT AND MORE:

Gjesdals nyeste spisested

INNHOLD

INNHOLD 4

Leder

Flere fyller på Skurve

Vegprosjekter booster Gjesdal Gjestgiveri

Jæren Olje: Stadig flere fyller på Skurve

10 Byrkjedalstunet imponerte 600 turoperatører 12 Reiselivsgruppe under etablering 14 Frafjord med SUP- og kajakkutleie 17 Et bedret arbeidsmarked

TEMA: LOKALPRODUSERT 20 Siloproduksjon i sentrum 24 Produserer 50.000 lys i året 28 Stolt industrihistorie

Gjesdal Gjestgiveri: Vegprosjekter kan gi hotellet en boost

30 Omsetningsøkning på Figgjo 34 Jillt Ihob: Nytt næringssamarbeid 38 Outletens nye spisested

Ny næringsgruppe: Vil hjelpe hverandre

42 Historisk kongebesøk

46 GRÜNDEREN: Fortelleretaten 47 NYTT om NAVN 48 Nye selskaper i Gjesdal 49 Filmpremiere på Preikestolen? 50 Matoppskrift 51 Delseier for Gjesdal Gjenvinning

Tirsdag 17. april: Historisk kongebesøk

42 2

Da er tiden vår som frittstående butikk over og vi ønsker alle velkommen til vår nyåpnede Sport Norge butikk på Amfi Ålgård.

Kom innom og sjekk ut vårt nyoppusset lokale og se vårt spennende utvalg.

Sport Norge Ålgård MAGNETEN SPORT AMFI ÅLGÅRD TELEFON 51 61 50 55

Helt ny sportskjede for deg som vet å nyte Norge MAGNETEN SPORT

LEDER

DET ER TIL Å VÆRE STOLT OVER AT VI I DAG, I ET HØYKOSTLAND SOM NORGE, FORTSATT HAR STORE, KONKURRANSEDYKTIGE PRODUKSJONSBEDRIFTER I VÅR MIDTE. Bethi Dirdal Jåtun

Gjesdal i produksjon

et startet med Ole Nielsen og Aalgaards Uldvarefabrikker i 1870, noe barna i barnehagene på Ålgård, i alle fall i Bruhammaren Barnehage, der mine to yngste gikk, vet en god del om. Ole Nielsen var daglig samtaleemne til og fra barnehagen i et par ukers tid. At barnehagen tar tak i den lokale industrihistorien er prisverdig, - en påminnelse når de kommer oppover i skolealder er heller ikke dumt – for dette er en viktig del av Gjesdals historie som vi alle bør ha med oss. Både fordi det forteller en god del om samfunnet vi er en del av, om kulturen som har vokst frem, og folkene som bor her og om fremveksten av andre lokale virksomheter. Men også fordi det er et glimrende eksempel på hvordan besluttsomhet, vågemot og målrettet satsing gir resultater. Det gjaldt ikke bare da, det gjelder i høyeste grad også nå. Lokalprodusert er tema for denne utgaven av I Gjesdal, et ord som de siste årene nærmest er blitt ensbetydende med turisme. Det kan noen ganger virke som om lokalprodusert mat fra lokale råvarer frontes som en avgjørende forutsetning for å lykkes. For bøndene er utfordringen å få butikk i dette. Så langt er det kun noen få som har gjort alvor av det her i kommunen, deriblant Søya Gård og Nordåsen Gård, men da som en liten del av gårdsdriften. Men ”lokalprodusert” dreier seg om langt mer enn gårdsmat. Det dreier seg blant annet om store produksjonsbedrifter som i generasjoner har sørget for at kvalitetsprodukter utformes med stolthet og kløkt. I Gjesdal begynte det med 4

Aalgaards Uldvarefabrikker som etter hvert utviklet seg til De Forente Uldvarefabrikker. I over 120 år har JÆDER Ådne Espeland AS produsert og levert kjøttvarer og blitt en ledende virksomhet fra sine nye og moderne produksjonslokaler på Skurve. Vi har Gilje AS, som fra sin plass på Gilja, produserer vinduer og dører til hele landet og er en bauta i lokalsamfunnet, vi har naboen vår, Figgjo AS, som i kampen med gigantbedrifter i Europa likevel har funnet sin nisje og fortsatt produserer kvalitetsporselen fra sine produksjonslokaler på Figgjo, - og til og med selger direkte i Fabrikkutsalget. Vi har GAPO som produserer garasjeporter og dører, - og vi har Helland Mekaniske som produserer fôrsiloer til landbruk og fiskeoppdrett til hele landet og som nå også ser utover norske grenser. Vi har også mye mer, men akkurat disse bedriftene fortjener en spesiell omtale, for, det er til å være stolt over at vi i dag, i et høykostland som Norge, fortsatt har store, konkurransedyktige produksjonsbedrifter i vår midte. På Opstad på Ålgård har vi også et spennende teknologimiljø i framvekst. Produksjonsbedriftene gir arbeidsplasser, mange arbeidsplasser, noe som bidrar til å bygge lokalsamfunnet og ikke minst også kommunens framvekst. Dette henger sammen. Så takk – vi heier på produksjonsbedriftene i Gjesdal og omegn!

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29 Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN Gunnarshaug Trykkeri/ Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Gunnarshaug Trykkeri

TRYKK Gunnarshaug Trykkeri

DISTRIBUSJON Norpost

OPPLAG 7.500. Går til alle husstander og næringsadresser i Gjesdal, Figgjo, Bogafjell og Håbafjell.

NESTE UTGAVE

Kommer ut 5. september 2018. Tema er “Et landbruk i endring”.

BECAUSE

LAND DOESNâ€™T CRUISE ITSELF

! " d # $ ! % d & ' ( ) * + ' d , # $ ' d - ) # d . ' Ă¸ / + , 0 Ă¸ ' ) ! 1 dd 7(55(1*.$0(5$ 81'(5 %,/(1 ČŠ 9(17,/(57( 6(7(5 ČŠ 7256(1 /6' ',))(5(16,$/ %$. .$5266(5, 3# )$67 5$00( 0<( 0(5 ČŠ 35,6 ,1./ 09$ )5$

()*)'+,!"#$%&',-! 45654&*578)*4.'5

!"#$%"&'()*+,-."*&/011 !"#"$%&'(')* +,-./$0#$12$20$33

,QNOXVLYH IUDNW IXOO WDQN XQGHUVWHOOVEHKDQGOLQJ OHY RJ UHJ RPN )RUEUXN EODQGHW NMÂˇULQJ XWVOLSS &2 RJ 12[ IUD O PLO IUD J NP IUD PJ NP $YELOGHW PRGHOO NDQ KD HNVWUDXWVW\U 9L WDU IRUEHKROG RP WU\NNIHLO

Helland Silosystem Norsk kvalitet â€“ det lĂ¸nner seg!

Funksjonell og solid fĂ´rsilo. SkĂĽnsom pĂĽfylling og jevn tĂ¸mming med UNIPRO â€?FĂ¸rst inn - FĂ¸rst utâ€? funksjon. Justerbar Utmatingskule gjĂ¸r transport av fĂ´ret mer skĂĽnsomt.

FĂ´rskruer til riktig bruks omrĂĽde! Flexi 75 Flexi 90 Flexi 90/75 FĂ´rskrue 4â€? FĂ´rskrue 6â€? El. styring

Storsekk trakter InnendĂ¸rs silo

Helland Mekaniske AS Tlf: 51612580 4330 Ă…lgĂĽrd www.helland-silo.no

post@helland-silo.no

NYHET! BUKSE M/STRETCH FRA HELLY HANSEN

ALT INNEN

ARBEIDSKLÆR OG VERNEUTSTYR

BESTSELGER! VERNEJOGGESKO, GOD KOMFORT

Kvednaveien 8, 4330 Ålgård Tlf: 96901075 / 51123290 www.triobutikken.no Mandag - fredag: 08.00 - 16.00

EN ANNERLEDES FYLLESTASJON

Stadig flere fyller på Skurve Skiltet synes ikke fra E39, derfor går mange glipp av Jæren Oljes fyllestasjon på Skurve. Men de som har oppdaget den lokaleide stasjonen med en noe annerledes prispolitikk enn konkurrentene, blir fort trofaste kunder.

sjonen, i alle fall enn så lenge. Trofaste kunder, jungeltelegrafen og egen Facebook-side sørger imidlertid for at en jevn trafikk med biler tanker på Skurve hver eneste dag. – Med et skilt langs E39 ville selvsagt tallet ha vært betydelig høyere, understreker Undheim.

FÅR IKKE SKILT LANGS E39. – Men hvorfor har ikke Jæren Olje et skilt langs veien for å tiltrekke seg flere privatkunder? – Vi har prøvd, men har ikke fått tillatelse av Statens Vegvesen. Salgssjef i Jæren Olje, Sigbjørn Undheim, som selv bor på Ålgård, forteller at de etter gjentatte forsøk har avfunnet seg med situa-

ØKER I PRIVATMARKEDET. Potensialet er stort og selskapet som i utgangspunktet etablerte fyllestasjoner beregnet på transportog entreprenørbransjen, opplever nå en økning også i privatmarkedet. Etableringen av flere nye fyllestasjoner er en av forklaringene. Totalt driver Jæren Olje sammen med Agder og Haugaland Olje opp mot 40 fyllestasjoner fordelt nokså likt mellom Rogaland og Agder. I motsetning til konkurrentene, kjører de samme drivstoffpris hele uken gjennom.

– Hvorfor? – Prisen. Den ligger stort sett under de andres. Med arbeidssted på Skurve kjører hun forbi fyllestasjonen så å si hver dag. Det samme gjør faren, som jobber for entreprenør Bjelland.

HEIDI DOMKE (20) fra Vikeså fyller som regel alltid hos Jæren Olje på Skurve.

1. ETASJE b.young Coop Mega Cubus Dressmann Feel Floriss Gullfunn Hey Honey KappAhl Kitch’n Linus og lykke Magneten Sport fotballbutikk.no

Me Amore Nille Norli Oliviers & Co Posten Reidun Salongen SR Bank /EM1 Sunkost Vinmonopolet Vita Vitusapotek Ålgård sko

2. ETASJE Frisørstuå Herligheden Irinas systue (Renseriet) Princess Ringo Sushi Way

Mer enn

30 butikker

Åpent

10-20 (18)

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

eidi Domke (20) fra Vikeså og lærling hos Asko på Skurve er en av dem. – Jeg og min far fyller som regel alltid her.

10-20 (18) AMFI.NO/ÅLGÅRD

GOD PRIS. – Den prisen vi setter mandagen beholder vi hele uken, noe som gjør at vi noen ganger ligger litt over konkurrentenes priser, men som regel har vi priser godt under. I dag koster for eksempel dieselen vår 12,91 kroner per liter, noe som er en god pris, smiler Undheim, - som har rett. En sjekk hos et par av de andre lokale fyllestasjonene i Gjesdal denne mandagen viser en dieselpris på henholdsvis 14,67 og 14,87 kroner, altså nær to kroner over Jæren Olje. – I den store sammenheng er vi en liten aktør og kan derfor ikke love at vi alltid har laveste pris, men vi jobber etter en visjon om å gjøre ting enkelt og har derfor fokus på gode og effektive prosesser, noe som også har betydning i det store bildet, forklarer Undheim som jobber som salgssjef i Jæren Olje på femte året. STIGENDE HELGETALL. Det var sommeren 2015 at selskapet, som eies av Vigrestadmannen Brigt Vold, åpnet fyllestasjonen på Skurve. Han er fornøyd med utviklingen av den lokale fyllestasjonen. – Vi opplever at antall faste kunder stiger sakte men sikkert. Så lenge vi ikke får anledning til å gjøre oss synlige fra E39, kan vi ikke basere oss på drop-ins.

Men stadig flere oppdager oss, sier han. Salgssjef Undheim forteller på sin side at han nylig støtte på Brigt Vold, daglig en mann bosatt i Stavanger som etter leder av Jæren Olje. flere års kjørsel i området nå har gjort det til vane å fylle på Skurve. – Statistikken viser at flere nok følger Stavanger-mannens eksempel. Spesielt helgetallene er stigende, noe som tyder på at helgetrafikantene har funnet fram til fyllestasjonen på Skurve, understreker han. Nå kan også hyttefolket i Sirdal fylle fra Jæren Olje-pumper når de er på hytta. Ved årsskiftet overtok det lokale selskapet Esso-stasjonen på Tjørhom. Den totale årsomsetningen til Jæren, Agder og Haugaland Olje AS var i fjor 462 millioner kroner. Gründeren Brigt Vold, som er daglig leder av Jæren Olje, eier i tillegg til Jæren Olje også Randøy og Finnøy Olje og innehar femti prosent av aksjene i henholdsvis Agder og Haugaland Olje, som begge har egne daglige ledere. – Våre kvalitetskrav er og skal være

Prisen som settes mandagen beholdes hele uken på fyllestasjonen på Skurve.

fullt på høyde med konkurrentenes, både når det gjelder HMS og drift. Helst en tanke bedre, sier Vold, som styrer virksomheten fra Vigrestad i Hå. I likhet med salgssjef Undheim regner han med at tallene på Skurve kommer til å stige jevnt og trutt også framover etterhvert som stadig flere får øynene opp for det lokale alternativet.

– Trofaste kunder, jungeltelegrafen og egen Facebook-side sørger for at en jevn trafikk med biler tanker på Skurve hver eneste dag, sier salgssjef Sigbjørn Undheim.

HOTELLDRIFT

GJESDAL GJESTGIVERI

Vegprosjekter kan gi hotellet en boost Hotellsjef Ingve Lima har allerede gitt tilbud til flere aktører som etterspør overnatting og bespisning til sine arbeidsfolk.

e forestående vegutbyggingsprosjektene i området har allerede gitt hotellsjef Ingve Lima muligheten til å fylle opp flere hotellrom til høsten. Nylig ga han et tilbud på 200 gjestedøgn til en av virksomhetene som skal i gang med vegutbygging i området, og flere står for tur. – Det tegner til å bli en spennende høst, sier han.

HVA SKJER MED EIENDOMMEN?

Det kan det for så vidt bli på flere måter. For spørsmålet er hva som skjer med Gjesdal Gjestgiveri. Kongstun kristne friskole, som eier bygget, fikk i formannskapet i slutten av april igjen avslag om å etablere den planlagte kristne barneskolen på tomta. Uken etter sa også kommunestyret nei. Lima vet at flere er interessert i eiendommen, men inntil videre driver han hotellet som planlagt. Han har leiekontrakt ut året og har allerede gjort seg flere interessante erfaringer med

Det er Kongstun kristne friskole som eier Gjestgiveriet på Ålgård. Det er nå uvisst hva som skjer med eiendommen etter at kommunestyret i mai ga et endelig nei til skoldedrift.

Hotellsjef Ingve Lima, som også eier og driver Kongeparken Camping, opplever økt etterspørsel fra virksomheter som skal bygge veg i området.

driften av Ålgårds så langt eneste hotell.

MANGE ARBEIDSFOLK OVERNATTER. – Hovedtyngden av kundene

har siden vi startet opp i januar vært arbeidsfolk som kommer søndag kveld og drar fredag ettermiddag. En perfekt kundegruppe som jeg allerede har valgt å jobbe mer med, sier han. Høstens mange potensielle overnattingsdøgn fra vegarbeidende virksomheter, er da også et tegn på dette. – Hva med sommeren?

SOMMEREN TYNGRE. – Den er vanskeligere å se konturene av. De tidligere eierne forteller at sommermånedene aldri har vært de helt store, sier Lima som også eier og driver Kongeparken Camping der de som regel har travle sommerdager. Tidvis er kapasiteten helt sprengt. – Når jeg må si nei på campingen, foreslår jeg hotellet, noe ikke rent få har takket ja til, forteller han og legger til at dette også var noe av grunnen til at han i januar besluttet seg for å prøve seg på hotelldriften. I tillegg var det fristende å gjøre seg erfaringer med noe han har tenkt på om ikke hele livet, så i alle fall lenge.

HOTELLDRØMMEN. – Å drive hotell har lenge vært en drøm for meg, og jeg har allerede lært veldig mye. Blant annet at han ikke kan håndtere alt selv, som han den første måneden gjorde. – I starten gjorde jeg så å si alt selv. Jeg vil jo drive kostnadseffektivt. Men å klargjøre rom, effektuere bestillinger, tilberede og servere frokost og middag i tillegg til den strategiske biten som målgruppetenkning, markedsføring og proaktivt salg, blir selvsagt for mye for én person. Nå har han fått inn folk både til frokostavviklingen og klargjøring av rom. – Det viktigste er at vi får en god flyt i driften og at jeg også får litt tid med familien og ikke bare springer mellom hotell og camping, smiler han. BRUK OSS! For at regnskapet skal gå i noenlunde balanse, bør han ha et belegg på 15-16 rom i døgnet. – Da går det greit rundt. Men vi har totalt 42 rom, så planen er jo et jevnt høyere belegg, sier han og legger til: – Vil folk ha hotelldrift på Ålgård, må de bruke oss. Så enkelt er det. Jeg har tro på fremsnakking, - da kan mye positivt skje. 9

STEMNINGSFULLT på tunet like før de nærmere 600 gjestene ankommer. Foto: Torben Øvstebø

Byrkjedalstunet imponerte 600 turoperatører Turoperatører fra hele verden fylte Gloppehallen og lot seg imponere av støler, hotellrom med særpreg, lysstøperi, bekk og geiter da Norwegian Travel Workshop (NTW) gjestet Byrkjedal siste halvdel av april.

–D

et er Innovasjon Norge som inviterer og som hvert år sørger for at gruppen får se nye deler av Norge. Denne gangen stod Rogaland for tur, sier salgssjef Monica Regine Waldemar som forteller at absolutt alle var på jobb denne kvelden.

VIKTIG MØTEPLASS. Norwegian Travel Workshop (NTW) arrangeres årlig av Innovasjon Norge i samarbeid med det lokale destinasjonsselskapet, som i Rogaland er Region Stavanger med reiselivsdirektør Elisabeth Saupstad i spissen. Arrangementet er ifølge Innovasjon Norge en av Norges største arenaer for salgsmøter og nettverksbygging i reiselivsnæringen. I løpet av tre dager ble det gjennomført over 8.000 møter mellom norsk reiseliv og internasjonale turoperatører i Rogaland, i tillegg kom alle turene der altså Byrkjedalstunet var en av programpostene de internasjonale gjestene kunne velge blant. HØY WOW-FAKTOR – Hva serverte dere følget?

– Spekemat til forrett, Herefordgryte til hovedrett og rabarbrakompott til dessert, smiler Waldemar. Etterpå var det omvisning på tunet. – De fleste av hotellrommene våre har et individuelt preg, noe gjestene ble veldig imponert over. De satt på skinnfeller i stølene, hilste på geitene og lot seg begeistre over utvalget i butikken. Luft og temperatur var på Byrkjedalstunets side denne kvelden og bål i bålpanna på plassen forsterket stemningen. 10

– Wow-faktoren var høy, og mange var tydelige på at de ville komme tilbake. Vi håper selvsagt at flere gjør alvor av det.

HVA SKJER ETTERPÅ? – Hvordan får dere fulgt opp en gruppe som dette? – Vi får ikke muligheten til å kontakte dem direkte, men håper selvsagt at opplevelsen i seg selv og ”goodiebagen” med blant annet et roseformet Byrkjedalslys og en brosjyre, skal bidra til at de husker oss. TRAVEL SESONG. Byrkjedalstunet står nå foran den aller travleste tiden på året. Antall bestillinger via booking. com og andre søkermotorer, øker. I sommer blir det bryllup på tunet så å si hver helg, og i april lanserte Byrkjedalstunet sitt nyeste tilbud ”Laksefiske i Dirdalselva. Fiskekort, nistepakke med termos, kveldsmat og overnatting” ser ut til å falle i smak. – Vi har også fryseplass til fangsten, smiler salgssjefen. Antall kafegjester stiger jevnt og trutt utover i mai og videre inn i juni. Det bobler over i helgene da folk fyller både kafeen og Lysstøperiet. – Stadig flere bestiller i god tid. Folk liker å planlegge, sier Waldemar. – Hvem dominerer blant feriegjestene? – Vi har mange amerikanere og tyskere på gjestelisten, ja, folk fra Europa generelt. I tillegg begynner også kineserne, japanerne og inderne å melde sin ankomst, - pengesterke folk som ønsker seg annerledes opplevelser. Byrkjedalstunet er fint slik. Vi er som et Norge i minitatyr.

STRATEGISK GJESTEBUD

SALGSSJEF Monica Regine Waldemar står sammen med Byrkjedalstunet-teamet foran årets travleste periode. Foto: Bethi Dirdal Jåtun

600 REISELIVSFOLK fra flere land i Europa og fra Norge besøkte Byrkjedalstunet i slutten av april.

FISKETURISME I DIRDAL – Vi har solgt ut det meste av kortene for sesongen som varer fra 1. juni til 31. august, opplyser Terje Gilja i Dirdalselvas Fellesforvaltning til I Gjesdal når vi snakker med ham i begynnelsen av mai. – Byrkjedalstunet har kjøpt alle bedriftskortene, opplyser han og legger til at de ser veldig positivt på at Byrkjedalstunet nå har valgt å satse på laksefiske og fisketurisme. BRA FOR LOKALSAMFUNNET. – Dette gir økt verdiskapning i lokalsamfunnet, fastslår han. Så langt er 1600 døgnkort fordelt på rundt 400 fiskere solgt. – I tillegg har vi også solgt noen sesongkort, fortsetter han. Fortsatt er det 300 ledige døgnkort igjen på websalget, men Gilja regner med at de fleste av dem blir solgt i løpet av sesongen.

REKORDÅR I FJOR. – Vi forventer at det fiskes opp cirka 1.000 laks denne sesongen, sier Terje Gilja og forteller at det i fjor ble tatt i alt 1.390 laks, til sammen 2.270 kilo, noe som var ny fangstrekord. Lakseførende strekning er i dag på 8,6 kilometer regnet fra Giljajuvet til elvemunningen, med en høydeforskjell på rundt 190 meter. Bunnforholdene i elva er steinete og vannet så krystallklart at man nesten kan se når laksen biter. Snittvekten på laksen i fjor var 5,2 kilo og den største registrerte laksen på hele 19,5 kilo.

LAKSEFISKE i Dirdalselva er et nytt pakketilbud Byrkjedalstunet lanserer i år. Foto: Dirdalselvas Fellesforvaltning

REISELIVSGRUPPE UNDER ETABLERING

Nytt samarbeid skal styrke reiselivet i Gjesdal Den siste torsdagen i april var flere lokale reiselivs aktører samlet for å diskutere hvordan de sammen kan jobbe for å videreutvikle Gjesdal som reiselivskommune.

et var ordfører, varaordfører og næringsansvarlig i Gjesdal kommune som sammen med næringsforeningens ressursgruppe i Gjesdal og Region Stavanger som inviterte.

STORT ENGASJEMENT. – Vi har gått svanger med tanken i lengre tid, noe også ressursgruppa har gjort, sier Frode Fjeldsbø, ordfører i Gjesdal som karakteriserer kommunen som en viktig turistkommune. – Uten at vi skal ta æren for det, understreker han og fortsetter: – Her er det først og fremst dyktige næringslivsfolk og lokale aktører som har stått for mye av det som har gitt oss posisjonen. Han nevner Kongeparken og Byrkjedalstunet som de store dragerne, men trekker også fram mindre aktører som Søya

Denne gjengen ønsker å bidra til et sterkere og mer slagkraftig reiseliv i Gjesdal. Foto: Næringsforeningen

Gård og Frafjord Spa som betydningsfulle i dette bildet. – Vi ser at turistnæringen i Gjesdal fram til nå ikke har samlet seg, uten at det ligger noen kritikk i det. Vi tror imidlertid at samarbeid vil gagne alle, sier han.

BLI KJENT. – Hva gjøres nå helt konkret i saken? – Vi starter mest sannsynlig med en busstur

MED HUD OG HÅR 5161 51610009 0009

AMFI 2 etg. 12

5161 9070

ÅLGÅRD

REISELIVSAKTØRER I MØTE Disse var til stede på første møte i den nye reiselivsgruppa som er under etablering for å styrke Gjesdal som turistkommune: • Byrkjedalstunet • City Housing, leilighetshotellet på Skurve • Frafjord Spa • Gjestal Spinneri / House of Yarn • Lund-gruppen, Kongeparken • Frafjord Bilrute • Jæren Friluftsråd • Norwegian Outlet (var påmeldt men måtte melde forfall) • Region Stavanger • Søya Gård • Viking Garn / Lafthuset • Westernbyen og Gjesdal Catering

REGION STAVANGER ved reiselivsdirektør Elisabeth Saupstad var til stede da Gjesdal kommune inviterte til etableringen av en reiselivsgruppe i Gjesdal.

der alle reiselivsaktørene i kommunen inviteres med, slik at de kan få innblikk i hverandres virksomheter og bli bedre kjent med hverandre. Fra kommunens side skal næringsansvarlig André Andreassen følge arbeidet videre. – Det var alle hendene i været da vi spurte hvem som kunne tenke seg å være med videre, forteller han. De lokale virksomhetene diskuterte blant annet ulike muligheter for samarbeid denne torsdagen.

STOR ENTUSIASME. – Iveren var stor, sier Andreassen som tror at dette samarbeidet kan få stor betydning for Gjesdal som destinasjon. – Akkurat hvordan og i hvilken form vi skal ta det videre, må vi finne ut sammen, men at det blir noe av, er helt sikkert. Helt sikkert er det også at flere aktører ønskes velkommen med. – Vi vil ha med alle.

GOD TONE LOVER GODT – Reiselivet er den raskest voksende næringen i hele verden. Vi ønsker å finne ut hvilket potensiale Gjesdal har slik at de lokale reiselivsaktørene sammen kan videreutvikle næringen her i kommunen. Det sier Anne Woie, Næringsforeningens representant i ressursgruppen i Gjesdal. Sammen med André Andreassen, næringssjef, og Therese Oddsen i Lund-gruppen, som begge sitter i den lokale ressursgruppen, ble initiativet om å samle reiselivsaktørene i kommunen tatt nå i vår. GOD TONE. – Mange kjente ikke engang til hverandre. Men tonen var utrolig god allerede fra første start, og folk delte villig tanker og ideer, sier Woie som tenker at et reiselivssamarbeid på tvers av virksomheter og aktiviteter på sikt kan føre til utvikling av ulike pakker, der de besøkende presenteres for forskjellige opplegg hvor flere av aktørene inngår. – Kommunen stiller ressurser til rådighet og vil bidra til en satsing på reiselivet, påpeker Woie som akkurat nå er mest opptatt av å legge til rette for at alle aktørene i reiselivsnæringen lokalt skal bli bedre kjent med hverandre. GI LYD! – Vi vil veldig gjerne komme i kontakt med alle som jobber med reiselivsrelatert virksomhet her i kommunen. Det aner meg at vi ikke nådde alle i første møtet. Hun oppfordrer de som vil være med om snarlig å ta kontakt. Woie forteller at det på Jæren jobbes med å etablere et eget destinasjonsselskap. – Men jeg vet ikke om de har samlet aktørene, slik vi nå har gjort det i Gjesdal. I Ryfylke, derimot, har de gjort seg erfaringer med samarbeid og allerede erfart at det har økt verdiskapningen. Det er ikke dumt å ta med seg erfaringer fra andre, påpeker hun. Bli-kjent-bussturen med de lokale reiselivsaktørene arrangeres før sommeren, en tur Woie har forventninger til. – Med det engasjementet som vi allerede har sett, kan mye skje allerede på denne turen, tror hun. ANNE WOIE, næringsforeningen i Stavanger.

SUP- og kajakkutleie i idy DET VAR I FJOR at Gabriel Croswell, amerikaneren som snakker norsk og bor i Norge på femtende året, etablerte Frafjord SUP & Kayak Center i Frafjord.

Månafossen har rundt 130.000 besøkende i året. Foreløpig er det bare et fåtall av disse som legger inn et besøk langs sjøkanten i Frafjord, men det akter Frafjord SUP & Kayak å gjøre noe med.

abriel Croswell, amerikaneren med rundt femten års fartstid i Norge, etablerte Frafjord SUP & Kayak Center i fjor vår med oppstart i mai fra en sjøbod i strandkanten ved kaien i Frafjord.

KREVENDE START. – Jeg hadde tre hovedutfordringer: Tilbudet var nytt og ukjent, - noe det forsåvidt fortsatt er, veien gjennom Dirdal var stengt og våren og sommeren skulle vise seg fra sin mest fuktige side. Han smiler og slår ut med armene.

– Dette tatt i betraktning, må jeg si meg meget godt fornøyd med oppstarten. – Hvor mange besøkende har du hatt totalt? – Flere hundre, mange av dem utlendinger. Jeg vil tippe vi har hatt folk fra 25-30 forskjellige land, sier han en anelse stolt og påpeker: – Regnvær er faktisk ikke noe problem. Tvert imot. De regntunge dagene gir en helt egen atmosfære her inne. Skyene som smyger seg mellom fjellene, de plutselige skybruddene med

NY REISELIVSAKTØR

lliske Frafjord

PERFEKTE FORHOLD for SUP, - fjellene som omkranser fjorden i Frafjord gir lite vind og gode forhold for SUP og kajakk.

solstråler som trenger gjennom for så å vike plassen for nye skyer igjen, gir en magisk stemning. De utenlandske turistene beskriver det som å være i et eventyr.

SAMARBEID MED SURFSCHOOL.NO. I Gjesdal

møter Gabriel Croswell sammen med samarbeidspartner Rune Lye som driver surfschool.no der Frafjord SUP & Kayak Center presenteres som en del av totaltilbudet.

MENTOR & SAMARBEIDSPARTNER er Rune Lye (t.v.), innehaver av surfschool.no, som også tilbyr Gabriels tilbud i sitt system.

NY REISELIVSAKTØR

– Gabriel har blant annet jobbet som surfeinstruktør hos meg tidligere, opplyser Lye som har stor tro på kajakk- og SUP-tilbudet i Frafjord. – Om vi så bare fikk en liten flik av alle de som besøker Månafossen til å stoppe her, ville butikken være sikret og vel så det, er hans kommentar.

EXPAT-MILJØENE KOMMER.

I dag skinner sola i Frafjord. Ytterst på brygga står et par karer og fisker, et par-tre venninner dingler dovent med beina ned langs siden mot der vi står, mens et følge har funnet seg godt til rette midt på kaien og inntar sin medbrakte lunsj, noe også franskmannen som kommer mot oss har gjort. – Vi skal til Månafossen, men fant ut vi ville stoppe her og spise lunsjen vår først, smiler Pierrick fra Carantel, en liten by på vestkysten av Frankrike. FRANSKMANNEN Pierrick stoppet i Frafjord på vei til Månafossen og lover Gabriel å komme tilbake for kajakk og SUP.

SANITÆRTILBUD OG PARKERING MANGELVARE Gabriel Croswell, innehaveren av Frafjord SUP & Kayak, skulle ønske sanitæranlegget ved kaien i Frafjord var bedre. – Jeg synes det er pinlig at vi i et høykostland som Norge må vise turistene til ett enkelt mobilt plasttoalett. Når det er sagt, er vi selvsagt glade for at kommunen fikk dette på plass i fjor, etter flere år uten noe tilbud, sier han. Han viser også til parkeringssituasjonen, der besøkende må parkere langs veien i mangel av parkeringsplass i tilknytning til kaiområdet ved stranda i Frafjord.

– Turisttrafikken er økende. Vi har lite å gå på når det gjelder parkering. Det vil være synd om folk kom hit for så å måtte snu. Da skal det ganske mye til at de kommer tilbake. Ifølge ordfører Frode Fjeldsbø har han så langt ikke fått noe på bordet vedrørende parkeringssituasjonen ved kaiområdet i Frafjord, men han bekrefter påtrykket i forbindelse med egnet sanitæranlegg i området.

Frode Fjeldsbø.

Gabriel Croswell.

– Derfor valgte vi å få på plass et mobilt toalett der i fjor, noe vi også skal sørge for i år, lover han.

Arbeidsmarkedet i Rogaland:

Han har bodd og jobbet i Stavanger i to år nå og skal etter planen jobbe ett år til før han setter kursen tilbake til kontinentet. – Du skal ikke prøve? Gabriel Croswell som har trukket i shortsen i finværet, klar for en kort tur på SUP med hunden som passasjer, setter et par smilende øyne i franskmannen. – Jeg tror faktisk vi skal hit med en gruppe om noen uker. Expat-miljøene i Rogaland er flinke til å ta seg ut og finne fram til tilbud som Frafjord SUP & Kayak Center. Croswell håper at også mange lokale folk vil komme til Frafjord denne våren og sommeren.

FAMILIEAKTIVITET. – Er dette noe som passer for en familie på søndagstur for eksempel? – Absolutt! Vi har drakter og utstyr til alle aldersgrupper. Jeg har dessuten lang erfaring med undervisning både av barn, unge og voksne. – Hva med prisen? – Den er nøktern. Vi vil at så mange som mulig skal få muligheten til å oppleve dette fantastiske området fra sjøen. Med kajakk eller SUP kommer du tett på både sjøen og naturen rundt – og ser ting på en annen måte. Han forteller om en foss som faller langs den ene fjellsiden uti fjorden: – For mange utlendinger er det helt ekstraordinært når jeg forteller dem at de kan drikke. Jeg må selvsagt drikke først, som for å forsikre dem om at det er OK, ler han. – Men denne opplevelsen gjør varig inntrykk. Hvor i verden kan man få rent vann på denne måten? De husker det for resten av livet.

LOKALT SAMARBEID VIKTIG. Han har allerede inngått

samarbeid med Frafjord Spa, Frafjord Camping og med SeaBird, kajakkutsalget på Ålgård. – Vi må hjelpe hverandre. Sammen står vi sterkere og har mer å tilby.

LANGT FLERE STILLINGER Å SØKE PÅ I april ble det registrert 3.521 ledige stillinger i Rogaland, noe som er 135 prosent flere enn i fjor på samme tid. Det høye tallet indikerer at arbeidsledigheten med all sannsynlighet kommer til å falle ytterligere i månedene som ligger foran. I alt 2.805 av stillingene ble utlyst i Stavanger-regionen. Tallene er hentet fra NAVs hovedtall for arbeidsmarkedet, der metoden for registrering av ledige stillinger har endret seg i løpet av det siste året, noe som kan ha innvirkning på tallene. OLJE, BYGG OG INDUSTRI ØKER. At påsken i fjor var i april, kan også forklare noe av årets høye tall sammenliknet med i fjor. Likevel, ting er på rett vei og flere av stillingskategoriene har mangedoblet seg sammenliknet med fjoråret. Det gjelder ikke minst stillinger som kan relateres til aktivitetsøkningen i olje- og gassindustrien. Bare innen ingeniør- og IKT-faget var det ved utgangen av april i år 481 utlysninger mot fjorårets 98. Bygg- og anleggsindustrien har økt fra 187 ledige stillinger på denne tiden i fjor til 717 i år, og industriarbeid fra 96 til 252 ledige stillinger. LEDIGHETEN NED. – Selv om våre metoder for stillingsinnhenting er endret og derfor ikke direkte kan tolkes som en økning i behovet for arbeidskraft, er det likevel svært godt nytt for arbeidssøkerne at det er mange stillinger å søke på, samtidig som stadig færre konkurrerer om de ledige jobbene, uttaler Truls Nordahl, direktør i NAV Rogaland, i en melding fra NAV. Ledigheten er på full fart nedover. I april var bare 2,9 prosent i Rogaland registrert som helt ledige. – Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet i Rogaland med stadig færre arbeidsløse og mange utlyste stillinger kommer alle til gode, seier Nordahl i den samme meldingen.

Antall stillingsutlysninger i Rogaland i april 2018 (I parentes tallene fra samme tid i fjor)

• • • • • • • • • • • • • • •

Ledere: Ingeniør- og IKT-fag: Undervisning Akademiske yrker: Helse, pleie og omsorg: Barne- og ungdomsarbeid: Meglere og konsulenter: Kontorarbeid: Butikk- og salgsarbeid: Jordbruk, skogbruk og fiske: Bygg og anlegg: Industriarbeid: Reiseliv og transport: Serviceyrker og annet arbeid: Uoppgitt:

34 (21) 481 (98) 358 (195) 96 (66) 489 (384) 72 (45) 108 (32) 219 (62) 262 (124) 18 (11) 717 (186) 252 (96) 146 (91) 253 (82) 16 (3)

TEMA: LOKALPRODUSERT Gjesdal og omegn har fortsatt flere større og mindre konkurransedyktige produksjonsbedrifter som produserer kvalitetsvarer til markeder både nasjonalt og internasjonalt. Bedrifter som gir mange arbeidsplasser og som bidrar til å bygge lokalsamfunnet og kommunens framvekst. Vi har besøkt noen av produksjonsbedriftene og lar dem være representanter for de mange som på denne måten bidrar til stor verdiskapning i kommunen.

KRONIKK Lokalprodusert –

Made in Gilja «Ekstremt fokus på dagens produksjon, men med blikk for å bygge for vekst og fremtidige verdier» var noen av de første observasjonene jeg noterte i min notatbok som relativt nyansatt på Gilje Tre for drøyt syv år siden. Bedriftskulturen var annerledes enn mine tidligere erfaringer.

Jon Harald Tune Økonomi & HR-sjef i Gilje Tre AS

Jon Harald Tune, Dirdal, har jobbet i Gilje Tre AS siden 2011. Han har mangeårig erfaring fra bistandsarbeid i Hong Kong og Kina og har også jobbet som Business Manager hos Byggmester Ravndal, Ålgård.

Det som startet som en liten familiebedrift har siden starten i 1948 vokst til en stor nasjonal leverandør av dører og vinduer til byggebransjen. Bedriften er fortsatt en familiebedrift og eierskapet er lokalt. Det gjør at beslutningsprosessene er raske og omstillingsevnen god. Det er avgjørende viktig i et marked som er preget av store endringer både når det gjelder produkt, priser og markedskanaler. LIKE VIKTIG som lokalt eierskap er opplevelsen av å tilhøre et arbeidsfellesskap som produserer anerkjente kvalitetsprodukter som markedet etterspør. På Gilje er vi opptatt av at våre ansatte, som i stor grad er lokale, er stolte ambassadører for Gilje Tre.

Stolthet og kompetanse hos våre fagarbeidere gir god kvalitet på produkt og tjenester. Viktigheten av å ha solide bedrifter i lokalsamfunnet kan ikke beskrives med få ord. At vi har levende bygder med virksomheter som tilbyr arbeidsplasser og inntekt, fører også til at organisasjonsliv og idretten blomstrer. Verdiskapningen fører til skatteinngang og gode bidrag til samfunnet for øvrig. I EN TID der mye av den arbeidskrevende industrien flagges ut til land der lønnskostnadene ligger på et langt lavere nivå, må en stille seg spørsmålet om utflagging også er veien å gå for Gilje Tre.

20 Nå står snart

HELLAND-SILOEN:

Europa for tur

24 Produserer rundt 28 Gjesdal har

Så langt har vår konklusjon vært at vi, til tross for sterk konkurranse fra lavkostland, ønsker å utvikle Gilje Tre som en hjørnesteinsbedrift på Gilja. For å kunne møte konkurransen er det gjort noen strategiske veivalg de senere årene. Vi har valgt å møte utfordringene med en strategi om å jobbe smartere enn våre konkurrenter, samt å legge opp vår produksjon på en slik måte at vi kan levere både raskere og med større produktvariasjoner enn andre. Våre ansatte skal besitte fagkompetanse om vinduer og dører som gjør at vi i

LYSSTØPERIET:

INDUSTRIHISTORIE:

50.000 lys i året

stolte oglange tradisjoner

anbudsprosesser blir den foretrukne leverandøren. Kompetanse skaper tillit i markedet. SATSINGEN PÅ LEAN produksjon, der vi har hentet mye inspirasjon fra bilindustrien, har medført at bedriften de senere årene har endret seg merkbart. Vi produserer for stadig større verdier, mens antall arbeidstimer reduseres. For å kunne møte konkurransen må bedriften hele tiden være i forandring. De nærmeste tre årene er det planer om store forandringer i måten vi produserer på, og dette krever mye av våre ansatte. Bedriftens

PRODUKSJON AV AVANSERTE PRODUKTER www.msas.no

Ett kontaktpunkt Ett verksted En faktura En dokumentpakke

30 Kvalitetsporselen FIGGJO AS:

i kyndige hender

kultur må i større grad enn tidligere preges av at arbeidsmetoder og teknologi forandres, og at det er de ansatte som i stor grad tar ansvar for utviklingen av egen arbeidsplass. Vi har mange dyktige og kreative ansatte på Gilje, så vi ser optimistisk på de endringsprosesser vi står foran. GILJE TRE FYLLER 70 ÅR i 2018, men er på ingen måte noen stivbeint jubilant. Tankene om langsiktighet er heller ikke lagt på hylla, så Gilje Tre vil sannsynligvis bestå som hjørnesteinsbedrift på Gilja også de neste 70 år.

RØRINSPEKSJON, SLAMTØMMING OG SPYLING AV TETTE AVLØP KONTAKT OSS PÅ TLF. 916 13 405

Helland silosystemer

I SNART 40 ÅR har Leidulf Undheim jobbet med produksjon av Hellands silosystemer på Ålgård.

Bare et steinkast bak Rema 1000 i Meierikrossen på Ålgård, produseres landets kanskje mest kjente silo.

et som begynte i et seksti kvadratmeters kjellerlokale på Ålgård i 1965, utviklet seg raskt til en levende industribedrift der gründeren Ingolv Helland mot slutten av 70-tallet kunne flytte med ansatte og maskiner inn i nytt, egnet produksjonsbygg passende for ”volumiøse produkter med behov for stor golvplass”, som han uttrykte det til datidens Gjesdalbuen. På det meste produserte han 175 siloer fra kjellerlokalet på Ålgård, noe som nærmest er ufattelig. 20

IDÉ SOM RESULTAT AV MARKEDSENDRINGER. Men når butikken

går bra, går det meste. Ingolv Helland utviklet fôrsiloen i en tid der fôrprodusentene gikk over fra leveranser i 50 kilos sekker til bulkleveranser fra bil, noe som fordret nye måter å gjøre ting på. Fôrsiloen var et direkte svar på dette, noe som satte Ingolv Helland og Helland Mekaniske på Ålgård i en særstilling. De var så å si alene om tilbudet. Siloproduksjonen på Ålgård lever i beste velgående også i dag, - i de samme lokalene og med gründerens sønn, Harry

Kenneth Helland ved roret. 2000-tallet har likevel bydd på større utfordringer enn tidligere, noe som har medført at både antall medarbeidere og produserte siloer har gått ned. Men nå skjer det ting.

STORE INVESTERINGER. – Vi leverte nylig fôrsiloer til Grieg Seafoods på Bokn, til tre oppdrettsanlegg på Stord og til ett i Bremnes, forteller Helland oppglødd og legger til at dette bare er én av flere nye muligheter for Helland Mekaniske framover. – Vi står foran et generasjonsskifte og er allerede i gang med planleggingen av en ny produksjonslinje. – Hva vil det si? – Tiden er inne for å investere i automatisering av produksjonsprosessene, noe vi gjør gjennom etableringen av

TEMA

LOKALPRODUSERT

satser nytt

FÔRSILOENE til Helland Silosystemer finner man på gårder og anlegg i hele Norge, her i et nytt løsdriftsfjøs sør på Jæren.

SNART SKAL tredje generasjon overta, forteller Harry Kenneth Helland, dagens leder og sønn av gründer Ingolv Helland.

den nye produksjonslinja. Dette vil ikke bare modernisere driften og styrke konkurransekraften, men sørge for at vi i enda større grad kan imøtekomme den enkelte kundes ønsker og behov både i forhold til volum, design og estetikk. – Hvem konkurrerer dere med? – Utlandet. Italia, Polen, Sverige og Danmark er alle inne på det norske markedet med prisgunstige alternativer. Norskprodusert kvalitet når ikke alltid opp i konkurransen. – Men mange kommer hit noen år etter at de har kjøpt utenlandsk, sier han stillferdig og legger til at den nye produksjonslinjen forhåpentligvis står ferdig i løpet av to års tid.

KONTINUERLIG PRODUKTUTVIKLING. Vi står foran brødrene

Steinar og Kjetil Gjesdal, begge i 20-årsalderen, i ferd med å montere en silo til en bonde i Rogaland. Før monteringen produseres siloringer og tilhørende deler i galvanisert stål fra Finland i de samme produksjonslokalene, - alt på Hellands egenproduserte maskiner og etter egenutviklede modeller. – Utseendemessig er det ikke de store endringene å spore fra siloene vi produserte på 80-tallet til modellene vi produserer i dag. Men på innsiden har det skjedd mye, påpeker Helland. Den kanskje viktigste nyvinningen er det siloprodusenten kaller ”Først inn – Først ut” – en utmatingskule og mateskrue som sammen sørger for at kraftfôret tømmes jevnt ut av siloen. Dette gir ifølge Helland en stabil fôrkvalitet, noe bøndene er svært opptatt av.

– I dag leverer vi dessuten langt flere tilleggsprodukter og samarbeider også i større grad med andre leverandører, fortsetter han. – Mange av dagens gårdsbruk har både to, tre og fire fôrsiloer i bruk, noe som er bra for oss. Han forteller at de ofte opplever at sønner kommer for å få tak i nye deler til Helland-siloen faren i sin tid kjøpte.

KVALITETEN I HØYSETET.

– Siloen vår står nesten for lenge. Han smiler bredt. – Vi har alltid satt kvaliteten i høysetet, noe som blant annet innebærer at vi er ekstremt nøye med hvem vi ansetter. Dette er et håndverk, og vi må forsikre oss om at det alltid utføres i 21

henhold til kvalitetskravene våre, sier han og skryter av brødrene fra Gjesdal som bekrefter at de har til hensikt å produsere siloer i mange år framover. Et annet sted i lokalet er Leidulf Undheim i full gang med sveisearbeid i elementet som utgjør toppdelen av siloen. Han har jobbet med Hellands silosystemer i snart 40 år og kan alt. – Stemmer ikke det? Han gliser. – Jeg har rimelig god oversikt, ja. Drevent svinger han på plass elementet fra taket, klatrer opp på platået, fester det, justerer posisjonen, klargjør sveiseapparatet og setter i gang.

Foto: Linn Heidi Knutsen

KLAR FOR EKSPORT. Helland Mekaniske har oppigjennom årene levert rundt 10.000 siloer til landbruk, havbruk og industri i Norge. Nå står også utlandet for tur. – Det ligger lengre fram i tid enn den nye produksjonslinjen, men vi jobber med saken. Det dreier seg om kvalitet, dette. Produserer vi gode produkter, vil også utlandet være interessert. Det har ikke minst Kverneland vist oss.

FABRIKKUTSALG & MUSEUM

Følg oss på Facebook for gode tilbud! facebook.com/figgjofabrikkutsalg

Hos oss finner du alltid gode priser og høy kvalitet! Vi har åpent alle dager i uken!

OPPDRETTSNÆRINGEN er igjen i ferd med å bli et svært interessant marked for Ålgård-bedriften.

TEMA

LOKALPRODUSERT

STEINAR OG KJETIL Gjesdal, brødre i 20-årsalderen, klare til å montere en silo til en bonde i Rogaland.

UTSEENDEMESSIG ER DET IKKE DE STORE ENDRINGENE Å SPORE FRA SILOENE VI PRODUSERTE PÅ 80TALLET TIL MODELLENE VI PRODUSERER I DAG. MEN PÅ INNSIDEN HAR DET SKJEDD MYE. Harry Kenneth Helland, daglig leder i Helland Mekaniske AS

NÆR 10.000 SILOER har blitt produsert siden gründeren INGOLV HELLAND etablerte Helland Mekaniske i 1965.

LYS I LANGE BANER Lysstøperiet i Byrkjedal selger årlig opp mot 50.000 stearinlys over disk, de fleste av dem produsert i eget hus med egenproduserte farger, design og dekor.

LYSSTØPERIET har bidratt til å styrke Byrkjedalstunets profil som leverandør av autentiske opplevelser. Butikkleder Hildegunn Espeland stortrives i den 1100 kvadratmeter store butikken.

TEMA

LOKALPRODUSERT

FORMENE ROMMER roselys som nå klargjøres av Berit Byrkjedal til etterfylling av voks.

TEMPERERT VOKS oppbevares i forskjellige rom i et stort ”bord” midt på golvet.

ilfeldighetene ville det slik at Byrkjedalstunet i 1988 etablerte sitt eget Lysstøperi, noe som skulle vise seg å være et sjakktrekk. Ikke bare har salgskurvene steget i takt med årene som har gått, men Lysstøperiet har også bidratt til å styrke Byrkjedalstunets profil som en leverandør av autentiske opplevelser. Tusenvis av barn har i årenes løp dyppet sine egne lys, og den gode følelsen av å gå ut dørene med lokalprodusert håndverk i handleposen, er det mange som verdsetter.

SELVE HJERTET I BUTIKKEN. – Lysstøperiet er fortsatt det sentrale elementet i butikken, selv om varesortimentet hele tiden har utviklet seg, sier Hildegunn Espeland, butikkleder for det 1.100 kvadratmeter store lokalet fylt med varer i flere kategorier. Lysstøperiet ligger godt synlig i den eldste delen av lokalet, ikke langt fra inngangen. Her helles temperert voks i former flere dager i uken, og her kommer Åsa Østebø (77), Lysstøperiets egen designer og dekoratør, for å sette sitt helt unike preg på lysene, der en av kategoriene har fått merkenavnet ”Luxuslys”. POPULÆRE GAVELYS. Berit Byrkjedal, som har vært

SISTE RUNDE med voks helles oppi, så skal ”rosene” tørkes før de kan tas ut av formene og dekoreres.

med helt siden starten og som i større grad enn Hildegunn er delaktig i lysstøpingen, viser oss hvordan voks helles i ulike former alt etter hvilke lys som skal produseres. Den siste uken har de vært travelt opptatt med å produsere 600 lys, samtlige av dem roseformede i ulike fargenyanser og med et dryss av gull på toppen, slik at alle de rundt 600 turoperatørene som var i Gloppehallen nylig fikk med seg et forhåpentligvis uforglemmelig minne. – Vi må også få med Jane Espeland. Hun er ikke her i dag, men er mer delaktig i lysproduksjonen enn oss to, skyter Hildegunn inn.

FØLGER TRENDER OG FARGER. – Hvem bestemmer hvilke lys dere skal produsere, - i hvilke farger og former? – Vi er jo mange kreative damer her, men dekoratøren vår, Åsa, har en helt spesiell hånd om det, svarer Berit. – Jeg er imponert over hvordan hun følger med på trender og farger, kommer med innspill og sørger for at vi alltid har noe nytt å presentere, sier Hildegunn og viser oss noen av de nyeste fargene: Grønt, mellomblått og en marineblått – nydelig avstemt, med lakk. – Vi passer på at vi har lys i moderne farger, samtidig som vi alltid må ha et basisiutvalg i tradisjonelle farger.

TEMA

FERDIGE ROSELYS med gulldryss på toppen - fås kun i Lysstøperiet på Byrkjedalstunet.

MANGE FORMER OG FARGER. I tillegg til runde lys, kubbelys, korte og lange lys, tilbyr Lysstøperiet også ulike typer figurative lys. – Hvilke typer går det mest av? – De lange dypplysene er mest populære. Men mange går også for kubbelys med glamdekor, oppgir Hildegunn. Stolt forteller hun at all dekoren legges på for hånd. – Har dere en fast gjeng som produserer lys, eller går det på rundgang? – Vi har noen som i større grad jobber i lysstøperiet enn andre, men alle kan hjelpe til ved behov. Til sammen er de åtte som jobber i Lysstøperiet, de fleste i deltidsstillinger. ET GODT STED Å VÆRE. De står ved inngangen til den travleste tiden på året og gleder seg. – Jeg har i løpet av de tredve årene jeg har arbeidet her ikke grudd meg til å gå på jobb én eneste dag, smiler Berit. Hildegunn istemmer: – Vi er en fin gjeng som jobber her, og så er det jo alle kundene som kommer inn med forventning i blikket, mange av dem helt overveldet over alt de får se og oppleve her på Byrkjedalstunet.

LOKALPRODUSERT

I 30 ÅR har Berit Byrkjedal jobbet i Lysstøperiet: ”Jeg har ikke grudd meg til å gå på jobb én eneste dag.”

JEG ER IMPONERT OVER HVORDAN ÅSA FØLGER MED PÅ TRENDER OG FARGER, KOMMER MED INNSPILL OG SØRGER FOR AT VI ALLTID HAR NOE NYTT Å PRESENTERE. Hildegunn Espeland, butikkleder i Lysstøperiet

GLIMT FRA INDUSTRIHISTORIEN I GJESDAL Det begynte med en strikkemaskin til 500 kr

kjæveland Strikkefabrikk var i en årrekke en av hjørnesteinsbedriftene på Ålgård, sammen med DFU (De Forente Uldvarefabrikker). Som så mange andre industribedrifter i området, startet det hele i eget hus. Året var 1929, en vanskelig tid. Johan Skjæveland som i 1916 giftet seg med sju år yngre Lisa Ravndal fra Ålgård, gikk i lære som smed på Kvernaland. Ekteparet kjøpte seg hus for 3.000 kroner i nærheten av smia, men Lisa, som var nært knyttet til moren, lengtet hjem. De flyttet til Ålgård da han fikk seg jobb i smia på DFU, en jobb han imidlertid mistet på grunn av dårlige tider. I 1928 kom imidlertid Johan en dag i snakk med en mann som hadde agentur på håndstrikkemaskiner. Skjæveland kjøpte en slik for 500 kroner som han lånte av bror til Lisa. Opplæring fikk

Skjævelandsfabrikken i Kvednaveien på Ålgård. Kilde: Emil Gjesdal

Fra slakterbutik kjøttforedling Her, i Slakterbutikken i Slakthusbakken, begynte Jæder-eventyret. Kilde: Gabriel Espeland

Familien Skjæveland ved 60-årsjubileet i 1989: Astrid og Telmar foran og Åge og Rune bak.

han av en svigerinne. Da han fikk råd til en gammel bil på 1930-tallet, kunne han selge varer på torget både i Stavanger og Egersund. I 1934 bygde de på bolighuset og ansatte sin første mann og i 1948 bygde familien fabrikk på Skaret, et kombinert boligog produksjonsbygg som snart ble for lite. I 1958 kom det siste påbygget og i 1969 ble det bygd en helt ny fabrikk i Kvednaveien på Ålgård, ikke langt fra Meierikrossen. Skjæveland Strikkefabrikk hadde på det meste 120 ansatte.

jøttvareeventyret Ådne Espeland startet allerede i 1896. Det var Gabriel, far til Ådne som startet slakthus og pølsemakeri. Med hest og vogn ble varer fraktet land og strand, og det ble også gitt skyss til både lensmann og prest. Espeland-kjøttet var etterspurt. Hvorfor Gabriel startet? Ideen kom med den rivende utviklingen av ullvarefabrikken, noe han regnet med kunne gi store ringvirkninger. Det bodde på denne tiden 592 mennesker på Ålgård. 246 av dem var tilknyttet fabrikken på et eller annet vis. Gabriel innledet et samarbeid med DFU. Etterhvert fikk han sette kjøttkverna

TEMA

LOKALPRODUSERT

For å belyse noe av Gjesdals stolte industrihistorie, der både Ålgård, Oltedal og Dirdal har sine representanter, har vi hentet noen eksempler fra boken ”Ålgårds Historie” 1870-2007, utgitt av Ålgård Rotary i 2009, og fra boken ”Gjesdal, gardsog ættesoge Dirdal m/Yleskog”.

kk til moderne

Reklameplakat for den kjente Jæder-sylta. Kilde: Gabriel Espeland

hos dem, til gjengjeld kunne han bistå i møte med utenlandske forretningsforbindelser. Hans opphold i USA kom godt med. I 1941 kjøpte Ådne Espeland eiendommen i Slakthusbakken av halvbroren Alf for 15.400 kroner og startet samme år opp sitt eget kjøttforedlingsfirma sammen med kona. Jædersylte ble produsert på 50-tallet, lokalene ble stadig utvidet og en egen kjøttbil reiste rundt i området med kvalitetsvarer fra Ådne Espeland. Ny fabrikk stod ferdig i 1972, da Jæder- sylte, leverpostei, Special betasuppe, lapskaus, levergryte, JæderGryte og ChowChing var populære produkter.

Kvinne i lederstolen i Strikkeriet

ørst ute med industri på Dirdal var Dirdal strikkevarefabrikk, eller ”Strikkeriet” som fabrikken etterhvert ble kalt. Det var brødrene Gerhard og Thorvald Dirdal som mot slutten av 1930 startet det som etterhvert ble en blomstrende virksomhet. Noen år etter kom også broren Thor med på eiersiden, og da Gerhard døde i 1953, bar 38 år gammel, overtok ektefellen Irene Dirdal både hans plass på eiersiden og etterhvert også rollen som daglig leder. I en reportasje i ukebladet KK, nr. 39 fra 1963, uttaler hun blant annet dette når journalisten spør om det er en fordel å ha en fabrikk som dette i en så avsidesliggende bygd: – Tja, vi har fordelen at vi kjenner folkene, de er fra Dirdal og er rolige, samvittighetsfulle mennesker som vi kan stole på. På den annen side kan det være tungvint med veitransport helt til Sandnes og fra Sandnes når det gjelder råmaterialet. – Hvordan blir en genser eller kofte til på Deres fabrikk? – Den strikkes, sier Irene Dirdal og ler, - først spoler vi garnet, så strikker maskinene, deretter klippes plaggene fra hverandre. Så er det syerskene som overtar, og til slutt dampes det ferdige produktet. – Fabrikken har tatt mye tid, innrømmer hun, som også er mor til tre barn. – Vi holder på her sent og tidlig, men heldigvis har vi et veldig godt samarbeid innen bedriften. Oppgaven min er i første rekke administrasjonen og det forretningsmessige, mens mine to svogre

Fabrikkeier og daglig leder, Irene Dirdal ved strikkemaskinen i 1963.

De jobbet på Strikkeriet i Dirdal på slutten av 1940-tallet (f.v.): Tordis Moen, Anna T. Gilje, Klara Frafjord, Marta O. Gilje, Magda Dirdal og Borgny Gilje.

har hvert sitt arbeidsområde. Og hvem husker slitet i gleden over å se fabrikken vokse fra år til år? På 60-tallet gikk arbeiderne to skift hele året. Fabrikken solgte alt de produserte og investerte jevnlig i nye maskiner for å etterkomme etterspørselen. Kofter og sportsgensere utgjorde to tredjedeler av produksjonen, noe ble også eksportert, blant annet til USA og Nederland. På det meste jobbet 30 personer på Strikkeriet i Dirdal, både menn og kvinner. 29

HÅNDARBEID er fortsatt svært viktig, selv om moderne produksjonslinjer og roboter også har inntatt produksjonshallen langs Figgjoelva.

TEMA

LOKALPRODUSERT

Skikkelig håndverk Selv om robotene har inntatt produksjonshallen til Figgjo AS, er det fortsatt håndarbeidet som sikrer Figgjo-kvaliteten i Nordens eneste gjenværende porselensfabrikk. Bare én enkelt kopp er for eksempel gjennom 52 hender før den er ferdig. TEKST/FOTO: Bethi Dirdal Jåtun/Sheyda G. Aalgaard

–M OVE WIK, produksjonssjef med snart 30 års ansiennitet i bedriften der snittansienniteten er 18 år.

en det er drevne hender, og de jobber effektivt, påpeker produksjonssjef Ove Wik, som tar imot I Gjesdal i administrasjonsbygget til Figgjobedriften og videre inn i produksjonen.

FANTASTISK RESULTAT. Etter flere år med røde tall, gjorde fjorårets resultat på 8,8 millioner godt. Dette var et av bedriftens beste på mange, mange år. Omsetningen har økt med 13,9 millioner de to siste årene, noe som blant annet gjenspeiler en større satsing i nye markeder. Fortsatt er det likevel Norden som dominerer på eksportsiden. Norge står alene for 30 prosent av omsetningen. FLEST TALLERKENER. Det er tallerkenproduksjonen som dominerer i porselensfabrikken på Figgjo. Årlig produseres rundt 1,1 millioner tallerkener. Til sammenlikning teller koppene opp mot 400.000 i året. – Tallerkenproduksjonen foregår i langt større grad enn koppene, maskinelt, oppgir produksjonssjefen. Totalt 62 personer jobber i de tradisjonsrike fabrikklokalene i dag og besørger med det at Figgjoporselenet fortsatt er et begrep ikke bare i Norge, men også i verden. Den store 60 meter lange ovnen midt i produksjonslokalet, der ferdig utformede kopper, fat, skåler og tallerkener i Figgjo-leire, brennes, har stått der siden starten og skrus sjelden av. 31

MANGE ULIKE OPERASJONER utføres i produksjonen i løpet av en dag.

I FABRIKKUTSALGET på Figgjo er det mulig å få tak på det meste.

LINJELEDER Aivars Bergs forteller at de produserer mellom 4000 og 5000 tallerkener i timen.

– Det er kun til jul, i sommermånedene og kanskje til påske at vi gjør det. Ellers brenner denne døgnet rundt, opplyser Wik.

TIL BOCUSE D’OR. Det hele starter på tegnebrettet, hos designeren som enten har fått en konkret bestilling fra en kunde, eller som utvikler nye Figgjoprodukter. Her er Erik Lorange Lindberg, produktutviklingssjefen, sentral. I dag har han tatt plass ved modelleringsbordet i den gamle delen av fabrikken, sammen med modellør Geir Bråstein. De jobber med årets nye produkter til kokkelandslagene i Norge, Sverige og Danmark, i forbindelse med den verdenskjente kokkekonkurransen Bocuse d’Or. – Dette er hemmeligstemplet, sier han og ser smilende på fotografen, som på sin side forsikrer om at hun er mest opptatt av den som utfører håndverket, ikke produktet. Det beroliger. Han peker mot en form i 3D-print. – Denne har danskene bestilt. DYRKER EGET SÆRPREG.

Figgjo AS har rundt 450 ulike modeller 32

i produksjon, et antall de fleste andre porselensprodusenter i Europa aldri ville ha tillatt. – Der velger de seg ut noen få prototyper og produserer store serier, noe som ikke minst er langt mer konstnadseffektivt. Vi har ingen sjanse mot dem, derfor dyrker vi heller fram vårt eget, eksklusive særpreg og er sterke på kvalitet, design, spesialdesign og leveringstid. Der slår ingen oss, fastslår Wik. Med en produksjonsrekke helt ned til 48 enheter har Figgjo-bedriften i årevis levert logokopper til små og store bedrifter i hele Norge. Fortsatt mottar de jevnlig bestillinger, men i mindre grad enn tidligere. – Med oljenedgangen gikk også etterspørselen ned, opplyser Wik, som snart har 30 års ansiennitet i bedriften, uten at det på noen måte hører til unntakene. Snittansienniteten er på hele 18 år.

KVALITETSPORSELEN. Alle Figgjos produkter lages i vitroporselen, utviklet for å tåle profesjonell bruk, noe som betyr at Figgjo-porselen tåler flere ganger mer enn ordinært porselen.

TOTALT 62 mennesker har sin jobb i produksjonen på Figgjo.

FIGGJO AS: TALL Omsetning 2016: 82,1 mill Omsetning 2017: 88,4 mill Driftsresultat 2016: 0,5 mill Driftsresultat 2017: 8,95 mill Resultat før skatt 2016: - 0,8 mill Resultat før skatt: 8,8 mill

En egen enhet jobber kontinuerlig med forskning og utvikling både for å ytterligere styrke dagens kvalitet og for å påse at produktene faktisk holder den kvaliteten de lover. – Leire er et organisk materiale, utfordrende å jobbe med. Det oppfører seg ikke alltid slik vi forventer, derfor kan vi aldri slappe av, men må hele tiden passe på å ta de rette valgene, fortsetter

KVALITET

TEMA

LOKALPRODUSERT

KOPPER OG SKÅLER TØRKES i baner i taket ett døgn før de går i ovnen.

MØNSTER legges på tallerkenen før det brennes inn i porselenet.

PRODUKTUTVIKLINGSSJEF Erik Lorange Lindberg jobber med nye produkter til kokkekonkurransen Bocuse d’Or.

TSPRODUKTER fra Figgjo eksporteres til hele verden.

Wik og siterer en engelskmann han hadde besøk av for en del år tilbake. Han sa: ”Å lage porselen er 10 prosent vitenskap og 90 prosent heksekunst”. Det er mye i det, smiler han.

MANGE STASJONER. I støpedelen av produksjonen er den første vi støter på, Elin Johnsen. Hun tar ferdig støpte hanker ut av støpeformene og klargjør dem til neste operasjon. Koppene krever mer håndarbeid enn tallerkenene, der en moderne produksjonslinje produserer mellom 4000 og 5000 tallerkener i timen, forteller linjeleder Aivars Bergs. Over hodene på oss går kopper og skåler i bane gjennom produksjonslokalene: – Tørking! Vi kan ikke sette produktene inn i ovnen før etter minst ett døgn, opplyser Ove Wik. – I ovnen står de 18 timer for så å komme ut 13 prosent mindre, fortsetter han og viser oss to kopper ved siden av hverandre, en før og en etter brenning. Tydelig forskjell. En truck frakter produktene

mellom de ulike ”stasjonene”, der polering er en av dem, glasur en annen og til slutt, dekoren, for de produktene som skal ha det. – Lenge har de hvite produktene dominert fullstendig, men nå er det mer in med farger. Bildedekor er det imidlertid fortsatt lite av, opplyser Wik som understreker at dekoren brennes inn i glasuren.

– Dagens utdanningssystem favner ikke denne typen virksomhet, opplæringen foregår derfor her i produksjonen. Og skulle omsetningstallene fortsette å stige, er det bare å kjøre på: – Vi har stor kapasitet og plass til å produsere en god del mer enn hva vi gjør i dag.

PLASS TIL VEKST.

– Må man ha en bestemt fagutdanning for å få jobb her i produksjonen på Figgjo?

Skal bli gode ”ihob” De kaller seg ”Jillt ihob”, den nye gruppen av lokale næringslivsaktører som ikke bare vil hjelpe hverandre, men som vil gjøre sitt til at alle virksomheter i Gjesdal og Figgjo skal lykkes.

Gjesdal fikk være med på gruppens andre møte i lokalene til Oliviers & Co. på AMFI Ålgård i midten av april.

ØKT SAMARBEID. – Vi tar sikte på å møtes annen hver uke. Det er viktig å holde trykket oppe, i alle fall nå i starten, sier butikkleder i Oliviers, Gunhild Lovise Maudal som sammen med Solfrid Sivertsen i Westernbyen og Gjesdal Catering og Jane Herikstad i Figgjo Fabrikkutsalg tidligere i vår besluttet å gjøre alvor av det de hver for seg lenge hadde tenkt på og ønsket seg: Økt samarbeid. – Mange av oss står ganske alene om viktige beslutninger. For meg som kom fra en større kjede med strømlinjeformede markedsføringsopplegg til Figgjos Fabrikkutsalg, var overgangen stor. Å ha noen å drøfte ideer med og utvikle nye arenaer sammen med,

JILLT IHOP ivrer for samarbeid på tvers av bransjer og næringer: (f.v.) Gunhild Lovise Maudal, Oliviers og Co., Jane Herigstad, Figgjo Fabrikkutsalg, Tove Bjelland, Kitch´n, Solfrid Sivertsen Westernbyen og Gjesdal Catering og Jan Ove Sikveland, ”Vi som liker å gå ut på Ålgård”.

MOTIVERENDE: Å dele tanker, tips og ideer med hverandre, gir en boost i hverdagen, mener Gunhild Lovise Maudal og Jane Herigstad.

er ikke bare viktig, men kan på sikt også skape store ringvirkninger, mener Jane Herigstad som allerede dagen etter Ihob-møtet åpnet dørene til Figgjo Fabrikkutsalgs ”Sans og samling”, et arrangement med fokus på konfirmasjoner og brylluper, der både Ålgård Blomster og Oliviers & Co. deltok med stands og produkter.

INSPIRERENDE MØTEPUNKT.

– Et annet viktig siktemål med møtene er at de skal gi oss energi og boost i hverdagen, fortsetter Gunhild Lovise. – Å komme sammen på denne måten,

NYTT NÆRINGSSAMARBEID

”Vi som liker å gå ut på Ålgård” Å HA NOEN Å DRØFTE IDEER MED OG UTVIKLE NYE ARENAER SAMMEN MED, ER IKKE BARE VIKTIG, MEN KAN PÅ SIKT OGSÅ SKAPE STORE RINGVIRKNINGER. Jane Herigstad, Figgjo Fabrikkutsalg

åpner ikke bare opp for nye samarbeidsformer, men bidrar også til erfaringsutveksling og gir oss en arena der vi kan gjøre hverandre gode. Å anbefale hverandre overfor kunder for eksempel, vet jeg av mange oppfattes som ekstra god service. I tillegg til de tre er også Tove Bjelland, butikkleder på Kitch´n på AMFI Ålgård og Jan Ove Sikveland, mannen bak Facebookgruppen ”Vi som liker å gå ut på Ålgård” med på kveldens møte. – Til sammen har allerede rundt ti bedrifter på Ålgård bekreftet at de ønsker å være med, mest sannsynlig blir vi også flere, tror Gunhild Lovise som foreslår at de bør ha en fast møtestruktur, noe de tilstedeværende istemmer. Første post er ”aktuelt”, der hver enkelt forteller om hva de er opptatt av akkurat nå.

Å ANBEFALE HVERANDRE. Solfrid Sivertsen i Westernbyen og Gjesdal Catering forteller at de opplever en helt annen hverdag etter fusjonen i februar. Cateringbiten har virkelig slått an, det samme har søndagsmiddagene. – Vår erfaring er at det lønner seg å være aktiv på sosiale medier samtidig som vi sørger for å være synlige på flere flater, sier hun. Tove Bjelland forteller at hun jobber for å få opp antall følgere på Facebooksiden til Kitch´n Ålgård og ser fram til å kunne høste erfaringer fra gruppa der alle har ett hovedmål for øye: Å gjøre hverandre gode.

Jan Ove Sikveland lar seg lett engasjere. Han er glad i hjemplassen sin, velger å handle lokalt og skal han ut og spise, gjør han det helst hjemme på Ålgård.

acebook-gruppen ”Vi som liker å gå ut på Ålgård” etablerte han tidlig i vår, etter å ha lest avisoppslaget i Gjesdalbuen der et lokalt spisested fryktet den økende konkurransen. – Jeg tenker at vi ikke må bli for opptatt av hva naboen holder på med, men heller konsentrere oss om egen drift. Sunn konkurranse er ingen motsetning til godt samarbeid, sier han.

JAN OVE SIKVELAND oppfordrer med sin Facebookgruppe folk på Ålgård og i Gjesdal til å benytte de lokale spisestedene.

Facebookgruppen har i skrivende stund rundt 600 medlemmer, noe som tyder på at Jan Ove Sikveland på ingen måte er alene om synspunktene sine. – Det er jeg glad for! Vi som bor her må sørge for at vi bruker det lokale tilbudet rundt oss, ikke bare velge ett av stedene, men flere, - gjerne alle. Han legger ut bilder og kommentarer når han er fornøyd – og oppfordrer medlemmene i gruppa til å gjøre det samme. – Kun positive erfaringer, understreker han. – Dette skal være byggende, ikke ødeleggende.

BILDER AV GOD MAT legges ut på Facebookgruppen som utelukkende ønsker positive omtaler.

Stangeland Mølle satser på Skurve

Ytterdører bygd for å tåle norsk klima.

Stangeland flytter både lager, pakkeri og kontor til tomta på Skurve.

aglig leder i Stangeland Mølle, Øyvind Aareskjold, sier til Gjesdalbuen at de fortsatt har det greit i Sandnes, men at de har litt for liten plass.

Velger du våre eXtra-produkter får du ytterdører i tre med isolasjonsevne ut over det vanlige. gilje.no

FLYTTER LITT OM GANGEN. – I første omgang flytter vi lager, kontor og pakkeri til Skurve. Det vil være snakk om mellom åtte til ti arbeidsplasser, sier han til avisen som også skriver at Stangeland Mølle har til hensikt å flytte også selve møllevirksomheten til Skurve, der de har sikret seg en tomt på 16,9 mål. – Sandnes vokser og vi har kommet til et punkt der vi ikke lenger kan ha store lastebiler kjørende inn og ut her, sier han til avisen.

KLART NESTE ÅR. Stangeland Mølle har fra før av et lager på Berge i Gjesdal. Det er foreløpig uvisst hva som skjer med eiendommen når lageret blir flyttet. – Det nye bygget på Skurve blir på 2.300 kvadratmeter, og Aareskjold sier at han håper på byggestart i løpet av året og at byggearbeidene vil ta rundt åtte måneder.

Gode smaker fra Oliviers & Co En glede å gi, en glede å få. Oliviers & Co Rogaland

Oliviers & Co Norge

STANGELAND MØLLE har tomt på Skurve og flytter nå deler av virksomheten dit. Her er representanter fra Gjesdal kommune på besøk hos Sandnes-bedriften. Foto: Gjesdal kommune

AKTUELT

Slik vil Statens vegvesen få ned kostnadene på nye E39 Statens vegvesen vil ikke droppe en planlagt tunnel på E39 ved Ålgård for å få ned kostnadene med ny firefelts motorveg fra Hove. I stedet pekes det på muligheter for lavere fartsgrense og forenkling i kryss på Bråstein og Figgjo.

tyringsgruppe Bypakke NordJæren skal etter planen ta endelig stilling til innsparingsforslagene fra Statens vegvesen i midten av juni. Om ikke forsinkes prosjektet ytterligere.

E39-STREKNINGEN Hove-Ålgård har per i dag et kostnadsoverslag på 4,9 milliarder, 1151 millioner kroner mer enn tidligere antatt, skriver Stavanger Aftenblad. Årsaken til overskridelsene skyldes blant annet nye standardkrav spesielt knyttet til tunneler og nye sentrale føringer for hastighet på 110 km/t. ”Hvis vi ikke greier å redusere prosjektkostnaden i tråd med fastlagt styringsmål, må Samferdselsdepartementet ta stilling om det skal fastsettes et nytt styringsmål”, skriver Statens vegvesen i et notat til styringsgruppen i april 2018.

Illustrasjon av veianlegget som passerer Limavatnet (t.v.) og Edlandsvatnet (t.h.) på vei opp til Klugsvatnet og Skurve. E39 Ålgård-Hove blir en 1,4 mil lang motorvei i fire felt fra Ålgård til Hove i Sandnes. Deler av strekningen legges i tunnel. Ill.: Statens Vegvesen

KONKRETE KUTTFORSLAG ER:

• Reduksjon av dimensjonerende hastighet fra 110 til 90 km/t for hele prosjektet. • Forenkling av kryss på Figgjo der sørvendte ramper tas ut. • Forenkling av kryss ved Bråstein der bruløsninger for mer omfattende kryss for kopling mot ny tverrforbindelse mot Jæren tas ut. Dette kan etableres på et senere stadium. • Forenklinger/endringer på en rekke mindre konstruksjoner.

i mer enn 77 år

”Vårt syn er at å endre tunnelløsning til dagsone gir for mange uheldige følgekonsekvenser. Dersom dette ikke blir tatt til følge, må vi vurdere både tunnelløsningen, plassering og tall på kryss, skriver vegvesenet i samme notat.

Christian

Bjarne

Vi er alle forskjellige i livet. Vi er her for å hjelpe med å få

Kjartan Liv Christence

Cecilie

Kristian

en personlig og verdig avskjed.

Tlf.: 51 68 13 00 - hele døgnet Les mer på www.obed.no Hoveveien 38, 4306 Sandnes

Herbjørn

Christina

Berit

NORWEGIAN OUTLET:

Nytt spisested med ku – Folk kommer til Norwegian Outlet for å gjøre et kupp. Den opplevelsen skal de også få i kafeen, sier Solfrid Sivertsen, daglig leder av Westernbyen og Gjesdal Catering som 24. mai foretok den offisielle åpningen av det nye konseptet EAT & more på Norwegian Outlet.

un er opptatt av at Outlet-kundene skal få den samme kuppopplevelsen i kafeen som i butikkene. – Dette må henge sammen, sier hun.

ERFARNE AKTØRER. Westernbyen og Gjesdal Catering overtok allerede driften av Outlet-kafeen fredag 27. april, etter at de i flere uker sammen med Pizzabakeren Ålgård og Opstad hadde sørget for pop-up-bespisning av helgekundene. Ifølge Sivertsen ble dette først og fremst gjort for å hjelpe destinasjonssjef Anker Wiinberg som da Hey Honey måtte kaste inn håndkleet 12. mars, stod uten serveringstilbud. – På det tidspunktet hadde vi ikke tanke for det som nå har skjedd, ler hun, samtidig som hun understreker at tilstedeværelsen disse helgene selvsagt satte i gang en del tanker. På et tidspunkt lot hun kommentaren falle om at destinasjonssjef Anker Wiinberg endelig måtte gi beskjed dersom han ønsket et ytterligere konseptinnspill. Dette skulle altså resultere i lokale EAT & more. – Vi har rett og slett tilpasset erfaringene fra Westernbyen og Gjesdal Catering i et nytt konsept som vi har

stor tro på. Det har også Norwegian Outlet-ledelsen, smiler hun samtidig som hun ærlig innrømmer at det hele er litt nervepirrende. – Ting skjer fort. Men først og fremst er dette utrolig motiverende og noe vi virkelig har lyst til å få skikkelig til.

SOLFRID SIVERTSEN.

FOR FAMILIEN. Familier utgjør en stor del av kundemassen på Norwegian Outlet, noe Sivertsen og Tor Egil Bakken, sjefskokk i systemet, har lagt til grunn for

det nye spisestedet. – Hele familier må kunne innta et måltid sammen uten at det skal koste for mye. Vi har derfor satt pris som et viktig parameter og skal alltid ha rimelige alternativer i disken. Samtidig skal vi tilby et utvalg varmretter og én dagens rett. Og da er det norsk tradisjonsmat som gjelder; lammeskank, kjøttkaker og komle. – Selv om Norwegian Outlet er et amerikansk konsept, er vi i Norge og skal

EAT & MORE

ppriser

TROFASTE kafegjester møtes på Outleten omtrent hver eneste morgen. De løser verdensproblemer, sier de – og nasjonale og lokale.

EN MOTIVERT MERETE BAKKEN, som tidligere jobbet ved Gjesdal Gjestgiveri, gleder seg stort over å kunne stå i disken og servere kunder på Norwegian Outlet.

i tillegg til mange norske kunder også ta imot utlendingene. Da er det kjekt å kunne tilby noe som er typisk norsk.

LOKALE ARBEIDSPLASSER. Den nye satsingen til Westernbyen og Gjesdal Catering gjør at Sivertsen og Bakken nå har kunnet ansette kokken som en tid har jobbet sammen med sistnevnte på kjøkkenet i Westernbyen. To tidligere Hey Honey-ansatte har valgt å bli med videre, i tillegg har Eat and more fått

GROV CLUB SANDWICH er bare noe av det du får i disken hos nye EAT & more.

med seg Bakkens ektefelle og mor, som begge har jobbet ved Gjesdal Gjestgiveri tidligere. – Vi må jobbe smart, noe som betyr at folkene våre nok kommer til å jobbe både her og i Westernbyen, alt etter behov, påpeker Sivertsen som gleder seg til å komme skikkelig i gang. En spennende sommersesong venter, og EAT & more skal gjøre seg mange erfaringer, noe som mest sannsynlig vil bidra til en kontinuerlig videreutvikling av konseptet.

– Dette er en dynamisk prosess. Vi må ta til oss alle innspill og lærdommer vi kan og samtidig stole på egne erfaringer. Norwegian Outlet inviterer dessuten jevnlig til sirkus og basar, noe som passer oss ypperlig. Her har vi nok også en god del å tilføre, smiler Solfrid Sivertsen som omtaler seg som lokalpatriot og håper at gjesdalbuene synes det er ekstra kjekt at lokale aktører bidrar til å legge premissene på Norwegian Outlet. 39

EAT & MORE

OUTLETENS KOMMENTAR:

Riktig, ryddig og gjennomtenkt Destinasjonssjef Anker Wiinberg mener EAT & more har et konsept mer i tråd med det outletkundene forventer. 1. Hva er det som gjør at dere igjen velger å satse lokalt? – Først av alt syns vi det er hyggelig å kunne gi lokale eiere og drivere muligheten til å lykkes i samarbeid med oss. Når det er sagt, så har vi tro på at dette konseptet er mer i tråd med det outletkundene forventer. De vil tilby en variert og god meny til fornuftige priser, og med økt fokus

OUTLET-SJEF Anker Wiinberg tror EAT & more har et konsept mer tilpasset kundegruppene og ser fram til samarbeidet. Foto: Arkiv

kr.

350,-

på barn. Totalpakken EAT & more presenterte var veldig ryddig og gjennomtenkt, så vi tror dette er en fornuftig og god løsning. 2. Hvilken betydning har Westernbyen og Gjesdal Caterings pop up-drift på Outleten sammen med Pizzabakeren hatt i denne sammenheng? – De har absolutt vært både fremoverlent og løsningsorientert i denne vanskelige perioden, så det er klart at dette har hatt betydning totalt sett. Et outletsenter uten servering er ikke særlig attraktivt, så vi er takknemlig for tålmodigheten våre kunder har utvist. Disse var ikke vurdert som en permanent løsning i utgangspunktet, men tanken modnet hos både dem og oss, og da ting begynte å konkretisere seg, var vi ikke i tvil om at dette var en løsning vi ønsket å gå for. 3. Har der hatt flere interessenter på døren? I så fall hvem? – Ja, vi har hatt henvendelse fra flere aktører, noen av disse var større,

nasjonale kjeder og andre var mer lokale varianter. Det viser at det oppleves attraktivt å drive servering i våre lokaler, og er på mange måter en bekreftelse på at vi har en god posisjon i markedet. Vi ønsker ikke å gå ut med hvilke aktører vi har hatt en prosess med, men heller fokusere på den løsningen vi er kommet frem til. 4. Hva er det viktigste for Norwegian Outlet når det gjelder cafédriften framover? – Enkle, gode retter til fornuftige priser. Variasjon i meny og evnen til å kunne forandre etter behov. Dette er kriterier vi har vært tydelige på, og som vi anser som viktige for sunn og god drift. Forutsetningen for å lykkes er på plass, så nå blir det opp til EAT & more å presentere konseptet sitt til våre mange kunder. Det har vi stor tro på at de skal lykkes med, og vi ser frem til et langvarig, konstruktivt og godt samarbeid.

TRYKK DESIGN MEDIA gunnarshaug.no

UNG I JOBB:

Fanger opp unge som dropper ut Med prosjektet ”Ung i Jobb” jobber Rogaland Fylkeskom mune, NAV, Næringsforeningen og Gjensidigestiftelsen i felles skap for å fange opp unge som dropper ut av videregående.

lere titalls bedrifter har stilt seg til disposisjon for prosjektet som hadde oppstart for ett år siden og som til nå har hatt rundt 100 ungdommer gjennom.

JOBBER MED MOTIVASJON.

Ifølge Topstad i Næringsforeningen er målet med prosjektet å inspirere og engasjere ungdom til å fortsette videregående opplæring. ”Yrkesaktivitet

er nøkkelen til et godt liv og gjør at våre unge kan bidra til samfunnet”, skriver Næringsforeningen på sine nettsider. Arbeidstrening kan være aktuelt for unge som trenger arbeidserfaring. Det bygger dessuten mestringsfølelse. Mange ganger handler det bare om å komme i gang, få gode rutiner og å bygge seg opp en ”arbeidskondis”.

INFORMASJONSBEHOV. Ung i Jobb er et fellesprosjekt mellom Rogaland Fylkeskommune, NAV, Næringsforeningen og Gjensidigestiftelsen. Målet er å rettlede deltakerne til ny skoleplass eller jobb, og bidra til å gjøre dem kjent med hvilke muligheter som finnes i regionen.

Ung i Jobb-prosjektet hjelper unge rogalendinger mellom 16 til 21 år, som har falt utenfor jobb og skole, til arbeidstrening i en lokal bedrift. Foto: Illustrasjonsfoto

Vi leverer spesiallaget kjøkken tilpasset dine behov - direkte fra fabrikk på Vigrestad

25%

rabatt på kjøkken med levering tom. uke 27

vigrestadkjokken.com

Din lokale leverandør av kjøkken, bad og garderobe Åpningstider: Mandag - fredag: kl 09 - 16 Torsdag: kl 10 - 18 Lørdager og ettermiddag etter avtale

Kontakt: Langgata 23, 4362 Vigrestad Mail: vigrestad@vigrestadkjokken.no Tlf: 906 98 896

Den største opplevel – var den respekten alle hadde for situasjonen. Alle oppførte seg likt, som om de hadde øvd på dette lenge.

lexander Enoksen, daglig leder av Ålgård Fotostudio, fulgte kong Harald fra han kom til han dro denne tirsdagen 17. april, en dag som går inn i historiebøkene som en merkedag.

TI TUSEN ÅR MED HISTORIE.

– Jeg har vært med på flere kjendisoppbud og fotografert både artister og stjerner, men dette var helt annerledes. Absolutt alle som var til stede hadde en felles forståelse av situasjonen. Selv om de færreste hadde vært i den før. Jeg er ikke spesielt rojal og har jo tenkt at kongen er en person som deg og meg. Men denne dagen skjønte jeg hva det gikk i. For dette har egentlig ikke så mye med personen kongen å gjøre, det er ti tusen år med historie. Alt var iscenesatt, og Kong Harald gjorde en kjempefigur! – Dette kom overraskende på deg? – Jeg var fullstendig uforberedt på den helt spesielle stemningen som oppstod.

MANGE HUNDRE BILDER. Hele Ålgård var pyntet med flagg denne kongedagen og bunadtettheten nærmet seg 17. mai-tilstander, i alle fall blant gjestene som gikk på rød løper inn til kongens lunsjbord i Lokstallen, tiljublet av skole- og barnehagebarn og andre skuelystne. – Hvor mange bilder tok dere i løpet av dagen? – Vi sendte nylig opp mot 400 bilder over til de to kommunene. – Men det var et utvalg? – Stemmer.

FOTOGRAF ALEXANDER Enoksen i Ålgård Fotostudio venter på kongens ankomst i sentrum.

KONGEBESØKET

sen –

EN HELT SPESIELL stemning fylte Ålgård denne dagen.

BLINKSKUDDENE tas, de som skal leve lenge etter oss alle.

Ålgård Fotostudio lager også en fotobok fra dagen, en til Gjesdal og en til Bjerkreim kommune.

HISTORISK OPPDRAG. – Oppdraget var enkelt og greit å ta bilder slik at Gjesdal og Bjerkreim har et skikkelig minne fra denne høytidelige dagen, forklarer han. – Hva betyr et slikt oppdrag for Ålgård Fotostudio? – Først og fremst en anerkjennelse av den kvaliteten vi leverer. Vi satte stor pris på å få dette historiske oppdraget.

PRESSEOPPBUDET foran ungdomsskolen, der kongen startet sitt besøk i Gjesdal.

Leve Kongen!

– UNG OG GAMMEL i skjønn forening utstrålte en felles, stor beundring. Det var fantastisk å se, beskriver varaordfører Tendenes.

– Denne dagen var storslått og det var utrolig kjekt da jeg tidlig på formiddagen reiste ned i sentrum og så at ung og gammel var på samme vei, mange med flagg i hånd eller ryggsekk.

et sier varaordfører Henry Tendenes som var tidlig på plass i sentrum denne tirsdagen i april. Sammen med rådmannen fikk han ønske Kongen velkommen til Ålgård nye sentrum – Torgeir Idland i kommunens grønne sektor skal ha takk for at han sørget for å sette farge på omgivelsene. Det samme skal hagelagene i Oltedal og Ålgård ha, som begge bidro til å pynte med blomster, forteller han og beskriver stemningen som bygde seg

opp etterhvert som kongens ankomst nærmet seg. – Ung og gammel i skjønn forening utstrålte en felles, stor beundring, - du kunne se at dette var noe alle var stolte over å få være med på. Da politisyklistene og kortesjen kom var det et yrende liv i Ålgård nye sentrum, folk strakk hals og i det kongen steg ut av bilen hørte vi høye hurrarop og ”Leve Kongen”. Kongen selv strålte og det var lett å se at han satte pris på dette. Hele dagen var en utrolig flott opplevelse.

KONGEKRONER gjorde seg en dag som denne.

KONGEBESØKET

VARAORDFØRER Henry Tendenes tok sammen med rådmannen imot Kong Harald i Ålgård sentrum tirsdag 17. april 2018. Foto: Privat

Ungdommens stemme Det var Nora Maudal, elevrådsleder ved Gjesdal Ungdomsskole (GUS) og Ung Ordfører i Barn og Unges kommunestyre tidligere i år, som fikk æren av å tale til Kongen, som hadde ønsket å høre ungdommens stemme i Gjesdal. Her er Nora Maudals ord til Kongen: Deres majestet. De sitter nå på ein ungdomsskule. På denne skulen går det 370 elevar. Det er 370 forskjellige mennesker. 370 forskjellige mennesker med visjoner, håp og drømmer. Ingen elever på denne skolen er like. Vi har ulike interesser, noen liker å spille fotball, danse eller å være med venner. Andre liker bedre å se på Netflix. Det er elever som liker gutter, jenter eller begge deler. Det er elever som sliter med selvtilliten sin, elever som kjemper hver dag for å komme ut av senga. Deres seier i hverdagen er like stor som dem med seksere i utallige fag eller dem med gode prestasjoner på en idrettsarena. Elevene på denne skolen kommer fra forskjellige familiar, land og kulturar.

Vi er ungdommer med ulike verdier og meninger. Disse tingene gjør oss forskjellige og danner oss til hvem vi er, på godt og vondt. I alt stresset og presset som er vår hverdag, så må vi huske på å være oss selv og å være tro mot oss selv. Men dere voksne må også huske på å la oss være mennesker. Alle har sine styrker og svakheter. Alle har sine gode dager og dårlige dager. Alle opplever motgang og medgang. Det er dette som gjør oss til mennesker. La oss feile og gråte og le. Vi er ungdommene som skal ta over etter dere, ungdommene som skal lede landet gjennom oljekrisen og klimaforandringer. Vi er alle forskjellige og alle nødvendige. Og dere trenger ikke være redde, jeg tror at fremtiden med dagens ungdom kommer til å bli helt konge. Takk for meg.

KONGEN sammen med ordføreren i døra på Gjesdal ungdomsskole.

KONGETALER NORA MAUDAL sammen med ordfører Frode Fjeldsbø og rektor Trond Niemi minutter før Kongen ankommer.

GRÜNDERLIVET

GRÜNDERLIVET Foto: Hedda Hestnes

LITT OM HVOR JEG ER NÅ:

Fortelleretaten blir mitt levebrød fra høsten 2018. Jeg er glad for avgjørelsen, men kjenner på spenning rundt økonomi. Foreløpig ser det bra ut. Jeg har også startet en treårig relasjonsutdannelse.

RÅD TIL MEG/KANSKJE TIL DEG:

• Hold fokus, - hva vil jeg bruke tiden på? • Hva er spesielt med min bedrift? Hva skiller den fra andre lignende bedrifter? • Vær i bevegelse, men hold på særegenhetene. • Ta kontakt med folk som har sagt de er interessert i det du driver med. • Kjøp hjelp til å lage en oversiktlig hjemmeside.

UTFORDRINGER:

• Hva skal jeg si ja til? Hva skal jeg si nei til? • Hvem skal jeg samarbeide med? • Tidsbruk: Finne balansen mellom å skape nye ting og i å være ute på forestillinger, kurs, foredrag.

HJELPERE:

”Folk vil glemme det men ikke hvordan de fikk dem til å føle se OM MUSIKEREN SOM ALLTID VIL HA KINAMAT. JEG ØVER MEG PÅ Å VÆRE TYDELIG. Jeg studerte i Bergen for mange år siden og husker veldig godt en uttalelse fra en medstudent. Hun elsket når folk var usikre på hvor de hadde henne. Trodde det gjorde henne til en spennende person. Jeg ønsker det motsatte. I mine relasjoner i Fortelleretaten ønsker jeg å være tydelig. Det synes jeg er viktig i møte med kunder og i samarbeidsrelasjoner. Det er lettere å være tydelig ved å bruke personlig språk: Jeg vil…. Jeg vil ikke…. Jeg vet ikke hva jeg vil.… Jeg prøver å bruke mindre hvorfor og mer spørreordene hva og hvordan. På de siste kursene mine har jeg reist sammen med en musiker som for meg er veldig tydelig på egentlig helt enkle ting. “Jeg vil spise der. Jeg vil legge meg nå. Jeg vil reise klokken to. Jeg vil ha kinamat.” I begynnelsen ble jeg litt paff. Etter flere kurs sammen med henne

• Bok: Herdis Palsdottir, den undervurderte barndommen • Mannen, fortellerkjelleren blir finere for hver uke. Ting tar tid. • Gode kollegaer, Hilde musikervenn • Bok: Hjernen er stjernen, Kaja Nordengen • Musikk: Ingen som du, Ingebjørg Bratland • Elin, Anne Grethe og Linda fra eqsenteret, og medstudenter på veien til å bli relasjonsterapeut • Ungene mine • Kokusbollefabrikken på Grünerløkka i Oslo, - mitt yndlingskontor • Kursveileder fra IKO, Eldbjørg, gullgraveren • Svigerinne tanteto, som syr fortellerkjolene • Venner På Oslo-turene er dette gründerens yndlings”kontor”.

synes jeg det er befriende. Jeg blir mer tydelig selv. Dette fører til at jeg har mer energi på reisene våre. Jeg tar bedre vare på meg selv, og jeg har mer å gi. Kvaliteten på forestillingene og kursa blir bedre. Jeg opplever at hun lærer meg til å bli en mer autentisk gründer. EVALUERING OG LUKSUSKAFFE I HALSEN. Musikerkollegaen har lært meg andre viktige ting, - som at det er nyttig med evaluering fra deltakerne av kurs og forestillinger. Jeg trenger øvelse i å lese evalueringene. De vil bruke oss i hele landet nå, så det er en respons på at vi leverer mye av det de vil ha. På en annen side er jeg ikke glad i å ikke møte alle behov. Sist gang jeg skulle lese gjennom evalueringene satt jeg på kafé med min yndlingskaffe og hang meg veldig opp i én negativ tilbakemelding. “Vi kan ikke møte alle behov”, sier min musikervenn. Hun klarer å se hele bildet. Jeg vil at alle skal gi terningkast 6, iallefall 5+. Jeg vil øve. Jeg vil møte kundene mine med undring, – barn og voksne. Jeg har så raskt satt folk i bås. Hun er sånn. Han er sånn. Jeg vil være åpen. Det finnes så mye gull i mennesker. OM LATTER OG GULLBÅND. Jeg kjøpte meg en latte på Hey Honey. Jeg var gele i beina. Lang dag på jobb, og familieoppgaver som ventet hjemme. Jeg skulle kjøpe en gave og spurte om de kunne lage latten mens jeg ordnet det. Dama i kassen så på meg og sa: Så fin du er med gullbånd. ”Å, du mener tråden min, fra stoff og stil?“ Vi lo. Det var et fint menneskemøte. Neste gang jeg kjøper latte der, kommer jeg til å huske den gode stemningen.

NYTT OM NAVN

du sa, t du sa g.”

NYTT OM NAVN Fortell oss om nye medarbeidere i bedriften, skifte av stilling eller annet nytt om folk i næringslivet i Gjesdal og omegn. Bilde, navn, alder, stilling og litt info i sakens anledning sendes til bethiselskap@gmail.com, eller på Messenger på I Gjesdals Facebook-side.

FREDRIK SANDSTRÖM startet som salgskonsulent hos Temana Industri AS 1. mars. Hans ansvar er bil- og transportsektoren. Fredrik har flere års erfaring innen salg mot privat- og butikkmarkedet. Som salgskonsulent får han brukt sine egenskaper innen salgsveiledning slik at kunden føler seg trygg og ivaretatt. MERETE BAKKEN startet nylig i jobb hos EAT & more, det nye spisestedet på Norwegian Outlet, Hun bor på Ålgård og kommer fra en stilling ved Gjesdal Gjestgiveri.

ESPEN AASERUD KARLSEN har begynt som salgssjef i Port og Dørsenter AS. Selskapet som ble etablert av Rune Storbukås og Jens Hodne for halvannet år siden har hovedkontor på Bryne og selger porter fra Tyskland til industri, landbruk og private. – Vi er en komplett leverandør, og kan tilby montering og vedlikehold sier Karlsen.

Irene Ulnes, gründeren vår, henter inspirasjon fra Hilde musiker (bak pianoet).

JEG VIL LEVE. Hvis fortelleretaten skal være levedyktig, må det komme penger inn. Gode menneskemøter gir mer salg. Jeg fikk telefon fra ei som ville ha meg med på et kurs. Hun takket nei. Jeg var for dyr. Jeg delte noen ideer om hvordan de kunne arbeide med temaene de hadde satt opp. Hun takket, og kalte meg raus. Til høsten skal jeg ha tre kurskvelder med disse folka. God sommer!

LISS WENCHE NILSEN kommer fra en stilling hos Hey Honey på Norwegian Outlet til det nye spisestedet EAT & more samme sted.

CAGRI DULGER, som tidligere har jobbet hos Hey Honey på Norwegian Outlet er nå ansatt hos EAT & more, det nye spisestedet på Outleten.

Beste hilsen Irene, Fortelleretaten 47

NYE SELSKAPER I GJESDAL

AUESTAD INNOVATIONS AS

Organisasjonsnr.: 820660722 Forretningsadr: Indre Lima Hunnedalsvegen 392, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 22.03.2018 Virksomhet: Industridesign, produktdesign og annen teknisk designvirksomhet

BEDLAND INVEST AS

Organisasjonsnr: 920602975 Forretningsadr: Bygdaveien 176, 4333 OLTEDAL Stiftelsesdato 12.02.2018 Virksomhet: Snekkerarbeid

SIW GJESDAL

Organisasjonsnr: 920393993 Enkeltpersonforetak Forretningsadr: Torneroseveien 8, 4330 ÅLGÅRD Virksomhet: Personlig tjenesteyting

GROVIKA AS

Organisasjonsnr: 920619320 Forretningsadr: Øvrekluge 6, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato 28.02.2018 Virksomhet: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

DRONEFOTO ROGALAND DANIEL VEASTAD Organisasjonsnr: 920567320 Enkeltpersonforetak Forretningsadr: Skogholtet 8, 4330 ÅLGÅRD Virksomhet: Fotografvirksomhet

KEG AS

Organisasjonsnr: 920597734 Enkeltpersonforetak Forretningsadr: Øvre Ustigbakken 26, 4333 OLTEDAL Virksomhet: Vaktmestertjenester

MAGISKE STICKERS DANIELA PATRICIA IZAGUIRRE PARRA Organisasjonr: 920774334 Enkeltpersonforetak Forretningsadress: Bygdaveien 64B, 4333 OLTEDAL

Organisasjonsnr: 920599729 Enkeltpersonforetak Forretningsadr: Utslåtto 71, 4333 OLTEDAL Virksomhet: Knyttet til kroppspleie og fysisk velvære

HANSE MONTASJE AS

Organisasjonsnr.: 820694392 Forretningsadr: Per Sivles vei 8, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato 21.03.2018

SKOGERBØ SERVICE

FÅDETKNØDD ELISABETH ALEX OFTEDAL

Organisasjonsnr: 920663494 Forretningsadr: Hunnedalsvegen 2224, 4335 DIRDAL Stiftelsesdato 20.02.2018 Virksomhet: Programmeringstjenester

IKT PARTNER AS

Organisasjonr: 920677851 Forretningsadr: Torneroseveien 6, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato 22.03.2018 Virksomhet. Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi

KVINT FASADE AS

Organisasjonsnr: 920695787 Forretningsadr: Opstadveien 9, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato 19.03.2018 Virksomhet. Butikkhandel med byggevarer ikke nevnt annet sted

TJOMMI AS

Organisasjonr: 920696589 Forretningsadr: Myrullveien 16, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato 26.03.2018 Virksomhet: Programmeringstjenester

RAFAL FRACKIEWICZ

Organisasjonsnr: 920708064 Enkeltpersonforetak Forretningsadr: Rotenden 1, 4330 ÅLGÅRD Virksomhet: Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler

KINESTA AS

Organisasjonsr: 920714285 Forretningsadr: Kvidalandsveien 16, 4335 DIRDAL Stiftelsesdato 05.04.2018

ÅLGÅRD STRUKTUR BETONG DANIEL JABLONSKI Organisasjonsnr: 920712142 Enkeltpersonforetak Forretningsadr: Kalaberget 3, 4330 ÅLGÅRD Virksomhet: Bygge- og anleggsvirksomhet

VI KAN TALL! 5

Din lokale partner på regnskap og økonomisk rådgivning 1

Vi har et bredt tilbud av tjenester som kan tilpasses dine ønsker og behov - et totaltilbud som gir trygghet. Autorisert Regnskapsførerselskap

51 61 54 00

gjesdal-regnskap.no • e-post: gjesdal@gir.no • Postboks 166 • Krambugata 15, 4330 Ålgård

AKTUELT

Filmpremiere på Preikestolen? OG EFFEKTEN AV FILMSCENENE FOR REISELIVET I REGIONEN

år Tom Cruise-filmen ”Mission Impossible 6” har premiere i juli, er reiselivsnæringen i regionen forberedt.

MYE ER PLANLAGT ALLEREDE.

– Det handler om å få maksimalt ut av Cruise-effekten, ikke bare for Preikestolen, men også andre turistattraksjoner både lokalt og nasjonalt. Det sier reiselivsdirektør Elisabeth Saupstad til Rosenkilden. – Vi planlegger dette i tett samarbeid med internasjonale turoperatører, fortsetter hun. Scenene fra Preikestolen kan med andre ord vise seg å bil en gavepakke fra Hollywood til reiselivet i regionen.

PREMIERE 3. AUGUST. Innspillingen av filmscenene på Priekestolen i november i fjor fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Nå nærmer premieren seg. Den er satt til 26. juli i Storbritannia og 27. juli i USA. I Norge har filmen premiere 3. august, og det har allerede vært snakket om at den blant annet skal foregå på selve Preikestolen. Reiselivet i Rogaland har klare målsetninger om å vokse både i forhold til antall turister og aktører som vil satse. REISELIVET PRIORITERES.

– Jeg opplever at det er en interesse rundt reiseliv som det aldri har vært før i regionen. Det omfatter også

Blir det premiere på Tom Cruises ”Mission Impossible” på Prikestilen 3. august? Mye tyder på det.

kommunene som legger til rette for nærings- og produktutvikling, noe som tidligere var helt fraværende. Reiseliv var før en binæring, men er nå satt som en prioritert næring av Rogaland Fylkeskommune. Det er veldig kjekt,

men vi trenger fortsatt å styrke oss med en finansiell muskel. Vi må ha et sterkt destinasjonsapparat som er ute og fronter regionen i større grad enn i dag, og det tror jeg vi skal få til, uttrykker Saupstad til Rosenkilden.

MAT

Ferske vårruller med kylling YPPERLIG SOMMERMAT

DET VIETNAMSESISKE KJØKKEN Ferske vårruller er en typisk vietnamesisk rett – som bare må prøves. Lett, knasende, fersk og mettende. Det vietnamesiske kjøkken kan deles i tre regioner: Nord-, Sentral- og Sør-Vietnam. Den nordlige regionen er vietnamesisk kjerneland der noen av de mest kjente rettene kommer fra, som for eksempel nudelsuppen Phò som serveres overalt. De mer eksotiske kjøttypene som hundekjøtt, spises også her. I det sentrale Vietnam er maten mer krydret og et måltid består ofte av flere sideretter. Maten i den sørlige delen av landet er mer inspirert av ytre påvirkning på grunn av den lange perioden under fransk styre og en stor kinesisk minoritet.

Rispapirruller med friske grønnsaker i spreke farger og saftig kyllingfilet, nesten som å spise regnbuen. Lag gjerne en hoisin- eller peanøttdip til for ekstra asiatisk smak på denne lekre retten. DETTE TRENGER DU: 4 PORSJONER • 2 stk kyllingfilet • ½ ts salt • ½ ts peppermix • 1 ss olje eller margarin til steking • 1 kg gulrot • 1 stk rød spisskål • 1 bunt vårløk • 1 stk agurk • 16 stk rispapir • 1 stk romano- eller hjertesalat • ½ potte frisk koriander SLIK GJØR DU: 1. Krydre kyllingfiletene med salt og pepper og stek dem i 2 minutter på hver side i middels varm panne med olje eller margarin. Etterstek på lav varme under lokk i 4 minutter. La filetene hvile noen minutter før de skjæres i fingertykke strimler på langs av fileten. 2. Skrell gulrot og skjær i tynne strimler. Bruk eventuelt en mandolin eller et juliennejern for å lette jobben.

3. Skjær spisskål i tynne strimler, bruk eventuelt en ostehøvel for å lette jobben. 4. Skjær vårløk og agurk i tynne staver. Vask salat og del den i store, grove biter. 5. Ha varmt vann i en dyp tallerken eller en ildfast form. Legg to og to rispapir noen sekunder ned i vannet slik at de blir myke. Se til at de ikke klistrer seg sammen. 6. Legg rispapirene på en fuktet fjøl slik at de overlapper hverandre litt på midten. 7. Legg på romanosalat, gulrotstimler, spisskål, kyllingfilet, agurk, vårløk og koriander nederst på rispapiret. Brett rispapiret forsiktig over fyllet og rull det sammen som en pølse. Del rullene i to på midten før servering. Pynt eventuelt med sesamfrø og frisk koriander. (Kilde. Matprat.no)

Server gjerne de ferske vårrullene sammen med en hoisin- eller peanøttdip. For de som foretrekker søt chilisaus, - det passer også til.

AKTUELT

Delseier for Gjesdal Gjenvinning I juni er det like rimelig å levere avfall i Oltedal som på Forus. 18. juni bestemmer kommune styret om dette skal bli en permanent ordning.

følge Åge Oftedal er det ikke mulig å drive Gjesdal Gjenvinning i Oltedal uten støtte fra kommunen. Han har derfor vært i dialog med kommunen i lengre tid.

IVAR-PRIS I MAI OG JUNI. Under kommunestyremøtet i begynnelsen av mai gikk kommunen inn for å bidra med støtte i mai og juni slik at innbyggerne da kan levere sitt avfall i Oltedal til samme pris som de ville ha betalt på Forus. Det var varaordfører Henry Tendenes som ba kommmunestyret fatte vedtaket. Hans begrunnelse var at våren er ryddetid og at mange innbyggere har tatt kontakt med Oftedal for å høre om de kan levere avfallet lokalt. POLITIKERNE BIFALT. – Tendenes sin oppfordring er velment og god. Dersom det lar seg gjennomføre på en praktisk og grei måte for Gjesdal kommune og Gjesdal Gjenvinning, blir det lagt opp til at innbyggerne i Gjesdal kan bruke Gjesdal Gjenvinning på samme vilkår som IVAR sine gjenbrukstasjoner i mai og juni, sa ordfører Frode Fjeldsbø. Dette var det ingen politikere som motsatte seg.

GLEDE I OLTEDAL da beskjeden om kommunal støtte for mai og juni kom i begynnelsen av mai.

Kommunalsjef Årstein Skjæveland bekrefter overfor Gjesdalbuen at innbyggerne nå kan levere avfallet til samme pris i Oltedal som på Forus i de to månedene.

NY VURDERING 18. JUNI.

– 18. juni skal kommunestyret vurdere om dette skal bli permanent. Rådmannen må finne fram til en økonomisk løsning for gjenvinningsstasjonen. Vi har god dialog med Gjesdal Gjenvinning og skal ha det samme med IVAR for å gjøre klar den politiske

saken, sier han til avisen. – Dette betyr veldig mye for oss. Det er nå folk vil rydde. Nå kan vi få de permitterte i arbeid igjen, seier en glad Åge Oftedal til Gjesdalbuen.

TRENGER LOKALT TILBUD.

Oftedal, som driver gjenvinningsstasjonen, forteller at folk har kommet selv om det har vært dyrere enn tilbudet til IVAR. – Det er enklere for innbyggerne i Gjesdal å reise hit i stedet for til Forus, sier han.

Størst i distriktet på nyttekjøretøy Svend Erik Håland Tlf. 909 68 860

Espen G. Aksel Haugsgjerd Oanæs

Olaf Ellingsen

Bertel O. Steen Rogaland AS, Vassbotnen 9, Stavanger Tlf. 51 70 70 70 - www.bosrogaland.no 51

Ledige næringstomter Gjesdal Næringspark – Skurve Gjesdal kommune har byggeklare tomter i forskjellige størrelser for salg.

Flotte kontorlokaler til leie i Kongsgata 21 Gjesdal kommune kan tilby fleksible løsninger med enkeltkontorer, kontorer for flere personer og landskap.

Gjesdal kommune, Rettedalen 1, 4330 Ålgård Tlf: 51 61 42 00 www.gjesdal.kommune.no

Ta kontakt med André Andreassen på tlf. 959 35 246 eller epost Andre.Andreassen@gjesdal.kommune.no eller se www.gjesdalnaeringspark.no for mer info.