I Gjesdal 1-26

lGjesdal

Solgt på ett døgn

Visningen startet klokken 16:00 en mandag ettermiddag. Klokken 17:30 dagen etter var boligen i Rishagen på Ålgård solgt, akkurat som eiendomsmegler Torill Kalsaas (bildet) spådde da I Gjesdal var med på visning.

16

Sirdalslåmi: Gjesdal inviterer til Sirdal

4 LEDER

6 Mot to milliarder i omsetning

9 SMÅSTOFF

10 Næringsprisen til Helland Silo

12 Når du skal ha et skilt i tre

16 Gjesdal IL inviterer til skirenn i Sirdal

19 TEMA: BYGG & BO

20 Solgt i løpet av ett døgn

24 Overveldende interesse for Gjesdals nye boområde

28 Trenger du oppussingshjelp, terrasse eller nytt golv?

12 Treskilt: Produseres på Ålgård

6

Jæder: Nye høyder

44

Dirdalstraen: Nær 2000 gjestedøgn

32 Fikk seg ny bolig i sentrum

36 Boligsparing for ungdom

37 Eiendomsmarkedet lokalt og regionalt

38 SMÅSTOFF

40 Lokale bønder med nasjonalt gjødselprosjekt

42 Ålgårdtannlegen i utvikling

44 At overnattingstilbudet skulle gå så bra, var mer enn de hadde forventet

47 SMÅSTOFF

49 MATOPPSKRIFT: Grønnsakstagliatelle

50 Nye virksomheter i Gjesdal

7-21(8-20)

FOR DEG, NÆR DEG.

Obs BYGG fyller 25 år

I 2026 feirer Obs BYGG 25 år som kjede!

Gjennom alle disse årene har vi bygget, hamret, snekret og justert

Og siden en skikkelig feiring trenger en skikkelig maskot, introduserer vi nå vår helt egen helt: ByggeBård!

Halvt håndverker, halvt entusiast, helt umulig å overse.

Men egentlig er vi mye eldre enn vi ser ut – historien vår går helt tilbake til tidlig 1900-tallet. Med andre ord: Vi har holdt på så lenge at spiker nesten ble håndbanket fram av vikinger (sånn føles det i hvert fall).

Så heng med – vi lover mye moro, litt galskap og masse byggglede!

Du vil se ham rundt omkring i butikkene, i kampanjer – og mest sannsynlig i ferd med å gjøre ting som nesten krever hjelm. 2026 blir et år fylt med feiring, byggestemning og gode historier.

Å starte arbeidsdagen i dagslys, kjennes så uendelig mye bedre enn å starte i samme mørke som man la seg i kvelden før.

Takk for lysere tider!

Jeg liker lyset. Å starte arbeidsdagen i dagslys, kjennes så uendelig mye bedre enn å starte i samme mørke som man la seg i kvelden før. Så for meg – og jeg vil tro – mange med meg – peker pilene oppover når det går mot vår og sommer.

Med lysere dager og vår i lufta, kommer gjerne også virketrangen. Man har en tendens til å se ting med nye øyne når lyset blir sterkere og gradene kryper oppover. Det kan være utenfor boligen; en hageflekk som trenger ekstra omsorg er eller et gårdsrom med belegningsstein som er blitt mosegrønn. Kanskje skulle terrassen hatt seg en liten oppshining – eller rekkverket?

Med Bygg & Bo som tema i årets første utgave av I Gjesdal, har vi blant annet besøkt Gjesdal Bygdeservice som kaller seg «altmuligmenn» og hjelper folk i større og mindre oppussingsprosjekter. De bygger terrasser eller skifter ut bord i eksisterende plattinger, legger golv eller setter opp kjøkken. I tillegg jobber de også en del for næringslivskunder. Intervjuet med Gjesdal Bygdeservice finner du side 28.

Vi har også vært med på visning på Ålgård og fått erfare hvor fort ting kan gå. Ett døgn, så var boligen solgt. Bli med oss på visning side 20.

Gjesdal Bondelag er i vinden. Nylig ble de kåret til årets lokallag blant lokallagene i Rogaland og får honnør for både satsing

og engasjement. Laget er også initiativtaker til et nasjonalt prosjekt med gjødsel i sentrum. For å unngå gjødsellekkasjer, som kan medføre stor skade, har de satt i gang et prosjekt for å få flere bønder til å ruste opp gjødsellagrene sine. I Gjesdal besøkte en av bøndene som er med i prosjektet.

At Dirdalstraen skulle bli et tilbud for overnatting, var nok en tanke allerede fra starten, men at det var minihytter som skulle bli løsningen i første omgang og at de skulle tiltrekke seg såpass mange turister, var garantert ingen tanke i begynnelsen. Men slik ble det. Vi har snakket med innehaverne om hva de tror er grunnen.

Dette og mer finner dere i årets første utgave av I Gjesdal. Vi er så glade for å være i gang med 2026 – og for at så mange av dere leser bladet fra perm til perm!

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER

Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com

tlf: 450 440 29

Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR

Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com

tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN

Ålgård Offset / Bethiselskap

PRODUKSJON

Bethiselskap/ Ålgård Offset

TRYKK

Ålgård Offset

DISTRIBUSJON

Schibsted

OPPLAG

8.300. Går til alle husstander i Gjesdal, Figgjo, Sviland og deler av Håbaog Bogafjell

NESTE UTGAVE 10. juni 2026

Bethi Dirdal Jåtun

Redaktør

2 igjen!

| Ålgård

Visning hver tirsdag. Ta kontakt for å avtale tid!

REKKEHUS MED GOD BOLTREPLASS

NÆR NATUREN, NÆR DET MESTE

Rekkehus B8 | Fra kr 5 590 000 | BRA-i: 167–168 m² | 3–4 soverom

ÅLGÅRDSNUTEN

KODLIDALEN

Kodlidalen er blitt en favorittplass – ikke minst for barnefamilier. Sikkert fordi det er fint å bo tett på barnehager, skoler, idrettsanlegg, flott natur og et populært sentrum. Mye er solgt, men vi har fremdeles to romslige rekkehus igjen i B8-rekka. Husene er like inni og utenpå, så da gjenstår det bare å velge om du vil ha gode naboer på begge sider, eller om du foretrekker å bo på enden. Fellesnevneren er masse boltreplass der alle kan holde på med sitt. Inne, eller ute i hagen eller på terrassen.

ÅLGÅRDSNUTEN KOMMER

På Ålgårdsnuten skal vi i første fase bygge ca. 40 boliger. Salget starter i 2026, og vi begynner med eneboliger, rekkehus og leiligheter i en flermannsbolig. Meld deg interessert, så er du den første til å få vite det siste.

VI BYGGER UANSETT! Markedets beste betalingsbetingelser. Kr 0,- ved kontrakt. Ingen indeksregulering. Lave omkostninger.

B8

B8

Bygg B

Guro Espeland, daglig leder i Jæder på Skurve, som runder 130 år i år, styrer mot to milliarder i omsetning i 2027. Foto: Bethi Dirdal Jåtun

Vi trenger flere folk når vi nå skal rigge oss som konsern - uten å bli for store.

Guro Espeland, daglig leder i Jæder

Mot to milliarder i omsetning

I fjor åpnet Jæder slakteri i Gudbrandsdalen og i år kjøper de kyllingbedriften Berika i Trøndelag, noe som gjør at Gjesdal-bedriften trolig når to milliarder i omsetning i løpet av neste år.

Det skjer mye! smiler daglig leder Guro Espeland idet hun lander på en stol ved møtebordet i første etasje på fabrikken på Skurve, etter først å ha trukket lamellene til side for å få inn mer lys.

130 år har gått siden Jæders spede begynnelse i Slakthusbakken på Ålgård. Jubileet markeres med lunsjer for de ansatte og kommer også til å ramme inn fagdagen som bedriften inviterer til, men ellers er det stort sett «business as usual», eller «as usual»:

UTVIDER IGJEN

– I år bygger vi ut – igjen. Vi trenger flere både kontorer og garderober, sier Espeland. Byggesøknaden ble sendt kommunen i månedsskiftet januar/februar.

– Vi trenger flere folk når vi nå skal rigge oss som konsern uten å bli for store, sier hun forklarende.

Det nye slakteriet i Gudbrandsdalen, som har fått navnet «Dalir» er oppe og går. Fremdeles handler mye om innkjøring, men driften er i gang.

I tillegg kjøper Jæder Berika Ytterøykylling i Trøndelag, en

Jæder vil helst produsere sine produkter på norsk storfekjøtt. Akkurat nå er ikke det mulig. Bøndene produserer for lite.

bedrift som omsetter for 500 millioner, har 200 ansatte og bygger ny fabrikk i Levanger.

– Vi ønsker at Dalir, Jæder og Berika skal drives som egne selskap, men det blir viktig å finne fram til synergier både på produksjon, innkjøp, IT og salg, sier hun.

For Guro Espeland, som også er ny styreleder i Berika, blir det en

god del reising framover.

– Men jeg har en såpass god ledergruppe at ting er godt ivaretatt, sier hun.

BESTE BEDRIFT

Jæder ble nominert som beste bedrift i Rogaland både i fjor og året før, uten at de gikk helt til topps:

– Vi skulle gjerne ha vunnet,

Vi er stolte av den norske bonden og den kvaliteten de leverer.

Guro Espeland, daglig leder i Jæder

men det det er uansett en stor anerkjennelse å bli nominert to ganger. Rogaland har mange dyktige bedrifter, sier bedriftslederen.

Siden kjøttforedlingsbedriften flyttet fra fabrikkbygningen langs Figgjoelva på Ålgård og inn i nye lokaler på Skurve i 2014, har ting utviklet seg i rekordfart både når det gjelder teknologiske nyvinninger, produkter og omsetning.

– I år blir fokus å få satt ting i system. Med to nye aktører med oss må vi finne fram til gode og stabile arbeidsformer og systemer.

EN UTFORDRER

Hun er opptatt av at Jæder fortsatt skal være en utfordrer i markedet. At de ikke må bli for topptunge selv om de rigger seg for konserndrift. Hun skryter av gode folk:

– Vi har et godt samarbeid med kundene våre. Jeg opplever også at standingen i markedet er god. Vi leverer kvalitet og våre ansatte tar ansvar. Klart ting dukker opp hos oss også, men de oppdages tidlig slik at vi får tatt tak i ting internttakket være gode folk og systemer.

For Jæder er Gjesdal og Skurve «verdens navle», smiler Jæderlederen med glimt i øyet. Hun utdyper:

– Vi har kjøpt Berika fordi vi

tror på å bygge sammen med folkene som er der. Derfor har vi valgt å kjøpe 80 prosent, slik at den lokal ledelsen fortsatt er med. Men selv om vi vokser, er Gjesdal fortsatt hjemmet vårt, det er her hovedkontoret skal være.

FOR LITE STORFE

Når det gjelder markedet, forteller hun at pilene fortsatt peker oppover når det gjelder kylling. Når det gjelder storfe derimot:

– Vi trenger mye mer storfekjøtt! Etterspørselen er der, men tilgangen til råvarene holder oss igjen. Hele bransjen i Norge har gått på en smell når det gjelder dette.

Hun forteller at problemstillingen er kjent, men at den går som en kasteball gjennom systemet.

– Saken er kompleks, men jeg tror at blikket må løftes ytterligere. Tiden er overmoden for endringer!

I likhet med bransjekollegaer

må Jæder be slakteriene importere for å få dekket det de trenger av storfekjøtt til produksjonen.

INTERNASJONALT PROBLEM

– Det produseres for lite i Europa også. Vi trenger rett og slett at den norske bonden fortsetter å produsere kjøtt. For vi skal spise mye godt storfekjøtt også framover, påpeker Guro Espeland og utdyper:

– En av de største utfordringene er periodiseringen av tilgangen. Økonomiske insentiver treffer ikke godt nok. Jeg forstår godt bonden som venter med å levere til det lønner seg. Det sier seg selv at en må ta hensyn til egen økonomi.

For Jæder er det et tydelig mål å gjøre bruk av norske råvarer. – Vi er stolte av den norske bonden og den kvaliteten de leverer. Norske råvarer er fundamentet for produktene våre, og det ønsker vi å bygge videre på.

Jæders Rakel Wester på scenen foran samarbeidspartnere og kunder under vinterens fagdag i Stavanger. Foto: Jæder

Nytt løp i Gjesdal i september

Gjesdal IL lanserer nytt løp – Gjesdal Backyard. Datoen er 12.september og primus motor er Martin Steinskog. Han har med seg en komité som i likhet med ham brenner for arrangementet.

Hva er så et «backyard-løp»? Jo, deltakerne springer en runde på 6,7 kilometer opptil tolv ganger. Løpet starter og slutter samme sted. Her er også matstasjon, garderobefasiliteter og en personlig stol til hver deltaker som de benytter i pausene mellom hver runde. Rundene starter hver hele time og tempoet gjennom runden bestemmer hvor lang pause deltakeren får før neste start. Det er opp til den enkelte deltaker selv hvor mange runder han eller hun vil springe. De som klarer alle tolv rundene legger bak seg en total distanse på 80,4 kilometer denne dagen.

Backyard er et sosialt og annerledes løp der ikke nødvendigvis tempo og tid er det viktigste. Det som er viktig er å disponere kreftene, ta til seg næring og bruke pausene godt. Hovedbasen for deltakerne blir klubbhuset til Gjesdal IL, der stolene står. Her får også deltakerne bevertning og underholdning i pausene.

– Vi har lyst til å ha kapasitet til å følge opp de som deltar på en ordentlig måte. Derfor ser vi for oss et tak på 200 deltakere, sier Martin Steinskog.

Selve runden starter på stadion til Gjesdal IL og går videre på asfalten inn i løypas hardeste og lengste bakke. Herfra går løypa inn Fiskebekkdalen, der deltakerne løper på traktorstier. Herfra springer de forbi «Tjødnakorvtjødnå» og ut Kodlidalen før løypa går videre inn mot Flassavatnet. Herfra fortsetter løypa videre på stier som fører tilbake til stadion der deltakerne springer en runde bak anlegget før de er tilbake på stadion igjen.

Pris til Gilje Tre

Vindusprodusenten i Dirdal, Gilje Tre, ble kåret til «Beste Utstiller» på en leverandørmesse i Ålesund i februar: «Prisvinneren utmerket seg med en energisk og informativ stand, høy faglig kompetanse og svært stort engasjement. Dette gjorde prisen fullt fortjent» heter det i begrunnelsen.

Beste Utstiller blir stemt fram av medlemmene i Byggmann under leverandørmessen Byggmann Dagene 2026. Byggmann har sitt hovedkontor på Vigra utenfor Ålesund, der de også har sin egen fabrikk som kan produsere inntil 300 boliger i året.

F.v. Daniel Blindheim, Kjeld Madsen, Sigmund Heddeland (Gilje Tre) og Oddgeir Sørlie. Foto: Byggmann

Foto: Gjesdal IL

Næringsprisen til Helland Silo

«Vi er utrolig stolte og takknemlige over å bli tildelt Næringsprisen i Gjesdal kommune i år. Å bli anerkjent som en viktig bidragsyter til lokale arbeidsplasser og kompetanseutvikling, betyr enormt mye for oss. Tusen takk for tilliten og æren».

Dette skriver Helland Silo på sin Facebookside etter at de ble tildelt Næringsprisen da Gjesdal kommune, Gjesdalbuen, Næringsforeningen i Stavangerregionen og SparebankenVest inviterte til festkveld og prisutdeling i Lokstallen på Ålgård i februar.

FOR

60 ÅR SIDEN

De skriver videre: «Det hele startet for 60 år siden i et lite kjellerlokale, som et svar på nye behov i landbruket. Med kvalitet i fokus og en sterk vilje til å tilpasse oss nye markeder, har vi over tid vokst frem som en pålitelig leverandør innen landbruk, havbruk og industri.»

Her er juryens begrunnelse: «Næringsprisen i Gjesdal skal hedre en virksomhet som skaper positivt omdømme for kommunen, har evne til omstilling, tenker nytt

og ser framover. Bedriften skal vise til positiv resultatutvikling og kompetanseutvikling, til å yte god kundeservice og ha et bevisst forhold til miljøet.

FAMILIEBEDRIFT

Virksomheten som utpekte seg i år tilfredsstiller samtlige punkter i statuttene. Årets næringspris går til en bedrift som startet opp i det små for 60 år siden. Historien startet som et direkte svar på et endret behov i landbruket, da en driftig gründer i et lite kjellerlokale begynte å produsere. Siden den gang har denne familiebedriften, med sin hovedaktivitet solid forankret i Gjesdal, vokst til å bli en anerkjent spesialist.

Med et kontinuerlig fokus på at produktene skulle være av høy kvalitet, har bedriften vist en bemerkelsesverdig evne

til å se fremover og tilpasse seg markedets krav. De har ekspandert fra landbruk til både havbruk og industri, og utvidet produktspekteret med ulike transportløsninger.

GASELLEBEDRIFT

Som en viktig bidragsyter til lokale arbeidsplasser og kompetanseutvikling i Gjesdal, har de vist solid vekst. Bedriften har blitt kåret til gasellebedrift og feiret i 2025 sitt 60-årsjubileum.

I 2019 startet et nytt kapittel i bedriftens historie med et generasjonsskifte. De siste årene har automatisering av produksjonsprosessene vært en viktig del av utviklingen i silobedriften på Ålgård.

Helland Silo fikk næringsprisen: F.v. Hans Andreas Helland, Inge Stian Helland, ordfører Frode Fjeldsbø, Karl Helland og Kenneth Helland. Foto: Gjesdal kommune

8

6 praktiske leiligheter

Når du skal ha et skilt i tre

Siden 2020 har Paul Moi (74) produsert rundt 400 skilt i tre fra verkstedet sitt i kjelleren i huset på Klopphammaren på Ålgård.

Paul Moi trives godt i verkstedet i kjelleren i huset sitt på Ålgård, der han blant annet utformer forskjellige turskilt i tre.

Tømmeret kjøper han hos Sirdal Sag – furu av beste sort. Ulike lengder av kvalitetstreverket ligger da også oppå hverandre inn mot veggen i kjelleren på 70-tallshuset på Ålgård, som selvsagt har et godt synlig treskilt på veggen der det står: Sirdal Treskilt.

HVORFOR SIRDAL?

Da Moi og kona bygde hytte i Sirdal i 2009, tok det ikke lang tid før han fant ut at fjellbjørka har mange naturlige kroker, så han begynte å sage med seg kroker tilbake til hytta, renset og bearbeidet dem til kroker i ulike størrelser.

I 2014 registrerte han sin nye hobby som virksomhet i Brønnøysundregisteret under navnet «Sirdalskroken», og året etter stilte han med stand på Sirdalsdagane.

– Jeg solgte kroker for rundt 30.000 kroner den helga, ler han litt hoderystende som om han fremdeles ikke helt kan forstå at det faktisk gikk an.

I dag er «Fjellkroken» passé. Virksomheten har endret innhold og navn til «Sirdal Treskilt», der Paul Moi bruker en del av fritiden sin.

– Det er bare kjekt. I ni av ti tilfeller har jeg ingen leveringsfrist, så jeg kan jobbe når jeg har lyst, smiler han.

At navnet ble Sirdal Treskilt har litt med forløperen «Sirdalskroken» å gjøre og ikke minst med markedsmuligheten som ligger i å produsere hytteskilt til hytteeiere i Sirdal. Han anslår at rundt halvparten av de rundt 400 skiltene han har produsert så langt nettopp er skilt til hyttevegger i Sirdalsområdet.

BAKGRUNN

Moi vokste selv opp på Bryne, som eldst av tre brødre, men flyttet til Ålgård «på bryllupsnatta i 1974», som han sier. Han hadde egentlig tomt på Bryne, men lot seg overtale til å bosettes seg på hjemstedet til kona - og her har de blitt værende.

Hans første jobb var i Helland

Mek., i dag Helland Silo på Ålgård, noe som gjorde at han fikk kjøpe tomt på Klopphammaren der Helland Mek sammen med Ålgård Auto hadde tomter til sine ansatte.

– Da jeg sluttet i Helland Mek., jobbet jeg først i Hillevåg Elektrodiesel og deretter som selger av Caterpillar-maskiner, noe jeg holdt på med i 37 år – helt fram til jeg pensjonerte meg i 2017, smiler Moi.

KUNDEN BESTEMMER

I Gjesdal er på besøk i verkstedet der pensjonisten produserer store og små skilt i tre, noen mer kunstferdig utført enn andre.

– Det er alt etter hvordan kunden vil ha det. Jeg kan gjøre de fleste skrifttyper, ja, omtrent hva det skulle være – og logoer –bare de ikke er for detaljerte. Til det er utstyret jeg bruker litt for grovt, sier han og byr på kaffe og sjokolade.

Interessen for å forme ting, lære noe nytt og utfolde seg kreativt har Paul Moi alltid hatt, men det var først etter at han og kona bygde

Verkstedet kunne ha vært større, sier han, men da hadde han trolig også rotet mer.

Turskilt liker han spesielt godt å produsere fordi naturen alltid har vært viktig for ham.

hytta i Sirdal i 2009 at han begynte å utforme ting i tre.

LÆREMESTER

–Hvorfor skilt?

–Nei, si det... Jeg kjente en Gunnvar Klepp på Tjelta i Sola som jeg visste holdt på med treskilt.

Og så lenge Sirdalskroken ikke lenger var så etterspurt kunne det være kjekt å jobbe med noe annet. Han fikk komme til Gunnvar i lære og gikk etter hvert til anskaffelse av nødvendig utstyr for å komme i gang selv. Da han en dag fikk spørsmål fra Kirsten Idland fra Ålgård, om han kjente noen som laget treskilt til hytter, viste han henne til Gunnvar, som akkurat da hadde litt for mye å gjøre. Dermed fikk Moi sitt startskudd: Han tok oppgaven selv!

Og slik gikk det til at hyttenaboen i Sirdal var den første som fikk et skilt produsert av Sirdal Treskilt. Dermed var det første hytteskiltet, Fjellsol, produsert!

TURSKILT

Siden er det blitt mange flere hytteskilt, men også mange

turskilt, for Paul Moi liker å gå i fjellet. Det har han vokst opp med og det har han fortsatt med oppigjennom hele sitt voksne liv. Å få være med å legge til rette for at andre skal kunne få fine opplevelser i naturen, opplever han som givende. Derfor er det med stor glede at han produserer skilt både til Foreningen for stølsliv og friluftsliv i Indre Gjesdal og til Ålgård Turstilag.

– Disse jobbene gjør jeg normalt uten å ta betaling rett og slett fordi jeg synes det er så gildt med positive tiltak for at folk skal komme seg ut i naturen. Det gir meg faktisk mer enn med «kjøpeskilt» av og til.

For Stølsliv-foreningen anslår han at han har produsert opp mot 20 skilt så langt.

MANGE PROSJEKTER

Han bruker to maskiner til utskjæringsarbeidet – den ene på frihånd, den andre kalles en pantograf. I tillegg er det komprimerte verkstedet i kjelleren på Ålgård også godt fylt med mye annet verktøy, pusseredskaper,

forskjellige sager, samt utstyr for maling og beis.

Utover tur- og hytteskiltene produserer Paul Moi en god del skilt til landbrukssektoren, til bedrifter og boliger. Han har produsert flere skilt til Norges kanskje mest kjente cowboy, Arvid Mæland i Bjerkreim, blant annet skiltet med påskriften «Velkommen til Kongsdalen».

– Mæland giftet seg jo for et lite år siden. Natta til bryllupsdagen ble skiltet stjålet, noe som fikk bred mediedekning og dermed ga meg mye PR, ler skiltmakeren som var snar med å utforme et nytt skilt til Mæland.

Moi har også levert skilt til Ålgård Offsets Tom Bjarte Norlands The Bolder-hytter i Høllesliheia ved Lysefjorden i Ryfylke og nå sist til skuta S/S Restauration som satte seil i Stavanger 4. juli i fjor – med New York som mål – og som var tilbake igjen i Stavanger 9. desember.

Når du skal ha et skilt i tre, er det mye som tyder på at Paul Moi er mannen.

Han freser ut bokstaver i de fleste skrifttyper. – Det er opp til kunden, smiler Paul Moi. Trives med tre.

TOYOTA ELVOLUSJONEN ÅPNET FOR SALG!

TOYOTA C-HR+ 1,95% RENTE I 3 ÅR | FRA 2 840 KR/MD.*

Nye elektriske Toyota C-HR+ kombinerer den elegante kupéformen med SUV-ens robuste egenskaper C-HR+ er stillegående, raskt og presist, og leverer opptil 343 hk umiddelbart. Med opptil 607 km rekkevidde og 10–80 % lading på 28 minutter, bygger hver kjøretur et selvsikkert momentum.

TOYOTA bZ4X 0% RENTE I 3 ÅR | FRA 3 450 KR/MD.*

Nye bZ4X lader raskere og kjører lenger! bZ4X kommer med nytt design, bedre fremkommelighet og kraftigere ytelser. Den oppgraderte versjonen gir deg økt komfort, firehjulstrekk som takler norske forhold og et forbedret førermiljø med ny teknologi. Med opptil 569 km rekkevidde og opptil 343 hk er det ingenting som står i veien for bZ4X.

SIRDALSLÅMI

• To distanser: 17 km trimklasse og 30 km konkurranseklasse/ trimklasse. Trimklassen går uten tidtaking.

• Rennet går i klassisk stil med start og mål ved Sinnes skole.

• Det blir «smørestasjon» underveis, der arrangøren oppfordrer og legger til rette for en pust i bakken. Her kan også heiagjengene «campe». Jæder stiller med Jæderburger på grillen.

• På Sinnes skole er det garderober til deltakerne.

• Etter målgang får alle deltakere varm mat og drikke.

• I målområdet er det et stort og oppvarmet telt med gratis inngang for alle, både deltakere og publikum. Her blir det god stemning med musikk og salg av mat og drikke. Teltet stenger klokken 18:00.

• Om kvelden blir det AfterSki fest på Fjellstua med Trang Fødsel! Festen starter klokken 19:00. Her er det anledning til å kjøpe både mat og drikke (18-års aldersgrense).

• Alle som melder seg på skirennet kan kjøpe billett til AfterSki-festen.

• Skulle det være ledige plasser igjen på festen, åpner arrangøren for at heiagjengen og andre også kan kjøpe seg plass.

Gjesdal IL inviterer til skirenn i Sirdal

De har kalt det «Vinterens store treffpunkt i Sirdal» og Aina Andreassen i Gjesdal IL jobber for at flest mulig skal melde seg på det nye skirennet i Sirdal som arrangeres lørdag 21. mars.

Det blir to løyper, begge med start og mål ved Sinnes skole: Én turløype på 17 kilometer uten tidtaking og en løype på 30 kilometer med tidtaking for de som vil gå fort! Og for den som vil gå 30 kilometer uten tidtaking – er også det mulig, ivrer Aina Andreassen.

Da tradisjonsrike Sesilåmi, skirennet mellom Setesdal og Sirdal, ble lagt ned, tok Aina Andreassen, som da jobbet som daglig leder i Nordsjørittet, initiativ til å etablere et nytt skirenn i Sirdal, et renn som skulle ta opp i seg noe av det Sesilåmi ikke hadde. Resultatet ble Sirdalslåmi med start og mål ved Sinnes skole, én kort og én lang løype og større fokus på selve arrangementet rundt skirennet.

ALT LIGGER TIL RETTE

Alt var planlagt og lå til rette for gjennomføringen av det nye skirennet i mars i fjor, men snømangel førte til at nyvinningen dessverre måtte avlyses. I år ser det imidlertid ut til at alt ligger til rette for historiens første Sirdalslåmi.

– Med kuldeperioden som kom

like over jul og snøfallet i midten av januar, tyder alt på at snøen kommer til å bli liggende lenge, sier Aina Andreassen som I Gjesdal møter på klubbhuset til Gjesdal IL på Solås.

– Jeg snakket nylig med en gammel kar fra Sirdal som mente at slik forholdene var nå ville snøen ligge til langt uti april. Vi får håpe at han har rett, smiler hun.

Aina er ansatt i Gjesdal IL for å jobbe med ulike arrangementer, som Sirdalslåmi, og sier:

– Med så mange gode ja-folk i arrangementskomiteen, var det ikke vanskelig å si ja til dette.

KVINNENE ER PÅ

Gjesdal IL står som arrangør av det nye skirennet sammen med Tonstad IL. Allerede før påmeldingsstart 1. desember hadde de 282 påmeldte – folk som valgte å la påmeldingen gå videre fra i fjor til i år. Antallet som har meldt seg på når i Gjesdal snakker med Aina Andreassen i januar, er 310. Legges samarbeidspartnernes deltakerantall på 150 til, blir tallet 460, et tall som er tett på arrangørenes målsetting.

– Drømmen er 500 startende,

Aina Andreassen og Gjesdal IL står i bresjen for det nye skirennet i Sirdal sammen med Tonstad Il.

Sirdalslåmi er et skirenn for alle!

Aina Andreassen, Gjesdal IL

gjerne også flere, noe jeg tror er fullt mulig, sier Andreassen og trekker fram et gledelig moment:

– Av de 310 påmeldte er 115 kvinner. Det er meget bra! Som regel pleier mennene å være mye flinkere enn damene til å stille opp. At så vidt mange damer har meldt seg på allerede, tror jeg er et resultat av at vi har klart å kommunisere at Sirdalslåmi er et skirenn for alle. Et renn der du kan kose deg mens du går, et renn midt i blinken også for venne- og venninnegjenger, foreninger og arbeidsfellesskap, eksemplifiserer hun og passer på å legge til: – Men Sirdalslåmi er også et skirenn for de som er opptatt av tid og vil gå fort. Derfor har vi to traseer: Én på 17 og én på 30 kilometer.

Halvvegs uti løpet i den 17 kilometer lange løypa, blir det pitstop ved Hønetjødn med hamburgere fra Jæder både til de som går og til de som ser på.

TRANG FØDSEL OG DJ

Etter målgang skal deltakerne få varm mat i teltet som settes opp

ved Sinnes skole. Teltet er åpent for alle, og Aina håper at så mange som mulig kommer til Sinnes skole og området rundt denne dagen – for å være med på Sirdalslåmi –hver på sin måte.

– Og teltet er godt oppvarmet, understreker hun sog smiler.

– Etter fjorårets fest fikk vi noen tilbakemeldinger om at teltet ikke var varmt nok. Så vi har bestilt inn flere ovner.

Festen om kvelden blir på Sinnes Fjellstue, der det er plass til rundt 350 gjester. Trang Fødsel spiller og det blir DJ og god stemning.

TAKKER SAMARBEIDSPARTNERNE

Aina og trekker fram gode samarbeidspartnere.

– For å få til et arrangement som dette, er vi helt avhengige av at næringslivet stiller opp. Både Njål Østerhus i ØsterHus og Tor Sigve Vik i Sinneshyttå har betydd mye – og Sira Kvina, kraftselskapet på Tonstad, er også veldig på, understreker Aina som gleder seg veldig til 21. mars. Oppfordringen er klar:

– Meld dere på – dette blir skikkelig kjekt!

Sirdalslåmi erstatter Sesilåmi, men er et løp med valgmuligheter og en ganske annen profil.

Sirdalslåmi er et løp både for de som vil gå fort og for de som tar det mer som en tur.

TEMA: BYGG OG BO

Vi har vært på visning i et boligmarked der det går fort om dagen. Det er rift om boligene og behov for flere. Og mens mange venter på nye boliger i sentrum av Ålgård, er ØsterHus og Stolt Bolig i gang med boligsalget i Gjesdal og Ålgårds nyeste boligområde: Ålgårdsnuten.

24

Ålgårdsnuten: Byggingen er i gang

32

Nytt hjem: Utrolig godt fornøyd

36

Når du trenger hjelp: Gjesdal Bygdeservice

Eiendomsmegler Torill Kalsaas i samtale med noen av dem som var på visningen i Rishagen på Ålgård.

Solgt i løpet av ett døgn

Visningen startet klokken 16:00 mandag 19. januar. Klokken 17:30 dagen etter var boligen i Rishagen på Ålgård solgt, akkurat som eiendomsmegler

Torill Kalsaas spådde da I Gjesdal møtte henne på visningen.

Det ligger veldig få boliger ute både på Ålgård og i regionen ellers. De fleste boligtypene blir derfor bra besøkt og selges fort unna, sier Kalsaas. Til visningen i Rishagen denne mandagen har hun fått sju påmeldinger. Neste visning, som er et rekkehus i Kodlidalen på Ålgård, har fjorten påmeldte. Bra tall begge deler, ifølge eiendomsmegleren.

TRAVEL MANDAG

Mandagen er som regel en travel dag. Torill Kalsaas kommer rett fra en befaring til ettermiddagens første visning. Klokka er kvart på fire og visningen starter om et kvarter. En times tid etterpå venter et oppsummeringsmøte med eieren før neste visning starter i Kodlidalen klokka 16:30. Det går i ett, noe det nok også kommer til å gjøre i morgen, fordi: – Jeg regner med at begge

disse boligene kommer til å bli solgt i løpet av morgendagen, spår Kalsaas.

Den erfarne eiendomsmegleren har vært i gamet i nærmere tjue år og har utallige menneskemøter i erfaringsbanken. For når alt kommer til alt handler det jo aller mest om akkurat det; menneskemøtene. Å trygge og snakke med både de som skal selge og kjøpe. Torill Kalsås er blant de beste, i alle fall i egne

rekker. I fjor solgte hun til sammen 135 boliger og fritidsboliger, noe som tok henne helt til topps blant de kvinnelige eiendomsmeglerne i EiendomsMegler 1-systemet. Akkurat det er hun imidlertid ikke så veldig interessert i å snakke om. Hun vil heller fokusere på dagens visning:

TO HOVEDMÅLGRUPPER

– Til denne boligen på 85 kvadratmeter er det unge og litt eldre som kommer, stort sett folk fra nærområdet, mens til rekkehuset i Kodlidalen er de påmeldte stort sett barnefamilier, førstegangsetablerere, «yngre eldre» og folk med samlivsbrudd. Flere av dem er fra Sandnes og

Stavanger – nye navn for meg. For eiendomsmegleren møter ofte mange av de samme navnene igjen. Slik blir det jo når folk er på boligjakt i samme område. Akkurat på denne visningen kjenner hun til de fleste som kommer.

– Når folk melder seg på visningene, kan vi opprette kontakt i forkant. Det er en stor fordel både for oss og for dem. Jeg tar gjerne kontakt for å høre om de har spørsmål, om vi kan hjelpe til med finansiering eller om det skulle være andre ting, sier hun. Til denne visningen har det kommet en del påmeldinger i løpet av helga, noe som gjør at hun ikke har fått muligheten til å få alle i tale. Men en del har hun

snakket med.

– Hvor lenge har denne boligen ligget ute?

– Bare én uke. Det er nokså vanlig nå. Dessuten ligger denne boligen i en fin prisklasse – under fire millioner. Prisantydningen er på 3.750.000.

VISNINGEN I GANG

Det ringer på døra. Torill går kunden i møte. De hilser og vi hører Torill si: – Ta deg en kikk og se om du liker det.

Klokken er ti på fire. De påmeldte er tidlig ute.

– Du ser at takhøyden gir en fin romfølelse, og så er det utsikten, da, fortsetter Torill.

Fra de store stuevinduene ser

Boligen i Rishagen har utsikt over hele Ålgård sentrum – med fine åser i bakgrunnen.

Spisebordet er dekket når Torill inviterer til visning.

Ingenting er tilfeldig når det inviteres til visning.

man hele Ålgård sentrum og store deler av områdene rundt. Mye lys får man også inn.

– Husene her ligger jo litt tett, men det føles likevel romslig, sier kunden, en ung kvinne.

De to snakker videre om vedlikehold, om at eier har holdt boligen fra 2009 i fin stand, om at alle vinduer er byttet ut – noe sameiet på et tidspunkt påla alle beboerne å gjøre – og om at romløsningen er god.

FEDRENE MED

Det ringer på døra igjen. En litt eldre dame kommer inn og deretter far og sønn etterfulgt av far og datter.

– Det er lyddemping i skyvedøren fra oppholdsrommet og ut til gangen, opplyser Torill og trekker ut døra for å vise. Til far og sønn forteller hun videre om garasjeplass og om at gårdsrommet er romslig. Her er plass til to biler.

– Har du et prospekt? lurer den ene faren på.

– Nei, det ligger digitalt. Det er bare å laste ned, smiler Torill.

– Hva med tilstanden på boligen? spør samme far.

– Ikke som jeg har reagert på i alle fall. Bortsett fra generell slitasje, da. Boligen er fra 2009.

Datteren lurer på om det vil bli lagt ut flere boliger i samme eller rimeligere prisklasse i nærmeste framtid.

– Vi har flere boliger som skal legges ut, blant annet én på 65 kvadratmeter og en på 80, svarer Torill og spør:

– Men hva synes du om denne? Her kan du flytte rett inn og ganske enkelt sette ditt preg på boligen etter hvert.

– Følger kjøleskapet med? spør datteren.

– Og hva med vaskemaskinen og tørketrommelen?

Og slik fortsetter det. Kundene spør og Torill svarer på alt. Rolig, informativt og greit.

MARKEDSSITUASJONEN

Når vi ber henne beskrive boligmarkedet i Gjesdal, gir hun følgende karakteristikk:

– På Ålgård foregår det en del byggevirksomhet nå, men ikke mye i forhold til behovet. Det er spesielt mangel på sentrumsnære eiendommer. Jeg vet at ting planlegges, men det er fortsatt langt fram til disse prosjektene står ferdige. Derfor er det nå veldig rift om de få sentrumsboligene som blir lagt ut.

I Oltedal har boligprisene gått en del opp, sier hun. Men fortsatt er prisen for en familiebolig her på linje med en leilighet i byen.

– I Oltedal får man et bomiljø og en familiebolig til en relativt gunstig pris. Enda mer får man for pengene når man kommer videre innover til Gilja, men mange boligkjøpere synes det blir litt vel langt unna. For de som har tilknytning til stedet eller drømmer om å bo på landet, er Gilja aktuelt. Men det er sjelden boliger legges ut for salg i dette området. Som

regel er det ikke snakk om mer enn én til to boliger i året.

22 BUDGIVNINGER

Klokka er rundt halv fem. Det virker som om de fleste som hadde meldt seg på har vært på visning, men idet I Gjesdal går ut, kommer en ung kvinne opp trappa – og når vi svinger ut av gata kommer en bil mot oss. Nok en ung kvinne som ser seg søkende rundt. Antakeligvis på vei til visning. Dagen etter, klokka 17:30 er boligen solgt. Prisen ble til slutt 3.850.000 kroner – hundre tusen kroner over takst. Det tok 22 bud å komme dit. Det første kom allerede klokken 07:00 den morgenen og var på 3.450.000. Et ungt par endte opp med leiligheten i Rishagen. Det samme skjedde i Kodlidalen. Der var de fem budgivere og boligen gikk til slutt for 900.000 kroner over prisantydning og endte på 5,7 millioner kroner.

Torill Kalsaas er en erfaren megler og stortrives i jobben.

Ungdomsgaranti

Er du mellom 16 og 30 år og trenger hjelp til å fullføre utdanning eller komme deg ut i arbeid?

Ta kontakt med oss i dag enten du er ungdom eller forelder. Vi er her for å hjelpe. Hilsen (f.v.) Tone, Linn og Kristine nav.no/samarbeidspartner/ungdomsgaranti

55 55 33 33

Slik ser første delfelt til Stolt Bolig på Ålgårdsnuten ut. Interessen har så langt vært overveldende. Ill: Stolt Bolig

Overveldende interesse for Ålgårds nyeste boområde

– Vi har allerede solgt 70 prosent av de første 24 boligene vi la ut, noe som er langt over forventningene.

Arild Espedal, salgs- og markedsleder i Stolt Bolig, visste at prosjektet var bra. Mange hadde også meldt sin interesse, men at det skulle ta så av, var den erfarne boligselgeren ikke helt forberedt på. Det er Ålgårdsnuten vi snakker om, Ålgårds nyeste boområde, som Stolt Bolig utvikler og bygger ut sammen med ØsterHus. Det nye boligfeltet ligger tett på idrettsanlegget på Solås, på marka og for så vidt også på Ålgård sentrum.

GODT FORARBEID

Etter planen skal Stolt Bolig opp med til sammen 40 boliger i første delfelt. I andre delfelt blir det 40 til og i tredje opp mot 70 nye boliger. Dette er halvparten av de boligene som skal bygges på Ålgårdsnuten totalt sett.

– Ålgårdsnuten har fått god omtale i mediene. Mange på Ålgård har registrert dette og meldt sin interesse. Da vi la ut de første boligene, hadde vi med andre ord mange å kontakte, oppgir Espedal, som selv bor på Ålgård.

– Når man i tillegg ser de mange Bjelland-maskinene som jobber her i området, har nok også det bidratt til at mange har fattet interesse, fortsetter han.

Stolt Bolig har de siste årene solgt mange boliger i Kodlidalen, boligfeltet som ligger på oversiden av idrettsanlegget på Ålgård. Espedal sammenlikner Ålgårdsnuten med «Kodli». De to områdene har mange kvaliteter til felles.

SELVE PROSESSEN

– Hvordan starter prosessen for å

få på plass et boligområde som Ålgårdsnuten?

– Vi må først skaffe oss et tomteområde, noe vi fikk muligheten til å gjøre sammen med ØsterHus.

Selve opparbeidelsen av et boligfelt krever store investeringer. For å få på plass infrastrukturen på feltet, med veier og kloakk, opprettet Stolt Bolig og ØsterHus selskapet Ålgårdsnuten AS sammen.

– Deretter fordeler vi de ulike delfeltene mellom oss. I dette prosjektet har vi begge to benyttet

oss av samme arkitekt, Aros i Sandnes. Det er en stor fordel at samme arkitekt kan se på feltet under ett.

I dette prosjektet har arkitekten også vært delaktig i reguleringen av feltet, slik at vi helt fra starten av har fått lagt inn gode bokvaliteter.

FLERE ØYNE

Etter reguleringen får utbyggerne et kart med oversikt over hvor de forskjellige tomtene skal ligge og forutsetningene for hvordan de kan bygge både når det gjelder grunnareal og høyde. Når Stolt

Bolig skal utvikle et nytt prosjekt, starter de gjerne med å gjøre seg opp en formening om hva de tror markedet vil ha både når det gjelder boligstørrelse, stil, utforming, antall rom og så videre. – Vi tar også med oss de ansatte i møte med arkitektenes utkast. Det er viktig at vi får flere øyne og perspektiver på forslagene, påpeker salgs- og markedslederen i Stolt Bolig og legger til:

– Bygger vi for stort, kan vi risikere at prisen blir for høy, og velger vi carport framfor garasje, kan det ekskludere viktige grupper.

ØsterHus i gang med de første boligene på Ålgårdsnuten. Foto: ØsterHus Entreprenør

Vi må hele tiden vurdere det ene opp mot det andre og foreta avveininger.

HVA VIL MARKEDET HA?

Ifølge Espedal er det en styrke at Stolt Bolig har sin egen salgs- og markedsavdeling som kontinuerlig jobber med disse tingene, som får input fra markedet og som sparrer med alle på huset.

– Det er viktig å få input fra folk i ulike livsfaser og finne ut hva de legger vekt på. Og så har vi selvfølgelig også gjennomgang med våre meglere før vi endelig bestemmer oss for boligmiksen, sier salgs- og markedsleder Espedal.

– Går det an å si noe generelt om hva markedet er opptatt av nå, slik dere oppfatter det?

– Antall rom er viktig, spesielt for barnefamiliene, – og parkering. I dette prosjektet som har en fantastisk utsikt, er det viktig å få stue og kjøkken i andre etasje, med inngang fra underetasjen, slik at utsikten virkelig utnyttes. Og så er det selve arkitekturen. For oss

er det viktig at det ikke bare blir «kasse på kasse», men at vi legger inn variasjoner i fasaden med inntrekk og uttrekk, vindusbruk og forskjellige fargenyanser.

RAMMEBETINGELSER

Når tomtene ikke er så store, blir det vanskelig å gjøre for mange individuelle tilpasninger.

– Boligområdene i dag reguleres slik at boligene nødvendigvis må bli ganske like. Men vi prøver å gjøre variasjoner innenfor dette. Stolt Bolig er opptatt av å ha kontinuerlig kontakt med arkitektmiljøer blant annet for å skape variasjon. Arkitektene følger med på en annen måte enn oss og fanger opp trender og utviklingstrekk som markedet lokalt kanskje ikke er klare for akkurat nå, men som kommer på et senere tidspunkt, sier han.

ØNSKER ALDERSMIKS

Det er reguleringsplanen for området, altså hvor veiene kommer inn og legges videre, som bestemmer det enkelte felt og

hvordan feltene legges i forhold til hverandre.

– Alle tomtene skal for eksempel ha innkjørsel fra vei. Det optimale er at denne ligger på øst- og nordsiden av tomta og at uteområdene ligger på sør- og vestsiden, forklarer Espedal.

– Målgruppene til Ålgårdsnuten, hvem er de?

– Vi skal dekke det meste og tilbyr leiligheter på 50 og 60 kvadratmeter til førstegangsetablererne, rekkehus til småbarnsfamiliene, eneboliger til de på førti pluss og de mer lettstelte rekkehusene til voksne over 65 år, er svaret. Og han legger til:

– For å få et godt bomiljø, er aldersmiksen viktig.

ØsterHus er allerede godt i gang med støpingen. Stolt Bolig har også så smått begynt, og blir det som Arild Espedal håper, er den første Stolt Bolig-boligen på Ålgårdsnuten innflyttingsklar før sommeren 2027.

Arild Espedal, salgs- og markedsleder i Stolt Bolig.

Torill Kalsaas

E endomsMegler

Tlf: 95 90 67 95

Anette E Bråtveit

Margunn Herigstad Fagansvarl g

Vi kaller oss altmuligmenn. Vi liker å hjelpe.

Erik Ravndal, Gjesdal Bygdeservice

Trenger du hjelp til oppussing, terrasse eller kanskje nytt golv?

De kaller seg ikke «altmuligmenn» for ingenting. Gjesdal Bygdeservice kan faktisk fikse det aller, aller meste.

Gartnertjenesten tok helt av og i fjor. Vi hadde også vanvittig mange terrasser, ja, den første begynte vi med allerede i februar, sier daglig leder Erik Ravndal.

Gjesdal Bygdeservice er et samvirkeforetak, der alle som er med har eierandeler og deler på oppgaver og innsats. På kundelisten har de femten medlemmene i samvirket privatpersoner, offentlige virksomheter og bedrifter. Vinterstid går det mest i brøyting og strøing, men innimellom kommer det gjerne også et golv som skal legges, et kjøkken som skal fikses eller noen bord som skal

skiftes ut på en bolig.

ALT MULIG

– Vi spikrer både inne og ute, utfører mur- og hagearbeid, graver ut gårdsrom og hager, brøyter og strør, feller trær, setter opp gjerder, fungerer som vaktmester eller leier oss ut til større monterings- og byggeoppdrag, ramser Ravndal opp. Han er, som veldig mange andre av arbeidsfolkene i Gjesdal Bygdeservice, bonde, og har vært med i Bygdeservice i godt over ti år, flere av dem som arbeidende styreleder.

– Vi kaller oss altmuligmenn, smiler han og har god dekning for utsagnet. I Bygdeservice har de

virkelig vært borti det meste og har også ganske lett for å stille opp på det kundene trenger hjelp til. – Vi liker å hjelpe! fastslår Ravndal, som vi treffer på Ravndal der han bor sammen med kona i nytt hus på garden som dattera og svigersønnen overtok for noen år siden. Innimellom trår han også til i gårdsarbeidet.

FLEST BØNDER

Gjesdal Bygdeservice er en del av Bygdeservice Norge, og har søsterorganisasjoner over hele landet. Moderorganisasjonen beskriver arbeidsflokken sin slik: «Våre medlemmer stiller opp med maskiner, kunnskap og

arbeidskraft for å løse små og store oppgaver i nærområdet. Vi er til for næringslivet, det offentlige og privatpersoner som trenger pålitelige tjenester utført lokalt.»

– I Gjesdal ble Bygdeservice startet for rundt 25 år siden med bønder som hadde litt ekstra tid innimellom arbeidsoppgavene på gården og som satt på maskiner de kunne bruke i arbeid for andre, forteller Erik Ravndal.

I dag teller medlemmene i Gjesdal Bygdeservice femten stykk. Noen er mer aktive enn andre, men de fleste er bønder.

– Jeg ser jo at de unge bøndene som er med og brøyter for eksempel driver store garder

som krever mye. De har ikke så mye tid til overs. Det blir derfor helst oss eldre som tar oppdrag hos privatkundene, oppgir Ravndal.

SELVSTENDIGE

Per i dag har Gjesdal Bygdeservice ingen ansatte bortsett fra Erik Ravndal selv, som daglig leder. Medlemmene er alle selvstendig næringsdrivende som fakturerer Bygdeservice for oppdragene de utfører – og så fakturerer Ravndal kundene med et lite påslag.

– Akkurat dette fungerer veldig godt, men oppdragsmengden øker, noe som gjør at vi diskuterer om vi skal ansette folk eller ikke,

sier Ravndal, som er takknemlig for å ha en aktiv styreleder og diskusjonspartner i Øyvind Salvesen.

I utgangspunktet ønsker de ikke ansette fordi: – Det binder oss mer. Med ansettelser får vi et helt annet ansvar for å sysselsette folk hver dag. Slik det er nå har alle ansvar for sitt og tar oppdrag innimellom, sier Ravndal forklarende.

Når I Gjesdal møter ham i januar er virksomheten inne i en relativt rolig periode.

JUNGELTELEGRAFEN

– Fra november og et stykke ut på nyåret har vi det som regel forholdsvis rolig. Akkurat nå har

Erik Ravndal er bonde og daglig leder i Gjesdal Bygdeservice, som er et samvirkeforetak.

jeg for eksempel leid ut folk til å montere fjøs for Fjøssystemer. Det er gildt arbeid. Men allerede i går fikk vi bestilling på årets første terrasse – til en hytte. Så snart telen er ute av jorda, går vi i gang, smiler han.

Etter at de knyttet til seg en gartner, har andelen hagearbeid i Gjesdal Bygdeservice økt betraktelig. Oppussingsprosjekter og terrassebygging får de også stadig flere av.

– Vi har også gode folk på gravemaskin, muring og steinarbeider, oppgir Ravndal som opplever at jungeltelegrafen fungerer.

– Ofte fører én jobb til at kunden anbefaler oss til andre,

smiler han og forteller at han som regel tar turen ut når en forespørsel kommer, for å se nærmere på arbeidet som ønskes utført.

– Mye går til avtalt timepris. Vi blir som regel enige med kunden enten det er fast pris eller timer. Pauser bruker vi ikke mye tid på. Vi jobber – og så går vi hjem, fastslår Ravndal.

RAMMEBETINGELSER

I tiden han har vært med i Bygdeservice har rammebetingelsene endret seg på spesielt ett punkt:

– Flere oppdrag krever søknadsprosesser i dag. Skal vi for eksempel rydde eller utvide et gårdsrom, kan vi få krav om

skiltplan fra kommunen, noe som fort fordyrer oppdraget med flere tusen. Vi prøver selvsagt å løse oppdragene uten fordyrende ledd, men må forholde oss til offentlige krav og regler, sier han.

Som daglig leder har Erik Ravndal en stilling som utgjør 50 timer i måneden. I disse inngår primært administrasjonsarbeid, befaringer og tilbudsgivning.

– Når det gjelder oppdrag, jobber jeg på på lik linje som de andre medlemmene, legger han til.

– Kjøkkeninnredninger, gjør dere det?

– Ja, det hadde vi lett gjort om noen spurte om det. Vi pleier å si ja til det meste, smiler Ravndal.

Gjerde til hus, terrasser og andre eiendommer, fikser Bygdeservice.

Gjesdal Bygdeservice legger også golv eller fikser andre ting i huset.

Terrasser har de bygd mange av de siste årene. Forespørslene har allerede begynte å komme.

Gjesdal Bygdeservice anlegger og fikser opp hager – og har også egen gartner.

Mandag-onsdag 10-20

Torsdag-fredag stengt

Påskeaften 10-16

Ditt smil.

Tannbehandling tilpasset dine behov i Ålgård.

Tannlegen hjem

Tannregulering for barn og voksne

Allmenn tannbehandling

Timebestilling

Bestill time på nett, skann QR-kode eller ring oss på tlf: 51 60 91 04.

Ålgård

Fikk seg ny bolig i sentrum

Etter femti år i eneboligen på Fiskebekk på Ålgård, er ekteparet Aasta (79) og Per Heien (80) i ferd med å forme sitt nye hjem i Ålgård sentrum.

Alt er tipp topp i tomannsboligen på Bruneset langs Figgjoelva på Ålgård der ekteparet Heien flyttet inn 2. desember i fjor. Likevel, det er noe med det:

– Jeg lengter ikke, men jeg kjenner at jeg har noen følelser i forhold til huset vi har flyttet fra. Vi opparbeidet hele tomta, vi bygde murer, anla hage ... Jeg er så glad for at de som kjøpte det er unge, kjekke og friske folk.

Det er Per som snakker. Femti år i samme hus er også femti år med historie, familiemiddager,

lørdagskvelder i stua, sang og spill, barn som vokser til, som kommer og går, barnebarn, samtaler og menneskemøter.

PLUTSELIG KLAR

– Men Aasta er fornøyd, fastslår han og kikker smilende bort på sin bedre halvdel, som sender ham et strålende smil til svar.

– Dette er bare så bingo! bryter hun ut.

– Aasta har mindre følelser rundt dette, konstaterer Per.

– Det er rart, sier Aasta.

– For vi bodde jo på en veldig

Aasta og Per Heien stortrives i sin nye bolig langs Figgjoelva i Ålgård sentrum

er en del av

fin plass, men da jeg plutselig ble ferdig, var jeg så klar for noe nytt. Og tenk, vi har fått plass til alle tingene våre. Jeg er så fornøyd. Jeg er hundre prosent fornøyd!

Det var Per som først begynte å snakke om å flytte. At de burde finne seg noe enklere nå når de nærmet seg 80.

LUFTET DET

– Jeg påpekte at vi ikke akkurat ble yngre.

– Og jeg holdt igjen, legger Aasta til.

Han fortsetter: – Alt gikk greit Vi stelte hagen og malte huset, men var jo langt oppi 70-årene, nesten 80. Jeg tenkte: Vi kan ikke bor her i så veldig mange år til.

Han begynte å lufte tankene med ungene. To av dem bor med sine familier på Ålgård, ei på Bryne og én er bosatt i Nittedal.

– Jeg kan ennå se for meg hvordan Aasta i fjor høst stod ute i hagen og så opp mot skråningen – og sukket. Som om hun sa: «Skal jeg gjøre alt dette?» Dette var trolig i august, forteller Per.

Fra da av gikk alt ganske fort.

VILLE TIL SENTRUM

– Vi var opptatt av at en ny bolig uansett måtte ha plass til et stort spisebord. Vi samles nemlig til

familiemiddag hver fredag, smiler Aasta og forteller at de har plass til tjue rundt spisebordet i stua på Bruneset.

– Pianoet måtte vi selvsagt også ha plass til, smiler Per. Aasta Heien er utdannet sangpedagog og organist og har blant annet jobbet som pianolærer i kulturskolen i mange år. Men dette kommer vi tilbake til.

Boligen på Bruneset på Ålgård var det sønnen som fant på Finn. 4. september var de på visning. Uka etterpå skrev de kontrakt.

– Utrolig nok var det bare vi som la inn bud – på prisantydning – og fikk tilslaget. Det hadde jeg aldri trodd, sier Aasta.

De ville bo i sentrum. Og det måtte være på Ålgård. Selv om de opprinnelig er tilflyttere begge to, hun fra Ganddal i Sandnes og han fra Nordfjord, er de blitt ålgårdsbuer.

SOM ET UNDER

– Det handler mye om å engasjere seg, sier Aasta som ikke kan få skrytt nok av deres nye bosted.

– Vi har alt vi trenger av butikker, kirke, treningssenter med mer like ved. Plassen er veldig fin og leiligheten som ny. Det ser jo ikke ut som om det har bodd folk her i det hele tatt. Ikke en krok

i veggen, ikke et lite merke en gang.

– De har virkelig fart fint med leiligheten. Og se på golvet. Det ser jo helt nytt ut, supplerer Per. – Jeg vet ikke om én ting jeg ikke er fornøyd med. Det er som et under alt sammen, fastslår Aasta.

På visningen i eneboligen i Sandkleivo på Fiskebekk, ikke langt fra Gjesdal ungdomsskole, svømmehallen og Solås bo- og rehabeliteringssenter, kom 26 stykk. Også her gikk ting unna:

– De som kjøpte var omtrent på akkurat samme plass i livet som oss da vi flyttet inn i boligen for femti år siden: 28 år gamle med en gutt på to og en på sju måneder. Veldig kjekke folk, sier Aasta.

Ekteparet Heien fikk en god følelse for småbarnsfamilien som endte opp med huset deres i Sandkleivo. De hadde ikke tenkt så mye over det på forhånd, men når alt kommer til alt betyr det faktisk en god del.

SKOLE OG KULTURSKOLE

Per Heien, som har vokst opp i Nordfjord, kom som nyutdannet lærer til Oltedal i 1968 og jobbet ved skolen i en seksårsperiode før han begynte ved Ålgård skole. Etter hvert ble han fagrettleder i musikk, noe som

Kjøkkenet

allrommet, - et eget hjørne, men med åpen løsning.

Pianoet måtte fraktes med lift opp på terrassen og inn dørene. Aasta er tidligere pianolærer.

ga ham et overordnet ansvar for musikkundervisningen ved alle skolene i kommunen. I 1987 begynte han som inspektør ved Bærland skole, der han ble til han gikk av med pensjon.

Som mangeårig lærer blir man fort et kjent ansikt i bygda. Per Heien var dessuten en engasjert mann også på fritiden der han i flere år dirigerte Ålgård skolekorps og drev korvirksomhet på Ålgård bedehus sammen med Aasta.

Aasta var på sin side ansatt ved kulturskolen i Gjesdal i 25 år, der hun underviste både i sang og piano og drev kor. Og det er nok korvirksomheten de fleste kjenner henne fra: Ålgård jentekor ble nærmest en institusjon og satte tydelige spor ikke bare lokalt, men også regionalt og etter hvert også internasjonalt. Koret begynte og sluttet med henne.

ÅLGÅRD JENTEKOR

– Jeg startet koret og drev det i 25 år. Hun smiler.

– Det hadde vært så utrolig kjekt om det kom en ildsjel og ville drive noe liknende. Hun blir nesten drømmende i blikket.

Aasta visste hvordan hun ville ha det. Hun drev koret med orden og disiplin som viktige pillarer. Oppmøte på hver øvelse var et «must». At kormedlemmene prioriterte koret, var viktig.

– For å bli et godt kor, betyr det mye at alle kormedlemmene er på hver øvelse. Hos meg fikk de som hadde hundre prosent oppmøte en flott gave på sommerfesten.

Og årshjulet for Ålgård jentekor? Jo, det var stort sett et seminar om høsten, en julekonsert, en turné på våren,

gjerne utenlands, og til slutt en foreldrefest til sommeren.

– Utenlandsturene, hvordan jobbet du med dem?

– Per! Han var en søyle også her. Uten ham kunne jeg ikke ha gjort som jeg gjorde. Det var han som la opp alt det praktiske rundt turene.

– Men det var du som drev det hele. Var dere ikke oppi hundre kormedlemmer en periode?

I det gamle huset hadde hun en hel vegg med bilder fra tiden i Ålgård jentekor. Nå ligger bildene øverst på hylla i skapet på soverommet.

– Jeg kan ikke henge opp alle her for her er det jo så fint, sier hun og ler.

Bildene som har fått plass på veggene i den nye boligen er få og utvalgte.

De siste ti årene Aasta var i jobb – fram til hun pensjonerte seg

som 63-åring – var hun ansatt ved kulturskolen i Hå kommune.

FLYTTINGEN

– Å tømme et hus man har bodd i omtrent et helt liv må være en vanvittig stor jobb? Hvordan gikk dere fram?

– Jeg begynte først å tømme skapene og satte en del ting til sides i et rom hos sønnen vår på Ålgård. Så avtalte barna våre en helg for selve flyttingen. Sønnen vår kom hjem fra Nittedal for å bli med, og sammen fikk vi ut alt i løpet av en lørdag. Alt unntatt pianoet ble kjørt ned hit.

– Og noen lass gikk også til avfallsanlegget på Forus, skyter Per inn.

Det hører med til historien at pianoet måtte heises opp med «verdens høyeste lift» og inn terrasseveien.

Per og Aasta Heien på plass i sitt nye hjem på Ålgård.

Spisebordet i stuen er viktig – hver fredag er det familiemiddag med barn og barnebarn.

FERIEPLASS

Samme år som Aasta pensjonerte seg, valgte paret å investere i en ferieleilighet i Kroatia, ikke så langt fra Split. Denne har vært viktig for hele familien.

– Ungene har vært der jevnlig, og vi har som regel hatt tre perioder der selv hvert år. Vi har fått mange gode venner blant andre nordmenn der nede og har også blitt godt kjent med landet gjennom de mange kjøreturene vi har hatt oppigjennom, forteller Aasta.

Nå har de imidlertid bestemt seg for å selge leiligheten. Akkurat når det blir, er ikke helt

avklart, men de skal selv feriere i leiligheten til sommeren. Kanskje blir det siste gang?

Selv om pensjonisttilværelsen går i et langsommere tempo, har Aasta og Per likevel flere jern i ilden.

PENSJONISTTILVÆRELSEN

– Per er med i Global Kafé og er tre dager i uka på trim. Jeg er på gjenbruken, i klærne.

– Der er hun mange timer hver dag.

– Det må jeg, for jeg vil ha orden.

Mens Per går på treningssenteret, har Aasta valgt

seg kommunens trimtilbud i Gjesdalhallen. Hun er også opptatt av å holde hus og heim i orden. Dessuten:

– Å komme seg ut på tur hver dag, er viktig. Vi trenger ikke alltid å gå turen sammen, men bør ha oss en runde ut, fastslår Aasta som stortrives i den nye tilværelsen i sentrum av Ålgård:

– Jeg nyyyyyyter friheten! Vi hadde et intensivt liv i yngre dager – som jeg ikke kan forstå nå at vi klarte – men som var veldig gildt når det stod på. Og nå har vi det veldig godt!

I dette huset på Fiskebekk har ekteparet Heien bodd i hele sitt voksne liv. I desember i fjor flyttet de.

Fra kjøkkenet ser man utover terrassen, der paret gleder seg til å ta fatt når det blir lysere i været.

Boligsparing for ungdom gir pluss

De lokale bankene oppfordrer unge under 34 år om å komme i gang med BSU, Boligsparing for Ungdom.

Man kan spare opptil 27.500 kroner i året, noe som gir et skattefradrag på 2 750 kroner. Totalt kan man spare 300.000 kroner med BSU.

«Det teller positivt å ha BSU-sparing når du skal kjøpe din første bolig og søker om boliglån», skriver Jæren Sparebank på sin nettside.

5 RÅD TIL DEG SOM SPARER TIL DIN FØRSTE BOLIG

1. Spar med BSU, boligsparing for ungdom

Er du under 34 år oppfordres du til å spare med Boligsparing for Ungdom, BSU. For å få mest mulig ut av BSU-kontoen, bør du spare 27.500 kroner hvert år. Dette vil hjelpe deg til å bygge opp en solid egenkapital, noe som kan være avgjørende når du skal kjøpe din første bolig.

2. Spar BSU-skattefradraget

Når du ikke eier egen bolig fra før, kan du dra nytte av skattefradraget du får ved å spare i BSU.

3. Begynn tidlig og spar ekstra

Det tar minst 11 år å spare opp maksbeløpet på 300.000 kroner i BSU. Du bør derfor begynne å spare så snart du har skattbar inntekt, slik at du kan dra nytte av skattefradraget og samtidig få spart så mye som mulig før du fyller 34 år. Det er ellers lurt å spare mer i løpet av året enn de 27.500 kronene i BSU.

4. Bo billig og spar penger

Hvis du har mulighet til å bo billig mens du studerer eller jobber, kan du spare mye penger. Kanskje du kan bo hjemme en periode, eller dele på bokostnadene ved å leie noe sammen med en venn? Det du sparer ved å bo billig, kan du sette av til egen bolig.

5. Jobb mer og tjen mer

Jobb ekstra ved siden av studiene eller din vanlige jobb. Du kan også bruke helger og ferier til å tjene ekstra. (Kilde: Sparebank1)

Eiendomsmarkedet

lokalt og regionalt

Sterkest boligsalgsutvikling blant fylkene i fjor hadde Rogaland med en vekst på 13,2 prosent. Svakest utvikling hadde Trøndelag med 2,4 prosent.

Ifølge offentlige tinglysinger og Eiendom Norge har Ålgård i overkant av 4.000 eiendommer. I løpet av det siste året har godt over 200 av dem blitt solgt.

I GJESDAL

Oltedal har i overkant av 400 boliger. Her har ifølge tallene 13 blitt solgt i løpet av det siste året. I den indre delen av Gjesdal, som har godt over 350 eiendommer, har fire blitt solgt i løpet av det siste året.

Snittprisen per kvadratmeter i Ålgård er 30.656 kroner, mens snittet i distriktene i Rogaland i siste kvartal i fjor viser 28.447 kroner. Dette ifølge Eiendom Norge.

NASJONALT

Boligprisene i Norge steg med 3,6 prosent i januar.

– Den sterke utviklingen i

boligprisene på Sør-Vestlandet, Vestlandet og i Nord-Norge vedvarer, mens utviklingen på Østlandet er moderat, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge, som venter en prisoppgang gjennom 2026 på seks prosent.

I januar ble det solgt 8.156 boliger i Norge, noe som er 4,4 prosent færre enn i januar i fjor.

REGIONALT

Eiendom Norges rapporter gjennom 2025 viser store regionale forskjeller i boligmarkedet. Det er en nedgang i store deler av landet, men i enkelte områder er det en sterk oppgang, sier Lauridsen

– Sterkest utvikling de siste fire kvartalene hadde Stavanger nord med en oppgang på 16,1 prosent, Hå, Klepp og Time med en oppgang på 14,8 prosent, Sola og Randaberg med en

Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge

oppgang på 13,9 og Sandnes med en oppgang på 13,5 prosent.

ROGALAND PÅ TOPPEN

Sterkest utvikling blant fylkene i 2025 hadde Rogaland med en vekst på 13,2 prosent. Svakest utvikling hadde Trøndelag med en oppgang på 2,4 prosent.

Den sterke utviklingen i Vestland og Rogaland fortsetter. De sju områdene med sterkest boligvekst i fjor lå alle i Rogaland.

– Den sterke veksten på Vestlandet må sees i sammenheng med den sterke utviklingen i olje og gassektoren og i det eksportrettete næringslivet, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Oltedal har i overkant av 400 boliger. I løpet av det siste året har 13 blitt solgt. Foto: Joakim Bjerk

Eiendomsmegler Torill Kalsaas ble beste kvinnelige megler og nummer åtte totalt i Eiendomsmegler 1 i 2025. Foto: Eiendomsmegler 1

Beste kvinne og nummer 8 totalt

Eiendomsmegler Torill Kalsaas i Eindomsmegler 1 på Ålgård leverte i fjor et rekordresultat med til sammen 135 solgte boliger og fritidsboliger.

«I et selskap med over 300 ansatte er jeg ydmyk og stolt av å ende opp som beste kvinnelige megler og nummer åtte totalt i 2025», skriver megleren på sin Facebookside.

Hun takker alle kunder for tilliten og ser fram mot mange nye prosjekter og gode samarbeid i 2026.

Vanskelig for førstegangskjøperne

Det har blitt lettere å få lån. Etterspørselen på Ålgård er høy, men tilbudet lavt, noe som skaper utfordringer, spesielt for førstegangskjøperne.

Ifølge lokale eiendomsmeglere er den typiske førstegangsboligen på Ålgård i dag gjerne et rekkehus eller en mindre leilighet litt utenfor sentrum. Der møter man ofte mindre konkurranse fra de som går fra enebolig til leilighet eller som kjøper for å investere.

Når flere kjemper om de samme boligene i et marked med lite tilbud, presses prisene opp. På Ålgård er det de eldre som flytter fra enebolig til leilighet eller skilte personer som ofte vinner

i budrundene. De har gjerne kapital fra tidligere boligsalg og stiller sterkere i budrunden enn førstegangskjøperne.

Rift om sentrumsnære leiligheter

Et stort antall boliger selges over prisantydning om dagen – også på Ålgård.

– Vi ser først og fremst på tilsvarende salg i nærområdet, sier Anette Egeland Bråtveit fra Eiendomsmegler 1 Gjesdal når hun overfor Gjesdalbuen forteller hvordan de prissetter boliger. Nylig solgte hun en leilighet i «Magneten-blokka» i sentrum av Ålgård. Her hadde lignende leiligheter blitt solgt mellom 4,5

Leilighet i Ålgård solgt nesten én million over prisantydning.

Foto: TrondEirik Husvæg

og 4,7 millioner kroner.

– Men på grunn av den store interessen for sentrumsnære leiligheter for tiden, valgte vi å oppjustere prisantydningen til 5,3 millioner, sier eiendomsmegleren.

Leiligheten ble solgt nesten én million over prisantydning. Til tross for det gode salget, legger ikke Bråtveit skjul på at det er utfordrende å sette riktig pris i dagens marked.

Rift om leilighetene i sentrum av Ålgård.

Gjesdal Bondelag årets lokallag

– Som en ydmyk bonde må jeg bare si at jeg er så utrolig stolt over at vi i Gjesdal Bondelag ble kåret til årets lokallag i Rogaland Bondelag 2025, sier leder i Gjesdal Bondelag, Ernst Georg Bollestad, som mottok utmerkelsen sammen med styret under årsmøtet i Rogaland Bondelag i februar. Sist gang lokallaget i Gjesdal fikk samme utmerkelse var i 2013. Det lokale Bondelaget fyller 110 år i år.

Hanne Sørvaag til Gloppehallen

– Dette er en anerkjennelse av alt arbeid som har blitt lagt ned i laget år etter år. Det kommer ikke av seg selv! Særlig vil jeg trekke frem den vanvittige dugnadsinnsatsen som til stadighet legges ned i lokallagsarbeidet, blant annet gjennom utvalget for skule/landbruk sammen med Bygdekvinnelaget.

Bollestad skryter av godt miljø og takker på vegne av styret ikke

Artisten Hanne Sørvaag presenterer høydepunkter fra de siste 25 årene som artist og låtskriver og lover både pop og country, hits og selvsagt noen av tolkningene fra «Hver gang vi møtes».

– Jeg gleder meg veldig til å holde konsert inne i fjellet. Det er helt unikt og gir en spesiell stemning for både meg og publikum, sier Hanne Sørvaag.

Sørvaag har hatt en variert karriere med flere soloalbum og TV-deltakelser som «Skal vi danse» og «The Voice». På Byrkjedalstunet spiller hun høydepunkter fra sin karriere, de mest kjente låtene, tolkninger fra «Hver gang vi møtes», en avdeling med country og noen sanger fra hennes Dolly Parton hyllest-konsert. Gloppehallen åpner klokken 19:00 denne kvelden. På sin Facebook-side anbefaler Byrkjedalstunet «en helaften i godt lag».

Gjesdal Bondelag ble kåret til årets lokallag i Rogaland Bondelag 2025. Leder Ernst Georg Bollestad er takknemlig og ydmyk. Foto: Rogaland Bondelag

minst også av det gode samarbeidet lokalt både med Bygdekvinnelaget, Bygdeungdomslaget, kommunal forvaltning og næringsforeningen.

– Jeg vil også rette en stor takk til folka som har vært med i styre og stell i lokallaget de siste årene og som har lagt til rette for at vi skulle gå til topps i denne kåringen. Alt dette gjør at det er en fryd å være leder for Gjesdal Bondelag! Det gir motivasjon til videre arbeid!

Hanne Sørvaag synger i Gloppehallen i mars. Byrkjedalstunet inviterer til helaften. Foto Mona Nordøy

Lokale bønder med nasjonalt gjødselprosjekt

Etter flere gjødsellekkasjer de siste årene, har Bondelaget i Gjesdal satt i gang et forebyggingsprosjekt. Her får 12 bønder støtte til en fagkyndig inspeksjon av eget gjødsellager. Melkebonde Njål Helland på Helland var først ut.

Han nølte ikke med å melde seg og nå er den gamle gjødselkjelleren på gården utbedret. Beniamin Mecea i BT fasade har ledet betongarbeidet.

– Vi har tatt seksjon for seksjon, opplyser Mecea i BT fasade.

– Sist gang vi gjorde noe liknende var for 30-40 år siden. Da åpnet vi opp, spylte vegger og tak og ble ganske overrasket over hvor mye betongen hadde sluppet, forteller bonden.

Betongekspert Mecea har reparasjon av betongkonstruksjoner som spesialfelt. For det meste går det i reparasjoner av bolig- og næringsbygg. Så mange gjødselkjellere har det ikke blitt foreløpig.

– Men jeg har vært her på gården før og gjort noen jobber, smiler spesialisten.

En viktig del av dette prosjektet

er å utarbeide et temahefte der de vanligste funnene blir sammenfattet, tiltak blir beskrevet og veiledning om hvordan en kan sikre eldre betongkonstruksjoner blir gitt. På denne måten vil dette lokale prosjektet få nasjonal betydning.

– Temaheftet vil basere seg på resultatene fra inspeksjonene i Gjesdal og kunnskaper man allerede sitter på. Heftet vil også belyse gjeldende regler for forsikringsdekning ved gjødselekkasjer, oppgir Ivan Veen i Gjesdal Bondelag.

REPARASJONSMØRTEL

Mecea påpeker at gjødselkjelleren hos Helland etter forholdene ser bra ut, men at særlig enkelte områder er mer utsatt enn andre.

– Vi har fjernet den løse

betongen, behandlet armeringspunktene med rust- og korresjonsbeskyttelse og lagt på reparasjonsmørtel med fiber og andre gode stoffer i seg, slik at betongen er blitt vanntett, opplyser han.

– Hvor lenge holder arbeidet som nå gjøres?

– Flere tiår, svarer Mecea.

KREVENDE ARBEID

Gjødselkjelleren er en viktig del av drifta på gården på Helland i Gjesdal.

–Vi har ikke plass til all gjødsel i det nye fjøset, forteller bonden. Det nye fjøset stod klart i 2014. Med en produksjon på rundt 560.000 liter melk i året, er dette et av kommunens største melkebruk. Helland innrømmer at forar-

Bonde Njål Helland (nr. 3 f.v.) har nå saumfart og reparert svake betongdeler i gjødselkjelleren i "gamlefjøset".

beidet til utbedringen av den gamle gjødselkjelleren har vært krevende.

– Vi måtte først tømme hele lageret, sier han og forteller at gassmåler og -masker var helt nødvendig når de stod i halvmeteren med gjødsel i bunn av den djupe gjødselkjelleren.

– Så snart det blir litt bevegelse i gjødsla, begynner gassene å røre på seg. Man skal være obs. Et par ganger har jeg måttet skynde meg opp fordi jeg har kjent meg helt i svima. Hadde jeg ikke kommet meg opp, hadde jeg ikke stått her i dag, sier Njål Helland alvorlig.

INSPEKSJONSSTØTTE

Også Gjesdal Bonelags Ernst Georg Bollestad og Ivan Veen, som også er melkebønder, er blitt rådet til å foreta utbedringer i sine gjødselkjellere.

– Hos meg var beskjeden at jeg måtte gjøre noe innen ett til tre år, sier Veen.

– Gjødsellekkasjer er ofte en elefant i rommet. Det er ikke bare ubehagelig dersom ulykken kommer, det er også miljøfarlig og økonomisk krevende. Med dette prosjektet ønsker vi å være proaktive, sier Bollestad.

Njål Helland har i likhet med andre bønder i prosjektet fått støtte til å gjennomføre inspeksjonen, men selve utbedringsarbeidet må han ta selv.

– Dette er nødvendig vedlikehold som vi skal gjøre når vi driver en bedrift som denne, sier han enkelt.

ØKT BEVISSTHET

Rundt 6-7 inspeksjoner er så langt foretatt i prosjektet, som Gjesdal Bondelag gjennomfører i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning. De resterende skal gjennomføres til sommeren, når gjødsellagrene igjen er tomme.

KOM OG PRØV VÅRENS NYHETER

Vi har fått inn vårkolleksjonen og gleder oss til vise deg siste nytt innen både klær og hår. Velkommen!

51 31 66 00 SOSSOGDI.NO

Ole Nilsens vei 9, 4330 Ålgård

Trenger du overnatting på Ålgård?

Prøv Kongsgata Apartments! Du finner oss like ved Kongeparken . Selvbetjente rom og leiligheter med kapasitet fra to til sju personer . Hyggelig gate med flere spisesteder , parkering og bussholdeplass like ved.

BOOKING: KGAPART.NO

Ålgårdtannlegen i utvikling

I løpet av de siste par årene har Ålgårdtannlegen i Krambugata på Ålgård fått to nye tannleger, ansatt to nye assistenter og endret eierstruktur.

Tannlegene Håvard Helgø (t.v.) og Bård Åsland på tannlegekontoret i Krambugata 1 på Ålgård.

Én av assistentene våre har sluttet på grunn av alder, den andre jobber nå for reguleringstannlegen på Ålgård. Du kan nesten si at vi har hatt et generasjonsskifte, sier tannlege Håvard Helgø som har jobbet i Ålgårdtannlegen siden 2012. I fjor gikk han inn på eiersiden sammen med Lars Magne Tornes, som tidligere eide praksisen alene.

– Det er helt klart en ekstra motivasjon, smiler han.

– Å kunne ta aktivt del i innføringen av nye metoder og teknikker og bidra til utvikling, er ikke bare kjekt, men viktig.

NYE PASIENTER

I Gjesdal møter Helgø sammen med Bård Aasland, en av de to sist ankomne tannlegene ved praksisen i Krambugata 1 på Ålgård. Sammen med Christina Langhelle begynte Bård i praksisen på Ålgård for noen år siden. De to jobber begge femti prosent.

Bård kommer fra Åsland, mellom Figgjo og grensa til Time kommune, og Christina har bodd på Figgjo sammen med mann og barn siden 2015.

– Både Christina og Bård kan ta imot nye pasienter, oppfordrer Håvard Helgø som ler litt når

han forteller at den enkeltes pasientgruppe har en tendens til å følge tannlegens alder.

– Lars Magne har de eldste pasientene, mens jeg har de som er i mellomsjiktet og de to nye tannlegene har den yngste pasientgruppa, smiler han.

– Det er naturlig. De fleste pasientene følger tannlegen sin.

EKSTRA GIVENDE

For Bård Aasland var det mye tilfeldigheter som gjorde at han endte opp på tannlegestudiet i Bergen.

– Jeg trivdes med kjemi og

biologi på videregående. Det begynte der. Pluss at jeg hadde lyst til å jobbe med folk, ikke ende opp på et kontor bak en PC-skjerm, sier han.

Å jobbe med pasienter som er engstelige for tannbehandling, er ekstra givende:

– Det oppleves enda mer meningsfullt å hjelpe pasienter som har det vanskelig. Jeg husker professorene våre minnet oss om at vi ikke måtte bli så hyperfokusert på tennene at vi glemte mennesket. Det er tross alt mennesket som står i sentrum, fortsetter han og legger til:

HØYE SKULDRE

– At pasientene kjenner seg trygge, er helt avgjørende!

– Ingen synes jo det er spesielt kjekt å gå til tannlegen, – men noen pasienter slapper bedre av enn andre og noen få sovner gjerne også underveis, skyter Håvard inn.

Det gjelder imidlertid mindretallet. Langt de fleste har nok litt høye skuldre når de kommer.

– Noen er ganske stresset og trenger kanskje også noe beroligende, forteller Håvard.

– Men akkurat det gjelder ikke mange. Som regel kommer vi ganske godt i mål med de fleste. Jeg pleier å si til mine: «Du er sjefen. Gi beskjed om du vil ha en pause. Hånda opp. Så stopper vi», beskriver Bård.

Å LESE PASIENTEN

– Det er viktig å hele tiden følge med og sørge for at pasienten kjenner seg ivaretatt, spørre om de kjenner smerte og gjerne også ta en pause eller to underveis, supplerer Håvard som i likhet med Bård liker kombinasjonen av det menneskelige og det teknisk utfordrende.

– Jeg er glad i mennesker og i det å fornye seg, sier han enkelt.

– Jeg prøver alltid å lese pasienten, finne ut hva jeg kan si til den enkelte og hvordan vi best kan kommunisere. Ofte hjelper det om jeg får penset samtalen inn på noe pasienten liker å snakke om. Da senker som regel skuldrene seg litt.

SLITASJE UTFORDRINGEN

Mens det tidligere var tannråte –hull i tennene – som hovedsakelig tok knekken på tennene våre, er det i dag tannslitasje som i økende grad forårsaker dette. Det og tannkjøttsykdommer.

– Dessuten lever vi lengre. Mange har sine siste leveår på institusjon med gradvis redusert evne til å ta vare på tennene sine, noe som gjør at tennene trenger omfattende behandling eller i verste fall må trekkes ut. I tillegg har kravene våre til funksjon og utseende økt, påpeker Håvard.

Noen er heldige og har en tannkvalitet som ikke løser seg så fort opp, men mange opplever at tennene etses som resultat av sur mat og drikke.

– Energidrikker, Cola med eller uten sukker, samt sur frukt året rundt, er mye av årsaken til syreskader som ofte medfører at tennene slites hurtig ned. Tanngnissing er også en grunn til at tenner slites, ofte uten at man vet om det selv, da det skjer i søvne. Å bøte på dette, er en svært komplisert behandling, men vi har gode metoder: Det handler om å bygge tennene opp igjen med plastfyllinger, tann for tann, sier Håvard.

Hos Ålgårdtannlegen er de opptatt av å behandle tennene slik at de ser mest mulig naturlige ut. Fokus

er å behandle den enkelte tann så lenge som mulig istedenfor å skifte den ut.

I UTVIKLING

KI har gjort sitt inntog også i tannlegeverden. Mange har sluttet å ta avtrykk av tanngarden, men skanner heller 3-dimensjonalt med kamera inni munnen, noe som gir et langt mer nøyaktig resultat. De siste årene er også 3D-printing tatt i bruk. – Vi må være med i utviklingen. Følge med på hva som skjer internasjonalt av nye teknikker og metoder, sier Håvard. Med sosiale medier har det blitt langt lettere å holde seg oppdatert og få med seg nyheter i bransjen, men det må like fullt være et aktivt valg: – Man må ville det og ha interessen. Hos oss skal vi helt klart være med i utviklingen, fastslår tannlege Håvard Helgø og avslutter: – Vi er opptatt av å tilby både eksisterende og nye pasienter en fast tannlege og tilstreber å holde åpent alle hverdager hele året slik at pasienten skal kunne få hjelp også om behovet er akutt.

Lars Magne Tornes, tannlege.

Christina Langhelle, tannlege.

Interessen for minihyttene på kaien hos Dirdalstraen har vært mye større enn Tore Hommeland våget å håpe på.

At overnattingstilbudet skulle gå så bra, var mer enn de hadde forventet

Nærmere 2000 gjestedøgn ble det på Dirdalstraen Gardsutsalg i fjor. Minihyttene ved sjøkanten er de mest populære.

Tallet er rundt regnet og inkluderer også hytta i lia over Vegmuseet pluss

«Gamlaståvå» på gården, som stod ferdig renovert i fjor høst, forteller Tore Hommeland. Minihyttene er stort sett utleid hver helg hele året. Noen gjester kommer også i ukesdagene.

Gamlaståvå, som er en del av låven på gården der ekteparet Hommeland bor, ligger nydelig til med utsikt utover Høgsfjorden. Julaften hadde de en familie fra Paris på besøk.

MYE UNGE FOLK

– Interessen begynner å ta seg opp både når det gjelder Gamlaståvå og hytta, men det er minihyttene som er desidert mest populære. Det er blitt en greie på sosiale medier og havner litt i samme kategori som «glamping», sier Tore Hommeland og forteller at de benytter Airbnb som bookingkanal.

Veldig mange av de som booker seg inn i minihyttene er mellom 20 og 40 år. Har de med barn, leier de ofte to hytter.

– Beliggenheten til Gamlaståvå er jo egentlig bedre, men dette handler mye om ulike målgrupper.

Vi kommer nok aldri til å få samme «gang» i den som vi har på minihyttene, men bestillingene tar seg opp, sier han.

VIDERE UTVIKLING

Helt siden han og ektefellen bestemte seg for å flytte til Dirdal og overta gården etter hennes foreldre, har de hatt ulike drømmer og planer for videreutvikling av gårdsdriften.

I februar jobbet de to med

konseptutvikling sammen med folk fra Teal, et næringsprogram for lokale bedrifter i distriktskommuner, som driver med blant annet lokalmat, reiseliv og landbruk.

– Sammen med Teal jobber vi med å konkretisere mulighetene vi ser for oss. Vi kan for eksempel tenke oss en trinnvis utvikling med ett nytt prosjekt om gangen, sier Tore Hommeland, som klør etter å komme i gang.

De snakker også om å utvikle flere

Også «Gamleståvå» som Dirdalstraen leier ut begynner å få flere bestillinger.

Gårdsutsalget går godt – med mange faste kunder.

egne produkter i tillegg til dagens kjøttprodukter fra egne dyr.

KOMMER FLERE TIL GODE

– Hvordan tilbringer gjestene deres dagene når de er her? – De går på tur, tar seg gjerne en utflukt til Byrkjedalstunet, der de ofte også spiser middag. Er været fint, griller de gjerne i bålpanna utenfor minihyttene, svarer Tore som er opptatt av å skape verdier i dalen og i regionen forøvrig.

– Vi ønsker jo at det vi driver med også skal komme andre til gode, at andres levebrød styrkes av det vi gjør, sier han.

For Tore og Bente Hommeland handler det også om ha flere bein å stå på. Gardsutsalget alene er ikke nok å leve av, selv om det går veldig godt.

GARDSUTSALGET GÅR GODT

– Vi skulle gjerne hatt mer plass. Samtidig er jo dagens historiske lokaler en veldig viktig ramme for gardsutsalget, smiler Tore.

Han opplever at gardsutsalget har funnet sin form, noe kundene så absolutt bekrefter. I løpet av knappe fem års levetid har Dirdalstraen Gardsutsalg allerede blitt kåret til Norges beste gardsutsalg to ganger.

Ifølge Tore handler mye om å ha en god varemiks med mest mulig lokale varer – og noen nyheter innimellom. Nytt av året blir smoothie over disk og en ny spekepølse, som han håper de skal ha for salg til påske.

NY SPEKEPØLSE

– Vi har allerede utviklet to spekspølser, nå lager vi oss en tredje i samarbeid med Litlestøl

og deres Litlestøl-akevitt. Vi har jo allerede en ølpølse med øl fra Ryghr. Det er viktig å få fram det lokale, smiler Tore fornøyd.

I utgangspunktet skal Litlestølpølsa kun selges i gardsutsalget på Dirdal.

– Vi produserer på leiespeking, noe som gjør at marginene ikke er så store. Det er dyrt å få produsert selv om vi benytter eget kjøtt. Dessuten benytter vi skikkelige råvarer, ikke kapp, noe som gir en spesielt ren og god smak, sier han.

DET TRADISJONELT NORSKE

Januar og februar er rolige måneder i gardsutsalget, men kundene kommer likevel jevnt og trutt. Spesielt søndagene er gode.

– Søndagen er desidert best, noe som gjelder hele året, også om sommeren.

Flere kunder kommer ens ærend fra Haugesund og Karmøy og fra Sørlandet for å handle kjøttvarer.

– Flere og flere kommer igjen og handler da gjerne også for andre.

Selv om de lokal ikke handler mest er de ifølge Tore Hommeland viktige ambassadører. – De forteller om oss til andre!

Om året som ligger foran, sier han:

– Det blir spennende å se hvor langt vi kommer i utviklingen av gården. Vi baserer oss fortsatt på det tradisjonelt norske. Det er det vi skal dyrke fram. Og så ønsker vi å lage flere arbeidsplasser.

På jakt etter ny daglig leder til Byrkjedalstunet

Stillingen ligger ute etter at nåværende daglig leder, Jofrid Aasland Gilje, sa opp jobben til fordel for en redaktørjobb i Bondevennen.

Byrkjedalstunet, som er en av Rogalands mest besøkte turistattraksjoner, består både av hotell- og restaurantdrift. Her handler det om ferie og fritid, dagsbesøkende, kurs- og konferanse, bryllup og større arrangementer.

Byrkjedalstunet søker etter en daglig leder «som først og fremst er en god vert – og en trygg leder.» Den daglige lederen har

hovedansvar for driften på tunet og jobber tett sammen med eierfamilien. Å være synlig til stede og bidra til at folk trives, er en vesentlig oppgave for den daglige lederen, ifølge stillingsutlysningen.

Som leder ved Byrkjedalstunet må man også kunne trå til der det trengs, spesielt i travle perioder.

Av bakgrunn ønsker

Byrkjedalstunet en daglig leder som gjerne har erfaring fra hotell, restaurant eller reiseliv, som brenner for godt vertskap, trives i et lite miljø med korte beslutningsveier, er praktisk, fleksibel og løsningsorientert.

Utvider

bedehuset på Gilja

Gilja bedehus huser mange aktiviteter i bygda og trenger mer plass. Arbeidet med nytt påbygg er allerede godt i gang og arbeidet så langt har ikke gjort det nødvendig å ta opp lån.

For å kunne gjøre ferdig påbygget innvendig, har styret besluttet å ta opp et lån på én million.

«Vi er heldige som så langt har klart oss uten lån. Dette er på grunn av dugnad og tilgang på maskiner og utstyr kostnadsfritt. Tusen takk til alle som har bidratt til dette og spart oss for låneutgifter på mellom 3-4 millioner kroner», skriver styret i Gilja bedehus på sin Facebookside.

Den nye turisthytta i Øvstebødalen snart ferdig

Planen er at hytta, som har fått navnet «Turbohytta», skal åpnes 15. mars – med forbehold om at ting går som tenkt og at været spiller på lag.

Den nye familiehytta til Stavanger

Turistforening ligger kun en ti minutters gåtur fra parkeringsplassen – samme plass som man parkerer om man skal gå Blåfjellenden. Hytta representerer noe helt nytt i

Turistforening-sammenheng.

– Vi gjør noe vi aldri har gjort før: Retter oss spesifikt mot barnefamilier. Turisthytta skal ha flere lekerom, rutsjebaner og innendørs klatrevegg, for å nevne noe, sier Preben Falck, daglig leder i Stavanger turistforening, i et intervju med Stavanger Aftenblad. Han ser fram til åpningen i mars.

Jofrid Aasland Gilje slutter som daglig leder ved Byrkjedalstunet og begynner som redaktør i Bondevennen.

Sponsorvegg på Gilja Padel

Gilja Padel har fått sponsorvegg – som selvsagt ble lagd og satt opp på dugnad. Potensielle sponsorer lokkes med god eksponeringsplass mot biltrafikken som jevnlig kjører forbi. Spesielt i helgene er antall biler som passerer rimelig høyt.

Dugnadsgjengen får på plass det som skal bli sponsorvegg.

Demenskor annenhver tirsdag

Gjesdal GlaSangKor inviterer til musikk, glede og fellesskap! Øvelsene er på Åboas i Ålgård sentrum annen hver tirsdag klokken 1700-1900.

«Vi tilbyr flotte aktiviteter for personer med kognitiv svikt og demens – der musikk, rytme og samspill skaper både mestring og gode øyeblikk. Våre fantastiske frivillige og ildsjeler står klare til å ta imot deg! « skriver Gjesdla kommune på sin Facebookside.

Jan Frode og Linda leder koret. Foto: Gjesdal komune

Grønnsakstagliatelle

Ofte er det nettopp det enkle som setter rammen for gode øyeblikk rundt bordet. Det trenger ikke å være så avansert for at det skal være godt. Grønnsakstagliatelle er et eksempel på det. Et fargerikt og enkelt tilbehør til både kjøtt, fisk og vegetarretter.

I tilfeller der noen ikke kan ha ost, har jeg brukt dette som topping på pizza. Kjempegodt, spesielt squash med timian bør du teste neste gang du lager pizza.

INGREDIENSER:

• 2 gulrøtter

• 1 squash

• 3 ss olje

• 1 ts tørket timian

• ½ ts havsalt

TIPS:

Prøv med andre rotgrønnsaker, som kålrabi eller pastinakk – også veldig godt.

DETTE GJØR DU:

• Bruk en grønnsakskreller eller ostehøvel og lag strimler på langs av gulrot og squash. Ikke ta med den innerste kjernen av squashen.

• Legg grønnsakene på et stekebrett (eller over en pizza) og bland inn olje, timian og havsalt.

• Stek grønnsakene ved 200 grader i ca. 20 minutter.

Mer på www.bjellandgard.no Bjelland Gard

På Bjelland Gard i Gjesdal tilbyr Gunhild Lovise Bjelland kurs med fokus på enkle, rene råvarer og hvordan matlagingen kan gjøres enkel i hverdagen. På kursene får du praktiske råd og tips. Gunhild Lovise har samlet sine oppskrifter gjennom årene og utgitt fem kokebøker. Hun arrangerer også kurs sammen med andre, som blant annet kurs i å partere lam med Stian Espedal og grønnsaksdyrking med Velaug Trodahl.

Foto: Elisabeth Tønnesen

Nye virksomheter i Gjesdal

AKBAS CONSULTING

Organisasjonsnummer: 837 065 682

Forretningsadresse: Ringtrostveien 54, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Aktivitet: Ingeniørtjenester; industridesign, produktdesign og annen teknisk design

Innehaver: Agit Akbas (f. 1992)

ANETTE LINNEA NORDBØ

Organisasjonsnummer: 936 933 440

Forretningsadresse: Svarttrostveien 28. 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Aktivitet: Utvikling og salg av digitale, tekstbaserte kurs og læringsprogrammer

Innehaver: Anette Linnea Vagle Nordbø (f. 1995)

ARDAN INNOVATION AS

Organisasjonsnummer: 936 931 006

Forretningsadresse: Rundaberget 34, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Stiftelsesdato: 2. desember 2025

Daglig leder: Sam Ardan (f. 1982)

Styrets leder: Sam Ardan (f. 1982)

BEAUTY ADVISOR SIRI ÅSEN

Organisasjonsnummer: 937 011 911

Forretningsadresse: Fiolveien 14, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Aktivitet: Hudpleie

Innehaver: Siri Åsen (f. 1972)

BMS AS

Organisasjonsnummer: 936 978 347

Forretningsadresse: Solåsveien 63, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Stiftelsesdato: 1. januar 2026

Vedtektsfestet formål: Kjøp og salg av brukt landbruksutstyr og andre produkter/ tjenester som naturlig hører til dette, herunder å delta i andre selskap med lignende virksomhet, og kjøp og salg av aksjer eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretak. Selskapet kan også drive med kjøp/drift av fast eiendom.

Styrets leder: Bjørn Magne Sivertsen (f. 1980)

BOLLESTAD SYSLERI

Organisasjonsnummer: 936 942 881

Forretningsadresse: Torvmyrveien 5, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Aktivitet: Kåseri, foredrag, opptreden og kurs

Innehaver: Olaug Johanna Vervik Bollestad (f. 1961)

CD INVESTERING AS

Organisasjonsnummer: 937 051 425

Forretningsadresse: Husafjellbakken 10,

4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Stiftelsesdato: 18. januar 2026

Vedtektsfestet formål: Å ha eierinteresser i andre selskaper, samt alt som hermed står i forbindelse med dette.

Styrets leder: Caroline Dørheim (f. 1989)

DTAX LIER

Organisasjonsnummer: 936 859 356

Forretningsadresse: Moen 50, 4333 OLTEDAL

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Aktivitet: Programvareutvikling

Innehaver: Jarl-Gunnar Lier (f. 1970)

FERDA ÅLGÅRD AS

Organisasjonsnummer: 937 062 931

Forretningsadresse: Skurvemarka 19, 4331 ÅLGÅRD

Næringskode: Detaljhandel med motorvogner

Stiftelsesdato: 8. desember 2025

Vedtektsfestet formål: Salg av campingvogner, campingbiler, biler, caravanutstyr, samt enhver annen økonomisk virksomhet som står i forbindelse med dette.

Styrets leder: Leif Terje Hansen (f. 1976)

Styremedlem: Birgitte Linge Dalen (f. 1977)

FRAFJORDBRYNET RENSEANLEGG DRIFT AS

Organisasjonsnummer: 936 870 201

Forretningsadresse: Frafjordgarden 12, 4335 DIRDAL

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Næringskoder: Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann

Stiftelsesdato: 27. november 2025

Vedtektsfestet formål: Drifte et felles vann- og renseanlegg for tilknyttede fritidseiendommer.

Daglig leder: Eirik Frafjord (f. 1977)

Styrets leder: Eirik Frafjord (f. 1977)

Styremedlemmer: Gro Litsheim Losvik (f. 1970). Per Egil Raugstad (f. 1972)

GB PROSJEKT AS

Organisasjonsnummer: 937 005 326

Forretningsadresse: Kroveien 7, 4335 DIRDAL

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Næringskode: Oppføring av bygninger

Stiftelsesdato: 6. januar 2026

Styrets leder: Bjørnar Gilje (f. 1977)

Styremedlemmer: Arvid Gilje (f. 1984)

Kjell Rune Gilje (f. 1979)

GILJE BYGGSERVICE

Organisasjonsnummer: 937 103 778

Forretningsadresse: Giljagarden 7, 4335 DIRDAL

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Aktivitet: Tømrer, oppføring og vedlikehold av bygninger

Innehaver: Bjarte Gilje (f. 2002)

KRISTIAN SALTE

Organisasjonsnummer: 937 132 069

Forretningsadresse: Sikvalandsvegen 1379, 4334 ÅLGÅRD

Organisasjonsfor: Enkeltpersonforetak

Aktivitet: Utleie av jord

Innehaver: Kristian Salte (f. 1988)

KULTURLIV, TRAPAVICIENE

Organisasjonsnummer: 937 149 158

Forretningsadresse: Berlandsveien 25A, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Aktivitet: Organisering av konserter, arrangementer og utstillinger. Samt å samle folk fra andre land til felles arrangementer, konserter, utstillinger, kunst og lignende. Kulturelle arrangementer fra andre nasjoner, nasjonale høytider.

Innehaver: Danguole Trapaviciene (f. 1973)

LINDA. ASHEIM

Organisasjonsnummer: 936 742 440

Forretningsadresse: Ringtrostveien 6, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Aktivitet: Salg og markedsføring av helserelaterte og bærekraftige produkter via nett

Innehaver: Linda Asheim (f. 2001)

M-GEAR AS

Organisasjonsnummer: 937 190 816

Forretningsadresse: Sandkleivo 12, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Stiftelsesdato: 18. november 2025

Vedtektsfestet formål: Å tilby mekaniske, marine, offshore- og onshore tjenester, herunder engineering, vedlikehold, inspeksjon og annen virksomhet som naturlig hører sammen med dette

Daglig leder: Mallor Meltsov (f. 1991)

Styrets leder: Mallor Meltsov (f. 1991)

M&R VEDLIKEHOLD AS

Organisasjonsnummer: 936 944 507

Forretningsadresse: Gitleberget 1, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Stiftelsesdato: 18. november 2025

Vedtektsfestet formål: Bilvask, høytrykkspyling av uteområde, maling av mindre prosjekter og snømåking av eiendom

Daglig leder: Ruben Vassbø Reiersen (f. 2007)

Styrets leder: Marius Meling (f. 2007)

MALIN MEDALEN

Organisasjonsnummer: 937 191 987

Forretningsadresse: Bærlandsnuten 33, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Reklamebyråvirksomhet

Innehaver: Malin Oftedal Medalen (f. 2001)

KONTAKT OSS I DAG FOR GRATIS BEFARING

POST@SKARLANDBYGG.NO

TLF. 984 71 994

KNUTOLAV@SKARLANDBYGG.NO

TLF. 954 96 901

Vi sponser, støtter og heier

Gode lokalsamfunn trenger idrettslag, idrettshaller, korps, bondekvinner, ungdomsklubber, bedehus, festivaler og andre miljøbyggere. Jæren Sparebank heier på frivilligheten i Klepp, Time, Hå, Gjesdal og Sandnes.

Illustrasjon: Daniel Brokstad