I Gjesdal 1-17

l Gjesdal ÅRGANG 2 1-2017

NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

TIL G FIGG JESDAL , J OG B O, HÅB AOGA FJEL L

Muligheten til å lære TEMA

Integrering

Mekonen fra Eritrea går på kurs i service og kundebehandling slik at han kan gjøre en enda bedre jobb for Stormberg på Outleten.

6 Selger stadig mer 12 Fra melk til kjøttproduksjon 22 Gir folk en sjanse VIKING GARN:

SATSER NYTT:

GOMAN-BAKERIET:

LEILIGHET, REKKEHUS ELLER ENEBOLIG? FLYTT TIL POPULÆRE SOLBAKKANE

2 990 000 REKKEHUS BK14, SOLBAKKANE Ca. 96-103 m2 | 2 bad | 2 (3) soverom To varianter!

SOLBAKKANE ER POPULÆRT – OG I BYGGETRINN 1 HAR VI BARE NOEN FÅ BOLIGER IGJEN. SKAL DET VÆRE ET REKKEHUS ELLER EN LEILIGHET? I BYGGETRINN 2 ER DE FØRSTE REKKEHUSENE FERDIGE – OG VI HAR STARTET SALGET AV ENEBOLIGER. VI KAN FRISTE MED ÅLGÅRDS BESTE UTSIKT.

LEILIGHET, SOLBAKKANE 74 m2 | 2 soverom

REKKEHUS BK9-10, SOLBAKKANE 80,3 m2 | Flytt rett inn!

ENEBOLIG BK11-12, SOLBAKKANE Ca. 150-180 m2 | 2 bad | 3 (4) soverom

Flott utsikt fra 4. etasje | Pris 3 490 000 Kjøp nå og flytt rett inn!

Pris 2 835 000 Kun 1 igjen | Ålgårds beste utsikt!

Pris fra 4 990 000

GJØR SOM SELGER UNNI. FLYTT TIL SOLBAKKANE! Unni Oftedal | 400 73 450 | unnio@jadarhus.no Ronny Skjøtskift | 416 14 676 | ros@aktiv.no www.jadarhus.no

2

3D: www.render.no

FRA

INNHOLD

Viking Garn øker omsetningen

6

4

LEDER

8

Rogalands gaselle nr. 1

12 Over på kjøttproduksjon 14 GRÜNDEREN: DEL 3 TEMA: INTEGRERING

Kruse Smith på plass

12

16 KRONIKK 17 Introduksjon og arbeid 20 Stormberg prioriterer flyktninger 26 Slik jobber Sana 29 Etablererkurs gir muligheter 30 Råd om hverdagsinkludering 34 Åpen barnehage, et viktig

Arbeidstrening på Goman

22

møtested 40 Moderne regnskap 42 Skikkelig samlebåndsarbeid

Åpen barnehage

45 MAT: BACALAO

34

46 NYE SELSKAPER I GJESDAL 48 Tegnekontoret i Oltedal 49 Gjesdal Regnskap: Stadig mindre papir

Hvem er rådmannen?

37 30

Velkommen til en hyggelig handel! 1. ETASJE: b.young Coop Mega Cubus Dressmann Easyfiks Feel Floriss Gullfunn Hey Honey

Kappahl Kitch’ n Linus og lykke Magneten Sport fotballbutikk.no Me Amore Nille Norli Oliviers & Co Posten

Reidun Salongen SR Bank /EM1 Sunkost Vinmonopolet Vita Vitusapotek Ålgård sko

Åpent

2. ETASJE Frisørstuå Herligheden Irinas systue (Renseriet) Princess Ringo Ålgård Zoo

butikker

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

Mer enn

10-20 (18) 3

LEDER

“

MOTTAKELSEN HAR VÆRT OVERVELDENDE, NOE SOM GJØR AT VI GYVER LØS PÅ 2017 MED EN LANGT STØRRE TRYGGHET PÅ AT BÅDE ANNONSØRER OG LESERE ER MED OSS, UTEN AT VI TAR DET FOR GITT.

Bethi Dirdal Jåtun

UTGIVER

Takk og velkommen!

D

et var selvsagt med spenning første nummer av I Gjesdal i mars i fjor ble utgitt. En ting var å få innholdet på plass, men så var det annonsørene, ville de være med? Og hvordan sørge for at innbyggerne i Gjesdal og Figgjoområdet fikk vite om det nye magasinet?

OVERVELDENDE. Ett år er tilbakelagt, fire utgaver utgitt. Mottakelsen har vært overveldende, noe som gjør at vi gyver løs på 2017 med en langt større trygghet på at både annonsører og lesere er med oss, uten at vi tar det for gitt. For å ha livets rett må vi tilføre noe ekstra og levere et produkt av kvalitet, noe vi er veldig klar over og jobber med kontinuerlig. TEMATIKK. I motsetning til en avis, som i større grad reflekterer det som skjer her og nå, har vi med et magasin flere muligheter til å dvele med stoffet vi presenterer. Vi har dessuten valgt å sikte oss inn på næringslivet i området, noe som gir et mer konsentrert fokus. Vi har også valgt oss et tema for hvert nummer, nettopp for å utnytte magasinformatet til fulle. Å belyse en sak fra flere sider, gjennom flere eksempler og aktører, er berikende på flere vis. INTEGRERING. I dette nummeret har vi valgt INTEGRERING, både fordi Gjesdal på lik linje med andre kommuner i dette landet opplever å ta imot et langt høyre antall flyktninger 4

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

enn noen gang tidligere, og fordi vi tror at mange av oss ikke vet helt hvordan for eksempel Flyktningtjenesten jobber, hvordan næringslivet samarbeider med kommunen i disse sakene osv. Her er rom for å lære noe nytt, noe som også er et viktig mål med I Gjesdal. I årets første nummer av magasinet har vi møtt mange ulike aktører som hver på sitt vis jobber på integreringsfeltet. Vi har også snakket med flere av dem som er i ferd med å lære seg norsk og bli en del av det norske samfunnet. Det har ikke bare vært kjekt, men også svært inspirerende. Håpet er at det også smitter over på dere.

EN STOR TAKK. Til dere som ikke

har lest magasinet før, velkommen! Til dere som ikke har annonsert hos oss tidligere, - takk for at dere har valgt I Gjesdal som kanal. Og til dere som våget å satse på oss i fjor og som er med oss videre, - en stor takk! Vi har plass til flere, og vi har også rom for innspill og ideer. De mottas med takknemlighet, og om de ikke benyttes med det første, lagres de til senere utgaver. For Gjesdal har mange spennende folk, bedrifter og historier å ta av. Vi gleder oss over et nytt I Gjesdal-år og over å ha dere med på laget!

Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com kari.sikveland@gmail.com

DESIGN Gunnarshaug Trykkeri/ Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Gunnarshaug Trykkeri

TRYKK Gunnarshaug Trykkeri

DISTRIBUSJON Norpost

OPPLAG 7.500. Går til alle husstander og næringsadresser i Gjesdal, Figgjo, Bogafjell og Håbafjell.

NESTE UTGAVE

Kommer ut 31. mai 2017 Bestillingsfrist annonse: 3. mai Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

Næringstomt i Oltedal til salgs Tomten er totalt 12 dekar og kan deles opp i mindre seksjoner. Oltedal ligger ved Rv 45, 15 km fra Ålgård/E39

For mer informasjon kontakt: Jarl Scheie - 928 07 223/ jarl.scheie@risa.no

Kurs og konferanse i Fjellet Det Blå Hos oss på fjellet får dere den nødvendige ro for å legge strategier og ta de store avgjørelser. Vi har lokalet som passer for akkurat din samling enten det er i Seterhuset fra 1600-tallet eller i moderne lokaler i fjellet. Vi har utendørs teambuildingsaktiviteter hele året gjennom og 31 fantastiske hotellrom med hjerte og sjel. Ta kontakt, så skreddersyr vi samlingen som passer akkurat for dere. Hjertelig velkommen!

...så mye mer enn du tror Kontakt: 51 61 29 00, post@byrkjedalstunet.no www.byrkjedalstunet.no

5

Melkeerstatning til lam og kje

• Prisgunstig • Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst

NYH ET

• Inneholder norske råvarer • 23% protein • 22,5% fett fkra.no - ordretelefon 994 30 640

6

VIKING GARN:

SELGER I januar sikret Ivar Ullebust seg adgang til flere kjedebutikker, og for bare få dager siden lanserte bedriften sin nye nettbutikk.

O

msetningen til garnbedriften som holder til i Svanedal Ullvarefabrikkers ærverdige lokaler i Oltedal, har i løpet av de fire siste årene økt omsetningen med hele 40 prosent. Bare i fjor kunne bedriften, som er Oltedals største, plusse på med 250 nye kunder. Eier og daglig leder, Ivar Ullebust, tviler på om de klarer tilsvarende i år, men er sikker på at omsetningen uansett vil stige.

VIKING GARN VOKSER

> STADIG MER plutselig nye ting å skje, og Sandnes Garn, som har samarbeidet tett med Skappel, har vært flinke til å ivareta og videreutvikle både dette og flere nye samarbeid. De har også utviklet et mer moderne uttrykk, noe som har inspirert oss.

INSPIRERT AV SANDNES GARN. – Håpet er å runde 70 millioner, sier han og opplyser at fjorårets omsetning var på 62 millioner. Ny nettbutikk, direkte tilgang til kjedebutikker over hele Norge, samt stadig flere fagbutikker i porteføljen, viser at Viking Gar gjør mye riktig. – Vi må følge med i tiden, sier han. – Denne industrien har lenge vært veldig tradisjonsbundet. Med Skappel-genserens inntog begynte

OGSÅ TIL SVALBARD. Han kjenner alle i bransjen, både her til lands og i nabolandene. – Jeg har jobbet med dette siden jeg var liten guttunge, humrer han. – Dessuten er bransjen rimelig oversiktlig. Produksjonsmaskinene er borte. De gamle fabrikklokalene til Svanedal Ullvarebabrikker har blitt til lager, - reol på reol med esker fra golv til tak, fylt med ulike garnblandinger, farger og kvaliteter, importert fra Peru og Kina. Like utenfor lagerporten skimter vi en henger fra ”Mearsk”.

7

VIKING GARN VOKSER NY NETTBUTIKK. Oltedal-bedriften har nettopp lansert sin nye nettbutikk som de har store forventninger til.

At selskapet Norwegian Pharma AS styres fra et hjemmekontor i Mosaberget 21 på Ålgård, vil ingen, som ikke allerede vet det, være i nærheten av å tro.

GODE RESULTATER. Ivar A. Ullebust, administrerende direktør i Viking of Norway i Oltedal, opplever vekst og stor pågang.na er elever.

>

– Vi fikk inn tre containere bare i går, forteller Ivar Ullebust og utveksler noen ord med Simon, som er i ferd med å gjøre klar en forsendelse til Coopbutikken i Longyerbyen på Svalbard. – Vi leverer alle veier, ler sjefen fornøyd.

ENGASJERTE KOLLEGER. – Dette har vi så vidt fått inn, men selgerne har allerede tatt det med seg ut til kundene og bestillingene kommer fortløpende. Ullebust holder et garnnøste med en ny kvalitetsblanding i hendene. Vi er inne på sjefsdesignerens kontor i andre etasje. Har nettopp hilst på Elin Sørung og Turid Stapnes som sitter konsentrert med hvert sitt strikketøy og tester ut oppskriftene med hensyn til strikkefasthet og mønster. – Kvalitetssikring? – Nettopp! Sørung bor på Hundvåg, men kjører gladelig fram og tilbake til Oltedal hver eneste dag. – For å kunne jobbe her, absolutt! MERKEVAREBYGGING. Viking 8

Vokser

N NYE KVALITETER. Viking of Norway jobber kontinuerlig med produktutvikling både når det gjelder garnkvaliteter og mønstre.

Garn leverer primært til butikker i Norge, Sverige og Danmark og har selgere i hvert land. – Det er viktig for oss å møte kundene våre, spesielt når vi skal selge inn til nye. Ikke minst er det viktig overfor kjedebutikkene som seiler opp som en kundegruppe med stort potensiale, påpeker han. Mest sannsynlig kommer Viking Garn til å utvikle to hovedkonsepter, ett for fagbutikkene og ett for kjedene. – Slik det nå ser ut kommer vi i større grad til å rendyrke merkevarene Viking of Norway, Viking Garn og Snorre, opplyser han. Alle garntypene blir imidlertid fortsatt å finne i Fabrikkkutsalget langs veien, i Lafthuset i bunn av Oltedalsbakken, der også oppskrifter, knapper i alle størrelser, farger og fasonger, ferdigstrikkede plagg og pyntegjenstander gjør seg gjeldende. – Fabrikkutsalget er viktig for oss av flere grunner, og vi ønsker alle velkommen innom både der og i vår nye nettbutikk, inviterer Ullebust.

ettsiden norwegianpharma.com har det rette internasjonale tilsnittet og oser av forretningsmessig, kjølig autoritet. Mange av selskapets henvendelse kommer da også via nettsiden, akkurat som Arve Høgemark fra Ålgård og hans kompanjong i Fredrikstad, Fredrik Haven, planla.

NY SATSING. Det var i 2012 at Høgemark fikk anledning til å overta selskapet med kosttilskuddsprodukter, alle av dem produsert ved en fabrikk i Fredrikstad. Han grep sjansen. Fire år etter mottar han prisen som beste Gaselle-bedrift i Rogaland med en årsomsetning på 12 millioner kroner. Når I Gjesdal møter ham har han nettopp kommet hjem etter et to dagers opphold i Bodø i forbindelse med nysatsingen Vekstgruppen AS, et selskap han gikk inn på eiersiden av i fjor. – Vi har nettopp fått på plass et selgerteam på tolv, og det skal jo følges opp, smiler Høgemark. Vekstgruppen representerer Johnsen & Johnsen på det norske markedet og tilbyr produkter som Listerine, Ob, Nicorette og Natusan til dagligvaremarkedet i Norge. – Vi representerer også Hoff, Norges største aktør innen potetforedling, oppgir han. – Og dette har du tid til ved siden av kosttilskuddvirksomheten i Norwegian Pharma AS? – Det er vanskelig å si nei til slike muligheter. Dessuten jobber jeg effektivt. SPRÅKLIG TWIST. Han har omtrent jobbet med salg siden han avsluttet eksportmarkedsførerstudiet ved Norges markedshøyskole-BI i 1996. Tiden som

NORWEGIAN PHARMA AS

på kosttilskudd HØGEMARKS NORWEGIAN PHARMA AS, DREVET FRA HJEMMEKONTORET PÅ ÅLGÅRD, VAR I FJOR ROGALANDS BESTE GASELLEBEDRIFT.

HJEMMEKONTOR. Fra huset sitt på Ålgård, styrer Arve Høgemark bedriften som i fjor gikk til topps blant gasellebedriftene i Rogaland.

selger og etterhvert salgssjef i Celina Middelfart-konsernet på Østlandet, har ikke bare preget ham rent faglig. – Det var umulig å kjøre dialekt i det systemet, smiler han. Bokmålsordene klinger både titt og tydelig gjennom en relativt bred Ålgårdsdialekt. En fascinerende blanding der et mønster er vanskelig å avdekke. For Høgemark er det forsåvidt heller ikke så interessant. Det viktigste er at kundene skal forstå det han sier. Umiddelbart. Han er fortsatt en god del på tråden med folk både på Østlandet og andre steder i Norge selv om han i Norwegian Pharma jobber mest med utlandet. I 2012 skulle en kinesisk dame på Sola bli en nøkkelperson.

KINA OG RUSSLAND. – Hun var over snittet interessert i norske varer, og kanskje spesielt i ulike kosttilskudd, som hun jo visste hadde et marked i hjemlandet. Derfor kjøpte hun norske produkter og solgte videre. Jeg kunne

tilby henne bedre priser, og slik startet vårt samarbeid, forteller han. Kina er i dag det landet som handler mest av Norwegian Pharmas kosttilskudd, og interessen er økende. – Planen er at vi i nær framtid skal besøke landet, sier han. Akkurat nå er det imidlertid et annet land som står høyt på prioriteringslisten: – Jeg har nettopp oversendt et pristilbud til Russland. For ikke mange dagene siden kom en forespørsel fra en av Russlands største apotekkjeder. – Sånn utav det blå? – Via nettsiden. Ifølge vår kontakt har de rundt 2.200 apoteker bare i Moskva og omegn. I Norge har vi totalt 4.000 dagligvarebutikker, så her er potensialet stort, sier Høgemark en anelse oppglødd. – Så da blir det Russland før Kina? – Er russerne interessert ser jeg nok for meg at vi bør møtes for å drøfte kontrakt og detaljer over bordet.

NYE MÅL. Han jobber ikke med

mål om å bli rik. Motivasjonen ligger i resultatene. Både på kort og lengre sikt. – Da jeg overtok Norwegian Pharma lå omsetningen på litt over millionen. Jeg følger jo tallene og registrerte at omsetningen stadig gjorde små og større hopp. På et eller annet tidspunkt streifet også tanken meg om at vi nok kom til å bli en gasellebedrift, men da Dagens Næringsliv ringte i fjor høst, trodde jeg de skulle selge meg abonnement, ler han. At Norwegian Pharma AS er beste gasellebedrift i Rogaland, er han ikke rent lite stolt av. – Anerkjennelsen er god å bygge videre på, sier han og understreker at kompanjongen, Fredrik Haven i Fredrikstad, er viktig for utviklingen av selskapet. – Vi to jobber svært godt sammen. Et nytt mål er å nå 20 millioner i løpet av de fem neste årene, samt å komme inn på markeder i Tyskland, Frankrike og Italia. – Til det trenger vi et strømlinjeformet opplegg og nødvendige kapital. Foreløpig er vi ikke der, men det kan absolutt komme. 9

Kruse

S

pesielt dersom næringssjefen får på plass en god nabo de kan samarbeide med. – Det vil selvsagt ytterligere øke interessen, sier Velken som bekrefter at de med leiekontrakten har til hensikt å etablere en mer permanent lagerplass med tilhørende verksted på Skurve om 4-5 års tid. I første omgang nøyer de seg med en plasthall til tunnelutstyret de har behov for å plassere. Den skal etter planen stå ferdig i løpet av juli måned.

I DIALOG MED FLERE. Det er næringsansvarlig i Gjesdal kommune, André Andreassen, som bringer et potensielt naboskap på bane, uten dermed å komme med navn. – Får vi muligheten til å dele på for eksempel verksteddrift, er det selvsagt svært interessant, understreker Velken som sammen med avdelingsleder i Kruse Smith, Ove Varhaug, nettopp har signert leieavtalen med kommunen på Gjesdalordførerens kontor. Avtalen er på ti år, med de fem første som bindende. For kommuneledelsen må dette være et kjærkomment hvileskjær fra den pågående debatten vedrørende Bjellands uttaksarbeid på Skurve. Andreassen bekrefter at de er i dialog med flere virksomheter som vurderer næringsområdet i Gjesdal, men at mange enn så lenge sitter på gjerdet. Tidene er krevende, noe som ikke taler for eiendomsinvesteringer. Avtalen med Kruse Smith er desto mer gledelig. GOD TIMING. – Vi har jobbet med dette i halvannet år nå. 10

KRUSE SMITH LEIER PÅ SKURVE

Smith inntar Skurve I første omgang har entreprenøren inngått en leieavtale med Gjesdal kommune, men anleggsdirektør Bjørn Velken ser ikke bort ifra at de på sikt også velger å kjøper tomta.

SKURVE-AVTALE. André Andreassen, Gjesdal kommune, Bjørn Velken og Ove Varhaug i Kruse Smith, på oppsiden av tomta entreprenøren nå skal ta i bruk.

Slike prosesser tar tid, påpeker Andreassen som ikke er i tvil om at markedet vil reagere positivt på at Kruse Smith nå etablerer seg i Gjesdal. – At en så vidt stor og seriøs aktør som Kruse Smith har valgt Skurve og Gjesdal, er viktig for oss. At de har bestemt seg nå, i en tid der mye står stille, er dobbelt bra. Timingen er meget god, og denne avtalen viser med all tydelighet hva Gjesdal har å

by på, sier ordfører Frode Fjeldsbø.

KOMMENDE SAMFERDSELSPROSJEKTER. For Kruse Smith har

Skurve en perfekt beliggenhet. – Å kunne lagre viktig materiell så nært opp til E39, som er en hovedåre for oss, var selvsagt utslagsgivende, sier Velken og Varhaug. At kommunen bidro til lagring av

maskiner i Reslink-bygget i Kongsgata i påvente av Skurve-klargjøringen, har nok også vært en viktig faktor i prosessen forut for avtalesigneringen. Kruse Smith er i ferd med å posisjonere seg i forhold til de mange samferdselsprosjektene som planlegges i Norge framover, ikke minst gjelder det strekningen Sandnes - Kristiansand. Lagringen på Skurve er i så henseende et strategisk grep.

REVISJON RÅDGIVNING ÅRSREGNSKAP OG LIGNINGSPAPIRER SKATT OG AVGIFT

Velkommen til oss!

www.sagvaag-revisjon.no HULDA GARBORGS VEG 4, 4344 BRYNE, GRAND-BYGGET V/ BRYNE STASJON TELEFON: 51 77 07 90 / 911 69 145

11

NYTT FJØS. Onar Gjesdal har satt opp nytt fjøs og valgt kjøttproduksjon framfor melkeproduksjon.

FRA MELK TIL KJØTT Bøndene i Gjesdal er på offensiven. Mange unge har overtatt og stadig flere investerer og bygger nytt. En av dem er Onar Lima (38).

–A

lle trenger mat, er hans innledende svar på hvordan han ser på framtiden. Han har nylig investert flere millioner i nytt fjøs til ammekyr. Sammen med ektefellen, Daniela Lima, overtok han gården på Vølstad i 2011 og har fram til nå drevet med melkeproduksjon i tillegg til sau. De to begynte imidlertid tidlig å snakke om alternativer.

AMFI, Ålgård Tlf. 51 61 33 50

Alt av blomster til bryllup og konfirmasjon 12

BEDRE UTNYTTELSE. – Ikke minst fordi vi har såpass store beiteområder som med fordel kan utnyttes bedre, men også fordi en melkekvote på 88.000 liter ikke er nok til å kunne drive rasjonelt. Skulle vi satse på melkeproduksjon, måtte vi i tillegg til å investere i nytt fjøs og melkerobot ha kjøpt eller leid kvoter av andre bønder, noe som koster mer enn det smaker, sier Onar. Inntil nylig var kravet fra Innovasjon

ONAR & DANIELA LIMA

2

1

3 1 ANGUS. Disse produserer et fantastisk godt kjøtt, noe av det beste. 2 ENGASJERT. Daniela V. Lima jobber ikke daglig i fjøset, men er svært interessert i driften. 3 NYTT ANLEGG. Gjødselanlegget ble satt opp samtidig med det nye fjøset.

4

Norge en kvote på 300.000 liter for å få tilskudd. Dette sammen med økt kvotetak, det vil si at bøndene fikk utvidet maksimumskvotene fra staten, har ført til bønder som leier ut melkekvoter tjener mer enn de som faktisk produserer melka. Onar og Daniela ble tidlig enige om å heller satse på ammekyr. – Det gir oss også en bedre utnyttelse av gården, ivrer bonden som så vidt er i gang med den nye tilværelsen. De har fått tilskudd av Innovasjon Norge til å sette opp det nye fjøset, som Onar i stor grad har tegnet og planlagt selv.

MINST MULIG MEKANIKK. – Vi

ønsker en så god og effektiv drift som mulig, og da er måten fjøset innredes på, viktig, sier han og legger til at det nye fjøset i tillegg til løsdrift har en langt bedre løsning både når det gjelder luft og lort. Selv er han imidlertid lite opptatt av det han kaller tekniske dippedutter. – Du kan omtrent sette opp det du vil av mekanikk i dag, sier han og forteller blant annet om gjødselroboter som mange nå går til innkjøp av. Selv har han ikke gjort det. – Hvorfor ikke?

4 GODT TEAM. Ekteparet Onar og Daniela V. Lima har snakket nøye gjennom sitt livsprosjekt.

– All mekanikk krever vedlikehold, og ofte ryker ting når du minst trenger det, sier han med et skjevt smil. – Bare vedlikeholdskostnadene på en melkerobot beløper seg til 60-70.000 kroner i året. Det er mye penger. For hans del er det dessuten dyra som interesserer mest, ikke maskinene.

MØTTES I NORTURA. – Han snakker med dem hver dag, smiler Daniela (32), opprinnelig fra storbyen Praha i Tsjekkia. De to møttes på Nortura der Onar jobbet som saueklipper og hun med å samle opp ulla. – Han var lenge en av de beste i faget, skryter hun. – Reiste verden rundt både for å delta i konkurranser og jobbe. På et tidspunkt spurte Onar om ikke jenta fra Praha ville være med ham som ”ullplukker” også utenfor Norturalokalene, noe hun sa ja til, og etter hvert som de lærte hverandre bedre å kjenne ble de et par. – Vi fant ut at vi hadde mye felles, tross ganske forskjellige bakgrunner, smiler Daniela. To barn har de fått, Anna Malene på

fire og Samuel på to. – Jeg er ikke med i fjøset, men støtter Onar i alt han driver med, sier hun smilende. Tydelig engasjert forteller hun om hvordan de to har planlagt livet sitt sammen. I september i fjor etablerte hun sin egen grafisk design-bedrift og har allerede hatt en del prosjekter, flere av dem med logodesign som hovedoppgave. – Jeg har kontorplass i Gründerarena Jæren på Bryne og kombinerer det med hjemmekontor i kjelleren, smiler hun.

OVERPRODUKSJON AV SAU. På gården har de også sauer, rundt 135 i tallet. – Det er overproduksjon av sauekjøtt nå? – Jeg pleier å si til han som er fagansvarlig i Nortura at han har gjort en altfor god jobb, smiler Onar, som er spent på

> 13

>

FORTSATT NOE SAUEKLIPP.

Å jobbe som bonde, er ifølge de to et livsprosjekt. I deres tilfelle et både ønsket og gledelig prosjekt. – Det går an å drive veldig godt som bonde. Jeg sover i alle fall godt om natten vel vitende om at investeringen vi har gjort ikke er større enn det vanlige huseiere på Ålgård har i lån, sier Onar som ser fram til å komme i skikkelig gjenge med produksjonen i nytt fjøs. Og selv om han klipper mye mindre enn han gjorde før, var han for få dager ute med ”saksa”. – Men jeg liker aller best å ha dagen foran meg hjemme, på egen gård. Det er der jeg trives best.

GRÜNDERLIVET Foto: Hedda Hestnes

hva som skjer med prisene på sauekjøtt til høsten. Tilbudet overstiger etterspørselen. – At prisene blir lavere, er helt klart, men hvor mye, vet vi ikke enda, sier han. Ifølge statistikerne vil overproduksjonen jevne seg ut om hver husstand i Norge spiser bare to lammemåltider til i løpet av et år.

I hvert nummer av I Gjesdal framover gir Irene Ulnes (41) fra Ålgård oss glimt inn i sin nye gründertilværelse. Hun etablerte Fortelleretaten i februar i fjor, er trebarnsmor og har en 50 prosents stilling ved Gjesdal Ungdomsskole. Drømmen er å kunne leve hundre prosent av Fortelleretaten. Hvor er hun nå?

SE MEG! LE Tilde 2 år tar fast tak i fjeset mitt med den ene hånda og vinker mobilen bort med den andre. Å bygge opp sin egen bedrift, kan være altoppslukende. Det er kjekt å skape. Jeg har så mange ideer og drømmer som jeg ønske skal komme ut i livet. Litt irriterende når mitt elskede barn sier det så direkte til meg: “Se meg!“ Ikke vær på jobb hele døgnet. Du må skru av, mamma. Og enda mer irriterende når mannen min ler av slike kommentarer og jeg skjønner at han er helt enig. Hvis jeg skal være ærlig, blir jeg ikke irritert eller sint, jeg blir bare flau. Ferdig snakka. PLANLAGT ARBEIDSØKT. Mens jeg sitter her og skriver kommer en av de andre ungene og klyper meg litt i puppen. “Jeg har spurt tre ganger om noe. Du må si ja, så jeg skjønner du har hørt meg.“ I dag sitter jeg her og skriver med god samvittighet. Jeg har forklart at jeg skal sitte og arbeide. Det er planlagt. Mannen min er borte, så jeg regner

Godt til middag Reker

frys, Fiskemannen, 1kg

Kyllinglår

krydret, frys, Folkets, 850g

Fish & Crisp

Kyllingfilet

Enh.pris 124,79 pr.kg

Enh.pris 149,75 pr.kg

Findus, 480g

M

variert utvalg – samme faste pris!

AGSTILBUD IDD

strimlet, Prior, 400g

Skreiburger Lofoten, 500g

Finnbiff

Laksefilet

Enh.pris 110,93 pr.kg

Enh.pris 123,51 pr.kg

Enh.pris 133,11 pr.kg

Pepperoni Calabrese, Dr.Oetker, 540g

m/poteter og tyttebær, Fjordland, 485g

G J E LD E R

PR

.

Godt til middag

m/poteter, gulrøtter, urtesaus, Fersk&Ferdig, 450g

G

JE

26

.3

D

Oppskriftshefte til middagstilbudene DAGSTILBU finner du på IDjoker.noOPPSK M

Enh.pris 119,80 pr.kg

Pizza Rustica

ISE N

ST

PR

K.

Enh.pris 70,47 pr.kg

RIFTER UKE 9–12

L D E R 2 7.2–

Tilbudene gjelder 27.2.–26.3. eller så langt beholdningen rekker

Joker Ålgård 8–21 (9–20) • Joker Figgjo 7–21 (8–20) 14

GRÜNDEREN

GG BORT MOBILEN! med avbrytelser fra ungene. Jeg tenker at unger har ikke vondt av å vente, men det er mye interessant i det de utfordrer meg på. Jeg lærer noe grunnleggende om hva som er viktig i mine relasjoner med barna og i min kontakt med mine kunder. DET ER BRA Å GJØRE FEIL. En viktig hjelper for meg i oppstart av fortelleretaten var mobilen. Muligheten til å nå ut via nettet er fantastisk. Mange av mine oppdrag får jeg nå takket være sosiale medier. Facebook og Instagram bruker jeg flittig. Noen ganger føler jeg at jeg treffer blink med innlegget mitt. Andre ganger kan jeg bli fristet til å slette det jeg har lagt ut, jeg har vært litt for impulsiv. Jeg tror det er bra å gjøre feil i gründerlivet. Hvis alt skal være perfekt, blir det gjort lite. Med feil følger bevegelse. Jeg lærer nye ting, og husker det. I min lærergjerning er jeg opptatt å skape et miljø der det å svare feil er helt ok. Voksne er også redde for å drite seg ut. I mine fortellerkurs har jeg mange aktiviteter der det ikke finnes et rett svar. Vi øver oss på å ikke sensurere oss selv. Vi kan miste de beste ideene ved å kjøre sikkert på alt. Humor og latter gir et skapende miljø, der det er greit å gjøre feil. Jeg pleier å si på mine kurs og i min undervisning at hvis du ikke vil svare kan

du si: “Hål i hatten”. Jeg liker dette svaret bedre enn “Vet ikke”. Jeg har også sett at det fører til færre som melder seg ut. VI TRENGER ULIKE STEMMER. Jeg tror det er unaturlig i en gruppe mennesker at noen ikke har en stemme, ikke høres. Alle vil bli sett, og vi trenger de ulike stemmene. Jeg snakket med en politiker for noen år siden, som sa noe som jeg husker godt. Det er viktig med de ulike partiene for å få til en god politikk, for kommunen, for landet. Personlig liker jeg å samarbeide med folk som er ulike meg. I klasser og på alle mine kurs, skriver jeg alle navnene på deltakerne opp på ispinner. Jeg har også gjort det hjemme. Vi kan planlegge samtaler. Ungene trekker om hvem som skal snakke. Jeg trekker hvem av deltakerne som skal få snakke. Det gir mulighet til at alle får ordet. En flau innrømmelse til slutt. Dette året har jeg øvd meg på å bli en bedre lytter. Ikke sikkert at alle har merket det. På noen kurs har jeg tenkt at jeg har så mye bra å fortelle om fortelling, at jeg må ha ordet mye. Ispinner og “Hål i hatten”-prinsippet gir muligheten til at mennesker deler. Det er min erfaring. Det blir et skapende fellesskap med mye latter. Nå skal jeg logge av jobb og logge på familien. Se meg! Legg bort mobilen!

ORDINÆRT GARN

HUSK! TIL MEG SELV, OG KANSKJE TIL DEG. • Spør om hjelp! Lytt! Le! • Lag prioriteringslister (jeg elsker å krysse av på lister) • Hvilke oppgaver gir energi? Hvilke oppgaver tapper deg? Lag liste. • Husk hviledag! Hviledagen kan være på en onsdag. Hva gir overskudd? • Legg bort mobilen. • Hold orden på økonomien. Send ut faktura med en gang • Ha god kaffe tilgjengelig • Ta vare på relasjoner, få nye relasjoner • Gjør feil!

MINE GRÜNDERHJELPERE FOR TIDEN: • Gründerarena Jæren, rådgivere, andre gründere, sum regnskap • Moduler fra Blafres gründerskole • Dugnadsmannen, familie, venner • Bøker, nett • Fjellflyt.no, #gådegkreativ (jeg har gått et planleggingsmøte. Det var bra. Men dette må jeg finne mer ut av.) • Altinn, SR-bank • Læreren min fra fortellerstudiet på UIO • Conta faktura, - gratis, bra fakturaprogram, - tips fra erfaren gründerdame.

Strikkeglede ÷30% ÷20% ÷20% KAFÈEN

Kjøttkaker

FERDIGSTRIKK Alle MORILDPRODUKTER

Softis

Kuleis

129,20,10,-

- topp service og mye for pe ngen e

VIKING FABRIKKUTSALG OG CAFÈ www.viking-garn.no

Bygdaveien 186, Nedre Oltedal, 51 61 80 08 ÅPENT: Man-tir-ons 10-16, tor-fre-lør 10-17, søn 11-18

15

TEMA: INTEGRERING MED FOKUS PÅ ARBEIDSLIVET Da det høyeste antall flyktninger noensinne ankom det nyetablerte SANAmottaket i Gjesdal i slutten av 2015, var mange skeptiske. Det meste av skepsisen forsvant imidlertid i alle de møtene som

ble skapt mellom asylsøkere og gjesdalbuer. Viktig arbeid fra kommune, mottak, frivillige, organisasjoner og bedrifter har gitt resultater. Neste skritt er jobb. Vi har sett nærmere på situasjonen.

KRONIKK Der Gjesdal møter mennesket 65 millioner mennesker i verden er på flukt fra sitt eget hjem. Ikke siden andre verdenskrig har flere mennesker vært på flukt. Media formidler daglig sterke historier fra en håpløs hverdag i et krigserjet land eller fra en livsfarlig reise på flukt for kanskje å overleve.

Karin Dokken Austvik Prosjektleder for ”Framtidsretta integrering” i Gjesdal kommune

16

PÅ FLUKT. Mer enn 30.000 mennesker søkte om varig opphold i Norge i 2016. Det er en tredobling sammenlignet med 2015. Situasjonen var ny for oss, og den krevde innsats utover det offentlige myndigheter kunne gi. Måten vi håndterer flyktningsituasjonen på og hvordan vi lykkes sammen med integrering og inkludering, vil ha store sosiale og økonomiske konsekvenser for det norske velferdssamfunnet. Hva handler dette om? Mariel N. Sand Nwosu, ungdomspolitiker i Oslo, sa det slik: «Integrering er når et barn møter på skolen, inkludering er der skolen møter barnet». Å bli en integrert del av et samfunn er et avgjørende og langsiktig arbeid der mange bidrar. Det handler om kultur, verdier, normer, norsk språk og mulighet til å arbeide på lik linje med norske

borgere. Å bli en inkludert del av et samfunn, kan derimot skje raskere. Det handler om å bli akseptert og om å få lov til å delta på lik linje med deg og meg. PÅ VENT. En liten, men viktig andel av mennesker på flukt har kommet til Gjesdal. Noen kommer sammen med familie og noen kommer helt alene. Mange har mistet noen av sine kjære og kommer hit med dramatiske opplevelser. Man kan ikke snakke om integrering og inkludering i Gjesdal uten å trekke frem en formidabel og hjertevarm innsats fra Gjesdalsamfunnet i arbeidet med å inkludere mennesker på flukt. Mange inn­ byggere i Gjesdal har satt varige spor som viktige medmennesker i en flyktnings liv. På Gjesdal statlige asylmottak har barn og voksne fått tak over hodet

18

FLYKTNINGKONTORET:

Jobber med flyktningløpet

20 Mekonen i

og trygghet fra bomber og forfølgelse. Likevel er ventetiden på å få sin søknad om varig opphold behandlet både lang og vanskelig. Livet settes på vent. I skolene, barnehagene, lag og organisasjoner i Gjesdal har man hatt et viktig mål for beboere i mottak: Å lage en best mulig hverdag. For de som får bli i landet, er det en viktig og god start på livet i Norge. For de som må forlate landet, kan det bli et minne for livet. Mange Gjesdalbuer hadde ønske om å ta et medansvar da asylmottaket åpnet. Klær, utstyr, mat, vennlige ord og invitasjoner satt løst hos medborgere i Gjesdal. Idrettslagene, kirkene og andre frivillige lag og organisasjoner mobiliserte og inviterte i stor skala. Det er inkludering av beste sort. I GJESDAL. Gjesdalsamfunnet er en ryggrad i det solide integreringsarbeidet som må til når flyktninger også bosettes for godt i kommunen: Tre innbyggere i Gjesdal ble for kort tid siden tildelt kommunens frivilligpris for sitt unike engasjement. Frivilligheten i Gjesdal blomstrer. Et eksempel er «språksprell», en språk- kafe for frivillige og flyktninger der man trener på å snakke norsk sammen. Et annet eksempel er «Gjesdalvenn». Konseptet Gjesdalvenn er en ordning der flyktninger og mer «erfarne Gjesdalbuer» koples og deler litt fritid sammen. Andre

STORMBERG:

arbeidstrening

29 Filmfotografen 30 De er blitt ETABLERER:

FAMILIE:

fra Damaskus

familien vår

steder i landet blir inspirert av det Gjesdalsamfunnet får til; Gjesdalvenn har spredd seg til over 30 kommuner i Norge. Deltakere mener at Gjesdalvenn har ført til større forståelse for hverandres kultur og bakgrunn. Det er en solid bekreftelse av egen og andres innsats. Næringslivet stiller også opp som arbeidsgivere for flyktninger i arbeids­ praksis. Eksemplene er mange. ET INTERKULTURELT GJESDAL. Som samfunn skal vi være ærlige på at integrering også byr på utfordringer. Mye handler om at vi har ulike måter å tenke og leve på fordi vi har vokst opp i ulike kulturer. Integrering handler om å leve sammen med den kulturelle identiteten hver og en av oss har. Ingen kan ha hevd på egen kultur fremfor noen annens. Den norske kulturen, Rogalandskulturen og Gjesdalkulturen utvikles til å bli interkulturell der vi lærer å forstå

“

hverandre på tvers av barrierer som språk, verdier og normer. I overkant av 12 % av befolkningen i Gjesdal har innvandrerbakgrunn. Noen er arbeidsinnvandrere mens noen kommer som flyktninger. Flyktninger som kommer til nordiske land oppgir arbeid som den viktigste grunnen til at de «valgte» Norden. De har, akkurat som oss, et mål om å bli selvstendige og bidra i samfunnet som gode medborgere. For å klare dette, trenger de litt mer hjelp enn de fleste av oss i starten, men ønsket om å bidra skal vi verdsette og gripe tak i. Kanskje kan vi være frimodige og snu på Mariel N. Sand Nwosu sin forklaring og si; Integrering er når mennesket møter Gjesdal, inkludering er der Gjesdal møter mennesket. I så fall er min påstand at med den evne og vilje Gjesdalsamfunnet har vist for å integrere og inkludere mennesker på flukt, har vi de beste forutsetninger for å lykkes.

SOM SAMFUNN SKAL VI VÆRE ÆRLIGE PÅ AT INTEGRERING OGSÅ BYR PÅ UTFORDRINGER. MYE HANDLER OM AT VI HAR ULIKE MÅTER Å TENKE OG LEVE PÅ FORDI VI HAR VOKST OPP I ULIKE KULTURER. INTEGRERING HANDLER OM Å LEVE SAMMEN MED DEN KULTURELLE IDENTITETEN HVER OG EN AV OSS HAR. Karin Dokken Austvik 17

“

DE HAR ET STORT BEHOV FOR Å KOMME I GANG MED LIVET SITT, OG VI HAR MANGE GODE EKSEM PLER PÅ HVA ARBEIDSTRENINGEN HAR BETYDD IKKE BARE FOR FLYKTNINGENE, MEN OGSÅ FOR BEDRIFTENE DE HAR VÆRT I.

Lisa Skjæveland Halvorsen, Flyktningtjenesten

Introduksjonen til Norge På grunn av de høye bosettingstallene i kommunen, kommer antall flyktninger i introduksjonsprogrammet til Flyktningtjenesten i NAV Gjesdal til å eksplodere.

M

en akkurat det er de forberedt på. I løpet av tre år har Flyktningtjenesten i kommunen gått fra å bosette rundt 15 til over 60 flyktninger i året. Det nøyaktige antallet i fjor var 62, inkludert familiegjenforeninger. I år ventes tallet å gå ned til 35 bosettinger, likevel vil 2017 trolig bli det travleste så langt. 18

SOM EN JOBB. – Vi har allerede nærmere 90 deltakere i introduksjonsprogrammet, og det før vi har begynt med årets bosettinger, opplyser Lisa Skjæveland Halvorsen. Hun følger opp flyktninger i arbeidstrening og er kontaktleddet mellom dem og det lokale næringslivet. – Introduksjonsprogrammet er noe alle flyktninger i Norge har krav på og skal

gjennom. Det er på et vis deres arbeidshverdag de første to årene etter bosetting, noe som gjenspeiles i de ukentlige 37,5 timene de skal være på kurset. Ugyldig fravær medfører trekk i lønn, forklarer Eirin Foldøy Oftedal og legger til at de er blitt stadig strengere på dette punktet. – Vi har mange diskusjoner og avklaringer med deltakerne på hva som er gyldig fravær, smiler Lars Staveland,

FLYKTNINGTJENESTEN. Fire av teamet på seks (f.v.): Laurent Deriaz, Lars Staveland, Eirin Foldøy Oftedal, Lisa Skjæveland Halvorsen.

TEMA

– Vi lager en individuell plan for hver enkelt deltaker, der blant annet vedkommende setter seg mål på kort og lang sikt, sier Skjæveland Halvorsen og forteller om mange gode erfaringer med arbeidstreningsdelen i programmet.

LOKALE BEDRIFTER POSITIVE. – Jeg har sjeldent fått nei

når jeg har kontaktet lokale bedrifter for å høre om de kan ta folk i arbeidstrening. Hun nevner Kiwi, Solåsheimen, Hey Honey, Stormberg, ASKO, Goman, lokale bønder, Ålgård Skole, renholdsavdelingen i kommunen og Kodlidalen barnehage som gode samarbeidspartnere. – Men vi trenger flere! Av virksomheten krever det litt ekstra innsats i starten, men så går det stort sett på skinner. Mange av flyktningene er utrolig motivert for å jobbe. De har et stort behov for å komme i gang med livet sitt, og vi har mange gode eksempler på hva arbeidstreningen har betydd ikke bare for flyktningene, men også for bedriftene de har vært i.

FLEST FRA SYRIA. Gjesdal

avdelingsleder og den med kortest fartstid i Flyktningtjenestens team på seks. Han begynte i jobben for litt over fire måneder siden.

ARBEIDSTRENING.

Flyktningtjenesten i NAV Gjesdal har i løpet av det siste året blitt oppbemannet og utgjør i dag et tverrfaglig team. – Tidligere lå hele introduksjonsprogrammet i Voksenopplæringen, men for et par år siden ble det bestemt at de utelukkende skal konsentrere seg om språkopplæringen, mens vi, som er tett på arbeidslivet, tar alt som ikke har med språket å gjøre, noe som i og for seg godt kan beskrives som arbeidslivstrening, forklarer Foldøy Oftedal. Mange av innvandrerne ønsker å komme seg ut i arbeid så raskt som råd er, mens andre ønsker å utdanne seg videre.

bosatte flest fra Syria i fjor. Mange har utdannelse på master- og bachelornivå. Likevel er variasjonene store, også i den syriske gruppen. – Spriket er stort både når det gjelder utdanningsnivå og bakgrunn, forteller de tre. – Generelt er syrerne en mer velutdannet gruppe enn for eksempel flyktninger fra Somalia og Eritrea, naturlig nok, men vi har også blant syrerne folk som har vokst opp på landsbygda og dermed har langt mindre formell kompetanse, påpeker Foldøy Oftedal som understreker at mye av den undervisningen Flyktningtjenesten står for, gjelder arbeidsliv, samfunn, familieliv, skole- og barnehage, samt innføring i norsk kultur. – Vi driller dem for eksempel i arbeidslivsregler. Gjennomgår jobbintervjusituasjonen, hvordan man skal presentere seg, skrive CV osv., forklarer hun.

INTEGRERING

– Vi tenker helhetlig. For å kunne bli en god arbeidstaker, er det flere ting som må på plass, påpeker Staveland. – Må alle flyktningene bruke to år på introduksjonsprogrammet? – Nei, det er opp til den enkelte. Så snart de er på det nivået de skal være, rent språklig, kan de i prinsippet slutte, men da er det viktig at de har en jobb å gå til eller et utdanningsløp å følge, noe vi gjør alt vi kan for å bistå dem med, sier de tre.

LOKALE BEDRIFTER MED FLYKTNINGER I ARBEID Apotek 1, Kvadrat ASKO, Skurve Austrått bo- og aktivitetssenter Biltema, Forus Europris (språkpraksis) Gjesdal Kommune: Miljøservice Gjesdal Kommune: Renholdsavdelingen Gjesdalbuen (språkpraksis) Goman Bakeri Gudmund Edland, bonde JYSK, Hillevåg KIWI, Norwegian Outlet Kodlidalen Barnehage Ragnhild Aalgaard Veen, bonde Solås Bo- og rehabiliteringssenter: Langtidsavdeling, korttidsavdeling og kjøkken/vaskeri Stormberg, Norwegian Outlet Ålgård Bo- og aktivitetssenter (bofelleskap) Ålgård Offset Ålgård Skole

19

TEMA

Skal du vrake bilen din?

NYTT MOTTAK FOR BILVRAK I SANDNES! SANDNES!

INTEGRERING

MÅLET ER

FAST

ANSETTELSE Kirsten Sveen i Stormberg på Norwegian Outlet har Mekonen (26) fra Eritrea i arbeidstrening. Hun håper å kunne ansette ham så snart treningsperioden er over.

VR AKPANT 3000,-

Vi henter bile n din etter av tale!

Hermod Teigen AS, Fosseikeveien 14, 4323 Sandnes, tlf 51 66 67 00 Hermod Teigen AS nye anlegg på Sandnes er også et moderne mottak for alle typer jern og metaller. Vi er lokalisert flere steder i Rogaland. Ta kontakt med ditt nærmeste mottak: Sandnes: Egersund: Sola:

tlf.: 51 66 67 00 tlf.: 98 03 22 34 tlf.: 92 22 92 80

E-mail: sandnes @hermod-teigen.no E-mail: egersund@hermod-teigen.no E-mail: egersund@hermod-teigen.no

H

an har et strålende smil, jobber og står på. Det merkes når han ikke er på jobb, sier hun og forteller at småbarnsfaren har hatt en fin utvikling siden han begynte i butikken for rundt fire måneder siden. Likevel har de måttet ta tak i noen spesifikke utfordringer.

PÅ KURS. – Det gjelder språk og kundebehandling. Her skulle jeg nok ønske han var kommet noe lengre, sier Sveen og forteller at hun tok opp saken med sin kontakt i Flyktningtjenesten som snart innkalte partene til møte. – Her snakket vi åpent om saken alle tre, noe som var veldig bra, sier hun. – Og løsningen? Jo, Mekonen starter på et seks måneders kurs i NAVregi tilrettelagt for minoritetsspråklige. Service og kundebehandling er tema, og språket er en vesentlig del av opplegget. Det blir tre måneder med teori og tre måneders praksis, som han naturligvis skal ha i Stormberg-butikken på Ålgård. Kurset bærer navnet ”Butikk-/lagerarbeid for minoritetsspråklige”. MÅ FUNGERE. – Jeg håper at dette skal bidra til at vi etter hvert kan ta Mekonen inn i butikken på permanent basis og gi ham fast jobb, sier Kirsten Sveen og forteller at både hun og de øvrige ansatte er blitt veldig glad i eritreeren. – Men det alene kan ikke styre. Vi må ha folk som fungerer godt i butikken totalt sett, sier hun og håper at det etter hvert blir nettopp Mekonen. STORMBERG-POLICY. I de tre månedene han skal delta på teoridelen av kurset ønsker Sveen å ta inn en ny flyktning i arbeidstrening. – I Stormberg har vi en policy på at vi skal ha minst én flyktning blant butikkmedarbeiderne, noe jeg har sansen for. En ting er at det er viktig for den det gjelder, men det

20

ROLLESPILL. I ledige stunder spiller butikkleder Kirsten Sveen gjerne rollespill med Mekonen, slik at han får trent seg på ulike kundetyper.

har også betydning for oss som jobber i butikken, for fellesskapet, kulturen vi bygger og for læring og mestring, sier hun. – Som leder synes jeg dessuten det er spennende å kunne følge utviklingen til den enkelte, og spesielt disse, som har hatt en vanskeligere start enn de fleste andre, legger hun til.

EN NATURLIG DEL. Innimellom, når tiden gir rom for det, spiller hun rollespill med Mekonen. – Jeg går inn i ulike kundetyper slik at han får øvd seg på hvordan han best kan håndtere de forskjellige, men også i håp om at han skal begynne å se og forstå nyansene, som for eksempel når en kunde ikke ønsker å bli forstyrret eller når en kunde nærmest roper etter hjelp, beskriver hun. Hun kunne ha valgt å i større grad benytte eritreeren til vareutpakking og –plassering, noe som på et vis hadde løst saken. – Men det ville ikke bli riktig. Mekonen skal ikke gjemmes bort, men være en naturlig del av arbeidsmiljøet, på samme måte som de andre, smiler hun.

ET TYDELIG JA. – Vil du anbefale andre arbeidsgivere å ta inn flyktninger i arbeidstrening? – Ja! Det kommer kjapt, tydelig og alvorlig. – Det koster ingenting å prøve.

Dessuten, skulle det vise seg å ikke klaffe, så er Flyktningtjenesten på plass. Det er i alles interesse at dette skal funke, og når det gjør det, kan det nesten ikke bli bedre!

TRIVES GODT. Mekonen går nå på kurs for å lære med om service og kundebehandling, tre måneder med teori, tre med praksis.

21

ARBEIDSTRENING:

– EN MANN SOM VIL NOE! EN FRYD. Firebarnsfar Haji fra Etiopia får arbeidstrening på Goman Bakeriet på Figgjo. ”Det er en fryd å ha ham i arbeid”, er produksjonssjefens skussmål.

Produksjonssjef Kent Egil Hess i Goman Bakeriet AS Jæren på Figgjo sparer ikke på superlativene når han omtaler firebarnsfaren fra Etiopia. – Det er en fryd å ha Haji i arbeid. Han er en veldig flink mann som spør når han

lurer på noe, som tydeligvis er ute etter å gjøre en god jobb og som gir av seg selv, roser Hess, som oppigjennom årene har gjort seg flere erfaringer også i andre enden av skalaen. – Å ta inn folk er alltid et sjansespill. Hos oss prøver vi likevel å gi folk en sjanse, uansett.

EN VIKTIG SJANSE. Hess var derfor

FJORDGLØTT VELVÆRE v/hudterapeut Eli Frafjord Ansikt- og kroppsbehandlinger For timebestilling 91 78 31 78 22

på tilbudssiden da Lisa Skjæveland Halvorsen fra Flyktningtjenesten i NAV Gjesdal tok kontakt for å høre om Goman Bakeriet på Figgjo kunne tenke seg å tilby arbeidstreningsplass for flyktninger i introduksjonskurset i Gjesdal, en ordning som i første omgang gjelder for en periode over tre måneder, men som kan utvides til opptil ett år. – Vi er i like stor grad som arbeids-

TEMA

INTEGRERING

“

Å TA INN FOLK ER ALLTID ET SJANSESPILL. HOS OSS PRØVER VI LIKEVEL Å GI FOLK EN SJANSE, UANSETT. Kent Egil Hess, produksjonssjef Goman Bakeriet STORTRIVES. Her er Haji i gang med hamburgerbrødene.

Flyktningtjenestens folk har ordnet opp på forbilledlig vis, sier han.

VIL JOBBE. Hver morgen rundt halv

SAMARBEID. Lisa Skjæveland Halvorsen sammen med Kent Egil Hess, produksjonssjef i Goman.

giver opptatt av at dette skal funke. Arbeidstreningen er en viktig del av flyktningenes integreringsprosess. Målet med introduksjonsprogrammet er at flyktningene skal gå over i arbeid eller utdanning etter endt program. Å lære hvordan norske arbeidsplasser fungerer gjennom selv å være en del av et arbeidsfellesskap, kan være avgjørende for den videre veien i det norske samfunnet. Dessuten er språktrening og det sosiale aspektet også viktige gevinster i arbeidstreningsordningen, sier Skjæveland Halvorsen.

NAV ER PÅ. Ifølge Hess er Flyktningtjenestens på-holdning og nærvær vesentlig: – Å vite at vi kan ta kontakt og eventuelt avslutte samarbeidet dersom vedkommende ikke evner å utføre oppgaver eller ta ansvar for egen arbeidshverdag, er helt avgjørende. Nå har vi vært usedvanlig heldige med Haji, men har tidligere hatt erfaringer der

fem ringer klokka hos Mohamad Haji (32) på Fiskebekk i Ålgård, der han bor sammen med en venn som også er flyktning. En time senere befinner han seg på sykkelen nedover bakkene til Goman Bakeriet på Figgjo. – Det tar meg bare 10-12 minutter. Hjemover går det oppover, så da bruker jeg 25 minutter, smiler etiopieren og forteller at han liker å arbeide og var veldig glad da han fikk anledning til å stille på jobb også i juleferien. – Ti dager fri er for lenge, mener han. For produksjonssjef Hess, som strevde med å få bemanningskabalen til å gå opp, var det et lykkelig sammentreff.

FIREBARNSFAR ALENE I NORGE. Haji jobber som én av 18

medarbeidere i bakeriet der mange sorter brød, rundstykker, frokostbrød, boller, hamburgerbrød og pølsebrød stort sett produseres maskinelt, men med nødvendige dytt og tilrettelegging av kyndige hender. – Frøloffen skjærer vi for eksempel manuelt, opplyser Hess og forteller at de bruker 80 tonn mel per uke. Det mest populære brødet om dagen er ”Superbrød”, et sunt flerkornbrød for barn. Haji foretrekker imidlertid julebrødet, - med rosiner. Han kom til Ålgård for ett år siden. Kone og fire barn er igjen i Etiopia, sør i landet. Håpet er at de også skal komme, og det er nok også mye av motivasjonen til Hajis iherdige innsats. – For å få familiegjenforening

>

HÅNDVERK. Ikke alt gjøres maskinelt. Her skjæres frøloffen, som mange sikkert har smakt sammen med reker.

23

>

må familien i opprinnelseslandet søke via en norsk ambassade innen ett år etter at oppholdstillatelse er gitt til den som er i Norge. Om denne fristen ikke overholdes, stilles inntektskrav til den som har fått opphold. I dag er det på 306.700 kroner i året, før skatt, opplyser Skjæveland Halvorsen. Hun forklarer at det kan være vanskelig å komme seg til nærmeste norske ambassade eller å få utstedt ID-papirer.

ARBEIDSTRENING GJENNOM NAV/ FLYKTNINGTJENESTEN

SØTT. Nydelige wienerbrød på rekke og rad. Snart legges melisen på.

ARRANGERER NORSKKURS SELV. Kent Egil Hess har i tillegg til

norske medarbeidere ansatte fra Polen, Litauen, Tyrkia, Slovakia og Etiopia. – Det går mye i engelsk, da? – Nei, vi er opptatt av å bruke norsk som arbeidsspråk både i produksjonen og i pausene. For ytterligere å styrke norsken

blant de ansatte, har Goman Bakeriet Jæren besluttet å gå i gang med norskkurs på arbeidsplassen. – Vi er allerede i prosess med kursleverandøren Lingu i Stavanger, og satser på å starte med 15 kursdeltakere to timer to ganger i uken like over sommeren, opplyser Hess som tror dette vil bli et ytterligere løft for de utenlandske medarbeiderne.

Arbeidstreningen foregår på en ordinær arbeidsplass, i første omgang i en periode på tre måneder, men med varighet på inntil ett år. Flere arbeidsgivere velger å ansette vedkommende etterpå, uten at det er noen automatikk i det. Målgrupper: Flyktninger og/ eller andre som har falt utenfor arbeidslivet. Det lages en avtale mellom deltaker, arbeidsgiver og NAV. Her avklares målet med arbeidstreningen, innhold og opplæringsplan. Varighet: Inntil ett år.

Hjemmet som passer for deg?

LL BESTLIOG KATA no link-hus. www.b

Vi bygger ditt personlige hjem!

Ola Fuglestad Selger. Mob.: 924 80 639 E-post: ola@bjerkreim-trelast.no Rune Gåsland Selger Mob.: 950 45 145 E-post: rune@bjerkreim-trelast.no

Vikeså, Telefon: 51 45 40 50

24

Det handler om din framtid og din personlighet. Vår oppgave er å skape akkurat den boligen som du føler deg hjemme i. Du samarbeider med våre arkitekter under planleggingen, og selve byggeprosessen er trygg og oversiktlig.

TEMA

INTEGRERING

Nyhetene finner du hos Magneten Sport.

Bedrifter ønsker ansatte som snakker tysk Nå skal det bli lettere å studere i Tyskland. Det sørger kunnskapsministeren for.

H

vert år studerer rundt 500 norske studenter på hel- eller deltid i Tyskland. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil at enda flere unge skal velge Tyskland som studiested, landet som i dag er blitt Norges største handelspartner.

STOR INTERESSE. – Det er stor interessere for å studere i Tyskland, men erfaringen viser at mange av de som vurderer å søke, faller fra underveis når de møter den tyske opptaksprosessen, sier Røe Isaksen. Til tross for at antall norske studenter i utlandet har økt kraftig, har antallet som studerer i Tyskland vært det samme de siste 10 årene. VELG TYSK PÅ UNGDOMSSKOLEN. Kunnskapsministeren tror en styrking av ANSAs rådgivingsarbeid kan få flere til å velge Tyskland og bevilger derfor én million kroner til opprettelsen av en egen tysklandsstilling hos ANSA. – Omlag 3.500 NHO-bedrifter sier de har et konkret behov for ansatte som kan tysk. Engelsk er med andre ord ikke alltid nok, sier direktør for kompetanse i NHO, Are Turmo. Han mener flere også bør velge tysk som andre fremmedspråk allerede på ungdomsskolen.

DOBBELTKOMPETANSE VIKTIG. – Mange bedrifter trenger dobbeltkompetanse; det vil si språkkompetanse i kombinasjon med annen attraktiv kompetanse som teknologifag og økonomifag, sier Turmo. I tillegg til en ny stilling dedikert Tyskland hos ANSA, har Kunnskapsministeren også utvidet retten for hele klasser på videregående nivå til å søke støtte fra Lånekassen til kortere studieopphold i landet.

G

Gunnar Vatland Tegnekontor Tegner: Hus Hytte Garasje Påbygg

Alltid stort utvalg i det siste nye • • • • • • • • •

Ski Utleie av pulk Rulleski Ull fra Devold og Norrøna Skallbekledning fra Norrøna og Bergans Fjellsko Adidas løpesko Supporterutstyr til Premier League Sykler og eget sykkelverksted

Vi er en frittstående fagbutikk som legger vekt på å gi deg de beste rådene. Vi vil skape glede. Det er viktig for oss at du får akkurat det som passer deg. Verken mer eller mindre.

Telefon: 479 54 851 e-post: tom-va@gunnarvatland.no Adr.: Nedre Ustigbakken 2, 4333 Oltedal Åpningstider 10.00 – 20.00 (18.00) 25

– Å gi håp – Det er kanskje den viktigste jobben vi gjør. Det handler ikke bare om opphold i Norge eller ikke, men det handler om hjelpe folk til å løfte blikket.

M

ottaksleder i Sana Gjesdal, Jørg Magne Tengesdal (26), har sammen med staben på 11 lært mye siden de første flyktningene i Gjesdal kom før jul i 2015. På det meste hadde de 180 personer i det desentraliserte mottaket, mindreårige, familier og enslige fra Syria primært, men også folk fra Iran, Irak og Afghanistan, pluss noen fra Etiopia og Eritrea.

160 ASYLSØKERE. I dag er tallet på asylsøkere i kommunen rundt 160, de fleste av dem i siste fase av asylsøkerløpet. Noen kommer til å få avslag og mange får bli, men det er ikke nødvendigvis Gjesdal som blir deres kommune. – Asylsøknaden skal ideelt sett være ferdigbehandlet innen ett år. Som regel tar det noe lengre tid, sier Tengesdal. Gjesdal kommune har bestemt å bosette i overkant av 40 personer med innvilget opphold dette året. Det er ingen selvfølge at samtlige av disse kommer fra mottaket. – Det kanskje vanskeligste er å vente på svar. Jeg skjønner frustrasjonen, for selv om alle håper å kunne bli i Norge, er behovet for å få et svar nesten større, sier han. – De befinner seg på en måte i et ingenmannsland, og vi prøver å møte

Mye mer enn bare frisør. Amfi Ålgård tlf. 5161 9070 ledigtime.no 26

2

1

3

4 1 Mottaksleder i Sana Gjesdal, Jørg Magne Tengesdal. 2 Gunvor Mundal og Line Stendal deler kontor i Kongsgata. 3 Rim Adam Bahar er miljøarbeider hos Sana Gjesdal. 4 Randi Gjedrem Soteland, ansvarlig for fire av de i alt 27 mottakshjemmene i Gjesdal.

TEMA

hver enkelt der de er. På et vis møter vi asylsøkerne med hele livet deres, sier han og innrømmer at det til tider kan være tøft, spesielt barnas historier gjør inntrykk. – Flere har opplevd å se nære slektninger bli skadet eller drept. Mange har levd i måneder på flukt, med den redsel og utrygghet det innebærer.

HVA SKJER FRAMOVER. Høsten 2015, da det kokte i flere kommuner i Norge grunnet det som gikk under begrepet ”en flyktningestrøm”, var det viktigste for Sana Gjesdal å først og fremst skaffe de nyankomne en seng og tak over hodet. Nå er det hverdagen som preger mottaket. Flyktningenes behov for å bli kjent med ulike instanser som politi, legevakt, fastlege, skole, barnehage osv. – For disse er det for eksempel ikke opplagt hvem man skal kontakte ved sykdom. Er det legevakt, sykehus eller fastlege, - eller skal man ringe ambulansen dersom man er forkjølet, eksemplifiserer Tengesdal. Om Sana Gjesdal fortsatt driver desentralisert mottak her i kommunen til høsten, er uvisst. – Det kommer an på hvor mange flyktninger som tar seg inn her til lands. Vi har i utgangspunktet en tre pluss tre-årskontrakt om drift av mottak, men UDI kan si opp denne kontrakten til sommeren om det ikke er behov for mottaket lenger, forklarer han. ROSER KOMMUNEN. Sana er bare én av mange aktører i Gjesdal som er involvert i asylsøkernes hverdag. Ifølge Tengesdal har kommunen med prosjektleder Karin Dokken Austvik i spissen, gjort en formidabel innsats.

– De har strukket seg mye lengre enn forventet. Når vi forteller andre mottak hvordan Gjesdal kommune opererer på dette området, blir vi nærmest møtt med hakeslipp. Sana verken forventer eller kan forlange at kommunen står parat til enhver tid, men ifølge Tengesdal er det akkurat det de opplever. – Vi kan ringe 24/7, noe som selvsagt går begge veier, smiler han og forteller at kontakten med beboerne er relativt hyppig selv om Sana driver såkalt desentralisert mottak. – Vi har bevisst valgt dette fordi det gir beboerne et langt bedre utgangspunkt for livet som kommer. I Gjesdal bor asylsøkerne i hus eller leiligheter, som deg og meg.

UKENTLIG OPPFØLGING. – Hvordan er kontakten med beboerne? – Kontinuerlig. Vi har hele tiden folk innom. Det går på alt fra oversettelse av papirer til å forklare praktiske ting eller bidra til med å finne fram til riktig hjelpeinstans. De nær 30 boenhetene får hver uke besøk av Sana. Randi Gjedrem Soteland står i døra på vei ut til en av boligene. Hun har et spesielt ansvar for fire av enhetene. – Akkurat nå skal jeg til et av husene der det utelukkende bor menn, smiler hun. – For å se om det ser sånn noenlunde ut. – Blir du streng, da? – Nei, men det er viktig å følge opp. PENGER. Staben ved Sana Gjesdal starter hver eneste dag opp med et 45 minutter langt morgenmøte.

INTEGRERING

– Vi går gjennom erfaringer den enkelte har gjort seg, eventuelle problemområder, ting vi må løse her og nå og forslag til endringer. Vi er på pulsen hele tiden – og må være det sammen – ikke minst fordi det er så utrolig viktig at vi er samstemte i møte med beboerne våre. – Hvordan er det i forhold til penger? – Asylsøkerne får et såkalt ”Kronekort” av oss. Det funker som et vanlig bankkort, der man kan betale i butikken, ta ut i minibanken osv. – Hvor mye får en familie i måneden? Han henter satsene fram på skjermen, kommenterer at det ikke er så mye å snakke om og at UDI strammet inn på beløpene i overgangen 2015/16: ”Personer i ordinære mottak med selvhushold” står det i overskriften, og under kommer det: ”Enslige: 2.340 per måned”, ”Ektepar/samboende: 4.440 per måned”. Beløpene for barn fra 0-17 varierer fra 1.300-2.210 per måned”. – Hender det at folk går tomme? – Ja. Vi har for eksempel et begrenset reservelager med mat her.

SE FOLK! Mottakslederen forteller at de hele tiden utvikler kompetansen. – Et eksempel, begynner han: – Når en asylsøker kommer til oss og forteller at han har vondt i hjertet, kan det godt hende at vedkommende har det vanskelig psykisk. De fleste er ikke vant med å snakke om slike ting. Den største utfordringen er ifølge Tengesdal å gi asylsøkerne håp. – Det handler mye om å være villig til å se folk! Bekrefte de gode egenskapene vi ser og hjelpe dem til å løfte blikket, til å se at denne ekstremsituasjonen tross alt utgjør en liten del av et helt liv.

ALT INNEN

ARBEIDSKLÆR OG VERNEUTSTYR Kvednaveien 8, 4330 Ålgård Tlf: 96901075 / 51123290 www.triobutikken.no Mandag - fredag: 08.00 - 16.00 27

Tre opplevelsesrike turer: “Vi “Vigår gåraldri aldri fra en jobb før vi er fornøyd, og det ser bra ut.” ut.”

Sri Lanka: 8. - 20. april (13 d) og 25. okt – 5. nov (12 d), kr 19.500,-

Bosnia Hercegovina: 1. – 10. juni (10 d), kr 15.000,-

Moskva-Astrakhan, elvecruise: 14. – 26. sept (13 d) kr 19.900,-

Bente Håland, daglig leder LOKOMOTIV MEDIA. Foto: Erlend Skarsaune, Jærbladet.

LAST NED PROGRAM OG BROSJYRE PÅ: www.leifsreiser.no eller kontakt Leif Svangtun 915 83 063. leif@svangtun.com

SØM & REPARASJON bente@haalandasfalt.no

Tlf.: 405 62 179 Epost: irina.systue@gmail.com ÅPNINGSTIDER: 10-17 (10-16), torsdag 10-19 AMFI Ålgård, 2. etasje bak Ålgård Zoo

BOR,

GA RKER: ECCO, LG I KJENTE ME VIKING M.M. N. STORT UTVA , LIE RIS MI MA FA TA LE , FOR HE R, NUDE EL, JOYA, RIEKE ADIDAS, HUMM

Trenger du hjelp til å velge gardiner, lameller, plisségardiner, rullegardiner, persienner etc., ta kontakt! Som Interiørkonsulent NKI, kommer jeg gjerne hjem til deg for råd og veiledning! OPPMÅLING & MONTERING FIKSER VI! TLF: 404 98 839, EPOST: astri.sofie@lyse.net

FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG INSTAGRAM

FLYTTESALG!

Kampanjepriser på lagerførte dieseltanker. Stort utvalg. Ta kontakt for et godt tilbud.

KNAPPHUS ENERGI, AVD. STAVANGER, EKOFISKVEIEN 3, 4056 TANANGER

KONTAKT OSS: TLF.: 51 64 24 00 / ENERGI@KNAPPHUS.NO 28

TEMA

INTEGRERING

VIL GI TILBAKE De kom til Ålgård for henholdsvis et halvt og ett år siden. En farmasøyt med master i klinisk biokjemi og en TV-fotograf med lang erfaring fra internasjonale medier.

V

eiene deres til Ålgård og Gjesdal har vært forskjellige, men akkurat nå er de to likestilte, i ferd med å tilegne seg et nytt språk, bli fortrolig med en fremmed kultur, finne fram i et nytt samfunnssystem og forhåpentligvis komme i jobb om ikke altfor lenge.

MÅ BLI KJENT MED MARKEDET

I Gjesdal møter de to syrerne sammen med Elin Idland, som har undervist i etablererkurset ”Make your own business”, et tolv ukers kurs begge syrerne nylig har avsluttet ved Jæren Produktutvikling, som en del av introduksjonsprogrammet (se faktaboks). Farmasøyten og familiefaren Wesam Al Ftayeh (40) går med tanker om å starte egen virksomhet. – Jeg innser at jeg må lære mer om det norske markedet før jeg kan gå i gang med noe, smiler han. – Det gjelder å være tålmodig.

VIKTIG ARBEIDSTRENING.

Han har allerede hatt arbeidstrening ved Apotek1 i Sandnes en tid, noe han håper å kunne fortsette med. Samtidig har han fått plass ved det nasjonale kurset som gir ham muligheten til å praktisere som farmasøyt i Norge. – Kurset vil i første omgang gi meg en toårig lisens, opplyser han og legger til at han også går i gang med videre norskstudier ved Johannes Læringssenter i Stavanger. Planen er å jobbe som farmasøyt, få en stabil inntekt og livssituasjon før han vurderer å sette noen av gründerideene sine ut i livet. – Språket er en nøkkel, fastslår han og forteller samtidig at barna hans går ved Ålgård skole og allerede snakker dialekt, noe også mannen ved siden av ham, Ahmad Odeh (30) er i ferd med å lære seg.

LÆRER DIALEKT. Han sier det med

NETTVERK. De har gått på Etablererkurset ”Make your own business”, Wesam og Ahmad, der Elin Idland har undervist.

et halvsmil. Forteller at de to dagene i uken han har hatt arbeidstrening som fotograf i Gjesdalbuen har vært svært nyttige, ikke minst i forhold til å få mer grep om Ålgårdsdialekten. – Jeg kunne ikke en bokstav norsk da jeg kom til Ålgård for 14 måneder siden, sier han. Og det selv om han ankom Oslo allerede for tre år siden. Ahmad fikk ikke gått på norskkurs verken da han satt på asylmottaket på Haslemoen eller Bømlo. – Det var praktisk vanskelig å komme seg til skolen fra der jeg bodde, derfor ble det ikke norskkurs på meg før jeg kom hit, forteller han.

SOMMERJOBB I NRK. Det drøye året på skolebenken i Ålgård har tydelig vært effektivt. Selv om han noen ganger må jakte på ordene, er han enkel å forstå, noe han også tilskriver språktreningen gjennom Global Café i kirken, der han ukentlig jobber på dugnad. Han har nettopp søkt sommerjobb i NRK-TV Rogaland, en jobb det ser ut til at han kan få. – Hva drømmer du om? – Jeg vil veldig gjerne jobbe videre som TV-fotograf. – Har du snakket med Gjesdal kommune? Elin Idland kommer inn i samtalen. Kanskje Ahmad kan løse et filmprosjekt kommunen planlegger? Hun har i alle fall nevnt ham og sagt at han skal ta kontakt. Hun har også en utfordring til Wesam. Han er ønsket som ressursperson i et

integreringsprosjekt FAU ved Ålgård skole nå jobber med. – Vi trenger å bygge nettverk blant nordmenn skal vi få en rask og god integrering, mener han.

”DEN BESTE PLASSEN!” – Er Ålgård og Gjesdal stedet dere vil bygge en ny framtid? – Det er den beste plassen! utbryter Ahmad. – Når jeg er borte fra Ålgård, lengter jeg tilbake. ”Det er fordi du har leiligheten din der”, sier folk. Nei, det er ikke det, det er folkene! Jeg har bodd 3-4 forskjellige steder i Norge og er ikke i tvil om hva som er best. – Vi må også nevne flyktningetjenesten her i Gjesdal. De er gode mennesker, - og svært profesjonelle. De hjelper oss med alt. ETABLERERKURSET ”MAKE YOUR OWN BUSINESS” Utviklet av Etablererkontoret i Telemark i samarbeid med Jæren Produktutvikling og Rettfok AS. Gjennomført ved Læringssenteret i Sandnes høsten 2016. Mål: Innvandrere med en gründer i magen får her tilegne seg viktig kunnskap om etablering av egen bedrift i Norge. Inngår som siste del av introduksjonsprogrammet. 12 uker á 2 skoletimer per uke. 29

BIDRA: Ifølge Lene Simmerøy kan alle bidra i integreringsarbeidet, hver på sin måte.

VENNER. Nye vennskap oppstår.

Hverdagsinkludering – Vi kommer ikke alltid på hvor mye det betyr å ha noen å si “hei” til. Mange forteller at de føler seg mindre alene når de kjenner noen ansikter, og i alle fall når de smiler og hilser, sier Lene Simmerøy fra Ålgård.

D

et nærmer seg halvannet år siden hun inviterte FB-vennene sine til å bli med på gaveutdeling hos de nyankomne flyktningene som da bodde i hyttene i Kongeparken Camping. Lite ante hun da om hvordan initiativet skulle snu opp ned på mange ting framover. Hun forteller om den ukentlige flyktningkafeen som hun og familien sammen med gode lærerkollegaer og deres familier dro i gang, om nystekte lapper, strikking og bingo. Om påskens eggeløp, om ”Tur for Damer”, om gode samtaler, besøk, nydelig mat, om kaffe og te med masse sukker i, om varme smil og gjestfrihet.

TV-AKSJONEN. En ypperlig aktivitet å få med flere på.

30

FOKUS PÅ SAKEN. – På et tidspunkt kunne jeg navnet på de fleste i mottaket, smiler hun fra plassen ved kjøkkenbordet med utsikt over hele Ålgård en rolig morgen i januar. Like nedenfor ligger leilighetsbygget i Friggsgate der flere av asylsøkerne bor. Mange av dem går inn og ut hos Simmerøys. Hele familien har latt seg engasjere.

LEK. Fungerer alltid godt.

– Eldstejenta har fått en kjempegod venninne i en jente fra Irak. Ungene er blitt vant til å forholde seg til avslag og flytting, men det er uansett tøft når det skjer. Hun blir med ett blank i øynene. – Det er vanskelig. Vi har snakket om dette alle sammen, det er en del av situasjonen. Første januar mottok hun Gjesdal kommunens frivillighetspris sammen med Siri Bjørsvik og Sigmund Bjerkreim. Hvordan var det? – Litt todel. Da jeg fikk beskjeden, rullet mange navn gjennom hodet mitt. Det er så mange som har bidratt. Men jeg er veldig glad SAKEN fikk oppmerksomhet og at vi var tre som fikk prisen. Vi ble på en måte symbol på alt det gode arbeidet som er gjort, og som jeg vet vil fortsette. For jeg har tro på Ålgård og Gjesdal. Jeg visste at dette kom til å gå bra!

FOLK ER FANTASTISKE! På Facebook har hun jevnlig meldt om ulike behov når det gjelder klær og utstyr. – Jeg husker spesielt godt en dame som kom fra et annet mottak her i landet. Hun hadde tydeligvis måttet pakke i en fart, for hun stod der vinterstid, uten sokker, bare med UDIbagen med dyne og pute under armen. De fleste hadde svært lite da de kom. Klær, Sykler, dokkevogner, fotballsko, vinterdresser, støvler, kopper og tallerkener, - det meste av det hun har meldt behov om har vært på plass i løpet av få timer. – Folk har vært fantastiske! Men jeg har måttet roe ned aktiviteten noe. En ting er at det krever lagringsplass, men det går også med en god del tid, så i dag ber jeg heller folk som ønsker å bidra om å ta direkte kontakt med Sana, oppgir hun. – Jeg vil bruke mest mulig tid på menneskene, ikke tingene. Det er imidlertid vanskelig å sette grenser: – Dette har blitt en såpass viktig del av livet mitt. Det gir så mye tilbake! Men Nils og jeg har blitt enige om at vi nå først og

TEMA

fremst skal holde på relasjonene vi har, samtidig som det jo hele tiden dukker opp nye interessante mennesker å bli kjent med... Jeg utelukker ikke nye bekjentskaper. For meg er det viktig å bidra til at Ålgård fortsatt skal være en flott plass å bo.

HVORDAN BIDRA? – Hva kan folk gjøre for å bidra?

– Hverdagsinkludering, kommer det kontant. – Meld deg som Gjesdalvenn! Er dere en vennegjeng som møtes med barna på lekeplassen, så ring på døra i nabolaget der flyktninger eller folk i mottak bor, og be dem med. Inviter dem på søndagstur, ta en kopp kaffe, slå av en prat. Ifølge henne er det nettopp slike hverdagslige kontaktpunkter og aktiviteter som kan forhindre ekstremisme og radikalisering. – Inkluderingen i lokalsamfunnet er så viktig! ivrer hun og legger til at så å si alle asylsøkerne har ønsket seg Ålgård som bosted, noe som er et tydelig tegn på hvordan de opplever å bli behandlet her. – Finn en familie eller en enkeltperson å bli kjent med. Det behøver ikke være komplisert. Og det er lov å tenke at du skal trives med vedkommende, er hennes oppfordring.

INTEGRERING

HVA KAN VI GJØRE? TIPS FRA LENE

Gå en tur. Ta en kaffe. Inviter flyktningfamilien med på lekeplassen sammen med deg og dine barn! Inviter hjem. Ring på døra og si hei, - ønsk velkommen til nabolaget! Det betyr mer enn vi aner. Hjelp og få hjelp; også flyktningene er opptatt av å få gi noe tilbake og hjelper mer enn gjerne med små og store arbeidsoppgaver. Inviter enkeltpersoner eller en familie med på noe du likevel skal gjøre en dag, for eksempel å mate endene, trene på senteret, bake boller, - hva som helst! Ta med en gjeng i ballbingen og ha det gøy sammen! Og ikke glem: ”We all smile in the same language!”

Mange nye familiemedlemmer – Jeg er nok litt av den gamle skolen som liker å ringe på døra, uanmeldt, og hadde satt pris på om flere gjorde det. Dessuten liker jeg veldig godt å invitere folk hjem.

H

un ler og forteller at hun i tiden som hjemmeværende med små barn gjerne sprang ut når hun så naboen ved postkassen, selv om hun selv allerede hadde tatt inn posten: – Så fikk jeg en mulighet til å invitere inn på lunsj.

KJENTE JEG VILLE BIDRA. Siri Ueland Bjørsvik mottok Gjesdal kommunes Frivillighetspris første nyttårsdag. For sin innsats overfor flyktninger, asylsøkere og innvandrere på Ålgård. – Jeg er glad vi var flere som fikk prisen sammen, for her er det mange som har stilt opp. Det har blitt en positiv driv i hele lokalsamfunnet, sier hun og husker godt den dagen hun møtte opp på informasjonsmøte i Veveriet på Ålgård om den kommende flyktningsituasjonen i kommunen. – Stemningen var noe avventende. En del var naturlig nok også skeptiske, minnes hun. Selv kjente hun mest på at dette var noe for henne. Her ville hun bidra. TRENING HJELPER. – Jeg var en periode med i politikken, men byråkrati og prosesser er nok ikke min sterkeste side. Jeg fungerer bedre der det skjer og er nok også en utpreget omsorgsperson, sier hun. Likevel dreier mye seg om å bestemme seg for noe, ta sats og trene på ukjente situasjoner. Selv for Siri Ueland Bjørsvik, som i større grad enn mange andre hiver seg utpå ukjent menneskelig terreng, dreier det seg også om planlegging og trening.

JENTETUR. Siri Bjørsvik på kanotur sammen med Slava og Simav.

GOD HJELP. Fint å få hjelp med kanoen.

– Ingen blir god i noe uten å trene på det. Har du aldri tatt kontakt med ukjente, invitert dem hjem eller ut på tur, er det selvsagt skummelt. Men det betyr ikke at du ikke er rette typen til å gjøre det. Du må bare trene på det! Jeg tror mange er redde for å være klønete. Men det ligger først og fremst inni oss selv.

NYE FAMILIEMEDLEMMER. Siri og ektefellen Tormod har fire barn som alle har flyttet ut av barndomshjemmet i 31

TUR. Til Månafossen og videre inn til Mån er en fin dagstur.

Ånundlia på Ålgård. Det siste året har familien imidlertid vokst. Ekteparet Bjørsvik har blitt både foreldre, besteforeldre, tante og onkel for flere av flyktningene. – Klart det varmer. Flere av flyktningene som kom til Gjesdal vinteren for halvannet år siden, har blitt en naturlig del av familien vår. Noe som for så vidt ikke er ukjent for de to. Det er nemlig ikke første gang Siri og Tormod Bjørsvik utvider familien.

IKKE FØRSTE GANG. – Vi har allerede ”en sønn” fra

Estland og ”en svigerdatter” fra Ukraina, smiler Siri. Bilder fra bryllupet til eldstesønnen hentes fram. – Der, til venstre. En ung mann og kvinne smiler til fotografen sammen med resten av familien Bjørsvik. – De bor her på Ålgård og har sitt eget liv. Vi ser dem ikke så ofte, men de hører til i familien og er utrolig flinke til å huske på mors- og farsdager, bursdager og andre familiære hendelser, smiler Siri takknemlig.

DER DU ER. – Du blir ikke redd for bindingene som oppstår, da, for forpliktelsene? – Vi kan selvsagt ikke være noe for alle. Men det trenger ikke alltid være de store tingene som skal til. Et nikk, et smil, en samtale betyr mye. For alle. Siri vil ikke love mer enn hun kan holde. Derfor har det vært viktig for henne å innby til kontakt der hun selv er. – Fritiden min går mye med til bedehus og kirke, derfor har det vært naturlig for meg å invitere flyktningene inn i aktiviteter der, noe som dessuten gir en naturlig justering. Det skal være givende å være sammen, for begge parter. DØRÅPNEREN. Det begynte med en fruktkorg på døra

til hver av de nyankomne flyktningene før jul for halvannet år siden, en beslutning som ble tatt i bedehusforsamlingen. En av dørene hun banket på var hos en familie på tre fra Syria; mor, far og en liten datter. Disse feiret jul med familien Bjørsvik kort tid etter, og nylig besøkte Siri og Tormod den lille familien i Stokke i Vestfold, der de ble bosatt etter å ha fått asylsøknaden sin godkjent. Det var med tungt hjerte den lille, syriske familien forlot Ålgård i desember i fjor. Det var heller ikke lett for Siri og Tormod å ta farvel: – Jeg snakker med Slava, Ahmad og Simav ukentlig, sier Siri og legger til at selv om Stokke innfrir, vil nok alltid Ålgård stå i en særstilling for de tre. – ”Ålgård var som en stor familie”. Det er Slavas beskrivelse og noe å ta med seg for noen og enhver, smiler hun. 32

Fotball-

integreringen funker – For en del asylsøkere blir det lange dager. Derfor var det viktig å starte opp igjen nå, selv om mange fortsatt synes det er for kaldt.

S

igmund Bjerkreim, initiativtaker og primus motor til det nyeste tilsnittet i ÅFK-familien, Inter Ålgård, sitter i benkeradene på stadion med treningstøyet på og ÅFK-lua godt trukket nednover ørene. De ukentlige onsdagstreningene er i gang igjen, fra 20.00 til 21.30 på kunstgressmatta på Solås. Ved siden av ham sitter Miho Haji (16) fra Syria, og like bak ham igjen, Hogr Barham Kheder (23) fra Irak. De er her før tiden.

TØYELIG TID. – I starten prøvde jeg å være streng med hensyn til når vi begynte, men nå lever jeg med at klokken åtte er et tøyelig begrep, smiler Sigmund Bjerkreim, eller sjefen som Hogr smilende omtaler ham som. – En god mann, fastslår Ismael, idet Bjerkreim deler inn lag, teller opp og deler ut vester i gult og grønt til spillerne som ankommer i rykk og napp. – Selv deler de seg inn i to grupper, ”Sana” og ”kommunen”, forteller Bjerkreim. SANA ELLER KOMMUNEN? – Jeg er Sana, kommer

TEMA

INTEGRERING

– ÅFK har lagt enormt godt til rette for dette, sier han.

FLERE GEVINSTER. – Jeg hadde ikke sett mye til Miho om det ikke var for onsdagstreningene, ivrer Ismael. 16-åringen nikker. Fotballtreningene bidrar både til at flyktninger og asylsøkere blir kjent med hverandre og med lokale folk. I dag er det bare tre av sistnevnte kategori, men ifølge Bjerkreim kommer det flere når det begynner å bli varmere i været. Fotball og kameratskap er en ting, språktrening en annen viktig gevinst av Inter Ålgård. – Nå går det meste på norsk, men i starten var det en blanding av alt, ler Sigmund og dulter borti Mohammed, som var i Trondheim før han kom til Ålgård, noe som blant annet resulterte i at han sa ”vaijn”. De ler. – På Ålgård er det ”vatn”, gliser Bjerkreim, før han klapper i hendene og tar på seg den breddfulle stemmen. Kveldens trening er i gang.

FRA SUDAN. Mohammed fra Sudan var først i Trondheim før han kom til Ålgård.

PRIMUS MOTOR. Sigmund Bjerkreim, initiativtaker til fotballaget Inter Ålgård, der både flyktninger, asylsøkere og lokale folk spiller.

det fra Hogr som er asylsøker. Mohammed, derimot, fra Darfur-provinsen i Sudan, er kommunen. Han har fått oppholdstillatelse i Norge og begynt på introduksjonskurset. Bjerkreim husker godt den første treningen han var med på. – Jeg ser for meg hvordan alle stoppet spillet da du kom, for å ta skikkelig imot deg. Hilserunden er viktig. Og så spurte de, Sana eller kommunen? Da du svarte ”kommunen” jublet gjengen. Mohammed smiler bredt. – Det var magisk, beskriver Bjerkreim som ikke rent sjelden ender opp med et skikkelig middagsmåltid i halvtitiden om onsdagskveldene. – Jeg fyller opp bilen når treningen er over, og kjører folk hjem. Som regel blir jeg invitert med inn. Folk er utrolig gjestfrie, noe jeg har sansen for. Her har nordmenn vi mye å lære, mener han.

TAKK TIL ÅFK. Sigmund Bjerkreim mottok tidligere i år Gjesdal kommunes frivillighetspris for sitt arbeid med Inter Ålgård. – Jeg hadde sluttet som guttelagstrener i ÅFK, men ville gjerne opprettholde kontakten med klubben, så da somalierne jeg spilte litt fotball med - innendørs – hadde lyst til å få i gang et fotballag, snakket jeg med ÅFK om mulighetene for det. Her var det bare ja å få. Ålgård Fotballklubb stilte baner til disposisjon, utstyr og hva de måtte trenge.

VIKTIG FOR OSS. Ismael takker Sigmund for Inter Ålgård.

33

ÅPNER OPP. I Åpen barnehage er foreldre og barn sammen, noe som åpner nye dører på flere vis.

MANGFOLD. Foreldre, barn og besteforeldre fra ulike nasjonaliteter og samfunnslag, bruker Åpen Barnehage, der Eli K. Wiig (foran) jobber.

Tar daglig imot nye – Vi har liten oversikt over hvem som kommer, og selv om vi har en plan, vet vi aldri helt hvordan dagen blir, men det er nettopp det som er så kjekt!

D

et sier pedagogisk leder i Åpen barnehage på Ålgård, Anne Kari E. Haga. Barnehagen er blitt en viktig arena for et samfunn i vekst, der nye tilflyttere møtes, der mødre og fedre i barselpermisjon har et fristed å komme til og der innvandrere, flyktninger og asylsøkere i mange tilfeller tar sine første skritt inn i norsk kultur og samfunn.

KOMMUNIKASJON UTEN SPRÅK. Da flyktningmottaket i Gjesdal

ble etablert senhøsten 2015, ble Åpen 34

barnehagen et viktig startpunkt for flere nyankomne foreldre og barn. – Jeg glemmer ikke faren som fikk oss til å storle selv uten å kunne et ord verken engelsk eller norsk. Datteren hadde perlet, og vi skulle stryke kunststykket. Faren la noe teatralsk mobilen sin oppå strykebrettet før han plutselig tok strykehjernet til øret og snakket inn i det... Hun ler befriende sammen med kollega Eli Krogedal Wiig der de sitter ved tegnebordet bak inngang F i Flassabekken barnehage hvor Åpen barnehage holder hus enn så lenge.

Til sommeren er det mest sannsynlig slutt. Kommunen har besluttet å legge ned tilbudet med begrunnelse i at åpen barnehage ikke er et lovpålagt tilbud. I pressede økonomiske tider er tilbudet ifølge kommunen vanskelig å prioritere.

ET NØYTRALT TILBUD VIKTIG.

– Hallo, så kjekt å se dere! En mor og en liten gutt på rundt året står litt forsiktig i døra. Klokken nærmer seg ni. Det er badedag i stamphuset i dag, et eget baderom som også Åpen barnehage får disponere. – Kommunen håper nok at frivillige skal ta ballen, men vi for vår del synes det er vanskelig å tenke seg et fullgodt tilbud på dugnad, sier Krogedal Wiig. De to har diskutert ulike løsningsmodeller for om mulig å kunne drive tilbudet videre, men har så langt

TEMA

ENGASJERT. Anne Kari E. Haga driver Åpen Barnehage sammen med Eli Krogedahl Wiig.

INTEGRERING

NØYTRALT. Christiane Høgemark er opptatt av at tilbudet er nøytralt, noe som betyr mye for henne.

SAMMEN. Åpen Barnehage er en arena der foreldre og barn gjerne leker sammen og oppdager nye sider hos hverandre.

ikke kommet opp med et levedyktig alternativ. – Erfaringen er at de ulike målgruppene opplever det lettere å komme så lenge tilbudet er nøytralt og ikke tilknyttet noe trossamfunn, fortsetter de to. Det er den ene siden av saken. Den andre dreier seg om det faglige innholdet, som ikke er ubetydelig. For å kunne møte, ta imot og bidra overfor så vidt forskjellige målgrupper, er både erfaring og faglig ballast svært viktig, mener de.

FORELDREROLLE OG DØRÅPNER. – Vi opplever for

eksempel at dette er en fantastisk arena for å bli kjent med og justere sin egen foreldrerolle. Mange er usikre. På sosiale medier handler mye om å kjøpe den rette vogna, delta i de rette aktivitetene osv. Hos oss treffer hjemmeværende mødre og fedre andre i samme situasjon og får innblikk i hvordan de løser ting. Det gir dem større muligheter til å justere og bekrefte og ikke minst bygge egen trygghet i foreldrerollen, påpeker Krogedal Wiig.

De forteller om relasjoner som oppstår. Om hvordan tilflyttere knytter bånd med andre og får venner i lokalsamfunn og nabolag. – Å komme hit blir som et fristed både for foreldre og barn og mange ganger oppdager foreldrene nye sider ved eget barn, noe som betyr mye i en tilværelse som mange ganger kan være utfordrende, påpeker Eli Krogedal Wiig. – For meg var Åpen barnehage inngangsporten til et sosialt liv på Ålgård, forteller Ekaas Haga.

FRAMTIDENS GJESDAL. Christiane Høgemark, opprinnelig fra Tyskland, gift norsk med start i Stavanger, men nå med bolig, mann og to barn på Ålgård, følger med i samtalen og gir Eli og Anne Kari et bekreftende blikk der hun sitter på golvet ved inngangen til lekerommet der minstejenta på knappe ett åler seg bortetter golvet. – De er jammen gode, de to! fastslår hun. – Vi vil ikke ha jentene våre i barnehage før fylte tre, så for oss er Åpen

barnehage et fantastisk tilbud. Når det koker i stua, er det godt å komme hit, smiler hun. – Dessuten setter jeg pris på at tilbudet er nøytralt. Fortsatt kommer stadig nye inn dørene, flest mødre, men også noen fedre, en tante og en bestemor. Andelen asylsøkere har sunket, men utgjør fortsatt en vesentlig del av brukerne, sammen med arbeidsinnvandrere og flyktninger. Ifølge Eli og Anne Kari er tilbakemeldingen som regel den samme: De føler seg utrolig godt mottatt her i kommunen. – Jeg tenker at det har mye med kulturen å gjøre, sier Eli Krogedal Wiig. – Vi har tradisjonelt sett hatt anledning til å bruke mer tid sammen, noe som gir seg utslag i både holdninger og verdier. Hvor vil Gjesdal kommune være om ti år? Det snakkes om frivillighet, om fritidsaktiviteter, om barnehageplasser og kvalitet i skolen – i denne buketten mener vi at åpen barnehage fortsatt har en viktig funksjon å fylle. 35

Skreddersydde Garasjeportergarasjeporter i mange varianter Bilde øverst viser GS Slick garasjeport også brukt til bod og til å skjule bossdunker.

Garasjeporter i mange varianter Designporter ● Stålporter Industriporter ● Portåpnere

Kjempestort utvalg standard, skreddersydde størrelser NoenogTG 2013 Besøk oss!

30%

Ta kontakt post@gapo.no for priser Manog - freinformasjon. 08.00 - 16.00

Torsdager åpent til kl 18.00

Alltid konkurransedyktige priser Alltid

rabatt

GAPO AS 1 Opstadveien 9 1 konkurransedyktige 4330 Ålgård priser! 20og80 post@gapo.no 1 www.gapo.no Bilde over viser GS Slick garasjeportTlf også51 brukt61 til bod til å1skjule bossdunker. Bildet Gapo har egen garasjeportfabrikk og kan skreddersy port til huset ditt. Vi har også standardporter. Garasjeporter i ● Portåpnere. Vi har rullegitter, Designporter ● Stålporter ● Industriporter rullegitter,hurtigporter, hurtigduk, branndører branndører og og mye mye mer mer. mange varianter

Stolt sponsor av:

GAPO AS | Opstadveien 9| N-4330 Ålgård | 51 61 20 80| post@gapo.no | www.gapo.no

Designporter ● Stålporter Industriporter ● Portåpnere

Kjempestort utvalg standard, og skreddersydde størrelser Ta kontakt post@gapo.no for priser og informasjon.

Alltid konkurransedyktige priser GAPO AS 1 Opstadveien 9 1 4330 Ålgård Tlf 51 61 20 80 1 post@gapo.no 1 www.gapo.no

36

PORTRETTET

HAN BLIR EN FRAMOVERLENT RÅDMANN Sa daværende ordfører, Olaug V. Bollestad, i 2013. Nå, tre år etter, tar han framoverlent imot oss i døra, nøyaktig 08.15, som avtalt. I strålende humør med en replikk og to og tre til damene på servicetorget.

–S

pør meg hvordan jeg kom meg på jobb i dag! Han er i gang med svaret før vi får stilt spørsmålet. – Med buss! En kollega utfordret meg til å prøve. – Hvordan var det? – En fantastisk opplevelse! Jeg bestilte billetten via telefon, der jeg også fant alt om rutetider og avganger. Undervegs ble vi løpende oppdatert om hvor vi befant oss, og i tillegg satt jeg sammen med trivelige folk, sandnesbuer som alle jobber i Gjesdal.

RÅDMANNEN

> 37

>

OVER SNITTET ENERGISK. Det er forså-

vidt ikke overraskende at rådmann Knut Underbakke er ”på” selv om omgivelsene fortsatt ikke synes å ha fått gnidd nattesøvnen helt ut av øynene. Mannen fra Sand i Ryfylke har et energinivå over snittet og snakker like høyt og tydelig som om han satt i møte med representanter fra Pensjonistpartiet. Mest sannsynlig kan hvem som helst høre hva han sier selv om døren er lukket der vi sitter ved det runde bordet på kontoret hans i andre etasje i Storahuset, ikke langt fra trappeavsatsen og vegg i vegg med ordføreren. – Dere opererer mye i tospann? – Jeg jobber nok mer som «innenriksminister» med ansatte og lederteam, mens ordføreren er mer «utenriksminister. Vi har en god forståelse av hverandres roller, smiler han lunt.

LIKER Å FÅ TING GJORT – Jeg for-

står at folk i gangene synes det er herlig når jeg innimellom er på farten. Det kan bli mye for noen, gliser han, vel vitende om at han nok også har en handlekraft et

stykke over snittet. Underbakke liker å få ting gjort. – Jeg er en utålmodig type, sier han når vi ber ham beskrive seg selv. Det kommer ikke med én gang riktignok. For akkurat dette befinner den ellers så veltilpassede rådmannen seg ikke særlig tilpass med. Faktisk vrir han seg litt i stolen mens han begynner å snakke om hvor godt han trives på hytta, om viktigheten av å være en god far sine tre barn og om betydningen av å være seg bevisst grensen mellom rollen som rådmann og privatperson. – Men hvem er du? Hva kjennetegner deg som person? Så kommer han på det. Reiser seg brått fra stolen og skritter bort til PCen ved vinduet der han finner den fargerike personligheten sin i glass og ramme, - en hilsen fra kollegaene hos Fylkesmannen i Rogaland der han jobbet i åtte år før han ble rådmann i Rennesøy kommune.

SLIK BESKRIVES HAN. ”Han blir en framoverlent rådmann”, uttalte daværende ordfører i Gjesdal, Olaug Vervik Bollestad, til Stavanger Aftenblad i forbindelse med innstillingen av Knut Underbakke som nummer én til rådmannstillingen i Gjesdal i 2013. ”Framoverlent” er ikke et ord kollegaene fra Fylkesmannen gjør seg nytte av, men de ville antakeligvis ikke ha problemer med å flette det inn i sin attest som i dag skulle komme deres tidligere kollega til

Nyt varmen inne mens kulda biter ute

unnsetning: ”God evne til helhetstenkning (til å være økonom)” er det første som står, og så kommer det videre, linje for linje: ”Ledertype (hater å tape), nøysommelig (på grensa til gnien), på ingen måte anonym (kvasi-suldøl), tar raske avgjørelser i krevende saker (om så i lunsjen), galant (over snittet velkledd), opptatt av lagarbeid (forutsatt kapteinsvervet), sosial spisskompetanse (over snittet), humoristisk (om noe enkel humor), liker å ha oversikt (men ingen detaljfreak), ”Skapidrettsmann” (vilje og mot overgår fysikk), omstillingsvillig (fra fylkesnivå til holmesamfunn).

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

07 Media 370867

Han er tilbake til sitt vanlige jeg. Avslappet, men likevel med stort engasjement i såvel tone som tale når han forteller om den viktige helheten, om hvorfor de ulike tjenesteområdene i kommunen skal lære hverandre bedre å kjenne slik at mulige overlappinger og synergier kommer til syne, - hele tiden med innbyggernes beste i fokus. – Du er på et vis kommunens administrerende direktør? – Det er riktig, men mens næringslivslederen skal maksimere profitt, er rådmannens oppgave å maksimere velferd, noe som selvsagt er en langt mer krevende oppgave, kommer det kjapt, - med smilet på lur. – Vi går på jobb for innbyggerne våre, noe som er en langt mer komplisert, men desto mer givende oppgave, mener han. Oppveksten i Ryfylke, bokstavelig talt på kaikanten på Sand, der han tidlig bidro i arbeidet med å ta imot båter og biler gjennom familiens skipsekspedisjonsfirma, har preget ham både som arbeidstaker og leder.

CV: KNUT UNDERBAKKE Navn: Knut Underbakke Født: 4.oktober 1968 på Sand i Suldal Sivil status: Gift med Kjersti. Sammen har de barna Kathrine (19), Kristin (17) og Kjartan (14). Bosted: Sandved i Sandnes

Gilje eXtra Velger du våre eXtra-produkter får du dører og vinduer i tre med isolasjonsevne ut over det vanlige.

38

gilje.no

2015 - : Rådmann i Gjesdal kommune 2008-2015: Rådmann, Rennesøy kommune 2002-2008: Ass. Dir., Fylkesmannen i Rogaland 2000-2002: Økonomirådgiver, Fylkesmannen i Rogaland 1996: Ferdig utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Bergen. 1997-2000: Rådgiver, Statens utdanningskontor i Rogaland 1995-96: Konsulent, Arbeidsmarkedsetaten

PORTRETTET

STORFAMILIEN: Sammen med familie, søster og hyttenabo.

– Her lærte jeg mye om både ledelse, service, kvalitet og samarbeid, - og ikke minst om hvor viktig det er å ha øye for helheten. Her var det ikke snakk om min eller din jobb, men om å få ting gjort.

MINST MULIG PÅ KONTORET

Han trives best blant folk, noe kontorplassen hans med all tydelighet gjenspeiler. Her er det nærmest ingenting av remedier. Et bilde på veggen og personlighetsbeskrivelsen fra Fylkesmannen er stort sett det. – Jeg ønsker å bruke minst mulig tid på kontoret. Underbakke trives når han får innbyggerne i tale. – Jeg verdsetter engasjement og tar gjerne en skikkelig diskusjon så lenge den er konstruktiv. Folk må gjerne være uenig med meg, men de må bringe den til torgs! Vi trenger å brynes på motargumenter,det gjør oss bedre. Ta for eksempel Smart City-saken. Vi takker Skjalg Håland og Jørgen Sagevik for deres syn på saken, noe som har gjort at vi justerer kursen. Av og til blir vi så fulle i hodet av vårt eget at vi glemmer den viktige realitetssjekken. Da er det godt at folk selv tar initiativ og sier ifra.

HANDLINGS- OG LØSNINGSORIENTERT. Han er i likhet med

ordføreren opptatt av innbyggernes medvirkning. Den er viktig for at kommunen skal kunne gjøre en bedre jobb, mener han. – Men kommer folk når dere inviterer til møte? – Ikke alltid i den grad vi kunne

BEDRIFTSBESØK: Næringssjefen besøker jevnlig bedrifter i Gjesdal.

ønske, kanskje, men da gjelder det for oss å finne andre arenaer. Jeg har tro på å gjøre nytte av allerede eksisterende møtepunkter, sier han. – I løpet av den perioden du har jobbet som rådmann i Gjesdal, hva har gledet deg mest? – Det er ikke til å legge skjul på at jeg har ivret for sentrumsplanen, for å gjøre Ålgård til mer enn tre rundkjøringer folk kjører gjennom, - for å sette det på spissen, sier han og smiler bredt. Innrømmer at han lenge var der selv. – Den dagen avtalen med Norwegian Outlet gikk i boks, var en merkedag. Og det er IKKE til forkleinelse for andre saker. For alt er viktig, det er bare ikke alt vi kan gjøre på en gang.

VI SKAL GJØRE FEIL! Han omtaler seg som i overkant handlingsorientert. – Jeg pleier å si at vi skal gjøre feil! Og med det mener jeg at det er bedre å handle enn ikke å komme dit. Dette er uansett en balansegang. En kommune må ha prosedyrer og systemer, løp som skal følges for å sikre lik behandling av innbyggere, næringsliv og andre, - noe mange nok kunne ha klart seg godt uten, rent intuitivt. Men når vi får snakket litt sammen, går det seg som regel til. – Kommer folk innom deg? – Ja, men jeg vil gjerne ha flere på døra! BALANSEKUNST. På spørsmålet om hva han synes har vært vanskelig i perioden han har sittet som rådmann i Gjesdal, nevner han blant annet eldreomsorg, skole og barnehager som utfordrende.

RÅDMANNEN

TOSPANN: Utenriks- og innenriksministeren i kommunen.

– Det gjør inntrykk å møte innbyggere med store behov, der de ansatte gjerne vil gjøre mer. Jeg blir mange ganger blank i øynene i møte med ansatte som strekker seg langt, sier han og fortsetter: – Jeg forstår at folk stiller spørsmål ved investeringene i sentrum når de setter disse opp mot egen hverdag. Det er både betimelig og relevant. Men det er også selve kjernen i den jobben vi er satt til å gjøre; å prioritere. Jeg må leve med at folk ikke alltid er enige med meg, men diskuterer likevel veldig gjerne saken. Det er i seg selv viktig.

MOTOR OG MASKINER. Han drar veldig gjerne til hytta i Suldal, hvor han trives umåtelig godt. – Mange tenker nok at jeg gjør meg gjeldende på alle arenaer. Som rådmann er jeg synlig, - alltid på, - i møter, samtaler, diskusjoner. Men privat er jeg ikke nødvendigvis slik. Han forteller at han verner om privatsfæren. – Rollen som rådmann følger meg langt utenfor døra på Storahuset. Derfor er jeg nøye med å skille jobb og privat, sier han uten at han vil gå så mye mer inn på akkurat det. – Hobbyer? – Jeg liker ved, store og små maskiner, utstyr og dippedutter og trives godt på Clas Ohlsson. – Jeg er en enkel kar fra Suldal, pleier jeg å si. En stille latter henger igjen i rommet idet vi går ut. – Jeg følger deg ned. 39

Regnskapet online – Jeg snakker om ”kundeverdier” og tenker på selve møtet med kunden, men hva kommer kundeverdier til være for de som sitter som bedriftsledere om knappe ti år?

H

un peker på telefonen som ligger på bordet: – De snakker omtrent bare her. Dagens unge møtes gjennom sosiale medier og spill, på snapchat og messenger. De betaler eller overfører penger til hverandre med mCash og Vipps og er stort sett online.

ENDREDE KRAV. – Om få år er dette våre kunder, og de kommer til å stille helt andre krav enn dagens foreldregenerasjon, spår Toril Gjesdal, regiondirektør i SpareBank 1 Regnskapshuset på Ålgård. De er allerede er godt på vei inn i framtidens automatiserte løsninger med sine regnskapssystemer og –tjenester. – Jeg er glad vi er en del av et større konsern, for denne omstillingen fordrer store investeringer og er svært ressurskrevende, sier hun. NY STRATEGI. Stadig flere kunder etterspør online systemer hvor de selv kan hente ut oppdatert informasjon fra regnskapet og hele tiden være a jour. – Vi tilbyr systemer både for telefon, brett og nett, opplyser hun og forteller at mange kunder vet nøyaktig hva de vil ha. – Vi har vært vant med at kundene kommer til oss. Nå må vi oppsøke dem, er Gjesdals erfaring. På vårparten i fjor la de opp en strategi basert på hyppigere kundebesøk. Det har gitt resultater. – Ingen tvil! Vi hadde ikke vært der vi er nå, uten denne endringen. Hun forteller at endringstakten i bransjen aldri har vært høyere og at det gjelder å være først hos kunden for å presentere nye muligheter. – Er ikke vi der, kommer andre. 40

ONLINE. Toril Gjesdal, Regiondirektør i Sparebank 1 Regnskapshuset Sør-Rogaland, forteller om store omstillinger i regnskapsbransjen.

Konkurransen er knallhard, og mange regnskapskontorer har måttet si opp folk. Det gjelder å være på, fastslår hun.

BANKEN INTERESSERT. SpareBank 1 Regnskapshuset har en lang historie på Ålgård. Det startet med Skjæveland Regnskap for 30-40 år siden. For fem år siden kjøpte SpareBank 1 Regnskapshuset

Østlandet det lokale regnskapskontoret, som da var en del av Consis-kjeden. Når Sparebank 1 SR Bank etablerte eget regnskapshus for et par år siden, fikk kontoret nye eiere på Vestlandet og ble en del av SpareBank 1 Regnskapshuset SR. Et selskap som nå årlig omsetter for nærmere 100 millioner kroner. – Selv om vi er blitt større er vi veldig

SPAREBANK 1 REGNSKAPSHUSET

???

BYGG ENGROS PÅ ÅLGÅRD:

Vi har alle byggevarene Bygg Engros har det som trengs av trelast og byggevarer til byggmestere og utbyggere. Siden 1985 har vi vært en viktig bidragsyter til byggevirksomheten i distriktet. Vi har egen pre-cut linje og bistår gjerne med ingeniørtjenester (søknader/ beregninger/konstruksjonstegninger).

Bygg Engros AS GODE KOLLEGAER. Siri Medalen og Sissel Bråstein løser saken ved pulten.

Opstadveien 10, 4330 Ålgård Telefon 51 61 75 50 P.S. Det er vi som leverer Drømmehytten.

UDLAHUSET BAK OUTLETEN

FRA HINNA. Tone Eide fra Arena Treningssenter på Hinna i samtale med Regnskapshusets Lars Waage. – Ja, vi drar helt til Ålgård! smiler hun.

Brudepynting, vi ordner hår og makeup.

opptatt av å være nær kundene våre her i regionen. Regnskapshuset skal kjennetegnes av personlig service og nærhet til kundene, høy kompetanse og skreddersydde IKT-løsninger, sier Gjesdal som ser mange muligheter fremover, ikke minst på rådgivningssiden.

RÅDGIVNING OG OUTSOURCING. – Mange små og mellomstore bedrifter har én eller to personer på økonomi. For dem er det ikke enkelt å holde tritt med utviklingen. Dette kan vi løse gjennom kurs og oppdateringer slik at bedriftens egne økonomifunksjoner utvikles i tråd med markedet forøvrig, sier hun og legger til at de også kan ta hånd om bedrifters totale økonomifunksjon. – Like før jul undertegnet vi kontrakten med en stor, lokal bedrift som valgte å outsorce hele sin regnskapsog økonomifunksjon til oss. Det er noe vi kan gjøre for flere, påpeker hun.

VI SELGER OGSÅ KLÆR OG HAR FØLGENDE MERKER: AMUST, BASIC APPAREL, KJÆR KØBENHAVN, MINUS & SOFT REBELS.

SØSS HÅR

KLÆR

DI

FRISØR

INTERIØR

MAKE-UP

TLF. 51 31 66 00

41

GÅR UNNA: Stortrives ved samlebåndet, spesielt når nye produkter kommer inn.

Pakkeekspertene på Opstad:

KAPASITET TIL MER Sandnes Pro-service sin pakkeavdeling på Ålgård har det siste året fått stadig flere jobber fra den hurtig­ voksende helsekostleverandøren, Norganic på Øksnevad i Klepp.

F

ortsatt er forlaget Stabenfeldt med sine europeiske bokklubber Pro-Service Ålgårds største kunde, men bedriften har også andre jobber for både offentlige og private virksomheter. Akkurat nå seiler helsekostgrossisten i Klepp opp som en god nummer to.

IKKE NOE DAGSENTER. – Det som utføres her er arbeid, fastslår May Lis Haga, ansvarlig for marked og salg i Sandnes Pro-Service, som er en av landets ledende produksjons- og opplæringsbedrifter for mennesker med nedsatt arbeidsevne. Hun har behov for å understreke at pakkeavdelingen som holder hus i et av byggene til garasjeportleverandør GAPO på Opstad på 42

Ålgård, ikke må sammenlignes med et dagsenter. – Her utføres reelle oppdrag, jobber som ulike virksomheter og kommuner i distriktet trenger å få løst. Hun understreker at de har større kapasitet og forteller at en viktig del av hennes ansvarsområde er å hente inn flere oppdrag.

MANGE MULIGHETER.Pakkeekspertene på Opstad er 30 i tallet. I tillegg kommer avdelingsleder, Grethe Botne, og fire arbeidsledere som så å si alltid er på plass i produksjonslokalene for å gå til hånde. – De som jobber her trenger rutiner og forutsigbarhet og blir fort kløppere ved samlebåndet, sier Gunn Røsand

som har jobbet som arbeidsleder i pakkeavdelingen på Ålgård i mange år. – Vi har prøvd å stå ved båndet selv, det går lynkjapt, skyter Elin Oftedal inn, også hun med lang fartstid i lokalene på Opstad. 1800 bokpakker går unna på timen om de virkelig setter fart. Og det er mye. – De blir elleville når de får nye produkter å jobbe med, smiler Røsand. Valgkampmateriell, standmateriell til ONS og andre messer, utsendelser for Sandnes kommune, deriblant avfallsposer og tømmekalendere… – Et oppdrag vi har hatt i to år nå. Knallgodt arbeid! sier Røsand og legger til at de også har jobber hvor de retter opp feil, klistrer på varedeklarasjoner, etiketter og lignende. – I flere av oppdragene bretter de også til emballasjen, noe som ikke alltid sier seg selv, i alle fall ikke for meg, ler May Lis Haga og Elin Oftedal viser en av eskene som brukes til tørkede Goji-bær.

KIKERTER OG CHIAFRØ. I andre

OPSTAD - ALLE MANN I ARBEID

KIKERTER. Arbeidsleder Gunn Røsand foran ett tonn kikerter fra Norganic, som pakkes i mindre enheter.

STADIG MER. Pakkeavdelingen til Sandnes Pro-service på Ålgård får stadig flere pakkeoppdrag fra Noreganic.

etasje har de satt opp en avdeling i avdelingen, et såkalt rent rom, avskjermet med vegger og med skilt om riktig bekledning. – Godkjent av Mattilsynet, oppgir arbeidslederne. – Her pakker vi blant annet kikerter og chiafrø for Norganic. Vekten er viktig, og posene sys igjen med symaskin. – Vi får inn sekker på ett tonn, viser Røsand. – I løpet av én dag er den blitt fordelt i fem- og tikilos sekker, sydd igjen og lagt på paller. Mandler pakker de også. – Og de er veldig gode, kommer det fra Elin som raskt bedyrer: – Det gikk hull i en av posene… Alle ler. – Det er sant…!

KONTAKTEN VIKTIG. – Vi er så stolte av dem! sier Bente Nilsen idet vi går inn i produksjonshallen. Hun har i likhet med Røsand og Oftedal jobbet som arbeidsleder på Ålgård i mange år og kjenner hver enkelt ansatt godt. – Kontakten med den enkelte er noe av det viktigste arbeidet vi gjør, mener arbeidslederne og påpeker at behovet for flere arbeidsplasser i denne gruppen er

stort. De skulle veldig gjerne tatt imot flere. – Men vi har et tilmålt antall plasser. Dette er politikk. Så foreløpig kan vi ikke ta inn nye uten at andre slutter.

MISLIKER FERIE. Samlebåndet går i det romslige produksjonslokalet som i stor grad preges av blide ansikter, naturlig nok nysgjerrige på dagens gjester. De fleste jobber med bokpakker, og innerst i lokalet står en liten gjeng på tre som klistrer varedeklarasjoner på flasker med ”helsig” drikke, som Elin Oftedal kaller det. – Det er kjekt med nye produkter. Her må vi være ekstra nøye og forsiktige, sier Bente, som står sammen med de tre. Det betyr mye å ha en jobb å gå til. Så mye at de fleste av de 30 i pakkeavdelingen på Ålgård misliker når feriene kommer. – De gleder seg til å gå på jobb, noe som absolutt virker inn på kvaliteten i arbeidet de utfører. Det er minst like godt som på enhver annen arbeidsplass, fastslår arbeidslederne som har en bonusordning få andre arbeidsplasser forunt: – Vi får mange gode klemmer hver eneste dag.

GODT ARBEID. – Her utføres reelle oppdrag, jobber som virksomheter trenger å få løst, sier May Lis Haga (fremst) sammen med Elin Oftedal.

SANDNES PRO-SERVICE Blant landets ledende arbeidsmarkedsbedrifter for mennesker med nedsatt arbeidsevne. Hovedadm. i lokaler på Hana i Sandnes, der de også har ulike produksjonsavdelinger som søm, mekanisk, tre og frukt der produktet er ”Jobbfrukt”. Egen pakkeavdeling på Opstad, Ålgård. Årsomsetning 2015: Ca. 65 millioner, hvorav en salgsomsetning på 25 millioner. Antall ansatte: Rundt 230

43

BYGGEVARER TIL EXTRA LAVE PRISER

Kjente merkevarer • Enkelt sted å handle • Lange åpningstider • Gode parkeringsmuligheter Alt du trenger til store og små byggeprosjekter Tilbudet gjelder så langt lageret rekker. Forbehold om skrivefeil og utsolgt

Partikjøp! FØRPRIS KR 5790,- NYHET! - 160 BAR - 600 LITER PR TIME - SLANGETROMMEL

3990 KÄRCHER K7 FULL CONTROLL PREMIUM HØYTRYKKSVASKER

En stabil vasker med helt nytt design. Maskinen har slangetrommel, 13 cm lang pistol med LED-Display som viser innstillingene for høytrykk og kjemi, ny plassering av flasker, ny løsning for uttrekk av slange mm. Slange på 10 meter.

www.facebook.com/extraaalgaard/

EXTRA LAVE PRISER

Extra Bygg Ålgård 7-21 (7-18) Tlf 51 61 20 00

Tlf: 414 32 887 gjesdalgjenvinning.no Du finner oss like ved fotballbanen i Oltedal.

Åpningstider fra september 2016: Tirsdag & torsdag: 12-19

Lørdag: 10-14

Utvidede åpningstider til våren/sommeren.

44

MAT

Sweet bacalao

Da jeg var liten, reiste vi til Flatøy utenfor Kristiansund hver sommer, til mormor og mor­far.­Der­fikk­vi­ oppleve havet og alt det gode det har å by på, blant annet­klipp­fisk.­

Gunhild Lovise Maudal Kokebokforfatter og gründer av konseptet “Glad av mat”, som også er fellesbetegnelsen for kokebøkene hennes. Gunhild Lovise Maudal fra Maudal har skrevet flere kokebøker med spennende oppskrifter, samtlige av dem frie for melk og gluten og med liten eller ingen tilsetning av stivelse og sukker. Glad av mat har hun kalt kokebøkene sine, rett og slett fordi hun selv har erfart hvordan et sunt og riktig kosthold har gitt henne mer glede og energi i hverdagen. Mer på www.gladavmat.no

INGREDIENSER (4 personer) Tomatsaus: • 1 løk • 4 fedd hvitløk • 1 gulrot • ½-1 ts chilipulver • 2 ss tomatpuré • 8 tomater eller tilsvarende mengde hermetiske • 1 laurbærblad • 1 dl olivenolje • ½-1 ts salt I tillegg: • 3-4 mellomstore søtpoteter • 3 løk • 800 g klippfisk, vannes ut i ett­to døgn, eller bruk lettsaltet torsk • Sorte oliven • Olivenolje • Nykvernet pepper SLIK GJØR DU 1. Varm olje i en tykkbunnet gryte, ha i finhakket løk, hvitløk og gulrot. Tilsett chilipulver og fres noen minutter til det begynner å bli mykt. Rør inn tomatpuré. Hakk tomatene og ha dem i gryta sammen med laurbær-

2.

3.

4.

5.

blad, olivenolje og salt. La sausen småkoke uten lokk i 15-20 minutter Skrell søtpotetene og del dem i skiver på ½ cm. Skjær løken i ringer og fordel poteter og løk i en ildfast form Hell tomatsausen over løk og poteter. Klipp til et bakepapir som lokk, og klipp et hull i midten slik at dampen slipper ut. Dekker du helt til blir det for tett, meningen er at det skal koke litt inn. Sett forma inn i forvarmet ovn på 200 grader i en liten time. Kjenn etter med en gaffel mot slutten av steketiden: Når søtpotetene er myke, er det på tide å legge på klippfisken. Ta forma ut av ovnen, vend inn sorte oliven og legg klippfisken på toppen. Drypp over litt god olivenolje og dra noen drag med pepperkverna. Bak videre i 5­10 minutter, til fisken har flaket seg.

Rør forsiktig inn fiskefileten før servering. God appetitt! 45

NYE SELSKAPER I GJESDAL

ALEKSANDRA KRUPINSKA

BRIGITTE JEAN ALLEN

ÅLGÅRD TANNREGULERING AS

JAN OLAV OLSSON

TT ØYSTEIN AMDAL

POKEMONBUTIKKEN HERFURTH

Organisasjonsnummer: 918041362 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Bethelveien 5B, 4330 ÅLGÅRD Registrert: 11.11.2016 Virksomhet: Annen undervisning ikke nevnt annet sted

Organisasjonsnummer: 918322892 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Husafjellskaret 1, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 26.01.2017 Virksomhet: Annen undervisning ikke nevnt annet sted

Organisasjonsnummer: 918183469 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Myrveien 1, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 13.12.2016 Virksomhet: Produksjon av film, video og fjernsynsprogram

Organisasjonsnummer: 918197842 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Friggs gate 2, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 15.12.2016 Virksomhet: Rengjøring av bygninger

MARTIN AMDAL

SVEIN ARNE JANSEN

Organisasjonsnummer: 917570248 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Hagaskaret 3, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 02.01.2017 Virksomhet: Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen visuell kunst

ENZA BILSKADE - KAROSSERI EDVINAS NEMANYS

Organisasjonsnummer: 918146156 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Sandkleivo 12, 4330 ÅLGÅRD Hjemmeside: enzabilskade.no Registrert i Enhetsregisteret: 06.12.2016 Virksomhet: Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler

Organisasjonsnummer: 918197907 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Friggs gate 2, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 15.12.2016 Virksomhet. Rengjøring av bygninger KNUT OLAV MJØLHUS Organisasjonsnummer: 918285806 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Hagaskaret 8, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 29.12.2016 Virksomhet: Oppføring av bygninger

ÅLGÅRD BILPLEIE AYAD ABDULQADIR MOHAMMED

Organisasjonsnummer: 918180338 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Sandnesveien 19, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 12.12.2016

Organisasjonsnummer: 918329188 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Krambugata 1, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 06.01.2017 Stiftelsesdato 13.12.2016 Antall ansatte: 2

Organisasjonsnummer: 818331622 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Per Sivles vei 10, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 09.01.2017 Virksomhet: Postordre-/Internetthandel med tekstiler, utstyrsvarer, klær, skotøy, reiseeffekter og lærvarer

CBJ OPPDRAG CECILIE BERNTSEN JÅSUND Organisasjonsnummer: 918306455 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Eikeli 8, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 03.01.2017 Virksomhet. Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk

FARSTAD ALUMINIUM AS

Organisasjonsnummer: 918405194 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Industriveien 6, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 20.01.2017 Stiftelsesdato: 06.01.2017 Virksomhet: Produksjon av dører og vinduer av metall

VI KAN TALL! 5

4

3

2

Din lokale partner på regnskap og økonomisk rådgivning 1

Vi har et bredt tilbud av tjenester som kan tilpasses dine ønsker og behov - et totaltilbud som gir trygghet. Autorisert Regnskapsførerselskap

51 61 54 00

gjesdal-regnskap.no • e-post: gjesdal@gir.no • Postboks 166 • Krambugata 15, 4330 Ålgård

46

NYE SELSKAPER I GJESDAL

Vi er trygge, solide og leverer kvalitet. Vi er din samarbiedspatner! Toril Gjesdal, avdelingsleder

ÅLGÅRD & SANDNES

Kvalitet - Kompetanse - Verktøy

JT LOGISTIKK AS

Organisasjonsnummer: 918418504 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Hunnedalsvegen 1328, 4333 OLTEDAL Registrert i Enhetsregisteret: 21.01.2017 Stiftelsesdato: 02.01.2017 Virksomhet: Annen teknisk konsulentvirksomhet

SANDKLEIVO HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 918421556 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Sandkleivo 10, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 21.01.2017 Stiftelsesdato: 09.01.2017

INTENSETECH GLENN HENRIK PAULSEN

Organisasjonsnummer: 918446311 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Leilighet 101 Ole Nielsens vei 3, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 25.01.2017 Virksomhet: Postordre-/Internetthandel med annet spesialisert vareutvalg

Telefon: 476 61 000

SILJE GRØDELAND KYLLINGSTAD

Organisasjonsnummer: 918327843 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Kyllingstad 109, 4330 ÅLGÅRD Postadresse: Skogsvegen 3, 4389 VIKESÅ Registrert i Enhetsregisteret: 06.01.2017 Virksomhet: Melkeproduksjon på storfe

BÆRLAND SKOLE FAU

Organisasjonsnummer: 916920210 Organisasjonsform: Forening/lag/innretning Forretningsadresse: Bærland skole Rettedalen 1 Registrert i Enhetsregisteret: 06.12.2016 Stiftelsesdato: 28.11.2016 Virksomhet: Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt annet sted

RECONSULT TJETLAND AS

Organisasjonsnummer: 918399534 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Hellandsvegen 209, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 19.01.2017 Virksomhet: Annen teknisk konsulentvirksomhet

CHIN COMMUNITY IN GJESDAL (CCG)

Organisasjonsnummer: 917986002 Organisasjonsform: Forening/lag/innretning Forretningsadresse: c/o Thangkio Zathang Bysteinveien 19D, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 02.11.2016 Stiftelsesdato: 01.02.2008 Virksomhet: Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt annet sted

VILLMARKSENTERET AS

Organisasjonsnummer: 918042512 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Skurvebakkane 16, 4330 ÅLGÅRD Hjemmeside: www.villmarksenteret.no Registrert i Enhetsregisteret: 11.11.2016 Stiftelsesdato: 31.10.2016 Virksomhet: Drift av restauranter og kafeer Antall ansatte: 4

Revisjon, regnskap og rådgivning Les mer om oss på sumergo.no

47

FAMILIEBEDRIFT - FAR OG SØNN

TEGNEKONTORET I OLTEDAL Gunnar Vatland sitter fortsatt ved tegnebrettet selv om de fleste andre av hans slag sitter foran dataskjermen. Det gjør også sønnen som utgjør andre halvdel av Gunnar Vatlands Tegnekontor i Oltedal.

–J

eg begynte å tegne hos Block Wathne allerede som 14-åring, ler han og viser oss tegningene på veggen, - flotte, nøyaktige og fargerike illustrasjoner av hus, hytter og ferieboliger. Til og med skogholt og busker er gjengitt med største presisjon.

TEGNET FOR ”ALLE”. I årenes løp

har han tegnet for Gjesdal Bygg, Øster Hus, Fjogstad Bygg og flere av de kjente hytteutbyggerne i regionen. Men etter hvert som datamaskinene overtok stadig mer, ble hans illustrative håndlag for dyrt. – I dag vil ingen betale det slike illustrasjoner er verdt. Ikke når maskiner og programvare kan gjøre jobben, sier han. – Men hva jobber du med i dag, da? – Jeg tegner fortsatt hus, hytter og garasjer, som arkitekter gjør, men er avhengig av datahjelp fra han. Sønnen, Tom Vatland, smiler og faren legger til at han tidlig så at sønnen hadde de samme ferdighetene.

MOTIVLAKKERING – Jeg var vel 16 da jeg begynte å tegne garasjer, kommer det etter noen sekunders stillhet. Få år etter ble Tom Vatland tatt inn i Forusarkitektene, et fellesskap Gunnar Vatlands Tegnekontor var en del av utover 90-tallet og inn i år 2000. Gunnar Vatland startet tegnekontoret i kjelleren av huset sitt for snart tretti år siden. Etter år med kontor både i Sandnes, på Forus og Ålgård er han nå tilbake igjen der han startet. – Vi må spare kostnader der vi kan. Nedgangstidene merkes, sier Vatland som har nådd pensjonistalder, men som har tenkt å sitte ved tegnebrettet så lenge han har lyst og anledning. – Jeg håper å få ham med inn i firmaet mitt, sier Tom som har etablert 48

FAR & SØNN. Driver Tegnekontoret Gunnar Vatland hjemme i kjelleren i Oltedal.

Vatlands Motivlakkering ved siden av jobben i farens tegnekontor. – Det er ikke lenge siden jeg oppdaget at jeg kunne tegne. – ????? – Portretter. Jeg satt sammen med barna mine og plutselig hadde jeg tegnet dem. Nå har han tegnet flere. Noen av dem henger på veggen ved siden av husillustrasjonene til faren. Det nyeste er et ungdomsbilde av moren.

UTVIKLER NY TEKNIKK – Hun ble overrasket da hun så det tidligere i dag, smiler han. Han har lakktegnet det, en teknikk som er mindre krevende enn blyanttegninger, men som gir et spennende resultat. – Planen er å utvikle teknikken til å kunne lakkere ulike motiv på motorsykler, Harley Davidson, forteller han. Vi ser ikke stjernene i øynene hans, men hører at de er der. Han kjører ikke motorsykkel selv, men er ifølge venner ganske langt over snittet interessert i Harley Davidson-sykler. – Å kunne jobbe med to av de tingene jeg liker aller best, er en drøm, sier han. Og kanskje får han gjort akkurat det. TENKER LIKT. Gunnar Vatland er ikke i tvil om hva han liker best. – Jeg har planlagt og gjort tekniske tegninger av hus og hytter hele livet, men

MOTIVLAKKERING. Tom Vatland driver også med lakkering, som dette, av sin mor.

SKJØNT ENIGE. Hus som dette, illustrert av senior, ligger Vatland-tegnernes hjerter nærmest.

det kjekkeste er illustrasjonsarbeidet, noe sønnen tydeligvis også fascineres mer av. De to deler også samme oppfatning av dagens hustrender: – De fleste funkishusene er verken spesielt fine eller teknisk gode. – Hvilken stilart liker dere best, da? – Gammeldagse hus: Som de hvite, gamle sørlandshusene? – Absolutt!

REGNSKAP - DIGITAL LAGRING

feilføringer unngås, påpeker han. EHF (Elektronisk Handelsformat) er en elektronisk faktura som sendes direkte fra avsenders til mottakers økonomisystem. I dag krever i prinsippet alle norske statlige organisasjoner faktura i dette formatet. Fra og med januar 2015 ble også alle norske kommuner pålagt å kunne ta imot EHFfakturaer, noe som det, ifølge Løndalen, bare kommer til å komme mer av. Stadig flere virksomheter tar EHF i bruk, ikke minst fordi det er svært tidsbesparende: – Vi behøver omtrent ikke taste inn noe som helst. Fakturaen leser seg inn og legger seg der den skal, automatisk.

SNART BORTE: Dette ”hvelvet” av permer med regnskaper år tilbake i tid erstattes snart av digitale arkiver.

HVA MED VIPPS? Det er også snakk om at fakturaer vil gå via kanaler som Vipps, men Løndalen tror det først og fremst vil gjelde på privatmarkedet. – Slik jeg ser det vil EHF-formatet bli mer og mer vanlig også blant mindre virksomheter, mener Løndalen. Selv om moderniseringen gjør sitt inntog på de fleste fronter i regnskapsverdenen, er kontorlandskapet til regnskapsførerne i Krambugata på Ålgård tradisjonelt. – Vi tok over lokalene til det som da het Consis og kunne nærmest flytte rett inn. Kontorene er etablert langs veggene med kjøkken, spise- og møterom i sentrum av lokalet. – Her har vi blant annet webinar, kan Thor Stokkeland fortelle idet vi passerer ham – Dette kommer til å forsvinne etter hvert... Vi står i i gangen. Han er den sist ankomne i flokken, godt fornøyd med spaserturen til jobb ”hvelvet” til Gjesdal Regnskap, der permer tett i tett, kontra den tidligere reiseveien til Sola. - regnskaper fra år tilbake - fyller reolene. – De fleste av de som jobber hos oss, bor i området og kan gå til jobb, smiler Løndalen – De utgjør omtrent 25 prosent av total- som selv bor i Sandnes. å sikt vil all regnskapshistorikk Selv om de merker økt konkurranse, er porteføljen vår, oppgir han. lagres digitalt, fortsetter han, han ikke bekymret. De lokale regnskapsførerne har også daglig leder i Gjesdal Regnskap, – Vi må sørge for å holde oss oppdatert Pål Løndalen, som mener den mange kunder innen bygg- og anleggsbåde faglig og markedsmessig – og levere gode bransjen. pågående digitaliseringen i regnskapsprodukter, noe vi hele tiden jobber med! – Til sammen har vi godt over 300, verdenen er en stor fordel både for mange av dem små og noen helt få uten kundene og regnskapsførerne. – Kunden får bedre tid til å drive med både PC og epost, smiler han og legger til at de også har flere i andre enden av skalaen. det de kan, samtidig som vi får en langt – Ofte unge kunder. De ønsker alt online. mer effektiv arbeidshverdag, mener han.

GJESDAL REGNSKAP:

Mindre papir, færre tastetrykk

–P

GÅRDBRUKERE, BYGG OG ANLEGG. Sammen med ni medarbeidere,

hvorav flere har eierandeler i bedriften med utsikt over Edlandsvatnet på Ålgård, leder Pål Løndalen en virksomhet som tradisjonelt sett er vant til at kundene kommer til dem. I dag må regnskapsførerne i større grad selge seg inn. – Det er stort sett en oppgave jeg tar meg av, sier han på sitt rolige vis og legger til at de har en solid grunnstamme av kunder blant gårdbrukerne i distriktet.

FAKTURAEN SOM PLASSERER SEG SELV. Gjesdal Regnskap er opptatt av

å hjelpe kundene der de er, med de ønskene de har. Likevel er det viktig å holde fram den utviklingen som skjer innen økonomi og finans. – Vi forsøker å utfordre kundene våre. På lik linje med andre tjenester digitaliseres også regnskapsverdenen. Mange næringsvirksomheter benytter i dag for eksempel EHF faktura, noe som ikke bare er tidsbesparende, men som også gjør at

SER FRAMOVER. Thor Stokkedal (t.v.) og Pål Løndalen i Gjesdal Regnskap er glade for digitaliseringen som inntar regnskapsverden.

49

Alle typer bilreparasjoner, også: FLUSHING av automat girkasse

Mobil: 901 90 55 - Kongsgaten 4, 4330 Ålgård www.rolufsen.no

Tlf: 51 66 33 22

RØRINSPEKSJON, SLAMTØMMING OG SPYLING AV TETTE AVLØP KONTAKT OSS PÅ TLF. 916 13 405

Epost: post@jaertakst.no - tlf: 91 600 700

www.jaertakst.no Tilstand-, verdi- PH skadeUBLTFSJOH av alle typer eiendommer

JN Services, Parkveien 25, 4365 Nærbø TLF: 93 00 12 64 E-POST: post@jnservices.no NETT: www.jnservices.no

i mer enn 77 år

Christian

Bjarne

Vi er alle forskjellige i livet. Vi er her for å hjelpe med å få

Kjartan Liv Christence

Cecilie

Kristian

en personlig og verdig avskjed.

Tlf.: 51 68 13 00 - hele døgnet Les mer på www.obed.no Hoveveien 38, 4306 Sandnes

Herbjørn

Christina

Berit

EN GJESDALLÆRERS ØNSKELISTE FOR BARN SOM SKAL BEGYNNE PÅ SKOLEN Jeg drømmer om elever som: Kan ta imot den første beskjeden Kan vente på tur Kan samarbeide med andre barn og tåler å tape Tar hensyn til andre Er selvstendig i garderoben Visste du at: Hver lesestund du har sammen med barnet ditt er et skritt på veien til at barnet ditt lærer å lese selv. “Barn som blir lest for fra før de fyller 2 år, har nesten dobbel så stort ordforråd ved skolestart som barn som først blir lest for etter fylte 4 år.” Vibeke Bergersen Lesesenteret

FOR BARNAS BESTE MÅ DU TØRRE Å TENKE DET VERSTE Forskning viser at barn tar skade av å utsettes for vold. Statistikk viser at mange barn utsettes for fysisk og psykisk vold fra nær familie. Vold kan skje i ditt nabolag og med barn du kjenner. Barn i Gjesdal trenger voksne som tar ansvar. Voksne som bidrar til at vold i nære relasjoner stopper, og barnet og familien får den hjelpen de trenger. Kontakt politi (02800) eller barnevern (51614350) for å få hjelp. Snakk med barn om hvordan de egentlig har det. Slutt aldri å spørre. VÆR TØFF NOK TIL Å GJØRE NOE NÅR ET BARN HAR DET VANSKELIG!

Annonse I Gjesdal 3.indd 1

21.02.2017 13:11:44

LA ARKITEKTEN VÅR SKRIBLE PÅ DITT HUS. Lurer du på å bygge om eller på huset ditt? Litt usikker på hva som blir fint, hva som vil fungere? Vi tilbyr komplett pakke: Gratis befaring. Fine tegninger som fungerer byggeteknisk. Erfaren prosjektledelse. Flinke tømmermenn. Avtalt pris. Lån av bolig mens vi pusser opp!

LA OSS GJØRE DET GAMLE HUSET DITT NYTT! Arvid Braut 952 37 523 / 958 00 300 arvidb@jadarhus.no

www.jadarhus.no