Løvetannen
Medlemsblad for Bergen Nei til EU Nr. 1 / 2026 -juni
Bergen Nei til EU har markert seg tydelig på ulike arenaer denne våren, for å bringe våre synspunkter på EU-medlemskap og konsekvensene av EØS-avtalen ut til våre medlemmer og til andre folk i Bergen. Vårt håp og ønske er at enda flere vil delta på våre arrangementer denne høsten og vinteren.
Maktelitens nedlatende arroganse av Tor Sander Side 2
EUs klimauvennlige toll mot Norge av Olav Reikerås Side 3
Er norsk kontinentalsokkel EØS relevant? av Mette Sivertsen Side 4
«Europabevegelsens argumenter» av Einar Skogseth Side 5
Vi har gitt EU kontroll over strømmen vår. av Olav Reikerås Side 6
Årsmøte og nytt styre Side 7
Løvetannen
Ansvarlig utgiver:
Bergen Nei til EU v/styret
Kontakt: Tor Sander, leder 928 67 689 / rrsan@online.no
Følg oss på Facebook: Bergen Nei til EU Trykk ”liker” og del gjerne det vi legger ut.
Støttebidrag til Bergen NtEU: Postgiro 0530 12 61502
Tipping og Lotto: Gi grasrotandelen til Bergen Nei til EU
Engasjer deg: Lyst til å delta i stands og aksjoner?
Send epost/sms til leder, så kan du få mer informasjon om hva det innebærer
Husk å melde fra: Når du endrer adresse eller epost slik at du fortsatt mottar blad og informasjon fra oss
Maktelitens nedlatende arroganse
Tor Sander, leder
Nylig kunne vi lese at professor Janne Haaland Matlary mener at Stortinget bør søke om medlemskap i EU, uten først å gjennomføre en folkeavstemning. Hun mener at EU er en altfor komplisert sak for folk flest å sette seg inn i, og at de folkevalgte derfor bør avgjøre den uten å spørre folket til råds.
Matlary er EU-tilhenger, og i likhet med mange andre EU-tilhengere har hun problemer med å godta at folket har sagt nei ved to folkeavstemninger, og at motstanden mot EU har holdt seg høy i alle årene etter 1994. Og når de ikke finner gode argumenter for et EU-medlemskap, blir de nedlatende og stiller spørsmålstegn ved folks kunnskapsnivå.
Høyres Ine Eriksen Søreide har uttalt at vi trenger en «kunnskapsbasert» EU-debatt. Hun mer enn antyder at de som vil melde Norge inn i EU bygger sine argumenter på kunnskap, mens det er synsing og kunnskapsløshet som får folk til å mene at Norge klarer seg best utenfor EU. Slike nedlatende holdninger opplever vi stadig oftere fra Ja-siden, og de får stor plass i media til å profilere dette synet.
Men er det virkelig slik det er? At folket er for kunnskapsløse til å kunne ta et standpunkt i EU-saken? At Nei-siden bygger sine argumenter mer på følelser enn kunnskap? Ja, at velgerne rett og slett ikke vet sitt eget, eller landets beste, og at vi derfor bør overlate ansvaret for en slik avgjørelse til «de fornuftige voksne» på Stortinget?
Nei, selvfølgelig er det ikke slik. Nei til EU har helt siden 1970-tallet bygget sine argumenter på bred kunnskap om EU, og på konsekvensene for Norge ved et EU-medlemskap. Denne kunnskapen har de delt med folk over hele landet. Ja, i mange år har Nei til EU etterlyst nettopp en kunnskapsbasert debatt om EU og om EØS-avtalen, uten at Ja-siden har ønsket å stille opp. For det finnes mange kunnskapsbaserte argumenter mot et EUmedlemskap. Det handler for det meste om forståelige ting, som folkestyre og lokaldemokrati, økonomisk styring, ressursforvaltning i hav og på land, selvforsyning og matsikkerhet, distriktspolitikk og et levende kystsamfunn, et trygt arbeidsliv, en selvstendig utenrikspolitikk, og solidaritet og samarbeid med land i hele verden.
Det er ikke vanskeligere enn det. Men arroganse, nedlatenhet og skremselskampanjer er dessverre ikke noe nytt i EU-kampen. Det var nettopp det som fikk folk over hele landet til å engasjere seg og kjempe mot EU både i 1972 og 1994. Å overstyre demokratiet og Grunnloven, og avlyse en tredje folkeavstemning, sitter nok derfor langt inne for Ja-folket på Stortinget, også i dag.
EUs klimauvennlige toll mot Norge.
Av Olav Reikerås, styremedlem
EØS-avtalen knytter Norge, Island og Liechtenstein til EUs indre marked – uten at landene er medlemmer av EU. Det er først og fremst en avtale om handel og økonomisk samarbeid, men binder også de enkelte land til EUs fire friheter, EUs direktiver og EUs forordninger.
Likevel kan EU fravike EØS avtalen dersom de ser seg tjent med det. Det så vi da EU den 18. november 2025 innførte kvoter og variabel toll/ minstepris på norske ferrolegeringer. Dette ble gjort for å beskytte sin egen stålindustri, men tiltaket strider både mot den frie handel, og også mot EUs egen klimapolitikk.
Ferrolegeringer brukes til å herde stål. Norge eksporterer primært spesialiserte silisium- og manganlegeringer til EU og står for vel 40 % av EUs import av disse. For å produsere ferrolegeringer, kreves det store mengder elektrisk kraft. Det har Norge mye av, som produseres med ren vannkraft til en billig pris. Det har ikke EU, som i stor grad produserer dyr elektrisitet med fossil energi. Derfor har EUs egen produksjon av ferrolegeringer hittil vært liten. Det vil de nå rette opp i ved å innføre toll på norske ferrolegeringer.
Dette er hva vi kan kalle et klima-paradoks. EU sier de vil kutte globale utslipp, men innfører likevel toll og kvoter på norsk eksport av ferrolegeringer, som produseres uten klimautslipp. Når EU vil flytte produksjon til produsenter som bruker fossil energi, enten i eller utenfor Europa, blir resultatet høyere globale utslipp av klimagasser.
Og ikke bare bidrar EU til å øke utslippene av klimagasser. De vil også øke prisene på ferrolegeringer som EU trenger i stålindustrien. EU kan ikke erstatte norske ferrolegeringer over natten og heller ikke over tid dersom de skal ha en grønn profil. Og med mangel på energi vil
egenproduksjon bli dyr. Derfor må stålindustrien i EU fortsette å kjøpe ferrolegeringer fra Norge.
Med den nye tollen blir ferrolegeringer dyrere i innkjøp, og dermed risikerer EU å prise sin egen stålindustri ut av markedet. Dette vil bli enda et alvorlig tilbakeslag for europeisk industri, som de siste årene har mistet flere hundre tusen arbeidsplasser på grunn av en totalt feilslått industripolitikk.
Hva så med Norge? Land som produserer stål, vil alltid ha behov for ferrolegeringer til å herde stålet. Og Norge som har tilgang på mye og billig elektrisk kraft, vil alltid være i førersetet når det gjelder å produsere ferrolegeringer. Så med EUs toll på norske ferrolegeringer, ødelegger EU mer for egen stålindustri enn for Norge. Norsk industri kan i stedet vinne nye markeder for ferrolegeringer utenfor EU.
Så da blir spørsmålet: Hvordan tenker de i EU? De sier de vil ha internasjonalt samarbeid, fri handel og grønn omstilling. Men samtidig griper de til tiltak som virker motsatt, for å beskytte sin egen industri. Slik blir det når EU skal koordinere 27 land med ulike økonomier.
Når EU prøver å kombinere klimapolitikk og industripolitikk, står utfordringene i kø. Klimatiltak gjør ofte produksjonen dyrere, som i dette tilfellet med stål. Det har ført til at mange bedrifter flyttet produksjon til land med svakere klimaregler. Resultat: EU mister arbeidsplasser, men de globale utslippene av klimagasser går opp.
Vi kan lure på om de fine ordene, og de storslåtte planene, bare er luftslott som skal dekke over en union der lederne setter liberalisering og privatisering først, og folks rettigheter og trygghet sist. Vi ser en union som snakker om miljøet, men samtidig lar store globale selskaper tjene store penger på å rasere naturen for kortsiktig profitt?
Er norsk kontinentalsokkel EØS relevant?
Av Mette Sivertsen, tidligere styremedlem
EFTAdomstolen ga 19. februar en rådgivende uttalelse i Saga Subseasaken, hvor den konkluderte med at EØSavtalen gjelder for virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Høyesterett skal nå ta stilling til om den vil følge EFTAdomstolens konklusjon.
Regjeringen har anført at Høyesterett bør fravike EFTAdomstolens tolkning, og fastholder at sokkelen faller utenfor EØSavtalen. Men dersom Høyesterett følger EFTAdomstolen, innebærer det et rettslig paradigmeskifte: EØSavtalen og de fire friheter gjelder i så fall også for regulering av virksomhet på sokkelen.
Det som ikke er EØSrelevant er tildeling av utvinningstillatelser, eierskap til petroleum og grunnleggende ressursforvaltning. Disse ligger under nasjonal suverenitet etter havretten, særlig FNs havrettskonvensjon. Havretten avgjør hvem som eier og tildeler ressursene; men EØSretten kan bestemme hvordan virksomheten må drives.
Dette kan utfordre Norges ambisjon om å bruke havvind som aktiv industripolitikk. Saga Subsea dreide seg om arbeidsrett – og dette slår også inn for havvind: EUregler om likebehandling, innleie og arbeidsvilkår vil gjelde offshore, særnorske tilpasninger for sokkelen kan bli underkjent, HMSregulering må samordnes med EØSregelverk.
For havvind betyr en EØSrelevant sokkel mindre nasjonal styring, vanskeligere å bruke havvind som et nasjonalt industripolitisk verktøy, og økt risiko for rettslige prosesser og forsinkelser.
Tilsvarende vil CCS (karbonfangst og lagring) gå fra å være et nasjonalt klimapolitisk instrument til å bli europeisk energi og infrastrukturpolitikk –med norsk sokkel som plattform, men EØSretten som regelbok. Dette betyr at CO₂rørledninger, skip og hubløsninger vil gjøre det vanskeligere å
favorisere norske transportløsninger og enklere for utenlandske aktører å knytte seg direkte på norske lagre. CCS har vært et industribyggingsverktøy for leverandørutvikling og posisjonering av norsk sokkel. Dersom sokkelen viser seg å være EØS relevant vil det ikke lenger være tillatt å prioritere norsk industri i lagringstillatelser, kreve norsk verdikjede eller reservere kapasitet for «nasjonale formål».
Dersom EØSavtalen skal gjelde på norsk kontinentalsokkel får det mer indirekte og mer sektoravhengige virkninger for fiske og havbruk enn for havvind og CCS. Men konsekvensene er likevel reelle, og strategisk viktige. Nøkkelen er at kyst og havbruksnæringene ligger i skjæringspunktet mellom nasjonal ressursforvaltning og EØSregulert økonomisk aktivitet. Fisket beholder ressurskontrollen, men mister politisk forrang, mens fiskeoppdrett – særlig til havs – blir behandlet som ordinær EØSnæring på lik linje med energi og infrastruktur. Den klart største endringen kommer for havbruk til havs, som foregår i samme havområder som havvind og CCSinfrastruktur, samt baserer seg på statlige tillatelser på sokkelen.
Høyesterett har per mai-26 ikke konkludert i Saga Subseasaken. Flere juridiske fagmiljøer har påpekt at det vil være svært vanskelig for Høyesterett å komme til et annet resultat enn EFTAdomstolen i spørsmålet om EØSavtalens geografiske virkeområde.
Hvis Høyesterett avviker prinsipielt, så vil ESA åpne sak mot Norge, og EFTAdomstolen behandle saken på nytt.
Og nettopp dette er mekanismen EØSavtalen er laget for. Hvis Høyesterett avviker, starter bare neste runde i EØSsystemet. EFTAdomstolens syn vil mest sannsynlig bli styrende, enten direkte nå eller gjennom ESA senere.
«Europabevegelsens argumenter» (vi vet hva de mener)
Av Einar Skogseth, styremedlem
Jeg har gått gjennom Europabevegelsens (EB) nettsider for å finne ut litt om hvordan de argumenterer for at Norge bør bli medlem av EU.
EB har nå litt under 7000 medlemmer. Vedtektene sier at formålet er å få Norge inn i EU. Argumentene deres er at «Medansvar, solidaritet, fred og frihet er våre viktigste grunner til å si ja til norsk EU-medlemskap.» EBs politiske program har tittelen «Tryggere sammen i Europa».
Nettsidene er godt organisert med opplysninger om aktiviteter og mer eller mindre interessante artikler. Gjerne med mange påstander, men lite argumentasjon, som: «Fellesskap gir oss større mulighet for å beskytte både mennesker og verdier.»
Ut fra nylige artikler og politisk program, er dagens viktigste medlemskapsargument sikkerhetspolitisk: «EU bør bli Norges trygge havn». Men bortsett fra at EU er viktig for vår sikkerhet (noe NtEU mener er urealistisk), og at Europa må stå opp mot tek-gigantene, er resten av programmet stort sett en hyllest til EUs kvaliteter. Men argumentasjon for at Norge skal gå inn i EU, må jo vise at det er bedre for det norske folk at vi blir medlem! Her synes det viktigste argumentet å være vår manglende påvirkning på det som besluttes i EU og som vi delvis tar inn gjennom EØS-avtalen.
Programmet har mange påstander uten begrunnelse, som at EU bidrar til «Et trygt og ordnet arbeidsliv» og at påkobling til det europeiske strømmarkedet bidrar til at «…vi ikke trenger å bygge ned mer natur i Norge». Altså at det blir et bedre arbeidsliv og mindre naturnedbygging i Norge om vi blir EUmedlemmer!
Det er vanskelig å finne kritikk av EU på EBs nettsider. Likevel skriver de at «Norge må være en pådriver for…». Innforstått at Norge, som medlem, skal presse på for å forbedre EU.
Det politiske programmet aner nok at det vil være noen ulemper for Norge: «Derfor trenger vi en utredning av fordelene og ulempene ved EU-medlemskap.» Men ulempene har de valgt å utelate fra sidene.
Hva mangler Europabevegelsens nettsider?
For en a som har som mål å få Norge inn i EU, er det påfallende at de ikke kan være tydeligere på hvilke fordeler et norsk medlemskap vil medføre.
Vi som har levd en stund husker at fiskeri og jordbruk var store temaer ved folkeavstemningene i 1972 og 1994. Ville norsk landbruk overleve, og skulle norske hav bli EU-hav? Vi diskuterte sjølråderett kontra suverenitetsoverføring til Bryssel. Og så kom Euroen i 1999. Som medlem må vi oppgi den norske kronen, innføre Euro, og dermed miste vår nasjonale pengepolitikk. Dette blir overhodet ikke nevnt på EBs nettsider!
Heller ikke aktuelle saker i forholdet til EU blir nevnt, for eksempel:
-Reduksjonen av avgifter på diesel og bensin nylig. Kan det være brudd på EØS-avtalen?
-Nytt direktiv om flaskepant, ville medføre at dagens panteordning i Norge måtte bygges om. Her måtte Norge pent be om unntak fra reglene
-Regjeringen har fått innført et EU-direktiv om rensing av utslippsvann (kloakk mm). Dette vil medføre milliardutgifter i renseanlegg, og i svært mange kommuner en kraftig økning i kommunale av gifter. Også langs kysten, der den økte rensingen er meningsløs. Også her ber Norge om endringer/unntak fra direktivet.
Oppsummering
Det har vært interessant å lese gjennom EBs nettsider. En god del faktaopplysninger og noen interessante artikler. Politisk er det svært mye hylling av EU, uten å drøfte hva et norsk medlemskap reelt vil kunne innebære. Nettsidene er nesten uten kommentarer til den aktuelle utviklingen i EU og EØS.
Vi har gitt EU kontroll over strømmen vår.
Av Olav Reikerås, styremedlem
Og det er ikke så rart når regjeringen vil innlemme oss mest mulig i EU, og energiministeren ikke forstår EUs energipolitikk. For som han sa på Energidagene i oktober 2024: «Hvem f… er det som forstår hva flytbasert markedskobling er?»
Da hadde EU med sin fjerde energimarkedspakke innført flytbasert tilkobling av strøm i EUs kraftmarked; som også Norge er en del av via ACER. Metoden ble opprettet for å beregne hvor mye strøm som kan sendes mellom de enkelte land. Istedenfor å sette faste grenser, ser man på hele nettet som ett sammenkoblet system. Kraften skal flyte fritt fra områder med lavest pris til områder med høyest pris for å gi samfunnsøkonomisk gevinst.
For å koordinere dette ble seks regionale sentre opprettet. I det nordiske kraftsystemet ble Nordic Regional Coordination Centre (Nordic RCC) opprettet i København av Statnett (Norge), Energinet (Danmark), Svenska Kraftnät (Sverige) og Fingrid (Finland). Det førte til den største endringen i det nordiske kraftmarkedet på flere tiår. Nordic RCC skal fungere som et ”felles regnekontor” for nøyaktig samarbeid mellom de nordiske landene og er i utgangspunktet et rådgivende organ. Men rådene kan fort bli direktiver fra EUs energibyrå ACER.
Og selv om ACER og RCC ikke direkte bestemmer strømprisen, bestemmer de indirekte strømprisen i måten de fungerer på. Kombinasjonen av hvordan vi i Norge produserer strøm og hvordan vi er koblet til EU, gjør at vi får ustabile og uriktige priser på strømmen. For i motsetning til mange europeiske land har Norge svært lav produksjonskostnad og stor fleksibilitet. Slik fungerer vannkraften vår nesten som et «batteri» for EU. Når de trenger strøm, øker Norge produksjonen, og norske priser trekkes opp mot prisene i høykostland i EU.
Det har vi nylig sett i Midt-Norge (NO3). Over natten i april gikk strømprisen i NO3 fra å være den laveste til å bli den høyeste i Europa. Og bransjefolk sa som energiministeren; de kunne ikke forstå hva som hadde skjedd.
Men sist høst ble en ny strømkabel over Sognefjorden satt i drift. Den koblet Midt-Norge til Sør-Norge; og dermed til Europa og EUs metode for flytbasert markedstilkobling. Strømmen skal flyte fritt fra våre områder med lav pris til EUområder med høy pris. Og hva får vi i retur? Jo, vi får høy pris på strømmen.
Det så vi på nytt 4. mai i år. Da var prisen på strøm i Sør-Norge blant de høyeste i Europa, selv om produksjonskostnadene var de laveste. Og til tross for at det var mindre vann i magasinene våre enn normalt, var det stor eksport av strøm og tilsvarende høy import av pris! Likevel bruker bransjen lite vann i magasinene som forklaring på den høye strømprisen!
Så selv om vi fortsatt har en generell kontroll med strømproduksjonen, har vi forpliktet oss til felles regler i EUs kraftmarked via ACER. Og når våre myndigheter ikke forstår hvordan EU systemet fungerer med algoritmer som styrer strømprisen, så er det åpenbart at vi steg for steg har flyttet beslutningsmyndighet over strømmen vår til EU.
Hvordan kan vi forholde oss til det?
• Vi kan innføre mer statlig styring over vannkraften, med egen produksjon av strøm til befolkningen og industrien.
• Vi kan innføre et topris-system, med nasjonal pris versus eksport-pris på strøm.
• Vi kan begrense eller reforhandle utvekslingen med strøm via kablene til Europa.
• Eller til syvende og sist, si opp hele EØS avtalen.
Årsmøte og nytt styre
Tirsdag 28. april var det årsmøte i Bergen Nei til EU. Det startet med et åpent møte, der havforsker Knut Korsbrekke snakket om forskjellen på EUs og Norges forvaltning av fiskeressursene. I snart 30 år har Korsbrekke vært på årlige tokt med forskningsskip for å kartlegge fiskeressurser og fiskeforvaltning langs norskekysten. Han har også deltatt i forhandlinger med EU om fiskeforvaltning. Å gi EU kontroll over norske fiskeressurser vil være
katastrofalt, var Korsbrekkes konklusjon, og rundet av slik: «Ingen fiskerinasjon er tjent med å tre inn i EU.»
Blant sakene på selve årsmøtet ble det vedtatt en innholdsrik og aktiv arbeidsplan, med tydelig fokus på synlighet i bybildet, intern og ekstern kunnskapsformidling, være aktuell og nytenkende, og å skaffe oss flere samarbeidspartnere.
Det ble også valgt nytt styre, med gjenvalg av Tor Sander som leder. Styremedlemmer er Olav Reikerås, Einar Skogseth, Monica Gundersen og Kjartan Moi Andreassen. Varamedlemmer er Åse Simonsen, Vivian Midtsveen, Nora Henden Stegane og Torbjørn Hillersøy (de to sistnevnte var ikke til stede da bildet ble tatt).
Styremedlemmer fra venstre: Monica, Vivian, Åse, Tor, Einar, Olav og Kjartan.
En oppgradering av Løvetannen
Medlemsbladet du har mottatt denne gangen har fått nytt layout, utformet og trykket av Zign Media. Vi håper endringene faller i smak, selv om det selvfølgelig fremdeles er innholdet som er viktigst for oss i styret. Selv om trykkede blader stadig oftere byttes ut med digitale løsninger, har vi valgt å fortsette med å utgi medlemsbladet vårt i papirform, fordi vi tror det er hva våre medlemmer ønsker. Men vi vet det ikke. Vi vet heller ikke om innholdet faller i smak, eller om bladet faktisk blir lest. Derfor vil vi i høst lage en kort spørreundersøkelse om dette, som vi sender ut til alle medlemmer. Vi håper mange vil svare på den.
Så vil vi samtidig takke vår mangeårige redaktør, Douglas Ferguson, med den flotte jobben han har gjort med medlemsbladet vårt. Nå kan han lene seg tilbake, og som han selv sier: «… endelig glede meg til å få medlemsbladet i posten uten å kjenne til hele innholdet».
Returadresse: Bergen Nei til EU c/o Tor Sander
Sleipnersveg 38 5221 Nesttun
Våkkne r EU-debatten til live i 2026?
Til høsten vil kampen mot
Enda et år har gått, og mange benytter anledningen til å se tilbake på hva som har skjedd, og til å se fremover mot det nye året som kommer.
EØS-avtalen intensiveres
Etter at et flertall av folket i Norge sa nei til EU i 1994, har motstanden mot EU-medlemskap holdt seg ganske stabilt frem til i dag. På siste meningsmåling var det fortsatt 49% som sa at de i dag ville stemt nei, mens bare 35% sa at de ville stemt ja.
En av årsakene til dette er nok at EØS-avtalen, som erstattet Norges handelsavtale med EU og ga oss tilgang til det indre markedet, har dempet behovet for en ny EU-avstemning. Ja, mange har ment at EØS-avtalen er en bedre ordning enn et fullt medlemskap i unionen.
Bergen Nei til EU har hatt et aktivt år. Spesielt i forkant av valgkampen, der vi prøvde å få frem ulikhetene mellom de forskjellige partienes standpunkt til EU og EØS-avtalen. Vi har stått på stand, hatt medlemsmøter og deltatt i flere markeringer sammen med andre organisasjoner. Slik har vi vist folk i Bergen at kampen mot EU og EØS fortsatt pågår for fullt.
Stadig nye målinger viser at EU -motstanden holder seg stabil og sterk i Norge. Gledelig er det også å se at det gradvis har vokst seg en sterk motstand mot EU blant norske ungdommer, og at nordmenn nå også i stadig større grad stiller seg skeptiske til EØS-avtalen.
Men det har skjedd mye med EØS-avtalen etter at den ble innført i 1994. År for år har det som skulle være en utvidet handelsavtale, blitt både inngripende og overgripende i forhold til vårt demokrati og selvbestemmelse. Stadig flere lover, regler og forordninger innføres, fordi norske politiker ikke vil bruke den vetoretten de faktisk har i mange saker.
Likevel er det politikere og interesseorganisasjoner som bruker det meste som dukker opp som begrunnelse for et EU -medlemskap. Og de ønsker å få i gang diskusjonen om en ny medlemskapssøknad allerede i inneværende stortingsperiode.
De siste årene har direktivene, og kravene blitt intensivert. EU ønsker større tilgang til viktige norske ressurser, og bruker trusler for å få fortgang i arbeidet med å innføre direktiver som skal øke norsk kraftproduksjon til Europa, utvinne viktige mineraler til europeisk industri og gi økt tilgang til norske hav- og fiskeressurser.
Nå mener stadig flere at de negative konsekvensene av EØS-avtalen har blitt for mange og for store. Derfor trenger vi nå å sette et tydeligere fokus på EØS-avtalen. Folk må få vite hva den betyr for det norske folkestyret, for norsk industri og sysselsetting, for norsk ressursforvaltning og for norsk distriktspolitikk. Det er på høy tid at vi får en bred debatt om EØS-avtalens fremtid.
Men med indre uenighet om veien videre, stagnasjon i økonomien, manglende evne og vilje til å gjennomføre egne målsettinger i klima - og miljøpolitikken, og nå sist innføring av straffetoll mot Norge, synes EU å gjøre sitt beste for at Jasiden ikke skal nå frem.
Styret i Bergen Nei til EU vil takke for året som har gått, og ønskker alle våre medlem mer en God Jul og et Godt Nytt År !
Styret i Bergen Nei til EU ønsker alle våre medlemmer en riktig god sommer, og ønsker dere hjertelig velkommen til våre arrangementer til høsten!