MANNEN BAK KAMERAET

INTERVJU & FOTO: NILS OLAF SOLBERG

Du har kanskje sett han med kamera i løypen før, under eller etter Bergen-Voss. Du har helt sikkert sett hans fotos på nettsiden til BergenVoss eller i rittbladet, men hvem er egentlig mannen bak kameraet? Vi tok en prat med Tom Guldbrandsen for å bli litt bedre kjent.

“ - De fleste kjenner meg som fotograf. De kjenner ikke grafikeren, trommeslageren, eller syklisten og de kjenner i hvert fall ikke hippien som mediterte i 12 år i et yogakollektiv, langt ute på landet i Danmark.

- Jeg ble født på kommunehospitalet i København i 1950 og bodde i hovedstaden til jeg var 13 år. Mine foreldre hadde dårlig råd og kunne ikke sende meg på fotballtrening, men jeg var god i friidrett og ble skolemester både på 60 meter og i lengde. Jeg var med i speideren fra jeg var 10 år og når vi var ute og marsjerte, spilte jeg på skarptromme, ganske likt buekorpsene i Bergen - men uten geværene.

- Det var også på denne tiden jeg fikk min første sykkel. Det var en dansk produsert oransje Sandow som mine foreldre kjøpte på avbetaling. Med den kom jeg meg til og fra skolen.

- Musikk har fulgt meg hele livet. Min morfar var pianist, og hver gang vi besøkte han ba jeg han spille Chopin eller Franz Liszt. Min mor var også veldig glad i klassisk musikk og introduserte meg for komponister som Tchaikovsky, Mendelssohn, Grieg og etter hvert også Bergens egen Harald Sæverud. Jeg husker jeg hadde en forkjærlighet for Tchaikovsky’s 1812 Overture. Jeg lå under platespilleren, som sto i hjørnet av i stuen og lyttet, men av og til når min mor var ute, stod jeg opp på en krakk og dirigerte. - Men på slutten av 1962 skulle mye endre seg. Da hørte jeg “I Want to Hold Your Hand”, med The Beatles og året etterpå kom “She Loves You”. Jeg var solgt. Da jeg var 13 år flyttet vi fra København til Ballerup, der den berømte velodromen ligger.

Den første julen i Ballerup ønsket jeg meg et trommesett, og fikk det utrolig nok. Det var et flott trommesett av merket ROXY og kostet kr. 1300,- kjøpt på avbetaling. Jeg fikk ikke sove den første kvelden, men sto opp og øvde til kl. 03.00 om natten, inntil en irritert nabo banket på døren og krevde husfred.

- De fleste gymtimene på skolen ble brukt til å spille musikk!! En av klassekameratene mine bodde like ved skolen og hadde en Hofner gitar, så vi skulket skolen og spilte sammen istedenfor. Jeg hadde bare en skarptromme fra Speideren i begynnelsen, så jeg spilte på møblene i stuen i tillegg, som et imaginært trommesett. En gutt i parallellklassen hadde også gitar og han ble også med i bandet. Vi kalte oss “The Pools” og spilte sanger av The Animals, Kinks og Yardbirds. Bandet hadde en relativ kort karriere, men spillegleden vedvarte og jeg spiller fremdeles trommer den dag i dag.

- Jeg utdannet meg fra 1966-1969 i København. Den grafiske trykketeknikken som jeg er utdannet i heter dyptrykk, og er metoden som ble brukt ved produksjon av alle de store ukebladene. På den tiden fantes hverken datamaskiner eller mobiltelefoner. Hvis fotografiet som lå til grunn, hadde en anelse ubalanse i fargen, eller hvis en av prinsessene hadde en kvise på nesen, gikk vi inn manuelt og retusjerte detaljene på trykkfilmene inntil sluttproduktet ble helt perfekt.

- I løpet av mine 4 år som lærling, tilbrakte jeg ca 1,5 år i mørkerommet. De prinsippene vi jobbet

etter den gangen, er akkurat de samme som vi bruker i Photoshop og digitale kamera i dag, og dannet et godt grunnlag for det arbeidet jeg har gjort som grafiker og fotograf, de senere årene.

- Jeg var nysgjerrig av natur og begynte på slutten av 60-tallet å stille meg de klassiske eksistensielle spørsmålene. Jeg var på søken etter meningen med livet, i likhet med en hel generasjon av andre ungdommer. Det var starten på en noe utsvevende periode av mitt liv som hippie i København.

- I 1969 fikk jeg en indisk guru, som oppfordret meg til å gjøre det slutt på den utsvevende delen av hippielivet.

- Jeg hørte om noen gutter fra København som hadde kjøpt et nedlagt gårdsbruk på Jylland hvor de skulle etablere et yogakollektiv. Jeg forhørte meg med min yogalærer i India, og året etter slo jeg følge.

- Etter et års tid i kollektivet bestemte vi oss for å etablere vårt eget forlagstrykkeri og fikk kr. 30.000,- i støtte fra Kulturministeriet til å kjøpe vår første skikkelige offset trykkemaskin. Borgens Forlag i København ble fasinerte av oss - en gjeng hippier fra hovedstaden som hadde startet trykkeri på en bondegård, langt ute på landet. Vi fikk kontrakt med forlaget og første oppdrag var å oversette til dansk, samt trykke vår indiske mester sine bøker, som da ble publisert av forlaget. Etter noen år ble jeg leder for trykkeriet, som senere skulle utvikle seg til å bli et av Skandinavias største trykkerier.

- Etter hvert kom det også jenter til gården, men guttene og jentene bodde hver for seg. Vi omgikk hverandre på dagstid, men hadde ikke kontakt utover det. Vi hadde fokus på faste arbeidsrutiner med innlagte meditasjonspauser 3 ganger daglig. I kollektivet ble jeg i 12 år, men i 1982 valgte jeg kjærligheten til en bergensjente fra kollektivet, og fulgte med henne til Bergen og Norge.

- I Bergen fikk jeg samme år jobb hos Havel trykkeri, som dengang lå på Bontelabo. Til å begynne med hadde jeg enkle oppgaver, men jeg la min stolthet i å levere flotte resultater. Etter et halvt år hos Havel trykkeri, søkte jeg meg over i reklamebransjen og fikk jobb som Art Director hos Danielsens reklamebyrå. - Jeg bodde i Ytre Sandviken hvor det var dårlig bussforbindelse til jobben. Jeg dro derfor ned på Sykkelsenteret og kjøpte meg en Peugeot racersykkel med doble bremser og rammegir og året etter, i 1983, meldte jeg meg inn i Bergen Cykleklubb, som den gang hadde få medlemmer. Jeg ble tatt godt imot, og jeg husker vi trente på veien til Os og returnerte over Fanafjellet. Ved Ulven leir kjørte vi ofte intervaller. To lyktestolper med maks fart og så hvile til neste lyktestolpe.

- Ut på våren ‘84 kunne jeg merke at formen var i anmarsj. Jeg vant min klasse under et temporitt i kretsen og avanserte fra å være veteranrytter til B-rytter i konkurranseklassen.

- Fra 1988 til 1990 reiste jeg tilbake til Danmark for å gjøre comeback i yogakollektivet, og samtidig lære den danske reklamebransjen å kjenne fra innsiden.

- En dag leste jeg om et lokalt sykkelritt jeg kunne delta på. Jeg hadde trent godt i Bergen og hadde lyst å prøve meg. Jeg våknet om morgenen med en lett forkjølelse, men valgte likevel å sykle til start i Odder, sør for Århus på Jylland.

- Gaterittet het Egnssparekassens Grand Prix og på startstreken var det en god blanding av både proffer og amatører. Deriblant en 21 åring som het Bjarne Riis, i tillegg til andre meriterte proffer som danske Kim Eriksen og Per Pedersen, og Gary Anderson fra New Zealand. På første runden skjønte jeg at dette ble tøft og etter et par runder punkterte jeg. Reglene tilsa at jeg kunne stå over en runde, få et nytt hjul og fortsette, men jeg skjønte at dette var over mitt nivå så jeg trillet sykkelen rundt løypen til mål, kom med en høflig unnskyldning og brøt rittet. Så satte jeg på mitt reservedekk og syklet hjem.

- Tilbake i Bergen i 1990, fortsatte jeg med syklingen. Ved nesten alle mine 15 fullførte turer til Voss, var rutinen helgen før Bergen-Voss, å sykle til Norheimsund og Strandebarm før jeg returnerte hjem via Mundheim, Eikelandsosen og Os. I tillegg til den flotte naturen fikk jeg ofte selskap av kjekke klubbkompiser som Trond Klinge Johnsen og Jan Johnsen (Hallingen). - Bergen CK var en flott klubb å være medlem i, og i en periode var jeg nestleder sammen med Arne Eidsheim som klubbformann.

- Etter hvert startet jeg for meg selv og kombinerte min fagkompetanse med min lidenskap for sykling. Via mitt enmannsfirma Twinhouse, leverte jeg i tillegg til fotografering, nå grafiske tjenester både til BoA Sykler og TREK Norge i tillegg til Bergen Cykleklubb. Da aktiviteten og etterspørselen fra Bergen CK også økte, meldte jeg meg ut av klubben, slik at jeg også kunne tilby mine profesjonelle tjenester her - et samarbeide som har vart i snart 20 år...”

Etter en lang karriere i sykkelens tjeneste har Tom nå pensjonert seg, men han utfører fremdeles enkelte tjenester for Bergen Cykleklubb, som for eksempel denne publikasjonen.

Tom venter for tiden på behandling av utslitte knær, men ellers finner du han i løypene i Fana og omegn, kanskje hjemme foran stereoanlegget sitt eller bak trommesettet hvor han pleier sin kjærlighet for musikk.

Fjøsangerveien 207, tlf. 55 27 14 50 www.trekbergen.no

24 BERGEN-VOSSNYTT • 2022