Cover vinyl lp

o o

o

På en måte ble livene våre forandre De spilte rock and roll.

Men det er først nå at vi skjønner at her - nettopp her - var det vi ko Du vet selv hvor du skal.

Godt hjulpet av et nitid PR-apparat og en heldig f ø r s t e single ( « L e t ' s Twist A g a i n » ) , klarte Herodes Falsk, Brunulf Bølle, Eple Skrott, Herman Normann, Tom Metall og Doktor Jonas Fjeld a erobre tenaringsmarkedet med en misunnelsesverdig hurtighet. Enkelte hadde vanskeligheter med a svelgje klesdrakten, sminken og den halsbrekkende seceneopptreden, og dro i tvil gruppens egentlige musikalske ferdigheter. Det skal ikke stikkes under stolen at de fleste musikalske ideene var fostret av den notoriske legen selv, men bandet har senere til fulle bevist - uten sminke - at de kan spille skjorta av noen og enhver. Dr. Fjeld a v s l ø r t e med sin solo-LP varen 1975 hvilket musikalsk geni han egentlig er, mens Herodes Falsk slo lag med Jahn Teigen p å si', og presterte tidenes desidert underligste LP-plate, « T e i g e n Synger F a l s k » .

Vokalisten Brunulf Bølle (som vi horer her) forlot bandet i 1974, og overlot syngingen til Doktoren selv. Sologitarist Herman Normann er senere blitt erstattet med Steve Cooling.

GOT TO KNOW YOU (4:40) (O.Thue) SAFT

Producer: Trygve Thue for Philips Saft er den eneste norske gruppe som kan skryte av plateutgivelser i England, U.S.A., Tyskland og alle andre vesentlige markeder. « P e o p l e In M o t i o n » sto for den bragden, og innbrakte denne oppfinnsomme Bergensgruppen - om ikke solv eller gull - sa i alle fall megen heder og æ r e . Som de absolutt fortjente Uten a f o r n æ r m e noen, rna det kunne slaes fast at den kreative kjerne i Saft alltid har v æ r t b r ø d r e n e Ove og Trygve Thue. Den f ø r s t n e v n t e som komponist og vokalist, den andre som produsent par excellence og generell å n d s h ø v d i n g . Dette ser vi i dag tydelig nok ved at Brødrene Thues Danseensemble sa langt fra er noe vanlig danseorkester.

SEE THE LIGHT(2:47)

(xxx/Fresh Air)

FRESHAIR

Produsert av Fresh Air Denne innspillingen fra 1970 ser dagens lys pa plate for f ø r s t e gang.

Fresh Air hadde en levetid p å 3 m å n e d e r - de spilte inn denne platen for et plateselskap som kort tid etter gikk konkurs, medvirket i et TVprogram, gjorde noen fa konserter - og medlemmene ble spredt for alle vinder. Skal man d ø m m e etter denne innspillingen, var det stor synd, fordi den selv etter 5 år later. Egentlig var vel Fresh Air en « s u p e r - g r u p p e » som p å forhand var d ø m t til d ø d e n . Medlemmene var Svein Finjarn (fra Beatnicks og Jumbo), Finn-John Andresen (fra Beatnicks), Leif Henningsen (fra Vanguards) og Tore Syvertsen (fra Beatnicks og Jumbo).

Norges Blind Faith? Tja, det kan kanskje lyde noe p r e t e n s i ø s t . De fire medlemmene har ihvertfall gjort det godt hver for seg senere, enten som profesjonelle musikere eller på andre kanter av musikkbransjen.

/ TH ING WE'LL FINISH NOW

(1:42)

(Holtan/Teigen)

JAHN TEIGEN & THE ENEMIES

Producer: Eva Christianne J ø r g e n s e n for CBS

Kvinnelige managere vokser ikke pa trær, men Eva Christianne Jørgensen, som drev et firma med det usannsynlige navnet Artistslottet. hadde like godt satt seg v e r d e n s h e r r e d ø m m e for Enemies som ufravikelig mal.

Fullt sa g l a m o r ø s ble t i l v æ r e l s e n aldri for denne talentfulle Tonsberggruppen, men riktig bra gjorde de det allikevel pa sitt p r i m æ r e arbeidsfelt - nemlig pa S o r ø s t l a n d e t . ! tillegg til a legge opp turneer og ivareta s k j ø n n s o m t PR-arbeid for gruppen, stod frk. J ø r g e n s e n ogsa som produsent for platene deres - noen singler pa Fontana, Philips og Artistslottet, foruten en LP pa CBS. Kvinnelige producere er heller ikke hverdagskost i musikkbransjen, men om noen skulle trekke p å smilebandet, rna det i all rettferdighets navn slaes fast at hun har gjort en solid |obb pa h e r v æ r e n d e innslag.

De fire Enemies var dengang John-Erik Holtan, orgel; Jahn Teigen, bass; Freddy Lepsø, sologitar; og Per Einar Goldeng, trommer. Det skulle heller ikke v æ r e vanskelig å h ø r e at herr Teigen, ikke overraskende, tar hand om det vokale.

Teigen forlot Enemies for a g j ø r e solokarriere - hvilket han til en viss grad ogsa klarte - i Israel. Hva som skjedde videre vil man kunne lese seg til under avsnittet om Arman Sumpe. The Enemies fortsatte helt frem til å r s s k i f t e t 1974/75, da de gjorde en single for Philips som duo.

Det n æ r m e s t e de fire vestfoldguttene kom v e r d e n s h e r r e d ø m m e t en ganske vellykket t u r n é i Danmark. Det var da noe.

-

var

« G o t To Know Y o u » var et av sporene pa Safts tredje og siste LP, « S t e v , sull, rock & r u l l » . Foruten de to b r ø d r e n e Thue, var personnellet pa dette tidspunkt Kaare Øivind Moldestad, Rune Walle og Gunnar Bergstrøm.

De to sistnevnte finner vi i dag i en annen utmerket norsk gruppe, nemlig Flying Norwegians.

Saft ble, som sa mange andre gode de stanget hodet i taket. Markedet var spilte til dans. Man skal jo leve ogsa. allikevel pa hva som ville sk|edd hvis . .

grupper her i Norge, opplost fordi ikke stort nok for et band som ikke Vi s k j ø n n e r det godt. Men vi lurer .

MADMAN (2:38) (Haugland)

TONY & THE SWING BLUES

Producer: Per W. Kilde for Fontana Var fjerde s t ø r s t e by Stavanger, har gjennom tidene lagt beslag pa mer enn en broderlig porsjon av vare fremste litterater og andre å n d s k u n s t nere. Byens heller sparsomme tilskudd av uforglemmelige popband star i skarp motsetning til dette, og Stavanger blekner betraktelig stilt overfor langt mindre byer som f.eks. T r o m s ø , B o d ø og Fredrikstad.

Den oppmerksomme lytter tilgir oss sikkert at vi raskt hopper bukk over selsomme innslag som Johnny Band ( « O l a Var Fra S a n d e f j o r d » ) og konsentrerer oss om sardin-og-olje-byens uomtvistelig vesentligste bidrag til norske popgruppers Hall Of Farne: Tony & the Swing Blues.

Dette bandet, som eksisterte over en 12-arsperiode, t r å d t e bokstavelig talt sine barnesko pa Oslo's v a r i e t é s c e n e Casino Non Stop med medlemmer i 11-12-arsalderen. Etter a ha gatt gjennom den u u n n g å e l i g Shadows-penoden, utmerket de seg med a spille inn en av Norges f ø r s t e Merseybeat-inspirerte vokalplater ( « l ' m In L o v e » ) , og deres singleplater bidro i sterk grad til a skaffe dem et navn utover det ganske land. « M a d m a n » , som er hentet fra deres tredje single, b æ r e r da o g s å i sterk grad preg av a ha v æ r t langt forut for sin tid.

Producer: Svein Erik Børja for Polydor

De fem besto p å denne tiden av Odd Egil Støldahl (alias Tony), sang; Tore Haugland, gitar; Rasmus Sand, orgel; Per Eivind Dahl, trommer; og Oddvar Nøkling, bass. Mot slutten av deres karriere var det ganske stor gjennomtrekk av medlemmer - en av dem spiller na i Staccato, de andre har forlengst forlatt showbusiness til fordel for langt sikrere leveveier.

Et 9-manns soul-band fra Norge? Man hadde da sett spede begynnelser, som med Public Enemies. Men de hadde slett ikke blasere med, og helte dessuten mer til god, gammeldags R&B. Joda, Little Earl & the Sapphires spilte ren, uforfalsket soul og moderne R&B sa det foyk etter..

(Knutsen/Teigen)

OUTOFSIGHT'(1:42)

(Wrighf)

LITTLE EARL & THESAPPHIRES

Vokalist exceptionel, riktignok ikke fra Norge, var Little Earl Wilson, som etter hvert ble fornorsket s å p a s s at han fikk tilnavnet Lille Erling. (!) Rytmeseksjonen i bandet bestod av Tom Karlsen pa trommer, Svein «Makko» Hansen pa bass, og Nils Bjornes og Tommy Merg pa gitarer. Ellers var man ikke snauere enn at man hadde fire blasere, kjente navn som Knut Riisnæs (tenor-sax), Alf Kjeldman (tenor-sax). Calle Neuman (alt-sax), og «Stan» Knudsen (baryton-sax).

Otis Redding og The Stax/Volt Revue besokte Norge og oket f o r s t å e l s e n for og populariteten til soulmusikk, og Sapphires solgte riktig bra av noen av platene sine, selv om salget naturlig nok - som opptredenene - var konsentrert rundt Oslo-omradet.

TRUE LOVE

(2:51)

(Fjeld/Bølle)

STE ELG RASS {3:46)

ARMAN SUMPE D.E.

Produsert av Arman Sumpe for Polydor

Det var en gang Reidar Myhre's orkester. Wenche's bror hadde med seg Pete Knutsen pa gitar, som kom fra Kirkenes-gruppen The Scavers.

Sistnevnte fikk etter hvert vervet sine gamle venner og medmusikanter Terje Mehti og Tor Andreassen pa henholdsvis bass og trommer. Ivar Finsen var vokalist, Pjokken Eide spilte trombone, og Fred Alvad trakterte keyboards.

S å sluttet Ivar Finsen, og man trengte en ny vokalist. Da var det Kirkenesguttenes gamle venninne og stottespillerske Tove Forseth kom i tanker om en annen gammel venn, Jahn Teigen, som for tiden oppholdt seg i Israel. Denne fikk beskjed om a komme hjem i en viss fart, og - som man sier - mennesker m ø t e s , og sang oppstar i hjertene.

JONAS FJELD BAND

Produsert av Johnny Sareussen og Audun Tylden for Mercury

Etter hvert fant man ut at Reidar Myhre's orkester ikke akkurat var et navn som stod i stil med gruppens tilstrebede image, og Arman Sumpe dur express ble fodt. Sin f ø r s t e innspilling gjorde de i 1972, og « S t e e l g r a s s » var baksiden pa denne singleplaten.

Dette Drammens-bandet horer avgjort til de mest bisarre innslag den norske pop-verdenen noengang har sett. De spilte en tid progressiv pop under navnet Frosk, fant aldri den v e r d e n s b e r ø m m e l s e de higet etter utenfor M j ø n d a l e n , skiftet navn, og ble i lopet av fa m å n e d e r en av de helt store konsertattraksjoner hertillands.

Resten er s e l v f ø l g e l i g historie. Arman Sumpe ble Popul Vuh, som igjen ble Popol Ace, var desidert s t ø r s t e progressive gruppe, som har vakt berettiget oppsikt verden over. Reidar Myhre, Fred Alvad og Pjokken Eide er ikke lenger med: Pete Knutsen er stort sett gatt over til keyboards, mens Arne Schulze (fra Quivers en gang for lenge siden) spiller gitar.

TEEN SCENE

(2:26)

(Randazzo)

THE VIKINGS

Producer: Rolv Wesenlund for Philips Vi lar « T e e n S c e n e » s t å som symbolsk eksempel pa flere hundre « g i t a r - p l a t e r » som ble laget i Norge mellom 1960 og 1964 - felles for dem alle, var at de hadde lant atskillig ø r e til Englands' The Shadows eller Sverige's The Spotnicks, selv om en del av gruppene utviklet sin egen stil etterhvert.

The Vikings hadde intet mindre enn tre gitarister; Åge Haugan p å sologitar, og Jens Fjeseth og Håkon Ftenanger pa rytmegitarer, og dette gav Trondheimsbandet en ganske distinktiv « s o u n d » . Godt hjulpet var de o g s å av sine ekkomaskiner, et hjelpemiddel som var en dyd av en n ø d v e n d i g h e t i den sakalt-e piggtrad-tiden.

De andre medlemmene var Age's bror Per Haugan p å bass, og Astor Johansen p å trommer. « T e e n S c e n e » var B-siden pa « D o v r e E k s p r e s s » , en annen instrumental som ble s v æ r t s å p o p u l æ r i hine h å r d e dage.

The Vikings har eksistert nesten uavbrutt i femten ar; for kort tid siden utga de eri LP på RCA. Riktignok har besetningen skiftet radikalt siden den gang - det er bare Å g e Haugan som er igjen av de opprinnelige fem.

Men det ser ut til at det ganske riktig ma en kugle til for å g j ø r e ende p å en t r ø n d e r !

Ø M S (4:21) (Berg)

MORGANS

Producer: C C . B ø y e s e n for Nor-Artist Morgans p r ø v d e , og de p r ø v d e hardt. Men konkurransen var stor; det var hardt å sla seg opp. Etter flere år med hard jobbing og noen ubemerkelsesverdige innspillinger for Fontana, var de p å nippet til a gi opp.

Som en siste krampetrekning, som Eigil Berg Kaller det, spilte de inn « E i l a s » . Og se, verden har dog litt rettferdighet. Andreplass pa Europatoppen'. Stjernene neste.

Besetnitigen ved innspillingen var: Eigil Berg (som ogsa komponerte denne melodien), Arne Løvlien, Tom Paulsen og Per Bråten, selv om sistnevnte var f r a v æ r e n d e fra studio akkurat den dagen.

Umiddelbart etter sluttet Paulsen, og inn kom Nils B. Kvam (fra Glouchester Mansion) og Ole Jacob «Jacken» Edna (fra Mojo Blues).

Morgans levde lenge p å ryet som-denne innspillingen skaffet dem, men til slutt var det likevel ugjenkallelig over.

Eigil Berg finner vi idag igjen som pianist og vokalist i New Jordal Swingers, Og Nils B. Kvam er plateproducer og directore i On Records de andre er ikke tilknyttet musikkbransjen.

GOOD TIMES

(2:52)

(Vanda/Young)

THE BEATNICKS

Produsert av Magnet Music for Philips I begynnelsen var det tre store: The Quivers, Cool Cats og Beatnicks.

Andre Shadowsorkestre i hovedstaden matte finne seg i å spille i 4. divisjon. Beatnicks gjorde seg i platesammenheng fordelaktig bemerket i forhold til de to andre i denne tiden, blant annet ved a spille inn en oppsiktsvekkende god EP for Viking Music, « T h e Beatnicks Fly Middle E a s t » .

Men tidene forandrer seg raskt, og Beatnicks h ø r t e med til de som klarte a omstille seg fort nok. Riktignok skjedde det stadig en foryngelsesprosess ved en veritabel gjennomtrekk av bandmedlemmer - til slutt var det bare Truls Lorck som var igjen av den opprinnelige besetningen.

Ved siden av Lorck, horer vi pa denne å r g a n g e n av Beatnicks Janne Løseth (ex Climbers/2nd Evolution Corps/Pussycats), Kjell Aas (ex Hugger Muggers), Kjell Asperud (ex Cannons) og Tore Syvertsen. « G o o d T i m e s » ble spilt inn i Danmark. Kort tid etter dro samtlige - med unntak av Tore Syvertsen (som dannet Fresh Air, s.d.) til Frankrike og ble Titanic. Resten av historien er - som man sier - historie. « S u l t a n a » ble en millionselger verden over.

MOTHER NATURE

(2:58)

(Høynæs)

ORIENTAL SUNSHINE

Producer: Michael Aas for Philips Bare instrumenteringen pa dette sporet forteller allerede at vi ikke har med en hvilken som helst popgruppe a g j ø r e : Gitar, sitar og . . . t a b l å .

I tillegg skulle det ikke v æ r e altfor innfløkt a gjette hvilken tidsperiode vi snakker om. Oriental Sunshine var et av de mest farverike innslag pa det norske pop-kartet - selv om det helt store gjennombruddet alsri kom.

Nina Johansen fra Skien, Rune Walle fra Bergen (senere Saft, og n å i Flying Norwegians) og Satham Singh fra India vant - som Oriental Sunshine - en talentkonkurranse i NRK, og ble spadd en lysende fremtid.

S å v i d t store var forventningene at en rekke utenlandske plateselskaper på et tidspunkt var inne i bildet. Det kom en single-plate, sa en LP . . . og eventyret var over. S å v i d t trivielle ting som Skole og Familie splittet

gruppen, og verden vet ikke hva den gikk glipp av. Kanskje. I alle fall kan vi godt f o r s t å at presse og kringkasting ble begeistret for « M o t h e r N a t u r e » , for den har noe udefinerbart over seg som de f æ r r e s t e norske plater fra denne tiden hadde . . . charisma.

MUSTARD AND ONIONS

(2:25)

(Knutsen/Jensen/Bjelland)

MILLS BROTHERS BAND

Producer: Johnny Sareussen for Philips Skal man tro alt man leser, kommer Bjarte Bjelland og de syv b r ø d r e n e Mills fra en flatbygd p å J æ r e n , hvor de alle arbeidet pa hermetikkfabrikker eller syslet med jordbruk av ymse slag. Musikken var ren hobby, og de spilleglade herremenn ble ved en tilfeldighet o v e r h ø r t p å en landeveiskro p å Kleppe. Fantomprodusent Johnny Sareussen unte seg ikke en gang matro før han hadde sikret seg deres underskrifter p å en innspillingskontrakt.

Tror man ikke alt man leser, og det kan ofte v æ r e sunt, ville man lett gjennomskue en over-kreativ PR-avdeling i Phonogram og s k j ø n n e at det hele var en fiffig vri pa presseskrivet for å fange interesse for forsiden p å denne singelen. Den het « K e t c h u p » , og skal raskt f o r b i g å s ved denne anledning.

Hvem var sa Mills Brothers Band? Ganske enkelt det s å k a l t e A-laget, b e s t å e n d e av utvalgte musikere fra Popol Ace, supplert med andre velrutinerte rock-and-roll-musikanter. Dermed blir dette sporet samlingens eneste med et fiktivt band. Pa den annen side synes vi herrene har v æ r t rundelig velsignet med godfot og driv i studio den aktuelle innspillingsdagen, og kunne gjerne tenke oss de 7 b r ø d r e n e Mills b l å s e hvilketsomhelst utenlandsk tungvektsband av scenen n å r det skulle v æ r e .

IPUTMYEYES (Høynæs)

UPON YOU (2:52)

THE MOONSPINNERS

Producer: Bjørn Scheele for Columbia Kan et popband fra Haugesund, Norge skrive sitt navn med ildskrift i 60-arenes musikkhistorie? Kanskje ikke, men de spilte ihvertfall inn en melodi i 1966 som gjor at de blir husket i sitt hjemland i mange år fremover av folk som bryr seg om slikt.

The Moonspinners oppstod av de s ø r g e l i g e restene av to andre orkestre fra Haugesunds-traktene, The Giants og The Savages. De n å d d e ikke toget da shadow-bandene herjet som verst, og startet f ø l g e l i g som vokalgruppe. Medlemmene var Hans Jorgen Høynæs, gitar ( H ø y n æ s , som skrev denne melodien, har ogsa forfattet Oriental Sunshine's bidrag til denne platen); Rolf Iversen, bass; Ole Johan «Sambo» Sandal. trommer; Tore Lyngholm, sologitar; og Torleif Snyen, som var vokalist.

De fem vestlendingene spilte inn en rekke andre singleplater for EMI, deriblant noen pa norsk. Den store susen utebli imidlertid; de klarte aldri helt a innfri forventningene etter den f ø r s t e platen. Gruppen ble til slutt opplost, og ingen av de fem har s å v i d t vites g j ø r e m å l innen musikklivet idag.

GRAVEYARD

(Krogtoft)

PARADISE(2:57)

1-2-6

Producer: Arve Sigvaldsen for RCA-Victor 1-2-6 vil bli husket for to ting: Deres n æ r m e s t u d ø d e l i g e klassiker, « G r a v e y a r d P a r a d i s e » , og for at gruppen brakte Asa Krogtoft hem i lyset, en av vare desidert store talenter innen norsk pop de siste 8 å r e n e .

Etter en single ( « V e t o » ) , som ikke akkurat rystet verden, fulgte « G r a v e yard P a r a d i s e » og gjorde 1-2-6 landskjent. Asa og de tre andre b o d ø v æ r i n g e n e - Roger Saksenvik, Gunvar Marken og Oddvar Hanssen turnerte landet pa kryss og tvers, og delte skjebne med de fleste andre orkestre p å den tiden; ved siden av konsertene, m å t t e de o g s å spille til dans.

Etter nok en single ( « E l i s a b e t h » ) , ble gruppen splittet p å grunn av musikalske uoverensstemmelser. De tre andre' ville helst konsentrere seg om danserepertoar av Ole Ivars-kategorien, mens Asa hadde.straks mer a m b i s i ø s e planer. I juni 1967 kom bruddet, og Asa fortsatte umiddelbart med en annen gruppe, nemlig Taboo. (S.d.)

NOCTURNAL VOICE

(3:00) (Christiansen/Gundersen)

AUNT MARY

Produsert av Stein Robert Ludvigsen & Aunt Mary for Vertigo Fa blir profeter i eget hjemland, og Jan Groth, Per Ivar Fure, Bjorn Christiansen og Svein Gundersen, som snart i n n s å at v e r d e n s b e r ø m melse i deres barndoms dal Fredrikstad var .en umulighet, tok snart sine nisteskrepper og Vox-forsterkere pa ryggen for a legge Verden for sine føtter. Lenger enn til Danmark kom de ikke i forste omgang. Her

gjorde de det sa bra at de i løpet av kort tid og en LP-plate for Polydor ble en anseelig konsertattraksjon. Etter et ikke altfor vellykket mellomspill i Israel ( « V i fikk sparken til slutt, fordi vi s å for stygge u t ! » ) , vendte de i triumf tilbake til Norge med en single høyt oppe pa listene ( « J i m i , Janis & B r i a n » ) . Denne singleplaten solgte forresten 20.000 eksemplarer bare i Frankrike.

Det finnes vel få band som har turnert Norge grundigere pa kryss og tvers enn det Aunt Mary gjorde i tiden fra 1971 og frem til o p p l ø s n i n g e n i 1974, men s å var de ogsa et av de mest p o p u l æ r e orkestrene landet noengang har sett.

Like etter ankomsten til Norge forlot Jan Groth bandet for å vandre den smale vei - han er nå lærer i Danmark - og trommeslageren var allerede erstattet med Ketil Stensvik. Inn pa orgel kom Bengt Jenssen. En ny single ( « R o s a l i n d » ) og to nye LP'er ( « L o a d e d » og « J a n u s » ) bidro ogsa til bandets enorme popularitet. « N o c t u r n a l V o i c e » er hentet fra denne siste LP'en, en langspillplate ,som av mange fremdeles betraktes som den beste noengang innspilt i et norsk studio, o Idag er kun Svein Gundersen tilknyttet musikkbransjen - han er nettopp sluttet i Georg Keller Band og har etter det vi s k j ø n n e r store planer om en solo-LP.

FLOWER GIRL (3:26) (Karlsen/Spantell/Skibstedt) HAPPIE

Producer: Johnny Sareussen for Continental Vi skriver 1968, og folk som vet hva som skjer rusler rundt med blomster i h å r e t og er milde mot hverandre. Plateindustrien verden over var ikke sene til å s l å mynt pa dette, og Happie var heller ikke tapt bak en vogn: Med god hjelp av Johnny Sareussen (dette var faktisk hans forste produksjon!) laget de denne klassikeren som uten blygsel kan sta side om side med « S a n Francisco (WearSome Flowers in Your H a i r ) » .

De rent lyriske prestasjoner har vi dog flere reservasjoner mot. « H e r eyes were tall/Her body small/And her mind a w a y » (Sic!) S e l v f ø l g e l i g skjenner vi med litt godvilje at forfatteren ikke har ment h ø y av vekst, men...

Hvis leseren p å grunnlag av o v e n s t å e n d e skulle forledes til a tro at Happie var en flower-power gruppe, er intet mer feilaktig. Til tross for « F l o w e r G i r l » , var Happie ellers et gjennom habilt lag som kunne male seg med de beste vi hadde pa den tiden.

Medlemmene var Paul Karlsen (idag ideologisk forer for Decibel Booking/ K a l v ø y a f e s t i v a l e n ) , Freddy Skibstedt (for og senere i 2nd Evolution), Dag Spantell ( « D e t Buldrer Og Det B a n k e r » ) , Terje Ulsten og Arne Lundemo. De spilte ogsa inn et par andre interessante plater for Continental.

JENNY, JENNY(1:42) (Johnson, Penniman)

THE SHIRROWS

Producer: Audun Tylden for RCA-Victor Denne singelen, innspilt i Oslo sa tidlig som 1964, brakte dette 4 manns sterke Trondheimsbandet (navnet? Fordi det lignet pa Shadows. Selv om ordet er totalt ukjent i det engelske sprak) til topps pa samtlige lokale hitlister, en posisjon de holdt i flere m å n e d e r . Stort sett ukjent syd for Dovre - en Vestlands- og S o r l a n d s t u r n é var alt de gjorde pa bortebane - og det var synd.

T r ø n d e l a g har hverken for eller senere sett maken til nesegrus fandyrkelse og idolisering av noe poporkester, og mer enn 10 ar senere går det gjetord om de kaotiske tilstander som The Shirrows f o r å r s a k e t på dansestedene, komplett med besvimelser og solid vakthold foran scenen. Vokalisten som vi horer her, Geir Johansen, har v æ r t innom en rekke andre trondergrupper senere, og er i dag medlem av ikke ukjente Four Jets, de med den endelose rekken av Eurotreff. De andre tre, Leif Roness, Stein Wangsmo og Tom Hovde, har i dag ingen tilknytning til musikkbransjen, selv om sistnevnte en tid fartet rundt som Skandinavias svar pa Bob Dylan.

The Shirrows ble o p p l ø s t av interne å r s a k e r før de rakk a spille inn noen o p p f ø l g e r til den f ø r s t e suksessen.

GREEN THINGS {3:16)

(Dream) DREAM Producer: Svein Erik Børja for Polydor «Vi vil v æ r e internasjonalt b e r ø m t e inne T/2 a r » , uttalte Dream til en f o i b l ø f f e t reporter fra Pop-Revyen, « e l l e r s slutter v i » . En selvsikker uttalelse, javel, men det var ikke fire nybegynnere som bestemte seg for a danne poporkester. Terje Rypdal (dengang fra Vanguards), Tom Karlsen (fra Sapphires), Hans Marius Stormoen og Christian Reim (begge fra Public Enemies) hadde v æ r t gjennom alle stadier av amatorband hver på sin kant. De visste de var et sterkt lag, og sa fikk det b æ r e eller briste.

De isolerte seg pa en oy pa Sorlandet for a spille seg sammen - dette var vel og merke for slikt var pa mote - og kom tilbake og tok Norge med storm. En LP, « D o You D r e a m » ble spilt inn i Sverige, og utgitt i en rekke land. 1 porsjon Rhytm & Blues, 1 porsjon rockandroll og en liberal dose psychedelia var formelen, dertil fire av de ypperste musikerne Norge hadde (og har) på pop-fronten.

Men d r ø m m e n , eller The Dream, brast. 1 V2 år gikk, og selv om Dream var Norges desiderte topp-orkester, holdt de ord. Gruppen ble opplost, og verden vet ikke hva den gikk glipp av. Og det kan den jo angre pa na.

WILL YOU LOVE ME TOMORROW

(3:47) .

(Goffin/King)

HELGE NILSEN, RUNE LARSEN & THE STRINGERS

Producer: Rolv Wesenlund for Philips

Denne B-siden p å en single er valgt ut som representant for en k u r i ø s kampanje som PhonograrrVs d a v æ r e n d e innspillingssjef Rolv Wesenlund hadde klekket ut: Bergen Beat. Tydelig inspirert av hva som skjedde på den andre siden av N o r d s j ø e n - i Liverpool - dro Wesenlund med b å n d o p p t a k e r under armen til Bergen, installerte seg pa popklubben Scala, og inviterte det som fantes av Bergensorkestre til opptak. Kort tid etter s t r ø m m e t det ut singleplater en masse, samtlige omslag sirlig p å t r y k t : Bergen Beat. Den som gjetter at kvaliteten var varierende, har naturligvis rett. Til tross for at Bergen pa den tiden hadde et utrolig blomstrende p o p m i l j ø , stod antallet utgivelser overhodet ikke i forhold til hva som egentlig var brukende.

Tradisjonsrike Stringers gjør imidlertid en god |obb med denne Carole King-forfattede balladen. De to vokalistene, Helge Nilsen og Rune Larsen, har senere skaffet seg solide navn innen gospelkretser, mens The Stringers er forsvunnet fra jordens overflate. Det er imidlertid ikke lenge siden sist vi horte fra dem.

HURRY HIGHER (2:37) (Skibstedt/Kristiansen) 2ND EVOLUTION

Producer: Nils B. Kvam for On Records Denne Oslo-gruppen har hatt en noe broket historie. Ved sin begynnelse i 1964 het de 2nd Evolution Corps, og bestod av Freddy Skibstedt, Kai Lunder og Øystein Kristiansen. De har alltid hatt en utpreget Club 7karakter, og jobbet da ganske riktig som husband pa samme etablissement, hvor de overtok etter Public Enemies.

I 1967 gikk Freddy ut, og inn kom Janne Løseth, som kom fra Å l e s u n d ' s Climbers. De spilte i denne tiden inn et par ikke alt for interessante singler for Fontana. Janne L ø s e t h forsvant senere til Pussycats og til Beatnicks.

Etter hvert forsvant gruppen ut av bildet, men oppstod igjen ved å r s skiftet 1971/72 med det forkortede navn 2nd Evolution. Denne gang var besetningen Freddy Skibstedt (som i mellomtiden hadde v æ r t innom Happie, s.d.), Arne Dehkes, Eilert Heyerdahl og Lasse Pedersen. « H u r r y H i g h e r » er fra denne perioden, og akkurat dette kuttet vakte endel oppsikt i England's plateindustri.

2nd Evolution er i dag inaktive, men bare i dvale. F o r s t å r vi « S k i p p e r ' n » rett, kan de komme ut og strekke pa seg nar vi venter det minst.

DEATH IS COM ING (3:05)

(Løseth)

THE PUSSYCATS

Produsert av The Pussycats for Polydor The Pussycats fra Tromso - sagnomsust og skandaleomsust. Under sitt opprinnelige navn, The Arctics. turnerte de Sverige for knapper og glansbilder, inntil de ble oppdaget av Sten Ekroth, et svensk forretningsgeni som ø y e b l i k k e l i g tegnet managementkontrakt med gruppen.

Deretter skjedde det slag i slag. The Pussycats var ikke ute av avisspaltene mer enn et par dager om gangen. Alarmerende rapporter om s k j ø r l e v n e t i den to-etasjers turnebussen bleknet, etter hvert som nye, straks mer h å r r e i s e n d e meldinger kom frem i lyset.

Vi skal ikke dvele for mye ved denne siden av Pussycats, i steden kan vi konstatere at de utga to s t r å l e n d e LP-plater ( « P s s s s t ! » og « M r r r r r r l » ) som idag er ganske umulig a fa tak i, dertil en rekke store single-slagere som « E b b T i d e » , « J u s t A Little T e a r d r o p » , og sa videre.

Besetningen var Teddy Kjeldsberg (bass/vokal): Jimmy Aasegg (rytmegitar); Freddy Brandt (trommer); Ingemar Stjerndahl (orgel/piano); og Trond Grått, (sologitar). Sistnevnte komponerte det meste av materialet.

Etter en tid sluttet Stjerndahl, og inn kom Janne Løseth i en kortere periode. (Se under 2nd Evolution.) Det kuttet vi har tatt med her, er ira denne perioden. Faktisk er det Loseth som ogsa har skrevet den.

The Pussycats f o r s ø k t e seg p å et come-back for et par ar siden, men de helt store ovasjonene uteble. Sa vidt vi har kunnet bringe pa det rene, er de fremdeles aktive pa et rent lokalt Tromso-plan.

VAMPIRE TANGO

(3:36)

(Krogtoft)

TABOO

Producer: Arve Sigvaldsen for RCA-Victor Etter 1-2-6's sammenbrudd (s.d.), dannet Asa Krogtoft umiddelbart en ny gruppe som han kalte Taboo. Med seg ikk han Nils Ole Steinbakk

ira Fauske pa trommer (fra Arrows), og Sverre Fagerli og Willy pa henholdsvis bass og gitar, de to sistnevnte var fra Mo i Rana.

Andresen

Taboo gikk straks i studio og spilte inn « V a m p i r e T a n g o » , som uten tvil er denne samlingens mest bisarre innslag, og bekreftet Asa's sans for det lett humoristisk-morbide. Til tross for sine nord-norske røtter hadde gruppen Oslo som base og gjorde endel turneer utover landet.

Levetiden ble dessverre ikke lang - det var rett og slett det ø k o n o m i s k e grunnlaget som ikke holdt. Etter godt og vel et halvt år, var eventyret over. Asa fortsatte som soloartist, hadde suksess med en single pa norsk ( « R e k k e n e » ) , og gjorde det ogsa brukbart med en LP. Hva de tre andre i Taboo bedriver i dag, vites ikke, men Asa har nettopp gjort et nytt « c o m e - b a c k » med en bemerkelsesverdig god solo-LP for Talent. .

GREEN OA//OWS (2:14) (Cropper/Jones/Jackson/Steinberg) PUBLIC ENEMIES

Produsert av Public Enemies for Volt Records/Eurotron Det er neppe tvil om at Public Enemies h ø r e r til de mer eksentriske innslag i denne samlingen. Som husorkester p å det aller f ø r s t e Club 7 ( p å « C a v a l e t t o » p å Skillebekk i Oslo) var de trolig det aller f ø r s t e bandet som helt og holdent ga seg « r h y t h m & b l u e s » - et til da ukjent begrep i Norge i vold. Skillelinjene mellom R&B og blues i tradisjonell forstand var vesentlig vagere enn de er i dag, men Public tiltrakk seg raskt, pionerer som de var, oppmerksomhet langt utover Club 7's r e g u l æ r e publikum.

Sa stor var deres popularitet, at de knep seieren i en popularitetskonkurranse foran datidens store idoler Pussycats, til alles overraskelse, ikke minst deres egen. « G r e e n O n i o n s » er hentet fra en EP, og er ikke den samme versjon som senere var a finne p å deres eneste LP, « F r o m Public Enemies With L o v e » . Besetningen var da; Petter Holm, gitar; Thomas Berg-Monsen, munnspill; Hans Marius Stormoen, bass; Bjørn Johansen, gitar; Aril Boman, keyboards; og Jan Lie, trommer. I 1965 tok Christian Reim over på keyboards.

Public Enemies' opptredener utover landet var heller sparsomme, derimot turnerte de endel i utlandet. Av de mer k u r i ø s e innslag kan nevnes at deres LP ble en stor suksess i - av alle steder - Italia!

SUNDAY WILL NEVER BE THE SAME

(2:36)

(Pistille/Cashman)

THE BEATMAKERS

Producer: Svein Erik Børja for CBS « B e a t m a k e r s er en av de fa gruppene i landet som kan kalles for tetgruppe hva kvalitet a n g å r » , leser vi i et presseskriv fra dengang da. « D e har først og fremst satset pa skolen og utdannelsen, og har satt musikken i annen r e k k e . » Det som i dag kan virke som en skrikende inkonsekvens, var utvilsomt sunn fornuft i de harde seksti-arene. Til tross for at herrene Beatmakers p r i m æ r t ofret seg for s å v i d t mangslungne g j ø r e m å l som universitetsstudier og retusjeringsarbeid ved siden av spillingen, presterte de å vinne en landsomfattende talentkonkurranse som salig henfarne Pop-Revyen stod som arrangor av.

Gruppen bestod p å dette tidspunkt av Lars Petter Røed, Arvid Seising, Lars Aukrust, Raymond Jovum og Einar Gislesen. Dette sporet, hentet fra A-siden pa en av deres singleplater, vitner om at deres sterke side var intrikate (til den gang å v æ r e ) vokalharmonier. Beatmakers spilte o g s å , inn for platemerket Poppy Sound, som dessverre led en ugjestmild skjebne kort tid etter.

ROLL OVER BEETHOVEN

(2:36)

(Berry)

THE VANGUARDS

Produsert av Vanguards for Nor-Disc The Vanguards gjorde, som alle sine samtidige en rekke innspillinger som gitarband. Sett i retrospekt er det imidlertid fa av hovedstadens gitarband som imponerer noe videre i platesammenheng, merkelig nok.

Denne innspillingen med The Vanguards - deres f ø r s t e vokalplate er imidlertid interessant, om ikke for noe annet som en kuriositet. Den ble spilt inn p å en Tandberg hjemmebandopptaker i kjelleren hos sologitarist Terje Rypdal, intet mindre. Resten av besetningen talte da Knut Mikalsen, rytmegitar; Johnny Sareussen, bass; og Hans Helander, trommer.

En talsmann forteller om deres storhetstid: Var manager l æ r t e oss a oppfore oss som Stjerner. Dermed ble vi Stjerner. Store amerikanske biler, for sen ankomst til hver jobb, overdreven arroganse . . . om dette kan virke uvant i datidens pop-Norge, var det ikke mindre effektivt.

Noen singler med norsk tekst ( « M o t Ukjent S t e d » , « L y k k e v e i e n » ) gjorde ogsa sitt til a plassere The Vanguards i det desiderte tetskiktet.

Dersom noen skulle fristes til a utlede av o v e n s t å e n d e at denne Oslogruppen var en ren PR-bløff, rna vi på det sterkeste tilbakevise det.

The Vanguards har gjennom tidene huset noen av Norges mest respek-

terte musikere - i tillegg til de ovenfor nevnte kan nevnes navn som Freddy Lindquist, Leif Hemmingsen, Bjørn Nordvang, Svein Finjarn og Leif Jensen. De ble o g s å tildelt den store æ r e å f å innspille en av sine LP'er ( « P h n o l e » ) i London.

Johnny Sareussen og Leif Hemmingsen h ø r e r i dag med til v å r e beste og mest benyttede plateprodusenter, og de fleste andre medlemmene har o g s å fortsatt å jobbe i tilknytning til musikkbransjen.

BALLAD OF A BROKEN HEART{3:05)

(Gafseth)

DIFFERENCE

Producer: Johnny Sareussen for Mercury Trondheim har fostret mange store s ø n n e r (og la oss endelig ikke glemme d ø t r e ) innen norsk popverden, men det s p ø r s vel om ikke Difference tar den b e r ø m m e l i g e kaka uten å anstrenge seg altfor mye.

Det begynte i 1967 med en single for Triola, « T r e e Of L o v e » , som straks skilte seg ut fra mengden ved at her var det noen som sang tre- og firstemte harmonier, og rent! Samtidig kunne de rocke, og etter tre-fire singler til (for R.CA) hadde de skapt seg et n æ r m e s t legendarisk navn over det ganske land.

Det var imidlertid de f æ r r e s t e som fikk anledning til å se dette bandet de holdt seg til T r ø n d e l a g , skoler og desslike krevde sitt, og f ø r t e tilslutt til at bandet ble o p p l ø s t .

Men i 1973 gikk det rykter om at Difference hadde tenkt å starte opp igjen, noe som prompte f ø r t e til at ikke mindre enn 4 plateselskaper var ute og fisket, før guttene hadde fått tenkt seg ordentlig om en gang.

Difference spiller kommersiell, men kvalitets bevisst egenprodusert pop, og i den klassen er de ubestridte enere i landet. « B a l l a d Of A Broken H e a r t » , som vi h ø r e r her, er ikke den opprinnelige versjonen, men den som ble spilt inn p å nytt i 1974.

N å v æ r e n d e besetning: Ivar Gafseth, Erling Mylius, Knut Solem, Tore Johansen og Stein Olsen. Kun sistnevnte var ikke med i det f ø r s t e Difference.

LADY JANE

(3:13) (Jagger/Richard)

MOJO BLUES

Producer: Svein Erik Børja for Fontana Mojo Blues var - ved siden av Pussycats - norsk popverdens desiderte enfants terribles. Om de mange h å r r e i s e n d e rykter og historier som fremdeles verserer om denne farverike gruppen var satt ut i P R - ø y e m e d , eller om de hadde sin riktighet, er vanskelig å si noe om i dag. Faktum er ihvertfall at bare navnet Mojo Blues fikk t e n å r i n g s m ø d r e over det ganske Ø s t l a n d til a miste fatningen.

Sologitarist Per Abrahamsen, bedte kjent under tilnavnet Abe, var gruppens sjefsideolog, hans medspillere var Terje Andresen på bass, Gunnar Mathisen p å rytmegitar og Bjørn «Balla» Berg p å slagverk. « L a d y J a n e » , deres f ø r s t e single, fikk de ovennevnte t e n a r i n g s m ø d r e ' s d ø t r e til å d å n e av henrykkelse, og platen ble en avgjort salgssuksess.

Noenlunde bra solgte o g s å « L a n d Of 1,000 D a n c e s » , mens en norsk single, « A s t r i , Mi A s t r i » ble stanset i siste ø y e b l i k k , uvist av hvilken grunn.

Eventyret Mojo Blues varte i en 3-4 slagen. Ingen av de fire spiller i dag.

å r s tid, men s å var o g s å klokken

EASY FLYING (2:32) ( Å s e r u d / B u g s Bunny)

JUNIPHER GREENE

Producer: Nils B. Kvam for On Records

Hvilken norsk gruppe kan skryte av a ha spilt inn 5 egne TV-show p å 14 dager? Fenomenet fant sted i 1974, gruppen var Junipher Greene, og det skjedde - av alle steder - p å Elfenbenskysten i Mellom-Afrika.

N å foregriper vi imidlertid begivenhetens gang en smule, idet Junipher Greene sa dagens lys allerede i 1966. Etter å ha spilt seg varme og svette på fritidsklubber i Oslos drabantbyer, begynte det å skje ting da de fikk opptre regelmessig pa Club 7. Den gang var besetningen Bent Åserud, gitar; Freddy Dahl, gitar; Helge Grøslie, orgel; Øyvind Vilbo, bass; og Geir Bøhren, trommer. I 1970/71 utga de dobbelt-LP'en « F r i e n d s h i p » på Sonet, som i løpet av kort tid oppviste ganske utrolige (for Norge) salgstall. I rask r e k k e f ø l g e fulgte sa opptredener i svensk TV, et eget norsk TV-program, triumferende t u r n é i Polen p å konsertarenaer med over 10.000 tilskuere, og fremtiden s å i det hele tatt utrolig lys ut.

Men hvor lenge var Junipher i det g r ø n n e ? Helge G r ø s l i e forsvant til Frankrike og Titanic, Freddy Dahl ga opp musikken for andre g j ø r e m å l en tid, og tilbake var en trio - som imidlertid ikke ga opp. I 1973 kom LP-platen « C o m m u n i c a t i o n » , og i skrivende stund er Junipher Greene i full gang med nok en LP, denne gang som « d u o m / v e n n e r » .

Vi synes « E a s y F l y i n g » er en verdig avslutning p å dette albumet. Denne laten, hentet fra en ufortjent anonym t i l v æ r e l s e som B-side p å en single, kan s t å i det fokale midtpunkt mellom det som har v æ r t for lenge siden, det som var, og det som kommer til å bli. Og n å snakker vi ikke lenger om bare Junipher Greene. Uansett hvor mange bitre skuffelser, falne engler og brustne illusjoner vi har v æ r t vitne til, vil de alltid bli oppveid i s t ø r r e monn av nye ideer, nye d r ø m m e r og nye horisonter. S å lenge det finnes elektriske gitarer i Kongeriket Norge.

Difference

Little Earl & The Sapphires

• P E H E O 6641 344 Musicassette ED 7581 876

1. SEE THE LIGHT (xxx/Fresh Air) 2.1THINK WE1L FINISH NOW (Holtan/Teigen) 3. GOT TO KNOW YOU (0. Thue) 4. OUT OF SIGHT* (Wright) 5. TRUE LOVE (Fjeld/Bølle) 6. M ADM AN (Haugland) 7. STEELGRASS (Knutsen/Teigen) 1. TEEN SCENE* (Randazzo) 2. EILAS (Berg) 3. GOOD TIMES* (Vanda/Young) 4. MOTHER NATURE (Høynæs) 5. MUSTARD AND ONIONS (Jensen/Knutsen/Bjelland) 6.1PUT MY EYES UPON YOU* (Høynæs) 7. GRAVEYARD PARADISE (Krogtoft) 1. NOCTURNAL VOICE (Christiansen/Gundersen) 2. FLOWER GIRL (Karisen/Spantell/Skibstedt) 3. JENNY JENNY* (Johnson/Penniman) 4. GREEN THINGS (Dream) 5. WILL YOU LOVE ME TOMORROW* (Goffin/King) 6. HURRY HIGHER (Skibstedt/Kristiansen) 7. DEATH IS COMING* (Løseth)

SIDE 1

SIDE 2

SIDE 3

SIDE 4

1. VAMPIRE TANGO (Krogtoft) 2. GREEN ONIONS* (Cropper/Jones/Jackson/Steinberg) 3. SUNDAY WILL NEVER BE THE SAME* (Pistille/Cashman) 4. ROLL OVER BEETHOVEN* (Berry) 5. BALLAD OF A BROKEN HEART (Gafseth) 6. LADY JANE (Jajgger/Richard) 7. EASY FLYING (Aserud/Bugs Bunny)

Fresh Air Jahn Teigen & The Enemies Saft Little Earl & The Sapphires Jonas Fjeld Band Tony & The Swing Blues Arman Sumpe d.e.

The Vikings Morgans The Beatnicks Oriental Sunshine Mills Brothers Band Moonspinners 1-2-6 Aunt Mary Happie The Shirrows Dream Helge & Rune & The Stringers 2nd Evolution The Pussycats Taboo Public Enemies The Beatmakers The Vanguards Difference Mojo Blues Junipher Greene

Re-produksjon og kommentarer: Audun Tylden • Teknikere: Svein Sundby, Inge Holst Jacobsen, Egil Eide og Hans Petter Danielsen • Omslag: Frank Midseim/BM Design • Takk til Pål Andersen hos A/S Disco, Rolf Syversen hos EMI Norsk A/S, C. C. Bøyesen hos Nor-Artist, Barry Matheson hos Continental Records A/S, Helge Westbye hos Polydor A/S og Hans Marius Stormoen for velvillig samarbeid. Også takk til de mange som har hjulpet med hitt og hint, deriblant Arve Strømsæther, Svein Boye Andersen, Kjell Oversand, Svein Erik Børja, Paul Karisen, Eigil Berg, Johnny Sareussen, Jahn Teigen, Norsk Rikskringkasting, og mange, mange andre.

Spor merket * er i mono. © & © 1975, PHONOGRAM A/S, ROSENBORGGT. 19, OSLO 3

Hot tockS

( noroociy Rock} )

Hot tocks

(noroxiy Roctø)

92997912.

-%£0

5-

/ a.

'Låters

2:57

Hot X>ck>

( rtorcociv Rock} )

3299 i

v

V

1

'•"«tøy,

6/

" / mnnn

'GUCED RESERVED-

« f

Hot tocky

( norcociy Rock} )