ROBUSTE BARN fremstilles det ofte om

Et robust (resiliens) barn er et barn som føler seg trygg. Tryggheten fungerer som en buffer i møte med litt motgang.

Evertsen mener foreldre bør øve seg på å være gode på å trøste barnet. Psykisk helse utvikles kontinuerlig, men i alderen 0-3 år er barnets hjerne i en enorm utvikling. Derfor er det å bade barnet i omsorg sentralt for barnets utvikling. Grunnmuren for barns utvikling er omsorg som gir motstandsdyktighet mot storm og uvær.

Det innebærer at foreldre er tilgjengelige både fysisk og emosjonelt, og validerer barnets vonde opplevelse. Det er viktig å ikke definere om det hele var noe å gråte for eller ei, men signalisere at man forsøker å forstå hvordan det oppleves for barnet. “Nå forstår jeg du ble lei deg, jeg skal trøste deg”. “Jeg forstår du ikke vil ta på deg dressen. I dag er det kaldt ute, så dressen må du ha på deg for ikke å fryse. Jeg skal hjelpe deg”.

Dette vil gi grobunn for at barnet opplever at vonde følelser er overkommelige, og at foreldrene er forutsigbare og pålitelige. Det vil føre til at barnet blir trygt nok til å ta sunne sjanser, og får et sunt forhold til stressende situasjoner.

Det handler om å passe på at en gir barnet en passende dose stress, og signalisere at om du er der for å gi støtte hvis situasjonen blir for vanskelig. Det nytter altså ikke å tøffe barn opp til å bli motstandsdyktige, de må “trygges opp”, sier Evertsen. Robusthet er å reise seg igjen, å vite at det ikke er verdens ende å tape i et spill når du er tre år.

Å være emosjonelt tilgjengelig, gjennom øyenkontakt, det å se og være oppmerksom på barnet, er sentralt i tillegg til fysisk omsorgs-utøvelse, stryke på, sitte på fanget. Å bli sett, møtt og forstått, er avgjørende for emosjonell tilknytning og utvikling.

Sammen med omsorg og muligheter for å få mestre nye ting, er det også viktig at barnet får erfaring med at foreldrene setter sunne grenser. Når en setter grenser på en god måte får barnet øvd seg på at det ikke alltid blir slik de ønsker eller hadde sett for seg. Barn som får erfare at de må forholde seg til rimelige grenser har ofte en styrket sosial kompetanse. Når foreldre setter grenser er det hensiktsmessig at de er tydelige og vennlige på samme tid, råder Evertsen.

Jørgensen sier det er fire ting som kan styrke et barns robusthet. Det er fint å ha fokus allerede fra barna er ganske små og begynner å vise vilje og teste ut grenser.

Helsesykepleiere på skolene på Hundvåg

Hundvåg: Gyri Aksnes og Ingrid Nag Aarskog

Skeie: Janne Ravndal og Karin Kristiansson

Lunde: Karin Kristiansson og Janne Ravndal

Helsestasjon for ungdom

Austbø: Charlotte Hanken Skulbru

Buøy: Hanna Nygaard

Roaldsøy: Lena Kongestøl Helgøy telefon 900 93 544 er et gratis tilbud for deg som er 16-20 år bor i Stavanger kommune, og/eller for deg som er elev ved en videregående skole i Stavanger. Her kan du få råd og veiledning om prevensjon, graviditet, kjønnsykdommer, røyking, rusmidler, stress, kosthold og psykisk helse. Du kan også ta kontakt hvis du ønsker å snakke om problemer, eller bekymringer, i forhold til hjem, skole og venner. Vi har taushetsplikt og tilbudet er gratis. Helsestasjonen har nå flyttet til Arne Rettedalsgate 12, 4. etasje.

Drop-in til helsesykepleier man-ons-tors kl. 13-17 Vi reiser også ut til de videregående skolene i kommunen. Helsestasjonen for ungdom har også egen facebookside hvor det legges ut info om ulike tema.

Uteseksjonen

På denne måten oppdager barnet at det kan holde ut, får tro på seg selv, at de har ressurser og kan sette seg mål og nå det, men lærer også å takle nederlag og frustrasjon, sier Jørgensen.

4 VEIER TIL ROBUSTE BARN

1. Fastholde normer og rammer for barna: som å si at “her i huset hjelper alle til med å ta av bordet”, eller “i vår familie bærer vi handleposene selv, eller henger opp jakka og sykkelhjelmen selv”

2. Involvere barna:

Gi dem eierskap til normene ved at de blir involvert og er med på å ta avgjørelser, slik at de også blir forpliktet til det de gjør.

3. Ha fokus på prosessen mer enn resultatet. I stedet for å si så flink du er, så si heller “hva synes du om det? Hvordan gikk det? Fortell meg om tegningen din? Hvor fikk du ideen fra?”.

4. Nærvær:

Speil barnets følelser og vær i følelsen sammen med dem. I stedet for å kommandere barnet til å legge seg når det ikke vil, så si heller: “Du er trøtt, men har det så gøy. Nå hjelper jeg den av med klærne, så kan du legge deg.” Eller; “Nå begynner du å rydde, så se jeg etter deg om tre minutter”.

Gå over broen til barnas følelser, men hold fast ved normene.

Linker til å lese mer om dette spennende temaet: https://www.korus-stavanger.no/ nyheter/hvordan-bidra-til-robuste-ogmotstandsdyktige-barn-og-ungdomhttps://www.utdanningsnytt.no/ forste-steg-relasjoner/slik-gjor-dubarna-robuste/119328

Helsesykepleierne er som regel lettest å nå direkte på telefon til Hundvåg Helsestasjon, åpent man-fre kl. 08-15.

Telefon: 51 50 81 50 er et frivillig hjelpetilbud til ungdom og deres foreldre og er tilstede på alle ungdomsskoler og ungdomsklubber i Stavanger.

Gjennom dette oppsøkende arbeidet er de mye i kontakt med ungdom og vet derfor noe om hvordan det er å være ung i bydelen.

Ulike tema ungdom prater med uteseksjonen om kan være psykisk helse, skole, mobbing, seksualitet, prevensjon, alkohol og rusmidler, hjemmeforhold, foreldre- og vennekonflikter, den vanskelige ungdomstiden o.l.

Uteseksjonens fellestelefon: 910 07 168