Hvem, hva, hvor i Stavanger

Stavanger til Stavanger?

Det er Byantikvarens kontor som har ansvaret for dette arbeidet. Fra tidligere er det laget tre kulturminneplaner i Stavanger. Men siden både utvalget av kulturminner, og ikke minst kommunens utstrekning, er blitt utdatert siden gjeldende kulturminneplan ble laget i 2010, legges det nå fram en ny kulturmiljøplan. Den nye planen, som skal være klar fra 2023, er nå ute på høring.

PÅ NETT

I motsetning til tidligere trykkede kulturminneplaner, skal den nye kulturmiljøplanen være digital. En av fordelene med den nye, digitale planen, er at endringer og oppdateringer kan legges inn fortløpende. Byantikvaren regner med å få innspill fra flere hold — for eksempel fra politikere, beboere eller naboer, og ønsker å kunne innarbeide slike innspill i planen oftere enn det til nå har vært mulig.

KARTREGISTER

En samling av flere kulturminner kalles et kulturmiljø, som for eksempel Gamle Stavanger, og det kulturhistoriske havnelandskapet omkring Engøyholmen i vår kommunedel. Men det er ikke bare de gamle kulturminnene som skal tas vare på. Også nyere bygninger eller steder som har satt sitt preg på byen og innbyggerne, kan være aktuelle å ivareta. For eksempel er Oljemuseet et ganske nytt kulturminne i Stavanger.

Kulturminner behøver ikke bare være hus, men kan for eksempel også være fartøy, naust, samlingsplasser, båtopptrekk, kaier — kort sagt alle spor etter menneskelig aktivitet.

En viktig del av den nye kulturmiljøplanen er kulturminneregisteret, som er et kart som skal vise alle kulturminnene i kommunen. Dette registeret skal først og fremst være en kilde til informasjon om kulturminnene, og i saksbehandlingen skal det brukes som en påminning om at verneverdien skal vurderes nærmere i alle plan- eller byggesaker der kulturminnene berøres. Det formelle, juridiske vernet får kulturminnene først når de er regulert vernet, med mindre de er fredet på grunn av alderen.

— Hos Byantikvaren i Stavanger har man fra i fjor sommer jobbet med å gå gjennom både nye og tidligere registrerte kulturminner og lagt til informasjon i den digitale planen, forteller kontorets rådgiver Liv Færing.

Registreringen er ikke ferdig, men på det digitale kartet på Stavanger kommunes nettsider kan man gå inn og se informasjonen på de stedene som foreløpig er registrert. De fargede feltene er der som det er lagt inn informasjon.

På kartet er det også en del svarte stjernepunkt. Dette er kulturminner som enten er fra tidligere kulturminneplaner eller fra SEFRAK-registeret.

Disse skal Byantikvaren arbeide med å nyregistrere og legge inn utfyllende informasjon om gjennom de neste månedene.

SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge. Navnet er forkortelse for Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminner som pågikk mellom 1975 og 1995. Da ble alle bygninger fra før 1900 registrert her. Men et slikt register har vist seg å kunne gå ut på dato. Ting endres over tid, noe er revet og andre ting ble ikke tatt med i forrige omgang, så nå er det altså tid for nye registreringer.

LOKALHISTORIE

— Vi hos Byantikvaren er overbevist om at litt kunnskap om generasjonene som har levd her før oss kan gjøre oss i stand til å forstå mer av det vi ser omkring oss, og fylle omgivelsene med innhold som gir dybde i opplevelsen av Stavanger, sier Liv Færing. — Derfor inneholder den nye kulturmiljøplanen også flere artikler om lokalhistorien til både Stavanger og de ulike kommunedelene.

— Til dette arbeidet har byantikvaren hentet hjelp fra flere historikere. Både profesjonelle og såkalte “amatører” har levert bidrag. Slik synes vi at historiene om temaene som har formet Stavanger blir levende fortalt, fortsetter Liv, som håper at artiklene kan være interessante for både hobbyhistorikere og skoleelever, og vekke begeistring for å ta vare på sporene fra tidligere tider. Lokalhistoriewiki, som lanseres i disse dager for tidligere Hetland kommune, kan også etter hvert kunne bli et godt tilskudd til informasjonen i Stavangers kulturmiljøplan. Der kulturmiljøplanen stort sett dreier seg om de fysiske sporene etter mennesker, skal lokalhistoriewikien handle om menneskene selv.

Publikum blir oppfordret til å komme med innspill til planen, som er til høring fram til 12. april.

Den forrige planen gjaldt fra 2010 til 2025. Her er det listet opp rett under 600 kulturminner i Stavanger. Denne planen kan også leses på nett her: www.stavanger.kommune.no/siteassets/ samfunnsutvikling/planer/kommunedelplaner/ kulturminner/kulturminneplan-stavanger-

På nettsiden kan man altså klikke seg inn, lese informasjon om steder i sitt nærmiljø — og evt. komme med rettelser eller tilleggsinformasjon. Er noe lagt inn på feil sted? Kanskje med feil tidsangivelse? Eller er det noe som mangler?

— Ta gjerne kontakt og gi beskjed, sier Liv Færing. På nettsidene ligger det egne skjema man kan fylle ut. Kontaktinformasjon kan man også finne på www.stavanger.kommune.no/bolig-ogbygg/byantikvaren/ www.stavanger.kommune.no/stavangers-kulturmiljoplan/kulturmiljoregisteret/#hva-inneholder-registeret-

På denne måten kan informasjonen i planen bli bedre og mer innholdsrik, og kanskje kan også flere sammenhenger oppdages. Kommer det helt nye forslag til kulturminner, må disse så til politisk behandling for å kunne registreres. — Vi hos Byantikvaren ser for oss å samle sammen alle innspill og forslag, som vi så kan legge fram for politisk behandling en gang eller to i året, forteller Liv Færing til slutt.