Folkeforskning på lokalhistorie

Lindanger er født og oppvokst på Hundvåg. Nå brenner han for at historien om denne delen av Stavanger kommune også skal få sitt historieverk, og håper at mange vil bidra både med informasjon og historier.

Allerede som ganske liten hørte han både sin oldefar, sine besteforeldre og eldre naboer fortelle fra sin barndom og historier de igjen hadde hørt fra sine eldre slektninger. På den måten ble historiene videreført gjennom flere generasjoner — og han mener at hans eget engasjement både for å oppdage og for å videreformidle historie ble vekket allerede da.

— Idag er det bare tidligere Hetland kommune i tillegg til områder rundt Egersund som i Rogaland ikke har sitt eget historieverk eller bygdebok, forteller Lindanger. — I 2012 kom “Stavanger bys historie” ut med fire bind. Disse tar imidlertid først og fremst for seg den indre bykjernen — og ikke områdene som før 1965 omkranset Stavanger som en smultring, og som da tilhørte Hetland kommune. Nåværende kommunedeler i Stavanger som tilhørte Hetland, var blant annet Hundvåg, Tasta, Storhaug og Jåttå.

Tankene om å lage et historieverk for Hetland kommune startet allerede på starten av 1960tallet. Det ble opprettet en bygdeboknemnd der blant annet daværende ordfører Per Barkved og Karl Løyning var med. Da Hetland noen år senere, i 1965, ble slått sammen med Stavanger falt imidlertid disse planene vekk.

På 90-tallet ble saken tatt fram igjen av Lars Lunde, som da var formann i Hundvåg og Øyane Historielag. Men igjen falt dette vekk i forbindelse med utgivelsen av “Stavanger bys historie”.

Når man så rundt i Stavangers ti historielag begynte å jobbe med dette igjen, var det tanken om et digitalt historieverk kom fram. Rogaland Historielag satte ned et utvalg for å arbeide videre med prosjektet og koblet etterhvert også på Universitetet i Stavanger (UiS). Det ble i tillegg tatt kontakt med Nasjonalbiblioteket/Norsk lokalhistorisk institutt ved Aslak Sira Myhre, som var veldig positiv til planene. Økonomisk var også bidragene fra disse helt avgjørende for å gå videre. Selve prosjektledelsen ligger nå ved UiS. Lokalhistoriewiki er nettsider som allerede eksisterer, og som drives av Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket. Også her kan man registrere seg, og legge inn informasjon. Oppbyggingen av den versjonen som nå tilbys for Hetlands historie, er likevel unik med detaljene og mulighetene til å legge inn helt lokal informasjon.

Arbeidet er allerede godt i gang, og de første delene skal være ferdig til Stavangers 900 årsjubileum i 2025.

De eldste delene av historien — helt tilbake til arkeologiske funn — skal skrives av profesjonelle faghistorikere. Birger Lindanger er en av disse, som mangeårig ansatt som førsteamanuensis i historie ved UiS, og skal blant annet ta for seg delen som gjelder Hundvåg og øyane. Her vil han fortelle om Hundvåg som en av de mest fruktbare stedene i landet. Dette var midt i smørøyet, med milde vintre, fruktbar jord, rikt fiske og gode havner. Dette førte videre til at mange storbønder slo seg til på øya.

I hele verket ønsker man historiene om hvilke bosteder og gårder som fantes, hvem folkene og familiene som levde der var, hva de levde av og hva de drev med på fritiden.

I delene som gjelder nyere tid, skal alle bruks- og gårdsnummer legges inn. Det samme gjelder

Har du informasjon om folk, hus, arbeidsliv, fritid eller kanskje interessante eller morsomme historier fra livet i tidligere Hetland kommune, så registrer deg gjerne og send inn til lokalhistoriewiki. Her er Roaldsøy skole, senere barnehage, i 1978 (Stavanger byarkiv). Denne bygningen har nok mange historier.

På denne nettsiden skal alle kunne finne sitt eget hus, kunne legge inn informasjon og historier eller finne ut noe om eiendommen som andre har lagt inn. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gater_og_veger_i_ Stavanger_kommune dagens gatenavn og husnummer. Og her er det det blir mulig for interesserte som har kunnskaper om lokalmiljøet sitt å legge dette inn. Man kan legge inn både tekst og bilder, og det kan handle om historien til huset man bor i, historier om folk som har bodd der, hva man arbeidet med og hva man drev med på fritiden. Det kan også være interessante eller morsomme hendelser.

Dette kan kanskje også resultere i noen uønskede historier? Kanskje om en nabo en ikke var så glad i, kan man innvende. Lindanger forteller derfor at fagfolk ved UiS og lokalhistoriwiki tar seg av personvern og kvalitetssikring — før stoffet blir tilgjengelig for lesere av nettsiden.

Andre innvendinger er at dette ikke vil være tilgjengelig for alle. Kanskje spesielt ikke eldre og andre med lite datakunnskap. Det vil derfor bli arrangert kurs i samarbeid med historielagene, UiS og lærere fra videregående skoler — både i å legge inn informasjon — og i å formidle ordningen til andre og eventuelt hjelpe andre. Dette kan være både for å kunne finne og lese informasjon som er lagt inn og å legge inn informasjon selv. Man kan også skrive ut så mye man ønsker selv — men det er ikke tenkt gitt ut som et samlet verk.

— Historieprosjektet handler om hvem vi er og hvorfor vi er her. Det er vårt ansvar å videreformidle dette på de måtene vi kan til generasjonene som kommer etter oss, avslutter Birger Lindanger.

De som ønsker å vite mer og kanskje bidra med informasjon, kan lese mer på www.stavanger. kommune.no/lokalhistoriewiki