NV #2 2019

Gaming-utstyr som rister

Verdens første sammenrullbare TV

Snart vil du også kjenne fra hvilken retning du blir beskutt.

ISSN 2464-1359

1916

NYHET: tester og anbefalinger fra

02 19

DYRENES FRONTLINJE BESKYTTER JORDAS MEST SÅRBARE ARTER

Hva betyr egentlig

KLINISK TESTET?

SLIK BLIR VI KVITT

ROMMET VS. HOLLYWOOD

VERDENS STØRSTE RENSEMASKIN BAKTERIER SOM SPISER PLAST SLIK RESIRKULERER DU Evel Knievel

Vi skiller fiksjon fra fakta 91002 7 023060 323011

Ny Vitenskap Nr. 02-2019 kr 79.90,-

bc

2301

002

HISTORIE/VITENSKAP

NYTT

Den GENETISKE REVOLUSJONEN

Fra vi oppdaget DNA til genredigering

NYVITENSKAP OG LIVESCIENCE.COM SAMARBEID:

SkisseCover2-19 v2.indd 1 NoNV2-19 230119 FINAL.indd 1

Ny eksoplanet

Ny oppdagelse svært nær vårt solsystem

VATIKANETS dramatiske historie Dyrking av celler

Dyrkede nyrer inneholdt hjerneceller

HVORDAN VET VI AT

DINOSAURENE

DE TØFFESTE STUNTENE Modige adrenalin-junkyer

Modige adrenalin-junkyer som som ikke ikke er er redde redde for for åå dø. dø.

HADDE FJÆR?

23.01.2019 12:31 01.03.2019 11:57

Vi er skamløst oppslukt av forbruker­ teknologi. Kom på besøk, og få siste nytt fra tech-verdenen!

• Dyptpløyende gadget-testing • Ferske tech-nyheter og rykter • Gjennomarbeidede kjøpeguider

techradar.com

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 2

01.03.2019 11:57

VEL­KOM­MEN

Kjæ­re le­ser!

Nå er det over to år siden historien om en strandet gåsenebbhval satte Sotra på verdenskartet. Nyheten om hvalen som døde med magen full av plast sjokkerte både forskere og lekfolk verden rundt og vekket folks bevissthet rundt plastproblemet i havet.

Endelig forsto vi alle at det er et hav av søppel som dreper marint liv. I dag kan du se akkurat denne hvalen som en del av hvalutstillingen ved Naturhistorisk museum ved Universitet i Bergen. Men historien om den syke hvalen på Sotra var verken enestående eller unik.

Verden våknet, og vi har fått utallige liknende historier om hvaler, seler og sjøfugl med plast i magen. Plast som vi har kastet. I denne utgavens hovedartikkel kan du lese hvordan vi kveler havene med vidundermaterialet som har vist seg å bli en miljøkatastrofe: altså plast.

Hva gjør vi for å løse problemet i dag? Kan vi gjøre mer?

Jeg oppfordrer deg til å støtte Hold Norge Rent og å bli med og rydde en strand i løpet av strandryddeuka i slutten av april. Fram til da kan du begrense plastbruken så mye som mulig. Vi viser deg hvordan.

I denne utgaven av Ny Vitenskap besøker vi Lilongwe nasjonalpark i Malawi, der vi går bak scenen og ser hvordan dyrelivredderne jobber for å bekjempe dyrekriminalitet og redder Malawis truede dyrearter.

Vi tar dessuten en tur til en sjokoladefabrikk der vi lærer alt vi trenger om prosessen fra kakaobønne til sjokoladeplate. Dessuten tar vi en rundtur i Vatikanet

der vi får et innblikk i den fascinerende historien til verdens minste stat.

Du som liker fart og spenning, vil få et innblikk i stuntmennenes verden i månedens transportartikkel, Dristige stunt, der vi undersøker noen av de mest utrolige og vågale stuntene som trosser alle fysiske lover. Dessuten har vi sjekket hvorvidt det er vitenskapelig hold i filmene når Hollywood legger handlingen ut i verdensrommet, f.eks. på romskip, ISS eller Mars. Hvor mye av hendelsene er fantasi, og hva kunne vært virkelig?

Med det ønsker jeg deg god lesning!

«Hva gjør vi for å løse problemet i dag?

Kan vi gjøre mer?»

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 3

RE­DAK­TØR

Line Ther­kel­sen

Ny Vitenskap | 3

01.03.2019 11:57

4 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 4

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 11:57

Varm vinterkåpe

© Getty

Selv i temperaturer under null klarer fjellrevens tykke, tette vinterkåpe å holde den varm. Den har en av de varmeste pelskåpene i dyreverdenen og begynner ikke engang å skjelve før temperaturen faller ned til rundt –70 °C.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 5

Ny Vitenskap | 5

01.03.2019 11:57

Inne i ishotellet Verdens første hotell som består kun av is og snø, ble bygget i 1989 og har siden gitt gjestene en helt unik opplevelse. Det ligger i Jukkasjärvi i Sverige og smelter om sommeren og bygges opp igjen hver vinter.

6 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 6

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 11:57

© Getty

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 7

Ny Vitenskap | 7

01.03.2019 11:58

INN­HOLD

20

«Verden produserer 300 millioner tonn plast hvert år, halvparten brukes bare én gang før det kastes»

20 Slik blir vi kvitt plasten i havet Plastavfall er i ferd med å kvele Jorda.

Hva kan vi gjøre for å rydde opp søppelet i havene våre?

MIL­JØ 28 Dyrenes frontkjempere Møt menneskene som bekjemper dyrekriminalitet og hjelper trengende dyr gjennom redning, rehabilitering og forskning.

TRANSPORT 36 Dristige stunt Vi undersøker noen av de mest utrolige og vågale stuntene som trosser alle fysiske lover.

ROM­FART 52 Hollywood vs Space Hva har storfilmer som The Martian, Gravity og Armageddon gjort riktig og galt i sine fortellinger om verdensrommet?

58 Livet uten Sola

TEKNOLOGI 60 Et besøk på sjokoladefabrikken Bli med inn i sjokoladeoppfinnelsens

fantastiske verden, og se hvordan bønner blir til barer.

60

66 Vatikanets historie Midt inne i den travle italienske hovedstaden Roma har denne bitte lille bystaten klart å være midtpunkt for den katolske verden i mange hundre år.

72 Hvordan vet vi at dinosaurusene hadde fjær?

59 Søvnløs på romstasjonen

66 Hundesleder

FORSK­NING

HIS­TO­RIE

72

Hvordan vet vi at dinosaurene hadde fjær?

Sjokoladefabrikken

40 Den genetiske revolusjon Fra vi oppdaget DNA til vi begynte å

manipulere gener og brukte crispr-

teknologien, har det gått mindre enn 200 år.

50 Kliniske tester 8 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 8

01.03.2019 11:58

36

Dristige stunt

40

Den genetiske revolusjon

FAS­TE SPAL­TER

52

Hollywood vs Space

10 Glo­balt blikk I samarbeid med LiveScience presenterer vi sis­te nytt fra forskernes spennende verden.

16 Nytt fra TechRadar De kule tin­ge­ne vi har lært fra TechRadar den­ne må­ne­den.

74 Hjernefyll Hva er søvnparalyse? Hva skjer i kroppen når vi ler? Hvorfor går mikrobølgefatet rundt og rundt?

Her sva­rer vi på alle dine nys­gjer­ri­ge spørs­mål. Send gjer­ne inn spørs­mål til line@orage.no.

78 Vi­ten­sent­re­ne Se ak­ti­vi­te­te­ne på de for­skjel­li­ge vi­ten­sent­re­ne rundt om i lan­det.

66

28

Dyrenes frontkjempere

Vatikanets historie

ABONNER

NÅ!

Bestill på

nyvitenskap.no

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 9

01.03.2019 11:58

SPENNENDE LESING! I SALG NÃ…!

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 10

01.03.2019 11:58

Digitaliseringen skyter fart Norge har fått en ny digitaliseringsminister, Nikolai Astrup fra Høyre, som del av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det passer perfekt, digitaliseringen er virkelig en del av moderniseringen av Norge. Skal Norge være en sterk kunnskapsleverandør i fremtiden, må digitaliseringselementene i både utdanning og næringsliv forsterkes.

De nye læreplanene inneholder krav om undervisning innen digitalisering og forsterkning av teknologi. De er nå på høring og tilbakemeldingene hittil tyder på at det er bred støtte for at en må forsterke tilbudet til landets elever innen disse områdene.

Elevene skal blant annet få en grunnleggende forståelse i programmering, eller algoritmisk tankegang som det også heter.

Vitensentrene er nå i gang med å teste sitt nye tilbud til landets 5-7 klasser. Sentrene skal over de neste 4 årene levere landet rundt, tilbud til alle skoler et opplegg innen grunnleggende ferdigheter om programmering. Over 100.000 elever skal nås i perioden, og alle vitensentrene er med.

Elevene nås både på sentrene (ca. 60%) og oppsøkende på skolene (ca. 40%). I de fylker der det ikke er sentre, vil det bli oppsøkende virksomhet, som f.eks VilVite og Trondheim som vil dekke Møre og Romsdal og INSPIRIA vil dekke Buskerud.

Kjernen i leveransen vil være å la elevene på vitensentervis få bygge og teste noe selv. Da vil det bli brukt Microbit og BitBot. Dette er gunstige verktøy som vokser i bruk verden over mot elever. Ved hjelp av enkel programmering skal elevene styre en liten «bil» rundt i en by og løse spennende oppgaver. Noe skal bygges og noe skal tenkes, WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 11

og elver må i små grupper løse oppgavene sammen. Trimmet for å gi mestringsfølelse, interesse og programmeringsforståelse. Dette suppleres med forarbeid, etterarbeid og mye ekstratilbud. Altså som sagt under testing frem mot sommeren og for utrulling til høsten landet rundt.

Samtidig med at Vitensentrene leverer dette til skoler vokser fritidstilbudet gjennom aktører som Lær Kidsa Koding. Voksne som frivillig bruker av sin fritid til å drive kodeklubber landet rundt. Nå er det etablert hele 160 klubber som tilbyr forskjellige kvelder til barn og ungdom. Disse tilbudene supplerer og forsterker det som skjer på skolen og det arbeides nå med å utveksle erfaringer mellom slik formell og uformell læring for å finne gode læringspunkter for å utvikle tilbudene i årene som kommer.

Et særdeles viktig element fremover blir hvordan vi kan sikre at lærere landet rundt kan følge opp disse tilbudene og gi elevene god forståelse i programmering, kunnskap om teknologier og kompetanse om digitaliseringssamfunnet. Helt sentralt blir hvordan lærerutdanningene klarer å fornye seg raskt nok og henge med i utviklingen.

Både teknologisk og ikke minst didaktisk og pedagogisk hvordan en underviser godt på disse områdene.

Vi kommer ikke utenom at dagens lærere må suppleres både med formell videreutdanning og uformell etterutdanning innen tematikken. I prosjektet Vitensentrene skal levere, inngår det også lærerkurs. Men det er sannsynlig at det må til så mye mer.

Her ligger vårt håp fremover med en ny digitaliseringsminister. Det er mange som

påpeker at utdanningssystemet må ha solide gode partnere som f.eks Vitensentrene og Lær Kids Koding dersom skolene skal klare å levere samlet opp til forventningene. Selvsagt er det mange gode lærere og fagkoordinatorer mange steder som klarer mye selv, men vi kan ikke få store forskjeller landet rundt skal Norge lykkes på dette området. Derfor trengs det felles blikk på dette fra de to høyrestatsrådene Digitaliseringsminister Astrup og Kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Det skal bli spennende å følge arbeidet fra disse to fremover og hvordan de klarer å legge forholdene til rette for at skolenorge utvikler seg raskt nok til å gi elevene det de trenger for at Norge deretter kan utvikle seg som internasjonal kompetanseleverandør.

Forholdene ligger til rette, 2019 kan bli året som digitaliseringen virkelig skjøt fart i norsk skole.

Geir End­re­gard Fag­an­svar­lig for vi­ten­sent­re­nes sam­ar­beid med Ny Vi­ten­skap Di­rek­tør IN­SPI­R IA scien­ce center

Ny Vitenskap | 11

01.03.2019 11:58

NY VI­TEN­SKAP

02 2019

GLO­BALT BLIKK

I SAMARBEID MED

Over 14 millioner brukere i hele verden får en litt mer interessant hverdag gjennom Live Science.

Live Science setter søkelyset på den fascinerende verdenen rundt oss, forteller historien bak de mest interessante nyhetene og gir et overblikk for vitenskapsnerden i oss alle.

Man anslår at rundt 40 milliarder planeter på størrelse med Jorda kan gå i bane rundt de beboelige sonene på solliknende stjerner og røde dverger i Melkeveien.

ROMFART

Forskerne er «99 prosent» sikre på at det finnes en enorm eksoplanet svært nær vårt solsystem Tekst: Brandon Specktor

O

mtrent seks lysår fra vår sol finner vi den røde dvergen som kalles Barnards stjerne. Det er den enkeltstående stjernen som ligger nærmest vårt solsystem, og den er den raskeste stjernen på vår nattehimmel. Den er også veldig, veldig vinglete.

Det kan hende vinglingen skyldes høy alder; stjernen kan ha blitt født for rundt 10 milliarder år siden, noe som gjør den mer enn dobbelt så gammel som Sola, og den har bare 16 prosent av Solas volum. Men astronomene tror mer på en annen forklaring. En ny avhandling som ble publisert i tidsskriftet Nature, har samlet 20 år med forskning og konkluderer med at det er «99 prosent sikkert» at Barnards stjerne blir tauet rundt i bane av en nærliggende eksoplanet – en planet som er omtrent tre ganger større enn Jorda og fullpakket med is.

Astronomene fikk snusen i denne mulige super-jorda (dvs. en eksoplanet som har

12 | Ny Vi­ Vitenskap ten­skap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 12

større volum enn Jorda, men mindre enn iskjempene Uranus og Neptun) for nesten 20 år siden da de skulle måle hastigheten på Barnards stjerne. Forskerne så at ca. hver 230. dag virket det som Barnards stjerne vinglet seg litt nærmere vårt solsystem, for så å trekke seg langsomt tilbake. En stor planet som kunne anvende sin egen gravitasjonspåvirkning på Barnards stjerne mens den gikk i bane rundt verten, var en mulig forklaring. Likevel trengte man mer informasjon for å være sikker.

I dag, etter 20 år med observasjoner gjennom teleskoper over hele verden, har man den informasjonen. I en ny studie gransket et internasjonalt team mer enn 700 hastighetsmålinger fra Barnards stjerne, og de slo

fast at den mest sannsynlige forklaringen på den vinglete oppførselen er at planeten går i bane rundt sin egen sol hver 233. dag.

Ifølge studiens medforfatter Cristina Rodríguez-López, forsker ved Instituto de Astrofísica de Andalucía i Spania, representerer oppdagelsen «en oppmuntring til å fortsette å lete etter eksoplaneter rundt våre nærmeste stjernenaboer. Håpet er at vi en dag vil snuble over en som har de rette forholdene for levende liv».

Planeten har ingen atmosfære og overflaten er trolig steinete, ufruktbar og ekstremt kald, ca. –170 °C.

WWW.NYVITENSKAP.NO WWW.NYVITENSKAP.

01.03.2019 11:58

GLO­BALT BLIKK JORDA VÅR

Termittene bygger noen av de mest imponerende byggverkene i dyreriket.

Disse gamle termittuene er like gamle som pyramidene i Egypt – og de er synlige fra verdensrommet Tekst: Laura Geggel

O

mtrent på samme tid som egypterne bygget sine mektige pyramider, gravde termittene seg gjennom jorda og skapte noen gigantiske tuer i Brasil. Disse tuene står der fremdeles, og de er så enorme at man kan se dem fra verdensrommet.

De rundt 4000 år gamle termittuene – det er ca. 200 millioner av dem – er så kolossale at det er nesten 50 kubikkmeter med jord i hver. Det er ca. fem lastebillass. Til sammen har disse termittene gravd ut flere kubikkilometer enn Jordas volum, noe som tilsvarer 4000 Gizapyramider, forteller forskerne.

Dette er med andre ord per dags dato det «største, kjente eksempelet på økosystemets ingeniørarbeid, utført av én eneste insektart», skriver forskerne i studien.

Termittuene befinner seg nordøst i Brasil og strekker seg over et område som er større enn hele Sør-Norge, forteller forskerne. Men disse tuene, som er om lag 2,5 meter høye og har en diameter på ni meter, er ikke reir, forklarer forskerne.

Gjennom tusenvis av år har generasjon etter generasjon av disse driftige termittene jobbet utrettelig med å grave ut enorme mengder jord, mens de laget et omfattende, sammenkoblet tunnelsystem under bakken. De dumpet den utgravde jorda oppå bakken, og slik ble de høye tuene som vi ser i dag, formet.

«Disse tuene ble utformet av én bestemt termittart som gravde et enormt tunnelsystem, slik at de trygt kunne hente døde blader direkte fra skogbunnen», forteller Stephen Martin, lederen for avdelingen for sosialentomologi ved University of Salford i Storbritannia.

JORDA VÅR

Er dette Jordas eldste fossiler?

Svaret kan få enorme følger

T

il sommeren skal en gruppe forskere samles i en avsides og snødekket del av det sørvestlige Grønland for å prøve å slå fast om 3,7 millioner år gamle steiner kan inneholde fossiler av liv på Jorda – noe som kan få konsekvenser for letingen etter liv på Mars.

Bitte små, trekantede strukturer som er funnet i disse steinene, har vært en kilde til strid, der noen forskere sier at de ikke er bevis på tidlig liv på Jorda, mens de forskerne som først rapporterte at de var

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 13

forsteinede bevis på liv, prøver å forsvare påstandene sine.

Det ble publisert en avhandling på nettsiden til tidsskriftet Nature 17. oktober.

Der rapporterte planetforskeren Abigail Allwood og hennes kollegaer, som undersøkte de eldgamle steinene på Grønland, at det er rent geologiske prosesser som har dannet de trekantede formasjonene, og at selv om de kan være dannet av mikrobielt liv, var det ikke nok bevis til å Steinene som ble funnet på Grønland, kan være de kunne si med sikkerhet hva de var. eldste fossilene i verden, men forskerne blir ikke enige.

© Getty; ESO, Roy Funch, Stephen Martin

Tekst: Tom Metcalfe

Ny Vitenskap | 13

01.03.2019 11:58

I SAMARBEID MED

HISTORIE

Nord-Amerikas eldste mumie kaster lys over fortidens folkevandringer Tekst: Megan Gannon

I

ført mokasiner og svøpt i kaninskinn ble en mann stedt til hvile i en hule i Nevada for rundt 10 600 år siden. Nå skal mumien hans hjelpe forskerne med å utfylle bildet av hvordan mennesket først vandret inn over det amerikanske kontinentet.

Forskerne har sekvensiert genomet til mumien fra det som kalles Spirithulen, den eldste menneskemumien funnet i NordAmerika og 14 andre fortidsindivider fra det amerikanske kontinentet. Genomet avslørte mumiens uramerikanske opphav, noe som gjorde det mulig for de levende etterkommerne å gi ham en passende begravelse.

Likhetene i DNA fra mennesker som levde så langt nord som Alaska og så langt sør som Patagonia, tyder på at kontinentets første innbyggere spredte seg raskt, konkluderer

Levninger fra P. W. Lunds samling fra Lagoa Santa i Brasil. Dette oppbevares i Statens Naturhistoriske Museum i København.

forskerne i studien som ble publisert 8. november 2018, i tidsskriftet Science.

«Disse funnene antyder at de første menneskene var dyktige til å bevege seg raskt over et totalt ukjent og fremmed landskap», forteller studiens medforfatter David Meltzer ved Southern Methodist University i Texas. «De hadde et helt kontinent for seg selv, og de reiste over store avstander i et imponerende tempo.»

Det amerikanske kontinentet var verdens siste store landområde som ble kolonisert av mennesker. Gjennom det meste av 1900-tallet trodde forskerne de hadde den riktige forklaringen på hvordan denne folkevandringen foregikk: Jegere og sankere som levde i Sibir,

jagde store, viltliknende mammuter over Beringstredet. Mot slutten av den siste istiden åpnet de smeltende isbreene en isfri korridor, slik at disse pionerene kunne forflytte seg sørover.

Historien om hvordan det amerikanske kontinentet ble befolket, har imidlertid blitt mer nyansert de siste tiårene. Arkeologene har funnet leirplasser, f.eks. Monte Verde i Chile, som dateres til før den isfrie korridoren åpnet seg for rundt 13 000 år siden. Noen forskere hevder at de første amerikanerne har ankommet langs Stillehavskysten med båt. Nye DNA-bevis har også avslørt ledetråder om opprinnelsen for de første beboerne, men til nå har genmaterialet fra Nord-Amerika vært for lite.

UTROLIG, MEN SANT

Legene fant skje i mannens spiserør – ett år etter at han svelget den Tekst: Mindy Weisberger

E

n mann i Kina hadde en stålskje sittende fast i spiserøret i et år, men overraskende nok førte ikke bestikket til for mye ubehag.

Mannen, som kun ble identifisert som «herr Zhang», svelget skjeen på grunn av et veddemål i 2017, og den satte seg umiddelbart fast i det smale røret mellom munnen og magen, fortalte representanter for sykehuset Xinjiang Meikuang i en pressemelding.

14 | Ny Vitenskap Vi­ten­skap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 14

Månedene gikk, men plagene var ikke alvorlige nok til at mannen oppsøkte medisinsk hjelp. Det endret seg derimot nylig da han begynte å kjenne på brystsmerter og pusteproblemer etter å ha fått et slag i brystet.

Tre leger gjennomførte inngrepet med å få skjeen ut den 22. oktober. To timer senere så den 20 centimeter lange skjeen dagslys for første gang på ett år, meldte sykehuset.

Mannen hadde en skje sittende fast i spiserøret i ett år.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 11:58

GLO­BALT BLIKK Glødende hemmeligheter som ligger skjult under isen, kan gi oss svar om planetens fortid.

JORDA VÅR

Det ligger en varm hemmelighet under isen i Øst-Antarktis

D

et ligger noe varmt og lurer under de frosne viddene i Øst-Antarktis, og forskerne er faktisk ikke helt sikre på hva det er. Men de har en ganske god idé. Øst-Antarktis er et kraton, en enorm bit av Jordas skorpe, på størrelse med et helt kontinent, som er tykk og kompakt. Den skal ikke kunne slippe ut varme fra Jordas indre. Dette gjør den annerledes enn den tynne skorpa i VestAntarktis, der magma noen steder ligger ganske nær overflaten.

Dette kratonet betyr at Øst-Antarktis ikke burde ha smeltevann i bunnen av islaget. Men forskerne avslørte imidlertid i en avhandling i tidsskriftet Scientific Reports, 14. november, at det er uvanlig mye smeltevann der nede.

Smeltingen er ikke relatert til klimaendringene som fører til intens issmelting i kantene av kontinentet. Det er en gammel og frittstående varm flekk i isen, isolert og langt unna

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 15

atmosfæren. Forskerne klarte å finne den takket være en kartlegging med en spesiallaget radar som kunne trenge gjennom is.

Man er ikke helt sikker på hva det er som fører til varmen der nede, kratonet burde beskytte isen fra Jordas indre varme, men forskerne har lansert en kvalifisert gjetning: hydrotermal energi. En forkastning i jordskorpen kan være full av vann som pulserer opp og ned mellom Jordas indre og undersiden av isen. Det kan

«Det inneholder kanskje planetens eldste is, som er en registrering av viktige klimaoverganger»

muligens gjøre det mulig for varme å slippe ut og utløse smeltingen.

Denne skjulte varmekilden er selvsagt interessant i seg selv, men forskerne forteller at den er særlig viktig fordi den kan påvirke informasjonen som blir brukt for å forstå Jordas skjulte fortid.

«Dette er et interessant område», ble det skrevet, «siden modeller antyder at ØstAntarktis kanskje inneholder planetens eldste is og har en en registrering av viktige klimaoverganger».

Forskerne tar kjerneprøver av den gamle isen og bruker dem til å lære om hvordan planeten har endret seg over tid. Hvert lag med is fungerer som en registrering over planetens luft helt fra den perioden da den ble dannet.

Ved å lære om omstendighetene gjennom de tusen årene siden den gang, kan forskerne lettere forstå denne informasjonen.

© Getty; Natural History Museum of Denmark; Xinjiang Meikuang General Hospital

Tekst: Rafi Letzter

Ny Vitenskap | 15

01.03.2019 11:58

I SAMARBEID MED

HISTORIE

Hulekunst fra istiden funnet under flere hundre år gammel graffiti

Forskerne har identifisert hjerne- og muskelceller som lurer i nyreorganoider.

Dette bildet viser hjernenevroner i rødt og nyreceller i grønt.

Tekst: Mindy Weisberger

A

rkeologer har lenge mistenkt at to huler kalt Grottes d’Agneux øst i Frankrike kanskje inneholder kunst som ble produsert av mennesker for tusenvis av år siden. Forskerne hadde sterke mistanker om at kunsten var der, men huleveggene var så dekket av «nyere graffiti» fra 1500- til 1800-tallet at den eldgamle kunsten trolig har vært skjult i hundrevis av år, rapporterte representanter for universitetet i Tübingen i Tyskland i en pressemelding.

Forskere ved universitetet og fra Spania brukte nylig skanningteknologi til å titte gjennom lagene med graffiti. De rekonstruerte graverte, forhistoriske bilder av en hest og et rådyr som var skjult under alle lagene. Etter at skanningen avslørte figurene, rekonstruerte forskerne kunsten med elektronisk bilderedigeringsteknologi. De brukte deretter karbondatering på kullrester i hulen og i kunsten for å fastslå alderen på bildene.

Karbon-14, en karbonisotop, brytes ned over tid. Ved å undersøke hvor mye av isotopen i en gjenstand som er brutt ned, kan forskerne beregne hvor gammel gjenstanden er. I dette tilfellet fant de ut at kunsten var 12 000 år gammel.

Dette er det graverte omrisset (uthevet) av et forhistorisk rådyr eller reinsdyr fra Agneux II-hulen i Rully i Saône-et-Loire i Frankrike.

16 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 16

HELSE

Laboratoriedyrkede nyrer vokste fram som hjerneog muskelceller Tekst: Mindy Weisberger

M

ininyrer som er dyrket fram i laboratoriet, har skjult noe for forskerne som har laget dem. I stedet for å utvikle seg til ulike varianter av nyreceller, tok noen av cellene en annen retning og ble til hjerne- og muskelceller.

Disse enkle mininyrene, også kalt nyreorganoider, dyrkes fram fra stamceller som blir oppmuntret til å utvikle seg til klaser av bestemte nyreceller. Forskerne prøvde å dyrke nyreorganoider i laboratoriet og deretter analysere dem for å se hva som skjedde inne i dem på cellenivå. De forventet å se en rekke ulike nyreceller, sammenliknet med det man får i en normal, fullt utvokst menneskenyre. Det de fikk se, var at mellom 10 og 20 prosent av organoidenes celler ikke var nyreceller, men hjerne- og muskelceller.

For å kunne identifisere cellesammensetningen i de fire uker gamle mininyrene,

«Dette kan by på problemer for forskere som etterlikner sykdommer»

brukte forskerne en teknikk kalt enkeltcellesekvensiering av RNA. Med denne teknikken kan de undersøke aktiviteten i enkeltstående celler i stedet for cellesamlinger. Da får man en mer detaljert oversikt over hver enkelt celles identitet og funksjon. I dette tilfellet oppdaget de at noen av mininyrens celler faktisk var hjerneog muskelceller. Dette kan by på problemer for forskere som bruker nyreorganoider til å etterlikne sykdommer, «siden feilaktige celler som opptrer i et organoid, fører til at den ikke etterlikner en menneskenyre korrekt», fortalte Benjamin Humphreys, leder for avdelingen for nefrologi ved Washington-universitetets medisinske fakultet i St. Louis.

Etter å ha analysert cellereseptorene i voksende organoider oppdaget forskerne at de kunne undertrykke signalbanene i «skurkecellene», og dermed redusere antallet hjerneceller med rundt 90 prosent. Framtidens forskningsmetoder må jobbe med å finjustere signalene som nyreorganoidet sender til cellene sine mens det utvikler seg. «Da oppfører cellene seg mer som voksne nyreceller», forteller Humphreys.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 11:58

ROMFART

Dette stjernesystemet kan slynge gammastråler inn i Melkeveien når det dør Tekst: Rafi Letzter

F

or første gang har astronomene funnet et stjernesystem i vår galakse som kan pro­dusere en eksplosjon av gammastråler – en av de mest lysende og energiske hendel­sene som kan forekomme i vårt univers.

Stjernesystemet kalles offisielt 2XMM J160050.7–514245, men forskerne har gitt det kallenavnet «Apep» etter den egyptiske slangeguden for kaos.

Navnet passer godt på dette stjernesystemet som er omkranset av lange, flammende små soler av materie som slynges ut i verdens– rommet. Disse solene kommer fra et par binære Wolf-Rayet-stjerner som går i tett bane midt i stjerne-systemet. Wolf-Rayet-stjerner er super­massive soler som har nådd slutten av livet og har brukt opp alt hydrogenet sitt. De fusjonerer derfor tyngre elementer, spinner raskt og slenger materie ut i rommet. De er lysende nok til at astronomene kan se dem, selv når de holder til i andre galakser. Når kjernen

faller sammen, setter det i gang en supernova.

Astronomene antar at det er det som danner de lange gammastråleutbruddene som noen ganger kan oppdages langt ute i rommet.

I en avhandling, som ble publisert i tidsskrif­ tet Nature Astronomy, forteller forskerne at Apep er en god kandidat for en slik eksplosjon. Det blir da det første stjernesystemet av sin kategori som er oppdaget i Melkeveien. Forskerne skriver videre at disse lange solene er et resultat av stjerne-vinder som fjerner seg fra binær­ systemet i en hastighet på utrolige 3379 kilometer per sekund.

Det er ikke helt klart hva det er som får slike stjerner til å spinne så raskt, men hastigheten vil spille en viktig rolle for gammastråleeksplosjonen når supernovaen til slutt kommer, forteller forskerne. Og den bør komme snart, iallfall i kosmisk målestokk. Wolf-Rayet-stjerner har en tendens til å leve i denne hurtigroterende tilstanden i bare noen få hundre tusen år.

Apeps stjernestrømmer slynger seg rundt knuten med stjerner i bane i kjernen. Bildet er tatt gjennom ESOs Very Large Telescope.

JORDA VÅR

Usynlig grøt av plastforurensning funnet i avføring fra pelssel

Plastforurensningen har nådd noen av havets øverste rovdyr, den søramerikanske pelsselen.

Tekst: Stephanie Pappas

F

© Getty; Christian Hoyer, Floss working group, University of Tübingen; ESO/Callingham et al; Humphreys lab

orskerne har funnet plastmikrofibre som er mindre enn én millimeter, i avføring fra pelssel på øya Guafo på vestkysten av Chile.

Dette er første gang man finner disse bitte små fragmentene av plast i avføringen fra ville dyr, forteller forskerne i novemberutgaven av tidsskriftet Marine Pollution Bulletin.

Forskerne har støvsuget Guafo og plukket opp avføring fra selene som bruker øya som yngleplass. Av de 51 prøvene som ble hentet på Guafo og analysert, hadde 67 prosent disse minifibrene i seg. Det var mellom 3 og 13 fibre per gram i gjennomsnitt, noen prøver hadde så mye som 180 fibre i seg.

Pelsselen er et av de øverste rovdyrene i havet, så mikrofibrene i fordøyelsessystemet deres kommer trolig fra lenger nede i næringskjeden.

Fibrene blir spist av plankton, som så spises av krabber og fisk som er pelsselens hovedmåltid.

Hold deg oppdatert på

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 17

livescience.com

Ny Vitenskap | 17

01.03.2019 11:58

Techradar.com er nr. 1 i UK, nr. 8 i USA og nr. 10 globalt. Produkttester og nyheter kommer først på Techradar.com. Nå er Techradar.com tilgjengelig på norsk og publiseres av samme redaksjon som Ny Vitenskap. Derfor kan vi dele de mest spennende nyhetene, de grundige testene og de beste anbefalingene fra Techradar.com – i Ny Vitenskap!

LGs Signature OLED TV R er verdens første sammenrullbare TV … og den kommer i salg i år

Apples trådløse ladematte AirPower skal nå være i produksjon Produksjonen håndteres av samme selskap som produserer AirPods.

Et år etter at LG først viste frem sin første sammenrullbare OLED-TV under CES 2018, skal de endelig begynne å sende den ut i verden.

Den ny modellen Signature OLED TV R blir tilgjengelig i en 65-tommers variant som skal hete 65R9, og den kan altså rulle seg ut når du er klar til å se på TV eller en film, og rulle seg sammen igjen når du er ferdig.

Kommer og går ...

Men hvordan vil du kunne koble TV-en til spillkonsoller, kabelbokser og Blue-ray-spillere? LG har ikke bekreftet nøyaktig hvordan det vil fungere, men vi antar at baksiden av kabinettet er utstyrt med det meste man kan tenke seg av innganger og utganger.

Ved siden av «Full View»- og «Zero View»-modusene (som er LGs navn for når TV-en er helt utrullet og helt sammenrullet), får den også en «Line View» som gjør det mulig å bare ha en del av skjermen utrullet.

Signature TV OLED R er utstyrt med LGs andregenerasjons Alpha A9-prosessor, og ifølge LG bruker den selskapets egenutviklede AI til å redusere støy. Denne teknologien vil komplementere OLEDs iboende egenskaper når det gjelder å produsere dypere og mørkere sortnivåer og bedre kontrast.

Ifølge LG kan Line View for eksempel brukes til å vise tiden og været, som en bilderamme som viser familiebilder som er delt fra en telefon. Den kan også vise informasjon om musikk som spilles, eller et oversiktspanel for smarthuset.

I likhet med resten av LGs nye TVmodeller vil også R-modellen få støtte for Google Assistant og Amazon Alexa.

I tillegg skal den også støtte Siri via Apple AirPlay 2 og HomeKit, og det gjør at denne TV-en blir den første som støtter alle tre plattformene.

TV-en lagres i en ganske flott kasse som er omtrent på størrelse med et typisk TV-bord, og den er utstyrt med et 4.2 Dolby Atmos-system i front. Uten høyttalere som sender lyd oppover blir dette riktignok ikke et fullverdig Atmos-system, og det vil fungere på samme måte som fjorårets W8 OLED og 2017s W7 OLED.

Sikler du bare ved det minste glimt av LGs nye sammenrullbare OLED-TV? Det tror vi på. Dessverre må du vente til litt senere i år med å kjøpe den, for LG har ikke annonsert verken endelig lanseringsdato eller pris for 65R9.

Disse detaljene vil sannsynligvis først dukke opp i andre halvdel av 2019.

18 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 18

Historien til Apples ladematte AirPower har vært lang og forvirrende: Apple slapp hint om den helt tilbake i 2017 og lovte samtidig at den skulle lanseres i løpet av 2018, men siden da har vi hørt svært lite om når vi kan forvente å se mer til den. Ryktene har svirret om gjentatte utsettelser, og det har også blitt spekulert i at hele produktet ville bli kansellert.

Ifølge ladeekspertene i ChargerLab skal imidlertid AirPower nå være i produksjon, og tipset stammer fra en ikke navngitt kilde som har nær tilknytning til Apples leverandørkjede.

ChargerLabs kilde sier også at AirPower blir produsert av Luxshare Precision, det samme selskapet som står for produksjonen av AirPods og en rekke ulike USB-C-kabler for Apple. Vi kan ikke garantere at alt dette stemmer, men dette tipset er i hvert fall av den mer troverdige typen.

Les hele artikkelen på www.techradar.com.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 11:58

NYHET:

Her kan du lese nyheter, anbefalinger og produkttester fra et av verdens største tech-nettsteder – kun i Ny Vitenskap.

Razer ser for seg gamingutstyr som rister

Flere nyheter fra

Beste laptop 2019: 10 toppmodeller som er verdt å kjøpe akkurat nå

Razer har benyttet anledningen under årets teknologimesse i Las Vegas, CES, til å legge fram sine planer for hvordan de skal bygge videre på grunnlaget de har lagt med de ristende hodetelefonene Razer Nari Ultimate. Planen er å lage et helt økosystem av sammenkoblede produkter som på forskjellige måter skal hjelpe deg til å leve deg mer inn i spillene dine. Dette skal fungere ved

at de ulike produktene gir deg fysiske tilbakemeldinger som svarer til det som skjer i spillet. Snart vil du altså ikke bare høre fra hvilken retning du blir beskutt, men du vil også kjenne det.

Les hele artikkelen på www.techradar.com.

Denne smartskjermen fra Mui er en berøringsfølsom treplanke En dataskjerm av tre?

Veksten i markedet for smarthusprodukter er spennende, men det hadde ikke vært like gøy hvis ikke vi fikk se spennende designløsninger som komplementerer teknologien. Derfor er det spennende å se produkter som dette fra Mui – nemlig en smartskjerm i tre.

Skjermen ser altså ut som en trekplanke, men den kan vise innhold på overflaten og den er i tillegg berøringsfølsom.

Dermed kan den vise informasjon og berøringsfunksjoner som en termostat, klokke, værinformasjonn, dimmerkontroll til lysene dine, tekstbaserte meldinger og til og med gi tilgang til stemmebeskjeder.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 19

Test: Microsoft Surface Laptop 2 En stilig, sprek og stillegående oppfølger

Mui-skjermen er også utstyrt med støtte for Google Assistant, men du kan velge å motta svar som tekst på skjermen i stedet for lyd.

Det kan være at du må vente en stund før du kan få tak i dette produktet – de skal begynne å sende ut varer i september, men da i første omgang til de som har støttet Kickstarter-kampanjen deres – men hvis bare er starten på hva Mui har å tilbyd så ser vi for oss en spennende fremtid for smarte hjem.

Se flere bilder og les hele artikkelen på www.techradar.com.

Da Microsoft lanserte den opprinnelige Surface Laptop i 2017, overrasket de hele verden med sin første fullverdige bærbare PC noensinne.

Spørsmålet vi måtte stille da var: Hvorfor lansere en laptop som ikke skiller seg nevneverdig ut, når du allerede har blitt markedsledende på Windows-nettbrett?

Test: Xiaomi Mi 8 Pro Xiaomi avslører alt med sin nye toppmodell

Les testene på techradar.com Ny Vitenskap | 19

01.03.2019 11:58

SPESIAL

SLIK BLIR VI KVITT

Plastavfall er i ferd med å kvele Jorda. Hva kan vi gjøre for å rydde opp søppelet i havene våre?

Tekst: Laura Mears

20 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 20

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 11:58

Visste du at?

Drikkebeholdere, f.eks. plastflasker og kaffebeger, utgjør mer enn en tidel av søppelet vårt.

E

t sted mellom Hawaii og California seiler en enorm, oppblåsbar farkost gjennom havet. Farkosten er et fangstredskap, og under den 600 meter lange flåten henger det et tre meter dypt skjørt som feier gjennom vannet.

Den drives rundt i havet av vind og bølger, beveger seg raskere enn havstrømmene og folder seg slik at det danner et U-formet fangstnett. Fisken dykker under for å unngå den, men men det er ikke fisk dette fangstredskapet er på jakt etter. Fangstredskapet kalles System 001 og fanger søppel i havet. Det kjemper mot kuling og storm og unngår de korroderende virkningene av havsalt. Det sender signaler til satellittene høyt oppe i himmelen og båtene i nærheten med varsel om en fangst uten sidestykke.

Dette nettet tråler i den store søppelhaugen i Stillehavet, og jobben går ut på å rydde i havet.

Stillehavs-søppelhaugen er en malstrøm av avfall, en virvelvind av søppel som er fanget i havstrømmene. Det er ikke akkurat den søppeløya som det av og til skrives om i media, men havområdene er krydret med små mengder flytende skrot. Det virvles rundt i bølgene, dupper opp og ned i vannsøyler og sirkulerer med havstrømmene. Invaderende dyrearter skaffer seg skyss på den reisende plasten og finner dermed veien til områder de aldri burde nå. Sjøfugl, havpattedyr og fisk som tror det er flytende mat, fyller magen med

ufordøyelig søppel. Det som blir igjen, tæres bort av en ustoppelig gynging som gnir mikroskopiske plastbiter og giftige kjemikalier ut i havet.

System 001 ble satt ut 16. oktober 2018, og vi håper det vil fjerne halvparten av søppelet fra Stillehavet i løpet av de neste fem årene. Det er den første i et nettverk av 60 og er et resultat av mer enn 270 testmodeller og 6 prototyper.

System 001 drives fram av naturkreftene. Det er utstyrt med soldrevet elektronikk og følger strømmene i havet. Det har lys og GPS som varsler sjøfolk og beveger seg sakte nok til at fisken kan komme seg unna. Plasten kan derimot ikke rømme; den fanges mellom den

«Stillehavssøppelhaugen er en malstrøm av søppel»

Plastproblemet Hvordan kommer plasten ut i naturen?

1

1 Konstant forbruk Verden produserer 300 millioner tonn plast hvert år, halvparten brukes bare én gang før det kastes.

3

4

2 Forurenset vann Mer enn 110 000 tonn mikroplast vaskes over jordbruksområder i Nord-Amerika og Europa hvert eneste år.

3 I klesvasken

Klær av akryl frigjør mer enn 700 000 plastfibre per 6 kilo vask. Polyester frigjør nesten 500 000 fibre.

4 Plast per person En gjennomsnittsperson i EU produserer 31 kilo plastavfall hvert år.

5 Mikroplastsuppe 2

Det flyter mer enn 5 billioner plastbiter rundt i havene.

6 Elver av søppel

6

8

7 Ut mot havet

12 millioner tonn plast finner veien til jordklodens havområder via elver, strender og avløp hert år.

8 På strendene 5

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 21

For hver kilometer med strand kan du forvente å finne ca. 3000 biter plastavfall.

© Alamy; Illustration by Adrian Mann

7

Elvene frakter plastavfall som tilsvarer mer enn 100 000 søppelbillass ut til havet hvert år.

Ny Vitenskap | 21

01.03.2019 11:58

SPESIAL oppblåsbare flåten og det kraftige skjørtet, og kommer ingen vei. Sjøgående søppelfarkoster henter søppelet og rydder havet. Hvis alt fungerer som det skal, kan prosjektet innføres i hele verden for å fjerne 90 prosent av alt flytende søppel innen 2040.

HVORDAN BLE DET SLIK? Det er knapt 100 år siden Leo Baekeland fant opp den første helsyntetiske plasten. Den ble utviklet for å isolere elektriske kabler, mot slutten av den andre industrielle revolusjonen, og dette nye materialet var noe helt unikt som man aldri hadde sett før. Det var billig å produsere, varmebestandig, svært lett å forme, og kunne dermed bli til alt vi ville at det skulle bli. Oppdagelsen kickstartet en bølge av kjemiske oppfinnelser.

All plast har den samme grunnstrukturen.

Hvis vi zoomer inn, vil mesteparten se ut som et perlekjede med lange, repeterende kjeder som smelter når de varmes opp og blir harde når de kjøles ned. Det som gjør plasten spesiell, er allsidigheten. Vi kan pressforme den til tynne ark, valse den mellom valser, blåse den til bobler, støpe den som metall eller vakuumforme den til 3D-figurer. Hvis vi endrer de kjemiske byggeklossene i kjedene, kan vi endre elastisiteten, smeltepunktet og evnen til å tåle kjemikalier. Tilsetningstoffer mellom kjedene kan endre fargen, gjøre den brannsikker eller drepe bakterier, og tilføyer vi forgreininger til kjedene, kan vi få den til å floke seg, knyte knuter som ikke smelter, og låse ferdig plast i evigvarende former.

Dette utrolige materialet er billig, renslig og vanntett. Det kan være tykt eller tynt, bøyelig eller hardt, med kraftige farger eller helt gjennomsiktig. Vi kan bruke det mot huden, pakke inn mat i det og bruke det til å lage alt fra penner og glitter til smarttelefoner og romskip. Plast er kraftig nok til å holde oppe bygninger, lett nok til å fly og glatt nok til å

«Papirproduksjon forurenser mer enn plastproduksjon» hindre at egg setter seg fast i stekepanner. Men dette vidundermaterialet er så billig at vi ikke nøler med å kaste det når vi har brukt det.

I dag produserer vi 300 millioner tonn med plast i året, og halvparten går rett i søpla. Vi kaster én million plastflasker i minuttet, en halv million plastsugerør om dagen og fire billioner plastposer hvert år. Av all den plasten vi noensinne har produsert, ligger omtrent 80 prosent på søppelfyllinger eller ute i naturen.

Nesten en tredel av plastemballasjen går rett i havet, der den blir værende i flere generasjoner.

Enzymer fra levende skapninger klarer ikke å bryte ned de menneskeskapte kjedene som gjør plasten så kraftig og slitesterk.

22 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 22

HOLDBARE KJEDER Kraftig plast er veldig nyttig, men

Dimetyltereftalat

PET Polymeren (kjeden av monomerer) i dette eksempelet er PET, en type polyester som brukes i flasker og klær.

også en alvorlig miljøtrussel.

Oksygen Karbon Hydrogen

Polyetylentereftalat (PET)

Enkle forbindelser Monomerer (repeterende enheter) som syntetiseres til plast, lages ofte av fossilt drivstoff.

Kjemiske reaksjoner Varme, trykk og katalysatorer driver reaksjonene som sammenslutter monomerene.

Metanol Etylenglykol

Sluttprodukter PET er en av de mest brukte polymerene.

Metanol, et biprodukt fra PET-syntesen, blir vanligvis brent.

HVA KAN VI GJØRE? Ocean Cleanup-prosjektet befinner seg helt i enden av plastøkonomien, og det mopper opp den enorme elven av søppel som renner ut av privathusholdninger og bedrifter. Samtidig som System 001 støvsuger havet, intensiverer mennesker over hele kloden kampen mot produksjonen av plast.

Den største plastprodusenten er emballasjeindustrien. Det er poser, brett og film laget av lavtetthets polyetylen (LDPE); sjampoflasker laget av høytetthets polyetylen (HDPE); vannflasker og vaskemiddelflasker av polyetylen tereftalat (PET); tallerkener, kopper og bestikk laget av polystyren; termoemballasje laget av skummet polystyren og flaskekorker, chipsposer og iskrembokser laget av polypropylen. På verdensbasis bruker vi omtrent ti millioner plastposer hvert eneste minutt. For å stoppe den enorme plastbølgen er det fornuftig å starte her.

Siden den ble lansert i 2017, har mer enn 50 land signert FNs miljjøkampanje for renere hav.

Engangsplasten er nå godt plassert i skuddlinjen, og land over hele verden er i ferd med å fase den ut. Taiwan forbereder et totalforbud på engangs plastsugerør, kopper og plastposer. Zimbabwe planlegger å forby skummet plastemballasje for mat, og Kenya har allerede forbudt plastposer. Blir man tatt i å lage, selge eller bruke plastposer i Kenya, risikerer man en bot på 325 000 kroner eller inntil fire år i

fengsel. Det kan virke drastisk, men en slik taktikk virker. I England har en avgift på engangsplastposer fått ned bruken med mer enn 80 prosent.

Poser, sugerør og mikrokuler er de enkleste målene, siden det å bytte til plastfrie alternativer er både billig og enkelt. Men når det gjelder andre engangsprodukter som flasker, bestikk eller drikkebeger, er det verre. Ett alternativ er å bytte ut plasten med tradisjonelle materialer. Vi kan bruke glass, metall eller jute (plantefiber).

Likevel er disse produktene ikke alltid bedre, selv om de kan resirkuleres. Papirproduksjonen forurenser mer enn plastproduksjonen, og det krever også mer energi og mer vann. Og selv om glassproduksjon er mer miljøvennlig, er selve produktene tunge og uhåndterlige, og de forurenser mer når de skal fraktes ut til brukerne.

Kreative nytenkere eksperimenterer allerede med nye muligheter, deriblant bestikk laget av hvete, vannflasker av tang og sixpack-ringer laget av bygg. De forsvinner etter at du har brukt dem, og de tilfredsstiller behovet for engangsløsninger som ikke forurenser Jorda.

Men det vil ta tid å skyve plasten ned fra tronen, og foreløpig er vi nødt til å jobbe med det vi har.

I Japan er det ingen plastforbud ennå. De konsentrerer seg om avfallshåndteringen, og prioriterer gjenvinning for å hindre at plasten WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 11:58

Visste du at?

Før den syntetiske plasten brukte vi naturlig polymerer som horn, skilpaddeskjell og gummi.

Bakterien som spiser plast

PETase

Hold Norge rent

Bakterien lager enzymer som kalles PETaser. Disse bryter ned plastpolymerkjeder.

I 2016 fant forskere i Japan et plastknaskende kryp i et anlegg for gjenvinning av flasker.

O

O

O

O H2O

BLI MED PÅ RYDDEDUGNAD DENNE VÅREN n

PETase

O

O

HO O

OH H2O

Nedbryting Enzymene bryter ned PET-polymer til biter av mono(2-hydroksyetyl) tereftalsyre.

O OH

HO

PET Polyetylenterefthalat (PET) er den typen klar plast som brukes i drikkeflasker.

Plastpolymer er lange kjeder molekyler som bindes sammen med karbonforbindelser.

Fordøyelse

Forskerne oppdaget en bakterieart som har utviklet seg til å bruke PET som mat.

Bakterien tar de kjemiske bitene og splitter dem slik at de danner sine egne molekyler.

HVA ER PLAST?

PolymerPolymerer kjeder finnes også i inneholder tusenvis av naturen, men repeterende disse kjemiske forbindelsene underenheter kalt brytes lettere ned. monomere.

Termoplast smelter når den blir varm og kan formes til nye fasonger.

Varmefast plast beholder fasongen og smelter ikke når den blir varmet opp.

Kjemiske tilsetningsstoffer, f.eks. farge, kan smette inn mellom polymerkjedene.

Utfordringen med gjenvinning 2

3

4

PET Polyetylentereftalat

HDPE Høytetthets polyetlen

PVC Polyvinylklorid

LDPE Lavtetthets polyetylen

Flasker, oppbevaringsglass, klær, teppefibre, noen sjampo- og munnskyllflasker.

Vaskemiddelflasker, godteriesker, leker, vaskebøtter, blomsterpotter og søppelkasser.

11 %

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 23

14 %

(av verdens plastavfall, 2015)

Kredittkort, vindus- og dørkarmer, takrenner og syntetisk lær.

5%

(av verdens plastavfall, 2015)

Det finnes sju typer plast, sortert etter de kjemiske likhetene.

Råmaterialet i plast er hydrokarboner fra kull, gass og olje.

Strandryddeuka Hvert år deltar tusenvis av frivillige på Strandryddedagen som er Norges største kollektive ryddedugnad. Sammen rydder vi Norge! I år er den store strandryddedagen lørdag 4. mai, men du kan bli med og rydde hele uka. Strandryddeuka starter mandag 29. april og avsluttes søndag 5. mai.

Strandryddedagen er en nasjonal miljødugnad i regi av Hold Norge Rent der flere tusen frivillige rydder strender, øyer, holmer og havbunnen langs kysten så vel som langs bekker, elver og innsjøer i innlandet.

Dugnaden ble etablert i 2011 og er Norges største kollektive ryddedugnad.

Alle kan bidra, og vi inviterer familier, venner, kollegaer, nabolag, idrettslag, velforeninger, dykkerklubber, bedrifter, barnehager, skoler, speidere, miljøorganisasjoner, friluftslivet, fiskere m.fl. til å delta. For mer informasjon, sjekk www.holdnorgerent.no

Noen gjenstander er vanskeligere å resirkulere enn andre.

1

(av verdens plastavfall, 2015)

HO OH Terephthalic acid

Ethylene glycol

Ideonella sakaiensis

O

Før fuglene kommer Før fuglene kommer er et landsomfattende ryddeprosjekt som skal mobilisere til opprydding før hekketiden begynner. Etter 15. april skal vi la fuglene ha sine hekkeplasser i fred. Prosjektet koordineres av Hold Norge Rent i samarbeid med Statens naturoppsyn og Norsk Ornitologisk Forening. Ta kontakt med fanny.pindsle@holdnorgerent.no

Plastfolie, vesker, bobleplast, myke flasker, isolasjon for elektriske ledninger og kabler.

20 %

(av verdens plastavfall, 2015)

5

Enkel Håndterbar

6

PP Polypropylen

PS Polystyren

Flaskekorker, sugerør, matbokser, kjølebokser, stoff- og teppefibre, presenninger og bleier.

Termokopper, kjøttemballasje, kleshengere og isolerende emballasje.

19 %

(av verdens plastavfall, 2015)

6%

(av verdens plastavfall, 2015)

Vanskelig Svært vanskelig

7

ANDRE Nylonstoff, babyflasker, CD-plater, medisinske oppbevaringsbokser, bildeler og vannkjølerbeholdere.

24 %

(av verdens plastavfall, 2015)

01.03.2019 11:59

SPESIAL

Havryddingen

1

Jakten på plast

Et tre meter langt skjørt henger under en flåte som er 600 meter stor. Vind og bølger støter mot flåten og flytter den gjennom vannet raskere enn plasten, som flyter med havstrømmene.

24 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 24

Et helt liv med plast

Sammenlagt I 2015 produserte vi utrolige 448 millioner tonn plast på verdensbasis.

<6 MND

3 ÅR

5 ÅR

8 ÅR

13 ÅR

20 ÅR

35 ÅR

5 ÅR

Vi produserer tonnevis av plast, men bruker det relativt kort tid om gangen.

GJENNOMSNITTLIG LEVETID FØR DET KASTES

når havet. Ikke-resirkulerbar plast passerer gjennom forbrenningsovner som frigjør varme og får turbiner til å lage strøm. Denne tilnærmingen forsøker å gjøre vår lineære modell med produktdesign, forbruk og avfall om til et mer sirkulært system. Drømmen er å lukke dette kretsløpet slik at alt plastavfall blir til råmateriale for framtidig produksjon. Endringer i design og gjenvinning kan gjøre at produktene varer lenger, blir lettere å reparere og enklere å gjenbruke. Endringer i energigjenvinningsmetodene kan hjelpe oss til å få mer ut av plast som er for forurenset til å bli gjenbrukt.

Denne prosessen er allerede på vei. I Europa ble det satt et mål i desember 2017 om å resirkulere 55 prosent av plastemballasjen innen 2030. Men det er grenser for hva vi kan gjøre hjemme for å resirkulere de varene vi kjøper. For å kunne oppnå dette målet må lovendringer legge ansvaret for det som skjer med produktene når vi har brukt dem, over på dem som produserer dem. I Sør-Afrika betaler for eksempel medlemmer av gjenvinningsselskapet PET en avgift på råmaterialene til plastproduksjon. Disse pengene går tilbake til utforming av ny emballasje og gjenvinning av avfall etter forbruk. Dette hjelper ikke bare Jorda, det skaper også jobber og er bedre for økonomien enn et totalforbud mot plast. I Norge planlegger energi- og gjenvinningsselskapet Fortum å bygge et Nordens største plastgjenvinningsanlegg. I dag må det meste av vårt plastsøppel fraktes til Finland og Tyskland for å bli gjenbrukt. I Storbritannia samarbeider UK Plastics Pact med emballasjeindustrien om en overgang til gjenbrukbar, resirkulerbar eller komposterbar plast. De vil også øke plastgjenvinningen til 70 prosent innen 2025.

Forskerne eksperimenterer med biologisk nedbrytbar plast, som polymelkesyre (PLA).

Den er laget av mais og bruker bare tolv

Finanskrisen i 2008

Annet (deriblant helsevesen og jordbruk) 52 millioner tonn produsert i 2015

400

Bygg og anlegg 72 millioner 300 Industrimaskiner 3 millioner

Transport 30 millioner 200

Elektrisk 19 millioner

Arven etter andre verdenskrig Mangel på naturmaterialer under krigen førte til en søken etter syntetiske alternativer. Dette førte til et enormt oppsving i plastproduksjonen, et oppsving som ennå ikke har stoppet.

Tekstiler 65 millioner

Forbruksvarer 46 millioner

100

Emballasje 161 millioner

1950

Oljekrisen i 1973

1960

1970

1980

1990

2000

2010 2015

De flytende nettene samler inn søppel i havene.

2

Plasten hegnes inn

Plastpartiklene klarer ikke å komme over flåten eller under skjørtet. Mens vind og bølger flytter strukturen gjennom vannet, blir plasten fanget inn.

3

Oppsamling

Havstrømmene presser mot skjørtet og svinger systemet inn til det danner en U-formet felle som hindrer plasten i å slippe unna. Den beveger seg med vinden og følger plasten gjennom vannet.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 11:59

Visste du at?

Gjenvinningsanleggene strimler, vasker og smelter plasten om til plastgranulat som blir til nye produkter.

Hvor mye plast produserer vi?

1950

2017

2050

TONN

TONN

TONN (BEREGNE T )

2 mill. 8,3 mrd. 34 mrd.

Hvor mye er 8,3 milliarder tonn?

160 985 ganger 4 millioner ganger 75 millioner Sydney Harbour Bridge London Eye Dreamlinere 58 200 tonn

2100 tonn

110 tonn

1 milliard elefanter 7,5 tonn

Gjenvinning er med på å skape en sirkelulær økonomi som fører søppelet tilbake til produksjon.

måneder på å brytes ned. For plast som vi ikke kan resirkulere, ligger håpet hos nye metoder som skal fange mer energi fra søppelet ved å gjøre det om til drivstoff. En prosess som kalles forgassing, varmer plasten med luft, slik at det dannes gass som kan brennes. En annen prosess som kalles pyrolyse, varmer plasten uten luft, for å lage flytende drivstoff som f.eks. olje.

Det er fremdeles noen problemer som må løses med disse nye teknologiene. Det kan være farlig å brenne plastavfall, og for å lage nok nedbrytbar plast til å erstatte ekte plast, må vi rydde enorme landområder bare til dyrking av mais. Så har vi det faktum at selv om

nedbrytbar plast faktisk kan brytes ned, betyr det ikke at den gjør det. Den må ha en temperatur på over 50 grader celcius, noe man kan oppnå i industrielle komposteringsanlegg, men ikke når plasten ender opp i havet. Men vi beveger oss i riktig retning, og vi spiller alle en rolle.

Som enkeltpersoner kan vi velge alternativer til plast og legge press på myndigheter og varemerker for å få dem til å gjøre større endringer. Hvis vi satser på på reduksjon, gjenbruk og gjenvinning, kan vi lukke kretsløpet i plastøkonomien og stoppe denne enorme lekkasjen av plast ut i havene våre.

4

5

Opprydding

Systemet sender signaler til satellittene over, og da holdes operatørene oppdatert på statusen.

Når plasten begynner å samle seg, kommer det støttefartøy inn og samler opp søppelet.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 25

Hvorfor brytes ikke plasten ned?

Mikrobene går raskt i gang med å arbeide på organisk avfall som papir og grønsaksrester, men de klarer ikke å angripe plast. Dette virker kanskje rart, siden vi lager plast av olje, som igjen kommer fra fossile rester av planter og dyr, men dette kommer av måten plasten lages på.

Naturlige polymere bruker kjemiske forbindelser kalt peptidbindinger. Disse bindingene er mye sterkere, noe som er både en gave og en forbannelse. De fleste enzymene som levende ting bruker til å bryte ned organiske molekyler med, klarer ikke å bryte ned disse bindingene.

Det er det som gjør plasten så slitesterk, men også det som gjør den så vanskelig å bli kvitt.

Det finnes bare noen få organismer, deriblant noen sopp- og bakteriearter, som kan klare å bryte dem ned. Ironien er at hvis flere organismer lærer dette trikset, så vil det sette styrken i livsviktige plaststrukturer i fare.

Gjenvinning

Den innsamlede plasten blir fraktet til land og avhendes på riktig måte. I mellomtiden fortsetter systemet å flyte rundt for å samle inn mer plastavfall.

Det blir kastet omtrent 2,1 milliarder tonn søppel hvert eneste år.

Ny Vitenskap | 25

01.03.2019 11:59

SPESIAL

Hvor lang tid tar det å bryte ned søppel?

SI NEI TAKK TIL ENGANGSBESTIKK Vi bruker bare plastbestikket i noen minutter før vi kaster det, så du kan minske plastfotavtrykket ditt ved å si nei takk til engangsbestikk og sugerør. Stikk en vanlig gaffel i matboksen og invester i et vaskbart sugerør hvis du ikke klarer deg uten.

Hvis du ikke kommer unna, kan du se etter nedbrytbart eller spiselig bestikk.

1 måned Bruker en papirpose på å brytes ned

2 måneder For å bli kvitt en pappkasse

1 million år Før en aluminiumsboks brytes ned

2 år Å kompostere appelsinskall

12 år For en sigarettstump å gå i oppløsning

20 år Før en plastpose løses opp

HA MED DEG EGEN DRIKKEFLASKE ELLER KOPP Ifølge Verdens naturfond WWF kaster man i England mer enn sju millioner drikkebeger hver dag. Unn deg en gjenbrukskopp eller -flaske, og hopp over engangsproduktene. Mange kaffebarer har rabatt for kunder som har med egen kopp.

Vann fra springen er gratis og smaker bedre enn kjøpevann i flaske.

HANDLE UTEN Å SKAPE AVFALL I stedet for å ta en ny bærepose i plast hver gang du er i butikken, kan du kjøpe en gjenbrukbar pose eller alltid ha en tøypose i veska. Du kan også kjøpe varer som frukt og grønnsaker i løsvekt, gjerne i egen gjenbrukbar emballasje. Velg bort produkter med unødvendig mye plastemballasje. Velg i stedet standardvarer som kommer i metall-, glass- eller papiremballasje.

450 år For en plastflaske å gå i biter

26 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 26

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 11:59

Visste du at?

Gjenvunnet plast kan bli til flasker, benker, jakker, isolasjon og til og med bilbatterier.

INVESTER I GJENBRUKSPOSER OG -BOKSER Kutt ut plastfilm, fryseposer og styrofoamemballasje, og invester i stedet i et sett med gjenbruksposer og -bokser til matpakka og matrestene. Harde, gjenvinnbare plastbokser varer mye

lenger enn sine engangssøsken og kan oppbevares i kjøleskapet eller fryseren og varmes i mikrobølgeovnen. Hvis du helst vil bli fullstendig plastfri, kan du velge glass, metall eller maskinvaskbar silikon.

BYTT FRA FLYTENDE TIL FAST SÅPE OG VASKEMIDDEL Vaskemiddel, håndsåpe, sjampo og andre rengjøringsprodukter inneholder mye vann, og derfor må de oppbevares i plast. Tilsetter du vannet selv hjemme, kan du spare et fjell av emballasje. Når det er mulig, bør du bytte til varianter som er pakket i papir eller papp, f.eks. såpestykker og vaskepulver.

Hvis du absolutt må kjøpe flytende såpe, bør du se etter konsentrerte versjoner og spe dem ut selv hjemme.

BYTT TIL GJENBRUKSBLEIER

© Getty

Gjenbruksbleiene har utviklet seg ganske betydelig siden de var i flanell og frotté. De må ikke lenger festes med sikkerhetsnåler, men har trykknapper og borrelås. Du slipper også å lære den avanserte bretteteknikken, siden de festes på samme måte som engangsbleier. De har tre deler: et vanntett omslag ytterst, en absorberende bleie i midten, og et nedbrytbart eller vaskbart innlegg inn mot huden. De skylles i kaldt vann og vaskes på kokvask i vaskemaskinen for å få dem rene. De hindrer ikke bare at bleiene havner på dynga, de er også billigere, selv med all vaskingen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 27

Ny Vitenskap | 27

01.03.2019 11:59

MILJØ ENVIRONMENT

Møt menneskene som bekjemper dyrekriminalitet og hjelper trengende dyr gjennom redning, rehabilitering og forskning.

Tekst: Charlie Evans

M

an trodde Ensomme George var over 100 år gammel. Den kjempestore skilpadden av arten Chelonoidis nigra abingdoni kalles på engelsk «endling» – det siste, kjente eksemplaret av en art. Han levde sitt liv på den vesle øya Pinta, en av Galápagosøyene utenfor kysten av Ecuador, men arten ble jaktet på til den var nær utryddelse.

Da forskerne fant George, håpet de at de skulle finne et eksemplar til, men de fant raskt ut at vegetasjonen som George levde av, nå ble ødelagt av horder av ville geiter som mennesket hadde sluppet løs der for å ha noe å jakte på. Det fantes ikke tegn til en annen skilpadde som George. Uten avkom ble arten utryddet da han døde i 2012.

Ensomme Georges historie er hjerteskjærende, men den er ikke unik. I det siste tiåret har vi sett veldig mange skapninger bli utryddet: japansk elveoter, gassisk flodhest, puma concolor, dvergflaggermus på Kiritimati, også kalt Juleøya eller Christmas Island. Andre arter er på full fart mot en liknende skjebne, nesten helt utryddet er f.eks. Ili pika, Darwins rev og Borneoorangutangen.

På grunn av alt fra klimaendringer, giftig forurensning og naturkatastrofer til masseavskoging, ulovlig fangst og tyvjakt, lider disse artene under menneskets handlinger.

Selv om det settes i verk desperate forsøk på å holde disse dyrene i fangenskap, med håp om å

kunne gjeninnføre bestander i villmarken, virker det som det er for lite, for sent. Den egentlige løsningen for å kunne hindre at arter minker til så faretruende lave antall, er kunnskap og forskning. Vi må bekjempe naturkriminalitet som tyvjakt og handel med eksotiske dyr, og i stedet finne veien ut i bushen for å redde dyr som kjemper mot sykdommer og livstruende skader.

En organisasjon som jobber utrettelig for å redde dyr, er Lilongwe Wildlife Trust med base i Malawi, et land som har rundt 192 pattedyr­arter, deriblant det kritisk truede svarte neshornet og den truede afrikanske vill­hunden. Malawi er også det sørlige Afrikas transportsentrum for illegale dyreprodukter som f.eks. elfenben, illegale kjæledyr og viltkjøtt.

Senteret åpnet dørene i 2008 som Malawis eneste dyrevern- og rehabiliteringssenter, og er det eneste reservatet i verden som har fått alle tre akkrediteringene fra Born Free PAW scheme, GFAS (Global Federation of Animal Sanctuaries) og PASA (Pan African Sanctuary Alliance). Siden det åpnet har Lilongwe Wildlife Trust utviklet seg til å bli en verdenskjent og prisvinnende dyrevernorganisasjon.

Vi skal møte noen av heltene som jobber med dyrevern, som prøver å beskytte og bevare dyrelivet i Malawi, og som jobber mot et edelt mål: å redde alle dyr i landet fra lidelse.

«Det siste tiåret har vi sett mange skapninger bli utryddet. Andre vipper på kanten av stupet» 28 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 28

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 11:59

du at?

DIDVisste YOU KNOW? VISSTE DU AT? Antatt verdi på den illegale handelen av dyr i Afirka er rundt 184 milliarder kroner i året.

Ingen har observert eller sett tegn til det nordlige hvite neshornet utenfor fangenskap siden 2007.

Venstre: Naturreservatet må ofte ta vare på de yngste medlemmene av en art, som denne apen som skal rehabiliteres.

Alle må trå til når det kommer et dyr som trenger akutt help, gjennom portene hos Lilongwe Wildlife Centre.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 29

© Alamy; Lilongwe Wildlife Centre

Under: Narkose eller bedøvelse kan bli brukt for å roe ned et dyr eller sette det ut av spill mens det gjennomgår en operasjon.

Ny Vitenskap | 29

01.03.2019 11:59

MILJØ ENVIRONMENT

Veterinærene er naturens førstehjelperne. De sporer og behandler dyrene i deres naturlige habitat.

De må ta raske beslutninger, sjonglere et team og administrere medisiner, samtidig som de holder livet til et dyr i sine hender – livet som veterinær er alltid utfordrende. Men ute i villmarken blir det enda mer utfordrende.

Villmarksveterinærer må slåss mot intens hete og vandre lange avstander for å komme fram til skadde dyr som desperat trenger deres hjelp. Det landsrekkende Wildlife Emergency Response Unit (WERU) drives av Lilongwe Wildlife Centre og hjelper noen av Malawis største dyr. Enheten har reddet livet til mer enn 100 skadde dyr de siste tre årene, de fleste er elefanter eller neshorn som har sittet fast i krypjegernes snarer.

etter spytt. Ekspertspeiderne hos Lilongwe Wildlife Centre kan til og med se hvilket individ de sporer ved å måle fotavtrykkene de lager i bakken. Men denne tradisjonelle metoden har sine ulemper.

Selv om sporfinnerne vanligvis kan tidfeste et sett med spor, kan de oftest ikke fastslå nøyaktig hvor langt unna dyret er fra der de står. Det er fordelen med moderne telemetri. Da fester man en sender på dyret, slik at det så kan overvåkes av livredderne. Noen dyr, f.eks.

fugler, kan ha senderen som en ryggsekk, mens andre får den limt på skallet eller boret inn i hornet (en smertefri prosess).

Senderen sender ut et VHF-signal som kan fanges opp av sporfinnerne på en mottaker, og da kan de finne den nøyaktige posisjonen til dyret. Slik nøyaktighet gjør det lettere for livredderne å bevege seg slik at dyret ikke kan lukte mennesker, og da blir det lettere å bedøve det med pil og frakte det til behandling uten at det blir skremt.

TEKNOLOGI OG TRADISJONELL SPORING For å redde et skadet dyr må man ha tålmodighet, utholdenhet og kunnskap, men før et dyr kan bli lappet sammen av et veterinærteam, må det først lokaliseres.

Vanligvis blir sporingen utført manuelt med erfarne sporfinnere som følger spor gjennom bushen til de finner det skadde dyret. De ser etter alle små uregelmessigheter som kan gi et hint om at målet har vært i området, f.eks. fotspor eller kvister som er knekt eller spor

«Jeg elsker å jobbe med parkvokterne som er ute og beskytter disse dyrene hver dag»

Dr. Amanda Salb ser ofte livstruende snareskader som hun behandler i bushen ved å fjerne metalltråden og rense såret med desinfeksjonsmiddel.

Bedøvelsespilene kan skytes ut fra bakken eller fra en bil, men helikopter gir størst sjanse for et nøyaktig skudd.

Dyreredderne må også hente ut dyr som har vært fanget ulovlig, som denne pangolinen som skulle drepes slik at skjellene kunne selges.

VISSTE DU AT?

Det er kanskje bare 14 svarte neshorn igjen i Malawi.

How It Works 30 ||Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 30

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 11:59

Visste du at?

Et legemiddel som brukes til å sette store dyr ut av spill, er karfentanil.

Det er 10 000 ganger sterkere enn morfin.

INNFANGING Når et skadet dyr er lokalisert, må det fanges inn slik at veterinæren kan begynne behandlingen. Da får dyret bedøvelse eller en form for kjemisk lammelse. Noen ganger blir det lagt ut åte med beroligende middel, og det skal gjøre det lettere å skyte en pil med bedøvelse.Disse pilene er vanligvis en kombinasjon av bedøvelse og beroligende midler. Det beroligende middelet reduserer mengden bedøvelse som trengs for at dyret skal bli satt ut av spill. Store dyr som elefanter tåler små mengder av mye kraftigere narkotiske stoffer som for eksempel etorfin.

Andre metoder kan være utskyting av nett, felle og plastinnhegning, som ofte foretrekkes.

Bedøvelse med pil kan ofte være vanskelig fordi den må trenge inn i en stor muskel for å hindre at dyret blir skadet, samtidig som dosen må administreres effektivt. Så fort dyret ligger nede, kan veterinærene sette i gang arbeidet, fjerne snarer, administrere medisin eller til og med utføre mindre operasjoner ute i bushen. Å behandle dyrene «in situ» betyr at større dyr kan få akuttbehandlig mye raskere.

VISSTE DU AT?

Hvithodehavørnen ble nesten utryddet av ugressmiddelet DDT, men siden det ble forbudt har bestanden vokst.

5

TRUSLER MOT VILLE DYR

1

Snarer Snarer er metalløkker som jegerne fester til trærne. Noen dyr klarer å rømme, men de kan ha fått dype kutt i nakken eller beina fra metalltråden, og sårene kan bli infiserte.

2

Skader fra krypjakt Skadene etter ulovlig jakt kan være skuddskader og gapende sår etter fjerning av støttenner, horn eller skjell.

3

Fangenskap Fangede dyr i områder der menneskene lever, f.eks. hager eller ferieanlegg, må ofte flyttes. Det er tryggest både for dyret og for menneskene i det aktuelle området.

4

Ulovlig kjæledyrhandel Ville dyr som holdes som kjæledyr er ofte underernært, og stressnivået kan ofte være veldig høyt hvis forholdene er dårlige.

5

Sykdom Ville dyr er veldig mottakelige for sykdommer, f.eks. kreft, luftveisinfeksjoner, magesår og blodforgiftning.

Q&A

Spørsmål og svar med dyreredder dr. Amanda Salb «Skyte piler fra helikopter, fange hyener og spore løver – det blir aldri kjedelig.»

Doktor Amanda Salb er sjefsveterinær for Lilongwe Wildlife Trust, og hun leder akuttenheten Wildlife Emergency Response Unit.

Jobben går ut på å sikre at dyrene får riktig behandling raskt, og det er ingen dyr som er for store.

Jobben din høres spennende ut. Du er virkelig i frontlinjen når det gjelder å redde dyr som er i fare.

Hva er det beste med jobben?

Det beste er at vi alle jobber sammen for å redde dyrene.

Jeg elsker å jobbe med parkvokterne som er der ute hver dag og beskytter dyrene og finner skadde dyr. Kollegaen min James Kamtsokota er en av de beste sporfinnerne jeg har jobbet med, både når det gjelder å finne spor og å bruke telemetri.

Er det en episode du vil framheve når du ser tilbake på de siste årene?

Vi fikk en utkalling om en hyene som var fanget inne i et ferieanlegg. Jeg kjørte ut der og skjøt en bedøvelsespil, og helikopteret møtte meg der. Vi lempet hyenen bak i helikopteret og fløy tilbake til nasjonalparken Liwonde National Park for å slippe ham fri. Han ble observert noen få måneder senere, og da var han sammen med parkens hyener, så den historien fikk en veldig lykkelig slutt!

Helikoptre og store, ville dyr – alt høres så spennende ut. Hvilke egenskaper må man ha for å bli en villmarksveterinær?

Utoldenhet, tålmodighet, kreativitet og ønsket om å være en lagspiller. Det virker veldig glamorøst og morsomt, men når du er varm, oppklort og oppspist av insekter, kan det være en smule mindre morsomt og definitivt mindre glamorøst. Da hjelper det å kunne tenke raskt.

Finnes det en teknologi eller utstyr som du er avhengig av hver dag for å kunne redde dyr?

Jeg bruker først og fremst bedøvelsespistol, kikkert og avstandsmåler. Jeg har fått arbeide fra helikopter, som er et virkelig verdifullt hjelpemiddel.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 31

© Getty; Lilongwe Wildlife Centre

Hva er de største truslene mot dyrelivet i villmarken?

Den ulovlige handelen med dyr, f.eks. kroppsdeler som horn og elfenben, er definitivt en stor trussel. Vi kan jobbe hardt på bakken for å hindre snikjakt, men så lenge det finnes etterspørsel og noen betaler for disse varene, vil det alltid gå liv tapt.

How It Works || 31 Ny Vitenskap

01.03.2019 12:00

MILJØ ENVIRONMENT «Lilongwe Wildlife Trust har reddet og rehabilitert over 800 dyr, og mer enn halvparten har blitt satt fri igjen»

Babyaper i rehabilitering blir svøpt for å etterlikne følelsen av å bli båret i morens armer.

VISSTE DU AT?

Den asiatiske løven ble jaktet ned til bare 20 individer, men et avlsprogram har senere økt bestanden til 523.

Å få dyrene tilbake på beina (eller potene) er ingen enkel oppgave.

Når et dyr ikke kan reddes ute i naturen av villmarksveterinærene, eller det blir reddet fra et miljø der det har levd under dårlige forhold, blir dyret tatt med til dyreklinikken for å få de beste sjanser for å overleve. Her har teamet tilgang på et stort utvalg av livreddende medisiner og teknologi som kan få dyret så friskt at det kan returnere til naturen.

Disse dyrene er ofte dyreunger som har blitt skilt fra flokken sin, eller som har blitt foreldreløse etter tyvjakt, og da må de få hjelp av mennesker. Andre har skader som brukne bein eller svulster som må overvåkes og behandles. I rehabiliteringssenteret blir de undersøkt, medisinert og fôret med næringsrik mat, mens de hviler og kommer seg. Deretter blir de sosialisert med medlemmer av sin egen art.

ET NYTT LIV Det ultimate målet for alle som jobber med naturforvaltning, er å returnere dyrene til det

32 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 32

miljøet de hører hjemme, men noen individer vil ikke klare å fungere i sitt naturlige habitat igjen. Disse dyrene er som oftest dem som har vært alvorlig skadet, eller som ble foreldreløse i svært ung alder. De får et nytt fristed – et evigvarende hjem med fasiliteter som sikrer riktig pleie og nok av plass der de kan leve lykkelige.

Når det er tid for å slippe disse dyrene ut i sine nye omgivelser, brukes en «myk» overgangsmetode som gir dem tid til å tilpasse seg sitt nye miljø uten for mye stress. Dyret blir først bedøvet på rehabiliteringsklinikken, slik at det kan flyttes til en transportkasse. Kassen plasseres deretter i den nye innhegningen, med rikelig mat og vann, og dyret kan forlate kassen når det vil selv. Ved Lilongwe Wildlife Trust er det totalt 800 dyr som har blitt rehabilitert, og over halvparten er utplassert tilbake i naturen. Akkurat nå er det 199 dyr som er under rehabilitering ved senteret.

Siden tidlig på 1900-tallet har antallet afrikanske elefanter falt fra 3–5 millioner til bare 415 000 i dag.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:00

Visste du at?

Det finnes bare 3900 ville tigere igjen. Etter hundre år med nedgang begynner tigertallene nå å stige igjen.

Q&A

Intervju med doktor Alice Dumoulin «Medisinering, overvåkning, håndmating og løslatelse er hverdagen ved et rehabiliteringssenter.»

Kontroller og overvåkning av dyrenes helse blir vanligvis utført mens de er bedøvet. Det er tryggest både for dyret og for dem som behandler det.

Ansiktet dekkes for å holde dyret rolig mens det blir fraktet ut for å slippes fri.

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM WWW.NYVITENSKAP.NO

Er det noen rehabiliteringshistorier som peker seg ut som spesielt vellykkede?

Det var veldig givende å være med på rehabiliteringen av Indigo, en diademmarekatt-unge som ble holdt som kjæledyr og som verken hadde sett gress, trær eller andre diademmarekatter i løpet av sitt korte liv. Da hun kom til senteret, måtte hun få mye pleie og omsorg for å bli stabil.

I begynnelsen var hun redd for å gå ut av rommet, så det var helt nydelig å se hvordan de andre diademmarekattene i flokken aksepterte henne og tok seg av henne.

© Getty; Lilongwe Wildlife Centre

Hvilke situasjoner krever rehabilitering?

Ville dyr som har vært kjæledyr, unge dyr som har blitt foreldreløse etter påkjørsel eller tyvjakt, ville dyr som har vært handelsvare på grunn av kjøttet, og dyr som kommer i konflikt med mennesker på grunn av avskoging. Dette er bare noen få eksempler.

Omsorg for dyreunger betyr at man må lage næringsrik mat og følge mateskjema.

Transportkassene brukes til «myk» overføring, slik at dyret får tid til å tilpasse seg sitt nye miljø.

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 33

Hvordan er prosessen med å rehabilitere et dyr?

Rehabilitering er en svært lang prosess. Når dyrene kommer inn hit, er de ofte dehydrerte, avmagrede og noen ganger med skader. Den første oppgaven blir å stabilisere dem medisinsk og gjøre dem sterkere. Jeg jobber tett med rehabiliteringssjefen Alma van Dorenmalen, i tillegg til Soft Mbanda, som er dyrepleier.

Soft er hos dyrene hver dag, og han er mine øyne og ører som ser etter skader. Hvis det må gjennomføres en form for behandling, vil han fange dyret og hjelpe meg med bedøvelsen. Alma er den som finner de beste omgivelsene der dyret kan uttrykke sin naturlige adferd og få være så vilt som mulig.

Hvordan ser en typisk dag ut for deg?

En typisk dag betyr håndtering av medisiner, helsesjekker, karanteneundersøkelser og sjekk av sår. Jeg underviser også i praktiske ferdigheter, som f.eks. sying av sår og pilskyting for utenlandske og malawiske veterinærstudenter.

VISSTE DU AT?

Man antar at inntil 7000 tigere lever i fangenskap i USA i dag.

Doktor Alice Dumoulin er vetrninær ved Lilongwe Wildlife Centre, og hun har spesialisert seg på omsorg for ville dyr, spesielt fugler.

Jobben hennes er å lappe sammen de reddede dyrene, holde dem trygge og få dem friske nok til å slippes ut.

How It Works || 33 Ny Vitenskap

01.03.2019 12:00

MILJØ ENVIRONMENT

Bestandens helse, samkvem med mennesker, sykdomsstatus – morgendagens utfordringer krever svar i dag.

Mens redning og rehabilitering retter vår oppmerksomhet mot situasjonen her og nå, ser forserne inn i framtiden. De prøver å forstå bestandene av sårbare arter, finne ut hvilke farer de kan stå overfor i sitt habitat, og gi råd om hvordan vi kan beskytte dem. Ved Lilongwe Wildlife Centre er det flere prosjekter som går ut på bevaring av elefanter og primater, i tillegg til de kliniske prosjektene i One Health, som skal gi klinisk hjelp og passiv sykdomsover­våkning i Malawi.

IDENTIFISERING AV SEBRA En leopard kan ikke endre flekkene sine, og en sebra kan ikke endre stripene sine. Akkurat som mennesker som har unike fingeravtrykk, har hver eneste sebra i verden et unikt stripemønster, og det kan brukes til å identifisere dem. Forskerne som studerer sebraene, bruker stripegjenkjenningsmetoder for å spore dem gjennom hele livsløpet. Lilongwe Wildlife Centre bruker fotoregistrering for å holde oversikten over alle sebraene som har vært kartlagt gjennom årene. Malawiske og internasjonale veterinærstudenter hjelper til med sebrakartleggingen ved å ta tre tydelige bilder av dyret (fra venstre- og høyresiden og bakfra). Studentene og forskerne sammenlikner så bildene med registreret, og registrerer alle merknader mens de sjekker om de virker sunne og friske, eller om det er noe de bør bekymre seg over. Hvis to bilder av samme sebra sammenliknes, vil stripemønsteret matche rundt øynene, ved nakke, skuldre, på siden, øverst på for- og bakbeina og ved haleroten. Hvis

34 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 34

«Ville dyr er ikke særlig samarbeidsvillige, og planene må hele tiden endres» de har fotografert en sebra som ikke finnes i registeret, har de oppdaget et nytt individ som de kan gi et navn.

KAMERAFELLER SOM BEREGNER BESTANDEN Forskerne kan bruke kamerafeller som beregner bestanden, f.eks. tallrikhet og tetthet, og det er nyttig når de skal ta beslutninger om hvordan den skal forvaltes. Hvis en art begynner å øke med mange dyr, kan det være lurt å flytte noen av dem til et annet beskyttet område som mangler den arten. Hvis bestanden plutselig minker, kan forskerne undersøke hvorfor det skjer. Kan det være sykdom som hindrer reproduksjon, eller er det en ny gruppe snikjegere som har begynt å ta dem ut?

Bildene fra kamerafellene kan gi kunnskap om adferden til noen arter som disse gulbavianene.

Dyr som oppsøker mennesker, for eksempel denne primaten som oppholder seg rundt et basseng, er viktige for bevaringsforskere som undersøker hvordan sykdom sprer seg fra mennesker til dyr, og motsatt.

Engasjer deg i Lilongwe Wildlife Trust For å bli involvert i Lilongwe Wildlife Trust kan du enten besøke reservatet som frivillig, bli veterninærhjelper (for utdannede veterinærer eller dyrepleiere som vil videreutdanne seg innenfor et annet fagfelt) eller gjennomføre en utplassering i forskningsøyemed (for mastergrads- og doktorgradsstudenter).

Frivillige kan engasjere seg i dyrepleie, som veterinærassistent, med vedlikehold eller observasjon samt undervisning og kontakt med lokalsamfunnet. Det er også mulig å bruke en del av utplasseringsperio­den til elefantforskning ved LWTs forskningscamp.

Hvis du vil ha mer informasjon om hvordan du blir frivillig ved Lilongwe Wildlife Trust, kan du sende e-post til lilongwewildlife@ gmail.com eller besøke www. lilongwewildlife.org.

Å jobbe som frivillig på et dyrereservat kan bli ditt første skritt mot en karriere som dyrekonservator.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:00

Visste du at?

Vervetaper (grønnmarekatt) med høyt antall innvollsparasitter kan ha problemer med å utvikle sosiale bånd.

Q&A

Mikroskopet brukes til å overvåke og samle informasjon om parasitter som lever på dyrene.

Doktor Hezy Anholt og frivillig Patricia Lato De tester avføring, setter opp kamerafeller og vaksinerer dyr – jobben med kliniske prosjekter ved One Health er langt fra ordinær.

Utvalgte og beskyttede områder for ville dyr utgjør 14,7 prosent av verdens landområder (unntatt Antarktis).

Sporing av dyr med telemetri er viktig når man skal forske på bestander i bevegelse, f.eks. sebra.

Kan du identifisere sebraen?

Se nøye på stripene og prøv å finne ut hvilken sebra som passer til nærbildet.

Turnip

Zizi

Mpatso

A

B

C

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 35

Hvordan ble du involvert i arbeidet ved Lilongwe Wildlife Trust?

Patricia: Ledelsen ved Kuti Wildlife Reserve ansatte meg som frivillig samfunnskontakt.

Jobben gikk ut på å gjøre lokalsamfunnene oppmerksomme på miljøproblemene og bevaringen av dyrelivet og naturressursene. I 2016 spurte Catherine Wood fra Rift Valley Wildlife-klinikken om jeg hadde lyst å assistere i rabiesvaksineringen. I 2017 kom Hezy Anholt også inn, og hun spurte om jeg kunne bli med i One Health-prosjektet.

Kan du fortelle litt om jobben din? Kan du dele litt av det du har funnet?

Hezy: Vi fant Toksocariasis i gnu – det har aldri skjedd før. Hvilken helseeffekt det kan ha på gnuen er usikkert, så vi undersøker hva konsekvensene kan bli, og om tamfe kan spille en rolle i overføringen av denne ormesykdommen.

Patricia: Gjennom en undersøkelse fant jeg ut at ingen holder ville dyr som kjæledyr i landsbyene rundt viltreservatet Kuti. Jeg oppdaget også at lokalbefolkningen reiser langt for å finne en veterinær.

Hvilke utfordringer møter du i jobben?

Hezy: Ville dyr er ikke særlig samarbeidsvillige, og planene må hele tiden endres. Du følger kanskje en bavianflokk i fem timer uten å finne en avføringsprøve, eller finner ut at alle sebraer i parken gjemmer seg den dagen du skal kartlegge dem. Den største utfordringen er feilinformerte medlemmer av lokalbefolkningen som blir irriterte. Konflikter mellom dyr og mennesker er også en stor utfordring.

Hezy: Feilinformasjon har ført til at noen i lokalbefolkningen er mistenksomme til programmet vårt. Vi har merket en økt deltakelse i programmet etter at Patricia begynte å besøke lokalsamfunnene, holde møter og svare på bekymrede spørsmål på en konstruktiv måte.

© Getty; Lilongwe Wildlife Centre

VISSTE DU AT?

Doktor Hezy Anholt og Patricia Lato jobber for Lilongwe Wildlife Trusts kliniske prosjekter i One Health. Doktor Anholts forskning skal finne ut mer om sykdommer og samle data om konflikten mellom dyr og menneske. Patricia Lato leder vaksinasjonsklinikker og organiserer møter for å diskutere dyrenes helseutfordringer i lokalsamfunnet.

How It Works || 35 Ny Vitenskap

01.03.2019 12:00

TRANSPORT

E G I T DRIS

STUNT

Vi undersøker noen av de mest utrolige og vågale stuntene som trosser alle fysiske lover.

Tekst: Charlie Evans

D

et er vanskelig å se på de utrolige motorstuntene i filmer som Fast and Furious og Mission: Impossible uten å se seg selv bak rattet i full fart gjennom gatene og i lange hopp. Men stuntene er mer enn magisk datagrafikk: De er et resultat av profesjonelle våghalser som risikerer livet for disse høyhastighetsscenene. For stuntsjåførene er det ikke nok å kunne bruke bilen til en tur til stranda eller på butikken – de må ha fart og spenning.

Bilstuntene fikk sin turtallsøkning på 1800-tallet da en telegrafkurér i Connecticut ble berømt for triksene han klarte å gjøre på velocipeden sin. Han fikk senere æren for å være den første sykkelakrobaten på en moderne sykkel. Deretter kom oppfinnelsen av motorsykler og biler. Det trakk snart til seg

36 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 36

spenningssøkere som brukte kjøretøyene på enda mer vågale måter.

Tivoliene begynte snart å få faste grupper med stuntkjørere, eller «stunters», etter hvert som sporten fikk mer og mer oppmerksomhet, og i 1915 ble «Dødsveggen» oppfunnet. Som navnet antyder, så hadde det nye stuntet rykte på seg for å være farlig. Banen sto loddrett, og poenget med stuntet var at sjåføren skulle starte i bunnen av trommelen og så øke farten mens han kjørte vannrett rundt inne i trommelen (en bragd som trolig er like skummel som den høres ut).

Ikke lenge etter fikk man slike stunt på film, og i 1958 innledet filmen Thunder Road en æra med stuntfylte biljakter. Det førte igjen til dagens vågale stunt, f.eks. den

sensasjonelle lastebilsaltoen med Chris Corbould i The Dark Knight eller bilstuntene på broen i Deadpool.

Dette er ikke en type stunt som man bare hopper inn i uten planlegging. Alle stunt du ser er grundig planlagt og beregnet, enten det er på film eller i levende live. De koordinerende teamene trener ofte først med dukker for å få en følelse av hvordan trikset fungerer, før en stuntsjåfør prøver det på ordentlig. De bruker også datamaskiner til å forutse flyvebanen og beregne hastigheter og hvor man lander.

Det første bilstuntet i filmhistorien som brukte teknologi i planleggingen, var James Bonds 360-graders korketrekker i luften med en AMC Hornet X i Mannen med den gylne pistol (1974).

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:00

Visste du at?

Visste du at?

Guerlain Chicherit var den aller første stuntsjåføren som utførte en full 360-graders baklengs salto – i en modifisert Mini!

DØDSVEGGEN

Dette trikset som lurer dø se enkelt ut nå den skal gjør det, men r de profesjonelle de fysiske lovene kjemper mot de for å fullføre stuntet.

Normal reaksjonskraft Kraften i overflaten på Dødsveggen presser horisontalt mot sykkelen.

Lener seg mot balanse

Tre krefter samlet De tre kreftene jobber sammen, men ikke på tvers av samme linje, så det kan ikke oppnås balanse mellom kreftene (ekvilibrium), og sykkelen vil naturlig begynne å kjenne på en svingkraft (dreiemoment).

For å kompensere for denne rotasjonen og for å balansere kreftene må sjåføren lene seg utover, slik at han ikke er helt loddrett i forhold til den loddrette overflaten på veggen.

En stuntmann utfører et farlig stunt – han står oppå en bil som balanserer på to hjul.

Den samlede vekten av sykkelen og sjåføren trekker kjøretøyet nedover.

Bilene bak de ekstreme stuntene i filmene har gjennomgått mange endringer i kulissene, som holdes langt unna kameralinsene. De er vanligvis kraftig forsterket for å beskytte sjåføren, og karosseriet er ofte byttet ut med kraftig stål som kan motstå inntil ti kollisjoner.

Det blir også satt inn veltebur (som blir holdt akkurat utenfor bildet), som beskytter både sjåfør og bil og hindrer at taket trykkes inn.

Blant de mer spesielle endringene er det som ble gjort med den australske stuntsjåføren Robbie Maddisons motosykkel. Den fikk to WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 37

finner på sidene for å øke overflaten på sykkelen. Så lenge han ikke stoppet eller bremset ned, kunne han kjøre over vannet.

Blant stuntene hans kan vi se ham i full fart over havflaten utenfor Tahiti, og surfende på kjempebølger på motorsykkelen sin.

De profesjonelle stunterne startet i filmindustrien og på tivoli, men i dag kan du se disse fryktløse våghalsene på YouTube og sosiale medier, og de blir berømte fordi de tør å tøye grensene for både kropp og sinn med kjøretøyet sitt. YouTuberen Devin Graham lager noen helt spektakulære filmsnutter, blant annet går han ut på flyvinger og setter utfor bratte fjellvegger på rullebrett. Du kan også finne noen utrolige triks med syklisten Sarah Lezito og den fryktløse stuntkvinnen Jessie Graff. Akkurat

Friksjon Friksjonskraften virker oppover mot dekkene og utjevner tyngdekraften.

som med de profesjonelle stuntene er ikke disse opptredenene helt risikofrie.

Det ligger mye vitenskap bak presisjonsdriftingen, hoppene i juvene og rallyrampene, og det meste handler om å lære hvordan man holder et lavt tyngdepunkt, beregner baner og prosjektilbevegelse, og å konstruere og bygge modifiserte kjøretøy.

Stuntingen krever nerver av stål og perfekt synkronisering mellom sjåfør og kjøretøy mens motoren brøler og folkemengden heier. Men det er opptakten til stuntet som definerer om det blir vellykket. Dyktighet, kontroll over kjøretøyet og tusenvis av timer med trening er grunnen til at tilsynelatende fryktløse artister klarer å gjennomføre et vellykket stunt. Derfor vil vi ikke råde deg til å prøve dette hjemme.

© Getty; Alamy

Tyngdekraft

Ny Vitenskap | 37

01.03.2019 12:00

TRANSPORT

Evel Knievel: OPPET OVER SNAKE N O den største H Y N A C R E V I R stuntmannen av alle i en over elvedalen hopp fra 1974 lagt, men han te m rø be ls ve som plan Evel Knie kett gikk ikke dampdrevet raed livet i behold. kom fra det m

Knievel var forutbestemt for stjernestatus fra han var en liten gutt.

Evel Knievel (hans egentlige navn var Robert Craig Knievel) ble født 17. oktober 1938 i delstaten Montana i USA. Da han var åtte, var han på et bilshow med Joie Chitwood, en forestilling som inspirerte Knievel til å gjøre karriere som den mest berømte våghalsen i historien.

I 1965 fullførte han sitt første, ekte stunt: Han prøvde å hoppe over to fjelløver og en kasse med klapperslanger, men han hoppet ikke langt nok og landet på kassen med slangene. Gjennom de neste tiårene bygget han seg et renommé som motorstuntmann, og han prøvde seg på mer enn 75 hopp med motorsykkel fra rampe til rampe.

Han ble kjendis over natten etter at programmet Wide World of Sports på ABC viste en av hans største fiaskoer. I 1967 prøvde Knievel å hoppe 46 meter – det lengste hoppet i karrieren hans – over fontenene ved Caesars Palace i Las Vegas. Han hoppet ikke langt nok og krasjet, og knakk mange bein i kroppen. Mer enn ti år etter sin død har han fremdeles mange verdensrekorder, deriblant flest brukne bein, totalt 433!

Planlagt hopp Faktisk hopp

Fallskjermen utløses Nesten umiddelbart etter at han forlater utskytingsrampen, utløses fallskjermen for tidlig, og raketten begynner til å spinne som en korketrekker mot høyre.

Skycycle Inne i den lukkede cockpiten er det en titanforsterket beholder av glassfiber og aluminium som inneholder 90 kilo overhetet damp.

Dampen slippes ut Dampen slippes gjennom hoveddrivventilen som akselererer Skycycle til en toppfart på mer enn 560 km/t mens den er i luften.

Knievel ble et populærkulturikon, og fiaskoene ble ofte mer berømte enn de vellykkede stuntene.

38 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 38

Innkjøring på rampe Skycycle har en fart på 200 km/t idet den treffer den 90 meter lange rampen. Farten holdes i åtte sekunder, helt til all dampen er brukt opp.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:00

Visste du at?

Visste du at?

I 2016 klarte stuntmannen Eddie Braun å utføre et vellykket hopp over Snake River Canyon i en rakett som ble kalt «Evel Spirit».

De tøffeste våghalsene tar ferdighetene et skritt lenger når de lanserer flammer i stuntene sine.

Planlagt bane I det planlagte stuntet skulle cockpitdekselet falle av så fort Skycycle var over dalen, og da skulle to fallskjermer – en festet til Knievel og en festet til raketten – åpne seg.

Motocross-sykler er en favoritt, siden den lette rammen gjør at de kommer enkelt opp i luften.

FEM AV VERDENS MEST BERØMTE STUNT

1

Kenny Powers grensehopp Kenny Powers forsøk på å hoppe over en 1,6 kilometer bred del av St. Lawrence-elven som skiller USA og Canada. Bilen, en Lincoln Continental, gikk på rakettdrivstoff og hadde fått små vinger, men den krasjet da den kjørte ut fra den 26 meter lange rampen. FIASKO

Planlagt landingssted Med åpne fallskjermer skulle Knievel og Skycycle ha landet trygt på det planlagte landingsstedet.

Tvers over elvedalen Mens Knievel faktisk kommer seg over elvedalen, får vinden tak i skjermen og drar ham bakover mot kløfta.

2

Knievel den yngre Robbie Knievel, sønn av den berømte Evel Knievel, prøvde seg på et 55 meter langt hopp over 25 pickuper da han var 29 år. Han ble slengt i bakken da han traff den 22. bilen etter å ha sklidd ut av kontroll i innkjøringen til hoppet. FIASKO

3

Team Hot Wheels’ verdensrekord I 2011 satte den amerikanske stuntmannen Tanner Foust verdensrekord da han kjørte en Pro 2-bil ned en vertical Hot Wheelbane og seilte 101 meter gjennom luften. Han fjernet masken og avslørte identiteten sin etter at han landet. SUKSESS

4

5

Fallet Knievel og sykkelen dingler fra fallskjermen, og Skycycle faller ned i bunnen av dalen der den treffer steinene.

Knievel kommer fra det i live.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 39

«Hvis du faller i løpet av livet, gjør det ingenting, du er aldri en fiasko så lenge du prøver å komme deg opp»

xXxTreme-inspirert hopp over Yarra River FMX-kjøreren Robbie Maddison kjørte sin motorsykkel langs overflaten på Yarra-elven i Melbourne i Australia 22. desember 2016. Stuntet var egentlig inpsirert av et stort stunt fra filmen xXx: Return of Xander Cage. SUKSESS

– Evel Knievel (1938–2007)

© Getty; Alamy; Illustration by Nicholas Forder

Skydiving fra bil over Area 51 Fallskjermhopperne Konstantin Petrijcuks og Steve Curtis skjøt seg til berømmelse i 2017, da de kjørte en bil full av fallskjermhoppere ut fra et fly. De var i fritt fall mot bakken over militærområdet Area 51, og hoppet ut av bilen like før den traff bakken. SUKSESS

Ny Vitenskap | 39

01.03.2019 12:00

TRANSPORT

Hundesleder Denne tradisjonelle transportmetoden kan takle selv de mest snørike omgivelsene.

Hundefører Hundeføreren roper ut kommandoer til lederhundene.

Han står enten på sleden, eller så løper han ved siden av og skyver sleden for å få ekstra fart.

Hundesledeteamet Alle hundene har sine oppgaver som holder hundekonvoien i fin fart over snøen.

Wheelhunder De sterkeste hundene i flokken kalles wheelhunder eller firehjulstrekkere. Det er fordi de går bakerst, nærmest sleden og drar det tyngste lasset.

Slede I sleden fraktes eiendeler og utstyr i en kurv som ligger litt over bakken.

Da blir det mindre friksjon, og det er lettere å styre sleden.

Spannhunder

F

or mer enn 9000 år siden var det mennesker nord i Sibir som begynte med selektiv avl av hunder som med sin størrelse, styrke og utholdenhet kunne trekke sleder over lange avstander. Disse hundeflokkene ble brukt til transport og ble et viktig forbindelsesledd mellom spredte lokalsamfunn.

I dag brukes hundesledene over hele verden, fra Canada til Nordkalotten, og det har til og med blitt en konkurranseidrett. For de moderne sledehundene handler alt om hastighet og utholdenhet, og flere ulike raser brukes i sporten, deriblant alaskan husky,

40 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 40

samojed og kanadisk eskimohund. Disse tøffe dyrene har et effektivt ganglag med brede poter, og de kan trekke sleden og føreren i en hastighet på over 30 kilometer i timen.

For å trene en hund til hundekjøring må hundeføreren lære dem retningskommandoer.

Da blir hunden først bedt om å sitte bak treneren, så bruker de en godbit til å lede hunden framover mellom trenerens bein.

Treneren flytter godbiten til den ene siden og roper ut korrekt kommando – vanligvis «gee» for høyre og «haw» for venstre. Når hunden svinger, blir den belønnet med godbiten.

Neste steg i treningen er å lære hundene å

trekke sleden. Da løper treneren med dem, til de naturlig begynner å ta ledelsen. Når selene blir festet til hund og slede, vil hundeføreren bruke en assistent som går eller løper med hundene, mens de roper ut kommandoene de har lært tidligere. Hjelperen belønner hunden med en godbit når den adlyder kommandoen.

Din hund hjemme er kanskje ikke bygget for sledekjøring, men du kan likevel bruke samme metode for å lære den å adlyde retningskommandoer når du går tur eller lar den trekke deg på ski.

© Alamy; Getty

Spannhundene står for det meste av trekkraften for sleden, og større team har ofte flere spannhundpar.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:00

Visste du at?

Visste du at?

I 1925 fraktet 20 lag med trekkhunder en medisin mot difteri over 100 mil for å redde en by mot masseutbrudd.

Sirius – Danmarks sledepatrulje Danmark har en helt unik militær enhet – verdens eneste hundesledeteam. Det har fått navnet Siriuspatruljen, og enheten patruljerer danske landområder i ødemarken på Grønland. Enheten består av seks hundesledeteam, og hvert team ledes av to personer med inntil 14 hunder.

Teamene kan frakte inntil 500 kilo forsyninger, deriblant rifler, en radio, soveposer og mye hundemat.

Siriuspatruljen kjemper mot snøstormer, ekstreme temperaturer (laveste registrerte temperatur er –55 grader celsius) og isolasjon på sine reiser gjennom et frossent Arktis. De dekker inntil 64 kilometer med dansk territorium på én dag. Det er langt fra enkelt – om vinteren er Sola borte i to måneder, og området blir kastet ut i mørke – men teamene jobber iherdig for å overvåke området og være til støtte og hjelp for forskere og turister.

Pointhunder Pointhundene går rett bak lederhundene. De har ansvaret for at sledeteamet følger retningen som lederhundene tar.

Lederhunder Det er de mest betrodde og erfarne hundene som leder teamet og svarer på hundeførerens kommandoer for hastighet og retning.

En patruljeperiode varer i fire måneder, uten annen menneskelig kontakt enn den andre teamkollegaen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 41

Ny Vitenskap | 41

01.03.2019 12:00

FORSKNING

DEN GENETISKE REVOLUSJONEN Fra oppdagelsen av DNA til introduksjonen av genredigering er det mindre enn 200 år.

Tekst:Laura Mears

42 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 42

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:01

H

Watson og Crick flankerer sin berømte modell av DNAets dobbelheliks.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 43

N

N

N

H

N

O

H

CH3

N

N

Sukker N O

Adenin (A)

Sukker Tymin (T) H

O

N

N

N

H

H

N

N

Sukker N

N Sukker N

Guanin (G)

H

H

O Cytosin (C)

Adenin pares alltid med tymin, og cytosin pares alltid med guanin.

til T-ene på den andre, mens C og G også kobler seg sammen. Én streng lagrer kode fra topp til bunn, og den andre lagrer den inverterte koden fra bunn til topp. Hver streng har en topp og en bunn, kjent for forskere som endene 5‘ og 3‘ («five prime» og »three prime»). Disse er omtrent som å sette en stor forbokstav først i en setning og et punktum til slutt, noe som forteller cellen i hvilken retning den skal lese koden.

DNA-strukturen er blitt ikonisk, men den særegne vridningen er en utbredt eiendom­ melig­het hos biologiske molekyler. Kollagen­ strengene i huden er vridde som tau, og det samme gjelder keratinet i håret. DNAets byggeblokker er asymmetriske, og de forskyves når de stables kant til kant. Da Watson og Crick først hadde avslørt strukturen, var neste trinn å knekke koden. Den vitenskapelige kryptografen Marshall Nirenberg tok ansvaret.

Proteiner utgjør størsteparten av kroppens molekylære maskineri, og cellene bygger dem opp fra blokker som kalles aminosyrer. Det er 20 ulike blokker å velge mellom, så Nirenberg la typene i hvert sitt rør. For å forstå betydningen av hver enkelt DNA-sekvens lagde han syntetiske koderekker. Deretter fulgte han med på hvilke aminosyrer som ble koblet sammen av de ulike sekvensene. Hans arbeid viste at DNA lagrer informasjon som trebokstaveres «ord».

Det er et ord for «start», som signaliserer begynnelsen på et gen, det er tre ord for «stopp», noe som signaliserer slutten, og det er 60 andre tre­bokstavers «kodebiter» som korresponderer med aminosyrer.

© SPL; Getty

På 1700-tallet oppdaget den sveitsiske biologen Friedrich Miescher noe rart. Da han åpnet kjernene i hvite blodceller, fant han en substans som inneholdt større mengder fosfor enn han noen gang hadde sett. Han kalte det nuklein. Vi kjenner det som DNA. DNA står for deoksyribonukleinsyre. Takket være arbeidet til den russiskfødte amerikanske forskeren Phoebus Levene vet vi at det er tredelt. Fosforet Miescher fant, knytter seg til en fem­kantet sukkerart som heter deoksyribose.

I sin tur er dette koblet til en nitrogenholdig struktur, som vi kaller en nitrogenbase. Fire ulike baser utgjør de kjemiske bokstavene i den genetiske koden, og sukker- og forsforstoffene binder seg til dem i lange strenger.

De fire DNA-bokstavene er adenin, cytosin, guanin og tymin. De er best kjent gjennom bokstavforkortelsene A, C, G, og T. I et stykke DNA pares mengden av A med mengden av T, og mengden C pares med G, men det var ikke før James Watson og Francis Crick undersøkte saken, at vi fant ut hvorfor. Disse nobelprisvinnende parhestene avdekket molekylets struktur.

Rosalind Franklin og Maurice Wilkins hadde fotografert DNA ved hjelp av røntgenstråler.

Med disse bildene, sammen med utskårne pappbiter med hver av DNA-basene, lekte Watson og Crick med ulike konfigurasjoner. I 1953 kunne de avsløre at DNA er en dobbelheliks. To strenger med kode danner et par som snor seg rundt som en vridd stige. Basene på den ene strengen griper fatt i basene på den andre via mellomledd som kalles hydrogenbindinger, slik at de danner stigetrinnene.

Sukkeret og fosfatene danner stigens sider, eller «ryggraden». Tomrom mellom trinnene gjør at andre molekyler kan lese av eller kopiere koden. DNA vrir seg mot høyre, og strengene lagrer motsatte sekvenser i omvendt retning av hverandre. A-ene langs den ene siden fester seg

Ny Vitenskap | 43

01.03.2019 12:01

FORSKNING Med kodenøkkelen for hånden var neste trinn å dekode genomet. For å gjøre dette, oppfant Frederick Sanger DNA-sekvensering i 1977.

Hans banebrytende teknikk innebar å bryte opp koden i overlappende stykker i nærheten av «kjededannende» nukleotider. Disse stanser kopieringsprosessen tidlig og indikerer hvilken base som er lagt til på slutten av sekvensen.

Bit for bit avdekker prosessen hver bokstav i koden. Da han først hadde koden for hvert stykke, kunne Sanger sette dem sammen igjen som et puslespill.

Bevæpnet med dette nye verktøyet kunne forskere lese det første fullstendige genomet i 1995. Det tilhørte bakterien Haemophilus influenzae. For første gang hadde forskerne en fullstendig instruksjonsbok for å skape en levende organisme. År 2000 kompletterte forskerne bananfluens genetiske kode. I 2002 fullførte de musens. Og året etter fant de sekvenseringens hellige gral, nemlig det komplette menneskelige genomet.

Med tilgang til disse kodemanualene kunne forskerne begynne å forstå hvordan ting virker og hvorfor ting går galt. Tidlig på 2000-tallet hadde de skaffet seg en samling av kraftige molekylære verktøy som kunne hjelpe dem i undersøkelsene. Likevel skulle det bli en to tiår eldre oppfinnelse som dannet et avgjørende vendepunkt i jakten på å dekode menneskets DNA. I 1983 oppfant den amerikanske bio­ kjemikeren Kary Mullis teknikken polymerase­ kjedereaksjon (PCR), en bragd som ga ham Nobelprisen i kjemi i 1993. PCR er en kopi­ maskin for DNA som kan lage millioner av identiske sekvenser av én streng DNA. Først økes temperaturen, og dobbelheliksen splittes i to. Deretter kjøres enzymet polymerase langs strengen og kopierer DNAet. Til slutt senkes temperaturen, og strengene danner matchende par, slik at det igjen dannes dobbelhelikser. Forskere kan velge hvor de vil starte og stoppe kopieringsprosessen ved å velge korte utsnitt av DNA, såkalte «primere». Med dette

Berkeley-forskeren Jennifer Doudna oppfant genmodifiseringsteknikken CRISPR.

verktøyet for hånden ble det enda enklere å studere de enkelte genene.

Forskerne har også tilgang til en slags molekyl­ær saks som kalles restriksjonsenzymer. Disse kutter opp DNAet på spesifikke steder, og etterlater gjerne en overskytende bit. De «klebrige endene» gjør at man kan lime sammen ulike biter av DNA, noe som åpner døren for genmanipulering, eller gensløyd.

Med PCR kan forskere lage kopier av et gen de er interessert i. Deretter skjærer de ut en sirkel med bakterielt DNA, et plasmid. De syr genet på plass og setter plasmidet tilbake i bakterien, slik at mikrobene kan lese koden.

Lesing av menneskets genom The Human Genome Project er et av de største vitenskapelige prosjekter som er gjennomført. En internasjonal forskergruppe samarbeidet for å lese alle de 3,2 milliarder baseparene i menneskets DNA. De kartla hvert enkelt gen ved hjelp av en teknikk som kalles BAC-sekvensering.

Først brøt de ned hvert kromosom i biter på rundt 200 000 basepar i lengden.

Deretter satte de dem ned i 20 000 «løkker» med DNA. Bakteriene kopierte disse løkkene, og bygde opp et enormt DNA-bibliotek.

Forskerne delte deretter det klonede DNAet opp i 2000 baseparfragmenter. En

44 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 44

sekvenserer leste av fragmentene og satte koden sammen igjen gjennom å se etter overlappende områder.

Før prosjektet startet opp, tenkte man at et så komplisert genom som vårt burde inneholde mer enn 100 000 gener. Men da resultatene kom, ble det klart at det var færre enn 25 000.

Med denne kunnskapen i bakhånd, fortsetter forskerne å utforske den genetiske koden vår for å finne ut hvor vi kom fra, hvordan vi virker, og hva som kan gå galt med kroppen vår.

«Med tilgang til disse kodemanualene kunne forskerne begynne å forstå hvordan ting virker»

Det menneskelige genomprosjektet var en banebrytende bragd innenfor vitenskapelig samarbeid.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:01

Visste du at?

Forskere testet CRISPR på mennesker for første gang i 2016, der de endret immuncellene hos en kreftpasient.

1869 Nukleinet oppdages Friedrich Miescher fant et molekyl inni cellekjernen som inneholdt uvanlige mengder fosfor. Han kalte stoffet «nuklein».

DNAets ukjente helter James Watson og Francis Crick er verdensberømte for å ha funnet DNA-strukturen, men mange andre forskere har kommet med avgjørende bidrag på dette feltet.

1910 Nuklinsyrer Albrecht Kossel konsentrerte sin forskning rundt studien av nuklinets sammensetning.

Han oppdaget de fem nuklin­syrene og mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1910.

1947 To strenger James Michael Creeth oppdaget hvordan DNA-strengene fester seg til hverandre. Han forutså at fosfatene og sukkeret dannet ryggraden, og at basene festet seg mellom dem.

1950 Basepar 1951 Røntgenpioner William Astbury var fysiker, og den første som brukte røntgen til å avdekke DNA-strukturen.

Erwin Chargaff målte mengden av hver nunkleinsyre i DNA. Han fant ut at det alltid var lik mengde A og T, og C og G, og at de opptrer i par.

1952 Photo 51

1953 Fra King’s College til Cambridge Maurice Wilkins samarbeidet med Rosalind Franklin om røntgenbildene. Han ga det upubliserte «Photo 51» til Francis Watson i Cambridge.

Rosalind Franklin ved King’s College London lagde røntgenfotografiet som Watson og Crick brukte til å finne DNA-strukturen.

1977 DNA-sekvensering To ganger vinner av Nobelprisen Frederick Sanger er DNAsekvenseringens far. Han oppfant dideoxymetoden, der sekvensen utarbeides én bokstav om gangen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 45

Ny Vitenskap | 45

01.03.2019 12:01

FORSKNING

CRISPR vil kanskje kunne hjelpe immun­forsvaret i kampen mot kreft.

Bakteriene bruker dette genet som om det var deres eget, og dekoder trebokstavsordene og lenker amino­syrer ende mot ende for å danne proteiner. Legemiddelbransjen bruker denne metoden til å lage insulin til behandling mot diabetes, og den har en stor utbredelse i laboratorier til produksjon av proteiner i forskningsøyemed. Men bakterier er ikke de eneste organismene som kan godta fremmed DNA. Biologer kan også plassere gener i dyreeller menneskeceller i en prosess som kalles transformasjon.

Menneskeceller nyttegjør seg ikke av plasmider slik som bakteriene gjør, men det er en liten mulighet for at den genetiske koden som føres inn i cellen vil smelte sammen med genomet. I genmanipuleringens tidlige periode økte forskerne sjansene ved å lage brudd i den genetiske koden. Da cellen reparerte strengen, ble det nye DNAet en mal. Det fungerte, men det var vanskelig å dirigere den genetiske koden til riktig posisjon.

Men så, i 1990-årene, oppdaget forskerne «programmerbare nukleaser». Disse molekylene er todelte. Én del fester seg til bestemte sekvenser av DNA, den andre skjærer

46 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 46

«Tidlig på 2000-tallet gjennomgikk 13 barn genterapi for å reparere et misdannet gen som hindret immunforsvaret deres i å fungere»

seg gjennom strengene. Forskere kan designe biter av DNA for å matche bestemte deler av genomet, slik at de kan sette DNA-saksen nøyaktig der de vil. De første programmerbare nukleasene var «sinkfingernukleaser».

Sinkfingre er er vridde proteiner som kan gjenkjenne tre basepar av DNA, og med DNAsakser kan basesekvensene forkortes, men de er ikke alltid helt presise. Av og til bommer de, og ved en feiltakelse kan de bruke saksen på flere enn én seksjon av DNAet. Neste trinn var såkalte «transcription acti-

vator-like effector nucleases» (TALENs). Disse inneholder TAL-effektorer, proteiner laget av bakterier som gjenkjenner DNA. De gjenkjenner én base om gangen, noe som gjør dem mer presise enn sinkfingre. Den nyeste og mest spennende programmerbare nukleasen er CRISPR, en teknologisk metode som lover oss en presisjon vi aldri har sett maken til.

Med disse redskapene til rådighet utføres genredigering nå overalt innenfor biomedisinsk forskning. Forskere bruker det til å slå av og på gener for å undersøke virkningen deres.

De redigerer genomet i celler og dyr, og de manipulerer genetisk informasjon for å søke etter forandringer som kan forårsake sykdom.

De plasserer menneskegener i dyr for å se hva som skjer, de kaprer bakterier for å skape enorme mengder proteiner, og de overfører gener fra ett dyr til et annet. Gener fra fluorescerende manetproteiner brukes for eksempel til å få andre dyr til å lyse. Genredigering har også funnet veien inn i vår hverdag. Den har gitt oss insulin til behandling av diabetes, A-vitaminrik gyllen ris og soyabønner som er resistente mot plantevernmidler. Nå dukker den også opp innenfor medisinen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:01

Visste du at?

Bakterier har omkring 4000 gener, gjær har 6000, bananfluer har 13 000 og nematodeormer har 18 000.

Guide-RNA

En revolusjon innen genredigering

Forskerne utvikler en kort streng med genetisk kode som matcher målgenet.

Presisjonsgenredigering med CRISPR-Cas9 kan endre måten vi samhandler med genomet på.

«Når cellen forsøker å reparere der det er klippet, gjør den ofte feil»

Denne genredigerings­ teknikken gjør presise kutt i DNA-heliksen.

Gjenkjennelse Cas9 En molekylærsaks som er festet til guide-RNAet.

Guide-RNAet kleber seg til gensekvensens matchende del, og veileder Cas9 til rett plass.

Kutt Cas9 klipper gjennom begge strengene i DNA-heliksen, slik at det oppstår et «dobbeltstrengs­brudd».

Forstumming Cellen forsøker å reparere bruddet, men forkludrer sekvensen og slår av genet.

Redigering En kort DNA-«mal» viser cellen hvordan den kan reparere bruddet, slik at sekvensen endres og genet forandres. © Getty; University of Nottingham; Wiki/ Wellcome Images/ Kamil Kroplewski; SPL

CRISPR står for «Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeat». Forkortelsen beskriver seksjoner av DNA som leses likt forlengs og baklengs (palindromer). De opptrer gruppevis hos noen bakterier og arkebakterier, der de danner deler av sitt forsvar mot virus.

Når bakterien invaderes av et virus, skjærer den et stykke av dets virusets genkode og plasserer det mellom to CRISPR-sekvenser.

Deretter lager den kopier av CRISPR-DNAet med den nye virus­biten inneklemt. Kopiene lages av RNA, som er likt DNA, men finnes som enkeltstrenger og ikke i helikspar. Det betyr at de uparede basene fritt kan feste seg til enhver matchende kode de kan finne i cellen.

Hvis det samme viruset an­griper igjen, kleber RNAet seg til dets genetiske kode, og det er her den andre delen av systemet slår inn.

CRISPR samarbeider med CRISPR-assosierte molekyler (Cas).

De er genklippende molekylærsakser, og RNAet frakter Cas til den matchende genkoden i viruset, slik at Cas kan klippe den opp. Forskere kan kapre systemet for genmodifisering ved å erstatte RNAet med sin egen sekvens. Ved å designe sekvensen til å matche en del av genet, kan de veilede molekylær­saksen til å gjøre spesifikke klipp i genomet.

Når cellen forsøker å reparere der det er klippet, gjør den ofte feil.

Dette forstyrrer genet og slår det av – en prosess vi kaller RNAforstumming. Hvis forskerne forsyner cellen med en DNA-mal, kan den bruke den som rettesnor for å reparere bruddet, noe som forandrer genet.

Slik virker CRISPR

Bruksområder CRISPR kan endre genene hos et bredt spekter av organismer, fra matavlinger til forsøksdyr og embryoer.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 47

Ny Vitenskap | 47

01.03.2019 12:01

FORSKNING

Reparasjonsgåten løses I 2015 mottok Tomas Lindahl, Paul Modrich og Aziz Sancar Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid med DNA-reparasjon.

Gjennom et livsløp er DNAet under konstant angrep fra om­givelsene. UV-lys kleber DNAbaser sammen, og sigarettrøyk kan forårsake mutasjoner. Hver gang en celle deler seg, gjør den små kopieringsfeil. De tre forskernes forskjellige arbeider har alle dykket ned i det mikroskopiske maskineriet som finner disse skadene og utbedrer dem.

Lindahl oppdaget «base excision repair», en prosess der små feil i genomet klippes bort og erstattes. Sancar fant et liknende system, «nucleotide excision repair», som fjerner og utbedrer feil som får DNAet til å bule. Modrich identifiserte DNAets «mismatch repair», som reparerer områder der basene på motstående strenger

ikke er koblet sammen. Å forstå hvordan disse redskapene virker, er det avgjørende første skrittet mot å kunne dra nytte av dem i framtiden.

DNA-skader Over tid hoper det seg opp feil i DNAet. Noen oppstår når cellene gjør kopieringsfeil, andre er resultater av miljøangrep fra kreftframkallende stoffer som UV-lys, radioaktivitet eller sigarettrøyk.

De fluorescerende båndene i denne geleen er DNA-fragmenter.

Genkoden ekspanderes PARES MED

T

C

PARES MED

G

«Base excision repair» Over tid kan kjemiske forandringer endre basestrukturene. Lindahl oppdaget «base excision repair», som fjerner de skadede områdene og erstatter dem.

C

G

G

A

A

C

G

U

C

T

T

G

G

G

A

A

C

G

G

A

A

C

T

T

G

C

C

T

T

FEIL

KORREKSJON

1

2

3

C mister en aminogruppe og danner U. U kan ikke pares med G.

Enzymer fjerner U og dens seksjon av DNA-strengen.

Den riktige basen settes inn og strengen lukkes.

«Nucleotide excision repair» Miljøfaktorer som UV-lys kan klebe nabobaser sammen, slik at det dannes buler. Sancar oppdaget «nucleotide excision repair», der disse feilene oppdages og utbedres.

C

G

G

A

A

G

C

C

T

T

C

G

G

A

A

G

C

C

T

T

KORREKSJON

FEIL

1

2

3

UV-stråling kan få to T-er til å binde seg til hverandre.

Et enzym kutter av en streng med 12 nukleotider, slik at skaden forsvinner.

Det resulterende tomrommet i DNAet fylles opp og lukkes.

«Mismatch repair» Celler gjør feil når de kopierer genetisk kode. Modrich fant systemet som korrigerer disse feilene ved å klippe dem bort og erstatte dem med korrekte baser.

C

G

G

A

A

C

G

C

T

T

T

G

G

G

A

A

C

G

G

A

A

T

G

C

C

T

T

KORREKSJON

FEIL

1

2

3

Noen ganger passer ikke nukleotidene i det kopierte DNAet sammen.

Enzymer fjerner en seksjon som inneholder det feilaktige nukleotidet.

Det resulterende tomrommet i DNAet fylles og lukkes.

48 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 48

I 2017 utvidet et forskerteam fra California DNA-alfabetet. I 2014 hadde de lyktes i å få e-colibakterier til å plassere ulike kjemiske baser i DNAet sitt. Men på den tiden var de ekstra bokstavene stumme – de holdt seg i den genetiske koden, men de skapte ingen fornuftige sammenhenger.

Nå har de oppgradert cellene slik at de kan bruke koden til å lage «designerproteiner». I naturen har cellene en verktøykasse med 20 proteiner, men langt flere kan skapes kunstig. Med ekstra bokstaver åpner man muligheten for å skrive nye genetiske ord i koden til disse aminosyrene. I den seneste studien har bakterier fått unaturlige baser inn i sitt DNA. Deretter brukte de den nye koden til å benytte uvanlige aminosyrer i proteinene de bygde.

FØR

A

ET TER

BASER

DNA

RNA

Proteiner

4 nykleotider, 2 basepar

4 nukleotider

Byggemateriale

A

T

T

A

U

G

C

G

C

G

C

20

A

AMINOSYRER

Ekspandert DNA

Ekspandert RNA

Proteiner

6 nukleotider, 3 basepar

6 nukleotider

Byggemateriale

A

T

C

G

Y

X

T

A

A C Y U X

X

Y

G

C

G

172 AMINOSYRER

Forskere forsøker å lage designerproteiner ved hjelp av nye genetiske baser og syntetiske aminosyrer.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:01

Visste du at?

Sauen Dolly var det første pattedyret som ble klonet fra en voksen celle. Hun ble født i 1996 og døde i 2003.

«I framtiden kan genredigering gi oss nytt drivstoff, nye kjemi­kalier og nye medikamenter»

Denne enheten er en prototype på en av de første DNA-kopimaskinene (PCR) fra 1980-tallet.

Tidlig på 2000-tallet gjennomgikk 13 barn genterapi for å reparere et misdannet gen som hindret immunforsvaret deres i å fungere. Teknikken helbredet ni av barna, men den var ikke perfekt.

To av barna fikk leukemi. Det reparerte genet hadde lagt seg på feil plass i genomet og forstyrret dermed et kreftforebyggende gen.

For at genredigering skal bli et kraftig klinisk verktøy, trenger vi bedre kontroll. CRISPR lover bedre presisjon, men forskningen pågår fremdeles. Ved å kunne lese genomet vil man kunne påvise feilene som gir mennesker sykdommer. Å kunne redigere disse vil hjelpe oss å utbedre dem.

I framtiden kan genredigering gi oss nytt drivstoff, nye kjemi­kalier og nye medikamenter. Vi vil kunne øke størrelsen på planter og dyr, og bedre deres motstandsdyktighet mot sykdom. Man kan hjelpe truede arter å takle de endrede klimatiske forutsetningene, eller gjenopplive utdødde dyrearter. Kanksje vi også vil forandre på hva det vil si å være menneskelig?

Skal vi benytte genmaipulerings­ teknikker til å skape permanente endringer i menneskets arvestoffer?

Er det greit å leke med genene våre?

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 49

© Getty

Gensløyd gir fantastiske muligheter, men mange er urolige for konsekvensene. For øyeblikket foregår det meste av gen­ manipuleringen i forskningslaboratorier, men i framtiden kan det oppstå flere bruks­områder ute i den virkelige verden. Et mål er å bruke teknologier som CRISPR til å reparere misdannede gener i cellene hos syke barn og voksne. Dette kan behandle sykdommene deres, men de genetiske forandringene vil ikke føres videre til avkommet.

En annen mulighet er å gjøre forandringer i sæd- og eggceller. Disse genreparasjonene vil nedarves til alle etterfølgende generasjoner.

Men det er risikabelt å gjøre permanente endringer i den menneskelige genbanken.

Noen er urolige for at vi ikke ennå forstår det menneskelige genomet, eller verktøyene, godt nok til å sørge for at endringene er forsvarlige. Andre er redde for at dette lett fører til designerbabyer. For øyeblikket forbyr mange land denne typen genmanipulering.

Ny Vitenskap | 49

01.03.2019 12:01

FORSKNING

Kliniske tester

TEGNFORKLARING Positivt resultat

Nye medikamenter må bestå tre krevende prøvestadier før de kan brukes på pasienter.

V

i lærer noe nytt om menneskets helse og syk­dommer hver dag, men det man finner ut i et laboratorium kan ikke umiddelbart brukes på et sykehus.

Medisiner som fungerer godt på celler i et reagensrør eller på laboratoriemus, virker ikke nød­vendigvis likt på mennesker. Vi må prøve dem på mennesker for å finne ut om de er trygge, virksomme og bedre enn det som allerede finnes, men dette kan være farlig. Kliniske tester er grundig kontrollerte eksperimenter som utføres før man benytter medikamentene på sykehuset for første gang.

FORSØKET PLANLEGGES Prøving av nye medikamenter på mennesker for første gang kan være farlig. Forskere sam­ arbeider med leger, sykepleiere og testeksperter for å sikre at testene er så trygge som mulig.

De identifiserer potensielle risikoer og utvikler prøver for å overvåke behandlingen og dens virkning på forsøksdeltakerne.

~6 måneder

Nøytralt eller negativt resultat – forsøket avsluttes

Vurdering av et uavhengig ekspertpanel

Utvikling av protokoll, dataanalyse og publisering

FASE 0

FASE I

Før nye behandliner når første fase av klinisk testing, kan det gjennomføres en pilotstudie for å finne ut hvordan molekylene opptrer i kroppen. Målet er å se hvor behandlingen slår inn, og hva kroppen gjør med den.

I fase 0-tester brukes det svært små doser, og testene utføres på noen få mennesker.

Når nye medikamenter tas i bruk for første gang, vet ikke legene hvilke doser de skal gi.

I det første stadiet av kliniske tester brukes en teknikk som heter «dose­eskalering» til å finne de trygge nivåene.

Medikamentene gis til friske frivillige, og man begynner med svært små mengder. Dosen økes gradvis til man begynner å se bivirkninger.

~1 år

~6 måneder

I LABORATORIET Medisinske forskere arbeider for å forstå sykdommers molekylære biologi. Med slik kunnskap kan biologer og farmakologer internanjonalt utvikle potensielle be­handlinger. Disse utprøves først på celler i rør, og deretter på dyr, ofte mus eller rotter.

Når Alle kliniske tester krever grundig planlegging. Teamet bestemmer hvor mange de må rekruttere, hvordan behandlingen skal utprøves, hva de skal følge opp, og hvilke resultater de skal se etter.

Hvorfor Molekyler opptrer ofte annerledes i kroppen enn i laboratoriet. Fase 0-tester bidrar til å få fortgang i utviklingen ved å kartlegge hvordan helt nye molekyler opptrer i menneskekroppen.

Hvem Til kliniske tester i fase I rekrutteres 20-100 individer. De er ofte friske frivillige, men til noen typer medikamenter (som kreftbehandling) er de pasienter.

~4,5 år

1. Utvikle konseptet 2. Ordne finansiering 3. Teste i laboratoriet

50 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 50

«I kliniske tester finner man ut om nye behandlinger er trygge og virksomme»

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:01

voksen celle. Hun ble født i 1996 og døde i

Visste du at?

James Lind gjennomførte en av de første kliniske testene i 1747.

Han oppdaget at man kan helbrede skjørbuk med sitrusfrukter.

FASE II

FASE III

TALLKNUSING

FASE IV

Når teamet har funnet den trygge dosen, prøves behandlingen på syke mennesker for å se om den virker. Til fase II-tester rekrutteres frivillige pasienter. Teamet overvåker dem under hele testperioden og ser etter bedringer i tilstanden deres. De er oppmerksomme på bi­virkninger. Bare rundt en tredel av alle medikamenter går videre til neste fase.

Dette er den siste fasen av testene før medikamentene kan komme i utstrakt bruk. Her måles de nye medikamentene mot gullstandarden innenfor behandling for å se om de virkelig er bedre enn medisinene vi har fra før. Halvparten av pasientene får det nye medikamentet, mens den andre halvparten, «kontrollgruppen», får den etablerte varianten.

Statistikere og spesialister på klinisk testing analyserer testdataene i hvert stadium.

Teststaben overvåker deltakerne grundig for å sjekke at medisinene virker som de skal.

De sammenlikner data fra dem som mottar behandlingen med kontrollgruppen, som for eksempel kan få placeboprodukter.

I fase III testes nye behandlinger på tusenvis av mennesker, men noen virkninger kommer ikke før en dag senere. I oppfølgings­ studier følges mennesker som får den nye behandlingen etter at den er lisensiert. Disse ser på hvordan behandlingen påvirker pasienter over tid, og hvordan de reagerer med andre medisiner og sykdommer.

Hvor Kliniske tester i fase I skjer på ett sted, mens fase II og III gjennomføres ved mange sykehus samtidig.

Noen tester kjøres internasjonalt.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 51

Hvordan Testdeltakerne havner i testgruppen eller kontrollgruppen tilfeldig. Ofte vet verken de eller legene hvilken gruppe de er i før testen avsluttes.

Dette bidrar til å redusere feil i forskningen, f.eks. når det gjelder effektforventninger.

~6 måneder

~1,5 år

T AMEN MEDIK L D ING BEHAN R E L L E ENT GODKJ

Er merkingen og kvalitets­ kontrollen tilstrekkelig?

Hvem Hundrevis av mennesker deltar i fase II av de kliniske testene. De er pasienter med den sykdommen det nye medikamentet er ment å behandle. Man får bare tilbud om å delta om man fyller visse kriterier.

~2–4 år

Er den trygg og virksom?

~3 år

Ny Vitenskap | 51

01.03.2019 12:01

SPACE ROMFART

Hva har storfilmer gjort riktig og galt i sine fortellinger om verdensrommet?

Skrevet av Jonathan Oâ&#x20AC;&#x2122;Callaghan

52 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 52

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:01

Visste du at?

En side av manuset til The Martian fløy om bord NASAs Orion-romfartøy under en testflyvning i desember 2014.

Forfatter Andy Weir uttalte at hans forskning av vitenskapen bak The Martian påvirket noen av historiens hendelser.

THE MARTIAN

D

© Getty; Alamy

a Mark Watney (spilt av Matt Damon) ble strandet på Mars, måtte han bruke sin intelligens for å overleve i et ekstremt farlig miljø. Filmen fra 2015 er basert på en bok med samme navn av forfatter Andy Weir, som innrømmet at han måtte legge inn et ekstraordinært virkemiddel for å få historien til å rulle.

Stormen som strander Watney på Mars var en kuling, men den tynne atmosfæren på Mars betyr at vindene ville være nesten ubetydelige, så Watney ville nok ha klart seg bra. Videre gjenskaper ikke Watneys bevegelser på Mars hvordan mennesker virkelig ville flyttet seg rundt på en planet med en tredel av Jordas tyngdekraft – han ville sannsynligvis hoppe rundt mer enn å gå eller løpe.

Men filmen gjorde mye riktig. For eksempel er banedynamikken for å komme til Mars og tilbake til Jorda – komplett med en risikofylt gravitasjonsslynge­ manøvrering – helt riktig. Når det gjelder bruk av marsjord for å dyrke poteter, kan dette også være mulig, som forskere i Peru demonstrerte i 2017. Filmen viste også nøyaktig «tornadoer» på Mars, som finnes på ordentlig og er kjent som støvvirvler. Ideen om å bruke oppblåsbare bosetninger på overflaten er også noe NASA har vurdert, selv om noen har antydet at de kanskje må være mer avrundet i formen for å takle det lave trykket på Mars.

APOLLO 13 Apollo 13 er allment ansett som en av de store romfartsfilmene, og forteller historien om det dramatiske NASA-oppdraget på en spennende og nøyaktig måte. Men ble alt riktig? Vel, ikke helt.

Filmen er rost for sine skildringer av alt utstyret i oppdraget, fra selve romfartøyet til kontrollrommet. Mange av rollefigurene i filmen har også en likhet med deres virkelige motparter. Skuespillerne tok selv kurs i fysikk for å sikre at de var i takt med manus.

Men det var noen få mindre feil i filmen. Kanskje den mest beryktede feilen er bruken av replikken «Houston, vi har et problem».

Det ble aldri sagt under oppdraget. Den faktiske replikken fra Jim Lovell (spilt av Tom Hanks) var «Houston, vi har hatt et problem».

Månens bakside er også feilaktig kalt «den mørke siden», samtidig som den ikke egentlig var mørklagt under oppdraget. Filmen fikk det dessuten til å se ut som om NASA måtte finne på mange ting på flekken, da de faktisk allerede hadde prosedyrer for mange av problemene som oppsto under romferden. Likevel gjorde ikke filmen en dårlig jobb sammenliknet med noen andre filmer.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 53

Apollo 13 forteller den sanne historien om hvordan astronautene taklet en katastrofal oksygen­tank­eksplosjon.

How It Works| 53 Ny Vitenskap 53

01.03.2019 12:02

SPACE ROMFART

GRAVITY I Gravity fra 2013 må vår heltinne Sandra Bullock overleve i Jordas bane når romsøppel går bananas i en film som gjør noen viktige ting riktig, særlig på den tekniske siden.

Filmens avbildning av Den internasjonale romstasjonen (ISS) og Hubble-romteleskopet er utsøkte, samt filmens vektlegging av detaljene på romdraktene og romfartøy, slik som Sojus-kapselen. Ideen om romsøppel i jordbane som forårsaker en kjedereaksjons­ effekt som avbildet i filmen, er også veldig reell og kalles Kesslersyndromet. Noen eksperter tror at mengden romsøppel i jordbane kan bli så stor at dette kan bli en realitet i framtiden.

Men filmen har noen alvorlige feil, spesielt at hovedpersonene kan reise mellom Hubble, ISS og den kinesiske romstasjonen Tiangong-1 med letthet. I virkeligheten er det ingen mulig måte å komme mellom disse stedene i jordbane, de er for langt fra hverandre. Dessuten foreslår filmen at et Kesslersyndrom i lav jordbane ville slå ut kommunikasjonssatellitter, men lav jordbane er bare noen få hundre kilometer opp, mens kommunikasjons­satellitter går i bane i høyder på rundt 35 000 kilometer over Jorda.

ISS så bra ut i Alfonso Cuaróns Gravity, men vitenskapen var ikke helt på plass.

«Ideen om at romsøppel kan forårsake en kjedereaksjon er veldig reell» 2001 gjorde en god jobb med å vise hvordan romreiser egentlig er.

2001: EN ROMODYSSÉ Stanley Kubricks film fra 1968 er høyt ansett, og det med god grunn.

Filmen gjorde en fantastisk jobb med å skildre romferder, fra de langsomme, stille og litt monotone reisene til enkle ting som kommunikasjonsforsinkelsen hjem. Dens skildring av et romhotell i bane var heller ikke dårlig, med en stor roterende struktur som brukes til å simulere tyngdekraften. Filmen forutså ankomsten av romfergen, men vi har ikke nådd Pan Am-høydene som Kubrick så for seg i filmen ennå. Når det gjelder datamaskinen Hal, kan du bare snakke med din personlige assistent Alexa eller Google Home for å se hvor raskt teknologien er i ferd med å etterlikne denne visjonen for framtiden – forhåpentlig uten alle drapene.

54 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 54

w w w . WWW.NYVITENSKAP.NO howitworksdaily.com

01.03.2019 12:02

Visste du at?

Kinas romstasjon Tiangong-1, som ble omtalt i Gravity, falt inn i atmosfæren på ordentlig 2. april 2018.

INTERSTELLAR Alt du trenger er kjærlighet. I det minste er det dette Christopher Nolan ville ha oss til å tro i sin film Interstellar fra 2014. Jo, filmen så bra ut, men gjorde den alt riktig? Delvis.

Først midtpunktet i filmen: Det sorte hullet. Det er godt dokumentert at filmteamet fikk teoretisk fysiker Kip Thorne (Nobelprisvinner i fysikk i 2017) med på laget for å modellere det sorte hullet, et arbeid som faktisk førte til et par vitenskapelige artikler. Hvordan det sorte hullet så ut, med lyset som bøyde seg rundt det, var sannsynligvis ganske nøyaktig basert på kunnskapen vi har. Når det gjelder å falle inn i det, og om en person kan overleve å bli strukket i tid og rom – kjent som spagettifisering – er åpent for diskusjon.

Planeter som går i bane rundt et sort hull, virker også mulig, selv om det er tvilsomt om de kunne være beboelige.

Når det gjelder selve den interstellare reisingen i filmen, er ikke ideen om ormhull ren fantasi, selv om de foreløpig forblir rent teoretiske. Romfartøyet selv virket for det meste bra, bortsett fra det faktum at det trengte rakett for å unnslippe Jordas tyngdekraft, men kunne unnslippe den intense tyngdekraften til en planet rundt et sort hull uten at det var nødvendig med rakett. Når det gjelder teorien om tids­ forskyvningen – at astronautene ville eldes saktere enn oss på Jorda – så er dette ganske godt etablert og forankret i de kjente fysiske lovene takket være Einstein. Ikke dårlig, Nolan.

© Getty; Alamy

«Om en person kan overleve spagettifisering er åpent for diskusjon» Skildringen av det sorte hull, kalt Gargantua, i Interstellar ble rost for sin vitenskapelige nøyaktighet.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 55

Ny Vitenskap | 55

01.03.2019 12:02

SPACE ROMFART

ARMAGEDDON Hvor skal man begynne med filmen Armageddon fra 1998? Den har så mange feil at det nesten er utrolig. Filmen er estimert å inneholde 168 unøyaktigheter i løpet av sine 150 minutter. En av de største feilene er størrelsen på selve asteroiden, som sies å være like stor som Texas.

Hvordan ville ingen oppdage at den nærmet seg Jorda? Deretter har vi forsøket på å sprenge asteroiden ved hjelp av atombomber, som ikke ville ha fungert. Det ville være mye bedre å prøve å flytte asteroiden på forhånd med et liten dytt. Selv om de sprengte asteroiden, ville ikke disse stykkene forsvunnet hvor som helst – de ville fortsatt regnet ned mot Jorda og hadde forårsaket utallige skader. Tilnærmingen til utforskning av rommet i denne filmen er også forferdelig, med romskip som flyr rundt som fly. Hvis vi skulle vurdert filmens vitenskapelige nøyaktighet, ville denne filmen få en null på størrelse med Texas.

«Armageddon har så mange feil at det nesten er utrolig»

Meget tvilsom vitenskap hindret ikke Armageddon fra å tjene 4,5 milliarder kroner på billettkontoret.

SUNSHINE

Trusselen fra Sola er stor i Danny Boyles film Sunshine.

Forutsetningen for denne filmen fra 2007 kan virke absurd: Sola vår er døende, og livet på Jorda er dømt, med mindre vi kan starte Sola på nytt. Dette er imidlertid litt basert på teori, hvor filmens vitenskapelige rådgiver – en kjent programleder fra BBC, partikkelfysiker og rockeartist, Brian Cox – sa at de hadde forestilt seg en teoretisk partikkel kalt en Q-ball som kunne stoppe opp fusjons­prosessene i Solas kjerne. Selv om det er litt fjernt, er det nesten mulig. Det som er mindre sannsynlig, er imidlertid planen om å starte Sola igjen ved å sende en stor atombombe inn i den. Selve bomben ville ha smeltet lenge før den nådde Sola, og selv om den overlevde, er Sola enorm. Vi kan ikke bare starte den på nytt med en bombe. Dessuten: Hvorfor sende mennesker på dette oppdraget i det hele tatt? Det virker unødvendig når det hele kunne vært fjernstyrt.

56 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 56

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:02

Visste du at?

Star Treks Gene Roddenberry fant på transportøren for å unngå dyre landingsscener i hver episode.

Bruce Willis er en anstendig actionhelt, men han burde kanskje ha pusset litt på vitenskapskunnskapene sine.

Star Trek mot Star Wars Star Trek er kjent for en hel rekke teknologier, fra transportøren til «warp drive». Førstnevnte er en fin måte å frakte folk til overflaten av en planet raskt uten å trenge en scene hvor de flyr til overflaten. Men i øyeblikket er det ikke realistisk å transportere materie så lett.

«Warp drive», eller overlyshastighets­ reising, forblir også et teoretisk konsept, og et som mange tror ikke vil være mulig noensinne. De medisinske trikordene er imidlertid noe forskere utvikler akkurat nå – vel, i det minste enheter for å diagnostisere folk med visse tilstander ganske raskt.

Når det gjelder Star Wars, blir det litt mer fantasifullt. Du vil sannsynligvis ikke oppleve å kunne bruke et lyssverd eller å kunne bruke «kraften» i nær framtid, men du kan godt ha en robotkamerat som en droide en dag, gitt våre framskritt innen kunstig intelligens og robotteknologi.

Star Wars gjorde også en ganske fin jobb med å forutsi noen av de beboelige verdenene vi finner utenfor vårt solsystem, fra merkelige gasskjemper til vannverdener.

I filmen Life fra 2017 må våre helter håndtere en mystisk marsorganisme som lever sitt eget liv mens den gjør ødeleggelse om bord på ISS. Ideen om et oppdrag som returnerer prøver fra Mars, som er avbildet i filmen, er ganske nøyaktig, og NASA ser for tiden på å utføre et slikt oppdrag i nær framtid. Men organismen vil trolig bli brakt tilbake til Jorda, ikke til ISS. En av de store tingene som blir feil, er imidlertid hvordan NASA forsøker å presse ISS ut i rommet senere i filmen. Mens det stemmer at vi bruker dokkede kapsler til å dytte på ISS, kan de ikke dytte den så langt, og ISS vil nok ikke ende opp med å komme inn i atmosfæren vår heller.

Jake Gyllenhaal og mannskapet forsøker å stoppe en dødelig trussel i Daniel Espinosas thriller Life.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 57

© Getty; Alamy

LIFE

Dette er en duell som alltid har eksistert, men hvilken film er best på vitenskap?

Ny Vitenskap | 57

01.03.2019 12:02

SPACE ROMFART

Livet uten Sola Siden lys reiser med en endelig hastighet, vil ikke menneskene på Jorda merke at Sola forsvinner de første åtte minuttene. Deretter ville alt sollys forsvinne, noe som gjør at det blir nattetid hele tiden.

Ved disse utrolig kalde temperaturene er det mest sannsynlig at atmosfæren også vil fryse og falle ned til overflaten.

Dette åpner Jorda opp for verdensrommets skadelige stråler og sannsynligvis meteornedslag.

Jorda går i bane rundt Sola lik en ball svinges rundt med en streng.

Hvis den sentrale massen skulle forsvinne, ville det være som om snoren ble kuttet. Jorda og alle de andre objektene i solsystemet vårt ville ikke lenger gå i bane rundt noe, men i stedet følge en rett bane utover i verdensrommet.

1000 ÅR Isolerte hav

ÅTTE MINUTTER Månen blir usynlig

De aller fleste havene vil fortsette å fryse da temperaturen begynner å stabilisere seg ved –240 grader celsius. Ironisk nok gir islaget en verdifull isolasjon som kan hindre det dypere havet fra å fryse i over hundretusener av år.

Månen ville blitt usynlig for oss da det ikke ville være noe sollys som den kan reflektere. Det samme ville gjelde for andre objekter i solsystemet, inkludert planeter, noe som betyr at bare fjerne stjerner ville være synlige med det blotte øye.

TI ÅR Kun store trær gjenstår

EN UKE Iskalde temperaturer

Mangel på sollys vil nå utslette alle mindre planter, men de større trærne vil fortsatt overleve i noen tiår uten å måtte fotosyntesere.

Dette skyldes deres langsommere metabolisme og store sukkerlagringskapasiteter.

Innen en uke vil temperaturen på Jorda falle til –18 grader celsius i mangel på varme fra Sola. Temperaturen ville falle kontinuerlig, og mesteparten av livet på Jorda vil dø.

NOEN FÅ UKER Slutten på planteliv

ÅTTE MINUTTER En solformørkelse gir et midlertidig eksempel på en solløs himmel.

Avhengig av Jordas retning er det mulig at den frittsvevende jordkloden til slutt kommer over en fjern stjerne, hvor dens atmosfære og hav kan tine, og muligens bringe tilbake noen av Jordas tidligere beboelige egenskaper.

1000 ÅR Atmosfærisk kollaps

ÅTTE MINUTTER Mangel på tiltrekning

Sollys er nøkkelen til fotosyntese, prosessen som genererer pustbart oksygen. Selv om den nåværende tilførselen av oksygen er nok til å vare rundt tusen år, vil ikke plantelivet kunne overleve under disse mørke forholdene.

MILLIONER AV ÅR Å snuble over en erstatningsstjerne

TO MÅNEDER Havene fryser NOEN FÅ UKER De sterkeste overlever Komplikasjonene som alle de nevnte effektene ville ha på dyr, ville være svært merkbare. Det er spådd at næringskjeden vil forandre seg, hvor svakere dyr dør først og åtseletere varer litt lenger.

EN MÅNED Menneskets rømningsplan På dette tidspunktet ville de eneste alternativene for overlevelse være å bygge bunkere så nær Jordas kjerne som mulig, og overleve på intern utstrålt varme – eller reise til en annen planet med mer beboelige forhold.

Temperaturfallet vil etter hvert føre til at alt vann fryser, og omgjøre Jordas hav til skøytebaner. Mens havoverflatene ville fryse, kan dybdene forbli væske på grunn av den indre varmen fra Jordas kjerne.

1000 ÅR

TO MÅNEDER 58 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 58

© Getty; NASA/Carla Thomas

ÅTTE MINUTTER Inn i mørket

Hvilke kaotiske konsekvenser vil oppstå hvis Sola skulle forsvinne i morgen? Kunne menneskeheten overlevd? Følg denne tidslinjen for å finne det ut …

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:02

Visste du at?

Actiwatch vil blant annet registrere mengden bakgrunnslys som astronautene eksponeres for mens de er i rommet.

Søvnløs på romstasjonen Søvn er viktig for helsen vår, og derfor forsker NASA grundig på søvnmønsteret til hver astronaut.

M

ange mennesker føler at det ikke finnes noe bedre enn å kollapse på en komfortabel seng på slutten av en hard dag og få seg litt velfortjent søvn når natten senker seg. Men når du er i verdensrommet, er det en helt annen verden. Der befinner astro­nautene seg i en uvanlig tilstand av evig vektløshet og stadig skiftende sollys.

For astronauter om bord på Den internasjonale romstasjonen (ISS) er det ingen seng å kollapse på, ingen som sovner når Sola går ned, og ingen som våkner når Sola står opp.

Det er dessuten konstante problemer med bevegelsessykdom. Dette kan føre til problemer når man prøver å opprettholde et godt sovemønster som virker oppfriskende og bevarer astronautens velvære. Dette er viktig, da astronautene i rommet må holde seg på maksimal effektivitet, og dette kan påvirkes av en dårlig natts søvn.

Derfor fortsetter NASA å studere astronauters søvnmønstre når de planlegger framtidige romferder. Det er mange aspekter som påvirker ens søvn, inkludert timeplanen, miljøet, belysningen og kognitiv adferd. Ved å studere hvordan disse forskjellige faktorene påvirker en astronauts hvile, kan NASA begynne å planlegge mer langvarige romferder.

Reisen til Mars vil for eksempel ta omtrent ni måneder, og søvn spiller en viktig rolle for å sikre at astronautene holder seg i god psykisk tilstand og helse underveis.

Overvåkning av romsøvn Ulike faktorer bidrar til god natts søvn i rommet, og NASA overvåker hvert av disse punktene nøye.

Chris Hadfield peker på sin Drager Double Sensor som overvåker hans biologiske klokke under søvnen.

Drager Double Sensor Disse sensorene overvåker astronautenes kjernetemperatur og kroppskjemi samt kontrollerer eventuelle endringer i sirkadiske rytmer, også kjent som den «biologiske klokka».

Søvnperioder Målet er åtte timers søvn hver natt, men dette er vanligvis ikke tilfellet.

I gjennomsnitt har besetnings­ medlemmer om bord på ISS en tendens til å bare få mellom fem og seks timers søvn.

Konstante soloppganger Ettersom ISS fullfører et baneomløp rundt Jorda en gang hvert 90. minutt, er det ingen ekte følelse av natt eller dag om bord.

Astronautene kan oppleve 16 soloppganger og solnedganger om dagen.

Skiftende lys på ISS Svevende lugar Hver astronaut har sin egen lugar. Dette er rommet der astronauten kan nyte hvilen i en vertikal sovepose på veggen, i motsetning til en horisontal seng.

Lysforholdene kan også påvirke søvnen. ISS har fått sine fluorescerende lys erstattet med LED som kan forandre farge og intensitet for å forbedre søvnen.

Astronautenes Actiwatch

Astronaut Suni Williams måtte ha på seg en Actiwatch i forbindelse med søvnstudien om bord på ISS.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 59

Implikasjoner på Jorda

Konsekvenser for en marsferd

Søvnløshet kan påvirke mange mennesker på Jorda på grunn av jetlag og jobber som har uvanlige skiftmønstre, og dette kan påvirke helsen negativt.

NASA håper at deres ISS-studier kan bidra til å forbedre folks hverdag.

Når mennesker kommer seg til Mars, må de tilpasse seg marsdagene, som er nesten 40 minutter lengre enn en jorddag. NASA trenger å studere hvordan kroppen vår tilpasser seg en slik situasjon.

© NASA

I likhet med smart­ klokkene vi bruker, overvåker disse klokkene astronautenes aktivitet mens de er våkne eller sover for å se hvordan kroppen deres klarer seg i mikrogravitasjon.

Ny Vitenskap | 59

01.03.2019 12:02

TEKNOLOGI

E T B E S Ø K PÅ

SJOKOLADEFABRIKKEN Bli med inn i sjokoladeoppfinnelsens fantastiske verden, og se hvordan bønner blir til barer.

Tekst: Scott Dutfield

H

øysesong for vårt favorittgodteri er i forkant av våre største høytider: julen og påsken. Salgstallene for sjokolade når stadig nye høyder.

Sjokolade er selvsagt ikke bare en nytelse vi unner oss i de store høytidene. Ferier, feiringer eller rett og slett bare en lang

60 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 60

arbeidsdag krever en dose av herligheten. Og hvis du har prøvd å lage sjokolade selv, så vet du at det ligger mye innsats bak denne deilige nytelsen? Sjokoladeindustrien er bygget på noen små, brune bønner, og er etter manges mening avhengig av en av de mest mangfoldige ingrediensene på jordkloden. Siden

den ble oppdaget for tusenvis av år siden, har bruken av sjokolade utviklet seg side om side med våre produksjonsteknikker. Den var en gang en bitter, drikkelig væske, men nå kan våre moderne produksjonsmetoder utfordre sjokoladens form og funksjon, og kanskje til og med den genetiske sammensetningen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:03

Visste du at?

Ordet «theobroma» kommer av det greske ordet «theos» og «broma» som betyr gudenes føde.

Kakaobønnene gjæres og ristes, og forvandles fra myke, hvite til brune, sprø bønner.

Én plante, mange produkter Kakaosmør

Dette fettet, som noen ganger blir kalt theobromaolje, blir skilt ut fra kakaobønnene. Under bearbeidingen av kakaobønnene pipler dette fettet ut fra bønnene og blir til fast smør. Det brukes både i matvare- og hudpleieindustrien.

Cacao

Det er to typer pulver som kan framstilles mens kakaobønnene blir foredlet: cacao og cocoa. Den første er den reneste pulverformen, og den blir laget når man kaldpresser bønnene.

Sjokoladens mor Møt theobromaplanten og frukten som er opphavet til en milliardindustri.

Det finnes 22 arter i theobromaslekten, og frukten fra kakaotreet (Theobroma cacao) er den vi lager sjokolade av. Kakaoen har sin opprinnelse i Mellom- og Sør-Amerika og ble introdusert som en avlingsplante i mange afrikanske og asiatiske land.

Den modne frukten består av et hardt, gult skall som kan bli inntil 25 centimeter langt, med linjer eller riller langs sidene. Innenfor det grove skallet skjuler det seg 30–40 frø – kakaobønner – som er omgitt av bittersøtt fruktkjøtt. Det er disse bønnene som blir bearbeidet til sjokolade. I 2016/17 produserte de tre største produksjonslandene – Elfenbenskysten, Ghana og Indonesia – til sammen rundt 3,28 millioner tonn kakaobønner.

Cocoa

I motsetning til cacaopulver er cocoapulveret mer foredlet. Det blir varmet opp til høyere temperaturer og er det som blir igjen når alt fettet (kakaosmøret) er fjernet.

Kakaomasse Kakaokapslene vokser på trær som kan bli åtte meter høye.

Dette er det faste stoffet som blir dannet når man kverner de ristede kakaobønnene uten å tilsette sukker, for å danne en fast masse.

Kakaomassen kan brukes som ingrediens i ulike konditorvarer.

Sjokolade

Når man tilsetter melk, kakaosmør og sukker i kakaosirup, får man det endelige sjokoladeproduktet.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 61

Ny Vitenskap | 61

01.03.2019 12:03

TEKNOLOGI

Masseproduksjon Kakaobønnens reise til butikkhyllene.

Det er mange trinn mellom dyrkingen av theobromatreet til pakkingen av det ferdige sjokoladeproduktet. Reisen starter på sjokoladeplantasjen, der kakaokapslene blir høstet to ganger i året. Kapslene blir skåret opp med en skarp kniv, og fruktkjøttet med bønnene blir tatt ut. Dette fruktkjøttet blir lagt

i store hauger (ofte dekket med bananskall for å bevare varmen), og her begynner gjæringsprosessen. Da tilsettes det gjær i bønnehaugene, og sukkeret i fruktkjøttet rundt bønnene blir omgjort til etanol.

Bønnene blir varmet opp til ca. 40 grader celcius, og så blir de liggende og gjære i

omtrent fem dager, mens de får en brunaktig farge. Når de har tørket, kan bønnene fraktes ut til masseproduksjon. Ulike produsenter starter produksjonen av sjokolade i ulike stadier. Noen fullfører prosessen fra bønne til sjokoladeplate selv, mens andre importerer kakaomassen i stedet for å riste bønnene selv.

Slik blir en sjokoladeplate til

1 Bønner

Bønnene blir importert fra kakaodyrkende land der de vanligvis gjæres med eddik og gjær i flere dager.

Bitre kakaobønner blir forvandlet til en søt nytelse.

2 Lasting

Sekker med bønner blir lastet opp på et transportbånd, deretter blir de siktet og inspisert før de går i ovnen.

6 Kakaosmør

Kakaosirupen blir presset for å fjerne det ekstra fettet. Dette blir senere bearbeidet separat som kakaosmør.

62 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 62

9 Konsjing

Den glatte kakaosirupen går gjennom konsjing, en prosess som fjerner bitterheten i sjokoladen.

Prosessen reduserer størrelsen på kakaopartiklene og sukkerkrystallene til ca. 15 mikroner (0,015 mm).

10 Temperering

For å lage sjokoladens glatte utseende og sprø knekk blir flytende sjokolade temperert.

Det er en prosess der sjokoladen blir varmet opp til 40 °C før den blir avkjølt igjen.

3 Røsting

Bønnene blir varmet opp til 135 °C over flere timer, og tørkes i varmluft.

7 Melkesjokolade

Nå kan sjokoladen enten bli til koke- eller melkesjokolade. For å lage melkesjokolade blir den sammenpressede sirupen blandet med melk og sukker og presset på nytt, før den blir plassert i en fordamper som lager sjokoladesmuler.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:03

Visste du at?

Verdens største sjokoladeplate ble laget i Slovenia i 2016 og målte 142,32 kvadratmeter.

En kort historieleksjon Nøyaktig når mennesket først høstet smakene fra kakaoplanten, er fremdeles usikkert. Antropologene ved University of British Columbia har funnet beivs for at theobroma cacao-planten ble dyrket som mat i det som i dag er Ecuador for mer enn 5000 år siden – nesten 1500 år tidligere enn man først trodde. Rester fra kakaoplantens DNA er funnet på gjenstander, og viser at medlemmer av mayo-chinchipe-kulturen bearbeidet bønnene til drikke, medisin eller som stimulerende middel.

Det er velkjent at mayaene likte sjokoladesmaken i kakaobønnene, og de gjæret, ristet og kokte dem for å lage en sjokoladedrikk de kalte «chocolatl».

Aztekerne kjente også til verdien i kakaobønnene, og brukte dem som betalingsmiddel.

Uansett nøyaktig opprinnelse så skjønte de vestlige oppdagerne raskt hvilket søtt potensial de hadde, og før 1800-tallet var disse magiske bønnene omdannet til fast sjokolade som ble solgt til ivrige forbrukere.

5 Oppmaling

4 Kverning

Resten av de knuste bønnene blir malt og omgjort til kakaosirup eller kakaomasse, som er en bitter sjokoladepasta.

Når bønnene er røstet, må skallet fjernes. Da brukes en kvern som knuser og åpner bønnene, mens en vifte brukes til å kvitte seg med skallet. Kakaokjernen kalles nibs.

11 Pakking

8 Smak

Disse smulene blir så rullet og presset for å gjøre dem myke. Etterpå kan man tilsette ulike smaker.

© Illustration by The Art Agency/Nick Sellers

Temperert sjokolade kan fylles i mange ulike former, og deretter blir den nedkjølt til fast form. Flere mekaniske trinn pakker sjokoladen i sin endelige emballasje før den blir fraktet ut til butikkene.

Denne azterkerskulpturen viser en mann som holder en kakaokapsel, og den dateres tilbake til mellom 1440 og 1521.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 63

Ny Vitenskap | 63

01.03.2019 12:03

TEKNOLOGI

Sjokoladens

nyskapninger Hvordan ser framtiden ut for denne godterifavoritten?

Varmebestandig sjokolade Tilbake i 2012 utviklet Cadbury en ny type sjokolade som kan tåle temperaturene i varmere klima. Denne sjokoladen kan tåle temperaturer inntil 40 grader celcius i tre timer, takket være en endring i konsjetrinnet i produksjonen som gjør sukkerpartiklene inne i sjokoladen enda mindre.

Siden 2012 har mange produsenter utviklet ulike måter å unngå klissete sjokoladefingre på. En av dem er godteriprodusenten Mondelez, som har patentert en teknikk for å produsere varmetolerant sjokolade ved å tilsette et overflateaktivt stoff i konsjeprosessen.

Dette stoffet gjør at sjokoladen kan holde på fasongen selv om den blir utsatt for høye temperaturer.

Kakaokapsler over hele verden blir ødelagt av sykdom.

Genmodifisert sjokolade En av de største truslene for sjokoladeindustrien er den stadig økende mengden kakaoplanter som blir infisert av sykdom. Rundt en femdel av kakaokapslene raseres av sykdom før de kan høstes. Forskere ved Pennsylvania State University i USA tror at genetisk modifisering med CRISPR-cas9-teknikken kan gi en løsning.

Da fjerner de den genetiske sekvensen i

Rosa sjokolade

Tiden med klissete fingre kan være over, takket være varmebestandig sjokolade.

64 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 64

Selv om det finnes en myriade av sjokoladesmaker på markedet, finnes det i bunn og grunn bare tre typer sjokolade: melkesjokolade og hvit og mørk sjokolade. I 2017 klarte imidlertid sjokolademesterne hos Barry Callebaut å skape en fjerde type sjokolade med rosa farge.

Denne nye typen sjokolade er laget av rubinrøde kakaobønner som gir den en unik, rosa farge og fruktig smak, uten å tilsette farge eller fruktsmak. Produksjonsmetoden er innhyllet i mystikk.

plantens DNA som undertrykker evnen til å kjempe mot infeksjoner. Etter å ha infisert modifiserte blader kunstig virket plantene mer i stand til å kjempe mot sykdom. Teamet må imidlertid vente til treet vokser og bærer frukter som kan testes, før de vet om det har vært vellykket.

3D-printet sjokolade 3D-printing revolusjonerer nesten alle former for produksjon som finnes i dag, og det blir nå også benyttet i nye, kulinariske kreasjoner. På samme måte som plast blir printet ut i flere lag ved hjelp av CAD-programvare, kan man sende sjokoladen gjennom en printer for å skape skreddersydde godsaker.

Man må fylle temperert sjokolade inn i en sprøyte og passe på at den holder en halvflytende temperatur på 30 grader mens printingen foregår. Når sjokoladen treffer platen, begynner den å kjøle seg ned til 20 grader, og hvert lag stivner før neste lag blir lagt på toppen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:03

Visste du at?

Forskere har funnet ut at hvis du drikker varm sjokolade, så øker blodtilstrømningen til hjernen.

Mindre sukker

© Getty; Nestlé; Alamy

Selv om det er det vi elsker med sjokoladen, gjør den søte smaken og det høye sukkerinnholdet at det ikke er et spesielt sunt godterivalg. Ønsket om en «sunn» sjokolade har inspirert sjokoladeprodusenten Nestlé til å produsere et «strukturert sukker», som reduserer sukkerinnholdet i sjokolade med så mye som 40 prosent.

Når man sprayer melk, sukker og vann inn i varmuft, dannes en substans som likner på sukkeret som brukes i sukkerspinn. Dette strukturerte sukkeret er mer porøst enn vanlige sukkertyper, og dermed løser det seg raskere opp på tungen.

I stedet for å bare redusere sukkermengden i sjokoladen har Nestlé modifisert sukkerkrystallene slik at de dannes på en annen måte som minsker forekomsten enda mer. Selskapet har nylig brukt denne metoden for å lage sin Milkybar Wowsomes, den første av flere som inneholder mindre sukker.

Strukturerte sukkerarter er porøse og likner på sukkeret i sukkerspinn.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 65

Ny Vitenskap | 65

01.03.2019 12:03

HISTORIE Sid

66 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 66

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:03

Visste Viss­ te dudu at?at?

Vatikanstaten er bare 0,44 kvadratkilometer stor og er verdens minste suverene stat.

VATIKANETS HISTORIE Midt inne i den travle italienske hovedstaden Roma har denne bitte lille bystaten klart å være midtpunkt for den katolske verden i mange hundre år.

Tekst: Tim Williamson

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 67

og spesielt på 1300-tallet var det rivaliserende grupper som utfordret dens legitimitet.

Konkurrerende paver, også kjent som «antipaver», ble satt opp som utfordrere til paven i Roma. Det var blant annet en som hersket i Avignon (i dagens Frankrike) fra 1378.

I denne perioden var pavemakten tungt innblandet i europeisk politikk, og godkjente, og til og med deltok i, kriger i nabostatene. På 1400-tallet forsterket pave Julius II byen med tykke murer og beordret en enhet med svetisiske voktere som skulle gi ham personlig beskyttelse, en tradisjon som fremdeles lever i dag.

Inne i Vatikanet Denne lille, innemurede bystaten byr på legendarisk arkitektur, mesterstykker fra renessansen og en helipad.

Religion og tro var ikke noe hinder for at Europas konger erklærte krig mot paven, og i 1527 kom byen under angrep og ble erobret av den opprørske hæren til Karl V av Det tysk-romerske riket. I 1808 ble byen nok en gang truet da Napoleon okkuperte Roma. Han hadde annektert resten av pavestatene, og den franske hæren kidnappet til og med pave Pius VII, som satt i fangenskap til 1814. Århundrene etter det har vært vitne til kirkens endelige tap av territorier, og siden 1900-tallet har Vatikanstaten vært den eneste staten som tilhører pavemakten. Likevel er den lange historien og tradisjonene fascinerende for millioner av mennesker over hele verden.

Det sixtinske kapell Vatikanets museer

Mest berømt for freskomaleriene fra renessansen på tak og vegger, bl.a. Michelangelos Adams skapelse. Her holder også kardinalforsamlingen til.

Vatikanhagen I tillegg til planter, fontener og drivhus har den enorme hagen også en helipad og et kringkastingstårn for statens radiostasjon.

Borgia-leiligheter

Vatikanets jernbanestasjon

Skattkammer Sankt Peters skattkammer huser noen av Vatikanets mest verdifulle ornamenter, deriblant kongelige gaver og et stort bronsemonument av Sixtus IV (1414–84).

Sveitsergardens kaserne

Pavepalasset

Petersplassen Dette er en oval piazza omringet av 140 statuer av katolske helgener, med en egyptisk obelisk i midten.

© Getty

V

atikanstaten er det åndelige og fysiske midtpunktet for den katoliske tro. Her bor paven, religionens overhode, sammen med bare 800 innbyggere som blir voktet av verdens minste hær. Denne lille staten tar imot rundt fem millioner besøkende hvert år, deriblant fromme pilgrimer og nysgjerrige turister fra hele verden.

Siden byggingen startet på 400-tallet, har byen overlevd ødeleggende kriger og flere omfattende ombygginger. Den byen vi ser i dag, er bare en liten bit av de mange territoriene den katolske kirken tidligere kontrollerte, og det regjerende organet er den hellige pavestolen.

Historisk sett utgjorde disse pavestatene en stor del av den italienske halvøya, før samlingen av Italia i 1871 reduserte dem til det som var innenfor murene i Vatikanstaten. I sin moderne form har Vatikanstaten eksistert siden 1929, da den fikk innvilget sin uavhengighet fra kongedømmet Italia. I denne traktaten ble den hellige pavestolen og den vatikanske bystaten definert som to distrikter. Den første er en juridisk suveren enhet, den religiøse organisasjonen, mens den siste er selve landet med sine fysiske grenser og en regjering.

Paven er overhode for både Vatikanstaten og den hellige pavestolen. Offisielt er tittelen hans biskop av Roma, Jesu Kristi vikar, apostelfyrsten Peters etterfølger, Den universelle Kirkes øverste pontifeks, Italias primas, erkebiskop og metropolitt for den romerske provins, statsoverhode for Vatikanstaten og Guds tjeneres tjener. I sin rolle som overhode for Den katolske kirke har pavene brukt Vatikanet som sin residens siden 400-tallet. Den er bygget på det antatte gravstedet til Sankt Peter (en av Jesu disipler) og har enorm, religiøs betydning for kristne. Den moderne bygningen er et underverk i renessansearkitektur, overfylt av kunstneriske mesterstykker. I mer turbulente tider kjempet imidlertid pavemakten mot kraftig opposisjon,

Ny Vitenskap | 67

01.03.2019 12:03

HISTORIE

Peterskirken

Dagens bygning er den største kirkebygningen i verden, og den danner hjertet i den hellige stad.

Peterskirken ble designet og bygget på 15- og 1600-tallet og står på samme sted som den tidligere bygningen som keiser Konstantin fikk bygget på 300-tallet. Etter tradisjonen er den bygget på Sankt Peters grav – man antar at han ble gravlagt her etter at han ble henrettet av keiser Nero rundt år 64. Keiser Nero hadde en hippodrom, en enorm veddeløpsbane for stridsvogner kalt Cirkus Maximus, som sto akkurat her, og man tror at Peter ble gravlagt i nærheten.

Noen hundre år senere, rundt år 320, bygget keiser Konstantin flere basilikaer i Roma og områdene rundt, deriblant en på Vatikanhøyden over den gamle hippodromen. Denne originale, eller «gamle» basilikaen var mye mindre enn den moderne etterfølgeren, med en lengde på 106 meter og 30 meters høyde. På 1400-tallet var bygningen i tillegg svært forfallen, og mye av den opprinnglige konstruksjonen var revet eller erstattet.

Før renessansen ble det bestemt at Peterskirken skulle renoveres i sin helhet, og de kunne velge blant begavede artikekter og kunstnere på hele den italienske halvøya. Pave Nikolas V startet det store arbeidet midt på 1400-tallet, og målet var å bygge en langt mer imponerende og konstruksjonsmessig mer solid basilika som var mer passende for midtpunktet i

den kristne verden. Byggingen fortstatte rundt Sankt Peters helgengrav, som ble bevart i tverrskipet av kirken. Bygningsarbeidene fortsatte inn på 1500-tallet, men stanset flere ganger etter at visse paver døde. Plyndringen av Roma i 1527 fikk også katastrofale følger.

Gjennom tiårene har flere arkitekter tilført sine egne visjoner til prosjektet, deriblant Michelangelo, som til og med fikk revet ut hele søyleganger. I 1586 ble den store egyptiske obelisken som hadde stått i midten av Neros Cirkus Maximus, flyttet til midten av Petersplassen, og kirkens enorme kuppel ble fullført noen få år senere. Ikke før i 1606 ble de siste restene av den gamle Peterskirken endelig revet.

En annen pave

Selv om paven i Roma er overhode for Den katolske kirken, er Den koptisk-ortodokse kirke en helt egen trosretning som ble grunnlagt av evangelisten Markus i år 42.

Kirkens overhode er paven av Alexandria og patriarken av Sankt Markus, en skikkelse som leder en verdensomspennende menighet bestående av mer enn 18 millioner mennesker. Den koptiske kirken har base i Egypt, har sin egen utøvelse og bruker sin egen versjon av Bibelen.

En av de mest spennende tradisjonene i denne kirken er hvordan de velger ny pave.

Her er det ikke kardinalene som velger sitt overhode, men paven blir valgt tilfeldig av et barn med bind for øynene. Kopterne tror dette «hellige alterlotteriet» er en guddommelig inngripen som bestemmer hvem som skal lede Den koptisk-ortodokse kirke.

Et barn med bind for øynene velger et tilfeldig navn som blir utpekt som den neste koptiske paven i 2012.

En radering som viser hvordan den originale Peterskirken så ut innvendig.

Den moderne basilikaen slik den ser ut i dag, sett fra Petersplassen.

Freskomaleriene i Det sixtinske kapell blir sett på som Michelangelos viktigste kunstverk.

Utsikten over Petersplassen, som er utrolige 320 meter lang og 240 meter bred.

68 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 68

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:03

Sveitsergarden er den minste stående hæren i verden, med sine rundt 130 soldater.

Sveitsergarden

Gardens uniform Dette iøynefallende antrekket har sitt opphav fra renessansens krigføring.

Farger

Sveitsergarden er en av verdens eldste militæravdelinger. Den er del av en militærtradisjon som går fem hundre år tilbake i tid.

Det kan virke som disse fargerike soldatene er et artig innslag fra renessansen til glede for turistene, men de har faktisk en viktig funksjon som pavens sikkerhetsvakter.

Opprinnelsen for sveitsergarden går tilbake til 1506, da pave Julius II leide inn sveitsiske soldater som sine personlige livvakter. I denne perioden strakte pavestatene seg langt utenfor Vatikanets murer, og pavemakten var ofte innblandet i konflikter med nabolandene. De sveitsiske leiesoldatene ble sett på som utmerkede krigere, og for den rette summen kunne enhver prins eller hertug leie seg en tropp av disse elitesoldatene, noe som kunne bli avgjørende på slagmarken.

I 1527 sto sveitsergarden imidlertid overfor en katastrofe under plyndringen av Roma. En invaderende hær med den hellige romerske keiseren Karl Vs 189 gardister holdt stand for å forsvare Vatikanet og pave Klemens VII, og alle unntatt 42 soldater ble drept i et siste brutalt slag ved Sankt Peters helgengrav. Garden hadde gitt paven nok tid til å rømme ut av byen gjennom en hemmelig gang.

Selv om dagens garde ikke har stått overfor noe i nærheten av slike farer, holder de en høy militær standard. De er utstyrt med tradisjonelle hellebarder og sverd, men hver rekrutt må ha tjenestegjort i den sveitsiske hæren, med kompetanse innenfor våpenhåndtering og nærkampteknikker. Sammen med gendarmkorpset beskytter sveitsergarden også paven når han er på utenlandsbesøk.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 69

De røde, blå og gule stripene på uniformen representerer familiefargene for to paver fra 1500-tallet, Leo X og Julius II.

Hodeplagg Båthjelmen blir brukt i seremonier og ved viktige anledninger, mens baskerluen blir brukt i normal tjeneste.

Trøye Denne tradisjonelle jakka bæres under et metallpanser ved spesielle anledninger.

Tradisjonell uniform Utformingen og stripene på uniformen er inspirert av freskomaleriene fra renessansen. Men de bruker et enkelt blått plagg ved oppgaver om kvelden.

Opptakskrav Alle menn i sveitsergarden må være sveitsiske statsborgere, og i tillegg må de lære å snakke flytende italiensk før de kan bli en del av troppen.

Hellebard Hellebarden ble brukt av sveitsiske leiesoldater i middelalderen og i tidlig moderne tid og ble opprinnelig laget for å bryte gjennom rustninger. I dag har de kun symbolsk verdi.

Bare menn

© Getty; Wiki/LobozPics/ Claudio Gennari

Visste du at?

Per i dag er det bare menn som kan bli med i garden. De må være friske og yngre enn 30 år.

Ny Vitenskap | 69

01.03.2019 12:03

HISTORIE

Valg av ny pave Valget av ny pave er en prosess som er innhyllet i religiøs høytidelighet, ritualer og hemmelighold.

Etter tradisjonen skal kardinalkollegiet møtes i det som kalles konklave for å velge den nye paven, som også blir kalt Sankt Peters etterkommer, biskop av Roma. Han er overhode for en menighet som teller mer en én milliard mennesker.

I flere hundre år har konklavene samlet seg inne i Vatikanpalassene, og de låses inne for å hindre at utenforstående kan påvirke avstemmingen. Under konklaven i 1484 ble kardinalene til og med tvunget til å spise og sove under kummerlige forhold i Det sixtinske kapell.

Til tross for disse forholdsreglene, har det vært mistanke om kjøp av stemmer og andre knep i flere konklaver. De historiske maktkampene, alliansene, fraksjonene og intrigene i europeisk politikk hadde ofte gode vilkår i disse forsamlingene. Selv om man ikke kjenner til tilfeller av fusk i moderne tid, forblir konklaven en skjult prosess med stivbeint maktfordeling.

Sørgeperiode Den starter den dagen paven begraves, og Vatikanet starter en ni dager lang sørgeperiode med messe hver dag. Den døde svøpes i en seremoniell kappe.

Konklaven Holdes bak lukkede dører, og pavevalget følger en streng og hemmelig rutine.

Konklaven Etter sørgeperioden samles 120 kardinaler i Det sixtinske kapell. Dørene låses, og runder med avstemming på den nye paven starter.

Røyk fra pipa Alle stemmesedler brennes i en ovn sammen med et spesielt fargestoff – sort betyr at man ikke har oppnådd 2/3 flertall, hvitt betyr at en ny pave er valgt.

Paven dør Når den sittende paven er erklært død, eller i sjeldne tilfeller trekker seg tilbake, blir kardinalkollegiet innkalt til Vatikanet.

Pavens kjøretøy gjennom tidene I flere tiår har paven brukt ulike kjøretøy når han er på farten.

70 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 70

Det sixtinske kapell

1878–1903

1800-tallet

Bærestol – Leo XIII

Vogn – Forskjellige

På 1800-tallet ble pavene båret rundt i disse rikt dekorerte bærestolene, både åpne og lukkede. De ble båret av vakter.

Gjennom hele 1800-tallet brukte de hestetrukne vogner. De var polstret med rød fløyel og utsmykket med forgylte graveringer.

1930

1965

Mercedes-Benz Lincoln Nürburg 460 Continental – Pius XI – Paul VI Denne modellen hadde et skreddersydd høyrødt baksete og ble til og med prøvekjørt av Pius XI selv.

Denne seks meter lange limousinen hadde en spesialbygget frontrute på taket og en sveiv som kunne heve og senke pavens sete.

1978–2005

1979

Fiat Ford D-Serie Campagnola – – Johannes Paul VI, Paul II Johannes Paul II Denne ombygde I mai 1981 kjørte Johannes Paul II i den åpne firehjulstrekkeren da han ble skutt.

lastebilen er forsterket med uknuselig glass og har plass til 16 personer.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:04

Visste du at?

Det hellige bispedømmet eier pavepalasset Castel Gandolfo, en villa fra 1600-tallet 25 km sørøst for Roma.

Kardinaler samlet i Det sixtinske kapell i konklaven i 2013, etter at pave Benedikt XVI hadde abdisert.

5

Stemmeseddel Hver kardinal skriver navnet på sin kandidat på et lite stemmekort, under setningen «Eligo in Summum Pontificem»: «Jeg velger som fremste pave».

Valgkontrollører Tre kardinaler fungerer som stemmetellere, tre er kontrollører som dobbeltsjekker tellingen, og tre stykker assisterer kardinaler som ikke kan møte pga. sykdom.

DE VERSTE PAVENE

Paul IV: «Fanatikeren» Han sto bak den romerske inkvisisjonen som nådeløst jaktet på og brutalt straffet anklagede kjettere. Paul IV brente også hundrevis av angivelig blasfemiske bøker, og drev en voldsom forfølgelse av Romas jødiske innbyggere.

Benedikt IX: «Den skandaløse» Han ble pave ved tre ulike tilfeller og engasjerte seg i flere forhold (noe som var forbudt for prester). Han solgte til og med tittelen slik at han kunne gifte seg. Etter å ha konspirert seg tilbake til makten ble han endelig avsatt i 1049.

Avstemmingen En og en kardinal går fram til alteret i kapellet, sier en stille bønn og en ed, før de slipper stemmesedelen i en kalk.

Leo X: «Den grådige»

Tellingen Når alle stemmene er avgitt, blander stemmetellerne stemmene godt i begeret før de starter tellingen. Alle navn og stemmesedler blir trædd inn på et kjede med en nål.

Hver dag det ikke er valgt en pave, går kardinalene tilbake til rommene sine på Vatikanets eneste hotell, Domus Sanctae Marthae.

Stefan VI: «Hevneren»

Hver gang tellingen er fullført, brennes stemmesedlene i ovnen.

Det kreves to tredels flertall fra konklaven.

Mercedes-Benz Leyland 230-G – Constructor Johannes Paul II – Johannes Den spesielle hvelvingen Paul II av pleksiglass på denne bilen ble senere gjort skuddsikker for å gi ekstra beskyttelse.

1988

Range Rover Ferrari Mondial – Johannes Paul – Johannes II Paul II

En annen bil som ble Denne ble laget til pavens laget til besøket i besøk i Storbrtannia i 1982. Storbritannia, var blant de Den veier over 21 tonn, og første pavemobilene som tok seks uker å bygge. hadde skuddsikkert glass.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 71

1982

Mens han var på beøsk hos Ferarri i Maranello i Nord-Italia, tok den hellige far en kjøretur i en Mondial kabrilet.

1999

Buss – Johannes Paul II Etter å ha gjort jobben under et besøk i Mexico i 1999 ble denne ombygde bussen omgjort til et permanent minnesmerke.

2015

2013 til i dag

Jeep Wrangler – Frans

1984 Renault 4 – Frans

Ved pavens besøk i USA i 2015 brøt denne kraftige firehjulstrekkeren med tradisjonen da de droppet det skuddsikre glassburet.

Dagens pave liker det enkle og kjører selv rundt i Vatikanet i en gammel Renault som har gått mer enn 299 000 kilometer.

© Illustrations by Ed Crooks & Nicholas Forder; Alamy; Getty

Stefan beordret at hans døde forgjenger, pave Formosus, skulle graves opp og stilles for retten for korrupsjon. Deretter lemlestet han liket og dumpet det i elven Tiber.

En ny pave?

1982

Aleksander VI: «Intrigemakeren» Han ble beskyldt for å ha kjøpt seg makt, og Aleksander hadde også flere barn og en hemmelig hustru. Han utnevnte sin tenåringssønn til kardinal og brukte posisjonen sin til å styrke dynastiet sitt.

Tilbake til innkvarteringen

1980–2012

Leo lovfestet salg av «ettergivenhet» i kirken og tok betaling i bytte for fritak for, eller reduksjon av, straff for synder. Denne korrupte praksisen bidro til Martin Luthers reformasjon.

Ny Vitenskap | 71

01.03.2019 12:04

HISTORIE

Hvordan vet vi at dinosaurene hadde fjær?

Det viser seg at fossiler har bevart mer enn bare beinstrukturen.

M

ange av oss har vært fascinert av dinosaurer helt siden barndommen. Vi hørte om troverdige jegere, tårnhøye bladspisere, pansrede krigere og svevende kjemper. Hvis vi legger til den undringen vi følte da vi lærte at planeten vår en gang tilhørte dem, at før vi arvet den (selvutnevnte) tittelen som Jordas mest høytstående dyr, var det dinosaurene som regjerte. I filmer, bøker og tegneserier så vi lenge for oss dinosaurene med skjell og tykk hud, litt som de reptilene vi ser i dag – som for eksempel den skremmende, men fantastiske komodovaranen. En skrekkinngytende framtoning som denne er tross alt passende for en gruppe som erobret

Fargemysteriet er løst Nå vet vi trolig at dinosaurene var pyntet med en eller annen form for fjærdrakt, men hvilke farger hadde de? Hvis vi ser på dagens fugler, som er etterkommere av dinosaurene, ser vi et spekter av fargede fjær som har en lang rekke funksjoner, bl.a. kamuflasje og å tiltrekke seg en make. Men med begrenset innsikt i dinosaurartenes adferd kan vi bare gjøre en kvalifisert gjetning om hvordan disse faktorene kan ha hatt innvirkning på fjærfargen.

Heldigvis er det fossiler som gir oss konkrete bevis for fargene dinosaurene hadde, iallfall for noen farger. Med et avansert mikroskop kan vi i godt bevarte fossiler finne avtrykk av pigmentmolekyler som er bevart gjennom flere titalls millioner år.

Disse pigmentene har markerte former som har ansvaret for bestemte farger, og forskerne kan da se hvilken fargetone en dinosaur hadde. Vi kan også sammenlikne strukturene i disse eldgamle pigmentene mot dagens fugler, og slik kan vi klare å løse fortidens hemmeligheter ved hjelp av nåtiden.

72 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 72

verden. Men vil vår oppfatning av dinosaurene endre seg hvis vi fant ut at noen av dem hadde fjær, og at noen til og med var dunete?

Forskerne fant det første beviset på fjærkledde dinosaurer for mer enn 150 år siden, da de oppdaget urfuglen. Etter at dyret døde ut, ble det liggende igjen et svært godt bevart fossil, og under armene fant man avtrykk av mange gjenkjennelige buede former. Det var tydelig for alle – urfuglen hadde fjær. Det var imidlertid ikke før på 1990-tallet at forskerne klarte å finne flere bevis som viste at urfuglen ikke var alene om å ha fjærpryd. Arkeologer i Kina gravde ut en samling komplette fossiler som hadde en

tydelig krans av «dinodun» rundt skjelettavtrykkene, og de slo fast at det hadde vært en form for primitive fjær, eller pels.

Dagens eksperter er av den oppfatning at hele gruppen av dinosaurer som kalles theropoder, mest sannsynlig hadde en eller annen form for fjær. Det har trolig begynt som dunete, primitive stubber, men hos noen arter har det utviklet seg til fullt brukbare, fjærkledde vinger som av og til ble brukt til å fly med. Det kanskje mest fascinerende er at de høyt elskede velociraptor og T-rex tilhørte denne gruppen. Så disse fryktinngytende skapningene har kanskje sett mer «kosete» ut enn vi tidligere har trodd.

Fjærkledd slektstre Theropod-fjær utviklet seg til hjelp for dinosauren på mange måter fra forkledning til flyvning.

Fibre Protofjærene besto av enkle, innhule fibre. De utviklet seg senere til fjær hos mange arter.

Dotter Protofjærene utviklet seg til dotter med flere fibre som ga dinosaurene en krans av dun, enten flekkvis eller over hele kroppen.

Stubber Gjennom mange generasjoner ville dottene ha utviklet seg til mer stive og velordnede strukturer med stubber som satt fast i en stilk i midten.

Fjær Til slutt ville stubbene krysset seg med strukturer som kalles barbuler, som ville gitt avanserte fjær som ville holdt til flyvning.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:04

Visste du at?

Selv om de levde i den samme periode som dinosaurene, så var de berømte pterodaktylene faktisk fugler, ikke dinosaurer.

Regnbuedinosauranden

Forskerne oppd fjær like farges aget at caihong juji hadde prakende som kolibrien.

En dinosaur på størrelse med en and, som hadde fasong som en fugl og snute som en rovfugl, lyste trolig opp i skogene i den mesozoiske æra med sin glorete framtoning. Den ble kalt caihong juji, eller «regnbuen med den store kammen», og nylig avdekkede fossilrester av dyret er funnet med perfekt bevarte fjær. De hadde fragmenter av pigmentsekker kalt melonosomer. Formen og utførelsen på disse sekkene er mest lik de regnbuefargede fjærene til kolibrien, og det betyr at caihong trolig hadde en fjærdrakt som skinte i regnbuens farger. Vi kan bare spekulere i hensikten, men kolibrier og påfugler viser fram sine livfulle og fargerike fjær når de skal skaffe seg en make, så det kan være at denne dinosauren fant kjærligheten på samme måte.

Moderne reptiler som komodovaranen har inspirert oss til å tro at alle dinosaurer hadde skjell og ikke fjær.

Skjellete Mange dinosaurer utenfor theropodfamilien har trolig vært mest skjellete, og noen ganger dekket av et tykt panser.

Kamuflasje Dinosaurer med pelsliknende fjær kan ha klart å holde seg skjult, takket være sin mønstrede og fargede drakt.

Protofjærenes opprinnelse © Alamy; Getty; Velizar Simeonovski, The Field Museum, for UT Austin Jackson School of Geosciences

Man antar at primitive fjær kalt protofjær var vanlige på theropodens forfedre.

Hastighet Dinosaurer med lange bein, korte, fjærprydede armer og fjærprydede haler kan ha brukt de brede fjærene til å skaffe seg ekstra hastighet.

«Arkeologene gravde fram fossiler med en tydelig krans av ‘dinodun’ rundt skjelettavtrykkene» WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 73

Flyvning Arter med store, fjærkledde armer begynte trolig å fly og brukte sine lange haler til å styre med.

Glideflyvning Noen theropoder hadde fjærkledde bein i tillegg til fjærkledde armer og haler. Da kunne de trolig bruke den økte luftmotstanden til glideflyvning.

Ny Vitenskap | 73

01.03.2019 12:05

NY VI­TEN­SKAP

02 2019

HJER­NE­FYLL

Her ser vi James Webb-romteleskopet som blir kontrollert for å sikre at det tåler de ekstreme temperaturene i rommet.

Hvorfor er JWST forsinket?

n James Webb Space Telescope (JWST) skulle egentlig lanseres i 2007, men er nå forsinket til minst 2021. Noe av grunnen til det er enkle byggetekniske feil som løse bolter, men hovedgrunnen er at JWST har så mye nye ideer og teknologi som er mye mer avansert enn det gamle

romteleskopet Hubble. Det har tatt lengre tid enn forventet å finne opp og teste disse nye teknologiene, men det er ikke særlig overraskende.

Slike avanserte prosjekter er ofte forsinket fordi de hele tiden skal skyve vitenskapene framover ved å takle det ukjente og løse vanskelige problemer.

Brilleglassene kompenserer for ufullkomment syn ved å bøye lyset før det når øyet.

Hvordan kan briller korrigere synet ditt? n Øynene våre sørger for at vi kan se gjennom å samle lyset gjennom pupillene og bøye lysstrålene inn mot netthinnen bakerst i øyet.

Hornhinnen og linsen har ansvaret for å bøye lyset akkurat riktig, slik at det fokuserer perfekt på netthinnen. De som er nærsynte, fokuserer lyset foran netthinnen, og de som er langsynte fokuserer lyset bak netthinnen. Brilleglassene korrigerer dette og bøyer lyset før det når øynene dine. Da ender lyset opp med å fokusere på netthinnen.

74 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 74

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:05

HJER­NE­FYLL

Hva skjer i hjer­nen når du kje­der deg?

Tungtvann brukes i atomreaktorer for å saktne nøytroner som frigjøres i en kjernefysisk fisjon.

Hva er tungtvann? n Hydrogenatomer finnes naturlig i tre former, protium, deuterium og tritium. Protium er den vanligste formen for hydrogen, og den består av et proton og et elektron. Deuterium har et nøytron sammen med protonet i atomkjernen, og tritium har to nøytroner.

Hvis vannet inneholder store mengder deuterium i stedet for protium, da har det flere nøytroner enn vanlig vann, og vi kaller det «tungtvann». Hvis vann inneholder mer tritium, sier vi at det er «tritiert vann», som er etsende og radioaktivt!

Det blir ikke blåst offside når en spiller mottar ballen direkte etter målspark, hjørnespark eller innkast.

Hvordan viskes blyantmerkene ut? n Når du gnir et viskelær mot papiret, skaper du friksjon som produserer varme. Det gjør at viskelæret blir klebrig og klarer å plukke opp partiklene med blyantgrafitt fra arket.

Vet planter at de blir spist?

© NASA and James Gunn; Getty

n Det finnes bevis som antyder at planter reagerer på sultne larver. Når forskerne spilte av lyder der disse dyrene gumlet i seg blader, så de at plantene frigjorde sennepsolje, en kjemikalie som er giftig for larver.

Hva er offside? n Offsideregelen går ut på at når en spiller sender ballen til en lagkamerat som er på motstanderens banehalvdel, må det være minst to spillere fra motstanderlaget mellom angrepsspilleren og målet. Reglen er der for at spillerne ikke skal bli hengende ved motstanderns mål og fiske, og dermed få en fordel.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 75

Ny Vitenskap | 75

01.03.2019 12:05

HJER­NE­FYLL

Hva skjer fysisk i kroppen når vi ler?

Latter får hjertet til å slå raskere, og det øker blodtrykket.

n Når vi ler, vil blodtrykket stige, hjertet slår raskere, pusterytmen endrer seg, og kjemikalienivåene i hjernen forskyver seg. Alle disse fysiske endringene utgjør til sammen mange helsefordeler, deriblant kan det løse opp spenninger og hjelpe oss med pusteproblemer. Regelmessig latter er til og med med på å senke nivået av stresshormonet kortisol, og det er med på holde immunsystemet i toppform. Derfor kan det faktisk stemme at en god latter forlenger livet.

Søvnparalyse er mest vanlig blant tenåringer og unge voksne, men det er ikke farlig.

Hvem var ismannen Ötzi? n I 1991 fant noen turister de 5300 år gamle, mumifiserte levningene av en mann i Alpene. Han fikk kallenavnet «Ismannen Ötzi» og blir nå oppbevart ved Südtiroler Archëologiemuseum i Bolzano i Italia. Ötzi var om lag 45 år gammel, rundt 160 cm høy og veide ca. 50 kilo. Han var ikke i toppform, og reparasjoner på utstyret hans antyder at han kan ha vært på farten ganske lenge. Han var på vei langs en fjellrygg da han døde, hadde akkurat spist et måltid bestående av villgeit og korn, og hadde med seg en sirlig utformet kobberøks, noe som antyder at han kan ha vært en mann med en viss status.

76 | Ny Vitenskap Vi­ten­skap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 76

Hva er søvnparalyse?

Rekonstruksjonen viser hvordan Ötzi kan ha sett ut.

n I løpet av en normal natts søvn vil hjernen gå inn i en tilstand kalt REM (Rapid Eye Movement). Det er under REM-søvnen vi drømmer, vanligvis mot slutten av søvnsyklusen. For å hindre eventuelle fysiske reaksjoner på drømmen som finner sted, går kroppen inn i en paralysert tilstand slik at ikke musklene beveger seg. Dette kan også skje når vi er våkne, du tenker klart, men klarer ikke å bevege kroppen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:05

HJER­NE­FYLL Spillet Musefelle er basert på ideen om en Rube Goldbergmaskin.

Hva er en Rube Goldbergmaskin?

Hvorfor har ikke røde blodceller kjerne?

n Den er oppkalt etter illustratøren Rube Goldberg, som var berømt for tegneserier med tøysete duppeditter.

Rube Goldberg-maskinene er overdrevent kompliserte innretninger som skal gjennomføre enkle oppgaver på latterlig kompliserte måter.

n Røde blodceller har kjerne når de blir skapt, men denne blir ødelagt når cellene blir modne. Når kjernen forsvinner, får de røde blodcellene mer plass til å lagre hemaglobin, molekylet som oksygenet kan feste seg til. Mer hemaglobin betyr at cellene kan frakte mer oksygen rundt i kroppen.

Hvem er den nærmeste slektningen til dronten? n Mankeduen er drontens nærmeste levende slektning. Det er en fargerik fugl som stort sett finnes på Nikobarøyene sørøst i Asia, men bestanden er dessverre minkende.

Hvorfor går mikrobølgefatet rundt og rundt? n Mikrobølgeovnene varmer maten med korte radiobølger kalt mikrobølger, som kommer ut fra veggene inne i ovnen og trenger gjennom maten din. Siden de bare treffer maten fra visse vinkler, går fatet rundt slik at alle områder blir truffet og maten blir jevnt oppvarmet.

n Det er ikke bra å skille en hundevalp fra moren de første åtte ukene av livet, siden det er avgjørende for valpen å få i seg viktige næringsstoffer og antistoffer gjennom morsmelken. Den lærer også viktig adferd fra mor og søsken. Så fort valpen har vent seg til fast føde, vil moren trolig bruke mindre tid på den uansett, så da kan den lære å overleve uten henne. Valper kan være litt engstelige i starten etter separasjonen, men med mye oppmerksomhet fra den nye eieren vil de raskt bli like lykkelige uten moren.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 77

© Wiki/ Thilo Parg/ Tomfriedel; Getty; Pixabay

Er det slemt å skille hundevalper fra moren?

Valper bør ikke skilles fra moren før de er åtte uker gamle.

Ny Vitenskap | 77

01.03.2019 12:05

NY VI­TEN­SKAP

02 2019

AK­TI­VI­TE­TER INSPIRIA science center | Sarpsborg

Jakten på dinosaurene 16.–17. mars Hvorfor døde dinosaurene? Og hvordan kan vi egentlig vite hvordan de så ut? Funn og utgravinger har gitt oss svaret på mange av spørsmålene, men det er fortsatt veldig mye vi ikke vet. Helgen 16.–17. mars skal vi fordype oss i paleontologenes verden med utgraving av fossiler og forskning på dinosaurenes fantastiske tidsalder.

Utlån av sykkelutstyr til aktivitetsparken INSPIRIA har en flott utepark, og når snøen smelter, er det igjen tid for utlån av sykkelutstyr i helger og ferier. I parken er det noe for alle; 360 meter lang trafikkopplæringsbane med lyskryss, bygater, skilt, rundkjøring og ikke minst gangfelt for de myke trafikantene. De aller minste har egen sykkelbane for trehjuls- og løpesykler. Og for de aller tøffeste har vi en 120 meter lang pumptrack-bane for BMX, skateboard, sparkesykkel og vanlig sykkel. Vi har også ulike elsykler du kan teste ut i den 500 meter lange elsykkelbanen.

78 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 78

Påskekrim på INSPIRIA 13.–22. april I påskeferien tar vi fram hansker, forstørrelsesglass og sperrebånd for å løse årets krimgåte! Se etter fingeravtrykk og skjulte spor, knekk koder og hemmelige beskjeder, og ikke minst, avslør hvem som står bak årets ugjerning.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:05

AK­TI­VI­TE­TER 1

1b

Nordnorsk vitensenter | Tromsø

Ingen påske uten krimlab på Nordnorsk vitensenter Nordnorsk vitensenter arrangerer eksperimentklubb i vinterferien.

Da får barna på mellomtrinnet en spennende uke med varierte eksperimenter og aktiviteter, både inne og ute. I mars får de besøkende oppleve«science busking», når Nordnorsk vitensenter demonstrerer myriader av underfundige og gøyale mini-eksperimenter. Det oppstår

også stadig nye mysterier som de besøkende på Nordnorsk vitensenter må løse i påsketiden. Vitensenteret gjør klar sin krimlab hvor man kan analysere fot- og fingeravtrykk, sammenlikne DNA-prøver, identifisere mystiske stoffer og substanser, vurdere bevis og finne hull i forklaringene under avhør av vitner. Bli med og avslør den skyldige!

2

3

4a 4b

5

6

7 8 10 9

Vi­ten­sen­ter­for­en­in­gen De re­gio­na­le vi­ten­sent­re­ne er: 1

Nord­norsk vi­ten­sen­ter

Hansinse Hansens veg 17, 9019 Tromsø Tlf: 77 62 09 45 1b Nord­norsk vi­ten­sen­ter avd. Finn­mark 2 Vi­ten­sen­te­ret i Trondheim

Kon­gens gate 1, 7400 Trondheim Tlf: 73 59 61 23 3

VilVite

Thormøhlens gate 51, 5006 Bergen Tlf: 55 59 45 00 4a

Jær­mu­se­et Vi­ten­fa­brik­ken

Stor­ga­ta 28, 4307 Sandnes Tlf: 47 77 60 20 4b

Jær­mu­se­et Vitengarden

Kviavegen 99, 4367 Nær­bø Tlf: 47 77 60 20 5

Vi­ten­sen­te­ret Sør­lan­det

Kyst­vei­en 2, 4841 Arendal Tlf: 37 00 67 67 6

DuVerden

Toll­bu­ga­ta 23, 3933 Pors­grunn Tlf: 95 42 89 59 7

Vi­ten­sen­te­ret Inn­lan­det

Bren­ne­ri­ga­ta 1, 2815 Gjø­vik Tlf: 95 90 11 11

8 Oslo Vi­ten­sen­ter, Norsk Tek­nisk Museum

Kjels­ås­vei­en 143, 0491 Oslo Tlf: 22 79 60 00

r ø l s v a og d e m «Bli skyldige!» den WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 79

9

IN­SPI­RIA scien­ce center

Bjørn­stad­vei­en 16, 1712 Grå­lum Tlf: 03245 / 69 13 93 00 10

Vitenparken Campus Ås

Fredrik A. Dahlsv. 8, 1430 Ås Tlf: 64 80 86 00

Mer info på www.vitensenter.no

Ny Vitenskap | 79

01.03.2019 12:05

NY VI­TEN­SKAP

02 2019

AK­TI­VI­TE­TER VilVite | Bergen

Vinter med vitenshow Showglade kollegaer fra norske vitensentre skaper ekstra gnist, puff og pang på VilVite i vinter. Med ingrediensene humor, kjemikalier og en dose magi – blir det duket for vitenshow med godt humør!

Realfag rocker!

I vinter kan du oppleve flere kule vitenshow på VilVite.

Vitenshowene er forskjellige, men en fellesnevner er gløden og gleden over naturvitenskapens verden. Vi kaller det for realfagsglede!

I vinterferien (23.–24. februar) kommer Forsker-Fredric fra Vitensenteret i Trondheim for å spre trøndersk realfagsglede. Tor Inge fra Vitensenteret Sørlandet er vinterens sørligste vitenshow-bidrag og kommer første helgen i mars (2.–3. mars). Mon tro om han bringer sørlige breddegrader til Bergen? På ukedagene i uke 9 kan du glede deg til VilVites egne show. Én ting er sikkert: Vitenshow er gøy, og til og med lærerikt!

Delta på kurs og bli en vitenshower I uke 9 kan barn og ungdom lære triks om hvordan de kan holde sine egne vitenshow. Her er det duket for søl, moro og lærerik underholdning.

«K jemiMagi er et stille show hvor eksperime fokus med far ntene er i ge og glød» Kriminspirert påske med detektivskole og vitenshow I hele påsken kan du oppleve det påskeinspirerte vitenshowet med Kjell-Løk Holmes, oppleve eggsperimenter, dekorere egg og også få andre kreative oppdrag i Skaperhagen. Om du vil prøve deg som detektiv, kan du i påskeuken bli med på VilVites detektivskole. Alle aktivitetene 80 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 80

er inkludert i inngangsbilletten – så langt det er plass.

Som et ledd i VilVites samfunnsoppdrag ønsker vitensenteret å gi barn og ungdom realfagsglede. Målet er å gi den oppvoksende generasjonen realfagsglede gjennom gode opplevelser.

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:05

AK­TI­VI­TE­TER

Vitenparken Campus Ås

Se inn i det usynlige Du kan også besøke utstillingen «Se inn i det usynlige» hvor du kan leke med interaktive installasjoner og se hvorfor forskernes hverdag er så spennende. En forsker er nysgjerrig og kreativ – det er sikkert du også!

VitenSøndag Bli med VitenSkolen hver søndag på aktiviteter for hele familien! Det blir lek og eksperimenter med mat, bioteknologi, koding eller fysikk. Vi er enten i vårt nye Makerspace i kjelleren, på kjøkkenet MatLab eller ute i den flotte parken.

t e d i n «Se in – bli med e g i l n y s u » og lek!

WWW.NYVITENSKAP.NO

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 81

Ny Vitenskap | 81

01.03.2019 12:05

NY VI­TEN­SKAP

02 2019

AK­TI­VI­TE­TER Vitensenteret i Trondheim

Skaperfestival 9.–10. mars fyller vi Vitensenteret med kreative og skaperglade utstillere. Denne helgen møtes teknologi, kunst og vitenskap, og du kan delta på lærerike verksteder og spennende vitenshow. Du kan også møte troopere fra Star Wars! Denne helgen får vi nemlig besøk av kostymeklubben Nordic Garrison.

«Du kan også møte troopere fra Star Wars!»

82 | Ny Vitenskap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 82

WWW.NYVITENSKAP.NO

01.03.2019 12:06

Nes­te ut­ga­ve i salg fra 23. april e d n e n n e p s e r d n a g o

NYHET: tester og anbefalinger fra

Gaming-utstyr som rister

Verdens første sammenrullbare TV

Snart vil du også kjenne fra hvilken retning du blir beskutt.

ISSN 2464-1359

1916

R E N A K L U V S N E D TENK OM ALL VEURDD SAMTIDIG? H A DDE U T BR spørsmål

02 19

DYRENES FRONTLINJE BESKYTTER JORDAS MEST SÅRBARE ARTER

Hva betyr egentlig

KLINISK TESTET?

SLIK BLIR VI KVITT

ROMMET VS. HOLLYWOOD

VERDENS STØRSTE RENSEMASKIN BAKTERIER SOM SPISER PLAST SLIK RESIRKULERER DU Evel Knievel

Vi skiller fiksjon fra fakta 91002 7 023060 323011

Ny Vitenskap Nr. 02-2019 kr 79.90,-

bc

2301

002

HISTORIE/VITENSKAP

NYTT

Den GENETISKE REVOLUSJONEN

Fra vi oppdaget DNA til genredigering

NYVITENSKAP OG LIVESCIENCE.COM SAMARBEID:

Ny eksoplanet

Ny oppdagelse svært nær vårt solsystem

VATIKANETS dramatiske historie Dyrking av celler

Dyrkede nyrer inneholdt hjerneceller

DE TØFFESTE STUNTENE Modige adrenalin-junkyer

HVORDAN VET VI AT

DINOSAURENE

Modige adrenalin-junkyer som som ikke ikke er er redde redde for for åå dø. dø.

HADDE FJÆR?

SkisseCover2-19 v2.indd 1

23.01.2019 12:31

I sam­ar­beid med vitensentrene:

Ny Vi­ten­skap sam­ar­beider med de re­gio­na­le vi­ten­sent­re­ne om innhold i magasinet. Med vi­ten­sent­re­nes 200 med­ar­bei­de­re får vi høy fag­li­g kom­pe­tan­se og kan pre­sen­te­re spen­ nen­de ny­he­ter in­nen forsk­ning og ut­vik­ling i Norge.

Ma­ga­si­net er en vi­de­re­fø­ring av Hvor­dan det vir­ker.

Ut­gi­ver: Orage AS Org.nr. 998701023 Jarlsøveien 50, 3124 Tøns­berg Tlf. E-post:

Dinosaurenes

SISTE DAGER

Tlf. kundeservice: 67217921 E-post: nyvitenskap@aboservice.no Re­dak­tør: Line Ther­kel­sen Fagansv.: Geir End­re­gard Design: Jeanette Hanvik, Bens Aarø Opp­lag: 15 000 An­non­ser: E-post: Trykk:

Kan vi redde Jorda

FRA ROMMET?

47466000 post@orage.no

Thomas Bjällhag thomas@orage.no Artko

Ny Vi­ten­skap er ut­gitt på li­sens fra Future Publishing Li­mi­ted. Alle ret­tig­he­ ter i det li­sen­sier­te ma­te­ria­let, her­un­der nav­net How it Works, til­hø­rer Future Publishing Li­mi­ted, og det kan ikke re­ pro­du­se­res, ver­ken helt el­ler del­vis, uten skrift­lig sam­tyk­ke fra Future Publishing Li­mi­ted. ©2018 Future Publishing Limited. www.futureplc.com Bildene på forsiden av magasinet krediteres: © Thinkstock, Getty Images.

Vi ser nærmere på

KAN VI SKAPE ET VIRKELIG

MEGAMASKINENE Face­book: Facebook.com/Ny­Vi­ten­skap

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 83

E-post: post@nyvitenskap.no

Nettside: www.nyvitenskap.no

01.03.2019 12:06

Hva bringer framtiden?

Hvordan stopper vi klimaendringene? Vil roboter ta over for oss? Kan vi leve på Mars? Hvorfor utryddes froskene? Kan vi få superkrefter?

SPAR

320,ALPRIS NORM

419,-

Abonner på Ny Vitenskap og få med deg spennende nyheter innen forskning og utvikling

3 utgaver for kun 99,(Normalpris 419,-) NEun PusEog Nept JEMUran ETT PÅ T ISK

ke til l tilba e vi kern Fors

Dng RO usta

TFord M HO nye et på ECH nser HI-TUnder pa

ISS

N 246

4-1359

03 18

haug Bor illiard ete mant en m ny hv Nor– metteer med nesk men

18 0S ID ER

KROPPEN

1829

NYVITENSKAP

e

les E e å R HEL My ENDE FO N EN SP

N ILIE er FAM100 sid

7 ÅR DET E EN TAR RDØY IS? Å FOTYGG

KROPPEN NYVITENSKAP

AUVAT

ING KN RS FO LIG R ÅR RIE R, D EO TE ST HE JON Y E N AS SK PIR AL NS R F KO SLØ & AV

N VI KU

10% AV

AV

?

EN RN HJE

ER UM RD BLI ILL? SP EO VID AV

ELIG LD VO

EN DINGS? ELANTRIK MÅN LM VAR RE FI BA HORN ENE? KING EN kap E VI HJELM Vitens 8 Ny 201 HADD PÅ 03- Nr. 3

7 023

bc

90, AP kr 79.

SK

00

81

FER GLY EO I| G 2301 YM LK ISBN: 978-82-8343-321-0 SS A

060

323

EN

003

HIST

HVA SKJER NÅR VI BLIR

TE GAMLE? ORS TF DIETVEÅR L R

ne er reg mm e bemi ko na atiker tsu tem ma r neste nå

IE/VIT

1

7 023060 021818

orage.no

74007

BEDRE HELSE

HVA BØR JEG SPISE?

Gratis bok ste e før viktig t liv de i dit på dene ne Vi ser 12 må

orage.no

d

.ind

rNo

ove

18C

IKKE IG Å US? FARL OD DET FLYM ER UKE BR

Nå r og I| P hvo RER K LU NS OJA kan

SMITTE-

EPIDEMIER

TANKER?

KE TSE I TÅ KE ORSUUNAM RIS ÅF T ETA EN LAN

| TR

LES OM

ANATOMI KROPPEN I ARBEID

KAN VI LESE

OR

011

PLU NV3

• Ny vitenskap om KROPPEN •

ER UK BR

Best-r lgplaeg se Nytt op

FÅ DU E KAN ISM ?

ER KSIN

Vil du vite mer om immunforsvaret? Om lykke kan kjøpes? Vi presenterer 180 fargerike sider som vil forklare deg det meste du lurte på om den fantastiske menneskekroppen vår.

18

4.20

23.0

6

09:0

VI SER NÆRMERE PÅ

GENER

HVA ER LYKKE? 1735 Kr. 179,00 bc 2181 007 FAKTA

MUSKELKRAFT

YOGA VI GUIDER DEG

Supertilbud for nye abonnenter! Bestill 3 utgaver av Ny Vitenskap for kun kr 99,og få boka NY VITENSKAP KROPPEN helt uten ekstra kostnad (verdi 179,-).

Bestill på nyvitenskap.no.

Kan også bestilles på tlf.: 67 21 79 21 Tilbudet gjelder for nye abonnenter. Abonnementet er løpende og fortsetter automatisk til oppsigelse. Det er ingen bindingstid på abonnementet.

Prisen er inkludert porto, både på ekstra bok og månedlige magasiner.

NoNV2-19 230119 FINAL.indd 84

01.03.2019 12:06