Ny Vitenskap #1 2019

NYHET: tester og anbefalinger fra

Apple MacBook Air

En telefon med brettbar skjerm

Facebook Blir med i kampen mot narkotikakriminalitet

ISSN 2464-1359

1909

Slankere, lettere, flottere

Samsungs nye Galaxy

15

ENTER EKSPEfoRIM randret som en verd

01 19

TETT PÅ

JANE GOODALL LIVET MED SJIMPANSER

Vi lager

VERTIKALE SKOGER i byene

Slik skal vi redde Jordas

GRØNNE LUNGER Vitenskap og natur kjemper sammen

Forskerne dyrker

BJØRK I DRIVHUS på Island

DEN GRØNNE MUREN

-stanser ørkenspredning i Sahara

MYSTISKE

FENOMENER

001

HISTORIE/VITENSKAP

TOWER OF LONDON

2301 bc

Ny Vitenskap Nr. 01-2019 kr 79.90,-

7 023060 323011

90001

- Sannheten om nær-døden-opplevelser - Kan vi bevege oss «ut av kroppen»?

- Fantes det vampyrer?

73 MILLIONER

trær blir plantet i Amasonas

BITCOIN

Slik skaffer du deg digital valuta

NASA 60 ÅR

Romfartshistoriens største prestasjoner

HUAWEI P20 PRO – bedre enn iPhone?

TUSEN ÅR MED MØRKE HEMMELIGHETER WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

NV0119_Cover_v2.indd 1

23.11.2018 14:10

Alt på ett sted www.bokasin.no Les på mobil, nettbrett eller PC

Kun

49, per md.

Første måned GRATIS! Ingen binding – ingen kredittkort - ingen krav til kjøp.

2 | Ny Vitenskap

Få ubegrenset tilgang til flere hundre spennende artikler og temabøker fra bl.a. BBC, TopGear, Lonely Planet, Men’s Health og Animal Planet

Kun god lesing WWW.NYVITENSKAP.NO

VEL­KOM­MEN

Kjæ­re le­ser!

Jeg elsker nye år, blanke ark og nye muligheter. Nye muligheter til å bli hekta på kunnskap og til å skape engasjement om verden vi lever i. Engasjerte folk som bryr seg om Jordas framtid, er noe vi vil se mer av. Under en markering foran Stortinget i november i fjor, fikk vi se ei modig jente, Penelope Lea, som var tydelig skuffet over oss voksne og vår vilje til å ta miljøtruslene seriøst. «... i svarene deres synes jeg det ligger en skjult aksept av at min og vår fremtid ikke er mulig å redde», fortalte den fjorten år gamle miljøagenten i sin appell. Vi i Ny Vitenskapredaksjonen føler oss heldigvis ikke truffet og ser på framtiden med optimisme. Vi ønsker å framheve alt det gode arbeidet som gjøres.

I årets første utgave har vi satt søkelyset på trærnes betydning for Jordas miljø. Alle skogene er som grønne lunger, og de rydder opp i våre CO2-utslipp. Selv om vi vet dette, hogges regnskogene ned. Selv Norge avskoges med nesten 60 kvadratkilometer i året, noe som tilsvarer et utslipp på 2,6 millioner tonn CO2. Dette ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Nå har vi 12 år igjen på å halvere verdens klimagassutslipp.

Det er ikke rart at mange gir opp og håper det ikke er sant. Men vi kan ikke gi opp. Det nytter å sloss mot

verdensøkonomiske krefter. Jeg må si meg enig med Penelope, vi må bli enda modigere og enda sterkere.

Det er nettopp dette vi ser på i artikkelen om hvordan vi skal redde Jordas grønne lunger. Teknologien og naturen kan slå sine krefter sammen og gi oss bedre klima ved å gjenskape skogene.

Jeg er helt sikker på at morgendagens forskere kommer til å finne løsninger vi ikke ser i dag, og en gang i framtiden skal planeten vår bli en grønn og miljøvennlig evighetsmaskin, slik den en gang ble skapt. Med sterke jenter og gutter som Penelope på laget, kommer vi til å klare det.

«vi må bli enda modigere og enda sterkere»

WWW.NYVITENSKAP.NO

Nyt lesingen!

RE­DAK­TØR

Line Ther­kel­sen

Ny Vitenskap | 3

Blødende sopp Denne soppen kalles skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii) og utskiller en dyprød, sevjeliknende substans. Hvis røttene blir svært våte, tvinges fuktigheten til overflaten via osmose og tyter ut som «blod». Den karmosinrøde fargen kommer fra organismens egne pigmenter.

4 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

© Shuttertock

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vitenskap | 5

6 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

Kjempeflaggermus

© Shuttertock

Den indiske flyvereven (Pteropus giganteus) er en av verdens største flaggermusarter med et vingespenn på 1,5 meter. Bildet viser arm­ strukturen som synes gjennom vingemembranene, og viser hvordan de forlengede fingerknoklene danner vingenes rammeverk.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vitenskap | 7

INN­HOLD

34

«NASA håper å returnere prøver fra Mars» FORSK­NING 18 Eksperimenter som forandret verden Noen forskere var forut for sin tid og utførte eksperimenter som vi utvikler videre i dag.

27 Hva ligger i navnet?

28 Mystiske fenomener 30 Sannheten bak vampyrmyten 32 Zombieceller 33 Heksebrygg-kjemi

ROM­FART 34 60 år med NASA

Bli med på feiringen av NASA og se hvilke milepæler det amerikanske romselskapet har nådd på sine 60 år.

40 Mystisk kosmos

TEKNOLOGI 42 iPhone-dödaren Kan kinesernes nyeste smarttelefon være 48 Kryptovaluta

MIL­JØ 52 Kan vi redde Jordas lunger?

Kan vi kjempe mot klimaendringene hvis vi stanser avskogingen og planter flere trær?

58 Jane Goodall

TRANSPORT 60 Venetianske gondoler Gondolene hører hjemme i Venezia. Her blir

du bedre kjent med disse kreative mesterverkene.

HIS­TO­RIE 42

8 | Ny Vitenskap

iPhonedödaren Huawei P20

bedre enn iPhone?

62 De grusomme sannhetene om The Tower i London Bli med på en rundtur der du blir kjent med Towers grusomme fortid.

68 Den geniale da Vinci 78 Bombingen av London

FAS­TE SPAL­TER

62 52

Å redde skogene

30

Hvorfor trodde folk på vampyrer?

De grusomme sannhetene om The Tower i London 12 Glo­balt blikk Kort om sis­te nytt in­nen rom­fart, tek­no­lo­gi og forsk­ning.

58

Jane Goodall 60

Gondolene i Venezia

16 Nytt fra TechRadar De kule tin­ge­ne vi har lært fra TechRadar den­ne må­ne­den.

80 Hjernefyll Hvorfor er det så vanskelig å huske det du drømmer? Hvilket publikum lagde den aller første bølgen? Hadde Tyrannosaurus rex virkelig fjær? Her sva­rer vi på alle dine nys­gjer­ri­ge spørs­mål. Send gjer­ne inn spørs­mål til line@orage.no.

94 Vi­ten­sent­re­ne Se ak­ti­vi­te­te­ne på de for­skjel­li­ge vi­ten­sent­re­ne rundt om i lan­det.

18

Eksperimenter som endret verden

ABONNER

NÅ!

Bestill på

nyvitenskap.no

Vi er skamløst oppslukt av forbruker­ teknologi. Kom på besøk, og få siste nytt fra tech-verdenen!

• Dyptpløyende gadget-testing • Ferske tech-nyheter og rykter • Gjennomarbeidede kjøpeguider

techradar.com

Kunnskap om verdensrommet – vil nye læreplaner svikte?

I høst kom de første skissene til nye læreplaner.

Mange har ventet i optimistisk spenning. Nå skal blant annet forståelse for teknologi og programmering inn i læreplanene, samt mer fokus på at elevene lærer igjennom praktisk arbeid. Noe av dette ser ut til å bli en realitet, men det virker allikevel litt puslete. Er våre sentrale aktører redde for å foreslå større endringer? Dette vil både vitensentrene og andre sette fokuset på framover.

Det som virkelig forundrer meg er hvor lite formidling om verdensrommet som foreslås i skissene til læreplanene som ble framlagt i oktober. I utkastet er det foreslått å la elevene kun lære om vårt eget solsystem og at temaet verdensrommet bare er inkludert på to av trinnene.

Undersøkelser viser at universet er et av de temaene som fenger mest hos barn og unge.

Utforskning av verdensrommet inneholder så mye ny og spennende teknologi med blant annet et fantastisk nytt teleskop; James Webb Space Telescope (JWST) som skal skytes opp i nær framtid. Det vil gi oss helt ny innsikt om det ytre rom. JWST skal erstatte Hubble-teleskopet og i motsetning til sin forgjenger, skal det gå i bane langt unna Jorda og med utrolig avansert og ny teknologi. Teleskopet vil kanskje kunne se hvordan universet ble til, for i og med at lyset den oppfanger har en hastighet og har brukt lang tid hit, ser JWST faktisk bakover i tid.

Vi trenger å gi barn og unge relevante og aktuelle eksempler, samt supplerende fakta i innlæringsprosessene i norsk skole. For matematikk og naturfag er elementer fra verdensrommet veldig godt egnet til å supplere og forsterke undervisningen. Bare tenk når en skal jobbe med avansert teknologiforståelse!

Da er romteknologien gunstig å relatere til.

Det er dog andre momenter utover selve teknologiforståelsen som taler for mer om verdensrommet i de nye læreplanene. Enten vi vil det eller ikke, diskusjoner om bruk WWW.NYVITENSKAP.NO

av rommet og andre planeter for eventuell kolonisering i framtiden vil bli mer aktuelt ettersom utfordringer på Jorda øker. Kunnskap om hva som er mulig å gjøre i verdensrommet, er nødvendig for at Norge skal delta i denne diskusjonen. Da trengs grunnleggende allmennutdannelse om disse temaene.

Når det foreslås å kun lære om vårt eget solsystem i skolen, vil kommende generasjoner mangle innsikt om verdensrommet som er så uendelig mye mer. Våre barn vil ikke ha samme utgangspunkt som barn fra andre land, som formidler den grunnleggende forståelsen om universet for igjen å sikre sitt lands deltagelse i menneskehetens utfordring innenfor dette.

Om de som lager læreplaner, mener at elevene kan lære om teknologi på andre måter, og at annen kunnskap er viktigere enn lærdom om universet utenfor vårt solsystem, så lurer jeg på hvorfor de ikke vil utnytte noe som er så gunstig for interessen for å lære? Vi vet at mange unge sliter med motivasjonen for matematikk og naturfag. Og vi vet at verdensrommet er utrolig relevant tema for å opprettholde interesse og ikke minst nysgjerrighet.

På en del av landets vitensentre har vi planetarium. Kuppelformede kinoer der besøkende blant annet kan oppleve en magisk reise i verdensrommet ved å besøke planeter, stjerner og måner i vårt solsystem, eksoplaneter i andre solsystemer og galakser – helt til ytterkanten av vårt kjente univers. Det setter læringen i et større perspektiv. Vi har prøvd skoleprogram med og uten reise i og utenfor vårt solsystem. Vi er ikke i tvil, vi skaper mer nysgjerrighet, undring og fascinasjon når vi inkluderer planetariumsvisning under skolebesøk.

Vi har dessverre få planetarier i Norge, og skolene har begrenset mulighet til å besøke slike. Man må ikke nødvendigvis undervise om

verdensrommet i et planetarium for å skape undring og nysgjerrighet. Det finnes utallige virkemidler som kan brukes i et helt vanlig klasserom. NASA har laget enormt mye bra undervisningsmateriell til bruk i skolen, og med det de har på gang kommende år vil det være muligheter til å følge helt dagsaktuelle nye oppdagelser.

Motivasjon for å lære er en veldig viktig drivkraft. Når mange barn og unge melder om synkende motivasjon og mangel på forståelse av relevans, samtidig som de i andre undersøkelser påpeker at verdensrommet er noe av det de vil ha mer av, er saken klar: Nye læreplaner bør utnytte temaet verdensrommet bedre, gjelde for flere trinn og ikke minst omfatte læring både i og utenfor vårt eget solsystem.

For oss som nasjon er det neppe en god strategi å sende ut kommende generasjoner fra skolen uten basiskunnskap om verdensrommet, i en verden der nettopp utforsking av verdensrommet som et ledd i forvaltning av vår egen framtid blir mer og mer sentral. La oss håpe det tas til fornuft i de reviderte læreplanene.

Geir End­re­gard Fag­an­svar­lig for vi­ten­sent­re­nes sam­ar­beid med Ny Vi­ten­skap Di­rek­tør IN­SPI­R IA scien­ce center

Ny Vitenskap | 11

NY VI­TEN­SKAP

01 2019

GLO­BALT BLIKK Sahara utgjør det meste av Nord-Afrika og dekker omkring 9,4 millioner km2.

MILJØ

Simulasjoner lover regn i Sahara Sol- og vindfarmer kan gi vann og vegetasjon til denne kjempeørkenen

M

ed sitt stekende solskinn og sine kraftige vinder er Sahara populært for mange energiprosjekter, men ny forskning viser at disse sol- og vindanleggene gjør mer enn bare å skape ren, fornybar energi.

«Vi ser at det store omfanget av sol- og vindfarmer kan skape mer nedbør og fremme planteveksten i disse områdene», forklarer Eugenia Kalnay ved University of Maryland i USA. «Den økte nedbørsmengden skyldes komplekse samhandlinger mellom landjorda og atmo­sfæren, og inntreffer fordi solpaneler

12 | Ny Vi­ten­skap

og vindmøller gjør jordoverflaten mørkere.»

En modelleringsteknikk har vist at omgivelsene omkring møllebladene og sol­panelene kan bli omformet, noe som kan gi mer enn en dobling av nedbøren i området.

«Dette fører til at arealene som dekkes av vegetasjon vil øke med rundt 20 prosent», hevder studiens førsteforfatter Yan Li. «Denne økningen i nedbør fører igjen til økt vegetasjon, noe som skaper en positiv tilbakekoblingssløyfe.»

Transformeringen forårsakes av vindmøllenes bidrag til varmeblandingen i

atmosfæren ved å presse den varmere luften ned mot jordoverflaten og å øke friksjonen langs bakken, noe som øker sjansen for regn. Solpaneler reduserer dessuten mengden lys som reflekteres fra ørkenen, noe som også øker mulighetene for regn.

Simulasjonen er basert på en solfarm omtrent på størrelse med USA, anlagt sammen med vindmøller over 20 prosent av Saharas areal. Om man hadde gjennomført et prosjekt av denne størrelsen, ville det ikke bare innebære at ørkenen ble grønnere, men man hadde produsert betydelige mengder grønn energi.

WWW.NYVITENSKAP.NO

GLO­BALT BLIKK

Saharas værsykluser Sahara er varm, tørr og for det meste fri for vegetasjon. I de østlige og de sentrale områdene regner det så å si aldri. Men dette inngår bare i en fuktig og tørr syklus som dette eldgamle landområdet gjennomgår hvert 41 000. år. Endringer i de nordafrikanske klimasyklusene skjer når Jordas helling ligger mellom 22,1° og 24,5°.

Sahara vil grønnes naturlig igjen om anslagsvis 15 000 år, men inntil da vil halve ørkenen motta mindre enn 25 millimeter nedbør årlig, mens resten får rundt 100 millimeter.

Noen spesialiserte plantearter har funnet en måte å overleve i Saharas tørke på.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vi­ten­skap | 13

© NASA; Getty

Den nye studien viser at en kombinasjon av vindmøller og solpaneler kan forandre været i Sahara.

GLO­BALT BLIKK

Elasmotherium er et utdødd kjempeneshorn som levde i Eurasia i epokene pliocen og pleistocen.

HISTORIE

Kranium etter «sibirsk enhjørning» funnet i Kasakhstan Den utdødde arten vandret på Jorda så sent som for 29 000 år siden.

F

or titusener av år siden vandret en ekte enhjørning omkring på Jorda, men disse skapningene var ikke som barnebøkenes magiske, glitrende hestedyr.

Dette var langhårede kjemper, hver av dem med et langt horn stående ut av pannen. Den sibirske enhjørningen (Elasmotherium sibiricum) var omkring to meter høy, 4,5

VITENSKAP

meter lang og veide omkring fire tonn – den minnet nok mer om en mammut enn om en hest.

Det nesten fullkomment bevarte kraniet til et slikt dyr ble i 2016 funnet i Pavlodarregionen i Kasakhstan. Forskerne antar at dyret var en svært gammel hann, men de har ikke fastslått dødsårsaken.

ROMFART

Ved hjelp av karbondateringsmetoder har forskerne funnet ut at den levde for rundt 29 000 år siden. Før funnet av dette kraniet, var det antatt at arten døde ut langt tidligere, for nesten 350 000 år siden. Dette innebærer at den sibirske enhjørningen må ha vandret omkring på Jorda sammen med de tidlige menneskene!

TEKNOLOGI

Du ser hann­edder­ kopper kl. 19.35

Tapt månebane­ sonde funnet

Smartteknologi til kamp mot sepsis

Gratisappen «Spider in da House» ble utviklet som ledd i et forskningprosjekt for barn, og her er det gjort noen interessante oppdagelser.

Mellom august 2013 og januar 2014 ble det registrert observasjoner av 9905 edderkopper i britiske hjem. Resultatene viser at 82 prosent av de observerte edderkoppene er hanndyr, og at de er registrert mellom kl. 18.00 og kl. 21.00.

Månebanesonden SMART-1 ble krasjet ned på måneoverflaten den 3. september 2006 og er nettopp blitt funnet. Bilder tatt av NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter i fjor, viser at den befinner seg på overflaten, med lokasjonen 34,262° sør, 46,193 vest.

I en artikkel publisert i Canadian Medical Association Journal utfordres forskere til å vurdere bruk av smartteknologi og kunstig intelligens for bedre å diagnostisere dødelig blodforgiftning hos barn. Dette gjøres gjennom å optimalisere den eksisterende teknologiens algoritmer.

14 | Ny Vi­ten­skap

WWW.NYVITENSKAP.NO

GLO­BALT BLIKK VITENSKAP

CRISPR lindrer symptomer på muskel­dystrofi Med denne genredigeringsteknologien har vi lyktes i å behandle hunder med slike lidelser.

C

RISPR/Cas9 er blitt benyttet i en studie omkring lindringen av symptomer på muskelsdystrofi hos beagle-valper. Den svekkende tilstanden forårsaker alvorlig svakhet og nedbrytning i muskelmassen og skyldes genetiske mutasjoner. CRISPR/Cas9 er et revolusjonerende molekylært DNA-redigeringsverktøy, og for første gang har man lyktes i å bruke dette til å behandle en tilstand hos et større pattedyr. Forskningen gjennomføres ved University of Texas, og er den første der slik teknologi benyttes i et forsøk på å finne en kur mot denne sykdommen. Man håper at dette arbeidet vil utgjøre et steg i retning av å behandle mennesker med muskeldystrofi.

CRISPR/Cas9 målrettes mot gener og slår dem av, behandler dem eller setter inn nye biter av DNA.

TEKNOLOGI

MIT har skapt et nenervenett som bringer oss ett steg nærmere intelligente gripesystemer.

D Videre utvikling av kunstig intelligens er nødvendig for å gi robotikkens gripesystemer mer kontroll og autonomi.

WWW.NYVITENSKAP.NO

en moderne robotikkens gripesystemer finnes i to kategorier. Enten er de innlærte, oppgavespesifikke handlinger, eller de har generaliserte gripealgoritmer. Hvis vi vil ha roboter som sorterer klesvasken eller vasker kopper, må de begynne å tenke mer som mennesker.

Et nytt nervenett utviklet ved MITs Computer Science and Artificial Intelligence Laboratory (CSAIL) kan undersøke en gjenstand, skape et indre inntrykk for å danne seg en forståelse av fasongen og deretter skride til verket og plukke den opp.

Det lyder enkelt for oss, men det er en virkelig bragd for en robot.

Ny Vitenskap Vi­ten­skap | 15

© Getty; P Stooke/B Foing et al 2017/ NASA/GSFC/Arizona State University

En ny robot har lært å holde gjenstander forsiktig

Techradar.com er nr. 1 i UK, nr. 8 i USA og nr. 10 globalt. Produkttester og nyheter kommer først på Techradar.com. Nå er Techradar.com tilgjengelig på norsk og publiseres av samme redaksjon som Ny Vitenskap. Derfor kan vi dele de mest spennende nyhetene, de grundige testene og de beste anbefalingene fra Techradar.com – i Ny Vitenskap!

Facebook bruker kunstig intelligens for å identifisere potensielle narkotikalangere Stopper kriminelle handlinger før de skjer.

Sonys neste PlayStationkontroller kan komme med en touchskjerm Nye patenter hinter til mulige framtidige endringer.

Facebook bruker AI-drevet «proaktiv deteksjon» for å identifisere narkotikarelaterte bilder før de blir sett eller rapportert av brukere. Selskapet håper at dette vil gjøre nettstedet mindre attraktivt som plattform for narkotikahandel.

– Vår teknologi er i stand til å oppdage innhold som inneholder bilder av narkotika og viser hensikten å selge med informasjon som pris, telefonnumre eller brukernavn for andre sosiale medier, forklarte Kevin Martin, leder for Facebooks offentlighetspolitikk i USA. Martin sier at bruk av kunstig intelligens for å finne disse bildene betyr at menneskelige moderatorer har mer tid til vanskeligere oppgaver som å identifisere trender i narkotikasalg, finne sider, grupper og hashtags relatert til narkotikabruk.

Tar tak i opiat­epidemien

Facebook har også blitt med Twitter og Google i en koalisjon som har fått navnet «Tech Together to Fight the Opioid Crisis», som har målsetningen å finne den beste måten å bekjempe det stadig voksende problemet med opioidavhengighet.

16 | Ny Vitenskap

Representanter fra de tre selskapene skal møtes i Washington DC, for å snakke med eksperter og spesialister som jobber innen forebygging, behandling og rehabilitering.

Det estimeres at det er over to millioner mennesker i USA alene som er avhengige av opioider (både reseptbelagte og illegale varianter) og mer enn 49.000 tusen mennesker døde som et resultat av overdoser i fjor. I Norge ble man særlig oppmerksom på problemet omkring 1950-tallet, med en særlig vekst fra 1970-tallet og utover, da primært i form av heroin. Fra 2005 til 2013 var det mer enn en dobling i antall brukere av sterke opioider i Norge.

I en patentoppdatering som Sony fikk innvilget i forrige måned, finner man informasjon som kan indikere at selskapet kanskje vurderer å sette en touchskjerm inn i en fremtidig versjon av sin DualShock-kontroller.

– Facebook sine tjenester gir venner, familier og støttegrupper muligheten til å hjelpe hverandre gjennom vanskelige tider, noe som gjør det enklere for mennesker som kjemper mot avhengighet og de som er pårørende i denne kampen med å få de ressurser de trenger, sier Kevin Martin.

«En berøringsskjerm som er definert langs hovedflatenes overkant mellom den første forlengelsen og den andre forlengelsen; et første sett med knapper plassert på den øvre overflaten av hovedlegemet nær til den første forlengelsen og på en første side av berøringsskjermen; og et annet sett med knapper plassert på den øverste overflaten av hoveddelen i nærheten av den andre forlengelsen og på en annen side av berøringsskjermen.»

– Vi ser frem til å bruke vår allianse til å finne nye måter å øke vår påvirkning gjennom samarbeid, og støtte det viktige arbeidet til våre partnere, avslutter Martin.

Mer spesifikt finner man en beskrivelse av en touchskjerm som kan overta plasseringen til berøringsplaten som er å finne i dagens DualShock 4-kontroller:

Les hele artikkelen på www.techradar.com.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NYHET:

5˚

Her kan du lese nyheter, anbefalinger og produkttester fra et av verdens største tech-nettsteder – kun i Ny Vitenskap.

Britiske selskaper advares mot å implantere NFCbrikker i sine ansatte

Flere nyheter fra

Test: Apple Mac mini Verdt ventetiden?

Ifølge The Guardian har Storbritannias største fagforening, The Confederation of British Industry (CBI), gått ut for å advare arbeidsgivere mot microchipping av sine ansatte for å forbedre sikkerheten. CBI mener videre at det er grunn til bekymring med hensyn til det voksende markedet som selger kontaktløse implantater til arbeidsgivere, og forfekter at dette øker sikkerheten og bekvemmeligheten.

– Mens teknologien endrer måten vi jobber på, er dette helt klart ubehagelig lesing, sa en talsmann.

– Bedrifter bør snarere konsentrere seg om mer umiddelbare prioriteringer og fokusere på å engasjere sine ansatte.

Les hele artikkelen på www.techradar.com.

Dette er Samsungs brettbare telefon med «Infinity Flex»-skjerm ... men vi vet fortsatt ikke om den skal hete Galaxy X eller Galaxy F. I november viste Samsung fram sin første brettbare telefonskjerm, og selv om vi fortsatt ikke vet om den ferdige telefonen skal hete Samsung Galaxy X eller Galaxy F, fikk vi i det minste se konseptet i bruk.

Skjermen omtales av produsenten som «Infinity Flex Display», og den ble vist fram for første gang under Samsung Developer Conference i San Francisco.

Den ble bokstavelig talt vist fram i mørket, slik at kun den utbrettbare skjermen var synlig. Vi har bilder av den i begge posisjoner.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Test: Apple MacBook Air (2018) Slankere, lettere og flottere

– Vi har alltid stevet etter å bringe fram meningsfylte gjennombrudd, sa Samsungs sjef for produktmarkedsføring Hassan Anjum fra scenen.

Tilhengere av MacBook Air har mast på en oppgradering av den slanke og lette laptopen en god stund nå, og de vil ikke bli skuffet. Den er slankere og lettere enn noen gang, og dessuten noe raskere, og helt opplagt dyrere.

Hvis ikke MacBook Air har overbevist deg tidligere, ken dette være nok til å få deg til å endre mening.

Test: iPad Pro 11 Et fantastisk nettbrett, om du vet hvordan du utnytter det

– Men tross alle framskrittene, har vi lenge levd i en verden der størrelsen på skjermen er begrenset av størrelsen på selve telefonen.

Se flere bilder og les hele artikkelen på www.techradar.com.

Les testene på techradar.com Ny Vitenskap | 17

FORSKNING

EKSPERIMENTER SOM HAR FORANDRET

VERDEN Forskningen som formet vitenskapen og ga oss kunnskapsfundamentet vi bygger videre på i dag.

TEKST: Scott Dutfield og Charlie Evans

18 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Galileo var astronom, fysiker, matematiker og filosof. Han oppdaget fire av Jupiters måner.

Cavendish veier jordkloden

FIBER

England, 1700-tallet Einstøingen og eksentrikeren Henry Cavendish oppdaget ikke bare hydrogen, han klarte også å måle jordklodens vekt. Til sitt ambisiøse prosjekt brukte han et apparat som kalles torsjonsvekt, og i 1798 kunngjorde han resultatene sine. Ved å måle gravitasjonskraften mellom to blykuler av forskjellig størrelse regnet han ut Jordas tetthet.

Apparatet besto av en trestang på 1,8 meter med en 0,73-kilos blykule festet til hver ende, opphengt i en snor. Et separat system med to større, 159-kilos blykuler ble plassert nær de mindre kulene. Dette skapte tilstrekklig

SPINDEL SPEIL

gravitasjons­kraft til at stangen vred på seg når det ble trukket forsiktig i blykulene. Cavendish utførte dette eksperimentet i et mørkt, vindtett rom for å hindre at utvendige luftstrømmer og temperaturforskjeller skulle kunne påvirke eksperimentet. Han kunne regne ut Jordas tetthet ved å ta utgangspunkt i forholdet mellom kulene og gravitasjonskraften fra Jorda på kulene.

Utrolig nok var resultatene hans svært nøyaktige, og dette store eksperimentet gjorde at vi også kunne regne ut Solas og Månens masse. Det samme kunne vi gjøre med flere av planetene i solsystemet.

M

m

m

M

MÅLESTOKK

LYSKILDE

Cavendishs eksperiment for å måle jordklodens vekt ga nesten like nøyaktige resultater som våre dagers beregninger.

Galileo Galilei og eksperimentet i Det skjeve tårnet i Pisa Forestill deg at du slipper en bowling­kule fra én hånd, og en fjær fra den andre.

Hvilken faller fortest? Det er åpenbart bowlingkulen, men dette har ikke noe med tyngdekraften å gjøre.

Den greske filosofen Aristoteles antok at gjenstander faller med ulik hastighet fordi gravitasjonen virker sterkere på tyngre gjenstander, men det viste seg at fjæren faller langsommere på grunn av luft­motstanden. Kunne du gjennomført det samme eksperimentet i vakuum, ville kulen og fjæren truffet bakken nøyaktig samtidig.

Det er vanskelig å skille fakta fra legender, men det ble fortalt at Aristoteles’ gravitasjonsteori sto uimotsagt helt til det italienske universalgeniet Galileo Galilei bestred den. Selv om Galileo tilbrakte sine siste år i fangenskap fordi han motsa samtidens utbredte forestillinger, skulle hans arbeider om hastighet, gravitasjon og fritt fall legge grunnlaget for vår forståelse av planetenes og solsystemets bevegelser.

Hundrevis av år etter hans død ble eksperimentet gjentatt på Månen. Ikke overraskende hadde Galilei rett! www.howitworksdaily.com WWW.NYVITENSKAP.NO

Kanonkuler Galileo tok med seg to kanon­kuler med ulik vekt, men med samme størrelse.

På startstreken Han slapp begge kulene fra nøyaktig samme høyde, nøyaktig samtidig.

Akselerasjon Selv om kulene hadde ulik masse, falt de med svært lik hastighet.

Apollo 15s kommandant David Scott gjentok Galileos eksperiment på Månen i 1971.

Galileos kanonkule­ eksperiment Ifølge historien klatret Galilei opp i Det skjeve tårnet i Pisa for å teste hypotesen sin.

© Illustrations: Ed Crooks; Alamy; NASA

Italia, 1500-tallet

Målstreken De to kulene traff bakken nesten helt samtidig.

Forskjellen i falltid (på grunn av luftmotstanden) var langt mindre enn det som ble hevdet i Aristoteles’ teori.

I Månens nestenvakuum falt hammeren og fjæren nøyaktig like fort.

Ny Vitenskap | 19

FORSKNING

Mendels erter Tsjekkia, 1800-tallet Hvordan arver vi genene fra foreldrene våre? Svaret ble ikke funnet gjennom studier av mennesker, men av erter. Augustinermunken Gregor Johann Mendel krysset erter med ulike karakteristika for å se hvordan ulike trekk ble nedarvet til avkommet.

Hans arbeid konsentrerte seg om erteplanten og dens sju observerbare trekk: fasongen til belgene og frøene, plantenes høyde, blomstenes plassering, samt fargen til frø, belg og blomst.

Studien tok omkring åtte år, og på den tiden studerte han rundt 28 000 erteplanter. Ved å se på fargen til ertene som framkom, fant Mendel ut at ulike generasjoner av planter ga forskjellige andeler gule og røde erter, der gul var den dominante fargen. Han oppdaget at gener danner par, og at det matematiske mønsteret som opptrer gjennom generasjonene uttrykker seg i det dominante og det resessive resultatet. Dette mønsteret kan også overføres til genetikken som står bak farger på øyne og hår.

Mendel (bak, til høyre) avbildet med sine munkebrødre.

Foreldre To renavlede planter med motsatte fysiske karakteristika (fenotyper) ble kryssavlet.

Første generasjon Den første generasjonen erter viste det dominante genet til en av foreldrene.

Generasjons­ leken Slik oppdaget Mendel genetisk arv gjennom en lek med erter.

Andre generasjon

Selvpollinering

Disse ertene hadde et forhold på 3:1, der tre viste det dominante genet og én det resessive genet.

Etter den første krysningen ble plantene overlatt til selvpollinering for å utforske én enkelt genetisk linje.

Rhazes og sykehuset Persia, 900-tallet Abu Bakr Muhammad ibn Zakariya al-Razi, i vesten kjent som Rhazes, var en lege med mange tgode ideer, blant annet hans nytenkende metode for å finne riktig plassering av et sykehus i Bagdad.

Etter instruks fra kalif al-Muktafi arbeidet han med å anlegge byens nye sykehus. For å velge det rette stedet brukte Rhazes kjøtt. Han reiste rundt i byen og hengte opp kjøtt på potensielle byggesteder, og lot det bli der i noen dager. Det stedet der kjøttet var blitt minst fordervet ble valgt til tomt for sykehuset, siden han regnet det for å være det reneste stedet.

Rhazes var en begavet mann som hadde brede kunnskaper og skrev om mange emner.

«Han reiste rundt i byen og hengte opp kjøtt på potensielle byggesteder» 20 | Ny Vitenskap

w w w . WWW.NYVITENSKAP.NO howitworksdaily.com

Visste du at?

Fleming, Florey og Chain delte Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1945 for sitt arbeid med penicillin.

Pasteur avdekker cellenes opprinnelse Frankrike, 1800-tallet

Flemings tilfeldige funn av penicillin England, 1900-tallet I 1928 var Alexander Fleming ved St Mary’s Hospital i London travelt opptatt med å undersøke bakterien Staphylococcus aureus.

Bakterien hadde hatt en ødeleggende virkning, og skapte dødelige infeksjoner, og på den tiden fantes det ingen medisin mot den.

En gang før Fleming skulle på ferie, glemte han å plassere en av petriskålene i en inkubator. Han var bortreist i to uker, og i mellomtiden hadde bakterien formert seg. Da han kom tilbake, la han merke til noe uvanlig i skålen som var kommet på avveie. Det var et område hvor bakterien ikke hadde vokst, hvor det hadde oppstått en «muggsaft», med et klart område rundt seg. Han undersøkte dette, og fant ut at soppen Penicillium notatum hadde forurenset skålen og hindret bakterieveksten.

Sent i 1930-årene klarte forskerne Howard Florey og Ernst Boris Chain å isolere og rendyrke penicillin, og antibiotikumet ble tilgjengelig som injeksjoner i 1941.

Det anslås at denne oppdagelsen hittil har reddet opptil 200 millioner menneskeliv.

Viktige mikrober

Rustet med svanehalsflasker satte Louis Pasteur seg fore å utfordre samtidens oppfatninger.

Eksperimentet

Retthalset flaske

I to svanehalsflasker ble væsker fulle av næringsstoffer kokt for å steriliseres.

I den åpne flasken fikk luft og bakterier enkelt adgang.

Flasken ble formørket av mikrober som levde i væsken.

S-formet flaske Suksess Bruk av penicillin under andre verdenskrig bidro til å redde utallige menneskeliv.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Pasteur viste at organismene ikke oppsto spontant og at væsken ble ødelagt av at bakterier kom seg inn i flasken.

Flaskens svanehals gjorde at kondensert væske samlet seg i krumningen, og dermed skapte en for­segling, slik at bakteriene ikke kom til. Væsken skiftet ikke farge og ble ikke uklar.

Ny Vitenskap | 21

© Illustrations: Ed Crooks; Wiki/Wellcome Collection

Penicillin er ansett som et av verdenshistoriens viktigste medisinske framskritt.

På 1800-tallet antok man at bedervet mat og sykdommer kom av «dårlig luft», eller at det bare spontant oppsto. Det trodde ikke Louis Pasteur. Han fornektet tanken om at mus spontant kunne oppstå av råtten hvete og gamle klær bare på noen få uker.

Etter å ha lagt merke til at ølet surnet i hans egne ølfat, begynte Pasteur å analysere dem, og han oppdaget at det myldret av bakterier der. Dette overbeviste ham om at brygget var blitt ødelagt av disse mikro­organismene. Han utviklet et lite eksperiment for å bevise sin revolusjonerende bakterieteori, og tilbakeviste dermed forestillingen om at celler kunne oppstå av intet.

Hans arbeid hadde så avgjørende betydning både medisinsk og for matindustrien at en prosess er oppkalt etter ham, nemlig pasteurisering, der man varmebehandler noe i en kort periode for deretter å kjøle det ned. Dette dreper bakteriene i matvarene.

FORSKNING

Marconis trådløse revolusjon England, 1900-tallet Vi lever i en verden der vi kan kommunisere med nesten alle, overalt. Utrolig nok gjør vi dette uten å måtte sette inn en ledning. Trådløs kommunikasjon har forandret verden.

Den italienske fysikeren Guglielmo Marconi var en pioner innen telekommunikasjon. Med inspirasjon fra den nylige oppdagelsen av elektromagnetiske bølger greide han bare 20 åe gammel å overføre et trådløst signal over en avstand på to og en halv kilometer. Han var fanatisk oppatt av å gjøre nye oppdagelser og ønsket å skape noe praktisk og kommersielt vellykket med denne teknologien.

I 1897 reiste han til Salisbury Plains for å selge inn systemet sitt til den britiske regjeringen.

Systemet hans omfattet en antenne som ble holdt oppe av en ballong, for å øke rekkevidden til den tråd­løse overføringen. Når man trykket ned en morsenøkkel, oppsto en gnist som fulgte antennen og strålte ut i alle retninger. De elektromagnetiske bølgene spredte seg i luften og ble oppfanget av en annen antenne som var

tilkoblet en mottaker. Her ble kretsen sluttet og fikk en fikk en klokke til å ringe. Han viste at han kunne overføre dette signalet mye lengre enn noen gang, uten ledninger. Hans neste utfordring var å sende over åpent hav, og han valgte seg Lavernock Point i Wales som åsted for det storslagne eksperimentet.

Marconi fortsatte utviklingen av teknologien, og den 12. desember 1901 sendte han den første langdistansemeldingen, rnærmere 3400 kilometer over Atlanteren, mellom Poldhu i Cornwall i England og St. Johns i Newfoundland i Canada. Fundamentet for all radiokommunikasjon i våre dager var lagt, og selv om utstyret som ble brukt ikke var nytt, var anvendelsen helt ny.

«Fra mine første eksperimenter hadde jeg alltid troen på at det ville komme en dag da menneskeheten kunne sende meldinger trådløst fra alle verdens avkroker».

Marconis drøm ble oppfylt.

Marconis første transatlantiske radiosignal ble sendt fra Cornwall til Newfoundland.

Mye av tekn ologien vi tar for gi Marconis ar tt i dag har vi beid å takk e for.

Fermis kjernereaktor USA, 1900-tallet Etter spaltingen av atomet og etableringen av begrepet kjernefysisk fisjon, anvendte fysikeren Enrico Fermi prinsippet til å skape den første selvoppholdende kjernereaksjonen i en menneske­skapt reaktor, Chicago Pile-1.

Forskerne var klar over at man med en kjernereaktor kunne skape et våpen verden aldri hadde sett maken til. Andre verdenskrigs utbrudd innebar at våpenproduksjon fikk høy prioritet, og en konsekvens av dette var etableringen av Manhattan Project og Fermis reaktor.

Når uran-235 treffes av et nøytron, spaltes kjernen, og det dannes to mindre kjerner og flere nøytroner. Disse fortsetter å spalte andre uranatomer, slik at det oppstår en kjede­reaksjon.

Reaktoren ble laget av stabler med grafittblokker som saknet farten til de raske urannøytronene, noe som økte sjansen for kjernefysisk fisjon.

Reaksjonen måtte kontrolleres for å være sikker. Kontrollstenger av kadmium ble brukt til å absorbere de overskytende nøytronene som oppsto under kjerneraksjonen. Ved å legge til eller fjerne stenger kontrollerte man reaksjonens varighet. Denne reaksjonen skapte store mengder energi, noe som kunne utnyttes i krigføring.

22 | Ny Vitenskap

Chicago Pile-1 ble bygget på en squash-bane ved University of Chicago.

«Når uran-235 treffes av et nøytron, spaltes kjernen. Det dannes to mindre kjerner og flere nøytroner» w w w . WWW.NYVITENSKAP.NO howitworksdaily.com

Visste du at?

Grunnstoffet Rutherfordium (Rf) og enheten rutherford (Rd) er oppkalt etter Ernest Rutherford.

Rutherford finner gull

En helt ny oppskrift Eksperimentet som motbeviste rosinbollemodellen.

England, 1900-tallet Det ble tidligere antatt at atomstrukturen besto av en positivt ladet kule som inneholdt mindre, negativt ladde elektroner, som i en rosinbolle.

For å teste riktigheten av denne «rosin­bolle­ modellen» utførte Hans Geiger og Ernest Marsden, under ledelse av Ernest Rutherford, en rekke eksperimenter i perioden 1908-1913. De skulle bekrefte Rutherfords teori om en atommodell, en modell som minnet om planeter i bane rundt Sola.

Fysikerne brukte en radioaktiv substans for å bombardere et tynt stykke gullfolie med positivt ladde alfapartikler. De fleste partiklene passerte gjennom folien uten å bøyes av, noe som antydet at atomene hadde store tomrom. Men noen partikler ble avbøyd fra gullfolien i ulike vinkler, noe som innebar at akkurat disse partiklene hadde truffet noe med samme ladning. Dette betød at det ikke var en positiv ladning som omga elektronene, men heller at en liten, positiv lading befant seg i midten, i en tett kjerne. Slik begynte oppdagelsen av atomkjernen.

ALFAPARTIKLER Fra en radioaktiv kilde skjøt man alfapartikler mot en gullfolie.

GULLATOMER

GULLATOMER

Hva Rutherford ventet om Thomsons modell var korrekt.

FOTOGRAFISK FILM ELLER FLUORESCERENDE SKJERM

Hva Rutherford faktisk observerte.

Avbøying Alfapartikler som passerte inntil, eller traff den positivt ladde kjernen, ble avbøyd i ulike retninger.

TYNN GULLFOLIE

BLYBEHOLDER

PARTIKKELSTRØM

Radioaktiv kilde En radioaktiv kilde ble oppbevart i en blybeholder med en slisse i midten.

Partiklene kom ut av slissen og ble rettet mot folien.

Fluorescerende skjermer Spredte alfapartikler ble avbøyd fra gullfolien og traff skjermene som var dekket av sinksulfid.

Lavoisier og bevaringen av masse Frankrike, 1700-tallet innhold den samme, og dermed var denne banebrytende teorien bevist.

På den tiden utforsket kjemikere dannelsen av kalk (i form av metallisk aske), og anslo at metaller mistet masse ved brenning. Lavoisier besvarte dette med at kalk var resultatet av at atmosfærisk gass reagerte med metallet.

Metallet mistet ikke masse, men det økte heller vekten gjennom reaksjonen med oksygenet i luften.

Omforming av masse

Varmekilde

Eksperimentet som endret vår forståelse av masse uten å påvirke vektskålen.

Det forseglede tinnet ble satt til å danne kalk (metallisk aske) i den forseglede krukken og ble oppvarmet ve å solstråler mot den med et forstørrelses­glass.

Forseglet krukke Tinn ble lagt under en forseglet krukke for å sikre at ingen gasser kunne komme inn i eller ut av krukken.

TINN I EN FORSEGLET GLASS­ BEHOLDER

Vekt Etter at kalken var dannet, viste vekten at tinnet ikke hadde økt eller minsket i vekt.

WWW.NYVITENSKAP.NO

HVITT PULVER I EN FORSEGLET GLASS­ BEHOLDER © Illustrations: Ed Crooks; Wiki; SPL

Det var en fransk kjemiker ved navn Antoine Lavoisier som først formulerte ideen om bevaring av masse, tanken om at masse verken kan skapes eller ødelegges, bare om­ organiseres. Dette gjorde han ved å måle massen til reaktanter og produkter under kjemiske reaksjoner.

Et av Lavoisiers eksperimenter innebar å sette et brennende stearinlys i en forseglet glasskrukke. Når veken brant ned og lyset smeltet, var vekten av krukken og dens

Ny Vitenskap | 23

FORSKNING Under solformørkelsen kunne Eddington observere hvordan lyset fra stjernene ble påvirket av Solas gravitasjon.

Lind kurerer skjørbuk HMS Salisbury, 1700-tallet Med blødende gommer, tannfelling, svake lemmer, oppsvulmede bein og stygge bloduttredelser under huden ville et liv som pirat virke lite forlokkende på det fleste av oss. Det er dette som skjer hvis man får skjørbuk, en av sykdommene som hjemsøkte pirater og sjøfolk før i tiden.

Vi vet i dag at sykdommen forårsakes av alvorlig mangel på c-vitaminer, et vitamin vi trenger for å danne kollagen.

Kollagen er en viktig komponent i strukturelt og støttende bindevev. Uten tilstrekkelig kollagen vil blodkarene og knoklene brytes ned, og de som er rammet av skjørbuk lider en langsom og smertefull død.

På den skotske legen James Linds tid visste man lite om disse ørsmå ernærings­stoffene. Man trodde at skjørbuk var smittsomt, eller var forsårsaket av galskap.

I 1747 påbegynte Lind en av verdens første kliniske tester. Han mistenkte at syrer kunne bidra til å stanse nedbrytningen av kroppen og iverksatte en test for å prøve ut ulike måter å innføre bestemte syrer i kost­holdet på.

Han delte en gruppe på 12 skjørbukrammede sjømenn i seks grupper à to, og alle ble gitt det samme kostholdet, og i tillegg fikk de hvert sitt syretilskudd. Dette var et glass sider, 25 dråper vitrioleliksir, to spiseskjeer eddik, en kvart liter sjøvann, to appelsiner og en sitron, eller en krydderpasta, hver dag. Etter seks dager var de fleste sjømennene som hadde spist frukt fullt restituert. Selv om Lind var på villspor når det gjaldt sykdommens årsaker, hadde han funnet kuren mot den.

Skjørbuk er en sykdom som fremdeles rammer mennesker rundt om i verden, særlig i områder rammet av krig eller sult.

24 | Ny Vitenskap

Tilsynelatende posisjoner Eddington og hans team tok bilder under for­mørkelsen og sammenliknet stjernenes posisjoner med målinger som var tatt tidligere.

Formørkelse Under den totale solformørkelsen i 1919 passerte Sola den lyssterke stjern­ehopen Hyadene.

Gravitasjonslinse Som Einsteins teori forutså, ble lysets bane fra fjerntliggende stjerner avbøyd av Solas gravitasjon.

Eddington og formørkelsen Afrika, 1900-tallet Vitenskapelige forklaringer innenfor teoretisk fysikk forblir ofte akkurat det, altså teoretiske, men det gjelder ikke alle. Albert Einstein publiserte sin generelle relativitetsteori allerede i 1915, der en forutsetning var at lyset krummes nær en sterk gravitasjonskraft. Einstein visste imidlertid at hvis dette - eller et av de andre kriteriene som måtte til for å støtte teorien hans - sviktet, ville hele teorien gå fløyten.

Einsteins nybrottsarbeid forble en teori helt til en astronom ved navn Sir Arthur Eddington ved hjelp av en solformørkelse beviste at lyset kan avbøyes av gravitasjonskreftene. For at Einsteins teori skulle stemme, måtte Eddington bevise at lyset kunne krummes av en intens gravitasjonskilde, for eksempel Sola. En fullstendig solformørkelse i 1919 ga Eddington en unik mulighet til å oppleve nattehimmelen på dagtid.

Etter å ha satt seil mot Príncipe Island for å få den beste utsikten til en varslet solformørkelse og etterprøve Einsteins teori, observerte Eddington posisjonen til stjernene om natten, og gjentok dette under den falske nattehimmelen formørkelsen skapte. Dermed kunne han undersøke om Solas gravitasjon hadde endret stjernenes tilsynelatende posisjoner. Dette viste at lyset var blitt krummet på veien til Jorda av solgravitasjonen, og dermed at Einstein hadde rett.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

C-vitaminet ble først isolert av Albert Szent-Györgyi i 1928, og han ga det navnet «heksuronsyre».

Slik ble grafén laget England, 2000-tallet I 2004 eksperimenterte pro­ fessorene Andre Geim og Konstantin Novoselov med en grafitt­krystall. De fjernet noen grafitt­flak ved hjelp av limbånd, og etter nærmere undersøkelser viste det seg at noen av flakene var tynnere enn de andre.

De gjentok prosessen og fjernet flere lag fra flaket de først hadde pirket av. Utrolig nok fungerte denne metoden. Hver gang ble flakene tynnere, og til slutt klarte de å lage flak som bare var ett atom tykke. Selv om man hadde forutsett eksistensen av grafén, visste ingen hvordan det skulle isoleres – før nå.

Grafén har vist seg å være et betydningsfullt materiale og akkurat hva vi trengte i vår digitale tidsalder. Det brukes f.eks. til displayskjermer og elektriske og fotoniske kretser. Grafén er en fantastisk varmeleder, har høy tetthet og lav vekt. Det er fleksibelt og transparent og blir brukt i alt fra bildekk til transistorer.

Grafén kan bruke s til å lage nanorør .

Slik skapes ett lag med grafitt

Limbånd Forskerne brukte limbånd til å trekke av et tynt lag grafitt.

Repetisjon og tålmodighet var nøkkelen til å skape det sterkeste materialet vi kjenner.

Grafitt En grafittblokk ble anvendt i studier av dette materialets egenskaper.

Enkelt, men effektivt

En ny metode

Geim og Novoselov overførte prøven til en silikonoverflate og lyktes i å isolere grafénet.

Forskerne merket seg at flakene hadde ulik tykkelse.

De bestemte seg for å undersøke dette. De gjentok prosessen om og om igjen.

«Grafén har vist seg å være et viktig materiale i vår digitale tidsalder»

Fra teori til virkelighet Sveits, 2000-tallet

WWW.NYVITENSKAP.NO

Higgs-boson

Proton-kollisjon

Higgs mottok Nobelprisen i fysikk i 2013 for sin teoretiske oppdagelse.

© Illustrations: Ed Crooks; Wiki/ cellanr/ Dyor; Alamy

I 1964 la partikkelfysikeren Peter Higgs fram en teori om at partikler har masse. Han hevdet at tomrom opptas av noe som kalles Higgs-feltet, som partiklene passerer gjennom og enten tar opp masse, slik et elektron gjør, eller lar være å reagere med det, og forblir uten masse, som et foton. En analogi er en person som beveger seg gjennom en gruppe venner kontra en gruppe ukjente.

Beveger du deg gjennom en gruppe ukjente, vil det skje raskt, uten opphold, men beveger du deg mellom venner, stopper du og snakker med dem. I dette tilfellet er vennene dine Higgs-bosonet. Large Hadron Collider fyrer av to proton­stråler i hver sin retning og akselererer dem nesten opp i lysets hastighet, før de kolliderer og frigir bosonet og andre partikler. Dette ble oppnådd den 4. juli 2012.

Ny Vitenskap | 25

KOMMER SNART! I SALG DEN 14. JANUAR

Visste Visste du at? duDetat? er mer enn 62 000 med navn som rimer, blant annet Dorris Morris og Nellie Kelly.

Hva ligger i navnet?

Biologien, psykologien og sosiologien i navnet ditt påvirker deg mer enn du kanskje tror.

Hadde man valget, ville man kallt den takkete formen Kiki og den myke Bobla.

Teorien om at navn kan påvirke våre livsvalg kalles nominativ determinisme.

Vi har en medfødt tilbøyelighet til å navngi former Det er kanskje ikke tilfeldig om du kjenner en Når du ser på figurene ovenfor, hvilken vil du da gi navnet «Kikki», og hvilken vil du kalle tannlege ved navn Tandberg.

«Bobla»? Det er stor sjanse for at du vil svare det samme som de fleste andre som leser dette bladet. Dette er fordi hjernen knytter abstrakte betydninger til former, et fenomen som opptrer overalt, uansett språk.

Forskere antar at årsaken til dette ligger i at den runde formen vi lager med munnen når vi uttaler »Bobla» knyttes til tilsvarende fasonger, mens vi danner kantete former med munnen når vi uttaler «Kikki». Forskningen tyder på at vi assosierer navn som Rosa med myke ansiktstrekk, mens vi kan knytte navnet Max til mer kantete trekk.

vanskelig å uttale

Vi uttaler mannsnavn og kvinnenavn på ulik måte

Forskere ved Columbia University i USA har rapportert at kvinnenavn og mannsnavn er fonetisk ulike. Plasser fingrene på halsen. Kan du føle forskjellen på uttalen av navnet «Sofie» sammenliknet med «Thomas»? Mannsnavn uttales ofte med hardere lyder, mens kvinnenavn gjerne er mykere, ustemte lyder, med mindre vibrasjoner i stemmebåndene.

Det antas at dette har sin bakgrunn i stereotype oppfatninger av kjønn.

Folk med navn det er lett å uttale vurderes mer positivt

Eksperimenter som analyserer resultater av hypotetiske valg, antyder at vi reagerer mer positivt på navn det er lett å uttale. Studier har vist at advokater i USA med navn det er lett å uttale, har høyere stillinger. Interessant nok ble ikke resultatene påvirket av hvor kjent et navn er for det enkelte test­individet, og heller ikke etternavnets antatte etniske tilhørighet.

Dette fenomenet skyldes at menneskehjernen foretrekker ting vi lett kan forstå. Å lese disse navnene gir en positiv følelse, noe som gjør at vi bedømmer vedkommende mer positivt. Dette betyr at etternavn som Evans, Ali eller Depp bedømmes mer positivt enn navn som Schwarzenegger, LaBeouf eller Cumberbatch.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Bare ved hjelp av mellom­ navnsinitialer kan man påvirke hvordan mennesker reagerer på en forfatters arbeid.

Initialer spiller en rolle

Det er en tendens i mange språk til at jentenavn ender med en vokallyd.

Dr. Wijnand A. P. van Tilburg og doktor Eric R. Igou utførte studier ved University of Limerick for å undersøke betydningen av mellomnavn. I en rekke eksperimenter fikk studenter ved universitetet utdrag av akademiske tekster.

Noen fikk tekster av forfattere som var nevnt uten mellomnavn, mens andre fikk tekster der forfatterne hadde ett eller flere mellomnavn. De sistnevnte ble gjennomgående vurdert som mer prestisjetunge og av høyere kvalitet.

© Getty

Folk med navn det er lett å uttale mottar lettere stemmer ved valg og har oftere høyere stillinger i bedrifter.

Usain Bolt satte verdensrekord på 100 meter sprint under VM i Berlin i 2009 på 9,58 sekunder. Selv navnet er raskt. Bolt betyr å løpe løpsk. Men dette er ikke den eneste gangen man har sett en forbindelse mellom en persons navn og vedkommendes yrkesvalg. Man har for eksempel en pianostemmer ved navn Tone, elektriker Strøm, skredovervåker Ingrid Skrede og cruisesjef Stein Kruse. Forskere tror dette kan være mer enn morsomme tilfeldigheter.

Det antas at menneskers selvbilde kan påvirkes av navnet deres, eller at navnet kan skape forventninger blant deres fagfeller som de tar inn over seg. Det kan også finnes en genetisk forklaring, nemlig i navn med opphav i et yrke, som Schumacher eller Møller, navn som kan gå i arv sammen med de genene som gjør bæreren egnet for dette yrket.

Ny Vitenskap | 27

FORSKNING

MYSTISKE R E N E M O N FE Frykt ikke – vitenskapen viser at det overnaturlige faktisk er naturlig.

V es tunnelen skyld Lyset i enden av e del av øyet. kr ba til l rse ilfø blodt

i mennesker er mestere i å kjenne igjen mønstre og registrerer enorme mengder data hver dag. Hjernen kobler sammen og sorterer inntrykkene slik at vi forstår verden omkring oss. Det er helt naturlig for oss å prøve å forklare det som ikke gir mening, og det er ingen ting vi opplever som mer urovekkende enn ikke å kunne finne et svar.

I århundrer har det overnaturlige forklart det uforklarlige, men nå overtar vitenskapen den rollen. Hvis du mener at du har sett et spøkelse, da har du sannsynligvis vært overtrøtt.

Sikker på at du har hørt stemmer i et musikkspor avspilt baklengs? Det er nok heller hjernen din som desperat leter etter mønstre. Tilsynelatende overnaturlige og mystiske fenomener har vanligvis en vitenskapelig forklaring.

Hjernen slutter å sende signaler til musklene når vi drømmer.

Å se ansikter Har du opplevd å våkne midt på natten og plutselig se en skikkelse true over sengen, før du innser at det bare er en kleshaug? Eller kanskje du har sett et uhyggelig ansikt stirre inn gjennom vinduet, før det forsvinner når vinden tar tak i bladene på trærne? Da har du opplevd noe som kalles pareidoli.

Ordrett betyr dette «galt bilde», og det har å gjøre med måten hjernen leter etter mønstre på.

Hjernen behandler en konstant strøm av sanseinformasjon, og den har brøkdeler av sekunder på seg til å fatte beslutninger. Dette omfatter å lagre og hente fram igjen enkle mønstre, slik at vi lett kan skjelne dem i all den visuelle støyen. Dette kan minne litt om kameraet på en smarttelefon som leter etter mønstre for å kunne lage bokser rundt ansikter. Hjernen henger seg opp i alt som later til å ha to øyne og en munn.

Søvnparalyse

Ansiktsgjenkjennelses­ systemet vårt leter etter to øyne og en munn.

28 | Ny Vitenskap

Å våkne med en følelse av ikke å kunne røre armer og bein kalles søvnparalyse. Det kan være en skremmende opplevelse, men søvnparalyse er viktig for å holde deg trygg om natten. Når vi drømmer under REM-søvn (Rapid Eye Movement), kjører hjernen gjennom livaktige simulasjoner, og forsøker å sende signaler til musklene våre. Men to signalstoffer, gamma-aminosmørsyre (GABA) og glucin, hindrer disse signalene i å nå de bevegelsesrelaterte nevronene. Dette avholder oss fra å leve ut drømmene og skade oss selv og andre, men noen ganger kan systemet klikke.

Den skremmende opplevelsen av søvnparalyse inntreffer når hjernen er på vei inn i denne drømmeliknende tilstanden mens vi fremdeles er våkne. Det skjer sjelden, men det inntreffer oftere hvis har skapt kluss i døgnrytmen enten vi er overtrøtte, har jetlag eller jobber skift.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Lyder rett under menneskets hørbare frekvensområde kan utløse en fornemmelse av at det er et spøkelse i rommet.

Sneglehuset

Kroppens vaterpass Vridde, væskefylte rør i

I hvert av ørene er det tre væskefylte rør. Når vi snur og vender på hodet, beveger væsken seg.

Macula utriculi

Nervus vestibulocochlearis

Under sneglehuset er det flate poser som rommer et hårlag, et lag gelé og et lag mineralske krystaller.

Balansesignaler beveger seg til hjernen gjennom den samme nerven som frakter lydinformasjon.

ørene forteller hjernen hvilken retning som er opp.

Crista ampullaris I hver kanal er det en kjegleformet kapsel dekket med små hår.

SANNHETEN OM NÆR DØDENOPPLEVELSER Vending

1

Følelsen av å være død I sjeldne tilfeller kan problemer i hjernen framkalle en følelse hos levende mennesker av at de er døde.

Denne sjeldne psykiske lidelsen kalles Cotards syndrom, eller «vandrende lik-syndromet» og kan oppstå når bestemte nevrologiske lidelser forstyrrer hjernens signaler.

2

En bevegelse mot lyset Det berømte lyset i enden av tunnelen kan ganske enkelt skyldes svekket blodomløp utløst av frykt eller sykdom. Når bakre del av øyet ikke får nok oksygen, kan syns­feltets ytterkanter forsvinne.

Å se døde personer Hallusinasjoner kan forlede 3 oss til å tro at vi kan se eller høre døde venner eller slektninger, men det er bare hjernen som lurer oss. De kan oppstå av mange årsaker, fra hjerneskader og psykiske lidelser til medikamenter, feber og noe så enkelt som trøtthet.

Når vi vender på hodet, skvulper væske mot crista slik at geleen skjelver og hårene krummes.

Akselerasjon

Ut av kroppen-opplevelser Få opplevelser kan vel være merkeligere enn å kunne se sin ned på sin egen kropp ovenfra. Men likevel kan dette ha en naturlig vitenskapelig forklaring.

Mennesker med visse nevrologiske lidelser har større sannsynlighet for å ha ut av kroppen-opplevelser enn andre, så ved å studere hjernen deres kan man finne ledetråder til hvorfor dette skjer.

Under en epilepsibehandling i 2002 lot en pasient forskere sende elektriske signaler inn i hjernen sin.

Noen av disse signalene utløste en ut av kroppenopplevelse. Dette ble utløst i et område av hjernen som blir kalt den høyre gyrus angularis, som henter

Når hodets bevegelse akselereres, trekker massekreftene i krystallene slik at geleen forskyves og hårene krummes.

informasjon fra øynene og det indre øret. Her finnes det en gruppe væskefylte rør (sneglehuset), som fungerer som kroppens vater. Problemer i dette området kan bokstavelig talt få deg ut av balanse og utløse et anfall av svimmelhet, følelser av å sveve og desorientering.

I en større studie i 2017 ble det avdekket at personer med problemer i det indre øret hadde tre ganger større sjanse til å erfare «ut av kroppenopplevelser» enn andre. Det later at uoverens­ stemmelser mellom det du ser og det du føler kan lure hjernen til å tro at du har forlatt kroppen.

Problemer i det indre øret kan gi deg en følelse av at du er utenfor din egen kropp.

Euforiske følelser Frykt utløser kroppens 4 kamp/fluktreaksjon, som i si tur

WWW.NYVITENSKAP.NO

© Getty

utløser produksjon av kraftige stoffer i hjernen, noe som endrer måten vi tenker og føler på. Blant disse stoffene er adrenalin, dopamin og opoider som demper smerte og kan fremme intense følelser av lykke og eufori.

Ny Vitenskap | 29

FORSKNING

Sannheten bak vampyrmyten Slik kan vitenskapen forklare fenomener som har fått mange til å tro på de levende døde.

L

egender om skapninger som trosser døden og henter næring fra de levende, er urgamle, og mange gamle sivilisasjoner har hatt vampyrskapninger i sin folklore. Vi har den barnespisende demonen Lamia i den gammelgreske mytologien, og de livsoppslukende edimmuåndene i meso­potamiske fortellinger.

Troen på vampyrer var spesielt utbredt i europeisk middelalderfolklore, og forble

sterk i århundrer. Spesielt under pestutbrudd og andre epidemier ble vampyrhistoriene mange. Men med vitenskapens utvikling er det nøstet opp i mysteriene som ligger bak denne overtroen.

Lange vampyrtenner, overfølsomhet for sollys og blod rundt munnen – alt har sin forklaring i sykdommer som var ukjente på den tiden og den naturlige forråtnelsesprosessen etter døden.

Porfyri gjør solskinn smertefullt, og kan gi blemmer i huden.

Hoggtenner, sollys og hvitløk Historiens klassiske vampyrer har lange hoggtenner for å trenge gjennom ofrenes hals, de er nattaktive og har blek hud på grunn av sin aversjon mot sollys. Man kan holde dem unna med hvitløk. Takket være medisinske framskritt vet vi i våre dager om flere lidelser som kan forklare noen av disse særtrekkene.

Porfyri er en gruppe sykdommer som kan ha bidratt til vampyrmyten. En variant som kalles kongenital erytropoetisk porfyri (CEP) forårsaker en giftig opphopning av lysaktiverte molekyler i huden. Hvis en person som har denne sykdommen blir utsatt for sollys, kan disse giftstoffene tære bort huden og skade vevet i tannkjøttet slik at tennene virker lange og hoggtannaktige. I tillegg til overfølsomheten for sollys kan porfyri dessuten gjøre de rammede overfølsomme for matvarer med høyt svovelinnhold, for eksempel hvitløk.

Liknende symptomer kan ses hos dem som er rammet av rabies, et dødelig virus som kan overføres til mennesker om de blir bitt av et smittet dyr. Mennesker med rabies sliter med å sove om natten, de blir lett aggressive og kan til og med bite etter andre. De blir dårlige av sterke sanseinntrykk, for eksempel skarpt lys og sterke dufter som hvitløk. Rabiesdiagnosen passer også med det utbredte bildet av vampyrer som jakter på kvinnelige ofre.

Lidelsen er sju ganger mer utbredt blant menn, og et av symptomne er forsterket kjønnsdrift, siden kroppens limbiske system blir påvirket.

Rabiesviruset overføres til mennesker via dyrebitt fra smittede hunder.

30 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Vampyrflaggermus er bloddrikkende skapninger, noe som innebærer at de utelukkende lever av blod.

Blodtørst

Grusomme beretninger om kloremerker på innsiden av gjenåpnede kister vitner om at for tidlige begravelser har forekommet.

I tider da folk var engstelige for vampyrer, hendte det at man gravde opp lik for å sjekke at de fortsatt var døde.

Folks frykt fikk næring av at det hadde rent blod ut av munnen og nesen til likene. I virkeligheten var det som så ut som blod «forråtnelsesvæske», et resultat av den naturlige nedbrytningsprosessen der de indre organene begynner å gå i oppløsning.

Sykdomssymptomer bidro også til blodsugermyten. Tuberkulose er en bakterieinfeksjon som i første rekke påvirker lungene og får de rammede til å hoste opp blod. Før man forsto denne sykdommen, trodde folk at det var overnaturlige krefter bak dødsfallene den medførte. «Vampyrskrekken» i New England tidlig på 1800-tallet skyldtes for eksempel et tuberuloseutbrudd som rammet hele familier.

Man trodde dødsfallene skyldtes at familiens første døde ernærte seg av sine slektninger. Da folk gravde opp likene for å hindre det de mente var vampyraktivitet, fikk de feilaktig «bekreftet» sine mistanker da de fant sine slektninger med munnen full av blod. Det de ikke visste, var at dette var helt normalt når folk døde av tuberkulose.

Til høyre: Den tyske fysikeren Robert Koch fikk Nobelprisen i 1905 fordi han oppdaget at tuberkulose skyldtes bakterien Mycobacterium tuberculosis (bildet).

Levende begravet Frykten for at de døde skulle gjenoppstå gjorde at de levende gjennomførte noen temmelig makabre tiltak for å unngå slikt. De kunne legge en sigd rundt halsen til den døde i kisten, stikke liket gjennom brystet eller skjære av knehasene. Dette var bare noen av metodene man benyttet for å sikre at de døde ikke sto opp igjen.

Troen på at de døde ikke ville forbli døde var trolig påvirket av de fryktelige tilfellene der mennesker ble begravet levende. Svak medisinsk kunnskap innebar at mennesker feilaktig kunne erklæres døde, og dermed begraves levende. Noen gjenvant bevisstheten etter at de var lagt i kista. Da var det for sent. Ett eksempel er mennesker med katalepsi. De kan få anfall der kroppen blir helt stiv, og pulsen og åndedrettet svekkes dramatisk, noe som lett kunne føre til en feilaktig dødserklæring.

Et symptom på tuberkulose er å hoste blod, noe som kan ha bidratt til vampyrenes blodtørstige rykte.

På 90-tallet spredte det seg historier om en mystisk skapning som drakk blod fra husdyrene i Puerto Rico. Lokalbefolkningen kalte denne skapningen for chupacabra, et dyr med lange klør og pigger langs ryggraden. De drepte husdyrene ble funnet med vampyraktige punkteringssår på halsen, uten tegn på andre skader.

Historier om chupacabra spredte seg raskt over hele Latinamerika og sør i USA. Det var over 2000 vitner som fortalte at dette dyret var uten pels og så ut som en hund med store hjørnetenner.

Etterforsker Benjamin Radford, en av forskerne ved CSI, Komiteen for skeptiske undersøkelser av paranormale aktiviteter, bestemte seg for å finne ut hva som hadde

WWW.NYVITENSKAP.NO

skjedd i Latinamerika. I over fem år intervjuet han vitner og samlet bevis, blant annet drepte husdyr og påståtte chupacabra--eksemplarer.

DNA-analyser av chupacabraene viste at de var var coyoter, hunder og noen ganger vaskebjørner som hadde fått skabb. Dette førte til plagsom kløe, mistet pels, betennelser i huden og svimmelhet. Det er dessuten ikke uvanlig at hundedyr dreper bytter ved å bite dem i halsen uten å spise ofrene.

Det som var interessant, var at de første observasjonene av chupacabra kom rett etter at skrekkfilmen Farlig rase (Species) kom ut i Puerto Rico. Radford fant ut at de første chupacabra-vitnene nettopp hadde sett akkurat denne filmen.

En revunge med skabb, en sykdom som skyldes midd i huden. Symptomer på skabb kan likne veldig på atferden vi hørte om hos de såkalte chupacabraene.

Ny Vitenskap | 31

© Getty; Alamy

Skabb og skrekkfilmfantasier

FORSKNING

Zombieceller Når kroppen eldes, hoper det seg opp zombieceller som nekter å dø.

C

eller har en innebygget sikkerhets­bryter som slår dem av når de begynner å bli gamle. Cellene slutter å dele seg og går inn i en rolig pensjons­tilværelse vitenskapen kaller senescens. De pensjonerte cellene sender ut signaler til immun­forsvaret med beskjed om at de har nådd slutten av livet. Så venter de tålmodig på at de hvite blodlegemene skal komme og slå dem av.

Når vi blir eldre og flere celler entrer sin skumringstid, klarer ikke alltid immun­ forsvaret å holde tritt med etterspørselen. De hvite blodlegemenene blir da overanstrengt og slutter å reagere. Det er da zombieceller begynner å hope seg opp i vevet. De er fortsatt i live, men ute av stand til å gjøre noe. Disse zombie­cellene sender ut nødsignaler i håp om at immunforsvaret skal rykke ut, men dette skaper betennelse i det omkringliggende vevet. Dette skader cellene i nærheten, noe som bidrar til aldringen.

Zombiemordere

Hvordan kan vi bli kvitt de halvdøde cellene som hoper seg opp i kroppen vår?

Forskere har funnet ut at hvis vi rydder bort slike zombie­celler hos mus, kan det sette igang reparasjonen av vevet og dermed reversere aldringstegnene. Det er nå et kappløp mellom legemiddelprodusenter som prøver å lage nye medikamenter som han hjelpe immunforsvaret med å eliminere alle zombiecellene vi drasser på. Disse cellene har én viktig svakhet – en innebygget selvdestruksjonssekvens som heter apoptose.

Vi trenger bare et middel som kan trykke på knappen og iverksette denne.

«Disse zombiecellene sender ut nødsignaler» Immunaktivering Zombiecellene tiltrekker seg de hvite blodlegemenes oppmerksomhet og skaper betennelse.

Celler kan bare dele seg et visst antall ganger før de går inn i en zombieaktig tilstand.

Hva er sene­ scens til for?

Senescens er en forhåndsprogrammert tilstand som blir utløst i cellene når de begynner å fungere dårlig og ikke lenger kan reprodusere seg. Det gjør at de ikke kan forsyne kroppen med flere dårlige celler.

Ikke bare holder dette organer og vev ved like, men det fore­bygger også kreft. Et kjennetegn ved kreftceller er at de ignorerer instrukser om å avslutte delingen, og fortsetter å formere seg i det uendelige.

Senescens forekommer også i unge, friske celler, og det spiller en viktig rolle når embryoer skal vokse. Å stanse celledelingen på bestemte steder, men la den fortsette andre steder, er det som former kroppen i dens utvikling.

Celleskader

Død Hvite blodlegemer prøver å drepe zombiecellene, men blodlegemene er tallmessig underlegne, og det blir stadig flere zombieceller.

32 | Ny Vitenskap

Selvutslettelse Hvis nye medikamenter kan utløse zombiecellenes inebyggede selvmordsmekanisme, kan de bidra til oppryddingen.

Senescencs bidrar til at gamle celler slutter å sende ut skadet DNA.

WWW.NYVITENSKAP.NO

© Getty; Illustration by Ed Crooks

Skadde celler slutter å dele seg for å hindre spredning av skadet genmateriale.

Visste du at?

Macbeths hekser nevner også «stålormens brodd», men stålormer har ingen brodd.

Salamanderøye

Hundetunge Dette er mer et ordspill enn en faktisk ingrediens, for hundetunge (Cynoglossum officinale) er giftig for husdyr, men ikke for mennesker.

I denne plantens blader er det pyrrolizidinalkaloider, toksiner som kan gi leverskader og leversvikt.

Disse toksinene fraktes til leveren via fordøyelsen og fortæres i leverceller som heter hepatocytter.

Der stanser de mitoseprosessen (celledelingen) og fremkaller tykt arrvev som heter fibrose. Dette dreper leveren og fører til døden.

Dette er en av de meste kjente ingrediensene i heksenes spiskammer. Navnet impliserer et amfibiedyrs lidelse for heksens nytte, men salamanderøye er ikke ikke det du tror. Du har det kanskje i skapet, til og med. Dette er faktisk sennepsfrø. Disse «øynene» har nok ingen magiske egenskaper, men de har definitivt en potent smak. Sennepsfrø kan også brukes til å skape kraftige klømidler. De inneholder forbindelsen sinigrin, som frigjør enzymet myrosinase når de knuses. Dette danner en olje. Blandet med kaldt vann kan den forårsake blemmer når den kommer i kontakt med huden.

Barlindsgrøde Barlind (Taxus baccata) er utbredt over den nordlige halvkule, og kan bli ti til femten meter høy. På hver gren er det rekker av skarpe, furunålsliknende nåler som kan sende en hest i bakken på 15 minutter. Dette treets livsfarlige yndlingsvåpen er en gruppe kardiotoksiner som heter taxinalkaloider. Ved fordøyelse rammer taxiner den elektriske aktiviteten i hjertet. Disse giftstoffene kan blokkere kalsiumkanaler og svekke blodomløpet. Til slutt kan hjertet slutte å pumpe blod og bare vibrere inntil full hjertestans inntreffer. Den dødelige dosen for mennesker er 50 gram, og man dør to til fem timer etter inntak.

Selsneperot Roten til den nordamerikanske selsnepen (Cicuta) kan forårsake en livstruende reaksjon hos enhver som inntar den. Anfall, åndedrettssvikt og skjelving er bare noen av skadevirkningene til denne farlige planten. Den morderiske kraften stammer fra plantens høye innhold av cicutoksiner. Disse gule giftstoffene absorberes hurtig av kroppens slimhinner. De kan blokkere natrium- og kaliumkanalene, noe som påvirker menneskets nervesystem direkte.

Dette fører igjen til en fullstendig åndesvikt bare 15 minutter etter inntak av stoffet.

Heksebryggkjemi WWW.NYVITENSKAP.NO

© Getty; Wiki/gailhampshire

Boble, boble, hvese og syde: Her er de livsfarlige ingrediensene som slippes ned i den frådende gryta til MacBeths hekser.

Ny Vitenskap | 33

60

SPACE ROMFART

ÅR MED

NASA Vi går gjennom de mest fantastiske prestasjonene til verdens største romfartsbyrå.

Tekst: Jonathan O’Callaghan

D

a NASA åpnet sine dører første gang 1. oktober 1958, hadde det aldri vært mennesker i verdensrommet. Vi hadde ingen anelse om hvordan de fleste andre planetene i solsystemet vårt så ut, vi hadde aldri sett en komet eller asteroide på nært hold, og å sette foten på en annen planet eller måne kunne vi bare drømme om. I dag vet vi mer om verdens­rommet enn vi noensinne trodde var mulig – takket være NASA. Romfartsbyrået ble født etter en kamp for å bestemme om det amerikanske romfarts­byrået

34 | Ny Vitenskap

skulle tjene forsvaret eller være sivilt. Etter en økende trussel fra Sovjetunionen så USA en mulighet til å spenne sine betydelige muskler og vise sin teknologiske overlegenhet. Men mange forskere argumenterte for at NASA kun skulle bli brukt til fredelige formål, og fremhevet noen av de store spørsmålene om vårt univers som NASA potensielt kunne besvare og noen av de fantastiske destinasjonene som kunne utforskes.

Heldigvis vant de fram med ønsket sitt. NASA ble dannet med vitenskap og forskning i sentrum, noe som har gagnet oss alle.

NASAs hovedmål er å øke vår kunnskap om verdensrommet og utvikle romfartøy som kunne frakte oss til stjernene. De har håndtert disse utfordringene med glans, og vi har fått presentert en endeløs kavalkade av vitenskap, fra månelandinger til bilder av rare fremmede verdener.

Byrået har ingen planer om å gi seg, og framtiden lover enda mer banebrytende milepæler. NASAs prestasjoner de siste 60 årene er imponerende, men det kan hende at vi fortsatt har det beste i vente.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Da NASA begynte å sende aper ut i verdensrommet, sendte sovjetrusserne hunder fordi de beveget seg mindre.

Alan Shepard avbildet om bord i romskipet Freedom 7.

11. oktober 1958

1. oktober 1958

National Aeronautics and Space 01 Administration (NASA) åpner sine dører og blir et sivilt vitenskapelig romfartsbyrå for USA. NASA ble født fra asken etter National Advisory Committee for Aeronautics (NACA), etter en debatt om hvorvidt det amerikanske romfartsbyrået skulle bli drevet for sivile eller militære formål.

Etter mye diskusjon blant forskere var det til slutt det sivile formålet som vant fram.

NASA startet med 8000 ansatte og et årlig budsjett på rundt 800 millioner kroner.

I dag har NASA mer enn 17 000 ansatte og et budsjett på over 150 milliarder kroner. Takket være arbeidet til pionerene som kjempet for et fredelig romfartsbyrå, har NASA vokst til å bli verdensledende innen romforskning.

NASA har utforsket alle de store planetene, landet på Månen, studerer Jordas klima, har besøkt Pluto, og til og med sendt romfartøy ut av solsystemet.

NASA skyter opp sitt første romfartøy, Pioneer 1, i spissen av en Thor-Able-rakett. Romfartøyet hadde et ambisiøst mål om å nå Månen, men en programmeringsfeil gjorde at sonden falt tilbake til Jorda mindre enn to dager etter oppskytning.

02

28. mai 3. mars 1959 1959 Able og Pioneer 4 04 Baker blir 3 0 skytes Pioneer ble også designet for å måle kosmisk stråling.

01 03

1950 20. februar 1962

John Glenn blir den 06 første amerikaneren som går i bane rundt Jorda.

02

Det er vanskelig å overgå den første månelandingen.

10. juli 1962 Den første kom­muni­ 07 kasjons­satellitten, Telstar 1, blir skutt opp.

23. mars 1965 Første to amerikanske 08 astronauter i rommet samtidig, om bord i Gemini 3.

15. juli 1965

Mariner 4 returnerer de første nærbildene fra Mars.

09

2. juni 1966

Første ubemannede romfartøy, Surveyor 1, lander på Månen.

10

de første apene som overlever en romferd.

opp og blir det første amerikanske romfartøyet som passerer Månen.

04

1960

Alan Shepard blir den første amerikaneren i verdensrommet (og det andre mennesket etter sovjetiske Jurij Gagarin, som reiste ut i rommet bare uker tidligere) om bord i romskipet Freedom 7. I løpet av en 15-minutters flytyr nådde han en høyde på 187,5 kilometer før han vendte tilbake til Jorda igjen.

05

07

12

10

08

06

05

5. mai 1961

09

11

21. juli 1969

Apollo 11-astronautene Neil Armstrong og Buzz Aldrin blir de første menneskene som setter foten på overflaten av et annet himmellegeme, Månen. Denne monumentale hendelsen i menneskehetens historie endte romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen, som begge hadde mål om å bli først til å lande mennesker på Månen.

Armstrong og Aldrins månelandings­ fartøy, Eagle, landet på Månen om ettermiddagen 20. juli. Armstrong tok de første skrittene på overflaten i de tidlige morgentimene 21. juli. Aldrin fulgte etter, og de to gjennomførte forsøk, samlet månestein, tok bilder og etterlot en plakett før de reiste hjem igjen. Månelandingen er fortsatt en av menneskehetens største prestasjoner noensinne, og ble sett av et publikum på hundrevis av millioner mennesker rundt om i verden.

12

21.–27. desember 1968 De første men­ 11 neskene i bane rundt Månen, med Apollo 8.

WWW.NYVITENSKAP.NO

© NASA

«NASAs prestasjoner de siste 60 årene er imponerende» Ny Vitenskap | 35

SPACE ROMFART 11.–17. april 1970

Viking 1 og 2 var de første vellykkede marslandingsfartøyene, og de sendte noen fantastiske bilder fra Mars.

Redning av Apollo 13 13 etter at ferden støtte på en katastrofe.

26. juli– 7. august 1971

Apollo 15 blir første langvarige ­ferd med en månebil.

14

14. november 1971

Mariner 9 blir det første romfartøyet som går i bane rundt en annen planet (Mars).

15

3. mars 1972– 6. april 1973

Pioneer 10 og 11 skytes opp for å besøke Jupiter og Saturn.

16

7.–19. desember 1972

17

Siste bemannede ferd til Månen, Apollo 17.

20. juli 1976

14. mai 1973

Romfartøyet Viking 1 blir det første som noensinne lander vellykket på Mars. Her leter det etter tegn til liv på den røde planeten og tar imponerende bilder av Mars-overflaten. Romfartøyet holdes i drift i over seks år.

Skylab, den første 18 amerikanske romstasjonen, skytes opp.

20

15.–24. juli 1975

Samarbeidsoppdrag med Sovjetunionen, Apollo-Soyuz Test Project.

19

1970

13

17

15

14

16

19

18

21

20

23

22

1980 23

26

Pioneer Venus Orbiter går inn i bane rundt Venus.

12. april 1981 En romferge flyr for første 24 gang, med astronautene

20. august 1977

22

36 | Ny Vitenskap

24

4. desember 1978

3. september 1976 Viking 2 lander 21 vellykket på Mars.

Sommeren 1965 oppdager NASAforskere at planetene ligger lagelig på linje en gang hvert 176. år, noe som gjør det mulig å gjøre et sammenhengende sveip forbi de fire ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

Kulminasjonen av denne oppdagelsen var Voyagerferden, som besto av to sonder, Voyager 1 og 2. Den første ble skutt opp 5. september 1977, og den andre 20. august 1977.

De to romfartøyene returnerte de første nærbildene av de fire gasskjempene og avbildet dusinvis av månene deres. Vi så for første gang Saturns ringer, Jupiters bånd og mye mer. Voyager 1 ble, som den raskeste av de to, også det første romfartøyet som forlot solsystemet. Begge fortsetter å sende signaler mens de beveger seg ut i det interstellare rom.

27

25

28

29

30

NASA sluttet å lakke romfergenes eksterne tank hvit etter den andre oppskytningen, da det ble oppdaget at lakken økte tankens vekt med over 270 kg.

John Young og Robert Crippen om bord. Oppskytningen av romfergen Columbia innledet bruken av verdens første gjenbrukbare romfly, hvor hovedfartøyet frigjorde seg fra den eksterne tanken i verdensrommet og kunne gå i bane i ukevis før det landet på en flystripe på Jorda. Dette var den første amerikanske bemannede romferden siden 1975, og ses på som en av de største luftfarts­ prestasjonene i NASAs historie.

Programmet fortsatte å være vellykket, og kostbart, med fem romferger som gjennomførte 133 ferder. To romferger endte i tragedie da Challenger eksploderte etter oppskytning i 1986 og drepte mannskap på syv, og Columbia brøt sammen på vei tilbake til Jorda i 2003 og drepte også syv.

18.–24. juni 1983

25 Voyager 1 og 2 åpnet opp det ytre solsystemet for oss.

Sally Ride blir den første amerikanske kvinnen i rommet.

6.–13. april 1984

Første satellitt­reparasjons­ oppdrag i bane, utført av romfergen Challenger.

26

WWW.NYVITENSKAP.NO

31

Visste du at?

En liten australsk by ga NASA en bot for forsøpling på spøk da biter av Skylab falt ned gjennom atmosfæren i 1979.

24. april 1990

Hubble-romteleskopet skytes opp og blir den største prestasjonen til NASAs astronomi­program og det mest ambisiøse teleskopet på den tiden.

Teleskopet som er 13,2 meter langt og veier nesten 11 000 kilogram, ble plassert i bane av romfergen Discovery. Kort tid etter oppskytningen ble det imidlertid funnet en alvorlig feil ved hovedspeilet, dermed ble alle teleskopets bilder av det fjerne universet ble uskarpe. Det var ikke før et komplisert serviceoppdrag i desember 1993 ble fullført av mannskapet på romfergen Endeavour, at teleskopet var i drift.

Hubble-romteleskopet begynte raskt å omdefinere vårt syn på universet.

Hubble har avbildet alt fra strålende stjernetåker til fjerne galakser og har hjulpet oss med å bestemme universets alder. Det har til og med oppdaget nye måner rundt Pluto. Hubbleromteleskopet er fortsatt operativt.

32

24. januar 1986– 25. august 1989 Voyager 2 sender de første 27 nærbildene av Uranus og senere Neptun, som viser disse iskjempene i all sin herlighet. Sonden tok også fantastiske bilder av begge planetenes måner, og per i dag er det det eneste romfartøyet som har besøkt disse verdenene.

24. januar 1986

28

Voyager 2 utfører den første og eneste forbiflyvningen av Uranus.

4. mai 1989

29

Romfartøyet Magellan skytes opp for å kartlegge Venus’ overflate.

25. august 1989

30

Først og eneste forbiflyvning av

Neptun, gjort av Voyager 2.

18. oktober 1989

31

Romfartøyet Galileo skytes opp for å gå i bane rundt Jupiter.

1990

Hubble-romteleskopet har vært en av de største romobservatoriene som er blitt skutt opp i rommet.

32

34

33

35

38

36

37

39

2000

29. oktober 1991

33

Galileo flyr forbi en asteroide for første gang.

27. juni–7. juli 1995 Romfergen Atlantis dokker med den 34 russisk romstasjonen Mir.

40

«Hubble har avbildet alt fra strålende stjernetåker til fjerne galakser»

4. desember 1998 Første amerikanske komponent av ISS 39 skytes opp, kalt Unity.

Slik så ISS ut under Ekspedisjon 1, sett fra romfergen Endeavour.

7. desember 1995

35

Galileo sender en sonde inn i atmosfæren til Jupiter.

20. februar 1997 Galileo finner tegn på et under36 jordisk hav på Jupiters måne Europa.

4. juli 1997

37

Mars Pathfinder blir den første roveren på Mars.

15. oktober 1997

Cassini-sonden skytes opp på en dristig ferd for å utforske Saturn som 2. november 2000 aldri før. Den gikk inn i bane i 2004 og tok Den første besetningen ankommer Den internasjonale fatt på en trettenårig ferd. Cassini plasserte 40 romstasjonen (ISS) som da bare består av noen få moduler. Med dessuten ESA-landings­fartøyet Huygens på NASA-astronauten Bill Shepherd og de russiske kosmonautene Sergei månen Titan.

Krikalev og Yuri Gidzenko markerte Ekspedisjon 1-oppdraget begynnelsen på et kontinuerlig nærvær av mennesker i verdensrommet.

Cassini var en av de mest ISS var en monumental prestasjon for NASA, Russland og deres andre vellykkede planetferdene internasjonale samarbeidspartnere som jobbet sammen på et globalt noensinne. prosjekt som verden aldri hadde sett maken til. Stasjonens konstruksjon var hentet fra et tidligere NASA-prosjekt som het Space Station Freedom, men NASA skjønte at det var for ambisiøst å gjennomføre dette alene, så de søkte hjelp av andre. Imponerende nok, bare tiår etter den kalde krigen, var en av disse samarbeidspartnerene USAs tidligere erkerival – et kompaniskap i rommet som ikke ser ut til å ende med det første.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vitenskap | 37

© NASA/JPL-Caltech/ Don Davis; Roel van der Hoorn

38

SPACE ROMFART 12. februar 2001

NEAR Shoemaker blir det første rom­fartøyet som lander på en asteroide.

41

«NASA håper å returnere prøver fra overflaten på Mars»

28. mai 2002 Mars Odyssey42 romfartøyet finner tegn til vannis på Mars.

4.–25. januar 2004 Roverne Spirit og 43 Opportunity lander på Mars.

8. september 2016 OSIRIS-REX skytes 60 opp på en ferd til

1. juli 2004

Cassini-Huygens går inn i bane rundt Saturn.

44

asteroiden Bennu.

15. september 2017

4. juli 2005

Cassini-ferden avsluttes med å stupe inn i Saturns atmosfære.

61

Deep Impact-sonden 45 sendes inn i kometen Tempel 1 og lager et krater.

18. april 2018

15. januar 2006

Transiting Exoplanet Survey Satellite (TESS) skytes opp for å finne flere eksoplaneter.

62

Stardust-ferden henter det første støvet fra en komet.

46

9. mars 2006

47

Landingsfartøyet 48 Phoenix lander på Mars.

42

46

44

41

4. januar 2010 Kepler oppdager 50 sine første planeter

43

45

16. juli 2011

utenfor solsystemet.

Dawn-romfartøyet 53 går inn i bane rundt Vesta.

11. februar 2010

21. juli 2011

48

47

25. august 2012

56

Voyager 1 når ut i det interstellare rom.

Siste flytur for romfergene etter Atlantis’ siste landing.

Dawn går i bane rundt Ceres og blir det første rom­fartøyet som har gått i bane rundt to himmellegemer.

18. mars 2011

6. august 2012

5. juli 2016

Curiosity-roveren, 55 den mest avanserte NASA noen gang har sendt til en annen verden, lander på Mars. Resultatene fra roveren, som fortsatt er aktiv i dag, har funnet tegn på at vann har eksistert på Mars tidligere og at Mars en gang kan ha vært beboelig.

51

50

53

52

57

55

54

56

Landingsfartøyet InSight sendes til Mars.

12. august 2018 Parker Solar Probe 64 sendes til Sola.

58

63

61

59

60

62

64

New Horizons ga fantastiske bilder av Pluto.

6. mars 2015

54

MESSENGER­ 52 romfartøyet går inn i bane rundt Merkur.

Kepler-teleskopet er ansvarlig for å ha funnet flesteparten av de bekreftede eksoplanetene.

2010 49

Solar Dynamics Observatory skytes opp for å studere Sola.

51

63

NASAs Kepler-romteleskop skytes opp og blir det første 49 romteleskopet som er beregnet på å jakte på verdener utenfor solsystemet – eksoplaneter. Oppdraget var en rungende suksess som førte til oppdagelsen av tusenvis av andre planeter og som fullstendig omdefinere vårt syn på galaksen.

25. mai 2008

2000

5. mai 2018

7. mars 2009

Cassini finner geysirer av vann på Enceladus.

57

58

Det soldrevne romfartøyet Juno går inn i bane rundt Jupiter.

14. juli 2015

NASAs New Horizons-romfartøy flyr forbi Pluto og gir de første nærbildene av denne fjerne verdenen.

Romfartøyet ble skutt ut i rommet med en Atlas V-rakett 19. januar 2006 og holdt 58 536 kilometer i timen gjennom rommet, det raskeste romfartøyet som noensinne har forlatt Jordas bane. Ferden til Pluto tok over ni år og var på 4,7 milliarder kilometer.

New Horizons fløy til slutt forbi Pluto 14. juli 2015 og sendte fantastiske bilder av Plutos overflate og dens største måne, Charon.

New Horizons fortsetter sin ferd ut av solsystemet i dag, og den 1. januar 2019 nådde den sitt neste mål, et lite legeme i det fjerne Kuiperbeltet langt utenfor Neptuns bane, 2014 MU69.

Dette legemet er trolig en rest fra det tidlige solsystemet.

59

Curiosity landet i et område som heter Gale Crater.

38 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Parker Solar Probe vil bli det raskeste romfartøyet noensinne med hastighet opp mot 700 000 km/t.

HVA BLIR DET NESTE FOR

NASA? I midten av 2019 vil private aktører for første gang skyte opp bemannede romfartøy for NASA. Det er et kappløp mellom SpaceX og Boeing, som begge vil sende mennesker ut i rommet fra amerikansk jord igjen.

James Webb Space Telescope Space Launch System

NASA håper å skyte opp sin nye store rakett, Space Launch System (SLS), for første gang innen 2020.

Raketten vil bli brukt til å frakte astronauter tilbake til Månen og kanskje videre til Mars.

Romstasjon rundt Månen

NASA har for tiden foreløpige planer om å plassere en romstasjon i bane rundt Månen på 2020-tallet. Romstasjonen blir kalt Deep Space Gateway (DSG). Det internasjonale samarbeidet vil erstatte ISS.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Det svært forsinkede James Webb Space Telescope (JWST) skal etter planenskytes opp i mars 2021. Som Hubbles etterfølger vil det gi oss en strålende ny utsikt utover universet.

© NASA/ JPL-Caltech, MSSS/ Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/SwRI/ Pat Rawlings/SAIC; Northrop Grumman

Første private romfartøy

Ferd til Mars

I slutten av 2020-årene håper NASA å returnere prøver fra Mars til Jorda med robotsonder.

De håper fortsatt å sende mennesker dit i 2030-årene.

Ny Vitenskap | 39

SPACE ROMFART

Mystisk kosmos Universet er merkelig og fantastisk, men noen av de merkelige nye verdenene vi har oppdaget er langt fra innbydende …

I oktober 2014 så Sola ut som et Halloweengresskar på grunn av sine aktive regioner.

Evig mørke Planet: TrES-2b Oppdaget: 2006 Avstand fra Jorda: 750 lysår Denne fremmede gasskjempen reflekterer mindre enn én prosent av sollyset som treffer den, noe som gjør at planeten er svartere enn kull og den mørkeste kjente eksoplaneten. Den går i bane bare 4,8 millioner kilometer fra sin moderstjerne. Atmosfæren blir oppvarmet til over 980 grader celsius, som er for varmt til at reflekterende skyer som dem vi serpå Jupiter kan eksistere der. I stedet består atmosfæren av lysabsorberende kjemikalier som titanoksidgass og fordampet natrium og kalium.

Denne dødelige blå planeten er omtrent på størrelse med Jupiter, men går i bane rundt sin stjerne like nær som Merkur går rundt Sola.

Tres-2b er ikke bare 100 prosent svart – den er så varm at den lyser med et svakt, uhyggelig rødskjær.

Farlig regn Planet: HD 189733 b Oppdaget: 2005 Avstand fra Jorda: 63 lysår Hvis barfotscenen i Die Hard får deg til å krympe deg sammen, vil du ikke like livet på denne eksoplaneten.

Det hagler glasskår i vind på over 7000 kilometer i timen. Denne verdenen kan være blåfarget som vår, men den er ikke i nærheten av å likne Jorda. Fargen kommer fra silikatpartikler som kondenseres til glass i den overopphetede atmosfæren. Disse glassregndråpene sprer mer blått lys enn rødt, og himmelen får derfor koboltblå skyer.

Wasp-12b er formet som et egg på grunn av de intense gravitasjons­kreftene fra sin moderstjerne.

Dømt planet Planet: Wasp-12b Oppdaget: 2008 Avstand fra Jorda: 1400 lysår I likhet med TrES-2b er Wasp-12b en annen varm Jupiter-liknende verden som reflekterer svært lite lys.

Om dette ikke var ille nok, blir planeten sakte «spist» opp, ettersom atmosfæren er i ferd med å slukes opp av moderstjernen. Det er anslått at Wasp-12b vil bli fullstendig fortært i løpet av de neste 10 millioner årene.

40 | Ny Vitenskap

«Eksoplaneten KELT-9b er klassifisert som en ‘ultravarm Jupiter’ – den når temperaturer på over 4300° C» WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Per 6. september 2018 er det bekreftet 3779 eksoplaneter og oppdaget 4496 ytterligere eksoplanetkandidater.

Fem fenomenalt underlige stjernetåker

Saurons øye (NGC 7293) I infrarødt lys ser Helikståken ut som det altseende øyet til Sauron fra Ringenes Herre-filmene.

En supervarm superjord, Cancri e, er så nær sin moderstjerne at ett år på overflaten varer 18 timer.

Kepler-70b antas Jernhimmel å være over Planet: KELT-9b 1000 grader varmere Oppdaget: 2017 enn Solas overflate.

Avstand fra Jorda: 615 lysår KELT-9b har rekorden som den varmeste kjente gasskjempen som hittil er oppdaget. Den er så varm at begrepet «varm Jupiter» ikke er dekkende nok. I stedet er planeten klassifisert som en «ultravarm Jupiter». Den når temperaturer på over 4300 grader mens den går i bane rundt sin ekstremt varme, unge, blå moderstjerne. Analyse av spektraldata fra KELT-9b viste at planetens overhete atmosfære inneholder atomer av jern og titan. Selv om disse grunnstoffene er vanlige, er de vanligvis tilstede som en del av andre molekyler. På KELT-9b er det for varmt for skyer å kondensere, så disse metallene kan eksistere på egen hånd.

Galactic Ghoul (DR 6) Gravåndtåken kalles også «skrikende ape». Den har fått kallenavnet på grunn av de store hulområdene som likner øyne og en munn.

Heksehodetåken (IC 2118) Denne lyssvake refleksjonståken i stjernebildet Orion minner uhyggelig om et ondt hekseansik i profil.

Brent levende

KELT-9b opplever overflatetemperaturer høyere enn de fleste stjerner.

Radioaktiv kirkegård Planet: Draugr, Poltergeist og Phobetor (PSR 1257+12 b, c og d) Oppdaget: 1992–1994 Avstand fra Jorda: 2300 lysår PSR 1257+12 b, c og d var det første bekreftede eksoplanetsystemet som ble oppdaget. Men forhåpninger om at de var beboelige ble raskt knust. Planetene går i bane rundt en pulsar – den kollapsede kjernen av en stjerne som gjenstår etter en supernovaeksplosjon. Den dramatiske stjerne­eksplosjonen ville ha blåst vekk atmosfæren til enhver av planetene eller liv som kan ha eksistert på dem.

Pulsaren bader dem nå i intens, dødelig stråling.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Planet: Kepler-70b Oppdaget: 2011 Avstand fra Jorda: 4200 lysår Det antas at denne steinverdenen tidligere har vært en gasskjempe slik som Jupiter, fram til den ble oppslukt av stjernen sin. Stjernen Kepler-70 utvidet seg til en rød kjempe, svelget de omkringliggende planetene og spyttet dem ut igjen mens den krympet til sin nåværende dvergstørrelse. Planeten overlevde, men fikk hard medfart av dukkerten i stjernen. Gassatmosfæren til Kepler-70b fordampet, og nå er bare steinkjernen igjen. Dette er også den varmeste eksoplaneten som noensinne er oppdaget, med temperaturer beregnet til rundt 6800 grader.

Spøkelseståken (Sh2-136) De buktende skyene i denne tåken ser mistenkelig ut som små menneskeliknende figurer som flykter forskremt fra et fantom.

«Zombiestjernen» i dette systemet roterer med over 9500 o/min og brenner sine omgivelser med stråling mens den roterer.

Spøkelseshodetåken (NGC 2080) De to lyse, hvite øynene til Spøkelseshodetåken er faktisk svært varme områder som består av lysende hydrogen og oksygen.

Ny Vitenskap | 41

© NASA/JPL-Caltech/ GSFC/SDO/S Carey (Caltech)/ R Hunt (SSC); ESA, Mohammad Heydari-Malayeri (Observatoire de Paris, France); ESO; Adam Block, Mount Lemmon SkyCenter, University of Arizona; ESA, G Bacon (STScI)/ M Kornmesser; David A Aguilar (CfA)

Tosidig superjord Planet: 55 Cancri e Oppdaget: 2004 Avstand fra Jorda: 40 lysår Denne rare verdenen går i bunden bane rundt stjernen sin, noe som betyr at den ene siden er i permanent dagslys mens den andre siden opplever et uendelig mørke. Dagsiden opplever i gjennomsnitt temperaturer på over 2300 grader, mens den kaldere nattsiden «bare» opplever rundt 1300 grader.

Observasjoner fra Spitzer-teleskopet tydet opprinnelig på at dette kan være en lavaverden dekket av smeltet stein som fløt på lyssiden og størknet på den mørke siden.

Men nyere analyse tyder på at planeten sannsynligvis har en tykk atmosfære, som muligens skjuler innsjøer av lava.

TEKNOLOGI

HER ER

E N O H iP nye Kan Huaweis modell true Apple? field ut Tekst: Scott D

PERFEKTE O P RTRETTER FÃ… MED DEG R ALT SOM SKJE

DE BANEBRYTEN T AI-ASSISTEN 42 | Ny Vitenskap

LARE BILDER INSTAGRAMK WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Huaweis Kirin 970-brikke rommer 5,5 milliarder transistorer innenfor én kvadratcentimeter.

H

uawei er ikke nye på mobilmarkedet.

Dette kinesiske selskapet ble grunnlagt i 1987 og produserte sin første telefon, C300, så tidlig som i 2004. Siden da har deres innovasjon ført dem så langt at de utfordrer et av verdens største merker.

I 2018 gikk Huawei forbi Apple som verdens nest største produsent av smart­telefoner.

Huawei ligger hakk i hæl på verdens­lederen Samsung og vekker oppsikt med sitt nyeste skaperverk: Huawei P20 Pro. Den er blitt kåret til «beste smarttelefon 2018» av European Hardware Association og til «beste fotosmarttelefon» av Technical Image Press Association (TIPA). Disse utmerkelsene skyldes blant annet det tredoble bakside­

kameraet. Den perfekte selfien er blitt et viktig siktemål for sosiale medier-generasjonen, og i Instagrams tidsalder jobber selskaper som

«Huawei passerte Apple som verdens nest største smart­ telefonprodusent, og ligger hakk i hæl på Samsung» Huawei for å gjøre hvert eneste bilde perfekt.

De har ikke bare satt rekord i antall kameraer, men P20 Pro rommer også den første

innebygde AI -prosessoren (kunstig intelligens). Deler av deres ganske nye Kirin 970-brikke (som blant annet finnes i Huawei Mate 10-serien) arbeider også med AI-enheten for å bidra til at bildene dine alltid blir best mulig.

Vårt britiske søstermagasin besøkte Huawei på deres hjemmebane i Kina for å se hvordan P20 Pro tar seg ut i bruk. De besøkte kjempebyene Shenzhen og Shanghai, der de prøvde kameraet samtidig som de utforsket kultur­rikdommen og omgivelsene rundt noen av Kinas største turistattraksjoner. Det er trygt å si at P20 Pro er en verdig utfordrer. Med en reaksjonstid på 0,3 sekunder bommet den aldri når det gjaldt å få tatt et perfekt bilde.

P20 Pros kamera fanger opp omgivelsene med en forbløffende detaljrikdom, også i svak belysning.

Huawei sitt campus i Schenzen, der forsknings- og utviklingsavdelingen deres holder til.

P20 Pro kombinerer funksjoner fra tre HD-kameraer.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vitenskap | 43

TEKNOLOGI

Innovativ AI

Leicas trippelkamera

Bak skjermen

Med innebygget AI blir P20 Pro virkelig profesjonell.

P20 Pro har verdens første tredoble baksidekamera på en smart­telefon.

Slik har Huawei skapt en ekte nestegenerasjonstelefon.

Flere av dagens populære telefoner har en form for kunstig intelligens, men som regel er den nettbasert, og det krever internettilkobling. Vanligvis sendes informasjon fra en smarttelefon til en server for å behandles, og deretter sendes et svar tilbake. Huawei har imidlertid tatt tak i de omfattende bruksområdene til internett-assistert AI og har skapt verdens første innebygde AI-dataplattform for smarttelefoner, Kirin 970. Denne AI-prosessorbrikken har en nevralprosessor (NPU) som er inspirert av måten hjernen vår lærer på.

Gjenkjennelse er en av de grunnleggende hensiktene med AI, enten det er stemmen din, ansikter eller steder. Kirin 970 gjør dette via NPU. Bilder gjenkjennes for eksempel av dens kunnskapsbase, en såkalt inferensmaskin. Deretter behandles bildet som sammenliknes med kunnskapsbasen for gjen­kjennelse, og det kommer et svar. Så hvis du for eksempel ser på en hund gjennom kameraet, vil det analysere dette bildet i en hastighet på 17-33 bilder per sekund og fortelle deg at du ser på en hund.

Det kan virke rart å bli imponert av en telefon som kan fortelle deg at du ser det du allerede vet at du ser, men når det påvirker kamerainnstillingene eller kan gi deg ekstra opplysninger om det du ser på, blir det ekstra fordelaktig. Dette høye nivået av gjenkjennelse og kunnskap gir brikken et grenseløst potensial. Kirin 970 behandlet 2000 bilder i minuttet i en testdemonstrasjon. Denne læringsmetoden benyttes også i gjenkjennelsen av stemmer og ansikter.

Høyttaler

P20 Pro er utviklet i samarbeid med Leica, en tyskbasert produsent av førsteklasses kameraer og produkter innenfor sportsoptikk.

Det er skikkelig trøkk i P20 Pro, takket være lydsystemet Dolby Atmos, der AI finner ut hva slags musikk du hører på og justerer lydnivåene for å oppnå den beste lytteopplevelsen.

Plus mot Pro iPhone 8 Plus

Huawei P20 Pro

5,5” widescreen-skjerm

6,1” FullView-skjerm

202 g

180 g

1920x1080 piksler

2240x1080 piksler

Inntil 21 timer

Inntil 25 timer

64 eller 256 GB

128 GB

Kamera (foran)

7 MP

24 MP

Kamera (bak)

12 MP

40 MP

Skjermstørrelse Vekt Skjermoppløsning Batteritid (taletid) Minne (RAM)

44 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

I 2014 kunne Huawei melde at deres produkter var kommet i hendene på mer enn en tredjedel av verdens befolkning.

Frontkamera P20 Pros frontkamera er perfekt for selfier, og det skanner også ansiktet ditt når du tar opp telefonen for å låse den opp. Da bruker den ansiktsgjenkjennelse.

Hovedkort Dette er hjernen til P20 Pro, som rommer AI-prosessor­brikken.

Berøringsskjerm Med den smarte berørings­ skjermen kan du samhandle med telefonen ved hjelp av fingertuppen og knoken for å utføre ulike handlinger.

Modulær ladeinngang

Skjerm

P20 Pro leveres med adaptere som kan omgjøre ladeinngangen til en hode­telefoninngang.

Lade­porten er en egen komponent som kan skiftes ut om den blir skadet.

FullView FHD+skjermen er en 6,1” OLED-skjerm med en oppløsning på 2240x1080 piksler.

Batteri Med et imponerende 4000 mAh-batteri lades P20 Pro superraskt og kan vare i inntil 22 timer per lading i hvile­modus.

Det lille datterkortet assisterer hovedkortet og er montert sammen med vibratorenheten og høyttaleren.

S IPHONE 8 PLU WWW.NYVITENSKAP.NO

Fingeravtrykkskanner Denne var tidligere å finne på baksiden av Huaweis telefoner, men er nå flyttet til forsiden.

© iFixit

Datterkort

PRO HUAWEI P20 Ny Vitenskap | 45

TEKNOLOGI

Perfekt gjengivelse Med AI-assistanse kan P20 Pro se det samme som du ser.

Det mest imponerende med Huawei P20 Pro er utvilsomt kameraegenskapene. Med massevis av funksjoner, innstillinger og modusvalg kan kameraene til P20 tilfredsstille enhver brukers fotografi­behov. Pro er utstyrt med et bakover­ vendt Leica Triple Camera med blant annet en 8MP telelinse, 20MP monokrom linse og hovedlinsen (RGB) på 40MP, i tillegg til frontkameraet på 24MP. Som det første systemet av denne typen på en smarttelefon, kan de tre linsene samarbeide eller fungere hver for seg med bistand fra AI-maskinvaren Kirin 970. Når det gjelder selve kameraet, opptrer telefonens AI som et ekstra par øyne rettet mot det du fotograferer. Gjennom linsen kan P20 Pro gjenkjenne 19 ulike kategorier av gjenstander eller omgivelser, for eksempel mat, portretter og fosser. I denne

prosessen vil det også endre kamera­ innstillingene slik at de samsvarer med motivet, for eksempel ved å justere eksponering og fargebalanse. Det vil også identifisere horisonten og vise en hjelpelinje ved landskaps­ fotografering, slik at du kan holde telefonen rett ved fotograferingen.

«Telefonens AI opptrer som et ekstra par øyne rettet mot det du fotograferer» Den mest profesjonelle auto­korrigeringen hos Pro opplevde vi å være dens evne til å skape en perfekt uskarp «bokeh»-bakgrunn ved portrett­

fotografering.

Den innebygde AI-assistenten fungerer også som en stabilisator ved langtidseksponering.

Smarttelefoner er ikke kjent som det beste utstyret for fotografering i svak belysning. For å ta det perfekte bilde nattetid, trenger kamera­ sensorene forlenget eksponeringstid. For ikke å påvirkes av skjelvende hender, er kameraets lukkere vanligvis åpne i mindre enn ett sekund.

Dette reduserer lysinntaket, og dermed også bildekvaliteten.

I nattmodus kan P20 Pro åpne lukkeren i opptil seks sekunder ved ulike eksponeringer.

Disse eksponeringene smeltes sammen for å skape et best mulig bilde. For å opprettholde fokus i så lang tid, arbeider AI-enheten for å kompensere for den eventuelle skjelvingen i fotografens hender.

Med x5 hybridzoom blir bildene skarpe og klare, selv når de tas på lang avstand.

De AI-assisterte kameraene kan gjen­kjenne og justere innstillingene for vegetasjon, strender, solned­ganger, fyrverkeri og mange andre typer omgivelser.

46 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

I første halvår 2018 har Huawei levert mer enn 95 millioner smarttelefoner

40MP-kameraet fotograferer med fantastisk lys og presisjon.

eller di kan du forsterke Med ulike bildemo intensitet. mykne fargenes

Lengre eksponeringstid og AI-stabilisering i natt­ modus skaper klare bilder selv ved svak belysning.

Fargene trer klart fram med de automatiske kamerainnstillingene.

P20 Pros AI-assisterte kameraer kan justere lysbalansen.

Enkel skjermdump De fleste av oss har tatt et skjermbilde på telefonen, men å huske eller å få til å trykke inn flere knapper samtidig kan være litt vanskelig. Men P20, og også tidligere modeller fra Huawei, har gjort dette mye enklere. Med et lite «bank, bank» på skjermen med én knoke vil det tas et skjermbilde. Du kan også holde knoken nede og deretter frihåndstegne på skjermen for å avgrense skjermbildet.

Ved å banke to ganger med to knoker, vil P20 påbegynne et opptak av det som skjer på skjermen, på samme måte som du gjør skjermopptak på iPhone. Dette er ikke en spesielt høyteknologisk funksjon på mobilen når du sammenlikner med AI-assistansen, men av og til er det de enkle tingene som utgjør den store forskjellen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vitenskap | 47

l

TEKNOLOGI

Kryptovaluta Hvordan lager man Bitcoin, og hvorfor endrer blokkjeder våre arbeidsmønstre på nettet?

Tekst: Stephen Ashby

S

ent i 2017 gjorde en oppgang i Bitcoinmarkedet mange mennesker veldig rike. På bare noen uker steg verdien på én enkelt Bitcoin fra rundt 25 000 kroner til rundt 160 000. Folk som allerede eide Bitcoins ble millionærer. Andre skrapte sammen sparepenger og forsøkte å få en rask gevinst.

Men hva er egentlig Bitcoin?

Det er en valuta, men ikke penger som du kan holde i eller ha i lommeboka. Du kan ikke bruke dem i butikken, og ingen lager fysiske Bitcoins. Det er kun en digital valuta, og den kan bare genereres av datamaskiner som løser matematiske gåter. Dette er mulig på grunn av en teknologi som kalles blokkjede, noe som endrer måten virksomheter og individer verden over

48 | Ny Vitenskap

arbeider på. Bitcoin stjeler kanskje overskriftene, men kryptovalutaen kan bare eksistere på grunn av blokkjeder. La oss se på hvordan dette fungerer.

BYGGEBLOKKER Vi begynner med blokkjeder fordi dette er fundamentet kryptovalutaene bygges på.

Blokkjeder har en mengde ulike bruks­ områder, og kryptovalutaer som Bitcoin er bare ett av dem.

En blokkjede er omtrent som en digital regnskapsbok. Her kan individer og virksomheter føre transaksjoner og spore eiendeler, og disse oppføringene spres på mang­foldige enheter. En «eiendel» kan være alt fra en bil til et hus, fra et patent til en

registrert logo. Selve blokkjeden deles mellom mange brukere, og når en ny transaksjon finner sted, oppdateres denne informasjonen samtidig for alle. Hver transaksjon registreres og spores over hele nettverket av tilkoblede brukere, så du kan ikke endre noe ved den senere. All informasjonen er registrert for godt.

Men hva er nyttig ved dette? For å forstå det, kan vi se på hvordan blokkjeden brukes i sammenheng med et huskjøp. Det er en prosess som involverer mange ledd. Det begynner med utbyggeren som kjøper en tomt av noen. Utbyggeren får byggetillatelse, reiser et hus på tomten og sørger for at huset tilkobles VVS, strøm og nett­leverandører. Når dette er fullført, finner utbyggeren en kjøper.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Det finnes grunner til miljøbekymringer omkring antallet datamaskiner som brukes til å generere Bitcoin.

Eierskapet overføres i bytte mot penger.

Uten blokkjeder vil alle disse opp­ lysningene, fra tomteeierskapet til salgs­ prisen og opplysninger om standarden, måtte registreres av ulike selskaper, blant andre leverandørene av elektrisitet, vann og fjernvarme, for eksempel. Derfor ville dette være å finne ulike steder, og for kjøperen ville det være vanskelig og tidkrevende å få tak i alle disse opplysningene. Og dersom det oppstår noen feil underveis, vil det bli problematisk i etterkant når man forsøker å finne ut hvor feilen oppsto.

Nå kan vi tenke på hvordan en blokkjede kunne forbedre denne prosessen. På hvert punkt i kjeden vil det skapes en ny blokk i blokkjeden som ble lagt til de tidligere blokkene. Utbyggeren kan legge inn opplysninger om eiendommen, plandokumenter og detaljer om infrastrukturen, som for eksempel hvem som har ansvaret for å reparere et ødelagt gjerde.

Og når huset står ferdig, får kjøperen adgang til blokkjeden og kan se alle opp­lysningene han eller hun trenger om huset, samlet på ett trygt sted.

På denne måten kan én enkelt datakjede skapes og enkelt deles med alle de involverte. Hvis kjøperen senere velger å selge huset, har han all den nødvendige informasjonen samlet, og den nye kjøperen er forsikret om at alle opplysningene er korrekte og i henhold til loven ettersom blokkjeden ikke kan redigeres eller forandres. Den er sikker, og det gjør hvert steg i prosessen raskere og sikrere.

Dette er bare ett lite eksempel, men når du tenker på hva dette kan bety for store selskaper, der bestilling av komponenter eller salg av elektroniske produkter er dagligdagse foreteelser, er det enkelt å forstå at dette endrer folks arbeidsmønstre.

Slik skiller kryptovaluta seg fra normal valuta NORMAL

KRYPTOVALUTA

Økonomien i landet som utsteder valutaen, i tillegg til produkter og tjenester.

Hva er fundamentet?

En konsensus mellom alle brukerne, i tillegg til produkter og tjenester.

En sentralbank (som Norges Bank)

Hvem eller hva styrer den?

Matematikk og datamaskiner over hele verden.

Opptil flere dager.

Hvor lang tid kan de internasjonale overføringene ta?

Få minutter.

Opptil 3 % av den totale summen som overføres.

Hva koster en internasjonal overføring?

Under 10 øre.

Den kan kreves tilbake om betalingen er omstridt.

Kan overføringen angres?

Når en transaksjon først er gjort, kan du ikke endre eller reversere den.

Hver transaksjon er trygt registrert.

Ja, penger trykkes, og bankene kan velge å trykke flere penger om de vil ha større beløp i sirkulasjon.

Finnes den i fysisk forstand?

Nei, valutaen er digital, og det vil bare produseres en gitt mengde av den inntil taket er nådd.

«Blokkjeden deles mellom massevis av brukere over hele verden»

Mens blokkjeder gjør transaksjoner som den ovennevnte tryggere, kan begrensninger når det gjelder valuta som kroner og dollar likevel forsinke salgs- og kjøpsprosesser. Det koster penger å overføre beløp, og det kan ta tid før transaksjonene godkjennes. I næringslivet er bortkastet tid bortkastede penger.

Kryptovaluta som Bitcoin er ikke som normal valuta. Det kontrolleres ikke av noen sentralbank. I stedet kan kraftige data­ maskiner løse kompliserte matematiske oppgaver for over tid å generere valuta. Og til forskjell fra vanlig valuta (som bankene enkelt kan trykke opp mer av), er det en WWW.NYVITENSKAP.NO

Hva er Bitcoingenerering?

Vi har allerede nevnt av Bitcoins kan erverves gjennom generering, men hva innebærer dette? Generering, eller «mining», som det kalles, innebærer bare at datamaskinen bruker kraften sin til å skape informasjon på blokkjeden.

La oss si at ti Bitcoin-transaksjoner skjer samtidig, ulike steder i verden. Alle disse transaksjonene må sjekkes mot blokkjeden, identiteten må bekreftes, og deretter må hele blokkjeden oppdateres på hver eneste av nettverkets data­ maskiner. Dette krever mye datakraft. De som «miner» Bitcoins, låner bort datakraft til disse oppgavene, for å hjelpe nettverket

å fungere, og dermed er de også på vei til å generere en ny Bitcoin, som så legges til deres konto. Dette kan ta en stund, og du trenger en kraftig datamaskin eller en spesialisert utvinningsrigg for å kunne tjene mange Bitcoins.

Utvinningsrigger er laget for å hente ut mest mulig kraft uten å overopphete komponentene.

© Getty

HVA MED BITCOIN?

Blokkjeder kan forandre måten virksomheter fungerer på, og hvordan vi lever.

Ny Vitenskap | 49

TEKNOLOGI begrensning på hvor mange Bitcoins som kan bli produsert. Det kan bare finnes 21 millioner av dem, og bare et lite antall Bitcoin kan genereres hver time. Frekvensen for hvor ofte de kan genereres, vil synke inntil det stopper helt når taket er nådd.

Alt dette er mulig på grunn av blokkjeder.

Bitcoinkjeden registrerer hvor mye hver person har, og dette deles med høy sikkerhet over hele verden. Du kan ikke bare endre opplysningene og hevde at du har flere Bitcoins enn du faktisk har, for blokkjeden holder oversikten, og den er alltid oppdatert.

I huseksempelet ovenfor ville en privat blokkjede blitt benyttet. Bare brukere som er blitt invitert inn i kjeden kan se dataene. Noen grupper i kjeden, for eksempel eiendomsmeglerne, vil bare få adgang til en begrenset mengde informasjon i kjeden.

Bitcoin-nettverket er åpent, og dermed kan transaksjonenes integritet enkelt overvåkes.

Det gjør også overføringene mer private, ettersom det ikke er behov for å sjekke identiteter. Når noen foretar en transaksjon, ser nettverksprotokollen tilbake gjennom de tidligere transaksjonene i denne valutaen for å bekrefte at avsenderen har nok Bitcoins, og rettighetene til å sende dem. Godkjennes dette, kan transaksjonen fullføres.

Dette kan lyde litt tvilsomt, men det er faktisk slik at med unike «lommebøker» er det lett å identifisere brukerne, og ordens­makten kan, om nødvendig, spore brukere ved hjelp av denne identifikasjonen. Dessuten er man ved de fleste transaksjoner lovpålagt å la identifikasjonen følge transaksjonen, og ettersom dette registreres i et åpent nettverk, er ikke Bitcoin en ideell valuta for kriminelle.

Til slutt, som med alle overføringer som blir gjort gjennom blokkjeder, er det ikke mulig å redigere eller reversere en transaksjon når den først er gjennomført. Den eneste måten å nulle ut en transaksjon på er faktisk å gjennomføre nøyaktig den samme transaksjonen i motsatt retning. I det tilfellet vil begge transaksjonene være sporbare for alle i blokkjeden. Det gjør krypto­valuta som Bitcoin til et utrolig sikkert handelsverktøy.

Det finnes mange typer kryptovaluta, men Bitcoin er helt klart den største av dem. Selv om dette ikke er blokkjedenes eneste bruksområde, er det absolutt det mest kjente.

Blokkjedeteknologien har imidlertid et stort potensial, og mange virksomheter benytter den allerede til å utføre raske og sikre transaksjoner. Om dette vil bli noe vanlige folk benytter til hverdags, gjenstår å se, men potensialet til å endre måten vi lever på er definitivt der.

50 | Ny Vitenskap

Hvordan fungerer en blokkjede-transaksjon?

Nettverket Forespørselen sendes ut til et peer-to-peer-nettverk av datamaskiner. Hver datamaskin kalles en «node».

Prosessen bak en transaksjon er mer komplisert enn det kan se ut til.

Forespørselen En bruker i blokkjeden ber om å få gjennomføre en transaksjon.

Utvinningsmaskin Noen maskiner i nettverket kan være satt opp for utvinning og kan derfor tjene inn kryptovaluta gjennom å behandle slike transaksjoner.

Tittelen Fullført transaksjon Alt dette skjer på noen få sekunder. Øyeblikket etterpå får den første brukeren en melding om at transaksjonen er fullført.

Hvem som helst kan investere i en rigg for å utvinne Bitcoin.

Jo kraftigere rigg, desto mer kan du utvinne.

I kjeden Blokken legges til resten av kjeden i en permanent form som ikke kan redigeres.

Den nye blokken inneholder en «tittel», et lite stykke informasjon fra den foregående blokken i kjeden.

«Bitcoin-nettverket er åpent, så det er lett å sjekke transaksjonenes integritet»

WWW.NYVITENSKAP.NO

,

Visste du at?

Bitcoinutvinningens økende popularitet har skapt en mangel på enkelte datamaskindeler, og prisene drives oppover.

Validering

Verifisering

Når nettverkets noder har sjekket brukerens status, vil de validere transaksjonen.

En verifisert transaksjon kan romme alle typer data, fra kryptovaluta som Bitcoin til kontrakter eller annen viktig informasjon.

På med spanderbuksene Kan blokkjedene bli

FORDELER OG ULEMPER VED BLOKKJEDEN

verdensøkonomiens drivkraft?

Sikre overføringer Det er en sikker og konfidensiell måte å overføre data på.

Ikke fritt for hacking Det kan foregå hacking som skaper store problemer, for eksempel angrep som blokkerer nettverkstilgang for enkeltnoder.

Irreversible transaksjoner Overføringene er tryggere, siden en kjøper ikke kan ta informasjonen for deretter å kreve pengene tilbake.

Brutte lenker For tiden lagres alle opplysninger knyttet til forretnings­transaksjoner mange steder av ulike parter.

Irreversible transaksjoner!

Gjøres det feil, kan det være vanskeligere å ordne refundering og tilbakebetaling.

Potensialet Blokkjedeteknologien kan gjøre det enklere å betale for ting, få adgang til vår egen medisinske journal eller stemme ved valg.

Ingen reguleringer Ettersom Bitcoin er digital, er det ingen offisiell instans som regulerer dem. Hvis skaperen vil splitte valutaen, eller endre den, kan det få store konsekvenser.

Opprett en blokk Den overførte informasjonen kombineres med verifikasjons­ opplysningene, slik at det dannes en ny blokk med data.

Informasjonskjede Blokkjedene kan potensielt endre måten informasjon lagres på ved å oppbevare den på et sikkert, sentralt sted.

Ved en finanskrise kan banker ofte fryse bankkonti. Det kan ikke skje med kryptovalutaer.

Ny teknologi kan virke skremmende Folk forstår ikke hva blokkjeder eller kryptovaluta er, så det å få til et gjennombrudd blant folk flest kan være krevende.

© Getty; Wiki

Nodene i et blokkjedenettverk kan være alt fra vanlige datamaskiner til store, profesjonelle dataservere.

Kryptovalutaer kan ikke fryses

Med minibanker for kryptovaluta kan man kjøpe og selge digital valuta.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vitenskap | 51

MILJØ

S A D R JO LUNGER E N N Ø GR l a k ks i l S

de d e vi r

liten n e g n i er er g o k s lår s e t n g e a r l e u g nat as ød o d r n o e J ke. p e a a p b k a l s i k t n s e e gen r vit o å Å gjen k n s n å e f i e, m an v oppgav ne kreftellarC,ak rter i s ekst: E n T e samm

52 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

Verden over er det 300 millioner mennesker som lever i skogen, og av dem er 60 millioner urinnvånere.

D

et er sant som det blir sagt: Skogen er Jordas lunger. Den renser luften, tar inn karbondioksid og sender oksygen ut i atmosfæren, slik at vi kan puste det inn. Skogen bidrar til å regulere klimaet, ved fra trærne gir oss uunnværlig brensel og bygge­materialer, og de utgjør enorme tilholdssteder for planter og dyr. Trærnes røtter stabiliserer jordsmonnet og opprettholder næringsinnholdet i jorda. Dette sørger for at nyttevekstene vi lever av vokser, og det gir millioner av menneskers noe å leve av.

Derfor er skogen avgjørende for at vi skal overleve.

I dag er rundt 30 prosent av Jordas landarealer dekket av skog, men dette minker i et urovekkende tempo. Ifølge data publisert av FNs organisasjon for ernæring og landbruk ødela slik avskoging rundt 129 millioner hektar av verdens skoger i perioden 1999 til 2015. Hardest rammet var Afrika sør for Sahara og Latinamerika.

Når avskoging betyr tap av trær, vil gjenskoging bety det eksakt mot­satte. Det iverksettes innovative strategier og tilrettelagte prosjekter for å gjeninnføre trær og skoger på områder der skogen er fjernet. Konse­k vensene av avskogingen er tap av biologisk mangfold, tap av leveområder og jorderosjon. Jorderosjon fører til at næringsstoffer fra jordsmonnet forsvinner slik at det ikke lenger egner seg for jordbruk. Dette fører også til oversvømmelser og blokkering av elver. Samtidig vil det stadige tapet av trær som forbruker karbondioksid, sammen med forbrenningen av fossilt drivstoff, med tiden bidra til globale klimaendringer.

Gjenskoging er derfor helt avgjørende i forsøket på å reversere disse skadevirkningene.

I verste fall kan avskoging føre til ørken­ spredning, der der tidligere skogkledde

områder blir tørre og ufruktbare. Disse ørkenområdene har stor innvirkning, ikke bare på miljøet, men også på de menneskene som er avhengige av dette økosystemet. For eksempel i Sahelbeltet i Sentralafrika er det evig voksende Sahara en økende trussel mot de omkring 309 millioner menneskene som holder til der.

Den store grønne muren Disse områdene ligger praktisk talt i frontlinjen av de globale klimaendringene, og der er gjenskogings­prosjekter viktigst. Det er mange ulike initiativer og måter å gjeninnføre trær i øko­s ystemer på, og blant dem er prosjektet som kalles Den store grønne muren.

Den store grønne muren ble påbegynt i 2007, og prosjektet ble først skissert som et stort, 15 kilometer bredt bånd av plantede akasietrær som skulle strekke seg 8000 kilometer fra øst til vest over Sahel. Den grønne muren skulle opprinnelig krysse 11 landegrenser, men i virkeligheten har den blitt et lappverk av plantasjer i regionen, der bare 15 prosent er fullført. Senegal har kommet lengst med dette prosjektet og har plantet 11,4 milloner trær for å reversere ørkenspredningen.

De nyplantede, tørkeresistente akasietrærne holder på vannet i jorda, slik at brønnene kan fylles opp igjen, og lokalsamfunnene får tilgang til mer vann. Bladene skaper skygge, noe som reduserer vannings­behovet, og de danner også kompost. Med økte avlinger blir det arbeid for flere, noe som skaper økonomisk vekst, slik at flere samfunn kan vokse og i beste fall blomstre, og ikke bare overleve. Selv om det fremdeles er mange år til Den grønne muren er fullført, håper man at prosjektet vil ha en enorm innvirkning på regionen.

«Skogen er avgjørende for at vi skal overleve»

Lokale bjørkespirer utvelges og dyrkes fram under kontrollerte forhold i Islands enorme drivhus.

WWW.NYVITENSKAP.NO

FAKTA

ÅRSAKER TIL AVSKOGINGEN

1

Jordbruk Skogen ryddes for å gi plass til jordbruksproduksjon. Man planter oljepalmer eller trenger plassen til husdyr siden den globale etterspørselen etter kjøtt øker.

2

Skogbranner Skogbrann kan oppstå naturlig pga. lynnedslag eller vulkanutbrudd, men i 90 prosent av tilfellene er disse ødeleggende brannene menneskeskapt. Påsatte «kontrollerte branner» brukes ofte som en rask måte å rydde land på.

3

Gruvevirksomhet Under regnskogen er det rike mineralforekomster. Det er både gull, nikkel, kobber og kull der. For å få tilgang til disse ressursene ryddes store skogområder for å anlegge gruver.

4

Infrastruktur Anleggsmaskiner til gruve- og skogsdrift må ha veier å kjøre på. I tillegg til den skogen som må vike for å skape slik infrastruktur, er veier effektive døråpnere for ytterligere hogstst til mer landbruk og gruvedrift.

5

Tømmerhogst Lovlig og ulovlig virksomhet har stor innvirkning på verdens skoger.

Tømmer eksporteres til de store markedene.

Agroskogbruk er en annen gjenskogingsmetode, der trærne plantes blant andre planter og nyttevekster.

Ny Vitenskap | 53

© Getty; Alamy

Visste du at?

MILJØ

Trærne må overleve Akasietrærne er perfekt tilpasset omgivelsene de blir plantet i. Både disse og andre trær som plantes for å bygge opp skog på Jorda igjen, må være hardføre nok til å overleve.

Da folk bosatte seg på Island på 8-900-tallet, var 30-40 prosent av øya dekket av skog, men etter tusen år med overbeiting og trefelling har de mistet enorme mengder naturlig biomasse.

For 100 år siden var det nesten ikke trær på Island, og for 50 år siden var det nesten ingen som trodde det kunne vokse store trær på øya.

«De sterkeste og mest hardføre klarer seg godt, og resultatet er en naturlig, organisk skog» Trær som ble plantet for 50 år siden i et forsøk på å gi øya skogen tilbake, strever med de økende klimavariasjonene og de milde vintrene. For å bekjempe dette, tyr Islands skogbrukere til vitenskapen for å dyrke, studere og utvelge de best egnede artene som kan vokse og trives, slik at man kan nyte fordelene av gjenskogingen.

Spirene får vokse opp i enorme drivhus der alle parametre kan styres for å gi dem den best mulige starten på livet.

Der Island tyr til presis vitenskap, setter store områder i Amazonas sin lit til godt, gammeldags naturlig utvalg som en nøkkel til gjenskoging, ved hjelp av en metode som blir kalt «mucava».

Dette portugisiske ordet beskriver mange mennesker på liten plass, og mucava innebærer å spre en tett og variert blanding av tusenvis av lokale frø i avskogede områder. Selv om mange av frøene ikke vil vokse opp, vil de sterkeste og mest hardføre klare seg godt, og resultatet er en naturlig, organisk skog der plantene kjemper for

ERITREA

MAURITANIA MALI

NIGER TSJAD

NIGERIA

DJIBOUTI

SUDAN

ETIOPIA

SENEGAL

BURKINA FASO

DELTAKERLAND FOKUSOMRÅDE

Når Den store grønne muren er fullført, vil den strekke seg 8000 kilometer over det afrikanske kontinentet.

Utplanting skaper nye arbeidsplasser i områder som har vært truet av ørkenspredning.

For å møte etterspørselen etter kjøtt og landbruks­ produkter svis det av store mengder regnskog.

54 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Avskogingshastigheten har sunket fra 8,3 millioner hektar årlig i 1990-2000 til 5,2 millioner det siste tiåret.

Kampen mot klimaendringer

Grønn gevinst

Avskoging gir utslipp av karbondioksid i atmosfæren –gjenskoging holder den tilbake.

Frisk skog gir en rekke gevinster til lokalsamfunnene.

Forebygger problemer Over tid vil gjenskoging bidra til å gjenskape tapte økosystemer, men å unngå avskoging i utgangspunktet er det beste for klimaet.

Hvorfor skal vi bygge opp skogene igjen?

Dyrenes leve­områder tilbakeføres

Grunnvannet stiger og vannkvaliteten bedres

Gjenskogingsprosjekter gjør at økosystemer og lokalsamfunn kan blomstre på nytt.

Stabilisering av landbruket og vekst i lokal økonomi

Redusert risiko for utnyttelse av sårbare mennesker

UTPLANTET SKOG

POSITIV MENNESKELIG EFFEKT

Lokale nedbørs­ mønstre gjenoppstår

WWW.NYVITENSKAP.NO

Oversvømmelser og jorderosjon stanser opp fordi jordkvaliteten bedres

Økte avlinger

Nedgang i ekstrem fattigdom

Ny Vitenskap | 55

© Great Green Wall; Getty; Center for Global Development

POSITIV MILJØEFFEKT

MILJØ

Droneassistert gjenskoging

Skog i byene På samme måte som i distriktene, renser bytrærne luften rundt seg og gir både skygge og leveområder for dyr. Men visste du at trærne også kan kjøle ned byluften med mellom to og åtte grader celsius? Dette kan reduserer behovet for air conditioning, kunstig luftkjøling, med 30 prosent hvis trærne plantes nær bygninger. I en verden der urbane skoger er viktigere enn noen gang, er det iverksatt tiltak for å innføre flere trær i byene.

Londons Garden Bridge er et slikt foreslått prosjekt, men noe som allerede er virkeliggjort er Milanos vertikale skog (Bosco Verticale). Dette er to høyhus tegnet av arkitektkontoret Boeri Studio, og disse bolighusene er beplantet med 23 000 trær og planter som er møy­sommelig utvalgt etter sine fysiske egenskaper. Man ønsket å gjøre skogen til en integrert del av arkitekturen, samtidig som den skal ha en funksjonell rolle ved å redusere byens forurensning når den gjør karbondioksid om til oksygen gjennom fotosyntesen.

Slik bidrar banebrytende teknologi til skogens vekst ved å så frø fra luften.

1

Valg av område

Droner brukes til å skanne viktige områder fra luften og velge ut områder for gjenskoging.

3

2

Kartlegging

Så mye data som mulig in­n­ hentes, blant annet om overflatens topologi, jordsmonn og hindringer.

Utplanting

Innsamlede data brukes til å skape et presist utplantings­mønster.

Biologisk nedbrytbare frøkapsler slippes ut fra en spesialtilpasset drone.

4

Overvåkning av veksten

Den bugnende skyskraperskogen har også bragt tilbake dyreliv som var forsvunnet fra Milano.

56 | Ny Vitenskap

Som ved kartleggingen overvåkes området via droner, slik at vi kan følge med på hvordan spirene vokser.

5

Oppskalering

Data analyseres for å forberede neste runde av utplantingen. Med denne metoden er det mulig å plante skog på store, avskogede områder.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Det er omkring 3,04 billioner trær på Jorda. Alle kontinenter unntatt Antarktis har skog. Det er 422 trær for hvert menneske.

å overleve.

I kontrast til mer tradisjonelle metoder for dyrking og utplanting av ett og ett ungtre, noe som er tidkrevende, dyrt og på ingen måte idiotsikkert, gjør mucava-metoden såingen enkel og veksten naturlig. I et av de største gjenskogingsprosjektene som er iverksatt i Amazonas, forsøker Conservation International å gjenskape 30 000 hektar skog.

Dette tilsvarer å plante 73 millioner trær der de bruker frø fra over 200 lokale arter som de har skaffet fra frøbanker bygget opp av lokale frø­s amlere.

Mucava kan sås for hånd, fra luften eller av maskiner og er en svært allsidig og tilpasningsdyktig måte å skape nye skogområder på.

sand­stormer, den såkalte Dust Bowl-perioden, som tvang landbruket i kne. President Roosevelts løsning var enkel: plant «lebelter» tvers over The Great Plains. Dette var rekker av trær som ble plantet langs utsatte strekninger ved åkre og veier. Trærne brøt vinden og holdt på jordsmonnet og næringsstoffene med røttene.

I 1942 var det blitt plantet ut millioner av trær, fra North Dakota til Texas, i et av de mest vellykkede miljøprosjektene i USAs historie. Tørkens skadevirkninger ble begrenset, støvstormene ble redusert og landbruket tok seg gradvis opp.

«Den store ‘ledyrkingen’ på The Great Plains er et av de mest vellykkede miljøprosjektene i Du kan bidra på et globalt USAs historie» Gjenskoging nivå er en enorm oppgave, og

Roosevelt var tidlig ute Innsatsen for å gjenskape for­svunne skoger er ikke av ny dato. Historisk sett har det vært stor etterspørsel etter trevirke til ulike bruks­områder. I 1930-årene led midtvesten i USA av omfattende tørke og

bruker kommer fra, og velge bærekraftige kilder. Man kan også unngå produkter som inneholder palmeolje, og dermed bidra til å redusere etter­spørselen etter dette produktet fordi produksjon av palmeolje forårsaker ødeleggende skogrydding. Det er også mange organisasjoner som arbeider med utplanting av trær, og her kan du bidra ved å gi penger. Det er også en søkemotor – Ecosia – der alle annonseinntektene benyttes til treplanting, så du kan bidra til gjenskogingen av kloden med viktige, livgivende trær mens du søker på nettet.

selv om skogene fortsatt minker, er den gode nyheten at om kunnskapen brukes på riktig måte, fungerer gjen­skogingen.

Du kan bidra på flere måter i denne prosessen.

For det første kan du sjekke hvor trevarene du

Områder markert i rødt angir avskogingens omfang i Sør-Amerika i perioden 2000 til 2012.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vitenskap | 57

© Getty; Science Photo Library; Illustrations by Adrian Mann

Over: Et seksårig prosjekt i Amazonas i Brasil, verdens største regnskog, tar sikte på å plante 73 millioner trær innen 2023.

MILJØETS

HELTER ...

Primatologen Jane Goodall lærte oss å se sjimpansene med nye øyne.

Jane holder foredrag over hele verden, ledsaget av sin lekeape, Mr. H.

Et livsverk i kjærlighet til sjimpansene.

58 | Ny Vitenskap

1957

1961

Jane reiser for første gang til Afrika og møter den berømte antropologen og paleontologen dr. Louis Leakey.

Den 4. november observerer Jane at sjimpansen David Greybeard lager red­skaper til å få termitter ut av tuene med.

1934

1960

Valerie Jane Morris-Goodall blir født den 3. april i London. Moren var forfatter og faren ingeniør.

Jane ankommer sjimpansereservatet i Gombe Stream nasjonalpark i Tanzania for å studere sjimpanser.

WWW.NYVITENSKAP.NO

RE DEN STO IDEEN Avsløringen av at mennesket ikke er den eneste verktøy­makeren

Jane Goodall Kvinnen som levde blant sjimpansene.

motvillige til å akseptere en uutdannet kvinnes oppdagelser. Noen trodde dessuten at Jane hadde lært sjimpansene å bruke redskaper.

«Det hadde vært fantastisk om jeg kunne ha gjort det», lo Jane. Hun ble også kritisert for å ha gitt dem navn og personligheter. «Jeg ga dem ikke personligheter. Jeg beskrev bare personlighetene de hadde», sa hun.

Selv om ikke hun hadde ambisjoner om å bli forsker, insisterte dr. Leakey på at Jane skulle ta en doktorgrad i etologi slik at forskningen hennes fikk mer tyngde. Hun ga etter, men bare for å kunne vende tilbake til Gombe. Der etablerte hun en forskningsstasjon hvor hun de 25 neste årene gjorde ytteligere oppdagelser om våre nærmeste nålevende slekninger. Dessverre opplevde hun også ødeleggelsen av deres habitat og den påfølgende nedgangen i bestanden. I dag reiser Jane verden rundt i kampen for bevaring av dyrelivet og lærer opp neste generasjon sjimpanse­beskyttere.

«Jane var den første som så sjimpanser bruke redskaper»

Janes oppdagelser omdefinerte vår grunnleggende forståelse av det å være menneske.

5 VIKTIGE FAKTA OM … JANE GOODALL

1

Hun har fortsatt sin første leke­ sjimpanse Janes far kjøpte en lekesjimpansen Jubilee til henne på ettårsdagen, en replika av en ekte sjimpanse som var født i London Zoo i 1935.

1965 Jane får sin PhD, altså doktorgrad, og National Geographic gir sitt bidrag slik at Gombe Stream nasjonalpark og forskningssenter kan bygges.

2

Hun ville besøke Gombe alene

3

Hun giftet seg med fotografen sin

4

Hun hadde 5 300 reise­ døgn på ett år

Da dr. Leakey sendte henne til Gombe første gang, ville Jane reise alene, men lokale myndigheter tillot ikke dette, så hun tok med seg moren.

Jane traff sin første ektemann, baron Hugo van Lawick, da han ble sendt til Gombe av National Geographic for å fotografere henne og sjimpansene. De giftet seg i 1964.

Jane og Hugo fikk en sønn sammen i 1967, som ogå fikk navnet Hugo, men familie og venner kalte ham «Grub». Jane hentet inspirasjon fra sjimpansemødre da hun oppdro ham.

Jane har besøkt minst 60 land, og i over 20 år har en lekeape ved navn Mr. H vært hennes ledsager på reisene.

1991 Jane og 16 tanzanianske studenter etablerer det humanitære miljøorienterte utdanningsprogrammet Roots & Shoots for unge mennesker.

Hun kalte sin eneste sønn Grub

2004 Jane blir utnevnt til Dame of the British Empire (tilsvarende å bli addlet) ved Buckingham Palace i London.

1962

1977

2002

Dr. Leakey sender Jane til Cambridgeuniversitetet i England for å studere til doktorgrad i etologi – studien i dyreatferd.

Jane etablerer the Jane Goodall Institute for Wildlife Research, Education and Conservation.

FNs generalsekretær Kofi Annan utnevner Jane til FN-ambassadør for fred.

WWW.NYVITENSKAP.NO

© Getty

F

ra svært ung alder viste Jane Goodall en naturlig fascinasjon for dyr og deres atferd.

En gang, da hun bare var fem år gammel, forsvant hun i flere timer til foreldrenes store bekymring, etter å ha fulgt ei høne inn i buret for å finne ut hvor eggene kom fra. I stedet for å advare henne mot slike ting, opp­muntret foreldrene hennes forskningsiver, og etter å ha lest Historien om Doktor Dyregod og bøkene om Tarzan siktet hun snart mot å studere dyrelivet i Afikas villmark.

Hun kom seg endelig til det afrikanske kontinentet da hun var 23 år, og da hun traff antropologen og paleontologen dr. Louis Leakey, fikk hun drømmejobben sin. Leaky ønsket seg en person «hvis sinn var ubesudlet og upåvirket av teori» som kunne studere sjimpanser i deres egne omgivelser. Siden Jane ikke hadde noen formelle vitenskapelige kvalifikasjoner, mente han at hun var perfekt for oppgaven. Han sendte henne til Gombe i Tanzania for å leve blant sjimpansene.

Kun rustet med en notatblokk og en kikkert begynte hun å betrakte dem på avstand. «Jeg ville finne ut ting ingen andre visste, og avdekke hemmeligheter gjennom tålmodig observasjon», sa Jane. «Jeg ønsket å komme så nær det å snakke med dyrene som mulig.»

På bare et år klarte hun å bli akseptert blant sjimpansene, og de lot henne komme nær nok til å gjøre noen banebrytende observasjoner. Jane var det første mennesket som var vitne til at sjimpanser lagde og brukte redskaper, og at de jaktet på og spiste andre dyr. Tidligere trodde man de var vegetarianere. Hun merket seg også at de har følelser og personligheter, omtrent som oss, og hun iakttok dem mens de klemte og kysset hverandre, og mens de sloss og drepte.

Mange naturforskere i den større, manns­ dominerte vitenskapelige verden var imidlertid

Jane klarte å komme nærmere ville sjimpanser enn noen hadde gjort tidligere.

Da Jane observerte sjimpansene i Gombe, oppdaget hun at en av hannene, en hun hadde gitt navnet David Greybeard, rev blader av en pinne. Han stakk deretter pinnen inn i en termittue for å trekke ut termitter og spise dem. Det Jane var vitne til, var det første beviset på at mennesket ikke er den eneste av Jordas arter som bruker redskaper. Det var virkelig en banebrytende oppdagelse, og da hun fortalte dr. Leakey hva hun hadde sett, svarte han: «Nå må vi omdefinere verktøy, omdefinere mennesket, eller akseptere sjimpanser som mennesker!».

Ny Vitenskap | 59

TRANSPORT

VISSTE DU AT?

Venetianske gondoler Kreative mesterverk på Venezias kanaler.

S

male brosteinsgater, fargeglade, livfulle bygninger og røde, landlige takstein – Venezia er kjent for særpreg og sjarm.

Byens romantiske miljø hviler på en øygard i Adriaterhavet og er gjennomsyret av historie og tradisjoner fra marmorpalassene, de sirlig utformede broene og Venezias velkjente kanalbefordring, gondolene. Disse flatbunnede båtene med høye stavner drives fram med én åre som føres i en vrikkebevegelse. Gondolieren står vendt i fartsretningen og ror med et framoverrettet tak før han fører åren tilbake i et retningskompenserende returtak.

Båtenes opprinnelse er blitt borte i

historiens dyp, men i kilder fra 1094 finner vi de første omtalene av slike farkoster som glir langs Venezias kanaler. De liknet ikke gondolene vi kjenner i dag, og i mellomtiden har de vært gjennom mange endringer som har perfeksjonert dem for å ta seg forbi lave broer og mudderbanker. Gondolen fra 1200-tallet hadde 12 årer, men på 1400-talllet hadde farkosten skrumpet i størrelse og fått en kabin (felze).

Gondoler ble raskt et statussymbol som eierne pyntet overdådig med silke og edelmetall. Men det religiøse miljøet likte ikke at rikdom og prakt ble stilt til skue på den

Forcola Denne tollegangen i herdet valnøttre er festet akter på båten. Den er krum og har forskjellige åreleier for ulike typer roing.

måten, og i 1562 sørget de for å få innført lover som krevde at alle gondoler måtte males svarte, slik at det ble vanskeligere å briljere med sin rikdom på kanalene. Gondolbyggerne fikk bare lov til å legge inn bestemte typer dekorasjoner, en designtradisjon som holdes i hevd den dag i dag. Det er beregnet at omtrent 10 000 gondoler prydet farvannet på 1600-tallet. I tillegg fantes det batelle, caroline, galeier og andre båttyper.

I dag er det ikke mer enn ca. 400 gondoler som har løyve til å operere på kanalene, og tradisjonelle gondolierløyver og byggemetoder har gått i arv fra far til sønn. Ennå er det bare én godkjent kvinnelig gondolier.

Kunsten å ro en gondol Disse asymmetriske, gruntstikkende båtene er perfekt utformet for Venezias innfløkte kanalsystem.

Risso En av de få pyntedetaljene myndighetene i Venezia tillater.

Remo

Gondolier Gondolieren ror og styrer fra styrbord side av akterskipet.

Åren driver båten ved hjelp av en vrikkebevegelse og fungerer samtidig som ror. Gondolieren motvirker åretakets kursdreiende virkning, giringen, ved å avslutte det med en «J»-bevegelse eller en «C»-bevegelse.

Dagens gondoler er bygget etter strenge kriterier.

De må være 10,85 meter lange og 1,4 meter brede, og vekten skal ligge på omtrent 700 kilo.

Hver enkelt spesialtilpasses eierens høyde. Den tradisjonelle byggekunsten omfatter 280 håndlagde deler av åtte forskjellige treslag – lime, lerk, eik, edelgran, mahogni, valnøtt, alm og kirsebær. Båten bygges rundt en tremal der stevnene klargjøres først, deretter bygges den flate bunnen og spantene som stabiliserer skroget. Framgangsmåten er foredlet gjennom utallige generasjoner og krever omtrent 500 arbeidstimer alt i alt.

60 | Ny Vitenskap

Gondolierer må gå i strengt regulert anttrekk. Trøya må være ensfarget hvit eller ha striper i rødt eller mørkeblått, og en stråhatt hører med. Om vinteren får gondolierene bruke mørkeblå ullpjekkert.

Ferro Et krumt metallstykke i baugen utgjør motvekt til gondolieren for å balansere båten.

© Getty; Illustrations by Adrian Mann

Gondolbygging

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Visste du at?

Selv om farkostene kan minne om hverandre, stakes gonoler aldri som elveprammer.

Venetianske gondoler er perfekt utformet for å komme fram på byens smale leder.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vi­ Vitenskap ten­skap | 61

HISTORIE

DE GRUSOMME SANNHETENE OM

TOWER OF LONDON

Myrdede barn, halshuggede dronninger og verdens største diamant preger den nesten tusen år lange historien til Englands mest berømte festning.

Tekst: Jodie Tyley

62 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Sikkerheten rundt kronregaliene ble forbedret etter at de i 1671 ble stjålet av oberst Thomas Blood.

E

tter erobringen av England i 1066 begynte Vilhelm II av Normandie å sikre tronen ved å sende en tydelig beskjed om at han var kommet for å bli, en beskjed skrevet i stein.

Kongen bygget borger over hele landet for å befeste sitt herredømme, og den største og mest imponerende av dem var White Tower i London.

For å bygge Tower fraktet Vilhelm stein over kanalen fra Caen i Frankrike, mens anglosaksere sto for det meste av arbeidet. Byggingen tok rundt 20 år, og det ferdige byggverket var 27 meter høyt, med 4,5 meter tykke vegger, vegger som var skapt for å skremme de beseirede londonerne og for å beskytte seg mot dem. Andre og tredje etasje, festningens best beskyttede områder, var reservert for kongelige og adelige. Det gjaldt også St. Johannes’ kapell, et av Englands første normanniske kapeller.

Første etasje ble benyttet av staben, og i kjelleren var det forrådskammer og vinhyller.

Mange år senere skulle det oppbevares noe helt annet her, med dertil hørende tortur­ instrumenter.

Den opprinnelige inngangen var i første etasje. Den når man via en tretrapp, men i normannertiden var det nok en stige som kunne trekkes opp for å holde inntrengere unna. Om fienden likevel skulle komme inn, ville

vindeltrappene være en betydelig hindring.

Høyrehendte angripere ville ikke kunne svinge sverdene like effektivt som forsvarerne, ettersom veggen ville komme i veien. Uansett har trappetrinnene ulik størrelse, så alle som ikke var godt kjent der inne, kunne miste fotfestet hvis de var uforsiktige, noe som kunne være dødbringende i en sverdkamp.

London Tower var først og fremst et slott, ikke et fengsel. Den første fangen på Tower var dermed også den første rømlingen! Ranulf Flambard, biskop av Durham, ble fengslet i år 1100. Et år senere smuglet vennene hans inn et tau, gjemt i en vintønne som vaktene drakk tom av hjertens lyst. Det sies at Randulf brukte tauet til å klatre ut i frihet, mens vaktene sov ut rusen.

Tower forble en kongelig residens for Vilhelm Erobrerens etterkommere som satte sitt eget preg på festningen. Henrik III (1216-72) og hans sønn Edvard I (1272–1307) tilføyet de kongelige gemakkene og bygget ikke én, men to kon­sentriske forsvarsmurer og en 50 meter bred vollgrav. Det var lengre enn en buskytter kunne skyte presist.

Denne vollgraven var fylt opp av kloakk, dyrekadavre og likene av pestofre. Det var rett og slett en stinkende sykdomspøl som omga de 2500 menneskene som på den tiden bodde i Tower.

«London Tower var først og fremst et slott, ikke et fengsel»

Beskyttelse av kronregaliene

WWW.NYVITENSKAP.NO

hvelvdører med tykke bolter sikrer adkomsten til rommet, og sikkerhetsenhetene befinner seg i et kontrollrom som er utilgjengelig for publikum. Vaktpostene vokter sammen med Yeomen Warders og juvelhusvaktene de kongelige regaliene.

Blant kronjuvelene finner man Koh-iNoor, verdens største diamant.

Ny Vitenskap | 63

© Getty

I mer enn 600 år har Tower beskyttet kostbare kongelige eiendeler, men det var også her de opprinnelige kronregaliene ble ødelagt i etterkant av henrettelsen av kong Karl I i 1649.

Blant disse uerstattelige historiske gjenstandene var det kronen til helgenkongen Edvard Bekjenneren, fra 1100 tallet, som ble sluppet ned i Myntverkets smeltedigel og smeltet om til hard valuta.

Middelalderens kroningsskje var en av de få tingene som ble bevart, og denne 800-år gamle gjenstanden kan i dag beundres i Juvelhuset i Tower. Her finner man også kronregaliene som ble laget etter gjeninnføringen av monarkiet i 1661. Den viktigste gjenstanden er selve kronings­kronen, som kalles Sankt Edvards krone, til minne om middelalderkongen. Denne bæres bare ved kroningen av en monark, og den har dermed ikke vært i bruk på 65 år.

Disse hellige og seremonielle gjen­standene ble tidligere oppbevart 80 meter under bakken, i en armert bunker, men de ble flyttet ovenpå i 1994. På deres nåværende, mer tilgjengelige oppbevarings­sted i Waterloo Barracks, beskyttes de av bombesikre glassmontre og flere enn 100 skjulte kameraer. Massive

HISTORIE En annen forsvarsinnretning er fallgitre, eller portcullises, et fransk ord for «glidende dør».

Disse tunge jernportene kunne heves og senkes ved hjelp av en talje. Det mest beryktede av disse finnes nederst i St. Thomas’ Tower.

Opprinnelig var dette en inngang fra vannet for Edvard Is kongelige elvebåt. Senere ble den kjent som handelsmannsporten, der forsyninger ble levert, men siden tok begivenhetene en uheldig retning. På 1500-tallet ble inngangen kjent som Forræderporten, og det var denne veien som ble brukt når fangene som skulle stilles for retten, ble brakt til Tower. På veien hit ble de anklagede transportert forbi rekker av staker hvor henrettedes hoder stirret ned på dem.

I 1279 flyttet Edvard I det kongelige myntverket til Tower. Her ble rikets mynter produsert under grundig bevoktning.

Middelalderens mynter ble laget av sølv.

Oversikt over Tower Middelalderslottet har fylt mange funksjoner gjennom tidene.

Myntene var lette å bøye og bryte, og derfor kunne kriminelle oversvømme markedet med flaske mynter. Da den rasende Edvard I fikk høre om dette, la han skylden på det lille jødiske samfunnet i England. Dermed ble mange jøder hengt, og over 600 ble fengslet i Tower.

Bloddryppende historier som denne ga fortet et nifst rykte, og ingen våget å angripe det før bondeopprøret i 1381. Den 14. juni dette året brøt opprørerne

seg gjennom Towers murer. Et av deres mål, erkebiskopen av Canterbury, som også var kongens kansler, var i bønn i kapellet da de grep ham. Han ble slept til Tower Hill og umiddelbart halshugget.

Det kongelige kapell St. Peter ad Vincula Det har vært gudshus her i over 1000 år. Kapellet som står her i dag stammer imidlertid fra Henrik VIIIs regjeringstid (1509–1547).

Tower Green Bare høytstående fanger ble henrettet inne i Tower.

Sju adelsmenn ble henrettet på Tower Green, deriblant to av Henrik VIIIs koner.

Wakefield Tower Dette var de kongelige gemakkene i Henrik III (far til Edvard I). De lå opprinnelig ved elve­bredden, og man kunne ankomme med båt.

Dronningens hus Henrik VIII fikk bygget disse gemakkene til sin annen hustru, Anne Boleyn, som oppholdt seg her før hun ble kronet, og igjen i tiden før hun ble henrettet i 1536.

Traitors’ Gate

Towers tidslinje 1070-årene

1241

1300-tallet

Etter normanner­ invasjonen i 1066, begynte Vilhelm Erobreren å bygge festningen for å kontrollere London by.

Henrik III fikk ­tårnet i midten hvitpussset, og det er dermed blitt kjent som Det hvite tårnet.

Den formelle stengningen og åpningen av Tower begynte etter ordre fra kong Edvard III.

64 | Ny Vitenskap

St Thomas’ Tower

Forrædernes port så ved vannet og var opprinnelig stedet der Edvard I ankom med elvebåt. Senere ble den en inngang for fanger som var dømt til å sone i Tower.

1381

1471

Den eneste Kong Henrik VI gangen forsvaret ble drept her av Tower sviktet under var under Rose­krigene. Han bondeopprøret, var siste konge da opprørere fra Lancasterstormet gjennom klanen. portene.

1669 Under Karl IIs regjeringstid kunne vanlige folk besøke Tower mot betaling.

1674

Dette ble bygget av Edvard I mellom 1275 og 1279, som kongelige gemakker med utsikt over elven.

1835

1952

1994

Levningene av to Det kongelige De beryktede Kronregaliene ble barn ble funnet. menasjeriet ble østkantbandittene, flyttet opp til De ble antatt å stengt, og Kray-tvillingene, Jewel House, være «Prinsene i dyrene ble flyttet var blant de siste som ble innviet Tower», som til Regent’s Park. kriminelle som av dronning forsvant i 1483. sonet i Tower.

Elizabeth II.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Løvekraniet som ble utgravd fra vollgraven tilhørte en utdødde underarten berberløve.

Det hvite tårnet

Waterloo Block

Martin Tower

Det illevarslende tårnet ble oppført av Vilhelm Erobreren mellom 1078 og 1097 for å skremme bort eventuelle opprørere og fiender.

Som kommandant for Tower beordret hertug Wellington oppføringen av denne bygningen som kaserne for omkring 1000 mann. Den fikk navn etter hans berømte seier ved Waterloo.

Det tidligere fengselet huset kronregaliene i årene 1669 til 1841. Det var herfra Thomas Blood forsøkte å stjele dem.

Det første London zoo Lenge før mennesker ble holdt som fanger i Tower, holdt man ville dyr i festningen. Det kongelige menasjeriet ble opprettet av kong Johan tidlig på 1200-tallet, da eksotiske dyr ble betraktet som statussymboler. Hans sønn, Henrik III, videreførte denne underlige tradisjonen, og antallet dyr i Tower økte. I 1235 sendte keiser Fredrik II av Det tyskromerske rike tre løver, og i 1252 sendte kong Håkon IV av Norge en isbjørn.

Det kongelige menasjeriet åpnet dørene for offentligheten på 1700-tallet, og adgangsbilletten kostet tre halvpence – eller en katt eller hund som kunne bli løvemat!

Tidlig på 1800-tallet kom imidlertid dyrevelferden på dagsordenen, og Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals ble grunnlagt. Menasjeriet ble stengt, og 150 dyr ble overført til Regent’s Park, noe som ble starten på London Zoo.

Edvard Is soveværelse er blitt gjenskapt ved hjelp av kopier av møbler fra 1200-tallet.

Lanthorn Tower Dette tårnet inngikk i Henrik IIIs dronning Eleanors gemakker. Det ble også bygget for å styrke forsvaret.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vitenskap | 65

© Getty; Alamy

Fanny Howe, whelp’d in the Tower, 1794. En tegning av Fanny, en hunntiger som inngikk i det kongelige menasjeriet.

HISTORIE Tydeligvis var en ikke alltid garantert sikkerhet, selv om en bodde på slottet. Under Rosekrigene ble Henrik VI myrdet under bønn i kongens private kapell i Wakefield Tower. Mange år senere forsvant barna til hans York-fiende Edvard på mystisk vis inne i festningen.

Dette var i 1483, da tolv år gamle Edvard V ventet på å bli kronet. I henhold til tradisjonen ble han hentet der, sammen med sin ni år gamle bror. De er best kjent som «Prinsene i Tower», og ble begge tatt til fange etter at deres onkel Rikard (som senere ble kjent som kong Rikard III) erklærte dem som illegitime arvinger og steg selv til tronen. Noen måneder senere forsvant prinsene. Ryktene om deres død ga Garden Tower, der de var blitt holdt fanget, navnet Bloody Tower. I flere hundre år visste man ikke hva som hadde skjedd, før man under oppussingsarbeider i 1674 fant to barneskjeletter under en trapp i White Tower.

Enda blodigere skulle det bli under Henrik VIII. På hans tid ble henrettelser beordret av staten og utført i full offentlighet. Tudortyrannen underskrev dødsdommene over to av sine hustruer, Anne Boleyn og Catherine Howard, samt over noen av sine nærmeste venner, blant dem Thomas More. Mens de fleste henrettelsene fant sted på Tower Hill, like i nærheten, ble sju adelsmenn henrettet innenfor Towers murer, noe som var en mer privat foreteelse.

Et midlertidig skafott av tre ble reist på Tower Green – et åpent område ved Det kongelige kapell St. Peter ad Vincula – for at tilskuerne skulle kunne se bedre. De som var dømt til døden, skred opp trappen til plattformen og ga bøddelen en pung med gull og sølv som en siste akt av tilgivelse. Der kunne de si sine siste ord, før de la hodet på blokken og ventet på bøddelens øks. I tilfellet Margaret Pole, grevinne av Salisbury, krevde det flere øksehugg før hun døde. De adelige som døde her, ble begravet på stedet, og i dag kan du se et minnesmerke der skafottet lå.

Vokterne av Tower Yeoman Warders, også kalt

Beefeaters, har voktet Tower siden Tudor-tiden.

Tudor bonnet Denne høye hatten, Tudor bonnet, gir bæreren ekstra høyde, slik at vedkommende virker mer truende overfor potensielle angripere.

Tudor stasantrekk Uniformen i rødt og gull har vært i bruk siden 1549, og ble opprinnelig laget til å bæres under en rustning. I våre dager brukes det bare når monarken besøker Tower ved offentlige anledninger.

Medaljer Vår tids Yeoman Warders må ha fullført minst 22 års militærtjeneste. De må dessuten ha oppnådd rangen warrant officer og bære utmerkelsene for Long Service og Good Conduct Medal.

Arbeidsuniform Den daglige arbeids­ unifomen ble innstiftet av dronning Victoria i 1858.

Ytterfrakken bærer den sittende monarkens initialer.

Belte Nøkler

Fanger ble ført inn i Tower gjennom Traitor’s Gate (Forrædernes port).

66 | Ny Vitenskap

Hver kveld klokken 21.53 låser Chief Yeoman Warder, antrukket i en rød Tudorfrakk (ikke vist her) Towers porter. Ritualet kalles Ceremony of the Keys (nøkkelseremonien) og har vært utført de siste 700 årene.

Stasuniformen er nesten identisk med den som bæres av Yeoman of the Guard – de personlige vaktene til den britiske monarken. Warders har imidlertid et belte rundt livet, mens livvaktene har skråbelter fra venstre skulder.

Emblemer Stasuniformen har innbrodert emblemene tistel, rose og kløver – symbolene til Skottland, England og Irland. Den var beregnet på å bæres under en rustning, derav strømpebuksene.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Yeoman Warders sverger en ed om kongelig troskap, som daterer seg tilbake til 1337.

Tower ble Henrik VIIIs private fengsel, og han satte deler av det kongelige vokterkorpset til å beskytte det. Yeoman Warders ble opprettet i 1485, og de har siden vært Towers voktere. Det sies av de fikk sitt kallenavn «Beefeaters» fordi de opprinnelig fikk sin betaling i matvarer, særlig oksekjøtt som ble regnet som luksus på den tiden. Det var en ettertraktet stilling som kunne bli solgt for 250 guineas, inntil hertugen av Wellington avskaffet dette kjøpssystemet i 1826.

I sin rolle som kommandant av Tower gjorde hertugen av Wellington flere forandringer, blant annet å avskaffe det kongelige menasjeriet, en samling av eksotiske dyr som hadde vært der siden 1200-tallet. Han ville begrense Tower til en ren militær befestning, og fikk også oppført Waterloo Barracks, en kaserne med plass til mer enn tusen soldater.

«Jernhertugen» fikk imidlertid ikke sitt ønske helt oppfylt, siden Londons Tower i dag er blant verdens mest besøkte turistattraksjoner.

Tradisjonen med å huse kronregaliene er opprettholdt, og Yeoman Warders står fortsatt på

post, men de leder stort sett turistomvisninger.

Men Tower stenger ikke etter at turistene har gått for dagen. De 37 vaktene bor på området med sine familier, Resident Governor og en garnison med soldater. Det finnes en lege på stedet, samt en feltprest, og dessuten en hemmelig pub.

Borgen som for over 900 år siden ble bygget for å spre frykt blant londonerne, er nå blant byens høyest verdsatte landemerker.

I Beauchamp Tower finner man tekster som er risset inn av fanger på 15- og 1600-tallet.

Ravnegalskap Det sies at hvis Tower har færre enn seks ravner, vil kongedømmet gå under. Derfor er det i våre dager sju ravner i Tower – én ekstra, for sikkerhets skyld. Det er til og med en egen ravnemester som tar seg av fuglene og holder fjærene korte, for å hindre at de flyr for langt unna.

Karl II skal en gang ha beordret at ravnene skulle beskyttes etter å ha hørt den dystre spådommen. Det var til stor irritasjon for astronomen John Flamsteed, som klaget over at fuglene hindret ham i arbeidet i observatoriet i White Tower.

Ravnene er siden blitt kalt vokterne av Tower, men i årenes løp har noen stukket av, mens andre er blitt avskjediget for dårlig oppførsel.

Queen’s House fra 1600-tallet ligger med utsikt til retterstedet på Tower Green.

Ravnene blir servert rått kjøtt og kjeks dynket i blod.

Berømte fanger

Mange berømtheter har vært innesperret i Tower.

Anne Boleyn

Lady Jane Grey 19. juli 1553– 12. februar 1554

5. november 1605– 31. januar 1606

Guy Fawkes

Sir Walter Raleigh

Prinsene i Tower Juni 1483

17–20. mai 1941

Da Henrik VIIIs annen hustru ikke fødte en sønn, ble hun arrestert og senere henrettet på oppblåste anklager om forræderi, utroskap og incest.

«Nidagersdronningen» var allerede på Tower og forberedte seg til kroningen da hennes krav på tronen ble avvist. Hun ble tatt til fange og deretter henrettet.

Lederen for kruttsammen­ svergelsen ble torturert i Tower. Han ble dømt til hengning, tarmtrekking og partering, men «slapp unna» med å få nakken brukket.

Raleigh var Elizabeth Is favoritt, men ble upopulær hos hennes arvtaker Jakob I. Han ble anklaget for sammensvergelse mot kongen og satt fengslet i 13 år før han ble henrettet.

Edward og Richard York ble holdt fanget i det som skulle bli kalt Bloody Tower, før de forsvant på mystisk vis etter at deres onkel ranet til seg tronen.

Winston Churchill fengslet for en kort periode Hitlers nestkommanderende etter at Hess krasjlandet med fly i Skottland. Han hevdet å være på en freds­ forhandlingsreise.

2. mai 1536– 19. mai 1536

WWW.NYVITENSKAP.NO

1603–1616

Rudolf Hess

Ny Vitenskap | 67

HISTORIE

DEN GENIALE

DA VINCI Han var så mye mer enn bare en maler. Den berømte tusenkunstneren fra renessansen fant opp et utrolig antall fantastiske maskiner.

68 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Viss­ te du at?

Bill Gates kjøpte en av da Vincis notatbøker for 260 millioner kroner på en Christie-auksjon i 1994.

L

eonardo di ser Piero da Vinci var symbolet på en mann i renessansen. Han var berømt for sine malerier, men da Vinci var også en begavet vitenskapsmann og ingeniør. I tillegg til hans berømte malerier, som Nattverden og Mona Lisa, avslører da Vincis notatbøker en hel serie studier og observasjoner, fra anatomi til astronomi, fra paleontologi til filosofi.

Renessansen («gjenfødelsen») var en tidsepoke med kulturell fornyelse, som tok over for middelalderen i Italia mot slutten av 1300-tallet. Da Vinci ble født i 1452 i en verden som var mer åpen for nye tanker. Ett år etter hans fødsel ble hovedstaden i Østromerriket, Bysants (nå Istanbul), erobret av osmannerne.

Begavede vitenskapsmenn og kunstnere rømte fra det krigsherjede Bosporos og søkte trygghet i de italienske bystatene, og landet ble et sentrum for kunnskap. Firenze var en av byene der mange lærde slo seg ned.

«Maleriene er da Vincis mest berømte arbeider, men han var også en kreativ og begavet ingeniør og oppfinner» Her ble de oppmuntret til å studere og finne opp nye ting av den regjerende Medici-familien, som gladelig finansierte kunnskapssentre over hele byen. Dette startet en intellektuell og kulturell revolusjon. Nye teknologiske og vitenskapelige ideer ble spredt ved hjelp av den nye oppfinnelsen, trykkpressen, og Europa begynte å innhente de akademiske ideene fra den islamske verden. Trolig har oppfinnelser og verk fra andre renessansemenn som Mariano di Jacopo (også kjent som Taccola) og Filippo Brunelleschi påvirket da Vinci, som ga seg hen til ideen om renessanse-humanisme. Det var et begrep som oppmuntret til læring, og som var tuftet på kritisk tenkning, noe som hadde stagnert i middelalderen.

Maleriene er da Vincis mest berømte verk, men han var også en begavet ingeniør og oppfinner. Hans håndskrevne notater ble gjenoppdaget på 1800-tallet, og de avslørte planer for en rekke innretninger, fra tanks til flymaskiner.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ideene hans var påvirket av klassiske gjenstander og observasjoner fra naturen. Et skilpaddeskall var for eksempel inspirasjonen bak den pansrede bilen, mens observasjoner av fugler, flaggermus, flyvefisk og til og med planter inspirerte ham til å konstruere ulike flymaskiner.

Ideene hans var ambisiøse, men de var bygget på logiske utregninger som var basert på vitenskapelige teorier og matematiske

prinsipper. Bygging av disse konstruksjonene ble for det meste forhindret av datidens teknologiske begrensninger. Selv om mange av da Vincis manuskripter uforvarende ble ødelagt etter hans død, eksisterer mer enn 5000 sider med notater fremdeles. De gir oss et innblikk i tankegangen til en mann som var langt forut for sin tid. Leonardo da Vinci døde for nesten 500 år siden, men arven etter hans kreativitet og innovasjon lever videre.

Ny Vitenskap | 69

HISTORIE

F LY M A S K I N E R Da Vinci drømte om apparater som kunne sette mennesket i stand til å sveve gjennom luften.

Luftskruen En ambisiøs flymaskin som var med på å inspirere det moderne helikopteret.

Skriblerier i da Vincis notatbok fra ca. 1489 viste en spiralformet innretning som kunne stige til værs. Den fikk trolig kraft fra håndsveiver som ble drevet av fire mennesker, og notatene antydet at luftskruen kunne stige til værs når den roterte raskt rundt en aksling i midten. Da Vinci mente at luften kunne presses

sammen, og på samme måte som en skrue kunne bores ned i bakken, skulle denne maskinen «bore» seg gjennom luften over og løfte maskinen opp fra bakken.

Den gangen fantes det dessverre ikke materialer som var kraftige og lette nok til å få maskinen til å virke. Den ville heller ikke klare å fly særlig lenge, siden den ikke

hadde noe som ville hindre den i å rotere i motsatt retning av skruen så snart den var i luften. Maskinen ville trolig aldri klart å løfte seg fra bakken, men da Vincis oppfinnsomme luftskrue var den første konstruksjonen som utforsket potensialet for en roterende spiral som kunne brukes til å komme seg opp i luften.

Materialer Da Vincis notater nevner at spiraldelen kunne lages av stivet lin. Det ville redusere materialets porøsitet og gjøre det mer aerodynamisk.

En tungtveiende idé Da Vincis notater spesifiserer også bruk av jernvaiere på fem centimeter i diameter. Det ville fått maskinen til å veie nesten et tonn.

Plattform Fire menn skulle bevege seg rundt brettet.

De skulle skyve føttene mot plattformen slik at håndsveivene gikk rundt og fikk resten av mekanismen til å rotere.

«Den gangen fantes det dessverre ikke materialer som var kraftige og lette nok til å få maskinen til å virke» 70 | Ny Vitenskap

VILLE DEN VIRKET?

Opp fra bakken?

En utfordring var å finne ut hvordan man skulle få høy nok fart til å skape nok løftekraft.

Selv om den liknet på en helikopterprototyp, ville ikke da Vincis oppfinnelse lettet fra bakken, dels fordi maskinkraften var så lav i forhold til vekten.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Leonardo da Vinci og Michelangelo levde samtidig og var konkurrenter og bitre fiender.

Skjelett Da Vinci tenkte at denne maskinen skulle bygges i et lett og holdbart materiale som f.eks. furu.

Spak Vingene var bøyde, og føreren skulle bruke en spak og trinser til å slå dem raskt opp og ned.

Ornitopter Da Vinci observerte fugler og andre dyr i flukt og ble besatt av ideen om en innretning som kunne få mennesker til å fly. En av ideene hans var et ornitopter som ble drevet av flaksende, mekaniske vinger.

Da Vinci skrev mer enn 35 000 ord og tegnet 500 skisser av flymaskiner. Han forsto at fuglene måtte ha både løftekraft og framdrift for å holde seg i luften, og at de styrte med både vinger og hale. Han var innom

WWW.NYVITENSKAP.NO

ideen om tyngdekraft og forsto at flymaskiner måtte være så lette som mulig. Skissene demonstrerte kunnskap om aerodynamikk og viste hvordan konstruksjonen kunne strømlinjeformes, og hvordan luftfartøyet produserte luftmotstand. Den eneste ulempen var menneskekroppen som rett og slett ikke var bygget for å fly. Den hadde heller ikke nok muskelkraft til å kunne drive en mekanisk motor i luften.

VILLE DET VIRKET?

Både bemannede og ubemannede ornitoptere med flaksende vinger har vært bygget. De kan virke hvis de får hjelp fra en motor.

© Shutterstock

Da Vinci var begeistret for fugler som seilte høyt oppe i luften, og laget noen oppfinnsomme tegninger for mekaniske vinger.

Ny Vitenskap | 71

HISTORIE

KRIGSMASKINER Da Vinci fant opp flere militære mekanismer som kunne ha revolusjonert slagmarken.

Pansret bil

Tårn

Da Vincis konsept kan ses på som en fjern slektning av stridsvognene fra første verdenskrig.

Ved hjelp av løsninger som allerede fantes, kunne da Vincis skilpaddeliknende kanonsystemer bemannes med åtte mann og bevege seg over flatt terreng.

Opprinnelig var det okser og hester som skulle sørge for maskinkraft, men det var for trangt inni bilen. Mannskapet var beskyttet av et kraftig, skrånende deksel og hadde et tårn i midten med utsyn som

Mennene inni skulle ha en stige opp til tårnet, der de fikk utsyn over slagmarken og kunne signalisere taktikk til allierte.

gjorde det mulig å orientere seg rundt.

Den pansrede bilen var en god idé på papiret, men det var flere ting som gjorde at den ikke kunne fungere. Her som for luftskruen hadde menneskekroppen rett og slett for lite muskelkraft til å flytte på den, og de tynne hjulene ville lett sette seg fast i gjørme.

«Opprinnelig var det okser og hester som skulle sørge for maskinkraft» Panser Den skrånende utsiden med plater som da Vinci tegnet, var muligens bedre enn pansringen på stridsvognene fra første verdenskrig, siden vinkelen på 45 grader ville få fiendens kuler til å prelle av.

Kraftoverføring Da Vinci anbefalte at den pansrede bilen skulle betjenes av åtte mann som skulle dra håndsveiver som igjen drev hjulene rundt.

VILLE DEN VIRKET?

Kanoner De var rjevnt fordelt rundt bilen og kunne skyte i alle retninger på slagmarken.

72 | Ny Vitenskap

Hvis da Vincis illustrasjon blir fulgt, vil akslingene dreie hjulene i motsatte retninger, og det vil hindre at bilen flytter seg. Man tror at dette var en tilsiktet feil, i tilfelle tegningene falt i fiendens hender.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Leonardo da Vincis hadde ingen formell utdannelse, men han lærte å lese, skrive og regne hjemme.

Metallregn Når den ble avfyrt, delte kanonkulene seg i flere biter og sprutet morderiske metallbiter over fiendens infanteri.

Bombekasteren Et annet våpen da Vinci tegnet i notatboka si, var en bombekaster som kastet ut ammunisjon som delte seg i biter.

Hjul Selv om hjulene hadde pigger som skulle gi grep, ville den pansrede bilen trolig satt seg fast på myrlendt og ujevnt underlag.

Maskinpistol

Dette var et våpen med flere løp som kunne skyte prosjektiler i rask takt mot fiendens soldater.

I renessansen var kanonene viktige for artilleriet. Da Vinci tenkte på lett manøvrering og ekstra ildkraft da han konstruerte en flerløps krigsmaskin som kunne fyre av et dusin kanonkuler om gangen.

Den flyttbare munnladerkanonen hadde et roterende skrog med inntil tre roterende rader med kanoner.

Man kunne fyre av den ene raden mens de to andre kjølte seg ned og ble ladet på nytt.

Rekylen ville vært brutal, så maskinen hadde en støttevegg som holdt hovedskroget på plass. På en av da Vincis skisser er løpene ordnet i vifteform for å gi våpenet bredere skuddfelt.

Rekyl Kanonen var bygget inn i en trekonstruksjon som holdt den på plass. Selv om den var tung, var det ikke vanskelig å skyte presist.

Springald En kanon som skulle eliminere bestemte mål fra slagmarken.

WWW.NYVITENSKAP.NO

hadde funnet ønsket høyde, ble den holdt på plass av en rund nagle.

Deretter kunne den svinges til høyre og venstre. Kanonkuler av jern og stein og til og med piler med metallspiss ble skutt ut fra denne bakladerkanonen.

Beskyttelse Et vinklet skråtak av tre skulle beskytte mennene som betjente kanonen. © Sol90

Springald var en artillerimekanisme som eksisterte før da Vinci, men han videreutviklet ideen, slik han gjorde med så mange av oppfinnelsene sine.

Hans versjon kunne skyte i mange retninger både vannrett og loddrett.

En bue som kunne heises opp, beveget springalden opp og ned, og når man

Ny Vitenskap | 73

HISTORIE

VANNMASKINER Da Vincis notatbøker inneholder flere ideer til innviklede, men likevel fullt fungerende maskiner basert på vann.

Hjulbåt Dette fartøyet med pendelbevegelse var et stort framskritt for datidens åredrevne båter.

Uten hjelp fra forbrenningsmotoren ble båter og skip på 1400-tallet enten drevet av vind eller årer. Da Vinci skrev mellom 1487 og 1489 at en hjulbasert mekanisme som brukte en pendelbevegelse (fram og tilbake), ville være mye mer effektivt. Hvis man erstattet årene med skovlhjul, ville det bli lettere for båtene å gå motstrøms.

Hjulbåten var ikke opprinnelig da Vincis idé, de italienske oppfinnerne Taccola og Francesco di Giorgio hadde sett på problemet før, men dette var det hittil mest gjennomførbare og

realistiske forslaget. Man skulle skyve ned pedaler som drev et system med pendelbevegelse, som igjen ble gjort om til en roterende bevegelse som fikk skovlhjulene til å gå rundt og skyve båten framover. Prinsippet var det motsatte av vannkvernen, der maskinen beveget vannet i stedet for at vannet beveget maskinen.

1 Pedal Mekanismen starter med at operatøren skyver ned en av de to pedalene.

2 Motor

© Illustrations by Adrian Mann; Pexel; Pixabay; Shutterstock

«Oppfinnelsene til andre menn i renessansen påvirket trolig da Vincis egne ideer»

Pendelbevegelsen som oppstår fra pedalen, blir gjort om til en roterende bevegelse av en rekke veiver, fjærer og overføringer.

3 Skovler Den roterende bevegelsen fra motoren får skovlhjulene til å gå rundt og skyve båten framover.

4 Pendelbevegelse Pedalene til høyre og venstre får skovlhjulene til å gå rundt.

VILLE DEN VIRKET?

Med dampmotor i stedet for menneskekraft ble skovlhjulet senere brukt i stor utstrekning over hele verden. Mest kjent er hjuldamperne på Mississippielven og vår egen Skibladner.

74 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Leonardo da Vinci kunne gå på markedet og kjøpe dyr i bur, bare for å slippe dem løs.

Kubbe

Saging

Vedkubben legges på et spor som trekker den over sagbladet.

Den automatiske sagen sager opp og ned i en lineær pendelbevegelse.

Et trinsesystem styrer snittet slik at stokkene blir like store.

Energiomforming Den roterende bevegelsen gjøres om til en lineær bevegelse av et sperrehjul, en hengslet spak som beveger et tannhjul i kun én retning. Dette trekker vognen i konstant hastighet.

Vannhjul En renne med vann driver et vannhjul som igjen driver maskinen i en roterende bevegelse.

Trinser Mekanismen drives med trinser som sakte flytter vognen etter hvert som tømmeret blir saget.

Mekanisk sag

Nok en hydraulisk oppfinnelse som ble konstruert for å sage tømmer raskt og effektivt.

Notatene er fra ca. 1478, og da Vincis mekaniske sag var en rask måte å kutte treverk på. Sagen ble drevet av et vannhjul og skar opp tømmer til trelast.

Trelasten kunne så brukes som bygningsmateriale. Spesielt i krigstid var det viktig å kunne bygge militære broer raskt. Broene var enkle å transportere og kunne raskt settes sammen over en elv slik at mannskapene kunne passere.

Sagmekanismen var relativt enkel: En

WWW.NYVITENSKAP.NO

renne med vann drev et vannhjul, og den roterende bevegelsen ble omgjort til en lineær bevegelse som beveget sagbladet opp og ned. Mekanismen drev også trinser og veivaksler som fikk tømmerstokken til å bevege seg mot sagen. På samme måte som hjulbåten hadde den mekaniske sagen vært påtenkt før, men ikke så detaljert. Nok en gang var det da Vinci som forbedret en smart idé.

VILLE DEN VIRKET?

Den mekaniske sagen var en av da Vincis minst oppfinnsomme, men mest gjennomførbare ideer.

Det automatiske sagesystemet fungerte etter samme prinsipp som en vannkvern.

Ny Vitenskap | 75

HISTORIE

DA VINCI-OPPFINNELSER I BRUK I DAG Kulelager

Først sett på en tegning fra 1497.

Da Vinci baserte ideen på gamle egyptiske valser som ble brukt til å frakte steinblokker opp ramper for å bygge pyramidene.

76 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Når han skrev baklengs i notatbøkene sine, var det fordi det var lettere for ham siden han var venstrehendt.

Dobbelt skrog

Da Vinci lanserte ideen om doble skrog for å hindre at skip som var truffet av fiendenes veddere skulle synke. En vedder var et våpen som var vanlig i sjøslag.

Robot

Med trinser, vekter og utvekslinger var da Vincis robot en bevegelig drakt som kunne bevege armer og bein, snu hodet og sitte ned og stå oppreist.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Fallskjerm

Da Vinci konstruerte denne kombinasjonen av linstoff og trestaver 300 år før den første fallskjermen ble utprøvd. Hans konstruksjon ble prøvd i 2005 og viste seg å fungere.

Klimaanlegg

Da vinci ble bedt om å ventilere et soverom, og da utviklet han en mekanisk, vanndrevet vifte i 1500. Den blir sett på som en forgjenger til det moderne klimaanlegget.

Ny Vitenskap | 77

HISTORIE

Bombingen av London

Den ødeleggende, åtte måneder lange bombeaksjonen førte Storbritannia helt på randen av sammenbrudd under andre verdenskrig.

E

tter det britiske flyvåpenets bombeangrep mot Berlin erklærte Adolf Hitler at en gjengjeldelse mot britene skulle «utslette byene deres fra jordas overflate». Der Führer mente at en ødeleggende bombeaksjon mot storbyene ville bryte ned det britiske folkets moral.

Blitsen startet 7. september 1940, da mer enn 250 fly fra Luftwaffe slapp over 300 tonn bomber over London om natten. De neste 57 nettene skulle London bli bombet.

De britiske luftvernkanonene hadde ikke ildkraft nok til å svare effektivt, og angrepene fortsatte, også over byer som Coventry, Liverpool, Birmingham og Glasgow.

Blitzkrigen i rene tall September 1940–mai 1941

SKADDE

DØDE HJEMLØSE

Glasgow

51 000 43 000 2,25 MILLIONER

«150 000 mennesker søkte tilflukt i Londons undergrunnsbane»

Newcastle Belfast

503 TONN

Liverpool

Manchester

Hull Sheffield

EKSPLOSIVER BLE SLUPPET OVER BYEN COVENTRY

Forklaring: Tonn sprengstoff

Rundt 150 000 mennesker søkte tilflukt i Londons undergrunnsbane hver natt, noen fant ly i tilfluktsrom av bølgeblikk, mens andre gjemte seg under trapper mens bombingen pågikk.

Luftwaffes Knickebein-system brukte radiostråler til å bombe målene nøyaktig. Dette utviklet seg senere til et firestrålers system som hadde en mekanisk timer for når de skulle slippe stridshodene og for å forårsake mest mulig skade. Ødeleggelsene fortsatte helt til våren 1941, da det største angrepet i hele Blitz-perioden drepte 1436 sivile om natten den 10. mai.

Til tross for dette var det tydelig at det britiske folket ikke lot seg knekke, selv når det sto overfor store tap. Etter hvert som Hitler vendte sin oppmerksomhet mot Sovjetunionen, avtok bombingen.

Angrepene ble ikke satt i gang igjen før i 1944, i form av V1- og V2-raketter.

Birmingham Swansea

1–499

Cardiff

Nottingham

Coventry London

500–999

Bristol 1000–2000

Plymouth

Portsmouth Southampton

18 800

78 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Statsminister Winston Churchill ville ikke at sivile dødstall skulle offentliggjøres under krigen.

©Getty; WIKI; Freevector maps

79 undergrunnsstasjoner ble brukt som tilfluktsrom, men bare 40 prosent av Londons innbyggere benyttet dem.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vitenskap | 79

NY VI­TEN­SKAP

01 2019

HJER­NE­FYLL

Det ville kreve opptil 500 000 kvadratkilometer med solcellepaneler å forsyne hele verden med strøm.

Kan Jorda få all kraften den trenger fra Sola?

Sola treffer Jorda med mer energi på bare én time enn menneskeheten forbruker på ett år, så ja, vi kan teoretisk forsyne hele verden med kraft utelukkende fra solenergi. Vi må imidlertid gjøre noen grunnleggende forandringer og bygge ny infrastruktur. Vi trenger dessuten bedre batterier for å kunne lagre all energien, slik at solenergi kan

brukes når det ikke er solskinn. Det må i tillegg anlegges nye kraftlinjer så vi kan transportere kraft fra solrike til solfattige områder.

Eksperter anslår at vi ville trenge mellom 100 000 og 500 000 kvadratkilometer med solcellepaneler (det høyeste tallet tilsvarer Spanias flateinnhold) for å forsyne Jorda med all kraften vi trenger.

Hvordan virker bilenes skivebremser?

Innenfor et bilhjul sitter en metallskive med bremseklosser på hver side. Når man bremser, presses bremseklossene mot skiven og holder igjen den og hjulet. Bevegelsesenergien deres omdannes til varmeenergi via friksjon.

80 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

HJER­NE­FYLL

Hvorfor er det så vanskelig å huske drømmer?

Hva skjer i hjer­nen når du kje­der deg?

n For å huske noe, må vi overføre opplevelsene fra korttidsminnet til lang­tidsminnet, men dette gjør vi vanligvis ikke med det vi drømmer. Forskere ved Caltech (California Institute of Technology) registrerte nevronaktiviteten i hjernen til sovende rotter for å finne årsaken. De oppdaget at under REM-søvnen, når vi drømmer, slutter nevronene i hippocampus (der minner skapes) å kommunisere med neocortex (der de lagres).

Drømmene kommer seg aldri ut av korttidshukommelsen, og dermed glemmer vi dem når vi våkner.

Hvem oppfant vesten?

© Pacific Southwest Region USFWS – ­ Sacramento, US; Getty; Wiki/ D Sharon Pruitt

Vesten er et klesplagg av kongelig byrd og ble oppfunnet av ingen ringere enn kong Karl II av England på 1600-tallet. Han insisterte senere på at den skulle inngå i enhver engelsk gentlemans bekledning.

Har eneggede tvillinger like fingeravtrykk?

Eneggede tvillinger har ikke like fingeravtrykk, siden fingeravtrykkene ikke er genetisk bestemt. Informasjonen i dem påvirkes av tilfeldige hormonelle forandringer under fosterets utvikling i livmoren.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vitenskap | 81

HJER­NE­FYLL

Hvem regnet først ut lysets hastighet? n En ganske nøyaktig utregning av lysets hastighet ble utført av den danske astronomen Ole Rømer så tidlig som i 1676.

Rømer holdt øye med formørkelsene av Jupiters måner og la merke til at når Jorda beveget seg bort fra gasskjempen, økte tidsintervallet mellom de suksessive formørkelsene. Han antok at dette skyldtes at lyset måtte bevege seg lenger når Jorda var lenger borte, og at det dermed brukte lengre tid på å nå observatoriet hans. Av dette kunne han anslå lysets hastighet, og han kom fram til respektable 225 000 kilometer per sekund.

Andre skulle senere justere dette estimatet og regne ut den nøyaktige hastigheten som vi i dag vet er 299 792 458 kilometer per sekund.

Lyshastigheten ble først beregnet på grunnlag av formørkelser av Jupiters måner for nesten 350 år siden.

Hvordan vet vi at Pangea fantes?

Den tyske meteorologen Alfred Wegener var den første som framla tanken om superkontinentet Pangea. Det var i 1912.

Han oppga tre grunner til denne teorien. Den første var at kontinentenes kystlinjer passet så utrolig godt til hverandre. Den andre var de geologiske likhetene i de områdene som kunne ha hengt sammen. Den tredje var at fossiler etter identiske planter og dyr var blitt funnet på ulike kontinenter uten at det var noen åpenbar vei de kunne ha vandret mellom stedene. Det var først etter hans død at geologene skulle gi ham rett, takket være framskritt innen datering av stein og mineraler, samt innenfor sonarteknologi og geofysikk.

82 | Ny Vitenskap Vi­ten­skap

Er det sant at den olympiske ilden aldri slukner?

Pangea eksisterte i omkring 99 millioner år før det sprakk opp for rundt 200 millioner år siden.

Det tennes en ny flamme før hver utgave av de olympiske leker, og den brenner så lenge lekene varer. Arrangørene har ekstra flammer i tilfelle ilden skulle slukne før avslutningsseremonien.

WWW.NYVITENSKAP.NO

HJER­NE­FYLL

Hva er antioksidanter?

Frie radikaler er molekyler med uparede elektroner.

De er svært reaktive og kan skade livsviktige forbindelser i cellene dine. Antioksidanter kan enten bryte ned frie radikaler eller blokkere reaksjonene deres.

Antioksidant

Fri radikal

Uparet elektron

Hvorfor smaker kaffe aldri så godt som den dufter?

Forskere har funnet ut at når vi drikker eller spiser, virker luktesansen baklengs. Aromaen beveger seg fra halsen til nesen og fortolkes i en annen del av hjernen som er mindre mottakelig for smaken. I tillegg ødelegger spyttet vårt nesten halvparten av stoffene i kaffen, noe som forandrer smaken.

Er dedorantens aluminium skadelig?

Aluminiumsalter blokkerer svettekjertler og hemmer svettedannelse, men noen er bekymret for hvorvidt dette er trygt for kroppen. I 2014 gjennomgikk et forskerteam alle studiene der aluminium knyttes til brystkreft. De fant ikke noe urovekkende.

Hvorfor er det vanskelig å sove når det er varmt?

Når kroppen er klar til å sove, frigir den et hormon som heter melatonin. Dette senker kjernetemperaturen din for å hjelpe deg å falle i søvn. Hvis kroppstemperaturen din er for høy, produseres det derimot ikke melatonin, noe som gjør det vanskeligere å sovne.

© NASA, ESA, E Karkoschka (University of Arizona); Getty

Publikumsbølgen er meksikansk Den buktende bølgeeffekten som skapes av tilskuerne med armene i været på et stadion, antas å ha sitt opphav i USA tidlig i 1980-årene.

Men det var under VM-sluttspillet i fotball i Mexico City i 1986 at denne bevegelsen ble vist fram for hele verden for første gang. Siden har bølgen blitt omfavnet av alle nasjoner. Dens opphav regnes derfor som meksikansk.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vi­ten­skap | 83

HJER­NE­FYLL

Romhavnen i Cornwall vil benyttes til horisontale oppskytninger fra en rullebane.

Hva skal Storbritannias nye romhavner brukes til? n Storbritannias romhavner planlegges åpnet tidligst i 2021. Det skal bygges en i Cornwall i England og en i Sutherland i Skottland. Herfra vil de første britiske romoppskytningene finne sted. Myndighetene har alliert seg med Virgin

Orbit for å gjennomføre oppskytningene fra området i Cornwall (der raketten skal fraktes til en viss høyde av et fly før den avfyres), mens man ved Sutherland skal gjennomføre tradisjonelle, vertikale oppskytninger. Med

denne teknologien kan Storbritannia sende små nyttelaster med en vekt på omkring 150 kg, noe som omfatter observasjons- og kommunikasjonssatellitter, ut i bane.

GDPR bidrar til å beskytte sikkerheten og dine private data.

Hva er GDPR?

GDPR står for General Data Protection Regulation og kalles på norsk Person­vernforordningen. Det er en EU-lov som også er EØS-relevant, og som regulerer selskapers og organisasjoners beskyttelse av personlige opplysninger som de har samlet om folk. GDPR innebærer blant annet at organisasjoner som oppbevarer persondata må respektere privatlivet ditt, oppbevare dataene trygt og ikke selge dem til andre. De kan ikke bruke dem på en måte du ikke har samtykket til. Selskaper som bryter loven, kan ilegges store bøter.

84 | Ny Vitenskap

Hester liker å beite på gress og høy dagen lang.

Hvorfor spiser hesten høy Hesten er planteeter og må spise små mengder fiberrik vegetasjon flere ganger om dagen. Dens naturlige kosthold består for det meste av gress, da det inneholder de fleste næringsstoffene hesten trenger for å holde seg frisk. Men når en åker med saftig gress ikke er tilgjengelig, er høy det nest beste. Høy er tørket gress som kan lagres til tider når friskt gress ikke er tilgjengelig.

Mange hester spiser også korn for å kompensere for mangler ved høyets næringsinnhold.

WWW.NYVITENSKAP.NO

HJER­NEMønsterlåsen ­FYLL på

Hva er NATO?

smarttelefonen kan være lett for andre å observere og etterlikne.

North Atlantic Treaty Organization (NATO) ble grunnlagt i 1949, og per 2018 har den 29 medlemsland. I etterkant av andre verdenskrig så vestlige land behovet for en forsvars­ pakt mot trusler utenfra. Historisk sett anså man Sovjet­ unionen som hovedfienden. Organisasjonen ble grunnlagt av 12 land, blant dem Frankrike, Storbritannia og USA. Hvis et hvilket som helst medlemsland blir angrepet, vil alle de andre medlemslandene være forpliktet av traktaten til å handle til dets forsvar, både politisk og militært.

Er mønsterlåsen sikker?

Mønsterlåser er langt mindre sikre enn nummerkoder og biometriske skannere.

I en studie fant man ut at én av tre observatører kunne gjengi et sekspunkts oppløsningsmønster, selv på en avstand på nesten to meter. Forskere mener dette har å gjøre med hvor godt hjernen husker mønstre. I en annen studie fant man at tyver kunne knekke en mønsterlås på fem forsøk ved å smugfilme at eieren låser opp enheten og bruke programvare som kartlegger fingertuppens bevegelser.

Hva gjør nervegass?

© Virgin Orbit; Getty

Nervegass er organiske fosforforbindelser brukt som kjemiske våpen. De virker raskest når de trenger inn i blodet via lunge­membranene, men de kommer også inn i kroppen gjennom huden. Fosforforbindelsene reagerer med enzymet acetylkolinesterase som hindrer det i å bryte ned forbindelsen acetylkolin.

Nervecellene bruker acetylkolin til å sende signaler, og uten dette enzymet kan de ikke skru av signalene. Ved små doser kan nervegass gi rennende nese, hodepine og snøvlende tale. Ved større doser blir det vanskelig å puste. Nervegasser lammer musklene og forstyrrer pustesenteret i hjernen. I behandlingen forsøker man å reversere skaden ved å reaktivere enzymet og blokkere acetylkolinsignalene.

Nervegasser forstyrrer de kjemiske signalene som sendes mellom nervecellene.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vitenskap | 85

HJER­NE­FYLL Tyrannosaurus rex kan ha hatt noen fjær slik det er avbildet i denne kunstneriske gjengivelsen.

Hadde Tyrannosaurus rex fjær?

Det er ennå ikke funnet spor av fjær på fossiler av Tyrannosaurus rex. Det er imidlertid funnet fjær på beslektede tyrannosauridae-arter, og flere paleontologer mener det er ganske sannsynlig at også Tyrannosaurus rex hadde fjær. Andre bestrider dette, ettersom det hos noen fossiler er tydelig at Tyrannosaurus rex hadde skjell. Hvis et så stort dyr

86 | Ny Vitenskap

hadde hatt fjær, kunne det lett ha blitt overopphetet.

Det er mulig at Tyrannosaurus rex kan ha hatt fjær på enkelte steder, kanskje i en vifteform. Emnet er blitt flittig diskutert, men det er ikke endelig besvart.

Kanskje ikke før paleontologene graver opp en hel Tyrannosaurus rex med fjær.

WWW.NYVITENSKAP.NO

HJER­NE­FYLL

Kua tygger ofte maten to ganger for å gjøre den lettere å fordøye.

Hvorfor har kua fire mager?

Strengt tatt har kua bare én mage, men den består av fire avdelinger. Maten som kua spiser (i hovedsak gress) er tung å bryte ned, og den må passere gjennom flere fordøyelsesstadier. I den første og største av avdelingene, vomma, begynner bakterier å bryte ned gresset. Deretter passerer maten gjennom den minste avdelingen, nettmagen, der det blandes med spytt og danner en kule av halvfordøyet masse.

Denne kula gulpes opp igjen til munnen. Nå starter drøvtygginga. I den tredje avdelingen, bladmagen, trekkes vannet ut av gresset, og deretter, i den fjerde avdelingen, løypemagen, bryter syrer og enzymer ned maten.

Når ble dukke­huset oppfunnet?

Det første registrerte dukkehuset ble bestilt av hertug Albert V av Bayern i 1557. De er også blitt kalt «babyhus», og var opprinnelig skapt for å inspirere til samtaler mellom velstående voksne, og ikke som leker for barn.

Hva er WD-40?

Appelsinjuice fra konsentrat lages ved å varme opp ferskpresset appelsin­juice slik at det meste av vannet fordamper. Dette danner et tykt konsentrat som kan fryses ned så det får lengre holdbarhet. Slik WWW.NYVITENSKAP.NO

konsentrat tar dessuten mindre plass, noe som gjør det billigere å transportere. Like før appelsinjuicekonsentratet er klart til å pakkes, tilsettes det vann igjen, slik at det blir til god juice.

© Getty

Hva er appelsinjuice «fra konsentrat»?

n WD-40 står for for «Water Displacement, 40th formula».

De som fant det opp prøvde å lage en oppskrift som skulle hindre rust på raketter ved å fortrenge vann. De gjorde 39 mislykkede forsøk før de fant den rette sammen­ setningen. De nøyaktige ingrediensene er en hemmelighet, men de bruker vann­avstøtende alkaner til å fordrive rust­skapende vann, og olje til å smøre overflatene. Denne magiske sprayen kalles også «verktøy på boks».

Ny Vitenskap | 87

HJER­NE­FYLL

Hva er forskjellen mellom mayaer, aztekere og inkaer?

Både mayaene, aztekerne og inkaene reiste pyramider for å hedre gudene og begrave sine herskere.

Mayaene, aztekerne og inkaene hadde tre store riker i Sør- og Mellomamerika før conquistadorene invaderte kontinentet på 1500-tallet. Mayariket var med god margin det eldste av dem. Mayakulturen var godt etablert innen år 1000 f.Kr., mer enn 2000 år før inkaene og aztekerne. Både mayaene og aztekerne kontrollerte deler av våre dagers Mexico.

Aztekerne hadde en mer brutal, krigs­ orientert livsstil, med hyppige menneskeofringer, mens mayaene etterstrebet en viteskapelig tilnærming, blant annet gjennom kartlegging av stjernene. Inkaene holt til mye lengre sørover, i Andesfjellene (der man finner Peru og Chile i våre dager), og mestret byggekunsten svært godt. De klarte å knytte sitt omfattende rike sammen med et nettverk av veier, tunneler og bruer på omkring 40 000 kilometer.

Hvordan virker mynt­ sorteringsmaskkiner?

Myntsorteringsmaskiner finnes i mange varianter. De enklere, mekaniske modellene deler først myntene inn etter størrelseved hjelp av en trakt med ulike hull der mynter av bestemte størrelse passer inn. Når de beveger seg nedover trakten, skilles de største myntene ut først, og de minste til sist.

Når de er sortert i ulike trau, måles vekten av hvert trau for å tallfeste verdien av myntene som er blitt sortert.

88 | Ny Vitenskap

Hvordan teller aktivitets­ armbånd skritt?

Når du går, samler et akselerometer i aktivitetsarmbåndet data om bevegelsene dine. Programvaren avgjør om dataene kan tolkes som skritt, som dermed telles, eller som noe annet.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Hvorfor ser isbjørn­ pelsen av og til gul eller grønn ut?

Fett, alger og lys endrer fargen isbjørnens transparente pels later til å ha.

Isbjørner ser oftest hvite ut, men det er en illusjon skapt av lyset. Huden deres er faktisk svart (for bedre å absorbere solstrålenes varme), og det ytre pelslaget er transparent. I sollyset sprer de gjennomskinnelige hårstråene lyset, og isbjørnene skifter farge, alt etter værforhold og tid på døgnet. Under et skydekke kan de virke grå, og ved solnedgang rosa eller røde. De lyse hårene skifter også farge når de blir skitne. Fett fra seler kan gjøre dem gule, og alger kan gjøre dem grønne. Organismene lever faktisk inni hårsekkene, der de trives under varme og fuktige forhold.

Hvorfor er salt­ felter så flate?

Saltfelter kan dekkes av flom, noe som etterlater et jevnt lag av krystaller når vannet fordamper. De ser helt rette ut, men med GPS er det avdekket ujevnheter.

Forskere tror at økt gravitasjon trekker vannet mot tettere områder, der det hopes opp større mengder salt.

Hvor blir det av bæretrinnene etter en oppskytning?

For å kunne sende en nyttelast ut i bane, eller i rommet, bruker romfartssentrene raketter bestående av flere trinn. Vanligvis frakter det første trinnet det neste til lav jordbane, før det skiller lag fra fartøyet og faller mot jorda. Før SpaceXs Falcon 9, som har gjenbrukbare bæreraketter som kan lande for egen maskin, endte disse trinnene i havet, og man måtte sende ut mannskaper for å finne og hente dem.

Hvorfor har USAs politiske partier elefant og esel som maskoter?

Partimaskotene ble gjort populære av serietegneren Thomas Nast i hans bilde Third-Term Panic (over), som avbilder demokratene som et esel forkledd som en løve, som truer de andre dyrene, blant andre en elefant med republikanermerke.

Verdens mest berømte veggteppe er faktisk et broderi. Det er laget av linduk og brodert med ulltråd. Grønnsaker ble benyttet til å gi tråden de forskjellige fargene.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vitenskap | 89

© NASA; Getty; Wiki

Hvordan ble Bayeux-teppet laget?

HJER­NE­FYLL

Hvordan kan maneter leve uten hjerne?

Hva var spaghettitre­ spøken?

Klynger av nerveceller bidrar til å koordinere driften av et dyrelegeme, men de forbruker energi og er krevende å konstruere og vedlikeholde.

Derfor har noen dyr utviklet seg til å klare seg uten dem. Maneter har nervenettverk som bidrar til at de kan merke kjemiske forbindelser, vibrasjoner og lys.

Disse utløser innebygde reflekser som setter dem i stand til å bevege seg, spise og reproduseres. De lever i bunn og grunn på autopilot. Utrolig nok har svampene tatt det enda lengre, og klarer seg helt uten nerver.

Dette var en aprilspøk BBC utsatte seerne sine for den 1. april 1957. Den tre minutter lange spøken ble sendt på Panorama, og dokumenterte at en familie i Sveits høstet spaghetti fra et tre. På den tiden ble spaghetti betraktet som en delikatesse, og programmets forteller forklarte at hvert spaghettistrå vokste ut til samme lengde. Det var en av de første gangene at fjernsynet ble brukt til å formidle en aprilspøk. Noen seere ble sinte, og andre ønsket å kjøpe sin egen spaghettiplante.

Maneter bruker nervenettverk til å fatte raske beslutninger.

Hvordan fungerer roterende restauranter?

I en roterende restaurant står selve bygningen i ro, mens bare serveringsstedet er i bevegelse. De bygges gjerne i høyhus, og har buede vinduer, slik at gjestene kan nyte utsikten i alle retninger. Det runde gulvet opptrer som en dreieskive, med en elektrisk motor, og hjul på undersiden, slik at det kan rotere langsomt. Og «langsomt» er nøkkelordet her. En hel rotasjon kan ta opptil én time, blant annet for å unngå bevegelsessyke.

En søyle i midten står fast, slik at heiser, rør og andre installasjoner kan lokaliseres dit.

Roterende restauranter kan virke som en ny tanke, men arkeologer i Roma har funnet rester av et roterende gulv i et palass bygget for keiser Nero, som regjerte i årene 54-68.

Det finnes roterende restaurenter i hele verden. Denne himmelhøye baren er i Tampere i Finland.

90 | Ny Vitenskap

WWW.NYVITENSKAP.NO

HJER­NE­FYLL

Hva er forskjellen mellom en båt og et skip?

Generelt handler dette om størrelse. Et skip er et havgående fartøy som er stort nok til å kunne bære en båt, som da gjerne er mindre, og ikke kan bringe med seg noe større enn en liten livbåt. Men ubåter kalles likevel båter, til tross for at størrelsen kan være temmelig imponerende, og at USAs marine navngir alle fartøyene med de innledende bokstavene USS (United States Ship).

Hvorfor er det så stille når det snør?

Rengjør sjampo bedre om den skummer mer?

Mengden skum har lite å gjøre med effekten av sjampoen. Skummet er for det meste såpebobler, og disse betyr ikke mye for hvor godt sjampoen fjerner skitt og fett.

Imidlertid tilsettes sjampo ofte kjemikalier slik at den skal skape mer skum, og mange later til å forbinde skum med mer effektiv rengjøring, så produsentene bruker dette knepet for å lokke forbrukerne til å kjøpe produktet deres.

Vannscooteren oppnår høy fart ved hjelp av en vannstråle.

Dette har med snøfnuggenes struktur å gjøre. Alle er krystaller med seks sider, som fanger opp luft mellom utstikkerne sine. De demper vibrasjoner og absorberer lyd.

Vannscootere drives av et vannjet­ aggregat, som i bunn og grunn er et rør med en motordrevet propell i. Aggregatet pumper inn vann fra undersiden av vannscooteren og blåser det ut gjennom WWW.NYVITENSKAP.NO

en dyse som en stråle, som driver farkosten framover. Vanncootere kan oppnå hastigheter opptil 130 km/t. For å styre skrås strålen slik at farkosten skyves i en annen retning.

Ny Vitenskap | 91

© Getty; Alamy

Hvordan fungerer vannscootere?

NY­VI­TEN­SKAP JU­NI­OR

­ a­ver fra boka «Barn in­gen ad­gang» Oppg

1

1 2 2

3

Å L I T N N A Å FÅ V E N N I V S R O F

Har du lyst til å lære et kult trylletriks? Dette trikset får mange til å måpe, og hemmeligheten ligger faktisk gjemt inne i en bleie!

Du trenger: ✔︎ kopp

✔︎ bleie (ubrukt!) ✔︎ saks ✔︎ litt vann

Slik gjør du:

1. Klipp opp en bleie. Inni bleien er det masse bomull og et hvitt pulver.

2. Rist løs så mye som mulig av det hvite pulveret.

3. Ta pulveret i en kopp.

4. Hell litt vann oppi, og vent noen sekunder.

5. Snu koppen opp ned!

13

6

92 | Ny Vitenskap

WOW! PS. Hvis det kom vann ut da du snudde koppen, hadde du i for mye vann. Prøv igjen!

Hvordan lure foreldrene dine?

På forhånd finner du frem tre like kopper. Legg pulveret fra bleien opp i en av koppene før du roper på mamma eller pappa.

– Hell litt vann oppi en av de koppene som ikke har pulveret i seg.

– Bytt plass på koppene, og spør hvilken kopp de tror vannet er i.

– De gjetter helt sikkert riktig, så da kan du helle vannet over i den andre koppen som ikke har pulveret i seg.

– Bytt plass på koppene en gang til, og spør på nytt. De gjetter helt sikkert riktig denne gangen også, men nå kommer trikset: – Hell vannet oppi den koppen MED pulveret, og bytt plass på koppene en siste gang.

– Når de nå gjetter hvor vannet er, snur du koppen opp ned.

– Vips, vannet er borte, og de skjønner ingenting!

FAKTA FAKTA FAKTA

Hva er dette pulveret?

Det hvite pulveret i bleien heter natriumpolyakrylat. Det er en superabsorberende polymer, noe som betyr at pulveret består av veldig, veldig, veldig lange molekyler som kan slurpe til seg enorme mengder med tiss (eller vann).

Faktisk kan en bleie slurpe til seg 1,5 liter med tiss uten at den lekker! Men det er veldig unormalt å tisse så mye.

Det finnes selvfølgelig mange forskjellige typer polymerer. De mest kjente er nok plast og DNA!

ORDFORKLARING ORDFORKLARING

WWW.NYVITENSKAP.NO

BA R N I N G E N A D GA N G

Den­ne si­den kom­mer fra boka «Barn in­gen ad­gang» av Hå­vard Paulsen, Sel­da Ekiz og Per Kris­ti­an (PK) Gryt­dal.

WWW.NYVITENSKAP.NO

73

PK

1

Noen kaller det trylling, jeg kaller det naturfag!

Ny Vitenskap | 93

NY VI­TEN­SKAP

01 2019

AK­TI­VI­TE­TER INSPIRIA science center | Sarpsborg

Life Science 19.–20. januar Ta med familie og venner på vår årlige og populære helsehelg med mange spennende aktiviteter hos oss på INSPIRIA. Bli med i labratoriet og gjør DNA-isolering av kiwi, finn ut blodtypen din sammen med Blodbanken, spill musikk på frukt og ta med deg bamsen så kan du være bamsedoktor med utstyr du finner på legekontoret. Det blir en helg fylt av inspirasjon, læring, bevegelse og glede for deg uansett alder!

Vinterferie på INSPIRIA 16.–24. februar I vinterferien kan du ha det moro med mening – for store og små – på vitensenteret. Ta en ekte astronauttest i Gyro Xtreme (ikke for deg som blir fort svimmel) og bli med på en guidet reise i planetariet (anbefales!). Opplev også våre spennende science show som viser deg hvor kult vitenskap kan være. Glem ikke å ta en tur innom Aktivitetslaben med aktiviteter som passer for hele familien.

94 | Ny Vitenskap

e t k e n «Ta e uttest i a astronXtreme» Gyro

WWW.NYVITENSKAP.NO

AK­TI­VI­TE­TER 1

1b

Vitensenteret Innlandet | Gjøvik 2

3

4a 4b

5

6

7 8 10 9

Vi­ten­sen­ter­for­en­in­gen De re­gio­na­le vi­ten­sent­re­ne er: 1

Nord­norsk vi­ten­sen­ter

Hansinse Hansens veg 17, 9019 Tromsø Tlf: 77 62 09 45 1b Nord­norsk vi­ten­sen­ter avd. Finn­mark 2 Vi­ten­sen­te­ret i Trondheim

Kon­gens gate 1, 7400 Trondheim Tlf: 73 59 61 23 3

Koding, astronomi og energi Snart er det vinterferie og mandag i uke 8 og 9 er det VinterX på Vitensenteret Innlandet.

Du kan lære koding sammen med våre pedagoger. Vi knytter sammen temaene koding, astronomi og energi, med mål om å gi

deg nye og inspirerende erfaringer. – Kan du programmere en robot til å gjøre oppgaver for deg? Informasjon om påmelding finner du på vitensenteret.no. VinterX passer for barn på 5.–7. trinn.

«Kan du programmere en robot til å gjøre oppgaver for deg?»

VI QB`er 2019 19.og 20.januar arrangeres VI QBèr 2019.

Dette er en konkurranse i speedcubing, og alle som ønsker kan delta!

Det er en offisiell WCA -konkurranse og påmelding, samt mer info om dagene, finner du på WCA sin nettside.

WWW.NYVITENSKAP.NO

VilVite

Thormøhlens gate 51, 5006 Bergen Tlf: 55 59 45 00 4a

Jær­mu­se­et Vi­ten­fa­brik­ken

Stor­ga­ta 28, 4307 Sandnes Tlf: 47 77 60 20 4b

Jær­mu­se­et Vitengarden

Kviavegen 99, 4367 Nær­bø Tlf: 47 77 60 20 5

Vi­ten­sen­te­ret Sør­lan­det

Kyst­vei­en 2, 4841 Arendal Tlf: 37 00 67 67 6

DuVerden

Toll­bu­ga­ta 23, 3933 Pors­grunn Tlf: 95 42 89 59 7

Vi­ten­sen­te­ret Inn­lan­det

Bren­ne­ri­ga­ta 1, 2815 Gjø­vik Tlf: 95 90 11 11

8 Oslo Vi­ten­sen­ter, Norsk Tek­nisk Museum

Kjels­ås­vei­en 143, 0491 Oslo Tlf: 22 79 60 00 9

IN­SPI­RIA scien­ce center

Bjørn­stad­vei­en 16, 1712 Grå­lum Tlf: 03245 / 69 13 93 00 10

Vitenparken Campus Ås

Fredrik A. Dahlsv. 8, 1430 Ås Tlf: 64 80 86 00

Mer info på www.vitensenter.no

Ny Vitenskap | 95

NY VI­TEN­SKAP

01 2019

AK­TI­VI­TE­TER VilVite | Bergen

Magisk kjemi og undring i matematikk og farger Visste du at fargen på flammen kan fortelle hva noe er laget av? Eller at det å blande blanke væsker kan gi farge?

Det er mye gøy og rart å lære om kjemiens magiske verden. I vinter kan små og store la seg fascinere av farger – og også utforske vitensenterets utstilling med rundt 100 installasjoner og eksperimenter.

KjemiMagi med farger I vinter byr VilVite på vitenshowet KjemiMagi. Showet er med lyriske toner som danner en fin ramme rundt eksperimentene.

Dette gir en stund for undring og fascinasjon over kjemiens magiske verden. KjemiMagi er et stille show hvor eksperimentene er i fokus med farge og glød.

Interaktivt dukketeater for de yngste Vilmer og Heks Agons tårn er et interaktivt dukketeater for yngre barn. Her får barna følge Vilmer på fjelltur til Lyderhorn, men dessverre kommer Vilmer i trøbbel med 96 | Ny Vitenskap

«K jemiMagi er et stille show hvor eksperime fokus med far ntene er i ge og glød» Heks Agon. På Vilmers reise får barna se innsiden av et kaleidoskop. Her blir Vilmer speilet mangedobbelt sammen med andre fargeelementer, noe som lager magiske mønstre.

Vilmer må både bruke kløkt og få hjelp av barna for å befri seg fra Heksen. Hvordan vil det gå?

Som et ledd i VilVites samfunnsoppdrag ønsker vitensenteret også å gi de yngste barna realfagsglede.

Vilmer og Heks Agon er spesielt utviklet for små barn. Målet er å gi barnet realfagsglede gjennom gode opplevelser.

WWW.NYVITENSKAP.NO

AK­TI­VI­TE­TER

Vitensenteret Sørlandet | Arendal og Kristiansand

Start 2019 med et besøk på Vitensenteret Sørlandet!

Bli med på Slim-Lab eller lag en «Drodlobot», en robot med propell som kan tegne av seg selv! Utforsk vår nye utstilling om Raet Nasjonalpark. Her kan du lære om livet både over og under vann. Prøv å sykle like fort som en tunfisk, ta quizen om marin forsøpling og lær om rullestein, skjell og sjøfugler. I vårt akvarie kan du utforske ulike fiskearter som bor i Tareskogen i Raet. Vet du hvordan en Ålekvabbe ser ut?

Eller en Paddetorsk? Her kan du se, og lære, om flere andre underlige fisk.

Vitensenteret Sørlandet har avdeling både i Arendal og Kristiansand. I aktivitetsprogrammet kan du se hvilke aktiviteter vi tilbyr hvor og når.

Velkommen til en spennende VitenOpplevelse!

WWW.NYVITENSKAP.NO

Ny Vitenskap | 97

I SALG NÃ…

Nes­te ut­ga­ve i salg fra 22. februar NYHET: tester og anbefalinger fra

Apple MacBook Air

Samsungs nye Galaxy

En telefon med brettbar skjerm

Facebook Blir med i kampen mot narkotikakriminalitet

ISSN 2464-1359

1909

Slankere, lettere, flottere

15

ENTER EKSPERIM forandret som verden

01 19

TETT PÅ

JANE GOODALL LIVET MED SJIMPANSER

Vi lager

VERTIKALE SKOGER i byene

Slik skal vi redde Jordas

GRØNNE LUNGER Vitenskap og natur kjemper sammen

Forskerne dyrker

BJØRK I DRIVHUS på Island

DEN GRØNNE MUREN

-stanser ørkenspredning i Sahara

MYSTISKE

FENOMENER

73 MILLIONER

001

trær blir plantet i Amasonas

TOWER OF LONDON

2301

90001

HISTORIE/VITENSKAP

bc

7 023060 323011

Ny Vitenskap Nr. 01-2019 kr 79.90,-

- Sannheten om nær-døden-opplevelser - Kan vi bevege oss «ut av kroppen»?

- Fantes det vampyrer?

BITCOIN

Slik skaffer du deg digital valuta

NASA 60 ÅR

Romfartshistoriens største prestasjoner

HUAWEI P20 PRO – bedre enn iPhone?

TUSEN ÅR MED MØRKE HEMMELIGHETER WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

NV0119_Cover_v2.indd 1

23.11.2018 14:10

I sam­ar­beid med vitensentrene:

Hva har storfilmer gjort riktig og galt i sine fortellinger om verdensrommet?

Ny Vi­ten­skap sam­ar­beider med de re­gio­na­le vi­ten­sent­re­ne om innhold i magasinet. Med vi­ten­sent­re­nes 200 med­ar­bei­de­re får vi høy fag­li­g kom­pe­tan­se og kan pre­sen­te­re spen­ nen­de ny­he­ter in­nen forsk­ning og ut­vik­ling i Norge.

Ma­ga­si­net er en vi­de­re­fø­ring av Hvor­dan det vir­ker.

Ut­gi­ver: Orage AS Org.nr. 998701023 Jarlsøveien 50, 3124 Tøns­berg Tlf. E-post:

47466000 post@orage.no

Tlf. kundeservice: 67217921 E-post: nyvitenskap@aboservice.no Re­dak­tør: Line Ther­kel­sen Fagansv.: Geir End­re­gard Design: Jeanette Hanvik, Bens Aarø 25 000 Opp­lag: An­non­ser: E-post: Trykk:

Den genetiske

REVOLUSJON

VATIKANETS HISTORIE

Thomas Bjällhag thomas@orage.no Artko

Ny Vi­ten­skap er ut­gitt på li­sens fra Future Publishing Li­mi­ted. Alle ret­tig­he­ ter i det li­sen­sier­te ma­te­ria­let, her­un­der nav­net How it Works, til­hø­rer Future Publishing Li­mi­ted, og det kan ikke re­ pro­du­se­res, ver­ken helt el­ler del­vis, uten skrift­lig sam­tyk­ke fra Future Publishing Li­mi­ted. ©2018 Future Publishing Limited. www.futureplc.com Bildene på forsiden av magasinet krediteres: © Thinkstock, Getty Images.

På innsiden av

SJOKOLADEFRONTKJEMPERE FABRIKKEN Dyrenes

Face­book: Facebook.com/Ny­Vi­ten­skap

E-post: post@nyvitenskap.no

Nettside: www.nyvitenskap.no

Hva bringer framtiden?

Hvordan stopper vi klimaendringene? Vil roboter ta over for oss? Kan vi leve på Mars? Hvorfor utryddes froskene? Kan vi få superkrefter?

SPAR

320,ALPRIS NORM

419,-

Abonner på Ny Vitenskap og få med deg spennende nyheter innen forskning og utvikling

3 utgaver for kun 99,(Normalpris 419,-) NEun PusEog Nept JEMUran ETT PÅ T ISK

ke til l tilba e vi kern Fors

Dng RO usta

TFord M HO nye et på ECH nser HI-TUnder pa

ISS

N 246

4-1359

03 18

haug Bor illiard ete mant en m ny hv Nor– metteer med nesk men

18 0S ID ER

KROPPEN

1829

NYVITENSKAP

e

les E e å R HEL My ENDE FO N EN SP

N ILIE er FAM100 sid

7 ÅR DET E EN TAR RDØY IS? Å FOTYGG

KROPPEN NYVITENSKAP

AUVAT

ING KN RS FO LIG R ÅR RIE R, D EO TE ST HE JON Y E N AS SK PIR AL NS R F KO SLØ & AV

N VI KU

10% AV

AV

?

EN RN HJE

ER UM RD BLI ILL? SP EO VID AV

ELIG LD VO

EN DINGS? ELANTRIK MÅN LM VAR RE FI BA HORN ENE? KING EN kap E VI HJELM Vitens 8 Ny 201 HADD PÅ 03- Nr. 3

7 023

bc

90, AP kr 79.

SK

00

81

FER GLY EO I| G 2301 YM LK ISBN: 978-82-8343-321-0 SS A

060

323

EN

003

HIST

HVA SKJER NÅR VI BLIR

TE GAMLE? ORS TF DIETVEÅR L R

ne er reg mm e bemi ko na atiker tsu tem ma r neste nå

IE/VIT

1

7 023060 021818

orage.no

74007

BEDRE HELSE

HVA BØR JEG SPISE?

Gratis bok ste e før viktig t liv de i dit på dene ne Vi ser 12 må

orage.no

d

.ind

rNo

ove

18C

IKKE IG Å US? FARL OD DET FLYM ER UKE BR

Nå r og I| P hvo RER K LU NS OJA kan

SMITTE-

EPIDEMIER

TANKER?

KE TSE I TÅ KE ORSUUNAM RIS ÅF T ETA EN LAN

| TR

LES OM

ANATOMI KROPPEN I ARBEID

KAN VI LESE

OR

011

PLU NV3

• Ny vitenskap om KROPPEN •

ER UK BR

Best-r lgplaeg se Nytt op

FÅ DU E KAN ISM ?

ER KSIN

Vil du vite mer om immunforsvaret? Om lykke kan kjøpes? Vi presenterer 180 fargerike sider som vil forklare deg det meste du lurte på om den fantastiske menneskekroppen vår.

18

4.20

23.0

6

09:0

VI SER NÆRMERE PÅ

GENER

HVA ER LYKKE? 1735 Kr. 179,00 bc 2181 007 FAKTA

Supertilbud for nye abonnenter! Bestill 3 utgaver av Ny Vitenskap for kun kr 99,og få boka NY VITENSKAP KROPPEN helt uten ekstra kostnad (verdi 179,-).

Bestill på nyvitenskap.no.

Kan også bestilles på tlf.: 67 21 79 21 Tilbudet gjelder for nye abonnenter. Abonnementet er løpende og fortsetter automatisk til oppsigelse. Det er ingen bindingstid på abonnementet.

Prisen er inkludert porto, både på ekstra bok og månedlige magasiner.

MUSKELKRAFT

YOGA VI GUIDER DEG