Ny Vitenskap #6 2018

NYHET: tester og anbefalinger fra

Musikk- iPhone DNA XS Max

kaster seg på retroEn av de beste konsolltrenden i passe smartklokkene har tid til julehandelen blitt enda bedre.

TETT PÅ

ISSN 2464-1359

1901

Innfrir Apples Få en Spotifyspilleliste tilpasset nyeste flaggskip?

Vi har testet.

DNA-et ditt

PlayStation Apple Classic Sony Watch 4

K FYSIKKEN BA

06 18 SPORT

1s0id0er

estorutmmjuelr n UTVIDET VIRKELIGHET

VI REISER RASKERE ENN LYDEN

ROBOTREVOLUSJON

VELKOMMEN TIL NESTE GENERASJON

CHIP I HJERNEN – ALLTID PÅ NETT

FARTSDEM NER

Hvilken hyperbil er best?

2301

006

HISTORIE/VITENSKAP

bc

Ny Vitenskap Nr. 06-2018 kr 79.90,-

7 023060 323011

84006

HELT SELVKJØRENDE BILER

BOTOX

– verdens mest giftige stoff

Å LEVE PÅ MARS – slik øver vi på jorda

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

NV618CoverNov1.indd 1 NV6-041018 korrekturlest.indd 1

15.10.2018 12:43 12:39 15.10.2018

Nyhet! Nå alt på ett sted www.bokasin.no Les på mobil, nettbrett eller PC

Kun

49, per md.

Første måned GRATIS! Ingen binding – ingen kredittkort - ingen krav til kjøp.

2 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 2

Få ubegrenset tilgang til flere hundre spennende artikler og temabøker fra bl.a. BBC, TopGear, Lonely Planet, Men’s Health og Animal Planet

Kun god lesing WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:26

VEL­KOM­MEN

Kjæ­re le­ser!

Det er over 60 år siden Alan Turing utfordret sine samtidige til å tenke over om det er mulig å skape intelligente maskiner. I dag er visjonen så godt som virkeliggjort. I dette nummeret er det du som blir utfordret til å tenke over hvordan teknologien kommer til å forandre hverdagen vår innen 2050. Hvis økt automatisering vil lønne seg i universelt perspektiv, så ønsker jeg våre nye robotlorder velkomne. Vi er blant annet avhengig av denne teknologien hvis vi skal realisere drømmen om å kolonisere Mars. Blant annet avdøde Stephen Hawking og framtidsgründeren Elon Musk mener dette er avgjørende for menneskehetens framtid. Her får du et framtidsblikk av hvordan verden en gang kan bli.

Fartsrekorder gjenspeiler den teknologiske evolusjonen sier sjefredaktør i Guinness World Records, Craig Glenday, og den siste helgen i november avsluttes årets Formel 1-sesong i solnedgangen i Abu Dhabi. Hva er vel bedre enn å feire alle raske ting på fire hjul med en artikkel om verdens fartsdemoner?

F1-teamene presser bilsportens grenser for å havne på pallen og Bloodhound-teamet er opptatt med å sette nye fartsrekorder på land. Målet på 1600 km/t er i sikte. Samtidig konkurrerer de som lager hyperraske biler om tittelen: verdens raskeste produksjonsbil. Det

kanskje mest spennende med disse superraske bilene er hvor tett de er knyttet til våre dagers teknologiske nivå.

Mens vi er inne på avgjørende intuisjon og dødsforakt, i artikkelen om ekstremsport kan du lese hvordan enkelte mennesker presser fysikkens grenser i jakt på neste adrenalinkick. Det mest interessante er kanskje hvorfor noen blir så avhengige av å kjenne adrenalinet rase gjennom årene.

Denne måneden kan du lære mer om hvilke giftstoffer som er farligst i verden.

Stoffer som asbest, botox og TCDD brukes i hus, i kroppen og på maten vi spiser.

Dessuten avslører vi de overraskende hemmelighetene til verdens viktigste organismer og vår mest næringsrike matkilde; algene i havet.

«utøverne presser fysikkens grenser i jakt på neste adrenalinkick»

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 3

RE­DAK­TØR

Line Ther­kel­sen

Ny Vitenskap | 3

04.10.2018 14:26

En flyvende bomullsdott Den hvite Honduras-flaggermusa er bitte liten og ser ut som en bomullsdott. Den må være en av de søteste dyra i regnskogen.

Honduras-flaggermusene ligger sammen i små grupper under små «telt» av blader som de har laget ved å gnage litt på nerven i midten av bladet. Dette får bladet til å henge mer ned.

Som de andre medlemmene i familien bladnese-flaggermus stikker den trekantede nesa ut av ansiktet som et lite horn.

4 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 4

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:26

© Getty

5˚

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 5

Ny Vitenskap | 5

04.10.2018 14:26

INN­HOLD

18 «I dagens forskning finner vi spirene til ny, omveltende teknologi»

TEKNOLOGI

MIL­JØ

18 Livet i 2015 Vitenskap og teknologi vil spille en

avgjørende rolle i årene som kommer. Her får du et framtidsblikk av hvordan verden en gang kan bli.

26 Kunstdetektiver

TRANSPORT

60 Utrolige alger Algene har formet menneskets historie, og de vil også beskytte oss i framtiden.

HIS­TO­RIE 78 Utviklingen av tiden Vi følger utviklingen fra enkle solur til dagens ekstremt presise atomur.

66 Rare lyder

84 Det britiske nasjonalbiblioteket

68 Edelstener

86 Brown Bess-musketten

ROM­FART

32 Fartsdemoner De ultraraske bilene som smadrer rekorder og bryter alle etablerte regler.

70 Mars-simuleringer Vi forbereder oss på menneskehetens største utfordring så langt – å leve på Mars.

76 Født fra kaos

FORSK­NING 40 Ekstremsport Enkelte mennesker presser fysikkens

32

Fartsdemoner

grenser i jakt på neste adrenalinkick.

46 Giftig vitenskap 50 60 sekunder på skolebenken 52 Kjernekraft

6 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 6

04.10.2018 14:26

40

70

Marssimuleringer

46

Giftig vitenskap

68

Ekstremsport

Edelstener

FAS­TE SPAL­TER

10 Glo­balt blikk Kort om sis­te nytt in­nen rom­fart, tek­no­lo­gi og forsk­ning.

16 Nytt fra TechRadar De kule tin­ge­ne vi har lært fra TechRadar den­ne må­ne­den.

88 Hjernefyll Er det mulig å dressere en katt?

Hvorfor ble EU dannet? Veier muskler egentlig mer enn fett? Her sva­rer vi på alle dine nys­gjer­ri­ge spørs­mål. Send gjer­ne inn spørs­mål til line@orage.no.

94 Vi­ten­sent­re­ne Se ak­ti­vi­te­te­ne på de for­skjel­li­ge vi­ten­sent­re­ne rundt om i lan­det.

78

60

Alger – vår mest næringsrike mat

Utviklingen av tiden

ABONNER

NÅ!

Bestill på

nyvitenskap.no

NV6-041018 korrekturlest.indd 7

04.10.2018 14:26

Vi er skamløst oppslukt av forbruker­ teknologi. Kom på besøk, og få siste nytt fra tech-verdenen!

• Dyptpløyende gadget-testing • Ferske tech-nyheter og rykter • Gjennomarbeidede kjøpeguider

techradar.com

NV6-041018 korrekturlest.indd 8

04.10.2018 14:27

Digitalisering tjohei!

Nå skal virkelig norsk skole digitaliseres.

Det har vært jobbet med å bedre ITkompetansen i skolen lenge, men nå er det ikke forståelse for datamaskiner og Internett som gjelder. Nå er det digitalisering. Være beredt for framtiden og selvsagt sørge for at kommende generasjoner er godt rustet inn i digitaliseringens tidsalder. Selvsagt utrolig viktig, men vil vi lykkes?

For hvert år blir vi bombardert oftere og oftere med at nå går den teknologiske revolusjonen raskere og raskere. Logaritmisk vekst snakkes det om, og det er jo ikke til å unngå at en legger merke til endringene rundt seg. Tingenes internett (IoT, Internett of Things), robotisering, kunstig intelligens (AI, artificial intelligence) og ny sensorteknikk nevnes stadig oftere i forbindelse med nye produkter som lanseres. Digitaliseringen har mange navn.

Hvordan skal skolene egentlig forholde seg til dette? I disse dager rulles forslag til nye læreplaner ut, og skolen skal forberede seg på å undervise i koding og programmering.

Krevende nok i seg selv. Vitensentrene skal blant annet bistå med et tilbud til landets 5.–7.-klassinger som del av regjeringens teknologiske skolesekk.

Lærerutdanningene får midler til digitalisering. De som underviser de kommende lærerne, må kunne digitalisering, hevdes det. Åpenbart, men vil de som utdanner kommende lærere, kunne klare å henge med i utviklingen og sikre at deres lærere er tilstrekkelig med i utviklingen, eller må de innse at de må samarbeide med andre miljøer?

Problemet er egentlig at den teknologiske utviklingen går så altfor fort og vokser så utrolig raskt. Dermed er klassiske

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 9

mekanismer for etter- og videreutdanning kanskje ikke egnet. Innen en har laget et nytt kurs og utdannet kursholdere, kan virkeligheten ha endret seg. Dette har vært sant før også, men ikke på langt nær så aktuelt som for den teknologiske utviklingen vi er midt inne i, eller faktisk bare er i starten av.

Det kommer nok bare til å gå fortere og fortere.

Hvordan skal vi i en slik utvikling sikre at elevene oppfatter skolens undervisning som relevant, og at det ikke blir et teknologisk gap mellom skolens virke og resten av samfunnet elevene lever og virker i? Om få år kommer elevene hjem til hus som er så smarte at mange av oss for lengst har sluttet å forstå hvordan forskjellige greier styres. De blir omgitt av roboter og avansert sensorteknikk på transport til og fra skolen og når de går og handler, noe som ikke er sikkert de gjør lenger, forresten.

Og verden de lever i, er samlet i digitaliserte løsninger der de ikke som i dag dykker inn i opplevelser og underholdning via en kraftig mobiltelefon, nettbrett eller PC, men ved at de tar på seg drakter og stiger inn i en virtuell safariopplevelse og faktisk må løpe fra en løve som ble for interessert. Alt dette er mye nærmere enn vi kanskje fatter.

På vitensentrene tester vi stadig ut ny VR-teknologi. Vi har allerede latt elever teste virtuelle bedriftsbesøk. På en time kan hver elev besøke tre bedrifter, og uten at det koster skolen en krone i transport eller går ut over andre undervisningstimer.

Andre uttestinger er for eksempel kjemi­ eksperimenter i en virtuell lab. Da kan elevene gjør «farlige» eksperimenter og kanskje forstå sammenhenger vi ikke har kunnet la dem teste selv tidligere. Kanskje de nye løsningene rett og slett kan gi elevene

påfyll på en mer effektiv måte? Og det vil på mange områder være mye billigere, det blir lite behov for å kjøpe dyre kjemikalier, i hvert fall.

Men hvordan skal skolene og utdanningssystemet klare å henge med i en slik utvikling?

Det som er mest åpenbart, er at næringslivet, vitensentre og andre aktører må kobles tettere mot skolene. Skolene kan i framtiden rett og slett ikke levere alt selv på samme måte som i dag, man må ha mye mer aktive partnerskap med andre samfunnsaktører.

Digitalisering er fantastisk, men utfordrer dagens utdanningssystem. Problemet er at det blir så utrolig vanskelig å ta igjen det tapte om en kommer på hæla i forhold til utviklingen. Det er derfor opp til alle aktører å se på muligheter for tettere samarbeid mellom alle som mener Norge skal være aktivt med i verdens teknologiske utvikling.

Med kompetanse, kunnskap, interesse og positive holdninger til teknologi og hvordan det beriker vårt liv framover. Da må utdanningssystemet se utover og finne seg gode, aktive partnere, slik som vitensentrene, men også betydelig tettere samarbeid med teknologisk næringsliv.

Geir End­re­gard Fag­an­svar­lig for vi­ten­sent­re­nes sam­ar­beid med Ny Vi­ten­skap Di­rek­tør IN­SPI­R IA scien­ce center

Ny Vitenskap | 9

04.10.2018 14:27

NY VI­TEN­SKAP

06 2018

GLO­BALT BLIKK MILJØ

Dr. Ceri Shipton på utgravningsstedet i Saffaqah midt i Saudi-Arabia, der bosettingen ble oppdaget.

Homo erectus kan ha blitt utryddet på grunn av latskap En utryddet menneskerase hadde et avslappet forhold til livet, noe som kan ha forseglet skjebnen dens.

E

n utgravning av bosettinger fra tidlig steinalder på den arabiske halvøya, som er gjennomført av Australian National University (ANU), har avdekket beviser som tyder på at Homo erectus ikke la så veldig mye energi i å lage redskaper eller sanke mat. Denne «latskapen», i tillegg til manglende evne til å tilpasse seg et klima i endring, var trolig medvirkende til at arten

ble utryddet, ifølge seniorforsker dr. Ceri Shipton fra ANUs institutt for kultur, historie og språk.

«I stedet for å gå opp en bakke så brukte de det som tilfeldigvis kom trillende ned eller lå i bunnen fra før», kommenterte dr. Shipton.

«De visste at det var mer øverst i bakken, men siden de hadde nok ressurser der de var, så tenkte de tydeligvis 'hvorfor gidde?'.»

Dr. Shipton tror at mens miljøet rundt dem tørket ut og ble til ørken, så var metodene for å lage redskaper den samme, noe som trolig bidro til at arten til slutt døde ut.

«Det var absolutt ingen utvikling, og redskapene er aldri langt unna disse nå inntørkede elvebreddene. Jeg tror rett og slett at omgivelsene til slutt ble for tørre for dem.»

TEKNOLOGI

AI mot øyesykdommer Moorfields øyehospital i London, Googles DeepMind og University College London har funnet ut at kunstig intelligens (AI) er like effektivt som menneskelige eksperter når det gjelder å oppdage øyesykdom i avanserte skanninger. Algoritmen bommet ikke på ett eneste tilfelle som trengte rask henvisning.

ROMFART

NASAs oppskyting til Sola NASAs prøverakett Parker Solar Probe ble skutt opp 12. august klokka 03.31 østkysttid, og suser nå mot Sola. United Launch Alliances Delta-IV Heavy-rakett slapp prøveraketten litt under en time etter oppskyting. Dersom den lykkes, vil det bli aller første gang et romfartøy har blitt sendt inn i Solas atmosfære.

10 | Ny Vi­ten­skap

NV6-041018 korrekturlest.indd 10

MILJØ

Sjimpanser avslører hint om menneskets matvaner Sjimpanser er eksperter på moden frukt, men også blader og belgfrukter. Ny forskning viser at sjimpanser på den afrikanske savannen tygger grovere mat enn slektningene i den tropiske regnskogen, og man antar at våre menneskelige forfedre også spiste grovere mat.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:27

GLO­BALT BLIKK Minimånene kan gi forskerne kunnskap om hva asteroider som 243 Ida (bildet) består av.

ROMFART

Nytt teleskop kan finne minimåner Det store synoptiske kartleggingsteleskopet kan finne disse unnvikende steinene som går i bane rundt Jorda.

M

an antar at minimånene er mellom en og to meter store, og mens forskerne er ganske sikre på at mange går i bane rundt planeten vår, så er det bare én som er bekreftet. Et nytt teleskop kalt The Large Synoptic Survey Telescope er under bygging, og man håper at det kan klare å finne flere av disse steinene ved å følge banen deres.

Minimånene forventes å fly forbi Jorda, noen vil trolig ta en runde rundt oss, før de går ut av bane eller kommer inn i vår atmosfære.

TRANSPORT

Kulde forsinker ladingen av elbiler

M

an antar at batterisystemene i elbiler (EV) begrenser ladehastigheten for å hindre skader, siden kaldt vær påvirker reaksjonene inne i battericellene og gjør at batteriet kan kjøre færre kilometer.

Lave temperaturer påvirker de elektrokjemiske reaksjonene inne i batteriet på elektriske kjøretøy.

Idaho National Laboratory utførte en studie på en bilpark med elektriske drosjer i New York, der de ladet Nissan Leaf på temperaturer mellom –10 og +40 grader celsius. Resultatet viste at når et elbilbatteri

ble ladet med en likestrømslader i 30 minutter ved 25 grader celsius, kunne det lade til en kapasitet på nesten 80 prosent. Ved null grader var batteriets lading 36 prosent lavere etter like lang tid.

© Pixabay; Nissan; NASA, JPL; ANU, 2018 Shipton et al

Elbilsjåfører kan kjøre kortere og må nok lade bilene lenger når det er kaldt ute.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 11

Ny Vi­ten­skap | 11

04.10.2018 14:27

GLO­BALT BLIKK ROMFART

Spacewalk på direkten

Kosmonautene Sergey Prokopyev (blåstripet dress) og Oleg Artemyev (rødstripet dress) idet de legger kabler for Ikaros-eksperimentet.

NASA direkteoverførte russiske kosmonauter som vandret rundt i verdensrommet.

G

jennom direktesendinger fra NASA Television og strømming på nettet kunne seerne se flyingeniørene i Expedition 56, Oleg Artemyev og Sergey Prokovyev fra det russiske romfartsbyrået Roscosmos forlate luftslusen på Den internasjonale romstasjonen (ISS) og begi seg ut i verdensrommet. Oppdraget deres var å utføre vedlikeholds- og forskningsoppgaver. I tillegg til å sende ut fire små teknologisatellitter skulle de to hente inn materialprøver fra skroget på servicemodulen Zvezda. Zvezda-modulen var det første helrussiske bidraget til ISS og var en av de første boligmodulene. Resten av tiden ble brukt til å installere et eksperiment kalt Ikaros på den russiske delen av ISS. Ikaros skal studere migrasjonsmønstrene til små dyr på Jorda og er en del av et samarbeid mellom det tyske romfartssenteret DLR og Roscosmos.

Installasjonen besto av å montere en antenne og GPS-maskinvare for sporing av merkede dyr. Data fra Ikaros skal overvåke hvordan og hvor dyrene forflytter seg, hvordan tettheten i bestanden endrer seg, og spredningen av sykdommer. Turen ut i rommet ble fullført på 7 timer og 46 minutter.

FORSKNING

Genterapi kan være med på å kurere blinde mus

Håpet er at teknikkene som forskerne har lært i denne studien, en dag kan hjelpe oss å behandle enkelte former for synstap hos mennesket.

Forskerne har delvis gjenopprettet synet til gnagere ved å reprogrammere netthinneceller.

F

orskere har brukt genoverførings-terapi til å gjøre Müller-gliaceller (celler i netthinnen) om til fotoreseptoriske staver (som oppdager lys) hos mus med medfødt blindhet. Denne behandlingen var inspirert av fornyelsesprosesser hos kaldblodige virveldyr som sebrafisk. Når disse dyrenes netthinne blir skadet, kopierer og reprogrammerer Müller-gliacellene seg selv til å erstatte de skadde fotoreseptorene.

Pattedyrene har mistet denne nyttige egenskapen, men nyvinnende celleprogrammerende behandling kan etterlikne den.

Prosedyren går ut på å injisere to bestemte proteiner inn i musenes netthinne, ett som skal tvinge gliacellene til å gå inn i cellesyklusen igjen, og ett som skal oppmuntre dem til å endre seg til stavceller.

Dette gjenopprettet delvis synet hos mus.

12 | Ny Vi­ten­skap

NV6-041018 korrekturlest.indd 12

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:27

GLO­BALT BLIKK MILJØ

«Biologisk pass» avslører hvalhaiens vaner En ny metode som overvåker den utrydningstruede hvalhaien, avslører at den ikke er så mobil som vi har trodd.

F

orskere ved University of Southampton har benyttet et «biologisk pass» til å spore hvalhaiens bevegelser gjennom verdenshavene. Teknikken innebærer å bruke små prøver av hvalens hudvev for å måle isotopens nitrogen- og karbonnivå for å finne adferden dens når det gjelder matvaner og bevegelsesmønstre. Ved å benytte denne informasjonen sammen med hvalenes unike hudflekker kan man lage et individuelt, biologisk pass. Gjennom ti år har forskerne funnet ut at bare 2 av 1240 individer hadde beveget seg de 2000 kilometerne mellom Mosambik og Tanzania.

Hvalhaien kan bli inntil 12 meter lang og veie så mye som 22 700 kg.

TEKNOLOGI

Boeing investerer i 3D-printing av metall Flere investorer, deriblant Boeings HorizonX Ventures, har gått sammen og spyttet 12,9 millioner dollar inn i Digital Alloys Inc., et selskap som utvikler høyhastighets-produksjonssystemer for metall. Det blir kalt Joule Printing™ og skal produsere 3D-printede metalldeler til flyindustrien.

Mikroorganismer graver tunneler gjennom krystaller Det er funnet bitte små tunneler laget av mikroorganismer i granatkrystaller fra Thailand.

Kjemiske analyser av tunnelene avslørte trådformede strukturer som kan tyde på en bakterie eller sopp som har en mikrobe boende der. Selv om det reduserer krystallens verdi, avslører denne oppdagelsen et hittil ukjent tilholdssted for organismer som lever i stein.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 13

© Getty; Digital Alloys; Laura Pedersen/U of T Engineering; NASA

MILJØ TRANSPORT

Mer enn halvparten av sjåførene ser ikke etter syklister Med blikksporende teknologi har forskerne funnet ut at 11 av 19 av sjåfører ikke så etter syklister i viktige blindsoner før de svingte.

Ny Vi­ten­skap | 13

04.10.2018 14:27

GLO­BALT BLIKK

FORSKNING

Fordelene med å gå barbeint En ny studie viser at fottøy kan påvirke utviklingen av motorikken vår.

F

orskere har funnet ut at barn og tenåringer som går mer barbeint, har bedre spenst og balanse enn dem som alltid bruker sko.

Det er stadig flere nye forskningsresultater som viser hvordan fottøy påvirker de naturlige bevegelsene våre, men dette er den første studien som undersøker om disse biomekaniske endringene har påvirket utviklingen av motorikken vår. 810 sørafrikanske og tyske barn mellom 6 og 18 år deltok i studien.

De sørafrikanske barna kom fra landsbygda

TRANSPORT

Å leke barbeint er bra for barnas fysiske utvikling.

i Wes-Caap-provinsen og går ofte barbeint, mens de tyske barna kom fra urbane områder og bruker sko det meste av tiden.

Team i begge regionene testet barnas balanse, spurtegenskaper og hvor langt de kunne hoppe fra stående posisjon. Barna som gikk uten sko, scoret høyere på balanse og hopping i alle aldersgruppene, men forskjellen var tydeligst hos de yngre barna fra seks til ti år. I spurttesten var det barna som brukte sko som scoret høyest. Man antar

FORSKNING

at beliggenheten (som f.eks. innendørs gymsal) eller type sko i testen kan forklare disse forskjellene.

Professor Astrid Zech fra Universität Jena i Tyskland forklarte hva disse funnene betyr.

«Gymtimer, trening, idrettsprogrammer og fritidsaktiviteter som tar sikte på å forbedre de grunnleggende motoriske ferdighetene, kan dra nytte av barbeinte aktiviteter. I tillegg kan foreldre oppmuntre til regelmessig barbeint-tid hjemme.»

TEKNOLOGI

Vibrasjonen i bilen gjør deg søvnig

Smaksrik mat kan endre hjernen

Kvantegjennombrudd for diamanter

En simulator som vibrerte på lav frekvens og etterliknet bilens naturlige vibrasjon, viste seg å gjøre testpersonene søvnige etter bare 15 minutter. Forskerne ved RMIT University i Melbourne i Australia håper at bilprodusentene bruker disse funnene til å konstruere seter som demper disse vibrasjonene.

Forskere fra Beth Israel Deaconess Medical Center i Boston fant ut at hvis man drikker umamirik buljong før man spiser koldtbord, så øker aktiviteten i den delen av hjernen som assosieres med bedre disiplin når vi velger mat. Umami er en av de fem grunnleggende smakene og brukes til å beskrive appetittvekkende eller kjøttfulle smaker.

Forskere har skapt en syntetisk diamant som både kan lagre og sende kvanteinformasjon.

Tidligere forsøk på å lage diamanter med kvantehukommelse resulterte i diamanter som bare kunne gjøre det ene eller det andre.

Oppdagelsen kan være nøkkelen til å utvikle kvanteinternett i nær framtid.

14 | Ny Vi­ Vitenskap ten­skap

NV6-041018 korrekturlest.indd 14

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:27

GLO­BALT BLIKK ROMFART

En gjest mellom stjernene får en uventet fartsøkning

Astronomene har observert ‘Oumuamua nøye siden den ble oppdaget, både fra bakkebaserte observatorier og gjennom romfartsteleskopene Hubble og Spitzer.

Oumuamua akselererer uventet på vei ut av vårt solsystem.

J

o mer vi lærer om Oumuamua – det mystiske objektet mellom stjernene som har reist gjennom vårt kosmiske nabolag de siste månedene – jo underligere virker den. Den er for øyeblikket på vei ut av vårt solsystem etter å ha feid forbi Sola i september 2017, men den har streifet bort fra sin forventede bane. Den har gått rundt 40 000 kilometer lenger enn den skulle gjort hvis den kun ble påvirket av gravitasjonskreftene.

Opprinnelig trodde man Oumuamua var en komet, før den ble klassifisert som en asteroide. Den siste fartsøkningen har ført til at den igjen er klassifisert som en komet. Man antar at fartsøkningen er et resultat av utgassing (utskyting av gass og støv når den varmes opp av Sola), en funksjon man har sett hos andre kometer.

TEKNOLOGI

«Blind» robot trosser hindringer Den oppgraderte Cheetah 3 kan navigere uten kamerasensorer.

D

en 40-kilo tunge, mekaniske roboten Cheetah 3 fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) kan galoppere gjennom krevende terreng, unngå eller hoppe over hindringer og til og med klatre opp trapper fulle

av skrot – alt uten kamera eller omgivelsessensorer. Den føler seg effektivt fram i omgivelsene med det som ingeniørene ved MIT kaller «blind forflytning», akkurat slik du ville navigere deg gjennom et helsvart rom.

Cheetah 3 kan raskt gjenvinne balansen, for eksempel dersom den blir dyttet, takket være to nye algoritmer. De kan også bestemme hvorvidt roboten skal ta et skritt, og hvor mye kraft hvert bein skal bruke.

© Getty; NASA, ESA, STScI; MIT

d

I framtiden kan Cheetah 3-designet brukes til å utforske katastrofeområder og assistere i søk og redning.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 15

Ny Vi­ Vitenskap ten­skap | 15

04.10.2018 14:27

Techradar.com er nr. 1 i UK, nr. 8 i USA og nr. 10 globalt. Produkttester og nyheter kommer først på Techradar.com. Nå er Techradar.com tilgjengelig på norsk og publiseres av samme redaksjon som Ny Vitenskap. Derfor kan vi dele de mest spennende nyhetene, de grundige testene og de beste anbefalingene fra Techradar.com – i Ny Vitenskap!

Test: iPhone XS Max Den største og dyreste telefonen fra Apple noensinne.

Nå kan du få en Spotify-spilleliste tilpasset DNA-et ditt Ancestry samarbeider med den kjente strømmetjenesten.

En stolt Applefan har sikret seg en ny iPhone og Apple Watch under lanseringsdagen 21. september. Her fra Apple Store Palo Alto.

iPhone XS Max (uttales Ti-S-Max) er den største smarttelefonen Apple noen gang har laget. Med en skjerm på hele 6,5 tommer, omtrent ingen ramme og det ikoniske skjermhakket, så er dette en dings som du legger merke til.

Du legger også merke til at du har den i lomma, både fordi den tar opp en del plass, og fordi du har en del plass der etter at du har tømt dem for å kjøpe den. Prisen er høy, faktisk den dyreste iPhonen fra Apple noensinne. Og med XS Max går Apple rett i strupen på de største og beste flaggskipene i Androidlandskapet.

Lanseringen av XS Max bør sende et klart budskap ut til konkurrenter om at Apple ikke lenger er redd for å tøye strikken når det kommer til skjermstørrelse. Selskapet har fram til lanseringen av iPhone X med en skjerm på 5,8 tommer, tilsynelatende vært tilbakeholdne med å ta den helt ut på skjermstørrelser i motsetning til flere konkurrenter.

Uansett så virker det som dette er fortid for Apple nå. De har virkelig kjørt på med iPhone XS Max og ser ut til å introdusere en ny generasjon med en større formfaktor enn vi tidligere har sett fra dem.

16 | Ny Vi­ten­skap

NV6-041018 korrekturlest.indd 16

Genetikk har blitt hyllevare, og å bestille en full analyse av genene er blitt nesten like vanlig som å bestille klær på nett. Etter hvert som populariteten til disse tjenestene har økt, så har også antallet selskaper som tilbyr slike tjenester skutt i været.

For de som trenger mer og større skjerm for spilling og film når de er på farten, så er skjermen til XS Max et velkomment tilskudd til Apples portefølje av smarttelefoner. Samtidig kan de som ønsker samme opplevelse men i en mindre formfaktor, gå for den mindre iPhone XS.

En av de mest populære tjenestene som gir deg en detaljert analyse på alt fra etnisk opprinnelse til hva du egentlig burde spise, er Ancestry. Tjenesten ble opprinnelig grunnlagt som en familietre-database, og kan nå fortelle deg hvor du egentlig kommer fra i bytte mot litt spytt.

Les hele testen, samt test av iPhone XS, på www.techradar.com.

Og om ikke det var nok, så har tjenesten nå slått seg sammen med Spotify for å lage spillelister som er tilpasset regionene som ditt DNA og forfedre (og mødre) stammer fra.

+ ÷

• Skjermen er fantastisk for spill og filmer • Kameraet er veldig bra • Pris – dyreste iPhone noensinne • Størrelse – vanskelig å håndtere

Les hele artikkelen på www.techradar.com.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:27

NYHET:

Her kan du lese nyheter, anbefalinger og produkttester fra et av verdens største tech-nettsteder – kun i Ny Vitenskap.

Nå kommer PlayStation Classic

Flere nyheter fra

Sony kaster seg på retro-konsolltrenden i passe tid før julehandelen.

Først kom NES Classic Mini, og den ble etterfulgt av SNES Classic Mini og C64 Mini.

Nå har Sony kastet seg på retro-bølgen ved å introdusere PlayStation Classic – en mini-retrokonsoll som skal komme i butikkene i passe tid til julehandelen.

Ifølge Sony skal konsollene ha 20 spill forhåndsinstallert. Alle spillene er ikke annonsert ennå, med Final Fantasy VII, Jumping Flash, Ridge Racer Type 4, Tekken 3 og Wild Arms er blitt bekreftet.

PlayStation Classic er forventet å komme i butikkhyllene 3. desember 2018, 24 år etter at den opprinnelige PlayStation-konsollen ble lansert. Den vil selges med to kontrollere, HDMIkabel og USB-kabel. På samme måte som med de andre minikonsollene vil den ikke selges med strømforsyning, så du må skaffe din egen. En smarttelefonlader eller USB-porten på TV-en din burde fungere fint til den jobben.

PlayStation Classic skal være 45 prosent mindre enn den originale PlayStation, og du ser tydelig forskjellen i bildene nedenfor.

2018

Test: Apple Watch 4 En av de beste smartklokkene på markedet har blitt enda bedre.

Den amerikanske prisen er satt til 99,99 dollar eller rundt 815 kroner. Den norske PlayStationdistributøren opplyser at de ikke har norsk pris klar ennå, men vi må bare regne med at prisen vil ligge på rundt 1000-lappen i norske butikker. Dette kan bli en populær gave under landets juletrær i år, så det kan være lurt å holde utkikk for forhånds­bestillings­muligheter etter hvert som datoen nærmer seg.

På www.techradar.com kan du se traileren som er sluppet i forbindelse med lanseringen. Der ser du hvordan RESET-knappen nå brukes til å 1994 pause spill, og at OPEN-knappen brukes til å bytte mellom «virtuelle CD-er».

PlayStation Classic til venstre og den originale PlayStation til høyre.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 17

Test: Nvidia GeForce RTX 2080 Ti Den nye kongen på haugen.

Test: MSI GS65 Stealth Den ultimate gaming-laptopen for folk flest. MSI GS65 Stealth er en av de beste gaminglaptopene du kan kjøpe i sin prisklasse. Dette er offisielt den mest imponerende Nvidia Max-Q-spillbærbare vi har testet til dags dato, og den utklasser de fleste av konkurrentene med et herlig design.

Les mer på techradar.com Ny Vi­ten­skap | 17

04.10.2018 14:27

TEKNOLOGI

HYPERSONISKE REISER

MEDISINSKE IMPLANTATER

UTVIDET VIRKELIGHET

LIVET I VELKOMMEN TIL NESTE GENERASJONS VERDEN Tekst: James Horton

ROBOTIKKREVOLUSJONEN

3D-PRINTEDE ORGANER 18 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 18

HELAUTOMATISKE KJØRETURER w w w . WWW.NYVITENSKAP.NO howitworksdaily.com

04.10.2018 14:28

Visste du at?

Ifølge Moores lov vil dataprosesseringskraften bli 65 536 ganger kraftigere i 2050 enn det er i dag.

V

Morgendagens byer vil bli bygget i høyden.

Det vil bli etasje på etasje med drivhus som dyrker grønnsaker, urter og bær.

idstrakte, miljøvennlige megabyer, en verdensbefolkning som overskrider 9,8 milliarder, og vidtrekkende oppfinnelser som smelter biologien og teknologien sammen, ligger like framfor oss. Våre dagers verden vrimler av ideer, oppfinnelser og fantasi, noe som gjør oss svært godt rustet til spekulasjon omkring hvordan verden vil bli om bare tre tiår.

Det kan være litt skremmende å rette blikket så langt framover, over tiår med eksponentielle fram­skritt. Men i dagens forskning finner vi spirene til ny, omveltende teknologi. I 1950-årene funderte Alan Turing over «The Ghost in the Machine», og utfordret sine samtidige til å tenke over om vi virkelig kunne skape intelligente, om enn ikke selvbevisste, maskiner. Nå som det arbeides med dype nevrale nettverk og andre tilnærminger til kunstig intelligens, nærmer vi oss terskelen til den ideen som først ble formulert for over 60 år siden. Turings visjon er nesten bitt virkeliggjort, og i denne artikkelen vil vi avdekke liknende ideer som kan vokse fram, akkurat slik Turings visjon gjorde, til teknologi som på samme måte kan bryte med verdens tenkesett i 2050.

NYE STEG Ettersom den kollektive basen av menneskelig kunnskap fortsetter å vokse, vil vi i økende grad se ulike forskningsgrener utvide sitt nedslags­felt og flyte over i andre nyvinningsfelter. Slik sammen­vekst av vitenskap og teknologi vil spille en avgjørende rolle i årene som kommer. For eksempel vil man innenfor rettsmedisinen i økende grad utnytte datavitenskapens brede anvendbarhet. Forskere ved Oxford University har for første gang avdekket genvarianter som er sterkt knyttet til bestemte ansiktstrekk. Med

Med en chip i hjernen kan vi kontrollere morgendagens teknologi med tankene.

tiden vil andre arbeide videre med disse banebrytende funnene. I framtiden kan koblingen mellom et individs unike genetiske kode og dets utseende bringes på det rene, og da kan en etterlyst persons DNA plutselig avsløre langt mer enn bare et treff i en database over kjente kriminelle. Etterforskerne vil i 2050 utrolig nok kunne skape en nøyaktig ansiktsmodell fra bare en dråpe spytt eller fra ett enkelt hårstrå. Deretter vil de, assistert av intelligente datasystemer, kunne gjennomsøke områder med droner i letingen etter den ettersøkte.

I kjernen av disse interdisiplinære, teknologiske vidundrene vil det imidlertid befinne seg et datahjernegrensesnitt av den WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 19

Levert på døra av automatiske droner. Dette vil bli raskere og billigere enn dagens løsninger.

© Getty; Alamy; Shutterstock

«I dagens forskning finner vi spirene til ny, omveltende teknologi»

Ny Vitenskap | 19

04.10.2018 14:28

TEKNOLOGI typen som utvikles av Elon Musks selskap Neuralink. Dette spennende selskapet forsøker å skape et nevralt nettverk som skal kunne koble seg direkte til dataskyen og danne en bro mellom tankene våre og den elektroniske verdenen omkring oss. Musk peker med rette på den avhengigheten vi allerede har av smart­ telefoner, og hvordan vi mistrives uten dem, som et bevis på at vi allerede er bundet til tekno­ logien. Men i 2050 vil denne forbindelsen være styrket, i den grad at vi har adgang til implantater som danner et nevralt nettverk på utsiden av hjernen.

Når man er utstyrt med slik teknologi, vil informasjon fra nettet kunne overføres direkte til tankene på et øyeblikk, noe som kan ødelegge for den ukentlige pubquizen. Elektroniske enheter vil være tankestyrte, og man kan nyte fordelene av «enighetstelepati». Dette kan virke som ren

«De fleste typer kjøtt vil dyrkes i laboratorier, ikke på gamlemåten» Å grave etter sjeldne metaller i rommet vil være et integrert ledd i framtidens elektronikkproduksjon.

20 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 20

trolldom, men i 2050 vil teknologien være langt mer integrert og tilstedeværende enn i dag. Da vil det være svært fordelaktig med grense­snitt som tillater enkel samhandling med teknologien.

De medisinske anvendelses­områdene for slik teknologi er også verdt å nevne, ettersom folk med skader på hjernen og sentralnervesystemet vil kunne utnytte dette til å omgå skadde forbindelser via skyen. Dermed vil kommunikasjonen mellom hjernen og den aktuelle kroppsdelen kunne gjen­opprettes, og folk med alvorlige lammelser vil lettere kunne samhandle med omgivelsene.

Stedene vi bor på, vil også forandre seg innen 2050. På landsbygda vil jordbruket ta mindre plass, noe som vil gi rom for større biologisk mangfold. Med befolkningsøkningen skulle man vente at landbruket ble mer plasskrevende, og ikke mindre, men mange typer kjøtt vil man kunne få i laboratoriedyrkede varianter, og i byene vil det etableres vertikalt jordbruk, slik at mattilgangen økes.

Vertikalt jordbruk, der matvekstene dyrkes lagvis over hverandre, kan få plass i egne sky­skrapere i morgendagens byer.

Gruvedrift i rommet Mange land over hele verden forplikter seg til å minske karbonfotavtrykket de kommende tiårene, og man håper på en betydelig reduksjon innen 2050. En viktig del av denne reduksjonen er økt bruk av batterier og annen elektronikk, noe som vil være en nøkkel til utviklingen av fornybare energikilder og utslippsfrie elektriske biler. Men det å grave etter sjeldne metaller for å møte den stadig voksende etterspørselen representerer et stort hinder.

En mulighet som kan løse dette problemet, er å starte gruvevirksomhet under vann, særlig ved undervanns– sjakter. De er kjent for sine rike metall– forekomster, men de er samtidig oaser for et stort artsmangfold (og kanskje det var der livet oppsto), så vi trenger bedre alternativer. De vil komme i form av utenomjordisk gruvedrift på asteroider, og dessuten på Jordas nærmeste følgesvenn, Månen.

Gruvedrift på Månen har vist seg lovende på grunn av forekomstene av helium-3, en isotop slynget ut fra Sola.

Etter hvert vil denne isotopen kunne brukes som drivstoff i fusjonsreaktorer.

Med robotarbeidere og enorme 3D-printere som skaper infra­struktur, kan utenomjordisk gruvedrift forsyne oss med kostbare ressurser vi sårt trenger.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:28

Visste du at?

Amerikanske og kinesiske utviklere tar sikte på å bygge hypersoniske fly som kan oppnå hastigheter over 6150 km/t.

19.30

09.00

For å redusere skadelige utslipp og intensivt landbruk vil det meste av kjøttet dyrkes i laboratorium, og ikke gjennom tradisjonelt jordbruk. Dette vil i stor grad redusere avfallet og behovet for enorme beitemarker.

De fleste fysiske og administrative yrker vil utføres autonomt, noe som betyr at store deler av den voksne befolkningen vil motta borgerlønn og ha fullkommen råderett over sin egen tid.

17.30 VR-briller, haptiske tilbake­meldingsdrakter og imponerende oppkoblings­ hastighet gjør at vi kan spille i oppslukende og utstrakte digitale verdener.

09.30 Framskritt innenfor AI og kvantedatamaskiner gjør at vi kan skape kraftige, kunstige hjerner, som delvis vil opptre som intelligente, virtuelle assistenter.

DITT FRAMTIDSLIV 17.00

Hyperloop-farkoster som ferdes i undergrunns­ sylindre og over hodene våre, vil forflytte seg i nesten 1000 km/t for å frakte oss dit vi vil.

15.00 Reklamen vil samhandle med våre utvidet virkelighet-briller og vise oss 3D-hologrammer med nøye utvalgte produkter.

10.00

Dette kan bli hverdagen til morgendagens borger. Her får du et glimt inn i dagliglivet anno 2050.

Batteridrevne, selv­ kjørende biler vil være en rimelig og lett tilgjengelig, trygg og miljøvennlig drosje­tjeneste når vi måtte trenge det.

11.45 Økt global handel vil gjøre at en kryptovaluta tar over som en universell valuta til å betale for hva det måtte være, hvor det måtte være.

Takket være borgerlønnen vil det være rikelige anledninger til å bestille en ferie.

Oppgrader billetten til en hypersonisk flytur, og du vil kunne komme deg hvor du vil på Jorda på bare noen få timer.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 21

12.00 Det blir unødvendig å reise til møter når man har høydefinerte AU-briller, som gir god samhandling i et 3D-rom.

© Getty; Shutterstock

14.30

Ny Vitenskap | 21

04.10.2018 14:29

TEKNOLOGI Der kan det dyrkes næringsrike vekster, som tomater, salat og grønnsaker, noe som også gir grønne innslag i bybildet. Vertikalt landbruk i småskala kan bygges inntil eldre bygninger, slik at man får renere luft og mer tilgjengelige matressurser. Det anslås at de største vertikale landbruks­strukturene vil kunne forsyne 50 000 mennesker med mat. Svinn via transport og lagring vil ikke forekomme, man vil trenge færre plantevern­midler på grunn av de isolerte miljøene, og det kan dyrkes avlinger hele året.

Og som en bonus kan lukkede vertikale landbruksenheter resirkulere sitt eget vann, slik at prosessen blir enda mer økonomisk.

I det hele tatt vil megabyene anno 2050 være bedre utrustet og mer selvforsynte enn dagens storbyer. Biologisk framstilte mikroorganismer vil bidra til rensing av vannressursene, noe som minsker energibehovet til disse prosessene, og om kvelden kan vi spare strøm ved at gate­ belysning erstattes av lysende trær. Disse vil være produkter av teknologi som bygger på suksessen til MIT-forskere, som i slutten av 2017 bearbeidet blader ved bruk av nanopartikler som glødet kraftig ved hjelp av plantens egen energi. De lysende trærne, som vil forsyne byen med både lys og skjønnhet, vil bidra til å omforme storbyene fra betongjungler til lysspill av en annen verden.

AUTOMASJONENS FRAMVEKST Noen av ideene vi har tatt for oss så langt i denne artikkelen, er sannsynlige, noen er mer teoretiske, og andre rene ønskedrømmer, men én ting selskaper over hele verden arbeider i retning av, er autonome systemer. En verden som domineres av selvkjørende maskiner, later til å være skjebnebestemt for oss, og hvert år oppdager vi større muligheter og når nye milepæler. Noen av disse har faktisk kommet et tiår før det ble forutsett.

Heldigvis vil ikke dette føre til robotenes og den kunstige intelligensens fryktede revolusjon, men heller til en integrering av

NESTE GENERASJONS ENERGIFORSYNING Den fornybare teknologien som vil gi oss energi i overflod uten å ødelegge Jorda.

Solenergi fra rommet Speilflak i bane utenfor atmosfæren vil fokusere sollyset på en modul som sender energien ned til bakken i form av radio­bølger.

Renere himmel Uten forurensning fra fossile energikilder vil utslippene av karbon­dioksid reduseres.

Solenergi på bakken Boliger får det meste av energien fra solcellepaneler på taket, og solenergi­ anlegg gir kraft til strømnettet.

Geotermiske kraftverk

Tidevannskraft

Bølgekraft

Enorme tidevanns­barrierer fanger opp energien fra tidevannets bevegelse både ved flo og fjære, slik at undervannsturbinene roterer.

Bølger kan skape elektrisitet når de strømmer ut og inn gjennom et kammer, slik at lufttrykket endres, noe som får turbinene til å rotere.

Dyptliggende vannreservoarer varmes opp av termisk energi fra magmaen under jordskorpa.

Generatorer plasseres strategisk nær sjakter der det oppvarmede vannet strømmer ut.

«Megabyene anno 2050 vil være bedre utrustet og mer selvforsynte enn dagens storbyer» 22 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 22

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:29

Visste du at?

Utnyttelse av geotermisk energi er et gammelt knep. Romerne brukte det til oppvarming av badene sine for over 2000 år siden.

MILJØVENNLIG I 2050 Velkommen til en framtid bygget på fornybare og bærekraftige energikilder.

139

Man håper at selvkjørende biler vil redusere antallet trafikkulykker dramatisk.

Antall land som skal kunne være fullstendig forsynt fra fornybare energikilder i 2050.

Det anslås at roboter vil erstatte rundt 800 millioner arbeidere innen 2030.

24 millioner

Hydroelektrisk energi Demninger kan tjene som flomvern i tillegg til å forsyne oss med energi.

Når vannes strømmer gjennom inntakene, roterer turbinene og gir kraft til generatorene.

Nettovekst i arbeidsplasser i land som utelukkende bruker fornybar energi.

Utnyttelse av kraften i naturen Det sendes konstant ut stråling fra Sola. Jorda roterer, og det samme gjør dens kjerne. Alle disse fenomenene frigir energi, og den energien vil teknologien få tak i.

2040

Vindmøller

Året Storbritannia planlegger å forby alt salg av kjøretøy drevet av fossil energi. Norske politikere er enige om at disse kjøretøyene skal fases ut innen 2025.

Vindmøller, både til lands og til havs, omdanner vindens bevegelses­energi til elektrisk kraft.

42,5 %

Anslagsvis nedgang i energibehovet etter at vi har gått over til effektive, fornybare energikilder.

1,1 millioner tonn

48 %

Den anslåtte andelen solbasert energi av den totale energiproduksjonen i 2050.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 23

© Getty; illustration by Adrian Mann

Den anslåtte mengden helium-3 på Månens overflate.

Ny Vitenskap | 23

15.10.2018 11:22

TEKNOLOGI autonome systemer i de fleste fasetter av tilværelsen. De vil bli de utrettelige arbeidsdronene som samler, bearbeider og organiserer dataene våre, rydder kontorene våre, leverer pakkene våre og utrolig mye mer.

Ser vi rundt oss i dag, vil vi oppdage at disse endringene allerede har begynt. Aksjemeglere er avhengige av algoritmer for å forutsi bevegelsene i aksjemarkedet, Facebookprogrammer graver seg gjennom informasjons– kapslene våre for å lære seg hvilke annonser de skal mate oss med, og hurtigmat­kjeder erstatter bemanningen med robotkokker.

Det er mange årsaker til disse store kultur­ endringene. Algoritmer og roboter sparer selskapene for penger, er mer effektive, og i datahåndtering er de overlegne i forhold til oss mennesker. Det siste store hinderet som må overvinnes i løpet av de neste årene, er å lære maskinene hvordan de kan utføre arbeidet på best mulig måte. Men når de først har lært det, kan du vedde på at de vil bli dyktigere enn sine menneskelige forgjengere.

Men hva betyr dette for arbeidsplassene? For noen innebærer det et enklere arbeidsliv. Blant dem som drar nytte av dette, finner man naturlig­v is eierne av de fleste store bedriftene, fabrikkene og ikke minst en bransje som medisin. Pasientene som behandles, vil styrkes av denne intelligente støtten. En mengde diagnoser stilles fremdeles bare ved bruk av det menneskelige blikk. Denne utdaterte framgangsmåten er subjektiv og gir mange muligheter for feil, men maskiner som er opptrent ved bruk av titusener av bilder, vil kunne bistå medisinsk personell med nøyaktig

diagnostisering av sykt vev.

Men også i mange andre yrker vil maskinelle arbeidere utgjøre et fordelaktig alternativ til menneskelige ansatte. I en studie ble det anslått at man i enkelte sektorer kunne oppleve at 50 % av arbeidsplassene ble overlatt til roboter og AI-systemer innen 2050, og vi kan være sikre på at vi de neste to tiårene vil oppleve at maskinene i stadig større grad blir arbeidsdyktige, og mange flere arbeidsplasser vil bli truet. Jobber som krever empati og kreativitet, antas ennå å være immune mot den store automasjonsbølgen, men kan vi være sikre på at ikke maskinene også her vil overgå menneskene innen 2050?

De som kjemper om de gjenværende arbeids­ plassene, som trolig vil finnes innenfor politi, administrasjon, skolevesen, forskning og rådgivning, vil oppleve et tøft konkurranse– miljø, særlig ettersom verdens befolkning antas å øke til nesten ti milliarder innen 2050.

Dermed vil vi kanskje bevege oss inn i borger– lønnens tids­alder, der verdens regjeringer vil utbetale lønn til voksne mennesker uten at disse er nødt til å arbeide. På denne måten holdes de økonomiske hjulene i gang, og befolkningen kan utnytte tiden på den måten de selv foretrekker, frigjort fra strevet etter inntekt. Dette vil representere den største endringen i dagliglivet vårt på hundrevis av år og bane vei for at mennesket skal kunne føre videre den fantastiske teknologiske framgangen man har opplevd de siste 50 årene.

Robotarbeidere vil frigjøre framtidens befolkning fra mange manuelle oppgaver, blant annet i landbruket.

Tunneler med et trykk nær vakuum vil romme superraske farkoster, kjent som hyperlooper, som vil frakte passasjerer i en hastighet på nesten 1000 km/t.

Vi lever lenger En aldrende befolkning kan være skremmende utsikter for framtidige generasjoner på grunn av den økonomiske byrden ved å forsørge og ta vare på en stor andel av et lands innbyggere. Men gammel er jo ikke nødvendigvis det samme som ufør. Hva om vi kunne forebygge aldringens virkninger og holde folk friskere og i bedre form i lengre tid? Dette vil nok være virkeligheten innen 2050, ved hjelp av revolusjonerende regenerativ teknologi, som telomerforlengelse.

Telomerene kan betegnes som «tuppene» på hver ende av kromosomene. Det er lange strenger av grunn­leggende genetiske byggeklosser som forkortes litt hver gang en celle deles. Når telomeret er borte, kan ikke cellen lenger replikeres ordentlig, og dermed dør den. På en måte representerer telomerene vår naturlige livslengde. Genforskningens siste framskritt har vist at ved å forlenge polymerene ved hjelp av proteiner, kan celledelingen gjenopptas og livet forlenges. Så for en som er født i 2050, vil aldersrelaterte problemer som hårtap, dårlig beinmarg og økt kreftrisiko være noe fra et annet århundre.

Enzymer som bevarer telomerer kan forsinke mange aldersrelaterte plager og sykdommer.

24 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 24

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:29

Visste du at?

Kvinner født i Sør-Korea i 2030 forutses å ha en forventet gjennomsnittlig levealder på nesten 91 år.

MORGENDAGENS MEDISINSKE MILEPÆLER Bli kjent med de viktigste oppdagelsene som vil revolusjonere helsen vår.

Døgnovervåkning av helsen

3D-printede organer

Gjennom kroppsnære enheter og små implantater kan de viktigste helseindikatorene, som blodtrykk, puls, kolesterolnivå og blodsukker, registreres og overføres kontinuerlig til AI-legen. Dette sikrer at hjelpen er nær når du trenger den.

Med grunnleggende biologiske komponenter som byggemateriale kan bioprintere skape nye organer fra bunnen av. Enklere organer som hud, og mer kompliserte systemer som lever og lunger, vil befri pasientene fra å måtte sette sin lit til donorer.

AI-legen

Syntetiske blodceller «Smarte» plastpartikler kan styrke immunforsvaret ved å binde seg til invaderende celler. Karbonbaserte «respirocytter» kan frakte 100 ganger mer oksygen enn røde blodlegemer og gjør at framtidens generasjoner kan glede seg over en nærmest overmenneskelig kapasitet.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 25

«For en som er født i 2050, vil aldersrelaterte plager være et tilbakelagt stadium»

Avansert bionikk Vi trenger avansert robotikk i eksoskjeletter og kunstige lemmer for å få tilstrekkelig førlighet i de syntetiske lemmene.

I tillegg får vi hjernebioniske grensesnitt som trådløst overfører elektriske signaler fra hjernen til en påsatt legemsdel, slik at tankekraften kan bevege den.

© Virgin Hyperloop One; Alamy; Getty

Etter tiårs opplæring av intelligente algoritmer til å gjenkjenne sykdommers mønstre og symptomer, vil «konsultasjonsmaskinene» i 2050 kunne stille nøyaktig og pålitelig diagnose til nesten hvilken som helst tilstand. Den anbefaler den best egnede behandlingen.

Ny Vitenskap | 25

15.10.2018 11:23

TEKNOLOGI

KUNSTDETEKTIVER Bli kjent med teknologien som avdekker verdenskunstens historie.

Tekst: Scott Dutfield

I

fjor ble et maleri av den legendariske Leonardo da Vinci solgt for rekordprisen 450,3 millioner dollar (ca. 3,5 mrd. NOK).

Bildet, som forestiller Jesus, kalles Salvator Mundi (Verdens frelser) og ble i det meste av sin levetid antatt å være en kopi. Det var ikke før et forskerteam ved New York University lyktes i å analysere bildet i 2007, at kunst­verkets opphav ble avslørt.

Teknologiske fremskritt innenfor konservering og restaurering av kunst gjør at forskerne virkelig kan grave seg ned i kunsthistorien og bevare kunsten på best mulig måte. Restaurering er avgjørende for å sikre at kunstverkene holdes ved like også i de neste generasjonene, men for å redde dem må de først granskes grundig.

Tidligere i år besøkte vi University

26 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 26

of Lincoln, Storbritannias største senter for studier innenfor konservering og restau­rering.

Dypt inne i bygningens hjerte, et hus fylt opp av håpefulle kunststudenter, leder omfattende korridorer til en rekke lite prangende, høyteknologiske laboratorier. Disse spesialbygde laboratoriene er fylt til randen av smart teknologi, utviklet for å snuse fram sannheten fra hemmelighetsfulle gjenstander.

Her er vitebegjærlige forskere travelt opptatt med å nøste opp i den mystiske historien bak malerier, skulpturer og gjenstander.

Dr. Lynda Skipper, foreleser og programl­eder ved skolen for historie og kulturarv, og hennes kolleger opplyste oss om teknologien på en rundtur i deres imponerende arbeids­miljø.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:30

Leonardo da Vincis Mona Lisa har den høyeste kjente forsikringsverdien for malerier med 100 millioner dollar (rundt 800 millioner kroner).

MATERIALANALYTIKEREN En viktig etterforskningsteknikk, særlig når man har med maling å gjøre, er å se på den kjemiske sammensetningen. For å bevare eller restaurere det opprinnelige utseendet til en gjenstand, gjør det å kjenne originalmalingens sammensetning at konservatorene kan sette sammen fargene slik at reparasjonene stemmer med originalen.

Et håndholdt røntgenfluorescens (XRF)-spektro­ meter passer utmerket til denne jobben. Dette håndholdte apparatet kan identifisere den kjemiske sammensetningen til ulike materialer.

Dette skjer ved å måle de fluorescerende røntgen­ strålene som sendes ut fra en prøve etter at den er blitt bestrålt med røntgenstråler fra dette «hånd­våpenet».

Maling inneholder en rekke ulike materialer, for eksempel sink, jern og titan. Hvert av disse stoffene har en unik signatur, omtrent som et fingeravtrykk. Disse spektrometrene brukes til å regne ut toppverdiene av røntgenenergi som atomene i hvert av stoffene sender ut etter at de er blitt bestrålt med røntgenstråler fra våpenet. Disse nivåene registreres som en oppramsing av stoffene, slik at forskerne kan få oversikt over hvilke (og i hvilke mengder) som finnes i hver materialprøve.

Avdekking av materialer Det er elementært! Se hvordan XRF plukker ut stoffene som gjemmer seg i malingen.

DISSEKØREN

En makrorøntgen-fluorescens-skanner ble nylig brukt for å analysere Vermeers Pike med perleøredobb (ca. 1665).

Denne teknologien brukes ikke bare til å av­dekke sammensetningen i et innrammet maleri, men også i lagene som dekker historisk maskineri.

Forsker Paul Croft ved University of Lincoln brukte XRF-spektrometeret for å fargeanalysere malingen som dekket en stridsvogn fra 1943. Da han studerte stridsvognen, la Croft merke til en høy andel av spesielt ett materiale.

«Når du forstår malingens sammensetning, kan du begynne å forstå hvilke pigmenter som er brukt. De brukte sinkbasert maling og grunning på grunn av de korrosjonshemmende egenskapene.»

Du skal aldri dømme en bok etter omslaget, og på samme måte burde du heller aldri bedømme maling etter fargen. Skjult under det øverste malings­laget kan det ligge flere lag med eldre maling, noe som gir hvert bilde en tidslinje. Ved bruk av optiske mikroskoper kan kunstdetektivene avdekke de ulike pigmentene, fargene og lagene fra en liten materialprøve.

Malingsprøver fra en forgylt ramme kan for eksempel tas og manipuleres til å stå ut i rett vinkel, slik at lagene eksponeres, og deretter legges i en blokk av gjennom­siktig harpiks, på samme måte som forhistoriske insekter ligger bevart i rav. Når de betraktes i et mikroskop, kan disse prøvene avsløre de ulike lagene gjenstanden som granskes har vært dekket av.

Paul Croft benytter denne teknikken til å belyse de ulike lagene av tradisjonell oljemaling og moderne maling i enkelte malerier. De ulike lagene gløder når de betraktes under ultrafiolett lys. «Alle de tidlige lagene som fluorescerer, er de tradisjonelle oljefargene, og de som ikke gjør det, er moderne, syntetiske farger», forklarer Croft.

Ulike malingstyper er påført til ulike tider, så ved å sammenlikne malingen mad det som finnes i historiske arkiver, kan disse lagene avdekke historien bak verkets reise gjennom tidsepokene.

Detektor Det er her energien fra det bestrålte atomet spores.

Dataene som samles her, sendes videre til prosessoren.

© University of Lincoln; Illustration by The Art Agency/Nick Sellers

Visste du at?

Prosessor

Røntgenstråler Energimettede røntgenstråler avfyres mot prøven for å bestråle den.

Atom Når de bombarderes med røntgenstråler, vil stoffenes atomer avgi ulike mengder energi, avhengig av hvordan deres elektroner er arrangert.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 27

Elektron Når materialet bestråles med røntgenstråler, vil et elektron fra et lavere energinivå (en indre ring) i stoffet dyttes ut, og et elektron fra et høyere energinivå (ytre ring) vil «falle» ned på den ledige plassen.

Data detektoren samler inn, kan sendes til en data­maskin for videre analysering, enten trådløst eller via USB.

Sinklag i et tverrsnitt av maling vil lyse opp under UV-lys.

«Du skal aldri dømme en bok etter omslaget, og heller aldri maling etter fargen» Ny Vitenskap | 27

04.10.2018 14:30

TEKNOLOGI SIMULATOREN For å løse problemet med aldrende kunstverk kan det være smart å skue mot framtiden. I stedet for at en tids­maskin skal frakte oss dit for at vi skal kunne se hvordan et kunstverk er blitt eldet, kan kunstige aldringskamre gi oss et glimt av framtiden. Ved å eksponere materialer som papir og tekstiler for varierende temperaturforhold eller luftfuktighets­nivåer, kan disse kamrene etterlikne virkningen av naturlige og kunstige miljøer på kunst. Denne prosessen kan brukes til å utforske prosesser som misfarging eller nedbrytning. Dermed kan konservatorene håndtere de aktuelle materialene, og spesielt limet som benyttes

ved reparasjon av ulike gjenstander.

«Du kan se på aldringen av faktiske historiske materialer, eller du kan betrakte materialer du tenker deg å benytte ved reparasjoner, og se hvordan disse vil eldes, og om de vil eldes på samme måte som materialet du forsøker å reparere», sier dr. Skipper.

Særlig misfarging kan man eksperimentere med og kartlegge ved hjelp av et spektrometer. Eksponering av tekstiler for naturlig sollys kan lysne skjøre tekstiler eller tepper, og lysdetektorene kan gjengi grafisk nivået av misfarging av et objekt, slik at man ser hvordan lyset kan påvirke et originalarbeid.

Over: Etter at lyset hadde skadet tekstilene på denne dukken, simulerte forskere miljøets påvirkning på materialet man brukte ved reparasjonene.

FØR

INSPEKTØREN

ETTER

I tilfellet Salvator Mundi kunne ekspertene ved hjelp av infrarød reflektografi (IRR) analysere maleriet for å identifisere markeringer utført med hånden på lerretet. IRR-skanningene fanget opp områder der kanten av malerens hånd var blitt presset mot den fuktige malingen for å skape myke effekter, en teknikk som man vet ble benyttet av da Vinci. Den avanserte teknologien kan digitalt søke etter fingeravtrykk, og i dette tilfellet fant den over 500 år gamle fingeravtrykk.

I de fleste tilfellene brukes IRR til å avdekke bilder som er blitt overmalt.

I denne teknologien benyttes infrarødt lys til å gi et blikk under overflaten. Synlig lys absorberes og reflekteres fra objektets overflate, mens det infrarøde kan trenge gjennom det ytterste malingslaget før det reflekteres, slik at det når fram til de underliggende lagene.

Det reflekterte infrarøde lyset kan deretter gjengis, og skissebilder, feil, forandringer i komposisjonen eller skjulte skikkelser kan bringes fram i lyset.

«Disse kunstsabotørenes kilde kan være vanskelig å finne» 28 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 28

Skjult kunst Med infrarød reflektografi avdekket man en skummel, skjult figur foran i dette bildet av Hieronymus Bosch (ca. 1450–1516)

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:30

Visste du at?

Den eldste kjente kunstneriske skulpturen ble funnet i Tyskland og er datert til å være 35 000–40 000 år gammel.

VARMESØKEREN

Røntgenbilder kan være nyttige ved analysering og restaurering av utstoppede dyr.

Ved gransking av beskadigede materialer, som et malerilerret, må forbrytelsens åsted undersøkes. Det som ofte skader malerier, er varme og fuktighet. Imidlertid er kilden til disse kunstsabotørene vanskelig å finne.

Med et håndholdt varmekamera kan man avdekke områder der disse øde­leggende faktorene er til stede.

Infrarød stråling, som er usynlig for det blotte øye, kan oppfanges som varme.

Alle gjenstander utstråler infrarødt lys, enten de er varme eller kalde, og varmekameraer fanger opp disse strålene slik at det kan skapes en visuell gjengivelse av de ulike temperaturene. Denne informasjonen kan bidra til at konservatorene finner områder i galleriene eller lagerlokalene der temperaturen eller fuktigheten fluktuerer.

RADIOLOGEN For å kunne skape et fullstendig bilde av en kunstgjenstands fortid må du av og til, bokstavelig talt, ta en titt på innsiden.

Taksidermi (utstopping) er et eksempel på håndverk som underlegges slike undersøkelser.

Uten å måtte gjøre nye snitt i et dyr benytter dataradiologien røntgenstråler for å avdekke hvordan eksemplaret ble preparert, og dermed bestemme hvordan man best kan reparere skadde gjenstander. På akkurat samme måte

Inni kunsten Vitenskapen bak et gjennomsynsbilde.

Røntgenkammer

Varmesyn Med varmefoto kan man finne områder der kunstverk kan oppbevares trygt.

Dataradiografi Når bildemottakeren er installert i leseren, kan det skapes en digital gjengivelse av kontrastene.

Bildemottaker

Innvendig bilde Det skannede bildet viser røntgen­dataene, slik at du får et innvendig bilde uten å ødelegge original­­eksemplaret.

Når røntgenstrålene beveger seg ned mot platen, passerer de lett gjennom vev med lavere tetthet, som muskelvev, men blokkeres av tettere vev, som bein. I det endelige bildet lyser de tettere områdene opp.

© Wiki; Getty; Illustration by The Art Agency/Andy Gauchie

I dette lukkede kammeret bestråles objekter fra et røntgenrør, slik at det dannes et bilde i bildemottakeren nedenfor.

som man benytter røntgen ved beinbrudd, sender radiografen ut røntgenstråler for å trenge gjennom huden og skape et kontrastbilde av det som befinner seg på innsiden av legemet. Med dette kan man skape et digitalt bilde. Denne metoden muliggjør identifisering av alle knokler og metallforsterkninger. Teknikken kan også benyttes på keramikk, for å avdekke for eksempel hårfine sprekker som man ikke ville ha oppdaget uten røntgen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 29

Ny Vitenskap | 29

04.10.2018 14:31

TEKNOLOGI

GJENSKAPERNE

Når gjenstanden er skannet, formes den til en figur som kan printes.

kunstkonservator Michael Poole ved University of Lincoln har arbeidet med mangfoldige prosjekter i sin tid ved instituttet. Poole har benyttet denne teknikken ved flere anledninger, blant annet på en gruppe krigerfigurer i terra­kotta.

«Vi fikk tre kropper, der én manglet hodet. Vi skannet de to bevarte hodene og morfet dem til et nytt et, noe som er krevende. Av og til er det lettere å modellere fysisk, og deretter skanne, noe vi gjorde med den romerske oksen.»

Etter at en torso av en romersk okseskulptur ble funnet i en hage, printet Pooles team en replika av denne og gjenskapte hodet, beina og delvis halen på kopien. Deretter kunne dette skannes igjen for å skape et komplett digitalt bilde.

«Kunstkonservatorer kan visualisere og restaurere skulpturer uten å skade originalene»

Portrettprinting Teknologien som skaper kunst uten bruk av malerpensel.

Printing Printerne bruker informasjonen fra CAD-programmet for å legge tynne skiver av plast over hverandre, slik at det skapes en replika.

Ekstruder Ekstruderen overfører plastfilamentet til den oppvarmede platen i presise mengder, slik at skulpturen formes.

CAD Dataassistert design­ programvare (CAD) bearbeider et skannet bilde av en skulptur til et digitalt, tredimensjonalt bilde.

30 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 30

Med 3D-printere kan konservatorer gjenskape originalkunstverk, som denne bysten.

Plastkopi Når det er ferdig formet, kan det nyskapte mester­verket under­ legges ulike teknikker, før man deretter bruker den mest vellykkede på originalen.

© University of Lincoln; The Press Association; Illustration by Adrian Mann

Skulpturer kan i løpet av sin levetid utsettes for brudd og skader. For eksempel mistet den berømte Venus fra Milo armene en eller annen gang før hun ble gjenoppdaget i 1820. Nå som man har tilgang på 3D-skanning og printteknologi, kan konservatorer visualisere og restaurere skulpturer uten å ødelegge originalene. Restaureringen av disse kunst­ gjenstandene kan være en vanskelig og tid­krevende prosess, med mindre du kan printe en kopi du kan øve på. Ved å påføre ulike restaurerings­materialer og -teknikker på en dobbeltgjenger i plast, kan konservatorene vurdere hvilken framgangsmåte de skal velge å benytte på originalgjenstanden.

Første fase av den digitale gjenskapningen er å skanne originalen. Med en 3D-skanner belyses gjenstanden med en laser, som reflekteres tilbake til skanneren. Sensoren skanneren er utrustet med, samler inn data om skulpturers størrelse og fasong. Geometrien importeres deretter til et designprogram (CAD), der dataene kan manipuleres og danne en mal for utprinting. Når dette er utført, kan den digitale kopien av en skulptur sendes til utkjøring.

Forretningsutviklingsleder og

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:31

Visste du at?

På grunn av omfattende skader tok det konservatorene ti måneder å restaurere et 355 år gammelt bilde av Charles Le Brun.

Mishandlet skjegg

I 2014 ble Tutankhamons 3300 år gamle dødsmaske av gull skadet ved Det egyptiske museet i Kairo, slik at skjegget brakk av.

Skjegget ble først satt på igjen i feil vinkel med epoksylim, noe som skadet haken. En gruppe eksperter har siden restaurert masken på korrekt vis.

Komplett tildekking

Heller enn å utbedre skadene på den nesten 300 år gamle fresken i Yunjie-tempelet i Chaoyang ved Beijing i Kina, ble kunstverket tildekket av tegneserieaktig overmaling, noe som forarget de besøkende.

Fresketabbe

I en kirke i Borja i Spania forsøkte en amatørmaler i 2012 å restaurere en århundregammel freske av Jesus.

NÅR RESTAURERINGEN GÅR

GALT Skrekkens hode

Etter at en canadisk statue av jomfru Maria og Jesusbarnet ble vandalisert, laget en kunstner et nytt hode i terrakotta. Heldigvis ble det opprinnelige hodet returnert, slik at statuen kunne restaureres ordentlig.

Ødelagt mur

Etter restaureringen av borgen Matrera i Spania ble folk forvirret av det moderne uttrykket. Målet med «restaureringen» var å tydeliggjøre de gamle ruinene.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 31

Ny Vitenskap | 31

04.10.2018 14:31

TRANSPORT

FARTSDEM NER De ultraraske bilene som smadrer rekorder og bryter alle etablerte regler.

How It Works 32 ||Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 32

Tekst: James Horton

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM WWW.HOWITWORKSDAILY.COM WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:31

Visste du at?

I 1977 overrasket en superbil ved navn Panther 6 verden da den ble avduket med ikke fire, men seks hjul!

M

ennesket har en medfødt hang til fart.

For noen hundre år siden måtte vi begrense oss til å ri på hester i galopp, og kunne ikke ha drømt om å forflytte oss så fort som man gjør i våre dager. Men takket være vår økende kunnskap om ingeniørkunst og mekanikk de siste to hundre årene kan vi nå tilbakelegge en kilometer på bare sekunder. Helt foran i vår tids bande av fartsdemoner er bilene vi tar for oss i denne artikkelen, og alle er pro­­dukter av mange års innovative ideer, fantasifullt design og nitid konstruksjons­arbeid.

Det kanskje mest spennende med disse superraske bilene er hvor tett de er nyttet til våre dagers tekno­ logiske nivå.

Sjef­redaktør Craig Glenday hos Guinness World Records sier det slik: «Fartsrekorder gjenspeiler den teknologiske evolusjonen. Vi utvikler oss hele tiden og blir mer avanserte teknologisk. Og den historien er fortellingen om fart.»

Dette er en framstilling teamet bak Bloodhound SSC (som vi snart skal høre mer om) kan stille seg bak, når de gjennom sitt forsøk på å sette fartsrekord på land engasjerer barn i den praktiske anvendelsen av vitenskap og ingeniørkunst. I hele bilverdenen ser vi at de nyeste teknologiske nyvinningene utnyttes.

Maskin­læring, en kraftig og populære side ved kunstig intelligens, er et eksempel på noe som vil få en betydning i årets Formel 1-sesong, der den hjelper lagene til å tyde dataene som samles inn i løpet av tester og konkurranser.

Så la oss ta en titt på de utrolige kjøretøyene som gir oss et glimt av hva vår tids teknologi har å by på. Men se fort, for de er utrolig raske!

«Disse bilene er pro­­dukter av mange års innovative ideer, fantasifullt design og nitid konstruksjons­arbeid» Mange Formel 1-lag bruker Zirotecs keramiske belegg for å beskytte bilenes kompositt­ materialer mot varmeskader, selv ved i temperaturer på 1400 °C.

Fartsgalskap Faktorer designere og ingeniører må ta hensyn til når de bygger en rask bil.

Form Aerodynamikk er kanskje den viktigste faktoren bak ethvert fartsrekordforsøk. Det beste designet minimerer luft­motstanden og kontrollerer luftstrømmen sik at stabiliteten er god ved høy hastighet.

Drivlinjen Drivlinjen er hjertet i enhver bil og kan omfatte motoren, drivakselen og tilknyttede elementer. Dens viktigste rolle er å skape rå kraft og omdanne den til framdrift.

Materialer Både styrke og vekt dikteres av materialene som brukes ved bygging av bilen. En kombinasjon av aluminium, titan og karbonfibre, som både er lette og sterke, er svært populært.

Elektronikk Ingen moderne fartsdemon kan fungere uten topp elektronikk. Den sørger for kommunikasjonen mellom de ulike delene av bilen og kan bidra med oppdaterte data underveis.

Hjul Som kontaktpunktene mot bakken er hjul og dekk avgjørende deler av alle biler. Grepet må kontrolleres grundig, slik at den rette mengden friksjon og maksimal stabilitet og fart sikres.

Bremser

Takket være Thrust SSC vet vi at biler er i stand til å forflytte seg i supersonisk fart.

WWW.NYVITENSKAP.NO WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

NV6-041018 korrekturlest.indd 33

© Getty; Flock, Siemens, Stefan Marjoram 2014; Bugatti;

Å senke farten kan virke uviktig for en rask bil, men uten gode bremser blir det svært vanskelig å svinge.

Skivebremser med kjølesystemer brukes i de fleste raske biler for vei og bane.

Ny Vitenskap | 33

04.10.2018 14:32

TRANSPORT

FORMEL 1

Her er det beste innenfor moderne motorsport, fra genialt design til dristige bilførere.

Det er nok ingen overraskelse at fart er viktig innenfor Formel 1, men noe som kanskje ikke er like åpenbart, er at for lagene som deltar begynner klokka å tikke allerede før den første idéskissen tegnes. Når alle lagene konstruerer nye rekker av komponenter og biler før starten av hver sesong, er alle detaljer avgjørende, og alt må fungere utrolig raskt og smidig for at bilene skal kunne bli ferdige til sesongens første løp.

For arrangørene er denne sporten en skjør balansegang. Lagene streber alltid etter å skape raskere, smartere og mer effektive biler, men kostnadene ved å oppnå disse ambisiøse målene må holdes under kontroll, slik at de mindre lagene også skal kunne hevde seg.

Løsningen finnes i form av et dokument på flere hundre sider, som kommer i ny utgave før hver sesong, og som legger begrensninger på hva hvert lag kan tillate seg å utvikle og implementere. Motorstørrelse, karosseri­ dimensjoner og andre større deler kontrolleres strengt. Reguleringene strekker seg enda lenger enn til selve bilen og begrenser adgang til fysisk testing og flere sider av forskningen og utviklingen.

Dermed må designerne og ingeniørene raskt omstille seg i det stadig omskiftende teknologiske landskapet, og hele tiden være nyskapende. Heldigvis har de gang på gang vist seg modne for utfordringen, og resultatet er tilblivelsen av stadig mer avanserte maskiner for hver gang.

Hovedkvarterene til våre dagers Formel 1-lag er som smeltedigler for material­vitenskap, ingeniørvitenskap og teknologi. Vindtunneler og deres virtuelle motstykke, numerisk fluiddynamikk, ligger i front for de tidlige stadiene av et nytt bildesign, der de nye komponentenes aerodynamikk kan evalueres.

Etter å ha gått inn for et bestemt design, vil de fleste lagene sette sammen hele bilen internt, og lagvis bygge opp chassiset med nøyaktig støpte karbonfiberflak. Disse varmes opp i en autoklav (trykkoker) som presser dem sammen, og fester lagene til hverandre, slik at det dannes et materiale som er fem ganger lettere enn stål, og opp til ti ganger sterkere. Det endelige produktet kan omfatte mer enn 16 000 deler, der hver eneste del er designet eller bestilt etter nøyaktige spesifikasjoner. Hele denne prosessen tar mindre enn seks måneder, noe som gjør bilense byggehastighet like imponerende som farten de holder på banen.

for første gang se I 2018-sesongen fikk vi pit-strukturen. ock o-c hal den beskyttende

Her er neste generasjon En kikk på innsiden av en av 2018-sesongens Formel 1-biler.

Frontvinger Designerne kan justere dimensjonene og antallet til klaffene på bilens frontvinger for å endre luftstrømmer og marktrykk.

Førere i form

«Designerne og ingeniørene må raskt omstille seg i det stadig omskiftende teknologiske landskapet»

34 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 34

Å akselerere fra null til hundre på under to sekunder, og bremse til full stopp på like kort tid, legger et enormt press på menneskekroppen. Når førerne freser langs rette strekninger og bremser for å kunne ta svingene, utsettes de for en kraft på nesten 7 g. Det er mer enn i de mest ekstreme berg-og-dal-banene, og like mye som Apollo-astronautene ble utsatt for da de vendte tilbake gjennom atmosfæren!

Kombinert med den intense varmen førerne opplever i cockpiten, sier det seg selv at en Formel 1-fører må være i ekstremt god form for å kunne kjempe

om pallplasseringene. Dermed må førerne bruke tid på kardiovaskulær trening, og de må utvikle sterk nakkeog brystmuskulatur for å kunne motstå de enorme g-kreftene.

WWW.NYVITENSKAP.NO

15.10.2018 11:26

Visste du at?

En Formel 1-bil i topphastighet skaper nok marktrykk til at den kan kjøre opp ned i taket.

Halo

Finner

Redusert luftmotstand

Hybridmotor

Denne nye enheten for beskyttelse av cockpiten ble innført til 2018-sesongen for å beskytte førerne mot flyvende vrakdeler og andre potensielle ulykker.

2017-sesongens store «haifinner» ble forbudt i 2018, men hekken til bilen utrustes med mindre finner som bedrer luftstrømmen.

Flyttbare hekkvinger som kan styres fra cockpiten, reduserer luftmotstanden og kan brukes ved enkelte forbikjøringer.

En sekssylindret turbo­motor samarbeider med elektriske motorer som henter energi fra eksosutblåsning og under bremsing.

Drivers can experience over three Gs of sustained force when cornering Slicksdekk Førerne kan velge mellom sju typer dekk, blant annet Hypersoft-varianten, som slites ned fortere, men som gir økt hastighet.

Chassis Ergonomiske håndtak

Roterende skiver er presset inn mellom to bremseklosser for å bremse ned bilen.

Omtrent 1400 ventilasjons­hull, som skal bidra til ned­ kjølingen, kan inkorporeres i skivenes utforming.

Formel E De siste årene har vi sett en kulturendring, bort fra konvensjonelle forbrenningsmotorer og i retning av hybridbiler og elektriske motorer, og disse forandringene ser vi også på øverste hylle. Formel 1 har nylig tatt i bruk elektriske motorer for å senke drivstoff­ kostnadene og øke kraften, men Formel E har gått lenger, der de bruker biler helt uten forbrenningsmotor.

Til forskjell fra Formel 1 konkurrerer man i Formel E med like chassis og batterier, noe som betyr at all kreativiteten må legges ned i drivlinjen. Store for­ bedringer på dette feltet har presset farten over 275 km/t, noe som ennå er et stykke unna Formel 1-sirkusets 375 km/t. Men tatt i betraktning at Formel E kom så sent som i 2014, kan det hende at de elektriske bilene snart kan konkurrere med sine hybridfettere.

© Getty; Illustration by Alex Pang

Skivebremser

Fingerfordypninger på clutchhåndtaket, kombinert med en myk fjær, gir føreren optimal kontroll over clutchen, som også kan slippes opp raskt.

Formel 1-bilenes chassis er designet for å lede luften over karosseriet, slik at bilen presses ned mot bakken.

Formel E-teknologien har gjort betydelige framskritt siden turneringen så dagens lys i 2014.

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

NV6-041018 korrekturlest.indd 35

Ny Vitenskap | 35

15.10.2018 11:26

TRANSPORT

De beste serieproduserte bilene Alle er mesterverk, alle er raske, men hvilken hyperbil er sjefen?

HYPERBILER

© gims.swiss; 2018 Bugatti Automobiles S.A.S.; Alamy; since 1994 – Koenigsegg Automotive AB; Illustration by Nicholas Forder

Registrerte gatebiler som ferdes på veien i vanvittige hastigheter.

Hyperbiler representerer gatebilenes høyde­ punkt. De er det samme blant superbiler som diamanter er blant andre edelstener – det aller beste i en ettertraktet gruppe. Og som diamantene er de ganske sjeldne, der de mest populære hyperbilene bare er produsert i noen hundre eksemplarer, og av mange biler skapes det bare en håndfull. For bilskaperne representerer disse bilene en utfordring av kreativiteten og en mulighet til å overgå forventningene, bryte barrierer og inspirere oss til å tenke større om hva man kan oppnå med en gateregistrert sportsbil. De seneste årene har selskaper som Bugatti, Hennessey og Koenigsegg sluttet seg til Ferrari, Aston Martin, Lamborghini og de andre etablerte merkene på toppen av dette mekanikk-hierarkiet.

Og det de aller fleste er mest nysgjerrige på, er naturligvis dette: Hvilken av dem er raskest?

Men dette spørsmålet er ikke helt enkelt å svare på. I 2010 ble Bugatti Veyron 16.4 Super Sport kåret til den raskeste serie­produserte bilen i verden av Guinness World Records, med en hastighet på 431,072 km/t. Bugatti mistet nesten denne tittelen i 2013, etter at rivalene anklaget rekordbilen for å mangle en del den ordinære salgsmodellen hadde, men etter en gransking beholdt de tittelen.

Hennessey Performance, en av Bugattis største utfordrere, skulle imidlertid slå rekorden året etter, da deres modell Venom GT noterte seg for en maksfart på 435,3 km/t. Det kan diskuteres

How It Works 36 ||Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 36

hvorvidt Venom GT teknisk sett kan betegnes som en serieprodusert bil, på grunn av det lave salgstallet, men at det var rekord for gateregistrerte hyperbiler, var det ingen tvil om.

Uansett skulle denne rekorden bli knust igjen av en annen nykommer – Koenigsegg. Det svenske selskapet testet ut sin modell Agera RS på en nesten 18 kilometer lang hovedveistrekning i Nevada, og ble registrert med en gjennomsnittsfart på 447,2 km/t.

Og da er vel den ballen lagt død? Ikke helt.

Bugattis nyeste modell, Chiron Sport, har endret satsingsområde til bedre svingegenskaper for å oppnå lavere rundetider.

Porsche GT2 RS må også nevnes, ettersom den holder rundetidsrekorden på den berømte banen Nürburgring Nordschleife i Tyskland.

Alle bilfans har en favoritt blant hyper­bilene, men ingeniørbragdene bak alle disse merkene slutter ikke å forbløffe oss, og vi kan knapt vente på hva som vil bli det neste fra den fronten.

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:32

Visste du at?

Aston Martin AM-RB 00 vil bli en av verdens dyreste biler, med en anslått pris på 3,9 millioner dollar.

Corbellati Missile Corbellati Missile er en merkverdighet av en hyperbil. Den ble avduket i en rå, upolerte prototyp-form under årets Geneva International Motor Show, og bilens fasong, med avrundede klumper og kurver, er som hentet fra eldre tiders sportsbiler. Men som en kontrast til dette kan det som finnes på innsiden, være et glimt inn i hyperbilenes framtid.

Med bilens 9-liters Mercury Racing V8-motor tror teamet bak Corbellati at prototypen kan oppnå 1800 hestekrefter og 2350 newtonmeters dreiemoment. Med tanke på farten kan det gi bilen en hastighet på over 500 km/t. Det første målet er å teste prototypen i 2019, og hvis man oppnår slike hastigheter, og Missile lever opp til navnet sitt, kan du vente deg å se mye mer til denne hyperbilen i årene som kommer.

Hennessey Venom F5 Hennesseys Venom-serie er tette rivaler av Bugattis superbiler og er blitt berømt for sine enorme hastigheter.

F5 trekker dette videre, med en anslått topphastighet på 484 km/t og en akselerasjon fra 0 til 300 km/t på under 10 sekunder.

Bugatti Chiron Chiron er en epokegjørende bil som sjokkerte bilverdenen da den ble lansert. Chiron er vakker, mektig og praktisk, og kombinerer superbilenes fart med luksusbilenes komfort.

Den er også en utfordrer til tittelen som verdens raskeste serieproduserte bil, med 1500 hestekrefter og en topphastighet på 420 km/t.

Koenigsegg Agera RS Dette er enda en superbil som kan skryte av å være en velfungerende gatebil i tillegg til å være en mester på bane. Agera RS har et funksjonerende bagasjerom og avtagbart hardtop-tak, og V8motoren med tvillingturbo har optimalisert drivstoffinjisering og kan oppnå enorme 1160 hestekrefter på vanlig bensin.

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 37

How It Works || 37 Ny Vitenskap

04.10.2018 14:32

TRANSPORT

SKAPELSEN AV BLOODHOUND SSC

Prosjektet som skal knuse fartsrekorden på landjorda.

Bloodhound SSC (supersonic car) er et imponerende fabeldyr. En jetmotor, som man vanligvis forbinder med kampfly, er festet på denne landfarkostens øvre halvdel, og klemt inn bakenfor den er en trippel hybridrakett som forbrenner med dobbelt så høy varme som en vulkan. En slik kraft kan virke ekstrem, kanskje overdreven, men tatt i betraktning at formålet med bilen er å nå en fart på 1600 km/t, virker det hele plutselig fornuftig. Å klatre til en slik hastighet, tilsvarende mach 1,3, er ingen enkel oppgave, og vanskelighetene er enda større når det er en landfarkost vi snakker om.

I luften trenger ikke pilotene å uroe seg for den intense friksjonen som skapes av hjulene som roterer mot bakken mer enn 10 000 ganger i minuttet, eller små gjenstander, som steiner, som kan bli til utrolig farlig ballistiske missiler.

De trenger ikke å bry seg om luft­motstanden som oppstår på bakkenivå. Men alt dette er hindre Bloodhound-ingeniørene har arbeidet hardt for å overvinne.

De kraftige hjulene er satt sammen av en solid aluminium-sink-legering som kan tåle friksjonsgenerert varme, og en robust hybridramme skapt av stål, titan og karbon vil sørge for den nødvendige beskyttelsen. Framparten av rammen er for eksempel konstruert for å motstå et 20-millimeters prosjektil som beveger seg i 980 meter i sekundet! Dessuten mener de alvor med kombinasjonen av jetmotorer og rakett­motorer, noe som skulle kunne overvinne luftmotstanden og blåse bilen inn i historiebøkene.

Aerodynamikken spiller også en avgjørende role, en faktor tidligere rekordholder på landjorda Richard Noble oppdaget da han kjørte Thrust 2. I 1983 oppnådde kjøretøyet en gjennomsnittsfart på 1019,468 km/t, men kunne på det meste oppnå utrolige 1047,49 km/t. Senere oppdaget han at om han bare hadde kjørt 11 km/t fortere, ville bilen ha lettet fra bakken. Et slikt

«Det er ingen enkel oppgave å oppnå mach 1,3» How It Works 38 ||Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 38

eksempel synliggjør både farene og vanskelighetene ved å oppnå slike hastigheter med en farkost på land, men heldigvis har ingeniørene bak Bloodhound tilbrakt flere år med å perfeksjonere fasongen til SSC, blant annet ved hjelp av numerisk fluiddynamikk.

I 2018 vil teamet forsøke å nå den første milepælen i denne prosessen på Hakskeen Pan i Sør-Afrika, bunnen av en uttørket innsjø, som består av leire og salt. Deres mål er å oppnå 804,7 km/t, og etter at de har lyktes med dette, er det ikke sikkert vi må vente lenge på at det settes en ny fartsrekord til lands.

Monocoque Framparten av bilen består av en underside i titan festet til vevd karbonfiber, og kan tåle er trykk på 10 tonn per kvadratmeter.

Thrust SSC har holdt fartsrek orden på land i mer enn to tiår.

Udyret bygges

Her er komponentene som skal fyre opp Bloodhound til 1600 km/t.

Cockpit Bloodhound-cockpiten, som gjerne kalles «Andys kontor», har luftforsyning, spesialstøpt sete, skjermer, pedaler, ratt og backupsystemer.

Hjulbremser Stålbremser, som bare er koblet til forhjulene, vil bremse ned Bloodhound fra rundt 320 km/t til full stans.

Elon Musks Tesla Roadster ble den raskeste bilen i rommet etter at den ble skutt opp med en Falcon-rakett.

Politiet i Dubai patruljerer gatene med en rekke superbiler, med den ettertraktede Bugatti Veyron foran.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:32

Visste du at?

Politiet i Dubai eier og benytter 16 ulike sportsbiler, blant annet en Ferrari og en Bentley.

Nåværende farts­ rekord på land Den 15. oktober 1997 brøt Andy Green offisielt lydmuren for første gang noensinne med et landkjøretøy. I Black Rock-ørkenen i Nevada nådde bilen han kjørte, Thrust SSC, utrolige 1227,985 km/t, tilsvarende mach 1,020, ved hjelp av to Rolls-Royce Spey 202-jetmotorer, og satte en rekord som er blitt stående i over 20 år. Med 222 kilonewton (kN) skyvkraft kunne overlydssmellet merkes godt av lokal­ befolkningen, som trodde de opplevde et jordskjelv. Men Andy er ikke ferdig med å sette rekorder. Faktisk er han travelt opptatt med forberedelsene til jobben som fører av Bloodhound SSC.

FEM FAKTA OM REKORD­HOLDERE

Halefinne Den korsformede finnen rager to meter til værs og består av rundt 100 aluminiumdeler, og skal gi sideveis stabilitet i overlydsfart.

1 Raskeste elbil

En ombygget Genovation GXE fullførte den raskeste engelske milen i 2016, i et forsøk der den oppnådde utrolige 304,94 km/t.

2 Raskeste politibil

Politiet i Dubai spanderte på seg Bugatti Veyron for å styrke flåten av politibiler. Deres nye tilskudd kan nå en fart på 407 km/t.

aksel­ 3 Raskest ererende gatebil

Jetmotor

I 2013 satte superbilen Hennessey Venom GT rekord på veien da den gikk fra 0 til 300 km/t på bare 13,3 sekunder.

EJ200-motoren, som ble laget til et kampfly, skal yte en kraft på 90 kN.

biogass­drevne 4 Raskeste bil Et tysk team bygget om en brukt Audi til å kjøre på biogass, og nådde en toppfart på 364,6 km/t.

5 Raskeste bil i rommet

SpaceX’ Falcon Heavy-rakett hadde sin første utskytning i rommet i februar, med en Tesla Roadster i lasten. Bilen nådde en fart på 40 140 km/t relativt til Jorda.

Fallskjermport

Rakettmotor En klynge med tre hybrid­raketter drevet av høyoktan hydrogen­ peroksid og syntetisk gummi for å skape en total skyvkraft på 212 kN.

Ekstra kraft I mange biler ville det holde med en Jaguar V8 kompressormotor som hovedkraftkilde, men i Bloodhound har den ansvaret for å kjøre oksygenpumpen til rakettene.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 39

Luftbremser

Ørkenhjul

Luftbremsene åpnes etter at gassen er sluppet, slik at bremsingen kan begynne. De skaper en luftmotstand på 6 tonn.

Hjul av en massiv aluminiums­legering, hver på 95 kg, skal brukes i forsøket på å nå 1600 km/t i ørkenen.

© SpaceX; Flock, Siemens, Stefan Marjoram 2014; Getty

Når bilen har saktnet farten til litt over 1 000 vil en fallskjerm utløses, noe som gir en luftmotstand på 9 tonn.

Ny Vitenskap | 39

04.10.2018 14:33

FORSKNING ENVIRONMENT

M E R EKST

SPORT FRYKTLØSE UTØVERE UTFORDRER FYSIKKENS, KJEMIENS OG BIOLOGIENS GRENSER FOR Å UTFØRE UTROLIGE BRAGDER Tekst: Laura Mears How It Works 40 ||Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 40

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM WWW.NYVITENSKAP.NO

15.10.2018 12:04

Visste du at?

I 1971 slapp astronauter en hammer og en fjær på Månen, og uten friksjon traff de bakken samtidig.

E

kstremsport setter mennesket og vitenskapen opp mot hverandre for å finne ut hvor langt man kan nå. Vi har lært å utfordre menneskekroppens fysikk, kjemi og biologi til yttergrensene.

Vittorio Innocente kombinerte fysikk, ingeniørkunst og biologi for å kunne sykle 66,5 meter under havet. Ivan Trifonov fløy en varmluftsballong i en hule 206 meter under bakken. Og så har vi Donald Cripps, som i 2013, i en alder av 84 år og 37 dager, hoppet i fallskjerm ut fra New River Gorge Bridge i USA, der han lekte med gravitasjonen og luftmotstanden for å lande et farlig basehopp.

Rullebrettkjørere utnytter pendelfysikk for å kjøre opp og ned en halfpipe. Snøbrett­ kjørere glir på vannets kjemi. Maraton­løpere leker med grensene for sin egen fysikk.

Fjellklatrere temmer ubestigelige fjell med friksjon. Alle er adrenalinjunkier som presser kroppen sin til det ytterste for å nå ekstremsportens klimaks. Når vi overskrider grensene våre og utfordrer omgivelsenes fysikk, kan vi oppnå det utroligste.

«BASE-hoppere har bare sekunder på å åpne fallskjermen, og hver bevegelse er avgjørende»

BASE-hopping Tukler med fysikken og hopper med dødsforakt.

Fallskjermhoppere åpner vingeskjermene sine omkring 600 meter over bakken. Disse rekt­ angulære tekstilflakene har to lag delt inn i celler som fylles med luft. Når den er helt utfoldet, fungerer skjermen som en vinge.

Luft­motstanden motvirker gravitasjonskraften, og reduserer hopperens topphastighet med over 90 prosent. I stedet for å treffe bakken i en hastighet på omtrent 55 m/s, sakkes farten ned til omtrent fem. BASE-hoppere har tatt fallskjermhopping til et nytt nivå ved å hoppe fra mye lavere høyder.

Bokstavene «BASE» i BASE-hopping står for «building, antenna, span and earth». BASEhoppere hopper ut fra et av disse objektene (span betyr bro) og begynner nedfarten på under 610 meter, og av og til så lavt som 91 meter.

Spenningen ligger i timingen. De har bare sekunder på å åpne skjermen, og hver bevegelse er avgjørende.

En vingedrakt gjør armene om til finner, og hopperne utløser gjerne skjermene manuelt fra drakten. Noen bruker også en statisk line som er festet til objektet de akkurat har hoppet fra, slik at skjermen åpnes automatisk i fallet.

BASE-hoppets anatomi

Terminalfart

Terminalfart er den maksimale hastigheten et objekt kan nå i fritt fall. Den avhenger av to ting; både objektets vekt og motstanden som virker i motsatt retning.

En BASE-hopper akselererer mot bakken i hoppet og trekkes nedover av gravitasjonen.

Når de gjør dette, kolliderer de med luft­ partikler, som påfører kroppen deres en kraft oppover. Jo fortere de faller, desto hardere treffer de partiklene, og desto mer motstand møter de. Til slutt vil luftmotstandens kraft oppover tilsvare gravitasjonens kraft nedover, og farten kan ikke økes ytterligere. Vinge­ drakter og fallskjermer øker overflate­arealet, slik at det treffer flere luftpartikler, og terminalfarten reduseres.

Hoppere i fritt fall opplever større luftmotstand når hastigheten øker.

BASE

Hopperne har bare sekunder på seg til å time et perfekt hopp.

Hopperne hopper fra bygninger, antennetårn, broer og naturlige formasjoner som klipper.

Fallskjerm

Hopp Hopperen begynner fallet med hodet vendt nedover og armene inn mot kroppen, for å minske luftmotstanden og øke farten.

Hopperen utløser fall­skjermen etter få sekunder. Luftmotstanden øker dramatisk, og farten saktnes umiddelbart.

© Getty; Thinkstock; Illustration by Ed Crooks

BASE-hopping er så farlig at det er forbudt i mange land.

Farefullt Det er en over­ hengende fare for å treffe objektet du hopper fra. Både kroppen og skjermen må posisjoneres riktig.

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

NV6-041018 korrekturlest.indd 41

Glideflukt Luftmotstanden øker når man sprer armer og bein. Hopperen flater ut og glir bort fra objektet.

How It Works || 41 Ny Vitenskap

04.10.2018 14:33

FORSKNING ENVIRONMENT

Fjellklatring

Jo hardere klatreren presser seg mot fjellet, desto større friksjon skapes det.

Friksjon hindrer klatrerne i å styrte ned i avgrunnen.

Klatrere kjemper mot gravitasjonen for å bestige fjellvegger. Friksjonen spiller en grunnleggende rolle i denne sporten, og den fungerer fordi verken fjellet eller klatrerens hender og føtter er helt glatte.

Overflatene kan virke plane, men mikroskopiske ujevnheter griper tak i hverandre når klatreren fester grepet. For å klatre effektivt må de maksimere kontakten mellom hendene og fjell­veggen, slik at friksjonen økes.

Hvis steinoverflaten er for ruglete, minsker kontaktflaten, men klatrerne kan styrke grepet ved riktig bruk av utstyr.

Gummi (på klatresko eller hansker) omformes i kontakt med steinen, og øker kontaktområdet. Dette gjør at flere av de

mikroskopiske ujevn­hetene griper tak i hverandre. Uansett må klatrere også holde øye med tempera­turen. Er det for varmt, blir gummien myk og glatt, og er det for kaldt, blir den for hard til å gi et skikkelig grep mot fjellveggen. I begge tilfeller kan det gi alvorlige vanskeligheter.

«Klatrere kan bedre grepet ved riktig bruk av utstyr» Talkum bedrer grepet ved å absorbere svette, slik at hendene ikke glipper.

Strikkhopping

1 Før hoppet Høyt oppe over bakken har hopperen høy potensiell gravitasjonsenergi.

Denne aktiviteten utnytter elastisiteten til å oppbevare og frigi fallets energi.

Strikkhopping er en klassisk ekstremsport fordi den leker med fysikkens lover. Hopperen faller gjennom luften uten fallskjerm. Med vekten av den slakke bungee-strikken bak seg, akselererer man fortere enn en fallskjerm­ hopper. Strikken er slakk i starten, men når den strekkes ut, begynner den å strammes. Når dette skjer, lagrer den potensiell energi som en springfjær.

Dette senker hopperens hastighet helt til strikkens trekkraft oppover utlikner gravitasjonskraften nedover, og man får et kortvarig stopp. Nederst i fallet frigir strikken energien sin, og sender hopperen oppover igjen.

2 Hoppet Hopperen akselererer mot bakken når fallet er påbegynt.

3 Strekk Strikken begynner å strekke seg ut når hopperen passerer dens restlengde.

Vekten til strikken gjør at hopperen faller raskere.

4 Stans 5 Tilbake Strengen frigir opplagret energi og hopperen spretter til værs igjen.

How It Works 42 ||Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 42

Hopperen senker farten når strikken strekkes, og stanser snart opp.

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:33

Visste du at?

Ultramaratonløpere kan løpe en fastsatt distanse eller i et gitt antall timer, slik at kroppen presses til det ytterste.

Maraton

Maratonkroppen Ekstrem trening presser kroppen til sin yttergrense i hele løpets varighet.

42 kilometer som ut­fordrer kroppens grenser.

Maratonløpere unnagjør mellom 30 000 og 50 000 skritt i et enkelt løp, og med slike tall er det ikke rart at kroppen får juling. Hjertet og lungene arbeider over­tid for å forsyne musklene. Kroppen henter opp energi som er lagret i leveren og i fettet. Huden og fordøyelsessystemet settes i lavenergi­modus. Å opprettholde en stabil tilstand under slike omstendig­heter er virkelig en utfordring.

Kroppen har to store energilagre. Glykogen er et lett tilgjengelig karbo­hydrat som lagres i leveren og i musklene. Det kan lett utnyttes i forbrenningen, men kroppen kan bare lagre nok til en time eller to. Når lageret går tomt, møter løperen «veggen». Fett er vanskeligere å forbrenne, men det inneholder flere kalorier per gram, og det finnes mer av det.

Utholdenhets­trening hjelper maratonløpere til å trene opp musklene til å forbrenne fettet først, og for å unngå «veggen» kan de laste opp med karbohydrater, og fylle de kortvarige lagrene til randen.

Med energispørsmålet ute av veien er temperaturen neste utfordring. Aktive muskler blir fort varme. På ett løp kan løpere miste opptil 10 % av kropps­vekten bare ved å svette. Svetten bidrar til å holde temperaturen nede, men den utløser et nytt problem – håndteringen av salt og væske.

Natrium er viktig for muskel­sammen­ trekningen, og i tillegg til armer og bein forsyner det også hjertet og mellom­gulvet med energi. Får du for lite, kan muskelvevet hovne opp. For å overleve en maraton må løperne fylle på med sports­drikke for å opprettholde til­strekkelige nivåer av væske, elektrolytter og sukkerarter.

1

Løpere «møter veggen» når lagrene av glykogen begynner å tømmes.

2Startstreken

Forberedelser

Maratonløpere fyller på med karbohydrater før løpet for å bygge opp glykogenlagrene.

Blodet strømmer gjennom musklene når løpet begynner. Pulsen og åndedrettet øker.

Feber Ved slutten av løpet kan løperne ha en kropps­ temperatur som tilsvarer feber.

5 10 kilometer

Man trenger energi­­drikke for å erstatte væske, salt og sukker som går bort med ånde­drettet og svetten.

Magesmerter Organene beveger seg og blodet strømmer bort fra tarmen under et løp, noe som kan føre til «løperdiaré».

8 I mål

Sammen­trekninger i beina øker blodtrykket under løpet. I tiden det tar å hente seg inn etterpå, kan man oppleve svimmelhet.

33 kilometer

Muskel­temperaturen øker når forbrenningen tar seg opp. Blodet frakter overflødig varme til huden.

6 Halvveis

Forskning viser at kvinner gjerne løper annen halvdel av en maraton fortere enn menn.

Mikrorifter oppstår i bein­­ muskulaturen og saltlagrene tømmes, slik at man får kramper og smerter

7 30 kilometer

© Getty; Thinkstock; Illustration by Ed Crooks

Løperne «møter veggen» når glykogen­ lagrene tømmes og man begynner å forbrenne fett.

4 7 kilometer

Føttene oppholder seg mer i luften i første del av løpet, men steget svekkes med det økende kilometertallet.

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 43

How It Works || 43 Ny Vitenskap

04.10.2018 14:33

FORSKNING ENVIRONMENT

Snøbrett Hvordan påvirker vannets kjemi på snøbrettets fart?

Snøbrettkjørere utnytter gravitasjonen for å bygge opp hastigheten i en halfpipe. For å få høyest mulige svev «pumper» de med beina. I bunnen av pipen bøyer de knærne og krøker seg sammen som en springfjær. På veien ut løser de ut kraften og pumper den opplagrede energien inn i hoppets kinetiske energi.

Effekten er som å svinge på en huske, men her er det mer enn fysikken som er i sving. For å oppnå den hastigheten de trenger for å utføre triks i luften, er også snøbrettkjørerne avhengige av kjemien.

Når brettet krysser halfpipen, omdannes noe av den kinetiske energien til varme, og et tynt lag av snøen smeltes. Dette skaper en tynn film av vann som opptrer som smøremiddel.

Brettet kommer ikke lenger i kontakt med snøen, men får vannplaning, noe som reduserer friksjonen dramatisk. Dette gir fart til hoppene, men effekten er ikke langvarig.

Når sola skinner, eller flere og flere kon­ kurrenter kjører ned halfpipen, øker mengden smeltevann. Da slår kohesjonen inn. Klebrig snø fester seg til brettet, og farten saktnes. Når det fryser på igjen om natten, blir overflaten hard og isete. Dette gjør alt glatt, men det blir vanskelig å svinge, ettersom brettet ikke kan skjære ned i snøen. Utøverne må skifte utstyr og taktikk avhengig av vitenskapen under føttene deres.

Stunt­ vitenskap

Snøbrettkjørerne leker med fysikken for å samle fart til halfpipe-triksene.

Vending Arm- og bein­ bevegelser gir kraft til triksene når utøveren vender i luften.

Rotasjoner Treghetsloven hindrer utøveren i å endre den generelle retningen i luften, selv når de spinner og roterer.

Sammenkrøking Akselerasjon Potensiell gravitasjons­ energi blir kinetisk energi når utøveren kjører nedover løypa.

Snøbrettets krumme fasong gjør at det kan skjære seg gjennom snøen i svingene.

How It Works 44 ||Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 44

Utøveren krøker seg sammen når hoppet nærmer seg.

«Adrenalinjunkier vender stadig tilbake for å få adrenalinkicket» WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

04.10.2018 14:33

Visste du at?

Phil Shaw innførte «ekstremstrykejernsporten» i 1990-årene, noe som innebærer å stryke skjorter på farlige steder.

Adrenalinjunkier Hvorfor blir noen mennesker avhengige av ekstremsport?

Når kroppen iverksetter «kjemp eller flykt»responsen, vil hormoner strømme ut i blod­ omløpet etter to til tre minutter. Adrenalin­ kjertlene som sitter øverst på nyrene, pro­duserer adrenalin som respons på signaler fra hjernen. Adrenalinets jobb er å klargjøre kroppen for handling.

Adrenalin øker pulsen, åndedrettet og utløser energi. Det avleder ressurser fra huden og tarmen, og vier dem til musklene. Det gjør oss

mer oppmerksomme og mottakelige, i en slik grad at man kan bli avhengig av følelsen.

Avhengigheten er tredelt, og delenes intensitet kan variere fra person til person. Den første er «sensasjonsjakt», det å teste ut nye ting, nye opplevelser. Den neste er «impulsivitet», hvor mye selvkontroll vi har. Den siste er «kompulsivitet», vår tilbøyelighet til stadig gjentakelse av handlinger.

Hjernen forsterker positiv adferd ved å frigi

Kroppen din på adrenalin

Sats Utøveren retter seg opp idet pipen forlates, slik at den oppsamlede energien kan kjøres ut i en spinn.

Ekstremsport har en sterk virkning på cellene fra topp til tå.

belønningsstoffer som dopamin og opiater.

Trening kan gi utløsning av dopamin, noe som fôrer hjernens belønningssystem. Det sparker også i gang morfinproduksjon. Denne naturlige smertestilleren kan framkalle eufori, eller «løperus». Selv om det ikke er påvist noen medisinsk avhengighet av adrenalin, er vi satt sammen på den måten at vi søker disse belønningene. Adrenalinjunkiene kan ikke la være å stadig å søke tilbake til hormonrushet.

Eufori Kroppen utløser belønningsstoffet dopamin og smertestillende opiater, noe som gir deg en «løperus».

Knebøy Ved å bøye knærne nederst i pipen lagrer man mer energi til hoppet.

Store pupiller Pupillene utvider seg, slik at mer lys slipper inn i øynene.

Økt blodtrykk Blodkarene i huden trekker seg sammen, og årene i huden utvider seg, slik at blod­ strømmen forandres.

Rask pust Åndedrettet øker farten, slik at det tas opp mer oksygen, og man blir kvitt overflødig karbon­dioksid.

Treg mage Ekstremsport utløser en flom av hormoner, og noen mennesker blir hektet på dette.

Kroppen bytter fra «hvil og fordøy» til «kjemp eller flykt», og magen saktner farten.

Økt puls

Energiutløsning Leveren utløser sine karbohydratlagre, og blodet oversvømmes av sukker. Lagrene i musklene aktiveres også.

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

NV6-041018 korrekturlest.indd 45

© Getty; XXXX; Thinkstock; XXXX; XXXX SPL; Illustration by Ed Crooks

Hjertet slår raskere og kraftigere, og blodet pumpes rundt i kroppen i et høyere tempo.

How It Works || 45 Ny Vitenskap

04.10.2018 14:33

FORSKNING

GIFTIG VITENSK A er til.

Lær om noen av de dødeligste stoffene mennesket kjenn

G

iftstoffer er alt som kan skade oss fysisk når vi puster inn, svelger eller berører dem. Det kan være alt fra et uskyldig bistikk til en omfattende cyanidforgiftning. Å definere giftighet er vanskelig, siden nesten alt er giftig i høye nok doser – selv vann. Akutt forgiftning oppstår etter én enkelteksponering, for eksempel hvis vi tar en bit av en fluesopp.

Kronisk eksponering – som innånding av sigarettrøyk over flere tiår – kan være minst like skadelig, om ikke enda mer.

Giftstoffer (toksiner) er substanser som produseres av levende organismer. De bruker for det meste toksinene til å holde unna rovdyr eller lamme bytter. Det er små, men dødelige bakterier som produserer noen av de kraftigste giftstoffene vi kjenner til, deriblant botulismetoksin (Botox). Andre giftstoffer finnes naturlig i naturen, for eksempel hydrogensulfid som dannes ved vulkanutbrudd. Vi mennesker har til og med funnet opp syntetiske giftstoffer som vi bruker som plantevernmidler og insektmidler (DDT) eller i kjemiske våpen (sarin, VX).

Giftstoffene går til angrep på ulike deler av kroppen og kan skade oss på uhyggelig mange måter. Blant de mest effektive er nervegiftene som påvirker hjernen og nervesystemet. De kan få musklene til å stivne eller rykke ukontrollert.

Andre stoffer kan sprenge de røde blodcellene eller gi oss allergiske reaksjoner.

Vi reagerer imidlertid ulikt på giftstoffer. Hvor giftig et kjemikal er, avhenger av hvor lett det absorberes, forbrennes og til slutt skilles ut av kroppen. Barn er vanligvis mer utsatte, siden deres kropp ikke klarer å kvitte seg med giftstoffer så effektivt. Ulike arter er også mer eller mindre følsomme for ulike giftstoffer. Det trengs for eksempel 1000 ganger mer dioksin for å drepe en hamster enn et marsvin, selv om marsvinet er mange ganger større enn hamsteren.

Botulismetoksin (Botox) Dette er det giftigste stoffet som finnes i naturen: bare ett gram kan drepe 14 000 mennesker hvis det svelges – eller 8,3 millioner hvis det injiseres! Denne nervegiften lages av Clostridium botulinum-bakterien. Bakterien står bak botulisme, en sjelden, men livstruende sykdom som i hovedsak overføres gjennom forurenset hermetikk.

Botulismetoksinet forstyrrer kommunikasjonen mellom nervene og muskelcellene, slik at offeret blir gradvis lammet og til slutt ikke klarer å puste. Ekstremt små doser med botulismetoksin kan imidlertid brukes til å behandle muskelspasmer og til å lamme muskler som lager rynker.

Det selges kommersielt under navnet Botox.

Fakta Hovedsymptomer: Dobbeltsyn, tunge øyelokk, problemer med å svelge, utydelig tale, svake muskler, lammelse Motgift: Antitoksin fra hest Tid til døden inntreffer: Sjelden dødelig når det behandles Toksisitet: 5 Sjeldenhet: 4

1. Synapse Nervecellene videreformidler hjernens instrukser til musklene ved å frigi en nevrotransmitter kalt acetylkolin, på tvers av synapsene.

2. SNARE-proteiner

Gradering Toksisitet: 1 – usannsynlig at det dreper, 5 – ekstremt dødelig Sjeldenhet: 1 – svært vanlig, 5 – svært sjeldent

46 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 46

Bobler med acetylkolin smelter sammen med nevronets cellemembran og slipper ut innholdet takket være SNARE-proteinenes låsesystem.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:34

K AP

Fakta Hovedsymptomer: Kort pust, hoste, brystsmerter

Asbest

Motgift: Finnes i dag ingen kur for

Asbest er navnet på en håndfull ulike asbestose, kun lindrende mineraler som har én felles egenskap: behandling klynger med fiberaktige krystaller. Asbest Tid til døden inntreffer: Varierer har en rekke isolerende egenskaper, og i Toksisitet: 4 kombinasjon med lav pris var asbest et Sjeldenhet: 3 populært byggemateriale helt til de giftige konsekvensene ble avslørt. Når det ble pustet inn over tid, samlet asbestfibrene seg i lungene og førte til dødelige sykdommer som kreft og den betennelses­liknende lungesykdommen asbestose.

Sykdommen utvikler seg vanligvis ikke før 15–30 år etter eksponering. Selv om asbest nå er forbudt i de fleste land, kan eldre bygninger fremdeles frigjøre de farlige krystallene når de rives.

Ricin

4. Signalstopp

Ricin finnes i ricinusoljeplanten og er et giftig protein som påfører ribosomene, cellenes proteinbyggere, store skader. Det fører til alvorlig skade på viktige organer.

Bare ett milligram ricin er nok til å drepe en voksen hvis den innåndes eller svelges. Det har fått mange land til å undersøke om det kan brukes som biologisk våpen.

Ricinusoljeplanten er populær som pyntebusk, og det er relativt lett å trekke ut giften fra bønnene. Dette har gjort ricin til den giften som brukes av mange leiemordere.

Giften splitter SNAREproteinene og hindrer blærene i å smelte sammen med cellemembranen. Da blir de kjemiske signalene brutt.

Fakta Hovedsymptomer: Diaré, kvalme, økt hjertefrekvens, økt blodtrykk, kramper Motgift: Det britiske militæret har utviklet en motgift, men den er ennå ikke testet på mennesker Tid til døden inntreffer: 2–5 dager Toksisitet: 5 Sjeldenhet: 2

Karbonmonoksid Karbonmonoksid er en fargeløs og luktfri gass som ofte er helt usynlig. Den dannes av uforbrent, organisk drivstoff som bensin, kull og trevirke, og dannes for eksempel når for dårlig ventilasjon gjør at en gassovn ikke får oksygen. Det ender med karbonmonoksid-forgiftning, den vanligste typen luftforgiftning i hjemmet.

Karbonmonoksidmolekylene bindes tett til hemoglobin, det oksygentransporterende proteinet i blodet. Der tar de oksygenets plass og hindrer blodet i å frakte oksygen til cellene. Du kan redusere risikoen ved å lufte godt og få utført service på utstyr som gasskomfyren og gassovnene hvert år.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 47

Tid til døden inntreffer: 2–3 minutter i akutte tilfeller Toksisitet: 4 Sjeldenhet: 1

Karbonmonoksid binder seg til jern 200 ganger sterkere enn oksygen, det okkuperer alle «setene» og nekter å slippe taket.

Oksygenet binder seg til jernatomene inne i hemoglobinet og haiker rundt i kroppen.

Når muskelcellene ikke lenger mottar acetylkolin, bryr de seg ikke lenger om hjernens instrukser og slutter å trekke seg sammen.

Motgift: Oksygen

Karbonmonoksid

Hemoglobin

5. Lammelse

Fakta Hovedsymptomer: Hodepine, kvalme, oppkast, svimmelhet, trøtthet, svakhet, besvimelse

3. Infiltrasjon i cellen Botulismetoksinet fester seg til proteinene på nervecellens utside og tas med inn i cellen gjennom endocystose.

Fire «seter»

Avvist

Ett hemoglobinmolekyl kan Blodet frakter ikke lenger frakte fire oksygenmolekyler. oksygen, og oksygencellene De sitter løst så de lett kan sulter og dør. slippes fri.

Ny Vitenskap | 47

04.10.2018 14:34

FORSKNING

Gift i hjemmet

Selv om giftighet varierer innen hvert eksemplar av arten, kan det være nok tetrodotoksin i en enkelt kulefisk til å drepe 30 mennesker.

Hold øye med de giftige stoffene som lurer hjemme hos deg …

Medisiner Medisinskapet er den største kilden til forgiftning ved uhell i hjemmet. De fleste medisiner er farlige hvis de tas i store doser.

Ftalater Produkter for personlig pleie, men også vinylgulv kan inneholde ftalater. Det er det stoffer som kobles til endringer i hormonnivåene og leverkreft.

Tetrodotoksin Spenningssøkende Fakta japanske middags­ Hovedsymptomer: gjester fristes noen Nummenhet i lepper og tunge, ganger til å prøve fugu, etterfulgt av lammelse som sprer en variant av kule­fisken. seg i hele kroppen, hjertesvikt Motgift: Ingen kjent Og haken ved det? Hvis Tid før døden inntreffer: kokken tabber seg ut, 4–6 timer risikerer de å bli Toksisitet: 4 forgiftet med Sjeldenhet: 4 tetrodotoksin, en kraftig nervegift som ligger i fiskens kjønnskjertel, lever, innvoller og skinn. Hvis nervenes ionekanaler åpnes, fungerer tetrodotoksin akkurat som batrachotoksin; det blokkerer nerveimpulsene og fører til lammelse og død på grunn av åndedrettssvikt. Selv om kokkene må ha lisens for å servere fugu, skjer det uhell som forgifter rundt 200 personer hvert år, og halvparten av dem dør.

Kulefisken er ikke den eneste som bruker tetrodotoksin, det er et av de vanligste giftstoffene i havet, og mange typer fisk, krabber og bløtdyr bruker giften. En av dem er blåringet blekksprut som lever utenfor Australia.

Bisfenol A BPA er et kjemikal som finnes i plastflasker, og det hermer etter hormonet østrogen og kan trolig føre til skader i forplantningsorganene.

Rengjøringsmidler Ingredienser som ammoniakk og klor fører til irritasjon i hud og luftveier. Blander man ulike rengjøringsmidler, kan det utvikles farlige syrer.

Cyanid Enten den pustes eller spises, er cyanid en av de raskest virkende giftene vi kjenner, og døds­ dommen fullbyrdes på minutter. Kjemisk er cyanid en forbindelse med tredobbel binding mellom et karbon- og et nitrogenatom. Hydrogencyanidgass og fast natrium- eller kaliumcyanid er svært giftig.

Det hindrer kroppens celler i å bruke oksygen, og hjertet og hjernen blir sultefôret. Noen fruktkjerner (bl.a. rå aprikos­kjerner) inneholder cyanid, og det finnes små Fakta mengder hydrogencyanid i Hovedsymptomer: Kvalme, rask avgasser fra pust, svimmelhet, hodepine, motorer. kramper – alt fører til død Industrielt blir Motgift: Ved små doser er cyanid brukt i hydroksokobalamin en kjent gullgraving og i motgift, men det er vanligvis skadedyrmidler dødelig – og det var Tid før døden inntreffer: cyanid som ble Så lite som ett minutt brukt av nazistene Toksisitet: 5 i gasskamrene.

Sjeldenhet: 2

Sarin Fakta Hovedsymptomer: Sammen­ trekning av pupiller, sikling, pusteproblemer, tap av kontroll over kroppsfunksjoner, kramper Motgift: Atropin Tid før døden inntreffer: 15 minutter til noen timer Toksisitet: 5 Sjeldenhet: 5

48 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 48

Sarin er en menneskeskapt nervegift som først ble utviklet som skadedyrmiddel av tyske forskere i 1938. Det er en fargeløs og smakløs gass, men den er ekstremt ustabil. Den hemmer de enzymene som bryter ned nevrotransmitteren acetylkolin, noe som fører til at den samler seg på enden av nervene. Dette er et signal til musklene om at de skal trekke seg ukontrollert sammen, og det igjen utløser en rekke ubehagelige symptomer som ender med at man dør av kvelning. Akkurat som alle andre kjemiske våpen er sarin forbudt, og det har blitt brukt bare noen få ganger, blant annet i krigen mellom Iran og Irak på åttitallet og i terrorangrepet på T-banen i Tokyo i 1995.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:34

PBDE (polybrominerte difenyletere) finnes i madrasser og møbler og skal gjøre dem brannsikre, men de kan føre til lærings- og hukommelsesproblemer.

TCDD

VOC (flyktige organiske forbindelser)

TCDD er den dødeligste av alle dioksiner. Dette kjemikalet finnes i naturen, men industrien produserer det i mye større mengder.

Dioksiner består lenge, og de samler seg i fettcellene til levende organismer. Små mengder dioksiner merkes ikke, men over tid kan de skade immunsystemet og forplantningsevnen og øke sannsynligheten for diabetes og kreft.

Høye doser, slik som det man opplevde under Vietnamkrigen med USAs bruk av Agent Orange – et ugressmiddel som var forurenset med TCDD – tenner en umiddelbar reaksjon. Man mistenker også at de fører til kreft Fakta og fødselsdefekter flere Hovedsymptomer: Hudsykdom år senere, selv om vi (klorakne) og misfarging, ennå ikke fullt ut forstår lungeinfeksjon, og på lengre sikt kreft og fødselsdefekter TCDDs påvirkning på Motgift: Ingen kroppen.

Like etter påføring kan lim og fargestoffer i nye gulv avgi farlige, flyktige organiske forbindelser.

Karbonmonoksid Gasspeiser kan produsere potensielt dødelig karbonmonoksid­ gass hvis de ikke er godt nok ventilert.

Blymaling Hus som er bygget før 1978, kan inneholde nervegift fra blybasert maling som kommer fram hvis malingen flasser av.

Tid før døden inntreffer: Ukjent Toksisitet: 4 Sjeldenhet: 2

Batrachotoksin Sigaretter Røykere inhalerer mer enn 700 giftstoffer i hvert drag, inkludert arsenikk, benzen, kadmium, hydrogen­cyanid, karbonmonoksid og til og med radioaktivt polonium-210.

Batrachotoksin er den dødeligste ingrediensen i en dødelig miks av gifter som utskilles i noen pilgiftfrosker i Mellom- og SørAmerika. De innfødte bruker den som våpen og dypper tuppen på blåserørpilene i froskens gift. Disse pilene dreper byttet nesten umiddelbart. Frosken produserer faktisk ikke giften selv, men får den i seg gjennom å spise giftige biller. Batrachotoksin åpner nervecellenes Fakta ionekanaler permanent, og hindrer dem i å danne Hovedsymptomer: Kramper, elektrisk spenning. Det sikling, muskeltrekninger fører til at alle signaler fra Motgift: Ingen cellene blokkeres, og Tid før døden inntreffer: musklene lammes.

Under 10 minutter Hjertemuskelen er spesielt følsom for giften, og det Toksisitet: 5 fører til en ujevn puls fulgt Sjeldenhet: 4 av hjerteinfarkt like etter.

Digitalis Hagekjemikalier Eksponering for skadedyr­ midler, ugressmidler og gjødningsmidler har blitt koblet til astma og ulike utviklingsmessige og immunologiske forstyrrelser i nervesystemet.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 49

Digitalis, eller revebjelle, er giftig på grunn av glykosidene digitoksin og digoksin – stoffer som både kan hjelpe og skade. Når den spises, vil glykosidene påvirke hvordan hjertemusklene fungerer. I nøye tilpassede doser kan de regulere hjerterytmen og behandle hjertesvikt forårsaket av tette blodårer. Tar man for mye digitalismedisin, eller spiser de rette delene av planten, kan det utløse et dødelig hjerteinfarkt. Når det er sagt, så må man ofte kaste opp hvis man spiser revebjelle, og det kan hindre overdosering. Den amerikanske seriemorderen Charles Cullen forgiftet minst 29 eldre pasienter på ulike sykehjem med overdoser av insulin og digoksin.

Resten av de verste

1

Alfa-amanitin

Denne dødelige giften tas opp i leveren, der den hemmer et enzym som trengs til celledeling, noe som fører til leversvikt.

Finnes i: alle typer fluesopp

2

Arsenikk

3

VX

En gang trodde man at arsenikk hadde tatt livet av Napoleon (nå motbevist).

Arsenikk forstyrrer cellenes energi­transport og fører til organsvikt.

Finnes i: treimpregnering, insektmidler

VX er den giftigste nervegiften som noensinne er framstilt syntetisk – ti ganger mer giftig enn sarin.

Finnes i: Russland og USA – men de er i ferd med å destruere den.

4

Stryknin

Denne giften gir grusomme symptomer som for eksempel muskelkramper, kroppen buer seg, og den gir krampetrekninger i ansiktet.

Finnes i: Strychnos-treet, rottegift

5

Polonium-210

Hvis det spises, vil dette radioaktive materialet bombardere kroppen med dødelige alfapartikler.

Finnes i: visse bergarter, kan sedimentere seg på planter med store blader.

© SPL; Thinkstock; Bjoertvedt

Flammehemmere

Fakta Hovedsymptomer: Kvalme, oppkast, diaré, synsforstyrrelser, hallusinasjoner, lav puls Motgift: Brekningsmidler eller Digibind®, som binder seg til giften og hindrer at den får virke i kroppen Tid til døden inntreffer: Sjelden dødelig, men kan drepe innen 24 timer Toksisitet: 3 Sjeldenhet: 2

Ny Vitenskap | 49

04.10.2018 14:34

FORSKNING

Aggregat­ tilstander

KJEMIEN TIL FASTE STOFFER, VÆSKER, GASSER OG PLASMA.

BAKGRUNN Materie kan eksistere i forskjellige tilstander avhengig av miljøet. Det finnes fire grunnleggende tilstander: fast stoff, væske, gass og plasma. På Jorda er vi mest kjent med de tre første, men plasma er faktisk den vanligste tilstanden i universet.

Det finnes flere andre tilstander av materie som er sjeldnere, inkludert Bose-Einstein-kondensater, kvark-gluonplasma og degenerert materie.

KORT FORTALT Stofftilstandene vi alle er kjent med, er faste stoffer, væsker og gasser. Partiklene som utgjør faste stoffer, er pakket så tett sammen at de knapt beveger seg.

De kan bestå av blandinger av forskjellige atomer, eller av gjentatte mønstre av de samme atomene som passer perfekt og danner krystaller.

Væsker er løsere. Partiklene befinner seg tett sammen, men har ikke faste posisjoner. Det er derfor de kan flyte.

Gasser er mer løst pakket. Partiklene er langt fra hverandre, de beveger seg raskt i forskjellige retninger og ekspanderer for å fylle en beholder.

Plasma er den fjerde stofftilstanden.

Det minner om gass, men atomene har brutt fra hverandre, blitt ioniserte og danner et hav av frie elektroner og atomkjerner.

Is Når elektrisitet passerer gjennom gass, brytes gassen ned og danner filamenter av glødende plasma.

Under 0 grader celsius er vann et fast stoff. Molekylene danner en fin krystallstruktur og beveger seg nesten ikke fra sine opprinnelige posisjoner.

Vannets tilstander På Jorda finnes vann naturlig i alle de tre tilstandene.

OPPSUMMERING Hovedtilstandene til materie er faste stoffer, væsker og gasser. Deres egenskaper er forskjellige: Partikler i faste stoffer er statiske, i væsker beveger de seg mer fritt, og i gasser beveger partiklene seg raskt i alle retninger.

50 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 50

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:34

«Når temperaturen øker, får partiklene energi og klarer å bevege seg forbi hverandre»

Vann Vann er flytende når det er mellom 0 og 100 grader celsius. Molekylene befinner seg fortsatt tett sammen, men de beveger seg mer fritt.

Klumper av molekyler glir forbi hverandre, og grupper former og brytes fra hverandre når væsken flyter.

Damp Vann blir til gass når det passerer 100 grader celsius. Hvert enkelt molekyl befinner seg langt fra hverandre og kan ikke henge seg på hverandre for å danne grupper eller faste strukturer. I stedet beveger de seg rundt alene.

FRA EN TILSTAND TIL EN ANNEN I NATUREN KAN STOFF GÅ MELLOM STOFFTILSTANDENE, VED Å GÅ FRA PLASMA TIL GASS, TIL VÆSKE, TIL FAST STOFF OG TILBAKE IGJEN. VED KALDE TEMPERATURER HAR PARTIKLER LAV KINETISK ENERGI OG SITTER I FASTE POSISJONER OG DANNER ET FAST STOFF. ETTER HVERT SOM TEMPERATUREN ØKER, FÅR PARTIKLENE ENERGI OG KLARER Å BEVEGE SEG FORBI HVERANDRE. PÅ DETTE PUNKTET ER STOFFET I FLYTENDE TILSTAND. MED EN YTTERLIGERE TEMPERATURØKNING HAR PARTIKLENE NOK ENERGI TIL Å BEVEGE SEG FRITT, OG STOFFET ER EN GASS. ATOMENE VIL SPRE SEG UENDELIG MED MINDRE DE BEFINNER SEG I EN BEHOLDER. HVIS ATOMENE BLIR VARME NOK, BLIR DERES ELEKTRONER STRIPPET FRA ATOMENE, OG STOFFET BLIR TIL PLASMA.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 51

Ny Vitenskap | 51

04.10.2018 14:34

FORSKNING

KJERNEKRAFT I

Undersøk hvordan dagens atomkraftverk fungerer, og utforsk mulighetene ved kjernefusjon.

deen om å utnytte energi fra kjernereaksjoner for å generere elektrisitet er over 60 år gammel. Etter en nedtrapping på 1970-tallet holder bruken av atomkraft på å øke igjen. Dette er delvis som følge av bekymringer over de skadelige effektene ved å brenne fossilt brensel. Dagens kommersielle atomreaktorer genererer energi fra kjernefisjonsprosessen, og vi skal undersøke hva det betyr, hvorfor denne prosessen genererer så mye energi, og hvordan et atomkraftverk fungerer. Men mens fisjon er en prøvd og testet teknologi, tror mange forskere at fusjon er framtiden. På de neste sidene vil vi se på fusjonsprosessen for å se hvordan den skiller seg fra fisjon, og hvor langt vi er fra å generere kraft fra denne potensielt rike energikilden.

52 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 52

Kjemiske bindinger inneholder en stor mengde energi som kan frigjøres gjennom kjemiske reaksjoner. Å brenne fossile brenselsstoffer er et klassisk eksempel. Mengden energi som kan produseres på denne måten, er tydelig hvis vi tenker på hvor langt en bil kan reise når flere liter bensin blir oksidert. Men mengden energi lagret i kjemiske bindinger er liten sammenliknet med mengden energi som lagres i bindingene mellom protonene og nøytronene i en atomkjerne.

Det er denne energien som frigjøres i kjernereaksjonene som finner sted i atomkraftverk, og fordelene i forhold til å brenne fossile brensler er svimlende. Fisjon av atombrensel kan produsere to–tre millioner ganger mer energi enn brennende kull eller olje.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:34

Fisjon vs. fusjon

Fisjon og fusjon er omvendte kjernereaksjoner, men begge kan generere energi.

FISJON Fisjonsreaksjon

Fisjonsprodukter

Fisjon inntreffer når et nøytron kolliderer med en tung atomkjerne som uran-235.

Resultatet er to mindre atomkjerner – ofte barium og krypton i tilfellet fisjon av uran-235 – pluss to eller tre nøytroner.

Fisjonsprodukt

nøytron

Atomkjernen Kjedereaksjon Flere nøytroner genereres enn den som starter fisjonsreaksjonen. Disse når fram til andre uran-235-kjerner som de kan fisjonere med, som resulterer i en kjedereaksjon.

FUSJON Fusjons­ produkter

Deuterium og tritium

Fusjon genererer en atomkjerne av et større grunnstoff (helium), og et nøytron sendes ut.

Energi frigjøres i prosessen.

Deuteriumkjernen inneholder et proton (gul) og et nøytron (lilla). Tritiumkjerner har et ekstra nøytron.

Frigjøring av energi Fusjon forårsaker at lette atomkjerner blir kjerner med høyere bindings­ energi som frigjør energi.

Bindingsenergien er energien som kreves for å separere et par nukleoner (dvs. protoner og nøytroner). Bindingsenergien varierer med antall nukleoner i kjernen (atomvekten) og stiger til maksimal verdi for atomer med mellom 50 og 70 nukleoner. Fordi både de store fissile atom­ kjernene og de små fusile atomkjernene har en mindre bindingsenergi enn atomkjernene de blir til under fisjon eller fusjon, frigjøres energi i reaksjonen.

Formen på grafen forklarer også hvorfor mer energi er tilgjengelig fra fusjon enn fisjon. På grunn av den spesielt bratte kurven for grunnstoff med små antall nukleoner, er det stor forskjell mellom bindingsenergien av fusile kjerner (2H og 3H) og resultatet av fusjonen (4He).

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 53

Fusjonsreaksjon

Energi

10

Deuterium- og tritiumkjernene gjennomgår en fusjons­reaksjon når de bringes sammen ved over 100 millioner grader celsius.

Fisjon eller fusjon?

Stabil region Jern og grunnstoffene med liknende atom­­masse har tettbundne atomkjerner.

Lettere grunnstoffer frigjør energi ved fusjon, mens tyngre grunnstoffer frigjør energi ved fisjon.

FUSJON

© Shutterstock; Nuclear Regulatory Commission; ITER Organization, http://www.iter.org

Bindingsenergi

Nøytron

Bindingsenergi/nukleon

«Selv om atomet tidligere var antatt å være udelbart, innebærer atomfisjon å splitte det opp»

FISJON

8 6

Lette kjerner

4

Atomkjerner som er effektive for å generere energi ved fusjon, har lette kjerner, det vil si ikke mange nukleoner.

2

Massenummer 50

100

Tunge kjerner Sterke atomkjerner er nyttige i fisjons­reaksjoner da de forfaller til atomkjerner med høyere bindings­energier.

150

200

250

Ny Vitenskap | 53

04.10.2018 14:34

benytter en trykkvannsreaktor.

FORSKNING Forskere oppdaget først potensialet for atomenergi på 1930-tallet. Den italienske fysikeren Enrico Fermi er blitt anerkjent som «arkitekten av atomalderen», selv om han ikke var den eneste forskeren som var verdt å merke seg. I 1939 tok Fermi en stilling ved Columbia University i USA, hvor han oppdaget utslipp av energi fra atomfisjon. I 1942 hadde han hjulpet til med å bygge verdens første selvdrevne, kontrollerte atomkjedereaksjon. Men politiske hendelser skulle snart forandre løpet av forskningen bak kjernekraftteknologi.

Med Amerika involvert i andre verdenskrig var Fermi opptatt med Manhattan-prosjektet, hvor han sammen med andre framtredende forskere, særlig Robert Oppenheimer, var avgjørende i utviklingen av atomvåpen.

Da krigen var over, gikk oppmerksom­heten tilbake til atomfisjon som en energikilde for fredelig bruk. Det første kommersielle atomkraftverket, Calder Hall i Storbritannia, ble åpnet i 1956 og genererte 50 megawatt.

Hvordan fungerer et atomkraftverk?

Innen bare noen få år hadde USA, Canada, Frankrike Sizewell B er det eneste og Sovjetunionen atomkraftverket i Storbritannia som benytter en trykkvannsreaktor. kjernekraftverk. I dag er det rundt 450 kjernekraftstasjoner i 30 land.

Selv om atomet tidligere var antatt å være udelbart, innebærer atomfisjon akkurat det: å splitte et atom med høy atomvekt inn i to atomer med lavere atomvekt. Uran er grunnstoffet som brukes i atomkraftverk – men ikke et hvilket som helst uran. Et grunnstoff er definert av antall protoner i kjernen, og for uran er dette 92. Det er det samme som dets atomnummer.

Turbin

Elektrisitet

Dampen som produseres av reaksjonsvarmen, spinner en turbin.

Generatorer transformerer den kinetiske energien til de roterende turbinene til strøm.

Slik konverter vi atomkraft til elektrisitet.

Til overføring

Beskyttelsesbeholder Til transformatorstasjonen Dampgenerator

Kontrollstaver

Dampgenerator

Uran som brensel

Kjølevæske

Reaktor Det er her uranatomer deles. Reaksjonen produserer termisk energi som varmer opp et kjølemiddel (typisk vann) i dampgeneratoren.

Kjøletårn Overskuddsvarme slippes ut som ren vanndamp.

Trykkbeholder Trykkbeholderen inneholder reaktorkjernen og vannet som vil overføre varme til turbinen.

Damp- og vannrør Rørledninger leverer damp inn i turbinen og kondensert vann tilbake til reaktoren.

Brensellagringsbasseng Tidligere brukt brensel lagres her før reprosessering. Bassengvannet blir prosessert av et kjølesystem for å resirkulere vannet og forhindre at brukt brensel overopphetes.

54 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 54

Inneslutningsbeholder System som forhindrer utslipp av radioaktive stoffer i atmosfæren i tilfelle en ulykke.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:34

sreaktor.

«Kjernekraft brukes til å drive alle slags ting, fra ubåter til romsonder»

Hvordan reaktoren fungerer Reaktorkjerner er grundig utformet for å sikre at de er sikre og effektive.

Sekundærkretsen Den sekundære kjølevæsken omdannes til damp som forlater reaktoren og driver turbiner.

Beskyttelsesbeholder En tykk betong- og stål­konstruksjon blokkerer lekket stråling og beskytter reaktorkjernen og dampgeneratorene.

Kontrollstaver Nøytronabsorberende materialer brukes til å regulere hastigheten til kjernereaksjonen.

Dampgenerator Det primære kjøle­middelet har høyt trykk når det passerer gjennom rør i damp­generatoren, hvor det varmer opp den sekundære kjølevæsken utenfor rørene.

Trykkbeholder Et sterkt stålhus holder på reaktorkjernen og kjølevæsken.

Nøytronreflektorer Disse sprer nøytronene tilbake mot reaktorkjernen.

Primærkretsen Brenselsstaver Uranatomene i brenselsstavene avgir varmeenergi når nøytroner overføres mellom dem.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 55

Den primære kjølevæsken varmes opp av energi som frigjøres fra brenselsstavene, men væsken kokes ikke fordi den holdes under et ekstremt trykk.

Ny Vitenskap | 55

04.10.2018 14:34

FORSKNING Grunnstoff kan imidlertid eksistere i flere former, det vi kaller isotoper, som varierer i antall nøytroner i kjernen. Vi har uranisotoper som uran-235 (ellers betegnet som 235U) og uran-238 (238U), hvor tallet er atomvekten, som er summen av antall protoner og nøytroner. Naturlige forekomster av uran er ca. 99,27 prosent uran-238 og bare 0,7 prosent uran-235. Dette er ikke spesielt nyttig for energi­produksjon fordi det er uran-235 som er den isotopen som kan gjennomgå fisjon (uran-238 kan ikke opprettholde en fisjonkjedereaksjon).

For å være nyttig som drivstoff må konsentrasjonen av det fissile stoffet uran-235 derfor økes i en prosess som kalles anrikning. Fordi de kjemiske egenskapene til de to hovedisotopene av uran er svært like, er anrikning en langvarig prosess der konsentrasjonen av uran-235 økes i trinn. Det anrikede uranet som brukes til kraft­produksjon, har om lag tre til fem prosent uran-235.

Fisjon av uran-235 oppstår når nøytroner blir avfyrt mot uranet. Nøytronet blir til å begynne med fanget av uran-235, men dette gjør det svært ustabilt. Stoffet splittes i to andre grunnstoffer og frigjør energi i prosessen.

Fisjon av uran-235 kan gi opphav til en rekke biprodukter; isotoper av barium og krypton er to av de vanligste. De fleste av disse biproduktene er svært radioaktive i seg selv, slik at de i sin tur også henfaller. Uavhengig av dette frigjør fisjonsreaksjonen også to eller tre nøytroner, som så er fri til å kollidere med andre uran-235-atomer, og dermed få dem til å gjennomgå atomfisjon. Dermed har vi en kjedereaksjon, noe som betyr at fisjons­ reaksjonen, når den er initiert, er selvdreven.

Dersom en atomreaktor ikke er kontrollert, vil denne prosessen resultere i utslipp av energi altfor fort, med katastrofale konsekvenser. Det var dette som skjedde da en av reaktorene ved Tsjernobyl-atomkraftverket ble ødelagt i 1986.

Løsningen er å bruke et materiale som kan fange nøytroner uten at det selv gjennomgår fisjon. Oftest brukes grunnstoffet bor. Et slikt materiale er utformet i såkalte kontrollstaver og innkapslet i reaktorkjernen. Ved å heve og senke kontrollstavene kan nøytronfluksen styres for å tillate fisjonsreaksjonen å finne sted samtidig som det forhindrer en løpsk kjedereaksjon, en hendelse kalt kritikalitet.

De gjør det også mulig å nødstanse reaktoren.

Diskusjon av atomkraftverk fører uunngåelig til å snakke om ulike typer reaktorer som trykkvannsreaktor, kokevannsreaktor, Magnox-reaktor og gasskjølt reaktor. Alle atomkraftverk fungerer imidlertid på samme måte. Kjernefisjonsreaksjonen gir varme,

56 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 56

ITER-prosjektet tar sikte på å levere den første storskalafusjonsreaktoren innen 2035.

Inne i et atomfisjonsanlegg Et innblikk i et kraftverk basert på GE Hitachis økonomiske og forenklede kokevannsreaktordesign.

Tankingsmaskin Denne robotdrevne maskinen beveger brenselsstavene inn og ut av reaktoren under tanking.

Brennstoffbygning Nytt brennstoff lagres her, sammen med brukt brensel som lagres undervanns for å redusere strålingsrisiko.

Brukt brenselsstoff lagres under vann for å forhindre radioaktivt utslipp.

Skråstilt brenselsoverføringssystem Det skråstilte brenselsoverføringssystemet overfører nytt og brukt brenselsstoff mellom brennstoff­bygningen og inneslutningsbeholderen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:34

Visste du at?

All ener­gi­en i hele uni­ver­set vil­le ikke vært nok til å få et elek­tron til å be­ve­ge seg i ly­sets has­tig­het.

«Forskjellen mellom reaktortyper er måten varmen hentes ut fra kjernen på»

Generator Ved å dele en drivaksel med turbinen konverterer generatoren den mekaniske energien til elektrisk energi.

Dampturbin Som i olje- eller kullkraftverk omdanner turbinen den termiske energien i dampen til roterende mekanisk energi.

Sandia Laboratorys «Z Machine» brukes til å undersøke høye temperaturer og trykk som trengs for atomfusjon.

Sikkerhet

© NRC; GE; Sandia Labs; Getty

Alle verdens 450 kjernekraftstasjoner utnytter kjernenes fisjonskraft.

En kjernefysisk eksplosjon kan ikke forekomme i et kraftverk fordi uranet ikke er anriket like mye som i en atombombe. Dette betyr ikke at det ikke er noen potensielle farer, men de er små sammenliknet med andre energikilder, for eksempel kullgruvearbeid. Den mest åpenbare risikoen er kritikalitet, hvor fisjonkjedereaksjonen ikke kontrolleres riktig, noe som fører til overoppheting og kanskje brann. Normalt forhindres dette ved hjelp av kontrollstaver. En smart sikkerhetsfunksjon innebærer for eksempel at strøm trengs for å holde kontrollstavene ut av kjernen. I tilfelle strømbrudd faller styrestengene inn i kjernen på grunn av tyngdekraften, slik at reaktoren slås av. En annet sikkerhetsfunksjon er inneslutning, så selv om kjernen smelter ned, vil ikke stråling slippes ut i atmosfæren.

Kontrollrommet Selv om automatiserte systemer spiller en rolle, kan operatører i kontrollrommet overvåke og kontrollere kraftverkets operasjoner.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 57

Kontrollstaver er avgjørende for å forhindre at kritikalitet oppstår i en kjernereaktor.

Ny Vitenskap | 57

04.10.2018 14:34

FORSKNING varmen omgjør vann til damp, og videre er prosessen den samme som i et kullkraftverk eller oljefyrt kraftverk. Dampen driver en turbin, som igjen driver en generator som produserer elektrisitet.

Forskjellen mellom de ulike reaktortypene er måten varmen hentes ut fra kjernen på. I kokevannsreaktoren pumpes vannet som oppvarmes for å produsere dampen, gjennom kjernereaktoren. I trykkvannsreaktoren er det to vannkretser for å forhindre at forurenset damp kommer inn i turbinen. Primærvannet strømmer gjennom reaktoren, som gir varme til sekundærvannet i en varmeveksler. Sekundærvannet omgjøres til damp og driver turbinen.

Den avanserte gasskjølte reaktoren, som er foretrukket i Storbritannia, er lik, bortsett fra at primærkretsen som overfører varme fra reaktoren til vannet i sekundærkretsen, bruker karbondioksid i stedet for vann.

Dette er dagens situasjon. Men kjerne­ fysikkens hellige gral er fusjon framfor fisjon.

Som navnet antyder, er kjernefysisk fusjon det motsatte av kjernefysisk fisjon: To atomkjerner fusjonerer for å produsere et nytt grunnstoff med større atommasse. Dette genererer også energi. Den store mengden energi som Jorda mottar fra Sola, er resultatet av en massiv kjernefysisk fusjonsreaksjon. En av Solas fusjonsreaksjoner, og den som har vært mest forsket på, forekommer mellom to isotoper av hydrogen, nemlig deuterium (hydrogen-2) og tritium (hydrogen-3), som produserer helium.

Fusjon produserer mye mer energi enn fisjon, og biproduktene er ikke like radioaktive.

Dermed reduseres bekymringer over kjernefysisk avfall. I tillegg er det potensielt rikelig med råvarene. Til tross for disse fordelene er det noen alvorlige utfordringer som må løses før fusjon kan danne grunnlaget for kraftproduksjon. Spesielt er det en utfordring å sette i gang og opprettholde den nødvendige reaksjons­ temperaturen på over 100 millioner grader celsius, samt holde deuterium- og tritiumatomer sammen ved hjelp av et magnetfelt tusenvis av ganger sterkere enn Jordas eget magnetfelt.

Det å brenne fossile brenselsstoffer genererer drivhusgasser. Men atomfisjon, som produserer om lag 11 prosent av verdens strøm uten å produsere karbondioksid, har likevel sine kritikere. Mens fornybar energi utvilsomt vil spille en viktig rolle i framtiden, bør de potensielle fordelene ved fusjon, dersom fusjon lar seg realisere, ikke bli ignorert. For tiden foregår det et prosjekt som involverer Kina, EU, India, Japan, Sør-Korea, Russland og USA som er av stor interesse. Prosjektet kalles ITER, og målet er å produsere den første operative storskalafusjonsreaktoren innen 2035.

58 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 58

Fusjonsreaktoren Wendelstein 7-X Ingeniørvitenskapen bak verdens største fusjonsreaktor.

Porter Ikke mindre enn 253 porter gir tilgang til sentrum av reaktoren for å overvåke og regulere reaksjonsprosessen.

Holdes kjølig Varmeisolerende kledning, referert til som en kryostat, forhindrer at de supernedkjølte magnetene varmes opp.

Kryobein Beina som støtter opp om strukturen, må bære en betydelig vekt på 725 tonn.

Ikke-plane spoler 50 vridde spoler danner superledende elektro­ magneter. Disse produserer magnetfeltet som skal holde på plasmaet.

Fem segmenter Til tross for sin bisarre og tilsynelatende tilfeldige form er reaktoren konstruert av fem nesten identiske segmenter.

Flytende helium Flytende helium ved –270 grader celsius tillater løkkene som danner magnetfeltene å være superledende.

Rossinggruven i Namibia er en av verdens største produsenter av uran.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:34

Plane spoler Disse 20 spolene gir mulighet for finjusteringer av magnetfeltet.

Vakuumbeholder For å oppnå et plasma opprettholder vakuum­­­beholderen et trykk på mindre enn én hundremilliondel av atmosfæretrykket.

Sammenlikning av alternative fusjonsreaktorer De fleste fusjonsreaktordesign er toroider med eksterne spoler som genererer et magnetfelt som trengs for å forhindre at høytemperaturplasmaet berører reaktor­ veggene. Men magnetfeltet må ha en vridning.

Tokamak I tokamakreaktorer går en strøm gjennom plasmaet for å skape en vridning.

Stellarator

Utfordringen med fusjon

Sentral støttestruktur Hvis reaktoren skal fungere som den skal, må de fem segmentene som utgjør reaktoren plasseres nøyaktig ved å festes til et stivt sentralt rammeverk.

Kaskaderende gassentrifuger brukes til å produsere det anrikede uranet som trengs for kraftproduksjon.

Forskning på kjernefysisk fusjon startet for flere tiår siden, og for det meste ble kommersiell bruk antatt å være 30 eller 40 år fram i tid. Så hvorfor har vi ikke kommet nærmere et fusjonskraftverk? Hvilke utfordringer er det som hindrer framgangen?

Dessverre er det ikke bare én utfordring, men mange. En av de viktigste utfordringene er at den nødvendige temperaturen er så høy at store mengder energi er nødvendig. I mange år brukte eksperimentelle fusjonsreaktorer mer energi enn de genererte. Et gjennombrudd kom i 2014 på Lawrence Livermore National Laboratory i USA, da en reaktor genererte 1,7 ganger mer energi enn den brukte. Men reaktoren var en liten enhet, og utfordringene er sammensatt når teknologien blir oppskalert.

Det er interessant å merke seg at et mål for ITER-fusjonsreaktoren, planlagt for 2035, skal generere 500 megawatt, men bare bruke 50.

Plasma Isotopene for fusjon varmes opp til 100 millioner grader celsius.

Ved denne temperaturen danner de et plasma.

«Kjerne­fysikkens hellige gral er fusjon framfor for fisjon» WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 59

Lawrence Livermore’s National Ignition Facility gjennomfører fusjonsforsøk ved bruk av ultra­ kraftige lasere for å varme opp og komprimere hydrogenbrensel.

© Max-Planck Institute for Plasma Physics; Lawrence Livermore National Laboratory, Damien Jemison; Illustrations by Adrian Mann; USDA; Conleth Brady, IAEA

I stellaratorreaktorer er hele maskinen vridd for å oppnå en vridning i feltet.

Ny Vitenskap | 59

04.10.2018 14:34

MILJØ

Utroli

ALGE Disse organismene er mye mer enn bare grønt slim. De har formet menneskets historie, og de vil også beskytte oss i framtiden.

Tekst Charlie Evans

How It Works 60 ||Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 60

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:34

Visste du at?

Kiselalger kan blomstre opp i dovendyrenes fuktige pels, der de arbeider symbiotisk for å bidra til dyrets kamuflering.

D

GER WWW.HOWITWORKSDAILY.COM WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 61

HVA ER ALGER? Alger er en genetisk variert gruppe av organismer som teller over 48 000 arter. De stammer fra et bredt spekter av ulike utviklingsmessige anetavler som verken kan klassifiseres som egentlige planter eller dyr.

Dermed er alle blitt plassert i en gruppe man kaller protoktister, en kategori som overveiende omfatter encellede organismer som ikke passer inn i andre grupper. De er dessuten urgamle.

Fossile spor viser at rødalger kan dateres mist 1,6 milliarder år tilbake i tid.

Disse enkle organismene inneholder klorofyll, som gjør at de kan fotosyntetisere, og de finnes i nærmest hver eneste vannmasse i verden. Både i ferskvann og i havene er algene den fullkomne næringskilden. Enten algene fortæres direkte, eller via et dyr som spiser alger, er alle andre skapninger i havet avhengige av dem for å skaffe seg næring. De er selve næringskjedens fundament, og det er gjort forskning som antyder at de er grunnlaget for alt liv.

Det finnes mangfoldige typer alger i dag, men de kan deles inn i to store grupper – makroalger og mikroalger. Du kjenner nok til makroalger, det vi kaller «tang og tare». Mikroalger er deres mikroskopiske slektninger.

Tang og tare er planteliknende organismer som lever i havet eller langs kysten, der de fester seg til steiner. De har ikke røtter eller blader, men absorberer alt de behøver av næringsstoffer

© Getty

lige

u kan finne alger nesten overalt hvor du finner vann, fra storslåtte, kjempemessige tareskoger som stiger opp fra havbunnen, til en tynn, grønn film på overflaten av en liten dam. Over millioner av år har de utviklet seg til å kunne overleve i de mest ugjestmilde om­ givelser. Dypt nede i den arktiske isen, rundt sure undervannsganger og i lavastrømmer. Selv i dammer, inne i trærnes bark og i duggdråper om morgenen vil mikroskopiske kiselalger blomstre. De er overlevelsesmestre.

Algene har formet livet på Jorda, og uten dem ville mange av dagens arter ikke ha eksistert.

Hele økosystemer i havene avhenger av dem som matkilde, og mer enn halvparten av oksygenet vi puster inn, stammer fra disse bemerkelses­ verdige skapningene. Alger er også medvirkende ved dannelsen av skyer.

I hele menneskehetens historie har de hjulpet oss gjennom sultkatastrofer og bidratt med medisin og ernæring til arten vår. I vår tid, når vi kan utnytte algenes energi, bruker vi dem i alt fra matvarer og legemidler til kosmetikk og drivstoff. De er utvilsomt verdens viktigste organismer, men har de likevel enda mer å tilby oss i framtiden? Over hele verden ser man til algene for å finne løsninger på noen av klodens største utfordringer.

How It Works || 61 Ny Vitenskap

04.10.2018 14:35

MILJØ fra vannet som omgir dem. Deres rotliknende strukturer kalles rizoider, og disse forankrer tangen til harde overflater, for eksempel til steiner på havbunnen. Men rizoidene kan ikke forflytte eller lede væske eller mineraler, slik planterøtter gjør.

Den største makroalgen er kjempetare, som vokser i utstrakte undervannsskoger som kan strekke seg høyere enn en 20-etasjers bygning opp fra havbunnen. Alt fra småkryp som lever rundt rizoidene til større dyr som seler og otere bruker dem som ernæringsplass, og mange skapninger er avhengige av taren for å søke ly, mat og søvn, og som tumleplass.

I den andre enden av algespekteret finner vi mikroalgene. De er encellede organismer vi ikke kan se med det blotte øye. Mange mikroalger tilhører gruppen som kalles kiselalger, som opptrer i et bredt fargespekter, og i et utall edelstensliknende former. Deres egenartede silisiumskjell, som danner nesten fullkomment symmetriske mønstre, er perforert, slik at materiale kan sive gjennom dem. Det antas at de første av dem utviklet seg rundt juratiden, og de finnes i nesten alle Jordas vannmasser.

Når disse organismene dør, faller de ned på bunnen av havet eller innsjøen og blandes med annet organisk materiale og leire, slik at det dannes en type sediment man kaller diatomitt.

Diatomitt har mange bruksområder, blant annet i vannfiltre, kattesand, maling og ansiktsskrubb.

Men kiselalgene gjør kanskje aller mest nytte for seg i rettsmedisinen, særlig om en person antas å være druknet. Hos et offer som har inhalert vann, kan kiselalgene komme seg inn i blodomløpet og spre seg rundt i kroppen. Ved undersøkelsen av lik kan forskerne avgjøre om avdøde var i live da de havnet i vannet, hvis de finner kiselalger i beinmargen. Etterforskerne kan også avgjøre om et lik har vært flyttet på bakgrunn av hvilke kiselalger de finner.

ALGENES SUPERKREFTER Vi vet at mennesker har spist alger siden for­historisk tid. Spiselige alger er ennå en alminnelig ingrediens i mange land, for eksempel i form av nori, som omslutter mange japanske sushiretter. Alger er langt mindre utbredt i vestlig kosthold, men dette er i endring.

Inntak av alger er en smakfull måte å intro­ dusere flere vitaminer og mineraler i kostholdet på. De er spesielt gode kilder til betakaroten (provitamin til A) og jod, som vi trenger for å danne hormoner som bidrar til et sunt stoffskifte. Nasjonalt råd for ernæring har advart om akutt fare for jodmangel i Norge og halvparten av alle gravide kvinner får i seg for lite jod. Det kan gå utover hjernens utvikling hos fosteret. Å øke inntaket av alger kan bidra til å løse dette problemet.

How It Works 62 ||Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 62

Hele økosystemer er avhengige av de store tareskogene i havene.

Det mest verdifulle bidraget fra alger til kost­holdet vårt er kanskje som en kilde til fettsyretilskudd i matprodukter, ettersom de inneholder store mengder av både en- og flerumettede fettsyrer. Har du lyst til å prøve ut spiselig tang, er det lett å introdusere denne matvaren i kostholdet, ettersom den kan spises både rå og tørket.

Men alger kan gjøre mer enn å forsyne kroppen

«Nasjonalt råd for ernæring har advart om akutt fare for jodmangel i Norge»

Dinoflagellater: blendende farlige Dinoflagellater er en merkelig gruppe av organismer som minner som kiselalger. De er mikroskopiske, encellede, og mange av artene kan fotosyntetisere. Selv om de tidvis klassi­ fiseres som alger, diskuterer ofte forskerne denne taksonomiske plasseringen, ettersom dinoflagellatene har mye større genomer enn andre alger har.

En av dinoflagellatenes mest kjente egen­skaper er at enkelte arter er selvlysende.

Hvis de forstyrres, sender de ut et glimt av skarpt, blått lys, slik at vannets overflate gløder av morild. Hemmeligheten bak dette blendende lysshowet ligger i deres små cytoplasma­legemer, som kalles scintilloner,

som involverer en luciferase-katalysert reaksjon av enzymet luciferin. For oss ser det vakkert ut, men dinoflagellatene bruker lyset som en forsvarsmekanisme for å skremme bort potensielle rovdyr.

En mer ondartet egenskap ved disse små organismene er at noen arter kan skape «røde bølger». Disse enorme oppblomstringene av dinoflagellater skjer når populasjonene vokser svært fort, slik at det oppstår en synlig misfarging i vannet. Noen arter kan dessuten frigi giftstoffer som er skadelige for livet i havet. Nedbrytningen av disse store opp­ blomstringene kan også utarme vannet for oksygen.

Flere enn 18 arter av dinoflagellater er selvlysende, og de fleste sender ut blågrønt lys.

Selv om de røde bølgene av dinoflagell ater ikke i seg selv er skadelige, kan nedbrytningen av slike store oppblomstringeWWW.HOWITWORKSDAILY.COM WWW.HOWITWORKSDAILY.COM r skade økosystemet.

04.10.2018 14:35

Visste du at?

Biodrivstoff forbrennes renere enn fossilt drivstoff, noe som innebærer at de slipper ut mindre drivhusgasser.

Spørsmål

&Svar

Tim van Berkel Konservatoren Tim van Berkel er med­ stifter av Cornish Seaweed Company, som høster inn spise­lige alger av høy kvalitet fra den britiske sørvest­kysten.

Selskapet er det første i England som tester ut alge­dyrking, og er dessuten landets største aktør i bransjen.

Algedyrkere har måttet være oppfinnsomme for å finne måter å eksponere organismene for livsnødvendig sollys på.

• Undersøk om det er tillatt å høste inn alger i det aktuelle området, og om vannet er tilstrekkelig rent.

• Velg hvilke arter du ønsker å høste inn, og klipp dem heller varsomt av med saks enn å røske dem opp.

• Høst inn algene fra et stort område, og ta bare litt fra hvert sted, slik at du sikrer at du ikke skader bestandens vekst i dette området.

• Når du kommer hjem, renser du algene ved å vaske dem minst tre ganger i en bolle med vann, mens du skifter ut vannet mellom hver vask. Pass på å fjerne all sand, og at det ikke lenger befinner seg noen småkryp i tangen.

• Nesten alle alger smaker godt om de ovnsbakes i en halvtime, men for å få det beste ut av den velfortjente godbiten er det lurt å finne de beste måtene å tilberede den på.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 63

Hvordan høster dere viltvoksende tang?

Vi går ned på stranda ved lavvann, og går omkring med sakser og gir dem en liten hårklipp. Deretter vasker vi den, og tørker den i spesielle tørkeovner som vi selv har utviklet. Vi høster også inn noen arter ved fridykking, for det er enklere enn å gå på de glatte steinene. Da bruker vi snorkel, maske, våtdrakt og vektbelter, og stiger opp og ned 50 til 100 ganger for å få tak i tangen. Det er moro. Og er været godt, er det fantastisk!

Er det ingen trusler mot tangkulturer, for eksempel sykdommer eller beitende havdyr?

Den største trusselen er klimaendringene, særlig mot tare og sjøspagetti, som er arter som forsvinner. Vi ser tarearter som ikke skulle ha vært der, men de vokser seg sterke, og kan fortrenge våre lokale arter.

Hvorfor er tang så viktig for oss?

Tang er verdens mest næringsrike matkilde. Den har mer vitaminer og mineraler enn noe annet du kan tenke deg. Det er utrolig. Vi erfarer nå at de inneholder antivirale og antibakterielle stoffer, og kan bidra til bekjempelse av en rekke sykdommer – det er fantastisk. Og ikke nok med det. Bioplast (laget av alger) kommer til å bli det neste store – det kommer til å redde verden.

ALGER I FRAMTIDEN Algene har formet menneskehetens historie, og hvert eneste økosystem på kloden, og de med­­virker til å regulere klimaet, men hvordan skal disse protoktistene hjelpe oss i framtiden?

Selskaper i flere land bruker disse som arkitektonisk klednings­materiale, lampe­ skjermer, garn og tekstilfarge. Alger kan til og

Hvilke konsekvenser har dyrkingen og innhøstingen av tang?

Vi arbeider bare med lokale planter, og vi forsikrer oss om at dette skjer i et område der det ikke får innvirkning på artene som allerede holder til der.

Selve dyrkingen er gunstig for miljøet. Man trenger ikke gjødsel eller plantevernmidler, og algene suger opp karbondioksid, fosfater og nitrater. De danner også en trygg sone der fisk og andre arter kan gyte.

Toast med tang kan være et deilig mellommåltid.

Hvilken tang liker du best å spise? Hvilke vil du anbefale for leserne våre?

Prøv sjøspagetti. Det er helt klart det deiligste du kan spise i rå tilstand. Søl er en annen favoritt.

Den er svært salt, nesten baconaktig. Jeg liker å spise den rå, eller tilsette den i en curryrett.

© Getty

med drivstoff, de kan også gjøre det samme med kjøretøy. Selv om vi på Jorda har begynt å bevege oss bort fra fossilt drivstoff, har vi satt i gang med å lage biodrivstoff av matvekster, men forskere undersøker om algedrivstoff kan være et enda bedre alternativ. Bransjen har også kommet opp med et nytt ord for dette – alge­kultur. Noen algearter kan produsere olje tilsvarende mer enn 60 % av tørrvekten, noe som er ypperlig til drift av framkomstmidlene våre. Og enda bedre er det at alger ikke er krevende å dyrke. Til forskjell fra soya eller mais trenger man ikke å tappe av Jordas ferskvanns­ressurser, ettersom alger kan vokse i saltvann, og til og med i kloakk. Dette vil også gi menneske­­heten muligheten til å ytnytte landarealer som er uegnede for tradisjonelt jordbruk.

Dette gir også miljøgevinster. Ødeleggende oljeutslipp vil bli et tilbakelagt stadium, ettersom biodrivstoff fra alger nesten er helt uskadelig. To mulige arter som utredes som nye drivstoffkilder, er sargassotang og chlorella, som har en innhøstingssyklus på mindre enn ti dager, noe som innebærer at drivstoffet kan produseres mye raskere enn gjennom de årlige avlingene til nåtidens mest brukte vekster til biodrivstoff.

Finn deg ditt eget algesnacks

Hvilke algearter høster dere inn?

Vi høster inn veldig mange, blant annet tare, sjøspagetti, blæretang, søl, tarmgrønske og ulva.

Vi har også startet en liten testdyrking av sukker­tare. For øyeblikket høster vi bare inn fra naturlige forekomster i Cornwell, men testen vår utføres langs rekker i havet.

Ny Vitenskap | 63

04.10.2018 14:35

MILJØ med bidra til å håndtere klimaendringene og plastforurensningen. Hvert sugerør du har brukt, eksisterer fremdeles, og det vil de også gjøre når du får barnebarn. Årsaken er at plast ikke brytes ned, men bare deles opp i stadig mindre biter, biter som er giftige. Det er blitt et enormt problem i havene, men forskere og utviklere har begynt å betrakte alger som en løsning. Både nye og veletablerte selskaper utforsker måter å erstatte konvensjonell plast med algebasert bioplast på, i en mengde produkter, fra flasker til karosserier.

Algopack, som holder til i Saint-Malo i Frank­ rike, er ett av disse bane­brytende selskapene. De har utviklet en bioplast der det benyttes et naturlig forekommende polymer fra alger for å produsere fullt nedbrytbare plastkorn som går helt i oppløsning etter tolv uker i jorda, og etter bare fem timer i vann. Og de er ikke de eneste som vil starte en bioplastrevolusjon.

De nederlandske designerne Erin Klarenbeek og Maartje Dros har gjennom flere år perfeksjonert et bioplastpolymer som kan brukes ved 3D-printing av gjenstander. De to gründerne dyrker alger før de tørker og prosesserer dem, og de kan lage alt fra bestikk og servise til sjampoflasker.

Langt større selskaper har kommet på banen. I 2009 kunngjorde bilprodusenten Toyota at de vil utvikle en tarebasert bioplast til bruk i bil­ karosserier. «Karbonfiberforsterket plast lages av olje. I framtiden er jeg sikker på at vi vil ha tilgang på nye og bedre materialer … Faktisk vil jeg utvikle et slikt kjøretøy av alger fordi Japan er omgitt av havet», sa prosjektleder Tetsuya Kaida.

Kan du forestille deg at du drikker fra en algeflaske før du unner deg litt sjøgress-snacks, før du setter deg i bioplastbilen din? En dag kan dette bli virkeligheten.

Sauetang Denne dypgrønne brun­algen finnes høyt oppe langs kystlinjen, og fester seg til harde substrater.

Fucus spiralis Denne arten har en karakteristisk for­høyning langs kanten på skuddaksene.

Ulva lactuca Denne arten med krøllede, gjennom­ skinnelige blader finnes langs de fleste eksponerte kystlinjer.

Tarmgrønske Denne lysegrønne algen finnes i steinforsenkninger, og kan feste seg til sand, gjørme og harde substrater.

Algenes utbredelse Disse globale artene lever langs kysten, der hver av dem har sine favorittplasser.

Blæretang Denne algen vokser i fjæresonen og har tydelige parvise luftblærer som holder bladene flytende.

Indonesiske algefarmer er en viktig matressurs for deler av lokalbefolkningen.

JAPAN Nori (Pyropia yezoensis/tenera) Denne tørkede rødalgen brukes til innpakking av sushi og til garnityr og tilsetning til nudler. Den dyrkes i havet, og det lages plater av den på samme måte som man lager papir.

Algeretter verden rundt ISLAND Søl (Palmaria palmata) Denne algearten med baconsmak spises på Island, tradisjonelt ved at man koker den med melk eller spiser den alene, med smør. I dag brukes den som tilsetning til supper og gryter, eller som garnityr.

FILIPPINENE Sjødruer

(Caulerpa lentillifera)

WALES Laverbread (Porphyra umbilicalis) Det lages en puré av algen, som man blander med sitronsaft, olivenolje, salt og pepper. Den serveres til skalldyr, ristet brød med smør eller som tilbehør til varme frokoster.

64 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 64

NEW ZEALAND Karengo (Pyropia columbina)

Dette er en myk og saftig algeart som spises rå med eddik, vanligvis i salater smaksatt med fiskesaus, som ledsages av rå sjalottløk og tomater.

Karengo spises av maoriene på New Zealand, som plukker og soltørker den.

Deretter tørkes eller småkokes den før den brukes i retter som suppe, ris og omeletter.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:35

Noen tangarter inneholder krefthemmende stoffer og forskes på som et middel mot leukemi.

50– 65 m 85 % 20 MILLIONER Rundt 1000 km²

Den lengste kjempetaren man har funnet var

av grunne kystarealer utenfor Japan brukes til nori-dyrking.

Algeoppblomstringer kan inneholde opptil

høy – tilsvarende en bygning på 21 etasjer!

Den anslåtte andelen av Jordas oksygen som produseres av alger.

Det finnes rundt 16 500–19 500 arter av de spiselige brune, røde og grønne algene, hvorav …

Brune

10 %

Røde

30 %

Grønne

60 %

dinoflagellatceller per liter.

1g

bare

Visste du at?

alger kan dekke 11–1 9889 % av dagsbehovet for jod, avhengig av algearten.

Fucus serratus Denne olivenbrune algen har sagtakkede kanter, og bladene har en tekstur som kan minne om appelsin­skall.

Søl Denne arten har ru, røde, bladformede skudd.

Dumonts Denne lille rødalgen har uregelmessige, mørkt rødbrune blader, og blomstrer om vinteren.

«Skogtare»

Nori porphyra

Osmundea pinnatifida Disse små, røde bruskalgene har forflatede blader og finnes i tidevannssonen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 65

Sjøspagetti Som navnet antyder, minner denne brune algen om spagetti. Den vokser fra små, knappeformede thalli (røtter).

Sukkertare Denne store, brune taren har adskilte blader med en krøllet marg som minner om tekstilborder.

© Getty; Pixabay; Illustration by The Art Agency/Sandra Doyle

Denne ru taren vokser med flate, brede blader med store, grenede forankringer.

Denne algen består av sarte, tynne purpurbrune blader, og kan feste seg i kalsiumkarbonatsubstrater.

Ny Vitenskap | 65

04.10.2018 14:35

MILJØ MILJØ

RARE LYDER

Bli kjent med noen av Jordas mest mystiske lyder og viten­skapen bakenfor de surrealistiske lydbølgene.

Himmelskjelv

U

nderlige smell i den øvre atmosfæren kan låte som utenomjordisk liv er i ferd med å stige ned til menneske­heten.

Imidlertid skapes ikke disse lydene av små grønne menn, de er faktisk «himmelskjelv», og de er blitt hørt i århundrer. Man har forsøkt å forklare dette fenomenet på mange måter, fra militær virksomhet til meteoritter, utslipp av naturgass og minisnøskred. Men det finnes ennå ingen endelig forklaring, noe som betyr at kanonlydene fra himmelen fremdeles er et mysterium.

Man har antatt at himmelskjelv kan ha sin årsak i at gass slippes ut fra undervannsganger.

Platax orbicularis er bare én av mange fiskearter som lager lyder under vann.

Jordas summing Mange maskiner avgir summelyder, noe som ofte er et tegn på at de virker. Det er faktisk ikke annerledes med Jorda, men ettersom det ikke finnes noen motor man kan undersøke, har forskere søkt etter lydens opphav. I fjor ble det i en studie fra Institut de Physique du Globe de Paris gjort opptak av den ustanselige planetære summingen dypt nede under havstrømmene ved hjelp av seismo­metre. Lyden, en lavfrekvent vibrasjon som ikke kan høres av det menneskelige øret, er antatt å stamme fra bankelyden fra havenes bølger.

Morgenkor Ved soloppgang er det vanlig at man hører sangfuglenes kvitring og sang, men hva med fiskenes smell og bass­lyder?

Det marine livets sang høres oftest fra undervanns­ pattedyrenes solosangere, men i løpet av en 18-måneders studie ved Port Hedland i Western Australia kom det fram at flere fiskekor synger sammen når Sola går opp eller ned. Ved soloppgang og solnedgang fylles havet av alt fra tåkelurlyden til Protonibea diacanthus til de summende lydene fra terapontidae.

66 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 66

Jordas naturlige svingninger beveger seg i et register på 2,9–4,5 millihertz.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:35

Visste du at?

Den høyeste lyden som er registrert var eksplosjonen i vulkanen Krakatao i 1883, som kunne høres 4 800 kilometer unna!

Plopp!

I riktige værforhold skaper nordlyset knekkelyder.

Dypt nede i havet lurer at havuhyre som er så stort at det får blåhvalen til å virke liten. Eller det er hva mange trodde i 1997, da en kraftfull ploppelyd steg opp fra dypet. Lyden ble plukket opp av hydrofoner i hele Stillehavet og liknet på lyden fra blåhvalen. Men om den skulle ha kommet fra et havpattedyr, måtte lydens opphav være på størrelse med Eiffel­tårnet!

Man fant senere ut at det ikke var noe sjøuhyre som skapte lyden, for ploppet viste seg å stamme fra oppsprekkingen av en ishylle i Antarktis. Ettersom originalinnspillingen ble avspilt 15 ganger raskere enn opprinnelig, lød knekkelyden som når en kjempeboble sprekker, men da den ble redusert til normal hastighet, var den som ett av mange eksempler på lyden av sprekkdannelser i ishyller.

Akustisk nordlys Ploppet ble registrert av hydrofoner i 1997, da det steg hurtig i frekvens i ett minutt, før det forsvant helt.

Under nordlysets flommende lysslør kan man høre knekkelyder, knakelyder og noe som minner om en statisk lyd. Forklaringen på denne varsomme summingen handler ikke om spirituell kommunikasjon, som mange har trodd, men om elektriske utladninger fra nordlyset. Disse båndene av lys skapes av energirike solpartikler som reagerer med Jordas magnetfelt. Sammen med et lag med fanget kaldluft og opphopning av elektriske ladninger skaper dette nordlysets statiske sang.

Tenk deg at du er noen hundre meter under havoverflaten og gjennom sonaren hører noe som høres ut som en and. Selv om det lyder utrolig merkelig, var det virkeligheten for en ubåtbesetning på 1960-tallet. Det var ikke før i 2014 at man fant opphavet til lyden, og ikke overraskende var det ingen ny under­ vanns­and man hadde med å gjøre, men sangen fra den sørlige vågehvalen. Etter rundt 50 år med grubling over disse kvakkelydene merket forskere to hvaler for å studere adferden og bevegelsene deres, og da oppdaget de tilfeldigvis sannheten bak den mystiske lyden.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 67

© Getty; Alamy

En hav-and

Ny Vitenskap | 67

04.10.2018 14:35

MILJØ MILJØ

Edelstener

Bli kjent med kjemien som gjør deg bergtatt av disse krystallene.

PERLE

TURKIS

OPAL

Formel: CaCO3 Hardhet: 2,5–4,5 Mohs

Formel: CuAl6 (PO4) 4 (OH) 8.4H2O Hardhet: 5,0–6,0

Formel: SiO2.nH2O Hardhet: 5,0–6,5

Krystallinsk, iriserende kalsiumkarbonat bygges opp i konsentriske lag som dannes i bløtdyr med skall som en beskyttelsesmekanisme mot sandkorn som er blitt fanget inni skallet. Selv om de ikke formes av geologiske prosesser, betraktes likevel perler som smykkestener.

Turkis er et ugjennomsiktig, blåliggrønt materiale som består av hydratiserte fosfater av kobber og aluminium. Turkisstener kan også ha områder med mønstre som minner om edderkoppnett.

Opal er en form for amorf hydratisert silisium med små felter med avvikende farger som skapes av at lyset interfereres eller brytes.

JADEITT

PERIDOT

GRANAT

Formel: NaAlSi2O6 Hardhet: 6,5–7,0

Formel: (Mg, Fe) 2SiO4 Hardhet: 6,5–7,0

Formel: A3B2Si3O12 Hardhet: 6,5–7,5

Jadeitt dannes i metamorfe bergarter under høyt trykk og relativt lave temperaturforhold, og har en grønnfarge som skriver seg fra innslaget av krom, selv om det også kan forekomme noen urenheter av jern.

Peridotens livlige gulgrønne farge skyldes innhold av jern 2+-ioner enkelte steder i krystallstrukturen.

Jo mer jern den inneholder, desto dypere vil grønnfargen være.

Granatens dyprøde farge skyldes innhold av jern 2+-ioner. Disse smykkestenene danner distinkte dodekaedriske og trapesoedriske, glassaktige krystaller.

AMET YST

CITRIN

TURMALIN

Formel: SiO2 Hardhet: 7,0

Formel: SiO2 Hardhet: 7,0

Formel: (Na, Ca)(Mg, Li, AI, Fe2+) 3AI6 (BO3) 3 Si6O18 (OH) 4 Hardhet: 7.0–7.5

Fiolettfargen i dette kvartsmineralet skapes ved bestråling av jern 3+-ioner. Ved oppvarming mister den fiolettfargen og blir gjerne gul, slik at den kan minne om citrin. Ametyst dannes naturlig i pyramideaktige strukturer inni steiner og geoder.

Citrin er et gult eller oransjefarget kvartsmineral.

Dens bleke ravtoner kommer av urenheter av jern eller aluminium.

Turmalin kan dannes i et bredt fargespekter, fra fargeløs til svart. Den avbildede sjatteringen, i rosa, oppstår på grunn av spor av mangan-ioner.

68 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 68

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:35

Visste du at?

James Lind gjennomførte en av de første kliniske testene i 1747.

Han oppdaget at man kan kurere skjørbuk med sitrusfrukter.

D

e mest verdifulle krystallene dannes inni jordskorpen under høyt trykk og høy varme, og fraktes til overflaten gjennom vulkansk eller seismisk aktivitet. Hver edelsten har en unik kjemisk sammensetning som

påvirker måten de absorberer og reflekterer lys på. Øynene våre kan bare se farger i intervallet 380–780 nano­meter, og dermed vil smykkestener som absorberer disse bølgelengdene se svarte ut, mens de som alle

bølgelengdene av lys kan passere rett gjennom, virker fullstendig fargeløse. Men når en krystall bare absorberer noen av bølgelengdene som treffer den, skapes det en fengslende fargeoppvisning.

ZIRKON

AK VAMARIN

SMARAGD

Formel: ZrSiO4 Hardhet: 6,0–7,5

Formel: Be3Al2Si6O18 Hardhet: 7,5–8,0

Formel: Be3Al2Si6O18 Hardhet: 7,5–8,0

Zirkon hører til gruppen neosilikater og kan opptre i ulike farger på grunn av forskjellige urenheter, for eksempel rød, grønn og blå. Det regnes for å være det eldste mineralet som finnes på Jorda.

Akvamarinkrystaller ser blå ut fordi ioner av jern 2+ og 3+ erstatter aluminium enkelte steder i krystallstrukturen. De finnes ofte som enkeltstående, sekssidede prismeformede krystaller.

Smaragden er en syklosilikatvariant av mineralet beryll, og framstår som grønn på grunn av innholdet av krom-ioner. Krystallene rommer mange inklusjoner av andre mineraler samt overflatebrytninger.

SPINELL

TOPAS

ALEX ANDRITT

Formel: MgAl204 Hardhet: 8,0

Formel: Al2SiO4 (F, OH) 2 Hardhet: 8,0

Formel: BeAI2O4 Hardhet: 8,5

Spinellen finnes i flere fargevarianter, for eksempel rød og rosa. De intense rødtonene forårsakes av spor av krom, mens oransje og lilla varianter inneholder blandinger av jern og krom.

Ren topas er faktisk helt fargeløs, men de blå og brune sjatteringene av topas forårsakes av atomsmå ujevnheter.

Alexandrittens grønne fargetoner skapes av krom-ioner, men edelstenens farge ser ut til å endres i ulike retninger og under skiftende lysforhold.

RUBIN

SAFIR

DIAMANT

Formel: Al2O3 Hardhet: 9,0

Formel: Al203 Hardhet: 9,0

Formel: C Hardhet: 10

Rubiner kan være rosa til blodrøde i fargen, en fargeskala som forårsakes av innholdet av krom-ioner, som erstatter noen aluminium-ioner i ulike posisjoner omkring i krystallstrukturen.

Blå nyanser av denne varianten av mineralet korund skapes av titan- og jern-ioner. Spor av krom, vanadium eller magnesium kan skape andre farger, blant annet rosa, purpur og grønn.

Rene diamanter er fargeløse, men fangede nitrogen- eller boratomer i krystallstrukturen kan skape en svak fargevirkning.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 69

Ny Vitenskap | 69

04.10.2018 14:35

MAR simulering SPACE ROMFART

Tekst: Jonny O’Callaghan

Framt idige M ar utføre forskn s-astronau te ing på overfla r må kunne ten.

NASA setter sine rovere på prøve her på Jorda for å forberede dem til Mars.

70 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 70

Airbus Defence and Spaces Mars Yard i Stevenage i Storbritannia brukes til å teste ut rovere.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:36

RSnger Visste du at?

Temperaturen på Mars blir så høy som 20 °C ved ekvator, men kan falle til kjølige –153 °C ved polene.

Vi forbereder oss på menneskehetens største utfordring så langt – å leve på Mars.

D

et er ingen mangel på drømmere som har rettet blikket mot Mars. Fra SpaceXs administrerende direktør Elon Musks forslag om å bosette en million mennesker der i løpet av et århundre, til NASAs mer beskjedne forsøk på å lande mannskap på overflaten og reise tilbake til Jorda på 2030-tallet. Den røde planeten er det 21. århundres lovede land. Selv om å få mennesker dit vil være vanskelig nok, er det å overleve på overflaten ikke mindre utfordrende. Derfor har forskere i to tiår øvd seg på framtidige marsoppdrag ved å gjennomføre simulerte oppdrag her på Jorda, for å sørge for at vi er klare for noen av utfordringene som står overfor oss.

Selv om vi kanskje en dag vil kolonisere Mars, vil våre første ekspedisjoner være lange returreiser som presser menneskets grenser.

Astronautene må håndtere en reisetid på opptil åtte måneder i hver retning, låst bort i et romfartøy som farer gjennom rommet. På grunn av Jordas og Mars’ baner, som bare ligger til

rette for en reise mellom de to planetene omtrent hver 26. måned, må astronautene også bruke måneder på overflateforskningen før de selv kan vurdere å komme hjem. Astronautene må være fysisk forberedt på langvarige opphold i lavere tyngdekraft og, like viktig, psykisk klare for intens isolasjon.

Mars og Jorda kunne ved første øyekast ikke virke mer forskjellige. Vår egen planet inneholder alt vi trenger for å overleve, fra en atmosfære vi kan puste i, til mat og livsviktig vann. Mars er derimot dødelig. Her er det en tynn atmosfære som ikke beskytter overflaten særlig godt mot sterke strålingsnivåer. Den giftige atmosfæren som består nesten helt av karbondioksid, gjør ikke noe for å lokke besøkende. Og en tilsynelatende øde overflate uten noe synlig flytende vann, gjør at planeten står uten en av livets største nødvendigheter. Men Mars er også den nærmeste planeten som vi kan utforske med våre egne to føtter. Venus, til tross for å være litt nærmere til tider, skjuler et helvetesliknende landskap under sin tykke atmosfære der det regner svovelsyre og temperaturene er varme nok til å smelte bly.

Den foreslåtte Mars Science City i De forente arabiske emirater vil være den mest ambisiøse marssimuleringen så langt.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 71

© Airbus Defence and Space; NASA/JPL-Caltech; Bjarke Ingels Group

«Simuleringsoppdrag vil forberede oss på utfordringene på Mars»

Ny Vitenskap | 71

04.10.2018 14:36

SPACE ROMFART Merkur, vårt solsystems siste steinplanet, ligger så nærme Sola at det er ekstremt vanskelig å reise dit. Og selv om du gjorde det, gjør mangel på en atmosfære at overflaten er svært ugjestmild. Mens noen av de isete månene rundt gasskjempene lenger ut i solsystemet kan se tiltalende ut, er dette steder som bare våre etterkommere vil vurdere å besøke. Mars, etter nærmere inspeksjon, begynner å se ganske fristende ut.

Dermed har Mars blitt sentrum for mange av våre nær framtidige utforskningsplaner, en steinverden hvor mennesker kanskje går over overflaten i de kommende tiårene. Mens våre to planeter ikke er særlig like, vet vi mye om den røde planeten takket være mange banefartøy og rovere som er sendt dit. Derfor har vi kunnet gjennomføre simuleringsoppdrag her på Jorda for å forberede astronauter på hvordan det kan være på Mars.

I løpet av de siste to tiårene har mange slike simuleringsoppdrag funnet sted. Målet med disse har for det meste vært å huse små mannskap i bosettinger på Jorda. Her kan såkalte «marstronauter» utøve oppdrag på den røde planeten ved å bo i isolasjon i opptil ett år av gangen, med begrenset kommunikasjon med et eksternt team for å simulere kontrollrommet på Jorda. Disse bosettingene inneholder alt astronautene trenger for å overleve, inkludert anlegg for å dyrke planter, Mannskapet utenfor HI-SEAS utfører en «marsvandring».

72 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 72

Mars 500-mannskapet måtte overvåke sin fysiske og mentale trivsel.

treningsmaskiner, kjøkken og bad. En av de tidligste forsøkene var Flashlinks Mars Arctic Research Station (FMARS), etablert av Mars Society i Nunavut i Canada i 2000. Siden da har 14 mannskap på rundt 6 personer tilbrakt en måneds tid i stasjonen om gangen, og øvd på teknikker som kartlegging ved hjelp av antenner som kan være nyttige på framtidige oppdrag. Mars Society driver også Mars Desert Research Station (MDRS) i Utah i USA, som huser mannskap i et par uker. Her har mannskapet utført eksperimenter som inkluderer å øve på teknikker for å oppdage liv på Mars.

Målet med slike prosjekter er å skape et miljø som er så likt Mars som mulig, noe som gjør områder som ørkenene i Utah spesielt nyttige.

Selv om vi ikke kan gjenskape betingelsene nøyaktig, kan vi komme ganske nærme. Noen steder går astronautene ut på «marsvandringer» og ser hvordan de kan klare å utforske mars­ overflaten, hvor forholdene kan virke overraskende jordaktig, til tross for at tyngde­ kraften er omtrent en tredjedel av Jordas.

Mange av oppdragene tester ikke bare ut nye teknologier, men også det psykologiske aspektet ved å leve isolert i så lang tid. I juni 2010 var det et felles russisk-europeisk-kinesisk oppdrag, kalt Mars 500, hvor et mannskap på seks var i et romfartøy i 520 dager. Dette var ment å simulere tiden det ville ta å reise til Mars

Inni Mars 500

Dette anlegget i Moskva hjelper oss med å forberede reiser til den røde planeten.

Marsoverflatesimulator Denne simulatoren av marsoverflaten er brukt til å utføre marsvandringer på en kopi av den røde planeten.

Landingsmodulsimulator Denne modulen ble brukt til en 30 dagers banefase «rundt» Mars, samt simulere en marslanding, med fasiliteter som er presset sammen på liten plass.

Solenergi Solcellepaneler sør for fasilitetene lader opp batteribanker for stasjonen. En hydrogenbrenselcellegenerator gir backupstrøm, og en propangenerator kan brukes dersom brenselcellen mislykkes.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:36

Visste du at?

Mars 500-oppdraget hadde kommunikasjonsforsinkelser fra 8 til 736 sekunder for å etterlikne signalforsinkelsene under et virkelig oppdrag.

Medisinsk modul I dette rommet befant det seg to medisinske stasjoner som ble brukt til å utføre ulike tester og diagnostikk på mannskapet i løpet av en liksomflytur til og fra Mars.

Mars 500-mannskapet kort tid etter å ha forlatt isolasjonen.

HI-SEAS-kuppelen ligger på Mauna Loa i Hawaii.

Bomodulen Denne modulen inneholdt seks individuelle rom for mannskapet, et kjøkken og spisestue, en stue, et toalett og hovedkontrollrommet.

Lagringsmodul I tillegg til livsstøttende systemer inneholder denne modulen et kjøleskap for mat, lagring av ikke-bedervelig mat, et drivhus, et bad, et trenings­studio og til og med en badstue.

Rom HI-SEAS-fasilitetene inneholder et kjøkken, laboratorium, bad, simulert luftsluse og seks soverom for mannskapet over to etasjer.

Inni HI-SEAS

Denne kuppelen på Hawaii er et unikt sted for å simulere livet på Mars.

Kuppelen

Forsinkelse En 20-minutters forsinkelse i kommunikasjonen med «Jorda» bidrar til følelsen av å være på Mars.

Marsvandringer Mannskapet går gjennom en kunstig luftsluse for å utføre simulerte utflukter utenfor kuppelen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 73

«Ved enkelte anlegg går astronauter ut for å øve seg på marsvandringer»

© Illustration by Adrian Mann; ESA; HI-SEAS V crew; NASAs Goddard Space Flight Center; University of Hawai‘i

Et mannskap på seks bor i kuppelen med 11 meters diameter, som har et beboelig område på rundt 110 m².

Ny Vitenskap | 73

04.10.2018 14:36

SPACE ROMFART Høyre: NASAs dype NEEMO-anlegg hjelper til med å forberede oss på livet i isolasjon.

Mars Science City

I 2017 annonserte De forente arabiske emirater (FAE) at de ønsket å bygge en by på Mars innen et århundre. Som forberedelse for å gjøre det bygger de en testby på Jorda til 1,1 milliard kroner kalt Mars Science City. Det store komplekset, laget av sammen­koblede kupler, vil dekke nesten 177 000 kvadratmeter. Her kan forskere gjennomføre eksperimenter i ørkenen nær Dubai for framtidige oppdagelsesreisende på Mars. Dette vil inkludere et gigantisk drivhus for å finpusse landbruksteknikker og sikre at den 3D-trykte strukturen blokkerer solstråling.

Det vil også være et museum der besøkende kan lære mer om romforskning.

Komplekset er designet av det danske arkitektfirmaet Bjarke Ingels Group og vil være mye større enn tidligere marssimuleringer. Et team vil bo der i ett år, selv om FAE ennå ikke har gått ut med alle sine planer. Hvis prosjektet blir vellykket, kan Mars Science City være et viktig skritt mot å forberede livet på Mars.

Forskningsstasjonen Concordia i Antarktis kalles ofte «White Mars».

NASAs HERA-oppdrag involverte testing av søvnreduksjon i et kunstig romfartøy.

74 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 74

Mars Science City i FAE-ørkenen vil være en storstilt simulering av en bosetting på Mars.

Prosjektet vil bli brukt til vitenskapelig forskning, men vil også utdanne publikum.

Komplekset vil inkludere et drivhus for at vi skal øve oss på å dyrke planter under LED-belysning.

© NASA; ESA/IPEV/PNRA/D Romano; Bjarke Ingels Group; NASA/Karl Shreeves

og tilbake igjen. Mannskapet utførte også en simulert «marslanding» da de «ankom» planeten under oppdraget.

NASA har også testet grensene for menneskelig psykologi ved å gjennomføre et oppdrag på ett år på Den internasjonale romstasjonen (ISS) fra mars 2015 til mars 2016.

Den amerikanske astronauten Scott Kelly, i samarbeid med russisk kosmonaut Mikhail Kornienko, tilbrakte dobbelt så lang tid om bord enn det som er vanlig, for å se hvordan de klarte stresset forbundet med langvarig romfart.

Men det er ikke bare mennesker som må forberede seg på Mars. Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) har Mars Yards her på Jorda, hvor de kan teste ut rovere på simulert marsterreng for å se hvordan de takler det. ESA planlegger å sende roveren ExoMars til den røde planeten i 2020, derfor kjører den for tiden gjennom ulike tester her på Jorda for å se om den kan håndtere å kjøre over eller rundt steiner. ESA tester også ut sine instrumenter for å sikre at de kan analysere overflaten på en planet minst 54,6 millioner kilometer unna.

På Hawaii finnes et annet menneskelig Mars-analogt oppdrag kalt HI-SEAS (Hawaii Space Exploration Analog and Simulation) drevet av Cornell University og University of Hawaii i Manoa i samarbeid med NASA. Dette

anlegget er formet som en gigantisk kuppel, som kan likne utseendet til framtidige bosteder på Mars. En kuppel eller sfærisk form holder seg mye bedre under det lave trykket på Mars enn et stivt kvadrat eller rektangel. Teamet på HI-SEAS lever under begrensede forhold og må kjempe med en 20 minutters kommunikasjons­ forsinkelse, akkurat som framtidige marstronauter, samt andre utfordringer som er å forvente under oppdraget.

På forskningsstasjonen Concordia i Antarktis er det et annet type marssimuleringseksperiment som finner sted, hvor opptil 16 personer bor veldig isolert i opptil et år av gangen. Dette fransk-italienske anlegget som drives av ESA, opplever fire måneder med kontinuerlig mørke hvert år, mens dets kalde forhold har ført til kallenavnet «White Mars». Det endeløse, mørke, hvite miljøet gir en utmerket analog til hvordan det kan være å leve isolert på den røde planeten.

Alle disse prosjektene viser at ønsket om å sende mennesker til Mars bare vokser. Med nye raketter og romfartøy blir drømmen nærmere en realitet, og forskning fra marssimuleringsoppdrag viser seg å være viktig for å sikre at mennesker er forberedt på den isolasjonen som de første oppdragene vil kreve.

Selv om vi en dag kanskje har store kolonier på Mars med tusenvis av mennesker, vil de første oppdragene være ensomme, med mannskap bestående av en håndfull mennesker som tilbringer måneder på en øde planet langt fra Jorda. For å forberede seg på disse oppdragene er det ingen steder som hjemme.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:36

MARS Visste du at?

Forskere mener at Mars en gang hadde store mengder vann på overflaten og muligens forhold som er nødvendige for at liv skal kunne ha eksistert der.

OVERLEV PÅ MARS Vi trenger mer enn mat og husly for å overleve utenfor Jorda. Det danske arkitektfirmaet Bjarke Ingels Group har identifisert åtte hovedfaktorer som vil være avgjørende for framtidige marsoppdrag. Grafikken nedenfor illustrerer hvordan de alle henger sammen.

Fritid

Framtidige astronauter eller borgere på Mars vil trenge en form for underholdning. Det er foreslått både kino, svømmebasseng og fjellklatring.

BASSENG

Natur

Mat

Transport

Astronautene må Vanlige lastoppdrag Marsoppdrag må perfeksjonere fra Jorda kan være finne måter å lage dyrkingsteknikker en mangelvare mens drivstoff på, muligens for å være så du er på Mars, for ved å omgjøre de selvdrevne som ikke å nevne veldig store mengdene mulig på Mars. Dette dyrt. Astronautene karbondioksid til inkluderer å finne må kunne dyrke sin metan, slik at de kan måter å dyrke egen mat. forlate overflaten når planter på under det er nødvendig. svakere lysforhold.

PLANTE TRÆR

MAT

Energi

Sollyset som Mars mottar, er mindre enn halvparten så intenst som det er på Jorda, noe som betyr at solpaneler må utnytte den tilgjengelige energien fullstendig for å opprettholde en koloni.

Klima

Vann

Avfall

Mennesker kan ikke Mars har vann som er Eventuelle oppdrag overleve ute i det låst i is på polene og til Mars må sikre at åpne på Mars, så de under overflaten. de ikke forurenser må leve i trykksatte Håpet er at vi kanskje overflaten med boenheter som kan kan bruke dette til jordbaserte etterlikne trykket, framtidige oppdrag, mikrober, noe som temperaturen og sammen med kan føre til en falsk klimaet som finnes effektive vann­ deteksjon av liv på på Jorda. resirkulerings­ planeten i framtiden. systemer.

RAKETTDRIVSTOFF

LEVE

VANNRESIRKULERING

ROTSONER OG BIOBEHANDLING

02

CH4

OKSYGEN

H20

H2 OPPBLÅSBARE OBJEKTER

AEROPONIKK

AQUAPONIKK

METAN

HYDROGEN

ELEKTROLYSE

VANN

MARSBETONG

REGOLITTBEHANDLING

BASALTE STEINER

FIN SAND

MURSTEIN

DEKK

H20 GJENNOMSIKTIG PLAST

ISOLASJON

MØBLER

VANN

(C2H4) n

CO2 SABATIERREAKTOR/ WGSR-REAKTOR

MARSATMOSFÆRE

CO

Fe2O3

METEORITTER BASALTER MARSSAND

Fe2O3 JERNOKSID

RESIRKULERING

TEKSTILER

FLASKER

TAU

PLAST

POLYETYLEN

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 75

KJEMISK REAKTOR

KARBONMONOKSID

OVN

GLASSFIBER

STÅL

SiO2 SILIKA

(C3H6) n POLYPROPYLEN

GLASS

KERAMIKK

Ny Vitenskap | 75

04.10.2018 14:36

SPACE ROMFART

Født fra kaos Stjerner kan dannes selv i noen av universets mest ekstreme omgivelser.

D

enne kunstneriske framstillingen illustrerer prosessen med stjernedannelse som oppstår i jetstrømmene fra et supermassivt sort hull.

Jetstrømmer er store vinder av materiale som kastes ut fra en aktiv galaksekjerne, drevet av enorme mengder energi fra det supermassive sorte hullet som gjemmer seg i midten.

Denne typen stjernedannelse ble først oppdaget av astronomer i fjor ved bruk av observasjoner fra European Southern Observatorys (ESO) Very Large Telescope.

Teamet fant bevis på at nye stjerner dannes i de kosmiske vindene som ble sendt ut fra en galakses kjerne, da de så på en pågående galaksekollisjon 600 millioner lysår unna.

Stjernene som er født i jetstrømmene, anslås å være mindre enn noen få titalls millioner år gamle, og de er mye varmere og lysere enn stjernene som dannes under mindre ekstreme forhold. De nye stjernene dannes også veldig raskt. Astronomer anslår at stjernene som dannes hvert år, utgjør rundt 30 ganger Solas masse totalt.

Stjernene som fødes i jetstrømmen som astronomer har observert, utgjør over 25 prosent av all stjernedannelse i dette sammenslående galaksesystemet.

76 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 76

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:36

Det supermassive sorte hullet i sentrum av Melkeveien har en masse pĂĽ 4 millioner ganger Solas masse.

Š ESO/M Kornmesser

Visste du at?

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 77

Ny Vitenskap | 77

04.10.2018 14:36

HISTORIE

UTVIKLINGEN AV TIDEN MÃ¥ling av tid har utviklet seg fra enkle solur til ekstremt presise atomur.

78 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 78

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:36

Visste Viss­ te dudu at?at?

Ordet «kalender» stammer fra det latinske «calare», som betyr «å kunngjøre», siden romerske prester pleide å kunngjøre hver gang det var nymåne.

L

ike før midnatt den 31. desember 2016 fikk verden et ekstra sekund som skulle kompensere for det faktum at Jordas rotasjon går gradvis langsommere. Moderne atomur er altfor presise sammenliknet med Jordas ustadige snurring, og de tikker i vei i samme hastighet i millioner av år. For å sikre at vår standardtid samsvarer med atomurene – som gir en stabil tidsskala – har 26 såkalte «skuddsekunder» blitt lagt til siden 1972.

I dag kan mennesket finne ut hva klokka er på en rask og enestående nøyaktig måte, men det har ikke alltid vært så enkelt. Før i tiden var eneste metode å bruke sola på himmelen, og solurene var de første tidsmålerne som dukket

Soluret

En enkel, men effektiv mekanisme som brukte sola til å vise tiden.

opp i de gamle sivilisasjonene i Egypt, Kina og Hellas. Det sier seg selv at vekslende årstider og varierende dagslys gjorde systemet ustabilt, og det ble funnet opp mange metoder for å prøve å vise tiden mer presist.

I tillegg til apparater måtte man også ha et fast tallsystem som kunne måle tid. Tallene som ble brukt til å regne ut tid, ble først teoretisert av de gamle sumererne, som utarbeidet seksadesimalsystemet 3000 år f.Kr. Det er teoretisert at dette var basert på telling på fingrene. De brukte tommelen på den ene hånden til å telle de tre leddene på de fire andre fingrene for å komme til 12. Så brukte de de fem fingrene på den andre hånden til å markere

hver 12-er, og da kunne de telle til 60 ved å bruke begge hender. Siden 60 også kan deles på flere mindre tall, var det et perfekt tall å konsentrere seg om. Et annet tall som ble brukt, og som ble sett på som viktig av de gamle sivilisasjonene, var tallet 12, siden det var antallet månefaser i løpet av et år. Dette tallet er viktig når man skal måle tid, og døgnet deles i 12 timer dag og 12 timer natt, i tillegg deles året i 12 måneder.

Dermed var den standardiserte oppfatningen av tid født, og den ble enstemmig innført.

(Franskmennene prøvde riktignok å innføre et system med 10-timersdag og timer på 100 minutter på slutten av 1700-tallet, uten hell.)

Men dette var bare begynnelsen.

De første tidsmålerne var staver som målte lengden på en skygge for å gi en grov indikasjon på hva klokka var. Slike solur ble etter hvert mer forseggjorte og ble senere utviklet til å peke mot nærmeste polpunkt for å bli mer nøyaktige. De delte dagen inn i timer, men var ikke avanserte nok til å ta været med i beregningen – de var ubrukelige om natten eller i overskyet vær!

Egypterne forbedret solurene da de fant opp instrumentet merkhet rundt 600 f.Kr., som kunne brukes om natten. Det hadde en linje mot polarstjernen, og tiden ble målt etter kjente stjerner som passerte denne linjen.

T-formet solur

Dette avanserte soluret ble oppfunnet av egypterne så de kunne bedømme tiden mer nøyaktig.

Solas bevegelse Det er ulik lengde på skyggene etter hvert som sola beveger seg fra øst mot vest.

Morgen til kveld Formiddagstimene vises på den ene siden av soluret, mens skyggene fra ettermiddagen dukker opp på den andre siden.

T-formet stang Stangen på toppen deler dagen i 12 deler med tolvtallsystemet.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 79

Teller timer Det T-formede soluret bruker merker til å dele dagen i timer, men kan ikke justeres etter endringer i årstidene.

Ny Vitenskap | 79

04.10.2018 14:36

HISTORIE

Kalenderens historie Det var først etter at de gamle sivilisasjonene hadde observert stjernene, at måneder og år ble lagt til.

Månen har en syklus på tilnærmet 30 dager fra ny til full og til ny igjen. Dette var med på å unnfange ideen om en måned, og var den første metoden mennesket brukte for å måle tid uten å bruke sola.

Andre tidlige tidsmarkører var begynnelsen på regntiden eller når stjernen Sirius dukket opp. I det gamle Egypt skjedde dette samtidig med den årlige oversvømmelsen av Nilen. Neste utvikling var den julianske kalenderen. Den ble oppfunnet av romerne og var basert på jordas bane rundt sola. Dette var med på å etablere oppfatningen av et år, og slik ble den kristne kalenderen etablert.

Det var imidlertid ikke alle samfunn som fulgte etter, og både den islamske og den jødiske kalenderen er basert på månens bevegelser, mens den gamle mayakalenderen hadde 18 måneder på 20 dager og en måned på 5 dager. Den julianske kalenderen ble senere erstattet med den mer presise gregorianske kalenderen, som ble innført i Norge i 1700.

Vannklokker Den aller første vannklokken ble funnet i et gravkammer etter en farao i det gamle Egypt og skal angivelig stamme fra 1500 f.Kr. Klokkene besto enten av sylinder- eller skålformede leirbeholdere som målte vannivåene. Det fantes to modeller: en innstrømmingsmodell som målte hvor mye vann som hadde rent ut, og en innstrømmingsmodell som regnet ut hvor mye vann som var igjen.

Timene ble merket av på beholderne. Hvis det tok en time for vannivået å synke en centimeter, ville det ta to timer å synke to centimeter, og så videre. Ulempen var at de ikke ville fungere i kaldt vær, siden vannet da ville fryse. I tillegg måtte de passes på, for det var avgjørende med kontinuerlig påfylling av vann.

Platons vekkerklokke Den aller første vekkerklokken skal ha vært oppfunnet av den berømte greske filosofen Platon.

1 2

1. Starten på prosessen Mekanismen starter med en bestemt mengde vann som fylles i den øverste krukken, deretter drypper vannet ned gjennom systemet.

2. Opp til et visst nivå Når vannet har nådd et visst nivå, tømmes det med hevert over i den tredje krukken.

3

3. Alarmen går Den raske tilstrømmingen av vann skyver luft inn i den tredje beholderen, som gjennom en smal åpning lager en fløytelyd som fungerer som et alarmsignal.

4. Overflødig vann Krukken i bunnen samler opp alt overflødig vann, som kan brukes på nytt til neste alarmsignal.

© Thinkstock; WIKI

4 Vindenes tårn er fra år 50 f.Kr. og ligger i Aten. Det er både værhane og en vannklokke, også kalt klepsydra, for å følge med på tiden.

80 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 80

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:36

Visste du at?

Da Ferdinand Magellan seilte rundt jorda i 1522, hadde skipet hans 18 timeglass som skulle vise tiden.

Mekaniske klokker

6

Urverket som ble allemannseie og var med på å endre samfunnet.

De første mekaniske klokkene hadde bare én viser, men de var mye mer pålitelige enn andre typer klokker.

Hemverksystemet de brukte, kan ha blitt funnet opp i Kina i 1275.

Den grunnleggende mekanikken gikk ut på at det var fjærer eller vekter som drev et tannhjul. Urene kunne imidlertid gå inntil fem minutter feil i løpet av en dag og ble raskt erstattet av pendeluret.

Pendelklokkene ble utviklet av Christiaan Huygens, som ble inspirert av Galileos oppdagelse av at en pendel svinger i en bestemt takt, avhengig av lengde, og hver svingbevegelse varte omtrent like lenge.

En av de største framskrittene for mekaniske klokker var at alle samfunnslag kunne nyte godt av tidsbegrepet, og ikke bare noen få utvalgte. Nå fikk vi klokker i kirketårn og katedraler over hele Europa innen 1300-tallet, og folk begynte å sette faste tider for måltider, leggetid og arbeidstid.

1. Tikk-takk

1

Hemverksystemet veksler med pendelens svingbevegelse. Den horisontale og vertikale pendelstangen fungerer som en vippehuske.

2

2. Telling av sekunder Et hjul med hakk dreier drivverket, som igjen beveger viserne i en fast hastighet. Hver tikkelyd representerer ett sekund.

3. Vekt En vekt driver mekanismen. Når den faller, trekker den andre viseren rundt urskiven. Vekten må trekkes opp en gang iblant for at klokka skal gå.

4. Pendel Pendelen styrer hastigheten på den mekaniske klokka, basert på den regelmessige, svingende bevegelsen.

5. Energiomforming

«Mekaniske klokker gjorde tidsbegrepet tilgjengelig for nesten alle lag av folket»

3

Pendelen gjør stillingsenergi om til bevegelsesenergi når den svinger fram og tilbake. Dette sikrer konstant bevegelse.

6. Komplementerende mekanisme Hemverksystemet hjelper også pendelen til å fungere. Mekanismen holder pendelen i gang slik at den ikke mister fart av friksjon eller luftmotstand.

4

Lommeur og armbåndsur

5

De første klokkene som kunne bæres og brukes når man var ute på reise.

Etter hvert som urverkene ble mer kompakte, ble fjærmekanismene små nok for bærbare klokker eller ur.

Det første ekte lommeuret ble oppfunnet av Peter Henlein i 1509, og han fant opp en måte å lage klokker på uten pendel eller fallende vekter. Den fjærbelastede konstruksjonen ble kjent som Nürnberg-egget. Uret var svært tungt, men ble raskt populært.

Det neste, store framskrittet kom da Christiaan Huygens finjusterte konstruksjonen slik at den også hadde minuttviser. Klokka fikk også flere tannhjul, noe som medførte at den ikke måtte trekkes så ofte.

Disse første lommeurene ble raskt et viktig verktøy for togkonduktører som hadde ansvar for at togene gikk etter ruten, og hærgeneraler brukte dem til å synkronisere ordrer og oppdrag.

Armbåndsuret ble oppfunnet i 1868 av det sveitsiske firmaet Patek Philippe. I begynnelsen var de kun populære hos overklassekvinnene, siden mennene foretrakk lommeur, men dette endret seg under første verdenskrig.

Da brukte soldatene armbåndsur for å samordne artilleriild og infanteriangrep. Det maskuline bildet av tropper med armbåndsur fenget raskt befolkningen hjemme.

Atomur

Etter suksessen med kvartsur virket det som det ikke var særlig mer forbedring som kunne gjøres. Så kom atomuret. Det første kom i 1955, og det er laget tre hovedtyper siden den gang: cesium, hydrogen og rubidium.

Den moderne definisjonen på ett sekund er basert på cesiumuret. Elektroner går i bane rundt en atomkjerne i faste energinivåer, men når de absorberer eller frigir energi, kan de «hoppe» opp eller ned til det neste energinivået. Man bruker laser for å få cesiumatomenes elektroner til å bevege seg mellom bestemte energinivåer, slik at strålingen de avgir alltid har samme frekvens, som da kan måles.

Resultatet er utrolig presist: De beste typene antas å miste ett sekund på 50 millioner år. Atomur danner grunnlaget i GPS-teknologi, navigasjon i verdensrommet og synkroniseringen av internett.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 81

Ny Vitenskap | 81

04.10.2018 14:36

HISTORIE

Kvartsur

Inne i et kvartsapparat Batteri

Lær hvordan bitte små krystaller var med på å gjøre ur og klokker mer nøyaktige.

Det største spranget i tidsmålings-teknologien kom trolig i siste halvdel av 1900-tallet, da kvartsuret kom på banen.

Kvartskrystaller har piezoelektriske egenskaper, noe som betyr at de kan skape elektrisk strøm når de opplever trykk, og de vibrerer når elektrisk strøm går gjennom dem. Disse egenskapene ble utnyttet for å lage kvartsuret.

Det første uret ble bygget i 1927 av Warren Marrison og J.W. Horton hos Bell Telephone Laboratories i New Jersey i USA, og det ble drevet av et batteri som tilførte elektrisitet til en krystall. Dette fikk en standard urskive eller et digitalt LED-display til å bevege seg. Disse nye klokkene måtte ikke trekkes opp og var ikke avhengige av tyngdekraften for å fungere ordentlig.

Signalet som krystalloscillia-toren sendte ut, var satt til en svært presis frekvens, og det viste seg raskt at kvartsuret var mye mer nøyaktig enn de mekaniske forgjengerne.

Kvartsuret var ekstremt energieffektivt og svært pålitelig, og bruken av kvartskrystaller var et vendepunkt i utviklingen av urverk.

Kvartsurene er nå verdens mest brukte klokker.

Krystallen er koblet til kretsen med elektroder, og batteriet sender strøm som driver klokka.

Kretskort Apparatet deles i to kretser: en som gir strøm til kvartskrystallen, den andre regulerer utgangsspenningen.

Kvartsoscillator Kvartsen resonnerer 32 768 ganger i sekundet og er mye mer nøyaktig enn de tidlige pendlene og balansehjulene.

Tannhjul Tannjulene dreier alle tre viserne, men på digitale klokker er det en mikrochip som deler opp oscillasjonen i presise timer, minutter og sekunder.

Regulerer uret

Mikroprosessor

Motoren bruker elektriske støt fra mikroprosessoren til å drive tannhjulene som dreier viserne.

Hver krets har en prosessor som reduserer kvartsens oscillasjon til én vibrasjon per sekund, som vi hører hver gang uret tikker.

Lokal tid fastslått av solas vinkel Lokal tid på referansestedet

0°

© Thinkstock; WIKI; SPL; Alamy; Illustration by Neo Phoenix

Tidsmåling til havs I 1714 innførte britiske myndigheter en lov om lengdegrader og utlyste en belønning på 20 000 pund til den som fant opp en klokke som kunne fungere til havs. De visste at skipenes posisjon var svært viktig for sjøfartsnasjoner, og tidspunktet på dagen var en viktig faktor for å beregne lengdegraden. Nøyaktig tidsmåling var vanskelig til havs, siden temperaturforandringer, fuktighet og forstyrrelser når skipet beveget seg, hindret pendelklokkene å fungere ordentlig.

John Harrisons H4-apparat var det første maritime kronometeret med fjær og balansemekanisme som kunne takle problemene som påvirket pendelklokkene. Lokal tid ble brukt for å finne solas posisjon, som deretter ble sammenliknet med tiden på kronometeret, som var fastsatt på et utvalgt referansepunkt, f.eks. starten på seilasen. Med dette systemet kunne sjøfolkene finne tidsforskjellene og dermed beregne nøyaktig hvor de var i verden.

Se hvordan vibrasjoner fra en krystall kan drive de fleste moderne klokker og ur.

15°

Lokal tid i løpet av reisen

30°

Skipets kronometer synkroniseres til lokal tid på referansestedet

1 time = 15 lengdegrader Skipets kronometer i løpet av reisen

Tidens fedre

Møt mennene som fant opp apparatene for tidsmåling som vi tar for gitt i dag.

Peter Henlein 1480–1542 Henlein konstruerte den første klokka.

Hans bærbare messingapparater ble så populære at han ble bedt om å lage en klokke til et tysk slott.

82 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 82

Christiaan Huygens 1629–1695 Den nederlandske vitenskapsmannen patenterte den første pendelklokka i 1656, basert på teorien om pendelbevegelse lansert av Galileo.

Eli Terry 1772–1852

Louis Essen 1908–1997

Terry laget et klokkemaker-verksted i hjemstaten Connecticut i USA. Firmaet masseproduserte hylleur i tre for amerikanerne.

Essen var en begavet fysiker som var med på å lage de første atomurene, og han var med på å utvikle ideen om et standardsekund.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:36

Visste du at?

Big Ben er navnet på den største klokka inni klokketårnet, ikke på selve tårnet som fikk navnet Elizabeth Tower i 2012.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 83

Ny Vitenskap | 83

04.10.2018 14:36

HISTORIESTEDER OG HENDELSER BYGNINGER,

Historien til det britiske nasjonalbiblioteket Denne flere hundre år gamle institusjonen har en av verdens største samlinger av global kunnskap.

Over 400 000 mennesker bruker bibliotekets lesesaler hvert år.

S

elv om det moderne British Library ble etablert så sent som i 1973, strekker opprinnelsen seg helt tilbake til 1700-tallet. Originalsamlingen ble testamentert til nasjonen for 20 000 pund av sir Hans Sloane, en lege som hadde samlet mer enn 71 000 gjenstander (manuskripter, bøker og mynter) i løpet av livet. Samlingen hans ble åpnet i 1753 i Montagu House i Bloomsbury som en del av The British Museums bibliotek. Det er her British Museum ligger i dag.

84 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 84

I 1662 kom det en lov som krevde at en kopi av alle trykte publikasjoner i England og Wales skulle gis til British Muesums bibliotek (og fem andre bibliotek i Storbritannia). I 1710 ble loven utvidet til å gjelde i hele Storbritannia og Nord-Irland.

I mai 1857 ble den legendariske lesesalen åpnet, og publikum fikk tilgang til bibliotekets skatter. Det ble imidlertid raskt innført adgangskort, og bare godkjente medlemmer fikk komme inn.

På slutten av 1800-tallet hadde bibliotekets katalog nådd 2250 bind, alle sammen håndskrevne. Disse ble overført til 437 trykte bøker i løpet av 25 år. Da hadde hele samlingen nådd to millioner trykte titler.

Det moderne British Library har sin nye beliggenhet i Euston Road og har utgaver på de fleste kjente språk. Det inneholder ikke bare alt som finnes av trykket materiale fra Storbritannia, Nord-Irland og Irland, men også en stor samling musikk og filmopptak.

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:36

Visste du at?

Dagens British Library ble åpnet av dronning Elizabeth II i juni 1998.

Mange berømte forfattere og politikere har sittet på lesesalen i British Museum, inkludert Karl Marx, Vladimir Lenin og sir Arthur Conan Doyle.

Skrevne skatter Biblioteket har noen av verdens mest verdifulle verker.

Verdens eldste bok British Library huser den eneste kjente kopien av Diamantsutraen, en buddhistisk skriftrull fra 868, noe som gjør den til verdens første trykte bok.

Kongelig lesestoff Cotton-manuskriptene inneholder signerte brev fra Henrik VIII og Elizabeth I, Edvard VIs personlige dagbok og Maria Stuarts testament.

Da Vincis kodeks

3.000.000 625 Antallet titler i British Library per i dag.

Antallet nye titler som legges til bibliotekets samling hvert år.

225.

80000 år 000 Hvis du leste fem bøker hver dag, ville det ta

..

å se gjennom hele samlingen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 85

bind gikk tapt under et tysk luftangrep i 1941.

KM

Strekningen som dekkes av bibliotekets hyller, og den vokser hvert år.

Kaptein Scotts dagbok Terra Nova-ekspedisjonen (1910–13) omfattet kaptein Scotts og teamets forsøk på å nå Sydpolen. De noterte ned opplevelsene i dagboken hans, og dermed kunne historien fortelles til hele verden.

Engelsk arv Beowulf er ansett som det største diktet på gammelengelsk, og Shakespeares The First Folio og to av fire overlevende kopier av Magna Carta fra 1215 finnes alle i British Library.

© Getty; Thinkstock

150.000.000+

Mer enn 7000 sider av Leonardo da Vincis notater og tegninger (inkludert teorier og oppfinnelser) har overlevd, og disse er nå en del av manuskriptsamlingen i British Library.

Ny Vitenskap | 85

04.10.2018 14:36

HISTORIE

Brown Bess-musketten Den britiske hærens favorittvåpen mot Napoleons Grande Armée og Washingtons revolusjonshær.

F

lintbørsa Long Land Pattern Flintlock Musket, populært kalt Brown Bess, er det våpenet med lengst fartstid i den britiske hærens historie.

Denne populære musketten ble håndtert av rødjakker i hele verden, og den ble brukt under den amerikanske revolusjonen og i napoleonskrigene.

Brown Bess ble verken berømt for sin

«Skarpskyting var ikke den britiske hærens taktikk»

skuddfrekvens eller sin presisjon, og den var mest nyttig på 50 meters hold eller nærmere.

Skarpskyting var ikke den britiske hærens taktikk, de skjøt heller i samlet flokk for å sende dødelige skuddsalver mot fienden. Alternativt kunne de feste på en bajonett i infanteriangrep.

Den britiske hærens berømte muskett Brown Bess hadde munnladningssystem og flintlås og var et allsidig og pålitelig våpen på slagmarken.

1 Helspent

Når man trekker i avtrekkeren, slår hanen framover og treffer tennstiften i høy hastighet. Dette skaper en gnist som tenner kruttet, først i fengpannen og så i løpet.

2 Halvspent

Hanen trekkes tilbake til halvspent posisjon, og fengpannen dekkes av tennstiften. Rifla er nå ladet og klar til avfyring.

3 Avspent

En liten flintestein holdes på plass i en hane ved siden av en tennstift av stål (den L-formede ståldelen). En liten mengde krutt legges i fengpannen.

86 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 86

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:37

Visste du at?

Ammunisjon De runde muskettkulene ble laget av bly og veide ca. 30 gram. De ble ladet underveis sammen med litt krutt fra en papirpatron.

Ladestokk Musketten ble ladet gjennom munningen. Ladestokken var festet under løpet og ble brukt til å skyve ammunisjonen inn i løpet.

Glattløpet Løpet på Brown Bess hadde ikke spiralformede riller, noe som gikk ut over presisjonen. Den var spesielt upresis over lange avstander, og lengste effektive rekkevidde var rundt 100 meter.

Brown Bess har ofte fått æren som «våpenet som vant Waterloo».

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 87

Ny Vitenskap | 87

04.10.2018 14:37

NY VI­TEN­SKAP

06 2018

Rødt kjøtt etterlater små riper i tennene, mens bein lager dype spor.

HJER­NE­FYLL

Hvorfor ble sabeltannkatten utryddet?

Ingen vet det sikkert. Sabeltannkatten forsvant på slutten av siste istid, og den mest populære teorien er at klimaendringer og konkurranse med mennesket førte til at de strevde med å finne nok mat. Forskere ved Vanderbilt-universitetet i

Den russiske tsarinaen regjerte i mer enn 30 år.

USA har imidlertid undersøkt tenner fra tjæregropene La Brea i California, og de er uenige.

Mikroskopiske spor i tennene viste at fôringsaktivitetene knapt endret seg på 23 500 år, fra 35 000 til 11 500 år siden.

Hvem var Katarina den store?

Hun er Russlands lengst regjerende, kvinnelige leder, men Katarina II var faktisk prøyssisk og fikk navnet Sofie da hun ble født. I løpet av hennes regjeringstid (1762–1796) erobret Russland nye territorier og utvidet sine grenser langt inn i Sentral-Europa. Hennes interesse for utdanning og kultur førte til etablering av en pikeskole, og hun grunnla også språkakademiet som sto bak Russlands første ordbok. Kunstsamlingen hennes er fremdeles utstilt i Eremitasjen i St. Petersburg. Alt hun oppnådde, gjorde at hun fikk tittelen «den store».

88 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 88

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:37

Tesla Cherry Roadster cruiser for øyeblikket gjennom solsystemet.

Hva er «sjøaper»?

Disse populære kjæledyrene er en type reke.

De kan innta en skinndød tilstand, det vil si at eggene kan tørkes inn og så gjenopplives i vann.

Kan Elon Musks «Starman» Roadster noensinne kollidere med Jorda?

Siden den ble sendt ut i verdensrommet som midtpunktet på SpaceX’ Falcon Heavyutskytningen, har Elon Musks Tesla Roadster gått inn i en bane som krysser banen til både Mars og Jorda. Selv om den vil passere innenfor en månelengde fra Jorda i 2091, har forskerne funnet ut at sjansen for at bilen kolliderer med Jorda er bare litt over seks prosent i løpet av de neste million årene.

Trenger vi virkelig åtte timer søvn?

Søvnbehovet varierer fra person til person og mellom aldersgrupper. Barn trenger mer søvn enn voksne, for eksempel. Mange studier viser vanligvis at mellom sju og ni timer er ideelt for voksne, og at de som sover mye mindre eller mer enn dette, har høyere risiko for helseplager.

Hvorfor heter det tennisalbue?

Overbelastning på muskler og sener i albuen kan føre til smerter. Tilstanden er kjent som «tennisalbue», siden man belaster mange av disse muskelgruppene når man spiller tennis.

Det 33. verdensmesterskapet i myrsnorkling finner sted 26. august 2018 i Wales.

Er det sant at edderkopper helst vil bo i rene hus?

I grunnen ikke. De kan holde seg unna dersom man rydder bort alle matrester som tiltrekker seg de insektene som edderkoppen liker å spise. I tillegg hjelper det å fjerne spindelvev og unngå mørke hulrom der de liker å gjemme seg.

Myrsnorkling er en sport som ble oppfunnet i Wales i 1976. Den går ut på å svømme så raskt som mulig gjennom en gjørmete torvmyrgrøft med snorkel og svømmeføtter. Verdensmesterskapet i myrsnorkling har blitt arrangert hvert år i august siden 1985, i landsbyen Llanwrtyd Wells i Wales, WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 89

og det kommer hundrevis av deltakere fra hele verden. Regjerende verdensmester er Neil Rutter, som klarte å svømme den 110 meter lange løypa på 1 minutt og 26,15 sekunder i 2017, men verdensrekorden ble satt av Kirsty Johnson i 2014 med en tid på 1 minutt og 22,56 sekunder.

Hva er ruby-sjokolade?

Ruby-sjokolade er en ny type sjokolade som lages av rubinrøde kakaobønner. Den ble utviklet av Barry Callebaut, verdens største kakaoprodusent. Den er naturlig rosa på farge og har en fruktaktig smak.

© Getty; Wiki; Pixabay

Hva er myrsnorkling?

Ny Vitenskap | 89

04.10.2018 14:37

HJER­NE­FYLL Jordas rotasjon går saktere på grunn av gravitasjonspåvirkningen Månen har på tidevannet.

Hva er forskjellen på rosiner, korinter og sultanrosiner?

De to første er naturlig tørket, noe som gir dem en mørk fargetone. Sultanrosiner har en gyllen farge fordi de blir behandlet med svoveldioksid.

Er det sant at Jordas rotasjon går saktere?

Astronomer har oppdaget at Jordas rotasjon går gradvis saktere. Dette skyldes stort sett påvirkning fra Månen, siden Månens gravitasjon lager tidevann på Jordas hav. Friksjon mellom disse tidevannene og den snurrende Jorda får planeten til å gå saktere rundt. For hvert århundre bruker Jorda ca. to millisekunder lengre tid på en runde, og dermed blir dagene lengre etter hvert som årene går. Forskerne tror at et døgn for 350 millioner år siden var mindre enn 23 timer langt.

E-sigaretter avgir nikotin uten de skadelige kjemikaliene som finnes i tjære.

Er e-sigaretter egentlig bedre for deg enn vanlige sigaretter?

Det er ingen tvil om at røyking er farlig for helsen, men helseeffektene fra e-sigaretter er ikke så entydige: De har rett og slett ikke eksistert lenge nok. Forskningen hittil er imidlertid lovende. Nikotin i seg selv fører ikke til kreft, og e-sigaretter inneholder ikke de samme skadelige kjemikaliene som tradisjonell tobakk. En studie fra det britiske kreftforskningsinstituttet fant betydelig lavere nivå av giftige kjemikalier i kroppen hos tidligere røykere som brukte e-sigaretter eller nikotinerstatning, sammenliknet med vanlige røykere. Likevel viser nye funn at kjemikaliene i e-sigaretter kan skade DNA-et i celler i prøverør. Vi vet ennå ikke om det samme er tilfelle hos mennesker.

90 | Ny Vi­ Vitenskap ten­skap

NV6-041018 korrekturlest.indd 90

Hvordan får TV-stasjonene greie på seertallene sine?

3000 nordmenn mellom 10 og 79 år har fått montert et måleapparat på TV-apparatet sitt hjemme. De utgjør et tverrsnitt av den norske befolkningen. På den måten kan man følge med på TV-vanene og beregne seertall ut fra det denne gruppen ser på.

Er det helsefarlig å sove i nærheten av mobilen?

Mobiltelefonene sender ut radiobølger.

Forskerne har studert effekten siden 1990-tallet, og per i dag kan de ikke bevise en kobling til helseproblemer. Når det er sagt, så forskes det fremdeles på denne problemstillingen, og mange hevder de påvirkes av det.

Hvordan virker frostvæske?

Den senker ganske enkelt frysepunktet for vann. Kjemikaliene i frostvæsken, som for eksempel etylenglykol og trehalose, løses opp i vann og reduserer dannelsen av iskrystaller. w w w . WWW.NYVITENSKAP.NO howitworksdaily.com

04.10.2018 14:37

HJER­NE­FYLL En hunn-svarttrost samler materialer til reiret.

Hvordan bygger fuglene reir?

Hver art har sin egen teknikk, men alle benytter liknende metoder.

Luftens arkitekter benytter naturmaterialer som kvister, gresstrå eller hull i trestammer og tak. De bruker nebbet til å legge materialene på plass, godt hjulpet av en fleksibel nakke og godt syn. De «limer» vanligvis sammen strukturen med søle, spindelvev eller spytt. I starten er reiret bare noen få kvister med noen gresstrå på toppen. Etter hvert bygges det på flere lag, og fuglen vever nye fibre inn i sidene fra innsiden. Dermed får redet den klassiske, skålformede fasongen.

Har mennesket noen gang vært nær utryddelse?

I dag finnes det mer enn sju milliarder eksemplarer av arten vår, men vi har ikke alltid vært så mange. Vår genetiske kode forteller oss om en art som en gang levde i stor fare. Med tanke på den lange tiden som har gått siden våre forfedre utviklet seg fra et apeliknende stadie (rundt fem millioner år siden), skulle en tro at det var betydelige genetiske forskjeller mellom oss mennesker, men det er det ikke. Det kan forklares med en alvorlig reduksjon i genbasen vår for rundt en million år siden. Det skjedde fordi arten vår ble redusert til en befolkning på beskjedne tusen stykker. Så ved minst én anledning har vi vært på randen av utryddelse.

Begge er objekter som går i bane rundt Sola, men kometene er laget av is, støv, steinmaterialer og organiske forbindelser, mens asteroidene er laget av metaller og stein. Asteroidene finnes for det meste i «asteroidebeltet» mellom banene til Mars og Jupiter, mens kometene finnes aller lengst ute i solsystemet. Kometene danner også en hale idet isen smelter og fordamper når de kommer nær Sola. Det skjer ikke hos asteroidene.

Hva er gitar­­strenger laget av?

De første gitarstrengene var laget av dyretarmer og silke, men i dag er de vanligvis laget av moderne materialer, deriblant polymerer som nylon og metaller som stål og bronse.

© Getty; Wiki/NASA

Hva er forskjellen på en komet og en asteroide?

Hvordan kobles et forsyningsromskip til Den internasjonale romstasjonen (ISS)?

Vi kan se kometer fra Jorda, og de har en hale av fordampet materiale bak seg.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 91

Det er flere ulike romskip som frakter forsyninger til ISS. Uansett hvilken type som brukes, så tar det mange timer å manøvrere det på plass i dokkingstasjonen i riktig hastighet med hjelp fra drivmotorer. Når det kommer i nærheten av ISS, er det noen romskip, f.eks. russiske Progress, som bruker et datastyrt system som kobler skipet automatisk til dokkingstasjonen. Andre forsyningsromskip, f.eks. japanske HTV, finner en posisjon i nærheten av ISS, og så sender mannskapet ut en robotarm som griper romskipet og fester det til dokkingstasjonen.

En robotarm fra ISS griper tak i et HTV forsyningsromskip under dokking.

Ny Vitenskap | 91

04.10.2018 14:37

HJER­NE­FYLL Polarlys oppstår når solvind treffer Jordas magnetfelt.

Hvorfor er det ikke polarlys nærmere ekvator?

Hvis du kunne se magnetfelter, ville Jorda se litt ut som en stavmagnet med feltlinjer ut fra Nord- og Sydpolen. De danner et beskyttende skjold som avleder innkommende vær fra verdensrommet, for eksempel solvind. Sola kaster ut stråler med ladede partikler, og disse klemmer på

magnetfeltet idet de passerer. Disse partiklene fyker langs feltlinjene på vei mot polene, der de svinger innover mot Jorda. Her krasjer de i gassene i atmosfæren og overfører energien til luften. Når gassene frigir energien igjen, kommer den ut som fargerike bunter av lys.

Hvilken bil var den første superbilen?

Mange eksperter er enige om at den første, moderne superbilen var Lamborghini Miura, en stilig sportsbil fra 1966 som var verdens raskeste, masseproduserte bil da den kom. Den introduserte designfunksjoner som er vanlige i superbiler i dag.

Men vi må ikke glemme at folk har kalt raske og kraftige biler «superbiler» helt siden 1920-tallet.

92 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 92

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:37

HJER­NE­FYLL

Hvorfor får noen materialer deg til å bli elektrisk?

Statisk elektrisitet dannes der materialer gnis mot hverandre og enten øker eller reduserer mengden negativt ladede elektroner. Dette bygger opp en negativ eller positiv lading, og den kan gjøre deg elektrisk når den lades ut. Noen materialer reduserer eller øker elektroner litt lettere enn andre, og det gjør deg mer utsatt for statisk elektrisitet.

Når begynte vi å drikke kaffe?

Den første, kjente henvisningen til kaffedrikking stammer fra en arabisk, medisinsk lærebok fra 900 e.Kr. Det var derimot ikke før på 1400-tallet at kaffeindustrien tok av på Den arabiske halvøy. Kaffehusene ble populære møteplasser der folk kunne drikke, sladre og lytte til musikk.

Disse sosiale navene spredte seg etter hvert utover i Europa, der kaffen fikk en blandet mottakelse. I 1600-tallets Venezia ble den kalt «Satans bitre oppfinnelse» helt til pave Klemens VIII ga drikken sin offisielle godkjennelse.

Hva gjør A-vitamin?

A-vitamin danner deler av det lysfølsomme pigmentet rhodopsin, som gjør det mulig for oss å se i halvmørke. Det er også med på å opprettholde immunsystemet, huden og slimhinnene i nesen, munnen og fordøyelsessystemet. A-vitaminmangel kan føre til blindhet, økt fare for infeksjon og tørr, skjellaktig hud, men det kan være farlig med for mye A-vitamin også. I 1913 var det en eventyrer i Antarktis som mistet livet etter å ha fått i seg for mye A-vitamin ved et uhell.

Han hadde spist hundelever.

Hvordan vibrerer telefoner?

Kaffehandelen startet på Den arabiske halvøy.

© Getty; Wiki/Andrew Bossi

Mange telefoner har en enkel motor som driver en ubalansert lamell som er festet til drivakselen. Denne ujevne vektfordelingen får telefonen til å vibrere når lamellen snurres raskt rundt.

Face­book: Facebook.com/Ny­Vi­ten­skap WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 93

E-post: post@nyvitenskap.no

Nett­si­de: www.nyvitenskap.no How It Works| 93 Ny Vitenskap 93

04.10.2018 14:37

NY VI­TEN­SKAP

06 2018

AK­TI­VI­TE­TER INSPIRIA science center | Sarpsborg

FIRST LEGO League INSPIRIA arrangerer lørdag den 10. november delfinalen av den årlige kunnskaps- og teknologiturneringen FIRST LEGO League for barn og unge. Vanlig senterprogram er noe redusert denne dagen, men det er uhyre spennende å følge de utrolig dyktige lagene! På søndag blir det fullt publikumsprogram der du i tillegg kan teste ut å programmere EV3-robot som ble brukt under konkurransen dagen før.

«Det er uhyre spennende å følge de utrolig dyktige lagene!»

Adventshelger Vi ser på julehøytiden med vitenskapelige briller og inviterer til koselig juleverksted med science-vri i adventshelgene.

FIREworks i romjulen Helgen 29. og 30. desember blir det igjen oppmerksomhet på vitenskapen bak fyrverkeri. På lørdag vil PK holde sitt populære oppskytingsshow og farge himmelen i mange farger! Og i etterkant kan du kjøpe ditt favorittfyrverkeri.

Bursdagsfeiring På INSPIRIA science center kan barnet ditt få en ­unik bursdags­feiring med ­vennene sine – samtidig som vi «sniker inn» nyttig kunnskap.

Velg ­mellom tre spennende temaer:

vårt nye programmeringsrom. Oppdragene passer til både jenter og gutter, og vi tilpasser oppdragene etter alderen på bursdagsgjengen.

ROBOTbursdag Liker du robot og programmering, er dette den perfekte bursdagen for deg!

Her lærer dere å programmere roboten BlueBot til å løse spennende oppgaver i

SLIMbursdag Ta med ­vennene dine på en klissete bursdagsfeiring og utfør noen riktig så slimete eksperimenter. Hvordan vil du at ditt perfekte slim skal være? Perfekt for

94 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 94

gutter og jenter som ikke er redd for å bli klissete! Alle barna får ta slimet de har laget med seg hjem.

LIPGLOSSbursdag Vil du ha en glossy bursdag der du og vennene dine lager hver deres egen lipgloss? Her lærer dere hvilke ingredienser som brukes, og hvordan dere faktisk lager en lipgloss – som du kan ta med deg hjem!

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:37

AK­TI­VI­TE­TER 1

1b

Vitensenteret Innlandet | Gjøvik 2

3

4a 4b

5

6

7 8 10 9

Vi­ten­sen­ter­for­en­in­gen De re­gio­na­le vi­ten­sent­re­ne er: 1

Nord­norsk vi­ten­sen­ter

Hansinse Hansens veg 17, 9019 Tromsø Tlf: 77 62 09 45 1b Nord­norsk vi­ten­sen­ter avd. Finn­mark 2 Vi­ten­sen­te­ret i Trondheim

Kon­gens gate 1, 7400 Trondheim Tlf: 73 59 61 23 3

VilVite

Thormøhlens gate 51, 5006 Bergen Tlf: 55 59 45 00 4a

Jær­mu­se­et Vi­ten­fa­brik­ken

Stor­ga­ta 28, 4307 Sandnes Tlf: 47 77 60 20 4b

Jær­mu­se­et Vitengarden

Kviavegen 99, 4367 Nær­bø Tlf: 47 77 60 20 5

Vi­ten­sen­te­ret Sør­lan­det

Kyst­vei­en 2, 4841 Arendal Tlf: 37 00 67 67 6

DuVerden

Toll­bu­ga­ta 23, 3933 Pors­grunn Tlf: 95 42 89 59 7

Kodehelg Helgen 17. og 18. november er det kodehelg på Vitensenteret Innlandet.

Det er gratis inngang for hele familien både lørdag og søndag. Våre pedagoger lærer bort blokkprogrammering i Scratch til barn og foresatte som gjør en i stand til å lage spill og animasjoner.

Hele senteret er åpent, og voksne kan høre et foredrag med temaet «Barnas trygghet på nett».

Vi har også åpent for alle i juleferien, åpningstidene vil bli oppgitt på vår webside i desember.

«Våre pedagoger lærer bort blokkprogrammering i Scratch» WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 95

Vi­ten­sen­te­ret Inn­lan­det

Bren­ne­ri­ga­ta 1, 2815 Gjø­vik Tlf: 95 90 11 11

8 Oslo Vi­ten­sen­ter, Norsk Tek­nisk Museum

Kjels­ås­vei­en 143, 0491 Oslo Tlf: 22 79 60 00 9

IN­SPI­RIA scien­ce center

Bjørn­stad­vei­en 16, 1712 Grå­lum Tlf: 03245 / 69 13 93 00 10

Vitenparken Campus Ås

Fredrik A. Dahlsv. 8, 1430 Ås Tlf: 64 80 86 00

Mer info på www.vitensenter.no

Ny Vitenskap | 95

04.10.2018 14:37

NY VI­TEN­SKAP

06 2018

AK­TI­VI­TE­TER VilVite | Bergen

Hurra for farger!

VilVite markerer november som er en solfattig måned med farger og kreativitet. I helgene blir det show og verkstedsaktiviteter som setter farge på hverdagen!

I hele november fram til 25. november setter vi søkelyset på farger. Alle aldre inviteres til vitenshow. Nytt av året er fortellerstunden for de minste om Vilmer og Heks Agons tårn. Historien er om Vilmer som skal på fjelltur og havner i et kaleidoskop! Hvordan ser da verden ut?

Skaperhagen er for deg som vil løse oppdrag alene eller i fellesskap med andre. Dette er en arena for å tenke, eksperimentere, og fremfor alt, å ha det gøy!

«På VilVite er vi ekstra glade i naturvitenskapelig juletrepynt, så her blir det både matematikk og geometri som tema for pynten»

Kom i julestemning med juleverksted i Juletreskogen Velkommen til en magisk førjulsopplevelse for små og store. I helgene blir det både juleverksted i Juletreskogen og vitenshow.

Fra 1. desember har vi satt opp en stor juletreskog på VilVite. Inne i skogen kan du bli med på juleverksted og lage juletrepynt til trær i Juletreskogen eller til å ta med deg hjem. På VilVite er vi ekstra glade i naturvitenskapelig juletrepynt, så her blir det både matematikk og geometri som tema for pynten. På en tur gjennom Juletreskogen kan du også lære om juletrærne; om ulike arter og hvilke insekter som bor i dem.

Juleverkstedet er åpent kl. 11–16 i helgene og passer best for barn fra 8 år eller 6 år i følge med voksne.

I samme periode blir det julevitenshow kl. 12 og 15 hver helg. Julenissen trenger en hjelper til å dele ut alle julegavene på julaften. Med ulike eksperimenter konkurrerer doktor Pyro og professor Nix om å bli nissens utvalgte hjelper – og du er med på å bestemme hvem som vinner og dermed blir nissens utvalgte hjelper.

Skaperhagen – kreativt verksted for utforsking og skaperglede Velkommen til Skaperhagen! Her får du oppdrag som du kan løse på mange ulike og kreative måter. Du får ingen oppskrift, men mye materiell du kan eksperimentere med. Du jobber på arbeidsstasjonen og tester løsningen din på teststasjonen. Her får du tenke, eksperimentere – og fremfor alt: ha det moro!

Verkstedet er åpent kl. 12.30, 13.30 og 14.30 i alle helger i januar.

96 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 96

WWW.NYVITENSKAP.NO

04.10.2018 14:37

AK­TI­VI­TE­TER

DuVerden | Porsgrunn

«Det er bare fantasien som setter grenser!»

Spennende høst hos DuVerden Bli med på en spennende høst på DuVerden når vi den 31. august åpner opp dørene for Prosjekt Fantasi! Equinor har laget en oppfinnerkonkurranse der barn har fått bruke kreativiteten sin til å finne løsninger på forskjellige problemer i hverdagen. De oppfinnelsene som har vunnet konkurran-

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV6-041018 korrekturlest.indd 97

sen, kommer nå til å bli stilt ut i DuVerdens utstilling.

Kom inn og prøv de forskjellige morsomme oppfinnelsene! Vi kommer også til ha et oppfinnerverksted der dere kan få lage deres egen design og prototyp av oppfinnelser.

Det er bare fantasien som setter grenser!

I tillegg til dette kan du utforske vår lærerike og spennende utstilling. Du kan også oppdage livet i sjøen og dinosaurenes verden i vår 3D-kino! Hvem vet, kanskje vi prøver noen morsomme eksperimenter i tillegg? Vi ses på DuVerden vitensenter i Porsgrunn!

Ny Vitenskap | 97

04.10.2018 14:38

NY VI­TEN­SKAP

06 2018

AK­TI­VI­TE­TER Nordnorsk vitensenter | Tromsø

Vår magiske stjernehimmel Det blir ei spennende førjulstid på Nordnorsk vitensenter for besøkende i alle aldre. Hver søndag i hele november blir det stjernevandring i Nordlysplanetariet, hvor vi blir kjent med noen av de mange stjernebildene du kan se på høsten og vinteren. Mulighetene er nok også til stede for lengre reiser ut i solsystemet, galaksen og universet. I adventstida blir det julegaveverksted med et tilsnitt av matematikk og koding. Her får

de besøkende lage flotte produkter i Skaperverkstedet til gaver og julepynt. For øvrig er Nordnorsk vitensenter åpent hver dag fra 11–16, med faste visninger

av spektakulært nordlys. Nordnorsk vitensenter har åpent Skaperverkstedet for barn og ungdom hver uke, rikt utstyrt med verktøy og kreative aktiviteter.

«Mulighetene er nok også til stede for lengre reiser ut i solsystemet, galaksen og universet»

98 | Ny Vitenskap

NV6-041018 korrekturlest.indd 98

04.10.2018 14:38

Nes­te ut­ga­ve i salg fra 2. januar Musikk- iPhone DNA XS Max

PlayStation

Apple

Classic Sony Watch 4 kaster seg på retroEn av de beste konsolltrenden i passe smartklokkene har tid til julehandelen blitt enda bedre.

TETT PÅ

ISSN 2464-1359

1901

Innfrir Apples Få en Spotifyspilleliste tilpasset nyeste flaggskip?

Vi har testet.

DNA-et ditt

06 18

FYSIKKEN BAK

0 10 sider

julestort mer num UTVIDET VIRKELIGHET

VI REISER RASKERE ENN LYDEN

ROBOTREVOLUSJON

VELKOMMEN TIL NESTE GENERASJON

CHIP I HJERNEN – ALLTID PÅ NETT

FARTSDEM NER

006

Hvilken hyperbil er best?

2301

84006

HISTORIE/VITENSKAP

bc

Ny Vitenskap Nr. 06-2018 kr 79.90,-

HELT SELVKJØRENDE BILER

7 023060 323011

KAN VI REDDE SKOGENE VÅRE?

NYHET: tester og anbefalinger fra

BOTOX

– verdens mest giftige stoff

Å LEVE PÅ MARS – slik øver vi på jorda

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

NV618CoverNov1.indd 1

04.10.2018 14:13

I sam­ar­beid med vitensentrene:

Ny Vi­ten­skap sam­ar­beider med de re­gio­na­le vi­ten­sent­re­ne om innhold i magasinet. Med vi­ten­sent­re­nes 200 med­ar­bei­de­re får vi høy fag­li­g kom­pe­tan­se og kan pre­sen­te­re spen­ nen­de ny­he­ter in­nen forsk­ning og ut­vik­ling i Norge.

Ma­ga­si­net er en vi­de­re­fø­ring av Hvor­dan det vir­ker.

Ut­gi­ver: Orage AS Org.nr. 998701023 Jarlsøveien 50, 3124 Tøns­berg Tlf. E-post:

47466000 post@orage.no

Tlf. kundeservice: 67217921 E-post: nyvitenskap@aboservice.no Re­dak­tør: Line Ther­kel­sen Fagansv.: Geir End­re­gard Design: Jeanette Hanvik, Bens Aarø Opp­lag: 25 000 An­non­ser: E-post:

om s e n e t n e Eksperim t verden forandre

Apenes heltinne:

JANE GOODALL

Trykk:

Thomas Bjällhag thomas@orage.no Artko

Ny Vi­ten­skap er ut­gitt på li­sens fra Future Publishing Li­mi­ted. Alle ret­tig­he­ ter i det li­sen­sier­te ma­te­ria­let, her­un­der nav­net How it Works, til­hø­rer Future Publishing Li­mi­ted, og det kan ikke re­ pro­du­se­res, ver­ken helt el­ler del­vis, uten skrift­lig sam­tyk­ke fra Future Publishing Li­mi­ted. ©2018 Future Publishing Limited. www.futureplc.com Bildene på forsiden av magasinet krediteres: © Thinkstock, Getty Images.

60 ÅR Face­book: Facebook.com/Ny­Vi­ten­skap

NV6-041018 korrekturlest.indd 99

Leonardo DaVincis

GENISTREKER E-post: post@nyvitenskap.no

Nettside: www.nyvitenskap.no

04.10.2018 14:38

Likte du det du leste?

Prøv én måned gratis på www.bokasin.no* *Bokasin.no er et nettsted med flere hundre spennende temabøker (bokasiner). På nettstedet finner du interessante artikler fra bokasinene, mens tilgang til alle temabøkene får du ved abonnere for 49,- per måned - inkl. tre valgfrie papirutgaver per år.

Prøv: Den første måneden er gratis! Les mer om introduksjonstilbudet på bokasin.no!

På bokasin.no finner du temabøker fra BBC, TopGear, Lonely Planet, Men´s Health, Animal Planet, National Geographic og mye mer - på norsk :-)

Eksempler på kjente og populære serier:

Helse, trening og velvære. Prøv bokasin.no en måned gratis. Klikk her!

Vitenskap og historie:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 230x297.indd 2

08.01.2018 15:10

Krigshistorie og krim. Prøv bokasin.no en måned gratis. Klikk her!

Trening, løping og sykling:

Underholdning, interesser og håndbøker:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 230x297.indd 3

08.01.2018 15:10

Barn og unge:

Eksempler på andre tema-bøker:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 230x297.indd 4

08.01.2018 15:10

Eksempler på flere tema-bøker:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 230x297.indd 5

08.01.2018 15:11

Hva bringer framtiden?

Hvordan stopper vi klimaendringene? Vil roboter ta over for oss? Kan vi leve på Mars? Hvorfor utryddes froskene? Kan vi få superkrefter?

SPAR

320,ALPRIS NORM

419,-

Abonner på Ny Vitenskap og få med deg spennende nyheter innen forskning og utvikling

3 utgaver for kun 99,(Normalpris 419,-) NEun PusEog Nept JEMUran ETT PÅ T ISK

ke til l tilba e vi kern Fors

Dng RO usta

TFord M HO nye et på ECH nser HI-TUnder pa

ISS

N 246

4-1359

03 18

haug Bor illiard ete mant en m ny hv Nor– metteer med nesk men

18 0S ID ER

KROPPEN

1829

NYVITENSKAP

e

les E e å R HEL My ENDE FO N EN SP

N ILIE er FAM100 sid

7 ÅR DET E EN TAR RDØY IS? Å FOTYGG

KROPPEN NYVITENSKAP

AUVAT

ING KN RS FO LIG R ÅR RIE R, D EO TE ST HE JON Y E N AS SK PIR AL NS R F KO SLØ & AV

N VI KU

10% AV

AV

?

EN RN HJE

ER UM RD BLI ILL? SP EO VID AV

ELIG LD VO

EN DINGS? ELANTRIK MÅN LM VAR RE FI BA HORN ENE? KING EN kap E VI HJELM Vitens 8 Ny 201 HADD PÅ 03- Nr. 3

7 023

bc

90, AP kr 79.

SK

00

81

FER GLY EO I| G 2301 YM LK ISBN: 978-82-8343-321-0 SS A

060

323

EN

003

HIST

HVA SKJER NÅR VI BLIR

TE GAMLE? ORS TF DIETVEÅR L R

ne er reg mm e bemi ko na atiker tsu tem ma r neste nå

IE/VIT

1

7 023060 021818

orage.no

74007

BEDRE HELSE

HVA BØR JEG SPISE?

Gratis bok ste e før viktig t liv de i dit på dene ne Vi ser 12 må

orage.no

d

.ind

rNo

ove

18C

IKKE IG Å US? FARL OD DET FLYM ER UKE BR

Nå r og I| P hvo RER K LU NS OJA kan

SMITTE-

EPIDEMIER

TANKER?

KE TSE I TÅ KE ORSUUNAM RIS ÅF T ETA EN LAN

| TR

LES OM

ANATOMI KROPPEN I ARBEID

KAN VI LESE

OR

011

PLU NV3

• Ny vitenskap om KROPPEN •

ER UK BR

Best-r lgplaeg se Nytt op

FÅ DU E KAN ISM ?

ER KSIN

Vil du vite mer om immunforsvaret? Om lykke kan kjøpes? Vi presenterer 180 fargerike sider som vil forklare deg det meste du lurte på om den fantastiske menneskekroppen vår.

18

4.20

23.0

6

09:0

VI SER NÆRMERE PÅ

GENER

HVA ER LYKKE? 1735 Kr. 179,00 bc 2181 007 FAKTA

MUSKELKRAFT

YOGA VI GUIDER DEG

Supertilbud for nye abonnenter! Bestill 3 utgaver av Ny Vitenskap for kun kr 99,og få boka NY VITENSKAP KROPPEN helt uten ekstra kostnad (verdi 179,-).

Bestill på nyvitenskap.no.

Kan også bestilles på tlf.: 67 21 79 21 Tilbudet gjelder for nye abonnenter. Abonnementet er løpende og fortsetter automatisk til oppsigelse. Det er ingen bindingstid på abonnementet.

Prisen er inkludert porto, både på ekstra bok og månedlige magasiner.

NV6-041018 korrekturlest.indd 100

04.10.2018 14:38