Ny Vitenskap #5 2018

NYHET: tester og anbefalinger fra

Norsk Nikon batteri- lanserer teknologi Coolpix P1000

Surface Go. Skal ta opp konkurransen med iPad

med rekordlang 125x zoom

million kontoer per dag for å holde feeden din ren.

ISSN 2464-1359

1845

Elbil med 1000 km rekkevidde

Microsoft Twitter lanserer rimelig fjerner én

05 18

TETT PÅ

!

WILL SMITH i ny naturserie

Bli med bak scenen i Nat. Geos nye dokumentar!

Ren luft Vind- og solenergi Mobil øy Intern el-transport Selvforsynt med mat

Urban framtid med

FLYTENDE 005

HISTORIE/VITENSKAP

Ny Vitenskap Nr. 05-2018 kr 79.90,-

7bc 023060 2301 323011

7 023060 323011

83005

83005

BYER

Bærekraftig og miljøvennlig Høyteknologisk design Visjonær arkitektur

ENZYM SOM SPISER PLAST

PETERSKIRKEN

Ny oppdagelse kan løse vårt Historien bak katedralens arkitektur og kunstskatter globale plastproblem

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 1

KJEMI I SMINKE OG HUDPLEIE

Hva virker og hvorfor? Holder reklamen det den lover?

ELON MUSK:

BYGGER DEN ULTIMATE RAKETTEN STØRRE BEDRE BILLIGERE 19.07.2018 10:57

Nyhet! Nå alt på ett sted www.bokasin.no Les på mobil, nettbrett eller PC

Kun

49,per md.

Første måned GRATIS! Ingen binding – ingen kredittkort - ingen krav til kjøp.

2 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 2

Få ubegrenset tilgang til flere hundre spennende artikler og temabøker fra bl.a. BBC, TopGear, Lonely Planet, Men’s Health og Animal Planet

Kun god lesing WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 10:57

VEL­KOM­MEN

Kjæ­re le­ser!

Denne høsten er jeg stolt av å kunne presentere en ny spalte fra TechRadar. TechRadar.com er et av verdens største og mest anerkjente nettsteder som presenterer produkttester og nyheter innen teknologi. TechRadar publiseres av samme redaksjon som Ny Vitenskap, og vi kan derfor dele de mest spennende nyhetene og de beste anbefalingene i vårt magasin. Ta en titt på TechRadar.com!

befolkning fikk nye muligheter. Du kan lese om bragden i vår transportartikkel om Den transsibirske jernbanen.

I høstens romfartsartikkel finner vi dessuten ut hva som må til for å bygge den ultimate raketten, og hvordan Elon Musk skal bygge raskere, bedre og billigere.

Det er ikke alle «framskritt» i historien som vi er stolte av. Et mørkt kapittel fra andre verdenskrig er Manhattenprosjektet.

I historieseksjonen denne gangen blir du kjent med den intense forskningen som skulle endre verden for alltid; da våre fremste tenkere skapte det kraftigste våpen vi hadde sett: atombomben. Denne delen av vår fortid viser hvor viktig det er å reflektere over utviklingens etiske sider. Ikke all utvikling er av det gode.

«One Strange Rock ... introduserer den legendariske Will Smith som Attenboroughs arvtager»

Når Hollywood behandler et emne, så gjør de det skikkelig, og naturdokumentarer er ikke noe unntak. Den fantastiske nye serien One Strange Rock er produsert av Darren Aronofsky og introduserer den legendariske Will Smith som Attenboroughs arvtager som vert og fortellerstemme i naturprogrammer.

I dokumentaren One Strange Rock får vi se Jorda fra synsvinkelen til et team av inspirerende astronauter. I artikkelen går vi bak kulissene til dette spektakulære showet som introduserer Jorda for oss på en helt ny måte. I to av episodene besøker faktisk National Geographic Norge, henholdsvis Svalbard og Kautokeino.

I 1904 klarte russerne det umulige. Etter flere tiårs arbeid åpnet de verdens lengste jernbanestrekning, Den transsibirske jernbanen. Denne russiske triumfen knyttet øst og vest sammen, samtidig som Russlands WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 3

Med det vil jeg ønske dere en god lesing og god høst.

RE­DAK­TØR

Line Ther­kel­sen

Ny Vitenskap | 3

19.07.2018 10:57

INN­HOLD

«Jakten på miljøvennlige og selvoppholdende alternativer til landbaserte byer har begynt»

18

ROM­FART

TEKNOLOGI 18 Flytende byer Kan byer på havet bli redningen når

landbyene blir overbefolket?

HIS­TO­RIE

44 Hvordan bygge den ultimate raketten?

Megarakettene som kan skyte romfartøy til Månen, Mars og enda lenger.

MIL­JØ

dokumentar på National Geografic.

FORSK­NING

64 Peterskirken i Roma 68 Skrivemaskinen

TRANSPORT 52 Den transsibirske jernbanen Et russisk eventyr ble Europas

I 1945 slapp USA løs det kraftigste våpenet verden noensinne hadde sett, atombomben.

62 Duellering

50 Tenk om vi byttet ut Sola!

26 En merkelig stein Will Smith er aktuell med ny natur-

56 Manhattanprosjektet

70 Historien om Mary Anning

port til Østen.

34 Matlaging er vitenskap Vi tar en titt på kjemiske prosesser som skjer på kjøkkenet når vi lager mat.

38 Kjemi i kosmetikken 40 Baser og syrer 42 Dansens fysikk 43 Det stilleste stedet på Jorda

4 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 4

38

Kjemi i kosmetikken

19.07.2018 10:57

52

44

Den ultimate raketten

34

Matlaging er vitenskap

Den transsibirske jernbanen

FAS­TE SPAL­TER

08 Glo­balt blikk Kort om sis­te nytt in­nen rom­fart, tek­no­lo­gi og forsk­ning.

16 Nytt fra TechRadar De kule tin­ge­ne vi har lært fra Tech-Radar den­ne må­ne­den.

72 Hjernefyll Er det mulig å dressere en katt?

Hvorfor ble EU dannet? Veier muskler egentlig mer enn fett? Her sva­rer vi på alle dine nys­gjer­ri­ge spørs­mål. Send gjer­ne inn spørs­mål til line@orage.no.

78 Vi­ten­sent­re­ne Se ak­ti­vi­te­te­ne på de for­skjel­li­ge vi­ten­sent­re­ne rundt om i lan­det.

56

26

En merkelig stein

Manhattanprosjektet

ABONNER

NÅ!

Bestill på

nyvitenskap.no

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 5

19.07.2018 10:57

Vi er skamløst oppslukt av forbruker­ teknologi. Kom på besøk, og få siste nytt fra tech-verdenen!

• Dyptpløyende gadget-testing • Ferske tech-nyheter og rykter • Gjennomarbeidede kjøpeguider

techradar.com

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 6

19.07.2018 10:58

Satsing på koding og skaperverksteder I disse dager begynner ca. 63 000 barn i første klasse rundt om i landets ca. 3000 skoler. Alle spente og de fleste med stor forventning til at skolen, det blir store greier, det. Dessverre er det slik at ganske mange av dem kommer til å like skolen mindre og mindre, og kanskje mest skremmende kommer mange til å føle at skolen ikke er relevant for dem. Når vi kommer til videregående, er det er frafall på 27 prosent (ikke fullført i løpet av fem år). 78 prosent av jentene fullfører, men bare 67 prosent av guttene. I enkelte fylker er statistikken betydelig verre. Dette bekymrer, med rette, mange.

I høst settes det i gang to tiltak som involverer landets regionale vitensentre, og som vi håper kan bidra til å snu utviklingen. Regjeringen har bestemt seg for å la vitensentrene få en sentral rolle i implementering av det de kaller Den teknologiske skolesekken. Vitensentrene får fra og med i høst 10 millioner NOK per år til å gi et nytt tilbud til elever på 5.–7. trinn, fra Kunnskapsdepartementet via Utdanningsdirektoratet. Dette skal blant annet inneholde programmering og koding, enten på sentrene eller på skolen der elevene går. I disse dager planlegges detaljene der målsettingen er å nå alle elever med tilbudet.

Elevene skal få ca. 20 timer i løpet av 5., 6. eller 7. trinn. Vårt ønske er at dette blir et effektivt påfyll i tillegg til det skolene selv gjennomfører, og selvsagt levert på en måte som begeistrer og gir mestringsfølelse for elevene.

Elevene må selv kode/programmere og WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 7

få noe til å virke i samarbeid med andre elever og med aktivitetspedagogikken som vitensentrene er blitt så kjent for. Opplegget skal også gi lærerne som følger elevene en hands-on opplæring i programmering og undervisningsteknikker i så måte og med nettbasert støtteverktøy. Dette håper vi vil senke terskelen som mange har for å undervise innen teknologi. Tilbudet skal drives i fem år i første omgang.

I tillegg til dette, som er en direkte leveranse for å nå alle elever og lærere i hele landet med et nytt tilbud, har vitensentrene sammen med naturfagsentrene fått et 3-årig prosjekt samlet til 15 millioner NOK. Her er hensikten å utvikle nye gode undervisningsmetoder for skaperveksteder i grunnskole og videregående. Vitensentrene har etablert slike skaperverksteder, og nå er tiden kommet for å jobbe systematisk med å utvikle enda bedre undervisningsløsninger med pedagogisk kontrollert tilnærming til bruk både på sentrene og ute på skolene. Flere av sentrene bruker allerede sine skaperveksteder til å gi elever i videregående gode læringsarenaer i teknologi og forskningslære, og det blomstrer i kreativitet på alle mulighetene. Nå får vi anledning til å bli enda bedre sammen.

Vitensentrene er spredt over hele landet og kan nå alle elever i Norge. Noen steder med oppsøkende virksomhet, men de fleste gjennom besøk på sentrene i kombinasjon med for- og etterarbeid på skolene. Dette gjør også at en virkelig får testet sentrene som et nasjonalt virkemiddel som effektivt supplerer og forsterker det som skolene selv leverer. Når

vi gjennom faglig samarbeid med relevante miljøer kan koordinere en tilnærmet lik leveranse landet rundt, blir sentrene et interessant, supplerende virkemiddel til det skolene selv utfører. Slike partnere trenger vi for norsk skole framover.

I Ny Vitenskap presenteres, også i dette nummeret, visjoner for nye teknologiske løsninger, og mange som stadig ser dagens lys. Det er ingen tvil om at den teknologiske utviklingen ruller veldig fort. Derfor trenger vi unge med kunnskap om programmering og teknologi som er bedre enn det de får fra skolen i dag. Dette gjør den satsingen som nå kommer, så viktig. Det er kanskje små skritt, men viktige for at norske barn i framtiden både fullfører skole, opplever den som relevant og faktisk opprettholder lærelyst gjennom både ungdomstrinn og videregående. Vitensentrene skal hvert fall brette opp ermene ekstra framover og gjøre vårt for at teknologikompetansen hos elever og lærere økes.

Geir End­re­gard Fag­an­svar­lig for vi­ten­sent­re­nes sam­ar­beid med Ny Vi­ten­skap Di­rek­tør IN­SPI­R IA scien­ce cen­ter

Ny Vitenskap | 7

19.07.2018 10:58

NY VI­TEN­SKAP

05 2018

GLO­BALT BLIKK FORSKNING

Modifisert enzym som spiser plast Kan denne nye oppdagelsen løse vårt globale plastproblem?

Et enzym som kan fordøye noe av den vanligste og mest forurensende plasten, er utviklet av et team med forskere fra Universitetet i Portsmouth i Storbritannia og det amerikanske energidepartementets nasjonale laboratorium for fornybar energi.

Siden plastens popularitet skjøt i været på 50-tallet, er det blitt produsert om lag 8,3 tonn av dette materialet.

Polyetylentereftalat (PET) er bare en av de mange typene plast som det tar hundrevis av år å bryte ned, og kanskje kan det nykonstruerte enzymet være løsningen på det enorme problemet med plastforurensning. Det ble nylig

oppdaget at enzymet kalt PETase spiser plast av typen PET. Under testing og konstruksjon av 3D-modeller fikk forskerne ved en tilfeldighet enzymet til å bryte ned plasten på en mye raskere måte enn hva det gjør i sin naturlige form.

«Tilfeldigheter spiller ofte en viktig rolle i grunnleggende vitenskapelig forskning, og det vi oppdaget her, er ikke noe unntak fra regelen», sier professor McGeehan i en pressemelding. Han er direktør ved instituttet for biologisk og biomedisinsk vitenskap ved universitetet i Portsmouth.

For å finne fram til enzymets struktur

modifiserte forskerne aminosyrenes aktive seter (bindingsstedet), og denne endringen forbedret nedbrytningen av PET-plasten.

«Selv om forbedringen er beskjeden, kan vi ut fra denne uventede oppdagelsen anta at det vil være mulig å gjøre disse enzymene enda mer effektive. Vi er derfor kommet nærmere en løsning på det endeløse havet av plastsøppel», sier McGeehan. Forskerne arbeider nå videre for å kunne redusere tiden det tar å bryte ned plast for bruk i industrien.

Det modifiserte enzymet arbeider seg gjennom plasthavet rundt seg.

8 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 8

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 10:58

GLO­BALT BLIKK

Et nærblikk på det plastspisende enzymet

Vi har produsert 8,3 milliarder tonn med plast så langt.

Av dette har 6,3 milliarder tonn blitt til søppel.

For å se PETase-enzymet på molekylnivå benyttet forskerne det britiske anlegget for synkrotonstråling, Diamond Light Source (DLS). Synkrotonen er et slags enormt mikroskop som får elektronene til å akselerere og gi fra seg lys som er ti milliarder ganger sterkere enn Sola. Dette lyset blir så sendt til ulike laboratorier.

Etter å ha samlet en stor mengde med PETase ble enzymet krystallisert og deretter utsatt for røntgenkrystallografi ved DLS. Denne prosessen bruker diffraksjon av røntgenstråler for å beregne posisjonen til hvert atom og danne en 3D-modell av enzymmolekylet.

«Diamond Light Source bidro nylig til å lage en av de mest avanserte røntgenstrålene i verden. Ved å ha tilgang til dette anlegget fikk vi mulighet til å se en ufattelig detaljert 3D-versjon av atomstrukturen til PETase. Da vi fikk mulighet til å se hvordan denne biologiske katalysatoren var satt sammen, kunne vi skape et mer energisk og effektivt enzym», forteller professor McGeehan.

© Dennis Schroeder/NREL; Getty

Plastmolekylene blir brutt ned når de går gjennom bindingsstedet til enzymet PETase.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 9

Ny Vitenskap | 9

19.07.2018 10:58

NY VI­TEN­SKAP

05 2018

GLO­BALT BLIKK FORSKNING

Forskerne har oppdaget helt unike blåhvaler på New Zealand En stim blåhvaler som svømmer langs kysten mellom New Zealands nordlige og sørlige øy, er genetisk ulike andre medlemmer av samme art.

E

n artikkel som ble publisert i magasinet Endangered Species Research, har meldt at en stim blåhvaler på New Zealand kan være helt genetisk ulik alle andre blåhvalbestander. Rapporten kommer etter den kontroversielle beslutningen fra New Zealands myndigheter om å gi tillatelse til utvinning av jernsand fra sjøbunnen, noe som potensielt kan forstyrre dyre- og plantelivet i området.

Leigh Torres er hovedetterforsker hos Oregon State Universitys institutt for marine pattedyr og medforfatter av artikkelen. Hun mener at blåhvalen muligens har tilhold i South Taranaki-bukta (STB), havområdet mellom de to hovedøyene på New Zealand.

Torres mistenkte at hvalene har slått seg til der på grunn av rikelig tilgang på føde, men hennes hypotese gikk på tvers av den tradisjonelle oppfatningen om at blåhvalen er en streifende art som ikke holder seg i ro i ett bestemt område.

Sammen med doktoranden Dawn Barlow satte Torres i gang undersøkelser for å finne ut om hvalene var stimer på vandring fra for eksempel Australia, eller om de var en egen bestand av hval fra New Zealand. Teamene brukte vevsprøver for å analysere genene til hvalene i stimen, sammenliknet bilder av hvaler fra andre regioner og lyttet til opptak fra undervannsmikrofoner som var satt ut i området.

10 | Ny Vi­ten­skap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 10

«Vi hørte aldri kallelyder fra australsk blåhval – bare fra den lokale bestanden ved New Zealand», forklarte Torres i en pressemelding. «Da vi tok vevsprøver av enkelte hvaler, fant vi i tillegg ut at de skiller seg genetisk fra andre blåhvalbestander.»

Forskningen førte til at de identifiserte 151 genetisk særegne blåhvaler fra New Zealand mellom 2004 og 2017, men de anslår at det finnes minst 718 i området.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 10:58

GLO­BALT BLIKK

«Hennes hypotese gikk på tvers av den tradisjonelle oppfatningen om at blåhvalen er en streifende art»

Blåhvalen er en utrydningstruet art på grunn av klimaendringer og rasering av deres naturlige habitat. Forskerne prøver iherdig å forstå denne arten, slik at de kan øke bevaringsinnsatsen og beskytte disse praktfulle pattedyrene.

En måte vi kan lære mer om blåhvalen på, er å benytte undervannsmikrofoner som tar opp sang og kallerop. På den måten kan man bedre forstå adferden dens. Hvalens sang er så kraftig at den kan kommunisere med andre hvaler som er 100 kilometer unna.

Tidligere studier av hvalens lyder har avslørt at kalleropene endrer seg avhengig av tidspunkt på dagen og årstid.

Forskerne tror også at kortere kallerop brukes til å kommunisere med andre medlemmer av arten i nærheten, mens hele hvalsanger synges for å kommunisere over lengre avstander.

© Getty

Blåhvalens sang

Blåhvalen filtrerer krill fra vannet gjennom et nett av barder i munnen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 11

Ny Vi­ten­skap | 11

19.07.2018 10:58

Helikoptere t vil festet til lete være fartøyet Mars 2020 .

ROMFART

NASA skal sette ut et helikopter på Mars Romfartsorganisasjonen vil kartlegge Den røde planeten.

D

et har vært 54 romferder til Mars, men bare 23 har hatt en vellykket landing og unngått problemer etter touchdown.

Likevel har ikke NASA latt det stoppe dem i deres forsøk på å forstå og utforske den mystiske planeten. Romfartsorganisasjonens neste letefartøy til Mars – Mars 2020 – skal ha med seg et lite, selvstyrende helikopter på buken, klart til å settes i arbeid på overflaten.

NASAs administrator Jim Bridenstine har kommentert i en pressemelding: «Tanken på et helikopter som flyr over en annen planet, er ganske spennende. Mars-helikopteret lover mye for framtidens naturvitenskap, oppdagelse og utforskningsekspedisjoner til Mars.»

Utviklingen av Mars-helikopteret startet i august 2013 i NASAs jetmotorlaboratorium.

Teamet har brukt fire år på å optimalisere teknologien, og de har designet, omdesignet og testet den bitte lille roboten som en dag skal fly

over Den røde planeten. Den veier mindre enn 1,8 kilo, men vil være kraftig nok til å kunne entre den tynne atmosfæren på Mars. Dette gjør det vanskeligere å få oppdrift, så helikopteret vil ha to kontraroterende rotorer.

Disse vil rotere 3000 omdreininger i minuttet – rundt ti ganger mer enn et helikopter på Jorda.

Så fort den har landet trygt på Den røde planeten, vil NASA starte en 30-dagers flykampanje på inntil fem flyturer. De kan variere fra 30-sekunders vertikal kretsing (tre meter over bakken) til 90-sekunders flyturer over noen få hundre meter. Med dette starter en helt ny æra med utforskning av Mars.

Mars-helikopteret vil bli det første forsøket på å fly en selvstyrende romsonde på en annen planet.

HISTORIE

Jurafossil er den manglende linken i krokodillens slektstre Et fossil som opprinnelig ble gravd ut nordvest i Ungarn i 1996, har blitt undersøkt av et team paleontologer og er nå identifisert som en ny art, Magyarosuchus fitosi. Denne urgamle, manglende krypdyrlinken deler morfologiske egenskaper med to separate familier av prehistoriske krokodiller.

MILJØ

NASA fullfører flyundersøkelser av isen i Arktis Operasjon IceBridge, NASAs oppdrag med å overvåke endringer i polarisen, er ferdig med å kartlegge det vestlige bassenget av Nordishavet (Polhavet) og Grønlands raskest smeltende isbreer. Kartleggingen startet 22. mars og var ferdig 2. mai.

12 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 12

TRANSPORT

Britene får lov til å fjernparkere bilene sine Nye lover i Storbritannia gir bilførere lov til å bruke fjernstyrt parkeringsteknologi på britiske veier. Den britiske veitrafikkloven er oppdatert og tillater nå bruk av førerassistert teknologi, deriblant smarttelefonapper som kan parkere biler.

Transportminister Jesse Norman uttalte: «Vi vil fortsette å revidere lovene for å sikre at bilistene kan nyte godt av disse nye verktøyene på en sikker måte.»

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 10:58

FORSKNING

Ett egg om dagen holder doktoren unna

Den siste egg-studien hadde over 500 000 deltagere og er en av de største som er gjennomført.

Enda en studie belyser helsefordelene ved å spise egg.

I

perioden mellom 2004 og 2008 rekrutterte kinesiske forskere over en halv million mennesker til en studie der de undersøkte helsefordeler ved å spise egg. De fant ut at de som spiste i gjennomsnitt ett egg hver dag, hadde lavere risiko for slag og hjerte- og karsykdommer sammenliknet med dem som nesten aldri spiste egg.

Disse funnene tilbakeviser enkelte andre forskningsfunn som hevdet at det er en sammenheng mellom å spise egg og slag/hjertesykdom fordi egg inneholder så mye kolesterol. De fleste av disse tidligere studiene hadde langt færre deltagere, noe som kan gjøre det vanskelig å trekke sikre konklusjoner.

TEKNOLOGI

Roboter setter sammen verdens minste mikrohus Dette huset er tynnere enn et menneskehår og viser potensialet med nanoteknologi.

E

t team ingeniører fra Femto-ST Institute i Frankrike har satt sammen verdens minste hus ved hjelp av et nytt mikrorobotikksystem. Det ble omtalt i Journal of Vacuum Science and Technology A forrige måned, og forskerteamet konstruerte det mikroskopiske mesterstykket på en optisk fiber ved hjelp av en

skarpfokusert ionstråle, et gassinjeksjonssystem og en bitte liten, manøvrerbar robot.

«Vi bestemte oss for å bygge mikrohuset på en fiber for å vise at vi er i stand til å gjennomføre slik mikrosystemmontering med høy nøyaktighet», fortalte Jean-Yves Rauch, en av artikkelforfatterne.

© NASA/JPL-Caltech; FEMTO-ST Institute; NASA/Linette Boisvert; Marton Szabo; Getty

Dette mikrohuset ble laget på et område på 300 x 300 mikrometer.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 13

Ny Vitenskap | 13

19.07.2018 10:58

De nye dinosaurene MILJØ

Tvunget til flukt fra dagslyset

Nattdyret megazostrodon, bredt akseptert som en av de første pattedyrene, skal angivelig ha levd for rundt 200 millioner år siden.

I de første 100 millioner årene på Jorda tror man at våre pattedyrforfedre var nattdyr for å unngå konflikt med rovdinosaurer og andre konkurrenter. Det var først etter masseutryddelsen av dinosaurene at pattedyrene kunne bevege seg ut av mørket og inn i dagslyset. Det banet vei for de aktivitetsmønstrene mennesket og andre pattedyr viser i dag.

Siden den menneskelige aktiviteten stadig øker og vår tilstedeværelse truer pattedyrenes levesett, kan det faktisk se ut som vi blir den nye gruppen rovdyr som tvinger de pelskledde dyrene tilbake inn i mørket.

En ny studie avslører at menneskelig aktivitet får pattedyr over hele verden til å endre adferd og bli mer og mer nattdyr.

E

tter hvert som folketallet på Jorda vokser, må andre pattedyrarter endre adferd for å overleve. En fersk studie som ble publisert i magasinet Science, er den første i sitt slag som ser på endringene i de daglige aktivitetsmønstrene hos pattedyr, som en respons på menneskelig aktivitet. Det verdensomspennende forskningsprosjektet tok for seg 62 arter på seks kontinenter. Artene var større enn en kilo, deriblant rådyr og rovdyr som coyoter og til og med tigere.

Teamet ved University of California i Berkeley fant ut at disse pattedyrene i gjennomsnitt økte sin nattlige aktivitet med 36 prosent, som en reaksjon på menneskelige forstyrrelser. Denne økende adferdsendringen kan ha mange negative konsekvenser.

«Dyrenes aktivitetsmønstre reflekterer millioner av år med tilpasning – det er vanskelig å tro at vi bare kan skyve naturen ut i halvmørket hver dag og forvente at den skal fungere og trives», sier medforfatter Justin Brashares, professor ved UC Berkeleys fakultet for miljøvitenskap.

Når pattedyrene begynner å forskyve adferden over mot nattaktivitet, frykter man at disse dyrenes fôrings- og jaktadferd blir forstyrret. De kan da bli mer sårbare overfor rovdyr og økt konkurranse fra andre arter.

Dataene ble samlet inn ved hjelp av bevegelsesaktivert kamera, GPS og radiohalsbånd, pluss direkte observasjoner.

14 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 14

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 10:58

© Getty; Science Photo Library

Ulike typer menneskelige forstyrrelser – fra friluftsliv og infrastruktur til jakt – er bare noen eksempler på hvordan vi påvirker dyrenes aktivitetsmønstre.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 15

Ny Vitenskap | 15

19.07.2018 10:58

Techradar.com er nr. 1 i UK, nr. 8 i USA og nr. 10 globalt. Produkttester og nyheter kommer først på Techradar.com. Nå er Techradar.com tilgjengelig på norsk og publiseres av samme redaksjon som Ny Vitenskap. Derfor kan vi dele de mest spennende nyhetene, de grundige testene og de beste anbefalingene fra Techradar.com – i Ny Vitenskap!

Ny norsk teknologi kan føre til batterirevolusjon Kan gi oss elbiler med 1000 kilometers rekkevidde.

Forskere ved Institutt for energiteknikk på Kjeller mener de har løst en teknologisk utfordring som vil lede til batterier med langt høyere kapasitet enn dagens, uten at det går ut over levetiden.

Det melder instituttet i en pressemelding. Saken ble først omtalt av BT. – Du kan si at vi har funnet x-faktoren vi har lett etter. Dette har et helt enormt potensial og er noe forskere over hele verden forsøker å få til, sier forskningsdirektør Arve Holt.

Målet har vært å sørge for at silisium kan erstatte grafitt, og fungere stabilt i den negative elektroden (anoden) i litiumionebatterier.

Litiumionebatterier er den batteritypen som brukes i dagens elbiler, mobiltelefoner, nettbrett og bærbare PC-er, og de gjør typisk bruk av stoffet grafitt i den negative elektroden (også kalt anoden).

Teoretisk sett har silisium et stort potensial som anodemateriale, med ti ganger så høy kapasitet som grafitt.

Problemet er at silisiumpartiklene ekspanderer med opptil 400 % under lading, og trekker seg tilbake under utlading. Dette tåler partiklene dårlig, og etter gjentatte utvidelser sprekker partiklene.

Gjennombruddet ved IFE er at de langt på vei har lyktes med å få silisium til å fungere stabilt som anodemateriale.

Dette er et resultat av flere års målrettet forskning og eksperimentelle forsøk med nanopartikler, av blant annet silisium, i IFEs laboratorier på Kjeller.

16 | Ny Vi­ten­skap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 16

Jobber med kommersialisering Med metoden som er utviklet, får man økt stabilitet i bytte mot noe av kapasiteten til silisium. Siden denne er så enormt høy til å begynne med, ender man likevel opp med et materiale med tre–fem ganger høyere kapasitet enn grafitten som brukes i dagens batterier.

Planen er nå, i samarbeid med Kjeller Innovasjon, å undersøke hvilke forretningsmodeller som kan være aktuelle, samtidig som de videreutvikler materialet «in-house» på Kjeller. I tillegg jobbes det altså med å patentere teknologien og teste den videre.

– Vi har testet at det fungerer i lab-skala med gode resultater. Nå som vi har fått støtte av Forskningsrådet i FORNY2020programmet, skal vi teste det videre sammen med internasjonale industripartnere og se om det fungerer i deres industrielle prosesser. Prosjektet som skal sikte mot å bringe det nye materialet til markedet, har vi kalt SiliconX, og det blir svært spennende å få jobbe mot så store mål sammen med Kjeller Innovasjon, sier Marte O. Skare, som er en av forskerne i prosjektet.

Grafen viser hvordan SiliconX gir mye større batterikapasitet samtidig som levetiden bevares. (Illustrasjon: IFE)

Sonos får endelig AirPlay 2 Kommer til Beam, One, PlayBase og andregenerasjons Play 5.

Sonos Beam, som skal lanseres i Norge 17. juli, ble i vår test kåret til en av de beste lydplankene du får kjøpt akkurat nå. Nå gjør en ny oppdatering at den blir enda bedre, takket være støtte for AirPlay 2. Har du en Sonos One, PlayBase eller andregenerasjons Play 5, vil du også få glede av Apples nye strømmeprotokoll.

AirPlay 2-støtte ble annonsert allerede ved lansering av Sonos Beam, men da testen vår ble gjennomført, fikk vi bare beskjed om at funksjonen var på vei.

Nå er den altså endelig her.

Samtidig opplyser Sonos via bloggen sin at også eldre Sonos-enheter vil fungere med AirPlay 2, så lenge du har en av de nevnte enhetene i oppsettet ditt. Eldre enheter kan imidlertid ikke fungere med AirPlay 2 alene, på grunn av begrensninger i maskinvaren.

AirPlay 2 bringer med seg muligheten til å strømme til flere enheter samtidig via Apples egen strømmeprotokoll.

Dermed kan du nå kombinere Sonosenheter med høyttalere som støtter AirPlay 2 fra andre produsenter.

Stemmestyring Sonos Beam støtter Amazon Alexa fra før, og med den nye oppdateringen får du også støtte for Siri. Google Assistent skal på sin side dukke opp på et senere tidspunkt. Når det skjer, vil Sonos være den eneste plattformen som støtter alle de tre store stemmeassistentene.

– Vi ønsker å støtte alle de store stemmestyringsassistentene, akkurat som vi har gjort med strømmetjenester, sier Antoine Leblond som er visepresident for programvare hos Sonos.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 10:58

NYHET:

Nå vil du få lese nyheter, anbefalinger og produkttester fra et av verdens største tech-nettsteder – kun i Ny Vitenskap.

Microsoft lanserer rimelig Surface Go

Flere nyheter fra

Et Windows-nettbrett som skal konkurrere med iPad.

Nikon lanserer Coolpix P1000 med rekordlang 125x zoom – den sterkeste zoomen i et superzoomkamera til nå …

Microsoft har avslørt sitt nye rimeligere Surface Go-nettbrett, bare timer etter at de slapp hint om produktet på Twitter og etter flere uker med rykter.

Det nye nettbrettet har en tykkelse på 8,3 millimeter og en vekt på 520 gram, og alt tyder på at Surface Go er ment å konkurrere med Apples rimeligere iPader. Det kan også virke som Microsoft sikter seg inn mot studentene, som også konkurrenten har vært ute etter i det siste.

Surface Go inneholder en Intel Pentium Gold 4415Y-prosessor og vil selges med to ulike minnekonfigurasjoner.

Liv Tone Otterholt i Microsoft Norge bekrefter til TechRadar at den rimeligste varianten med 4 GB RAM og 64 GB lagring vil selges for 4499 kroner i norske butikker, og den kommer i første omgang i salg hos Elkjøp og i Microsofts egen nettbutikk.

I tillegg skal den også selges gjennom Microsofts bedriftsforhandlere.

Norsk pris på varianten med 8 GB RAM og 128 GB lagring er på sin side oppgitt til 5899 kr, og det er verdt å legge merke til at det da er snakk om SSD-lagring framfor eMMC flash.

Samtidig har Microsoft også lansert en ny Surface Mobile Mouse til 349 kr, og et nytt Type Cover som koster 999 for den WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 17

sorte utgaven og 1299 for de tre fargene burgunder, koboltblå og platina. For øvrig er også musen tilgjengelig i de tre nevnte fargene, så du kan «matche» etter eget ønske.

De tekniske detaljene Skjermen til Surface Go støtter Microsofts Surface Pen og kan registrere 4096 ulike trykknivåer. Ellers er skjermformatet på 3:2 det samme som for tidligere Surface-modeller, og oppløsningen er på 1800 x 1200.

Lading og tilkobling er mulig ved hjelp av Microsofts egen Surface Connector eller via USB-C 3.1, og det blir dermed enkelt å koble en mus eller ekstern harddisk til nettbrettet ditt.

Batteriet i Surface Go skal ifølge Microsoft holde til opptil 9 timers bruk, og de trekker fram effektiviteten til Pentium Gold-prosessoren i kombinasjon med Windows 10 S som årsaken til det.

Windows 10 S er en nedstrippet versjon av Windows 10 som kun tillater bruk av apper som er lastet ned fra Microsoft Store. Det kan godt være at det vil bidra til å forlenge batteritiden, men Surface Go-eiere får heldigvis også mulighet til å oppgradere til full Windows 10 helt gratis hvis de ønsker det.

Se vår test av Surface Book på www.techradar.com

Canon kommer til å annonsere et speilløst fullformatkamera i år …

Airbus bygger den neste Mars-roveren. Luftfartsselskapet Airbus har blitt tildelt en kontrakt verdt £ 3,9 millioner (nærmere 42 millioner kroner), hvis formål er å designe en ny Mars-rover.

Twitter fjerner én million kontoer per dag for å holde feeden din ren. Twitter begynner å ta uønsket innhold og falske kontoer virkelig på alvor.

Etter sigende har selskapet moderert og fjernet rundt 70 millioner kontoer i løpet av mai og juni, noe som tilsvarer over en million om dagen, og mer skal det bli.

Les mer på techradar.com Ny Vi­ten­skap | 17

19.07.2018 10:58

TEKNOLOGI

FLYTENDE BY Urban framtid Når byene oversvømmes av mennesker og forurensning, må vi da se mot havet?

Tekst: Charlie Evans

Ren luft LilyPads hud dekket av titandioksid vil reagere med UV-stråling fra Sola, slik at den absorberer forurensning fra atmosfæren gjennom en fotokatalytisk reaksjon.

N

år byene våre blir stadig trangere, tettbefolket og forurenset, tvinges ingeniørene og arkitektene til å bli kreative. I en tidsalder med en sterkt voksende befolkning har vi bygget overveldende sky­ skrapere og dype, underjordiske transport­ nettverk, men hvor går veien videre? Noen har begynt å se på muligheten til å begi seg over den siste grensen – ut i havet.

Det kunne vært plottet til en sci-fi-film, men «seasteading», ideen om å bygge permanent bebyggelse på havet, har materialisert seg til en virkelighet som stadig rykker nærmere. Noen utviklere ser på å forstørre cruiseskip til gigantiske by-fartøy, andre vil bygge

18 | Ny Vi­ten­skap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 18

enkeltstående boliger lenket sammen i havet.

For alle er jakten på miljøvennlige og selvoppholdende alternativer til landbaserte byer begynt.

Konseptet kan virke ganske utilgjengelig, men kunnskapen vi trenger for å flytte ut i havet, finnes allerede. Nå handler det bare om samarbeid omkring eksperimentering og uttesting for å overvinne utfordringene et liv på bøljan blå byr på, og motivasjonen til å gjøre akkurat dette vokser seg stadig sterkere.

Kloden vår står overfor en umiddelbar trussel om stigende havnivåer. Siden begynnelsen av det 20. århundret har havnivået steget med omtrent 20 centimeter, og man anslår at havene

Trygg havn Med denne selvoppholdende amfibiebyen tar man sikte på å romme 50 000 klima­ flyktninger. Man håper at dette konseptet skal kunne bli virkeliggjort innen 2100.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 10:58

Visste du at?

Det er spådd at 66 prosent av verdens befolkning vil bo i urbane områder innen år 2050.

BYER

Energi Konseptet vil dra nytte av flere fornybare energi­ressurser, blant annet solenergi, termisk energi, vindkraft, vannkraft og tidevannskraft. Dette skaper mer energi enn det forbruker.

Estetiske omgivelser Landskapet på LilyPad vil by på en kunstig lagune og tre fjellaktige rygger. Dette vil skape et variert miljø for innbyggerne, i tillegg gir det næring til en rikholdig fauna og flora.

Biomimikk LilyPads utforming er inspirert av vannliljer.

Victoria-vannlinjen har store, riflede blader som flyter på vannflaten.

I drift

© Rex Features

LilyPad skal gli over hav­flaten med strøm­mene, for eksempel Golf­strømmen og Labradorstrømmen.

Akvakultur Gårdsanlegg under vannflaten vil brukes til dyrking av mat som også kan brukes som biomasse til energiproduksjon.

«Jakten på miljøvennlige og selvoppholdende alternativer til landbaserte byer har begynt» WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 19

Tegningene til LilyPad er omfattende, men for øyeblikket er det mer drøm enn virkelighet på grunn av de ekstreme startkostnadene.

How It Works | 19

19.07.2018 10:58

TEKNOLOGI vil stige med rundt 65 centimeter innen år 2100.

På verdensbasis bor, ifølge forskerne, 275 millioner mennesker i områder som vil oversvømmes hvis den globale temperaturen stiger med 3 °C. Hvis den globale oppvarmingen fortsetter, vil de berømte strendene i Rio de Janeiro snart ligge under vann, mens Shanghai i Kina, med en befolkning på over 24 millioner mennesker, vil bli fullstendig ødelagt. Miami i USA vil bli oversvømt med vann over knehøyde.

Står vi uten løsninger, vil dette føre til massive ødeleggelser og tap av liv, der millioner av mennesker mister levebrød og bolig. Dette har ansporet flere selskaper til å skissere planer for bygging av byer på havet, slik at vi kan redde oss fra oversvømmelsen.

Prosjektene er utfordrende ettersom mange forhold må tas i betraktning. Hvordan vil en flytende by reagere på naturkatastrofer som orkaner? Hvordan skal slike samfunn kunne

dyrke mat og ha tilgang på ferskvann? Den første store utfordringen for ingeniørene som arbeider med bosetningsprosjekter til havs, er å finne balansen mellom en struktur som er sterk nok til å holde seg stabil og fleksibel nok til å bevege seg med bølgene. Mange har konsentrert oppmerksomheten mot å utvikle små, men robuste plattformer som kan hektes sammen, slik at det skapes en fleksibel membran som kan flyte på overflaten.

Mange av konseptene er, som flere av de største ingeniørprosjektene, inspirert av naturen, som allerede har utviklet et perfekt konsept for flytende øyer i form av enkelte gressarters tuer. Disse planteklyngene vokser på et teppe av flyterøtter (som inneholder oksygenbobler som bidrar til å holde plantene flytende) og beveger seg med vinden over vannflaten. Andre ingeniører har benyttet cruiseskipene som modell, men arbeider med å

skalere dem opp, slik at de kan huse flere hundre tusen passasjerer.

Denne tilnærmingen bringer med seg sine helt egne problemer. Hvorfor kan du sitte behagelig på et cruise­skip og nippe til en drink, men streve med å gå i en kano uten å falle ut i vannet?

Nøkkelen er å skape et lavt tyngdepunkt og fordele vekten utover en stor overflate. Store skip har enorme skott som stikker langt ut over havet og balanserer vekten ovenfra. Slik kan de fordele vekten jevnt, mens på et mindre fartøy ligger tyngdepunktet høyere, ettersom de er konstruert annerledes, og da skal det mindre bevegelser til for å få dem til å gynge.

Det finnes allerede en halv kilometer lange tankskip som krysser havene våre, men det finnes enn grense for hvor store skip man kan bygge. For å bygge en permanent by på et skip må skottene ligge rundt 80–90 meter under overflaten, noe som er ekstremt kostbart. I tillegg

Freedom Ship Stig om bord på framtidens seilende by.

Rullebane Skipets øverste dekk kan benyttes som en liten flyplass for private og kommersielle fly.

Dermed kan turister besøke skipet, og dets beboere kan ta en tur inn på land.

© Freedom Ship International

En sjøfarende by Freedom Ship vil romme boliger, bibliotek, skoler og sykehus, i tillegg til restauranter, kasinoer og enkelte typer lette industrielle virksom­ heter.

20 | Ny Vi­ten­skap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 20

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 10:58

Visste du at?

Hvis all landisen smeltet, ville det globale havnivået stige med omkring 66 meter.

«Shanghai i Kina, med en befolkning på over 24 millioner mennesker, vil bli fullstendig ødelagt»

SMULT FARVANN ELLER STORMFULLT HAV? En oppregning av fordeler og ulemper ved flytende byer.

En løsning på stigende havnivå Med stigende hav og en voksende befolkning blir det mindre landarealer til oss. Uten steder å legge nye bosetninger vil man de neste tiårene få et økende antall klimaflyktninger.

Flytende byer kunne gi dem nye hjem.

Frihet og mobilitet

FORDELER

Flytende byer på åpent hav vil bli fri, geografisk og politisk sett. De kan forflytte seg bort fra orkaner, frakte med seg forsyninger av fisk, reise til gunstigere værforhold og andre geografiske omgivelser.

Bærekraftig framtid De flytende bykonseptene utvikles for å være renere og grønnere enn de landbaserte byene vi har i dag. Flere av dem er tenkt å utnytte havet som en uendelig kraftkilde som ikke skader miljøet på noen måte.

Livskvalitet Å leve på havet, i en miljøvennlig mikronasjon, gir en betydelig økning i livskvalitet, og det vil dessuten gi tettere sosiale bånd og en kraftig reduksjon av forurensning og trengsel.

En vandring langs havet Med spesialutviklede gangveier vil beboere og besøkende kunne vandre omkring på skipet og nyte den spektakulære utsikten.

Lett å bygge nytt Dagens byer er fulle av restriksjoner knyttet til deres eksisterende infrastruktur, men ved å kunne flytte ut på havet får vi også muligheten til å tenke nytt på land.

Elektriske ledninger, rørsystemer og gamle, ineffektive bygninger kan gis ny form.

Superstort skip Freedom Ship kan bli over 1370 meter langt, nesten fire ganger større enn verdens største cruiseskip, MS Harmony of the Seas.

Bevaring av havene Vi vet ikke virkningen store flytende byer vil ha på havene.

Men vi vet at selv mindre konstruksjoner i havet kan ødelegge marint liv, så sjansen er stor for at flytende industrielle strukturer også kan skade livet i havet.

Forsyninger Det vil være en utfordring å levere forsyninger til en øy som flyter omkring ute i havet, og det krever grundig forarbeid og forskning for å sikre at menneskene om bord ikke etterlates uten mat og drikkevann.

I skipets havner kan man legge til med mindre fartøyer og frakte mennesker og forsyninger til og fra.

ULEMPER

Havtilgang

Prisen Å konstruere en hypermoderne sjøfarende by vil bli svært kostbart. Startkostnadene er eksepsjonelle og kan hindre gjennomføring, ettersom investorer gjerne skyr prosjekter med en så høy finansiell terskel.

Struktur og stabilitet Det er mange ting å tenke på når man skal bygge fleksible strukturer, og det krever betydelig innovasjon å konstruere solide strukturer som ikke vil brekkes av havets bevegelser.

Lov og orden Å bygge på denne måten får konsekvenser. Ute på åpent hav vil samfunnene være uregulerte, og lovgivning og håndhevelsen av nye lover må etableres for å sikre trygghet i disse samfunnene.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 21

Ny Vi­ten­skap | 21

19.07.2018 10:58

TEKNOLOGI

22 | Ny Vi­ten­skap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 22

Yachtøya Utopia

Den ser kanskje ut som hovedkvarteret til en Bond-skurk, men individuelle, sjøfarende enheter som Utopiakonseptet kan være et utgangspunkt for etableringen av større byer.

Framdrift Nederst på hvert bein sitter det en azimut (en type propell som kan roteres i alle vinkler), noe som gjør Utopia svært manøvrerbar.

© Shutterstock

vil stivheten til en slik mengde stål gjøre skipet skremmende sårbart. Det vil rives i stykker av bølger som treffer det fra ulike retninger.

Når byggingen er unnagjort, er den neste store utfordringen å sikre at den flytende byen utrustes til å bli helt selvberget ute på åpent hav.

Hvis konstruksjonen holder seg nær land, blir det enklere å skaffe forsyninger. Men hvis man beveger seg ut på åpent hav, vil alle ressurser måtte hentes fra havet. Man kan eventuelt importere varer og tjenester fra andre land.

På det mest grunnleggende nivået trenger mennesker mat, vann og husly for å overleve. En gjennomsnittsperson trenger omtrent tre liter vann, og selv om disse samfunnene vil være omgitt av vann, er havvannet for salt til at vi kan drikke det – det kan rett og slett være dødelig.

Disse flytende samfunnene må ha desalineringsanlegg om bord, altså anlegg som fjerner saltet ved hjelp av elektrodialyse, destillasjon eller metoder for reversert osmose.

Selv om vi kanskje ikke kan utnytte havvann direkte, vil vi ved hjelp av gen­teknologi kunne utvikle planter som tåler saltvann. Vi kan også utnytte de store hav­områdene til å anlegge fiske- og rekefarmer på åpent hav, eller vi kan dyrke enorme åkre med spiselige alger.

Den neste store utfordringen som må over­ vinnes, er å generere elektrisitet til boligene og virksomhetene i den flytende byen. Alle prosjekter som innebærer å koble seg fra kraftressursene på land, må finne andre energikilder. Ocean Thermal Energy Conversion er for tiden dominerende innenfor det å forsyne havbosetninger med energi. Prosessen går ut på å utnytte de naturlige temperaturforskjellene i havet til å generere kraft, og dermed sikre en bærekraftig energiressurs.

Helt foran i teten i den grensesprengende ferden mot kolonisering av havene er den ideelle organisasjonen The Seasteading Institute.

Denne organisasjonen tar sikte på å ferdigstille et komplett flytende samfunn i 2020. De foreslåtte planene bygger på en rekke hule, flytende plattformer, forsterket med betong. De blir bygget i kvadrater på 50 x 50 meter i tillegg til femkanter som kobles til hverandre og danner et nettverk av for­greninger. Med slik utforming kan den flytende byen raskt evakueres ved at de ulike elementene kobles fra hverandre. Da kan befolkningen forflytte seg bort fra kursen til en orkan eller unnslippe farlige værforhold. Dette vil også gi beboerne en større autonomi over sitt eget nabolag, der deres boenhet også er deres stemme. Utilfredse innbyggere kan flytte enheten sin til et annet havsamfunn hvis de tror det gir forbedret livskvalitet.

Med denne ambisiøse ideen er planen å bygge en hel by med disse sammenlenkbare modulplattformene. Det vil bli helsestasjoner,

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 10:58

Visste du at?

Anlegg for omdanning av havets termiske energi kan generere elektrisitet døgnet rundt.

Observasjonsdekk 65 meter over havflaten kan passasjerene nyte en 360° utsikt over omgivelsene fra observasjonsdekket.

Beboelsesenhet Konseptet Utopia har tilstrekkelig plass til en «mikronasjon», med områder for boliger, underholdning og tjenester fordelt på 11 dekk.

Helikopterdekk Utopia er designet for et velstående klientell og har flere helikopterdekk som kan benyttes av beboernes og gjestenes helikoptre.

Fortøyningsporter Besøkende kan ankomme med båt, enten ved våtdokken i sentralspiret eller ved en av strendene på enhetens bein.

Stabilitet Utopias firbeinte utforming sikrer dens stabilitet selv på urolig hav.

Yacht Island Designs Project Utopia er en 100 meter bred, belgformet boligblokk. Dens 11 dekk utgjør det samme volumet som et cruiseskip.

WWW.NYVITENSKAP.NO WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 23

Ny Vi­ten­skap | 23

19.07.2018 10:58

TEKNOLOGI

«De flytende øyer» Derfor skaper allerede dette ambisiøse prosjektet i Fransk Polynesia bølger.

“Dette ambisiøse prosjektet … skaper allerede bølger”?

Beskyttelse mot været Større plattformer bygges som le for å blokkere mot de kraftigste vindene, slik at de ikke treffer de mindre plattformene.

Fleksibelt moduldesign

© Blue Frontiers

Den fleksible tankegangen bak sammen­ lenkbare plattformer gjør at samfunnet kan følge vannets bølgebevegelser.

rekreasjonsområder, skoler, hoteller og kjøpesentre. Prosjektet støttes av Paypalgrunnlegger og milliardær Peter Thiel, en mann som er fast bestemt på å virkeliggjøre denne drømmen.

Heller enn å sette kursen ut på åpent hav er det første målet å holde seg forankret ved et vertsland, slik at man kan dra nytte av allerede etablerte ressurser. Det er allerede tatt store skritt i denne retningen.

I fjor ble det undertegnet en avtale mellom regjeringen i Fransk Polynesia og Seasteading Institute som forpliktet begge parter til å enes om et samarbeid der de skal skape en «havsone».

Thiel har beskrevet prosjektet som et sjanse­ spill, men et spill det er verdt å satse på. I en artikkel skrev han blant annet at «mellom cyberrommet og verdensrommet ligger muligheten for å kolonisere havene».

Instituttets første mål er å fullføre det første konseptet. Det skal bestå av 11 moduler, hver av dem med treetasjes bygninger som skal romme boliger, underholdning og kontor­lokaler for 250–300 faste beboere, i tillegg til 50 hotellsenger. Den flytende byen vil fungere som et kjempelaboratorium der man forsker på bærekraft og tester ut kollaborasjons­teknologi.

Nyskapende virksomheter som ivrer etter å

24 | Ny Vi­ten­skap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 24

skape luksusboliger som en løsning for klima­ flyktninger, er også nytenkende innenfor feltet «seasteading». Freedom Ship er tenkt å bli Jordas største skip og vil utrustes med azimut-

«mellom cyberrommet og verdensrommet ligger muligheten for å kolonisere havene» propeller for å manøvrere denne havgående kolossen. Det skal til og med ha en flyplass for privatfly. Beboerne kan farte verden rundt med regelmessige stopp i ulike havner, slik at de kan utforske nye steder.

I motsatt ende av spekteret finnes det mindre prosjekter som popper opp over hele verden. I disse prosjektene prøver man å gjøre flytende boliger tilgjengelige for alle. En av disse er Water­studio, et nederlandskbasert selskap som allerede holder til under vann. I Nederland har et økende antall mennesker bosatt seg på vannet, i husbåter, der de er sikret mot flom, men i så små farkoster vil selv den minste

turbulens være merkbar. En vanlig husbåt er sjanseløs ute på åpent hav, men det nederlandske selskapet har brakt husbåten inn i det 21. århundret. Grunnlegger Koen Olthuis har designet flytende toetasjes boliger.

Enheten har én etasje under vann, noe som løser problemene med balanse og vekt­fordeling, ettersom tyngdepunktet er flyttet nedover.

Dessuten trenger man ikke å stikke pilarer dypt ned i de nederlandske våtmarkene, noe som gjør det billigere å bygge en husbåt enn å oppføre en bolig på land.

Olthuis utvikler sin første by i nærheten av Haag, på vestkysten, der det utvikles både sosialboliger, flytende øyer og leilighetsbygg.

Denne pioneren tror at en bærekraftig framtid finnes rett utenfor kysten. Vil vi få prefabrikkerte boliger på standard­plattformer som fraktes ut til stadig voksende byer i framtiden?

Vi kan ikke forutsi nøyaktig hvordan mennesker vil bygge på havet, men utfordringene knyttet til befolkningsveksten og det stigende havnivået vil presse vår oppfinnsomhet og ingeniørkunst til ytter­ grensen. Drømmen om å bo i et flytende, utopisk paradis kan være rett rundt hjørnet, så len deg tilbake og nyt ferden når menneskeheten seiler mot utviklingen av nye, flytende bystater.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 10:58

Visste du at?

Det stigende havnivået kan skape opptil en milliard klimaflyktninger innen år 2100.

Bærekraftig energi En kombinasjon av å utnytte havets termale energi, vindturbiner og solenergi vil forsyne samfunnet med kraft.

SPØRSMÅL SVAR

&

Joe Quirk Vi snakket med medstifter og administrerende direktør for Blue Frontiers, et selskap som samarbeider med Seasteading Institute på deres Floating Island-prosjekt.

Med modulplattformer kan naboer koble seg fra hverandre og danne nye grupper flere mil borte.

Kan du forklare litt om teknologi­ mangfoldet som skal utnyttes på de flytende byene?

Havbyer er en teknologi der man satser på å reetablere miljøet i havet. Flytende strukturer gir tilholdssteder for livet i havet og utvider dermed havets økosystemer.

Algefarmer absorberer karbondioksid og bidrar til å redusere surhetsnivåert i havet.

Flytende solcellepaneler, «flytevoltaikk», er 20 prosent mer effektive enn paneler på land.

Det nystartede selskapet Blue Frontiers satser på å bygge de første havbyene og planlegger undervanns­etasjer med akvarievegger, så studenter kan se med egne øyne hvordan flytende bosetninger kan gjenskape havmiljøet. Ved å integrere blant annet disse teknologiene i ett system sikter våre nederlandske ingeniører i Blue21 mot et fullstendig paradigme­skifte, noe de kaller syklisk metabolisme.

Prototypen er deres bærekraftige flytende paviljong i Rotterdam.

The Seasteading Institute har skissert solcellepaneler som en viktig energi­ressurs.

Hvordan ser du for deg havbyenes framtid? Vil det bli hundrevis av slike byer, og hvor vil de være?

Vi venter oss at når de første havbyene står som utmerkede eksempler på hvordan en verden på havet kan være, vil det utvikles tusenvis av nanonasjoner på havet, noe som bringer oss inn i de flytende byenes tidsalder.

Kan du beskrive hvorfor denne nyskapningen er så viktig? Hva vil drive oss til å flytte til flytende byer, heller enn å forbli på land?

To av de største problemene i verden er stigende havnivåer og manglende grunninnovasjon på feltet. Havbyene løser begge problemene. Flytende øyer vil gi kyst­ samfunn mulighet til å justere seg organisk til det stigende havnivået. Nyetablerte sam­funn på åpent hav gir mennesker muligheten til å prøve ut nye måter å styre sin egen tilværelse på. Så lenge man kan forlate havbyer man ikke liker, og velge dem man foretrekker, vil det utløses en markedsprosess der man vil oppdage bedre måter å bo sammen på.

Hvor står prosjektet for øyeblikket? Hvor langt er det igjen til 2020-målet?

Oppstartsselskapet Blue Frontiers, som skal bygge de første bærekraftige, flytende øyene, har fullført både den økonomiske og den miljømessige konsekvens­analysen. De har kommet opp med SeaZone, en juridisk nyvinning der man har tatt med det beste fra erfaringen man har gjort i 4000 spesielle økonomiske soner verden over. Vi håper at Fransk Polynesia kan bli verdensledende med denne nyvinningen, og kan tilby havbyer til øynasjoner omkring på kloden. Øynasjonene har ikke forårsaket det stigende havnivået, men de kan tilby en umiddelbar løsning på problemet.

Ny Vi­ten­skap | 25

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 25

19.07.2018 10:59

MILJØ

En merkelig stein Med utsikt fra rommet gir den storslåtte nye dokumentaren, One Strange Rock, et helt nytt blikk på Jorda.

Tekst: Scott Dutfield og Charlie Evans

K

loden vår er full av sære og fantastiske syn, fra syrefylte innsjøer til enorme regn­skoger som myldrer av liv. Det inngir ærefrykt å betrakte disse fenomenene fra jord­overflaten, men når du kan se dem fra verdensrommets dyp, kan det endre ditt syn på livet.

One Strange Rock følger historiene og lær­ dommene til åtte astronauter som kan dele en utenforståendes blikk mot planeten. Med

26 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 26

selveste Will Smith som vert illustrerer dette teamet av astronauter fullkomment den skjøre, men likevel sammenflettede prosessen som holder kloden vår i balanse. «Det er ingenting på den ene siden av Jorda som ikke på noen måte er knyttet til den andre», sier Nicole Scott, veteran fra romfergene og International Space Station.

Dokumentaren belyser hvordan begivenheter for flere milliarder år siden resulterte i dagens

finstemte naturprosesser, fra oksygensyklusen til utviklingen av magnetfeltet som beskytter Jorda mot Sola. Vi får bli med på en reise til de underligste og mest spektakulære stedene på Jorda i jakten på det som gjør oss helt unike.

Det å se Jorda fra rommet gir menneskeheten mulighet til å se den utrolig merkelige steinen vi bor på med helt nye øyne.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 10:59

Visste du at?

Astronauten Peggy Whitson, som vi møter i serien, har rekorden for oppholdstid i rommet med totalt 665 dager.

Dødelige Dallol Bli kjent med en karrig ødemark med boblende syresjøer.

Mens et team av astrobiologer beveger seg over de smuldrende avsetningene fra en syresjø, kledd fra topp til tå i beskyttelses­drakter, er det tydelig at stedet er svært menneskefiendtlig.

Dallol ligger i Danakilforsenkningen i Etiopia og har en årlig gjennomsnitts­ temperatur på rundt 34 °C, og de syrlige slettene får bare 100–200 millimeter regn i året.

Det fargerike utseendet skyldes for det meste

oppløste salter, svovel og kalium som er brakt til overflaten via magmaen som varmer opp grunnvannet. På overflaten fordamper den stekende sola væsken, slik at de grelle gule, røde og grønne saltene blir liggende igjen.

Og ikke nok med at det ser giftig ut. Luften er også giftig, og allikevel finnes det noen livstegn i dammene.

Dr. Felipe Gómez Gómez og hans team trosser den farlige syren for å samle inn prøver

med den eneste lokalbefolkningen, bakterier.

Det finnes en helt bestemt type bakterier som kan overleve i ugjestmilde omgivelser uten oksygen. Disse syreelskende bakteriene kalles poly­ekstremofile organismer og er tilpasset et liv i varm syre. Om verden skulle tømmes for oksygen, kan Dallol indikere hvordan et surt alternativ kan arte seg.

Dallol er et av de varmeste stedene på jorda og har ofte en temperatur på 45 °C.

Syren dominerer de karrige områdene i Dallol, der det dannes giftige salter.

Vakttårnet i Amazonas

Will Smith er denne storslagne seriens forteller.

Klimatologer bruker ATTO for å kartlegge forholdene i skogen nedenfor.

One Strange Rock tar for seg kompleksiteten i noe så enkelt som selve luften vi puster i, og avslører viktigheten av vannet som krysser regnskogen i Amazonas. En slags bygning som er skapt for å observere skogen fra et annet perspektiv, tårner over tretoppene. Den er kjent som Amazon Tall Tower Observatory (ATTO), og med en høyde på 325 meter er den det høyeste tårnet i Sør-Amerika.

Med dette kan forskerne overvåke alle endringer i temperatur, atmosfæreforhold og «sjøene» av skyer som passerer over skogen. Når vann fordamper fra den frodige vegetasjonen, dannes det enorme skyer på himmelen.

Disse frakter vannet over skogen og langt videre.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 27

© National Geographic; Getty

Dette observatoriet er høyere enn Eiffeltårnet og holder øye med regnskogen nede på bakken.

Vannet fra akviferer (vanngivende bergarter) filtreres gjennom skogen før det til slutt frigis, slik at det dannes skyer.

Ny Vitenskap | 27

19.07.2018 10:59

MILJØ

Flaggermusbonanza I flokker på millioner samler disse flaggermusene seg på jakt etter frukt.

© National Geographic; Getty

Det kan virke som et enormt sprang fra vår planetære tvilling som krasjet inn i Jorda, til det forunderlige synet av vandrende flagger­ mus, men det denne dokumentaren lykkes så godt med, er å vise hvordan alt som har skjedd på kloden vår, henger sammen. Dette fenomenet er intet unntak.

Hvert år samles rundt ti millioner flyge­ hunder seg for å krysse Afrika – noe som er den største migrasjonen av sitt slag på Jorda.

Flukten ender med at de dekker et areal på 26 000 km². Målet deres er regionen Kasanka i Zambia, et område med rikelige mengder frukt som disse pattedyrene kan fråtse i.

Hver natt fortærer disse flaggermusene omtrent halvparten av sin egen kroppsvekt i frukt, noe som til sammen utgjør rundt 1000 tonn. I hver frukt finnes det frø, som spres med flygehundenes avføring, slik at nye planter kan gro et annet sted.

«Kloden vår arbeider i harmoni og skaper et globalt økosystem»

Flaggermusene migrerer til en myrlendt skog i Kasanka nasjonalpark.

Omkring 100 000 buddhister samles ved Wat Phra Dhammakayatempelet for å feire Magha Puja.

Magha Pujafestivalen Buddhister samler seg under fullmånen for å feire Jordas likevekt.

de første -besetningen var One Strange Rock e festivalen. film å til lov k fik ikke-innfødte som

28 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 28

Jordas systemer arbeider i harmoni og skaper et globalt økosystem som er presist, sammenhengende og, viktigst av alt, balansert. Denne naturlige likevekten er hva Thailands buddhister feirer årlig.

I den tredje månemåneden foretas det en massefeiring av Magha Puja-festivalen ved det fantastiske Dhamma­ kaya Cetiya i Pathum Thani. Om natten bader tempelet i lyset fra tusenvis av levende lys. Festivalen feirer den dagen for 2600 år siden da Buddhas lære ble overlevert til 1250 disipler som spontant samlet seg under lyset fra fullmånen for å ordineres.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 10:59

Visste du at?

One Strange Rock ble filmet i 45 land, på seks kontinenter og fra verdensrommet.

One Strange Rock-bes etningen samlet nok materiale til å lage en 22 år lang film.

Den merkelige Jorda

27 MILLIONER TONN sand fra Sahara faller ned i regnskogen i Amazonas hvert år.

Regnskogen i Amazonas er

Kiselalger er

ganger så stor som Norge.

ganger tynnere enn et menneskehår.

19 4

640 000 km Den omtrentlige avstanden Jordas magnetfelt strekker seg ut i rommet.

400 MILLIONER ÅR SIDEN de første virveldyrene tok sine første skritt på land.

Mennesker pumper

60

ganger mer karbondioksid ut i atmosfæren enn vulkanene.

Astronautstjernene i One Strange Rock, fra venstre til høyre: Mike Massimino, Nicole Stott, Jeff Hoffman, Peggy Whitson, Jerry Linenger, Leland Melvin, Mae Jemison og Chris Hadfield.

16 Antallet åndedrett du tar i minuttet.

4,5 MILLIARDER ÅR SIDEN en stein på størrelse med Mars krasjet inn i Jorda.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 29

Ny Vitenskap | 29

19.07.2018 10:59

MILJØ

En ekstrem tilværelse

I La Rinconada bor det over 30 000 mennesker.

Jakten på gull skapte verdens mest høytliggende by.

«Livet her er brutalt, men lovnadene om gull får beboerne til å holde ut»

Theiakollisjonen

Høyt over resten av sivilisasjonen klamrer det lille samfunnet La Rinconada seg til en fjellside i de peruanske Andesfjellene, der det kjemper mot kulde, kvikksølveksponering og lavt oksygen­nivå.

Livet her er brutalt, men lovnadene om gull får beboerne til å holde ut. De øyner muligheten til å finne et bortgjemt edelt metall som vil kunne gi dem en bedre framtid.

Her oppe på rundt 5100 meter over havet lever innbyggerne høyere oppe enn i noen annen permanent bosetning i verden. Allerede på 3000 meters høyde merker mennesker effekten av høydesyke. Jordas gravitasjon trekker oksygenet ned mot overflaten, slik at luften er tynnere jo høyere opp du kommer. Den tynne luften gjør det nesten umulig å puste effektivt, så de som bor i La Rinconada, tygger på skitne og bitre kokablader for å døyve symptomene på smerte og utmattelse. Dette gjør at de kan fortsette å arbeide.

Gullet lokalbefolkningen søker etter, finnes enten dypt inne i isbreene under klippene, eller blant de forkastede steinene mellom de improviserte fotballbanene, lekeplassene og bølgeblikkhusene.

Men det å skille stein fra gull er en farlig prosess med alvorlige følger for helse og miljø. Malmen er iblandet kvikksølv, slik at det er dannet en legering av gull og kvikksølv. Denne legeringen varmes opp slik at man sitter igjen med rent gull, men giftige damper spres over hele byen og forurenser dessuten vannkildene i nærheten.

Studier av steinprøver fra Månen som ble hentet under Apollo-ferdene, støtter Theia-hypotesen.

© National Geographic; Getty

Månen ble Jordas satellitt etter en katastrofal kollisjon.

Månen er vårt nærmeste himmellegeme, og dens gravitasjonskraft påvirker tidevannet hos oss. Men Månen har ikke alltid vært der. Forskere tenker seg at Månen oppsto ved et sammenstøt med Theia, en planet på størrelse med Mars, for rundt 4,5 milli­arder år siden.

Den kosmiske kollisjonen slynget fordampede stykker av skorpen ut i rommet, rester som havnet nær Jordas elliptiske plan og kom i bane rundt oss. Bevisene er overveldende ettersom Jordas rotasjon og Månens bane er orientert i samme retning, og akkurat som Jorda har Månen en liten kjerne av jern.

30 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 30

w w w . WWW.NYVITENSKAP.NO howitworksdaily.com

19.07.2018 10:59

Visste du at?

Ordet cenote kommer fra det mayanske ordet dzonot, som betyr «brønn».

Det er over 6000 cenoter på Yucatán.

Yucatáns cenoter

Serien dekker begivenhetene som formet kloden vår, og alt som lever på den.

Noen av Jordas vakreste naturfenomener er arr etter asteroidesammenstøt.

Ringen av cenoter i Yucatán i Mexico er berømt for det asurblå vannets fantastiske skjønnhet, men denne halvsirkelen med synkehull avslører også noen hemmeligheter fra klodens fortid.

Sett ovenfra vises cenotene som en bue som strekker seg 180 kilometer av sted, noe som sammenfaller med krateret etter asteroiden

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 31

som traff Jorda for 66 millioner år siden og satte et siste punktum for dinosaurenes levetid.

Yucatánhalvøya var en gang et rev dekket av et stort hav. Når dyr og planter døde i vannet, hopet det seg opp lag av sedimentær stein på havbunnen. Over tid og under høyt trykk stivnet de og ble kalkstein. Da havnivået

sank i løpet av istiden, ble steinen eksponert, og jungelen kunne vokse over den.

I dag er den 1,6 kilometer tykke, myke steinen blitt erodert, og hulene er blitt oversvømt av vann. Dykkere fra hele verden kommer hit for å utforske de vannfylte hulene og tunnelene blant fossilene etter det gamle revet.

Ny Vitenskap | 31

19.07.2018 10:59

MILJØ

Magnetfeltet strekker seg fra Jordas kjerne og ut i rommet.

Jordas skjold Vårt beskyttende magnetfelt genereres dypt inne i planeten.

«Tusenvis av kilometer under føttene våre, i Jordas sentrum, ligger en fast indre kjerne omgitt av en flytende mantel»

Ozonlaget

Et kompass peker mot nord fordi Jorda har et magnetfelt. Forskningen viser at dette genereres dypt inne i Jordas kjerne, innenfor lagene av smeltet metall som virvler omkring under jordskorpen.

Tusenvis av kilometer under føttene våre, i Jordas sentrum, ligger en fast indre kjerne omgitt av en flytende mantel. Den indre kjernen er en kule fast metall, for det meste jern, og ettersom jernatomer kan overlappe hverandre, kan deres ytterste elektroner fritt bevege seg i et «elektron­ hav».

Den indre kjernen holder rundt 5430 °C og er like varm som soloverflaten. Kjernen er fast på grunn av det enorme trykket. Den varmer opp den indre delen av den ytre, flytende kjernen og skaper konveksjonsstrømmer når den kjølige, tette materien synker og den lettere materien stiger, kjøles ned og synker igjen, i en konstant bevegelse. Man tror det er denne bevegelsen som skaper magnetfeltet.

Vi overlever takket være den tynne blå boblen av gasser som innkapsler den merkelige kloden vår.

Urhavene for to milliarder år siden var ikke et veldig imponerende syn. Det fantes ingen fiskestimer, ingen hvalgrupper, ingen kneisende tareskoger. Men under havflaten myldret vannet av mikroskopisk liv. Disse primitive vannorganismene kunne utnytte kraften fra Sola og omdanne molekyler av vann og karbondioksid til molekylært oksygen (O2). I de 200 milliarder kjente galaksene, alle med utallige stjerner og planeter, er kloden vår det eneste stedet i universet vi vet at dette kan skje.

De små blågrønnalgene fylte den unge Jorda med oksygen og reduserte mengden av karbondioksid. Dette la ikke bare grunnlaget for utviklingen av nytt liv, men det ga også

kloden et beskyttelseslag av gass, kalt ozonlaget. Høyt oppe i den unge atmosfæren absorberte enkelte oksygenmolekyler de ultrafiolette strålene fra Sola og splittet seg til enkeltatomer (O) som slo seg sammen med molekylært oksygen (O2), slik at det ble dannet ozon (O3).

Laget filtrerte bort de farlige solstrålene og beskyttet livet på Jorda mot å bli stekt av den skadelige strålingen. Dette innebar at livet omsider kunne bevege seg opp av vannet.

Finner ble sakte til bein, gjeller ble til lunger, og livet koloniserte landjorda for første gang, noe som banet vei for en eksplosiv utvikling.

Over og under: Besetningen fra One Strange Rock gjorde 139 opptak i alle typer terreng.

Ozonlagets gjennomsnittstykkelse er bare tre millimeter.

32 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 32

w w w . WWW.NYVITENSKAP.NO howitworksdaily.com

19.07.2018 11:00

Visste du at?

Jordomløpet saktnes med rundt to millisekunder hvert hundreår.

Fra stjernestøv til merkelig stein Slik ble vår unike planet skapt

4,6 milliarder år siden En sky av stjernestøv kollapser, slik at det dannes en ring av materie omkring den.

Planeter begynner å dannes

Lettere stoffer Solvinder feier bort hydrogenet og heliumet fra den kollapsede støvskyen.

Klumper av materie fortsetter å kollidere og vokse og danner større kuler som til slutt skal bli til planetene.

Opphopning Overskytende stjernestøv fra skyen begynner å klumpe seg sammen på grunn av Solas gravitasjon.

4,54 mrd. år siden 4,54 mrd. år siden Jordas tunge kjerne dannes først, når den tunge materien kolliderer, binder seg og synker til kjernen, mens den lettere materien danner jordskorpen.

Den resterende tunge materien danner små steinplaneter. En av disse skal bli til Jorda.

Sola dannes Det enorme trykket får hydrogenatomer til å fusjonere til helium i kjernen av kollapsen, noe som frigir store mengder energi.

4,5 mrd. år siden Den unge Jorda blir truffet av et objekt som kalles Theia. Dette får biter av mantelen til å slynges ut i rommet.

Disse bitene trekker seg deretter sammen og formes til en kule; det er Månen som dannes.

3,8–3,5 mrd. år siden Når Jorda kjøler seg ned til under 100 °C, kondenseres det meste av vanndampen, og havene dannes.

Den roligere og kjøligere planeten og at vi fikk vann mulig­gjør utviklingen av encellet liv.

Tidlig atmosfære Da Jordas ble til, fanget gravitasjonen opp noen gasser som dannet klodens første atmosfære. Det var mest karbondioksid med lite eller ingen oksygen og små mengder vanndamp, ammoniakk og metan.

© National Geographic; Getty

One Strange Rock på National Geographic Bli med Will Smith og et astronautteam i deres utforskning av det blomstrende livet tusenvis av meter under havflaten til de høyeste fjelltoppene, der alt forteller historien om den lille steinen i universet som er blitt vårt hjem. One Strange Rock vises på National Geographic.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 33

Ny Vitenskap | 33

19.07.2018 11:00

FORSKNING

Matlaging er vitenskap Vi tar en titt på de kjemiske prosessene som finner sted på kjøkkenet når vi lager maten vår.

D

en mest interessante kjøkken­kjemien kan vi se når vi baker. Da bruker vi oftest fire basisingredienser – mel, fett, sukker og egg – og endrer kjemien ved varmebehandling.

Slik forvandles disse ingrediensene til luftige kaker, seige cookies eller sprø paier og terter.

Hevemidlene danner luftbobler, og når disse luftboblene blir varmet opp, utvider gassen seg og gjør at kaker, brød og suffleer hever seg. Disse luftboblene kan lages på to måter. Kjemiske midler, som bakepulver og natron (bikarbonat), reagerer med vann og danner karbondioksidgass.

34 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 34

Denne reaksjonen skjer svært raskt, og mengden hevemiddel må justeres nøye. For mye gjør at boblene sprekker, for lite gjør at kakerøren eller deigen blir for tett og hindrer at det dannes bobler.

For å få langsommere heving med mer smak brukes ofte bakegjær (ølgjær). Gjær er en enkeltcellet organisme fra soppfamilien. Først trenger gjæren oksygen og danner bobler med karbondioksid. Når det er tomt for oksygen, begynner gjæren å lage etanol gjennom fermentering, noe som likner veldig på øl som brygges, men den alkoholen som dannes i

brøddeigen, fordamper i ovnen. Å lage bobler er én ting, men å få dem til å vare krever mer innfløkt kjemi. Brød blir oftest laget av hvetemel som inneholder partikler med stivelse omgitt av to viktige proteiner: glutenin og gliadin.

Når det blandes med vann og eltes, tverrbindes gluteninet og danner nettverk med gliadinet. Det danner et nytt, tøyelig protein: gluten. Gluten er et «superprotein» eller proteinkompleks, som danner tøyelige forbindelser som holder stivelsesmolekylene sammen. Hemmeligheten bak lett, luftig brød ligger i å danne massevis av WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:00

Varmebehandlet kjøtt smaker bedre enn rått kjøtt Den brune fargen på stekt kjøtt, ristet brød og ristede kaffebønner stammer fra en kjemisk prosess kalt Maillard-reaksjonen. Når maten blir oppvarmet, reagerer aminosyrene (byggeklossene i proteinet) med sukkerarter og danner hundrevis av smakskombinasjoner. Avhengig av type og mengde av de ulike aminosyrene i maten vil ulike smakskombinasjoner oppstå, noe du kan se i figuren under.

21 °C

100 °C

Ubehandlet

Dampet

(rått)

(smakløst)

Hvitt kontra rødt

Magert hvitt kjøtt inneholder mindre mengder reduserende sukker, og dermed utvikler det mindre smak og farge enn rødt kjøtt.

121 °C

149 °C Maillard-reaksjonen (smakfullt)

Sukker

Vann hindrer brunfarge

Det finnes reduserende sukker naturlig i kjøtt, og det reagerer med de rette proteinene.

vann

166 °C

204 °C

Karamellisert

Brent

(søtt)

(bittert)

Smakene endrer seg

For mye vann hindrer Maillard-reaksjonen, så kokt kjøtt får sjelden brunfarge.

Avhengig av ulike aminosyrer i proteinet og sukkerartene som er til stede, dannes det tydelige smaksmolekyler.

Smak 1 Smak 2 Smak 3 aminosyrer

+

sukkerarter

+

varme

Den kjemiske reaksjonen danner en sammensatt blanding av nye molekyler, som sammen gir kjøttet den brune fargen og sin karakteristiske smak.

Når proteiner varmes opp, brytes 3D-strukturen ned, og aminosyrene er ubeskyttet.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 35

Smak 4

Smakskombinasjoner

Denaturert protein

elastiske bobler. Jo mer deigen eltes og strekkes, jo sterkere blir glutennettverket.

Egg opptrer på en liknende måte som gluten i mel, og er et proteinbindende middel som holder oppe luftboblene og holder kakene sammen.

I motsetning til brød må pai- og tertedeig være «kort» og smuldrete, så bakerne prøver å redusere glutenproduksjonen, noe som igjen gir deigen en litt gummiaktig konsistens. Det gjøres ved å gni smør inn i melet og gi stivelsesmolekylene et lag med fett. Det er med på å hindre at glutenin og gliadin kommer i kontakt med vann.

Konsistensen i bakervarene kan også endres med sukker. Når man rører smør og sukker sammen, gjør de skarpe kantene i sukkerkrystallene at det dannes luftbobler – og miksen får en lys, kremaktig gulfarge. Disse boblene utvider seg på samme måte som dem som dannes av hevemidler, og gir kaker en luftig konsistens.

For å få en tettere konsistens i småkaker brukes ofte smeltet fett og oljer, fordi muligheten for å danne bobler ved siden av sukkerkrystallene blir mindre.

Sukker trekker også inn fuktighet fra luften, noe som kan ha betydelig innvirkning på vanninnholdet i bakervarer. Brunt sukker

=

«Hvis du eksperimenter med forskjellige sukkertyper i en oppskrift, kan det endre det endelige fuktinnholdet og dermed også konsistensen» trekker til seg mer vann enn hvitt, og finmalte sukkertyper tiltrekker seg mer vann enn den kornete typen. Hvis du eksperimenterer med forskjellige sukkertyper i en oppskrift, kan det endre det endelige fuktinnholdet og dermed også konsistensen.

Kjemi begrenser seg imidlertid ikke til baking.

Kjemiske reaksjoner avgjør smaken på kjøtt, som består av rundt 70 % vann. Resten er for det meste proteiner og fett.

Avhengig av hva slags kjøttstykke det er, så inneholder kjøtt ulike mengder kollagen – et fiberaktig protein som finnes i hud, sener og bindevev. Jo høyere kollageninnholdet er, jo seigere er kjøttet.

De dyreste kjøttstykkene fra yngre dyr inneholder lite kollagen og blir raskt gjennomstekt. Muskelproteinet myosin denatureres (brytes ned) ved lave temperaturer – f.eks. 50 grader – og begynner å danne tverrforbindelser som støtter opp strukturen i kjøttet. Nå begynner vannmolekylene mellom proteinene å lekke ut, men kjøttet holder seg saftig og mørt. På 60 grader begynner de røde pigmentene i muskelen – myoglobin – å denatureres og danner et hemikrom som gir varmebehandlet rødt kjøtt en brungrå farge.

Enda mer oppvarming fører til at kollagenet krymper og trekker seg sammen, og vannet blir presset ut og gjør kjøttet seigt og tørt. Hvis temperaturen økes enda mer – til f.eks. 70 grader – blir kjøttet enda seigere, men kollagenet oppløses og danner gelatin. Selv om kjøttfibrene er mer skjøre, fungerer gelatinet som et smøremiddel og gir langtidsstekt kjøtt en myk konsistens.

Varme er ikke den eneste måten vi kan bryte ned kollagen på, og kjøtt kan mørnes både fysisk og kjemisk. Marinader inneholder vanlige, kulinariske kjemikaler som forstyrrer forbindelsene mellom kollagentrådene – det kan

Ny Vitenskap | 35

19.07.2018 11:00

FORSKNING variere fra syrer som sitronsaft til enzymer som bromelin.

Et annet strålende eksempel på kjøkkenkjemi kaller vi emulsjonsprosessen. Olje og vann kan ikke blandes, men for å lage sauser som majones og bechamel må kokken finne en måte å forene dem på. Når olje og vann kommer sammen, flyter oljen på toppen og danner et samspill med vannet som har høy overflatespenning. For å kunne bryte denne spenningen kan man benytte seg av mekanisk kutting. Man kan riste beholderen hvis man har tett lokk, eller vispe kraftig i en kjele. Da brytes oljen opp i mindre og mindre bobler som blander seg med vannet. Dette er derimot bare en midlertidig løsning, og etter en stund vil vannet og oljen igjen skille lag igjen.

Majones er teknisk sett vannholdige eggeplommer og fettholdig smør, som er blandet til en myk, lysegul pasta i en permanent emulsjon.

Eggeplommene inneholder et emulgeringsmiddel som heter lecitin, og det løser seg opp både i fett og vann. Lecitin danner forbindelser mellom eggeplommen og smøret, noe som holder majonesemulsjonen sammen i en stabil struktur.

Man kan bruke mel på en liknende måte; det finmalte kornet binder smøret til væsken.

Aromaen på mat bestemmes av en kombinasjon av flyktige komponenter som kommer ut i luften og påvirker sansenevronene i nesen. Hver matvare kan ha hundrevis av slike molekyler, men forskere som studerer smakskombinasjoner, har sett at hvis kun én av dem matcher, så passer matvarer sammen. Teknikken brukes til å forutse smaken på helt nye matkombinasjoner.

Molekylær gastronomi tar matvitenskapen til et helt nytt nivå. En hel skare med kokker og forskere ser på mat med fysikerens og kjemikerens briller, og så kommer de sammen for å finne nye smakskombinasjoner og tilberedningsmåter som er basert på vitenskap. Med flytende nitrogen, sprøyter, sentrifuger og ultralydmaskiner finner de opp nye måter å lage mat på. Nicholas Kurti er en av grunnleggerne av denne vitenskapelige disiplinen, og han sier: «Det er trist for vår sivilisasjon at samtidig som vi kan måle temperaturen i atmosfæren rundt Venus, så vet vi ikke hva som foregår inni suffleene våre.»

Sufflé er vitenskap, ikke magi Gå i gang med sufflélagingen som om den var et laboratorieeksperiment, så får du fantastiske resultater hver gang.

1. Fett er fienden

2. Bruk ferske egg

Fett sprekker bobler, så eggehvitene må unngå all kontakt med fett.

Gamle egg blir kanskje luftige raskere, men boblene er større og mindre stabile.

9. Ikke forstyrr

36 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 36

Pass på at det ikke finnes spor av den fettholdige eggeplommen sammen med hviten.

Skru av viften i ovnen og ikke åpne døren før suffleen er nesten ferdig.

4. Bruk riktig bolle Plast inneholder fettliknende molekyler, så bruk en glass- eller metallbolle når du skal piske opp røren.

8. Vær forsiktig Når fyllet skal foldes inn i røren, må det ta mindre enn ett minutt, og gjør det skånsomt.

7. Smurte former

6. Fast fyll

5. Perfekte topper

Hvis suffleen setter seg fast, vil boblene sprekke.

Dette holder oppe vekten av boblene, så det bør være fast.

Pisk opp eggehvitene så de danner stive, skummende topper.

Merkelige smakskombinasjoner Noen ganske rare smakspar er faktisk overraskende gode, andre er bare ekle – men hvorfor er det slik?

Sjokolade og salt Saltet hjelper faktisk cellene på tungen til å kjenne smaken av sukker, så det får sjokoladen til å smake enda søtere.

Peanøttsmør og eple Peanøttsmøret tilfører det eplet mangler når det gjelder salt og fett, mens eplet demper det fyldige og klissete peanøttsmøret.

Sitrusfrukt og melk Syren i sitrusfrukt får melken til å skille seg og sprekke, i hovedsak første trinn når man skal lage ost.

Ikke særlig delikat.

«Marinader inneholder vanlige, kulinariske kjemikaler som forstyrrer forbindelsene mellom kollagentrådene»

3. Ikke som plommen i egget

Chilipulver og frukt Stoffet capsaicin i chili har to effekter; det forsterker luktesansen og øker i tillegg oppfattelsen av søtt.

Kaffe og oliven Gjennom evolusjonen har vi utviklet oss til å assosiere bitterhet med gift.

Derfor liker vi ikke en kombinasjon av bitre smaker.

+

= NAM

+

= NAM

+

= ÆSJ

+

= NAM

+

= ÆSJ WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:00

Et spørsmål om smak

Hvordan skiller vi mellom smakene i maten?

Luftsirkulasjon

Når vi tygger og svelger, er det luft som beveger seg inn i nesen fra munn og svelg, og den tar med seg smaksmolekyler.

Aroma Lukt

Selv før vi putter maten i munnen, er det aromaforbindelser som finner veien til nesen.

Nesen har ansvar for å sanse mye av smaken i mat.

Den kan skille mellom tusenvis av ulike molekyler.

Smakene frigjøres

Når vi tygger maten, så bryter vi den fysisk ned i mindre biter. Da kan flere smaksmolekyler slippe fri.

Smak

Smaksløkene reagerer på fem grunnleggende smaker: salt, søtt, bittert, surt og umami (glutamat).

Slik kan vi skille god mat fra dårlig mat.

Kan mat gjøre oss lykkelige?

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 37

© Thinkstock; SPL; Alamy

Vi hører ofte at vi får et sug etter visse typer mat, og at å spise bestemte måltider kan gjøre oss lykkelige. Som art har vi utviklet oss slik at spising er en behagelig opplevelse, og vi ble oppmuntret til å lete etter kaloririk mat som skulle holde oss gående når det var lite mat.

Menneskehjernen har utviklet belønningsmønstre som kobles til spising av fett og sukker, og den frigjør humørløftende nevrotransmittere som dopamin og endorfiner når vi spiser slik mat. Det mest studerte eksempelet er trolig sjokolade. Sjokolade inneholder fenetylamin som påvirker kroppens produksjon av opioider.

Trøstemat fungerer derimot mer psykologisk, og den behagelige følelsen den framkaller, er ofte koblet til syn, lukt og smak. Mat kan også utløse en følelse av nostalgi.

Ny Vitenskap | 37

19.07.2018 11:00

FORSKNING

Kjemi i kosmetikken Moderne kremer og sminke er resultater av årelang forskning basert på kjemisk vitenskap, men lever de opp til forventningene reklamen skaper?

Mattende sminke De mattende sminkeproduktene prøver å redusere blank hud og inneholder ingredienser som absorberer olje og vann.

Leire er laget av oksygen eller oksygen og hydrogen (hydroksylgrupper) og er ordnet i krystaller med fire eller åtte sider. I midten av hver krystall sitter et atom av silisium eller aluminium. Disse strukturene danner tynne lag som oljen og vannet blir fanget mellom. Det finnes mattende midler i mange produkter som pudder, foundation, lotion, balsam, gelé og spray.

Silisiumelastomere er et syntetisk alternativ. De er laget av kjeder med silisium, karbon, hydrogen og oksygen som er bundet sammen og danner forgreinede nettverk.

Disse utvider seg når de kommer i kontakt med væske, og det holder fuktigheten unna.

Antirynkekremer Proteiner er de viktigste byggeklossene i menneskekroppen, og kollagen og elastin er to avgjørende typer proteiner som finnes i huden. De danner et nettverksliknende rammeverk som holder hudcellene på plass; kollagen gir struktur og elastin gir elastisitet. Når vi blir eldre, produserer vi derimot mindre og mindre av begge disse, og huden begynner å miste sin faste, smidige struktur.

En løsning som kosmetikkgigantene benytter, er å tilsette fragmenter av protein i sine kremer. Dette er riktignok med på å glatte ut rynker, men trolig ikke på den måten du tror. I stedet for å reparere rammen av kollagen og elastan forbedrer fragmentene hudstrukturen fra utsiden. Slike kremer er fuktige og elastiske når du smører dem på, og når de tørker, blir de stramme. Dette drar i huden under, og rynkene blir midlertidig glattere.

«Skrubbekremer inneholder biter av sukker, nøtteskall eller plast som fungerer som slipemiddel» 38 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 38

Blekende tannkrem Blekende tannkrem fungerer som et grovt pussemiddel som sliper bort filmen av bakterier og pigmenter som hele tiden bygger seg opp utenpå emaljen. Den kan derimot ikke endre fargen på tennene under. For å få tenner som er hvitere enn du har fra naturens side, er kjemisk bleking eneste mulighet. Slike remser med tannblekemiddel inneholder karbamidperoksid som bryter ned kromoforene, de delene av molekylene som står bak fargen på tennene.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:00

Vannfast maskara

Skrubbekremer

Maskara farger øyevippene med pigmenter som karbon (laget av ufullstendig brente petroleumskjemikaler) og jernoksider (som kommer i ulike nyanser av rødt og brunt). For å gjøre påføringen lettere blir de blandet med oljer, voks og vann som danner en pasta som kan påføres vippene med en børste. Det kan være bivoks, skjellakk (en type harpiks fra insektet Kerria lacca), lanolin (fra sau) og parafin.

Vannfast maskara inneholder ofte mer voks og olje enn sine vannløselige motstykker, og det gjør at de kan motstå fuktighet og holde seg på vippene lenger. Men siden de er laget for å ikke løse seg opp i vann, kan de være vanskelige å vaske av. Oljeholdige sminkefjernere løser opp voksen som fester pigmentene til vippene. Selve maskaraen inneholder noen ganger smøremidler som glyserin og stearin, som hindrer at maskaraen klumper seg.

Huden er i kontinuerlig forandring, og når nye hudceller dannes, vil de gamle flasse av.

Skrubbemasker er med på å gni bort gammel hud fra huden og gjøre den mykere og friskere.

Strukturen i en vaskeklut er egentlig nok til å skrubbe bort noen av overflatecellene, men enkelte behandlinger gir en dypere rensing.

Skrubbekremer inneholder små biter av sukker, knust nøtteskall eller plast som fungerer som slipemiddel.

Kjemiske peelinger bruker syrer (vanligvis salisylsyre eller melkesyre) til å starte en kontrollert etsing, og krystallsliping (mikrodermabrasjon) bruker en grov, roterende børste som skraper bort enda mer av hudens overflate.

De eldste døde hudcellene blir fjernet.

Skrubbekrem for ansiktet.

Små korn som sliper huden.

Glitrende øyeskygger Glitteret og skinnet i øyeskygger og rouge er vanligvis mikanitt eller vismutoksylklorid. Mikanitt bøyer lyset når det treffer huden, mens vismutoksylklorid har et perlemoraktig utseende. Hvis mikanitt blandes med titanhvitt, vil lysrefleksjonen endre seg og skape regnbuefargede (iriserende) nyanser.

Kosmetiske myter

1Gjennom barrieren

Kremer kan inneholde både vitaminer, proteiner og til og med DNA, og produsentene forteller oss at molekylene reparerer vevet under. Men huden er en tett barriere, og det er ikke alt som kan trenge gjennom.

2 Strekkmerkemirakler

Fuktig hud skjuler ujevnheter bedre enn tørr hud, men strekkmerker er arr, så du vil aldri kunne fjerne dem med fuktighetskrem.

En foundation inneholder mange ingredienser som skal få sminken til å se naturlig og fresh ut hele dagen. Silisium absorberer fuktighet og olje, mens voks og polymer danner en forbindelse som fester sminken til huden. Runde silisiummolekyler dekket med titandioksid er med på å spre lyset, jevne ut flekker og skape et naturlig utseende.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 39

3 Varmt vann åpner porene

Porene kan ikke åpne og lukke seg, og du kan ikke gjøre noe for å endre på det. Varmt vann kan derimot løse opp smuss inni porene.

4«Klinisk bevist»

Vær på vakt mot vitenskapelige påstander.

Studiene kan være små eller basert på eksperimenter med cellekulturer og ikke det aktuelle produktet på ekte mennesker.

© Thinkstock

Foundation

Ny Vitenskap | 39

19.07.2018 11:01

FORSKNING

Syrer og baser Hva er forskjellen på syrer og baser, og hvorfor oppfører de seg som de gjør?

D

et er viden kjent at sitron smaker surt på grunn av syreinnholdet, at jord må ha optimalt pH-nivå for at plantene skal vokse bra, og at sur nedbør kan utslette hele økosystemer. Men hva er det som egentlig gjør en ting sur (acidisk) og en annen ting basisk (alkalisk)? Hvordan kan de være så etsende? Og hvorfor får lakmuspapir ulik farge når det dyppes i syre eller base?

Syrer og baser kan defineres etter hvor stor konsentrasjon med hydrogenioner de har.

Vanligvis består et hydrogenatom av et proton og et elektron som gir det en balansert elektrisk ladning, siden protoner er positivt ladet og elektroner er negativt ladet. Tar vi bort elektronet, sitter vi igjen med et hydrogenion, eller ett enkelt proton. Ofte blir det kalt «H+».

Ioner er svært reaktive, siden de ikke har en balansert ladning lenger. De søker hele tiden etter ioner av motsatt ladning som de kan

reagere med – det kan være et atom eller et molekyl som ikke har likt antall elektroner og protoner.

En kraftig syre har en høy konsentrasjon av H+ioner og blir definert etter hvor godt den klarer å «avgi» hydrogenioner til en oppløsning.

En base, også kalt alkali, har mye lavere konsentrasjon av H+ioner og blir definert etter hvor godt den klarer å «ta imot» hydrogenioner i en oppløsning. Dermed blir syrer som blandes med baser mindre sure, og baser som blandes med syrer blir mindre basiske, det vil si mindre alkaliske.

Visse konsentrerte baser kan angripe levende vev og føre til alvorlige brannsår fordi ionene reagerer med huden. Prosessen der baser reagerer med hud og andre materialer, er derimot helt forskjellig fra syrer. Det er derfor vi kaller noen konsentrerte syrer for «etsende», og reaktive, konsentrerte baser for «kaustiske».

Syrer og baser har mange bruksområder, men de kraftigste kan være skadelige.

Hydrogeneksponering Bokstavene pH betyr at noe er hydrogeneksponert (engelsk: power of Hydrogen).

Skalaen viser mengden hydrogenioner (H+) i en oppløsning og måler surhetsgrad eller basegrad i en oppløsning, med pH-verdier på

0–14. Null er svært surt, og 14 er svært basisk.

Et stoff midt på skalaen med en pH på 7 blir klassifisert som nøytralt, siden det inneholder likt antall motsatt ladede ioner.

pH0

pH1

pH2

pH3

pH4

pH5

pH6

Syre En forbindelse som «avgir» hydrogenioner når den plasseres i en vannholdig oppløsning. Jo høyere konsentrasjon av hydrogenioner som frigjøres, jo kraftigere er syren.

Noen kilder med naturlig kokende syrer har en pH-verdi på rundt 1, like surt som batterisyre.

Cola

Svovelsyre

© Allison Choppick

Denne kraftige syren brukes i produksjon av kunstgjødsel og finnes i sur nedbør.

40 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 40

Fluorsyre

Et svært etsende stoff som i gassform er svært giftig, og som brukes som katalysator i oljeraffinering.

Svart kaffe

Cola inneholder fosforsyre, som i ulike studier har blitt koblet til reduksjon i beintetthet.

Sitronsaft

Sitronsaft består av ca.

5 % sitronsyre – en svak, organisk syre som gir sitronen den sure smaken.

Syrenivåene i kaffe kan påvirkes av hvor høyt over havet kaffen ble dyrket og mineralene som finnes i jorda.

Øl

Når man brygger øl, dannes det ulike syrer under gjæringen.

Kullsyren får pH-verdien til å synke litt.

Kumelk

Melken blir gradvis sur fordi det er bakterier som produserer melkesyre som en del av gjæringsprosessen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:01

Nøytralisering Når vi blander syre og base, får vi en nøytraliserende reaksjon som danner salt og vanligvis vann. I kraftige syrer og baser er nøytraliseringen et resultat av utveksling av hydrogenioner (H+) og hydroksidioner (H-), som produserer vann. I svake syrer og baser er nøytraliseringen ganske enkelt en overføring av protoner fra en syre til en base. Når det dannes vann med nøytral pH-verdi på 7, tyder det på at syren og basen er nøytralisert, mens reaksjonsproduktet salt også ofte har en nøytral pH-verdi.

Nøytralisering har en rekke praktiske bruksområder. Siden de fleste planter for eksempel vokser best når jorda har en nøytral pH-verdi på 7, kan sur eller alkalisk jord behandles med kjemikaler som endrer

pH-verdien. Er jorda sur, tilsettes ofte kalsiumkarbonat (kritt) eller kalsiumoksid (ulesket kalk). Et annet eksempel er menneskets mage som inneholder saltsyre. For mye saltsyre kan gi fordøyelsesproblemer, så syren kan nøytraliseres med en base, f.eks. en syrenøytraliserende tablett.

Hvordan kan syre og base produsere salt, vann og varme?

NaOH

Lakmustesten Vi kan teste aciditet eller alkalitet i et stoff med et lakmuspapir. Lakmuspapiret er behandlet med en blanding av 10–15 nøytrale farger fra lav. Fargene fungerer som indikatorer, og når de utsettes for syrer (med pH under 7), vil papiret bli rødt. Når fargene utsettes for baser med pH høyere enn 7, vil papiret bli farget blått. Når pH-verdien er nøytral, vil fargene få papiret til å bli lilla.

Saft fra rødkål kan også brukes til å skille syrer fra baser, siden den inneholder en naturlig pH-indikator, et enzym kalt flavin. Når det utsettes for syre, vil flavinet bli rødt, nøytrale oppløsninger gir en lilla farge og basiske oppløsninger gir en gulgrønn farge.

pH7

pH8

pH9

OHNa-

NaOH-

HCl

+

Cl-

Na-

Natriumhydroksid Dette kraftige alkaliet (en base som er oppløst i vann) har en pH på 13 eller 14.

pH10

pH11

H+

NaCl + H2O Na-

Cl-

H+

Saltsyre

ClNa-

H+

Med en pH på 1 eller 2 blir H+ionene i denne kraftige syren fjernet av alkaliet.

pH12

NaCl-

Nøytralisering Vann Når H+ionene fjernes, nøytraliserer alkaliet syren og gjør ionene om til vann.

pH13

Det dannes nøytralt vann med pH på 7.

NaCl

Det dannes også nøytralt natriumklorid, altså bordsalt.

pH14

Base En forbindelse som «tar imot» hydrogenioner i en vannholdig Ammoniakkoppløsning. oppløsning Inneholder Når den plasseres i Kaustisk vann, vil ammoniakioner med ovnsrens Destillert vann Tannkrem ken fjerne protoner fra motsatt Kraftige Rent vann er Syreholdig tannkrem en liten del av vannet ladning. Ett ovnsrensemidler nøytralt, siden det kan ødelegge for å danne ammokan være svært eksempel er inneholder lik tannemaljen, så en Kaustisk soda nium og hydroksid. etsende og mengde positive og svak base som f.eks. hydroksid Det brukes i mange (lut) tærende. Det er negative ioner, selv natriumhydroksid blir rengjøringsprodukter (OH-), som Det kjemiske med på å bryte ned om vann stort sett tilsatt for å regulere pga. de basiske navnet er finnes naturlig fett og smuss.

Magnesiumikke er helt rent. pH-verdien. egenskapene. natriumhydroksid, i vann, og som hydroksid og i dets reneste er negativt En svak base av Natron Klor form er det et hvitt ladet. magnesium-hydroksid En svakt saltaktig substans Kan inneholde natriumfaststoff som kan gi som brukes som base i mat for å regulere pH-verdien hvis noe er for surt.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 41

i vann blir brukt til å dempe magesmerter på grunn av for mye magesyre.

hypokloritt i ulik styrke, og det gjør den til en sterkt etsende base.

kraftige etseskader på grunn av høy alkalitet.

Ny Vitenskap | 41

19.07.2018 11:01

FORSKNING

Dansens fysikk Ballettdansere utfører en presis balansert handling hver gang de går på scenen.

T

yngdekraften trekker ballettdansere nedover, samtidig som gulvet skyver dem opp for å motvirke og balansere kraften. Men balanserte krefter betyr ikke nødvendigvis en balansert danser. Masse er den totale mengden materie som danseren har i kroppen. For å holde seg på føttene må danseren sørge for at midtpunktet til denne massen forblir rett over punktet hvor føttene berører gulvet.

Dersom danseren var sfærisk, altså helt rund, ville massesenteret befinne seg i midten, noe som ville gjort det enkelt å balansere. Men dansere har hode, armer og bein, og hver gang de beveger seg, beveger deres massesenter seg også.

Dette gjør balansen mer utfordrende. Men ved å bruke sine lemmer som motvekter kan dansere holde seg oppreist i de mest utrolige positurer.

Danserens føtter som er i kontakt med gulvet, genererer også en annen kraft: friksjon.

Dette hindrer at de glir når de beveger seg.

Friksjon kan også brukes til å generere dreiemoment, eller spinn. Mens dansere spinner, kan armer og bein brukes for å oppnå en fantastisk effekt. Takket være tregheten til dreiemomentet vil en danser snurre raskere dersom armene og beina bringes innover i løpet av et spinnet. Dersom lemmene beveges ut igjen, kan danseren sakkes ned til et forsiktig stopp.

Ballettkrefter

Dansere jobber hardt for å holde sitt massesenter i forhold til gulvet.

Balanse

Motvekt

Denne stillingen kan se ustabil ut, men danserens masse er likt fordelt over føttene.

Utstrakte armer justerer danserens tyngdepunkt og hjelper henne til å balansere.

Tyngdekraft Danseren blir hele tiden trukket ned mot gulvet av tyngdekraften.

Massesenteret Danserens masse er konsentrert i dette punktet og er likt balansert på alle sider.

Gulvet Gulvet skyver opp mot danseren og balanserer tyngdekraften som trekker nedover.

42 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 42

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:01

Det stilleste stedet på Jorda De utrolige rommene som gjør det mulig å høre din egen hjerterytme.

D

u har ikke opplevd ordentlig stillhet før du har vært i et anekkoisk kammer. Disse rommene er laget av tung betong med gummiforseglede dører for å forhindre at lyd kommer inn. Innvendig er veggene dekket av skumkiler som absorberer innvendig støy, og gulvet er et opphengt nett som eliminerer lyden av fotspor. Hver centimeter er designet for å absorbere refleksjoner av lydbølger, så du hører

absolutt ingenting.

Disse kamrene brukes hovedsakelig til å teste ytelsen til høyttalere, mikrofoner og andre produkter, men de hjelper også astronautene med å forberede seg til den uhyggelige stillheten i verdensrommet. Det lengste noen har vært i stand til å orke denne stillheten er i 45 minutter.

Orfield Laboratories, som ligger i USA, har for tiden Guinness’ verdensrekord for det stilleste

stedet på Jorda. Der kan veggene absorbere 99,9 prosent av lyden.

I dette miljøet er ens eget dunkende hjerte alt en person kan høre, noe som raskt kan gjøre dem gale. Uten sanseinntrykk for å hjelpe seg med å balansere blir man også utrolig desorientert, og det er vanskelig å stå eller bevege seg. Så neste gang du ønsker litt fred og ro, bør du kanskje vurdere et annet sted.

© Dreamstime

Anekkoiske kamre absorberer all lyd, så det er ingen ekkoer der.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 43

Ny Vitenskap | 43

19.07.2018 11:01

SPACE ROMFART

Hvordan bygge

den

ULTIMATE RAKETTEN Megarakettene som kan skyte romfartøy til Månen, Mars og lenger ut i verdensrommet.

Tekst: Jonathan O’Callaghan

44 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 44

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:01

Visste du at?

Det tok bare seks år for Saturn V-raketten å gå fra tegneblokken til sin første flyvning.

NASA tests a model of its SLS rocket in a wind tunnel

SLS’ tank for flytende hydrogen (høyre) er nesten 40 meter høy.

R

NASAs Saturn V-­rakett brukte rundt 20 tonn drivstoff per sekund.

aketter finnes i en rekke størrelser, fra de relativt små til de monster­store. Det er de større rakettene, kjent som tungløftraketter, som virkelig skaper begeistring. Nylig fikk vi oppleve opp­ skytningen av SpaceX’ store, nye Falcon Heavy-rakett, den kraftigste raketten i drift i dag. Men vi har hatt større raketter før, og i nær framtid vil vi ha enda sterkere mega­ raketter som vil danke ut sine forgjengere. Å bygge en rakett er ingen liten bragd. I hovedsak har du en eller flere kraftige jetmotorer festet til en høy, smal struktur.

Motoren må få raketten din til å bevege seg raskt nok til å unnslippe Jordas tyngdekraft.

Mens noen raketter er sterkere enn andre, fungerer de alle ut ifra de samme grunnleg– gende prinsippene. For å sende noe ut i rommet trenger du ikke bare å kjempe mot Jordas tyngdekraft, men du må også bevege deg fort nok til å gå inn i bane.

Se for deg at du kaster en ball framover. Jo raskere du kaster den, desto lenger vil den bevege seg, men den kommer alltid tilbake til Jorda igjen. Hvis du var overmenneskelig og kunne kaste ballen hardt nok, så kunne du i teorien fått ballen til å gå helt rundt Jorda og treffe deg i bakhodet.

Det er den samme ideen bak raketter. På

mindre skala har du sonderaketter, som kan ta med last som veier opptil noen få hundre kilo på korte «hopp» i rommet. De har små motorer som kan skyte opp over 450 kilo­gram­­kraft, noe som ikke er nok til å nå bane. Likevel kan de sende lasten forbi Karman-linjen i minutter eller timer – den offisielle grensen for hvor verdensrommet begynner er 100 kilometer opp.

Når du beveger deg opp i rakettstørrelsene, beveger du deg også opp i bærekraft. Jo større framstøt en rakett produserer, desto lenger kan den gå. Hvis raketten din er kraftig nok, vil du kunne sende last, eller til og med mennesker, ut i bane rundt Jorda. Derfra kan du bruke en mindre motor for å forlate Jordas bane. Slik sendte vi romfartøy til Månen og utover.

På den øvre enden av skalaen finner du SpaceX’ tungløftrakett, Falcon Heavy, som har 2,3 millioner kilogramkraft. Den ble skutt opp for første gang 6. februar 2018 til global anerkjennelse. Den er i stand til å løfte 63 800 kilo med last til lav jordbane. Men det er

«SpaceX’ Falcon Heavy er den kraftigste raketten i drift i dag»

NASAs Saturn V-rakett ble utviklet som svar på Sovjetunionens oppskytning av det første mennesket i verdensrommet, Yuri Gagarin, i 1961. Rakettens formål var å frakte astronauter til Månen, noe den lyktes med seks ganger. Men for å gjøre dette måtte raketten være stor og kraftig. Så NASA gikk i gang med å bygge den største raketten verden noensinne hadde sett, hele 110,6 meter høy. Med over 3,4 millioner kilogramkraft kunne den skyte opp alle komponentene i Apollo-oppdraget i én enkelt oppskytning. Dette gjorde den til verdens første ultimate rakett. Så langt er den ubeseiret og anerkjent som den kraftigste raketten noensinne.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 45

© NASA

Saturn V

Ny Vitenskap | 45

19.07.2018 11:01

SPACE ROMFART ikke den mektigste raketten noensinne skutt opp. Den æren tilhører NASAs Saturn V-rakett, som ble skutt opp 13 ganger på 1960- og 1970tallet. Med utrolige 3,4 millioner kilogramkraft og en høyde på 111 meter kunne raketten løfte 140 000 kilo i bane. NASA utvikler også en ny tungløftrakett kalt Space Launch System (SLS), som vil ha 4,2 millioner kilo­gram­kraft.

Den forventes å fly tidligst i 2020.

Tungløftraketter er viktige da de muliggjør oppskytningen av større og bedre romfartøy til større avstander. Jo mer framstøt det er og desto mer drivstoff som kan tas i bane, jo lenger og raskere kan raketten reise. Mens mindre raketter er blitt brukt til å reise til destina– sjoner som Mars, Saturn og helt ut til dverg– planeten Pluto, betyr disse større rakettene en reduksjon i tiden det tar å reise dit og en økning i mengden utstyr som kan transporteres.

NASAs Saturn V-rakett gjorde det for eksempel mulig å frakte et helt romfartøy, månelander og måne­oppskytnings­fartøy med mennesker til Månen i én enkelt flytur.

Alle raketter er avhengige av å bruke enten flytende eller fast brennstoff. Førstnevnte bruker brensel som petroleum sammen med en oksidasjonsmiddel – normalt flytende

oksygen. Ved å bruke denne sammen­setningen kan du kontrollere strømmen av drivstoff til motoren, slik at du kan slå av og på motoren.

Dette er spesielt nyttig hvis du vil prøve å lande booster­rakettene på bakken, slik som SpaceX har gjort de siste årene. Fast brensel består i stedet av drivstoff og en oksidator som er forhåndsblandet. Som et fyrverkeri som er antent, kan du ikke slå den av, men det er nyttig fordi det er enklere, tryggere og billigere.

Boosterraketter med fast brennstoff ble brukt sammen med en flytende brenselsrakett på romfergene for å gi de et ekstra spark for å nå bane, og de vil bli brukt på SLS. SpaceX’ Falcon Heavy bruker derimot tre boosterraketter med flytende drivstoff. Årsaken er at SpaceX skal kunne starte raket– tene på vei tilbake til Jorda, slik at de kan lande på bakken eller et dronefartøy, som de

«Tungløftraketter muliggjør oppskytningen av større og bedre romfartøy»

SLS vil ha to boosterraketter på sidene og vil ikke være gjenbrukbar.

har gjort med Falcon 9-rakettene sine. På sin jomfrutur landet to av boosterne til Falcon Heavy synkront i en fantastisk hendelse, mens den tredje boosterraketten akkurat bommet på et skip. Ved å gjenbruke disse boosterne håper SpaceX å slå sine konkurrenter drama– tisk på pris. Falcon Heavy koster bare litt over 700 millioner kroner å skyte opp, mens den nærmeste konkurrenten, Delta IV Heavy, er minst fire ganger så dyr og halvparten så kraftig.

Å skyte opp et udyr SpaceX’ nye BFR kan bli den største tungløftraketten som skytes opp.

Nyttelast til lavere jordbane (tonn)

Pengebesparende oppdrag SpaceX hevder at deres raketter er langt billigere å skyte opp enn noen av konkurrentenes raketter.

Billigst

46 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 46

Kostnad per oppskytning

Dyrest

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:01

Musk vil bruke BFR til å sende folk til Mars og gjennomføre vanlige passasjerflyvninger rundt om på Jorda.

SpaceX hadde opprinnelig planlagt å bruke sin Falcon Heavy-rakett til å skyte opp mennesker, men de jobber allerede med sitt neste prosjekt – den større og bedre Big Falcon Rocket (BFR). Den ble først annonsert av konsernsjef Elon Musk i 2016 og er den store raketten som er ment å gjøre det mulig for oss å kolonisere Mars en dag ved å sende om lag 100 personer om gangen. Med 106 meters høyde vil den kunne ta 150 000 kilo i bane (mer enn Saturn V), med et gjenbrukbart romskip på toppen av en stor booster. Selskapet vil starte oppskytningen i 2020, selv om noen er skeptiske til SpaceX’ dristige påstander.

NASAs SLS er til sammenlikning ment å sende mindre romskip med mannskap på rundt seks personer. NASA vil bruke denne raketten til å bygge en ny romstasjon i bane rundt Månen, sende mennesker til Månen og muligens en dag til Mars. Med en øvre grense på bare 130 000 kilo i bane og uten planer om å gjøre raketten gjenbrukbar, spør mange om hvorfor NASA bygger den – til en pris på rundt 21 milliarder kroner i året – når SpaceX gjør så store framskritt. Om SLS faktisk ser dagens lys, gjenstår å se. Med den første oppskytningen planlagt for 2020, hvis den blir bygget, vil den se litt dårlig ut i forhold til BFR. En ting som er sikkert, er at vi sannsynligvis vil se noen nye rakettester i nær framtid. Når en rakett blir testet for første gang, inneholder den typisk en slags testmasse – som en betongblokk – selv om den ofte også inneholder noe av vitenskapelig verdi, som et studentdrevet eksperiment. Elon Musk valgte ikke å følge denne tradisjonen ved den første oppskytningen av Falcon Heavy-raketten.

Istedenfor sendte han som kjent sin Tesla Roadster-bil ut i rommet på en reise som tar den ut til Mars’ bane og tilbake igjen. Bilen vil trolig fortsette langs denne banen i millioner av år før den en eller annen gang treffer et annet legeme.

Den første flyvningen av SLS vil sende et ubemannet NASA-romfartøy, Orion, på en reise rundt Månen. Vi forventer også å se en annen tungløftrakett kalt New Glenn fra Jeff Bezos‘ selskap Blue Origins de neste årene.

Disse nye megarakettene gir oss en rekke nye muligheter. De kan ta større objekter i bane i større mengder, og de kan muliggjøre noen ganske grandiose oppdrag. Falcon Heavy har allerede sendt bølger gjennom romfartsindustrien med sine lave priser.

Hvorvidt SpaceX kan fortsette å ligge foran, og hvilken innvirkning NASAs SLS vil ha, vil bli avslørt med tiden, men de neste årene vil definitivt være spennende.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 47

En kort historie om

SpaceX Elon Musks selskap gikk fra å være en liten gründerbedrift til en stjerne på mindre enn to tiår.

2008 Etter tre mislykkede forsøk, og på randen til økonomisk ruin, skyter SpaceX opp sin Falcon 1-rakett fra Kwajalein, en atoll i Stillehavet.

2002 SpaceX blir grunnlagt. Til tross for noen innledende hindringer fullfører selskapet oppførelsen av sin første rakett, Falcon 1, i 2006.

2015 En Falcon 9-rakett eksploderer på vei til bane mindre enn tre minutter etter oppskytningen – et stort tilbakesteg for selskapet.

2012 Etter en stor innsprøytning av midler fra NASA plasserer SpaceX sitt Dragon-romfartøy ved Den internasjonale romstasjonen (ISS), som det første private romfartøyet som noensinne har gjort det.

2018 SpaceX gjør en vellykket oppskytning av sin Falcon Heavy-­rakett for første gang – verdens mest kraftfulle operative rakett.

2016 En Falcon 9-rakett eksploderer under testing før oppskytning. Årsaken til svikten ble senere funnet å være sprekker i en heliumtank.

2017 Elon Musk skisserer planer om å bygge en stor ny rakett, Big Falcon Rocket (BFR), for å frakte mennesker til Mars i løpet av et tiår.

2017 SpaceX gjenbruker en av sine orbitale boosterraketter. Det er første gang dette blir gjort. Dette markerte begynnelsen på alderen for lavprisrakettflyvning.

© SpaceX; NASA

Visste du at?

Ny Vitenskap | 47

19.07.2018 11:01

SPACE ROMFART Andre trinn

Oppskytningen av Falcon Heavy fraktet Musks egen Tesla Roadster ut i rommet.

Rakettens andre trinn har en enkel Merlin 1D-motor for å ta romfartøyet på resten av reisen etter å ha løsrevet seg fra boosterne.

Falcon Heavys første oppskytning så to boostere som landet samtidig.

FALCON HEAVY

Størrelse Falcon Heavy er 70 m høy, 12,2 m bred og har en masse på over 1,4 mrd. kg.

Inni SpaceX’ monsterrakett som imponerte publikum i februar 2018.

Gjenbrukbar Alle de tre hovedboosterne til Falcon Heavy er gjenbrukbare og kan lande på bakken eller på flytende droneskip.

« Falcon Heavy har sendt bølger gjennom romindustrien» 48 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 48

27 motorer

31 motorer

Falcon Heavy bruker 27 Merlin 1D-motorer for å oppnå sin enorme kraft, med hjelp av en blanding av petroleum og flytende oksygen som drivstoff.

BFR vil ha 31 av SpaceX’ nye Raptor-motorer for å produsere nok kraft til å løfte 150 000 kg i bane.

Det er mer enn Saturn V-raketten.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:01

Visste du at?

Musk sier at BFR etter hvert vil erstatte begge SpaceX’ eksisterende raketter, Falcon 9 og Falcon Heavy.

FORDELER OG ULEMPER MED GJENBRUKBARE RAKETTER

Romskip Den andre delen av raketten er det gjenbrukbare romskipet som tilsynelatende vil kunne frakte 100 personer. Den er 48 m høy og 9 m bred.

1 De er veldig billige

Å kunne gjenbruke en rakett betyr at kostnadene ved oppskytningen kan reduseres med ti ganger eller mer, da de eneste kostnadene er drivstoff.

Nyttelastkledning

2 Rehabilitering er en jobb

Skallet rundt nesekjeglen, nyttelastkledningen (payload fairing), løsner i rommet. SpaceX har forsøkt å gjenbruke dette også, i arbeidet med å redusere kostnadene ved en oppskytning ytterligere.

Gjenbrukbare raketter må rehabiliteres etter hver oppskytning.

Kostnadene ved å gjøre dette er fortsatt mye lavere enn å bygge en ny rakett.

3 Flere oppskytninger Destinasjoner i det dype rom Hele systemet er konstruert for å bli gjenbrukbart, og Elon Musk forutsetter at BFR brukes til turer til Mars og videre utover. Til slutt vil han kolonisere Mars ved hjelp av BFR.

Drivstoff BFR vil bruke supernedkjølt flytende metan og oksygen for å drive motorene. Den vil ha 5,4 kg med kraft.

Dersom behandlingstiden for hver rakett kan reduseres, kan antallet raketter som kan skytes opp økes vesentlig.

4 Testing, testing, testing Når rakettene blir brukt igjen og igjen, kan de testes gjentatte ganger og modifiseres for å sortere ut eventuelle mindre problemer, heller enn at ingeniører må starte helt på nytt med å bygge en ny rakett.

5 Mindre avfall

Å kvitte seg med raketter i havet eller på land gjøres ofte av ikkegjenbrukbare raketter. Det blir som å kaste et fly etter en eneste flyvning.

6 Slitasje

Gjenbrukbare raketter må kontrolleres og testes grundig etter hver landing for å sikre at de fremdeles er trygge å fly igjen.

BFR spiller en viktig rolle i Musks koloniplaner for Mars.

Booster Den store enkle hoved­­boosteren til BFR, kalt BRB, er 58 m høy. Hele boosteren vil bli gjenbrukbar.

BFR kan brukes til satellittoppskytninger, ISS-oppdrag, reise til Månen og utover i solsystemet.

BIG FALCON ROCKET (BFR)

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 49

© Illustration by Adrian Mann; SpaceX

SpaceX’ store foreslåtte rakett vil ta mennesker til Mars.

Ny Vitenskap | 49

19.07.2018 11:01

SPACE ROMFART

Tenk om vi byttet ut Sola!

Hvordan ville sol­ned­­gangen sett ut dersom Sola ble byttet ut med en annen stjerne?

S

tjerner finnes i et bredt spekter av størrelser fra dverger til superkjemper. Vår egen stjerne Sola er en gul dverg med en radius på 695 508 kilometer og en overflatetemperatur på over 5500 grader celsius.

Størrelsen som Sola ser ut til å ha på himmelen, refereres til som dens tilsynelatende diameter eller vinkeldiameter. En hvilken som helst stjerne på himmelen blir målt ved den vinkelen den opptar på vår himmelkule. Sola har for eksempel en vinkeldiameter på 0,535 grader. Vår dvergstjernenabo, Barnards stjerne, ville imidlertid bare se ut til å ha en 0,106-graders vinkeldiameter på himmelen hvis den ble plassert i samme posisjon som Sola.

Når det gjelder Sola, har størrelsen egentlig ingen betydning. Livet på Jorda er tilpasset å ligge 150 millioner kilometer unna vår mellomstore sol. Men dersom vi erstattet stjernen vår med en av Solas fettere, ville vår kjente himmel, og vår planets overflate, raskt bli ukjennelig.

Dersom Sola ble erstattet av en liten stjerne som Barnards stjerne, ville det føre til at Jorda ble sultet på lys og varme, og vi ville blitt kastet inn i en istid. Det motsatte ville imidlertid skje hvis en rød kjempe som Arcturus erstattet Sola.

Denne skinner rundt 113 ganger sterkere enn Sola, og ville sprøstekt oss på et blunk og ikke etterlatt noe annet enn stein og støv. Det er godt at dette bare er en hypotetisk situasjon!

BARNARDS STJERNE

Denne dvergstjernen ble oppdaget i 1916. Den er mindre enn 20 prosent av Solas radius og lyser 2600 ganger svakere. Dersom den ble byttet ut med Sola, ville den ha en liten vinkeldiameter på bare 0,106 grader.

ALFA CENTAURI A

Alfa Centauri A er litt større enn Sola og ville okkupert en vinkeldiameter på 0,65 grader på himmelen vår.

Selv om stjernen er over 1,5 ganger mer lyssterk enn vår sol, er overflaten litt kjøligere med en temperatur på rundt 5500 grader.

GLIESE 581

Gliese 581 er litt større enn Barnards stjerne med en vinkeldiameter på 0,157 grader. Med en rød dvergstjerne som dette på himmelen ville Jorda bli innhyllet i et svakt, rødt lys.

PROCYON

Procyon er for tiden den åttende mest lyssterke stjernen på nattehimmelen der den lyser mer enn sju ganger sterkere enn Sola. Hvis stjernen skulle ta vår sols plass, ville den hatt en vinkeldiameter på 1,119 grader.

«Arcturus … ville sprøstekt oss på et blunk og ikke etterlatt annet enn stein og støv» 50 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 50

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:01

Visste du at?

Den røde hyperkjempen VY Canis Majoris har en radius på 1800–2100 ganger Solas radius.

TAU CETI

Tau Ceti ville liknet en stjerne som Sola med en størrelse på nesten 80 prosent av Solas størrelse. Stjernens vinkeldiameter er 0,288 grader.

POLLUX

Pollux er en kjempestjerne som er mye større og mer lyssterk enn Sola. Den er ca. 32 ganger mer lyssterk og nesten ni ganger større og ville hatt en vinkeldiameter på 4,763 grader på himmelen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 51

KEPLER-35

Langt, langt unna i galaksen vår er det to gule stjerner av type G som er like i størrelse som vår egen sol. Skulle de blitt plassert på vår himmel, vil deres vinkeldiametre være henholdsvis 0,535 og 0,433 grader.

ARCTURUS

Med en imponerende vinkeldiameter på 13,691 grader på himmelen ville Arcturus utsatt Jorda for ekstrem varme, noe som hadde drept alt liv på Jorda, slik vi kjenner det.

SOLA

Jordas dannelse og livets utvikling avhenger av Jordas posisjon i forhold til vår stjerne, samt stjernens størrelse og energi. Med en vinkeldiameter på 0,535 grader er Sola i perfekt størrelse og avstand.

ALDEBARAN

Aldebaran er 518 ganger lysere enn Sola og 44 ganger Solas diameter. Med dette ville Aldebaran ta opp det meste av himmelen med en vinkeldiameter på hele 23,5 grader.

Ny Vitenskap | 51

19.07.2018 11:02

TRANSPORT

I 1904 klarte russerne det umulige: Etter flere tiĂĽrs arbeid ĂĽpnet de verdens lengste jernbanestrekning.

Tekst: Laura Mears

52 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 52

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:02

Tsar Aleksander III var i en togulykke i oktober 1888.

Togvognen hans sporet av, og han skadet en nyre.

D

en transsibirske jernbanen er anlagt med håndkraft i et av de mest ugjestmilde områdene på Jorda og strekker seg 9258 kilometer fra Moskva til Vladivostok. Hundrevis av arbeidere døde under skinneleggingen, og prosjektet sendte Russland ut i krig mot Japan.

Gevinsten var at Vesten endelig ble knyttet til Østen.

Arbeidet med linjen foregikk under det russiske tsarveldet. Hovedstaden i tsar Aleksanders dårlig sammenkoblede imperium lå i vest, adskilt fra østgrensen av øde, nedsnødde skoger. Den eneste måten å krysse landet på var med vogn eller langs vannveier som ble til is om vinteren. Russlands østlige havner frøs til når vinteren kom, og telegrafiske beskjeder forsvant stadig vekk. Innover i landet ble det snakket om revolusjon, mens Russlands østfront var sårbar for angrep utenfra. De trengte desperat et værsikkert transportnettverk for å forene befolkningen.

Transportministeren, grev Sergej Witte, ville gå i amerikanernes fotspor og anlegge jernbane.

En transsibirsk jernbane kunne gjøre det samme for Sibir som First Transcontinental Railroad gjorde for Det ville vesten, men strekningen ville bli nesten tre ganger så lang.

Russland hadde ikke USAs ressurser; de manglet pengene, arbeidskraften og erfaringen.

Dessuten måtte linjen legges gjennom noen av klodens mest ugjestmilde områder. Skinne– gangen måtte legges på permafrost, med en risiko for opptining om sommeren. Traseen måtte krysse elver, ta omveien rundt Jordas største ferskvannssjø og skjære seg gjennom fjell.

Russland hentet anleggsarbeidere fra Kina, Tyrkia og Persia.

Hvis de klarte å gjennomføre dette, ville belønningen bli stor. Sibir var tynt befolket, og industrien underutviklet, men dette utilgjenge– lige landskapet som lå under et dekke av snø store deler av året, rommet det meste av Russlands naturressurser. I Sibir finnes det olje, gass, kull og diamanter. I Uralfjellene er det magnetitt, bauxitt, gull, plutonium, asbest, talk, ametyst og topas, og mellom alle edelstenene er det fruktbart sletteland. Bedre transport­ forbindelser kunne sikre landet million­ inntekter. Russlands fattige ville få adgang til nye arbeidsplasser. Nye markeder ville åpne seg mot Japan, Kina og Korea, og det kunne enkelt eksporteres varer fra Asia til Europa. Russland kunne bli Europas port til Østen.

Russland pøste en sum tilsvarende 50 millioner amerikanske dollar inn i prosjektet og finansierte den nye jernbanen med lån og skatter. Finansdepartementet fridde til rike europeiske investorer og lovte dem luksuriøse reiser til Asia. De gjorde avtaler med Kina om å forlenge jernbanen inn i Mandsjuria, og de trykte opp flere penger, noe som svekket imperiets finansielle stabilitet.

Sovjetunionen oppgraderte jernbanen og erstattet jernskinnene med et dobbeltspor i sterkt stål.

Tsaren ville fullføre prosjektet i løpet av ti år, men klimaet i Sibir gjorde vinterarbeid umulig.

For å spare tid planla de å anlegge sporet samtidig i seks seksjoner. For å kutte kostnader bygget de et enkelt jernspor i stedet for et dobbelt stålspor, og broene ble konstruert i tre, ikke i metall eller stein. Man brukte færre sviller for å holde skinnene sammen, og alt arbeidet ble gjort for hånd, uten maskiner eller dynamitt. Å samle arbeidskraft til anleggelsen av banen var krevende. Selv med løfter om innkvartering var folk motvillige til å flytte til Sibir fra Russ­lands større byer. Den sibirske ­befolk­ningen mislikte tanken om en jernbane og nektet å arbeide. Til slutt var det menn fra Kina, Persia og Tyrkia som skulle utgjøre mye av arbeids­styrken, sammen med russiske fanger og folk i eksil. De straffedømte kortet ned sonings­tiden med arbeid, og om nettene lå de lenket til trillebårer. Til byggingen av kompliserte tunneler og broer ble det hentet steinarbeidere fra Italia, et land mer enn 600 mil borte.

Jernbanen som utløste en krig Den transsibirske jernbanen økte Russlands rekkevidde østover. En avtale med Kina brakte linjen til Mandsjuria, og til gjengjeld sikret russerne seg en leie­avtale med den kinesiske marinebasen i den isfrie havnen Port Arthur. Da anleggsarbeidene i 1900 var kommet svært langt, begynte Russland å sende tropper østover, men ikke alle var like begeistret for deres ankomst. Japan hadde også interesser i Mandsjuria og Koreahalvøya. I et forsøk på å stanse russernes uønskede ekspansjon angrep japanerne Port Arthur i 1904.

De sibirske delene av jernbanen var ennå ikke fullført, og Russland slet med å besvare angrepet. Tropper lå strandet ved Bajkalsjøen, uten å kunne krysse isen der. Etter mange nederlag kapitulerte omsider tsar Nikolaj II. Portsmouthtraktaten gjenskapte freden i området, Mandsjuria kom under kinesisk kontroll, mens jernbanen i Sør-Mandsjuria ble gitt til Japan.

Japan angrep om vinteren, da jernbanen var på sitt mest sårbare.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 53

© Look & Learn; Getty; Alamy

Visste du at?

Ny Vitenskap | 53

19.07.2018 11:02

TRANSPORT Flere enn 15 000 mennesker arbeidet med prosjektet og slet fra soloppgang til solnedgang.

På disse breddegradene er dette mange timer om sommeren. Arbeiderne brukte trespader, raker og hakker, flyttet jord og stein med hendene og brukte hester til de tyngste børene, dyr som ble spist når de ble for svake.

Den dårlige planleggingen gjorde at prosjektet stadig stanset opp. Ingeniører som var hentet for å rekognosere i området, klarte ikke å kartlegge alle bekker, elver og åser, og de tok ikke hensyn til smeltevannet som flommet over landskapet om våren. Flommene skapte myrer, miltbrann spredde seg via dyrene, og folk ble syke av smitte overført med mygg. Arbeiderne måtte etter hvert iføre seg nett for å holde insektene unna.

Sammen kjempet de uavbrutt videre, de krysset elver og myrer, av og til med vann til livet. De skar stier gjennom utilgjengelige skoger og anla linjer i farlige daler. Arbeidet stanset bare om vinteren, når været ble for hardt.

Den vanskeligste delen av anleggsarbeidet var ved Bajkalsjøen. Den er omkranset av fjell og dekket av is om vinteren og var derfor svært utilgjengelig. Opprinnelig planla man å frakte vognene med båt. Bajkalfergen var bygget i England og hadde forsterket stålskrog og isbrytende propell. Den var så enorm at den måtte deles opp i flere deler for å kunne fraktes til Sibir.

Da fergen endelig kom fram, maktet den ikke jobben. I de varmere månedene ble fergen blåst ut av kurs av de kraftige stormene, og tåken ødela sikten. Om vinteren var isen nesten tre meter tykk på det verste, og propellen kunne ikke skjære gjennom den.

Det ble svært viktig å finne en måte å krysse innsjøen på da japanerne angrep Port Arthur i 1904, og derfor prøvde de å legge sporet rett over isen. Det første toget falt rett igjennom. Den eneste løsningen var å legge sporene rundt innsjøen, og de måtte grave 38 tunneler gjennom granittklippene langs bredden.

Da prosjektet nærmet seg ferdigstillelse, betalte man prisen for kostnadskuttene.

Jern­banen begynte å gå i stykker allerede før den var ferdig. Den kompliserte strekningen og den forhastede byggingen førte til feil langs linjen hele veien. Togene krabbet seg langsomt av sted langs de vaklende linjene, de var ofte forsinket, fullstappede og manglet forsyninger. Men tross manglene var jernbanen en triumf.

Den ble anlagt for hånd i noen av de mest ugjestmilde områdene på kloden, en menneskelig utholdenhets­bragd. Den ga Russlands fattige nye muligheter og åpnet en korridor til et nytt liv. Over fem millioner immigranter flyttet til Sibir mellom 1891 og 1914. I 1950-årene oppgraderte Sovjetunionen jernbanen og la til et nytt spor, stålskinner, nye tunneler og nye broer. Nå er den en av de mest robuste jernbanestrekningene i verden.

54 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 54

Jernbanen ble offisielt fullført i 1916 , og det er estimert at kostnadene tilsva rte 1 milliard dollar.

En tur langs skinnene Langs Den trans­sibirske

Jekaterinburg

jernbanen er det flere historiske byer.

Turister i Jekaterinburg kan besøke stedet der bolsjevikene drepte tsar Nikolaj og hans familie i 1918.

JA R O S L AV L

K I R OV

M O S K VA

Moskva

PERM

I Russlands hovedstad finner vi Kreml, Den røde plass og det verdensberømte Bolsjojteateret.

TJ U M E N J E K AT E R I N B U R G

OMSK

Omsk Denne betongjungelen mangler de russiske storbyenes skjønnhet, men tilbyr en kjærkommen rast for slitne togpassasjerer.

NO

«Arbeiderne skar stier gjennom utilgjengelige skoger og anla linjer i farlige daler» Arbeiderne bygget hele Den transsibirske jernbanen for hånd.

www.howitworksdaily.com

19.07.2018 11:02

En reise uten stans fra Moskva til Vladivostok tar mellom seks og sju dager.

en Et forsøk på å krysse Bajkalsjø r ove or esp ban jern e legg å ved isen endte i katastrofe.

Den transsibirske jernbanestr ekningen er lagt gjennom noen av verdens mes t ugjestmilde områder.

Krasnojarsk Her finnes natur­ reservatet Stolby.

Krasnojarsk er et populært stoppested på veien til Bajkalsjøen.

RUSSLAND

Bajkal–Amur-linjen Denne linjen er anlagt på permafrost og utgjør en alternativ rute gjennom Nord-Sibir.

Bajkalsjøen Denne store vann­massen er verdens største og eldste ferskvannssjø.

T Y N DA

S OV E T S K A JA G AVA N

KO M S O M O L S K- N A-A M U R E

S KOVO R O D I N O K H A B A R OVS K

U S T- K U T SEVEROBAJK ALSK B E LO G O R S K

K R A S N OJA R S K TA J S J E T

B R AT S K C H I TA

N OVO S I B I R S K

ULAN-UDE ZABAJK ALSK

IRKUTSK

HARBIN

V L A D I VO S TO K

N AU S J K I

Irkutsk Den viktigste byen i Øst-Sibir. Her går du av om du vil besøke Bajkalsjøen.

CHANGCHUN

KINA

U L A N B ATO R

MONGOLIA

S H E N YA N G

Vladivostok Denne stillehavshavnen er linjens endestasjon. Her finner du sandstrender og vakker arkitektur.

E R E N H OT

Trans-Mongolia

Trans-Mandsjuria

Denne linjen knytter Beijing til Den trans­sibirske jernbanen gjennom Gobiørkenen.

B EI J I N G

Denne historiske jernbanestrekningen krysser de mandsjuriske slettene i Kina.

© Getty; Illustration by The Art Agency/Nick Sellers

MSK

Visste du at?

DATO N G

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 55

Ny Vitenskap | 55

19.07.2018 11:02

HISTORIE

Historien bak Manhattanprosjektet I 1945 slapp USA løs det kraftigste våpenet verden noensinne hadde sett.

56 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 56

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:02

Visste du at?

O

Over 20 nobelprisvinnere var involvert i Manhattenprosjektet, deriblant Niels Bohr.

rdet atom kommer fra det greske ordet atomos og betyr faktisk «udelelig», siden kjernefysikerne trodde atomet var udelelig. Men i 1938 klarte tyske vitenskapsmenn det utenkelige. De klarte å splitte et atom i mindre deler, noe som utløste en periode med intens forskning som skulle komme til å endre verden for alltid.

De klarte å splitte atomene, også kalt kjernespalting, ved å skyte nøytroner mot uran.

Når partiklene smalt inn i atomene, ble kjernen delt opp, og da ble det dannet lettere elementer som igjen frigjorde flere nøytroner. Hvis man fikk kontroll over disse nøytronene, kunne de brukes til å splitte enda flere uranatomer og dermed utløse en kjedereaksjon som kunne være kraftig nok til å brukes som et våpen. Og etter hvert som andre verdenskrig var et faktum, var fysikerne redde for at nazistene ville gjøre nettopp det.

Det var flere forskere som hadde flyktet fra fascismen i Europa og reist til Amerika, og blant dem var Leó Szilárd, Albert Einstein og Enrico Fermi. Szilárd ville advare presidenten om den nye oppdagelsen, men han var en underordnet forsker og måtte få en mer erfaren forsker til å støtte seg. Han spurte kollegaen Edward Teller om han kunne ta ham med til Einstein, som igjen varslet president Theodore Roosevelt.

Roosevelt etablerte en rådgivende urankomité, men han ble distrahert av krigen, og det var ikke før i 1941 at han virkelig tok det på alvor.

Det var det året Japan angrep Pearl Harbor og drepte mer enn 2000 amerikanske soldater i det brutale flyangrepet.

Hovedkvarteret til urankomiteen lå i New York City og fikk navnet Manhattanprosjektet. Atomforskningen ble ledet av generalløytnant Leslie R. Groves. Teamet hans fikk bare 6000 dollar til å utrede atomkrigsføring, og den framtredende fysikeren Enrico Fermi begynte arbeidet med første fase. Ingen trodde de skulle lykkes.

Fermi hadde rømt fra Italia da han reiste til Sverige for å motta Nobelprisen. I stedet for å reise hjem flyktet han til USA med sin kone. Da Manhattanprosjektet startet, konsentrerte han all sin innsats om å få til en kjernefysisk kjedereaksjon, og med Szilárds hjelp bygget han verdens første atomreaktor på en squashbane under stadion på University of Chicago.

For å holde i gang en kjernefysisk kjedereaksjon måtte de gjøre nøytronene langsommere slik at de kunne kollidere med flere urankjerner og splitte dem. Dette fikk de til ved å feste uransfærer i lag på lag med grafitt. I 1942 lyktes de endelig med å sette i gang en kjedereaksjon, og myndighetene begynte å øse på med penger til forskningen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 57

Hæren kjøpte opp landområder i ørkenen ved Los Alamos i delstaten New Mexico, under påskudd av at de trengte et område for demontering av utstyr. Det nye anlegget ble underlagt fysikkprofessor Robert Oppenheimer, og teamet begynte å regne på hvor mye drivstoff de måtte ha for å bygge en bombe.

Uranmalm inneholder ulike isotoper av det radioaktive elementet, og atomene i disse variantene har ulikt antall nøytroner. Det meste uranet er uran-238, men for å bygge en bombe måtte forskerne ha uran-235, så de måtte finne

«Det var ikke tid til å teste teknologien i liten skala» en måte å skille dem på. Beregningene for hvor mye drivstoff de måtte ha, var litt mer enn anslag, men da Oppenheimer ba om 200 kilo uran (ti ganger mer enn de endte opp med å bruke), godkjente president Roosevelt 500 millioner ekstra i tilskudd.

Det første utstyret som skulle lage urandrivstoff, var laget av Ernest Lawrence ved Berkeley-universitetet i California. Maskinene ble kalt calutroner og var oppskalerte massespektrometre som slynget atomene rundt en magnet. Uran-235 er ørlite grann lettere enn uran-238, og jo lettere et atom er, jo mer vil magneten krumme banen dens, og dermed kan de to skilles på en sirlig måte.

Prosessen gikk grusomt sakte, og hver calutronstruktur kunne bare produsere ti gram uran-235 om dagen. De bygget derfor et eget urananrikingsanlegg som ble kalt Y-12, ved Oak Ridge i Tennessee med mer enn 1150 slike

maskiner. Det var ikke tid til å teste teknologien i liten skala, og da de først slo på Y-12, skal magnetene angivelig ha dradd spikerne ut av veggene. Så fort den kom i full drift, var det 75 000 mennesker i jobb, og mot slutten av krigen var Oak Ridge den femte største byen i Tennessee.

Calutron-maskiner ville ikke klare å produsere nok uran til en bombe alene, så forskerne i Manhattan-prosjektet iverksatte en ny metode som skulle produsere enda mer drivstoff. Gassdiffusjonsmetoden ble utviklet i Storbritannia på 1940-tallet og fungerte ved at man blandet uran med fluor for å lage uranheksafluoridgass. Denne gassen ble så sendt gjennom en barriere med mikroskopiske hull som var så små at molekylene så vidt kom gjennom. Molekylene som inneholdt den minste uran-235-isotopen, klarte å komme gjennom litt raskere, og dermed kunne disse samles opp.

300 000 kvadratmeter av denne barrieren ble konstruert ved K25-anlegget i Tennessee i 1943.

På det meste brukte produksjonen av kjernefysisk drivstoff en tidel av all energi som ble produsert i USA. Og i løpet av to år hadde Manhattanprosjektet vokst til å bli en av de største vitenskapelige virksomhetene som noensinne var igangsatt. Det var etablert i flere byer og beskjeftiget flere titusen mennesker fra ulike områder innenfor forsvaret, vitenskapen og myndighetene. Men forskerne visste fremdeles ikke om bombene ville fungere.

Uranmalm må bearbeides kraftig for å kunne få ut den riktige isotopen som trengs for å lage en bombe.

Ny Vitenskap | 57

19.07.2018 11:02

HISTORIE

Lillegutt Bomben som ble sluppet over Hiroshima, var konstruert som et skytevåpen.

Nøytroner Når et nøytron slenges inn i et uran-235-atom, deles atomet i to.

Fisjon Når uranatomet deler seg, slipper det fri flere nøytroner.

Detonator Det ble plassert sprengstoff bak urankulen slik at den ble avfyrt ned løpet.

«Vi visste at verden ikke ville bli den samme igjen» – Robert Oppenheimer

Urankule Våpenløp Urankulen hadde høy hastighet inn i uranmålet, og det utløste den kjernefysiske kjedereaksjonen.

En uran-235-kule på 26 kg ble festet til en detonator.

Nøytronreflektor Kjedereaksjon Nøytronene treffer flere uranatomer som starter kjedereaksjonen som driver bomben.

De radioaktive komponentene ble pakket i en beholder som skulle kaste tilbake nøytronene, slik at reaksjonen skulle holdes i gang.

Radarantenne Bomben hadde en høydemåler og en antenne slik at den kunne detoneres på riktig høyde.

Forsøk på å stoppe bomben

Fysikeren og oppfinneren Leó Szilárd hadde vært pådriver for oppstarten av Manhattanprosjektet, men i 1945 var han og flere andre forskere alvorlig bekymret for bombene de hadde vært med på å skape. Szilárd skrev et opprop til presidenten der det sto: «Atombomber er først og fremst et virkemiddel for hensynsløs utslettelse av byer … en nasjon som går foran og bruker disse nylig frigitte naturkreftene til å ødelegge, vil komme til å bære ansvaret for å ha åpnet en dør til en epoke med ødeleggelse i en ufattelig målestokk.»

Oppropet ble signert av 70 forskere som arbeidet med Manhattanprosjektet, men i april 1945 døde president Roosevelt. Szilárd visste ikke hvordan han skulle få fram beskjeden til den nye presidenten, og Truman fikk aldri se oppropet før bombene falt i august samme år.

Uranmål En nøytrongenerator ble pakket inn i en 36 kg tung uran-235-sfære.

Den første atomreaktoren under bygging på en squashbane i Chicago.

58 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 58

Leó Szilárd med Albert Einstein før Manhattanprosjektet startet.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:02

Visste Visste du du at? at?

Åtte personer har fått Nobels fredspris for sine bidrag til nedrustning av atomvåpen siden 1959.

Det var vanskelig nok å lage nok uran til én bombe, så det ville ikke være drivstoff til overs til en prøvesprengning, men i 1941 ble plutonium oppdaget. Dette menneskeskapte, radioaktive grunnstoffet kunne produseres ved å bestråle uran i reaktorer, og det kunne muligens fungere som drivstoff for en bombe nummer to. Forskerne i Chicago bygget reaktorer som skulle lage plutonium, og mer enn 60 000 bygningsarbeidere ble satt til å bygge et nytt anlegg i ørkenen ved Hanford i delstaten Washington.

Den første atombomben 16. juli 1945 endret verden seg for alltid. I prøvesprengningen Trinity ble en bombe på 20 kilotonn kalt «The Gadget» detonert i Jornada del Muerto-ørkenen i New Mexico.

Den kastet en enorm sopp til himmels og gjorde at sanden på bakken ble omgjort til glass.

The Gadget var bygget på samme måte som Fat Man, bomben som senere ble sprengt over Nagasaki. Den inneholdt plutonium innpakket i sprengstoff som skulle trykkes sammen når det ble utløst og kickstarte en kjernefysisk kjedereaksjon.

Ingen visste hva som ville skje når en atombombe ble sprengt, så det ble plassert soldater i byene rundt for å hjelpe med en evakuering hvis alt gikk galt. Men prøvesprengningen var en suksess, og mindre enn en måned senere ble bombene sluppet på ordentlig.

Trinitytesten i New Mexico skaket byene over hele delstaten.

Uranbomben, som senere fikk navnet Little Boy, ble basert på oppbyggingen av et skytevåpen, som avfyrte en bit uran inn i en annen bit for å starte en kjedereaksjon.

Plutoniumsbomben ble laget med et ytre skall av eksplosiver som skulle detonere rundt en plutoniumskjerne. Sjokkbølgene skulle skyve plutoniumsatomene sammen og utløse kjedereaksjonen.

12. april 1945 døde president Roosevelt, og en måned senere overga nazistene seg. Japan nektet å avslutte krigen, og Amerikas prosjekt med utvikling av atombomber fortsatte.

President Truman tok beslutningen om å slippe bombene 1. juni det året, og i juli gjennomførte de den første prøvesprengningen på amerikansk jord. De detonerte en kopi av plutoniumsbomben, Fat Man, og slapp løs en sprengladning som tilsvarte 20 000 tonn TNT. Dette var i øvre del av beregningene, og det gjorde ørkensanden om til glass.

6. august 1945 gikk Paul Tibbets om bord i Enola Gay, oppkalt etter moren hans, og fløy over Hiroshima med Little Boy. Det hadde tatt 120 000 mennesker og kostet mer enn 2 milliarder dollar å utvikle atombombene, og i løpet av noen få øyeblikk var 90 prosent av byen jevnet med jorda og 150 000 mennesker var drept av sprengningen eller påfølgende strålingsskader. To dager senere ble Fat Man detonert over Nagasaki, og den drepte enda 75 000 mennesker. Japan kapitulerte 15. august 1945.

Oppenheimer, som ledet Manhattanprosjektet, sa: «Vi visste at verden ikke ville bli den samme igjen. Noen få mennesker lo, noen få gråt, de fleste var stille. Jeg husker en linje fra hinduskriften Bhagavadgita. Vishnu prøver å overbevise prinsen om at han skal gjøre sin plikt, og tar på seg sin flerarmede skikkelse og sier: «Nå er jeg døden, den som ødelegger verdener.» Jeg antar at vi alle trodde det, på en eller annen måte.»

Hjernene bak bomben Leó Szilárd Den ungarskfødte fysikeren var en nær venn av Einstein og var pådriveren for Manhattanprosjektet. Han ledet senere et opprop mot bruk av bomben mot byer.

Robert Oppenheimer En fysiker og teoretiker som ledet det 3000 mann sterke teamet med forskere ved Los Alamos. Oppenheimer var senere motstander av å utvikle hydrogenbomben.

Enrico Fermi Fermi fikk Nobelprisen i 1938 for arbeidet med radioaktivitet, og den italienske fysikeren ledet starten på Manhattanprosjektet. Han bygget den aller første atomreaktoren.

Otto Hahn Den tyske kjemikeren Hahn oppdaget kjernefysisk fisjon og fikk Nobelprisen for det.

Han var ikke en del av Manhattan-prosjektet, men hans forskning dannet grunnlaget for bomben.

Edward Teller Ungarsk-amerikanske Teller ledet et team i den teoretiske fysikkavdelingen ved Los Alamos. Han var en sterk tilhenger av atomvåpen og er kjent som «hydrogenbombens far».

Hans Bethe Nobelprisvinneren Bethe var sjef for teoretisk fysikk ved Los Alamos. Han arbeidet med Teller i utviklingen av hydrogenbomben, men arbeidet senere for kjernefysisk nedrustning.

Neddermeyer var en amerikansk fysiker og hjernen bak implosjonsfunksjonen i atombomben Fat Man, som ble sluppet over den japanske byen Nagasaki.

James Chadwick

Nærbilde av rørene som ledet uran inn i Hanford-reaktoren.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 59

Chadwick var en nobelprisvinnende engelsk fysiker som oppdaget nøytroner. Han ledet British Mission-samarbeidet med Manhattanprosjektet.

© WIKI/ Jack Aeby; Thinkstock; Getty

Seth Neddermeyer

Ny Vitenskap | 59

19.07.2018 11:02

HISTORIE

FØR

ETTER Nagasaki før og etter at atombomben ble sprengt.

60 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 60

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:02

Visste du at?

Åtte fredspriser er utdelt for innsatsen med kjernefysisk nedrustning siden 1959.

Arven etter Manhattanprosjektet Etter slutten på andre verdenskrig fortsatte USA med atomprøvesprengninger. Verden hadde aldri før sett et våpen som kunne ødelegge så raskt og fullstendig, og etter hvert som atomalderen startet, var det flere land som hengte seg på atomvåpenkappløpet. De fylte opp med egne våpen for å avskrekke andre atommakter fra å angripe.

Sovjetunionen brukte informasjon fra spionen Klaus Fuchs og testet sin første atombombe i WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 61

Kasakhstan i 1949. Storbritannia detonerte sin Hurricane i 1952, Frankrike fulgte etter med Blue Gerbil i 1960, og Kina gjennomførte sin første test i 1964.

Amerikanerne hastet også med å utvikle hydrogenbomben, som de detonerte i 1952 i Stillehavet og utslettet øya Elugelab fullstendig.

Og med enda mer informasjon fra Fuchs konstruerte Sovjetunionen sin egen

hydrogenbombe på 58 megatonn, som ble sprengt i 1961.

I 1968 bls USA, Sovjet og Storbritannia enige om en ikkespredningsavtale for å begrense utbredelsen av atomvåpen. De oppfordret også til deling av fredelig atomteknologi som skulle være med på å utvikle nye teknologier som atomkraft og atommedisin som kunne nå så mange mennesker som mulig.

© WIKI; Sol 90 Images; Thinkstock; Alamy

Atomkraft sørger i dag for mer enn ti prosent av verdens energibehov.

Ny Vitenskap | 61

19.07.2018 11:02

HISTORIE

DUELLERING – den dødelige kunstformen

I

mange hundre år var det vanlig å avgjøre uenigheter i væpnet kamp, og det var også et høyt respektert ritual som var forbeholdt overklassen. Disse kampene, også kalt dueller, fant sted når en manns ære sto på spill eller han ble krenket på freidig vis. For en stolt herremann var både hans personlige ære og familiens ære mer verdt enn gull, og selv om duellene vanligvis endte ved første blodsdråpe, var det noen som kjempet til døden.

Duellene ble nøye planlagt og fulgte en

Når æren står på spill, har en gentleman kun ett valg: å krysse klinger.

bestemt kodeks, noe som skilte dem fra middelalderens kamper og antikkens konkurranseformer. Dueller ble et kulturelt fenomen i hele Europa i renessansen, da det var vanlig at aristokratiet bar sylskarpe kårder som et symbol på velstand og status, i tillegg til å gi beskyttelse.

Kniver og sverd var førstevalget i dueller helt til revolveren ble utviklet, og man begynte å skyte på hverandre i stedet for å tildele sverdslag. Mange mente disse duellene var mer

dødbringende, men mennene prøvde ofte å unngå å drepe motstanderen og skjøt godt utenfor målet. En av de mest berømte duellene i amerikansk historie var da politikeren Alexander Hamilton skjøt og drepte visepresident Aaron Burr i 1804.

Duellering ble til slutt forbudt i mange land, men praksisen fortsatte i skjul helt fram til tidlig på 1900-tallet. En historiker uttalte en gang at første verdenskrig var den duellen som praktisk talt gjorde slutt på duelleringen.

For at kampen skulle bli rettferdig, måtte sverdene være like lange.

62 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 62

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:02

Visste du at?

Visste Viss­ te dudu at?at?

Ordet «duell» stammer fra latinske «duellum», som betyr «en kamp mellom to».

Ordet duell kommer fra latin «duellum» som betyr «en krig mellom to».

En garde! Slik gjenoppretter en gentleman sin ære gjennom sverdkamp.

Hvis en annen herremann kommer med en fornærmelse mot din kone eller (enda verre) utfordrer deg til duell, skal du skrive ned klagen i et brev og kreve oppreisning. Dersom slyngelen mot formodning skulle nekte, kan du kalle ham en feiging.

3

2

Avtal tid og sted

Velg en venn som din «sekundant». Han vil møte fiendens sekundant, og de to vil prøve å komme til et kompromiss. Hvis et blodbad er uunngåelig, vil de avtale tid og sted for duellen og gjøre våpnene klare.

Når herremenn kjemper, må de følge Code Duello, eller «duellkodeksen». Den har regler for verdig duelladferd. Disse kan variere, men vanligvis har den utfordrede parten rett til å velge våpen.

4

5

6

Hold deg til etiketten

Behold roen

Finn posisjonen med avtalt antall skritt fra hverandre, og begynn duellen når signalet er gitt. For å opprettholde renommeet ditt må du vise mot gjennom hele duellen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 63

Gjør deg klar til kamp

Den utfordrede parten får velge sted, men sekundanten undersøker området for å se etter urimelige fordeler. Duellantene må også vise at de ikke bærer beskyttelse. Det er fornuftig å ha en lege til stede.

Æren er gjenopprettet

Duellen er over når første blodsdråpe kommer til syne, og æren er nå gjenopprettet. Det er ikke alltid den fornærmede parten som erklærer seier, og noen ganger er det motstanderen som får påføre skaden i tillegg til fornærmelsen.

© Getty; Illustration by Ed Crooks

1

Uttrykke en formell utfordring

Ny Vitenskap | 63

19.07.2018 11:02

HISTORIE

Dugnadsinnsats Lær om de ulike kjennemerkene de ulike arkitektene bygget til kirken.

Etasjeplan Den endelige utformingen skal forestille et latinsk kors, med et langskip som den forlengede armen.

2

4

3

1

Kuppelen Kuppelen er tegnet av Michelangelo og har en diameter på 43 meter og en høyde på 137 meter.

2

8

5

2

7

6

2

8

1. Alter og baldakin 2. Kuppelsøyler 3. Langskip 4. Tverrskip

5. Maderno-fasaden 6. Adkomsttrapp 7. Petersplassen 8. Fontener

Inskripsjon Bibelsitatet «Du er Peter og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og jeg vil gi deg nøklene til himmelriket» er skrevet på latin rundt kuppelen.

St. Peters gravkammer St. Peter skal ha dødd rundt 64 e.Kr. og hans gravkammer ligger angivelig direkte under kirkens alter.

Fasade Baldakin

Barokkfasaden ble tegnet av Maderno og har 13 statuer og 3 balkonger.

Denne forgylte bronsekonstruksjonen ble tegnet av Bernini og plassert over alteret.

Veggene deler seg Veggene skiller lag og skaper en optisk illusjon som framhever fasaden og kuppelen.

64 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 64

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:02

Visstedu duat? at?

Visste

Peterskirken har plass til 15 000 mennesker, og det er plass til 80 000 til inne på Petersplassen.

Peterskirken

Det tok 120 år å bygge Vatikanstatens praktfulle kirke, og den måtte tegnes om flere ganger.

P

eterskirken er i dag verdens største kirke og det mest berømte eksempelet på renessansens arkitektur. Den er et svimlende syn, men denne overveldende bygningen har en komplisert historie.

Byggingen startet i 1506 på befaling fra pave Julius II etter at den gamle Peterskirken hadde forfalt. Den opprinnelige kirken var bestilt av keiser Konstantin i det hellige Romerriket og ble bygget rundt 329 e.Kr. Den ble utpekt som stedet der sankt Peter, som katolikkene mente var den første paven, var begravet. Kristne pilegrimer valfartet til stedet fra hele Europa, så da det var på tide å bygge nytt, måtte de ha noe som var mye større.

Oppgaven med å utforme kirken ble gitt til Donato Bramante, en av de største arkitektene i sin samtid. Han valgte å forme den som et gresk kors med fire like lange armer og en stor kuppel i midten. Da Bramante brått døde i 1514, var det flere andre arkitekter som ville endre utformingen til et latinsk kors med en forlenget arm. Den berømte maleren og arkitekten Rafael tok over, men han døde etter bare seks år.

Byggingen ble forsinket i mer enn 30 år, helt til Michelangelo kom på banen med en forenklet versjon av de opprinnelige tegningene. Da Michelangelo døde i 1564, var kirken nesten ferdig, og hans elev, Giacomo della Porta, fikk i oppgave å ferdigstille byggingen.

Selv om hovedkonstruksjonen var på plass, raste fortsatt debatten om utformingen, og da Carlo Maderno overtok prosjektet i 1605, bestemte han at den skulle gjøres om til et latinsk kors. Han bygget også fasaden, som skygget litt for kuppelen, og derfor bygget Bernini senere søylegangen på Petersplassen for å framheve kuppelen.

I dag er kirken fremdeles et pilegrimsmål og blir sett på som den helligste av katolikkenes helligdommer. Selv om den ikke er pavens offisielle sete, er det der han gir sin første velsignelse etter valget, og det er fra denne kirken han taler til folket under jule- og påskefeiringen.

«Selv om hovedkonstruksjonen var på plass, raste fortsatt debatten om utformingen» Egyptisk obelisk Dette gamle byggverket ble brakt til Roma i 37 e.Kr. og ble flyttet hit i 1586.

Hellige skulpturer

© Sol90; WIKI/ Ricardo André Frantz/ Juan M Romero/ Attila Terbócs/ David Iliff

Over søylene er det 140 statuer av kristne helgener.

De er 3,2 m høye og bygget av Berninis elever.

Søylegang Bernini satte ut 296 søyler i rader på fire. Han laget to halvsirkler for å gi besøkende en følelse å bli ønsket velkommen av åpne armer.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 65

Ny Vitenskap | 65

19.07.2018 11:02

HISTORIE Utsikt over Petersplassen fra toppen av kirkens kuppel.

Grottene i Vatikanet Under basilikaen ligger kapeller som er dedisert til ulike helgener, i tillegg til gravkamre for konger, dronninger og paver tilbake til 900-tallet. Det aller helligste er St. Peters gravkammer. Han døde martyrdøden og ble korsfestet under keiser Neros forfølgelse av kristne. Gravkammeret, som ble oppdaget under en utgravning på 1940-tallet, inneholdt beinrester fra en mann i 60-årene og hadde inskripsjonen «Peter er her» på gresk. Forskerne er fremdeles uenige om levningene virkelig er hans.

Besøkende kan klatre 551 trappetrinn til toppen av Michelangelos kuppel.

66 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 66

Man antar at St. Peters gravkammer ligger under baldakinen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:02

Visste du at?

Peterskirkens skatter

Michelangelos Pietà står bak tykt glass i kirkens kapell.

Det overdådige interiøret i kirken består av mange berømte kunstverk, blant annet Berninis bronsebaldakin og Arnolfo di Cambios statue av St. Peter. Foten hans er slitt bort av alle som har vist sin hengivenhet til den store helgenen gjennom tidene. Det mest berømte kunstverket er trolig Michelangelos Pietà, en skulptur som forestiller Jesu kropp etter korsfestelsen, liggende over fanget til moren Maria.

Den ble laget i 1499, da Michelangelo var bare 24 år gammel, og det er det eneste kunstverket han noensinne signerte. Navnet hans er skrevet på Marias belte.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 67

Ny Vitenskap | 67

19.07.2018 11:02

HISTORIE

Skrivemaskinen Opprinnelsen til de mekaniske skrivemaskinene som påvirket utformingen av det moderne tastaturet.

Den britiske ingeniøren Henry Mill fikk det første registrerte patentet på en skrivemaskin i 1714.

68 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 68

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:03

Visste du at?

G

jennom det meste av 1900-tallet hadde nesten alle hus, kontorer og skoler en skrivemaskin. Dette mekaniske apparatet gjorde det mulig å skrive raskt med ryddige, jevne bokstaver.

Hver tast på en skrivemaskin går via en typearm til en metallbokstav som er lik tasten i den andre enden. Når en tast trykkes ned, svinger typearmen mot arket. Et tynt bånd med blekk blir løftet og havner mellom arket og bokstaven når bokstaven treffer arket. Da blir det stående igjen en bokstav eller et tegn i blekk på arket.

Tastaturet arbeider i takt med vognen som holder papiret fast. Den flytter seg en bokstav– bredde hver gang du skriver et tegn. På noen modeller ringer en bjelle når du nærmer deg kanten på papiret. Da må vognen flyttes tilbake til venstre kant av arket med en spak som sitter på høyre side av maskinen.

De første skrivemaskinene ble kun drevet av skriverens fingre, men de siste modellene hadde elektrisk motor, slik at tastene bare trengte en lett berøring. Noen av dagens forfattere foretrekker fremdeles skrivemaskiner framfor datamaskiner, siden de i all sin enkelhet er mindre forstyrrende enn datamaskiner.

QWERTY – Plassering av tastene Hvorfor er tastene på skrivemaskiner, smarttelefoner og datamaskiner plassert slik de er, og ikke alfabetisk? Årsaken går tilbake til 1800-tallet.

Christopher Latham Sholes er en av flere menn som får æren for oppfinnelsen av den første skrivemaskinen i USA. Han la merke til at hvis man skrev raskt, kunne taster som sto nær hverandre, filtre seg sammen. For å løse dette

irriterende problemet plasserte han de mest brukte tastene langt fra hverandre, og QWERTYsystemet var født. I dag brukes ikke disse typearmene lenger, men QWERTY-tastaturet er det samme som alle kjenner. En annen plassering er Dvorak-tastaturet, som har de mest brukte tastene på samme rad, slik at den som skriver kan bruke begge hender så mye som mulig.

QWERTY-tastaturet har fått navnet sitt etter plasseringen til de seks tastene øverst til venstre.

Skrivemaskinen bit for bit Her ser du alle delene i skrivemaskinen og hvordan de fungerer.

Fargebånd Like før typehodet treffer arket, blir fargebåndet løftet slik at det havner mellom typehodet og arket.

Typearmer

Typehode Når en tast trykkes inn, beveger den typearmen med samme symbol i den andre enden, som treffer papiret.

Vogn Vognen beveger seg et hakk til siden hver gang en tast trykkes ned, slik at bokstavene ikke overlapper hverandre.

Slutten på siden

Store og små Taster Når man slipper tasten, er det en fjær som gjør at typehodet går tilbake til utgangspunktet.

Når vognen kommer til kanten av arket, ringer en bjelle for å varsle. Da er det en spak eller knapp som flytter siden tilbake og opp så neste linje kan skrives.

© Pexels

På enden av hvert typehode sitter to bokstaver, vanligvis en stor og liten versjon av samme bokstav. Holder man inne shift-tasten, forandres vinkelen en smule, slik at den store bokstaven treffer arket i stedet for den lille.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 69

Ny Vitenskap | 69

19.07.2018 11:03

HISTORIE Amnings arbeid var med på å endre datidens ledende geologer og paleontologers oppfatning av faget.

M

Mary Anning Hun var en foregangskvinne for paleontologien, gravde ut forhistoriske fossiler og var med på å utvide det vitenskapelige studiefeltet.

MARYS LIV

Slik var Mary Annings liv med fossilfunn på klippene i Dorset.

70 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 70

1799

Mary Anning fødes inn i fattigdom 21. mai i Lyme Regis i Dorset i England.

1811

Broren Joseph finner en hodeskalle fra en fiskeøgle.

Mary, som var 12 år, var med på å grave fram resten av skjelettet.

1814

Den berømte kirurgen Everard Home skrev og utga en avhandling om funnet.

ary Anning ble født inn i fattigdom 21. mai 1799 og måtte arbeide hardt fra ung alder. Hun hadde ingen formell utdannelse og lærte å lese på søndagsskolen.

Hun vokste opp i kystbyen Lyme Regis i Dorset, og Mary og hennes storebror Joseph tjente til livets opphold ved å selge ammonitt-fossiler til feriegjestene fra farens bod ved sjøen.

Livet endret seg i 1811 da Joseph fant en dyreskalle innkapslet i fjellet. Søsknene var nysgjerrige og hakket hele skjelettet ut av fjellet.

De visste det ikke da, men dette var verdens første funn av en Ichthyosaurus, en fiskeøgle fra trias- og juratiden.

Det ble mye oppstyr rundt funnet, og det tok enda mer av da den berømte kirurgen Everard Home skrev en avhandling om Ichthyosaurusen tre år senere. Fossilet ble funnet i et område som nå kalles Jurakysten, en del av Dorset som lå under vann da dinosaurene vandret på Jorda.

Klippene der Anning vokste opp, var fylt av fossiler fra juratiden, og hun lette ofte etter fossiler under steiner som hadde erodert eller flyttet på seg under uvær.

Anning noterte ned alle funn hun gjorde, og etter mer enn ett år uten å finne nye fossiler gjorde hun sin neste oppdagelse i 1821. Da fant hun tre nye ichthyosaurskjeletter. To år senere gjorde hun et enda mer imponerende funn – et komplett plesiosaurskjelett (svaneøgle). Dette var så ekstraordinært at mange ledende vitenskapsmenn mente det måtte være falskt. De kunne ikke tro at en uutdannet, 24 år gammel kvinne kunne finne slike utrolige levninger. I tillegg var samfunnet på den tiden svært religiøst og tok Bibelen bokstavelig. Derfor var det mange som avviste disse oppdagelsene fordi de kom i konflikt med Bibelens lære.

Til tross for tilbakeslagene kom Anning over flere forbløffende funn. Hun avdekket belemnittfossiler, som er blekksprutliknende skapninger som var blant de første forhistoriske dyrene som kunne sprute blekk. Anning gravde også opp forsteinet avføring som hjalp ekspertene til å forstå kostholdet til de forhistoriske skapningene. Men hennes største funn av alle var det komplette skjelettet av en flygeøgle (Pterosaur) i 1828.

Alle Mary Annings oppdagelser var med på å påvirke fagfeltet paleontologi, siden forskerne begynte å vise større interesse for forsteinede

1819

Skjelettet stilles ut ved British Museum i London, og Jurakysten får nasjonal oppmerksomhet.

1820

Etter ett år uten funn må Anning selge møbler for å betale husleien. Den lokale naturforskeren Thomas Birch er med på å finansiere mer utgravning.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:03

Visste du at?

Fem ting du bør vite om …

Banebrytende

MARY ANNING

Funnet av det første, komplette fossilet av en flygeøgle.

Mary Annings funn av flygeøglen Dimorphodon macronyx var et vendepunkt. For første gang hadde man håndfast bevis på at det hadde eksistert mange ulike arter av flyvende reptiler i forhistorisk tid. Den levde for 200 millioner år siden og hadde kortere vinger og større hode enn de artene som var funnet i Tyskland. Det intakte skjelettet ga forskerne et fysisk eksemplar de kunne studere. I tillegg fant hun et Squaloraja-fossil som koblet sammen skater og haier, flere tiår før Darwins bok Artenes opprinnelse ble utgitt.

Eksemplaret var den første flygeøglen som ble funnet utenfor Tyskland, og det første, komplette Pterosaur-fossilet.

dyr og planter. Arbeidet hennes fikk også mange til å stille mer detaljerte spørsmål rundt Jordas historie. I tillegg viste det at jenter og dårligere stilte ungdommer kunne lykkes med naturvitenskapelige studier, et fagfelt som var dominert av velstående menn fra overklassen.

Hun døde av brystkreft i hjembyen i 1847, i en alder av bare 47 år. Det ble laget et glassmaleri til den lokale kirken til minne om henne, og det eksisterer den dag i dag.

Anning skal ha vært inspirasjonen til tungegymnastikken «she sells sea shells on the sea shore».

«Det største funnet av alle var det første, komplette skjelettet av en flygeøgle»

1

Ble udødeliggjort gjennom sang

Mary Annings liv skal ha vært inspirasjon for en sang som ble skrevet i 1908, som hadde med tungegymnastikken «she sells sea shells on the sea shore».

2

Hun kunne snakke fransk

3

To fisker er kalt opp etter henne

Anning var en ivrig leser av arbeidene til Georges Cuvier, en framstående, fransk paleontolog. For å forstå tekstene hans lærte hun fransk helt på egen hånd.

Som en anerkjennelse av hennes arbeid er Acrodus anningiae og Belenstomus anningiae kalt opp etter henne. De to fiskeartene ble funnet av Louis Agassiz, som besøkte Jurakysten i 1834.

Annings funn av Dimorphodon var den første flygeøglen som var funnet utenfor Fastlands-Europa.

4

Hun ble nesten drept av lynnedslag

En historie forteller at Anning nesten døde da hun bare var 15 måneder. Hun, to andre barn og barnevakten ble overrumplet av et tordenvær. Et lynnedslag drepte de tre andre, men av en eller annen grunn overlevde Mary Anning.

5

1821

Hun finner tre forsteinede fiskeøgler til.

De er inntil seks meter lange.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 71

1823

Anning kommer over sitt hittil største funn i desember – et komplett skjelett av en svaneøgle (Plesiosaur).

1824

Forsteinede dyreekskrementer graves fram. Nå kan forskerne lære om kostholdet til noen forhistoriske dyr.

Geologen Henry De la Beche ble inspirert av Annings oppdagelser og malte et bilde av hvordan det forhistoriske livet kan ha sett ut.

Maleriet fikk mange til å fundere på hvordan den fjerne fortiden fortonte seg.

1828

Anning finner den første flygeøglen (Pterosauren) utenfor Tyskland. Året etter finner hun det aller første, komplette skjelettet.

2010

The Royal Society anerkjenner henne som en av ti britiske kvinner som har vært en viktig bidragsyter for utviklingen av naturvitenskapen.

© WIKI/Kevin Walsh; Thinkstock

Anning var med på å sette Jurakysten på kartet som et midtpunkt for utgravning av forhistoriske levninger.

Oppdagelsene hennes ble malt

Ny Vitenskap | 71

19.07.2018 11:03

NY VI­TEN­SKAP

05 2018

HJER­NE­FYLL

Hvor oppsto «The Beast from the East», som la seg over Europa sist vinter?

The Beast from the East ble dannet av plutselig, stratosfærisk oppvarming. I de kalde vintermånedene sirklet kald luft i stratosfæren over Arktis, men i februar 2018 begynte den luften å saktne farten. Det fikk den til å styrte innover og

synke ned gjennom atmosfæren, der den ble varmere og begynte å gå i sirkel i motsatt retning.

Dette reverserte jetstrømmen vår og trakk inn kalde, østlige vinder i stedet for milde, vestlige vinder. Resultatet ble kraftig snøvær.

Kommer Månen nærmere Jorda?

Nei, den beveger seg faktisk lenger bort!

Simuleringer har vist at Månen tidligere var mye nærmere, men Jordas tidevannsaktivitet fortsetter å skyve Månen utover med 3,78 centimeter hvert år.

72 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 72

The Beast from the East fikk temperaturene til å synke så lavt som–30 °C i Europa.

Er det fremdeles hull i ozonlaget?

På 1970- og 80-tallet oppdaget forskerne at det beskyttende laget med ozongass i Jordas atmosfære var i ferd med å bli ganske tynt. Det var ikke direkte «hull», men ozonnivået var urovekkende lavt i noen regioner. Forbud mot kjemikaler som førte til tynnere ozonlag har ført til at ozonlaget noen steder har reparert seg selv, f.eks. i Antarktis. Ozonlaget blir likevel tynnere andre steder, og man forstår ennå ikke helt hvorfor.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:03

HJER­NE­FYLL

Fant de noensinne flight MH370?

Lysbølger forplanter seg rundt 880 000 ganger raskere enn lydbølger.

Noen vrakrester fra det savnede flyet MH370 har blitt skylt i land i Afrika og på øyer i Indiahavet, men etterforskerne leter fremdeles etter vraket av selve flykroppen.

Hvorfor går lyden saktere enn lyset?

Lydbølger er bare forstyrrelser i et medium. Når molekylene i for eksempel luft blir forstyrret av et objekt, for eksempel en dør som smeller, flytter de på seg og støter inn i molekylene i nærheten.

Dermed oppstår en bølge av energi som beveger

seg gjennom mediet. En lysbølge består derimot av en elementær partikkel, foton. Lydbølgen blir begrenset av et medium, men fotonene trenger ikke et medium og har ingen masse som kan sette ned farten.

Hva er egentlig forskjellen mellom maskinvare og programvare?

Maskinvare (hardware) er de fysiske datamaskindelene, som en bærbar PC eller en harddisk. Programvare (software) er de ikke-fysiske delene av datamaskinen, som for eksempel data og programmer.

Veier muskler virkelig mer enn fett?

Hvordan blir materialer vann- og vindavvisende?

Vann- og vindavvisende plagg lages ved at man legger sammen flere lag av ulike materialer. Det ytterste laget er vanligvis et tettvevd stoff, for eksempel nylon eller polyester, kombinert med en membran. En membran er en hinne eller barriere som lar visse ting slippe gjennom, men ikke andre. I en vannavvisende jakke er denne hinnen dekket av bitte små hull som kalles porer.

De er små nok til å hindre vanndråper i å trenge WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 73

gjennom, men store nok til å slippe ut svette og kondens. For at klær skal være fullstendig vanntette, må sømmene forsegles med varmeaktivert teip. Klær som er vindtette, har en annen type membran. På samme måte som den vannavvisende membranen blir det ofte brukt pustende polymer (en type plast) som er full av mikroporer som slipper svetten ut, men som ikke slipper inn vind og regn.

Hva er homøopati?

Homøopati er en type alternativ medisin basert på to hovedprinsipper: at substansene som gir symptomer kan behandle de samme symptomene, og at en substans blir kraftigere hvis den blandes ut i vann. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at det virker.

© Wiki/ Paul Rowbotham; Getty; NASA; Goddard Space Flight Center; Alamy

Det første patentet på vannavvisende materialer ble tatt av Charles Macintosh i 1823.

Teknisk sett, nei. Men muskelceller er tettere enn fett. En muskuløs person kan veie det samme som en person med mer fett, men han ser mindre ut fordi musklene tar mindre plass.

Ny Vitenskap | 73

19.07.2018 11:03

HJER­NE­FYLL

Hva er en skumrulle?

Denne lange skumsylinderen blir brukt til dyp massasje i muskelvev. Når man ruller den sakte over ulike kroppsdeler, skal den angivelig forbedre smidigheten og restitusjonen i musklene etter trening. Det forskes fremdeles på dette området.

Hva er misofoni?

Selv om det bokstavelig talt defineres som «motvilje mot lyd», misliker ikke de som lider av misofoni alle typer støy. De som lider av denne tilstanden, er følsomme overfor visse «triggere» som kan framkalle umiddelbare og sterkt negative, følelsesmessige reaksjoner. Disse varierer fra person til person, men en fellesnevner er slafsing, pustelyder i nesen og bestikk som skraper mot en tallerken.

Misofoni er mer vanlig hos jenter og utvikler seg ofte i barndommen.

Hvordan fungerer hårspray?

Den klissete sannheten er polymere – kjedeliknende molekyler som danner forbindelser og fester håret på plass.

Hårspray inneholder væske som hindrer at den blir hard. Når man sprayer på hårspray, danner dråpene en tynn film som fester hårene sammen med hverandre.

Hvorfor tørker ikke plast i oppvaskmaskinen?

Når du kjører oppvaskmaskinen, blir delene i maskinen veldig varme. På slutten av vaskesyklusen skal denne varmen tørke kopper, kar og bestikk. Dette fungerer veldig bra på porselen, stål og glass, siden disse materialene lagrer en god del varme og er gode varmeledere. Det vil si at den lagrede varmen lett overføres til overflaten og får vannet til å fordampe. Plastdeler er dårlige varmeledere og er laget av lettere og tynnere materialer som ikke kan lagre særlig mye varme. Dermed blir vannet på overflaten av disse gjenstandene ikke varmt nok til å kunne fordampe på en effektiv måte.

Slim og olje bygger seg opp i øyekroken vår når vi sover.

Hvem fant opp dørklokka?

Hva er egentlig «søvn» som dannes i øyekroken?

Det kalles rheum, og det er en kombinasjon av vannaktig slim og oljete meibom. Om dagen er det med på å holde øyet fuktig og rent, og hindrer at det tørker ut eller at rusk setter seg i øyet. Det vaskes som oftest bort når man blunker, men om natten kan det samle seg i øyekroken og i øye, vippene. Der tørker det og blir til den velkjente, gulfargede «søvnen».

74 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 74

Den skotske ingeniøren William Murdoch laget en mekanisk dørklokke av rør med komprimert luft i 1817. I 1831 fant den amerikanske vitenskapsmannen Joseph Henry opp den første elektriske dørklokka som kunne betjenes på avstand via elektriske ledninger.

Er det mulig å dressere en katt?

Katter kan dresseres, men kun med positiv oppmuntring, ikke straff. Belønner man en katt med oppmerksomhet eller mat når den gjør noe bra (f.eks. bruker katteluka), så vil den assosiere den adferden med et positivt utfall. Dermed er det mer sannsynlig at den har lyst å gjøre det igjen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:03

HJER­NE­FYLL

Lurer du på noe?

Send gjerne dine spørsmål til …

Ny Vitenskap post@ nyvitenskap.no

Hvordan virker protonstrålebehandling?

Protonstrålebehandling er en type strålebehandling som brukes for å behandle visse krefttyper. Akkurat som andre strålebehandlinger så skader den kreftcellene med høyenergistråling. I tradisjonell strålebehandling er det en maskin som danner røntgenstråler som passer til konturene av kreftsvulsten. Røntgenstrålene passerer gjennom kroppen og kolliderer med kreftcellene, men deretter fortsetter de videre og skader det omkringliggende vevet.

Protonstrålebehandlingen bruker protoner i stedet for røntgenstråler, og disse stopper når de treffer målet. Dermed reduseres bivirkningene når man behandler komplekse krefttyper som sitter nær vitalt vev, f.eks. ved kreft i hjernen eller ryggmargen.

Medisinske betegnelser på gåsehud er blant annet piloereksjon og horripilasjon.

Hvorfor får vi gåsehud?

Gåsehud er en fysiologisk respons vi har arvet fra våre hårete forfedre.

Når vi fryser eller er stresset, frigir hjernen et hormon kalt adrenalin.

Det får musklene som er festet til hvert hårstrå på huden til å trekke seg sammen. Det danner en bitte liten fordypning i huden, og området rundt stikker ut. Dette ga forfedrene våre et tykkere lag med isolasjon og fikk dem til å se større og mer skremmende ut. I dag har det ingen funksjon, siden vi har mye mindre hår.

Hvorfor ble EU, Den europeiske union, dannet?

Dette fenomenet er en høy bankelyd som oppstår når et blandebatteri eller en ventil stenges raskt. Vannet som strømmet gjennom rørene har plutselig ingen steder å gjøre av seg, og derfor bygges det opp et visst trykk. Det er dessverre ikke bare en irriterende lyd, det kan også føre til at rørene sprekker. For å redusere trykket installerer man luftkamre i nærheten av ventilene, slik at de kan fange opp støtet.

Face­book: Facebook.com/Ny­Vi­ten­skap WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 75

Konseptet med Den europeiske union var en idé fra 11 politiske ledere, deriblant Storbritannias statsminister Winston Churchill.

E-post: post@nyvitenskap.no

© Getty; Wiki; Pexels

Hvorfor «banker» det i vannrørene?

Første halvdel av 1900-tallet var ødelagt av to verdenskriger, i et omfang menneskeheten aldri hadde sett før.

Europa hadde befunnet seg i sentrum av begge krigene, og etter andre verdenskrig var landene i Europa fast bestemt på å aldri gå til krig mot hverandre igjen. Det var ut fra dette edle målet at Den europeiske union (EU) ble dannet.

I 1950 inngikk medlemslandene samarbeid om produksjonen av kull og stål, som begge er vesentlige bestanddeler i en krig.

Fri handel mellom medlemslandene fulgte like etter, og de oppmuntret til samarbeid og inspirerte flere land til å melde seg inn.

Nett­si­de: www.nyvitenskap.no Ny Vitenskap | 75

19.07.2018 11:03

HJER­NE­FYLL

Hvorfor spalter prismer lys?

Hvorfor skiftet New Amsterdam navn til New York?

Prismer bryter forskjellige lysbølgelengder i litt forskjellige vinkler, noe som får hvitt lys til å dele seg opp i sine iboende farger.

Idet lyset går inn i en glassprisme i en vinkel, endres farten og retningen på lysstrålene fordi de går saktere gjennom glass enn luft.

Denne krummingen av lyset kalles lysbrytning. Alle lysets bølgelengder (eller farger) brytes forskjellig; fiolett lys krummes mest og rødt minst, og dette gir en hel regnbue.

Den nederlandske bosetningen i New Amsterdam ble erobret av en engelsk marineskvadron i 1664, og navnet ble endret til New York til ære for hertugen av York (senere Jakob II av England), som organiserte oppdraget.

Hvorfor slutter brus å bruse?

Brus og øl lages ved å tilsette karbondioksid under høyt trykk. Når du åpner boksen eller flasken, synker presset, som så får karbondioksidet til å løse seg opp i bobler som flyter til toppen og brister.

Newton var den første som forklarte hvorfor prismer sprer hvitt lys i sine iboende farger.

Må astronauter fortsatt i karantene når de vender tilbake til Jorda?

Apollo 11-besetningen i karantene: I romfartens spede begynnelse visste ikke folk hva som kunne befinne seg der ute.

76 | Ny Vi­ten­skap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 76

Ingen visste hva man kunne vente seg da menneskene besøkte Månen første gang. Folk trodde at astronautene kunne komme tilbake til Jorda med nye sykdommer. Så da astronautene fra Apollo 11, 12 og 14 kom hjem, ble de isolert i tre uker. Dette ga både legene og forskerne tid til å undersøke dem etter tegn på infeksjon. Det ble etter hvert klart at det ikke fantes noen mikrober som levde på Månen, så det var ingen grunn til å plassere astronauter i karantene når de kom hjem. I dag går de imidlertid fremdeles gjennom en karanteneperiode før de reiser. Dette bidrar til å sikre at de er infeksjonsfrie, slik at de ikke blir syke under oppdraget.

Hva er forskjellen mellom hår og pels?

Både hår og pels er laget av keratin, og det er egentlig ikke forskjell på dem – vi bare bruker begrepet «hår» på mennesker og «pels» på dyr.

Hvorfor får vi såre lepper?

Lepper blir tørre og sprukne når de mister fuktighet ved fordamping, noe som kan skje i varmt, vindfullt eller kaldt vær. Hudlaget på leppene blir stramt og begynner å sprekke. Å slikke på leppene kan gjøre det verre, fordi du fjerner det tynne laget med naturlig olje som stenger fuktigheten inne.

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:03

HJER­NE­FYLL

Hvordan holder frysere seg så kalde?

Mørk sjokolade inneholder mer kakaomasse.

Det er det som skaper den bitre smaken.

Inne i en fryser pumpes en kjølevæske rundt i en lukket krets og utvides, noe som får temperaturen til å falle. Når volumet til en væske eller en gass øker, spres den kinetiske energien i molekylene over et større areal, og dermed synker temperaturen. Når kjølevæsken kommer inn i frysekammeret, passerer den gjennom en ekspansjonsventil, som gjør at den kjøles ned og absorberer varmen fra innsiden av fryseren. På vei ut går den gjennom tynne rør, så den kan avgi varme til utsiden og kondensere før prosessen gjentas.

Hva er forskjellen på melkesjokolade og mørk sjokolade?

Både mørk sjokolade og melkesjokolade inneholder kakaomasse, kakaofett og sukker, men som navnet antyder inneholder melkesjokolade også melk i form av melkepulver, flytende melk eller kondensert melk. I USA må sjokolade inneholde minst 15 prosent kakao for å merkes mørk, mens melkesjokolade må inneholde minst ti prosent kakao og tolv prosent melk. I Europa må mørk sjokolade inneholde minst 35 prosent kakao, og melkesjokolade må ha minst 20 prosent kakaoandel og 3,5 prosent melk.

Hvorfor kalles så mange puber The King’s Head eller The King’s Arms?

Hvorfor «husker» madrasser med minneskum fasongen?

I 1393 ga kong Rikard II ordre om at alle puber i England måtte henge opp et skilt utenfor lokalene sine slik at det ble enklere for folk å kjenne dem igjen. Men på den tiden var det så få som kunne lese, og derfor hadde de fleste bilder på skiltene sine. Disse bildene kom etter hvert til å gi pubene navn. For å vise sin lojalitet til kongen avbildet mange puber det kongelige symbolet, eller våpenskjoldet – «arms» – på skiltet, og ble dermed kjent som The King’s Arms. Andre viste et portrett av kongen og ble derfor kalt The King’s Head.

Minneskum er et viskoelastisk skum: Viskositeten betyr at det endrer fasong under press og varme fra kroppen, men sakte vender tilbake til sin opprinnelige form på grunn av de elastiske egenskapene. Det kan ta minneskum opptil ti sekunder å fjære tilbake, noe som gir det et kort «minne» av fasongen din etter at du har ligget på det.

© Thinkstock; WIKI; NASA; Alamy; Motacilla; Getty

Hvorfor er kråka så glad i blanke ting?

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 77

Det er faktisk en myte at kråker og skjærer samler på blanke ting som nøkler og smykker. Ville, voksne kråker vil aldri samle, gjemme eller lagre noe annet enn mat. Unge kråker er utforskende og nysgjerrige, så de liker å plukke på ting, hakke på dem og av og til gjemme dem. I fangenskap vil dette gjelde alle små ting, og blanke ting fanger blikket mer enn matte. Det er trolig slik historier om kråker som stuer bort skinnende ting, kom til. Ville, unge kråker leker imidlertid heller med naturlige ting som nøtter og steiner.

Kråka har et ufortjent dårlig rykte for å stjele blanke ting.

Ny Vi­ten­skap | 77

19.07.2018 11:03

NY VI­TEN­SKAP

05 2018

AK­TI­VI­TE­TER INSPIRIA science center | Sarpsborg

LEGO-festival i høstferien Liker du eller poden LEGO, er dette perfekte dager (29. september–7. oktober) for dere! Vi henter fram tusenvis LEGO-klosser, WeDo-programmeringssett og utforsker LEGOens spennende muligheter. Her kan du bygge alt fra en enkel figur til bevegelige krokodiller og avanserte roboter.

Barnas ingeniørdag 3. november Pirr teknologinysgjerrigheten! Kanskje er du Norges nye store oppfinner?

Ta med hele familien når Barnas ingeniørdag arrangeres på INSPIRIA science center. Her blir det spennende konkurranser med flotte premier.

Arrangementet gjennomføres i samarbeid med NITO i tillegg til andre vitensentre.

FIRST LEGO League (FLL) kunnskapskonkurranse 10. november på INSPIRIA FIRST LEGO League er en årlig kunnskaps- og teknologiturnering for barn og unge, og regional finale arrangeres på INSPIRIA. Vanlig senterprogram utgår denne lørdagen, men det er veldig spennende å følge de utrolig dyktige lagene! Og på søndag 11. november kan du prøve EV3-robotene på årets konkurransebane og mye annet moro! Les mer inspiria.no/FLL

«11. november kan du prøve EV3-robotene på årets konkurransebane» 78 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 78

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:03

AK­TI­VI­TE­TER 1

1b

Vitensenteret Innlandet | Gjøvik 2

3

4a 4b

5

6

7 8 10 9

Vi­ten­sen­ter­for­en­in­gen De re­gio­na­le vi­ten­sent­re­ne er: 1

Nord­norsk vi­ten­sen­ter

Hansinse Hansens veg 17, 9019 Tromsø Tlf: 77 62 09 45 1b Nord­norsk vi­ten­sen­ter avd. Finn­mark 2 Vi­ten­sen­te­ret i Trondheim

Kon­gens gate 1, 7400 Trondheim Tlf: 73 59 61 23 3

VilVite

Thormøhlens gate 51, 5006 Bergen Tlf: 55 59 45 00 4a

Jær­mu­se­et Vi­ten­fa­brik­ken

Full fres på årets HøstXperimenter!

Stor­ga­ta 28, 4307 Sandnes Tlf: 47 77 60 20

Mandag i uke 40 og 41 kan du være med våre pedagoger og utforske små og store eksperimenter. Passer for barn fra 5.–7. trinn.

Kviavegen 99, 4367 Nær­bø Tlf: 47 77 60 20

På Vitensenteret Innlandet kan hele familien ha det gøy sammen og utforske vår interaktive utstilling i flotte omgivelser.

Her kan du lene deg tilbake og studere stjernehimmelen. Hva med en svipptur til Mars?

I vår nye butikk kan du finne spill, tankenøtter, eksperimenter, bøker og andre spennende saker.

For mer info www.vitensenteret.no

Vi har fått nytt planetarium hvor vi tar med våre gjester på en reise i solsystemet!

«Vi har fått nytt planetarium hvor vi tar med våre gjester på en reise i solsystemet!»

4b

5

Jær­mu­se­et Vitengarden Vi­ten­sen­te­ret Sør­lan­det

Kyst­vei­en 2, 4841 Arendal Tlf: 37 00 67 67 6

DuVerden

Toll­bu­ga­ta 23, 3933 Pors­grunn Tlf: 95 42 89 59 7

Vi­ten­sen­te­ret Inn­lan­det

Bren­ne­ri­ga­ta 1, 2815 Gjø­vik Tlf: 95 90 11 11

8 Oslo Vi­ten­sen­ter, Norsk Tek­nisk Museum

Kjels­ås­vei­en 143, 0491 Oslo Tlf: 22 79 60 00 9

IN­SPI­RIA scien­ce center

Bjørn­stad­vei­en 16, 1712 Grå­lum Tlf: 03245 / 69 13 93 00 10

Vitenparken Campus Ås

Fredrik A. Dahlsv. 8, 1430 Ås Tlf: 64 80 86 00

Mer info på www.vitensenter.no

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 79

Ny Vitenskap | 79

19.07.2018 11:04

NY VI­TEN­SKAP

05 2018

AK­TI­VI­TE­TER VilVite | Bergen

September: Verdensrommet på bakkenivå Verdensrommet har fascinert i alle tider.

Nå har du mulighet til å lære mer om våre naboplaneter og stjerner. Hva kjennetegner de ulike planetene, hvordan vil det være å leve der, hvor langt er et år? Spørsmålene om universet kan være like uendelige som universet selv. I september kan du få svar og lære mer om vårt nære solsystem.

Verdensrommet for alle Foto: Thor Brødreskift

Vi er alle laget av støv fra verdensrommet, men hvordan kan det bli noe av ingenting?

I vitenshowet «Noe av ingenting» eksperimenterer vi med vakuum. Og hvordan høres egentlig verdensrommet ut?

For de yngste har vi premiere på vitenshow uten høye lyder og smell. Etterpå kan de håpefulle lage papirraketter og skyte dem opp til Mars.

Bring astronerden fram i deg Bli med på en digital reise i verdensrommet.

Programmet som vi bruker heter Celestia.

Kanskje blir du inspirert til å gjøre reisen på egen hånd? Celestia er et dataprogram som er utviklet for åpen bruk og viser ulike himmellegemer.

Oktober: LEGO i alle høyder

80 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 80

Foto: Thor Brødreskift

Vi gjentar suksessen med å ha tusenvis av LEGO-klosser i utstillingen. LEGO-bordene står klare fra mandag 1. oktober til søndag 21. oktober. De yngste får bygge med DUPLO- og MAXI-klosser. I høstferien uke 41 blir det også en rekke verksteder for barn fra ca. 6 år – med LEGO-robotprogrammering, teknikk og biler. I denne uken kommer også Brikkelauget med sjeldne LEGO-sett og egenproduserte modeller. Kom og bli inspirert!

WWW.NYVITENSKAP.NO

19.07.2018 11:04

AK­TI­VI­TE­TER

DuVerden | Porsgrunn

Prosjekt Fantasi – nå hos DuVerden Den 31. august åpnet DuVerden i Porsgrunn dørene opp for Prosjekt Fantasi! Equinor har holdt en konkurranse der barn og ungdom har brukt kreativiteten sin til å finne opp egne oppfinnelser. En jury har kåret de beste bidragene i konkurransen «Prosjekt Fantasi», og av vinnerbidragene har det blitt laget en interaktiv vandreutstilling.

Denne utstillingen står nå på DuVerden og blir stående ut 2018.

«Benytt sjansen til å prøve Energihuska»

«Du kan også oppdage livet i sjøen og dinosaurenes verden i vår 3D-kino» Kom innom og test de forskjellige spennende installasjonene og oppfinnelsene!

Benytt sjansen til å prøve Energihuska, CO₂-gomler’n, Sondcane, Prompinatoren og alle de andre nyskapende oppfinnelsene. Hvem vet, kanskje finner du inspirasjon til å skape en helt egen oppfinnelse?

Morgendagens utfordringer trenger morgendagens helter!

I tillegg til dette kan du delta på vårt spennende skaperverksted, utforske resten av vår gøyale og lærerike utstilling. Du kan også oppdage livet i sjøen og dinosaurenes verden i vår 3D-kino. Vi ses, på Duverden vitensenter i Porsgrunn!

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 81

Ny Vitenskap | 81

19.07.2018 11:04

NY VI­TEN­SKAP

05 2018

AK­TI­VI­TE­TER Vitensenteret i Trondheim

Bamsesykehus på Vitensenteret Har du en bamse som trenger reparasjon?

MedHums bamsesykehus undersøker, syr, plastrer og trøster kosedyr og bamser på Vitensenteret 29. og 30. september.

Makers – skaperklubb for ungdom Er du mellom 15 og 18 år, opptatt av ny teknologi og har lyst til å jobbe med kreative prosjekter? Da kan du være med på Makers.

Makers er en gratis skaperklubb i Vitensenterets skaperverksted.

Du kan blant annet 3D-printe, laserkutte, utforske elektronikkutstyr, tresløyd, metallsløyd og mye annet.

Fra 3. september er Trigger skaperverksted åpent hver mandag kl. 16–20. Det er drop-in, så du trenger ikke melde deg på. Følg med på våre hjemmesider for mer informasjon.

Halloween-helg Kom innom Vitensenteret for litt lærerik skrekk og gru i Halloweenhelgen 28. og 29. oktober. Vi får besøk av skjelettkonservator og preparant Guus Wellesen som skal vise oss hvordan man bygger og konserverer skjeletter. Det vil være spennende aktiviteter for hele familien både lørdag og søndag som alle er inkludert i inngangsbilletten. Se vår hjemmeside, vitensenteret.com for eget program.

Eksperimentklubb i høstferien Bli med på Vitensenterets eksperimentklubb i høstferien, uke 41.

Tilbudet er til barn som går i 5., 6. eller 7. trinn.

Tema for årets eksperimentklubb er «krimlab». Gjennom uken skal vi prøve oss som detektiver, etterforskere og kodeknekkere, og dagene er fylt med spennende aktiviteter. Du vil lære om ulike etterforskningsmetoder, løse mysterier, ta fingeravtrykk og mye mer. I år skal vi også besøke Justismuseet og Escape Reality. Se Vitensenteret.com for påmelding og endelig program.

82 | Ny Vitenskap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 82

19.07.2018 11:04

Nes­te ut­ga­ve i salg fra 5. november LIVET I

VELKOMMEN TIL NESTE GENERASJONS VERDEN I sam­ar­beid med vitensentrene: Ny Vi­ten­skap sam­ar­beider med de re­gio­na­le vi­ten­sent­re­ne om innhold i magasinet. Med vi­ten­sent­re­nes 200 med­ar­bei­de­re får vi høy fag­li­g kom­pe­tan­se og kan pre­sen­te­re spen­ nen­de ny­he­ter in­nen forsk­ning og ut­vik­ling i Norge.

Ma­ga­si­net er en vi­de­re­fø­ring av Hvor­dan det vir­ker.

Ut­gi­ver:

GIFTIG VITENSKAP

Orage AS Org.nr. 998701023 Jarlsøveien 50, 3124 Tøns­berg Tlf. E-post:

47466000 post@orage.no

Tlf. kundeservice: 67217921 E-post: nyvitenskap@aboservice.no Re­dak­tør: Line Ther­kel­sen Fagansv.: Geir End­re­gard Design: Jeanette Hanvik, Bens Aarø Opp­lag: 25 000 An­non­ser: E-post: Trykk:

MARSSIMULERINGER

Thomas Bjällhag thomas@orage.no Artko

Ny Vi­ten­skap er ut­gitt på li­sens fra Future Publishing Li­mi­ted. Alle ret­tig­he­ ter i det li­sen­sier­te ma­te­ria­let, her­un­der nav­net How it Works, til­hø­rer Future Publishing Li­mi­ted, og det kan ikke re­ pro­du­se­res, ver­ken helt el­ler del­vis, uten skrift­lig sam­tyk­ke fra Future Publishing Li­mi­ted. ©2018 Future Publishing Limited. www.futureplc.com Bildene på forsiden av magasinet krediteres: © Thinkstock, Getty Images.

Utrolige

ALGER Face­book: Facebook.com/Ny­Vi­ten­skap

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 83

SPORT E-post: post@nyvitenskap.no

Nettside: www.nyvitenskap.no

19.07.2018 11:04

Likte du det du leste?

Prøv én måned gratis på www.bokasin.no* *Bokasin.no er et nettsted med flere hundre spennende temabøker (bokasiner). På nettstedet finner du interessante artikler fra bokasinene, mens tilgang til alle temabøkene får du ved abonnere for 49,- per måned - inkl. tre valgfrie papirutgaver per år.

Prøv: Den første måneden er gratis! Les mer om introduksjonstilbudet på bokasin.no!

På bokasin.no finner du temabøker fra BBC, TopGear, Lonely Planet, Men´s Health, Animal Planet, National Geographic og mye mer - på norsk :-)

Eksempler på kjente og populære serier:

Helse, trening og velvære. Prøv bokasin.no en måned gratis. Klikk her!

Vitenskap og historie:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 230x297.indd 2

08.01.2018 15:10

Krigshistorie og krim. Prøv bokasin.no en måned gratis. Klikk her!

Trening, løping og sykling:

Underholdning, interesser og håndbøker:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 230x297.indd 3

08.01.2018 15:10

Barn og unge:

Eksempler på andre tema-bøker:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 230x297.indd 4

08.01.2018 15:10

Eksempler på flere tema-bøker:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 230x297.indd 5

08.01.2018 15:11

Hva bringer framtiden?

Hvordan stopper vi klimaendringene? Vil roboter ta over for oss? Kan vi leve på Mars? Hvorfor utryddes froskene? Kan vi få superkrefter?

SPAR

, 0 2 3 ALPRIS NORM

419,-

Abonner på Ny Vitenskap og få med deg spennende nyheter innen forskning og utvikling

3 utgaver for kun 99,(Normalpris 419,-) ER ENSKAP

59

ISSN

1813

EN OG SK DR RI HYLEKETT SYEKSTREMIGEN? E K D

VS

IL HV ER LA N VIN

RE E R U K REFT K ønne EN Den gr LUSJON tes met REVO arder skal br uk

+

KS’ TA LAC HENRIET GE CELLER UDØDELI SISTENT MULTIRE PSE APOKALY ADEN ULTR SOLA FIOLETTE ER PANGOLIN ER MIKROB PÅ ISS NS FRAMTIDE RIFT GÅRDSD

NDE N FAM0ILsidIEer

10

N DETE FEK PP PERTEKO NN BRUKER VI KUN FU OS PITERK JU JUN PÅ MUSS? N AR M AV HJERNEN? ELA PÅ MONERK R SLIER HO ER N BLIR DU MERERV ÅNE S OBDU M KOPPVOLDELIG ER RER AV VIDEOSPILL?EDD LSA PU ER OV

illi nd • 10 m kraftig la at re m ING • Bæ kter som RSKNLING FO D • Inse DEBEHANMPEN ENIV A YTA T SS I K BRO V E N O BAG INN PER O HJEL

HJERNE

E FOR HEL

SPENNE

VI SKAL SLIK

fantastis

ende, ant Selvrens og brilj mystisk

R NE DE BBEN YRKEGJØR JO EN lese HUND Mye å

10%

0 90 A OG FAKT SVAR

10

7 023

060

bc

323

Meny

8 CO

IE/VIT

OR

HIST

001

indd

AV VAKSINER?

• • GRESSHOPPESALAT • LARVESUPPE

Gratis bok

17

8

13:5

81003

7 023060 323011

80002

GLY GEO

323011

NV 02-18

kr 79.90,-

KAP RIE/VITENSNV318CoverNo.indd

7 023060 HISTO 01Nr. 90,2301 002 AP bc kr 79.

SK

1

TAR DET 7 ÅR Å FORDØYE EN TYGGIS?

KAN DU FÅ

AUTISME

ter AGEDA e planenet pla PPDÅ JORpå anegdren P liv r ÅO EN? LIVr å finnedere vå ÅN KE D re Fomå vi stu ERE M ER DET FARLIG Å IKKE IGE L ridde HORN ERV VAR MÅNELANDINGEN VIKINGENE KONGEL HADDE LDISJO ns mere ORDERe som har BRUKE FLYMODUS? BARE FILMTRIKS? BS ERPAENSKlde PÅreHJELMEN? REKmon H O arken om rk ela te Møt rie DAN HULdeLÅ midd et e bildene skapt histo EMEEREVÅ FORSTE DITT førstFORUTSE R Fradagens OR S SORtTE Ny Vitenskap S er T V IEN enet T S komm H til TOR E D 03-2018 Nr. NTER Snar gåtefulle fenom HIS LEVEÅR EKNE-R t e?

TSUNAMI EN SKEORAtivRET E RAN iteØY kr 79.90,av det VITENSE LT igste BERRST Vi ser på de viktige første KJØ Nå kan matematikere STØ LEberegne ak OV DULE epok tens mod e FE KA gRE k ERA L 12 månedene i ditt liv tsunami kommer når neste og hvor lighe HISTORIE/VITENSKAP 003 E 2301 LO bc eli A DSK raner gis MEFNF T O e Virke S SDØKAneNskKJØ mest olo DIT N og dum TIDr m DUen ny ge DAkap JER PÅ Ny Vitens Ha apt en GEOGLYFER SOM SK | TROJANSK LURERI | PLANETARISKE TÅKER FERNr. 02-2018 PLUSS ALKYMI |A sk

EN

011

2301

18 08:59

20.02.20

SE HV 1

23.04.2018 09:06

.indd 1

COVER

1

V1.

VER

NV

00

– mettet en milliard mennesker med ny hvete

ING R, DÅRLIG FORSKN AVSLØR FALSKE NYHETE NSTEORIER • MAURSUFFLE & KONSPIRASJO BILLEBURGER

2.20

89

03 18 Norman Borhaug

FRAMTIDENS

18.1

VIL M SO EN ER RD LS VE INNE RE PF ND kap OP FORA Vitens 8 Ny 201

ISSN 2464-1359

ISSN 2464-13

1829

4-13

59

BB JO MED D HUN

246

1820

IL NB EVE -DR JET

KE EG D? S MAGIS LAN TARMEN PÅ HOT ROD Forskerne ISKJEMPENE HI-TECH RD vil tilbake til Uranus og Neptun Under panseret på nye Ford Mustang EKO TSR TETT PÅ FAR Y DN Din ke ME

01-1

Supertilbud for nye abonnenter! Bestill 3 utgaver av Ny Vitenskap for kun kr 99,og få boka NY VITENSKAP HISTORIE helt uten ekstra kostnad (verdi 149,-).

Bestill på nyvitenskap.no.

Kan også bestilles på tlf.: 67 21 79 21 Tilbudet gjelder for nye abonnenter. Abonnementet er løpende og fortsetter automatisk til oppsigelse. Det er ingen bindingstid på abonnementet.

Prisen er inkludert porto, både på ekstra bok og månedlige magasiner.

NV5-18 170718 korrekturlest.indd 84

19.07.2018 11:04