NV #3 2019

SJEKK UT: Nyheter og tester fra

TV uten strømledning

Kontrolleren til Googles nye spilltjeneste?

ISSN 2464-1359

1924

Samsung satser på trådløs strøm i ny patent

100 sider

03 DINOENES 19 SISTE DAGER HVORDAN KUNNE KJEMPEØGLENE BARE FORSVINNE?

Ekstra stort nummer

TENK OM …

… ANT IBIO SLUTTTIKAEN Å VIRKET E?

TENK OM …ULKANER

… ALLE V FIKK UTBRUDD SAMTIDIG

TENK OM…

TENK OM ALLE …

+

ER VI FREMDELES I UTVIKLING? 92003 7 023060 323011

Ny Vitenskap Nr. 03-2019 kr 79.90,-

bc

2301

003

HISTORIE/VITENSKAP

NYTT

E N E S P E V DØDE? FÅ SVAR PÅ ALT FOR EN NYSGJERRIGPER

NYVITENSKAP OG LIVESCIENCE.COM SAMARBEID:

SkisseNyVit3.indd 1 NV3-19 180319.indd 1

Hobbyprosjekt

Tolvåring bygger fusjonsreaktor

Gammel mumie

halshugget under irsk kirke

KJEMPEBIE

… DU FALT INN I ET SVART HULL

MEGAMASKINER Enorme anleggsmaskiner, flytende drømmebyer og flyvende kolosser

OPPSTÅR FRA UTRYDDELSE

18.03.2019 15:42 18.03.2019 15:44

Vi er skamløst oppslukt av forbruker­ teknologi. Kom på besøk, og få siste nytt fra tech-verdenen!

• Dyptpløyende gadget-testing • Ferske tech-nyheter og rykter • Gjennomarbeidede kjøpeguider

techradar.com 2 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 2

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:44

VEL­KOM­MEN

Kjæ­re le­ser!

Forskning og vitenskap handler om nysgjerrighet. Det handler om at vi vil vite hvorfor, hvordan og hva som skjer hvis ... Når vi stiller nysgjerrige spørsmål om verden rundt oss, øker vi vår forståelse av universet og menneskets plass i det. Og husk! Det finnes ikke dumme spørsmål. De spørsmålene som du tror er dumme, kan faktisk være viktige, verdifulle tankeeksperimenter som lærer oss alle noe nytt. For tenk om alt oksygenet på Jorda forsvant i fem sekunder? Det har langt mer dramatiske konsekvenser enn at du – vi – må holde pusten noen sekunder. I dette nummeret prøver vi å svare på noen slike nysgjerrige spørsmål. Send oss gjerne fler! Vi har spørsmål som kan være rent hypotetiske: Tenk om du falt i et svart hull? Andre kan være høyaktuelle bekymringer: Tenk om all antibiotika slutter å virke? Eller: Kan vi egentlig leve uten plast?

I denne utgaven spør vi også hvordan det går med evolusjonen av oss mennesker. Fortsetter vi å utvikle oss, å forandre genene våre og tilpasse oss miljøet på Jorda, eller har det naturlige utvalg blitt ødelagt av vår kultur, vår teknologiske og medisinske utvikling?

I romfartskapittelet kan du lese om hvordan vi bruker satellitter i verdensrommet til å overvåke Jorda. Vi følger med på klimaendringer, avskoging og ozonlaget. Dette hjelper oss til å ta vare på Jorda og sette i gang tiltak. Et vellykket eksempel på dette er da vi oppdaget at det var hull i ozonlaget på 80-tallet. Vi

fant ut at blant annet klorfluorkarboner fra kjøleskap og aerosoler fra spraybokser gjorde at hullet vokste.

Fluorkarboner ble forbudt over hele verden, og nå kan vi se (med satellitter) at hullet i ozonlaget tetter seg og vil være helt reparert om ca. 50 år.

I månedens utgave av Ny Vitenskap dykker vi også inn i en hel verden med flyvende rovdyr og undersøker hva som gjør rovfugler til perfekte jegere.

Se hvordan disse fjærkledte jegerne er perfekt tilpasset til å legge ned sine bytter. Du kan også lese om hvor nær vi er å realisere teknologien til androidtemaparken i HBOs TV-serie Westworld.

Hvis du har sett denne TV-serien, vil du bli fascinert av å lese om teknologien som kan skape en virkelig Westworld-park en gang i framtiden. Hvis ikke, har du en ny serie å bli hekta på. Det er bare å glede seg.

«De spørsmålene som du tror er dumme, kan faktisk være viktige, verdifulle tankeeksperimenter som lærer oss alle noe nytt»

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 3

Med det vil jeg ønske dere alle god lesning!

RE­DAK­TØR

Line Ther­kel­sen

Ny Vitenskap | 3

18.03.2019 15:44

4 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 4

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:44

Sifakaer «danser»

© Getty

Disse tre verreauxsifakaene (Propithecus verreauxi) tilhører en av mange lemurarter som er endemiske for Madagaskar, dvs at de bare lever der. De tilbringer mesteparten av tiden i trærne, der de henger og dingler fra alle fire lemmene. Når de våger seg ned på bakken, hopper de på to bein. De komiske bevegelsene gjør at de ofte beskrives som «dansende» lemurer.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 5

Ny Vitenskap | 5

18.03.2019 15:44

INN­HOLD

16

«Plast er et av de mest anvendelige stoffene vi har funnet opp, men det er blitt så billig at vi kaster det uten å blunke» FORSK­NING

48 En komet på kollisjonskurs

16 Tenk om ...

alle vepsene døde, tenk om alt oksygenet forsvant? Vi gir forbløffende svar på dine merkelige spørsmål.

32 Slik blir blodet renset

50 Kan vi bygge Westworld?

Terraforming, kvantecomputere og syntetisk

34 Hvor store er cellene?

liv – velkommen til morgendagens temapark.

36 Frekkhetens nådegave 38 Steroidhormoner

MIL­JØ

40 Sove for mye, eller for lite 41 Man leges dårligst om natten

48 Rapende sorte hull

62 De reiste Jorda rundt Det var modige oppdagelsesreisende som førte sine ekspedisjoner Jorda rundt.

66 Megamaskiner

HIS­TO­RIE 74 Dinosaurenes siste dager Hvordan kunne en hel klasse med

kjempeøgler forsvinne fra Jordas overflate?

84 Lys, kamera, action

56 Slik jakter rovfugler Rovfuglene har tilpasset seg og blitt noen av klodens mest utbredte bytteetere.

ROM­FART planeten vår fra katastrofe.

49 Jupiters sykloner

TEKNOLOGI

24 Er vi fremdeles i utvikling?

42 Å redde Jorda fra rommet Observasjoner fra jordbane beskytter

49 Ultraluminøse røntgenbilder

TRANSPORT

88

Har e-post et karbonavtrykk?

6 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 6

18.03.2019 15:44

42

Å redde Jorda fra rommet

38

Steroidhormoner

56

66

Slik jakter rovfugler

Megamaskiner

FAS­TE SPAL­TER

10 Glo­balt blikk Kort om sis­te nytt in­nen rom­fart, tek­no­lo­gi og forsk­ning.

14 Nytt fra TechRadar De kule tin­ge­ne vi har lært fra TechRadar den­ne må­ne­den.

88 Hjernefyll Hvorfor har noen smilehull? Hvorfor husker vi aldri drømmene våre? Og hvorfor blir man egentlig trøtt av å lese på senga? Her sva­rer vi på alle dine nys­gjer­ri­ge spørs­mål. Send gjer­ne inn spørs­mål til line@orage.no.

Kan vi bygge virkelighetens Westworld?

78 Utviklingen av tiden

50

74

Dinosaurenes siste dager

94 Vi­ten­sent­re­ne Se ak­ti­vi­te­te­ne på de for­skjel­li­ge vi­ten­sent­re­ne rundt om i lan­det.

ABONNER

NÅ!

Bestill på

nyvitenskap.no

NV3-19 180319.indd 7

18.03.2019 15:45

SPENNENDE LESING! KOMMER I SALG

26/4

NV3-19 180319.indd 8

18.03.2019 15:45

Ferdigheter kontra karakterer – hva med frivillighet Pappa, hva er viktigst å være god i, matematikk eller norsk? Eller samfunnsfag?

Hva med gym, betyr det noe? Musikk da, det er vel ikke viktig? Spørsmålene kan være mange. Men hva er riktig svar? Alt for mange unge dropper ut av skolen. Noen fordi de nettopp ikke føler at de lykkes i det som betyr noe.

Vi som driver vitensentre med fokus på realfag og teknologi, burde enkelt kunne svare at det er realfagene som er viktigst. Men det er nok ikke så enkelt. På generell basis er det helt tydelig at næringslivet graver mer i personlige ferdigheter nå enn for 10–20 år siden. Noen ser nesten ikke på vitnemål og karakterutskrifter i det hele tatt og går rett på samarbeidsevner, kommunikasjonsevner, endringsvillighet, nysgjerrighet, evne til selvledelse, kreativitet. Alt dette vi gjerne kaller Soft skills eller 21’th century skills.

Kan du bli god ingeniør med 3 eller 4 i matte og fysikk? Selvsagt, særlig hvis du har personlige gode ferdigheter svarte en bedriftsleder med over 100 ingeniører ansatt til meg forleden. Dette ser ut til å være gjennomgående holdningen nå i mange bedrifter.

Dette betyr ikke at karakterer og fagkunnskap ikke er viktig. Selvsagt ikke. Vi trenger mange i Norge framover som har solid fagforståelse og til dels spisskompetanse.

Men det er plass for mange flere i framtidens WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 9

yrkesliv. Og disse personlige ferdighetene er påstandene fra mange hold, kommer bare til å bety mer og mer.

Samtidig som diskusjonen om hva som er god kompetanse og god kunnskap å etablere i kommende generasjoner går for fullt og særlig med nye læreplaner og revidert fokus på hva unge skal lære, er det andre diskusjoner som også skyter fart. Vi er mange som er veldig opptatt av å få endret andelen som dropper ut av videregående skole. Som samfunn vil vi være tjent med at mange flere fullfører, selv om mange som dropper ut, også heldigvis klarer seg godt.

Fra et folkehelseperspektiv vet vi at dersom unge deltar i frivillighet, særlig da i verv eller posisjoner, så øker sjansen for å stå i et studieløp og gjøre det bra, dramatisk.

Samtidig er det slik at disse bedriftene som titter mer og mer på personlige ferdigheter vil reagere positivt om kandidater har hatt frivillige verv eller deltatt i frivillighet når en skal etter hvert søke jobb. Derfor foregår det nå også flere prosjekter der en ser på ungdom og frivillighet og hvordan vitensentrene kan bidra i så måte.

På INSPIRIA i Sarpsborg etableres det nå en fritidsklubb der unge skal lage nyheter for andre unge. Et frivillig arbeid koblet til demokrati og medborgerskap. Samtidig med at senteret tester kurs i 21’th century skills som kan dokumenteres på CV-en til de unge.

Men når kommer universiteter og høgskoler til å forstå at de må endre tellekanter fra bare karakterer også til personlige ferdigheter.

Ikke bare betyr slike ferdigheter større sjanse til å lykkes i studiet, men de er rett og slett ofte grunnlag for evt. faglige innlæringsmuligheter.

Mitt håp er at i framtiden teller slike ferdigheter, og f.eks deltagelse i frivillighet ved inntak til videre studier. Enten med tellekanter fra skoleårene eller fra andre partnere som har gitt tilleggspåfyll. Så svaret er at alt egentlig teller, eller i hvertfall i framtiden bør telle. Det gir best mulig arbeidsstokk og ønsker sjansen for at alle kan lykkes. Og det tjener vi alle på.

Geir End­re­gard Fag­an­svar­lig for vi­ten­sent­re­nes sam­ar­beid med Ny Vi­ten­skap Di­rek­tør IN­SPI­R IA scien­ce center

Ny Vitenskap | 9

18.03.2019 15:45

NY VI­TEN­SKAP

03 2019

GLO­BALT BLIKK

I SAMARBEID MED

Over 14 millioner brukere i hele verden får en litt mer interessant hverdag gjennom Live Science.

Live Science setter søkelyset på den fascinerende verdenen rundt oss, forteller historien bak de mest interessante nyhetene og gir et overblikk for vitenskapsnerden i oss alle.

En tolvåring er den yngste personen som har bygget en fusjonsreaktor, og det gjorde han på hjemme på gutterommet.

TEKNOLOGI

Tolvåring bygger fusjonsreaktor Av Rafi Letzter

E

n tolv år gammel gutt fra Tennessee skapte i 2018 en kjernereaksjon, ifølge The Guardian.

Dette gjør ham til den yngste kjente personen som har gjort det. Open Source Fusor Research Consortium (en gruppe mennesker med kjernefysikk som hobby) anerkjente Jackson Oswalts prestasjon 2. februar, ifølge en rapport i Commercial Appeal, et USA Today-datterselskap.

Oswalt, nå 14, bygget en maskin som genererer et plasma der det inntreffer en kjernereaksjon. Han har ikke splittet et atom, men snarere knust atomer sammen for å forme noen som er tyngre.

Så for å besvare et opplagt spørsmål: Ja, kjernereaksjoner er ting du kan gjøre hjemme.

Live Science har tidligere fortalt om kjerneigangsetting som har begynt som hobbyprosjekter. Og det finnes flere som lager reaktorer bare fordi det er gøy. Disse forsøkene

10 | Ny Vi­ten­skap

NV3-19 180319.indd 10

involverer nesten alltid fusjon, snarere enn fisjon. Fisjon krever svært tunge, strengt kontrollerte stoffer som uran, mens fusjon vanligvis involverer de ultralette isotopene av hydrogen, som deuterium, som er enklere å skaffe. Når to lette atomer smelter sammen, er det resulterende «tyngre atomet» litt lettere enn de to som dannet det, noe som gir ekstra masse som blir frigjort som energi. Å oppnå fusjon hjemme betyr ikke at Oswalt (eller en annen hobbybygger) har bygget en kjernereaktor som virkelig kunne generere mer kraft enn det tar å skru den på. Det er en kunst ingen, selv ikke det amerikanske energidepartementet, ennå har klart å utføre. Og selv om hobbybygde reaktorer som dette produserer noe stråling, produserer de fusjon i en altfor liten skala til å være farlig for noen som ikke er i deres umiddelbare nærhet.

Oswalts oppfinnelse kunne heller ikke endre bruksområde til bombe. Når det er sagt, Fusor.nets OSS-er advarer at dårlig skjermede fusjonsreaksjoner kan være «dødelige».

Grunnprinsippet ved fusorer som dette er at de bruker magneter for å holde isotoper av hydrogengass i et vakuum, deretter pumpe et tonn elektrisitet inn for å superoppvarme dem til atomene begynner å smelte sammen til helium. For å bevise at det hadde funnet sted en fusjon, måtte Oswalt vise at nøytroner (som blir frigitt gjennom prosessen med deuteriumfusjon) var blitt produsert. The Guardian rapporterte at Oswalts reaktor krevde 50 000 volt med elektrisitet og omfattet utstyr for rundt 90 000 kroner.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:45

GLO­BALT BLIKK Kjempebien Megachile pluto ble oppdaget av forskere i 1858 og er cirka fire ganger større enn en europeisk honningbie.

DYR

Kjempebie oppstår fra utryddelse Av Mindy Weisberger

M

an skulle tro vi hadde kontroll på hvor vi kunne finne verdens største bie. Men kjempebien Megachile pluto, en indonesisk art med et vingespenn på 6,4 cm, ble sist sett av forskere i 1981 og var fryktet utdødd. Imidlertid fant forskere endelig den sjeldne bien nå i januar, i den indonesiske provinsen Nord-Maluku på Molukkene. De oppdaget én eneste hunnbie etter å ha undersøkt regionen i fem dager, og en fotograf tok de aller første bildene av en levende Megachile pluto ved insektets bol i en aktiv termittue. Man vet lite om disse insektenes vaner. Adam Messer, en forsker i entomologiavdelingen ved University of Georgia, skrev i en studie publisert i Journal of the Kansas Entomological Society i 1984 at bienes mørke kropp er om lag 3,5 centimeter lang, omtrent like lang som en mennesketommel, og at de bygger fellesbol på termitt-bosteder i trær. Messer var den siste forskeren som har dokumentert de kjempestore biene i det fri, inntil nå.

Antarktis på vei til å kalve massivt isfjell Av Mindy Weisberger

D

et vokser sprekker i to retninger over Brunt-isbremmen på nordkysten av Antarktis. Den oppsprekkende brehyllen kommer snart til å løsrive et isfjell som er om lag to ganger større enn New York City. Framtiden til resten av brehyllen ser heller ikke altfor lovende ut. 20. februar delte NASA Earth Observatory bilder av brehyllen der de sammenliknet et satellittfotografi fra 23. januar 2019 med et annet bilde tatt 30. januar 1986. I bildet fra 2019 kan man se en lang sprekk som snor seg fra sør til nord og strekker seg over det meste av bremmen. En annen revne, kalt «Halloween-sprekken» fordi den dukket opp i oktober 2016, strekker seg fra vest til øst langs toppen av bildet. Men sprekken som går nordover, er mer bekymringsfull fordi den for tiden forlenges med opptil fire kilometer hvert år, fortalte Earth Observatory. Den sprekken har bare noen få kilometer igjen før den når Halloween-

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 11

sprekken. Når det skjer, vil et isfjell på omtrent 1700 kvadratkilometer løsrives fra brehyllen, det er større enn hele Senja, og det største isfjellet som er blitt separert fra Brunt isbrem siden 1915, ifølge Earth Observatory.

Avhengig av hvor sprekkene møtes, kan stabiliteten til hele bremmen stå på spill, forteller Joe MacGregor, glasiolog ved NASA Goddard Space Flight Center, Earth Observatory.

© Getty; NASA Earth Observatory, image by Joshua Stevens using Landsat data from the U.S. Geological Survey

Antarktis’ Brunt isbrem kan snart kalve et enormt isfjell.

JORDA

Ny Vi­ten­skap | 11

18.03.2019 15:45

GLO­BALT BLIKK

I SAMARBEID MED

HELSE

Bedring etter slag knyttes til genetikk Av Yasemin Saplakoglu

M

ennesker uten et visst gen kan komme seg bedre etter slag og andre traumatiske hjerneskader enn mennesker med genet, antyder en ny studie. Genet, kalt CCR5, er det samme som står i sentrum av den nylige debatten rundt CRISPR-babyene, der kinesiske forskere endret den genetiske koden i to embryoer for å lage barn som var resistente mot hiv.

Mennesker som ikke har CCR5-genet har resistens mot hiv, og hiv-legemiddelet Maraviroc fungerer ved at det blokkerer CCR5-reseptoren.

I den nylige studien, publisert i tidsskriftet Cell, fant forskere at når de ga Maraviroc til mus for å blokkere deres CCR5-reseptorer, fikk musene økt kontroll over ganglaget og lemmene sine. Selv om musene ikke opplevde slag, kan funnet kaste lys over sykdommen fordi mennesker som har hatt et slag, kan oppleve vanskeligheter med å bevege og kontrollere deler av kroppen.

Men at noe har en effekt hos dyr, betyr ikke at det vil ha nøyaktig samme effekt hos mennesker. Så for å se hvordan CCR5genet kan spille en rolle i mennesker og bedring etter slag samarbeidet forskerne med israelske forskere ved universitetet i Tel Aviv som allerede fulgte nesten 450 pasienter som hadde opplevd et mildt eller moderat slag. Som forventet fant forskerne at pasienter som manglet genet, lot til å komme seg bedre etter slag, både fysisk, med hensyn til å kontrollere bevegelsene sine, og mentalt, med forbedringer i hukommelse, verbal funksjon og oppmerksomhet, sammenliknet med pasienter med genet.

Selv om fraværet av CCR5 kan virke som en bra ting, kan imidlertid genet medføre noen fordeler, forteller seniorforfatter dr. Thomas Carmichael, professor i nevrologi ved University of California.

Tidligere forskning har for eksempel antydet at det spiller en viktig rolle i dannelsen av minner. Minner dannes når grupper av hjerneceller kobles sammen etter en stimulans. For å stoppe minnedannelse forteller CCR5 den gruppen av celler at de ikke skal koble seg sammen etter en viss stimulans. Hvis du går inn på kjøkkenet og knekker et egg i en stekepanne, «ønsker du å huske at du har gjort det», sa Carmichael. Men du ønsker ikke at det minnet også skal kobles til den høye lyden som nettopp kom fra hagen. Det er der man tror CCR5 kommer inn.

12 | Ny Vi­ten­skap

NV3-19 180319.indd 12

Mennesker uten CCR5-genet kan komme seg bedre etter et slag enn dem som ikke har genet.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:45

GLO­BALT BLIKK MERKELIGE NYHETER

Gammel mumie halshugget under irsk kirke

Noen hugget nylig hodet av en av kirkens mest berømte mumier, The Crusader, og stakk av med hodet.

Av Brandon Specktor

H

odet til en 800 år gammel mumie kjent some «The Crusader» (Korsfareren) er blitt hugget av og stjålet fra krypten sin under St. Michan-kirken i Dublin. Ifølge en uttalelse utsendt av Church of Ireland skal vandaler ha brutt seg inn i kirkens kjellerhvelv i februar, hvor de «halshugget» kroppene til flere mumier som var gravlagt der. St. Michans stab oppdaget skaden 25. februar 2019. I tillegg til å kappe av hodet til mumien kjent som Korsfareren og snu den i kisten, ødela vandalene også de 400 år gamle levningene til en mumie kjent som «The Nun» (Nonnen), rapporterte kirken. St. Michan-kirken ble grunnlagt i 1095, men den nåværende kirkebygningen ble fullført i 1685, ifølge kirkens nettsted. Kryptene under St. Michan

inneholder mange mumier, men deres historie er ikke fullt ut kjent. I henhold til kirken er likene til mennene og kvinnene som er begravd der, blitt sakte mumifisert gjennom tiden på grunn av kjellerens naturlig tørre atmosfære, som delvis skyldes at kalksteinsmuren suger fuktighet ut av luften. Denne tørrheten har også

gjort at noen av mumienes kister har gått i oppløsning og eksponert likene inni dem for offentligheten. Korsfareren og Nonnen var blant kryptens mest synlige og mest besøkte mumier.

Ifølge Atlas Obscura oppmuntret kirkens ansatte tidligere besøkende til å ta Korsfarerens utstrakte hånd, en praksis som tok slutt i 2017.

ROMFART

Trump etablerer romstyrke Av Mike Wall

President Donald Trump signerer Space Policy Directive-4 i Det ovale kontor i Det hvite hus 19. februar 2019.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 13

© Getty; Alamy

«

The Space Force» tok nettopp et stort skritt fra sci-fi-lydende drøm mot virkelighet. President Donald Trump har undertegnet Space Policy Directive-4 (SPD-4), som beordrer Pentagon til å etablere en romstyrke –Space Force – som den sjette forsvarsgrenen i USA, sammen med hæren, marinen, flyvåpenet, marineinfanteriet og kystvakten. Men Space Force har ennå en stor hindring foran seg: Kongressen må godkjenne at det opprettes en ny forsvarsgren. Hovedmålet til Space Force er å sikre og utvide amerikansk dominans i verdensrommet, har Trump og andre embetsmenn i Det hvite hus sagt. En slik tankegang har møtt motstand fra flere hold.

«President Trump har kalt verdensrommet et nytt krigføringsområde. Verdensrommet er riktig nok viktig for det forsvaret, men det er bare en liten del av hva som skjer der oppe», sa Laura Grego, en forskningsleder i Union of Concerned Scientists’ Global Security program, i en uttalelse.

Ny Vi­ten­skap | 13

18.03.2019 15:45

Techradar.com er nr. 1 i UK, nr. 8 i USA og nr. 10 globalt. Produkttester og nyheter kommer først på Techradar.com. Nå er Techradar.com tilgjengelig på norsk og publiseres av samme redaksjon som Ny Vitenskap. Derfor kan vi dele de mest spennende nyhetene, de grundige testene og de beste anbefalingene fra Techradar.com – i Ny Vitenskap!

Ny patent viser det som kan bli kontrolleren til Googles spillstrømmetjeneste

Samsung patenterer TV uten strømledning

Et hint om maskinvaren til Project Stream.

Satser på trådløs strøm.

Google jobber hardt med en spillstrømmetjeneste de kaller Project Stream, og det er mulig at vi nå har fått en første titt på en av maskinvarekomponentene; en spillkontroll som har dukket opp i et patent fra Google.

Selve patentet viser til et varslingssystem mellom en spillkontroller og en spillkonsoll, men med på kjøpet får vi en del interessante bilder.

Google spillplaner

Sarang Sheth hos Yanko Design har satt sammen noen spennende 3Dbilder basert på skissene.

Ved første øyekast virker det ikke som denne kontrolleren skiller seg nevneverdig fra de kontrollerne vi er vant til fra før. Her finner du to analog-stikker, en d-pad, fire knapper på fronten og fire skulder- og triggerknapper på baksiden.

Det som skiller seg ut er først og fremst knappen i midten som ser ut som den kan være stemmestyringsrelatert. Kanskje du for eksempel kan hente fram Google Assistant mens du spiller.

14 | Ny Vitenskap Vi­ten­skap

NV3-19 180319.indd 14

Dagens utgave av Project Stream kjører i nettleseren, og all prosessering skjer på Googles servere mens spillet sendes som en videostrøm til PC-en din. Løsningen er foreløpig kun under beta-testing, og den eneste spillet som er tilgjengelig er Assassin’s Creed Odyssey.

Spillet kan spilles med mus og tastatur eller med kontroller, men dette er første gang vi har fått et glimt av et maskinvareprodukt fra Google som kan være tilknyttet tjenesten.

Som alltid når det er snakk om patenter, så må vi huske at selskapets planer og maskinvaredesign kan endre seg over tid. Vi har ingen garanti for at Google i det hele tatt vil fortsette å investere i tjenesten eller noen gang slippe en egen kontroller, men det er åpenbart at de vurderer dette.

Kanskje får vi også høre mer om Googles planer ganske snart, selskapet har nemlig annonsert at de skal holde et spillrelatert arrangement under Game Developers Conference i San Francisco 19. mars.

Kan Samsung være på vei til å lage en helt trådløs TV? En nylig patent hinter i hvert fall om at en Samsung-TV helt uten ledninger kan være under utvikling.

Det er LetsGoDigital som oppdaget patentet som opprinnelig ble registrert i mars 2018, mens som først ble gjort offentlig i slutten av februar 2019.

Patentet omhandler en trådløs mottaker som kan gjøre en slik TV til

den første i sitt slag som mottar strøm trådløst framfor gjennom en ledning.

En hver ledning er som kjent en skjemmende detalj for de ellers så strømlinjeformede toppmodellene til Samsung.

Mottakeren er en avlang enhet som festes på baksiden av TV-en, og strømmen vil komme fra en separat enhet et stykke unna som i sin tur er koblet i stikkontakten.

Les hele artikkelen på www.techradar.com.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:45

NYHET:

5˚

Her kan du lese nyheter, anbefalinger og produkttester fra et av verdens største tech-nettsteder – kun i Ny Vitenskap.

Nye tester fra Se flere tester på techradar.com

Test: Samsung Galaxy Buds Små propper med stor lyd

Ta samtalene dine til et mørkt sted!

Vi visste den var på vei, men nå har brukere endelig tilgang til den lenge etterlengtede mørke modusen i Facebook Messenger for Android og iOS. Funksjonen er riktig nok kun tilgengelig for dem som vet hvordan man finner den, men som det kommer fram av denne posten på Reddit, er framgangsmåten enkel.

Mørk modus for Messenger ble tilgjengelig for noen utvalgte brukere sendt i fjor som en del av en forhåndstest. Nå er den derimot tilgjengelig for alle som har den nyeste versjonen av appen installert.

Hvis du vil låse opp mørk modus i Messenger, må du ganske enkelt sende en melding til en venn (eller deg selv) som kun består av en halvmåne-emoji.

Så fort du gjør det, vil du se at en haug med måne-emojier regner nedover skjermen, og du vil få beskjed om at funksjonen er låst opp og kan aktiveres i appinnstillingene.

Noen brukere har også rapportert om et pop-up-vindu som informerer om den nye funksjonen, men det kan virke som dette ikke skjer for alle.

Kan AI-komponister være musikkens framtid?

Les hele artikkelen på www.techradar.com.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 15

Les hele testen på www.techradar.com.

Test: Samsung Galaxy S10 Plus Samsung S10 – telefonen du vil ha

Galaxy S10 Plus er Samsungs 2019-telefon. Den kan gjøre alt, og gjør sitt for å bryte opp likheten vi har sett i de siste generasjonene Samsung-telefoner. Skjermen på 6,4 tommer er så stor at den dytter frontkameraet til side, mens trippelobjektivkameraet på baksiden kan ta ultravidvinkelbilder. Selv om den ikke synes, får man også med fingeravtrykkleser i skjermen, og med det de kaller Wireless PowerShare, kan du være en venn i nøden når vennene dine har tomt batteri. Telefonen har en lang rekke fiffige egenskaper – vit bare at Samsung vil ha en lang rekke tusenlapper i bytte.

Les hele testen på www.techradar.com.

Alle foto: Techradar

Facebook Messenger har fått hemmelig mørk modus – slik skrur du den på

Galaxy Buds gir deg enkel tilkobling, komfortabel passform og varm og basstung lyd. Har du iPhone, vil du imidlertid gå glipp av noen av de smarte ekstrafunksjonene den tilhørende appen gir deg, og de fungerer absolutt best med Samsungtelefoner.

Ny Vitenskap | 15

18.03.2019 15:45

FORSKNING

TENK OM ...

T E I T L A F DU

T R A V S ?

HULL

PLUSS FLERE FORBLØFFENDE SVAR PÅ RARE SPØRSMÅL Av Laura Mears

16 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 16

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:45

Visste du at?

Den største tektoniske platen er Stillehavsplaten, som måler 103,3 millioner kvadratkilometer.

TENK OM DET DANNET SEG ET NYTT SUPERKONTINENT? De tektoniske platene som bærer Jordas landmasser, beveger seg fortsatt under beina våre.

J

ordskorpen er ikke fast og ubevegelig, den består av sju større og ti mindre tektoniske plater som forskyver seg og glir over smeltet stein, støter sammen med hverandre eller beveger seg fra hverandre. De beveger seg med omtrent samme fart som neglene våre vokser, og opp gjennom Jordas historie har de tatt mange forskjellige former. Flere ganger har alle Jordas landmasser samlet seg til superkontinenter, og det står bokstavelig talt hugget i stein at det kan skje om igjen.

Forskerne er ikke helt enige om hvordan det neste superkontinentet vil se ut; det kommer an på hva som skjer med de tektoniske platene som ligger under havene. Når havplater kolliderer med andre plater, kan det oppstå subduksjonssoner, det vil si at én plate presses ned under en annen og smelter i Jordas mantel.

Dette skjer i Atlanteren, i Stillehavet og i Arktis, og fører til at plater skrumper og forskyver seg.

Arbeid gjort av geofysikere ved Yaleuniversitetet tyder på at neste superkontinent kan komme til å danne seg i Arktis. Når stein smelter, orienterer jernatomene seg etter Jordas magnetfelt. Når steinmassen så størkner igjen, låses atomenes stilling fast. Slik oppstår et spor som viser hvilken vei landmassene vendte da de dannet seg, så når kontinentene driver omkring, kan vi se hvor de kom fra. Ved å se på disse sporene kom forskerteamene til at midten av hvert superkontinent var omtrent 90 grader fra det forrige. Hvis det neste følger samme mønster, vil det omgi det som nå er Arktis.

En ny fjellkjede dukker opp på venstre hånd mens én plate synker under en annen på høyre side.

Jordoverflaten er en mosaikk av glidende tektoniske plater.

«Tektoniske plater beveger seg med omtrent samme fart som neglene våre vokser»

Pangaea ble splittet Hvordan fikk vi de sju kontinentene vi ser på Jorda i dag?

FAKTA OM

FORHISTORISKE SUPERKONTINENTER

1

Pangaea Det siste superkontinentet eksisterte for bare 280 millioner år siden. Krypdyrene hadde akkurat oppstått, en masseutslettelse nærmet seg, og dinosaurene skulle snart se dagens lys.

2

Rodinia Dette superkontinentet dekket Jorda for omtrent én milliard år siden. Her levde klodens første flercellede organismer. Plantene dukket opp først, og dyrene fulgte snart etter.

3 Det siste superkontinentet

Laurasia og Gondwanaland

For 200 millioner år siden var alt land på Jorda samlet i ett stort kontinent, Pangaea. Alle hav var samlet i ett stort hav, Panthalassa. Det er gresk og betyr «alt hav».

Pangaea delte seg i to for 180 millioner år siden. Laurasia inneholdt Nord-Amerika, Europa og Asia. Gondwanaland inneholdt Antarktis, Australia og Sør-Amerika.

Nuna Columbia er et annet navn på dette superkontinentet, som fantes for omtrent 1,8 milliarder år siden.

På dette stadiet i Jordas utvikling begynte komplekse celler akkurat å utvikle seg.

4

Kenorland For omtrent 2,4 milliarder år siden oppsto dette superkontinentet. På den tiden begynte oksygeninnholdet i atmosfæren å stige. Luften ble mulig å puste i, men vi fikk istid.

Dagens kontinenter oppstår

Endringene fortsetter

Laurasia og Gondwanaland splittet seg til dagens kontinenter for 130 millioner år siden.

Atlanterhavet blir bredere og Stillehavet krymper.

Dette driver kontinentene fra hverandre.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 17

Vaalbara Dette superkontinentet fantes for 3,1 milliarder år siden, like etter at fotosyntesen begynte å fylle atmosfæren med oksygen. Bare to biter av det er i behold; en i Sør-Afrika og en i Australia.

© Getty

5

Ny Vitenskap | 17

18.03.2019 15:45

FORSKNING

TENK OM JORDA IKKE HADDE NOEN MÅNE?

Jorda uten oksygen Noen sekunder uten oksygen kan bety slutten for alt liv på Jorda, slik vi kjenner det.

Hydrogenhav Hvis alt oksygenet forsvant fra vannmolekylene i Jordas hav, ville vi få en sjø av eksplosivt hydrogen.

Ingen solskjerming Ozonlaget, som består av oksygen, ville forsvinne og slippe intens UV-stråling ned på kloden.

Koke bort Hydrogen er det letteste grunnstoffet, så Jordas hav ville koke vekk og forsvinne i verdensrommet.

O3

H2O

Klodens livløse ledsager gjør vår verden levelig.

Månen dukket opp for omtrent 4,5 milliarder år siden da et himmellegeme på størrelse med Mars braste inn i planeten vår. Månen er ikke mer enn fjerdeparten så stor som Jorda, men alt ville endre seg om den forsvant.

Månens tyngdekraft drar i Jordas hav og får dem til å bule ut ved ekvator. Ikke nok med at dette driver tidevannet og virker inn på havnivåene over hele kloden, det bremser også Jordas rotasjonsfart. Om Månen forsvant, ville rotasjonen øke til vi kom opp i en omdreining for hver sjette time. Det er korte døgn!

Dette ville piske opp morderiske 50 sekund­ meters orkaner.

Månen stabiliserer oss også; uten den ville jordaksen pendle til en ny vinkel med noen millioner års mellomrom. Først ville ekvator peke mot Sola, så ville vi vippe rundt, og polene ville vende mot stjernen vår. Da ville klimaet bli så ustabilt at dyr og planter ville slite med å tilpasse seg.

Før i tiden brukte bøndene fullmånens skinn til å arbeide på markene om natten.

18 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 18

Smuldrende terreng Hvis oksygenet plutselig forsvant fra grunnfjellet, ville bakken begynne å smuldre.

CO2

Voldsom vind Hvis 21 prosent av atmosfæren plutselig forsvant, ville trykkforandringen utløse kaotiske vindsystemer.

Askeregn Kull fra karbondioksid ville drysse ut av luften, og bare kjemisk uvirksomt nitrogen ville være igjen i atmosfæren.

TENK OM ALT OKSYGENET FORSVANT I FEM SEKUNDER?

«Omkring 21 prosent av Jordas atmosfære er oksygen»

Vi ville ikke bli kvalt, men verden ville bli et kaos.

Alle som har prøvd å holde pusten, vet at vi kan holde ut mye mer enn fem sekunder uten oksygen. Men om oksygenet forsvant, ville verden bli styrtet ut i kaos.

Omkring 21 prosent av Jordas atmosfære er oksygen, og uten det ville atmosfæretrykket falle. Ørene våre ville sprenges, og vi ville få

dykkersyke fordi de andre gassene i kroppen ekspanderte. All ild ville slukne, forbrenningsmotorer ville stoppe og biler, fly og tog ville miste framdriften og kanskje havarere.

Plastpolymerer ville falle fra hverandre, steiner ville smuldre opp, og oksider ville forsvinne og kaldsveise alt metall på et øyeblikk.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:45

Visste du at?

Astronomene anslår at det er 100 milliarder stjerner bare i Melkeveien.

TENK OM SOLA VAR HALVPARTEN SÅ STOR?

Gigantstjerner Sola er puslete i forhold til mange andre stjerner vi kjenner til. La oss se på noen av dem ...

En mindre stjerne varer kanskje lenger, men Jorda ville vært en ganske annen planet.

Jorda går i bane rundt sin stjerne, Sola, i det som kalles den levelige sonen, eller «gullhårsonen», fordi det er akkurat passe varmt til at vann kan flyte i Jordas sjøer, elver og hav.

Hvor gullhårsonen er, kommer an på hvor stor stjernen er, og hvor kraftig den stråler. Hvis Solas masse plutselig ble halvert, ville alt forandre seg.

Sola er en G-dvergstjerne, noe som også kalles en gul dverg. Den fusjonerer hydrogenatomer til helium, og det gir en overflatetemperatur på 5300 til 6000 kelvingrader, det vil si 5000 til 5700 celsiusgrader. En halvparten så stor stjerne ville være en M-dvergstjerne, en såkalt rød dverg. Den har en overflatetemperatur på bare 2200 til 3700 celsiusgrader. Hvis vi skulle holde vann i flytende form rundt en stjerne av denne typen, måtte vår bane rundt stjernen være adskillig nærmere. Og det ville medføre visse problemer. Å kretse veldig nær en rød dvergstjerne skaper store tidevannskrefter, slik Månen virker på Jorda i dag. Stjernen ville også bremse Jordas rotasjon og forlenge døgnet for oss.

Det er mulig bremsingen ville gå så langt at kloden ble låst i en tidevannslås. Det betyr at den ene siden alltid vender mot stjernen, og den andre lå i evig mørke. Hvis det skjedde, kunne vannet vårt fryse til is eller koke bort slik at Jorda ble gold og livløs.

RW Cephei Størrelse: 1535 x Sola Avstand fra Jorda: 3500 lysår

V354 Cephei Størrelse: inntil 1520 x Sola Avstand fra Jorda: 9000 lysår

VY Canis Majoris Størrelse: 1420 x Sola Avstand fra Jorda: 3900 lysår

KY Cygni Størrelse: 1420–2850 x Sola Avstand fra Jorda: 5000 lysår

Mu Cephei Størrelse: 1260 x Sola Avstand fra Jorda: 6000 lysår

Tall om stjernen vår Den levelige sonens innerkant

Jordas avstand fra Sola

4 500 000 000 år Solas alder

Størrelse: 1050 x Sola Avstand fra Jorda: 4900 lysår

KW Sagittarii Størrelse: 1009 x Sola Avstand fra Jorda: 7800 lysår

Betelgeuse

5 000 000 000 Antall år Sola anslås å ha igjen

8 min Tiden lyset bruker fra Sola til Jorda

960 000 WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 19

450 KM/ Solvindens fart

Størrelse: 950 x Sola Avstand fra Jorda: 643 lysår

Antares A Størrelse: 680 x Sola Avstand fra Jorda: 550 lysår

V838 Monocerotis

SEK

Antallet jordkloder som ville få plass inni Sola

Størrelse: 380 x Sola Avstand fra Jorda: 6100 lysår

*Ikke naturlig målestokk

© NASA; Getty

142 mill. 150 mill. km km

VV Cephei A

Ny Vitenskap | 19

18.03.2019 15:45

FORSKNING

TENK OM PLASTEN IKKE VAR OPPFUNNET!

Kroppen ville strekkes som en spagettistrimmel hvis vi falt inn mot et svart hull.

Den moderne verden ville faktisk ikke fungert uten dette vidundermaterialet.

Vi har plast i teposene, plast gjør sokkene våre tøyelige, og det hindrer fettet i potetgullpakken i å harskne. Det brukes i livreddende medisinsk teknologi som injeksjonssprøyter, katetre og inkubatorer.

Det danner kretskortene i telefonen vår, det danner isolasjon rundt ledningene i hjemmet, og det gjør fly lette nok til å fly. Uten plast kunne den moderne verden ikke eksistert slik vi er vant til.

Plast er et av de mest anvendelige stoffene vi har funnet opp, men det er blitt så billig at vi kaster det uten å blunke. Ifølge forskning ved University of California har vi laget over 8 milliarder tonn plast, og tre fjerdedeler av dette har vi kastet. Vi har sendt 79 prosent på fyllinger, brent 12 prosent og resirkulert ni prosent siden 1950-tallet.

I motsetning til organisk avfall blir plast så å si ikke rørt av bakterier, så det spiller ingen rolle hvor lenge vi lar det ligge, det brytes aldri ned biologisk.

I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet.

Hvert år lager vi 150 millioner tonn plast til engangsbruk.

Vi kjøper 1 million engangsplastflasker i minuttet.

20 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 20

Vi bruker plastposer gjennomsnittlig i bare et kvarter før vi kaster dem.

Hvert år Det tar 450 år å bryte ender 8 ned en millioner tonn plastflaske. plast i havet.

TENK OM DU FALT INN I ET SVART HULL? Å bevege seg inn i et av disse legemenes singularitet ville være en makeløs enveistur.

Et svart hulls tyngdekraft er mer intens enn hos noe annet legeme i universet.

Kommer vi i klørne på noe slikt, er vi ferdige. Når vi kommer innenfor en avstand som kalles hendelseshorisonten, krummer tid og rom seg så ekstremt at ikke engang lys slipper unna. Innenfor klemmes masse sammen til et punkt uten utstrekning, noe som kalles en singularitet. Dette svarte punktet er helt usynlig, for lys kan ikke komme ut, men det vi kan se, er virkningene utenfra.

Hvis vi kom tilstrekkelig nær et svart hull, ville vi se at lyset begynte å krumme seg, det ville virvle rundt det sentrale mørke punktet som vann på vei ned i et sluk. Vi ville begynne å bevege oss fortere og fortere etter hvert som tyngdekraften dro oss inn, og hvis vi falt med beina først, ville vi se at merkelige ting skjedde med kroppen. Føttene, som var nærmere det svarte hullet enn hodet, ville oppleve et sterkere drag. Dermed ville kroppen begynne å tøyes ut. Vi ville bli slitt i stykker hvis det svarte hullet var lite, men hvis det var stort, ville vi fortsette å rotere.

Når vi krysset hendelseshorisonten, ville alt bli mørkt, men vi ville ikke ha mye tid til å se oss om uansett. Vi ville bli en del av det svarte hullet, klemt sammen til en prikk og uten sjanse til å slippe ut.

FAKTA OM

SVARTE HULL

1

De er virkelig supermassive Stellare svarte hull er bare ti til tjue ganger mer massive enn Sola.

Supermassive svarte hull er millioner av ganger mer massive.

2

Galakser roterer rundt dem Det kan være et supermassivt svart hull midt i alle store galakser i universet. Alle stjernene går i kretsløp rundt hullet.

3

Svarte hull raper NASAs Chandra X-ray Observatory viste at svarte hull blåser ut strømmer av høyenergipartikler når de mesker seg med gass fra stjerner i nærheten.

4

De er aldri blitt fotografert Vi kan ikke se svarte hull direkte, siden intet lys slipper vekk fra dem. Vi kan bare se at rommet og lyset krummer seg rundt dem.

5

Vi går i bane rundt et av dem Sagittarius A* er et supermassivt svart hull midt i Melkeveien. Ikke få panikk, det er 26 000 lysår borte.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:46

Visste du at?

UV-stråling er så skadelig for huden at kreftrisikoen tredobles hvis vi blir solbrent annethvert år.

Hudskjerming Melanocytter lager mørke pigmenter som skjermer hudcellene mot skadelig sollys.

Keratinocytter

UV-lys

Disse cellene danner det ytre hudlaget, og DNA-molekylene deres kan ta skade av Solas stråler.

Når lys treffer huden, begynner celler som heter melanocytter, å produsere ekstra melanin.

Melanin Dette er pigmentet som gir huden farge. Det finnes i to former: brunsvart eumelanin og rødgult feomelanin eller phaeomelanin.

Solbrunhet Keratinocyttene bruker melaninpakkene til å dekke cellekjernene og skjerme sitt DNA mot Sola.

Melanocytter

Melanosom

Spesialceller under huden lager det mørke pigmentet melanin ved hjelp av et molekyl som heter tyrosin.

Melanocyttene stuver melaninpakker i membrandekkede bunter før de sendes ut i huden.

TENK OM VI KUNNE FILTRERE UT ULTRAFIOLETT LYS?

Blomstene viser biene intrikate mønstre som bare er synlige i UV-lys.

UV-blokkering ville gjøre slutt på hudkreft og tidlige aldringstegn, men til hvilken pris?

Vitenskapen deler UV i tre bølgebånd ut fra strålingens egenskaper. I den mest energiske enden, 100 til 290 nanometer, kaller vi det UVC-lys. Det har kortest bølgelengde og gjør mest skade. Heldigvis filtrerer atmosfæren ut alt sammen før det når Jorda. Mellom 290 og 320 nanometer har vi UVB-lys; det er dette som bruner huden, brenner den og forårsaker kreft.

Atmosfæren fjerner omkring 95 prosent av det, og det trenger ikke så langt inn i kroppen, men det lille som kommer gjennom, er nok til å gjøre skade.

Til slutt har vi UVA fra 320 til 400 nanometer.

Det trenger gjennom både atmosfæren og huden og skader strukturene som støtter cellene våre.

Det fører til tidlig aldring, grå stær og solbrenthet.

Kunne vi blokkere dette lyset, ville vi slippe å bruke solfaktor. Men det ville ikke være bare positivt.

Kroppen bruker UVA-lys til å lage D-vitamin, og mange andre dyr er også avhengige av UV for å overleve. Sommerfugler bruker UV i vingemønstrene til å tiltrekke en make, blomster bruker det i kronbladene til å tiltrekke bier, rødlaks bruker det til å finne mat. I Arktis kan reinsdyr bruke UV til å oppdage ulv, siden ulvens pels og urin framstår som svart mot snøen. Og dette er bare toppen av isfjellet; forskning viser at en serie andre arter kan se inn i UV-spekteret. Om vi fjernet UV-lyset, ville de ikke se det de skulle.

Ultrafiolett syn kan gjøre det enklere for dyr å oppdage rovdyr i snøen.

Hva gjør UV-lys med DNA?

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 21

To thyminrester inntil hverandre UV-stråling fra Sola

Thymin-thyminsammenkobling

DNA-spiral

© Getty; Alamy; Shutterstock

Når fotoner treffer DNA, varmer de det opp slik at det lettere reagerer med molekylene rundt seg. For det meste avgis varmen igjen, og DNA-molekylene går tilbake til normal tilstand. Men av og til kan to nabobokstaver i DNA-strengen feste seg til hverandre.

Det er fire DNA-bokstaver: adenin, cytosin, guanin og thymin, og det er cytosin og thymin som lettest blir hengende sammen. Med sin ringformede struktur kan de hekte seg i hverandre, og da blir det vanskelig for cellens maskineri å lese genkoden. Når maskineriet får to ringer som henger sammen, kan det ikke avgjøre rekkefølgen, så det må gjette.

Slik kan det komme inn feil i koden når cellen kopierer sine egne gener, og feilene kan endre proteinenes virkemåte. Det kan i sin tur endre cellenes virkemåte og føre til hudkreft.

Sollys kan feste DNAbokstaver til hverandre slik at det blir vanskelig for cellen å lese koden.

Ny Vitenskap | 21

18.03.2019 15:46

FORSKNING

TENK OM ALLE JORDAS VULKANER FIKK UTBRUDD SAMTIDIG?

Var det vulkaner som drepte dinosaurene?

Samtidig utbrudd i over 1500 aktive vulkaner ville være fullstendig katastrofalt.

Av de mange tusen vulkanene som for tiden er aktive på kloden, er det bare en håndfull som kan skade livet på Jorda alvorlig hvis de får utbrudd. Hvis alle fikk utbrudd samtidig, ville vi være ferdige. Kjerneformede stratovulkaner ville spy klebrig magma oppover i voldsomme støt og sprute smeltet stein utover terrenget.

Kuppelformede skjoldvulkaner ville sikle lava som rant utover bakken og omsluttet alt som kom i veien.

Spaltevulkaner ville lage lange murer av ild, og enorme lavasjøer ville åpne seg når bakken sviktet. Men dette ville faktisk være det minste problemet vårt.

På et blunk ville Jorda bli begravd i aske. Maskinene våre ville slutte å virke, bygninger ville rase sammen, dyr ville bli kvalt, og avlinger ville

Vulkanklode Tusener av samtidige utbrudd

ville forvandle Jorda til en kule av aske, glass og ild.

Vulkansk vinter Svovelholdige gasser ville stenge lyset ute, reflektere solskinnet ut i rommet igjen og kjøle ned Jorda.

Jordskjelv Bevegelser i de tektoniske platene ville sende kraftige jordskjelv rundt hele kloden.

22 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 22

svikte. Svovelholdig gass ville stige høyt opp i atmosfæren, stenge sollyset ute og lage vinter over hele Jorda. Så ville gassen blande seg med vann og regne ned på bakken som syre. Havene ville bli sure, sjødyrenes skall ville gå i oppløsning, og næringskjedene ville bryte sammen. I etterspillet ville karbondioksid skape en drivhuseffekt som ville varme opp Jorda så fort at livet ville få problemer med å tilpasse seg. Tiden ville vise hvilke organismer som klarte seg, om overhodet noen gjorde det.

En kolossal asteroide traff Jorda rett før dinosaurene døde ut, men det var ikke den eneste naturkatastrofen som rammet krypdyrforfedrene våre. I en del av India som heter Deccan Traps, ligger 512 000 kubikkilometer størknet lava utover bakken, et resultat av en monumental vulkanaktivitet.

Utbrudd i denne målestokken må ha sendt tonnevis av karbondioksid ut i atmosfæren og endret klimaet dramatisk.

Berget i Traps-området, som skal være døpt etter det skandinaviske ordet «trapp» på grunn av fasongen, skriver seg fra mellom 60 og 65 millioner år tilbake, like før dinosaurene forsvant. Studier av en innsjøbunn i Kina har avdekket tegn på stigende temperatur og akselererende utryddelser på omtrent samme tid. Det later til at dinosaurene allerede var utsatt for påkjenninger på grunn av vulkanutbrudd. Asteroiden kan simpelthen ha vært siste spiker i kisten.

Strømmende lava fortærer alt som står i veien, fra trær og dyr til veier og hus.

Deccan Traps i India inneholder størknede lavastrømmer på over 2000 meters tykkelse.

Askefall Et teppe av aske ville snø ned over Jorda og begrave planter, dyr og bygninger.

Lavastrøm

Begravd i glass

Smeltet stein ville sprute opp av bakken med en fart på over 150 km/t.

Smeltet stein i luften ville størkne til glassplinter og dekke bakken med skarpe nåler.

Grunnen svikter Store lavasletter ville åpne seg når grunnen ble svekket over sydende pøler av smeltet stein.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:46

Visste du at?

Oldtidens egyptere la gammelt brød på åpne sår, siden mugg avgir antibiotika.

HVA VIL SKJE OM VI UTRYDDET ALLE VEPSENE? En hårfin balanse er avhengig av disse hageplageåndene.

Veps kan virke som verdiløst utøy, men de har sine gode sider. Bare i Norge er det registrert drøye 4100 vepsearter fordelt på 58 familier, men vi er mest kjent med den vanlige jordvepsen: Vespula vulgaris.

Disse sosiale vepsene lever i kolonier med en dronning og hundrevis av arbeiderhunner. At de dukker opp på sensommeren og angriper maten når vi spiser ute, henger sammen med hvordan avkommet vokser opp. Vepselarver avgir en søt saft som voksne veps eter. I august er ungene fullt utvokst, men de voksne er fortsatt hekta på sukker, så de flyr ut på leting etter brus, syltetøy og kake. Å utrydde dem er ingen løsning, for veps bidrar til å holde insektbestanden i sjakk. De tar utøy som bladlus og sommerfugllarver, holder økosystemene i balanse og verner hagene våre mot å bli rasert. Om de ble borte, ville vi bare bli nedsvermet av andre insekter når vi spiste i det fri.

TENK OM ALL ANTIBIOTIKA SLUTTET Å VIRKE?

Antimikrobiske ømfintlighetsprøver viser hvilke antibiotika som kan drepe bestemte bakterietyper.

Bakterier kriger mot legemidlene våre, og det er en krig vi ikke må tape.

Fram til 1940-tallet døde ett av 20 barn i løpet av første leveår. Den gang hadde vi ingen behandling for tuberkulose og lungebetennelse, og et lite kutt i armen eller beinet kunne gi koldbrann og føre til amputasjon.

Antibiotika hindrer bakterier i å dele seg, hemmer veksten deres eller får dem til å sprekke, og på den måten hjelper disse legemidlene de hvite blodlegemene med å bekjempe infeksjoner. De gjør det mulig å ale opp husdyr og fisk i industriell målestokk, og antibiotika i vaskemidlene hindrer sykdomsspredning. Men bakteriene kjemper imot. I 2016 døde 700 000 mennesker av antibiotikaresistente infeksjoner, og i 2050 kan 10 millioner liv i året være truet.

I likhet med oss har hver enkelt bakterie sine særtrekk, så når en bakteriekoloni støter på antibiotika, inntrer Darwins naturlige utvalg.

Enkelte individer klarer seg bedre enn andre, lever lenger og fører genene sine videre. Dermed blir neste generasjon litt bedre til å motstå legemidlene. Denne neste generasjonen samler også vilkårlige mutasjoner, slik at alle får sine individuelle særtrekk igjen. Enkelte blir enda mer motstandsdyktige mot antibiotika, og prosessen gjentar seg. Disse små forbedringene begynner å monne, og til slutt står vi overfor bakterier vi rett og slett ikke kan drepe.

Vi befinner oss i et våpenkappløp med disse mikrobene. De utvikler molekyler som ignorerer antibiotiske midler, nøytraliserer dem eller

pumper dem ut av cellene. Dessuten har bakteriebiologi den egenskapen at når en art har funnet en måte å motstå et legemiddel på, kan den donere genkoden sin til en annen art og levere resistensen videre. Hvis legemidlene våre slutter å virke, kan helbredelige infeksjoner bli livstruende igjen, faren for betennelse etter operasjoner kan øke, og landbruk i industriell målestokk kan bli umulig. Det er et kappløp med tiden å finne nye måter å stoppe bakteriene på, et kappløp vi ikke kan tillate oss å tape.

Jo mer vi bruker antibiotika, desto større mulighet har bakteriene til å utvikle resistens.

Resistensens framvekst

Broket skare Syltetøysugne veps blander seg inn i grillfesten på leting etter en sukkerdose.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 23

Hver bakterie i en koloni har sine særtrekk, enkelte er naturlig litt vanskeligere å drepe enn andre.

De sterkeste overlever Antibiotika dreper de svakeste bakteriene først, og da blir de sterkeste igjen.

Knepene går i arv

Resistens

De overlevende bakterienes avkom arver genene som gjør dem mer hardføre.

Bakterier kan dele gener, og slik kan de overlevere antibiotikaresistens til andre arter.

© Getty; Wiki/ Cj.samson

Når bakteriene kjemper imot, er antibiotikakrigen langt fra over.

Ny Vitenskap | 23

18.03.2019 15:46

FORSKNING

ER VI FREMDELES I

UTVIKLI Har kultur og teknologi bråstoppet menneskets utvikling, eller forandrer vi oss ennå?

Tekst: Laura Mears

24 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 24

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:46

I 1830 vil­le en inn­byg­ger i Stor­bri­tan­nia brukt 18 li­ter vann om da­gen – bare så vidt nok til en rask dusj i dag.

LING?

A

lle mennesker som lever på Jorda i dag kan spore opphavet sitt tilbake til Øst-Afrika for rundt 200 000 år siden, for DNA fra én kvinne finnes fremdeles i alle cellene våre. På den tiden var den menneskelige befolkningen liten, og hennes etterkommere er de eneste som er i live i dag. De spredte seg utover kontinentet for 100 000 år siden før de bredte seg i bølger rundt omkring på hele kloden. Forskerne vet at menneskehetens mor var mitokondrie-Eva. Vi mennesker har kanskje spredt oss for alle vinder, men de genetiske forskjellene mellom oss er overraskende små. Det finnes ingen tydelige skiller mellom mennesker på ulike kontinenter, eller mennesker av ulike raser. Det er faktisk større genetiske forskjeller mellom ulike underarter av sjimpansen. Denne likheten får noen til å spørre om vi faktisk har sluttet å utvikle oss.

Evolusjonen er avhengig av noen få nøkkelfaktorer. I hver generasjon lager en organisme så mange individer at ikke alle kan klare seg. Det er forskjeller mellom disse individene, noe som kalles fenotypisk variasjon. Årsakene til disse forskjellene, genene eller genotypene, er arvelige.

De kan altså overføres fra en generasjon til neste.

Noen egenskaper er bedre tilpasset til de aktuelle omgivelsene enn andre. Individer med disse egenskapene har større sannsynlighet for å leve opp og reprodusere seg, og dermed overføres disse egenskapene videre til neste generasjon.

Nye egenskaper kommer inn i befolkningen på tre hovedmåter, den mest kjente er mutasjon.

Når vi lager sperma eller egg, kopierer cellene i forplantningsorganene DNAet deres. Denne prosessen er utsatt for feil, så hver gang det skjer, vil det snike seg inn bitte små avvik i den genkoden som blir overført til neste generasjon. Disse endringene gjør ikke noe nyttig – eller skadelig. Mutasjonene er ofte stumme (de gjør ingenting) eller nøytrale (de gjør noe, men det spiller ingen rolle). Faktisk er det mange mutasjoner som ikke engang ligger i

© Getty

Viss­te du at?

«De genetiske forskjellene mellom oss er overraskende små» Moderne medisin reduserer sykdommenes press på arten vår.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 25

Ny Vitenskap | 25

18.03.2019 15:46

FORSKNING

Typer utvelgelse

Det er tre lover for naturlig utvelgelse som styrer evolusjonen, men andre utvelgelsesfaktorer kan også spille inn.

Retningsbasert

Stabiliserende

Splittende

Hvis omgivelsene endrer seg, tvinger det organismene til å tilpasse seg. Retningsbasert utvelgelse skyver egenskapene i én retning, mot en ny løsning. Når vi finner denne løsningen, kan egenskapene stabilisere seg igjen, med mindre omgivelsene fortsetter å endre seg.

Stabiliserende utvelgelse oppmuntrer organismene til å beholde de samme egenskapene. Det skjer ofte når omgivelsene er stabile og organismen allerede er veltilpasset. Endringer gjør den mindre egnet og dermed mindre i stand til å overføre genene.

Noen ganger er det mer enn én måte å tilpasse seg endringer i omgivelsene på. I slike situasjoner utvikler organismene seg bort fra midten og ut mot to ytterpunkter. Hvis dette vedvarer, kan befolkningen komme til å dele seg i to nye arter.

Utvelgelse mot to ytterpunkter

Utvelgelse mot ett ytterpunkt

Utvelgelse mot middelverdien

Befolkning etter utvelgelse Opprinnelig befolkning

KORT

MIDDELS

LANG

KORT

MIDDELS

LANG

KORT

KORT

LANG

Kort hale gjør at jordekornet unngår å bli fanget av rovdyr.

Hos katter gir en middels lang hale bedre balanse enn en kort, uten å være så lang at den er i veien.

Hos noen øgler er det en fordel med lengre hale, siden de da ser ut som en slange og kan skremme rovdyr.

Lang hale gir treekornet bedre balanse.

Mellomlang hale gir ingen spesielle fordeler.

Seksuell Naturlig utvelgelse favoriserer dyr som er best egnet til å leve i sine omgivelser, men det er ikke den eneste måten. Seksuell utvelgelse favoriserer egenskaper som gjør dem mer attraktive og i stand til å reprodusere seg, selv om det ikke hjelper dem å overleve.

Kunstig Kunstig utvelgelse fungerer på samme måte som naturlig utvelgelse, bortsett fra at det er vi som velger den. Ved å velge hvilke dyr vi skal avle på, dikterer vi hvilke egenskaper som skal videreføres til neste generasjon.

26 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 26

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:46

Visste du at?

De som har europeisk og asiatisk opphav, deler rundt to prosent av DNAet sitt med neandertalerne.

Jordbruket ga oss stabil tilgang på mat, og frigjorde tid til å drive med vitenskap.

genene; de ligger i DNAet som utgjør dem. Men mutasjonene kan noen ganger endre hvordan et gen virker.

Nye egenskaper kan også komme inn i befolkningen via genflyt. Det skjer når grupper av mennesker skiller lag og deretter kommer sammen igjen og deler ny genetisk informasjon.

Egenskapene kan også endre seg på grunn av kjønn. Babyer arver genetisk materiale fra begge foreldrene, og nye kombinasjoner av gener settes sammen.

I løpet at de siste 100 000 årene har disse tre mekanismene endret egenskapene som gjør oss til mennesker, men vi er fremdeles unge i den utviklingsmessige sammenhengen. Vi bruker lang tid på å reprodusere oss, og det er en grense for hvor mange varianter som kan samles opp på noen få hundre tusen år. Din genetiske informasjon skiller seg fra min med bare 0,1 prosent, og det meste av disse forskjellene er endringer i enkeltbokstaver. Selv om vi ser ulike ut, så har hele menneskeheten nære genetiske bånd.

Genene våre endrer seg hele tiden, men genetikk er bare én brikke i det store utviklingspuslespillet. Miljøet spiller en enorm rolle for hvordan artene utvikler seg. For at nye egenskaper skal kunne overføres fra generasjon til generasjon, må de forbedre våre sjanser til å overleve. Det er her Darwins teori om naturlig utvelgelse kommer inn. Hvis en genetisk endring gjør det mer sannsynlig at et individ reproduserer seg, har det bedre sjanse til å overføre genene sine. Vi kjenner dette WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 27

som «den sterkestes rett», men det handler ikke alltid om å være størst, sterkest eller raskest. Det handler om å ha egenskaper som gjør at du kan utnytte de omgivelsene du er i på best mulig måte.

Når omgivelsene endrer seg, vil de mutasjonene som kan være nyttige også endre seg. Det er her menneskets utvikling blir komplisert. Vi kan endre omgivelsene med kultur, vitenskap og teknologi, og da tukler vi med den naturlige utvelgelsen.

Hvis du dykker dypt ned i historien, ser du at de menneskeliknende forfedrene våre var fullstendig prisgitt omgivelsene de levde i. Lucy er et berømt fossil av arten Australopithecus afarensis, som levde for 3,2 millioner år siden. Hun hadde apeliknende trekk, deriblant en stor kjeve, lange armer og pels, men hun gikk på to. Hun levde i trærne som andre aper, men omgivelsene var i endring, trærne forsvant og Lucy tilbrakte mer og mer tid på bakken. Egg funnet i nærheten av henne tydet på at hun lagret mat.

Mellom Lucy og mitokondri-Eva ble våre forfedre tvunget ut av skogene og ut på slettene på grunn av klimaendringer. De måtte vandre under stekende sol for å overleve, og kroppshåret ble en plage. Naken hud og evnen til å kvitte seg med varme gjennom svette ble en fordel. Press fra

omgivelsene tvang genene til forfedrene våre til å endre seg.

Med tiden utviklet mennesket større hjerne, mindre kjeve og kompliserte sosiale strukturer.

Vi temmet ilden og fant opp verktøy, og etter hvert som vi ble mer intelligente, gjorde vi flere og flere endringer i omgivelsene vi levde i. Dette forandret alt.

Da jordbruket begynte å utvikle seg for rundt 10 000 år siden, fikk vi en drastisk endring i menneskets historie. Plutselig kunne vi produsere vår egen mat etter behov, like ved hjemmet.

DNA fra forhistoriske mennesker har vist at endringer i våre egne omgivelser endret minst 12 områder i genkoden. Forskere ved Harvard undersøkte levningene av 230 personer som levde for mellom 8500 og 2300 år siden. De fant ulikheter i genene som hadde med høyde, stoffskifte og hudpigmentering å gjøre. For rundt 4000 år siden dukket det opp en mutasjon som gjorde at voksne mennesker kunne fordøye melk. Det ble mer vanlig med lys hud, noe forskerne mener var en reaksjon på et plantebasert landbrukskosthold med mindre D-vitamin. Immunforsvaret endret seg også, og det kan ha hjulpet menneskene til å kunne leve tettere sammen.

«Da jordbruket begynte å utvikle seg for rundt 10 000 år siden, fikk vi en drastisk endring i menneskets historie»

Ny Vitenskap | 27

18.03.2019 15:46

FORSKNING

Vi deler adferd som vi lærer gjennom livet, og overfører informasjon fra generasjon til generasjon som gener. Læring og kultur endrer omgivelsene, og det endrer påvirkningen som driver utvelgelsen.

Denne genetiske og kulturelle samutviklingen er ikke enestående for mennesket. Hvaler og delfiner er noen klodens mest intelligente dyr, og det er bevist at de også utvikler seg som en reaksjon på læring. Spekkhoggeren kan spise mange ulike byttedyr, men visse grupper foretrekker andre typer mat. I Nord-Atlanteren er det for eksempel noen som liker laks, noen foretrekker pattedyr og andre spiser hai. Disse kulturelle preferansene overføres fra mor til barn, og siden gruppene ikke blander seg, holder det seg slik gjennom generasjoner. Forskerne har funnet ulikheter i genetikken hos hval som spiser fisk kontra dem som spiser pattedyr. Vi endret våre gener da vi lærte å drive jordbruk, og de har endret sine ved å velge hva slags byttedyr de spiser.

Denne kulturelle læringen hjelper oss å tilpasse oss, men mennesket har tatt det et hakk lenger enn andre dyr. Vi laget klær og avanserte beskyttelsesrom. Vi kultiverte planter og temmet dyr for å skaffe oss stabile matkilder. Vi bygde båter, biler og fly så vi kunne utforske verden.

Vi fant opp medisiner som behandlet skader og sykdommer. Vi gjorde det mulig å velge når – og om – vi skulle få barn. Vi kan til og med overleve i verdensrommet. Vi har gjort omgivelsene trygge og redusert påkjenningene som presser andre arter til å forandre seg over tid. Da vi reduserte det presset, frigjorde vi samtidig enda mer tid til å utforske nye idéer og teknologier. Vitenskapen har gjort det mulig å endre omgivelsene mer enn noen gang tidligere, men betyr det at vi har sluttet å utvikle oss?

Levninger fra Levninger fra evolusjonen evolusjonen Vi harfremdeles fremdeles med noen Vi har med ossoss noen tilpasninger forfedrene våre. tilpasningerfrafra forfedrene våre.

Øremuskler De tre øremusklene rundt ørene hjelper katter og hunder med å peke ørene mot lydene. Noen mennesker kan «vifte» med ørene, men det er ikke særlig nyttig for oss.

Armmuskler Palmaris longus-musklene hjelper primatene å svinge seg fra trærne, men vi trenger dem ikke lenger. De fleste har fremdeles noen korte sener, men hos noen mangler de helt.

«Kulturell læring hjelper oss å fortsatt tilpasse oss» Det er vanskelig å se evolusjon i funksjon i befolkningen i dag, siden vi ikke har så langt livsløp.

Selv om den naturlige utvelgelsen ikke finner sted, vil genene fortsette å mutere, et fenomen som kalles genflyt. Men ett påtrykk har vi ennå ikke under kontroll, og det er sykdom. Hvis du ser tilbake i sykdommens historie, vil du se hvordan moderne mennesker har endret seg de siste årene.

Pesten herjet gjennom Europa for rundt 750 år siden, og et enormt antall mennesker døde. Når arten står overfor sykdommer vi ennå ikke klarer å behandle, er det den naturlige utvelgelsen som tar over. Forskerne antar at det er derfor

28 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 28

Blindtarm Selv om vi ikke trenger blindtarmen for å overleve, er den kanskje ikke helt unyttig. Man tror fremdeles at den spiller en rolle for sunne tarmbakterier.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:46

Visste du at?

DNA fra den 10 000 år gamle Cheddarmannen avslørte at han hadde mørk hud og blå øyne.

Vomeronasal-organ Dette feronomfølsomme organet hjelper mange dyr å kommunisere ved hjelp av kjemiske signaler. De fleste voksne har et slik organ, men om det fremdeles fungerer er ukjent.

Visdomstenner Fire ekstra jeksler var kanskje nyttige for forfedrene våre som hadde større munn og grovere kosthold, men vi trenger dem egentlig ikke lenger.

Noen har ikke visdomstenner.

Halebein

© Getty; Wiki

Menneskefosteret danner hale i magen, men den forsvinner raskt igjen. Vi sitter igjen med et kort halebein som heter coccyx.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 29

Ny Vitenskap | 29

18.03.2019 15:47

FORSKNING Kontinuerlig utvikling To ferske studier har funnet tegn på at vi absolutt utvikler oss fremdeles, selv om det går svært sakte. Blant røykere har det vist seg at de som har en variant av et gen som heter CHRNA3, røyker mer enn gjennomsnittet. Hvis man er storrøyker, øker sjansene for å dø av røykerelaterte sykdommer som lungekreft. Forskerne fant ut at mellom generasjoner av 80-åringer og 60-åringer, var dette genet blitt redusert med rundt én prosent. Før mer omfattende data er samlet inn fra yngre generasjoner, kan denne trenden imidlertid ikke bekreftes.

Det virker som om en liknende reduksjon viser seg hos dem som har en variant av genet ApoE4, som øker faren for å få alzheimer og hjerte- og karsykdom sent i livet. En mulig forklaring på at begge disse genvariantene blir sjeldnere, er at det er flere som får barn seint i livet. Et økende antall mennesker venter til de er i 40- eller 50-årene før de får barn, men dette er også aldersgruppen der mennesker med disse genvariantene står i fare for å dø.

Kjever fra et menneske og en sjimpanse viser at vi har hatt ulikt kosthold.

Røykere med variasjoner i CHRNA3-genet har større sannsynlighet for å bli storrøykere.

moderne befolkningsgrupper i Nord-Europa har høyere forekomst av en mutasjon i et gen som heter CCR5. Dette er genkoden for et molekyl som benyttes av immunforsvaret, og det gir beskyttelse mot pestbakterien Yersinia pestis. Det beskytter også mot hivviruset. Mennesker med denne egenskapen hadde høyere sannsynlighet for å overleve, og deres etterkommere er fremdeles i live i dag.

I dag har vi satt bort mye av den innsatsen som kreves for at vi skal klare oss som art. Vi styrer omgivelsene slik at tilstanden holder seg stabil, og det reduserer presset som tvinger genene til å endre seg. For å holde det gående må omgivelsene holde seg uendret, og det har vi ikke klart å finne helt ut av ennå. Hva skjer når klimaet endrer seg, eller når antibiotika ikke virker slik den skal lenger? Vi har laget en støtdemper mot naturlig utvelgelse for øyeblikket, men vi har ikke klart å lure evolusjonen.

30 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 30

Utviklingen av teknologi vil fortsette å forme framtiden for arten vår.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:47

Visste du at?

Vårt fossile slektstre strekker seg 7 millioner år tilbake til en art som het Sahelanthropus.

Det arbeides for å utvide vår forståelse av evolusjonen ut fra de tankene Darwin framsatte. Det er ikke bare genetisk arv som påvirker utviklingen; vi endres også av miljøet forfedrene overfører. I nye omgivelser blir ulike gener mer eller mindre nyttige for å klare seg. Når vi endrer omgivelsene, endrer vi også utvelgelsestrykket som driver arten framover. I biologien kalles denne prosessen nisjekonstruksjon.

Data tyder på at kulturell evolusjon allerede har endret genenes utviklingsmåte, ved å påvirke hvilken type utvelgelse vi er underlagt. Selv om det er tilfellet, må ikke genene alltid endre seg for at arten skal tilpasse seg. Vi kan endre omgivelsene mye raskere enn vi kan endre genene, og da kan vi trives i situasjoner som biologien ikke kunne taklet alene. Datasimulasjoner tyder på at denne typen kulturell utvikling kan fungere på samme måte som genetisk utvikling, bare raskere. Hvem vet hvor vi ender når vi vet at menneskets kultur fortsetter å endre seg og teknologien stadig blir bedre.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 31

Endringer i genene er bare en liten del av evolusjonshistorien.

© Alamy; Getty

Framtidens menneske

Ny Vitenskap | 31

18.03.2019 15:47

FORSKNING

Maskinen renser blodet mens det strømmer ut av armen og tilbake.

Slik blir blodet renset Dialysemaskiner fungerer som kunstige nyrer og holder blodet rent når nyrene svikter.

N

yrene har mange oppgaver, men en av de viktigste er å holde blodet rent.

Inne i disse bønneformede organene er det hundrevis av mikroskopiske filtersystemer. Blodet passerer gjennom nyrearteriene med høyt trykk og strømmer inn i bunter med lekke blodårer. Væske og avfall presses ut av blodstrømmen og inn i bitte små rør som kalles nefroner. Når væsken passerer gjennom disse rørene, trekker kroppen til seg de nyttige molekylene. Resten blir til urin som fjernes via blæren.

Dette systemet er svært følsomt og kan lett skades. Høyt blodtrykk, diabetes og gjentatte infeksjoner kan hindre at filtrene virker som

32 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 32

de skal. Da må dialysen overta jobben slik at nyrene kan leges eller for å rense blodet til man får tak i et transplantasjonsorgan.

Først må legene koble en blodåre i armen til en slange, slik at blodet raskt kan strømme inn

«Disse maskinene er i realiteten kunstige nyrer, og de renser blodet nesten på samme måte som dine egne nyrer»

og ut av en dialysemaskin. Disse maskinene er i realiteten kunstige nyrer, og de renser blodet nesten på samme måte som dine egne nyrer.

Blodet strømmer inn i maskinen og passerer gjennom en delvis gjennomtrengelig hinne (semipermeabel membran). Dialysevæsken passerer i motsatt retning fra den andre siden.

Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyere i blodet enn i væsken, så molekylene går gjennom membranen. Hullene i membranen er derimot for små for blodlegemene, så de blir igjen i blodstrømmen og går tilbake i kroppen.

Hele prosessen tar rundt fire timer, og pasientene må gjenta denne behandlingen tre ganger i uka.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:47

Visste du at?

Den første dialysemaskinen ble oppfunnet under andre verdenskrig av den nederlandske legen Willem Kolf.

Slik virker dialysen En dialysemaskin kopierer jobben som nyrene normalt utfører.

Vannlås og likeretter Maskinen sjekker om det er bobler i blodet før den sender det tilbake inn i kroppen.

Frisk dialysevæske En pumpe ender ren dialysevæske gjennom maskinen i motsatt retning av blodstrømmen.

Membran En delvis gjennomtrengelig membran skiller blodet fra dialysevæsken. Den slipper avfallsstoffene gjennom, men stopper blodlegemene.

Brukt dialysevæske Avfallsstoffene går gjennom membranen og inn i væsken når de passerer blodet.

Pumpe

Antikoagulant Det tilsettes medisin i blodet for å hindre at det levrer seg når det strømmer gjennom slangene.

En pumpe driver blodet rundt i systemet og tar det fra armen og tilbake igjen.

Peritonealdialyse

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 33

magen. Når blodet strømmer gjennom bukhinnen vil avfallsstoffene gå gjennom hinnen og ut i væsken.

Væsken tappes så bort og tar med seg avfallsstoffene ut av kroppen.

Bukhinnedialysen finner sted mellom fire og seks ganger om dagen, og man kan enkelt skifte væske selv hjemme.

© Getty

Væsken går inn i buken gjennom et kateter i nærheten av navlen.

Å sende blodet gjennom en maskin er ikke den eneste måten å rense bort avfallsstoffer på. Dialyse fungerer ved at man trekker kjemikalier ut av blodet, gjennom en membran og ut i avfallsvæsken, men dette kan også gjennomføres inne i kroppen.

Bukhinnen (peritoneum) er den hinnen som ligger på innsiden av bukhulen rundt fordøyelsesorganene. Den har mange blodårer og kan brukes som et dialysefilter. Da plasserer legene et lite rør, eller kateter, i nærheten av navlen, slik at dialysevæsken kan gå inn i

Ny Vitenskap | 33

18.03.2019 15:47

FORSKNING

Hvor store er cellene?

DNA

Finn ut hvorfor størrelsen på komponentene i cellene i kroppen din er helt astronomiske.

E

n gjennomsnittlig, voksen menneskekropp er rundt 160-180 centimeter høy og fylt med over 30 billioner celler.

Men hvis du tok litt av kroppens individuelle vev og plasserte cellene i en rett linje, ville de strekke seg en god del lenger. Når du ser på dimensjonene i DNAet blir disse verdiene virkelig astronomiske.

De fleste cellene i kroppen inneholder

23 kromosompar, og hvert kromosompar består av tett viklede DNA-bunter. Hvis du vikler ut alt DNAet i en enkelt celle, vil det til sammen være rundt to meter langt. Siden det er rundt 37,2 billioner celler i en gjennomsnittskropp, vil alt dette DNAet danne en tråd som er 74,7 milliarder kilometer lang.

Det er nesten like langt som 250 turer til Sola og tilbake!

Myeliniserte nerveceller

Hvis det vikles ut, vil DNAet i en gjennomsnittskropp strekke seg mer enn 74 milliarder kilometer.

Ditt DNA kan nesten strekkes til Sola og tilbake 250 ganger!

Blodårer

Røde blodceller

Med milliarder av nerveceller bare i hjernen, er det vanskelig Du består av et enormt nettverk av arterier, årer og å anslå den samlede lengden på nervefibrene i menneskekapillarrør som skal transportere blodet rundt i kroppen. kroppen. En dansk studie fra 2003 undersøkte hjernens hvite Den lengste blodåren er saphena magna, som går fra låret substans (som består av myeliniserte nervefibre) og fant at og til toppen av fotbladet, mens de minste blodårene er en gjennomsnittlig 20-åring har mellom 149 000 og 176 000 bitte små kapillarrør (hårrør). Noen hårrør er mindre enn kilometer med nervefibre. Dette tallet øker selvsagt hvis hele fem mikrometer (0,005 millimeter) lange – mindre enn en hjernen og resten av kroppen er med. tredel av tykkelsen på et menneskehår.

METER 0

1

2

3

4

5

6

7

Tykktarmen Tynntarmen

Fordøyelseskanalen

Tynn- og tykktarmen har fått navnene ut fra diameteren. Tynntarmen er veldig lang, men relativt tynn.

Tykktarmen er kortere enn tynntarmen, men tykkere.

Årlig vekst av finger- og tånegler

Samlet lengde på det antallet røde blodceller som skiftes ut hver time.

0

50

Man anslår at det er 20-30 billioner røde blodceller i kroppen til en gjennomsnittlig voksen person, mer enn alle de andre cellene i kroppen til sammen. Disse cellene er blant de minste i kroppen, ca. seks til åtte mikrometer (0,006-0,008 millimeter). Størrelsen og den bikonkave, runde fasongen gir stor overflate i forhold til volumet, og det gjør at de kan frakte mer oksygen.

«Hvis vi vikler ut DNAet i en celle, vil det til sammen bli rundt to meter langt»

Rask utskifting

Filterrør i nyrene

Røde blodceller blir hele tiden skiftet ut og har en gjennomsnittlig levetid på mellom 100 og 120 dager.

Hvert sekund dør rundt to millioner av dem, og de blir erstattet med nye celler som dannes i beinmargen.

Blodet filtreres gjennom nyrene rundt 40 ganger om dagen, og kroppen kvitter seg med kroppens avfallsstoffer og giftstoffer. I hver nyre er det rundt en million bitte små rør, nefroner, som filtrerer blodet og holder det rent.

100

150

KILOMETER

34 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 34

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:47

Større enn kroppen

Motvirkende elektriske ladninger mellom histonproteiner og DNA-molekyler gjør det mulig å danne tette bindinger.

Så svære er cellene, blodårene og DNAet.

Inntil 176 000 kilometer 4,4 ganger rundt Jorda

DNAet sparer på plassen

160 000 kilometer 4 ganger rundt Jorda

Hvordan kan så mye DNA pakkes inn i en cellekjerne som bare er to til ti mikroner (0,002-0,01 millimeter) bred?

Hver doble spiraltråd snor seg rundt proteiner som kalles histoner, og under mikroskopet ser de ut som perler på en snor.

Disse nukleosomene vikles sammen og presser DNA-molekylene sammen til kompakte fibre. Disse fibrene brettes så tett sammen til 250 nanometer brede fibre som utgjør kromosomene.

Dette arrangementet kan justeres, og deler av DNA-trådene kan effektivt åpnes når molekylet må «leses» under kopiering eller reproduksjon. Siden disse strukturendringene kan reverseres, går DNAet tilbake til sin kompakte form når disse prosessene er fullført.

Inntil 240 000 kilometer 6 ganger rundt Jorda

Superraske signaler Filterrør i nyrene

Ulike nerver sender impulser i ulik hastighet. De raskeste er de myeliniserte nervecellene, som har aksoner omgitt av en fettholdig substans som fungerer som isolasjon rundt elektriske ledninger.

Denne typen nerver har vanligvis ansvaret for sansene, for eksempel synet.

Så langt kan de raskeste nerveimpulsene bevege seg på en time

Hudceller

200

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 35

250

300

350

© Getty; Thinkstock

Største organ Huden er vårt største organ. Hos en gjennomsnittlig voksen dekker det et område på 1,6 til 1,8 kvadratmeter. Hvis disse cellene ikke stables oppå hverandre, vil de dekke et overraskende stort område.

Ny Vitenskap | 35

18.03.2019 15:47

FORSKNING

Frekkhetens nådegave Raseri bak rattet, avbrytelser fra kolleger, prating i teatersalen – vi har alle opplevd ufin oppførsel, men vet du hva slike dårlige manerer kommer av og hvilke konsekvenser de kan ha?

Frekkhet kan få utilsiktede, men alvorlige følger &@%$!

Uhøflige situasjoner kan påvirke medisinsk personale og deres prestasjoner.

&@%

$!

Du blir kanskje mer ufin med alderen &@%$!

Eldre mennesker kan miste sperrene, og da er det større fare for at de sier det de tenker.

Har du noen gang fått servert noe ufint og kommer på et slagferdig svar lenge etterpå?

Du er ikke alene. Ved å dvele ved slike situasjoner og tenke på et friskt tilsvar distraherer du hjernen og dens evne til å fokusere, hente fram fakta, sette sammen informasjon og huske ting ordentlig. Leger, og sykepleiere har det likedan – deres kognitive funksjon og prestasjonsevne kan bli kraftig påvirket av uhøflig oppførsel. Det er ganske alvorlig når andre menneskers liv ligger i hendene deres. En studie viste at medisinske team som ble utsatt for ufin oppførsel, presterte dårligere enn et team som hadde hatt et nøytralt møte når de ble bedt om å stille en diagnose og behandle en medisinsk prøvedukke.

Man antar at feil utløst av frekkhet utgjorde mer enn 40 prosent av legetabbene.

Forskerne har funnet ut at frekkhet påvirker hjernens frontallapper. Det er de områdene som har ansvar for arbeidsminnet. Med alderen begynner disse delene av hjernen å svekkes, og det kan påvirke «handlingsfunksjonen» – evnen til planlegge og styre de tingene du sier og gjør. Forskerne har blant annet brukt Stroop-prøven, der deltakerne blir bedt om å si fargen på skriften og ikke si ordet. Hvis man blir vist ordet «rødt» skrevet med grønt blekk, forventes det at man skal svare grønt. Vi strever med å få til dette fordi vi må få hjernen til å overstyre en automatiske leseimpulsen, så det er en god prøve på evnen til å kontrollere og undertrykke egne tanker. Eldre mennesker har større problemer med dette, og det er kanskje derfor de av og til går mer rett på sak og kommer med ufine kommentarer.

Dårlige manerer er smittsomt

Negative arbeidsplasser er mindre effektive

Glem at du må prøve å unngå basiller på T-banen – det er noe annet som sprer seg blant horder av pendlere, og som du kan risikere å fange opp: dårlig oppførsel. Det er nok at én person dytter seg forbi deg eller sier noe frekt, spå er det straks fare for at vedkommende overfører negativitet til andre. Forskning på smittsom uhøflighet har vist at det er mer sannsynlig at vi svarer ufint på en kundemail hvis vi har sett videoer av ansatte som er aggressive mot hverandre. I ett forsøk ble studenter paret med forskjellige andre studenter i et tevlingsforsøk. De som opplevde partneren som uhøflig, ble selv mer uhøflige mot sin neste partner. Dette sosiale fenomenet fungerer likedan med positivt fortegn, derfor føler du deg gladere og hyggeligere blant glade, hyggelige folk.

36 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 36

&@%$!

Utrivelig arbeidsmiljø kan føre til at du mister konsentrasjonen og bruker mindre tid på å jobbe.

Ubehagelig stemning på jobb kan ha dramatisk innvirkning på produktiviteten. Er noen er ufin mot deg, overser deg eller skjuler informasjon for å gjøre oppgavene dine vanskeligere på jobben? Ifølge forskningen kan det føre til at du nok bruker mer tid og utfører oppgavene tregere. Det kan være fordi du da bruker mer tid på unngå frekke kolleger eller tenker på å finne ny jobb. I tillegg mister du motivasjonen og arbeidsmoralen av å jobbe i et vanskelig arbeidsmiljø. © Getty

&@%$!

Andre personers oppførsel kan spre seg og påvirke vår egen oppførsel.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:47

Dårlige manerer utviklet seg dels for å beskytte oss mot sykdom.

Noen samfunn kan ubevisst ha distansert seg fra fremmede.

Nye teorier tyder på at der det er vanlig med sykdom, er enkeltpersoner frekkere mot fremmede. Fra et utviklingsmessig ståsted høres dette fornuftig ut: Nye mennesker kan ha med seg nye sykdommer, og med uhøflighet kan man holde dem på avstand. Forskerne mener at land med høyere sykdomsforekomst også er land der menneskene er mer forutinntatt mot folk fra andre land. Spesielt steder der det er vanlig med dødelige sykdommer, tenker enkeltpersoner mer på velferden i egen gruppe enn på å være høflige mot fremmede. &@%$!

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 37

Ny Vitenskap | 37

18.03.2019 15:47

FORSKNING

Steroidhormoner Fettholdige kjemiske singnalbærere som fører livsviktige signaler gjennom kroppen.

S

teroidhormoner er en gruppe kjemiske sendebud som lages av kolesterol. Dette fettholdige, voksaktige stoffet har fire sammenknyttede ringer i strukturen, og det danner ryggraden for fem typer langtrekkende kjemiske signaler. Steroidhormonene produseres i én del av kroppen og frakter beskjeder til mottakercellene i andre deler av kroppen via blodomløpet.

Den første typen er glukokortikoider, deriblant stresshormonet kortisol. Det produseres i binyrene øverst på nyrene og påvirker celler i

hele kroppen. Det reduserer blant annet betennelser og styrer blodsukkeret og stoffskiftet.

Den andre typen er mineralokortikoider, der den viktigste er aldosteron. Disse produseres også i binyrene og sender beskjeder til nyrene om å styre kroppens væskenivå. Uten aldosteron kan salt- og vannmengden i kroppen synke og kaliummengden øke. Det påvirker pulsen som er avhengig av riktig mengde salter.

Den tredje typen er androgenene, de mannlige kjønnshormonene. Det mest aktive er testosteron, som produseres i testiklene under og etter

puberteten. Testosteronet sørger for hårvekst og endringer i stemmebånd, beinbygning, muskler og forplantningsorganer. Eggstokkene produserer også testosteron, men i mindre mengder.

Den fjerde og femte typen steroidhormoner er østrogen og progesteron, de kvinnelige kjønnshormonene. De produseres i eggstokkene og samarbeider med hormoner fra hypofysen om å styre menstruasjonssyklusen. Østrogennivået stiger i den første halvdelen av hver syklus, og progesteronet tar over i andre halvdel og forbereder kroppen til graviditet.

«Testosteronet sørger for hårvekst og endringer i stemmebånd, beinbygning, muskler og forplantningsorganer»

Binyrene

Kroppens steroidfabrikker ligger øverst på nyrene.

Zona fasciculata Det midtre laget lager glukokortikoidsteroider, bl.a. kortisol som påvirker stoffskiftet.

Zona glomerulosa Det ytterste laget i binyrebarken lager mineralokortikoider som opprettholder kroppens væskebalanse.

Steroider har en karakteristisk kjemisk struktur med fire sammenknyttede ringer.

Binyrebarken De tre ytre lagene som danner binyrebarken produserer steroidhormoner.

Zona reticularis Det innerste laget produserer androgener, det mannlige kjønnshormonet hos både menn og kvinner.

Under binyremargen lager en annen gruppe celler peptidhormoner, adrenalin og noradrenalin.

38 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 38

© Getty

Adrenale medulla (binyremargen)

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:47

Farlig prestasjonsfremming Misbruk av anabole steroider er et hett tema i idretten og kroppsbyggingsmiljøene. Disse dopingmidlene etterlikner testosteronet og fremmer muskelvekst, beinvekst og produksjon av røde blodceller. De kan forbedre sportsprestasjoner, men det medfører stor helserisiko å bruke dem.

Anabole steroider kan øke faren for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og svulster i lever og nyrer. Hos menn kan de redusere sædkvaliteten, krympe testiklene og føre til ereksjonsproblemer. Hos kvinner kan de føre til overdreven hårvekst, uregelmessig menstruasjon og endringer i bryster og kjønnsorgan. De er avhengighetsskapende og kan føre til alvorlige humørforandringer.

På grunn av de farlige bivirkningene og bekymring rundt den økende bruken, ble det i 2013 forbudt å importere, produsere, kjøpe, selge, besitte eller bruke anabole steroider I Norge.

Injeksjon er den vanligste måten å innta anabole steroider på.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 39

Ny Vitenskap | 39

18.03.2019 15:48

FORSKNING

Å sove for mye, eller for lite, er skadelig for kroppen Hvis du sover mindre enn seks timer, eller mer enn ti timer i døgnet, risikerer du forstyrrelser med samlebetegnelsen metabolsk syndrom.

En fersk undersøkelse det nordkoreanske universitetets medisinske fakultet i Seoul har vist at det er usunt både å sove for mye og for lite.

Du kan få forstyrrelser i kroppens omsetning av næringsstoffer, noe vi kaller metabolsk syndrom, og dette øker risikoen for flere sykdommer. Det er blant annet satt i sammenheng med hjerte- og karsykdommer, slag og diabetes type 2. Studien undersøkte 133 608 koreanske menn og kvinner mellom 40 og 69 år, der man så på hvorfor disse sykdommene var så utbredt.

Forskningsteamet anså at personene hadde metabolsk syndrom hvis de viste minst tre av føl-

gende symptomer: økt livvidde, høye triglyseridverdier, lavt nivå av det sunne kolesterolet, høyt blodtrykk og høyt blodsukkernivå ved faste.

Forskerne undersøkte deltakernes helse ytterligere og registrerte deres medisinske historie, livsstil, kosthold og fysisk aktivitet. Det var da de fant at søvnforstyrrelser var felles for mange av deltakerne, men det var visse kjønnsforskjeller.

Menn som sov mindre enn seks timer, og kvinner som sov mer enn ti timer, hadde størst risiko for helseproblemer.

Forskerne er ikke sikre på hvilke biologiske mekanismer som ligger bak denne sammen-

hengen, men de mener at folk som sover mindre enn sju timer i døgnet kan ha høyere verdier av hormoner som øker appetitten, og kanskje redusert energiforbruk.

«Dette er den største studien som undersøker en dose/respons-sammenheng mellom søvnmengde og metabolsk syndrom, og som samtidig ser på forskjellen mellom menn og kvinner,» uttaler lederen for forsøket, Claire E. Kim. «Vi har observert en tydelig kjønnsforskjell mellom søvnmengde og metabolsk syndrom; vi ser en forbindelse mellom metabolsk syndrom og mye søvn blant kvinner og lite søvn blant menn.»

«Menn som sov mindre enn seks timer, og kvinner som sov mer enn ti timer, hadde størst risiko for helseproblemer»

De fleste voksne trenger mellom sju og ni timer søvn i døgnet.

40 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 40

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:48

Man leges dårligere om natten Forskere har funnet ut at kroppens biologiske klokke setter oss bedre i stand til å lege skader på dagtid.

Den cirkadiske rytmen, eller døgn­rytmen, er syklusen som holder oss gående. I en 24-timers syklus er den med på å drive flerfoldige prosesser i kroppen, fra utskillelse av hormoner og søvnmønstre til stoffskiftet. Forskere ved Medisinsk Forskningsråds molekylærbiologiske laboratorium i Cambridge har oppdaget at denne syklusen kan påvirke heling av sårskader, for eksempel etter kutt og forbrenninger.

Studierapportens hovedforfatter, dr. John O’Neill, sa at «dette er første gang den cirkadiske klokken i individuelle hudceller har vist hvor effektivt de kan reagere på skader.»

Studien viste at i gjennomsnitt tok forbrenninger som oppsto om natten 60 prosent lengre

tid å lege enn skader som oppsto i løpet av den biologiske klokkens dagsyklus. Nattlige forbrenninger (påført mellom kl. 20 og kl. 8) ble leget etter omkring 28 døgn, mens det bare tok omkring 17 døgn å lege samme skade påført om dagen (mellom kl. 8 og kl. 20). Studien trakk disse konklusjonene etter analyser av data fra 188 pasientjournaler, fra alle de større forbrennings­mottakene i England og Wales.

Forskjellene i helingstid henger sammen med hvor lang tid det tar for hudcellene å bevege seg til det skadde området og påbegynne reparasjonen, en prosess som foregår raskere på dagtid. Dette henger sammen med den økte aktiviteten til proteinene i cellen, særlig aktin-

filament som opptrer som en muskel innenfor cellen.

I en uttalelse sier en av forskerne, dr. Ned Hoyle, at «vi har vist at døgnrytmen i vår biologiske klokke bestemmer hvor godt cellene kan reparere skadet vev ved å sette inn et viktig protein som heter aktin. Effektiv reparasjon av huden er viktig for å unngå infeksjoner. Når helingen slår feil, kan sårene bli kroniske, eller man kan få kraftige arr. Videre forskning på sammenhengen mellom døgnrytme og sårheling kan bidra til å utvikle medikamenter som hindrer mislykket sårheling, og kanskje også gi et bedre utfall etter kirurgiske inngrep.»

Hvor mye raskere leges skader påført om dagen?

Forskere har funnet ut at tidspunktet på dagen en skade oppstår kan påvirke helingstiden.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 41

Tiden skaden er oppstått 00.00–03.59 04.00–07.59 08.00–11.59 12.00–15.59 16.00–19.59 20.00–23.59

Helingstid opp til 95 prosent 39 døgn 31 døgn 15 døgn 20 døgn 16 døgn 23 døgn Ny Vitenskap | 41

18.03.2019 15:48

SPACE ROMFART

Å REDDE JORDA FRA Hvordan vi kan bruke observasjoner fra jordbane til å beskytte planeten vår fra katastrofe.

ROMMET Skrevet av Jonathan O’Callaghan

42 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 42

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:48

Visste du at?

Et bilde av Jorda tatt av NASAs Terra-satellitt ble standardbakgrunnen for Apples iPhone i 2007.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 43

© Getty

D

et ser kanskje ikke slik ut, men planeten vår er et skjørt sted. Det er en følsom balanse mellom trykk, temperatur og gasser som holder oss i live, mens atmosfæren vår gir nok varme til at vi skal trives, men ikke for mye til at vi stekes. I millioner av år har planeten vår passet på seg selv, men nå som mennesker er på arenaen, endrer ting seg mer enn noensinne, fra klimaendringer til masseavskoging. Dersom planeten vår skal overleve langt inn i framtiden, trenger den vår hjelp.

Heldigvis har vi mange romoppdrag som allerede jobber til fordel for kloden vår. Ved å bruke observasjonssatellitter i jordbane har forskere overvåket Jorda i flere tiår, og fulgt med på hvordan planeten vår endrer seg over tid. Fra jordbane kan vi se hvordan arter migrerer, vi kan identifisere og forutsi miljøendringer og til og med fikse problemer.

Et godt eksempel på sistnevnte var den globale innsatsen som ble gjort for å reparere et hull i ozonlaget over Antarktis i 1987. To år tidligere hadde forskerne oppdaget at kjemikalier som vi kaller klorfluorkarboner, produsert blant annet av kjøleskap og aerosoler, førte til at hullet vokste. På grunn av dette ble land over hele verden, som en del av Montrealprotokollen, enige om å fase ut bruk av klorfluorkarboner.

I begynnelsen av 2018 annonserte NASA at deres Aura-satellitt hadde sett at hullet har lukket seg, med forventninger om at hullet vil være fullstendig reparert tidligst 2060 og i hvert fall innen 2080. Denne hendelsen var et bevis på at vi kan jobbe sammen for å forandre planeten vår til det bedre.

Aura-satellitten er en del av et større NASA-program kalt Earth Observing System (EOS). Dette programmet startet i 1997, og NASA har blant annet skutt opp oppdrag og instrumenter i bane. De har blant annet skutt opp den banebrytende Landsat-serien av satellitter, som har gitt overflate­bilder av hele kloden. En annen del av programmet er Terra-satellitten. Den ble skutt opp i desember 1999 og var operativ fra februar 2000. Denne satellitten studerer skyer, sjøis og mer fra jordbane og er bekostet av flere land. De fleste av disse satellittene er i polare baner, som betyr at de sirkler planeten fra nord til sør, mens Jorda roterer under dem, noe som gir dem en global oversikt.

Planlegging av EOS begynte tilbake på 1980-tallet. NASA var opptatt av å regelmessig fly instrumenter som kunne holde på i minst 15 år.

«Menneskelig aktivitet har endret tilstanden til Jorda ved å omkonfigurere landskapet, endre sammensetningen til den globale atmosfæren og ved å stresse biosfæren på utallige måter», bemerket NASA i en håndbok i 1993. «Det finnes sterke indikasjoner på at naturlig forandring blir akselerert av menneskelige inngrep.»

Mer enn to dusin oppdrag har blitt skutt opp som en del av EOS til dags dato. Blant programmets mange prestasjoner var da

Ny Vitenskap | 43

18.03.2019 15:48

SPACE ROMFART SPACE Sentinel-1

Sentinel-6

De to Sentinel-1-satellittene tar kontinuerlig dag- og nattbilder i all slags vær, noe som er nyttig for å koordinere en nødssituasjon.

Sentinel-6-oppdraget vil måle havets høyde samt overvåke temperaturendringer i atmosfæren.

Sentinelsatellittene Hva kan hvert av disse ESAoppdragene gjøre fra jordbane?

Sentinel-5 De to Sentinel-5satellittene, som skal skytes opp i 2020-­årene, vil måle atmosfærens sammensetning, inkludert ozon og metan.

Sentinel-2 De to Sentinel-2-satellittene kan se ned i vannet i havet og studere korall­revets helsetilstand.

Sentinel-4 Når Sentinel-4-satellittene skytes opp i de kommende årene, vil de bli brukt til å overvåke mengden av sporgasser og aerosoler i atmosfæren.

Sentinel-3 Sentinel-3A og -3B kan overvåke mengden havforurensning og produktiviteten til livet i havene med sine bildeinstrumenter.

Sentinel-5P Dette oppdraget ble skutt opp i oktober 2017 og er en forløper til Sentinel-5. Den skal teste et spektrometer for å overvåke luftforurensning.

Bilde av Mount Taranaki på New Zealand tatt av Landsat 8-satellitten.

44 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 44

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:48

Visste du at?

Verdens første klimasatellitt var NASAs TIROS-1 som ble skutt opp 1. april 1960 for å studere skydannelser.

forskerne observerte kollapsen av en ishylle på Antarktishalvøya i 2002 ved hjelp av Terrasatellitten. Denne satellitten i tillegg til Aquasatellitten (skutt opp i 2002) har gitt en global oversikt over hvordan vegetasjonssyklusen endres i løpet av et år, og hvilken innvirkning klimaet har på det. De samme to satellittene har også gitt oss mulighet til å se hvordan sommersjøisen i Arktis avtar, noe som betyr at mer av Solas lys absorberes i stedet for å reflekteres, som igjen øker den globale temperaturen.

EOS har hjulpet på andre måter også, slik at forskere kan holde øye med nivåene av giftige gasser i atmosfæren, som karbonmonoksid sendt ut fra massive branner. Dette gjør at mennesker på bakken kan bli varslet om disse farene, og de kan i sin tur rådes til å begrense sin utendørsaktivitet for å beskytte helsen.

EOS hjelper til med å spore og overvåke sjeldne dyr, for eksempel kameleoner på Madagaskar. Her har forskere brukt satellittbilder, kombinert med kjente habitater for dyrene, for å kartlegge hvor de sannsynligvis vil leve. Det ville ta en undersøkelsesgruppe på bakken tusenvis av år for å kopiere denne informasjonen uten bruk av satellitter.

Det er ikke bare NASA som har holdt øye med planeten vår. Den europeiske romfarts­ organisasjonen (ESA) driver Copernicusprosjektet, som er verdens største jord­ observasjons­kampanje, tidligere kjent som Global Monitoring for Environment and Security-programmet (GMES).

Copernicus startet med oppskytningen av Sentinel-1Asatellitten den 3. april 2014.

Denne radarbildesatellitten tar bilder dag og natt og under alle værforhold. Disse bildene blir brukt til å kartlegge sjøis, spore oljeutslipp og mye mer.

Sentinel-1A er blitt etterfulgt av et halvt dusin flere satellitter, hvorav den siste, Sentinel-3B, ble skutt opp 25. april 2018. Denne satellitten har som oppdrag å overvåke oppførselen og helsen til havene, men den har et bredt spekter av evner. Satellitten flyr i formasjon med sin forgjenger, Sentinel-3A, og sammen kan de to gi globale data for Jorda i løpet av en dag.

Satellittene kan måle temperaturen over havene, så vel som fargen og høyden til havet. De kan også overvåke skogbranner fra verdensrommet, kontrollere helsen til vegetasjon og kartlegge landbruket over hele verden.

«Sommersjøisen i Arktis er avtagende»

FRAMTIDIGE JORD­ BESKYTTERE

1

2018 – Aeolus ESAs Aeolus-satellitt, som ble skutt opp i august 2018, vil bruke laserteknologi til å studere atmosfæren og vinder. Dette vil bidra til å forutsi ekstreme hendelser som orkaner og El Niño.

2

2020 – Biomass ESAs Biomass-oppdrag vil gi viktig informasjon om hvordan skogene endrer seg. Det vil bruke radarmålinger til å studere mengden biomasse og karbon som er lagret i skogene.

3

2020 – Landsat 9 Landsat 9 vil bli NASAs neste store avbildningsinstrument. Det er designet for å observere den globale jordoverflaten og vise både naturlige og menneskeskapte endringer på planeten.

2020s – Hyperspectral Infrared Imager (HyspIRI) Dette NASA-oppdraget vil bruke infrarød avbildning til å studere hvordan og når vulkanske utbrudd oppstår. Det vil også studere jordkvalitet, overvåke avskoging og gi en tidlig varsel om tørke.

5 ESAs Cryosat-2-satellitt har hjulpet til med å kartlegge isens høyde over havet i Antarktis.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 45

2022 – FLEX Fluorescens Explorer (FLEX) fra ESA skal finne ut hvordan karbon beveger seg mellom planter og atmosfæren ved å måle lyset fra planter som gjennomgår fotosyntese.

© ESA; NASA/DSCOVR EPIC team; CPOM, Slater et al; NASA/USGS

4

Ny Vitenskap | 45

18.03.2019 15:48

SPACE ROMFART

Katastrofeovervåkning Jorda opplever regelmessig natur­ katastrofer. Det å ha en flåte av romfartøy i baneomløp er en ganske god måte å holde øye med dem på.

I 1999 utarbeidet ESA og Frankrikes CNES-romfartsbyrå International Charter Space and Major Disasters, som omfatter 16

medlemmer som deler observasjoner fra deres forskjellige satellitter og tilgjengelige data fra større hendelser. Dette betyr at de lokale myndighetene kan reagere raskere på større katastrofer, som for eksempel plutselige oversvømmelser på Sri Lanka, ved hjelp av satellittbilder og data.

Bekjemping av katastrofer fra verdensrommet

Hvert halvår er et annet medlem ansvarlig for å være leder for prosjektet, såkalt «Charter Lead». Lederen koordinerer all innsats og tilbyr en gratis tjeneste til alle beredskapstjenester rundt om i verden som ønsker å benytte seg av denne potensielt livreddende informasjonen.

Steg 3 Beredskapsansvarlig identifiserer hvilke satellitter som kan samle nyttige data om katastrofen, og begynner å utarbeide en plan. De kontakter de relevante romfartsbyråene og prosjektlederen.

Satellitter gir data som deles raskt for å sikre at katastrofer kan reduseres.

Steg 2 Operatøren er på vakt 24 timer i døgnet, sju dager i uken. De samler relevant informasjon fra den autoriserte brukeren, for eksempel katastrofestedets koordinater, og overfører den til beredskapsansvarlig.

Operatør på vakt

Steg 4 Romfartsbyråene planlegger hvordan de skal samle inn dataene som den beredskapsansvarlige trenger. De programmerer de relevante satellittene og foreslår alternativer dersom noen etterspurte data ikke er tilgjengelige.

Beredskapsansvarlig på vakt

Charter­ medlemmer

Steg 3–6 Prosjektlederen overvåker prosessen og bistår den autoriserte brukeren. Den sikrer at dataene er nøyaktige og blir sendt til de riktige personene.

Prosjekt­ leder

Steg 1

Steg 6

En autorisert bruker, vanligvis fra en rednings-, sikkerhets- eller forsvarsinstans, sender en forespørsel til operatøren.

Relevant informasjon sendes tilbake til den autoriserte brukeren, og hjelper dem med å planlegge den sikreste og mest effektive måten å møte/avverge katastrofen.

Autorisert bruker

Katastrofen treffer

46 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 46

Verdiskapende spesialist

Steg 5 Den verdiskapende spesialisten bidrar til å behandle og tolke satellittdataene om til bilder av katastrofeområdet som vil være nyttig for den autoriserte brukeren.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:48

Visste du at?

Den internasjonale romstasjonen passerer over 90 prosent av Jordas befolkede områder hver 24. time.

ESAs Sentinel-satellitter har gitt viktige data om Jordas klima fra verdensrommet.

NASA-satellitter fant ut at 2017 hadde vært det nest varmeste året målt siden 1880.

“Humans continue to have a major effect on the planet” ISS-forskning Det er ikke bare satellitter som gir oss nye løsninger fra verdensrommet.

Teknologi som brukes om bord på Den internasjonale romstasjonen (ISS) og eksperimenter utført av astronauter, kan også forbedre livet på Jorda.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 47

har sitt omfattende Earth Explorer-program, de skal blant annet studere hvordan Jordas tyngdekraftsfelt varierer over overflaten på planeten. Det kalles Gravity field and steadystate Ocean Circulation Explorer (GOCE) og endte sent i 2013.

I 2016 gikk verdens land sammen for å undertegne Parisavtalen, en global enighet om å redusere karbonutslipp for å hindre at Jordas gjennomsnitts­temperatur stiger med to grader celsius over preindustrielle temperatur-nivåer.

Til tross for at USA senere trakk seg ut av denne avtalen etter president Donald Trumps anmodning, er avtalen et bevis på at vi kan gjøre meningsfulle handlinger dersom vi har nok klare hoder som kan se dataene fra satellitter som viser hvordan Jorda har det.

Menneskelig aktivitet har fortsatt en stor innvirkning på Jorda, på godt og vondt, og overvåkning av endringene vi opplever, er avgjørende for at planeten skal overleve.

Vannrensing

Teknologien som sirkulerer og renser romstasjonens vannforsyning, kan bidra til å gi vannfiltrering til landsbyer hvor det er knapt med drikkevann.

Innendørs luftkvalitet

Ved overvåkning av veksten av avlinger om bord på ISS fant forskerne en måte å fjerne virus og bakterier på. Teknikken brukes nå over hele Jorda for å forlenge holdbarheten til frukt og grønnsaker.

Korallrev

Bilder tatt av astronauter om bord på ISS er blitt brukt til å sjekke korallrevenes helse og bidrar til å bevare økosystemene tilknyttet dem.

Kreftdiagnose

Teknikker som brukes til å styre robotarmen på utsiden av ISS, har vært brukt i MR-skannere på Jorda for å se etter brystkreftsvulster.

Naturkatastrofer

I likhet med andre satellitter kan ISS spille en viktig rolle i overvåkning av naturkatastrofer fra verdensrommet. Ulike instrumenter brukes til å støtte beslutnings­taking på bakken.

© ESA/P Carril; NASA Earth Observatory, NASA Goddard Institute for Space Studies; ESA/P Carril

Det er flere Sentinel-satellitter på vei. De neste årene vil vi se oppskytningen av Sentinel-4 og Sentinel-5- satellittene som skal studere sammensetningen av planetens atmosfære. Sentinel-6 skal måle den globale havhøyden for hav- og klima­studier.

«Copernicus vil bidra til å forme framtiden til planeten vår til fordel for alle», uttaler ESA, som legger til at det er det «mest ambisiøse jord­ obser­vasjons­­­programmet vi har», som vil gi nøyaktige data om miljøet, klimaendringer og mer. Disse dataene er avgjørende for å styre klimapolitikken og andre menneskelige aktiviteter på Jorda. Når vi observerer planeten døgnet rundt fra verdensrommet, kan vi se den direkte effekten som mennesker har på Jorda.

Dette er ikke de eneste klimaovervåknings­ programmene som drives av NASA og ESA. NASA har en rekke andre programmer, blant annet Deep Space Climate Observatory, som observerer den solbelyste siden av Jorda. ESA

Ny Vitenskap | 47

18.03.2019 15:48

SPACE ROMFART

Rapende svarte hull Dette er det som skjer når et svart hull slås av og på igjen.

I

2018 avslørte astronomer noe ganske uvanlig.

Noen få år tidligere hadde de sett et supermassivt svart hull som så ut til å «rape» to ganger. Det svarte hullet, kalt SSDS J1354+1327, ligger i en galakse rundt 800 millioner lysår fra Jorda. Ved to anledninger med 100 000 års mellomrom sendte det svarte hullet ut høyenergiske partikler i form av sterkt lys.

Astronomene så ikke rapet mens det foregikk, men de så to utslipp på hver side av galaksen som syntes å være restene etter rapet. Hendelsen er antatt å ha skjedd for rundt 1 million år siden.

Men hvorfor?

Svaret kommer fra en nærliggende galakse.

Det ser ut til at de to galaksene kolliderte en gang i fortiden, og at de fortsatt er forbundet med hverandre gjennom strømmer av stjerner og gass. Så det svarte hullet spiste materie fra den andre galaksen ved to forskjellige anledninger, hovedsakelig ekstremt varm gass, og i denne prosessen lyste området rundt det svarte hullet opp og sendte ut partikler. Og dette svarte hullet er ikke alene om å rape heller. Andre svarte hull har vært kjent for å gjøre det samme, selv i vår egen galakse.

Universet er et gassfylt sted, tross alt.

En komet på kollisjonskurs

Den rapende galaksen (nederst i bildet) og dens følgesvenn (øverst) ses her i røntgenstråler og optisk lys.

Unngikk Jorda så vidt en utryddelse på 1800-tallet?

En dramatisk hendelse i 1883 kunne betydd slutten for livet på Jorda.

© Getty; X-ray NASA/CXC/University of Colorado/J. Comerford et al; Optical: NASA/STScI

A

steroider og kometer flyr støtt og stadig forbi Jorda. Til tross for noen foruroligende avisoverskrifter er vi normalt sett trygge, men en gang på slutten av 1800-tallet, nærmere bestemt 1883, så det ut til at vi faktisk kom svært nær et nedslag som kunne ha vært på linje med nedslaget som utryddet dinosaurene for 66 millioner år siden.

På den tiden bemerket en meksikansk astronom, José Bonilla, en tåke over Sola som han ikke visste hvor kom fra. Han observerte totalt 447 fragmenter. Ettersom han ikke visste hva de var, foreslo et fransk astronomitidsskrift at fragmentene bare var høyt­flyvende fugler eller insekter.

Men i 2011 tydet en ny studie på at Bonillas

48 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 48

observasjoner kan ha vært en komet som ble brutt opp i biter i atmosfæren vår, bare 8000 kilometer over overflaten.

Uten noen andre observasjoner fra samme tidspunkt å sammenlikne med er det vanskelig å vite med sikkerhet om dette var tilfellet. Dersom det var en komet, er det imidlertid mulig at hvert av disse fragmentene kunne vært stort nok til å utjevne en by. Hadde en slik komet eller dens fragmenter truffet planeten vår, kunne ting ha sett ganske dystre ut.

Heldigvis er vi her fortsatt til å fortelle denne historien.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:48

Ultraluminøse røntgenkilder V

Hva får disse lyssterke fyrtårnene til å skinne på tvers av kosmos?

i fortsetter å finne merkverdig lyssterke objekter i universet vårt som lyser med en lysstyrke et sted mellom en stjerne og sentrum av en aktiv galakse. Disse objektene kalles ultraluminøse røntgenkilder, men for øyeblikket er vi ikke helt sikker på hva som forårsaker dem.

Det finnes i gjennomsnitt omtrent én ultraluminøs røntgen­kilde per galakse, hvor hver skinner ekstremt sterkt i røntgenlys. Noen av dem kan skyldes svarte hull med middels masse eller mindre svarte hull som sender ut energi når de suger til seg materie. Andre kilder er antatt å være resultatet av nøytronstjerner – restkjernene etter massive stjerner som har eksplodert.

Nøytronstjerner er ekstraordinært kompakte objekter som inneholder mer masse enn Sola vår presset sammen til en kule på størrelsen med en storby. Når de trekker til seg omkring­liggende materie, varmes materien opp og avgir mer røntgenstråling til de når et punkt kalt Eddington-grensen, hvor de utsendte røntgen­ strålene begynner å skyve materie bort, som hindrer det fra å bli slukt. Dette kan muligens gi opphav til en ultraluminøs røntgen­kilde.

Så langt har vi funnet rundt fire ultra­luminøse røntgen­kilder som ser ut til å være forårsaket av nøytronstjerner, og en rekke andre som vi tror kan være svarte hull. Men vi forstår fortsatt ikke nøyaktig hvordan fenomenet oppstår.

En ultraluminøs røntgenkilde ses her i M51, også kalt Malstrømgalaksen.

Jupiters sykloner Nye observasjoner gir oss et helt nytt innblikk i vårt solsystems største planet.

Juno er det første romoppdraget som er designet for å fly over Jupiters poler, så dette er første sjanse vi har til virkelig å se på dem. Og de viser seg å være ganske spesielle.

Vi kan takke Juno for alt vi vet om Jupiters stormer.

Jupiters sørpol sett av instrumentet Jovian Infrared Auroral Mapper (JIRAM) om bord på Juno.

© NASA/CXC/Caltech/M Brightman et al/STScI; NASA/JPL-Caltech/SwRI/ASI/INAF/JIRAM

N

ASAs Juno-romfartøy gikk inn i bane rundt Jupiter i juli 2016. Siden den gang har vi blitt servert et stort utvalg av data og bilder. Et av de nyeste funnene, annonsert i mars 2018, er at Jupiters stormer ikke likner noe vi kjenner fra Jorda.

Infrarøde bilder tatt av Juno, som eksemplet vist nedenfor, har vist at hver av Jupiters to poler har et fascinerende polygonalt mønster av sykloner, hvor vindene når hastigheter opp mot 350 kilometer i timen. På nordpolen er en sentral syklon omgitt av åtte sykloner som måler opptil 4600 kilometer på tvers. På sørpolen er det bare fem sykloner som omgir den sentrale syklonen, men de er opptil 7000 kilometer store. Syklonene på begge polene ligger så tett inntil hverandre at de nesten berører hverandre, men de klarer fortsatt å opprettholde sine individuelle former.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 49

18.03.2019 15:48

TEKNOLOGI

Om Westworld Den populære HBO-serien Westworld utspiller seg i en nær framtid hvor folk kan besøke en fornøyelsespark med den amerikanske pionertiden som tema. I parken finnes tusener av «verter» som er der for å få gjestene til å føle seg mest mulig hensatt til det gamle Vesten. Men disse vertene er ikke skuespillere, de er maskiner. Vi ser nærmere på hvordan vi nærmer oss en framtid hvor vi kan hoppe tilbake til fortiden.

50 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 50

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:48

Visste du at?

Disneys Magic Kingdom var den mest populære fornøyelsesparken i 2017, den trakk over 20 millioner.

KAN VI BYGGE ET VIRKELIGHETENS ...

ESTWORLD? Terraforming, kvantecomputere og syntetisk liv – velkommen til morgendagens temapark.

Av James Horton skape kunstig bevissthet, og hvilke konsekvenser det i så fall kan få. Skeptiske lesere fnyser kanskje av tanken, men dette målet kan ligge nærmere enn mange tror.

Banditten vi nevnte i sted, og alle andre verter som befolket Westworld, måtte være slike syntetiske skapninger framstilt på grunnlag av mennesker. De måtte være innrettet på å etterlikne mennesker så godt at de nesten kunne regnes som ekte, bortsett fra at de var hybrider av de organiske cellene våre og de anorganiske datamaskinene vi har skapt. For å kunne realisere visjonen Westworld må vi nå et annet mål, nemlig å skape kunstig bevisst liv, og vi kommer nærmere en oppfyllelse av den ambisjonen for hver dag som går.

Nyheter om vitenskap og teknologi domineres ofte av rapporter om at nye milepæler er nådd innen kunstig intelligens. Nå er datamaskinene mennesker overlegne i en rekke forskjellige spill, deriblant sjakk (som krever logikk), Go (som krever intuisjon) og Jeopardy (som krever ordspill og innsikt i småting). I mer generelle anvendelser har avanserte algoritmer som kalles nervenett (inspirert av menneskehjernen) lært å tolke stemmen vår og reagere på muntlige ordrer. De lærer også å kjøre bil, de er integrert i programvaren på telefonene våre, og de kan operere bak kulissene på nettstedene vi liker. Vi snakker ofte om at den kunstige intelligensens tidsalder nærmer seg, men i virkeligheten er den allerede kommet.

«Kunstig bevissthet kan ligge nærmere enn mange tror»

Bioprinting i 3D

Etter at 3D-printing ble unnfanget i 1986, er prinsippet blitt drevet fram til suksess av utviklingen i programvaredesign og maskinvare. Ut fra grunnprinsippet med å legge tynne lag av materiale oppå hverandre i presise mønstre, hadde 3D-printere utsikter til å bygge innviklede tredimensjonale strukturer. Dette inspirerte mange til å vurdere andre anvendelser. For teknikere var det innlysende hva 3D-printing kunne brukes til, men mange i medisinens verden begynte å lure på om de også kunne printe gjenstander. Forskerne undersøkte om de kunne bygge strukturer av levende celler.

Ved hjelp av røntgen, MR og CTskanning har enkelte forskere satset på å bruke biomimikk – kopiering av strukturer en ser i naturen – til å bygge opp en menneskekropp. Ved å plassere laboratoriedyrkede menneskeceller i riktig mønster, for så å fremme veksten med støttematriser og næringsmidler, kan vi etter hvert bygge opp fungerende organer.

Med slik teknologi ville vertene i et virkelighetens Westworld være mer eller mindre menneskelige i cellestrukturen, men de ville ikke vokse organisk fra foster til voksenstadiet.

I stedet ville de bli bygget opp og komme til verden ferdig utformet.

© Getty

T

enk deg at du går av et tog i utkanten av en støvete by. Det er liv og røre i gatene.

Selgere byttehandler, sheriffbetjentene patruljerer, fulle svirebrødre gambler. Med en seksløper i hoftehylster og en cowboyhatt til å skygge øynene går du forbi en serie etterlysningsplakater og gjennom en dobbel svingdør. Inne i saloonen fanger en gammel banditt blikket ditt og kommer med et tilbud. En bevoktet verditransportvogn befinner seg like utenfor byen, og hvis du hjelper ham å ta den med makt, får du halve byttet. Selv om du er i en fornøyelsespark med den gamle amerikanske Vesten som tema, ser du til din forbløffelse at banditten tror på hvert ord han nettopp har sagt til deg. For ham er det virkelighet.

Dette er den eneste historien og den eneste verdenen banditten noen gang har visst om, og der og da får du sjansen til å spille en rolle i den. Velkommen til Westworld.

Da første episode av Westworld ble vist i oktober 2016, skildret den en spennende og vidunderlig verden som lå forførerisk utenfor rekkevidde. Mange av teknologiene i serien var kjente ting som det allerede har vært forsket mye på.

Kunstig intelligens, genspleising og robotikk danner kjernen i dette science fiction-universet, og det har vært høyt prioritert i universitetsforskningen i flere tiår. Dagens forskere knytter mange drømmer til arbeidet de gjør, men Westworld er sentrert om den ypperste kulminasjonen av disse teknologiene – frambringelse av syntetisk liv med bevissthet.

Programmet utfordrer oss til å spørre om vi kan

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 51

18.03.2019 15:48

TEKNOLOGI For tiden holder Moores lov tritt med framskrittene i algoritmekonstruksjon. I over femti år har det stort sett vært slik at datamaskinene fordobler sin kraft annethvert år, og vi har kunnet bruke disse stadig sterkere datamaskinene til å drive den nyeste og beste kunstige intelligensen.

I robotikken har institusjoner som Boston Dynamics og NASA gjort imponerende framskritt innenfor syntetiske humanoiders mekanikk.

Mens vi mennesker baserer oss på et innfløkt, sammenflettet nettverk av muskler når det gjelder balanse, styrke og motorikk, gjør en tobeint robot det samme ved hjelp av mange hundre – eller for den saks skyld flere tusen – omhyggelig plasserte aktuatorer, det vil si små servomotorer. Men hvis målet er troverdig etterlikning av menneskers utseende, ville det beste være å bruke samme materiale, nemlig levende kroppsvev. Forskerne har arbeidet hardt med å komme videre på det feltet også, og vi kan

regne med nye framskritt etter hvert som vi blir bedre til å manipulere menneskeceller.

Med både kunstig intelligens, datakraft og et humanoid skall på trappene er Westworlds verter kanskje like om hjørnet? Ikke helt, dessverre. Foran oss har vi en mur som alle kan se, og som vi må rive før vi kan komme videre.

Moores lov vil uvegerlig begynne å svikte, og uten en eksponentiell økning i datakraft har vi lite håp om å oppnå menneskelig intelligens og bevissthet hos en maskin. Men den murveggen er ikke ugjennomtrengelig, og vi er i gang med å utvikle en bulldoser til å rive den. Og hva kalles teknologien som skal berge oss? Den kalles kvantecomputere.

Moores lov vil svikte fordi det er grenser for hvor liten vi kan gjøre en transistor. Skal datamaskiner bli kraftigere og mer effektive, må prosessorene bli mindre. Når ting blir virkelig små, begynner elementærpartikler som elektroner å opptre litt nifst. Besynderlig nok

Slik bygges et blodkar En verts kretsløp skapes ved hjelp av biosverte i laboratoriet.

Skrivehode Datastøttet konstruksjon Skanning av menneskevev brukes som instrukser for programvare som styrer printingen.

Sammenføyning Nå modner cellene, utvikler seg med støtte av den utvendige matrisen og føyer seg i hop til en sammenhengende struktur.

Biosverten plasseres nøyaktig og i små kvanta ved å presse sverte ut gjennom dysen med varmeenergi eller akustisk trykk.

Organer dyrket i bioreaktor Ved siden av utviklingen av bioprinting basert på biomimikk har forskerne prøvd å dyrke fram organer i laboratoriet ut fra organenes «embryoniske tilstand». En hovedmålsetting med denne forskningen er å skape personlig tilpassede organer som kan transplanteres i stedet for donororganene som brukes i dag.

Mottakernes immunforsvar oppfatter ofte donororganer som fremmedelementer og angriper dem, noe som innebærer at pasienten må basere seg på immunforsvarsdempende medisinering for å holde organet intakt. Organer dyrket av pasientens egne celler ville omgå dette problemet. Men foruten å være en lovende framtidig behandling kunne denne teknologien være en god måte å skape biologiske verter på. Å kunne dyrke menneskeorganer i laboratoriet forutsetter tre ting – stamceller, «stillas» og bioreaktorer. Stamceller danner basis for alle cellene våre. De begynner livet uten spesialisering, men senere utvikler de seg ulikt og spesialiserer seg, alt etter miljøet.

«Stillaset», som kan være organisk eller syntetisk, danner en matrise som stamcellene kan binde seg til og få signaler fra, opplysninger om hva slags celler de skal spesialisere seg som. Siste trinn er en bioreaktor som nærer de voksende cellene til de er fullt utviklet.

Nevroner

Hjerte- og karceller Hepatocytter Stamceller Enterocytter

Fungerende vev Det syntetiserte blodkaret er ferdig og klart til å kombineres med annet vev ved hjelp av en tilsvarende sammenføyningsteknikk.

Osteocytter

Multipotente stamceller, kroppens masterceller, kan spesialisere seg til en hvilken som helst celletype.

«Jeg tror vår beste mulighet til å få i stand bevisste maskiner er å gå via DNA-baserte systemer» Biosverte Levende celler i en flytende kultur utgjør «biosverte».

Næringsmidlene i det flytende mediet støtter celleveksten etter printeprosessen.

52 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 52

Utvendig matrise Cellene legges lag på lag oppå en utvendig matrise som gir både feste og strukturell støtte.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:48

I 2016 brukte forskere ved Harvard bioprinting til å skape en «hjertebrikke» som oppfører seg som levende.

kan vi ikke være helt sikre på hvor de er når vi ser etter i et ørlite område. Om vi tenker oss at en datamaskin sender en strøm av elektroner gjennom en serie parallelle tunneler med tynne skillevegger mellom, sier kvanteteorien at hvis en tunnel blir smal nok, kan elektronene lett hoppe til den andre siden av skilleveggen.

Dette aspektet ved universet betyr at det er grenser for hvor langt vi kan komme med tradisjonell databehandling, men kvantecomputere tar sikte på å gjøre det underlige fenomenet til en fordel som åpner for superrask databehandling.

Foruten at en partikkel er usikker på hvor den befinner seg når den betraktes i svært liten målestokk, er det usikkert hva den er. Partikler kan orientere seg i en rekke forskjellige tilstander, men før de binder seg til en bestemt tilstand, kan de være i en såkalt overplassering, det vil si at de er i alle tilstander samtidig. Om vi synes dette er rart, er vi ikke alene, for mange fysikere føler det samme. Men vi kan utnytte denne snodigheten i databehandling. En tradisjonell databit skifter mellom 1 og 0 når den behandles, men en kvantebit, som gjerne kalles qubit, kan være begge deler på samme tid og åpne eksponentielt økende datakraft for hver ny qubit vi tilføyer.

Behandlingskraften som ligger i kvantecomputere, er ikke eneste grunnen til at denne teknologien er en viktig forutsetning.

Det viser seg at overplassering kan være grunnlaget for menneskelig bevissthet. Dette kan høres innviklet ut, men det går på at mange versjoner av synapsene – de kjemiske

kommunikasjonene i hjernen som fører til beslutninger – opptrer på samme tid. Det kan virke litt vanskelig å bli klok på, men hovedsaken er at hvis vi trenger kvantefenomener for å oppnå menneskelig bevissthet, kan det hende en datamaskin også trenger det.

Når vi kommer så langt at vi kan lage syntetisk liv, mestrer vi sikkert også de andre elementene som gjør Westworld til en så overbevisende opplevelse. Når du slentrer rundt som revolvermann og treffer en gruppe likedan bevæpnede verter som helst ville sett deg død, for eksempel, må du vite at parkens eiere holder deg trygg. I TV-serien kan ikke vertene påføre gjester alvorlig fysisk skade.

Med det europeiske satellittnettet vil vi kunne overføre opptil 1,8 gigabyter i sekundet.

Det europeiske datarelésystemet Westworlds verter er syntetiske mennesker som tror rollen deres i temaparken er ekte.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 53

Kulene deres kan drepe andre verter, men et menneske risikerer ikke noe verre enn et blåmerke. Alternative Ballistics har allerede laget en «airbag» som bremser prosjektiler til 20 prosent av farten. Parkens opphavsmenn kan innføre en valgfri membran som oppnår noe tilsvarende. Ved hjelp av teknologi som gjenkjenner verter, kan skudd bremses hvis de ikke er rettet mot en vert. Å skape parkbeboerne vil nok være det mest krevende ved å realisere verdens dristigste temapark. Men vi kan være sikre på at når de endelig kommer, vil alt annet være klart til dem. Vil du være innstilt på å besøke en slik verden? I så fall er det bare å ta med den svarte cowboyhatten, så ses vi der.

Rask overføring av store datamengder ville være en viktig forutsetning for en virkelig Westworld-park. Vertene måtte konstant formidle data til det sentrale knutepunktet og få jevnlige oppdateringer tilbake, dessuten kan det bli behov for en øyeblikkelig avstengning hvis det brygger til opprør. En teknologi som ESAs SpaceDataHighway muliggjør heldigvis den typen ultrarask dataformidling via strategisk plasserte satellitter med laserutstyr.

Problemet med å overføre data via satellitter i lav jordbane (180 til 2000 km over oss) er at de farer så raskt rundt kloden at de bare nå og da kan kommunisere direkte med reléstasjoner på bakken. Men det europeiske datanettet EDRS unngår det problemet ved å plassere en ekstra satellitt i geostasjonær bane (omtrent 33 500 km over bakken). I den avstanden kretser satellitten rundt Jorda i samme takt som kloden roterer, derfor holder satellitten seg i samme posisjon i forhold til bakken.

Med den ordningen kan data overføres fra en satellitt i lav jordbane til den geostasjonære satellitten med laser, og derfra kan de sendes ned til bakkestasjonen med radiobølger.

Resultatet blir en ufattelig rask strøm av kommunikasjonsdata med båndbredde nok til et Westworld.

© Getty; Shutterstock; ESA; Illustration by The Art Agency/Jean-Michel

Visste du at?

Ny Vitenskap | 53

18.03.2019 15:48

TEKNOLOGI Det kan bli nødvendig å utvikle kvantecomputere før vi kan skape syntetisk liv.

Skape parken Hvordan vi kan bygge en kunstig

verden ved hjelp av terraforming.

Skogreisning Nåværende forskning på forvandling av ørkener til skogsområder som middel mot klimaendringer kan gi et viktig kunnskapsgrunnlag for konstruksjon av Westworld.

Territorium Nå dekker mennesker en betydelig del av Jordas landareal, men tørre og stort sett livløse ørkenstrekninger ligger ledige.

Flora Ved å plante tresorter som Eucalyptus camalduensis, Yucca brevifolia og Parkinsonia florida, som vokser godt i ørkenheten, kan vi skape en biotop hvor annet planteliv etter hvert etablerer seg.

Underjordisk nett Tunnelboremaskiner lager ganger hvor personalet kan bevege seg ubemerket rundt, og rørledninger kan føre ferskvann til alle deler av parken.

Avsalting

Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet

Utgravning

Hvis parken ligger ut mot havet, kan avsaltingsanlegg forvandle saltvann til drikkelig ferskvann.

Et ørkenområde med temperaturnivå som California ville være optimalt. En stor stillehavsøy, en del av Sahara eller et område i den australske ødemarken kunne brukes til parken.

Parkens terreng kan raskt forvandles ved hjelp av gigantiske anleggsmaskiner. Dagens største kan flytte 9000 tonn masse på bare en time.

Spore gjester Om verter og gjester var spredt utover en vidstrakt park, ville et presist sporingssystem være uunnværlig for enhver Westworld-konstruktør.

Men av alle de teknologiene en slik park ville kreve, er dette den klart enkleste å få til. Vi har allerede GPS-sporing innebygget i telefonene våre, og de opererer med fem meters nøyaktighet. Men Westworlds grunnleggere ville nok gå et skritt lenger og satse på et system av samme type som det amerikanske forsvaret har. De bruker to GPSfrekvenser i stedet for én for å redusere misvisning på grunn av atmosfæriske forstyrrelser, noe som betyr at alle som går inn i parken kan følges med centimeterpresisjon.

54 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 54

Et to frekvensers GPS-system av militær type muliggjør nøyaktig sporing av gjester.

Dimensjoner En park i full skala måtte strekke seg over 40 km fra ende til ende og dekke over 1300 kvadratkilometer.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:49

Visste du at?

I 2014 besto et dataprogram turingtesten, som er beregnet på å se om en maskin kan tenke som et menneske.

Intervju: Kan vi skape Vi snakker med professor Subhash Kak om utfordringene ved å skape syntetisk bevissthet.

Subhash Kak Professor i elektro- og datateknologi

Humørtolkende pianolaer Automatpianoer, som også kalles pianolaer, spiller av seg selv. Når luft strømmer gjennom hull i pianoets musikktrommel, sørger trykkforandringene for at den riktige tangenten trykkes ned. For en intetanende tilskuer kan det se ut som om et spøkelse trakterer klaveret, og i Westworld-parken skaper dette en trolsk og interessant stemning. Men vi behøver ikke nøye oss med det.

Ved hjelp av stemningstolkende algoritmer som kan bedømme toneleie – noe som allerede er utviklet – kan pianolaet sanse sinnsstemningen vår og tilpasse musikken. Så når vi ser oss om i Westworld, kan vi være trygge på at vi alltid får et passende lydspor der vi ferdes.

Pianolaer bruker en serie ventiler og membraner til å slå toner som utløses av luftstrømmer.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 55

Professor Kak er knyttet til Oklahomas delstatsuniversitet i Stillwater. Foruten å være anerkjent ekspert på kvantedatabehandling og nervenett har han forfattet 20 bøker, deriblant Circle of Memory og Mind and Self.

En av hindringene for at kunstig intelligens kan oppnå bevissthet, er Alan Turings såkalte avbruddsproblem, som går ut på at ingen menneskeskapte algoritmer kan avbryte databehandlingen på et hvilket som helst punkt slik menneskehjernen kan. Selv om populære algoritmer som nervenett – noe som blant annet brukes av Googles DeepMind og Amazons Alexa – er inspirert av sine biologiske motstykker, kan det hende vi mister noen viktige detaljer når vi forenkler de organiske koblingene våre til elektroniske. Mener du i den forbindelse at våre nåværende metoder for algoritmebygging er komplekse nok til å muliggjøre bevissthet?

«I dag tror jeg ikke det pågår seriøse forsøk på å skape maskiner som er bevisste på samme måte som mennesker. Visst finnes det prosjekter hvor maskiner eller roboter kan operere selvstendig i miljøer med usikkerhet, men grunnlaget for intelligensen deres er mønstergjenkjenning. Det vil si at maskinen kan gjenkjenne mønstre den er opplært på, og likeledes generaliseringer av de samme mønstrene, og ut fra de rådende forutsetningene velger den et svar fra en meny med mange svaralternativer. Dette er det eneste dagens ‘intelligente’ maskiner gjør, og en ren økning av kompleksiteten vil ikke åpne for det nye fenomenet bevissthet.»

Kvantedatabehandling tegner til å muliggjøre mye raskere databehandling, men enkelte fysikere har gått lenger og hevdet at kvanteeffekter – der partikler kan eksistere i flere tilstander samtidig – også kan opptre i menneskehjernen og danne grunnlaget for bevissthet. Hvis det skulle vise seg å stemme, vil bevissthet være et uunngåelig resultat når kvantecomputerne blir avanserte nok?

«En klassisk datamaskin er ikke bare mindre kompleks enn menneskehjernen, det er også sannsynlig at enkelte aspekter ved hjernens

virkemåte er kvantemekaniske. Men det er ikke dermed sagt at de kvantecomputerne vi nå ser for oss, som er beregnet på digital databehandling, er rette arkitektur for bevissthet. Tvert imot er det nesten sikkert at de er feil arkitektur. For å oppnå bevisst adferd må vi se på alternative modeller for kvantecomputere som emulerer den modulære og hierarkiske informasjonsbehandlingen som skjer i hjernen. Og selv dette er kanskje bare en nødvendig forutsetning, men fortsatt ikke nok i seg selv.»

Det er vanskelig for mennesker å avgjøre om andre arter virkelig er selvbevisste, for bevissthet kan vi bare bedømme ut fra vårt eget snevre perspektiv – ta intelligente blekkspruter, for eksempel. Så hvis en datamaskin en vakker dag kan oppnå en bevissthetsliknende tilstand, tror du mennesker vil begynne å anerkjenne en bevissthetsform som er annerledes enn vår egen?

«Om datamaskiner oppnådde bevissthet, ville den bli svært så lik vår, og vi mennesker ville kunne komme i kontakt med maskinene slik vi gjør med andre bevisste dyr. Men på samme måte som ethvert dyr betrakter verden på en måte som er unik for arten, vil bevisste datamaskiner være forskjellige fra oss. Vi kan ikke forutse hvordan de forskjellene vil arte seg, men det er sikkert at maskinene vil overgå oss i resonneringsevne, hukommelse og fysiske prestasjoner, så de vil kanskje ikke ha bruk for oss.»

Og helt på tampen, hva mener du er den største umiddelbare hindringen – teknologisk eller ikke – som mennesket må overvinne før vi kan skape syntetisk bevissthet?

«Det er enkelte som mener at hvis vi kunne etterlikne alle beregningsprosessene i hjernen, ville vi samtidig etterlikne bevissthet som fenomen. Men i og med at menneskehjernen bare har 100 milliarder nevroner og mange, mange synaptiske tverrforbindelser, og det biologiske nevronet er ganske komplekst, er det praktisk talt utenkelig å få til en slik etterlikning. Jeg for min del tror vår beste mulighet til å få i stand bevisste maskiner er å gå via DNA-baserte systemer, men på grunn av det feltets iboende faremomenter er det lite trolig at samfunnet noen gang vil utforske det.»

© Getty; Wiki; Illustration by The Art Agency/Jean-Michel

«Det kan bli behov for en øyeblikkelig avstengning hvis det brygger til opprør»

bevissthet?

Ny Vitenskap | 55

18.03.2019 15:49

MILJØ

56 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 56

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:49

Visste du at?

Verdens største rovfugl er andeskondoren, som har et vingespenn på 3,2 meter.

SLIK

JAKTER ROVFUGLER Hvorfor er disse rovfuglene blitt noen av klodens mest utbredte bytteetere?

Av Scott Dutfield

E

Første gruppe omfatter de fleste fugler som jager i dagslys, som hauk og ørn, mens de strigiforme for det meste er nattjegere som ugler. Den forenende faktoren er evnen til å bruke sine fysiologiske særtrekk til å jakte fra luften. Men hva er det egentlig som gjør disse fuglene til så respektinngytende bytteetere?

KLØRNE HAR GREP OM OPPGAVEN Et av de mest kvalifiserende trekkene hos en rovfugl er fryktinngytende tånegler. Rovfugler er rustet med sylskarpe klør som hekter seg i byttet og river opp kjøtt. Men de er mer enn bare et enkelt sett kniver. Ørner, for eksempel, har klør som er spesialtilpasset etevanene deres.

© Getty

n kretsende rovfugls vinger surfer uanstrengt på stigende luftstrømmer mens øynene saumfarer bakken langt der nede.

Når en sjanse byr seg, forvandles den rolige elegansen til et dramatisk stupangrep. Fuglen strekker klørne etter byttet og slår det i hjel i landingen. Rovfugler er noen av de mest effektive og veltilpassede skapningene verden kan framvise. I øyeblikket er 557 arter klassifisert som rovfugler. Fra mektige kongeørner til beskjedne tårnugler er disse fuglene perfekt rustet til å danne en taksonomisk gruppe av farlige jegere.

Samlebetegnelsen «rovfugl» dekker to klasser av fugler – de falkepregede og de strigiforme.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 57

Ny Vitenskap | 57

18.03.2019 15:49

MILJØ Hvithodehavørn jager fisk, mindre fugler og gnagere.

Ørner og mange andre rovfugler har tre framoverrettede tær og én bakoverrettet, noe som er perfekt for å gripe byttedyr som mus eller kaniner. Men båndelveørna i India lever av fisk, derfor har den utviklet to foroverrettede og to bakoverrettede tær som gjør det lettere å gripe en sleip, skjellkledd fisk. Ikke alle rovfugler trenger klør med skrustikkegrep. Når byttet allerede er dødt, er det ingen vits i å ha føtter spesialisert på å holde det fast, noe gribben har tatt til følge. Den har føtter som egner seg bedre til å stå lenge av gangen, slik at den kan vente på restene av andre rovdyrs bytte.

FALKEBLIKK Rovfugler svever høyt over bakken og bruker det skarpe synet til å oppdage neste måltid. Det er grunn til å tro at enkelte kan oppdage mellomstore byttedyr på mye over en kilometers hold. Den fantastiske skarpheten skyldes blant annet binokulært syn. De fleste andre fuglearter har øynene på hver sin side av hodet, men rovfugler har mer framoverrettede øyne med synsfelt som delvis overlapper hverandre for dybdebedømmelse, samtidig som de bevarer et 340 graders synsfelt totalt.

Fullgodt syn hos mennesker kalles 20/20; det vil si at man kan se på 20 meters hold de detaljene man skal kunne se på 20 meters hold.

Rovfugler, derimot, som for eksempel hauker, har 20/5-syn. Det vil si at de kan se på 20 meters

58 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 58

En rovfugl ser omkring åtte ganger bedre enn et menneske.

hold de detaljene et menneske med normalt syn kan oppdage på 5 meters hold. Det gir dem store fordeler i jakten å kunne oppdage bytter langt unna. Vi forbinder gjerne en kretsende rovfugl med jakt, men med det fabelaktige synet kan enkelte fuglearter peile inn byttedyr fra en bekvem tretopp, en metode som kalles stillesittende jakt. Våkene har perfeksjonert denne teknikken, de sitter på post og venter taust på den minste bevegelse fra et lite pattedyr på bakken.

Men det er ikke bare bevegelse rovfuglene kan oppdage. Takket være evnen til å se ultrafiolett lys kan disse fuglene også spore neste måltid via UV-reflekterende bestanddeler i byttedyrenes urin. Alt dette krever rene og sunne øyne, og for å

bevare en skarp, fuktig kikkert har fuglene en blunkemembran som pusser øyeeplene på samme måte som vindusviskere.

PRESISJONSFLYVERE En rovfugls vinger fungerer som naturlige motorer og driver fuglen gjennom luften, samtidig som den kan utnytte stigende luftstrømmer når slike finnes. Vingefjærene består av et fiberholdig protein som heter keratin, det samme materialet som finnes i menneskers hår og negler. De ligger over hverandre som fiskeskjell og finnes i forskjellige størrelser og former som fyller ulike roller i flyvningen. Større primære og sekundære vingefjær på vingespissene holder fuglen i luften WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:49

Visste du at?

Rovfugler er å finne på seks av sju kontinenter, det eneste unntaket er Antarktis.

Rovfugler har gjerne tre tær forover og én bakover.

Aller sjeldnest Rovfugler har vært forfulgt av mennesker i mange år. Fra rødglentens tilbakegang i Storbritannia i tidligere år til karmauglas nåværende tilbakegang i det sentrale India er reduksjonen i rovfuglbestanden et utbredt problem. De største truslene for rovfugler er at det naturlige miljøet deres forsvinner eller stykkes opp, noe som for tiden setter den aller sjeldneste rovfuglarten i fare. På grunn av hogst og tap av naturlig miljø er det bare 250 par igjen av apeørnen på Filippinene i dag.

Disse ørnene finnes bare på Filippinene og er utrydningstruet.

og driver den fram. Halefjærene fungerer derimot som rorflater og brems for en rovfugl.

Men ulik adferd blant rovfugler krever vinger av forskjellige fasonger og størrelser.

Fiskeørnen svever mye over sjøen, derfor har den lange vinger med avrundet planform, mens hauk, som flyr kvikkere og raskere, har kortere og smalere vinger. Men tross sin imponerende konstruksjon kan ingen av disse fugleartene – og heller ingen andre, for den saks skyld – måle seg med falkene, som er luftas fartskonger. Disse

fantastiske jegerne er blant Jordas raskeste skapninger, og kongen på haugen er vandrefalken, som kan stupe godt over 300 km/t.

Med denne farten og høy manøvrerbarhet kan falker ta andre fugler i lufta. En vandrefalk kan stupe ned mot en due i flukt, hugge tak i den og bære den med seg til det høythengende redet for å ete fangsten.

FUGLER SOM KAN BITE FRA SEG I begynnelsen av livet klekkes rovfugler med en «eggtann» øverst i nebbet, slik at de kan hakke seg ut gjennom skallet. Etter hvert får ungene det kroknebbet som er så karakteristisk for rovfugler, og som de snart skal bruke til å slite i stykker kjøtt; nebbets skarpe kanter klipper løs hver munnfull. Alle rovfugler er aggressive

Hvordan vokser en fjær?

Oppbygningen av fuglenes viktigste særtrekk er en krevende prosess.

Beskyttelse Gåsehud

Livsblod Hver fjær har blodforsyning inntil fjæra er fullt utviklet, derfor har nyklekkede fugleunger blå vinge- og halefjær.

Nye fjær

Innelukket

Beskyttelseshylsen revner, og den nye fjæren kommer fram fra huden.

Inni hylsen utvikler en fjær seg av komponenter som kalles fjærstråler.

© Getty; Illustration by The Art Agency/Nick Sellers

På fugleungens hud danner det seg små, utstående kuler som kalles plakoder. De forlenger seg og danner en rørstruktur som kalles fjærspiren.

Det oppstår en folikkel der keratinocyttene avgir hornstoff som danner fjærens hylse.

jegere, men de har hver sin yndlingskost. Noen liker pattedyrkjøtt, andre foretrekker fisk, og akkurat som klørne er nebbet tilpasset den typen bytte de jager. Det er til og med noen som liker å ete hele dyret med skinn og bein.

Lammegribbens kost består av omtrent 80 prosent bein, og nebbet må være spesielt sterkt for å bryte knoklene i stykker. Dette høres kanskje ikke ut som særlig nærende kost, men næringen ligger i den fete margen i knoklene til åtslene de eter. Nebbet klarer den jobben, men fuglene har også en annen måte å knekke bein på. De samler knokler, tar dem med seg til værs og slipper dem fra luften. Når knoklene først er knust, er det lett å hakke dem fra hverandre.

Gribbene sluker beinbiter og lar den sterke magesyren løse dem fullstendig opp.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 59

Ny Vitenskap | 59

18.03.2019 15:49

MILJØ

SOM MAN REDER ...

Rovfugler er noen av klodens største flyvende skapninger, og de trenger veldimensjonerte reir å fostre ungene i. De kan bygge imponerende trekonstruksjoner i tretopper, i skrenter og for den saks skyld på telefonstolper. Fiskeørner lever i monogame par og får sine årlige kull i samme reir i 20 år. Slike byggverk er gjerne en meter eller halvannen i tverrmål, men mer og mer materiale føyes til etter hvert som årene går, og noen ganger kan lengden nærme seg to meter.

Mindre rovfuglarter ruger gjerne i 28 døgns tid, mens større arter som kongeørn ligger på eggene i halvannen måned. Likeledes varierer ungenes oppveksttid med artens størrelse. Små rovfugler kan forlate reiret en måned etter klekking, mens større fugler kan trenge opptil to og en halv måned.

Vandrefalken har utviklet luftsekker som holder den forsynt med oksygen når det går fort.

Hals Ugler kan dreie hodet opptil 270 grader, og de har 14 nakkevirvler som gir stor bevegelighet.

Ører Uglas ører kan registrere den minste bevegelse hos byttet.

Fjærkledde føtter I motsetning til de fleste rovfugler har mange ugler fjær helt ned til tærne. Det kan være fordelaktig når de jakter.

Hvis en fiskeørn ikke får paret seg, bygger den ofte et «frustrasjonsreir» til neste hekketid.

60 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 60

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:49

Visste du at?

Den utdødde haast-ørnen veide opptil 15 kg.

Uglas anatomi En av verdens farligste bytteetere er perfekt tilpasset nattlig jakt.

Lunger Uglas lunger utvider seg ikke og trekker seg ikke sammen som pattedyrlunger. I stedet skjer gassomsetningen i uglas kapillærrør.

Lammegribb er de største rovfuglene i Alpene, og bestanden på verdensbasis er mellom 2000 og 10 000.

Fantastiske vingespenn Disse rovfuglene dominerer luftrommet de flyr i.

Uspiselige deler av byttet, som for eksempel knokler og fjær, holdes tilbake her mens det muskuløse organet bryter ned resten av måltidet.

Senere presses de uspiselige delene sammen til boller og gulpes opp igjen.

Andeskondor

Kaliforniakondor

Vingespenn inntil 3,2 m

Vingespenn inntil 3,0 m

Hvitryggribb

Gjøglerørn

Vingespenn inntil 2,18 m

Vingespenn inntil 1,9 m

Haukørn Vingespenn inntil 1,8 m

Kjertelmagen Her utskilles fordøyelsesenzymer som bryter ned maten i første fordøyelsestrinn.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 61

«En rovfugls vinger fungerer som naturlige motorer og driver fuglen gjennom luften, samtidig som de kan utnytte luftstrømmer»

Svaleglente Vingespenn inntil 1,36 m

Sivhauk Vingespenn inntil 1,3 m

Våk Vingespenn inntil 1,28 m

Vandrefalk

Spurvehauk

Vingespenn inntil 1,15 m

Vingespenn inntil 0,7 m

© Getty

Krås

Ny Vitenskap | 61

18.03.2019 15:49

TRANSPORT

DE FØRSTE FERDER RUNDT JORDA Det var djerve oppdagelsesreisende som førte sine ekspedisjoner Jorda rundt.

Av Charlie Evans

D

en 6. september 1522 kom den medtatte skuta Victoria i havn i Sanlúcar de Barrameda. Seilene var stygt opprevet, og skroget måtte pumpes kontinuerlig for å holde seg flytende. Mannskapet hadde vært uten mat i månedsvis. Under seilasen hjem til Spania hadde de måttet drepe og ete rottene som fantes om bord, og drikke råttent vann som hadde stått lagret i månedsvis. I de tre foregående årene hadde de vært gjennom mytteri, henrettelser, sykdom, sult og dehydrering. Victoria var det ene av fem skip som hadde lagt ut for å finne en

62 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 62

ny rute til Krydderøyene, men det var det eneste som vendte tilbake. Da var det bare 18 mann igjen av den utsultede besetningen. De var de første som seilte rundt hele kloden, en bragd som ikke skulle bli gjentatt på 58 år.

De første jordomseilerne ble drevet av nysgjerrighet og jakt på berømmelse og rikdom.

Disse sjømennene fant nye landområder og handelsveier, og de kom tilbake som helter. Men mennesket nøyde seg ikke med å mestre jordomseilinger på havet. Ekspedisjonene og ambisjonene våre skulle bli enda større. Først

klarte vi å ta oss rundt Jorda med skip, og deretter gjorde vi det i luften, før kosmonaut Jurij Gagarin sprengte den siste grensen og gjennomførte første kretsløp rundt Jorda i verdensrommet.

Med jordomseiling forstår vi gjerne en rute som går i en stor ring og passerer gjennom minst to antipoder, punkter som ligger lengst mulig fra hverandre på hver sin side av kloden. Reglene for jordomseilingsrekorder krever at ferden er på minst 21 600 nautiske mil, og at ekvator må krysses en eller annen gang underveis.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:49

Trimaranen IDEC 3 seilte Jorda rundt på 40 døgn, 23 timer, 30 minutter og 30 sekunder.

I dag har vi mer teknologi som holder jordomseilere tryggere, bedre forsynt og mer bekvemme. Vi kan nevne ting som presise GPS-systemer og omfattende kart å følge, avanserte værvarsler, robuste skip og kjennskap til politiske situasjoner.

De første skipene som ble bygget for jordomseilinger, var karraker, tre- eller firemastede havgående seilskip som var store nok til å holde seg stødige i grov sjø, og til å ha med nok proviant og utstyr for lange ferder.

Sjøfarerne hadde visse hjelpemidler og upresise kart å navigere etter. Foruten enkle magnetkompass hadde de kvadranter til å måle Solas eller Månens høyde for å beregne breddegraden, slik at de bedre kunne finne fram på havet. De hadde også en loddline som de senket til den nådde bunnen. Ved å merke lina og trekke den opp igjen kunne de måle dybden der de befant seg.

Moderne jordomseilere har erstattet det meste av dette utstyret med høyteknologiske hjelpemidler som beregner den samme informasjonen, blant annet gyrokompass, som er mer nøyaktig og ikke påvirkes av ytre magnetfelt. Moderne skip har dessuten automatiske radarplottere som viser skipets posisjon og eventuelle andre fartøy i nærheten for å forebygge kollisjoner. Ekkolodd har overtatt for loddlina. De sender lydbølger ned til havbunnen og beregner dybden ved å måle tiden det tar før ekkoet kommer opp igjen.

Om vi føler oss inspirert, behøver vi egentlig ikke lære å seile eller begynne å trene opp beina for å ta oss fram på sykkel. Vi kan reise Jorda rundt med rutefly i stedet. Det krever en del penger og omhyggelig planlegging, særlig for å begrense ventetiden vi får på flyplasser, men vi kan til og med forsøke å sette ny rekord.

Nåværende rekordholder i denne disiplinen er David Springbett, som gjennomførte en 37 124 kilometers jordomflyvning etter det amerikanske luftfartsverkets regler, på 44 timer og 6 minutter i 1980. Dessverre kan vi neppe slå rekorden hans i dag, for han hadde en kolossal fordel; han reiste noe av strekningen med historiens raskeste passasjerfly, Concorde, som kunne holde 2160 km/t. De raskeste rutene med dagens maskiner ville ta over 50 timer.

Men uansett hvordan vi velger å ta oss rundt Jorda, risikerer vi neppe å lide samme skjebne som Magellan og mannskapet hans, takket være den nye teknologien vi har så lett tilgjengelig.

Historiske førsteferder rundt Jorda Enten de gikk over havet, i luften eller i rommet, ble disse banebrytende ferdene drevet av nysgjerrighet, besluttsomhet og eventyrlyst.

1083 døgn Skip 1519–1522 Magellans mannskap 21 døgn, 5 timer og 31 minutter Zeppeliner 1929 Doktor Hugo Eckener 19 døgn, 21 timer og 55 minutter Varmluftsballong 1999 Bertrand Piccard og Brian Jones 175 døgn Fly (mellomlandinger) 1924 Lt. Lowell Smith, Leslie Arnold, Erik Nelson og John Harding jr.

94 timer og 1 minutt Fly (nonstop) 1949

Kaptein James Gallagher

9 døgn, 3 minutter og 44 sekunder Fly (nonstop, uten lufttanking) 1986

Dick Rutan og Jeana Yeager

I 1987 var medlemmer av den indiske hærens ingeniørkorps de første inderne til å seile rundt Jorda. De brukte en havseiler som het Trishna.

108 minutter Romfartøy 1961 Jurij Gagarin

«De hadde funnet ut at Jorda var en klode, ikke flat slik folk trodde den gangen, og de hadde oppdaget nye øyer som aldri hadde vært kartlagt»

Magellans jordomseiling Ferdinand Magellan hadde ett mål da han seilte fra Sevilla 10. august 1519: Han ville finne en vestlig rute fra Spania til Molukkene, som også kalles Krydderøyene.

Denne lille øygruppen nordøst for Indonesia var blitt en viktig kilde til muskat og nellik, kryddertyper som var verdt ti ganger mer i Spania enn de kostet på Krydderøyene. 270 mann ble med på Magellans ferd i fem skip: Trinidad, San Antonio, Concepción, Santiago og Victoria, der Santiago var flaggskipet med Magellan selv som kommandant. De seilte fra Spania til Sør-Amerika og krysset det sørlige Stillehavet til Oseania før de nådde Sørøst-Asia, fortsatte over Det indiske hav til Afrika og seilte langs Afrikas vestkyst opp igjen til Spania.

De mistet det meste av mannskapet, men de gjorde store oppdagelser på ferden. De fant ut at Jorda var en klode, ikke flat slik folk trodde på den tiden, og de oppdaget nye øyer som aldri hadde vært kartlagt. Men

det viktigste var at de åpnet en ny handelsvei fra Spania til Krydderøyene og kom tilbake med en formue i kanel og kryddernellik i det siste skipets lasterom.

Denne illustrasjonen av Trinidad er tegnet av Abraham Ortelius.

© Getty; Wiki; Pixabay

Visste du at?

Visste du at?

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 63

18.03.2019 15:49

TRANSPORT

Orkaner

Orkaner

Margaritaøya Ved den største øya i den venezuelanske staten Nueva Esparta i Det karibiske hav har det vært en bølge av sjørøverbordinger i den senere tid, og de fleste skip unngår denne ruten.

Kapp Horn Den intertropiske konvergenssonen I dette området møtes nordlige og sørlige luftmasser nær ekvator og danner voldsomme tordenvær som kan være farlige for fly.

Uværet utenfor Kapp Horn gjør området vanskelig og ofte umulig å seile gjennom.

De som forsøker å bruke ruten, risikerer å grunnstøte på klippene utenfor kysten.

Drakestredet

Jordomseilernes utfordringer

Drakestredet ved sørspissen av Sør-Amerika er en av verdens mest værharde havstrekninger, med ekstremt grov sjø som har ført til mange forlis.

Uvær, sjørøvere, grov sjø – å ta seg rundt kloden er ikke bare, bare.

64 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 64

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:49

Visste du at?

Visste du at?

I en alder av 23 år ble Kane Avellano den yngste som noen gang har tatt seg Jorda rundt på bare motorsykkel.

Fjellene i Tibet Suezkanalen Sjørøvere bruker Suezkanalen til å angripe større fartøy, særlig for å stjele mat. Cruiseskip som går gjennom kanalen, mørklegger seg på nattetid for å vekke mindre oppmerksomhet, mens folk som seiler på egen hånd, som regel unngår kanalen.

Fjellene i Tibet er så høye at de færreste fly forsøker å gå over dem.

De tar omveier rundt Himalaya for ikke å risikere å fly i fjellveggen.

FAKTA OM FORBLØFFENDE FERDER RUNDT KLODEN

1

Raskeste jordomflyvning I 2005 satte Steve Fossett rekord for raskeste nonstop jordomflyvning. Han brukte 67 timer og 1 minutt på 37 000 km med sin Virgin Atlantic GlobalFlyer.

Sykloner Adenbukta

2

Første jordomseiling under vann I 1960 gjennomførte ubåten USS Triton første jordomseiling under vann på bare 60 døgn og 21 timer.

Denne farlige snarveien kalles «Piratsmuget» og har lenge vært forbundet med bording og kidnapping av skip.

Sykloner

3 Det indiske hav Det indiske havs høye temperatur og stadig skiftende klima skaper uberegnelige værforhold som kan gjøre det vanskelig eller farlig å seile der.

Sykloner Disse hurtigroterende uværene kan være farlige for ethvert fartøy som prøver å seile rundt kloden; de må unngås.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 65

4

Raskeste vinddrevne soloseilas rundt Jorda François Gabart noterte seg for denne rekorden 17. desember 2017. Han brukte 42 døgn, 16 timer, 40 minutter og 35 sekunder.

5

Jorda rundt i rullestol Rick Hansen trillet over 40 000 km i rullestol gjennom 34 land på fire kontinenter fra 21. mars 1985 til 22. mai 1987.

De forrevne klippene ved Kapp Horn og stadige uvær er en livsfarlig kombinasjon.

© Getty

«Adenbukta kalles ‘Piratsmuget’ og forbindes med kidnapping»

Første jordomvandring David Kunst gikk den første verifiserte fotturen rundt kloden.

Han vandret 23 250 km gjennom fire kontinenter fra 2. juni 1970 til 5. oktober 1974.

Ny Vitenskap | 65

18.03.2019 15:49

TRANSPORT

J 66 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 66

F

S

Ø

VI KIKKER INN I ENORME ANLEGGSMASKINER, FLYTENDE DRØMMEBYER OG FLYVENDE KOLOSSER SÅ GIGANTISKE AT DET ER VANSKELIG Å FORESTILLE SEG.

T

MEGAMASKINER U • L L • A N D Av Charlie Evans

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:50

Visste du at?

Visste du at?

Takket være beltenes enorme overflate lager ikke Bagger 293 dypere spor enn en fotgjenger.

Slik arbeider Bagger 293

«Denne effektive maskinen utvinner nok kull til å holde mange millioner mennesker med strøm»

Berg av jordmasser ligger igjen der denne kjempegraveren har vært på ferde.

BAGGER 293 Dimensjoner 220 m lang 94,5 m høy Vekt 14 196 tonn Kapasitet 218 880 tonn masse per dag

Gravehjul Et hjul med 21 meters diameter er påmontert grabber som graver opp steinmasse og slipper den ned på transportbåndet.

På løpende bånd Kilometervis med transportbånd går gjennom maskinen og samler opp kull som fraktes unna og lastes på tog.

18 grabber Hver av de 18 grabbene på maskinen har et volum på 6600 liter og skuffer opp 240 000 kubikkmeter masse om dagen.

R Mannskap En besetning på fem trengs for å holde Bagger 293 i drift.

De kan gå opptil en mil om dagen for å betjene giganten.

Larveføtter Den mektige maskinen går på belter og har en toppfart på 0,53 km/t.

DAGBRUDDKOLOSS

Bagger 293 brukes for tiden i et brudd i nærheten av Hambach i Tyskland.

M

ed den ufattelige størrelsen og gravehjulet med utstikkende tenner minner Bagger 293 om et uhyre fra et postapokalyptisk mareritt. Men det som likner en fryktinngytende sirkelsag, består i virkeligheten av kjempegrabber beregnet på å skuffe opp jord når gravehjulet roterer.

Baggere er en serie gravehjulmaskiner som opererer i store dagbrudd. De kan flytte tusener av tonn masse i døgnet, og når de brukes sammen med andre maskiner som

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 67

transportbånd og knusesystemer, blir de noen av de mest effektive anleggsmaskinene som er i drift i verden i dag.

Bagger 293 er den største av disse kolossene.

Den opererer i Tyskland og innehar rekorden som verdens største og tyngste kjøretøy. Den veier like mye som 2000 voksne elefanter og er høy som en 30 etasjers bygning. Ufattelig nok kan den grave et 25 meter dypt hull like langt og bredt som en fotballbane på bare en dag.

Denne effektive maskinen utvinner alene nok

kull til å holde mange millioner mennesker med strøm fra fossile kraftverk.

Slike gravere brukes mest til utvinning av brunkull, en bløtere kulltype som er en overgangsform mellom torv og svartkull, og i dette arbeidet er de et alternativ til sprengning. De skraper bløtere bergmasser løs fra hardere underliggende berg, så utvinner de kull av massene. Det er ingen overdrivelse å si at bakken rister når de er i gang.

© Shutterstock; Getty; Elsdorf-blog.de

Gravemaskinen Bagger 293 er verdens største kjøretøy.

Ny Vitenskap | 67

18.03.2019 15:50

TRANSPORT

En crawler prøvekjøres langs krypebanen.

KJEMPEDUMPER

BelAZ 75710 er verdens største tippvogn i både dimensjoner og lasteevne.

BelAZ 75710, som er bygget av det

BELAZ 75710 hviterussiske bilutviklingsfirmaet Dimensjoner 20,6 m lang 8,165 m høy 9,87 m bred Vekt 360 tonn

BelAZ for å frakte stein i gruver og takle vanskelig terreng og krevende værforhold, er en ganske annen skapning enn de vanlige tippvognene vi møter på veinettet. Den er så stor at den havnet i Guinness’ rekordbok.

Grunntrekkene i konstruksjonen er den vanlige toakslede løsningen, men med tvillinghjul både foran og bak. BelAZ 75710 har åtte 59/80R63-dekk, firehjulsdrift og firehjulsstyring. På den måten kommer kolossens svingradius ned i omtrent 20 meter. Den er 8,155 meter høy, 9,87 meter bred og kan frakte 450 tonn, men det er ikke bare størrelsen som gir kjempedumperen status. Den er kraftig også, med to 65-liters 16-sylindrede dieselmotorer som yter 2300 hester hver og gir giganten en toppfart på imponerende 64 km/t.

ENORM RAKKETFRAKTER

NASAs såkalte crawlere frakter stående raketter fra monteringshall til rampe.

CRAWLER Dimensjoner 40 x 35 m 6,1–7,9 m høy (regulerbar) Vekt 2721 tonn

Førerhus Fra to førerhus, ett i hver ende av crawleren, styres alle maskinens systemer.

Kjempebelter Crawlerne beveger seg på åtte belter, to i hvert hjørne. Hvert belte består av 57 plater på 2,3 x 0,5 meter.

Crawlerteknologi Modernisering og nykonstruksjon har gitt gamle crawlere nytt liv.

68 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 68

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:51

Visste du at?

Visste du at?

Crawlerne bruker 3500 liter på mila, og tankene tar 19 000 liter.

Rakettoppskytninger byr på tallrike utfordringer, hvorav mange melder seg lenge før raketten kommer i luften. En av dem er å flytte raketten fra monteringshallen til utskytningsrampen. Den kjempeoppgaven løses av to kolossale maskiner, NASAs crawler-transportere. Jobben deres er å frakte raketter langs krypebanen fra monteringshallen til Utskytningskompleks 39, og de har vært brukt både ved Apolloferdene og i romfergeprogrammet.

Crawlerne ble konstruert og bygget i 1965 av Marion Power Shovel Company ved hjelp av deler utviklet av Rockwell International. 50 år senere utvikles raketter som er mye større og tyngre enn de Saturn V månerakettene crawlerne opprinnelig var beregnet på å

bære, derfor har de behov for en oppgradering, selv om de fortsatt er verdens største selvgående maskiner. Begge er allerede modifisert, blant annet har Crawler 2 fått de opprinnelige lagrene oppgradert til et nykonstruert valsesystem som er klart til å bære SLS og Orion. Ved hjelp av de modifiserte crawlerne planlegger NASA å sende astronauter lenger enn noensinne – først til en asteroide,

deretter til Mars.

Oppgraderingene har økt crawlernes bæreevne fra 5400 til 8200 tonn, slik at maskinene også i framtiden kan støtte NASAs romferder og flytte romfartens grenser videre utover i 20 år til.

Det er umåtelige dimensjoner over en crawler i aksjon. Her fraktes en rakett fram til utskytningsstedet.

Øvre dekk

Fire millioner watt Hver crawler har 16 elmotorer for framdrift. De får strøm fra fire 1000-kilowatts generatorer drevet av to 2790 hesters dieselmotorer.

Kolosser i rommet Mens crawlerne får sine oppgraderinger, blir selve rakettene mye større. Dermed kan de få med seg mer drivstoff og gå lenger og fortere, og de kan frakte mer last ut i rommet. For øyeblikket er Falcon Heavy fra SpaceX den største og kraftigste raketten. Denne kjempen er 70 meter høy og har dobbelt så stor lasteevne som nærmeste konkurrent, og de tre bærerakettene kan brukes om igjen. Den fløy jomfruturen i februar 2018, og flere ferder står på programmet i år.

Løfting og vatring Laserparkering I 1985 fikk crawlerne et lasersystem som gjorde det mulig å stoppe med 6 til 12 millimeters presisjon ved utskytningsrampen.

Fra crawlerens kontrollrom styres det såkalte JEL-systemet som holder øvre dekk og løftepunktene vannrett og passer på at raketten ikke bikker.

Falcon Heavy veier nesten tre ganger så mye som en Falcon 9.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 69

© NASA, Leif Heimbold/ Jamie Peer; Shutterstock; Illustration by Adrian Mann

Raketten står på et kvadratisk plan på størrelse med indre bane i baseball.

Ny Vitenskap | 69

18.03.2019 15:51

TRANSPORT OOCL Hong Kong har en bruttovekt på 210 890 tonn

Hong Kongs søsterskip heter Japan, Indonesia, Germany, United Kingdom og Scandinavia.

Mektige lasteskip Disse havgående mammutene kan frakte ufattelige godsmengder.

OOCL HONG KONG Dimensjoner 399,9 m Vekt 191 317 tonn

MADRID MAERSK Dimensjoner 399 m Vekt 210 019 tonn

MOL TRIUMPH Dimensjoner 400 m Vekt 192 672 tonn

BARZAN Dimensjoner 400 m Vekt 199 744 tonn

MSC OSCAR Dimensjoner 395,4 m Vekt 197 362 tonn

CSCL GLOBE Dimensjoner 399,7 m Vekt 184 320 tonn

VERDENS STØRSTE CONTAINERSKIP Det respektinngytende OOCL Hong Kong er det første i en ny klasse av containerskip.

Passasjerskip er kanskje blitt et luksus- og fritidsfenomen i stedet for en nødvendighet, men lasteskip er og blir en uunnværlig forbindelse som frakter mer og mer gods rundt i verden etter hvert som folketallet øker. Det største av disse lasteskipene kommer fra det sørkoreanske verftet Samsung Heavy Industries, som har begynt å bygge seks G-klasse containerskip for det Hong Kongbaserte rederiet Orient Overseas Container Line (OOCL). Det første av skipene skal gå 77 døgns tokt fra Shanghai til Nord-Europa via Suez og tilbake, fylt med stabler av fargeglade containere, og anløpe havner fra Rotterdam til Singapore før det vender tilbake til Shanghai.

I mai 2017 var OOCL Hong Kong det første av de nye skipene som ble levert. Med en lengde

OOCL HONG KONG

Dimensjoner på nesten en halv 399,9 m kilometer ville skipet raget Vekt høyt over Eiffeltårnet om 191 317 tonn det sto på enden.

Fortøyningen skjer med ti el-vinsjer som trekker 35 tonn hver. Maskinen er en totakts 11-sylindret Man Diesel & Turbo G-type rekkemotor som yter 83 656 hester ved 79 omdreininger i minuttet. Det gir en toppfart på 21 knop, men marsjfarten ligger på 14,6 knop.

Det er kanskje ikke stort raskere enn en ivrig trimsyklist beveger seg, men likevel en bragd når man skal ha med over 20 000 containere.

Slikt krever energi. Selv om høyteknologisk propellanalyse i sanntid får mest mulig ut av drivstoffet, trenger skipet bunkertanker på nesten 15 millioner liter.

MAERSK ‘EEE’ Dimensjoner 399,2 m Vekt 194 153 tonn

70 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 70

«Skipet skal gå 77 døgns tokt fra Shanghai til Nord-Europa via Suez og tilbake» WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:51

Visste du at?

Visste du at?

Jernbanenettet i USA består av over 250 000 km spor og er verdens største.

FLYTENDE BY

Symphony of the Seas er tidenes største cruiseskip.

MS Harmony of the Seas er et cruiseskip i Oasis-klassen som ble levert til Royal Caribbean International i 2016. Alt fra underholdningen om bord til fartøyets konstruksjon handler om luksus. Det har teater, bølgesimulatorer og 23 svømmebassenger. Inntil nylig savnet Harmony sidestykke i cruisenæringen, men i november 2018 ble storesøster Symphony of the Seas døpt.

Det nye skipet er nesten like langt som Empire State Building er høy, og byr på

attraksjoner som badeland, skøytebane og to klatrevegger. De yngste har sklie fra barnerommet til salongen på lugaren, og det finnes en bar med robotarm som serverer drikke.

Det tok tre år å bygge det enorme fartøyet, men nå krysser Symphony Det karibiske hav med plass til 5518 passasjerer i 2759 store lugarer i tillegg til en besetning på 2200.

SYMPHONY OF THE SEAS Det kostet 1,35 mrd. dollar å bygge Symphony of the Seas.

© Royal Caribbean International; Alamy; Getty; Illustration by Ed Crooks

Dimensjoner 362 m lang 72.5m høy 18 dekk Vekt 228 081 tonn

Ghans kryssing av kontinentet tar 54 timer, medregnet 4 timers stopp i Alice Springs.

Lengste passasjertog Ghan er et av verdens lengste passasjertog. Med to lokomotiver og 44 vogner måler det over en kilometer, og det holder 85 km/t langs en imponerende 298 mils bane gjennom Australia fra Adelaide i sør til Darwin i nord. Det tok nesten tre år å bygge Ghan, og da det la ut på første tur i 2004, var det første gang de to delene av Australia hadde direkte togforbindelse.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 71

Ny Vitenskap | 71

18.03.2019 15:51

TRANSPORT

FLYVENDE STARTRAMPE Imponerende Stratolaunch skal løfte romfartøy opp i høyden.

Kolossale maskiner har Dimensjoner erobret landjord og 117 m vingespenn Vekt hav, men det er 589,67 tonn (maks takeoff) fortsatt en stund til vi får se dem i luften. Det første av de kommende megaflyene blir Stratolaunch. Det skal løfte romfartøy opp i høyere luftlag og la dem starte derfra, slik at de unngår problemene med å fly gjennom den nedre atmosfærens tette luft.

STRATOLAUNCH

Stratolaunchs grunnlegger, milliardæren Paul Allen, drømte før sin død i oktober 2018 om å gjøre oppskytninger av romfartøy like enkelt som å sette seg i et passasjerfly og dra på ferie. Dette innebar at avganger kunne skje fra en hvilken som helst stor rullebane, man skulle slippe å time en oppskytning nøyaktig med hensyn til Jordas rotasjon og den ønskede posisjonen i rommet.

Stratolaunch har tidenes største vingespenn. Med to flykropper likner den en

katamaran, og den drives av seks Pratt & Whitney jetturbiner av samme type som Boeing 747 bruker. Cockpiten er i høyre flykropp, og sett fra vinduet er venstre kropp så langt unna at den fortoner seg som et annet fly. I øyeblikket gjennomgår maskinen prøver.

Det ventes at den flyr for første gang i 2019, og at den snart arbeider side om side med andre selskaper som bringer romfartøy ut i bane.

Stratolaunchteknologien Stratolaunch frakter tre høystartende utskytningsfartøy som bringer hver sin 450 kilos satellitt ut i lav jordbane.

Høyvinget Takket være den høyvingede konstruksjonen kan utskytningsfartøy slippes trygt fra moderflyets midtlinje.

Motorer Seks Pratt & Whitney 4056 jetturbiner fra brukte Jumboer driver Stratolaunch.

Airbus 380 er det største flyet vi foreløpig ser i luften.

Gigantfly Det største trafikkflyet er Airbus 380. Hittil er det bygget 232 av disse ruvende toetasjes, firemotors wide body-maskinene. Inntil Stratolaunch blir ferdig, har A380 vingespennrekorden, den er omtrent 15 prosent bredere mellom vingespissene enn Boeing 747. Flyet kan innredes for opptil 853 passasjerer og har en marsjfart på 903 km/t. A380 er første rutefly med vingebjelke oppbygget av karbonfiberforsterket plast, og det glattlinjede vingeprofilet gir minimal luftmotstand.

72 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 72

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:52

Visste du at?

Visste du at?

På 1990-tallet slapp Orbital Sciences Corp raketter fra et ombygget L-1011 rutefly for å føre satellitter ut i bane.

Airbus 380 79,8 meter Stratolaunchs vingespenn 117 meter

Midtre vingeseksjon Den forsterkede midtseksjonen gir løft og stabilitet nok til å bære romfartøyene

Vingespenn Vingespennet er større enn på noe annet fly, med 117 meter fra spiss til spiss.

3Utskytning Når Stratolaunch kommer opp i riktig høyde, slipper den raketten.

Cockpit

1

2Løft

Stratolaunch løfter raketten til 35 000 fot. © Wiki/ Clem Tillier; Illustration by Adrian Mann; Getty; Alamy

Her finnes de samme betjeningsorganene og instrumentene som i et vanlig rutefly.

Også dette er hentet fra brukte 747.

4Retur

Avgang

Stratolaunch tar av fra en vanlig rullebane ved hjelp av seks jumbojetmotorer.

Flying start

Nå er nyttelasten på vei til rommet, og Stratolaunch går tilbake til basen.

Slik skal Stratolaunch hjelpe raketter ut i rommet enklere enn noensinne.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 73

Ny Vitenskap | 73

18.03.2019 15:52

HISTORIE

R U A S O N DI R E G A D E T S SI

74 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 74

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:52

Viss­te du at?

I

S E EN el h n e e n un k n a d r o Hv ed m e m m e sta n n i v s r o f er l g ø e p m e? t a kje fl r e v o s fra Jorda

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 75

1677 sto den engelske naturhistorikeren Robert Plot ansikt til ansikt med et lårbein som tilhørte et dyr som hadde vært en og en halv gang høyere enn ham selv. Han tenkte at dette beinet måtte ha tilhørt en kjempe. Siden da har det dukket opp enorme bein over hele verden, men de skapningene som beina tilhørte, var det ingen som hadde sett.

Fra de engelske iguanodonene med en klo til tommel, til de fjærkledde mikroraptorene i Kina og den legendariske tyrannosaurusen i USA så har dinosaurene hersket over alle verdenshjørner. Men for rundt 64 millioner år siden forsvant de fullstendig. Den såkalte K-Pg-utryddelsen (kritt-paleogen-utryddelsen) markerer overgangen mellom krittiden og paleogentiden i den geologiske historien.

I løpet av denne katastrofale perioden døde nesten tre firedeler av livet på jorda ut.

Ammonitter og belemnitter forsvant fra havene, sammen med flere dusin arter av nanoplankton, to hele grupper med muslinger og mange av slektningene til dagens sjøstjerner, sjøpinnsvin, slangestjerner og sjøpølser. Et av de største rovdyrene i havet, mosasauren, forsvant også.

De flyvende pterosaurene forsvant fra himmelen, og blomstrende planter døde i tusentall og etterlot seg et landskap som var dominert av bregner.

I 1980 oppdaget den amerikanske nobelprisvinneren og fysikeren Luis Alvarez og sønnen Walter noe uvanlig i de geologiske registreringene. Rundt den tiden da K-Pgutryddelsen fant sted, lå det en stripe av det sprø, hvite overgangsmetallet iridium. Det er vanligvis sjeldnere enn gull, og dette uvanlige grunnstoffet finnes på mer enn 100 steder over hele verden. Den mest sannsynlige forklaringen er et asteroidenedslag.

Iridium er kanskje sjelden vare på vår planet, men det er en vanlig bergart i verdensrommet.

Hvis en asteroide hadde kollidert med Jorda, kunne den ha sendt metallet ut i atmosfæren. Da støvet la seg, ville det ha dannet en stripe i fjellet som markerte tidspunktet for nedslaget.

På samme nivå som denne stripen er det også tegn på sjokk-kvarts, en bergart som har karakteristiske mikroskopiske egenskaper som dannes under intenst trykk. Det er også områder med glass, som ble laget av smeltet stein som ble kastet ut i atmosfæren, og som stivnet før den falt tilbake til jorda. Og det er store mengder sot, som kan tyde på skogbranner i stor skala, forårsaket av brennende steinmasser fra et utenomjordisk nedslag. Sporene etter asteroiden er tydeligst i Nord-Amerika. På Haiti er det en tykk stripe med leire med store felter av glass, og i Mexicogolfen vitner tromlede steiner om en enorm tsunami som kan ha vært forårsaket av en asteroide som har dundret inn i planeten.

Ny Vitenskap | 75

18.03.2019 15:52

HISTORIE For å kunne få til slike ødeleggelser må asteroiden ha vært mer enn ti kilometer bred og hatt så høy fart at den laget et 100 kilometer bredt hull i jordoverflaten. Den må ha etterlatt seg et enormt krater, men nedslagsstedet ble ikke funnet, og ikke alle er overbevist om denne teorien.

Jorda var allerede inne i en klimakrise; havtemperaturene gikk opp og ned som en jojo, og havnivåene steg og sank. I tillegg er ikke asteroider den eneste kilden til iridium, og utenomjordiske nedslag er ikke den eneste måten aske kommer seg inn i atmosfæren på. Til og med sjokk-kvarts og glassfelter kan dannes av noe annet enn en asteroide. Alle disse egenskapene kan også komme fra vulkaner, og omtrent på den tiden da dinosaurene forsvant, var det flere kolossale utbrudd.

På den tiden var India en øy på toppen av et urolig vulkansk område. Det steg opp bobler av varme steiner fra Jordas mantel, som i motsetning til jordskorpen inneholder høye nivåer av iridium. Magmaen rant ut over overflaten og sedimenterte mer enn en million kubikkmeter nytt fjell og dannet enorme lavasletter som i dag er kjent som Deccanplatået.

Da dette skjedde, må aske, svovel og metall ha bølget og sprutet til værs og mest sannsynlig blokkert ute alt sollys.

Begge sider hevdet de kunne bevise hva det var som utløste dinosaurenes utryddelse, og uten et nedslagskrater hadde Alvarez-hypotesen noen hull. I 1990 fant geovitenskapsmannen Alan Hildebrand endelig beviset. På grunt vann utenfor kysten av Mexico var det et 180 kilometer bredt hull med merkelig form og et uvanlig magnetfelt. Det inneholdt vulkanske bergarter, sjokk-kvarts, felter av glass og breksje (strukturer laget av knust stein som var limt sammen av mineralsement). Det så ut som rester etter et asteroidenedslag.

Ut fra fasongen på krateret så det ut som asteroiden har kommet inn på skrå, og oppbremsingen har sendt steinmasser oppover mot Nord-Amerika. Fjellet må ha blitt knust av kraftige vibrasjoner, smeltede steinmasser har skutt til værs, og temperatursjokket må ha vært så intenst at alt innenfor rekkevidde av nedslaget må ha blitt totalt utslettet.

I kjølvannet må det ha kommet et jordskjelv av dimensjoner som vi aldri noensinne har registrert i historisk tid. Enorme tsunamibølger må ha blitt kastet over havene, og steinmasser fra nedslagsstedet må ha blitt skutt til værs med slik styrke at noen forsvant utenfor atmosfæren.

Da steinene kom tilbake, var de oppbrent og falt som ildregn over bakken. Planter og dyr i området ville ha dødd umiddelbart eller i løpet av få dager.

76 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 76

Asteroiden slo ned på grunt vann utenfor kysten av Mexico.

Slik dannes et peak-ring-krater Tsunami

Utkastet materiale

Øvre skorpe Nedre skorpe

1. Nedslag Akustiske bølger knuser steinene, strukturene svikter, og de begynner å oppføre seg som vann.

Materialet flyter ut sideveis og spruter opp fra kantene på krateret.

2. Løft De knuste steinene flyter som vanndråper som treffer en vanndam. Kantene på krateret faller sammen, flyter tilbake mot midten og skyter opp i en stråle.

Stråle

3. Kollaps Så mye knust stein faller inn i midten av strålen at den blir ustabil, faller sammen på nytt og danner en ring med topper som faller til ro inne i bekkenet på krateret.

Toppen faller sammen

Innvendige topper

Toppring

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:52

Visste du at?

Noen forskere har lansert en ny teori for kritt-paleogen-utryddelsen: utvidet vulkanvirksomhet.

Utryddelsen i rene tall

10 km

Asteroiden landet i sjøen på grunt vann, og det utløste en enorm tidevannsbølge.

STØRRELSEN PÅ ASTEROIDEN

180 km BREDDEN PÅ CHICXULUBKRATERET

65–66 millioner

11

ANTALLET ÅR SOM HAR GÅTT SIDEN NEDSLAGET

STYRKEN PÅ JORDSKJELVET SOM VILLE HA RYSTET JORDA ETTER NEDSLAGET

SAMMENLIKNING MED DE STØRSTE REGISTRERTE JORDSKJELVENE 9,5 VALDIVIA, CHILE, 1990 9,2 PRINCE WILLIAM SOUND, ALASKA, 1964 9,1 SUMATRA, INDONESIA, 2004 9.1 SENDAI, JAPAN, 2011 9.0 KAMTSJATKA, RUSSLAND, 1952

70 % ANTATT MENGDE ARTER SOM BLE UTRYDDET PÅ GRUNN AV NEDSLAGET

10

grader

100 millioner megatonn TRYKKRAFTEN I NEDSLAGET

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 77

Det regnet glass og stein fra himmelen over Nord-Amerika.

© SPL; Pixabay; Getty

GLOBAL TEMPERATURØKNING ETTER NEDSLAGET

Ny Vitenskap | 77

18.03.2019 15:52

HISTORIE

Nedslaget skjøt kuler av smeltet glass opp i luften.

78 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 78

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:52

Visste du at?

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 79

Dinosaurene dukket først opp etter perm-paleogen-utryddelsen for ca. 248 millioner år siden.

Ny Vitenskap | 79

18.03.2019 15:52

HISTORIE TID FORHISTORISK

Nedslaget

Bare noen øyeblikk etter asteroidenedslaget endret verden seg fullstendig.

Flom Bølger på inntil 300 meter flerret tvers over hele planeten.

Øyeblikkelig ildkule Alt innenfor 1000 km av nedslaget ble slukt av flammene.

Global oppvarming Flere milliarder tonn med karbondioksid og karbonmonoksid ble frigjort i nedslaget. Da himmelen klarnet, var verden oppvarmet.

Regn av stein Stein fra nedslaget regnet ned fra atmosfæren, noen var smeltet, noen sto i brann.

Skjelv Et jordskjelv på 11 på skalaen rystet Jorda i stråler ut fra nedslagsstedet.

Mørke Aske og støv i luften gjorde himmelen svart, og det skapte en skumring som varte i flere måneder.

Giftig nedbør Vann vasket partikler av aske og svovel ut av himmelen, og det falt som giftig nedbør.

80 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 80

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:52

Sammen med krokodiller og haier overlevde nebbdyret også K-Pg-utryddelsen.

Senere ville aske, svovel og sot fra skogbranner gjort luften tett, og verden ville havnet i en vedvarende skumring i ukevis eller til og med månedsvis. Denne «nedslagsvinteren» ville ha rammet fotosyntesen ganske kraftig, og både plankton i havet og planter på land ville blitt utryddet. Når bunnen faller ut av næringskjeden, vil hele økosystemer merke belastningen.

Støvet strømmet ut av himmelen som giftig regn, men problemene var ennå ikke over.

Chicxulubkrateret, som vi nå kaller det, ligger midt i et tre kilometer tykt lag av kalkstein. Det fungerer som fast lagring av drivhusgasser som karbondioksid, og da det ble truffet, kan det ha sendt temperaturene til himmels. Da luften til slutt klarnet, ville milliarder av tonn av disse drivhusgassene ha utløst en global oppvarming som var ute av kontroll.

Hildebrand uttalte da det ble oppdaget: «Chicxulub-nedslaget, som trolig laget det største nedslagskrateret på Jorda, ville ha ført til en masseutryddelse.»

Men selv om krateret ble funnet, var det mange som ennå tvilte. De mest komplette fossilregistreringene stammer fra Nord-Amerika, men likevel er det vanskelig å lage en nøyaktig tidslinje. Så gamle bergarter kan ikke karbondateres, så det er ikke enkelt å si om dinosaurene døde samtidig, eller om utryddelsen skjedde gradvis. Og det er ikke alle artene som er bevart, så det er vanskelig å sette sammen et økosystem som er detaljert nok til at vi kan forstå hva det var som fikk det til å falle fra hverandre. Det er helt bestemte omstendigheter som må til for at bein fra disse dyrene skal bli bevart, og mange gikk tapt uten et eneste spor.

Selv om det finnes gode bevis for at en aster– oide faktisk traff Jorda ved Chicxulub, er det vanskelig å finne bekreftelse på at den drepte dinosaurene. Noen forskere mener at nedslaget skjedde rundt 300 000 år før masseutryddelsen, siden noen av fossilene er funnet i sedimentlag over laget fra nedslagstidspunktet. Det er mulig at dette laget med avleiring ble kastet opp på fjell av en tsunami som ble utløst av asteroide, men det er også mulig at det ble laget gradvis, og at utryddel– sen av dinosaurene ikke skjedde så raskt som det kan se ut ved første øyekast. Det finnes bevis for at dyr har gravd seg ned i de myke bergartene, og det er erosjon som ser ut som den er dannet av strømmende vann. For å kunne grave seg dypere og finne ut hvilken rolle Chicxulub spilte i dinosaurenes siste dager, har forskerne boret seg ned i restene av nedslagsstedet.

Nedbrenning Alt i de omkringliggende områdene ble forkullet av en enorm ildkule.

Mørket faller Støvrestene blokkerte ute sollyset, og Jorda ble kastet ut i en lang periode i mørke.

© SPL; Alamy; Illustration by The Art Agency/Barry Croucher

Visste du at?

Gjenoppstandelse Da støvet la seg, begynte overlevende frø og sporer å vokse, og dyrene dukket opp igjen.

Ett lite øyeblikk kan utgjøre en stor forskjell Chicxulubkrateret ligger like utenfor kysten av Mexico, på grunt vann der avleiringen en gang var fylt med karbon og svovel. Da asteroiden slo ned, ble disse bergartene sendt ut i atmosfæren. 100 milliarder tonn av svovelpartikler og karbon fylte luften – i form av karbondioksid, karbonmonoksid og metan. I starten reflekterte svovelet lyset og kjølte ned planeten, men det ble vasket ut av himmelen som giftig nedbør.

Karbonet gjorde atmosfæren om til et drivhus, og de globale temperaturene steg mange grader.

En BBC-dokumentar avslørte nylig at hvis nedslaget hadde skjedd bare sekunder senere, ville asteroiden ha lagt seg til ro dypt i havet.

Det ville likevel ha strømmet tsunamibølger inn over land, men de dødelige svovel- og drivhusgassene ville aldri ha kommet ut i atmosfæren, og dinosaurene ville kanskje vært spart.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 81

Hvis asteroiden hadde havnet i dypere hav, kunne dinosaurene ha overlevd.

Ny Vitenskap | 81

18.03.2019 15:53

HISTORIE Plattformen Chicxulub er det største nedslagskrateret på Jorda. Asteroiden som laget hullet, var så stor at den laget en karakteristisk ring av smeltet og knust stein innenfor omrisset av krateret, en såkalt «peak ring».

Siden nedslaget har krateret blitt begravd i 17 meter med vann og 500 meter med kalkstein.

Mellom 2001 og 2002 boret det internasjonale kontinentale drillingprogrammet ICDP ned fra land i Mexico. De avdekket bergarter som kalles «nedslagssmelte», som sannsynligvis ble dannet av steinfragmenter som ble knust, spydd ut og deretter limt sammen igjen da krateret ble dannet. Boringen avdekket også bevis for hydrotermal aktivitet fra det store nedslaget. Det tyder på at det har strømmet damp over krateret i mer enn én million år etter at asteroiden slo ned.

I 2016 brukte forskerne et diamantbor og boret ned i strukturen på nytt. Denne gangen boret de i peakringen for å finne ut hvordan den oppsto, og hva som skjedde etterpå. En oppsiktsvekkende oppdagelse var at de fant rosa granitt i boreprøvene.

Denne jordskorpe-bergarten burde vært nede på en dybde på 7600 meter, men den ble funnet på 760 meter, et bevis på det enorme nedslaget som fikk Jorda under til å riste og krølle seg.

Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål rundt utryddelsen av dinosaurene, og vi vil aldri få vite sikkert hva som skjedde. Chicxulubkrateret skal ha startet en av de mest ødeleggende utrydnings– hendelsene noensinne, men bevisene fra restene av krateret vitner om at slike nedslag kan gi næring til liv i tillegg til å ødelegge det.

K-Pg-utryddelsen banet ikke bare vei for patte– dyrenes framvekst; den siste boringen avdekket et stort nettverk av kanaler som ble fylt av varmt vann etter nedslaget. Først var de nok for varme for selv den mest hardføre livsform, men da de kjølnet, kunne mikroskopisk liv utvikle seg i de varme, fuktige sprekkene med næring fra mineraler som sivet ut fra fjellet. Dette har spennende konsekvenser for opprinnelsen for alle levende skapninger.

Selv om liv allerede var godt etablert da Chicxulub-asteroiden ankom Jorda, gir krateret oss et glimt inn i de forholdene som fantes på en eldgammel, livløs klode. Charles Darwin mente at livet kan ha startet i en «liten, varm dam», der mineraler blandet seg med vann og organiske molekyler. Asteroider er fulle av organiske forbind– elser som kan ha sørget for de ingrediensene som skal til for å starte liv. Hvis de i tillegg dannet varme, våte og mineralrike nisjer idet de traff jorda, så kunne de være foreldrene til Darwins små dammer.

For øyeblikket leter NASAs OSIRIS-REx etter asteroiden Bennu (som forskerne mener kan kollidere med jorda i år 2100) for å finne holdepunk– ter for at asteroider kan ha vært med på å skape liv på jorda milliarder av år før dinosaurene eksisterte.

Det er usannsynlig at vi noen gang vil finne ut hvordan dinosaurene døde, men deres bortgang kan kaste lys over et mye større spørsmål: Hvordan kom de hit utgangspunktet?

82 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 82

Et bor med diamanttupp ble støttet av tre påler som gikk 65 meter ned på havbunnen.

150 m

BORING ETTER SPOR Forskerne har samlet steinprøver fra Chicxulubkrateret for å prøve å besvare jordas største spørsmål.

300 m

Avleiringer 450 m

For å nå nedslagskrateret måtte boret gjennom mer enn 450 meter med avleiringer som hadde kommet etter nedslaget.

600 m

Termisk toppunkt

750 m

På 550 meter er fjellet 55 millioner år gammelt. Jorda var varmere da og avslører rester av algeblomstring.

Tilbakevending Mellom 550 og 610 meter viser fjellet at livet kommer tilbake etter nedslaget, inkludert kalkstein full av fossiler.

900 m

1050 m

Peakringen Boret nådde peakringen i 2016. Den inneholdt mer granitt enn sjokk-kvarts, og det støttet teorien om hvordan peakringen ble dannet.

1200 m

Nullpunktet Stykket mellom 610 og 800 meter representerer nullpunktet, fylt med sjokk-kvarts og sandavleiringer fra de enorme tsunamibølgene.

Boreriggen heves opp over havoverflaten sllik at den holdes stabil.

1350 m

1500 m

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:53

Visste du at?

I 1824 ble William Buckland den første personen som beskrev en dinosaur da han ga navn til megalosaurusen.

Masseutryddelser K-Pg-utryddelsen var ikke den første, og det vil heller ikke bli den siste.

248 millioner år siden Permtiden

66 millioner år siden Kritt-paleogentiden 70 % av artene ble drept, inkludert dinosaurer, ammonitter og pterosaurer.

Også kalt «den store døden».

Denne ødeleggende hendelsen drepte 96 % av alle arter.

200 millioner år siden Trias-juratiden

443 millioner år siden Ordoviciumsilurtiden 85 % av alt liv forsvant, det meste var i havet.

359 millioner år siden Sen devontid

Halvparten av alle arter døde ut, inkludert store mengder havdyr.

75 % av alle arter bukket under, inkludert korallrev og skapninger på grunt vann.

Det banes vei for pattedyrene

Små dyr, inkludert pattedyr, overlevde K-Pg-utryddelsen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 83

© USGS; SPL; Illustration by The Art Agency/Nick Sellers

K-Pg-utryddelsen ødela Jorda, men uten den ville ikke vi vært her i dag. Siden de dominerende landdyrene strevde med å overleve i en verden som var ødelagt av knust stein, svart av svovel og sot og opphetet av drivhusgasser, ble pattedyrene skjermet i hulene sine. Mange fugler, krypdyr og amfibier ble også spart. De ble reddet av sin lille kroppsstørrelse og sitt varierte, ofte insektbaserte, kosthold. Noen ferskvannsarter klarte seg også bra, siden deres næringskjede omfattet detritus – næringsstoffer som ble frigjort av forråtnelse og som ble vasket ut i elver og innsjøer og sørget for stabil tilgang på næring.

Etter hvert som Jorda begynte å hente seg inn igjen, var det tomrom i næringskjeden som disse dyrene kunne fylle, og de overlevende spredte seg ut og tok dinosaurenes plasser. Over tid utviklet de seg til det enorme antallet arter som vi har i dag.

Ny Vitenskap | 83

18.03.2019 15:53

HISTORIE

LYS KAMERA ACTION Bli med bak kulissene i Hollywoods gylne tidsperiode som la grunnlaget for en milliardindustri.

Tekst: Jodie Tyley

Å

ret er 1929, og Hollywoods Roosevelt Hotel har åpnet dørene for den første Academy Awards-utdelingen. Det er ingen røde løpere og ingen tilskuere som følger med hjemme (utdelingen ble ikke vist på TV før i 1953). Seremonien varte i 15 minutter, og de 270 gjestene visste allerede hvem som vant, siden resultatene ble kunngjort flere måneder tidligere. Det er et langt sprang til dagens mediesirkus, og de første prisene var en privat

84 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 84

middag for filmmakere og stjerner som ble holdt for å feire en industri midt i sin gylne tidsepoke.

Fra 1920-tallet og fram til 1960-tallet var det ett nabolag i Los Angeles som ble til verdens filmhovedstad. Det var en epoke med enorm vekst, både når det gjaldt filmatiske milepæler, men også for framveksten av de store filmstudioene. Men hvorfor akkurat Hollywood? Vel, det sørlige California har både

lange dager med dagslys og stor variasjon i landskapet, fra ørken til skoger, som gjorde det til et ideelt sted for filming. Det var også billig å kjøpe land – perfekt for etablering av permanente kulisser bak studioene – i tillegg var skatter og avgifter lave. Valget var egentlig ikke vanskelig, og i 1915 hadde 60 prosent av amerikansk filmproduksjon base her. Selv to verdenskriger og den verste økonomiske krisen i historien kunne ikke hindre den WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:53

Uttrykket «spesialeffekter» dukket opp i rulletekstene i 1926, men de hadde vært i bruk lenge før det.

atmosfæriske veksten for denne stjerne­ spekkede bransjen – en bransje som faktisk kan sende en takk til vitenskap og teknologi og ikke til glitter og glamour.

På den tiden da den første Academy Awards-utdelingen fant sted, raste filmverdenen av gårde i et enormt tempo, og slutten på stumfilmens tid var nær. Begrepet «stumfilm» var egentlig misvisende, fordi disse filmene ble aldri vist i total stillhet.

Kinoene ansatte musikere, alt fra solopianister til store orkestre, og filmdistributørene hadde ofte tekstark som skulle hjelpe dem med framføringen.

Til tross for den nye teknologien som gjorde det mulig å synkronisere lyd og bilde, nølte Hollywood. Den kostbare overgangen til lydfilm ville ødelegge populariteten i Europa fordi det ville skape språkbarrierer, og hva skulle skje med studioenes arkiver av stumfilmer? Det var risikabelt, men det var en sjanse filmprodusent Sam Warner overtalte brødrene sine til å ta. Warner Brothers var et lite studio med store ambisjoner, og Sam mente at synkroniserte lydspor kunne gi virksomheten et løft.

Trollmannen fra Oz ble sluppet i strålende Technicolor.

Filmhistoriens milepæler 1920 1912 Paramount Pictures blir etablert og produserer en av de første filmene som blir laget i Hollywood (The Squaw Man, 1913).

Don Juan (1926) var den første filmen med filmmusikk og lydeffekter fra lydplatesystemet Vitaphone. Platen ble spilt på en spiller som var koblet til filmframviseren med en motor som styrte hastigheten. Filmen var en suksess blant både kritikere og publikum, og året etter slapp studioet den første filmen med dialog, da Al Jolson improviserte mellom musikknumrene i filmen The Jazz Singer.

Stillheten i filmen ble brutt da han ropte til orkesteret «Wait a minute, wait a minute. You ain’t heard nothin’ yet!»

Disse lydfilmene var en sensasjon, men de som var foran kamera, var ikke fullt så betatt av dette nye mediet. Skuespilleren Mary Pickford skal ha uttalt at å legge lyd på filmen var som å «påføre leppestift på Venus fra Milo». Hun var heller ikke den eneste som mente at filmstjerner skulle «vises fram og ikke høres», siden talefilmen ble katastrofal for mange karrierer. Vilma Bankys symbol som en helamerikansk elskling ble knust da publikum oppdaget at hun snakket med ungarsk aksent. Charlie Chaplin valgte derimot å holde munnen lukket, og han hadde ikke en eneste talerolle før i 1940.

Handlingen i Singin’ in the Rain (1952) gjorde narr av denne vanskelige overgangen da rollefigurene til Gene Kelly og hans medspiller blir tvunget til å tilpasse seg den nye tidsalderen.

Talefilmen hadde også sine tekniske utfordringer. De første mikrofonene hadde så begrenset rekkevidde at skuespillerne måtte snakke direkte inn i dem, og det begrenset skuespillet. Mikrofonene fanget i tillegg opp lyd fra alle retninger og tok opp uønskede lyder fra opptaksutstyret. Kameraene ble satt i glassbur, men det gjorde at kameralinsene bare kunne vinkles til 30 grader når de sto på et stativ. Dette, i tillegg til at skuespillerne ble hindret i å gå og snakke, gjorde de første lydfilmene veldig stive og stillestående.

Løsningen? Lydtette kamerakasser kalt «blimps», som gjorde at operatørene kunne følge handlingen og montere kameraene på vogner med hjul kalt «dollies». Mikrofonene ble så hengt fra taket over skuespillerne.

De legendariske bokstavene i fjellsiden er symbolet på filmer og stjernestatus, men de var opprinnelig en reklame for et boligområde. Utgiveren av Los Angeles Times, Harry Chandler, ville gjerne bytte beite og flottet seg med Hollywoodlandskiltet til 21 000 dollar 1923. De 13 opprinnelige bokstavene i tre og jern var 13 meter høye og 9 meter brede, og de ble holdt sammen av et stillas og telefonstolper.

Ingen kunne unngå å se det – spesielt med de flere tusen lyspærene rundt bokstavene, som om de var en flokk paparazzier.

Midt på 40-tallet var skiltet i ferd med å ramle sammen. Noen reparasjoner og fjerningen av de fire siste bokstavene kjøpte det litt tid, men på 1970-tallet var det behov for full gjenoppbygging. Denne gangen var det kjendisene som reddet det. Playboygrunnleggeren, Hugh Hefner, holdt en overdådig innsamlingsaksjon, der bokstavene ble auksjonert bort og skiltet ble reddet. I 2010 dro Hefner en ny kanin ut av hatten og kom med en donasjon som reddet det fra eiendomsutvikling i siste liten.

Hollywood-skiltet står på Mount Lee, med utsikt over Hollywood i Los Angeles i USA.

1929

1923

Paramount blir det første landsdekkende filmdistribusjonsselskapet, og de kontrollerer produksjon, distribusjon og framvisning.

Et tegn i tiden

Warner Brothers Studios blir etablert av brødrene Albert, Sam, Harry og Jack.

1927 The Jazz Singer – den første spillefilmen med synkronisert musikk, sang og dialog – slippes av Warner Bros. Pictures.

Den første Academy Awards-seremonien blir avholdt i Hollywood. Navnet Oscar kommer i bruk noen få år senere.

1930

1924 1922 The Power of Love er den første 3D-filmen som bruker anaglyfbriller med glass i ulike farger.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 85

© Getty

Visste du at?

Kinomogulen Marcus Loew etablerer Metro-GoldwynMayer (MGM) for å sikre god tilgang på gode kvalitetsfilmer.

1928 RKO Radio Pictures etableres og skriver filmhistorie med King Kong (1933) og Citizen Kane (1941).

The Motion Picture Production Code innfører sensur i USA for å hindre at filmene senker seernes moral.

Ny Vitenskap | 85

18.03.2019 15:53

HISTORIE

Lydfilmens suksess reddet den amerikanske kinoen, selv om krakket på Wall Street i 1929 ruinerte mange og førte til enorm arbeidsløshet. Kinoene opplevde at besøket steg fra 60 millioner i 1927 til 90 millioner i 1930, og det finaniserte sammenslåingene og overtakelsene som fulgte. De «fem store» studioene slo seg sammen: Paramount Pictures, MetroGoldwyn-Mayer, 20th Century Fox, Warner Brothers Pictures og RKO. Dette førte til et studiosystem der selskapene kontrollerte alle sider av industrien – de produserte filmene, distribuerte dem og viste dem i egne kinoer.

Skuespillerne ble til og med ansatt på langsiktige kontrakter, i stedet for spesifiserte oppdrag.

Hakk i hæl etter lydfilmen kom teknologien som forvandlet svart-hvite bilder til farger. I flere tiår hadde filmprodusentene håndmalt filmene, bilde for bilde – en dyr og omfattende prosess – mens andre brukte fargestoff til å tone filmene.

Den første vellykkede prosessen var Kinemacolor tidlig på 1900-tallet. Der brukte man vekslende grønne og røde filter som skapte en fiks optisk illusjon der to farger så ut til å flyte sammen. Denne metoden var imidlertid langt fra perfekt, og mangelen på blått var ganske tydelig. Technicolors trefargekamera fra 1932 endret på det.

Denne teknologien var basert på prinsippet med fargefotografi som ble oppfunnet av fysikeren James Maxwell i 1861 da han framkalte det første fargebildet ved hjelp av røde, grønne og blå filter. Technicolors kamera fanget disse tre fargene i tre separate filmremser, som ble satt sammen til et bilde med farger. Et av de mest berømte eksemplene på denne nye teknologien er Trollmannen fra Oz (1939) som bukte Technicolor som en del av historiefortellingen da Dorothy forlater sin sepiafargede virkelighet og går inn i det strålende landet Oz. Hennes legendariske, rubinrøde sko var sølvfargede i boken, men det var ikke dramatisk nok i den nye kinoens tidsalder.

Venstre: Singin’ in the Rain (1952) handler om overgangen fra stumfilm til lydfilm.

Da studioene begynte å ta i bruk Techni-color, fikk de ikke bare kameraene, pakken inneholdt også en stab med kameramenn og en fargekonsulent, i tillegg til at filmene ble framkalt i deres laboratorier etterpå.

Selskapets vekst hadde imidlertid ikke gått upåaktet hen, og i 1947 siktet myndighetene i USA Technicolor for monopolisering av filmproduksjonen. Dette var også en del av en kampanje der justisdepartementet saksøkte de store studioene for deres kontroll over filmindustrien. Hollywoods studiosystem avgikk dermed ved døden.

Selskaper som Paramount ble tvunget til å selge kinoene sine, mens RKO solgte filmrettighetene sine til TV-stasjoner for å vinne tilbake noen av tapene. Det var en enorm seier for TV-bransjen som lokket seere jevnt og trutt bort fra det store lerretet. Midt på 1950-tallet hadde TV-selskapene rett på en filmkatalog, og de produserte også sine egne show.

Hollywood gjenopptok konkurransen gjennom å tilby enda større lerreter. Et nytt framvisningssystem kalt Cinerama brukte tre synkroniserte kameraer til å fange et bilde som var tre ganger bredere enn vanlig film.

Cinerama-filmen ble så framvist fra tre båser mot et buet lerret for å skape en overveldende opplevelse. Studioene eksperimenterte også med 3D, og innholdet i filmene ble mer voksent på en tid da TV hadde strenge moralske begrensninger. Til tross for denne innsatsen markerte 1960-tallet slutten på Hollywoods gylne tidsalder.

1933 King Kong bruker stop-motionfilming, en 46 cm høy modell og bakgrunnsprojeksjon for å kombinere levende bilder med animasjon.

1939 Tatt av vinden knuser alle kinorekorder. Det er den første fargefilmen som vinner Oscar for beste film.

86 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 86

Knirkende dører, glass som knuses, rasling i papir – hverdagslige lydeffekter som dette blir reprodusert for film og lagt til i postproduksjonen. De blir kalt foley-effekter, oppkalt etter mannen som utviklet faget. Jack Foley var lydregissør ved Universal Studios fra 1927 til 1960, og han tok opp fottrinn og annen bakgrunnsstøy som mikrofonene ikke klarte å fange opp.

Bildene ble vist på skjermen, og han laget lydeffektene der de passet inn i handlingen.

For å gjenskape lyden av tre menn som spaserte, gikk han med stokk, og for å få det til å høres ut som en romersk hær ristet han nøkler (Spartacus, 1960). I dag blir de som følger i hans fotspor kalt foleyartister, og i motsetning til Jack får de æren for det de gjør. Gjennom sin lange karriere fikk han aldri navnet sitt med i rulleteksten.

Et par foleyartister som lager bakgrunnseffekter til et radioprogram i 1945.

1947

1950

Frykten for kommunismen gjør at kongressen gransker Hollywood. 352 manusforfattere, skuespillere og regissører blir svartelistet.

Myndighetene stopper Technicolors monopol på metoden for three-strip fargefilm.

1935 Fox Film Corporation, som ble dannet i 1915 av William Fox, slås sammen med Twentieth Century Pictures og blir til 20th Century Fox.

Lydeffekter

1953 Gift med en millionær, med Marilyn Monroe, blir filmet i CinemaScope – en revolusjonerende widescreen-metode med stereofonisk lyd.

1961 Den typiske røde løperen blir introdusert på Oscar-utdelingen.

1948 1937 Den første animasjonsfilmen, Snøhvit og de syv dvergene, slippes. Walt Disney får en ærespris som består av en stor Oscar-statuett med sju små statuetter ved siden av.

Amerikansk høyesterett avgir kjennelse som forbyr de store filmselskapene å eie kinoer uten rettslig godkjenning.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:53

Visste du at?

I 1947 var 88 prosent av Hollywood-filmene i svart-hvitt. I løpet av ti år ble halvparten filmet i farger.

Teknologien bak Technicolor Three-strip-kameraet som revolusjonerte spillefilmen mellom 1932 og 1954.

4

Hver negativ printes over på ruller med spesialtilberedt film, kalt «matriser», når et lys sendes gjennom celluloidfilmen.

1

Magasinet (den delen som likner Mikke Mus’ ører) har tre ruller med negativer. Hver rull tar opp ulike farger.

Bak kulissene på The Thin Man (1934).

Studiotriks

2

Bak linsen ligger en stråledelingsprisme. Denne boksen er delt på skrå med et halvveis gjennomsiktig speil.

Vi avslører noen filmmysterier.

Stop-motion

3

Lyset kommer inn gjennom linsen og treffer speilet.

Halvparten går gjennom den grønnsensitive negativen og halvparten speiles over på de rødblå-sensitive negativene.

Travelling matte Filmframviserne kombinerte scener som ble filmet på ulike tider ved å skjule en del av filmen med en «matte». I Det store togrøveriet (1903) ble bildene av et lokomotiv i bevegelse kombinert med bildene av et ran.

Mykt fokus Den strålende gløden til svart-hvitt-filmens store stjerner kom faktisk fra vaselin. De gned litt vaselin på kameralinsen, og det skapte et mykt fokus og en drømmende effekt.

Blåskjerm Den aller første Technicolor blåskjermen var i The Thief of Bagdad (1940). Her kombinerte de blå og grønne negativer for å skape en fast matte, og filmen kunne kombineres med nye bilder som var filmet mot en blåskjerm.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 87

6

Disse relieffbildene legges i fargebad med utfyllende farger.

Den røde matrisen farges med mørk grønnblå (cyan), den grønne med magenta og den blå med gul farge.

7

Hver matrise presses mot en blank filmstripe i flere minutter. Etter at alle tre overføringene er utført, er filmen klar. Matrisene kan brukes om og om igjen.

5

Matrisefilmen dekkes med gelatin som herdes når den eksponeres for lys. De områdene som får minst lys kan vaskes bort, og da får man et relieffbilde.

Fargeoverføringsprosessen Filmet scene

Tre separate negativer

Cyan, magenta og gule matriser

© Getty; Illustration by Adrian Mann

Den franske tryllekunstneren og filmmakeren Georges Méliès gjorde et gresskar om til en vogn (Askepott, 1899) kun ved å stoppe kamera, gjøre endringer på objektet han filmet, og så starte kamera igjen.

Ferdig film

Ny Vitenskap | 87

18.03.2019 15:53

NY VI­TEN­SKAP

03 2019

HJER­NE­FYLL Hvorfor kjennes kroppstemperaturen varm ut for oss? n Vår optimale kjernetemperatur er 37 grader, men kroppen vår produserer varme hele tiden. Vi må kvitte oss med den ekstra varmen, men klarer ikke å gjøre det hvis den har samme temperatur som omgivelsene, så vi ender opp med å føle oss varme.

Hvordan lukter verdensrommet? n Astronautene på ISS, som har fanget «rom-molekyler» på sine vandringer i rommet, beskriver at nær-rommet har en «kjøttaktig» og «metallisk» lukt. Sentrum i vår galakse inneholder også mye etylformiat, som lukter som rombrennevin!

Når vi myser, ser vi ting tydeligere, men briller fungerer bedre.

Hvorfor ser vi bedre når vi myser? n Når du ser på noe, går lyset gjennom pupillen og fanges opp av netthinnen på innsiden av øyet. Det meste av bedringen når vi myser kommer av at du krymper synsfeltet og reduserer mengden lys fra kantene. Det betyr at lyset som treffer netthinnen, kommer fra midten av synsfeltet uten forstyrrelse fra kantene, og da klarer du å fokusere mer tydelig.

88 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 88

Hvordan lages elastan/spandex? n Elastanfibrene lages av to typer prepolymermolekyler som blandes: fleksibel makroglykol som gir fibrene elastisitet, og diisocyanater som gir dem fasthet og styrke. Denne oppløsningen tvinges gjennom de små hullene i en metallplate som kalles spinneret, som omdanner den til tråder av flytende polymer. Deretter varmes det opp for å lage en kjemisk reaksjon som gjør den om til faste tråder. Disse trådene blir så tvunnet sammen til elastiske elastanfibre.

Elastan kan lett strekkes, men det holder også på sin opprinnelige form.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:53

HJER­NE­FYLL

Hvorfor har noen smilehull? n Forskerne er faktisk ikke helt sikre på dette.

Smilehullmønstre hos enkelte familier antyder at det kan være genetisk, men mange babyer mister smilehullene når de blir eldre, og noen får smilehull senere i livet. Uansett årsak så ser det ut som de påvirker fasong og størrelse på kinnmusklene, og endrer måten de er festet under huden på.

n Midt på 1800-tallet var ponniekspressen den raskeste postleveringstjenesten. Ryttere til hest red rundt hele Nord-Amerika for å levere brev fra øst til vest på ti dager. Den holdt bare på i 18 måneder, men legenden lever videre.

Det hvite i øynene gjør at vi kan kommunisere bedre.

Hvorfor vises det hvite i øynene våre? n Vi kan se det hvite i øynene, også kalt sklera, hos mennesker fordi mer av det er synlig og det er uten fargestoffer. Teorien går ut på at dette utviklingstrekket skjedde fordi vi hadde behov for å kommunisere med andre. Forskerne har også funnet ut at størrelsen på sklera som vises er proporsjonalt med kroppsstørrelse og høyde. Det kan tyde på at dette er en tilpasning som utvider synsfeltet for øyebevegelsene, og det sparer energi siden vi ikke trenger å snu hodet så mye.

Primater utenom mennesket har derimot en mørk sklera som skjuler blikket fra andre individer og potensielle rovdyr.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 89

© NASA; Getty; Wiki; Alamy

Hva var ponniekspressen?

Har e-post et karbonavtrykk? n En studie har regnet ut at det å sende bare en kort e-post avgir ca. fire gram karbondioksid til atmosfæren. Det kommer fra drivhusgassene som produseres ved kjøring av datamaskin, server og rutere, samt ved produksjon av utstyret.

Ny Vitenskap | 89

18.03.2019 15:53

HJER­NE­FYLL

Hvorfor kan vi ikke bare kaste alt søppelet vårt i en vulkan?

Vet vi hvordan eksoplanetenes atmosfære er? n Forskerne bruker en metode kalt transittspektroskopi til å undersøke atmosfæren til en eksoplanet. Når fjerne planeter passerer foran stjernen sin, skinner lyset gjennom atmosfæren deres på vei til Jorda. Idet lyset passerer gjennom gassen, absorberer ulike atomer ulike bølgelengder. Når vi ser på forskjellen på lyset fra stjernen og lyset som har passert gjennom gassen, kan vi se hvilke bølgelengder som mangler. Da vet vi hvilke molekyler som finnes i atmosfæren.

n Lava holder rundt 1000 grader celsius, så det kan smelte bort ganske mye søppel. Det vil imidlertid koste veldig mye å frakte søppelet til vulkanene, smeltingen vil avgi giftige gasser, og restene vil fremdeles samle seg under bakken.

Kaldt søppel som treffer glovarm lava, vil også kunne føre til farlige eksplosjoner.

Følelser kan styrke hukommelsen.

Kan «såper» av rustfritt stål fjerne matlukt? n Rustfritt stål inneholder krom, og det er krom som hindrer stålet fra å ruste eller bli flekkete.

Krommet danner et oksidbelegg når det kommer i kontakt med luft og vann, og dette tiltrekker seg de illeluktende, svovelholdige kjemikaliene fra matvarer som hvitløk og løk, men forskerne undersøker fremdeles hvor godt det virker.

90 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 90

Hvorfor husker jeg sangtekster så lenge? n En gjennomsnittshjerne består av rundt 86 milliarder nerveceller – et enormt nettverk som bearbeider informasjon. Minner dannes når bestemte forbindelser mellom nervecellene styrkes, og da blir det lettere for deg å hente fram informasjon igjen og igjen. Følelser styrker disse banene, og musikk kan ofte utløse den følelsen vi hadde da vi hørte på den. Hjernen vår liker lydmønstre, og sanger har ofte repetisjoner og rytme. Det var slik mennesker før i tiden husket historier før skriftspråket ble introdusert. Så enten du elsket eller hatet en sang, det er store sjanser for at du klarer å synge med mange år senere.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:53

HJER­NE­FYLL På Galileos tid var det ikke vanlig å bruke fornavn og etternavn i Italia, slik det var i Tyskland og Frankrike.

Hvordan vet vi at Jordas magnetfelt endrer seg? n Når lava kjøles ned til stein, er det metalloksider inne i lavaen som overføres til fast form med den sammensetningen som Jordas magnetfelt hadde på den tiden. Når man sammenlikner metalloksider i stein som er dannet i ulike perioder i Jordas historie, kan vi se at Jordas magnetfelt har endret seg mange ganger gjennom millioner av år.

Hvorfor er Galileo kjent for fornavnet, i motsetning til andre vitenskapsmenn? n Galileo Galilei brukte ikke bare fornavnet sitt, først og fremst fordi Galileo og Galilei er familiens, eller klanens, etternavn. Galileo ble brukt av mannen selv, og det ble satt foran det andre etternavnet fordi det var i entall, mens Galilei er flertallsformen.

Fordi han var det mest betydningsfulle medlemmet av familien, ble navnet Galileo umiddelbart gjenkjennelig for ham alene, og da trengte han ikke å bruke det andre navnet. Den italienske kulturen på den tiden aksepterte også at menn endret lengden på navnet slik at det inneholdt farens navn eller fødestedet, avhengig av situasjonen. Den typiske tradisjonen med et fornavn etterfulgt av et etternavn, slik vi kjenner det i dag, kom først i bruk etter at Galileo var voksen.

Hvorfor glemmer vi drømmer så raskt? n Forskerne har ulike teorier om hvorfor vi glemmer drømmer. Mye av drømmingen foregår i REM-søvnen, en fase med dyp søvn der kroppen opptrer annerledes enn når vi er våkne. I REM-fasen virker ikke systemene for lagring av nye minner, men hvis du våkner midt i drømmen, kan du klare å flytte fragmenter av den over i langtidsminnet. Hjernen er god til å sile ut uviktig informasjon og konsentrere seg om viktige ting, så kanskje de fleste drømmene ikke er viktige nok til å huskes.

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 91

n Ja, utrolig nok så kan de det. Uansett hvor godt forskerne skrubber og steriliserer satellittene sine, så finner de stadig vemmelige mikrober om bord på ISS – som har overlevd det lufttomme verdensrommet for å komme dit! Det er derimot ikke alle bakterier som klarer dette: Det er kun visse sporedannende bakterier, de som kan dekke cellene sine med et beskyttende proteinlag, som kan overleve under slike tøffe forhold.

Bakteriens robusthet er imponerende, men den utgjør et alvorlig problem for vår utforskning av andre verdener. Vi kan risikere å ta med oss våre egne sykdomsframkallende stoffer ved et uhell.

© Getty; Shutterstock

Kan bakterier overleve i verdensrommet?

Ny Vitenskap | 91

18.03.2019 15:53

HJER­NE­FYLL

Hvorfor er Sahara varmere enn ekvator? n Ekvator får mest sollys, så det er ikke rart at mange tror det er det varmeste stedet på Jorda. Men det er ikke bare sollyset som bestemmer temperaturen rundt omkring på Jorda. Vannet er Jordas naturlige kjølevæske, og havene, skyene og regnet rundt ekvator er med på å holde temperaturen nede. Når det er fuktighet i bakken, blir væsken omdannet til gass, og energi slipper ut i luften. Ørkener som Sahara har færre timer med dagslys, men bakken er så tørr at varmen ikke kommer seg noen vei.

Er rullende fortau på flyplasser raskere eller langsommere enn å gå? n De rullende fortauene hjelper slitne reisende å komme seg fra A til B på store flyplasser, men ikke særlig raskt. Forskning viser at vi naturlig setter ned farten, fordi øynene og beina får motstridende signaler – vi tror at vi flytter oss raskere enn beina kan frakte oss. På et rullende fortau på 100 meter sparer vi totalt 11 sekunder, men det er ofte hindringer i form av mennesker som setter ned farten, så hvis du er rask og sprek, kan det faktisk være raskere å gå for egen maskin.

92 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 92

Kan alle alternative typer rakettdrivstoff erstatte dagens drivgasser? n Forskerne utvikler mindre farlige drivstoffer som skal erstatte det giftige og kreftframkallende rakettdrivstoffet hydrazin, men det er komplisert å bytte det ut. Nye drivstofftyper må gjennom strenge tester, og ingeniørene må trolig også designe nye tanker og nye raketter som skal kunne bruke drivstoffet.

Hvorfor ser eller høres ord rare ut hvis vi skriver og sier dem igjen og igjen?

Hvilken datamaskin er den kraftigste supermaskinen i verden? n IBM Summit er for øyeblikket verdens raskeste datamaskin. Den strekker seg over en gulvflate tilsvarende to tennisbaner og har 37 000 prosessorer. Summit er i stand til å utføre 250 petaflops, dvs. 1 000 000 000 000 000 (en billiard) utregninger hvert sekund!

n Navnet på dette psykologiske fenomenet er semantisk metning, og det kommer fra en type trøtthet kalt reaktiv undertrykkelse. Når en hjernecelle fyres opp, kreves det mer energi for å fyre den opp for andre, tredje og fjerde gang. Jo flere ganger du sier et ord, jo mer energi kreves av hjernen for å forstå meningen av ordet. Til slutt vil hjernen kjempe mot forståelsen av ordet.

Denne effekten blir redusert med ord som har sterke bånd til følelser eller som har dramatisk betydning, for eksempel ordet «eksplosjon».

Hjernen kan koble slike ord til en forskjellig betydning hver gang det gjentas.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:53

HJER­NE­FYLL

n En regnbue er en optisk illusjon, ikke en fysisk gjenstand, så den har ikke et fysisk endepunkt. Hvor du ser regnbuen, er avhengig av hvor øynene dine er i forhold til Sola, så med én gang du begynner å bevege deg mot det som ser ut som enden på regnbuen, vil den bevege seg utenfor rekkevidde eller forsvinne helt. Det er omtrent som å prøve å bevege seg mot enden av sin egen skygge; den flytter seg når du flytter deg.

Vinkelen på sollyset når det treffer regndråpene, bestemmer om det dannes en regnbue.

© Getty

Hvorfor kan du ikke finne enden på regnbuen?

Har elbiler gir? n Bensinmotorer fungerer kun godt når de kjører på bestemte turtall, og de produserer svært lite kraft (dreiemoment) når de kjøres sakte. Det betyr at bensinbiler ikke ville fungere ordentlig uten gir som kan styre nytteeffekten i motoren. Elektriske biler har ikke slike problemer. De fungerer like effektivt både raskt og langsomt og gir høyt dreiemoment selv med noen få omdreininger i minuttet.

Elbiler trenger derfor bare ett gir.

Hvordan trekker katten inn klørne? n Katteklørne er festet rett på beinet som heter distal falang – det tilsvarer fingertuppene våre.

Beinet er koblet til andre bein i kattepoten med leddbånd og sener. Når katten er avslappet, er klørne trukket inn, og når den er anspent eller nervøs, skyves klørne ut.

© IBM, Oak Ridge National Laboratory; Getty; Wiki

Hvorfor blir man trøtt av å lese?

Hvorfor kjennes tennene rare når du spiser spinat?

n Spinat har høyt innhold av oksalsyre, en naturlig kjemikalie som reagerer på kalsiumet i spytt, og som produserer bitte små krystaller som dekker tennene og gir dem en krittaktig følelse.

n Mange av oss kryper opp i sofaen med en god bok mot slutten av dagen, når kroppen allerede er trøtt. Trøttheten kombineres med det faktum at vi vanligvis leser i en behagelig og avslappet stilling, og at lesing krever konsentrasjon og mye øyebevegelse. Det fører til at vi blir enda trøttere og har lett for å gli inn i søvnen.

Face­book: Facebook.com/Ny­Vi­ten­skap WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 93

E-post: post@nyvitenskap.no

Nett­si­de: www.nyvitenskap.no Ny Vitenskap | 93

18.03.2019 15:54

NY VI­TEN­SKAP

03 2019

AK­TI­VI­TE­TER INSPIRIA science center | Sarpsborg

Sykleglede – Kickoff aktivitetspark 4.– 5. mai Våren er her – og sykkelen hentes frem, hurra! Vi markerer åpning av aktivitetsparken og inviterer liten og stor til ferdighetsløyper, sykkelsjekk, trafikkopplæring og mye mye mer!

«Vi ønsker å spre sykkelgede til liten og stor» 94 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 94

Sykleglededag 8. juni Vi ønsker å spre sykleglede til liten og stor – det er mange gevinster ved å sykle, både for deg og for miljøet! Ta med din egen sykkel eller lån av oss (sparkesykkel, BMX, fatbike, enhjuling, løpesykkel, trehjulssykkel og tohjulinger i alle størrelser). Prøv ferdighetsløypen, sykkel-quiz og mye mer.

Inne på vitensenteret blir det selvfølgelig science show, AktivitetsLab, en reise i verdensrommet i planetariet og den populære astronautsimulatoren Gyro Xtreme. Elsykler er i vinden som aldri før! Vi har mange varianter du kan teste ut i den 500 meter lange elsykkelbanen.

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:54

AK­TI­VI­TE­TER 1

1b

2

3

4a 4b

5

6

7 8 10 9

Vi­ten­sen­ter­for­en­in­gen De re­gio­na­le vi­ten­sent­re­ne er: 1

Nord­norsk vi­ten­sen­ter

Hansinse Hansens veg 17, 9019 Tromsø Tlf: 77 62 09 45 1b Nord­norsk vi­ten­sen­ter avd. Finn­mark 2 Vi­ten­sen­te­ret i Trondheim

Kon­gens gate 1, 7400 Trondheim Tlf: 73 59 61 23 3

VilVite

Thormøhlens gate 51, 5006 Bergen Tlf: 55 59 45 00 4a

Jær­mu­se­et Vi­ten­fa­brik­ken

Stor­ga­ta 28, 4307 Sandnes Tlf: 47 77 60 20 4b

INSPIRIUS science klubb – ferieskole i sommer Har du barn på 2.–5. trinn som vil gjøre noe morsomt og lærerikt i sommerferien sin?

Eksperimenter, vennskap og sommermoro På INSPIRIUS får barna morsomme dager fylt med spennende aktiviteter både ute og inne, nysgjerrighet og utforskertrang!

Vi samarbeider med Borregaard og

NITO som ønsker å stimulere barn og unge til økt interesse og kunnskap om matematikk, naturfag og teknologi.

INSPIRIUS arrangeres på INSPIRIA i uke 26 og 27: Uke 26: Tirsdag 25. – torsdag 27. juni Uke 27: Tirsdag 2. – torsdag 4. juli

5

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 95

Vi­ten­sen­te­ret Sør­lan­det

Kyst­vei­en 2, 4841 Arendal Tlf: 37 00 67 67 6

DuVerden

Toll­bu­ga­ta 23, 3933 Pors­grunn Tlf: 95 42 89 59 7

Vi­ten­sen­te­ret Inn­lan­det

Bren­ne­ri­ga­ta 1, 2815 Gjø­vik Tlf: 95 90 11 11

8 Oslo Vi­ten­sen­ter, Norsk Tek­nisk Museum

Kjels­ås­vei­en 143, 0491 Oslo Tlf: 22 79 60 00 9

«Morsomme dage rf spennende aktivit ylt med eter både ut og inne»

Jær­mu­se­et Vitengarden

Kviavegen 99, 4367 Nær­bø Tlf: 47 77 60 20

IN­SPI­RIA scien­ce center

Bjørn­stad­vei­en 16, 1712 Grå­lum Tlf: 03245 / 69 13 93 00 10

Vitenparken Campus Ås

Fredrik A. Dahlsv. 8, 1430 Ås Tlf: 64 80 86 00

Mer info på www.vitensenter.no

Ny Vitenskap | 95

18.03.2019 15:54

NY VI­TEN­SKAP

03 2019

AK­TI­VI­TE­TER VilVite | Bergen

Ta roret fatt og styr mot fremtiden Bergen har lenge vært kjent som en sjøfartsby.

Nå kan du styre en høyteknologisk skute mot fremtiden. Stig inn i styrhuset og sikt mot en mulig fremtid. «Havbyen» er rett forut – og du er kapteinen på oppdrag for å løse fremtidsbyens samfunnsbehov!

Realfag rocker!

«Havbyen» er en skipssimulator og du er kapteinen.

Ta kommandoen, gå inn i styrhuset og sett deg ned i styrestolen. Lyset er dempet. Du hører lyden av sjø mot skutesidene og kommunikasjon over radiosamband.

Gjennom styrehusvinduene får du se en levende havindustriby – Havbyen. Den består av en ombygd oljeplattform og er et lite tettsted hvor folk er selvforsynt med blant annet energi og mat. Nå er du kaptein og skal frakte en person rundt til plattformen, merdene, rekreasjonsøy – eller annet sted. Klarer du oppdraget med å styre skuten trygt mellom båttrafikk og Havbyen?

I VilVites Hav-sone kan du utforske og eksperimentere med hav og vann. Her er det mye å gjøre og oppleve. Lær om fornybar energi med vindmøller til havs og vannkraft mellom fjorder og fjell. Utforsk 3D-globen «Den blå planeten» og bli kjent med havets dybder og kratre – eller utforsk installasjoner under havflaten. Dette er bare én del av alt du kan oppleve på vitensenteret VilVite.

te k a r f l a k s g o in e t «Nå er du kap rmen, o f t t la p il t t d n u r en person ller e – y ø s n jo s a e r k e r merdene, annet sted.»

Selda i mai Den folkekjære vitenskapsformidleren, standup-komikeren og fysikeren Selda Ekiz kommer til VilVite. Selda er kjent som programleder i flere programserier i NRK. Mange barn kjenner henne best fra serien «Barn ingen adgang». Det mange ikke vet, er at hun i studietiden jobbet som vitevert på VilVite. Nå er hun tilbake – og holder show for barn i alle aldre!

Selda-show: helgen 4.-5. mai.

96 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 96

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:54

AK­TI­VI­TE­TER

Vitenparken Campus Ås

Vitensøndag På søndager kan alle barn og voksne bli med VitenSkolen på mange kule aktiviteter! Det blir lek og eksperimenter med mat, bioteknologi, koding eller fysikk, og vi leker enten i vårt nye Makerspace i kjelleren, i kjøkkenet MatLab eller ute i parken.

ule k g a l g o «Bli med menter!» eksperi Se inn i det usynlige Besøk utstillingen «Se inn i det usynlige» og se med forskernes verktøy! Her kan du leke med interaktive installasjoner og se hvorfor forskernes hverdag er så spennende. En forsker er nysgjerrig og kreativ – det er sikkert du også!

WWW.NYVITENSKAP.NO

NV3-19 180319.indd 97

Ny Vitenskap | 97

18.03.2019 15:54

NY VI­TEN­SKAP

03 2019

AK­TI­VI­TE­TER Vitensenteret Innlandet | Gjøvik

Teknologi og programmering På vitensenteret er vi brennende opptatt av teknologi. Derfor vil vi fremover ha aktiviteter som kombinerer teknologi og programmering som tilbud til våre fritidsbesøkende. For eksempel kan dere bli med og bruke BBC micro:bit som kodenøkkel for å løse vår påskerebus.

Vi har micro:bit tilgjengelig for salg i vår butikk.

Følg med for aktiviteter og tilbud på www. vitensenteret.no

98 | Ny Vitenskap

NV3-19 180319.indd 98

WWW.NYVITENSKAP.NO

18.03.2019 15:54

Nes­te ut­ga­ve i salg fra 14. juni SJEKK UT: Nyheter og tester fra

Samsung satser på trådløs strøm i ny patent

ISSN 2464-1359

1924

Fakta om

TV uten strømledning

Kontrolleren til Googles nye spilltjeneste?

100 sider

03 DINOENES 19 SISTE DAGER HVORDAN KUNNE KJEMPEØGLENE BARE FORSVINNE?

Ekstra stort nummer

FØLELSER

TENK OM …

… ANT IBIOTIK AEN SLUTTE T Å VIRKE?

OM …

TENK ER … ALLE VULKAND FIKK UTBRUD SAMTIDIG TENK OM…

+

ER VI FREMDELES I UTVIKLING? 92003

VEPSENE DØDE?

7 023060 323011

Ny Vitenskap Nr. 03-2019 kr 79.90,-

bc

2301

003

HISTORIE/VITENSKAP

NYTT

… DU FALT INN I ET SVART HULL

TENK OM ALLE …

FÅ SVAR PÅ ALT FOR EN NYSGJERRIGPER

NYVITENSKAP OG LIVESCIENCE.COM SAMARBEID:

Hobbyprosjekt

Tolvåring bygger fusjonsreaktor

Gammel mumie

halshugget under irsk kirke

MEGAMASKINER

KJEMPEBIE

Enorme anleggsmaskiner, flytende drømmebyer og flyvende kolosser

OPPSTÅR FRA UTRYDDELSE

SkisseNyVit3.indd 1

18.03.2019 15:42

I sam­ar­beid med vitensentrene:

Ny Vi­ten­skap sam­ar­beider med de re­gio­na­le vi­ten­sent­re­ne om innhold i magasinet. Med vi­ten­sent­re­nes 200 med­ar­bei­de­re får vi høy fag­li­g kom­pe­tan­se og kan pre­sen­te­re spen­ nen­de ny­he­ter in­nen forsk­ning og ut­vik­ling i Norge.

Ma­ga­si­net er en vi­de­re­fø­ring av Hvor­dan det vir­ker.

Ut­gi­ver: Orage AS Org.nr. 998701023 Jarlsøveien 50, 3124 Tøns­berg Tlf. E-post:

47466000 post@orage.no

Tlf. kundeservice: 67217921 E-post: nyvitenskap@aboservice.no Re­dak­tør: Line Ther­kel­sen Fagansv.: Geir End­re­gard Design: Jeanette Hanvik, Bens Aarø Opp­lag: 25 000

Trumps:

SPACE FORCE

An­non­ser: E-post: Trykk:

Thomas Bjällhag thomas@orage.no Artko

Ny Vi­ten­skap er ut­gitt på li­sens fra Future Publishing Li­mi­ted. Alle ret­tig­he­ ter i det li­sen­sier­te ma­te­ria­let, her­un­der nav­net How it Works, til­hø­rer Future Publishing Li­mi­ted, og det kan ikke re­ pro­du­se­res, ver­ken helt el­ler del­vis, uten skrift­lig sam­tyk­ke fra Future Publishing Li­mi­ted. ©2018 Future Publishing Limited. www.futureplc.com

Den ultimate

ROMDRAKTEN

Bildene på forsiden av magasinet krediteres: © Thinkstock, Getty Images.

Forhistoriens

TITANER Face­book: Facebook.com/Ny­Vi­ten­skap

NV3-19 180319.indd 99

E-post: post@nyvitenskap.no

Nettside: www.nyvitenskap.no

18.03.2019 15:54

Hva bringer framtiden?

Hvordan stopper vi klimaendringene? Vil roboter ta over for oss? Kan vi leve på Mars? Hvorfor utryddes froskene? Kan vi få superkrefter?

SPAR

320,ALPRIS NORM

419,-

Abonner på Ny Vitenskap og få med deg spennende nyheter innen forskning og utvikling

3 utgaver for kun 99,(Normalpris 419,-) NEun PusEog Nept JEMUran ETT PÅ T ISK

ke til l tilba e vi kern Fors

Dng RO usta

TFord M HO nye et på ECH nser HI-TUnder pa

ISS

N 246

4-1359

03 18

haug Bor illiard ete mant en m ny hv Nor– metteer med nesk men

18 0S ID ER

KROPPEN

1829

NYVITENSKAP

e

les E e å R HEL My ENDE FO N EN SP

N ILIE er FAM100 sid

7 ÅR DET E EN TAR RDØY IS? Å FOTYGG

KROPPEN NYVITENSKAP

AUVAT

ING KN RS FO LIG R ÅR RIE R, D EO TE ST HE JON Y E N AS SK PIR AL NS R F KO SLØ & AV

N VI KU

10% AV

AV

?

EN RN HJE

ER UM RD BLI ILL? SP EO VID AV

ELIG LD VO

EN DINGS? ELANTRIK MÅN LM VAR RE FI BA HORN ENE? KING EN kap E VI HJELM Vitens 8 Ny 201 HADD PÅ 03- Nr. 3

7 023

bc

90, AP kr 79.

SK

00

81

FER GLY EO I| G 2301 YM LK ISBN: 978-82-8343-321-0 SS A

060

323

EN

003

HIST

HVA SKJER NÅR VI BLIR

TE GAMLE? ORS TF DIETVEÅR L R

ne er reg mm e bemi ko na atiker tsu tem ma r neste nå

IE/VIT

1

7 023060 021818

orage.no

74007

BEDRE HELSE

HVA BØR JEG SPISE?

Gratis bok ste e før viktig t liv de i dit på dene ne Vi ser 12 må

orage.no

d

.ind

rNo

ove

18C

IKKE IG Å US? FARL OD DET FLYM ER UKE BR

Nå r og I| P hvo RER K LU NS OJA kan

SMITTE-

EPIDEMIER

TANKER?

KE TSE I TÅ KE ORSUUNAM RIS ÅF T ETA EN LAN

| TR

LES OM

ANATOMI KROPPEN I ARBEID

KAN VI LESE

OR

011

PLU NV3

• Ny vitenskap om KROPPEN •

ER UK BR

Best-r lgplaeg se Nytt op

FÅ DU E KAN ISM ?

ER KSIN

Vil du vite mer om immunforsvaret? Om lykke kan kjøpes? Vi presenterer 180 fargerike sider som vil forklare deg det meste du lurte på om den fantastiske menneskekroppen vår.

18

4.20

23.0

6

09:0

VI SER NÆRMERE PÅ

GENER

HVA ER LYKKE? 1735 Kr. 179,00 bc 2181 007 FAKTA

MUSKELKRAFT

YOGA VI GUIDER DEG

Supertilbud for nye abonnenter! Bestill 3 utgaver av Ny Vitenskap for kun kr 99,og få boka NY VITENSKAP KROPPEN helt uten ekstra kostnad (verdi 179,-).

Bestill på nyvitenskap.no.

Kan også bestilles på tlf.: 67 21 79 21 Tilbudet gjelder for nye abonnenter. Abonnementet er løpende og fortsetter automatisk til oppsigelse. Det er ingen bindingstid på abonnementet.

Prisen er inkludert porto, både på ekstra bok og månedlige magasiner.

NV3-19 180319.indd 100

18.03.2019 15:55