Ny Vitenskap: Kroppen vol. 5

KROPPEN NY VITENSKAP OM

NY MEDISIN - ANATOMI

Kom i gang med

LAVKARBO • Dette kan du spise • Kroppens reaksjoner • Hva er ketose?

Alt om følelser Slik bygger vi nærhet og tillit

FAKTA

1909 Kr. 179,00 bc 2277 002

• Ny vitenskap om KROPPEN •

STOR GUIDE:

Untitled-4 1

- MAT OG HELSE

- KROPPEN I ARBEID

Den genetiske

REVOLUSJON

SYNESTESI

Kan du høre fargene?

Slik behandler vi

Hva vet vi om

DÉJÀ VU?

MYTER OM MAT • HVORDAN OPPFATTER VI TID? • STEROIDE HORMONER CROHNS SYKDOM • SLIK OVERLEVER VIRUS • MISOFONI • DITT GENETISKE OPPHAV 01.03.2019 10:36

Ny vitenskap om KROPPEN 2019 © Orage AS ISBN: 978-82-8343-503-0

Redaksjon Redaktør: Line Therkelsen Design: Jeanette Hanvik Coverdesign: Bens Aarø og Øyvind Therkelsen Oversatt av: Geir Tandberg Steigan og Marit Folkestadås Tveit Korrektur: Henning Kolstad

Salgs- og markedsansvarlig Øystein Berg +47 909 61 959 berg@orage.no

2019 © Orage AS innehar alle rettigheter til innholdet i boka. Det er ikke tillatt med reproduksjon, kopiering i noen forstand. Det er ikke tillatt å legge ut hele eller deler av boken på internett eller annen elektronisk reproduksjon.

Tillatelser kan kun gis ved henvendelse til redaksjonen i Orage AS.

Utgitt av Orage AS Jarlsøveien 50 3124 Tønsberg +47 47 46 60 00 post@orage.no www.orage.no

Trykk Trykket i Latvia, Artko AS Alle produkter fra Orage AS er trykt ved svanemerkede trykkerier.

Utgitt på lisens av Future Plc. This book is published under licence from Future Publishing Limited. All rights in the licensed material, including the name The Ultimate Guide to Minecraft, belong to Future Publishing Limited and it may not be reproduced, whether in whole or in part, without the prior written consent of Future Publishing Limited. ©2017 Future Publishing Limited. www.futureplc.com

Untitled-4 2

01.03.2019 10:36

KROPPEN NY VITENSKAP OM

Vi mennesker er det mest unike og komplekse som er skapt på jorda, og å lære hvordan kroppen virker er både spennende og viktig. Hvordan virker cellene, hva er det i DNA? Hvordan er samspillet mellom de ulike delene i kroppen?

Hvordan holder vi kroppen frisk?

Medisinsk utvikling går fort framover, og her er det viktig å være bevisst på hva som er etisk riktig. At vi kan, betyr ikke nødvendigvis at vi bør.

I denne boka blir du kjent med kroppen fra fire ulike innfallsvinkler: ny medisin, kroppens anatomi, mat og helse og kroppen i arbeid.

Hvordan har vi funnet ut så mye om kroppens DNA? Det er nærmest som en revolusjon å regne. I dag besitter vi en kunnskap som gir oss muligheter vi kanskje ikke er modne for å beherske. Vi studerer kroppens komplekse maskineri og systemer som sørger for at den virker. Vi ser spesielt på hvordan hjernen styrer kroppens følelser og hvorfor det er nødvendig for kroppen å ha et alarmsystem som gir oss smerte. Det aller viktigste i livet er god helse, og i denne utgaven av Kroppen lærer du alt du trenger å vite om lavkarbo. Hvordan planlegger du en diett, hvordan reagerer kroppen når du ikke gir den nok karbohydrater og hvilke virkninger og bivirkninger kan du forvente deg.

Boka er lett å lese, har unike illustrasjoner og detaljerte beskrivelser. Her finner du fascinerende fakta som gjør at du ser på deg selv med nye, interesserte øyne.

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 3

04.12.2018 14:28

INNHOLD 90

Den store lavkarboguiden

NY MEDISIN

67 Når vi mister stemmen

114 Slik kommer vi i gang

6 Den genetiske revolusjonen

68 Hva er synestesi?

118 Hva er ketose?

14 Slik blir blodet renset

70 Dette lukter kjent

120 Slik oppnår du ketose

16 Organdonasjon

72 Crohns sykdom

124 Makrofordeling

18 Kliniske tester

73 Pusteavtrykk

126 La det bli en livsstil

20 Litt av hvert om ny medisin

74 Hvor mye av hjernen bruker vi?

128 10 lavkarbotips

76 Hvordan opplever vi tid?

134 Myter om mat

78 Steroidhormoner

136 Litt av hvert om mat og helse

ANATOMI 28 Er vi fremdeles i utvikling?

36 Hvor store er cellene?

38 Hvor gammel er kroppen din?

40 Hva er mikro-RNA?

80 Litt av hvert om kroppen

MAT OG HELSE

88 Den store lavkarboguiden?

90 Hva kan jeg spise?

NYSGJERRIG? 144 Virus 150 Frekkhetens nådegave

94 10 viktige lavkarbomatvarer

152 Hvordan fungerer selvbruningskrem?

100 Å spise ute og når du er på farten

153 Hva er luktesalt?

104 Ulike lavkarbodietter

154 Hvem tror du at du er?

50 Fakta om følelser

106 Hvorfor kutte karbohydrater?

156 Hva gjør håret krøllete?

58 Smerteforskning

108 Slik reagerer kroppen?

156 Hva er dotter i ørene?

64 Gate Control-teorien

110 Bivirkninger og farer

157 Har du opplevd dette før?

66 Utviklingen av tegnspråk

112 Fysisk aktivitet

158 Litt av hvert om kroppen

42 Litt av hvert om anatomi

KROPPEN I ARBEID

4

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 4

04.12.2018 14:29

58

Smerteforskning 6

16

Organdonasjon

144

Den gentiske revolusjonen

Virus – verken levende eller døde

150

50

Hva vet vi om følelser?

28

Er vi fortsatt i utvikling?

76

Hva skjer rundt oss når vi er frekke?

Hvordan opplever vi tid?

5

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 5

04.12.2018 14:29

NY MEDISIN Den genetiske revolusjonen

DEN GENETISKE REVOLUSJONEN Fra oppdagelsen av DNA til introduksjonen av genredigering er det mindre enn 200 år.

Tekst:Laura Mears

6

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 6

04.12.2018 14:29

H

Watson og Crick flankerer sin berømte modell av DNAets dobbelheliks.

N

H

N

O

H

CH3

N

Sukker N

N O

Adenin (A)

Sukker Tymin (T) H

O

N

N

N

H

H

N

N

Sukker N

N Sukker N

Guanin (G)

H

H

O Cytosin (C)

Adenin pares alltid med tymin, og cytosin pares alltid med guanin.

til T-ene på den andre, mens C og G også kobler seg sammen. Én streng lagrer kode fra topp til bunn, og den andre lagrer den inverterte koden fra bunn til topp. Hver streng har en topp og en bunn, kjent for forskere som endene 5‘ og 3‘ («five prime» og »three prime»). Disse er omtrent som å sette en stor forbokstav først i en setning og et punktum til slutt, noe som forteller cellen i hvilken retning den skal lese koden.

DNA-strukturen er blitt ikonisk, men den særegne vridningen er en utbredt eiendom­ melig­het hos biologiske molekyler. Kollagen­ strengene i huden er vridde som tau, og det samme gjelder keratinet i håret. DNAets byggeblokker er asymmetriske, og de forskyves når de stables kant til kant. Da Watson og Crick først hadde avslørt strukturen, var neste trinn å knekke koden. Den vitenskapelige kryptografen Marshall Nirenberg tok ansvaret.

Proteiner utgjør størsteparten av kroppens molekylære maskineri, og cellene bygger dem opp fra blokker som kalles aminosyrer. Det er 20 ulike blokker å velge mellom, så Nirenberg la typene i hvert sitt rør. For å forstå betydningen av hver enkelt DNA-sekvens lagde han syntetiske koderekker. Deretter fulgte han med på hvilke aminosyrer som ble koblet sammen av de ulike sekvensene. Hans arbeid viste at DNA lagrer informasjon som trebokstaveres «ord».

Det er et ord for «start», som signaliserer begynnelsen på et gen, det er tre ord for «stopp», noe som signaliserer slutten, og det er 60 andre tre­bokstavers «kodebiter» som korresponderer med aminosyrer.

© SPL; Getty

P

å 1700-tallet oppdaget den sveitsiske biologen Friedrich Miescher noe rart. Da han åpnet kjernene i hvite blodceller, fant han en substans som inneholdt større mengder fosfor enn han noen gang hadde sett. Han kalte det nuklein. Vi kjenner det som DNA. DNA står for deoksyribonukleinsyre. Takket være arbeidet til den russiskfødte amerikanske forskeren Phoebus Levene vet vi at det er tredelt. Fosforet Miescher fant, knytter seg til en fem­kantet sukkerart som heter deoksyribose.

I sin tur er dette koblet til en nitrogenholdig struktur, som vi kaller en nitrogenbase. Fire ulike baser utgjør de kjemiske bokstavene i den genetiske koden, og sukker- og forsforstoffene binder seg til dem i lange strenger.

De fire DNA-bokstavene er adenin, cytosin, guanin og tymin. De er best kjent gjennom bokstavforkortelsene A, C, G, og T. I et stykke DNA pares mengden av A med mengden av T, og mengden C pares med G, men det var ikke før James Watson og Francis Crick undersøkte saken, at vi fant ut hvorfor. Disse nobelprisvinnende parhestene avdekket molekylets struktur.

Rosalind Franklin og Maurice Wilkins hadde fotografert DNA ved hjelp av røntgenstråler.

Med disse bildene, sammen med utskårne pappbiter med hver av DNA-basene, lekte Watson og Crick med ulike konfigurasjoner. I 1953 kunne de avsløre at DNA er en dobbelheliks. To strenger med kode danner et par som snor seg rundt som en vridd stige. Basene på den ene strengen griper fatt i basene på den andre via mellomledd som kalles hydrogenbindinger, slik at de danner stigetrinnene.

Sukkeret og fosfatene danner stigens sider, eller «ryggraden». Tomrom mellom trinnene gjør at andre molekyler kan lese av eller kopiere koden. DNA vrir seg mot høyre, og strengene lagrer motsatte sekvenser i omvendt retning av hverandre. A-ene langs den ene siden fester seg

N

N

7

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 7

04.12.2018 14:29

NY MEDISIN Den genetiske revolusjonen

Med kodenøkkelen for hånden var neste trinn å dekode genomet. For å gjøre dette, oppfant Frederick Sanger DNA-sekvensering i 1977.

Hans banebrytende teknikk innebar å bryte opp koden i overlappende stykker i nærheten av «kjededannende» nukleotider. Disse stanser kopieringsprosessen tidlig og indikerer hvilken base som er lagt til på slutten av sekvensen.

Bit for bit avdekker prosessen hver bokstav i koden. Da han først hadde koden for hvert stykke, kunne Sanger sette dem sammen igjen som et puslespill.

Bevæpnet med dette nye verktøyet kunne forskere lese det første fullstendige genomet i 1995. Det tilhørte bakterien Haemophilus influenzae. For første gang hadde forskerne en fullstendig instruksjonsbok for å skape en levende organisme. År 2000 kompletterte forskerne bananfluens genetiske kode. I 2002 fullførte de musens. Og året etter fant de sekvenseringens hellige gral, nemlig det komplette menneskelige genomet.

Med tilgang til disse kodemanualene kunne forskerne begynne å forstå hvordan ting virker og hvorfor ting går galt. Tidlig på 2000-tallet hadde de skaffet seg en samling av kraftige molekylære verktøy som kunne hjelpe dem i undersøkelsene. Likevel skulle det bli en to tiår eldre oppfinnelse som dannet et avgjørende vendepunkt i jakten på å dekode menneskets DNA. I 1983 oppfant den amerikanske bio­ kjemikeren Kary Mullis teknikken polymerase­ kjedereaksjon (PCR), en bragd som ga ham Nobelprisen i kjemi i 1993. PCR er en kopi­ maskin for DNA som kan lage millioner av identiske sekvenser av én streng DNA. Først økes temperaturen, og dobbelheliksen splittes i to. Deretter kjøres enzymet polymerase langs strengen og kopierer DNAet. Til slutt senkes temperaturen, og strengene danner matchende par, slik at det igjen dannes dobbelhelikser. Forskere kan velge hvor de vil starte og stoppe kopieringsprosessen ved å velge korte utsnitt av DNA, såkalte «primere». Med dette

Berkeley-forskeren Jennifer Doudna oppfant genmodifiseringsteknikken CRISPR.

verktøyet for hånden ble det enda enklere å studere de enkelte genene.

Forskerne har også tilgang til en slags molekyl­ær saks som kalles restriksjonsenzymer. Disse kutter opp DNAet på spesifikke steder, og etterlater gjerne en overskytende bit. De «klebrige endene» gjør at man kan lime sammen ulike biter av DNA, noe som åpner døren for genmanipulering, eller gensløyd.

Med PCR kan forskere lage kopier av et gen de er interessert i. Deretter skjærer de ut en sirkel med bakterielt DNA, et plasmid. De syr genet på plass og setter plasmidet tilbake i bakterien, slik at mikrobene kan lese koden.

Lesing av menneskets genom The Human Genome Project er et av de største vitenskapelige prosjekter som er gjennomført. En internasjonal forskergruppe samarbeidet for å lese alle de 3,2 milliarder baseparene i menneskets DNA. De kartla hvert enkelt gen ved hjelp av en teknikk som kalles BAC-sekvensering.

Først brøt de ned hvert kromosom i biter på rundt 200 000 basepar i lengden.

Deretter satte de dem ned i 20 000 «løkker» med DNA. Bakteriene kopierte disse løkkene, og bygde opp et enormt DNA-bibliotek.

Forskerne delte deretter det klonede DNAet opp i 2000 baseparfragmenter. En

sekvenserer leste av fragmentene og satte koden sammen igjen gjennom å se etter overlappende områder.

Før prosjektet startet opp, tenkte man at et så komplisert genom som vårt burde inneholde mer enn 100 000 gener. Men da resultatene kom, ble det klart at det var færre enn 25 000. Med denne kunnskapen i bakhånd, fortsetter forskerne å utforske den genetiske koden vår for å finne ut hvor vi kom fra, hvordan vi virker, og hva som kan gå galt med kroppen vår.

«Med tilgang til disse kodemanualene kunne forskerne begynne å forstå hvordan ting virker»

Det menneskelige genomprosjektet var en banebrytende bragd innenfor vitenskapelig samarbeid.

8

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 8

04.12.2018 14:29

Visste du at?

Forskere testet CRISPR på mennesker for første gang i 2016, der de endret immuncellene hos en kreftpasient.

1869 Nukleinet oppdages

DNAets ukjente helter

Friedrich Miescher fant et molekyl inni cellekjernen som inneholdt uvanlige mengder fosfor. Han kalte stoffet «nuklein».

James Watson og Francis Crick er verdensberømte for å ha funnet DNA-strukturen, men mange andre forskere har kommet med avgjørende bidrag på dette feltet.

1910 Nuklinsyrer Albrecht Kossel konsentrerte sin forskning rundt studien av nuklinets sammensetning.

Han oppdaget de fem nuklin­syrene og mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1910.

1947 To strenger James Michael Creeth oppdaget hvordan DNA-strengene fester seg til hverandre. Han forutså at fosfatene og sukkeret dannet ryggraden, og at basene festet seg mellom dem.

1950 Basepar Erwin Chargaff målte mengden av hver nunkleinsyre i DNA. Han fant ut at det alltid var lik mengde A og T, og C og G, og at de opptrer i par.

1951 Røntgenpioner William Astbury var fysiker, og den første som brukte røntgen til å avdekke DNA-strukturen.

1952 Photo 51 Rosalind Franklin ved King’s College London lagde røntgenfotografiet som Watson og Crick brukte til å finne DNA-strukturen.

1953 Fra King’s College til Cambridge Maurice Wilkins samarbeidet med Rosalind Franklin om røntgenbildene. Han ga det upubliserte «Photo 51» til Francis Watson i Cambridge.

1977 DNA-sekvensering To ganger vinner av Nobelprisen Frederick Sanger er DNAsekvenseringens far. Han oppfant dideoxymetoden, der sekvensen utarbeides én bokstav om gangen.

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 9

9

04.12.2018 14:29

NY MEDISIN Den genetiske revolusjonen

CRISPR vil kanskje kunne hjelpe immun­forsvaret i kampen mot kreft.

Bakteriene bruker dette genet som om det var deres eget, og dekoder trebokstavsordene og lenker amino­syrer ende mot ende for å danne proteiner. Legemiddelbransjen bruker denne metoden til å lage insulin til behandling mot diabetes, og den har en stor utbredelse i laboratorier til produksjon av proteiner i forskningsøyemed. Men bakterier er ikke de eneste organismene som kan godta fremmed DNA. Biologer kan også plassere gener i dyreeller menneskeceller i en prosess som kalles transformasjon.

Menneskeceller nyttegjør seg ikke av plasmider slik som bakteriene gjør, men det er en liten mulighet for at den genetiske koden som føres inn i cellen vil smelte sammen med genomet. I genmanipuleringens tidlige periode økte forskerne sjansene ved å lage brudd i den genetiske koden. Da cellen reparerte strengen, ble det nye DNAet en mal. Det fungerte, men det var vanskelig å dirigere den genetiske koden til riktig posisjon.

Men så, i 1990-årene, oppdaget forskerne «programmerbare nukleaser». Disse molekylene er todelte. Én del fester seg til bestemte sekvenser av DNA, den andre

«Tidlig på 2000-tallet gjennomgikk 13 barn genterapi for å reparere et misdannet gen som hindret immunforsvaret deres i å fungere» skjærer seg gjennom strengene. Forskere kan designe biter av DNA for å matche bestemte deler av genomet, slik at de kan sette DNA-saksen nøyaktig der de vil. De første programmerbare nukleasene var «sinkfingernukleaser». Sinkfingre er er vridde proteiner som kan gjenkjenne tre basepar av DNA, og med DNA-sakser kan basesekvensene forkortes, men de er ikke alltid helt presise.

Av og til bommer de, og ved en feiltakelse kan de bruke saksen på flere enn én seksjon av DNAet. Neste trinn var såkalte «transcription acti-

vator-like effector nucleases» (TALENs). Disse inneholder TAL-effektorer, proteiner laget av bakterier som gjenkjenner DNA. De gjenkjenner én base om gangen, noe som gjør dem mer presise enn sinkfingre. Den nyeste og mest spennende programmerbare nukleasen er CRISPR, en teknologisk metode som lover oss en presisjon vi aldri har sett maken til.

Med disse redskapene til rådighet utføres genredigering nå overalt innenfor biomedisinsk forskning. Forskere bruker det til å slå av og på gener for å undersøke virkningen deres.

De redigerer genomet i celler og dyr, og de manipulerer genetisk informasjon for å søke etter forandringer som kan forårsake sykdom.

De plasserer menneskegener i dyr for å se hva som skjer, de kaprer bakterier for å skape enorme mengder proteiner, og de overfører gener fra ett dyr til et annet. Gener fra fluorescerende manetproteiner brukes for eksempel til å få andre dyr til å lyse. Genredigering har også funnet veien inn i vår hverdag. Den har gitt oss insulin til behandling av diabetes, A-vitaminrik gyllen ris og soyabønner som er resistente mot plantevernmidler. Nå dukker den også opp innenfor medisinen.

10

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 10

04.12.2018 14:29

Visste du at?

Bakterier har omkring 4000 gener, gjær har 6000, bananfluer har 13 000 og nematodeormer har 18 000.

Guide-RNA

En revolusjon innen genredigering

Forskerne utvikler en kort streng med genetisk kode som matcher målgenet.

Presisjonsgenredigering med CRISPR-Cas9 kan endre måten vi samhandler med genomet på.

«Når cellen forsøker å reparere der det er klippet, gjør den ofte feil»

Denne genredigerings­ teknikken gjør presise kutt i DNA-heliksen.

Gjenkjennelse Cas9 En molekylærsaks som er festet til guide-RNAet.

Guide-RNAet kleber seg til gensekvensens matchende del, og veileder Cas9 til rett plass.

Kutt Cas9 klipper gjennom begge strengene i DNA-heliksen, slik at det oppstår et «dobbeltstrengs­brudd».

Forstumming Cellen forsøker å reparere bruddet, men forkludrer sekvensen og slår av genet.

Redigering En kort DNA-«mal» viser cellen hvordan den kan reparere bruddet, slik at sekvensen endres og genet forandres.

Bruksområder CRISPR kan endre genene hos et bredt spekter av organismer, fra matavlinger til forsøksdyr og embryoer.

© Getty; University of Nottingham; Wiki/ Wellcome Images/ Kamil Kroplewski; SPL

CRISPR står for «Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeat». Forkortelsen beskriver seksjoner av DNA som leses likt forlengs og baklengs (palindromer). De opptrer gruppevis hos noen bakterier og arkebakterier, der de danner deler av sitt forsvar mot virus.

Når bakterien invaderes av et virus, skjærer den et stykke av dets virusets genkode og plasserer det mellom to CRISPR-sekvenser.

Deretter lager den kopier av CRISPR-DNAet med den nye virus­biten inneklemt. Kopiene lages av RNA, som er likt DNA, men finnes som enkeltstrenger og ikke i helikspar. Det betyr at de uparede basene fritt kan feste seg til enhver matchende kode de kan finne i cellen.

Hvis det samme viruset an­griper igjen, kleber RNAet seg til dets genetiske kode, og det er her den andre delen av systemet slår inn.

CRISPR samarbeider med CRISPR-assosierte molekyler (Cas).

De er genklippende molekylærsakser, og RNAet frakter Cas til den matchende genkoden i viruset, slik at Cas kan klippe den opp. Forskere kan kapre systemet for genmodifisering ved å erstatte RNAet med sin egen sekvens. Ved å designe sekvensen til å matche en del av genet, kan de veilede molekylær­saksen til å gjøre spesifikke klipp i genomet.

Når cellen forsøker å reparere der det er klippet, gjør den ofte feil.

Dette forstyrrer genet og slår det av – en prosess vi kaller RNAforstumming. Hvis forskerne forsyner cellen med en DNA-mal, kan den bruke den som rettesnor for å reparere bruddet, noe som forandrer genet.

Slik virker CRISPR

11

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 11

04.12.2018 14:29

NY MEDISIN Den genetiske revolusjonen

Reparasjonsgåten løses I 2015 mottok Tomas Lindahl, Paul Modrich og Aziz Sancar Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid med DNA-reparasjon.

Gjennom et livsløp er DNAet under konstant angrep fra om­givelsene. UV-lys kleber DNA-baser sammen, og sigarettrøyk kan forårsake mutasjoner. Hver gang en celle deler seg, gjør den små kopieringsfeil. De tre forskernes forskjellige arbeider har alle dykket ned i det mikroskopiske maskineriet som finner disse skadene og utbedrer dem.

Lindahl oppdaget «base excision repair», en prosess der små feil i genomet klippes bort og erstattes. Sancar fant et liknende system, «nucleotide excision repair», som fjerner og utbedrer feil som får DNAet til å bule. Modrich identifiserte DNAets «mismatch repair», som reparerer områder der basene på motstående strenger

ikke er koblet sammen. Å forstå hvordan disse redskapene virker, er det avgjørende første skrittet mot å kunne dra nytte av dem i framtiden.

DNA-skader Over tid hoper det seg opp feil i DNAet. Noen oppstår når cellene gjør kopieringsfeil, andre er resultater av miljøangrep fra kreftframkallende stoffer som UV-lys, radioaktivitet eller sigarettrøyk.

De fluorescerende båndene i denne geleen er DNA-fragmenter.

Genkoden ekspanderes PARES MED

T

C

PARES MED

G

«Base excision repair» Over tid kan kjemiske forandringer endre basestrukturene. Lindahl oppdaget «base excision repair», som fjerner de skadede områdene og erstatter dem.

C

G

G

A

A

C

G

U

C

T

T

G

G

G

A

A

C

G

G

A

A

C

T

T

G

C

C

T

T

FEIL

KORREKSJON

1

2

3

C mister en aminogruppe og danner U. U kan ikke pares med G.

Enzymer fjerner U og dens seksjon av DNA-strengen.

Den riktige basen settes inn og strengen lukkes.

«Nucleotide excision repair» Miljøfaktorer som UV-lys kan klebe nabobaser sammen, slik at det dannes buler. Sancar oppdaget «nucleotide excision repair», der disse feilene oppdages og utbedres.

C

G

G

A

A

G

C

C

T

T

C

G

G

A

A

G

C

C

T

T

I 2017 utvidet et forskerteam fra California DNA-alfabetet. I 2014 hadde de lyktes i å få e-colibakterier til å plassere ulike kjemiske baser i DNAet sitt. Men på den tiden var de ekstra bokstavene stumme – de holdt seg i den genetiske koden, men de skapte ingen fornuftige sammenhenger.

Nå har de oppgradert cellene slik at de kan bruke koden til å lage «designerproteiner». I naturen har cellene en verktøykasse med 20 proteiner, men langt flere kan skapes kunstig. Med ekstra bokstaver åpner man muligheten for å skrive nye genetiske ord i koden til disse aminosyrene. I den seneste studien har bakterier fått unaturlige baser inn i sitt DNA. Deretter brukte de den nye koden til å benytte uvanlige aminosyrer i proteinene de bygde.

FØR

A

KORREKSJON

FEIL

1

2

3

UV-stråling kan få to T-er til å binde seg til hverandre.

Et enzym kutter av en streng med 12 nukleotider, slik at skaden forsvinner.

Det resulterende tomrommet i DNAet fylles opp og lukkes.

«Mismatch repair» Celler gjør feil når de kopierer genetisk kode. Modrich fant systemet som korrigerer disse feilene ved å klippe dem bort og erstatte dem med korrekte baser.

C

G

G

A

A

C

G

C

T

T

T

G

G

G

A

A

C

G

G

A

A

T

G

C

C

T

T

KORREKSJON

FEIL

1

2

3

Noen ganger passer ikke nukleotidene i det kopierte DNAet sammen.

Enzymer fjerner en seksjon som inneholder det feilaktige nukleotidet.

Det resulterende tomrommet i DNAet fylles og lukkes.

ET TER

BASER

DNA

RNA

Proteiner

4 nykleotider, 2 basepar

4 nukleotider

Byggemateriale

A

T

T

A

U

G

C

G

C

G

C

20

A

AMINOSYRER

Ekspandert DNA

Ekspandert RNA

Proteiner

6 nukleotider, 3 basepar

6 nukleotider

Byggemateriale

A

T

C

G

Y

X

T

A

A C Y U X

X

Y

G

C

G

172 AMINOSYRER

Forskere forsøker å lage designerproteiner ved hjelp av nye genetiske baser og syntetiske aminosyrer.

12

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 12

04.12.2018 14:29

Visste du at?

Sauen Dolly var det første pattedyret som ble klonet fra en voksen celle. Hun ble født i 1996 og døde i 2003.

«I framtiden kan genredigering gi oss nytt drivstoff, nye kjemi­kalier og nye medikamenter»

Denne enheten er en prototype på en av de første DNA-kopimaskinene (PCR) fra 1980-tallet.

Tidlig på 2000-tallet gjennomgikk 13 barn genterapi for å reparere et misdannet gen som hindret immunforsvaret deres i å fungere. Teknikken helbredet ni av barna, men den var ikke perfekt.

To av barna fikk leukemi. Det reparerte genet hadde lagt seg på feil plass i genomet og forstyrret dermed et kreftforebyggende gen.

For at genredigering skal bli et kraftig klinisk verktøy, trenger vi bedre kontroll. CRISPR lover bedre presisjon, men forskningen pågår fremdeles. Ved å kunne lese genomet vil man kunne påvise feilene som gir mennesker sykdommer. Å kunne redigere disse vil hjelpe oss å utbedre dem.

I framtiden kan genredigering gi oss nytt drivstoff, nye kjemi­kalier og nye medikamenter.

Vi vil kunne øke størrelsen på planter og dyr, og bedre deres motstandsdyktighet mot sykdom.

Man kan hjelpe truede arter å takle de endrede klimatiske forutsetningene, eller gjenopplive utdødde dyrearter. Kanksje vi også vil forandre på hva det vil si å være menneskelig?

Skal vi benytte genmaipulerings­ teknikker til å skape permanente endringer i menneskets arvestoffer?

Gensløyd gir fantastiske muligheter, men mange er urolige for konsekvensene. For øyeblikket foregår det meste av gen­ manipuleringen i forskningslaboratorier, men i framtiden kan det oppstå flere bruks­områder ute i den virkelige verden. Et mål er å bruke teknologier som CRISPR til å reparere misdannede gener i cellene hos syke barn og voksne. Dette kan behandle sykdommene deres, men de genetiske forandringene vil ikke føres videre til avkommet.

En annen mulighet er å gjøre forandringer i sæd- og eggceller. Disse genreparasjonene vil nedarves til alle etterfølgende generasjoner.

Men det er risikabelt å gjøre permanente endringer i den menneskelige genbanken.

Noen er urolige for at vi ikke ennå forstår det menneskelige genomet, eller verktøyene, godt nok til å sørge for at endringene er forsvarlige. Andre er redde for at dette lett fører til designerbabyer. For øyeblikket forbyr mange land denne typen genmanipulering.

© Getty

Er det greit å leke med genene våre?

13

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 13

04.12.2018 14:29

NY MEDISIN Slik blir blodet renset

Maskinen renser blodet mens det strømmer ut av armen og tilbake.

Slik blir blodet renset

Dialysemaskiner fungerer som kunstige nyrer og holder blodet rent når nyrene svikter.

N

yrene har mange oppgaver, men en av de viktigste er å holde blodet rent.

Inne i disse bønneformede organene er det hundrevis av mikroskopiske filtersystemer. Blodet passerer gjennom nyrearteriene med høyt trykk og strømmer inn i bunter med lekke blodårer. Væske og avfall presses ut av blodstrømmen og inn i bittesmå rør som kalles nefroner. Når væsken passerer gjennom disse rørene, trekker kroppen til seg de nyttige molekylene. Resten blir til urin som fjernes via blæren.

Dette systemet er svært følsomt og kan lett skades. Høyt blodtrykk, diabetes og gjentatte infeksjoner kan hindre at filterne virker som

de skal. Da må dialysen overta jobben slik at nyrene kan leges eller for å rense blodet til man får tak i et transplantasjonsorgan.

Først må legene koble en blodåre i armen til en slange, slik at blodet raskt kan strømme inn

«Disse maskinene er i realiteten kunstige nyrer, og de renser blodet nesten på samme måte som dine egne nyrer»

og ut av en dialysemaskin. Disse maskinene er i realiteten kunstige nyrer, og de renser blodet nesten på samme måte som dine egne nyrer.

Blodet strømmer inn i maskinen og passerer gjennom en delvis gjennomtrengelig hinne (semipermeabel membran). Dialysevæsken passerer i motsatt retning fra den andre siden.

Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyere i blodet enn i væsken, så molekylene går gjennom membranen. Hullene i membranen er derimot for små for blodlegemene, så de blir igjen i blodstrømmen og går tilbake i kroppen.

Hele prosessen tar rundt fire timer, og pasientene må gjenta denne behandlingen tre ganger i uka.

14

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 14

04.12.2018 14:29

Visste du at?

Den første dialysemaskinen ble oppfunnet under andre verdenskrig av den nederlandske legen Willem Kolf.

Slik virker dialysen En dialysemaskin kopierer jobben som nyrene normalt utfører.

Vannlås og likeretter Maskinen sjekker om det er bobler i blodet før den sender det tilbake inn i kroppen.

Frisk dialysevæske En pumpe ender ren dialysevæske gjennom maskinen i motsatt retning av blodstrømmen.

Membran En delvis gjennomtrengelig membran skiller blodet fra dialysevæsken. Den slipper avfallsstoffene gjennom, men stopper blodlegemene.

Brukt dialysevæske Avfallsstoffene går gjennom membranen og inn i væsken når de passerer blodet.

Antikoagulant

Pumpe

Det tilsettes medisin i blodet for å hindre at det levrer seg når det strømmer gjennom slangene.

En pumpe driver blodet rundt i systemet og tar det fra armen og tilbake igjen.

Væsken går inn i buken gjennom et kateter i nærheten av navlen.

Å sende blodet gjennom en maskin er ikke den eneste måten å rense bort avfallsstoffer på. Dialyse fungerer ved at man trekker kjemikalier ut av blodet, gjennom en membran og ut i avfallsvæsken, men dette kan også gjennomføres inne i kroppen.

Bukhinnen (peritoneum) er den hinnen som ligger på innsiden av bukhulen rundt fordøyelsesorganene. Den har mange blodårer og kan brukes som et

dialysefilter. Da plasserer legene et lite rør, eller kateter, i nærheten av navlen, slik at dialysevæsken kan gå inn i magen. Når blodet strømmer gjennom bukhinnen vil avfallsstoffene gå gjennom hinnen og ut i væsken.

Væsken tappes så bort og tar med seg avfallsstoffene ut av kroppen.

Bukhinnedialysen finner sted mellom fire og seks ganger om dagen, og man kan enkelt skifte væske selv hjemme.

© Getty

Peritonealdialyse

15

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 15

04.12.2018 14:29

NY MEDISIN Organdonasjon

Organdonasjon Lær om vitenskapen bak den kirurgiske utskiftingen som redder liv.

Fra A til AB Reisen fra diagnose til donasjon og restitusjon.

D

et er en vanlig misforståelse å tro at de som trenger organtransplantasjon har skadet kroppen sin ved å f.eks. røyke eller drikke for mye. I noen tilfeller spiller genetikken en ondskapsfull rolle i utviklingen av visse tilstander, for eksempel cystisk fibrose, og da er transplantasjon eneste mulighet for å bli frisk.

Det er to hovedløp i transplantasjonsprosessen: organ som er donert av en levende person, eller organ fra en donor som er erklært hjernedød. Levende donorer kan selvsagt bare donere organ de selv kan leve uten, for eksempel en nyre eller en del av leveren. Vitale organer som hjerte og lunger tas derimot fra en person der hjernen ugjenkallelig har mistet all funksjon, det vi kaller hjernedød. Selv om man blir erklært hjernedød kan vitale organer fremdeles være levedyktige og uskadet. For å holde organene i live må en respirator puste luft inn i den døde pasientens lunger. Siden hjertet ikke trenger en levende hjerne for å slå, så vil blodet fortsette å sirkulere og sørge for oksygen til alle organer. Disse organene kan så fjernes av kirurgene og transplanteres inn i en annen pasient som er matchet med den døde. Å finne en match kan derimot være en komplisert prosess, og det fungerer ulikt avhengig av hvilket organ det gjelder. Det trengs mer enn samsvarende blodtype, man må også ta hensyn til vevstype, kroppsstørrelse og alvorlighetsgrad i pasientens tilstand før man bestemmer hvem som får motta organer.

Når donor og pasient passer sammen og en vellykket transplantasjon er gjennomført, da begynner den indre kampen. Organavvisning kan true en transplantasjon, uansett hvor vellykket den har vært. Immunreaksjonen oppstår fordi pasientens system ikke gjenkjenner antigenene (proteinene) fra det nye organet. I stedet blir det nye organet sett på som en trussel og immunforsvaret går til angrep. Dette kan avverges ved at man prøver å matche pasientens blodtype så nær donorens som mulig, og ved å bruke immundempende medisiner til å begrense immunreaksjonen.

Diagnostisering

Immundempende eller antiavvisningsmedisiner binder seg til proteiner som utløser immunreaksjonen og blokkerer dem.

Det finnes en lang rekke sykdommer der transplantasjon er nødvendig for å behandle en pasient. Hjerte- og karsykdommer eller cystisk fibrose er bare to av tilstandene som kan gjøre det nødvendig med transplantasjon.

Transplantasjon Kirurgen åpner pasientens brystkasse så fort hjertet ankommer. Kirurgne fjerner det skadede hjertet og kobler pasienten til en hjerte-lungemaskin som holder blodsirkulasjonen i gang. Når operasjonen er ferdig, bør det nye hjertet begynne å slå i takt med blodstrømmen.

Restitusjon Mens pasienten restitueres blir han eller hun overvåket nøye med tanke på infeksjoner eller tegn på at kroppen avviser det nye organet. Pasienten må ta immundempende medisiner i lang tid for å hindre at immunforsvaret ser på det nye organet som noe fremmed.

16

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 16

04.12.2018 14:29

Visste du at?

De som har blodtype AB kan motta organer eller få blodoverføring fra personer med alle blodtyper.

Evaluering Etter diagnostisering vil kirurger, sykepleiere og koordinatorer danne et transplantasjonsteam og ta ulike prøver som danner grunnlag for det som skal ende med en transplantasjonsmatch. Ved donasjon fra levende donor må også donoren gjennomgå ulike tester, både mentale og fysiske, før han eller hun kan donere et organ.

Transplantasjon gjennom tidene De første vellykkede organtransplantasjonene mellom mennesker.

1954 Nyre Fra en tvilling til en annen. Joseph E. Murray og hans transplantasjonsteam transplanterte den første nyren med stor suksess.

Venting Uthenting av organ Et kirurgteam åpner den døde pasienten og henter ut organet. Hvis det er snakk om hjertetransplantasjon, setter de klemmer på blodårene og tilsetter en oppløsning som skal bevare hjertet (HPS), før blodårene kuttes og hjertet tas ut.

Når pasienten har kommet inn på venteliste, må han eller hun vente på beskjed om at en match er funnet. Det er mange grunner til at det kan ta tid.

En grunn er at et organ overlever bare en kort periode utenfor en levende kropp, og det begrenser hvor langt man kan frakte et organ. En nyre varer f.eks. 24–36 timer, mens et hjerte bare holder fire til seks timer.

1967 Lever Et team ledet av dr. Thomas Starzl utførte den første vellykkede levertransplantasjonen ved University of Colorado.

Forberedelser Når en tilgjengelig match er funnet, vil teamet vurdere hvor egnet pasienten er for operasjon innenfor en kort tidsfrist. Med levende donasjon av nyrer gjennomføres kryssmatchingen helt til inngrepet begynner. Da prøver man immunreaksjonen når blodet fra donor og mottaker blandes.

1967 Hjerte Dr. Christiaan N. Barnard utførte den første hjertetransplantasjonen ved Groote Schuur Hospital i Cape Town i Sør-Afrika.

1983 Lunge Den første enkeltstående lungetransplantasjonen ble utført ved Toronto General Hospital av et transplantasjonsteam ledet av doktor Joel Cooper.

I 2016 ble det utført

Organet legges på is i en spesiallaget kjøleboks, slik at det holder jevnt lav temperatur på vei til mottakeren.

nyre-

lever-

7457

5432

hjerte-

lunge-

transplantasjoner i verden * *Data fra WHO-ONT Global Observatory on Donation and Transplantation. Oppdatert 24. mai 2018.

© SPL; Getty; Shutterstock

78 519 27 218

17

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 17

04.12.2018 14:29

NY MEDISIN Litt av hvert om ny medisin

Kliniske tester

TEGNFORKLARING Positivt resultat

Nye medikamenter må bestå tre krevende prøvestadier før de kan brukes på pasienter.

F

orskerne lærer noe nytt om menneskets helse og syk­ dommer hver dag, men det man finner ut i et laboratorium kan ikke umiddelbart brukes på et sykehus. Medisiner som fungerer godt på celler i et reagensrør eller på laboratoriemus, virker ikke nød­vendigvis likt på mennesker. Vi må prøve dem på mennesker for å finne ut om de er trygge, virksomme og bedre enn det som allerede finnes, men dette kan være farlig. Kliniske tester er grundig kontrollerte eksperimenter som utføres før man benytter medikamentene på sykehuset for første gang.

FORSØKET PLANLEGGES Prøving av nye medikamenter på mennesker for første gang kan være farlig. Forskere sam­ arbeider med leger, sykepleiere og testeksperter for å sikre at testene er så trygge som mulig.

De identifiserer potensielle risikoer og utvikler prøver for å overvåke behandlingen og dens virkning på forsøksdeltakerne.

~6 måneder

Nøytralt eller negativt resultat – forsøket avsluttes

Vurdering av et uavhengig ekspertpanel

Utvikling av protokoll, dataanalyse og publisering

FASE 0

FASE I

Før nye behandliner når første fase av klinisk testing, kan det gjennomføres en pilotstudie for å finne ut hvordan molekylene opptrer i kroppen. Målet er å se hvor behandlingen slår inn, og hva kroppen gjør med den.

I fase 0-tester brukes det svært små doser, og testene utføres på noen få mennesker.

Når nye medikamenter tas i bruk for første gang, vet ikke legene hvilke doser de skal gi.

I det første stadiet av kliniske tester brukes en teknikk som heter «dose­eskalering» til å finne de trygge nivåene.

Medikamentene gis til friske frivillige, og man begynner med svært små mengder. Dosen økes gradvis til man begynner å se bivirkninger.

~1 år

~6 måneder

I LABORATORIET Medisinske forskere arbeider for å forstå sykdommers molekylære biologi. Med slik kunnskap kan biologer og farmakologer internanjonalt utvikle potensielle be­handlinger. Disse utprøves først på celler i rør, og deretter på dyr, ofte mus eller rotter.

Når Alle kliniske tester krever grundig planlegging. Teamet bestemmer hvor mange de må rekruttere, hvordan behandlingen skal utprøves, hva de skal følge opp, og hvilke resultater de skal se etter.

Hvorfor Molekyler opptrer ofte annerledes i kroppen enn i laboratoriet. Fase 0-tester bidrar til å få fortgang i utviklingen ved å kartlegge hvordan helt nye molekyler opptrer i menneskekroppen.

Hvem Til kliniske tester i fase I rekrutteres 20-100 individer. De er ofte friske frivillige, men til noen typer medikamenter (som kreftbehandling) er de pasienter.

~4,5 år

1. Utvikle konseptet 2. Ordne finansiering 3. Teste i laboratoriet

«I kliniske tester finner man ut om nye behandlinger er trygge og virksomme»

18

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 18

04.12.2018 14:29

Visste du at?

James Lind gjennomførte en av de første kliniske testene i 1747.

Han oppdaget at man kan helbrede skjørbuk med sitrusfrukter.

FASE II

FASE III

TALLKNUSING

FASE IV

Når teamet har funnet den trygge dosen, prøves behandlingen på syke mennesker for å se om den virker. Til fase II-tester rekrutteres frivillige pasienter.

Teamet overvåker dem under hele testperioden og ser etter bedringer i tilstanden deres.

De er oppmerksomme på bi­ virkninger. Bare rundt en tredel av alle medikamenter går videre til neste fase.

Dette er den siste fasen av testene før medikamentene kan komme i utstrakt bruk. Her måles de nye medikamentene mot gullstandarden innenfor behandling for å se om de virkelig er bedre enn medisinene vi har fra før. Halvparten av pasientene får det nye medikamentet, mens den andre halvparten, «kontrollgruppen», får den etablerte varianten.

Statistikere og spesialister på klinisk testing analyserer testdataene i hvert stadium.

Teststaben overvåker deltakerne grundig for å sjekke at medisinene virker som de skal.

De sammenlikner data fra dem som mottar behandlingen med kontrollgruppen, som for eksempel kan få placeboprodukter.

I fase III testes nye behandlinger på tusenvis av mennesker, men noen virkninger kommer ikke før en dag senere. I oppfølgings­ studier følges mennesker som får den nye behandlingen etter at den er lisensiert. Disse ser på hvordan behandlingen påvirker pasienter over tid, og hvordan de reagerer med andre medisiner og sykdommer.

Hvor Kliniske tester i fase I skjer på ett sted, mens fase II og III gjennomføres ved mange sykehus samtidig.

Noen tester kjøres internasjonalt.

Hvordan Testdeltakerne havner i testgruppen eller kontrollgruppen tilfeldig. Ofte vet verken de eller legene hvilken gruppe de er i før testen avsluttes.

Dette bidrar til å redusere feil i forskningen, f.eks. når det gjelder effektforventninger.

~6 måneder

~1,5 år

T AMEN MEDIK L D ING BEHAN R E L L E ENT GODKJ

Er merkingen og kvalitets­ kontrollen tilstrekkelig?

Hvem Hundrevis av mennesker deltar i fase II av de kliniske testene. De er pasienter med den sykdommen det nye medikamentet er ment å behandle. Man får bare tilbud om å delta om man fyller visse kriterier.

~2–4 år

Er den trygg og virksom?

~3 år

19

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 19

04.12.2018 14:30

NY MEDISIN Litt av hvert om ny medisin

Neandertalerne påvirker helsen

Vi kan klandre våre oldtidsfettere for helseproblemer som høye kolesterol­n ivåer og leddgikt. Dette ifølge en studie av en 52 000 år gammel kvinnelig neander­t aler funnet i Kroatia.

En annen studie viser at moderne europeere har dobbelt så mye DNA fra neandertalerne som tidligere antatt. Disse koblingene skyldes at vandrende Homo sapiens har fått barn med våre urgamle slektninger Homo neanderthalensis i Europa for 100 000 år siden.

Hva er homøopati?

Homøopati er en type alternativ medisin basert på to hovedprinsipper: at stoffene som gir symptomer kan behandle de samme symptomene, og at et stoff blir kraftigere hvis det blandes ut i vann. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at det virker.

Hva lages kontaktlinser av?

Myke kontaktlinser lages av hydrogelplast som absorberer vann for at de skal holde seg myke. Harde linser, som kan slippe gjennom gasser, lages av silikoner og fluorpolymerer, som gjør at oksygen kan trenge gjennom til hornhinnen.

20

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 20

04.12.2018 14:30

Slik virker protonstrålebehandling

Signaler fra aggressive kreft­ former kan blokkeres

Protonstrålebehandling er en type strålebehandling som brukes til å behandle visse krefttyper. Som andre strålebehandlinger skader den kreftcellene med høyenergistråling. I tradisjonell strålebehandling avgir en maskin røntgenstråler som passer til konturene av kreftsvulsten.

Røntgenstrålene passerer gjennom kroppen og kolliderer med kreftcellene,

men deretter fortsetter de videre og skader det omkringliggende vevet.

Protonstrålebehandlingen bruker protoner i stedet for røntgenstråler, og disse stopper når de treffer målet.

Dermed reduseres bivirkningene når man behandler komplekse krefttyper som sitter nær vitalt vev, f.eks. ved kreft i hjernen eller ryggmargen.

Aggressive kreftformer som glioblastom og metastatisk brystkreft, bruker et «sirenesignal» til beinmargen til å hente ressursene svulstene trenger for å vokse. Et nylig gjennombrudd har skjedd med utprøvingen av en ny behandling som blokkerer produksjonen av denne kjemiske budbringeren, (HETE), for å bremse eller forhindre svulstenes vekst og spredning.

Nanopartikler kan bekjempe kreft Små medikamentmettede nanopartikler er blitt utviklet av forskere ved University of Illinois for å bekjempe sjeldne kreft­s tam­celler. De bærer med

seg stoffet niclosamid og binder seg til et bestemt protein som bare opptrer i kreftceller, for å hindre at stamcellen gjenoppstår eller sprer seg.

21

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 21

04.12.2018 14:30

NY MEDISIN Litt av hvert om ny medisin

Genterapi kan reversere blindhet

En av de vanligste formene for blindhet hos unge kan delvis helbredes gjennom genterapi.

Ved å omprogrammere cellene bakerst i øyet til å bli lyssensitive kunne forskerne gi mus med retinitis pigmentosa begrenset syn.

Teamet ved Oxford-universitetet oppgir at neste trinn er å gjennomføre kliniske tester.

Elektronisk hud gir amputerte lemmer en slags berøringssans Forskere ved Johns Hopkins University i USA har laget en slags e-hud som kan legges på proteser. Med denne e-huden kan man sanse berøring.

E-hudens sensorer reagerer akkurat som nerveceller og sender impulser til brukerens nervesystem.

«Med denne e-huden kan man sanse berøring»

22

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 22

04.12.2018 14:30

Intelligent bandasje kan lege kroppen

En ny, smart bandasje kan skille ut flere medisiner når den utløses av en mobil enhet. Bandasjen er utviklet av forskere ved University of Nebraska i Lincoln, Harvard Medical School og MIT, og består av fibre dekket av en gelé som rommer alt fra antibiotika til smertestillende.

Når det sendes lavspent strøm gjennom materialet, varmes fibrene og geleen opp slik at medikamentene utskilles. Det behøves videre testing, men man håper at bandasjen med tiden kan lege kroniske sår og skader fra slagmarken.

Sykdomsbekjempende bomber er funnet i jordbakterier

© Getty; /TAMU; University of Kansas; Larry Canner/

En nylig studie ved Scripps Research Institute har funnet en bakterie som lager molekyler som kan brukes i kampen mot antibiotikaresistens. Thiokarboksylsyre er et naturlig biprodukt hos jordbakterier og kan være en avgjørende ingrediens i antibiotika og hjertemedisin.

23

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 23

04.12.2018 14:30

NY MEDISIN Litt av hvert om ny medisin

«Når donor og pasient passer sammen og en vellykket transplantasjon er gjennomført, da begynner den indre kampen»

24

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 24

04.12.2018 14:30

25

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 25

04.12.2018 14:30

ANATOMI

28

Utvikler mennesket seg fremdeles?

40 Mikro-RNA 28 Er vi fremdeles i utvikling?

Det vi trodde var skrot – viste seg

Har kultur og teknologi bråstoppet å styre minst 30 % av genene.

menneskets utvikling?

42 Litt av hvert om anatomi 36 Hvor store er cellene?

Litt om du ikke visste du lurte på

La oss se hvor store cellene og det om kroppens anatomi.

som er inni dem egentlig er.

38 Hvor gammel er kroppen din?

Hvor raskt fornyer cellene i kroppen seg?

38 Hvor gamle er de forskjellige

cellene i kroppen?

26

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 26

04.12.2018 14:30

36

40 42

Hvor store er cellene?

Mikro-RNA har mye ansvar for kroppens maskineri Stor og smĂĽtt om kroppens anatomi

27

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 27

04.12.2018 14:30

ANATOMI

Er vi fremdeles i utvikling?

ER VI FREMDELES I

UTVIKLI Har kultur og teknologi bråstoppet menneskets utvikling, eller forandrer vi oss ennå?

Tekst: Laura Mears

28

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 28

04.12.2018 14:30

© Getty

LING?

A

lle mennesker som lever på Jorda i dag kan spore opphavet sitt tilbake til Øst-Afrika for rundt 200 000 år siden, for DNA fra én kvinne finnes fremdeles i alle cellene våre. På den tiden var den menneskelige befolkningen liten, og hennes etterkomere er de eneste som er i live i dag. De spredte seg utover kontinentet for 100 000 år siden før de bredte seg i bølger rundt omkring på hele kloden. Forskerne vet at menneskehetens mor var mitokondrie-Eva. Vi mennesker har kanskje spredt oss for alle vinder, men de genetiske forskjellene mellom oss er overraskende små. Det finnes ingen tydelige skiller mellom mennesker på ulike kontinenter, eller mennesker av ulike raser. Det er faktisk større genetiske forskjeller mellom ulike underarter av sjimpansen. Denne likheten får noen til å spørre om vi faktisk har sluttet å utvikle oss.

Evolusjonen er avhengig av noen få nøkkelfaktorer. I hver generasjon lager en organisme så mange individer at ikke alle kan klare seg. Det er forskjeller mellom disse individene, noe som kalles fenotypisk variasjon. Årsakene til disse forskjellene, genene eller genotypene, er arvelige.

De kan altså overføres fra en generasjon til neste.

Noen egenskaper er bedre tilpasset til de aktuelle omgivelsene enn andre. Individer med disse egenskapene har større sannsynlighet for å leve opp og reprodusere seg, og dermed overføres disse egenskapene videre til neste generasjon.

Nye egenskaper kommer inn i befolkningen på tre hovedmåter, den mest kjente er mutasjon.

Når vi lager sperma eller egg, kopierer cellene i forplantningsorganene DNAet deres. Denne prosessen er utsatt for feil, så hver gang det skjer, vil det snike seg inn bittesmå avvik i den genkoden som blir overført til neste generasjon. Disse endringene gjør ikke noe nyttig – eller skadelig. Mutasjonene er ofte stumme (de gjør ingenting) eller nøytrale (de gjør noe, men det spiller ingen rolle). Faktisk er det mange mutasjoner som ikke engang ligger i

«De genetiske forskjellene mellom oss er overraskende små» Moderne medisin reduserer sykdommenes press på arten vår.

29

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 29

04.12.2018 14:30

ANATOMI

Er vi fremdeles i utvikling?

Typer utvelgelse

Det er tre lover for naturlig utvelgelse som styrer evolusjonen, men andre utvelgelsesfaktorer kan også spille inn.

Retningsbasert

Stabiliserende

Splittende

Hvis omgivelsene endrer seg, tvinger det organismene til å tilpasse seg. Retningsbasert utvelgelse skyver egenskapene i én retning, mot en ny løsning. Når vi finner denne løsningen, kan egenskapene stabilisere seg igjen, med mindre omgivelsene fortsetter å endre seg.

Stabiliserende utvelgelse oppmuntrer organismene til å beholde de samme egenskapene. Det skjer ofte når omgivelsene er stabile og organismen allerede er veltilpasset. Endringer gjør den mindre egnet og dermed mindre i stand til å overføre genene.

Noen ganger er det mer enn én måte å tilpasse seg endringer i omgivelsene på. I slike situasjoner utvikler organismene seg bort fra midten og ut mot to ytterpunkter. Hvis dette vedvarer, kan befolkningen komme til å dele seg i to nye arter.

Utvelgelse mot to ytterpunkter

Utvelgelse mot ett ytterpunkt

Utvelgelse mot middelverdien

Befolkning etter utvelgelse Opprinnelig befolkning

KORT

MIDDELS

LANG

KORT

MIDDELS

LANG

KORT

KORT

Kort hale gjør at jordekornet unngår å bli fanget av rovdyr.

Hos katter gir en middels lang hale bedre balanse enn en kort, uten å være så lang at den er i veien.

Hos noen øgler er det en fordel med lengre hale, siden de da ser ut som en slange og kan skremme rovdyr.

LANG Lang hale gir treekornet bedre balanse.

Mellomlang hale gir ingen spesielle fordeler.

Seksuell Naturlig utvelgelse favoriserer dyr som er best egnet til å leve i sine omgivelser, men det er ikke den eneste måten. Seksuell utvelgelse favoriserer egenskaper som gjør dem mer attraktive og i stand til å reprodusere seg, selv om det ikke hjelper dem å overleve.

Kunstig Kunstig utvelgelse fungerer på samme måte som naturlig utvelgelse, bortsett fra at det er vi som velger den. Ved å velge hvilke dyr vi skal avle på, dikterer vi hvilke egenskaper som skal videreføres til neste generasjon.

30

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 30

04.12.2018 14:30

Visste du at?

De som har europeisk og asiatisk opphav, deler rundt to prosent av DNAet sitt med neandertalerne.

Jordbruket ga oss stabil tilgang på mat, og frigjorde tid til å drive med vitenskap.

genene; de ligger i DNAet som utgjør dem. Men mutasjonene kan noen ganger endre hvordan et gen virker.

Nye egenskaper kan også komme inn i befolkningen via genflyt. Det skjer når grupper av mennesker skiller lag og deretter kommer sammen igjen og deler ny genetisk informajson.

Egenskapene kan også endre seg på grunn av kjønn. Babyer arver genetisk materale fra begge foreldrene, og nye kombinasjoner av gener settes sammen.

I løpet at de siste 100 000 årene har disse tre mekanismene endret egenskapene som gjør oss til mennesker, men vi er fremdeles unge i den utviklingsmessige sammenhengen. Vi bruker lang tid på å reprodusere oss, og det er en grense for hvor mange varianter som kan samles opp på noen få hundre tusen år. Din genetiske informasjon skiller seg fra min med bare 0,1 prosent, og det meste av disse forskjellene er endringer i enkeltbokstaver. Selv om vi ser ulike ut, så har hele menneskeheten nære genetiske bånd.

Genene våre endrer seg hele tiden, men genetikk er bare én brikke i det store utviklingspuslespillet. Miljøet spiller en enorm rolle for hvordan artene utvikler seg. For at nye egenskaper skal kunne overføres fra generasjon til generasjon, må de forbedre våre sjanser til å overleve.

Det er her Darwins teori om naturlig utvelgelse kommer inn. Hvis en genetisk endring gjør det mer sannsynlig at et individ reproduserer seg, har det bedre sjanse til å overføre genene sine.

Vi kjenner dette som «den sterkestes rett», men det handler ikke alltid om å være størst, sterkest eller raskest. Det handler om å ha egenskaper som gjør at du kan utnytte de omgivelsene du er i på best mulig måte. Når omgivelsene endrer seg, vil de mutasjonene som kan være nyttige også endre seg. Det er her menneskets utvikling

«Da jordbruket begynte å utvikle seg for rundt 10 000 år siden, fikk vi en drastisk endring i menneskets historie» blir komplisert. Vi kan endre omgivelsene med kultur, vitenskap og teknologi, og da tukler vi med den naturlige utvelgelsen. Hvis du dykker dypt ned i historien, ser du at de menneskeliknende forfedrene våre var fullstendig prisgitt omgivelsene de levde i. Lucy er et berømt fossil av arten Australopithecus afarensis, som levde for 3,2 millioner år siden. Hun hadde apeliknende trekk, deriblant en stor kjeve, lange armer og pels, men hun gikk på to. Hun levde i trærne som andre aper, men omgivelsene var i endring, trærne forsvant og Lucy tilbrakte mer og mer tid på bakken. Egg funnet i nærheten av henne tydet på at hun lagret mat.

Mellom Lucy og mitokondri-Eva ble våre forfedre tvunget ut av skogene og ut på slettene på grunn av klimaendringer. De måtte vandre under stekende sol for å overleve, og kroppshåret ble en plage. Naken hud og evnen til å kvitte seg med varme gjennom svette ble en fordel. Press fra omgivelsene tvang genene til forfedrene våre til å endre seg.

Med tiden utviklet mennesket større hjerne, mindre kjeve og kompliserte sosiale strukturer.

Vi temmet ilden og fant opp verktøy, og etter hvert som vi ble mer intelligente, gjorde vi flere og flere endringer i omgivelsene vi levde i. Dette forandret alt.

Da jordbruket begynte å utvikle seg for rundt 10 000 år siden, fikk vi en drastisk endring i menneskets historie. Plutselig kunne vi produsere vår egen mat etter behov, like ved hjemmet. DNA fra forhistoriske mennesker har vist at endringer i våre egne omgivelser endret minst 12 områder i genkoden. Forskere ved Harvard undersøkte levningene av 230 personer som levde for mellom 8500 og 2300 år siden. De fant ulikheter i genene som hadde med høyde, stoffskifte og hudpigmentering å gjøre. For rundt 4000 år siden dukket det opp en mutasjon som gjorde at voksne mennesker kunne fordøye melk. Det ble mer vanlig med lys hud, noe forskerne mener var en reaksjon på et plantebasert landbrukskosthold med mindre D-vitamin. Immunforsvaret endret seg også, og det kan ha hjulpet menneskene til å kunne leve tettere sammen.

31

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 31

04.12.2018 14:30

ANATOMI

Er vi fremdeles i utvikling?

Vi deler adferd som vi lærer gjennom livet, og overfører informasjon fra generasjon til generasjon som gener. Læring og kultur endrer omgivelsene, og det endrer påvirkningen som driver utvelgelsen.

Denne genetiske og kulturelle samutviklingen er ikke enestående for mennesket. Hvaler og delfiner er noen klodens mest intelligente dyr, og det er bevist at de også utvikler seg som en reaksjon på læring. Spekkhoggeren kan spise mange ulike byttedyr, men visse grupper foretrekker andre typer mat. I Nord-Atlanteren er det for eksempel noen som liker laks, noen foretrekker pattedyr og andre spiser hai. Disse kulturelle preferansene overføres fra mor til barn, og siden gruppene ikke blander seg, holder det seg slik gjennom generasjoner. Forskerne har funnet ulikheter i genetikken hos hval som spiser fisk kontra dem som spiser pattedyr. Vi endret våre gener da vi lærte å drive jordbruk, og de har endret sine ved å velge hva slags byttedyr de spiser.

Denne kulturelle læringen hjelper oss å tilpasse oss, men mennesket har tatt det et hakk lenger enn andre dyr. Vi laget klær og avanserte beskyttelsesrom. Vi kultiverte planter og temmet dyr for å skaffe oss stabile matkilder. Vi bygde båter, biler og fly så vi kunne uforske verden. Vi fant opp medisiner som behandlet skader og sykdommer. Vi gjorde det mulig å velge når – og om – vi skulle få barn. Vi kan til og med overleve i verdensormmet. Vi har har gjort omgivelsene trygge og redusert påkjenningene som presser andre arter til å forandre seg over tid. Da vi reduserte det presset, frigjorde vi samtidig enda mer tid til å utforske nye idéer og teknologier.

Vitenskapen har gjort det mulig å endre omgivelsene mer enn noen gang tidligere, men betyr det at vi har sluttet å utvikle oss?

Levninger fra evolusjonen Vi har fremdeles med oss noen tilpasninger fra forfedrene våre.

Øremuskler De tre øremusklene rundt ørene hjelper katter og hunder med å peke ørene mot lydene. Noen mennesker kan «vifte» med ørene, men det er ikke særlig nyttig for oss.

Armmuskler Palmaris longus-musklene hjelper primatene å svinge seg fra trærne, men vi trenger dem ikke lenger. De fleste har fremdeles noen korte sener, men hos noen mangler de helt.

«Kulturell læring hjelper oss å fortsatt tilpasse oss» Det er vanskelig å se evolusjon i funksjon i befolkningen i dag, siden vi ikke har så langt livsløp. Selv om den naturlige utvelgelsen ikke finner sted, vil genene fortsette å mutere, et fenomen som kalles genflyt. Men ett påtrykk har vi ennå ikke under kontroll, og det er sykdom.

Hvis du ser tilbake i sykdommens historie, vil du se hvordan moderne mennesker har endret seg de siste årene.

Pesten herjet gjennom Europa for rundt 750 år siden, og et enormt antall mennesker døde. Når arten står overfor sykdommer vi ennå ikke klarer å behandle, er det den naturlige utvelgelsen som tar over. Forskerne antar at det er derfor

Blindtarm Selv om vi ikke trenger blindtarmen for å overleve, er den kanskje ikke helt unyttig. Man tror fremdeles at den spiller en rolle for sunne tarmbakterier.

32

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 32

04.12.2018 14:30

Visste du at?

DNA fra den 10 000 år gamle Cheddarmannen avslørte at han hadde mørk hud og blå øyne.

Vomeronasal-organ Dette feronomfølsomme organet hjelper mange dyr å kommunisere ved hjelp av kjemiske signaler. De fleste voksne har et slik organ, men om det fremdeles fungerer er ukjent.

Visdomstenner Fire ekstra jeksler var kanskje nyttige for forfedrene våre som hadde større munn og grovere kosthold, men vi trenger dem egentlig ikke lenger.

Noen har ikke visdomstenner.

Halebein

© Getty; Wiki

Menneskefosteret danner hale i magen, men den forsvinner raskt igjen. Vi sitter igjen med et kort halebein som heter coccyx.

33

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 33

04.12.2018 14:31

ANATOMI

Er vi fremdeles i utvikling?

Kontinuerlig utvikling To ferske studier har funnet tegn på at vi absolutt utvikler oss fremdeles, selv om det går svært sakte. Blant røykere har det vist seg at de som har en variant av et gen som heter CHRNA3, røyker mer enn gjennomsnittet. Hvis man er storrøyker, øker sjansene for å dø av røykerelaterte sykdommer som lungekreft. Forskerne fant ut at mellom generasjoner av 80-åringer og 60-åringer, var dette genet blitt redusert med rundt én prosent. Før mer omfattende data er samlet inn fra yngre generasjoner, kan denne trenden imidlertid ikke bekreftes.

Det virmer som om en liknende reduksjon viser seg hos dem som har en variant av genet ApoE4, som øker faren for å få alzheimer og hjerte-karsykdom sent i livet. En mulig forklaring på at begge disse genvariantene blir sjeldnere, er at det er flere som får barn seint i livet. Et økende antall mennesker venter til de er i 40- eller 50-årene før de får barn, men dette er også aldersgruppen der mennesker med disse genvariantene står i fare for å dø.

Kjever fra et menneske og en sjimpanse viser at vi har hatt ulikt kosthold.

Røykere med variasjoner i CHRNA3-genet har større sannsynlighet for å bli storrøykere.

moderne befolkningsgrupper i Nord-Europa har høyere forekomst av en mutasjon i et gen som heter CCR5. Dette er genkoden for et molekyl som benyttes av immunforsvaret, og det gir beskyttelse mot pestbakterien Yersinia pestis.

Det beskytter også mot HIV-viruset. Mennesker med denne egenskapen hadde høyere sannsynlighet for å overleve, og deres etterkommere er fremdeles i live i dag.

I dag har vi satt bort mye av den innsatsen som kreves for at vi skal klare oss som art. Vi styrer omgivelsene slik at tilstanden holder seg stabil, og det reduserer presset som tvinger genene til å endre seg. For å holde det gående må omgivelsene holde seg uendret, og det har vi ikke klart å finne helt ut av ennå. Hva skjer når klimaet endrer seg, eller når antibiotika ikke virker slik den skal lenger? Vi har laget en støtdemper mot naturlig utvelgelse for øyeblikket, men vi har ikke klart å lure evolusjonen.

Utviklingen av teknologi vil fortsette å forme framtiden for arten vår.

34

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 34

04.12.2018 14:31

Visste du at?

Vårt fossile slektstre strekker seg 7 millioner år tilbake til en art som het Sahelanthropus.

Det arbeides for å utvide vår forståelse av evolusjonen ut fra de tankene Darwin framsatte. Det er ikke bare genetisk arv som påvirker utviklingen; vi endres også av miljøet forfedrene overfører. I nye omgivelser blir ulike gener mer eller mindre nyttige for å klare seg. Når vi endrer omgivelsene, endrer vi også utvelgelsestrykket som driver arten framover. I biologien kalles denne prosessen nisjekonstruksjon.

Data tyder på at kulturell evolusjon allerede har endret genenes utviklingsmåte, ved å påvirke hvilken type utvelgelse vi er underlagt. Selv om det er tilfellet, må ikke genene alltid endre seg for at arten skal tilpasse seg. Vi kan endre omgivelsene mye raskere enn vi kan endre genene, og da kan vi trives i situasjoner som biologien ikke kunne taklet alene. Datasimulasjoner tyder på at denne typen kulturell utvikling kan fungere på samme måte som genetisk utvikling, bare raskere. Hvem vet hvor vi ender når vi vet at menneskets kultur fortsetter å endre seg og teknologien stadig blir bedre.

Endringer i genene er bare en liten del av evolusjonshistorien.

© Alamy; Getty

Framtidens menneske

35

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 35

04.12.2018 14:31

ANATOMI

Hvor store er cellene?

Hvor store er cellene?

DNA

Finn ut hvorfor størrelsen på komponentene i cellene i kroppen din er helt astronomiske.

E

n gjennomsnittlig, voksen menneskekropp er rundt 160-180 centimeter høy og fylt med over 30 billioner celler.

Men hvis du tok litt av kroppens individuelle vev og plasserte cellene i en rett linje, ville de strekke seg en god del lenger. Når du ser på dimensjonene i DNAet blir disse verdiene virkelig astronomiske.

De fleste cellene i kroppen inneholder

23 kromosompar, og hvert kromosompar består av tett viklede DNA-bunter. Hvis du vikler ut alt DNAet i en enkelt celle, vil det til sammen være rundt to meter langt. Siden det er rundt 37,2 billioner celler i en gjennomsnittskropp, vil alt dette DNAet danne en tråd som er 74,7 milliarder kilometer lang.

Det er nesten like langt som 250 turer til Sola og tilbake!

Myeliniserte nerveceller

Hvis det vikles ut, vil DNAet i en gjennomsnittskropp strekke seg mer enn 74 milliarder kilometer.

Ditt DNA kan nesten strekkes til Sola og tilbake250 ganger!

Blodårer

Røde blodceller

Med milliarder av nerveceller bare i hjernen, er det vanskelig Du består av et enormt nettverk av arterier, årer og å anslå den samlede lengden på nervefibrene i menneskekapillarrør som skal transportere blodet rundt i kroppen. kroppen. En dansk studie fra 2003 undersøkte hjernens hvite Den lengste blodåren er saphena magna, som går fra låret substans (som består av myeliniserte nervefibre) og fant at og til toppen av fotbladet, mens de minste blodårene er en gjennomsnittlig 20-åring har mellom 149 000 og 176 000 bittesmå kapillarrør (hårrør). Noen hårrør er mindre enn kilometer med nervefibre. Dette tallet øker selvsagt hvis hele fem mikrometer (0,005 millimeter) lange – mindre enn en hjernen og resten av kroppen er med. tredel av tykkelsen på et menneskehår.

METER 0

1

2

3

4

5

6

7

Tykktarmen Tynntarmen

Fordøyelseskanalen

Tynn- og tykktarmen har fått navnene ut fra diameteren. Tynntarmen er veldig lang, men relativt tynn.

Tykktarmen er kortere enn tynntarmen, men tykkere.

Årlig vekst av finger- og tånegler

Samlet lengde på det antallet røde blodceller som skiftes ut hver time.

0

50

Man anslår at det er 20-30 billioner røde blodceller i kroppen til en gjennomsnittlig voksen person, mer enn alle de andre cellene i kroppen til sammen. Disse cellene er blant de minste i kroppen, ca. seks til åtte mikrometer (0,006-0,008 millimeter). Størrelsen og den bikonkave, runde fasongen gir stor overflate i forhold til volumet, og det gjør at de kan frakte mer oksygen.

«Hvis vi vikler ut DNAet i en celle, vil det til sammen bli rundt to meter langt»

Rask utskifting

Filterrør i nyrene

Røde blodceller blir hele tiden skiftet ut og har en gjennomsnittlig levetid på mellom 100 og 120 dager.

Hvert sekund dør rundt to millioner av dem, og de blir erstattet med nye celler som dannes i beinmargen.

Blodet filtreres gjennom nyrene rundt 40 ganger om dagen, og kroppen kvitter seg med kroppens avfallsstoffer og giftstoffer. I hver nyre er det rundt en million bittesmå rør, nefroner, som filtrerer blodet og holder det rent.

100

150

KILOMETER

36

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 36

04.12.2018 14:31

Visste du at?

Kapillarrørene utveksler gass, næringsstoffer og avfall mellom blodårer og vev på et område som tilsvarer 2500 km2.

Større enn kroppen

Motvirkende elektriske ladninger mellom histonproteiner og DNA-molekyler gjør det mulig å danne tette bindinger.

Så svære er cellene, blodårene og DNAet.

Inntil 176 000 kilometer 4,4 ganger rundt Jorda

DNAet sparer på plassen

160 000 kilometer 4 ganger rundt Jorda

Hvordan kan så mye DNA pakkes inn i en cellekjerne som bare er to til ti mikroner (0,002-0,01 millimeter) bred?

Hver doble spiraltråd snor seg rundt proteiner som kalles histoner, og under mikroskopet ser de ut som perler på en snor.

Disse nukleosomene vikles sammen og presser DNA-molekylene sammen til kompakte fibre. Disse fibrene brettes så tett sammen til 250 nanometer brede fibre som utgjør kromosomene.

Dette arrangementet kan justeres, og deler av DNA-trådene kan effektivt åpnes når molekylet må «leses» under kopiering eller reproduksjon. Siden disse strukturendringene kan reverseres, går DNAet tilbake til sin kompakte form når disse prosessene er fullført.

Inntil 240 000 kilometer 6 ganger rundt Jorda

Superraske signaler Filterrør i nyrene

Ulike nerver sender impulser i ulik hastighet. De raskeste er de myeliniserte nervecellene, som har aksoner omgitt av en fettholdig substans som fungerer som isolasjon rundt elektriske ledninger.

Denne typen nerver har vanligvis ansvaret for sansene, for eksempel synet.

Så langt kan de raskeste nerveimpulsene bevege seg på en time

Hudceller

200

250

300

350

© Getty; Thinkstock

Største organ Huden er vårt største organ. Hos en gjennomsnittlig voksen dekker det et område på 1,6 til 1,8 kvadratmeter. Hvis disse cellene ikke stables oppå hverandre, vil de dekke et overraskende stort område.

37

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 37

04.12.2018 14:31

ANATOMI

Hvor gammel er kroppen?

Visste du at?

HVOR GAMMEL ER KROPPEN DIN? Du lager to millioner nye røde blodceller på den tiden det tar å lese denne setningen.

K

roppen din består av 37,2 billioner celler.

Det er 86 milliarder nerveceller i hjernen, 50 milliarder fettceller som isolerer huden, og hver kubikkcentimeter av blodet inneholder 4-6 millioner celler. Men de lever ikke evig. Celler blir gamle og skadet, og kroppen jobber kontinuerlig for å erstatte dem. Røde blodceller lever bare tre måneder, 50 millioner hudceller flasser av hver dag og sædceller lever bare i tre til fire dager. Les videre for å finne ut nøyaktig hvor gammel du egentlig er.

Mange vev og organer inneholder fullvokste stamceller.

Disse kan lage nye celler for sitt spesifikke vev.

LINSE

80 ÅR ELLER MER Linsen er den delen av øyet som fokuserer lys til netthinnen. Den består for det meste av bindevev og vann, men den har et lag celler som lever like lenge som deg.

INNSIDEN AV KINNET 3 timer

INNSIDEN AV MAGEN 2-9 dager

BLODPLATER 10 dager

OVERHUDSCELLER 10–30 dager

Studier av celler fra spytt viste at belegget i kinnet fornyer seg så raskt som ca. hver tredje time.

Et tykt lag slim beskytter cellene på innsiden av magesekken, men de skiftes likevel ut minst én gang i uken.

Store celler som kalles megakaryocytter lager fragmenter som kalles blodplater, og disse tetter lekkasjer i blodårene. De lever bare rundt ti dager.

Det er mellom 18 og 23 lag med døde hudceller på utsiden av huden din. Nye celler skyver seg ut fra under overflaten med noen få ukers mellomrom.

HJERNENS NERVECELLER 80 år eller mer

SÆDCELLER 3–5 dager Voksne menn produserer friske sædceller hele tiden. Disse cellene kan overleve i mellom tre og fem dager mens de leter etter et egg.

EGG 50 år eller mer Kvinner er født med alle eggene de skal ha, men de slutter å løsne når man er ferdig med overgangsalderen.

INNSIDEN AV LUNGENE 8 dager

Det ømtålige belegget på innsiden av lungene er bare én celle tykt og varer bare litt over en uke.

Du har kanskje hørt at hele kroppen fornyer seg hvert syvende år, men hjernecellene lever like lenge som oss.

38

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 38

04.12.2018 14:31

OVERSIKT OVER KROPPENS ALDER

INNSIDEN AV TYKKTARMEN 3–4 dager

HJERNENS NERVECELLER NEURONS 80+ ÅR LINSE INNSIDEN AV 80+ år KINNET 3 timer BLODPLATER 10 dager

Innsiden av tarmene er det vevet som fornyer seg raskest i hele kroppen. Jobben er å fjerne vann fra fordøyd mat, og vevet vokser ut på nytt hver tredje til fjerde dag.

HUDCELLER 10–30 dager LEVERCELLER 6–12 måneder BUKSPYTTKJERTELCELLER 12 måneder

INNSIDEN AV TYNNTARMEN 2–4 dager

INNSIDEN AV TYKKTARMEN 3–4 dager

EGG 50+ år

INNSIDEN AV TARMENE ER DE CELLENE I KROPPEN SOM DELER SEG RASKEST

LEVERCELLER BEINCELLER NØYTROFILER

INNSIDEN AV MAGEN 2–9 dager

INNSIDEN AV TYNNTARMEN 2–4 dager

Innsiden av tynntarmen absorberer næringsstoffer fra fordøyd mat. Den skiftes ut hver andre til fjerde dag.

BUKSPYTTKJERTELCELLER

INNSIDEN AV LUNGENE 8 dager

T- OG B-CELLER 60 år T- og B-celler er en del av immunforsvaret. Etter at de har fjernet en infeksjon blir de værende i flere år i tilfelle det samme patogenet skulle komme tilbake.

SÆDCELLER 3–5 dager

BEINCELLER 2 uker– 25 år

NØYTROFILER 5 dager

T- OG B-CELLER 60 år

12 MÅNEDER

Betaceller i buskpyttkjertelen produserer insulin. Nøyaktig levetid er ukjent, men forskerne tror at de kan leve i over ett år.

6–12 MÅNEDER

Levercellene lever normalt i 2–300 døgn, men de kan dele seg raskt om nødvendig.

Hvis man fjerner 75 prosent av leveren, vil den vokse seg til normal størrelse igjen.

2 UKER–25 ÅR

Beinnedbrytende osteoklaster lever i to uker, beinproduserende osteoblaster i tre måneder og beinbevarende osteocytter i inntil 25 år.

5 DAGER Hvite blodceller som heter nøytrofiler er først på åstedet når en infeksjon rammer. De lever i mindre enn en uke.

39

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 39

04.12.2018 14:31

ANATOMI

Hva er mikro-RNA?

Hva er mikro-RNA?

Det vi trodde var «skrot-DNA», viste seg å styre minst 30 prosent av genene våre.

D

a forskerne sekvensierte det menneskelige genomet, forventet de å finne hundretusener av gener. Det viste seg at vi bare har rundt 25 000, og mesteparten av den resterende genkoden er «skrot». Det var i alle fall det vi trodde.

Gener er sekvenser med genetiske koder som inneholder instruksjoner om å bygge proteiner; de er bruksanvisningen for menneskekroppen.

Når cellene vil lage et protein, lager de massevis av midlertidige kopier av genet. Disse kopiene sendes ut av cellekjernen og inn i molekylære

maskiner som leser sekvensene og setter sammen proteinet. Hvis cellen skal fungere ordentlig, er det livsviktig at timingen er riktig.

Når cellen vil skru av produksjonen, kan den bare slutte å lage kopier av genet, men gamle kopier kan bli værende i cellen og fortsette å lage protein. Det er her mikroRNAet (miRNA) kommer inn i bildet. Disse korte stykkene med genkode stammer fra «skrot»delen av genomet. Det finnes rundt 2200 av dem, og de

mRNA

finjusterer proteinproduksjonen. Akkurat som med normale gener, lager cellene midlertidige kopier av sin kode, men disse kopiene forteller ikke maskinene at de skal lage protein. I stedet fester de seg til kopiene av de proteinkodende genene og hindrer dem i å passere gjennom maskineriet. De kan også «merke» kopier som skal ødelegges, og sier til cellen at den skal kvitte seg med den uønskede koden. miRNAet holder orden på proteinproduksjonen og sørger for at cellene har nøyaktig riktig mengde protein til riktig tid.

Cellen kopierer det genet den vil bruke, og lagrer koden som tråder med budbringerribonukleinsyre (mRNA).

miRNA i funksjon Hvordan kan små tråder med genetisk kode stoppe proteinproduksjonen?

Typisk gen

DNA Alle celler har en komplett genetisk bruksanvisning lagret på to tråder med deoxyribonukleinsyre (DNA).

d Me RNA mi

MikroRNA-gen

Ute mi n RN A

Proteinproduksjon

miRNA Cellen kopierer også mikroribonukleinsyre (miRNA)-gener, som lager svært korte tråder RNA.

Proteinproduksjonen blokkeres miRNA binder seg til mRNA og hindrer cellens maskineri i å lese koden.

© Getty; Illustration by Ed Crooks

Molekylmaskineriet leser mRNA-koden og bygger matchende protein.

40

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 40

04.12.2018 14:31

Koblingen mellom miRNA og sykdom

Cellene våre er som bittesmå finurlige maskiner som endrer de ulike proteinnivåene og kan endre adferden sin fullstendig. Når de forstyrrer proteinproduksjonen, er mikroRNAet med på å styre kritiske celleaktiviteter. Dette kan for eksempel være stoffskiftet og cellenes utvikling og død. Hvis denne balansen ikke er helt riktig, kan det føre til sykdom.

Forskerne har oppdaget at miRNAets mønster endrer seg ved

visse typer kreft, og det er mulig at dette påvirker hvordan svulstene utvikler seg. Det kan også virke som miRNAet er viktig ved hjertesykdom, nevrologiske sykdommer og for immunforsvaret.

I framtiden kan prøver av miRNA-nivået hjelpe legene å stille raskere og mer nøyaktige diagnoser. De kan til og med få ledetråder om hvilke behandlinger som virker best for hver enkelt pasient.

Mer kunnskap om menneskets genetikk kan føre til nye metoder for behandling av sykdom.

41

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 41

04.12.2018 14:31

ANATOMI

Litt av hvert om anatomi

Hvor fort vokser neglene?

Dr. William B. Bean målte negleveksten sin i 35 år og kom til at venstre tommelnegl vokste med en tidels millimeter hver dag. Med alderen registrerte han at negleveksten gradvis ble langsommere.

Hvorfor heter det tennisalbue?

Overbelastning av muskler og sener i albuen kan føre til smerter. Tilstanden kalles «tennisalbue», siden man belaster mange av disse muskelgruppene når man spiller tennis.

Hvorfor får man ikke hårkreft?

Kreft oppstår når cellene ikke kan slutte å lage kopier av seg selv, og deler seg på nytt og på nytt til de danner en svulst. Du kan ikke få hårkreft, siden alle cellene i håret allerede er døde. Imidlertid finnes det typer av hudkreft som rammer hårsekkene, for der er cellene fortsatt levende.

42

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 42

04.12.2018 14:31

Visste du at?

Når hjernen hviler, bruker den rundt 20 prosent av kroppens totale energibehov.

Hvorfor får vi gåsehud?

Gåsehud er en fysiologisk reaksjon vi har arvet fra våre hårete forfedre.

Når vi fryser eller er stresset, frigjør hjernen et hormon som heter adrenalin. Det får musklene som er festet til hvert hårstrå på huden til å trekke seg sammen. Dermed oppstår en bitteliten fordypning i huden, og området rundt stikker ut.

Dette ga forfedrene våre et tykkere lag med isolasjon og fikk dem til å se større og mer skremmende ut. I dag har det ingen funksjon, siden vi har mye mindre hår. Men på hunder som har mye pels, ser du hvordan hårene reiser seg når de blir stresset.

43

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 43

04.12.2018 14:31

ANATOMI

Litt av hvert om anatomi

«Når huden mister fuktighet, krymper den»

Negler ser ut til å vokse fordi huden omkring dem krymper.

Medisinstudenter og begravelsesagenter har kanskje sett lik med utvokste hår og negler, men det handler ikke om en mystisk kraft i folliklene. Det kan se ut til at nye celler vokser ut i røttene, men skinnet kan bedra. Etter døden begynner kroppen å tørke ut, og når huden mister fuktighet, krymper den. Det som ser ut som tilvekst, er bare hår og negler som har dukket opp etter å ha vært skjult.

Mange av cellene lever lenger enn vi gjør. Studier av dyregener de første fire dagene etter dyrenes død viste at mange celler aktiverte automatisk stressreaksjon etter døden.

Særlig stamceller kjemper for å overleve så lenge som mulig.

© Getty; Thinkstock; Alamy

Hår og negler fortsetter å vokse selv om du dør

44

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 44

04.12.2018 14:31

Visste du at?

Når du er ivrig og glad, er det hypotalamus og hypofysen som utskiller endorfiner.

Vannløselige hormoner som insulin knytter seg til reseptorer på målcellens membran.

Hva er hormoner?

Hormoner er langtrekkende kjemiske meldinger som formidler signaler via blodet. De produseres av kjertler og styrer alle sider av biologien, fra vekst og reparasjon til stoffskifte og reproduksjon. Fettløselige hormoner som østrogen og testosteron dannes av fettarter som kolesterol.

De går rett gjennom celle­membranen og inn i

kjernen, der de slår gener av og på. Vannløselige hormoner som insulin og adrenalin dannes ofte av korte proteinkjeder som heter peptider. De kan ikke bevege seg gjennom cellemembraner, så cellene oppdager dem ved hjelp av spesialiserte reseptorer som utløser kaskader av signaler som forandrer cellenes og hele kroppens adferd.

Slim og olje bygger seg opp i øyekroken når vi sover.

«De produseres av kjertler og styrer alle sider av biologien»

Hva er egentlig «søvn» som dannes i øyekroken?

Det vi kaller «øyegrus» heter egentlig rheum, og er en kombinasjon av vannaktig slim og oljete meibom. Om dagen er det med på å holde øyet fuktig og rent og hindrer at det tørker ut eller at rusk setter seg i øyet. Det skylles som oftest bort når man blunker, men om natten kan det samle seg i øyekroken og i øyevippene. Der tørker det og blir til den velkjente, gulfargede «øyegrusen».

45

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 45

04.12.2018 14:32

ANATOMI

Litt av hvert om anatomi

ÂŤI dag har vi satt bort mye av den innsatsen som krevesfor at vi skal klare oss som art. Vi styrer omgivelsene slik at tilstanden holder seg stabil, og det reduserer presset som tvinger genene til ĂĽ endre seg.Âť

46

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 46

04.12.2018 14:32

47

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 47

04.12.2018 14:32

KROPPEN I ARBEID 58

Hvordan registrerer hjernen de ulike formene for smerte?

50 Fakta om følelser

Hjernen er et finjustert kontroll-

organ som styrer følelsene.

68 Hva er synestesi?

Det finnes noen som kan smake ord og se musikk.

76 Hvordan oppfatter vi tid?

Hvorfor går tiden så fort når vi har det gøy?

58 S merteforskning Hva vet vi om det indre alarmsystemet beskytte oss mot farer?

70 Dette lukter kjent

Noen lukter tar deg rett tilbake

til fortiden?

78 Steroidhormoner

Steroidene sender livsviktige

signaler gjennom kroppen.

64 Gate Control-teorien Slik lurer vi hjernen og avleder portvakten som registrerer smerte.

72 Crohns sykdom 80 Litt av hvert om kroppen

Litt om alt du ikke visste at du Hvorfor får noen tarmsykdommen

lurte på om kroppen i arbeid.

Crohns sykdom?

66 U tviklingen av tegnspråk Slik har nye tegnspråk har endret seg gjennom generasjonene.

73 P usteavtrykk Pusten din er like unik som fingeravtrykkene dine.

67 Når vi mister stemmen Hvorfor kan stemmen bli hes og i verste fall borte?

74 Hvor mye av hjernen bruker vi?

Stemmer det at vi bare bruker 10 prosent av hjernens kapasitet?

48

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 48

04.12.2018 14:32

74

Hvor mye av hjernen bruker vi?

50

78

70

Noen lukter sendter deg tilbake til fortiden

68

Kan du se toner eller smake ord?

Vet du hva som styrer følelsene dine?

Steroider – livsviktige hormoner som kan bli misbrukt.

49

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 49

04.12.2018 14:32

KROPPEN I ARBEID

Fakta om følelser

FAKTA OM FØLELSER Den eldgamle hjernen vår har utviklet seg til et perfekt kontrollorgan som holder oss trygge ved å styre kjemien i hodet slik at den demper adferden vår.

Tekst: Charlie Evans

© Getty

H

vordan føler du deg akkurat nå? Ligger du avslappet på sofaen og lytter til de de svake lydene fra dagen som gryr utenfor vinduet? Eller kanskje du sitter med anspente, hevede skuldre mens du prøver å finne fem minutter med ro på et travelt kontor? Man skulle tro at det er enkelt å finne ut om man er glad eller trist, sint eller rolig, men mennesket går gjennom et så bredt spekter av følelser i løpet av livet at det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre.

En følelse er ikke én enkeltstående opplevelse. Hver gang du føler noe, går kroppen gjennom en fysiologisk endring, en kjemisk utløsning og en adferdsmessig reaksjon. Dette medfører at flere prosesser jobber sammen, også flere store organer, nevrotransmittere og det limbiske system.

50

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 50

04.12.2018 14:32

51

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 51

04.12.2018 14:33

KROPPEN I ARBEID

Fakta om følelser

Det limbiske systemet er en primitiv del av hjernen som man antar har utviklet seg fra tidlige pattedyr. Det er fylt med eldgamle nervebaner som aktiverer følelsene våre når vi reagerer på stimulans. Dette systemet styrer også kampeller-flukt-reaksjonen gjennom det autonome nervesystemet.

Det autonome nervesystemet reagerer uten at du har kontroll over det. Denne reaksjonen utviklet seg fra et behov for å ta avgjørelser basert på følelser. Når kroppen fylles av adrenalin og hjertet begynner å hamre, gjør vi oss klare for en reaksjon. Skal vi bli værende og kjempe mot bjørnen som er på jakt etter mat, eller skal vi flykte i sikkerhet? Vi kan fremdeles føle effekten av denne reaksjonen. Når vi blir konfrontert med at vi ikke har tatt oppvasken, kan vi føle den samme kamp-eller-flukt-reaksjonen mens adrenalinet begynner å strømme i kroppen. Pulsen og pusten går raskere, de tynne hårene på armene reiser seg kanskje, og hendene føles klamme, mens vi vurderer om vi skal bli og ta diskusjonen, eller om vi skal flykte inn på det trygge soverommet.

De biologiske fornemmelsene i kroppen når den reagerer på følelser, kan være veldig like.

Tenk deg at du svetter i håndflatene, blir varm og rød i kinnene, og hjertet banker i brystet. Du føler dette fordi du kanskje sitter på tannlegens venterom og er nervøs, eller du er kanskje opprømt fordi du venter på dine kjære etter en lang adskillelse – den fysiologiske reaksjonen er den samme. Tolkingen av følelser er vår logiske hjerne som behandler disse reaksjonene på sin logiske måte og beskriver dem som følelser.

Vi tolker og vurderer sammenhengen og setter merkelapper på følelsene basert på det. Alle tolker imidlertid ikke dette likt. Siden kroppen vår starter ulike kjemiske reaksjoner som svar på ulike miljøtriggere, vil alle personer reagere ulikt på situasjonene.

Har du noen gang sett noen som blir irettesatt i et møte, og som såvidt reagerer med et hevet øyenbryn? Eller har du sett at en person som får dårlige nyheter klarer å bevare fatningen? Du er sikker på at du selv ville hevet stemmen eller brutt ut i gråt, men slike reaksjoner er basert på hvordan nervecellene våre er koblet sammen.

Opplevelser i fortiden sammen med genetiske anlegg påvirker kjemien i hjernen og dermed også våre fysiologiske reaksjoner. Det igjen

«når vi blir konfrontert med at vi ikke har tatt oppvasken, kan vi føle den samme kampeller-flukt-reaksjonen»

Kjemien i følelsene Der to nerveceller møtes, er det en liten spalte (en synapse) mellom dem. Den elektriske impulsen som går langs aksonen i nervecellen, må omdannes til et kjemisk signal for å komme over denne spalten. Kjemikaliene som gjør dette, kalles nevrotransmittere. Vi kaller dem ofte kjemiske budbringere. Disse er involvert

når vi reagerer på ulike situasjoner.

Følelsene dine påvirkes av vekslende nivåer av nevrotransmittere som sørger for å aktivere ulike deler av hjernen. Det kan være de delene som bestemmer humøret ditt, eller de delene som utløser stimulering av det autonome nervesystemet.

O

O

O

N

N

O

O

N

O

O

O

Adrenalin Frigjøres i binyrene som ligger oppå nyrene. Adrenalinet øker blodstrømmen til musklene, øker pulsen og utvider pupillene. Adrenalin er livsviktig for kamp-eller-flukt-reaksjonen vår.

Noradrenalin

Dopamin

Likner adrenalinet og fører til økt årvåkenhet og gjør oss klar til handling hvis det trengs. Det øker også blodtrykket og utvider luftveiene.

Dette er det avhengighetsskapende belønningskjemikaliet som hjernen higer etter. Det skal motivere deg til å oppsøke ting du trenger for å overleve.

Dette kan vi bli avhengige av.

OH O H2N S S O O H2N

N

H N O

N H

N H OO O

N H HN H HN N

O

O

O

O NH2

O

O

O

NH2

Oksytocin Kalles også «kjærlighetshormonet». Det frigjøres når du er nær en annen person. Dette er viktig for å kunne danne sterke sosiale bånd og er også viktig for å få oss til å stole på andre mennesker.

O

N

N O

Acetylkolin

GABA Gamma-amino-smørsyre (GABA) har ansvar for å regulere muskelspenn og regulerer også kommunikasjonen mellom hjerneceller. Det kan roe oss ned ved å dempe hvor raskt nervecellene tennes.

Dette er den viktigste nevrotransmitteren i det parasympatiske nervesystemet.

Den senker pulsen, trekker sammen den glatte muskulaturen, utvider blodårene og øker kroppens utsondring.

O

O

N

O

O

O N

N

N

N O

N

O

O O

N

R

Glutamat

Endorfiner

Den mest tallrike nevrotransmitteren i virveldyrenes nervesystem.

Glutamat er hjernens viktigste transmitter. For mye glutamat ses i forbindelse med parkinson og Alzheimer.

Utløses av smerte og jobber for å hindre overføring av smertesignaler. Endorfinene kan skape en følelse av eufori og studier tyder på at endorfiner også kan bli stimulert av latter.

Serotonin Serotonin kobles til følelsen av velvære og lykke, og nivået i kroppen påvirkes av trening og sollys. Serotonin er også med på å regulere humørbalansen, søvnsyklusen og fordøyelsen.

52

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 52

04.12.2018 14:33

Visste du at?

Hvis dopaminnivåene øker, vil også motivasjonen, fokuset og konsentrasjonen øke.

Bakre cingulate cortex Fremre cingulate cortex Dette området får fram følelser etter påvirkning vi får både innenfra og utenfra. Det har ansvaret for å sette ord på følelsesmessige tilstander.

Følelsenes anatomi

Denne regionen har ansvaret for å hente fram følelsesmessige minner og stimuleres når vi dagdrømmer eller husker tidligere opplevelser.

Ulike områder i hjernen og kroppen stimuleres av ulike følelser.

Parahippocampal gyrus Dette området lagrer følelsesmessige minner og bearbeider syns- og hørselsinntrykk. Det tolker hva vi føler basert på sammenhengen.

Hypotalamus Hypotalamus regulerer hormonene og styrer det autonome nervesystemet når det reagerer på stimulans. Den kan blant annet starte frigjøringen av insulin, øke pulsen eller omdirigere blodstrømmen.

Hippocampus Hippocampus har ansvaret for å lagre minner. Den kan hjelpe oss å regulere følelsene ved å la oss sammenlikne hendelser med opplevelser i fortiden vår.

Amygdala Denne vesle strukturen oppdager frykt og forbereder kroppen på krisesituasjoner. Dersom dette området stimuleres, blir man nervøs og defensiv i adferden.

Følelsessenteret Hjernen gjenkjenner ekstern stimulans og skaper en fysisk eller følelsesmessig reaksjon. Den kan gjøre det selv om vi ikke selv er klar over at vi reagerer.

Septal nuclei

Fysiske reaksjoner

(ikke vist)

Disse strukturene (i nærheten av hypothalamus) er koblet til følelsen av sosial tilhørighet. De er spesielt aktive når vi har positive følelser overfor andre, f.eks. ubetinget tillit eller empati.

Kjemiske budbringere

Nevrotransmitterne krysser en åpning som kalles den synaptiske spalte, der de når de neste nervecellene via reseptorer (beige).

Overføring Når nevrotransmitterne binder seg til reseptorene, får de nervecellenes kanaler til å åpne seg og slippe inn ionene (små, gule blærer). Deretter utløses den neste nerveimpulsen.

© Getty

Når en nerveimpuls når en synapse kan den ikke hoppe direkte til neste nervecelle. I stedet oppfordrer de vesiklene (store, rosa blærer) til å frigjøre nevrotransmittere (små, rosa blærer).

Pass på åpningen

Følelsene kan føre til endringer i kroppen, f.eks. følelsen av «sommerfugler» i magen, hjertebank og liknende.

53

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 53

04.12.2018 14:33

KROPPEN I ARBEID

SINNE

Fakta om følelser

FRYKT

AVSKY

LYKKE

SORG

FORBAUSELSE

NØYTRAL

Mer aktiv

NERVØSITET

KJÆRLIGHET

DEPRESJON

FORAKT

STOLTHET

SKAM

MISUNNELSE

Mindre aktiv

Følelser i kroppen Vi kjenner på følelsene våre, ikke bare i hodet og hjertet – kroppen reagerer også på den kjemiske stormen i systemet vårt.

Vi kjenner kanskje en knute i magen når vi gruer oss til å holde tale, eller vi blir varme i kinnene når vi svarer feil på et spørsmål.

Forskere fra Aalto-universitetet i Helsinki i Finland prøvde å finne ut

bestemmer hvordan vi reagerer i ulike situasjoner, for eksempel hvis noen avlyser en avtale i siste liten eller en god venn kommer på besøk uten forvarsel.

Noen ganger kan følelsene virke som en irrasjonell reaksjon, men hjernen har utviklet disse mekanismene omhyggelig med kun ett mål for øye: å holde oss i live. Mens vi tolker ulike følelser som positive eller negative, utviklet de eldste delene av hjernen dem for å ruste oss til å overleve. Vi utviklet følelsene som et kommunikasjonsmiddel og til å hjelpe oss å navigere gjennom sosialt samspill og miljø på en trygg måte: følelsene skal beskytte oss. Fryktre- aksjonene var opprinnelig en overlevelsestaktikk som varslet oss om mulige farer. Ett eksempel er vår iboende uro i nærheten av edderkopper og slanger. Avskyen advarer oss mot dårlig mat eller andre stoffer som kan være farlige.

De andre følelsene våre er reaksjoner på

hvordan mennesket kjenner på følelsene fysisk gjennom å kartlegge fornemmelsene topografisk. Funnene stemte overens i alle vesteuropeiske og østasiatiske kulturer, og det tyder på at hvordan vi opplever en følelsesmessig opplevelse, er biologisk og ikke kulturelt betinget. Studien framhevet også at følelser justerer kroppstilstanden slik at

sosialt samspill, reaksjoner som hjelper oss til å bli og være en del av en gruppe. Vi er i bunn og grunn en sosial art, og gjennom hele vår utvikling har vi vært avhengige av stammen vår for å finne mat og ly og klare å overleve.

Sinne er en reaksjon på opplevde sosiale trusler eller et signal på dominans. Stoltheten kan hjelpe oss til å øke vår sosiale status, mens skam reduserer posisjonen vår i en gruppe.

Disse følelsene bevarer den sosiale likevekten i stammen – hvem vi følger, hvem vi stoler på, hvem vi bryr oss om.

De mest elementære følelsene som motiverer oss mest er nesten alltid sorg og glede.

Sorg kommer av tap og har den biologiske funksjonen at den motiverer en person til å komme over tapet, enten det er et lite barn som leter etter mamma i butikken, eller man er blitt arbeidsledig og prøver å finne seg ny jobb. Men den ypperste menneskelige følelsen er glede,

den forbereder seg på å kjempe eller flykte, eller på å oppsøke morsomme og underholdende, sosiale reaksjoner.

Studien besto av mer enn 700 deltakere fra Finland, Sverige og Taiwan, og forskerne tok med ulike følelsesmessige tilstander før de ba deltaskerne fargelegge de områdene på kroppen der de følte aktiviteten økte eller minsket.

og den leter vi etter alle sammen. Når du sitter rundt et bål ute i naturen sammen med gode venner, når du koser deg med god mat. Da føler du glede fordi du har funnet de faktorene som den primitive hjernen din søker etter. Arten vår dras kraftig mot glede og lykke fordi denne følelsen er knyttet til hjernens belønningssystem. Den får vi i omgivelser som er uten trusler.

En frisk menneskehjerne takler sorg når sosiale bånd brytes, kommuniserer med våre nærmeste og regulerer følelsene våre, selv når de ikke er spesielt positive.

Neste gang du sitter i avgangshallen på en flyplass, kan du se etter følelser. Kroppen vår har skapt disse opplevelsene – tårer når vi tar farvel, smil og latter når vi møtes igjen. Følelsene er grunnlaget for det som gjør oss menneskelige, men det medfører at vi må kjøre en følelsesmessig berg- og dalbane gjennom det meste av livet.

54

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 54

04.12.2018 14:33

Visste du at?

Latter er smittsomt når vi er i grupper, siden det styrker de sosiale båndene.

Kjemikaliene som frigjøres når vi er nær familien, hjelper oss å bygge tillit og nærhet.

«Det å lese andres følelser er en viktig ferdighet for å kunne navigere gjennom livet» Universelle uttrykk ulike følelser. Det finnes likevel noen kulturer som ikke har samme oppfatning av visse følelser.

En studie viste at mennesker på Trobriand-øyene utenfor Papua på New Guinea ikke tolket bilder av mennesker med vidåpne øyne og halvåpen munn som gispet, som et tegn på frykt. I stedet tolket de det uttrykket som sinne. Denne forskningen er den første som viser at måten vi uttrykker følelsene våre på ikke er universelle, og at den kan variere mellom ulike samfunn.

© Getty; L Nummenmaa et al, Aalto University

Å lese andres følelser er en viktig ferdighet for å kunne navigere gjennom livet – det vil være pinlig å feiltolke en venn som man tror er glad, når han eller hun faktisk er sint på deg.

Det er en veletablert oppfatning at når vi uttrykker følelser gjennom ansiktsuttrykk, er syv av de elementære følelsene universelle og går på tvers av alle kulturer: sinne, avsky, frykt, glede, sorg, forbauselse og forakt. I mer enn hundre år har man utforsket teorien om universelle uttrykk ved å be folk tolke bilder som viser

Mens uttrykket for glede og sorg generelt er likt over hele verden, kan forbauselse og frykt tolkes ulikt i ulike kulturer.

55

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 55

04.12.2018 14:33

KROPPEN I ARBEID

Fakta om følelser

Hvor mange følelser har vi?

Vi har lenge trodd at det bare finnes seks ulike følelser: sinne, avsky, frykt, glede, sorg og forbauselse. Man har hatt en hypotese om at alle andre følelser, som f.eks. forventning, er en blanding av frykt og glede. En ny studie som ble publisert av forskere i National Academy of Sciences ved University of California i Berkeley, tyder på at vi har mange flere følelser som skiller seg tydelig fra hverandre, men som likevel er beslektet.

Studien benyttet 2185 korte videoer som skulle vekke følelser hos de 853 deltakerne. Klippene omfattet en søt baby som lekte med myke hundevalper, en mann som holdt en tarantell inne i munnen og et lykkelig par som giftet seg. Deltakerne ble bedt om å registrere hvor mange av videoene som fikk dem til å føle noe, og hvor kraftig reaksjon de vakte. Studien tyder på at det finnes 27 distinkte følelser, deriblant ærefrykt, tafatthet, ro, forvirring, vemmelse, nostlagi, tristhet, sympati, skrekk og triumf.

«Vi kjenner på følelsene, og ikke bare i hodet og hjertet – kroppen reagerer på den kjemiske stormen i systemet vårt»

Vi har flere følelser enn vi klarer å uttrykke gjennom språk.

56

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 56

04.12.2018 14:33

På engelsk finnes det rundt 400 ord som beksriver følelser.

© Getty; L Nummenmaa et al, Aalto University

Visste du at?

De følelsesmessige mekanismene i kroppen vår har utviklet seg slik at vi holder oss i live og kan samhandle med andre.

57

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 57

04.12.2018 14:33

KROPPEN I ARBEID

Smerteforskning

SMERTEFORSKNING

Det indre alarmsystemet vårt jobber døgnet rundt for å beskytte oss mot farer.

Tekst: Laura Mears Millioner av følsomme nerver vokter vevet vårt og er på utkikk etter fysiske farer. Disse smertesensorene, eller nociceptorene, følger med på temperatur, trykk og kjemiske signaler. De har høy terskel for aktivering og sender bare ut beskjeder når kroppen er i fare.

Hvis hudtemperaturen stiger over 40 eller synker under 15 grader, er det varme-nociceptorer som fyres opp. Hvis trykket overgår tre kilo per kvadratcentimeter, eller huden blir strukket eller revner, er det mekansike nociceptorer som våkner til live. Og hvis cellene blir skadet eller

begynner å lekke ut innhold, blir de kjemiske nociceptorene slått på.

Det er livsviktig at man reagerer raskt når nociceptorene blir aktivert. Hvis du stikker hånden inn i en flamme, må kroppen reagere på brøkdelen av et sekund. Nociceptorene sender signalene sine til ryggmargen, som tar seg av første trinn i reaksjonen. Den kan bearbeide noe av informasjonen uten hjernen, og utløser en rask tilbaketrekkingsrefleks. Dette er den enkleste formen for skadebegrensning, og selv primitive dyrearter føler og reagerer på smerte

på denne måten. Men smerte er mer enn bare en refleks.

Mens hånden trekkes ut av flammen, går signalet fra nociceptorene gjennom ryggmargen mot hjernestammen. I hjernen går signalene inn i hjernebarken, cerebral cortex, som har ansvaret for kunnskap og bevissthet. Her kobles de innkommende sansesignalene til hukommelse og følelser, og den sammensatte følelsen av smerte blir produsert. Den ubehagelige opplevelsen etterpå hjelper oss med å huske skadelige aktiviteter slik at vi kan unngå dem senere.

58

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 58

04.12.2018 14:33

Visste du at?

Mange dyr kan oppdage og reagere på fare, men ikke alle opplever den ubehagelige smertefølelsen.

Bearbeiding Hjernen bearbeider de innkommende signalene og lagrer informasjon om faren og omstendighetene, slik at det samme kan unngås senere.

Overføring

Nocicepsjon Nerver i huden føler fare, f.eks. ekstreme temperaturer eller trykk.

Fornemmelse av fare

Elektriske signaler sendes langs nervene til ryggmargen.

Smertebanen er kroppens innebygde alarmsystem.

Tilbaketrekking

© Getty; Illustration by The Art Agency/Barry Croucher

Nervecellene i ryggmargen aktiverer motoriske nerveceller i armene, og musklene trekker seg raskt sammen for å trekke ut hånden.

Skive

Ryggmarg

Refleks Før signalene i det hele tatt når hjernen, starter nervecellene i ryggmargen en tilbaketrekkingsrefleks.

Nerverot

Ryggsøyle

Kronisk smerte Skader i nervebanen kan føre til at deler blir aktivert til feil tid. Da må man leve med langvarig smerte som er vanskelig å behandle.

Skive

«Kroppen må reagere på brøkdelen av et sekund» 59

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 59

04.12.2018 14:33

KROPPEN I ARBEID

Smerteforskning

Ulike typer smerte Smerte kan være både kortvarig (akutt) og langvarig (kronisk). Den kan være mild, ubehagelig, plagsom eller svekkende. Den kan føles verkende, svak, rå, skarp, stikkende, bankende eller brennende. Den kan være konstant eller komme og gå. Men alle disse ulike opplevelsene av smerte faller inn under to hovedkategorier: nociceptiv og nevropatisk.

Nociceptiv smerte er den normale reaksjonen på vevsskader. Smertenervene opplever ekstrem temperatur, ekstremt trykk eller farlige kjemikalier, og de sender signaler til hjernen.

Dette varsler oss om fare, oppfordrer oss til å hvile eller beskytte det skadde området og minner oss om ta vi skal unngå samme situasjon i framtiden.

Nevropatisk smerte har derimot ingen nyttig funksjon. Den er et resultat av nerveskader.

Visse skader, sykdommer og infeksjoner skader de smertefølsomme nervecellene, og om kroppen ikke kan reparere dem, kan de begynne å feiltenne. Nervene sender smertesignaler når det ikke skal være smerte, og hjernen merker ikke forskjellen. Denne typen smerte er spesielt vanskelig å behandle.

Leddene i hånden til høyre forårsaker nociceptiv smerte.

Kan vi måle smerte?

Hvordan overfører du den subjektive følelsen av smerte til en konkret tallverdi?

Et av de første forsøkene var å bruke et dolorimeter, et apparat som stakk eller brente huden til pasienten sa «au». Dette skulle avsløre smerteterskelen gjennom hvor mye trykk eller varme pasientene kunne holde ut. I dag er den vanligste metoden til smertemåling å spørre hvordan man føler seg og 0

1

2

Svært mild

Null smerte

3

hvor vondt det gjør på en skala fra én til ti.

Forskerne ved University of Colorado har imidlertid brukt hjerneskanning for å gjøre dette mer vitenskapelig.

Med en dolorimeter-liknende metode utsatte de huden for varme, men i stedet for å vente til pasientene sa «au», fulgte de med på hjernen deres. Til sammen 114 personer deltok i studien, som også omfattet forskere 4

Ubetydelig

6

Veldig plagsom

Utholdelig

Ubehagelig

5

Plagsom

7

8

9

Svært intens Intens

Moderat

fra tre andre amerikanske universiteter.

Alle testpersonene ble utsatt for en rekke ulike temperaturer som viste et signaturmønster i hjerneaktiviteten som forutså hvilket nivå av fysisk smerte de følte. Mønsteret skilte seg fra følelsesmessig smerte og minsket ved inntak av smertestillende tabletter. Dette ga et objektivt syn på hvor kraftig smerten virkelig var.

10

Uutholdelig Grusom

Ubeskrivelig

Alvorlig

60

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 60

04.12.2018 14:33

Visste du at?

Paracetamol påvirker hjernen og kan blokkere både følelsesmessig og fysisk smerte.

Akutt kontra kronisk smerte Hva er forskjellen mellom disse to hovedtypene smerte

Kronisk

Går bort når sykdommen eller skaden blir bedre.

Tid

Fortsetter lenge etter at skaden er helbredet.

Nerveaktivering som reaksjon på reell vevsskade.

Årsak

Ikke alltid tydelig.

Varsler systemet for å unngå skade og få tid til å leges.

Hensikt

Ingen tydelig biologisk hensikt.

Fokus på å takle den bakenforliggende årsaken til smerten.

Behandling

Fokus på å takle smerten og minimere skaden.

Noen studier har tydet på at kvinner føler smerte mer intenst enn menn.

Behandling av kronisk smerte

© Getty; Science Photo Library

Akutt

Forskerne utvikler smertebehandlinger som går på nervevekstfaktoren (NGF).

Reseptfrie, smertestillende tabletter behandler som oftest betennelser, noe som betyr at de ikke nødvendigvis er effektive mot kronisk smerte. Opiate smertestillere som kodein og morfin kan hindre at smertebeskjedene kommer fram til hjernen, men de er i tillegg vanedannende, og virkningen avtar over tid. Slike smertestillere anbefales derfor ikke til langvarig behandling. Andre typer kan for eksempel være antidepressiver og krampedempende medisiner som endrer kjemien i hjernen, men det er ikke alle mennesker som opplever noen virkning av disse.

Legemiddelindustrien har i det siste rettet oppmerksomheten mot et stoff som blir produsert i hjernen og kalles nervevekstfaktor (NGF).

NGF endrer smertefølsomheten i nervene og blokkerer aktiviteten. Forsøk på dyr har vist at smerten ble redusert, men tester på mennesker i 2010 avdekket farlige bivirkninger, deriblant blodtap i beinmassen. Det gjenstår fremdeles mye arbeid før man vet om det er trygt å bruke.

Fysisk og mental trening kan gi en viss lindring, men mange sliter med daglig, kronisk smerte. Uten en årsak som legene kan ta tak i, er det ekstremt vanskelig å behandle.

«Nervevekstfaktor endrer smertefølsomheten i nervene, og det lindrer smerten» 61

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 61

04.12.2018 14:34

KROPPEN I ARBEID

Smerteforskning

Smertelindring Skader på vevet i kroppen fører til mekaniske og kjemiske endringer som aktiverer de smertefølsomme nervecellene. Nervecellene sender signaler til ryggmargen, som sender dem videre til hjernen. Smertestillende medisiner prøver å blokkere denne prosessen ved å forstyrre den i ulike faser.

De vanligste reseptfrie smertestillende midlene angriper begynnelsen av den smertefølsomme prosessen. Ikke-stereoide, betennelsesdempende medikamenter (NSAID) – f.eks. ibuprofen – prøver å fjerne noen av de kjemiske signalene som aktiverer de smertefølsomme nervecellene. Det gjør de ved å

forstyrre et ensym som heter cyclooxygenase (COX). COX lager noen kjemiske budbringere som fremmer betennelse, prostaglandiner.

Hvis man klarer å blokkere COX, dempes betennelsesreaksjonen og smerten lindres.

Det neste trinnet i prosessen er overføringen av smertesignaler til ryggmargen. Her er det lokalbedøvelse som fungerer. For at nervecellene skal tennes, må de frakte natriumioner over membranene sine. Disse har en ladning som oppretter det elektriske signalet. Lokalbedøvelse blokkerer de kanalene som frakter ionene, og da bråstopper smertesignalene.

De sterkeste smertestillende medisinene,

opiatene, påvirker neste del av prosessen: de hindrer signalene i å nå hjernen. Denne gruppen består av blant annet kodein, morfin og det ulovlige narkotiske stoffet heroin. De påvirker ryggmargen og hjernestammen slik at smertebeskjeden ikke kan passere gjennom.

Til slutt har vi alminnelig bedøvelse, som virker på det siste trinnet i prosessen. Slike midler hindrer hjernen i å registrere smerte ved å forstyrre nervecellene når de utveksler signaler seg imellom. Alle typer smertestillende midler har både fordeler og ulemper avhengig av omstendighetene.

Mennesker som ikke føler smerte En sjelden gang fødes det mennesker uten evne til å føle smerte. En defekt i et gen som heter SCN9A gjør det umulig for de smertesansende nervecellene å overføre signaler.

Dermed er det umulig for dem å si når varmt blir til glovarmt, kaldt blir til frost eller trykk blir knusende.

SCN9A-genet koder for et protein som utgjør en del av strukturen som kalles natriumkanalen.

Natriumionene frakter de elektriske signalene langsmed nervene, og disse kanalene styrer omgivelsene deres. Med denne mutasjonen i genene passer ikke kanalene sammen, og de smertesansende nervecellene kan ikke tennes. Selv om dette høres ut som en superkraft, vil mennesker uten smertefornemmelse løpe større risiko for å skade seg.

Defekten i SCN9A-genet avbryter proteintolkingen og skrur dermed av de smertesansende nervecellene.

62

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 62

04.12.2018 14:34

Smertestillende medisiner virker inn på hvordan kroppen føler og reagerer på skader.

63

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 63

04.12.2018 14:34

KROPPEN I ARBEID

Smerteforskning

Å gni eller holde der du har vondt kan dempe noe av smerten du føler.

«Alle typer smertestillende har fordeler og ulemper i ulike situasjoner» 64

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 64

04.12.2018 14:34

Visste du at?

Mental trening kan dempe den fysiske smerten, siden sinnstilstanden påvirker hvordan vi takler signalene.

Gate control-teorien

H

ar du noen gang sparket ei tå mot noe hardt og umiddelbart bøyd deg ned og grepet rundt foten? Eller har du brent en finger og instinktivt puttet den i munnen?

Dette er gate control-teorien i praksis.

Smertesignalene går fra skadestedet til hjernen langs tynne nervefibre. Når de ankommer ryggmargen, må de kjempe om båndbredde med de andre nervene som også

prøver å sende signaler til hjernen. Dette omfatter større fibre som frakter smertefrie signaler, som f.eks. trykk og berøring. Både smertefulle og smertefrie signaler prøver å nå fram til projeksjonscellene i ryggmargen, men der er det en portvakt som stenger veien.

Portvakten er en hemmende (inhibitorisk) nervecelle. Den lytter til signaler fra både smertefibre og sansefibre, og bestemmer

hvem som kan sende signalene sine til projeksjonsnervecellen. Når et smertesignal kommer alene, slipper portvakten det gjennom med én gang. Men når et sansesignal passerer porten, stenges smertesignalet ute.

Hvis du trykker på den vonde tåa, kan det hindre noen av smertesignalene i å nå fram til hjernen, og dermed blokkeres den ubehagelige følelsen.

Smerteporten lukkes

Kan smertefrie fornemmelser hindre smertefulle signaler i å nå hjernen?

Thalamus

C-fiber Når huden oppdager skader, sendes signalene gjennom tynne, raske, uisolerte nervefibre.

A-beta-fiber Når huden kjenner berøring, trykk og vibrasjon går signalene langs store, trege, isolerte nervefibre.

Hudmassasje

Intensitet på smertestimulans Dorsalhorn

Sensorisk overbelastning

Smertelindring

Analgesi (smertefrihet)

Når berøringsfølsomme nervefibre er aktive, kommer færre smertesignaler gjennom porten.

Porten foretrekker de store A-beta-fibrene og slipper gjennom smertefrie berøringssignaler.

Lamina I Redusert smertestimulans

Portvakt (gate control)

Dempende internevron Det sitter en nervecelle mellom de to fibrene, som lytter etter signaler og bestemmer hvem som kommer gjennom.

Til den spinothalamiske bane

Smerteport © Getty

De to signaltypene konkurrerer om å komme gjennom «porten» inn til ryggmargen.

65

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 65

04.12.2018 14:34

KROPPEN I ARBEID

Utvikling av tegnspråk/Å miste stemmen

Utvikling av tegnspråk Bevegelsessporing avslører hvordan nye tegnspråk har endret seg gjennom generasjonen

2 Hodebevegelse

Bevegelser med hode og nakke er med på å utdype budskapet.

3 Ansiktsuttrykk

Ansiktsuttrykkene gir grammatisk dybde i form av setninger.

1 Dominant hånd

Når nye språk dukker opp, er det den dominante hånden som brukes til tegn.

Science, viser tegnspråkene samme utviklingsmønster. Wendy Sandler studerte Al-Sayyid-beduintegnspråket som oppsto på 1930-tallet. De første israelerne som brukte språket, brukte bare den dominante hånden til å uttrykke seg. Etter hvert som flere mennesker tok i bruk dette tegnspråket, begynte de også å bruke hodet, ansiktet og krop-

pen for å tilføre flere lag med mening.

Ved hjelp fra bevegelsessporing som analyserer bevegelsene hos brukere av tegnspråk, undersøkte Sandler deretter andre israelske tegnspråk.

Mønsteret gjentok seg og viste at yngre brukere av tegnspråk også brukte stadig flere kompliserte kombinasjoner av bevegelser.

Utviklingsmøntstre Ulike kroppsdeler tilførte nye lag med mening i tegnspråket.

bevegelser 4 Kropps-

Tegn med overkroppen signaliserer subjekt eller objekt i setningen.

hånd 5 Ikke-dominant

Den ikke-dominante hånden holder orden på samtaleemnet.

Tegnspråkene bruker én hånd til å stave bokstavene i alfabetet.

© Getty; Illustration by The Art Agency/Nick Sellers

A

kkurat som med talespråkene, bruker mennesker på ulike steder i verden ulike typer tegnspråk. Men selv om disse språkene har oppstått hver for seg, har de mange fellestrekk, og det virker som om de utvkiler seg på samme måte.

Ifølge en studie som er omtalt i tidsskriftet

66

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 66

04.12.2018 14:34

Når vi mister stemmen Hva er det som gjør at stemmen blir hes og i verste fall borte?

D

et er mange grunner til at du mister stemmen, men den mest vanlige årsaken er en sykdom som heter strupekatarr. Den oppstår når stemmebåndene i strupen blir irritert eller hovner opp, og det

påvirker hvordan de lager lyd. Strupekatarr i seg selv kan ha mange årsaker, deriblant infeksjon av et virus, f.eks. forkjølelse eller influensa, allergi mot støv eller eksos, eller at du anstrenger stemmebåndene med synging

eller roping over lang tid. Betennelsen i stemmebåndene blir vanligvis bedre av seg selv i løpet av en uke eller to med hvile og rikelig med væske.

Følgene av strupekatarr Dette er en vanlige tilstanden som påvirker stemmen.

Stemmebåndene Inne i strupen er det to bånd bestående av vev som strekker seg tvers over strupen.

Normal tale Når luften strømmer forbi stemmebådene, vil de vibrere og produsere lyd.

© Illustraton by The Art Agency/Andy Gauchie

Friske stemmebånd

Hes stemme Når stemmebåndene er hovne, vibrerer de ikke så lett, og det påvirker stemmen.

Betente stemmebånd

«Strupekatarr i seg selv kan ha mange årsaker, deriblant infeksjon av et virus»

Larynx (strupe) Stemmen oppstår i dette røret av brusk som sitter øverst i luftrøret.

67

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 67

04.12.2018 14:34

KROPPEN I ARBEID

Hva er synestesi?

Hva er synestesi?

Hvorfor kan noen se fargen på musikk eller kjenne smaken av ord?

S

ynestesi er en tilstand som rammer rundt fire prosent av verdens befolkning. De som har synestesi, opplever verden rundt seg på en annerledes måte. De ser farger der vi andre ser svart-hvitt, de kan smake berøringer og se toner som farger.

Når vi utvikler oss fra spedbarnstadiet, holdes forbindelsene i hjernen tett sammen.

Områder som styrer smak, hørsel, syn, lukt og berøring overlapper hverandre. Når vi

blir voksne forgreiner disse forbindelsene seg utover, og det er da denne prosessen blir forstyrret hos dem som lider av syestesi. Det er rapportert mer enn 60 former for synestesi, og en av de vanligste er «grafem-farge»-synestesi. De som har denne typen tilstand kan ofte se farger i forbindelse med bokstaver og tall. Det er derimot ingen standard for denne fornemmelsen, og A-en er ikke rød for alle som har denne tilstanden.

En deltaker i en undersøkelse av lexisk-gustatorisk synestesi (evnen til å smake ord) sa at det smakte nederlandsk sjokolade når han ble vist et bilde av en platespiller. Folk som har en tall-form-synestesi ser tallene fysisk i ulike former og fasonger. Mange synestetikere har mer enn én type synestesi, og ganske ofte er ikke folk klar over at de har denne tilstanden. Så spør deg selv, hvordan ser du for deg alfabetet, og hvilken farge har det?

68

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 68

04.12.2018 14:34

BERØRING

SMAK

1

HØRSEL

2

LUKT

3

SYN

4

Krysskobling Inne i hjernen til en synestetiker

«De ser farger der vi andre ser svart-hvitt, de kan smake berøringer og se toner som farger»

1

Grå masse

2

Sammenkoblede sanser

3

Forgreining av nerveceller

4

En mulig årsak

5

Multisensorisk opplevelse

Ulike deler av hjernen har ansvaret for hvordan sansene våre oppfatter ting.

Ved fødselen overlapper nerveforbindelsene mellom ulike sanser hverandre. Hos synestetikere videreføres denne overlappingen inn i voksenlivet.

Ved normal utvikling vokser nerveområdene som styrer for eksempel syn og hørsel fra hverandre før fire måneders alder.

Den rådende teorien om årsaken til synestesi er mangelen på forgreining og vedvarende kommunikasjon mellom disse sammenkoblede områdene. Det kalles kryssaktivering, og man antar at det er arvelig.

Denne kryssaktiveringen mellom to eller flere områder gjør at en synestetiker kan oppleve flere sanser samtidig.

© Illustration by The Art Agency/Andy Cauchie

5

69

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 69

04.12.2018 14:34

KROPPEN I ARBEID

Når noe lukter kjent

Når noe lukter kjent Hvorfor er det visse lukter som fører deg rett tilbake til fortiden?

N

esa kan oppfange tusenvis av ulike kjemiske signaler, og derfor kan vi gjenkjenne flere millioner ulike lukter. Noen av disse utløser sterke minner, noe som skyldes måten hjernen vår er koblet på.

Innkommende signaler fra nesa ankommer luktekolben (bulbus olfactorius) før de går videre til pyriform cortex. Denne delen av hjernen fungerer som en innfallsport med koblinger til flere andre deler av hjernen. Vi har orbitofrontal cortex som tar avgjørelser; amygdala er hjernens følelsessenter; hypothalamus kobler nerve- og hormonsystemene sammen; insula har med bevissthet å gjøre; entorhinal cortex styrer minne og navigering, og til slutt har vi hippocampus, sjefen for lagring av langtidsminner.

Disse koblingene hjelper oss å lære hvor luktene kommer fra, og hva de betyr. Hvis vi står overfor

samme lukt senere, vet vi umiddelbart hvordan vi skal reagere. Amygdala, hjernens trusselvurderingssenter, lyser opp når vi lukter noe som er ubehagelig.

Lukter kan også utløse minner vi har glemt for lenge siden, ofte med levende detaljer og sterke følelser. Disse skriver seg helt fra tidlig barndom, og forsøk på rotter viser at de blir dannet tidlig i utviklingen. Sterke luktrelaterte minner kan hjelpe dyr å overleve før andre sanser er fullt utviklet – når øyne og ører fungerer bedre, blir behovet for å huske lukter mindre viktig. Når vi kjenner de samme luktene på nytt i voksen alder, kan glemte minner komme strømmende tilbake.

Visse lukter kan frakte oss rett tilbake til barndommen.

70

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 70

04.12.2018 14:34

Minneforsterker Koblingen mellom lukt og minner har fått forskerne til å lure på om vi kan bruke lukt til å styrke kapasiteten til hukommelsen. Forskere ved Northumbria University gjennomførte studier for å finne ut hva som skjer med hjernen når vi kjenner sterke lukter. I en av disse undersøkelsene ba de 180 frivillige drikke kamillete, peppernyntete eller rent, kokt vann. Deretter prøvde de humøret og hjernefunksjonen deres. Sammenliknet med vann ble de frivillige mindre oppmerksomme av kamillete, mens peppermyntete forbedret årvåkenheten.

I en annen studie gikk 150 frivillige inn i rom hvor det luktet rosmarin, lavendel eller ingenting, og de ble bedt om å utføre en oppgave i hvert rom. Rosmarin skjerpet hukommelsen, men lavendel reduserte den, selv om deltakerne følte seg roligere.

Karakteristiske lukter utløser sterke minner og påvirker humøret og konsentrasjonen.

Fra nese til hjerne Luktesansen er koblet til minne- og følelsessentrene i hjernen.

Luktekolben Signaler fra ulike lukter møtes her før de beveger seg videre til pyriform cortex.

Pyriform cortex Pyriform cortex sender signaler ut i deler av hjernen som har med følelser og minner å gjøre.

Hippocampus Denne delen av hjernen styrer langtidsminnet.

© Getty

Cilia Hårliknende strukturer på innsiden av nesa oppdager ulike kjemiske signaler.

Reseptorcelle Når signalene treffer cellene, utløser de nerveimpulser som finner veien til luktekolben.

Luktpartikler

Amygdala Denne delen av hjernen håndterer frykt og følelser.

Hjernen lagrer minner i forbindelsene mellom nervecellene.

«Disse koblingene hjelper oss å lære hvor luktene kommer fra og hva de betyr. Hvis vi står overfor samme lukt senere, vet vi umiddelbart hvordan vi skal reagere» 71

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 71

04.12.2018 14:34

KROPPEN I ARBEID

Crohns sykdom/Pusteavtrykk

Crohns sykdom Hvordan kan denne tilstanden ødelegge fordøyelsesystemet?

C

rohns er en tarmbetennelse som ødelegger vev langs mage-tarmkanalen hvor som helst mellom munnen og endetarmsåpningen. Dette fører til en hel rekke ubehagelige symptomer, for eksempel magesmerter, utmattelse og uforklarlig vektnedgang.

Den kalles en immunrelatert forstyrrelse, men er strengt tatt ikke autoimmun, sidern det ikke er kroppens egne celler som går til krig mot seg selv. I stedet antar man at det er en kombinasjon av genetikk, miljøfaktorer og bakterier i tarmen som fører til en uvanlig immunreaksjon

som angriper friske celler i mage-tarmkanalen.

Per i dag finnes det ingen kur mot denne sykdommen, selv om kosthold og medisiner kan være med på å holde den i sjakk.

De fremste teoriene om Crohns Selv om forskerne ikke vet nøyaktig hva som forårsaker Crohns, tyder stadig mer forskning spå at den utløses av én av tre mulige mekanismer.

Autoimmun teori Denne hypotesen går ut på at tilstanden ikke har noen bestemt smitteårsak, men at svekkelse av innsiden av tarmene og påvirkning fra tarmbakterier kan utløse en autoimmun reaksjon.

Immunsvikt-teori Denne teorien går ut på at en defekt prosess i kroppens naturlige immunforsvar fører til kompensasjonsreaksjoner, og at behandlingene bør ta sikte på å forsterke immuniteten og ikke undertrykke den.

Mykobakteriell teori Denne teorien går ut på at mykobakterien avium paratuberculosis forårsaker Crohns. Denne patogene bakterien forstyrrer immunforsvarets signalbaner som et ledd i overlevelsesstrategien.

Patogener Et svekket immunforsvar gjør det lettere for patogene (sykdomsframkallende) bakterier å kolonisere tarmveggene og gjøre skade.

Kronisk tilstand Når man først har fått Crohns, er det en livsvarig sykdom. De som er rammet, får ofte symptomene i faser og veksler mellom oppblomstring og perioder med bedring.

Betennelse Områdene som oftest rammes av Crohns, er tykktarmen eller enden av tynntarmen.

72

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 72

04.12.2018 14:34

Visste du at?

Et gjennomsnittsmenneske puster ut rundt et kilo karbondioksid hver dag.

Pusteavtrykk Kan pusten være like unik som fingeravtrykkene?

A

© Getty; Thinkstock

lle vet at det ikke finnes to identiske fingeravtrykk, men ny forskning tyder på at pusten kan være like unik som mønsteret på fingertuppene.

Når du puster ut, er det ikke bare CO2 som slippes ut i atmosfæren. Det finnes også stoffskifterester fra alle de prosessene som kreves for å holde kroppen i live.

Renato Zenobi og hans kolleger ved det føderale teknologiinstituttet i Zurich i Sveits fant pusteavtrykk ved å analysere utpusten fra 11 friske personer. De fant ut at avtrykkene var stabile hver dag gjennom de ni dagene undersøkelsen varte. Det betyr at vi kan bruke pusten til mer enn å måle promille med utåndingsapparater. Ditt individuelle pusteavtrykk har et bestemt kjemisk mønster som er unikt for deg, så endringer i det mønsteret kan kanskje avsløre sykdom. Ved hjelp av et massespektrometer (et apparat som skiller molekyler i henhold til masse) er det mulig å kartlegge pasientens unike pusteavtrykk, spore endringer og avdekke mønstre som kan tyde på bakenforliggende sykdom.

Forskningen framover skal prøve å kartlegge hvilke trekk som kan tyde på sykdom. Denne raske, rimelige og mindre inngripende metoden kan komme til å erstatte blodprøvene, så lenge de aktuelle molekylene er flyktige og små nok til å gå fra blodet og inn i luftblærene i lungene.

Pusten inneholder metabolitter som kan brukes til å diagnostisere sykdom.

73

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 73

04.12.2018 14:34

KROPPEN I ARBEID

Hvor mye av hjernen bruker vi?

Hvor mye av hjernen bruker vi?

M

ennesket er jo en ganske intelligent art, men kunne vi vært enda glølggere? Det er lenge blitt sagt at vi bare bruker 10 prosent av hjernen, så man kan jo bare forestille seg hva som vil skje om vi får satt de resterende 90 prosentene i virksomhet. Ikke så mye, viser det seg. At vi bare bruker ti prosent av hjernens kapasitet er bare en myte.

Vi vet ikke helt hvor myten stammer fra, men den kan ha oppstått som en feiltolkning av tidlige hjerneeksperimenter. Den første årsaken kan ha vært at ikke alle delene av hjernen lyser opp under hjerneskanninger, noe som har forledet de første ekspertene til å tro at de mørkere områdene var inaktive. I tillegg er det et faktum at mennesker kan overleve skader i visse deler av hjernen, for eksempel etter et slag.

Hver av oss har over 86 milliarder nerveceller, eller nevroner, i hjernen. Hver av dem kan ha opptil 100 000 dentritter, som er forgreininger som hjelper nevronene med å danne forbindelser til hverandre. Bare ved å lese denne siden bruker du nesten alle delene av hjernen. Hjernestammen tar seg av pulsen og åndedrettet.

Lillehjernen holder deg balansert i stolen.

Occipitallappen håndterer syns­inntrykkene, og temporal-, parietal- og frontallappene samarbeider for å gi mening til ordene. All denne hjerneaktiviteten krever energi. Faktisk 20 prosent av kroppens samlede energiforbruk. Det er veldig mye, særlig om man bare skulle ha brukt 10 prosent av hjernen.

Om dette ikke skulle være nok, består omkring halve hjernen av noe annet enn nevroner, glia­celler. Ordet er gresk og betyr «lim». Dette er celler som ligger mellom nevronene og gir støtte og beskyttelse. Vi har også astroglia­celler som bidrar til å opprett­holde hjernens kjemiske balanse. Andre aktive deler av hjernen er oligodendrocytter som isolerer nevronene, og mikroglia­ cellene, som reparerer skader, bekjemper infeksjoner og rensker bort rusk. Disse cellene er konstant aktive, og de alene overskrider de 10 prosentene med god margin.

«Vi har over 86 milliarder nerveceller i hjernen»

Nevroner i hjernen (rødt) støttes av stjerneformede astrocytter (grønt).

74

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 74

04.12.2018 14:34

75

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 75

04.12.2018 14:34

KROPPEN I ARBEID

Slik oppfatter vi tid

Hvordan oppfatter vi tid?

Hvorfor er det slik at tiden flyr når vi har det moro, og snegler seg av sted når vi kjeder oss?

N

år du venter på bussen, kan du vanligvis anslå hvor lenge du har stått der. Du har en innebygd fornemmelse av hvor lang tid som har gått. Denne evnen til å følge med på tiden er viktig i de fleste deler av tilværelsen, enten det gjelder å spille et musikkintstrument eller å føre en samtale.

Den lille innvendige alarmen som forteller deg at du har stått for lenge i dusjen, stammer fra en type tidsrelatert prosessering som støtter seg på to nevrale urverk. Forskerne trodde tidligere at vår intuitive tidsoppfatningsevne kom fra en del av hjernen som kalles corpus striatum. Studier har vist at dette området aktiveres når man er oppmerksom på tiden, og pasienter med Parkinsons sykdom, en sykdom som forstyrrer corbus striatum, kan ha vanskeligheter med tids­oppfattelsen.

Forskerne regner med at striatum konstant pulserer av aktivitet, nesten som en tikkende klokke. Nyere studier viser imidlertid at for å være bevisst på tiden som går, er hjernen også avhengig av hippocampus. Hippocampus kan huske hvor mange pulsslag som har kommet fra striatum. Denne teorien kalles «interval timer»-teorien, og den forklarer hvordan vi ubevisst bedømmer tidsintervaller på en skala med sekunder og minutter.

Du har sikkert lagt merke til at når du er sammen med venner og har det gøy, virker det som om tiden går mye fortere enn når du hører på en kjedelig tale eller forelesning. Nevroforskere har funnet ut at dette skjer fordi hjernen slutter å registrere aktivitetspulsen fra striatum når du slutter å følge med på tiden. Dette skjer når du virkelig fordyper deg i en aktivitet. Når du fordyper deg eller har det gøy, lagrer hjernen færre «tikk» fra den innvendige klokka, noe som får det til å virke som om det har gått kortere tid.

Men i situasjoner der du er mer aktivt oppmerksom på tiden, som når du venter på noen som er forsinket, vil hjernen telle hvert eneste tikk i og med at det er lite annet du kan bli distrahert av. Dermed virker det som om tiden går langsommere.

Neste gang du føler at dagen snegler seg av gårde, prøv å slutte å tenke på tiden. Dermed distraherer du den indre klokka.

Hvis du vil at tiden skal gå fortere, slutt å følge med på klokka!

76

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 76

04.12.2018 14:34

«Forskere regner med at striatum konstant pulserer av aktivitet, nesten som en tikkende klokke»

Studier har vist at nøyaktigheten til vårt indre urverk varierer fra 5 til 60 prosent.

Hjernens indre klokke «Interval timer»-teorien forklarer hvordan hjernen følger tiden som en nevrologisk metronom.

2 Synkronisering Dette igangsetter bestemte nerveceller i hjernebarken. De avfyres vanligvis i ulike hastigheter, vist i A, til de i et kort tidsrom avfyres samtidig (B). De vender deretter tilbake til sitt vanlige mønster, men siden alle har startet samtidig, følger aktiviteten deres et bestemt mønster.

3 Dopamin En undergruppe av hjernecellene som kalles «piggnevroner» over­våker aktiviteten til nevronene i hjernebarken og holder oversikt over hvor mange ganger avfyringsmønsteret deres gjentar seg. Når hendelsen er over, i dette tilfellet at vannet har kokt opp, sendes det utbrudd av dopamin til striatum.

B

Hjernebarknevron

5 l na ig s t ar St

1

4 Minne Dopaminutløsningen får piggnevronene til å føre hjernebarkens avfyrings­mønster til hukommelsen i dette bestemte øyeblikket. Dette danner et slags «tidsstempel» for denne bestemte hendelsen. Forskning tyder på at det finnes unike minner for en hel rekke unilke tidsintervaller.

Når piggnevronene har lært seg disse intervallene, overvåker de hjernebarkens avfyringsmønstre inntil mønstrene stemmer med tidsstempelet som signaliserer at den bestemte hendelsen er omme. Straks det skjer, sender striatum signaler til andre deler av hjernen som er involvert i hukommelse og beslutningstaking, slik at du får en «tiden er omme»-melding.

Tiden er omme»-signal

«Piggnevron» Striatum

3

Thalamus

Substantia nigra

4

1 Start klokka

5

Et «startsignal» aktiveres av begynnelsen til en hendelse som finner sted over et velkjent tidsintervall, for eksempel de tre minuttene det tar å koke opp vann i en kjele.

© Illustration by The Art Agency/Andy Gauchie

5 Tiden er omme

A

77

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 77

04.12.2018 14:34

KROPPEN I ARBEID

Steroidhormoner

Steroidhormoner Fettholdige kjemiske singalbærere som fører livsviktige signaler gjennom kroppen.

S

teroidhormoner er en gruppe kjemiske sendebud som lages av kolesterol. Dette fettholdige, voksaktige stoffet har fire sammenknyttede ringer i strukturen, og det danner ryggraden for fem typer langtrekkende kjemiske signaler. Steroidhormonene produseres i én del av kroppen og frakter beskjeder til mottakercellene i andre deler av kroppen via blodomløpet.

Den første typen er glukokortikoider, deriblant stresshormonet kortisol. Det produseres i binyrene øverst på nyrene og påvirker celler

i hele kroppen. Det reduserer blant annet betennelser og styrer blodsukkeret og stoffskiftet.

Den andre typen er mineralokortikoider, der den viktigste er aldosteron. Disse produseres også i binyrene og sender beskjeder til nyrene om å styre kroppens væskenivå. Uten aldosteron kan salt- og vannmengden i kroppen synke og kaliummengden øke. Det påvirker pulsen som er avhengig av riktig mengde salter.

Den tredje typen er androgenene, de mannlige kjønnshormonene. Det mest aktive er testosteron, som produseres i testiklene under og etter

puberteten. Testosteronet sørger for hårvekst og endringer i stemmebånd, beinbygning, muskler og forplantningsorganer. Eggstokkene produserer også testosteron, men i mindre mengder.

Den fjerde og femte typen steroidhormoner er østrogen og progesteron, de kvinnelige kjønnshormonene. De produseres i eggstokkene og samarbeider med hormoner fra hypofysen om å styre menstruasjonssyklusen. Østrogennivået stiger i den første halvdelen av hver syklus, og progesteronet tar over i andre halvdel og forbereder kroppen til graviditet.

«Testosteronet sørger for hårvekst og endringer i stemmebånd, beinbygning, muskler og forplantningsorganer»

Binyrene

Kroppens steroidfabrikker ligger øverst på nyrene.

Zona fasciculata Det midtre laget lager glukokortikoidsteroider, bl.a. kortisol som påvirker stoffskiftet.

Zona glomerulosa Det ytterste laget i binyrebarken lager mineralokortikoider som opprettholder kroppens væskebalanse.

Steroider har en karakteristisk kjemisk struktur med fire sammenknyttede ringer.

Binyrebarken De tre ytre lagene som danner binyrebarken produserer steroidhormoner.

Zona reticularis Det innerste laget produserer androgener, det mannlige kjønnshormonet hos både menn og kvinner.

Under binyremargen lager en annen gruppe celler peptidhormoner, adrenalin og noradrenalin.

© Getty

Adrenale medulla (binyremargen)

78

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 78

04.12.2018 14:35

Farlig prestasjonsfremming Misbruk av anabole steroider er et hett tema i idretten og kroppsbyggingsmiljøene. Disse dopingmidlene etterlikner testosteronet og fremmer muskelvekst, beinvekst og produksjon av røde blodceller. De kan forbedre sportsprestasjoner, men det medfører stor helserisiko å bruke dem.

Anabole steroider kan øke faren for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og svulster i lever og nyrer. Hos menn kan de redusere sædkvaliteten, krympe testiklene og føre til ereksjonsproblemer. Hos kvinner kan de føre til overdreven hårvekst, uregelmessig menstruasjon og endringer i bryster og kjønnsorgan. De er avhengighetsskapende og kan føre til alvorlige humørforandringer.

På grunn av de farlige bivirkningene og bekymring rundt den økende bruken, ble det i 2013 forbudt å importere, produsere, kjøpe, selge, besitte eller bruke anabole steroider I Norge.

Injeksjon er den vanligste måten å innta anabole steroider på.

79

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 79

04.12.2018 14:35

KROPPEN I ARBEID

Litt av hvert om kroppen i arbeid

Antistoffer kan redusere migrene På verdensbasis lider én milliard mennesker av migrene, og de fleste som rammes er i alderen 25–55 år. Forskning viser at antistoffer kan nøytralisere molekylene som utløser migrene, altså peptidet CGRP. I en studie med 955 pasienter som i gjennomsnitt hadde åtte månedlige migreneanfall, opplevde 50 prosent av pasientene en halvering i antallet migreneanfall etter behandling med antistoffet erenumab.

Hvorfor får vi såre lepper?

Lepper blir tørre og sprukne når de mister fuktighet ved fordamping, noe som kan skje i varmt, vindfullt eller kaldt vær. Hudlaget på leppene blir stramt og begynner å sprekke. Å slikke på leppene kan gjøre vondt verre, siden du fjerner det tynne laget med naturlig olje som stenger fuktigheten inne.

Antialdringsproteiner kan styrke immuncellene Forskere ved Gladstone Institute har oppdaget en ny egenskap ved et antialdringsprotein som heter SIRT1. Det er vanligvis kjent for å beskytte oss mot aldersrelaterte sykdommer som Parkinsons, Alzheimers og Huntingtons sykdom. Den nye studien tyder på at SIRT1 også kan forynge immunforsvarets hvite blodceller, T-cellene. Disse dreper andre celler som er blitt infisert av virus, som er skadde eller til og med kreftrammede, men gjennom aldringen mister de SIRT1 og kan begynne å danne giftigere proteiner. Gjennom foreslått utvikling av medikamenter kan det tapte SIRT1 gjeninnføres, slik at T-cellene kan få nytt liv.

80

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 80

04.12.2018 14:35

Visste du at?

Ifølge enkelte forskere trenger kvinner i gjennomsnitt en time mer søvn enn menn. Mangelen på søvn kan gjøre kvinner mer utsatt for depresjon.

Avhengighet av smarttelefon skyldes ubalanse i hjernens kjemi En undersøkelse av unge mennesker med diagnosen Internett- eller smarttelefon-avhengighet viser at de har betydelig høyere nivå av nevrotransmitteren gamma aminobutyric acid (GABA) i forhold til glutamat-glutamin i hjernen. GABA hemmer signalene i hjernen, mens glutamat-glutamin øker den elektriske spenningen mellom hjernens nevroner. Riktig forhold mellom disse to nevrotransmitterne ble gjenopprettet når pasienten gikk i kognitiv adferdsterapi.

81

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 81

04.12.2018 14:35

KROPPEN I ARBEID

Litt av hvert om kroppen i arbeid

Å sove for mye, eller for lite, er skadelig for kroppen

Hvis du sover mindre enn seks timer, eller mer enn ti timer i døgnet, risikerer du forstyrrelser med samlebetegnelsen metabolsk syndrom.

En fersk undersøkelse det nordkoreanske universitetets medisinske fakultet i Seoul har vist at det er usunt både å sove for mye og for lite. Du kan få forstyrrelser i kroppens omsetning av næringsstoffer, noe vi kaller metabolsk syndrom, og dette øker risikoen for flere sykdommer. Det er blant annet satt i sammenheng med hjerte-karsykdommer, slag og diabetes type 2. Studien undersøkte 133 608 koreanske menn og kvinner mellom 40 og 69 år, der man så på hvorfor disse sykdommene var så utbredt.

Forskningsteamet anså at personene hadde metabolsk syndrom hvis de viste minst tre av

følgende symptomer: økt livvidde, høye triglyseridverdier, lavt nivå av det sunne kolesterolet, høyt blodtrykk og høyt blodsukkernivå ved faste. Forskerne undersøkte deltakernes helse ytterligere og registrerte deres medisinske historie, livsstil, kosthold og fysisk aktivitet.

Det var da de fant at søvnforstyrrelser var felles for mange av deltakerne, men det var visse kjønnsforskjeller. Menn som sov mindre enn seks timer, og kvinner som sov mer enn ti timer, hadde størst riskiko for helseproblemer.

Forskerne er ikke sikre på hvilke biologiske mekanismer som ligger bak denne sammenhengen, men de mener at folk som sover

mindre enn sju timer i døgnet kan ha høyere verdier av hormoner som øker apetitten, og kanskje redusert energiforbruk.

«Dette er den største studien som undersøker en dose/respons-sammenheng mellom søvnmengde og metabolsk syndrom, og som samtidig ser på forskjellen mellom menn og kvinner,» uttaler lederen for forsøket, Claire E. Kim. «Vi har observert en tydelig kjønnsforskjell mellom søvnmengde og metabolsk syndrom; vi ser en forbindelse mellom metabolsk syndrom og mye søvn blant kvinner og lite søvn blant menn.»

«Menn som sov mindre enn seks timer, og kvinner som sov mer enn ti timer, hadde størst riskiko for helseproblemer»

De fleste voksne trenger mellom sju og ni timer søvn i døgnet.

82

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 82

04.12.2018 14:35

Man leges dårligere om natten Forskere har funnet ut at kroppens biologiske klokke setter oss bedre i stand til å lege skader på dagtid.

Den cirkadiske rytmen, eller døgn­rytmen, er syklusen som holder oss gående. I en 24-timers syklus er den med på å drive flerfoldige prosesser i kroppen, fra utskillelse av hormoner og søvnmønstre til stoffskiftet. Forskere ved Medisinsk Forskningsråds molekylærbiologiske laboratorium i Cambridge har oppdaget at denne syklusen kan påvirke heling av sårskader, for eksempel etter kutt og forbrenninger.

Studierapportens hovedforfatter, dr. John O’Neill, sa at «dette er første gang den cirkadiske klokken i individuelle hudceller har vist hvor effektivt de kan reagere på skader.»

Studien viste at i gjennomsnitt tok forbrenninger som oppsto om natten 60 prosent lenger

tid å lege enn skader som oppsto i løpet av den biologiske klokkens dagsyklus. Nattlige forbrenninger (påført mellom kl. 20 og kl. 8) ble leget etter omkring 28 døgn, mens det bare tok omkring 17 døgn å lege samme skade påført om dagen (mellom kl. 8 og kl. 20). Studien trakk disse konklusjonene etter analyser av data fra 188 pasientjournaler, fra alle de større forbrennings­mottakene i England og Wales.

Forskjellene i helingstid henger sammen med hvor lang tid det tar for hudcellene å bevege seg til det skadde området og påbegynne reparasjonen, en prosess som foregår raskere på dagtid. Dette henger sammen med den økte aktiviteten til proteinene i cellen, særlig aktin-

filament som opptrer som en muskel innenfor cellen.

I en uttalelse sier en av forskerne, dr. Ned Hoyle, at «vi har vist at døgnrytmen i vår biologiske klokke bestemmer hvor godt cellene kan reparere skadet vev ved å sette inn et viktig protein som heter aktin. Effektiv reparasjon av huden er viktig for å unngå infeksjoner. Når helingen slår feil, kan sårene bli kroniske, eller man kan få kraftige arr. Videre forskning på sammenhengen mellom døgnrytme og sårheling kan bidra til å utvikle medikamenter som hindrer mislykket sårheling, og kanskje også gi et bedre utfall etter kirurgiske inngrep.»

Hvor mye raskere leges skader påført om dagen?

Forskere har funnet ut at tidspunktet på dagen en skade oppstår kan påvirke helingstiden.

Tiden skaden er oppstått 00.00–03.59 04.00–07.59 08.00–11.59 12.00–15.59 16.00–19.59 20.00–23.59

Helingstid opp til 95 prosent 39 døgn 31 døgn 15 døgn 20 døgn 16 døgn 23 døgn 83

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 83

04.12.2018 14:35

Hvorfor blir man svimmel av å snurre rundt?

I det indre øret er det tre væskefylte rør som kalles sneglehuset. De fungerer nesten som et biologisk vater. Væsken skvalper omkring i kanalene når du beveger deg, og kommer borti små hår. Når hårene krummes, sender de meldinger til hjernen om hvilken vei du heller.

Når du snurrer rundt, kommer væskens

bevegelse i takt med hodets, og hårene slapper av. Men når du slutter å snurre, fortsetter væsken å bevege seg. Det får hårene til å krumme seg i motsatt retning. Du kan føle at du snurrer baklengs, mens øynene forteller hjernen at du ikke gjør det. Derfor føler du deg svimmel.

84

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 84

04.12.2018 14:35

Å snurre med en karusell får væsken i øret til å bevege seg.

85

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 85

04.12.2018 14:35

MAT OG HELSE 120

Ketose – når kroppen forbrenner lagret fett

88 Hva er en lavkarbodiett?

Vi ser på de grunnleggende

prinsippene bak lavkarbodietten.

124 Makrofordeling 108 Slik reagerer kroppen Slik setter du sammen din egen

Hva skjer når du tvinger kroppen til lavkarbodiett.

å forbrenne fett og ikke sukker?

90 Hva kan jeg spise?

Her finner du svarene for en vellykket lavkarbodiett.

110 Bivirkninger og farer Noen bivirkninger bør du være oppmerksom på.

126 La det bli en livsstil

Slik opprettholder du dietten

på sikt.

94 10 viktige lavkarbomatvarer Slik fyller du handlekurven med mat uten for mye karbohydrater.

112 Fysisk aktivitet

Hvordan kombinerer du

lavkarbodiett og trening?

128 10 lavkarbotips Våre beste hemmeligheter hjelper deg til en ny og sunnere livsstil.

100 Spise ute og hurtigmat Å spise på restaurant kan løses med litt forberedelser.

114 Slik kommer du i gang Forberedelse er hemmeligheten for å lykkes med lavkarbo.

134 Myter om mat La oss avsløre de mest seiglivede kulinariske mytene.

104 Ulike lavkarbodietter Vi har mange ulike lavkarbodietter som har hver sine formål.

118 Hva er ketose?

For noen er ketose det store målet, men hva er det egentilig?

136 Litt av hvert om mat og helse Her får du svar på alt du ikke visste at du lurte på om mat og helse.

106 Hvorfor kutte karbohydrater?

Det har flere fordeler for kropp og sinn, ikke bare vekttap.

120 Slik oppnår du ketose Å komme i og beholde en tilstand der kroppen bruker fett.

86

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 86

04.12.2018 14:35

94

134

Den gode maten du kan spise

128

10 lavkarbotips som hjelper deg i mål

136

Tar det sju år å fordøye en tyggis?

Har vi virkelig en dessertmage?

Slik får du lavkarbo når du er ute.

© Getty Images, Thinkstock

100

87

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 87

04.12.2018 14:35

MAT OG HELSE

Den store

LAVKARBO-GUIDEN Vi ser pĂĽ de grunnleggende prinsippene i en lavkarbodiett, hvordan den fungerer og hva som skjer inne i kroppen.

88

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 88

04.12.2018 14:35

K

Et typisk lavkarbomåltid kan bestå av en rent kjøtt med ulike bladgrønnsaker.

eto er en forkortelse for «ketogen» Det betegner et kosthold basert på lite karbohydrater og mye fett, også kalt Low Calorie High Fat-diet (LCHF). Det har eksistert mange varianter av lavkarbofilosofien gjennom årene, og diettene har vært inne og ute av motebildet. De har vært skrytt opp i skyene som en «mirakelkur» av noen, mens andre har vært kritiske.

Ketodietten har imidlertid røtter i medisinens verden. Den ble ofte brukt som behandling av visse typer epilepsi hos barn. Ved å framkalle ketose (se side 118) skal denne dietten føre til mindre hyppige epilepsianfall. Ketodietten har vært i bruk på denne måten siden 1920-tallet og blir overvåket og fulgt opp av leger.

Interessen for lavkarbodietter har vært økende de siste tiårene, og i dag er det ganske vanlig å spise lavkarbo. For mange er det et livsstilsvalg, primært for å gå ned i vekt, men også på grunn av kostens mange helsegevinster.

«Hvis du skal kutte ut eller redusere en stor matvaregruppe fra kostholdet, er det lurt å forstå hvilken rolle den spiller»

N

Forstå karbohydratene

Makrofordeling

Vi har nevnt makroer, og de tre viktige makroene er karbohydrat, fett og protein.

I et tradisjonelt kosthold bør litt over en tredel være frukt og grønnsaker, en tredel karbohydrater med stivelse, og resten bør bestå av meieriprodukter, proteinkilder og umettet fett. Det finnes mange ulike ketogene fordelingsnøkler, men alle er noenlunde like. Minst 70 prosent av kaloriinntaket bør være fett, 15-25 prosent proteiner og 10 prosent karbohydrater.

Andre varianter av dietten har karbohydratinntaket helt nede på fem prosent.

Hvis du skal kutte ut eller redusere en stor matvaregruppe fra kostholdet, er det lurt å forstå hvilken rolle den spiller. Karbohydrater er en av de tre viktige makronæringsstoffene i maten vår, sammen med fett og protein. De fleste matvarer består av en kombinasjon av disse tre i ulike mengder, så det er umulig å unngå karbohydrater fullstendig.

Det finnes tre typer karbohydrater: sukker (både naturlig og tilsatt), stivelse (i produkter fra planter, f.eks. pasta og brød) og fiber (sitter i celleveggene på planter, fullkornshvete er best siden fibrene ikke er fjernet).

Kroppen bruker disse karbohydratene som sin hovedengergikilde. De brytes ned til glukose (sukker) og absorberes i blodet. Glukosen får hjelp av isulin til å trenge inn i kroppens celler.

Glukose som er til overs,blir omgjort til glykogen i lever og muskler. Gjenværende glukose som ikke kan omgjøres til glykogen, blir lagret som

fett og brukes som langsiktig energi.

Gode karbohydrater som inneholder mye fiber og stivelse, slipper denne glukosen ut i blodet mye langsommere enn sukkerholdig mat. Da får du en mer stabil energifrigjøring som også holder deg mett lenger. Karbohydrater som primært består av sukker, f.eks. godteri, kaker, kjeks og liknende, frigjør sukkeret raskt. Det er derfor du får et energioppsving som vanligvis er kortvarig, og så blir du sulten igjen ikke lenge etterpå.

Fiber er sunt, siden det er bra for fordøyelsen, kan senke kolesterolet og ofte er forbundet med lavere risiko for visse sykdommer som diabetes type 2 og tarmkreft.

Lavkarbo og ketoner Hvis karbohydrater er så viktig for kroppens systemer, hvorfor skal vi da kutte dem ut?

Den grunnleggende tanken bak en lavkarbodiett er at i stedet for å bruke karbohydrater og dermed glukose som hovedenergikilde, skal kroppen hente energi fra fettlageret. Kroppen vil alltid bruke glukoseenergien først, siden den er lettest tilgjengelig, mens energien fra fett spares til senere. Hvis du reduserer mengden karbohydrater i maten, vil du få lave lagre med glukose, og da tvinges kroppen til å bryte ned det lagrede fettet for å skaffe seg energi.

Når kroppen bruker fettlagrene til energi, produserer blodet ketoner. Hvis du fortsetter å bygge opp disse ketonene, vil kroppen til slutt gå inn i en tilstand som kalles ketose. Dette er en naturlig overlevelsesprosess som kroppen benytter når det er lite mat. Dette er selvsagt ikke en vanlig situasjon i våre dager, så en ekstrem lavkarbodiett, en såkalt ketodiett, er et bevisst forsøk på å sette kroppen i ketose og bruke ketoner som den primære energikilden.

En ketodiett består i korte trekk av lite karbohydrater og mye fett. Det er ikke «karboforbud», men bare rundt fem til ti prosent av kosten bør være karbohydrater. Inntil 80 prosent består gjerne av fett, og resten kommer fra proteiner.

Dietten tar sikte på et «tilstrekkelig» proteininntak – hvis det er begrensede mengder karbohydrater i kosten, vil proteinene også bli omgjort til glukose. Det er derfor viktig med riktig mengde protein, slik at du oppnår riktig ketose.

En lavkarbodiett fokuserer på kvalitetsråvarer, men ikke nødvendigvis store mengder mettet fett. Det er en diett med mye magert kjøtt, stivelsesfrie grønnsaker, fete meieriprodukter, lavkarbofrukt, sunt fett, nøtter og frø. I denne guiden skal vi utforske slike dietter og deres fordeler, hva du kan spise og ikke spise, og vi har også massevis av tips og råd.

89

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 89

04.12.2018 14:35

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Hva kan jeg spise?

Dersom «Hva kan jeg spise?» er ditt første spørsmål, så har vi alle svarene for en vellykket lavkarbodiett.

Å vite hva du kan og ikke kan spise er nøkkelen til å lykkes med lavkarbo.

90

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 90

04.12.2018 14:35

D

u er kanskje interessert i å prøve en lavkarbodiett og er klar for å endre livsstil?

Men du er også litt usikker på hvordan du skal planlegge måltidene, hva du kan og ikke kan spise, hvordan du regner ut karboinnholdet i maten osv. Å starte på en lavkarbodiett medfører en del planlegging og også en ny måte å tenke på, men det er ikke altfor vanskelig å komme i gang.

Her ser vi på de helt grunnleggende reglene for dietten, slik at du vet hva du bør spise. Vi ser også på hvilke matvarer du skal unngå, for da er det lettere å se hva du må endre i ditt nåværende kosthold.

Fundamentet Det første du må gjøre er å finne ut hvor mye karbohydrater det er i matvarene. Hvis du kjøper ferdigpakkede produkter, kan du lese listen over næringsinnhold. I faktaboksen på neste side kan du lese om de ulike måtene å merke på.

Etter hvert som du får mer erfaring med dietten, kan du begynne å tenke smått og nøyaktig hvor mye karbohydrater du kan spise i løpet av en dag, basert på din høyde, vekt og aktivitetsnivå. Som nybegynner er det uansett en god tommelfingerregel å holde seg til matvarer som inneholder mindre enn fem prosent karbohydrater.

Du kan ta sikte på å spise mye fet mat, nok proteiner og lite karbohydrater. Det er dette du skal ha i bakhodet når du forbereder måltidene.

Du kan spise kjøtt, men du trenger ikke å spise overdrevne mengder. En helt vanlig porsjon er perfekt. Kjøtt inneholder lite karbohydrater, men er også en god kilde til protein. Du bør unngå for mye proteiner, siden for mye protein blir omgjort til glukose, noe som gjør det vanskeligere å oppnå ketose.

Prøv å unngå bearbeidede kjøttvarer hvis du kan, men hvis du har lyst på f.eks. pølse eller

skinke, må du lese innholdsfortegnelsen. Hvis det er mulig, bør du velge økologisk kjøtt fra fe som har levd på gress, og gå for den beste kvaliteten du har råd til. Et godt alternativ til kjøtt er fisk som er full av gode fettyper. Fet fisk til middag minst to ganger i uka er et sunt valg.

De fleste spiser mye egg når de går på lavkarbodiett, siden egg er en veldig allsidig matvare.

Det kan kokes, stekes, du kan lage omelett eller eggerøre, eller bruke egg som base i eggemuffins.

Det er mange valg bare med én enkelt ingrediens!

Kjøp helst økologiske egg hvis du kan.

Bruk olje i matlagingen og over salater. Det er en god måte å øke fettinntaket på i alle måltider.

Sunne fettyper Det neste du bør gjøre, er å bruke massevis av naturlige fettyper. Du vil at det meste av kaloriene skal komme fra fett, så det er viktig å få i seg fett i hvert måltid. Det er mye fett i kjøtt, fisk og egg, men det er også mange andre måter å tilføre fett i kostholdet på.

En enkel måte å tilføre fett på er å bruke det i matlagingen. Det er så mange gode oljer å finne, f.eks. olivenolje og kokosolje. Bruk olje når du tilbereder kjøtt og fisk, eller drypp olje over en salat. Som nevnt tidligere bør du kjøpe den beste kvaliteten du har råd til, siden det vil ha de største helsegevinstene. Du kan også bruke smør i matlagingen, noe som gir nydelig smak til f.eks. en god biff. Smør er dessuten en god base for fete sauser. Du kan enkelt lage hvitløkssmør eller en god béarnaise med smør.

Meieriprodukter er en annen god fettkilde.

Velg alltid den mest fettrike varianten, siden de fettfattige produktene ofte er tilsatt sukker eller søtstoffer for å erstatte fettet. Bruk ekte smør når du kan – både i koking, baking og på brødskiva.

Margarin og liknende produkter er ofte fulle av tilsetningsstoffer som du ikke vil ha i kosten. Hvis du synes at ekte smør er vanskelig å smøre, kan

du se etter smør som er blandet med olje (f.eks.

Bremyk), og som er uten sukker eller tilsetningsstoffer. Ost står definitivt på menyen, siden det er fullt av fett. Hvilken som helst ostetype er bra, så du kan virkelig slå deg løs med ulike smaker. Bruk også fløte i sauser eller over f.eks. bær. Du kan også spise fet yoghurt, og det er supert som ingrediens i en sunn pudding.

Nøtter er en annen fettkilde, men de er også fulle av kalorier. Det er supert å spise nøtter som snacks, men du må passe på karbohydratnivået i noen sorter.

Karbotelling:

Du tenker kanskje at telling av karbohydrater er like enkelt som telle mengden karbohydrater i et produkt, uansett hvor du er i verden. Det er nok dessverre ikke så enkelt, siden det er ulike måter å merke varene på i ulike land. Verdien du må se etter er «netto karbohydrater», som er ufordøyelige karbohydrater. Dette er den samlede verdien av karbohydratene i en matvare, minus kostfiberinnholdet. I Storbritannia og EU er kostfiberinnholdet allerede trukket fra og står oppgitt separat.

Det betyr at du teller hele karbohydratverdien som er oppgitt. I USA er kostfiberinnholdet inkludert i den samlede karbohydratverdien, og det oppgis under hvor mye som er sukkerarter og hvor mye som er kostfiber. Du må da trekke kostfiberinnholdet fra karbohydratinnholdet for å finne den karboverdien du er ute etter.

91

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 91

04.12.2018 14:35

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Frukt og grønnsaker Vi har alltid fått høre at frukt og grønnsaker er bærebjelken i et sunt kosthold. Når du går på lavkarbodiett må du imidlertid tenke nøye over hva du velger.

De fleste typer frukt er ikke ønsket i en lavkarbodiett, siden de inneholder mye fruktsukker. Du kan likevel spise frukt, men må passe på at du tar kloke valg. Det beste er å holde seg til bær, f.eks. bringebær, jordbær og bjørnebær. Disse inneholder mindre karbohydrater enn de fleste frukter og gir deg en søt smaksopplevelse. Blåbær er det bæret som har høyest innhold av karbohydrater, så du bør passe på å spise det i små mengder.

I tillegg til bær er kokoskjøtt, plommer og aprikoser et godt lavkarbovalg, men selv disse har høyere karbohydratinnhold enn mange andre matvarer.

For alle typene frukt og bær er trikset å spise svært små mengder. Bare én appelsin kan f.eks. inneholde 15 gram karbohydrater, noe som utgjør mesteparten av dagsinntaket ditt.

Grønnsaker er fremdeles på menyen, men du må vite hvilke du kan spise. Generelt er grønnsaker som vokser under bakken, dvs. rotgrønnsaker, den typen som har høyest karbohydratinnhold.

Det omfatter potet (både hvit og søt), squash, gulrot, pastinakk, løk, beter og sellerirot. Du kan slippe unna med litt hakket løk i et måltid, eller noen få revne gulrøtter i en salat. Men hvis du spiser for mye av disse grønnsakstypene vil du raskt overstige den daglige grensen.

Grønnsaker som vokser over bakken er et mye bedre valg. Disse har stort sett få karbohydrater, så du kan spise mye mer av dem. Du kan fylle tallerkenen til middag, og de er stappfulle av gode næringsstoffer. Du bør blant annet få i deg spinat, salat, asparges, oliven, tomat, aubergin, agurk, blomkål, brekkbønner, grønnkål osv.

Avocado er en svært populær lavkarbogrønnsak, siden den også har svært høyt fettinnhold.

De fleste salatgrønnsaker har lavt karboinnhold og er et bra valg for en sunn lunsj.

Fyll skålen til randen og drypp over sunne oljer.

Du kan eksperimentere med disse grønnsakene for å lage karboliknende retter, f.eks. blomkålris, avocadosjokomousse, squashpasta og brokkolipesto.

«Avocado er en svært populær lavkarbogrønnsak, siden den også har svært høyt fettinnhold» Matvarer som bør unngås Du kan med andre ord spise masse godt i en lavkarbodiett. Nå skal vi gå gjennom de matvarene du ikke bør spise. Mye av det er sunn fornuft.

Akkurat som med andre dietter må du utelukke sukkerkilder og enkle karbohydrater. Det betyr at du må kutte ut sjokolade, kjeks, snop, kaker, potetgull, smultringer … ganske enkelt alle typer junk food. Fjern alle disse fra kjøkkenskapene, så unngår du fristelsene.

Du bør også kutte ut stivelse, det vil si pasta, poteter og ris. Hvis du er vant til å bygge et måltid rundt disse matvarene, må du gjøre ganske store endringer i måten du tilbereder måltidene på. Det kan kreve litt tilvenning, siden disse matvarene er så lett tilgjengelige og så vanlige å bruke.

Du bør også unngå de fleste typer frukt, brus som ikke er kunstig søtet, fruktjuicer og andre typer fruktdrikke – og dessverre, brød. Alle typer korn må bort, det gjelder både hvete, bygg, havre, ris, rug, quinoa, bulgurhvete og hirse – og også alt som er laget av disse korntypene. De fleste bønner har også høyt karbohydratinnhold, og det betyr

Hva med drikke?

Det er lett å ødelegge den innsatsen du har lagt ned ved å innta feil type drikke.

Noen typer drikke inneholder masse karbohydrater, og de kan raskt ta deg over karbohydratnivået.

Ideelt sett bør du drikke nesten bare vann. Du trenger mye vann når du går på lavkarbo, siden kroppen kvitter seg med mer væske enn normalt. Kroppen er vant til å lagre glykogen i vannet i musklene dine. Når kroppen bryter ned og brenner seg gjennom glykogenet, blir vannet frigjort. Dette vannet må du sørge for å erstatte. Å drikke vann er også en god metode til å kontrollere søtsug, holde nyrene i gang og hjelpe kroppen i fettforbrenningsprosessen. Hvis du synes vann er kjedelig, kan du prøve å friske det opp med en skive sitron eller lime.

Hvis du ønsker å variere litt, er både kaffe og te gode valg, siden de nesten ikke inneholder karbohydrater eller kalorier.

Koffeinet kan dessuten hjelpe deg gjennom den første trøttheten når du begynner på lavkarbo. Du kan tilsette en skvett melk, men ikke søtningsstoffer. Du kan også tilsette litt krydder eller eksperimentere med ulike tetyper.

Hvis du ønsker å kose deg med alkohol i helgen, bør det være i små mengder. Alle typer alkohol inneholder karbohydrater og sukker. Cocktailer, likører, øl og sider inneholder mye sukker og karbohydrater, og bør unngås. Blanke sprittyper er best, så lenge de ikke er tilsatt smak, siden de ikke øker blodsukkeret på samme måte som andre alkoholtyper. Noen viner kan være ok hvis det er et glass i ny og ne, men les etiketten nøye. Jo søtere vin, jo høyere er karbohydratinnholdet. Du kan også få lavkarbo-øl, men her er det også lurt å lese innholdsfortegnelsen før du drikker det.

92

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 92

04.12.2018 14:35

Egg er en ypperlig fett- og proteinkilde. Du bør også spise fettrike meieriprodukter som f.eks. smør, ost og melk.

Småkaker er strengt forbudt i en lavkarbomeny. Sukkermengden i slike kaker gjør at de har høyt karbohydratinnhold.

at du må holde deg unna kidneybønner, kikerter, linser, erter, voksbønner etc.

Sukker kommer i mange forkledninger, og det er viktig å gjenkjenne disse slik at du kan unngå dem. Vær oppmerksom på alt som er tilsatt honning, lønnesirup, maissirup med mye fruktose og liknende.

Selv om kunstige søtstoffer ikke inneholder mye karbohydrater, er de ikke alltid bra for lavkarbodietten. De kan påvirke blodsukkeret eller gi deg sug som det kan være vanskelig å styre. Søtstoffene omfatter aspartam, sakkarin, sukralose, Splenda og liknende. Derfor bør du unngå sukkerfri brus.

Selv om de vanligvis har lite karbohydrater, kan de likevel ha uheldig innvirkning på dietten.

Ferdig lavkarbomat Det kan være fristende å spare tid ved å gripe til mat som er ferdigpakket og merket som «lavkar-

bo». Mange matvareprodusenter lager produkter som skal appellere til dem som er på en lavkarbodiett. Dessverre er de ikke alltid så lave på karbohydrater, og derfor bør du være på vakt før du spiser disse matvarene. Det er mange som prøver å spise færre karbohydrater, uten at de er opptatt av at kroppen skal gå i ketose. Da kan disse produktene være et sunnere valg.

Det er viktig å lese innholdsfortegnelsen for å se hvor mye karbohydrater maten inneholder. Vær oppmerksom på porsjonsstørrelse og mengden karbohydrater per porsjon. Noen ganger er porsjonene veldig små, og gir derfor et lavt karbohydratinnhold, men da kan du ikke spise deg mett.

Det finnes enkelte hurtigprodukter som er lavkarbovennlige, selv om de ikke er så lette å finne i butikkene og ofte er mye dyrere. Det lureste er å lage ditt eget snacks, hvis du ikke

klarer deg uten på lørdagskvelden. Et raskt søk på Google og du finner massevis av nettsider med lavkarbomat der du finner oppskrifter på lavkarbosnacks. Lag opp snacks i store porsjoner, så er det enkelt å ta med seg når du måtte ha behov for det.

Et siste råd Alt dette kan virke uoverkommelig i starten, og det kan ta litt tid å venne seg til alt. Hvis du gjerne vil oppleve alle fordelene med en lavkarbo-livsstil, må du imidlertid følge reglene så nøye som overhodet mulig.

Vi anbefaler at du går gjennom kjøkkenskapene og fjerner usunne matvarer for å unngå fristslser. Hvis du har familie som spiser vanlig mat, så det er lurt å oppbevare alle lavkarbovennlige matvarer for seg selv, da er det lettere å ta sunne valg.

93

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 93

04.12.2018 14:36

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

10 viktige

LAVKARBOMATVARER Det kan være vanskelig å vite hva du kan spise når du begynner en ny livsstil. Vår detaljerte oversikt gir deg de beste matvarene for å holde karboinntaket på et minimum.

94

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 94

04.12.2018 14:36

1

Nøtter og frø

Når du trenger noe godt mellom måltidene, kan en håndfull nøtteblanding eller frø være en god idé. De har rikelig med sunt fett og inneholder mye fiber, så du vil føle deg mett lenger. Nøtter og frø har også mange dokumenterte helsefordeler, blant annet er de med på å redusere faren for hjerte-karsykdom.

Det finnes mange typer nøtter og frø du kan velge blant. Du blir nødt til å sette deg inn i karbohydratnivåene for alle de ulike typene, siden de varierer veldig. Paranøtter har lavest karboinnhold med tre gram karbohydrater per porsjon på ca. 30 gram. Av de tre grammene med karbohydrater kommer to tredjedeler fra fiber, og det gjør paranøtter til et godt, balansert valg.

Du kan også begynne å spise linfrø. Disse superfrøene er en rik kilde til omega-3 oljer. Dryss gjerne linfrø over en salat, det gir et sunt tilskudd.

Chiafrøene har litt høyere karboinnhold, men de er svært sunne. La dem svelle i vann og bruk dem som som et alternativ til grøt til frokost. Du kan lage en lavkarbovennlig chiapudding hvis du lar frøene svelle i nøtte-/plantemelk og tilsetter litt smak, f.eks. kanel, mørk kakao, mynte, vaniljeekstrakt eller naturlig søtstoff. Her kan du virkelig eksperimentere med smaker.

Nøtter og frø er også et godt tilskudd til flere hovedmåltider, siden de kan gi maten en litt annen konsistens. De smaker også godt alene og er lette å ta med seg i vesken.

Det er massevis av smakfulle matvarer du kan spise på lavkarbodiett.

Variasjon og planlegging er nøkkelen til suksess.

2

Bær

Mange typer frukt er fy-fy når vi tenker lavkarbo, siden de inneholder veldig mye karbohydrater. Det er derimot en frukttype som fremdeles er tillatt i små mengder: bær. De er et fantastisk unntak fra fruktforbudet, selv om de likevel inneholder flere karbohydrater enn andre matvarer.

Bær har mange sunne egenskaper som gjør at de er bra for helsen. De inneholder blant annet flavonoider. Det er flavonoidene som gir dem de fine fargene, men de gir også bærene de betennelsesdempende egenskapene. Fordelene med å spise bær er blant annet bedre hukommelsesfunksjon og hjernehelse, i tillegg til at de beskytter mot visse sykdommer. Hvis du trenger noe søtt, er bær en super måte å stoppe slikt sug på. Tilsett litt kremfløte eller yoghurt og du har en perfekt dessert etter middag. Du kan også bruke bær som mellommåltid, spesielt når det er bærsesong og de er på sitt beste.

Du må selvsagt følge med på karbohydratene.

Noen bær inneholder mer enn andre. Det beste valget er bringebær, blåbær og jordbær, som inneholder rundt 5-6 gram netto karbohydrater (som er samlet karboverdi minus fiber). Blåbær har faktisk rundt 12 gram netto karbohydrater og 14 gram totalt, selv om de er veldig smakfulle.

Du kan ikke fråtse for mye selv om bær er sunt.

De bør ses på som en godbit du unner deg innimellom, og ikke som en daglig vane. Det blir fort karbohydrater av det hvis du spiser dem for ofte, og da går kroppen ut av ketose. Det er derimot mye bedre å spise bær enn kaker og kjeks, noe du kanskje gjorde før du begynte på dietten.

3

Egg

Egg er en utrolig allsidig og viktig del av en lavkarbodiett. Næringsmessig er de perfekte, siden det bare finnes et snev av karbohydrater i dem. Et mellomstort egg inneholder rundt 6,4 gram protein og 4,6 gram fett. Egg er en av de beste kildene til naturlig protein, og de er fulle av viktige fettsyrer. Og ikke bare det, de inneholder også B2-, B12-, Dog A-vitaminer, blant mange andre vitaminer og mineraler. Egg er raskt og enkelt å tilberede, og det er enkelt å innlemme dem i de daglige måltidene.

Det er mange dietter der man ikke får spise egg, og spesielt ikke eggeplomme, men hvis du følger en lavkarbodiett, er det best om du spiser hele egget, ikke bare eggehviten. Eggeplommen er full av fettsyrer, proteiner, mineraler og vitaminer. Det er også der mesteparten av smaken sitter. Tidligere trodde man at egg kunne øke kolesterolnivået i blodet, men nyere forskning viser at kolesterol i maten faktisk ikke øker faren for hjerte-karsykdom hos de fleste friske personer.

Egg er med på å holde deg mett lenger, noe som er bra når du begynner på lavkarbodiett og ikke er vant til mindre karbohydratmengder. De kan være med på senke det totale kaloriinntaket og hjelpe til med vektnedgangen, om det er hovedmålet ditt. Bruk alltid den beste kvaliteten du har råd til. Jo bedre dyrevelferd, desto bedre kvalitet. Hvis du kan kjøpe egg direkte fra produsenten er det helt topp, men se ellers etter økologiske egg fra frittgående høner.

Det er enormt store variasjonsmuligheter med egg i kostholdet. Du kan lage en omelett som hovedmåltid eller bakte eggemuffins som du kan ta med som mellommåltid når du er på farten. De passer godt til avocado og er helt perfekt til frokost.

Du trenger ikke holde deg unna egg når du går på lavkarbodiett.

95

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 95

04.12.2018 14:36

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

4

Oljer

Olje i den daglige matlagingen er en god måte å øke fettinntaket på.

Det finnes mange gode oljer å velge blant også, og du kan blande dem i ulike smakskombinasjoner.

Kokosolje er noe alle bør ha i kjøkkenskapet. Den er kanskje litt dyr, men noen av lavprisbutikkene kan ha den til en rimelig penge. Salget av dette produktet har skutt i været på grunn av at det blir brukt i mange ulike dietter. Kokosolje inneholder mye mettet fett, faktisk mer enn smør og smult.

Det har alltid vært bekymring rundt dette, siden det kan øke kolesterolnivået og faren for hjerte-karsykdom. Nyere studier

(bl.a. en test utført for BBC-programmet Stol på legen) har vist at kokosolje faktisk kan øke nivået av det «gode» kolesterolet uten å øke nivået av det uheldige kolesterolet.

Det finnet også andre gode oljer som bør innlemmes i dietten, deriblant den populære olivenoljen. Denne er en nøkkelingrediens i Middelhavsdietten, som er anerkjent for sin sunnhet. Den inneholder ingen karbohydrater og er perfekt å dryppe over salater. Velg alltid uraffinert olivenolje, såkalt extra virgin, den inneholder mye antioksidanter som er bra for hjertet.

Olivenolje er ikke den beste oljen å steke i, siden den er mindre stabil ved høye temperaturer. Bruk den til salaten, og bruk heller andre oljer til steking, f.eks. sesamolje eller rapsolje.

96

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 96

04.12.2018 14:36

Laks inneholder mye protein og er full av omega-3.

5

Sjømat

I tillegg til å spise mye kjøtt, bør du ta sikte på å spise sjømat et par ganger i uka. Det gjelder både skalldyr og fisk, og det er veldig mye å velge i. Helsedirektoratet anbefaler fisk to til tre ganger i uka, og minst 200 gram i uka bør være fet fisk.

Når det gjelder fisk, er det vanskelig å bomme med laks. Det er en kjøttrik fisk som passer godt til grønne bladgrønnsaker. Andre fiskesorter du kan prøve er makrell, tunfisk, ørret, kveite og torsk.

Alle disse er det lett å få tak i, og jo ferskere, desto bedre. De største dagligvarekjedene har ofte egen fiskedisk, og i noen byer er det også egne fisketorg. Prøv å få tak i fersk fisk hvis du kan. Hvis det ikke er mulig, er det bra utvalg i frysedisken.

Fisk er en utmerket proteinkilde, og det er viktig å sørge for nok protein hver dag når du går på lavkarbodiett. Fisk er også full av essensielle fettsyrer, blant annet omega 3, som er viktig for hjernen. Fet fisk skal også senke blodtrykket og minske opphopingen av fett i blodårene.

Skalldyr er også viktig, siden de er en god kilde til sink, kobber og B12-vitaminer. Du bør imidlertid være litt på vakt når du velger skalldyr, siden noen typer har høyere karbohydratnivå enn andre. Det betyr ikke at du ikke kan spise dem, men du bør sjekke om de er innenfor den daglige karbogrensen din. Krabbe og reker har lavest karbohydratnivå, men vær forsiktig med østers og blåskjell.

6

Storfekjøtt og fjørfe

Storfekjøtt og fjørfe er grunnstammen for de fleste hovedmåltidene i en lavkarbodiett. Det er tilnærmet uten karbohydrater og er samtidig gode kilder til høykvalitets protein. Storfekjøtt og fjørfe inneholder dessuten mye B-vitamin og en hel rekke mineraler.

Det er viktig å få tak i det beste kjøttet du har råd til. Ideelt sett bør dyra ha vært fôret på gress og økologisk kraftfôr. Vi vet at det ikke alltid er mulig, så se alltid etter den beste kvaliteten innenfor ditt budsjett. Mange av lavpriskjedene har utmerkede kjøttdisker der du også kan finne lokalprodusert og etisk oppdrettet kjøtt til en brukbar pris. Også de lokale Bondens marked kan tilby kvalitetskjøtt, og du kan til og med bestille kjøtt på nettet.

Ikke vær redd for å variere. Du kan fort bli matlei hvis du spiser samme rett av oksekjøtt eller kylling hele tiden. Våg å prøve nye ting.

Storfekjøtt og fjørfe inneholder mye protein, så du trenger ikke store porsjoner. For mye protein kan også hindre kroppens evne til å bruke lagret fett som energikilde. Det er bedre å spise en moderat porsjon og heller fylle tallerkenen med andre lavkarboalternativer, f.eks. grønne bladgrønnsaker. Du kan også spise fisk eller skalldyr på de dagene du ikke spiser kjøtt.

Du bør helst unngå bearbeidet kjøtt eller fisk.

Farsemat som pølser eller fiskekaker har ofte høyt karbohydratinnhold på grunn av de andre ingrediensene som tilsettes. Sjekk alltid næringsinnholdet før du kjøper bearbeidede kjøtt- eller fiskeprodukter.

Grønnkål kan stekes med olje, og blir da et knasende alternativ til potetgull.

7

Grønnsaker i kålfamilien

Stivelsesrike grønnsaker er kanskje ute av menyen, men det er likevel mange typer grønnsaker som du kan, og bør, innlemme i kosten.

Grønnsaker i kålfamilien er definitivt et lurt valg til alle måltider, siden de inneholder lite karbohydrater og samtidig er fulle av sunnhet.

Kålfamilien består av blant annet av blomkål, kålhode, brokkoli og rosenkål. Etter hvert som du blir mer kjent med dietten, er det lurt å variere hvilke kålgrønnsaker du spiser, slik at du får i deg et bredt spekter av vitaminer og mineraler.

Mange av disse grønnsakene kan forvandles til karboliknende alternativer. Blomkålris er for eksempel et populært tilbehør til kjøttretter. Det er enkelt å lage og gir måltidet en ny dimensjon. Du kan også lage pesto av brokkoli, olivenolje, pinjekjerner og parmesan.

Dette er et smakfullt tilbehør til for eksempel laks. Hvis du trenger litt sunn kosemat, kan du steke grønnkål i stekeovnen sammen med litt olje, det blir et sunt alternativ til potetgull.

Du må fremdeles passe på karbohydratmengden og ta med disse grønnsakene i de daglige rasjonene. Kålgrønnsakene har mellom ett og åtte gram karbohydrater per kopp.

Fordelene overskygger derimot karbohydratmengden. Disse grønnsakene inneholder mer K- og A-vitamin enn andre grønnsaker, og de inneholder også fiber som er bra for fordøyelsen. I tillegg danner de en forbindelse som kalles sulforafan når de blir spist. Det er ikke vitenskapelig bevist, men man antar at denne forbindelsen beskytter cellene mot oksidasjonspåkjenninger og fjerner giftstoffer fra kroppen.

97

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 97

04.12.2018 14:36

MAT OG HELSE

8

Den store lavkarboguiden

Ost

I veldig mange dietter må du holde deg unna ost, men det er ikke tilfellet med lavkarbodietter. Det finnes så mange ulike typer ost, og nesten alle har lavt karbohydratinnhold og høyt fettinnhold. Dette åpner mange muligheter når det gjelder matlaging og gir veldig mye smak til matrettene. Ost inneholder også mye kalsium som er bra for beinbygningen, i tillegg til at det er en god proteinkilde som gir balansei kosten.

Når det gjelder myke oster bør du vurdere typer som mozzarella, brie og blåmuggost. Alle disse smaker godt alene, men gir ekstra god smak når de tilsettes i matretter. En saus med blåmuggost kan være perfekt til noen typer kjøtt og fisk.

Du kan også bruke ricotta eller mascarpone i en kremet, fyldig saus. Men du må ikke glemme de harde ostene, som f.eks. cheddar eller parmesan, som er supre når du skal gratinere en middagsrett. Feta er dessuten et godt tilbehør i salater.

Alle oster inneholder viktige næringsstoffer, blant annet B12 og sink, men de har også mange kalorier, så pass på når du bruker ost og følg med på porsjonsstørrelsen. En normal 30-grams porsjon med cheddar har mer enn 100 kalorier, så velg heller 30 gram ricotta som bare har halvparten.

Du vil fremdeles kunne nyte godt av fordelene.

Bær og yoghurt kan bli en god frokost eller en herlig dessert.

9

Yoghurt og fløte

Fettrike meieriprodukter er en god måte å øke fettinntaket på, samtidig som du blir mett av et mellommåltid eller litt snacks. Det er også en god proteinkilde, noe som er viktig for å sikre at du får i deg nok. Meieriprodukter har også lavt karbohydratinnhold, så du bør spise det daglig for å dra fordel av de helsegevinstene det gir.

Du kan for eksempel prøve fet gresk yoghurt. De fettfattige lettvariantene er ofte fulle av sukker eller søtstoffer for smakens skyld, og da er karbohydratnivået høyere. Det er mye bedre å kjøpe den fettrike versjonen når du følger en lavkarbodiett.

Yoghurt er supert alene, men du kan lett lage en god pudding også. Du kan for eksempel tilsette bær, så har du en god, lettvinn frokost. Eller du kan toppe med nøtter og frø, og kanskje strø litt kanel for ekstra smak? Dette er gode råd for å holde sulten i sjakk.

Fløte er også et godt valg. Kremfløte har veldig lavt karbohydratinnhold, rundt 0,4 gram per porsjon på ca. 30 gram. Dette kan fort balle på seg hvis du spiser for mye, så pass på. Det er derimot svært egnet til matlaging. Fløte gir måltidet både nydelig smak og konsistens, i tillegg til å øke fett- og proteininnholdet.

«De fettfattige lettvariantene er ofte fulle av sukker eller søtstoffer for smakens skyld» 98

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 98

04.12.2018 14:36

«Se etter en som har minst 70 prosent kakao, men gjerne enda høyere om du finner det»

10

Mørk sjokolade

Ingen diett er komplett uten en liten belønning i ny og ne! Du trenger ikke holde deg unna godbitene selv om du går på en lavkarbodiett. Men hvis du skal unne deg noe godt, sørg for at det gir deg sunne fordeler og holder deg under karbohydratgrensen.

Mørk sjokolade har mange positive egenskaper og kan tas med i dietten innimellom. Det inneholder antioksidanter og flavanoler som kan senke blodtrykket, redusere faren for hjerte-karsykdom og insulinresistens.

Det er likevel ingen unnskyldning for å gå av skaftet med sjokolade! Du kan raskt ødelegge lavkarbodietten ved å spise for mye, selv av den mørke, sunne typen.

Du må passe på å velge en sjokolade med høyt kakaoinnhold. Se etter en som har minst 70 prosent kakao, men gjerne enda høyere om du finner det!

Du må i tillegg sjekke hvordan sjokoladen er søtet.

Hvis det er tilsatt sukker kan det gjøre karbohydratinnholdet høyere. Les næringsinnholdet nøye for å se hvor mye karbohydrater hver sjokolade inneholder!

Usøtet sjokolade med 100 prosent kakao har rundt 3 gram karbohydrater per 30 gram sjokolade, og øker til rundt 10 gram for søtet sjokolade med mellom 75 og 80 prosent kakao.

Se etter sjokolade i helsekostbutikken eller i helsekosthyllene i dagligvarebutikken. Der kan du finne mørk sjokolade som er søtet med kalorifattig søtstoff, og disse har vanligvis færre karbohydrater. Du kan også kjøpe kakaopulver som du kan blande med melk og lage en varmende kakaodrikk.

Velg sjokolade med høyt kakaoinnhold.

99

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 99

04.12.2018 14:36

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Du kan fremdeles gå ut og spise selv om du går på lavkarbo. Pass på å følge noen elementære regler.

Å spise ute og når du er på farten Selv om du skal spise ute eller må ha noe å spise mens du er på farten, behøver ikke lavkarbo by på problemer.

N

år du begynner på en ny diett, kan det være litt komplisert å spise ute. Hjemme har du full kontroll over hva du spiser og hvordan maten er tilberedt. Du kan planlegge måltidene og forberede maten, og det er ganske vanskelig å velge feil.

Hvis du skal spise ute eller du må ha noe å spise mens du er på farten, blir det fort mye verre. Den første utfordringen er å vite hva du kan spise uten å få i deg for mange karbohydrater. Den andre utfordringen er å motstå fristelser.

Når du går inn i en restaurant eller kiosk, vil

sansene dine bli overveldet av luktene og synet av maten du ikke kan spise. Tidlig i dietten er dette spesielt vanskelig, siden du kanskje nettopp har kuttet ut disse matvarene og du fremdeles kan få sug etter dem.

Det er imidlertid fullt mulig å spise ute, ta med hurtigmat og kose deg uten å avbryte ketodietten. Les videre, så finner du ut hvordan.

Planlegg i forveien Det første rådet vi vil gi deg, er å planlegge i forveien når det er mulig. Hvis du vet at du skal

spise ute, bør du prøve å finne ut hvor dere skal.

Da kan du undersøke litt om restauranten, se på menyen og bestemme hva du vil ha på forhånd.

Slik unngår du avgjørelser i siste liten. Det innebærer også at du kan undersøke hva slags matvarebutikker eller kaféer som finnes nær jobben din, eller et annet sted du oppholder deg ofte. Da er det lettere å velge riktig lunsj.

Det finnes både nettressurser og blogger der andre lavkarboentusiaster forteller hvor de har spist. De har med andre ord gjort jobben for deg. Du kommer et stykke hvis du googler det.

100

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 100

04.12.2018 14:36

Hurtigmat kan være fristende, men det er ikke særig lavkarbovennlig! Ikke vær redd for å f.eks. bestille en burger uten brød.

Hurtigmat Det er ikke alltid mulig å planlegge i forveien, og du vil kanskje befinne deg i en situasjon der du må gripe til noe uten forvarsel. Hurtigmat kan være det verste, siden det ofte er basert på karbohydrater – bare tenk på pizza, burgere, pommes frites og baguetter.

Tidene har heldigvis endret seg, og mange tilbyr sunne alternativer uten karbohydrater. Du kan fremdeles spise en mettende og næringsrik lunsj uten å ødelegge dietten. Her er noen valg du kan gjøre hos et par kjente hurtigmatkjeder.

1 Subway (www.subway.no) Subway er kanskje kjent for baguetter i alle varianter, men likevel et ganske ålreit sted å ty til når du er på farten. Du kan faktisk be om å få tilbehøret i et beger og ikke i brød. Det som er bra med Subway, og andre som tilbyr baguetter du komponerer selv, er at du selv kan velge grønnsakene og proteinkilden. Velg rent kjøtt, ost, grønne grønnsaker og oliven, det blir en perfekt lavkarbosalat. Unngå alle typer sauser, siden disse ofte er fulle av sukker, og det er umulig å vite hvor mye karbohydrater de inneholder. Du kan imidlertid velge en klatt majones for å få i deg litt fett.

2 McDonald’s (www.mcdonalds.no) Rask og billig burgerkjede som trolig ikke er

førstevalget for lavkarboentusiaster! Den er selvsagt ikke ideell, men hvis du skulle befinne deg i den situasjonen at du må innom der, så har du faktisk noen få valgmuligheter. En super ting med McDonald’s er nettsiden deres. Hvis du går til menyen og velger det du er interessert i å spise, kan du leggedet inn i næringskalkulatoren.

Dette verktøyet viser en komplett utregning av måltidet, også mengden av karbohydrater. Og det som er enda bedre, er at du kan velge bort enkeltelementer i måltidene, slik at du kan skreddersy det du skal spise. Velg yndlingsburgeren din.

Deretter kan du ta bort brødet og eliminere alle andre ingredienser du ikke vil spise, f.eks. ketchup (som inneholder mye sukker) eller andre søte sauser. Når du bestiller, kan du be om det du vil ha, og vite nøyaktig hva karboinntaket ditt vil være. Eller du kan bestille et komplett måltid og selv fjerne det du ikke vil spise.

Spisesteder og kiosker, som ofte tilbyr ferdig tillagede matretter, har gradvis blitt flinkere til å tilby lavkarboprodukter for den som er på farten.

Leser du merkingen nøye, vil du som oftest finne noe du kan spise. Noen har tilbud der du selv kan komponere ditt eget måltid med, f.eks. kokte egg, grønnsaker, kylling og salater. Salatbarene hos dagligvarekjedene er også ypperlige, der kan du selv komponere din egen mettende salat.

Vær obs på porsjonsstørrelsen

Når du spiser ute, spesielt hvis du må ty til ferdigpakket mat, bør du lese merkingen nøye. Mange produsenter prøver å få næringsinnholdet til å se sunnere ut enn det er ved å oppgi innholdet per porsjon.

Det er lett å tenke at hele pakningen er én porsjon (det ser ofte slik ut), men det kan f.eks. stå to porsjoner på merkelappen. Vær klar over hvor mye du kan spise, det er lett å overskride karbogrensen uten å vite det.

Det er veldig viktig at du setter deg inn i slike ting hvis du vil opprettholde lavkarbodietten selv om du er mye på farten.

101

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 101

04.12.2018 14:36

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Spise ute

Hvis du skal spise ute på restaurant med venner, er det fullt mulig å holde seg til en lavkarbodiett.

Ikke føl deg ubekvem om du bestiller det du trenger. Lavkarbodietten har mange matvarer du kan spise, og holder du deg til disse, vil du få et tilfredsstillende, velsmakende måltid. Hvis du er nøye når du velger, er det trolig ingen som merker at du bestiller en bestemt type måltid.

Noen restauranter er vanskeligere enn andre.

Hvis du har mulighet til å påvirke valget av restaurant, kan du prøve å velge et sted der du vet du finner noe godt å spise. Hvis ikke, må du bare gjøre det beste ut av situasjonen.

1 Kinamat og thaimat

Alkohol

I mange sosiale sammenhenger der det serveres mat, blir det også servert alkohol.

Hvis du holder deg til lavkarbodietten, bør du også være forsiktig med alkohol. De fleste alkoholholdige drikker er stappfulle av karbohydrater, så det er fort gjort å ta for mye. Øl og vin er de verste skurkene, så prøv å holde deg til sprit. Sprit er laget på karbohydratkilder som sukker, korn eller poteter, men sukkeret blir til etylalkohol i gjæringsprosessen. Vær oppmerksom på at hvis du er i ketose, kan du bli litt brisen eller til og med full raskere enn du er vant til. Det kan også hende at du blir mer fyllesyk enn vanlig, så pass på å drikke rikelig med vann. Mange unngår alkohol totalt når de går på lavkarbo.

I valget av sprittype bør du være forsiktig med blandevannet, siden det ofte inneholder karbohydrater. Her får du en rask oversikt over netto karbohydrater i noen populære drinker:

Disse restaurantene er blant de mest vriene når du spiser lavkarbo, siden mye er basert på søte sauser. Hvis du har mulighet, bør du be om rent, stekt kjøtt av kylling eller and. De fleste kinesiske restauranter serverer sprøstekt and med ris og saus, men du kan beholde vårløken og agurkskivene og be om retten uten ris og saus. Se gjerne på forrettene og tilbehøret også, der kan du kanskje finne både grønnsaker og bønnespirer.

2 Indisk mat Her bør du også unngå sauser dersom det er mulig. Kylling Tikka kan være et godt valg, siden den kyllingen vanligvis er dekket av krydder og så ovnsbakt. Du kan også finne en del godt tilbehør av grønnsaker. De fleste sausene er jevnet med hvetemel eller annen stivelse, og det betyr at de er fulle av karbohydrater. Unngå også retter som pakora eller samosa, som er dyppet i røre før de blir stekt.

3 Gresk mat På greske restauranter finner du trolig mange gode valg. De elsker å bruke fetaost og oliven, og de bruker mye salatgrønnsaker. En klassisk, gresk salat kan være en god start. Du finner også mest sannsynlig et godt utvalg av grillet kjøtt og fisk.

4 Sjømat Dette er et supert valg for en som går på lavkarbo, siden fisk er en god proteinkilde som også er full av sunt fett. Du bør kunne bestille et fint fiskestykke, fløte- eller oljebasert saus og bladgrønnsaker, og det blir et supert lavkarbomåltid.

«Hvis du er nøye når du velger, er det trolig ingen som merker at du bestiller en bestemt type måltid» En gresk salat er et godt valg på restaurant, siden feta og oliven inneholder fett, og grønnsakene er lavkarbo.

Omtrentlige Karbohydrat per mål porsjon Vodka (30 ml) Whiskey (30 ml) Tequila (30 ml) Rom (ikke krydret) (30 ml) Krydret rom (30 ml) Gin (30 ml) Rødvin (150 ml) Hvitvin (150 ml) Champagne (150 ml) Øl (halvliter) (det finnes også lavkarboøl)

0g 0g 0g 0g 0,5 g 0g 3,5–4 g 3–5 g 3–3,5 g inntil 18 g

102

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 102

04.12.2018 14:36

Hjemme hos andre Det kan bli litt kinkig hvis du blir invitert hjem til andre. Hvis du kan, bør du snakke med dem på forhånd og spørre hva de har tenkt å servere.

Forklar at du er på diett og at du ikke har lyst å gjøre det vanskelig for dem som vert eller vertinne. Hvis det er mulig, kan du be om å få maten servert uten f.eks. poteter eller ris. Det er mye bedre å snakke om det på forhånd, i stedet for å oppleve en pinlig situasjon ved matbordet. Hvis det er familie eller venner du kjenner godt, kan du tilby deg å ta med en rett til bordet. Det kan f.eks. være en salat med mye gode grønnsaker, eller en fettbasert saus som passer til maten. Grillmat er et godt valg, siden det ofte er kjøttbasert uansett, grillet på kull eller gass uten ekstra saus. Du kan lett unngå smakstilsetninger, pølse- og hamburgerbrød eller annet tilbehør.

Hvis du skal overnatte hos andre, bør du planlegge frokosten på forhånd. Egg er alltid et godt valg, siden det er enkelt og raskt å tilberede. I tillegg er det ikke uvanlig å bruke egg til frokost, så det er trolig noe alle lett kan stelle i stand. Akseptér at dietten din ikke passer inn i alles husholdning

og vær ydmyk. Tilby deg å lage din egen mat eller bidra med det du trenger for å gjøre måltidene lavkarbovennlige.

Generelle råd Hvis du holder deg til noen generelle råd, vil du kunne spise stort sett over alt. Hold deg til det du kan: kjøtt eller fisk, ost og grønnsaker. Enkle ingredienser gjør det mindre sannsynlig at du spiser mer karbohydrater enn du vil. Sausene kan ofte ha skjult jevning eller karbohydrater, så unngå dem om du ikke vet hva de inneholder. Det samme gjelder for smakstilsetninger, siden disse ofte er veldig søte og fulle av karbohydrater.

Ikke vær redd for å tilpasse måltidene på menyen heller. Du kan be om råd fra servitøren, og kjøkkenet kan ofte legge til rette for deg. Hvis ikke, bestiller du bare et vanlig måltid, og legger til side det du ikke kan spise. Ingen tvinger deg til å spise alt, og du kan dermed beholde kontrollen.

Ta krutongene ut av salaten, spis burger uten brød, be om saus ved siden av etc. Det er ikke så uvanlig med lavkarbo lenger, og det er mye en-

klere å spise et normalt måltid ute på lavkarbodiett enn det er for mange andre typer dietter.

Lavkarbo skal ikke gjøre livet vanskeligere, men når alt kommer til alt er det ikke like ukomplisert å spise ute. Du må bare gjøre så godt du kan og tenke på at det er et midlertidig blaff, noe du kan løse så fort du er tilbake i din normale rutine.

Salatbarene hos dagligvarekjedene er et godt og raskt alternativ. Her kan du velge grønnsaker, kylling og egg.

103

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 103

04.12.2018 14:36

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Avhengig av hva dine fysiske ytelsesmål er, kan det hende du må tilpasse lavkarbodietten, spesielt hvis du løfter vekter.

Ulike lavkarbodietter Visste du at det finnes mer enn én type lavkarbodiett, og at alle har litt ulike formål?

V

i hører ofte om lavkarbodietten i bestemt form, men det finnes flere typer lavkarbodietter. Det er viktig å vite hvilken som er best for deg, siden de fungerer på litt forskjellige måter. Her skal vi se på tre ulike typer lavkarbodietter, og hvem de passer best for.

Den klassiske lavkarbodietten Den første typen lavkarbodiett er den de fleste ender opp med å følge. Dette er den klassiske ketogene dietten som de fleste har hørt om. Hvis du ikke er så godt kjent med lavkarbo, er det denne du bør starte med. Det er også denne som passer best for den som vil endre livsstil og/eller gå ned i vekt.

Den følger et standard makroforhold på 75 prosent fett, 20 prosent protein og 5 prosent karbohydrater. Hva dette innebærer varierer fra person til person, avhengig av vekt, høyde og kjønn, men du vil trolig spise rundt 20-50 gram karbo-

hydrater per dag. Dette er netto karbohydrater, det vil si samlet mengde karbohydrater minus karbohydrater fra fiber. Hvis du spiser mindre enn 30 gram karbohydrater per dag, kan det være lite nok til å tvinge kroppen din over i ketose.

Den målrettede ketodietten Den målrettede lavkarbodietten er annerledes.

Der spiser du dine oppmålte karbohydrater til svært bestemte tider på dagen for å øke prestasjonene når du trener. Denne dietten brukes vanligvis av personer som kjenner virkningene av lavkarbodietten fra før. Det vil si at de har erfaring med lavkarbo og vet nøyaktig hvor mange gram karbohydrater kroppen kan takle. Den er garantert ikke for nybegynnere.

Målet med denne dietten er å bevare prestasjonene. Du spiser riktig mengde karbohydrater innenfor et tidsvindu før planlagt trening, slik at kroppen får et kjapt energioppsving. Kroppen

kan da bruke denne energien effektivt under treningsøkta og forbrenne alt, uten å forstyrre ketosetilstanden lenger enn nødvendig.

Målet er å spise 25 til 50 gram karbohydrat (stort sett hele dagsdosen) 30-60 minutter før en treningsøkt. Du må velge karbohydrater som er lett fordøyelige, siden du er interessert i at energien frigjøres raskt så du kan bruke den. Du risikerer også at magen slår seg vrang hvis du velger mat med for mye sukker eller fruktose. Etter trening må du prøve å spise et proteinrikt måltid uten for mye fett. Spiser du fett rett etter trening kan det begrense muskelrestitutsjonen, mens proteiner fremmer restitusjon.

Lavkarbo for idrettsutøvere og kroppsbyggere Til slutt har vi den sykliske lavkarbodietten.

Den er i aller høyeste grad rettet mot erfarne idrettsutøvere. Dietten er ikke for nybegynne-

104

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 104

04.12.2018 14:36

Noen typer lavkarbodietter har med karbohydrater før trening. Dette er for å fylle opp karbolagrene i løpet av uka.

Høyproteindietter

Det finnes en fjerde versjon av dietten som benyttes av noen. Det er en variant av klassisk lavkarbo, men med høyere proteinnivå. Mange mener at kroppens proteiner brytes ned under ketose. Faktisk minimerer kroppen tap av muskelvev når den venner seg til ketoesen. Mer protein påvirker også ketosetilstanden, og du oppnår kanskje ikke målene dine. For noen, spesielt de som løfter vekter regelmessig (fire til seks ganger i uka), kan et forhold på 60 prosent fett, 35 prosent protein og 5 prosent karbohydrater være efffektivt.

«Man må kjenne sin personlige syklus godt for å kunne begynne på denne dietten» re, og den passer ikke for de fleste av oss. Den benyttes av personer som vil bli kvitt fett raskt, men som i tillegg bygger mye mager muskelmasse. Den er spesielt populær blant kroppsbyggere.

Den sykliske lavkarbodietten innebærer en spisesyklus som går fra høykarbodager til lavkarbodager, og er rettet mot idrettsutøvere som trenger en innsprøytning av karbohydrater for å yte mer fysisk. Man må kjenne sin personlige syklus godt for å kunne begynne på denne dietten.

Det meste av tiden følger du en normal lavkarbodiett, med 20-50 gram karbohydrater per dag. Det er stort sett slik fem til seks dager i uka. Så øker du karbohydratinntaket til enorme mengder en til to dager i uka, kanskje så mye som 450-600 gram per dag (rundt 50 prosent av ditt daglige inntak). Dette kalles «karboladingsfasen».

Du kan fortsatt ha en aktiv, sunn livsstil på den tradisjonelle lavkarbodiett uten å gjøre bestemte endringer i makroforholdet.

Det er en enorm forskjell på å bruke målrettet lavkarbo og syklisk lavkarbo for aktive personer. Målrettet lavkarbo er for dem som trener ofte, men som vil holde muskelglykogenet på et moderat nivå. Det gir kroppen et ekstra oppsving i glykogenet når den trenger det – like før trening – slik at du kan jobbe hardt og forbedre den fysiske yteevnen. Deretter går du umiddelbart tilbake til den vanlige dietten som kroppen er vant til. Syklisk lavkarbo bruker imidlertid periodene med ketose mellom karboladingen til å tømme musklene for glykogen, og deretter fylle på igjen på høykarbodager.

Disse to spesielle lavkarbodiettene er for personer der fysiske prestasjoner er avgjørende – hvis de må oppnå visse mål eller trener til konkurranser. For de fleste av oss er klassisk lavkarbo perfekt, og du kan holde et normalt, sunt aktivitetsnivå uten å endre dietten.

105

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 105

04.12.2018 14:36

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Hvorfor kutte karbohydrater? Å kutte karbohydrater handler ikke bare om vekttap. Det har mange fordeler for både kropp og sinn.

L

avkarbodietter har vært vanlig lenge, og fordelene er grundig rapportert. Det har vært en del negativ omtale gjennom årene, og mange forskere har hevdet at et høyt inntak av fett er skadelig, kan gi høyt kolesterol og økt risiko for hjerte-karsykdom.

De siste tjue årene er det imidlertid gjennomført mange studier der man har sett på fordelene ved en lavkarbolivsstil. Disse studiene viser at en lavkarbodiett faktisk kan være sunt og gunstig for kroppen, noe som slår ihjel mange av de gamle mytene.

Selve diettene har også utviklet seg. Du kan ha et sunt og balansert kosthold selv om det er lavkarbo. Det handler om å være bevisst på å velge variert mat som gir kroppen det den trenger av næring.

Slanking

«Verdensomfattende studier har vist at en lavkarbodiett er med på å øke HDLkolesterolet»

En av hovedgrunnene til at mange ønsker å prøve et lavkarbokosthold er at de vil gå ned i vekt. Å kutte karbohydrater fra kostholdet er en rask og enkel måte å bli kvitt fett og kilo på. Vekten kan gå plutselig og drastisk ned de første dagene, eller de første par ukene, men dette er for det meste væsketap. Følger man dietten over lang tid, kan det føre til betydelig vekttap. Dietten gjør det også lettere å holde vekten stabil på ønsket nivå.

Det er mange grunner til at lavkarbodiettene er mer effektive enn f.eks. dietter der man spiser lite fett og teller kalorier. For det første betyr økningen i fettbaserte matvarer at du stort sett føler deg mettere lenger. Når du kutter ut karbohydrater og fortsetter å spise moderate mengder proteinrike og fettholdige produkter, har apetitten en

Det er mange fordeler ved en lavkarbodiett, deriblant vekttap, bedre konsentrasjon og økt velvære.

106

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 106

04.12.2018 14:36

Det er mye forskning som viser at lavkarbodietter kan være med på å redusere og forebygge faren for hjerte-karsykdom. Slike dietter er blant annet med på å øke det gode kolesterolet og senke blodtrykket.

tendens til å minske. Det fører naturlig til at du spiser færre kalorier og dermed går ned i vekt.

Dette er er viktig. Mange slankere mislykkes ganske enkelt fordi de er sultne hele tiden, og sult fører til dårlige valg i matveien. Tar du bort sulten, er det mye mer sannsynlig at du holder deg til dietten.

Du lykkes med et varig vekttap hvis du går over til lavkarbo som en livsstil og ikke en kortvarig diett eller slankekur. Hvis du får kroppen over i ketose og deretter stopper når du har nådd ønsket vekt, kan du raskt gå opp i vekt igjen. Det er mye bedre å tenke på lavkarbo som en langsiktig plan. Når du har nådd ønsket vekt, kan du innføre litt mer karbohydrater fra en sunn kilde og likevel høste fordelene av et sunnere kosthold.

Bedre blodverdier Det er mange fordeler ved lavkarbo som du ikke kan se på utsiden, bortsett fra slankingen. En av disse er økning i HDL-kolesterolet. Vi har tidligere nevnt at en av farene med en fettrik diett er at kolesterolet øker, men det er viktig å forstå hvordan kolesterolet fungerer i kroppen.

I kroppen er det både kolesterol og lipoproteiner, sistnevnte frakter kolesterolet rundt i kroppen.

Disse molekylene består av fett og protein. Det er ganske mange ulike typer lipoproteiner, men de vi hører om oftest, er LDL og HDL, som er lipoproteiner med henholdsvis lav og høy tetthet.

LDL-kolesterolet er den uheldige typen. Det frakter kolesterol fra leveren og ut i resten av kroppen, der det kan være skadelig. Det er viktig

å holde dette kolesterolnivået lavt. HDL-kolesterolet gjør det motsatte; det frakter kolesterolet bort fra kroppen og til leveren, der det blir brukt ved behov eller fjernet som avfallsprodukt.

Høye nivåer av HDL-kolesterol minster faren for hjerte-karsykdom. HDL-nivåene kan økes ved å spise gode fettkilder, som er hovedingrediensen i et lavkarbokosthold. Lave HDL-nivåer kan øke faren for diabetes i tillegg til hjerteproblemer.

Verdensomfattende studier har vist at en lavkarbodiett er med på å øke HDL-kolesterolet.

Lavkarbokosthold skal også angivelig senke triglyseridnivåene. Triglyserider er fettmolekyler som finnes i blodet. Et høyt triglyseridnivå kan øke faren for hjerte-karsykdom. Triglyseridnivået blir ofte sjekket samtidig med kolesterolet, selv om det er to forskjellige ting. Et høyt triglyseridnivå kan gjøre åreveggene tykkere, og det kan igjen føre til slag eller hjerteinfarkt. Ofte opptrer et høyt triglyseridnivå sammen med andre tilstander som stoffskifteproblemer, diabetes type 2 og leversykdom. Det er derfor viktig å sjekke triglyseridnivåene regelmessig.

Noen av de beste måtene å senke triglyseridnivåene på er å redusere kaloriinntaket, unngå søte, raffinerte og enkle karbohydrater og spise rikelig med sunt fett. Du forstår hvorfor lavkarbodiett kan ha god virkning; du kan krysse av alle disse punktene.

Sist, men ikke minst har lavkarbodietten positiv innvrikning på blodtrykket og er med på å senke det. Lavere blodtrykk betyr redusert fare for mange helseproblemer.

Søk medisinskfaglig råd og veiledning Vi har her vært inne på mange av fordelene ved lavkarbodietter når det gjelder behandling eller forebygging av ulike lidelser. Hvis du faktisk har diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller andre plager, må du alltid snakke med en lege før du begynner på en ny diett, også en lavkarbodiett. Selv om dette kostoldet er trygt for de fleste, er det lurt å få råd og veiledning fra et medisinskfaglig ståsted. Legen kan hjelpe deg i gang med dietten, si fra om han eller hun tror den kan være gunstig for deg og følge med på og overvåke symptomene dine.

107

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 107

04.12.2018 14:36

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Slik reagerer kroppen Vi ser på hva som faktisk skjer i kroppen når du begynner på en lavkarbodiett.

A

kkurat som med alle andre dietter må kroppen gjennom en tilvenningsperiode for å kunne takle det nye kostholdet.

Dette gjelder i aller høyeste grad også for lavkarbodietter siden kroppen gjennom år, kanskje tiår, har vært avhengig av karbohydrater som energi.

På neste side kan du lese om noen av bivirkningene du kan oppleve, men her går vi nærmere inn på det som faktisk foregår inne i kroppen. Da er det lettere å forstå prosessen du går gjennom.

Hvis du synes det er hardt i starten, så vet du hvorfor.

Endringen begynner Kroppen er vant til å takle karbohydrater. De er ganske enkle å bryte ned og hente ut energi fra, så kroppen behøver ikke jobbe så hardt. Den vil selvfølgelig se etter den lettest tilgjengelige formen for energi. Siden kroppen er vant til og forventer karbohydrater, har den alt som skal til for å bryte dem ned.

Nå skal du ta bort karbohydratene og dermed også glukosen som kroppen er avhengig av for å lage energi, og den må begynne å jobbe mye hardere. Kroppen har nå færre enzymer som er klare til å ta seg spesielt av fett og frigjøre fettets energi. Når du begynner på dietten, er ikke kroppen utstyrt for å håndtere denne nye energikilden.

Etter hvert som kroppen går inn i ketose, altså den tilstanden der den forbrenner fett, vil den alltid lete etter gjenværende glukose som den kan bruke opp først. Kroppen blir tømt for alle glukogenkildene, også det som er lagret i musklene. Derfor er det kanskje ikke så rart at du merker et fall i energinivået, trøtthet, utmattelse og hodepine.

Tap av vann og salter En annen faktor er at når du går i ketose, har det en vanndrivende effekt. Det får deg til å tisse mer. Siden væsken nå går raskere gjennom kroppen, vil det også påvirke den finjusterte balansen av elektrolytter i kroppen. Hvis du mister for mye av disse saltene, vil du føle deg uvel og sliten.

Du må huske på å øke vanninntaket helt fra første stund, men du må også fylle på med salter. Det kan hende du må drikke en spesiell elektrolyttdrikk for å holde deg hydrert og etterfylle med elektrolytter.

Mens kroppen gjennomgår prosessen med å skape flere enzymer og kvitte seg med mer vann, kan du faktisk føle deg litt syk.

Dette er en helt vanlig reaksjon når du begynner på denne dietten, og det har til og med et eget navn: ketoinfluensa. Det er kroppens naturlige reaksjon på at den går inn i ketose for første gang. Etter hvert som kroppen tilpasser seg fettforbrenning i stedet for glukoseforbrenning, vil symptomene gi seg. Det er viktig at du ikke gir opp de første ukene uten å gi kroppen en sjanse til å tilpasse seg ordentlig.

Det er mye som foregår inne i kroppen når du begynner på en lavkarbodiett, og det påvirker hvordan du føler deg de første ukene.

108

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 108

04.12.2018 14:36

Du føler deg kanskje uvel i starten av en ny lavkarbodiett, mens kroppen venner seg til forbrenning av fett i stedet for glukose. Dette kalles ketoinfluensa.

Å tilpasse seg til ketose Hvor lang tid kroppen bruker å tilpasse seg til fettforbrenning, det vi kaller ketose, varierer fra person til person.

Prosessen mot ketose starter vanligvis i løpet av et par dager etter at du har begynt den nye livsstilen. Du merker det ved at du kjenner på bivirkninger eller generell uvelhet.

Tilvenningsperioden kan så ta alt fra en uke til ti dager, men noen ganger enda lenger. De fleste begynner å føle seg mye bedre mot slutten av den andre uken, selv om noen ikke føler seg bra før etter tre uker. Det er derfor det er så viktig å holde seg til dietten og ikke gi opp i startfasen.

Når kroppen så har vent seg til fettforbrenning som sin viktigste energikilde, vil du trolig føle deg mye bedre. Energinivået vil øke og hodet vil føles mye klarere. Du vil også oppdage at sult og sukkersug forsvinner samtidig som det ekstra fettet i kosten holder deg mett lenger.

Dersom du på et eller annet tidspunkt velger å avbryte lavkarbodietten, bør du gjeninnføre karbohydrater veldig sakte. Kroppen må gå gjennom tilpasningsprosessen på nytt, og for mye karbohydrater kan forstyrre fordøyelsessystemet og energinivået.

Slik takler du ketoinfluensa

Symptomene er ikke særlig morsomme, men de er forbigående. Du føler kanskje at hjernen er tåkete, du er svimmel og svak, og du har kramper og er kvalm, men ta vare på deg selv og kroppen din mens den går gjennom denne perioden med endringer. Først må du passe på at du drikker mye vann og erstatter salter. Sørg for å spise nok fett slik at kroppen får energi. Dette bør mette og hindre at du blir svimmel. Det bør også hjelpe mot intenst sug. Prøv deg frem med litt lett trening, f.eks. gåing eller yoga. Til slutt er det et godt råd å få nok søvn! Søvn lar kroppen gjøre jobben sin, og du vil føle deg mye bedre.

109

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 109

04.12.2018 14:36

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Bivirkninger og farer Selv om lavkarbo er trygt for de fleste, er det noen bivirkninger og farer som du bør være oppmerksom på.

N

år du begynner på lavkarbo, kan det hende du får noen bivirkninger. Mange av disse er midlertidige og tegn på at kroppen tilpasser seg til den nye dietten og venner seg til å forbrenne en annen energikilde.

Noen få ting, som f.eks. dårlig ånde, trøtthet og raskt vekttap, er naturlig med en så stor endring i kostholdet. Disse bivirkningene vil mange som går på lavkarbo oppleve, og de er ikke alltid like behagelige, men de går over så fort kroppen har tilpasset seg. Man bør imidlertid være klar over noen andre bivirkninger, og det er også lurt å vite hva som er normalt og ikke.

Ketoinfluensa En vanlig bivirkning for dem som er uerfarne med lavkarbokostholdet er det som kalles ketoinfluensa. Den er ikke spesielt behagelig, og symptomene kan være både hodepine, muskelverk, lavt energinivå og problemer med konsentrasjonen – faktisk ganske likt en vanlig influensa. Ketoinfluensaen slår vanligvis til den første uken i lavkarbodietten, vanligvis rundt dag tre til fem, selv om dette varierer fra person til person. Det er heller ikke alle som får denne «influensaen», og noen opplever kanskje ikke alle symptomene. Mange av symptomene oppstår fordi du kvitter deg med mye væske og salter.

Ketoinfluensaen går over av seg selv ganske raskt når kroppen blir vant til dietten. Noen få opplever imidlertid at symptomene ikke går over. Hvis du sliter, kan det hende du bør øke inntaket av karbohydratinnter rn smule, gå over på en mer moderat lavkarbodiett og ta det litt mer trinnvis. Karbohydratene bør komme fra sunne kilder og ikke fra stivelse. Da vil du likevel kunne nyte godt av de mange fordelene en lavkarbodiett medfører.

«Du trenger kalorier for å fungere, og å spise mer kan lindre symptomene»

Om du får ketoinfluensa, kan du behandle deg selv på ulike måter. Først må du sørge for å spise nok. Det er kanskje en selvfølge, men du trenger like mange kalorier som før. Det er fort gjort å fjerne kaloririke karbohydrater og ikke erstatte dem med nok lavkarbomatvarer. Du trenger kalorier for å fungere, og å spise mer kan lindre symptomene. Disse kaloriene bør i hovedsak komme fra fett. Øker du fettinntaket, får kroppen mer å jobbe med når den bearbeider energien, så du bør merke at noe av trøttheten forsvinner.

Trening kan også være med på å gi deg energi og fjerne hjernetåke, så du må prøve å holde deg i aktivitet.

Salt- og væsketap Når du begynner på en lavkarbodiett, vil kroppen endre måten den bearbeider væske og elektrolytter på (næringssalter som f.eks. natrium, kalium og magnesium). Du vil oppdage at du må drikke mye mer vann enn før, men rent vann alene kan ikke erstatte de næringssaltene du mister. Hvis du drikker for mye vann, kan du gjøre elektrolyttbalansen enda skjevere. Det kan føre til mange problemer. Dehydrering kan påvirke hukommelsen, konsentrasjonen og evnen til å fokusere. Mangelen på elektrolytter kan føre til muskelkramper, hodepine og forstoppelse.

Dette kan skje veldig raskt, og vedvarende saltog væskemangel kan utvikle seg til noe som er mye farligere.

Det er svært viktig å sørge for at du erstatter både væske og næringssalter. Som et minimum må du drikke åtte glass vann om dagen. Du kan også drikke te og kaffe for å få i deg mer væske.

Følg med på urinen, den skal bære blekgul hvis du er godt nok hydrert.

Du kan drikke en elektrolyttoppløsning med salttabletter som løses opp i vann, eller du kan øke inntaket av salt gjennom maten og velge produkter som er rike på magnesium og kalium.

Hvis du ikke drikker nok vann og mister for mye salt, kan du på lang sikt oppleve enda alvorligere bivirkninger. Det finnes forskning som tyder på at de som går på lavkarbo har større risiko for å få nyrestein hvis de ikke drikker nok vann.

Noen av bivirkningene av en lavkarbodiett kan være endrede toalettvaner, kramper og trøtthet – men disse er forbigående.

110

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 110

04.12.2018 14:36

Ikke undervurder betydningen av salt – tilsett salt i maten dersom du trenger en natriumboost eller vil unngå kramper.

Hvem bør unngå lavkarbodietter?

Selv om lavkarbodietter kan være det rette for mange av oss, er det noen som ikke bør gå på slike dietter uten å sjekke med fastlegen først. Hvis du kommer inn under noen av disse kategoriene, anbefaler vi at du snakker med fastlegen. Han/ hun kan vurdere om dette er riktig diett for deg: • Personer med diabetes, type 1 og type 2 • Personer med nyresykdom eller nyrestein • P ersoner som har hatt sykdom i lever eller bukspyttkjertel • P ersoner med sjeldne tilstander som f.eks. muskelsvinn • Gravide eller ammende • Personer med spiseforstyrrelser • Barn under 18 år • Personer som bruker reseptbelagte medisiner

Hvis du bruker medisin regelmessig, bør du snakke med legen før du begynner på en lavkarbodiett.

111

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 111

04.12.2018 14:36

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Fysisk aktivitet Vil lavkarbodietten påvirke treningsrutinene, og hvordan takler man det?

Lavkarbodiett kan ha en viss innvirkning på utholdenhet, men kroppen bør tilvennes over tid.

E

n bekymring som mange nybegynnere har når det gjelder lavkarbo, er om man kan trene på samme nivå som før, og om ketosen vil påvirke prestasjonene. Det er gjennomført noe forskning på dette området, selv om fokuset har vært rettet mot toppidrettsutøvere. Mange av funnene er likevel relevante for alle som har tenkt å være aktive mens de går over til lavkarbodiett.

Lavkarbo for utholdenhet I det siste har det skjedd en holdningsendring når det gjelder idrettsernæring. Tradisjonelt har de som driver med kondisjonsidrett fått høre at karbohydrater er nøkkelen til fysisk yteevne. Alle som har trent til en løpekonkurranse, har trolig lest om karboladning i uka før løpet for å få et godt resultat. Dette er fremdeles det vanligste rådet. Det er imidlertid gjort en del forskning på fett som primær energikilde når man driver med denne typen trening.

Teorien er at om du går over til en lavkarbodiett rik på fett (LCHF), vil kroppen venne seg til å brenne fett som sin hovedenergikilde. Dette skal ikke bare øke prestasjonene i et løp, men det reduserer også mengden fett fra dag til dag.

Mindre kroppsfett kan være gunstig for både hastighet og utholdenhet.

Endringen skjer imidlertid ikke over natten.

Kroppen er vant til å bruke karbohydrater som drivstoff når du trener, og de fleste sportsdrikker og tilskudd inneholder mye karbohydrater.

Du må derfor snu om på hele ernæringsstrategien din. Hvis du trener mot et langdistanseløp som f.eks. et maraton, må du prøve deg fram til hva slags mat og drikke du bør innta under løpet. Du må prøve helt nye produkter som sikrer at lavkarbodietten ikke blir forstyrret.

Det kan ta mange måneder før kroppen klarer å tilpasse seg fett som den primære energikilden, så du vil mest sannsynlig oppleve en nedgang i både utholdenhet og hastighet i starten. Dette kan få noen til å hoppe av dietten, men det er viktig å jobbe seg gjennom denne første fasen for å kunne høste fordelene senere.

Lavkarbo for styrke En annen gruppe utøvere der fysisk yteevne er viktig, er de som prøver å bygge eller opprettholde en sterk fysikk ved hjelp av vekter.

Styrke er viktig for vektløftere, også for dem som bruker sin egen kroppsvekt, som f.eks turnere eller CrossFit-utøvere.

Studiene er ufullstendige, og noen viser at de som følger en lavkarbodiett reduserte kroppsvekt og -fett uten å miste muskelmasse, mens andre viste en reduksjon i muskelmasse og ytelse. Disse studiene er imidlertid ofte kort-

112

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 112

04.12.2018 14:36

Det har ikke vært mulig å måle lavkarbodiettens effekt på toppidrettsutøvere. Noen studier tyder på at kroppsfettet ikke kan produsere energi raskt nok, men for trening med moderat intensitet økte utholdenheten.

varige, og på generelt grunnlag tror man at økt fysisk ytelse kommer etter hvert som kroppen tilpasser seg.

Hvis styrke er viktig for deg, kan det være lurt å vurdere om du skal prøve en annen type lavkarbo- diett (se side 104-105), der karbohydratene brukes på en mer målrettet måte for å øke den fysiske yteevnen.

Intensitet spiller en rolle Hvor intensivt du trener har betydning for hvordan lavkarbodietten påvirker yteevnen.

Noen studier har vist at fett gir mer energi når du utfører øvelser med lavere intensitet. For aktivieter med høyere instensitet gir karbohy-

drater mer energi. Kroppen klarer bare å lagre nok karbobasert glykogen til to timers aktivitet i musklene. Hvis dette ikke etterfylles, kan du møte veggen og føle deg utmattet. Det er derfor de fleste idrettsutøvere lesser på med karbohydrater i dagene før et idrettsarrangement, og inntar mer karbohydrater under selve løpet.

Karboavhengige idrettsutøvere er ikke så effektive når det gjelder å brenne fett, siden kroppen er vant til å bruke karbohydrater. Når kroppen går tom for karbohydrater og skifter over til å brenne fett, kan det bli litt av et sjokk for systemet. Lavkarboutøvere som er vant til at kroppen er i ketose, er mye mer effektive til å brenne fett som drivstoff og vil aldri oppleve dette sjokket.

Noen studier tyder på at fett kanskje ikke klarer å produsere energi raskt nok til å fylle behovet.

Dette er imidlertid basert på behovene til toppidrettsutøvere, noe de fleste av oss ikke er.

Etter en lavkarbodiett er kroppens evne til å brenne fett på topp, og det kan være nyttig for å bevare muskelglykogen når du trener. En lavkarbodiett kan også hindre at du blir sliten når du trener lenge.

Så hvis du trener over lang tid med moderat intensitet, vil du oppleve at når du først har vent deg til lavkarbo, hjelper denne kosten faktisk din fysiste ytevne, samtidig som du blir kvitt mer fett. Hvis du trener svært intenst, kan det hende du presterer litt dårligere.

Trening når du er i ketose

Hvis du vil ha et treningsopplegg mens du går på lavkarbodiett, er det noen supre øvelser som virkelig får deg til å føle deg sterk og sunn. All form for utholdenhetsaktivitet er bra, f.eks. løping, gåing i friskt tempo, eller en eller annen form for gruppetime i sal. For å få mest mulig ut av fettapet må du ta sikte på å trene med lavere intensitet over lengre tid. Du bør også gjøre noen anaerobe øvelser der du jobber veldig hardt i korte perioder, det kan f.eks. være HIIT (høyintensiv intervalltrening) og vektløfting.

Til slutt bør du ha med litt yoga og forsiktige tøyeøvelser, pluss styrke (øvelser for kjernemuskulaturen) i din ukentlige trening.

113

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 113

04.12.2018 14:37

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Slik kommer du i gang Hemmeligheten for å lykkes med lavkarbo er forberedelse. Her ser vi på de beste metodene til å planlegge både måltid og budsjett.

Gjør klar så mye som mulig av maten for den kommende uken.

Da sparer du ikke bare tid og ergrelser, men også penger.

114

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 114

04.12.2018 14:37

H

vis du mislykkes med forberedelsene, forbereder du deg på å mislykkes,» sa Benjamin Franklin, og så rett han hadde! Dette gjelder for alle områder i livet, også kostholdet ditt. Hvis du vil lykkes med lavkarbo, må du være villig til strukturere livet. Det betyr at du må detaljplanlegge alle måltider hver uke, bruke handleliste når du gjør innkjøp, tilberede maten på forhånd – og gjøre alt dette mens du holder øye med budsjettet ditt.

«

Hvorfor måltidsplan?

Det er utallige fordeler med å planlegge måltidene. For det første kan det i begynnelsen være vanskelig å vite hva du kan og ikke kan spise på lavkarbodiett. Det tar en stund å forstå makroene, og hva det betyr for maten din. Det er fort gjort å overskride karbogrensen i begynnelsen, siden du ikke helt skjønner hvilke matvarer som inneholder karbohydrater og i hvilke mengder. Du må venne deg til å sjekke absolutt alt næringsinnhold i alle matvarer.

Når du setter deg ned for å planlegge ukas måltider, er det mye enklere å gjøre alt med én gang. Du kan ha en liste lavkarbovennlige matvarer foran deg, og så kan du begynne å bygge måltidene ut fra disse. Du kan regne sammen de daglige karbohydratdosene underveis og passe på at hver dag er innenfor makrofordelingen. Ja, det tar litt tid, men du vil spare mye tid i løpet av uka når du har det mer travelt. Det å sette sammen korrekt

Sett av tid hver uke slik at du kan planlegge måltidene og skrive en handleliste uten å bli forstyrret.

balanserte måltider på sparket er mye vanskeligere. Det er for enkelt å gripe til noe lettvint når du har dårlig tid. Har du en måltidsplan for uka,eliminerer du alle gjetninger, og du trenger ikke å lure på hva du skal spise til neste måltid.

En annen fordel med måltidsplanlegging er at du sparer penger. Setter du sammen en måltidsplan, kan du lage en omfattende handleliste med nøyaktig det du trenger. Du kan lage ekstra mye av ett måltid, slik at du kan ta resten til lunsj neste dag. Da trenger du ikke å handle mange ingredienser til hvert eneste måltid. Når du handler etter en liste, er det også mindre fare for å bli fristet til å kjøpe ting du ikke trenger. Når du handler matvarer for en hel uke, vil du også kunne oppnå bedre priser, siden du kjøper større kvanta. Dette er spesielt gunstig når du kjøper kjøtt, siden det vil utgjøre den største kostnaden for deg.

Dette gjør at du kanskje må ta et lettvint måltid den dagen, eller ta hovedmåltidet ved lunsjtider.

Alt handler om å tilpasse spisingen til din livsstil.

Det er mye større sjanse for at du lykkes dersom du planlegger på denne måten. Du må også markere dager der du trolig skal spise ute, siden dette kan påvirke makroen og du trenger å kompensere for det.

Deretter bør du se på hva du allerede har i huset. Gå gjennom kjøleskap og kjøkkenskap og skriv ned alt du har der.

Dette er en nyttig måte å spare penger på. Prøv å planlegge måltidene rundt matvarer du allerede har og må bruke opp.

Neste fase består i å velge ut den maten du skal spise. Det hjelper dersom du har noen oppskrifter for hånden som du kan falle tilbake på, men det er også greit å prøve nye ting hver uke for å utvide menyen. Fyll inn alle måltider og alle mellommåltider hver dag. Det finnes massevis av utmerkede nettsider med lavkarbooppskrifter som kan inspirere deg.

Sørg for at du velger raske, enkle måltider som krever lite forberedelse de dagene du har det travelt. Hvis du har en slow-cooker, kan den være nyttig på slike dager, siden du kan legge kjøttet i den om morgenen og kommer hjem til ferdig mat.

Pass på at det er mye variasjon, slik at du ikke blir matlei. Det er greit å gjenta måltidene så ofte du vil, men du kan alltids gjøre små endringer. Du kan f.eks. kombinere kjøttet med en annen saus, eller legge til andre grønnsaker. Ukesmenyen må inneholde mye farger og mye grønnsaker, siden du trenger mye vitaminer og mineraler. Hvis du planlegger hele uka på en gang, er det mye

«Prøv å planlegge måltidene rundt matvarer du allerede har og må bruke opp»

En typisk lavkarbodag

Når du planlegger måltidene, må du tenke på både frokost, lunsj og middag i tillegg til mellommåltider. Det finnes mange måltidsplaner på nettet, og de kan gi deg et godt utgangspunkt. Her er en typisk dag på lavkarbo: Frokost: Eggerøre med avocado Lunsj: Bakt laks med grønne bladgrønnsaker Middag: Biff stekt i smør og hvitløk, med asparges og tomater Mellommåltid: Kokte egg og en håndfull nøtter

Slik lager du en god måltidsplan Når du setter deg ned for å lage din første måltidsplan, kan det virke litt overveldende. Det er lurt å sette av tid en bestemt dag i uka til dette. Mange liker å gjøre det på søndagen, slik at de har alt klart for hele uka. Det er imidlertid viktig at du velger en tid for både planlegging innhandling av maten før uka begynner. Kjøp deg en notatblokk eller en kostholdsplan, og skriv ned alle ukedagene. Deretter deler du alle dagene inn i måltider og mellommåltider.

Det neste du må gjøre er å skrive inn alle avtaler og gjøremål som kan påvirke spisemønsteret ditt.

Hvis du vet at du skal ta med barna på svømming, eller du må jobbe sent en kveld, notér det ned.

115

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 115

04.12.2018 14:37

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

lettere å gjøre det, siden du enkelt kan se hva som mangler.

Hvis du har familie som du også må lage mat til, prøv å gjøre måltidene så like som mulig, slik at du ikke må lage to retter. Det kan være så enkelt som å lage en god kjøttrett med kremet saus, og så legge ekstra mye grønnsaker på din egen tallerken, mens du tilbyr familien ris, poteter eller pasta til. Alt som gjør livet enklere er verd et forsøk.

Når du har planlagt alle måltider og mellommåltider, kan du lage en handleliste med alt du trenger. Det kan være lurt å dele listen inn etter kategori, f.eks. «kjøtt», «kjølevarer» og «tørrvarer».

Da er det raskere og enklere å gjøre innkjøp.

Sett av en dag til forberedelser Neste trinn er å sette av en dag til forberedelser.

Det er virkelig nyttig for at du skal klare å holde deg til lavkarbodietten. Det kan være litt tidkrevende, men du vil sette pris på det gjennom hele uka.

Du vet allerede hva du skal spise i uka som kommer, så nå kan du tenke på hva du kan klargjøre på forhånd. Det er lurt å begynne med mellommåltider/snacks, hvis du har bestemt deg for å ha det med i dietten. Det kan være lettvint å ty til når sulten melder seg, og du vil unnngå å løpe innom nærmeste kiosk. Du vet ikke om du vil klare å finne noe som er ketovennlig. Du kan fjerne den fristelsen ved å alltid ha et lite måltid i vesken.

Du kan f.eks. ha en liten boks med stekt kjøtt, et kokt egg eller nøtter og frø. Det er enkelt å tilberede og kan lett deles i små porsjoner. Det finnes noen få lavkarbo måltidsbarer, så du kan alltids ha et par slike med deg for alle tilfellers skyld. Deretter bør du konsentrere deg om hovedmåltidene. Du kan lage opp noen standardretter i store porsjoner i helgen, og deretter dele dem i mindre porsjoner som du fryser ned. Da kan du tine og varme opp et superraskt måltid de dagene i uka som du har det travelt. Hvis du spiser lunsj på jobben, kan du lage så mange lunsjmåltider som mulig, og ha dem klare i kjøleskapet. Da slipper du å bruke tid på det, noe som betyr at det blir lettere å holde seg til dietten.

Spar penger En bekymring for mange som begynner på lavkarbo, er at det blir dyrt. Det trenger det ikke nødvendigvis å bli. Måltidsplanleggingen og forberedelsene som vi allerede har omtalt, vil være med på å holde kostnadene nede. Du kjøper bare det du trenger, og du kan lage maten i store porsjoner som du fordeler over flere dager.

Det er også andre måter å spare penger på. Hvis du kan handle i større kvanta, kan det bli veldig lønnsomt. Hvis du har mulighet til å handle engros, kan det virkelig være verdt å bli medlem og dra fordel av de store rabattene. Det finnes også nettbaserte leveringsløsninger som leverer varene rett på døra. Sørg for at du har nok plass i fryseren, siden du skal porsjonere og fryse ned det du ikke trenger.

Noen kost-besparende tips Hvis du vil både spare penger og prøve en lavkarbodiett, så har vi noen tips om hvordan du kan klare det.

1 Drikk vann, te eller kaffe Slutt med alle andre drikker. Hvis du er avhengig av sukkerfri brus, er det på tide å slutte. Det er lett å skjønne hvorfor de er så populære, de gir det en søt opplevelse uten karbohydratene eller kaloriene.

Men du trenger ikke å fylle kroppen med kjemikalier og kunstige søtstoffer. I tillegg øker de suget etter søtsaker. Sukkerfri brus er dessuten ikke billig, så fjerner du disse fra kostholdet vil både helsen og lommeboken tjene på det. Hold deg til te eller kaffe, og drikk i tillegg mye vann.

2 Bruk krydder klokt Tørket krydder på glass er rimelig, og kan vare virkelig lenge. Skaff deg et brukbart utvalg av urter og krydder, og du kan løfte

alle måltider flere hakk, uansett hvor billig det er. Prøv pepper, paprika, gurkemeie og kanel i en kyllinggryte, eller rosmarin og basilikum til storfekjøtt. Mange urter og krydder har andre helsefremmende egenskaper også – ingefær er kjent for sine kvalmedempende egenskaper, og det er også betennelsesdempende.

3 Kutt ut småspisingen Vi lever i en kultur der mange av oss ser på mellommåltider som en viktig del av kostholdet. Det kan være ganske frigjørende å kutte det ut, og i tillegg sparer du penger. Sørg for at de tre hovedmåltidene er fulle av godt fett, da holder du deg mett lenger. Drikk også rikelig med vann mellom måltidene.

Det skal ikke være nødvendig med mellommåltid hvis du spiser nok til hovedmåltidene.

«Setter du sammen en måltidsplan, kan du lage en omfattende handleliste med nøyaktig det du trenger»

116

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 116

04.12.2018 14:37

Sjekk ulike dagligvarebutikker for å finne de beste tilbudene, da sparer du mest penger.

Ikke vær redd for å shoppe rundt hvis du har tid. Finn de beste dagligvarebutikkene som har de beste varene, og hold øynene åpne for gode tilbud. Du må kanskje handle flere steder for å få det billigst mulig.

Handlelisten bør hjelpe deg til å kjøpe bare det du trenger, uten dyre impulskjøp. Hvis du heller vil handle på nettet, kan du unngå forstyrrelser og i stedet handle bare nøyaktig det du skal ha. Det innebærer at du ikke kan se ferskvarene og sjekke om de holder god kvalitet, men du sparer mye tid.

Selv om du kanskje bruker mer tid på selve handleturen, må du ikke glemme å se det store bildet. Hvis du var vant til å stikke innom butikken for noen få, usunne varer hver dag, kan det faktisk utgjøre ganske mye tid i løpet av en uke. Hvis du står over slike utskeielser og heller spiser sunn, fersk hjemmelaget mat, vil du spare både tid og penger. Det er absolutt mulig å spise en sunn, balansert lavkarbodiett uten å bli blakk.

Tilbered i store porsjoner og frys ned. Da sparer du penger, og har alltid et måltid for hånden.

117

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 117

04.12.2018 14:37

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Hva er ketose?

Målet med dietten er å oppnå ketose, men hvordan vet du at du har nådd målet?

S

om vi har nevnt tidligere, kan noen ha som mål med lavkarbodietten å nå et punkt der kroppen går i ketose. Dette er noe som skjer inne i kroppen, så hvordan vet du at du er kommet i ketose og at kroppen forbrenner fett i stedet for glukose?

Her er det noen tydelige tegn du må se etter.

Dessverre er ikke alle tegnene så behagelige de første ukene du følger dietten, men kroppen tilpas- ser seg raskt et helt nytt regime, så det er ikke til å unngå at du opplever bivirkninger.

Alle er heldigvis overkommelige, og ikke alle er langvarige heller.

Endringer i kroppen En av de første tingene du vil legge merke til, er at du går mye ned i vekt, spesielt de første to ukene.

Kroppen får litt av et sjokk når du slutter å spise karbohydrater, og noen har gått ned så mye som

6–7 kilo bare den første uka. Det er ikke alle som opplever så drastisk nedgang, spesielt ikke hvis de har lite å ta av. Generelt kommer dette av at de lagrede karbohydratene i musklene brukes som energikilde uten å bli fylt opp igjen. Det kommer også av at du kvitter deg med væske som tidligere har vært lagret i fettcellene. Når du begynner å forbrenne disse fettcellene, blir vannet frigjort, og det utgjør en stor del av den dramatiske vektnedgangen. Det plutselige vekttapet avtar vanligvis etter den første uka, men de fleste går stabilt ned i vekt gjennom dietten.

Sult og energi Et annet tegn på at du går i ketose, er at du ikke er så sulten som vanlig. Når du begynner å spise mye fett og moderate mengder proteiner, kommer du til å føle deg mett lenger. Raffinerte karbohydrater, spesielt sukker, gir et plutselig

energioppsving. Når blodsukkeret faller igjen, forsvinner denne energien, og du føler at du må spise for å gjenopprette energien. På lavkarbodiett blir kroppen bedre til å gjenkjenne reell sult, og du vil ikke føle behov for å småspise gjennom hele dagen.

I tillegg til at suget etter å putte noe i munnen forsvinner, blir energinedturen etter lunsj trolig også borte. Tilhengere av ketodietten sier at de

«Kroppen skal raskt tilpasse seg et helt nytt regime, så det er ikke til å unngå at du opplever bivirkninger»

Raskt vekttap i starten og en langvarig energiopptur er to tegn på at kroppen er i ketose.

118

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 118

04.12.2018 14:37

Prøveutstyr for ketose Det er ulike måter å teste ketose på, og det innebærer at du måler ketonene i kroppen. Du kan kjøpe tester som du kan bruke hjemme. Den mest nøyaktige metoden er gjennom blodprøve – ketose senker blodsukkeret og øker ketoninnholdet i blodet. Du kan også bruke en pustetest eller strips som du tester i urinen. Mange apotek selger ketostrips uten resept, men du kan også bestille på nettet. Ketostrips er relativt rimelige, og de er greie å bruke hvis du ønsker å være sikker på om du er i ketose.

Dårlig ånde er ikke en behagelig bivirkning, men det er et veldig tydelig tegn på at kroppen er i ketose og kvitter seg med aceton gjennom pusten.

«En av de vanligste bivirkningene når du er i ketose, er dårlig ånde. Det skyldes de høye ketonnivåene i kroppen» er mer energiske og har konsentrasjon gjennom hele dagen etter at de begynte på dietten.

Bivirkninger Vi har nevnt flere bivirkningene av lavkarbodiett og ketose tidligere, men det er et par ting vi vil nevne her, siden de er positive tegn på at kroppen har nådd ketose.

En av de vanligste bivirkningene når du er i ketose, er dårlig ånde. Det skyldes de høye ketonnivåene i kroppen. Kroppen danner mer aceton, som den må kvitte seg med gjennom urinen eller gjennom pusten. Du vil trolig merke det best når du våkner om morgenen, men det blir bedre etter en god tannpuss. Mange opplever at det forsvinner i løpet av dagen, så det er lite trolig at andre merker det. Hvis du synes det er ubehagelig, kan du prøve å tygge sukkerfri tyggegummi eller pusse tennene igjen etter lunsj. Det er ikke den behageligste bivirkningen, men det er et veldig tydelig tegn på at dietten fungerer. Det er vanligvisk ikke varig og går over når du har vent deg til dietten.

Selv om lavkarbodietten øker energinivået på lang sikt, vil du kanskje føle deg utmattet de første to ukene på dietten, og når du oppnår ketose første gang. Dette skjer fordi kroppen leter etter sin tidligere energikilde, glukose, uten å finne den. Sørg for å drikke rikelig med vann.

Du må kanskje få i deg ekstra elektrolytter for å hjelpe kroppen gjennom den første fasen.

Hvis du fremdeles lurer på om du har nådd ketose, kan du ta en test for å måle ketonnivået så er du sikker.

119

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 119

04.12.2018 14:37

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Slik oppnår du ketose

Det er ikke fullt så enkelt som å kutte ut karbohydrater.

Her ser vi på hvordan du får kroppen i ketose.

F

or noen er målet med en lavkarbodiett å få kroppen inn i en ketosetilstand, om ikke hele døgnet, så i alle fall deler av det. Det krever ganske stor innsats, siden kroppen kjemper mot endringen. Kroppens naturlige valg er å finne raske og enkle energikilder, og det er derfor den foretrekker karbohydrater.

Når du kutter ut karbohydratene, vil kroppen hige etter dem. Det kan være ganske vanskelig å motstå dette presset fra kroppen, og derfor er det mange som mislykkes fordi de gir etter for karbosuget. Det trengs en god porsjon viljestyrke for å komme seg gjennom de første fasene, helt til du begynner å kjenne på fordelene.

Så hvordan kommer du i ketose? Og hvor lang tid vil det ta? Nå skal vi se på de mest effektive teknikkene for å få koppen i ketose og holde den der.

Ketose-tidsplan Ketose er ikke noe som skjer over natten. Du kan ikke bare bestemme deg for å droppe karbohydrater og forvente resultater neste dag. Det krever tid og tålmod å komme i en ekte ketosetilstand.

Kroppen har vært avhengig av glykogen fra karbohydrater hele livet, og den har egentlig ikke lyst til å endre på det. Det vil ta tid før virkningene av lavkarbodietten slår inn og får kroppen til å gå over til produksjon og forbrenning av ketoner.

Overgangsperioden varierer veldig fra person til person. Du vil kanskje oppleve at kroppen kommer i ketose etter noen få dager på lavkarbodietten, men det kan ta inntil en uke. Det er mange faktorer som spiller inn og påvirker hvor lang tid det tar å nå ketose. Vi skal se mer detaljert på noen av disse på de neste sidene. For det første må du regne ut riktig karboforhold – dette krever litt erfaring, og den opprinnelige formelen må kanskje justeres for å passe til din kropp. Kroppstype og aktivitetsnivå er også viktig, det samme er vekten din. Hvordan du spiste før kan også være avgjørende, dvs. om du spiste mye hvite, stivelsesrike karbohydrater eller om du allerede hadde et sunt, moderat karbohydratbasert kosthold.

Det er også viktig å huske at selv om du kommer i ketose, varer den ikke evig. Du kan raskt havne utenfor ketose igjen. Noen gjør det med vilje, som en del av en ketogen syklus, eller for å lade opp før trening, men ofte skjer det fordi man spiser for mye karbohydrater og skyver kroppen tilbake til forbrenning av glukose.

Trening hjelper kroppen inn i ketose, siden det tvinger den til å tømme glykogenlagrene.

120

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 120

04.12.2018 14:37

Karbolikningen Den viktigste delen av likningen for å oppnå ketose er å kutte ut karbohydrater med én gang, for deretter å finne riktig nivå for deg. Vi ser nærmere på konseptet med makronæringsstoffer på side 124, men et godt utgangspunkt er 30 gram karbohydrater per dag. Noen må under 20 gram, for å nå ketose, andre kan spise 50 gram. Det er et ganske stort spenn, og derfor begynner vi på 30 gram, men vær klar over at du kanskje trenger mindre for å komme i ketose. Det kan også hende du må spise mer karbohydrater hvis bivirkningene blir for tøffe. Du må i stor grad prøve og feile.

Når du finner riktig karbohydratmengde for deg, vil du kunne komme i ketose mye raskere.

Noen velger en mykere overgang til en lavkarbodiett og spiser gradvis mindre karbohydrater dag for dag. Dette kan kanskje dempe noen av de første symptomene i dietten, selv om det ikke er raskeste måte. Hvis du har planer om å starte en helt ny lavkarbolivsstil, har det ingenting å si om du gjør det sakte og rolig. Hvis du vil raskt i ketose, må du imidlertid gjøre drastiske endringer i karbohydratinntaket.

Det er veldig fort gjort å snike inn karbohydrater i kosten de første ukene. Mange av oss innser ikke hvor mye karbohydrater som gjemmer seg i f.eks. sauser eller frukt, og det er fort gjort å snuble uten å ville det. Dette påvirker kroppens evne til å komme i ketose, siden den alltid forbrenner glukose fra karbohydrater hvis den kan.

«Det er en helt ny måte å spise på, men hvis du vil i ketose, klarer du det» Velg svært fete matvarer Mens du passer på å redusere karbohydratinntaket nok, må du også passe på fettinntaket, siden fett utgjør den andre siden av likningen. Hvis du ikke spiser mye fett, har ikke kroppen noe å forbrenne. Hele poenget med lavkarbodietten er å få kroppen til å veksle fra å forbrenne glukose fra karbohydrater til å forbrenne fett.

Sunne fettkilder er derfor avgjørende for at kroppen skal få nok drivstoff. Du må sørge for at fettinntaket utgjør 70-80 prosent av det du spiser hver dag, noe som kan være litt vanskelig i begynnelsen. Det er en helt ny måte å spise på, men hvis du vil i ketose, klarer du det.

Det er noen få opplagte matvarer som vil øke fettinntaket. Kokosolje er populært, og det kan virkelig hjelpe deg å oppnå ketose. Det inneholder en type fettsyrer som kalles mellomkjedede triglyserider (MCT). Disse fettsyrene absorberes raskt av kroppen og blir tilgjengelige for leveren slik at de umiddelbart kan omdannes til ketoner og energi. Du kan spise kokosoljen som den er,

men det tar litt tid å venne seg til det. Prøv å begynne med en teskje hver deg og se om du kan øke dosen over tid. Du kan også bruke den til baking og steking.

Andre oljer du bør spise, er extra virgin olivenolje, avokadoolje og nøtteoljer. Du kan kjøpe oljetilskudd av MCT, det kan også hjelpe. Andre gode fettkilder er eggeplommer, smør, nøttesmør og oliven.

Følg med på proteininntaket Du må spise proteiner når du går på lavkarbo, men det er veldig viktig at du følger med på mengden. Hvis du spiser for mye protein, vil også det ta deg ut av ketose, mens for lite vil ha negativ virkning på kroppen. Du må ta sikte på at rundt 20-25 prosent av ditt daglige matinntak er proteiner. Fettrike proteinkilder er en lur måte å begrense proteininntaket på samtidig som du spiser mer fett. Magre proteinretter bør serveres med fete sauser og grønnsakstilbehør.

Protein er viktig for at kroppen skal kunne fungere. Leveren trenger proteiner for å kunne produsere aminosyrene som trengs til glukoneogenese. Denne prosessen skaper glukose i kroppen.

Ja visst, det er den samme glukosen som vi prøver å begrense gjennom å skjære ned karbohydratinntaket. Glukosen spiller en viktig rolle i kroppen, den gir energi til visse organer og funksjoner. Dette gjelder deler av hjernen, røde blodceller og noen områder i nyrene. Disse organene kan ikke bruke

Faste og lavkarbo

Kokosolje er en god og sunn fettkilde.

Det er en type fett som kroppen lett kan absorbere, og som hjelper leveren med å produsere ketoner.

Du kan kombinere periodisk faste med lavkarbo, spesielt hvis du ønsker å gå ned i vekt. Det er ulike måter å faste på. Den mest vanlige er 5:2-dietten, der du spiser normal, balansert lavkarbo i fem dager og så reduserer kaloriinntaket drastisk (til rundt 500-600 kalorier) to dager i uka.

Du kan også faste litt hver dag. Da spiser du all maten innenfor et «spisevindu», for så å la være å spise resten av dagen.

Tanken er at den tiden du ikke spiser, eller ikke spiser mye, bryter kroppen ned ekstra fett. Faste kan også ta deg raskere inn i ketose, siden det er med på å tømme glykogenlagrene.

121

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 121

04.12.2018 14:37

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

ketoner som drivstoff, så du er nødt til å produsere litt glukose. Det er mye bedre at den kommer fra proteinkilder i stedet for karbohydrater på denne dietten.

Protein er også viktig for å opprettholde muskelmasse. Hvis du får i deg for lite, kan du miste mer muskler enn du har tenkt. Kroppen leter etter drivstoff den kan forbrenne når den mangler karbohdyrater, og du har ikke lyst at det skal gå ut over musklene. Derfor er det veldig viktig at du får i deg riktig mengde proteiner. Pass likevel på at ikke proteinnivået blir for høyt, det kan undertrykke ketonproduksjonen. Det er en hårfin balansegang, og det krever litt øvelse å få den riktig.

Øk treningsmengden Hvis du virkelig vil komme raskt i ketose bør du definitivt bedrive en eller annen form for trening, for når du trener tømmes glykogenlagrene. Disse lagrene består av opplagret, ubenyttet glukose fra karbohydrater du har spist tidligere. I et normalt kosthold vil du tømme glykogenlagrene når du trener, og så fylle dem opp igjen med et måltid med mye karbohydrater.

Når du går på lavkarbo, vil glykogenlagrene derimot holde seg lave. Det er det som utløser produksjonen av ketoner når kroppen leter etter en alternativ energikilde. Noen studier har vist at trening også kan øke produksjonen av ketoner.

Det kan være vanskelig å trene i begynnelsen av en streng lavkarbodiett, siden du vil føle deg energiløs en periode. Mens kroppen går over fra å brenne glukose til å brenne ketoner vil du også kunne kjenne deg fysisk svak.

Det er likevel gunstig å trene, og det kan gjøre overgangen til ketose raskere, samtidig som det blir lettere å holde seg der. Det har i grunnen ingen betydning hva slags trening du driver, men det er lettest å holde seg til en rutine hvis det er noe du syns er gøy. Prøv løping, ridning, treningssenter, gruppetime eller svømming ... alt får pulsen til å stige.

Sjekk ketonnivåene Hvis du virkelig vil være sikker på om du er i ketose, kan du sjekke ketonnivåene (se side 119).

Det finnes ulike tester der du kan se hva som skjer inne i kroppen. Hvis du kjenner ketonnivået, kan du justere dietten helt til du kommer i ketose.

Dette er supert for dem som vil ha konkrete beviser for at de når målene sine, men det kan bli dyrt å kjøpe strips for å teste ketonnivået regelmessig.

Det er mye bedre å være tålmodig og lytte til kroppen. Hvis du følger tipsene på disse sidene, vil du etter hvert sette kroppen i ketose. Når du har oppnådd det, vil du oppleve ulike tegn og symptomer som viser at kroppen har gått over til å forbrenne ketoner.

Hva med ketontilskudd?

Hvis du er veldig ivrig etter å komme raskt i ketose, finnes det noe som heter eksogene ketoner. Det er ketoner som kommer utenfra, som du kan ta som tilskudd til dietten. De er faktisk basert på betahydroxibutyrat (BHB), en av ketonene som finnes naturlig i kroppen.

Grunnen til å ta slike tilskudd er at det kan være veldig vanskelig å komme i ketosetilstand og bli værende der.

For noen er det vanskelig å holde på livsstilen, men de vil gjerne nyte godt av fordelene med å bruke ketoner som drivstoff. Tilskuddet er nyttig hvis du er i overgangen til ketose og vil gi kroppen et lite oppsving i ketonnivået. De er laget slik at de brukes når kroppen ikke er i ketosetilstand. De hjelper kroppen inn i ketose, eller tilbake dit etter et avbrudd. Det skjer raskt, og du slipper å vente noen dager eller en uke.

Du kan få tak i rå ketoner som kalles «keton-estere». De er veldig dyre, så de brukes bare hvis du virkelig vil investere betydelig i dietten. Kroppen bruker dem raskt, så du kan begynne å bruke ketonene med én gang. Det er imidlertid noen bivirkninger, deriblant magesmerter, og de smaker heller ikke så veldig godt.

Ketonsalter er også basert på BHB, men de er blandet med viktige salter.

Ketonene er ikke så lett tilgjengelige for kroppen i denne formen, men de smaker bedre, har færre bivirkninger og er med på å øke saltnivåene i kroppen.

Ketonsalter er lettere å få kjøpt og er ikke så dyre, så de er mer brukt av personer som er interessert i å ta tilskudd av ketoner.

122

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 122

04.12.2018 14:37

«Det kan være vanskelig å trene i begynnelsen av en streng lavkarbodiett, siden du vil føle deg energiløs en periode»

Finn en aktivitet som du liker. Da er det mer sannsynlig at du holder deg til den. I tillegg kan den hjelpe deg inn i ketose.

123

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 123

04.12.2018 14:37

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Makrofordeling Hva er makroer, og hvordan finner du de riktige tallene for en lavkarbodiett?

Å passe på hva du spiser er en viktig del av en lavkarbodiett. Du må spise riktig mengde makroer, dvs. fett, karbohydrat og protein.

Legg inn riktig fordeling av hver matvaregruppe til hvert måltid.

Karbo 5–10 %

Fett 70–80 %

Protein 20–25 %

124

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 124

04.12.2018 14:37

Det er viktig å holde styr på makroene. Skriv ned alt du spiser hver dag, med antall gram du spiser av karbohydrater, protein og fett. Da får du i deg riktig mengde.

Makroregistrering

Det er flere apper og nettsider som hjelper deg å følge med på makroene. Disse har allerede innlagt mye informasjon, og du slipper å bruke tid på å lese næringsinnholdet på matvarepakningene.

De er også greie for å registrere ferskvarer som frukt og grønnsaker.

En du kan sjekke er MyFitnessPal (www. myfitnesspal.com), som er tilgjengelig både på nett og som app for iOS og Android.

Den er gratis for den helt grunnleggende tellingen, med valgfri oppgradering. Her kan du legge inn dine egne makroer og følge med på dem. Et annet populært valg er MyNetDiary (www.mynetdiary.com), som også har nettside og apper for de vanligste telefonsystemene.

K

jernen i enhver lavkarbodiett er oppfatningen om «makroer». Makro er en forkortelse for makronæringsstoffer og et hett uttrykk i forbindelse med moderne dietter.

Mens diettene på 70- og 80-tallet fokuserte på kalorireduksjon for å gå ned i vekt, fokuserer mange av dagens dietter på makrobalansen.

Dette gjelder for mange ulike typer dietter, også lavkarbo. Forskjellen er at andelene varierer.

Hva er makroer?

Makronæringsstoffer er nøkkelbestanddelene i alle matvarer, nemlig protein, karbohydrater og fett. Alle disse bestanddelene bidrar til matvarenes samlede kaloriinnhold. Protein og karbohydrater gir ca. fire kalorier per gram, mens fett gir ca. ni kalorier per gram. Maten er også full av mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler. Det er viktig å få en god balanse av mikronæringsstoffer i kostholdet.

Idéen om å følge med på makrone er at du styrer inntaket av protein, karbohydrater og fett, og passer på at alt du spiser i løpet av dagen følger en viss fordelingsnøkkel. En typisk fordeling for en person som ikke følger en bestemt diett, vil trolig være å spise 50 prosent karbohydrater, 25 prosent protein og 25 prosent fett.

Ved å sjonglere litt med disse forholdene vil vi kunne lage mange ulike dietter. Lavkarbodiettene senker karbohydratmengden og øker mengden fett og protein. Dietter med lite kalorier kutter alt fett. I en lavkarbodiett er karbohy-

dratmengden ekstremt lav, med en svært stor andel fett og en tilstrekkelig mengde protein.

Lavkarbo i praksis Det er ingen fastlåste inndelinger innen lavkarbo, siden det finnes mange varianter. Alle faller imidlertid innenfor noenlunde samme fordelingsområde. I en «klassisk» lavkarbodiett er det vanligvis 75 prosent fett, 20 prosent protein og 5 prosent karbohydrater. Det er vanligvis der de fleste begynner. Noen versjoner av dietten kan ha inntil 10 prosent karbohydrater.

Det finnes mange ketogene makrokalkulatorer på nettet, og du kan bruke en slik til å skreddersy fordelingen for deg. Da ber den om alder, høyde og vekt. Så blir basalstoffskiftet ditt (BMR) regnet ut. Det er antallet kalorier du forbrenner hver dag uten å gjøre noe (det kroppen trenger for å fungere). Deretter legger du inn aktivitetsnivå, som tar med i beregningen hvor mange kalorier du forbrenner under trening eller i en aktiv jobb. Så må du finne ut om du vil gå ned i vekt eller holde på din nåværende vekt.

Kalkulatoren kan integrere riktig kaloriunderskudd eller -overskudd som trengs for å nå målet. Når alt dette er gjort, kan kalkulatoren gi deg dine personlige makromål, basert på den ketogene fordelingsnøkkelen.

Disse makromålene forteller deg hvor mange gram av hver mattype du kan spise hver dag for å holde deg i ketose og for å oppfylle vektmålene dine. Du kan deretter beregne hvor

mange gram protein, fett og karbohydrater det er i alt du spiser, slik at du klarer å holde deg til dine makromål.

Følg med på makroene Dette høres ut som mye jobb, og i begynnelsen er det faktisk det. Du må venne deg til å lese nærings- innholdet på alle matvarer, og du må registrere absolutt alt du spiser. Det kan være greit å bruke en app eller nettside (se faktaboks over), eller du kan skrive alt ned manuelt. Det kan være nyttig å regne sammen etter hvert måltid og akkumulere gjennom dagen, da er det lettere å holde oversikten.

Det beste er å prøve å fordele makroene jevnt utover dagen. Til hvert måltid bør du prøve å fordele de ulike matvaregruppene noenlunde likt. Da er det enkelt å se hva du har fått nok av og hva du må ha mer av når du kommer til middagstid.

Det hjelper også å ha en måltidsplan (på side 115), da slipper du å bruke tid på å velge matvarer hver dag. En omfattende måltidsplan for hele uka gjør handleturen enklere og holder orden på det meste.

Etter hvert vil du lære hva de ulike matvarene består av, og du vil naturlig velge produkter som har riktig fordeling eller lavkarbonivå. Det gjør dietten så mye enklere å takle fra dag til dag, siden du ikke trenger å registrere så mye for å klare å nå målene dine.

125

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 125

04.12.2018 14:37

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

Ta vare på helsefordelene ved lavkarbo på en måte som passer deg.

La det bli en livsstil

Når du har gått på lavkarbo en stund, du har nådd ketose og gått ned noen kilo, hvordan opprettholder du tilstanden på sikt?

Å

takle lavkarbo og oppnå ketose deler av døgnet er diettens første mål for mange, men hva gjør du når du har kommet så langt? Dietten har en todelt oppgave: å opprettholde ketose til du når målene dine, og å holde deg til lavkarbo på lengre sikt.

Slik holder du deg i ketose Så fort selv om du oppnår ketose, er det veldig fort gjort å falle ut av den igjen. Som nybegynner på dietten vil du sannsynligvis gjøre denne feilen og minst én gang spise noe uten å tenke over det. En enkelthendelse der du spiser karbohydrater vil kanskje ikke påvirke ketosen, og går du tilbake til planen så fort som mulig, er det ingen fare. Hvis du vil bli værende i ketose må du overvåke alt du putter i munnen hver dag. Det er lett å bli selvtil-

freds eller uforsiktig når du er blitt vant til dietten, men hvis du vil unngå avsporing kan du bruke en app eller nettside der du kan loggføre alt du spiser. Det vanligste er å spise for mye proteiner uten å være klar over det, og det kan ta deg ut av ketosetilstanden.

Hvis du har regnet ut makroene dine, må du passe på at du holder deg innenfor dine personlige dagsrasjoner. Du bør justere makroene innimellom, f.eks. hvis du går ned i vekt eller øker treningsmengden. Da må du mest trolig spise litt andre mengder av de ulike matvarene for å kompensere. Etter hvert som dietten skrider fram, vil du lære kroppen å kjenne og vite om du må justere inntaket av karbohydrater eller proteiner.

Om nødvendig kan du sjekke ketonnivået regelmessig for å sikre at du holder deg innenfor

«Null karbohydrater kan være usunt, siden du går glipp av viktige næringsstoffer» sonen. En blodprøve eller urinprøve kan vise om du er i ketose.

Langsiktig lavkarbo Lavkarbodietten er ment som en livsstil, ikke bare en diett. Selv om mange begynner med slanking som mål, bestemmer de seg ofte for en langsiktig lavkarbolivsstil når de opplever helsefordelene.

Når du har nådd de første målene, er det tre ulike veier du kan velge videre.

126

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 126

04.12.2018 14:37

Når du har nådd ketose, kan du kanskje spise små mengder sunne karbohydrater, f.eks. gulrot og løk.

Vitamin- og mineraltilskudd Hvis du går på lavkarbo over lengre tid, bør du vurdere å ta kosttilskudd. Det er ikke livsviktig, men kan fylle noen ernæringsmessige hull i kostholdet ditt.

Dette er spesielt viktig når du er ny på dietten. Da er det fortere gjort å gå glipp av viktige næringsstoffer enn du er klar over. Her er noen vitaminer og mineraler du bør vurdere å ta: Magnesium: Er med på å regulere muskel- og nervefunksjon, blodsukker og beinhelse.

D-vitamin: Selv med normalt kosthold kan det bli for lite D-vitamin. Det hjelper kroppen med å ta opp kalsium, magnesium og andre mineraler.

Fiskeolje: Spesielt omega-3, som er viktig for hjernen og hjertet.

1 Hold deg til lavkarbodietten Du kan velge å holde deg fullstendig til lavkarbo og holde karbohydratnivået på fem til ti prosent.

Mange fortsetter å spise på denne måten og høster fordelene av det. Hvis du gikk på dietten for å gå ned i vekt og nå har nådd målet, kan det hende du må øke kaloriinntaket slik at du vedlikeholder vekten i stedet for å gå mer ned. Denne kaloriøkningen bør komme fra fett og protein og samsvare med makroene dine. Hvis du blir værende på lavkarbo på lang sikt, bør du prøve å oppfylle makroene for karbohydrater. Null karbohydrater kan være usunt, siden du går glipp av viktige næringsstoffer. I stedet må du sørge for å få riktig mengde, fra de beste kildene. Det kan f.eks. være bladgrønnssaker, bær og nøtter. Du

bør også vurdere kosttilskudd slik at du får i deg nok vitaminer og mineraler.

2 Bytt til en syklisk lavkarbodiett Vi har sett på andre typer lavkarbo (side 112), noe som gjør det mulig å bruke dietten fleksibelt når du er vant til den. Det er mange som går over på denne når de er ferdige med den inneldende fasen av lavkarbodietten. Her har du noen få valg: Du kan begynne å spise sunne karbohydrater før trening for å få en energiopptur. Du kan også prøve en versjon av dietten der du spiser ekstrem lavkarbo fem dager i uka og normalt de to siste dagene. Eller du kan kjøre 30 dager med ekstrem lavkarbo hvis du føler at du trenger en helseopptur.

3 Gå over til moderat lavkarbo Du finner kanskje ut at du ikke vil fortsette med det ekstremt lave karboinntaket i lavkarbodietten, men du vil gjerne holde på noen av fordelene. Noen lavkarbotilhengere går over til å spise mer karbohydrater, men likevel mye mindre enn før. For å gjøre det må du øke karboinntaket til 10-20 gram om dagen. Du kan stoppe på hvert nivå for å evaluere hvordan det føles. Du finner ditt perfekte karboinntak der du føler deg på ditt beste. Disse ekstra karbohydratene bør komme fra sunne kilder, f.eks. noen rotgrønnsaker (helst ikke hvite poteter), belgfrukter eller fullkorn. Du skal fremdeles unngå hvite karbohydrater fulle av stivelse og sukker, junk food og sukkerholdig frukt.

127

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 127

04.12.2018 14:37

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

10 LAVKARBOTIPS Vi deler hemmelighetene bak en vellykket lavkarbodiett. Følg rådene for å starte og opprettholde din nye livsstil!

Sats på gode matvarer, sett deg målbare mål, og gjør forberedelser på kjøkkenet. Da er det lettere å lykkes.

128

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 128

04.12.2018 14:37

1

Sett deg tydelige mål

Når du skal prøve å ta tak i ulike sider ved livet ditt, er det alltid lurt å sette deg konkrete mål. Målene gir deg noe å jobbe mot, og drømmen om å nå dem er det som gir deg motivasjon til å stå på når det butter imot. Vi synes det er lurt å følge SMART-målene: Spesifikke, Målbare, Oppnåelige (Attainable), Realistiske og Tidsbegrensede.

Det er mange som går ned i vekt når de følger en lavkarbodiett, så la oss bruke det som et godt eksempel på hvordan du kan sette deg et SMARTmål. Et u-SMART mål vil f.eks. være å si at «Jeg vil gå ned i vekt». Det er veldig åpent for tolkning, og hvordan vet du når du har nådd målet?

Det er mye bedre å følge SMART-systemet her.

Målet må være spesifikt, f.eks. «Jeg vil gå ned fem kilo for å bedre helsen». Dette er noe som er Målbart, siden du kan registrere vekten før du begynner og følge med etter hvert som den endrer seg hver uke. Er det Oppnåelig? Dette spørsmålet henger tett sammen med om det er Realistisk. Du kommer ikke til å gå ned fem kilo på en uke – det vil være urealistisk. Du går kanskje kraftig ned i vekt i begynnelsen av dietten, men så vil det sannsynligvis gå langsommere. En god tommelfingerregel er å ta sikte på én kilo i uka, noe som samtidig gjør målet Tidsbegrenset. Det endelige målet er kanskje «Jeg vil gå ned fem kilo for å bedre helsen. Jeg vil gå ned i vekt i et stabilt og forsvarlig tempo. Jeg har som mål å gå ned fem kilo i løpet av to måneder etter jeg har begynt min nye livsstil». Dette oppfyller alle kriteriene for et SMART-mål, og du får en tydelig motivasjon for å fortsette den nye livsstilen. Målet er ikke alltid vektnedgang, du vil kanskje minske livvidden, bli spenstigere og få mer energi.

3

2

Tenk på alt det du kan spise

Når du begynner en ny diett er det veldig lett å henge seg opp i det du må gi avkall på. Denne tenkegangen gjør det mye vanskeligere å holde på motivasjonen, siden det føles som om du straffer deg selv. Du må flytte oppmerksomheten bort fra det du ikke kan spise, og i stedet rette oppmerksomheten mot det du kan spise. Det er en mye mer frigjørende måte å tenke på.

Det er mange herlige ting du kan spise med lavkarbodietten, og du vil oppdage at mange av dem er tatt ut fra andre dietter på grunn av fettinnholdet. Du kan derfor undersøke alle de ulike rettene med ost, kjøtt eller egg du har lyst på.

Det beste er om du kan lage så mye mat som mulig selv, da har du kontroll på hva du faktisk putter i munnen. Matlaging kan gjøre det interessant å spise. Prøv å lage måltider som er mest mulig like det resten av familien spiser, da føler du ikke at du går glipp av noe. Det gjør også livet mye enklere.

Samme regel gjelder når du spiser ute. Ikke se på menyen og tenk på hva du ikke kan velge. Gå rett på det du kan spise, vurdér valgene og bestem deg for det du vet er bra for deg og helsen din.

Hvis du virkelig har lyst på noe søtt, finnes det massevis av lavkarbovennlige snacksidéer på Internett. Du kan lage sjokoladebrownies og kjeks med malte mandler eller nøtter i stedet for mel.

Dette er ikke noe du bør spise hver dag, men er perfekt som en liten godbit i ny og ne.

Husk at søtsuget går over, og at det blir lettere etter hvert. Hvis du klarer deg de første ukene, vil du oppdage at du ikke savner ditt gamle kosthold.

Gjør kjøkkenet klart

Før du begynner på lavkarbodiett kan du gjøre kjøkkenet klart, slik at det blir enkelt å følge dine nye spisevaner.

Det første du må gjøre er å ta en skikkelig ryddesjau. Kvitt deg med all fy-mat. Hvis du ikke har det i huset, kan du ikke bli fristet. I kjøleskapet bør du se opp for yoghurt med tilsatt smak, karborike grønnsaker, fersk pasta og lavkalori-smørepålegg – du trenger ingenting av dette. Sjekk i fryseren om du har iskrem, middagsrester, pizza eller ferdigmat.

I kjøkkenskapene vil du trolig finne en del standardvarer som ris og pasta. Hvis du ikke kan spise det, må du kvitte deg med det.

Sløsing med mat er et tema om dagen, så en mulighet er å levere det til et suppekjøkken eller noen som tar imot mat og gir den til trengende. Du kan også tilby den ekstra maten til venner og familie. Hvis du ikke vil kaste eller gi bort mat, kan du begynne veldig forskiktig med lavkarbo og spise den maten du har, og så blir kostholdet mer lavkarbo etter hvert.

Hvis du har andre i familien som spiser mat du ikke kan bruke, prøv å ordne kjøkkenet slik at alt det er samlet på én plass. Da er det lettere for deg å unngå det.

Nå må du fylle opp skapene med karborik mat igjen! Ta en handlerunde der du fyller opp med alle basisvarene i lavkarbodietten, og kjøp det du trenger av ferske råvarer for den første uka. Planlegg måltidene og ha alt du trenger klart før du begynner å lage maten. Jo mer orden du har, desto lettere er det å lykkes.

129

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 129

04.12.2018 14:37

MAT OG HELSE

4

Den store lavkarboguiden

Loggfør alt du spiser

Loggfører du maten, blir du mer bevisst på alt du putter i munnen, noe som er nøkkelen for å lykkes med lavkarbo. Du må passe på å få med alt, også hvis du plukker fra barnas tallerken ved middagsbordet, spiser rester eller sniker til deg en skje med peanøttsmør når du passerer skapet ... hvis du spiser det, skal det loggføres!

Det vil selvfølgelig være tidkrevende i begynnelsen, siden du bokstavelig talt må veie og måle alt du spiser og må passe på å få riktige porsjoner.

Poenget er at du lærer underveis. Du begynner å forstå hva som er i maten, og hvor mye av det du kan og bør spise om gangen.

De fleste appene som teller kalorier bryter alt ned i makrodeler, og du kan dermed legge inn dine egne verdier. Da kan du se hvordan du ligger an i løpet av dagen, og tilpasse måltidene deretter.

Det betyr også at hvis du ikke oppnår de resultatene du vil ha, så kan du se tilbake i loggboka og ta tak i eventuelle problemer. Hvis du er i øvre sjikt av lavkarbo, kan du prøve prøve å justere en smule, slik at du får lavere lavkarboforhold. Eller kanskje det er det motsatte som er problemet, og du må øke litt for å føle deg på topp.

Når alt er nedskrevet kan du holde oversikten over maten og framgangen. Det er i tillegg mindre sannsynlig at du «jukser» når du skriver ned alt du spiser. Du kan også legge til venner i profilen din. Da kan de se hva du spiser og hjelpe deg med å holde ut. Hvis du kjenner andre som også er på lavkarbo, kan det være godt å ha noen som forstår og som kan lese gjennom loggboka innimellom.

6

5

Lær deg porsjonsstørrelsene

En av de største fallgruvene for en lavkarboslanker er å misforstå porsjonsstørrelsene. Det er mange som gjetter seg fram, og da klarer man ikke å nå ketose. For mye protein kan f.eks. hindre ketonproduksjonen.

Det er også mange som spiser for mye karbohydrater uten å være klar over det. Du spiser f.eks. mandelsmør, og tar mer på tallerkenen enn du er klar over. En spiseskje for mye kan utgjøre rundt 100 kalorier og tre gram netto karbohydrater! Det er lett å se hvor raskt dette baller på seg.

Det viktigste kjøkkenredskapet du må ha i begynnelsen er en god kjøkkenvekt. Vei og mål absolutt alt du spiser den første uken. Da får du raskt inn i hodet hvor store mengder du trenger av ulike matvarer. Etter hvert vil du kunne se dette uten å bruke vekt.

Protein er et område der mange trår feil. Alle trenger ulike mengder proteiner når de skal prøve å oppnå ketose. Det er avhengig av dine personlige mål, f.eks. høyde og vekt, og hvor mye og hva slags trening du driver. Hvis du trener intensivt med vekter, vil du trenge mer proteiner enn en person som stort sett driver kondisjonstrening, som igjen trenger mer enn en person som aldri trener. Det er derfor det er så viktig å regne ut dine makrotall. Når du har funnet ut hvor mange gram protein du trenger om dagen, kan du raskt finne ut hvor stor porsjon som er riktig for deg.

Ha realistiske forventninger

Gjør hjemmeleksen din og vit hva som venter deg før du begynner på en ny diett. For mange er lavkarbo en ganske stor endring fra det vanlige kostholdet, og det vil ta tid å venne seg til det.

Det er ikke til å unngå at mange får bivirkninger. De fleste av disse er midlertidige og vil gå over når kroppen blir vant til ketose.

Hvis du ikke er forberedt på det som kommer, kan det imidlertid bli mye tøffere å komme seg gjennom dette stadiet.

Ketoinfluensa, som er omtalt tidligere i heftet, er en veldig vanlig bivirkning som mange nye lavkarboentusiaster opplever. Symptomene kan være ganske ubehagelige, og du føler deg kanskje utslått i et par dager. Hvis du ikke er forberedt på dette, kan du fort tro at det er kroppen som avviser dietten, og kanskje du begynner å spise karbohydrater igjen. Vær klar over at dette er normalt og at det går over, du må bare gi det en sjanse.

Du vil kanskje også oppdage at tarmbevegelsene endrer seg, og det kan være ubehagelig. Dette går også over. Det kan hende du må justere dietten noe, men du kommer deg gjennom det verste ganske raskt.

Hvis du vet at disse bivirkningene vil dukke opp, så kan du forberede deg. Du kan si til deg selv at dette er et par kortvarige ulemper for å oppnå et langsiktig mål. Hold motet oppe og hold deg til planen, og du vil raskt kunne høste alle fordelene.

«Det kan hende du må justere dietten noe, men du kommer deg gjennom det verste ganske raskt»

130

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 130

04.12.2018 14:37

131

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 131

04.12.2018 14:37

MAT OG HELSE

Den store lavkarboguiden

8

7

Drikk mye vann

Vi kan ikke si det ofte nok: du må drikke mye vann når du følger en lavkarbodiett.

Vanligvis bør vi drikke ca. åtte glass, eller to liter om dagen. De fleste drikker ikke i nærheten av det, men drikker du for lite på lavkarbodiett vil det få følger.

Hvis du ikke drikker mye vann allerede, må du først ta sikte på åtte glass. Du må finne måter å innarbeide dette i hverdagen din på, slik at det blir en god vane. Drikk et stort glass vann med en gang du står opp. Det er en utmerket måte å starte dagen på, siden du ikke har drukket hele natten og trenger å rehydrere deg.

Ta et nytt glass vann til frokosten og til alle måltider gjennom dagen. Sørg for å drikke mellom måltidene også. Hvis du jobber på kontor kan du ta deg en skjermpause og et glass vann i løpet av både formiddag og ettermiddag. Det blir raskt en vane.

Hvis du trener, må du sørge for å drikke rikelig med vann før, under og etter trening, siden du må erstatte det du svetter ut. Hvis du føler deg trøtt eller utmattet i løpet av dagen, kan det være oppkvikkende med et glass vann.

Investér i en god drikkeflaske som du kan ha med deg hele dagen. Pass på å ta den med deg over alt – på jobb, på bussen, i bilen, foran TV osv.

Gjør det til en vane å drikke av den regelmessig, og fyll den opp hele tiden. Hvis du glemmer å drikke, kan du legge inn en påminnelse på telefonen.

Noen apper og treningsklokker lar deg også loggføre vanninntaket, noe som kan være greit for å være sikker på at du får i deg nok.

Finn et fellesskap

Det å kunne snakke med andre når du er i startfasen av en lavkarbodiett, er en super måte å holde motet oppe på. Mange av oss vil kanskje oppleve at familie og venner ikke forstår.

De kan kanskje ikke gi deg den støtten du trenger, eller forstå hva du går gjennom (eller hvorfor!) de første ukene.

Noen ganger trenger du å snakke med noen som har vært nøyaktig der du er. Det finnes mange nettsaamfunn og Facebook-grupper for lavkarboog ketosedietter. Disse er virkelig nyttige når du søker etter råd, motivasjon og suksesshistorier.

Slike fora har ofte bestemte tråder for ulike emner, så du kan lett søke etter det du trenger hjelp med.

Mange ganger trenger du bare å få ut litt frustrasjon.Du kan fortelle andre i samme båt hvordan du føler deg, og du får trøst fra personer som opplever det samme. Du kan også be om råd innenfor betemte temaer, noe som kan være veldig beroligende hvis det er noe du bekymrer deg for. I et slikt forum finner du alle slags erfaringer, og det er alltid noen som har vært gjennom det samme som deg.

Det er også godt å snakke med noen som har gått på ketodietten lenge. Når du synes det er vanskelig, kan du se hvordan de har lykkes og få ny motivasjon. Disse gruppene er ofte et bra sted å finne inspiasjon også, spesielt hvis du synes det er vanskelig å sette sammen en interessant og variert meny hver uke.

Når du er blitt mer vant til dietten, kan du gjerne gi noe tilbake. Da kan du være den som gir råd og støtte til andre som akkurat har begynt med lavkarbo.

9

Tren regelmessig

Trening og lavkarbo går hånd i hånd, og sammen er de med på å gi deg en mye sunnere livsstil. Trening tømmer glykogenlagrene, og da må kroppen brenne fett for å få drivstoff.

Det hjelper også å aktivere noe som kalles GLUT4-reseptoren, som finnes i lever og muskelvev.

Denne reseptoren tar sukker fra blodet og lagrer det som glykogen. Etter hvert som du blir vant til den nye dietten kan du håndtere litt mer karbohydrater, siden kroppen vil lagre ekstra sukker som glykogen i muskelvev og lever. Dette kan være med på å opprettholde ketose og regulere blodsukkernivået ditt.

Hvordan du trener er opp til deg. Det kan være lurt å variere mellom styrke- og kondisjonstrening.

Du bør trene både med høy og lav intensitet, og også gi deg tid til å restituere. Du kan f.eks. vurdere vektløfting, løping, kroppsvektøvelser, aerobics, HIIT eller raske gåturer.

Trening handler ikke bare om de fysiske fordelene. Det er også veldig viktig for det mentale velværet. Trening kan tømme hodet og løfte tåken som kan legge seg over hjernen i begynnelsen av ditt nye lavkarboliv. Trening kan også hjelpe deg å holde ut mot målene når det butter litt imot.

Prøv å holde en regelmessig treningsplan. Rutiner er med på å skape gode vaner. Hvis du får til å trene sammen med andre, er det mer sannsynlig at du faktisk gjennomfører økten. Ikke glem å legge inn hviledager eller rolige dager der du fokuserer på styrke og smidighet, gjennom øvelser som f.eks. yoga eller pilates.

132

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 132

04.12.2018 14:38

«Når du begynner på lavkarbo, kan det hende du møter kritikk fra folk som ikke forstår hva det handler om»

10

Fokusér på livsstilen

Vårt siste råd er å prøve å ikke se på dette som bare en diett. Ordet «diett» har så mange negative assosiasjoner, og mange forbinder det med forsakelse og å kutte ut mat man elsker. Det forbindes med sult, trening og salat og aldri mer gode matopplevelser.

Lavkarbodietten har riktignok ordet «diett» i seg, men er mer en livsstilsendring. Ja, den handler om hva du spiser og det å gjøre store endringer i matveien, men tankegangen bak

lavkarbo handler om å bedre helse og velvære.

Forkjempere for lavkarbodiett hevder at de har gått ned i vekt, sover bedre, har mer energi og er blitt sterkere etter at de begynte på lavkarbo. Det er blitt en del av livet deres og måten de spiser på. Og på menyen står det fortsatt en mengde sunne og velsmakende retter på som kan nytes.

Når du begynner på lavkarbo, kan det hende du møter kritikk fra folk som ikke forstår hva det handler om. Folk kan være bekymret over

det høye inntaket av fett og hvordan det påvirker kolesterolet og faren for hjerte-karsykdom, at du trenger karbohydrater for å overleve, eller at du utsetter deg for sykdomsfare. Alle disse bekymringene er tilbakevist, og det finnes rikelig informasjon på nettet rundt disse temaene.

Les deg opp slik at du kan opplyse andre. Den nye livsstilen betyr mye for deg, og støtte fra dine nærmeste er viktig. Hvis du i tillegg kan få dem med på dine valg, vil du oppdage at livsstilen blir mye lettere å mestre.

133

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 133

04.12.2018 14:38

MAT OG HELSE

Myter om mat

Myter om mat Verdens mest seiglivede kulinariske myter kan forklares vitenskapelig.

ER DET TRYGT Å VARME OPP RIS? Kort sagt: ja. Mange tror at gjenoppvarmet ris kan gi matforgiftning, men det er heller avkjølingen av risen enn oppvarmingen som avgjør om den er trygg å spise. Ukokt ris kan inneholde sporer av bakteriearten Bacillus cereus. De skaper ingen problemer under den første kokingen og spisingen, men hvis risen kjøles ned ved romtemperatur, kan sporene vokse til bakterier. Disse bakteriene formerer seg og danner toksiner som igjen kan gi mat­forgiftning.

Ikke la deg lure til å tro at du kan drepe sporene ved å varme opp risen igjen, for den hardføre bakterien lett kan overleve i temperaturer opptil 100° C. Det lureste er å kjøle ned risen hurtig i kjøleskap og lagre den i en lufttett beholder. Dette hindrer sporene i å vokse til bakterier, og så lenge du varmer opp risen grundig slik at du dreper alle andre bakterier, er du trygg.

HVORFOR HAR JEG ALLTID PLASS TIL DESSERT? Du er stappmett etter middagen, men du får plutselig plass til den ekstra kakebiten. Heldigvis kan vitenskapen forklare dette fenomenet. «Dette er beskrevet som smaksbasert metthet», forklarer Duane Mellor. Det handler simpelthen om å bli lei av en type mat og ha lyst på noe annet.

Tilvenningsteori går også ut på at det å eksponeres for varierte matvarer virker som stimuli. Desserten gir andre teksturer og smaker enn hovedretten, så selv om magen er full, er du ennå ikke mett. Mellor fortsetter: «Noen mener dessuten at det er slik vi får i oss variert kost, og i teorien også varierte næringsstoffer.»

HVORFOR SMAKER RØDT GODTERI BEST? Et overraskende flertall av sukkertøy er røde, på grunn av en innebygget mental assosiasjon til moden frukt.

Mennesker trekkes naturlig mot rødt godteri fordi hjernen forbinder rødt med sødme.

Duane Mellor forklarer: «Det ser ut til at vi kan ‘smake’ farge, så godteri med sitron- eller appelsinsmak som er farget grønt, vil man mene har limesmak eller noe annet surt. Rødt godteri forbindes med modne bær, så vi tenker på jordbær og moreller, og de er ofte mer velsmakende enn grønne eller gule bær.»

Så når du velger godteri, trekker sanseorganene deg instinktivt mot de røde, siden hjernen har identifisert dem som de søteste.

Takket være evolusjonen spiller det ingen rolle hvor mett du er.

Det er alltid plass til dessert.

134

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 134

04.12.2018 14:38

Visste du at?

Hormonet ghrelin er kjent som «sulthormonet» fordi det bidrar til å stimulere appetitten.

HVORFOR KAN OKSEBIFFEN VÆRE BLODIG, MEN IKKE HAMBURGERE ELLER KYLLING? Bakterier som salmonella og E. coli, samt flere parasitter, lever i dyrenes tarmer og kan overføres til kjøttet deres under slakteprosessen. Hvis vi får dem i oss, kan de forårsake diaré, oppkast og kramper. Å steke kjøttet i 45 minutter, med en kjernetemperatur på minst 60 °C, skal være nok til å drepe disse bakteriene. Derfor er det tryggest å gjennomsteke kylling og annet fjærfe. Biffen skjæres imidlertid fra kyrnes muskler, ikke fra fettvevet, og så lenge utsiden er tørket for å drepe bakteriene som lurer på overflaten, skal det være trygt å spise blodig biff.

Hamburgere bør ikke spises halvrå, ettersom de kan kontamineres ved oppmalingen av kjøttet. Derfor bør du behandle hamburgerne med samme varsomhet som kylling, og gjennomsteke dem.

HVORFOR HATER BARN BROKKOLI? HVORFOR ER SMELTET OST SÅ GODT? I 2011 spurte den internasjonale ideelle organisasjonen Oxfam et utvalg mennesker fra 17 land hva som var yndlingsmaten deres. Ost kom bare på én liste, som nummer 11 i Stor­britannia.

Men pizza kom på listen i 12 land. Er det bunnen? Er det tomatene? Eller er det den smeltede osten som gjør pizza så populært?

Ost begynner å smelte ved ca. 32 °C, da melkeproteinet blir flytende. Og ved rundt 54 °C brytes melke­proteinene helt ned, slik at det dannes en tykk, kremet og seig masse. Kremethet er en myk tekstur ganen vår elsker, men varmen i den smeltede osten frister også, noe som gjør smeltet ost uendelig mye mer velsmakende enn den faste og kalde originaltilstanden.

Brokkoli inneholder en glukosinolatforbindelse som gir bitter smak. Menneskegenet TAS2R38 er ansvarlig for at vi merker bitter smak i mat, og genet er mer dominant hos noen enn hos andre. Derfor er noen mer følsomme overfor det bitre stoffet og har lettere for å mislike brokkoli. Barn har omtrent dobbelt så mange smaksløker som voksne, så hvis de har en versjon av det dominante TAS2R38, kan brokkoli smake forferdelig.

Men når de blir eldre, har de færre smaksløker på tungen, og i teorien vil den bitre smaken oppleves som mindre kraftig.

Duane Mellor, første­ amanuensis i ernæring ved Coventry University, peker dessuten på at «denne bitre smaken er ment å virke beskyttende. Vi er nesten programmert til å mislike bitre smaker, ettersom bitre forbindelser kan være giftige».

Så lenge hamburgeren ikke er halvrå, er dette måltidsvalget en enkel sak for unge smaksløker.

SKAL TOAST SKJÆRES I TREKANTER ELLER REKTANGLER? Denne diskusjonen har dukket opp i flere generasjoners lunsjpauser, og en nylig YouGov-undersøkelse kom til at 60 % av britene skjærer smørbrødene i rektangler, og da kan diskusjonen legges død takket være triangelets mester Pytagoras. Å skjære et 9 x 12 centimeters smørbrød i to rektangler gir 21 cm skorpe og 9 cm ikke-skorpe per halvdel. Men skjærer du dem diagonalt, får du også 21 cm skorpe, men så mye som 15 cm ikke-skorpe per halvdel, en økning på over 65 %.

Men om du ikke bryr deg om andelen skorpe, vil det å skjære diagonalt eksponere et større område av pålegget straks smørbrødet er skåret over. Dette påvirker flere sanser og stimulerer flere av smaksløkene dine, slik at allerede den første biten smaker bedre, og du får en bedre smørbrødopplevelse.

135

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 135

04.12.2018 14:38

MAT OG HELSE

Litt av hvert om mat og helse

Veier muskler virkelig mer enn fett?

Teknisk sett, nei. Men muskelceller er tettere enn fett. En muskuløs person kan veie det samme som en person med mer fett, men han ser mindre ut fordi musklene tar mindre plass.

Barium kan brukes til å lokalisere blokkeringer i tarmen, også tyggegummi man har svelget.

Den første kommersielle tyggegummien ble tilvirket og solgt i 1848 av John B. Curtis.

Tar det sju år å fordøye en tyggis?

Hvor lang tid tar det for overflødige kalorier å lagres som fett?

Overskuddskalorier fra proteiner og fett bruker lenger tid enn karbohydrater som er lettere for tarmen å omdanne til energi.

Dette lagres i form av lett tilgjengelig energi som kalles glykogen i leveren og i musklene.

En voksen person kan lagre 100 gram, og

når lagrene er fulle, vil all overskytende energi omdannes til fettsyrer. Leveren tar vare på dem en stund, men hvis de ikke forbrennes, blir de til fettceller. Hvor mange timer det tar, er avhengig av din biokjemi.

Det tar i gjennomsnitt maten én til tre dager å bevege seg gjennom hele fordøyelsessystemet, men mytene vil ha det til at tyggegummi blir der inne i sju år. Heldigvis for alle som tilfeldigvis skulle svelge en tyggis, er dette rett og slett ikke sant. Men hva er det som skjer med tyggegummien når vi svelger den?

Den seige delen av tyggegummien er laget av en gjenstridig materie – en naturlig eller syntetisk gummibase som selv ikke fordøyelsessystemet kan bryte ned, ettersom det motstår magesyren og tarmens fordøyelsesenzymer. Men de fleste komponentene, som søtningsmidler og smaksstoffer, brytes ned. Dette er noe kroppen kan håndtere, og selve gummien vil bevege seg mot utgangen etter få dager. Svelger du noe som er mindre enn to cm i diameter, er det stor sjanse for at det kommer seg ut. Og gummien er heldigvis myk.

Det har forekommet historier om barn som har fått tarmene forstoppet av tyggegummi, men de har svelget store mengder, ikke en vanlig tyggis.

Uansett, tyggegummi har ingen ernærings­messig verdi, og man kan kveles av den, så det er best å spytte den ut.

136

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 136

04.12.2018 14:38

Visste du at?

Laktoseintoleranse er manglende evne til å bryte ned melkesukker i mindre komponenter.

Hvorfor rumler det i magen?

Kresenhet kan ligge i genene En studie har avdekket to gener som kan være årsaken til kresenhet. En studie fra University of Illinois på barn i alderen 2–4 år avdekket DNAvarianter som antas å være knyttet til bitter smak.

Den ene kalles TAS2R38 og får barna til å avstå fra ny mat, og den andre, CA6, knyttes til manglende selvbeherskelse under måltidene.

Tarmene har muskler som presser mat, gass og væske gjennom fordøyelses­ systemet. Rumlelyden oppstår når maten presses av disse musklene. Når magen nesten er tom, beordrer hjernen musklene til å presse på det lille som er igjen, og dermed skapes den rumlelyden du hører.

Ved å tilsette salt forsterker vi intensiteten i andre smaker i maten.

Hvorfor smaker maten bedre når vi har salt på?

Smaksreseptorene på tungen reagerer på fem grunnsmaker: salt, søtt, surt, bittert og umami. Disse smakene samhandler med hverandre på komplekse måter og øker eller svekker styrken på hver smak som tas opp gjennom smaksløkene. Når du tilsetter en liten mengde salt til søt mat, reduserer det bitterheten, noe som passer utmerket for kaker. Når du tilsetter mye salt til mat med fyldig smak, svekkes sødmen, og umamismaken forsterkes, slik at middags­tallerkenen blir enda mer fristende.

137

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 137

04.12.2018 14:38

Litt av hvert om mat og helse

Kan man få kaliumforgiftning av bananer?

For at kaliumnivåer i blodet skal nå potensielt dødelige nivåer, må du spise rundt 250 bananer på en gang, noe som gjør det svært lite sannsynlig!

Søt forskning Smak litt på kjemien som brukes til å lage yndlingsgodteriet ditt.

Bordsukker, eller sukrose, danner naturlige krystaller. Disse molekylene samler seg i regelmessige mønstre som holdes sammen av svake koblinger.

Når sukkeret løses opp, vil vannet forstyrre disse koblingene og trekke individuelle molekyler inn i oppløsningen. Jo høyere temperatur, desto mer sukker løses opp før oppløsningen blir mettet.

Når blandingen kjølner, vil sukkeret begynne å krystallisere seg igjen.

For å lage hardt sukkertøy varmer konditorene blandingen opp til svært høy temperatur, slik at så mye av sukkeret som mulig løser seg opp.

Deretter kjøler de det sakte ned mens sukrosemolekylene klumper seg sammen og danner «krystallfrø». Når temperaturen synker og mer sukker kommer ut av oppløsningen, blir disse frøene større og større og danner til slutt store krystaller med hardt sukkertøy.

Hvis man griper inn i formingen av krystaller, kan konsistensen endres. For å lage mykt sukkertøy som for eksempel myk karamell begynner konditorene med mindre sukkermengde. De rører i blandingen og bryter opp krystallfrøene slik at krystallene blir mindre. Så må de passe på at blandingen kjøles raskt ned, slik at krystallene ikke blir for store.

Kjøles sukkeret enda raskere ned vil det stoppe dannelsen av krystaller fullstendig. Sukkeret etablerer seg i en kaotisk struktur, og da kan konditorene lage gjennomsiktig sukkertøy og sukkerspinn.

© Getty

MAT OG HELSE

Slagpasienter kan ha godt av en spesiell kost MIND-dietten (Mediterranean-DASH Diet Intervention for Neurodegenerative Delay) kan redusere risikoen for kardio­vaskulære lidelser som høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og slag. Forskere fra Rush University Medical

Center i Chicago har funnet ut at kosten fremmer hjernehelsen fordi den er rik på grønnsaker, bær, fisk og olivenolje. Den kan ha mulighet til å bremse den kognitive nedbrytningenen etter et slag.

Sukkerspinn kjøles så raskt ned at det ikke er mulig å danne sukkerkrystaller.

138

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 138

04.12.2018 14:38

Plantebasert kost kan gi helsegevinster for diabetikere Vegetarkost reduserer faren for hjerte-karsykdommer og diabetes.

Etter en gjennomgang av ni forskjellige forsøk der man søker å måle virkningen av vegetar- og vegankost hos diabetespasienter, har forskerne konkludert med at det er en potensiell helsegevinst i å spise vegetarmat. Særlig hvis du har diabetes type 2. I studien ble diabetikere som spiste kjøtt sammenliknet med diabetikere som var veganere eller vegetarianere. De sistnevnte hadde lavere kolestrerol og lavere nivåer av glykosylert hemoglobin (en indikasjon på blodsukkerverdiene).

«Sammenhengen mellom diabetes og hjerte-karsykdommer er tydelig. 60 til 70 prosent av personer med diabetes type 2 dør av hjertesykdom», forteller Hana Kahleova, en av forskerne bak studien og direktør for klinisk forskning ved Physicians’ Committee for Responsible Medicine. «Fordelen er at denne studien viser hva vi kan gjøre – spise mer vegetarmat. Det reduserer risikoen for å få hjerteproblemer samtidig som det gir diabetespasienter bedre helse», legger Kahleova til.

Plantebasert kost har mye frukt, grønnsaker, korn og bønner.

Hva er forskjellen mellom melkesjokolade og mørk sjokolade?

Mørk sjokolade inneholder mer kakaomasse.

Det er det som skaper den bitre smaken.

Både mørk sjokolade og melkesjokolade inneholder kakaomasse, kakaofett og sukker, men som navnet antyder inneholder melkesjokolade også melk i form av melkepulver, flytende melk eller kondensert melk. I USA må sjokolade inneholde minst 15 prosent kakao for å merkes mørk, mens melkesjokolade må inneholde minst ti prosent kakao og tolv prosent melk. I Europa må mørk sjokolade inneholde minst 35 prosent kakao, og melkesjokolade må ha minst 20 prosent kakaoandel og 3,5 prosent melk.

Ja, men forskerne er usikre på årsaken. Hold antas å komme av kramper i mellom­gulvet, som er knyttet med leddbånd til milten, leveren og magesekken. Under trening beveger disse organene seg, og hvis magesekken er full, kan dette gi smerter. En annen hypotese er at en full magesekk kan trykke mot bukhinnen, en glatt hinne som dekker organene i magen, slik at det skapes friksjon og ubehag.

© WIKI; Getty

Får man hold av å spise før trening?

139

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 139

04.12.2018 14:38

«Trening og lavkarbo går hånd i hånd, og sammen er de med på å gi deg en mye sunnere livsstil»

140

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 140

04.12.2018 14:38

© Getty Images

141

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 141

04.12.2018 14:38

NYSGJERRIG? «Virus kaprer ganske enkelt cellene og forvandler dem til virusfabrikker.»

144

Virus er både levende og døde

144 Virus

Hva vet forskerne om de mest

vellykkede parasittene i verden?

156 Hva gjør håret krøllete?

Hemmeligheten ligger i hårsekkene.

150 Frekkhetens nådegave

Hvorfor er noen så frekke, og

hvilke konsekvenser kan det få?

156 Hva er dotter i ørene?

Hvorfor får vi trykk og smerter i ørene under take off og landing?

152 Hvordan fungerer selvbruningskrem?

Den smarte kjemien bak kremen som gjør huden solbrun på en time.

153 Hva er luktesalt?

Hva slags salt er det som kan vekke deg når du er bevisstløs?

154 Hvem tror du at du er?

Genene forteller hvor forfedrene dine egentlig kommer fra.

157

Hvor mystisk er déjà vu?

157 Har du opplevd dette før?

Følelsen av at noe har skjedd før kalles déjà vu og har vært studert siden 1800-tallet.

158 Litt av hvert om kroppen Her får du svar på alt du ikke visste at du lurte på om kroppen.

142

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 142

04.12.2018 14:38

154

Hvem tror du at du er?

Genene avslører deg.

150

152

Slik virker bruning på flaske.

153

Luktesalt? Du har det kanskje i kjøkkenskuffen.

158

Lønner det seg egentlig å være frekk og uhøflig?

Hva er misofoni?

143

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 143

04.12.2018 14:39

NYSGJERRIG?

Virus

VIRUS

Disse smĂĽ buntene med genetisk kode er de mest vellykkede parasittene i verden.

Tekst: Laura Mears

144

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 144

04.12.2018 14:39

Visste du at?

Det aller første viruset som ble oppdaget var «tobakksmosaikkviruset» som infiserte planter. Det ble oppdaget i 1892.

V

irus er de aller, aller minste biologiske replikatene på kloden, ca. 100 ganger mindre enn bakterier. De er laget av små tråder med genetisk kode og dekket med et tynt proteinskall. De kan ikke «leve» på egen hånd.

Forskerne er faktisk ikke sikre på om de er levende i det hele tatt.

Cellene i levende organismer har sine egne samlebånd. De lager midlertidige kopier av genene sine og pumper dem gjennom molekylmaskiner som heter ribosomer. Disse leser den genetiske koden og bruker den som en modell for bygging av proteiner. De enkleste levende organismene må ha mellom 140 og 300 gener for å lage alle proteinene de trenger for å overleve, men et virus klarer seg med så få som fire. De kaprer ganske enkelt andre celler og gjør dem om til virusfabrikker.

Virusene er smarte. De oppveier sin genetiske utilstrekkelighet med å låne fra cellene de infiserer. Virus har ikke egne ribosomer, så de mater koden sin inn i maskinene til andre organismer, og tar dermed over samlebåndsproduksjonen. De infiserte cellene slutter å produsere egne proteiner, og begynner å lese viruskode og sette sammen virusproteiner.

Kjernen i et virus er dets genetiske kode, som lagres med de samme trådene av biologiske bokstaver som brukes av levende organismer.

Noen virus har to tråder DNA som oss, andre klarer seg med bare én tråd, og noen bærer genene som RNA. Dette molekylet likner DNA, men med en annen kjemisk bokstav, og det brukes av levende celler til å lage midlertidige kopier av genene.

Noen virus bærer også koden så de kan lage enzymet omvendt transkriptase, som gjør at de kan omgjøre RNA til DNA inne i en levende celle.

Den genetiske informasjonen er skjør, så hvis den skal flyttes fra én celle til en annen, må man finne en måte å beskytte den på. Noen av de viktigste

Alle former og fasonger

Virologene bruker beskyttelsesutstyr når de studerer virus i laboratoriet.

Virus er kanskje små og enkle, men de er svært effektive.

Polyhedrisk Utsiden av disse virustypene er en alminnelig tredimensjonal struktur, oftest en 20-sidet kule.

Sfærisk Denne virustypen låner membran fra cellene de infiserer og dekker seg med en fettholdig sfære.

Helisk

Kompleks

Den genetiske koden i denne typen virus er dekket med et vridd, rørformet belegg.

Denne virustypen har uregelmessig fasong og passer ikke inn i de andre kategoriene.

«Virus kaprer ganske enkelt cellene og forvandler dem til virusfabrikker»

Er virus levende?

Dette er fremdeles et diskusjontema blant forskerne. Virus passer ikke inn i vår definisjon av liv, men de har noen «livsliknende» egenskaper.

Virus benytter samme molekylære byggesteiner som andre levende organismer.

Virus utvikler seg og har gjort kompliserte endringer i genetikken sin for å tilpasse seg sitt unike miljø.

Mange andre parasittorganismer er avhengige av andre for å overleve, og kan ikke eksistere på egen hånd.

DØD Virus har en beskyttende proteinkappe, men de har ikke membran og ikke celler.

Virus bruker ikke energi når de flyter mellom celler. De eksisterer bare.

Virus kan ikke kopiere sin egen genetiske kode – de må ha levende celler til å gjøre det for seg.

© Getty

LEVENDE

145

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 145

04.12.2018 14:39

NYSGJERRIG?

Virus

Virusproduksjon

kodene gir instruksjoner for oppbygging av proteiner som lager en beskyttende kappe vi kaller Disse patogenene forvandler kapsid. Kapsidproteinene danner repeterende cellene til mini-virusfabrikker. strukturer som låses sammen og antar tredimensjonal fasong. Dette krystalliknende mønsteret Kapring betyr at viruset bare trenger noen få gener for å Viruset kaprer cellens lage et komplett skjold. Ikosahedrale kapsider molekykmaskineri og inneholder for eksempel ofte små trekanter laget tvinger den til å kopiere av bare tre proteiner. Disse trekantene er en virusgener og lage virusproteiner. måte å beskytte koden på. Trekantene plasseres sammen og danner en 20-sidet kule som dekker virusgenomet.

De smittefarlige pakkene med kapsid og genetisk kode kan overleve utenfor cellene, men de kan ikke kopiere seg på egen hånd. De blir kalt virioner, og trenger å komme seg inn i cellene igjen for å kunne fortsette livssyklusen. Det gjør de ved å feste seg til molekyler på celleoverflaten.

Proteiner på utsiden av kapsidene samhandler med proteiner på utsiden av cellen. Denne tilknytningen kan endre fasongen på selve virionet og gjøre det mulig for partikkelen å smelte sammen med cellemembranet. Eventuelt kan det lure cellen til å trekke viruset inn i en membrandekket sfære som kalles endosom. Når det har kommet seg på inn, bryter enzymer som er fraktet med virionet – eller stammer fra cellen selv – ned de siste restene av kapsidet og slipper den genetiske koden inn i cellen. Virusgenomet går så inn i cellens samlebåndsproduksjon og begynner raskt å produsere tre hovedtyper av proteiner.

Det første proteinet er enzymer som gjør det mulig for viruset å konstruere flere kopier av sine egne gener. Det andre er proteiner som forstyrrer cellens normale produksjonsprosesser. Den tredje typen er de strukturelle proteinene som arbeider med å bygge nye viruspartikler.

Når de nye viruspartiklene er ferdige, må viruset finne en måte i frigjøre dem på slik at de kan infisere flere celler. «Lytiske» virus sprenges simpelUnder: Strukturen then. De slipper fri alle virionene i én diger smell, i et influensavirion. og dreper cellen i samme slengen. «Lysogene» virus slipper ut nye virioner én etter én, og lar RNA vertscellen overleve og reprodusere seg. Noen virus syr til og med sin genetiske kode inn i verten slik at hver gang cellen deler seg, vil også den nye cellen få en kopi av virusgenene. Da kan viruset bli værende i cellene lenge, ligge i dvale og aktiveres senere, en egenskap som kalles latens.

Cellene prøver å forsvare seg mot denne typen angrep. De ødelegger løse genetiske koder og sender signaler til immunforsvaret for å Lipid-omslag gi beskjed om infeksjonen. Men virusene har utviklet måter å unngå slike forsvarsmekanismer på. Underveis har noen av dem skaffet seg egenskaper som skader verten, en Ionkanal egenskap som kalles virulens.

Feste Proteiner på utsiden av viruspartikkelen fester seg til utsiden av cellen.

Kapsid Hemagglutinin Neuraminidase

146

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 146

04.12.2018 14:39

Visste du at?

Forskerne anslår at det fins minst 320 000 virustyper som kan infisere pattedyr.

Ebola skader blodårene og fører til blødende feber.

Inntreden Viruspartiklene smelter sammen med cellemembranet og sprøyter innholdet sitt inn i cellen.

Utpakking Utsiden av viruset brytes opp og slipper den genetiske koden ut i cellen.

DØDELIGSTE VIRUS Konstruksjon Virusproteiner samler seg i beskyttende bur rundt kopier av virusgenomet.

Utslipp Virionene slippes ut i en prosess som kalles «utbuking», og tar en del av cellens membran med seg.

1

Ebola Ebola gir blødende feber og dreper rundt 50 prosent av dem som blir smittet. Utbruddet mellom 2014 og 2016 er det største som noen gang er registrert.

2

Marburg Marburg smitter via flygehunden og er dødelig i rundt 50 prosent av tilfellene. Det tilhører samme virusfamilie som ebola, og begge skader blodårene.

3

Krim-Kongo blødningsfeber Dette viruset dreper inntil 40 prosent av dem som blir smittet, vanligvis innen to uker. Det overføres via flått i Afrika, Midt-Østen og Asia.

4 5

Nipah Nipah-viruset dukket første gang opp i 1998. Det overføres via flygehunden og gir feber, døsighet og noen ganger livstruende opphovning i hjernen.

© Getty; Science Photo Library

Coronavirus MERS og SARS er to typer coronavirus som gir hoste, feber og pustevansker. MERS dreper inntil 35 prosent av de smittede.

147

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 147

04.12.2018 14:39

NYSGJERRIG?

Virus

Mange virus fører til sykdom som driver de friske cellene bort fra den normale aktiviteten sin. Den typen skade viruset forårsaker, varierer etter hvilken type celler det smitter, hvordan det forstyrrer molekylmaskinene og hvordan det frigjør virioner. Noen av de mest alvorlige problemene oppstår når immuncellene hindrer kroppen i å slå tilbake. Både ebola, marburg og HIV skader immunforsvaret.

Virus er imidlertid ikke bare negativt: infeksjoner er med på å forme hvordan kroppen vår virker. Studier av det menneskelige genomet har avslørt at rundt åtte prosent av genkoden vår faktisk stammet fra virus. De kalles «endogene retrovirus», eller HERV, og er lette å se fordi de fremdeles bærer rester av tre virusgener: gag, pol og env. Disse genene tilhører retrovirus som syr sin genetiske kode inn i vertens genom.

Retrovirus setter et varig merke på DNAet, og resultatene fra forhistoriske infeksjoner er blitt overført fra foreldre til barn i tusenvis av år.

Evolusjonen har gradvis endret sekvensen hos disse restene av virusgener og gjør det umulig for dem å produsere nye virioner. Kroppen har funnet nye måter å bruke den gjenværende koden på.

Et endogent retrovirus som heter HERV-W lager koder for proteiner som en gang satt i det ytre omslaget på et virus og hjalp det til å smelte sammen med celler. Vi har endret koden slik at den lager nye proteiner som er med på å smelte cellemembraner sammen og danne morkaken.

Uten restene fra forhistoriske virusinfeksjoner ville vi med andre ord ikke vært her i dag.

Adenovirus gir forkjølelse, sår hals og øyekatarr.

Bakteriofager injiserer genkoden sin i bakteriecellene og omgjør dem til virusfabrikker.

Kjempene i virusverden Virus har ofte bittesmå genomer med bare rundt 3000 genetiske bokstaver. Til sammenlikning har vårt eget genom rundt tre milliarder. De stripper genetikken ned til bare det mest nødvendige og låner alt annet av cellene de infiserer. Likevel er det noen få uvanlige «megavirus» som trosser denne trenden.

Mimivirus har en oppblåst genetisk kode som består av 1,2 millioner bokstaver. Det er så enormt at da forskerne først oppdaget det, trodde de det var en bakterie. I motsetning til de fleste virus har det egne gener for bygging av proteiner, noe som tyder på at det har utviklet seg fra en organisme som en gang i tiden kunne forsvare seg. En annen teori er at den stjal genene fra de cellene den infiserte.

Noen megavirus som er oppdaget de siste årene.

Pandoravirus (2013)

Genomstørrelse (antall basepar) Pithovirus (2014)

Faustovirus (2015)

500 000

Pacmanvirus (2017)

1 500 000 2 500 000 Cedratvirus (2016) Kaumoebavirus (2016)

Mimivirus (2003) Marseillevirus (2009)

Orpheovirus (2018) E. colibakterie

Mollivirus (2015) Influenza A 0

500

1000 PA R T I K K E L L E N G D E ( N M )

1500

2000

148

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 148

04.12.2018 14:39

Visste du at?

The Beststoppet Illusionetofgenterapiforsøk the Year-konkurransen Legene i 2003 har gått siden 2005 og hjelper forskernefikk med å finne nye illusjoner. etter at deltakerne leukemi.

Virale vektorer Disse bittesmå buntene med genetisk kode er de mest vellykkede parasittene i verden.

Virus er spesialister på å komme seg forbi cellenes forsvar slik at de kan sprøyte genetisk informasjon inn i cellene, men i naturen inneholder de ofte gener som kan føre til sykdom.

Hvis vi derimot strekker ut disse ødeleggende kodesekvensene, kan vi bruke den ytre virusinnpakningen til å levere nyttige gener til skadde celler. Dette er ideen bak virale vektorer.

I første trinn må forskerne slette de delene av viusgenomet som gjør det mulig for viruset å lage kopier av seg selv. Deretter tilfører de koden til ulike gener. Når det modifiserte viruset infiserer en celle, har det med seg disse nye genene.

1

Genetisk kode

Virus-DNA

Nytt gen

De mest brukte virusene i vektorforskningen er adenovirus og retrovirus. Adenovirus har et DNA-basert genom og smitter pattedyrceller midlertidig. Cellene lager virusproteiner en kort periode, og deretter går de tilbake til normal aktivitet. Retrovirus er RNA-basert og fører sin genetiske kode inn i genomet på cellen de infiserer. Dette endrer DNAet i cellen permanent og gjør at den kan produsere virusproteiner til evig tid.

I laboratoriet kan virale vektorer gjøre det mulig å finne ut hva som skjer når celler får mulighet til å lage ulike proteiner. Utenfor laben har virale vektorer potensiale til å fikse

ødelagte gener ved å tilføre menneskeceller en frisk genkode. Teknologien kan imidlertid være farlig fordi det er vanskelig å styre nøyaktig hvor cellen plasserer de nye genene. Forskerne prøver hele tiden å finne ut om det er trygt å bruke virus i genterapi.

Virus-DNA

Genterapi

Forskerne sletter de farlige delene av virusgenomet og injiserer et menneskegen.

Hvordan kan virus levere nye gener til defekte celler?

4 Genslipp

Det ytre laget i viruset bryter sammen og slipper den genetiske koden inn i cellen.

produksjon 6 ProteinCellen bruker det nye genet til å produsere friske proteiner.

2 Viral vektor

3 Inntrengning

Den virale vektoren festes til cellen og kommer inn via en membrankledd kapsel som kalles vesikkel.

5 Integrering

Cellen syr den genetiske koden inn i sitt eget DNA inne i kjernen.

© Getty; Illustration by The Art Agency/Andy Gauchie

Det modifiserte virusgenomet pakkes inn i det ytre omslaget på viruset.

149

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 149

04.12.2018 14:39

NYSGJERRIG?

Frekkhetens nådegave

Frekkhetens nådegave Raseri bak rattet, avbrytelser fra kolleger, prating i teatersalen – vi har alle opplevd ufin oppførsel, men vet du hva slike dårlige manerer kommer av og hvilke konsekvenser de kan ha?

Frekkhet kan få utilsiktede, men alvorlige følger &@%$!

Uhøflige situasjoner kan påvirke medisinsk personale og deres prestasjoner.

&@%

$!

Du blir kanskje mer ufin med alderen &@%$!

Eldre mennesker kan miste sperrene, og da er det større fare for at de sier det de tenker.

Har du noen gang fått servert noe ufint og kommer på et slagferdig svar lenge etterpå?

Du er ikke alene. Ved å dvele ved slike situasjoner og tenke på et friskt tilsvar distraherer du hjernen og dens evne til å fokusere, hente fram fakta, sette sammen informasjon og huske ting ordentlig. Leger, og sykepleiere har det likedan – deres kognitive funksjon og prestasjonsevne kan bli kraftig påvirket av uhøflig oppførsel. Det er ganske alvorlig når andre menneskers liv ligger i hendene deres. En studie viste at medisinske team som ble utsatt for ufin oppførsel, presterte dårligere enn et team som hadde hatt et nøytralt møte når de ble bedt om å stille en diagnose og behandle en medisinsk prøvedukke.

Man antar at feil utløst av frekkhet utgjorde mer enn 40 prosent av legetabbene.

Forskerne har funnet ut at frekkhet påvirker hjernens frontallapper. Det er de områdene som har ansvar for arbeidsminnet. Med alderen begynner disse delene av hjernen å svekkes, og det kan påvirke «handlingsfunksjonen» – evnen til planlegge og styre de tingene du sier og gjør. Forskerne har blant annet brukt Stroop-prøven, der deltakerne blir bedt om å si fargen på skriften og ikke si ordet. Hvis man blir vist ordet «rødt» skrevet med grønt blekk ,forventes det at man skal svare grønt. Vi strever med å få til dette fordi vi må få hjernen til å overstyre en automatiske leseimpulsen, så det er en god prøve på evnen til å kontrollere og undertrykke egne tanker. Eldre mennesker har større problemer med dette, og det er kanskje derfor de av og til går mer rett på sak og kommer med ufine kommentarer.

Dårlige manerer er smittsomt

Negative arbeidsplasser er mindre effektive

Glem at du må prøve å unngå basiller på T-banen – det er noe annet som sprer seg blant horder av pendlere, og som du kan risikere å fange opp: dårlig oppførsel. Det er nok at én person dytter seg forbi deg eller sier noe frekt, spå er det straks fare for at vedkommende overfører negativitet til andre. Forskning på smittsom uhøflighet har vist at det er mer sannsynlig at vi svarer ufint på en kundemail hvis vi har sett videoer av ansatte som er aggressive mot hverandre. I ett forsøk ble studenter paret med forskjellige andre studenter i et tevlingsforsøk. De som opplevde partneren som uhøflig, ble selv mer uhøflige mot sin neste partner. Dette sosiale fenomenet fungerer likedan med positivt fortegn, derfor føler du deg gladere og hyggeligere blant glade, hyggelige folk.

&@%$!

Utrivelig arbeidsmiljø kan føre til at du mister konsentrasjonen og bruker mindre tid på å jobbe.

Ubehagelig stemning på jobb kan ha dramatisk innvirkning på produktiviteten. Er noen er ufin mot deg, overser deg eller skjuler informasjon for å gjøre oppgavene dine vanskeligere på jobben? Ifølge forskningen kan det føre til at du nok bruker mer tid og utfører oppgavene tregere. Det kan være fordi du da bruker mer tid på unngå frekke kolleger eller tenker på å finne ny jobb. I tillegg mister du motivasjonen og arbeidsmoralen av å jobbe i et vanskelig arbeidsmiljø. © Getty

&@%$!

Andre personers oppførsel kan spre seg og påvirke vår egen oppførsel.

150

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 150

04.12.2018 14:39

Dårlige manerer utviklet seg dels for å beskytte oss mot sykdom. &@%$!

Noen samfunn kan ubevisst ha distansert seg fra fremmede.

Nye teorier tyder på at der det er vanlig med sykdom, er enkeltpersoner frekkere mot fremmede. Fra et utviklingsmessig ståsted høres dette fornuftig ut: Nye mennesker kan ha med seg nye sykdommer, og med uhøflighet kan man holde dem på avstand. Forskerne mener at land med høyere sykdomsforekomst også er land der menneskene er mer forutinntatt mot folk fra andre land. Spesielt steder der det er vanlig med dødelige sykdommer, tenker enkeltpersoner mer på velferden i egen gruppe enn på å være høflige mot fremmede.

151

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 151

04.12.2018 14:39

NYSGJERRIG?

Hvordan fungerer selvbruningskrem?/Hva er luktesalt?

Jo høyere innhold av DHA i kremen, desto mørkere bilr brunfargen din.

Hvordan fungerer selvbruningskrem?

Slik er den smarte kjemien bak kremen som gir deg et solbrunt utseende.

Brunfarge på flaske

Hva er det som skjer når du påfører selvbruningskrem på huden?

H

1

2

3

Påføring

Kjemisk reaksjon

Gyllen farge

Dihydroxyaceton i kremen reagerer med aminosryer i det øverste hudlaget.

Kjemikalier som kalles melanoidiner produseres gjennom en Maillardreaksjon, samme type reaksjon som gir stekt kjøtt brunfarge.

Strukturene i melanoidinene gjør at de absorberer visse bølgelengder av lys, og huden ser solbrun ut.

© Alamy; Getty

vis du er ute etter en gyllen brunfarge, men ikke har tid – eller vær – til å nyte solstrålene, da kan det være en idé å prøve litt falsk brunfarge i stedet. Selvbruningskremene inneholder stoffet dihydroxyaceton (DHA), som skaper en brunende reaksjon når det påføres huden. Det er samme reaksjon som får bacon til å endre farge når det stekes.

Virkningen kommer gradvis og tar ca. to til fire timer å fullføre, og varer bare inntil ti dager fordi den falmer når de døde hudcellene faller av. Noen selvbruningskremer inneholder også erythrulose, et annet stoff med en mer gradvis bruningseffekt, i tillegg til solfaktor som beskytter huden mot de skadelige UV-strålene fra Sola.

152

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 152

04.12.2018 14:40

Visste du at?

Selvbruningskremen ble funnet opp ved et uhell da en forsker sølte DHA på huden en gang på 1950-tallet.

Selv om det er relativt harmløst i små mengder, kan du skade lungene hvis du puster inn store mengder ammoniakk.

Hva er luktesalt?

S

elv om luktesalt var mer vanlig på attenhundretallet og ble brukt til å vekke personer som hadde besvimt, blir det fremdeles av og til brukt av idrettsutøvere for å bli mer årvåkne. Tradisjonelt var det laget av en blanding av ammoniakk-karbonatkrystaller og parfyme. Parfymen ble brukt til å kamuflere den ubehagelige lukten, men moderne vari-

anter kan være laget av ammoniakk oppløst i vann og etanol. Det avgir ammoniakkgass som irriterer slimhinnene i nese og lunger når det innåndes. Dette utløser kroppens naturlige refleks med å trekke inn luft, og dermed øker strømmen av oksygen til hjernen. Da våkner man opp eller blir mer oppmerksom.

Til tross for navnet inneholder luktesalt ikke

natriumklorid, den typen salt vi bruker i maten, men av og til brukes ammoniakkarbonat til matlaging. På 1800-tallet, før bakepulver og natron gjorde sitt inntog i norske husholdninger, ble det brukt til å heve brød og kaker. I dag brukes det fremdeles i noen få tradisjonelle retter her i landet, og er kanskje bedre kjent under navnet hjortetakksalt.

© Alamy; Getty

Finn ut hvordan en kort innånding kan vekke deg fra bevisstløshet.

153

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 153

04.12.2018 14:40

NYSGJERRIG?

Hvem tror du at du er?

Hvem tror du at du er?

Vet du hva din genetiske sammensetning forteller om dine forfedres reise?

N

esten alle celler i kroppen inneholder ekstremt viktig genetisk informasjon.

Deoxyribonukleinsyren (DNAet) er tett sammenviklet inne i hver cellekjerne og danner byggesteinene for det som gjør deg til den du er. Siden DNAet er en blåkopi av kroppen, kan det også avsløre informasjon om forfedrene våre.

De siste årene har man registrert en økende interesse for å finne ut mer om vårt genetiske opphav. 23andMe, oppkalt etter de 23 kromosomparene i en normal menneskecelle, er ett av mange firmaer som hjelper oss i vår søken etter det som ligger inne i DNAet vårt.

Måten 23andMe identifiserer opphavet ditt på, er stort sett en genetisk gjettelek à la Hvem er hvem? De sammenlikner hver kundes DNA-variant (forskjeller i DNA-sekvens) med andre mennesker rundt i verden og eliminerer geografiske steder basert på den befolkningens

gener. Hvor i verden forfedrene kom fra er imidlertid ikke den eneste historiske informasjonen du kan finne i DNAet. Det kan også gi ledetråder om genenes reise dit du er nå.

Ved å analysere mitokondrisk DNA – som du bare kan arve fra mor – og Y-kromosomet hos menn, kan genetikerne avsløre hvordan forfedrene våre forflyttet seg. De ser på genetiske varianter og mutasjoner og deler linjer fra morssiden og farssiden inn i separate grupper som kalles haplogrupper. Disse har en tendens til å ha felles geografiske røtter, og basert på vår nåværende forståelse av forhistoriske folkevandringer kan sporene deres følges over hele verden fra én enkelt stamfar i Afrika og helt dit du befinner deg nå.

Hos noen mennesker er det varianter i DNAet som forbindes med våre fordums menneskeslektninger. Før neandertalerne døde ut for rundt 40 000 år siden, levde de i sameksistens med

Det er like enkelt som AGCT Fra munnen til monitoren. Hvordan blir DNA-prøver en kilde til fakta?

1

2

Homo sapiens i deler av Eurasia, og i den perioden krysset de to artene seg med hverandre.

Rester av denne forbindelsen kan spores i genene våre, og forskningen tyder på at de fleste europeere og asiater har rundt to prosent neandertal-DNA. Denne informasjonen kobles til fysiske egenskaper som for eksempel høyde og hår, og ved å teste DNAet kan forskerne beregne hvor mange av disse variantene vi har til felles med neandertalslektningene våre.

«Å identifisere ditt genetiske opphav er stort sett en genetisk gjettelek à la Hvem er hvem?»

Behandling Når laben har mottatt prøven, blir DNAet skilt ut, forstørret og plassert på en genotypingchip. På chipens overflate ligger det mikroskopiske DNA-sekvenser eller gener.

Innsamling En spyttprøve samles inn i et reagensrør og forsegles for å hindre kontaminasjon.

154

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 154

04.12.2018 14:40

Visste du at?

Man antar at én prosent av neandertalerne hadde rødt hår og kanskje også fregner.

3

5 Resultater Disse variantene katalogiseres og

sammenholdes med en ressursdatabase for å kunne komme fram til et resultat.

Scotts resultater Det var ingen overraskelse at

resultatene mine viste at jeg er nesten 100 % europeisk, men det var likevel interessant å oppdage mine franske og tyske røtter. Jeg var overrasket over at 23andme klarte å finne ut at jeg er i slekt med en irsk kongelig fra 300-tallet, Niall Noigíallach.

Inkubasjon

Sammensetning

Chipen blir inkubert slik at prøveDNAet kan feste seg til matchende DNA (som allerede ligger på chipen) i en prosess som kalles hybridisering.

70,8 % britisk og irsk 15,8 % fransk og tysk 0,1 % skandinavisk 13,0 % generelt nordvesteuropeisk 0,3 % ikke tilordnet Har felles stamfar med

Analyse

4

Chipene blir så skannet, og en visuell fremstilling av DNAvariantene kommer til syne.

Niall Noigíallach Neandertalvariant (ikke-afrikansk gjennomsnitt 280)

259

Charlies resultater

Min familiehistorie har alltid vært et mysterium, siden mor ble adoptert bort som baby og det ikke fantes særlig mye informasjon om den biologiske familien. Vi var derfor veldig interessert i å finne ut mer om den nærmeste familien, og ble virkelig overrasket da vi fant ut at vi er irske – kanskje det forklarer de grønne øynene mine! Basert på opplysningene fra 23andme har vi klart å utvide våre egne undersøkelser for å finne ut mer om mammas familie.

Sammensetning

84,5 % britisk og irsk 5,3 % fransk og tysk 0,4 % skandinavisk 8,1 % generelt nordvesteuropeisk 1,7 % generelt søreuropeisk Har felles stamfar med

Neandertalvariant (ikke-afrikansk gjennomsnitt 280)

264

Over: X- (rosa) og Y- (blått) kromosom.

For å kunne fastslå haplogrupper på farssiden tar genforskerne DNA-varianter fra det mannlige Y-kromosomet.

Venstre: små mengder DNA funnet i mitokondrier (kun nedarvet fra mor), kan avsløre haplogruppen på morssiden.

© Getty; Science Photo Library; 23andme

Marie Antoinette

155

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 155

04.12.2018 14:40

NYSGJERRIG?

Hva gjør hår krøllete?/Déjà vu

Hva gjør hår krøllete?

Krøllenes hemmelighet ligger under huden, i hårsekkene.

Hårtypen avhenger av fasongen til hårsekkene.

Tverrsnitt av hårstrå

H

årstrå ser nok like utenpå, men legger du dem under mikroskopet, vil du legge merke til små ulikheter i fasongen. Glatt hår har et helt sirkelrundt tverrsnitt, mens krøllete hår er ovelt eller D-formet. Hårstråene krummer seg lettere i den ene retningen enn i den andre. Hvis formen varierer i hårets lengderetning, har håret en tendens til å vri seg. Vender det seg hit og dit, kan det få ujevn fasong. Men hvis vridningene er jevne, oppstår krøller.

Disse mønstrene bestemmes av selve hår­sekken.

Et blikk under huden viser at hårsekkene hos glatt hår er rette, mens de har en s-form hos krøllet hår. I de rette hårsekkene arbeider alle cellene sammen Rett hår og lager symmetrisk hår, men i de krøllete hårsekRett hår har et sirkelrundt tverrsnitt, kene er alt asymmetrisk. og hårsekkene er rette.

Bølget hår

Krøllet hår

Bølget hår er svakt flatt og hårsekkene er ikke helt rette.

Krøllet hår er ovalt eller D-formet, og hårsekkene krummer seg til en S.

Hva er dotter i ørene?

Hvorfor gjør trykk­forandringer hørselen så rar og hodet så tungt?

Forandringene i lufttrykket under opp- og nedstigning kan gi dotter i ørene.

M

Trommehinne Når trykket i mellomøret forandrer seg, buler trommehinnen utover eller innover.

Ørets anatomi Mellomøret er fullt av luft og følsomt over­for trykkforandringer.

Mellomøret Dotter i ørene skyldes at trykket i det luft­fylte mellom­øret ikke er det samme som utenfor kroppen.

Øretrompeten Dette røret forbinder øret til nesen. Ved å åpne det kan men gjenopprette trykkbalansen.

© Getty

ellomøret adskiller det ytre øret fra det indre øret. Det inneholder de tre øreknoklene som sender vibrasjoner fra trommehinnen til væsken i sneglehuset. Trykket i mellomøret må være likt trykket ute i omgivelsene, ellers kan ikke trommehinnen vibrere skikkelig.

Det lekker konstant luft ut av mellomøret og inn i vevet, så for å holde nivået jevnt, åpner og lukker øretrompeten seg. Den går fra mellomøret til de bakre nese­gangene og slipper luft ut og inn.

Ved plutselige trykkforandringer trekker luften i mellomøret seg sammen eller ekspanderer slik at den trekker i eller trykker mot trommehinnen. For å få trommehinnen tilbake til normalen må du åpne øretrompeten for å utlikne trykket. Prøv å svelge, gjespe eller tygge.

156

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 156

04.12.2018 14:40

Har du opplevd dette før?

Hva er déjà vu, og hvordan kan det utløses?

R

undt 70 prosent av oss føler at ting har skjedd før, og særlig unge mennesker i alderen 15-25 år. Følelsen er mystisk og kan være temmelig ubehagelig, vi kaller den déjà vu. Det er fransk og betyr «allerede sett». Fenomentet ble første gang beskrevet i 1880-årene, og siden er det fremsatt mange forskjellige teorier om hva det er, uten at noen har kommet fram til en endelig forklaring.

Tidligere har déjà vu vært koblet til teorier om falske minner, tanker om at vi kan se noe én gang, og når vi opplever en liknende scene eller situasjon, vil hjernen reagere med å skape et minne om noe som egentlig ikke har skjedd. I 2016 viste imidlertid psykologi­forskeren Akira O’Connor og teamet hans at dette ikke er tilfellet. Hjernen skaper ikke et falskt minne, den sjekker hukommelsen og sender en feilmelding, et signal om hva vi faktisk har opplevd, ikke hva vi tror vi har opplevd. Rundt 70 prosent av oss opplever … vent litt … dette har du faktisk lest før.

Déjà vu opptrer som nevnt oftest blant unge mennesker, men også blant epileptikere og ved visse dissosiative psykiske lidelser. De som har forsket på Déjà vu, har funnet at opplevelsen vanligvis kommer når du er sliten, gjerne inne og sammen med andre.

Det er dessuten vanligere at folk som har høy inntekt, lang utdannelse og reiser mye opplever dette.

Under en reise til Afrika beskrev Carl Jung en følelse av déjá vu da han satt på toget og så en svart mann som lente seg på et spyd. Han skriver i sine memoarer: «Jeg hadde følelsen av at jeg allerede hadde opplevd dette øyeblikket og alltid hadde kjent denne verden», og han visste godt at han aldri hadde vært i Afrika før. Han mente dette var bevis på det han kalte vår kollektive bevissthet.

At vi husker noe forfedrene våre har opplevd for flere generasjoner siden.

Unge mennesker opplever oftere déjà vu, spesielt hvis de har høy utdanning og reiser mye.

O’Connors eksperiment Slik klarte forskerne å framprovosere en opplevelse av déjà vu hos deltakerne i studien.

Trinn 1

Trinn 3

Deltakerne fikk en liste over ord de skulle lære utenat, som dyne, pute, drøm og døse. I dette tilfellet var alle ordene knyttet til ordet «søvn».

Senere ble de frivillige spurt om ordet «søvn» var ett av ordene i den første listen over ord. Dette utløste en følelse av déjà vu.

Trinn 2 De ble deretter spurt om noen av ordene begynte på bokstaven «S». Naturligvis svarte alle nei.

Trinn 5 Skanningene viste at hippo­ campus, hukommelses­senteret i hjernen, uventet nok var inaktivt, men de frontale områdene som håndterer beslutningstaking var de som var i aktivitet.

Trinn 4 De som opplevde dette litt mystiske fenomenet ble skannet ved hjelp av fMRI (funksjonell magnetresonanstomografi) for å identifisere de aktive delene av hjernen.

157

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 157

04.12.2018 14:40

NYSGJERRIG?

Litt av hvert om kroppen

Hva gjør de «gode bakteriene» for kroppen?

Noen bakteriearter kalles «gode» fordi de bidrar til å holde oss friske. I tarmene lever faktisk en enorm bestand av bakterier og andre mikroorganismer, det vi kaller tarmfloraen.

Bakteriene hjelper kroppen med å bryte ned maten og bekjempe sykdommer, og er

derfor svært viktige for helsen.

Tarmfloraen blir påvirket av kosthold, livsstil, miljø og bruk av antibiotika. Nylige oppdagelser tyder på at et bredt spekter av sykdommer kan knyttes til forstyrrelser i tarmfloraen, blant annet allergier, diabetes og til og med kreft.

158

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 158

04.12.2018 14:40

Hvorfor «ser» vi mønster, farger og lys når vi gnir oss hardt i øynene?

Lyspunktene og fargene du ser, kalles «fosfener». De framtrer fordi trykket på øynene påvirker cellene i netthinnen. Dette aktiverer netthinnens ganglieceller som sender signaler fra øynene til hjernen. Det innvirker også på hvor mye blod som kan komme gjennom til baksiden av øyet. Når cellene ikke får nok oksygen, kan de aktiveres tilfeldig og få det til å virke som om du ser lys.

Er det bedre for ryggen å sove på en hard madrass?

Rengjør sjampo bedre om den skummer mer?

Mengden skum spiller liten rolle for effekten av sjampoen. Skummet er for det meste såpebobler, altså luft, og disse har lite å gjøre med hvor godt sjampoen fjerner skitt og fett. Imidlertid tilsettes sjampo ofte kjemikalier for å skumme mer, siden så mange forbinder skum med mer effektiv rengjøring. Produsentene bruker dette knepet for å lokke forbrukerne til å kjøpe produktet deres..

Med en myk madrass kan du pådra deg ryggplager fordi du synker ned i unaturlige stillinger, slik at du ligger feil når du sover. Over tid kan dette gi ryggplager. Men en ekstremt hard madrass kan også gi smerter, ettersom den skaper for stort trykk mot rygg­muskulaturen. Den ideelle madrassen er heller fast enn hard, slik at ryggsøylen kan hvile i sin naturlige stilling.

159

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 159

04.12.2018 14:40

NYSGJERRIG?

Litt av hvert om kroppen

Kan aloe vera lindre solbrent hud?

Aloe vera er blitt brukt til behandling av forbrenninger i tusenvis av år og brukes ofte i after sun-kremer, men det finnes faktisk lite vitenskapelig belegg for at det lindrer solbrenthet. Selv om noen studier har vist at det inneholder forbindelser med antiinflammatoriske egenskaper som kan framskynde helingsprosessen, er det svært få studier som har evaluert dette spesifikt for mennesker. Det kan være den avkjølende virkningen av væsken som fordamper fra huden som lindrer, eller andre ingredienser i solkremen som bidrar til å redusere smertene.

«det finnes lite vitenskapelig belegg for at det lindrer solbrenthet»

Fotokromatiske brilleglass blir mørke etter ett minutt utendørs.

Hvordan virker lysfølsomme briller? mye UV-lys som treffer dem. Utendørs vil UV-lys fra Sola gjøre at molekylene i brilleglassene endrer fasong, slik at de kan absorbere mer lys.

Når du går inn blir det mindre UV-lys, og da forandrer molekylene seg tilbake til sin opprinnelige fasong slik at mer lys slipper gjennom brilleglassene og treffer øynene.

Hvorfor sovner armer og bein?

Hva vet vi om denne rare, numne følelsen?

H

ar du noen gang våknet om morgenen og kjent at armen føles nummen og rar? Du får alltid tilbake normal følelse, men det kan ta en liten stund før du får full kontroll over armen igjen. Man sier ofte at en del av kroppen «sovner». Det skjer ofte hvis du krysser beina i en uvanlig stilling eller du tilfeldigvis sitter på foten. Når du legger direkte trykk på en arm eller et bein, presses nervene sammenslik at de elektriske signalene

ikke kommer gjennom. Samtidig legger du også trykk på blodårene som går til disse nervene. Dermed strømmer ikke informasjonen fra kroppen til hjernen på riktig måte, og nervene får for lite oksygen og næringsstoffer. Når trykket letner, er signalet fremdeles litt uklart. Dette tar tid å justere fordi hjernen feiltolker signalene.

Det er derfor vi kjenner en varm, nummen eller prikkende følelse i armen eller beinet.

Når en arm eller et bein «sovner», kan det gå noen minutter før du får igjen følelsen.

© Getty;

Lysfølsomme briller lages med fotokromatiske glass, noe som gjør at de fungerer som klare glass innendørs , og som solbriller utendørs.

Vanlige solbriller fungerer ved å filtrere bort bestemte lysbølgelengder, slik at alt framtrer mørkere. Fotokromatiske glass kan justere hvor mye lys som slippes igjennom, avhengig av hvor

160

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 160

04.12.2018 14:40

Hva er misofoni?

Selv om det bokstavelig talt defineres som «motvilje mot lyd», misliker ikke de som lider av misofoni alle typer støy. De som lider av denne tilstanden, er følsomme overfor visse «triggere» som kan framkalle umiddelbare og sterkt negative psykiske reaksjoner.

Disse varierer fra person til person, men en fellesnevner er slafsing, pustelyder i nesen og bestikk som skraper mot en tallerken.

Misofoni er mer vanlig hos jenter og utvikler seg ofte i barndommen.

Løgnere kan lure en løgndetektor ved å forholde seg rolige.

Hvordan virker en løgndetektor?

Løgndetektorer, eller polygrafer, overvåker kroppens stressrespons for å avsløre om noen lyver. Testpersonen kobles til flere sensorer for å kartlegge reaksjoner i puls, blodtrykk,

åndedrett og svette. Det stilles noen enkle spørsmål ved begynnelsen av testen, slik at de normale nivåene kartlegges, og deretter stilles de egentlige spørsmålene. Hvis personen lyver,

sier teorien at vedkommende er nervøs, og at store avvik i stressresponsen vil avsløre ham eller henne. Polygraftester er imidlertid ikke pålitelige nok til å kunne brukes i retten.

161

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 161

04.12.2018 14:40

NYSGJERRIG?

Litt av hvert om kroppen

Gjesping er mer smittsomt blant mennesker med mye empati for andre.

Hvorfor er gjesping smittsomt?

Gjesping antas å være kroppens måte å kjøle hjernen ned til den optimale arbeidstemperaturen på. Når vi strekker på kjeven, øker blodstrømmen til hjernen, og når vi trekker inn luft, reduserer vi temperaturen på denne blodstrømmen.

Å gjespe kan være smittsomt hos sosiale dyr som mennesker, primater og hunder, og den mest sannsynlige årsaken til dette er trolig empati – vår evne til å forstå og fornemme artsfrenders følelser.

Hvorfor har mennesker mindre hår enn andre primater?

Mennesker har utviklet seg fra samme forfedre som apene, så de eldste menneskeliknende anene våre, hominini, var apeaktige av utseende. For rundt tre millioner år siden var trolig disse hominini dekket av pels, men for mellom to og tre millioner år siden begynte de å leve på de åpne savannene, der de ble mer eksponert for stekende solskinn. De begynte også å jakte på store dyr, noe som krevde løping over store avstander. Varm pels var for varmt for et slikt levesett, så man antar at hominini gradvis utviklet seg til å ha mindre hår for å holde seg avkjølt.

Hva er et drypp?

I

ntravenøs betyr bokstavelig talt «i blodåre», og det er den mest direkte måten å få noe inn i kroppen på. IV-terapi brukes til å erstatte tapte væsker, balansere salter og gi medisiner.

Den mest brukte væsken i IV-terapi er en saltløsning: en steril blanding av salt og vann som er utformet for å replisere saltheten til vanlige kroppsvæsker. Væsken tilføres vanligvis sakte, rett inn i en vene på baksiden av hånden eller på innsiden av albuen. Ytterligere mole­kyler kan settes til væsken, også sukker­arter eller

Drypp – eller infusjon – kan brukes til å tilføre kroppen væsker, salter og medisinske behandlinger.

medikamenter, slik at en konstant dose kan gis gradvis over en lang tidsperiode.

I en nødssituasjon kan IV-væsker også gis raskt for å gjenopprette væskebalansen. Hvis en pasient har mistet mye væske på grunn av dehydrering eller blødning, kan blodtrykket falle så lavt at blodet ikke kommer seg rundt hele kroppen. Dette kalles «hypovolemi», som bokstavelig talt betyr «undervolumblod». IV-væsker kan raskt fylle opp systemet og gjenopprette normalt blodtrykk.

© Thinkstock

Vi tar en nærmere titt på intravenøs (IV) injeksjon.

162

Kroppen 2019 301118REDIGERT.indd 162

04.12.2018 14:40

Vi er skamløst oppslukt av forbruker­ teknologi. Kom på besøk og få siste nytt fra tech­verdenen!

• Dyptpløyende gadget-testing • Ferske tech-nyheter og rykter • Gjennomarbeidede kjøpeguider

techradar.com

Untitled-4 3 TR annonse NO 230x297.indd 1

01.03.2019 10:37 19.06.2018 13:27

NY VITENSKAP OM

KROPPEN Vi mennesker er det mest unike og komplekse som er skapt på jorda, og å lære hvordan kroppen virker er både spennende og viktig. I denne boka blir du kjent med kroppen fra fire ulike innfallsvinkler: ny medisin, kroppens anatomi, mat og helse og kroppen i arbeid.

Hvordan har vi funnet ut så mye om kroppens DNA? Det er nærmest som en revolusjon å regne. I dag besitter vitenskapen en kunnskap som gir muligheter vi kanskje ikke er modne for å beherske. Her kan du lese hvordan genforskningen har utviklet seg gjennom 200 år. Vi studerer også kroppens komplekse maskineri og systemer som sørger for at den virker. Vi ser spesielt på hvordan hjernen styrer kroppens følelser og hvorfor det er nødvendig for kroppen å ha et alarmsystem som gir oss smerte. I kapittelet om mat og helse lærer du alt du trenger å vite om lavkarbo. Hvordan planlegger du en diett, hvordan reagerer kroppen når du ikke gir den nok karbohydrater, og hvilke virkninger og bivirkninger kan du forvente deg.

Boka er lett å lese, har unike illustrasjoner og detaljerte beskrivelser. Her finner du fascinerende fakta som gjør at du ser på deg selv med nye, interesserte øyne.

«genforskningen har utviklet seg g jennom 200 år»

91002

7 023060 122775

Untitled-4 4

01.03.2019 10:37