Lonely Planet - Europas beste reiser

EUROPAS

BESTE REISER

2019

Slovenia, Estland, Tyskland, Nord-Italia, Kroatia, Frankrike, Kykladene, Danmark, Kanariøyene, Spania

Untitled-3 1

01.03.2019 09:50

En liten kunsthåndverks­ butikk i Grasse – den provençalske byen på Napo­ leonsruten som kanskje er mest kjent for sin parfyme­ produksjon.

Untitled-3 2

01.03.2019 09:50

Grupperedaktør Peter Grunert Norsk redaktør Inger Marit Hansen Oversettelse Helene Limås og Ann Kristin Hermundstad Grafisk design Hayley Ward Jeanette Hanvik Produksjonsredaktør Alice Braham Takk til Caroline Costello, Liz Granirer Salgsansvarlig Thomas Bjällhag Director of magazines Sue Coffin

Europas beste reiser 2019 Utforsk vårt eget kontinent gjennom 10 fantastiske reisemål!

Vandre rundt på en av de glemte kanariøyene, spis kortreist mat på Nord-Sjelland, bli med på øyhopping i det greske øyparadiset og snus inn duften av salte strender i Estland.

Eller kanskje du heller vil seile i Adriaterhavet langs kysten av Kroatia, gå i Napoleons fotspor langs den franske riviera eller utforske Nord-Italia med bil? Valget er ditt – din neste ferietur begynner her!

St Nicholas-katedralen og Robba-fontenen i Ljubljana, Slovenia.

Slovenia

Fra glitrende innsjøer til avslappede Llubljana

Muhu, Estland

18

Lytt til stillheten på denne øde øya

Nord-Italia

Nyt en grappa ved Comosjøen eller i Venezia

Utgitt av: Orage AS Jarlsøveien 50, 3124 Tønsberg, Norge post@orage.no, www.orage.no European Great Escapes 2018 is published by Orage AS under licence from Lonely Planet Global Limited (part of the Lonely Planet Group). The words “Lonely Planet” and the Lonely Planet symbol are trademarks of Lonely Planet Global Limited. © Lonely Planet Global Limited. All rights reserved. Reproduction in whole or part prohibited without permission.

Trykket av Artko AS

Tyskland

30 44

Mat, friluftsliv og kultur i det gamle DDR

Spania

58

Reis på eventyr i Spanias varme hjerte

Kroatia

Utforsk adriaterhavskysten med vind i seilene

Frankrike

72 84

Følg i napoleons fotspor langs den franske riviera

Kykladene

98

Solfylt øyhopping i Hellas

Danmark

114

Kortreist mat på Nord-Sjelland Alle Orages publikasjoner trykkes av Svanemmerkede trykkerier.

4

La Gomera

126

Vandre på en av de glemte Kanariøyene

3

Europas reiser 2018 231018 .indd 3

04.12.2018 15:53

PÅ N Y E E V E N T Y R I

Slovenia

Begynn det slovenske eventyret ditt i bedagelige Ljubljana. Reis deretter videre nordover til vakre Bledsjøen og vestover til de snødekte juliske Alpene. Etterpå setter du kursen mot vingårdene i vest og vinsmaking i små, koselige kjellere, før du avslutter med litt rivieraglamour ved det glitrende vannet utenfor Piran på Adriaterhavskysten. @coleywole FOTO: JUSTIN FOULKES

@justinfoulkes

KARTLLUSTRATION: KATE SUTTON

TEKST: JESSICA COLE

4

Europas reiser 2018 231018 .indd 4

04.12.2018 15:53

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Slovenia

PLANLEGG REISEN REISEN DIT

juliske Alper og i de frodige vindistriktene i vest. Prisen er ca Det er lurt å begynne og 4-500 kr pr. uke. Fra Ljubljana avslutte reisen i Ljubljana, for kjører du 45 minutter vestover denne byen ligger ganske for å komme til Bledsjøen. sentralt i forhold til Vil du videre til alle stedene i SoČadalen må du artikkelen. Det kjøre over på den går ikke andre siden av direktefly til fjellene. Kjør sørover Ljubliana fra Oslo, og ta den syv mil men tåler du en lange turen over mellomlanding, kan fjellet, eller kjør motor­ både SAS og Air France veien gjennom Østerrike fly deg dit for rundt 5000 og Italia før du igjen kroner. kommer inn i Slovenia. Takket HVORDAN KOMME være Schengen­ DIT? avtalen er det Slovenia har et godt utbygd kollektivtilbud, og det slovenske ikke noe problem å krysse togselskapet kan hjelpe deg å grensene, men det kan planlegge (slo-zeleznice.si). Vi være kø i rushtiden. Kjør sørover anbefaler likevel å leie en bil mot de frodige vinplantasjene, – det er ikke dyrt, og du har større frihet til å gjøre spontane og videre til kystbyen Piran sørvest i landet. Herfra tar det stopp ved noen av de mange flotte utkikkspunktene underveis ca 90 minutter tilbake til Ljubljana med bil.

– særlig i området rundt De

NÅR ER DET BEST Å REISE DIT?

Slovenerne vil råde deg til å dra i mai, når vårbomstene springer ut, eller september når det er tørt og fint vær.

Disse månedene er det heller ikke like mye turisme som midt på sommeren. Om vinteren blir De juliske Alpene forvandlet til en lekepark for skientusiaster.

HVA KOSTER DET?

Slovenia er en overraskende billig destinasjon. Du kan regne med å betale ca 300 kr for middag på en god restaurant, og 23 kr for en halvliter lokalt øl. Et dobbeltrom på et hyggelig hotell koster rundt 550 kr natten.

HVOR KAN JEG FINNE MER INFORMASJON?

Vår utmerkede Slovenia-guide vår (kr 180) dekker alle de stedene vi omtaler i denne artikkelen. Her kan du også finne nyttig informasjon om de litt mindre kjente og besøkte severdighetene i den østlige delen av landet. Du kan også laste ned ett og ett kapittel til telefon eller nettbrett hvis du ønsker å konsentrere deg om én spesiell region (kr 33 pr. kapittel).

Den slovenske turist­foreningen har mer informasjon (slovenia.info).

DETTE LÆRTE JEG UNDERVEIS

¶ Du kan gå opp 147 vaklevorne

trinn til toppen av St. Georgekatedralen i Piran – men pass på: klokkene ringer hvert 15. minutt, og lyden er øredøvende.

ILLUSTRASJONER: KATE SUTTON. FOTO: JUSTIN FOULKES

¶Vil du sjarmere en slovener? Spør

BRONSE- BISKOPER

St. Nicholaskatedralen i Ljubliana ble bygd på 1700-tallet, men de imponerende bronsedørene ble ikke satt inn før i 1996, da pave Johannes Paul II besøkte byen.

Den søndre døren gjengir seks av Ljubljanas kardinaler på 1900-tallet.

dem om skihopping. Sporten er en nasjonal besettelse.

¶Slovensk ost er herlig ... muligens med unntak Bohinjs svært bitre Mohant, som lukter så ille at pultosten bare kan gå og gjemme seg. Smak på eget ansvar!

5

Europas reiser 2018 231018 .indd 5

04.12.2018 15:53

Late dager på Ljubljanicaelven som renner gjennom sentrum av Ljubljana. Motsatt side: Det lokale ølet nytes på Tozd

Opplev Ljubljana, en av Europas grønneste og hyggeligste byer

E

N BRUNBJØRN MED TO UNGER ER OBSERTVERT ruslende gjennom skogen rett ved en tursti. Det var en turgåer som oppdaget den, og hver halvtime ber nyhetsoppleseren folk om å være på vakt. Men vi befinner oss ikke langt inne i en nasjonalpark eller ute på landsbygda. Dette er Ljubljana, hovedstaden i Slovenia, som med sitt bakteppe av fjell føles mer som en fjellby enn en vanlig by.

I sentrum kjemper pastelfargede hus og barokk arkitektur om plassen rundt en smal elv. Sørgepiler strekker seg mot vannflaten, og unge par sitter bakoverlent på den bratte elvebredden og nyter solvarmen. Lenger oppover langs elven ligger kaféer og barer tett i tett.

Den laksefargede fransiskanerkirken har en gullrosa glød i bakgrunnen. En gruppe på padlebrett driver dovent under Trippelbroen med sitt vakre rekkverk. En kvinne kikker ned på dem mens hun rufser i pelsen på hodet til dachsen hun har i armkroken. Det er ikke antydning til biltrafikk noe sted, bare susingen i pilebladene.

Litt lenger bort ligger kafé og bar Tozd. En håndfull gjester har satt seg godt til rette i polstrede, brune skinnsofaer. Høyt oppe på en murvegg henger det to skateboard, og rett over gjestenes hoder henger en sykkel med fastgir. Tozd er oppkalt etter den nå nedlagte slovenske arbeiderorganisasjonen, og den kooperative filosofien deres er like mye en påminnelse om Slovenias felles historie med

6

Europas reiser 2018 231018 .indd 6

04.12.2018 15:53

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Slovenia

gatene for å gi innbyggerne tilgang til vann i sommer­månedene. Åpne, elektriske vogner ruller hit og dit og frakter turister og fastboende gratis rundt i byen. Selv maten er noe for seg selv, med fokus på miljøvern og lokale, hjemmelagde ingredienser. Ta for eksempel Gostilna na gradu, der smaksmenyen heter Bortgjemt i en stille, brolagt passasje, «en tur gjennom Slovenia», og inneholder landets i Ljublianas gamle bydel, bare et steinkast beste, lokale råvarer. Store, svulmende squash fylt fra elven, ligger Vander Urbani Resort. med istriske trøfler og kremet ricotta, etterfulgt av Glinsende, sorte gulv og industrielt utseende møre terninger av rådyrkjøtt, servert med en krydret, grå murvegger løftes med små fargeklatter og rød Teranvin som er lagd bare 8 mil unna. geometriske fliser, og rommene er både Både maten og omgivelsene er nydelige. Restauhyggelige og stilige. Nyt velkomstdrinken ranten har hvite, nypressede duker og smakfulle ved et bord i skyggen foran hotellet, eller parasoller. Den ligger i hagenanlegget til Ljublianas sitt ved bassenget på takterrassen middelalderborg og innbyr til lange, avslappede (rom fra kr 1400, ettermiddager, omgitt av flere hundre år gamle stein­ vanderhotel.com). vegger. På motsatt side av den firkantete gårdsplassen kan du beundre utsikten over den grønne byen og fjellene som danner et praktfult bakteppe.

BO

Jugoslavia som den er et symbol på den sjenerøse holdningen slovenerne har i dag. Framkomstmidlene på veggen er ikke bare der for å pynte opp – de viser fram arbeidet til lokale håndtverkere, sammen med de innrammede fotografiene og smykkene som henger andre steder i lokalet.

«Slovenere er naturlig sjenerte, men dette stedet har en egen energi – folk kommer hit for å finne nye venner», sier Tozds barista Anya Rosyar. Bak henne spiller en gruppe studenter kort over kopper med kaféens egne kaldbryggede kaffe. «Det er viktig å føle seg som en del av et fellesskap i en by.»

Det later til at nær sagt alle i Ljubliana er opptatt av å bidra til et godt fellesskap. Et par gater unna står ordførerens vindu alltid åpent om sommeren – det sies at han vil høre med egne ører hvordan det står til i byen. De siste årene har målet hans vært å gjøre Ljubliana til en av de grønneste og mest bærekraftige hovedstedene i Europa.

Sentrum er bilfritt, og dusinvis av drikkefontener er spredd rundt i

DRAGESYMBOL

I følge legenden lusket en fryktingytende drage en gang rundt i Ljublianas sumper. I dag er beistet den slovenske hovedstadens symbol, og du kan se den både i flagget, i militærets uniformer og på kumlokkene.

Denne kjekke karen (til høyre) fant vi på Dragebroen.

¶ ¶

Tozd (5 dl karaffel med kaldbrygget kaffe, kr 150, tozd.eu) Gostilna na gradu (smaksmeny med passende vin, kr 415, nagradu.si) 7

Europas reiser 2018 231018 .indd 7

04.12.2018 15:54

Hvis du blir med pü en tur med paraglider over Bohinjsjøen og de juliske Alpene, kan du se landskapet i fugleperspektiv.

8

Europas reiser 2018 231018 .indd 8

04.12.2018 15:54

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Slovenia

Utforsk ruvende fjell­ topper, innsjøer, raviner og smaragdgrønne elver nordvest i Slovenia

H

VIS LJUBLJANA ER FRAMSKRITTETS ambassadør i Slovenia, er Bledsjøen landets kommende stjerne. Fem mil nordvest for hovedstaden balanserer 1600-tallskirken på en høyde på en liten øy midt uti innsjøen. Speilbildet av de høye tårnene blir til symmetriske søyler som strekker seg mot land i det klare vannet. Øverst på en høy klippe bak kirken ligger en middelalderborg og overvåker det rolige vannet – bare en og annen svane og en trebåt med turister lager krusninger i overflaten.

Hit har det kommet eventyrere i ett og et halvt århundre. Mange vil bare iaktta borgen mens de rusler langs stien som omkranser innsjøen, eller de klatrer opp til et høyere og mer ekslusivt utkikkspunkt i fjellsiden ved Bledsjøens søndre bredd.

25 kilometer lenger vest ligger Bleds naboinnsjø Bohinj. Den har kanskje ikke en rikt utsmykket øy, men til gjengjeld er den svært idyllisk, og her finnes stier for en hver smak året rundt, enten du går til fots, sykler eller rir. Og kommer du hit, er du i godt selskap: Agatha Christie skal visstnok ha feriert her. «Hun ble en gang spurt om hun hadde brukt stedet som utgangspunkt for en krimroman», sier Grega Šilc, eier og guide ved «Hike & Bike», og slår ut med armen mot fjellpanoramaet

mens han går fran oss langs stien som bukter seg rundt innsjøen. «Men hun svarte: "Nei – Bohinj er alt for vakkert til at det kan skje et drap her"».

Fjellveggene i Bohinj er for skråninger å regne, en liten forsmak på det du møter i Karavanke og De juliske Alpene som ruver over området i nord og vest.

I sommermånedene danner fjellene en utendørs terreng- og lekepark for alle nivåer. Trinnene i Via ferrata-ruten bringer klatrere til forrevne topper, og i ravinene hiver eventyrere seg uti alpine fjellvann.

Høyt over dem hopper paraglider-piloter fra fjellsidene og driver lydløst av gårde.

Nede ved foten av fjellet slynger veien seg fra Slovenias høyeste by, Kranjska Gora, mot et fjellpass med panoramautsikt. Her vokser løvetannen ut av sprekker i kalksteinen, og furunålsduften ligger i luften. På den andre siden av fjellpasset ligger Soča-dalen. Vannet i elven fjellpasset har fått navnet sitt etter er sterkt turkis, en vakker konsekvens av all kalksteinen i området. Fossene, de steinete elvene, ravinene og bassengene er perfekt for deg som liker spennende vannsport.

I det siste har det ikke regnet stort, så vannstanden er uvanlig lav. Rafting i elven blir derfor en roligere opplevelse enn vanlig, sier instruktør Erik Sturm til gjengen i våtdrakt som er i ferd med å bære båten sin dit de skal sjøsette den og sette kursen mot jadegrønt farvann. Erik har vært guide her i åtte år, og kjenner hver krok av elven som sin egen bukselomme.

Gummibåten hopper og dupper ganske behagelig nedover elven, forbi sorte storskarver som sitter på elvebredden for å tørke vingene. Undervannsstrømmene rister båten slik som stripene langs asfalten på motorveien. Elven er kanskje ikke så stri idag, men det betyr også at det er trygt å gjøre et

Øya ute i Bledsjøen kan nås med en tradisjonell pletna (gondol), eller du kan svømme dit.

9

Europas reiser 2018 231018 .indd 9

04.12.2018 15:54

BO

De ligger kanskje bare 300 m fra Bledsjøen, men skogshyttene i Garden Village føles som et hemmelig skjulested. De luksuriøse teltene har privat badestamp og hems med soveplasser.

Trehyttene er utstyrt med både stiger, hammocker og gyngestoler. Langs stiene på området er det plantet frukttrær, og i grønnsakshagen vokser restaurantens grønnsaker - likevel får hotellgjestene lov å plukke sine egne grønnsaker. (luksustelt fra kr 2100, trehytte fra kr 1900; gardenvillagebled.com).

Nær Kranjska Gora, med utsikt mot de taggete toppene av de juliske Alpene

impulsivt stopp underveis. Erik navigerer båten mot en diger kampestein, og ber deltagerne om å klatre opp på den. Uten noen nærmere forklaring snur han flåten opp ned og drar den inn mot kanten av steinen. Han flirer da han ser de perplekse ansiktene rundt seg. Til slutt hopper han ned på bunnen av flåten og stuper uti med hodet først. Med ett går det opp for dem: Det er en trampoline! I 20 minutter bytter de på å hoppe ut i det iskalde vannet. Ivrige hvin og rop gjaller nedover dalen, før de drar seg opp på den store kampesteinen igjen for å vente på tur.

Tilbake i flåten lover den ujevne strekningen de har foran seg et høyere tempo. Flåten øker farten, og spretter mellom steinene i vannet. Om bord er det et salig kaos av padlerårer, armer og bein, og Erik roper ut instruksjoner fra akterenden av båten for å geleide dem trygt mellom hindringene de møter. Til slutt skjer det uunngåelige – båten treffer en stein og kantrer så uventet at halvparten av deltagerne blir liggende i bunnen og sprelle.

«Jeg kommer ikke til å jobbe med rafting resten av livet», sier Erik idet han drar av seg våtdrakten da vi har kommet i land. «Men hvordan skal jeg klare å slutte? Jeg tror hvert år er det siste, men jeg er fortsatt her.» Han trekker på skuldrene. «Mange mennesker vil gjerne ha et bilde av kontoret mitt på kontoret sitt.»

«Hvis folk var halvparten så strukturerte som disse biene, ville det ikke finnes fattigdom eller lavkonjunktur. Hver eneste bie kan jobben sin, og utfører den – ikke for seg selv, men for samfunnet.»

Blaž Ambrožič, birøkter ved Kralov med nær Bled – der besøkende kan se birøkterne jobbe, smake på honning og prøve apiterapi – inhalasjon av luft fra bikubene – som skal lindre allergier og pusteproblemer.

(En times apiterapi og prøvesmaking, kr 250, guidet tur kr 45, kralov-med.si).

¶ ¶

Hike & Bike (Fottur i Bohinjdalen fra kr 250, hikeandbike.si) Outdoor Galaxy (90-minutters raftingekskursjon kr 450, outdoor-galaxy.com) 10

Europas reiser 2018 231018 .indd 10

04.12.2018 15:54

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Slovenia Den turkise SoÄ?aelven er et populĂŚrt reisemĂĽl for vannsportentusiaster.

11

Europas reiser 2018 231018 .indd 11

04.12.2018 15:54

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Slovenia

Ta en sykkeltur mellom vingårdene i den vestre delen av Slovenia. Her er det som oftest sol, og du kan stoppe ved de lokale vinkjellerne, møte vinprodusentene og prøvesmake de lokale produktene.

D

EN DYPE BRUMMELYDEN FRA EN USYNLIG TRAKTOR blir langsomt høyere. Til slutt kommer den til syne og ruller langsomt langs en traktorvei mellom to vinmarker. På hengeren står en gammel mann med furete ansikt og hilser med et tannløst smil. Ved siden av ham ligger hauger med lubne, lilla druer i plastkasser.

Idet traktoren forsvinner ut av syne igjen, blir det stille, så nær som den myke gresshoppesangen. Rader av gressgrønne vinranker følger underlagets myke linjer, og noen klokketårn bryter horisonten. Stedet ser søvnig ut. Men den tilsynelatende rolige atmosfæren er bare en illusjon. Det er tid for innhøsting, og mellom vinrankene kryr det av sesongarbeidere som jobber effektivt under den stekende solen.

«Her møtes middelhavsklimaet og fjellklimaet», forklarer Matic Pirih. Han driver firmaet Ride Around, som arrangerer sykkelturer fra vinkjeller til vinkjeller. « Alpene gir vinen mineralpreg mens

middelhavsluften gjør druene søte. Perfekt for en vinbonde.»

Goriška Brda i Slovenia er et lite vindistrikt tett opp mot grensen til Italia. De smale veiene og de små vingårdene gjør området perfekt for en sykkeltur der syklistene kan suse av gårde mellom de bølgende vinmarkene, forbi steinhus og bitte små landsbyer. Utenfor Klet, Slovenias største produsent og eksportør av vin, lener vi syklene mot steinveggen og går ned i den store, støvete vinkjelleren for å prøvesmake. Klet er et stort kooperativ, og dermed en konstant påminnelse om landets sosialistiske fortid: Da landet var en del av Jugoslavia, ble de fleste druene solgt til statlige vinkjellere og brukt til å framstille et statlig eid merke.

Men i dag finnes det over hundre forskjellige små vinprodusenter, forklarer Matic idet vi setter oss på syklene igjen og triller ut porten og nedover åssiden mot akkurat en slik vinprodusent, mens den varme vinden stryker mot ansiktene våre.

Noen få minutter senere kommer vi til Edi Simčič, en

12

Europas reiser 2018 231018 .indd 12

04.12.2018 15:54

Lengst til venstre: Sykkeltur mellom kjellerdørene nær landsbyen Slap i Vipavadalen. venstre: Primož Lavrenčič tilbyr uhøytidlig Burjavinsmaking i vinkjelleren sin. over: Det serveres lokale kjøttprodukter og oster under prøvesmakingen.

familebedrift som i dag drives i tredje generasjon av unge Jure Simčič. Det er midt på dagen, og arbeiderne, som fortsatt er inne på gården, er i ferd med å avslutte lunsjen. Nå tømmer de vinglassene og skyver stolene bakover for å reise seg. Den siste som går gjennom døren er en ustø, eldre mann – den tannløse fyren fra traktoren. Nå klasker han Jure jovialt på ryggen. «Det er Edi», forklarer Jure idet mennene toger ut. «Bestefaren min, som startet bedriften her. Han klarer ikke å slutte å jobbe.»

Lenger sørøst i Vipava Valley, står Primož Lavrenčič i kjelleren sin og beveger et vinglass i små sirkler med mine som en forvirret professor. Det er den første flasken av årets Burja Noir – en pinot noir – som han har åpnet, og nå er han ivrig etter å smake sitt eget håndverk. Tankefullt svelger han en munnfull. «Ikke verst».

Antydningen til et smil avslører at han er fornøyd. Vinen er mørkerød, med en smak av krydrede kirsebær. Det føles helt riktig å drikke den i en mørk, gammel kjeller, omgitt av spindelvev og

BO

Eierne av Majerija kom på en original løsning da de skulle bygge ny innkvartering på den 300 år gamle, vernede hjemplassen sin: De begynte å grave. Ti rom ligger gjemt under urtehagen. De er enkle, men komfortable og lyse, takket være takvinduene.

Det største trekkplasteret er imidlertid restauranten, som serverer imponerende spesialiteter fra Vipavadalen. Du får en flereretters meny til en hyggelig pris (rom frakr 950, majerija.si).

13

Europas reiser 2018 231018 .indd 13

04.12.2018 15:54

enorme tønner. Primož tømmer resten av glasset i én slurk.

Primož lager vinen så naturlig som mulig, kun med tyngdekraft og uten bruk av pumper. «Druene er glade», sier han og drar opp korken fra den neste flasken med et mykt smell. «Jeg forstyrrer dem minst mulig, for jeg vil få fram Vipavadalens naturlige smak.

Det handler ikke om meg – jeg er bare produsenten.»

Han har samme holdning når det gjelder ingrediensene. Her i området vokser en drueart som ikke finnes andre steder, og hver vinprodusent legger stoltheten sin i å ha sin egen variant av denne. Ved den relativt lille Burjaeiendommen, er Primož en av verdens topp tre produsenter av hvitvinen Vipavas Zelen, som utelukkende lages i dette området. «Kanskje vi har monopol på den», sier han tørt. «Vi kommer til å ta over verden.»

En bro i Škocjangrottene over Rekaelven, som strekker seg hele 34 kilometer under bakken.

¶ ¶

Edi Simčič (Omvisning og prøvesmaking kr 200, utelukkende arrangement, edisimcic.si) Burja Estate (Omvisning og prøvesmaking kr 150, utelukkende arrangement, burjaestate.com)

EN TUR UNDER JORDEN

Martels hule er mer enn 140 m høy, like høy som de store pyramidene i Giza.

Europas reiser 2018 231018 .indd 14

Omtrent 5 mil nordvest for Piran blir landskapet goldt og steinete. Det er ikke mye å se på ved første øyekast, men det er helt karakteristisk for karstlandskap. Under jorden finnes det enorme grotter som har blitt dannet over millioner av år. På vår tur gjennom Škocjangrotten, som står på Unescos verdensarvliste, fikk vi se digre stalaktitter, den underjordiske elven som renner gjennom dalen på vei mot Adriaterhavet, og vi fikk dessuten glimt av huleflaggermus: Det finnes mer enn 23 arter i disse hulene (guidet omvisning fra kr 150, park-skocjanske-jame.si).

04.12.2018 15:54

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Slovenia

Nyt rivieralivet i Piran, kystbyen der alt går i et behagelig langsomt tempo.

D

ET ER EN TRYKKENDE VARM ETTERMIDDAG I PIRAN, og på strandromenaden rusler solhungrige mennesker rundt i saronger og stråhatter. Syklistene manøvrerer syklene sine bedagelig mellom fotgjengerne. Bak dem ligger pastellfargede hus med treskodder foran vinduene og balkongrekkverk i smijern. På det ovale bytorget – oppkalt etter byens mest berømte komponist og fiolinist Giuseppe Tartini – leker barna sisten under spissbuevinduer og veneziansk-gotiske rekkverk i stein.

Her ved Slovenias 45 kilometer lange kyst mot Adriaterhavet, er livsstilen definitivt middelhavsinspirert. Ingen steder demonstrerer akkurat det bedre enn Piran. Nykommere tenker kanskje at byen har et visst italiensk preg, og i over 500 år var den ganske riktig en del av Republikken Venezia. Det bor fortsatt mange italienere her og i de omkringliggende områdene, og både italiensk og slovensk er offisielle språk. Den italienske forkjærligheten for «la dolce vita» later også til å ha smittet av. I dag myldrer det av både turister og fastboende – matmarkedet tiltrekker seg nysgjerrige tilskuere, og fortauskaféene er fulle av gjester. Vi legger de summene stemmene bak oss og putrer ut fra havnen i en motorbåt.

Ser det kjent ut?

Klokketårnet i St. Georgekatedralen i Piran er en etterlikning av tårnet på Markusplassen i Venezia.

Piran sett fra bymuren, som ble bygd mellom det 6. og 16. århundre.

15 15

Europas reiser 2018 231018 .indd 15

04.12.2018 15:54

Fiskebüter fortøyd ved strandpromenaden i Piran.

16 16

Europas reiser 2018 231018 .indd 16

04.12.2018 15:54

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Slovenia

Legg inn et stopp i Lipica og besøk stutteriet som har avlet fram Lipizzaner­ hester siden 1580. Selv dronningen av England eier et av disse stolte og flotte dyrene. Hva han heter? 085 Favory Canissa XXII (inngang kr 150, lipica.org).

BO Det er nesten umulig ikke å bli sjarmert av Hotel Pirans prangende omgivelser. Hotellet ligger midt i byen, rett ved strandpromenaden med kurvstoler på den sydvendte terrassen. Inne finner du forgylte, oramenterte speil og lysekroner, noe som gir en følelse av gamle dagers eleganse. Rommene er komfortable, og de som vender mot havet, med skodder av tre og rekkverk av stein, er spesielt hyggelige. (fra kr 800, hotel-piran.si).

¶Fondas fiskeoppdrett (90 minutters omvisning og smaksprøver kr 350, fonda.si)

Tartiniplassen i Piran, med en statue av 1700-tallskomponisten den er oppkalt etter. Øverst til venstre: Irena Fonda serverer smaksprøver av abbor.

Havet er speilblankt, og hekkbølgen vår er nesten bare en krusning på vannet. Etter hvert som byen forsvinner ut av syne, får vi øye på noen store ringer i vannflaten. De ser ut som enorme trampoliner.

Dette er Fonda fiskefarm, en familiebedrift som driver oppdrett av havabbor. De er kjent for varer av god kvalitet, og arrangerer jevnlige omvisninger med mulighet for smaksprøver. Vi manøvrerer oss inntil en av merdene, og skipperen kaster godt med fiskemat ned i nettet. Øyeblikkelig ser det ut som om vannet begynner å koke, som en diger heksegryte i ferd med å boble over. Sølvfargede skjell glitrer i solen et øyeblikk, før de forsvinner ned under vannflaten. «Fisken kan kjenne igjen mennesker og lyden av fôringsbåten», sier fiskebonde Irena Fonda mens hun ser bort på den voldsomme plaskingen i vannet.

Når fôringen er over, setter vi kursen mot Portorož på sørsiden av halvøya, til en lagerbygning som er sentral i Fondas bedrift. På et koboltblått trebord under furutrærne fileterer Irena en nyfanget abbor til carpaccio med vante bevegelser. Så drypper hun olivenolje over, og salter med lokalt havsalt. Fisken er kjøttfull, og den intense, søte smaken danner en perfekt kontrast til saltet. Vi småprater og nipper til kjølig istrisk vin. Irina nikker og ser tankefullt utover havet. «Dette stedet er annerledes enn alle andre steder jeg vet om.

Det er så stille og rolig her – det er helt spesielt.»

Idet ettermiddagen går over i kveld er vi tilbake på strand­ promenaden i Piran. Oppe ved bymurene leker svalene seg i den salte luften mellom fikentrær og festningsvoller, og det er lett å forstå hva Irena mente. Slovenia er et lite land – ungt, med mindre enn tre århundrer på baken. Likevel er det unektelig helt spesielt.

Skumringen senker seg over Pirans jeansblå hav og over klyngene med terrakottatak i fjellsiden, og bak alt sammen går en sepiafarget sol stille ned mot horisonten.

Jessica Cole er vår fungerende featureredaktør. Siden hun kom hjem fra turen, har hun skravlet i vei om hvor fantastisk Slovenia er til alle som gidder å høre på.

17

Europas reiser 2018 231018 .indd 17

04.12.2018 15:54

Europas reiser 2018 231018 .indd 18

04.12.2018 15:54

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Estland

/ Sommeroya På Muhu finnes det en setning som er nesten umulig å oversette til norsk, og enda vanskeligere å uttale: «Muhune haalestumine». Det er den salte, forblåste følelsen lokalbefolkningen har når de er på øya der de føler seg hjemme. Bare 1900 mennsker kaller den lille landflekken utenfor Estlands fastland for hjemmet sitt, men til gjengjeld tar de godt vare på øyas unike identitet og tradisjoner som har overlevd århundrer med svensk og deretter sovjetisk styre. Sommeren, når solen speiler seg i Østersjøen og skog og eng fylles med ville blomster, er den beste årstiden hvis du også ønsker å oppleve litt Muhune haalestumine.

TEKST: AMANDA CANNING

@amandacanning FOTOGRAFI: ADRIENNE PITTS

@hellopoe

19

Europas reiser 2018 231018 .indd 19

04.12.2018 15:55

ga en tur i skogen

Maarika Naagel spretter fra plante til plante, og stopper bare for å undersøke en myrorkidé, vise oss de grønne bærene på en einerbusk eller for å plukke gjøkesyre og legge den sammen med johanesurten, rylliken og den ville timianen hun allerede har i kurven sin. «Selv etter 800 år med kristendom, holder vi fortsatt et øye med skogen», sier hun og trer markjordbær på et strå så hun kan spise dem senere. «I stedet for å be i kirken, går vi til skogen for å finne indre ro.» Maarika har jobbet som guide siden 1980, og tar med seg folk på tur, i skogen og langs Muhus forrevne kyst. Her lærer hun dem om den lokale floraen og om hva den er brukt til opp gjennom historien, fra rognetrærne som skal holde ondskapen unna til nødvendigheten av å sylte grønnsaker hjemme under sovjets styre. Etter en time sammen med henne, vet du hvilke planter som kurerer hodepine, og hvilke som er giftige. Folk roer automatisk ned tempoet her.

«Når du går her og plukker, er det ikke noe som haster», sier hun og rekker meg en bukett med primula. Raskt forklarer hun hvordan jeg kan lage te av den. «Du vil snart oppdage at atmosfæren på Muhu er helt spesiell.

Alt føles annerledes her. Selv tiden tar det med ro.»

Ta en times guidet gåtur sammen med Maarika (kr 250, heritagetours.ee).

20

Europas reiser 2018 231018 .indd 20

04.12.2018 15:55

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Estland

lag vin, drikk vin

«Først var øyboerne litt overrasket!» sier Peke Eloranta, og åpner en flaske musserende vin med et lite smell.

«Men det går bra med dem nå.» Vertshuset og restauranten han driver sammen med kona Ingrid er opphav til Muhus mest overraskende produkt, nemlig en av Europas nordligste viner. «Dette stedet tilhører Ingrids mor», sier han og peker på en rød villa bak seg. «En kveld satt jeg på trappen og drakk et glass vin. Jeg kikket utover de tomme jordene, og så fikk jeg en idé – hvorfor kunne vi ikke begynne å dyrke vindruer?».

Han lærte seg å dyrke druer, startet en spleis for å finansiere kostnadene, og plantet de første vinstokkene i 2009. Nå har han 800 av dem, plantet i sirlige rader som strekker seg mot skogen der sjøen glitrer i bakgrunnen. «Vi lærer noe nytt hele tiden», sier han.

«Kom igjen om fem år, så synger vinstokkene!»

De fleste som kommer til gården vil heller drikke vin enn å lære seg å dyrke druer. Om sommeren arrangerer Peke og Ingrid festmiddager på plenen med utsikt over jordene. Gjestene spiser middag ved et langbord under et tak av fiskegarn og fargerike lykter. Høydepunktet er et lammelår som blir langtidsgrillet over åpen ild og servert ved solnedgang. «Stedet trengte en ny glød», sier Peke, «Vi vil ikke være et herskapshus – dette er en gård. Vi gjør det enkelt, og bryr oss ikke om formaliteter, men både maten og vinen er av topp kvalitet. Sånn sett passer opplegget bra med livet her på øya.

Peke og Ingrid tilbyr en fireretters middag for kr 400 (veinitalu.ee/ farm-winery).

21

Europas reiser 2018 231018 .indd 21

04.12.2018 15:55

22

Europas reiser 2018 231018 .indd 22

04.12.2018 15:55

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Estland

Fang en fisk

Det tar en halv time å kjøre fra den ene siden av Muhu til den andre, så etter en ettermiddag her, har du full oversikt over hva øya kan tilby: Skogene, som er fulle av villsvin, elg og rådyr, haukene og låvesvalene som leker seg i luften over engene, de stille grusveiene som er rammet inn av ville blomster og gårdshus med stråtak. Bak alt sammen ligger det glitrende blå havet.

I enden av en av disse grusveiene ligger en liten havn, og båtskuret til Tarmo Korv. Flere båter dupper på bølgene, og på den andre siden av kanalen bak dem, kan du se naboøya Saarema. Tarmo er født i et hus rett oppi veien, og har vært fisker hele livet, akkurat som faren og bestefaren før ham. De tilbringer månedsvis i strekk på sjøen, men kommer alltid tilbake til Muhu.

«Jeg prøvde å bo på Saaremaa en stund, men jeg kom hjem igjen», sier han og glatter på det sølvgrå håret som rufses til i vinden. «Jeg har sett mange fjerne land, men Muhu er den beste plassen på jorda» ler han. «Ellers hadde jeg ikke vært her!»

Tarmo har nylig kommet tilbake fra en fisketur. Han står i skyggen av et tre og ser over garnene sine mens han diskuterer dagens fangst på mobilen. Før pleide folk å komme til havnen for å kjøpe fisk, men for noen år siden åpnet Tarmo og de rundt 10 andre fiskerne på øya en fiskehandel i øyas største tettsted, Liva, og nå selges fangsten deres der. Hele dagen strekker køen seg ut døra – kundene venter på sild, abbor og flyndre fra østersjøen. Noen fyller poser med syltet eller røkt fisk og kjøper Muhus helt spesielle sorte brød fra bakeren ved siden av før de setter kursen mot Koguva, en stor havn på motsatt side av bukten. Her sitter de på brygga og dingler med føttene mens de nyter maten og duften av salt sjø, samtidig som de stirrer ut på bølgene og på fiskernes gamle trebåter som er dratt opp på land.

Prøv en tretimers fisketur med den lokale fiskeren Kaptein Hillar Lipp for kr 1550 (ahoivastriku.ee/en).

Besok / naboen

For å komme deg fra Muhu til den lille øya Kõinastu kan du enten sette deg i en henger og la en traktor dra deg over vannet, eller du kan vasse. Men øyas util­ gjenge­lig­het skulle vise seg å bli dens skjebne. «Det bodde førti eller femti mennesker her fra 1600-tallet til tidlig på 1900-tallet», sier Kadri Tüür og stopper for å plukke opp en liten, blek blekksprut fra det klare vannet. «Men alle dro. Det finnes hverken transport, elektrisitet eller rennende vann her. Ville du sende barna på skolen, eller høre radio, måtte du flytte.»

Når du kommer i land, finner du en 600 x 1200 meter stor øy øy omringet av småsteinstrender, og med et par gjengrodde stier tvers over. Kadri er professor i semio­tikk ved universitetet i Tartu inne på fastlandet, og har gjort mye feltarbeid på Kõinastu. I tillegg har han snakket mye med de fastboendes etterkommere.

Gjennom arbeidet har han tilegnet seg mye kulturell innsikt – fra hvordan han skal spå været, til sanger som bare er kjent her på øya. De gamle gårdene står her fortsatt, og det finnes også en vindmølle. Låven sovjeterne gjorde om til kino, den som bare viste sovjetiske krigsfilmer, står også her fortsatt. Øyboerne har funnet en måte å ta øya tilbake på, og nå brukes gårdene som sommerhytter. Ut av den ene kommer en blid kar for å vise Kadri et kornete sort/hvitt-fotografi av bestefaren sin i den samme hagen ved århundre­ skiftet. Hans egne barn springer forbi, klare til å bruke dagen på en måte som forgjengerne deres øyeblikkelig ville kjent igjen – lete etter fossiler på stranden mens de studerer havørn og østersjegere, kanskje følge et villsvinspor gjennom skogen, eller rett og slett døse i skyggen under et rognebærtre med en god bok.

Traktorturen fra Muhu til Kõinastu koster kr 500 (vanatoa.ee/koinastu).

Europas reiser 2018 231018 .indd 23

04.12.2018 15:55

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Estland

Lag noe

Ved porten til Männiku Käsitöötuba står tre smilende fugleskremsler og ønsker deg velkommen ned den lange innkjørselen til bakhagen. Her tilbringer Sirje Tüür dagene i et lyst atelier som mannen hennes har bygd til henne. Nå går hun bare inn i huset deres for å sove, spøker hun. Sirje flyttet fra Tallin og ut til øya for 14 år siden og begynte med håndarbeid nesten med en gang. Muhu er spesielt kjent for de tradisjonelle broderiene sine, og Sirje kastet seg ut i det, til tross for at hun ikke hadde noe tidligere erfaring. «Når du bor på Muhu, kommer alle kreative talenter du måtte ha til overflaten», ler hun. «Jeg hadde aldri begynt med håndarbeid hvis jeg hadde bodd et annet sted.»

Arbeidene hennes henger i atelieret, innimellom ruller med bomull, tekstiler, kritt, sakser og målebånd.

Her finnes skinnsko med brodert tå, vevde tepper som fortsatt sitter på veven, tepper og tøfler med valmuer, jordbær, kornblomst, hvete og margeritter – alle Muhus sommerfarger fanget i søm. «Broderihistorien her ute kan deles inn i forskjellige epoker», sier Silje og stikker nålen gjennom et tøystykke. «Det var tradisjon at bruden skulle lage noe til bryllupsgjestene sine. I tillegg skulle hun lage et teppe til ektesengen, og til vognen som skulle frakte dem til kirken. Både bestemødre, mødre, søstre og venner måtte hjelpe til, og likevel tok det seks måneder å lage alt sammen.»

Silje ønsker stadig å fornye seg, og hun finner inspirasjon overalt på øya – både i naturen, blant innbyggerne og hos andre kvinner som driver med håndarbeid. Ryktet om ferdighetene hennes har nådd så langt at hun en sommer hadde en student fra Japan boende hos seg for å lære håndarbeid. «Jeg blir glad når folk som bor så langt unna liker arbeidene mine.

Eller ... jeg kan ikke egentlig kalle det arbeid», sier hun.

«For meg er denne øya paradis, men jeg må være forsiktig med hva jeg sier, ellers vil alle flytte hit», ler hun og sender meg et lurt blikk.

Se noen av Sirjes arbeider på facebook.com/ mannikukasitootuba 24

Europas reiser 2018 231018 .indd 24

04.12.2018 15:55

Ta en avslappede timelang tur med hest og vogn for kr 135 per person (tihuse.ee).

Respekter gamlematen

«Jeg er en gammel sjel», sier Martin Kivisoo og setter seg på kuskesetet. «Jeg tror jeg har vært på jorda før.»

Han klasker lett på hesterompa med tømmene så hesten begynner å trave og vogna rister lett bortover skogsstien som er badet i sollys. Martin jobber mest på gården sin – steller for kuene og hestene som beiter på jordene rundt det stråtekte huset. «Da Sovjeterne bestemte, kunne du ikke eie din egen hest, for da var du kapitalist», sier han og dukker under de lave greinene på en ask. «Alle andre godtok denne regelen, men jeg ønsket meg alltid min egen.» I dag har han 240, og eier et av de største stutteriene i Estland.

Interessen hans for å bevare øyas kultur strekker seg mye lenger tilbake enn til tiden da Sovjeterne styrte.

«Det har levd folk på Muhu i over 3000 år, sier han mens brisen rusker ham i det hvite håret. «Det finnes 65 steder her med minner fra oldtiden, og de er fortsatt i bruk i dag.»Martin tar med folk til noen få av dem, og deler sin kunnskap om hedensk tro og hedenske

ritualer som gammel legekunst og kulturelle sere­ monier. Han stopper ved en eng og følger en opp­ tråkket sti mellom villblomstene til han kommer til en diger kalkstein som er delvis dekket av mose. «Før kristendommen kom, trodde folk at feer styrte energien på spesielle steder», sier Martin og drar ut en håndfull havre fra bukselomma. «Da forfedrene våre begynte å bygge veier og murer og hus, måtte de ofre til veifeen, eller jordefeen, eller husfeen.» Han viser oss en komplisert sermoni der han ofrer kornet til feene for å takke dem, før han legger det i et regnvått hull i den digre steinen, sammen med rundt 30 mynter. «Dette er et populært sted blant folk som bor på Muhu», sier Martin. «Noen går i kirken på søndag, og noen kommer hit til steinen.»Idet han begynner å gå tilbake over engen, flyr en stor ildgullvinge over stien, og en rev bjeffer skarpt inne blant trærne. Morgenens grå skyer er borte, og himmelen er blå og vakker. «Se», sier Martin og blunker. «Feene setter pris på at vi kom.»

25

Europas reiser 2018 231018 .indd 25

04.12.2018 15:55

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Estland

Se s. 29 for mer informasjon om Nami Namaste.

Fest

Albert Veenendaal står på steingulvet i kjøkkenet i Nami Namaste og knyter en hyssing rundt et stykke storfekjøtt fra en av gårdene i nærheten. «Vi nederlendere er handelsmenn», sier kjøkkensjefen. «Vi går alltid etter den beste prisen. Men folk fra Muhu vil heller ha lite av god kvalitet, enn mye og dårlig.»

Nederlenderen Albert har vært kjøkkensjef på vertshuset Nami Namaste i 10 år. Hver sommer drar han fra hjemmet sitt i Tallinn for å lage de beste lokale spesialitetene med de beste lokale ingrediensene sammen med eieren Sikke Sumari. «Før skjønte jeg ikke hvorfor folk stresset ut av Tallin på fredag kveld og for å tilbringe én dag her før de måtte hjem igjen.»

Han smiler. «Men nå har jeg skjønt det.»

Han går foran oss gjennom hagen og bort til et jorde med lange rader av dill, agurk, ruccola, rabarbra, pak choy og jordbær. «Hagen vår er hjertet i det vi gjør», sier han. «Grønnsakene bestemmer menyen. Når du spiser her, skal du kunne smake at grønnsakene ble plukket for bare to timer siden.» Måltidet inntas ved peisen innenfor de tykke veggene i den gamle hytta, eller utenfor, under epletrær pyntet med fargerike lanterner. Gjestene prater ivrig om hvordan dagen deres har vært mens Albert og Sikke stadig dukker opp med nye delikatesser – hjemmebakt brød, sild fra

Østersjøen overstrødd med brødrasp, reddiksalat og storfekjøtt gnidd med pastramisalt.

Sikke er en velkjent kjøkkenskjef hjemme i Finland. Hun har vært på øya siden 2001, og sakte men sikkert har hun restaurert stedet. Den gamle smia har blitt sauna, grisefjøset har blitt kjøkken, og alle blikktakene som sovjeterne fjernet fordi de var et symbol på den lokale kulturen er nå på plass igjen.

«Kanskje folk synes det er bra at noen tar vare på de gamle bygningene», sier Sikke. «Det tar tid å føle seg som en ekte øyboer, men jeg tror folk har respekt for det vi driver med, og vi er et lite samfunn.»

Før de går tilbake til rommene sine med en liten kveldsdrink i hånden, sjekker de at alle gjestene er mette og fornøyde. «Mat er en del av kulturen her på Muhu», sier Sikke. «Og nå er vi på Nami Namaste også en del av det.» Hun lener seg ned og gir hunden deres, Flynn, en liten brødbit. «Alle føler seg tatt imot med åpne armer når de kommer til Muhu», sier hun.

«Sånn sett er øya virkelig en perle».

Amanda Canning skulle ønske hun kunne begynne hver dag med å hoppe uti det kjølige vannet i Østersjøen.

26

Europas reiser 2018 231018 .indd 26

04.12.2018 15:56

Europas reiser 2018 231018 .indd 27

04.12.2018 15:56

PLANLEGG REISEN

Muhu

VERDT Å VITE SLIK KOMMER DU TIL TALLINN LOT og Norwegian flyr direkte til Tallinn fra Oslo (fra kr 2333). Det er flere bilutleiefirmaer på flyplassen i Tallinn, og ønsker du å leie bil i en uke, koster det fra kr 1100 (right-cars.com).

SLIK KOMMER DU TIL MUHU Fra flyplassen kjører du til fergeterminalen i Virtsu. Veiene er gode, og turen tar et par timer. Hvis du ankommer på en fredag, vil sannsynligvis mange av de fastboende ha samme plan som deg, så det lønner seg å være tidlig ute for å unngå kø. Det er lettest å bestille fergebillettene på nettet. En tur-returbillett til Kuivastuterminalen på Muhu for to personer og en bil koster kr 135, og fergeturen tar 75 minutter(praamid.ee).

LES MER Kjøp et eksemplar av vår guide til Estland, Latvia og Litauen (kr 175), eller last ned kapittelet om Estland fra shop. lonelyplanet.com (kr 33). Hvis du planlegger å tilbringe tid i Tallinn, finner du en gratis guide i vår Guideapp. Nettsiden til det estlandske turistkontoret inneholder også mye nyttig informasjon om Muhu (visitestonia.com).

PÅ KARTET Koguva Kõinastu Kuivastu Liiva

Männiku Käsitöötuba Muhu Veinitalu winery Tihuse Horseriding Farm Virtsu

OVERNATTING Pädaste Manor Nami Namaste Viirelaid Lighthouse Island Resort

28

Europas reiser 2018 231018 .indd 28

04.12.2018 15:56

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Estland

OVERNATTING PA MUHU Du kommer rett i feriemodus på Pädaste Manor, en nydelig villa på sørkysten. De digre rommene med digre senger og digre bad har utsikt over eiendommen som strekker seg helt ned til havet og en svømmekanal. Det finnes ikke så mange bedre avslutninger på dagen enn å nyte solnedgangen i havet eller i en badestamp (kr 1450 for seks personer).

Restaurant Alexander er en av de beste i Estland, og serverer en kreativ meny, fra sort brød på varm stein, til andeconfit med einerbær og gåseleverskum (tre retters middag kr 680, rom fra kr 1500, padaste.ee).

Rommene på Nami Namaste er spredd rundt på eiendommen, enten i hovedhusene, eller i små trehytter. Vi likte best de to hyttene som lå litt vekk fra hovedkomplekset, med utsikt til de omkringliggende engene.

Rommene har en avslappet nordisk stil, med lin­senge­ tøy og små detaljer som friske blomster og bøker i hyllene. Både hengekøyene som er spredd rundt i hagen, badstuen og badestampen oppmuntrer til avslapning. Hvis du vil gjøre noe annet, kan du bli med på matlagingskurs eller leie en sykkel. (rom fra kr 2100 pr. pers, inkludert måltider, naminamaste.com).

FORLENG FERIEN Hvorfor haste tilbake til fastlandet? Avslutt oppholdet med en natt eller to ved fyrtårnet på øya Viirelaid – en liten øy i kanalen mellom Muhu og Virtsu, lett gjenkjennelig på grunn av det store, røde fyrtårnet. Kameratene Veiko og Pritt driver stedet, og tilbyr rom i den gamle fyrvokterboligen, og i adskilte hytter (eller du kan late som om du er en oligark og leie hele øya).

Mye av gleden ved et opphold her består i å nyte en kald øl på en av de mange terrassene, eller å rusle rundt øya på jakt etter de eneste andre innbyggerne: en flokk sauer. Du kan også bli med på båttur og kikke på sel, eller lære deg å stå på paddleboard. Alle øyas gjester får et hjemmelaget pass, der det står at de er statsborgere av Viirelaid (rom fra kr 1100, båt ut til øya koster kr 200, viirelaid.ee).

29

Europas reiser 2018 231018 .indd 29

04.12.2018 15:56

30

Europas reiser 2018 231018 .indd 30

04.12.2018 15:56

Roadtrip i N O R D - I T A L I A

Mellomland i Milano, der landets mest nytenkende hjerner holder til. Herfra kan du følge en rute av evige eller gjenoppdagede klassikere: beundre Comosjøen fra alle vinkler, ta en skål i Soave og Bassano del Grappa, og se om Venezia vil bergta deg som den har bergtattt så mange andre gjennom århundrene.

TEKST: RORY GOULDING

@RGouldingTravel l FOTO: MATT MUNRO

De terrasserte hagene til Villa Serbelloni over Bellagio, sett fra en sjøflytur over Comosjøen.

31

Europas reiser 2018 231018 .indd 31

04.12.2018 15:56

Planlegg reisen 1

2

Mange av Hollywoods A-kjendiser har besøkt Comosjøen, men du må ikke være berømt for å utforske og se dens skjønnhet på ny (s. 38).

3

Vingårder og grappa­ destillerier ligger strødd rundt i åsene og de fruktbare slettene rundt Soave og Bassano del Grappa (s. 40).

4

Fra økonomisk kraftsentrum til maskert partyløve – Venezia har hatt mange historiske forkledninger og fortsetter å overraske (s. 42).

KARTILLUSTRASJON: ALEX VERHILLE. FOTO: MATT MUNRO

Kjærligheten til design – fra mote til møbler – er allestedsnærværende i trend­­ settende Milano, både i butikkene og på fasadene (s. 36).

32

Europas reiser 2018 231018 .indd 32

04.12.2018 15:56

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Nord-Italia

UNDERVEIS

Rett deg etter REISEN DIT Milano er inngangsporten til Nord-Italia, og du kan fly til lufthavnen Malpensa fra Oslo med én mellomlanding. Siden denne artikkelen har med en tur fra Milano til Venezia, kan du velge to enveisflyvninger – ut til Milano og hjem fra Venezias Marco Polo-lufthavn (krever også én mellomlanding) – slik at du får en rundtur.

TA DEG FRAM En leiebil gir mest fleksibilitet for dagene som tilbringes utenfor Milano eller Venezia. En liten bil koster fra rundt 325 NOK per dag fra Milanoflyplassen. Returnerer du bilen på Venezia lufthavn, pådrar du deg en avgift på ca. 655 NOK – men du sparer mye på bensin og motorveibompenger ved ikke å måtte kjøre tilbake til Milano. Veiene rundt Comosjøen og åsene ved Soave er naturskjønne. Kjøring mellom byer på en autostrada (motorvei) kan være kjedelig på slettene, men svært tidseffektivt, takket være arven fra de gamle romernes planlegging. Mye av denne reiseruten kan også gjøres med tog: Como by er lett å nå fra Milano, og Bassano del Grappa det samme fra Venezia (trenitalia.com).

HVOR LENGE? To netter på hvert sted bør være minimum og vil utgjøre en reise på litt over en uke. Har du mer tid du kan bruke, legg til ekstra dager for å se severdighetene i Milano og Venezia, prøv en overnatting i Verona, eller utforsk de flotte palladianske villaene mellom Vicenza og Venezia.

HVA KOSTER DET? Milano, Venezia og Comosjøen er alle steder som får økte priser på grunn av prestisje. Regn med minst 1100 NOK for et rom på et mellomklassehotell i høysesong. Innkvartering i Soaveregionen er betydelig billigere, selv om utvalget er mer begrenset.

Mellomklasserestauranter med bordservering i Milano og Venezia tar

vanligvis 130–260 NOK for en hovedrett; det er ofte billigere utenfor byene, og du kan også spare ved å ta noen av måltidene på enkle, panini-og-pizza-steder som du finner over alt. Venetianske cicchetti (tapasliknende retter) er ofte billige, rundt 22 NOK per porsjon.

Drivstoffprisene er litt lavere enn i Norge, og tog og annen offentlig transport er betydelig rimeligere (med unntak av vannbussene i Venezia).

merkelig overtro i norditalienske byer. I Milanos Galleria Vittorio Emanuele II er det avbildet en okse på mosaikkgulvet, med et slitt hull hvor testiklene skulle vært. Dette kommer av alle menneskene som planter høyre hæl på det følsomme punktet og snurrer bakover (mot klokka) tre ganger fordi det skal bringe hell. I Venezia gjør du som eldre venetianere gjør, og unngår å gå mellom de to søylene foran på Dogepalasset, hvor Markusplassen vider seg ut mot lagunen. Plassen mellom søylene ble en gang brukt til offentlige henrettelser.

NÅR BØR DU DRA? Milano og Venezia er året rundtdestinasjoner, mens Comosjøens «sesong» går fra slutten av mars til oktober, og mange hoteller og andre tjenester er stengt utenfor denne perioden. Været er på sitt beste fra april til juni og så igjen i september og oktober; månedene juli og august er populære tider å besøke Comosjøen på, men det kan føles fryktelig varmt og fuktig i byene. Hotellprisene i Milano stiger astronomisk under designmessen Salone del Mobile (vanligvis en uke i april) og kan også gå opp under moteuken i september og under andre store varemesser.

HVEM KAN HJELPE?

Skål for

din kommende Nord-Italia-reise med cocktailen «One way (Milano–Venezia)» på Bar Luce i Milanos Fondazione Prada (s. 46).

Den består av Select , China Martini, sitron- og kardemomme­ sirup, cardamom bitter og ingefærøl.

Lytt etter

«Òcio!» – Venetiansk for «se opp», et

varsel til folk som blokkerer smale gater.

Apollo er en norsk turoperatør som arrangerer reiser til Venezia og Milano, og Albatros har en gruppereise til Nord-Italia.

Spis

en orecchio d’elegante (elefantøre) i Milano. Ingen elefanter skades i tilbered­ ningen: Retten er egentlig en en flatbanket og panert kalveskive. Den likner en wienersnitsel – Milano ble styrt av Østerrike til 1859 – men rettens opprinnelse er likevel omstridt.

PLANLEGG REISEN Lonely Planets Italy (ca. 195 NOK) dekker alle stedene vi beslker i denne artikkelen. Eventuelt kan du gå mer i dybden med en kombinasjon av våre to guidebøker: Pocket Milan & the Lakes (ca. 90 NOK) og Venice & the Veneto (ca. 140 NOK).

Bestill

billetter til operaen. Venezias historiske La Fenice («Føniksen») har et treffende navn, siden den er gjenoppbygget tre ganger etter branner. Milanos La Scala er enda mer velrenommert, og avskrekkende for mange utøvere. Operapurister kjent som loggionisti er beryktet for sin hang til buing.

33

Europas reiser 2018 231018 .indd 33

04.12.2018 15:56

Bildet Fotograf Matt Munro om hvordan man får liv i en superberømt utsikt.

Det er så mange som kommer for å se på solnedgangen på Rialtobroen i Venezia at det er umulig å bruke stativ. I situasjoner som denne må du bli kreativ, så til dette bildet brukte jeg steinveggene i selve muren for å holde kameraet stille i det svinnende lyset.

Jeg fant et sted midt på broen og ventet der etter hvert som folkemengden vokste. Lengden på eksponeringstiden er viktig for å få en følelse av bevegelse i vannet. Jeg ville ha gondolen i bildet til å se ut som om den beveget seg, men ikke så mye at den ble for uskarp. Canal Grande syder alltid av aktivitet, så en langsom lukkerhastighet kan bidra til å gi en følelse av bevegelse.

Tatt med Canon EOS 5D // 24–70 mm linse // ISO 100 // blenderåpning f/5,6 // lukkerhastighet 1,6 sek.

Mørket senker seg over Canal Grande i Venezia, sett fra den 426 år gamle Rialtobroen.

34

Europas reiser 2018 231018 .indd 34

04.12.2018 15:57

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Nord-Italia

35

Europas reiser 2018 231018 .indd 35

04.12.2018 15:57

Marco Tabasso blant designmøbler i Spazio Rossana Orlandi.

1. Milano

Inngangsporten til Nord-Italia beveger seg i et annet tempo – oppdag en by hvor det å ta vare på utseendet ikke betyr å kutte ut gelato eller en cocktail før middag.

L

A BELLA FIGURA – et vakkert ytre – er et ideal som sies å gjennomsyre alle aspekter ved italiensk liv, fra valg av klær til en kveldstur på en perfekt renessanse-piazza, til glimtet av en velpolert Vespa som summer forbi.

Mange av Italias byer bygger sin bella figura på naturlig skjønnhet: Tenk på Napolibukta, Romas sju høyder og Firenze som speiler seg i Arnoelven. Milano er litt annerledes. Den mest sannsynlige historiske betydningen av navnet er «midt på slettene», og den eneste store vannmassen i byen er den avsidesliggende Naviglio Grande-kanalen, med barterrasser og markedsboder langs de snorrette breddene.

Milano må skape sin egen begeistring.

Som alle steder i Italia får den energien sin fra espresso, men jeg har en følelse av at de shotene driver den lenger enn noe annet sted. Ikke det at milaneserne ikke er i stand til å ta en pause: Retten til en anstendig

gelato er nærmest grunnlovsfestet, og kveldens aperitivo-time er Milanos beste oppvisning.

Italias forretningshovedstad er på mange måter episenteret til bella figura, takket være motestudentene som samler seg her, og byens lange historikk med eksperimentering innen kunst, arkitektur og design. Hoved­ torget sier alt: På den ene siden av den elegante, gotiske Duomo ligger Galleria Vittorio Emanuele II – en katedral viet shopping, med et glasstak som var revolu­ sjonerende da det ble bygget i 1870-årene.

Utstillingsvinduene til Prada og dens yngre rival Versace ligger side om side med strenge, ærverdige bygninger. Palazzo dell’Arengario ble til i fascisttiden, med balkonger hvor det kunne holdes moralprekener til mengdene. Bygningen til venstre har nå fått en mer opplysende bruk som Museo del Novecento. Her finner du en samling italiensk kunst fra 1900-tallet.

Halvannen kilometer mot vest ligger

Spazio Rossana Orlandi – et galleri og en butikk bak en gårdsplass med vinranker i gitterform, som viser sirkulerende utstillinger av verker fra rundt 25 kunstnere hvert år.

Marco Tabasso har arbeidet der i over ti år, hjelper til med å kuratere utstillingene og har nylig presentert sitt eget videoprosjekt.

«Milano har endret seg mye de siste fire til fem årene», sier han. «2015 Expo bidro til at alt går fortere. Vi føler at det er en annen atmosfære og interessante nye områder. Det fantes ikke noe rundt Fondazione Prada tidligere, men nå vokser det raskt.»

Denne siste attraksjonen gjorde bruk av tidligere destilleribygninger. Baren og kafeen, funnet på av filmregissøren Wes Anderson, er en lovsang for både designet til Milanos flotte galleria og de sukkertøyfargede tiårene da respatex var siste nytt.

Milanesiske forfriskningssteder er like varierte som resten av byen. Mens bitte små hunder motvillig dras over tersklene til fornemme kafeer, poserer nygifte for selfier ute på Terrazza Aperol, som vender mot Duomoen. Navnet og utseendet har den tatt fra den kjente italienske aperitiffen. Det mest tidløse stedet for en Aperol Spritz – eller en rubinfarget Negroni – er imidlertid Bar Basso. I et nordøstlig distrikt med vakre hus fra Art Nouveau-epoken serverer denne gatehjørnebaren sine aperitiffer i ekstra store glass, brakt til bordet på brett med oliven og crostini av kelnere i svarte tversoversløyfer og vester. Milanesere er ikke fremmede for dette årets trender, men vet også å verdsette de gode, gamle klassikerne.

Dra nordover til Como by, en time fra Milano med bil eller tog, og videre langs Comosjøen til Bellagio – en time til med bil.

Tips

Balkongene på Maison Borella har utsikt mot Naviglio Grande eller en plantefylt gårdsplass. Rommene med parkettgulv i dette gamle huset har møbler fra midt på 1900-tallet og nåtiden (fra ca. 1470 NOK; hotelmaisonborella.com).

Kikk på designermøbler og -utstyr i Spazio Rossana Orlandi (rossanaorlandi.com).

Ta en aperitivo i Fondazione Pradas Bar Luce (fondazioneprada.org), på Terrazza Aperol (terrazzaaperol.it) eller Bar Basso (barbasso.com).

36

Europas reiser 2018 231018 .indd 36

04.12.2018 15:57

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Nord-Italia

Iskjeks fra Gelateria Le Colonne.

Venstre Terrazza Aperols boblende interiør.

Høyre Galleria Vittorio Emanuele II. Arkitekturkontraster: Duomoen og Museo del Novecento. Høyre Gatekunst ved Porta Ticinese.

Helt til høyre Servering av aperitivo på Bar Basso.

Den lekne Bar Luce i Fondazione Prada.

Høyre Terter i paninibaren Chic & Go. Helt til høyre Fondazione Pradas kunstsenter.

Europas reiser 2018 231018 .indd 37

04.12.2018 15:57

2. Comosjøen

Skjønnheten ved italienske innsjøer er lett å se, men du kan få en enda dypere innsikt bak et staffeli – eller ved å se ut over vingene i et sjøfly.

N

Å OG DA, OG OFTERE NÅR sommeren kommer, liker milaneserne å komme seg ut av Milano. 48 kilometer nord for byen begynner Alpene med en rekke smale innsjøer med breddene overstrødd med hager og villaer bygget gjennom århundrene av velstående milanesere og senere kjendiser. Comosjøen er den av de store innsjøene som ligger nærmest Milano. På kartet ser den ut som en omvendt Y, men armene bøyer seg på subtile måter og gir en rekke nye utsikter for dem som kjører på de smale veiene langs den, og kanskje for kapteinen på en klassisk Riva-yacht som runder en odde.

Ved innsjøens sentrale punkt ligger byen Bellagio. Navnet er riktignok stjålet av et casino i Las Vegas, men dette stedet finnes det ikke noe glorete ved: bare ærverdige hus med kafébord foran.

I den sørlige delen av byen har maler og billedhogger Abele Vadacca sitt atelier i en av brosteinsgatene. Her inne blander han asurblå farge med eggeplomme og noen få dråper vineddik for å lage maling til malekurset han snart skal holde utendørs.

Han tester litt mellom fingrene, og fornøyd tar han fram staffeli, palett og andre verktøy, som han setter opp på brygga like ved.

«På innsjøen er det så mange farger som endrer seg hele tiden», sier Abele idet han begynner å male motivet. «Når sola står i en spesiell posisjon, har den en speilende effekt. Himmelen og vannet synes å smelte sammen – det er utrolig.»

Han nynner en gammel folkemelodi, og to menn som fisker fra steinpiren like ved, stemmer i. Melodien svinner til klukklatter rundt omkring, før blikket vendes mot et sjøfly som klaprer høylytt over oss. Det viser seg at Abele også flyr disse flyene. Basen

ligger en times kjøretur unna, ved sørspissen av innsjøen.

Den lille byen Como møter sin vannrike navnebror langs en elegant promenade, som går forbi villaer omkranset av smijernsgjerder overgrodd av sjasmin.

Bortenfor lokalene til roklubben og yachtklubben ligger en rusten jernhangar med to pongtonger som går ut i innsjøen.

Aero Club Como ble grunnlagt i 1930 og er nå nesten den eneste flyskolen i Europa hvor piloter kan lære å fly sjøfly – og hvor de som bare er nysgjerrige, kan bli med på en tur.

Cesare Baj er en av dem som har vært medlem lengst i klubben, og i dag gjør han seg klar til å dra ut i et klassisk Cessna 305 «BirdDog». Selv om dette flyet er amerikansk av opphav, ærer klubben stolt Italias luftfartsarv; det er plakater av røde konkurranse-modeller fra Macchi på veggene, og bak i hangaren står en Caproni

38

Europas reiser 2018 231018 .indd 38

04.12.2018 15:57

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Nord-Italia fra 1935 – verdens eldste fly som fremdeles kan flys med. «Å fly et sjøfly minner oss på historiene om pilotene fra 1920- og 30-tallet, som dro over hele verden», sier Cesare. «Italia var ett av stedene hvor vannflyvning ble utviklet. Vi bygget flyet som holder fartsrekorden for sjøfly på 440 km/t – i Italia liker vi fart, akkurat som vi gjør på bilene våre.» Flyet dras ut på vannet, og Cesare tar spakene.

Flyet cruiser ut, får opp farten og drar seg bort fra den bølgete overflaten. En senking av vingene tar inn Villa del Balbianello, brukt i filmingen av Casino Royale og i Star Wars: Episode II. Et lite dytt til på spakene, og George Clooneys sommersted dukker opp.

En halvtime senere, tilbake på landjorda, gir Cesare sitt enestående kvalifiserte syn på hva som gjør Comosjøen så spesiell: «Den er forskjellig fra naboinnsjøene fordi fasongen er så spesiell. På de andre ser du hele innsjøen det meste av tiden. Her kan du ha en mer romantisk opplevelse, fordi du oppdager et nytt sted rundt hver sving.»

Si farvel til Comosjøen ved Lecco og dra videre mot øst, med et valgfritt stopp i Verona, til byen Soave: en kjøretur på litt over 2 ½ time.

Tips

I en bygning med bueganger rett ved bredden av innsjøen i Bellagio har Hotel du Lac en klassisk, familiedreven stemning, og de beste av rommene holdt i duse farger ligger ut mot innsjøen. Utsikten fra takterrassen (se bildet) er strålende (fra ca. 1570 NOK; bellagiohoteldulac.com).

Abele Experientia Artis holder en rekke kurs (90 minutter eller mer) i blant annet maling ved innsjøen og gipsavstøpning (fra 813 NOK; abeleexperientiaartis.com). Forhør deg hos Aero Club Como om introduksjonsflyvninger med instruktør for opptil fire passasjerer (ca.

1680 NOK for en 40-minutters flytur; aeroclubcomo.com). Finn flere severdigheter og aktiviteter rundt innsjøen på lakecomo.it.

Landsbyen San Giovanni ved bredden av innsjøen, med Bellagio bak til høyre, er omgivelsene for Abele Vadaccas kunstkurs.

Innfelt Pilot Cesare Baj står på pongtongen til en «BirdDog».

39

Europas reiser 2018 231018 .indd 39

04.12.2018 15:57

3. Soave og Bassano del Grappa

To italienske drikker – en formodentlig mild på smak, den andre med et skarpt rykte – får endrede vurderinger i fjell- og slottsbyene i Veneto-regionen.

S

ØSTRENE ALESSANDRA OG Meri Tessari stopper Jeepen sin ved et metallkors ved den bakkete veien, der hvor den skråner ned i en sadel mellom terrasser med vindruer. I underkant av en kilometer unna arbeider Valentina Tessari på Suavia vingård som hun driver sammen med søstrene – og en fjerde søster har flyttet til Vicenza med mannen sin for å lage sin egen vin.

Soave-området er en av Italias største produsenter av hvitvin, men dens rykte de senere tiårene har vært mer til hinder enn hjelp for enkelte vingårder. «Vi sier alltid at vi har en dobbelt oppgave», forklarer Alessandra. «I et anerkjent område er vinmakerne bare nødt til å produsere gode viner. Vi må også gjøre det, men i tillegg må vi overbevise folk om at vi lager gode viner.»

Slik har det ikke alltid vært. I 1960 kunne kinogjengere se karakterene i La Dolce Vita diskutere valget mellom soave og valpolicella. Frank Sinatra var også fan.

Populariteten førte til overproduksjon, og kvaliteten led. Slottsbyen Soave, omgitt av middelaldermurer, blir ofte oversett av folk som farer forbi på autostradaen fra Verona til Venezia. Men den markerer punktet hvor slettene brytes av åser, og også hvor Soave Classico-området begynner. Dette området på bare litt over elleve kvadrat­kilometer er ikke bare Soaves sentrum, den jernrike, vulkanske jorda gir druene som vokser her en svært annerledes karakter enn dem som er plantet på slettene nedenfor.

«Du ser basaltsteinene overalt», sier Alessandra mens hun går mellom vinstokkene og sparker til en slik stein med foten. For å bli merket DOC må soavevin inneholde minst 70 prosent garganega-druer, men søstrene Tessari jobber også for å gjenopplive den eldre trebbiano di Soave-sorten. Å se Soaves geografi med egne øyne, de forskjellige måtene vinstokkene bindes opp på, og hvilke parseller på vinmarken som får mest sol – alt dette bidrar til å forstå mysteriene ved flaskeetikettene, og er en hyggelig forberedelse til en vinsmaking.

Tilbake på vingården Suavia, på en terrasse med utsikt mot åsene fra landsbyen Fittà, kommer de tre søstrene ut med ristet ciabatta, sin egen olivenolje og lokal granaost. Et glass klar, tørr trebbiano di Soave etterfølges av en mer kompleks, aromatisk garganega, og deretter en

senthøstet sort som begynner som en dessertvin, men som er tørr i avslutningen.

«Tradisjonelt blandes garganega og andre druer», sier Alessandra, «men vi konsentrerer oss om endrueviner. Nøkkelen for framtiden er sterk spesialisering og mye oppmerksomhet til vinmarkene.» En strategi som forhåpentligvis gjør at vinkritikere gjenoppdager gledene ved et glass soave. Men Meri legger til: «Det er umulig å følge moten. For å lage en god vinmark trenger du minst ti år.»

Når saften fra de pressede druene er rent vekk, gjenstår spørsmålet hva man skal gjøre med restene – de knuste skallene, frø og stilker. I områdene hvor foten av Alpene møter Veneto-slettene, har svaret i mange århundrer vært grappa. Litt over en times kjøretur nordøstover fra Soave ligger Bassano del Grappa, en annen oversett provinsby, med en overdekket trebro tegnet av den store arkitekten Andrea Palladio.

I et palazzo fra 1400-tallet i sentrum av byen har Museo della Grappa satt sammen en samling av gammelt destilleringsutstyr en gal vitenskapsmann verdig. Siden 1898 har imidlertid merkevaren bak museet, Poli, foretatt sin egentlige destillering i noen mursteinsbygninger 15 minutter unna, i landsbyen Schiavon.

Ilva Vezzaro viser besøkende rundt i destilleriet. «Brandy blir destillert fra væske, men grappa kommer fra faste bestanddeler», forklarer hun. «De første 10 prosentene – ‘hodet’ – er aggressive og ubrukelige. Vi kaster også de siste 15 prosentene – ‘halen’ – for den er svært oljeaktig. De midterste tre fjerdedelene er «hjertet», og det er det vi drikker.»

Det er altfor enkelt å lage grappa som ikke er stort mer enn ildvann. «Det ble drukket mye i kaldere og vanskeligere tider», sier Ilva. «Familiene måtte arbeide ute på markene, uten penger, og så etter den billigste drinken – industriell grappa, ikke håndverksmessig.»

Et glass Poli grappa er mer subtil og mangefasettert enn dette, men den kan fremdeles varme sjelen. Etter å ha skjenket et utvalg unge og smaksatte grappaer kommer Ilva til en flaske det kun ble laget noen få av, og som er lagret i 13 år. Den er relativt rund til å ha 55 prosents styrke, men lander likevel på smaksløkene med et sjokk.

«Gi den noen sekunder og vent på at flammene skal forsvinne», sier Ilva idet hun skjenker i et glass. «For det vil bli flammer!»

Fra Bassano del Grappa er den raskeste, om ikke den mest direkte ruten til Venezia via autostradaen forbi Vicenza og Padua på 1 ¼ time.

Tips

Agriturismo Libero er et pensjonat i en gammel gårdsbygning inne i Soave Classicoområdet, med utsikt over vinmarkene under borgbyen. Rommene er store og smakfullt innredet, med delt bad (fra 540 NOK; agriturismolibero.com). Eller legg basen din til Verona, i det historiske Due Torri Hotel (fra 1460 NOK; duetorrihotels.com).

Kontakt Suavia vingård i Fittà for San Miguel de Allende, famed for vinsmaking (suavia.it). En omvisning i Polis its colonial architecture, was destilleriakoster 43World NOK inkludert declared Unesco Heritage smaking (poligrappa.com).

Site in 2008 Vinmakersøstrene Alessandra, Valentina og Meri Tessari.

Høyre Grappadestilleriet Poli.

40

Europas reiser 2018 231018 .indd 40

04.12.2018 15:57

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Nord-Italia Borgen fra 900-tallet over byen Soave fungerer som symbol for det omliggende vinomrĂĽdet.

I Museo della Grappa i Bassano del Grappa.

Høyre Et utvalg av Polis grappa-sorter.

Europas reiser 2018 231018 .indd 41

04.12.2018 15:57

4. Venezia

Avslutt med glans i byen hvor overflod er tilgivelig, og oppdag hva som befinner seg bak masken.

V

ENEZIA ER SOM Å SPISE en hel eske likørsjokolade på én gang», sa forfatteren Truman Capote i 1961.

Sanseoverbelastning er en risiko de fleste besøkende i byen er villige til å ta, mens de navigerer og uunngåelig forviller seg i en matrise av broer, kanaler, bueganger og kolonnader. Hvis du ikke er blitt stirret på av utallige karnevalsmasker i butikkvinduer (eller på ansikter i februar), betraktes du av en flokk løver i form av steinstatuer eller på det karakteristiske venetianske flagget.

For å teste Capote-sitatet i sin mest bokstavelige form er det verdt å stikke innom VizioVirtù. I denne sjokoladebutikken like ved Rialtobroen ligger smaker som safran, kardemomme og til og med sigartobakk på rekke og rad under disken.

Det er en arv fra Venezias historie som stort handelssenter for krydder og andre eksotiske varer, forklarer eieren Mariangela Penzo. «Før fast sjokolade ble oppfunnet, var det en drikk for de rike», sier hun.

For tre år siden flyttet Mariangela butikken fra mindre lokaler på den andre siden av Canal Grande. Like ved den tidligere plasseringen ligger et palazzo hvis forhenværende beboere ganske sikkert ville hatt råd til sjokoladen. Ca’ Rezzonico er et museum viet til livet på 1700-­tallet.

«Politisk var Venezia uanselig på den tiden, men adelsfamiliene var svært rike», sier museumsdirektør Alberto Craievich.

Han tar prakteksemplaret av en trapp opp til «piano nobile» – andre etasje i et palazzo, som skal imponere gjester – og åpner en dør til et enormt rom opplyst av høye vinduer og forgylte lysekroner, og dekorert med en takfreske som viser Apollo i solvognen. Den var tenkt som en allegori over Rezzonicofamiliens framgang. «Den gylne bok», som fungerte som en offisiell liste over venetiansk adel, hadde lenge vært lukket for nykommere inntil denne aristokratiske republikken på 1600-tallet trengte penger for å bekjempe tyrkerne. Da boka ble åpnet, kjøpte Rezzonicoene, som var blitt rike på handel, adelsstatus for 100 000 dukater og innredet sitt palazzo med fasade mot Canal Grande for å meddele dette.

«Dette virker svært arrogant, men en sønn i huset ble pave tre år senere», sier Alberto.

Familiens hell ble imidlertid kortvarig: En mangel på mannlige etterkommere betydde at den ble utryddet innen 50 år, og Ca’ Rezzonico kom på andre hender.

Nå er det fylt av kunstverk som gir et vindu inn i Venezia på 1700-tallet, inkludert et maleri som viser maskerte gamblere i Ridotto – det statsdrevne kasinoet. «Det var viktig at adelsmennene under karnevalet bar maske», sier Alberto. «Du kunne gjøre hva som helst, men du måtte ha på deg en maske.» Denne holdningen at «hva som skjer i Venezia, forblir i Venezia», tiltrakk seg besøkende fra hele Europa, og det hjalp at karnevalsperioden varte i tre måneder.

Blant all denne svimlende rokokkooverfloden er det lett å glemme at Venezia fremdeles innerst inne er en havneby, bygget opp fra leiren, og den lever videre med tøffingen fra vannbusser akkompagnert av måkeskrik. Til tider skaper den dommedags-overskrifter om at byen tømmes fordi venetianerne ikke har råd til å bo der lenger, eller at selve fundamentene blir vasket bort under husene.

Fra et historisk perspektiv er det imidlertid fremdeles grunnlag for håp: Byen har kommet seg gjennom prøvelser før, ikke minst Republikken Venezias fall for 220 år siden. Utenfor sentrum er det ennå vanlig å se familier med barn sparke ball på solopplyste plasser. Vakre, smuldrende Venezia er yngre enn den virker – den er den eneste av de større italienske byene som ikke eksisterte i romersk tid – og den kan fremdeles overraske. Det 500 år gamle handelshuset Fondaco dei Tedeschi, som lenge var ute av drift, ble for et par år siden omgjort til et nytt shoppingsenter som respekterer bygningens historiske arkitektur. Nysgjerrige besøkende dukker fram på takterrassen for en 360-graders utsikt rett over Canal Grande og Rialtobroen.

Hvis man skulle dømme etter Venezias kulturarv, kan byen lære oss alle hvordan vi skal eldes med eleganse i ni av tolv måneder – og i vanære de resterende tre.

Tips

Utsikt fra Accademiabroen mot der Canal Grande åpner seg opp.

Avslutt i ren barokkstil ved å bo på Ca’ Sagredo like ved Rialtobroen. Fellesrommene er imponerende, med takfresker og lysekroner av Murano-glass. Restaurantterrassen og mange av værelsene (inkludert et i et tidligere bibliotek, avbildet) har utsikt over Canal Grande (fra ca.

2270 NOK; casagredohotel.com).

En billett til Ca’ Rezzonico koster 90 NOK; et pass til 225 NOK gir inngang til dette og andre bymuseer som Dogepalasset (visitmuve.it).

Kjøp sjokolade i VizioVirtù (viziovirtu.com).

Rory Goulding tok sin femte reise til Venezia for artikkelen (han gikk seg nesten ikke bort). Det var hans første besøk i Milano.

42

Europas reiser 2018 231018 .indd 42

04.12.2018 15:57

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Nord-Italia Santa Maria della Salute i østenden av Canal Grande.

Under Mønstret steinarbeid på Dogepalasset ved siden av klokketårnet på Markuskirken.

En gondolholdeplass ved San Silvestro på Canal Grande. Over Ballsalen i Ca’ Rezzonico fra 1700-tallet.

43

Europas reiser 2018 231018 .indd 43

04.12.2018 15:57

PÅ ROA D T R I P I

Øst-Tyskland På tide å planlegge sommerferien! Hvorfor ikke ta en ukes roadtrip i Øst-Tyskland – det er en fantastisk opplevelse på denne tiden av året.

Her gjør vi en kulinarisk reise, padler kano, oppdager gjenopstått arkitektur, prøver fjellklatring, og mye mer. @RGouldingTravel FOTO JONATHAN STOKES

@jonstokes1

KART: KATE SUTTON

TEKST RORY GOULDING

44

Europas reiser 2018 231018 .indd 44

04.12.2018 15:58

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Øst-Tyskland

PLAN L E G G R E I S E N REISEN DIT

Du kan fly direkte til Tegel- eller Schönefeldflyplassen i Berlin med Norwegian eller SAS fra kr 525 én vei.

HVOR SKAL JEG?

Alle de fire hovedreisemålene i denne artikkelen kan nås med tog, men leier du en bil vil du ha større bevegelsesfrihet, kanskje spesielt i Sachsen Sveits. I Berlin er en bil mer til bry enn til hjelp, så prøv å finne et bilutleiefirma i sentrum når du skal forlate Berlin, i stedet for å leie bil på flyplassen. En leiebil koster fra kr 450 pr dag (avis.de).

Hvis du ønsker å levere bilen i Dresden i stedet for å kjøre tilbake til Berlin, koster det rundt 280 kroner ekstra. Kjøreturen fra Berlin til Bad Schandau –via Lübbenau og Dresden – er totalt ca 25 mil (3,5 timer ved gode kjøreforhold). Mesteparten av veien kan du kjøre BerlinDresden Autobahn 13. Det tar tre timer å kjøre direkte tilbake til

Berlin. Den lengste etappen på turen er Berlin– Lübbenau, som du kan gjøre unna på 1,5 timer hvis ikke trafikken i Berlin er alt for tett. Den generelle oppfatningen er at man kan kjøre så fort man vil på den tyske autobahnen – men slik er det ikke. Anbefalt fartsgrense er 130 km/t, og mange strekninger har også obligatoriske fartsgrenser.

Dessuten er det slett ikke uvanlig å passere områder hvor det drives veiarbeid.

NÅR BØR JEG DRA?

Vinteren er den eneste årstiden som kan være problematisk, da enkelte attraksjoner i Spreewald og Sachsen Sveits stenger når det er kuldegrader, selv om snøen setter sitt eget, vakre preg på landskapet. Dresdens julemarked er dessuten kjent for å være verdt et besøk. For å se

PÅ FILM

området på sitt absolutt beste, bør du imidlertid komme om sommeren.

Særlig Dresden er en by som våkner til liv når det blir varmt, og her kan du oppleve festivaler og mange typer musikk i mai og juni. Men vær opperksom på at både Lübbenau og Bastei fort blir fullbooket i helgene om sommeren og i skoleferien.

HVA KOSTER DET?

Til tross for at mange Berlinere klager over at byen deres stadig blir dyrere, er Berlin fortsatt blant de billigste storbyene i Europa. Resten av Øst-Tyskland har også fornuftige priser. En hovedrett på en middels god restaurant ligger på 100-200 kr, og en 0,3 l lokalt øl, som for eksempel Radeberger Pilsner, koster rundt 30 kr. Du kan også finne helt grei overnatting for mellom 900 og 1500 kr.

FOTO: AF ARCHIVE/ALAMY. ILLUSTRASJONER: KATE SUTTON

Wes Andersons film «The Grand Budapest Hotel» fra 2014 foregikk i et tenkt mellomeuropeisk land, men mye av filmen er spilt inn i Øst-Tyskland. De forseggjorte modellene ble laget i Babelsberg Studio i Berlin, og filmen er hovedsakelig filmet i byen Görlitz, i østlige Sachsen. Andre landemerker fra Sachsen som er med i filmen er Dresdens Zwinger and Pfunds Molkerei og Basteibroen i Sachsen Sveits.

LES MER Vår Tysklandsguide (kr 190) inneholder massevis av informasjon om alle stedene som er omtalt i artikkelen. Du finner det i kapitlene om Berlin, områdene rundt Berlin og Sachsen. Disse kapitlene kan også lastes ned enkeltvis (kr 33 pr. kapittel, lonelyplanet.com).

Berlin er i tillegg omtalt i vår guideapp (denne kan du laste ned gratis i appstore).

For mer generell informasjon om hvordan du kommer deg best mulig rundt i Tyskland kan du klikke deg inn på germany. travel. Sjekk også ut de utmerkede nettsidene visitberlin.de, brandenburgtourism.com, spreewald.de, dresden.de og saechsischeschweiz.de. for mer utfyllende og interessant informasjon om områdene rundt Berlin.

HVA LÆRTE VI UNDERVEIS? ¶Du kan med relativt stor

sikkerhet si hvilken side av den tidligere kalde krigen du befinner deg på ved å se på veidekket i Berlins gater: I Vest-Berlin ble trikkeskinnene fjernet, mens i Øst-Berlin ble de liggende.

¶Glassene med Spreewald-

agurker holder to uker i kjøleskapet når du har åpnet dem – men bruk en gaffel, ikke fingrene, når du skal forsyne deg.

¶Parkeringsplassen ca 1 km fra

Bastei er alltid åpen – så du kan se klippen i soloppgang, nesten alene.

45

Europas reiser 2018 231018 .indd 45

04.12.2018 15:58

Joggere følger Reichstagufer langs elva Sprees bredder. Hele tiden kan de se Berlins ruvende Fernsehturm (TV-türnet) i horisonten.

46

Europas reiser 2018 231018 .indd 46

04.12.2018 15:58

Opplev hverdagen i Berlin gjennom en kulinarisk reise med ølsmaking

B

RANDENBURGER TOR ER ET BERLINSYMBOL som er vanskelig å overgå. Byporten ble bygget med kongelig pomp og prakt, før den ble merket av krigen og deretter blokkert av en enorm mur i 38 år – slik at den ikke lenger kunne oppfylle sin hensikt. Men siden 1989 har den oppvoksende generasjonen vært fri til å følge den stigende og synkende solen gjennom portens buer. Det skal ikke mye fantasi til for å se åpenheten og tilpasningsevnen som er blitt en del av denne steinportalen – men for Samantha Reidie finnes de samme egenskapene i en papptallerken full av opphakkede pølsebiter dekket av et tykt lag pikant tomatsaus.

«Currywürst (pølse med karriketchup) er en folkelig rett», sier Samantha. Hun er opprinnelig fra London, men flyttet til Berlin for syv år siden, og i dag organiserer hun Bite Berlin – matreiser rundt i byen. Utenfor en liten sjappe forteller hun den moderne legenden om Herta Heuwer, som solgte ferdigmat i ruinene av Berlin sent på 40-tallet, og ga alkohol til de britiske soldatene i bytte mot ketchup og karripulver.

De to ingrediensene blandet hun til en saus som hun serverte sammen med god gammeldags tysk bratwurst og grove potetbåter. Snart solgte hun så mye som 10 000 porsjoner i uka. I dag spiser berlinerne 133 porsjoner i minuttet. «Jeg tror retten er så spesiell fordi den er et symbol på hvordan Berlin gjenoppsto fra ruinene», sier Samantha, og holder opp en skive karripølse på en tregaffel. «Folk brukte de resursene de hadde tilgjengelig, og i dette tilfellet handlet det om å kombinere mat.»

Berlinernes spisevaner har imidlertid ikke bare blitt påvirket av engelskmennenes tvilsomme hang til indisk krydder. Samantha forsvinner stadig inn i nye butikker og spisesteder for flere smaksprøver, og forteller om flere milepæler i den tyske gastrohistorien: De fransk-

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Øst-Tyskland

«Dette er et av de få ØstTyske produktene som har overlevd murens fall.»

Matguiden Samantha Reidie skjenker et glass av den klassiske, lokale drikken Rotkäppchen.

Karripølse: Berlins guilty pleasure. lengst venstre og venstre Det vietnamesiske kjøkkenet er sterkt representert i hovedstaden.

¶Bite Berlin (matreiser fra kr 400 pr. pers. Les mer på biteberlin.com)

Europas reiser 2018 231018 .indd 47

04.12.2018 15:58

Ben Pommer er kjøkkensjef ved BRLO Brwhouse. Tidligere har han jobbet ved forskjellige tyske restauranter med et varierende antall Michelin-stjerner.

w BRLO Br house-rett: s k s i oltø typ rke En t

br o

k

li m ko

ør, b tesm nøt ed rokkolipur é , f e r me n t e rt r

ød

ik dd re

vit tet h , ris

brokkoli og hvit g e i t ost .

protestantiske hugenottene som flyktet til Berlin i 1680-årene, og det Vietnamesiske samfunnet som stadig har vokst seg større siden 1970-tallet. I en typisk berlinsk kneipe (pub) bestiller Samantha Rotkäppchen. Selv om denne sprudlende hvitvinen stammer fra et firma som ble startet i 1856, er den sterkt forbundet med den tiden Øst-Tyskland eksisterte – det var et av få prestisjemerker den gangen, og et av enda færre som fortsatt gjør det bra i dag. De fleste kunder foretrekker likevel å skåle i et merke med enda eldre røtter.

Samantha refererer til den romerske forfatteren Tacitus, som uttalte følgende om det germanske folk: «De lager en alkoholholdig drikke av bygg eller annet korn som de lar gjære til det likner vin. De skjemmes ikke over å drikke en hel dag og Midt i de majestetiske gatene i en hel natt. » vestre Charlottenburg ligger det I dag er den mest siviliserte tilnærmingen til øl å kombinere ett år gamle hotellet Sir Savigny. drikken med passende mat, slik kjøkkenskjef Ben Pommer har Den eklektiske stilen er en gjort ved BRLO Brwhouse, et lokale med industrielt utseende ved blanding av 50-tallsmøblement, togskinnene i Gleisdreieck. Om ca to år må de flytte for å gi plass slipt glass og fløyel, og lobbyen til nye bygninger. «Det var derfor vi valgte å bygge lokalet av fungerer også som frokostrom og containere», forklarer Ben. Han kommer med et brett fylt med bibliotek, og er fylt med kunstfem ølglass, det ene mørkere enn det andre. Ved hvert glass står bøker (fra kr 1300, sirhotels.com). det en liten rett – bare et par munfuller: fra eplemos pyntet med en liten eplebåt som utfyller smaken i den nesten cideraktige Berliner Weisse, til fermentert, sort hvitløk som perfekt fremhever røyksmaken i en Baltic Porter. «München er kanskje berømt for øl, men smakene er ganske konservative», sier Ben. «Berlin er definitivt BRLO Brwhouse (retter fra kr180, øl fra kr 30.

Tysklands sentrum for håndverksøl.»

Se mer på brlo-brwhouse.de)

bo

¶

48

Europas reiser 2018 231018 .indd 48

04.12.2018 15:58

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Øst-Tyskland

FROKOST HELE DØGNET

BANANPANNEKAKER KR 99 EGG BENEDICT M/SKINKE & BACON KR 150 Vi nøt et utvalg frokostfavoritter fra bl.a Tyskland, USA og Israel i den nye, døgnåpne Kafé Benedict – forflyttet fra Tel Aviv til Berlin – en annen by som aldri sover (benedict-breakfast.de).

Utsikten vestover på Unter den Linden gjennom Brandenburger Tor. over til venstre Fem øl du kan smake hvis du besøker BRLO Brwhouse.

Europas reiser 2018 231018 .indd 49

04.12.2018 15:58

Padle gjennom den oversvømte skogen og de bortgjemte landsbyene i Spreewald.

B

RLOS NAVN KOMMER AV DET GAMLE, SLAVISKE navnet på Berlin, og betyr «sump». Hvis du følger Sprees svingete løp oppover fra hovedstaden – eller kanskje mer sannsynlig kjører autobahn i sydgående retning – omtrent 80 km, kommer du til et sted der livet fortsatt leves på vannet. I Spreewald-regionen deler elva med samme navn seg i dusinvis av kanaler som strekker seg på kryss og tvers gjennom enger som stadig oversvømmes, og skoger av or, ask og piletrær. Spree later ikke til å ha det travelt med å nå fram til det travle bylivet, og vannveiene er et yndet tilholdssted for livlige blå øyenstikkere – som for øvrig utgjør den eneste fargeklatten i denne verdenen av blader og vann, med mindre en og annen ivrig kanoturist tilfeldigvis kommer padlende forbi i en fargerik plastbåt.

Ved Bootshaus Kaupen kan imidlertid elvefarerne klatre varsomt

Carola Piegert viser vei nedover en kanal gjennom skogen øst for Lübbenau.

Under venstre Hagearbeid i landsbyen Lehde, utenfor et hus med det tradisjonelle, kronede slangeparet på taket.

oppi noe som passer litt bedre inn i omgivelsene. Carola Piegert, tredje generasjon i familien som jobber ved dette båthuset, forklarer mens hun løsner fortøyningen på den lille enmannsbåten i tre: «For meg er disse kanoene helt spesielle fordi de er bygd her. Begge foreldrene mine studerte båtbygging ved universitetet – det var slik de traff hverandre. Det finnes mange steder som driver med båtutleie, men bare to som bygger sine egne båter, og vi er en av dem.»

Båthuset står i utkanten av Lübbenau – en by med brosteinsgater i den gamle delen. Byen overvåkes av en lysegul borg og et storslått kirkespir, og ligger en times togtur fra Berlin. De gamle postkortene beviser at folk har kommet hit for å padle de fascinerende små båtene rundt på de gamle vannveiene i mer enn hundre år. Tar du sjansen på å padle litt lenger innover i området, vil du imidlertid raskt oppdage at du er helt alene i en grønn bladtunnel. «Hvis du

¶

Bootshaus Kaupen (båtutleie for kr 50/time, ellerkr 150 pr dag. bootshauskaupen.de) 50

Europas reiser 2018 231018 .indd 50

04.12.2018 15:58

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Øst-Tyskland

«Om vinteren er vannstanden her 30 cm høyere, men min yndlingsårstid er våren – da er det et fantastisk mangfold av blomster her.»

PICKLESLANDET Har du sett filmen Good Bye, Lenin! fra 2003, der handlingen er satt til Øst-Tsklands siste måneder? Da la du kanskje merke til hvor glad hovedpersonens mor var i Spreewald-agurker. I dag er denne agurken en beskyttet merkevare i EU. I smakslokalene til fabrikken SpreewaldRabe factory, prøvde vi flere smaker, blant annet dill og sennep (rabe-gmbh.de). På Restaurant Hanschick så vi gjestehytter formet som de store tretønnene som en gang ble brukt til sylting (fra kr 500; spreewald-hanschick.de).

51

Europas reiser 2018 231018 .indd 51

04.12.2018 15:58

bo

ÅRE ELLER PEDAL?

Sykkelstiene rundt Spreewald er et alternativ til kanopadling. Den mest berømte av dem er den 257 km lange Gurkenradweg – «sylteagurk-veien» (spreewald.de).

padler lenger inn i skogen», sier Carola, «kan du se villsvin, rådyr og til og med bever, men de prøver som regel å gjemme seg for mennesker.»

Carola tar en u-sving for å stoppe i Lehde, en landsby der mange av husene har kryssede gavler som ser ut som kronede slanger, en tradisjonell lykkebringer i dette området. Det fantes ingen veier som førte hit før i 1929, og i Lehdes friluftmuseum kan du se hvordan kanalene var en viktig del av livsgrunnlaget for de som bodde her.

Før 1800-tallet var ikke båtene en gang lagd av planker, men av uthulte trestammer. Inne i denne kanallabyrinten ble kuene stort sett holdt i samme bolig som menneskene, og foret på høy. Selv om det nå er slutt på denne praksisen, ligger det fortsatt mange høystakker laget på gamlemåten rundt omkring i Spreewald.

«Folk holdt sammen», sier museumsguide Jenny Linke. «Du var nødt til å hjelpe naboene dine med å transportere varer eller bekjempe brann: det tok altfor lang tid å få hjelp fra Lübbenau. Vann var ikke noe problem – det er vann overalt – men du trengte en pumpe. Vi hadde nattevakter helt til 1950-tallet.»

Det gamle båthuset til brannmennene i Lehde står rett i nærheten.

De røde dørene speiler seg i kanalen, og de kryssede gavlene ser ut som de er tatt rett ut av en vikingsaga. Carola går om bord i båten igjen, og leder oss tilbake til Lübbenau forbi hager med nyklipte plener som strekker seg helt ned til vannkanten og skyer av hortensia i blå, lilla og rosa. «Jeg har padlet hele veien fra Lübbenau til Berlin, men det tok tre dager», sier hun. «Jeg bodde i hovedstaden i 12 år, og det var da jeg innså hvor mye dette stedet betyr for meg.»

«Jeg kjente aldri til bygningen Frauenkirche – bare ruinene», sier guiden Anett Orzyszek. «I februar hvert år dro vi dit for å minnes Freilandmuseum Lehde (Friluftsmuseum. Inngang kr 50, ¶ museums-entdecker.de)

I et parkområde ved den vannrike utkanten av Lübbenaus historiske sentrum ligger Schloss Lübbenau – et maje­stetisk aristorathjem hvis skjebne har vært preget av tysk historie. Stedet var sete for grevene av Lynar fra 1621, og fram til eieren ble henrettet etter et mislykket attentat mot Hitler. Bygningen forfalt under kommunismen, men i 1992 begynte grevens etterkommere å restaurere den, noe inspirert av sin tid i eksil i Portugal. I dag gir eiendommen igjen besøkende en smak av svunne tiders aristokratiske livsstil. (fra kr 1000, schloss-luebbenau.de).

avstikker

Det var tilsynelatende få severdigheter på den fem kvarter lange kjøreturen til Dresden gjennom flatt, skogdekt landskap i Lausitz. Den historiske regionen er delt mellom Brandenburg og Sachsen. Plutselig tok vi av fra hovedveien for å beundre et ukjent tysk underverk: Brandenburg F60 – verdens største, bevegelige maskineri – lenger enn Eiffeltårnet er høyt (omvisning kr 100, f60.de). Maskinen ble brukt til å utvinne brunkull helt til 1992, og fra den øverste platformen har vi 360-graders utsikt til en lovende postindustriell epoke: de gamle gruvene fylles med vann for å anlegge et nytt område med innsjøer.

52

Europas reiser 2018 231018 .indd 52

04.12.2018 15:58

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Øst-Tyskland

Les mer om gjenoppbyggingen av Dresden – en by spekket med gamle og nye arkitektoniske skatter.

Denne kuppelen eksisterte ikke for 20 år siden Dresdens horisont er i stadig utvikling.

D

E GAMLE HJUL-damperne som pløyer vannet i elven Elbe, gir Dresden et preg av New Orleans – noe som forsterkes av byens årlige Dixielandjazzfestival. Men før lyden av det første skipshornet skar gjennom luften her, ble byen også kalt Tysklands Firenze på grunn av kunsten og kulturhistorien.

Frauenkirches praktfulle kuppel våket lenge over byen. Kirkens firkantede symmetri ble myknet av kuppelens barokke lekenhet – helt til de siste månedene av andre verdenskrig, da den ble fullstendig knust under et bombeangrep som ødela meste­parten av byens historiske sentrum.

Gjennom de neste fire tiårene ble de få murene som sto igjen i Øst-Tyskland, og de enorme haugene av knust stein stående urørt, som et krigsminnesmerke.

Store statuer bevokter det delvis gjenoppbygde Georgentor-slottet.

I bakgrunnen ser vi at den lyse kuppelen på Frauenkirche har fått murt inn noen av de opprinnelige, mørkere steinene.

53

Europas reiser 2018 231018 .indd 53

04.12.2018 15:58

familiene som døde. De siste årene DDR eksisterte, var det et sted der man diskuterte politikk . Du kan si at en revolusjon begynte akkurat her. » På Neumarkt stopper hun opp mens en hest og vogn skrangler forbi oss. «Selv da kommunismen falt, trodde jeg aldri at kirken ville bli gjenoppbygd. På den tiden tenkte jeg at vi trengte penger til andre formål.» Men siden 2005 har Frauenkirche igjen ruvet over byen, takket være en gjenoppbyggingskampanje, der også Det kongelige slott, operahuset, Zwingerpalassets søyler og flere av fortidens og fremtidens landemerker er gjenreist. «I dag vil jeg absolutt si at det var riktig å bygge opp igjen kirken», sier Anett.

Noen av Dresdens skatter har imidlertid overlevd. Fürstenzug viser Sachsens overhoder tilbake til år 1127, i et murmaleri med 24 000 porselensfliser som mirakuløst nok var nesten uskadd etter andre verdenskrig. Her stirrer August den sterke ned på de forbipasserende fra ryggen av en steilende hest. Denne mannen hadde i følge legenden 300 uekte barn, og kunne knekke en hestesko av jern med bare nevene. «For å bli lagt merke til av kvinner, måtte mennene på den tiden gå med parykk og høyhælte sko», sier Anett og peker på klesdrakten hans. Det var under hans styre at fabrikken i Meissen utenfor Dresden ble den første i Europa som produserte kinesisk porselen med stor suksess.

I Dresden begynte man å hjemme ekstravagante særegenheter de utroligste steder – kanskje for å følge kongens eksempel? I Neustadt, på den andre siden av elven, der bygningene ofte er eldre enn dem i Altstadt fordi de unngikk en del av bomberegnet, finner du Pfunds Molkerei, som må være verdens mest elegante meieriutsalg. Hver eneste overflate i butikken er dekorert med kjeruber, overflødighetshorn og fantasirike vesener. Og bare noen få gater unna viderebringer Kunsthofpassage denne kulturen til det 20. århundre. En av de skjulte skattene du finner her, er Court of the Elements, veggen der et kunstverk av rør i Heath Robinson-stil spiller en slags musikk hver gang det regner.

Middag i den fargerike Kunsthofpassage.

Høyre Court of the Elements på en dag med oppholdsvær.

Lengst høyre Sachsens historie vist i fliser langs Fürstenzug

En høy passasje forbinder Det kongelige slott med Hofkirche.

Passasjen ble en gang brukt av Sachsens katolske overhoder for å unngå å hisse opp Dresdens hovedsakelig lutherske innbyggere.

Motstående side: Overdådige flisarbeider i Pfunds Molkerei.

EN SKJØR GLEDE Vi hadde sett for oss Augustus den sterke som en slags elefant i et glassmagasin, men det viste seg at han hadde utsøkt smak: en samling av 20 000 kinesiske, japanske og lokale porselensfigurer. Selv den lille delen av samlingen vi så i det flotte Zwinger-galleriet var forbløffende vakre (kr 60, skd. museum). Det var naturligvis mange vaser, men vi ble mest imponert over dyrefigurene, som en røkelseslampe fra Mingdynastiet, formet som en mytisk løvehund (se bildet). Enda mer uvirkelig var et menasjeri i hvitt Meissen-porselen. Vi prøvde å telle antall dyr, fra løver og nesehorn til påfugler, pelikaner og kasuarer.

54

Europas reiser 2018 231018 .indd 54

04.12.2018 15:58

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Øst-Tyskland

erei Pfunds Molk duksjoner selger repro m pryder o s e n e s li f v a ne. butikkveg ge

bo

I et hjørne av Dresdens Altstadt (gamlebyen) okkuperer Gewandhaus en fornem bygning fra 1770. Noen få detaljer fra 1700-tallet er fortsatt bevart i det hovedsakelig moderne interiøret. Rommene ligger rundt en innebygd gårdsplass, og kombinerer duse grå og grønne møbler og tekstiler med rikt marmorert stein (fra kr 1600, gewandhaus-hotel.de). Hotellets restaurant har spesialisert seg på biff, og det finnes også en kakeforretning her som selger forseggjorte varer.

¶

Frauenkirche (gratis inngang; frauenkirchedresden.de) Pfunds Molkerei (ostespesialiteter fra kr 22, pfunds.de)

¶

55

Europas reiser 2018 231018 .indd 55

04.12.2018 15:59

Stå mellom klippetårnene i Det saksiske Sveits – eller prøv å takle dem ansikt til ansikt.

På disse klippene lå en middelalderborg av tre, der rommene var hugget inn i fjellet.

F

RA DRESDEN BRUKER DAMPSKIPENE på Elbe makelige fem timer på å nå spabyen Bad Schandau, 40 km lenger oppover elven. Sent på 1700-tallet forestilte reisende seg at de hadde nådd fjernere strøk. En skogkledd fjellkjede av sandstein strekker seg langs grensen mellom Tyskland og Tsjekkia, hvor Elbe sammen med vær og vind har formet sandsteinen til fantastiske skulpturer. Med en dæsj tidlig romantikk, og med tanke på at dette var datidens nyeste og mest spennede reisemål i Europa, har forfattere og kunstnere gitt landskapet nord og sør for grensen navnet «Saksiske og Böhmiske Sveits».

I dag står jeg på utkikkspunktet Bastei etter en 45 minutters kjøretur fra Dresden. En tavle viser et maleri av Caspar David Friedrich på samme sted som han må ha stått da han malte det. På nesten 200 år er den eneste store forandringen steinbroen som fører til klippens siste utpost. Selv om det var vanskeligere, var det mulig å nå klippen tidligere også. En modell viser en treborg med tårn og ganger som balanserer øverst på klippen på en slik måte at det ville virket helt usannsynlig selv i en film.

Når sant skal sies, er ikke landskapet her mindre imponerende enn utsikten vi er vant til fra Sveits.

Tvert i mot kan det minne om det kinesiske landskapet vi kanskje finner gjengitt på en porselenstallerken i Dresden. I horisonten ser vi høysletter som faller bratt ned mot skoglandskapet og mørkner som en Sør-Amerikansk fortapt verden.

For å besøke Bastei trenger du ikke mer enn et par vanlige joggesko – selv om gangbroene som fører vekk fra hovedruten kan gi deg gåsehud og svette håndflater når du ser ned gjennom gitterristene og får øye på tretoppene langt der nede under føttene dine. Men det finnes områder i Sächsische Schweiz nasjonalpark der utkikkspostene bare kan nås ved å klatre opp en stupbratt klippevegg.

René Dutschke har jobbet tre år som guide ved

Bad Schandaus klatreturer. Her hjelper han nybegynnere og lett øvede klatrere til å nå toppen. I dag har han valgt seg ut en dal over grensen til landsbyen Schmilka. «Jeg liker dette området, for det gir en alpin følelse. Samtidig er det ikke like folksomt her som andre steder», sier han mens han følger en sti der strålene fra morgensolen når oss mellom grantrærne. Innerst i dalen ruver en sandsteinskløft over oss, like høy som en seksetasjes bygning. I mer enn hundre år har Rudolf Fehrmans regler for klatring i nasjonalparken sørget for at tauverk kun skal brukes som fallsikring og ikke som et hjelpemiddel under klatring. Så selv om René har med sele og karabinkroker til å feste i metallringene som sitter langs ruten, har du ikke andre hjelpemidler under klatreturen enn dine egne armer og bein. « Vi klatrer ikke på steder du lett kan nå ved å gå langs en sti, bare på frittstående klipper», sier René og stopper på en fjellhylle før den siste klatreetappen gjennom et hull mellom to kampesteiner.

I Bastei vekker lyden av damskipsfløyten deg fra dagdrømmene og gjør deg oppmerksom på utsikten under føttene dine. Her er det falkenes skrik som driver slitne klatrere videre på ruten oppover den ruvende klippeveggen.

56

Europas reiser 2018 231018 .indd 56

04.12.2018 15:59

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Øst-Tyskland

bo

Ved elvepromenaden i Bad Schandau, ligger Elbhotel Bad Schandau. Dette er en praktisk base, midt mellom Bastei (20 minutters kjøretur nordvestover) og den ikke fullt så folksomme sørøstre delen av nasjonalparken.

Rommene er innredet i enkel bondestil, med ubehandlet treverk og blomstermønstre.

Hotellrestauranten har en romslig terrasse med utsikt mot elven – et høydepunt på solrike dager (fra kr 950, elbhotelbad-schandau.de).

¶

Basteibroen ved daggry, mens tåken fyller Elbedalen.

Høyre, fra toppen: René Dutschke begynner klatreturen. Tauene han har med seg er en del av det minimale klatreutstyret som er tillatt å bruke.

Bad Schandau klatreturer (fra kr 630 pr pers, badschandau.de/aktiv-zentrumsaechsische-schweiz)

Rory Goulding er redaksjonssekretæren vår, og hadde ikke vært i Berlin siden han var 15 år.

57

Europas reiser 2018 231018 .indd 57

04.12.2018 15:59

58

Europas reiser 2018 231018 .indd 58

04.12.2018 15:59

Spanias E V E N T Y R L I G E H J E R T E

Det sentrale Spania er en helt annen verden enn Andalucía og Catalonias travle kyst, og det er ikke like mange turister som reiser hit. Midt i det hele ligger landets herlige, bråkete hovedstad, Madrid.

TEKST OLIVER SMITH

@OliSmithTravel l FOTO MATT MUNRO

Utsikt over Salamanca mot den gamle katedralen fra en av tvillingtårnene i Clerecía -kirken.

59

Europas reiser 2018 231018 .indd 59

04.12.2018 15:59

Planlegg turen 1

2

Gå gjennom middelalderens hovedstad Toledo og se sverdsmeder og annet fra Spanias mauriske fortid.

3

Let etter en av verdens største litterære helter på de solsvidde slettene i Castile La Mancha.

4

Fortsett til Mérida, og ukjente Extre­­madura, og smak på Den iberiske halvøys beste skinke.

5

Reis til studiebyen Salamanca og lytt til musikalske studenter som spiller i gatene.

KART: ALEX VERHILLE. FOTO: JORG GREUEL/GETTY, GV CRUZ/GETTY, JUAN MONINO/GETTY, MATT MUNRO, STEFANO POLITI MARKOVINA/ALAMY

Ta et lynkurs og bli ekspert på Spanias vidunderlige, smakfulle mat på en tapas­kveldstur i Madrid.

60

Europas reiser 2018 231018 .indd 60

04.12.2018 15:59

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Spania

UNDERVEIS

Se etter ...

SLIK REISER DU DIT Sentrum for lufttrafikk i sentrale Spania er selvfølgelig Madrid og Adolfo Suárez Madrid-Barajasflyplassen. Norwegian, Brussels Airlines og Lufthansa flyr fra Gardermoen. Ryanair og KLM flyr fra Torp, dog med mellomlanding (1 300 kr. momondo.no.) Barajas-flyplassen er knyttet til Madrids svært effektive metro-nett, som tar deg til sentrum på rundt 15 minutter (fra 55 kr én vei).

SLIK REISER DU RUNDT Madrid, Toledo, Mérida og Salamanca er alle byer som er tilgjengelige via det spanske jernbanenettet. Det er imidlertid kun Madrid som kan nås med høyhastighets­tog, og du må gjennom Madrid med tog for å reise mellom Salamanca, Mérida og Toledo. Togene er pålitelige, de går når de skal, og billettene er rimelige (fra Madrid til Toledo fra 175 kr. tur/ retur, renfe.com). For å komme helt til Consuegram og utforske Castile-La Mancha og Extremadura, er det nødvendig med privat transport.

Leiebil er enkelt å få tak i på flyplassen i Madrid (fra 175 kr/dag, basert på to uker, europcar.com).

HVOR LENGE? En reise som omfatter alle stedene i denne artikkelen, vil fort ta 14 dager.

Når det er sagt, finnes det også mange muligheter for å utvide reisen.

Det er for eksempel vel verdt å ta turen innom Cáceres (byen står på UNESCOs verdensarvliste på grunn av sin bymur), Segovia (også på verdensarvlisten, berømt for de mektige romerske akvaduktene og 1100-tallsslottet Alcázar) og León (som har flott arkitektur, både gotiske rundbuer og modernistisk stil).

HVA KOSTER DET? Hotell og mat koster omtrent det samme i Toledo og Salamanca som i Madrid. Du bør regne med mellom 650-1 000 kr for et middels hotell, og opptil 190 kr for et måltid. Hvis du

Europas reiser 2018 231018 .indd 61

beveger deg litt utenom allfarvei, til Extremadura og Castile-La Mancha, blir det billigere, med god mat til under hundrelappen og middels hoteller til 500-850 kr per natt.

... Osborne-oksen: Skiltene er opprinnelig oppkalt etter den engelske sherry­ produsenten som satte opp skiltene på 50-tallet, og har siden blitt et symbol på Spania. Det finnes noen titalls av dem i Castile-La Mancha og Extremadura.

NÅR BØR MAN REISE ?

Det sentrale Spania kan man besøke hele året, men vær klar over at sommertemperaturene kan klatre opp til 40°C. Værmessig er våren og høsten den beste tiden å reise, med temperaturer som holder seg rundt 25°C. Merk deg festivalen for klassisk teater i Mérida i begynnelsen av juli (festivaldemerida.es), som har forestillinger i byens originale romerske teater. Toledo har flere spektakulære, religiøse festivaler – særlig den flotte prosesjonen med Kristi legeme den 26. mai (toledoturismo.com). Salamanca-markedet i september er et ukelangt gilde hvor man spiser, drikker og feirer Virgen de la Vega, byens skytsengel (salamanca.es).

SLIK PLANLEGGER DU Lonely Planets Spain (249 kr, på engelsk) har mer informasjon om regionen. Du kan også laste ned kapitlene om Madrid, Castile og León, Toledo & Castile-La Mancha eller Extremadura på pdf fra lonelyplanet.com (fra 30 kr per kapittel). Les også om Madrid i Lonely Planets Guides-app (gratis).

Spis ...

... Manchego-ost: en halvfast og fet ost som er laget av fåremelk.

Den spises over hele Spania, men lages i Castile-La Mancha.

Lær å si ...

Barcelona

... "Barcelona está sobrevalorada de todos modos." (Barcelona er uansett oppskrytt ).

Forstå ...

... Jamón: Den iberiske halvøys gave til verdenskjøkkenet har mange ulike klassifiseringer – den billigere serrano­skinken kommer fra hvite griser og modnes i mindre 15 måneder, mens den dyrere Ibérico-skinken er laget av svarte griser og modnes i tre år.

Se ...

... Lost in La Mancha: en dokumentar om Terry Gilliams hjemsøkte filmatisering av Don Quixote – en produksjon som ble forstyrret av oversvømmelse, sykdom og spanske jagerfly som stadig fløy over innspillingene.

Diskuter ...

... Kong Felipe VI: Spanias nye monark viser seg å være en populær figur, selv om rollen som konge kan være omstridt.

04.12.2018 15:59

1. Madrid

Ta for deg av alle Spanias forskjellige smaker på en tapastur i hovedstaden – eller la livet komme deg i møte på en av byens hyggelige barer.

D

ET ER SOM RONALDO mot Messi, den katalanske uavhengigheten mot Kong Juan Carlos detaljerte kjærlighetsliv – spørsmålet om hvor i Spania du finner den beste maten, er en diskusjon som bør føres med varsomhet (og som muligens vil avsluttes med fektende hender og en lekse av nye spanske ukvemsord). Det logiske svaret er Madrid, for her får du alle de spanske smakene, fra andalusisk gazpacho til lam kokt på Zaragoza-måten. Og takket være tapasfilosofien er det fullt mulig å spise seg gjennom hele landet på en kveld.

"Når du går ut på byen, drikker du ikke øl og vin fordi du er tørst", sier José Angel

Mozos García, og ønsker gjester velkommen til sjømatrestauranten La Mar, ved siden av byens operahus. "Sånn er det også med tapas i Madrid – folk spiser ikke fordi de er sultne, de spiser fordi det er gøy.

Du starter på det nærmeste stedet, og så fortsetter du hele kvelden."

Utenfor Josés restaurant begynner det å myldre av tapasgjengere. Fra kjøkkenet sendes det ut dampende tallerkner med det som samme morgen svømte i Middelhavet og Atlanteren: fyldig og kremet valenciansk sjømat-paella og reker fra Cadiz, som nå er druknet i hvitløk, i den klassiske retten gambas al ajillo, som Madrileñosene elsker.

"Mat i Spania handler ikke om formelle middager med hvite linduker og gode bordmanerer", fortsetter José og skuffer opp reker med en brødbit i den flotte spisesalen med mauriske fliser. "Det er mat du spiser med hendene, mat som er skapt for å være sosial rundt."

Madrid er helt klart en hovedstad som har underskudd på formaliteter. I motsetning til London, Paris, Berlin og Roma, har den få ikoniske severdigheter – ingen berømt triumfbue, ingen særlig stor katedral. Det er en by hvor den livlige atmosfæren er viktigere enn storslagne bygninger. Og intet tidspunkt er mer livlig i Madrid enn de sene nattetimer, når tapasekspedisjonene er i farta. På denne tiden av døgnet sover London og Paris sin søteste søvn, og til og med Roma har bedt om regningen og er klar for å dra hjem.

På din vandring mellom spiseriene vil du sannsynligvis komme over torg hvor folk har kommet ut av restaurantene og slapper av ved foten av statuene. Noen rusler langs de låste portene til Buen Retiro-parken mens duften av furunål smyger seg over gjerdet. Andre småprater kanskje foran fasadene til de enorme galleriene, hvor portrettet av El Grecos dystre ansikt våker over de tomme rommene som tidligere på dagen myldret av liv.

Noen tapasbarer er mer som pit stops å regne, som Casa Labra – stedet der Partido Socialista Obrero Español (Spanske sosialisters arbeiderparti) ble grunnlagt.

Omgitt av kraftig trepanel får du kjøpt torske­kroketter til den solidariske prisen av €1.25 (ca.12 kr) – inntatt stående. Andre restauranter innbyr til å bli litt lenger. En

slik er La Bola. Her serveres den tradisjonelle Cocido Madrileños – en "Madridgryte" av pølse, svineskank, storfekjøtt, kylling og poteter, kokt i keramiske gryter etter en uforandret nordspansk oppskrift fra 1870-tallet.

(Retten serveres for øvrig i like uforandrede omgivelser.)

Det beste er gleden over å oppdage din egen fantastiske tapasbar i Madrid – baren som ligger bortgjemt i en bakgate til en bakgate, som serverer den beste tortilla española du noen gang har smakt, og som uansett hvor mye du tråler Google Maps neste kveld, ikke er mulig å finne igjen.

Noen gang.

Kjør én time fra Madrid på veien A42 til oldtidsbyen Toledo.

Tips

Catalonia Gran Vía har rom med rustikke tregulv, store senger og høye vinduer med utsikt mot den travle gaten med samme navn. Få med deg utsikten fra bassenget på taket også (fra 1 090 kr. hoteles-catalonia.com).

Adventurous Appetites er en utmerket introduksjon til matkunsten tapas i Madrid – du får til og med litt lokalhistorie med på kjøpet.

Nattlige tapasturer med engelsk guide tar omtrent fire timer, med startpunkt på Sol torg (380 kr per person, adventurousappetites.com).

La Mar kan gjerne bli del av turen, med sine utsøkte paellas og gambas al ajillo (tapas fra 40 kr. lalonjadelmar.com).

62

Europas reiser 2018 231018 .indd 62

04.12.2018 15:59

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Spania

Tradisjonelle kar med nordspansk gryte i La Bola. Lengst til venstre En tapasbar i Mercado de San Miguel. Venstre Portretter av spanske kongelige i La Mar. Telefónica-bygningen rager i Calle Gran Vía.

Venstre Kamskjell servert på El Cucurucho del Mar. Høyre Cocktailene mikses i baren på La Bola.

En håndlaget keramikkflis som gateskilt i sentrum av byen. Høyre En sjømatrett på El Cucurucho del Mar. Lengst til høyre Tur i parken utenfor Madrids kongepalass.

Motsatt side Paella på Restaurant La Mar.

63

Europas reiser 2018 231018 .indd 63

04.12.2018 15:59

Sverdsmed Mariano Zamorano i smia si. Venstre Sinagoga del Tránsito, grunnlagt i1536, er kjent for sin rikt utsmykkede stukkatur.

2. Toledo

Oppdag moskeer, kirker og synagoger mens du vandrer mellom festningsmurene, på sporet av Middelalderens sverdsvingende riddere.

B

YENS SKYLINE STIGER sakte fram fra hetedisen idet du nærmer deg Toledo.

Først ser du spiret på byens katedral fra 1200-tallet, der det rager mot den klarblå himmelen. Så følger borgenes kanontårn og de mindre kirkespirene. Til slutt åpenbarer resten av byen seg med en herlig blanding av pastellfargede villaer, fargerike blomster­ kasser og et virvar av hustak i åssiden, der elva Río Tajo gjør en lang sving.

Madrid er riktignok den spanske hovedstaden, men den langt eldre naboen i sør har desto mer av landets historie å skilte med. Som visigotisk hovedstad i det sjette århundret var Toledo den første store byen som ble gjenerobret under Reconquista. Den har siden vært et maktsentrum for den katolske kirke.

Toledos storhetstid var likevel i middelalderen, da den ble kjent som "byen med tre kulturer". Kristne, jøder og muslimer levde sammen i fred og fordragelighet, og gjorde byen berømt for sine institusjoner innen akademia og filosofi. Når man rusler rundt i Toledo i dag, er det fascinerende å tenke på at man i løpet av én morgen kan høre kirkeklokkens klang, en mumlende bønn fra en rabbi og bønnerop fra en muezzin i minareten.

Gjennom denne kakofonien kan man også høre lyden av metall som bankes ut, fra smedene som produserer Toledos mest berømte eksportvare.

"Toledo-sverdet er det beste i verden", sier Mariano Zamorano begeistret i

verkstedet sitt. "Kundene valgte ofte ett sverd for å drepe, og ett for å knekke bein."

Gjennom middelalderen valfartet riddere fra hele Europa til Toledo for å kjøpe sverd. De var kjent for å ha et spesielt sterkt stål. Zamorano-familien er det siste lokale dynastiet av sverdsmeder, og har holdt tradisjonen i hevd i 150 år. I den sotete smia finnes ambolter og bokser fulle av nagler, og Mariano lager sverd til enhver anledning. Han viser fram sverd som er brukt i teateroppsetninger, seremonielle sverd og replikasverd av den typen conquistadorene brukte til å true inkaene og overta Amerika. Sverdene lages fortsatt på middelaldersk vis – metallet varmes opp i essen og smis manuelt, et arbeid Mariano påstår er ufarlig, til tross for at han mangler noen fingre på den ene hånden etter en arbeidsulykke i smia. "Alle barn liker å leke ridder", sier han og fekter rundt med et maurisk sverd. "Men faren min lot meg aldri leke med ekte sverd da jeg var liten."

Hvis det er én by man kan leke ridder i, er det Toledo. Utenfor Marianos smie går brosteinsgatene på kryss og tvers under store festningsvoller og solide porter. Mens du vandrer rundt må du ikke gå glipp av den unnselige Mezquita del Cristo de la Luz, et rolig og skyggefullt sted for bønn og meditasjon. Dette er den siste gjenværende mauriske moskeen av de ti som en gang lå spredt rundt i byen. Ikke langt unna ligger Sinagoga del Tránsito, en hvitkalket synagoge med flotte, hestesko­formede buer.

Byens æra som toleransens høyborg tok

slutt i århundrene etter Reconquista, da alle som ikke var katolske ble tvunget til å konvertere eller bli utvist fra Spania – sannsynligvis etter et ublidt møte med spissen på et Toledo-sverd.

Fra Toledo tar du en 40 minutters kjøretur sørover på CM42, til den lille byen Consuegra.

Tips

Parador de Toledo har klort seg fast i en fjellside sørøst for byen. Hotellet har store rom med tømmervegger og små balkonger. Det finnes et stort svømmebaseng, og restaurantens terrasse har Toledos vakreste utsikt (fra 1 300 kr. parador.es).

Hvis han ikke er for opptatt, tar Mariano Zamorano gjerne imot besøk i smia (middel­ alder­sverd fra 2 200 kr. marianozamorano.com).

Mezquita del Cristo de la Luz (inngang 20 kr) og Sinagoga del Tránsito (inngang 30 kr) er begge åpne for publikum.

64

Europas reiser 2018 231018 .indd 64

04.12.2018 15:59

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Spania Marianos smie har "spesiell håndverksmessig interesse" i følge kommunale myndigheter i Castilla-La Mancha. Motstående side, høyre Calle Taller del Moro, med utsikt mot katedralen.

65

Europas reiser 2018 231018 .indd 65

04.12.2018 15:59

3. Consuegra og Castile-La Mancha Gå i fotsporene til Spanias første eventyrer.

B

LANT ALLE HELTER I DEN spansktalende verden – fra fotball­spillere til tyrefektere, fra kunst­malere til konger – er det én mann som skiller seg ut. Han gliser til deg fra pengesedler og postkort. Historien hans er blitt fortalt gjennom ballett, opera, film, en Broadway-musikal, et Picasso-maleri og til og med i en sang av Coldplay. Til forskjell fra andre nasjonalhelter hylles denne for sin ubrukelighet. Helten er Don Quixote, skapt av den store forfatteren Miguel de Cervantes i 1600-talls komedien med samme navn. Handlingen finner sted på hans hjemsted, Castile-La Mancha.

Landskapet er åpent – himmelen er uendelig, og de rette veiene skjærer seg gjennom et lappeteppe av brunsvidde jorder som strekker seg helt fram til horisonten. Ett og annet forfallent slott kan skimtes på en ås i det fjerne. Temperaturen er høy, luft­speilingene mange og

befolkningen liten.

"La Mancha har en lang historie med innbyggere som skal være litt gærne", sier Santiago Moraleda. Til tross for heten, er han kledd i en lang, svart frakk. En svær, morsk ugle sitter på skulderen hans og hakker ham i øret, noe som kanskje bekrefter hans egen teori. "Men vi er også kjent for å være veldig modige."

Santi er ikke så rar som man først skule tro. Klesdrakten skyldes nemlig at han deltar i den årlige middelalderfestivalen i markedsbyen Consuegra. Store deler av året er byen et søvnig sted, der eldre par sitter i vinduskarmen og ser på gårdbrukstrafikken som skramler forbi. En helg i august hvert år samles imidlertid innbyggerne på byens største torg for å tylle i seg mjød, spise helgrillede griser og med stor innlevelse gjenskape gamle kamper i en middelalder­borg som kneiser stolt over byen. Mini­busser fulle av bueskyttere går i skyttel­trafikk i gatene,

mauriske teltleire er slått opp ved siden av fotballbanen og munker går i andektig prosesjon forbi turistkontoret. Vanligvis jobber han som guide for fugle­kikkere, men i dag har Santi kledd seg for anledningen, og har tatt med en samling av sine egne rovfugler til festen.

Consuegras mest berømte ridderhelt er selvfølgelig Don Quixote – i følge sagnet var det her han kom ridende med lanse i hånd for å angripe sin mest fryktede fiende.

Santi står tilfeldigvis i skyggen av denne "fienden", som slett ikke var et mangehodet monster, men en vindmølle. Den er et av mange hvitkalkede tårn som fortsatt klorer seg fast i de bratte skrentene mot La Manchas sletter. Noen er bevart som museer, men de fleste står forlatt, med fastkilte vinger og tannhjul og fuglereder på taket. De var i drift lenge før Cervantes' roman kom ut tidlig på 1600-tallet, og har alltid vært et kjennetegn for området.

Don Quixotes kamp og tap mot

I flere århundrer og helt fram til 1980-årene har Consuegras vindmøller malt det lokale kornet. La Mancha var kjent for sin gode hvete.

66

Europas reiser 2018 231018 .indd 66

04.12.2018 16:00

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Spania

vindmøllen er et skjellsettende øyeblikk i europeisk litteratur, som sier noe om hvem han var: en dagdrømmer som valgte å leve i en eventyrlig fantasiverden i stedet for i den kjedelige, virkelige verden. Noen lesere vil tenke at han er fullstendig gal, mens andre mener at han er den kloke og resten av verden er gal.

Santi har oppkalt alle ørnene, uglene og tårnfalkene sine etter karakterene i romanen. Og akkurat som Don har han og de andre innbyggerne i Consuegra bestemt at de én helg i året kan leke at de er adelsfolk, bueskyttere og riddere – så de også får en smak av fantasiverdenen for en stakket stund. Nå er festivalen snart over.

Beleiringsrampene er fjernet, målskivene er ryddet for piler og Santi tar sine bevingede venner med hjem.

"Den viktigste delen av fortellingen er galskapen", sier han. "For det er kun med en porsjon galskap at du virkelig kan leve et drømmeliv."

Fra Consuegra til Mérida tar det fire timer med bil.

Veien E903 via Ciudad Real tar deg gjennom et pittoresk landskap med utsikt mot fjellene.

Tips

Guide og fuglekikker Santiago Moraleda og hans vandrefalk.

Hotel Viñasoro har rom med utsikt mot vingårder og ligger nær byen Alcázar de San Juan, en 30 minutters biltur fra Consuegra. De produserer egen vin og har en velfylt vinkjeller (fra 650 kr. bodegasvinasoro.com).

Consuegras middelalderfestival finner sted hvert år i august (consuegramedieval.com). Alle kan besøke vindmøllen Bolero – den er lett å se fra veien mellom Consuegra sentrum og slottet. For å finne ut mer, kan du gå inn på turistnettsiden spain.info/no/. Mer om Santis fuglekikkerturer finner du på birdinglamancha.com.

67

Europas reiser 2018 231018 .indd 67

04.12.2018 16:00

4. Mérida

Utforsk romerske ruiner og fråts i spansk skinke på stedet der den opprinnelig ble skapt.

A

LVARO GONZALEZ plukker opp kniven og gransker objektet sitt, lik en kunstner som er i ferd med å legge det første pensel­ strøketpå et blankt lerret. Folk som er på handletur i Mérida kikker spent på ham gjennom butikkvinduet, uten at Alvaro lar seg affisere.

"Noen ganger tenker jeg på grisen og livet den har levd", sier han idet han bøyer seg over en Ibérico de Bellota-skinke i skinkebutikken der han jobber. "For meg handler det om respekt for dyret og respekt for kjøtt­skjærer­faget. Jeg vet at grisen har hatt det bra."

Med kirurgisk presisjon skjærer Alvaro en nesten gjennomsiktig skive. Om grisen faktisk har hatt det bra vites ei, men gleden hos alle som spiser den er unison. Skinken smelter på tungen. Først kjenner man smaken av nøtter, deretter en kraftig kjøttsmak og til slutt en subtil ettersmak, som av fin olivenolje.

Ingen andre regioner i Spania tar skinke mer seriøst enn Extremadura. Mérida er hovedstaden i regionen, som består av vindfulle fjellkjeder, utallige åskoller og enslige bondegårder som grenser til Portugal. Her tramper selve Rolls-Roycen

av spanske svineraser, den svarte iberiske grisen, rundt. Kostholdet, som for det meste består av eikenøtter, gir kjøttet en jordaktig smak. Ettersom grisen er i stadig bevegelse får kjøttet en god fettmarmor­ ering, slik at det blir fantastisk smaksrikt og saftig. En Ibérico de Bellota-skinke av topp kvalitet kan fort komme opp i 7 600 kroner – det vi si at en enkelt gris drar rundt på mer enn 32 000 kroner.

Behandling og speking er kun én del av historien.Vel så viktig er cortadorens håndverk – å skjære skinkeskiver så tynne at kjøttet får puste. Det er en kunnskap det tar lang tid å tilegne seg. Ekspertene er høyt ettertaktede i brylluper, og det er ikke få amatørskjærere som har endt opp på legevakten med blodige hender.

"Første gangen jeg prøvde å skjære et lår, ødela jeg det helt", sier Alvaro, som har lagt opp et fat med perfekt skårede skiver. "For hvert lår jeg skjærer, lærer jeg noe nytt.

Kjøttskjæring er nedfelt i vår identitet i denne delen av Spania."

Kjærligheten til skinke er ikke noe nytt i Extremadura. Mange mener at den romerske senatoren Cato den eldre er oppskriftens opphavsmann. Det er flere spor etter romersk styre her. Det sies at selve navnet Extremadura kommer av de latinske

ordene for "ekstremt vanskelig", og viser til den lange, utmattende marsjen fra Roma til den ytterste, vestlige grensen av Romerriket.

Går du en ettermiddagstur rundt i Mérida, oppdager du fort at romerne likevel hadde energi til å bygge, til tross for en slitsom reise. Mellom de moderne husene, dukker plutselig gamle, monumentale byggverk opp. Ikke langt unna Alvaros butikk ligger Dianatempelet i all sin selvfølgelighet mellom et apotek og en bank, og litt lenger bort går togskinnene nedenfor en romersk akvedukt.

Byens største arkitektoniske juvel – et godt bevart romersk teater fra det første århundre f.Kr. – er godt besøkt på sommerkveldene.

Det ble gravd fram i 1910, etter å ha blitt brukt som søppeldynge i nesten to tusen år.

Nå er det restaurert, og brukes igjen som teater. I tillegg kan du beundre Méridas omfattende samling av mosaikker, som er gjenfunnet i bolighusenes grunnmurer. Disse er nå samlet i byens museum, hvor man kan se avbildninger av romernes favorittsysler: drikke vin, rase rundt i eikeskogen i Extremadura og, selvsagt, å jakte ville griser.

Fra Mérida til Salamanca er det to og en halv times biltur nordover på E803.

Tips

Det storslåtte Parador Vía de la Plata ligger på grunnen til et romersk tempel i nærheten av Méridas bytorg og var også tidligere et kloster. De hvitkalkede rommene har utsikt mot grønne hager, og korridorene er spekket med romersk og visigotisk kunst (fra 760 kr; parador.es).

Alvaro jobber hos den anerkjente skinkeforhandleren Nico Jiménez. Sjefen har verdensrekord i Guinness rekordbok for å ha skåret den lengste skinkeskiven – over 13 meter (skinker fra 1 300 kr; nicojimenez.com). En billett dekker inngang til byens romerske teater og amfiteater (110 kr), men akvadukten og Dianatempelet er gratis å se (turismomerida.org).

68

Europas reiser 2018 231018 .indd 68

04.12.2018 16:00

Alvaro Gonzalez skjærer Ibérico de Bellota-skinke med stor presisjon hos skinkespesialisten Nico Jiménez. Motstående side, fra venstre Méridas bytorg, Plaza de España. Dianatempelet, bygd under Augustus' styre.

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Spania

69

Europas reiser 2018 231018 .indd 69

04.12.2018 16:00

5. Salamanca

Vakker arkitektur og livlig gatemusikk kjennetegner universitetsbyen Salamanca – kjent som "Spanias Oxford".

F

ØRST NÅR DE SISTE solstrålene forsvinner fra Plaza Mayors sandsteins­ fasade, våkner Spanias mest praktfulle torg til liv. Eldre ektepar rusler under buegangene, barn leker sisten og dekker torget med smeltet iskrem og studentene hamrer løs på laptopene sine på kafeene. Det hele overvåkes strengt av den spanske historiens mest betydningsfulle menn: oppdageren Columbus, conquistadoren Cortés og forfatteren Cervantes, hvis profiler er hugget inn i steinbuene. Rett overfor disse står lokale beboere på støpejernsbalkongene og kikker forventningsfullt ned på torget.

Salamanca har Spanias eldste og mest prestisjetunge universitet, og kan dermed titulere seg som landets vakreste og smarteste by. Okergule tårn rager over byen og kaster lange skygger ned på smågatene der studentene sykler til forelesning. De gamle fakultetene ligger rundt åpne plasser, som er behagelig skyggefulle, takket være sypressen som vokser der.

Noen av brosteinene har inskripsjoner på latin, malt i okseblod av studenter som ble uteksaminert for flere hundre år siden.

De to kirketårnene til katedralene som overlevde jordskjelvet i 1755, har fremdeles knuste glassruter og sprukne vegger – dystre spor som fremdeles er synlige etter katastrofen som raserte hele Lisboa. Sør i byen blir elven Río Tormes bredere og renner dovent under en romersk bro på vei mot den portugisiske atlanterhavs­kysten. Å komme inn på universitet i Salamanca, har aldri vært enkelt, og studieavgiften er høy. Det siste har heldigvis noen spesielt skarpe studenter funnet en løsning på.

På slaget ni går to grupper inn på torget, iført blanke sko, stramme bukser og fargerike skjerf. De er bevæpnet med trekkspill, kontrabasser, mandoliner, gitarer og store ølkrus. Snart er hele Plaza Mayor fylt av gitarspill, klapping og hoing fra "tunas" – trubadurgruppene som siden 1200-tallet har spilt på gata for å dekke studieavgiften. Hvert band er knyttet til sitt spesifikke fakultet.

"Legene har alltid hatt de beste tunabandene", sier Fernando Yunta, en arkitektstudent som faktisk spiller gitar sammen med kirurger og psykologer.

"Noen av sangene vi synger er om kjærlighet eller tyrefekting. Noen av dem er om universitetet. Vi spiller for musikkens skyld, for moro skyld. Og fordi

det er en bra måte å dra damer på."

Salamancas tradisjoner har overlevd mange turbulente perioder i spansk historie.

Den mest berømte universitetshistorien dreier seg om poeten Luis de León, som ble anholdt midt i en forelesning, mistenkt for kjetteri, under Den spanske inkvisisjonen på 1500-tallet. Han ble buret inne på isolat i fire år, og da han ble løslatt, returnerte han til den samme forelesningssalen med ordene "... som jeg sa i går." På 30-tallet gikk en annen professor i eksil i seks år på grunn av urolighetene i Spania. Da han kom tilbake til forelesningssalen, dro han akkurat den samme spøken.

"Lufta er tykk av historie når du studerer i Salamanca", sier María José Gonzáles, masterstudent i psykologi, og snurrer på kaféstolen idet "tuna"-bandet stemmer instrumentene. "Du kan kjenne at du studerer på et sted der generasjoner før deg også har studert. Og det hjelper selvfølgelig at hele byen ser ut som noe hentet fra Harry Potters univers."

Tips

Hotel Rector ligger gjemt bak sin egen storslåtte fasade, rett sør for tvilling- katedralene i Salamanca. Rommene er i avdempede farger, og den fremragende frokosten har rikelig med herlig jamón (fra 1 300 kr; hotelrector.com).

"Tuna"-band spiller hver kveld på Plaza Mayor fra rundt kl. 20 og utover. Det lokale turistkontoret tilbyr gaidede byturer som tar to timer (fra 170 kr; salamanca.es).

Oliver Smith er journalist for Lonely Planets spesialutgaver. Han spiste 1 000 skinkeskiver mens han skrev denne saken.

70

Europas reiser 2018 231018 .indd 70

04.12.2018 16:00

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Spania

En brolagt gate mot den barokke Clerecíakatedralen fra 1600-tallet.

Motstående side, fra øverst Den nye katedralen. En sidedør til Salamancas gamle katedral. Et "tuna"-band spiller på Plaza Mayor.

Europas reiser 2018 231018 .indd 71

71

04.12.2018 16:00

For fulle seil Med mer enn tusen øyer og mange skjermede bukter i mellom dem, er Kroatias Adriaterhavskyst et ideelt sted å trene hvis du vil bli en god seiler – særlig hvis du er nybegynner!

TEKST: RORY GOULDING

@RGouldingTravel l FOTO: LAURA EDWARDS

@laurajayneedwards

72

Europas reiser 2018 231018 .indd 72

04.12.2018 16:00

Skalice seiler forbi Ravni Žakan – en av 89 små øyer i Kroatias nasjonalpark Kornati.

73

Europas reiser 2018 231018 .indd 73

04.12.2018 16:00

Et oliventre står ved siden av en sidedør inn til Zlarins katolske kirke fra tidlig 1700-tall.

DAG 1

Sibenik til Zlarin

Det er sen, gyllen ettermiddag i marinaen, og ingenting rører seg i den hvite skogen av master, unntatt en enslig svane. Alle med store planer for dagen har seilt for lenge siden.

Halvannen kilometer unna, på den andre siden av en naturlig havn, er kaféene langs brygga i Šibenik i ferd med å fylles opp, idet lyden av klokkeklang når byens brolagte gater.

Denne havnen ligger omtrent akkurat midt på den øyrike kroatiske kysten, i det historiske området ved navn Dalmatia. Derfor er den et godt utgangspunkt for oppdagelsesreiser.

Skalice (uttales ska-lit-se) ligger til kai ved en av bryggene i Mandalina Marina. Med sine drøyt 13 meter, er hun mindre enn megayachtene som ligger litt lenger bort, men hun rommer tre koselige lugarer og en bysse under dekk, og når seilene hennes er oppe, får hun god fart. Ingenting av dette er imidlertid min fortjeneste . Jeg begynner uken med så godt som ingen kunnskap om seiling, og svært lite peiling på uttrykk som styrbord, babord, baug og akter (jeg må tenke meg om før jeg kommer på de to siste).

I stedet er det Mate Bedrica – som har vært profesjonell skipper siden han var 18 – som forbereder Skalice på turens første, korte etappe. Mate er et typisk dalmatinsk navn, forklarer han. Det tilsvarer Matthew, og rimer på «latte». Kanskje foreldrene hans var glade i kaffe? Nå er han 24 og har seilt flere forskjellige båter, men akkurat denne typen er ny for ham. «Dypgangen er 2,2 meter», sier han, og med det mener han hvor langt under vannlinjen kjølen går.

«Det er mye på en båt av dene størrelsen. Jo dypere kjøl, desto høyere mast. Dermed kan du bruke et større seil, og oppnå høyere fart.»

Men i kveld skal vi bruke motoren – det er påkrevd i den smale kanalen som forbinder havnen med Adriaterhavet. Vi passerer Šibeniks klokketårn og går ut ved øyfortet St. Nicholas, som venetianerne bygde på 1500-tallet for å vokte byen mot tyrkerne. Kroatia har offisielt 1244 øyer. «Jeg tror jeg måtte jobbe i 25 år til hvis jeg skulle klare å bli kjent langs hele kysten», sier Mate. «Men jeg liker å seile rundt Šibenik – dette er hjemmet mitt.»

På et øyeblikk har han lagt til i den lille havnen på øya Zlarin, der det er

et yrende folkeliv. Lyset er honningult og det dufter furu. Rundt oss sitter folk ved bordene i akterenden av båtene sine, med vinglass og fat med prosciutto – eller pršut, som den lokale, lufttørkede skinken har blitt hetende etter at de har fjernet et par overflødige italienske vokaler.

Rundt midnatt, mens lyden av stemmer fortsatt strømmer mot meg fra nabobåtene, prøver jeg lugaren min for første gang. Det er høyt nok under taket til at jeg kan sitte i sengen – i hvert fall hvis jeg kryper oppi med beina først.

DAG 2

Zlarin til Murter

Det er en fryd å våkne i landsbyen Zlarin. Selv om et og annet forlatt hus vitner om at flere arbeidsplasser er flyttet fra øyene til fastlandet i moderne tid, er øya velholdt. Både gater og hager er fulle av fiken- og morbærtrær, kornblomster, valmuer, lavendel og oleander. Mye av gleden ved å seile langs kysten er nettopp å oppdage slike små byer og landsbyer, med enkle severdigheter og lite

74

Europas reiser 2018 231018 .indd 74

04.12.2018 16:00

En benk på gjestebrygga i Zlarin. Venstre Mate Bedrica ved roret om bord på Skalice.

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Kroatia

Tidlig morgen på gaten mellom brygga i Zlarin og den katolske kirken.

Høyre: Det vokser valmuer over hele byen.

En fiskebåt i havnen i Zlarin. høyre: I de fleste lokale havner kan båtene legge til ved hjelp av en såkalt «lazy line» i stedet for å bruke anker.

Europas reiser 2018 231018 .indd 75

04.12.2018 16:00

76

Europas reiser 2018 231018 .indd 76

04.12.2018 16:00

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Kroatia Kravljačica er en bukt på Kornat som bare er bebodd deler av året. Mosatt side Lunsj om bord bestående av pršut (skinke), fiken, brød og ost fra øya Pag.

folk. En rask kryssing til neste øy, Prvić, gir oss sjansen til å stoppe ved det lille, men velpresenterte Faust Vrančić -museet. Vrančić var en lokal oppfinner og vitenskapsmann født i 1551, og det er mye mulig at det var han som utførte det første, vellykkede fallskjermhoppet i historien.

Fra Prvić fører Mate Skalice nordvestover, fortsatt ved hjelp av motorkraft. «Det er vindens styrke og retning som avgjør om du kan seile eller ikke», sier han. Akkurat denne båten kan seile 30 grader mot vinden, men i dag er ikke forholdene slik at det er verdt det, med tanke på hvor vi skal. Selv om det er en viss romantikk forbundet med det å krysse havet utelukkende ved hjelp av vindkraft, ville seilerne på Faust Vrančićs tid sikkert ha vært takknemlige for muligheten til å bruke motor dersom den var oppfunnet – i det minste på dager der alternativene var å ro eller å vente på neste vindpust.

På vei til Murter – en større by på øya ved samme navn – synger Mate noen strofer av en sang mens han står ved roret. Han er med i en «klapa», et tradisjonelt dalmatinsk kor, som opptrer utenfor katedralen i Šibenik

nesten hver eneste lørdag. Mens han benytter sjansen til å øve, ser jeg mot babord, og får øye på noen disige, runde silhuetter spredd utover horisonten – som de siste notene i en symfoni. Det er Kornatiøyene, den tetteste øygruppen langs kysten, og vårt mål for neste dag.

DAG 3

Murter til Ravni Zakan

Det er sparsomt med bygnigner på Kornatiøyene, så før vi forlater Murter, setter vi kursen mot Delikatese Vukšić, som ligger på et lite torg. Her kan vi kjøpe skinke, ost og andre matvarer.

Eieren, Mile Vukšić , deler den generelle kroatiske stoltheten over landets vellagrede produkter av svinekjøtt. «Den spanske skinken har tatt over markedet», sier han, «men vår skinke er akkurat like god.» Kristina Turčinov, som hjelper til ved disken, holder opp en krans av fiken og laurbærblader. «Prøv dette sammen med skinken – det er kjempegodt», sier hun.

Og akkurat det gjør vi bare noen få

timer senere, etter å ha ankret opp for å spise lunsj i en stille bukt på Levrnaka, en av Kornatiøyene.

Måltidet overvåkes av en stor måke som kretser rundt båten med minen til en overbærende toller. Den smale, 24 kilometer lange hovedøya Kornat, og de mindre naboøyene ser golde ut fra havet. Skogene av steineik ble felt for flere hundre år siden for å gi beitemarker til sau. Uten trærne er øyenes konturer mykere og mer skulpturelle, de lange foldene i fjellet går i sikk-sakk nedover, avbrutt av stablesteinsmurene gjeterne bygde. I dag er øyene nasjonalpark, selv om landområdene fortsatt eies, og til en viss grad også brukes flittig av de som bor på Murter.

Rett etter at vi forlater Levrnaka, får jeg øye på to bygninger på Kornats strand, og jeg spør Mate om vi kan stoppe. Jeg tar jolla fra Skalice inn til den enkle brygga, og følger en sti opp til en liten hvitkalket kirke som ligger ved foten av en ås. På toppen ligger ruinene av et bysantinsk fort. I juli kommer hundrevis av båter hit på pilgrimsferd, men i dag er det ikke et menneske i sikte, bare fire over­ raskede sauer med sorte fjes.

Ettermiddagens stopp er det 77

Europas reiser 2018 231018 .indd 77

04.12.2018 16:00

Det er alltid lett å få tak i en is ved den dalmatinske kysten.

Venstre: Et medlem av en folkemusikk-gruppe i Primošten. Høyre: Et fikentre i en døråpning i Skredin

Restaurantene ligger tett i tett ved steinstranda i Primoštens gamle bydel, rett ved bryggene.

78

Europas reiser 2018 231018 .indd 78

04.12.2018 16:01

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Kroatia

En svanefamilie svømmer i Krkaelven, under Skradinski Buk-fossen i Krka Nasjonalpark

mest avsidesliggende stoppet denne uken: Den lille øya Ravni Žakan, som likevel har en god restaurant. Denne havnen er ikke like beskyttet mot Adriaterhavet som de andre stedene vi har lagt til, og til tross for de unnselige bølgene, knirker tauet mot båtens skrog. I 23-tiden skal jeg akkurat til å ta kvelden da Mate hører en stor fiskebåt legge til, og foreslår at vi skal kjøpe noen reker. Fiskerne om bord på Ares jobber raskt i lyset fra lampen. De går gjennom fangsten og kaster det de ikke kan selge til de spøkelses­aktige måkene som sirkler rundt i mørket over dem.

DAG 4

Ravni Zakan til Primosten

Vinden er på plass, og Skalice har gjennomgått en transformasjon.

Spisebordet på dekk er pakket bort for å gi plass til tauverk, og alle løse gjenstander under dekk er sikret.

Mate heiser seilene og setter kursen mot sørøst. Snart ligger båten skrått i vannet. Hver gang jeg tror den ikke kan legge seg lenger over, trimmer Mate seilene enda litt til. «Nå gjør vi åtte knop», sier han. «Det er en fin og behagelig hastighet.»

Da vi har spist lunsj i havnen på øya Kaprije – pasta med rekene fra i går kveld, tomat og hvitløk blandet med vin («veldig enkelt, det er slik dalmatinerne liker det») – setter vi seil for et par raske mil mot havnen i Primošten. En gang var denne pukkelryggede byen en egen øy, men nå er den forbundet med fastlandet og de nyere nabolagene med en kort molo. På torget rett innenfor gamle Primoštens hovedport, og bare en kort spasertur fra havnen, er noen gutter i gang med å spille fotball.

Plutselig triller ballen bort til en nonne som er ute og gjør ettermid­ dagsærender. Hun sparker ballen tilbake til guttene, og blir med på kampen i en fem minutters tid.

DAG 5

Primosten til Skradin Igjen er seilene pakket ned, for Mate

har valgt en innaskjærs rute. Han setter kursen tilbake gjennom kanalen mot Šibenik, og deretter opp elven Krka, forbi muslingfarmer og klipper. Blinkende røde og grønne varsellys langs elvebredden veileder oss langs den svingete vannveien.

Her og der ser vi et lite steinkapell

som fungerer som åndelig støtte.

Underveis passerer Skalice under to høye broer. Mate vet at masten går klar, likevel må jeg holde pusten. En lavere bro lenger fremme betyr at vi ikke kommer lenger enn til byen Skradin.

Selv om Venezia kontrollerte mesteparten av den dalmatinske kysten helt fram til 1797, var Skradin, bare noen få kilometer lenger inn i landet, på tyrkiske hender den gang Tyrkia var en stormakt.

I dag er området kjent som porten til Krka nasjonalpark. Sammen med parkguide Nikolina Jarić tar vi en sightseeingbåt i tre videre oppover elven til en rekke fosser inne i skogen.

Til tross for det hvite skummet, er vannet veldig klart. «Det ser blågrønt ut på grunn av alle vannplantene og mineralene», sier Nikolina. Hun peker ut einerbusker som brukes til å smakssette travarica, en dalmatinsk variant av det tradisjonelle brennevinet rakija.

«Den lages med lokale urter, så den må jo være sunn!» Vi kommer til noen gamle vindmøller og en liten kirke fra 1761. «Hit kom folk fra hele Dalmatia for å kverne kornet sitt», forklarer Nikolina. «Kirken ble bygd for å beskytte sjømennene – den er vigslet til St. Nikolaus, sjømennenes helgen.»

79

Europas reiser 2018 231018 .indd 79

04.12.2018 16:01

Kveld ved brygga i Šibenik.

Byen nevnes første gang i Kroatisk historie i år 1066, og blir senere kalt Sebenico under Veneziansk styre.

80

Europas reiser 2018 231018 .indd 80

04.12.2018 16:01

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Kroatia

DAG 6

Skradin til Sibenik

Det er en duggfrisk, skyfri morgen.

Mate må reise tidlig fra Skradin for å rekke sangopptredenen sin med koret. Vi er helt alene om å krysse det speilblanke vannet i Prokljansjøen på vei tilbake til Šibenik – endelig hjemme!

I middelalderen var denne øya like viktig som Split litt lenger sørover langs kysten, og rikdommen kan fortsatt sees i de fine utskjæringene som dekorerer kirker og døråpninger.

I dag blomstrer Šibenik, men for inntil fem år siden var det få hoteller og vertshus. En del av katedralen som står på Unescos liste er dekket av stillaser, men størstedelen av den flotte muren er fullt synlig.

På baksiden av katedralen står en rekke små steinhoder – det er ikke helgener eller konger, men tydelig­ vis helt vanlige mennesker som bodde i Šibenik på 1500-tallet.

Utskjæringene blir enda mer forseggjorte inne i kirkens lille dåpskapell. Her står døren til gaten åpen, og stemmene fra et mannskor gir ekko der inne. Mate og de andre kormedlemmene har på seg mørk dress og en krageløs skjorte. De er i ferd med å avslutte for dagen, men tar seg tid til en sist opptreden. De mørke tonene jeg hørte ute på Adriaterhavet for noen få dager siden, gir nå gjenklang mellom steinvegger og nedover smale gater.

Mate Bedrica (høyre) synger sammen med resten av «klapaen». Over: Steinarbeider i Šibenik: en løve, katedralens rosevindu, og et av hodene

Rory Gouldings bidrag på Skalice omfattet hovedsakelig å henge ut fenderne når de skulle legge til kai.

81

Europas reiser 2018 231018 .indd 81

04.12.2018 16:01

OM BORD Leier du en mindre båt, bør du pakke minst mulig. En bag tar minst plass i kabinen.

Flippflopper er kjekke å ha –og ørepropper, hvis du tror bølgeskvulp og knirkelyder kan holde deg våken. De fleste marinaer er imidlertid godt skjermet. Det er toalett og dusj om bord, men spar på vannet og bruk heller fasiliteter på land der det er mulig – det er det i de fleste marinaer. I båter utstyrt med kjøleskap, kokeplater og enkelt kjøkkenutstyr, er det mulig å lage maten selv hele uken. Du kan kjøpe proviant i de fleste havner, unntatt på Kornatiøyene.

82

Europas reiser 2018 231018 .indd 82

04.12.2018 16:01

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Kroatia

PLANLEGG REISEN

SLIK KOMMER DU DIT For å komme til Šibenik, kan du fly til Split en times kjøretur sørøstover, eller til Zadar, omtrent like langt mot nordvest.

Både Norwegian, Ryanair og EasyJet flyr fra Oslo til Split for 2–3000 kr.

TRANSPORT Det enkleste er å leie en seilbåt med skipper som kan frakte deg fra flyplassen til Šibenik (se høyre kolonne). Det koster 450–550 kr en vei, og da slipper du å leie en bil som blir stående i havnen hele uken. Ellers går det busser til Šibenik fra sentrum av Split og Zadar (men ikke fra flyplassen). De fleste havnene du skal besøke ligger i sentrum, eller i gåavstand til sentrum. Fra Šibeniks Mandalina Marina, som ligger utenfor byen, tar det 15

Kroatia

minutter å komme seg til gamlebyen med vanntaxi (30 kr én vei).

LEI EN BÅT

NCP & mare er et lokalt båtutleiefirma i Šibenik (ncpcharter.com). Her kan du leie en seilbåt på størrelse med Skalice i en uke fra kr 1900 og oppover.

Hvis du ikke har båtførerbevis for fritidsbåt må du i tillegg leie en profesjonell skipper. Det koster fra kr 1350 pr dag.

FINN UT MER Les mer i Lonely Planets guidebok om Kroatia (kr 165), eller på Kroatia.hr.

PÅ KARTET Kaprije Kornat Krka National Park Lake Prokljan

Levrnaka Murter Pag Primošten Prvić

Ravni Žakan Šibenik Skradin Split Zlarin

FOTO: LAURA EDWARDS

Å SPISE UTE NÅR DU ER I LAND Det dalmatinske kjøkkenet minner om det italienske og består av mye grillet kjøtt og fisk. Vil du ha en avveksling fra maten om bord, kan du besøke noen av følgende restauranter. Hovedrettene ligger på 100–200 kr.

DAG 1 Koralj i Zlarin ligger ved havnen og serverer bl.a lam i rosmarinsaus.

DAG 2 Marina Hramina serverer sjømat på en overbygd terrasse i Murters marina (marina-hramina.com).

DAG 3 Restauranten ved Ravni Žakans brygge har høy standard til å ligge så avsides (marina-hramina.com/en/ tavern-zakan).

DAG 4 Nyt retter som abbor med reker (under til venstre) i gamlebyen i Primošten (restaurant-kamenar.com).

DAG 5 Blekksprutsalaten er suveren på Skala i Skradin (restoran-skala.com).

DAY 6 Tinel har en vakker, skyggefull terasse med utsikt mot et lite torg i det det historiske hjertet av Šibenik.

83

Europas reiser 2018 231018 .indd 83

04.12.2018 16:01

84

Europas reiser 2018 231018 .indd 84

04.12.2018 16:01

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Frankrike

Seiersruten Følg samme rute som Napoleon på hans siste og avgjørende reise fra kysten til Alpene, gjennom noen deler av Sørøst-Frankrike som fortsatt ligger utenfor allfarvei.

TEXT: RORY GOULDING

@RGouldingTravel FOTO: PHILIP LEE HARVEY

@philip_lee_harvey_photographer

Napoleon og hans menn tok veien forbi det gamle steinkapellet Notre Dame de Gratemoine ved Séranon, tidlig den 3. mars 1815.

85

Europas reiser 2018 231018 .indd 85

04.12.2018 16:01

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Frankrike

D

ET GRYR AV DAG PÅ strandpromenaden i Cannes, og vannet er rolig nok til at dagens første svømmere etterlater seg lange kjølvann. Bak palmene langs Boulevard de la Croisette er de fleste gardinene i hotellrommene ennå ikke trukket fra. Men bare én gate innenfor finnes det en påminnelse om en morgen da alle på stranden ville ha vært oppe allerede. På sideveggen til en kirke, under en steinørn med utstrakte vinger, er det skrevet en melding: «HIT til sanddynene ved det tidligere kapellet Notre Dame de Bon Voyage kom NAPOLEON tilbake fra øya Elba og slo leir for natten 1.–2 mars 1815, før han stormet til Paris via den risikable alpeveien.»

Det er dette eventyret jeg har kommet til Den franske riviera for å spore opp, ved å følge en vei som nå feires som «la Route Napoléon». Nå for tiden er det en kjøretur på rundt seks timer, en strekning på litt over 32 mil opp til alpebyen Grenoble.

Napoleon og hans menn brukte sju dager på å tilbakelegge distansen, og da skyndte de seg. Til forskjell fra ham har jeg det ikke travelt, og jeg ønsker å ha god tid til avstikkere og digresjoner. Sju dager føles helt riktig for meg også.

Elba er litt for langt unna – 27 mil – til å begynne denne reisen på Napoleons vis, så jeg tar en kort fergetur til en mindre øy, Sainte-Marguerite. Den var en gang en festning og et fengsel, men i dag er den for det meste overgrodd med pinjer. Jeg ser meg rundt i cellen hvor en tidligere skikkelse fra fransk historie, Mannen med jernmasken, holdt til, og så trer jeg inn i den strålende rivierasola for å få med meg utsikten fra brystvernet. Cannes ligger til venstre, på den andre siden av en stor

bukt overstrødd med seilbåter. Og til høyre ligger Golfe-Juan, hvor Napoleon gikk i land med bare litt over tusen menn den 1. mars 1815, etter å ha sluppet unna den britiske flåten. Han hadde vært i eksil på Elba i mindre enn et år da han bestemte seg for å vende tilbake til Frankrike og kaste det gjeninnførte monarkiet under Ludvig XVIII. For å nå Paris måtte han imidlertid unngå Rhônedalen. Det var den raskeste ruten, men hadde mange garnisonsbyer som var lojale mot kongen. I stedet planla han å ta mye mer krevende veier over fjellene, til han hadde mobilisert stor nok styrke til å ta Grenoble og deretter marsjere mot hovedstaden.

Jeg tar en ettermiddagsferge tilbake til Cannes, hvor en havn gjør det enklere å gå i land enn på Napoleons tid. Et petanquespill er i gang ved småbåthavnen. I 1815 var Cannes en liten fiskerlandsby; den gamle leirplassen utenfor er blitt overtatt av hoteller og leilighetskomplekser som alle konkurrerer om havutsikten. Jeg følger den villadekkede kysten til byen GolfeJuan, som nesten heller ikke eksisterte for to århundrer siden. Tanken på at noen andre enn fiskere ville ønske å bo så nær havet som mulig – så utsatt for angrep – ville ha forbløffet Napoleons samtidige.

Der jeg står ved skiltet som kunngjør den offisielle starten på Route Napoléon, betrakter jeg en Citroën 2CV som triller forbi: et flyktig møte mellom galliske ikoner. Det burde være et signal om å legge varmen ved kysten bak meg – likevel nøler jeg med å ta fatt på veien.

Fjellbyene inn i landet gir unnskyldninger for å drøye. På markedsplassen i Vallauris står Mann med en sau – en sjelden utendørsstatue laget av Picasso.

Denne gamle pottemakerbyen inspirerte den spanske kunstneren sent i livet

POSITUREN Napoleons klassiske stilling, med en hånd stukket inn i vesten, skyldtes ikke magesmerter. Det var en fast positur i portrettkunst for å angi mandig lederskap, brukt av så forskjellige skikkelser som George Washington og Joseph Stalin.

Et skilt ved det offisielle startpunktet for Route Napoléon i strandbyen Golfe-Juan.

86

Europas reiser 2018 231018 .indd 86

04.12.2018 16:01

Utsikt over Plage du Midi i Cannes. venstre Et petanque-spill i Cannes. helt til venstre Stranden hvor Napoleon gikk i land er nå Golfe-Juans lille havn.

Daggry over Plage de la Croisette i Canne. høyre En postkortselgers bod på promenaden. lengst til høyre Livet i Cannes utspiller seg ved vannkanten.

En skyggefull spasertur på Île Sainte-Marguerite. venstre Takbaren på Cannes’ Radisson Blu 1835 Hotel. høyre Cannes’ gamleby ligger på en ås vest for hovedhavnen.

Europas reiser 2018 231018 .indd 87

04.12.2018 16:02

Alexandre Rodriguez legger et olivenmønster på keramikken i atelieret Bleu d’Argile i Vallauris – de fleste av produktene er imidlertid glasert i én farge.

88

Europas reiser 2018 231018 .indd 88

04.12.2018 16:02

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Frankrike

med klokka fra venstre Vallauris har vært kjent som pottemakerby i flere århundrer; en ferdig flaske med parfyme laget på bestilling hos Galimard i Grasse; parfymemaker Kirsti Kanervo forklarer vår journalist Rory hvordan et parfymeorgel virker.

«Det var første gang vi hadde et samarbeid mellom tradisjonelle keramikere og en samtidskunstner», sier Yves Peltier, direktør for Atelier Madoura hvor Picasso arbeidet.

«Nå har folk mulighet til å se verkene i atmosfæren hvor de ble til.» De enkle steinveggene i atelieret og de mer storslåtte omgivelsene i byens château, som nå er museum, danner spennende bakgrunner for Picassos kunst i Vallauris. Men kanskje hadde han også en indirekte effekt på byen: Selv etter at produksjonen av dens viktigste eksportprodukt, keramiske gryter, ble flyttet, holder fortsatt noen få keramikkverksteder, som Bleu d’Argile, tradisjonen i live.

Picasso døde i 1973, 91 år gammel, bare litt lenger opp langs Route Napoléon, i Mougins.

Landsbyens gater snor seg rundt åsen.

Napoleons voksende tropp tok en hvile­pause rett utenfor byen, hvor Le Mas Candille nå ligger. Michelin-restauranten har utsyn mot Grasse: den viktigste byen Napoleon passerte gjennom på sin reise.

To av Grasses nåværende grunner til berømmelse var allerede etablert på hans tid.

Byen var hjemstedet til maleren Jean-Honoré Fragonard, berømt for sine motiver med prerevolusjonære aristokrater som boltret seg i idylliske landskap. Dessuten ble det dyrket og destillert blomster her for å skjule lukten fra produksjonen av byens hovedprodukt

– skinnhansker – og dermed ble Grasse også kjent som «verdens parfymehovedstad».

Francesco Barberio fra Italia jobber i hagene til Musée International de la Parfumerie. Selv om lavendel er blomsten de fleste forbinder med Provence, er signaturduftene i Grasse sjasmin og tuberose. «Du bør komme tidlig om morgenen eller om kvelden, når aromaen er enda sterkere», sier Francesco, og plukker ut noen av de hundre variantene av sjasmin for sammenlikning. «Det er flott å jobbe utendørs – jeg elsker å være i symbiose med naturen.»

For å prøve meg på det siste stadiet i parfymeframstillingen går jeg til Parfumerie Galimard, hvor finskfødte Kirsti Kanervo guider nybegynnerne gjennom prosessen med å lage en duft. Vi begynner med et «parfymeorgel» av 127 flasker og velger basenote, hjertenote og til slutt toppnoten.

«Toppnotene er parfymens åpning, men de forsvinner etter 15 minutter», sier Kirsti.

«Hjertenotene er de viktigste – dem beholder du i mange timer. Når folk sier «du lukter godt», er det hjertenotene de beskriver.» Mitt verk har først dufter som grønn te, bergamott og ananas, så utvikler det seg til bambus, vill sjasmin, ingefær, hvit musk og sandeltre.

«Interessant», sier Kirsti. «Du var mer klassisk da du begynte, men så vendte du deg til det moderne.»

89

Europas reiser 2018 231018 .indd 89

04.12.2018 16:02

J

EG IKKE SIKKER PÅ OM SELV Grasses største anstrengelser kunne ha dekket over lukten av en liten hær i ilmarsj. Route Napoléon blir storslått for første gang idet den forlater byen og går i sikksakk opp i fjellene.

Ikke i bitte små, ryddige hårnålssvinger, men i store, utålmodige sveip. Veien er ikke lenger gjemt blant Riviera-bebyggelse, nå er den en tydelig linje på kartet. Etter en halv time er den lekne, permanent solbrune kysten kun et fjernt minne, erstattet av et landskap av stein, eikeskog og spredte landsbyer. Jeg stanser ved avkjørselen til Escragnolles for å spore opp Napoleons skritt langs en av de få gjenværende strekningene av den opprinnelige steinveien.

Veien har sine øyeblikk av virtuost ingeniørarbeid oppover i fjellene, men de virker tamme sammenliknet med Route des Crêtes – den største avstikkeren jeg skal ta fra Napoleons rute. Fra byen Castellane følger jeg den blågrønne Verdonelven nedover idet klippene på hver side stiger enda høyere. Les Gorges du Verdon er Europas svar på Grand Canyon, og den svingete veien klamrer seg til nordkanten. Ved et av stoppunktene begynner en gruppe fjellklatrere å rapellere nedover en kalksteinsvegg åtte kilometer over dalbunnen.

Da jeg vender tilbake til Castellane for å komme inn på Route Napoléon igjen, fortsetter landskapet å invitere til Ville Vesten-sammenlikninger. Etter mitt uortodokse avvik for å se kløftene bestemmer jeg meg for å gjøre bot ved å holde meg tettere til Napoleons fotspor enn den skiltede ruten gjør.

6,4 kilometer fra Barrême, hvor hæren tilbrakte sin tredje natt på fransk jord, forlater jeg N85 og tar den smalere D20 opp til Col du Corobin. Det går en stund før jeg møter et annet kjøretøy – en følgebil for syklister som gir seg i kast med denne sjeldne etappen i Tour de France.

Napoleon måtte komme fram fra fjellene for å gi seg i kast med den antatte rojalistiske flaskehalsen Sisteron: På stedet hvor Durance-elven trenger seg gjennom en bergkløft, står et citadell vakt ved den nordlige inngangen til Provence. Han gikk inn uten kamp, men fortsatte raskt videre.

HATTEN Napoleons foretrukne hatt, den tosnutete bicorne, utviklet fra 1700-tallets tricorne.

Standardmåten var å bære den med snutene framover og bakover, men han tok den på seg på tvers for å skille seg ut.

En gjenværende bicorne (han bar mer enn 120 i sin karriere) ble solgt for 15 millioner kroner på en auksjon i 2014.

90

Europas reiser 2018 231018 .indd 90

04.12.2018 16:02

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Frankrike

Route des Crêtes (Toppruten) går langs en del av nordkanten av Gorges du Verdon – sikksakk-juvet bortenfor ble dannet da Artubyelven fløt sammen med Verdon.

91

Europas reiser 2018 231018 .indd 91

04.12.2018 16:02

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Frankrike

Duranceelven renner gjennom den strategisk viktige byen Sisteron. Under, fra venstre Selv om Grenoble er omringet av fjell, er bykjernen flat og enkel å sykle i; Jean-François Manent destillerer génépi i Corps.

Taubanen til toppen av Bastille i Grenoble sender gondolene sine opp i grupper på fem.

HØYDEN Det ble fortalt at Napoleon var 169 cm høy – litt over estimert gjennomsnitt for både franske og britiske menn på den tiden, men likevel kanskje kortere enn det som var typisk for en offiser i hæren.

Napoleon ble ofte flan­kert av svært høye vakter, og krigstidens britiske vitsetegnere elsket å avbilde ham som en poserende dverg. Der­­med ble ideen om «Napoleon­s­­ komplekset» født.

92

Europas reiser 2018 231018 .indd 92

04.12.2018 16:02

I provinsen Dauphiné mot nord regnet han med en sikrere velkomst.

Mellom Sisteron og Gap er jeg tilbake på motorveien for første gang siden dag én. Idet jeg skal til å forlate Gap, melder et skilt om en parkeringslomme hvor man kan legge på kjettinger. Husene begynner å få et visst alpinpreg, ikke på den provençalske måten, men på skistaver-og-fondue-måten. Det var snø på veien da Napoleon ferdedes her en tidlig i mars, og han må ha vært glad for varmt losji i landsbyen Corps den siste natten før den avgjørende testen i Grenoble. Kanskje fikk troppen hans også litt flytende varme i seg: Jeg stikker innom destilleriet Salettina, hvor de lager den lysegrønne likøren génépi – et tradisjonelt universalmiddel i Alpene, smaksatt med 20 ulike fjellplanter. «Jeg bruker kildevann fra under helligdommen Notre-Dame de La Salette», sier eieren Jean-François. «Det er velsignet!»

N

APOLEON VAR 19 KILOmeter fra Grenoble da kongens soldater endelig kom i veien for ham, før Laffrey. En kamp her ville lite trolig gå i ekskeiserens favør. Napoleon gikk opp til fiendens soldater og utfordret hvem som helst til å skyte seg. Rojalistgeneralens adjutant ropte «Fyr!», men generalen selv nølte. Og dermed gikk trusselen i oppløs­ ning, idet mange av kongens soldater gikk over til Napoleon.

Napoleons inntok Grenoble i triumf: Han hadde aldri før vært der som keiser, og flere ganger måtte han bort til vinduet i pensjonatet han bodde på for å motta folkets hyllest. Mine siste få kilometre fører meg gjennom forstedene som ikke eksisterte i 1815, så i et forsøk på å avslutte turen med et visuelt drama tar jeg taubanen opp til Bastille-festningen for å nyte den

majestetiske utsikten. Linjalrette avenyer stråler ut fra det mange århundrer gamle bysentrumet i en storslått geometri som soldatkeiseren sikkert ville ha satt pris på.

Grenoble var ikke slutten på Napoleons reise. Den kom 12 dager senere, da han ankom Paris for å bli hyllet som keiser igjen.

Eller tre måneder etter, da han led sitt siste nederlag ved Waterloo. Eller i 1821, da han døde i sitt siste, endelige eksil på St. Helena.

Route Napoléon var en uforbederlig gamblers siste terningkast. Han hadde ledet mer avskrekkende ekspedisjoner enn denne tidligere: til Egypt, til Russland. Men det ligger en tiltalende enkelhet i disse sju dagene, da Napoleons utfordring var å finne tilbake landet han først hadde lært å kjenne.

Rory Goulding er Lonely Planets redaksjons­sekretær. Han planlegger nå sin neste reise, til Korsika – Napoleons fødested.

93

Europas reiser 2018 231018 .indd 93

04.12.2018 16:02

PLANLEGG REISEN

RouteNapoléon VERDT Å VITE SLIK KOMMER DU DEG DIT OG VIDERE For å kjøre Route Napoléon i den retningen han selv reiste, med fjellene og ikke havet som din siste belønning, er det best å fly til Nice og hjem fra Grenoble eller Lyon. Du vil måtte betale et tillegg (rundt 270 NOK) til leiebilprisen, men så behøver du ikke å dra samme vei tilbake. Du kan fly direkte til Nice fra Oslo med Norwegian. Fra både Grenoble og Lyon må du regne med en mellomlanding til Oslo.

Lyon–Saint Exupéry lufthavn ligger bare litt over en time fra Grenoble (sammenliknet med 35 minutter for byens egen flyplass) og har et større utvalg flyvninger året rundt.

MER INFORMASJON Planlegg mer av ruten med Lonely Planets Frankrike-guide (ca. 200 NOK).

For mer informasjon om landet, se nettsiden france.fr. Regionale nettsteder for områder som Route Napoléon går igjennom, er tourismepaca.fr og auvergner­ honealpes-tourisme.com.

På route-napoleon.com finner du en detaljert tospråklig brosjyre med beskrivelser av ruten og mange severdigheter langs veien.

PÅ KARTET Golfe-Juan Cannes Vallauris Mougins Grasse

Séranon Le Château de Taulane Gorges du Verdon Digne-les-Bains Les Mées Sisteron

Gap Corps Laffrey Grenoble

I KULISSENE Da jeg kjørte Route Napoléon, syntes jeg det var interessant å sammenlikne hvordan forskjellige landsbyer og byer hyllet / tjente på minnet om ham. For hver storslåtte markør langs veien var det også skilt med noen mindre verdige avbildninger av keiseren: en hvor han grillet pølser ved en campingplass utenfor Gap, eller på en sykkel ved La Mure, i en grell kombinasjon av tosnutet hatt og prikkete Tour de France-skjorte. Den falmede Napoleon-silhuetten som reklamerer for Courvoisier cognac som fikk jeg fikk øye på rett før Séranon, ville kanskje være mer etter hans smak. Ett sted jeg dessverre ikke hadde tid til å se, var landsbyen Volonne, med skiltet som markerer stedet hvor tradisjonen forteller Napoleon stanset for å tre av på naturens vegne.

Rory Goulding

94

Europas reiser 2018 231018 .indd 94

04.12.2018 16:02

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Frankrike

Planlegg reisen

1

Hent bilen din på Nice lufthavn og kjør i 20–30 minutter til Golfe-Juan, det offisielle startpunktet på Route Napoléon. Blanc Sable Hôtel har en avslappet kystatmosfære med hvitkalket interiør (fra ca. 1100 NOK; blancsablehotel.com). Innenfor synsvidde av rutens startskilt serverer Le Bistrot du Port kreative fiske- og sjømatretter (treretters lunsj ca. 275 NOK; bistrotduport. com).

Rett vestover langs kysten ligger Cannes (cannesdestination.fr). Villa Claudia, bygget i 1872, har moderne interiør (bilde over) inkludert fotografier fra filmverdenen (fra ca. 985 NOK; villa-claudia-cannes.com). Ferger til Île Sainte-Marguerite tar 15 minuttene (153 NOK t/r; riviera-lines.com, trans-cote-azur.com).

Så kan du utforske omgivelsene rundt Vallauris (vallauris-golfe-juan.fr) og Mougins (mougins-tourisme.fr) i sporene til Picasso og andre kunstnere. I Vallauris har Le Café du Coin en middelhavsinspirert meny med retter som seifilet i safran- og muslingsaus (hovedretter fra ca. 140 NOK; 16 Place Jules Lisnard). For et spesielt måltid, bestill på Michelinrestauranten Le Candille (dessert avbildet til høyre), der terrassen har utsikt mot Grasse (trerettersmenyer fra ca. 490 NOK; lemascandille.com). Manoir de l’Etang i nærheten (avbildet under) er stille og tilbaketrukket i gammel provençalsk stil (fra ca. 1200 NOK; manoir-de-letang.com).

På veien til Grasse kan du fylle neseborene med dufter i Jardins du Musée International de la Parfumerie (ca. 40 NOK; museesdegrasse. com), eller prøve å skape din egen parfyme å ta med hjem i Galimards atelier (ca. 545 NOK;

2

3

galimard.com). Le Château de Taulane ligger en time fra Grasse langs den første kuperte delen av Route Napoléon. Selv om du ikke spiller golf, er 18-hullsbanen til dette slottet fra 1700-tallet storslåtte omgivelser (avbildet over) ved foten av Alpene (fra ca. 1695 NOK; chateau-taulane.com).

En halv time videre ligger Castellane. Hvis du bare tar én avstikker fra ruten, sørg for å avbryte turen her for å se Gorges du Verdon. La Palud-sur-Verdon ligger 45 minutte mot vest, og Hôtel & Spa des Gorges du Verdon (til venstre) er en god base, med lyse, moderne rom (fra ca. 1900 NOK; hotel-des-gorgesdu-verdon.fr). Gi deg selv masse tid til fotostopp langs den 24 kilometer lange Route des Crêtes.

Fra Castellane er det en time til Digne-lesBains gjennom flere fjellendte strekninger av veien. I en hage rett utenfor byen har Villa Gaia massevis av gammel sjarm (fra ca. 1040

5

6

NOK; hotel- villagaia-digne.com). Ta en kort avstikker på veien til Corps for å se klippeformasjonene ved Les Mées (bilde over) og en stopp i dramatisk beliggende Sisteron.

Stikk innom Salettina destilleri i Corps for en génépi (villedecorps.fr).

Fra Corps er det 45 minutter til Laffrey, stedet for Napoleons skjebneøyeblikk, og deretter 35 minutter til Grenoble. Fyll opp på Café de la Table Ronde, allerede etablert på Napoleons tid (hovedretter fra 153 NOK; restaurant-tableronde-grenoble.com) eller med utsikt til alle kanter på Le Téléférique, på toppen av taubanen til Bastille (hovedretter fra ca. 130 NOK, taubane 82 NOK t/r; bastillegrenoble.fr). Vest for det historiske sentrum har Royal Hôtel klassiske rom i et hus fra 1800-tallet (fra ca. 655 NOK; royalhotelgrenoble.com).

7

En statue av Napoleon til hest i en eng utenfor landsbyen Laffrey er et minne om hans møte med rojalistiske tropper som var sendt for å stoppe ham.

4

95

Europas reiser 2018 231018 .indd 95

04.12.2018 16:02

FORTSATT REISELYSTEN? Les våre tidligere utgaver på bokasin.no

96

Europas reiser 2018 231018 .indd 96

04.12.2018 16:03 TR annon

Vi er skamløst oppslukt av forbruker­ teknologi. Kom på besøk og få siste nytt fra tech­verdenen!

• Dyptpløyende gadget-testing • Ferske tech-nyheter og rykter • Gjennomarbeidede kjøpeguider

techradar.com 97

2018 231018 .indd 97 TR Europas annonsereiser NO 230x297.indd 1

04.12.2018 16:03 19.06.2018 13:27

98

Europas reiser 2018 231018 .indd 98

04.12.2018 16:03

FRA ØY TIL ØY I

K Y K L A D E N E

Sett sjøbein og gjør deg klar til øyhopping, der du begynner med oldtiden og nåtiden side om side i den greske hovedstaden Athen. Oppdag deretter skjulte strandperler på øyene, utforsk det gode liv på landet og nyt fantastisk lokal mat. Og til slått får du se de verdensberømte solnedgangene.

TEKST: AMANDA CANNING

@amandacanning l FOTO: ADRIENNE PITTS

@hellopoe

De søvnige byene på Mykonos våkner til liv når sola går ned og heten avtar.

99

Europas reiser 2018 231018 .indd 99

04.12.2018 16:03

Planlegg reisen 1

2

Kom deg på sykkelen på Mykonos, legg byen bak deg og utforsk de stille veiene hvor det leves et landlig liv.

3

Gå om bord i en tradisjonell båt for en hyggelig tur rundt Paros og velg din egen favoritt blant de mange strendene.

4

Ta en svipptur til Naxos for å se tradisjonelt håndverk, og spis fantastiske lokale produkter blant olivenlundene.

5

Gjør hva du vil i løpet av dagen, men sørg for å bli ferdig i tide til å nyte den berømte solnedgangen på Santorini.

KARTILLUSTRASJON: ALEX VERHILLLE. FOTO: ADRIENNE PITTS, © UNITED ARCHIVES GMBH/ALAMY STOCK PHOTO

Beundre den antikke verdens underverk i Athen før du oppsøker hovedstadens nyskapende barmiljø.

100

Europas reiser 2018 231018 .indd 100

04.12.2018 16:03

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Kykladene

UNDERVEIS

Kjøp REISEN DIT Flere flyselskaper flyr fra Oslo til Athen. Med Norwegian kan du fly direkte (reisetid: 3 timer, 50 minutter,) med andre må du regne med flybytte. Fra Santorini kan du fly tilbake med Norwegian.

TA DEG FRAM I Athen er det utmerket å ta seg fram til fots, og de fleste viktigste severdighetene befinner seg innen et lite, sentralt område.

Forhåndsbestill en taxi gjennom hotellet for å komme deg til havnen i Pireus (ca. 185 NOK). Det er flere forskjellige operatører som seiler mellom øyene, og ferger bør bestilles på forhånd. Sjekk ferries.gr for oppdaterte rutetabeller. Siden du ikke skal ha med bil om bord, trenger du bare å innfinne deg kort tid før avgang. Det er enkelt å leie bil på hver øy: Mykonos (mykonos-rent-acar.gr); Paros (acropolisparos.com); Naxos (europcar.com) og Santorini (kosmos-carrental.com). Siden øyene har mange smale veier, er det best å velge en liten bil. Forvent å betale rundt 270 NOK per dag.

HVOR LENGE? Med to netter på hvert sted rekker du aktivitetene og opplevelsene som er dekket i denne artikkelen uten å bli for stresset. Jo lengre tid du har, desto større mulighet har du selvsagt til å både utforske og slappe av ordentlig. To uker vil gi en god balanse mellom aktive dager og late dager. Med tre uker kan du legge inn turer til øyer i De små Kykladene, som kan nås fra Naxos.

HVA KOSTER DET? Du kan omtrent bruke så mye eller lite som du vil i Athen og på Kykladene; mat og losji er tilgjengelig til alle budsjetter. Når du planlegger, husk at de mer populære øyene Mykonos og Santorini har en tendens til å være dyrere enn Paros og Naxos. Som en tommelfinger­ regel bør du kunne klare deg med ca.

325–430 NOK per dag med camping og selvhusholdning, og med 1100 per dag om du bor på anstendige hoteller, bestiller noen aktiviteter og spiser ute hver kveld. Enkle måter å spare penger på er å reise med fergene som går saktere i stedet for hydrofoilene, leie en moped i stedet for en bil og å reise utenfor høysesongen om sommeren.

uglerelaterte produkter, som denne utgaven fra Mykonos (380 NOK; i-museumshop.com). Du finner framstillinger av symbolet på gudinnen Athene, og dermed på Athen, i hele hovedstaden, også i parlamentsbygningen.

Si

«endaxi». Ordet som kommer fra det gammelgreske «alt er i orden», brukes nå for «OK». Det forkortes ofte bare til «daxi».

NÅR BØR DU DRA? Hvis du setter pris på å være alene, så unngå august for enhver pris.

Spesielt på Mykonos og Santorini er det utrolig mange mennesker om sommeren, og hotellprisene stiger.

April, mai, september og oktober er fine tider for et besøk: Temperaturene er fremdeles behagelige, fergene går (om enn med færre avganger enn i høysesongen), og de fleste overnattingssteder og restauranter er åpne. Vinteren kan være fint for å få en følelse av øyenes lokale karakter når de fleste turistene er borte, men husk at antall fergeavganger er betydelig redusert, og at mange hoteller og restauranter holder stengt.

Drikk

ouzo, som serveres kald og nytes sakte .

Hvert destilleri har sin egen hemmelige oppskrift på denne drue- og anisfrø­ baserte spriten.

Spis

lokale produkter. Alle øyene har sin egen variant av en nasjonalrett og produserer mye av maten du spiser, fra honning og vin til spekeskinke til geitost.

Se

REISERÅD Det er lett å planlegge og bestille reisen selv, siden de fleste lokale nettsteder er tilgjengelige på engelsk. Hvis du vil overlate organiseringen til noen andre, sjekk Hellasspesialisten eller Apollo.

Shirley Valentine. Den gripende komedien om en husmor fra Liverpool som forelsker seg i en gresk tavernaeier mens hun er på ferie, ble tatt opp på Mykonos og nominert til to Oscar i 1990.

LES MER Lonely Planets Greek Islands (ca. 160 NOK) har informasjon om alle øyene pluss Athen. Eventuelt kan du laste ned individuelle kapitler fra lonelyplanet.com (32 NOK). Den greske turistinformasjonen er et annet nyttig hjelpemiddel, med fergeruter og informasjon om festivaler og arrangementer (visitgreece.gr).

Se etter

tamata-offergaver av blikk, store og små, som er lagt igjen i kirker. De er symboler på et ønske eller uttrykk for takk som er ofret til et spesielt ikon.

Vanlige tamataer er øyne, lemmer, en ektefelle og et barn.

101

Europas reiser 2018 231018 .indd 101

04.12.2018 16:03

Hopp om bord for gresk øyhopping

De forrevne vikene på Paros er tegn på at øya, og naboøyene i Kykladene, egentlig er toppene på en undersjøisk fjellkjede.

102

Europas reiser 2018 231018 .indd 102

04.12.2018 16:03

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Kykladene

103

Europas reiser 2018 231018 .indd 103

04.12.2018 16:03

1. Athen

Begynn reisen i den vestlige sivilisasjonens vugge og oppdater deg på både antikk historie og oppsiktsvekkende innovasjoner i restaurant- og barmiljøet.

M

ED ELEGANSE OG balanse en ballettdanser verdig, er en tresko­ bekledd fot løftet stødig opp i luften. Beinet som foten er festet til, strekkes like nøyaktig til det er fullstendig strakt. Der holdes det, helt stille, til beinet føres ned med plutselig og voldsom kraft og trampes i fortauet med et skarpt smell.

Dette er en liten del av seremonien som hver time finner sted utenfor Athens parlamentsbygning: vaktskiftet. Soldatene, i beige kilter, røde alpeluer og tresko med pyntedusker, forblir besluttsomt konsentrerte, selv når svetten renner nedover ansiktet og tilskuere styrter til for å ta bilder.

Kjøkkensjef og eier av Funky Gourmet, Georgianna Hiliadaki.

Det er som om byen er laget for drama. I de smale gatene i Plaka like ved inviterer kelnere middagsgjester til restaurantene med løfter om tallerkenknusing, mens menn slår backgammon-telleverk støyende ned i røykfylte barer. I gater brolagt med marmor og skjermet av appelsintrær reiser smuldrende søyler og buer seg opp som antikke guder.

De er imidlertid bare en oppvarming til byens hovedattraksjon: det 2500 år gamle Akropolis som presiderer over Athen fra en ås midt i byens hjerte. Komplekset ble bygget som et hjem for gudene, med et tempel viet Athena i sentrum. At det fortsatt står, skyldes delvis at det har hatt ulike formål gjennom årtusenene – fra tempel via moské og kirke til harem. Nå fungerer det både som en dramatisert gresk historietime, der arkeo­ loger og turister samles for å forundre seg over skapernes genialitet, og som romantisk bakgrunn for par som samler seg for å se på solnedgangen fra olivenlundene på toppen av Filopappou.

Nå for tiden er det andre guder å tilbe. På Brettos tapper Villy Saraidari, like skinnende som Athene der hun stråler i en knallblå kjole, klar væske fra en eiketønne og setter glasset på marmordisken. Et fotografi av herr Brettos, som grunnla ouzo-destilleriet i 1909, henger i rommet der lite er endret siden da.

Villy ble forelsket i stedet som kunde og får nå fritt utløp for sin store lidenskap for de utallige typene av ouzo bak bardisken. «Vi har folk på 70 år som kommer inn her og begynner å gråte. De husker at de var her som barn», sier hun. «Stedet har fremdeles samme sjel, samme historie.»

I Gazarte, med gamlebyens gassverk og et natteliv i rask endring, er bartenderne noe mindre respektfulle overfor tradisjoner. «Da vi startet sa folk at dette var en fryktelig idé», sier eier Thodoris Koutsovoulos, der han sitter under et fikentre i bakgården til MoMix, en virksomhet som er delvis teater, delvis laboratorium, delvis bar. Cocktailene presenteres som store, skjelvende bobler som eksploderer i munnen, som seige drops med alkohol, eller i glass der tørrisen virvler. Det er fullt her hver kveld.

Rundt hjørnet fra MoMix ligger Funky

Gourmet, kun avslørt av en diskré dør og en dørklokke. Kjøkkensjef Georgianna Hiliadaki sørger for at alt som kommer ut fra kjøkkenet er omkranset av drama idet hun legger en lammetunge i en gullmalt hodeskalle av et lam. Retten heter passende nok Silence of the Lamb og inngår i den storslåtte smaksmenyen. «Middagsgjester kommer hit fordi de vil ha en opplevelse. De er ikke bare ute for å spise middag, det er som å gå i operaen,» sier Georgianna. Tilnærmingen har gitt Funky Gourmet to Michelin-stjerner og endeløse bestillinger til de ni bordene.

Her har den athenske kjærligheten til å opptre definitivt nådd sitt høydepunkt.

Ta en taxi til havnen i Pireus for den tre timer lange hurtigfergen til Mykonos (fra 540 NOK; seajets.gr).

Tips

Sweet Home er et lite, vennlig hotell i en sidegate en kort spasertur fra restaurantene i Plaka, Akropolis og parlamentet. Rommene er rolige og komfortable og har parkettgulv. De i øverste etasje har bjelketak. Noen har utsikt mot Akropolis over hustakene (hvis du står på tå) og små balkonger (fra 1135 NOK; thesweethomehotel.com).

Inngang til Akropolis koster ca. 85 NOK, en omvisning med guide 315 NOK (athenswalkingtours.gr). Funky Gourmets smaksmeny 810 NOK (funkygourmet.com).

Ouzo på Brettos fra 35 NOK (brettosplaka.com).

Cocktail på MoMix fra 35 NOK (momixbar.com).

104

Europas reiser 2018 231018 .indd 104

04.12.2018 16:03

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Kykladene

Erechtheion er et tempel på Akropolis bygget i marmor rundt 421–406 f.Kr. Venstre Villy tapper ouzo rett fra fatet i Brettos.

Utsikt over Athen fra Akropolis. Høyre en av Plakas fargerike gater.

Vaktskifte ved parlamentsbygningen.

Høyre Boble-cocktails i den nyskapende baren MoMix.

Europas reiser 2018 231018 .indd 105

105

04.12.2018 16:04

Osteboller og honning servert på Vioma.

Venstre Vioma gård i innlandet på Mykonos.

Høyre Dimitra Asimomyti.

2. Mykonos

Øya er mer enn sin festglade hovedstad – gjør deg klar til en hemmelig sykkeltur.

D

ET ER ROLIG I HORA BY midt på dagen. Noen få slentrer mellom boutiquene, ser på Gucci-klokker og Chanel-solbriller gjennom vindu­ene, eller sitter på restaurant­ terrassene og venter på tallerkener med dampede blåskjell. De labyrintiske hellelagte smugene som snor seg ned til stranden er stille. Over byen rager de sju vindmøllene som figurerer på så mange av øyas postkort, hvilende. Det er lite som minner om hvor viktig de en gang var for sine eiere: Kornet de malte, var så verdifullt at det var kjent som «hvitt gull».

Sent på ettermiddagen endres alt. Horder av mennesker dukker fram fra B&B-ene i de hvite bygningene som står så tett i Hora. De trenger seg fram gjennom gater som nå syder av prat og musikk, på vei mot havnen for å nyte cocktailer og dagens fangst. Lille Venezia, en rekke av kjøpmannshus som henger over sjøen, er det foretrukne stedet for å beundre solnedgangen, og en skog av selfiestenger løftes ustoppelig opp foran dem etter som dagen går mot natt.

Innimellom turistståket kan man få glimt av lokal kultur. Det tennes fremdeles lys i byens mange kirker hver morgen. Menn samler seg fremdeles på stranden med fiskestang hver kveld. Veversken Nikoleta, kledd i helsvart, tjener fremdeles sitt levebrød ved en gammel vev i verkstedet sitt på strandpromenaden. «Av neste generasjon er det bare datteren min som vet hvordan man bruker denne gamle greia», sier hun

med et smil i det rynkete ansiktet. «Hun vil holde tradisjonen ved like. Men jeg sier at du ikke kan spise tradisjon!»

Dimitra Asimomyti er kanskje ikke enig.

Hun ble født på øya, men dro sin vei for å skape et nytt liv, før hun kom tilbake til foreldrenes vingård da finanskrisen slo til.

«En venn prøvde å overtale meg til å ta over min fars virksomhet, men jeg var aldri interessert», sier hun og tar på seg en sykkelhjelm. «Vinen er ikke min lidenskap, den er hans. Og så fikk jeg en idé. Jeg var så opprømt at jeg ikke fikk sove den natten.»

Ideen hennes var å forene sin kjærlighet til sykling med å vise folk en del av Mykonos som befinner seg milevis unna sirkuset i Hora. Hun leder turer fra familiegården, Vioma, og tar gjester med seg langs rolige landeveier kantet med steinmurer, fikentrær og brekende geiter. Når lyset blir gyllent, belønnes syklistene med en piknik av hjemmelagde osteboller og begre med honning på en avsidesliggende strand. Her er det bare en gruppe på tre syklister fra en gård i nærheten som deler solnedgangen.

«Jeg er ingen ekspert på monumenter», sier Dimitra, tilbake på Vioma, der hun serverer et måltid bestående av spekeskinke, tomater stablet høyt på kavringer, hjemme­ laget ost og honning som kommer rett fra bikuben. «Det er det lokale livet jeg ønsker å dele.» Pappa Nikos og mamma Helena pusler rundt på terrassen, skjenker mer vin og fyller tallerkener med små mandel- og sitronkaker. Panagia Tourliani, klosteret som eier jorda her, er så vidt synlig, der det ligger

høyt oppe på en ås bak rader med lavtliggende vinstokker. De skrøpelige vakttårnene som utgjør en kjede mot havet og én gang beskyttet markene og gårdene mot angripere, står også vakt. «Jeg liker å dra til Hora av og til», sier Dimitra idet en lett bris bølger seg nedover dalen. «Men dette er en helt annen side ved øya. Her ser du hvor uendelig kjær vår kulturarv faktisk er for oss.»

Ta Hellenic Seaways-hurtigbåten til Paros. Turen tar 45 minutter (323 NOK; hellenicseaways.gr).

Tips

Grace Mykonos er det perfekte hotell for øya, med kjølige rom med sjøutsikt, kreativ mat servert i restauranten ved bassenget, vennlig betjening og en rolig beliggenhet unna vanviddet i Hora by. Luksusen inkluderer fritt valg av pute og toalettsaker (fra 2370 NOK; gracehotels.com).

En totimers sykkeltur koster 325 NOK (yummypedals.gr) fra Vioma (mykonosvioma.gr), eller utforsk til hest (700 NOK; mykonoshorse.com).

106

Europas reiser 2018 231018 .indd 106

04.12.2018 16:04

Inne på øya er hester et vanlig syn.

Venstre En vindmølle fra 1600-tallet over Hora.

Høyre Horas hvite hus med fargesterke trearbeider.

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Kykladene

En fisker venter på fangst med Lille Venezia i bakgrunnen, Hora.

107

Europas reiser 2018 231018 .indd 107

04.12.2018 16:04

En båt i Naoussa havn.

Venstre Dagens fangst henges opp i Naoussa.

Høyre Religiøse ikoner om bord på Rofos.

3. Paros

Det er på tide å dra til sjøs på en tradisjonell fiskebåt, før vi nyter sjømat, lokal vin og strand tilbake på land.

P

AROS ER ARKEN SOM reddet malvasiadruen fra å bli utryddet», sier Savvas Moraitis der han står i steinkjelleren på vingården sin i Naoussa. «Det var det eneste stedet som ikke ble berørt av phylloxera-bladlusen som drepte den i resten av Europa.» Han skjenker et glass malvasia og tar en slurk.

«Se, den er klar og frisk, akkurat som havet.»

Havet er aldri langt unna tankene til Paros-innbyggerne, selv når de snakker om vin. Havbrisen, lite ferskvann og løs sand­jord skaper et terroir som er unikt for øyene, som produserer vin som er annerledes enn alle andre i Europa. På hedersplassen i Moraitis’ vingård står en modell av Seveasti, båten som en gang fraktet produksjonen deres over hele Egeerhavet. «Havet er grunnen til at alle på denne øya er her», forklarer Savvas.

Nede på havna, en kort spasertur unna, sitter hvithårede menn på benkene og prater fra demring til skumring, reiser seg bare i ny og ne for å sjekke fiskesnørene. Costa, en pensjonert ingeniør fra Athen, tilbringer seks måneder i året på øya. «Dette er arbeidet mitt nå», sier han og gjør tegn mot vannet. «Jeg fisker, jeg spiser fisk, jeg ser på at fiskebåtene kommer inn.» Han er ikke den eneste som tiltrekkes av så enkle syssel­ settinger. Idet skyggene blir lange langs det brosteinsbelagte brygge­området, fylles bordene på restaurantene langs vannkanten opp. Kelnere henger opp blekksprut i dør­åpningene, og sardiner, hummer og mulle legges på is på høye bord, til enorm frustrasjon for lokale katter.

Fiskebåter kommer og går, putrer ut fra havnen, forbi fortet som en gang beskyttet byen mot piratangrep. I en usannsynlig hyllest til de dager vaier den velkjente hodeskallen og de korslagte knoklene på sjørøverflagget over flere av byens barer, med interiøret sjenerøst dekorert med fiskegarn og garnfløter. Kunder smetter inn og ut, på jakt etter en plass nærmest vannet, med snorkler og strandvesker på slep.

De fleste har tilbrakt dagen spredt rundt på øya, på jakt etter den helt perfekte stranden. Det finnes sandstrender man kommer til via klippestier kantet med røsslyng og summende av sikader. Strender hvor barna leter gjennom dammer mellom steinene og putter fangsten i plastbøtter.

Strender der steinene har magisk eksfolierende effekt når de gnis mot huden. Strender hvor tenåringer trikser med ball før de drar for å vindsurfe. Strender med parasoller og pedaldrevne båter, og strender uten annet enn rullesteiner, skvulpende småbølger og den vidstrakte himmelen over dem.

Olivier Kindinis hevder imidlertid at de aller beste strendene kun kan nås med båt.

Som eier av aktivitetsfirmaet Paros Adventures har han slått seg sammen med den lokale skipperen Ilias og hans omdannede fiskebåt, Rofos, for å avdekke skjulte viker og øyer langs kysten av Paros for sommergjester. «Jeg er opprinnelig bygutt», sier Olivier idet Rofos senker farten over det krystallklare vannet i Den blå lagune, der sandbunnen er tydelig synlig 14 meter ned. «Men når du er til sjøs, våkner du med et smil.» Båten passerer Nikolas kirke, bygget på en holme til ære for Paros’ fiskere.

Stearinlysene i vinduene gjør jobben som fyr i mørke kvelder. Idet Ilias glir inn i en beskyttet bukt omkranset av høye klipper, slår han av motoren. «Hvis du kommer til Paros og ikke drar ut i båt, går du glipp av hele poenget med øya», sier Olivier. «Du går glipp av alt dette.» Han gestikulerer mot det skinnende vannet, sola som kastes av overflaten som diamanter. De eneste tilskuerne er tårnseilerne som sirkler over oss. Det er ikke mulig motstå å kaste seg uti.

Blue Star Ferries tar deg til Naxos, 45 minutter unna (fra ca. 100 NOK; bluestarferries.gr).

Tips

Lilly Residence går for et maritimt tema, med hvite vegger, hellelagte gulv og fiskerelatert dekor. Rommene har utsikt mot det nydelige svømmebassenget og terrassen, og det er kort vei til både en rolig strand og ned til havnen.

Barn ikke tillatt (fra ca. 860; lillyresidence.gr).

En 3½-timerstur på Rofos koster 270 NOK per pers. (rofos-paros.gr); privat båtleie fra 4200 NOK per dag (parosadventures.com).

Vinsmaking på Moraitis fra 43 NOK (moraitiswines.gr).

108

Europas reiser 2018 231018 .indd 108

04.12.2018 16:04

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Kykladene

Utforsking av det klare vannet utenfor Paros fra Rofos, en tradisjonell fiskebĂĽt.

109

Europas reiser 2018 231018 .indd 109

04.12.2018 16:05

Utsikt over landsbyen Halki i Tragea-fjellene, langt inne på Naxos.

4. Naxos

Dra til fjellene i innlandet på øya og oppdag en unik og godt beskyttet kultur av håndverkstradisjoner og lokale produkter.

N

NAXOS SER SÅ annerledes ut enn naboøyene at det er vanskelig å tro at den tilhører den samme øygruppen. På kysten er det sletter gylne av hvete, før landskapet stiger til foten av fjellene, med sedertrær og tykke, knudrete oliventrær som er et halvt årtusen gamle. Traktorer dunker av sted på smale veier kantet med kaktuser, og granittfjell rager opp rundt dem og kaster mørke skygger nedover dalen. Langt der oppe seiler en enslig ørn på vinden.

Naxos har alltid vært et sted for seg selv.

Innbyggerne ser innover og på hverandre for overlevelse, i stedet for å stole for mye på havet og alt som ligger bortenfor det. De viktigste byene ligger i innlandet, ikke på kysten. Halki, dypt inne i fjellene, var øyas hovedstad til 1950-tallet, da det admin­ istrative sentrum ble flyttet til havnebyen Naxos. Til forskjell fra i Naoussa på Paros eller Hora på Mykonos er de fleste bygnin­ gene i gamlebyen her ikke hvite med blå lemmer. Gatene er brede. Husene er malt i pastellnyanser og bygget i nyklassisistisk stil, med store vinduer.

Halki forfalt på andre halvdel av 1900-­tallet, men er på nytt blitt øyas kulturelle sentrum. Katharina Bolesch og Alexander Reichardt får æren for byens renessanse. Paret har bodd i byen siden 1989, og produserer keramikk, smykker, litografier og marmorskulpturer i verkstedet sitt. En stadig strøm av besøkende vandrer inn og ut av galleriet deres, Fish & Olive.

«Alle veier fører til Halki», sier Katharina og

plasserer en keramikkoliven forsiktig på siden av en vase, mens Alex maler omrisset av en fisk på en bolle. «Ingen bodde på kysten – vi hadde alltid det vi trengte akkurat her. Livet var alltid midt på øya.»

I Apiranthos, noen kilometer videre langs veien, har et kvinnekooperativ hevdet det samme siden 1980-årene. I et rom nesten på toppen av landsbyen, med vinduene slått opp mot den kjølige fjelluften, arbeider opptil 20 kvinner med å brodere gjeter­ skjorter og veve duker og tepper for salg.

Formålet deres er å holde fjellenes tradisjoner i live, og å opprettholde den ytterst viktige selvstendigheten.

Naxos er den mest fruktbare av Kykladene, og øyas selvstyre ble sikret av alt jorda kunne by på. Ingen må krysse havet for å skaffe mat eller utstyr. Selv i Halki vokser aprikos-, pære- og sitrontrær i alle bakhager, og den fete frukten ligger der den faller. Det er ikke overraskende at øyas beskytter er Dionysos, guden for vin, glede og frukt­ barhet. «Folk sier at det var så mye vin her at den rant i elvene», sier guiden Eleni Konto­pidi og ler. «Kanskje overfloden gjør folk kreative. Du gjør det du har til kunst.»

Overfloden gjør også Naxos-boerne usedvanlig glade i å spise og å bespise. I et gårdskjøkken i dalen nedenfor Halki presenterer Eleni geitebøndene Yannis – som sitter og rører i en fersk ostemasse, med et glass raki på stollenet sitt – og kona Maria.

Hun kommer umiddelbart med tallerken etter tallerken med mat: frityrstekt squash, spanakopita-paier med masse spinat, salater med tomat, agurk og fennikel, og baklava

med gelé – alt er hjemmelaget av deres egne råvarer. De er bekymret for om de har sørget for nok. «Vi tar gjestfrihet veldig alvorlig på Naxos», forklarer Eleni og prøver geitosten.

«Når du lever i fjellene, er du avskåret fra resten av verden, og det får en til å føle seg mer solidarisk med hverandre. Vi bruker ikke mye penger på ting, men vi deler alltid på det vi har.»

Tid for den siste fergeturen, til Fira på Santorini, to timer unna (fra ca. 195 NOK; bluestarferries.gr).

Tips

Nissaki Beach i Naxos by har store, komfortable rom rundt et basseng på gårdsplassen. Det finnes en terrasse ut mot sjøen for solnedgangsdrinker (fra 1560 NOK; nissaki-beach.com).

Katharina og Alexanders kunst stilles ut Fish & Olive (fish-olive-creations.com). For besøk med guide til Apiranthos, se naxostours.net. Blant andre flotte matopplevelser er Halkis Vallindras destilleri, som lager den lokale likøren kitron; olivenpressen og museet Eggares (olivemuseum.com); og mat­lagingskurs i Platia restaurant (fra 430 NOK; platianaxos.com).

110

Europas reiser 2018 231018 .indd 110

04.12.2018 16:05

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Kykladene

Venstre til høyre Fargeklatter i Halkis bakgater; maling i Fish & Olive; Alexander Reichardt og hunden Nemo.

Venstre til høyre Fritert squash servert på gården til Yannis og Maria (i midten); oliventrær ved huset deres.

Venstre til høyre Et typisk hus i Halki; en geit på Yannis og Marias gård; en vev i kvinnekooperativet i Apiranthos.

111

Europas reiser 2018 231018 .indd 111

04.12.2018 16:05

5. Santorini

Avslutt turen på en øy som er berømt for sine solnedganger – og oppdag en overraskelse eller to før du drar.

L

IVET PÅ SANTORINI bråstopper en time eller to før skumringen. Strendene forlates, de guidede turene skulkes, barna jages bort fra hotellbassengene, bilene parkeres. Det er en uskreven regel at det eneste viktige fra nå av til mørket senker seg, er å finne et høytlig­ gende og behagelig sted hvor man kan se og beundre sola som senker seg sakte og praktfullt ned i Egeerhavet.

De fleste drar til Oia, en by på nordspissen av Santorini, og utsikten herfra er kanskje fotografert mer enn noen annen i hele

Hellas. Fira tilbyr en anelse mindre desperat jakt etter et sted for solnedgangsdrømmeri.

Som i Oia ligger hvite bygninger og kirker med kupler nedover klippesiden og klynger seg tilsynelatende til fjellet på tross av alle kjente lover for tyngdekraft og ingeniørarbeid.

Idet himmelen begynner å falme til fiolett, gjennom forskjellige nyanser av gull, rav og lyslilla, finner par et rolig trinn der de kan dele en flaske vin, samtalen fra bryllupsfester i full sving på restaurantterrassene dør bort, og speedbåtene og yachtene på vannet snus vestover. Alles blikk er vendt mot solnedgangen, og holder seg der til de første

stjernene og en flis av en sølvmåne dukker opp på den mørknende himmelen. Så be­stilles cocktails, og praten tar seg opp igjen.

At Santorini ligger så høyt på listen over verdens beste solnedgangssteder, skyldes mye geologien: Øya og holmene utenfor kysten er alt som er igjen av en vulkan som hadde utbrudd for over 3500 år siden. De pittoreske byene er bygget inn i kanten på krateret. Asken fra eksplosjonen har også vært medvirkende til den moderne tids overlevelse ved å skape fruktbare sletter der øyas mest usannsynlige helt, tomaten, kunne dyrkes.

I en fabrikk på de sørlige slettene sveiver Antonis Valvis i gang en stålmaskin på størrelse med en skurtresker. Belter durer, tenner maler og hjul klirrer. Fabrikken, som ble stengt i 1981, skipet en gang hermetiske tomater og tomatpuré til hele regionen og forsynte den greske hæren i

Solnedgang over de hvitkalkede husene og karakteristiske kuplene i Fira.

112

Europas reiser 2018 231018 .indd 112

04.12.2018 16:05

over et tiår. Idet det blir liv i den gamle maskinen, brer et fornøyd smil seg i ansiktet på Antonis, tidligere sjefingeniør og nå sporadisk guide. «Da fabrikken ble bygget etter andre verdenskrig, var det veldig vanskelige tider for Santorini», sier han. «Den ga mange muligheter. Det var slik landsbyene på øya overlevde.»

Den er nå blitt vekket opp fra de døde som museum, med alt maskineriet intakt, kunstutstillinger i de gamle lagrene og konserter som arrangeres inne på området.

Ingen går uten å prøve den søte, nypressede saften fra en Santorini-tomat, servert i et plastbeger – rød av blodet fra alle bøndene og med en duft som sola, ifølge Antonis. «For menneskene på Santorini er denne fabrikken et tempel», sier han og hiver i seg saften. «Så kom hit først, og så kan du gå og beundre den fantastiske solnedgangen.»

Tips

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Kykladene

Sun Rocks har 18 vakre, helhvite rom med terrasser nedover klippen, og med luksusdetaljer som Nespresso-maskiner og CD-spillere. Det er flott utsikt fra dem alle samt fra bassenget og restauranten (fra 1775 NOK; sunrocks.gr).

Inngang til Tomatindustrimuseet koster 45 NOK (santoriniartsfactory.gr).

Amanda Canning, på sitt første besøk i Hellas, oppdaget fordelene ved en diett basert hovedsakelig på ost og ouzo.

113 113

Europas reiser 2018 231018 .indd 113

04.12.2018 16:05

I Danmark vet de hvordan de best skal utnytte resursene i havet og på land. Dra til Nordsjælland og smak førsteklasses jordbruksprodukter og enkel mat.

TEKST: LISA ABEND @LisaAbend FOTO: ALICIA TAYLOR @aliciataylorphotography

114

Europas reiser 2018 231018 .indd 114

04.12.2018 16:05

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Danmark Makrell, kål, og kålpulver servert på Sletten. høyre: Pølsemaker Flemming Bisp Høeg ved Kødsnedkeren.

En flettetkurv fylt med blomster på Rokkedysse gård. venstre: Strendene, som denne i feriebyen Tisvilde, strekker seg uavbrutt over nesten 6 mil fra Hundested til Helsingør

115

Europas reiser 2018 231018 .indd 115

04.12.2018 16:06

med klokken: Kronborg slott i Helsingør (kjent som Elsinore på gammelengelsk), et utvalg retter ved Sletten, medeier Jakob Thorning Christiansen, hus på Sortebrødrestræde i Helsingør

Europas reiser 2018 231018 .indd 116

04.12.2018 16:06

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Danmark Lagoni Kaffebar i Helsingør. venstre: Den 85 år gamle osteforretningen Lynhjems Etft Ole Jensen. høyre: Varer på loppe­ markedet i Helsingør

G

ORDON HENRIKSEN VIL IKKE AT JEG SKAL ha for høye forhåpninger. Denne morgenen skulle vi egentlig fisket i det smale sundet som skiller Danmark og Sverige, men været, som alltid er uberegnelig, har satt en stopper for planene våre. Vi har satt opp en ny tur noen dager senere – men bare en times tid, og i følge Gordon er det egentlig for lite til å fange noe som helst, særlig for en nybegynner som meg. «Det er ikke bare å slippe snøret i vannet og dra det opp igjen med en makrell på kroken», advarer han. «I Øresund er det fisk i verdensklasse, men det tar tid å lære å fange den.»

Du kan egentlig si det samme om hele Nordsjælland.

Den nordligste delen av Danmarks største øy har koboltblått vann og en jordkvalitet som alltid gir jordbruksprodukter av god kvalitet. Og fordi området ligger rett nord for København – en by som i følge en hvilken som helst ekte matentusiast har noe av den mest spennende maten i verden – forestilte jeg meg at området nærmest ville være oversvømt av sofistikerte og delikate små vertshus som utnyttet jordens skatter til fulle. Men jeg oppdaget snart at det skulle bli vanskeligere enn jeg trodde å innfri fdisse forventningene.

Den først kvelden i området så det imidlertid ut til at drømmene mine skulle gå i oppfyllelse. Fra Sletten har du utsikt mot de slanke mastene i Humlebæk havn. Den pastellfargede solnedgangen utenfor, kombinert med det koselige, lyse interiøret, gir deg en følelse av velvære allerede før du har bestilt din første rett. Maten er bare prikken over i-en: Et gresshoppegrønt kålblad og kjøttfulle biter av nyfanget makrell overstrødd med kålpulver, eller den søte marengsen på en geometrisk perfekt «baked Alaska» som skjuler en gyllen, syrlig, og frisk puré av tindvedbær.

Medeier Jakob Thorning Christiansen, som etter en kort periode i København lengtet hjem til stillheten og naturen i Humlebæk, er beskjeden når han snakker om ambisjonene bak Sletten. «Vi bruker produkter av høy kvalitet», sier han. «Og vi tilbereder maten fra bunnen av.» Filosofien hans virket så enkel at jeg ble fascinert av svaret da jeg spurte om det fantes andre restauranter i

området som tenkte på samme måte. «Vet du – jeg skulle ønske vi hadde større konkurranse.»

Neste morgen vil jeg bevise at denne konkurransen eksisterer. Helsingør er en vakker by, som takket være nærheten til Sverige én gang var en velstående tollstasjon. Stedet er best kjent for Kronborg, et fort som angivelig var inspirasjon for Hamlets slott. Men i byen finnes det også små butikker med vakkert håndverk.

Innenfor slottsmurene finner vi blant annet et kunstferdig kaffebrenneri, en 85 år gammel osteforretning der de ansatte mer enn gjerne forklarer deg hvordan du skal velge den beste lokale Vesterhavsosten, og Tibberup Høkeren, hvis eier gjennomsøker Europa på jakt etter de beste håndlagde fjærkostene, supermyke linskjorter og en og annen hyssingsnelle.

Jeg spør Ulla Kyhn, eieren av Kyhns pensjonat der jeg bor, om hvilke restauranter hun kan anbefale. Hun tenker seg om. I tillegg til seks vakkert oppussede rom, huser pensjonatet en kafé der alt fra tøyserviettene til de smakfulle fiskekakene er økologiske. Men da hun fant ut at jeg allerede har besøkt Sletten, har hun ikke flere forslag til finere restauranter. «Vi er ikke København», sukker hun.

Aarstiderne er heller ikke København, men sørger likevel for at et stort antall Københavnere har nok å spise.

Jeg snakker om en gård omtrent en mil sør for Helsingør, som sender abonnentene sine kasser fylt med ferske ingredienser og oppskrifter på økologiske målitider.

Besøkende er hjertelig velkomne til å gå en tur langs åkrene, bli med på et syltekurs, eller rett og slett handle en kilo grønsaker. Fra utsiden ser stedet ut som en tradisjonell gård – brede mursteinsbygninger og grønne rader med grønsaker – men tar du en nærmere kikk, oser det av innovasjon. Inne på testkjøkkenet er erfarne kjøkkensjefer i gang med å sette sammen nye oppskrifter.

Kølster, et økologisk bryggeri, produserer humlebasert øl og velduftende sider. Ett jorde er det skolebarna som dyrker, et annet er reservert de grønnsakene kjøkkensjef Kristian Baumann dyrker til sin banebrytende restaurant 108, som ligger i København.

117

Europas reiser 2018 231018 .indd 117

04.12.2018 16:06

Miniatyragurker dyrket ved Aarstiderne økologiske gård.

Under: Blomsterenger er et nytt tilskudd til gården.

Søren Ejlersen, som var med å finansiere Aarstiderne, er særlig spesielt over et jorde nederst på en åsside, der de prøver ut nye typer avlinger. Han tramper forbi et jorde fult av regnbuefargede georginer, mens støvlene suger seg fast i gjørma. Litt etter er han tilbake med en håndfull av noe som ser ut som sukkertøystore vannmeloner. «Det er agurker!», smiler han og høres lykkelig og forundret ut på én gang. «De er kjempegode. Og de er dyrket helt uten kjemikalier, og med minimalt utslipp av karbondioksid.

De vil nok ikke sørge for nok mat i verden, men de kan kanskje være til inspirasjon.»

Nordsjælland er faktisk fullt av inspirerende bønder.

Ved en biodynamisk gård i Dronningmølle driver Niels Stokholm oppdrett av gamle husdyrraser med fokus på en holistisk tilnærming til både dyrene og landområdene som gir dem mat. Han er over 80 år, men står fortsatt opp før soloppgang for å melke de røde, danske kuene sine mens han snakker lavt til dem. «De kjenner igjen stemmen min», sier han. «Da slapper de bedre av. » Kanskje det er noe av forklaringen på hvorfor melka fra denne gården smaker så godt – faktisk godt nok til å bli brukt ved Noma, Københanvs stjernerestaurant. Men Niels tror kvaliteten på melken kommer av noe helt annet. Han går ut på beitet og setter seg stivt på knærne. Så bøyer han seg ned og ramser opp plantene han finner. “Rødkløver, skvallerkål, vill timian. Det er ekte biologisk mangfold, og det er slik du vet at jorda er av god kvalitet. Og det er det som avgjør kvaliteten på melka.»

S

TOKHOLM HØRTES UT SOM OM HAN SNAKKET OM terroir, for kunnskap om et geografisk område – jorda, topografien og klimaet – bestemmer bokstavelig talt smaken på vinen som produseres der. En annen av Nordsjællands innbyggere, Peter Beier, forsikrer meg om at det samme gjelder andre produkter. Hovedingredi­ ensen som brukes av Danmarks fremste chocolatier kan absolutt ikke kalles lokal. En av de siste nyskapningene hans er sjokolade basert på kakao fra én enkelt leveran­ dør: Fra myk venezuelansk sjokolade til en røkt variant fra Papua New Guinea. Ovenfor fabrikken og smaks­ lokalene i Gurre, dyrker han noen få kakaoplanter i et badstuvarmt rom. Her kan besøkende fra det høye nord få en omvisning og smaksprøver for å lære hvor sjokolade kommer fra. Utenfor bygningen, på eventyrgården der han og familien bor, dyrker han eplene, hasselnøttene og jordbærene som brukes i den delikate, smakfulle sjokoladen. «Jeg liker tanken på at maten går fra jord til bord», sier han. «Og at du kan smake akkurat dette jordsmonnet i sjokoladen.»

Slik kan du reise gjennom hele Nordsjælland – smake på hvert enkelt terroir på vei fra gård til gård, fra hånd­ verker til håndverker. Underveis oppdager du lave steinkirker og skyhøye palasser, duppende trebåter på forblåste innsjøer og alltid, alltid de vaiende jordene som er travelt opptatt med å produsere noe utsøkt å spise. Ikke langt fra Tisvilde, en ferieby kjent for villroser som ligger som et teppe langs de forrevne strendene, og for de små badehusene, dyrker Lisbeth og Torben Bo Toft Christen­ sen sukkersøte bær på gården Rokkedysse. De fikk sine første 20 000 jorbærplanter i bryllupsgave for mange år siden, og har siden eksperimentert med forskjellige økologiske varianter. De har også åpnet en kafé for å vise fram varene sine – fra den fantastiske jordbærisen til saftige bringebærmuffins, proppfulle av bær. «Vi arrangerer også bærsmaking, så folk lærer å kjenne igjen størrelsen, fargen og aromaen på de forskjellige bærvariantene våre.»

118

Europas reiser 2018 231018 .indd 118

04.12.2018 16:06

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Danmark

Niels Stokholm og hans kone Rita Hansen driver Thorshøjgaard biodynamiske gård, som har en flokk sjeldne, røde, danske kuer.

119

Europas reiser 2018 231018 .indd 119

04.12.2018 16:06

Over, fra venstre: Det står mange hus med stråtak langs Gammel Strandvej, inkludert lokalene til Restaurant Sletten; en av de danske, røde kuene til Niels Stokholm på Thorshøjgaard; Smagsmarken («smaksåkeren») på Aarstiderne gård, der det vrimler av kulinariske eksperimenter.

«Slik kan du reise gjennom på hvert enkelt terroir Under, fra venstre: Middag i solnedgangen på terassen ved Helenekilde Badehotel – som har holdt åpent siden 1904 i kystbyen Tisvilde; ender på plenen på Peter Beiers sjokoladeeiendom utenfor Helsingør; sjokoladepyramider, som er en av Peter Beiers signaturprodukter

120

Europas reiser 2018 231018 .indd 120

04.12.2018 16:06

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Danmark

Over, fra venstre: Pølser som henger til tørk hos Kødsnedkeren, en lokal slakter nær Tisvilde; jordbær dyrket på Gundekildegaard – ett av to områder der Rokkedysse-bærene blir dyrket; hjemmelagd jordbæris er et av sommerens høydepunkter på gården

hele Nordsjælland – smake på vei fra gård til gård» Under, fra venstre: Ole Sørensen fører en båt over den 10 kvadratkilometer store innsjøen Esrum; rundstykker ved havnen i Gilleleje; kirken i Gilleleje ble bygd rundt år 1530, og var gjemmested for danske jøder under andre verdenskrig. Om lag 80 av mer enn 7000 jøder ble likevel tatt til fange her.

121

Europas reiser 2018 231018 .indd 121

04.12.2018 16:06

Tisvildeleje er strandområdet i Tisvilde by, og de fargerike badehyttene lyser opp langs den lange strandlinjen.

R

ETT NEDI VEIEN FOR ROKKEDYSSE LAGER Flemming Bisp Høeg pølser for hånd, som han selger i butikken Kødsnedkeren. Han bruker svin og oksekjøtt fra de lokale gårdene, og krydrer dem med varme kryddere som muskat og koriander som danskene elsker. På en arbeidsplass omgitt av bølgende byggåkere lager tidligere kjøkkensjef Dan Schumacher et utvalg av karakteristiske, moderne snapsvarianter av nøye utvalgte eller spesial­ dyrkede ingredienser. Smakene varierer fra intens gran til uforglemmelig hvit asparges. «Det lukter bedre enn det smaker», inrømmer han når det gjelder den sistnevnte.

«Men dillsnapsen? Jeg dyrker dillen selv fordi all smaken sitter i frøene og jeg vil at den skal bli akkurat riktig.» Han skjenker et glass og nipper til det. «Det smaker som dansk sommer i et glass.»

Det finnes flere smaker av dansk sommer i Nordsjællands enkle kaféer. Gilleleje, en kystby bestående av stråtekte hus og en strengt utseende kirke, fikk sin plass i historiebøkene da innbyggerne spontant dannet en flåte av småbåter som fraktet de fleste av Danmarks jøder i trygghet i Sverige under den tyske okkupasjonen. I dag er byen også kjent for rugbrødet sitt: Café Vaabengaard baker sitt eget av lokalt mel – grovt og nøtteaktig i smaken. Sild får de fra røkeriet vegg i vegg.

Proviant, som ligger i havnebyen Hundested, serverer høye smørbrød belagt med et fjell av usedvanlig søte reker, fisket i nabofjorden.

Jeg avslutter matreisen min gjennom dette rikholdige området i byen Fredensborg. Her ligger et av konge­

familiens mest imponerende palasser, Fredensborg slott.

Slottet dominerer åssiden ved innsjøen Esrum der dronningen, prinsene og deres ektefeller fortsatt seiler noen få ganger i året. Siden 1964 har Ole Sørensen tatt vare på familiens båter, deriblant et par skinnende blanke kajakker i kirsebærtre som prins Frederik og prinsesse Mary fikk i bryllupspressang. Men de har ikke brukt dem ennå, smiler han og blunker lurt.

«Familien har alltid vært knyttet til havet og til denne innsjøen», sier han. «Og når de ikke er her, lar de andre bruke seilbåten deres.» Som på kommando, dukker en gruppe mennesker i 50- og 60-årene opp: en folkedans­ gruppe. De skal ha årets sommerfest, og Sørensen skal frakte dem i dronningens båt til en øy ute i innsjøen. Før de går om bord, rekker hver og en fram en omhyggelig pakket piknikkurv.

Plutselig forstår jeg det: Det er dette som er hemmeligheten. Nordsjælland har kanskje ikke en restaurantkultur som tiltrekker seg feinschmeckere. Men akkurat som den smakfulle sjokoladen og vannmelon­ agurken og den fete melken og de saftige jorbærene og de krydrede pølsene og til og med den rare aspargessnapsen allerede har bevist: I denne delen av Danmark handler alt om å gjøre det selv.

Lisa Abend bor i København, og skriver for The New York Times og TIME. Hun har også skrevet boken The Sorcerer’s Apprentices: A Season in the Kitchen of Ferran Adrià’s elBulli.

122

Europas reiser 2018 231018 .indd 122

04.12.2018 16:06

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Danmark Inne i båthuset til Bådfarten Esrum Sø ved innsjøen i Fredensborg. venstre: En øl på havnen i fiskerlandsbyen Hundested.

Salat og pesto ved Café Vaabengaard i Gilleleje.

Høyre: Fisker Gordon Henriksen røyker fersk makrell på kaien i Helsingør.

123

Europas reiser 2018 231018 .indd 123

04.12.2018 16:07

PLANLEGG REISEN

Nordsjælland VERDT Å VITE SLIK KOMMER DU DIT Både SAS og Norwegian flyr direkte til København fra Oslo (fra kr 670 én vei). Flytid fra Oslo er ca 1 time, og fra København Lufthavn Kastrup er det en times kjøretur til Helsingør, den største byen på Nordsjælland.

TRANSPORT De vanligste bilutleiefirmaene har kontor på flyplassen.

En leiebil koster fra 400 kr pr. dag (europcar.com).

LES MER Ta en titt på vår guide til Danmark (kr 180), eller last ned kapittelet om Sjælland (Zealand) fra nett (kr 33, shop. lonelyplanet.com). Hvis du vil være en dag eller to ekstra i København, kan du laste ned vår gratis guide-app, som inneholder mye praktisk informasjon.

Turistforeningen har også en veldig informativ og inspirerende side: visitdenmark.com.

De beste spisestedene på Nordsjælland

40 minutter nord for København ligger Sletten , sannsynligvis Nordsjællands beste restaurant, med samme eiere som driver hovedstadens velrenomerte Formel B og Palægade. Det forklarer kanskje den gjennomgående sofistikerte maten som kjennetegner den koselige havnen der Humlebæks lokalbefolkning frekventerer. Slettens talentfulle kjøkkensjef har et eget håndlag med områdets smakfulle råvarer (hovedrett fra kr 180, femretters smaksmeny kr 1000,

sletten.dk). Bare 10 minutter fra Sletten – rett ved en av Europas store, moderne kunstsamlinger, Louisiana Museum – ligger Aarstiderne dedikert til kunsten å dyrke grønnsaker. Den økologiske gården har egen gårdsbutikk, holder omvisninger på jordene og kurs i fermen­tering og andre kulinariske teknikker (aarstiderne.com). Helsingør og Kronborg slott ligger 20 minutters kjøretur videre nordover langs kystveien.

Ulla og Ove Kyhn restaurerte et

gammelt, falleferdig kjøpmanns­ hus fra 1500-tallet, som lå i Helsingørs handlegate. Kyhns gjestegård er nå elegant inn­redet med dempede farger, økologiske tekstiler og danske antikviteter (fra kr 1350, kyhnsgaestehus.dk). Kaféen i første etasje serverer nydelig, hjemmelaget frokost. Lagoni Kaffebar, som ligger i samme by, er et godt sted å nyte kaffe og kake (lagonikaffebar.dk).

Fiskeekspert (han er redaktør for fiskemagasiner og dukker jevnlig

opp i TV-programmer som handler om fisk) Gordon Henriksen jobber også som fiskeguide og tar med seg både eksperter og nybegynnere ut på vannet i Øresund. Du finner ham og andre guider på fishingzealand.dk. En gruppe betaler kr 1100 for en guidet tur. Tilbake på tørt land kan du bestille friterte kamskjell med jordskokk, eller kveite med bladbete og estragon på Brasserie 1861 ved stranden (hovedrett fra kr 240, brasserie1861.dk). På en vakker

124

Europas reiser 2018 231018 .indd 124

04.12.2018 16:07

E U R O PA S B E S T E R E I S E R Danmark En landevei utenfor Thorshøjgaard nær Dronningmølle.

eiendom i Gurre, 20 minutter vest for Helsingør, tilbyr choco­­latier Peter Beier smaksprøver, omvisning på eiendommen der han lager sjokolade, og en butikk fylt med kokosboller og sjokolade laget på råvarer fra én leverandør (pbchokolade.dk). Herfra er det ytterligere 25 minutter til Niels Stokholms Thorshøjgaard – ring på forhånd hvis du ønsker å hilse på de danske, røde kuene hans (landbruget-thorshoejgaard.dk; +45 4971 9642). Når du

BAK KULISSENE Gilleleje må være en av Danmarks mest sjarmerende byer, med den lille fiskehavnen og stråtekte hus på rekke og rad langs gatene.

I kirken henger håndmalte modellskip fra taket. Hortensia og villroser blomstrer i velstelte hager. Det er rett og slett et av de stedene som virker ufattelig søte og koselige. Derfor ble både fotograf Alicia Taylor og jeg litt forbauset da vi kom over en bygning med en banner tvers over fasaden.

Med store bokstaver sto det: «Gillelejes nye Swingersclub åpner her». Dessuten var det et par eh ... anatomisk korrekte tegnigner der.

«Det må være sant det de sier, at Skandinaver er seksuelt frigjorte», sa jeg da vi endelig sluttet å fnise.

«Selv i Gilleleje».

Lisa Abend

følger kystveien til Tisvilde, bør du stoppe ved den vennlige havnen i Gilleleje . Kafé Vaabengaard ligger i de gamle tollhusenes stall, og serverer store, friske salater og luksuriøse smørbrød (ca kr 130 pr posjon), cafevaabengaard.dk). En halv time lenger vest, i strandbyen Tisvilde , ligger det historiske Helenekilde Badehotel med en herlig terrasse ut mot sjøen.

Rommene er imidlertid en smule spartanske. (fra kr 1600, helene-kilde.com). Utenfor

Tisvilde, kan du plukke sukkersøte jordbær og bringebær på Rokkedysses Gundekildegaard om sommeren. De lager også iskrem og kake (rokkedysse.dk). Like ved selger Kødsnedkeren kvalitetspølser og annet lekkert kjøtt (koedsnedkeren.dk). På vei vestover, kan du stoppe på hyggelige Tinggården restaurant i Frederiksværk (treretters kr 680, tinggarden.dk), eller Torup , med sin økologiske drift (dyssekilde.dk). Hundested havn

er det vestligste punktet på turen. Proviant er en sjarmerende liten kafé og et godt sted å prøve lokale havreker servert på deilige smørbrød (lunsj kr 130, provianthundested.dk). Kjøreturen tilbake til København tar en time og et kvarter, men vurder en avstikker til Fredensborg .

Her kan du ta en tur på Esrumsjøen (kr 670 pr båt, baadfarten.com) og få en siste smak av Nordsjælland på Skipperhuset (tre retter kr 360, skipperhuset.dk).

125

Europas reiser 2018 231018 .indd 125

04.12.2018 16:07

126

Europas reiser 2018 231018 .indd 126

04.12.2018 16:07

ETT SKRITT LENGER

Legg i vei til fots for å utforske La Gomera, kanariøya som tiden glemte – en vulkansk øy formet av tåkeskoger, sagn og eldgamle vandreruter.

TEKST: MIKE MACEACHERAN

@mikemaceacheran l FOTO: STIAN KLO

@stianmklo

De imponerende fasongene på La Zarcita, helt til venstre, Ojila, i midten, og Carmona, helt til høyre – en gruppe vulkanske klippeblokker kjent som Los Roques, i Garajonay nasjonalpark.

127

Europas reiser 2018 231018 .indd 127

04.12.2018 16:07

«Drikk dette, og du vil ha nok energi til å gå til sola går ned», sier Manolo Bello og gir meg en kopp frisk sukkerrørssaft. Det er formiddag i en overgrodd plantasje utenfor landsbyen Agulo, skyene henger over en disig fjellkjede, og bonden balanserer i toppen av en buskete daddelpalme og høster den sukkersøte sevjen.

Under, ved roten av treet, står en bøtte til å fange opp saften han senere vil koke og krystallisere til palmehonning. «Vi kaller den guarapo, og vi gir den som en gave til nye venner», sier han. «Kom igjen, ta den. Det er tradisjonell gomersk gjestfrihet.»

Besøkende får alltid en varm velkomst på La Gomera, den nest minste av de sju Kanari­ øyene, etter El Hierro. Øya er den umake av øygruppen; den er roligere, med et villere, mer kupert landskap som kan ses fra de langt travlere strendene på Tenerife og Gran Canaria.

Fjellene er større enn på Lanzarote, skogene tykkere enn på Gran Canaria, ravinene dypere enn på Tenerife. Det er lite pakketurisme her – rullebanen på flyplassen er for kort for internasjonale flyvninger, og øya slår seg raskt av etter solnedgang.

Alt dette gjør La Gomera til et Xanadu for vandrere. Til tross for at den er bare 24 kilometer bred, går det hundrevis av røde fjellruter og jungelstier på kryss og tvers på øya. Fotturer er så inngrodd i lokal kultur at det i praksis er en menneskerett. I århundrer har gomerere skapt et usedvanlig nettverk av stier for å komme seg fram i øyas bratte terreng. For å frakte avlinger fra fincaen til markedet hadde de ikke stort annet valg enn å improvisere opportunistiske handelsruter og muldyrveier opp i og over åsene. Og å gå på disse eldgamle stiene er den beste måten å oppleve øyas sjarmerende historie på.

128

Europas reiser 2018 231018 .indd 128

04.12.2018 16:07

E U R O PA S B E S T E R E I S E R La Gomera TUR ÉN

Mirador de Abrante Agulo til Mirador de Abrante 3 timer; 6,4 kilometer Vanskelighetsgrad: krevende– middels (bratt oppover, gradvis mindre mot slutten)

l MIRADOR DE ABRANTE

AGULO

l

På 625 m over havet, langt over laurbærtrærne og fincaene i landsbyen Agulo nordøst på La Gomera, tilbyr Mirador de Abrante en av de mest gripende utsiktspunktene på Kanariøyene. Mot vest de lokkende tette tåkeskogene og lavapipene i Garajonay nasjonalpark; mot øst, 29 km over Atlanterhavet, bader Tenerife og fjelltoppen

Teide i dis.

Stien fra landsbyen begynner ved foten av fjellene, før den skyter oppover gjennom en gullbestrødd kløft til en spraglete topp. Der jeg går langs ruten, passerer jeg magre geiter og tøffe sauer med bjeller som klinger mot bergveggene, og møter brunbarkede bønder i en lang rekke forskjellige stråhatter. Dette er ikke lette veier, snarere et virvar av stier som ender der hvor de svimlende høydekurvene lar dem gjøre det.

Snart høres en kanariliknende trille nedover åssiden ovenfra og runger i avkrokene i miradorens raviner. Gomerere er de eneste menneskene på jorda som har utviklet plystring til et språk, og den eldgamle tradisjonen el silbo (den gomerske jodlingen) lever fremdeles. El silbo som en gang ble brukt for å spre nyheter, advare om angripere eller ganske enkelt spørre en nabo om en bortkommen geit, er blitt overført gjennom århundrene og er en uhåndgripelig

Utsikten fra Mirador de Abrante, mot Tenerife og fjellet Teide.

Venstre, fra toppen Manolo Bello høster guarapo høyt oppe blant daddelpalmens blader; en kongeprotea i Garajonay nasjonalpark.

129

Europas reiser 2018 231018 .indd 129

04.12.2018 16:07

Tåkevirvler over tåkeskogene i Garajonay nasjonalpark, med fjellet Teide på Tenerife i det fjerne.

kulturell skatt som står på Unescos verdensarvliste, selv om tilhengerne ikke bruker den til annet enn sladder i dag.

Blant dens entusiaster er Mario Castro Mendes, en pinnetynn mann på noenogtjue med grå skjeggstubb. Jeg treffer tilfeldig på ham like før ruten ender, på et utsiktspunkt der de pastellfargede bode­ga­ ene til Agulo nedenfor ser ut til å være på størrelse med sukkerbiter, og Atlanterhavet glitrer i solskinnet i det fjerne.

Med høyre ringfinger presset inn i munnen for å skyve ned tungen former Mario den andre hånden til en konkylie foran leppene for å gi plystringen retning. Det lyder som en fiolinstreng som er strammet for mye.

«Jeg begynte å lære av bestefaren min da jeg var fire», sier Mario, og det pipende, utstrakte langdistanse-fløytet gir gjenlyd over fjelltoppen.

«Noen ganger kan jeg høres over seks kilometer unna. Lytt etter det i morgen mens du går.

Du vet aldri hva du kan høre.»

TUR TO

GARAJONAY NASJONALPARK La Gomera var Kristofer Columbus’ siste havn før hans flåte av tre skip la ut mot det ukjente den 6. september 1492. De nådde land i det som nå er Bahamas, 36 dager senere.

Laguna Grande til fjellet Garajonay 5 timer; 11 kilometer Vanskelighetsgrad: middels (kupert) LAGUNA GRANDE

l

OJILA

l

l

ALTO DE GARAJONAY

LA ZARCITA l CARMONAl

l

ROQUE DE AGANDO

Etter å ha blitt vekket av en rastløs hane neste morgen kjører jeg innover i landet fra Agulo til Laguna Grande for å ta fatt på øyas mest sagnom­ suste vandretur: oppstigningen til den 1487 m høye toppen av Garajonay, det høyeste punktet på La Gomera. Stien starter i det drømmeliknende skoglandskapet i nasjonalparkens indre,

en moseverden av flokete bregner og pors fulle av lav, og stiger opp til et høylandsplatå dekket av draketrær og johan­nesurt. Strålende markblomster dekker fjellskråningene, mens utallige fugler skriker og jamrer. Men da fjellsidene dukker opp, er det nesten stille, og jeg har ikke møtt andre gående hele formiddagen.

En halv time etter at jeg startet, begynner Roque de Agando, en av de fem vulkanske klippeblokkene som tårner over parken, å åpenbare seg.

Like etter, mens jeg klatrer i korketrekkere oppover, åpner terrenget seg opp, og Agando får følge av Ojila, La Zarcita, Carmona og Las Lajas, fire andre spisser som stikker opp fra skogbunnen.

Disse karakteristiske bauta­ ene vitner om øyas geologiske sjokkopplevelse, da den ble dannet for om lag fem millioner år siden av vulkansk magma som ble sendt til toppen. Over tid eroderte landet og etterlot de vulkanske spirene avskrelt og blottstilt over tåkeskogen.

130

Europas reiser 2018 231018 .indd 130

04.12.2018 16:08

E U R O PA S B E S T E R E I S E R La Gomera

Ettermiddagssolen trenger gjennom skogen langs Laguna Grande, i hjertet av Garajonay nasjonalpark.

131

Europas reiser 2018 231018 .indd 131

04.12.2018 16:08

Det er vanskelig å forestille seg i dag, men toppene var en gang den endelige skogen. Den var selve tapperhetsprøven for guanchefolket, øyas bronsealderkrigere, som ville bevise sin mandighet ved å klatre opp på de stup­bratte toppene.

Det finnes ingen slik prøve på den siste stien til toppen av Garajonay. Skråningen blir slakkere, og jeg vandrer med lett solstikk over den ufrukt­ bare kammen. Da jeg til slutt når øyas topp etter fem støvete kilometer og stirrer ned på rekken av raviner og vulkanske basaltsøyler, ser Agando og dens ledsagere mer ut som en serie steinvoktere som våker over La Gomeras strender.

Den vulkanske klippeblokken Agando, «vakttårnet» som øyas tidligere urbefolkning pleide å klatre opp.

132

Europas reiser 2018 231018 .indd 132

04.12.2018 16:08

E U R O PA S B E S T E R E I S E R La Gomera En liten kirke virker enda mindre av de tårnende svarte klippene og Atlanterhavet nedenfor.

Venstre Øyas vandrerskilt er like vanlige som veiskilt på La Gomera.

«Horisontalt regn» kalles fenomenet som opprettholder den frodige vegetasjonen i La Gomeras laurbærskoger.

Tåke føres inn av atlantiske passatvinder, og trærne suger til seg fuktigheten som svamper, før den drypper ned på jorda under dem.

TUR TRE

på keramikkruten El Cercado til La Fortaleza de Chipude 3 timer; 6,4 kilometer Vanskelighetsgrad: enkel– middels (flatt med en bratt strekning mot slutten) l

LAS HAYAS

EL CERCADO l

FORTALEZA DE CHIPUDE l

«Det å gå i fjellene har alltid inspirert meg», sier Carmen Delia Niebla og former en leir­­bolle i hendene. Hun snitter i leiren med et skarpt blad, før hun bløter fatet i oljet vann. «Denne ville ha blitt brukt som bolle til søte kastanjer eller til oppbevaring av geitemelk. Nå er den ikke annet enn en påminnelse om en glemt måte å leve på.»

Ingen steder på La Gomera tas de gamle før-spanske tradi­ sjonene med alfarería (potte­ makeri) mer alvorlig enn i den lille landsbyen El Cercado. Den utgjør ikke mer enn en samling frukthager og håndverksbutikker og er første stopp på min morgentur til La Fortaleza, en tannformet tind som en gang ble brukt som naturlig vakttårn for å oppdage angripere som gikk i land på sørkystens svarte sand­strender.

Fra Carmens verksted snor en sti seg østover over en kløft kantet med geitefarmer og terrasserte vingårder. Etter som stien stiger oppover, feier en vind over den utsatte ryggen på vei opp til platået på toppen av La Fortaleza. Det er en kort rute, men den blir mer utfordrende av den lumske stien og den intense sola. Til tross for heten hadde øyas før-spanske innbyggere energi til å bygge offerkamre og altere til stjernene på toppen, med betydninger som er gått tapt for dagens arkeologer. De ligger i ruiner, kun som et ekko av et hardere liv som en gang ble levd.

Stien klatrer mot himmelen i halvannen kilometer, ruten vakler på en knivsegg mellom bergveggen og et brått fall ned i Barranco de Erque, en dyp rav­ine hvor skyggene ligger tett.

På rundt 1200 moh. springer en gruppe lycrakledde tyskere forbi, kjappe som fjellgeiter, og jeg kravler meg endelig opp på fjelltoppen. Til tross for mangelen på skygge befinner alle de viktige tingene seg der allerede: en strålende utsikt mot fjellet Garajonay og den ønskekvistformede øya El Hierro, den siste beboelige øya mellom Kanari­ øyene og Bahamas.

Jeg går tilbake samme vei som jeg kom, og tar en avstikker til landsbyen Las Hayas for en sen lunsj med karsesuppe og almo­­grote, en paté av geitost og hvitløk, på fjellfincaen til Doña Efigenia Borges. Etterpå serverer hun fingerbøl med hetvinen mistela. Da jeg forteller Doña Efigenia at jeg planlegger å gå til Valle Gran Rey, nikker hun anerkjennende. «I så fall er det best du tar et til», sier hun. «Du trenger å bygge opp kreftene.»

133

Europas reiser 2018 231018 .indd 133

04.12.2018 16:08

Landsbyen La Calera ligger ved foten av fjellene, med utsikt mot kysten, og er en populær base for vandrere og et startpunkt for fotturer på La Gomera.

TUR FIRE

kongeveien

Fra Arure to Valle Gran Rey 3 timer; 8 kilometer Vanskelighetsgrad: middels (mest nedoverbakke, så det er hardt for knærne) l ARURE

l CABEZADA

DE LA MERICA

l VALLE GRAN REY

La Gomera var en gang et favorittsted for kongen med det fantastiske navnet Hupalupa, en sagnomsust urfolkshersker som viet sitt liv til å gjøre opprør mot de spanske erobrerne, selv da hans sønn truet med å forpurre planene hans. Det blir fortalt at kongen stakk sin egen sønn til døde foran hele byen.

Beretningen har bleknet med

tiden, men han er fortsatt hjertelig til stede i landsbyen La Calera i Valle Gran Rey, en vestlig buffersone mellom fjellene og havet, som har sitt navn etter den store kongen.

Med denne historien i tankene begir jeg meg ut på min siste fottur: en åtte kilometers nedstigning fra landsbyen Arure til Valle Gran Reys vulkanske strand. Blant fjellskrentene passerer stien La Merica, en rygg som skjærer seg ned gjennom dalen, og jeg får øye på den første av mange gekkoer som piler som rømlinger i støvet. Noen vandrere venter tålmodig i flere timer på å få se en langt større skapning, La Gomeras kjempeøgle, en utrydningstruet reptil som blir 70 cm lang.

Denne harmløse øglen streifer mellom skyggene blant klip­pene, som en miniatyr­ dinosaur fra en annen tid.

Timene går mens stien snor seg i spiral nedover.

Nedstigningen preges av småfugler i trærne omkring meg

og hauker høyt på himmelen, og utsikten over dalen tar nærmest pusten fra deg.

I åssiden, i solskinnet, brer hus og gårder malt i tropiske fruktfarger og med terrakottatak og seg nedover mot den skimrende svarte stranden. Den siste belønningen er utsikts­ punktet Cabezada de Merica, der jeg snart ser kongens dal bli innhyllet i en virvlende tåke som ruller inn fra Atlanterhavet.

Skumringen kommer, og det begynner å bli kjøligere. Lyset forandrer seg gjennom et spekter av rødfarger. Jeg tilbringer den siste tiden her sittende på et klippeframspring mens jeg ser utover øya som er full av plystrelyder, eldgamle historier og legender om øgler og konger.

Det er stille, men ikke helt stille, og de milde passatvindene etterlater en nesten hørbar hvisken i luften.

Flate områder er mangelvare på La Gomera. Da den første offentlige flyplassen ble bygget i 1990-­årene, måtte rullebanen bygges ut på fyllinger over klipper i havet for å bli lang nok.

Mike MacEacheran har tidligere gått til Everest Base Camp, men det var La Gomera som virkelig ga ham vonde knær.

134

Europas reiser 2018 231018 .indd 134

04.12.2018 16:08

E U R O PA S B E S T E R E I S E R La Gomera

Forfatter Mike MacEacheran vandrer i sola på den støvete nedadgående spiralen fra Arure til Valle Gran Rey.

135

Europas reiser 2018 231018 .indd 135

04.12.2018 16:08

PLANLEGG REISEN

LA GOMERA VERDT Å VITE REISEN DIT Norwegian og Ryanair flyr til en av Tenerifes to flyplasser med én mellomlanding.

Charterselskaper som Ving og Apollo har ukentlige avganger til Tenerife. Fra Tenerife kan du ta Benchijigua Express katamaran fra Los Cristianos havn til San Sebastián på La Gomera.

Sørg for å være på dekk under den 50 minutters overfarten for å få øye på hvaler og delfiner som leker i båtens kjølvann (én vei fra 315 NOK; fredolsen. es/en). Fly til La Gomera går fra Tenerife sør lufthavn.

PÅ KARTET Agulo Arure Alto de Garajonay El Cercado Fortaleza de Chipude Las Hayas Juego de Bolas Visitors Centre Laguna Grande Visitors Centre La Mérica Mirador de Abrante Roque de Agando San Sebastián de La Gomera Valle Gran Rey HOTELLER Casa Lugo Hotel Gran Rey

TA DEG FRAM La Gomera har svært lite offentlig transport, men det er enkelt å leie bil i San Sebastián (fra 350 NOK per dag). Vil du reise rundt på øya med buss, har Guagua Gomera en begrenset rute- og pristabell på nettet (guaguagomera.com).

LES MER Lonely Planets Canary Islands (140 NOK) dekker La Gomera. Last ned kapitlet som PDF (33 NOK; shop.lonelyplanet.com).

Europas reiser 2018 231018 .indd 136

04.12.2018 16:08

E U R O PA S B E S T E R E I S E R La Gomera

PLANLEGG REISEN

2

De fleste går til Mirador de Abrante som en rundtur, starter fra Agulo og fortsetter rett opp til restauranten på toppen for en lunsj med potetkroketter, spansk spekemat og stekt ost dyppet i palmehonning (00 34 638 66 14 90; 11–19 juli–sep., 10–18 okt.–juni). Ta deg tid til å fortsette over sanddynene på toppen til Juego de Bolas besøkssenter, 30 km til fots lenger inn i landet, hvor du kan lære mer om Garajonay nasjonalpark og dens mikroklimaer (lagomera.travel). Enten går du samme vei tilbake herfra eller forhåndsbestiller en lokal taxi (ca.

160 NOK) som kan ta deg med tilbake til kysten.

1

Fra San Sebastián kjører du 35 minutter nordover til Agulo og sjekker inn på Casa Lugo (fra 700 NOK; hotelruralcasalugo.com). Dette nøkterne pensjonatet er en praktisk base for de to første fotturene. Det har en hyggelig gårdsplass, skilpaddedam og rom med trelemmer for vinduene. De serverer en solid frokost for sultne vandrere.

3

Garajonay nasjonalpark er det høyeste punktet på øya og utgjør bakteppet for La Gomeras mest minne­verdige fotturer. Det er flere adkomster til den godt skiltede starten på ruten til toppen av fjellet Gara­jonay, men den mest givende – og lengste – er fra parkeringsplassen ved Laguna Grande besøkssenter til nord på toppen. Husk solkrem! Etterpå kjører du tilbake til Agulo for iberisk jamón og Dorada øl på den enkle, men svært hyggelige Bar-Zumería Lila.

UTARBEIDET AV MIKE MACEACHERAN. FOTO: STIAN KLO

5

Den siste dagen tar du en taxi fra Valle Gran Rey (140 NOK) for å avslutte reisen med en enveisfottur fra landsbyen Arure på jakt etter La Gomeras kjempeøgler. Ruten krysser La Merica før den går i sikksakk ned mot kysten. Tilbake i Valle Gran Rey er det en 80-minutters kjøretur tvers over øya til San Sebastián og havnen, så gi deg selv nok tid til katamaranen tilbake til Tenerife før du tar flyet hjem.

4

Ruten fra keramikkverkstedene i El Cercado til La Fortaleza på 1231 moh. tar ikke mer enn en halv dag. På vei tilbake kan du besøke Restaurante La Montaña i Las Hayas for å møte doña Efigenia Borges, som har traktert lokalbefolkning og vandrere i nesten 50 år (efigenianatural. com; 8–20). Det er best å ha sørvest-kysten som base, så sjekk inn på Hotel Gran Rey før du tar en rask dukkert i Atlanterhavet; det ligger et olivenstein-kast fra La Puntilla promenade (fra 920 NOK; hotelgranrey.es).

Europas reiser 2018 231018 .indd 137

6

Det offisielle Camina La Gomera turkart, som dekker alle disse fotturene og kan fås i de fleste hoteller på øya eller på turistkontoret i San Sebastián, er et godt hjelpemiddel (lagomera.travel).

04.12.2018 16:09

Nyhet! Nå alt på ett sted www.bokasin.no

Få ubegrenset tilgang til flere hundre spennende artikler og temabøker fra bl.a. BBC, TopGear, Lonely Planet, Men´s Health og Animal Planet

Europas reiser 2018 231018 .indd 138 230x297.indd 1

04.12.2018 16:09 08.01.2018 15:07

De juliske Alpene speiler seg i Jasna-sjøens blanke vann i Slovenia.

Untitled-3 3

01.03.2019 09:51

Herlig inspirasjon til din neste reise!

Her har vi samlet de beste reisemålene i Europa mellom to permer. Vandre rundt på en av de glemte Kanariøyene, spis kortreist mat på Nord-Sjelland, bli med på øyhopping i det greske øyparadiset og snus inn duften av salte strender i Estland. Eller kanskje du heller vil seile i Adriaterhavet langs kysten av Kroatia, gå i Napoleons fotspor langs den franske riviera eller utforske Nord-Italia med bil? Valget er ditt – din neste ferietur begynner her!

ISBN 978-82-8343-478-1

9 788283 434781

Untitled-3 4

01.03.2019 09:51