Årets begivenheter innen vitenskap

Ny vitenskap bokasin

VITENSKAP Å R E T S B EG I V E N HE T E R I N N E N

Finn glemte

sivilisasjoner

Bli en folkeforsker du også!

Bli med på

planetjakt

Bli med å

ÅRETS BEGIVENHETER INNEN NY VITENSKAP

løse kreftgåten!

Vitenskapen

Tell humler

TRENGER

DEG

utforsk endringer i dyreliv og natur

Forskerne åpner dørene, og du kan hjelpe til. Velg blant 1600 prosjekter!

orage.no

Naturfilmens

gudfar

1905 Kr. 179,00 bc 2277 001

FAKTA

Urban framtid med flytende byer

Naturens

rareste dyr

Insekter

som mat?

01.11.2018 14:04

Årets begivnheter Årets begivnheter innen VITENSKAP innen VITENSKAP 2018 ©2018 Orage©ASOrage AS

Redaksjon Redaksjon Redaktør: Redaktør: Line Therkelsen Line Therkelsen Coverdesign: Coverdesign: Øyvind Therkelsen, Øyvind Therkelsen, Bens Aarø Bens Aarø Grafiker:Grafiker: JeanetteJeanette Hanvik Hanvik

Salgs- og Salgsmarkedsansvarlig og markedsansvarlig Øystein Øystein Berg Berg +47 909+47 61 959 909 61 959 berg@orage.no berg@orage.no

Omslagsfoto Omslagsfoto Getty Images Getty /Images Alamy//Alamy Shutterstock / Shutterstock 2018 ©2018 Orage©ASOrage innehar AS alle innehar rettigheter alle rettigheter til innholdet til innholdet i boka. Det i boka. er ikke Dettillatt er ikke tillatt med reproduksjon, med reproduksjon, kopieringkopiering i noen forstand. i noen forstand.

Det er ikke Dettillatt er ikke å legge tillatt ut å legge hele ut hele eller deler eller av deler bokenavpåboken internett på internett eller annen ellerelektronisk annen elektronisk reproduksjon. reproduksjon.

Tillatelser Tillatelser kan kunkan gis ved kunhenvendelse gis ved henvendelse til redaksjonen til redaksjonen i Orage AS. i Orage AS.

Utgitt avUtgitt av Orage ASOrage AS Jarlsøveien Jarlsøveien 50 50 3124 Tønsberg, 3124 Tønsberg, Norge Norge +47 47 46 +4760470046 60 00 post@orage.no post@orage.no www.orage.no www.orage.no

Trykk Trykk Trykket Trykket i Latvia, iArtko Latvia,ASArtko AS Alle produkter Alle produkter fra fra Orage ASOrage er trykt AS ved er trykt ved svanemerkede svanemerkede trykkerier.trykkerier.

Utgitt påUtgitt lisenspåfra lisens Future fraPlc. Future Plc. This bookazine This bookazine is published is published under licence underfrom licence Future fromPublishing Future Publishing Limited. Limited.

All rightsAllin rights the licensed in the licensed materialmaterial belong tobelong FuturetoPublishing Future Publishing Limited and Limited it may andnot it may be not be reproduced, reproduced, whether whether in wholeinorwhole in part,orwithout in part, the without priorthe written priorconsent written consent of FutureofPublishing Future Publishing Limited. Limited. ©2018 Future ©2018Publishing Future Publishing Limited. Limited. www.futureplc.com www.futureplc.com

Originaltittel Originaltittel How It Works How It©Works Future©Publishing Future Publishing Limited Limited

VITENSKAP ÅRETS

BEGIVENHETER

INNEN

Velkommen til årets utgave av Årets begivenheter innen vitenskap.

Her finner du fascinerende artikler om saker som rører seg i forskernes verden. Er du klar til å fylle hjernen med interessante fakta om det som skjer rundt deg? Få pirret nysgjerrigheten og svar på spørsmål du ikke visste at du hadde?

Boka du holder i hånda har spennende stoff og er lett å lese. Her forklarer vi kompliserte fenomener med gode illustrasjoner og i et språk alle kan forstå. Du kan utforske verden gjennom seks spennende og inspirerende emner: teknologi, transport, miljø, historie, forskning og romfart.

Artiklene dekker et bredt spekter av ulike temaer. Her kan du lære om alt fra hvordan du kan bli med og bidra til forskning, til å bli kjent med katedralen i Milano. Du kan lese om sorte hull og følge NASAs siste oppdrag. Kanskje du lurer på hvorfor vi bør begynne å spise insekter, eller hvordan vi skal ta vare på Jorda vår? Du kan lese om sir David Attenborough, og hvis du liker historie, kan du lese hvordan Den transibirske jernbanen ble bygget.

Gjør deg klar til å gi næring til læring med spennende bilder, fakta og undring.

3

INNHOLD 88

Kunne du tenke deg å spise insekter?

6 Globalt blikk

– Hva skjedde i 2018?

FORSKNING 18 Vitenskapen trenger DEG 26 Menneskets hjerne 32 Tarmen – din andre hjerne 34 Hvordan skal vi kurere kreft?

TEKNOLOGI

TRANSPORT

50 Vitenskapen bak sosiale medier

108 Hydrogen kontra elektrisk

56 Flytende byer

114 Den transsibirske jernbanen

64 Teknologisk haptikk

118 Oppgradert 2018 Mustang

MILJØ 72 Sir David Attenborough

120 Litt av hvert om transport

ROMFART

74 Naturens snåleste

124 Observer det usynlige

80 Velkommen til menneskealderen

132 Gjensyn med Merkur

88 Bør vi spise insekter?

138 Iskjempene

94 Hunder på jobb

142 Litt av hvert om romfart

104 Litt av hvert om miljø

HISTORIE 148 Alkymi 150 Trojansk lureri 152 Historiske ran 158 Katedralen i Milano 160 Litt av hvert om histore

4

50

152

Vitenskapen bak sosiale medier

18

Historiske ran

6

94

Hva skjedde i 2018?

Hunder pĂĽ jobb

132

108

Vitenskapen trenger DEG

Gjensyn med Merkur

Hydrogen eller elektrisk?

5

HVA SKJEDDE I 2018?

GLO­BALT BLIKK

Ett steg nærmere flyvende drosjer Airbus Helicopters har fullført vellykkede tester av CityAirbus, en autonom, flyvende taxi som utelukkende går på batterier. Selskapet forbereder sin første flyvning i slutten av 2018, før det legges opp til offisiell takeoff i 2023.

CityAirbus vil bli utformet for å frakte inntil fire passasjerer langs faste ruter og skal sveve langt over bakken med en toppfart på 120 km/t.

NASAs oppskyting til Sola NASAs prøverakett Parker Solar Probe ble skutt opp 12. august klokka 03.31 østkysttid, og suser nå mot Sola. United Launch Alliances Delta-IV Heavy-rakett slapp prøveraketten litt under en time etter oppskyting. Dersom den lykkes, vil det bli aller første gang et romfartøy har blitt sendt inn i Solas atmosfære.

«Dersom den lykkes, vil det bli aller første gang et romfartøy har blitt sendt inn i Solas atmosfære»

6

GLO­BALT BLIKK

Boeing investerer i 3D-printing av metall Flere investorer, deriblant Boeings HorizonX Ventures, har gått sammen og spyttet 12,9 millioner dollar inn i Digital Alloys Inc., et selskap som utvikler høyhastighets-produksjonssystemer for metall. Det blir kalt Joule Printing™ og skal produsere 3D-printede metalldeler til flyindustrien.

Har vi funnet julenissens levninger?

Arkeologer mener de har avdekket det siste hvilestedet til St. Nikolas av Myra, bedre kjent som Santa Claus, eller jule­nissen. Skanninger av St. Nikolaskirken i Myra i Tyrkia viser en skjult grav under gulvet, men bare en utgravning vil kunne avdekke sannheten.

NASA fullfører flyundersøkelser av isen i Arktis

© GNASA/Maria-Jose Viñas

Operasjon IceBridge, NASAs oppdrag med å overvåke endringer i polarisen, er ferdig med å kartlegge det vestlige bassenget av Nordishavet (Polhavet) og Grønlands raskest smeltende isbreer.

Ifølge NASAs og deres samarbeidspartneres satelittdata var den arktiske sjøisen på sitt sjette laveste målte nivå den 19. og deretter 23. september i år.

7

HVA SKJEDDE I 2018?

Zhong Zhong og Hua Hua blir for tiden flaskefôret og vokser som normalt.

Dobbel glede Kinesiske forskere skapte de første klonede primatene. Er mennesket neste?

Zhong Zhong og Hua Hua heter de. Verdens første klonede aper er skapt av forskere ved det kinesiske Academy of Sciences Institute of Neuroscience i Shanghai. De har videreutviklet den samme teknikken som ble brukt til å klone sauen Dolly i 1996. To helt genetisk identiske krabbemakaker ble skapt og født med to ukers mellomrom ved instituttet.

Ifølge de kinesiske forskerne, som har publisert sine resultater i det anerkjente vitenskapstidsskriftet Cell, ble de to apene klonet ved bruk av en teknikk som kalles somatisk cellekjerneoverføring. Denne teknikken innebærer å fjerne kjernen fra en eggcelle, overføre kjernen til en spesialisert kroppscelle og implantere dette til en surrogat. Cellekjernen inneholder all genetisk informasjon som trengs for å danne en organisme.

Ingen har klart å klone levedyktige primater med denne teknikken tidligere, men de kinesiske forskerne har brukt ikke-genetiske modulatorer for å aktivere og deaktivere de riktige genene slik at embryoet har utviklet seg riktig.

Dette gjennombruddet har vidtrekkende konsekvenser, forteller Qiang Sun, hovedforfatter av rapporten. Han framhever at de kan produsere klonede aper med nøyaktig samme gener, for så å gi noen av dem bestemte sykdommer. Dette gir en unik mulighet til å studere nevrologiske sykdommer, kreft, immun- og metabolske sykdommer og vurdere effekten av forskjellige medisiner på ekte modeller.

8

GLO­BALT BLIKK

Eggcelle

Kroppscelle

Somatisk cellekjerneoverføring innebærer å erstatte kjernen i en eggcelle med kjernen i en spesialisert kroppscelle.

Hva skjedde med Dolly?

Zhong Zhong og Hua Hua er ikke de første pattedyrene som har blitt klonet. I 1996, ved Roslin Institute i Scotland, ble sauen Dolly klonet med samme teknikk som ble brukt til å lage de to makakene. Dolly ble egentlig klonet for å utforske medisinproduksjon i melk. Hun ble paret med en welsh mountain-vær som het David, og de fikk seks lam. Dolly fikk dessverre gikt i 2001 og lungekreft i 2003. Hun ble derfor avlivet. Etter hennes død har hun blitt utstoppet, og du kan se henne på The National Museum of Scotland i Edinburgh.

© Getty; CHINESE ACADEMY OF SCIENCES HANDOUT/EPA-EFE/REX/Shutterstock

«apene er to genetisk identiske makaker»

9

HVA SKJEDDE I 2018?

Bloodhound suste gjennom sin første test Jet-dreven bil i farta.

Rundt 3500 tilskuere var samlet på Cornwall Airport Newquay for å bivåne den første testkjøringen av bilen som ventes å skulle sette ny fartsrekord på land. Bloodhound SSC minner mer om et kampfly enn en bil, og mer presis en Euro­ fighter Typhoon. En Eurojet EJ200-motor gir Bloodhound et dreiemoment på 90 000 Nm. Bakken ristet under Bloodhounds vanvittige krefter der den suste nedover den 2,7 km lange rullebanen mot målet på 227 km/t.

Bloodhound nådde ikke bare målet, men den gikk forbi og nådde 338 km/t på åtte sekunder.

Testkjøringen var en velkjent opplevelse for den utvalgte kjøreren Andy Green, ettersom han satt i cockpiten til den nåværende rekordholderen (Thrust SSC) for 20 år siden.

Sammen brøt de offisielt lydmuren og oppnådde rekordhastigheten 1227,985 km/t. Etter denne vellykkede testkjøringen er Bloodhound i rute til å nå sitt mål; å oppnå hastigheten 1000 miles i timen (1609 km/t), en rekord de har arbeidet mot i flere år. Neste delmål er å pushe 500 miles i timen, et forsøk som er satt til våren 2019, i Hakskeen Pan i Sør-Afrika.

Eurojet EJ200-motoren Omtrent halvparten av Bloodhounds dreiemoment skapes av dens EJ200-motor, en motor som også finnes i kampflyet Eurofighter Typhoon.

Selv om det er gjort noen modifikasjoner slik at motoren er kompatibel for bruk i en bil og ikke et fly, skapes dreiemomentet på samme måte.

Luften suges inn i motoren og komprimeres, og deretter blandes den med drivstoff, og blandingen antennes og ekspanderer.

Det er ekspansjonen som presser eksosen ut

101010

av eksosrøret, slik at det skapes dreiemoment.

Motoren er plassert bak i Bloodhound og veier ett tonn. Den kan suge inn all luften i et vanlig ­hus på bare tre sekunder! For å oppnå 1609 km/t trenger Bloodhound rundt 400 liter jetdrivstoff og 800 liter rakettdrivstoff.

I tillegg til jetmotoren vil dessuten en Nammo rakettmotor bidra til å skape Bloodhounds dreiemoment, mens en superladet Jaguar V8-motor skaper ekstra kraft til å drive pumpen til rakettdrivstoffet.

Tre EJ200-motorer er utlånt til Bloodhound-prosjektet fra det britiske forsvarsdepartementet.

GLO­BALT BLIKK En del av teamet bak Bloodhound-prosjektet.

Royal Air Force-piloten And y Green kjørte bilen under test løpet, og skal også kjøre den und er rekordforsøket i 2019.

Q&A

Scott snakker med Richard Noble, leder for Bloodhound SSC-prosjektet.

Hvordan går det med prosjektet?

Det er en helt utrolig tid for oss, og prosjektet har vært krevende. Stemningen i Storbritannia er ganske rar for tiden, og det er få som har hatt tro på oss, selv om vi har satt oss fore å bygge en bil som er god for 1000 miles i timen (1609 km/t). Når Bloodhound tydeligvis leverer, innser plutselig folk at bilen har en reell verdi.

Hva har inspirert til dette prosjektet?

Da amerikanerne bestemte seg for å utfordre vår supersoniske hastighetsrekord på land, og Andy Green og jeg fant ut at vi skulle ta imot utfordringen. Vi så for oss hvor raskt amerikanerne ville planlegge å kjøre, antakelig 800 miles i timen (1287 km/t), så vi bestemte oss for 1000 miles (1609 km/t). Det var rett og slett så enkelt. Vi var svært ambisiøse og ante egentlig ikke omfanget av det vi hadde begitt oss ut på, men nå har vi bilen, og testene er utført.

11 11

HVA SKJEDDE I 2018?

Forskerne oppdaget helt unike blåhvaler på New Zealand En stim blåhvaler som svømmer langs kysten mellom New Zealands nordlige og sørlige øy, er genetisk ulike andre medlemmer av samme art.

E

n artikkel som ble publisert i magasinet Endangered Species Research, har meldt at en stim blåhvaler på New Zealand kan være helt genetisk ulik alle andre blåhvalbestander. Rapporten kommer etter den kontroversielle beslutningen fra New Zealands myndigheter om å gi tillatelse til utvinning av jernsand fra sjøbunnen, noe som potensielt kan forstyrre dyre- og plantelivet i området.

Leigh Torres er hovedetterforsker hos Oregon State Universitys institutt for marine pattedyr og medforfatter av artikkelen. Hun mener at blåhvalen muligens har tilhold i South Taranaki-bukta (STB), havområdet mellom de to hovedøyene på New Zealand.

Torres mistenkte at hvalene har slått seg til der på grunn av rikelig tilgang på føde, men hennes hypotese gikk på tvers av den tradisjonelle oppfatningen om at blåhvalen er en streifende art som ikke holder seg i ro i ett bestemt område.

Sammen med doktoranden Dawn Barlow satte Torres i gang undersøkelser for å finne ut om hvalene var stimer på vandring fra for eksempel Australia, eller om de var en egen bestand av hval fra New Zealand. Teamene brukte vevsprøver for å analysere genene til hvalene i stimen, sammenliknet bilder av hvaler fra andre regioner og

12

lyttet til opptak fra undervannsmikrofoner som var satt ut i området.

«Vi hørte aldri kallelyder fra australsk blåhval – bare fra den lokale bestanden ved New Zealand», forklarte Torres i en pressemelding. «Da vi tok vevsprøver av enkelte hvaler, fant vi i tillegg ut at de skiller seg genetisk fra andre blåhvalbestander.»

Forskningen førte til at de identifiserte 151 genetisk særegne blåhvaler fra New Zealand mellom 2004 og 2017, men de anslår at det finnes minst 718 i området.

GLO­BALT BLIKK

«Hennes hypotese gikk på tvers av den tradisjonelle oppfatningen om at blåhvalen er en streifende art»

Blåhvalen er en utrydningstruet art på grunn av klimaendringer og rasering av deres naturlige habitat. Forskerne prøver iherdig å forstå denne arten, slik at de kan øke bevaringsinnsatsen og beskytte disse praktfulle pattedyrene.

En måte vi kan lære mer om blåhvalen på, er å benytte undervannsmikrofoner som tar opp sang og kallerop. På den måten kan man bedre forstå adferden dens. Hvalens sang er så kraftig at den kan kommunisere med andre hvaler som er 100 kilometer unna.

Tidligere studier av hvalens lyder har avslørt at kalleropene endrer seg avhengig av tidspunkt på dagen og årstid.

Forskerne tror også at kortere kallerop brukes til å kommunisere med andre medlemmer av arten i nærheten, mens hele hvalsanger synges for å kommunisere over lengre avstander.

© Getty

Blåhvalens sang

Blåhvalen filtrerer krill fra vannet gjennom et nett av barder i munnen.

13

HVA SKJEDDE I 2018?

Peggy Whitson utførte Genes in Space-3-undersøkelsen på ISS ved hjelp av miniPCR- og MinION-enheter, som ble utviklet til tidligere undersøkelser samme sted.

MIKROBER SEKVENSERT OM BORD PÅ ISS FOR FØRSTE GANG Bakteriegener brakt til Den internasjonale romstasjonen fra Jorda ble identifisert.

Astronauter er ikke lenger avhengige av postgangen fra Jorda hvis de ønsker å identifisere mikrober om bord på ISS. Gjennom Genes in Space-3-prosjektet har man funnet en løsning på stedet.

Selv om det gjøres en samordnet innsats for å sterilisere alt om bord før oppskytningen, er det ikke til å unngå at mennesker tar med seg bakterier ut i rommet. Tidligere har det ikke vært mulig å finne ut nøyaktig hvilke bakterier astro­nautene utilsiktet frakter med seg, siden det ikke kunne utføres eksperimenter på stasjonen. Før nå.

Så langt har alle mikroorganismer vist seg å stamme fra Jorda. Det omfatter bakterier, virus og andre encellede små parasitter, sopp og alger.

Dette lyder ikke så spennende, men med den nye muligheten til å sekvensere gener i rommet kan man diagnostisere astronauter som blir syke under oppholdet på ISS, eller studere mikrogravitasjonens virkning på bakterier, og kanskje mest spennende; identifisere bakterier fra utenomjordiske mineralprøver.

Den vellykkede gjennomføringen av prøve­

141414

taking-til-sekvensprosessen er revolusjonerende innenfor mikrobiologiens og romforskningens verden. I 2017 var NASA-astronauten Peggy Whitson den første noen gang til å gjennomføre dette eksperimentet. Whitson samlet ulike prøver ved å la petriskåler berøre ulike overflater i romstasjonen, og deretter vente

på bakterie­veksten. Etter at bakteriene ble overført til et prøverør, ble de samlet inn og isolert. En teknikk kalt polymerasekjedereaksjon (PCR) ble deretter brukt til å mangfoldiggjøre DNA-et i prøven, før det ble underlagt sekvensering og identifisering. Resultatene viste seg å være de samme som på Jorda.

Det første Genes in Space-prosjektet Genes in Space-1 var det første prosjektet der PCR ble brukt i rommet for å mangfoldiggjøre DNA-sekvenser ved hjelp av en miniPCR Thermocycler. Dette banebrytende eksperimentet i 2016 ble raskt fulgt opp med en annen viktig studie der man brukte en Biomolecule Sequencer, som ved hjelp av MinION-enheten sekvenserte DNA. Etter at resultatene fra Biomolecule Sequencer-undersøkelsen ble publisert i vitenskapelige tidsskrifter, var det neste naturlige skrittet å slå de to prosjektene sammen for å skape et enda mer im­ ponerende eksperiment – en komplett mikrobisk identifiseringsprosess i rommet.

Astronauten Kate Rubins med MinION-enheten under den Dette er Genes in Space 3-prosjektet. første testen av Biomolecular Sequencer-undersøkelsen.

GLO­BALT BLIKK

Superladede T-celler bekjemper kreft I august godkjente legemiddeltilsynet i USA den første cellebehandlingen mot kreft av CAR-T-typen, slik at behandlingsformen kan benyttes mot alle tilfeller av leukemi av typen ALL. Celleterapien CAR-T innebærer å fjerne pasientens eget immunsystem og gi det en genetisk oppgradering som gjør at cellene oppdager og dreper kreftceller.

151515

FORSKNING 18

14

Vitenskapen trenger DEG!

Naturen inspirerer til nye ideer

18 Vitenskapen trenger DEG Menneskets hjerne 26 32 Tarmen – din andre hjerne 34 Hvordan skal vi kurere kreft?

161616

32

Tarmen – vår andre hjerne

26

Hjernen vår

34

Hvordan skal vi kurere kreft?

171717

FORSKNING

N E P A K S N E T I V R E G N E R T !

G E D Folkeforskning Forskere har startet en revolusjon ved å åpne dørene for vitenskapelig innovasjon og forskning ved å gjøre det mulig for publikum å bli involvert i vitenskapen.

I

nnovasjon og forskning har vært avhengig av offentlig deltakelse i vitenskap i århundrer. Det var en musiker som oppdaget planeten Uranus i det 18. århundre ved å lage sitt eget teleskop med speil sammensatt av kobber og tinn.

De siste tiårene har konvensjonen innen vitenskapen blitt at engasjement i faget bare kan gjøres gjennom institusjoner som et universitet.

Folkeforskning («citizen science») gjør det mulig å få større offentlig engasjement og demo­krat­ isering av vitenskapen.

I informasjonsalderen har store datasett, små team og økonomiske restriksjoner forsinket den

18

vitenskapelige prosessen. Men ved å benytte den naturlige nysgjerrigheten til allmennheten, er det mulig å overvinne mange av disse utfordringene ved å involvere ikke-forskere direkte i forskningsprosessen.

Alle kan bli folkeforsker, uavhengig av alder, nasjonalitet eller faglig erfaring. Du trenger ikke engang en formell opplæring, bare et nysgjerrig sinn og entusiasme, for å bli med i et av tusenvis av faglige prosjekter for å få ny kunnskap og midler til å forstå et ekte vitenskapelig resultat.

Forskere har funnet en rekke måter å engasjere publikum på i sin forskning, for

eksempel å gjøre dataanalyse til et onlinespill eller prøveinnsamling i en smarttelefonapp. De har bedt folkeforskere om å hjelpe med å telle og kategorisere kreftceller, og til og med å identifisere fjerne galakser.

Denne formen for tilgjengelig vitenskap betyr at store tenkere er i stand til å delta i dannelsen og utviklingen av prosjekter med potensial for å

Alle kan publisere forskning i et vitenskapelig tidsskrift dersom forskningen er ansett som god etter fagfellevurdering.

forandre verden. En medborgers vitenskaps­ baserte tilnærming kan utvide synsfeltet og inkludere flere ideer og ulike hjerner for å løse og skape, og å gjøre innovasjon raskere og mer effektiv.

Veksten innen folkeforskning har kommet samtidig som framveksten av gjør-det-selvbiologilaboratorier. Denne gruppen mennesker over hele verden er en del av en raskt voksende bioteknologisk sosial bevegelse av folkeforskere og profesjonelle forskere som ønsker å ta oppdagelser ut av institusjoner og sette dem i hendene på alle med entusiasme for forskning.

Det er rundt 40 offisielle biologiske sentre over hele verden på steder som Paris, London, Sydney og Tel Aviv. De samler ressurser, samarbeider, tenker utenfor boksen og finner løsninger. De finner nye veier rundt hindringer for å utforske natur­v itenskapen uten de tradisjonelle grensene for å jobbe i en formell setting. Kanskje det er på tide å ta petriskålen ut av laboratoriet og inn i garasjen?

Folkeforskere i sosiale medier Følg noen av folkene som er involvert i utrolige vitenskapsprosjekter.

Josiah Zayner @4LOVofScience

Zayner var en pioner innen folkefinansiering av DIY CRISPR-sett for å gi bredere tilgang til genteknologi.

Han utforsker vitenskapelige spørsmål kreativt og utfører sine egne eksperimenter i garasjen. Ta en titt på vårt intervju med Zayner på side 12!

Lucy Robinson @littlelocket

DIY-biologi

Prøv deg på vitenskapseksperimenter i et åpent laboratorium!

London Biohackspace biohackspace.org

London Biohackspace er et ideelt, fellesskaps­styrt molekylær- og mikro­ biologisk laboratorium som ligger i London Hackspace. De oppfordrer amatører og fagfolk fra hvilken som helst bakgrunn til å utforske vitenskapsområdet.

Medgrunnlegger Samantha Thompson ga oss en omvisning av rommet hun har bygget. Laboratoriet inneholder hyller av kjemikalier pluss eksperiment-, steriliserings- og sikkerhetsutstyr, inkludert et oppsett for å oppdage og måle DNA. Vi møtte også en utvekslings­ student fra India som, frustrert av tiden det tar å diagnostisere bakteriell infeksjon, har bygget en prototyp av en maskin med mikrobølgeovn for å øke hastigheten på prosessen.

Det Hackney-baserte laboratoriet tar imot nye medlemmer fortløpende gjennom året.

Et av de nåværende prosjektene hos Biocurious innebærer å studere genomet til dvergblekkspruter.

Som programleder for folkeforskning ved National History Museum arrangerer Lucy Robinson et bredt spekter av prosjekter, fra å samle prøver av bakterier til DNA-analyse for å registrere observasjoner av blåklokker.

Maria Chavez @bioCURIOUSlab

Maria er en biohacker og administrerende direktør av Biocurious, et samfunnsbiologisk laboratorium i California. Hennes arbeid inkluderer et åpent kildekodeprosjekt for å lage ost fra genetisk utviklet gjær. Hun er også involvert i Open Source Insulin Project.

Shawna Pandya @shawnapandya

Folkemengdens kraft

Alice Sheppard @PenguinGalaxy

I tillegg til å utnytte entusiasmen til folkemengden som kilde til arbeidskraft har forskere som har blitt holdt tilbake av finansieringsproblemer, vendt seg til folkefinansiering («crowdfunding»). Slik kan fantastiske ideer fortsette med pengestøtte fra allmennheten, ideer som ellers ville ha blitt stoppet på grunn av manglende økonomi. Nettsteder som experiment.com og crowd.science kan brukes av forskere til å laste opp informasjon om prosjektene sine. Her legger de ut bilder, videoer og en oversikt over kostnader for å fullføre forskningen. De blir deretter støttet av enkeltpersoner som ønsker å hjelpe dem med å fortsette forskningen.

Shawna er en canadisk nevrokirurg og taekwondoidrettsutøver som har blitt valgt som en av to kandidater til å fly i Citizen Science Astronautprogrammet.

Alice er en entusiastisk folkeforsker og vitenskapsformidler innen astronomi.

Hun er medgrunnlegger av «Skeptics in the Pub»-gruppene i Cardiff og Hackney.

Biocurious

biocurious.org

Biocurious er verdens første hackerspace for biologi, bygget i hjertet av Silicon Valley. De er banebrytende innen DIY-biologi. Det blir ledet av frivillige og er et knutepunkt for alle med interesse for vitenskapelig innovasjon, fra dem uten viten­skapelig bakgrunn til profesjonelle forskere og til og med kunstnere.

Deres laboratorium er utstyrt med molekylære genetikkmaskiner, en autoklav, pipetter, fluorescerende mikroskop, proteinrensings­ systemer og glassartikler. I tidligere prosjekter har de bygget sitt eget inverterte optiske fluorescerende mikroskop. Nå jobber de med prosjekter som å designe planter som lyser i mørket, utvikle en ekte veganost ved å lage gjær som produserer melk, og et sekvenseringsgenomprosjekt for blekksprut-RNA.

19

© London Biohackspace; Thinkstock; Alamy

Visste du at?

FORSKNING FAGOMRÅDER:

Humanitær og menneskelig aktivitet

Natur og miljø

Verdensrommet

Biologi og medisin

Ets en celle

daily.zooniverse.org/category/projects/ etch-a-cell/

Det spennende biomedisinske prosjektet Etch-acell fra en forskergruppe ved Francis Crick Institute i London bruker elektron­mikro­skop­foto­ grafier for å se på forstørrede celler. Folkeforskere får bilder av celleskiver for å tegne rundt ­­membranen som omgir cellekjernen. Disse dataene brukes så til å lage en 3D-profil av kjernen for å gi en bedre forståelse av hvilken rolle formen til kjernen har med hensyn til sykdom.

Forskere tror at endringer i formen til kjernemembranen kan være involvert i å forårsake vanlige sykdommer, da den har en så viktig rolle i cellenes funksjon – den inneholder all den genetiske informasjonen som styrer cellens aktiviteter.

Dataene fra denne studien brukes i samarbeid med andre grupper for å fremme forståelsen av sykdommer som kreft, HIV og diabetes.

«Data fra denne studien vil hjelpe oss med bedre å forstå sykdommer som kreft, HIV og diabetes»

Folkeforskere skisserer kjernemembranen (grønn) til celleskiver i bilder som er tatt med et skannende elektronmikroskop.

Det er 35 forskjellige arter i Norge, flere av dem er truet.

Jordskjelvsporende nettverk quakecatcher.net

Quake-Catcher Network tilbyr program­vare for å gjøre om eksisterende bær­bare data­maskiner og stasjonære data­maskiner til verdens største seis­miske nettverk ved å bruke data­maskin­ens innebygde mikro­elektro­ mekaniske systemer for å oppdage vibrasjoner.

Det store humlefunnet

www.britishscienceassociation.org/the-big-bumblebee-discovery I 2014 ble over 27 000 humler telt opp i et prosjekt som involverte mer enn 30 000 mennesker. Det nasjonale folkeforskningsprosjektet The Big Bumblebee Discovery ble ledet av dr. Helen Roy, dr. Michael Pocock samt Centre for Ecology and Hydrology. Økologene utforsket mangfoldet og overfloden av humler i forhold til deres omgivelser.

Folkeforskerne som er involvert i forskningen,

20

inkludert over 400 skoler, ble bedt om å overvåke en lavendelplante etter humler og laste opp resultatene til EDF Energys «The Pod».

Dataene blir brukt til å undersøke sammenhengen mellom miljøendringer og påvirkningene på insektpopulasjoner.

Resultatene har overraskende funnet at det er mer vanlig å se humler i urbane områder. Det var også registrert flere humler når det var sol og bris.

Planktonportalen

planktonportal.org

Marker bilder av plankton som er tatt med et undersjøisk kamera, for å gi forskere data om helsetilstanden til havene i prosjektet Plankton Portal.

Visste du at?

SciStarter har en database med over 1600 prosjekter du kan bidra til. Besøk scistarter.com for å finne ut mer.

Klassifiser galakser Galaxy Zoo har det største antallet vitenskapelige publikasjoner basert på data fra folkeforskere. De har mottatt over 50 millioner klassifik­asjoner av galakser i det første året fra over 150 000 folkeforskere. De frivillige som er involvert i klassifiseringen av bildene, blir stilt

galaxyzoo.org

en serie spørsmål om antall spiral­armer, galaksenes størrelse og hvordan man kan identifisere om galaksen er elliptisk, spiralformet eller i ferd med å slå seg sammen med en annen galakse.

Bildene som er brukt, kommer blant annet fra United Kingdom Infrared Telescope (UKIRT)

og Hubble. Tusenvis av prosjekter bruker for tiden aktivt dataene fra Galaxy Zoo. Disse inkluderer en studie for å måle mørk energi og et prosjekt som bygger en sofistikert simulering av begynnelsen på universet. Galaxy Zoo har fullført flere prosjekter og fortsetter videre med store planer for framtiden.

Galaxy Zoo er verdens mest kjente online folkeforskerprosjekt.

Observer dyreliv

Du kan bidra med å beskytte truede dyrearter i Australia ved å identifisere dyr som er blitt fotografert av hemmelige kamerafeller. Siden juli 2017 er nesten fire millioner dyr blitt identifisert av over 58 000 frivillige dyrelivsobservatører.

wildlifespotter.net.au

Data du samler, kan hjelpe forskere med å beskytte miljøet.

Tell weddellseler

En selkoloni blir fotografert hvert 10. minutt ved hjelp av et automatisert kamera i Antarktis.

Frivillige folkeforskere identifiserer weddellselene i bildene for å hjelpe forskere til bedre å forstå deres aktivitetssykluser.

www.zooniverse.org/ projects/slg0808/ weddell-seal-count

Kartlegg snø

Hjelp hydrologer fra University of Washington med å analysere mønsteret av skogsnøfall ved å klassifisere bilder. Disse bildene gjør at forskere lærer mer om den totale vannforsyningen til tørketiden.

www.zooniverse.org/ projects/mozerm/ snow-spotter

Se sjimpanser

Hvordan oppfører sjimpanser seg egentlig i naturen? Forskere trenger hjelp for å finne det ut.

Identifiser arter og merk sjimpansens oppførsel ved å studere bilder og se videofeeder fra deres naturlige bosteder i Afrika.

www.chimpandsee.org

Finn insekter

Å identifisere objekter nøyaktig er en vanskelig oppgave for et data­ program, men her kan du bidra med å trene en algoritme til å gjenkjenne øyenstikkere og vannymfer i bilder.

www.zooniverse.org/ projects/willkuhn/ zen-of-dragons

© Oliver Dodd; NASA; WIKI; Thinkstock

Bli med, da vel!

21

FORSKNING FAGOMRÅDER:

Natur og miljø

Humanitær og menneskelig aktivitet

Kartlegg Månen

data.moonzoo.org

Verdensrommet

Biologi og medisin

Regionen for studien ble valgt fordi den er utrolig geomorfisk mangfoldig og inkluderer kraterfelt, oppland og bakker.

Moon Zoo var et banebrytende folkeforskningsprosjekt som ble lansert i mai 2010 og fullført i juni 2015. I løpet av de fem årene med datainnsamling skulle brukerne identifisere, klassifisere og måle overflatetrekk på Månens overflate ved hjelp av høyoppløste bilder tatt med Lunar Reconnaissance Orbiter Camera (LROC).

Studien konsentrerte seg om området rundt landingssonen til Apollo 17, med sikte på å registrere antall og plassering av kratre, fordelingen av kampesteiner og ulike geomorfologiske overflatetrekk av interesse. De foreløpige resultatene ble akseptert for publisering i det vitenskapelige tidsskriftet Icarus.

«Brukerne identifiserte, klassifiserte og målte former på Månens overflate i løpet av fem år med datainnsamling»

22

Visste du at det finnes astronautprogrammer for folkeforskere?

Eksempler på slike programmer er PoSSUM og Phenom.

DNA-puslespill

Orkanen Matthew ødela opptil 90 prosent av enkelte områder og gjorde at 1,4 millioner mennesker trengte humanitær hjelp.

phylo.cs.mcgill.ca

DNA-sekvenser er skrevet som lange strenger av genetisk kode, som ved første øyekast ser ut som et kaos av bokstaver. Så når forskere trenger å sammenlikne DNA fra forskjellige arter, bruker de dataalgoritmer til å gjenkjenne områder hvor DNA-sekvensene samsvarer. Jérôme Waldispühl forklarer hvorfor denne prosessen er viktig: «Hvis samme sekvens blir funnet på tvers av flere arter, betyr det at den er bevart av evolusjonen. Hvis det er tilfelle, er det sannsynligvis fordi dette mønsteret brukes til å kode en funksjon i vårt genom.»

Waldispühl og teamet hans bygget om Phylo DNA Puzzles til et brikke-matchende spill som kan være mer nøyaktig enn dagens dataprogrammer. Deltakere beveger brikkene hori­ sontalt for å lage kolonner med samme farge for å identi­fisere områder av sekvenser som er konservert på tvers av arter.

Humanitarisk kartlegging

Dette spillet er designet slik at folkeforskere kan hjelpe dem som jobber innen genetikk.

hotosm.org Etter at tyfonen Haiyan traff Filippinene i 2013, samlet over 1500 frivillige seg bak sine datamaskiner for å gjøre over 4,2 millioner endringer i det åpent tilgjengelige, globale kartet Open­Street­ Map. Folkeforskerne som var involvert, markerte bygninger som var skadet eller ødelagt, for å få et kart over de områdene på øyene som ble verst rammet.

Gruppen med frivillige har siden bygget

videre på sin eksterne skade­v urderings­ teknikk og har vurdert effekten av orkanen Matthew på Haiti. De har også gått videre for å utvikle langsiktige prosjekter, inkludert en malaria­ eliminerings­kampanje. Prosjektet arbeider med Clinton Health Access Initiatives’ malariaprogram for å kartlegge de mest befolkede områdene i Sør-Afrika, Sørøst-Asia og SentralAmerika.

Bli med, da vel!

Jorda om natten

Et hav av plast theplastictide.com

Prosjektet The Plastic Tide innebærer merking av plast­søppel på dronefotografier av strender for å lære program­varen hvordan den identifiserer det auto­­matisk. Prosjektet hjelper med å forstå mengden plast og bygge et program som automatisk oppdager søppel.

Ta del i disse utenomjordiske forskningsprosjektene.

SETI@home

Denne kampanjen tar sikte på å måle effekten av lys­forurensning.

Folk måler himmelens lysstyrke der de er, og sender inn observasjoner til en online database. Disse dataene hjelper studier, som hvordan lysforurensning påvirker matvanene til flaggermus.

I samarbeid med University of California bruker dette prosjektet internett for å bistå med jakten på utenomjordisk intelligent liv. Folkeforskere kan laste ned et gratis program som overvåker og analyserer data fra radioteleskoper.

www.globeatnight.org

setiathome.berkeley.edu

Kartlegg Mars

Jakt på planeter

Du kan bidra til å identifisere de Bruk lyskurvedata fra NASAs beste regionene for å se etter Kepler-romfartøy for å hjelpe til bevis for tidligere eller med å identifisere nye planeter nåværende liv på Mars. Frivillige som blir oversett av automatisk identifiserer de «nyeste» gjenkjenningsprogramvare. formasjonene på Mars, som unge Prinsippet er at når en planet sanddyner og nyere vulkanske passerer foran stjernen, dimmes utbrudd ved å markere kratre. stjernelyset. Dette kan detekteres av Kepler og analyseres.

cosmoquest.org/x/ science/mars

planethunters.org

Observer Jorda

Denne appen lar folk gjøre observasjoner av miljøet for å hjelpe profesjonelle forskere i deres forskning. Dette inkluderer prosjektet «Cloud» som samler himmel­ observasjoner for å sammen­ likne med satellitt­bilder.

observer.globe.gov

© Thinkstock; Getty; NASA; Pixabay

Visste du at?

23

FORSKNING FAGOMRÅDER:

Humanitær og menneskelig aktivitet

Natur og miljø

Biologi og medisin

Global utforskning

Ta knekken på bakteriene

globalxplorer.org

bashthebug.net

Prosjektet Bash the Bug ble lansert i april 2017 og har som mål å endre måten tuberkulose diagnostiseres og deretter behandles på.

I en tid der forekomsten av antibiotikaresistens er en økende bekymring, er det livsviktig å forstå hvilke som er effektive mot

Verdensrommet

bestemte infeksjoner, for å finne en effektiv pasientbehandling. Folkeforskere får bilder av en petriskål som har to plater uten antibiotika og seks plater som har blitt behandlet med varierende doser av et antibiotikum. Frivillige som er involvert i prosjektet, identifiserer hvilke doseplater som viser tuberkulosevekst.

Antibiotikaresistens er en økende trussel mot global helse.

Den nettbaserte plattformen Global Explorer lar personer analysere den enorme mengden satellitt­bilder som er tilgjengelig for arkeologer.

Prosjektet ble lansert av dr. Sarah Parcak, hvis teknikker har bidratt til å finne 17 potensielle pyramider, 3100 potensielle glemte bosetninger og 1000 potensielle tapte graver i Egypt.

Dagbøker fra første verdenskrig operationwardiary.org

Transkripsjonsprosjektet Operation War Diary har som mål å gi informasjon om opplevelsen til navngitte individer under den første verdenskrig for Imperial War Museum. Du kan bidra ved å gi akademikere en stor mengde data for å hjelpe dem med å få en bedre forståelse av hvordan krigen ble kjempet.

Kartlegging av allergier britainbreathing.org Prosjektet Britain Breathing er et samarbeid mellom British Society for Immunology, Royal Society of Biology og University of Manchester.

Teamet bak dette folkeforskningsprosjektet utviklet en gratis app for å la hvem som helst registrere allergisymptomer på bare noen få klikk for å samle lands­omfattende data. Teamet ønsker å undersøke hvilke faktorer som påvirker årstidenes allergier, og undersøke hvorfor forekomsten er økende.

Vi snakket med dr. Sheena Cruickshank for å finne ut mer.

«Allergier blir mer vanlig i Storbritannia og i andre land, og vi vet egentlig ikke hvorfor. Genetikk spiller en rolle, men den største rollen ser ut til å være miljøet.» Dr. Lamiece Hassan, ansvarlig for allmenn involvert og lederstyrt forskning, påpeker at omtrent én av fire mennesker lider av årstidsavhengige allergier.

24

Mobilappen er tilgjengelig for både iPhone og Android.

Bakterier kan dele antibiotikaresistensgener uten å reprodusere seg i en prosess kjent som «horisontal overføring».

Finn kreftsvulster cellslider.net

Cell Slider er et vellykket prosjekt utviklet av Zooniverse og Cancer Research UK og førte til en publisert artikkel i tidsskriftet EBioMedicine.

Folk som var involvert i prosjektet, ble vist bilder av svulster og ble bedt om å identifisere kreftmarkører.

Da forskerne sammenliknet nøyaktigheten utført av ikkespesialister i forhold til patologene, fant de at ikke-spesialistens arbeid var forsvarlig og nøyaktig.

Prosjektet var svært vellykket.

Hundrevis av besøkende brukte nettsiden hver dag, og totalt 1 939 984 klassifiseringer ble gjort av folkeforskere for videre analyse.

Dette banebrytende prosjektet har vist at folkeforskere kan identifisere østrogenreseptoruttrykk i brystsvulster nøyaktig, selv med minimal trening. I tillegg viste prosjektresultatene at engasjementet fra allmennheten kan redusere flaskehalsproblemer i store studier, siden flere data kan bli behandlet når man deler oppgaven med publikum.

Folkeforskere kan hjelpe kreftforskningen til nye oppdagelser.

«Da forskerne sammenliknet nøyaktigheten utført av ikke-spesialister i forhold til patologene, fant de at ikkespesialistens arbeid var forsvarlig og nøyaktig»

© Shutterstock; Thinkstock; WIKI

g

Visste du at?

25

FORSKNING

Menneskets

HJERNE

Hjernen beskrives som det mest kompliserte som finnes i universet, og den er virkelig forbløffende.

H

jernen utgjør bare to prosent av den totale kroppsvekten, men innvendig er den tettpakket med rundt 86 milliarder nerveceller, omgitt av 180 000 kilometer med isolerte fibre som er sammenkoblet på 100 trillioner forskjellige kontaktsteder. Disse kaller vi synapser. Den er som en enorm, biologisk superdatamaskin.

Cellene i hjernen kommuniserer ved hjelp av elektriske signaler. Når en beskjed sendes, blir tusenvis av mikroskopiske kanaler åpnet, og positivt ladede ioner flommer over membranen.

Etterpå er det mer enn en million minipumper i

26

hver celle som flytter ionene tilbake og klargjør dem for neste impuls.

Cellekroppen på nervecellene og deres forbindelser ligger i det vi kaller den grå substansen, og bruker 94 prosent av oksygenet som tilføres hjernen. Ulike områder har ansvaret for ulike funksjoner, og det er et fettholdig nettverk kalt hvit substans som kobler dem sammen.

Når et signal kommer til enden av en nervecelle, sendes bitte små bunter med kjemiske signalstoffer til de omkringliggende nervecellene. Hver nervecelle kan motta tusenvis av signalstoffer, og den koordinerer dem etter tid,

rom og kjemikaltype for å bestemme hva som så skal skje.

Forskerne har stimulert hjernen både elektrisk og kjemisk for å se hvordan den reagerer på ulike signaler. De registrerer elektrisk aktivitet for å kartlegge tanker, og bruker bildebehandling som MR for å spore økningen i blodstrømmen som avslører når nervecellene tennes. Cellene i hjernen kan også studeres i laboratoriet. Takket være slike undersøkelser vet vi mer om denne utrolige kroppsdelen enn noensinne, men vår forståelse er bare begynnelsen. Det er så mye mer å lære.

Viss­te du at?

I 1830 vil­le en inn­byg­ger i Stor­bri­tan­nia brukt 18 li­ter vann om da­gen – bare så vidt nok til en rask dusj i dag.

Hjernens utvikling Fra én enkelt celle til et utrolig komplisert nettverk på bare ni måneder.

Bare uker etter befruktningen begynner progenitorcellene å dannes. Disse stamcellene skal utvikle seg til alle cellene i sentralnervesystemet. De samler seg i et nevralrør når fosteret bare er på størrelse med en pennespiss. Deretter starter arbeidet med å

Midthjerne

organisere strukturen i hjernen og ryggmargen.

På det mest aktive kan den voksende hjernen lage 250 000 nye nerveceller hvert minutt. Selv om babyen blir født, er prosessen ennå ikke fullført, men innen toårsalderen har hjernen vokst til ca.

80 prosent av voksen størrelse.

Forhjerne

Pyramideceller som disse finnes i hippocampus, korteks og amygdala.

Midthjerne

Bakhjerne Bakhjerne

Ryggmarg

Ryggmarg 4 uker

Utviklingen av hjernen starter bare tre uker etter befruktning. Den første strukturen er en nevralplate, som blir et nevralrør som deles inn i regioner som senere blir til forhjernen, midthjernen, bakhjernen og ryggmargen.

Midthjerne

Forhjerne

Forhjerne

6 uker

Mønsteret for hjernen og ryggmargen er nå fastlagt og blir gradvis finstilt og kontrollert av stadig flere signalmolekyler som tildeler ulike oppgaver til ulike områder.

Forhjerne

Bakhjerne

Bakhjerne

Ryggmarg 11 uker

Etter hvert som fosteret blir større, vokser hjernen seg større, og nervecellene flytter på seg og organiserer seg. Overflaten av hjernen begynner gradvis å folde seg. På dette tidspunktet er fosteret bare fem centimeter langt.

© Thinkstock; Illustrations by Jo Smolaga

Ryggmarg

Midthjerne Fødsel

Før babyen blir født, er rundt halvparten av nervecellene i hjernen borte, og koblingene beskjæres. Det er bare de mest nyttige som blir igjen. Denne prosessen fortsetter etter fødselen.

27

FORSKNING

Hvorfor er hjernen rynkete?

Mus

Makak

Hjernen folder seg rundt seg selv for å få plass til mer behandlingskraft.

Foldene og lommene i hjernen er en biologisk raritet som vi bare deler med noen få andre arter som delfiner, noen primater og elefanter. Det er en smart utviklingstilpasning som gjør at intelligente arter kan klemme sammen store mengder hjernebarksvev på et lite område. Det gir oss enorm hjernekapasitet i forhold til de relativt små hodeskallene våre.

Foldingen begynner i andre trimester av graviditeten, da det dannes hjernevindinger (gyri) og furer (sulci), men biologien bak de karakteristiske rynkene er rarere enn du kanskje tror. Organiseringen av hjernen bestemmes av kaskader av kjemiske signaler, men den endelige formen er trolig et resultat av enkel fysikk. Den grå substansen ligger på utsiden av hjernen, og under utviklingen vokser den raskere enn den hvite substansen som ligger under. Det gjør at strukturen blir utsatt for press, og utsiden tvinges til å vri og krølle på seg.

Mange rynker på hjernen assosieres med høyere intelligens (disse hjernene er ikke i riktig målestokk).

Katt

Elefant

Sjimpanse Delfin

Menneske

20 watt

Hjernen din er utrolig effektiv og bruker mindre energi enn en standard lyspære.

Slik skapes minner Hjernen kan lagre rundt 1 million gigabyte med data.

Et team ved Salk Institute i California har beregnet at hjernen kan lagre rundt 1 petabyte (million gigabyte), alt med informasjon, stappet inn i forbindelsene mellom nervecellene. Det er omtrent 2000 år med MP3-musikk eller 223 000 DVD-er. Og utrolig nok er det mulig å se at minner skapes.

Weizmann-instituttet i Israel og UCLA i USA har fanget minnedannelse i virksomhet. Pasientene så på videoklipp og ble så spurt om å gjenfortelle det

28

de så. Nervecellene som lyste opp da de så klippene, lyste opp på nytt da de gjenopplevde opplevelsen inne i hodet – nesten som et ekko.

Nyere forskning fra USA og Japan antyder at disse ekkoene faktisk lagres to ganger, en gang i hippocampus og så i korteks. Hippocampus tar seg av korttidslagringen og glemmer gradvis, men samtidig er den med på å forsterke minnet i korteks, noe som gjør det mulig å hente opp langtidsminner.

Hjernen fornyer seg Forskning har vist at visse deler av den voksne hjernen kan fortsette å produsere nye nerveceller, en prosess som kalles nevrogenese.

Visste du at?

Viss­te du at?

Når den hviler, bruker hjernen rundt 20 prosent av kroppens totale energibehov.

Tankelesing Tanker er elektrisitet, og det betyr at de kan spores og tolkes.

Hvis man fester elektroder på hodeskallen, kan man lytte etter signaler som blir laget av de summende nervecellene inne i hjernen. Forskerne utvikler måter å tolke disse meldingene på. Dette fungerer kun med en datamaskin som kan lære de mønstrene som hjernen lager når en person konsentrerer seg om én, enkelt tanke, som en bevegelse eller et ord.

Signalene kan brukes til å styre en protese eller kommandere en datamaskin, og de kan til og med sendes til en annens hjerne ved hjelp av magneter som er festet over hele hodet.

Det høres kanskje ut som science fiction, men dette feltet utvikler seg så raskt at selv store selskaper som Facebook vil være med på moroa. I 2017 annonserte Mark Zuckerberg at selskapet «jobber med et system som lar deg taste direkte fra hjernen ca. fem ganger raskere enn du kan taste på telefonen». De jobber også med en hudsensor som kan oversette berøring til tanker, på samme måte som øret oversetter lyd.

MR-skanning avdekker det indre livet i hjernen.

Elektroder kan fange opp elektriske signaler som produseres av hjernen vår.

Hjernetrim Hjernen trenger like mye trening som kroppen for å holde seg i form.

Det er ikke bare kroppen som trenger trim for å holde seg i form. Også hjernen kan trenes til å huske bedre, virke raskere og mer effektivt. Nøkkelen er å trene hjernen regelmessig. Nervecellene kan faktisk bli over 100 år gamle.

Vi blir oversvømt av reklame for hjernetrimspill som skal holde våre små grå i form, men hjelper de? Selv om du blir bedre på akkurat de oppgavene du utfører i spillene, får du ikke nødvendigvis høyere IQ. Nevrologene mener det er bedre å lære et nytt språk, løse kryssord, bruke tid på sudoku – eller ta en runde med World of Warcraft. Data­spill har vist seg å forbedre evnene til problemløsning.

Det er også vist at mindfulness og meditasjon kan forandre de fysiske strukturene i hjernen, slik at den vokser i de områdene som styrer våre tanker om oss selv og egen adferd. For drøyt ti år siden skannet nevroforskeren Richard Davidson ved University of Wisconsin hjernene til en gruppe buddhistiske munker som praktiserer mindfulness.

Aktivitetsmønsteret i hjernene deres var betydelig annerledes enn hos studentene i kontrollgruppen. Selv om meditasjon kan virke inn på hjernens struktur og funksjon, vet vi egentlig ikke om disse nevrologiske effektene har noen fordeler i dagliglivet.

29

FORSKNING

Vaskemaskin i hjernen Kan vi ha et innebygget system som fjerner farlig avfall mellom hjernecellene om natten?

Søvn er ett av hjernens store mysterier, men forskning på mus har satt Maiken Nedergaard og hennes team ved University of Rochester i USA på sporet av det de kaller «vaskemaskinhypotesen».

De mener det er et fascinerende rensesystem som spesielle celler jobber med om natten. Disse cellene kalles stjerneceller eller astrocytter. Astrocyttene er også viktige for å skjerme hjernens nerveceller mot skadelige stoffer.

De omfavner nervecellene og kontrollerer hva som slipper inn og ut. Disse cellene spiller en avgjørende rolle når det gjelder å holde hjernen ren. De har noen små vannkanaler, og om natten lar astrocyttene avfallsstoffer fra hjernens nerveceller komme ut i en klar væske kalt cerebrospinalvæske (CSF). Denne væsken skyves bortover av bevegelsen til blodkarene og sveiper mellom hjernecellene. Væsken plukker med seg avfall og rester og bærer partiklene med seg tilbake til blodstrømmen slik at de kan fjernes fra hjernen. Hvorvidt det er arterier, vener eller begge deler som frakter avfallet ut av hjernen, vet ikke forskerne ennå.

Nedergaard og hennes teori er imidlertid omdiskutert, da andre hjerneforskere mener at rommet mellom hjernecellene er for trangt til at CSF kan strømme gjennom; stoffene må derfor fraktes med diffusjon til nærmeste blodkar.

«Andre hjerneforskere mener at rommet mellom hjernecellene er for trangt til at CSF kan strømme gjennom»

30

Rengjøringsprosessen CSF er en væske som ligger rundt hele hjernen. Ifølge «vaskemaskinhypotesen» feier den bort dagens smuss mens vi sover.

Cerebrospinalvæske (CSF) Hjernen er omgitt av en klar væske (CSF) som beskytter mot slag og regulerer trykket i kraniet.

Astrocytter

Stjerneformede støtteceller omfavner blodkarene og nervecellene i hjernen.

Endeføtter

Astrocyttene har lange utvekster kalt føtter som går sammen om å lage kanaler rundt blodkarene.

Vannkanalene er små porer i cellemembranen til endeføttene. Det er de hvite porene på figuren.

Avfall

Hjernecellene skaper avfall hele tiden, og det kan være skadelig hvis det får samle seg opp.

Fjerning av avfall

Når cerebrospinalvæsken (CSF) strømmer gjennom hjernen, blir avfallet fraktet mot blodkarene der de blir fjernet via blodstrømmen.

Flyt

Når du sover, utvider rommet mellom hjernecellene seg, og da kan CSF sveipe gjennom hjernen.

Visste du at?

Viss­te du at?

En delfinhjerne er 300 g tyngre enn en menneskehjerne. Delfiner antas å være like intelligente som aper.

Placebo Det er ren hjernekraft som driver helbredelsen i placeboeffekten.

Placeboprodukter er viktige når man skal teste nye behandlingsmetoder. Før nye medisiner eller metoder blir lov å bruke på sykehusene eller blir tilgjengelige for deg og meg på apotekene, blir de sammenliknet med en pille, et plaster eller en injeksjon som ikke inneholder aktive ingredienser. Verken forskeren/ legen eller pasienten vet hva som er ekte og hva som er placebo. Dette sikrer gode studier og at de impliserte ikke påvirker resultatet med andre faktorer. Men hjernen er en kraftig sak, og bare det å tro

Placeboeffekten virker selv om du vet at det er placebo.

at du får behandling, kan gjøre deg bedre.

Bare det å tro at du får bestemte bivirkninger, kan gi deg akkurat disse bivirkningene.

En av de mest berømte studiene innen placebo ble ledet av Jon Levine i 1978. Her prøvde forskerteamet å finne ut hva som skjer når folk innbiller seg friske, eller syke. Livline og teamet hans ga «smertestillende» placebo til pasienter som hadde fjernet visdomstenner.

Studiene avslørte at den smertelindringen pasientene opplevde, faktisk var basert på

Det sitter i hodet Tankekraften kan gjøre utrolige ting.

Grønne og blå piller assosieres med en beroligende effekt.

frigjøring av kroppens eget, naturlige smertestillende middel: endorfiner.

Denne merkelige effekten kan ikke kurere kreft eller fjerne astma, men med litt hjelp fra sukkerpiller og saltvannsinjeksjoner kan hjernen endre hvordan du føler deg.

«Bare det å tro at du får behandling, kan gjøre deg bedre» Et placeboprodukt kan lindre smerte ved å stimulere frigjøring av endorfiner.

10 %

Placeboinjeksjoner er mer effektive enn placebopiller.

© Thinkstok; Pixabay; Illustration by Art Agency/Nick Sellers

av oss tror at oransje piller smaker surt.

Placebopiller har vist seg å hjelpe mot søvnforstyrrelser.

31

FORSKNING

Tarmen – din andre hjerne Slik opptrer tarmbakteriene som «din andre hjerne».

V

i er alle klar over at både humør og adferd styres av hjernen, men overser vi et annet viktig nevrobiologisk aspekt?

Det finnes i økende grad bevis for at bakterie­ aktiviteten i tarmen kan ha stor innvirkning på hjernen. Denne koblingen kalles tarm-hjerneaksen, og selv om vi ikke helt har funnet ut av de nøyaktige mekanismene og deres betydning, antas det at mikrobene som koloniserer fordøyelseskanalen, er ansvarlige for sam­ handlingene mellom fordøyelsen og nerve­ systemet, immunsystemet og hormonsystemet.

Tarmene er fulle av bakterier. Når du tenker på bakterier, tenker du kanskje på dem som gjør oss syke, men vi har mye å takke disse små mikroorganismene for. Vi er avhengige av «gode» bakterier for å bryte ned maten, produsere viktige næringsstoffer og beskytte oss mot skadelige bakterier. Men dette er kanskje bare toppen av isfjellet. Forskerne spekulerer i om mikrobene i tarmen har tre måter å sende signaler til hjernen på.

Den første involverer bakterier som frigir nevrotransmittere (kjemikalier som bidrar til overføring av nerveimpulser) for å trigge nevronene i fordøyelseskanalen. Nevronene

sender signaler til hjernen gjennom vagus­ nerven. Enkelte studier har vist at bestemte sorter tarmbakterier kan produsere serotonin, en viktig nevrotransmitter som spiller en avgjørende rolle i reguleringen av appetitt og humør.

En annen måte tarmbakteriene sender signaler til hjernen på, er at de produserer molekyler som kalles meta­­bolitter som biprodukter av fordøyelsen. Disse metabolittene kan stimulere til en økt produksjon av nevrotransmittere via celler langs innsiden av tarmveggen. Disse aktiverer vagusnerven. Funn i en ny studie viser for eksempel at noen tarmbakterier kan produsere fettsyrene smørsyre og tyramin, som fremmer produksjonen av serotonin i bestemte typer celler.

Den tredje måten tarmbakteriene kan påvirke hjernen direkte på, er ved å trigge immun­ systemet. Tarmbakterier kan stimulere immun­ cellene til å produsere små proteiner kalt cytokiner, som beveger seg gjennom blodbanen til hjernen. Det antas at disse proteinene kan påvirke utviklingen og aktiviteten til mikroglia (hjernens immunceller), som har ansvaret for å

Bakterieboost To ferske studier har vist at pasienters tarm­bakterier kan påvirke hvor godt de responderer på bestemte typer kreftbehandling. I begge studiene, den ene fra Frankrike og den andre fra USA, ble det samlet inn data fra pasienter som gjennomgikk immun­terapi.

Denne behandlingen bidrar til å bekjempe kreft ved å gjøre kroppens immunceller i stand til å gjen­kjenne og angripe svulster.

I den franske studien deltok 249 pasienter som fikk immunterapi mot kreft i nyrer, blære eller lunger, hvorav 69 hadde fått antibiotika mot rutine­ infeksjoner. Antibiotika forstyrrer mikrobiomet og påvirker både «gode» og «dårlige» bakterier. I gjennomsnitt var pasienter som hadde fått antibiotika under behandlingen, mer utsatt for tilbakefall og overlevde ikke like lenge som dem som ikke fikk antibiotika. Forfatterne sammen­liknet deretter ulikhetene i pasientenes mikrobiom og fant ut at tilstedeværelsen til en art kalt Akkermansia muciniphila var knyttet til de forbedrede immunterapiresultatene.

I den amerikanske studien ble de ulike tarm­ bakteriene hos 112 melanompasienter undersøkt.

Pasienter som responderte godt på behandlingen, hadde med større sannsynlighet mer varierte mikro­biomer og høyere antall av bestemte nyttige arter som Clostridiales og Faecalibacterium. Pasienter med flere av disse «gode» bakteriene viste seg å ha flere kreftdrepende immunceller i svulstene sine.

Begge studienes resultater er svært lovende.

Hypotesen går ut på at man ved å opprettholde et sunt mikrobiom kan lykkes bedre i å få immun­ terapien til å krympe svulster.

32

fjerne ødelagte celler fra skadede områder.

Forskerne mener at mikroglia også spiller en rolle i reguleringen av appetitt og stoffskifte.

Selv om det foreløpig er gjort få forsøk på mennesker, har dyrestudier knyttet tarm­ bakterienes aktivitet til en rekke lidelser, for eksempel Parkinsons sykdom, fedme, depresjon, schizofreni samt hjerte- og karsykdommer. Den kan kanskje også forårsake enkelte typer slag.

Selv om det trengs mye mer forskning for å undersøke disse innledende funnene grundig, kan det, hvis disse koblingene bekreftes, revolusjonere behandlingen av visse nevrologiske lidelser. Kanskje vil legene i framtiden utskrive probiotiske dietter for å supplere medikamentell behandling.

Produksjon av nevrotransmittere Noen bakterier har vist seg å stimulere produksjonen av serotonin, en nevro­ transmitter som bidrar til å regulere humøret via celler i tarmveggen.

Tarmvegg Forskerne har bare så vidt begynt å ane effekten mikrobiomet kan ha på hjernen.

Positiv påvirkning Probiotiske tilskudd med gode bakterier, samt prebiotisk mat fulle av fibre som gir næring til de gode bakteriene, kan bidra til fram­ veksten av et sunt mikrobiom.

Tarmene rommer et enormt nerve­ nettverk (t.v. i gult), som utgjør kommunikasjons­ baner mellom hjernen og tarmen.

Nyttige bakterier

Du har over 100 billioner mikrober i tarmen.

Fermentert mat, som surkål og kimchi, inneholder prebiotika.

Magefølelsen Hvordan påvirker mikrobene

Vagusnerven

hjernen og hva du tenker?

Vagusnerven utgjør en kommunikasjons­bane mellom tarmene og hjernen.

Probiotika og prebiotika Med tanke på hvilken effekt tarmbakteriene kan ha på vår generelle helse, virker det gamle ut­trykket «du er hva du spiser» i økende grad treffende.

Vi kan øke veksten av gode bakterier gjennom kostholdet ved å innta probiotika (mat som inneholder levende gode bakterier) og prebiotika (mat som inneholder nyttige plante­fibre). Probiotika finnes i noen typer yoghurt, oster og i fermentert mat. Prebiotika, derimot, er mat for de gode bakteriene. Det gir framvekst og hjelper dem å overleve i tarmen.

Når bakteriene fordøyer fibrene vi får fra grønnsaker, nøtter og frukt, utskiller de kortkjedede fettsyrer som avfallsprodukter.

Disse egner seg godt som ernæring i tarmene og virker inflammasjons­hemmende.

Forskningen antyder at vi trenger et mangfold av bakterier for å ha en frisk tarm, men moderne kosthold med mye fett og sukker har vist seg å senke antallet forskjellige arter i tarmene våre.

Immunestimulans Bakterier kan påvirke immun­ celler til å frigi små proteiner kalt cytokiner, som kan påvirke immuncellene i hjernen.

Produksjon av metabolitter Biprodukter av bakterienes for­ brenning kan påvirke celle­aktiviteten i blod-hjerne-barrieren.

Immunceller

© Thinkstock; Getty; Illustration by The Art Agency / Nick Sellers

e

Visste du at?

Toveisfunksjon Tarmhelse og funksjon kan påvirke tarm­bakterienes aktivitet og omvendt.

Negativ påvirkning

Sunne tarmbakterier

Prebiotika

Metabolitter

Forstyrrende tarmbakterier

En studie på transplantasjon av tarmbakterier mellom mus viste at enkelte adferdstrekk også ble overført. For eksempel kunne en sjenert mus bli mer nysgjerrig etter å ha tatt imot en bakterie­ transplantasjon fra en mer eventyrlysten mus.

Patogene bakterier og/eller bruk av antibiotika kan endre balansen av nyttige bakteriearter i tarmen.

Patogene bakterier

Antibiotika

33

FORSKNING

Hvordan skal vi

KURERE KREFT? NÅR VI FORSTÅR MENNESKEHETENS ELDSTE FIENDE, ER DET LETTERE Å FINNE EN KUR. 34

Visste duat? at?

Viss­ te du

K

Hippokrates kalte kreft for etter I 1830 vil­le en inn­byg­ ger i Stor­ bri­tan­ nia«karkinos» brukt 18 li­ter vann omen da­enorm gen – bare så vidt nok til en rask dusj i dag. mytisk krabbe som så ut som svulster som sprer seg.

reft har eksistert lenger enn mennesket.

Det er funnet spor av kreft i 70 millioner år gamle dinosaurknokler, i ribbeina til en 120 000 år gammel neandertaler og i et menneskeskjelett datert tilbake til 1200 f.Kr. Og nesten alle dyr, til og med haier og nakenrotter, kan få sykdommen.

En gang var den umulig å behandle. Den romerske legen Celsius skrev: «Etter eksisjon (bortskjæring), selv når det har dannet seg et arr, kommer sykdommen likevel tilbake.» Selv om svulstene ble fjernet, kom de stadig tilbake, men i eldre tider forsto vi ikke fullt og helt hva vi kjempet mot.

På 1600-tallet pekte legene mot en stråfarget væske kalt lymfevæske, som går gjennom kroppen i årer ved siden av blodårene. Og før midten av 1800-tallet ble det klart at kreft faktisk ble dannet av celler.

Da man innså at kreft spredte seg ut fra den opprinnelige svulsten, begynte kirurgene på 1800-tallet, med god hjelp fra nye bedøvelsesmetoder, å fjerne mer vev og nærliggende lymfekjertler. Deretter ble strålebehandling tidlig på 1900-tallet tilgjengelig for kreft som ikke kunne opereres.

Etter første verdenskrig ble nitrogensennepsgass den første cellegiften som ble tilgjengelig.

Så kom et massivt gjennombrudd. I 1953 klarte James Watson og Francis Crick å tolke strukturen i DNA, noe som åpnet dørene for en ny epoke med genforskning. I dag vet vi at svulstene dannes av våre egne celler, med gener som er på avveier. De endrer seg hele tiden, de utvikler seg så de kan unngå behandling, og de gjemmer seg og sprer seg i det skjulte. Jo mer vi lærer, jo mer avslører vi om svakhetene deres.

For hundre år siden ville en kur for kreft vært utenkelig, men overlevelsen øker etter hvert som forskningen gjør framskritt, og det er mange flere oppdagelser som venter.

Kreftstatistikk «Watson og Crick tolket strukturen i DNA»

32 827

15

nordmenn fikk kreft i 2016

%

av disse hadde prostatakreft

262 000 nordmenn hadde eller hadde hatt kreft i 2016

Lungekreft er den vanligste krefttypen i hele verden.

75

%

av disse var over 60 år

Kreft er den nest vanligste dødsårsaken i verden.

Nesten halvparten av krefttilfellene kan unngås med livsstilsendringer.

Lungekreft er mest vanlig på verdensbasis, etterfulgt av brystkreft og tykktarmskreft.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder tykktarmskreft.

35

© Getty; Thinkstock

Det bygger seg opp skader i DNA-et over tid, og derfor er kreft mer vanlig hos eldre mennesker.

FORSKNING

Hva er kreft?

Det første skrittet for å finne en kur er å forstå nøyaktig hva vi kjemper mot.

Kroppen din består av rundt 37,2 trillioner celler, og i hver celle er det en komplett kopi av ditt DNA. DNA-et består av 23 par kromosomer og 21 000 gener, skrevet i kombinasjoner av fire kjemiske «bokstaver»: A, C, G og T. En komplett DNA-sekvens inneholder rundt tre milliarder bokstaver, og genene er ordnet i «ord» på tre bokstaver, kalt kodoner. Hvert ord korresponderer med en molekylær byggekloss som kalles aminosyre. Når genene leses i rekkefølge, vil ordene i et gen vise oppskriften for hvordan man bygger et protein. Proteiner er livsviktige for alt en celle gjør, fra å lage energi og bestemme når den skal dele seg, til å kommunisere med sine naboer. I en kreftcelle er noen viktige gener skadet, og da endres proteinene og måten de oppfører seg på.

Det trengs mange genetiske avvik før en frisk celle blir til en kreftcelle, og disse avvikene har en tendens til å bygge seg opp over tid. Noen få mennesker arver genetiske avvik fra sine foreldre, men det meste oppstår etter hvert som vi blir eldre. Soling, alkohol, stråling og røyking kan for eksempel skade den genetiske koden vår. Selv mennesker med verdens sunneste livsstil kan pådra seg slike genforstyrrelser.

Cellene deler seg for å vokse og reparere, de lager kopier av seg selv for å erstatte gamle

36

celler eller for å lege sår og skader. For å gjøre dette må en celle først kopiere alle de tre milliardene bokstaver i DNA-et, og å gjøre dette uten en eneste feil er en nesten umulig oppgave.

Den kopierte koden sjekkes for feil, og avvik blir vanligvis rettet opp før cellen deler seg.

Noen ganger slippes celler med feil gjennom, og de begynner å samle seg opp over tid.

Akkurat som at endring av bokstaver i en bok vil gjøre ordene uleselige, vil endring i bokstavene i den genetiske koden gjøre det vanskelig for cellen å forstå genene sine. Hvis bokstaver endres, slettes, legges til eller flyttes på, kan det forandre meningen i de genetiske ordene fullstendig. Det vil igjen endre proteinene som lages i cellen.

Innebygde sikkerhetsmekanismer vil normalt be en celle om å ødelegge seg selv hvis den har for mange genetiske avvik. Da kan en ny, frisk celle overta plassen. Men noen ganger sniker skadede celler seg gjennom sikkerhetsnettet, de reparerer ikke seg selv og ignorerer signalet om å dø.

Kreftcellene har ofte feil i de to gentypene som kalles «onkogener» og «svulstundertrykkende gener». Onkogenene har vanligvis ansvar for å fortelle de friske cellene at de skal dele seg, hjelpe dem med å vokse og å reparere

skader og sår, men mutasjoner i kreften kan gjøre at de er aktivert permanent.

Svulstundertrykkende gener, derimot, ber cellene om å slutte å dele seg når vekst eller reparasjon er fullført, og feil i disse genene kan få dem til å slå seg av. Resultatet er da at de skadede cellene deler og deler og deler seg, og bygger seg til slutt opp til en svulst.

Når sikkerhetssystemet er avslått og ingen ber dem om å stoppe, fortsetter kreftcellene å lage kopier av seg selv med feil i den genetiske koden. Det fører til en darwinistisk utvikling i rivende fart. Akkurat som et vilt dyr som har en gunstig, genetisk egenskap som det sannsynligvis vil reprodusere, har kreftcellen en gunstig egenskap som gjør det mer sannsynlig at den vil overleve.

Kreftcellene glemmer hva de egentlig skal gjøre, og skaffer seg nye ferdigheter. De utvikler egenskaper som gjør at de kan gjemme seg for immunsystemet, overleve på mindre oksygen og til og med unngå cellegift.

Det farligste av alt er at de klarer å bevege seg gjennom kroppen og spre seg til steder langt fra utgangspunktet. Via blodomløpet og lymfesystemet klarer de å lage nye svulster andre steder i kroppen. Men jo mer vi lærer om hvordan kreften virker, jo bedre blir vi til å behandle den.

Viss­te du at?

I 1830 vil­le en inn­byg­ger i Stor­bri­tan­nia brukt 18 li­ter vann om da­gen – bare så vidt nok til en rask dusj i dag.

«Kreftceller lager kopier av seg selv med flere avvik»

Kreftceller er udødelige. Celler som disse har vokst uten stans i laboratorier siden 1950-tallet.

De fortsetter å vokse Cellene venter vanligvis på signal om å dele seg, men kreftceller lager sine egne voksesignaler.

De stopper ikke når de får beskjed om det Kreftcellene ignorerer signaler som ber dem om å stoppe delingen.

De unngår hvite blodceller

De endrer stoffskiftet Kreftceller omprogrammerer stoffskiftet sitt silk at de kan fortsette å dele seg under forhold som normalt ville drept andre celler.

De lurer døden Friske celler dør av seg selv når de blir skadet, men kreftceller skrur av denne sikkerhetsfunksjonen.

Kreftceller kan gjemme seg for immunsystemet. Det hindrer kroppens naturlige forsvar i å drepe dem.

Kreftens kjennetegn

De er udødelige Normale celler slutter å dele seg når de blir gamle, men kreftceller kopierer seg selv i det uendelige.

Forskerne Douglas Hanahan og Robert Weinberg har definert ti karakteristiske egenskaper hos kreftceller.

De fører til betennelser

De muterer Kreftceller samler flere og flere mutasjoner etter hvert som de deler seg.

Kreftceller kaprer immunceller og bruker betennelser som normalt ville kjempe mot en infeksjon, til sin egen fordel.

De bygger forsyningslinjer

De sprer seg

Når svulsten vokser, trenger den mer oksygen og næring, og den oppmuntrer til dannelse av nye blodkar.

Kreftceller kan spre seg i hele kroppen og skape flere svulster andre steder.

37

FORSKNING

Slik starter kreften Kreft starter med én enkelt, mutert celle som deler og sprer seg.

En kreftcelle kan løsrive seg og føres med blod- og lymfebaner til andre deler av kroppen. Kreftcellene kan da trenge inn i andre organer der de danner nye svulster.

Brystkreft kan for eksempel spre seg til lungene, og da er den nye svulsten i lungen dannet av brystkreftceller (ikke lungekreftceller). I et slikt tilfelle vil sykdommen i lungen bli kalt brystkreft med spredning til lungen og ikke lungekreft.

Kreftceller kan spre seg til de fleste organer i kroppen.

De sprer seg ofte først til lymfeknuter nær hovedsvulsten, men skjelett, lever, lunger og hjerne er også vanlige spredningsmål. Forskjellige krefttyper har tendens til å spre seg til bestemte organer.

Kreftcelle

Svulst

Genetiske avvik i cellen gir beskjed om at den skal lage kopier av seg selv.

Mens den unormale cellen fortsetter å dele seg, dannes det en svulst i vevet. Dette kalles «carcinoma in situ» og er et forstadium til kreft.

Normal celle

Vanligvis starter kreften med at noe går galt med en normal celle i en av kroppens organer.

Blodkar

For å vokse må svulsten ha blodtilførsel, så den oppmuntrer til dannelse av nye blodkar.

38

Fjernspredning

Cellene begynner å frigjøre seg fra hovedsvulsten, de når inn i lymfesystemet og blodkarene, og de sprer seg rundt i kroppen.

Lokal spredning

Etter hvert begynner svulsten å trenge inn i lokalt vev, og de vokser inn i bindevevet under.

Sekundærsvulst

Kreftcellene fester seg i ulike typer vev og fortsetter å vokse. De danner flere svulster som kalles «dattersvulster» eller «metastaser».

Kreft smittsomt, men noen som B, så hiv I 1830 vil­leer enikke inn­byg­ ger i Stor­bri­tan­ nia brukt 18 virus li­ter vann om hepatitt da­gen – bare vidt nok til en rask dusj i dag. og HPV kan føre til kreft fordi de skader DNA-et.

Kreftceller kan bruke lymfesystemet til å spre seg rundt i kroppen.

© Thinkstock; Illustrations by The Art Agency

Visste duat? at?

Viss­ te du

39

FORSKNING

Behandling mot kreft De tre viktigste typene kreftbehandling er operasjon, strålebehandling og cellegift.

Cellegift Den første cellegiften ble utviklet fra sennepsgass, et kjemisk våpen som ble brukt under første verdenskrig. Forskerne hadde lagt merke til at giften drepte de cellene som delte seg raskt. De endret produksjonen og fikk nitrogensennepsgass, en behandling som kunne drepe raskt reproduserende kreftceller.

Nitrogensennepsgass tilhører en gruppe legemidler kalt alkylerende stoffer, som virker ved at man tilsetter kjemiske enheter kalt alkylgrupper i DNA. Disse forstyrrer den doble spiralstrukturen og gjør at den genetiske koden river seg løs.

Andre typer cellegift fungerer på liknende måter.

Tungmetaller kryssbinder DNA-et og hindrer at det blir lest. Topoisomerase-hemmende stoffer stopper DNA-spiralen fra å strekke seg ut, og antimetabolitter etterlikner molekylene som er involvert i kopiering av DNA, og hindrer at en ny sekvens blir laget. Antimikrotubuliske stoffer, eller spindelgift, blokkerer celledelingen, og antibiotikumet i cellegiften kleber seg til DNA-spiralen og hindrer at den strekker seg ut, kobler ulike DNA-tråder sammen eller bryter DNA-et opp i deler.

Disse behandlingene er spesielt skadelige for celler som prøver å kopiere seg selv, fordi de retter seg mot DNA-kopiering og celledeling. Dette er bra når man vil fange kreftceller som deler seg raskt, men det er ikke perfekt. Det er ikke alltid kreftcellene deler seg, så noen celler kommer seg unna behandlingen, og vi har mange andre friske celler som også deler seg raskt.

Hår, hud og beinmarg (som lager blodceller) får også skader av cellegift, noe som fører til bivirkninger som hårtap, kvalme og svekket immunsystem.

Tumour Cellegiften skader celler som prøver å dele seg.

Tumour

Tumour

Tumour Patologene undersøker bilder som disse for å diagnostisere kreft.

Dette lungevevet skulle vært fullt av hull.

40

Viss­te du at?

I 1830 vil­le en inn­byg­ger i Stor­bri­tan­nia brukt 18 li­ter vann om da­gen – bare så vidt nok til en rask dusj i dag.

«Hår, hud og beinmarg (som lager blodceller) får også skader av cellegift, noe som fører til bivirkninger som hårtap, kvalme og svekket immunsystem»

41

FORSKNING

Tumour

Tumour

Strålebehandling Strålebehandlingen ble utviklet tidlig på 1900-tallet og fungerer ved at man bombarderer kreftcellene med stråler. Når vannmolekylene inne i cellene blir truffet, river de seg løs i en prosess kalt radiolyse. Dette skaper svært reaktive frie radikaler som har et uparet elektron som angriper forbindelser som tilhører andre molekyler. Dette setter i gang en kjedereaksjon som skader DNA-et.

Strålebehandlingen gjør at begge trådene i DNA-et knekker tett ved hverandre, en skade som kalles «dobbelttrådbrudd». Dette gjør DNA-spiralen ustabil, og den begynner å strekke seg ut. Celler kan reparere litt av denne typen skade, men jo mer strålebehandling cellene får, jo mer sannsynlig er det at de dør.

Den vanligste måten å gi strålebehandling på er å bruke en lineærakselerator (LINAC). Den bruker mikrobølger til å lage elektroner, som treffer et tungmetall slik at det dannes røntgenstråler. Man bruker CT- eller MRundersøkelser for å finne nøyaktig plassering av svulsten i kroppen, og røntgenstrålene formes slik at de passer til omrisset av svulsten. Det gjøres ved at deler av strålen blokkeres med metallark som kalles flerbladskollimator.

Strålene går tvers gjennom kroppen, så maskinen roterer for å sende stråler fra alle vinkler. Slik kan man gi maksimal dose der strålene krysser over svulsten, og man minimerer strålemengden på det friske vevet rundt.

«CT- eller MR-undersøkelser finner nøyaktig plassering av svulsten i kroppen, og røntgenstrålene formes slik at de passer til omrisset av svulsten» 42

Lineærakseleratoren roterer og sender kraftige stråler inn i svulsten fra alle vinkler.

Visste duat? at?

Viss­ te du

Rundt halvparten avballe får I 1830 vil­le en inn­byg­ger i Stor­ ri­tan­nkreftpasienter ia brukt 18 li­ter vann omstrålebehandling. da­gen – bare så vidt nok til en rask dusj i dag.

Etter operasjon er det den mest effektive behandlingen.

Tumour

Tu

Operasjon Operasjon er en av de eldste og mest effektive kreftbehandlingene. Hvis kreften ikke har spredt seg, tar kirurgene ut hele svulsten og litt av det omkringliggende vevet, i tilfelle det er kreftceller som ikke synes. De fjerner kanskje også nærliggende lymfekjertler, siden disse ofte er det første området kreftcellene sprer seg til.

Hvis hele svulsten ikke kan fjernes, kan man også operere for å redusere størrelsen så mye som mulig, slik at resten av svulsten kan behandles med cellegift eller strålebehandling.

En operasjon kan også være palliativ, det vil si at den er lindrende, men at den ikke helbreder kreften.

Ikke alle kuler er svulster, og ikke alle svulster er kreft, så operasjon blir også ofte brukt for å stille kreftdiagnoser. En liten vevsprøve kalt biopsi opereres ut. Deretter fryses den ned eller støpes inn i voks, slik at den kan skjæres i tynne skiver. Disse skivene farges slik at en patolog kan undersøke strukturen i celler og vev.

Kreftceller ser annerledes ut enn friske celler under et mikroskop, og de lager uryddige strukturer i vev som normalt er velordnet. De har også bestemte molekylære eller genetiske markører som gjør at de skiller seg ut. Disse er ikke bare med på å stille en kreftdiagnose, men kan også brukes for å avgjøre hvilken krefttype det er, hvor langt framskreden den er, og hvilken behandlingstype som er best egnet.

Tu

© Thinkstock; Illustrations Alex Phoenix

«Ikke alle kuler er svulster, og ikke alle svulster er kreft»

Tumour

CT og MR brukes for å finne ut nøyaktig hvor svulsten sitter, før operasjon eller stråling.

Tumour

Roboter gir svært presise operasjoner.

43

Tumour

Tumour

FORSKNING Tumour

Tumour

Tumour

Framtidens kreftbehandling Tumour

Tumour

Tumour

Jo mer vi lærer om kreft, jo bedre kan vi klare å angripe svakhetene ved sykdommen.

I Storbritannia er den samlede overlevelsesraten uansett krefttype på rundt 50 prosent, og ti års overlevelse ved testikkelkreft er oppe i imponerende 98 prosent. Men vi har langt igjen.

Det finnes hundrevis av krefttyper, og selv pasienter med samme krefttype har hårfine forskjeller i svulstene som kan endre deres reaksjon på behandling. Kreften kan bli resistent mot cellegift og strålebehandling, og mange behandlinger kan også skade friske celler og gi bivirkninger som begrenser effekten.

Inntil ganske nylig konsentrerte de fleste typer kreftbehandling seg om én ting: celledeling. Både strålebehandling og cellegift angriper celler som deler seg raskt, og skader DNA-et deres slik at de dør når de prøver å kopiere seg selv. Men kreftcellene har mange andre svakheter, og Tumour forskerne angriper fra alle kanter med den nyeste teknologien for å avsløre de genetiske og molekylære forskjellene.

En taktikk er å kutte kreftens forsyningslinjer.

Når svulstene vokser og cellene stablesTumour oppå hverandre, faller oksygennivået. Da oppmuntrer kreftcellene nye blodårer til å bryte ned vev og flytte inn. Hvis denne prosessen kan stoppes, kan den voksende svulsten stoppes.

En annen mulighet er å bruke immunsystemet og hjelpe våre egne celler til å oppdage kreftceller og ødelegge dem. Slike teknikker er under utprøving, blant annet ved å bruke molekyler som blokkerer samspill mellom kreftceller og immunceller. Da hindres svulsten i å slå av immunsystemet, og immuncellene blir genetisk konstruert slik at de kan oppsøke og ødelegge kreftceller.

Tumour Immunmolekyler kalt antistoffer kan også omdannes til svært målrettede kreftbehandlinger som ikke skader de friske cellene. De kan programmeres til å klebe seg til ett bestemt molekyl og dermed blokkere de kjemiske signalene svulstene trenger for å overleve. De kan også feste seg direkte på kreftcellene. De kan til og med kobles til cellegifteller strålemolekyler, og dermed doble effekten av et giftstoff eller et immunangrep.

Forskerne jobber også med å modifisere virus genetisk så de kan infisere og drepe kreftceller.

Medisinen sendes inn i kreftcellene ved hjelp av nanopartikler, og små spesialiserte molekyler forstyrrer det viktige molekylmaskineriet som kreftcellene må bruke for å overleve.

Det er svært usannsynlig at det noen gang vil komme én enkelt kreftkur, men jo mer vi lærer, jo mer målrettet vil behandlingene bli. Da kan kreftcellene drepes mer effektivt uten at de friske cellene skades.

44

Tumour

Tumour

Til angrep på kreftens svakheter Tumour

Moderne teknikker retter skytset mot molekylene og genetikken som gjør kreftcellene sårbare.

Vekstsignaler

Molekylære markører

Kreftcellemolekylene ser ikke like ut. Går man etter disse, kan man sende cellegiften direkte inn i svulsten.

Kreftcellene får signaler som ber dem om å vokse. Blokkerer man disse, kan det stanse prosessen.

Blodtilførsel

Kreftcellene må ha blod for å overleve.

Hvis dannelsen av nye blodårer blir blokkert, vil forsyningslinjene bli kuttet.

Kreftens genetikk

Kreft har karakteristiske avvik i den genetiske koden som kan avsløre svakheter.

Tumour

Patologi

Kreftcellene kan testes for å se om de har molekyler som skiller dem ut som defekte.

Tumour

Tilpasset behandling

Enkeltpersoner kan få behandling som er tilpasset og sannsynligvis vil virke på deres unike svulst.

Tumour

Selvødeleggelse

Kreftceller dør ikke selv om de har feil. Målrettet behandling kan slå på Tumour selvødeleggelsessystemene.

Hormoner

Noen kreftceller drives av hormoner. Stoppes produksjonen av hormoner, kan veksten begrenses.

Skreddersydd kreftbehandling The Human Genome Project avslørte menneskets genetiske kode i 2003. Dette enorme sekvensialiseringsoppdraget fant hver eneste bokstav i DNA-et vårt og avdekket for første gang den komplette oppskriften for en menneskekropp.

Kreftceller leser i den samme oppskriftsboka som friske celler, det er bare noen ord som er skjult, noen sider som er sammenklistret, eller setninger som er rotet sammen. Nå kan forskerne forstå bedre hvordan oppskriften er satt sammen, og de kan lettere finne ut hvorfor og hvordan kreftcellene har misforstått så til de grader.

Alle mennesker er forskjellige, og kreftcellene starter med ulike instrukser. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil ulike svulster tilpasse seg på ulike måter. To kvinner kan begge ha brystkreft, men selv om det er like trekk ved

sykdommen, er genetikken inne i kreftcellene ulik.

Derfor vil de ikke reagere helt likt på behandlingen. I framtiden vil man teste pasientene slik at de kan få den målrettede behandlingen som fungerer best for hver enkelt.

Ulike krefttyper bærer ulike avvik og responderer ulikt på behandling.

Visste duat? at?

Viss­ te du

Allevil­nye faser I 1830 le enbehandlinger inn­byg­ger i Stor­bri­må tan­ngjennom ia brukt 18 li­ttre er vann ommed da­genklinisk – bare så vidt nok til en rask dusj i dag. testing før de kan få lisens for bruk i behandling.

Å fange opp kreften tidlig

Sensorer

Jo før man oppdager kreften, jo enklere er det å behandle den. Det finnes allerede tre typer screeningprogram i Norge for å oppdage tarmkreft, brystkreft og livmorhalskreft. I framtiden kan dette bli mye enklere. Forskningen rundt «biomarkører» leter etter signaler som kan avdekke kreft i en enkel blod-, urin- eller pusteprøve.

«Biomarkører» er molekylære signaturer som er unike for ulike typer celler. Kreftceller skiller seg ut fra normale celler på måter som vi i dag ser i vevsprøver av svulsten. Forskerne håper at disse forskjellene også kan oppdages i kroppsvæsker, slik at de kan avsløres med en enkel test. Biomarkørene vil kanskje kunne avsløre detaljer om hvilken behandling som er best, om svulsten er i ferd med å bli resistent mot nåværende behandling, og om kreften er tilbake.

«Det finnes allerede tre typer screeningprogram i Norge»

Ansiktsmaske

Sensorene oppdager karbondioksid og trykk i pusten.

Engangsmasker med filter brukes til å blåse luft inn i apparatet.

Sorbent-rør

Pusten deles i fragmenter og lagres i to par rør som kan analyseres i laboratoriet.

LUCID klinisk test

Flyktige organiske forbindelser

Apparatet går for tiden gjennom kliniske tester for å finne ut om det er effektivt i diagnostiseringen av lungekreft.

Styrking av immunhæren

Oppfinnerne håper at hvis man finner spor av kjemikalier kalt aldehyder og ketoner, så kan man forutsi lungekreft.

Unnvikelse

Kreftcellene utvikler ulike metoder for å unngå det naturlige forsvarssystemet, inkludert å dekke seg selv med et molekyl kalt PD-L1. Når T-cellene møter dette molekylet, blir de avslått.

Kreftcelle

T-lymfocytter PD-1 reseptorer

Kreftforebygging

PD-L1molekyler

Kreften drepes

Immunsystemet vil så kjenne igjen kreftcellene og kan sende dem signaler som ber dem om å ødelegge seg selv på en trygg måte.

© Thinkstock; Illustrations by Adrian Mann / Nicholas Forder / Alex Phoenix

Kroppen er utstyrt med en hær av «ødeleggende» T-celler: hvite blodceller som patruljerer gjennom kroppen på utkikk etter trøbbel. Hvis det begynner å gå galt med en celle, vil disse cellene gå inn og drepe den.

Immunterapihemmere Blokkering av signaler Noen av de nye immunterapibehandlingene har som mål å slå på immunsystemet igjen ved å blokkere PD-L1-molekylene på kreftcellene, eller PD-1-molekylene på T-cellene.

45

FORSKNING

Ekspertenes mening Vi har snakket med en immunolog og en studiesykepleier om framtidens kreftbehandling.

Fra kronisk til kortsiktig sykdom Dr. Edd James er førsteamanuensis i kreftimmunologi ved universitetet i Southampton, et av Storbritannias ledende sentre for forskning på immunterapi.

Kan du fortelle oss litt om forskningen din?

Hva er det du prøver å finne ut?

Immunsystemet, spesielt «soldatene» som kalles ødeleggende T-celler, klarer å finne kreftceller ved å undersøke bitte små proteinbiter som finnes på større proteinceller kalt MHC. Disse sitter på overflaten av celler. Nesten alle celler har disse MHC-molekylene, og de oppfatter på en måte hva som foregår i den cellen akkurat da. Til tross for disse molekylene klarer kreftcellene å «gjemme

seg innenfor synsvidde» fra de ødeleggende T-cellene. Vi undersøker hvordan de klarer det, og hvordan vi enten kan reversere denne prosessen, eller omskolere T-cellene til å «se» kreftcellene ved å endre hva MHC-molekylene viser dem.

Hvorfor kan ikke immunsystemet bare drepe kreftcellene på egen hånd?

I mange tilfeller dreper immunsystemet kreftceller i et tidlig stadium i utviklingen uten at vi vet om det. Kreftcellene utvikler seg derimot slik at de kan hindre at immunsystemet finner og angriper dem. I tillegg kan kreftcellene legge til rette for et miljø som undertrykker immunreaksjonen, og dermed vil ikke immunsystemet virke slik det skal.

Hvordan virker immunterapi?

Immunterapi virker på flere måter, men det er to hovedmetoder som fungerer. Den første er å angripe molekyler på kreftcellenes overflate med proteiner som kalles antistoffer. Disse er bestemt for partikulære molekyler, og når de er festet til målet, vil molekylene framheve de aktuelle kreftcellene for immunsystemet. Da kan de identifiseres, angripes og ødelegges.

Den andre metoden er å angripe selve T-cellene.

Kreftcellene kan sette på bremsene på de ødeleggende T-cellene og hindre at de fungerer ordentlig. Det er fordi kreftcellene avgir et negativt, hemmende signal til T-cellene gjennom gjensidig påvirkning. Disse signalene blir produsert gjennom flere ulike molekyler som kan blokkeres med bruk av antistoffer. Hvis vi kan blokkere denne påvirkningen, vil de negative signalene bli stoppet.

Edd prøver å hjelpe de ødeleggende T-cellene til å se kreftcellene.

Da kan de ødeleggende T-cellene fungere normalt og drepe kreftcellene.

Hva må gjøres for å få enda bedre immunterapi?

De behandlingene som tilbys i dag, er relativt begrensede, og de er ikke effektive for så mange mennesker. Vi må finne ut flere detaljer om hvorfor kreften blokkerer immunsystemet. Da vil vi bedre forstå prosessene som gjør det mulig for kreftcellene å unngå immunsystemet, og da kan vi også identifisere nye molekyler som kan angripes.

Det er mange som undersøker muligheten for å kombinere de nåværende immunterapimetodene for å gjøre dem mer effektive. I tester fungerer det mye bedre. Det er imidlertid en stor ulempe med mange av disse kombinasjonsbehandlingene: Det er en økning i bivirkninger, og det må vi gjøre noe med.

Tror du vi noen gang vil kunne helbrede kreft?

Det vil sannsynligvis finnes effektive kurer for flere krefttyper i framtiden. Det at vi forstår mer av de molekylære egenskapene ved kreft, og at vi lærer å legge til rette for at immunsystemet enklere kan drepe kreften, øker muligheten for nye, effektive behandlinger. Da vil vi få en mye mer personlig behandling basert på de molekylære kjennetegnene i kreften.

Slike framskritt betyr at mange krefttyper endres fra å være en kronisk til en kortsiktig sykdom, der pasientene behandles idet og når kreften oppstår.

Dette vil øke den kreftfrie overlevelsen og vil gjøre det mulig for mange flere å leve et normalt livsløp.

«Mange krefttyper endres fra en kronisk sykdom til en relativt kortsiktig sykdom» Dr. Edd James

Cellene viser immunsystemet hva som skjer på innsiden, ved hjelp av MHC-molekyler.

46

Visste duat? at?

Viss­ te du

Fase nye 18 legemidler dagens for I 1830 vil­le3-tester en inn­byg­sammenlikner ger i Stor­bri­tan­nia brukt li­ter vann ommed da­gen – bare så vidt nok til en rask dusj i dag. å se om de er mer effektive eller har færre bivirkninger.

Flere overlever

Jac Samuel er senior studiesykepleier. Hun leder et team med studiesykepleiere som gjennomfører kliniske tester av nye kreftmedisiner for første gang.

Kan du forklare litt om hva studiesykepleie er?

Det er en veldig spennende karrierevei som de fleste sykepleiere ikke engang tenker på når de er ferdig utdannet. De fleste tenker at de skal arbeide ved en sykehusavdeling, og de utdanner seg åpenbart innenfor sykepleie fordi de vil ta seg av mennesker og hjelpe dem. Studiesykepleie er spennende fordi du arbeider med nye behandlinger som ennå ikke er godkjent.

Det er en prosess med innsamling av data, som så blir analysert for å se om den nye behandlingen er bedre enn den vi har. Det kan være at den fungerer bedre, eller at den ikke fungerer bedre, men har færre bivirkninger. Eller det kan være at i stedet for å gi den gjennom blodet, så kan den tas i form av en tablett.

Som studiesykepleier skal du gi disse behandlingene til pasientene. Vi vet ikke hvor godt det virker, så vi driver nesten med etterforskning.

Målet er å samle kvalitetsdata som kan analyseres, slik at vi kan vise hvor godt noe virker.

Hvorfor må behandlinger gå gjennom testing?

Vi kan ikke bare levere ut noe fra et laboratorium og ikke vite hvordan det virker. Selv om det har virket i dyreforsøk, vet vi ikke hvordan det vil påvirke et menneske. Alt må testes så vi kan være sikre på at det er trygt. Hvis ikke kunne et legemiddelfirma komme og si: «Hei, vi mener denne kuren virkelig fungerer, og vi vil at du betaler 500 000 for den, men vi har ingen bevis.»

Hele poenget med forskningen er at den er

bevisbasert. Laboratoriet utvikler en behandling som de vil teste i en cellelinje og i en dyremodell, men den kan fungere helt annerledes på et menneske.

Hvilke endringer har du sett når det gjelder kreftbehandling?

Jeg har vært sykepleier lenge, men de siste fem årene har det faktisk skjedd store endringer.

Forskerne forstår så mye mer om hvor innviklede cellene er. Før var det en samlebetegnelse for flere ulike krefttyper. Nå er det så mye mer nyansert, og jeg tror dette bare er toppen av isfjellet.

Det har kommet nye legemidler som virkelig har forandret livet til pasientene. For 5–10 år siden visste du at med deres diagnose var prognosene ikke særlig gode, og nå ser du pasienter med samme type kreft som klarer seg bra når de er ferdige med behandling.

Tror du at vi noensinne vil kunne få en kur for kreft?

Det er veldig vanskelig å si at vi vil finne en enkelt kur mot kreft. Problemet er at kreft er en paraplybetegnelse. Du har så mange typer celler i kroppen, og kreft kan påvirke ulike celler på ulike måter.

Siden vi har sett så store endringer i overlevelsesgraden de siste 10–15 årene, vil vi også de neste 10–15 årene se store gjennombrudd som vil medføre store endringer. Vi har fremdeles ingen kur mot kreft, men det er flere som overlever kreft, og deres livskvalitet er bedre med bedre behandling, og det tror jeg vi vil se mer av.

Informasjon og støtte

Jacs team med studiesykepleiere administrerer eksperimentelle medisiner i kliniske tester.

© Shutterstock; Thinkstock

Hvis du vil ha mer informasjon om kreft og kreftbehandling, kan du gå til Kreftforeningens nettsider www.kreftforeningen.no Trenger du noen å prate med? Du kan ta kontakt med Kreftforeningens hjelpelinje på 800 57 338, mandag til torsdag kl. 10–14.

47

TEKNOLOGI

50

Vitenskapen bak sosiale medier

50 Vitenskapen bak sosiale medier 56 Flytende byer 64 Teknologisk haptikk

48

56

Flytende byer

50

Kjæledyrteknologi

64

Teknologisk haptikk

«Det er mye vanskeligere å lage haptiske opplevelser som sikter mot å gjenskape berøring»

49 49

SPACE TEKNOLOGI HVA ER MÅLRETTET REKLAME?

HVOR SIKRE ER DATAENE DINE?

K A B N E P A K S N E T VI

TEKNOLOGIEN BAK OG HVA DET GJØR MED HJERNEN DIN e d n re e n fi e d e d v a n e r e r ie Sosiale med a v h n e m t, re d n u rh å 1.

2 t e teknologiene i d e? n e s lis u k k a b ig tl n e g e r å g fore HVORDAN TJENER FACEBOOK PENGER? 50

PÅVIRKER SOSIALE MEDIER HELSEN VÅR?

Facebook er det mest populære sosiale nettverket i verden med over 1,9 milliarder brukere.

På andreplass er WhatsApp med 1,2 milliarder brukere.

Vi ser ikke ut til å få flere venner ved å bruke tid på sosiale medier.

Hvordan tjener Facebook penger?

Får vi flere venner av å være i sosiale medier?

F

olk har i gjennomsnitt fem sosiale medier-kontoer og bruker halvannen time til å sjekke dem hver dag. Dette ses på som en måte å lage og styrke nettverk med mennesker, men fordelene som oppnås gjennom tiden vi bruker i de sosiale mediene, tar bort tid og opp­merk­somhet fra forholdene vi har i den virkelige verden.

Ifølge evolusjonærantropolog Robin Dunbar kan vi bare opprettholde opptil 150 vennskap om gangen. Dette er kjent som Dunbar-tallet, og det er basert på de sosiale gruppene som vi har utviklet oss for å leve i,

som for eksempel størrelsen på de fleste landsbyene som er registrert i Dommedagsboken fra 1086. Utover det antallet kan vi ikke opprettholde meningsfylte relasjoner fordi vi ikke har nok hjernekraft eller nok tid til å jobbe med å opprettholde forbindelsene.

Dunbar så på sosiale medier i 2016 og fant ut at selv om det føles som om vi har mange venner på nettet, hjelper ikke disse nettstedene oss med å være mer koblet sammen. Folk hadde rundt det samme antallet nære vennskap på nettet og offline.

Hvordan virker filtrene til Snapchat?

Selfie-filtre er basert på Viola Jonesalgoritmen som finner ansikter ved å skanne bilder etter områder med lys og skygge, men Snapchats Active Shape Model kan se enda mer detaljert.

Utviklerne laget et kart over de gjennom­ snittlige plasseringene av viktige ansikts­ trekk – som kantene på øynene og leppene – ved å markere disse posisjonene manuelt på dusinvis av fotografier av ekte men­ nesker. Punktene ble da samlet sammen for å skape en 3D-modell av et hode.

I Snapchat-appen legges det gjennom­ snittlige kartet over ansiktet ditt og sammenliknes med piksel­dataene dine slik at punktene kan tilpasses deg perfekt.

Når din tilpassede modell er ferdig, kan ansiktet ditt bli strukturert og forvrengt.

WWW.NYVITENSKAP.NO WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

I 2016 rapporterte Facebook at over 1 milliard mennesker logget inn på nettstedet hver dag.

Det er en sjuendedel av alle mennesker i verden.

Nettstedet er gratis, men alle øynene som skanner sine nyhetsfeeder, er et publikum for målrettet reklame, og det er her Facebook tjener pengene sine; de viser oss produkter, og vi klikker på dem og kjøper dem.

I gjennomsnitt genererer hver Facebookbruker rundt 30 kr hver tredje måned; i Europa er det 35 kr, og i USA og Canada stiger tallet til over 100 kr. Vi gir Facebook tonnevis av personopplysninger som kan brukes til å forutsi hva vi ønsker å kjøpe, og bedriftene er villige til å betale for denne verdifulle informasjonen.

Andre sosiale nettsteder tjener også penger på denne måten. Instagram og Snapchat bruker sine fototunge formater til å vise fram merkevarer, og Twitter tilbyr promoterte tweets og kontoer, slik at selskapene kan betale for å få innholdet sitt sett.

«I gjennomsnitt genererer hver Facebookbruker rundt 30 kr hver tredje måned» Ansiktstrekk Et gjennomsnittskart over ansiktstrekk blir tilpasset ansiktet ditt.

Overlag Masken lar bilder legges over ansiktet ditt, i samsvar med den nøyaktige formen på ansiktstrekkene dine.

Rotasjon

Maske

Forvrengning

Den ferdige modellen er i 3D og roterer med ansiktet mens du beveger deg.

Ansiktstrekkene dine kobles sammen med trekanter for å lage en maske.

Ansiktet ditt kan forvrenges ved å flytte posisjonene til masketrekantene.

© Thinkstock

Visste du at?

51

TEKNOLOGI

Påvirker sosiale medier helsen vår?

Sosiale medier kan virke uskyldig, men de har en mørkere side. I 2016 ga Childline 12 000 rådgivningstider relatert til problemer online og nettmobbing, og en studie på over 1700 unge voksne ved University of Pittsburgh fant at jo mer tid folk bruker på sosiale medier, desto mer sannsynlig var det at de ble deprimerte.

I en britisk undersøkelse av nesten 1500 ungdommer og unge voksne fant forskerne at bildefokuserte nettsteder som Instagram og

Det svakeste leddet i skysikkerhet er ofte passordet ditt.

Hvor sikker er «skyen»?

Snapchat gjorde mest skade når det gjaldt angst og mental velvære.

Dette betyr ikke nødvendigvis at sosiale medier forårsaker psykiske helseproblemer, det kan være at folk bruker mer tid på nettstedene når de føler seg nede eller engstelige. På den annen side kan sosiale plattformer også brukes til å øke bevisstheten om mental helse og for å hjelpe folk med å finne noen de kan snakke med.

De fleste tror at dataene våre er sikret et sted oppe i luften, langt utenfor rekke­­vidde fra nysgjerrige øyne, men «skyen» er faktisk en eufemisme for gigantiske server­gårder som holder dokumenter og bilder på sine fysiske hard­disker. Når du laster opp dataene dine til skyen, blir de lagret på disse datamaskinene, klare for at du kan laste dem ned igjen når du trenger det.

Den første delen av skysikkerheten er opp til leverandøren. De må sørge for at deres infra­ struktur er sikker både digitalt og fysisk. For å gjøre dette krypterer de kritiske data, ansetter sikkerhetspersonell for å beskytte serverne sine og utvikler digitale sikkerhetssystemer som avskrekker, oppdager og motvirker ethvert forsøk på tilgang til private filer.

Den andre og mer sårbare delen av sikkerheten er opp til deg. Hvis folk vil ha dataene dine, vil de gjøre det på den enkleste måten, og dette er nok ikke ved å prøve seg på teknologigigantene; det er mye enklere å få tilgang til passordene dine. Den enkleste måten å sikre dataene på er å gjøre kodene dine sterkere, endre dem ofte og beskytte deg mot nettfiskingssvindel. Det skader aldri å ta en sikkerhetskopi av filene dine i tillegg.

Det er ikke bare fryd og gammen: Bruk av sosiale medier har vært knyttet til depresjon og angst.

«Folk bruker over en og en halv time på sosiale medier hver dag»

Sosiale medier i tall

60 mrd. meldinger håndteres av Facebook Messenger og WhatsApp hver dag

120 kr

Den gjennomsnittlige årlige verdien av hver bruker hos Facebook

52

31 %

176 mill. nye sosiale medier-brukere har meldt seg inn i løpet av det siste året

91 % 28 500 m² 217 mrd. kr

av alle varemerker bruker minst to sosiale medier-kanaler

av Jordas befolkning har aktive sosiale medier-kontoer

Størrelsen på Facebooks gigantiske servergård i Oregon

Facebooks inntekter i 2016

76 min

Gjennomsnittlig tid brukt til å se videoinnhold på digitale enheter av amerikanske voksne hver dag

Den første tweeten ble sendt av Twitters grunnlegger Jack Dorsey i 2006.

Den sa: «bare setter opp min twttr».

Hvordan fungerer målrettet reklame?

Når du besøker et nettsted, lagres det en liten tekstfil som heter en informasjonskapsel («cookie» på engelsk), i nettleseren din. Når du besøker et annet nettsted med annonserings­plass, ser siden gjennom informasjonskapslene dine (kjent som klikkstrømmen din) og gir deg en relevant annonse. Dette er en nettside­opp­følgings­ henvendelse, og det er bare toppen av isfjellet.

Sosiale medier har også tilgang til personlige data som du og dine venner har gitt dem. Bedrifter kan velge å vise deg sine annonser basert på alder, kjønn, sted, forholdsstatus, utdanning, jobbtittel, enhetsbruk, sosiale medier-vaner, hvem du følger, det du søker etter, hvor du er, og til og med hvilke andre apper du har installert på telefonen din.

DEN MEST BRUKTE EMOJIEN Hvordan uttrykker vi oss på ulike plattformer?

Nettsidebesøk Du går til din favorittnettbutikk for å se på et produkt du tenker på å kjøpe.

#1

Informasjonskapsel

#2

Nettstedet lagrer en liten tekstfil kalt en informasjons­kapsel («cookie») inn i nett­leseren din, og registrerer besøket ditt.

Sosial nettside Når du besøker et sosialt nettverk, leser siden informasjons­kapslene dine og leverer en annonse basert på nettleser­loggen.

#3

ANNONSEPL ASS TILGJENGEL IG

#4 #5 Sosial annonseplass Sosiale medier tjener pengene sine ved å dedikere plass til betalte annonser.

Hvordan bestemmer Facebook hva som skal vises i din nyhetsfeed?

Facebooks nyhetsalgoritme tar hensyn til innholdet du involverer deg i mest (dvs. bilder eller videoer), forholdet til vennene dine og hvor mange likerklikk eller kommentarer innlegget allerede har, og velger deretter hva det skal vise deg. Den er opplært og testet av dataprogrammerere for å hjelpe den med å velge de beste innleggene.

EMOJIFANS En global studie gjort i 2016 viste hvilke lands tekst­­meldinger som har størst andel av emojier:

Frankrike 19,8 % Russland 10,9 % USA 9,2 % Mexico 7,9 % Tyrkia 5,8 %

© Thinkstock

Visste du at?

53

TEKNOLOGI

Er sosiale medier vanedannende?

For noen er sosiale medier mer enn bare en måte å ha kontakt med venner på. Å sjekke nyhets­strømmene sine blir en tvangshandling, og noen klarer ikke å kontrollere hvor mye tid de bruker på internett.

Internettavhengighetsforstyrrelse, også kjent som problematisk inter­nett­bruk eller tvangsmessig bruk av internett, er unikt for det 21. år­hundret, men dette handler om biologiske impulser som vi har hatt i årtusener.

Hjernen vår er koblet slik at den søker belønning – det er

det som oppfordret våre forfedre til å søke etter sukker og fettmat med høyt kalori­innhold, samt å danne varige forhold til andre – og det driver også avhengig­het.

Belønningen kommer i form av signalstoffet dopamin, som frigjøres i en del av hjernen som kalles accumbens­kjernen.

Dopamin får oss til å føle oss bra og driver oss til å gjenta positiv oppførsel. Noen mennesker kan imidlertid utvikle en toleranse for dopamin, og trenger mer og mer for å produsere den samme effekten.

Sosiale medier kan aktivere belønnings­ senteret i hjernen vår.

Hvordan kan et mem gå viralt?

Ordet «mem» (meme på engelsk) ble oppfunnet av forskeren Richard Dawkins i 1976 for å forklare hvordan ideer spredte seg fra person til person, ved å replisere og mutere som gener. Det er ikke en formel for suksess, men forskere ved University of Memphis fant at kortere memer, memer med banning og memer som kunne reproduseres raskt med en mal, hadde høyest sannsynlighet for å gjøre det bra.

Hva er Facebooks separasjonsgrad?

I 2016 gikk Facebook inn i statistikken sin for å finne ut hvor sammenkoblede deres aktive brukere egentlig er. Hvis du er aktiv på dette sosiale nettverket,

det vil si at du har logget inn de siste 28 dagene, er du bare 3,5 personer (eller grader) unna hver av de 1,9 milliarder brukerne på nettstedet.

Du er i gjennomsnitt bare tre og en halv person unna alle andre på Facebook.

«Ordet ‘mem’ ble oppfunnet av forskeren Richard Dawkins» 54

Visste du at?

Hvert sekund blir over 7600 tweets lagt ut på Twitter, og nesten 800 bilder lastes opp til Instagram.

Hvordan fungerer krypteringen til WhatsApp? Siden 2016 har hver melding du sender via WhatsApp, vært kryptert fra ende til ende: Dette betyr at den bare kan leses av deg og mottakeren. Dette er basert på noe som kalles The Signal Protocol.

Når du starter en chat, åpnes en kryptert økt.

Denne økten beregner deretter noe som kalles en «hovedhemmelighet» ved hjelp av nøkler som er unike for deg og personen du sender

Din telefon

Din venns telefon Når meldingen kommer til din venns telefon, brukes den private nøkkelen til å dekryptere den.

meldinger til. Hovedhemmeligheten brukes til å lage en rotnøkkel og en kjedenøkkel, som igjen brukes til å lage unike meldingsnøkler for hver melding du sender. Når du trykker på send-knappen, blir meldingen kryptert og låst med nøkkelen. Når den kommer til din venns telefon, bruker vedkommende sine egne private nøkler og nøklene fra meldingsoverskriften til å låse dem opp.

Bruker A

Når du starter en samtale med en venn, får du vennens offentlige nøkkel fra serveren.

Privat nøkkel dekrypterer meldingen Offentlig nøkkel krypterer meldingen

Bruker B

Offentlig nøkkel fra server

Kryptert melding Den offentlige nøkkelen brukes til å kryptere meldingen slik at den ikke kan leses.

WhatsApps server

Server Meldingen går gjennom WhatsApp-servere, men de har ikke nøkkelen til å låse den opp.

Hvem eier hva?

Flere vellykkede sosiale medie-nettverk er nå datterselskaper av andre teknologiske gigantselskaper.

Twitter

Instagram

Facebook

Hangouts

Google

Skype

Microsoft

WhatsApp Messenger

YouTube

LinkedIn

Snapchat

Snap Inc. © Thinkstock

Periscope

55

TEKNOLOGI

FLYTENDE B Urban framtid Når byene oversvømmes av mennesker og forurensning, må vi da se mot havet?

Tekst: Charlie Evans

Ren luft LilyPads hud dekket av titandioksid vil reagere med UV-stråling fra Sola, slik at den absorberer forurensning fra atmosfæren gjennom en fotokatalytisk reaksjon.

N

år byene våre blir stadig trangere, tettbefolket og forurenset, tvinges ingeniørene og arkitektene til å bli kreative. I en tidsalder med en sterkt voksende befolkning har vi bygget overveldende sky­ skrapere og dype, underjordiske transport­ nettverk, men hvor går veien videre? Noen har begynt å se på muligheten til å begi seg over den siste grensen – ut i havet.

Det kunne vært plottet til en sci-fi-film, men «seasteading», ideen om å bygge permanent bebyggelse på havet, har materialisert seg til en virkelighet som stadig rykker nærmere. Noen utviklere ser på å forstørre cruiseskip til gigantiske by-fartøy, andre vil bygge

56

enkeltstående boliger lenket sammen i havet.

For alle er jakten på miljøvennlige og selvoppholdende alternativer til landbaserte byer begynt.

Konseptet kan virke ganske utilgjengelig, men kunnskapen vi trenger for å flytte ut i havet, finnes allerede. Nå handler det bare om samarbeid omkring eksperimentering og uttesting for å overvinne utfordringene et liv på bøljan blå byr på, og motivasjonen til å gjøre akkurat dette vokser seg stadig sterkere.

Kloden vår står overfor en umiddelbar trussel om stigende havnivåer. Siden begynnelsen av det 20. århundret har havnivået steget med omtrent 20 centimeter, og man anslår at havene

Trygg havn Med denne selvoppholdende amfibiebyen tar man sikte på å romme 50 000 klima­ flyktninger. Man håper at dette konseptet skal kunne bli virkeliggjort innen 2100.

Visste du at?

Det er spådd at 66 prosent av verdens befolkning vil bo i urbane områder innen år 2050.

BYER

Energi Konseptet vil dra nytte av flere fornybare energi­ressurser, blant annet solenergi, termisk energi, vindkraft, vannkraft og tidevannskraft. Dette skaper mer energi enn det forbruker.

Estetiske omgivelser Landskapet på LilyPad vil by på en kunstig lagune og tre fjellaktige rygger. Dette vil skape et variert miljø for innbyggerne, i tillegg gir det næring til en rikholdig fauna og flora.

Biomimikk LilyPads utforming er inspirert av vannliljer.

Victoria-vannlinjen har store, riflede blader som flyter på vannflaten.

I drift

© Rex Features

LilyPad skal gli over hav­flaten med strøm­mene, for eksempel Golf­strømmen og Labradorstrømmen.

Akvakultur Gårdsanlegg under vannflaten vil brukes til dyrking av mat som også kan brukes som biomasse til energiproduksjon.

«Jakten på miljøvennlige og selvoppholdende alternativer til landbaserte byer har begynt»

Tegningene til LilyPad er omfattende, men for øyeblikket er det mer drøm enn virkelighet på grunn av de ekstreme startkostnadene.

How It Works | 57

TEKNOLOGI vil stige med rundt 65 centimeter innen år 2100.

På verdensbasis bor, ifølge forskerne, 275 millioner mennesker i områder som vil oversvømmes hvis den globale temperaturen stiger med 3 °C. Hvis den globale oppvarmingen fortsetter, vil de berømte strendene i Rio de Janeiro snart ligge under vann, mens Shanghai i Kina, med en befolkning på over 24 millioner mennesker, vil bli fullstendig ødelagt. Miami i USA vil bli oversvømt med vann over knehøyde.

Står vi uten løsninger, vil dette føre til massive ødeleggelser og tap av liv, der millioner av mennesker mister levebrød og bolig. Dette har ansporet flere selskaper til å skissere planer for bygging av byer på havet, slik at vi kan redde oss fra oversvømmelsen.

Prosjektene er utfordrende ettersom mange forhold må tas i betraktning. Hvordan vil en flytende by reagere på naturkatastrofer som orkaner? Hvordan skal slike samfunn kunne

Freedom Ship Stig om bord på framtidens seilende by.

Rullebane

© Freedom Ship International

Skipets øverste dekk kan benyttes som en liten flyplass for private og kommersielle fly.

Dermed kan turister besøke skipet, og dets beboere kan ta en tur inn på land.

En sjøfarende by Freedom Ship vil romme boliger, bibliotek, skoler og sykehus, i tillegg til restauranter, kasinoer og enkelte typer lette industrielle virksom­heter.

58

dyrke mat og ha tilgang på ferskvann? Den første store utfordringen for ingeniørene som arbeider med bosetningsprosjekter til havs, er å finne balansen mellom en struktur som er sterk nok til å holde seg stabil og fleksibel nok til å bevege seg med bølgene. Mange har konsentrert oppmerksomheten mot å utvikle små, men robuste plattformer som kan hektes sammen, slik at det skapes en fleksibel membran som kan flyte på overflaten.

Mange av konseptene er, som flere av de største ingeniørprosjektene, inspirert av naturen, som allerede har utviklet et perfekt konsept for flytende øyer i form av enkelte gressarters tuer. Disse planteklyngene vokser på et teppe av flyterøtter (som inneholder oksygenbobler som bidrar til å holde plantene flytende) og beveger seg med vinden over vannflaten. Andre ingeniører har benyttet cruiseskipene som modell, men arbeider med å

skalere dem opp, slik at de kan huse flere hundre tusen passasjerer.

Denne tilnærmingen bringer med seg sine helt egne problemer. Hvorfor kan du sitte behagelig på et cruise­skip og nippe til en drink, men streve med å gå i en kano uten å falle ut i vannet?

Nøkkelen er å skape et lavt tyngdepunkt og fordele vekten utover en stor overflate. Store skip har enorme skott som stikker langt ut over havet og balanserer vekten ovenfra. Slik kan de fordele vekten jevnt, mens på et mindre fartøy ligger tyngdepunktet høyere, ettersom de er konstruert annerledes, og da skal det mindre bevegelser til for å få dem til å gynge.

Det finnes allerede en halv kilometer lange tankskip som krysser havene våre, men det finnes enn grense for hvor store skip man kan bygge. For å bygge en permanent by på et skip må skottene ligge rundt 80–90 meter under overflaten, noe som er ekstremt kostbart. I tillegg

Visste du at?

Hvis all landisen smeltet, ville det globale havnivået stige med omkring 66 meter.

«Shanghai i Kina, med en befolkning på over 24 millioner mennesker, vil bli fullstendig ødelagt»

SMULT FARVANN ELLER STORMFULLT HAV? En oppregning av fordeler og ulemper ved flytende byer.

En løsning på stigende havnivå Med stigende hav og en voksende befolkning blir det mindre landarealer til oss. Uten steder å legge nye bosetninger vil man de neste tiårene få et økende antall klimaflyktninger.

Flytende byer kunne gi dem nye hjem.

Frihet og mobilitet

FORDELER

Flytende byer på åpent hav vil bli fri, geografisk og politisk sett. De kan forflytte seg bort fra orkaner, frakte med seg forsyninger av fisk, reise til gunstigere værforhold og andre geografiske omgivelser.

Bærekraftig framtid De flytende bykonseptene utvikles for å være renere og grønnere enn de landbaserte byene vi har i dag. Flere av dem er tenkt å utnytte havet som en uendelig kraftkilde som ikke skader miljøet på noen måte.

Livskvalitet Å leve på havet, i en miljøvennlig mikronasjon, gir en betydelig økning i livskvalitet, og det vil dessuten gi tettere sosiale bånd og en kraftig reduksjon av forurensning og trengsel.

En vandring langs havet Med spesialutviklede gangveier vil beboere og besøkende kunne vandre omkring på skipet og nyte den spektakulære utsikten.

Lett å bygge nytt Dagens byer er fulle av restriksjoner knyttet til deres eksisterende infrastruktur, men ved å kunne flytte ut på havet får vi også muligheten til å tenke nytt på land.

Elektriske ledninger, rørsystemer og gamle, ineffektive bygninger kan gis ny form.

Superstort skip Freedom Ship kan bli over 1370 meter langt, nesten fire ganger større enn verdens største cruiseskip, MS Harmony of the Seas.

Bevaring av havene Vi vet ikke virkningen store flytende byer vil ha på havene.

Men vi vet at selv mindre konstruksjoner i havet kan ødelegge marint liv, så sjansen er stor for at flytende industrielle strukturer også kan skade livet i havet.

Forsyninger Det vil være en utfordring å levere forsyninger til en øy som flyter omkring ute i havet, og det krever grundig forarbeid og forskning for å sikre at menneskene om bord ikke etterlates uten mat og drikkevann.

I skipets havner kan man legge til med mindre fartøyer og frakte mennesker og forsyninger til og fra.

ULEMPER

Havtilgang

Prisen Å konstruere en hypermoderne sjøfarende by vil bli svært kostbart. Startkostnadene er eksepsjonelle og kan hindre gjennomføring, ettersom investorer gjerne skyr prosjekter med en så høy finansiell terskel.

Struktur og stabilitet Det er mange ting å tenke på når man skal bygge fleksible strukturer, og det krever betydelig innovasjon å konstruere solide strukturer som ikke vil brekkes av havets bevegelser.

Lov og orden Å bygge på denne måten får konsekvenser. Ute på åpent hav vil samfunnene være uregulerte, og lovgivning og håndhevelsen av nye lover må etableres for å sikre trygghet i disse samfunnene.

59

TEKNOLOGI

60

Yachtøya Utopia

Den ser kanskje ut som hovedkvarteret til en Bond-skurk, men individuelle, sjøfarende enheter som Utopiakonseptet kan være et utgangspunkt for etableringen av større byer.

Framdrift Nederst på hvert bein sitter det en azimut (en type propell som kan roteres i alle vinkler), noe som gjør Utopia svært manøvrerbar.

© Shutterstock

vil stivheten til en slik mengde stål gjøre skipet skremmende sårbart. Det vil rives i stykker av bølger som treffer det fra ulike retninger.

Når byggingen er unnagjort, er den neste store utfordringen å sikre at den flytende byen utrustes til å bli helt selvberget ute på åpent hav.

Hvis konstruksjonen holder seg nær land, blir det enklere å skaffe forsyninger. Men hvis man beveger seg ut på åpent hav, vil alle ressurser måtte hentes fra havet. Man kan eventuelt importere varer og tjenester fra andre land.

På det mest grunnleggende nivået trenger mennesker mat, vann og husly for å overleve. En gjennomsnittsperson trenger omtrent tre liter vann, og selv om disse samfunnene vil være omgitt av vann, er havvannet for salt til at vi kan drikke det – det kan rett og slett være dødelig.

Disse flytende samfunnene må ha desalineringsanlegg om bord, altså anlegg som fjerner saltet ved hjelp av elektrodialyse, destillasjon eller metoder for reversert osmose.

Selv om vi kanskje ikke kan utnytte havvann direkte, vil vi ved hjelp av gen­teknologi kunne utvikle planter som tåler saltvann. Vi kan også utnytte de store hav­områdene til å anlegge fiske- og rekefarmer på åpent hav, eller vi kan dyrke enorme åkre med spiselige alger.

Den neste store utfordringen som må over­ vinnes, er å generere elektrisitet til boligene og virksomhetene i den flytende byen. Alle prosjekter som innebærer å koble seg fra kraftressursene på land, må finne andre energikilder. Ocean Thermal Energy Conversion er for tiden dominerende innenfor det å forsyne havbosetninger med energi. Prosessen går ut på å utnytte de naturlige temperaturforskjellene i havet til å generere kraft, og dermed sikre en bærekraftig energiressurs.

Helt foran i teten i den grensesprengende ferden mot kolonisering av havene er den ideelle organisasjonen The Seasteading Institute.

Denne organisasjonen tar sikte på å ferdigstille et komplett flytende samfunn i 2020. De foreslåtte planene bygger på en rekke hule, flytende plattformer, forsterket med betong. De blir bygget i kvadrater på 50 x 50 meter i tillegg til femkanter som kobles til hverandre og danner et nettverk av for­greninger. Med slik utforming kan den flytende byen raskt evakueres ved at de ulike elementene kobles fra hverandre. Da kan befolkningen forflytte seg bort fra kursen til en orkan eller unnslippe farlige værforhold. Dette vil også gi beboerne en større autonomi over sitt eget nabolag, der deres boenhet også er deres stemme. Utilfredse innbyggere kan flytte enheten sin til et annet havsamfunn hvis de tror det gir forbedret livskvalitet.

Med denne ambisiøse ideen er planen å bygge en hel by med disse sammenlenkbare modulplattformene. Det vil bli helsestasjoner,

Visste du at?

Anlegg for omdanning av havets termiske energi kan generere elektrisitet døgnet rundt.

Observasjonsdekk 65 meter over havflaten kan passasjerene nyte en 360° utsikt over omgivelsene fra observasjonsdekket.

Beboelsesenhet Konseptet Utopia har tilstrekkelig plass til en «mikronasjon», med områder for boliger, underholdning og tjenester fordelt på 11 dekk.

Helikopterdekk Utopia er designet for et velstående klientell og har flere helikopterdekk som kan benyttes av beboernes og gjestenes helikoptre.

Fortøyningsporter Besøkende kan ankomme med båt, enten ved våtdokken i sentralspiret eller ved en av strendene på enhetens bein.

Stabilitet Utopias firbeinte utforming sikrer dens stabilitet selv på urolig hav.

Yacht Island Designs Project Utopia er en 100 meter bred, belgformet boligblokk. Dens 11 dekk utgjør det samme volumet som et cruiseskip.

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

61

TEKNOLOGI

«De flytende øyer» Et ambisiøst prosjekt i Fransk Polynesia støttes av Paypal-gründer Peter Thiel.

Beskyttelse mot været Større plattformer bygges som le for å blokkere mot de kraftigste vindene, slik at de ikke treffer de mindre plattformene.

Fleksibelt moduldesign

© Blue Frontiers

Den fleksible tankegangen bak sammen­ lenkbare plattformer gjør at samfunnet kan følge vannets bølgebevegelser.

rekreasjonsområder, skoler, hoteller og kjøpesentre. Prosjektet støttes av Paypalgrunnlegger og milliardær Peter Thiel, en mann som er fast bestemt på å virkeliggjøre denne drømmen.

Heller enn å sette kursen ut på åpent hav er det første målet å holde seg forankret ved et vertsland, slik at man kan dra nytte av allerede etablerte ressurser. Det er allerede tatt store skritt i denne retningen.

I fjor ble det undertegnet en avtale mellom regjeringen i Fransk Polynesia og Seasteading Institute som forpliktet begge parter til å enes om et samarbeid der de skal skape en «havsone».

Thiel har beskrevet prosjektet som et sjanse­ spill, men et spill det er verdt å satse på. I en artikkel skrev han blant annet at «mellom cyberrommet og verdensrommet ligger muligheten for å kolonisere havene».

Instituttets første mål er å fullføre det første konseptet. Det skal bestå av 11 moduler, hver av dem med treetasjes bygninger som skal romme boliger, underholdning og kontor­lokaler for 250–300 faste beboere, i tillegg til 50 hotellsenger. Den flytende byen vil fungere som et kjempelaboratorium der man forsker på bærekraft og tester ut kollaborasjons­teknologi.

Nyskapende virksomheter som ivrer etter å

62

skape luksusboliger som en løsning for klima­ flyktninger, er også nytenkende innenfor feltet «seasteading». Freedom Ship er tenkt å bli Jordas største skip og vil utrustes med azimut-

«mellom cyberrommet og verdensrommet ligger muligheten for å kolonisere havene» propeller for å manøvrere denne havgående kolossen. Det skal til og med ha en flyplass for privatfly. Beboerne kan farte verden rundt med regelmessige stopp i ulike havner, slik at de kan utforske nye steder.

I motsatt ende av spekteret finnes det mindre prosjekter som popper opp over hele verden. I disse prosjektene prøver man å gjøre flytende boliger tilgjengelige for alle. En av disse er Water­studio, et nederlandskbasert selskap som allerede holder til under vann. I Nederland har et økende antall mennesker bosatt seg på vannet, i husbåter, der de er sikret mot flom, men i så små farkoster vil selv den minste

turbulens være merkbar. En vanlig husbåt er sjanseløs ute på åpent hav, men det nederlandske selskapet har brakt husbåten inn i det 21. århundret. Grunnlegger Koen Olthuis har designet flytende toetasjes boliger.

Enheten har én etasje under vann, noe som løser problemene med balanse og vekt­fordeling, ettersom tyngdepunktet er flyttet nedover.

Dessuten trenger man ikke å stikke pilarer dypt ned i de nederlandske våtmarkene, noe som gjør det billigere å bygge en husbåt enn å oppføre en bolig på land.

Olthuis utvikler sin første by i nærheten av Haag, på vestkysten, der det utvikles både sosialboliger, flytende øyer og leilighetsbygg.

Denne pioneren tror at en bærekraftig framtid finnes rett utenfor kysten. Vil vi få prefabrikkerte boliger på standard­plattformer som fraktes ut til stadig voksende byer i framtiden?

Vi kan ikke forutsi nøyaktig hvordan mennesker vil bygge på havet, men utfordringene knyttet til befolkningsveksten og det stigende havnivået vil presse vår oppfinnsomhet og ingeniørkunst til ytter­ grensen. Drømmen om å bo i et flytende, utopisk paradis kan være rett rundt hjørnet, så len deg tilbake og nyt ferden når menneskeheten seiler mot utviklingen av nye, flytende bystater.

Visste du at?

Det stigende havnivået kan skape opptil en milliard klimaflyktninger innen år 2100.

Bærekraftig energi En kombinasjon av å utnytte havets termale energi, vindturbiner og solenergi vil forsyne samfunnet med kraft.

SPØRSMÅL SVAR

&

Joe Quirk Vi snakket med medstifter og administrerende direktør for Blue Frontiers, et selskap som samarbeider med Seasteading Institute på deres Floating Island-prosjekt.

Med modulplattformer kan naboer koble seg fra hverandre og danne nye grupper flere mil borte.

Kan du forklare litt om teknologi­ mangfoldet som skal utnyttes på de flytende byene?

Havbyer er en teknologi der man satser på å reetablere miljøet i havet. Flytende strukturer gir tilholdssteder for livet i havet og utvider dermed havets økosystemer.

Algefarmer absorberer karbondioksid og bidrar til å redusere surhetsnivåert i havet.

Flytende solcellepaneler, «flytevoltaikk», er 20 prosent mer effektive enn paneler på land.

Det nystartede selskapet Blue Frontiers satser på å bygge de første havbyene og planlegger undervanns­etasjer med akvarievegger, så studenter kan se med egne øyne hvordan flytende bosetninger kan gjenskape havmiljøet. Ved å integrere blant annet disse teknologiene i ett system sikter våre nederlandske ingeniører i Blue21 mot et fullstendig paradigme­skifte, noe de kaller syklisk metabolisme.

Prototypen er deres bærekraftige flytende paviljong i Rotterdam.

The Seasteading Institute har skissert solcellepaneler som en viktig energi­ressurs.

Hvordan ser du for deg havbyenes framtid? Vil det bli hundrevis av slike byer, og hvor vil de være?

Vi venter oss at når de første havbyene står som utmerkede eksempler på hvordan en verden på havet kan være, vil det utvikles tusenvis av nanonasjoner på havet, noe som bringer oss inn i de flytende byenes tidsalder.

Kan du beskrive hvorfor denne nyskapningen er så viktig? Hva vil drive oss til å flytte til flytende byer, heller enn å forbli på land?

To av de største problemene i verden er stigende havnivåer og manglende grunninnovasjon på feltet. Havbyene løser begge problemene. Flytende øyer vil gi kyst­ samfunn mulighet til å justere seg organisk til det stigende havnivået. Nyetablerte sam­funn på åpent hav gir mennesker muligheten til å prøve ut nye måter å styre sin egen tilværelse på. Så lenge man kan forlate havbyer man ikke liker, og velge dem man foretrekker, vil det utløses en markedsprosess der man vil oppdage bedre måter å bo sammen på.

Hvor står prosjektet for øyeblikket? Hvor langt er det igjen til 2020-målet?

Oppstartsselskapet Blue Frontiers, som skal bygge de første bærekraftige, flytende øyene, har fullført både den økonomiske og den miljømessige konsekvens­analysen. De har kommet opp med SeaZone, en juridisk nyvinning der man har tatt med det beste fra erfaringen man har gjort i 4000 spesielle økonomiske soner verden over. Vi håper at Fransk Polynesia kan bli verdensledende med denne nyvinningen, og kan tilby havbyer til øynasjoner omkring på kloden. Øynasjonene har ikke forårsaket det stigende havnivået, men de kan tilby en umiddelbar løsning på problemet.

63

TEKNOLOGI

HØYTEKNOLOGISK

HAPTIKK Lær hvordan haptisk teknologi går lenger enn hørsel og syn for å gi oss direktekontakt med den virtuelle virkeligheten.

T

enk om du kunne utforske fjerne land og berøre dyr og planter rundt deg med fingertuppene? Eller føle buldringen helt alene om bord i et romfartøy på vei gjennom asteriodebeltet? Hvordan ville det føles å score vinnermålet i århundrets største fotballkamp, og faktisk kjenne hvordan det er å sette ballen i nettet? Velkommen til haptikk-teknologiens verden.

Haptikk stammer fra det greske ordet haptesthai, som betyr «å berøre», og det brukes til å beskrive alt som relateres til berøringssansen.

På samme måte er ordet optikk koblet til synssansen vår. Haptikk-teknologi handler dermed om å skape opplevelser og grensesnitt der du kan delta i et samspill ved hjelp av berøring.

Når du har berørt dem, banket på dem eller holdt dem, kan disse grensesnittene gi deg en fysisk opplevelse i retur. Dette kalles ofte haptisk tilbakemelding eller trykktilbakemelding.

Denne haptiske tilbakemeldingen kan føles som alt fra en vibrasjon når du dulter borti noe i et virtuelt realityspill, til å gjøre klar en sprøyte og føle huden til en person hvis du utdanner deg til lege. Haptikk-teknologi handler i bunn og grunn om å få noe som ikke er virkelig, til å føles virkelig.

Hittil har du kunnet føle trykk når du spiller dataspill eller deltar i en virtuell virkelighet i en

64

Visste du at?

Huden er kroppens største og raskest voksende organ, og inneholder rundt 4 millioner sansereseptorer.

Typer berøring Mange vil beskrive berøring som én enkelt sans, men forskerne mener at berøring bør kalles multisensorisk. Det er fordi det er to undermodaliteter som utgjør vår berøringssans: kutan og kinestetisk. Kutansystemet handler om det huden føler. Dette kjenner vi gjennom mekanoreseptorer (sanseceller) i huden, som kan merke trykk, temperatur og smerte.

Det kinestetiske systemet handler om hvordan kroppen er posisjonert, og hva som foregår på innsiden. Dette føler vi gjennom mekanoreseptorer i muskler, sener og ledd, som kan føle stillinger og Det er mye mer i berøring bevegelser. enn det øyet ser.

Det haptiske systemet er en kombinasjon av inndata fra både det kinestetiske systemet og kutansystemet. Det blir også sett på som en aktiv og ikke en passiv form for berøring. Definisjonene varierer, men de fleste forskere er enige om at aktiv berøring er når noen bruker motoriske kommandoer til å styre musklene og svare på berøring i stedet for å passivt motta berøring fra noe eller noen.

Løkformede ender Merker varme, hudstramming og hvordan leddene beveger seg.

Flere lag Huden består av to hovedlag: epidermis (overhuden) og dermis (underhuden).

Til hjernen

Hudsansen

Merkels nerveender

Huden er det største sanseorganet i kroppen, og hos en gjennomsnittsvoksen kan den dekke et areal på to kvadratmeter.

Disse sanser lett berøring.

Signaler fra reseptorene

Sansenerver Det er mekanoreseptorer i huden. Disse sansenervene merker berøring, bevegelse og følger med på kroppens posisjoner.

Lamellære celler Sanser kraftig trykk og høyfrekvent vibrasjon.

v ga rin ø f er Ov

r lse pu im

Kjedereaksjon Signaler fra mekanoreseptorene oversettes til elektriske impulser som går til hjernen via sansenervene.

Berøring

Meissners korpuskler

Kroppen berører, føler og reagerer på verden rundt.

Responderer på svak berøring og trykk, i tillegg til lavfrekvent vibrasjon.

Igangsetting Hjernen sender informasjon tilbake til musklene eller leddene nær berøringsstedet og skaper en reaksjon.

Nervebaner Sensoriske signaler går fra kroppen til hjernen via sansenervene (røde). Hjernen kan igangsette bevegelse som svar, via motoriske nerver (gule).

Refleksive reaksjoner Hvis kroppen registrerer smerte, sendes signaler til ryggmargen som setter i gang automatiske bevegelser slik at kroppen kan reagere raskt for å unngå skader.

© Thinkstock; Pixabay; Illustration by The Art Agency/Barry Croucher

«Det er mye vanskeligere å lage haptiske opplevelser som sikter mot å gjenskape berøring» Bearbeiding i hjernen Sanseinformasjonen går inn i thalamus, som sender den videre til hjernebarken, der den blir bearbeidet og tolket.

65

TEKNOLOGI fornøyelsespark eller spillehall, f.eks. i en flysimulator. Men du har helt sikkert opplevd trykktilbakemelding også i mindre skala.

Hjem-knappen på den nyeste iPhonen vibrerer når du trykker den inn med fingeren. Teknologien finnes på mange fjernkontroller til spill, og selv den lille vibrasjonen som treningsklokka avgir når du har nådd skrittmålet, er eksempler på haptikkteknologi i daglig bruk. De skaper et trykk når du enten når et mål eller samspiller med dingsene dine på en eller annen måte.

Takket være teknologiske framskritt vil denne typen trykktilbakemelding ikke bare være noe dyrt og utilgjengelig, eller bare være små vibrasjoner i lommen din. Det har vist seg å være nyttig, det fungerer intuitivt, og det påvirker alle deler av livet vårt, fra underholdning hjemme i stua til opplæring på sykehusene.

De erfaringene vi har med teknologi, er for det meste gjennom syn og hørsel, f.eks. når vi ser en film, spiller på en app eller opplever en virtuell virkelighet gjennom et sett høretelefoner. Haptiske opplevelser som sikter mot å gjenskape følelsen av berøring gjennom trykk, vibrasjon eller temperatur, er det mye vanskeligere å lage.

Det første vi må tenke på, er at haptiske systemer er tosidig rettet. Det innebærer at du ikke bare føler det som skjer, men når du berører noe, vil du også påvirke det. Når du bare ser eller hører noe, kan du ikke påvirke det, og derfor er det enklere og billigere å lage skjermer og opplevelser du kun ser og hører. Du trenger ikke å tenke på påvirkningen andre vil ha på det du har laget, og det kan også oppleves på avstand.

Flere og flere teknologiselskaper har skjønt hvor viktig det er å tilføye haptisk tilbakemelding på alt fra opplæringssimulatorer til spill. Det er fordi vi ser og hører mye som ikke er virkelig, f.eks. en film om dinosaurer eller et musikkspor som høres ut som bølger. Vi er raske til å stenge av skepsisen og tenke oss at vi faktisk vandrer med dinosaurer eller sitter ved havet. Men det er vanskeligere å lure berøringssansen og fordype seg i en virtuell verden gjennom berøring. Derfor er det vanskelig for teknologiselskapene å skape realistiske, haptiske opplevelser uten avansert og dyr teknologi. Det er også derfor haptiske opplevelser kan åpne opp uante muligheter, for hvis du lykkes, er dette den mest overbevisende sansen.

Noen forskere mener at kroppen leser berøringsinformasjon 20 ganger raskere enn informasjon fra synet. Hvis du betjener maskiner via en skjerm og du bare ser det som

66

Opplæring av medisinsk personale Operasjoner, setting av sprøyter og kompliserte prosedyrer kan læres i virtuelle miljøer. Det gir mer realistisk opplæring enn noensinne før.

Hvordan kan haptisk tekno hjelpe?

Hvordan følelsen av berøring kan redde liv og forbedre teknologien.

Mer innlevelse i spillingen Spillselskapene har jobbet med haptiske hansker og kroppsdrakter lenge for å gjøre innlevelsen i spillene mer realistisk. Du vil oppleve slåssing, falling og flyvning bedre enn noen gang.

Soldatene er tryggere Forsvaret har eksperimentert med haptisk teknologi i mange år. De bruker f.eks. vibrasjon når soldater skal navigere seg gjennom nytt terreng der det er for risikabelt med veiledning på øret.

Styring av roboter og maskiner Telerobotikk innebærer at man fjernstyrer roboter eller programvare. Det fungerer uten haptisk teknologi, men berøring gjør manøvrering av maskineri i rommet, under vann og i medisinske prosedyrer tryggere og mer effektivt.

Virtuelle verdener Med bevegelsessensorer og heldekkende eksoskjeletter kan haptisk teknologi øke følelsen av fordypelse og tilstedeværelse i virtuelle opplevelser, fra underholdning og samspill til terapi og smertelindring.

skjer uten å føle det, kan du gå glipp av ting. Hvis du i tillegg kan føle det, reagerer du mye raskere.

Det samme gjelder spill, læring av ferdigheter og alle typer problemløsing.

I tillegg tror man at berøring er en av de mest effektive kanalene for sosial kommunikasjon.

Hvis selskapene er ivrige etter å utvikle verktøy for sosiale medier med VR-teknologi, som f.eks.

Facebook, vil berøringsteknologi i tillegg gjøre dem mye mer effektive.

Det er mange ulike måter å lage haptikkskjermer på, men de fleste har to typer taster: sensorer og betjeningsmekanismer. Sensorene er den teknologien som kan føle den haptiske

Visste du at?

Berøring senker stressnivået ved å gi signal om frigjøring av oksytocin, et hormon som også kalles «kjærlighetshormonet».

«Haptiske opplevelser åpner for mange muligheter. Hvis man gjør det riktig, er det den mest overbevisende følelsen»

Møt den bioniske fingertuppen Se hvordan forskerne bruker en kunstig finger for å gjøre det mulig for personer med amputerte armer å føle igjen.

96 %

Sensorimplantater Fullstappet av sensorer Fingertuppen beveger seg over en strukturert overflate, og sensorene genererer ulike elektriske signaler etter hvor jevn eller ujevn den er.

Signalet oversettes Disse signalene omgjøres til elektriske impulser som nervesystemet kan lese før det leverer informasjon til nervene.

Sensoren i den kunstige fingertuppen blir koblet til nervene i pasientens overarm. Hos personer som ikke har amputert, blir signalene overført til nervene via nåler.

Amputerte kan føle igjen Amputerte pasienter som bruker fingertuppen, kan oppdage om overflaten er jevn eller ujevn i 96 prosent av tilfellene.

Signalene overføres til nerven via en nål.

Bosch har laget en berøringsskjerm med haptisk tilbakemelding kalt neoSense.

Test på ikkeamputerte

Hjernen overbevises Ved hjelp av en EEG-test finner forskerne ut at hjernen ikke oppdager forskjellen på en ekte fingertupp og den kunstige.

Proteser som gir følelser Dagens proteser både ser ut og fungerer mer som ekte kroppsdeler enn de har gjort før. Det er viktig å gjenskape en følelse av berøring for amputerte, siden de da kan samhandle fullt og helt med omgivelsene. I tillegg viser studier at tilbakemelding via berøring er viktig for at pasientene skal se på protesen som en kroppsdel og ikke bare et hjelpemiddel.

Forskerne har funnet ulike måter som kunstige hender kan skape en følelse av ekte berøring. En måte er gjennom et haptisk tilbakemeldingsapparat som lager trykk i ulik styrke på overarmen, når de griper ting med hånden.

En annen metode er å plassere sensorer i en hånd som formidler informasjon om strukturer, trykk og friksjon til elektroder som er operert inn rundt nervebunter i overarmen.

Derfra overføres de til hjernen, som igjen tolker dem som om det var følelser i en normal hånd.

Ikke-amputerte som brukte den bioniske fingertuppen, kunne i 77 prosent av tilfellene si om overflaten var jevn eller ujevn.

Å innarbeide en følelse av berøring i proteser gjør at folk med amputerte lemmer kan utføre flere aktiviteter.

67

© USAF, Sarah Webb; Getty; Pixabay; WIKI; Ultrahaptics; Illustration by Ed Crooks

77 %

TEKNOLOGI informasjonen som en person bruker. Et eksempel er når du skyver opp en dør i et VR-spill, og hånden er i en spesiallaget haptisk hanske. Sensorene leser denne informasjonen og sender den videre til den haptiske gjennomføringsmodulen.

Betjeningsmekanismen leser så disse haptiske dataene og omgjør dem til en form vi kan oppfatte, enten som et trykk eller en vibrasjon. Akkurat som når du føler motstand i hanskene fordi døren i spillet er tung og vanskelig å åpne. Uansett hvilken form det har, kan det leveres på mange ulike måter. Noen av de vanligste måtene som vi er vant med, er som vibrasjoner gjennom skjermer og taster. I spill kan du også føle kraften gjennom en stylus, joystick eller hanske. Siden vi kan føle berøring over hele kroppen, er det uante muligheter for teknologiselskaper som vil skape mer innovative måter å formidle dette på.

Ett eksempel er den haptiske kroppsdrakten. I flere tiår har selskapene jobbet med måter å skape en helhetlig tilbakemeldingsopplevelse som gjør at VR og spill føles mer ekte. Tenk deg følelsen på rygg og skuldre når du surfer på bølgene, i stedet for bare en vibrasjon i hånden, eller at du kjenner et napp på leggen når du bruker et VR-headset for kampsport og motstanderen akkurat ga deg et skikkelig spark.

Mange kommersielle selskaper har laget ulike

drakter gjennom årene, f.eks. Teslasuit, som kan gi trykktilbakemelding til 46 haptiske punkter over hele kroppen. AxonVR er et annet teknologiselskap som har kombinert en liknende drakt med en robotarm i det som kalles HaptX Skeleton.

Teknologien blir mer avansert og mindre i størrelse, i tillegg til at VR-headset blir mer og mer vanlig. Slike drakter og eksoskjeletter er nå på et nivå der de kan snappes opp av vanlige forbrukere. I framtiden forventer vi at denne typen opplevelser blir helt vanlig, og drakter for hele kroppen blir mer effektive og avanserte til en forhåpentlig overkommelig pris.

«Når vi kombinerer VR og haptisk teknologi, kan vi lære nye ting i trygge omgivelser»

En haptisk VRoperasjon med VirTeaSy Surgery i Frankrike.

Lenger inn i framtiden vil du kanskje ikke trenge en fysisk styringsenhet eller drakt for å få fornemmelse av berøring. Disney har utforsket måter å gjenskape berøring på som ikke trenger programvare, og som kan føles med bare hendene. Selskapets AIREAL-apparat bruker luftvirvler som lager former og gjenstander som du kan føle i luften. Det vil være nyttig for både VR-verdener og for attraksjoner i temaparker og i underholdningsindustrien.

Et selskap kalt Ultrahaptics bruker ultralydteknologi til å projisere fornemmelser direkte på hånden. Selv om slik teknologi er helt ny, er det fristende for både teknologinerder og store selskaper å kunne fjerne behovet for ekstra

I et VR-miljø kan haptisk teknologi få det til å føles som om du faktisk holder virtuelle gjenstander.

En deltaker på VR World Congress tester et opplæringsinstrument for tannleger med haptisk teknologi fra Generic Robotics.

Et virtuelt sensorisk energiomformerapparat fra Ultrahaptics.

68

Visste Visste du du at? at?

Haptisk teknologi kan brukes til shopping på internett, og kunden kan få kjenne på strukturen i stoffet.

Haptisk teknologi viser seg å være nyttig når det gjelder trening, læring og samhandling langt unna, så det er neppe en overraskelse at NASA har utforsket hvilken rolle det kan spille i framtidige romekspedisjoner.

Haptics-2 er et haptisk teknologieksperiment som ble opprettet om bord på Den internasjonale romstasjonen (ISS) for å teste hvor godt berøringstilbakemelding kan fungere når det styres fra rommet og føles på bakken, og omvendt. Astronautene prøvde teknologien på ISS for å lære hvor problemfritt og nyttig det egentlig kan være selv på så lang avstand.

NASA mener at haptisk teknologi kan være nyttig i framtidige oppdrag. Astronautene kan f.eks. lettere styre roboter på Mars, i fjerne asteroider eller andre steder vi vil utforske, fra romstasjonen i bane rundt Jorda. Eller de kan samle inn prøver fra steder der vi ennå ikke kan lande selv.

Astronaut Thomas Pesquet jobber med styringer for Haptics-2-eksperimentet om bord på ISS (Den internasjonale romstasjonen).

E.A. Johnson finner opp den første fingerdrevne berøringsskjermen. Senere ble det kalt kapasitiv berøringsskjerm.

1829

1965

Louis Braille publiserer første gang sitt taktile skriftsystem som endrer hvordan blinde og svaksynte skriver og leser.

1993

Britiske Advanced Robotics Research Centre avslører Teletact -hansken, som gjenskaper følelsen av berøring gjennom bitte små luftputer.

På et mer personlig plan kan haptisk teknologi innføres i mange av favorittdingsene våre. Akkurat nå vet vi at mange elektroniske apparater vibrerer, men disse små signalene kan brukes mer og mer, f.eks. når du flytter en mappe til en ny plassering på skrivebordet. I framtiden vil du kanskje kunne programmere ulike trykk, strukturer og temperaturer etter hvilke typer påminnelser du ønsker å få.

Etter hvert som den haptiske teknologien utvikler seg videre, vil den ikke lenger begrense seg til forskningslaboratorier eller fornøyelsesparker. Det du vil få, er opplevelser som går lenger enn syn og hørsel både hjemme og i bedrifter over hele verden. Spilling blir mer sanselig, og robotene blir bedre til å utføre jobbene sine. Denne teknologien er fremdeles på spedbarnsstadiet, så vi garanterer at det ligger mye spennende og venter i framtiden.

Nintendo lanserer Rumble Pak, ekstrautstyr til Nintendo 64-kontrollen som bruker vibrasjon som trykktilbakemelding mens man spiller.

IBM og BellSouth går sammen om Simon Personal Communicator, en av de første telefonene med berøringsskjerm-teknologi.

1989

En legestudent bruker et 3D-display og et haptisk apparat til å trene på en øyeoperasjon.

Historien om haptikk Utviklingen av berøringsbasert teknologi

1994

1997

Aura Systems lanserer Interactor Vest, en spilldrakt som gjør lydbølger om til vibrasjoner som representerer handlinger, f.eks. et slag eller en eksplosjon.

© Ultrahaptics; Getty; Thinkstock; Pexels; WIKI; NASA

Haptisk teknologi i verdensrommet

maskinvare. Utfordringen nå blir å sette sammen denne teknologien slik at vi faktisk kan bruke den utenfor et forskningslaboratorium.

Det er enkelt å se hvordan haptisk tilbakemelding kan brukes til å lage VR-headset for alle, og få det til å føles enda mer engasjerende og tilføre ekstra realisme til spillingen. Det er også mange måter man kan bruke haptisk teknologi for å gjøre en forskjell.

Når leger, tannleger og annet medisinsk personell skal læres opp, må de kunne utføre prosedyrer for alt fra ordinær setting av sprøyter til kompliserte operasjoner. Kombinerer man visuelle skjermer eller VR-headset med haptisk tilbakemelding, kan man læres opp i et trygt miljø der det er rikelig anledning til å gjøre feil og å lære av dem.

Britiske Generic Robotics har utviklet noe som heter SimuTeach. Det er en kombinasjon av VR, robotikk og haptisk teknologi som til sammen blir til en intra-oral injeksjonssimulator. Da kan tannlegestudentene øve på å sette sprøyter i trygge omgivelser.

Og dette er bare begynnelsen. Selv om haptisk tilbakemelding virker fristende fordi det gjør oss i stand til å berøre virtuelle verdener, kan det også gjøre oss bedre til å samspille i den virkelige verden. Et strålende eksempel på det er hvordan trykktilbakemelding er uvurderlig for telerobotikken. Denne typen tilbakemelding er spesielt nyttig når noen styrer en robot eller maskin på lang avstand. Med hjelp fra haptisk teknologi er det ikke bare enklere å betjene en fjernstyrt robot, men det blir også mye mer effektivt. Siden slike roboter ofte benyttes i farlige situasjoner, som f.eks. i atomanlegg, vil alt som kan forbedre telerobotikken, være med på å revolusjonere et utall næringer.

Apple lanserer sitt haptiske brukergrensesnitt for iPhone, MacBook og Apple Watch og kaller det The Taptic Engine.

2013

2015

Disney presenterer AIREAL som bruker luftvirvler til å simulere berøring uten en hanske eller et fysisk hjelpemiddel.

69

MILJØ

80

Velkommen til menneskealderen

72 Sir David Attenborough Naturens snåleste 74 80 Velkommen til menneskealderen Bør vi spise insekter?

88 94 Hunder på jobb 104 Litt av hvert om miljø 707070

94

Hunder på jobb

88

Bør vi spise insekter?

72

Sir David Attenborough

74

Naturens snĂĽleste

717171

Han p

MILJØ

Sir David D Attenborough Naturfilmens gudfar har hatt en utrolig karriere så langt, og har formidlet naturen inn i stuene våre i mer enn sju tiår.

Ikke bare filmskaper.

Attenborough er også en anerkjent forfatter som har vunnet utallige litterære priser for arbeidet sitt.

Sir Davids liv Sir David Attenboroughs lysende karriere (så langt).

72

1947 Tar eksamen ved Clare College, Cambridge University med en grad innen naturvitenskap.

et er i grunnen ikke en naturdokumentar hvis den ikke er ledsaget av sir David, er det vel? Sir David Attenborough er en ubestridt nasjonalskatt i England, på grunn av sitt pionerarbeid med film og natur.

Han ble født i London i 1926, samme år som dronning Elizabeth, og vokste opp i Leicester. Sir David gikk på Clare College ved Cambridgeuniversitetet, der han studerte naturvitenskap og ble uteksaminert i 1947.

Etter en periode i marinen etter universitetet ble Attenborough ansatt som produsentlærling i den britiske statskanalen BBC i 1952. Zoo Quest var sir Davids første dyreprogram, og det kom på luften i 1954. Han skrev, presenterte og produserte selv denne bautaen av en serie, som ble sendt fram til 1963. I 1965 ble han forfremmet til leder for den nye kanalen BBC2, der han hadde ansvaret for lanseringen av Europas første farge-TV-stasjon, og i 1969 fikk han jobben som programdirektør i BBC. I denne jobben fikk han ansvaret for alt nytt innhold, og det var sir David som sørget for at fotballprogrammet Match Of The Day, direktesendt snooker og Monty Python ble vist på britenes fjernsynsskjermer.

Dokumentarene skulle snart bli Attenboroughs store lidenskap, og i 1973 forlot han stillingen sin for å begynne å produsere naturdokumentarer. Han har aldri sett på seg selv som «dyreelsker», han er bare enormt fascinert av dyr. Han har også tidligere innrømmet at det eneste dyret han misliker, er rotta!

Hans første prosjekt het Eastwards With Attenborough. Produksjonen begynte i 1973 og var starten på en tradisjon med eksepsjonell filming i naturen. Med en serie banebrytende dokumentarer på merittlisten, f.eks. Life On Earth (en av BBCs mest ambisiøse filmprosjekter på den tiden) og The Living Planet, ble sir David slått til ridder av dronningen i 1985, på grunn av sin innsats innen faktaformidling.

Gjennom hele 1990- og 2000-tallet utviklet sir David et enormt programunivers som utforsket emner som dyreadferd og miljøsaker, og hele tiden med det nyeste innen filmopptaksteknologi som formidlet den fantastiske dyreverdenen til

1955 Første episode av Zoo Quest (kalt Zoo Quest To West Africa) går på luften.

Serien blir enormt populær blant seerne.

1926

1952

1973

Blir født 8. mai i Isleworth i London, men vokser opp ved University College i Leicester, der faren Frederick er rektor.

Begynner i BBC som lærling. Får navnet sitt på rulleteksten for første gang med dokumentaren Coelacanth.

Slutter som programdirektør for å satse fulltid på naturprogrammer.

Filmopptaksteknologi

DEN E STOR IDEEN

Gjennom sin utrolige karriere har sir David hele tiden vært en pioner for nye framskritt innen naturfilming. Helt fra han introduserte Europas første TV-programmer i farger i juli 1967, til hans bruk av time-lapse-teknologi for The Private Life Of Plants (1995) med utrolige bilder som aldri hadde vært vist på TV før, har han konsekvent vist vei for andre.

Blant milepælene har sir David vært fortellerstemme for BBCs første naturserie i både HD (Planet Earth) og 4K (Life Story), i tillegg til Storbritannias første 3D-dokumentar, Flying Monsters 3D, som ble vist i 2010. I 2015 lanserte sir David også attenboroughsreef.com, en interaktiv plattform som dokumenterer det utrolige livet og den skjøre økologiske situasjonen for The Great Barrier Reef utenfor Australia. Mens han filmet der, slo han i tillegg rekorden for dypeste dykk for et dykkerfartøy på revet med 305 meter.

fjernsynsskjermene. Serier som Planet Earth, Life In The Freezer, The Blue Planet og Life In Cold Blood (for å nevne noen få) har vært med på å inspirere millioner av mennesker i hele verden til å lære mer om naturen.

Med 32 æresbevisninger – mer enn noe annet menneske – og æresmedlemskap i Royal Society og mange andre akademiske institusjoner har sir David Attenboroughs livsgjerning hittil vært både underholdende og lærerik. Hans entusiasme og forståelse for naturen skinner gjennom for hver eneste skildring han formidler til sitt fascinerte publikum.

5

TING DU BØR VITE OM

SIR DAVID ATTENBOROUGH 1 Gorillamøte Sir David er den eneste filmskaperen som har fått BAFTApriser for tv-programmer i både svart-hvitt, farger, HD og 3D!

Sir David ute i felten mens de filmer The Life Of Mammals i Sør-Afrika.

Ett av de mest berømte øyeblikkene i sir Davids karriere er hans nærkontakt med fjellgorillaer da de filmet Life On Earth i 1978. Det endte med babygorillaer som klatret på ham.

2 Begavet familie Sir Davids eldre bror var lord Richard Attenborough (1923–2014), en Oscar-vinnende skuespiller og regissør som var med i filmer som Jurassic Park.

3 Oppdager

«Med en serie banebrytende dokumentarer på merittlisten ble sir David slått til ridder i 1985 for sin innsats innen faktaformidling» I BBC i 1956, på den tiden da Zoo Quest ble produsert.

For å filme Life Of Birds reiste Attenborough mer enn 411 900 kilometer! Han besøkte også Nordpolen i 2010 i en alder av 83, som en del av filmingen til Frozen Planet.

4 Stort navn Som en heder til sir David er det mange ulike dyrearter som er oppkalt etter ham, inkludert fossiler, biller, sommerfugler og maurpiggsvinet Zaglossus attenboroughi.

5 Uforutsett potensial I 1952, da sir David fikk sin første jobb i BBC, hadde han bare sett ett TV-program i sitt liv! Han ble i starten ansett som uønsket på luften på grunn av tennene.

I 2005 ble Attenborough tildelt Order of Merit, en utmerkelse fra dronningen for fremragende innsats for kunst, utdanning, litteratur og naturvitenskap.

Dronningen adler sir David Attenborough for hans innsats som faktaformidler.

2016 Sir David feirer sin 90-årsdag. Blant de mange hyllestene ble det britiske forskningsrådet NERCs nyeste polarforskningsfartøy døpt RRS Sir David Attenborough.

1990–2015 Han produserer et enormt antall førsteklasses natur- og miljødokumentarer, inkludert to filmer kalt The Truth About Climate Change som tar opp problemet med global oppvarming.

© Alamy; Getty; WIKI; Thinkstock

1985

Attenboroughs Zoo Quest-team planlegger sitt neste eventyr til Britisk Guiana i 1955.

73

MILJØ

NATURENS SNÅLESTE Naturen er full av vidundre. Noen er strålende vakre, andre er noen snålinger som evolusjonen på merkverdig vis har fått til å klare seg mot alle odds. Bli med på en skikkelig reise i naturen, og bli kjent med naturens mest utrolige skapninger.

74

Visste du at?

Enhver osedaxorm du ser, er av hunkjønn. De mikroskopiske hannene lever inne i hunnene.

Osedaxormer

Disse havormene har det merkelige kallenavnet «zombieormer», takket være deres for­ kjærlighet for å spise bein. Og navnet «osedax» betyr da også «beinspiser» på latin. Tross det grusomme navnet er disse små ormene en viktig del av økosystemet i havet. Etter et «hvalfall», der en død hval synker til havbunnen og bringer med seg viktige næringsstoffer, trekker ormene mot kadaveret. De gnager seg inn til beinet, og med sine fjæraktige gjeller ser de ut som blomstrende knopper. Osedax er beslektet med rørmarkene som befinner seg på hydrotermiske rør dypt nede i havet, og er fulle av symbiotiske bakterier. Til gjengjeld for en trygg tilværelse inne i ormen bryter bakterien ned hvalbeinmassen slik at ormen kan fordøye den.

Pels Tenner

Møt lemurens fingernemme og halvskumle fetter.

Osedaxormen har verken munn eller mage og må absorbere næringsstoffene.

I

kke se et fingerdyr i øynene er rådet fra innbyggerne på Madagaskar. Det betraktes som et varsel om død om fingerdyret peker på deg med sin forlengede langfinger, men sant eller ei, denne lille halvapen (som faktisk er verdens største nattaktive halvape) er utrolig merkelig. Den sorteres i en helt egen familie, men klassifiseres som en slags lemur. Den har store øyne og ører, sylskarpe tenner som aldri slutter å vokse, samt dyrerikets rareste fingre og tær.

Fingerdyrets fingre er lange, krokete og utstyrt med lange, skarpe klør. Langfingeren er spesielt lang og knortete, og den skyter noen tommer lenger fram enn de øvrige. Den har kuleledd, slik at langfingeren kan vendes omtrent som våre skulder­ledd, og denne merkelige kropps­delen har en veldig spesifikk oppgave.

I skjul av mørket forflytter finger­dyret seg langs døde greiner i mørket og banker langfingeren på barken. Den lytter etter gjenklangen fra huler laget av favorittmaten sin, en treborende insektlarve, under barken.

Langfingeren med de skarpe fingerneglene stikkes deretter inn i små hull for å fiske ut byttet. Denne måten å finne maten på plasserer fingerdyret i samme nisje som hakkespetten.

Brystvorter Fingerdyret er den eneste primaten med brystvortene plassert nederst på magen, og ikke på brystet.

Fingre og tær

Armer og bein

Dette er fingerdyrets fremste jaktredskap, der alle (med unntak av stortærne, som har flate negler) har skarpe og spisse klør.

Alle er like lange, noe som gjør det lett å bevege seg på alle fire.

De er også sterke og smidige og tilpasset livet i skogen.

« Fingerdyrets fingre er lange og krokete, og utstyrt med lange, skarpe klør»

© Alamy; Thinkstock

Fingerdyr

Fingerdyret bruker sine konstant voksende, sylskarpe tenner til å flenge opp trær og greiner for å få tak i mat på innsiden.

Denne lemuren er dekket av tykk og svart ullaktig pels, med hvite detaljer, noe som er uvanlig i et så varmt klima.

75

MILJØ

Stromavekst Soppens hovedstamme er utstyrt med stroma (støtte­bindevev) og skyter opp fra maurens hode.

Fruktlegemet er den runde utveksten som produserer sporene.

Zombiesoppen

En marerittaktig sopp som kan styre maurens tanker.

En menneskelig zombie-apokalypse er heldigvis en fiktiv trussel. Men dyreriket kan ikke tillate seg en slik luksus. Dypt inne i Thailands tropiske regnskog finnes en tankestyrende sopp som manipulerer vertsdyret for å legge til rette for sin egen livssyklus.

Ofrene for soppen Ophiocordyceps unilateralis er stokkmaurenes arbeidsmaur, og soppen «kjenner» sin utvalgte vert og kan dermed konsentrere seg om å infisere akkurat denne arten for å oppnå best resultater. Når en intet­­anende maur tar med seg soppsporer fra

skogbunnen, begynner soppen å vokse i det fortapte insektet. Den utløser en cocktail av kjemikalier som tvinger mauren til å bevege seg til et velegnet sted for soppens videre vekst, før den dreper mauren. Når verten er død, fortsetter soppen å bruke maurens kropp til å formere seg.

Men nye funn har vist at det finnes en annen sopp som hemmer veksten av denne «zombie­ maursoppen», og dermed klarer bare 6,5 prosent av zombiemaursoppene å produsere nye sporer. Det betyr at mange stokkmaur dør forgjeves.

Tankestyring Mauren «styres» av soppen og tvinges til et velegnet sted.

Insektets kropp forsyner soppen med en måte å produsere sporer på, slik at den kan formere seg.

Slik skapes en zombiemaur

© Alamy; Alex Phoenix; Alamy; Thinkstock

Slik kan én enkelt soppart omgjøre stokkmaur til undersåtter i tjeneste for sin egen vekst.

Infisering

Dødens grep

Soppvekst

Sone for sporeutløsning

Stokkmaurens arbeidsmaur beiter på skogbunnen og får tilfeldigvis også med seg sporer som er sluppet ut av en moden sopp. Maurens skjebne er nå beseglet.

Døden er uunngåelig.

Stokkmaur har sterke kjever, og soppen forflytter mauren til et velegnet miljø for soppvekst. Der tvinger den mauren til å bite seg fast i undersiden av et blad med et «dødsgrep».

Når den har bitt seg fast, dør mauren.

Soppen fortærer maurkroppen innenfra og bryter det ytre skjelettet til beskyttelse mot omgivelsene. Dette skjoldet gjør at soppen kan vokse.

Den modne soppen utløser sporer som regner ned over skogbunnen fra bladets gunstige plassering. Disse infiserer nye verter, slik at den dødelige syklusen kan gjenopptas.

76

Visste du at?

Olmen er Slovenias nasjonaldyr. Disse små amfibiene blir kalt babydrager.

Chiasmodon niger

I uhyrets mage Med en utrolig skremmende uttrekkbar mage er Chiasmodon niger en av dypets mest lumske beboere.

Kjempetenner Flere store, krokete fortenner hjelper fisken til å tvinge store byttedyr ned i svelget.

Stor munn Store, gapende kjever gir plass til kjempe­ store byttedyr.

Piggete gane Skarpe tenner på fiskens kjever og gane kan presses bakover for å trykke byttet innover og hidre det i å flykte.

Spesialisert mage En fisk ble i 2007 funnet med en 86 centimeter lang slange­ makrell i magen, mer enn fire ganger så lang som fisken selv.

Denne lille fisken er en marerittaktig skapning.

Den er skummel, slimete og lever i det kullsvarte dypet i den batypelagiske sonen. Noen ganger kan den bokstavelig talt eksplodere. Dette er Chiasmodon niger, hvis fremste egenskap er den uttrekkbare magen. Magen henger under den 25 centimeter lange fisken som en ballong og kan strekkes ut til den blir gjennomsiktig for å gi plass til store måltider.

Fisken fråtser i beinete fisk opptil to ganger sin egen lengde og ti ganger sin egen vekt. Den bruker en teknikk som likner slangens for å få inn maten. Den åpner munnen på vidt gap og bruker sylskarpe tenner for å «spasere» munnen over byttet. Den evolusjonsmessige fordelen ved dette er å få maten til å vare lenger. I dypet finnes det ikke mye mat, så det å spise et stort måltid er en effektiv måte å bevare energi på.

Men hvis Chiasmodon niger forspiser seg, får den alvorlige problemer. Den store, utstrakte magen kan faktisk sprekke. Og hvis et måltid er for stort, kan det ikke fordøyes fort nok, og det begynner å råtne i magen. Gassene dette utvikler, kan blåse opp fisken slik at den sprekker, og den døde fisken flyter opp til overflaten.

Denne snåle fisken finnes i det tropiske og subtropiske Atlanterhavet.

Kinesisk vannrådyr « Chiasmodon niger er en fisk som bokstavelig talt kan eksplodere» Disse søte «vampyr-rådyrene» er sårbare i sitt naturlige habitat langs breddene av Chang Jiangelven i Kina, men de er likevel overraskende utbredt på den engelske landsbygda, der de ble introdusert av hertugen av Bedford i 1896. De ser nok søte og lodne ut, men dette er en virkelig primitiv rådyrart. I stedet for gevir har hannene store støttenner i overkjeven. Støttennene har en viss bevegelighet, så de trekkes tilbake når dyret beiter. Lengden til disse rovdyraktige tennene indikerer dyrets alder, og hos de fleste dyrene når de full lengde ved to års alder.

De skremmende hoggtennene er for det meste brukt i strid mellom hanner.

Evighetsmanet Den udødelige maneten antas å være nettopp det, udødelig. Den vender tilbake til barndomsstadiet, og vokser på nytt derfra, igjen og igjen.

Langhalset gaselle Sjiraffgasellen, gerenuk, bruker den lange halsen for å nå opp til bladverket.

Største villhund Rådyr hadde tidligere gevir og støt­tenner.

De små artene beholdt støttennene, mens de store bare har gevirer.

Dette langbeinte hunde­dyret er manke­ulven som lever på sletteland og i krattskog i Sør-Amerika.

77

MILJØ

Likblomsten

Denne planten fra Sumatra ser sunn og frisk ut, men det er en grunn til at den kalles likblomsten …

Denne planten med det uhyggelige navnet har verdens største blomsterstand (klynge med blomster). Titan arum har sitt kallenavn fordi den under blomstringen avgir en voldsom dunst som bare kan beskrives som råtnende kjøtt. Den skarpe, svovelaktige lukten tiltrekker seg pollinatorer som normalt ernærer seg på dyre­kadavre, for eksempel gjødselbiller, kjøtt­fluer og andre kjøttetende insekter som vanligvis foretrekker åtsler.

Foruten den voldsomme stanken er blomsten ganske enkelt enorm og kan nå en høyde på respektable 1,8 meter. Denne størrelsen krever det mye energi å skape, og derfor blomstrer disse kolossale plantene omtrent hvert sjette år på

Sumatra, der de hører til. Interessant nok var 2016 et merkeår for disse likblomstene, da mange planter blomstret samtidig. Det er ukjent hva som utløste dette, men med tanke på at det bare er registrert 157 blomstringer mellom 1889 og 2008, er det en viktig botanisk begivenhet, særlig med tanke på at blomstringen bare varer i noen få dager.

«Likblomstens skarpe, svovelaktige lukt tiltrekker seg pollinatorer»

For å lure insekter til å tro den er et levende (eller nylig avdødt) dyr, har blomsten en temperatur på 36,7 °C.

Kjempens liv Det tar sju til ti år for en likblomst å samle nok energi til å blomstre.

Reproduktivt stadium Det første tegnet på dette stadiet er en liten «pigg» som stikker opp fra knollen. Dette er en spadix som blir fullt utviklet på to uker.

Vegetativt stadium Spiring

Frøplanter Frøene spirer og bruker tre til ti år på å utvikle seg til en moden plante.

Den enorme knollen hviler i rundt seks måneder før den spirer og går enten inn i et vegetativt eller et reproduktivt stadium.

I dette stadiet produseres det ingen blomst, men Titan arum vokser til å bli en bladprydet, treliknende plante.

Nedvisning Etter 12 til 18 måneder visner det vegetative stadiet, og kjempen er igjen bare en knoll.

Andre planter lokker insekter med duft, ikke for pollineringens skyld, men for å spise dem.

Denne muggen inneholder for­døyelses­ væske slik at den kan spise insekter levende.

78 | How It Works 78

Blomsterstand Det som ser ut som «kronblader», er spaltet, som bare er åpent i opptil 48 timer. Den faktiske blomsten ligger ved roten av spadix. Insekter tiltrekkes av den skarpe lukten og pollinerer de separate hann- og hunnblomstene.

Fruktlegeme Etter 6 til 122 måneder modner frukten som inneholder frø. Fuglene spiser dem og spiller en viktig rolle i spredningen av planten.

Visste du at?

Den kjempestore treskonebb-fuglens latinske navn er Balaeniceps rex, som kan oversettes til «kong hvalhode»

Treskonebb

Nyctimene robinsoni

Navnet passer godt, med tanke på treskonebbfuglens enorme nebb. Denne merkelige fuglen streifer omkring i det myrlendte landet i det tropiske Øst-Afrika. Den store fuglen lever vanligvis alene og blir omtrent halvannen meter høy. Den bruker det store nebbet til bakholdsangrep. Treskonebben spiser alt mulig, som lungefisk, slanger, ål og til og med babykrokodiller.

Tuppen av nebbet er en fryktinngytende, spikeraktig krok, som sammen med kraften i nebbet kan hamle opp med ethvert sprellende byttedyr.

Til tross for dens tyngde ser man ofte treskonebb stående på flytende vegetasjon. Den jakter helst i oksygenfattig vann, der byttedyrene ofte må opp for å puste: dermed er det rikelig med byttedyr å velge blant.

Med et rart «smil» og merkelige, rørformede nesebor stikkende ut av ansiktet, er denne flyve­hunden sjarmerende på sitt eget vis. Disse middels store fruktflaggermusene er en gruppe på flere arter som lever i de frodige regnskogene i Indonesia, Papua Ny-Guinea og Australia. Som de fleste andre flyvehunder lever de av frukt, som fiken, og insekter. Spredningen av frø gjennom avføringen deres er en viktig del av skogens økosystem.

Disse pattedyrene lever ofte alene, eller søker sammen i små grupper, og utstøter ofte distinkte, høyfrekvente rop til hverandre i paringstiden.

Som alle flaggermus navigerer den rørsnutede varianten ved hjelp av ekko­lokalisering. De lager særegne lyder ved å trekke sammen strupehodet, og deretter lytter de for å analysere ekkoene, slik at de kan kartlegge omgivelsene.

Denne bisarre fuglen har sitt navn etter det skoformede nebbet.

Olmer

Den rørsnutede flaggermusen likner på Yoda, en figur i Star Wars.

Eggleggende pattedyr Dette piggete dyret er det langnebbede maurpiggsvinet. Det er verdens eldste pattedyrart.

© Alamy; Thinkstock; Art Agecny/Peter Scott

Olmene kalles «menneskefisk» på grunnav den lange kroppen og den ferskenaktige, lyse huden. Den er en underlig salamander i under­verdenen, og Europas eneste virveldyr tilpasset et liv i grotter. Olmen lever bare under vann og lever utrolig lenge, opptil 100 år! Disse rare skapningene er blinde og kan bli 30 centimeter lange.

Det er det mest høytstående rovdyret i sitt miljø, der hannene etablerer revirer. Det eneste som vil spise en olm, er en annen olm. De er tilpasset et liv i totalt mørke og har utviklet sterke sanser, spesielt elektro­sensitivitet som hjelper dem med å finne bytte­dyrene. De er vanligvis like blinde,som f.eks. hulelevende krepsdyr.

Ut av skallet

Olmen er neoten og skifter dermed ikke form som voksen. Den har utvendige gjeller.

Mykskall-skilpadden mangler, som navnet antyder, sine slektningers karakteristiske harde beskyttelsesskall.

79

MILJØ

L I T N E M VELKOM

E K S E N N E M N E R E D L A åført p r a h i v e n e Har endring , ført til en ny planeten vår epoke? geologisk

80

Visste du at?

Utryddelseshastigheten av pattedyr er 55 ganger høyere nå sammenliknet med tiden før mennesket eksisterte.

P

laneten som vi kaller hjemmet vårt, har eksistert i 4,6 milliarder år, og mye har endret seg på den tiden. Kontinenter har drevet, klimaet har svingt, arter har kommet og gått, og selvfølgelig har mennesker blitt utviklet.

Alle disse milepælene er godt dokumentert i endringer i fossiler og kjemiske signaler som finnes i Jordas lag av bergarter. Dette har gjort det mulig for geologer å dele planetens tidslinje inn i flere forskjellige epoker.

Du er sikkert kjent med trias-, jura og krittiden da dinosaurene levde, men i dag lever vi i det som offisielt kalles holocen, et navn som kommer fra det gammelgreske ordet for «helt nylig». Denne epoken begynte for 11 700 år siden etter den siste store istiden og har for det meste hatt et relativt stabilt klima. Dette har gjort det mulig for oss å planlegge framover og forbedre livsstilen vår drastisk til å omfatte landbruk, utnytte nye energiformer og bygge byer.

Men noen forskere argumenterer nå for at den enorme påvirkningen som menneskelig aktiviteter har hatt på planeten vår, har ført oss inn i en helt ny geologisk epoke: antropocen. Dette begrepet, som grovt oversatt fra gresk betyr «menneske­ alderen», ble først etablert i 2000 av nobel­ prisvinner i kjemi, Paul Crutzen. Han husker øyeblikket han først kom på navnet: «Jeg var på en konferanse der noen sa noe om holocen. Jeg trodde plutselig at dette var galt. Verden har forandret seg for mye. Nei, vi er i antropocen. Jeg bare fant på ordet i det øyeblikket. Alle var sjokkert. Men det ser ut til å ha festet seg.»

Faktisk har begrepet vokst i popularitet blant forskere siden den gang, og det har dukket opp i nesten 200 fagfellevurderte tidsskrifter, og til og med inspirerer navnet på et helt ny faglig tidsskrift: Anthropocene. Likevel er det fortsatt ikke aner­kjent som en offisiell epoke. For at dette skal skje, må International Union of Geological Sciences (IUGS), den faglige organisasjonen som har ansvaret for å definere Jordas tidsskala, erklære det slik. I 2016 stemte Working Group on the Anthropocene (WGA) for formelt å aner­ kjenne den nye epoken og presenterte saken for den internasjonale geologiske kongressen, men en endelig avgjørelse er ennå ikke tatt.

Tidligere har en slik beslutning tatt tiår og til og med et århundre. For å identifisere grensen mellom forskjellige epoker må det være nok bevis på at det globalt finnes et kjemisk signal mellom lagene av stein. For eksempel ble slutten av krittiden identifisert ved en «gyllen topp» i

forekomsten av metallet iridium som ble spredt i sedimenter rundt om i verden av asteroiden som satte punktum for dinosaurenes levetid.

Selv om håpet er at antropocen vil bli erklært som en geologisk periode i løpet av de neste årene, er det viktigste problemet for geologer å finne ut nøyaktig når perioden begynte. Noen hevder at det skjedde for tusenvis av år siden med en av de største menneskeskapte endringene: oppfinnelsen av landbruket.

Men avlingene som ble dyrket av våre forfedre, hadde ikke stor innvirkning på Jordas stein, og utviklingen av ny oppdrettspraksis var relativt gradvis. Derfor finnes det et annet mer populært argument som setter tidspunktet til rundt 1750 da den industrielle revolusjonen satte i gang. På dette tidspunktet førte bruk av fossile brensler til en betydelig økning i mengden karbon­dioksid i atmos­færen, og gruvedrift for kull, olje og gass endret også land­skapet drastisk.

Alternativt har noen argumentert for 1950-tallet som det største vendepunktet i vår innvirkning på Jorda. Mot slutten av andre verdenskrig begynte de gamle økonomiske institusjonene å bryte ned, og verden ble stadig mer sammenkoblet.

Den menneskelige befolkningen begynte å vokse med en utrolig hastighet, en hendelse forskere vanligvis refererer til som den store akselera­sjonen, og atomalderen begynte. Noen tror at det vil være de radioaktive signaturene som er deponert i Jorda fra de første atom­bombe­ testene, som vil hjelpe framtidige geologer til å definere antropocen, mens andre antyder at det kan være plastforurensning, sot fra kraftverk

«Noen hevder at 1950-tallet var det største vendepunktet i vår innvirkning på Jorda»

© Shutterstock; © NASA/Goddard Space Flight Center

-

Disse bildene markerer nivåene av avskoging i Amazonas’ regnskog i løpet av bare åtte år.

2000

50 km

2008

81

MILJØ eller betong som brukes til infrastruktur. Selv den innenlandske kyllingen kan bli den avgjørende markøren, som takket være vårt ønske om kjøtt og egg er blitt den vanligste fuglen i verden.

Mens dette nyere tidspunktet anses av mange for å ha størst verdi, hevder noen geologer at det fortsatt ikke er nok klare bevis for å definere slutten av holocen. Hvorvidt det er en fysisk grense å finne eller ikke, kan vi ikke nekte for at mennesker har hatt en varig innvirkning på miljøet. Vi har kanskje bare eksistert på Jorda i mindre enn 0,01 prosent av dens historie, men den tiden har vi irreversibelt omformet planeten langt raskere enn naturlige geologiske prosesser ville ha gjort. Det har faktisk skjedd større endringer i det siste århundret enn i de tidligere 250 000 årene av menneskets historie, og det er ingen tegn til at vi bremser ned.

Men det er ikke alle endringene vi har gjort som har vært negative. Den enorme eksplosjonen av innovasjon og oppdagelser de siste årene betyr at de fleste av oss nå opplever en mye bedre levestandard enn våre forfedre gjorde.

Produksjonsjobber har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom og frigjør dem fra sykluser med sult og hungersnød som kan være

resultatet av å måtte stole på inntekter fra land­bruket. Moderne teknologi kan også mate og kle flere enn noensinne, da maskiner og auto­ matisering samtidig øker hastigheten og reduserer kostnadene ved produksjons­teknikker.

Framskritt innen medisin, slik som utviklingen av vaksiner og genteknologi for å utvikle legemidler og genterapi, har også redusert dødeligheten betydelig, mens økonomisk utvikling bidrar til å redusere behovet for større familier og fører til en mer langsom befolkningsvekst. Vi vet også mer om planeten vår og universet enn noen gang før, slik at vi kan lære av dens historie, forstå dens nåtid og planlegge for dens framtid.

Likevel har vår søken etter et bedre liv ikke gitt alle like gode fordeler. Mens den generelle levestandarden er i ferd med å bli bedre, blir ulikheten i rikdom større etter som flere

«Planter og dyr som vi ikke har bruk for, blir utryddet med en alarmerende hastighet»

mennesker i utviklingsland blir tvunget til å ta lavt betalte jobber som produserer varer til utviklede land. Ved hjelp av nåværende produksjonsmetoder kan vi bare opprettholde en befolkning på to–tre milliarder mennesker med samme levestandard som folk har i USA, men den globale befolkningen har steget fra én milliard til over sju milliarder siden 1800-tallet.

Dette forverrer også vår innvirkning på miljøet.

Plassen som trengs for å imøtekomme og livnære den voksende befolkningen, har ført oss til å endre over 50 prosent av jorda ved å rydde skog, bygge byer og demme elver. Det er nå halvparten så mange trær som det var før menneskets eksistens, og alt dette resulterer i en massiv reduksjon i biologisk mangfold over hele verden.

Planter og dyr som vi ikke har bruk for, blir utryddet med en alarmerende hastighet, 100–1000 ganger raskere enn hvis vi ikke hadde noen innvirkning, og hastigheten vil øke ytterligere i de kommende årene. Mange forskere hevder at dette er det sterkeste argumentet for å erklære en ny geologisk periode, ettersom framtidige geologer som studerer fossilregistrene

Det anslås at 60 prosent av den globale befolkningen vil bo i byområder innen 2030.

© Getty; Thinkstock; Berlyn Brixner, Los Alamos National Laboratory

Noen geologer tror at antropocen begynte 16. juli 1945, dagen for den første atombombedetonasjonen.

82

Plast bruker tusenvis av år på å brytes ned og kan vise seg å være en signatur for antropocen.

Visste du at?

Dersom dagens trender fortsetter, vil 75 prosent av artene bli utryddet i løpet av de neste århundrene.

Den voksende urbane befolkningen Hvordan er verdens største megabyer forventet å endre seg i løpet av de neste tiårene?

Toyko, Japan

Delhi, India

2016

2016

38,14 millioner

2030

2030

37,19 millioner

36,06 millioner

 2,5 %

 36 %

Shanghai, Kina

Mumbai, India

2016

2016

24,48 millioner

21,36 millioner

2030

2030

30,75 millioner

27,80 millioner

 26 %

 30 %

São Paulo, Brasil

Beijing, Kina

2016

2016

21,30 millioner

21,24 millioner

2030

2030

23,44 millioner

27,71 millioner

 10 %

 31 %

Befolkningstettheter sammenliknet med London og New York 40 35 30 25 20 15

Beijing

Mumbai

São Paulo

Delhi

New York

Tokyo

BY

London

10 Shanghai

for denne perioden vil se en masse­utryddelses­ hendelse på linje med de fem mest ødeleggende utryddelseshendelsene i Jordas historie, inkludert den som utslettet dinosaurene.

En annen stor miljøpåvirkning er klima­ endringene. Siden 1750 har det vært en kraftig økning i mengden klimagasser som slippes ut i atmosfæren, inkludert karbon­dioksid fra å brenne fossilt brensel, nitrogen­oksid fra bruk av gjødsel, og metan fra husdyr og deponier. Dette har forårsaket at ozonlaget er blitt tynnere, et beskyttende lag i atmosfæren som filtrerer ut skadelig ultrafiolett stråling fra Sola. Dette endrer klimaet i raskere tempo enn registrert noen gang tidligere. Den dramatiske økningen i overflate­ temperaturen akselererer smeltingen av iskappene på Grønland og Vest-Antarktis, noe som sannsynligvis vil føre til en økning på mer enn fem meter i det globale havnivået i løpet av de kommende århundrene. Dette vil føre til at lavtliggende kystområder oversvømmes, noe som reduserer mengden jord som er tilgjengelig for vår voksende befolkning til å dyrke og leve på.

Kystområdene blir også negativt påvirket av økningen i bruken av kunstig nitrogenbasert gjødsel som er nødvendig for industrielt jordbruk. Etter hvert som bønder uunngåelig bruker flere av disse kjemikaliene enn de faktisk trenger, vil et overskudd finne veien inn i vannveiene og bevege seg mot kysten. Der fôrer den planktonoppblomstring, som kan kvele fisk og skalldyr, og som forårsaker store dødsoner hvor kystlivet ikke kan overleve.

Ved å studere alle disse endringene har forskere samlet overveldende bevis på at de er forårsaket av menneskelig aktivitet. De fleste grafer som sporer slike ting som drivhus­gass­ konsentrasjoner, utryddelses­hastigheter og avskoging, viser en plutselig bratt stigning etter året 1950 da den store akselerasjonen begynte.

Men som historien har vist oss, er ikke slike endringer unike. Klimaet, biologisk mangfold og Jordas geologi har alle blitt drastisk endret

Tokyos befolkning forventes å avta på grunn av dalende fødsels­rater.

Millioner mennesker per km²

I 2015 signerte delegater fra nesten 200 land Paris-­avtalen og lovte å gjøre flere tiltak for å bekjempe menneskehetens innvirkning på klimaet.

26,45 millioner

83

MILJØ Den menneskelige innvirkningen Hvilke bevis kan framtidige geologer bruke til å definere antropocen?

Atmosfæren Byer Byer opptar mindre enn to prosent av Jordas jordoverflate, men huser for tiden over halvparten av den menneskelige befolkningen.

Konsentrasjonen av klima­ gasser i atmosfæren har økt i en alarmerende hastighet, noe som medfører at endring i temperaturen er omtrent dobbelt så rask.

Karbondioksidet som ble generert i de første årene av den industrielle revolusjonen, varmer fortsatt opp planeten den dag i dag.

Invaderende arter Global handel og reise har gjort det enklere for spredning av ikke-opprinnelige arter.

Endringer i økosystemene kommer til syne i fossilarkivene.

Overfiske Overfiske av bestemte fiskepopulasjoner har skadet livsgrunnlag og hatt innvirkning på andre arter.

Kystnære habitater Nitrogen og fosfor fra jordbruksavfall fôrer plankton­opp­ blomstring som kveler kystlivet.

«Flere endringer har skjedd i det siste århundret enn i de forrige 250 000 årene av menneskets historie»

84

Biologisk mangfold 900 arter er blitt utryddet i løpet av de siste 500 årene, og utryddelses­graden er forventet å akselereres videre.

Visste du at?

Den kombinerte biomassen til mennesker, våre husdyr og kjæledyr er mye større enn biomassen til ville landpattedyr.

Vannbruk

Gruvedrift

Oppdemming av elver har drastisk endret avleiringen av sedimenter og søkesystemer som befinner seg nedstrøms.

Mennesker har omformet Jorda på jakt etter fossile brensler og byggematerialer, som forårsaker erosjon og forurensede vannveier.

For bare noen tiår siden besto Dubai hovedsakelig av ørken, men i dag er det en av verdens raskest voksende byer.

Skoger Menneskelig aktivitet har ført til tap av halv­parten av verdens trær, fragmentert habitater og gjort det vanskeligere for dyr å tilpasse seg den globale oppvarmingen.

1976

2000

Jordbruk Naturlige økosystemer er blitt endret for å mate befolkningen, noe som påvirker det biologiske mangfoldet og atmosfæren.

2011 Nedenfor: Et lag på sju meter av industrielle sediment­avsetninger i Bizkaia, Spania, kan vise seg å være bevis på antropocen.

© Thinkstock; Alamy; Illustration by HHMI BioInteractive

2005

Holocen Denne tidsepoken begynte for 11 700 år siden og er preget av moderne landskap og fossiler av moderne dyrearter.

Pleistocen Denne tidsepoken omfattet istiden som påvirket begge hemisfærene og er preget av fossiler av sabeltanntigre og ullhårede mammuter.

85

MILJØ 1984 2009

1984. Det blir brukt eksplosiver for å ødelegge fjellmassiver så man kommer fram til kullreservene som ligger under.

Rundt 470 fjelltopper er blitt fjernet fra Appalachene siden 1980-tallet.

tidligere, og skapt forhold som er langt varmere og kaldere enn dagens globale gjennomsnitt. Så hva er det som gjør endringene forbundet med antropocen noe annerledes?

For første gang i Jordas historie forårsaker en art alle disse endringene ved planeten alene. Og ikke nok med det: Vi vet at vi gjør det. Dette er en av grunnene til at mange geologer er så lidenskapelig opptatt av offisielt å få erklært antropocen. Å navngi en periode er normalt et spørsmål om formalitet, men denne gangen er håpet at navngivingen kan bidra til å endre folks syn på forholdet mellom mennesker og Jorda.

Ved å aktivt erkjenne at vi har så stor innvirkning på miljøet, har vi makt til å bestemme hvordan framtiden skal se ut. I øyeblikket er det flere mulige scenarioer som kan utspille seg, og det er opp til oss å bestemme hva vi skal velge. Selvfølgelig kan vi bare fortsette som vi gjør, men det vil bare øke sannsynlig­heten for at katastrofale hendelser kan oppstå. I løpet av det neste århundret vil verdens befolkning vokse til mellom 10 og 12 milliarder mennesker, og så vil den forhåpentlig flate ut på grunn av nedgang i fødselsrater. Vi sliter allerede med å gi sju milliarder mennesker en anstendig levestandard, og på grunn av vårt nåværende forbruksnivå vil det bli en stor

86

«I det neste århundret vil den globale befolkningen vokse med 10–12 milliarder mennesker» utfordring å klare enda flere. Over­ befolkning kan føre til globale konflikter og en økning i ustabilitet, som alle vil bli forverret av effektene fra global oppvarming.

Klimaet endrer seg allerede i foruroligende hastighet, men å gi nok drivstoff til 10–12 milliarder mennesker vil bare akselerere disse endringene enda mer hvis vi fortsetter å bruke kull, olje og gass. Den globale gjennom­snitts­temperaturen har allerede økt med én grad celsius siden slutten av 1800-tallet, og bare én grad mer vil gi noen drastiske resultater. Miljøkatastrofer som flom, tørke og orkaner vil bli vanligere, temperaturene vil stige til ubeboelige nivåer, og stigende havnivåer vil legge stadig mer land under vann. Framtidige geologer, hvis de fremdeles eksisterer, vil kunne studere etterlevningene av byene våre i utrolig detalj ettersom de vil bli begravd i gjørme på

Fossiler etter høns kan være det som definerer antropocen, siden vi har gjort dem til den mest vanlige fuglen.

grunn av det stigende havnivået. Dessuten vil vi ikke bare kjempe for å tilpasse oss en varmere, våtere verden, men de fleste dyre- og planteartene vil ikke kunne utvikle seg raskt nok til å overleve i sine nye habitater.

Et annet mulig scenario vil være å forsøke å lede det menneskelige samfunnet tilbake til den enkle levetiden på 1800-tallet. Dette vil innebære at hver familie bygger sitt eget hjem, lager egne klær og dyrker sin egen mat. Det vil også bety at vi utnytter all vår kraft fra fornybare kilder som sol og vind og gir opp moderne teknologi, inkludert biler og internett. Selv om

Visste du at?

Nivået av karbondioksid i atmosfæren har sin raskeste økning på 66 millioner år.

Effekten av mennesker i tall

Utviklingen og intensiveringen av landbruket har ført til store endringer i naturlandskapet.

208

nye mineraler er blitt dannet utelukkende eller hovedsakelig på grunn av menneskelig aktivitet.

Jordas befolkning er spådd å nå

9,8 mrd.

Menneskelig aktivitet og klimaendringer ødelegger delikate økosystemer som dem som finnes i korallrevene.

32 % sammenliknet med dagens antall.

Noen studier tyder på at menneskelige aktiviteter forårsaker at arter dør ut

1000

ganger raskere enn det som ville skjedd av naturlige årsaker.

Den globale befolkningen overgikk

1 milliard

Kvaggaen, en underart av sebra, er en av de mange dyr som mennesker har drevet til utryddelse.

risikoen, kan det bare være én løsning: å forlate denne planeten på jakt etter en annen.

Romfartsbyråer og private selskaper har allerede begynt å utforske muligheten for å etablere menneskelige kolonier på Mars, og den første bemannede ferden til den røde planeten planlegges for 2030-årene.

Men mens vi fortsatt er langt unna å kunne gjøre andre verdener beboelige, er det fornuftig å gjøre alt vi kan for å redde den verdenen vi allerede vet at kan forsørge oss. Selv om gassene vi allerede har pumpet inn i atmosfæren vil vare i titusenvis av år, er det ikke for sent å gripe inn.

Ved hjelp av vår kollektive intelligens kan vi jobbe sammen for å komme fram til levedyktige løsninger for å stoppe klimagassutslippene, fjerne eksisterende gasser fra atmosfæren og reversere skaden som er gjort på viktige habitater. Hvis vi faktisk lever i antropocen, så er det opp til oss å gjøre det til den tiden da mennesker forandrer planeten til det bedre, heller enn å gjøre den verre.

for første gang tidlig på 1800-tallet.

Mer enn halvparten av betongen som er blitt brukt gjennom tidene, ble produsert i løpet av de siste

20 årene Jordbruksarealer okkuperer rundt

© NASA; Frederick York; Thinkstock

dette ville redusert vår innvirkning på miljøet, er det sannsynligvis både urealistisk og upopulært blant den nåværende befolkningen.

Til å begynne med finnes det sju ganger så mange personer som på 1800-tallet som må kunne forsørges av denne livsstilen, og mange har allerede blitt sterkt tilknyttet luksusen forbundet med et moderne liv.

Derfor er det å utvikle nye teknologier og implementere nye prosesser for å løse verdens problemer den mest sannsynlige måten for oss å omforme framtiden på. At vi blir stadig bedre utdannet og sammenkoblet, kan bare hjelpe til med dette, og det er allerede tegn på at holdninger begynner å forandre seg. Innovasjon innen ren energi og utvikling av elektriske biler bidrar til å redusere vår avhengighet av ikkefornybare fossile brensler, og i 2015 lovte nesten 200 land å gjøre sitt for å hjelpe til med å takle klima­endringene ved å vedta klima­ konvensjonen i Paris.

Denne avtalen tar sikte på å begrense økningen i den globale gjennomsnitts­ temperaturen til godt under to grader celsius sammenliknet med førindustrielle nivåer og gir incentiver til å kutte mengden klimagasser som slippes ut fra menneskelig aktivitet. I mellom­ tiden blir nedgangen i biologisk mangfold forsøkt tatt hånd om av naturvernere over hele verden. De arbeider for å gjenopprette utarmede habitater og beskytte arter på randen av utryddelse.

Selv om endringer allerede er i ferd med å iverksettes, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår å gjøre hvis vi vil reversere skadene vi har forårsaket planeten vår, og sikre en mer stabil framtid. Hvis vi ikke kan redusere

innen 2050 – en økning på over

37,5 % av globale landområder.

200+ vitenskapelige artikler om antropocen ble publisert i 2016 alene.

87

MILJØ

Knasende sprø gresshoppe?!

nner Grønne bø

MØT EKSPERTEN Marcus Leach er en matglad ekstremsport­ utøver som ønsker å skape en bærekraftig framtid. Han begynte å eksperimentere med spiselige insekter som en alternativ proteinkilde, og nå inkluderer han dem jevnlig i kostholdet sitt. Han utvikler smakfulle oppskrifter for å inspirere andre til å gjøre det samme.

88 | Ny Vitenskap 88

Brokkoli ni

Sukkererter

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Ordet «entomofagi» kommer av det greske «éntomon» (insekt) og «phagein» (å spise).

BØR VI SPISE INSEKTER? Med en verdensbefolkning i hurtig vekst øker også behovet for mat. Kan insekter være løsningen?

WWW.NYVITENSKAP.NO

regnskogen i Amazonas som et ypperlig eksempel.

Beitemark utgjør nå 70 prosent av det tidligere skogkledde landområdet, og matproduksjon dekker mye av det resterende arealet. Og sist, men på ingen måte minst, må man tenke på dyrenes velferd.

For tiden spiser 2 milliarder mennesker verden over omkring 1900 insektarter.

© Alamy; Marcus Leach

V

i lever i en spennende verden, en løfterik verden full av oppfinnelser og muligheter.

Men vi lever også i en verden i betydelig forandring, som blant annet preges av en be­folkning i hurtig vekst. Hvis denne veksten fortsetter i samme takt som nå, vil det bo nærmere 10 milliarder mennesker på Jorda i 2050. Å mette en voksende og stadig mer kravstor befolkning kommer til å kreve en dramatisk økning i matvareproduksjonen. Det anslås at produksjonen vil måtte økes med 70 prosent, og da er jo spørsmålet hvordan? Kan vi ikke bare gjøre det vi allerede gjør, men i større omfang? Det enkle svaret på det er nei.

Ressurser som landarealer, hav, vann og energi er allerede begrensede, og bare de land­områdene som brukes for å opprettholde husdyrnæringen, legger et enormt press på miljøet, for ikke å nevne virkningen det har med tanke på forurensning. Denne næringen slipper faktisk ut mer drivhusgasser enn alle fly, tog og biler til sammen.

På toppen av det kommer nedgangen i naturressurser, som et resultat av landbruks­produksjon og landområder reservert for husdyrhold, med

Ny Vitenskap | 89 89

MILJØ Et raskt internettsøk på «feedlots» er nok til å belyse de langt fra tilfredsstillende forholdene mange dyr lever under for masseproduksjonens skyld.

Men hva er løsningen? Hvordan kan vi møte den stadig økende etterspørselen etter protein?

Hvordan kan vi fø på nesten 10 milliarder mennesker? Et mulig svar på det spørsmålet kan være entomofagi – insektspising. Bare tanken på å gjøre noe slikt er nok motbydelig for mange, men våre ganske utbredte fordommer mot entomofagi kan ikke begrunnes fra et ernærings­­messig eller miljømessig standpunkt.

Insekter er sunne og næringsrike alternativer til vanlige matkilder som kylling, svin og storfe. De er proteinrike, inneholder mye sunt fett og kan skilte med en rekke mikronæringsstoffer som er viktige for menneskekroppen.

Selv om det kan virke fremmedartet for mange i den vestlige verden, er det rundt to milliarder mennesker på verdensbasis som har insekter som en naturlig bestanddel av kostholdet. I de fleste vestlige land betraktes entomofagi med en følelse av ubehag, og det å spise insekter betraktes som primitiv adferd. Slike negative følelser tjener ikke til å avkrefte den utbredte misforståelsen om at mennesker som spiser insekter i utviklingslandene, gjør dette på grunn av sult. Mange av dem som spiser insekter, gjør

«gresshoppeprotein tas opp dobbelt så effektivt som protein fra kylling, minst fire ganger så effektivt som svin»

ikke dette fordi det finnes så lite annet, men heller på grunn av smaken, og fordi de lenge har inngått i den lokale matkulturen. Noen insekter anses til og med som delikatesser.

Delikatesser eller ei, spiselige insekter er midt i blinken sett fra et miljøstandpunkt. Forskning har vist at gresshoppeprotein tas opp dobbelt så effektivt som protein fra kylling, minst fire ganger så effektivt som svin og 12 ganger mer effektivt enn storfe. Dessuten krever de betydelig mindre mat og mye mindre mengder vann, enn storfe.

Men det følger med en liten advarsel. På grunn av næringsinnholdet og de begrensede ressursene det krever å ale dem opp, later insekter til å være en fornuftig løsning på hvordan man kan produsere mer bærekraftige proteinkilder. Men det er vanskelig å si hvilken effekt masse­ produksjon av insekter vil ha på miljøet, eller om dette vil være bærekraftig over tid.

Mange av de to milliardene som allerede har insekter i kostholdet, henter dem direkte fra naturen, i motsetning til å kjøpe dem fra insektsgårder som driver storskala­produksjon, noe man hadde trengt for å produsere de mengdene som kreves for å dekke behovet til en større befolkning. Det betyr ikke at det ikke har noe for seg, bare at vi på dette stadiet ikke kjenner konsekvensene av en slik produksjon.

Kosemat med ny vri: makaroni og ost med billelarver.

Prøv en smakfull insektsoppskrift For dem som nøler med å spise insekter, kan man gjemme dem bort i disse sjokolade- og kirsebærbrowniene med gresshopper.

INGREDIENSER 125 g cashewnøtter 250 g medjool-dadler 75 g kirsebær 30 g kakaopulver 50 g gresshoppemel 1 spiseskje lønnesirup FRAMGANGSMÅTE Ha cashewnøttene i en foodprosessor og kjør i 15 sekunder, til de er hakket i småbiter.

Så tilsetter du dadlene, kirsebærene og kakaopulveret, og kjører maskinen i 20 sekunder. Deretter tilsetter du gresshoppe­ melet og lønnesirupen, før du blander igjen til alle ingrediensene danner en ball. Dette kan ta noen minutter, men du vil oppdage en plutselig endring i blandingens tekstur og konsistens.

Rull ballen ut på et bakepapir og form til et pent rektangel. Legg dette i fryseren i 20 minutter, slik at det setter seg. Når deigen har satt seg, tar du den ut og skjærer den i kvadrater. Stykkene oppbevares i kjøleskapet i en tett boks.

© Marcus Leach; Getty; Thinkstock

Prøv å omvende gresshoppe­ skeptikere med denne forrædersk næringsrike godbiten.

Det er vanlig å spise insekter i mange land.

90

Visste du at?

26 prosent av Jordas isfrie landområder brukes som beiteland, og 33 prosent av all dyrket mark brukes til produksjon av dyrefôr.

UTROLIGE INSEKTSDATA

Det finnes

1900 ulike kjente spiselige ­insektarter.

36 afrikanske land er en­ tomofage, det samme er 23 i Amerika, 29 i Asia og faktisk 11 i Europa.

Gresshopper 250 g

Larver 280 g

Termitter 350 g

Kylling 310 g

Egg 130 g

av alle planter trenger insekter til pollineringen.

Svin 250 g

80 %

PROTEIN PER 1 KG En ku trenger 8 kg

Storfe 320 g

Insekter er kaldblodige 1kg og trenger ikke føde for å opprettholde kroppstemperaturen.

1 kg gresshopper pro­ duserer bare 2 g CO2, mens storfe produserer 2850 g CO2 per kg kjøtt.

fôr for å produs­ ere 1 kg kjøtt, men bare 40 % av kua kan spises. Gress­ hopper krever bare 1,7 kg fôr for å pro­ dusere 1 kg kjøtt, og 80 % betraktes som spiselig.

99 %

av insektene er ikke skadedyr

ANDEL SPISELIGE INSEKTER 6 % øyenstikkere og termitter 10 % sikader, dvergsikader, plante­ hoppere, skjoldlus og treskadeinsekter

2 % fluer

6 % andre 31 % biller

13 % gresshopper 14 % bier, veps og maur

18 % larver

100 g brannmaur gir deg 14 g protein (mer enn egg), nesten 48 g kalsium, en god dose jern og andre næringsstoffer, og med alt dette følger mindre enn 100 kalorier.

91

MILJØ Å inspirere flere mennesker til å inkludere insekter i kostholdet kan bidra til å minske belastningen på jordbruksområdene.

«Innen 2050 vil det være nærmere 10 milliarder mennesker i verden»

Sukkerfri skorpionkjærlighet på pinne er faktisk tilgjengelig i enkelte nettbutikker.

Å overvinne vestens aversjon mot insekter gir oss muligheten til å hente protein fra langt mer bærekraftige kilder.

92 | Ny Vitenskap 92

WWW.NYVITENSKAP.NO

Visste du at?

Det spises rundt 350 billearter på verdensbasis.

Og likevel, selv om insekter er en utbredt næringskilde i mange områder i verden, har man i vestlige samfunn utstrakt aversjon mot å spise dem, simpelthen fordi de er insekter. Vi har alltid betraktet insekter som skadedyr og vemmelige kryp, ja, som avskyelige skapninger – og aldri som en matkilde. Som den amerikanske journalisten Joseph Charles Bequaert sa: «Hva vi spiser handler tross alt mer om skikk og kultur enn noe annet. Det handler bare om fordommer at siviliserte mennesker av i dag viser så klar aversjon mot å inkludere hva det måtte være av seksbeinte skapninger i kostholdet.»

Fordommene svekkes heller ikke i vesentlig grad av at c-kjendiser tvinges til å spise insekter i realityprogrammer, noe som bare tjener til å nøre opp under folks aversjon mot småkryp. Vi må aktivt lære opp folk om fordelene med spiselige insekter, noe som ikke alltid er enkelt, men det er på ingen måte umulig. Å spise hummer og reker ble en gang betraktet som tegn på fattigdom, men nå regnes dette som luksus, og dessuten tilhører disse den samme familien av leddyr som insekter. Og da er det naturlig å stille spørsmålet: Hvis vi kan endre tankegangen om hummer, hvorfor ikke om insekter?

Selv om opplysningsarbeid omkring de ernæringsmessige og miljømessige fordelene ved insekter må spille en rolle, må det også vies oppmerksomhet til det å skape fristende retter som folk faktisk ønsker å spise. Hvis vi skal bryte ned mentale sperrer og endre folks innstilling,

Med økende bekymringer omkring bærekraftig landbruk blir insektsbaserte matvarer mer tilgjengelige.

må vi ikke bare lage mat som smaker godt – insekter byr på en bred variasjon av smaker – men som også frister visuelt.

For dem som er usikre på om de vil spise gresshopper, er det ikke så fristende å se en som stirrer tilbake på dem fra tallerkenen. Som med alle endringer tar dette tid, og næringen omkring spiselige insekter er ennå i sin spede barndom, selv om den er i hurtig vekst, nå som flere har fått øynene opp for fordelene, både for miljøet og for dem selv.

Mens verdens befolkning fortsetter å stige, vokser også behovet for å minske landbrukets fotavtrykk dramatisk. Det innebærer at vi veldig snart må søke etter mer etiske og bærekraftige matkilder. Entomofagi er ikke den eneste veien, men det kan være én løsning. Da kan insekter spille en viktig rolle i vår framtid og for menneskene som kommer etter oss. Og for hvert år som går, vil den rollen bli viktigere. Noen som vil ha fritert gresshoppe?

Slik gir du maten mer næring Lyst til å prøve insekter, men er usikker på hvor du skal begynne? Den enkleste måten å bruke insekter på i kosten er å bruke gresshoppemel (fås blant annet hos acheta.no), som er utrolig allsidig og kan brukes i en mengde oppskrifter, særlig til baking og til økologiske energibarer.

For dem som ønsker seg opplevelsen av hele insekter, kan man prøve seg på en fristende stir-fry der man hiver oppi noen ristede gresshopper.

«Vi må aktivt lære opp folk om fordelene med spiselige insekter»

Insektspidd er en populær godbit mange steder i Asia, blant annet i Kina og Japan.

93

© Marcus Leach; Alamy

Småsulten? Hva med å knaske på en sprø bille?

MILJØ

R E D HUNPÅ JOBB ER ENN M N A K R E D SMARTE HUN ARPE K S E N I S D E M Å KOSE! ODE H E R A L K T T I SANSER OG S FF! O R P N E M O S K AN DE JOBBE

D

et er ikke uten grunn hunden har fått kallenavnet «menneskets beste venn». Den følger oss gjennom tykt og tynt, og vår pelskledde bestevenn har mange ganger vist at den gjør hva som helst for å hjelpe oss når det virkelig gjelder. På de neste sidene kan du lese om arbeidshunder – fantastiske dyr som bruker de imponerende ferdighetene sine til å hjelpe oss – og alt de vil ha til gjengjeld, er litt lek og litt kos bak øret.

Hund og menneske skaper ofte et bånd seg imellom som gjør det lett å samarbeide. Hunden har vært menneskets følgesvenn i uminnelige tider, og derfor kan den tolke følelsene våre og

94

respondere på dem. Nesten alle hunder har et iboende behov for å behage eieren sin, noe som gjør det lett for oss å stole på dem og samarbeide med dem.

Alle hunder, fra grand danois til chihuahua, tilhører den samme arten, men den imponerende artsvariasjonen innebærer at det finnes en hunderase for enhver arbeidsoppgave.

Fra små skadedyrbekjempere hos forskjellige bedrifter, til digre, pulktrekkende fjellhunder – historien er full av eksempler som viser hvilken nytte vi har av hundene.

I dag er hundens arbeidsoppgaver ofte mer

tekniske og krever mer trening, men fortsatt spiller vi på hundens instinktive adferdsmønster. Vi lærer oss å utnytte supersansene deres for å unnslippe farer, fange «de slemme» og forhindre katastrofer.

Det høres kanskje ut som et plott fra en B-film, men hunden er faktisk i stand til å gjøre alle disse tingene. Forsvarsdepartementet bruker for eksempel bombehunder til å oppdage sprengstoff som er plassert på steder hvor det kan skade mennesker. Og det er bare ett eksempel på hvordan mennesket er avhengig av sin beste venn for å unngå farlige situasjoner.

VISSTE DU AT?

Englands første politihunder var to blodhunder som ble brukt i jakten på Jack the Ripper i 1888.

Firbente betjenter

En politihund har mange forskjellige oppgaver, fra patruljering til sporingsarbeid.

Til tross for at de er søte, har politihundene et av verdes tøffeste yrker.

Hunder har vært en viktig del av kampen mot kriminalitet i flere århundrer. Norges hundepatruljer utfører en rekke viktige arbeidsoppgaver, både innen generelt politiarbeid og mer spesialiserte oppgaver.

Det vi kaller patruljehunder, er ofte hunder av rasene malinois, boxer, dobermann, schæfer og rottweiler. Dette er sterke, dyktige og intelligente dyr som kan opptre ganske truende dersom det er påkrevd! Hunder med mer spesialiserte oppgaver er for eksempel sporhunder, likhunder, bombehunder og narkotika-hunder. Til slikt sporingsarbeid brukes ofte basset, engelsk springer spaniel og labrador retriever, da disse rasene har en svært godt utviklet luktesans.

Som med alle andre arbeidshunder er det helt

essensielt at hunden er knyttet til føreren sin, og at ekvipasjen har et godt samarbeid. Politiarbeid kan være svært risikofylt, og føreren må kunne stole fullstendig på hunden. Det kreves derfor mange timer med intensiv lydighets- og agility-trening for å utdanne en politihund. Skal en hund bli godkjent, må den dessuten kunne jobbe effektivt i alle typer miljøer og situasjoner.

Det kreves ny godkjenning hvert annet år.

To av tre politihunder eies av sin hundefører (nye politihunder skal nå blir statseide), og hunden bor derfor som regel hos sin hundefører på heltid. Mange pensjonerte politihunder forblir et høyt elsket familiemedlem etter at karrieren deres er over.

Hold igjen den mistenkte! Under trening brukes det beskyttelsesdrakter for å unngå skade på førere og for å lære hunden å bite riktig.

Politihunder brukes ofte i arbeidet med å spore opp narkotika og farlige gjenstander under forskjellige arrangementer.

Grunnleggende trening

Selv de dyktigste hundene har en gang vært nybegynnere. Under ser du forskjellige treningsmetoder for å gjøre hunder til helter …

Flink Good bisk! boy!

Good boy!

Good boy!

Good boy!

Click!

Click!

Click!

Click!

Klikk!

Click!

Veiledning

Luring

Klikkertrening

Vis hunden din fysisk hva du vil at den skal gjøre. Dersom du for eksempel ønsker at hunden skal sitte, plasserer du hånden på hundens bakpart og trykker den lett mot gulvet, samtidig som du sier «sitt». Belønn hunden når den gjør noe riktig.

Er du helt ute – bruk godbit mot snute! Lur hunden din til å gjøre det du ønsker med en saftig godbit. Vis din firbeinte venn hva du mener, mens du frister med noe godt. La hunden følge etter go’biten, og belønn den når den gjør noe riktig.

Vent til hunden gjør som du ønsker. Hvis den for eksempel setter seg på eget initiativ, skynder du deg å si «sitt» og belønner den med en godbit og et klikk fra en klikker.

95

© Alamy; Getty; Illustration by Jo Smolaga

Good boy!

ENVIRONMENT MILJØ

FØRERHUNDER

Møt eksperten!

Samantha Gibbs er hundetrener for den frivillige organisasjonen Guide Dogs, en engelsk organisasjon som trener opp førerhunder for mennesker med nedsatt syn.

Disse omsorgsfulle hundene er en uvurderlig hjelp for mennesker med nedsatt syn.

«De gjør en helt fenomenal jobb», stråler Samantha Gibbs, hundetrener ved den nasjonale hundeskolen for førerhunder i England. «Jeg elsker jobben min», fortsetter hun.

«Det er fantastisk å se en valp vokse opp og utvikle seg til en moden og selvstendig førerhund som er i stand til å ta kompliserte avgjørelser.»

Sams hunder kommer hjem til henne fra fôrverten når de er omtrent 14 måneder gamle.

Sam jobber spesielt med lydighet, seletøy og guiding. Førerhunder er opplært til å stoppe ved fortauskanter, trapper og fotgjengeroverganger.

Men en hund kan ikke se forskjell på rødt og

grønt lys, så det er brukeren som må gi hunden kommando når han eller hun ønsker å krysse gaten.

Hvilke kvaliteter er det som gjør en hund til en god førerhund? «Alle hunder er forskjellige, det er nettopp det som gjør jobben min så morsom», sier Sam. «Alle hunder finner sin unike måte å løse oppgavene på. Jeg vil ikke si at det finnes noen spesiell type hund som er mer perfekt enn andre, for folk er så forskjellige. Noen ønsker seg en energisk hund, mens andre vil ha en som er mer bedagelig anlagt.» Imidlertid er det enkelte egenskaper en førerhund må ha.

«De er nødt til å ha en høy grad av

selvbeherskelse. De må kunne overse andre hunder, mennesker og lukter – til og med mat som noen har kastet fra seg», forklarer Sam. En førerhund må dessuten ha god selvtillit, og den må kunne finne seg til rette uansett hvilke omgivelser den blir plassert i.

«Man hører om hunder som takler svært utfordrende situasjoner. En av våre brukere var på vei hjem under et terrorangrep i London.

Plutselig var gatene stengt, og ingenting var slik det pleier å være. Likevel klarte førerhunden å tenke seg fram til en alternativ rute, slik at både hund og fører kom seg trygt hjem. Det kaller jeg en flink bisk!»

En førerhunds liv

Det tar omtrent to år før en førerhund er ferdig utdannet. Her kan du lese om hundens vei fra nyfødt valp til profesjonell guide.

1

Førerhundens historie starter allerede før den er født. Blindeforbundets avlseksperter velger ut individer som egner seg spesielt godt for oppgaven. De første åtte ukene bor valpen sammen med mor og søsken, akkurat som andre valper.

Vil du vite mer?

Gå inn på https://www. blindeforbundet.no/ hjelpemidler-ogprodukter/ forerhund

«Hver eneste hund utvikler seg til en helt unik førerhund»

3

Den store testen Når hunden er rundt 14 måneder gammel, er det på tide å finne ut om den egner seg som førerhund. Det gjøres ved hjelp av en test hvor det stilles høye fysiske og psykiske krav til hunden. Bare om lag halvparten av hundene består denne testen.

96

2

Fôrverten tar over Når valpen er åtte uker gammel, blir den flyttet til en fôrvert. Her skal den bo i ca. halvannet år. Hunder som skal bli førerhunder, får ikke lov til å løpe etter pinner eller baller, og de får ikke ligge i senger. Det er dessuten viktig at valpen blir godt sosialisert hos fôrverten. Førerhundskolen arrangerer lydighetskurs for disse hundene.

4

Førerhundselen En førerhund blir lært opp til å tro at den er to meter høy og én meter bred når førerhundselen er på, slik at den automatisk skal styre unna hindringer som kan være til fare for en som har nedsatt syn.

Visste du at?

Førerhunden har lov til å være med inn på offentlige steder som matbutikker restauranter, apoteker og legekontor og transportmidler.

Harehunder

Flere disipliner Hunden trenes i flere forskjellige disipliner.

Bytrening, landeveistrening, skog og skogssti og lydighetstrening.

7

6

En førerhund må lære å tenke selv «En bruker kan noen ganger gi hunden feil signaler eller be den om å gjøre noe som ikke er trygt. Under trening ber vi derfor hunden om å gjøre ting som kan være farlig i en virkelig situasjon, og belønner den når den overser førerens signaler.»

Intensiv trening Hunden trenes i seks til åtte måneder. Det stilles høye krav både til psyke og fysikk, og før treningen tar til, gjennomgår hunden en grundig veterinærsjekk. Nå skal hunden lære å styre unna sykler, skilt og andre hindringer.

9

8

Eksamen Når treningsperioden er over, må hunden gjennom en godkjenningsprøve. For å bestå godkjenningsprøven må hunden foreta gode veivalg, lede utenom hindringer og stoppe ved fortauskanter. Den må heller ikke la seg påvirke av forstyrrende elementer i omgivelsene.

Matching av hund og bruker En førerhund er som regel ferdig utdannet når den er to år. Da begynner jobben med å matche hunder og brukere. Alle som vil ha førerhund, må gå et kurs, slik at førerhundskolen kan danne seg et inntrykk av hvilken hund som passer vedkommende.

10

En hørehund varsler eieren sin når brannalarmen går, når dørklokka ringer, eller når babyen gråter.

Ny arbeidsplass Når en bruker har får tildelt en hund, må han eller hun gjennomgå et samtreningskurs, for å sikre at ekvipasjen fungerer godt. Etterpå må ekvipasjen bestå en godkjenningsprøve.

© Guide Dogs for the Blind; Alamy

5

Førerhunder har de fleste hørt om, men hørehunder er relativt nytt her til lands. Det kan være ganske ensomt å være døv eller ha dårlig hørsel, men hørehunder kan gi mennesker med hørselshemming et nytt liv. Akkurat som førerhunder vil en hørehund være med eieren sin overalt for å hjelpe dem med å høre. Hunden varsler når mikroovnen piper, eller når telefonen ringer.

Opptreningen av hundene starter allerede på valpestadiet og inkluderer mye lydighetstrening og trening på å kjenne igjen forskjellige lyder.

Hunden læres opp til først å søke mot lydkilden og deretter påkalle eierens oppmerksomhet.

Til slutt leder den eieren bort til lydkilden (dørklokka, brannalarmen). Forskjellige hunder bruker forskjellige signaler for å påkalle eierens oppmerksomhet.

Små hunder bruker gjerne labbene, mens større hunder dulter borti eieren med nesen.

97

ENVIRONMENT MILJØ

Søkshunder og redningshunder Mennesket søker til hunden når det trenger hjelp – først og fremst på grunn av disse dyrenes utrolige sanser!

Redningshunder er svært flinke til å svømme og kan slippes ut i vann fra helikoptre for å redde folk i land.

Når mennesket er i livsfare, kan en redningshund bety forskjellen på liv og død. I vanskelig terreng, små hulrom og store, øde områder er fire bein nesten alltid bedre enn to.

Ettersøks- og redningshunder utfører mange forskjellige oppgaver. Det finnes sporhunder, lavinehunder, ruinhunder, livredningshunder, likhunder og katastrofehunder. Hver eneste hund har helt spesielle ferdigheter som krever intensiv trening. Hundens oppgave er imidlertid alltid den samme: søke, lokalisere og varsle.

Hunder kan bruke lukt i klær til å finne savnede personer ved å følge sporet av de små partiklene som alle mennesker etterlater seg uansett hvor de går. Når hunden finner levende mennesker, vil den enten varsle føreren sin om hvor den savnede personen befinner seg og vente på stedet, eller løpe fram og tilbake mellom føreren sin og den savnede personen for å forsikre vedkommende om at hjelpen er på vei.

Opptrening av ettersøkshunder handler i stor grad om å leke gjemsel. Det er morsomt for hunden, for den liker en utfordring. Til slikt arbeid brukes ofte border collie, schæfer og labrador, men andre raser kan også bli gode ettersøkshunder. Det eneste som trengs, er en atletisk hund som lett tar seg fram i all slags terreng.

Den må like å leke, samtidig som den må være rask i oppfattelsen.

En lavinehund kan søke gjennom et 100 kvadratmeter stort område på rundt 30 minutter.

20 mennesker vil bruke omtrent fire timer på å gjennomsøke samme område.

God luktesans Alle hunder har god luktesans, men disse rasene

Hunder er svært tilpasningsdyktige vesener som kan lære seg å takle de mest utrolige situasjoner som for eksempel rappellering sammen med føreren sin.

ligger en snute foran artsfrendene sine.

Blodhund 98

Beagle

Coonhound

Springer spaniel

Visste du at?

Hundens nese er våt fordi slimet er viktig for at hunden skal oppdage lukt.

Normalt produserer hunder en halv liter slim om dagen!

Hvem har best luktesans?

Hjernetrim

VIND

Den delen av hjernen som analyserer lukt, er proporsjonalt omtrent 40 ganger større hos en hund enn hos et menneske.

En hunds luktesans er 100 000 ganger bedre enn vår. Lær hvordan hundesnuten fungerer!

Slik følger de en lukt Hunder følger en duftsky for å finne kilden. De går som regel motvinds for å finne ut hvor lukten kommer fra.

Duftsensorer Hunder har 300 millioner duftsensorer.

Til sammenlikning har mennesket bare 6 millioner slike sensorer!

Hundens nese Når en hund lukter, vibrerer neseborene, og hvert nesebor snuser inn luft fra forskjellige områder. Deretter slipper hunden ut luften gjennom spaltene på siden av nesen.

Inhalasjon Når en hund puster inn, blir en del av luften sendt rett til lungene, mens omtrent 12 prosent blir analysert i lukteorganet.

Søkshunder

Akkurat som ettersøkshunder og redningshunder har søkshunder som oppgave å søke, lokalisere og varsle. Men i stedet for å lete etter lukten av mennesker er disse hundene trent opp til å finne forskjellig smuglergods som narkotika og sprengstoff.

Søkshunder brukes av forskjellige sikkerhetsorganisasjoner som politi og forsvar, og hundene som brukes, er ofte de rasene med best luktesans, søkeinstinkt og henteinstinkt.

Pointer

Søkshunder kan skille en lukt fra millioner andre lukter i nærheten.

Hundene trenes gjennom belønning – ofte får de en gjenstand de er spesielt glad i, litt kos eller lek når de har funnet riktig gjenstand og varslet føreren sin på rett måte. Når hunden har skjønt oppgaven, blir den testet i mange forskjellige omgivelser for å se om den har sterk nok psyke for jobben.

En relativt ny form for søkshund er hunder som kan oppdage sykdom eller hjelpe mennesker som allerede har fått en diagnose.

Belgisk malinois

Eksempler på slike hunder er krefthunder som kan brukes av helsevesenet til påvisning av kreft i urinprøver, og diabeteshunder som kan varsle pasienten om høyt eller lavt blodsukker, slik at han eller hun vet når det er på tide å ta medisin.

Dette er mulig fordi hunder kan kjenne igjen lukter i PPT (parts per trillion). Det er som om du skulle kunne lukte en teskje sukker løst opp i den mengden vann som får plass i to olympiske svømmebassenger!

Tysk schæfer

Labrador retriever 99

© WIKI; Alamy; Illustration by The Art Agency

Våpen, penger, narkotika, sprengstoff – dette er hundene som følger lukten av ulovlige varer.

ENVIRONMENT MILJØ Øreklokker Piper trengte det beste som var å få tak i av hørselsvern da han jobbet ute på rullebanen, og disse spesialdesignede øreklokkene er helt geniale.

Flyplasshunden Piper Alle hunder på jobb gjør en fantastisk innsats, men her får du møte han som kanskje er den kuleste av dem alle.

Piper var en ni år gammel border collie som bodde i Traverse City i Michigan i USA. Han levde et ganske normalt liv – fikk løpe mye på stranden og elsket å kose med eieren sin, Brian. Ja, og så overvåket han fly og helikoptre som landet på rullebanen ved flyplassen der han jobbet, uten å fortrekke en mine.

Piper og Brian jobbet for Cherry Capital Airport, og de to utgjorde en viktig del av flyplassens viltkontrollgruppe i nesten tre år. Pipers naturlige jakt- og gjeterinstinkter gjorde ham nemlig til en verdifull del av gruppen. 3. januar, 2018 døde dessverre Piper av kreft.

Når kontrolltårnet kalte dem opp, satte Brian og Piper kursen mot rullebanen, og Piper sprintet av gårde for å gjøre jobben sin. Oppgaven hans var å holde rullebanen fri for vilt, slik at fly og helikoptre kunne lande trygt. Ville dyr og fly er nemlig ingen god kombinasjon.

Pipers arbeidsantrekk

Piper måtte ha spesialtilpasset utstyr for å kunne gjøre jobben sin.

Støvler Støvlene ble designet for å beskytte Pipers poter mot varm asfalt, stein, snø og is. Men Brian og Piper sluttet etter hvert å bruke dem. «Vi brukte dem en stund, men han brakk en tå på grunn av dem», forklarer Brian.

100

Førstehjelpsskrin Brian hadde med seg alt Piper kunne fått bruk for i arbeidsbilen, blant annet et førstehjelpsskrin for hunder.

Piper har allerede jaget omtrent 5339 fugler i trygghet, og han har ikke tenkt å gi seg ennå!

«Piper var ganske flink til å jobbe i nærheten av jetfly og små propellfly, men helikoptre var ikke hans greie i begynnelsen»

På jobb med Piper Gjør deg klar til å ta opp jakten! De ville dyrene rundt denne colliens flyplass hadde ikke en sjanse!

Brian og Piper er en del av viltkontrollgruppen ved Cherry Capital Airport i Michigan i USA. De har fått en enorm tilhengerskare i sosiale medier, og vi har møtt dem for å spørre Piper hvordan han liker jobben og sin nye kjendisstatus.

Rex Specs goggles «De var helt suverene», erklærer Brian. «Vi brukte dem både hjemme og på jobb. De beskyttet øynene hans mot sollyset og fungerte som vernebriller. Pluss at han så ganske kul ut med dem! »

Vest «Denne fikk vi av Spike’s K9 fund», forklarer Brian.

«Vesten har et håndtak på ryggen, og det var nyttig når jeg måtte ha ham raskt inn i bilen på grunn av et oppdrag. Dessuten slapp han å hoppe.»

Identifikasjon «Pipers vest inneholdt viktig identifikasjon, og dessuten beskyttet den ham mot greiner og røtter når han løp gjennom skogen», forteller Brian.

LES MER Hvis du vil lese mer om Brian og Piper, kan du søke opp Airport K-9 på sosiale medier, eller klikke deg inn på www. airportk9.org

Hvordan møttes du og Piper?

Piper tilhørte egentlig en venn, men han skulle flytte og kunne ikke ta ham med seg. Jeg overtok Piper da han var fire–fem år gammel. Jeg hadde aldri hatt hund før, men Piper var en herlig fyr, så det var en lett avgjørelse å ta.

Hva slags bakgrunn har du, og hvordan begynte du å jobbe med viltkontroll?

Jeg er ansatt på flyplassen. Jobben min handler egentlig om passasjerenes sikkerhet. Viltkontroll er en del av sikkerhetsrutinene, så jeg tok med meg hunden min på jobb for at han skulle hjelpe meg med den delen av arbeidet.

Hvordan lærte du Piper å jage vilt?

Treningen gikk over to faser. Først måtte vi trene lydighet, for Piper jobber i ganske spesielle omgivelser. Deretter tok jeg ham med til flyplassen for å la ham prøve seg på forskjellige deler av jobben. Vi hadde en prøveperiode på omtrent én måned i august 2014.

Piper var ganske flink til å jobbe i nærheten av jetfly og små propellfly, men helikoptre var ikke hans greie i begynnelsen!

Hvordan foregår en typisk patrulje?

Vi arbeider forebyggende, men rykker også ut hvis vi får beskjed om at det er vilt ved rullebanene.

Det tok ikke lang tid før Piper skjønte at når jeg snakket med kontrolltårnet via radio, betød det at vi skulle ut i felten og at han skulle få løpe. Og det var bra, for når vi fikk en slik melding, måtte vi reagere lynraskt. Vi pleide å gire ham opp i bilen på vei ut på rullebanen, så når jeg slapp ham, for han av gårde som en rakett – det var helt fantastisk å se på!

Det forebyggende arbeidet består stort sett av regelmessig patruljering. Akkurat hvor mange runder Piper og jeg rakk i løpet av vakten, kom litt an på hvor mye annet jeg hadde å gjøre, men jeg prøvde å komme meg ut dit så ofte som mulig, for det er jo det som er hele poenget med å være her. Fugler og rev unngår gjerne området dersom de blir møtt av en bil med blinkende lys og en løpende hund.

Gjessene lander også heller et annet sted hvis det skjer mye på rullebanen. Dessuten jaktet Piper på muldvarper, markmus og andre skadedyr. Grunnen til det er at disse dyrene er byttedyr for større dyr som for eksempel rev. Piper klarte ikke å jage bort alle dyrene i bakken, men alt han gjorde bidro til å holde de større dyrene borte.

Piper måtte jo elske jobben sin?

Absolutt! Jeg tror dette er selve drømmejobben for en hund. Vi fikk være sammen hele dagen, og dessuten fikk han jage andre dyr.

Hva tenker du om all oppmerksomheten du har fått i sosiale medier?

Den delen av det forbløffer meg virkelig. Tanken var først og fremst at jeg ville kunne jobbe sammen med hunden min hver dag. Det var det som var viktig for meg, ikke alt oppstyret i sosiale medier.

Dessuten kan du aldri selv bestemme at noe skal gå viralt. Jeg elsker fly, og jeg elsket hunden min, og jeg tror det vi gjorde var ganske spesielt. Grunnen til at jeg skrev om det på sosiale medier, var først og fremst at jeg tenkte noen av kollegene mine ville synes det var kult. Det var ikke i mine tanker at det skulle ta av sånn som det har gjort. Vi er veldig takknemlige for all støtte vi har fått, og jeg har ikke ord for hvor heldige vi har vært!

101

© Brian Edwards

VISSTE DU AT?

ENVIRONMENT MILJØ

Gjeterhunder

Border collier lever for å gjete – disse hundene er smarte og har høy arbeidsmoral.

Disse arbeidshundene har vært våre trofaste tjenere i tusenvis av år.

Siden tidenes morgen har hunder vært brukt til gjeting av dyr.

Gårdshunder er kanskje de mest robuste hundene vi har, de hjelper oss med å passe på dyrene ved å holde dem samlet og ved å hjelpe oss med å drive dem dit vi vil ha dem.

Selv i vår tid, hvor vi har utallige maskiner og hjelpemidler, finnes det ingen mer effektiv måte å gjete sauer på enn med en fløyte i hånden og en hund ved din side.

Gjeterhunder trenes opp fra de er valper, og de introduseres tidlig for sauer. Kommandoene som brukes under gjeting, gjentas igjen og igjen, helt til hunden forstår hva de betyr.

Den mest brukte rasen til denne oppgaven er border collien, for den er rask, lett til beins og veldig smart.

Gjeterhundene må nemlig lære seg å forstå korte kommandoer og fløytesignaler over store distanser.

Det finnes mange andre hunderaser som også egner seg til å passe på husdyr. Finsk lapphund ble avlet fram for å gjete reinsdyr, og den australske kveghunden stammer trolig fra ville dingoer og ble avlet fram for å drive kveget gjennom den enorme villmarken.

Ved siden av gårdsarbeidet var hundene ofte helt avgjørende å ha med seg på jakt. I dag trenger vi heldigvis ikke spore opp vår egen mat, men fortsatt søker hunden instinktivt å jobbe sammen med mennesket, og i det kalde, snørike, arktiske klimaet er sledehunder blitt en viktig del av kulturen.

Huskyer ble opprinnelig avlet fram for at jegeren lettere skulle komme seg fram, og hundens iver etter å arbeide og å trekke har ført til at vi i dag har et levende sledehundmiljø.

«Hunder godtar oss akkurat slik vi er, de verken dømmer eller diskriminerer»

Sibirsk husky ble opprinnelig avlet fram som sterke, robuste hunder som kunne dra jegerens slede gjennom enorme, arktiske jaktområder.

102

VISSTE DU AT?

Dronning Elizabeth II yndlingsrase, corgien, ble opprinnelig avlet fram i Wales for å vokte fjørfe

Terapihunder Et besøk av en pelskledd venn når du føler deg litt nedfor kan gjøre enorm forskjell.

Til forskjell fra de fleste andre arbeidshunder trenger ikke terapihunder noen spesiell form for trening. Frivillige og hundene deres besøker sykehus, sykehjem og skoler for å gi folk muligheten til å tilbringe tid sammen med en pelskledd venn.

Det har vist seg at hundene har en beroligende effekt på skolebarn, særlig i læresituasjoner som kan være litt ekstra stressfylte. Noen steder sitter hundene og hører på at barna leser høyt.

Hunden verken avbryter eller dømmer, noe som

kan være svært bra for barnets selvtillit.

På sykehus og eldresentre gir en logrende hale store fordeler, både for den mentale og den fysiske helsen. Hunder kan få hvem som helst i bedre humør, selv svært gamle og skrøpelige, eller svært syke mennesker.

En hund kan gjøre det lettere å få i gang en samtale, og hjelper folk ut av ensomhet og isolasjon. Hunder godtar oss akkurat slik vi er, de hverken dømmer eller diskriminerer.

Folk som lider av depresjon, kan ofte føle seg

bedre fordi hunden får dem til føle at noen trenger dem og er glad i dem.

Det å fysisk klappe en hund senker puls og blodtrykk. I tillegg frigir kroppen oksytocin, et hormon som får oss til å føle oss glade og avslappede. Det betyr at det å klappe en hund faktisk i enkelte tilfeller kan redusere mengden medisin en pasient trenger. Hunden er også flink til å få folk til å bevege seg mer – en terapihund kan få med seg folk på tur som ellers ikke ville orket å gå utenfor døren.

Et besøk av en pelskledd venn virker oppløftende på humøret.

Menneskets beste venn Det eksisterer flere forskjellige teorier om hvordan ulven og mennesket ble venner.

Ulven har kanskje nærmet seg mennesket fordi den luktet mat, men det er også mulig at mennesker har tatt til seg noen rolige, fredelige eksemplarer av arten fordi de har sett fordelen av å ha en firbeint venn.

Noen mener også at dette har skjedd flere steder, og flere ganger opp gjennom historien. Uansett har mennesket og ulven en gang slått seg sammen og blitt et sterkt team.

Hva skulle vi gjort uten hundene?

Hunder har spilt en enorm rolle for menneskenes utvikling.

© Alamy

De lojale, pelskledde vennene våre stammer fra gråulven, Canis lupus. Tamhundens latinske navn er Canis lupus familiaris, og 98,8 prosent av hundens DNA er helt likt som ulvens. Til tross for likhetene er tamhunden svært forskjellig fra den ville slektningen sin, og det er på grunn av menneskets inngripen.

En av de eldste hodeskallene som noensinne er funnet fra en tamhund, er 33 000 år gammelt. Forskere tror at arten var i ferd med å dø ut da den ble temmet, men kan det stemme? Hvordan skjedde det?

103

MILJØ

Hvorfor spiller dyrene døde? Å spille død, en oppførsel som kalles thanatose, er blitt observert hos flere arter i dyreriket. I de fleste tilfeller, som for den amerikanske pungrotta, er det en form for forsvar mot rovdyr. Ikke bare bidrar det til å unngå å bli oppdaget, det fungerer også som en advarsel om ikke å spise dem fordi de kanskje bærer på farlige bakterier siden de allerede er døde.

Alternativt kan thanatose brukes til å tiltrekke seg byttedyr. I det sjeldne tilfellet av pisauridae-edderkopper bidrar det til å åpne opp for paring ved å oppmuntre hunn­edderkoppen til å dra hannen med seg til redet sitt.

Hvilket fjell er det farligste å klatre?

Himalayatoppen K2, også kjent som «Savage Mountain», regnes som verdens farligste fjelltopp på grunn av den brutalt bratte stigningen. For hver fjerde klatrer som når toppen, er det én som dør.

104

Visse arter av frosk og padder later som de er døde for å unngå rovdyr.

Det er fremdeles hull i ozonlaget

På 1970- og 80-tallet oppdaget forskerne at det beskyttende laget med ozongass i Jordas atmosfære var i ferd med å bli ganske tynt. Det var ikke direkte «hull», men ozonnivået var urovekkende lavt i noen regioner. Forbud mot kjemikaler som førte til tynnere ozonlag har ført til at ozonlaget noen steder har reparert seg selv, f.eks. i Antarktis. Ozonlaget blir likevel tynnere andre steder, og man forstår ennå ikke helt hvorfor.

Slik dresserer du katten din Katter kan også dresseres, men kun med positiv oppmuntring, ikke straff. Belønner man en katt med oppmerksomhet eller mat når den gjør noe bra (f.eks. bruker

katteluka), så vil den assosiere den adferden med et positivt utfall. Dermed er det mer sannsynlig at den har lyst å gjøre det igjen.

«Biologisk pass» avslører hvalhaiens vaner En ny metode som overvåker den utrydningstruede hvalhaien, avslører at den ikke er så mobil som vi har trodd.

F

orskere ved University of Southampton har benyttet et «biologisk pass» til å spore hvalhaiens bevegelser gjennom verdenshavene. Teknikken innebærer å bruke små prøver av hvalens hudvev for å måle isotopens nitrogen- og karbonnivå for å finne adferden dens når det gjelder matvaner og bevegelsesmønstre. Ved å benytte denne informasjonen sammen med hvalenes unike hudflekker kan man lage et individuelt, biologisk pass. Gjennom ti år har forskerne funnet ut at bare 2 av 1240 individer hadde beveget seg de 2000 kilometerne mellom Mosambik og Tanzania.

105

TRANSPORT

118

Oppgradert 2018 Mustang 120

108 Hydrogen kontra elektrisk 114 Den transsibirske jernbanen 118 Oppgradert 2018 Mustang 120 Litt av hvert om transport

106 106 106

Ă… reise i lysets hastighet

108

114

Hydrogen eller elektrisk?

Den transsibirske jernbanen

107 107 107

TRANSPORT

mer m o k r e m e t s y Hvilke s om å t e p lø p p a k e til å vinn r en fo n i s n e b e t t a t ers mtid? a r f ig t f a r k e r bæ

N E G R D Y H K S R T K ELE KONTRA

108

Hydrogen elektrisk SAMMENLIKNING KONTRA

«Tyskerne har varslet totalforbud mot bensin- og dieselbiler fra 2030»

Rekkevidde

Lade-/tanketid

Toyota Mirai har størst rekkevidde for en hydrogenbil med 502 km, mens en Tesla Model S skilter med imponerende 397–506 km. Men jevnt over har hydrogenbiler bedre rekkevidde, og Teslaens maksimale rekkevidde er vanskelig å oppnå i praksis.

Hydrogendrevne brenselcellebiler kan tankes på få minutter, mens selv de aller raskeste ladestasjonene trenger en halvtime på å lade en elbil helt opp.

VINNER

VINNER

H Y D R O G EN

H Y D R O G EN

Fart Raskeste elbil på markedet, Nio EP9, kommer opp i 312 km/t. Men Ford Fusion Hydrogen 999 tar gull med 333 km/t!

Infrastruktur Elbiler har fordelen av å kunne kobles til lading så å si hvor som helst. Infrastrukturen eksisterer allerede, vi behøver bare sette opp ladestasjoner på bensinstasjoner eller hjemme. Hydrogen, derimot, er vanskelig å lagre og transportere. Det må lagres i gassform og kondenseres til væske før det fylles på bilen. Det er innviklet, dyrt og energikrevende.

VINNER H Y D R O G EN

VINNER EL EK T R I S K

«Hydrogenbiler har også elmotor, men de henter strømmen fra kontinuerlige elektrokjemiske reaksjoner i brenselceller i stedet for sykliske reaksjoner i et ladbart batteri»

I

Kr

Vedlikehold Både elbiler og hydrogenbiler består av svært få bevegelige deler.

Det innebærer at de er enkle å vedlikeholde, i motsetning til vanlige forbrenningsmotorer, som har hundrevis av deler.

VINNER UAVG J O R T

arbeidet med å verne og bevare kloden for kommende generasjoner haster det stadig mer å komme fram til biler som gir mindre forurensning og utslipp av klimagasser. Vi har flere biler på veiene enn noen gang før, og det er beregnet at utslippene fra bensin- og dieselbiler står for 13 prosent av drivhusgassene i atmosfæren.

Jorda viser allerede tegn til klimaforandring.

I løpet av de siste 140 årene har temperaturen økt med 0,7 grader, noe som har ført til drastisk avsmelting på polkalottene, massedød av organismene som bygger opp korallrev, og langt hyppigere forekomster av unormale værforhold.

Kostnader Hydrogen er dyrere enn bensin eller diesel, og hydrogenbiler er dyrere å kjøpe. Vi kan få en elbil for 150 000 kroner, men må ut med godt over en halv million for en hydrogenbil.

VINNER EL EK T R I S K

Miljøbetydning Både lading og hydrogenproduksjon krever strøm, som kan produseres miljøvennlig med vannkraft, vindkraft eller solenergi, men de fleste steder i verden bruker fortsatt fossilt brensel i kraftproduksjonen. Verken elbiler eller hydrogenbiler er renere enn elkraften som ligger til grunn.

VINNER UAVG J O R T

Og det er ikke bare kloden vår som lider under dette, det går ut over lungene også. Det internasjonale energibyrået anslår at 6,5 millioner mennesker i året dør av dårlig luftkvalitet, så denne forurensningen er den største helserisikoen vi har.

Framtiden blir dyster hvis vi ikke endrer måten vi behandler kloden på, men det finnes håp. Det siste tiåret har det rundt om i verden vært en stor økning i aktivismen for å redusere utslippene fra forbrenning av fossilt drivstoff. Vi må begynne å drive kjøretøyene våre med fornybar energi, og mange bilprodusenter har satset på dette etter at framtidige forbud mot

fossilt drivstoff er blitt kunngjort. Tyskerne var først ute med dette, de har varslet totalforbud mot bensin- og dieselbiler fra 2030, og mange andre land følger i fotsporene deres.

Salg av alle nye bensin- og dieselbiler vil bli forbudt i Storbritannia fra 2040. I Norge er det foreslått at det bare skal selges helelektriske biler fra 2025, og India vil innføre samme regel fra 2030. Over halvparten av Indias befolkning – det vil si mer enn 660 millioner mennesker – bor i områder hvor luftkvaliteten er helsefarlig, og det beregnes at folk som bor der får levealderen redusert med opptil tre år. Indias jernbane- og kullminister Piyush Goval har uttalt at: «Tanken

109

© Nissan; BMW Group; Honda; Toyota

K

Visstedu du at?

Visste at?

TRANSPORT er at ikke en eneste bensin- eller dieselbil skal selges i landet fra 2030.»

ALTERNATIVER TIL FOSSILT DRIVSTOFF Jakten på et bærekraftig framtidig drivstoff har ført forskere og produktutviklere innom mange alternativer, fra solkraft og komprimert gass til alkoholer laget av biomasse, gjerne tang og tare.

Et av alternativene som undersøkes, er flytende nitrogen (LN2). I dette systemet lar de spesialkonstruerte motorene det flytende nitrogenet trekke varme ut av luften slik at det fordamper til gass, noe som skjer under så høyt trykk at det driver motoren. Dette er i prinsippet dampmaskiner som slipper å brenne kull, fordi vannet er byttet ut med en væske som koker ved 196 kuldegrader.

Den britiske supermarkedkjeden Sainsbury’s prøver ut Dearman LN2-motorer i tungtransportene sine. De skal erstatte dieselmotorene som driver kjøleaggregatet når bilens hovedmotor ikke går. Dette er en forholdsvis billig og avgjort grønn drivstoffløsning, men energiøkonomisk er den absolutt ikke, så det er lite trolig at vi kan basere oss på dette i framtiden.

Et annet forsøk på å finne en grønn befordringsløsning har vært å bygge biler som ikke bruker drivstoff i det hele tatt, men er dekket av solpaneler. Det høres jo lovende ut, og det finnes kjøretøy som brukes i solcelleløp, men selv de mest effektive av disse har ganske begrensede krefter fordi overflatearealet er så beskjedent.

Men hvilke løsninger ligger i teten som framtidig kraftforsyning? De fleste eksperter er enige om at enten hydrogenbiler eller batterielektriske biler til slutt vil vise seg å være svaret.

ELBILER Mange regner batteridrevne elbiler for å være bilismens framtid, og slike stillegående vidundre begynner å bli et vanlig syn på veiene ute i verden, selv om få eller ingen land kan måle seg med den elbiltettheten vi har fått her hjemme. Banebrytende bilprodusenter som Tesla fører an i den elektriske revolusjonen, men mange andre har fulgt på, og nå har forbrukerne mange helelektriske modeller å velge mellom.

g Nissan Leaf o BMW i3 mest

110

«verken batteridrift eller hydrogen er renere enn den opprinnelige strømkilden»

Bedre kjøreegenskaper Med batteripakken på gulvet får bilen lavere tyngdepunkt og bedre stabilitet i svingene.

i to av de Vi kikker inn lene. bi populære el

Nissan Leaf

Med vegglader hjemme kan Leaf lett lades over natten.

Batterikapasitet

Regenerativ bremsing

Med et 30 kilowattimers litium-ion-batteri kan Leaf gå opptil 250 km på én opplading.

Noe av den energien som ellers ville gått tapt når du bremser, gjenvinnes og lagres i batteriet.

Visstedu du at?

Visste at?

Den japanske bilprodusenten Toyota har arbeidet med brenselcelleteknologi siden 1990-tallet.

Opplading i fart For å gjøre noe med de to hovedinnvendingene til folk som vurderer elbil, begrenset rekkevidde og ladetid, har mange bilprodusenter begynt å forske på dynamisk trådløs lading.

Med denne teknologien kan bilen lades mens du kjører langs veier utrustet for formålet.

Systemet består av spoler koblet til elkabler i bakken. Spolene danner et elektromagnetisk felt som bilen kan utvinne strøm av når den

passerer.

Denne teknologien ble demonstrert langs en hundre meter lang prøvebane i mai 2017.

Qualcomm Technologies og Vedecom installerte den strømavgivende delen av det dynamiske ladesystemet under kjørebanen, mens Vedecom og Renault monterte mottakerdelen i to Kangoo ZE. Bilene kunne lades med inntil 20 kilowatt mens de holdt over 100 km/t.

Momentant drag

BMW i3

I motsetning til bensin- og dieselbiler har elbiler ingen giring og ingen forsinkelse i reaksjonen på gasspedalen. Full kraft kan kobles inn øyeblikkelig.

Stillegående

Bedre batteri

Uten stempelmotor går elbiler mye stillere enn bensin- eller dieselbiler.

Siste utgave av i3 har et batteri på 33 kWh, noe som gir omkring 20 mils rekkevidde.

Reservegenerator BMW i3 kan bestilles med «range extender», en bensindrevet generator som gir 10 mil ekstra rekkevidde før bilen må lades eller tankes.

Teslas superladestasjoner kan lade bilene til over 80 prosent kapasitet på bare 30 minutter.

© Nissan; BMW Group; Groupe Renault

I fjor vår ble Renault Kangoo ZE brukt til å demonstrere trådløs lading i fart.

111

TRANSPORT De kan lades hjemme eller ved ladestasjoner, de er fantastisk billige i drift, og de blåser ikke ut giftig gass. I mange land er myndighetene så ivrige etter å fremme bruken av elbiler at de gir tilskudd til kjøpssummen, om de ikke har store avgifter å kutte slik tilfellet er i vårt land.

Populariteten har vært hemmet av lang ladetid, forholdsvis få ladesteder og kort rekkevidde, men det arbeides med løsninger på dette, blant annet kabelfri lading i fart, slik at en aldri behøver koble seg til noen ladestasjon.

HYDROGENBILER Hydrogenbiler har også elmotor, men de henter strømmen fra kontinuerlige elektrokjemiske reaksjoner i brenselceller i stedet for sykliske reaksjoner i et ladbart batteri. Brenselcellene spalter hydrogenmolekyler i protoner og elektroner, og elektronene føres inn i en elektrisk krets. Generelt har hydrogenbiler bedre rekkevidde enn elbiler, og det tar bare noen minutter å tanke dem, mot de timene det tar å lade en elbil med dagens teknologi.

Med hydrogendrift pumpes drivstoff inn i bilen slik vi er vant til å gjøre med bensin eller diesel. Den store ulempen med hydrogenbiler er mangelen på infrastruktur. Hydrogen er vanskelig å lagre, så vi kan ikke kjøre fritt omkring og tanke hvor vi vil. Det gjøres mye for å

og Honda Clairraitiy ne som Toyerountdear paM nseret på bile gi. e ener Vi kikk en for å dann spalter hydrog

Energistyring Denne modulen styrer strømmen fra brenselcellene til batteriet og klargjør kraftforsyningen til motoren.

112

bedre dette, og det har vært snakk om å ha systemer som kan produsere hydrogen hjemme, men foreløpig er dette en altfor dyr løsning.

Dessuten finnes det sikkerhetsmessige innvendinger mot hydrogen, siden det brenner med usynlig flamme, noe som kan være farlig hvis det oppstår lekkasje.

sol, vind eller fosser i stedet for å fortsette å brenne fossilt drivstoff. De første utfordringene er å gjøre nullutslippsbiler så rimelige og praktiske at de kan bli normen, og bygge en miljøvennlig infrastruktur til å støtte dem.

FRAMTIDENS ENERGI For øyeblikket ser det ut til at elektriske biler vinner kappløpet. I dag er det bare tre hydrogenbiler på markedet – Toyota Mirai, Hyundai ix35 FCEV og Honda Clarity. De er forholdsvis dyre, og foreløpig har de ikke infrastrukturen som trengs for å slå bredt an på nullutslippsmarkedet. Men det finnes over 50 elektriske bilmodeller å velge mellom, og infrastrukturen er stort sett på plass – vi behøver bare sette i kontakten!

Det er inspirerende å tenke seg at veiene snart vil være dominert av biler som ikke forurenser der de kjører. Men det er viktig å huske at verken batteridrift eller hydrogen er renere enn den opprinnelige strømkilden.

Utbredelsen av nullutslippsbiler er et langt skritt i riktig retning, og vi ser en stor forskjell i luftkvalitet og drivhusgasser, men den virkelige revolusjonen får vi når kraftforsyningen rundt om i verden går over til grønne energikilder som

Toyota Mirai

Honda Clarity er første hydrogenbil bygget som firedørs personbil med plass til fem.

Brenselceller En serie brenselceller montert i stabel bruker hydrogen til å generere strøm, som så føres videre til motoren og et mindre batteri.

Visstedu du at?

Visste at?

Den første vellykkede elbilen ble bygget i Iowa i 1891.

«Med hydrogendrift pumpes drivstoff inn i bilen slik vi er vant til å gjøre med bensin eller diesel»

Toyota Mirai er verdens første masseproduserte hydrogendrevne brenselcellebil.

Honda Clarity

Hydrogentanker Tankene er laget av sterk og lett karbonfiber, og de sitter montert i bilens ramme så de ikke skades i en eventuell kollisjon.

Kjørebatteri Batteriet lagrer energi fra brenselcellene og leverer den videre til motoren når det trengs litt ekstra, som ved stående start og hard akselerasjon.

Slik virker en hydrogendrevet brenselcelle Hydrogen er grunnstoffet det finnes mest av i universet.

Enorme mengder er bundet i vann, og jordskorpa er full av det. Vi produserer mye av det også – Storbritannia framstiller over ni millioner tonn. Den vanligste metoden for direkteproduksjon, dampomforming, går ut på at en naturgass – gjerne metan – reagerer med damp ved høy temperatur. En annen vanlig produksjonsmetode er elektrolyse, der elektrisk strøm føres gjennom vann og spalter vannmolekylene til hydrogen og oksygen.

En hydrogendrevet brenselcelle består av to sett plater, to elektroder og to plater av en platinabasert katalytt med plastmembran mellom. Hydrogen fra en lagringstank og oksygen fra luften føres gjennom kanaler i platen, og katalytten spalter hydrogenmolekylene i protoner og elektroner. Protonene kan ikke trenge gjennom membranen, så de må i stedet gå gjennom en ekstern krets, og danner dermed strøm.

Brenselcelle strøm

H O og varme

© Toyota; Honda; Tesla; SPL

2

Hydrogentanker Mirai har to høytrykkstanker av karbonfiber for å få plass til mest mulig hydrogen.

Hydrogen

Oksygen

113

TRANSPORT

I 1904 klarte russerne det umulige: Etter flere tiĂĽrs arbeid ĂĽpnet de verdens lengste jernbanestrekning.

Tekst: Laura Mears

114

Tsar Aleksander III var i en togulykke i oktober 1888.

Togvognen hans sporet av, og han skadet en nyre.

D

en transsibirske jernbanen er anlagt med håndkraft i et av de mest ugjestmilde områdene på Jorda og strekker seg 9258 kilometer fra Moskva til Vladivostok. Hundrevis av arbeidere døde under skinneleggingen, og prosjektet sendte Russland ut i krig mot Japan.

Gevinsten var at Vesten endelig ble knyttet til Østen.

Arbeidet med linjen foregikk under det russiske tsarveldet. Hovedstaden i tsar Aleksanders dårlig sammenkoblede imperium lå i vest, adskilt fra østgrensen av øde, nedsnødde skoger. Den eneste måten å krysse landet på var med vogn eller langs vannveier som ble til is om vinteren. Russlands østlige havner frøs til når vinteren kom, og telegrafiske beskjeder forsvant stadig vekk. Innover i landet ble det snakket om revolusjon, mens Russlands østfront var sårbar for angrep utenfra. De trengte desperat et værsikkert transportnettverk for å forene befolkningen.

Transportministeren, grev Sergej Witte, ville gå i amerikanernes fotspor og anlegge jernbane.

En transsibirsk jernbane kunne gjøre det samme for Sibir som First Transcontinental Railroad gjorde for Det ville vesten, men strekningen ville bli nesten tre ganger så lang.

Russland hadde ikke USAs ressurser; de manglet pengene, arbeidskraften og erfaringen.

Dessuten måtte linjen legges gjennom noen av klodens mest ugjestmilde områder. Skinne– gangen måtte legges på permafrost, med en risiko for opptining om sommeren. Traseen måtte krysse elver, ta omveien rundt Jordas største ferskvannssjø og skjære seg gjennom fjell.

Russland hentet anleggsarbeidere fra Kina, Tyrkia og Persia.

Hvis de klarte å gjennomføre dette, ville belønningen bli stor. Sibir var tynt befolket, og industrien underutviklet, men dette utilgjenge– lige landskapet som lå under et dekke av snø store deler av året, rommet det meste av Russlands naturressurser. I Sibir finnes det olje, gass, kull og diamanter. I Uralfjellene er det magnetitt, bauxitt, gull, plutonium, asbest, talk, ametyst og topas, og mellom alle edelstenene er det fruktbart sletteland. Bedre transport­ forbindelser kunne sikre landet million­ inntekter. Russlands fattige ville få adgang til nye arbeidsplasser. Nye markeder ville åpne seg mot Japan, Kina og Korea, og det kunne enkelt eksporteres varer fra Asia til Europa. Russland kunne bli Europas port til Østen.

Russland pøste en sum tilsvarende 50 millioner amerikanske dollar inn i prosjektet og finansierte den nye jernbanen med lån og skatter. Finansdepartementet fridde til rike europeiske investorer og lovte dem luksuriøse reiser til Asia. De gjorde avtaler med Kina om å forlenge jernbanen inn i Mandsjuria, og de trykte opp flere penger, noe som svekket imperiets finansielle stabilitet.

Sovjetunionen oppgraderte jernbanen og erstattet jernskinnene med et dobbeltspor i sterkt stål.

Tsaren ville fullføre prosjektet i løpet av ti år, men klimaet i Sibir gjorde vinterarbeid umulig.

For å spare tid planla de å anlegge sporet samtidig i seks seksjoner. For å kutte kostnader bygget de et enkelt jernspor i stedet for et dobbelt stålspor, og broene ble konstruert i tre, ikke i metall eller stein. Man brukte færre sviller for å holde skinnene sammen, og alt arbeidet ble gjort for hånd, uten maskiner eller dynamitt. Å samle arbeidskraft til anleggelsen av banen var krevende. Selv med løfter om innkvartering var folk motvillige til å flytte til Sibir fra Russ­lands større byer. Den sibirske ­befolk­ningen mislikte tanken om en jernbane og nektet å arbeide. Til slutt var det menn fra Kina, Persia og Tyrkia som skulle utgjøre mye av arbeids­styrken, sammen med russiske fanger og folk i eksil. De straffedømte kortet ned sonings­tiden med arbeid, og om nettene lå de lenket til trillebårer. Til byggingen av kompliserte tunneler og broer ble det hentet steinarbeidere fra Italia, et land mer enn 600 mil borte.

Jernbanen som utløste en krig Den transsibirske jernbanen økte Russlands rekkevidde østover. En avtale med Kina brakte linjen til Mandsjuria, og til gjengjeld sikret russerne seg en leie­avtale med den kinesiske marinebasen i den isfrie havnen Port Arthur. Da anleggsarbeidene i 1900 var kommet svært langt, begynte Russland å sende tropper østover, men ikke alle var like begeistret for deres ankomst. Japan hadde også interesser i Mandsjuria og Koreahalvøya. I et forsøk på å stanse russernes uønskede ekspansjon angrep japanerne Port Arthur i 1904.

De sibirske delene av jernbanen var ennå ikke fullført, og Russland slet med å besvare angrepet. Tropper lå strandet ved Bajkalsjøen, uten å kunne krysse isen der. Etter mange nederlag kapitulerte omsider tsar Nikolaj II. Portsmouthtraktaten gjenskapte freden i området, Mandsjuria kom under kinesisk kontroll, mens jernbanen i Sør-Mandsjuria ble gitt til Japan.

Japan angrep om vinteren, da jernbanen var på sitt mest sårbare.

© Look & Learn; Getty; Alamy

Visste du at?

115

TRANSPORT Flere enn 15 000 mennesker arbeidet med prosjektet og slet fra soloppgang til solnedgang.

På disse breddegradene er dette mange timer om sommeren. Arbeiderne brukte trespader, raker og hakker, flyttet jord og stein med hendene og brukte hester til de tyngste børene, dyr som ble spist når de ble for svake.

Den dårlige planleggingen gjorde at prosjektet stadig stanset opp. Ingeniører som var hentet for å rekognosere i området, klarte ikke å kartlegge alle bekker, elver og åser, og de tok ikke hensyn til smeltevannet som flommet over landskapet om våren. Flommene skapte myrer, miltbrann spredde seg via dyrene, og folk ble syke av smitte overført med mygg. Arbeiderne måtte etter hvert iføre seg nett for å holde insektene unna.

Sammen kjempet de uavbrutt videre, de krysset elver og myrer, av og til med vann til livet. De skar stier gjennom utilgjengelige skoger og anla linjer i farlige daler. Arbeidet stanset bare om vinteren, når været ble for hardt.

Den vanskeligste delen av anleggsarbeidet var ved Bajkalsjøen. Den er omkranset av fjell og dekket av is om vinteren og var derfor svært utilgjengelig. Opprinnelig planla man å frakte vognene med båt. Bajkalfergen var bygget i England og hadde forsterket stålskrog og isbrytende propell. Den var så enorm at den måtte deles opp i flere deler for å kunne fraktes til Sibir.

Da fergen endelig kom fram, maktet den ikke jobben. I de varmere månedene ble fergen blåst ut av kurs av de kraftige stormene, og tåken ødela sikten. Om vinteren var isen nesten tre meter tykk på det verste, og propellen kunne ikke skjære gjennom den.

Det ble svært viktig å finne en måte å krysse innsjøen på da japanerne angrep Port Arthur i 1904, og derfor prøvde de å legge sporet rett over isen. Det første toget falt rett igjennom. Den eneste løsningen var å legge sporene rundt innsjøen, og de måtte grave 38 tunneler gjennom granittklippene langs bredden.

Da prosjektet nærmet seg ferdigstillelse, betalte man prisen for kostnadskuttene.

Jern­banen begynte å gå i stykker allerede før den var ferdig. Den kompliserte strekningen og den forhastede byggingen førte til feil langs linjen hele veien. Togene krabbet seg langsomt av sted langs de vaklende linjene, de var ofte forsinket, fullstappede og manglet forsyninger. Men tross manglene var jernbanen en triumf.

Den ble anlagt for hånd i noen av de mest ugjestmilde områdene på kloden, en menneskelig utholdenhets­bragd. Den ga Russlands fattige nye muligheter og åpnet en korridor til et nytt liv. Over fem millioner immigranter flyttet til Sibir mellom 1891 og 1914. I 1950-årene oppgraderte Sovjetunionen jernbanen og la til et nytt spor, stålskinner, nye tunneler og nye broer. Nå er den en av de mest robuste jernbanestrekningene i verden.

116

Jernbanen ble offisielt fullført i 1916 , og det er estimert at kostnadene tilsva rte 1 milliard dollar.

En tur langs skinnene Langs Den trans­sibirske

Jekaterinburg

jernbanen er det flere historiske byer.

Turister i Jekaterinburg kan besøke stedet der bolsjevikene drepte tsar Nikolaj og hans familie i 1918.

JA R O S L AV L

K I R OV

M O S K VA

Moskva

PERM

I Russlands hovedstad finner vi Kreml, Den røde plass og det verdensberømte Bolsjojteateret.

TJ U M E N J E K AT E R I N B U R G

OMSK

Omsk Denne betongjungelen mangler de russiske storbyenes skjønnhet, men tilbyr en kjærkommen rast for slitne togpassasjerer.

NO

«Arbeiderne skar stier gjennom utilgjengelige skoger og anla linjer i farlige daler» Arbeiderne bygget hele Den transsibirske jernbanen for hånd.

www.howitworksdaily.com

En reise uten stans fra Moskva til Vladivostok tar mellom seks og sju dager.

en Et forsøk på å krysse Bajkalsjø r ove or esp ban jern e legg å ved isen endte i katastrofe.

Den transsibirske jernbanestr ekningen er lagt gjennom noen av verdens mes t ugjestmilde områder.

Krasnojarsk Her finnes natur­ reservatet Stolby.

Krasnojarsk er et populært stoppested på veien til Bajkalsjøen.

RUSSLAND

Bajkal–Amur-linjen Denne linjen er anlagt på permafrost og utgjør en alternativ rute gjennom Nord-Sibir.

Bajkalsjøen Denne store vann­massen er verdens største og eldste ferskvannssjø.

T Y N DA

S OV E T S K A JA G AVA N

KO M S O M O L S K- N A-A M U R E

S KOVO R O D I N O K H A B A R OVS K

U S T- K U T SEVEROBAJK ALSK B E LO G O R S K

K R A S N OJA R S K TA J S J E T

B R AT S K C H I TA

N OVO S I B I R S K

ULAN-UDE ZABAJK ALSK

IRKUTSK

HARBIN

V L A D I VO S TO K

N AU S J K I

Irkutsk Den viktigste byen i Øst-Sibir. Her går du av om du vil besøke Bajkalsjøen.

CHANGCHUN

KINA

U L A N B ATO R

MONGOLIA

S H E N YA N G

Vladivostok Denne stillehavshavnen er linjens endestasjon. Her finner du sandstrender og vakker arkitektur.

E R E N H OT

Trans-Mongolia

Trans-Mandsjuria

Denne linjen knytter Beijing til Den trans­sibirske jernbanen gjennom Gobiørkenen.

B EI J I N G

Denne historiske jernbanestrekningen krysser de mandsjuriske slettene i Kina.

© Getty; Illustration by The Art Agency/Nick Sellers

MSK

Visste du at?

DATO N G

117

TRANSPORT

Oppgradert 2018 Mustang En fyrigere hingst enn noensinne utgjør enda en milepæl i Ford Mustangs mer enn femtiårige produksjonshistorie.

F

ord Mustang er kanskje verdens mest legendariske sportsbil. Den helamerikanske klassikerens historie begynte med den karakteristiske prototypen, Ford Mustang I fra 1962. Denne opprinnelige toseteren hadde få konstruksjonstrekk til felles med etterkommerne, men den smekre formgivningen og den mellomstore motoren avfødte ikke bare første generasjon Mustang, den innførte en helt ny bilklasse som i USA ble kalt «pony cars» – særpregede, sportslige kupémodeller med langt panser og kort bakstuss.

Da Ford Mustang II ble lansert i 1964, ble 22 000 solgt den første dagen, og over en million Mustanger var på veien etter halvannet års

produksjon. Etter denne rivstarten fulgte fem nye generasjoner av bilen, hvorav den siste ble presentert i desember 2013.

I år har den historiske bilen fått enda en facelift som gjør den heftigere enn noensinne, der interiør inspirert av en flycockpit gir suverene kjøreopplevelser. Nyeste modell Mustang har ny panserprofil og forbedringer i motor og hjuloppheng, og den kan leveres med 2,3 liters EcoBoost-motor eller en kraftig V-åtter. I tillegg blir det to karosserivarianter å få, fastback og kabriolet, og fire valgmuligheter for motor og drivlinje.

I år har vi tilgang til denne nyeste utgaven av legenden, en bil som bugner av forgjengernes karakteristiske sjarm.

Den nye Mustangens basispris ligger rett under 800 000 i Norge.

Nyhetene

De ferskeste endringene i den legendariske bilens konstruksjon, ytelser og teknologi.

Motor

Standardutgaven av 2018 Mustang har en 2,3 liters firesylindret EcoBoost-motor på 290 hester. GT-modellen har en oppgradert 5,0 liters V-åtter på 450 hester – mer enn noen tidligere Mustang GT.

Glasscockpit

Det heldigitale instrumentpanelets innhold, layout og farger kan stilles inn av brukeren, en løsning som kalles glasscockpit i moderne fly.

Smekrere

Den nye fronten er mer strømlinjet og aggressiv, men bevarer Mustang-sjarmen.

«Den historiske bilen har fått enda en facelift som gjør den heftigere enn noensinne» 118

Ford Mustang holdt på å bli kalt Ford Cougar i stedet.

FEM FANTASTISKE FAKTA OM FORD MUSTANG

Mustanger på lerretet Ford Mustangs sjarm og karakter førte raskt disse bilene til kinolerretet. Mustangen debuterte i Goldfinger, Bond-filmen som akselererte bilen til stjernestatus på et blunk.

Siden sin første opptreden har den klassiske bilen vært framme i filmer og TV-programmer mer enn 3000 ganger, fra Transformers til The Fast and the Furious, og den har vært kjørt av stjerner som Will Smith og Steve McQueen. Den har hatt så stor innflytelse i filmbransjen at Ford hyllet den legendariske filmen Bullitt med å lansere Mustang Bullitt på førtiårsdagen etter den første Mustangens lansering.

1 Dyrest

Den mest verdifulle Mustangen solgt på en auksjon var en 1967 Shelby GT500 Super Snake. Den gikk for 1,3 millioner dollar.

2 50 år i produksjon

Mustangen har vært produsert i over et halvt århundre, ikke ett modellår mangler.

Skuespiller Tom Cruise kjørte Mustang i filmen Vanilla Sky fra 2001.

Førerhjelp

2018-modellen er første Mustang med autonome funksjoner som nødbrems og kjørefeltassistanse. Den bruker radar og kameraer til å registrere potensielle farer og unngå dem.

over, ingen ved siden 3 Ingen

I oktober 1965 ble en 1966-modell Mustang skåret i fire, fraktet til 86. etasje i Empire State Building med heis og satt sammen igjen for å stilles ut. Imponerende nok ble alt dette gjort på bare seks timer!

4 Bygget for fart

Dan Gurney kjørte prototypen av Mustang I rundt Grand Prix-banen i New York in 1962 og brukte bare noen få sekunder mer enn den tidens rekordbrytende F1-biler.

5 Enorm tilhengerskare

Ford Mustang er den mest populære bilen på Facebook. Den har hittil 8,5 millioner likes og 8,3 millioner følgere.

Støydemping ved behov

Med den nye stillestartfunksjonen kan føreren dempe motorbulderet til innstilte tider, for eksempel tidlig morgen og sen kveld, for ikke å forstyrre naboene.

Kjøreegenskaper

Forbedret understell gir mer komfort og bedre kjøreegenskaper. Blant annet gir nye dempere sikrere kontroll.

Føreren kan bestemme hvordan instrumentene vises på LCD-panelet

Overlegen fjæring

Tilvalget MagneRide® bruker sensorer til å justere hjulopphenget etter en rekke faktorer som fart, styrevinkel, bremsetrykk og akselerasjon.

© 2017 The Ford Motor Company

Visstedu du at?

Visste at?

119

TRANSPORT Hvorfor er ikke bensinlokk alltid på samme side av bilen?

Ettersom det ikke finnes noen lover som angir hvilken side av bilen bensinlokket må være på, er produsentene frie til å sette den på hvilken side de måtte ønske. De tar vanligvis denne avgjørelsen basert på designet, plasseringen og undersiden til drivstoff­tanken og velger den siden av bilen som gir det enkleste plasserings­ alternativet. Dette kan variere mellom bildesign, så to modeller produsert av samme produsent kan ha bensinlokket på forskjellige sider. Det at lokket befinner seg på ulike sider av bilen, har den fordelen at det reduserer over­belastning på bensinstasjoner, ettersom ikke alle vil være nødt til å vente i kø for de samme pumpene.

120

Plasseringen av bensinlokket er bare et spørsmål om hva som er praktisk for bildesignerne.

Visstedu du at?

Visste at?

Hvor fort kan en vanlig elbil lades opp?

Hvor fort en elbil lades opp avhenger av flere faktorer, blant annet batteriets størrelse og hvordan du lader det opp. Biler kan kobles til en lader hjemme, men med den svakere husholdnings­strømmen kan det ta seks til åtte timer å lade batteriet helt opp. Kraftigere lade­ stasjoner ved veiene kan fullade mange biler på bare tre til fire timer, og de aller raskeste kan lade 80 prosent på bare en halvtime.

Vibrasjonen i bilen gjør deg søvnig

© NASA James Lovell, John Swigert, Fred Haise; European Southern Observatory (ESO)

En simulator som vibrerte på lav frekvens og etterliknet bilens naturlige vibrasjon, viste seg å gjøre testpersonene søvnige etter bare 15 minutter. Forskerne ved RMIT University i Melbourne i Australia håper at bilprodusentene bruker disse funnene til å konstruere seter som demper disse vibrasjonene.

Så vidt vi vet er det rett og slett umulig å reise i lysets hastighet.

Vil vi kunne reise i lysets hastighet?

Ifølge Einsteins spesielle relativitetsteori er det umulig for ethvert objekt med masse å nå lysets hastighet. Et romfartøys akselerasjon krever energi, og jo raskere fartøyet beveger seg, jo mer energi har det, og desto større er

dets masse. Dermed øker også det nødvendige energibehovet for å øke farten ytterligere. Å få et romfartøy opp i lysets hastighet vil kreve en uendelig energimengde, og derfor er dette umulig.

121

ROMFART 142

Er Jorda beskyttet mot kosmisk strĂĽling?

124 Observer det usynlige 132 Gjensyn med Merkur 138 Iskjempene 142 Litt av hvert om romfart

122 122 122

124

Observer det usynlige

132

Gjensyn med Merkur 138

Iskjempene

123 123 123

SPACE ROMFART

OBSERVER USYNLIGE DET

Oppdag den mystiske verdenen til sorte hull og prosjektene som prøver å observere dem.

S

orte hull er noen av de mest imponerende, komplekse og merkelige astronomiske raritetene som finnes. Det var Albert Einstein som så for seg at det fantes sorte hull allerede i 1916, med sin generelle relativitetsteori. Det var imidlertid ikke før i 1967 at astronomen John Wheeler utpekte navnet «sorte hull», som er et ganske presist kallenavn, gitt at ikke engang lys kan unnslippe gravitasjonsfeltet til et sort hull.

124

Visste du at?

WWW.NYVITENSKAP.NO

Stephen Hawking har antydet at sorte hull faktisk kan vĂŚre portaler til parallelle univers.

125

SPACE ROMFART GALAKTISKE KJEMPER Stellare sorte hull, den minste typen sort hull, dannes når massive stjerner dør, ved at stjernens masse kollapser. Stjerner konverterer hydrogen til helium gjennom fusjon i sentrum av stjernen. Strålingen forårsaket av denne reaksjonen presser utover, mens stjernens gravitasjonskraft trekker innover. Så lenge det er en balanse mellom stråling og gravitasjonskraft, forblir stjernen som den er. Men ettersom strålingen reduseres over tid, reduseres også kampen mot gravitasjons­kraften. Til slutt tvinger gravitasjonskraften stjernens masse til å kollapse innover seg selv og danne et sort hull.

Den resulterende singulariteten er rundt 30 eller flere ganger Solas masse (Sola er ikke massiv nok til å kunne bli et sort hull). Selv om stellare sorte hull er ganske store, finnes det andre, større sorte hull som får dem til å se små ut.

I hjertet av galakser finnes et supermassivt sort hull. Med masse på mer enn 1 million ganger Solas masse er disse sorte hullene virkelig galaktiske kjemper. Mens deres opprinnelse er

Jakten på et bilde uklar, antyder noen at de er resultatet av av et sort hull massive skyer av gass som kollapset under dannelsen av galaksen.

Det som er spesielt interessant ved supermassive sorte hull, som forskerne er ivrige etter å studere, er hendelseshorisonten. Dette er punktet eller grensen der ingenting kan unnslippe gravitasjons­kraften til det sorte hullet. Denne grensen kaster en «skygge» over det sorte hullet. Bruker du for eksempel en penn til å tegne en sirkel på et stykke papir, er det blekket som avslører en sirkel, på samme måte som hendelseshorisonten avslører et sort hull.

Ved hendelseshorisonten blir selv tiden påvirket Ved å kombinere sine krefter danner EHT og ALMA av det sorte hullets gravitasjonskraft. Sorte hull et radioteleskop på størrelse med Jorda. virker imidlertid ikke som en støvsuger som suger opp stjernestøv, men heller som en dyp brønn som Her ser du en blå tåke som viser stråling, nære objekter kan falle ned i. mens det rosa viser hvor det ikke er Foreløpig er eksistensen av stråling. Det er beviset på et sort hull. sorte hull slik vi kjenner dem hovedsakelig teoretisk.

EN SPION PÅ HIMMELEN Event Horizon-prosjektet er ikke det første forsøket på å danne et slags bilde av et sort hull. NuStar-teleskopet ble skutt opp i 2012 og ble det første romteleskopet med mulighet til å fokusere på høyenergiske røntgen­stråler. Dette gjorde det mulig for forskere å finne sorte hull, men ikke ta bilder av dem. Ved å oppdage røntgenstråler med høy energi kan NuStar danne et bilde av posisjonen til et sort hull og måle nivået av stråling som kommer fra det.

Teleskopet har hjulpet oss med å forstå galaktiske sammenslåinger, strukturen til sorte hull og resultatet av deres destruktive kraft. Data som er samlet inn, har bidratt til å danne et bilde av viktige tidspunkter i livet til et sort hull, fra fødselen av en døende stjerne til det sorte hullets fortæring av materie som danner en energisk kvasar. Fem år senere spionerer fortsatt teleskopet på universet og produserer noen ekstraordinære bilder.

NuStar strekker seg til en fokuslengde på ti meter og kan oppdage stråling med høyere energier enn tidligere romteleskoper som Chandra og XMM-Newton.

126

Visste du at?

Astronomer anslår at det finnes mellom 10 millioner og 1 milliard sorte hull i Melkeveien.

Anatomien til et sort hull

«Albert Einstein så for seg at det fantes sorte hull allerede i 1916, med sin generelle relativitetsteori»

Deres påvirkningskrefter kan oppdages over hele universet, men hvordan ser de ut?

Akkresjonsskive En ring av gass og støv rundt det sorte hullet avgir store mengder elektrostatisk stråling. Støvet kan krysse hendelseshorisonten eller danne en jetstråle.

Relativistiske jetstråler (ikke vist) Gass og støv som akkumuleres når det sorte hullet sluker en stjerne, kan utstråles fra polene til det sorte hullet.

Singulariteten Sentrum av det sorte hullet, der materie har kollapset under den uendelige tettheten og gravitasjonskraften.

Hendelseshorisonten

REKORDBRYTERNE NÆRMEST V616 Monocerotis

Dette stellare sorte hullet befinner seg 3000 lysår unna og har en masse på mellom 9 og 13 ganger Solas masse.

Innerste stabile bane Dette er det siste trygge stedet materie kan befinne seg uten å treffe hendelses­ horisonten og bli tapt for alltid i singulariteten.

Fotonsfæren Skaper en lys ring som kretser rundt hendelseshorisonten til det sorte hullet. Fotoner (lys) bøyer seg under kraften fra det enorme gravitasjonsfeltet til det sorte hullet.

© NASA/JPL-Caltech/SAO/NOAO; NRAO/AUI/NSE

Radiusen til singulariteten kalles hendelseshorisonten og markerer punktet hvor det ikke er noen vei tilbake for materie eller energi, som ikke lenger kan unnslippe det sorte hullets gravitasjonskraft.

127

SPACE ROMFART

DOBBELT SÅ INTENST

Hendelseshorisont Kanten av et sort hull blir kalt hendelses­horisonten.

Dette er så nærme materie kan bevege seg før det suges inn i det sorte hullet for alltid.

Den intense kraften til ett enkelt supermassivt sort hull er vanskelig nok å forstå, men hva skjer hvis det er to supermassive sorte hull i samme galakse? Astronomer har for andre gang funnet en galakse med to super­massive sorte hull, NGC 7674, hvor de to sorte hullene befinner seg bare ett lysår fra hverandre. Galaksen er 400 millioner lysår unna Jorda.

Såkalte binære sorte hull forekommer når to galakser kolliderer med hverandre og er i ferd med å smelte sammen, men disse sorte hullene har ennå ikke slukt hverandre. Kombinert masse for de to sorte hullene er rundt 40 millioner ganger Solas masse. Paret vil fortsette å danse rundt hverandre fram til de slår seg sammen og kombinerer sine masser. Baneomløpet til disse kjempene er estimert til 100 000 år, så det kan ta en stund før de til slutt møtes.

Kjempekollisjon Med tiden vil disse to galaktiske kjempene kollidere. Da vil vi få gravitasjons­bølger som reiser med lysets hastighet.

Bryter lovene Ifølge Albert Einstein er sorte hull avgrunner som slutter i en masse med uendelig tetthet – en verden der selv fysikkens lover bryter sammen.

Galaksen NGC 7674 inneholder de tetteste binære sorte hullene som noen gang er oppdaget.

128

«Tre prosjekter har komme sammen for å danne verdens største nettverk av radioteleskoper»

Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) har en oppløsning som er 5000 ganger bedre enn menneskeøyet.

Grunnen til at vi vet at disse objektene eksisterer, er på grunn av måten stjerner og lys opptrer når de er i nærheten av dem. Ved å overvåke stjerners posisjoner i universet kan forskere registrere hvordan de går i bane rundt et potensielt sort hull. Observasjoner av røntgenstråling fra sorte hull har også vist seg å lokalisere disse hullene, men hvordan kan du få et direkte glimt av et sort hull?

SE INN I DET UKJENTE Tre prosjekter har kommet sammen for å danne verdens største nettverk av radio­­teleskoper som forhåpentlig produserer den nødvendige bilde­ oppløsningen. Event Horizon Telescope (EHT), søster­ prosjektet Global mm-VLBI Array (GMVA) og The Atacama Large Millimeter/ submillimeter Array (ALMA) danner sammen et teleskop på størrelse med Jorda.

De vil samle sin oppmerksomhet mot den kompakte radiokilden i sentrum av Melkeveien kjent som Sagittarius A*. Dette antas å være posisjonen til et supermassivt sort hull med en masse på rundt 4 millioner solmasser.

Ved hjelp av en teknikk kalt «veldig lang baseline-interferometri» (VLBI), er teleskop­ nettverket koblet sammen for å finne radiokilder Energiske partikler produserer røntgenutbrudd som kastes ut fra det sorte hullet.

i verdensrommet. Objekter i rommet, inkludert sorte hull, sender ut forskjellige radiobølger og stråling. Strålingen kan bidra til å produsere et bilde: ikke av det sorte hullet selv, som vil være umulig, men av hendelseshorisonten og akkresjonsskiven som omgir det.

Når en stjerne, planet eller annen form for materie krysser banen til et sort hull, vil styrken til hullets gravitasjonsfelt rive objektet i stykker og fortære det. Måltidet vil bare etterlate små biter av støv, gass og plasma. Dette omkranser det sorte hullet i det som kalles akkresjonsskiven. Det kan dannes vertikale relativistiske jetstråler hvor produksjonen av elektromagnetisk stråling og lys genereres og skytes utover av det sorte hullet. Når det sorte hullet spiser en stjerne og produserer en stor mengde energi og lys, kalles det en kvasar.

Denne energiske begiven­ heten gjør det mulig for radioteleskoper å oppdage strålingen, finne hendelses­horisonten og danne et bilde av skyggen til det sorte hullet.

Teleskopnettverket begynte å samle data i april 2017, og med de siste resultatene fra Sørpolen kan vi endelig se det første bildet av et sort hull i begynnelsen av 2018.

For å reise forbi hendelseshorisonten vil objekter måtte reise raskere enn lysets hastighet.

REKORDBRYTERNE FJERNEST GB 1428

Strålingen fra et sort hulls relativistiske jetstråle ble observert fra så langt unna som 12,4 milliarder lysår.

© NRAO/AUI/NSF; NASA/JPL-Caltech; ESO/ESA /Hubble/ M. Kornmesser

Visste du at?

129

SPACE ROMFART ET BILDE ER VERDT TUSEN ORD Å ta et bilde av et sort hull vil gjøre mer enn bare å vise oss hvordan et sort hull ser ut – det kan styrke teoriene vi har rundt fenomenet.

Einsteins generelle relativitets­teori beskriver ikke gravitasjons­kraften som en kraft, men som en XTE J1650-500 krumning av tidsrommet.

J1650 er 24 kilometer i diameter Som et resultat av sine og anslått å ha en masse på teorier konkluderte Einstein rundt 5–10 ganger Solas masse. med at et sort hull er formet som en rund kule, mens andre har antydet at formen skal være sammen­klemt. Det kan virke rart å være opptatt av formen til et sort hull, men formen er direkte korrelert med måten det sorte hullet fungerer på, og hvordan vi ser på tidsrommet rundt det.

Forestill deg en stramt strukket trampolineduk med en tung ball liggende i midten. Slik ser vi for oss et sort hull og Tidevannsforstyrrelser oppstår når en stjerne først faller innenfor tidsrommet i den generelle relativitets­teorien. Jo gravitasjonsfeltet til et sort hull og røntgenstråler slippes ut. mer tettpakket massen til det sorte hullet (i dette tilfellet ballen) er, desto mer påvirker det duken (som representerer tidsrommet) ved å krumme det. Når vi vet formen og massen til et sort hull, kan vi bedre forstå tidsrommet rundt det.

Professor i teoretisk fysikk, Stephen Hawking, har framsatt teorien om at sorte hull sender ut stråling og slik mister masse over tid, fram til det sorte hullet til slutt fordamper helt. Ved avbildning av Sagittarius A* kan EHT bestemme formen, størrelsen og avtagende faktorer hos et sort hull. Dette kan underbygge eller føre til justeringer av våre teorier og gi oss en bedre forståelse av universet vi lever i.

Det ser ut til at det i tillegg til stjernerester er et mangfold av ubesvarte spørsmål som omgir sorte hull. Ved å få et glimt av dem kan forskerne få noen svar på disse spørsmålene.

Materie spiraliserer raskere og raskere når det faller inn mot et sort hull som følge av den kraftige gravitasjonskraften.

REKORDBRYTERNE MINST

DEN ENSOMME REISENDE

Vanligvis er supermassive sorte hull plassert i galaksesentre, men det har vært tilfeller der disse hullene beveger seg rundt. Disse massene oppstår når en mindre galakse faller inn i en større galakse, og de kalles vandrende sorte hull.

Det nyeste tilfellet vi har oppdaget, kalles XJ1417+52 og er 4,5 milliarder lysår fra Jorda og har anslått masse på 100 000 solmasser. Det sorte hullet ble funnet av romteleskopene Chandra og XXM-Newton.

Astronomer har merket denne massen som en «hyperstrålende røntgenkilde» på grunn av de ekstraordinært lyse røntgenstrålene som avgis fra den. Strålene skyldes den store mengden støv og gasser fra kollisjonen mellom de to galaksene og fortæringen av mange stjerner.

130

Det høye nivået av røntgen­stråling gir en sterk glød av lilla lys.

Visste du at?

Det største supermassive sorte hullet opptar 14 prosent av galaksen sin, sammenliknet med 0,1 prosent som er vanlig.

«Vi kan se det første bildet av et sort hull i 2018»

REKORDBRYTERNE STØRST Navnløs

Når galakser slår seg sammen, blir deres sorte hull innhyllet i støv og gass.

© NASA/CXC/UNH/D.Lin et al; Optisk: NASA/STScI; ESO/M Kornmesser; CXC-M Weiss-NASA-UNH-D Lin et al-CFHT; NASA/CXC/ M Weiss/National Astronomical Observatory of Japan

Funnet i galaksen NGC 1277 som er 250 millioner lysår unna, er dette supermassive sorte hullets masse 17 milliarder ganger Solas masse.

131

SPACE ROMFART

D E M N Y S N GJE

R U K R E M n e d e k ø s e b å e for k a b l i t g i l e d rt å v t e m e t s Vi reiser en y s i sol n e t e n a l p e t inners

V

ed første øyekast ser ikke Merkur så spennende ut. Den er grå og ufruktbar i likhet med Månen, uten en merkbar atmosfære. Men ser du litt nærmere etter, finner du en spennende verden. Og i 2018 vil det europeisk-japanske romfartøyet BepiColombo reise for å besøke og undersøke planeten som er nærmest Sola.

Vi har foreløpig bare sendt to romoppdrag til Merkur, noe som gjør den til den minst utforskede steinplaneten i solsystemet vårt. Det første besøket ble gjort av NASAs sone Mariner 10, som fløy forbi planeten to ganger i 1974 og en gang i 1975. Det neste oppdraget reiste

132

til Merkur en generasjon senere. I 2011 ble NASAs MESSENGER vårt første og eneste romfartøy som gikk i bane rundt Merkur.

Før Mariner 10 ankom Merkur, var det svært lite vi visste om planeten. Vi visste ikke hvordan overflaten så ut, hvordan den interagerte med Sola, om den hadde en atmosfære – blant flere andre sentrale spørsmål. Mariner 10 klarte å kartlegge nesten halvparten av planetens overflate og tok over 2800 bilder. Bildene avslørte en planet full av kratre som liknet på Månens.

Mariner 10 fant enda mer interessant informasjon. Den oppdaget at Merkur har en ekstremt tynn atmosfære laget av helium, og at

planeten har et magnetfelt omtrent 100 ganger svakere enn Jordas. Nå reiser vi tilbake dit igjen, fortsatt med mange ubesvarte spørsmål.

For eksempel forstår vi ikke hvordan en planet dannes så nær stjernen sin, eller om den flytter dit på et senere tidspunkt. Vi ønsker også å lære mer om Merkurs indre og finne ut hva som genererer magnetfeltet.

Et annet område som forskere er ivrige etter å utforske, er de permanent skyggefulle kratrene, hvor det kan være is som holdes skjult for Solas lys og varme.

Merkur blir ofte oversett, men den er nå i ferd med å bevege seg inn i rampelyset igjen.

Visste du at?

Stjernetåke For omkring 4,6 milliarder år siden begynte sol­systemet vårt å ta form fra en skive av støv og gass.

Merkur går i bane rundt Sola i en avstand på nesten 58 millioner km, der et år bare er 88 dager langt.

Slik ble Merkur skapt

Vi tror denne planeten ble dannet samtidig som resten av solsystemet vårt.

Gasskjemper Gasskjempene i sol­systemet vårt begynte å dannes først, bare ti millioner år etter Sola, og laget hull i støvskiven.

Steinplaneter Noen få millioner år senere ble steinklumper trukket sammen av tyngdekreftene og dannet steinplanetene i det indre solsystemet.

Protostjerne

Solsystemet

Støv og gass i midten av denne gasskyen kollapset under tyngdekreftene og dannet til slutt Sola vår.

© NASA/JHU APL/Carnegie Institution of Washington; ESA, AOES Medialab; SSV, MIPL, Magellan Team

Over tid, og delvis takket være Jupiters gravitasjons­ kraft, blir planetene i solsystemet vårt, inkludert Merkur, stabile.

Mariner 10 ga oss vår første virkelige titt på Merkur da den fløy forbi i 1974 og 1975.

Kaldere enn Venus

Merkur er nesten halvparten så langt unna Sola som Venus, så du skulle tro den ville være varmere. Men dersom du trodde det, trodde du feil. Venus har en gjennomsnittlig overflatetemperatur på 460 grader, mens temperaturen på Merkur varierer mellom – 170 og +430 grader.

Dette skyldes Venus’ tykke atmosfære og Merkurs mangel på en atmosfære. På grunn av en løpsk drivhuseffekt hvor karbon og vann fordamper i atmosfæren til Venus, gikk Venus gjennom en periode med rask oppvarming. I dag er Venus en brennende het verden med så høy temperatur at bly vil smelte på overflaten.

Merkur har derimot en veldig tynn atmosfære. Dette gjør at det blir store temperaturforskjeller mellom dagsiden og nattsiden på planeten, men temperaturene når aldri den brennhete varmen på Venus.

WWW.NYVITENSKAP.NO

Venus’ overflate er skjult for oss, unntatt i kunstig fargelagte bilder som dette.

133

SPACE ROMFART

MESSENGER

Dette romfartøyet måtte ta flere omveier før det nådde fram til Merkur.

Ettersom Merkur går i bane så nær Sola, er det ekstremt vanskelig å komme dit. Mariner 10 måtte fly forbi Venus og bruke planetens tyngdekraft for å endre retningen bare for å få riktig bane til å fly forbi Merkur. Å gå inn i bane rundt Merkur er en helt annen utfordring.

Mange trodde at det var umulig å gå inn i bane rundt Merkur uten en stor mengde drivstoff. Men med en ny manøver klarte romfartøyet MESSENGER å gjøre det. Det ble oppskutt i 2004, fløy rundt Jorda, fløy to ganger rundt Venus og tre ganger rundt Merkur. Det kom til slutt inn i bane i 2011, etter sju års reise.

Til sammenlikning tok det New Horizon relativt raske ni år å nå Pluto i utkanten av solsystemet.

MESSENGER viste seg å være en svært vellykket romferd. Det viktigste var at vi fikk

Merkurs Caloris Basin er en av de største nedslags­områdene vi kjenner til, med en størrelse på 1550 kilometer på tvers.

vår første globale oversikt over Merkur. Dette inkluderte utsikt over polene, hvor vi tror is og eventuelt organisk materiale kan gjemme seg.

Noen estimater tyder på at det kan finnes mellom 100 milliarder og 1 billioner tonn vann i form av is, opptil 20 meter dypt noen steder.

MESSENGER-fartøyet ga oss også ny, fascinerende informasjon om planetkjernen til Merkur. Forskere oppdaget at jernkjernen utgjorde 85 prosent av planetens radius. Til sammenlikning utgjør Jordas kjerne bare rundt halvparten av Jordas radius.

Den 30. april 2015 ble MESSENGER sendt ned mot Merkurs overflate med vilje, slik at romoppdraget fikk en brå slutt. Det eneste som er igjen av romfartøyet nå, er et lite krater på den nordlige halvkule på Merkur, Solas nærmeste følgesvenn.

«Ved å bruke en ny manøver klarte MESSENGER å gå inn i bane rundt Merkur»

Instrumenter og funn

Hva MESSENGER fant på Merkur og hvordan romfartøyet gjorde det.

Vannis Noen av kratrene på Merkurs poler ser aldri sollys. MESSENGER viste oss at det kan finnes frossent vann der.

GRNS Gamma-Ray and Neutron Spectrometer (GRNS) oppdaget is på Merkurs poler ved å måle utslipp fra overflateelementer.

Globalt kart MESSENGER ga oss vår første globale oversikt over Merkur, inkludert et enormt nedslagsområde kalt Caloris Basin.

Vulkaner MESSENGER fant overbevisende tegn til tidligere vulkansk aktivitet på Merkur i form av gamle lava- og vulkanventiler.

MAG

MDIS Mercury Dual Imaging System (MDIS) ble brukt til å kartlegge Merkur og returnere bilder til Jorda.

Magnetometer (MAG) ble brukt til å kartlegge Merkurs magnetfelt og søke etter magnetiserte bergarter i skorpen.

Radio Science instrument Ved å sprette radiobølger av Merkur målte Radio Scienceinstrumentet (RS) tykkelsen av planetens skorpe.

Magnetfelt Noen trodde at Merkurs magnetfelt var en etterlevning fra tidligere tider, men MESSENGER viste at den var aktivt drevet av kjernen.

134

Solskjerm Hale Merkurs tynne atmosfære, eller eksosfære, formes til en hale av solvinden.

Denne har MESSENGER studert.

En solskjerm laget av en keramisk duk ble brukt til å beskytte MESSENGER mot Solas intense varme.

Visste du at?

Hver gang Merkur fullfører to baneomløp rundt Sola, fullfører Merkur tre rotasjoner om sin egen akse, noe som er unikt i solsystemet.

Merkurs lag

Indre kjerne I sentrum av Merkur finnes en kjerne som muligens består av solid jern og andre metaller. Hele kjernen, indre og ytre, måler forbløffende 3600 km på tvers, som er enormt i forhold til planetens diameter på 4880 km.

Hva er inne i denne rare og fantastiske planeten?

Ytre kjerne Takket være MESSENGERfartøyet vet vi at Merkurs ytre kjerne er flytende, ikke fast. Ved å sprette radiobølger av Merkur utledet forskerne at endringer i planetens rotasjon skyldtes at den har en flytende kjerne.

Mantel I likhet med Jorda har også Merkur en mantel som består av silikater. Mens mantelen på vår klode utgjør det meste av planeten, står den for så lite som 500 km av Merkurs radius.

Skorpe Jorda har aktiv plate­tektonikk på over­flaten, derfor skifter planeten vår utseende konstant.

Dette er ikke tilfellet på Merkur, der den hovedsakelig statiske 100–300 km tykke skorpen bevarer arrene etter tidligere nedslag.

Overflate Overflaten til Merkur er en verden bestående av kratre, åser og fjell. Den fjerne nedslagshistorien er bevart, og noe av solsystemets tidligste materiale kan fremdeles ligge på overflaten.

© NASA/JHU APL/Carnegie Institution of Washington

MESSENGER krasjet målrettet inn i Merkurs overflate nær nedslags­området Shakespeare (nederst til venstre på bildet).

En krympende verden Forskerne trodde at Merkur var en død verden uten noe aktivitet. MESSENGER endret på dette synet da romfartøyet oppdaget at Merkur krymper. Dette gjør Merkur til en noe tektonisk aktiv verden i likhet med Jorda, men uten bevegelige plater som på vår klode.

Bevis for dette kommer fra en rekke kilder, hvorav den ene er en «stor dal» på Merkur.

Dalen er 400 kilometer bred og tre kilometer dyp, og forskere tror den delvis ble dannet av

den globale sammentrekningen av planeten.

Merkur krymper fordi kjernen nedkjøles.

Ettersom Merkur nedkjøles, skyver den noen bergarter opp i mantelen. Disse klippeformede formasjonene kan ses i dalen.

Det skal nevnes at denne krympingen er svært liten: Det er anslått at Merkur har krympet rundt 14 kilometer siden den ble dannet. Men det er fortsatt et spennende faktum for en verden som en gang virket livløs.

Merkurs kjerne ser ut til å avkjøle seg og krympe, noe som skyver stein oppover.

How It Works | 135 135

SPACE ROMFART

BepiColombo Et oppdrag som vil vekke en tapt kjærlighet for Merkur.

Hvordan ble Merkur dannet?

Det er fortsatt tvil rundt hvordan planeten ble dannet. En hypotese er at en stein vokser seg større og større etter hvert som den samler materiale.

En annen er at småsteinaktige biter slår seg sammen over tid.

BepiColombo kan gi svar.

De planlagte banene til det europeiske (blå) og japanske (rød) romfartøyet.

Er Merkur tektonisk aktiv?

Vi har sett lovende bevis på at Merkur krymper, noe som tyder på at planeten er noe tektonisk aktiv, i likhet med Jorda. BepiColombo vil se etter flere bevis på dette, som den flotte dalen som ble oppdaget av MESSENGER.

Mystiske Merkur Hva håper BepiColombo å oppdage om planeten som er nærmest Sola?

Har den vannis?

Merkurs poler kan skjule store mengder vannis.

BepiColombo vil se etter tegn til dette, i tillegg til svovel og kanskje til og med organiske stoffer. Det kan være rester etter det tidlige solsystemet.

Hvorfor har den et magnetfelt?

Kan den bevise at Einstein hadde rett?

Merkurs magnetfelt er litt av et mysterium. Venus og Mars har ikke klart å holde på sine, men på en eller annen måte har Merkurs overlevd. Å finne ut av dette kan fortelle oss mye om planetarisk utvikling.

Et av Merkurs underlige trekk er at dens bane rundt Sola forskyver seg med tiden, forklart av Einsteins generelle relativitetsteori, noe som tyder på at romtiden er krum.

BepiColombo vil forsøke å teste den teorien enda grundigere.

De to banefartøyene vil skille seg fra hverandre når de kommer til Merkur i 2025.

136

«Oppdraget har vært på planleggings­stadiet siden århundreskiftet»

© ESA; ESA–C. Carreau; ESA/ATG medielab; NASA/JHU APL/Carnegie Institution of Washington; AOES Medialab

Når romoppdraget BepiColombo skytes opp på en Ariane 5-rakett i oktober 2018, vil det være mer enn tre år siden MESSENGER-romfartøyet avsluttet sitt oppdrag på Merkur. Men vårt gjensyn med Merkur vil være verdt ventetiden.

Oppdraget er oppkalt etter den italienske forskeren Giuseppe «Bepi» Colombo, som var involvert i Mariner 10. Det har vært på planleggingsstadiet siden århundreskiftet og er et samarbeid mellom Europa og Japan, som hver har bygget et banefartøy: Mercury Planet Orbiter (MPO) og Mercury Magnetospheric Orbiter (MMO). Begge fartøyene blir skutt opp med et moderskip for å komme til planeten. Moderskipet er den europeiske Mercury Transfer Module (MTM).

Akkurat som med MESSENGER vil det ikke bli lett å komme dit. Reisen innebærer én forbiflyvning av Jorda, to av Venus og seks av Merkur før de to banefartøyene kommer inn i bane i desember 2025 – mer enn et tiår etter at vi sist var på Merkur. Når de er framme, vil begge banefartøyene ha et primæroppdrag som varer rundt ett jordår, men altså fire år på Merkur. Hvis finansieringen kommer på plass, kan dette utvides.

Selv på denne relativt korte tiden er det planlagt en hel del forskning. De to romfartøyene vil ha forskjellige baner rundt Merkur, hvor de vil bruke sine instrumenter for å studere Merkurs atmosfære, dens magnetfelt og mye mer.

Mariner 10 ga oss en smakebit av Merkur, mens MESSENGER ga oss et mer solid måltid.

BepiColombo lover å gi oss en skikkelig informasjonsfest og løse mange ubesvarte spørsmål vi har om denne verdenen.

Visste du at?

Oppdagelsesdatoen for Merkur er ukjent, men det antas at sumererne først omtalte Merkur i år 3000 f.Kr.

Jakten på svar

Moderskipet BELA

Slik skal BepiColombo avdekke Merkurs hemmeligheter.

MPOs BepiColombo Laser Altimeter (BELA) skal måle overflatens topografi.

Mercury Transfer Module (MTM) skal frakte de to banefartøyene til Merkur.

SIMBIO-SYS Dette instrumentet på MPO skal returnere høyoppløselige bilder av Merkur.

MPPE Mercury Plasma Particle Experiment (MPPE) om bord på MMO skal studere partikler fra planeten og solvinden.

MGF MMOs Magnetic Field Investigation (MGF) skal studere Merkurs magnetfelt.

Nedenfor gjennomgår BepiColombo en akustisk test for å sikre at den tåler støyen under oppskytningen.

Intensive tester pågår for å sikre at BepiColombo er klar for oppdraget.

1 AV 5 PLANETER SOM KAN SES MED DET BLOTTE ØYE Merkur har 38 prosent av Jordas tyngdekraft

Fakta om Merkur

57 mill. km MERKURETS AVSTAND TIL SOLA, EN TREDEL AV AVSTANDEN TIL JORDA

ET ÅR PÅ MERKUR VARER

EN DAG PÅ MERKUR VARER

88 58

DET ER DEN NEST TETTESTE PLANETEN ETTER JORDA

Merkur og Venus er de eneste to planetene uten måner JORDDAGER JORDDAGER DEN HAR FLERE KRATRE PÅ OVERFLATEN ENN NOEN ANNEN PLANET BREDDEN TIL MERKUR, DEN MINSTE PLANETEN I SOLSYSTEMET

4880 km

137

SPACE ROMFART

ISKJEMPENE Forskere er ivrige etter å sende et romfartøy tilbake til Uranus eller Neptun. Hvorfor?

D

ersom du reiser til utkanten av solsystemet, kan du få deg litt av en overraskelse. Nesten helt ytterst finner du to såkalte «iskjemper». Dette er verdener som er større enn steinplaneter og mindre enn gasskjemper. Deres forenklede betegnelse, iskjemper, forteller ikke hele sannheten om disse komplekse verdenene, som vi først nå begynner å forstå. Velkommen til Uranus og Neptun.

Kun ett romfartøy har noen gang besøkt disse to planetene: Voyager 2-sonden. Det var i 1986 og 1989. Voyager 2 benyttet seg av en sjelden oppstilling av planetene som bare inntreffer én gang hvert 176. år. Sonden fløy forbi gass­ kjempene Jupiter og Saturn, før den besøkte Uranus og Neptun. Selv om disse to planetene har status som to av de åtte store planetene i solsystemet, er vår kunnskap om dem begrenset. Kunnskapen kommer hovedsakelig fra den korte forbiflyvningen for 30 år siden, i tillegg til bakke- og romobservasjoner gjort nær Jorda.

Avstanden til Uranus og Neptun fra Jorda – 2,7 milliarder og 4,3 milliarder kilometer i gjennomsnitt – har gjort disse to verdenene

138

vanskelig å utforske. Akkurat nå planlegger forskere ved NASA å reise tilbake til en eller begge disse planetene. Begge er interessante, men bare én av dem vil sannsynligvis bli valgt for nærmere studier, med en oppskytningsdato rundt 2030–2031. Det er av spesiell interesse å sende en sonde inn i atmosfæren til en av planetene, slik vi gjorde med Galileo-sonden som besøkte Jupiter i 1995.

Det er god grunn til å reise tilbake, fordi både Uranus og Neptun – som har over 14,5 og 17 ganger Jordas masse – fortsatt skjuler mange hemmeligheter.

For eksempel utstråler Uranus nesten like mye varme som den absorberer fra Sola, noe som betyr at den mangler en sterk intern varmekilde, i motsetning til de andre ytre planetene. Og vi vet ikke helt hvorfor den gjør det. I Neptuns tilfelle er månen Triton utrolig spennende. Triton er muligens en dvergplanet som er stjålet

Visste du at?

Uranus er den eneste planeten i solsystemet som ser ut til å rotere på siden, muligens på grunn av en kollisjon.

fra Kuiperbeltet lenger ut i solsystemet. Ved å studere denne månen på nært hold kan vi avsløre dens opprinnelse og muligens utforske et Kuiperbelte-objekt (KBO).

Navnet «iskjemper» er litt misvisende – det er relativt lite fast is i dem i dag. Disse iskjempene inneholder høye nivåer av tyngre grunnstoffer, som oksygen, karbon og nitrogen, som trolig er de nest mest vanlige grunnstoffene i Sola. Da planetene ble dannet, var grunnstoffene sannsynligvis samlet i frossen form eller blandet inn i vannis. Gasskjempene, slik som Jupiter og Saturn, har fått sine navn på grunn av de store mengdene hydrogen- og heliumgass i lagene sine, sannsynligvis samlet fra støv- og gasskiven som omga den unge Sola.

Inni hver av de to iskjempene tror vi det er en steinkjerne av jern og nikkel som er fra en halv til flere ganger Jordas masse. Omkring deres kjerner antas det å være ishav av metan, vann og ammoniakk. Likevel begynner vi først nå å forstå hva som skjer i disse regionene.

I dag vil du ha vanskelig for å hevde at Uranus og Neptun er isete i tradisjonell forstand.

Temperaturene i disse planetene kan nå tusenvis av grader, men trykket er rundt 100 000 ganger Jordas trykk. Derfor bli vann og andre forbindelser knust inn i en «superionisk» fase, hvor de verken er faste eller væske. Noen atomer, som oksygen, er i hovedsak frosset, mens andre, for eksempel hydrogen, beveger seg med høye hastigheter. Dette gir noen underlige regioner.

Forskerne hevder at trykket og temperaturen er så intens at det kan regne diamanter inni disse planetene. Forskerne har etterliknet denne prosessen på Jorda og har produsert diamanter på noen få nanometer. Men i Uranus og Neptun kan prosessen vare i millioner av år og produsere større diamanter.

Det meste av planetenes masse består av en varm, tett væske av «is», mens Jupiter og Saturn hovedsakelig er gigantiske baller av hydrogenog heliumgass. Det ser ut til at iskjempene må danne seg under ganske presise omstendigheter etter at gasskjempene har sugd til seg annet materiale. Og selv da må iskjempene klare å vokse seg store nok til å omgi sin steinkjerne med gass. Likevel er iskjemper overraskende nok en av de vanligste typene eksoplaneter.

Videre studier av Uranus og Neptun er ikke bare viktige for å forstå vårt eget solsystem.

Samtidig som vi er interessert i å vite hva som gjør disse verdenene så annerledes, vil vi også vite hvorfor så mange andre planetsystemer har iskjemper. Det finnes også planeter som er litt mindre (omtrent ti ganger Jordas masse), kjent som mini-Neptuner. En romferd til en av disse iskjempene ville gi oss en kavalkade av vitenskap. Det er mange som håper at et slikt oppdrag vil skje snart.

Romferder til iskjempene Hva slags sonder kan vi sende for å studere disse mystiske verdenene?

Neptun-banefartøy med romsonde Foreløpig startdato: 2030 Oppdragsvarighet: 15 år

Dette oppdraget er én av NASAs iskjempeforslag. Det innebærer å sende et banefartøy og en atmosfærisk sonde til Neptun.

Banefartøyet ville bli brukt til å studere de 14 kjente månene til Neptun, med størst oppmerksomhet på Triton som kan være et objekt fanget fra Kuiperbeltet. Sonden vil i mellom­tiden bli sendt inn i atmosfæren til Neptun. Den vil måle hvor mye hydrogen, helium og andre grunnstoffer som er der.

Kun Uranusbanefartøy

Foreløpig startdato: 2031 Oppdragsvarighet: 15 år Mens de andre romfartøyene her ville bære bare tre instrumenter sammen med en sonde, ville dette romfartøyet kunne ta med hele 15 instrumenter. Deriblant et vidvinkelkamera som kan ta bilder av Uranus og dens 27 kjente måner.

Det tar også med et termisk kamera.

Uranus-forbiflyvning med romsonde Foreløpig startdato: 2030 Oppdragsvarighet: 10 år

Dette romoppdraget ville være det billigste av dem som er nevnt her. Det ville svinge forbi planeten og videre inn i det dype rom, akkurat som Voyager 2 gjorde i 1986. En sonde ville bli sendt inn i Uranusatmosfæren, men oppdraget som helhet ville ha begrenset tid til å observere Uranus, planetens ringsystem og dens måner. Men dette bør fortsatt være nok til å fortelle oss hva planeten er laget av.

Uranus-banefartøy med romsonde Foreløpig startdato: 2031 Oppdragsvarighet: 15 år

Dette oppdraget kombinerer det beste fra de to andre Uranus-oppdragene og sender et romfartøy i bane i tre år, samtidig som det sender en sonde inn i atmosfæren. Den vil ha tre instrumenter: et kamera, et dopplerkamera og et magnetometer.

Instrumentene samler informasjon om planetens sammen­setning, hvor sonden får data fra innsiden av planeten. Dette oppdraget vil også gi oss uvurderlige data om iskjempens måner og ringsystem.

139

SPACE ROMFART

PÅ INNSIDEN AV ISKJEMPENE

Kjernen

Mantelen

Forskerne tror at en steinkjerne bestående av jern og nikkel med minst 0,5 ganger Jordas masse gjemmer seg i sentrum av Uranus.

Uranus’ mantel antas å inneholde ammoniakk, vann og metanis, noe som gir opphav til dens tittel: iskjempen.

Hva tror du gjemmer seg under atmosfærene til disse to fascinerende planetene?

Sammensetning Uranus’ ytre atmosfære antas å være sammensatt av 82,5 prosent hydrogen, 15,2 prosent helium og 2,3 prosent metan.

ytre Iskjempene ble dannet i den delen av solsystemet.

«Kun ett romfartøy har noensinne besøkt disse to verdenene» NASA vurderer å sende et nytt oppdrag til Uranus eller Neptun.

140 | How It Works 140

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

Visste du at?

Uranus ble funnet av William Herschel i 1781, mens Neptun ikke ble oppdaget før i 1846 av Urbain Le Verrier.

Sammensetning

Mantelen

Vi tror at Neptuns ytre atmosfære består av 80 prosent hydrogen, 19 prosent helium og 1 prosent metan.

I likhet med Uranus består sannsynligvis Neptuns mantel av ammoniakk, vann, metan og andre typer is.

«Forskerne tror det kan regne diamanter på disse planetene» Kjernen I motsetning til Uranus har Neptun en steinkjerne som er minst like massiv som hele Jorda. I likhet med Uranus antas kjernen å bestå av jern og nikkel.

Hubble-teleskopet har hjulpet oss med å studere Uranus på lang avstand.

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

141

SPACE ROMFART

Hvorfor har kometer haler?

Sola produserer en strøm av partikler som kalles solvind. Denne vinden blåser materie vekk fra kometen og skaper haler. Den ene halen består av små støvbiter, mens den andre halen består av elektrisk ladede partikler, og noen ganger er det en tredje hale av natrium.

Hva skjedde med Spirit-roveren?

Roveren Spirit landet på Mars i 2004 for å undersøke steiner og jordsmonnet. NASA forventet at oppdraget til Spirit skulle vare i rundt 90 dager, men utrolig nok fortsatte Spirit-roveren fram til 2009. Da ble den sittende fast i myk jord og klarte ikke å flytte seg til et sted hvor det var bedre for solcelle­panelene å samle

sollys. Spirit satt fast hele den marsvinteren.

Lavt strømnivå og lave temperaturer tvang trolig Spirit til å gå i dvalemodus eller den ble skadet, og vi har ikke hørt fra roveren siden 2010. Selv om Spirit er stille, er dens tvilling, Opportunityroveren, fortsatt aktiv på Mars, utrolige 13 år lenger enn forventet.

En gjest mellom stjernene får en uventet fartsøkning Oumuamua akselererer uventet på vei ut av vårt solsystem.

J

o mer vi lærer om Oumuamua – det mystiske objektet mellom stjernene som har reist gjennom vårt kosmiske nabolag de siste månedene – jo underligere virker den. Den er for øyeblikket på vei ut av vårt solsystem etter å ha feid forbi Sola i september 2017, men den har streifet bort fra sin forventede bane. Den har gått rundt 40 000 kilometer lenger enn den skulle gjort hvis den kun ble påvirket av gravitasjonskreftene.

Opprinnelig trodde man Oumuamua var en komet, før den ble klassifisert som en asteroide. Den siste fartsøkningen har ført til at den igjen er klassifisert som en komet. Man antar at fartsøkningen er et resultat av utgassing (utskyting av gass og støv når den varmes opp av Sola), en funksjon man har sett hos andre kometer.

142

Månen beveger seg bort fra Jorda Nei, den beveger seg faktisk lenger bort! Simuleringer har vist at Månen tidligere var mye nærmere, men Jordas tidevannsaktivitet fortsetter å skyve Månen utover med 3,78 centimeter hvert år.

Jorda er beskyttet mot kosmisk stråling?

Jordas atmosfære og magnetfelt beskytter planeten mot kosmisk stråling. Kosmisk stråling er energimettede partikler som farer gjennom rommet.

Lenge før de treffer Jorda, støtes noen av de ladede partiklene bort av Jordas magnetfelt. Når strålingen kommer inn i atmosfæren, kolliderer de gjenværende partiklene med nitrogen- og oksygenatomer og skaper skurer bestående av mindre energimettede sekundærpartikler som regner ned over Jorda.

Disse er så godt som harmløse. Svært få primærpartikler kommer seg ned til jordoverflaten.

Når de er utenfor Jordas atmosfære, kan astronauter utsettes for farlige doser kosmisk stråling.

143

SPACE ROMFART

Spacewalk på direkten NASA direkteoverførte russiske kosmonauter som vandret rundt i verdensrommet.

G

jennom direktesendinger fra NASA Television og strømming på nettet kunne seerne se flyingeniørene i Expedition 56, Oleg Artemyev og Sergey Prokovyev fra det russiske romfartsbyrået Roscosmos forlate luftslusen på Den internasjonale romstasjonen (ISS) og begi seg ut i verdensrommet.

Oppdraget deres var å utføre vedlikeholds- og forskningsoppgaver.

I tillegg til å sende ut fire små teknologisatellitter skulle de to hente inn materialprøver fra skroget på servicemodulen Zvezda.

Zvezda-modulen var det første helrussiske bidraget til ISS og var en av de første boligmodulene. Resten av tiden ble brukt til å installere et eksperiment kalt Ikaros på den russiske delen av ISS. Ikaros skal studere migrasjonsmønstrene til små dyr på Jorda og er en del av et samarbeid mellom det tyske romfartssenteret DLR og Roscosmos. Installasjonen besto av å montere en antenne og GPS-maskinvare for sporing av merkede dyr. Data fra Ikaros skal overvåke hvordan og hvor dyrene forflytter seg, hvordan tettheten i bestanden endrer seg, og spredningen av sykdommer. Turen ut i rommet ble fullført på 7 timer og 46 minutter.

«I tillegg til å sende ut fire små teknologisatellitter skulle de to hente inn materialprøver fra skroget på servicemodulen Zvezda» Hvordan får astronomene oversikt over nær-jordenobjekter?

De bruker noe som kalles en CCD-enhet, som tar pikselerte bilder av den samme delen av himmelen med noen minutters mellomrom. Deretter sammenliknes bildene for å kartlegge objekter som har flyttet på seg.

144

Kosmonautene Sergey Prokopyev (blåstripet dress) og Oleg Artemyev (rødstripet dress) idet de legger kabler for Ikaros-eksperimentet.

Hva skal European Extremely Large Telescope se etter?

European Extremely Large Telescope bygges på toppen av fjellet Cerro Armazones i Chile.

Extremely Large Telescope (ELT) skal være ferdig i 2024 og vil bli det største optiske og nærinfrarøde teleskopet i verden. Et viktig bruksområde vil være å se etter fjerne planeter.

Stjerner med planeter i bane «svinger», og ved å måle disse svingningene hos fjernt­liggende stjerner kan ELT oppdage nye planeter omkring dem, slik at astronomene kan danne seg et klarere bilde av hvordan planeter dannes. ELT vil også brukes til å gi en dypere forståelse av galaksenes utvikling, utforske sorte hull, granske den utilgjengelige mørke materien og den mørke energien, og dessuten måle den pågående ekspansjonen til universet.

Hvem spaserte først i rommet?

Den sovjetiske kosmonauten Aleksej Leonov utførte den første spaserturen i rommet. Den varte i 12 minutter, under Voshkod 2-ferden i 1965.

Det ble nesten katastrofalt. I rommets vakuum blåste drakten hans seg opp som en ballong, slik at han ikke kunne komme seg gjennom luft­slusen og inn i romkapselen. Med bare minutter igjen slapp Leonov litt luft ut av drakten og risikerte de­ kompresjonssyke, men drakten sank tilstrekkelig sammen til at han kom seg levende gjennom slusen.

Melkeveien har enda et svart hull Vi vet at det er et enormt svart hull i sentrum av vår galakse, men forskere i Japan mener dette hullet har en partner. Det nye hullet er middels stort og kan hjelpe oss til å forstå hvordan enorme svarte hull som Sagittarius A* har oppstått. Det antas at de største svarte hullene dannes ved at mindre svarte hull blir sugd sammen, men de fleste som hittil er oppdaget, er enten veldig små eller enorme.

© NASA; Thinkstock

Kosmonauten Aleksej Leonov utførte den første spaserturen i rommet i 1965, men det var nær ved å ende fryktelig galt.

145

HISTORIE

148 Alkymi 150 Trojansk lureri 152 Historiske ran 158 Katedralen i Milano 160 Litt av hvert om histore

146 146 146

150

Trojansk lureri

158

Katedralen i Milano

148

Alkymi

160

Hvorfor feires De dødes dag?

147 147 147

HISTORIE HISTORIE

Alkymi Den eldgamle praksisen med å gjøre bly om til gull var en protovitenskap som la grunnlaget for moderne kjemi.

Den tyske alkymisten Hennig Brand kokte urin og oppdaget fosfor. Han kalte den glødende væsken fosfor etter det greske ordet for lysbærer, phos. Oppdagelsen ble holdt hemmelig, slik det var vanlig på 1600-tallet.

148

Visste du at?

O

pprinnelsen til alkymien ligger dels i Kina og dels i det gamle Egypt, der kulturen til de gamle grekerne og araberne smeltet sammen. De første alkymistene begynte å lage glass, medisiner og metaller, men deres hovedgeskjeft var å lage gull av uedle metaller som bly og jern. Alkymistene så på gull som fullkomment og mente det hadde helbredende virkning, kunne forlenge livet og gi udødelighet. De ville gjerne forstå hemmelighetene i verden rundt seg og var på leting etter det de kalte «prima materia», grunnstoffet som var opprinnelsen for alle andre grunnstoffer. Svovel, kvikksølv og salt ble sett på som de tre «himmelske substansene».

Da araberne erobret Spania på 700-tallet, kom alkymien til Europa, og en av de tidlige alkymistene var araberen Jãbir ibn Hayyãn (721–815). Han blir ofte referert til som kjemiens far. Jabir blir kalt Geber på latin. Geber fant opp kongevann og kalte det aqua regia. Det er en blanding av saltsyre og salpetersyre, og er et av få stoffer som faktisk kan oppløse gull. Det brukes den dag i dag når man skal gjenvinne og rense gull. De neste to–tre hundreårene ble alkymistiske skrifter oversatt til latin, samtidig som de ble mer og mer mystiske, hemmelige og beskrevet med symbolske bilder.

De vises stein Forestillingene og historiene om denne steinen er mange og gåtefulle. Sammen med livseliksiren var jakten på «de vises stein» som en slags hellig gral i vestens magiske kjemi. Den som hadde en slik stein, ville bli «opplyst», og den som kunne framstille et slikt stoff, ville ifølge åndelig alkymi kunne fullende mesterverket.

Dette var egentlig ikke en stein, slik vi ser det for oss, men en eliksir eller et pulver man kunne strø over bly og andre uedle metaller, og metallet forvandlet seg til sølv eller gull. Ideen om at det finnes et slikt stoff, kan stamme fra kinesisk alkymi og kom til Europa med araberne. I oldtiden ble denne eliksiren også kalt diamantsjelen.

Grunnlaget for moderne kjemi Bak myten og magien til alkymistene lå det faktisk litt reell vitenskap. Geber lærte å lage sterke syrer ved å destillere eddik og fjerne overflødig vann. Den sveitsisk-tyske alkymisten Paracelsus (født Theophrastus von

Hohenheim) fant opp et smertestillende opium kalt laudanum, og i 1669 kokte den tyske alkymisten Hennig Brand (avbildet til venstre) urin og oppdaget det hvite stoffet som gløder i mørket: fosfor.

Alkymister i Kina og India hadde også eksperimentert og funnet opp svartkrutt, og de hadde smidd i stål og oppdaget at flammer endret farge avhengig av hvilket metall som ble brent.

Det var i 1661 at alkymien begynte å endre seg.

Den skeptiske kjemikeren Den irske alkymisten Robert Boyle ga ut en bok med tittelen Den skeptiske kjemikeren, der han etterlyste en mer vitenskapelig tilnærming til arbeidet deres, og etter flere tiår med studier begynte kjemien endelig å framstå i sin moderne form. På 1800-tallet lanserte den franske kjemikeren Antoine Lavoisier teorien om konservering av stoffer, og forklarte at grunnstoffer ikke kan skapes eller ødelegges. Med det la han alle alkymiens myter døde en gang for alle.

Det finnes hundrevis av sider med Newtons skriverier som bare venter på å bli utforsket.

Opus alchymicum De alkymistiske skriftene var symbolske og vanskelige å tolke. Hemmelige, magiske formler ble skrevet i svarte bøker, og alkymistene holdt sine ritualer og seremonier for seg selv. De avla taushetsløfte, ingen måtte fortelle om deres magiske ritualer, seremonier og symboler. Dette

«Svovel, kvikksølv og salt ble sett på som de tre himmelske substansene»

Fysiker eller alkymist?

Sir Isaac Newton er mest kjent som den geniale fysikeren og matematikeren bak gravitasjonsloven, bevegelsesloven, matematisk analyse og speilteleskopet, men denne store vitenskapsmannen var også alkymist. Han skrev faktisk mer om alkymi enn om noe annet tema. I hans levetid, på 1700-tallet, var alkymi tabu, og hans arbeider rundt temaet ble begravd sammen med ham.

I 2016 avslørte en gransking av skriveriene hans at han arbeidet med den sagnomsuste «vise stein». Alkymistene trodde at denne gjenstanden kunne gjøre billige metaller om til gull, og at den også kunne gi evig liv. I Newtons manuskripter finnes en oppskrift på en av hovedingrediensene, «filosofisk kvikksølv», og historikerne mener at han sannsynligvis prøvde å lage det i sine eksperimenter.

© WIKII; Alamy

utviklet seg til en hemmelig doktrine: Opus alchymicum. Det var et hierarkisk system med innvielse og taushetsløfte, med flere grader, og det høyeste er en mester i filosofenes tempel.

Dette ble sett på som en spiralformet oppstigning: opus curculatorium, det sirkelformede arbeid eller rota philosophica, det filosofiske hjul.

For hver omdreining fødes alkymisten på ny, enda renere, klokere og en grad nærmere Gud. I tidlig middelalder ble alkymien spredt over hele Europa. Man mente at alle metaller besto av kvikksølv og svovel, og at kobber, bly, jern, sølv og tinn kunne omformes til gull ved hjelp av «de vises stein» – et konsept kalt chrysopoeia.

149

HISTORIE DE GAMLE KULTURENE

Trojansk lureri Vant grekerne virkelig krigen med en trehest?

E

tter en ti år lang beleiring tok greske soldater byen Troja ved å gjemme seg inne i en innhul trehest, forkledd som en forsoningsgave. Trojanerne trakk hesten seierssikkert innenfor bymurene og forseglet dermed sin egen skjebne. Det er iallfall slik historien fortelles.

Den første registrerte omtalen av den trojanske hesten var i Homers Odysseen, et epos som ble nedskrevet rundt 750 f.Kr. – flere hundre

150

år etter den påståtte krigen. Historien blir stort sett vurdert som ren diktning, men de fleste forskere er enige om at Troja absolutt var en reell by. Man antar at den lå i dagens Hisarlik i det sørlige Tyrkia, og det finnes til og med arkeologiske funn som tyder på at den ble brent ned.

Hesten er imidlertid ren diktning. Moderne historikere antyder at den kan ha vært inspirert av datidens angrepsmaskiner – rambukker av

tre som ble brukt til å slå ned bymurer.

Angriperne dekket dem med fuktig hesteskinn for å hindre at de ble satt fyr på. En mer spekulativ teori går ut på at hesten var en metafor for et jordskjelv, siden Poseidon — en gud assosiert med hester — også var guden for havet og for jordskjelv.

Vi vil trolig aldri få vite sannheten bak myten, men vi kan være enige om at Homer slo en skrøne når det gjaldt dette unike trevåpenet.

Visste du at?

Panoply er det uttrykket som brukes for å beskrive et komplett sett av hoplittenes rustning og våpen.

«Vi vil trolig aldri få vite sannheten bak myten»

151

ENVIRONMENT TECHNOLOGY HISTORIE

HISTORISKE

RAN

– fra utspekulerte kjeltringer til klumsete kløner

H

vis vi skal være ærlige, så drømmer vel de fleste av oss om å være med på det perfekte ran. Akkurat som i Hollywoodfilmene er vi i fantasien medlem av et målbevisst team bestående av dyktige personer. Alle har et hemmelig talent som hjelper oss med å åpne et innbruddssikkert hvelv, og etter det perfekte ranet rømmer alle med sin nye formue og med spenningen friskt i minnet.

Dessverre er det å leke Ocean’s Eleven bare en spennende (og i høyeste grad ulovlig) tanke. Men gjennom historien har vi sett mange som har kastet all forsiktighet over bord, og som enten

152

ved hjelp av genialitet eller dumskap har prøvd å gjøre seg rike på de mest utrolige måter. Noen lykkes. Men uansett utfall har alle historiene øyeblikk som har gitt inspirasjon til fortellingene.

Vi har den vågale Thomas Blood, som prøvde å stjele de britiske kronjuvelene med en klubbe, og det nøye planlagte og gjennomførte diamantranet i Antwerpen. Alle mulige slags dristige ran har vært forsøkt. Her skal vi møte mennesker som trodde de kunne erstatte stjålne penger med lotterigevinster, utspekulerte kjeltringer som gravde legendariske tunneler

inn i kjellerhvelv, og pensjonister som klarte å gjennomføre ran som de fleste yngre ikke engang ville turt å tenke på.

Når vi hører om tyvenes (stort sett) utrolige begavelse og kreativitet for å overvinne utfordringene, er det enkelt å bli revet med av spenningen og de høye oddsene. Les videre om deres største ideer og dummeste tabber, og neste gang du planlegger et ran i fantasien, vet du om du skal rømme i speedbåt eller helikopter, om du skal sprenge hvelvet eller bore deg gjennom veggen, og om det er en god idé å spille brettspill like etter et ran.

Visste du at?

Tograneren Ronnie Biggs sonet bare 15 måneder av fengselsstraffen før han rømte i en møbelbil.

Det store togranet i 1963 Et legendarisk dristig og dyktig utført ran ble ødelagt av et brettspill.

E

tter at han slapp ut av fengsel i 1962, begynte Bruce Reynolds og noen få, nære medhjelpere å klekke ut en dristig plan. De ville rane et posttog som var fylt med verdipost som nesten alltid inneholdt kontanter. Og for å gjøre det enda mer fristende ble teamet rådet til å slå til dagen etter en offentlig fridag.

Reynolds og gjengen fra Nordøst-London allierte seg med gjengen fra Sørøst, og teamet satte raskt i gang med å planlegge og gjennomføre det mest legendariske ranet i historien. De hadde en innsidemann som ble kalt «the Ulsterman», og ranerne visste nøyaktig hvilket tog de skulle stoppe og når de skulle

gjøre det. Planen om å stoppe toget med et stoppsignal fungerte som den skulle, men da ranet var i full gang, støtte ranerne på en uforutsett hindring.

Et medlem av teamet kalt «Peter» hadde brukt flere måneder på å lære å kjøre tog av jernbanens egne menn, under dekke av å være jernbaneentusiast. Han var sikker på at han skulle klare å flytte toget, men selvsikkerheten forsvant som dugg for sola da han sto overfor det enorme diesellokomotivet. Det var ikke helt det samme som de små togene han hadde prøvd seg på. Teamet måtte dermed tvinge lokføreren til å kjøre toget for dem.

Etter at pengene var flyttet over i fluktbilene, trakk ranerne seg tilbake til et skjulested. De hadde stjålet 2,6 millioner pund (330 millioner kroner i dagens pengeverdi) på noen få minutter uten å bruke våpen eller vold, men den geniale planen falt snart i fisk.

Den første tabben var at et gjengmedlem sa til jernbanefolkene at de skulle vente 30 minutter før de ringte politiet. Med det avslørte de at skjulestedet ikke var langt unna. I tillegg hadde mennene spilt Monopol på skjulestedet, og politiet fant fingeravtrykkene deres der. Det var med på å forsegle skjebnen til ranerne. Politiet klarte raskt å fange de fleste av de involverte ranerne.

Ved veis ende En gjeng vågale tyver gjennomførte et nesten helt perfekt ran.

Bruce Reynolds var en av hovedpersonene bak «Det store togranet».

Gjengen ville kapre et posttog på vei fra Glasgow til London. Målet var vogn nummer to, som var fylt med verdipost. De måtte få tak i togets ruteplan slik at de var klare til å slå til når toget ankom valgt sted.

3Alle mann om bord

De klatret om bord i toget, koblet fra vognene som ikke var interessante, og tvang lokføreren til å kjøre 1,6 km lenger fram til Bridego Bridge, der resten av ranerne ventet. Teamet stilte seg opp i brannmannsrekke og lempet 120 sekker over i fluktbilene på 15 minutter.

2Stoppsignal

Rundt klokka tre om natten nærmet toget seg. Noen av mennene koblet inn et stoppsignal som tvang toget til å stoppe. De klarte å blokkere det grønne klarsignalet med noe så enkelt som et par lærhansker og brukte et 6-voltsbatteri til å aktivere det røde stoppsignalet.

4Lavt i terrenget

Ranerne kjørte tilbake til skjulestedet, en gård de hadde leid og fylt opp med proviant, soveposer og senger.

De spilte Monopol for å få tiden til å gå, og dermed etterlot de rikelig med fingeravtrykk. De rømte fra gården like etter, men politiet fant raskt de fellende bevisene.

Jesse James: en usedvanlig tograner Det er få skurker som er så beryktet som Jesse James og hans gjeng. De ranet først banker, men vendte etter hvert oppmerksomheten mot tog. Men som med så mange nye prosjekter så var læringskurven ganske bratt i starten, med prøving og feiling.

Under det første ranet fant de ut at det var mye enklere å stoppe toget enn å ri etter på hesteryggen. De fjernet en bit av jernbanesporet for å tvinge toget til å stoppe, men dessverre førte det til at fronten på toget tippet over på siden. Senere brukte de en taktikk som liknet på den som ble brukt under «Det store togranet» nesten 100 år senere: De sto på sporet og stoppet toget med en varsellampe.

© Getty; WIKI; Thinkstock

1Planlegging

153

HISTORIE ENVIRONMENT TECHNOLOGY HISTORY

Store bankran Riktig verktøy

Ingenting er mer frustrerende enn å komme seg inn i et bankhvelv og oppdage at du ikke har med riktig drill. Pass på at du har med alt du trenger.

Forkledning

I dagens overvåkningssamfunn må du skjule ansiktet under et ran. En forkledning kan være med på å forvirre vitner og politi.

Nøye planlegging

Alle vellykkede ran er godt planlagt. Hvis du skal grave en tunnel inn i en bank, må du passe på at du borer deg inn i hvelvet og ikke inn i vekterkontoret.

Falskt navn

Akkurat som ranerne med falsk irsk aksent som kalte seg Paddy en, to og tre, må du skjule din egentlige identitet for alle potensielle vitner.

Eksperthjelp

Mange ran går skeis fordi de ikke benytter eksperter. Bruk en dyktig ingeniør til tunnelgraving og en erfaren sjåfør for å komme raskt i sikkerhet.

*Verken Orage forlag AS eller noen av deres ansatte forherliger, støtter eller ønsker å oppfordre til lovbrudd av noe slag.

Slik blir du en vellykket raner *

Ranerne som utmanøvrerte verdens mest avanserte sikkerhetsutstyr.

Sentralbanken i Fortaleza

Ranerne gravde en ava nsert tunnel for å komme seg inn i banken s hvelv.

Det største bankranet i historien skjedde i 2005 da en bande ranere tok seg inn i sentralbanken i byen Fortaleza nordøst i Brasil. De utga seg for å være anleggsgartnere som leide en bygning ved siden av banken. De gravde en 80 meter lang tunnel inn i hvelvet i bankens kjeller. For å gjøre jobben med å stjele pengene lettere forsterket de tunnelveggene med trepanel, la inn elektrisk lys og installerte til og med ventilasjonsanlegg. Og for å sikre at lokalbefolkningen ikke fikk mistanke, delte de ut reklameeffekter og -brosjyrer for det falske gartnerfirmaet sitt.

Da de kom til hvelvets vegger, boret de seg gjennom mer enn en meter med stålforsterket betong for å komme inn til pengene. Inne i

hvelvet ventet det kontanter i form av sedler som var tatt ut av sirkulasjon, og nye sedler som skulle ut i sirkulasjon. Gjengen lot de nye sedlene ligge, og tok med seg nesten 440 millioner kroner i gamle sedler, siden banken ikke hadde oversikt over serienumrene på disse.

Hvelvet i Knightsbridge

Bankboksene i hvelvet i Knightsbridge inneholdt verdier verdt flere titalls millioner.

Valerio Viccei likte å leve farlig. Han var fan av alle slags tvilsomme aktiviteter, så det lå i kortene at han ville prøve å stjele fra Londons rikeste etter at han flyttet til Storbritannia i 1986. I moderlandet Italia var han etterlyst for 50 væpnede ran.

Sammen med en kompanjong siktet Viccei seg inn på hvelvet i Knightsbridge i London, som inneholdt en større mengde bankbokser. Han besøkte banken under dekke av å leie bankboks, og overmannet banksjefen og vaktene så fort han var inne i hvelvet.

For å unngå å bli oppdaget hengte han opp et skilt om at hvelvet var stengt. Han kom seg unna med verdisaker verdt 660 millioner kroner og rømte landet, men han ble senere tatt da han kom tilbake for å hente Ferrarien sin.

De britiske kronjuvelene

Thomas Blood er den eneste prøvd personen i historien som har lene. juve kron ske briti de le stje å

154

I 1671 var det en skurkaktig ire kalt Thomas Blood som klekket ut en plan for å stjele den engelske kongens kronjuveler, en bragd som kunne sikret ham en selvskreven plass i kriminalhistorien.

Han kom seg inn i The Tower of London utkledd som prest og klarte å bli venn med mannen som voktet kronjuvelene, Talbot Edwards. Etter flere besøk kom han tilbake med en gruppe menn, og Edwards gikk med på å vise dem kongens skatter. Da han hadde låst

opp døren til rommet der de ble oppbevart, ble han slått bevisstløs.

Blood knabbet det kongelige rikseplet og stappet det i buksene sine, og for å være sikker på kronen fikk plass i vesken, slo han den flat med en klubbe! Mennene ble tatt da de prøvde å forlate Tower, men da han ble ført foran kongen, klarte Blood å imponere ham med sin frekke selvsikkerhet. Han sikret seg ikke bare full benådning, men han ble også belønnet med land i Irland!

WWW.HOWITWORKSDAILY.COM

Visste du at?

Gjengen fra «Pink Panther-ranet» rømte med juveler verdt 33 millioner kroner.

Lek med tall Hvis det noensinne var et ran som var avhengig av ren flaks, så var det dette. To kinesiske bankansatte hadde gått lei av de dårlig betalte jobbene sine og prøvde å stjele fra arbeidsgiveren og erstatte byttet med lottogevinster.

Utrolig nok fungerte deres første forsøk på å stjele penger for å investere i lottokuponger. De byttet ut de stjålne pengene med lottogevinsten, og beholdt mellomlegget selv.

Dessverre var det grådighet som til slutt avslørte dem, og etter å ha stjålet betydelig mer til neste prosjekt – rundt 58 millioner kroner – fant mennene ut at hellet hadde forlatt dem, og de klarte ikke å finne en vinnerkupong. Det som hadde virket som en idiotsikker plan, gikk raskt i oppløsning. Banken oppdaget snart de manglende pengene, og de involverte ble arrestert. De to uheldige bankansatte ble dømt til døden.

Hatton Garden

Tyvene som gjorde påsken 2015 til en minneverdig høytid.

I april 2015 var det ubudne gjester på besøk i tellesentralen til The Hatton Garden Safe Deposit Company. Like før bygningen stengtes for høytiden, smuglet en mann på innsiden inn sine medsammensvorne, og etter at vekterne hadde gått hjem, gikk de i gang med jobben.

Media ble svær overrasket da det kom for en dag at ranet ikke var gjennomført av unge kjeltringer, men av pensjonister. Brian Reader på Hullet som ble boret inn i hvelvet i Hatton Garden, var akkurat stort nok til at tyvene kunne komme seg gjennom. 76 var det eldste medlemmet i gjengen, Carl Wood

på 59 var yngst.

De firte seg ned gjennom heissjakten, deaktiverte alarmsystemet og boret seg gjennom stål og betong, og de fikk god bruk for sin lange erfaring. De ble nesten tatt da de utløste en alarm, men etterpå hadde de hele helgen på seg. De etterlot seg ikke ett eneste fingeravtrykk, men ble felt av de sporbare mobiltelefonene og at en av dem hadde en interessant søkelogg på internett som avslørte planleggingen.

Aldri for gammel Pensjonistene klatret inn og boret seg fram til en formue.

Sikkerhetssystemet lures Gjengen skjærer seg gjennom metalldøren og borer et hull gjennom veggen for å unngå å åpne døren.

Nedtur De kommer seg ned i kjelleren ved å fire seg ned en heissjakt.

Innsidemann En ukjent mann kalt «Basil» går inn i bygningen gjennom hovedinngangen.

Han slipper de andre inn gjennom nødutgangen.

Trange kår De skjærer et hull i veggen som akkurat er stort nok til å åle seg gjennom og inn i hvelvet.

Nære på Premien Gjengen benytter påskehelgen til å rappe rundt 275 millioner kroner i gull, juveler og kontanter fra oppbevaringsboksene.

© Getty; WIKI

De fleste alarmene er koblet ut, men en metalldør som åpnes, varsler vekterne. De ankommer stedet, men går ut fra at det er falsk alarm.

155

HISTORIE ENVIRONMENT TECHNOLOGY HISTORY

Århundrets forbrytelse Her kan du lese om juvelen blant de store ranene: diamantranet i Antwerpen.

Det er mange grunner til at diamantranet i Antwerpen er en av de mest berømte forbrytelsene i historien. Verdien av det som ble stjålet, de kompliserte hindringene som måtte overvinnes, og de spennende kallenavnene tyvene hadde, er bare noen av de utrolige ingrediensene.

Lederen av gjengen som klarte å fullføre et ran som kunne vært tatt ut av en Hollywoodfilm, var Leonardo Notarbartolo, en sjarmerende italiener med sterke bånd til den sicilianske mafiaen. Han var allerede en erfaren diamanttyv og hadde leid et kontor i Antwerpen – hovedstaden for diamanthandel – der han planla å selge og handle tyvgods. Han brukte kunnskapen for alt den var verdt da han begynte å kartlegge Antwerp Diamond Centre, siden han som kunde kunne feie forbi vekterne og granske selve hvelvet.

Denne innsidekunnskapen viste seg å være verdifull for den senere planleggingen.

Diamantsenterets hvelv skulle være en ugjennomtrengelig festning, og mange av byens rikeste leide bankbokser der for å ha et sikkert sted å oppbevare verdisakene sine.

Her skjulte det seg kontanter, gullbarrer og selvsagt store mengder diamanter. Leonardo var klar over at det ville bli en tøff utfordring å komme seg inn dit, og han måtte ha et dyktig team for å kunne klare det.

Notarbartolo hentet så inn ekspertene som han alltid brukte kallenavn på: Geniet, Monsteret og Nøkkelkongen. Sammen trente de tre på den fantastisk ambisiøse planen inne i et kopihvelv, mens Leonardo fortsatte å samle viktig informasjon og plante videokameraer inne i bygningen.

I februar 2003 raidet de det tungt bevoktede

hvelvet uten å utløse en eneste alarm. De tre ekspertene tok seg inn i bygningen gjennom et vindu, mens «Speedy» – en av Notarbartolos trofaste medhjelpere – ventet utenfor i fluktbilen med en politiradio. Mer enn 100 bankbokser ble brutt opp, og mennene fylte sekkene sine med innhold verdt mer enn en milliard kroner. Mens sola sto opp over byen, ble byttet delt og gjengen vendte nesen mot Milano.

På vei til Milano tok Leonardo og Speedy av fra motorveien for å kvitte seg med fellende bevis som kvitteringer og kontaktinformasjon til de andre medlemmene. De kastet dem i skogen og trodde at ingen ville finne dem. Dessverre ble bevisene raskt funnet av grunneieren, og alle bortsett fra Nøkkelkongen ble raskt identifisert og dømt.

Slik lurer du et ugjennomtrengelig hvelv Slik kom spesialistteamet seg gjennom ti lag med høyteknologisk sikkerhet.

Eksterne sikkerhetskameraer Magnetsensor

Seismisk sensor En alarm går av hvis den føler vibrasjoner innenfor hvelvdøren.

Det skal hindre at tyvene bruker drill.

En bit aluminium festet med dobbeltsidig teip hindret at magnetfeltet ble brutt idet døren til hvelvet ble åpnet.

De dekket kameraene med enkel, sort plast og hindret dermed at det ble filmet fellende bevis.

Lyssensor Før lysene ble slått på, krysset en av ranerne rommet og dekket sensoren med sort teip.

Varme-/ bevegelsessensor Notarbartolo brukte hårspray for å blokkere sensoren dagen før ranet. Da fikk teamet nok tid til å dekke over den når de var inne.

Kombinasjonslås De klarte å sette opp skjulte kameraer før ranet, og dermed kunne ranerne se den korrekte kombinasjonen til låsen.

Nøkkellås Teamet hadde en kopi av nøkkelen til hvelvet, men filmopptakene viste at originalen ble oppbevart i et teknisk rom i nærheten.

156

Ståldør En av ranerne var en mester i å dirke låser og var kjapp til å åpne låsen uten å bruke nøkkel.

Visste du at?

DID YOU KNOW?

Antallet ran har gått ned i Norge de siste årene, fra 1413 i 2013 til 662 i 2016. (Kilde: SSB)

Usannsynlig oppdrag I det 2000-tallet startet, var det en gjeng lumske typer fra London, Kent og East Sussex som hadde siktet seg inn på en diamantutstilling i Londons Millennium Dome, til en verdi av nesten fire milliarder kroner. Midtpunktet i denne samlingen var The Millennium Star, som blir ansett som en

Gravemaskiner, forkledninger og speedbåter var stikkordene for ranet i The Millennium Dome.

av verdens mest perfekte edelstener.

I stedet for en skjult aksjon som mange vellykkede ranere hadde benyttet før dem, bestemte gjengen seg for å gå rett på med bulldoser, røykbomber, slegger og en speedbåt.

Den utrolige mangelen på kløkt vakte snart

politiets interesse, som forsto at et raskt og brutalt ran var under planlegging og hvem som var involvert.

Ranet var dømt til å mislykkes før det hadde begynt – politiet hadde allerede byttet ut diamantene med kopier, og de satt klare og ventet på å ta tyvene på fersken på ransdagen.

Knuse og knabbe Her er taktikken som ble brukt for å få kloa i en mengde falske diamanter.

Knuse seg inn I stedet for å snike seg inn brukte de bulldoser til å knuse seg gjennom gjerdet.

Rydde området De hadde på seg gassmasker og slapp røykbomber for å jage bort publikum og vakter.

LEARNING ZONE

RESTAURANTS

Knabbe varene Gjengen prøvde å få ut diamantene med slegge og spikerpistol.

Escape Boat

Police

River Thames MONEY ZONE

LONDON

Mislykket flukt

Armed Police

Millennium dome

Politiet ventet Politiet forventet ranet og var på stedet for å stoppe og arrestere ranerne.

Isle of Dogs Riv er Tha me

I 2009 ble en tellesentral i Stockholm offer for et utrolig dristig ran. Før ranerne tok pengene, blokkerte de dørene og la ut spikermatter i gatene.

Fluktruten? Et stjålet helikopter kretset over taket på bygningen.

Utrolig nok så fungerte planen.

Bruk Craigslist

En mann som ranet en pansret bil i Monroe i Washington i USA, brukte en uvanlig metode for å riste av seg forfølgere. Han hadde refleksvest, blå skjorte og ansiktsmaske og rømte inn i en gruppe arbeidere med samme antrekk. Han hadde lurt dobbeltgjengerne dit med en falsk nettannonse om vedlikeholdsarbeid på akkurat det stedet.

De hadde en speedbåt klar til å rømme i, men politiet stoppet ranerne fra å rømme i høy fart langs Themsen.

s

Noen ran er utført med fantasi og originalitet.

Fallskjerm

Opprinnelig var det den berømte D.B. Cooper som gjorde det, og det er kopiert av mange senere.

Disse kjeltringene kapret fly og holdt besetningen som gisler. På rullebanen forlangte de penger og fallskjermer, og når kravene ble innfridd, kommanderte de piloten til å ta av. Når flyet kom opp i lav høyde hoppet de ut fra flyet.

Utgi seg for politi

Uniformens makt må aldri undervurderes, noe vekterne ved The Isabella Stewart Gardner Museum fant ut i 1990.

To tyver utkledd som politi overbeviste vekterne om at de rykket ut etter en alarm.

Deretter ble vekterne satt i håndjern og tyvene rømte med kunst verdt fem milliarder kroner.

Distraher med Anonym røyk pensjonist I 1968 i Japan ble en pengetransport med 300 millioner yen stoppet av en mann i uniform. Han fortalte mennene i bilen at bilen var utsatt for en bombetrussel, og da han sjekket under bilen, kom det røyk veltende fram.

Besetningen i bilen rømte og mannen stjal bilen, med røykbomben liggende igjen på bakken.

De fleste vil ta det med ro når de blir pensjonister, men den såkalte «gamlingbanditten» bestemte seg for en ny karriere som bankraner.

Fra 2009 ranet han minst 16 banker sør i California ved å gå mot skranken med pistol og en lapp der han forlangte å få ut kontanter. Men var det bare en god forkledning?

157

© Alamy

Kreative kjeltringer

Flukt med helikopter

Diamond Raid Escape Boat

HISTORIE

Katedralen i Milano

Spir De 135 spirene og pinaklene er typiske for gotisk arkitektur og symboliserer at man strekker seg mot himmelen.

Det tok nesten seks hundre år å fullføre Italias spektakulære, gotiske mesterverk.

I

hjertet av Milano står den femte største kristne kirken i verden. På italiensk kalles den Duomo di Milano, og den ble bestilt av erkebiskop Antonio da Saluzzo i 1386 som en erstatning for den gamle Basilica di Santa Maria Maggiore.

Den nye katedralen skulle egentlig bygges i terrakottastein, men herskeren i Milano, Gian Galeazzo Visconti, bestemte at hvit Candogliamarmor med rosaskjær ville gi et mer storslått inntrykk. En arbeidsstyrke bestående av arkitekter, skulptører og arbeidere kom reisende fra hele Europa for å arbeide med prosjektet, og det ble gravd et nettverk av kanaler for å frakte marmor fra bruddene i Candoglia til byggeplassen.

Innen 1560 var det meste av langskipet ferdig, og det første spiret var modellert, men med en ny erkebiskop ble planene endret. Carlo Borromeo var påvirket av den katolske reformasjonen, og han og arkitekten Pellegrino Pellegrini valgte å dempe det gotiske uttrykket. I stedet valgte de et renessanse-utseende da de fortsatte å utvikle interiøret og utforme en ny fasade. Da arkitekt Carlo Buzzi fikk ansvaret på 1600-tallet, gikk han tilbake til den gotiske stilen og satte opp det karakteristiske hovedspiret og Madonna-statuen.

Bygningen var nå 108,5 meter høy, men fasaden var fremdeles den samme som den originale basilikaen. Politikk og mangel på penger hadde stanset prosjektet, og nå var det opp til Napoleon Bonaparte, den kommende herskeren i Italia, å beordre fullførelse av den nye fasaden i 1805. De alliertes bombing under andre verdenskrig førte til enda flere forsinkelser, men i 1965 ble de siste arbeidene fullført. 78 ulike arkitekter hadde arbeidet på katedralen gjennom seks hundreår.

Madonna Den forgylte kobberstatuen av jomfru Maria ble modellert av Giuseppe Bini og er domkirkens høyeste punkt.

Restaureringsarbeid Helt siden katedralen var ferdig, har det pågått renoveringsarbeid. Først ble hovedspiret ustabilt og måtte monteres på en betongsokkel og forsterkes med stål. I løpet av de siste 20 årene har enda 25 spir blitt reparert på samme måte. Flere av søylene inne i kirken er reparert fordi bakken synker, og i 1972 startet en restaurering av fasaden fordi den var ødelagt av forurensning og dueskitt. Så fort marmoren var rengjort, ble det påført et vannavvisende belegg, og det ble installert elektriske duejagere. Likevel var det nødvendig med en ny runde restaurering i 2003. Man brukte laserskanning for å finne de svekkede områdene, og det ble lansert et femårig prosjekt for å erstatte marmorblokker og utsmykking.

Rød kuppel Over alteret er det et rødt lys som markerer stedet der en av naglene fra Jesu korsfestelse skal ha vært plassert.

Madonnastatuen er 4,16 meter høy og forgylt med 6750 ark med gullfolie.

Interiør Det er fire brede skip med 52 søyler som er nesten 25 meter høye og dekorert med statuer.

Trivulziokandelaberen Denne fem meter høye kandelaberen i bronse er den største i sitt slag og har sju armer som er dekorert med vinranker og drager.

Blyglassvinduer Vinduene er en blanding av blyglass fra 1400-tallet, utsmykket med figurer og emaljefarget glass fra 1800-tallet.

© Alamy; Thinkstock

Takterrasser

158

Visste du at?

Kvelden før andre verdenskrig brøt ut, ble Madonnina-statuen dekket med klede for å skjule den for fiendens bombefly.

Statuer

Takterrasser

Marmortaket på katedralen er utsmykket med 3400 statuer og mer enn 700 figurer. Det er mer enn noen annen bygning i verden.

Herfra kan du se spirene på nært hold og nyte en svimlende utsikt over Milano og mot Alpene.

Orgelet i katedralen Det storslåtte orgelet i Duomo di Milano er et av de største i verden. Det ble bygget i 1938 av to av de mest betydningsfulle orgelbyggerfamiliene på 1900-tallet: Mascioni fra Cuvio (Varese) og Tamburini fra Crema. Det er nummer to i Europa med hensyn til antall piper, med 15 800 piper som er alt fra ni meter til noen få centimeter lange. Da orgelet ble installert, besto det av sju separate orgler som var spredt rundt i katedralen.

Midt på 60-tallet ble det imidlertid demontert mens katedralen ble restaurert, og i 1986 ble det avduket på sin nye plassering over sakristiene.

Napoleon Bonaparte beordret fullførelse av fasaden kvelden før han skulle krones til konge av Italia i 1805.

© Alamy; Thinkstock

Fasade

Dører De fem dørene er laget mellom 1840 og 1965 og utsmykket med intrikate utskjæringer og bronserelieffer.

Spir

Dører

Fasade

Statuer

159

HISTORIE

Den russiske tsarinaen regjerte i mer enn 30 år.

Hvorfor kalles så mange puber The King’s Head eller The King’s Arms?

Hvem var Katarina den store?

Hun er Russlands lengst regjerende, kvinnelige leder, men Katarina II var faktisk prøyssisk og fikk navnet Sofie da hun ble født.

I løpet av hennes regjeringstid (1762–1796) erobret Russland nye territorier og utvidet sine grenser langt inn i Sentral-Europa.

Hennes interesse for utdanning og kultur

førte til etablering av en pikeskole, og hun grunnla også språkakademiet som sto bak Russlands første ordbok. Kunstsamlingen hennes er fremdeles utstilt i Eremitasjen i St. Petersburg. Alt hun oppnådde, gjorde at hun fikk tittelen «den store».

Hvorfor ble det forbudstid i USA?

«Det ble også antatt at drikking kunne ha skadet USAs innsats i første verdenskrig»

160

I USA ble den populære avholdsbevegelsen som motsatte seg alkohol, mektig i begynnelsen av det 20. århundre. Noen religiøse grupper så på beruselse som syndig, andre bekymret seg for kriminalitet, sosiale problemer og helse­problemer som alkohol forårsaket. Det ble også antatt at drikking kunne ha skadet USAs innsats i første verdenskrig. Derfor ble alkohol forbudt i 1919.

Men i stedet for å redusere kriminaliteten førte det til at gangstere forsynte sprit ulovlig og tjente en formue. Forbudstiden ble avsluttet i 1933 som et feilet eksperiment.

I 1393 ga kong Rikard II ordre om at alle puber i England måtte henge opp et skilt utenfor lokalene sine slik at det ble enklere for folk å kjenne dem igjen. Men på den tiden var det så få som kunne lese, og derfor hadde de fleste bilder på skiltene sine.

Disse bildene kom etter hvert til å gi pubene navn.

For å vise sin lojalitet til kongen avbildet mange puber det kongelige symbolet, eller våpenskjoldet – «arms» – på skiltet, og ble dermed kjent som The King’s Arms. Andre viste et portrett av kongen og ble derfor kalt The King’s Head.

Visste du at?

Hvorfor feires De dødes dag i Mexico?

De dødes dag, eller Día de Muertos på spansk, er en høytidsdag som feires i Mexico den 2. november hvert år. Den går tilbake til aztec-tiden da folk trodde at de kunne oppmuntre sine avdøde til å komme tilbake ved å tilby dem gaver.

Da spanjolene kom til Mexico, ble feiringen

flyttet slik at den sammenfalt med den romersk-katolske allehelgensdag, og det er nå sett på som en dag for å hedre de døde gjennom familiesammen-komster, mat og drikke. Det lages gjerne et alter i familiens hjem for å oppmuntre til åndelige besøk av den avdøde.

Alteret dekoreres med den oransje storfløyelsblomsten som er tradisjonelt den blomsten som blir brukt til å hedre de døde, sukker­skaller, brød, papirkunst, lys og bilder og minner om den avdøde. I 2008 ble tradisjonen oppført på UNESCOs immaterielle kulturarvsliste.

Julius Caesar invaderte Britannia fra en base i Kent Nye funn har belyst sannheten om Julius Caesars invasjon av Britannia i år 54 f.Kr. Arkeologene ved University of Leicester fant en beskyttelsesgrøft da de gjorde forberedende utgravinger der det var planlagt en vei ved landsbyen Ebbsfleet i Kent.

Radiokarbon-datering av funnene antyder at dette var en romersk base fra det første århundre f.Kr., omtrent på den tiden Caesar invaderte Britannia.

161

Nyhet! Nå alt på ett sted www.bokasin.no

Få ubegrenset tilgang til flere hundre spennende artikler og temabøker fra bl.a. BBC, TopGear, Lonely Planet, Men´s Health og Animal Planet

Nyhet! Nå alt på ett sted www.bokasin.no Les på mobil, nettbrett eller PC

Kun

49, per md.

Første måned GRATIS! Ingen binding – ingen kredittkort - ingen krav til kjøp.

Få ubegrenset tilgang til flere hundre spennende artikler og temabøker fra bl.a. BBC, TopGear, Lonely Planet, Men’s Health og Animal Planet

Kun god lesing

Ny vitenskap bokasin

VITENSKAP ÅRETS

BEGIVENHETER

INNEN

Hold deg oppdatert innen forskning og vitenskap med interessante fakta om verden rundt deg!

Her kan du lære om alt fra hvordan du kan bli med og bidra til forskning, til å bli kjent med katedralen i Milano. Du lærer mer om teknologien bak sosiale medier og hvordan de påvirker hjernen din. Du kan lese om sorte hull og følge NASAs siste oppdrag.

Kanskje du lurer på hvorfor vi bør begynne å spise insekter, eller hvordan vi skal ta vare på Jorda vår? Du kan lese om sir David Attenborough, og hvis du liker historie, kan du lese hvordan Den transsibirske jernbanen ble bygget.

ÅRETS BEGIVENHETER INNEN NY VITENSKAP

I denne boka får du tilfredsstilt ditt vitebegjær innen seks spennende og inspirerende emner: teknologi, transport, miljø, historie, forskning og romfart. Her finner du fascinerende artikler om saker som rører seg i forskernes verden, rikt illustrert og forklart med et språk alle kan forstå.

Gjør deg klar til å gi næring til læring med spennende bilder, fakta og undring.

.no

7 023060 122775

ISBN: 978-82-8343-501-6

Det beste fra NV 2018 Cover_BC.indd 1

orage.no

89001