Blodig begjær

Spennende lesning

NÅR KJÆRLIGHET FÅR DØDELIGE KONSEKVENSER

Blodig begjær

TRUE CRIME

SEXDRAPET PA ROMKAMERATEN

HUGGET AV MANNENS PENIS .no

bokasin.no

1849 Kr. 179,00 bc 1203 001

FAKTA

NO_Blodig_begjær_omslag_230x297.indd 1

HEVNET SEG PA HOREKUNDENE

PLAYBOYMODELLENS DØD

OJ SIMPSONS BLODIGE MISUNNELSE

UTROSKAP • SJALUSI • HEVN 15.10.2018 09:11 17.09.2018 10:19

Blodig begjær 2018 © Orage AS

Redaksjon Redaktør: Inger Marit Hansen Oversetter: Pernille Rygg Grafiker og forside: Bens Aarø

Salgs- og markedsansvarlig Øystein Berg +47 909 61 959 berg@orage.no

2018 © Orage AS innehar alle rettigheter til innholdet i boka. Det er ikke tillatt med reproduksjon, kopiering i noen forstand. Det er ikke tillatt å legge ut hele eller deler av boken på internett eller annen elektronisk reproduksjon.

Tillatelser kan kun gis ved henvendelse til redaksjonen i Orage AS.

Utgitt av Orage AS Jarlsøveien 50 3124 Tønsberg +47 47 46 60 00 post@orage.no www.orage.no

Trykk Trykket i Latvia, Artko AS Alle produkter fra Orage AS er trykt ved svanemerkede trykkerier.

This bookazine is published under licence from Future Publishing Limited.

All rights in the licensed material belong to Future Publishing Limited and it may not be reproduced, whether in whole or in part, without the prior written consent of Future Publishing Limited. ©2018 Future Publishing Limited. www.futureplc.com

Originaltitel Crimes of Passion © Future Publishing Limited

NO_Blodig_begjær_omslag_230x297.indd 2

15.10.2018 09:11

Som William Congreve skrev en gang på 1600-tallet: “Større vrede enn kjærlighet som er vendt til hat, finnes ikke”. Siden tidenes morgen har hjertet ført hodet på villspor, med fatale konsekvenser. Fra avviste elskere til sjalusi i familien – menn, kvinner og til og med barn har vendt seg mot sine nære og kjære og utført den endelige hevnen.

På de følgende sidene kan du lese om noen av de mest brutale og hjerteskjærende forbrytelsene, fra Lorena Bobbitts “halshugging” av sin voldelige ektemann, til den tragiske saken om Marie Trintignant, en vakker, fransk skuespiller som ble slått ihjel av rockestjerne-kjæresten. Vi avslører også historien bak det tragiske drapet på Marvin Gaye, og det vanvittige mordet på motekongen Gianni Versace.

Blodig begjær_NOR_V2.indd 3

06.09.2018 10:57

08 MORDERISK ELSKERINNE Kong Edward VIII hadde mange

elskerinner, men han ventet ikke at en av dem skulle bli morder…

16 5 0 SHADES GÅR GALT

Da en forelsket missedronnings intense forelskelse førte til kidnapping og voldtekt av en mormoner-misjonær

22 E N PLAYMATES DØD

Dorothy Stratten forhekset tre menn – en oppdaget henne, en regisserte henne og en myrdet henne

28 H EDRE DIN FAR

Da Marvin Gaye ble drept av faren sin, var det en tragisk slutt på flere tiår med vondt blod mellom to stolte menn

34 POSTGALSKAP

Patrick Sherrill la ut på et blodig tokt som skapte 14 døde og et nytt begrep

40 M ANNEJAKT

ortjente USAs mest beryktede F kvinnelige seriemorder å dø?

48 LONG

ISLANDS LOLITA

a en ternåringsjente skjøt kona til D elskeren sin, sugde Amerika til seg alle pikante og svinske detaljer

54 KUTT ‘HODET’ AV HAM

Hva fikk Lorena Bobbitt til å halshugge mannens manndom og så melde seg?

58 (HVIS) HAN GJORDE DET

Da OJ ble dømt ‘ikke skyldig’ sjokkerte det verden. Så hvem drepte da Nicole Brown og Ron Goldman og hvorfor?

68 MOTEMORDEREN

På tre månder drepte Andrew Cunanan fem menn: en venn, en elsker, to fremmede og en motelegende

Blodig begjær_NOR_V2.indd 4

74 G RENSELØS KJÆRLIGHET

t sidesprang begynte med begjær – E og endte med mord

80 D ØDELIG TREKANT

a vennen til Thomas Montgomery’ D lurte til seg nettdaten hans, kokte raseriet hans over

84 STUPFORELSKET

Da en belgisk fallskjermhopper døde etterforsket politiet forholdet mellom henne og instruktøren – og en rival

90 ROMRASERI

En NASA-astronaut kjørte nesten 1500 km for å angripe en rival

96 AMANDA KNOX

Skyldtes Meredith Kerchers død en sexlek som gikk altfor langt eller noe verre?

106 JODI ARIAS

En sjalu eks krysset USA på jakt etter den ultimate hevnen

114 A MORS DØDELIGE PILER Utenfor banen spilte den gifte

fotballsjernen Steve McNair en mer drepende kamp

118 G RUSOMME TOSOMME

et var uforståelig at to tvillinger D hadde drept sin egen mor, helt til politiet gravde litt dypere

122 J ORDAN DAVIS

Da drapet på en tenåring ble et spørsmål om rase

128 HAN SKJØT FOR Å DREPE Den Sør-Afrikanske superstjernen fra

OL i 2012 avslørte sin mørke side på det mest hjerteløse vis

136 F OR UNG TIL Å DØ

Var mordet på tenåringen en ulykke eller noe verre?

06.09.2018 10:58

Blodig begjĂŚr_NOR_V2.indd 5

06.09.2018 10:59

EDWARD VIII’S MORDERISKE ELSKERINNE EDWARD HADDE MANGE AFFÆRER, MEN HAN VENTET IKKE AT EN AV ELSKERINNENE HANS SKULLE BLI MORDER TEKST JESSICA LEGGETT

T

idlig om morgenen 10. juli smalt tre skudd gjennom Savoy Hotel i London. Prins Ali Kamel Fahmy Bey lå sammenkrøpet på gulvet med blod dryppende fra hodet. Den vakre kona hans sto bak ham med en pistol i hånden. Omtrent 3 kilometer unna var den tidligere elskeren hennes, Edward, Prins av Wales, på et selskap i Mayfair.

Lite visste han at han var i et kappløp med tiden for å redde seg selv og monarkiet fra en av de mest sensasjonelle skandalene i det 20 århundre.

Selv om han huskes for abdikasjonen i 1936 da han ville gifte seg med kvinnen han elsket, hadde Edward mistet hodet til mange kvinner før Wallis Simpson. Likevel var det en kvinne som særlig åpnet ham for en verden av lyst og promiskuitet – den første elskerinnen hans, Marguerite Marie Alibert, kjent blant beilerne hennes som den flyktige ‘Maggie Meller’.

Da Edward møtte Maggie, var han en ung, seksuelt uerfaren prins, mens hun var en elegant fransk kurtisane. Han var 22 år, og Maggie 27, fem år eldre. Som utrettelig ‘golddigger’ og sosial klatrer, hadde Maggie jobbet seg opp fra de skitne brosteinene i Paris’ underverden til luksusbordellene der hun underholdt de mest innflytelsesrike mennene i Frankrike.

Hennes begjær etter rikdom og komfort var ingen overraskelse etter at hun , bare 16 år gammel, hadde levd på gaten da hun fødte sitt eneste barn, Raymonde. Ute av stand til å ta vare på datteren, satte hun henne bort og så henne ikke igjen på flere år.

Maggies eneste måte å overleve på var prostitusjon, og hun utviklet seg til en sexy,

karismatisk kvinne som visste å friste menn og lokke dem inn i sin verden. Maggies forbindelser til rike, aristokratiske menn ga henne muligheten til å slippe inn i samfunnets mektigste kretser – og åpnet døren til å møte Edward.

Via en venn møtte hun prinsen for første gang på en restaurant i Paris i april 1917. Han var allerede begeistret for franske kvinner, etter å ha fått smaken på dem ved en kort forbindelse med en prostituert et år før. Maggie – lokkende, sjarmerende og katastrofalt vakker – slo prinsen i bakken, og han ble straks besatt. De neste måndene tilbrakte Edward så mye tid som mulig sammen med henne, og overøste henne med gaver, mens hun introduserte ham for erotisk litteratur som åpenbarte en seksuell side prinsen ikke ante eksisterte.

Edward skrev lidenskapelige kjærlighetsbrev til Maggie – en vane han fortsatte med alle elskerinnene sine – og innholdet var intet mindre enn skandaløst, fullt av uanstendige ord og utbrudd. Til den franske elskerinnen klaget han over sin strenge oppdragelse og kritiserte faren, kong George V. Dumt nok skrev han også nedsettende om Storbritannias oppførsel i 1. verdenskrig. Hvis de kom ut ville disse brevene utløse et ramaskrik som kunne styrte monarkiet – men den naive prinsen stolte åpenbart på elskerinnen.

Edwards eskapader med en prostituert ble lagt merke til og begynte å skape uro blant hans venner og familie, Ved slutten av 1917 ble Edward sendt til Italia, noe som irriterte ham, men ikke gjorde slutt på følelsene hans for Maggie. Forholdet fortsatte

HVIS DE KOM UT KUNNE DISSE BREVENE SKAPE ET RAMASKRIK SOM DRUKNET MONARKIET – MEN DEN NAIVE PRINSEN STOLTE PÅ ELSKERINNEN SIN. 6 Blodig begjær_NOR_V2.indd 6

06.09.2018 10:59

EDWARDS MORDERISKE ELSKERNNE VENSTRE Marguerite ‘Maggie’ Alibert var en glamorøs, overklassekurtisane som sjarmerte den unge prinsen av Wales.

7 Blodig begjær_NOR_V2.indd 7

06.09.2018 11:00

OVER Prins Ali, Maggies drepte ektemann

OVER Maggie var kjent for sin skjønnhet og visste å lokke menn

i 18 månder, mens Edward var desperat etter å komme tilbake til Paris for å treffe henne så ofte han kunne.

Så forandret prinsens grunnleggende illojalitet alt. Tidlig i 1918 møtte han Freda Dudley Ward, kona til et medlem av parliamentet, under et flyangrep i London. Prinsen var en usikker og overfølsom mann med forelskelser som slo om fra varme til kulde på noen dager, Han ble straks besatt av Freda og overøste henne raskt med beundring.

Dette betød selvsagt også at hans interesse for Maggie brått tok slutt, og han brøt snart forholdet.

Prinsen, som enten var for naiv eller dum, regnet med at hun skulle godta det i stillhet og forsvinne.

Han kjente åpenbart ikke den kvinnen han hadde hadde med å gjøre.

HAN KJENTE ÅPENBART IKKE KVINNEN HAN HADDE MED Å GJØRE. Maggie var først og fremst smart. Hun hadde ikke vært sammen med ham av kjærlighet eller for moro skyld – Edward var et perfekt mål å utnytte for penger og prestisje og hun hadde ikke tenkt å slippe ham, Hun hadde fremdeles alle de indiskré og kritiske brevene . Maggie satt på en tikkende bombe og visste det, noe hun skadefro minnet Edward på i november 1918.

Edward diskuterte Maggies utpressing i et brev til rådgiveren sin, og kalte brevet hennes en “real stinkbombe”. Han hadde idiotisk nok trodd at hun hadde ødelagt brevene deres, og klaget over at han “ikke trodde hun ville bli ekkel”. Han sukket at “hele problemet er brevene mine, og hun har ikke brent et eneste ett!” Edward var i en truende situasjon, helt til et lykketreff distraherte Maggie.

I 1919 traff hun Charles Laurent, en rik, ung

jagerflyver. Siden hun visste at hun mye lettere kunne oppnå den rikdommen og tryggheten hun traktet etter med ham enn med Edward, ga hun opp utpressingen. Maggie og Laurent giftet seg snart, og hun fikk den luksuriøse livsstilen hun alltid hadde ønsket seg.

Maggie ble faktisk så rik at hun tilkalte datteren og plasserte henne på en kostskole i England for å gi henne en god utdannelse. Raymonde tok også Laurents navn, og det ble klart at mor og datter endelig hadde oppnådd en respektabel posisjon i samfunnet. Inntil videre lot det til at prinsen hadde unnsluppet de kalkulerende klørne til sin tidligere elskerinne.

Edward fortsatte å treffe Freda og tok opp igjen vanen med å sende besatte elskovsbrev, selv om det ikke gikk så bra sist. Maggie på sin side

8 Blodig begjær_NOR_V2.indd 8

06.09.2018 11:00

EDWARDS MORDERISKE ELSKERINNE ble snart lei av den nye ektemannen og skilte seg etter bare et halvt år. Denne gangen endte Maggie med et saftig skilsmisseoppgjør som tillot henne å fortsette den dekadente livsstilen. Hun fortsatte å betale for datterens utdannelse, skaffet seg egen bolig og var fast gjest i Paris’ finere kretser. Med lureri og sjarme hadde hun endelig oppnådd det livet hun alltid hadde drømt om. Men det var ikke nok – hun ville ha mer.

Heldigvis møtte hun snart en 23 år gammel egyptisk ‘prins’, Ali Kamel Fahmy Bey. Selv om han blir husket som prins, var han ikke født kongelig. Familien til Ali var ekstremt rik takket være bomullshandel, og faren hans hadde også opprettet et sykehus i Kairo. Som tegn på takknemlighet hadde kongen av Egypt gitt ham ærestittelen prins.

Prins Ali var fast gjest i Paris’ salonger og ble snart forelsket i den gåtefulle Maggie, som var ti år eldre enn ham. Det liknet svært på romansen mellom Maggie og Edward. Ali ba om en formell introduksjon via en felles venn og besettelsen hans økte. Prinsen ville gifte seg med henne, men selv om hun traktet etter rikdommen hans, nølte Maggie.

Da Ali dro tilbeake til Egypt, tilkalte han snart sin elskede ved å late som han var alvorlig syk.

Da hun kom insisterte prinsen igjen på at de skulle gifte seg. Maggies var redd for at livsstilen hennes ville forandre seg dramatisk hvis hun flyttet østover og at hun måtte gi opp sin lidenskap for haute couture. For å tilfredsstille henne laget prinsen en kontrakt som fastslo at Maggie kunne fortsette å kle seg i vestlige klær bare hun konverterte til islam, og at hun kunne be om skilsmisse når hun måtte ønske. Maggie sa ja og paret ble viet i Kairo i desember 1922.

Men den nygifte lykken surnet raskt for paret. Både Maggie og Ali hadde brå og ustadige temperamenter som hyppig flammet opp, ofte når de var blant folk, men det var den eneste likheten mellom dem. Mens Ali ønsket seg en lydig, underdanig kone, ville Maggie fortsette å leve det rike, uavhengige livet hun hadde skapt seg i Europa. Den frigjorte promiskuiteten som hadde tiltrukket prinsen gjorde ham nå sint og sjalu, og Maggie begynte å føle seg som en fange.

Det ble snart klart for Maggie at hun ikke kunne forlate ektemannen og stikke av med pengene hans like lett som hun hadde gjort med Laurent. Ønsket om å gå fra ham ble enda vanskeligere da hun oppdaget at da de vel var gift, hadde Ali strøket klausulen i eksteskapskontrakten om at hun kunne skille seg. Maggie begynte å sove med en pistol under puten.

Paret ankom Savoy Hotel 1. juli 1923 for å bli en måned. Som vanlig kranglet de daglig, både privat og offentlig. Maggie var sykelig og den første uken ba hun huslegen på Savoy om å undersøke henne. På den tiden hadde London en periode med varmt, fuktig og lummert vær som gjorde tilstanden hennes verre. Hun led av smertefulle hemorroider og fortalte legen at de var et resultat av ektemannens brutale og unaturlige seksuelle lyster, at prins Ali hadde “revet henne opp”.

Maggie gikk til og med så langt som å be legen

OVER Prinsen av Wales hadde mange forhold før han giftet seg med Wallis Simpson

gi henne en erklæring som støttet påstandene, men den fikk hun til syvende og sist ikke. Det var klart at Maggie la grunnlaget for en skilsmisse og prøvde å samle understøttende bevis.

9. juli nådde spenningen mellom Maggie og Ali kokepunktet. Paret hadde tilbrakt kvelden på teater og ironisk nok sett Den glade enke før de kom tilbake til middag på Savoy, der de skapte furore ved å krangle og skrike til hverandre midt i restauranten. Maggie ble så rasende at hun grep

en vinflaske og truet med å knuse den i hodet på prinsen, som freste tilbake at han ville gjort akkurat det samme med henne.

Roen senket seg til slutt etter at staben på restauranten grep inn og Maggie gikk opp på rommet. Ali valgte å ikke følge henne, men tok i stedet en taxi til Piccadilly, til tross for tordenværet som bygget seg opp. I følge privatsekretæren hans, Said Enani, som var med paret i London, hadde prinsen sannsynligvis gått på en nattklubb eller

9 Blodig begjær_NOR_V2.indd 9

06.09.2018 11:00

For Maggie virket det ikke som det fantes noen utvei. Hun hadde skutt mannen sin i full offentlighet og blitt tatt på fersken med våpenet i hånden. Når ryktet hennes som ‘golddigger’ og karrieren som kurtisane ble avslørt ville hun garantert bli dømt skyldig.

Men Maggie hadde et ess i ermet – hun hadde fremdeles Edwards brev, faretruende bevis som kunne sverte ikke bare hans rykte, men også det britiske monarkiet. Desperate situasjoner krever desperate tiltak. Denne gangen ville ikke utpressingen være en like tom trussel som sist.

Da kongehuset oppdaget hvem morderen på Savoy var, ble de skrekkslagne. Maggies kommende rettsak skapte allerede en sensasjon i verdenspressen, og den ville rote i bakgrunnen hennes og avsløre alle de lyssky forbindelsene, inkludert forholdet til Edward. De kunne ikke risikere at hun avslørte ham i retten og til

HØYRE den unge prinsen av Wales var bare 22 da han ble introdusert for Maggie i Paris

HUN HADDE SKUTT MANNEN SIN I FULL OFFENTLIGHET OG BLITT TATT PÅ FERSKEN MED VÅPENET I HÅNDEN. oppsøkt en prostituert.

Klokken to natt til 10. juli kom prinsen tilbake til hotellet og kranglet for siste gang med sin kone.

En halv time senere hørte nattportieren, John Beattie, at paret bråkte og så prinsen snuble ut av rommet deres med kloremerker i ansiktet.

“Se! Se hva den hurpa har gjort!” utbrøt Ali til den sjokkerte portieren. Etter å ha bedt ham lavmælt om å roe seg ned, fortsatte portieren videre nedover korridoren mens prinsen plystret på Maggies hund, som hadde løpt ut av hotellrommet. Beattie hadde akkurat gått rundt hjørnet da han hørte det bak seg – tre pistolskudd.

Han stormet tilbake og der, på gulvet, lå Ali med blod rennende fra skuddsårene. Maggie sto bak

ektemannen med pistolen i hånden. Hun slapp den da hun så portieren. “Hva har jeg gjort?” skrek hun. Ali ble straks brakt til et sykehus der han døde av skadene.

På samme tid var Edward i et selskap i Mayfair, uten noen anelse om at den tideligere elskerinnen hans, mindre enn 3 kilometer unna, hadde blod på hendene. Han hadde forsatt som vanlig etter forholdet deres, og var fortsatt besatt av Freda, et forhold som skulle vare i ytterligere 11 år, til han møtte Wallis Simpson. For Edward var Maggie et bleknet minne, en beklagelig ungdommelig dumhet. Han visste ikke at marerittet han trodde var slutt for fire år siden, var i ferd med å komme sterkere tilbake..

publikum, eller la henne legge frem brevene som støttet historien hennes og ville skape en skandale.

En hemmelig operasjon måtte til for å dekke over bevisene og beskytte monarikiet, men det var bare én måte å forsikre seg om at Maggie ikke ville snakke på: hun måtte erklæres uskyldig, sikres sin frihet og fremfor alt måtte hun reddes fra galgen.

Forhandlinger om å få brevene av Maggie begynte. Major Ernest Bald, en venn av Edward og en av Maggies tidligere elskere, ble sendt til Holloway fengsel i juli og august 1923 for å mekle mellom Maggie og kongehuset. Maggie godtok til slutt å overgi brevene til Clark Carr, en diplomat i Kairo, der hun hadde gjemt dem unna.

Den 21. august reiste Carr fra Kairo til London, og Edward avbrøt ferien på Balmoral i Skottland for å dra på en dagstur til London og hente brevene og forsikre seg om at alle var der. Det

DE ANDRE KVINNENE I EDWARDS LIV LADY ROSEMARY LEVESON-GOWER

FREDA DUDLEY WARD

Edward møtte Lady Rosemary Leveson-Gower under 1. verdenskrig da hun jobbet som sykepleier i Frankrike. Han så hennes kjærlige behandling av soldater og forelsket seg, men faren nektet dem å gifte seg. Hun giftet seg to år senere og ble drept i en flyulykke i 1930. Edward tilga aldri faren og de senere forholdene hans var alltid med gifte eller skilte kvinner.

Edward ble hodestups forelsket i Freda Dudley Ward, en gift kvinne, i 1918 og slo opp med Maggie av på grunn av henne.

Freda var Edwards elskerinne i ytterligere 16 år og var en av hans nærmeste betrodde. Froholdet tok endelig slutt da han traff Wallis Simpson i 1934.

10 Blodig begjær_NOR_V2.indd 10

06.09.2018 11:00

EDWARDS MORDERISKE ELSKERINNE RIGHT Arizona allows jurors to pose questions to those who take to the stand and during her 18 days of testimony, the jury asked the murderer more than 100

OVER Savoy Hotel, der prins Ali ble skutt og drept av kona, Maggie

OVER Sir Edward Marshall Hall, Maggies forsvarsadvokat

var de selvfølgelig ikke. Maggie tenkte fremover og hadde beholdt noen av dem som forsikring i tilfelle avtalen hun hadde inngått for å redde livet ble brutt.

10. september, nøyaktig to måneder etter skuddene, ble Maggie siktet for drapet på prins Ali og rettsaken mot henne begynte i Old Bailey i London. Et brev fra utenriksministeren, Lord Curzon, røpet den frykten saken skapte: “Den franske jenta som skjøt den såkalte egyptiske prinsen i London og er siktet for mord, er den fine damen som var prins Edwards ‘venninne’ i Paris under krigen, og de er fryktelig redde for at han kan bli dratt inn i det. Navnet hans må holdes utenfor.” Og det ble det. Edwards program ble plutselig endret og istedenfor å fortsette en rundreise i England, skulle han besøke Canada i september, når Maggies rettsak var i full sving.

På papiret var saken mot Maggie bunnsolid.

De hadde et hovedvitne, portieren, som bekreftet at han hadde funnet Maggie ved ektemannens kropp, med pistolen i hånden. En våpenekspert vitnet at pistolen Maggie hadde brukt, en 32mm Browning halvautomatisk, ikke kunne ha avfyrt tre skudd automatisk og ville ha krevd en bevisst handling fra hennes side for å gå av mer enn én

VED SIDEN AV MAGGIE HADDE EDWARD MANGE ROMANTISKE FORHOLD I UNGDOMMEN SOM GA HAM RYKTET SOM ‘PLAYBOY-PRINSEN’.

GREVINNE THELMA FURNESS

WALLIS SIMPSON

Edwards forhold til grevinne Thelma Furnesss, en skilt amerikaner, begynte i 1930 og hun ble ofte sett ved hans side.

Det var Thelma som introduserte ham for sin venninne, den nå beryktede Wallis Simpson, som skulle overta Thelmas plass i prinsens hjerte i 1934.

Edward møtte Wallis i 1934 og ble straks betatt. Fast bestemt på å gifte seg med henne abdiserte han fra tronen da det ble klart at forholdet ikke ville bli akseptert om han var konge.

De giftet seg i Frankrike i 1937 og holdt sammen til hans død i 1972.

11 Blodig begjær_NOR_V2.indd 11

06.09.2018 11:00

OVER Mediahysteriet utenfor Old Bailey under Maggies rettsak

12 Blodig begjĂŚr_NOR_V2.indd 12

06.09.2018 11:00

gang. Hennes voldsomme offentlige krangler med mannen var velkjente. Det var ingen tvil – hun hadde drept prins Ali. Det var klart at forsvaret hadde litt av en jobb foran seg. Inn kommer Sir Edward Marshall Hall, en av tidenes mest berømte og imponerende advokater, som var hyret for å forsvare Maggie. For å fjerne oppmerksomheten fra sin klient igangsatte han et komplett og resolutt karakterdrap på mannen hennes.

Hall beskrev Ali som en voldelig, sadistisk bølle

HALL OG MAGGIES VERSJON AV SAKEN MOTSTRED FULLSTENDIG MED DET VITNENE FORTALTE, MEN DET HADDE INGEN BETYDNING. som angrep sin uskyldige europeiske kone, og stakkars Maggie hadde handlet i selvforsvar. Han antydet til og med at prinsen og Enani hadde et seksuelt forhold, noe som den gangen ble sett på som de mest avskyelige og onde handlinger. I følge Hall var Maggies eneste og “største feiltrinn” å gifte seg med en mann som ikke så på henne som noe annet enn en ting han kunne gjøre hva han ville med.

Hall var en imponerende taler og hans teatralske stil bidro til å gjøre saken til en farse.

I en dramatisering for å skremme juryen, knelte han foran dem som en hevngjerrig, snerrende og truende Ali. Kjapt byttet han plass og ble livredde Maggie, grep det ekte mordvåpenet og lot som han skjøt mot juryen, som nå hadde rollen som den farlige prinsen.

Maggies opptreden som tårevåt, mishandlet kone gjorde underverker for å blende juryen da hun hevdet at mannen fikk tjenerne sine til å spionere på henne, selv når hun “ikke var påkledd”. Ifølge hennes historie hadde livet som mulimsk hustru gjort henne til fange i sitt eget hjem, og det faktum at hun ikke kunne snakke engelsk ga henne enda mer medfølelse. Hall og Maggies versjon av hendelsene ble fullstendig motsagt av vitnene, men det spilte ingen rolle.

Prins Ali hadde allerede blitt til sagaens skurk, og fikk som fortjent.

Aktor ville angripe Maggies karakter like mye som Hall hadde svertet Ali. Juryen måtte få vite at Maggie var en bedragieriets mester som lokket rike menn med sine evner som overklassekurtisane. Dommeren, Rigby Swift, bestemte noe annet. Han vedtok at Maggies tidligere forhold, karrieren som prostituert og ryktet som ‘golddigger’ ikke kunne legges frem for juryen.

Dette påvirket utvilsomt resultatet av saken.

Juryen fikk bare den ene siden av historien, den siden som fremstilte Maggie som en redd, mishandlet kone som drepte den farlige ektemannen for å redde sitt eget liv. Kongehuset hadde åpenbart gjennomført sin del av den tvilsomme avtalen. Rettsaken var en absolutt farse skapt for å frifinne Maggie for enhver pris.

Det tok juryen mindre enn en time å erklære Maggie ikke skyldig. Hun var en fri kvinne, selv om det var klart at hun hadde avfyrt de tre skuddene som drepte mannen hennes. Dommen ble bejublet i England, der publikum tett hadde fulgt rettsaken mot en kvinne som var offer for grusom mishandling fra en vill ektemann.

Egypterne var derimot opprørt. Ikke bare hadde denne kvinnen sluppet unna med drapet på en av landets rikeste menn, men ryktet og karakteren til egyptiske menn og livsstilen deres hadde blitt sterkt tilgriset av Halls intense og fantasifulle forsvar. Dekkoperasjonen var åpenbart skapt for de som visste, men det var lite å gjøre med det.

Man lyktes med å holde Edwards navn unna saken, og dermed kunne han fortsette sin overdådige livsstil. Hva Maggie angår forsvant hun til et liv i skyggen som kurtisane i Paris. Hun prøvde provoserende nok å saksøke Alis familie over arven etter ham og lot på et tidspunkt som hun bar på hans sønn, som jo ville ha arvet den enorme formuen. Egypterne avviste forsøkene hennes, i visshet om at hun hadde drept ektemannen med kaldt blod.

Uansett fortsatte Maggie å bruke tittelen ‘prinsesse’ resten av livet og bodde i en luksusleilighet overfor Ritz Hotel i Paris. Da hun døde i 1971 ble det oppdaget at hun hadde levd på midler fra fire eller fem elskere, hvor en av dem ødela resten av brevene fra Edward på hennes vegne. Edward gikk bort et år senere, uten at hans rolle i en av de største dekkoperasjonene i det 20. århundre ble avslørt i hans levetid.

© Alamy, Getty Images, Mary Evans, TopFoto

EDWARDS MORDERISKE ELSKERINNE

13 Blodig begjær_NOR_V2.indd 13

06.09.2018 11:00

50 SHADES OF GREY GÅR GALT

EN MISSEDRONNINGS INTENSE FORELSKELSE FØRTE TIL KIDNAPPING OG VOLDTEKT AV EN MORMONER-MISJONÆR – OG ET PÅFØLGENDE TABLOIDHYSTERI AV: PAUL DONNELLEY

Å

ret er 1977. Dronning Elisabeth feirer 25 års jubileum og Storbritannia er ør av kongelig feber. Det er cricketmesterskap og England slår Australia tre-null. Samtidig slår Virginia Wade Betty Stove i kvinnenes singelmesterskap på Wibledon og Manchester United vinner FA-cupen.

Men langt fra kongelige og sportslige triumfer begynner vår historie ett år før og tusenvis av mil fra England – i Salt Lake City, hjem for Jesu Kirke av De Siste Dagers Hellige, bedre kjent som mormonerne.

halleluja

Joyce McKinney, født 6 august 1949, var blond, brunøyd og tidligere Miss Wyoming, med sine 1,70 på strømpelesten og smekre timeglassfigur.

Hun var det bortskjemte enebarnet til David og Marilyn, lærere fra Nord-Carolina. Hun hadde en mastergrad, men ikke den doktorgraden hun

påberopte seg. På tross av sine fysiske attributter og sitt intellekt, var hun misfornøyd og higet etter berømmelse.

Etter at hun ble mormoner i 1972 kom hun til å oppnå det målet, om enn ikke på den måten hun kanskje hadde tenkt.

I 1973 flyttet hun til Provo i Utah og meldte seg på School of Theatre and Cinematic Arts ved kirkens universitet, Brigham Young. “Ikke kall meg Joyce,” sa hun til de mannlige studentene (hun hadde lite med de kvinnelige å gjøre). “Navnet mitt er Joy. Glede. Som i Joy To The World –salmen, du vet. ” McKinneys første amorøse mål var Wayne Osmond fra den berømte sangfamilien. Olivia, moren hans, gjorde alt hun kunne for å hindre den brystfagre blondinens forbindelse med sin sønn nr fire. På tross av at de var nære, fant Joyce ut at Wayne hadde sin egen missedronning – Kathlyn White, tidligere Miss Utah, som han giftet seg med i november 1974. Denne nyheten kastet Joyce ned i en avgrunn og hun endte opp på sykehus med emosjonelle traumer. Ron Clark, PR-sjefen til The Osmonds, sa: “Hun ble veldig eiesyk av et enkelt vennskap.”

Iskrem til Kirk

OVER Kirk Anderson var med i Jesu Kirke av De Siste Dagers Hellige. Det virket usannsynlig at den høye, kraftige mormoneren kunne tvinges til å gjøre noe av den nette McKinney.

Et tilfeldig møte utenfor en iskrembar på hovedgaten i Provo, brakte McKinney sammen med Kirk Anderson, 1,90. Hun satt i en glorete, appelsinfarget Chevrolet Corvette og var som alltid provoserende kledd. Da Anderson ble spurt om han syns McKinney var vakker, sa han: “Det var bilen jeg la merke til først.”

De hadde en kort flørt som tok slutt i august 1975 (begge var visstnok jomfruer før de fullbyrdet forholdet) og hun hevder at hun ble gravid, men spontanaborterte. Full av skyldfølelse fordi han hadde mistet dyden i strid med kirkens lære, skriftet Anderson til biskopen sin, samtidig som Joy hadde blitt besatt og begynte å følge etter ham. Bilen hans ble presset av veien og vinduene i huset hans ble knust. Kirkens ledelse ga Anderson beskjed om at det var best om han reiste bort på misjon. Kirken flyttet ham til California og så til Oregon, der han levde under falsk mavn i et forsøk på å unngå hennes oppmerksomhet.

Joy var i hælene på ham, så det ble avgjort at en post i utlandet kanskje kunne stoppe den besatte blondinen.

McKinney ble opprørt og deprimert, og la seg frivillig inn til behandling på Timpanagos Center i Provo. Hun hevder at hun rømte ut av et vindu.

Hun leide en privatdetektiv til å følge Anderson overalt, og betalte detektiven ved å posere for bondage-pornoblader, og ved å jobbe som eskortepike med bondage og oralsex på menyen.

Kirk Anderson, misjonær for Jesu Kirke av De Siste Dagers Hellige, ankom sitt nye oppholdssted i East Grimstead i England i september 1976. Han flyttet til Reading før han slo seg ned i Milton Gardens, Epsom, med 21 år gamle Kimball Smith.

Trygg på at han nå var ute av klørne til McKinney, levde Anderson et hverdagslig liv. Mannen ante ikke at det verste fremdeles skulle komme.

Her kommer FBI

McKinney hyret Finlays Bureau of Investigation, et privat detektivbyrå i Sør- London, under navnet Beth Palmquist og betalte 120 pund (omtrent 900 pund/10 000 kr i dag). De oppdaget Anderson i kirken i East Ewell og McKinney la ut på jakt, fulgt av Keith May, som var like besatt av McKinney som hun var av Kirk. Under navnet Kathie Vaugh Bare og Paul van Deusen, ankom de Heathrow 5. august 1977.

Nøyaktig 14 dager senere presenterte May (nå under navnet Bob Bosler) seg for Kirk Anderson, da 21 år, og sa at han vurderte å konvertere til mormonerne. Planen var satt i gang.

Torsdag 15. september 1977 opplyste Scotland Yard at Anderson hadde forsvunnet under “svært mistenkelige omstendigheter”. Dagen før hadde Anderson avtalt å møte Bosler og hans venninne i et bedehus på Banstead Road, East Ewell, Surrey. Det var siste gang han ble sett. Politiet var bekymret. De kontaktet kollegene sine i Salt Lake City, som opplyste om Andersons fortid som forfulgt av en besatt kvinne.

endelig fri

Tre dager etter kidnappingen dukket Kirk opp igjen, og hevdet at en kvinne og en mannlig

14 Blodig begjær_NOR_V2.indd 14

06.09.2018 11:00

50 SHADES OF GREY GÅR GALT medhjelper hadde holdt ham fanget, bundet og i håndjern, i en avsidesliggende hytte i Lower Halstok, Okehampton, i utkanten av Dartmoorheiene.

Politiinspektør William Hucklesby, senere sjef for anti-terrorgruppen, ba publikum om hjelp med å spore opp to amerikanere som utga seg for å være gift. Det var den 24 år gamle arkitekten Keith Joseph May og 28 år gamle Joyce McKinney, som gikk under en rekke pseudonymer. I løpet av få timer hadde Devon og Cornwall politidistrikt arrestert de to i en leiebil ved en veisperring på A30. De fant hytta der Kirk hadde vært fange, den hadde været leiet for 50 pund i uken i navnet til Mr og Mrs Layton, et par på bryllupsreise. Politiet gransket rommet der Anderson hadde vært og fant et utvalg bondageutstyr.

Privat sa Hucklesby, “Dette er den mest spesielle saken jeg noen gang har hatt. Jeg kan bare si at vi fant, hm, et visst utstyr. Jeg kan ikke avsløre detaljer, men jeg kan si at jeg aldri har vært så heldig at noe slikt som dette har hendt meg.”

Bilen inneholdt to 38mm revolverkopier, en flaske eter blandet med kloroform, blondenattkjoler og et brudeslør, kasetter med beroligende musikk, kardemommeduftende massasjeolje og pelstrukne håndjern.

29. september sto McKinney og May i retten anklaget for kidnapping, maktbruk og ulovlig frihetsberøvelse. De ble holdt i varetekt en uke ved politistasjonen i Epsom, Surrey.

UNDER Det var (og er fremdeles) skuffende lite bevis for akkurat hva som skjedde, men de beste historiene har ubesvarte spørsmål, og det ga Fleet Street mulighet til å gjøre den så slibrig og skandaløs de ville.

be for en Mormoner

Da hun kom til rettsakens andre dag, 6. oktober, blottet McKinney seg i en brudulje med en kvinnelig fengselsbetjent, til stor glede for pressefotografene. Hun holdt opp beskjeder på ark revet ut av Bibelen: “Be kristne om å be for meg”, “Si sannheten, vær så snill. Ryktet mitt står på spill”, “Han hadde sex med meg i 4 dager”, og “Få sannheten ut til publikum. Han fikk det til å se ut som kidnapping”.

Ved høringen 13. oktober forklarte inspektør Hucklesby at McKinney hadde ankommet Storbritannia på falskt pass og med falske papirer i åtte ulike navn. Hun hadde tilstått planen om å bruke håndjern, fotjern, våpenkopier og en blanding av eter og kloroform til kidnappingen.

Forsvarer Stuart Elgrod, en ung, offentlig advokat sa: “Motivet var lidenskap.”

McKinney og May ble sittende i varetekt etter at politiet motsatte seg kausjon, siden Hucklesby overbeviste retten: “Jeg tror McKinney vil prøve å kontakte Anderson.” McKinney ble satt i Holoway fengsel, der lesbene ikke kunne holde seg unna henne, fortalte hun til foreldrene.

JEG HAR ALDRI VÆRT SÅ HELDIG AT NOE SOM DETTE HAR HENDT MEG. 15 Blodig begjær_NOR_V2.indd 15

06.09.2018 11:00

DEN FØRSTE NATTEN KYSSET OG KLEMTE MCKINNEY OG ANDERSON I SENGEN. NESTE NATT VAR ANDERSON BUNDET TIL DEN. tau, lenker og olje Under høringen 23. november gjennomgikk aktor Neil Denison hendelsene, og hevdet at fra det første møtet deres i Provo, Utah, hadde tiltrekningen mellom de to vært sterk, men at Anderson var plaget av skyldfølelse for å ha hatt sex før ekteskapet og prøvde å avslutte forholdet.

Den dagen han ble kidnappet møtte Anderson May som dro frem en falsk pistol. “Jeg kjente at han dyttet noe i brystet på meg og grep skulderen min. Jeg skvatt, og da jeg så ned oppdaget jeg en pistol. Jeg ble temmelig redd. Han ba meg bli med ham. Jeg visste ikke da at pistolen var en kopi.

Han førte meg til en bil som var parkert 50 meter borte. Jeg satte meg i baksetet. Joy satt i forsetet med en mørk parykk og hun hadde også en pistol.

Jeg trodde den også var ekte. Hun sa noe sånt som “Hvordan kunne du tro at 12 000 hav kunne holde oss atskilt”. Hun satte seg i baksetet hos meg omtrent fem minutter etter at vi dro fra bedehuset.

Hun ba meg holde hodet nede og Bob sa hun skulle legge et pledd over hodet mitt så jeg ikke

kunne se hvor vi kjørte.”

May kjørte til hytta i Okehampton, der McKinney laget Andersons yndlingsmat – stekt kylling, potetmos og sjokoladekake. Hun gjorde det klart at han ikke kunne dra før han gikk med på å gifte seg med henne. På soverommet etter middag var sengen redd opp med blå silkelaken “for å matche Kirks øyne”. Den første natten kysset og klemte McKinney og Anderson hverandre, men gikk ikke lenger. Den andre natten brukte May 3 meter kjetting til å lenke Anderson til sengen og lot paret være alene i 24 timer.

Den tredje natten eskalerte ting etter at Anderson hadde bedt McKinney om å massere ryggen hans med kardemommeolje for å roe ham ned. Joy sa at hun rev av “mormonerplagget” hans – et undertøysplagg som kvinnelige og mannlige mormonere bruker for å holde dem unna kjødets synder. “Det var bare én måte å få Kirk ut av mormonerkirken på, og det var å ligge med ham,” fortalte hun senere. “For en mormoner er det nemlig helt tabu å ha et sidesprang.”

McKinney hadde oralsex med Anderson og

UNDER McKinney med Fleet Street­ journalisten Peter Tory, som skrev for Sunday Express, Daily Mirror og Daily Star. Tory fulgte McKinney for scoopet etter at Express betalte henne 40 000 pund.

deretter samleie, selv om han sa det var mot hans vilje. “Lenkene var stramme og jeg kunne ikke røre meg. Hun satte igang med samleiet.” På spørsmål om hvordan en kvinne kunne voldta en mann, forklarte han at hun hadde sugd ham til han ble tent og så besteget ham. McKinney protesterte, og sa at en mann bare kunne ha sex hvis han ville det, ellers var det som “å prøve å presse en marshmallow inn i et myntinnkast.”

Stuart Elgrod minnet Kirk på at da han ble ført tilbake til London var han alene med Joyce, uten å gjøre noe forsøk på å rømme. De dro til American Express’ kontor i Haymarket, gikk rundt Trafalgar Square og spiste lunsj på Hard Rock Café i Piccadilly. “Du prøvde ikke engang å flykte?” Han svarte, “Nei, fordi jeg visste at jeg skulle tilbake til Epsom.”

Hordene av pressefolk fant ett aspekt ved saken gåtefullt. McKinney var en missedronning med imponerende byste. Kirk virket ikke som en mann som kunne utløse slike dype lidenskaper hos en kvinne som henne. Han veide ca 115 kilo, hadde svære hender og føtter, “et kuaktig utseende”, brukte pilotbriller og subbet plattfot mer enn han gikk. Joy forklarte: “Han var den mest velduftende, reneste mannen jeg noensinne hadde møtt. Han dusjer og vasker seg tre ganger om dagen. Hvert eneste lille hår er helt rent. Og huden hans, jeg bare elsket lukten av huden hans.”

VENSTRE Som tidligere Miss Wyoming World (ikke det samme som ‘Miss Wyoming’ konkurransen), var McKinney vant til rampelyset. Hun hevder å ha en IQ på 168.

16 Blodig begjær_NOR_V2.indd 16

06.09.2018 11:00

XXXXXXXXXXXXXXX VENSTRE “Jeg må ikke tigge gutter om sex,” sa McKinney i retten, og hevdet at forholdet hadde vært med samtykke. “Jeg er 38-24-36, så jeg trenger ikke tigge ... han gliste som en ape ...”

tatt på fersken

Hun forklarte at hun og Kirk ble tatt på fersken av faren hennes på en vannseng hun hadde plassert på gulvet i stuen hos foreldrene sine i Provo. “Han stotret og sa at han bare skulle hente et glass vann, men stakkars Kirk,” pekefingeren hennes bøyde seg nedover, “han ble bare sånn.”

Under høringen 6. desember henviste retten til et tidligere avhør av McKinney der hun sa at all aktiviteten med Anderson var under samtykke, og at bondage og oralsex skulle hjelpe ham med problemene sine. “Kirk får ikke orgasme med mindre han er bundet,” sa hun. “Moren hans var dominerende og han nøt ikke seksuelt samvær.”

“Jeg elsket Kirk så høyt at jeg kunne ha stått naken på ski ned Mount Everest med en nellik i nesen,” sa hun til retten.

Stuart Elgrod prøvde å få anklagene mot Joy

avvist, slik Bob Marshall Andrews gjorde for Keith May, og hevdet at May ikke så på hendelsene som kidnapping, men som en redningsoperasjon fra en “undertrykkende og tyrannisk organisasjon.”

“Dere kunne ikke dømt en katt med disse bevisene, og enda mindre denne unge damen,” sa Elgrod til dommerne. Han siterte Salomons høysang og la til: “Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og strømmer ikke overskylle den,” før han sluttet blomstrende med Shakespeare: “Det synes meg at mormoneren protesterer for mye.”

Joy kjente sitt publikum og førte dem med seg. Eventyret hadde kostet henne 17 000 dollar – ca 90 000 kr – “alle sparepengene mine”. Hun fortsatte: “En kvinne voldtar en mann? Han, 115 kilo og jeg 50? Ærlig talt, hvem lurer hvem her?

“Hvorfor beveget han hoftene i takt med meg?

Jeg sa ‘skatten min, er det godt? Liker du det sånn?’ Og han bare, “Jøss – SEXY.” Hun fortsatte:

MCKINNEY HADDE ORALSEX MED ANDERSON OG SÅ SAMLEIE, SELV OM DET VAR MOT ANDERSONS VILJE, SA HAN.

LOVE STORY ELLER LØGNER? EN DOKUMENTAR MÅTTE KOMME, DET ENESTE OVERRASKENDE VAR AT DET TOK 25 ÅR FØR DEN KOM. I 2009 henvendte filmskaperen Erroll Morris seg til Joyce McKinney. Han laget dokumentaren Tabloid , om livet hennes. McKinney deltok, tilsynelatende i den tro at den handlet om paparazziene. Men hun hatet resultatet og beskyldte Morris for å få henne til å fremstå som en gal overgriper og prostituert. Hun kom på visninger og ropte “Løgner, løgner”, til lerretet og prøvde til og med å saksøke ham for injurier, men saken ble avvist av retten.

17 Blodig begjær_NOR_V2.indd 17

06.09.2018 11:00

CRIMES OF PASSION HØYRE Under rettsaken i 1977 hevdet, McKinney sin uskyld i kidnappingen av Anderson fra baksetet i en politibil via notater skriblet på ark som var revet ut av Bibelen.

“Moren hans kan massere ryggen hans fra nå av.

Jeg vil ikke ha noe mer med ham å gjøre.” Hvis bare de ordene hadde vært sanne.

Fengslingsmøtet besluttet at McKinney og May hadde noe å svare for, og begge ble siktet og sluppet fri mot 3000 pund i kausjon, etter tre månder i varetekt. De måtte bli boende i huset foreldrene til McKinney hadde leid i Tufnell Park, ha null kontakt med Anderson, følge portforbud etter klokken 21 og melde seg for politiet to ganger om dagen. Joy ble sluppet fri med det samme, men det tok May ytterligere tre dager å skaffe kausjon.

En dato ble bestemt for rettsaken i Central Criminal Court den 2. mai 1978, men det britiske publikummets håp om å bli underholdt av enda flere detaljer fra den blonde modellen skulle bli knust.

Trekke på skammens gater

Da hun ble løslatt, gjorde Joy mest mulig ut av det. Hun trålet redaksjonene til de store avisene og fallbød historien sin eksklusivt, til en pris som startet på 50 000 pund (278 000 i dag). Hun satte også inn en annonse i magasinet Variety der hun sa at hun “skriver en bok og et skuespill! Denne rørende kjærlighetshistorien har tatt Storbritannia med storm , og fått overskrifter på forsiden i alle britiske aviser. På grunn av voldsom pågang på telefon (10-20 per dag!), er hun nødt til å søke en

agent. Seriøse søkere kun per brev: Stuart Elgrod”.

Dessverre hadde Daily Mirror også funnet en annen annonse hun hadde satt inn i LA Free Press som avslørte en litt mindre dannet side ved henne. Den var for arbeidet hun hadde gjort for å finansiere jakten på Kirk. Under navnet “Joey” tilbød hun “S&M, B&D, eskortetjeneser, nakenbryting, erotiske telefoner, skitne truser eller bilder. Klienter med høy inntekt foretrekkes (menn eller kvinner). Jeg elsker sjenerte gutter, skitne, gamle menn og sugar daddies!”

13. mars ble det lettet på kausjonskravene, og hun kunne gå ut om kvelden. 11. april tok Peter Tory, viseredaktøren til William Hickeys sladrespalte i Daily Express, henne med på premieren på The Stud, filmversjonen av Jackie Collins’ bestselger med søsteren Joan og Oliver Tobias i hovedrollene. Tory og McKinney gled opp til Empire kino på Leicester Square i en Rolls Royce og blitzlampene lynte.

Da kvelden var over slapp Tory henne av ved huset hun delte med May. Tory ble den siste britiske journalisten som møtte paret, for neste dag fløy May (under navnet Richard McGrory) og McKinney (med det falske navnet Darleen O’Connor) fra flyplassen i London til Shannon i Irland. Der hevdet de å være medlemmer av en

teatertrupp for døvstumme, på vei til Canada. De gikk ombord på flyet og landet i Buffalo, USA.

Fly i blinde

Historien sluttet ikke der. Med litt hjelp fra Joy hadde Daily Mirror samlet et digert materiale beregnet for utgivelse etter rettsaken, men ble nektet å trykke det av riksadvokaten, som enda ikke hadde besluttet å søke om utlevering. Avisens redaktør Mike Molloy oppsummerte sin skuffelse: “Jeg føler meg som Harry Truman ville gjort hvis han hadde fått en atombombe ved slutten av 2. verdenskrig – og ikke hadde noe fly å slippe den fra.”

Molloy fikk snart anledning til å detonere bomben sin. Men det var en tabloidrivalene hans, Daily Express, som fant McKinney og May i Atlanta , Georgia, der paret utga seg for å være indianer og nonne.

Kiss’n’tell

Tory had de fløyet til Atlanta med penger i kofferten. McKinney og May dukket opp på flyplasshotellet sminket “som karakterer i en virkelig dårlig amatørforestilling av Ali Baba,” sa Tory.

18 Blodig begjær_NOR_V2.indd 18

06.09.2018 11:00

50 SHADES OF GREY GÅR GALT

SKØNNHETEN GJORDE MEG TIL SEXSLAVE MEDIEHYSTERI OVER BRYSTFAGER BLONDINE: DETTE VAR MAT FOR BRITISKE TABLOIDAVISER THE DAILY MIRROR

22. mai 1978 Daily Mirror elsket historien om en lysten jente som fanget den mye større og tilsynelatende dydige Anderson. Litt graving og et godt tips skaffet mykpornobilder fra hennes tvilsomme fortid, som straks blir trykket samme dag som Daily Express får sin eksklusive historie.

THE DAILY EXPRESS

Av frykt for at FBI fulgte etter henne, insisterte McKinney på å flytte fra hotell til hotell mens hun gjenfortalte sin fargerike fortid. “Det var ingen antydning om at hun noen gang hadde vært annet enn en søt jente fra landet og så rotet seg bort i denne saken i London,” sa Tory. “Jeg syns det var litt kjedelig, faktisk.” Torsdag 18 mai 1978, trykket Express published McKinneys hisstorie under overskriften “Min udødelige kjærlighet”. Det var bilde av henne i høyhalset genser med en nellik mellom tennene.

Samme dag trykket Daily Mirror en drittpakke som fremstilte henne som en løsaktig kvinne, sammen med et nakenbilde av henne.

På et hotell i Myrtle Beach, Sør-Carolina, ble McKinney veldig opprørt over artikkelen i Mirror.

“Det var som noe fra The Exorcist,” minnes Tory.

“Hun skrek og skrek og jeg trodde hun skulle til å hoppe ut fra balkongen. Hun løp til balkongen og rev ned gardinene. Jeg tenkte, Gud, hun kommer til å gå over kanten og det var amerikanske turister i strandstoler utenfor – hun kunne ha drept dem også.”

McKinney ble kjørt til et sykehus og dopet ned.

Neste dag hjemme i Fleet Street forsvarte Express æren hennes, mens Mirror trykket et bilde av henne naken på en hest.

Den 19. juni 1984 ble McKinney arrestert nær Salt Lake City flyplass der Anderson jobbet: hun ble anklaget for å fortsette truslene. I bilen hennes fant politiet et tau og et par håndjern.

Saken ble henlagt 21. september da hun ikke møtte i retten. 14. juli 2004 ble hun arrestert for å sende trusler og for dyremishandling

Dyrisk slutt

I august 2008, under navnet Bernam McKinney dukket Joyce igjen opp i nyhetene da hun betalte en sør-koreansk forsker 25 000 dollar for å klone sin døde pitbull Booger (som døde av kreft i 2006).

Fem valper ble født 28. juli 2008.

I 2009 ble hun kontaktet av Erroll Morris, mannen bak dokumentarfilmen Tabloid, og deltok.

Men hun hatet filmen og dukket opp på kinoene og skrek “Løgner, løgner,” til lerretet.

SELVBIOGRAFI

Mai 1984 McKinney mistet aldri smaken på rampelyset.

Selvbiografirn fra 1980 fremstiller henne som en prinsesse som har mistet sin prins, men den ble aldri utgitt.Hun dukker snart opp i avisen igjen, denne gangen for å ha blitt arrestert for å luske på Anderson nær arbeidplassen hans 1984.

hvor er de nå?

Joyce McKinney bor i Palm Springs med sine fem klonede hunder. “Jeg er eldre nå, jeg har hjertefeil, jeg er invalid og delvis blind. Jeg er bare en liten gammel dame som ser tilbake på en fantastisk tapt kjærlighet med sløvet blikk,” sa hun til en journalist.

Kirk Anderson bor i Utah med en kone mormonerne har godtatt, og jobber i et reisebyrå.

Keith May døde 51 år gammel av nyresvikt i 2004, mens Stuart Elgrod flyttet til Israel i 1980 og døde i 2010 etter lang tids sykdom. Aktor Bob Marshall Andrews trakk seg som Labour-representant i 2010, etter å ha vært en torn i siden på Tony Blair i årevis. Peter Tory jobbet i mange år for William Hickleys spalte i Daily Express, og skrev også sladrespalter i Sunday Express, Daily Mirror og Daily Star. Han døde av kreft i 2012, 73 år gammel. Mike Molloy ledet Daily Mirror fra 1975 til 1985. Etter at han forlot avisbransjen begynte han å skrive barnebøker. Aktor Neil Dennison på sin side, gikk av i 2001, etter å ha vært den nest høyeste faste dommeren i Old Bailey siden 1993.

HUNDEKLONING

7. august 2008 Etter nesten 25 år har McKinney hyret sørkoreanske forskere til å klone pitbullen hennes. Det er en interessant historie i seg selv, så oppdager avisene sin favorittmormon-kidnapper, den kinky missedronningen midt i det hele.

TABLOID

3. september 2010 McKinney står på den andre siden av loven da hun saksøker filmskaperen Errol Morris, som hun mener injurierer henne som overgriper og prostituert i filmen Tabloid. Søksmålet faller da retten avgjør at han ikke har fremstilt henne feilaktig.

© Press Association; Dreamstime

I IRLAND HEVDET DE Å VÆRE MEDLEMMER AV EN DØVSTUM TEATERTRUPP PÅ VEI TIL CANADA

22. mai 1978 Daily Express får scoop’et da McKinneyber om 40 000 for historien sin.

Avisen kjører overskriften ‘Min udødelige kjærlighet: jeg vil fremdeles ha mormoneren’Senere kalte reporter Peter Tory den “litt kjedelig, faktisk”, men det kommer i hvert fall rett fra kilden.

19 Blodig begjær_NOR_V2.indd 19

06.09.2018 11:01

CRIMES OF PASSION

20 Blodig begjær_NOR_V2.indd 20

06.09.2018 11:01

EN PLAYMATES DØD

EN PLAYMATES DØD PLAYMATE DOROTHY STRATTEN FORHEKSET TRE MENN. EN UTVIKLET HENNE, EN REGISSERTE HENNE PÅ FILM. MEN DA MANNEN SOM OPPDAGET HENNE MISTET KONTROLL OVER KARRIEREN OG FORMUEN HENNES, DREPTE HAN HENNE AV: ROBERT MURPHY

H

un var bare 17 og uvitende om sin gryende skjønnhet. Hun jobbet i en burgersjappe i et rufsete strøk og var sjenert, ukjent, uten ambisjoner. En ung røver satt på en plaststol, blendet av denne høyreiste blondinen i en grell uniform. Han sa til vennen sin: “Den jenta kan skaffe meg masse penger.”

Snart brukte Paul Snider, en 26 år gammel hallik, alle sine sleipe triks på å forvandle og promotere denne naive skjønnheten. Nei, han ville ikke plassere henne på gata som de andre jentene: hun her var spesiell og Snider hadde store planer denne gangen – midtsidene i Playboy, skuespiller.

Hun kunne bli en stjerne, og hennes ære og berømmelse kunne skaffe ham den formuen og de kontaktene han fortjente.

Gateinstinktet hans hadde rett. Snart begynte det oppsiktsvekkende ‘skaperverket’ hans å bevege seg opp trinnene til stjernehimmelen i en fart som gjorde ham svimmel og henne overveldet. Han klarte å ta henne i hånden raskt nok til å gjøre henne til sin brud, og mulighetene lå utstrakt foran ham på en måte som Sniders grådige sinn bare hadde drømt om. Priser, filmer, agenter, produsenter – stjernehimmelen lokket, og snart ville Playboy Mansion bli hjemmet deres. Los Angeles hungret etter henne. Men ikke ham. Mens Hollywood åpnet sine armer for denne svimlende marionetten, satte den håndflaten i trynet på den demoraliserte dukkeføreren. Større spillere holdt i trådene nå, og hun var ‘Det neste store’ navnet på

leppene til alle som betydde noe i filmindustrien.

Men etter en formiddag i august 1980, ville vanlige amerikanere, verden utenfor Hollywoodboblen, for alltid kjenne navnet hennes – ikke på grunn av skjønnhet, talent eller potensiale, men på grunn av det blodige drapet på henne, utført av mannen som fant henne. Navnet hennes var Dorothy Stratten.

å lage en playmate

Hvis du er under 50, sier nok ikke navnet hennes deg noe. Men da 70-tallet tok slutt og 80-tallet begynte, var hun akkurat det Hollywood lette etter for å presentere en ny æra. Discoalderens ubeskyttede og snuskete hedonisme var på hell og produsentene var på utkikk etter en ny generasjon kvinnelige stjerner som kunne levere et mer glamorøst image, være litt søtere og mer hensynsfulle enn de lettlivede, frigjorte, avslappede 70-tallsstjernene. Og så gjør en nabojente fra nabolandet entré.

Dorothy hadde en vennlighet, varme og sjarme som ikke rimte med den tøffe oppveksten i Vancouver i Canada. Dorothy Hoogstraaten ble født i 1960. Da hun var tre år forlot den nederlandske faren henne, moren og en yngre bror. Moren giftet seg igjen og hun fikk en halv­ søster, Louise. Men da stefaren i et raserianfall brakk armen til broren hennes, rømte moren med barna.

Moren hadde tre jobber for å få råd til et lite hus i det tøffe East District i Vancouver, og unge Dorothy tilbrakte ungdomstiden med å veksle mellom pliktene som ekstramor for småsøsknene og å gå på skolen. Ja, hun ble en toppelev, men hun fortsatte å være naiv, og manglet selvtillit og innsikt. Hun trodde godt om folk, og mens hun utviklet seg fra en hengslete tenåring til en kvinne i full blomst, hadde hun ingen anelse om sin effekt på menn.

Hun jobbet i en Dairy Queen-isbar øst i Vancouver da Paul Snider kom inn døren en formiddag i 1977. Han var kjent i nabolaget som ‘den jødiske halliken’. Snider hadde plukket opp jenter i byen i årevis. Han hadde prøvd – og mislyktes i – å slå seg opp i Los Angeles og var nå tilbake i byen med halen mellom beina. Det gikk nedover med ham. Men så fikk han øye på Dorothy.

Han sørget for å bli introdusert for henne, og deretter sjarmerte han seg inn i det tomrommet faren hadde etterlatt i livet hennes. Dorothy hadde bare hatt én eneste kjæreste, og i motsetning til de håpløse ungdommene på skolen, virket denne mannen i alle fall litt moden. I sin Pulitzer Prizevinnende artikkel En Playmates død, skrev Teresa Carpenter: “Det hadde aldri vært nok penger til å kjøpe pene ting. Og nå kjøpte Paul klær til henne.

Han ga henne en ring med topaser og diamanter.

Hun kunne rømme hjem til ham, en stilig leilighet med takvinduer, planter og dype stoler. Han kjøpte

21 Blodig begjær_NOR_V2.indd 21

06.09.2018 11:01

vin og laget middag. Han laget varm toddy og spilte gitar for henne. Ute var han en skrytepave, men hjemme var han en sårbar, kjærlig jødisk gutt.”

Det var nå Sniders oppfinnsomme hjerne snurret i gang. Han overtalte Dorothy til å posere for profesjonelle bilder. Han visste at Playboy så etter en ‘Playmate’ til 25- årsjubileumet sitt, så hvorfor ikke denne tenåringen? Dorothy var under 18, så Snider forfalsket morens underskrift og sendte inn bildene.

Playboy Mansion kaller

Telefonen fra Playboy Mansion kom straks, og Hugh Hefner inviterte tenåringen til LA. “Det var en stor dag for meg,” sa Dorothy i et tv-intervju like etter. “De fløy meg over den søndagen, min første flytur, og det var prøveopptak samme dag.

De tok meg opp til Hefners gods, det var veldig spennende, veldig nervepirrende.”

Hefner ble betatt av den søte, uskyldige utstrålingen til gudinnen foran ham. Men andre ble bekymret. “Hun var så ivrig, så skjør, at jeg straks følte at hun måtte beskyttes,” sa Marilyn Grabowski, Playboys daværende fotoredaktør senere til Biography Channel. “Jeg møtte mange naive småbyjenter, men ikke i samme grad som Dorothy.”

Hefner så både i bildene og i virkeligheten potensialet som Snider hadde sett på kafeen flere måneder tidligere. Men det var noe mer. Selv om hun var en Playmate, en naken midtsidepike, utstrålte Dorothy både uskyld og glamour. Hun var yndig vakker, hun så fem, ti år eldre ut enn 18.

Dorothy var ikke dum, men hun trodde det beste om andre.

Hefner gjorde ikke Dorothy til modell for 25-årsjubileet, men hun ble en god nr to. Uansett meddelte han at hun ville bli månedens Playmate i august 1979. Som forberedelse måtte hun flytte inn i en hytte på Playboy Mansion. Dorothy forkortet navnet sitt til Stratten. Hun hadde steget fra Dairy Queen til skjønnhetsdronning uten å streve, bare på grunn av sin naturlige, uanstrengte eleganse. Dorothy og nabojente-sjarmen hennes sikret henne på få måneder det andre hadde brukt år på å prøve og feile i å oppnå: en plass ved hovedbordet i Hugh Hefners imperium.

Da Snider hørte nyhetene fløy han straks fra Vancouver til L.A. Han var redd gullfuglen skulle forsvinne og var desperat etter å gjenvinne kontrollen, så han overtalte en nå vaktsom Dorothy til å gifte seg med ham. Dorothy fortalte en skeptisk Hefner om frieriet. Han gjorde en sjekk på Snider og mislikte hans småkriminelle bakgrunn, men det var lite han kunne gjøre – Dorothy følte seg forpliktet overfor mannen som hadde oppdaget henne, og 1. juni 1979 giftet de seg i Las Vegas.

Senere fortalte Hugh Hefner til Biography Channel: “Alt du kunne si om Dorothy var det motsatte av Paul. Dorothy gjorde et utrolig inntrykk, alle elsket henne.” Paul ble tolerert på grunn av den sjarmerende kona. Han tilbrakte mange dager på Playboy Mansion den sommeren,

OVER Dorothy, Playmate of the Year i 1980: Dorothy poserer med Hugh Hefner da hun får prisen.

22 Blodig begjær_NOR_V2.indd 22

06.09.2018 11:01

EN PLAYMATES DØD

LIVET INSPIRERER KUNSTEN

UNDER Bogdanovich og Dorothy på settet til They All Laughed, under deres hemmelige affære.

DOROTHY LEVDE IKKE LENGE NOK TIL Å UTVIKLE SEG SOM SKUESPILLER, MED DET TRAGISKE LIVET HENNES HAR BLITT FILM Dorothy Strattens roller i den begynnende karrieren var mest små: stumme roller på tv, en hovedrolle i sci-fi b-filmen Galaxina og en kanadisk mykporno, Autumn Born. Hun var på tale i Charlie’s Angels og en tv-film om Marilyn Monroe, men hun sa nei, i påvente av noe bedre.

Men det brutale mordet og forholdet mellom henne og den dominerende outsider-mannen fascinerte Hollywood i årevis.

Death Of A Centrefold var en tv-film som kom året etter Dorothys død. Hun ble spilt av Jamie Lee Curtis. Og Star 80 – etter navnet på Sniders nummerskilt - ble sluppet i 1983.

Med Mariel Hemingway som Dorothy og Eric Roberts som Snider, var det den siste filmen Bob Fosse regisserte - etter tidligere suksesser som Cabaret. Den ble vist på Berlin International Film Festival.

men Hefner holdt ham på avstand. Mens Dorothys stjerne begynte å skinne, forble Paul en uvelkommen gjest. Han visste det, og han var redd for å miste kontrollen over sin brud og hennes kommende formue. “Han var besatt av henne. Han var overalt, overvåket alt hun gjorde.

Han var på plass. Jeg sa til ham, du kommer til å kvele henne, men dette var et dypt psykologisk og følelsesmessig behov i ham. Han investerte alt i forholdet,” sa vennen Chip Clark senere.

Hefner hadde alltid drømt om at en av playmatene hans ville ha overførbar suksess, at en jente han hadde oppdaget også ville bli vanlig kjendis. Berømte skuespillere hadde kledd av seg for bladet hans, men han hadde aldri tatt en ukjent og gjort henne til stjerne.

fra midtside til film

Rollene begynte snart å komme til Dorothy. Hun spilte i tv-serier som Buck Rogers og Fantasy Island. Det var filmer også, som biroller i Americathon og Skatetown, USA. Snart var det en hovedrolle i horisonten. Riktignok var det bare en sci-fi b-film som het Galaxina, men det var i alle fall en hovedrolle.

Og det var én filmskaper som på avgjørende

vis forvandlet retningen på Dorothys liv. Det skjedde på en fest i Playboy Mansion. Inn kom den 40 år gamle regissøren Peter Bogdanovich, som noen år tidligere hadde fått suksess og en Oscarnominasjon for filmenThe Last Picture Show i 1971. Henført gikk han bort til Dorothy og begynte å snakke. Hun spurte ham hva han drev med, uvitende om både talentet og omdømmet hans.

Bogdanovich jobbet med en film som skulle begynne opptak neste år, med Audrey Hepburn og John Ritter. Tittelen var They All Laughed. “Jeg tok en liten rolle som var i manus og fikk ideen om å utvide den og legge inn en hel bihistorie. Bare på grunn av henne,” sa Bogdanovich senere.

Snider kalte seg Dorothys manager, men det ble klart at større gutter tok seg av karrieren hennes nå. “Han kunne ikke konkurrere med noen av filmprodusentene rett og slett fordi han ikke hadde pengene, de pene husene, forbindelsene,” sa broren Jeff. “Når en person vet at han ikke strekker til og kjenner det inni seg, men ikke sier noe og prøver å holde på fasaden – han gjorde nok det. Han gjorde gode miner til slett spill. Men i virkeligheten gråt han antakelig inni seg.” Dette ble verre da han mistet et annet rikdoms-prosjekt. Snider startet en trupp med muskuløse mannlige strippere og begynte å promotere dem i L.A. Han kalte dem

“The Chippendales”, men partnerne hans fikk ham snart fjernet fra den spirende suksessen.

Dorothy dro til New York for å begynne filmingen av They All Laughed. Hun og Bogdanovich hadde sneket seg til et kyss hjemme i Los Angeles, men dette vokste til en ekte kjærlighetsaffære på Manhattan, og hun flyttet snart inn i hotellsuiten hans. Snider ble overlatt til å leve på storhetsdrømmer og beskjedne lommepenger hjemme i L.A. Hele inntekten hennes ble betalt til et agentselskap, mens han, ektemann og manager, ikke fikk noe av det.

Dorothy ble valgt til ‘Playmate of the Year’ for 1980 – den første som fikk tittelen i et nytt, annerledes, mer tenksomt tiår. Hun vant også mer enn 100 000 dollar i kontanter og gaver, inkludert et luksusbad, en bil og en minkkåpe. En storslått fest ble holdt på Playboy Mansion. I takketalen takket hun “sin andre halvdel” – men hun mente ikke ektemannen, som satt sprutrød i salen, men fotografen Mario Casilli. Senere, mens hun satt og så på en bok med bilder av seg selv foran en samlet presse, prøvde Snider å ta henne i hånden. Hun trakk den vennlig og diskré unna og ba en Playboysjef om å få ham bort fra henne.

23 Blodig begjær_NOR_V2.indd 23

06.09.2018 11:01

En paranoid ektemann

Dorothy dro på promoturné og var i hjembyen Vancouver da advokatene hennes sendte Snider et brev med krav om separasjon. Hun sperret felleskontoen deres og han fikk ikke ut noe. Da hun kom tilbake til New York for å avslutte opptakene til They All Laughed, sendte Snider to venner for å spionere på henne. De bekreftet at hun tilbrakte nettene i suiten til Bogdanovich.

Det siste slaget kom da han prøvde å komme inn i Playboy Mansion, men ble nektet adgang. L.A hadde åpnet dørene for Dorothy, men slo dem i

ansiktet på Snider.

Som så ofte i de mørkeste historiene, speilet fakta fiksjonen. Snider hyret en privatdetektiv til å holde øye med Dorothy da hun kam tilbake til L.A. Plottet i They All Laughed handler om detektiver og utroskap. Detektiven overvåket Dorothy i dagevis. Det var en tid med intense forhandlinger om fremtidige roller – en rolle i Charlie’s Angels lå i kortene, og et tilbud om å spille Marilyn Monroe i en tv-film. Snider på sin side kjøpte en 12mm pumpehagle etter å ha sett den annonsert i San Fernando Valley.

VENSTRE Dorothys naturlige utseende ga henne økende oppmerksomhet og skulle forvandle henne til en Hollywood-stjerne.

30 juli ventet han utenfor Bogdanovichs hus i Bel Air. Reigissøren og Dorothy kom ikke hjem den natten, så Snider fyrte av to runder mot huset.

Dorothy sa ja til å møte ham torsdag 14. august, i et hus han leide sammen med en lege. Hun sa ikke til Bogdanovich at hun skulle møte sin dumpede og mer og mer ustabile ektemann, men hun kjørte Louise, søsteren sin, til stranden og avtalte å hente henne klokken 14.

Dorothy ankom Sniders hus kl 12.30. Det var et toetasjes, beige utleiehus ved siden av motorveien.

Rommet til Snider var i første. Klokken 14 ventet Louise på at Dorothy skulle hente henne på stranden. Men søsteren dukket ikke opp.

Senere på ettermiddagen ringte detektiven flere ganger til Snider. Intet svar. Om kvelden kom romkameraten til Snider hjem. Han ble mer og mer urolig over den gjentette ringingen i rommet til Snider, og brøt opp døren. Begge likene var nakne. Dorothy lå sammenkrøpet over sengen med knærne på gulvet. Hun hadde blitt skutt én gang over det venstre øyet. Skallen hennes var knust.

Døden måtte ha inntruffet øyeblikkelig. Etter å ha tatt livet av henne, tok Snider det som var igjen av verdigheten hennes, og tok henne bakfra. De blodige håndtrykkene hans ble funnet på baken og det venstre beinet hennes.

Snider ble funnet med ansiktet ned, liggende på gulvet over våpenet. Han hadde et skuddsår, som gikk inn nederst i skallen. Han knuget lange, blonde hårstrå i de blodflekkede hendene.

Privatdetektiven kom før politiet. Han ringte Hefner, som ga Bogdanovich nyheten over telefon.

Dette var den mørkeste dagen i Playboys lange historie. Det er det fortsatt. De prøvde desperat å stoppe bildene av Dorothy i det siste nummeret, men det var for sent, det hadde gått i trykken.

Playmater hadde dødd før, eller gått på trynet.

Men Dorothy Stratten påvirket Hefner på en måte få av de andre modellene hadde gjort.

Det fins ikke offentlige bevis for at de hadde et seksuelt forhold. Han sa at hun ikke var “løs på tråden.” Mest sannsynlig så han på henne som en datter.

Og hva med Bogdanovich? Han kollapset fullstendig. Han var nødt til å sitte månedsvis i regirommet og klippe scener med kjæresten sin, og så ansiktet og kroppen hennes på skjermen foran seg. Til sist floppet They All Laughed. Den er mer kjent for den grusomme bakgrunnen enn for kunstnerisk verdi. Bogdanovich støttet familien til Dorothy. Han dro til Vancouver, og han brukte fire år på å skrive en bok om Dorothy, som het The Killing Of The Unicorn. I 1988 giftet 49 åringen seg med Dorothys søster Louise, som da var 20.

Ekteskapet deres varte i 13 år.

Med ulike hensikter kjempet tre menn om kontrollen over Dorothy Stratten. Ingen av dem hadde tilsynelatende hennes beste i tankene.

Playboy-keiseren så henne som en mulighet til å gjøre selskapet sitt mer tidsriktig, å redefinere det med et sunnere image. Regissøren ble forelsket

24 Blodig begjær_NOR_V2.indd 24

06.09.2018 11:01

A PLAYMATE’S EN PLAYMATES SLAYING DØD i en formbar modell som var halvparten så gammel som ham. Men aller mest halliken som “fant” henne. Mannen som så en formue i henne, billetten til luksuslivet. Hvis hun skulle vokse fra ham, gå fra ham, da skulle ingen ha henne. Hun var hans verk. Hans ting. Dorothy Stratten, bare 20 år gammel, naiv, snill og vakker, betalte for den avviste ektemannens ville, paranoide narssissisme med sitt eget liv.

VENSTRE det ulykkelige paret, mens de skjærer opp Dorothys bursdagskake.

INTERVJU MED ET DRAPSOFFER TV- STJERNEN JOHNNY CARSON INTERVJUET DOROTHY OM SUKSESSEN HENNES OG MANNEN SOM BLE HENNES MORDER

© Getty Images

“Du er virkelig en nydelig ung dame,”sa den betatte talkshowkongen da han introduserte Dorothy Stratten. Uten antydning til skryt ramset Dorothy opp gavene hun fikk da hun ble Playmate of the Year. “Jeg fikk en russisk sobelkåpe til 65 000, en sjekk på 25 000 og et badekar til 13 000,” sa hun mens publikum gispet over gevinstene.

“Og hun avslørte hvordan hun møtte Paul Snider. “En dag kom en mann inn i en fantastisk, lang, lys pelsfrakk. Jeg sa, “Hva kan jeg hjelpe deg med?” Han sa, “Hva heter du?”

Hun forklarte hvordan hun bestemte seg for å kaste klærne for nakenbilder Playboy.

“Kjæresten min, nå mannen min, sa at det var det lureste jeg kunne gjøre.”

Tre måneder etter intervjuet på riksdekkene amerikansk TV, skjøt Snider Dorothy, gjennom­ førte deretter nekrofili og begikk til slutt selvmord.

25 Blodig begjær_NOR_V2.indd 25

06.09.2018 11:01

26 Blodig begjĂŚr_NOR_V2.indd 26

06.09.2018 11:01

HEDRE DIN FAR

HEDRE DIN FAR

MARVIN GAYES SJOKKERENDE DØD VAR DET TRAGISKE SLUTTPUNKTET PÅ TIÅR MED VONDT BLOD MELLOM FAR OG SØNN. AV: MARTYN CONTERIO

27 Blodig begjær_NOR_V2.indd 27

06.09.2018 11:01

M

arvin Gaye kom fra enkle kår og ble en av de store stemmene i det 20. århundres popmusikk. Med en rik vokal som spente over fire oktaver henførte Gaye lyttere over hele verden, enten han sang falsett, baryton eller tenor.

Han ble en del av den nye musikkbølgen kalt Motown, som delvis definerte 60-tallets sound og senere ble ikonisk. Som en av Motowns mest populære plateartister var Gaye kjent for seksuelle og politiske temaer. Ain’t No Mountain High Enough, Heard it Through the Grapevine, Mercy Mercy Me og Sexual Healing er gjengangere på radio fremdeles.

Imaget hans var den store elskeren, den sofistiskerte kvinnebedåreren, men dette var noe som var skapt av sjefene i Motown, selskapet som var mer enn et plateselskap: Det var et familieforetak drevet med fabrikkliknende presisjon, og Gaye hadde bokstavelig talt giftet seg inn i familien. Hans første kone var Anna Gordy, storesøsteren til Motowns grunnlegger Berry Gordy. Utover på 60-tallet ble Gaye lei av låtene som ble presset på ham av sjefene, så han begynte å utøve nye privilegier som opprører, og nektet å spille inn plater eller synge det selskapet ville.

Gaye besluttet at musikken hans måtte reflektere tiden han levde i. På What’s Going On (1971) avviste Gaye sitt romantiske image som forfører til fordel for en rolle som apokalyptisk profet. Han var en predikant som advarte oss alle om at kjærlighet var svaret, mens vi var på hatets veier. Han var svært påvirket både av sin ultrareligiøse oppvekst og av den tidligere karrieren til faren, en eks-predikant. Albumet, et mesterverk på ni sanger, reflekterte over fattigdom, Vietnamkrigen, borgerrettsbevegelsen og rusavhengighet.

Bak fasaden av berømmelse og konsertscenens lyskastere var det kaos i Gayes liv. Dop, utroskap, ville humørsvingninger, sexskandaler (moren til hans første sønn var tenåring), besettelser skapt av kommersiell suksess, stormannsgalskap og selvmordstanker spilte alt sammen en katastrofal rolle på ulike tidspunkter. Han ga inntrykk av selvsikkerhet, men Marvin Gaye var en svært plaget mann. En hovedgrunn til problemene hans var faren.

Historien om Marvin Gaye er uløselig knyttet til faren, Marvin Gay Sr, en tidligere svovelpredikant som avskydde sønnen fra fødselen av. Han ville aldri ha ham og ting ble bare verre med årene. Selv om han så Marvin Jr frigjøre seg fra sin relativt fattige oppvekst i slummen i Washington, DC til å bli verdensberømt, hadde Marvin Sr aldri noe pent åsi, ingen oppmuntring, ingen stolthet, ingen glede over at sønnen toppet hitlistene, spille for fulle hus, reiste verden rundt, gjorde noe med livet sitt. Men han nøt definitivt fordelene ved Marvins rikdom. Selv om forholdet deres var vanskelig, basert på gjensidig mistillit – noen ganger avsky – fulgte Jr Bibelens lære om å “Ære din mor og far”. Han fant det første lett, siden han tilba jorden under moren Albertas føtter.

OVER I løpet av karrieren hadde Marvin Gaye 67 singler på Billboard-listen.

en skuffet far

“La oss si at jeg ikke mislikte ham,” sa Marvin Sr til The Los Angeles Herald-Examiner i et intervju uken etter at han skjøt sønnen. Spørsmålet han fikk var: “Elsker du sønnen din?” Rystende ambivalent gjenfortalte morderen det som skjedde 1. april 1984, og klaget dessuten over forholdene i cellen og at ingen i familien hadde besøkt ham.

Intervjuet avslørte det mange i den tette, innesluttede familien alltid hadde visst: Marvin Sr var en enormt selvopptatt mann som brukte livet til lite annet enn å snylte på sin berømte sønn og hatet at han var forsørgeren, den som hadde endret livet deres til det bedre. I motsetning til Marvin Jr som oppnådde rikdom og berømmelse ved hardt arbeid og ekte talent, handler farens historie om kronisk skuffelse, selvrettferdighet og

religiøst hykleri. Når livet bød på sitroner, laget Marvin Gaye saft av dem. Sr ble bare sur.

Marvin Prentz Gay ble født i Kentucky i 1914.

Han gikk inn i en svært streng kristen sekt, House of God, og begynte på veien til å bli predikant. På 1930-tallet møtte han Alberta Cooper. De giftet seg og slo seg ned i Washington, DC, i tiden før forstedene flommet over av dop og kriminalitet.

Det var en fattig oppvekst for Marvin Jr, men de opplevde ikke sosiale katastrofer. Marvin Sr sto for alle katastrofene selv. Alberta forsto at mannen hennes aldri hadde ønsket seg Marvin Jr, og trodde det livslange fiendskapet deres startet det øyeblikket han kom til verden.

På denne tiden hadde Marvin Sr blitt stoppet i forsøket på å bli leder av House of God, etter at hans åpenbart politiske manøvrer for å få toppjobben fikk menigheten til å sky ham. Han slo

28 Blodig begjær_NOR_V2.indd 28

06.09.2018 11:01

HEDRE DIN FAR

MARVIN GAYE OG DOP GAYE MISBRUKTE STOFFER SOM PCP OG KOKAIN, OG DET FØRTE TIL VILLE HUMØRSVINGNINGER OG PARANOIA. Gaye eksperimenterte med dop hele karrieren, på tross av at han elsket sport og sunn livsstil. Det var nyktre perioder nå og da, men kokainforbruket hans var imponerende og førte til paranoide fantasier og hallusinasjoner om demoner som plaget ham. Fra tidlig på 80-tallet røykte han kokainen, ettersom slimhinnene i nesen var alvorlig skadet etter å ha snortet i årevis.

Dop påvirket også beslutningene hans. Etter noen striper ble han svært sjarmerende. Vennlig, raus og glad i livet handlet han som en full sjømann, selv om økonomiske problemer forfulgte ham selv på toppen av karrieren. Han ga rause bonuser til crewet, og trakk dem tilbake da han ble nykter og innså feilgrepet. Marvin Gaye brukte ulovlige stoffer for å skjule og dempe sin indre uro, men mangelen på selvkontroll var virkelig destruktiv.

HØYRE Mordet på Marvin Gaye nådde førstesidene i hele verden. At faren hadde ansvar for sønnens død sjokkerte både fans og publikum.

barna sine jevnlig, forbød tv og film og lot til å like å straffe andre, selv om han ikke var feilfri selv.

Han var en klassisk religiøs hykler og levde etter mottoet ‘Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør’.

Marvin Sr kledde seg i kvinneklær og brukte sminke. Han likte å være på rommet sitt, kledd som kvinne, og prøve ulike moter, noe som var pinlig for familien. Naboene syns han var rar, og slekta så på ham som en hissig eksentriker med lugubre hensikter overfor unge jenter. Ironisk nok var det likevel besøkene i kirken som ung gutt sammen med faren, som førte til at Marvin Jr ble glad i sang, og da han ble tenåring oppdaget han selv og andre talentet hans. Da Marvin Jr startet det som ble en lysende karriere (faren motsatte seg det selvsagt aktivt, siden alt som ikke var gospelmusikk var djevelsk) la han til en ‘e’ i etternavnet sitt, siden han visste at ‘gay’ hadde fått

29 Blodig begjær_NOR_V2.indd 29

06.09.2018 11:01

CRIMES OF PASSION Gayes begravelse fant sted på Forest Lawn Memorial Park i Glendale med 10 000 sørgende til stede. Vennen og Motown-kollegaen Smokey Robinson holdt en av minnetalene.

MARVIN SR KOM INN MED PISTOLEN OG SKJØT SØNNEN SIN I BRYSTET. HAN TOK ET SKRITT FREM OG SKJØT EN GANG TIL. en ny mening og betydde ‘homofil’.

Marvin Jr var verken homo eller bifil, men faren var en mangelfull rollemodell. På den ene siden så Marvin Jr en bitter og streng mann, og på den andre en feminin person som brukte sminke og damesko. Marvin Jr følte seg uelsket av faren, og hatet ham på grunn av julingen og kvinneklærne. Han begynte å gjøre opprør. Men på tross av ulikhetene hadde de to svært like personligheter.

Hjulpet av rause mengder dop, begynte Marvin Jr å tro at han kunne overstige stjernestatusen og bruke posisjonen sin til å forandre verden.

Som faren var han hyklersk når det gjaldt egen oppførsel, og brukte religiøs tro til å frita seg selv fra vanlige folks regler. Han sa ofte at den eneste han sto til ansvar for, var Gud. Både far og sønn var også kvinnefiendtlige og einstøinger som skydde sosialt samvær, og begge vat tilbøyelige til latskap. På tross av all sin mistro og angst, søkte Marvin Jr hele livet farens aksept og betingelsesløse kjærlighet. Han fikk den aldri.

Drapsdagen

1983 var en stormfull periode i Gayes privatliv mens karrieren hans var en utrolig suksess.

Han hadde hatt et stort comeback med albumet Midnight Love, som inneholdt en av de største hitlåtene hans: Sexual Healing. Likevel var Marvin Jrs kaotiske liv på vei mot sitt siste – og avgjørende – kapittel. Familien og nære venner så Marvins situasjon som dystrere for hver dag, for han var håpløst fortapt i en storm av dop og akutt paranoia.

Etter å ha turnert hele 1983 (Gaye hadde aldri likt den tøffe jobben med å reise landet rundt og spille for massene), var han utslitt og trakk seg tilbake til hjemmet i Jefferson, LA. Han delte det stilige huset med forldre og søsken. Det er en trist ironi at Marvin Jr ga faren våpenet som skulle drepe ham.

Første juledag hadde han gitt faren en Smith& Wesson 38mm i gave og som beskyttelse mot inntrengere. Mens de var under samme

tak prøvde far og sønn å holde avstand til hverandre. De hadde ikke bodd sammen siden 1957 og krangler blusset jevnlig opp. 1. april 1984 oppsto en ny diskusjon, denne gangen om en forsikringspolise. Marvin Sr skrek til Alberta, Marvin Jr ble opprørt og kastet seg mot faren.

I ukene før han døde hadde de to kranglet ofte, og det ble stadig verre. At Marvin var besatt av sikkerhet og attentatforsøk hjalp ikke på spenningene inne i 2101 South Gramercy Place.

Den dødelige episoden begynte kl 12.20 da Marvin Sr kom inn på sønnens soverom for å diskutere forsikringspolisen. Marvin Jr lå på morens side av sengen i en beige badekåpe. Faren skrek til kona si og det utløste et raseri i sønnen.

Marvin Sr ble fysisk angrepet, og mottok spark og slag (politiet fant kraftige merker på ryggen og overarmene, bevis på et visst håndgemeng).

“Din jævel! Vil du ha mer?” ropte Gaye til faren før han ga ham en omgang til. Deretter gikk han inn på soverommet igjen og satte seg

30 Blodig begjær_NOR_V2.indd 30

06.09.2018 11:01

HONOUR HEDRE THY DIN FATHER FAR på sengekanten. Marvin Sr gikk inn og skjøt sønnen i øvre del av brystet på høyre side, rett over brystvorten. Kulen traff hjertet, nyren, lungen og magen. Marvin Sr gikk frem fra døråpningen og fyrte av igjen. Denne gangen gikk kulen gjennom Gayes venstre skulder.

Han ble ført til California Hospital, der det ble gjort forsøk på gjenoppliving, men kl 13.01 ble stjernen erklært død.

Da politiet kom satt Marvin Sr på trappen.

Han hadde kastet pistolen på plenen. Han ble først arrestert for vådeskudd, men da det ble klart at sønnen ikke overlevde ble det en drapssak. Nyheten spredde seg som ild i tørt gress fra nabolaget til media. Motownlegenden Marvin Gaye hadde blitt myrdet og ikke av en ukjent angriper eller en gal fan. Nei, drapsmannen var faren - tiår med vondt blod hadde endelig eksplodert på grusomt vis.

VENSTRE Marvin Gay Sr ved domsavsigelsen 2. november 1984, der han fikk 5 års prøvetid for det brutale drapet på sønnen.

rettens kjennelse

DRAP ELLER SELVMORD? EN VIKTIG TEORI OM MORDET ANTYDER AT MARVIN GAYE LOKKET FAREN TIL DRAPSHANDLINGEN Marvin Gaye var alltid redd for at han skulle dø ung, og var hele livet plaget av selvmordstanker.

Etter hans død har enkelte hevdet at den fatale kampen med Marvin Sr var en form for selvmord eller et bisart medlidenhetsdrap, siden han visste at faren ville reagere med vold. I et intervju med The Daily Express, sa søsteren Zeola Gaye at den eldre broren presset faren til han til slutt klikket.

Uansett hva som er sannheten bak Marvin Gayes

voldelige død, led sangeren av depresjon hele livet. Dop økte de psykiske problemene og tre tidligere selvmordsforsøk gjorde lite til å bedre den mentale helsen hans.

En gang han var på Hawaii ville Gaye overdosere på 500 gr kokain, og sa til vennen David Ritz, “Jeg ville bare være i fred og blåse ut hjernen med et høy-oktan trompetstøt.”

© Alamy; Getty Images

Marvin Sr påberopte seg nødrett. Selv om han ble erklært tilregnelig, oppdaget legen som undersøkte ham en svulst på hypofysen som forsvarerne, sammen med skadene han ble påført under angrepet, brukte til å kreve en påstand om uaktsomt drap og ikke mord.

Obduksjonsrapporten fant PCP og kokain i blodet til Marvin Gaye, som altså antakelig var dopet da angrepet skjedde og mentalt påvirket av cocktailen av stoff.

2. november 1984, etter å ha godtatt siktelsen, ble Marvin Sr dømt av dommer Gordon Ringer ved LA Supreme Court.

Strafferammen var 13 år. Selv om han ble provosert av sønnen, var han ikke nødt til å drepe ham, hevdet aktor. Omstendighetene var fordelaktige for Mr Gay – selve hendelsesforløpet, alderen hans, helsen og at han ikke var straffedømt tidligere.

Dommer Gordon Ringer konkluderte med at Marvin Jr hadde startet tragedien, og faren forsvarte seg. “Det virker som alle, inkludert svært kyndige og erfarne etterforskere, er enige om at den unge mannen som tragisk nok døde fremprovoserte hendelsen og at skylden var hans,” oppsummerte dommeren. Marvin Pentz Gay ble dømt til 6 år betinget fengsel og 5 års prøvetid.

Flere teorier har sirkulert i årene etter drapet. Noen antyder at det faktum at Marvin Jr var forsørgeren irriterte faren, og at sønnens angrep var én ydmykelse for mye. Han beholdt en følelsesløs fasade overfor pressen, men i rettsalen virket han oppriktig lei seg.

“Hvis jeg kunne bringe ham tilbake, ville jeg det. Jeg var redd for ham. Jeg trodde jeg skulle bli skadet. Jeg visste ikke hva som kom til å skje,” sa han i retten. Det kom ikke ett ord om kjærlighet til den avdøde sønnen da Marvin Sr oppsummerte.

31 Blodig begjær_NOR_V2.indd 31

06.09.2018 11:01

POSTGALSKAP FOR NESTEN 30 ÅR SIDEN GIKK PATRICK HENRY SHERRILL AMOK PÅ JOBBEN OG ETTERLOT SEG 14 DØDE – I TILLEGG TIL ET NYTT BEGREP I DET ENGELSKE SPRÅKET. AV: EMILY WEBB

U

ttrykket “going postal” har etablert seg på engelsk som beskrivelse av en misfornøyd ansatt som uttrykker raseri og ekstrem frustrasjon i blodige voldshandlinger på arbeidsplassen. Episoden som antas å ha skapt begrepet fant sted 20. august 1986, da Patrick Henry Sherrill, 44, sto på nippet til å bli sparket fra jobben som postmann. Han hadde vært postbud ved postkontoret i Edmond, Oklahoma, siden april 1985. Dagen før hadde ledelsen møtt Sherrill som det første skrittet i en disiplinær prosess.

Arbeidet hans var ikke tilfredsstillende, og lederne hadde sagt fra om det. Senere avslørte Gene Bradshaw fra Oklahoma Citys lokallag av postforbundet, at Sherrill hadde ringt forbundet etter møtet og bedt om å bli overført til et annet kontor. “Han var veldig, veldig sint. Han bannet og ville flytte,” sa Bradshaw. Men denne morgenen – dagen etter at han ble bedt om å skjerpe seg – hadde ingen noen forutanelse om det som skulle hende.

Bevæpnet med tre våpen gjemt i postsekken, blant annet en 45mm revolver, gikk Sherrill rolig inn bakdøren på postkontoret. 80 av kollegene hans var allerede i gang med å sortere post til dagens ruter.

Uten varsel begynte han å skyte i postsorteringens hovedrom. Sherrill var god til å bruke skytevåpen etter å ha vært i marinen på 60-tallet og som medlem av Oklahoma Air National Guard.

Ombæreren Ron Blackwell var en av de som gjorde seg klar for morgenruten. Han overlevde.

Han sa at skuddene først hørtes ut som om noen hadde mistet et brett på gulvet. “Så var det en som sa, ‘Han har en pistol’ og alle begynte å løpe ut,” sa Blackwell til pressen.

Ingen hadde sett en slik scene før. Kropper lå spredt utover gulvet. De fleste var drept like ved arbeidsplassene sine, de hadde ikke hatt noen sjanse til å flykte. Iskaldt henrettet Sherrill dem. Så drepte han seg selv. Årsaken til at han utførte en så sjokkerende og desperat handling døde med ham.

Avisartikler i etterkant av massedrapet beskrev folk i Oklahoma som “sultne på informasjon” om det som hadde skjedd. Nyheten skapte nasjonale og internasjonale overskrifter. En artikkel i Associated Press skrev at folk rev til seg utgaver av Daily Oklahoman fra avisselgerne som ropte “ekstra, ekstra” på gatehjørnene i Edmond – det

første spesialnummeret av avisen på mer enn 20 år.

Byens fungerende ordfører Randel Shadid sa til media: “Sånn galskap, du leser om at sånt hender andre steder, men det er gærninger overalt. Vi er bare lei oss for at det skjedde her.”

Overlevende og kollega Diane Mason sa til Associated Press at hun, etter at hun hørte de første skuddene, krøp sammen på gulvet og gjorde seg til en så “ørliten” ball hun klarte. “Han kom nærmere og nærmere ... han stoppet og så begynte skrittene å fjerne seg,” sa Mason. “Det er bare et mirakel at han ikke tok meg.” Hun sa at mellom skuddene var postkontoret “fullstendig stille” og at det luktet krutt.

Bare 24 timer etter massakren åpnet postkontoret igjen. Brev måtte ut og de ansatte ville ære de døde og skadde kollegene ved å fortsette jobben. Earl Artis, regiondirektør i posten, sa at på tross av at de ansatte på postkontoret hadde fått beskjed om at de kunne ta seg fri, ble alle unntatt én værende på jobb. Ron Blackwell sa at det var “ganske skremmende” å gå tilbake til jobben. “Det var tomme stoler ... en ensom følelse,” sa han. “Dagen var lang og veldig stille ... ikke noe av praten det er til vanlig.”

Det ble også rapportert at folk kom innom postkontoret for å se til mennene og kvinnene som leverte posten deres. Mange innbyggere i Edmond knyttet gule bånd rundt postkassene til minne om de drepte arbeiderne. I dagene etter blodbadet begynte nasjonen og verden å få vite ting om mannen som kaldblodig tok 14 liv.

Naboene kalte Patrick Sherrill ‘gale Pat’. Han var en sterk, kraftig mann og det hendte barna ertet ham og sa ‘feite Pat’. Han gikk rundt kledd i kamuflasjetøy og kjørte alene på tandemsykkel.

Sherrill hadde bodd i et beskjedent hus med sin eldre mor i 20 år, og da hun døde i 1978 ble han enda mer isolert. Da han gikk på videregående spilte han amerikansk fotball, og gamle lagkame­ rater husker ham som en hardtarbeidende idrettsmann som var stille og sjenert. Don Roberts, som spilte med Sherrill på fotballaget på Hardin High School, sa til The New York Times at han var sjokkert over det Sherrill hadde gjort.

Janet Cox, en lokal advokat som møtte Sherrill første gang da hun satte opp morens testamente på 70-tallet, fortalte avisen at han av og til stakk innom kontoret hennes for å hilse på. “Jeg jobber

32 Blodig begjær_NOR_V2.indd 32

06.09.2018 11:01

POSTGALSKAP

DE FLESTE DREPTE LÅ I NÆRHETEN AV ARBEIDS­ PLASSENE SINE, OG HADDE FØLGELIG IKKE HATT NOEN MULIGHET TIL Å FLYKTE.

OVER Videoopptak fra åstedet i et av nabokontorene i Edmond Post Office.

33 Blodig begjær_NOR_V2.indd 33

06.09.2018 11:01

mye med unge lovbrytere, og han hadde det uttrykket i øynene, det jeg ser hos et ensomt, utsatt barn som har blitt forlatt av foreldrene.”

Men andre som hadde med Sherrill å gjøre fortalte om en mann som gikk gatelangs om natten i kamuflasjedrakt og kikket i vinduene. Noen ganger klippet han plenen midt på natten. Han var også dyremishandler. Noen sa at han stjal kjæledyr og brukte dem som bytte så dalmatinerhunden hans kunne rive dem istykker.

Vince Furlong, en ansatt som overlevde skytingen, sa at Sherrill var dårlig i jobben. “Han gjorde noe dumt og så gjorde han samme feilen igjen,” sa Furlong til Los Angeles Times. “Han hadde ruten min en gang. Han visste ikke hvordan man skulle vært postbud. Han var uhøflig mot folk. De var sinte på meg dagen etter fordi han hadde levert posten.”

Så avslørte britiske The Sunday Times at Sherrill hadde vært to uker på RAF Mildenhall, Bury St Edmunds, med Oklahoma Air National Guard på et årlig treningskurs en måned før massedrapet. Sunday Times snakket med folk i Mildenhall som hadde truffet Sherrill, blant andre sersjant Christine Dort, da 24, som var våpeninstruktør og hadde vært mye sammen med Sherrill. Sherrills rolle de to ukene hadde vært å holde demonstrasjoner i klasserommet og så bruke tid på skytebanen. I følge flyvåpenets offisielle uttalelse hadde Sherrill “utført våpentrening, først og fremst med M-16, standardriflen i USAs væpnede styrker. Kurset han ledet besto av en time klasseromsundervisning pluss 30 min på skytebanen, med ca 50 runder ammunisjon.”

Sersjant Dort sa at Sherrill “Var en veldig hyggelig og blid mann som alltid spøkte med de andre.”

En annen som møtte Sherrill var en stuepike på hotellet der han bodde da han var i England.

Hun sa til Sunday Times at Sherrill var en “stillferdig mann som ikke sa noe særlig, men som slett ikke virket nevrotisk.” Oklahoma Air National Guard var raske til å kommentere tragedien på spørsmål om de hadde noen anelse om hans sinnstilstand. Stabsjef generalmajor Bob Morgan sa på en pressekonferanse to dager etter tragedien at det ikke hadde vært noen røde flagg som antydet at Sherrill var uskikket for jobben.

“Han hadde utført millitærtjensten hos oss bra,” forklarte majoren. “Han ble til og med belønnet med medaljer for god oppførsel og Oklahoma Air National Guards merke for 100% oppmøte i drill.

Det var ingen rapporter, inkludert medisinske, som kunne hindret ham i å tjenestegjøre i garden eller bli medlem i skarpskytterprogrammet.” To av pistolene som Sherrill brukte hadde han fått av garden til bruk i en skytekonkurranse.

6

Noen arbeidere har gjemt seg i et bøttekott mens andre gjemmer seg i velvet der frimerkene ligger. Et mindre heldig offer blir jaget ut av gjemmestedet og drept på stedet.

OVER Pat Sherrill på et udatert bilde han hadde tatt av seg selv.

Så hva slags person utfører en slik forbrytelse?

I dagene som fulgte satte journalistene sammen historier som prøvde å svare på hvorfor tragedien skjedde. The Dallas Times Herald snakket med psykiateren Dr Harley Stock, som var professor ved det rettspsykiatriske senteret på et stort delstatssykehus i Ypsilanti, Ohio. Dr Stocks teori var at Sherrill var en einstøing, hadde lite interaksjon med folk og en dårlig jobbhistorikk, uten evne til å bli lenge i en jobb.

“Han var ute av kontroll. Slike folk var er ofte hjelpeløse og håpløse,” sa Dr Stock. “De prøver å få kontroll over sitt eget liv ved å utøve kontroll over andre. Hvis du har et våpen er det åpenbart at du kan kontrollere andre.” Dr Stock hadde også rett i at Sherrill hadde millitær bakgrunn, noe som har vist seg å være vanlig blant massemordere.

Sherrills siste handling – selvmordet – er også et kjennemerke ved massemordere. “Jeg tror denne fyren går ned med en fanfare,” sa Dr Stock. “Hvis du ser på livet hans, var det ikke mye ved ham.

Han hevnet seg på folk og det spilte ikke noen rolle for ham (om han levde).”

Da politiet ransaket hjemmet hans, fant de ting som bidro til å lage et bilde av mannen og sinnet hans på veien mot den skrekkelige forbrytelsen.

Politiet fant våpen og ammunisjon, dessuten litteratur om Sovjetunionen, våpen og teknologi for amatørradio, en av jobbene hans. Stablene med magasiner og aviser gikk opp til taket.

Etterforskerne hadde ikke noen idé om de eksakte motivene til Pat Sherrill, men de satte i gang med å intervjue mange mennesker som hadde kjent ham eller hatt med ham å gjøre, uansett hvor lite.

Myndighetene ville lage et posthumt bilde av

I DAGENE ETTERPÅ STREVDE JOURNALISTENE MED Å SETTE SAMMEN HISTORER SOM PRØVDE Å FORKLARE HVORFOR TRAGEDIEN SKJEDDE.

5

Skytingen har bare pågått i minutter da politiet ankommer og prøver å kommunisere med Sherrill, til ingen nytte.

Nok en postansatt dør mens morderen går til den andre siden av rommet.

34 Blodig begjær_NOR_V2.indd 34

06.09.2018 11:01

POSTGALSKAP

7

På dette punktet har de fleste av Sherrills kolleger flyktet, er døde eller gjemmer seg. Etter å ha lett i alle hjørner av kontoret, finner Sherrill en til og går tilbake til midten av rommet.

DÅRLIG DAG PÅ KONTORET NOEN GJEMTE SEG, NOEN FLYKTET, MEN MANGE DØDE: PAT SHERRILL GIKK GJENNOM ARBEIDSPLASSEN MED MORDERISK EFFEKTIVITET.

2

Panikken griper om seg på postkontoret og flere ansatte rømmer via en sidedør. Sherrill følger etter og alle unntatt en slipper unna.

Jerry Pyle dør bare noen meter fra bilen sin på parkeringsplassen.

1

Omtrent kl 7, skrider Sherrill til verket og skyter en av mennene på toppen av listen sin: veileder Richard Esser.

Postmann Mike Rockne er den neste og faller ved siden av Esser.

4

Skytteren går tilbake og dreper ytterligere fem som gjemmer seg under pultene sine.

En kontoransatt, Debbie Smith, i luken ved siden av de fem blir oversett og overlever så hun kan vitne om det.

8

Mindre enn fem minutter etter at han entret bygningen, har Sherrill klinisk og effektivt drept 14 og skadet seks andre. Da han er ferdig med dåden, løfter han sin kraftige Colt .45 til tinningen og fyrer av en siste runde.

3

Sherrill er opptatt av å felle så mange som mulig av kollegene sine. Han bolter igjen en utgang og går til en arbeidsplass der flere gjemmer seg. Nådeløst blir tre til drept.

35 Blodig begjær_NOR_V2.indd 35

06.09.2018 11:01

SKYTINGEN I EDMOND POSTKONTOR MARKERTE EN ENDRING I OPPFATNINGEN AV AT EN AMERIKANSK ARBEIDSPLASS ER TRYGG FOR MEDARBEIDERNE. Sherrill – ikke at det ville hjulpet ofrene hans, men heller hjelpe til med å identifisere fremtidige menn som kunne stå i fare for å utføre ekstrem vold på arbeidsplassen.

Ingen arbeidsplass, og absolutt ikke posten, kunne ha vært tilstrekkelig utstyrt til å håndtere en slik tragedie, som avslørte gapende mangler i måten organisasjonen tok seg av de ansatte som overlevde marerittet på. I 1987 ble det rapportert at General Accounting Office hadde startet en nasjonal gransking av posten, og det fremmet påstander om at organisasjonens toppledelse var ufølsomme for de traumatiserte overlevende etter massakren i Edmond.

Kongressens granskningskommisjon, som undersøkte oppfølgingen av ofrene for massakren, hørte historier om manglende erstatninger og enorme begravelsesutgifter. 1. mars 1978 trykte Associated Press historiene til overlevende, ofrenes familier og fagforeningen om den elendige behandlingen av personalet i posten.

Dessverre er ikke blodbadet i Edmond en sjelden historisk hendelse. Det var massemordere før Pat Sherrill, og etter ham har det vært hundrevis av andre. Forbryterne har alle liknende psykologiske trekk. I et intervju på NPR-radio i 2012, snakket Jack Levin, sosiolog og kriminilog ved Northeastern University, Boston, om koblingen mellom massemord og depresjon. “De fleste massemordere lider av en slags kronisk depresjon og frustrasjon,” sa Levin til programleder Audie

EN MAKABER ARV SKADEBEGRENSNING FOR ET PRMARERITT I POSTEN St Petersburg Times var de første som brukte begrepet “going postal” i 1993. Florida-avisen meldte at begrepet ble brukt i posten som forkortelse for stress på jobben. Begrepet har nå blitt en del av polulærkulturen. En studie som det amerikanske postvesenet publiserte i 2000 fant imidlertid at av 6719 drap på arbeidplassen i USA mellom 1992-999, var bare 16 av de drepte ansatt i posten. 9 av ofrene ble drept av tidligere eller nåværende kolleger. Studien ville slå hull på begrepet “going postal” og inntrykket av at postansatte var mer utsatt for voldsrisiko enn andre arbeidstakere.

Cornish rett etter massedrapene ved Sandy Hook Elementary School i Newtown, Connecticut. “I en lang periode skyver de bort ansvar, skylder på alle andre enn seg selv for nederlagene sine. De opplever et slags akutt press, et katastrofalt tap – en jobb, et forhold, kanskje en dødelig sykdom til og med.”

14. desember 2012 drepte 20 år gamle Adam Lanza 20 barn og 6 voksne på Sandy Hook. Lanza hadde lett tilgang på våpen hjemme hos familien. Etter å ha henrettet uskyldige, skjøt han seg selv. USA var ikke ukjent med masseskytinger, særlig på skoler og arbeidsplasser, men massakren i Newtown gjorde spesielt inntrykk, siden de fleste ofrene var i alderen fem og seks år.

Lanza var en einstøing, en intelligent ung mann som en gang hadde bygget en datamaskin fra bunnen. Han hadde fått diagnosen Aspergers syndrom da han var 13. Før det beskrev faren ham som “en normal liten raring”. Andre fysiske og mentale faktorer var for komplekse til å fastslå en nøyaktig forklaring på Lanzas handling. I et eksklusivt intervju i The New Yorker, ble det rapportert at forskere sekvenserte den døde massemorderens DNA for å finne ut om biologi kunne vært en grunn til blodbadet.

Skuddene på Edmond postkontor markerte en endring i oppfatningen av at amerikanske ansatte var beskyttet mot andre medarbeidere. Det ble klart for USAs postvesen og tusenvis av andre arbeidsplasser at de ikke var forberedt på trusler om vold fra sine egne. Massakren i Edmond var den første av flere grusomme hendelser for det amerikanske postvesenet.

I 1991 henviste en annen postansatt til Sherrill da han drepte fire mennesker i Ridgewood, New Jersey, som hevn for å ha blitt sparket fra jobben som postsorterer. Kledd i svarte kamobukser, millitærstøvler og en ninja-aktig hette, gikk Joseph Harris hjem til sin tidligere leder Carroll Ott. Harris drepte henne med et samuraisverd og skjøt kjæresten hennes i bakhodet mens han satt og så på TV i parets kjeller. Så dro Harris til sin tidligere arbeidsplass og drepte to sorterere. Ott hadde gått til politiet et par måneder før Harris ble oppsagt, nettopp for å rapportere hans oppførsel overfor henne, men hun leverte ingen formell anmeldelse.

Harris regnet med å bli drept i møtet med politiet og la igjen et brev i leiligheten før han la ut på drapstoktet. Det nøyaktige innholdet i brevet ble ikke offentliggjort, men det ble sagt at Harris spesifikt nevnte Sherrill og massakren hans.

Harris våknet ikke bare opp en morgen med morderisk rasieri, han hadde en fortid med

RIGHT The US was stunned.

News of the massacre made national headlines

36 Blodig begjær_NOR_V2.indd 36

06.09.2018 11:01

POSTGALSKAP VENSTRE Sherrills Colt .45 pistol hadde RIGHT Arizona allowshan jurors fåtttoav Oklahoma National Guard. pose questions to those take Pat who var en ivrig og dyktig skarpskytter. to the stand and during her 18 days of testimony, the jury asked the murderer more than 100

DEN GANGEN DREPTE EN MANN I NINJALIKNENDE KLÆR EN FORRETNINGSMANN, VOLDTOK KONA HANS OG ANGREP DE UNGE DØTRENE HANS.

DØDELIGE ARBEIDSDAGER MASSAKREN I EDMOND VAR VERKEN DEN FØRSTE ELLER SISTE MASSESKYTINGEN PÅ ARBEIDSPLASSER I USA. SAN YSIDRO, CALIFORNIA

18. juli 1984 Den arbeidsledige sikkerhetsvakten James Oliver Huberty, 41, drepte 21 ansatte og kunder, også barn, i et rasende angrep på en lokal restaurant. Huberty ble skutt av en skarpskytter fra politet som lå på taket av et postkontor i nærheten.

HONOLULU, HAWAII

2. november 1999 Den 40 år gamle kopimaskinreparatøen Byran Uyesugi gikk inn på jobben i Xerox og drepte sju med en Glock pistol.

I månedene før skytingen faset selskapet ut den typen kopimaskin Uyesugi var vant til å reparere.

MERIDIAN, MISSISSIPPI

8. juli 2003 Lockheed Martin Aeronauticsansatte Doug Williams, 48, gikk berserk på fabrikken i Mississippi, skjøt og drepte fem og såret ni andre før han tok sitt eget liv. Fire av de døde var svarte – Williams var en uttalt rasist.

HUNTSVILLE, ALABAMA

12. februar 2010 Amy Bishop, ass. professor i nevrobiologi ved University of Alabama skjøt og drepte tre av kollegene sine på et fakultetsmøte. Bishop, 45, var sint fordi hun hadde blitt forbigått og kontrakten hennes gikk ut. Hun fikk livstid i fengsel, ingen oppsigelse der iallefall.

© Alamy; REX Features; Corbis; Ian Moores Graphics

dødelige angrep. Politiet koblet ham til en annen sjokkerende forbrytelse i 1988, i en by i New Jersey. Den gangen drepte en mann i ninja-liknende klær en forretningsmann, voldtok kona hans og angrep de unge døtrene hans. Gjerningsmannen var Joseph Harris.

Nå for tiden lærer amerikanske firmaer og myndigheter noen ganger medarbeiderne sine hvordan de skal overleve masseskytinger på jobben. En video om offentlig sikkerhet fra Houston viser en mann som avfyrer skudd på et kontor, og en kommentator forklarer hvordan man skal komme gjennom en slik situasjon i live. “Hvis du befinner deg midt i en skuddveksling, kan din sjanse til å overleve avhenge av om du har en plan ... kan du komme deg ut, gjør det ...

Oppfordre andre til å bli med deg, men ikke la dem sinke deg ...” Hvis flukt ikke er mulig “må du finne et sted å gjemme deg.”

37 Blodig begjær_NOR_V2.indd 37

06.09.2018 11:01

38 Blodig begjĂŚr_NOR_V2.indd 38

06.09.2018 11:01

MANNEJEGEREN AILEEN WUORNOS’ RETTFERDIGE VREDE HUN VAR SEKS GANGER DOMFELT FOR KALDBLODIGE DRAP PÅ USKYLDIGE MENN, MEN FORTJENTE USAS MEST BERYKTEDE KVINNELIGE SERIEMORDER VIRKELIG Å DØ?

39 Blodig begjær_NOR_V2.indd 39

06.09.2018 11:01

OVER Wuornos var motvillig fra det øyeblikket hun ble arrestert til den dagen hun ble henrettet.

MIDTEN The Last Resort Bar, nå et valfartssted for skrekk-pilegrimer, lover «iskaldt øl og morderiske kvinner.» Det var her Wuornos nøt sin siste drink.

HØYRE Wuornos’ følelser varierte sterkt, men hun vises ofte avmagret og illsint.

H

vordan kan en drømmer dø som 14-åring? Det kunne du kanskje spurt Aileen Wuornos om, selv om hun døde mange år senere. Aileens liv var i praksis over da hun var en blid liten flis av en jentunge som sugde på menns edlere deler mot oppgjør i sigaretter i en skog like ved huset hvor hun bodde. Det virkelige spørsmålet er hva som foregikk i hodet hennes og hvorfor det førte til at hun drepte sju menn hun kom i kontakt med som prostituert.

Aileen hadde drømmer. Hun så livet sitt gjennom filmer, skapte en fasade og spilte de rollene hun trodde var forventet av henne. Det triste var at livet plasserte henne i ganske usedvanlige roller. Intrigene omfattet andre skikkelser også, som enken til et av ofrene, Shirley Humphreys, som uttalte i et TV-intervju at hun lengtet etter å se den sprudlende blondinen møte Gamle Gnisten, som den elektriske stol ble kalt på den tiden.

Aileen ble født i Michigan i 1956. Moren het Diane og ga henne fra seg da hun var seks måneder gammel. Faren het Leo og satt fengslet for pedofili. Aileen, søsteren Laurie og broren Keith ble sendt til besteforeldrene for å bo hos dem. Ikke at dette i første omgang plaget den oppvakte småjenta med det litt skjeve smilet, men ryktene ville ha det til at hun var kjødelig datter av bestefaren, som ifølge ryktene misbrukte både henne og moren. I dokumentaren Aileen Wuornos: Life and Death of a Serial Killer sa den livsvarige venninnen Dawn Botkins at hun hadde sett at bestefaren hadde dengt Aileen brutalt, vel vitende om at andre så mishandlingen. Da Aileen var 14 år, fortsatt bare et barn selv, hadde hun født et barn som ble tatt fra henne og adoptert bort, og snart

bodde hun i skogen etter å ha blitt kastet ut hjemmefra. I senere intervjuer gir ikke Aileens avslappede tone noe riktig inntrykk av de sure barndomsvintrene da hun sov i en nedsnødd bil. Senere hevdet moren overfor filmdokumentarmakeren Nick Broomfield at hun ikke hadde ant noe om datterens fortvilte situasjon. Mange vil hevde at dette avslørte hvor lite hun egentlig engasjerte seg.

Ni år gammel prostituerte datteren seg, tydeligvis bare for å få litt selskap. De andre ungene i miljøet mente at hun ikke eide skam, og hånflirende gutter lot henne lide for det. En Jerry Moss bemerket under en rettssak at han tok imot «gavene» hennes mens han slengte stein og skjelsord etter henne for at ingen skulle tro det var noen forbindelse mellom dem. Revet mellom to personligheter – en uskyldig drømmer og et hjemløst vrak – var Aileen som Les Miserables: en fortapt småjente. Aileen begynte å miste helsa, hun ble blå både av både sosial og meteorologisk kulde mens hun bodde ute i så ung alder. Hun skjønte at hun måtte redde seg, så hun søkte mot Floridas smilende sol.

Kom igjen, Aileen Festjenta fulgte den drømmen og troppet opp på Daytona Beach på jakt etter skyfri himmel. Først giftet hun seg med seilerklubbformann Lewis Gratz Fell, men ble skilt etter kort tid. Så viet hun seg helhjertet til nærmeste og tøffeste bar, Last Resort. Hun ble bestekompis med Den menneskelige kanonkule, selv om ingen av gutta ville røre en lesbe. Til slutt fikk hun et forhold til Tyria Moore, en kvinne hun møtte på en homsebar i

40 Blodig begjær_NOR_V2.indd 40

06.09.2018 11:01

AILEEN WUORNOS

I ROLIGE ØYEBLIKK ANER MAN AT HUN HADDE EVNEN TIL Å VÆRE EN GANSKE «NORMAL» PERSON SOM HADDE LIDD UNDER DE MEST EKSTRAORDINÆRE OG GRUSOMME OMSTENDIGHETER området. Hun påsto at hun var glad i den dama, selv om Tyria skal ha forlangt at flere ran måtte gjennomføres for å skaffe mer penger til den nytelsesorienterte livsstilen deres. Aileen dannet seg en illusjon av at tilværelsen hennes var full av kjærlighet, moro og venner. Fortsatt betjente hun horekunder hele tiden, men som alle gode tryllekunstnere vet, er korrekt risikoanalyse nøkkelen til de beste effektene. Aileens rekvisitt var en pistol. Hun hadde den til selvforsvar, het det seg, men dette var ingen lekepistol som bare skjøt ut et lite flagg med BANG på. Hvis hun først brukte den, ble konsekvensene uopprettelige.

Dette er bare løse opplysninger basert på det bekjente av henne husker. Det stemmer ikke alltid overens med bildene vi har av Aileen Wuornos fra mediet som gjorde henne berømt – filmene som hun allerede på den tiden forsto at politifolkene som jobbet med saken hennes solgte historiene sine for å skape.

Vi kjenner Aileen gjennom flere filmer: De to dokumentarene til Nick Broomfield – Aileen Wuornos: The Selling of a Serial Killer og Aileen: The Life and Death of a Serial Killer – og slik hun ble spilt av en hesliggjort Charlize Theron i filmen Monster. Dette kommer i tillegg til mindre kjente filmer som Overkill, The Aileen Wuornos Story og andre. Wuornos ble framstilt enten

som en overentusiastisk drama queen som ble sveket, eller en misbrukt pitbull som glefset etter den minste uønskede hånd som prøvde å klappe.

En slik hånd kom i form av Richard Mallory, en typisk horekunde som plukket henne opp langs veien. I likhet med alle sexarbeidere som vil holde seg trygg og tjene penger, måtte Aileen gjøre folk til lags på jobben. I Aileen Wuornos: The Selling of a Serial Killer beskrev hun hvordan hun kunne prate politikk og religion med kundene. Dette er antakelig en overdrivelse av den tematiske dybden i samtalene hun førte, men framgangsmåten fungerte som regel. Hos Mallory falt konversasjonsforsøkene derimot på steingrunn, og han begynte å mishandle Aileen både verbalt og seksuelt. Han kalte henne en taske og voldtok henne analt, godt hjulpet av desinfiserende salve. Da hun senere sto i tiltaleboksen og beskrev tankeprosessen sin under angrepet, var det ikke bare en umiddelbar reaksjon hun husket. Det kan virke som om hun innså at hun måtte drepe, ellers risikerte hun å bli drept selv. Det var som om hun projiserte angrepet over på en annen, og Aileen gråt da hun avga forklaring. Hun mobiliserte alt hun eide av handlekraft, spyttet ham i ansiktet for å vinne tid, grep håndveska og skjøt ham.

Det handlet bare om å overleve, og som Jennifer fra I Spit On Your

TIDSLINJE OVER TAPT USKYLD Aileen blir født. Moren og faren skilles to år senere.

1956

Diane, Aileens mor, overlater barna til besteforeldrene.

1960

Bare elleve år gammel begynner Wuornos å bytte seksuelle tjenester mot sigaretter.

1967

Wuornos voldtas av bestefarens venn. Hun blir gravid, og barnet adopteres bort.

1970

Bestefaren kaster henne ut av huset. Aileen bor i skogen.

1971

Etter en tid som prostituert blir Aileen gift, og deretter skilt.

1976

Etter mange konfrontasjoner med loven flytter Aileen sammen med Tyria Moore.

1987

Aileen skyter sitt første offer, voldtektsdømte Richard Mallory.

1989

41 Blodig begjær_NOR_V2.indd 41

06.09.2018 11:01

12. SEPTEMBER 1990 CHARLES HUMPHREYS, 56 Sted: Marion County

19. NOVEMBER 1990 WALTER ANTONIO, 62 STED: Dixie County En mann fra sikkerhetsbransjen som ble funnet død på en tømmervei, naken og i sokkelesten. Han hadde blit skutt fire ganger, og bilen ble funnet fem dager senere i Brevard County.

Shirley, enken etter denne tidligere politi­sjefen, sto fram på TV for å snakke om da Aileen møtte «Gamle Gnisten».

Humphreys var blitt skutt seks ganger, og bilen hans ble funnet i Suwanee County.

4. AUGUST 1990 TROY BURRESS, 50 Sted: Marion County

liket ble aldri funnet

En budarbeider ble meldt savnet den 31. juli. Denne gang ble liket funnet fullt påkledd i et skoglendt område langs State Road 19. Han var blitt påført to skudd.

4. JULI 1990 PETER SIEMS, 65 Sted: Marion County

6. JUNI 1990 CHARLES CARSKADDON, 40

Misjonærens lik ble aldri funnet, selv om man fant den forlatt bilen hans. Wuornos’ avslørende håndavtrykk ble funnet på innsiden av dørhåndtaket.

Sted: Pasco County Deltidsarbeider ved rodeoer. Nok en gang ble liket funnet nakent i skogen.

Han var blitt skutt intet mindre enn ni ganger med en finkalibret pistol.

HUN VAR MOTSATSEN TIL HVORDAN AMERIKANSKE MEDIER FREMDELES MENER AT EN KVINNE SKAL VÆRE – MILD OG VAKKER Grave prøvde hun å trygge seg selv.

Hvis det hadde vært slutten på Aileens historie, ville hun kanskje vært blant oss ennå. Broomfield har påpekt at hun under rettssaken ble «medisinsk beskrevet» som «for umoden til fullt ut å forstå dødens uopprettelighet».

I stedet fortsatte hun simpelthen. Det er umulig å vite hva en skal tro om tiden som fulgte. Det vi vet med sikkerhet, er at drapene skjedde i kjølvannet av revolusjonen for homoseksuelles rettigheter. Sammen med dette kom Judith Butlers teori om at kjønn er noe som utøves, og tanken om at vi spiller sosiale roller for å gjøre oss forstått. Da Aileen hadde avansert fra å yte fnisende «tjenester» for røyk og mat til å begå hagledrap, endret hun atferd fordi hun fant et helt nytt publikum, ikke minst seg selv.

I en versjon av hendelsene brast det rett og slett for henne.

Det første angrepet ble for tungt å bære på, og hun drepte seks menn etter det første mordet for å skape sin personlige hevn for

tidligere opplevelser, om og om igjen. I en annen versjon ble hun krigerdronningen Aileen; en Jeanne d’Arc-liknende skikkelse som trakterte mannslemmer for å tjene pengene hun og Tyria trengte til å skaffe seg en ny tilværelse. Samtidig hevnet hun hele kvinnekjønnet ved å ta innersvingen på menn som prøvde å gå over streken, særlig hvis de brukte voldtekt som et våpen i krigen mot kvinner.

Patty Jenkins’ Oscar-vinnende film Monster gir en framstilling som kanskje kommer nærmest den Aileen vi ser i rettssalen og i Nick Broomfields dokumentarer. Denne Aileen har humor, men ser med rettskafne øyne på det hun gjorde. At vi sitter igjen med et såpass forvirrende bilde av henne, skyldes nok i stor grad de HØYRE Huset til Dawn Botkins, en nær barndomsvenn av Wuornos.

Hun arvet alle Aileens eiendeler.

42 Blodig begjær_NOR_V2.indd 42

06.09.2018 11:01

AILEEN WUORNOS

BLOD OG KULER HUN STJAL BILENE DERES, ETTERLOT DEM OFTE NAKNE OG SØRGET FOR Å FYLLE DEM MED NOK BLY TIL Å DREPE DEM. THE LAST RESORT BAR Sted: Port Orange Aileen tok sin siste drink her som fri kvinne før hun ble arrestert ved baren. Den er siden blitt en uhyggelig turistattraksjon med et visst internasjonalt rykte. Baren var også omtalt i Monster, filmen om Aileens liv.

13. DESEMBER 1989 RICHARD MALLORY, 51 Sted: Volusia County Funnet fullt påkledd, skutt to ganger.

Wuornos’ første drap ble hevdet å være selvforsvar under voldtekt. En plausibel forklaring, ettersom Mallory var dømt for voldtekt.

1. JUNI 1990 DAVID SPEARS, 43 Sted: Citrus County En bygningsarbeider som ble funnet naken, bare iført baseballue, ved Floridas Highway 19. Et nytt tilfelle av overdreven vold, ettersom han var blitt skutt seks ganger.

forskjellige

oppmerksomhetsfangende statistene i historien, ikke minst Arlene Pralle, kvinnen som adopterte Arlene etter at saken ble slått opp i avisene, og som spilte en viktig rolle i den heksegryta av handlinger hun senere begikk.

at de skal reagere), er det viktig å huske at dokumentarer som Broomfields ikke nødvendigvis gir noe sannere bilde av den mentale tilstanden hennes enn fiksjonaliserte historier som den biografiske filmen Monster. Broomfield bruker den refleksive filmformen der fortellingen vises gjennom prosessen med å skape filmene og gjennom alt som kan gå skeis i produksjonen, ikke bare gjennom å vise objektene. Dette betraktes av og til som en ærligere framgangsmåte enn å vise dokumentarfilmer som finpussede produkter i stedet for grell virkelighet, men det framhever også forstillelsen som ligger sentralt i hans skildring av Aileen. Bortsett fra et enslig segment hvor vi ikke kan se ansiktet hennes, styrer hun hele tiden sin egen framstilling; hun ser rett i kamera og viser at hun vet publikum ser henne og bedømmer henne. Hun viser ikke sitt naturlige jeg, så vi kan ikke betrakte filmene som sanne representasjoner av Aileens personlighet, tilregnelighet eller utilregnelighet.

I tillegg klipper Broomfield opptakene av Aileen slik at hun framstilles ulikt i de to forskjellige dokumentarene; separate produkter han skal selge fordi det hører til jobben hans. En av dem går fortsatt på Netflix, over ti år etter at den ble lansert.

I en viktig sekvens intervjuer han Aileen om adoptivmoren, Arlene, og om advokaten hennes, Steve. Sekvensen konsentrerer seg om biten hvor Aileen hisser seg opp og gjentar seg selv, med oppsperrede øyne og fektende fingre, om den juridiske vektleggingen av antallet drepte personer kontra selvforsvarsmomentet. Hun virker mentalt ustabil, noe som legger forholdene til rette for Broomfields siste kommentar om at rettferdigheten ikke skjer fyllest om man henretter noen som ikke er i stand til å forstå hva de har gjort.

I Broomfields andre film vises en utvidet versjon av det samme intervjuet. Her er de samme faktene og uttrykkene med, men Aileen snakker også om at hennes to nærmeste forbundsfeller bruker henne som en premieku. Vi ser bare det Broomfield vil at vi skal se, ikke det som virkelig skjer, et moment som ble framlagt som bevismateriale i retten. Og med tanke på Arlenes og Steves groteske handlinger – Broomfields filmmateriale viser at de bevisst har utnyttet følelsene til et dødsdømt voldtektsoffer for å kunne tjene penger på å foreta intervjuer – ville det vært fullt forståelig om Aileen hadde vært atskillig sintere enn hun virker. Framstillingen av henne er ikke sannheten, men en redigert skildring som stemmer med det bildet Broomfield ønsker å gi, noe som er normen for enhver dokumentar, uansett hvor ærlig den tar sikte på (eller hevder) å være.

Rettferdig vrede

sydende

Aileen og virkeligheten På samme måte som Aileens egne forklaringer endrer seg, avhengig av hvem hun snakker med (og trolig hvordan hun vil

Stillere partier tyder på at hun kunne være et forholdsvis «normalt» menneske som hadde vært utsatt for mye forferdelig.

«Aileen Wuornos var et klassisk eksempel på en person som led av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse med store humørsvingninger og dyssosiale trekk», sier doktor Stephen Holmes, forfatter av Serial Murder. Med disse lidelsene, og med en bakgrunn hvor hun ble misbrukt både fysisk og psykisk som barn, er det ikke rart hun havnet i den situasjonen hun gjorde.»

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse med store humørsvingninger og dyssosiale trekk høres skummelt ut, men saken er at denne lidelsen var diagnostisert hos 2,6 prosent av USAs befolkning i 2007, ifølge en undersøkelse publisert i Biological Psychiatry Journal. Å leve med dårlig mental helse er et ganske vanlig problem. Med alt det hun ble utsatt for, kunne selv

43 Blodig begjær_NOR_V2.indd 43

06.09.2018 11:02

GUD HAR TILGITT HENNE FOR DET HUN HAR GJORT, SÅ HVORFOR IKKE TA SPRANGET? JA, DU VERDEN, HUN KAN JO VÆRE HJEMME HOS JESUS OM BARE NOEN ÅR! ARLENE PRALLE

BAKTANKER MENNENE OG KVINNENE OMKRING WUORNOS BYGDE OPP SERIEMORDERBILDET HELT FRA DET ØYEBLIKKET HUN BLE PÅGREPET. AILEEN WUORNOS (UHYRET) Aileen, foraktet lesbe, gledespike, drapskvinne med mange liv på samvittigheten og kristen adoptivdatter, er overbevist om at politiet har brukt henne til å «renske opp i gatene» gjennom å drepe horekunder.

Hun spiller villig den rollen andre har tildelt henne, men «den virkelige Aileen» blir stadig vanskeligere å danne seg et inntrykk av.

RICHARD, DAVID, CHARLES C, PETER, TROY, CHARLES H OG WALTER (OFRENE) Aileen treffer dem på motorveien i løpet av et år. De er vanlige menn. De treffer en dame ute på veien og ender av og til nakne og ranet, men alltid døde. Uskyldige ofre som var på feil sted til feil tid, eller voldsfikserte horekunder som endelig fikk som fortjent ... det kommer an på hvilken framstilling en holder seg til.

ARLENE PRALLE (ADOPTIVMOREN)

NICK BROOMFIELD (FILMSKAPEREN)

Den mørke, småvokste og nyfrelste Arlene kontakter Aileen – på henstilling fra Jesus – etter å ha sett historien på TV. De veksler brev, og Arlene adopterer drapskvinnen som sin datter. Arlene er overbevist om at Aileen bør bekjenne sine synder og «vende tilbake til Jesus» via henrettelse. I Aileen Wuornos: The Selling of a Serial Killer sier hun dette direkte til kamera med et bredt, strålende smil. Aileen later til å være enig, og hun vises smilende på et bilde som angivelig er tatt etter at hun uttalte i retten at hun gladelig vil bøte med livet for å ha begått kaldblodige drap, om det er det retten ønsker.

Nick, en rettskaffen engelskmann med en såte av brunt, bustete hår, er sinnbildet på en ærlig dokumentarjournalist som gjerne vil selge sin etisk undersøkende film. Han spør Aileen, som sitter fengslet i påvente av henrettelse, om hun vet at Arlene har forlangt mer penger for å snakke om datterens kommende død. Men Aileen vifter rolig med hånden for å få ham til å tie. De neste bemerkningene hennes viser at hun vet det.

Arlene og Steve, advokaten og musikeren som tidligere har vært hippie med en usynlig venn, skal ha bedt henne ta livet av seg fordi Arlene ikke orker påkjenningen med adoptivdatterens rettssaker.

44 Blodig begjær_NOR_V2.indd 44

06.09.2018 11:02

AILEEN WUORNOS

GUVERNØR JEB BUSH (SOM ASPIRERER TIL DET HVITE HUS) Nick hevder at Bush bruker Aileens henrettelse som en billett til gjenvalg.

Broomfield sier at fengselspsykiaterne til Bush bare brukte et kvarter på å erklære den ropende, skrikende og klart paranoide fangen mentalt tilregnelig, noe som gjør den protestløse drapstilståelsen hennes akseptabel. Aileen er redd for at fengselsledelsen prøver å drive henne fra vettet, slik at ingen vil tro det hun hevder om at korrupte politifolk selger historien hennes til Hollywood. Nå som Bush har stilt til presidentkandidatvalg for republikanerne, bør rollen hans kanskje revurderes.

TYRIA MOORE (AILEENS EKSKJÆRESTE) De bodde sammen på et motell i flere år.

Aileen uttaler at «Ty» ba henne fortsette med prostitusjonen for å sikre dem mer penger.

Opptaket av Tys telefonsamtale med Aileen var tilståelsen som ble brukt til å pågripe henne og påvirke Moore til å inngå sin egen filmavtale.

POLITIKAPTEIN BENEGAR, POLITISERSJANT MUNSTER OG POLITIMAJOR DAN HENRY (ETTERFORSKERNE) Mens Aileen beskylder visse politifolk for å ha spionert på henne i årevis, skal sjefen til disse karene gå ut i TV med en erklæring om at de er kjent skyldige i å ha solgt sin del av Aileens historie til høystbydende.

DET STORE FLERTALL AV FLORIDAS BEFOLKNING VIL AT GUVERNØREN DERES SKAL GJØRE DETTE JEB BUSH

45 Blodig begjær_NOR_V2.indd 45

06.09.2018 11:02

OVER Etter sin første dødsdom føres Aileen bort for å dømmes for hvert enkelt av de gjenværende ofrene.

den sindigste tørnet.

Men slikt ville det ikke ligget noen god skandale i. I stedet får vi se Wuornos som en pløset gammel heks med skjeve tenner mens hun løfter de lenkede hendene til sin egen hals (for å rette på håret), og mens hun skjærer groteske grimaser (fordi hun er trøtt).

Vi kan ikke vite hvem hun i virkeligheten var, for alt ved rettssaken mot Aileen og framstillingen av henne var i bunn og grunn motivert av politikk, både fra myndighetenes og medienes side. Hun var motsatsen til hvordan amerikanske medier fortsatt mener at en kvinne bør være – mild og vakker, særlig hvis hun er velsignet med langt, blondt hår. Det var som om mediene reagerte negativt på selve utseendet hennes. I en tegneseriestripe ble hun vist som en vakker, veldreid og halvnaken ung prostituert før drapene, og som en aggressiv og androgyn straffange i neste rute. Som Broomfields Selling of a Serial Killer påpeker, satte nyhetsformidlerne forbrytelsenes alvorlighetsgrad i direkte relasjon til kjønnet hennes. Hun og Tyria ble øyeblikkelig kalt ’dødsengler’ fordi de føyde et enda uhyggeligere aspekt til drapene ved å myrde med en kvinnelig vri på de ellers ganske normale, skytevåpenbaserte forbrytelsene. Aileen ble demonisert for å kunne utdrives fordi hun var for ’unaturlig’. Dette kan muligens forklare den siste filmede atferden hennes i et intervju med Nick Broomfield. Da hun trodde at kameraene ikke lenger gikk, bemerket hun at hun hadde begått de fleste drapene i selvforsvar,

HUN VALGTE KANSKJE Å TRO PÅ SÅ Å SI ALT SOM FORTSATT LÅ INNENFOR DET STERKT MEDTATTE SINNETS REKKEVIDDE

men at hun erklærte seg skyldig fordi hun ikke orket å sitte i fengsel lenger. Da Broomfield gikk hardt inn på henne i det siste intervjuet, ville hun ikke gi noen kommentar. I stedet forlangte hun å få snakke om politiet og fangevokterne. Hun blandet reelle opplysninger om korrupsjonen deres med forvirrede påstander om overvåkning og forgiftning. Kanskje trodde hun på dette og ville ha rettferdighet, kanskje sa hun det bare for å få publikum til å hate henne sterkere, slik at fengselsoppholdet ikke skulle bli forlenget.

Aileens siste ord gjenspeiler livet hun ikke fikk leve. Hun snakket om å møte Kristus, og om å reise med romskip slik som filmheltene hennes. Hun uttalte også at hun skulle komme tilbake. Hun valgte kanskje å tro på så å si alt som fortsatt lå innenfor det sterkt medtatte sinnets rekkevidde – en religion for de virkelig fortapte. Historien hennes kan minne om en billig paperbackfantasi, men den er grusomt ekte. Det som er igjen etter Aileen er dokumentarer, avisutklipp, brev og liksom-fascinerte billedsammenlikninger hvor hun sammenholdes med den vakre Hollywood-stjernen som ble gjort styggere for å spille henne.

Aileen Wuornos var en drapskvinne som tok mange liv; hun ranet ofrene og skjøt dem flere ganger enn hun behøvde for å slippe unna. Men vi får aldri vite hvordan situasjonene utspant seg, og vi kommer aldri til å forstå hvordan den lille jenta med kvikke øyne og silkehår ble til en kvapset kvinne som vasket seg på offentlige toaletter og var glad for ethvert lite tilløp til menneskelig kontakt.

Vi vet hvordan dødsdommen hennes til slutt ble fullbrakt; det skjedde like mye gjennom stemmeurner og seergalluper som gjennom giftsprøyte: Hun ble drept 09.47 den 9. oktober 2002.

«Jeg skal seile min vei med Klippen. Jeg skal være hos Jesus Kristus igjen på uavhengighetsdagen. Den sjette juni. Akkurat som i filmen på det store moderskipet. Jeg kommer tilbake. Jeg kommer tilbake.»

46 Blodig begjær_NOR_V2.indd 46

06.09.2018 11:02

AILEEN WUORNOS

AILEENS MANGE TILSTÅELSER WUORNOS VAR IKKE REDD FOR Å SERVERE BELEILIGE LYDSNUTTER TIL GLEDE FOR PRESSEN OG AKTORATET, HVOR HVER PART INNFØRTE SINE EGNE LAG AV SANNHET OG DIKTNING. RETTSMØTET I 1992

lar deg ikke «Du, bare gjør det du må ... jeg blir nødt til å tilhavne i fengsel ... du, hvis jeg stå, skal jeg gjøre det.»

Den nyfrelste adoptivmoren Arlene hadde overtalt Aileen til å erklære seg skyldig, noe som angivelig skulle vise religiøs fromhet. Mange tviler på at denne nye troen var oppriktig, men den passer naturlig inn. Wuornos’ verden er preget av plageånder og frelsere, og ved å formulere tilståelsen i angerfulle og botsvillige vendinger, klarer hun på en raffinert måte å framstå som helgen i stedet for synder.

«Jeg har sluttet fred med Herre n og bedt om tilgivelse. Jeg er lei for at selvfo rsvarshandlingene mine har endt i retten på denne måten, men jeg påtar meg det fulle an svar for det jeg har gjort. Det var dem eller me g. Jeg er lei for alt det vonde handlingene mine har ført til.

Jeg er innstilt på å dø hvis dere sier at det er nødvendig.»

melen mens «Jeg kommer til å sitte oppe i him i voldtatt, jeg ble dere råtner i helvete ... jeg veit me ... tenk å og dere er bare en gjeng med ber voldtatt!» blitt ta livet av et menneske som er SAGT DIREKTE TIL NICK BROOMFIELDS KAMERA ETTER TI ÅR I DØDSCELLE

En betroelse og aggressiv opptreden for å provosere fengselsledelsen til å undertegne henrettelsesordren. Wuornos er fortsatt det knurrende, fresende uhyret som skildres i nyhetsinnslag og avisoverskrifter. Hun kjefter og smeller slik verden venter av henne, og hun antyder at et hvilket som helst dødsfall vil tilfredsstille henne, uansett hvem det rammer.

Sannheten er atskillig sørgeligere ...

30. JANUAR 1992, ETTER Å HA BLITT DØMT TIL DØDEN FOR DRAPENE PÅ HUMPHREYS, SPEARS OG BURRESS

Broomfield tror Aileen hadde ventet at selvforsvarsaspektet skulle trukket i formildende retning. Hun ble fortørnet over det «umoralske» i å bli tildelt flere dødsdommer, og hun opptrådte som om hun var et rettskaffent og alvorlig forurettet menneske. Men få hjerter myknet mens hun slengte ukvemsord mot dommer og jury. Dette utbruddet ble en sviske for mediene, det ble vist om og om igjen for å understreke Aileens ustabile vesen og vulgaritet på bekostning av den urettferdigheten hun hevdet at hun var utsatt for.

«Jeg vil inn i det jævla kammere t i morgen og komme vekk ... henrettelsen min er satt på vent ... og de utfordrer meg rett og slett til å drepe igjen ... hvis dere klu sser mer med henrettelsen nå, jævla dasser, da skal blodet flyte!»

ri holde ut «Jeg orker det ikke. Jeg ville ald er derfor det en livstidsdom eller noe sånt ... rsvar på noe jeg aldri kan si et ord om selvfo ikke si det til opptak eller noe sånt ... jeg kan noen. Aldri.»

NOEN SEKUNDER SENERE UNDER SAMME INTERVJU, UTTALT DA HUN TRODDE KAMERAENE VAR SLÅTT AV Aileen later til å innrømme at hun har erklært seg skyldig for å slippe livstidsdom. Men denne tilsynelatende oppriktigheten bør muligens tas med en klype salt: Til å ha erklært at hun ikke vil «si et ord om selvforsvar på noe opptak», har hun i grunnen snakket ganske mye om det.

© TopFoto; REX Features; Getty Images

ETTER DEN FØRSTE RETTSSAKEN OG FØR HUN DØMMES FOR DRAPENE PÅ HUMPHREYS, SPEARS OG BURRESS

Et opptak av en telefonsamtale mellom Aileen og ekskjæresten Tyria avspilles for retten. Det var en felle, og Ty overtaler Aileen til å påta seg all skyld for forbrytelsene alene. Det gjør hun også; og hun gir en skjønnmalt beskrivelse av Moore som en uskyldig person og det eneste glimtet av vennlighet i Aileens vonde verden. Dette er en helt annen Aileen enn den vi venter å møte, men dette tilløpet til forsonende trekk – kjærlighet og uselviskhet – fordreies i stedet og brukes til å støtte en annen fortelling, den om en lesbisk hunndjevel som hater menn.

47 Blodig begjær_NOR_V2.indd 47

06.09.2018 11:02

48 Blodig begjĂŚr_NOR_V2.indd 48

06.09.2018 11:02

LOLITA PÅ LONG ISLAND

LOLITA PÅ LONG ISLAND

DA EN RIK TENÅRINGSJENTE SKJØT KONA TIL ELSKEREN SIN, SUGDE USA TIL SEG HVER SLIBRIGE OG GRUSOMME DETALJ. MEN VAR SKOLEJENTA SOM SKJØT OGSÅ ET OFFER? AV: ROBERT MURPHY

D

a skuddet gjallet en solrik morgen på Long Island, gjorde det mer enn å felle en sveket hustru, der hun lå blodig og kjempet for livet.

Kulen skjøt også sitt uforberedte offer, den utro ektemannen og tenåringskjæresten hans inn i amerikanernes bevissthet.

Dette dramaet fra virkeligheten spilte seg ut som en såpeopera på de nylig etablerte tabloide talkshowene. Karakterene fremsto fiks ferdige på sidene i supermarkedenes skandaleaviser og sladreblader. I løpet av få dager kjente alle navnene deres.

Det var Mary Jo, skuddofferet, en uanende og trofast 37 år gammel amerikansk tobarnsmor, med en tillit til ektemannen like stor som hans mørke utroskap. Det var den utro ektemannen, Joey Buttafuoco, eier av et bilverksted med tvilsomme kontakter og ditto moral. Men stjernen i dette dramaet, som spilte seg ut foran skandalesultne paparazzier, var den flørtende skolejenta, den “ukontrollerbare” tenåringen fra det rike nabo­ laget, som prøvde å drepe kona til elskeren sin.

Hun het Amy Fisher, og hun ble kastet fra klasserommet til varetekt via sidene i The National Enquirer. De kalte henne “Long Islands Lolita”, et navn som fremdeles følger henne 25 år etter at hun trykket på avtrekkeren. Så var denne voldelige tenåringen den sexlystne heksen og gærne villdyret som talkshowene og tabloidene fremstilte henne som? Eller var hun et offer for en sleip, smart og pedofil manipulator? Var den virkelige hjernen bak, den virkelige skurken i denne tragedien, mannen hun forelsket seg i? Mannen hun for alt i verden ville ha for seg selv?

49 Blodig begjær_NOR_V2.indd 49

06.09.2018 11:02

forførelse i forstaden

Sørkysten av Long Island er en rar blanding av snobbete og nedslitt. Vest for området der denne sagaen fant sted, ligger John F Kennedy International Airport og New York-bydelen Queens. Tre km østover ligger Amityville, landsbyen som en masseskyting og påfølgende filmer har satt på kartet for alltid.

Vår historie begynner midt i mellom, i Nassau County. Området ble kolonisert av puritanere på 1600-tallet, men det som skjedde i forkant av en maimorgen i 1992 var ikke en lekse i bibelske dyder.

Merrick er et lite sted med bare 22 000 innbyggere, men tar igjen størrelsen i prestisje.

Blant beboerne er Lindsay Lohan, sangeren Debbie Gibson, grunnleggeren av Ben & Jerry’s Ice Cream (Jerry), designer Michael Kors, skuespillerne Ed Begley Sr og Jr og forfatteren av Gudfaren Mario Puzo.

Du trenger store penger for å bo i lille Merrick, og det var hit Fisher flyttet med moren, en hardtarbeidende interiørdesigner, og den voldelige faren da hun var 13. Det var et sjokk for tenåringen som var vant til mer beskjedne omgivelser.

Foreldrene hennes hadde spart i årevis, men bestemte at de ville bruke hver krone på å skaffe datteren den starten de ikke hadde fått selv.

“Jeg hadde en sportsbil til 20 000 dollar da jeg var 16. Jeg fikk ikke den bilen jeg ville ha og var

UNDER Pressens blodhunder omringer en bil med den unge Fisher i.

HAN INVITERTE SEG SELV INN ... HAN KASTET HENNE NED PÅ SENGEN OG FORFØRTE HENNE. sint på foreldrene mine. Alle ungene på skolen lot til å ha Jaguar eller Mercedes. Det var en vits at elevenes parkeringsplass overstrålte lærernes som var full av Toyota Corollaer,” skrev Amy Fisher i selvbiografien If I Knew Then i 2004.

Det var en bil som brakte den utakknemlige tenåringen i kontakt med den sleipe manipulatoren, og det første møtet deres var et lidderlig varsel om det som fulgte.

Fisher sier at da hun var 15 fulgte faren henne til et bilverksted Joey Buttafuoco drev. “Jeg gikk rundt i verkstedet hans mens faren min snakket med ham. Joey visste ikke at jeg var sammen med ham. Han så på meg og snudde seg mot faren min og sa, “Se på den jenta. Se på rompa hennes. Hun er sexy.” Faren svarte: “Det er datteren min. Hun er 15.”

Den seksuelle lavalderen i New York var – og er fortsatt – 17 år. Fisher var 16 da hun kjørte bilen inn på Buttafuocos verksted senere det året. Hun hadde kræsjet og var redd for at den voldelige, hissige faren skulle bli sint, så Buttafuoco fant på en historie hun kunne fortelle ham, reparerte bilen og hjalp henne altså ut av problemet.

Buttafuoco var en kjent type i nabolaget, Massapequa, 3 km øst for Fishers mer snobbete Merrick. En kraftig mann med bredt smil og stor,

krøllete manke (moderne tidlig på 90-tallet), en mann med farlig sjarme for en 16 år gammel jente.

Han hadde også kone og to barn. Merkelig nok nevnte han ikke dem.

Så ødela Fisher bilen igjen. Hun henvendte seg til den vennlige reparatøren som hadde fikset problemet sist. Buttofuoco tok imot bilen, og tilbød seg å kjøre henne hjem. Det var 2. juli 1991. Han inviterte seg selv inn i huset hennes og hun viste ham rundt, spesielt stolt av akvariet hun hadde på rommet sitt. Der inne kastet han henne på sengen og forførte henne.

“Vi hadde sex, og han gjentok en masse veldig søte ting,” skrev Fisher senere. “Jeg hadde vært ganske beskyttet. Jeg hadde bare hatt én ordentlig kjæreste før. Tenåringer vet ikke om tilfeldig sex.

Jeg tenkte, ‘Ok, Joey, vi har hatt sex, nå er du kjæresten min.’ Han gjorde kjæresteting.”

Den kvelden spiste de middag på en fin restaurant og hadde sex igjen på et hotell. Neste dag innrømmet Buttafuoco at han var gift.

Vennene til Fisher var rystet, kalte Buttafuoco “pervers”, og understreket at han var mer enn dobbelt så gammel som henne – og at hun var under den seksuelle lavalderen.

Fisher begynte snart å henge i de samme “tvilsomme” kretsene som Buttafuoco frekventerte.

BELOW Amy Fisher with her lawyer Eric Naiburg during the trial

50 Blodig begjær_NOR_V2.indd 50

06.09.2018 11:02

LOLITA PÅ LONG ISLAND To uker etter hun ble 17. september 1991, overtalte han henne til å bli med i ABBA Escort Service. Hun ble hyret av voksne menn og var fullstendig uvitende om at Buttafuoco fikk en andel. Da hun klaget truet han med å fortelle alt til den voldelige faren.

Senere skrev Fisher at hun ikke gjorde dette fordi hun var narkoman eller trengte penger.

Men fordi hun ville ha hans kjærlighet og fryktet konsekvensene av et nei. Hun var fullstendig forhekset. “Mitt forhold til Joey var en serie billige hoteller, gode restauranter og løgner,” skrev hun.

å lage en konspirasjon

En av løgnene var at han ønsket at kona hans skulle dø. Han fortalte at han ville skyte Mary Jo selv, eller at han skulle kaste henne ut fra båten sin. Han spøkte om at ekteskapet var til “døden skiller dere ad, du må bare få fart på den siste delen.”

Tenåringen ble lokket fra å få en drapsmanns betroelser til å bli en fremtidig morder selv. Hun innrømmet at hun var lett å overtale, og det var en person hun mer enn noen ville tilfredsstille: Joey Buttafuoco.

Snart var det Fisher selv som sa hun skulle utføre drapet. Ja, det ville vært en god idé, sa Buttafuoco – siden hun var så ung ville hun ikke ende i fengsel hvis hun ble tatt.

Fishers plan om å drepe en kvinne hun aldri hadde møtt ble fullbyrdet 19. mai 1992. Hun hadde bedt en skolekamerat om å skaffe våpen. Peter Guagenti var en gutt som spilte tøff og skrøt av å

ha “forbindelser”. Han fikk tak i en 25mm pistol.

Fisher sier at hun ringte Buttafuoco tidligere på dagen og fortalte ham om planen. Han lo, sa hun og la til, “Vel, hvis du har tenkt å skyte henne, så pass på at jeg er på jobben”.

Guagenti og Fisher kjørte bilen hans til Buttafuocos hjem i Massapequa. Hun trodde at han ville fyre av, men han nektet og sa at hun skulle gjøre det. Fisher bedyrer at hun sa at hun ikke kunne skyte Mary Jo, men de ble enige om at hun skulle snakke med henne.

Mary Jo åpnet da Fisher ringte på døren. Fisher bablet nervøst og urolig frem en historie om at hun hadde en yngre søster som lå med Buttafuoco.

Mary Jo spurte om og om igjen hva Fisher het, før hun sa at hun skulle ringe ektemannen.

“Jeg hadde et mentalt og fysisk sammenbrudd,” skrev Fisher senere. “Jeg var svimmel og alt snurret rundt. Jeg begynte å slå henne i hodet med pistolen. Jeg ville bare hindre henne i å ringe Joey.

Jeg var desperat.”

Mary Jo hadde kollapset på dørterskelen, det rant blod fra hodet hennes. Fisher løp tilbake til bilen. Guagenti spurte hvor pistolen var. Fisher gikk tilbake til sitt blødende offer for å hente den. Det var da, hevder hun, at hun oppdaget at pistolen hadde gått av. En kule satt fast i halsen til Mary Jo. Fisher og medhjelperen hennes ringte ikke nødetatene, men raste bort fra stedet.

Fisher har ikke skyldt på noen andre for skytingen, men hun har alltid prøvd å mildne handlingene sine. Joey var en kontrollerende bakmann som ønsket kona si død. Peter Guagenti

USKYLDIG? Å JA? I EN SENSASJONELL HEMMELIG FILM, SA AMY FISHER AT HUN FORTJENTE EN FERRARI FOR Å VEIE OPP FOR DEN DÅRLIGE OMTALEN. Amy Fisher fikk en ny kjæreste. Paul Makely, også mye eldre (29), som eide et studio der hun trente. De datet, og hun var sammen med Buttafuoco og Makely samtidig. Hun fikk trygghet av Buttafuoco. Paul var “overflatisk moro”.

Fisher beskylder tv-programmet Hard Copy for å gi Makely 50 000 dollar for å sette opp skjulte kameraer i studioet og stille Fisher ledende spørsmål mens hun ventet på rettsaken.

Makely spurte, “Etter all smerten og lidelsen din, hvis du kunne få en hvilken som helst bil, hvilken ville du ha?” Fisher svarte, “Etter all smerten og lidelsen vil jeg ha en rød Ferrari.”

Hard Copy sendte en redigert utgave av intervjuet 24. september 1992. Kort etter sa aktoratet at de ikke ville sikte Buttafuoco for voldtekt siden Fishers troverdighet var lik null.

VENSTRE Politimenn holder Fisher i et fast grep.

51 Blodig begjær_NOR_V2.indd 51

06.09.2018 11:02

CRIMES OF PASSION UNDER Tross utroskapen forble Mary Jo lojal mot ektemannen flere år etter at forholdet ble avslørt.

skaffet en dårlig pistol som gikk av mens hun slo den i hodet på rivalinnen. Men Fisher har vist noen skremmende ondskapsfulle eksempler på kulde: Samme formiddag som hun hadde skutt Mary Jo, meldte hun seg opp til et nytt semester på universitetet.

Men hun hadde ikke drept Mary Jo. Nødetatene ble ringt opp, og det første ambulanseteamet på stedet var sikre på at hun ville dø. En hovedpulsåre i hjernen var punktert, og hun gjennomgikk en ni timers operasjon. Etter to dager i respirator våknet hun mirakuløst opp og kunne beskrive gjerningspersonen for etterforskerne: en tenåringsjente.

mediahysteri

Da Fisher ble arrestert gikk media amok.

Midt i det snobbete villastrøket var offeret, en uskyldig husmor gift med en sleip, manipulerende, utro ektemann. Snart gjorde reportere, fotografer, tv-biler, produsenter og nyhetsankere denne delen av New York til sin base mens de gransket og analyserte hver detalj og utvikling i saken.

Det var motstrisdende påstander og uttalelser da Fisher ble anklaget for forsettlig drap. Begge parter hadde advokater. Fisher og forsvaret hennes hevdet at hun var forledet av elskeren sin. Buttafuoco og advokatene hans påsto at han og familien var ofre for en forvirret, umoden tenåring. Hun var prostituert, hevdet han. Ja, sa Fisher og teamet hennes, og han var halliken. Begge forhandlet om å selge historiene sine til TVfilmer, blader og talkshow. Fisher ble sluppet ut mot vanvittige 2 millioner dollar i kausjon, etter at forsvaret hennes hadde klart å få siktelsen redusert til grov vold.

Mens Fisher var på frifot takket være kausjonen, filmet en annen kjæreste henne

PÅ’N IGJEN? ETTER AT AMY FISHER SLAPP UT AV FENGSEL HAR HUN FORTSATT ET PÅ-OG-AV FORHOLD MED BUTTAFUOCO Det er som et Jerry Springer Show med mer muskler.

Det er september 2011 og Joey Buttefuoco er nok en gang foran de klikkende kameraene, denne gangen for å reklamere for sin kommende kjendis-boksekamp.

Opponenten er Amy Fishers daværende mann, tidligere politimann Lou Bellera. Med knyttede never foran kameraene utveksler de først fornærmelser, så slag.

Bellera hamrer løs på den dømte pedoen. Etterpå poserer en såret Buttafuoco med sin nye kone, og så Amy Fisher, sammen igjen, denne gangen ikke av kjærlighet, men behovet - eller lysten - på reklame og

penger. Hun står med armen rundt sin tidligere elsker, med ansiktet forvridd av plastisk kirurgi.

Det er ikke første gangen de møtes. De ‘datet’ for et realityshow i 2006, og de åpnet det årets Lingerie Bowl – en fotballkamp mellom kvinner i undertøy. Fisher har også vært på Oprah Winfrey Show der hun sa at “han utnyttet sårbarheten min.”

Forholdet mellom Fisher og Buttafuoco blander seksuell tiltrekning, symbiotisk begjær etter berømmelse, vold, sinne og ren merkverdighet.

52 Blodig begjær_NOR_V2.indd 52

06.09.2018 11:02

LOLITA PÅ LONG ISLAND

Joey på tiltalebenken

Hva med Buttafuoco-familien? Mary Jo ble ved ektemannens side mens hun sakte kom seg. De kysset hverandre offentlig, og viste frem en kjærlig fasade til paparazziene som beleiret dem.

Mary Jo forble lojal. Selv da etter­ forskerne fant underskriften hans på en hotellkvittering etter en natt med Fisher da hun var 16. Selv da han i 1993 endelig innrømmet grov voldtekt. Han sonet 4 av en dom på 6 måneder. Mary Jo ble hos sin svikefulle mann, også da han prøvde å kjøpe sex av en politikvinne som var undercover som hore i LA i 1995. Endelig, etter år i terapi, innså hun i 2003 at mannen var en narssissistisk sosiopat og søkte modig om skilsmisse.

Buttafuoco fortsatte sin karriere med sære tv-opptredner og småkriminalitet. Han dukket opp i en episode av Celebrity Boxing i 2002 og ble dømt for forsikringssvindel i 2004. Han hadde en serie små tv- og filmroller tidlig på 2000-tallet og satt inne for ulovlig oppbevaring av ammunisjon.

Fisher på sin side ble sendt til Albion Correctional Facility. Hun hevder at hun ble voldtatt “flere ganger” av vokterne.

I retten i april 1999 sa Fisher unnskyld til Mary Jo, og forklarte kvinnen hun hadde skutt ned 7 år tidligere at hun alene hadde ansvaret for den grusomme forbrytelsen.

“Det som skjedde med deg var ikke mannen din sin skyld. Det var ikke faren min sin skyld. Det var min skyld og jeg beklager.”

I retten sa Mary Jo, som da fremdeles var gift med Buttafuoco, at hun tilga Fisher. En dom i høyesterett avviste Fishers tilståelse og dømte henne til kortere soningstid. Dermed kunne hun løslates senere samme år.

Men hva med livet hennes? Hun var hatet i USA – hvordan kunne hun unngå imaget som Long Islands Lolita? Ingen var sikre på om hun egentlig var offer eller skurk. Siden har hun blitt spilt av både Drew Barrymore og Alyssa Milano i ulike tv-filmer og historien hennes inspirerte Sam Mendes’ Oscar-vinnende film American Beauty (1999).

Fisher begynte å skrive en spalte i The Long Island Press, og vant en pris ved Press Club Media Award. Den andre boken hennes, If I Knew Then, fulgte. Der argumenterte hun overbevisende for at om Buttafuoco hadde forført henne ti år senere, ville hun også ha blitt behandlet som et offer.

Hun skrev med ærlig humor og muntert

språk. Så sluttet hun å skrive.

Deretter fulgte giftemål med en tidligere politimann i NYPD ved navn Lou Bellera, et forhold som varte i 12 år og resulterte i 3 barn. Bellera utga senere et sexopptak med Fisher, før hun på sin side begynte å produsere hardpornofilmer, kanskje inspirert av ektemannen.

Fishers bok fra 2004,skrevet rett etter bryllupet, er en historie om anger, rehabilitering, oppstandelse og nytt liv.

Et foto av henne fra den tiden viser en sunn, naturlig vakker ung kvinne. I dag er ansiktet hennes ødelagt av alt for mye plastisk kirurgi.

På tross av all medieoppmerksomheten hun har fått, gjenstår fremdeles spørsmålet om hun virkelig var trollbundet av den lidderlige Buttafuoco? Var hun naiv, lettlurt og opptatt av å gjøre ham til lags? Absolutt mulig. Ville hun faktisk drepe rivalinnen.

Det er det bare hun som vet.

Mary Jo hadde grusomme smerter etter skuddene og hele Fishers liv har vært påvirket av et par måneders galskap da hun var en lettpåvirkelig ungdom. Dessverre har hun ikke klart å holde på den gode starten i årene etter at hun slapp ut. Hennes begeistring for penger, medier og porno får en til å lure på om hun var så uskyldig likevel.

UNDER Amy med ektemannen Lou Ballera ved Celebrety Fight Night i 2001.

© Alamy; Getty Images

i skjul. På filmen innrømmet hun at hun ville holde navnet sitt varmt i pressen, for det kunne skaffe henne “masse penger”, og hun fortjente en Ferrari etter all “smerten og lidelsen” hun hadde gått gjennom.

Tenåringen ble dømt til mellom 5 og 15 år i fengsel.

53 Blodig begjær_NOR_V2.indd 53

06.09.2018 11:02

KUTT AV HAM ‘HODET’!

HUN SLENGTE MANNDOMMEN HANS UT AV BILVINDUET I RASERI. KUNNE JOHN WAYNE FÅ EN LYKKELIG SLUTT MED SIN ‘FRANKENPENIS’?

AV: DR CHARLIE OUGHTON

D

en 23 jun 1993 oppnådde John Wayne Bobbitt en berømmelse som ingen menn egentlig vil ha. Kona hans, Lorena, klikket til slutt etter år med mishandling og skar av tuppen av penisen hans mens han sov. Lorena ble senere frikjent for forbrytelsen på grunn av midlertidig sinnsforvirring. Hva slags mishandling hadde fyren drevet med som fikk henne til å kutte av kuken hans?

Hvordan tok de tak i forholdet etterpå?

Kvinnen i rettsalskameraet liknet en dukke. Med de rufsete, mørke krøllene i hestehale som en skolejente, snufset hun ned i et tross alt perfekt brettet lommetørkle. Det var kanskje å vente av en som jobbet med manikyr. Likevel var dette nette vesenet tiltalt for grov vold. Lorena kjente mannen hun hadde skadet. De møtte hverandre i 1988 på et millitærball i Quantico. Han var en amerikansk marinesoldat. Hun hadde emigrert fra Ecuador to år tidligere på jakt etter den amerikanske drømmen.

OVER Dr James T Sehn viser et bilde av den avkuttede penisen.

en stor kar?

Med filmstjernenavnet sitt så kanskje John Wayne på seg selv som litt av en storkar. Han hadde en fortid med kvinnemishandling og satt senere inne i 15 dager for å banke opp en annen kvinne. I første omgang kulminerte likevel oppførselen hans en mild kveld i Louisiana, 23. juni 1993. Han hadde vært ute med venner og blitt full. Alkohol er aldri lurt når du ikke har impulskontroll, og John kom hjem og kranglet med Lorena. Det var siste omgang i en serie hun hevdet inkluderte voldtekt, utroskap, tvungen abort og analsex, selv om det var mot hennes religiøse tro. Hun sa at han til og med brukte “marinens torturteknikker”, som å kvele og klype henne i ansiktet.

Voldtekten var den eneste siktelsen han

OVER På vei mot rettsalen snur John Wayne seg tilbake mot fotografene.

54 Blodig begjær_NOR_V2.indd 54

06.09.2018 11:02

KUTT AV HAM ‘HODET’! senere ble frifunnet for. Etter krangelen gikk John og la seg.

Huset var stille da fottrinn hørtes på kjøkkenet senere på kvelden.Hun passet på å være stille, og med en bestemt hånd styrt av en elskers avsky åpnet hun en skuff, kjærtegnet det glatte, lett buede materialet og omfavnet den 20 cm lange kniven. Flere listende skritt til soverommet. Så hugget kniven til.

John våknet og fant et gapende hull der blodet rant ned på lakenet. Lorena på sin side jublet. Hun hadde allerede stukket av med bilen, med synderen som passasjer: utstyret hans. Snabben av den tidligere penisen ble slengt ut av vinduet og landet på et jorde. Det er et under at den ikke ble spist av et nattdyr.

koldbrann og sting Men Lorena var ikke som mannen sin. Hun var i ferd med å endre mening, og da hun innså hvor mye skade hun hadde påført ham ringte hun etterhvert til nødetatene. Politiet plukket etterhvert opp pikktuppen – biten var ikke mer enn 7 cm – og la den i en isbøtte for at den skulle holde seg. John våknet uten den før han ble operert.

Mens morgenen grydde over lakenet på Johns sykeseng, holdt livet hans på å forandre seg. Borte var den avkuttede, bloddryppende, opprevne vasen av nervetråder som tidligere hadde holdt penisen hans oppe. I dens sted, etter at kirurgene hadde stukket nåler i det rå kjøttet hans i ni timer, satt det nå en myriade av sting i det påsydde lemmet hans. Legene hadde advart ham om at han aldri ville ha sex igjen. Han måtte forvente komplikasjoner, sa de, som koldbrann, som oppstår når kroppen begynner å dø.

Ifølge helsevesenet er de typiske symptomene på koldbrann hevelser i det aktuelle området, ekstreme smerter og blødende blemmer som lager et illeluktende, rennende puss. Hvis en slik postoperativ infeksjon satte inn, ville penisen hans til slutt bli svart og falle av, sa legene.

HAN MÅTTE FORVENTE KOMPLIKASJONER. HVIS EN POSTOPERATIV INFEKSJON SATTE INN, VILLE PENISEN ETTERHVERT BLI SVART OG FALLE AV. 55 Blodig begjær_NOR_V2.indd 55

06.09.2018 11:02

Det første John gjorde da han opplevde en ereksjon på sykehuset etter operasjonen, var å ringe moren sin som, kanskje ikke overraskende, sa at han kunne ha spart henne for akkurat den detaljen.

BELOW Lorena breaks down during the trial

lemlestet av media

John druknet i et mediehysteri. Han hevdet å ha ligget med 70 kvinner med det sammensydde lemmet sitt og la seg ivrig under kniven igjen da den beryktede revolverjournalisten Howard Stern betalte for å forlenge den. John hevdet selvsagt at det gjorde sexlivet hans bedre enn noen gang, og sa, “Det har sine fordeler å være den mest berømte mannen med påsydd penis. Det har definitivt ikke skadet sexlivet mitt – det har faktisk blitt bedre.” Hvordan det å skryte av en berømmelse som kom av å ha blitt lemlestet av en kvinne du har plaget i årevis, gjorde ham attraktiv er en annen sak.

Men selv om Lorenas angrep gjorde ham berømt, ble han ikke akkurat populær.

Det skrives fremdeles artikler om saken, tilsynelatende uten annen grunn enn å lage så mange penisrelaterte ordspill som mulig (det er vanskelig å motstå). Empati, for ikke å si misunnelse for John er sjelden en del av opplegget. Så sent som i 2012 tweetet han “Singel igjen, så hvis dere damer vil date en pornostjerne, meld meg her,” som om de deilige ikke ville være interessert i ham for intellektet hans.

John gjorde så mye som mulig ut av omstendighetene sine. I tillegg til å bli fast gjest hos Howard Stern, opptrådde han på flere tv-programmer og i et par voksenfilmer, inkludert Frankenpenis (1996). Når det er sagt, var denne storelskeren ifølge sin ekskone (og i motsetning til vitnemålet om at angrepet skjedde “i en tåke”) så frustrert at hun sa til politiet at hun begikk udåden som hevn for hans hensynsløse opptreden i sengen. Hun sa: “Han får alltid orgasme og han venter ikke på at jeg skal få det. Han er ego. Jeg syns det var urettferdig, så jeg dro bort dyna og gjorde det.”

reisning i retten Retten fant Lorena ikke skyldig på grunn av midlertidig sinnsykdom. Vitner bekreftet at Lorena ofte var dekket av blåmerker, og psykologer var enige om at hun hadde vært mishandlet og var deprimert av det. Siden hun senere husket hendelsen “i bilder” eller flashbacks, konkluderte noen medisinske vitner at hun hadde post-traumatisk stresssyndrom på grunn av mannens oppførsel. I følge dem hadde John presset henne til angrepet – de kalte det en “uimotståelig impuls” - gjennom mishandlingen av henne.

Lorena ble dømt til å bli evaluert på psykiatrisk sykehus en periode for å avgjøre

om hun var en fare for seg selv. Hun ble deretter sluppet fri på betingelse av at hun mottok poliklinisk terapi og ikke forlot staten uten tillatelse. Siden Lorena kom fra et stengt katolsk hjem som så skilsmisse som et nederlag, prøvde paret å tenne gnisten i ekteskapet igjen. Hun hevder at John fortsatte å slå henne, og de skilte seg i 1995.

Lorena har beklaget forbrytelsen sin. Hun sa til The Daily Mail: “Det ble gjort, men det ble ikke gjort med vilje,” og hun har kommentert følgene av å godta kvinnemishandling slik: “Det er trist, for mishandling sendte meg og mannen min på sykehus.”

Johns svar? “Jeg klandrer ikke Lorena. Vi såret hverandre. Jeg ønsker henne alt godt.”

I følge Lorena fortsatte han å sende henne Valentin-kort i ti år.

Og kjærligheten er mulig. Etter at hun ble frifunnet, har Lorena funnet en mann som tilber henne og behandler henne skikkelig. Paret har ett barn. Den bestemte damen har siden også blitt talsmann for overlevende etter mishandling, og har etablert The Lorena Gallo Foundation (etter pikenavnet sitt). Basert i Haymarket, Virginia, organiserer stiftelsen støtte og veldedige innsamlinger.

John har prøvd å bli en skikkelig mann. I et forsøk på å ta ansvar for sine handlinger har han blitt kristen og er limo-sjåfør. På tross av alt tullet, kjendiseriet og underlivsvitsene som kom da saken var i mediene, har det vært alvorlige resultater. Nyhetens interesse hjalp til å knuse litt av den muren av taushet som omga mishandling i hjemmet og viste gjennom Lorenas frifinnelse at trusler mot ektefeller ikke bør tolereres.

Det endelige resultatet av en historie som nærmest var som skapt for førstesidene, er arven på lengre sikt. John vil gradvis falme i avgrunnen av internett-porno. Lorena vil på den annen side ha inflytelse på de familiene hun hjelper i årevis og antakelig i generasjoner.

UNDER Kniven som Lorena katrertefe John Wayne med.

56 Blodig begjær_NOR_V2.indd 56

06.09.2018 11:02

KUTT AV HAM ‘HODET’!

OVER Tilhengere av Lorena vifter med plakater utenfor tinghuset.

FAKE MED EN FRANKENPENIS

OVER John med hodet i hendene mens han hører på vitnemål.

John Wayne Bobbitt Uncut ble filmet bare et år etter angrepet som kostet ham penisen. En annen type gjensyn er å se i fortellingen som gjengir hendelsene den kvelden.

Etter at vi ser en barnslig John mens han lager briller av en strippers bh den beduggede kvelden, drar han hjem til Lorena (Veronica Brazil) og maser på sex. Krangelen er helt fjernet fra beretningen.

Mens han sover, kjefter ‘Lorena’ (bare kledd i blondetruser) på John for å ligge med andre kvinner og tigger ham om å få stå mens hun holder kniven klar.

Opphissende, rytmisk musikk slår inn mens puppebildet går i sakte film under det ellers usynlige kuttet.

Penisen blir senere kastet foran en engelskmann som avleverer replikken: “Ser ut som en pikk! Jøss! Den er ikke min ihvertfall!, med flat stemme. Det er underlig passende at musikeren Lemmy Kilmister dukker opp i den rollen – han endret verden med sitt Motor’head’.

© Alamy; Getty Images

JOHN WAYNE BOBBITT SPILTE LIVSHISTORIEN SIN I PORNOFILMER FOR Å FÅ OPPMERKSOMHET OG BETALE LEGEREGNINGER.

57 Blodig begjær_NOR_V2.indd 57

06.09.2018 11:02

(HVIS) HAN GJORDE DET MANGE ANSÅ RESULTATET AV OJ SIMPSON-RETTSAKEN SOM OPPLAGT – FRIKJENNELSEN SJOKKERTE VERDEN. SÅ HVIS OJ IKKE GJORDE DET, HVEM MYRDET NICOLE BROWN OG RON GOLDMAN, OG HVORFOR? AV: BEN BIGGS

D

en 3. oktober 1995 kl 10.05, etter 11 intense måneder i den mest omtalte rettsaken i verdenshistorien, kom dommen. Tiltalte, OJ Simpson, “The Juice” sto foran juryen : “The Superior Court of California, county of Los Angeles i saken State of California mot Orenthal James Simpson, sak nummer BA097211. Vi finner tiltalte ... ikke skyldig i anklagen om mord.”

Det tar et sekund eller to før den spente forventningen slipper i tiltaltes ansikt. Et smil leker i munnviken mens han løfter den høyre hånden og mumler ordet “takk”, antakelig til den uberørte jurylederen som fortsetter å lese opp deres dom i en liste av mindre anklager. Aktoratet har ikke klart å nagle OJ til hovedpåstanden om to

tilfeller av overlagt drap, noe som ville ha gitt ham to fulle livsstidsdommer.

En av advokatene hans, Johnnie Cochran, slår OJ lystig på ryggen og legger hånden kort på den store mannens skulder, men resten av forsvarets “dreamteam” er mer reserverte. På den andre siden av salen kan man man høre gråt fra familien til det tilfeldige offeret Ron Goldman. En dyster far, Fred Goldman, legger armen rundt sin datter Kim, men etter nesten et år med skiftende strategier i retten og nå dette utfallet, er hun utrøstelig. Mens jurylederen bekrefter dommen, lener OJ seg mot sin advokat Robert Shapiro og hvisker i øret hans, “Du sa at dette ville bli resultatet fra start av. Du hadde rett.”

Drapene på OJs eks-kone Nicole Brown og kelneren Ronald Goldman var svært blodige, men volden som åstedet antyder, er ikke alene noen grunn til at saken har fått så mye opmerksomhet i de to tiårene som har gått. Ei heller det faktum at hovedmistenkte var en tidligere superkjent idrettsmann, skuespiller og amerikansk helt rettferdiggjør at saken er så beryktet. Men det var et kosmisk sammenfall av faktorer som inkluderte: teamet av advokater og dynamiske personligheter som var samlet både for forsvaret og aktoratet, politiets feilbehandling og planting av bevis, bruken av DNA-bevis for første gang i en så stor rettsak og så selvsagt dommen.

Hovedaktor Marcia Clark hadde det hun følte var

58 Blodig begjær_NOR_V2.indd 58

06.09.2018 11:02

(HVIS) HAN GJORDE DET Johnnie Cochran holder opp et par golfhansker under utspørringen av vitnet Richard Rubin, som sa at hanskene OJ prøvde på i retten måtte ha krympet betydelig.

VENSTRE Krimtekniker Andrea Mazzola bruker hansker da han fjerner brillene til Nicoles mor fra en konvolutt, som ble brakt til åstedet av Ron Goldman.

overveldende bevis for OJs skyld, men innså raskt at en dom var usannsynlig, dels fordi OJ var en utrolig populær person i USA. Før rettsaken i 1994, viste målinger at 22% av svarte amerikanere og 70% av hvite trodde han var skyldig. Det var bare to år etter at fire hvite politimenn var frikjent for overdreven maktbruk ved arrestasjonen av den svarte sjåføren Rodney King, og slik mange afroamerikanere så det, var purken bare i ferd med å dømme en annen uskyldig svart mann. Den samme målingen viser hvordan oppfatningen i opinionen har utviklet seg – i 2015, var prosentandelene 53% og 87%. Likevel sa Marcia Clark til NBC News i 2016 at hun ikke “visste om han ville blitt dømt i dag” fordi

“alle disse politiskytingene og mistilliten som har blitt avslørt antakelig ville ført til en ikkeenstemmig jury.” Men i etterkant av OJs intervju med Reganbooks-redaktør Judith Reagan i 2018, der han beskriver ‘hypotetisk’ hvordan han myrdet Brown og Goldman, kunne dommen blitt annerledes i dag?

kjærlighetens ansikt

hvordan Ron og Nicole ble drept, ble egentlig aldri tatt alvorlig. Venner, familie eller partnere blir ofte mistenkt i mordsaker, og hvis man ser nøye på OJ og Nicoles stormfulle forhold, kan man forstå at etterforskerne følte at de hadde rett mann fra dag en.

De møttes en morgen i 1977, på en café i Beverley Hills der Nicole jobbet som serveringsdame.

OJ var den første politet oppsøkte. Å følge opp andre mistenkte og alternative teorier på

DU SKJØNNER HVORFOR ETTERFORSKERNE FØLTE AT DE HADDE SIN MANN FRA DAG ÉN. 59

Blodig begjær_NOR_V2.indd 59

06.09.2018 11:02

VENSTRE Nicoles hund, Kato, ble hørt ulende sent mordnatten. Akitaer er territorielle og ville ha hatet alle fremmede – men det var ikke OJ.

UNDER Poliet kryr over åstedet etter mordene, og det er nok i dette umiddelbare kaoset visse regler ikke ble fulgt– bevisst eller ei.

HØYRE Bilister stopper og ser på mens fans av OJ vinker da hans Ford Bronco passerer, med politiet sakte på slep.

HØYRE Bare uker før hun døde, ringte Nicole en venn og sa: “Han sier at han skal drepe meg og slippe unna med det fordi han er OJ Simpson.”

60 Blodig begjær_NOR_V2.indd 60

06.09.2018 11:03

(HVIS) HAN GJORDE DET Hun var en strålende, ambisiøs og vakker 18-åring, mens OJ var en 30 år gammel NFL-helt: atletisk, kjekk, rik og på toppen av sportskarrieren sin. Om Nicole var som leire i hendene hans, så var OJ, i en nedtur i ekteskapet til high-school-kjæresten Marguerite, like svak for hennes sjarm. Tre dager senere ba OJ Nicole ut, og det ble dødsstøtet for forholdet til den første kona hans. De skilte seg i 1979, Nicole og OJ giftet seg i 1985 og fikk to barn, Sydney og Justin, før ting virkelig begynte å bli verre i 1989.

På denne tiden hadde familien Simpson en godt instudert fasade. Offentligheten så en pensjonert sportsstjerne, en bejublet kommentator og spirende skuespiller med en like glamorøs kone – den amerikanske drømmen. Men nyttårsaften 1989 ble en fin slutt på en fest med OJs venn Marcus Allen og forloveden hans ødelagt av en krangel om utroskap mellom ektefellene Simpson.

Det førte til at OJ, som han innrømmet, “ble fysisk” og kastet Nicole “uten å bry meg med hvordan det gikk henne” ut av det fancy hjemmet i Rockingham Avenue, LA. Like etter kom politiet, fant Nicole redd, blødende mens hun sverget at OJ kom til å drepe henne.

OJ ble arrestert og siktet for mishandling, og fikk en bot på 700 dollar og 120 timer samfunnstjeneste. Men hvis han lærte noe av hendelsen var det enten å bli mer diskré med julingen eller å håndtere den påfølgene offentligheten bedre.

Partnervold kan involvere et spekter av sammenvevde psykologiske faktorer – kontroll eller opplevd mangel på det, var et kraftfullt motiv for OJs vold mot sin kone. Han hadde for lenge siden lært seg at bare å true Nicole kunne gi ham makten. Han lærte seg også å manipulere politiet: i en beryktet episode i 1985 knuste OJ vinduet i bilen til Nicole med et balltre. Da politiet kom og fant en hysterisk

Nicole sa OJ rolig, “Hun er kona mi. Hun er ok. Jeg knuste vinduet. Bilen er min. Vi har ikke noe problem her.”

Et mønster ble etablert i familien Simpson: eskalerende mishandling etterfulgt av politibesøk. Og politimennene som kom, tok det angivelig stort sett avslappet og skrev ikke noen rapport. OJ hadde en evne til å skifte fra det voldsomme raseriet som bare en håndfull mennesker ble utsatt for i privatlivet, og til sitt sjarmerende, vennlige offentlig ansikt.

Det var det politiet så. Hvert besøk må han vært et friskt pust for de som rykket ut og var mer vant til sprukne fortau og gjenspikrede rønner i sentrum av LA, Skid Row og slike steder. Nå rullet de inn i et av LAs rikeste strøk, opp til OJs overdådige eiendom 360 North Rockingham Avenue, ble møtt med kaffe av en av de mest kjente mennene i USA, fikk en ærlig forklaring på hva som hadde skjedd og en oppriktig unnskyldning for å kaste bort tiden deres.

JAKTEN PÅ OJ OJ SIMPSON FORETOK EN RAR, DESPERAT FLUKT SOM BLE TIL EN BILJAKT I SAKTE FART 17. juni 1994 skulle OJ melde seg til politiet som hovedmistenkt. Men da han satte seg i den berømte hvite Ford Bronco’en, instruerte han sjåføren til å kjøre en tur istedenfor å dra rett til politistasjonen. “OJ kom ikke,” sa helikopterpilot og journalist Zoey Tur til bladet Real Crime i 2015, “som andre i media ble jeg sjokkert, så jeg bestemte meg for at jeg skulle finne ham.” Snarere enn å overlate til politiet å finne rømlingen først, bestemte Zoey seg for å komme resten av pressen i forkjøpet ved å bruke helikopteret sitt og følge politiradioene til FBI og LAPD. Det lønte seg: “Vi dro til El Toro Y, som er et motorveikryss ... da så vi den hvite Bronco’en. Bare minutter etterpå lå en politibil bak den. Sjåføren, Al Cowlings, stoppet ikke, så vi var ganske sikre på at det var den riktige hvite Bronco’en ... fem minutter senere ble den fulgt av over 10 biler.”

Et av de kanskje mer uvanlige trekkene ved denne biljakten var det lave tempoet, for det meste under 60 km/t, der politiet holdt en nesten respektfull avstand til Bronco’en. “Vanligvis tenker man at biljakt handler om å komme seg unna,” minnes Zoey. “I dette spesielle tilfellet handlet det ikke om det, det handlet om å holde Simpson i live … Simpson var bevæpnet med en pistol. Og suicidal … jeg håpet at han ville ta livet av seg og gjøre det rette.”

61 Blodig begjær_NOR_V2.indd 61

06.09.2018 11:03

BLODIG NABOLAG ÅSTEDET MANGLET IKKE SPOR OG DET VAR MER ENN ETT VITNE: SAKEN SKULLE VÆRT OPPLAGT

SPOR BLODIGE FOTAVTRYKK Morderen – eller iallefall en av dem – etterlot en serie blodige fotavtrykk som førte fra åstedet og antakelig til en bil. De stammet fra en Bruno Magli-sko i str 12, OJ eide slike sko.

VITNE

SNOKETE NABO

Nicoles nabo, Robert Heidstra, sa at han hørte to menn som kranglet og én som skrek: “Hei, hei, hei!” i tiden rundt mordet. Deretter så han OJs hvite Ford Bronco kjøre bort kl 10.40. Vitnemålet hans viste seg å skåre poeng for både aktor og forsvaret, siden OJs nabo i Rockingham sa han hørte OJ bråke i huset sitt kl 10.40.

VITNE

BLODIGE LABBETRYKK

Hvis bare dyr kunne snakke: Nicoles hund, en akita, etterlot klare bevis på at den hadde vært på åstedet før noe menneske og kunne ha sett morderen og til og med mordet.

62 Blodig begjær_NOR_V2.indd 62

06.09.2018 11:03

(HVIS) HAN GJORDE DET

OFFER NESTEN BOM Jill Shively krasjet nesten med OJs Ford Bronco den kvelden. Han raste bort fra området der Nicole bodde.

Hennes vitnemål ble nektet i retten etter at hun fortalte historien til TVprogrammet Hard Copy.

SPOR OVERKILL Nicoles’ hals ble skåret over så dypt at hun nesten var halshugget. Ron fikk like katastrofale skader. Det frenetiske angrepet som laget alle disse sårene antydet at morderen sannsynligvis var drevet av blodtørstighet eller blindt raseri.

SPOR BLODFLEKKET KONVOLUTT En konvolutt med Nicoles briller ble også funnet på åstedet, og støttet teorien om at kelneren Ron Goldman kom innom med brillene hun hadde glemt på restauranten.

SPOR VENSTRE HANSKE Et nøkkelbevis i rettsaken var hansken som ble funnet på åstedet, en av et par XL Aris Isotoner Lights fra Bloomingdale’s. Nicole hadde kjøpt et slikt par til OJ. Bare 200 par var solgt i butikken det året.

63 Blodig begjær_NOR_V2.indd 63

06.09.2018 11:03

Så en spøk, en latter mellom likemenn: hun overeagerer – du vet hvordan damer kan være.

Uten støtte fra myndighetene gjorde Nicole det hun kunne for å bygge sin egen sak mot den voldelige mannen. Med hjelp fra søsteren skrev hun slagene inn i en dagbok og tok bilder av skadene. Kanskje hun bare ville sikre seg stoff nok til at en skilsmissedomstol ville ha sympati for henne. Men aktoratet i saken mot OJ insisterte på at Nicole visste at han kom til å drepe henne en dag og når det skjedde ville hun etterlate seg nok bevis til at OJ ikke slapp unna denne gangen.

Dette ekteskapet sto ikke til å redde uansett, og 25 februar 1992 søkte Nicole om skilsmisse.

Selv det gjorde ikke slutt på mishandlingen.

OJ hadde fremdeles barna som forbindelse og han klarte å finne måter å ydmyke og slå kona si ved å bruke Sydney og Justin som grunn. Han mislikte alle menn Nicole slapp inn i huset fordi han tilsynelatende ikke ville at barna skulle bli

eksponert for de upassende tingene de shadde planer om. OJ ble anklaget for å følge etter Nicole da hun var ute med eieren av Brentwood restauranten Mezzaluna Trattoria, Keith Zlomsowitch. Den kvelden fulgte OJ henne tilbake til huset i Gretna Green Way noen få gater nedenfor Rockingham Avenue, kikket inn vinduet og så at hun var intim med en annen mann og slo i døren hennes med neven. Dagen etter konfronterte han henne hjemme, slik han hadde gjort mange ganger før, foran den nye elskeren hennes. “Jeg så deg i går kveld,” sa OJ i følge Zlomsowitch, “jeg fatter ikke at du kan gjøre det

her hjemme. Jeg så deg.” Men så snudde han seg til Zlomsowitch da han gikk og skjerpet seg straks.

OJ tok ham i hånden og sa, “No hard feelings, ok?

Du forstår, jeg er en veldig stolt mann.”

Nicole og OJ gikk ut og inn av forhold det neste året før de prøvde en gjenforening for barnas skyld. OJ sa at Nicole fortalte ham at hun hadde ligget med hans beste venn Marcus Allen, noe Allen benekter, og at hun holdt “dop og sexfester” i huset mens barna var der. I en beryktet nødtelefon til 911 den 25 oktober 1993, ber Nicole livredd om politihjelp mens OJ bryter seg inn i huset i et anfall av sjalusi og skriker, “Du brydde deg ikke en

25 OKTOBER 1993 BER EN LIVREDD NICOLE OM POLITIHJELP MENS OJ TRENGER SEG INN I HUSET, RASENDE AV SJALUSI.

HØYRE OJ og Nicole poserer i tilsynelatende bedre tider ved åpningen av Harley Davidson Café.

64 Blodig begjær_NOR_V2.indd 64

06.09.2018 11:04

(HVIS) HAN GJORDE DET dritt om ungene mens du knullet Keithe på stua!”

Det endelige bruddet, før det var umulig å gjenforenes, skjedde 22. mai 1994. OJ hadde prøvd å vinne tilbake Nicole med nok en dyr gave, som Nicole hadde sendt tilbake. “Det er slutt, jeg slo opp med ham ... Jeg fortalte ham at jeg ikke kan kjøpes,” sa hun til vennene sine.

Tre uker senere, rett over midnatt mandag 13. juni 1994, gjorde en forbipasserende en nifs oppdagelse ved Nicoles nye hjem på 875 Bundy Drive: Et blodspor førte gjennom porten, opp et par meter brostein til Nicole Browns kropp, sammenkrøllet i fosterstilling ved foten av trappen. Til høyre for henne, ute av syne for noen som så inn fra fortauet lå Ron Goldman. Begge hadde blitt skåret og stukket flere ganger, skader som gikk dypt inn i organer og vitale blodkar, hvert av dem

alene kunne drept dem. Hele åstedet var sleipt av blod. Dette var overkill.

etterforskningeN Politiet ringte OJ bare timer senere mandag morgen. Det var naturlig å ringe nærmeste pårørende, men politiet ville også snakke med eks-mannen for å sjekke ham ut av saken. OJ hadde fløyet til Chicago sent kvelden før for å spille en promo-turnering i golf for sponsoren sin, leiebilfirmaet Hertz. Det som skjedde på hotellrommet hans umiddelbart etter den telefonen vet bare OJ, men det ble et av mange omdiskuterte punkter i retten.

OJ sa at han gikk på badet og satte et glass hardt fra seg uten å tenke seg om.

Glasset knuste og skar opp langefingeren på venstre hånd. Da OJ kom tilbake til

VENSTRE En svært kompetent aktor, Marcia Clark, ble ansett som for kald og hard til å vinne over juryen, så hun fikk permanent og forandret utseendet for å virke mer feminin.

OVER Ron Goldman var en veltrent kampsportekspert som sannsynligvis gjorde solid motstand.

LA la politiet merke til og fotograferte sårene på fingeren. Hans ustabile forhold til Nicole gjorde ham allerede til mistenkt og politiet begynte å tro at disse sårene stammet fra neglene til et av ofrene. Teknikerne hadde mye materiale å jobbe med på åstedet også. Med så mye blod kunne ikke morderen sluppet unna uten å ha vært dekket selv. Nicoles blod ble funnet på et par av OJs sokker, begge ofrenes blod ble funnet i OJs Ford Bronco, og blodige fotavtrykk fra åstedet matchet størrelsen og merket på sko OJ brukte. Ett bevis, aktoratets hjørnestein, var en enkelt skinnhanske dekket med både ofrenes og OJs blod, funnet på åstedet i Bundy Drive. Den andre hansken ble funnet i OJs hus i Rockingham.

Det så ikke bra ut for OJ, særlig etter at han rømte og ga en helikopter-reporter for CBS News tidenes scoop, i en livesending fra en politijakt så besettende at den avbrøt kamp nr fem i TV-sendingen av NBA finalen. Vekten av alle disse indisiene burde ha gitt en fulltreffer for aktoratet, men det var problemer.

En av OJs forsvarerene, Johnnie Cochran, beskrev åstedet som ”et sluk av bevisforringelse” – og han tok ikke feil.

Politiets prosedyrer for å samle bevis var slurvete. Uerfarne teknikere hadde ikke bevart bevisene riktig, det var ikke noe system på oppbevaring og kilder kunne ikke forklares.

Det viste seg at blodet på OJs sokker ble funnet to måneder etter drapene, og forsvarets eksperter mente det hadde blitt smurt på når de ikke ble brukt. Disse ekspertene overlot alle konklusjoner til forsvarerne, og drømmelaget var raske til å utnytte det. En politimann fikk til og med ta en blodprøve fra OJ og bringe glasset frem og tilbake til åstedene. Igjen påsto forsvaret at det ble brukt til å plante bevis og ramme OJ Simpson.

I løpet av rettsaken klarte drømmelaget enten å overbevise dommeren om å avvise eksperter, eller så tvil om deres verdi som

65 Blodig begjær_NOR_V2.indd 65

06.09.2018 11:04

VENSTRE En teori er at Nicole var koblet til en lyssky kolombiansk narkogjeng, som myrdet de to etter at en avtale gikk galt. Robert Shapiro antydet til og med at det var to mordere den kvelden og kanskje to kniver.

bevis på OJs skyld. Marcia Clarks tårn av bevis for aktoratet så mer ut som et korthus, og forsvaret var i ferd med å velte det. Inspektør Mark Fuhrman, politimannen som hadde funnet de avgjørende gjenstandene – blant annet hansken fra OJs hus – hadde sverget under ed at han ikke var rasist. I det minste ikke siden han hadde brukt et nedsettende ord ti år tidligere. Forsvaret avslørte deretter opptak av et intervju Fuhrman hadde gjort bare få år tidligere med manusforfatteren Laura Hart McKinny. Her slipper den korrupte purken n-ordet og skryter uhemmet av å bryte politiprosedyrer, slå og til og med drepe mistenkte. Han skrøt også av de mange pågående interne etterforskningene av ham.

Da dette opptaket ble spilt for juryen forduftet simpethen forsvarets behov for å stikke hull både i bevisene og Fuhrmans karakter. Da Fuhrman til slutt vitnet og ble spurt direkte om han hadde plantet bevis, var troverdigheten hans forsvunnet og han visste det. For å unngå å å inkriminere seg selv og få en egen rettssak, unnlot han å svare.

Da tiden var inne for den mest berømte scenen i saken, der OJ uten å lykkes prøvde å kle hansken fra Rockingham på høyre hånd, hadde mange i den sjokkerte juryen allerede bestemt seg. Men dette stykket av rent teater sendte aktoratets opprinnelig sterke sak utenfor stupet. “Hvis den ikke går på, må han gå fri,” messet Johnnie Cochran i sin sluttprosedyre til juryen. Og det gjorde han.

OJ gikk fri.

HØYRE Inspektør Mark Fuhrman vrir seg i stolen mens han blir beskyldt for å plante bevis på åstedet.

HØYRE En viss interesse ble også ofret ideen om at dette var et innbrudd som gikk fra galt til verre etter at Ron dukket opp.

66 Blodig begjær_NOR_V2.indd 66

06.09.2018 11:04

(HVIS) HAN GJORDE DET

ETTERSPILLET

OJ GIKK FRI PÅ TROSS AV BEVISENE – VAR DET ANDRE POTENTSIELLE MISTENKTE?

Det er mange rare teorier om drapene på Brown og Goldman, men noen er mer troverdige enn andre.

Privatetterforskeren William C Dear brukte 18 år på å granske saken og kom til den slutningen at det var OJs sønn Jason, fra hans første ekteskap, som utførte mordene. 24-åringen var ute på prøve etter et knivangrep på en tidligere arbeidsgiver på den tiden, og hadde en resept på stoffet Depakote for å kontrollere sitt periodiske sinneproblem som kunne medføre eksplosive utbrudd av raseri og vold. Blant andre bevis påpekte Dear at hårfibre fra en afro-amerikaner ble funnet på åstedet og 15 unike uidentifiserte fingeravtrykk: ingen av dem var OJs. I Dears bok, O.J. Is Innocent And I Can Prove It (kanskje en mer opprørende tittel enn OJs bok fra 2006), protesterte Dear mot de faske antakelsene til politiet og påsto at OJ ikke drepte Goldman og eks-kona, men at OJ dukket opp på åstedet kort tid etterpå.

Det er to andre, mindre troverdige teorier.

En kom frem i retten: I følge forsvarer Johnnie Cochran, hadde Nicole en narkoman boende – vennen Faye Resnick – som sto i gjeld til narkobaroner og at de to hadde lånt penger for å åpne en Starbucks-filial. Colombianerne hadde

kommet på døra til Nicole den kvelden for å gjøre opp gjelden på den ene eller andre måten, og Nicole kunne ikke betale. Cochran presset politimannen Tom Lange på dette punktet i rettsaken, og foreslo at måten Nicole og Ron ble drept på liknet det som kalles et colombiansk slips, der strupen blir skåret dypt over og tungen dratt ut gjennom hullet. Lange kunne lett avfeie Cochrans forsøk på å undergrave ham som vitne og sa: “Det faktum at offerets venn bruker stoff betyr lite for meg ... alle bevis jeg har i denne saken peker mot tiltalte.”

Den siste teorien er enda mer søkt. Etter at han ble arrestert og dømt for to mord, hevdet “crosscountry killer” Glen Rogers at han hadde drept paret. I et brev til OJs manager Norman Pardo, sa Rogers at han møtte Nicole etter å ha jobbet med henne og etterpå festet med henne. Han sa også at OJ hadde hyret ham for å bryte seg inn i huset hennes og stjele et par øreringer til 20 000 dollar, og at OJ hadde sagt: “Du må kanskje drepe den lile tispa.” Men det var ingenting som knyttet Rogers til åstedet. Han hadde allerede en dødsdom, så han hadde ingenting å tape. Sett i etterkant er det ikke rart at politiet bare kastet et kjapt blikk

på påstanden hans: Han var ikke den første og vil ikke være den siste seriemorderen som søker ytterligere berømmelse ved å påta seg skylden for et høyprofilert drap.

I kjølvannet av dommen har ofrenes familier aldri vært i tvil om hvem som myrdet sønnen og datteren deres. I 2006 saksøkte familiene Goldman og Brown i hver sin rettsak. Denne gangen måtte OJ vitne, og siden bevisbyrden er lettere i sivile søksmål, vant familiene og ble idømt nesten 50 millioner dollar. Dette slo OJ konkurs.

I dag er Goldman-Brown-mordene fremdeles en åpen etterforskning, selv om det ikke er en sak som følges opp aktivt. Noen av jurymedlemmene innrømmer at de tror drapsmannen var i rettsalen den gangen. I følge Lon Cryer, jurymedlem 247 i straffesaken, var ikke hans ikke skyldig-beslutning “basert på om jeg virkelig trodde han hadde gjort det eller ikke ... Det eneste rettsaken gjorde var å fremme rimelig tvil hos meg om det var ham eller ikke.”

67 Blodig begjær_NOR_V2.indd 67

06.09.2018 11:04

MOTEMORDEREN I LØPET AV TRE MÅNEDER DREPTE ANDREW CUNANAN FEM MENN: EN VENN, EN ELSKER, TO FREMMEDE OG MOTELEGENDEN GIANNI VERSACE. INGEN VET FREMDELES HVORFOR. AV: TANITA MATTHEWS

68 Blodig begjær_NOR_V2.indd 68

06.09.2018 11:04

MOTEMORDEREN

G

ianni Versace gikk det korte stykket fra huset sitt, Casa Casuarina, i Ocean Drive, Florida, til News Cafe der han ofte tok en kaffe om morgenen. I kaféen kjøpte han fem magasiner: Vogue, Business Week, The New Yorker, Entertainment Weekly og People. Med bladene i hånden gikk han hjem til huset, en treetasjes bygning i middelhavsstil som var omfattende pusset opp. Versace elsket hjemmet sitt i Miami Beach; han sa det var her han følte seg tryggest.

Men da det middelaldrende ikonet gikk opp steintrappen foran den store stålporten, kom 27 år gamle Andrew Cunanan opp mot ham, løftet en 40mm pistol mot hodet hans og trakk av to ganger.

Han plasserte en kule i bakhodet til Versace og den andre rev gjennom det venstre kinnet. De som

så Versace smelle i bakken snakket om hvordan blodet “strømmet vilt ut av ham.” Cunanan spurtet fra stedet. Versace var det femte offeret for en mann som var i ferd med se livet sitt gå i grus, takket være hans egne løgner og skjendighet.

Il Divo

Cunanan ble født inn i en beskjeden kristen familie i sørvest-California. Faren tjenstegjorde i marinen og moren var telefonoperatør. Selv om han var yngst av fire søsken var han et smart småbarn med en IQ på 147. Han var også sjarmerende, karismatisk og begunstiget med et rent og tiltrekkende utseende. Foreldrene jobbet hardt for å skape et bedre liv for barna sine og klatret den

økonomiske stigen ett trinn av gangen. De flyttet fra arbeiderklassestrøket National City til Rancho Bernardo, og så til Bonita. Men etter som Cunanan ble eldre, ble han en ivrig løgner som fabrikerte historier om familien og privatlivet sitt, alltid for å overbevise de andre barna om at han hadde mer eller var noe annet enn det han faktisk var.

På Bishop’s School i La Jolla, en privatskole som kostet familien hans 9000 dollar per år, begynte Cunanans personlighet å likne den stolte homoen han så seg selv som. Cunanan søkte oppmerksomhet og et visst rykte og spilte rollen godt. Han kledde seg i en jumpsuit i rød lakk, som han hadde fått av sin mannlige date på skoleballet. På bildet i skolens årbok poserte han i en åpen hvit skjorte for å vise frem musklene sine.

69 Blodig begjær_NOR_V2.indd 69

06.09.2018 11:04

Men mens andre listet opp resultatene sine ved siden av bildene, var siden til Cunanan nokså tom. Ved siden av bildet sto sitatet, “Apres moi, le deluge” (Etter meg kommer syndfloden) som man tror Ludvig den 15. har sagt. Klassekameratene rangerte han som ‘Den alle vil huske’.

Men hjemme var ikke livet som Cunanans fantasier. Faren, som hadde forlatt marinen for å bli aksjemekler, dro tilbake til hjemlandet Filippinene for å unngå å bli arrestert for underslag, og overlot familien til seg selv.

Etter at faren forlot ham, ble Cunanan bitter, sint og hatefull. Under en krangel om hans seksuelle legning, slengte han moren inn i veggen, så hun fikk blåmerker og en skulder ut av ledd. Han droppet ut av universitetet i San Diego der han studerte amerikansk historie og dro for å besøke faren, men kom tilbake med “avsky” over at mannen som alltid hadde oppmuntret ham til å strebe etter noe større og bedre levde under “usle forhold”. Hjemme i USA slo han seg ned i San Francisco, oppsøkte finere homobarer og solgte sex til eldre, rike homofile.

Livet til Cunanan handlet bare om glitter og glamour, og han opererte under flere alias: Andrew Desilva, som de fleste vennene hans kjente ham som, var en storkar i Hollywood med et slott på Rivieraen; Lieutenant Commander Cummings, marineoffiser utdannet på Choate og Yale spiste på fancy

CUNANAN HADDDE SURRET INN HODET TIL MIGLIN I MASKERINGSTAPE, BARE ET LITE HULL VED NESEN VAR ÅPENT SÅ HAN KUNNE PUSTE. restauranter, kledde seg snobbete, røykte smuglersigarer og nippet til den beste champagnen. Men utseendet kan bedra. Som arbeidsløs og fullstendig avhengig av pengene til de rike ‘elskerne’ sine, var livsstilen til Cunanan, som mye av livet hans, bare et røykteppe for nederlagene.

Det hadde bare vært én virkelig kjærlighet i Cunanans liv: David Madson. Men selv om han ble blendet av kjærestens glamorøse liv til å begynne med, begynte Madson å fjerne seg fra Cunanan etter at han ble mistenksom over Cunanans uvilje mot å oppgi et telefonnummer eller en adresse å kontakte ham på. I virkeligheten var Cunanan på det tidspunktet kjøpt og betalt av sin ‘velgjører’ og levde i et hus til 900 000 dollar med 2500 dollar i ukepenger. Men da sugar daddy’en ble lei av selskapet hans og dumpet ham, begynte vennene å mistenke Cunanan for å selge og bruke dop. Han begynte også å eksperimentere med sadomasochisme; han ville ha kontrollen i alle aspekter av livet. Men med lite penger la han på seg og ble mindre attraktiv, og begynte å klage over at han ikke fikk typer. Han var

klar til å forlate det visnende livet sitt og reise bort for å være sammen med de beste vennene sine, Madson, den eneste han elsket, og Jeffrey Trail, som bodde i Minnesota.

I førersetet

Cunanan kom til Minneapolis sent i april 1997. Som velkomstfest gikk han og Madson ut og spiste med vennene til Madson, og mens noen dånte av den sjarmerende Cunanan, var andre mindre imponert og så ham som en pompøs namedropper med litt for stort ego. To dager senere inviterte Cunanan Trail til Madsons leilighet. Hvor mye Trail hadde med Cunanan å gjøre varierer avhengig av hvem som forteller historien. Noen hevder at Trail, en tidligere marineoffiser fra San Diego hadde et seksuelt forhold med Cunanan og fikk et sjalusianfall da han forsto at han hadde vært utro med Madson. Andre mener at Trail var mer som en storebror for Cunanan, og uttrykte sin sterke misbilligelse for at han tok så mye dop.

En nabo sa til politiet at de hørte de to krangle i leiligheten før noen ropte “Kom

UNDER Versace kjøpte huset i Miami Beach i 1992 for 2,95 millioner dollar. Han pusset det opp, inspirert av 1600-tallsslottet Castle of Columbus i Den dominikanske republikk.

70 Blodig begjær_NOR_V2.indd 70

06.09.2018 11:04

MOTEMORDEREN deg til helvete ut herfra ...” fulgt av en dør som slamret og flere dumpe smell som varte i omtrent 30 sekunder, og så stillhet. Uansett hva som utspilte seg, var resultatet at Trail ble slått ihjel med mer enn 20 slag med en hammer mot ansiktet og hodet.

Senere kom Madsons arbeidskollegaer innom leiligheten, urolige over at han ikke hadde dukket opp på jobben på to dager. Begge trodde de hørte hvisking bak døren og at hunden til Madson pep. Bekymret for vennen la de igjen en lapp hos gårdens vaktmester Jennifer Wiberg, og ba henne låse seg inn i leiligheten hans med hovednøkkelen. Da hun sjekket leiligheten entret hun en makaber scene.

Det var blodsprut over hele baksiden av døren ved siden av et hakk i veggen og hjernemasse satt fast i dørkarmen. Det var også to par blodige fotavtrykk og en kropp som var rullet inn i et orientalsk teppe. Det var Trail.

Lommeboken hans lå fremdeles i baklommen og personsøkeren satt i beltet. Klokken hans hadde stoppet på 09.55, det tidspunktet politiet tror han blokkerte et hammerslag fra angriperen. Hammeren kom antakelig fra en rød verktøykasse i leiligheten.

Selv om angrepet var grusomt, trodde man ikke den gangen at det var planlagt. Det var ikke urin eller avføring i leiligheten, det indikerterte at Madsons hund hadde blitt luftet jevnlig de siste dagene. Politiet trodde

morderen hadde ventet på en anledning til å kvitte seg med liket - hadde ikke anledningen kommet og så snek de seg bare bort?

To dager etter at politiet oppdaget liket av Trail, kjørte Cunanan med Madson til en innsjø ca 80 kilometer nord for Minneapolis.

Der brukte han Trails pistol til å pumpe flere kuler i hodet på mannen han en gang beskrev som “sitt livs kjærlighet”. Cunanan rømte fra stedet i Madsons røde Jeep, med kurs for Chicago. Da han kom dit klarte han å slippe inn i huset til Lee Miglin, en 72 år gammel eiendomsbaron. Cunanan trengte en ny fluktbil, rene klær og penger, og det ser ut som om Miglin sto i veien for ham. Han ble offer for sadistisk tortur før han til slutt døde.

Cunanan surret inn hodet til Miglin med maskeringstape og lot bare et lite hull ved nesen være åpent så han kunne puste, som en S&M-maske. Så stakk han ham gjentatte ganger i brystet med en hagesaks og skar over halsen på ham med et sagblad.

Deretter dro Cunanan østover til New Jersey i Miglins grønne Lexus med 2000 dollar i kontanter. Politiet prøvde å spore opp bilen, men Cunanan hadde holdt seg et skritt foran alle andre hele livet. En venn sa at mens andre puttet kronestykker i seilerskoene sine, “puttet Andrew femmere.”

William Reese var den neste til å møte samme skjebne som Madson. Denne gangen stakk Cunanans av i offerets røde Chevy

OVER Da han døde var Versace på toppen av sin karriere og i privatlivet. Han ble antatt å være verd ca 1,4 milliarder dollar.

UNDER With hundreds of sightings coming in from across the US of Cunanan, the police warned the public that the killer may be disguising himself as a woman

71 Blodig begjær_NOR_V2.indd 71

06.09.2018 11:04

OVER På tross av at han raskt kom på sykehus, ble Versace erklært død kl 09.15. Han ble bare 50 år gammel.

pickup, desperat etter å forvirre politiet. Etter å ha drept sitt fjerde offer, sikret Cunanan seg en plass på FBIs liste over de ti mest ettersøkte.

Han stoppet kort i New York for å forandre registreringsnummeret på bilen, før han dro til Miami Beach, der han sjekket inn på et slitent hotell. Her levde han i skjul i to måneder, og gikk bare ut på homobarer om kvelden for å speide etter potensielle elskere. Om dagen gjemte han seg på rommet, fråtset i pizza og baguetter, og leste moteblader og S&M-porno.

borte med et smell

Grunnen til at Cunanan drepte Versace forblir ukjent. Noen mener at det var fordi han ble sjalu på den vellykkede moteskaperen som levde et liv Cunanan bare kunne drømme om.

Det gikk rykter om at Cunanan og Versace faktisk hadde møtt hverandre ved en anledning da Versace tok feil av gigoloen og en annen.

Cunanan, som elsket rampelyset, korrigerte visstnok ikke feilen, men spilte med i den korte stunden samtalen varte. Men den 15. juli 1997, da Versace stakk nøkkelen i porten til huset sitt, henrettet Cunanan sitt siste offer. Versaces mangeårige partner Antonio D’Marco raste ut av huset da han hørte skuddene og fant den blodige kroppen til partneren ved foten av trappen. Han og et par andre prøvde å løpe etter Cunanan, men han trakk våpenet mot dem og advarte dem om å holde seg unna før han løp videre. Etter at han ble ført til Jackson Memorial Hospital ble Versace erklært død.

Med nok et uskyldig offer drept av en morder på frifot, ble jakten på Cunanan intensivert.

Få timer etter Versaces død fant politiet en pantekvittering på skrivebordet til sekretæren sin med navnet og adressen til Cunanan og stormet til hotellet i håp om å finne ham. Mens han var på flukt hadde Cunanan pantsatt en gullmynt som tilhørte Miglin. Han hadde brukt sitt eget navn, adressen til sentrumshotellet og gitt et fingeravtrykk, slik det ble krevd hos alle pantelånere i USA. Pantelåneren hadde som vanlig levert kvitterningen til Miami-politiet uken før Versace ble skutt, men den hadde forsvunnet under en papirstabel og ble ikke

OVER Cunanan forandret ofte utseende og frisyre, og brukte parykk og briller. Da han var på flukt fra politiet gjemte han seg i full offentlighet.

oppdaget. Sjansen til å fange Cunanan hadde glippet, og det var ikke første gang. Etter at han var med i TV-programmet America’s Most Wanted fire dager før Versace ble drept, kom en sandwichselger ansikt til ansikt med mannen politiet jaktet så frenetisk på i forbindelse med fire mord. Han unnskyldte seg og ringte politiet, men før de kom hadde Cunanan sluppet unna.

Den røde pickup’en ble funnet sammen med Cunanans eiendeler på hotellet: et pass, et sjekkhefte og en kopi av pantekvitteringen – men Cunanan var borte. Åtte dager etter drapet på Versace sjekket en vaktmester et båthus i Miami, slik han gjorde med noen dagers mellomrom, for å sikre at alt var i orden på stedet mens eierne var borte. Før

han en gang hadde gått gjennom døren visste han at noe var galt. Døren sto nemlig på gløtt. Da han undersøkte inne oppdaget han Cunanan som gjemte seg og trakk seg skrekkslagen ut og ringte politiet. Nesten alle politimenn i byen, sammen med journalister og nyhetsteam, samlet seg utenfor for å se om det var et nytt offer eller Cunanan selv. Det var en intens beleiring, og politiet brukte tåregass gjennom båthuset før de stormet inn. I soverommet i annen etasje lå Cunanan på ryggen, med boksershorts og med en pistol på magen.

Han hadde skutt seg selv i munnen. Da liket ble trillet ut fanget TV-helikopteret som sirklet over slutten på Cunanans terrorregime, der ingen tydeligvis var trygge.

72 Blodig begjær_NOR_V2.indd 72

06.09.2018 11:05

MOTEMORDEREN

GUDFAR MOT GUDFAR INFORMANTER HEVDET AT CUNANAN IKKE VAR VERSACES VIRKELIGE MORDER - DET VAR MAFIAEN turteldue som ble funnet ved siden av Versaces kropp var et visittkort fra fiendene hans. Antimafia-etterforskere hadde lent seg tungt på de to tidligere gjengmedlemmene lenge, etter at de sa ja til å vitne mot N’drangheta for å slippe straff i 2001. Men Versaces familie ble opprørt over påstandene som ble fremsatt mot ham 13 år etter hans død, og uttalte: “Påstandene fra informanten er falske og skammelige. Vi forbeholder oss retten til å beskytte minnet og ryktet til Gianni Versace i sivilie og strafferettslige saker.”

OVER Mens Cunanan lå død i soverommet ovenpå, omringet 400 FBI agenter og politimenn båthuset i Miami og skarpskyttere inntok vindusposisjon i leiligheter i nærheten. Beleiringen varte i omtrent tre timer.

© Alamy, Getty Images, REX features

I 2010 hevdet Giuseppe Di Bella, et tidligere medlem av den calabriske mafiaen (ellers kjent som N’drangheta) at Versace ble drept fordi han sto i gjeld til mafiaen og at Cunanan hadde vært en syndebukk. Di Bella hevdet at Versace ble brukt til å hvitvaske penger av gudfaren Paolo De Stefano. Han påsto at motedesigneren hadde lånt penger av N’drangheta og ble drept for å gjøre opp gjelden. Filippo Barecca, en annen høytstående mafioso støttet Di Bellas historie og hevdet uavhengig av ham at Cunanan ble mafiaens syndebukk. Begge sa også at en død

73 Blodig begjær_NOR_V2.indd 73

06.09.2018 11:05

74 Blodig begjĂŚr_NOR_V2.indd 74

06.09.2018 11:05

GRENSELØS KJÆRLIGHET

GRENSELØS KJÆRLIGHET HAN VAR EN AV FRANKRIKES MEST BERØMTE ROCKESTJERNER. HUN VAR EN HIPP SKUESPILLER FRA ET EUROPEISK FILMDYNASTI. FORHOLDET DERES BEGYNTE MED BEGJÆR – OG ENDTE I MORD. AV ROBERT MURPHY

F

lere rop. Et skrik. Et smell. Var det en stol som falt i gulvet på soverommet over, eller noe annet? Turisten så på hotellklokken.

To. Han ringte resepsjonen, og de sendte en nattportier til suite 35, der smellene og skrikene hadde kommet fra. En ustelt mann åpnet døren og lovet å være stille.

Hvis dette hadde vært i Frankrike, ville portieren kanskje tatt et skritt tilbake med et gisp av gjenkjennelse. “Var det ham?” ville han kanskje spurt seg selv. Men ikke her, ikke i Litauen. Dette var bare nok et utenlandsk par som bråkte for mye i de små timer.

Bråket som turisten hadde hørt fra rommet over var verken voldsom elskov eller en fordrukken krangel etter hjemkomst fra nattklubben. Den ustelte mannen, en berømt sanger som var elsket av millioner, trakk seg tilbake inn i Suite 35, kledde av kjærestens slappe kropp og la henne under dynen på sengen deres. Hodet hennes blødde fremdeles litt, men hva kunne han gjøre med det? Han satte seg og skjenket seg en ny drink. Under dynen gled kjæresten hans, et av de mest berømte ansiktene i fransk film, inn i den komaen som skulle volde hennes død.

Dette parets kjærlighet fulgte sine egne regler. De var uortodokse, bohemske og kreative, og hele Frankrike snakket om deres illegitime forhold. Hun, fra filmadelen, hadde forlatt mann og barn for rockeguden og millionæren, som dumpet kona si dagen etter at hun fødte barnet hans.

I løpet av timer var deres amour i søkelyset – ikke på grunn av den lidenskapelige og offentlige såpeoperaen, men på grunn av hvordan forholdet sluttet. Det ble ikke noe hjerteskjærende farvel, ingen hjemkomst til partnerne de var gift med. Det var en voldsom

kollisjon mellom to elskende som hadde funnet sin sjelefrende sent i livet – uatskillelige tvillingsjeler som slet med å leve sammen. Nå, da forventningen om et farvel lå i luften, kunne de ikke leve uten hverandre. Det ble en smertelig kamp, og filmstjernen lå nå, med det ansiktet som vanligvis var å se på filmlerretet, blodig og oppskrubbet i en hotellseng mens livet sakte ebbet ut av henne.

Fra filmadelen

Marie Trintignant vokste opp i visshet om at hun ikke ville følge etter foreldrene inn i filmverdenen.

Moren hennes, Nadine Marquand, var en dyktig produsent, forfatter og regissør av mer enn 30 filmer. Hennes Mon Amour, Mon Amour ble nominert til Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes i 1967. Faren hennes, skuespilleren Jean-Louis hadde spilt mot Brigitte Bardot i Og Gud skapte kvinnen og hadde en lang, strålende karriere i europeisk film. Han mottok prisen for beste regi i Cannes i 1969.

Det var et dramatisk år i familien Trintignant.

Spebarnet deres, Pauline, døde mens hun sov da familien var i Roma på opptak. “Vi visste ikke hva som hadde skjedd,” skrev Jean-Louis senere.

“Nadine og jeg bestemte oss bare for å leve videre for Maries skyld.” Marie, bare åtte år gammel, var utrøstelig.

Marie Trintignant ble født i BoulogneBillancourt, en velstående forstad vest for Paris.

Hun ble motvillig skuespiller. Ja, da hun var fire opptrådte hun i morens Mon Amour, Mon Amour, men drømmen hennes var å bli veterinær, ikke filme. Venner snakket om en “syklig sjenanse”, og søsterens død gjorde henne enda mer innesluttet.

Hun nektet å snakke.

Da hun ble tenåring hadde hun vent seg til tanken om å følge i familiens fotspor. Hun

75 Blodig begjær_NOR_V2.indd 75

06.09.2018 11:05

CRIMES OF PASSION

OVER Marie blir fløyet fra Vilnius til Frankrike for å få akutt behandling.

hadde iallefall blitt dratt foran kameraet av foreldrene et par ganger til. Hun var liten, som en alv, og rollene Marie Trintignant spilte reflekterte den fysiske sårbarheten hennes: kvinner fra samfunnets ytterkanter.

En prostituert i Lulu var kanskje hennes mest berømte rolle. Men det ble libertinere og vamper på veien mens merittlisten hennes vokste. Hun ville “snakke for de som ikke fortjener å bli snakket for.”

Marie oppnådde aldri samme storhet eller stjernestatus som faren, hun kom aldri helt på A-listen. Kanskje hun ikke brydde seg.

Hennes samtidige, Charlotte Gainsbourg og Sophie Marceau, var de ansiktene magasinene slåss om å kline opp på forsiden, skuespillerne som var nødvendige på den røde løperen til glamorøse begivenheter. Marie Trintignant var på sidelinjen.

Privatlivet hennes hadde også en stormfull, ukontrollert side som kunne passet en av karakterene hennes. “Ingenting er definitivt for meg,” sa Marie Trintignant en gang.

Og et kort resymé av det rotløse privatlivet hennes viser liten lojalitet til én mann.

Hun fikk fire sønner med fire fedre. Først var det musikeren Richard Kolinka, trommisen i 80-tallsbandet Téléphone. Han var far til hennes eldste sønn, Roman. Men snart forelsket hun seg i skuespilleren Francois Cluzet, og senere fødte hun deres sønn Paul. Den tredje sønnen, Léon, var resultatet av et kort forhold til Mathias Othnin-Girard. Men i 1998 kom den viktigste elskeren hennes til da: forfatter/regissør Samuel Benchetrit. De giftet seg og fikk hennes yngste sønn, Jules.

mørkt begjær

Marie Trintignant klarte å være venner med alle kjærestene sine, selv etter at hun hadde forlatt dem for den neste mannen i livet hennes.

Hun var fremdeles sammen med Benchetrit og forberedte seg på å spille Janis Joplin i komedien Janis et John da hun fortalte venner at hun ville se live musikk. Noen foreslo Noir Desir – Mørkt Begjer – og den 3. juli 2002 møtte hun bandets dystre sanger for første gang. Han het Bertrand Cantat. Noir Desir hadde vært et av Frankrikes bestselgende bands de siste årene. De hadde startet for lenge siden, da de møttes på skolen og

HUN HADDE FÅTT “FLERE SLAG MOT ANSIKTET”... HUN SÅ “FORSLÅTT UT ... SOM ETTER EN BOKSEKAMP”.

ble venner. Og etter å ha spilt på puber og klubber, slo de endelig gjennom i 1988.

Frontfiguren deres ble ofte sammenliknet med Jim Morrison i The Doors. Bertrand Cantat hadde et mørkt, ulmende utseende og tekstene hans hadde noe overjordisk ved seg. Men han uttrykte også sin indre Bono, og på høyden av sin berømmelse brukte Bertrand Cantat den til å støtte ulike saker, blant annet Free Palestine, Save the Planet, Anti-Globalisation og Combat Racism.

Cantat var gift da Marie Trintignant møtte ham. Han og designer Krisztina Rády giftet seg fem år tidligere. De hadde en sønn, og hun ventet deres andre barn, men rockeguden og skuespilleren ble veldig raskt uatskillelige. Dagen etter at hun fødte datteren deres, ba Krisztina Cantat om å bli hos Marie.

De flyttet sammen i Paris. Men snart fulgte han Marie til Vilnius, hovedstaden i Litauen, der hun filmet en tv-serie hun hadde skrevet sammen med moren, og som Nadine Marquand regisserte. Cantat, en mann som var vant til å være i sentrum, var for en gangs skyld på sidelinjen under opptakene. Han følte seg frosset ut på settet, så han sturet seg gjennom lange dager i suite 35 på Domina Plaza hotel.

Hennes siste timer

26. juli 2003 var filmingen endelig ferdig. I en mystisk og nifs tekstmelding til moren den dagen skrev Marie Trintignant, “Vær klar over min sorg, og du vil få mer ro.” Hun signerte den “Fifille

76 Blodig begjær_NOR_V2.indd 76

06.09.2018 11:05

GRENSELØS KJÆRLIGHET UNDER Maries hjernekirurger analyserer bilder av hodeskadene.

Battue”, som betyr “din forslåtte lille jente”.

Hva mente hun? Det var ingen tegn til vold fra kjæresten hennes.

Men det var en annen sms som startet det hele, en Marie fikk. Hun og ektemannen, skuespilleren Samuel Benchetrit, var fremdeles venner. Deres film Janis et John skulle snart ut og han foreslo at de kombinerte promointervjuene med en familieferie. Cantat ble rasende, og han brukte de neste timene på å prøve og få Marie til å stå imot Benchetrit. Det var bare dem nå. Han hadde ringt kona si og sagt til henne, “Jeg vil ikke at vi skal ha et nært forhold lenger,” og forlangte at Marie også skulle gjøre dette.

Det var en avslutningsfest og etterpå planer om å gå på en nattklubb, men Cantat insisterte på at de dro hjem til en venn isteden. Han drakk rødvin og vodka mens Marie satt stille på sofaen.

Cantat hadde fremdeles ikke glemt den pågående uenigheten deres og kranglet om sms’en fra ektemannen nok en gang. Hun sa ingenting, og han kastet et glass og knuste det. Vennen sa senere i et vitnemål at Cantat deretter dro Marie på beina og så dyttet henne ned igjen. “Jeg er ingenting,” sa den sinte rockestjernen og millionæren. “Du er alt, og jeg er ingenting.”

De dro tilbake til suite 35 på Domina Plaza hotell, og diskusjonen om sms’en, mannen og tilbudet om en familieferie fortsatte. Cantat sa senere at Marie slo ham. I følge hans versjon av hendelsene den skjebnesvangre kvelden, falt han, reiste seg og fiket til henne. Marie Trintignant ramlet på gulvet og slo hodet.

Obduksjonen sa noe annet, og viste at hun hadde blitt slått med “flere slag mot ansiktet som forårsaket skallebrudd, og slag mot flere andre steder.” En lege som så henne sa at hun så “forslått ut, som etter en boksekamp.” Cantat sa selv: “Alt skjedde veldig fort. Jeg ville aldri, aldri at det skulle gå sånn. Jeg skulle aldri løftet hånden. Og jeg aksepterer ikke at jeg har løftet den. Jeg vet at det ikke er noe jeg kan gjøre.

Jeg vet at jeg bare kan be om tilgivelse og det har jeg gjort helt fra starten av.” Full av anger la han til: “Vi levde i en spesiell tid, jeg elsket Marie med hele meg og jeg vil alltid elske henne. Jeg tenker på henne hvert sekund og jeg vil alltid tenke på henne. Jeg kan ikke stryke henne fra hukommelsen.”

Men gjenstanden for hans kjærlighet lå hjelpeløs og forslått ved føttene hans. Etter klagen

BERTRAND CANTATS FORBANNELSE DA HAN DREPTE KJÆRESTEN MARIE TRINTIGNANT, STØTTET CANTATS KONE HAM. HUN DØDE IMIDLERTID PÅ MYSTISK VIS MENS HAN OVERNATTET HJEMME HOS HENNE ETTER AT HAN SLAPP UT AV FENGSEL. I januar 2010 overnattet Bertrand Cantat i huset til sin ekskone, Krisztina Rády, i Bordeaux. Han sov i første etasje. Sønnen deres Milo, 12, og datteren Alice, 7, var borte. Morgenen etter kom barna tilbake og Milo, som lette etter moren, fant henne hengt i andre etasje. Cantat hadde vært i huset hele tiden, men likevel ikke oppdaget det.

Senere kom det frem at Krisztina hadde ringt foreldrene flere måneder før og klaget over at “en

serie hendelser enda verre enn de i 2003” fant sted og at hun ble fysisk og psykisk mishandlet av mannen sin. “Alle syns han er et ikon, alle vil det beste for ham, men så kommer han hjem og gjør disse fryktelige tingene mot meg foran familien min,” skal hun ha sagt.

Selv om han ble arrestert og en kampanje senere ble startet for å få gjenopptatt saken, ble det ikke tatt noen politimessige skritt mot Cantat.

77 Blodig begjær_NOR_V2.indd 77

06.09.2018 11:05

fra turisten under, kledde han av Marie og la henne i sengen. Han kontaktet ikke nødetatene.

Isteden tok han opp mobilen og ringte først sin kone, deretter mannen han og Marie hadde kranglet om: Samuel Benchetrit. Mannen til Marie sa senere: “Han sa at de hadde kranglet.

“Ikke noe alvorlig, ting gikk over styr. Det er over, hun sover.”

Kl 4.30 ringte Cantat Maries bror Vincent, som også var i Vilnius på opptaket. Cantat nevnte ikke krangelen, men klaget over at han ble ekskludert fra Maries familie. Vincent kom bort, og i mørket så han søsteren i sengen.

Mennene snakket i to timer. Så gikk Vincent bort og så søsterens forslåtte ansikt. Det var Maries bror som ringte etter en ambulanse, ikke elskeren hennes.

Cantat gjorde et forsøk på å ta livet av seg ved å sluke noen C-vitamintabletter og antidepressiver. I mellomtiden ble et fly som hadde en av Frankrikes mest eminente nevrokirurger om bord omdirigert fra Paris til Litauen. Marie Trintignant ble brakt tilbake til Frankrike, der to operasjoner for å redde livet hennes ble gjennomført. Men det var forgjeves.

1. august døde hun av hjerneblødning.

Cantat satt i varetekt i Vilnius da Marie døde.

Han fikk ikke øyeblikkelig vite om skjebnen hennes, siden han ble ansett som for svak til å bli informert. Det falne idolet ble et symbol på kvinnemishandling i Frankrike. Mens noen ble rørt av at konen Krisztina dro til Litauen for å støtte sin utro ektemann, betraktet andre ham som et symbol på maskulin undertrykkelse.

Huset hans i Frankrike ble brent ned og

familien mottok dødstrusler.

I rettsaken i Vilnius i mars 2004 sa han, “Vi elsket hverandre og vår kjærlighet vokste.”

Mens Maries mor satt i rettsalen, bønnfalt han familien hennes: “Jeg vil gjerne fortelle dem om min fortvilielse.” Hun så bort da han sa, “Jeg vil fortelle deg dette selv om du ikke klarer å ta det inn. Jeg vil du skal vite at jeg elsket Marie.”

Til tross for kjærlighetserklæringene, beskrev Nadine Marquand senere Cantat som “en morder jeg ikke et øyeblikk tror føler anger.”

en stjerne faller

29. mars 2004 ble Cantat dømt til åtte år i fengsel for ha begått uoverlagt drap. I september samme år ble han flyttet fra Litauen for å sone resten av dommen i Frankrike. Da han ble løslatt i 2007 utløste det raseri blant mange franskmenn. Den daværende presidenten ble kontaktet av Maries mektige familie for å hindre Cantats løslatelse, men det lyktes ikke.

La Muete, en radikal feministorganisasjon, sa i en uttalelse: “Fire år i fengsel – er det prisen for en slik forbrytelse? Såkalte kjærlighetsdrap blir fremdeles for ofte sett på med milde øyne.” I Cantats første intervju etter løslatelsen sa han til bladet Les Inrocks: “Det er fryktelig, avskyelig å ha blitt et symbol på vold mot kvinner.”

Han har senere prøvd å få fart på karrieren igjen. Noir Desir ble oppløst, og han dannet siden en duo som het ‘Detroit’, men mange musikere nektet å jobbe med den dømte drapsmannen. Og når navnet hans dukket opp på festivalprogrammer, ble det offentlige

protester. Han skulle ha spilt på en serie festivaler den sommeren, men et opprop på nettet signert av 70 000 mennesker var nok til å overtale ham til å avlyse. I en uttalelse i mars 2018 sa han: “Jeg har betalt den gjelden retten dømte meg til. Jeg har sonet dommen. Jeg mottok ingen privilegier. I dag ønsker jeg meg, som enhver borger, retten til å integreres. Retten til å utøve min profesjon. Retten for mine kjære til å bo i Frankrike uten press eller injurier.

Publikums rett til å gå på konsertene mine og høre på musikken min.”

Men Marie Trintignants familie påpeker at Marie hadde rett til å leve – en rett han fratok henne med vold da han slo henne brutalt og ikke ringte nødetatene, noe som kunne ha reddet filmstjernens liv.

Og i kjølvannet av Harvey Weinsteinskandalen sier motstanderne at å la Cantat opptre “normaliserer vold mot kvinner.” Venner av Bertrand Cantat og Marie Trintignant sier at paret i de siste ukene deres, begynte å sky andre:

HØYRE Cantat blir brakt til rettsalen.

78 Blodig begjær_NOR_V2.indd 78

06.09.2018 11:05

GRENSELØS KJÆRLIGHET de trakk seg tilbake fra gamle venner, og i hans tilfelle bandmedlemmer. “Marie er viktigere enn alt annet. Viktigere enn musikk,” sa Cantat. Noen mener at han i henne så noe han ikke hadde selv. Var det medlemskap i eliten – om enn en filmelite? En vitalitet, en forbindelse med publikum? Uansett hvor mange folk som elsket ham, hadde han aldri vært det hun var. Og hvis han ikke kunne få henne, hvis det var en sjanse, selve en liten en, for at hun gikk tilbake til ektemannen, da skulle ingen ha henne? Poeter kunne kanskje skrive sorgtungt om denne grenseløse kjærligheten. Andre ville kalle det vold i nære relasjoner i sin mest ekstreme og tragiske form.

ROCKESTJERNE-MORDEREN BERTRAND CANTAT GIKK FRA ENKLE KÅR TIL Å BLI SYMBOLET PÅ ALTERNATIV FRANSK ROCK. HAN VISTE INGEN TEGN TIL MORDERISKE TENDENSER. Bertrand Cantat var sønn av en marineoffiser som hadde tjenestegjort i kolonikrigen i Algerie. Han ble født i Le Havre i 1964, men da familien flyttet sørover til Bordeaux, droppet han foreldrenes drømmer om å bli advokat og fokuserte på rockemusikk. Han startet bandet Noir Désir med noen skolekamerater og spilte på puber og klubber før han fikk kontrakt med et større plateselskap i 1986. Tidlig på 90-tallet hadde de solgt nesten tre millioner album. Cantat brukte berømmelsen til å støtte saker på venstresiden,

som anti-globalisering og det palestinske folkets rettigheter. Cantats energi ble sammenliknet med Jim Morrisons eller Nirvanas Kurt Cobain.

Tekstene og sceneshowene hans var fulle av en ulmende kraft. Etter løslatelsen ble Noir Désir oppløst. Han har prøvd å jobbe med andre artister, blant annet duoen Detroit. Han jobber fremdeles med politiske temaer, og i 2017 slapp han en anti-Brexit låt som het ‘L’Angleterre’. Han har ikke sunget om vold mot kvinner.

© Alamy; Getty Images

VENSTRE Hundrevis deltar i Maries begravelse på kirkegården Père Lachaise.

79 Blodig begjær_NOR_V2.indd 79

06.09.2018 11:05

DØDELIG TREKANT

THOMAS MONTGOMERYS LØGNER HADDE NESTEN KOSTET HAM KONA OG ELSKERINNEN. DA VENNEN RAPPET NETT-DATEN HANS, NÅDDE IMIDLERTID RASERIET HANS KOKEPUNKTET. AV: TANITA MATTHEWS

80 Blodig begjær_NOR_V2.indd 80

06.09.2018 11:05

DØDELIG TREKANT

E

n kort, skingrende lyd indikerte at hun hadde svart. Mens han leste hvert deilige ord på skjermen, ble maskinist Thomas Montgomery mer og mer beruset. I nesten to år hadde den hardtarbeidende tobarnsfaren delt hemmelige meldinger med nett-kjæresten sin.

Han poserte som sitt yngre jeg, marinesoldaten, og hadde chattet med ‘TalhotblondBig50’, en kvinne han trodde var en 18 år gammel high school- elev fra West Virginia ved navn Jessi. Nå etter flere måneder med pikante meldinger ble de forlovet. Men ukjent for begge, var ingen av dem akkurat den de ga seg ut for. Da Montgomerys løgner ble avslørt begynte både det virtuelle og det virkelige livet hans å falle fra hverandre.

Likevel fortsatte forholdet mellom dem til en kollega av Montgomery blandet seg inn og stjal nettdaten fra ham. Rasende byttet Montgomery identitet igjen og ble en kaldblodig morder.

Handlingene hans for å vinne hjertet til cyberkjæresten sin sjokkerte en nasjon da kroppen til rivalen ble funnet på en fredelig parkeringsplass og ‘Jessi’ ble avslørt som fake.

speil, speil Montgomery var en verktøymaker fra arbeiderklassen som bodde i en forstad nær Buffalo, New York, og hadde giftet seg med sin kone Cindy i 1989. Nå i 40-årene, hadde han to unge døtre og hadde en lang karriere bak seg i Dynabrade Corporation i småbyen Clarence, 30 kilometer unna hjemmet i Cheektowaga. Han nærmet seg raskt 50 årsdagen sin i 2005, håret ble tynnere og synet hans dårligere, så han var avhengig av sine tynne, ståtrådinnfattede briller.

Fysikken hans hadde en gang vært spenstig, muskuløs og definert, nå var den slitt og viste tegn på aldring. Inni ham var det noe som egget ham til å bryte den hverdagslige rutinen livet hadde blitt og som bare ble avbrutt av pokerkveldene med gutta.

I mai 2005 logget Montgomery inn på en spillside som het Pogo, på utkikk etter å spille noen slag kort og chatte med kompiser. Da en spiller med signaturen ‘TalhotblondBig50’ startet en chat med ham og presenterte seg som Jessi, en 18 år gammel high school- elev som bodde noen timer unna, ble Montgomery trukket inn i et spill som endte med mord. I følge løgnene den 47 år gamle mannen fortalte til internett-kjæresten

OVER Thomas Montgomery innrømmet at han var avhengig av nettforholdet, som utviklet seg til et dødelig trekantdrama.

81 Blodig begjær_NOR_V2.indd 81

06.09.2018 11:05

sin, var han en ung og blendende marinesoldat som nettopp hadde blitt stasjonert i Afghanistan og og nå surfet på spillesider under navnet ‘marinesniper1000’ for å slippe unna presset fra krigsarenaen. Han lot være å nevne at han var gift, far til to og tastet i vei hjemme hos familien.

Uten at han visste det, var heller ikke den nye nettdaten hans den hun utga seg for. ‘Jessi’ unnlot å nevne at hun faktisk var en middelaldrende, gift kvinne som het Mary Shieler, som hadde begynt å lure til seg oppmerksomhet fra flere menn på nettet ved å bruke tenåringsdatterens privatbilder. Snart ble meldignene mellom Jessi og marinesoldaten mer intense: Jessi fortalte den modige unge soldaten at hun elsket ham, og han sa det samme tilbake.

Seksuelt frustrert av avstanden og erotisk opphisset av falskneriet uttrykte meldingene deres begjær etter intimitet. Den unge kvinnen ville sende soldaten en gave og da den ble sendt til adressen hans pakket Montgomery ut bilder av den strålende unge elskerinnen sin, hundehalsbånd og undertøy hun hadde sendt som en vovet gest.

Paret løftet forholdet et hakk opp og begynte å snakke sammen på telefon, selv om de fremdeles mest kommuniserte online, med epost og i chatterom.

UNDER Mary Shieler hadde brukt datterens privatbilder til å posere som ‘Jessi’ og lokke menn på nettet.

dopet kjærlighet Montgomery innrømmet senere at forholdet var “som dop” for ham og at han ikke kunne stoppe følelsene for kvinnen som fikk ham til å føle seg som en tenåring igjen. Han fridde til henne i julen, omtrent åtte måneder etter at de hadde begynt å chatte. Som så ofte med slike forhold, oppdaget kona til Montgomery at han holdt på med noe.

Nesten et år etter at forholdet begynte brukte en av døtrene hans farens datamaskin da en melding fra Jessi dukket opp. Den uskyldige unge datteren viste den til moren, som i sin tur oppdaget en svær samling brev, bilder og gaver fra elskerinnen, blant annet et par røde truser. Det var avskyelig å oppdage at ektemannen ikke bare var utro, men at han flørtet med og nærmest manipulerte en skolejente som så vidt var over lavalderen.

Hun konfronterte ham og prøvde å stanse forholdet ved å sende et brev til Jessi for å avsløre den ekte identiteten til mannen hun hadde skjenket følelsene sine til i månedsvis. Ved siden av brevet vedla hun et familiebilde. “Som du ser, er ikke Tom 18,” skrev hun. “Han er gift og far til to. Han er 47 år og jeg er kona hans.” I brevet til den hun trodde var en 18-åring mannen hennes hadde blitt forelsket i, skrev hun: “Du har tydeligvis blitt lurt.”

Rasende over at luringen hadde blitt lurt, begynte Jessi - det vil si Shieler – å tekste Montgomery rasende meldinger og brøt forholdet deres. Hun søkte opp en venn og kollega av Montgomery på Pogo og som hevn begynte hun å flørte med ham, Brian Barrett, isteden. Brian var en “stille og beskjeden” 22-år gammel idrettsmann i sine beste år som ville bli lærer i industridesign. Jobben hans på fabrikken der Montgomery arbeidet var en del av planen for å betale for studier ved Buffalo State College. I motsetning til Shieler og Montgomery var

OVER Da han satte seg i bilen etter jobben var Brian lykkelig uvitende om at rivalen hans ventet for å stryke ham fra likningen.

82 Blodig begjær_NOR_V2.indd 82

06.09.2018 11:05

DØDELIG TREKANT nettpersonligheten hans helt åpen. Han hadde ikke noe behov for å endre personlighet i den virtuelle verden som kollegaen og den nye vennen hadde havnet i, og brukte bare navnet ‘Beefcake1572’.

På jobben gjorde ikke Brian og Montgomery noen hemmelighet av samtalene sine med ‘TalhotblondBig50’ og andre kolleger merket at en viss rivalisering utviklet seg. Montgomery ble frustrert av at Brian og Shieler utviklet er forhold innenfor de virtuelle veggene i chatterom han en gang hadde brukt til å fri til henne. Raseriet mot dem begge koket over da paret outet ham som et ‘rovdyr’ online og på jobben. Shieler ga Brian tilgang på passordene sine så han kunne erte den

bilen på firmaets tomme parkeringsplass rundt kl 22. Der han satt i bilen reflekterte Brian kanskje over hvor glatt og vennlig han ville forføre sin nye romanse. Han prøvde kanskje å forestille seg hvordan det lange, blonde håret hennes ville lukte når han holdt henne i armene sine. Kanskje våget han å drømme om fremtiden deres. Der han satt i dype tanker og kjente på sine følelser for Jessi, var han lykkelig uvitende om at bare noen meter unna var rivalen Montgomery, utkledd med kamuflasjedrakt, finnlandshette og væpnet med en millitærrifle. Tre skudd gjallet og Brian falt sammen i førersetet.

Da politiet fant kroppen hans to dager senere, var det klart fra starten av at Brian hadde vært et tidligere elskeren fra hennes konto. bevisst mål for morderen. Han var skutt tre ganger i halsen og venstre arm, morderen hadde henrettet ham på kort hold med et 30mm våpen. Den som hadde drept ham hadde ventet på det rette Selv om Shieler var opprørt over at Montgomery https://www.myfavouritemagazines.co.uk/knowledge-guidesøyeblikket da den unge mannen gikk fra jobben. hadde løyet til henne, chattet paret fremdeles. På and-specials/r Da etterforskerne sjekket de potensielle fiendene hyklersk vis kritiserte hun Montgomery for å lyve hans, ble de klar over den økende rivaliseringen for henne, men snudde raskt for å erte ham med mellom offeret og Montgomery. De oppsøkte at hun fremdeles hadde lyst på nett-karakteren hjemmet til Jessi for å forsikre seg om at ikke også hans: “Jeg brenner etter å være sammen med hun hadde blitt offer for deres hovedmistenkte Tommy,” sa hun. Barbara Schroeder, som laget en bare for å oppdage hennes ekte identitet. dokumentar i 2009 som dykket ned i det bisare Den 27 november arresterte og siktet politiet forholdet, beskrev til media at Montgomery følte Montgomery for drapet på Brian. Han erklærte at han hadde vunnet i lotto: “Han ble akseptert seg skyldig og fikk 20 år i fengsel for forsettlig som 47 år, og likevel hadde denne sexy unge jenta lyst på ham,” sa hun. Montgomery insistere senere drap. Montgomerys kone søkte nesten øyeblikkelig om skilsmisse. Selv om handlingene hennes var på at ingenting seksuelt ble omtalt etter at hun umoralske, ble det ikke noe rettslige konsekvenser skjønte hvor gammel han var, sms’ene mellom for Shielers løgner som resulterte i at Brian ble dem viser det motsatte. drept. Men den gifte morens svikefulle handlinger Men forholdet falt fra hverandre nok en gikk ikke ubemerket han. Mannen skilte seg fra gang da Shieler vendte oppmerksomheten mot henne da han fikk vite hva hun hadde gjort, og Brian igjen. Verre ble det i september da Brian datteren, som ikke var klar over hva moren gjorde avslørte at sjekkingen og flørtingen hans hadde med privatbildene hennes, brøt med henne. ført til en invitasjon til å møtes ansikt til ansikt.

Hellig vrede

Montgomery raste. “Brian skal betale med blod,” chattet Montgomery til Shieler på et tidspunkt.

Han sa også til kollegene at han ikke ville “la patronhylsene ligge igjen hvis han skulle drepe noen” med et nifst forvarsel om det som skulle komme.

Fredag 15 september var en varm og mild kveld da Brain gikk fra verktøyfabrikken og satte seg i

KJÆRLIGHETSKRANGEL MELDINGER UTVEKSLET MELLOM MONTGOMERY OG SHIELER VISTE HANS STADIG MER USTABILE RASERI MOT HENNE OG BRIAN MONTGOMERY: hvis du fortsetter å snakke med ham og ikke droppe ham vet j at d bare er løgner JESSI: han er full MONTGOMERY: hva så JESSI: tom han kommer ikke til å huske MONTGOMERY: så legg p MONTGOMERY: bevis at du ikke vil ha ham JESSI: h an husket ikke at vi snakket sist MONTGOMERY: snakker du enda JESSI: nei MONTGOMERY: la du på JESSI: ja MONTGOMERY: jessi du skal faen ikke gjøre no med han JESSI: jo d skal j MONTGOMERY: du hadde sjansen og du gjorde d ikke JESSI: tom j skal MONTGOMERY: nå etter at han har gjort deg gravid JESSI: han må være edru så h husker d MONTGOMERY: si d morgen JESSI: ok MONTGOMERY: du gjør d ikke MONTGOMERY: han overtalte deg på tlf ikke sant JESSI: nei JESSI: han prøvde MONTGOMERY: og du snkkr med han enda ikke sant JESSI: niks MONTGOMERY: jessi j skal fortelle d noe så hør nøye etter JESSI: ok MONTGOMERY: hvis j finner ut at du løy så mister du noe veldig nær deg MONTGOMERY: skjønner du JESSI: j skjønner

OVER Våpen av den typen Montgomery brukte til å skyte Brian.

83 Blodig begjær_NOR_V2.indd 83

06.09.2018 11:05

84 Blodig begjĂŚr_NOR_V2.indd 84

06.09.2018 11:05

STUPFORELSKET

DET SKREMMENDE OG TRAGISKE DØDSFALLET TIL EN BELIGSK FALLSKJERMHOPPER FIKK POLITIET TIL Å ETTERFORSKE ET FORHOLD TIL INSTRUKTØREN HENNES OG EN MYSTISK RIVALINNE. TEKST TANITA MATTHEWS

P

å en frisk novemberdag i 2006 møtte Els Van Doren, en gift tobarnsmor, sitt skremmende endelikt da hun styrtet i døden i 190 kilometer i timen. Hun og en gruppe av fallskjermhoppere hadde hoppet ut av et fly i 4000 meters høyde for å avslutte det som skulle være et rutinehopp, men mens resten av gruppen dalte trygt kunne de ikke annet enn å se på mens Van Doren kjempet for å åpne fallskjermen sin. Instruktøren og elskeren hennes, Marcel ‘Mars’ Somers, fortalte senere hvordan han prøvde å komme nærmere den baksende eleven sin i et forsøk på å redde henne, men det var forgjeves – han kunne ikke redde henne. Uten tegn på at hovedskjermen eller nødskjermen som er ment for slike situasjoner åpnet seg, styrtet hun ned i en hage i en forstad øst for Opglabbeek i Belgia.

Men da politiet oppdaget kameraet som Van Doren hadde montert på hjelmen og så videoopptaket der den paniske fallskjermhopperen prøve å redde seg selv i øyeblikkene før sin død, ble det klart for dem at Van Dorens død ikke hadde vært en ulykke

eller et selvmord, men at en eller annen helt bevisst hadde kuttet fallskjermsnoren. Men hvem? En rasende ektemann latterliggjort av sin kones utroskap? En sjalu elsker? Eller en annen som hadde noe å tjene på at Van Doren var ute av bildet?

Høy på kjærlighet Da polititet begynte sin innledende etterforskning av Van Dorens død, fikk de et levende bilde av hvordan hun falt for instruktøren, og bare måneder senere falt i døden. Van Doren møtte Somers, en nederlandsk fallskjerminstruktør i 2005 da hun ble med i fallskjermklubben hans i Zwartberg i Belgia, bare 32 kilometer fra den nederlandske grensen. Hun var ikke den eneste eleven som falt for sjarmen hans. Den 22 år gamle barneskolelæreren Els ‘Babs’ Clottemans ble også betatt.

Trioen møtes hver helg på klubben, men Somers møtte kvinnene individuelt også, vanligvis fredag kveld med Clottemans og lørdag kveld med Van Doren. Han benektet at

Van Doren visste om forholdet til Clottemans, men innrømte at han innså at følelsene hans for den gifte moren irriterte den andre elskerinnen. Forholdet utviklet seg til en trekant, og Clottemans ble overdrevent klar over at Somers foretrakk Van Doren. Han gjorde det klart at hun kunne godta det eller gå sin vei.

Sommeren 2005 bestemte Clottemans at forholdet mellom Van Doren og Somers skjøv henne ut på sidelinjen. Hun sendte et truende og anonymt brev til Van Doren og begynte å ringe henne ustoppelig. Gjennom de ti siste månedene før hun døde hadde Clottemans ringt Van Doren mer enn 200 ganger. Da stuntet deres 18. november 2006 endte i tragedie, hadde politiet flere mistenkte. Men Clottemans var ikke opprinnelig på radaren deres. Mange så på dem som gode venner, og få visste om trekanten som hadde spilt seg ut de siste månedene. Da Clottemans ble avhørt av politiet innrømmet hun at hun hadde vært tett på paret, og at hun hadde et romantisk forhold til Somers, som “ledet henne på villstrå.” Men hun sa også at forholdet deres hadde fadet ut.

85 Blodig begjær_NOR_V2.indd 85

06.09.2018 11:05

HØYRE Clottemans fortalte etterforskerne opprinnelig at offeret var hennes “støtte” og “beste venn”, men innrømte at hun sendte hatefulle meldinger til henne for å få henne til å droppe Somers.

Bare en måned etter Van Dorens død forsøkte Clottemans å begå selvmord da Somers offisielt brød forholdet med henne.

Hun skulle i et nytt avhør med politiet få timer senere. Oppførselen hennes alarmerte etterforskerne, og etter at hun kom seg fortsatte politiet å legge press på henne. Et selvmordsbrev hun etterlot seg til Somers ga inntrykk av skyldfølelse for sjalusien mot Van Doren, men da hun ble helt frisk insisterte hun på sin uskyld. Da etterforskerne avhørte Somers innså de imidlertid at trioen ikke var så nære som Clottemans påsto.

Ifølge Somers, hadde han prøvd å “riste av seg” en klengete Clottemans etter et kort seksuelt forhold, men hun hadde hengt på.

Omtrent en uke før det siste hoppet hadde en lykkelig uvitende Van Doren kommet hjem til Somers i Eindhoven, der han og Clottemans hadde tilbrakt kvelden. Clottemans endte opp på sofaen nede hele natten, mens Somers og Van Doren sov oppe.

Etterforskerne skjønte at dette kunne vært øyeblikket da Clottemans klikket mens hun, gjennom veggen, hørte det lidenskapelige paret ha sex. Van Dorens fallskjerm lå i gangen, rett i nærheten av der den avviste elskerinnen skulle sove. Det ble åpenbart at Clottemans hadde motiv og mulighet, og med Van Doren ute av veien kunne hun

CLOTTEMANS KLIKKET DA HUN HØRTE GJENNOM VEGGEN AT PARET HADDE SEX. fått mannen hun elsket for seg selv. Det tok etterforskerne mer enn to måneder å sette sammen hendelsene som ledet til Van Dorens død, men etter mer enn 100 timer avhør av Clottemans arresterte politiet henne som mistenkt for mord.

himmelfallen Anklagene mot Clottemans var helt og holdent basert på indisier, og advokatene hennes hevdet at hele saken var opprørende. Den søvnige byen Tongeren ble plutselig åsted for iinternasjonal oppmerksomhet da den etterlengtede rettssaken begynte i september 2010. Mer enn 200 vitner var innkalt i rettssaken som gikk over fire uker.

Journalistene presset seg inn i et rom ved siden av rettssalen, der de kunne følge forhandlingene via skjermer. TV sendte direkte så hele landet kunne se på da dommeren leste en 68-siders tiltale som plasserte Clottemans i sentrum av det som ble kalt “et pasjonsdrap”.

Aktoratet hevdet at Clottemans, som hadde psykiske problemer, hadde hørt paret

elske gjennom de tynne veggene i Somers hjem.

De påsto at hun så rødt og kuttet snorene på rivalens fallskjerm som hevn. Somers beskrev det han mente var begivenhetene som førte til drapet på elskerinnen hans: “Da Els og jeg gikk til sengs, hengte Babs seg opp i det. Noe gikk istykker,” sa han til retten. “Hun tok en saks og kuttet fallskjermsnorene. For meg er det det mest realistiske scenariet.” Han beskrev senere Clottemans for retten som en “veldig god kjæreste.” Men, la han til, “Den Babs jeg kjente døde sammen med Els. Hun har blitt til en ulv i fåreklær.”

Han fortalte også om Clottemans’ rare oppførsel morgenen etter. “Lørdag morgen lå Els og jeg nakne i sengen. Plutselig kom hun inn og hoppet oppi sengen. Jeg lå mellom Els og Babs i omtrent ti minutter. Hun kjedet seg og så etter en hårtørrer.” Somers sa at han trodde Clottemans kom inn i rommet full av adrenalin etter det morderiske påfunnet. Samme kveld ventet hun utenfor huset hans til Van Doren dro, og deretter hadde de “rå sex.” Han hadde alltid vært redd for at hun skulle avsløre forholdet til Van Dorens ektemann Jan De Wilde, en juvelér fra Antwerpen

86 Blodig begjær_NOR_V2.indd 86

06.09.2018 11:05

STUPFORELSKET VENSTRE Tom Bolsuis ledet fallskjermformasjonene den dagen Els Van Doren styrtet i døden.

DØDSSTUP En video som ble vist for juryen viste at en serie feilhendelser under Van Dorens siste hopp resulterte i hennes død. Mens bakken kom nærmere så Van Doren at de andres skjermer åpnet seg trygt.

I en høyde av ca 1000 meter så hun opp på den hvite fallskjermen som hang over henne, men forble lukket. Hun så ned og opp igjen mens hun ventet på at skjermen skulle løse seg ut. Hun dro i beltet, men ingenting skjedde. I retten stoppet videoen der – juryen ble spart for de siste panikkslagne sekundene før Van Doren krasjet i bakken.

Hovedskjermen er et stykke lett nylon som i bruk har flere stoppspiler som deler fallskjemen i skilte deler når de fylles med luft.

og faren til de to barna hennes.

Denne versjonen av Clottemans’ karakter ble ytterligere styrket av et annet medlem av fallskjermgruppen, som beskrev Clottemans som “invaderende”, “overdreven”, og en “drama queen”. En av de få solide bevisene som ble fremlagt i rettsalen var det dramatiske opptaket fra Van Dorens kamera, som var festet på hjelmen hennes. Mannen og barna hennes forlot rettssalen da offerets død spilte seg ut på skjermen.

I videoen ser man fire fallskjermhoppere sammenkrøpet inne i et Cessna 208-fly, som ble fløyet av pilot Luc Deijgers. De var 4000 meter over bakken og alle lo, spøkte og var i godt humør. Utenfor var himmelen klar, på tross av gruppens frykt for at det meldte regnværet skulle slå til. Først hoppet en gruppe på fire ut av flyet fulgt av to andre. Så løftet Tom Bolsuis, fallskjermhopperen som ledet formasjonen, armen for å gi signal til Clottemans, Somers og Van Doren at det var tid for deres hopp. Det som ikke sees på kameraet er at Clottemans somlet litt, hoppet et par sekunder for sent til å slå følge med dem. Videoen viser Van Doren

Fallskjermer er utstyrt med en AAD (Automatic Deployment Device), som slipper ut reserveskjermen rundt 200 meter fra bakken, men siden Van Dorens reserve var sabotert, kunne ikke AAD’en utløse den.

Pilotskjermen er en liten fallskjerm som aktiveres av hopperen. Den er koblet til hovedskjermen og når den fylles med vind skal den dra hovedskjermen ut av sekken. Men snorene til Van Dorens skjerm var kuttet.

Skulle pilotskjermen feile kan man utløse reserveskjermen, men siden snorene var kappet, gikk ikk det an, og Van Doren møtte en fryktinngytende død.

87 Blodig begjær_NOR_V2.indd 87

06.09.2018 11:05

BARE MEG OG PAPPA Psykologer som evaluerte Clottemans hevdet at hun viste tegn på et Electra-kompleks.

Denne psykoseksuelle tilstanden, beskrevet av Carl Jung i 1913, er det feminine motstykket til Ødipus- komplekset (en manns begjær etter å eleminere faren for å ta hans plass).

Clottemans, som var omtrent 20 år yngre enn både Van Doren og Somers, beskrev forholdet til paret for psykologen. For dem låt det som et mor/ far forhold. Siden Clottemans hadde mistet faren i ung alder ble forholdet til Somers ansett som svært seksuelt og avhengig. Da det ble klart at Van Doren kom mellom henne og Somers’ kjærlighet, så hun ikke noe annet valg enn å bli kvitt henne.

Komplekset er hentet fra gresk mytologi og er inspirert av historien om prinsesse Electra, som drepte moren sin som hevn for at hun drepte faren.

flytende på ryggen, hun ser opp på den blå himmelen og ut over landskapet i Limburg.

Mens hun dalte kunne hun se boligområdet Opglabeek. Hun visste ikke at dette var det siste hun fikk se før hun døde.

En advokat som representerte familien Van Doren sa til retten, “Det første spørsmålet man normalt stiller er om offeret led, om hun visste hva som skjedde. Vi trenger ikke spørre, det ble filmet.“ Til tross for indisiene på at Van Dorens død ikke var et selvmord, var det ikke noe DNA-bevis som direkte knyttet Clottemans til mordet. Clottemans benektet enhver rolle i vennens død. Hun sa til juryen at politiet, i løpet av de mange timene med avhør, “ville at jeg skulle tilstå. Men tilstå hva?

Jeg kunne ikke tilstå, siden jeg ikke hadde gjort noe.”

Offerets fallskjerm med de avkuttede snorene ble også lagt frem som bevis.

Eksperter forklarte at det kun ville tatt sekunder å kappe dem. I 2007 skrev Clottemans til en belgisk avis om Van Doren.

Hun forklarte at hun den gangen led av lav selvfølelse. “Jeg visste alltid at jeg var nummer to for Marcel,” skrev hun.

Fritt fall

Tre psykologer undersøkte Clottemans og beskrev henne i rapporten sin som “narsissistisk” og “dypt psykopatisk”. De kommenterte også hvordan hun klarte å

DET FØRSTE SPØRSMÅLET EN FAMILIE STILLER ER OM OFFERET LED ... VI TRENGER IKKE SPØRRE, DET BLE FILMET. bevare fasaden til tross for at hun hadde mistet en venn i en tragisk ulykke, og at hun under alt sammen var “kald og følelsesløs”. Legene konkluderte med at farens død, da hun bare var to år gammel, var hendelsen som hadde bidratt til hennes nåværende sinnstilstand. Hans død påvirket henne dypt, og da hun var 16, prøvde hun å begå selvmord, noe som tvang henne til å søke psykologhjelp. Psykologene vurderte henne som “en fare for samfunnet”.

Clottemans’ ustabile sinn var den eneste formildende omstendigheten ifølge Michel Jordans, dommeren som førte den høyprofilerte saken. Men hennes advokat Vic Van Aelst påsto at det ikke fantes “et fnugg av bevis som rettferdiggjør å stenge noen inne i en celle resten av livet, bare hokus pokus.” Forsvaret hvilte ikke

bare på mangelen på bevis, men på påstanden om at Clottemans ikke var forelsket i Somers.

Advokaten hennes benektet ikke at det hadde vært et forhold mellom hans klient og Somers, men avviste intensiteten i det som sladder og rykter.

I et forsøk på å bekrefte den mentale stabiliteten til klienten sin, påpekte han at hun hadde fullført lærerskolen og hadde jobbet som barnskolelærer i bydelen Anderlecht i Brussel siden hun ble løslatt mot kausjon i 2008. Han hevdet også at klienten hans hadde blitt ydmyket og truet av etterforskerne da de avhørte henne, og la til at de hadde laget seg sin egen versjon av sannheten og ikke var villige til å avvike fra den, noe som fikk dem til å fokusere ensidig på henne som mistenkt.

88 Blodig begjær_NOR_V2.indd 88

06.09.2018 11:05

THE SHOOTING OF JORDAN DAVIS VENSTRE Tiltalte hevdet at hun hadde funnet et manglende stykke av Van Dorens fallskjerm “tilfeldig” i et tre da hun hdde kjørt seg bort, noe som fikk elskeren til å mistenke at hun skjulte noe.

UNDER Enkelte mener Clottemans har blitt offer for justismord på grunn av mangelen på DNA-bevis. En demo slapp ballonger mot himmelen i protest mot Clottemans’ dom på 30 år for drapet på rivalen.

På tross av mangelen på grunnleggende elementer for skyld – tilståelse, fellende bevis og vitner – ble Clottemans dømt til 30 år i fengsel den 21. oktober 2010, etter at juryen på sju menn og fem kvinner avgjorde at hun var skyldig i overlagt drap. Dommen var bare en hårsbredd unna livstid.

Ved straffeutmålingen sa dommeren: “Fakta er svært stygge og avgjørende. Offeret hadde ikke en sjanse og opplevde bevisst at døden nærmet seg. Det fins ingen formildende omstendigheter.

Tiltalte er en fremtidig fare.” Da dommen ble lest opp, sto Clottemans følelsesløs og lyttet til skjebnen hun ble tildelt av rettssystemet. Etter belgisk lov kan hun søke om prøveløslatelse etter å ha sonet en tredjedel av dommen – dermed kan hun søke om å komme ut i 2020. Hun benekter fortsatt å ha begått drapet.

89 Blodig begjær_NOR_V2.indd 89

06.09.2018 11:05

PASJONSDRAP

OVER Lisa Nowak kjørte flere mil i håp om å gjøre kål på rivalinnen.

90 Blodig begjær_NOR_V2.indd 90

06.09.2018 11:06

DEN FORMÅDDE ASTRONAUTEN

DEN FORSMÅDDE ASTRONAUTEN I 2007 KJØRTE NASA-ASTRONAUTEN LISA NOWAK NESTEN 1500 KILOMETER FOR Å ANGRIPE KJÆRLIGHETSRIVALEN COLLEEN SHIPMAN. MEN HADDE DET IKKE VÆRT FOR SHIPMANS SNARRÅDIGHET, KUNNE NOWAKS FORBRYTELSE VÆRT LANGT VERRE. AV: BEN BIGGS

O

m morgenen den 4. februar 2007 satte den amerikanske marinekapteinen Lisa Nowak seg i bilen og begynte på en 14-timers tur gjennom flere stater fra Houston til Orlando. Hun var en høyt kvalifisert robotspesialist i NASA og 100 % fokusert på sin plan for å løse det mest presserende problemet i livet hennes: rivalen i kampen om følelsene til astronaut-kollega Bill Oefelein. Det måtte bli 1500 kilometer non-stop til Orlando International Airport, med unntak av en overnatting på Days Inn på halvveien.

Nowak hadde pakket for reisen, men innholdet i bagen hennes antydet en helt annen hensikt enn du ville forvente for en vanlig langhelg. Ved siden av en mer uskyldig beige trenchcoat og litt over 585 dollar i kontanter, lå ting som både var nifse og underlige: en gassdrevet luftpistol, en splitter ny stålhammer, 6 par latexhansker, et brev med Colleen Shipmans adresse, flere meter kirurgisk slange, en ny 10 cm lang lommekniv, en boks pepperspray og noen store svarte søppelsekker.

Uansett hva Nowak forberedte seg på, burde alle i denne saken vare takknelige for at hun til syvende og sist aldri fikk anledning til å bruke de fleste av disse gjenstandene.

ikke de beste av oss

Det var rundt kl ett om natten den 5. februar at US Air Force-kaptein Colleen Shipman landet på

Orlando International fra Houston. Colleen måtte vente på bagasjen ved bagasjebåndet i to timer, og det ga henne tid til å legge merke til at en kvinne som var kledd i en mistenkelig beige trenchcoat lusket i nærheten. Colleen kjente ikke igjen Nowak – hun visste ikke en gang at hun fantes på den tiden – men Nowak visste bare altfor godt hvem Colleen var.

NASA-astronaut Bill Oefelein møtte Nowak i 2004 under vintertrening i Canada, da Nowak fremdeles var gift og hadde tre barn. For Oefelein var forholdet aldri alvorlig. I det minste var det ikke det da han møtte kaptein Shipman nesten to år senere på en fest. Kjemien mellom dem var øyeblikkelig: “Han var bare en sjarmerende, kjekk, og veldig høflig mann, og han begynte å snakke med meg,” fortalte Colleen til nyhetsanker Chris Cuomo. Oefelein følte behov for å være helt ærlig med Colleen fra begynnelsen av, og fortalte henne at han nettopp hadde gått ut av et kort forhold.

Han nevnte ikke Nowaks navn eller ga Colleen noen detaljer, bortsett fra: “Jeg snakket med henne, og vi skal fortsette å være venner, men det er ikke noen romanse eller noe.” Den gangen ertet Colleen Oefelein med at den mystiske ekskjæresten kom til å dukke opp på dørstokken hans, og forfølge eller drepe henne – en uhyggelig profetisk spøk.

I ukene som ledet opp mot 5. februar hadde Nowak gjort den typen forberedelser en kunne vente fra en astronaut som gjorde seg klar for

oppdrag. Hun hadde fremdeles nøkkelen til Oefeleins leilighet. Uten hans kjennskap eller godkjenning hadde hun brukt den til å gå inn der mens han var på oppdrag i rommet. Hun tok tilbake et brev hun hadde sendt til Oefelein og kopierte e-poster sendt mellom ham og Colleen – det var slik hun fikk kjennskap til noen av Colleen Shipmans personlige opplysninger og reiseplanene hennes. Nowak fortalte senere myndighetene at hun bare ville “sette seg ned og ha en prat med” Colleen, men verken offeret eller politiet ble overbevist om at dette var den ekte hensikten.

Da Colleen gikk ombord i shuttlebussen til parkeringsplassen på flyplassen med den rare kvinnen i frakk i hælene, var hun allerede nervøs.

Hun prøvde å få øyekontakt og prøvde til og med å småprate med medpassasjeren, men Nowak overså henne. Da Colleen gikk av bussen og beveget seg mot bilen, gikk Nowak også av. Hun fulgte etter Colleen med et godt grep om bagen hun bar. Colleen hørte svisjelyden fra den fremmedes klær rett bak seg. Plutselig ble hun livredd og begynte å spurte. Hun nådde frem til bilen, kastet seg inn i førersetet, slang igjen døren og låste den akkurat i rett tid. Nowak hadde løpt etter, men hun kom for sent fram til Colleens bil, kanskje på grunn av bagen hun ikke satte fra seg. Da hun dro i dørhåndtaket og slo på sidevinduet, innså Colleen at hun såvidt hadde unngått et biltyveri eller et ran. De grusomme mulighetene for hva

91 Blodig begjær_NOR_V2.indd 91

06.09.2018 11:06

OVER I etterkant av dette trekantdramaet tok både Lisa Nowak, Bill Oefelein og Colleen Shipmans militære karrierer slutt.

denne kvinnen kunne ha gjort falt ikke noen inn før senere. Fra den relative tryggheten inne i bilen klarte Colleen å samle litt mot. Hun skrek til angriperen og fomlet bilnøklene inn i tenningen.

ASTRO-NauT

Nå var kvinnen som hadde stjålet hjertet til mannen hun elsket “mer enn jeg trodde var mulig” (i følge et brev hun senere skrev til Oefeleins mor) i ferd med å slippe mellom fingrene til Nowak.

Hun endret taktikk. Bannordene ble til bønner: Den som skulle hente henne hadde ikke dukket opp – hun var en kvinne, alene og fortapt på en mørk parkeringsplass midt på natten. Colleen sa at hun skulle ringe etter hjelp, men da begynte Nowak å gråte og sa at hun ikke kunne høre hva hun sa gjennom bilvinduet. Det var overbevisende nok til at Colleen stoppet, slappet litt av og rullet ned vinduet noen centimeter i den hensikt å hjelpe denne stakkars fremmede. Da angrep Nowak. Hun stakk hånden som holdt peppersprayen gjennom sprekken, siktet på Colleen og sprayet henne i ansiktet med en brennende, blindende strøm av

væske.

På en eller annen måte klarte Colleen å skru på tenningen med rennende øyne, gi gass og skyte fart bort til parkeringsbommen der hun frenetisk ringte politiet. En politimann bega seg raskt til stedet, der han fant Nowak på bussholdeplassen.

Hun hadde tatt av seg kåpen og kastet de mest avslørende tingene i en søppelkasse i nærheten – inkludert parykken og luftpistolen.

Nowak ble tatt på fersken. Hun var ikke dum, så hun må ha innsett at dette var nytteløst.

Hun meldte seg selv og innrømmet påstandene fra Colleen. Hun tillot også politiet å ransake bilen hennes. Der oppdaget de resten av det mistenkelige utstyret, som etter politiets mening tegnet et lite flatterende bilde av Nowaks hensikter.

Politirapporten noterte at Nowak sa hun “ikke prøvde å skade Ms. Shipman og at hun bare ville skremme henne til å snakke.” Men gitt den tvilsomme samlingen gjenstander Nowak med hensikt hadde tatt med på denne ekspedisjonen, trodde ikke politiet helt på den forklaringen.

Nowak kunne ha prøvd å ringe Colleen. Hun

I TILLEGG TIL EN USKYLDIG BEIGE KÅPE OG LITT OVER 585 DOLLAR I KONTANTER VAR DET BÅDE NIFSE OG MERKELIGE TING.

hadde hatt full anledning til å snakke med Colleen på flyplassen, ansikt til ansikt i de to timene før konfrontasjonen på den avsidesliggende parkeringen. Ja, luftpistolen kunne ha gitt Nowak en fordel i en åpen samtale om trekanten hun hadde blitt dyttet ut av, men kniven og stålhammeren var splitter nye. Og hva skulle hun med hanskene, søppelposene og den kirurgiske slangen?

Den innledende siktelsen for forsøk på kidnapping – blant annet – ble oppgradert til drapsforsøk da Orlando-politiet hevdet de hadde bevis for at Nowak planla “alvorlig fysisk skadeverk eller drap” på Colleen. Nowaks advokat hevdet at politiet ikke hadde nok bevis til å dømme Nowak for denne mer alvorlige siktelsen, og antydet at politiet bare prøvde å overbevise dommeren til å la dem beholde henne i varetekt.

Antakelig mente politiet at Nowak kunne tenkes å rømme, og verdensrommet er et mye vanskeligere sted å leter etter rømlinger på enn planeten Jorden.

Man nådde et kompromiss: Kausjonsbeløpet ble hevet til 25 500 dollar og dommeren beordret Nowak til å gå med elektronisk fotlenke i flere uker.

Houston: hun har eT PROBLEM

I en offentlig uttalelse unnskyldte Nowak handlingene sine: “De siste seks månedene har vært svært vanskelige for meg og mine nærmeste.

92 Blodig begjær_NOR_V2.indd 92

06.09.2018 11:06

DEN FORMÅDDE ASTRONAUTEN

KAPTEIN NOWAKS FLYTUR OVERVÅKNINGSBILDER VISTE AT NOWAK HADDE GOD ANLEDNING TIL Å SNAKKE MED SHIPMAN PÅ FLYPLASSEN, OG FANGET DEN SISTE SPURTEN FOR KONFRONTERE SITT OFFER

1.11 N

1.25 N

3.15 C

3.22

owak, med jakke, lue og parykk, venter på Colleen Shipmans ankomst til Orlando International Airport.

olleens bagasje er forsinket, så katt-og-musleken fortsetter i to timer. Colleen kommer tilbake etter å ha gått rundt.

Nowak er ikke langt bak.

owak begynner å følge etter Colleen straks hun kommer.

Colleen venter ved bagasjebåndet, og i nærheten tar Nowak på seg en beige kåpe.

ra kameraet ved inngangen til terminalen kan man se F Nowak spurte mot området der shuttle-bussene kjører folk til parkeringsplassene.

VENSTRE Shipman hevdet at Lisa Nowak ikke fortalte noen at hun dro til Florida og tok den 1550 kilometer lange reisen i bil isteden for å gå på et fly for å unngå å etterlate seg bevis for at hun hadde vært i Orlando.

1,550 KM 13t 55m

93 Blodig begjær_NOR_V2.indd 93

06.09.2018 11:06

VENSTRE Novak ble siktet for forsøk på forsettlig drap og fikk opprinnelig elekstrisk fotlenke, som senere ble fjernet.

MORALSK STØTTE PRESSEN FRYDET SEG NATURLIGVIS OVER SAKEN, MEN ALLE VAR IKKE LIKE NÅDELØSE SOM NOEN AV OVERSKRIFTENE En av Nowaks kolleger, James Hooper, stilte opp for å vitne om Nowaks karakter, og sa at hun var akkurat den typen ansatt han ønsket å jobbe med: “ Helt udiskutabelt ... hun er absolutt tilfredsstillende og anstendig.” Andre hadde mer vitenskapelige, og paradoksalt nok mer forståelsesfulle perspektiver på følelsene i saken. NASA-astronauter stiller seg i en trykkoker av krevende fysisk og mental trening i tillegg til konstant mediaoppmerksomhet, og Nowaks egen utdannelse foregikk rett etter katastrofen med romfergen Colombia i 2003, der hele mannskapet døde – inkludert en god venn av henne. “Jeg tror at det stresset hun var under,” sa Dr. Paul Siegel, psykolog og professor ved SUNY-Purchase, “med å være en slags supermamma for tre barn samtidig og forberede seg på en romferd som publikum fulgte veldig nøye etter Columbiatragedien, må ha vært veldig stort.”

UNDER Astronaut Chris Ferguson og sjefsastronaut Steve Lindsey, som fløy et oppdrag med Nowak, støttet henne etter arrestasjonen.

94 Blodig begjær_NOR_V2.indd 94

06.09.2018 11:06

DEN FORMÅDDE ASTRONAUTEN

OVER Mange av de inkriminerende gjenstandene i saken ble funnet i Nowaks bil, men ble senere nektet brukt i retten på grunn av politiets feil i den opprinnelige ransakingen.

VENSTRE Colleen Shipman vitner i et rettsmøte mot Nowak i august 2007. Colleen erklærte senere sin tro på av Nowaks plan var å myrde henne.

Jeg vet at det også må ha vært vanskelig for Colleen Shipman, og jeg vil at hun skal vite at jeg er veldig lei meg for at jeg på noen måte har skremt henne og for den påfølgende offentlige trakasseringen som har rammet oss alle.”

Men Colleen kjøpte det ikke. Hun vitnet gråtende i retten da hun gjenopplevde detaljene og traumet fra 5. februar: “Jeg visste i hjertet mitt at da Lisa Nowak angrep meg, kom hun til å drepe meg,” sa hun mens stemmen innimellom brast. “Det var i øynene hennes ... grenseløst raseri og skadefryd.”

Hun tagg dommeren om å ikke la seg lure av Nowak slik hun hadde blitt lurt: “Slik jeg forstår det researchet Lisa Nowak drap og lemlestelse, og dessuten forkledninger og bevis. Jeg er 100 prosent sikker på at hun kom hit for å drepe meg.” Colleen fortalte så retten at angrepet hadde hatt grusomme konsekvenser for henne. Hun led av mareritt og urovekkende flashbacks, høyt blodtrykk og ble til slutt avskjediget fra jobben i flyvåpenet som følge av det.

Nowaks advokat varslet at de ville hevde at hun var sinnsyk i gjerningsøyeblikket, med en liste av diagnoser, blant annet depresjon og kortvarig psykose. To psykiatere fra Texas stilte opp for å vitne for henne, men når alt kom til alt ble ingenting av dette nødvendig.

Nowaks advokat klarte å få bevisene i bilen hennes – blant annet kniven, pistolen og hammeren – underkjent. 10. november 2009 endte Nowak med en tilståelsesdom for grovt innbrudd og legemsbeskadigelse – et godt resultat, når alt kom til alt. Hun ble dømt til de to dagene hun allerede hadde sittet inne og ett års prøvetid. NASA hadde allerede sparket henne i mars 2007, men i 2010 degraderte marinen henne fra kaptein til fenrik, før Nowak gikk av uten “avskjed i nåde.”

For å sette ting i perspektiv: Colleen Shipman er absolutt offeret her. Uansett hvor seriøs unnskyldningen hennes var, kan Nowak prise seg lykkelig over at besettelsen og sjalusien hennes ikke resulterte i en mer alvorlig dom. Men saken ville ikke ha fått den internasjonale oppmerksomheten den fikk, hadde det ikke vært for at aktørene i dette pikante trekantdramaet var astronauter. I et brev til The New York Times i 2007 beskrev en professor of psykiatri det slik: “Astronauter med avansert teknisk trening er ikke betydelig annerledes enn resten av oss.

Briljante strebere ved NASA har østrogen, testoteron og den samme utfordringen med å kontrollere driftene. Selv om vi ofte bare gir Freud et nikk og glemmer ham, bør han studeres nøye når det gjelder alle våre menneskelige laster og lidenskaper ... vi er alle mer enkle mennesker enn det motsatte.”

95 Blodig begjær_NOR_V2.indd 95

06.09.2018 11:06

SVIKET MOT

AMANDA

KNOX DRAPET PÅ MEREDITH KERCHER OG KNOX’ RETTERGANG I MEDIA HAR BLITT EN AV DE MEST SKAMMELIGE SAKENE PÅ DENNE SIDEN AV TUSENÅRSSKIFTET. HVORDAN KUNNE DET SKJE, OG HAR VI GLEMT DET EGENTLIGE OFFERET? AV: JONATHAN HATFULL

96 Blodig begjær_NOR_V2.indd 96

06.09.2018 11:06

AMANDA KNOX’ SVIK

97 Blodig begjær_NOR_V2.indd 97

06.09.2018 11:06

V

i er alle eksperter nå. Tenk på alle de timene du har fulgt med på krimserier som forklarer hvordan du kan se et glimt i en manns ansikt som forteller at han er skyldig, eller hvordan bevismateriale kan tukles med. Tenk på TV-serier som CSI eller The Wire som påberoper seg å være «akkurat som ekte politiarbeid». Bare tenk på hvor sinna du ble da du så Making A Murderer. Vi lures til å tro at vi har blitt eksperter på lov, orden og kriminalpsykologi – og det kan være farlig. Media gir oss disse verktøyene, og de serverer oss også handlingen.

En tragedie som opp som en parodi 1. november 2007 fant en helt grusom hendelse sted i den italienske byen Perugia. Drapet på Meredith Kercher var sjokkerende. Den brutale forbrytelsen som fratok en ung kvinne livet langt hjemmefra, fanget hele verdens oppmerksomhet, og mediene inntok byen i store horder. Det som skjedde i kjølvannet, er fremdeles et endeløst vedheng til og en avsporing fra en tragedie som har vart i nesten ti år. Det har tvunget fram uendelige diskusjoner, konspirasjoner og beskyldninger, og ingenting tyder på at det skal avta.

«Jeg husker at historien startet. Det var absolutt en sak som ble prosedert i media helt fra begynnelsen, og saken hadde alle ingrediensene som ga den nyhetsverdi», fortalte kriminologiprofessor dr. Elizabeth Yardley ved Birmingham City University til Real Crime. «Vi skjønte at dette var en historie som aldri ville forsvinne, men jeg husker jeg håpet den gangen at politietterforskningen var vanntett, og at de ville klare å følge alle rutiner ned til minste bokstav. Dessverre klarte de ikke det.»

På det tidspunktet utgjorde selve ugjerningen omtrent halvparten av den offentlige debatten, hvis det i det hele tatt var så mye. Men vi må ikke glemme det egentlige offeret i denne saken. Den personen som ikke lenger har en stemme, som ikke kan fortelle sannheten.

Meredith Kercher var en vennlig, populær 21-åring fra Sør-London som studerte europeisk politikk og italiensk ved universitetet i Leeds da hun reiste til universitetet i Perugia i oktober 2007. Da hun ble funnet død i leiligheten som hun delte med tre andre kvinner i Via della Pergola, var hun knivstukket og seksuelt misbrukt. Dette er ubestridte fakta. Så hvordan har man klart å hausse det opp til et så omstridt mysterium?

Svaret på det spørsmålet finnes hos Merediths romvenninne Amanda Knox, som raskt ble midtpunktet i hele sirkuset. Det er hennes ansikt som assosieres med saken, og hun er katalysatoren for alle diskusjonene.

«Det vi fant ut, og det vi fortsatt ser, er at alle har en mening i en eller annen retning, og slik vil det trolig være for alltid». fortalte Rod Blackhurst, co-regissør for Netflix-dokumentaren Amanda Knox, til Real Crime. «Det er så mange elementer i denne saken, og måten den ble presentert for publikum på, appellerer til frykten i oss. Det er et snev av Hitchcock her, ikke sant? Amanda kunne bli oppfattet som jomfruen i nød, mens andre så på henne som ulven i fåreklær. Dermed ble historien presentert på en måte som fikk publikum til å sluke agnet og ønske stadig mer. Hele verden hadde en mening, og det var interessant å se. Hvorfor er vi som samfunn og kultur så fascinert av slike historier?»

ØVERST Amanda Knox havnet raskt i fokus, ikke bare for etterforskningen, men også for mediedekningen omkring rettssaken.

OVER Åstedet ble til et sirkus da mediene kastet seg over det. Samtidg ble bevisene inne i huset håndtert galt.

Ville teorier Vi kan begynne med de motstridende versjonene av hva som hendte. Vi har Knox’ versjon, vi har aktoratets versjon, og selvsagt allmennhetens versjon. Men la oss starte med den versjonen som hovedpersonen i Netflix-dokumentaren selv lanserer. Amanda Knox hevder at hun sov i kjæresten Raffaele Sollecitos leilighet den natten drapet skjedde. Neste morgen gikk hun hjem til sin egen leilighet for å dusje, og hun oppdaget noen bloddråper på gulvet. Hun tenkte det var menstruasjonsblod fra Kercher, noe som var en hygienesak og ikke et bevis på lovbrudd, og hun gikk i dusjen. I filmen hevder hun at det var avføring i toalettskålen som fikk henne til å tenke at noe var galt. Da hun banket på døren til romvenninnen uten å få svar, ringte hun Sollecito, som oppdaget tegn på innbrudd, og han klarte ikke å bryte opp døren. De ringte politiet, som klarte å komme seg inn i rommet, og det var der Merediths døde kropp ble funnet.

DET POLITIET KUNNE PEKE DIREKTE PÅ, VAR AMANDA KNOX’ ADFERD ETTER DRAPET.

98 Blodig begjær_NOR_V2.indd 98

06.09.2018 11:06

AMANDA KNOX’ SVIK

HØYRE Meredith Kercher og Amanda Knox bodde i dette huset i Via della Pergola 7 in Perugia sammen med de to italienske kvinnene Filomena Romanelli og Laura Mezzetti.

Aktoratet mener at Knox og Sollecito var til stede den natten, sammen med Rudy Guede, en lokal mann med rulleblad, og at de sto bak drapet. Vi kjenner alle til overskrifter som «narkodrevet sexlek gikk galt», men detaljene endret seg i løpet av etterforskningen. Aktor Giuliano Mignini mener at Kercher «skjelte ut» Knox for hennes løsaktighet, og at den rasende amerikaneren reagerte på en svært voldelig måte og utfordret de to mennene til å gjøre noe grusomt. Det var et marerittaktig scenario, men hvor er de håndfaste bevisene for det? «Åstedet ble virkelig vanskjøttet, og det skaper veldig mange problemer», fortalte dr. Yardley. De fysiske bevisene var upålitelige, og det ble avgjørende. Det ble funnet en kniv i Sollecitos leilighet etter drapet, og det ble sagt at Kerchers DNA var på kniven.

Dette skulle være ugjendrivelig bevis. Men det var det ikke.

Under ankesaken ble det avgjort at den positive DNA-testen stammet fra grove feil begått av teamet som samlet inn bevisene.

En bh-spenne med DNA fra Sollecito og fire andre personer var også upålitelig fordi den ble funnet 47 dager etter drapet, og da var åstedet omgjort til et nedtråkket kaos. Lystesting viste fotspor som matchet Knox’ og Sollecitos, men de kunne ikke bevise at de kom fra blod, fordi Kerchers DNA manglet. Disse uregelmessighetene og tabbene ble grunnsteinen i Knox’ og

Meredith Kercher ble beskrevet som en populære og likandes ung kvinne som lett fikk nye venner.

Sollecitos vellykkede anke og den første kjennelsen med «ikke skyldig» 3. oktober 2011.

Det samme gjelder for aktoratets vitner, som alle falt sammen så fort de ble satt under press. Vitnemålene til Antonio Curatolo og Hekuran Kokomani holdt ikke vann da de ble presset av forsvarerne. Butikkeieren Marco Quintavalle, som hevdet at Amanda hadde kjøpt rengjøringsprodukter i all hast, hadde ikke håndfaste bevis som kunne underbygge påstanden. Ikke engang påstandene om at Sollecito og Knox hadde arrangert innbruddet og rengjort åstedet, kunne bevises.

Det aktor Giuliano Mignini og politiet kunne peke direkte på, var Amanda Knox’ adferd etter drapet. Hun virket helt uberørt fra det øyeblikket politiet ankom leiligheten. Hun ble filmet da hun kysset Sollecito utenfor åstedet (mer om det snart). Kerchers venner mente hun var kald. Hun skal til og med ha danset mens hun viste politiet inn i huset for å se på åstedet på nytt. Knox’ adferd kan kanskje være grunnen til at politiet rettet søkelyset mot henne så raskt, og adferden var en stor del av årsaken til at publikum gjorde seg opp en mening om henne så raskt som de gjorde.

«Når noen kobles til en slik hendelse, vil alt de gjør bli

99 Blodig begjær_NOR_V2.indd 99

06.09.2018 11:06

ET UPÅLITELIG ÅSTED

MEREDITH KERCHERS ROM BH-SPENNE

BEVISENES FUNNSTEDER I MEREDITHS OG AMANDAS LEILIGHET I VIA DELLA PERGOLA, OG ÅRSAKEN TIL AT MAN IKKE KAN STOLE PÅ BEVISENE. FILOMENA ROMANELLIS ROM

FOTAVTRYKK PÅ BADET At blodig avtrykk fra en bar fot ble funnet på en gulvmatte på badet.

Aktoratet mente fotavtrykket måtte stamme fra Sollecito, hvis føtter var mindre enn Guedes.

Selv om Guede totalt har større føtter, kan man få formen til hans fot til det delvise fotavtrykkets dimensjoner like enkelt som med Sollecitos. Og gitt mengden av hans DNA inne på badet, virker det langt mer sannsynlig at det var Guede som gikk ut derfra.

KNUST VINDU

Vinduet i Filomena Romanellis soverom var blitt knust, men en eventuell inntrenger måtte ha klatret opp 3,78 meter for å knuse det fra utsiden, og haspene var lukket.

Selv om det rent praktiske ved å skulle komme seg inn via dette vinduet virker lite gjennomførbart, viser mønsteret av glasskår i Romanellis rom, samt skader på haspene, at det likevel kan ha blitt knust fra utsiden.

Raffaele Sollecitos DNA ble funnet på en BH-stropp tilhørende Kercher. Ifølge aktoratet viser dette at han definitivt var tilstede under drapet, uten nødvendigvis å spille en aktiv rolle.

Selv om Sollectios DNA utvilsomt befant seg på BH-spennen, ble den funnet 47 dager etter drapet, og åstedet hadde allerede blitt endevendt. Bevismaterialet var heller ikke håndtert forsvarlig. Det kan være årsaken til at hans DNA dukket opp der.

AMANDA KNOX’ ROM

DØDSÅRSAKEN

HVORDAN AKTORATET FIKK MEREDITHS SKADER TIL Å PASSE INN I SIN ARGUMENTASJON. KJEVELINJE

ISOLERTE BLÅMERKER

SKADER VED ØRET

M RO DE BA

Aktoratet endret sin versjon av hvorfor de mente Knox, Sollecito og Guede hadde drept Kercher flere ganger, med et scenario ISOLERTE BLÅMERKER som gikk fra et satanistisk sexritual til tyveri.

Skadene på Meredith ble brukt til å vise at hun hadde blitt krenket av angriperne, OPPREVET OMRÅDE og at knivstikkene var et resultat av tortur.

Blåmerkene på armer og bein og det faktum HØYRE at håret var revet ut i dotter, ble sett på som ØRE en bekreftelse på denne historien.

Sett fra et annet perspektiv er knivstikkene klossete utført. Mange mener at skadene viser en desperat kamp, og at blåmerkene oppsto fordi hun dunket inn i møblene. Dette passer trolig til historien om et offer som forsvarte seg selv mot en inntrenger helt til hun fikk en stikkskade mot strupen.

VENSTRE ØRE

ØVRE HALSLINJE HORISONTALT STIKKSÅR

SKULDERLINJE

GAPENDE SÅR Rudy Guedes dom på 30 år ble forkortet til 16 år etter en fremskyndet.

Han er fremdeles den eneste som er dømt for selve drapet på Kercher.

100 Blodig begjær_NOR_V2.indd 100

06.09.2018 11:06

AMANDA KNOX’ SVIK gransket av eksperter og selvoppnevnte eksperter», forteller dr.

Yardley. «I drapssaker ser man ofte på pressekonferansen med offerets familie og lurer på hvem av dem som gjorde det. Vi følger med på hvor følelsesmessig berørte de er, om de er opprørte nok.

Jeg tror vi ofte forventer at man skal opptre på en bestemt måte når man opplever noe slikt, og når de ikke gjør det, så kan vi peke på dem og si at de ikke oppfører seg riktig, og at de derfor er innblandet på en eller annen måte.»

Sex-skryt LIKET

Kerchers teppe var blitt lagt over liket, noe som ifølge Mignini indikerer at gjerningspersonen var en kvinne.

En mann ville trolig ikke gjort dette.

Det ble funnet store mengder fysiske spor etter Rudy Guede på Kerchers soverom, blant annet var hans fingeravtrykk på lommeboken hennes, som ble funnet på sengen. Hvis Knox og Sollecito hadde vært tilstede, skulle man ha funnet flere spor etter dem.

FOTAVTRYKK

BA LK ON G

Tester med Luminol åpenbarte fotavtrykk som passet til Knox og Sollecito både på soverommet til Knox og i gangen, noe som antyder at de begge må ha vært tilstede i huset på drapstidspunktet.

Luminol gir ikke bare utslag på blod, men blant annet også på rengjøringsprodukter. Aktoratet kunne ikke bevise at Merediths DNA fantes i disse fotavtrykkene.

DRAPSVÅPENET?

En kniv ble funnet i Sollecitos leilighet med Knox’ DNA på skjeftet og Kerchers på bladet. Aktoratet er ikke i tvil om at dette er drapsvåpenet.

LAURA MEZZETTIS ROM

Forsvaret hevder at Knox DNA finnes der fordi hun brukte kjøkkenkniven til det den var ment for.

Mengden av Kerchers DNA på bladet er så liten at dets tilstedeværelse kan skyldes det kontaminerte bevismaterialet.

Dette konseptet med passende adferd kommer kriminologer, eksperter og myndigheter hele tiden tilbake til. Vi ser etter sprekker i fasaden, vi ser etter en avsløring. Knox ga oss den nesten umiddelbart, og det ble et av de mest ødeleggende våpnene i aktoratets arsenal.

«Det er et øyeblikk der Amanda og Raffaele kysser utenfor huset, og det ble nesten det mest legendariske bildet i hele verden,» forteller Brian McGinn, co-regissør for Amanda Knoxfilmen. «Mange mente at det å kysse kjæresten utenfor åstedet var en adferd som var ekstremt upassende etter at romvenninnen din var funnet død. Vi syntes absolutt det var fascinerende, og vi jobbet hardt for å gi seerne perspektiv på disse hendelsene, slik at alle kunne forstå at dette bildet kunne ses fra mange ulike ståsteder. Det var absolutt noen som mente det var upassende, og det var absolutt noen som tenkte at det var en normal måte å trøste hverandre på, etter en så traumatisk opplevelse.»

Det balanserte synet skulle komme senere, når man hadde etterpåklokskap og perspektiv å lene seg på. I dagene etter Kerchers drap ble oppmerksomheten rettet mot Knox’ utrolige villskap, og overskriftene begynte å fortelle historien om den mistenkte i stedet for offeret.

«I kriminologien har vi et konsept som kalles det ideelle offeret», forklarte dr. Yardley. «Helt enkelt går det ut på at vi ser på noen mennesker som mer verdige en offerstatus, mennesker som er fullstendig uten skyld, som ikke har gjort seg fortjent til det som skjedde, og Meredith Kercher er absolutt det ideelle offeret. På den andre siden har man, og dette er ikke et vitenskapelig konsept eller noe, men du har også den ideelle lovbryteren. Den personen som har en adferd som er helt utenom det vanlige, og noen som skiller seg ut som en avviker, noen som ikke oppfører som de burde. Jeg tror vi begynte å se lovbryterstempelet på Amanda ganske tidlig, og mange av eksemplene på hennes adferd var slik.»

Denne adferden kan ha blitt brukt av både aktoratet og offentligheten for å fordømme Knox, men det var langt fra det eneste som vekket interessen. Det var en grunn til at hun var i søkelyset i stedet for Sollecito eller Guede, og det er samme grunn som fikk Mignini til å dra en slutning om morderens kjønn, fordi det var plassert et pledd over offeret etter mordet.

«Jeg tror vi er fascinert av kvinner som dreper og kvinner som beskyldes for å drepe, mye mer enn vi er av menn», sa dr. Yardley.

«Det er fordi det oftest er menn som begår drap – i England og Wales tror jeg rundt 90 prosent av de drapsmistenkte er menn og bare ti prosent er kvinner. Tanken på kvinner og vold er noe vi fremdeles blir fascinert av. Så det er ingen overraskelse at hun befant seg midt i begivenhetenes sentrum, siden det går rett inn i den populærkulturelle fascinasjonen med kvinner som overskrider grensene for såkalt feminin og omsorgsfull adferd.»

101 Blodig begjær_NOR_V2.indd 101

06.09.2018 11:06

DØMT I MEDIENE

«Foxy Knoxy»

MENS RETTSSAKEN SKRED FRAM, BYGDE MEDIENE OPP ET RENT HYSTERI. 12. NOVEMBER 2007

DAILY MAIL

Det første stedet man leter når man melder om et drap, er mistenktes konti i sosiale medier.

På Myspace-siden til Knox fantes et bilde av henne med et automatvåpen, noe som passet perfekt til en ganske skruppelløs artikkel.

5. DESEMBER 2009

DAILY NEWS

På slutten av den første rettssaken ble Raffaele Sollecitos 25-årsdom nærmest en fotnote da da nyheten om at Knox var kjent skyldig kom. Det tøt ut ubegrensede varianter av denne sexoverskriften.

13 APRIL 2013

DAILY MAIL

Knox’s experiences in prison in Perugia are made public as publishers vie for the rights to her book. Hungry for anything improper, the papers latch onto a note that Knox wrote to a friend.

13. APRIL 2013

DAILY MAIL

Knox’ erfaringer fra fengselet i Perugia offentliggjøres mens forlagene kjemper om bokrettighetene. I tørsten etter usømmeligheter kaster avisene seg over en lapp Knox skrev til en venn.

1. FEBRUAR 2014

DAILY MIRROR

Etter mer enn seks år med obskøne overskrifter, gjør mediene en ny vending og konsentrerer seg om Knox’ «tomme» ansiktsuttrykk. Overskriften og fotoet til høyre spiller opp mot forutanelsen mange av oss kan ha om hvordan en følelsesløs morderske vil se ut i retten.

Når vi tenker på overskridelse av grenser, så var det selvsagt også en seksuell ingrediens med i bildet. Amanda Knox var en ung kvinne som var seksuelt aktiv, og overskrifter som «Død jente fryktet Knox’ sexleke» ble klistret over avisforsidene. Ideen om at Kercher var livredd for Knox’ frekke løsaktighet, var en bærebjelke i aktoratets sak, og de mente det var det som utløste angrepet. I mellomtiden ble navnet til jenta fra Sør-London på avisforsidene erstattet av en ideell mistenkt som ble mer uhyrlig for hver dag som gikk.

«Vi bruker ulike målestokker for å dømme menn og kvinners adferd, og jeg tror det konservative synet i Italia og katolske land om hvordan kvinner skal oppføre seg, var med på å forsterke dette», fortalte dr. Yardley. «Lokalbefolkningen var ganske sjokkert over oppførselen hennes, men det er en studentby, og universitetet utgjør en stor del av livet i Perugia, så jeg tror nok adferden hennes ikke var så uvanlig. Men jeg tror også at det er en følelse av fordømmelse, og at alle måtene hun oppfører seg på ikke er slik en kvinne skal oppføre seg.»

Knox’ kjønn, hennes seksualitet, pene utseende og adferd skapte en perfekt situasjon for mediene. Hun ble presentert som en machiavellisk isjomfru som brukte sex for å få menn til å gjøre grusomme ting for henne. Hun ble framstilt som en forskrudd gærning som ikke viste den minste anger for det hun hadde gjort.

Det er ikke rart det skapte så stor sensasjon: Versjonen som ble presentert av mediene, høres ut som handlingen i en film. Dr. Yardley forklarer: «Det uvanlige elementet er det som gjør folk nysgjerrige, og det er et konsept jeg underviser om siste året på kriminologistudiet som kalles ’nyhetsverdier’. Kriminolog Yvonne Jewkes har satt opp tolv kriminalnyhetsverdier – det som gjør en kriminalhistorie til godt nyhetsstoff. Og denne saken har alle disse ingrediensene: den har et element av noe uvanlig, den har vold, den har sex, og den har en unik, uvanlig vri. Jeg tror at hvis Amanda Knox ikke hadde blitt koblet til eller angivelig vært involvert i saken, ville det vært en helt annen historie. Det ville trolig vært en mindre framtredende sak.»

Men framtredende var den i aller høyeste grad. Det var umulig å overse medienes ildstorm rundt rettssaken, og nye og sjokkerende opplysninger dukket opp med skremmende hastighet.

Med så mye presse og så mange meninger som svirret rundt rettssaken, er det ikke vanskelig å tenke seg presset på både etterforskere og alle som prøvde å holde seg nøytrale. «Jeg tror det har en enorm påvirkning, siden alle har tilgang til internett, og når du har en rettssak med en jury, har du enkeltmennesker som har lest om mordsaker på nettet, Twitter eller Facebook», sa dr. Yardley. «Alle er mer eksponert for ulike meninger, siden de finnes overalt rundt oss nå for tiden. Nye medier har endret det strafferettslige landskapet fullstendig.»

Sosiale medier var kanskje ikke fullt så overskyggende i 2007 som i dag, men det gjaldt tydeligvis ikke for tabloidpressen.

For alle som har sett Netflix-dokumentaren Amanda Knox, er stemmen til Nick Pisa, tidligere journalist i Daily Mail, vanskelig å glemme. Regissørene bruker ham som medienes ansikt og stemme, og han bidrar mer enn gjerne med lydklipp som er like oppmerksomhetssøkende som overskriftene han laget. Han er sjokkerende ærlig når han beskriver saken som en «journalists våte drøm», og han forteller hvordan de trålet gjennom Knox’ og

102 Blodig begjær_NOR_V2.indd 102

06.09.2018 11:06

AMANDA KNOX’ SVIK Sollecitos profiler på sosiale medier etter dristige bilder (det var slik hun fikk tilnavnet «Foxy Knoxy»), og henter fram utdrag fra fengselsdagboken hennes.

En av de mest sjokkerende avsløringene var at svært lite av det som ble skrevet, om noe, hadde vært gjennom noen form for faktasjekk. Journalistene fikk høre noe, de trykket det, og når det sto i avisen ble det et faktum. Dr. Yardley fortalte oss at måten nye elementer blir lagt til historiene og presentert som fakta, blir mer og mer problematisk. «Man antar at de har faktasjekk, men det er tydelig at det ikke alltid skjer», utbrøt dr. Yardley.

«En stor del av det er tanken på nettdetektiven», sa hun. «Hvis du går inn i et true crime-forum på Reddit eller leser blogger av true crime-forfattere, vil du se at mye av diskusjonen der handler om at personer må være skyldige på grunn av sin uvanlige adferd.

Ofte når saker blir diskutert på nettet, så blir ting som ikke er fakta framstilt som fakta. Når noen poster noe i en blogg eller sier noe i en podkast, blir det en etablert fortelling rundt det som har skjedd. Det foregår en forvrenging av fakta og fiksjon, og folk begynner å tro at det er sant fordi det sto i avisen eller på nettet.»

«Vi så at mye av dekningen var et resultat av et skifte i det journalistiske landskapet på den tiden», fortalte Blackhurst.

«Mellom 2006 og 2009 ble sosiale medier og nettaviser stedet man henvendte seg for å få raske oppdateringer om historier som denne. Overskrifter og vurderinger rundt andres seksualitet, mange var rene karikaturer, ble utformet slik at folk skulle klikke, engasjere seg raskt og så gå videre til neste sak. Men man måtte også ha noe som dukket opp i Twitter-feeden noen timer senere eller neste dag, slik at du ble interessert igjen. Det ble selvsagt gjort mange vurderinger og evalueringer, men noe av det var skrevet slik at man kunne ta denne tragiske hendelsen og lage underholdning av den.»

Ofrene Vår fascinasjon for kriminalhistorier er ikke noe nytt, men det føles som om man er mer opptatt av det mer enn noensinne.

Konseptet med «underholdning» fungerer ikke bare for fiksjon, det skal tydeligvis være underholdning når man formidler saker som denne. Vi leter etter sensasjonelle overskrifter om avvikende, forskrudde mordere, og det er da vi kan miste sakens kjerne av syne. Vinklingen i Netflix-dokumentaren Amanda Knox har en tydelig tittel. Det er en film om justismord, om måten samfunnet tørster etter disse historiene, og hvordan vi suger dem til oss.

Det er ingen intervjuer med noen fra Kercher-familien. De ble kontaktet, men de nektet å delta.

Mens Dr. Yardley fortalte oss at hun ble overrasket over at det ikke var noen som representerte offerets familie, var hun ikke overrasket over at oppmerksomheten var så konsentrert om Knox.

«Det skjer ofte i drapssaker der du har noen som er anklaget for en forbrytelse, noen som er høyt profilert, og når de får et eget program eller dokumentar, handler alt om dem», fortalte hun. «Jeg tror det er en form for iboende narsissisme i Amanda Knox.

HUN BLE PRESENTERT SOM EN MACHIAVELLISK ISJOMFRU SOM BRUKTE SEX FOR Å FÅ MENN TIL Å GJØRE GRUSOMME TING FOR HENNE

REGISSØRENE SNAKKER UT VI SPØR HVORDAN DET VAR Å LAGE NETFLIXDOKUMENTAREN OM AMANDA KNOX, OG HVORDAN REGISSØRENE FIKK I STAND DE VIKTIGE INTERVJUENE. VI HAR ALLE SETT AMANDA KNOX, RAFFAELE SOLLECITO OG GIULIANO MIGNINI PÅ TV, MEN HVORDAN VAR DET Å SETTE SEG NED OG FAKTISK SNAKKE MED DEM? Rod Blackhurst: Vi opplevde absolutt at hver gang vi satte oss ned overfor en person, som hadde blitt kalt en million ulike ting før det øyeblikket, at alt det smeltet bort så fort vi begynte å snakke. Det ble bare vanlige samtaler.

Vi begynte ikke med en liste av spørsmål, vi ville snakke om hele den åtte år lange historien. Det ble mye åpen prating fordi de hadde mye på hjertet, og jeg tror det som interesserte oss, var at disse menneskene hadde blitt sett på en bestemt måte, men de var likevel fullstendig normale, gjenkjennelige, menneskelige personer.

VAR DET VANSKELIG Å FÅ TIL DISSE INTERVJUENE? RB: RB: Det var derfor det tok fem år å lage filmen. Faktisk tror jeg ikke de var så veldig gira på å snakke. Vi brukte en god del tid på å få Amanda Knox til å gjøre et intervju, og det var vanskelig. Hun hadde egentlig ikke lyst til å lage en dokumentar, og vi hadde nesten avlyst hele prosjektet da hun ringte oss mot slutten av 2013. Hun sto overfor en ny BIO domsavsigelse, og hun følte hun måtte få ut historien sin. Da ville plutselig alle snakke med oss i samsvar med kjennelsene.

Vi ville egentlig ikke lage filmen hvis vi ikke fikk vise begge sider av saken, og Mignini kom om bord BRIAN MCGINN etter kjennelsen i høyesterett i 2015 som frikjente Amanda Knox og Raffaele for drapet. Han følte at hans side av historien ikke hadde kommet fram så langt. Og vi fant ut at alle som deltok i prosjektet, hadde lyst å snakke med oss så lenge det var til fordel for dem.

ROD BLACKHURST

HVORDAN HAR REAKSJONENE PÅ FILMEN VÆRT SÅ LANGT? Brian McGinn: Mennesker i hele verden har sine oppfatninger av hva som skjedde og hva de tror de vet, og vi tror ikke at filmen kan endre noens meninger. Alle har lov til å ha sin egen mening og de konklusjonene de har kommet fram til. Vi håper at når de ser denne filmen, så kan de forstå mer om disse menneskene, og at de tar en ny titt på sin egen rolle i hele tragedien.

Blackhurst og McGinn samarbeider om regien i filmen Amanda Knox.

Sammen har de laget mange kortfilmer, mens McGinn regisserte episoder av den bejublede dokumentar­ serien Chef’s Table.

Blackhurst regisserte også den prisvinnende post-apokalyptiske dramathrilleren Here Alone, som var å se på mange filmfestivaler i fjor.

103 Blodig begjær_NOR_V2.indd 103

06.09.2018 11:06

DE SOM SITTER IGJEN De fleste som har sett Amanda Knox, har nok lagt merke til at Merediths familie ikke hadde en stemme i filmen. Filmskaperne sa at de tok kontakt med familien, men forespørslene om intervju ble avslått, og de har ikke kommentert filmen etter at den kom ut.

Da den endelige kjennelsen endte på «ikke skyldig», var Kercher-familien naturlig nok sjokkert. Avisen The Guardian meldte at Merediths mor Arline uttalte.

«Jeg er litt overrasket og veldig sjokkert, men det er alt, for øyeblikket. De har blitt dømt to ganger, så det er litt rart at det skulle endre seg nå.» Senere i

2015 skrev Stephanie Kercher et stykke for magasinet Cosmopolitan om sine opplevelser og oppfordret leserne til å huske Meredith som den hun var. «Det har vært fem opprivende år», skrev hun.

«Men det som har vært verst å takle, er hvordan Mez’ livlige, morsomme, smarte og hengivne personlighet har blitt overskygget av hvordan hun døde og kampen for rettferdighet …»

«Når du ser bildet av henne i avisen, må du ikke tenke på henne som et tragisk offer. Tenk på henne som en snartenkt jente som, hvis du hadde møtt henne, ville fått deg til å le i løpet av få sekunder.»

DET VAR UMULIG Å OVERSE MEDIENES ILDSTORM RUNDT RETTS­ SAKEN, OG NYE OG SJOKKERENDE OPPLYSNINGER DUKKET OPP MED SKREMMENDE HASTIGHET.

OVER Meredith Kerchers mor Arline og søster Stephanie har kjempet seg gjennom i disse årene med usikkerhet og omstøtte dommer.

Amanda har fortalt om hvordan hun og Meredith fort ble venner da de var i Perugia.

104 Blodig begjær_NOR_V2.indd 104

06.09.2018 11:06

Mens årene gikk, utviklet medienes bilde av Amanda Knox seg til bildet av en failaktig anklaget kvinne som kjempet for sin uskyld.

Raffaele Sollecito er blitt en ekte kriminalekspert på italiensk fjernsyn i etterkant av rettssaken.

Blodig begjær_NOR_V2.indd 105

Jeg beskylder henne ikke for noe, og det hun har vært gjennom er fryktelig, men hun klarer alltid å sirkle det tilbake mot seg selv. Det finnes ikke mye empati for Meredith eller hennes familie.

En av tingene hun sier tidlig i dokumentaren, er: ‘Meredith Kercher var min venn i noen få uker, jeg var så sjokkert over det som skjedde med henne, det var helt uforståelig, og det kunne ha skjedd med meg.’ Det kommer alltid tilbake til det.»

Og mens vi nå har en høyt profilert, hyllet dokumentar som utforsker Knox’ opplevelse av rettergangen i media og de fryktelige tingene hun gjennomgikk, og som gir henne mulighet til å fortelle sannheten, vil det fremdeles være mange som mener at hun lyver, og at hun hadde noe med drapet på Merdith Kercher å gjøre. Det finnes nettsider som ramser opp alle uoverensstemmelsene, og det er andre som plukker fra hverandre argumentene til dem som mener hun er skyldig.

Med så steile fronter og så få tydelige svar er det vanskelig å tenke seg at Netflix-dokumentaren blir siste ord om saken. Men hva kommer egentlig ut av det? Vil alle få den løsningen de fortjener?

«Dessverre for Meredith Kerchers familie vil de aldri få de svarene de gjerne vil ha», sa dr.

Yardley. «Rudy Guede ble åpenbart dømt for drapet, så det er noen som må stå til rette for det, men på grunn av den langtrukne prosessen med ankebehandlinger og opphevede dommer tror jeg Kercher-familien kanskje spør seg om det er noen andre som er involvert, som har sluppet unna.

Det må være en grusom følelse, for de vil aldri få svar. Dette vil alltid være en sak som media og TV-produsentene vil ønske å lage produkter rundt.

Jeg tror at uten endelige, definitive svar vil saken aldri forsvinne. Både Knox og Sollecito har levd så lenge med denne saken at den har blitt en del av dem. De vil trolig bli snakket om på en eller annen måte: Amanda Knox for sitt arbeid med ofre for justismord, Sollecito er krimekspert på italiensk TV. Saken vil alltid være en viktig del av identiteten deres, og den vil aldri forsvinne.»

Blackhurst sier seg enig: «Disse menneskene ble nesten berømte og legendariske på flere måter. De ba ikke om at det skulle bli slik, og det har merket dem alle. Mignini ble kalt ond av en forbipasserende på gaten, og Amanda og Raffaele ble gjenkjent overalt ute blant folk. Man må forsone denne offentlige versjonen av seg selv med måten man ser på seg selv.»

«Tvetydighet er en flott ting hvis du jobber i media, men det er en grusom ting hvis du er i slekt med noen som har blitt drept under slike omstendigheter», konkluderte dr. Yardley. «Du vet at du aldri vil få fred.»

© Alamy; Getty Images; Shutterstock

AMANDA KNOX’ SVIK

105 06.09.2018 11:06

JODI ARIAS’ RASENDE SJALUSI DET BLIR LAGET SANGER OM FOLK SOM REISER 1600 KILOMETER FOR Å TREFFE DEN DE ELSKER, MEN FOR TRAVIS ALEXANDER BLE JODI ARIAS’ HEMMELIGE REISE I STEDET ET FATALT MARERITT. AV: TANITA MATTHEWS

D

et er mer raseri i en forsmådd kvinne enn i helvete, sier et gammelt ordtak, og 30 år gamle Travis Alexander fra Arizona fikk virkelig føle det på kroppen. Da hans morder og ekskjæreste Jodi Arias sto over den blodige kroppen hans hjemme i huset hans i Mesa, måtte han til slutt gi tapt overfor hennes boblende sinne. Han hadde prøvd å ta til motmæle mot knivdesperadoen, men da hun kuttet strupen hans fra øre til øre, mistet han bevisstheten nesten umiddelbart. Aktor argumenterte senere med at knivstikkene ikke umiddelbart var dødelige, men snittet over halsen var så brutalt at det kuttet strupehodet og en hovedpulsåre og nesten kappet hodet av ham. Men Arias var ikke ferdig – hun satte deretter en kule i den høyre tinningen hans.

Hjemme hos Alexander fant politiet et makabert åsted. Det var blod på baderomsflisene og vasken, og utenfor rommet der han lå sammenkrøllet og i oppløsning i en dusjnisje, var teppet

gjennomtrukket av blod. På veggen utenfor vitnet et blodig håndavtrykk om en voldsom kamp. Arias hadde på sin side stukket av til Utah for å utforske en ny «potensiell elsker», en mann som var intetanende om at hun få timer tidligere hadde drept et menneske. Hvordan kunne han vite det? Ifølge aktor Juan Martinez hadde Arias tatt «ekstreme» skritt for å dekke sporene sine og deretter prøvd å leve som normalt. Etter hvert ble alle detaljene om turen hennes til Arizona avslørt for juryen, i et forsøk på å bevise at Arias hadde planlagt den brutale nedslaktingen av Alexander.

BESATT Da Arias ble arrestert i forbindelse med Alexanders død 15. juli 2008, bare dager etter hennes 29-årsdag, tok det ikke

106 Blodig begjær_NOR_V2.indd 106

06.09.2018 11:06

107 Blodig begjĂŚr_NOR_V2.indd 107

06.09.2018 11:07

Det siste fotoet som ble tatt av Travis Alexander er tidsstemplet rundt kl.

17.30 den 4. juni 2008, få øyeblikk før han ble drept.

kriminaletterforsker Esteban Flores lang tid å slå fast at turen hun hadde tatt mellom 2. og 7. juni 2008 til Utah, ikke hang sammen. Hun hadde tilbakelagt tusenvis av kilometer på en reise som bare burde vært noen få hundre kilometer. Hun fortalte etterforskerne at hun hadde reist til Salt Lake City for å delta på et seminar med Ryan Burns, men at hun hadde rotet seg bort på veien. I rettssaken vitnet Burns under ed og fortalte at Arias hadde dukket opp hjemme hos ham 5. juni. «Hun var helt normal … hun lo av vanlige ting akkurat som alle andre. Jeg mistenkte ikke én eneste gang i løpet av dagen at noe var galt.» Men da Alexanders lik ble funnet fire dager senere, begynte politiet å samle inn opplysninger fra venner og familie. For det meste pekte mistankene mot Alexanders «forfølger» og ekskjæreste Arias, som nå var mer enn 1600 kilometer unna, i Yreka i California.

De hadde møtt hverandre på en konferanse i Las Vegas i september 2006. Alexander var fast bestemt på å ikke gifte seg i ung alder, og blant vennene var han kjent som litt av en sjarmør, men nå begynte ungkarslivet å bli slitsomt. Etter det første møtet snakket han og Arias, som jobbet som fotograf og selger, på telefonen hver dag. De fant umiddelbart tonen. Så sterkt var båndet at Arias spurte Alexander om hun kunne døpes inn i hans religion, mormonerkirken, noen få måneder senere. De ble et par i februar året etter. Deres felles tro førte dem nærmere hverandre, men det førte også til krangling fordi de gjentatte ganger syndet.

De hadde sex før ekteskapet.

Fem måneder senere gikk Arias gjennom kjærestens mobil og

fant flørtende meldinger mellom ham og andre kvinner. Tilliten var brutt på begge sider, og de bestemte seg for å ta en pause i forholdet. Selv om avgjørelsen om å gå hver til sitt hadde vært gjensidig, flyttet Arias til Arizona fra California, og de hadde fremdeles sex og fortsatte å se hverandre nå og da. I desember var Alexander klar for å gå videre og begynne å date andre igjen. På dette stadiet i livet hadde han bestemt seg for å slå seg til ro, men ikke med Arias.

I stedet innrømmet han overfor henne at han var tiltrukket av en annen jente, Marie «Mimi» Hall, ei jente i menigheten hans.

Denne tilståelsen gjorde Arias rasende. Hun hadde tidligere vist ustabil oppførsel og skåret opp Alexanders bildekk to ganger, og hun hadde sendt ekskjæresten hans uhyggelige og truende e-poster. «Besatt» var ordet flere av Alexanders venner brukte for å beskrive henne. «Hun ville stå brud», fortalte Martinez om den gale eksen, «og Travis hadde ikke tenkt å la henne få viljen sin.»

Dessverre for Alexander trodde ikke Mimi Hall på det. Hun insisterte på at forholdet deres skulle være platonisk. Alexander hadde lyst til å tilbringe tid med henne og bestilte tur til Texas 10. juni 2008, en tur han opprinnelig hadde tenkt å ta Arias med på.

Arias fortalte kriminaletterforsker Flores at hun ikke hadde sett Alexander siden april, og at det var siste gangen de hadde sex. Det var omtrent på samme tid som hun flyttet tilbake til California. Hun fortalte at hun hadde snakket med Alexander dagen før han døde, mens hun var på vei til Utah for å treffe

OVER Alexanders hjem der han ble brutalt myrdet av ekskjæresten.

HVIS IKKE HUN VAR DEN ENESTE FOR HAM, SÅ VAR HAN FERDIG. HUN OPPSØKTE HAM MED DEN HENSIKT Å DREPE. 108 Blodig begjær_NOR_V2.indd 108

06.09.2018 11:07

JODI ARIAS’ RASENDE SJALUSI

Mens Arias tok til tårene, jublet hundrevis av tilskuere utenfor retten da hun ble dømt for overlagt drap av en jury på åtte menn og fire kvinner.

KNIVSTUKKET, KUTTET OPP OG SKUTT ALEXANDERS KROPP VISTE JURYMEDLEMMENE HVOR STERK ARIAS VAR, SELV OM HUN HEVDET HUN «IKKE ENGANG VILLE SKADE EN EDDERKOPP».

På tredje dag av rettssaken vitnet dr.

Kevin Horn fra det rettsmedisinske instituttet i Maricopa County om omstendighetene rundt Alexanders død. Mens Horn gikk gjennom skadene, ble det vist mange grusomme og detaljerte bilder av den avdødes mishandlede kropp. Ifølge Horn var det på grunn av forråtnelsen vanskelig å fastslå om Alexander allerede var død da han fikk et skudd i hodet, men Horn mente at skuddet hadde vært Arias’ siste angrep på offeret sitt.

Dødsårsaken var stort blodtap.

SKUDD MOT HODET

STIKKSKADER I HODET

Prosjektilbanen gikk fra høyre mot venstre. Kulen ble funnet i Alexanders venstre kjeve uten utgangssår. Det var begrenset blødning ved inngangssåret; patologen dr. Horn antydet at det var fordi skuddet var det som kom sist.

Det ble funnet to stikkskader i Alexanders bakhode. Hugget var så kraftig at kniven slo ut biter av hodeskallen.

AVSKÅRET STRUPE Alexanders strupe var kuttet fra øre til øre, og såret var cirka sju–ti cm dypt. Halspulsåren var kuttet, og halsarterien var avrevet. Horn vitnet at Arias ikke etterlot «tegn på nøling» i offerets hals. «Det var et rent snitt.»

GJENTATTE STIKKSKADER Det ble funnet mellom 27 og 29 stikkskader på Alexanders rygg, noe som tydet på at han hadde snudd ryggen til angriperen.

TEGN PÅ FORSVAR PÅ HENDER OG ARMER Aktoratet hevdet at Alexanders skader samsvarte med det faktum at han var offeret og ikke angriperen, slik Arias hevdet. Dr. Horn fortalte juryen at disse skadene ville ha oppstått før skadene på hodet og halsen.

109 Blodig begjær_NOR_V2.indd 109

06.09.2018 11:07

SPOR AV LØGNER

ARIAS REISTE TUSENVIS AV KILOMETER I ET FORSØK PÅ Å SKJULE SINE SPOR, MEN ISTEDET LA HUN FRA SEG NYE SPOR I HVER SVING. 6. juni 2008

2. juni 2008

Salt Lake City, Utah

Yreka, California

Arias gjør tre kjøp med kredittkortet i en Tesoro rundt kl. 4 om morgenen på totalt 57 liter bensin.

Rundt kl. 6 reiste Arias mot Utah.

Hun dro i retning Ressing for å hente en leiebil.

7. juni 2008

Redding, California

2. juni 2008

Arias leverer tilbale bilen til Budget Rent A Car etter kl. 13.

Redding, California Kl. 8 henter Arias en bil hos Redding Budget Rent A Car.

5. juni 2008

West Jordan, Utah Arias ankommer Ryan Burns’ hjem rundt kl. 11.

3. juni 2008

Salinas, California Arias kjøper en tredje bensinkanne, men må ha levert den tilbake.

2. juni 2008

Monterey, California

3. juni 2008

Arias besøker noen venner, og låner to bensin­kanner av dem.

Pasadena, California Arias stopper i Pasadena for å kjøpe bensin hos Arco, og gjør tre kjøp ved pumpene, ett av dem med kort og to med kontanter.

4. juni 2008

Mesa, Arizona Arias ankommer Alexanders hjem rundt kl. 4.

Live better.

Save money.

ES ALWAYS LOW PRIC TRUST U YO DS AN BR ON THE GUE MANAGER JOHN BE 31 ( 831 ) 751 - 02 65 3937 TE# 05 IR:033 OP ST# 248 # 0000 X 70000054 3.97 FACIAL CLNSR 0022 X 97 3.

54 00 7000 FACIAL CLNSR 0022 X 92 9.

85 72 5015 NEUUS85BNS 0070 X 92 50157285 9.

NEUUS85BNS 0070 X 6 .9 4454931777 12 SUBTOTAL 40.74 5G KERO CARB 00 3.16 TAX 1 7.750 % .90 43 L TA TO .00 45 ND TE CASH 10 1.

E DU GE CHAN

110

# ITEMS SOLD 5

Blodig begjær_NOR_V2.indd 110

48 3456 TC#5532 4951 21

I det som viste seg å bli et fellende bevis, insisterte Jodi på at hun hadde levert den tredje bensinkannen til Walmart, men det er bevist at hun ikke gjorde dette.

5013

06.09.2018 11:07

JODI ARIAS’ RASENDE SJALUSI Burns. Alexander hadde vært «hyggelig og vennlig, men oppførte seg som om han var veldig lei seg». Flores trodde ikke på historien og kommenterte at telefonen hennes hadde blitt avslått i Las Vegas og ble ikke slått på igjen før hun var langt inne i Alexanders hjemstat Arizona. Likevel hevdet Arias at hun ikke hadde truffet Alexander, til tross for at hun ikke kunne gjøre rede for 18 timer av turen sin til Utah. Hun fortalte om to tilfeller der hun hadde stoppet for å sove, en motorstopp og en unnskyldning om at hun hadde rotet seg fullstendig bort. Flores fortalte henne at de hadde bilder som kunne bevise at alibiet hennes var falskt.

Bilder som ble reddet fra et vasstrukket kamera fra Alexanders vaskemaskin på åstedet, var datert til samme tidspunkt som Alexander ble drept. De viste Arias naken på sengen og Alexander naken i dusjen. Likevel fastholdt Arias at hun ikke hadde drept Alexander, og at hun ikke var der den dagen. I stedet spurte hun tilgjort: «Er dere sikre på at bildene ikke ble tatt ved en annen anledning?» Arias visste ikke at det var et annet bilde som viste at hun slepte Alexanders døde kropp over gulvet.

Nettet snørte seg enda mer sammen da en etterforsker viste henne tre ulike DNA-prøver som beviste at hun hadde vært der: et hårstrå med hårsekken intakt, hennes blod blandet med Alexanders og håndavtrykket bare meter fra Alexanders døde kropp. Flores avviste alle unnskyldninger og alle påstander Arias kom med for å diskutere noe som var udiskutabelt: «Det finnes ikke bevis for at noen andre enn du gjorde dette», fortalte Flores. Etter en måned med forhør endret Arias historien sin.

Hun innrømmet at hun hadde vært der, og fortalte en fantasifull historie om to inntrengere som drepte Alexander og truet med å drepe familien hennes hvis hun sa noe. Denne historien holdt hun fast ved i to år før hun i 2010 tilsto å ha drept Alexander i selvforsvar. Hun satt da i varetekt i påvente av rettssaken, som startet 2. januar 2013.

BENSIN PÅ BÅLET I en stappfull rettssal i Maricopa County Superior Court, med både Alexanders og Arias’ familie i salen, holdt aktor Martinez sitt innledningsforedrag. Han omtalte Arias, som en gang hadde kalt offeret «en velsignelse i livet sitt», og sa: «Hun belønnet Travis Victor Alexanders kjærlighet med en kniv i brystet. Og vi vet at ifølge henne var han en god mann, og hva fortjener en god mann? Vel, hun snittet opp halsen hans som belønning for å være en god mann. Og når det gjelder velsignelsen? Vel, hun blåste velsignelsen ut av ham ved å sette en kule i hodet hans.»

Martinez ville bevise for juryen at Arias hadde planlagt dette drapet. «I hennes hode», fortalte han, «var det slik at hvis ikke hun var den eneste for ham, så var han ferdig. Hun oppsøkte ham med den hensikt å drepe ham.»

Bare en uke før hun la ut på den lange turen, hadde Arias’ besteforeldre meldt fra om innbrudd i huset sitt i Yreka i California, der Arias bodde på det tidspunktet. Det var flere ting som var stjålet, deriblant bestefarens 25-kalibers pistol, samme kaliber som ble brukt til å skyte Alexander. Det ble funnet en hylse på åstedet, men våpenet ble aldri funnet. Arias innrømmet senere at hun hadde kastet det i ørkenen da hun stakk av. Kniven som ble brukt til å stikke og kutte offeret til døde, ble heller ikke funnet.

Martinez konsentrerte seg om detaljene rundt Arias’ grundige planlegging før turen til Utah. Hun hadde leid en bil fra Budget Rent A Car i Redding i California om lag to timer sør for Yreka.

Det var flere bilutleiefirmaer i hjembyen, så hvorfor ta seg bryet med å reise så langt for å leie en bil? Arias hevdet det var fordi hun ville leie hos Budget og måtte velge et kontor enten nord eller sør for hjembyen. Siden broren hennes bodde i sør, valgte hun å reise mot Redding for å hente en bil. Turen mellom California og Utah var på bare 1200 kilometer, likevel hadde hun kjørt nesten fire ganger så langt da hun leverte tilbake bilen den 7. juni.

I et avhør hos politiet sa Arias’ mor at da hun snakket med datteren om drapet på Alexander, hadde Arias sagt at hun hadde kvitteringer som viste at hun var langt unna Arizona den dagen.

Det aktoratet derimot fant, var en kvittering fra en Walmartbutikk i Salinas som viste at hun hadde kjøpt en 25-liters bensinkanne den 2. juni. Da Martinez la sammen avstandene, skjønte han at med ytterligere to bensinkanner som hun hadde innrømmet at hun hadde med seg, så hadde hun nok bensin til å komme seg til Arizona uten å måtte stoppe og fylle på bensinstasjoner.

Aktoratet hevdet at Arias hadde planlagt å reise for å treffe Alexander, og hun hadde prøvd å skjule sporene ved å unngå bensinstasjoner og fylle opp bilen fra bensinkanner hun hadde med seg.

OVER Arizona tillater jurymedlemmer å ta ordet, og i løpet av hennes 18 dagers vitnesbyrd, stilte juryen gjerningskvinnen mer enn 100 spørsmål.

FORSVARET PRØVDE Å FRAMSTILLE ARIAS SOM EN NEDBRUTT KVINNE, MISHANDLET OG MISBRUKT AV ALEXANDER. 111

Blodig begjær_NOR_V2.indd 111

06.09.2018 11:07

KVINNER SOM DREPER Forsvaret hevdet imidlertid at Arias alltid hadde med seg bensinkanner på lange turer, spesielt når hun skulle kjøre gjennom ørkenen, og at hun hadde lånt to fra en tidligere kollega og så kjøpt den tredje på Walmart i Salinas. Etter å ha vurdert reiseruten hadde hun derimot funnet ut at hun ikke trengte den tredje bensinkannen. Denne hadde hun levert tilbake og tok bare med seg to kanner på turen.

Gjennom alle aktoratets beskyldninger om overlagt drap prøvde forsvaret å framstille Arias som en nedbrutt kvinne, mishandlet og misbrukt av Alexander. Alyce LaViolette, ekspert på vold i hjemmet, analyserte et 16 sider langt brev fra Alexander til Arias. Der truet han henne, sammenliknet henne med Adolf Hitler, kalte henne en djevel og en hore og nedverdiget henne i seksuelle vendinger. LaViolette listet også opp antallet kvinner Alexander hadde utvekslet flørtende og seksuelle meldinger med samtidig som han hadde et seksuelt forhold til Arias. Arias erklærte at den dagen han døde, hadde hun mistet Alexanders dyre kamera i gulvet mens de var på badet, og at han hadde klikket og stormet mot henne som «en angripende fotballspiller» og slått henne i bakken. Deretter skal hun ha skutt ham og kjempet for livet. Hun ringte ikke nødnummeret fordi hun «ikke kunne tenke seg» å fortelle noen hva hun hadde gjort.»

NETTET SNØRER SEG SAMMEN Arias’ hukommelse skapte noen situasjoner under rettssaken.

Hun satt i vitneboksen i til sammen 18 dager, fra 4. februar 2013.

Gjennom hele vitnemålet hevdet hun at hodet hennes hadde vært «tåkelagt» etter det som hendte under angrepet på Alexander 4. juni 2008. Men Martinez presset hardt på Arias igjen og igjen og presenterte fakta som beviste at hun hadde planlagt besøket. «Jeg vet ikke om noen som planlegger å ha sex med en ekskjæreste, som tar med seg pistol eller kniv», sa Martinez.

Henvendt til juryen avslørte Martinez at Arias hadde leid en bil fra et selskap som lå 144 kilometer fra hjembyen hennes. Da selskapet ga henne en rød bil, krevde hun å få en hvit bil slik at hun ikke skulle vekke for mye oppsikt. Da Arias hadde kommet for å hente bilen, hadde hun blondt hår. På bildene som ble tatt før og under Alexanders død, hadde det endret seg til mørk brunt, noe som også overrasket Burns, som bare hadde sett henne før hun endret hårfarge. Arias hadde blitt stoppet i Utah fordi politiet oppdaget at bilskiltet foran var fjernet, og skiltet bak var uleselig.

Ingenting av dette var tilfeldig, og aktor hevdet at det var en del av en plan for å lure alle til å tro at hun ikke var morderen.

Alt dette kunne kanskje bortforklares av Arias, som var en mester i unnvikelse i rettssalen. «Jeg vet ikke», var et av standardsvarene når hun ble bedt om å huske visse fellende opplysninger. Martinez visste at beregningene og tallene ikke kunne lyve. «Jeg ventet på en anledning der jeg kunne presentere disse bevisene, og den anledningen kom da hun satt i vitneboksen», fortalte Martinez. Arias hevdet hardnakket at hun hadde levert tilbake den tredje bensinkannen hun hadde kjøpt på Walmart i Salinas. Men da butikkansatte Amanda Webb vitnet under ed, avviste hun Arias’ framstilling. Webb hadde arbeidet i butikken i to år, og hennes jobb var å undersøke interne tyverier og rapporter. Hun hadde omfattende kunnskap om rutinene for

retur av varer. Hun forklarte at hvis Arias hadde levert tilbake varen, så ville de ha utstedt en kvittering der varen som var returnert, ble merket med et kryss eller en sirkel og initialene til den ansatte. Alle kassaapparatene som var i drift den dagen, ble undersøkt av Webb, og alle returer den 2. juni ble undersøkt.

Kassene i Salinas-butikken viste ingen retur av bensinkanner, og kvitteringen viste at det heller ikke var gjort endringer som tydet på en retur.

En annen kvittering som ble funnet sammen med en kontoutskrift fra Arias’ bank, viste tre transaksjoner den morgenen hun reiste fra Utah for å kjøre hjem. På en Tesoro-stasjon fylte Arias cirka 45 liter bensin på bilen hun kjørte. På samme stasjon fylte hun bensin igjen. Kvitteringen og kontoutskriften viste at hun hadde kjøpt drivstoff for 36,98 dollar, noe som tilsvarte 44 liter. En tredje transaksjon viste 19,65 dollar, og beløpet delt på prisen per liter bensin viste at Arias kjøpte litt over 22 liter bensin. Det var nok til en tredje bensinkanne, til tross for hennes påstand om at hun bare hadde med seg to kanner på turen.

Forsvaret prøvde å bestride den tredje transaksjonen, siden det ikke fantes avgjørende bevis for at det var bensin hun hadde kjøpt.

TÅKEN LETTERA Nå hadde juryen begynt å skjønne hvor lett Arias løy om hva som hadde skjedd. Like før Martinez’ bevisførsel rundt den tredje bensinkannen hadde jurymedlemmene stilt spørsmål direkte til Arias, noe delstaten tillater under rettssaker. Ett

OVER Før hun ble tiltalt for drapet på Alexander, gråt Jodi under avhørene da hun ble spurt om hva som hadde skjedd med hennesd tidligere elsker (øverst). Men bare 15 minutter sanere, da hun var overlatt til seg selv, utviste Arias en bisarr adferd ved blant annet å synge, snakke med seg selv og stå på hendene.

HAN BØNN­ FALT DEM OM Å ‘IKKE FORLATE DENNE RETTSSALEN MED STANKEN AV BENSIN PÅ HENDENE’.

112 Blodig begjær_NOR_V2.indd 112

06.09.2018 11:07

JODI ARIAS’ RASENDE SJALUSI

«JEG KLARTE Å AVSLØRE HENNE» DEN PÅGÅENDE AKTOREN JUAN MARTINEZ FORTELLER OM DEN INTENSE SAKEN MOT ARIAS, OM SIN INNBITTE SØKEN ETTER SANNHETEN GJENNOM HENNES NETT AV LØGNER OG OM MEDIESIRKUSET RUNDT RETTSSAKEN I 2013.

HVORDAN VIL DU BESKRIVE RETTSSAKEN MOT JODI ARIAS? Den vil jeg beskrive som lang. Vi startet juryutvelgelsen i desember, og dommen falt i mai – den varte i flere måneder. I begynnelsen hevdet hun at hun hadde handlet i selvforsvar. Det var faktisk en svært vanskelig sak, siden den ene av de to involverte i saken var død. Det var veldig vanskelig å argumentere mot selvforsvar. Hun framsto som veldig troverdig.

OVER Alle de tolv jury­med­ lemmene fant Arias skyldig i overlagt drap.

HVOR LANGT GIKK ARIAS FOR Å SKJULE SANNHETEN OM TUREN SIN TIL MESA? Hun gikk ekstremt langt. Hun gikk så langt hun klarte. Hun sa: «Nei, jeg hadde ikke bensinkannen, nei, bensinkannene skulle ikke brukes så jeg kunne reise dit og drepe ham.» All denne informasjonen fantes der ute, noe av det hjalp henne, men det meste skadet henne fordi jeg klarte å bevise at hun løy i stedet for å fortelle sannheten. Jeg sier ikke at jeg beundrer henne, men det var en gjennomtenkt forbrytelse, og hun tenkte godt.

FØLER DU AT DETTE BEVISET VAR DET VIKTIGSTE I HELE SAKEN NÅR DET GJALDT Å OVERBEVISE JURYEN? Det viktigste var at hun inntok vitneboksen så jeg kunne kryssforhøre henne. Jeg klarte å avsløre henne. Jeg klarte å si at hun hadde planlagt det, og juryen fikk se henne som den personen hun er. Hun ble tvunget til å vitne fordi jeg hadde kameraet, og det viste at hun var der den dagen. Jeg vet ikke hvorfor hun ikke tok med seg kameraet – den tabben satte oss på sporet av henne og førte til at hun måtte vitne og innrømme at hun var der.

BIO JUAN MARTINEZ

DEPUTY MARICOPA COUNTY ATTORNEY Juan Martinez has worked with the Maricopa office for more than 27 years, and has spent that last 20 years successfully prosecuting a number of high-profile criminals in Arizona.

© Google Maps/Streetview, Shutterstock

jurymedlem spurte om hvorfor juryen skulle tro henne, siden hun hadde løyet før. Under aktoratets fellende angrep hadde Arias ikke annet valg enn å sitte i vitneboksen, mens fortiden ble brettet ut foran øynene hennes. I sluttinnlegget sitt på rettssakens 55. dag snakket Martinez direkte til juryen om alle de bevisene de hadde sett rundt Arias’ evne til å begå denne forbrytelsen. Han hadde en siste bønn til jurymedlemmene og minnet dem om at hvis de avviste beviset med den tredje bensinkannen, så hadde de symbolsk hjulpet Arias med å fylle kannene og bære dem til bilen, slik at hun kunne fortsette turen for å drepe Alexander. Han bønnfalt dem om å «ikke forlate denne rettssalen med stanken av bensin på hendene».

Neste dag, etter bare 15 timer rådslagning, kom juryen tilbake med en kjennelse der de fant henne skyldig i overlagt drap. Like før hun ble ført ut, kom Arias med en ny, sjokkerende avsløring til dommeren: «Jeg husker øyeblikket da kniven gikk inn i Travis’ hals, og han var ved bevissthet. Han prøvde fremdeles å angripe meg. Det var jeg som prøvde å komme unna, ikke Travis, og jeg klarte det til slutt. Det skulle ikke ende slik, dommer.»

Etter rettssaken i 2013 raste en intens juridisk kamp for å avgjøre om Arias skulle få dødsstraff. I begynnelsen hevdet Arias at å få dødsstraff betød at hun ble fri, og hun insisterte overfor juryen at hun ønsket å bli henrettet. I en annen dramatisk vending tryglet hun dommeren om å gi henne livstid i stedet for dødsstraff, siden hun var redd for konsekvensene for familien dersom hun ble henrettet. Etter to splittede juryer ble Arias dømt til livstid i fengsel uten mulighet for prøveløslatelse.

Drapskvinnen, som offeret i sine siste dager kalte «sosiopat» og «det verste som har skjedd meg», må tilbringe resten av livet i Perryville-fengselet i Arizona.

DU FANT BEVIS FOR AT HUN IKKE RETURNERTE DEN TREDJE BENSINKANNEN TIL WALMART, HVOR VIKTIG VAR DET FOR Å KUNNE BEVISE SKYLD? Det var det avgjørende øyeblikket. Det var ikke mulig for henne å si at hun ikke hadde planlagt å dra til Mesa, og alt dette beviste at hun hadde reist dit. Målet mitt var å overraske henne med beviset jeg hadde, at hun hadde kjøpt en bensinkanne og faktisk klart å kjøre til Arizona uten å stoppe og fylle bensin. Og hun hadde også tatt med seg pistolen og kniven.

113 Blodig begjær_NOR_V2.indd 113

06.09.2018 11:07

AMORS DØDELIGE PILER UTENFOR BANEN SPILTE DEN GIFTE FOTBALLSTJERNEN STEVE MCNAIR ET MYE DØDELIGERE SPILL, OG LEKTE MED HJERTET TIL EN UNG KVINNE SOM VILLE GJØRE HVA SOM HELST FOR Å EIE HAM FOR ALLTID.

AV: TANITA MATTHEWS

F

or familien til den 36 år gamle tidligere NFL-spilleren Steve McNair og 20 år gamle Sahel “Jenni” Kazemi, er det som skulle vært en feiring i den første uken av juli farget av blod, drap og en serie ubesvarte spørsmål om hva som førte til at likene deres ble funnet i McNairs sentrumsleilighet i Tennessee om morgenen 4. juli 2009. Politiet tror at Kazemi, som var nedsyltet i gjeld, hadde en dom for kjøring i narkorus, og visste om at hun bare var nok et leketøy for sin gifte elsker, opplevde en dødelig reaksjon i sinnet.

Familien til Kazemi tror ikke på at hun kunne ha skutt og drept mannen hun var hodestups forelsket i før hun vendte våpenet mot seg selv.

Men Nashville-politiet er overbevist om at dette var et pasjonsdrap som etterlot et barn uten far, en kone uten ektemann og venner og slektninger av de døde med en million spørsmål. De tror Kazemi var en morder som ville ha alt hun begjærte, uansett pris.

114 Blodig begjær_NOR_V2.indd 114

06.09.2018 11:07

AMORS DØDELIGE PILER HØYRE En afro-amerikansk idrettsmann i en kamp dominert av hvite. McNair var en lovende legende med en lys fremtid foran seg.

beskjeden start

Steve McNair ble født på Valentinsdagen i 1973. han var en av fem brødre som vokste opp i en hytte med blikktak i Mount Olive, Mississippi.

Den enslige moren deres gjorde det hun kunne for å sikre at barna fikk muligheter som kunne gi dem en lysende fremtid. På skolen ga ble McNair kalt ‘Air McNair’ på grunn av sitt lysende talent, og amerikansk fotball ble hans sport. I 1995 tilbød Houston Oilers McNair en livsendrende sjuårs kontrakt som ga ham 28 millioner dollar. Bare to år senere giftet han seg med college-kjæresten Mechelle.

Han var en generøs mann og bygde et hus til moren sin i Mount Olive, på den nyanlagte ‘Air McNair Road’. Han ga også millioner av dollar til fotballeire for lokale barn i hjembyen.

Berømmelsen hans nådde toppen i 2000 da han var quarterback for Tennessee Titans i Superbowl.

Da han døde, etter to sesonger med Baltimore Ravens, var McNair rik, berømt og ‘pensjonist’ i sin beste alder. Uten idretten hadde han hatt nok av tid til distraksjoner og synder.

På tross av statusen som bra kar, ble det etter hans død klart at McNair hadde en svakhet som alle visste om. I tillegg til de to sønnene – Tyler og Trenton – som han hadde med kona si, hadde McNair to andre sønner med kvinner han hadde hatt et forhold til. Folk på byen så ofte McNair med andre kvinner som ikke var kona hans. I desember 2008, på en tur til Opry Mills Mall i Nashville, spiste McNair middag på bordellet

Dave and Buster's. Der møtte han den 19 år gamle servitøren Kazemi.

Kazemi hadde allerede som barn erfart mye smerte og tap. Hun var født i Teheran i Iran, og var bare ni år gammel da moren hennes ble drept av en inntrenger da Kazemi lekte hjemme hos sin eldre søster. Da de innså at offeret og familien hennes ikke var muslimer, men medlemmer av den sterkt diskriminerte Baha’i- sekten, nektet politiet å bidra til å finne morderen. Kazemi flyttet til Tyrkia noen år før hun slo seg ned i Florida som iransk flyktning, sammen med søsteren.

PÅ TROSS AV STATUSEN SOM EN BRA KAR, BLE DET KLART ETTER HANS DØD AT MCNAIR HADDE EN SVAKHET SOM ALLE VISSTE OM. 115

Blodig begjær_NOR_V2.indd 115

06.09.2018 11:07

KUNNE KAZEMI VÆRE USKYLDIG? NOEN TROR AT KAZEMI IKKE FYRTE AV SKUDDENE, MEN HVIS IKKE HUN GJORDE DET, HVEM VAR DET DA? Mange er overbevist om at Kazemi fyrte av skuddene, men familien sier at hun ikke kunne ha skutt McNair i tinningen, siden hun hadde så lite erfaring med våpen. Vincent Hill, tidligere politimann i Nashville tror noen andre drepte paret. Hill snakket med McNairs venner etter drapet, og fikk vite at stjernen mente han var blakk hvis han ikke hadde et par tusen dollar i lommen. Likevel var fant man bare seks dollar på liket. Hill understreker at Gilliam, mannen som solgte Kazemi det påståtte mordvåpenet, hevdet at han var hos en venn den kvelden McNair og Kazemi ble drept, men i et annet politiavhør sier vennen at han ikke så ham den kvelden. Han sier også at Gilliam løy til politiet om forholdet til Kazemi, og innrømmet at med forloveden til stede ville han ikke innrømme at han hadde kjent henne.

Enda viktigere: En sms ble sendt fra Kazemis mobil til McNairs etter den tiden da politiet tror drapet fant sted. Altså var hun fremdeles i live og skulle “gå på butikken”. Politiet i Nashville står fast på sin opprinnelige teori, særlig siden Hills søknad om å gjenåpne saken ble avvist av Davidson County storjury, som han presenterte sine “funn” til. Politiet hevder at sms-en kunne ha blitt sendt tidligere på dagen og forsvunnet i sendingen til etter at drapet skjedde.

Som 13 år gammel utlending og praktisk talt foreldreløs, måtte hun kjapt tilpasse seg til livet i USA. Som ung voksen forlot hun Jacksonville med sin første kjæreste og flyttet til Nashville da hun var 16, men, som med de fleste unge forhold, varte det ikke. På Dave and Buster's var Kazemi kjent som ‘Jenni’. Hun elsket spøk og latter og ble et populært medlem av staben, som ofte serverte ved bordene og noen ganger var heldig nok til å servere lokale kjendiser og idrettsmenn.

en Bitter Pille å Svelge

En dag var det Kazems tur til å servere McNairs bord, og i følge kollegene hennes var det kjærlighet ved første blikk. Etter få måneder var paret uatskillelige, og Steve McNair, 16 år eldre enn Kazemi, var ofte å se i den nye kjærestens leilighet, som hun delte med en nær venn. I følge romkameraten hennes, Emily Andrews, visste Kazemi at McNair var gift, men trodde på den tiden at han vat i ferd med å skille seg fra kona. I mai 2009 begynte vennene å bli bekymret for at hun ble for avhengig av McNair.

Siden de møttes fire måneder tidligere

116 Blodig begjær_NOR_V2.indd 116

06.09.2018 11:07

AMORS DØDELIGE PILER hadde McNair tatt med seg Kazemi på luksusferier til steder som Las Vegas, Key West og Hawaii. Til 20-års dagen hennes den måneden kjøpte han en svart Cadillac Escalade på avbetaling. Kazemi insisterte på at hun ville betale de månedlige avdragene, men McNair kjøpte bilen i begges navn. Vennene hennes så at hun falt hodestups for ham, og at McNair, uansett hvor generøs han var, begynte å utnytte den unge jentas følelser.

Da juni kom, oppdaget Kazemi at McNair ikke var sammen med henne så mye som før, og hun følte at han gled ut av hendene hennes. Hun var forelsket og desperat etter å beholde McNair, og det var et knusende slag da hun sakte innså at hun ikke var den eneste

elskerinnen i McNairs liv og at noen skilsmisse fra kona ikke lot til å ligge i kortene likevel.

Hun prøvde å date andre menn, men kom alltid tilbake til McNair – han var et dop hun ganske enkelt ikke klarte seg uten.

Kazemi gjorde en sjokkerende oppdagelse i juni, da hun fikk øye på en annen kvinne på vei ut av Steve McNairs leilighet i sentrum, der de tilbrakte mye tid sammen. Etter drapet ble det kjent at McNair og den nye kjæresten hadde vært sammen en måned på dette tidspunktet, etter at de møttes i mai. På badet i McNairs selveier på hjørnet av Second Avenue South og Lea Avenue, fant Kazemi kvinneprodukter som tilhørte den nye elskerinnen.

2. juli ble Kazemi stoppet av politiet i Nashville mens hun kjørte med en beruset McNair i passasjersetet. Politiet ville at hun skulle ta en alkotest, men hun innrømte uoppfordret at hun hadde røyket marihuana.

Politiet arresterte henne og satte henne i baksetet i politibilen for å kjøre henne til stasjonen. Hun var selvsagt skremt av situasjonen og spurte etter McNair, men proffspilleren hadde dratt allerede, sneket seg unna i en taxi og latt Kazemi være igjen alene.

Han kausjonerte for henne senere og fulgte henne hjem.

Hjemme hadde leiligheten blitt en påminnelse om all gjelden som tårnet seg opp; romkameraten hadde nettopp flyttet ut og Kazemi måtte finne 1000 doller i måneden i leie og dertil betale avdrag på SUV’en. I følge Emily Andrews, som snakket med NBC-reporter Lester Holt etter mordet, blåste Kazemi av fyllekjøringen. “Hvis hun var opprørt, så skjulte hun det,” sa Emily.

sannhet og sorg

Dagen etter arrestasjonen og dagen før skytingen, viser en serie sms-er fra Kazemi til McNair at stresset påvirket henne: "Baby, jeg tror jeg har et sammenbrudd, jeg er så stressa.” Intet svar fra McNair, og i en ny sms sju minutter senere ber hun ham om å låne henne 2000 dollar. Fremdeles ikke noe svar, og ni minutter senere ber hun igjen om hjelp. Denne gangen svarer han: “Alt kommer til å gå bra. Jeg er her hvis du trenger meg.”

I følge politiet møtte Kazemi den formiddagen straffedømte Adrian Gilliam, som var tilbake i Nashvilles gater etter å ha sittet inne for forsettlig drap og ransforsøk. Kazemi ga Gilliam 100 dollar for en ni mm-pistol. Samme kveld var hun på jobben og stemplet ut kl 22.07. Kl 10.45 sms-et Kazemi til McNair: “Jeg drar til deg om noen minutter.” Han svarte at han var hjemme og la barna. En melding fra McNair til kjæresten kl 12.38 sier: “På vei.”

Da han åpnet døren til McNairs hus på formiddagen 4. juli, ble McNairs venn Wayne Neeley møtt av et syn han aldri vil glemme. På sofaen oppdaget han McNair, skutt i hodet og to ganger i brystet. Liket til Kazemi lå på gulvet med ett enkelt kulehull i hodet og pistolen under seg. Etterforskerne fant spor av krutt på den venstre hånden hennes og en avslørende sms til McNair en av de første dagene i juli: “Snart får jeg hele deg.”

Etter omfattende etterforskning offentlig­ gjorde politiet sin teori om at Kazemi hadde skutt McNair mens han sov på sofaen, før hun avfyrte to skudd til på nært hold. Da han var død satte hun seg ved siden av ham på sofaen og drepte seg selv, slik at hun skulle falle i fanget på ham. Etter skuddet gled kroppen ned på gulvet, og avsluttet det de sa var en umulig fremtid uten McNair.

© Alamy; Getty Images

VENSTRE Tusner av sørgende flokket seg til en minnestund for McNair i juli 2009, etter en skyting som rystet byen.

117 Blodig begjær_NOR_V2.indd 117

06.09.2018 11:08

DE GRUSOMME TOSOMME DET VAR UFATTELIG AT TO TVILLINGER KUNNE HA DREPT MOREN SIN HELT TIL POLITIET GRAVDE LITT DYPERE FOR Å FINNE SANNHETEN BAK DE SØTE SMILENE. AV: TANITA MATTHEWS

Blodig begjær_NOR_V2.indd 118

06.09.2018 11:08

DE GRUSOMME TOSOMME

OVER Mordet på Nikki Whitehead rystet forstaden Rockdale da hun ble funnet knivdrept i sitt eget hjem i januar 2010.

M

ens politiinspektør Ken Swift i Rockdale County trøstet to hulkende 16 år gamle jenter i et avhørsrom på en politistasjon i Georgia, gjorde det vondt i hjertet. Tvillingsøstrene foran ham klynget seg til hverandre mens de snakket gjennom tårer. Samboeren til moren deres, sa de, hadde oppdaget at hun hadde en ny kjæreste. Dagen etter, da de kom hjem til huset øst i Georgia, fant de henne brutalt myrdet. I et forsøk på å trøste dem spurte inspektør Swift jentene hva han kunne gjøre for å lette situasjonen for dem.

Isteden for å be politimannen om å tilkalle en nær slektning eller om han kunne skaffe dem et sted å hvile seg, hadde de et ønske som fikk den erfarne politimannens hår til å reise seg på hodet: “Kan vi se CSI?” Ønsket var både rart og skremmende. Bare timer tidligere hadde de funnet sin egen mor brutalt myrdet, og her satt de og ville se en tvserie om krimteknikere som utforsket mystiske drapssteder. Noe ved de to jentene som fremsto så søte og uskyldige, gikk ikke opp.

vondt Blod

Som ung var Nikki Whitehead en frisinnet og viljesterk person. Hun ble oppdratt av bestemoren Della Frazier i Clarkstown, Georgia, og da Nikki var 18 oppdaget hun at hun var gravid - og enda verre, hun ventet tvillinger. 27. november 1993 fødte Nikki eneggede tvillinger, to jenter, som hun ga nevnene Tasmiyah (Tas) og Jasmiyah (Jas).

Faren deres var inne i bildet en kort periode, men overlot etterhvert til Nikki å ta vare på jentene alene.

De tre bodde sammen med Nikkis bestemor

og bestefar (som døde i 2009). Della husker Nikki som en sporadisk gjest i jentenes liv. I 2000 traff den ustabile Nikki Robert Head på et kjøpesenter, en trailersjåfør som var 30 år eldre enn henne.

Like etter flyttet hun inn til ham i den velstående byen Conyers omtrent 15 kilometer unna, og overlot døtrene til oldeforeldrene deres. De første 12 årene av livet var Tas og Jas søte og uskyldige jenter. Oldemoren husker dem som respektfulle, snille og smarte jenter. Men da tvillingene nådde puberteten ble livene deres forstyrret da moren ville ha full omsorgsrett over barna og flyttet dem til Conyers for å bo hos henne og Robert. Å bo i en ny by hos en mor de mislikte, men som samtidig hadde full råderett over dem, var en vanskelig overgang for jentene, akkurat som det å bo sammen med en mann som mest av alt var en fremmed. Familiedynamikken forandret seg.

I det øyeblikket de ble tenåringer, begynte Jas og Tas sitt ungdomsopprør. Før hadde de vært smarte og motiverte toppelever og speiderpiker, men nå, i en alder av 13, forandret holdningene deres til skolearbeidet seg, og det gjorde også toleransen når moren forsøkte å holde dem på den smale sti.

Nikki oppdaget at døtrene hennes var seksuelt aktive, røykte marihuana og drakk. Døtrene syntes Nikkis strenge displin var hyklerisk, siden de hadde sett henne røyke gress og drikke selv. Det ble hyppige krangler i huset, og Nikki kjempet for å få kontroll over døtrene. I tillegg til spenningene mellom henne og døtrene, ble Nikkis forhold til Della også anstrengt, siden Nikki anklaget Della for å blande seg i oppdragelsen hennes.

ikke bare søte En kveld rykket politikvinnen Myra Scruggs ut etter en nødtelefon fra Nikki, som tilsynelatende var skremt etter nok en ballade. Tvillingene sa til Scruggs at de ikke ville bo hos moren mer. De ville flytte hjem til oldemoren isteden. Da Scruggs forlot huset, var situasjonen mye roligere enn da hun kom, nesten nifst rolig: Jentene lot til å være uaffisert av krangelen.

Noen øyeblikk senere strømmet Nikkis skrik ut av huset. Inspektør Scruggs fortet seg tilbake og fant en hysterisk Nikki. Hun forklarte at jentene hadde angrepet henne. Jentene protesterte og sa det var omvendt, moren hadde mishandlet dem. Men kloremerkene på Nikkis hals og bryst, sammenliknet med de uskadde kroppene til jentene, viste at de hadde angrepet henne.

Både Jas og Tas ble arrestert, og på ordre fra en dommer i Ungdomsretten ble de igjen plassert hos Della. Hele familien fikk ordre om å gå i familieterapi.

Selv om de hevdet at de ville være i bedre hender hos oldemoren, ble Tas og Jas’ oppførsel verre, og jentene endte opp i retten flere ganger.

Da de nok en gang var i Ungdomsretten i 2010, ble de plassert hos moren for en prøveperiode på to uker. Det var en avgjørelse de ikke likte. “Hvis jeg må bo hos deg igjen, dreper jeg deg,” truet Jas moren. De neste åtte dagene ble politiet tilkalt til Nikkis hus ved flere anledninger etter rapporter om alvorlige hendelser.

Den 13. januar 2010 så politimenn fra Rockdale County Police, som patruljerte Appaloosa Way (der familien bodde), Tas og Jas komme livredde

119 Blodig begjær_NOR_V2.indd 119

06.09.2018 11:08

HØYRE Under avhøret om hva de hadde funnet da de kom hjem fra skolen, gråt både Tas og Jas høylytt og vippet frem og tilbake på stolene mens beskrev åstedet.

ut av huset. Jentene hamret på politibilen og kom med noen skremmende nyheter: De hadde kommet hjem fra skolen og funnet moren død.

Politimennene gikk inn hoveddøren og ble møtt av grelle, ildrøde blodspor. Synet som ventet på dem på badet i andre etasje var ikke mindre sjokkerende. I poselensbadekaret lå Nikkis mishandlede kropp. Den enslige tobarnsmoren var pepret med hele 80 stikksår, i lungene, halsen og nakken. Ryggraden var skåret over.

Side ved side uttrykte Nikkis døtre sin teori om at moren sannsynligvis var offer for et stygt trekantdrama mellom to kjærester hun møtte samtidig, eller kanskje hadde hun overrasket en innbruddstyv.

presset øker

Etterforskerne fant ingen bevis som tydet på at noen hadde brutt seg inn eller at den enslige kvinnen hadde blitt seksuelt misbrukt, så teorien om innbrudd fikk lite oppmerksomhet. Det var en forbrytelse utført i affekt, konkluderte de, men hvem hatet Nikki nok til å ville skade henne på denne måten? Telefonlogger og DNA utelukket begge kjærestene døtrene snakket om. Alibiet til deres biologiske far viste at han var i Canada på drapstidspunktet.

Hjemme i huset gjorde etterforskerne et

skremmende funn: Et par brune støvler som tilhørte den ene av tvillingene og som var nedsølt av blod. I tillegg fant de en hårdott pakket inn i et lommetørkle og stappet inn i tuppen på støvelen. Politiet avhørte både Tas og Jas om deres bevegelser den dagen moren deres hadde blitt brutalt myrdet.

Jentene forklarte at de hadde kommet for sent til skolebussen og vært nødt til å gå den dagen. De forlot huset rundt 07.30. Men overvåkningskameraer viste at jentene haiket med en fremmed den morgenen. Et kamera på skolen fanget opp jentene da de kom på skolen midt på formiddagen, ikke ti minutter for sent , slik de hevdet. Etter flere timers avhør var politiet nødt til å overlate dem i Delias varetekt.

I fire måneder fulgte politiet mistenksomt med på jentene, og da de foretok en ny fysisk undersøkelse, fant de to bitemerker på armen til Tas. Politimennene husket at hun hadde bitt seg i armen da hun ble kjørt til politistasjonen. Hun hadde insistert på at det var en nervøs vane, men det krimteknikerne fant i stedet avgjorde saken.

Et av bitemerkene tilhørte Tas, men det andre hadde vært Nikkis. Obduksjonen avslørte hår mellom tennene hennes, og politiet konkluderte med at den som angrep Nikki hadde stått bak henne og at moren hadde kjempet imot, bitt angriperen i armen og revet løs en liten mengde

armhulehår - fra Tas. Etter noen turbulente måneder så det ut til at tvillingene hadde nådd bristepunktet og drept moren i en eksepsjonelt fæl krangel.

Etter flere måneders etterforskning, slo politiet til og arresterte de to på det som skulle vært deres siste dag på high school, i frykt for at deres nye status som “voksne” skulle gi dem anledning til å rømme. Jentene ble siktet for overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter samt grov vold. I følge loven i staten Georgia innebar det at hvis de ble dømt, risikerte de livstidsfengsel, selv om de ikke var voksne. Begge erklærte seg ikke skyldige, men etter fire års politietterforskning, signerte begge jentene en avtale for å unngå rettssak og erklærte seg skyldig i uforsettlig drap.

I januar 2014 falt domsavigelsen for Tas. En måned senere fulgte Jas etter. Begge jentene fikk dommer på 30 år, og de soner for tiden i hvert sitt fengsel i Georgia, selv om dommerne ikke var overbevist om at de hadde fått hele historien om hva som skjedde inne i familiens hus den skjebnesvangre dagen Nikki ble drept.

DEN ENSLIGE TOBARNSMOREN VAR STUKKET I LUNGENE, HALSEN OG NAKKEN. RYGGRADEN HENNES VAR SKÅRET OVER. 120 Blodig begjær_NOR_V2.indd 120

06.09.2018 11:08

DE GRUSOMME TOSOMME VENSTRE I gangen til tinghuset etter dommerens beslutning om å sende begge jentene tilbake til moren, advarte Jas Nikki: “Hvis jeg må bo hos deg igjen, kommer jeg til å drepe deg.”

“HUN STAKK HENNE”

OVER I januar 2014, innrømmet Tas sin deltakelse i drapet på moren til en dommer i høyesterett. Som del av en tilståelsesavtale fikk hun 30 år bak murene.

Søsteren fikk det samme en måned etterpå.

I følge Jas’ og Tas’ versjon av hendlsene, hadde moren vært sint på jentene fordi de var for sent ute til skolen.

Rasende løftet hun etter sigende opp en gryte og slo den mot dem, kalte dem “horer” og “luddere”. Hun ble stadig sintere og skrek gjentatte ganger, “Vi skal alle dø i dag!”

Tas sa, “Jeg tok gryta fra henne, og da grep hun kniven og liksom snudde og sa, ‘skygg unna’.” Jas fortalte etterforskerne at “moren vant kampen om kniven, liksom, så jeg tok gryta og slo henne med den”. Hun mente en vase hun knuste i hodet på moren.

Uansett sa hun at moren så bet henne i brystet og nektet å gi slipp. “Tas stakk henne,” sa Jas, et minne Tas sa seg enig i, men insisterte på at sårene bare var ment å stanse morens angrep.

De prøvde å be henne stoppe, men moren fortastte å gå etter dem med kniven, så de overmannet og stakk henne. Så la de henne i badekaret fylt med varmt vann fordi hun klaget over at hun frøs. “Drep meg nå ellers dreper jeg dere,” skal hun ha sagt før livet ebbet ut av kroppen hennes.

© Alamy; Getty Images

HVA SKJEDDE I DET SÆRE HJEMMET SOM BETYDDE AT EN UNG MOR MISTET LIVET?

121 Blodig begjær_NOR_V2.indd 121

06.09.2018 11:08

DRAPET PÅ JORDAN DAVIS DEN AFRO-AMERIKANSKE TENÅRINGEN JORDAN DAVIS BLE SKUTT OG DREPT I EN KRANGEL OM HØY MUSIKK, OG DRAPET SATTE FOKUS PÅ DE UNDERGRAVENDE EFFEKTENE AV RASISME I USA TEKST JAMES HOARE

BIO MARC SILVER Filmskaper og fotograf Marc Silver vant Amnesty International pris for Beste Dokumentar i 2014 for debutfilmen Who is Dayani Cristal? Den prøvde å gjenskape reisen til en av de mange immigrantene som dør i ørkenen på vei fra Mexico til USA. Oppfølgeren 3½ Minutes, Ten Bullets vant tilsvarende jubel på Sundance festivalen i 2015. Han arbeider nå med en ny film om det psykedeliske stoffet Ayahuasca og jobber som kreativ leder i The Filmmaker Fund som støtter uavhengige dokumentarer av unge filmskapere.

D

et er to historier om hva som skjedde om formiddagen 23 november 2012 i Jacksonville, Florida.

I en versjon av hendelsene stopper et hvitt par på en bensinstasjon ved siden av en rød Dodge Durango SUV det strømmet rap-musikk ut av. Rhonda Rouer går inn på bensinsasjonen, og Michael Dunn, forloveden hennes, ba rolig de fire afro-amerikanske tenåringene om å dempe musikken. De ikke bare nekter, men blir aggressive. Det blir dramatisk verre da lederen deres bjeffer trusler mot Dunn og drar frem noe som ser ut som et våpen. Dunn går inn i flykt eller kjemp-modus, men i følge Floridas ‘Stand Your Ground’ lov – som stiller seg sympatisk til selvforsvar selv når truslen bare er opplevd og ikke reell - er ikke flukt den eneste muligheten for ham. Han risikerer livet og svarer voldsomt ved å dra frem en Taurus PT92 halvautomatisk pistol fra hanskerommet og fyrer av ti kuler mot SUV’en.

Den 17 år gamle high school-eleven Jordan Davis blir drept i en strøm av 9mm kuler som treffer beina, lungene og hjertet.

I den andre versjonen av historien, la oss kalle den ‘sannheten’, var det en opphetet krangel om musikk, men Davis har ikke noe våpen (Rouer hevder at han aldri nevnte et og ingen våpen ble funnet), tenåringene holder seg i bilen (kulebanene samsvarer med at døren var lukket), det kommer ingen trusler, ungdommene er ganske enkelt ungdommer. Bråkete, ja. Voldelige, nei. Dunn kalte ikke musikken deres “rap”, men “ganstermusikk”, en verdivurdering av de som hører på den som forteller mye om tankene hos den som står trygt bak pistolsiktet.

Dunn var væpnet med en giftig cocktail av fordommer og en lisens til å bære våpen skjult, og ble til slutt funnet skyldig i overlagt drap og dømt til livstid i fengsel. Men i løpet av en ett år lang prosess med to rettsaker (den første ble henlagt fordi juryen ikke ble enige om anklagen på overlagt drap) var dette resultatet slett ikke åpenbart. I mellomtiden måtte de to ulykkelige

foreldrene til Jordan, Ron Davis ogLucia McBath, å se sin døde sønns karakter mistenkeliggjort av en jury når det burde vært Dunn som følte seg under lupen.

Den britiske filmskaperen Marc Silver var der gjennom hele rettsaken, og fanget begivenhetene i rettsalen for den prisvinnende dokumentaren 3½ Minutes, Ten Bullets. Ni måneder etter nedskytingen av den svarte tenåringen Trayvon Martin – også 17 år og ubevæpnet – av George Zimmerman – også under ‘Stand Your Ground’loven – ble saken mot Jordan Davis berømt mot et bakteppe av raseri over urettferdighet som vokste til å inkludere skytingen av den ubevæpnede tenåringen Michael Brown i Ferguson, Missouri og dødsfallet til 43 år gamle Eric Garner i New York City etter at han ble holdt i kvelertak av en politimann.

Hva var det med drapet på Jordan Davis som virkelig berørte deg og fikk deg til å tenke, ‘Ja, dette er mitt neste prosjekt’?

Da jeg undersøkte det som skjedde i de tre og et halvt minuttene så jeg en perfekt storm av raseprofilering, tilgang på våpen og disse lovene som gir folk frihet til å bruke dem. Jeg opplevde også Michael Dunns uvitenhet og rasisme som en metafor når det gjaldt hva som hendte og fremdeles hender i USA omkring alle disse raserelaterte skytingene.

Det er forbløffende hvor åpne foreldrene og vennene hans er. Hvordan snakket du med dem?

En av produsentene skrev til foreldrene hans.

Vi dro faktisk og besøkte dem i Jacksonville noen uker, før dommen i Trayvon Martin/ George Zimmerman-saken. Vi var sammen med foreldrene hans en ukes tid, jeg viste dem en film jeg hadde laget tidligere, ellers var vi sosiale.

Foreldrene hans viste meg hvor han pleide å vanke og introduserte meg for de andre gutten i bilen, kjæresten hans og ved slutten av den uken hadde

122 Blodig begjær_NOR_V2.indd 122

06.09.2018 11:08

DRAPET PÅ JORDAN DAVIS

123 Blodig begjær_NOR_V2.indd 123

06.09.2018 11:08

vi bygget opp et godt forhold. Vi bestemte i fellesskap at vi ville gå videre, prøve å få tillatelse til filmen og rett og slett lage den.

Noen av de fineste øyeblikkene med foreldrene hans er de virkelig tause da de er sammen, de sier så mye uten å si noe.

Hvordan var prosessen med å bli en del av deres verden?

Jeg filmer alene med et lite kamera med god kvalitet og veldig lite utstyr,, og det hjelper. Det tillater meg å være så usynlig som mulig og likevel få intimitet med folk. Det var et veldig sterkt rom å være i, det handler om uopprettelig tap og en sorg som synes og føles, men ikke nødvendigvis trenger å bli omtalt.. Over tid – jeg var på og av sammen med familien i omtrent et og et halvt år – bygger du opp et tillitsforhold og de slapp meg inn i sine private rom, selv om de visste at filmen til slutt ville bli sett av millioner av mennesker.

Michael Dunn er en kald figur gjennom hel filmen, og vi får aldri helt følelsen av at han innser at han har drept noen. Var det frustrerende?

Jeg syns det var synd. Vi prøvde å snakke med ham, forloveden Rhonda Rouer, foreldrene hans, men de avviste liksom bare å snakke med mediene, og det syns jeg var synd for dem, men for filmens del fant vi disse telefonsamtalene fra fengselet. Det Michael Dunn avslører i de samtalene er mer enn han ville ha avslørt i et intervju ansikt til ansikt.

Hvodrdan tror du filmen ville ha blitt endret av å få se innsiden av Dunns verden? Tror du det ville gitt en dimensjon til?

Jeg tror det ville ha vært veldig bra for alle involverte, det ville ha menneskeliggjort Michael Dunn og hans side av historien mer enn bare å høre ham i de telefonsamtalene. Jeg tror det ville gitt et nytt, fascinerende lag til historien fordi livet hans har åpenbart blitt ødelagt av skytingen, akkurat som forlovedens og familiens, og jeg tror det er en verdifull lekse for våpeneiere og de som tar avgjørelser om å spre ‘Stand Your Ground’ og selvforsvarslover i USA. Det er fascinerende å se Dunns historie utvikle seg mellom arrestasjonen og rettsaken. Tror du han virkelig trodde det han sa eller ble han forført av den historien han fant på?

Jeg vekslet hele tiden mellom begge teoriene mens jeg klippet fimen. Jeg trodde at han trodde det han sa, og så var det andre ganger da jeg så filmen og tenkte at oppfatningen hans forandret

UNDER Drapet på Jordan Davis var et av flere drap på ubevæpnede afroamerikanere i USA som utløst Black Lives Matter bevegelsen

OVER Filmskaper Marc Silver ble invitert inn i familien Davis under rettsaken. Jordan er i midten på dette bildet

seg så sterkt at det ble et fjell han ikke kunne se over lenger. Men jeg syns det er veldig interessant at han ikke har vært i kontakt med familien. Ingen i familien hans har kontaktet Jordans famile. De har ikke engang sendt en beklagelse, de har aldri vist noen omsorg for Jordans familie. Jeg syns det er ganske utrolig at han fremdeles tror det var en pistol på åstedet selv om han gått gjennom to rettasker og ingen pistol har blitt funnet og ingen vitner har sett den.

Et av de mest sjokkerende øyeblikkene er hvor sterkt forsvaret bygget på den grove insinuasjonen om at Dunn hadde rett til å frykte for livet, mens aktor måtte argumentere for at fire svarte tenåringer ikke i seg selv er truende. Ble du overrasket over den typen subtile antakelser?

Jeg innså ikke hvor uttalt og åpen den prosessen ville bli. Og jeg ble sjokkert og underlig fascinert av motsetningene i dette systemet som tillater forsvareren å være frekk nok til å bruke akkurat den tonen som utnytter fordommer, og på nøyaktig samme tid si at “rase må holdes utenfor rettsalen - min klient er ikke siktet for hatkriminalitet.” Mens alle utenfor oppfatter at denne saken har noe med rase å gjøre, både utenfor tinghuset og på lufta, så jeg mener at det er fascinerende lag av frekvenser der flere såkalte versjoner av sannheten spiller seg ut, men ingen av dem handler egentlig om sannheten. Det var en overraskelse for meg, at den såkalte rettferdigheten liksom skal fungere slik at sannheten kommer ut i en rettsal, men jeg følte egentlig at den som forteller den beste historien vinner. Den som kan fortelle den mest overbevisende historien, som når veldig bevisste og ubevisste følelser og oppfatninger om rase.

VI TRENGTE IKKE NEVNE NOEN AV DISSE ANDRE SAKENE FORDI DNA’ET AV DET SOM SKJEDDE – HVIS BEVÆPNET MANN FRYTER UBEVÆPNET SVART MANN– GJENTOK SEG SELV 124 Blodig begjær_NOR_V2.indd 124

06.09.2018 11:08

DRAPET PÅ JORDAN DAVIS Jeg opplever at i den første rettsaken fortalte Michael Dunns forsvarer en mer overbevisende historie som på en måte nådde inn til juryen, og i den andre rettsaken hadde han ikke den samme advokaten og aktoratet var mer klar over juryens sårbarhet, og derfor fikk den andre rettsaken et annet resultat.

Filmen utspiller seg som et rettsalsdrama, men hvor annerledes er den spenningen når det utvikler seg over måneder istedenfor minutter?

Hele min tidsoppfatning stopper liksom opp fordi jeg vet at under opptakene er det øyeblikk som kommer til å ende opp i en 90-miutters historie, og i klippen vet jeg at uansett lengde er det enkelte øyeblikk som må være med. Jeg har det sånn at det bare er når filmen er ferdig og jeg får se den ferdig at jeg kan tillate meg å gi slipp på de et og et halvt årene det tok å lage den.

I regiprosessen kan jeg nesten ikke skille mellom halvannet år og de 90 minuttene, fordi jeg vat at alle andre bare kommer til å oppleve 90-minutters versjonen av det halvannet året. Jeg er i et veldig langt ingenmannsland fra omtrent da du går inn for historien til den faktisk er ferdig.

Jeg tror det er det samme når det gjelder følelsene, energien, at du puster inn noen virkelig intense øyeblikk innen familien, for eksempel, jeg kan nesten ikke ta inn de følelsene før klippen er ferdig heller, fordi jeg ikke vil at det skal handle

om meg og hvordan du klarer å ta inn disse intense øyeblikkene av personlig sorg som den familien går gjennom. Jeg vil bare holde fast ved det til filmen er ferdig.

Med fremveksten av Black Lives Matter og overskriftene om rase i Amerika føles 3 ½ Minutes som del av et større rop om rettferdighet. Følte du det i øyeblikket eller er det noe du ble mer klar over i etterkant?

Det var virkelig interessant. Den gangen var den eneste saken som hadde skjedd før vi begynte Trayvon Martin-saken, så jeg tror at den gangen følte vi at vi laget en film som ville granske disse selvforsvars-lovene og det var et viktig tema i Florida da vi begynte. Men da vi gikk gjennom redigeringen og alle disse sakene dukket opp – særlig da Ferguson fant sted – kremtet og gispet vi og måtte holde igjen for å ikke forlate klippen, for det var veldig fristende å dra ut og filme i Ferguson eller rundt Eric Gardner eller ethvert nytt navn som kom, for det skjedde så ofte.

Jeg tror at det som egentlig hendte var at tidslinjen, så og si, begynte å snakket til oss på en annen måte. Selv om vi ikke endret noe i filmen, snakket filmen selv annerledes til oss. Ting som skjedde foran kamera snakket til oss på en annerledes eller sterkere måte, på grunn av det som skjedde i nyhetene. Det kom til en punkt der vi bestemte at vi ikke trengte å nevne noen av disse andre sakene eller ta inn disse historiene i filmen fordi jeg tror at selve DNA’et av det som

BELOW Ron Davis sits quietly contemplating by the graveside of his teenage son

125 Blodig begjær_NOR_V2.indd 125

06.09.2018 11:08

UNDER Moren til Jordan Davis, Lucia McBath, taler på et Black People Matter-møte

skjedde – hvit bevæpnet mann frykter ubevæpnet svart mann– gjentok seg i disse andre sakene og vi tenkte at publikum helt åpenbart ville gjøre de koblingene selv uten å bli ledet i riktig retning.

Jeg tror det er annerledes i filmen når det gjelder Trayvon Martin fordi den historien utviklet seg på en veldig naturlig måte og forbindelsen skjedde på en dokumentarisk, observerende måte – faren til Jordan begynte å snakke om faren til Trayvon og kontaktet ham, og så plasserte avisene selv bildet av Jordan ved siden av Trayvons.

3 ½ Minutes burde være en deprimerende film, men den ender underlig optimistisk. Det øyeblikket da dommeren gir sin knusende dom – “Livet ditt er i praksis over” – til Michael Dunn gir deg håp. Han satt der i ett år og visste at Dunns historie var falsk og at mannen var en morder…

Skuffelsen hans over den første rettsaken... han ville ikke vise det, men det er noen skudd der du ser det i kroppsspråket hans. Selvsagt er det bra for familien og publikum at det er et lite glimt av håp på slutten av filmen, men Lucy og Ron, de er selvsagt enormt takknemlige for at Jordan får en slags liten rettferdighet i den forstand at Michael Dunn tilbringer resten av livet i fengsel, men de har vært raske til å påpeke at de fleste saker i USA ikke ender slik, og dette behovet for to rettsaker og det var mange vitner.

I mange saker er det ingen vitner – det eneste vitnet er personen som ble skutt. Og som vi har sett i nyhetene, selv med videoopptak går folk

ofte fri, så de er raske til å si at de er heldige siden denne spesielle saken endte slik, men det gjør ikke det store flertallet av saker.

Hva må til for at ting endrer seg?

Jeg vet ikke hva som må til for at ting skal endre seg. Jeg tror det er enormt viktig at Black Lives Matter- bevegelsen har vokst frem av disse skyteepisodene og jeg tror at filmer som vår, og selvsagt mange andre eksempler på slike temaer, har kommet ut det siste året. Jeg tror de gjør en veldig god jobb – for meg – for å få et hvitt publikum stille spørsmål ved bevisste og ubevisste fordommer.

Jeg tror det er verdien, så og si, av Michael Dunn-karakteren rent filmatisk. Jeg tror at dette at noen i publikum vil ha empati for Michael Dunn, iallefall i begynnelsen av filmen ,for på det tidspunktet føler du det samme som juryen, at han kunne oppfattes som uskyldig.

Jeg tror – i det minste håper jeg – at måten vi har laget filmen på lar et hvitt publikum se på fordommene sine. Jeg tro verdien av Black Lives Matter og andre bevegelser er todelt – ett er at det åpenbart inspirerende for afro-amerikanerne som er involvert i disse bevegelsene, å slå tilbake mot et system som tydelig er institusjonell rasisme.

Men for meg handler det også om at den hvite delen av samfunnet ser seg selv i speilet, reflekterer over det speilbildet, og forhåpentligvis forandrer seg som følge av å få voksenopplæring eller reagerer annerledes enn de pleide på svarte i samfunnet.

Hvis du sammenlikner 3 ½ Minutes med Who is Dayani Cristal? handler det overlappende temaet om en engasjerende ‘liten’ historie som speiler noe mye større i samfunnet…

Absolutt, jeg mener begge filmene grunnleggende handler om unge menn som kan kalles ‘den andre’ og ender opp døde på grunn av store politiske systemårsaker som angår holdninger, og begge handler selvsagt om sørgende familier som vil forandre ting. De to tingene henger sammen og selvsagt handler det også om migrasjon og innvandring.

Er dette et tema du tror du kommer tilbake til?

Jeg er ikke nødvendigvis interessert i å fokusere på USA, det er bare tilfeldig at begge filmene mine har funnet sted der. Jeg leste om en historie i Storbritannia om flyruten på Heathrow der flyene lander, og en blindpassasjer som endte opp på en gate Slough, så du kunne ha laget Diyani Cristal på en gate i Slough og like gjerne med en av flyktningene som har dødd i Middelhavet. Jeg er vel interessert i de små menneskelige mikrohistoriene som forteller om virkelig komplekse temaer, men jeg jobber for tiden også med flere andre filmer som ikke handler om disse tingene.

Ja, menneskerettigheter er vel et fellestema i mange prosjekter jeg utvikler for øyeblikket.

Det er dels på grunn av det du kan gjøre med et lite filmkamera for tiden. Jeg er mer interessert i å bruke det verktøyet til å fortelle disse små historene enn til å selge et produkt.

126 Blodig begjær_NOR_V2.indd 126

06.09.2018 11:08

DRAPET PÅ JORDAN DAVIS UNDER Høyre Michael Dunns forsvar basert på ‘Stand Your Ground’- loven avvises. Han får fengsel på livsstid uten prøveløslatelse.

KJEMP ELLER FLYKT STAND YOUR GROUND Under Stand Your Ground, har du lov til å bruke makt hvis du føler deg truet, selv på offentlig sted. I enkelte situasjoner kan dette inkludere dødelig makt som med skytingen av Jordan Davis og Trayvon Martin.

SELVFORSVARSLOVER I STATENE

CASTLE DOCTRINE Under Castle Doctrine, har du lov til å bruke makt mot en inntrenger i hjemmet ditt etter noen definisjoner, en bil eller en arbeidsplass. I noen situasjoner kan dette inkludere dødelig makt.

DUTY TO RETREAT Under Duty To Retreat, har du lov til å bruke makt i selvforsvar bare som siste utvei. I retten faller bevisbyrden på tiltalte som må bevise at det var umulig å unngå.

KAN MAN SLIPPE UNNA MED MORD? HVOR VELLYKKET ER ‘STAND YOUR GROUND’-FORSVARET I FLORIDA, OG HVILKE VÅPEN BLE BRUKT?

OFRENE SOM TRAYVON MARTIN OG JORDAN DAVIS ER DE FLESTE OFRENE I STAND YOUR GROUND UBEVÆPNET

UBEVÆPNET

70% 135 SAKER

ANDRE

16% 30 SAKER

IKKE STRAFFET

32% STRAFFET

68% 113 SAKER

KNIV

4% 8 SAKER

PISTOL 10% 19 SAKER

DEKKER PERIODEN 2005 TIL 2013, STATISTIKK COURTESY OF THE TAMPA BAY TIMES

© Press Association; FreeVectorMaps.com

52 SAKER

127 Blodig begjær_NOR_V2.indd 127

06.09.2018 11:08

HAN SKJØT FOR Å

DREPE

OSCAR PISTORIUS VAR GULLGUTTEN UNDER OL I 2012 OG REEVA STEENKAMP VAR EN MODELL MED SKYHØYE AMBISJONER. MEN BAK BLITZLAMPER OG RØDE LØPERE SØRGET HANS SKJULTE, MØRKE SIDE FOR AT FORHOLDET DERES FIKK EN RYSTENDE SLUTT. AV MARTYN CONTERIO

N

år en kropp blir ført til obduksjon, blir et en gang levende, pustende individ identifisert med et serienummer og en merkelapp. I en kort periode tilhører liket rettsmedisinerne, før det blir materiale i en etterforskning og til slutt en rapport. Rull det inn, ta det fra hverandre, gjør funn, sy det sammen. Det er kjølig og upersonlig, rent vitenskapelig. DR188/13 var 29 år gamle Reeva Steenkamp.

Da hun ble myrdet i morgentimene 14. februar 2013 av kjæresten, friidrettsutøveren Oscar Pistorius (da 26), endte Steenkamps kjendisstatus med en berømmelse så negativ at hun ikke kunne fattet det. Drapet var enten en tragisk ulykke basert på misforstått identitet eller en forbrytelse begått av en rasende partner som ville miste sin status som superstjerne for all tid.

Fire skudd gjallet en mild kveld over den eksklusive eiendommen i Silver Woods utenfor Pretoria, en av Sør-Afrikas tre hovedsteder.

Naboer og beboerne i en tilgrensende eiendom hørte stemmer som kranglet, mye roping, så skrik og endelig pop-pop-pop-pop-lyden av skudd. Men Pistorius fortalte en annen historie.

Han våknet og hørte en lyd på badet. Han følte seg sårbar, grep sin 9mm Parabellum-pistol, ropte og skrek til hvem det nå var som var på badet, og blåste deretter fire kuler inn gjennom døren. Han tenkte ikke klart, sa han i retten. Han handlet i selvforsvar. Oscar sa at han følte seg akutt truet på livet og fryktet for Reevas liv. Pistorius skjøt ikke noe varselskudd for å få inntrengeren til å stikke av, fordi han var redd for å bli truffet av en rikosjett. Dette antyder at han tross alt tenkte, og ikke gikk på rent adrenalin og instinkt. Oscar

gjorde et rasjonelt valg om å beskytte seg selv, ikke den andre personen. Han kjente Sør-Afrikas selvforsvarslover og visste at han ikke hadde rett til å fyre løs. Men han gjorde det likevel.

Den avdøde begynte å bli lilla. Det som en gang var gyllenblondt, skulderlangt hår var nå mørkt av tørket blod, ørsmå biter hjernemasse og fragmenter av skallen. Ansiktet var flekket av blod, særlig rundt nesen der det hadde skorpet seg. Den kraftige hevelsen rundt det høyre øyet ga inntrykk av at hun hadde fått en blåveis. Det var i virkeligheten en reaksjon på en sterkt skadet hjerne: blod hadde samlet seg bak øyehulen og skapte en misfarging. Den høyre armen hennes var deformert. Oscars 9mm pistol brukte amerikanskproduserte Winchester Ranger ekspanderende kuler (kjent som dum-dum), som utvider seg ved treff og forårsaker total ødeleggelse av målet. Reeva ble skutt i den høyre albuen og beina i armen var knust. Kulene tilsvarer de kontroversielle ‘Black Talons’ og etterlater kloliknende merker i organer og vev. Ingen som blir skutt med dum-dum-kuler reiser seg opp og går sin vei.

En serie små kutt ble funnet på kroppen til Reeva, forårsaket av treflisene som skjøt ut av bjerkedøren da kulene passerte. To hull ble funnet øverst til høyre på kraniet: et inngangssår og et utgangssår. Hun ble truffet tre ganger: i hodet, albuen og hoften. Senere ble et kulefragment funnet i toalettskålen (det ble oversett i første omgang av krimteknikerne, en episode som ble kilde til stor skam for sør-afrikanske myndigheter) Alle kulene traff høyre side av kroppen.

Ved siden av et skrubbsår på høyre bryst,

128 Blodig begjær_NOR_V2.indd 128

06.09.2018 11:09

HAN SKJØT FOR Å DREPE

129 Blodig begjær_NOR_V2.indd 129

06.09.2018 11:09

kanskje forårsaket av kulen som traff armen, hadde hun et merke på ryggen etter slag. Merker og skrubbsår ble også notert på skinnleggen, hoften, høyre tommel og brystvorte. Ingen av disse skadene var dødelige, og hvordan de oppsto – og når – var et åpent spørsmål. Mageinnholdet ble undersøkt og avslørte noe som liknet grønnsakbiter. I likhet med merkene på ryggen og kroppen, ville dette bli et stort diskusjonstema i retten. Blæren inneholdt bare noen milliliter urin.

VENSTRE Før hans fall var Oscar Pistorius en atlet i verdensklasse og hadde kjempet en mye omtalt kamp for å få konkurrere i OL iLondon i 2012

århundrets rettssak Når en straffesak blir et mediesirkus, kalles den ofte “århundrets rettsak”. Særlig når TVkameraene slippes inn i rettsalen og sosiale medier får spille en birolle i sanntid i noe som alltid vil være et spennende drama. I Sør-Afrika etter apartheid ble Oscar Pistorius sett på som en samlende figur. En friidrettstjerne som representerte det 21. århundres sør-afrikanske samfunn, og ikke den vanskelige fortiden.

Pistorius’ historie var en oppløftende fortelling om en klassisk triumf over motstand. Uansett hva livet byr deg, sa Oscar, så fins det måter å overvinne hindringene på. Merkevaren hans var håp.

Han ble født med misdannede bein, og føttene hans ble amputert da han var 11 måneder gammel. Han ble oppdratt til å tenke at funksjonshemmingen ikke var et hinder for fremtidig suksess. Men ikke tro – uansett hva selvbiografien hans sier – at dette er en slags Rocky-fortelling. Han var et velstående barn. Faren hans eide og drev en dolomittgruve, og en av onklene hans lagde armerte biler for sør-afrikanske myndigheter, noe som engang fikk Oscar til å hevde at onkelen “eide” landets sikkerhetstjenester. Han gikk på den engelskspråklige privatskolen Pretoria Boys High School.

Oscar elsket våpen, levde høyt og hadde en hensynsløs og uvøren stil. Han kunne oppføre seg truende mot alle som enten hindret ham i å oppnå det han ville, eller stilte spørsmål ved kravmentaliten hans. Arrogansen hans – støttet og hjulpet av hans klasse og oppdragelse – fyrte ytterligere opp under en noen ganger ubehagelig, ustabil personlighet. Det PR-skapte bildet skjulte en mørkere sannhet og et hissig temperament.

Sør-afrikanske aviser og blader holdt historiene om hans dårlige oppførsel ute av rampelyset. De ville ha et godt forhold til Oscar. Det var ett bilde han ville sende ut i verden: Oscar “Blade Runner” Pistorius, mannen som nedkjempet sjefene i International Association of Athletics Federation (IAAF ) for å få løpe mot funksjonsfriske løpere.

Det ble gjort tester av de J-formede karbonfiberprotesene hans for å sikre at han ikke hadde en urettferdig fordel. Bevisene tydet på at det var det, så beslutningen om å overse det og la ham konkurrere var enormt kontroversiell. Oscars sjansespill lønte seg. Han vant kampen og skrev seg inn i historiebøkene ved å delta i OL i 2012.

Han ble valgt til å bære det sør-afrikanske flagget i avslutningsseremonien.

Mer negative historier og et mindre glamorøst

OVER Etter å ha sittet mindre enn et år i fengsel ble Pistorius sluppet ut på prøve og satt i “husarrest”. Han flyttet inn hos onkelen i Pretoria.

bilde kom frem under rettssaken, da han sto i tiltaleboksen foran dommer Thokozile Matilda Masipa. Det ble også påpekt at i denne saken ville en svart Zulu fra svært beskjedne kår avgjøre skjebnen til en rik afrikaaner. Det var nok en velkommen påminnelse om hvordan tidene hadde forandret seg. I retten fremsto Pistorius som skjør og ofte fortvilet – i den grad at han kastet opp (en bøtte måtte plasseres mellom føttene hans). Han skalv da han gikk gjennom hendelsene den kvelden, eller når han måtte høre de fæle detaljene om det han hadde gjort mot Reeva.

Noen syntes tårene hans var lite overbevisende krokodilletårer. Uansett hadde han mistet glansen og landsmennene og resten av verden så en mann med et en gang så strålende rykte bli redusert til støv.

Dommer Masipa stoppet jevnlig forhandlingene for å spørre om Oscar var mentalt i stand til å følge det som ble sagt. Etter som saken skred frem kunne det se ut som om dumdristigheten og den paranoide, aggressive personligheten gjorde ham tilbøyelig til raserianfall og at ett av dem hadde ført til mord en kveld i februar. Lå det i kortene at det måtte ende slik? Som June Steenkamp, Reevas britiskfødte mor, sa etter rettsaken: “Han var nødt til å drepe noen før eller senere.” Hvis ikke det hadde blitt datteren hennes, ville det blitt en annen.

Sør-Afrikas mest sexy par?

Oscar Pistorius viste seg å være et veldig upålitelig vitne. Hvordan hadde det seg at han når det gjaldt punkt-for-punkt beretningen om hendelsene som førte til Reeva Steenkamps død, var veldig spesifikk og husket alle detaljer bemerkelsesverdig klart. Mens han ved snakk om andre detaljer ble tåkete og ga uklare svar?

Når det gjaldt forholdet til Reeva fra Port Elizabeth beskrev Oscar det som en ung drømmekjærlighet, og sa at alt annet som sto i avisene var løgn. Han har holdt fast ved dette, og til og med gitt et intervju i ITV i juni 2016 der han med lidende stemme erklærte at Reeva ville ønsket at han fikk leve det livet han ville leve og ikke råtne i fengsel for å ha tatt hennes. Det er akkurat denne typen snakk og selvrettferdighet mange finner usmakelig ved Pistorius. Det gir inntrykk av at Oscar ikke søker rettferdighet, men tilgivelse uten noen innsats i form av anger. Å trygle “Det er hva Reeva ville ønsket,” bringer henne ikke tilbake, uansett om drapet var en ulykke eller ei.

Oscar og Reeva møtte hverandre gjennom en felles venn i november 2012, og de gikk på South Africa Sports Awards sammen på sin første date. Da hun hilste på den ventende pressen

130 Blodig begjær_NOR_V2.indd 130

06.09.2018 11:09

HAN SKJØT FOR Å DREPE

OVER Reeva Steenkamp postet dette bildet av seg selv på skytebanen på Instagram. Våpen var en felles interesse for paret.

OSCARS “ZOMBIE STOPPER” OSCAR ELSKET VÅPEN OG VILLE STARTE SIN EGEN SAMLING. MEN LIDENSKAPEN FOR VÅPEN HADDE EN DYSTER SIDE.

på den røde løperen, beskrev Reeva ham som en “gentleman” og skrøt av klessmaken hans. I hennes øyne var det mye tiltalende ved ham. Han kom fra en god familie, hadde mye penger, og en type mediasynlighet en som Reeva – som ble stemt frem som en av verdens mest sexy kvinner to år på rad av mannebladet FHM – ønsket seg. Hun ville svært gjerne være berømt, sa venner. Var det å date “Blade Runner” en god måte å få gratis oppmerksomhet og påfølgende mediejobber på?

Det kan godt ha vært et element av det, men den blomstrende romansen så ut til å være akkurat dét: en romanse.

Det som endte som et veldig kort forhold var mest sannsynlig aldri så perfekt som Oscar fremstilte det. Snart fikk Reeva smake Oscars temperament. En SMS antyder trøbbel: “Redd for deg noen ganger når du kjefter og for hvordan du vil reagere.” I et intervju med avisen Guardian i forbindelse med lanseringen av June Steenkamps bok Reeva: A Mother’s Story (2014) utviklet hun ytterligere teorien om et problematisk forhold basert på ting datteren hadde fortalt henne. “Hun sa at de kranglet mye. Hun hadde bare kjent ham en kort stund og begynte å tenke at de ikke passet sammen, og jeg tror hun ville dra den kvelden. De kranglet, noe gikk forferdelig galt.”

“Denne er mye mykere enn en hjerne, men dette er en jævla zombie stopper.” Retten fikk se et opptak av Oscar på Sean Rens skytebane mens han sprengte en vannmelon med en Smith & Wesson 500 revolver. Han var så imponert av kraften og eksplosjonen at man kan høre ham le utenfor kamera før han kommer med den bisarre uttalelsen. Da han ble arrestert, var Pistorius i ferd med å skaffe seg lisens for å samle våpen og hadde en liste med tunge våpen i bestilling – se under. Men Oscar fikk aldri disse våpnene. Avtalen ble stanset ikke lenge etter at han ble siktet for drapet på Reeva.

OVER Oscar og Reeva var Sør-Afrikas heiteste par og var aldri langt fra offentlighetens blikk. På dette tidspunktet så det ut som om Oscar hadde et perfekt liv.

SMITH & WESSON 60 .38 SPECIAL

SMITH & WESSON 500

MOSSBERG 24MM GEVÆR

MAVERICK 24MM GEVÆR

WINCHESTER 24MM GEVÆR

VECTOR .223 HALVAUTOMATISK RIFLE

131 Blodig begjær_NOR_V2.indd 131

06.09.2018 11:09

I retten kom det også frem at Pistorius fremdeles var i jevnlig kontakt – i ett tilfelle i veldig jevnlig kontakt – med ekskjærestene Jenna Edkins og Samantha Taylor. Oscar begynte å se ut som litt av en playboy. Det ble også fastslått gjennom telefonlogger at han .den 13 februar, da han kom hjem for kvelden, snakket med Edkins (som sto oppført som “BabyShoes” i kontaktlisten hans) i ti minutter. Var Oscar og Reeva faktisk så forelsket?

Taylor, som var sammen med Oscar i 18 måneder frem til sommeren 2012, fortalte til Daily Mirror om en “sint og eiesyk” mann med en bøllete natur.

Han mistet ofte besinnelsen og skremte henne ved mer enn en anledning. “Han prøvde å finne ord, spyttet, skrek, grafset. Det var grusomt. Han pleide å bite meg mye, kløp meg i sinne og for moro skyld.

Jeg hadde merker og arr. Det var vondt.” En kveld, hevdet Taylor, ble han så stupfull at han tente et bål i stua og danset rundt det. “Men fordi han var så full trodde han jeg hadde jult ham opp. Han begynte å skrike til meg. Han så etter pistolen sin. Han sa jeg var en bitch fordi jeg julte ham opp.”

Skyt for å drepe: saken mot Pistorius

Det er ikke noen jury i sør-afrikansk rett. Den sittende dommeren, som jobber med flere kolleger, foretar den endelige beslutningen om en person er skyldig eller ikke. Saken mot Oscar Pistorius handlet mer eller mindre om å finne huller i hans versjon av hendelsene og å bruke tekniske bevis og vitnemål til å belyse problemer. Svært tidlig bestemte aktoratet seg for å gå for det strengeste – Schedule 6 . Dette er en tiltale på overlagt drap. Nå måtte de bevise det hinsides enhver tvil. Det ville bli veldig tøft. Til syvende og sist var Oscar den eneste som visste hva som hadde skjedd den kvelden. Og han holdt fast ved historien om en “inntrenger” gjennom avhør etter avhør. Rettsregler og nyanser når det gjaldt å finne Pistorius skyldig i overlagt drap betydde at flere definisjoner av skyld var i spill. Aktor ville godta “mord” og “uaktsomt drap” som dommer (dette ville lage problemer senere). Han ble også anklaget for tre våpenrelaterte forbrytelser.

For aktoratet var det et smart trekk å gå for den maksimale siktelsen. Det betød at forsvaret måtte sette Oscars versjon av kvelden ned på papir gjennom kausjonsprosessen. De fikk noe å jobbe med, og en angrepsplan. De følte seg selvsikre. En mann hadde drept kjæresten sin i en opphetet krangel. Det var et ekstremt tilfelle av vold i hjemmet. Etterforsker Hilton Botha var overbevist om at det var det dette dreide seg om fra det øyeblikket han gikk inn i huset på Bushwillow Crescent kl 4.15 og så åstedet. Klappet og klart, ærede dommer.

Men ting gikk snart galt, og ga forsvarerne en strålende dag. Klønete politimenn og krimteknikere bidro med usikrede bevis og demonstrerte alvorlige prosedyrefeil. Gjenstander ble stjålet fra huset til Oscar i løpet av etterforskningen – blant annet flere dyre klokker – og etterforskerne ble generelt ansett som litt håpløse. Botha var også under press. Da han sto i retten, ble han også etterforsket for sju

TO HISTORIER, EN SAK RETTSSAKEN BLE AVGJORT BASERT PÅ OSCARS BESKRIVELSE AV HENDELSENE DEN NATTEN OG AKTORATETS MOTFORESTILLINGER

PISTORIUS

Oscar hevdet at han og Reeva spiste middag mellom 19.10 og 20. De gikk inn på soverommet og sovnet ca 22. Han låste soveromsdøren og plasserte cricketkøllen mellom et skap og døren.

1

Oscar fortalte retten at han våknet i de små timer og at Reeva også var våken.

Rommet var varmt og han husket at hun sa:”Får du ikke sove, baby?” Oscar nevnte ikke denne ekstra detaljen tidligere.

2

Oscar sto opp for å hente viftene på balkongen utenfor skyvedøren, og tok dem inn i rommet. Da han skulle legge seg igjen hørte han baderomsvinduet åpne seg og trodde noen prøvde å bryte seg inn.

3

Pistorius tok opp sin 9mm Parabellum fra under sengen og gikk til badet i mørket. Da han skulle til å gå inn i gangen til badet, hevder han at han hvisket til Reeva “Gå ned og ring politiet.”

4

Da hun ikke svarte, begynte Oscar å skrike at hun skulle ringe politiet. “Før jeg visste ordet av det hadde jeg fyrt av fire skudd mot døren ... det ringte i ørene,” sa han i retten. Han fortsatt å skrike at Reeva skulle ringe politet.

5

AKTORATET

Aktoratet hevder at Reeva var våken rundt kl. 01 eller tidligere, som følge av at obduskjonsrapportens detaljer om maten som ble funnet i magen hennes, som ble beskrevet som en “suppe av grønne, oransje og røde biter” – grønnsaker.

1

Kl. 01.56 var Estelle van der Merwe lysvåken. Hun hadde søvnproblemer.

Estelle erklærte at hun hørte en kvinne skrike, som i en krangel. En time senere ble hun vekket igjen. Denne gangen av lyden av skudd.

2

Rett etter kl. 03 ble Michelle Burger vekket av det hun beskrev som et hjerteskjærende skrik. Det kom fra en kvinne. Carl, mannen hennes, hørte det også. Hjemmet deres er 177 meter fra Oscar Pistorius sitt hus. Fire skudd smalt.

3

Pistorius hadde til hensikt å drepe Reeva da rasieriet overmannet ham.

De belyste flere motsetninger i historien hans. “Din versjon er så usannsynlig at ingen noensinne ville trodd den,” oppsummerte aktor Gerrie Nel.

4

Oscar gikk tilbake til soverommet og begynte å snakke med Reeva om en inntrenger. Han hevder at det ringte i ørene på grunn av skuddene. Han la hånden på sengen der Reeva skulle ha sovet. “Jeg tror det var der, M’lady, at ... at det gikk opp for meg at det kunne vært Reeva som var på badet eller toalettet.”

6

OVER Det blodige badet. I april 2016 antydet krimteknikerne Calvin og Thomas Mollett at Pistorious også slo Reeva med køllen. De sammenliknet merker på køllen med sår på overkroppen hennes.

132 Blodig begjær_NOR_V2.indd 132

06.09.2018 11:09

HAN SKJØT FOR Å DREPE

VÆPNET OG PARANOID PISTORIUS VIRKET OFTE LETTSKREMT OG HADDE SNAKKET OM SIN FRYKT FOR INNTRENGERE

HØYRE Da politiet kom var Oscar fremdeles dekket av Reevas blod etter å ha båret kroppen hennes ned trappen.

Hvite sør-afrikanere fra en sosio-økonomisk priviligert klasse har begynt å bo i inngjerdede boligstrøk med tunge sikkerhetssystemer og vakter hele døgnet. Selv her sover mange med våpen i nærheten og lurer på om de som skal ta vare på dem – vaktene– i hemmelighet planlegger å rane dem. Reelle problemer og paranoia har blandet seg i et land på 38 millioner. Over 1.8 millioner har våpenlisens.

Dexter Azzie fortalte i en dokumentar på BBC om den gangen hans venn Pistorius sovnet på sofaen mens han så en krigsfilm. Da han våknet til lyden av skudd, fløy Oscar opp og løp ut av rommet. En annen gang, da Oscar sov over i Azzies hus, reagerte han på et høyt smell med å gripe sin 9mm og løpe til vennen.

12. november 2012 tweetet Pistorius: “Ingenting som å komme hjem og høre vaskemaskinen gå og tro det er en inntrenger og så gå inn i full kampmodus i lintøyskapet.“

133 Blodig begjær_NOR_V2.indd 133

06.09.2018 11:09

mordforsøk (sammen med flere kolleger).

Gruppen hadde blitt fulle en kveld og skutt på biler på en motorvei. Vitnemålet hans var ikke mye verdt og han rotet i vitneboksen.

Alt han hadde å si ble sett på med mistro fordi en mann som blir etterforsket av sine egne ganske enkelt ikke inngir tillit. Selv det absolutt mest avgjørende beviset – toalettdøren – dro på en rundreise før den landet hos politiet og ble testet.

dømt og så dømt igjen

Dommer Masipa fant Oscar Pistorius skyldig i uaktsomt drap og grov uaktsomhet. Responsen på dommen var på det tidspunktet, i alle fall i rettssalen, overraskende beskjeden. At Pistorius så kvalm ut og skalv var ikke noe nytt. Masipa avsa en fem års fengselsdom og en separat dom på tre år for våpenlovbrudd, og begrunnet beslutningen med behovet for rettferdighet, men i tråd med at aktoratet ikke hadde overbevist henne om at dette var overlagt. Hun var lite imponert over deres beviser og vitnemål. Derfor avsa hun en dom som “verken var for mild eller for streng”. Mange var uenige på det punktet.

Familien Steenkamp sa til reporterne at de var glade for at saken var over og at Pistorius skulle i fengsel. Senere sa de til media at dommeren hadde gjort en feil i soningstiden og at datterens ekskjæreste, som de aldri hadde truffet personlig før han sto tiltalt for å ha drept henne, hadde sluppet for lett. Pistorius’ forsvarere sa at de ikke ville anke, men aktoratet ga ikke opp. Da Pistorius i oktober 2014 ble overført fra sykehusavdelingen i Pretorias Kgosi Mampuru-fengsel til onkelens hus for å sone resten av dommen i husarrest, så det helt motsatt ut enn Masipas påstand om at dommen ikke representerte “én lov for de fattige og vanskeligstilte og én for de rike og berømte.”

En ankebeslutning ble fattet i desember 2015, og ting så ikke bra ut for Oscar – han hadde også tapt retten til å anke tidligere.

Sør-Afrikas påtalemyndigheter fant store feil i Masipas opprinnelige dom, så store at de mente det satte hele rettsystemet i dårlig lys hvis de ikke ble rettet. Ankedomstolen var enig. Akkurat da aktoratet trodde de hadde tatt Oscar – og oppnådd ekte rettferdighet for Reeva – fikk Oscar det de erklærte var en “for mild” dom, nok en gang. Seks år for drap. Dommer Masipa sto på sitt: “Den offentlige opinionen kan være høy og tydelig, men den kan ikke spille noen rolle i rettens bestemmelse.”

Selv om dommen hadde blitt oppgradert gjennom ankeprosessen, hadde aktoratet bedt om 15 år. En av ankedommerne,

OVER Overskriftene i amerikanske medier fokuserer på Oscars handicap – det han hadde kjempet hele livet for å bevise ikke spilte noen rolle for idrettsbragdene hans.

dommer Leach, oppsummerte endringen fra uaktsomt drap til forsettlig: “Selv om han kan ha vært redd, er det ikke troverdig at en rasjonell person kunne tro han hadde rett til å skyte mot et menneske med et grovkalibret våpen uten å ta selv det elementære forbehold med å fyre av et varselskudd, som tiltalte sa han besluttet å ikke gjøre siden han tenkte at rikosjettet kunne skade ham.” Pistorius må tilbringe de neste tre årene – halvparten av dommen – nok en gang innestengt på sykshusavdelingen i Kgosi Mampuru.

Nye teorier antyder at merkene som ble funnet under obduksjonen oppsto da Oscar slo Reeva med sin kjære cricketkølle signert av Sør-Afrikas stjernelag. Et annet spesifikt merke på armen kunne ha vært

laget av et luftgevær, og et 4,5 mm stort hull i soveromsdøren passet til kaliberet på det geværet. Hvis dette er sant, var råskapen Oscar utsatte Reeva for i de tidlige timene av Valentins-dagen virkelig brutal.

Oscar Pistorius ble berømt for idrettsbragene sine, men han ble beryktet gjennom handlingene den 14. februar 2003. Æren, triumfene, medaljene, håpene og drømmene til en funksjonshemmet idrettsmann som var opplært til aldri å gi opp og aldri gi etter ... det er meningsløst, alt sammen. Den mannen verden kjente som “Blade Runner” ble til “kulen i løpet”.

Fra verdens friidrettsbaner til skammen i en fengselcelle – Oscars historie gikk fra himmel til helvete.

134 Blodig begjær_NOR_V2.indd 134

06.09.2018 11:09

HAN SKJØT FOR Å DREPE

VENSTRE Rettssaken som rystet verden. En alvorlig Pistorius står i retten foran dommeren 13. august 2013. Pistorius’ fall var spektakulært.

VENSTRE Teknikerne merket kulehullene i paneldøren til toalettet. Utrolig nok overså ekspertene en kulehylse i toalettskålen

UNDER En annen vinkel fra Oscars baderom med tørkede flekker og dammer av blod. Dette er det Oscar ville sett da han kom inn på badet.

UNDER Døren Pistorius skjøt de fire dødelige skuddene gjennom ble brakt inn iretten da krimteknikerne vitnet.

135 Blodig begjær_NOR_V2.indd 135

06.09.2018 11:09

BECKY WATTS NATHAN MATTHEWS HEVDET AT STESØSTERENS DØD VAR EN TRAGISK ULYKKE. I VIRKELIGHETEN VAR BÅDE HAN OG MEDHJELPEREN HANS, SHAUNA HOARE, DREVET AV LANGT MØRKERE MOTIVER. AV: TONY THOMPSON

O

m morgenen torsdag 19. februar 2015 lot den 16 år gamle tenåringen Becky Watts fra Bristol plutselig til å forsvinne fra jordens overflate.

Det var helt uforståelig at hun forsvant. Kvelden før hadde hun hygget seg med å overnatte hjemme hos en venn, spilt videospill, sett filmer, spist fish and chips og sendt kjærlige tekstmeldinger til kjæresten hun hadde hatt i fire måneder, Luke Oberhansli.

Etter at hun kom hjem til Crown Hill 18, der hun bodde med faren og stemoren, spilte hun musikk resten av morgenen og hadde tenkt å ta en dusj før hun skulle møte Luke (som hadde vært hos tannlegen den morgenen) om formiddagen.

Kl 11.03 sendte Luke en sms for å si at han var hjemme igjen, Becky svarte straks og skrev: ‘SKATTEN XXXXX’, fulgt av et hjerte og en luftkyss-emoji, og la ikke akkurat skjul på at hun gledet seg. Det var siste gang Luke eller noen andre hørte fra henne.

Faren meldte henne savnet dagen etter, og saken utløste en massiv leteaksjon der hundrevis av politimenn fra hele Avon og Somerset ble innkalt.

Flere hundre frivillige fra det sammensveisede St George-området i Bristol, der Becky og familien hennes bodde, stilte også opp for å gi en hjelpende hånd. Manngarder ble organisert og stanset all aktivitet i deler av byens sentrum. Begge byens

fotballag holdt et minutts stillhet før kampene den uken og det ble delt ut tusenvis av løpesedler som etterspurte informasjon om hvor hun kunne være.

Faren hennes, Darren Galsworthy, ga et følelsesladet intervju på den lokale tv-stasjonen, og appellerte til den som hadde tatt datteren hans om å bringe henne uskadet tilbake.

Alt var forgjeves. Becky hadde blitt brutalt myrdet av stebroren, Nathan Matthews, sammen med kjæresten hans, Shauna Hoare, under en time etter at hun sendte den siste sms-en til kjæresten sin.

Mens alle rundt dem desperat prøvde å finne tenåringen, satte Matthews og Hoare ut i livet en velorganisert plan for å kvitte seg med liket og ødelegge alle mulige bevis på at de hadde vært innblandet i saken. De løy og villedet politiet ved enhver anledning, men innen Beckys lemlestede kroppsdeler ble funnet i huset til en av Nathans venner, hadde politiet begynt å innsirkle dem.

Matthews prøvde å ta skylden for alle sider ved forbrytelsen, og insisterte på at Shauna ikke hadde visst noe, men mens politet fortsatte å bygge opp saken mot paret, ble det stadig tydeligere at det scenariet slett ikke stemte.

Etter en rettssak som endte i november 2015, ble Nathan Matthews funnet skyldig i drapet på Becky Watts og Shauna Hoare ble funnet skyldig i drap, i tillegg til andre punkter knyttet til medvirkning til å kvitte seg med liket etter den opprinnelige forbrytelsen.

136 Blodig begjær_NOR_V2.indd 136

06.09.2018 11:09

BECKY WATTS

137 Blodig begjær_NOR_V2.indd 137

06.09.2018 11:09

OVER Samme dag som krimteknikerne ransaket Nathan og Shaunas hus i Cotton Mill, ble kroppsdeler funnet i et uthus i Barton Court.

OVER Nesten to uker etter at hun forsvant, håpet Beckys familie fremdeles at hun skulle komme trygt tilbake. Liket ble funnet en dag etter at de satte opp denne plakaten.

Siden både Matthews og Hoare later til å ha store evner til å manipulere, er det bare de to som vet akkurat hvordan og hvorfor Becky døde. Selv om begge er dømt for medvirkning i saken, er mange spørsmål fortsatt ubesvarte.

Darren Galsworthy, Beckys far, møtte fabrikkarbeideren Anjie Goldsmith, Nathans mor, da Becky var tre år gammel og Nathan var 12. På tross av aldersforskjellen virket det som søsknene – som inkluderte Beckys eldre bror, Daniel – og Nathan regelmessig ville ta Becky med på lokale lekeplasser på egen hånd og passe på henne mens hun lekte. I følge faren var Becky en sjenert jente og sein til å snakke. Båndet mellom dem var så sterkt at det første ordet hun sa tydelig var “Nathan”. De to oppførte seg på alle måter som bror og søster, men i virkeligheten var livene deres veldig forskjellige. Becky bodde i huset som faren

delte med Anjie, mens Nathan bodde i nærheten i huset til bestemoren, som hadde oppdratt ham siden han var sju. Han var så mye som mulig i huset til moren og de ble snart en tett familie.

Etter som årene gikk begynte motviljen å sive inn. Nathan hadde aldri noe forhold til sin egen far – det er tomt der navnet hans skulle stått på fødeslsattesten hans – og han hadde alltid bodd hos bestemoren. Å se stesøsteren og stebroern vokse opp i den typen trygt familiemiljø som han aldri hadde fått være en del av, begynte å ta på.

Det hjalp ikke at han tidlig i livet hadde blitt diagnosert med den revmatiske lidelsen fibromyalgi, som ga ham kroniske smerter. Nathan var deprimert over tilstanden sin og følte seg stadig “mislykket og håpløs”. Han tilbrakte mer og mer tid alene på rommet sitt i bestemorens hus, han spiste til og med alle måltidene der.

Han gikk ut av skolen med dårlige karakterer og meldte seg på et lokalt college med planer om å bli elektriker, men droppet ut etter et par måneder.

Han endte opp med å jobbe som sjåfør for ulike

TAKKET VÆRE HENNES EGEN ØDELAGTE BAKGRUNN, VAR DET LETT FOR HAM Å DOMINERE LIVET HENNES FRA STARTEN AV

take-away-restauranter.

På tross av tilstanden hans, klarte han å bli medlem av en millitær ungdomsorganisasjon da han var 13. Han vervet seg til heimevernet da han gikk ut av skolen, og forble medlem til opp i 20-årene. I denne tiden lærte han flere overlevelses - og organisasjonsevner, i tillegg til kunsten å desinfisere. Alt kom til nytte da det skulle ryddes opp etter drapet på Becky Watts.

Nathan Matthews’ liv ble forandret da han tidlig i 20-årene innledet et forhold til Shauna Hoare.

Hun var bare 14 eller 15 år på den tiden, og takket være hennes egen brokete bakgrunn, virket hun som en perfekt match for Matthews, siden han lett klarte å dominere alle sider ved forholdet deres.

Akkurat som Matthews, hadde Hoare vokst opp under lite ideelle familieforhold. Hun hadde seks søsken, som moren, Lisa Donovan, hadde fått med flere forskjellige menn. Hoare ble tidlig omplassert og vokste opp i en serie fosterhjem før hun flyttet tilbake til moren da hun var 13.

Donovan var slett ikke imponert av Matthews, og oppfattet ham som alt for gammel for datteren.

Hun beskrev ham senere som “flørtende, dominerende og seksuelt orientert.” Hoare, derimot, var fullstendig betatt og fortsatte å treffe Matthews mot morens ønske.

Hoare kunne ikke fortsette å bo hjemme, og flyttet først til et kommunalt ungdomshjem, der

138 Blodig begjær_NOR_V2.indd 138

06.09.2018 11:09

BECKY WATTS

OVER 2. mars 2015 omringer politiet et hus i Cotton Mill Lane, Barton Hill i Bristol, og innleder en grundig teknisk granskning av eiendommen.

hun i praksis bodde sammen med Matthews til tross for at overnattingsgjester var i strid med alle regler på stedet.

Etter en voldsom krangel mellom Matthews og Donovan, brøt Shauna all kontakt med moren.

Forholdet til Matthews utviklet seg videre og paret flyttet etter hvert inn i et moderne terrassehus i et borettslag i Barton Hill-området i Bristol. Det nye hjemmet de flyttet inn i lå bare få kilometer fra der Matthews’ mor, stefar og Becky bodde.

Selv om det fremdeles fantes spenninger mellom stesøsknene og livet i familien aldri var enkelt, var alle villige til å gjøre en innsats ved viktige anledninger. Da Anjie og Darren Galsworthy bestemte seg for å gifte seg, ble Nathan bedt om å være forlover. Både Shauna og Becky var brudepiker.

Fotografier som ble tatt den dagen viser et hav av smilende ansikter, men i virkeligheten var Matthews mer og mer frustrert over hvordan stesøsteren oppførte seg. Anjie led av multippel sklerose og Matthews mente at Beckys rot ville

bli en fare. “Hovedproblemet var at Becky lot ting ligge i trappen, på kjøkkenet, på steder der moren min gikk,” sa Matthews senere. “Tråkker du på et klesplagg, så sklir du selvsagt. Det var hovedproblemet med at hun lot snublefeller ligge rundt. Vi sa ‘Kan du rydde opp og flytte dem?’ Og hun ville bare ikke høre etter.”

Matthews pønsket ut det han mente var den perfekte planen for å sikre at Becky fikk meldingen en gang for alle: han skulle kidnappe henne og få henne til å tro at hun skulle dø. “Jeg fikk ideen om å skremme henne. Liksom prøve å få henne til å sette mer pris på livet, sette mer pris på folk, så hun liksom kunne bli takknemlig for at hun ikke ble skadet,” forklarte Matthews.

Matthews hadde visst i flere uker på forhånd at moren ville være ute av huset på en legetime om morgenen den 19. februar. Dette var dagen han valgte for å skremme livet av Becky ved å kidnappe henne. “Det virket ekstremt, men det måtte sjokk og frykt til for å få henne til å innse alvoret,” sa han senere.

Når han besøkte huset parkerte han vanligvis på veien. Denne gangen rygget han sin mørkeblå Vauxhall Zafira opp innkjørselen for å gjøre det lettere å dytte offeret sitt inn i bilen. Ingenting skulle imidlertid gå etter planen.

Matthews låste seg inn i huset iført maske og bevæpnet med et par el-sjokkvåpen, en koffert og et par håndjern. Han banket på Beckys dør og snakket med dypere stemme enn vanlig. “Hun åpnet og jeg tapet straks munnen hennes,” sa han under rettssaken. “Hun snudde seg og jeg tror jeg sa noe sånt som: ‘Så lenge du gjør som jeg sier, kommer det til å gå bra med deg.’” Han fikk henne til å snu seg, og satte på henne håndjern, men da han prøvde å dytte henne inn i kofferten begynte hun å gjøre voldsom motstand. “Hun liksom vred seg og gjorde seg vanskelig. Jeg prøvde å få henne ned i kofferten og sa, ‘Ikke kjemp imot, du skal slippe uskadet fri’, men hun nektet fremdeles å gå inn i kofferten.”

Han slo henne i ansiktet, spjæret leppen, og prøvde deretter å gjøre henne bevisstløs ved å ta kvelertak på henne for å begrense blodet til hjernen. På et

139 Blodig begjær_NOR_V2.indd 139

06.09.2018 11:09

tidspunkt i kampen klarte Becky å dra masken av ansiktet til stebroren. Han fikk panikk og klemte hardere. “Etter det stoppet hun … sluttet å sparke.

Da flyttet jeg hodet hennes og begynte å flytte beina og dyttet henne inn i kofferten. Jeg husker at jeg ikke hørte noen pust, det var da jeg tenkte ‘noe er galt’ og jeg sjekket pulsen hennes. Det var ikke noen puls ... hun hadde ikke puls. Da lukket jeg så klart kofferten”.

sirkelsagmorder Hoare var desperat etter å hindre politiet i å få adgang til huset det liket til Becky hadde blitt skåret opp i biter før de hadde ryddet fullstendig.

Hun vendte seg dermed til den ene personen som var så desperat etter kontakt at hun ikke ville stille noen spørsmål: moren.

Selv om de ikke hadde hatt kontakt på fire år, var Lisa Donovan overlykkelig da Shauna tok kontakt og spurte om å besøke henne med Matthews.

Flere besøk fulgte de neste dagene. Da politiet tok kontakt og ba om å få komme til huset i Cotton Mill Lane, sa Matthews og Hoare at de hadde en middagsavtale med Donovan og mannen hennes, at de skulle overnatte hos dem, og at leiligheten ikke ville være klar for inspeksjon før neste morgen.

Da politiet endelig fikk adgang til huset, var det klart at Nathan Matthews hadde brukt millitærtreningen sin godt. Grundigheten hadde lønt seg – ikke et eneste spor av Becky ble funnet på badet.

Men Nathan hadde vært litt for grundig. Ikke ett spor etter noen – ikke engang Matthews selv og Hoare – ble funnet på badet. Den totale mangelen på bevis på badet viste seg å bli et fellende bevis på at noe upassende hadde foregått der. I virkeligheten fortalte både Matthews og Hoare (som medvirket, om enn ikke direkte) bare en del av sannheten om hendelsene som ledet opp til drapet. Selv om Matthews nok kan ha vært irritert på stesøsteren og måten hun behandlet moren

hans på, tror politiet at den virkelige motivasjonen for å utføre angrepet var seksuell, og at både han og Hoare hadde planlagt å delta helt og fullt i det.

Like før drapet antar man at Matthews så en 17 minutters pornofilm kalt “Jomfru blir voldtatt i sitt eget hjem”. Den var en av 21 pornofilmer som, sammen med 236 bilder, ble funnet på laptopen han delte med Hoare.

Matthews ble interessert i porno som ung tenåring og interessen hans beveget seg gradvis fra blader til hardcore bilder og videoer på nettet, som han så på nesten hver dag. Matthews var spesielt besatt av nette, unge jenter. Becky Watts var bare litt over 1,50 og passet til profilen av den typen jenter han ofte fantaserte om, og han ble snart fullstendig fiksert på henne.

Hans fascinasjon for stesøsteren hadde begynt i ung alder. Selv om det aldri ble presentert for juryen, hadde politiet oppdaget at Becky, da hun bare var åtte år gammel, hadde fortalt foreldrene at Matthews hadde kjærtegnet beinet hennes gjennom klærne.

I ukene og månedene som ledet opp til drapet, hadde Matthews oppførsel blitt stadig mer bisarr.

Forholdet til Shauna ble mer anstrengt og på grunn av seksuell frustrasjon begynte han å se porno flere ganger hver dag.

Matthews overbeviste Hoare – som hadde eksperimentert seksuelt med jenter i tenårene – om å arrangere en trekant med en venninne.

Matthews oppsøkte også prostituerte for å håndtere det han hevdet var permanente følelser av seksuell frustrasjon, men møtene endte bare med mer skam. “Jeg kunne ikke bli fordi jeg ikke følte at de ... de ville bare ha pengene, ikke meg, så det gikk ikke. De fikk pengene og gikk.”

Telefoner som ble brukt av Matthews og Hoare viste at de jevnlig søkte på ordet “tenåring” og bokmerket sider som handlet om pornografi og eskortetjenester. Etterforskerne som jobbet med saken tror at båndet som holdt dem sammen – og fikk dem til å drepe – var sex.

TO HELVETESUKER 19. FEBRUAR Nathan Matthews og Shauna Hoare låser seg inn i huset i Crown Hill 18, der Becky Watts er alene.

Becky blir drept en gang mellom 11.03 og 12.45, og kroppen hennes flyttet til bagasjerommet i bilen deres.

19. FEBRUAR Etter å ha tilbrakt formiddagen hos Matthews’ mor og stefar, kjører paret hjem til Cotton Mill Lane 14, der de bestiller takeaway og ser på TV. Senere den kvelden blir Beckys kropp flyttet fra bilen til badet deres.

MENS POLITIET OG FAMILIEN LETTE FRENETISK ETTER DEN SAVNEDE JENTA, LA MORDERNE PLANER.

20. FEBRUAR Etter at han har tekstet sjefen sin og sagt at han ikke kommer på jobben, kjører Matthews til en butikk for å kjøpe to flasker fettløser og så til en jernvarehandel der han kjøper en elektrisk sirkelsag.

21. FEBRUAR Matthews og Hoare drar til Asda i Bedminster, der de kjøper svarte søppelsekker, gummihansker, søppelposer og tre ruller plastfolie. De kjøper også poletter til strømmåleren.

22. FEBRUAR Matthews og Hoare blir fanget på overvåkningskamera da de går inn i en billigbutikk i Bristol og kjøper flere søppelsekker, tape og kraftige skrubber.

Kroppen til Becky blir så kuttet opp på badet hjemme hos dem.

140 Blodig begjær_NOR_V2.indd 140

06.09.2018 11:09

BECKY WATTS

GJEMT I UTHUSET DE HJALP MATTHEWS Å KVITTE SEG MED BEVISENE OG TRODDE DET VAR STOFF. Det måtte ha skapt betydelig mistanke da Nathan Matthews og Shauna Hoare tok kontakt med et par de stolte på og ba dem lagre flere store pakker i uthuset i hagen deres i Cotton Mill. Enda mer da de tilbød Karl Demetrius og partneren hans, Jaydene Parsons, opptil 5000 pund (rundt 50 000 kroner) for jobben. Men tilbudet viste seg å være for fristende.

“Ok skal du gjemme det for ham?” spurte Parsons Demetrius via sms kl 01.10 den 24. februar. “Vi trenger pengene. lol xxxx.”

Noen minutter senere tekstet hun ham igjen: “Kult, det er et avdrag på huset. lol.”

I den tro at han lagret et illegalt stoff som cannabis for Matthews, kjørte Demetrius og arbeidskollegaen hans, James Ireland, til Cotton Mill tidlig om morgenen den 24. februar for å hente pakkene, som Ireland visstnok fortalte en nabo inneholdt noe “tungt og mykt”. De brakte dem deretter med seg til Demetrius’ hus.

I en egen rettssak hevdet aktor at Karl Demetrius “trodde det var cannabis, men mistenkte mer og mer at innholdet var koblet til Becky Watts.”

Karl Demetrius, tvillingbroren Donovan, og James Ireland ble tiltalt for å ha samarbeidet for å skjule liket av Becky Watts, men Donovan og James ble senere frikjent på alle punkter. Karls bror sov da det skjedde, og Ireland, som har lav IQ, ble manipulert på en “ondskapsfull og kalkulerende måte,” ifølge forsvareren hans.

Både Parsons og Karl Demetrius tilsto å ha hjulpet en forbryter, men holdt fast ved at selv om de visste at det de gjorde (og det som var i pakkene) antakelig var ulovlig, var de uvitende om hva de faktisk flyttet og gjemte i uthuset.

24. FEBRUAR Matthews og Hoare hevder at de har middagsplaner og ikke kan komme tilbake til Cotton Mill Lane, og sier ja til å bli avhørt hjemme hos moren til Hoares i Southmead.

25. FEBRUAR Politiet ransaker Cotton Mill Lane dagen etter og finner det rotete, men med et prikkfritt baderom.

2. MARS Flekker av Beckys blod blir funnet på dørkarmen utenfor soverommet hennes. Politiet har nå nok bevis, og Matthews og Hoare blir arrestert mistenkt for drap.

2. MARS Beckys lemlestede kropp blir funnet i Barton Court 9, mindre enn 80 meter unna der hun ble drept.

3. MARS Nathan Matthews og Shauna Hoare blir tatt inn til avhør – hver for seg – om formiddagen. Begge vrir på sannheten, men ingen av dem har blitt avhørt før, og bryter raskt sammen.

141 Blodig begjær_NOR_V2.indd 141

06.09.2018 11:09

MORDERE I SØKELYSET DE VRED SEG, GJEMTE SEG BAK LØGNER OG HALVSANNHETER I AVHØRENE, MEN KROPPSSPRÅK OG UTTRYKK FORTALTE POLITIET OG EKSPERTENE DET DE TRENGTE BIO DR JULIA SHAW

Rettspsykolog Dr Julia Shaw er professor 2 og forsker ved Department of Law and Social Sciences ved London South Bank University. Hun brukes jevnlig som ekspert i straffesaker og er forfatter av den kommende boken The Memory Illusion.

DOMMEN PEKER PÅ EN KALD MORDER, MEN DISSE AVHØRENE FÅR HAM TIL Å SE UT SOM EN REDD UNG MANN SOM PRØVER Å FORSVINNE VED Å GJEMME KROPPEN SIN.

Nathan Matthews

redd Under rettssaken ble juryen vist opptak av Matthews fjerde avhør med politiet, som fant sted etter at Beckys kroppsdeler var funnet. Matthews var emosjonell og nesten ikke i stand til å snakke fordi han hulket sånn da han blir spurt om å forklare hva den opprinnelige planen hadde vært. “Putte henne i kofferten så klart. Tape igjen munnen hennes, så klart, så hun ikke kunne lage lyder, så få henne inn i bilen.

Og så skulle jeg så klart... Jeg tenkte på en skog eller noe og så klart ta henne ut, med masken på så klart, og skremme henne så klart og si noe sånt som “Du må behandle folk bedre, ikke være så bitch og ego”. Så liksom true henne “ellers skjer dette igjen eller enda verre”... Jeg hadde ikke tenkt på åssen jeg skulle gå min vei uten at hun kom etter.

Jeg måtte så klart dra hjem ... gjemme alt... dro hjem til moren min og oppførte meg normalt.”

Dr Julia Shaw sier: “Matthews’ oppførsel under politiavhørene er uvanlig. I lange perioder gjemmer han ansiktet og krøker seg sammen, noe som gjør det umulig å se ansiktsuttrykket hans og hvordan han reagerer på spørsmålene. Selv om ansiktet ikke kan sees, viser avhøret at han er emosjonell og har problemer med å følge med fordi han er redd. Ikke på noe punkt virker han glatt eller manipulerende – tegn på psykopati. Dommen kan tyde på en kaldblodig morder, men disse avhørene får ham til å se ut som en redd ung mann som prøver å forsvinne fra rommet ved å gjemme så mye av kroppen sin som mulig. Matthews bruker også uttrykket “så klart” ofte, og det kan være et forsøk på å normalisere det han gjorde. Å si “så klart” antyder at det han gjorde var normalt og noe andre også ville gjort i en slik situasjon.”

Shauna Hoare

mestringsmekanisme Gjennom en serie politiavhør benekter Shauna Hoare gjentatte ganger enhver kjennskap til hvor Becky er, og fniser til og med ved tanken på at hun bare har stukket av.

Da hun til slutt blir informert om at Matthews har tilstått å ha drept henne, hevder hun å være sjokkert, men uttrykket hennes er fremdeles ganske rolig. Hun sier til politiet: “Jeg blir kvalm ved tanken på at hun var der, syk, dårlig, ufattelig rasende og det føles litt som jeg kommer til å våkne og så har ikke dette skjedd. Jeg tror jeg er mer sint nå enn noe annet – sint for at han har gjort det, gjorde det, at han kunne gjøre det mens jeg var der i huset. Og han oppførte seg så normalt. Jeg er virkelig forvirret over hvorfor han gjorde det, hva planene hans var, hvordan han trodde at han kunne slippe unna med det og hvorfor. Jeg skjønner det ikke. Jeg kan ikke se på ham en gang. Jeg vil bare drepe ham – feil ord. Jeg ble kvalm av å se på ham etter det han gjorde.”

Dr Julia Shaw sier: “Uheldigvis er det ofte umulig å vite om noen har laget et falskt minne, men det er alltid en mulighet for at noen kan komme til å akseptere en annen versjon av hvordan begivenhetene utspant seg hvis de ser det for seg ofte nok. Slike individer kan komme til å godta en ny og kanskje ønsket virkelighet, og den kan erstatte det opprinnelige minnet om forbrytelsen de begikk. Det er ikke uvanlig for forbrytere å oppføre seg tilsynelatende normalt etter at de har begått en forbrytelse. Det kan virke kaldblodig, eller som om de ikke angrer, men det er like sannsynlig at de gjør det for å takle situasjonen. Å gjøre normale ting og bruke humor kan få en forbryters sinn til å slippe noe som har gjort dem redde eller opprørt.”

142 Blodig begjær_NOR_V2.indd 142

06.09.2018 11:10

BECKY WATTS UNDER Begravelsen til Becky Watts fant sted 17. april 2015, nesten to måneder etter at hun ble drept.

Et par måneder før drapet på Becky, hadde paret utvekslet meldinger på sosiale medier om å kidnappe en tenåringsjente for å ha sex.

I en av meldingene skrev Matthews: “Fuck you, kom tilbake med to pene skolejenter da:)...” Hoare svarte: “lol jepp jeg bare kidnapper dem fra skolen...”

Senere samme dag la hun til: “Gikk bare på Costcutter og så en pen liten jente. Slo henne nesten ned for å ta henne med hjem lol xoxo”. Matthews svarte: “Ikke si nesten ... Bare GJØR DET bitch!” Da svarte Hoare: “jepp jeg går bare tilbake i tid til da jeg så henne og sender henne til loftet vårt lol xoxo.”

Livet deres så i økende grad ut til å kretse om soverommet i huset, og resten av hjemmet ble en svinesti. De hadde til og med en brødrister og en vannkoker rett ved siden av sengen så de ikke trengte å gå langt hvis de ville spise eller drikke.

Da Becky ble drept var Shauna gravid med tvillinger, men hun tok abort før saken kom opp i retten.

rettssakens fortelling

Etter at hun ble arrestert fortsatte Hoare å benekte enhver kjennskap til saken og posisjonerte seg omhyggelig som det underdanige offeret for en voldelig og ustabil partner.

Senere skulle hun hevde at hun hadde vært for redd til å gå fra Matthews, og drømte om den dagen han ville avslutte forholdet. “Jeg var bundet til ham i seks år. Det føltes som om jeg satt fast i dette for alltid. At jeg ikke kunne gå ut, kunne gjøre noen ting. Jeg hadde en drøm om at han en dag ville møte en annen, bli forelsket og dra sin vei.”

Gjennom rettssakens gang ble Hoares påstand om at hun var totalt uskyldig i enhver innblanding mer og mer latterlig. Som aktoratets advokat sa, var drapet “en sak om to personer som var veldig nære, veldig tette, som handlet sammen.” Aktor William Mousley la til: “Du kan være sikker på at dette ikke var noen ulykke ... dette var ikke bare noe

som gikk galt. Du kan være sikker på at Nathan Matthews er skyldig i mord og [Hoares] nærhet, hennes deltakelse og hennes oppførsel og den rene usannsynligheten i hennes versjon av hendelsene mot de tilgjengelige bevisene, det latterlige konseptet om at hun var lykkelig uvitende om det som skjedde den gangen.”

Etter arrestasjonen avviste både Matthews og Hoare å avsløre mye om det som hadde skjedd, og – særlig Hoare - ville ikke innrømme at noen andre hadde vært innblandet. Men så og si alle avgjørende bevegelser umiddelbart etter mordet og i dagene som fulgte hadde blitt fanget på overvåkningskameraer, og det var dette overbevisende materialet som hjalp til å bygge saken – og bidro til å overbevise juryen om å finne dem skyldig.

© Corbis; Getty Images; REX Features; Avon & Somerset Constabulary

OVER Blomster og hilsner ble plassert utenfor Beckys hjem.

143 Blodig begjær_NOR_V2.indd 143

06.09.2018 11:10

HEREFORD, england 2., April 2013

JEG VIL HA DET GØY. DU SKAL SØRGE FOR» AT JEG FÅR DET GØY.

«

JOHANNA DENNEHY ER SADISTISK OG HJERTELØS.

I

et øyeblikks forfengelighet midt i en voldsom drapsorgie poserer 31 år gamle Joanna Dennehy med en grusom, prydet kniv. Det var ikke denne kniven hun brukte da hun stakk eiendomsutvikleren Kevin Lee til døde 29. mars 2013 og dumpet liket i nærheten av Newborough. Eller romkameratene Lukasz Slaboszewski og John Chapman – likene av dem ble funnet dagen etter at dette makabre bildet ble tatt. Slaboszweksi var dumpet i søppeldunk..

Bildet ble først vist under rettssaken i januar 2014. Det var tatt i leiligheten til en venn i Hereford, og vitnet Mark Lloyd beskrev at hun møtte ham med: «Hei Mark, jeg er en morder.»

Hun innrømmet muntert: «Jeg har drept tre mennesker. Gary hjalp meg med å bli kvitt dem, og jeg vil drepe flere.»

Bildet var ett i en serie like makabre bilder og virker spesielt illevarslende når man kjenner omstendighetene. Etter at det ble tatt, snudde hun seg mot sin medskyldige, 47 år gamle Gary Stretch, som av advokaten sin ble beskrevet som en «nikkende hund», og sa innsmigrende: «Jeg vil ha det gøy. Du skal sørge for at jeg får det gøy.»

Og det gjorde han. Alle motforestillinger

var borte. Ingen flere lik skulle dumpes i avslideliggende grøfter. Nå kjørte Dennehy rundt helt åpenlyst og lette etter ofre fra passasjersetet i Stretch’ Vauxhall Astra.

64 år gamle Robin Bereza var det første offeret, og Dennehy hoppet ut av bilen og overfalt den pensjonerte brannmannen da han var ute og luften hunden.

Ni minutter senere ble 56 år gamle John Rogers, som også var ute med hunden, påført mer enn 30 knivstikk i en hektisk «knivorgie».

Hun tok den livredde hunden med seg og holdt den fast i fanget sitt mens den skalv av frykt.

«Se på bestevennen min», pludret hun. «Han er så søt.»

Bereza og Rogers overlevde begge angrepene og ble fløyet til sykehus, men Rogers døde i november samme år.

Stretch ble dømt til livsvarig fengsel, med en minstetid på 19 år for to drapsforsøk. Dennehy, som lo åpenlyst av dommerens beskrivelse av hennes «fylleondskap», fikk livstid uten mulighet for prøveløslatelse. Hun er en av bare tre kvinner i det britiske fengselssystemet uten mulighet for løslatelse. De to andre? Rose West og Myra Hindley.

144 Blodig begjær_NOR_V2.indd 144

06.09.2018 11:10

© Getty Images; REX Features

JOHANNA DENNEHY

145 Blodig begjær_NOR_V2.indd 145

06.09.2018 11:10

Vi er skamløst oppslukt av forbruker­ teknologi. Kom på besøk og få siste nytt fra tech-verdenen!

• Dyptpløyende gadget-testing • Ferske tech-nyheter og rykter • Gjennomarbeidede kjøpeguider

techradar.com

Blodig begjær_NOR_V2.indd 146

06.09.2018 11:10

Nyhet! Nå alt på ett sted www.bokasin.no Les på mobil, nettbrett eller PC

Kun

49, per md.

Første måned GRATIS! Ingen binding – ingen kredittkort - ingen krav til kjøp.

NO_Blodig_begjær_omslag_230x297.indd 3

Få ubegrenset tilgang til flere hundre spennende artikler og temabøker fra bl.a. BBC, TopGear, Lonely Planet, Men’s Health og Animal Planet

Kun god lesing 15.10.2018 09:11 17.09.2018 10:19

Spennende lesning

Blodig begjær

Når kjærlighet får dødelige konsekvenser Siden tidenes morgen har hjertet ført hodet på villspor, med fatale konsekvenser. Fra avviste elskere til sjalusi i familien – menn, kvinner og til og med barn har vendt seg mot sine nære og kjære og utført den endelige hevnen.

I dette bokasinet kan du lese om noen av de mest brutale og hjerteskjærende forbrytelsene, fra Lorena Bobbitts “halshugging” av sin voldelige ektemann, til den tragiske historien om artisten Marvin Gaye, som ble drept av sin hjerteløse far. Du får også historien om det vanvittige mordet på motekongen Gianni Versace – og mye mer.

.no

Spennende temabøker. Prøv gratis i én mnd.

7 023060 112035

Returvecka 48

ISBN 978-82-8343-484-2

NO_Blodig_begjær_omslag_230x297.indd 4

15.10.2018 09:11

.no

89001

Nyhet! Nå alt på ett sted www.bokasin.no Les på mobil, nettbrett eller PC

Kun

49, per md.

Første måned GRATIS! Ingen binding – ingen kredittkort - ingen krav til kjøp.

NO_Blodig_begjær_omslag_230x297.indd 3

Få ubegrenset tilgang til flere hundre spennende artikler og temabøker fra bl.a. BBC, TopGear, Lonely Planet, Men’s Health og Animal Planet

Kun god lesing 15.10.2018 09:11 17.09.2018 10:19

Likte du det du leste?

Prøv én måned gratis på www.bokasin.no* *Bokasin.no er et nettsted med flere hundre spennende temabøker (bokasiner). På nettstedet finner du interessante artikler fra bokasinene, mens tilgang til alle temabøkene får du ved abonnere for 49,- per måned - inkl. tre valgfrie papirutgaver per år.

Prøv: Den første måneden er gratis! Les mer om introduksjonstilbudet på bokasin.no!

På bokasin.no finner du temabøker fra BBC, TopGear, Lonely Planet, Men´s Health, Animal Planet, National Geographic og mye mer - på norsk :-)

Eksempler på kjente og populære serier:

Helse, trening og velvære. Prøv bokasin.no en måned gratis. Klikk her!

Vitenskap og historie:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 230x297.indd 2

08.01.2018 15:10

Krigshistorie og krim. Prøv bokasin.no en måned gratis. Klikk her!

Trening, løping og sykling:

Underholdning, interesser og håndbøker:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 230x297.indd 3

08.01.2018 15:10

Barn og unge:

Eksempler på andre tema-bøker:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 230x297.indd 4

08.01.2018 15:10

Eksempler på flere tema-bøker:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 230x297.indd 5

08.01.2018 15:11

Spennende lesning

Blodig begjær

Når kjærlighet får dødelige konsekvenser Siden tidenes morgen har hjertet ført hodet på villspor, med fatale konsekvenser. Fra avviste elskere til sjalusi i familien – menn, kvinner og til og med barn har vendt seg mot sine nære og kjære og utført den endelige hevnen.

I dette bokasinet kan du lese om noen av de mest brutale og hjerteskjærende forbrytelsene, fra Lorena Bobbitts “halshugging” av sin voldelige ektemann, til den tragiske historien om artisten Marvin Gaye, som ble drept av sin hjerteløse far. Du får også historien om det vanvittige mordet på motekongen Gianni Versace – og mye mer.

.no

Spennende temabøker. Prøv gratis i én mnd.

7 023060 112035

Returvecka 48

ISBN 978-82-8343-484-2

NO_Blodig_begjær_omslag_230x297.indd 4

15.10.2018 09:11

.no

89001