BBC: På innsiden av Nazi-Tyskland

På innsiden av

NAZI-

TYSKLAND På innsiden av

NAZITYSKLAND

HITLERS MØRKE KARISMA

STEMMENE FRA HOLOCAUST

PROPAGANDA OG UNDERTRYKKELSE

– metodene og retorikken som trollbandt et helt folk

– unike lydopptak med rystende beretninger

– slik var hverdagen i nazi-regimets jerngrep

NO_Nazityskland_Cover_210x265.indd 1

17.09.2018 12:21 09:16 16.08.2018

På innsiden av nazityskland 2018 © Orage AS ISBN: 978-82-8343-477-4

Norsk redaksjon Redaktør: Inger Marit Hansen Oversettelse: Marit Folkestadås Tveit Grafisk design: Bens Aarø

Utgitt av Orage AS Jarlsøveien 50 3124 Tønsberg +47 47 46 60 00 post@orage.no www.orage.no

2018 © Orage AS innehar alle rettigheter til innholdet i boka. Det er ikke tillatt med reproduksjon, kopiering i noen forstand. Det er ikke tillatt å legge ut hele eller deler av boken på internett eller annen elektronisk reproduksjon.

Tillatelser kan kun gis ved henvendelse til redaksjonen i Orage AS. Salgs- og markedsansvarlig Øystein Berg +47 909 61 959 berg@orage.no

Trykk Trykket i Latvia, Artko AS Alle produkter fra Orage AS er trykt ved svanemerkede trykkerier.

Originaltittel: BBC: The Story of Nazi Germany Artiklene i denne utgivelsen er oversatt og hentet fra BBC: The Story of Nazi Germany under lisens fra Immediate Media Co. Bristol Limited, UK 2018.

Alla rettigheter er reserverte.

Varemerket BBC History eies av eller er lisensiert til Immediate Media Co. Bristol Limited og brukes her under lisens.

NO_Nazityskland_Cover_210x265.indd 2 NAZI_Cover Orage NO.indd 2

17.09.2018 09:16

VELKOMMEN

Nazismen kaster fremdeles mørke skygger over den moderne historien, og i sentrum står Adolf Hitler. Hva var det som lå bak hans tilsynelatende ustoppelige tørst etter makt, på veien fra rabulistisk oppvigler i mørke ølbuler til eneveldig kansler og stormannsgal tyrann?

I dette magasinet kan du lese fascinerende historier om Der Führers motivasjon og metoder, men også om hans utstråling og popularitet. Hva var det som fikk tusenvis av mennesker til å skrive beundrende brev, stimle sammen for å få et glimt av ham og til og med delta i nazistenes avlsprogrammer som skulle styrke hans «overlegne rase»? Og hvorfor var det så mange som kjempet videre i hans navn, selv da det ble klart at krigen var tapt?

Vi ser dessuten nærmere på dagliglivet under nazi-regimet og hvordan vanlige tyskere ble trollbundet av Hitlers visjon om et enormt tysk imperium. Gjennom slagkraftig propaganda, nazi-sponsede ferieturer, fotballturneringer og jazz som var gjennomsyret av antisemittiske budskap, klarte Det tredje riket å skaffe seg et jerngrep om befolkningen.

Vi avdekker også noen ukjente sider ved nazi-perioden, for eksempel historien om syerskene i Auschwitz, som ble tvunget til å lage klær til nazistene, og om arbeidet til arkivaren som gjorde opptak av historiene til de som overlevde Holocaust.

God lesning!

FORSIDE: SAAR TERRITORY,GERMANY,1934, GETTY IMAGES. DENNE SIDE:JENI NOTT

Charlotte Hodgman Ansvarlig redaktør

NaziTyskland_NOR.indd 3

«Forestillingen om en slik grusom stormannsgalskap ... Det gjør oss fremdeles målløse å tenke på den grenseløse makten Hitler hadde.»

Historiker og Hitler-biograf PROFESSOR SIR IAN KERSHAW tar for seg gåten Hitler på side 122.

3

16.08.2018 12:30

INNHOLD

22 Hitlers ariske avlsprosjekt

108 De glemte syerskene i Auschwitz

116 Der führers ukjente attentat­ mann

Tidslinje Viktige hendelser og vendepunkter

28 H itlers folk

Richard J. Evans spør hvorfor vanlige tyskere tilsynelatende trykket Hitler til sitt bryst.

10 HVERDAGSLIV

36 Nazistisk seriemorder 12 Livet under nazismen

Roger Moorhouse forteller

Konrad Jarausch forteller hvordan historien om seriemorderen som

nazistenes lære skulle ta over det tyske samfunnet.

14 På ferie med Hitler

Roger Moorhouse forklarer

hvordan nazistene brukte billige

feriereiser til å forføre arbeiderklassen.

22 Kvinnene som fødte

for Hitler

Giles Milton beskriver

Lebensborn-programmet som skulle avle frem «renrasede» barn.

4

NaziTyskland_NOR.indd 4

hjemsøkte Berlin i starten av krigen.

40 Hitlers jazzband

Dan Cossins ser på hvordan «fordervet» jazz ble brukt som nazipropaganda.

42 Nazi-finalen

Roger Moorhouse beskriver den

dramatiske fotballfinalen i Tyskland i 1941.

44 FØRERENS TILHENGERE

46 Hvorfor kjempet

nazistene til døden?

Ian Kershaw spør hvorfor så mange tyskere kjempet til siste trevl på slutten av krigen.

56 H itlers filosofer

Yvonne Sherratt forklarer hvordan tyske akademikere falt for nazistenes ideologi.

GETTY IMAGES

6

16.08.2018 12:30

14 Hvordan nazistene forførte det tyske folket med billige ferieturer

40 Jazzmusikk som propaganda

28 Hitlers folkelige appell

64 Arkitektur som bedrar 60 K vinnene som fløy for Hitler

Clare Mulley presenterer to svært ulike kvinner fra Hitlers Luftwaffe.

GETTY IMAGES/YOUTUBE/PHOTOSHOT/SHUTTERSTOCK

64 H jemme hos Hitler

Despina Stratigakos ser nærmere på hvordan nazistenes propagandamaskin prøvde å fremstille Hitler som en harmløs og hjemmekjær person.

70 A dolf Hitlers mørke utstråling

Hitler var langt fra bare en gal diktator, hevder Laurence Rees.

84 NAZISTENES IDEOLOGI

86 Nazistene og det okkulte

Erik Kurlander ser på hvilken rolle

det overnaturlige spilte i nazistenes ideologi.

92 H itlers plan for

verdensherredømme Gavin Mortimer utforsker motivasjonen bak de tyske ledernes ustyrlige ekspansjonspolitikk.

100 Stemmer fra Holocaust

Mark Burman forteller historien Føreren og hva de forteller oss om

78 Kjære herr Hitler

Victoria Harris ser på brev til

hans forhold til folket sitt.

NaziTyskland_NOR.indd 5

om David Boder og hans prosjekt

for å fange stemmene til de overlevende.

78 Brev til nazistlederen 108 De sydde for nazistene Lucy Adlington avdekker historien om fangene i Auschwitz som ble tvunget til å sy klær for de som holdt dem fanget.

116 A dolfs attentatmann Roger Moorhouse om Henning von Tresckow og andre som prøvde å drepe Føreren.

122 Adolf Hitlers lange skygge

Ian Kershaw prøver å løse gåten Hitler, som fremdeles fascinerer.

130 Meninger

Richard J. Evans ser på hvorfor det stadig er så stor interesse for Det tredje riket.

5

16.08.2018 12:30

Tidslinje

Nazi-Tysklands vekst og fall

Roger Moorhouse går gjennom de viktigste øyeblikkene, fra Hitler steg til maktens tinder via den uhyrlige imperiebyggingen og til slutt hans fall.

1920

24. februar taler Adolf Hitler til en tilhørerskare i en ølstue i München, og han offentliggjør et manifest – et program med 25 punkter – for det nyetablerte Nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP).

«Nazistpartiet» er født.

1920

1924

Etter det som senere ble kalt «ølkjellerkuppet» blir Hitler dømt til fem år i fengsel for landsforræderi og må sone i fengselet i Landsberg.

Der soner han bare ni måneder under behagelige forhold, før han blir løslatt. I fengsel skriver han føste bind av sitt selvbiografiske manifest, Mein Kampf.

1925

1929

Når det amerikanske aksjemarkedet faller sammen i oktober 1929 kollapser også den tyske økonomien. De kommende månedene og årene opplever Tyskland konkurser, lønnsmoderasjon og enorm arbeidsløshet.

Den politiske effekten er en «flukt fra sentrum», der velgerne i større og større grad lokkes mot ytterkantene, og spesielt mot nazistpartiet.

1930

1923

Januar 1933

I november drar Hitler nytte av den økonomiske og politiske krisen i Tyskland og prøver seg på en maktovertakelse i München. Han og følgerne hans stoppes av politiets våpen ved Feldherrnhalle. 20 mennesker blir drept, deriblant fire politimenn.

Nazistiske stormtropper under «ølkjellerkuppet» i München, Hitlers mislykkede kupp mot Weimarrepublikken.

En nazistisk plakat fra 1932 som angriper marxismen og kapitalismen.

1932

Det arrangeres to riksdagsvalg i 1932 – i juli og november – og den politiske krisen blir dypere og dypere. Nazistene går kraftig fram i juli og dobler antallet stemmer, og selv om de går litt tilbake i november er de ved årets slutt det største partiet i riksdagen.

6

NaziTyskland_NOR.indd 6

I et forsøk på å avslutte den politiske krisen og den fast­­låste parlamentariske situasjonen prøver noen erfarne, konservative politikere å gå sammen for å tilby Hitler stillingen som rikskansler i en koalisjonsregjering. Men Hitler har ikke tenkt å la seg kontrollere.

ALAMY/GETTY IMAGES

Førsteutgaven av Min kamp ble solgt i omlag 10 000 eksemplarer.

Innen 1945 hadde den solgt 12 millioner.

16.08.2018 12:30

En forutseende tegning som spådde kollapsen i det amerikanske aksjemarkedet i 1929.

Mars 1933

Hitler utnytter den dype krisen, og presenterer en fullmaktslov der han kan styre i en fireårsperiode uten samtykke fra riksdagen. Loven vedtas av et parlament som er frarøvet mange av medlemmene på venstresiden og som er trakassert og truet av nazistenes brunskjorter.

Loven blir hjørne­ steinen i Hitlers diktatur.

1934

Hitler vil berolige hæren og eliminere mulige motstandere innad i nazistbevegelsen, og beordrer en blodig utrensking blant stormtroppenes brunskjorter.

Blant de rundt 100 ofrene som henrettes av SS er det flere politikere og generaler, i tillegg til noen av Hitlers tidligere kollegaer og allierte.

På vei inn i Rhinland, et område som Tyskland mistet kontroll over i Versaillestraktaten.

1936

Hitler bestemmer seg for å teste de vestlige landenes besluttsomhet, og sender tyske tropper inn i Rhinland. Det er direkte i strid med Versaillestraktaten og Locarnotraktatene. Til tross for provokasjonen får han ingen reaksjon fra britene og franskmennene.

1935

Februar 1933

Etter et brannstiftingsforsøk på den tyske riksdagen i Berlin blir den nederlandske kommunisten Marinus van der Lubbe arrestert. Hitler tolker hendelsen som et forvarsel om et kommunistopprør og iverksetter en avskrekkende aksjon mot tysklands venstreside. Han begrenser befolkningens rettigheter og sender mange til de nyetablerte konsentra­ sjonsleirene.

April 1933

Nazistene har nå sikret seg makten, og det går ikke lenge før de viser sitt sanne ansikt. 1. april blir det iverksatt en landsdekkende boikott av jødiske virksomheter, og den blir håndhevet av brunskjortene, som truer alle som bryter den.

1935

Nazistene skal nå skape sin rasestat, og vedtar en rekke antisemittiske lover som isolerer og marginaliserer tysklands jødiske befolkning enda mer. Jødene nektes grunnleggende rettigheter, nazistene definerer jødiskhet, og forbyr ekteskap og seksuelt samkvem mellom jøder og ikke-jøder.

GETTY IMAGES

Den nederlandske kommunisten Marinus van der Lubbe.

NaziTyskland_NOR.indd 7

De antisemittiske Nürnberglovene «for beskyttelse av tysk blod og tysk ære».

7

16.08.2018 12:30

Tidslinje «Nazi-lekene» var et propaganda­ kupp for Hitler, til tross for triumfene for noen av de afroamerikanske utøverne.

August 1939 September 1938

August 1936

Sommer-OL i Berlin august 1936 gir nazist­ regimet en mulighet til å markedsføre seg selv og deres raseidealer for en hel verden. Tyskland fremstår som det mest vellykkede landet, men de fire gullmedaljene til afroamerikanske Jesse Owen strider mot Hitlers idé om en overlegen, arisk rase.

Hitlers væpning av den undertrykte, tyske minoriteten i Tsjekko­ slovakia fører til en ny internasjonal krise. Det resulterer i en anglofransk avtale om å dele opp Tsjekkoslovakia, og Hitler erklærer det sitt «siste, territoriale krav». Det er høyvannsmerket for fredspolitikk.

På grunn av polsk uforsonlighet og ny vestlig besluttsomhet blir Hitler tvunget til å sikre seg sovjetisk hjelp til å isolere sitt neste mål, og han tilbyr Stalin fritt leide i Øst-Europa som takk. Resultatet blir «ikkeangreps­pakten», og den baner vei for invasjonen av Polen og starten på andre verdenskrig.

Alle smiler (enn så lenge) på signeringen av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten.

1940

Mars 1938

Hitler er oppmuntret av sin tidligere framgang og såret over motstanden fra de østerrikske politikerne, og beordrer troppene sine inn i Østerrrike. Nok en gang er det i direkte strid med Versaillestraktaten, men folket støtter ham gjennom en folkeavstemning i april. Østerrike innlemmes i riket og «Stor-Tyskland» er en realitet.

8

NaziTyskland_NOR.indd 8

Et postkort som hyller sammenslåingen av Østerrike og Tyskland, Anschluss.

Hitler er oppildnet av det han ser på som vestlig svakhet og nøling, og han okkuperer resten av de tsjekkiske landområdene i mars 1939.

Dette skyver Slovakia ut i uavhengighet. Siden dette er Hitlers første annektering av ikke-tysk territorium framprovo­ serer han endelig en kraftig reaksjon: Storbritannia og Frankrike utsteder en garanti om å hjelpe Polen dersom tyskerne angriper.

1941

Etter nesten to år med ustabilt samarbeid med Stalin, vender Hitler seg mot sin gamle allierte og invaderer Sovjetunionen i juni 1941. Dermed startet en brutal konflikt som tar et endeløst antall menneskeliv.

Hitler tar i bruk blitzkrieg-taktikk og forventer at den sovjetiske motstanden raskt skal kollapse. Der tar han grundig feil.

Tyskland invaderer Sovjetunionen, og tapene er enorme.

GETTY IMAGES

Mars 1939

16.08.2018 12:30

Hamburg i ruiner etter omfattende alliert bombing i juli 1943.

1944

Februar 1943

Vinteren 1942-43 er slaget ved Stalingrad høydepunktet for tyskernes fremrykking østover. Nederlag og tap av 6. armé skader tyskernes offensive evner, ikke minst siden Stalins Røde armé har det strategiske overtaket.

Juli 1943

Den anglo-amerikanske bombingen av Hamburg siste uken i juli 1943 viser hvor overlegne de allierte luftstyrkene er. Titusenvis blir drept på bakken og store områder av byen ødelegges. Den tyske moralen får seg en alvorlig knekk.

Det mislykkede drapsforsøket på Hitler i hans hovedkvarter, med oberst Claus von Stauffenberg som hjernen bak, er det mest alvorlige angrepet mot Hitler. Det foregår samtidig et kuppforsøk i Berlin, og det blir slått ned. Nesten alle de impliserte blir arrestert, dømt og henrettet.

1945

1942

ALAMY/GETTY IMAGES

Krigen trappes opp i 1941, og nazistene bestemmer seg for en dødelig «endelig løsning» på «jødespørsmålet». På et møte med høytstående tjenestemenn og SS-ledere i Wannsee i januar 1942, tar Reinhard Heydrich (bildet) over styringen med prosedyrene for det pågående folkemordet på europeiske jøder.

NaziTyskland_NOR.indd 9

Benito Mussolini, fascistenes diktator i Italia, blir avsatt.

Juli 1943

Etter en alliert invasjon ønsker Italia og Mussolini en vei ut av krigen og Il Duce blir avsatt etter et mistillitsvotum i fascistenes rådsforsamling sent i juli. Italia signerer en våpenhvile med de allierte seks uker senere, og tyske styrker blir stående igjen alene.

1945

Rett før den tyske hovedstaden faller i hendene på russerne, bestemmer Hitler seg for å ta sitt eget liv før han blir tatt til fange. Etter å ha giftet seg med sin mangeårige partner Eva Braun, begår han selvmord i bunkeren sin i Berlin og kroppen brennes. Hans «tredje rike» overlever bare en uke etter hans død.

Roger Moorhouse har skrevet flere bøker, deriblant Berlin i krig (2010).

9

16.08.2018 12:30

HVERDAGS L Livet under nazismen Slik påvirket nazismen det tyske folket.

På ferie med Hitler

Billige ferieturer i bytte mot nasjonalsosialisme.

Kvinnene som fødte for Hitler

Nazistenes så det som sin oppgave å skape en ren, overlegen rase.

Hitlers folk

Hva var det som fikk det tyske folk til å trykke Det tredje riket til sitt bryst?

Nazistisk seriemorder

Jernbanearbeideren Paul Orgorzows blodige drapsorgie.

Hitlers jazzband

«Fordervet» musikk ble brukt som nazistisk propaganda.

Nazi-finalen

Den dramatiske fotballfinalen i 1941.

10

NaziTyskland_NOR.indd 10

16.08.2018 12:30

GETTY IMAGES

S LIV

NaziTyskland_NOR.indd 11

11

16.08.2018 12:30

Dagligliv / Under regimet

Livet under nazismen

Hitlers dødelige regime styrte Tyskland i mer enn 12 år. Propaganda og undertrykkelse ble tatt i bruk for å fremme totalitære mål.

Konrad H. Jarausch ser på hvordan nazistyret påvirket det tyske folket.

folkefellesskapet, Volksgemeinschaft, skulle samle alle tyskere med arisk opprinnelse, uansett sosial klasse eller religion, i én stor, lykkelig familie. Mange nasjonalister avskydde partipolitiske konflikter og lengtet etter det samholdet de hadde følt i skyttergravene under første verdenskrig. Så lenge nazistenes krav ikke var for tyngende, fortsatte upolitiske tyskere dagliglivene

Propagandatriumfer «Ungdommene tjener Føreren: Alle 10-åringer inn i Hitlerjugend» – en propagandaplakat fra ca. 1936 ideali­ serer en blond, «arisk» gutt i Hitlerjugend.

Det var relativt enkelt å følge Føreren i fredstid, siden Hitler overbeviste selv sine største kritikere gjennom sin overraskende, politiske suksess. Ett år etter at nazistene overtok makten hadde arbeidsledigheten

GETTY IMAGES

L

ivet i Det tredje riket fremprovoserte et bredt spekter av følelser.

For både de første partimedlemmene og de nykonverterte tilhengerne var nazismen spennende: parader, Hitlers tirader og Goebbels’ propaganda. Mer moderate tyskere var usikre på løftene om nasjonal fornyelse, de ville bare leve livene sine i fred. Men den politiske venstresiden og jødene levde i økende frykt for vold og fengsling.

Den nazistiske regjeringen hevdet at de kunne løse alle krisene som rammet Tyskland etter første verdenskrig. De harde vilkårene i Versailletraktaten og en inflasjon i fri dressur gjorde det vanskelig for demokratiet å slå rot, til tross for Weimarrepublikkens reformvennlige grunnlov og omfattende velferdstiltak. Da den store depresjonen kastet nesten en tredjedel av tyske arbeidstakere ut i arbeidsløshet, sluttet befolkningen seg til den nye, radikale bevegelsen som lovet å gjenopprette velstand og internasjonal respekt. Denne bevegelsen var ledet av en selvutnevnt «fører» som lovet å gjøre Tyskland storartet igjen. De mest misfornøyde tyskerne stemte på ham eller kledte seg i de brune uniformene til det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet – nazistpartiet.

En viktig grunn til at nazistbevegelsen fikk så stor oppslutning var løftet om å reparere den politiske og sosiale splittelsen ved å gjenopprette nasjonalt samhold. Dette

sine som før.

Når noen skulle inkluderes lå det i kortene at noen også skulle ekskluderes. De første som skulle forfølges var den politiske venstresiden, som besto av liberale, sosial­demokrater og kommunister – nazistenes hovedmotstandere. Jødene var enda mer forhatte, og nazistene beskyldte dem for å ødelegge kulturen gjennom modernistisk forfall. De neste ofrene var homofile, «sigøynere» (romfolk) og de med fysiske handicap eller lærevansker. De fikk skylden for å bryte ned den ariske rase.

Nazistregjeringen appellerte spesielt til de unge, og lovpriste dem som fanebærere for Tysklands framtid. Hitlerjugend (Hitlerungdommen) og det kvinnelige motstykket Bund Deutscher Mädel (Forbundet for tyske piker) ga tenåringene mulighet til å oppleve fritidsaktiviteter som fjellturer, campingturer eller å fly glidefly. Mange av barna som var født på 1920-tallet flokket seg sammen i disse organisasjonene, som ga dem frihet i samsvar med ungdomsbevegelsens motto: «Ungdom ledet av ungdom».

Det var for eksempel Rolf Bulwin, som følte seg stolt og fin i sin «tettsittende uniform», og som likte utendørsaktiviteter og å forberede unge gutter på krig. Eva Peters var henrykt da hun ble utnevnt til BDM-leder: hun følte et kall til «å vie livet til tjeneste for en stor og overmektig idé kalt Tyskland». Det fantes selvsagt også noen moderate skeptikere, men det store flertallet av ungdommene lot seg begeistre av nazistprosjektet – og siden alle ungdoms­organisasjonene lå under partiets kontroll hadde de uansett ikke så mye valg.

12

NaziTyskland_NOR.indd 12

16.08.2018 12:30

AKG IMAGES

Unge piker hilser nazistenes halvmiltære styrker. Slike parader ga tyskerne litt spenning og en følelse av stolthet i de harde mellomkrigsårene.

falt drastisk, takket være offentlige arbeids­ prosjekter og hemmelig våpenopprustning.

Spektaktulære arrangementer som Nürnbergstevnene fikk medlemmene til å føle at de tilhørte en ustoppelig bevegelse for nasjonal gjenfødelse. Selv internasjonale observatører lot seg imponere over OL i Berlin i 1936, der de tyske utøverne vant flest medaljer. Og så var det utenrikspolitiske triumfer som tilbakeføring av Saarland til Tyskland i 1935, den stort sett frivillige annekteringen av Østerrike i 1938 og den tvungne oppdelingen av Tsjekkoslovakia.

Mange unge lot seg imponere over Hitlers utstråling, noe BDM-entusiasten Renate Finckh uttrykte: «Siden Føreren er her, er vi viktige igjen!»

Men det var ikke alle tyskere som lot seg overbevise av nazistenes propaganda. Blant arbeiderne var det mange kommunister og sosialdemokrater som klamret seg til den marxistiske lære. Disse ble jaget av Gestapo, banket opp og fengslet. Tyskere som nå var rasemessig klassifisert som jøder, for eksempel Tom Angress, ble boikottet og utstøtt fra 1933. De mistet statsborgerskapet i 1935 da Nürnberglovene ble vedtatt, og virksomheter og synagoger ble brent og ødelagt i 1938 for å tvinge dem til å emigrere.

Tom skapte poesi av sorgen: «Vi kjenner ingen rettferdighet mer, bare undertrykkelse. Hjemlandet vårt elsker oss ikke lenger.» Og mennesker med funksjonshem-

minger som levde i institusjoner, ble myrdet i all stillhet av legene, i rasehygienens navn.

Andre verdenskrig transformerte livet under nazistenes diktaturvelde, for da vendte de sin dødelige kraft mot sine egne tilhengere. I starten av krigen opplevde patriotiske ungdommer som Ursula Mahlendorf «en ustoppelig, opprømt stemning». I siste del av krigen var det imidlertid mange som begynte å innse at de måtte betale en grusom pris for å følge Førerens drømmer. Stadig flere unge menn ofret livet i kampene, og en hel generasjon ble nesten utryddet. De kvinnelige krigstilhengerne måtte leve gjennom kraftig alliert bombing, de ble fordrevet fra øst og voldtatt av fremrykkende sovjetiske soldater.

For de politiske og rasemessige ofrene betød krigen massedrap i politiske fengsler og konsentrasjons- og utryddelsesleire i et ubeskrivelig holocaust. Altfor få overlevde

Etter hvert var det mange som begynte å innse at de måtte betale en grusom pris for å følge Føreren.

dødsleirene. En som opplevde frigjøringen var forfatteren Ruth Krüger, som husket hvordan «de kom en dag, ‘amis’, amerikanerne... Det lange marerittet var plutselig over.»

Wermachts knusende nederlag, ødeleggelsen av byene, fengslingen av soldater, kvinnenes kamp for å overleve – kort sagt all endeløs lidelse – fikk til slutt de fleste tyskerne til å ta avstand fra nasjonalsosialismen. Da journalisten Lore Walb leste krigsdagboken sin flere tiår senere, gjennom «konfrontasjonen med kollaboratørene» satt hun igjen med den grusomme erkjennelsen at hun hadde tjent det ondes sak.

Selv om ikke alle viste slik anger, distanserte de fleste overlevende seg gradvis fra den nasjonalistiske overbevisningen. Det var de grusomme opplevelsene i Det tredje riket som gjorde etterkrigstidens tyskere til ydmyke demokrater som var opptatt av fred, sosial rettferdighet og menneske­ rettigheter.

Konrad H. Jarausch er professor i Europa-kunnskap ved universitetet i Nord-Carolina, og forfatter av boken Broken Lives: How Ordinary Germans Experienced the 20th Century (Princeton University Press, 2018)

13

NaziTyskland_NOR.indd 13

16.08.2018 12:30

Dagligliv/ Nazi-ferier

På ferie med Hitler Nazistene både forførte og skremte det tyske folket til å godta nasjonalsosialismen, forteller Roger Moorhouse. En måte de gjorde det på, var å tilby arbeiderne billige ferieturer til solfylte steder.

Samhold

Ombord i skipet Wilhelm Gustloff ca.1939. En rekke medlemmer av nazistenes omfattende KdFprogram, som subsidierte fritidsaktiviteter som skulle fremme et nytt «nasjonalfellesskap».

14

NaziTyskland_NOR.indd 14

16.08.2018 12:30

H

GETTY IMAGES

vis navnet på nazistenes cruiseskip Wilhelm Gustloff høres kjent ut, er det trolig på grunn av fartøyets mørke historie under andre verdens­krig.

Skipet ble torpedert av en sovjetisk ubåt 30. januar 1945, og sank i det iskalde vannet i Østersjøen i løpet av en time. Rundt 10 000 tyske fanger og sårede var stuet sammen ombord, og det var bare 1200 som overlevde natten.

Det var den største skipskatastrofen i moderne historie, og det er derfor Wilhelm Gustloff blir husket – hvis skipet i det hele tatt blir husket. I tillegg til å være nevnt i noen få historiebøker har det dramatiske forliset gitt inspirasjon til én film og et par tyske TV-serier. Det er også med i en av Günter Grass’ siste romaner, I krabbegang (2002).

Likevel er det mye i Wilhelm Gustloffs historie som er interessant, ikke minst opprinnelsen

NaziTyskland_NOR.indd 15

som Det tredje rikets berømte cruiseskip.

Skipet ble sjøsatt i mai 1937 fra slippen ved verftet Blohm und Voss i Hamburg. Wilhelm Gustloff (oppkalt etter grunnleggeren av det sveitsiske nazistpartiet, som ble likvidert i 1936) var topp moderne. Det veide mer enn 25 000 tonn, var over 200 meter fra baug til akterstavn og var større og betydelig tyngre enn Hitlers såkalte «lommekrigsskip» Deutschland, Admiral Scheer og Graf Spee.

I tråd med det nasjonalsosialiske regimets moraloppfatning ble Gustloff beskrevet som et «klasseløst» skip. Det hadde 616 lugarer fordelt over fire dekk, og det kunne inn­ losjere mer enn 1400 passasjerer. Lugarene hadde to eller fire køyer, alle hadde sjøutsikt og man måtte dele bad og toalett. I tillegg hadde skipet syv barer, to restauranter, to dansesaler, konserthall, bibliotek, frisør­ salong og svømmebasseng som alle passa­ sjerene kunne bruke. Naziminister Robert

15

16.08.2018 12:30

Dagligliv / Nazi-ferier Ley skrøt ved sjøsettingen: «Vi tyskere bruker ikke en gammel balje til våre arbeidende menn og kvinner. Kun det beste er godt nok.»

Så hvorfor bygde Nazi-Tyskland cruise­skip til sine arbeidende menn og kvinner? Vi har stort sett trodd at Det tredje riket primært var basert på frykt: frykt for Gestapo, frykt for konsentrasjonsleirene, frykt for å gjøre noe galt. Selv om det ikke er helt feil, har det overskygget det faktum at Nazi-Tyskland var en stat som var bygget like mye på forførelse som på frykt.

En viktig del av forførelsen skjedde gjennom den nazistiske fritidsorganisa­ sjonen som hadde bestilt byggingen av Wilhelm Gustloff – med det utrolige navnet Kraft durch Freude (Styrke gjennom glede), vanligvis forkortet til KdF. KdF ble etablert i 1933 som en underavdeling til arbeider­organisasjonen Tysk arbeidsfront, og hadde ett eneste formål: statsorganisert fritid. Nazismen skulle lokke den ordinære tyske arbeide-

«Marxismen bare snakker om det, men nasjonalsosialismen oppfyller arbeiderens største ønske: en sorgløs ferie der de kan kose seg.» ren bort fra sosialismen og inn i nasjonalsosialismen, og KdF fristet med ferier, kulturell berikelse og idrettsaktiviteter.

Kort fortalt tilbød de cruiseturer og konserter i stedet for lønnsforhandlinger og klassekamp.

Arbeiderklassen blir forført Dette var ikke bare et kynisk trekk. Det var også et uttrykk for den sosialistiske grunntanken som hadde vært en del av nazistenes moraloppfatning siden starten. Selv om idéen ble utvannet i årene som fulgte, ble den aldri helt borte. Det kom til uttrykk gjennom begrepet Volksgemeinschaft (folkefellesskap), idéen om at alle tyskere var medlemmer av et «nasjonalt fellesskap» som gikk på tvers av klasse og geografiske skiller. KdF-tjenestemenn erklærte i 1933 at organisa­sjonen skulle fungere som en «kulturell læremester» som skulle lære alle tyskere – det være seg bayere, frisere, prøyssere eller württembergere – å bli en del av nasjonen og «kjenne pulsslagene fra sitt eget blod».

KdF og Volksgemeinschaft var ikke noe man fant på underveis, eller en bløff som

GETTY IMAGES/AKG IMAGES

Wilhelm Gustloff, her i 1938, inngikk i en flåte som skulle skulle gi alle tyske arbeidere i Det tredje riket en ferie.

16

NaziTyskland_NOR.indd 16

16.08.2018 12:30

En av spisesalene på Wilhelm Gustloff under jomfruturen. Her var det også syv barer, to dansehaller, en konsert­sal, bibliotek og frisør­salong.

Svømmebassenget inne i Gustloffs søsterskip, KdF-fartøyet Robert Ley, i 1939.

Feriegjester på Tempelhof-flyplassen i Berlin på vei til Bayern for å stå på ski, rundt 1935.

17

NaziTyskland_NOR.indd 17

16.08.2018 12:30

Dagligliv / Nazi-ferier

«Kraft durch Freude» (KdF, Styrke gjennom glede) står det på denne propagandaplakaten fra 1938, som reklamerer for Hitlers ferie­prosjekt.

skulle forføre de godtroende; det var en vesentlig del av Nazi-Tysklands visjon for det nye samfunnet. Alle tyske arbeidere ble oppfordret til å melde seg inn, og i 1939 hadde de rundt 25 millioner medlemmer.

De betalte 50 pfennig i måneden, og da kunne de søke om billetter til subsidierte sports- og kulturbegivenheter, f.eks. teaterforestillinger, konserter, sjakkturneringer, helge­vandringer eller svømmetimer.

Det var ikke småtteri. I 1937, året da Wilhelm Gustloff ble sjøsatt, arrangerte KdF mer enn 600 000 kultur- og sportsarrangementer i hele Tyskland, og nesten 50 millioner tyskere deltok. I 1939, det siste hele året organisa­sjonen var virksom, hadde det tallet nesten doblet seg.

I tillegg til helge- og kveldsaktiviteter arrangerte KdF også ferieturer for tyske arbeidere. En av hovedforpliktelsene var å gi alle tyske arbeidere en ferietur i året, og det var alvorlig ment: ferieturene utgjorde raskt en femtedel av organisasjonens utgifter. På en av de første utfluktene, i februar i 1934, ble 1000 arbeidere fra Berlin sendt til Bayern.

Fram til 1939 organiserte KdF rundt sju millioner ferieturer, noe som omfattet rundt ti prosent av den tyske befolkningen.

Tyskerne fikk for første gang råd til slike turer, hovedsakelig innenfor Tyskland, og mange hadde aldri vært «på ferie» før.

Turene kunne betales stykkevis ved å kjøpe en viss mengde stempel i en sparebok, og de var kraftig subsidiert.

Det var slik idéen om rekreasjons­ komplekset Prora på øya Rügen i Østersjøen ble unnfanget – som et sted der alle tyskere kunne treffes, omgås og nyte den styrkende sjøluften – alt til en pris av 18 riksmark i uken (RM, valutaen i Tyskland fra 1924-48).

Selv om krigsutbruddet førte til at anlegget aldri tok imot feriegjester, skulle den 4,8 kilometer lange bygningen huse 20 000 mennesker om gangen, og den skulle fungere som et utstillingsvidu for det «Nye Tyskland». Planen var å bygge fire slike ferieanlegg.

Dette var samme logikk som for byggingen av KdF-flåten, deriblant Wilhelm Gustloff: å gi den vanlige tysker mulighet til å nyte et sjøcruise, noe som tidligere var forbeholdt de aller rikeste. I 1937, samme år som Gustloff ble bygd og

ennå ikke var satt i drift, arrangerte KdFs flåte på ni skip 146 turer med mer enn 130 000 passasjerer til alt fra Østersjøen til Madeira.

Prisen var selvsagt subsidiert og gjorde at alle hadde råd. For 59 RM fikk man en femdagers tur til de norske fjordene, og for 63 RM fikk de en uke i Middelhavet. Prisen for en 12-dagers tur rundt Italia var 150 RM og en toukers reise til Lisboa og Madeira kostet 155 RM. Gjennomsnittslønna var på 30 RM per uke, så det er lett å forstå hvor enormt populære disse turene var.

18

NaziTyskland_NOR.indd 18

16.08.2018 12:30

Naturligvis var det en hake ved det hele.

Indoktrinering og propaganda lå aldri langt under overflaten på et KdF-cruise.

Reise­lederen var også nazi-propagandist, og den daglige orienteringen var gjennomsyret av politiske budskap. Reisemålene ble også nøye utvalgt, enten til «vennlige» land, som Spania og Italia, eller Libya og Marokko som ikke kunne svekke Tysklands følelse av arisk overlegenhet. Selv skipenes høyttaleranlegg ble brukt til å kringkaste patriotisk musikk eller taler fra partitoppene. Hvis det var noen som ikke umiddelbart lot seg blende av slik forførelse, hadde alle skip en gruppe sivilkledde menn fra Gestapo ombord, og de rapporterte alle «forseelser».

Bortsett fra bekymringer rundt «gentrifisering» av det som skulle være et cruise for tyske arbeidere – det var en del middel- og overklasse blant Gustloffs passasjerer – var KdF-flåten en enorm suksess. Etterspørselen ble raskt så stor at søster­skipet Robert Ley ble satt i drift i 1939, like før mørke skyer igjen samlet seg over Europa.

Sent i august det året ble Wilhelm Gustloff kort avskåret av en destroyer fra den britiske marinen på vei hjem fra de norske fjordene – et tegn på den økte spenningen. Noen dager senere ble skipet omdisponert til sykehusskip og lagt til kai.

Dagene som cruiseskip var over. Ifølge KdFs egen statistikk hadde mer enn 75 000 passasjerer reist med skipet, en tidel av organisasjonens samlede medlemstall. Vi kan gå ut fra at det tyske folket hadde blitt forført etter alle kunstens regler.

Ferieindoktrinering Selvsagt lå det brutalt politiske baktanker bak KdFs aktiviteter – både til lands og til vanns. Bortsett fra et totalitært ønske om å

«Selv om det var den største maritime katastrofen i moderne historie, med over 9000 døde, ble det såvidt registrert midt i blodbadet mot slutten av andre verdenskrig.» infiltrere og kontrollere alle sider ved enkeltpersoners liv, var tilbudet fra KdF et rått forsøk på å undergrave folkets tradi­ sjonelle lojalitet til sosialismen. Et propagandabilde fra 1938 oppsummerte dette.

Under et bilde av arbeidere som slappet av på soldekket på Gustloff sto teksten: «Marxismen bare snakker om det, men nasjonalsosialsimen oppfyller arbeiderens største ønske: en årlig, sorgløs ferie der man kan slappe av og kose seg.»

I tillegg var det også en viktig økonomisk faktor, siden fostring av uthvilte og motiverte arbeidere førte til høyere produktivitet. «Vi sender ikke våre arbeidere på ferie på cruiseskip, eller bygger enorme ferieanlegg til dem ved sjøen bare for syns skyld,» sto det i en rapport fra KdF. «Vi gjør det kun for å opprett­holde og styrke arbeidspotensialet for hver enkelt, og sørge for at de kommer tilbake til arbeidet

med fornyet fokus.»

Hitlers holdning til KdF var likevel mer kynisk. Han gjorde det klart for en av sine ministere i 1934 at et viktig motiv bak programmet var å sikre at tyske arbeidere var militariserte og fokuserte og klare for alle scenarier – også krig. «Sørg for at folket har gode nerver, for det er bare da vi kan drive politikk.» «Drive politikk» var en av Hitlers favoritteufemismer.

Wilhelm Gustloff var aldri bare et vanlig cruiseskip: det var også et symbol. Skipet sank i 1945, på samme dato som Hitler kom til makten 12 år tidligere, og ble med det et symbol på den blodige undergangen Tyskland snart skulle oppleve. Selv om det var den største maritime katastrofen i moderne historie, med over 9000 døde, ble det såvidt registrert midt i blodbadet mot slutten av andre verdenskrig.

Det ligger også en dypere symbolikk her.

Vi fokuserer ofte på nazistenes forfølgelser og folkemord, mens vi glemmer at Wilhelm Gustloff for en hel del tyskere var selve symbolet på den lysende fremtiden som Det tredje riket skulle tilby dem – en verden med store muligheter, samhold og modernitet. Skipet var en viktig del av nazistenes forførende planer, og en viktig påminnelse for kommende generasjoner at NaziTyskland ikke bare var bygd på trusler.

Roger Moorhouse har skrevet flere bøker om nyere tysk historie, deriblant Berlin i krig (2010).

LÆR MER BOK E Ship of Fate: The Story of the

MV Wilhelm Gustloff skrevet av Roger Moorhouse (Endeavour Press, 2016). Den kan også kjøpes som e-bok på amazon.com.

19

NaziTyskland_NOR.indd 19

16.08.2018 12:30

ØYEBLIKK

Neste generasjon

Medlemmer av Bund Deutscher Mädel (Forbundet for tyske piker) har turnoppvisning i 1938. Organisasjonen ble etablert i 1930 som det kvinnelige motstykket til Hitlerjugend, og fokuserte på å skape gode nazistkvinner som skulle være pliktoppfyllende husmødre og mødre.

Aktiviteter som turn og friidrett skulle innprente disiplin og konkurranseevne, i tillegg til å skape sunne, unge kvinner som skulle være i stand til å føde barn.

20

NaziTyskland_NOR.indd 20

16.08.2018 12:30

GETTY IMAGES

NaziTyskland_NOR.indd 21

21

16.08.2018 12:31

Dagligliv/ De fødte for Hitler

KVINNENE SOM FØ D Det tredje rikets idé om å skape en overlegen rase nådde sitt bunnpunkt med Lebensborn–programmet som skulle avle eller kidnappe «renrasede» babyer for nazistene.

Giles Milton forteller den vanvittige historien.

Tyske kvinner holder babyer med antatt rene, ariske aner, født under Lebensborn, nazistenes avlsprogram som ble etablert av Heinrich Himmler i 1935.

22

NaziTyskland_NOR.indd 22

16.08.2018 12:31

GETTY IMAGES

Ø DTE FOR HITLER

23

NaziTyskland_NOR.indd 23

16.08.2018 12:31

Dagligliv / De fødte for Hitler

L

ike etter krigsutbruddet følte den unge Hannelore Schottgen et stikk av spenning da hun fikk vite at de skulle få besøk av en spesiell gjest på skolen sin. Det var en dame fra kvinneunionen som skulle snakke til klassen hennes, og det lå an til å bli et velkomment avbrekk fra dagens timeplan.

Det eneste som fikk Hannelore til å stusse var temaet. Kvinnen skulle snakke om Lebensborn, noe hun aldri hadde hørt om før. Familien Schottgen bodde i Pforzheim sør i Tyskland – en småby med mange konservative innbyggere og et strengt moralsyn. Landsbyboerne hadde møtt opp i hopetall da Hitler besøkte byen i 1933, og den unge Hannelore hadde vært raskt ute med å melde seg inn i Bund Deutscher Mädel (BDM, den kvinnelige motparten til Hitlerjugend), akkurat som mange av venninnene hennes.

Til tross for entusiasmen for det nye Tyskland, ble hun og klassekameratene dypt sjokkert da de hørte hva representanten fra kvinneunionen hadde å fortelle.

Hun snakket virkelig om Lebensborn eller «Livskilden» – en SS-ledet organisasjon som ble etablert i 1935 av Heinrich Himmler, Reichsführer i SS. Hovedformålet var å avle «renrasede» barn.

En fullkommen rase

En polsk jente får målt sin «raseverdi» i 1943. Tusenvis av utenlandske barn ble kidnappet under Lebensborn.

gjennom BDM: propagandaplakatene viste dydige tyske mødre (med blonde fletter) omringet av lykkelige barn. Nå ble de oppfordret til å føde barn utenfor ekteskap.

Til slutt var det en av Hannelores venninner som snakket for dem alle: «Når alt kommer til alt må vi ta vare på menneskeverdet,» sa hun.

Hannelore Schottgen var enig.

Hun kunne ikke forstå at noen kunne melde seg på et så vannvittig program.

Likevel var det mange kommende mødre som faktisk ble med i

Tanken var å pare ariske menn og kvinner i håp om at de skulle produsere blåøyde, blonde babyer.

Lebensborn i månedene etter at det første fødehjemmet åpnet i 1936.

Institusjonen Heim Hochland lå i lands­byen Steinhöring i nærheten av München, og skulle bli en modell for mange flere: 12 i Tyskland og Østerrike, ni i Norge og en håndfull i Belgia, Nederland, Frankrike, Luxemburg og Danmark. Disse hjemmene sørget for et trygt miljø der kvinnene kunne bli gravide med utvalgte SS-offiserer. I tillegg tilbød de hjelp til kvinner som hadde blitt gravide ved et uhell. Denne hjelpen ble alltid gitt under den forutsetning at begge foreldrene var klassifisert som «rasemessig verdifulle».

Lebensborn var så hemmelig at det var få kvinner som noensinne innrømmet at de hadde vært med på det. Men en ung, tysk

TOPFOTO

Tanken var å pare ariske menn og kvinner i håp om at de skulle produsere blåøyde, blonde babyer. Barna skulle helt fra fødselen oppfostres i egne indoktrineringsskoler. Hvis alt gikk etter planen skulle de bli lojale tilhengere av naziregimet. De kunne til og med bli den første generasjonen i en fremtidig overlegen rase.

Jentene lyttet skrekkslagne til det kvinnen hadde å si. Hun fortalte at hvis de frivillig ble gravide og «fødte et barn for Føreren», så ville de bli overøst med luksus og få bo gratis i et luksusslott.

Besøket førte til en heftig debatt blant Hannelore og klassekameratene. Noen mente det var umoralsk å føde et barn som skulle skilles fra foreldrene ved fødselen. Andre mente at krigen krevde visse ofre.

Alle var dypt forvirret. I flere år hadde de blitt oppdradd til å leve moralsk riktige liv

24

NaziTyskland_NOR.indd 24

16.08.2018 12:31

Barn som var stjålet eller født i den «overlegne rasens» navn gjennomgår hudbleking for å se mer ariske ut i 1941.

GETTY IMAGES

Babyer som er født på et Lebensborn-hjem.

25

NaziTyskland_NOR.indd 25

16.08.2018 12:31

Dagligliv / De fødte for Hitler

Rettssaken mot Inge Viermetz, en av de som hadde ansvaret for å bortføre barn og «tyskifisere» dem under Lebensborn-programmet.

mor, Hildegard Trutz, gikk med på å bli intervjuet ikke lenge etter krigen. Hennes historie kaster et fascinerende lys over den kontroversielle institusjonen.

Den unge Hildegard Trutz hadde vært en lojal tilhenger av nazismen helt siden Hitler kom til makten. Akkurat som Hannelore Schottgen elsket hun de ukentlige møtene i BDM. «Jeg var gal etter Adolf Hitler og vårt nye, forbedrede Tyskland,» fortalte hun.

Trutz ble raskt en gallionsfigur for sin lokale organisasjon, delvis på grunn av hennes germanske, blonde hår og blå øyne.

«Jeg var det perfekte eksempelet på den nordiske kvinnen,» fortalte hun. «I tillegg til de lange beina og den lange overkroppen, hadde jeg brede hofter og bekken som var skapt for barnefødsler.»

Hun var usikker på hva hun skulle gjøre da hun var ferdig med skolen i 1936, og små­pratet med en leder fra forbundet. «Hvis du ikke vet hva du skal gjøre, hvorfor ikke gi Føreren et barn? Det Tyskland trenger mer enn noe annet er en rasemessig verdifull befolkning.»

Kvinnen forklarte at hun måtte gjennomgå medisinske tester, i tillegg ville de sjekke bakgrunnen hennes. Det var viktig at hun ikke hadde jødisk blod i årene. Når hun fikk klarsignal kunne hun velge en avlspartner fra en gruppe SS-offiserer.

Man antar at 17 500 babyer ble avlet i de ti årene programmet varte.

Trutz lyttet med økende iver. «Det høres fantastisk ut,» sa hun, og meldte seg på umiddelbart. Hun var klar over at foreldrene ville protestere, og fortalte dem at hun skulle på en internatskole for å lære om nasjonal­ sosialismen.

Valg av «rene» partnere

Hun ble tatt med til et slott i Bayern der 40 andre kvinner bodde under falske navn. «Alt du trengte var et bevis på arisk opphav så langt tilbake som oldeforeldrene dine.»

Selve slottet var svært luksuriøst, med sportsfasiliteter, musikkrom og kino. «En professor og høytstående SS-lege hadde ansvaret for alt sammen. Han undersøkte hver og en grundig med det samme vi ankom. Vi måtte skrive under på en juridisk erklæring om at det ikke fantes arvelige sykdommer, alkoholikere eller sinnsykdom i familien.»

Professoren fikk også jentene til å signere et dokument der de ga avkall på alle krav til

sine nyfødte babyer. Barna skulle oppdras i spesialinstitusjoner som skulle indoktrinere dem med en absolutt lojalitet til nazistidealet.

Etter innskrivingen ble de introdusert for SS-offiserene. «De var høye og kraftige alle sammen, med blå øyne og blondt hår,» husker Trutz. De hadde bli-kjent-kvelder og aktiviteter og sosialt samvær på slottet.

«Vi fikk omtrent en uke på å velge den mannen vi likte, og fikk beskjed om å passe på at hår og øyne stemte nøyaktig overens med våre,» fortalte Trutz. Jentene fikk ikke vite navnene til noen av mennene: anonymitet var en viktig del av Lebensborn.

«Når vi hadde tatt et valg måtte vi vente til den tiende dagen etter starten på vår siste menstruasjon.» Alle jentene gikk gjennom en siste undersøkelse før de fikk beskjed om å ligge med den utvalgte SS-offiseren den natten. Trutz var spent på både den seksuelle aktiviteten og det faktum at hun gjorde det for Føreren. Både hun og partneren «trodde fullt og helt på betydningen av det vi gjorde.» Offiseren lå med Trutz tre kvelder den første uken. De andre kveldene lå han med andre jenter på slottet.

Trutz ble gravid nesten umiddelbart, og hun ble godt ivaretatt under svangerskapet.

Men selve fødselen var ekstremt smertefull,

26

NaziTyskland_NOR.indd 26

16.08.2018 12:31

«for ingen god tysker ville vel tenke tanken på smertestillende hjelpemidler, slik de hadde i fordervede, vestlige demokratier».

Hun hadde barnet til avvenning i to uker, deretter ble han tatt fra henne og sendt til et eget SS-hjem. Hun så ham aldri igjen. Og hun så heller aldri barnefaren igjen.

I de kommende årene var Hildegard Trutz fristet til å føde flere barn, men hun ble etter hvert forelsket og giftet seg med en tysk offiser. Da hun fortalte om sin deltakelse i Lebensborn, ble hun «ganske overrasket over at han ikke var så begeistret som han kanskje En plakat fra 1938 for Bund Deutscher Mädel (BMD, Forbundet for tyske piker), en organisa­ sjon som reklamerte for avlsprosjektet overfor tyske jenter.

burde vært». Men han kritiserte henne ikke åpenlyst, «han forsto at jeg hadde gjort min plikt overfor Føreren».

Ekskluderte barn

Lederen for Lebensborn-programmet, Heinrich Himmler, inntok en aktiv rolle i utviklingen og utvidelsen gjennom de første krigsårene. Han slo seg imidlertid ikke til ro med å drive avlshjem, så han sendte ut sine SS-offiserer for å gjennomsøke det okkuperte Øst-Europa etter arisk utseende barn – de med blondt hår og blå øyne.

Disse barna ble kidnappet fra foreldrene og sendt til Tyskland, der de ble fostret opp av godkjente naziforeldre. Når de ble tenåriger ble de plassert på tyske internatskoler og opplært til å bli lojale tjenere av Det tredje riket.

«Det er vår plikt å ta med oss barna for å fjerne dem fra miljøet sitt,» fortalte Himmler. «Enten vinner vi over det gode blodet vi kan bruke selv og gi det en plass i vårt folk, eller så ødelegger vi det blodet.»

Det er vanskelig å vite nøyaktig antall, men man anslår at rundt 17 500 babyer ble avlet i de ti årene programmet varte, primært i Tyskland og Norge.

Et forsiktig estimat går ut på at ytterligere 250 000 ble kidnappet i Øst-Europa. Mange av barna ble adoptert bort etter krigen, men da var all dokumentasjon rundt fødselen deres makulert. Hildegard Trutz fikk aldri vite hva som skjedde med hennes sønn, og hans skjebne er et mysterium. I likhet med så mange Lebensborn-barn ble han nesten garantert frosset ut i etterkrigstidens Tyskland. Hans fødsel og oppvekst var en skamplett som aldri helt kunne utslettes.

Den dag i dag er det de færreste som har klart å finne ut den mørke sannheten om sin unnfangelse og fødsel. Det er bare de siste årene at noen få Lebensborn-barn har begynt å snakke åpent om barndommen. De deler historier og prøver å finne foreldrenes identitet. De har startet en organisasjon kalt Spor av liv. En av de som er involvert er Gisela Heidenreich, og hun reflekterer over hvorfor det er viktig for dem å si fra: «Jeg blir kvalm av hvordan dagens unge hører på nazihistorien med slik utrolig distanse,» sier hun. «Det er vår plikt å fortelle historiene våre.»

Men den tragiske sannheten er at det er altfor få som har historier de kan fortelle.

Giles Milton er en bestselgende forfatter av historiske dokumentarbøker, deriblant Churchill’s Ministry of Ungentlemanly Warfare ( 2017).

LÆR MER

von Oelhafen og Tim Tate (Elliott & Thompson, 2017). Ingrid ble selv kidnappet i Jugoslavia i 1942 og fikk nye, tyske foreldre.

Hun var 58 år før hun fikk vite sannheten om sitt opphav.

GETTY IMAGES

BOK E Hitler’s Forgotten Children av Ingrid

27

NaziTyskland_NOR.indd 27

16.08.2018 12:31

Hitlers barn

GETTY IMAGES

Tusenvis av jenter langs gatene for å se Hitler i 1938. Tyskere som var født mellom 1910 og 1928 var de som ble kraftigst indoktrinert av nazistene.

Hitlers folk

Omfavnet det tyske folket Det tredje riket frivillig, eller var frykt og vold kjernen i Hitlers enorme makt?

Richard J. Evans undersøker nærmere.

28

NaziTyskland_NOR.indd 28

16.08.2018 12:31

L

enge etter at andre verdenskrig var over trodde historikerne at NaziTyskland var den ultimate politistaten – et politisk system der frykt og tvang var alt­omgripende, der ytrings- og handlingsfrihet var fullstendig knust, og der konsentrasjonsleire, tortur og død ventet alle som nektet å adlyde. De tegnet et dramatisk bilde av en hel befolkning som var fanget i et totalitært nett av overvåkning og kontroll, som tvang alle til å innrette seg eller ta konsekvensene.

Sent på 1960-tallet begynte konseptet totalitarisme å gå av moten. En ny genera­sjon tyske historikere begynte å se på støtten til Det tredje riket som en forenklet unnskyldning for foreldregenerasjonens manglende motstand mot nazismen. Et mer nyansert bilde kom for en dag. Samtidig begynte historiefaget å dreie mot sosial­historie og det som i Tyskland ble kalt historien om dagliglivet. Gjennom nye kilder, spesielt på lokalnivå, fikk man se hvordan tyskerne hadde stått imot nazistene når deres egen, høyt verdsatte overbevisning og livsførsel ble utfordret. Riket var ikke en perfekt, totalitær maskin. Det begynte snarere å fremstå som en kaotisk masse av konkurrerende institusjoner som overlot det meste av initiativet til enkeltpersoner.

Dette arbeidet viste at tyskerne kunne gjøre motstand hvis de ville, men når det gjaldt de store spørsmålene, så tilpasset de seg også hvis de ville. Frivillighet og fri vilje kom dermed inn i bildet igjen, og mange historikere fikk en ny oppfatning av Det tredje riket. Det ble nytt fokus rundt spørsmålet om moralsk ansvar, etter flere nye rettssaker om krigsforbrytelser og store krav om kompensasjon og erstatning.

Motstand og uenighet

Den kanadiske historikeren Robert Gellatelys mektige og originale verk om Gestapo viste svært tydelig at det hemmelige politiet ikke bare var en liten organisasjon med relativt få betjenter, der de fleste sjelden forlot kontorene sine.

De var også i svært stor grad avhengige av at vanlige borgere rapporterte inn motstand og uenighet. Ifølge Gellately

29

NaziTyskland_NOR.indd 29

16.08.2018 12:31

Nazistisk propaganda­ plakat: forsøk på å forføre folkeopinionen ble fulgt opp med tvang.

SHUTTERSTOCK

Dagligliv / Hitlers folk

30

NaziTyskland_NOR.indd 30

16.08.2018 12:31

var Tyskland et samfunn der tilpasning og konformitet var basert på «selvovervåkning», og ikke på overvåkning fra Gestapo.

Andre historikere, spesielt Gerhard Paul og Klaus-Michael Mallmann, to tyskere som spesialiserte seg på Saarlands historie, påpekte at Gestapo i hovedsak besto av yrkespolitimenn som hadde startet karrieren i Weimarrepublikken, og ikke fanatiske nazi-ideologer. De hevdet det var på tide å «skrote oppfatningen av Gestapopolitimannen som en brutal, psykopatisk jævel i sort skinnfrakk».

Gellately hevdet at de fleste tyskere ikke hadde så mye å frykte fra regimet. Folket støttet det aktivt ved å stemme det frem ved valg og folkeavstemninger, og de anga også dem som ikke innordnet seg etter Gestapo.

Konsentrasjonsleirene var ikke hemmelige, skremmende steder, de ble tvert imot tungt markedsført. De fleste tyskerne ikke bare visste at de eksisterte, de godtok dem også, ettersom det var der avvikende og marginale grupper ble tatt hånd om. Argumentene hans har i det siste blitt underbygget og videreført av den amerikanske historikeren Eric Johnson. Han har studert Gestapo og rettsdokumenter fra Rhinland, og hevder at befolkningen «stort sett overvåket seg selv» under nazistene.

Det som er enda mer oppsiktsvekkende er en omfattende og metodologisk avansert opinionsundersøkelse blant eldre tyskere, som ble gjennomført av Johnson og hans samarbeidspartner, den tyske samfunns-

En undersøkelse hevder at Hitler var så populær at det sjelden var nødvendig med frykt og trusler for å håndheve lojaliteten. forskeren Karl-Heinz Reuband. Der hevder de «at Hitler og nasjonalsosialismen var så enormt populær blant de fleste tyskere, at de knapt trengte å ta i bruk trusler og frykt for å håndheve lojaliteten». Det er derfor paradoksalt at Nazi-Tyskland nå fremstår

som et samfunn der den statlige undertrykkelsen var minimal og knapt nødvendig, bortsett når det gjaldt mindre, foraktede minoriteter som jøder, jehovas vitner, «kriminelle», «asosiale», homofile, romfolk, mentalt syke og en håndfull motstandere på venstresiden. For det store flertallet tyskere var dette et «godkjent diktatur».

Denne oppfatningen er nå bredt akseptert av historikerne, ikke minst fordi forsk­ningen den er basert på er grundig, detaljert og avansert.

Gellately, Johnson og deres tyske kolleger har vært med på å gi oss enormt mye mer kunnskap om Det tredje riket og hvordan det fungerte.

Likevel er det noen historikere, ikke minst i Tyskland, som mener det har gått for langt. De hevder at bevisene, som ofte ikke er svært over­bevisende, ikke egentlig støtter de vidtgående konklusjonene som har blitt trukket utfra dem.

Se for eksempel på Johnson og Reubands opinionsundersøkelse. Den viser riktignok at rundt halvparten av respondentene innrømmer at de hadde vært «positive» eller «for det meste positive» til nasjonal­ sosialismen på et eller annet tidspunkt.

Respondentene er imidlertid stort sett født mellom 1910 og 1928, og de var ganske unge da Hitler regjerte. De tilhørte med andre ord en generasjon som alle historikere er enige om ble tungt indoktrinert av nazistene. Millioner av voksne som var i 30-årene eller eldre hadde formet sine oppfatninger og verdier lenge før nazistene tok makten, og de var ikke så lette å overbevise. I Weimar-Tysklands siste helt frie valg, i november 1932, fikk sosialdemokratene og kommunistene til sammen 13,1 millioner stemmer, mot nazistenes 11,7 millioner. Selv i mars 1933, da alle andre partier ble nektet å drive valgkamp og så og si alle aktive kommu­nister var arrestert eller drevet i eksil, fikk nazistene bare 44 prosent av stemmene.

skjorter lurte i bakgrunnen mens velgerne fikk utdelt stemmesedler som allerede var merket med «ja». Loven krevde at man skulle ha valgavlukker for å sikre hemmelig valg, men der var det hengt opp et skilt hvor det sto: «Bare forrædere går inn her».

Motstandere av regimet ble arrestert før valget og ikke løslatt før etterpå, og merkede stemmesedler sørget for at de som stemte mot regimet ble arrestert, banket opp eller plassert på galehus. Det var et system som ble tydelig offentliggjort for å hindre at andre fulgte etter.

Forfalskningen av stemmesedler var så omfattende at antallet ja-stemmer ofte var høyere enn antallet velgere.

Likevel har Gellately beskrevet disse fabrikerte resultatene som «bemerkelsesverdige» bevis på «folkelig støtte» til nazi­regimet. En tysk historiker har sågar fremsatt den lite troverdige påstanden at det «ikke fantes et system for manipulasjon» i noen av valgene eller folkeavstemningene i den perioden.Det betyr selvsagt ikke at regimet ikke ville fått flertall for eksempel i folke­avstemningen om annekteringen av Østerrike i 1938, dersom en fri og uavhengig opposisjon hadde vært tillatt og det hadde vært lovlig å drive valgkamp mot regimet. Var det én sak de fleste tyskere støttet Hitler i på 1930-tallet så var det gjenreisingen av tysk stolthet og storhet.

Likevel finnes det rapporter fra den tiden som tydelig viser at tyskerne kun støttet idéen om den kunne gjennomføres uten en større europeisk krig. Og her finner vi enda en av begrensningene ved Johnson og Reubands fascinerende studie: Samtidig som personene de inter­vjuet sa at de likte nazistene mer enn andre fordi de hevdet de hadde utryddet arbeids­løsheten og redusert kriminaliteten, nevnte de ikke regimets vellykkede utenrikspolitikk i det hele tatt.

På 1990-tallet mente tyskerne tydeligvis at slike triumfer ikke lenger var viktige, eller så skammet de seg over at de var begeistret for dem.

Og hva med Gestapo? Å fremstille dem som beskjedne kontorslitere som behandlet anmeldelser fra publikum, er, for å bruke ordene til en tysk historiker, å trivialisere.

De som stemte mot regimet ble arrestert, banket opp eller til og med sendt på galehus.

Trakassering av velgerne

De påfølgende valgene og folkeavstem­ ningene fra 1933 til 1939 oppnådde 95-99 prosent i Hitlers favør etter massive trusler mot velgerne. Store grupper med brun-

31

NaziTyskland_NOR.indd 31

16.08.2018 12:31

Dagligliv / Hitlers folk

Hilserunde

AKG IMAGES

Hitler hilser på folkemengden i 1936.

Brede smil til tross, mange ble truet til å støtte ham i valgkampen.

Det finnes rikelig med beviser for de brutale og av og til dødelige metodene de brukte når de avhørte sine mistenkte.

Andre har hevdet at angiveri ikke bør tillegges for mye betydning. For den store majoriteten av det tyske folket var det unntaket og ikke regelen. I distriktet Lippe bodde det for eksempel 176 000 mennesker.

Det ble imidlertid ikke innlevert mer enn 292 anmeldelser til myndighetene mellom 1933 og 1945, av og til bare en håndfull hvert år. Det var andre metoder som ble brukt for å utrydde motstand og uenighet.

Gestapo avhørte og torturerte mistenkte for å få dem til å røpe navn, og partifunksjonærer observerte små avvik, for

Folket kontrollerte ikke hverandre; det var Gestapo som utøvde kontroll. eksempel at noen unnlot å gjøre Hitlerhonnør. Angiveri hadde uansett vært poengløst hvis Gestapo ikke hadde vært aktive i letingen etter uenighet og motstand. Folket kontrollerte ikke hverandre; det var Gestapo som utøvde kontroll.

En nasjon av overvåkere

Likevel er det viktig å understreke at Gestapo bare var en liten, men sentral, del i et større nettverk av overvåkning og kontroll. Over alt kom ordinære mennesker i kontakt med tjenestemenn som var trent til å rapportere selv det minste lille avvik fra normen, det være seg postansatte, funk­sjonærer i nazistpartiet, medlemmer av Hitlerjugend, skatteinnkrevere, helse­arbeidere, togkonduktører, vanlige politimenn eller helt vanlige ansatte i partiet eller det offentlige. En viktig brikke i det store maskineriet var den såkalte kvartalsvakten, en lavtstående nazifunksjoner som hadde som oppgave å organisere forebyggende sikkerhetstiltak ved

32

NaziTyskland_NOR.indd 32

16.08.2018 12:31

Ytringsfrihet?

Mange kommentatorer mener resultatene fra valgene på 1930-tallet beviser at folket støttet Hitler. Det finnes imidlertid håndfaste bevis for at disse stemmene var langt fra gyldige.

Utdraget nedenfor viser at overvåkning og trusler svært utbredt da det ble gjennomført en spørreundersøkelse om Hitlers nylige annektering av Østerrike.

Hitlers stormtropper, også kalt brunskjortene, holder øye med velgerne under valget i 1933 .

AKG IMAGES

Hemmelig rapport om sosialdemokratiske agenter i Württemberg: Etter at jeg hadde stemt på valgsøndagen gjorde jeg et forsøk på å finne ut hva som skjedde i stemmelokalene. Jeg hadde allerede notert meg at det var umulig å stemme i mitt valglokale uten å bli sjekket. Velgerne stemte ved lange bord.

Det var ingen avlukker, men hele lokalet var fullt av uniformerte menn som fulgte med på alle velgerne for å se hvor de satte kryss. I et annet valglokale var det faktisk to avlukker, men de var så langt unna bordene som ble brukt til stemming at ingen ville turt å bruke dem.

Følgende skjedde i X, et lite bygdesamfunn med 700 innbyggere: En eldre kvinne skulle stemme. Da hun fikk utdelt stemme­seddel og penn, mistet hun

blyanten og tuppen knakk. Funksjonæren ga henne da sin grønne blyant, og kvinnen brukte den til å krysse av på stemme­seddelen. Om kvelden ble det talt opp tre «nei»-stemmer i det lille lokalsamfunnet, og den ene var krysset av med grønn blyant. Krysset hadde altså blitt skrevet med funksjonærens blyant. Kvinnen ble dermed identifisert som en «nei»-velger. Hun ble slept ut av huset sitt samme kveld, med en plakat rundt halsen der det sto «Jeg er en forræder mot mitt folk». Hun ble fraktet fra det ene vertshuset til det andre gjennom kvelden, og ble spyttet på og utskjelt på grusomt vis. Kvinnen er nå innlagt på sykehus med nervesammenbrudd.

En kvinne som ble identifisert som «nei»-velger ble slept ut av huset og fraktet rundt fra det ene vertshuset til det andre gjennom hele kvelden. Der ble hun spyttet på og utskjelt på grusomt vis.

Utdrag fra Deutschland-Berichte der Sozial-demokratischen Partei Deutschlands 1934–40, redigert av Klaus Behnken (Nettelbeck, 1980).

33

NaziTyskland_NOR.indd 33

16.08.2018 12:31

Dagligliv / Hitlers folk

luftangrep i sitt boligkvartal. Han skulle også passe på at beboerne hengte ut flaggene sine på Hitlersfødselsdag, at de ikke spredte ubeleilige rykter eller uttrykte uenighet. Allerede i 1935 fantes 200 000 slike vakter. Rett før krigens utbrudd var så og si alle tyskere i alle aldre medlemmer i en eller annen parti­organisasjon, fra kvinnebevegelsen til Tysk arbeidsfront, der de også var underlagt konstant overvåkning.

Johnson og Reuband viser på en over­bevisende måte at få av respondentene kom i direkte eller indirekte kontakt med Gestapo eller fryktet fengsling i en konsentrasjonsleir. Men dette er et spørsmål som selvsagt gir et innprogrammert svar, siden de ikke spurte noen om andre kontrollorganer eller andre straffemetoder. Å ekstrapolere fra dette og anta at menneskene levde fritt og uten frykt blir å foregripe bevisene. Når det gjelder konsentrasjonsleirene så var de kraftig markedsført, men selvsagt som en trussel overfor innbyggerne, ikke som en trøstende påminnelse om hvor usårbare de var.

Og leirene var på ingen måte den viktigste straffereaksjonen mot politiske dissidenter.

Midt på 1930-tallet var det bare rundt 7500 fanger i leirene, og de fleste satt der for upolitiske lovbrudd. Samtidig satt det 122 000 mennesker og vansmektet i fengslene i det statlige fengselssystemet.

14 000 av disse satt inne for politiske aktiviteter. I tillegg til fengsling var det mange andre straffetiltak som ble brukt mot dem som nektet å adlyde, fra tap av arbeidsledighetstrygd og andre sosiale ytelser til tvangsarbeid, vanligvis på forsvarsverkene langs Tysklands grense mot vest.

Slike straffereaksjoner kunne fungere fordi menneskerettigheter og frihet var fraværende i Det tredje riket, og det var straffbart å kritisere myndighetene. I løpet av de første 18 månedene av Hitlers regjeringstid hadde en storstilt og dødelig voldskampanje mot regimets reelle eller potensielle motstandere oppnådd den ønskede effekten. Den tok ikke bare hånd om politikere på venstresiden, men også ledende skikkelser innenfor den katolske kirke og liberal og konservativ politikk. Fra midten av 1934 og utover ble frykt brukt mest som en trussel, og frykt og kontroll dannet et viktig baktetppe for regimets massive propagandakampanjer.

I alle sammenhen­ ger kom vanlige borgere i kontakt med funksjonærer som vær opplært til å rapportere selv det minste avvik.

Frykt og kontroll dannet et viktig bakteppe for regimets enorme propagandakampanjer.

Disse kampanjene skulle vinne folkets hjerter og hjerner gjennom de 12 årene Det tredje riket eksisterte. Hvis vi glemmer denne viktige kjensgjerningen, er det umulig å forstå hvor vellykkede disse kampanjene faktisk var.

Richard J. Evans var regiusprofessor i historie ved universitetet i Cambridge fra 2008 og til han ble pensjonist i september 2014.

LÆR MER BØKER E The Third Reich in Power, 1933–1939:

How the Nazis Won Over the Hearts and Minds of a Nation av Richard J. Evans (Penguin, 2006).

E What We Knew. Terror, Mass Murder,

and Everyday Life in Nazi Germany av Eric Johnson og Karl-Heinz Reuband (John Murray, 2005).

34

NaziTyskland_NOR.indd 34

16.08.2018 12:31

AKG IMAGES

Et nazistmagasin rapporterer fra konsentrasjonsleiren Dachau i desember 1936.

35

NaziTyskland_NOR.indd 35

16.08.2018 12:31

TOPFOTO

Nazistisk seriemorder Høsten 1940 startet jernbanearbeideren Paul Ogorzow fra Berlin en drapsorgie som endte med åtte drepte kvinner.Roger Moorhouse minnes jakten på Ogorzow og avslører hva den forteller oss om livet i Hitlers hovedstad.

Han er kanskje en av historiens minst kjente seriemordere, men Paul Ogorzow (til høyre) terroriserte Berlin i 1940/41. Varemerket hans var å dumpe ofrenes døde kropper ved byens jernbanespor.

36

NaziTyskland_NOR.indd 36

16.08.2018 12:31

H

østen 1940 var det uro i Berlin. De spektakulære, tyske seirene over Frankrike og Storbritannia tidligere det året hadde ikke ført til at Tyskland «vant» krigen, og naziregimet snakket om at man befant seg i «et tomrom mellom to slag».

Dagliglivet var vanskelig på grunn av mørklegging, rasjonering og bombing, og innbyggerne i Berlin gikk vinteren i møte med betydelig engstelse.

For å gjøre alt verre var det enda en fare som lurte i gatene i den tyske hovedstaden. I løpet av de siste månedene hadde tre kvinner blitt knivstukket og to andre overfalt i og rundt de østlige bydelene Rummelsburg og Karlshorst. Så ble liket av en ung kvinne funnet i forstaden Friedrichsfelde tidlig i oktober.

Offeret var en 20 år gammel tobarnsmor som het Gerda Ditter.

37

NaziTyskland_NOR.indd 37

16.08.2018 12:31

Dagligliv / Kriminalitet

Blod på sporet Etter hvert dukket det opp flere lik. 22. desember ble 30 år gamle Elisabeth Büngener funnet med knust hodeskalle i nærheten av jernbanesporet i Rahnsdorf.

En uke senere ble liket av 46 år gamle Gertrud Siewert funnet i Karlshorst.

Akkurat som med de andre hadde hun knust hodeskalle og så ut til å ha blitt kastet fra et tog i fart. En uke senere, tidlig i januar 1941, ble liket av 28 år gamle Hedwig Ebauer funnet nær Wuhlheide.

I alle disse tre sakene konkluderte politiet med at profilen passet til de tidligere angrepene og de tre drapene. De var utført av en ukjent gjerningsmann, men han var allerede kjent i hele Berlin som S-Bahnmorderen.

Hele den tyske hovedstaden var nå i helspenn, og morderen ble mer sporadisk i sine angrep. Det skulle gå fem uker før han slo til igjen. Om kvelden 11. februar ble liket av en kvinne funnet ved jernbanesporet i nærheten av Rummelsburg. Johanna Voigt var 39 år og hadde grusomme hodeskader.

Nok en gang hadde morderen kastet offeret sitt ut fra toget.

Det neste – og siste – offeret dukket opp fem måneder senere. Tidlig i juli 1941 ble liket av 35 år gamle Frieda Koziol funnet med knust hodeskalle i samme bydel som det første offeret hadde blitt drept ti måneder tidligere.

Samme uke hadde politiet imidlertid

En perrong langs S-Bahn (bybanen) i Berlin i 1936. Fem år senere ble S-Bahn synonymt med signalmannen Paul Ogorzows grusomme gjerninger.

hell. De hadde trålet gjennom 5000 jernbane­ansatte, og ett navn dukket stadig opp. Paul Ogorzow var en 28 år gammel assisterende signalmann på S-Bahn (bybanen), og han hadde vekket mistanke hos kollegaene på grunn av sitt uttalte kvinnehat og hans uvane med å hoppe over gjerdet langs jernbanen og forsvinne mens han var på jobb. Ogorzow, som allerede hadde vært avhørt, ble arrestert og avhørt på nytt. Etter seks dager med intense avhør tilsto han til slutt åtte drap, seks tilfeller av drapsforsøk og enda 31 tilfeller av overfall. S-Bahn-morderen var endelit tatt.

seksuelle. Lovbruddene gir oss noen viktige hint om de ideologiske fordommene på den tiden, men også om hvordan dagliglivet i Hitlers hovedstad var.

Berlinpolitiets avdeling for alvorlig kriminalitet – Die Kriminalpolizei, eller «Kripo» – klarte til slutt å fange morderen, og det kan virke smålig å kritisere etterforskningen. Men når vi vet at Ogorzow arbeidet for jernbanen, var en kjenning av politiet, og at fire av de åtte ofrene ble funnet mindre enn 1,5 kilometer fra hjemmet hans, da er det utrolig at det tok ti måneder – og åtte drap – før han ble tatt.

Det bør nevnes at Kripo sto overfor flere store hindringer da de etterforsket Ogorzows forbrytelser. Den første var at de styrende politikerne ikke var villige til å gå ut offentlig med drapene i frykt for å skape panikk og negative overskrifter. Det var bare de mest nødvendige fakta om drapene som kom offentligheten for øre.

Dermed ble en livsviktig del av etterforskningen ofret.

Det som var enda mer alvorlig var mørkleggingen, med restriksjoner som hadde vist seg å være en velsignelse for Berlins kriminelle, men et mareritt for politiet. Bølgen av kriminalitet under mørkleggingen var så alvorlig at de etablerte en egen spesialenhet for å bekjempe den. Ogorzow utnyttet også mørket der han forfulgte ofrene og enkelt kom seg unna i mørket. Selv da han ved en anledning ble tilsnakket av Kripotjenestemenn klarte han å rømme inn i mørket.

Kripo ble også hindret av de mange likene de måtte håndtere. Tilfeldige dødsfall langs jernbanen under mørkleggingen var faktisk overraskende vanlig. I desember 1940, mens Kripo etterforsket Ogorzows forbrytelser, ble det registrert

Mørkleggingen ble en velsignelse for Berlins kriminelle, og et mareritt for politiet. Ogorzow benyttet seg av mørket.

Frykt for panikktilstander Paul Ogorzow er en av historiens minst kjente seriemordere. Bortsett fra én halvveis oppdiktet gjen­fortelling på tysk, har forbrytelsene hans aldri fått oppmerksomhet fra kriminologer, filmprodusenter, journalister eller historikere. Det virker som om impulsene som drev ham var rent

AKG IMAGES

Hun var kvalt og knivstukket i halsen.

Snart dukket det opp flere ofre. I november ble en kvinne slått bevisstløs og kastet ut fra et tog i fart i den sørøstlige delen av Berlin, ikke langt fra der det forrige overfallet skjedde. Hun overlevde, men så ble to døde kvinner funnet om morgenen den 4. desember. Den første, 19 år gamle Irmgard Frese, ble funnet i veikanten i nærheten av jernbanelinjene i Karlshorst. Hun hadde fått hodeskallen slått inn og hadde blitt voldtatt. Den andre var Elfriede Franke, en 26 år gammel sykepleier, som ble funnet med dødelige hodeskader bare 500 meter unna. Hun hadde også blitt kastet fra et tog.

38

NaziTyskland_NOR.indd 38

16.08.2018 12:31

GETTY IMAGES

28 dødsfall langs Berlins jernbanespor. Det var nesten ett dødsfall hver dag den måneden. De fleste av disse var direkte koblet til mørkleggingen, siden mange uforvarende tråkket utenfor perrongene, eller de ble truffet av toget mens de krysset uopplyste overganger. Kripo måtte gå gjennom alle sakene, og mørkleggingen lot til å være et brysomt hinder.

I tillegg til slike hindringer var det selvsagt mye forutinntatthet og fordommer i Kripo. Det ene var den overdrevne tilliten til alle i uniform eller til de som satt i offisielle eller halvoffisielle stillinger. Dette skulle vise seg å bli avgjørende. Selv om offeret fra et av Ogorzows første overfall husket at angriperen hadde på seg en frakk fra S-Bahn, gikk det tydeligvis ikke opp for Kripo før mye senere at morderen faktisk jobbet ved jernbanen.

I stedet lot Kripo-etterforskerne de rasistiske og politiske fordommene i Nazi-Tyskland styre vurderingen av hvem som kunne være eller ikke være en mistenkt. En politimann antydet at angriperen kunne være jøde, og forklarte det med at det jobbet mange jøder ved jernbanen i Tyskland på den tiden. En annen politimann spekulerte i om morderen kunne være en britisk agent.

Andre kom til den mye mer sannsynlige konklusjonen at den mistenkte kunne være fremmedarbeider. Høsten 1940 var Berlin full av fremmedarbeidere som, stort sett mot sin vilje, ble fraktet til byen for å møte behovet for arbeidskraft i industri og handel. Det var derfor vanlig å se italienske, franske og polske arbeidere i fabrikkene i området nær Wuhlheide – der ett av Ogorzows ofre ble funnet. Kripo trengte ikke mye fantasi for å konkludere med at en av disse arbeiderne kunne være skurken.

Dermed ble arbeiderne satt under portforbud, og de startet omfattende og tidkrevende kontroll av alle utlendinger som arbeidet ved jernbanen.

Kripos ideologiske og rasistiske nærsynt­ het var så altomfattende at de ikke klarte å se på Ogorzow som en seriøs mistenkt.

Han var selvsikker og logisk, og ble beskrevet som «flittig og hardtarbeidende, lykkelig gift med to barn». Han var medlem av nazipartiet og deres halvmilitære

Forbrytelse og straff i Det tredje riket

Lov og orden ble brutalt håndhevet under et nazistregime som hadde som formål å «rense» samfunnet.

Tallet på alvorlige forbrytelser ble kraftig redusert i Det tredje rikets første år, stort sett på grunn av regimets «energiske» politimetoder og et oppsving i Tysklands økonomi og nasjonalfølelse etter 1933.

Da krigen brøt ut snudde derimot denne utviklingen. Mørkleggingen og rasjoneringen, i tillegg til den økte spenningen, førte til et kraftig oppsving i alvorlige forbrytelser. Ogorzows draps­orgie i 1940-41 var kanskje det mest fremtredende eksempelet på det.

Alle forbrytelser ble til en viss grad «politisert», ikke bare fordi de fleste

politifolkene så verden gjennom nazi-briller, men også fordi kriminalitet ble sett på som et uttrykk for rasemessig og politisk fordervelse av det tyske folket.

Politikk og kriminalitet ble koblet tett sammen. Ifølge nazistenes verdenssyn skulle lovbrytere ikke reformeres og integreres i samfunnet igjen, men fjernes fullstendig.Småkriminelle skulle gjøre opp for lovbruddene sine gjennom hardt arbeid i konsentrasjonsleirene, mens de mer alvorlige lovbruddene ofte førte til dødsstraff. 16 000 av dødsdommene ble tildelt sivile.

I samsvar med denne brutalt holistiske tilnærmingen fokuserte mange av nazistenes lover ikke på selve forbrytelsen eller lovbruddet, men på den rasemessige, sosiale eller politiske bakgrunnen til lovbryteren. Straffene ble skreddersydd i samsvar med disse vurderingene, og ofte benyttet de seg av Schutzhaft, eller «varetektsforvaring». Da kunne den mistenkte sendes til konsentrasjonsleiren på ubestemt tid, uten rettssak eller mulighet for å anke. De kunne dermed pågripe en mann for en mindre forseelse, ilegge bot og så la ham gå. Deretter kunne han bli plukket opp av Gestapo, sendt til en konsentrasjonsleir eller til og med bli henrettet – ikke for det han hadde gjort, men for den han var.

Et merkesystem for fanger i nazistenes leire. Rødt var for politiske fanger, lilla for jehovas vitner, blå for innvandrere, svart for «asosiale», grønt for kriminelle og rosa for homofile.

stormavdeling SA, og var på alle måter en hederlig tysk borger. Dermed ble etterforskningen av ham stanset tidlig.

Ogorzows tilståelse ga et innblikk i den forskrudde tiden han levde i. Det virket som han trodde han kunne slippe straff fordi en barndomsvenn var offiser i SS. I tillegg hevdet Ogorzow at hans morderiske adferd hadde startet etter at han ble behandlet for gonoré av en jødisk lege. Slike horrible forsøk på å spille på tidsånden gikk ikke hjem hos Kripo eller aktor. Under rettssaken ble Ogorzow beskrevet som «en kald og kalkulerende morder, som iskaldt utnyttet mørkleggingen for å tilfredsstille sine

fordervede seksuelle drifter». Den klønete etterforskningen ble forøvrig ikke nevnt med ett ord. Samme måned som han begikk sitt siste drap, ble Paul Ogorzow stilt for retten, dømt og henrettet med giljotin i Plötzensee-fengselet.

Rettferdigheten seiret til slutt. I ettertid er det ikke vanskelig å se at det kunne ha skjedd raskere hvis ikke Hitlers politimenn hadde vært hemmet av krigen og det trangsynte naziregimets verdensbilde.

Roger Moorhouse har skrevet flere bøker, deriblant Berlin i krig, Liv og død i Hitlers hovedstad, 1939–45 (2010).

39

NaziTyskland_NOR.indd 39

16.08.2018 12:31

Dagligliv / Nazipropaganda

Hitlers jazzband Nazistene hatet jazz, men Dan Cossins avslører at det ikke hindret dem i å benytte jazzens «fordervende» tiltrekningskraft i sin nazistiske propaganda.

E

tter mørket under første verdenskrig og forsakelsene den medførte, våknet Weimar-Tyskland til live til tonene av jazz og swing. På midten av 1930-tallet, mens skyggene fra hakekorset la seg over landet, var amerikansk jazz det hotteste. Selvsagt hatet nazistene jazz, siden den ble assosiert med afroamerikanere og jøder.

Hitler var redd for at jazzens «jungel­ rytmer» og improvisasjon skulle undergrave arisk moral og disiplin. Han lanserte derfor en lynkrig mot «fordervende musikk». I 1935 nedla propagandaminister Joseph Goebbels forbud mot jazz i alle radiosendinger. Da USA kom med i krigen ble salg og spilling av alle amerikanske jazzplater forbudt. Swing var offisielt verboten.

Goebbels var imidletid ikke dum. Mens han offisielt fordømte musikken planla han i all hemmelighet å kapre musikken for å selge Hitlers budskap i utlandet.

Resultatet ble Charlie and his Orchestra, et nazi­støttet swingband som spilte amerikanske hits krydret med nazistiske tekster.

Det var et forsøk på å undergrave moralen hos de allierte som lyttet på radio i kaserner og stuer.

Saksofonisten Lutz Templin satte sammen et band av de beste tyske og europeiske musikerne på den tiden, og valgte den engelsktalende Karl «Charlie» Schwedler som frontfigur. Den lyriske

inspiratoren var «Lord Haw-Haw», irsk-amerikanske William Brooke Joyce, som arbeidet som radioprogram­ leder i det tyske propaganda­ departementet. I januar 1940 spilte Charlie and his Orchestra sin første tone, som ble kringkastet fra Berlin mot Storbritannia for første gang. Det merkelige, musikalske oppkoket fylte pausene mellom Lord Haw-Haws Churchillhetsende sketsjer.

Tanken var å forføre lytterne med swing og så bombardere dem med meldinger om arisk overlegenhet, Churchills håpløshet og jødiske konspira­sjonsteorier.

En parodi på Bing Crosbys «I’ve Got A Pocketful of Dreams» fikk ny tekst som gjorde narr av kapitalismen, Russland og jøder.

Og «You’re Driving Me Crazy» fikk ny tekst som gjorde narr av Churchill:

Tanken var å forføre lytterne med swing og så bombardere dem med meld­inger om arisk overlegenhet.

OVER: Charlie and his Orchestras versjon av Makin’ Whoopee, som de fylte med anti­ semittiske tekster.

HØYRE: Propaganda­ minister Joseph Goebbels kringkaster bandets musikk til allierte tropper.

40

NaziTyskland_NOR.indd 40

16.08.2018 12:31

OVER: En utstilling om «fordervet» musikk i Düsseldorf i 1938.

HØYRE: «Charlie» Schwedler (i midten), som ledet propaganda-jazzbandet.

GETTY IMAGES/JAZZINSTITUT DARMSTADT/YOUTUBE

UNDER: Andre musikere, som det hovedsaklig jødiske bandet Weintraubs Syncopators, ble tvunget i eksil.

NaziTyskland_NOR.indd 41

«Ja, tyskerne gjør meg gal / Jeg trodde jeg hadde vett og forstand / Men de skjøt ned mine fly.»

Charlie and his Orchestra var det beste jazzorkesteret i Det tredje riket. Kamil Behounek, en tsjekkisk trekkspiller som ble rekruttert til bandet i mai 1943, fortalte: «Det var et stort danseorkester med tre trompeter, tre tromboner, fire saksofoner og full rytmeseksjon. Og det svingte skikkelig!»

Charlies musikere jobbet fem dager i uken, med propaganda-swing om morgenen og nazi-godkjente sanger for de hjemmeværende lytterne om ettermid­dagen. Gjennom hele krigen hadde de hundrevis av sendinger som ble kringkastet til Storbritannia og til allierte tropper i Europa. Nazistene distribuerte til og med platene sine i krigsfangeleirene.

Etter hvert som konflikten utviklet seg og sammensetningen i bandet endret seg, ble fokuset mindre arisk. «Det var til og med halvjøder og sigøynere med i bandet, og frimurere, jehovas vitner, homofile og kommunister – ikke akkurat den typen mennesker nazistene normalt ville spilt kort med,» mintes Evelyn Kunneke, en sangerinne som arbeidet for SS’ propaganda­enhet.

«Men siden arbeidet ble klassifisert som viktig for krigsinnsatsen, satt de ved notestativene og spilte swing i Berlin i stedet for bak piggtrådene i en konsentra­sjonsleir.»

Høsten 1943 intensiverte de allierte bombingen over Berlin og bandet ble tvunget til å flytte til Stuttgart. De fortsatte likevel å swinge, helt frem til april 1945.

Da krigen var over fant Templin raskt spillejobber i klubbene i det amerikansk­ okkuperte Tyskland. En historie om Schwedler er at han ble forretningsmann og levde sine siste dager i Bayern, mens en annen historie vil ha det til at han emigrerte til USA i 1960. Uansett har «Charlie and his band» fått et underlig ettermæle som formidler av den swingende, antisemittiske klangen av nazijazz.

Dan Cossins er journalist og featureredaktør i New Scientist.

LÆR MER BØKER E Hitler’s Airwaves: The Inside Story of

Nazi Radio Broadcasting and Propaganda Swing av Horst Bergmeier og Rainer Lotz (Yale University Press, 1997).

E Different Drummers: Jazz in the Culture of Nazi Germany av Michael Kater (Oxford University Press, 2003).

41

16.08.2018 12:31

Dagligliv / Fotball Schalkes Otto Tibulski (helt til venstre) takler Rapid Wiens hat trickskårer Franz Binder i mesterskapsfinalen i Berlin 22. juni 1941.

Nazifinalen I 1941 ble det spilt en dramatisk fotballfinale mellom Tyskland og Østerrike, på nøyaktig samme dato som nazistenes styrker iverksatte operasjon Barbarossa.

Roger Moorhouse forteller.

lovende kamp, ikke minst på grunn av den politiske rivaliseringen som fulgte begge lagenes prestasjoner, og ingen skulle gå skuffet hjem.

Tysk fotball hadde fått en voldsom oppblomstring under nazistene.

Spillstrukturen var grundig modernisert, og det hadde frembrakt nye talenter og fornyet interesse for sporten. Regimet var alltid oppmerksomme på potensialet som lå i en slik publikumsmagnet, og utnyttet det for alt det var verdt. Dermed ble stjernespillerne allemannseie, og de ble fremholdt som forbilder for sportsprestasjoner og arisk overlegenhet. Det var på denne tiden at Schalke 04 steg opp fra de tøffe industri­ bydelene i Gelsenkirchen i Ruhr-området vest i Tyskland. De ble slått i mesterskapsfinalen i 1933, men var tilbake året etter og slo de daværende favorittene FC Nürnberg.

Det skulle bli starten på en bemerkelsesverdig epoke. Laget var med i syv av de åtte påfølgende mesterskapsfinalene – også den i 1941 – og vant fem av dem.

Schalkes motstander i finalen i 1941 – Rapid Wien – kom også fra en stolt fotballtradisjon. Det østerrikske landslaget hadde vært en viktig del av internasjonal fotball på 1930-tallet, og østerrikske klubber gjorde seg raskt bemerket i den tyske ligaen etter sammenslåingen i 1938. Rapid markerte seg raskt, og de vant den tyske cupen samme år.

Like bak lå Admira Wien, som var utfordrer i mesterskapsfinalen i 1939. Rapid var igjen med i sluttspillet i mesterskapet i 1949, men tapte semifinalen. Rapid Wiens finaleplass i mesterskapsoppgjøret i 1941 var derfor et uttrykk for en voksende trend.

Voldelig bakgrunn I tillegg til den sportslige rivaliseringen var kampen også farget av en naborivalisering som var overraskende giftig. Selv om Hitler selv var østerriker var skillelinjene mellom nord og sør, mellom protestanter og katolikker og mellom «prøysser» og østerriker fremdeles tydelige i populær­ kulturen. Tyskerne i nord hadde for uvane å se ned på østerrikerne som «fetteren fra landsbygda». Til gjengjeld så østerrikerne på tyskerne – eller «prøysserne» – i nord som ukultiverte, arrogante oppkomlinger.

Slik bitterhet var mest tydelig i østerriksk fotball. Anti-prøyssisk og anti-tysk stemning runget snart gjennom østerrikske fotball­ arenaer, og ble forverret av utallige møter på høyt nivå mellom tyske og østerrikske klubber. Spenningen nådde et nytt nivå da den østerrikske stjernespilleren Matthias Sindelar ble funnet drept i 1939. Han skal ha nektet å spille for Hitlers tyske landslag. Det var også vanlig med fysiske konfrontasjoner.

I 1940 var det slåsskamper på flere kamper mot tyske lag, ofte fulgt av anti-prøyssiske

TOPFOTO

D

et er en av de viktigste datoene i moderne historie. I grålysningen den 22. juni 1941 iverksatte Nazi-Tyskland operasjon Barbarossa og invaderte med det Sovjetunionen. Mer enn tre millioner soldater fra aksemaktene krysset Stalins vestlige grense fra Baltikum til Svartehavet. Dette var starten på det som skulle bli historiens lengste og mest kostbare militæraksjon.

For sivilbefolkningen i Berlin den helgen var Barbarossa imidlertid ikke det eneste – eller viktigste – samtaleemnet. På dette tidspunktet var krigen allerede to år gammel, og den hadde blitt en del av dagliglivet. I starten var invasjonen av Sovjetunionen bare en akt i et pågående drama, men den skulle senere bli et forvarsel om det som skulle komme.

Det alle snakket om i den tyske hoved­staden var trolig finalen i det tyske serie­mesterskapet i fotball, som skulle spilles samme ettermiddag på olympiastadion. Her skulle den regjerende seriemesteren Schalke 04, naziregimets yndlinger, spille mot Rapid Wien, stjernelaget i Østerrike – landet Tyskland hadde invadert i mars 1938. Det var en 42

NaziTyskland_NOR.indd 42

16.08.2018 12:31

demonstrasjoner. Volden var heller ikke begrenset til publikummet med ståplasser.

En kamp mellom et Luftwaffe-lag fra Hamburg og et østerriksk lag ble ødelagt av en rekke voldelige episoder. Til slutt ble den østerrikske keeperen fraktet av banen på båre etter en rekke brutale angrep. Han døde senere på sykehuset.

Slik lokal rivalisering kunne lett bikke over i bitterhet mot regimet, og ble som oftest rettet mot Schalke. Schalke ble identifisert med naziregimet, siden sistnevnte ønsket å dra fordel av lagets suksess. Spillerne fikk æresgrader i nazistenes halvmilitære styrker, og stjernene – deriblant Ernst Kuzorra og Fritz Szepan – ble brukt som talspersoner for nazistenes propaganda.

Alle kamper mellom Schalke og et østerriksk lag ville derfor bli en svært anspent affære. I én kamp ble Kuzorra slått i bakken, mens møtet mellom Admira Wien og Schalke i november 1940 førte til opptøyer der det tyske lagets buss ble ødelagt og en av nazistenes limousiner ble vandali­sert. På grunn av alle disse hendelsene var mesterskapsfinalen i 1941 et av datidens mest spennende oppgjør.

GETTY IMAGES

Utrolig comeback 95 000 tilskuere stuet seg sammen inne på den olympiske arenaen denne solfylte søndagsettermiddagen. Uendelig mange flere lyttet på radio. Etter en kort oppvisning fra Hitlerjugend kom spillerne inn på banen til stormende applaus – Schalke i kongeblå drakter med hvite kanter, Rapid i grønne trøyer med sorte shortser. De stilte seg på linje, sang nasjonalsangen av hjertens lyst og gjorde Hitlerhonnør. Selv om speakeren prøvde å minne publikum om soldatene som kjempet ved fronten, var det få som hadde andre tanker i hodet enn fotball. Rapids midtbanespiller Leopold Gernhardt kunne for eksempel ikke huske at noen av lagkameratene nevnte Barbarossa den dagen.

Da kampen endelig startet var det Schalke som dominerte de første ballvekslingene, og de skåret to mål i løpet av de første syv minuttene. For publikum må det ha virket som en repetisjon av finalen i 1939. Da hadde Schalke knust Admira

Wien 9–0. Men Rapid stabiliserte seg og fant veien inn i kampen, de rotet til og med bort muligheten til en straffeskåring like før pause.

Andre omgang startet stort sett slik første omgang hadde sluttet: Rapid presset på og hadde flere målsjanser. Likevel klarte Schalke å stå imot presset, og etter 58 minutter klarte vingen Heinz Hinz å bryte gjennom og skåre. Stillingen var nå 3–0.

Det som så hendte var bemerkelsesverdig.

Kampen var tilsynelatende avgjort, men Rapid gjorde et dramatisk comeback. De var riktignok kjent for sin kampmoral – den såkalte Rapidgeist – og evnen til å snu kamper på hodet. Dette skulle likevel bli deres mest minneverdiege prestasjon. Ved 60 minutter klarte angrepsspilleren Georg Schors å skåre mål. Ett minutt senere, mens Schalke fremdeles virket forvirret, skåret Rapids ballmagiker Franz Binder på et fantastisk frispark. Ved 63 minutter fikk østerrikerne straffe, og så var det plutselig uavgjort. Som en av spillerne senere kommenterte, så ble Schalke kraftig overrumplet: «Før vi visste ordet av det var stillingen 3–3. Vi kunne ikke forstå det, det var som en vond drøm.» Nå var stillingen – utrolig nok – uavgjort. Rapid grep initiativet med Binder, og skåret nok en gang med en kanonkule av et frispark. Han Rundt 95 000 tilskuere fulgte med da FC Rapid Wien klarte å hente seg inn og snu 3-0 til seier mot nazistenes yndlinger FC Schalke.

sikret seg dermed hat trick, og Rapid tok ledelsen med 4–3. I løpet av ti minutter hadde Rapid utrolig nok snudd kampen fra å ligge under med tre mål til en ettmålsledelse. Nå hadde lufta tydelig gått ut av Schalke, og Rapid var fast bestemt på å ikke gi fra seg seieren. Rapid Wien ble den første og eneste «ikke-tyske» seriemesteren i Tyskland.

Selv om kampen hadde vært fri for vold, var det mer enn nok av kontroverser som ga opphav til utallige konspirasjonsteorier og vandrehistorier. Det ble sagt at resultatet var fikset for å blidgjøre østerrikerne, og at dommeren hadde vært i overkant gavmild da han ga Rapid to frispark og to straffespark. For å bekrefte slike mistanker ble det hevdet at Schalkes kaptein Kuzorra først nektet å motta sølvmedaljen, og at han deretter kritiserte naziledelsen som var til stede da han sa: «Det var politikk, ikke sport.»

Rapid utviklet også sin egen mytologi, som stort sett var basert på overbevisningen om at regimet helst ville at Schalke vant.

Som bevis ble det hevdet at nazistenes idretts­organisasjon hadde erklært at «det beste laget tapte». En spiller påsto til og med at han hadde sett pokalen i pausen, med Schalkes navn inngravert. Det mest betegnende var kanskje at Rapids matchvinner Franz Binder ble kalt ut i militærtjeneste ved den russiske fronten like etter, og han spilte aldri mer for Hitlers «Stor-Tyskland».

Schalkes stjernespillere ble derimot ikke utkalt til fronten.

Selvsagt er slike påstander og konspirasjonsteorier vanlige i idretten, og enda mer utbredt i et diktaturstyrt samfunn og i krig.

De er derfor mer et tegn på hvor vanskelig situasjonen var på den tiden da kampen ble spilt, enn bevis for politisk manipulasjon.

Likevel avslører bitterheten rundt kampen en dypere sannhet.

Selv om nazistene skrøt av «folke­ fellesskapets» samhold, var det tydelige splittelser. I Hitlers Tyskland fortsatte lokale, regionale og til og med politiske konflikter å blomstre, og av og til eksploderte de i i hat og vold.

Roger Moorhouse er forfatteren av Berlin i krig: Liv og død i Hitlers hovedstad,1939–45 (2011).

43

NaziTyskland_NOR.indd 43

16.08.2018 12:31

FØRERENS T Hvorfor kjempet nazistene til døden?

De fortsatte den tyske kampen til tross for nederlaget.

Hitlers filosofer

Hvorfor støttet noen av Tysklands største tenkere Det tredje riket?

Kvinnene som fløy for Hitler

To av nazistenes testpiloter levde ekstraordinære, men ulike, liv.

Hjemme hos Hitler

Slik gjorde propagandaen Føreren til en mykere person.

Adolf Hitlers mørke utstråling Var Hitler mer enn en avsindig galning?

Kjære herr Hitler

Brevene til Føreren kan fortelle oss noe om hans forhold til folket sitt.

44

NaziTyskland_NOR.indd 44

16.08.2018 12:31

GETTY IMAGES

TILHENGERE

45

NaziTyskland_NOR.indd 45

16.08.2018 12:31

Førerens tilhengere / Tysk nederlag

HVORFOR KJEMPET NAZISTENE TIL SISTE SLUTT?

Hundretusenvis av tyskere ble drept for naziregimet lenge etter at nederlaget var et faktum. Sir Ian Kershaw forklarer hvorfor så mange var villige til å følge Hitler inn i døden.

46

NaziTyskland_NOR.indd 46

16.08.2018 12:31

GETTY IMAGES

E

En siste hilsen Tyske tropper hilser Hitler i mars 1945.

Dette skulle bli den tyske lederens siste besøk ved fronten – han begikk selvmord i slutten av april.

47

NaziTyskland_NOR.indd 47

16.08.2018 12:31

Førerens tilhengere / Tysk nederlag totalt sammenbrudd, millioner var uten gass, strøm og vann. Men det var ingen tegn på lovløshet.

Statsbyråkratiet fungerte fremdeles, selv om de hadde store problemer. Lønningene for april 1945 ble utbetalt som vanlig. En ledende akademisk institusjon delte fremdeles ut stipender til utenlandske studenter, som en investering i tysk påvirkning i et «nytt Europa». Avisene kom fremdeles ut, selv om de var drastisk redusert både i størrelse og opplagstall. Det ble gjort improviserte forsøk på å levere post.

Det fantes til og med underholdning.

Berlin-filharmonien holdt sin siste konsert 12. april, fire dager før det sovjetiske angrepet på hovedstaden startet.

Innbyggerne i Stuttgart kunne koble av fra krigens grusomheter et par timer og se musikalkomedien Die Frau meiner Träume på kino, bare dager før byen overga seg 22. april. Den siste fotballkampen under krigen fant sted 23. april, da slo Bayern München rivalene TSV1860 München 3-2. Det var ganske utrolig at de i det hele tatt spilte fotball bare en uke før Hitlers selvmord.

Uimotståelig fremrykning Amerikanske tropper ved broen i Remagen i nærheten av Bonn 22. mars 1945. De alliertes krysning av Rhinen sørget for et nærmest 100 prosent sikkert tysk nederlag. Likevel kjempet nazistene videre.

Tegn på oppløsning

Og Wehrmacht fortsatte å kjempe. Tapene var overveldende. Mellom 300 000 og 400 000 soldater døde hver måned samtidig som slutten på krigen nærmet seg. Men det var ingen utpreget mytteristemning, slik det hadde vært i 1918. De fleste soldatene lengtet nå mot en slutt på krigen, på lik linje med sivilbefolkningen. Det var tydelige tegn på oppløsning. Tusenvis av soldater deserterte, til tross for harde straffer for dem som ble tatt. Disse utgjorde uansett bare et lite mindretall. Wehrmacht fortsatte å fungere, hvis ikke hadde regimet kollapset. Men generalene fortsatte å utstede ordrer, uansett hvor håpløst alt var.

Og ordrene ble fulgt.

Det er sjelden noen fortsetter å kjempe for en tapt sak.

Nesten alle kriger i vår moderne historie har endt med forhandlinger.

Helt siden sommeren 1944, da de allierte gikk i land i Normandie og Den røde armé avanserte langt inn i Polen, hadde man sett skriften på veggen. Det tyske lederskapet, og ikke bare Hitler, klamret seg imidlertid til overbevisningen om at de uansett kunne få noe ut av krigen. De mente at nye, ødeleggende våpen var på vei. Hvis de kunne påføre fienden grusomme skader, ville den usannsynlige koalisjonen mellom de vestlige maktene og Sovjetunionen gå i oppløsning. Da kunne de allierte tvinges til forhandlings­bordet slik at Tyskland kunne beholde noen av de okkuperte områdene.

Mange tyske ledere brukte lang tid før de motvillig oppga disse vrangforestillingene. Det var ikke før den siste, tyske offensiven i Ardennes kollapset og Den røde armé stormet inn i januar 1945, at de innså at krigen var tapt. Etter at de allierte krysset Rhinen i mars, avanserte de raskt inn i de sentrale delene av Tyskland. I øst var Den røde armé klar for det siste og avgjørende angrepet mot Berlin. Det var

GETTY IMAGES/MAP: MARTIN SANDERS, WWW.MAPART.CO.UK

D

en 18. april 1945 bestemte den 19 år gamle teologistudenten Robert Limpert seg for å hindre den sanseløse ødeleggelsen av den idylliske småbyen Ansbach sør i Tyskland. Han hadde allerede tatt store sjanser ved å distribuere brosjyrer om at byen måtte overgi seg uten kamp. Nå gikk han enda lenger. Han kuttet kommunikasjonslinjene til en Wehrmacht-enhet utenfor byen, men ble oppdaget av to unge gutter fra Hitlerjugend. Etter å ha blitt arrestert av det lokale politiet ble han fremstilt for den lokale, militære kommandanten, en Luftwaffe-oberst med doktorgrad i fysikk – og fanatisk nazist. Han satte umiddelbart opp et tribunal bestående av tre menn, som ikke nølte med å dømme Limpert til døden.

Idet løkken ble plassert rundt halsen hans utenfor rådhuset klarte den unge mannen å kjempe seg fri, men han ble tatt etter noen få hundre meter og sparket, slått og slept etter håret tilbake til retterstedet. Ingen i den vesle folkemengden som overvar hendelsen gjorde noe for å hjelpe. Etter enda mer dramatikk da tauet røk, ble Limpert til slutt heist i døden.

Kommandanten sa at liket skulle henge der «til det begynner å stinke». Han flyktet deretter fra byen på en rekvirert sykkel. Fire timer senere ankom amerikanerne Ansbach uten at et skudd ble avfyrt, og de fant liket av Robert Limpert.

Limpert-tragedien var ikke bare et uttrykk for nazikommandantens rabiate fanatisme. Det lokale politikorpset og den sivile administrasjonen spilte også en rolle, og de valgte å gjennomføre det de anså som sin plikt, selv om de visste at amerikanerne bare var timer unna. Sivilbeforlkningen viste ingen sympati overfor Limpert, og slik var det også mange andre steder. Mens de fleste desperat ønsket å unngå den meningsløse ødeleggelsen i det som var naziregimets siste dager, var det fremdeles noen som var villige til å støtte volden mot de som kjempet mot nazismen. Det ble registrert lignende skrekkhistorier i mange tyske små- og storbyer de siste ukene nazistene regjerte.

Midt i en økende militær kollaps, i områder som ennå ikke var okkupert av fiendens styrker, klarte regimet fremdeles å fungere på et vis, selv i april 1945. Riket hadde nå krympet til en liten landflekk.

Alle former for kommunikasjon var nær

48

NaziTyskland_NOR.indd 48

16.08.2018 12:31

ingen logisk begrunnelse for å fortsette krigen. Men Wermacht kjempet videre.

Det er sjelden noen fortsetter å kjempe for en så åpenbart tapt sak. Nesten alle kriger i vår moderne historie, som for eksempel første verdenskrig, har endt med en eller annen form for forhandlinger. Selv autori­tære regimer som tydelig har vært på vei mot nederlag, har ikke klart å holde det gående inn i total ødeleggelse. Vanligvis blir de styrtet, enten ved at folkedypet reiser seg, eller i interne kupp i innad i den styrende eliten. Men Nazi-Tyskland nektet å overgi seg. Hvorfor?

Det blir ofte hevdet at de alliertes krav om «betingelsesløs overgivelse» i Casablanca i januar 1943 utelukket alle muligheter for tysk kapitulasjon. Det ble i alle fall utnyttet av propagandamaskinen regimet brukte for å rettferdiggjøre at de kjempet til det siste. Men det knuste ikke håpet om freds­forhandlinger. De fleste nazilederne foreslo på et eller annet tidspunkt at man skulle ta kontakt med de vestlige allierte, og til og med russerne, for å unngå den nært fore­stående dommedag.

I mai 1945 hadde nazistenes enorme imperium krympet til noen få flekker med land.

Likevel utstedte de tyske generalene fremdeles sine ordrer – og de fleste soldatene adlød.

49

NaziTyskland_NOR.indd 49

16.08.2018 12:31

Førerens tilhengere / Tysk nederlag

TIDSLINJE

Veien mot nederlag Oberst Claus von Stauffenberg (venstre) prøver å drepe Hitler og iverksette et statskupp.

Det mislykkes, og naziregimet blir enda mer radikalisert og styrker makten innad.

20. juli 1944

11. september 1944 Etter gjennombruddet i Frankrike i august når de første amerikanske troppene tysk jord utenfor Aachen.

Byen faller imidlertid ikke før 21. oktober.

En siste tysk stor­ffensiv som er planlagt i flere måneder iverksettes gjennom Ardennene.

Til tross for tidligere suksesser blir det raskt klart at den er en katastrofal fiasko.

En tysk soldat i aksjon under slaget ved Bulge i desember 1944.

18. oktober 1944

16. desember 1944

12. januar 1945

15. februar 1945

7. mars 1945 Amerikanske tropper finner broen ved Remagen i behold og klarer å krysse Rhinen. Dette gjennombruddet gjør det enkelt å trenge videre inn i de sentrale delene av Tyskland.

Wehrmacht er nå overvunnet, og Dönitz blir tvunget til å innrømme full kapitulasjon.

Den ble først signert i Reims, og senere i Karlshorst i nærheten av Berlin.

50

NaziTyskland_NOR.indd 50

Sovjetiske soldater i en brennende, tysk by tidlig i 1945.

Sovjetiske tropper krysser den tyske fronten i Øst-Preussen, og begår grove overgrep mot sivilbefolkningen. De tvinges tilbake før slutten av måneden.

Den røde armé starter sin enorme offensiv, som når over elven Oder mot slutten av måneden, bare 80 kilometer fra Berlin.

Sivilbefolkningen flykter i panikk.

Det opprettes lavere krigsrettsinstan­ ser over hele Tyskland. De er et sym­bol på den økte terroriseringen, både mot egen befolkning og antatte interne fiender.

Starten på Den røde armés siste angrep mot Berlin. Hovedstaden er snart omringet og de sov­ jetiske troppene kjemper seg videre mot Hitlers riks­kanselli.

16. april 1945

30. april 1945

7. mai 1945

De sovjetiske troppene nærmer seg og Hitler begår selvmord. Stor­ admiral Dönitz (høyre) finner neste dag ut at han er utpekt som nytt statsoverhode.

GETTY IMAGES/ALAMY

g

16.08.2018 12:31

Hitler nektet imidlertid plent å vurdere gikk formålsløse «dødsmarsjer» gjennom forhandlinger hvis han ikke hadde en sterk tyske lokalsamfunn, fullt synlig for posisjon – en mulighet som ble svekket dag lokalbefolkningen. Mange av fangene var for dag. Hvorfor var Hitler klar for å ta jøder, og deres skjebne lå fullstendig i landet sitt med seg ned i avgrunnen, i stedet fangevokternes hender, som kvittet seg med for å vurdere en ny «feig» kapitulasjon, slik dem uten å blunke. Man antar at rundt 250 som i november 1918?

000 mennesker døde under disse marsjene.

Hitlers urokkelighet var tydeligvis De fleste tyskere fulgte passivt med, enten avgjørende. Og siden han ikke ville få en fordi de manglet sympati med fangene eller fremtid etter en fremforhandlet overgivelse, fordi de fryktet represalier hvis de prøvde å var det enkelt for ham å fortsette som før. hjelpe.

Han visste at det måtte ende med selvmord.

Men hvordan kunne han fortsette med sitt Utbredt avsky ødeleggende styre når han visste at hans Frykt forklarer likevel ikke fullt og helt dager var talte? Hvorfor var det ingen som hvorfor Tyskland fortsatte å kjempe. prøvde å drepe ham, fjerne ham eller i det Svermen av ubetydelige funksjonærer og minste foreslå et alternativ til total ødelegtjenestemenn, som fortsatte å tjene og drive gelse? Svaret tar oss utenfor diktatorens regimet, ble ikke terrorisert. Det ble heller rekkevidde, til strukturene i naziregimet og ikke de militære lederne. Selv om noen av den mentaliteten som underbygde dem. dem ble avsatt, ble ikke generalene En stor del av svaret er uten tvil frykt. henrettet, (bortsett fra de som var involvert Frykt var en logisk konsekvens av et i Stauffenbergs kuppforsøk i 1944). terroriserende og skremmende regime. Fra Det var ikke et samstemt regime som februar 1945 og utover eksploderte regimet klorte seg fast til siste slutt, selv om den i et siste krampeanfall av utemmet raseri oppfatningen er ganske vanlig. Utallige som ble rettet mot alle som sto i veien. rapporter viser at det fantes en utbredt Regimet hadde ingen begrensninger når det avsky mot partiet, og folk hadde mistet gjaldt ekstrem vold mot sine egne innbygtroen på Hitler lenge før slutten kom. Det gere, og det fjernet alle muligheter for et var imidlertid én tydelig usikkerhet. Selv lignende folkeopprør som i 1918. om det store flertallet av tyskere lengtet I 1945 var Tysklands befolkning truet, etter fred, var det få som ønsket utenlandsk utmattet og resignert, men de var ikke okkupa­sjon, aller minst fra russerne. Når opprørske. Skrekkveldet fungerte fremdede kjempet så hardt for å holde fienden les. Rundt 15 000 tyske soldater ble unna, hjalp de faktisk regimet til å fungere, henrettet for desertering (under første selv om de hatet det. verdenskrig var det Den grusomme bare 18), og tallet krigen i øst skapte en steg raskt etter hvert Mellom 300 000 og form for negativ som krigens slutt integrering, både for nærmet seg. Det var 400 000 tyske soldater soldater og sivile. omreisende Den berettigede døde hver måned i standretter som frykten for å havne i utførte vilkårlige russernes hender henrettelser, også av krigens siste fase. fikk soldatene til å sivile. Alle kjempe som kommen­tarer om nederlag kunne føre til demoner, ikke lenger ut fra en nazistisk raske og brutale represalier. overbevisning, men for sine familier, Hundrevis av tyske innbyggere ble ofre kamerater og i siste instans sin egen for utemmet vold de siste ukene naoverlevelse. ziregimet eksisterte. Lokale partirepresenDe hadde ingen andre alternativer. tanter brukte sine siste dager med makt til å Individuelle følelser og motiver måtte settes sørge for at motstanderne ikke fikk gleden til side, og ordinære soldater hadde ikke av oppleve deres undergang. Akkurat som annet valg enn å adlyde ordrene fra sine tidligere var det de politiske og rasemessige overordnede. Alternativet var å bli henrettet «fiendene» som fikk merke den dødelige som desertør. En vettskremt sivlibefolkning volden hardest. Fremmedarbeidere og flyktet hvis de kunne, men ellers måtte de fengslede fanger, som ble sett på som en stålsette seg for det verste. Selvmordstallene sikkerhetstrussel, ble nådeløst avrettet. Det skjøt i været, spesielt i de østlige delene av

Tyskland. Man antar at rundt 20 prosent av kvinnene i øst ble voldtatt av soldater fra Den røde armé, som gjorde sitt beste for å leve opp til det bildet nazistenes propaganda hadde tegnet av dem.

I vest var det ingen tilsvarende frykt.

Følelsen av nederlag var utbredt, men Wermacht kjempet videre også her, til tross for tydelige tegn på krigstrøtthet. Bortsett fra å hindre at Tyskland ble okkupert av fremmede makter, hadde det å kjempe videre blitt en avslutning i seg selv, selv om det fantes få fanatiske nazister igjen.

I de siste månedene av krigen var tyskerne mer undertrykt, kuet og innestengt av regimet enn noen gang. Partiet og dets utallige undergrupper hadde overtatt all styring av livene deres.

Gauleiter, de hardbarkede, regionale nazilederne som hadde brent alle broer til regimet, hadde fått vidtrekkende myndighet til å organisere alle sivile forsvarsaktiviteter, og deres underordnede på regionalt og lokalt nivå nølte ikke med å bruke vold for å beholde makten.

De lokale, militære lederne og parti­ funksjonærene tok saken mer og mer i egne hender. Om en landsby eller by overga seg uten kamp, eller nesten ble utslettet i meningsløs trass, var fullstendig avhengig av den som satt med makt og innflytelse på lokalnivå. Til tross for trusler om grusomme represalier mot alle antatte «svikere», var det få som ønsket å ende sine dager som meningsløse «helter» eller oppleve at hjem og arbeidsplass forgjeves ble sprengt i filler.

Mange ordførere og partifunksjonærer trosset ordrene om å kjempe videre, ofte etter påtrykk fra respektable, lokale samfunnstopper, og med fare for represalier fra lokale og desperate partifanatikere eller SS-avdelinger uten noe å tape.

Hvorfor kom det ingen flere forsøk på å endre regimet fra toppen etter det mislykkede kuppet i juli 1944?

Radikaliseringen av maktstrukturene etter kuppet var én viktig grunn. Under Hitler var det fire nazitopper som styrte Tyskland de siste månedene. Tre var brutale fanatikere og den fjerde var en maktsyk, genial organisator.

Martin Bormann, Førerens privatsekretær og leder for partiadministrasjonen, holdt partiets overvåkende hånd over nesten alle aspekter ved dagliglivet.

Joseph Goebbels knyttet propaganda og mobilisering av soldatene tett sammen.

Uten de én million ekstra mennene han

51

NaziTyskland_NOR.indd 51

16.08.2018 12:31

AKG IMAGES

Førerens tilhengere / Tysk nederlag

Tvunget til å marsjere Fanger fra konsentrasjonsleiren Dachau passerer gjennom det sørlige Tyskland i 1945. Rundt 250 000 mennesker skal ha omkommet på disse «dødsmarsjene».

På flukt En kvinne flykter fra eksplo­sjoner som ryster en tysk småby i 1945. Mange byer ble jevnet med jorden, nærmest bare på trass.

klarte å tromme sammen mot slutten av 1944, kunne de enorme tapene for Wermacht ikke blitt erstattet. Heinrich Himmler var lederen for SS og rikets enorme sikkerhetsapparat, og nå gjennomsyret han også Wermacht og tok kommando over reservehæren. Det var fra deres hovedkvarter kuppet i 1944 hadde sitt utspring.

Det siste medlemmet av kvartetten var rustningsminister Albert Speer. Han utførte nesten mirakler med organiseringen, og sørget for at troppene fremdeles hadde våpen å kjempe med. Hvis Speer hadde jobbet halvparten så hardt ville ikke Tyskland klart å holde ut på langt nær så lenge.

Det var svært viktig for regimet at de militære lederne støttet dem. På toppen satt

feltmarskalt Keitel og general Jodl, nøkkel­personene i Wermachts overkommando. De var fortsatt svært lojale tilhengere av Hitler. Etter det mislykkede drapsforsøket i 1944 ble nazistenes infiltrasjon i de væpnede styrkene trappet opp. Mange offiserer på mellomnivå hadde slukt nazidoktrinens prinsipper som medlemmer av Hitlerjugend, og de var nå ekstra ivrige etter å få vist sin lojalitet. Det var også bare lojalister som ble værende igjen blant generalene som satt i kommandoposisjoner.

Det var få som var hardbarkede nazister, men deres nasjonalistiske holdninger kunne enkelt forenes med nazidogmatikken.

Noen generaler hadde alvorlige konflikter med Hitler, og de ble avskjediget. Men selv om de var fundamentalt uenige med

Selv om tyskerne i stor grad lengtet etter fred, var det få som ønsket en utenlandsk okkupasjon, aller minst fra russerne.

Hitlers metoder, sådde de aldri tvil om hans rett til å utøve dem. De var uenige innad, og var aldri i stand til å utfordre Hitler fordi de manglet temperament og evne til å organisere seg. Noen fortsatte å være fanatiske tilhengere av Hitler, en av dem var den ekstremt brutale feltmarskalk Schörner.

Selv de som hadde brutt med Hitler internt kunne ikke gjøre annet enn å forsvare Det tredje riket – det betraktet de som sin viktigste plikt. De sto overfor stadig mer umulige ordrer for å forsvare Berlin.

Generaloberst Heinrici mente for eksempel at det var forræderi å nekte å utføre ordrer.

Til og med sent i april 1945 avviste feltmarskalk Kesselring flere forsøk på å

52

NaziTyskland_NOR.indd 52

16.08.2018 12:31

GETTY IMAGES/TOPFOTO

Endelig kapitulasjon General Jodl (i midten) signerer vilkårene for betingelsesløs overgivelse i Rheims 7. mai 1945.

Det var først da Hitler var død at eliten i nazistpartiet ba om å få fremforhandle en slutt på krigen.

Nederlagets ansikt På et av de siste bildene som er tatt av ham har Hitler forlatt tryggheten i bunkeren for å dele ut utmerkelser til medlemmer av Hitlerjugend.

overgi seg i Italia så lenge Hitler fremdeles var i live.

Hitler holdt grepet om makteliten – i de stadig mindre områdene der han fremdeles hadde makt – til siste slutt. Det var delvis mulig på grunn av hans dominerende personlighet og urokkelige beslutning om å kjempe videre, selv om det tyske folket gikk med i dragsuget. Men det var ikke bare personligheten hans. Det var rett og slett umulig å utfordre Hitler gjennom systemet, både politisk og militært. I Tyskland fantes det ikke en organisasjon tilsvarende fascistenes storråd i Italia, som hadde avsatt Mussolini i juli 1943. Det fantes ingen regjering, senat, politbyrå eller militærråd som kunne utfordre Hitler. Og det fantes

ingen andre å være lojal mot. Hitlers popularitet hadde lenge vært i fritt fall, men de splittede restene av maktstrukturene var alle avhengige av Hitler, og de holdt stand.

Så snart Hitler begikk selvmord i bunkeren sin 30. april 1945, forsto hans etterfølger, admiral Dönitz, at han måtte erkjenne realitetene og forhandle om en avslutning, selv om han inntil det punktet hadde vært en erkefanatisk tilhenger av å kjempe til siste slutt. Hele det gjenlevende maktapparatet fulgte raskt etter. Denne kuvendingen er et tydelig bevis på hvordan Tysklands vei mot fullstendig nederlag og ødeleggelse ikke bare skyldtes Hitler personlig, men også måten han styrte på og de holdningene som hadde forsvart hans

karismatiske enevelde.

Når alt kom til alt hadde den dominerende eliten hverken viljen eller de riktige maktmekanismene som kunne hindret Hitler i å føre Tyskland ut i total ødeleggelse. Det var helt avgjørende.

Sir Ian Kershaw er en fremstående ekspert på Hitler og Tyskland i det 20. århundret. Han er professor emeritus i moderne historie ved universitetet i Sheffield.

LÆR MER BØKER E The End: Hitler’s Germany, 1944–45

av Sir Ian Kershaw (2012).

E Armageddon: Kampen om Tyskland 1944–45 av Max Hastings (2015).

53

NaziTyskland_NOR.indd 53

16.08.2018 12:31

ØYEBLIKK

Ville tilstander

Adolf Hitler hilser på entusiastiske tilhengere på Nürnbergstevnet i 1933. Disse enorme propaganda­ møtene ble avholdt på nazistpartiets eiendom i Nürnberg fra 1933 til 1938, og tiltrakk seg hundretusenvis av nazipartimedlemmer og tilskuere, som alle prøvde å få et glimt av den tyske kansleren.

54

NaziTyskland_NOR.indd 54

16.08.2018 12:32

GETTY IMAGES

NaziTyskland_NOR.indd 55

55

16.08.2018 12:32

Førerens tilhengere / Filosofer

HITLERS FILOSOFER

Mange av Tysklands største begavelser tok aldri avstand fra nazistideologien, og var entusiastiske støttespillere for Det tredje riket, avslører Yvonne Sherratt.

56

NaziTyskland_NOR.indd 56

16.08.2018 12:32

AKG IMAGES

Store begavelser møtes

NaziTyskland_NOR.indd 57

Akademikerne møter nazistregjeringen for å signere «Leipzig-oppropet» i november 1933. Oppropet støttet Hitler, ettpartistaten og utmeldelsen fra Folkeforbundet. På signeringen var filosofen Martin Heidegger (markert med kryss) og 900 andre akademikere enige om at «den nasjonalsosialistiske revolusjonen ikke bare er overtakelse av makt som staten allerede har: revolusjonen medfører total omdannelse av vår tyske eksistens». Oppropet avsluttes med «Heil Hitler».

57

16.08.2018 12:32

I

Førerens tilhengere / Filosofer

I 1933 ble han spurt om hvordan en ukultivert mann som Hitler kunne styre Tyskland

hendene hans!»

Da Heidegger ble utnevnt til rektor ved universitetet i Freiburg i 1933, sto teksten til Det nasjonalsosialistiske partiets kampsang «Horst-Wessel» i programmet fra innsettelsen. Han erklærte: «Føreren selv, og han alene, er den tyske realiteten, nåtiden og fremtiden, og dets lover ... Heil Hitler.»

Carl Schmitt var en begavet rettsfilosof som var født i 1888. Han ble medlem av partiet i mai 1933 og begynte å høste fruktene av samarbeidet nesten umiddelbart. Han ble utnevnt til rådsmedlem i delstaten Preussen og ble styreleder for universitetet i Berlin.

Etnisk ære Schmitt brukte sitt enorme intellektuelle talent til å trekke opp linjene i et rettssystem som la grunnlaget for et fullstendig autori­tært regime. Deretter lovpriste han de nazistiske ledernes krav om «sunn djevel­utdrivelse» og ønsket velkommen «det ekte slaget mellom jødenes grusomhet og uforsiktighet, og tyskernes etniske ære».

Schmitt fordømte «den følelsesstyrte antisemittismen som ikke klarte å fullføre oppgaven med å utrydde jødisk påvirkning». Han siterte Mein Kampf: «Når jeg forsvarer meg selv mot jøden ... gjør jeg Herrens arbeid.»

Hitlers filosofer nøt sin framgang, og var med på arbeidet med å etablere et reisverk

ALAMY/AKG IMAGES

tiårene som har gått siden Hitler begikk selvmord i en bunker i Berlin, er det ikke noe område i det tyske samfunnet som har beholdt et plettfritt rykte: forretningsmenn, vitenskapsmenn og leger har alle vist seg å ha styrket Førerens makt. Likevel er det én gruppe blant disse som virkelig hadde både nok intellektuell innsikt og moralsk karakter til å gjøre motstand mot Hitler: filosofene. Filosofifaget har tross alt sitt utspring i morallære og etikk.

OVER: Kurt Huber, filosof og medlem av Før 1933 fantes det hundrevis av jødiske motstandsgruppen Die Weisse Rose (til akademikere, også filosofer, ved universitevenstre), sammen med en kollega. tene over hele Tyskland. Det året Hitler ble HØYRE: Arrestordren for Kurt Huber. kansler, ble mer enn 1600 vitenskapsmenn Akademikeren ved universitetet i München ble henrettet i 1943 etter å ha skrevet sparket fra jobbene sine, de fleste av dem brosjyrer der han oppfordret det tyske jøder. Blant dem var innflytelsesrike folket til å reise seg mot Hitler. filosofer som Edmund Husserl og Karl Jaspers (som hadde jødisk kone). I kjølvanspionerte på kollegaene, arbeidet for net av denne utrenskingen finnes det nesten sikkerhetstjenesten og var med på å drive ingen tegn til motstand fra «ariske» flere nazistiske institusjoner. filosofer – ingen brev, aksjoner eller protester. En kommentator sa det slik: Karrierefremgang «Stillheten var øredøvende.»

Snart var det mange flere nazisympatisører Utstøtingen av så mange jøder førte til et som ble forfremmet til professorer og betydelig antall ledige stillinger, og kravene rektorer. Blant dem var Ernst Bergmann for å fylle disse stillingene ble kraftig ved universitetet i Leipzig, Max Hildebert senket. De gjenværende filosofene grep Boehme ved universitetet i Jena, Hans raskt muligheten.

Alfred Grunsky og Otto Höfler ved Alfred Bäumler var en rå tolker av universitetet i München, Walter Schulzekultusen rundt Sölde ved universitetet i 1800-tallsfiloInnsbruck og Hans sofen Friedrich Heyse rektor ved Nietzsche. Han universitetet i kom fra det store Königsberg. intet og steg raskt Disse mennene var og dramatisk til bare noen få av Naziberømmelse på Tysklands filosofiske grunn av sitt kollaboratører, og engasjement for representerte neppe nasjonal­ kremen av nasjonens sosialismen. I 1933 ble han forfremmet til tenkere. Hvis du trodde at de enda større professor i filosofi ved Tysklands prestisje­ talentene ytte mer motstand, så tar du universitet i Berlin, og påtok seg å underimidlertid feil. vise hele nazistpartiet i mental trening.

Et av Tysklands lyseste hoder tilhørte Bäumlers kollega Ernst Krieck, som var professor Martin Heidegger, forfatter av medlem av det nasjonalsosialistiske partiet, den tiljublede boken Væren og tid fra 1927. I hatet pasifistiske og demokratiske idéer.

1933 ble han spurt om hvordan en ukultiHan ble besatt av utslettelsen av jødisk vert mann som Hitler kunne styre påvirkning og ble belønnet med en stilling Tyskland. Heidegger svarte da muntert: ved universitetet i Heidelberg, der han «Kultur er uviktig. Se på de fantastiske 58

NaziTyskland_NOR.indd 58

16.08.2018 12:32

Hitler: «Filosofenes fører»

GETTY IMAGES

Den tyske Føreren ville gjerne øke sine intellektuelle meritter, og plukket ut de mest begavede talentene for å legitimere ideologien sin.

for en «nazifilosofi». På lik linje med Heidegger tilba de Føreren. Hans Heyse var for eksempel en forkjemper for total underkastelse: «Det nye tyske universitetet har kun én lov ... å tjene intensjonene og målene til det tyske folkets fører.»

Mange, som Schmitt, gikk også til angrep på jødene. Dr. Hans Alfred Grunsky og Max Wundt, professor i filosofi ved universitetet i Tübingen, ble produktive forfattere av antisemittiske teorier, mens Alfred Bäumler tok føringen med brenningen av hoved­saklig jødisk litteratur i mai 1933. Gjennom hele 1930-tallet virker det som det ikke fantes én eneste filosof ved tyske universiteter – hverken middelmådige eller begavet – som gjorde noe annet enn å gi sin tilslutning til Hitler.

Tidlig på 1940-tallet bestemte imidlertid Kurt Huber, professor i filosofi ved universitetet i München, seg for å kjempe mot denne utviklingen. Huber var en konservativ nasjonalist som var rasende over den meningsløse sløsingen med liv i slaget ved Stalingrad, i tillegg til Det tredje rikets stadig økende brutalitet. Derfor ble han medlem av en hemmelig motstandsgruppe kalt Die Weisse Rose (Den hvite rose). Huber skrev brosjyrer der han anmodet det tyske folket om å ta til fornuft og gjøre motstand mot Hitler. Dessverre endte det tragisk da han ble arrestert, stilt for retten og henrettet i 1943.

Hubers skjebne viste at det var farlig å gjøre motstand mot Hitler etter 1940. Men

Hitlers selvopptatthet når det gjaldt filosofi utviklet seg til en fantasi om at han selv var en stor tenker. Han så til og med på seg selv om «filosofenes fører».

Hitler hevdet at han hadde lest mange bøker mens han satt i fengsel i Landsberg am Lech sørvest i Bayern i 1924. Han leste ifølge ham selv «alt jeg kom over», inkludert rasistiske idéer fra tenkere som Paul de Lagarde og Houston Stewart Chamberlain.

I tillegg leste han også kanoniske filosofer som «Nietzsche [og] … Marx». Han sa selv at: «Jeg hadde bare én glede ... jeg leste og studerte mye.»

Det var i Landsberg han skrev Min kamp sammen med Rudolf Hess, som senere ble hans assistent. I denne boken utbroderer

hvorfor samarbeidet de fleste filosofene på 1930-tallet, før represaliene startet?

Når vi går gjennom motivene deres virker det som om noen bare innrettet seg etter en norm. Andre var opportunistiske og kanskje til og med misunnelige på sine lærde tysk-jødiske kollegaer, og grep ivrig alle muligheter som bød seg. Andre igjen hadde ideologiske motiver – Bäumler og Krieck var for eksempel medlemmer av nazipartiet og bare ventet på at Hitler skulle komme til makten.

Uansett motiv så er en ting sikkert: Handlingene til disse filosofene hadde enorm gjenklang. I Tyskland var filosofien ikonisk – den hadde en høy stjerne i nasjonens kulturarv, litt som kongefamilien for nordmennene. Filosofene var kjendiser.

Hva de gjorde, hvordan de oppførte seg og idéene de frontet hadde stor innflytelse på den tyske folkemeningen. At de samarbeidet med regimet var et tegn på legitimitet, en tydelig tilslutning til et umoralsk regime.

Etter Det tredje rikets fall i 1945, prøvde de

han sin egen grusomme «filosofi». På sin «Jeg leste og studerte sedvanlige ubehøvlede og arrogante måte mye»: Hitler på omtalte han grunnleggerne av den tyske landstedet sitt, filosofiske tradisjonen, deiblant Immanuel Berghof, ca.

1936.

Kant: «Kanskje er vi uvitende om menneskehetens mest dyrebare, åndelige skatter ... i vår del av verden ville jødene umiddelbart ha fjernet ... Kant.» Han hevdet at han hadde lest Arthur Schopenhauer, uttrykte beundring for «geniet» Friederich Nietzsche, og likte de tyske oversettelsene av Charles Darwin.

Hitler påberopte seg også en for­ kjærlighet for Friederich Schillers filosofi.

Forretningsmannen Ernst Hanfstaengl var en av Hitlers nærmeste venner, og han bemerket: «Han foretrekker den dramatiske revolusjonære Schiller fremfor olympieren og den grublende Goethe.»

«En sterk mann er mektigst alene.»

Dette kjente sitatet fra Schillers Wilhelm Tell (akt I, scene III) var tittelen på kapittel 8 i bind 2 av Mein Kampf, og sitatet ble Hitlers motto de siste årene han satt med makten. Gjennom disse siste årene siterte han ofte mange av Tysklands store, intellektuelle personligheter overfor sine generaler. Han hentet også frem snev av antisemittisme og hensiktsmessige idéer om rase, nasjonens tilstand og krig – alt for å legitimere sitt makabre prosjekt. Ifølge Hanfstaengl var Hitler ikke en ekte filosof, men snarere en «genial bartender».

allierte å rense de tyske universitetene for nazisme. De lyktes ikke, og tidligere nazister dominerte flere fakulteter.

I mellomtiden steg Carl Schmitt, som aldri gikk tilbake på sitt syn, og Martin Heidegger, som aldri beklaget at han støttet Hitler, på den internasjonale stjerne­ himmelen. Heidegger ble utrolig nok hyllet som 1900-tallets største filosof, mens det ble sagt at «Carl Schmitt var berømt, og muligens den mest debatterte tyske retts­ filosofen på 1900-tallet».

I dag er Kurt Huber glemt, mens Heidegger og Schmitts idéer fremdeles blir hyllet av noen av de mest prestisjetunge institusjonene i den vestlige verden.

Yvonne Sherratt er universitetslektor ved universitetet i Bristol.

LÆR MER BOK E Hitler’s Philosophers

av Yvonne Sherratt (Yale, 2014).

59

NaziTyskland_NOR.indd 59

16.08.2018 12:32

Førerens tilhengere / Kvinnelige piloter

KVINNENE SOM FLØY F Flygeresset Hanna Reitsch, her avbildet 29 år gammel, var en ivrig støttespiller for naziregimet.

CLARE MULLEY

Clare Mulley samtaler med Ellie Cawthorne om de utrolige livene til to kvinnelige testpiloter som fløy for Nazi-Tyskland.

FRAN MONKS

«Denne historien belyser de utrolige motsetningene i Hitlers regime.»

60

NaziTyskland_NOR.indd 60

16.08.2018 12:32

Y FOR HITLER BAKGRUNN

I nazistregimets manndsominerte flyindustri var det to kvinner som trosset alle tradisjonelle forventninger og ble berømte testpiloter.

Hanna Reitsch (1912–79) og Melitta Schillers’ (1903–45) høyt verdsatte og farlige innsats koblet dem til de ledende skikkelsene i Det tredje riket, og begge fikk Nazi-Tysklands æresmedalje Jernkorset. Likevel hadde de to kvinnene ulike holdninger overfor nazismen, og det gjorde at de havnet i helt forskjellige begivenheter under andre verdenskrig, forteller Clare Mulley.

GETTY IMAGES

Hvilken symbolsk betydning hadde flyging i Nazi-Tyskland?

Som en del av Versailletraktaten ble det tyske flyvåpenet avviklet etter første verdenskrig.

Flyene ble destruert og maskinell flyging ble forbudt. Som en reaksjon ble seilflyging nasjonens nye, ambisiøse idrettsgren. Den fikk enorm oppslutning, og det kunne komme 30 000 mennesker på et flystevne.

Seilflyging var et symbol på patriotisk gjenfødelse og frihet – Tysklands fugl Føniks som steg opp fra asken.

I 1920 fløy Hitler for første gang. Han satt trangt mellom bensintankene i en åpen dobbeldekker, og likte seg ikke i det hele tatt. Været var dårlig og han ble flysyk. Han skjønte imidlertid hvor stort potensiale flyging hadde. Flyging ga en følelse av frihet og makt, og var ikke bare en sport eller forretninger for Hitler: Det var et politisk redskap. I 1932 ble han den første lederen som gjennomførte en luftbåren valgkamp, og det skjedde med mye pomp og prakt.

Han kunne fly avgårde i grålysningen med lys som flammet opp over himmelen.

Nazistpartiet begynte å bruke flyging på alle mulige måter; de hadde nazireklame på sidene av store luftskip, og brukte fly til å distribuere propagandabrosjyrer over hele landet.

Hva har du lært om disse to bemerkelsesverdige, kvinnelige pilotene?

Begge var naturtalenter innen flyging, men de hadde svært ulike karrierer. Hanna Reitsch var den første kvinnen som fløy

helikopter og ble en av de første kvinnene som fløy den jetrakettdrevne Messerschmitt 163. Hun testet også fly med spesielle vingespisser som kunne kutte stålkablene under luftskipene som dannet en barrikade rundt London. Hun fløy med overlegg inn i ballongkabler med stor personlig risiko og gjorde en ufattelig modig innsats. Etter en grusom krasj der hun skal ha «gnidd nesen av ansiktet», gjennomgikk Hanna også plastisk kirurgi.

Hanna er trolig mest berømt for å ha vært en av de siste som fløy inn i Berlin da Den røde armé omringet byen de siste dagene av krigen. Etter at flyet hennes ble skutt ned og styrmannen mistet bevisstheten av blodtapet, skal hun ha landet i nærheten av Førerens bunker. Hun tryglet Hitler om å la henne fly ham i sikkerhet, men han nektet.

Melitta Schiller (senere von Stauffenberg) lærte å fly over de samme schlesiske åsene som Hanna. Hun elsket også følelsen av frihet oppe i luften. Men hun elsket også fysikken bak, og disse to lidenskapene ble forent i cockpiten. Etter å ha tatt ingeniør­ utdannelse ble Melitta leder for en av nazistenes forskningssentre for flyteknikk.

Hun brukte halvparten av tiden ved tegnebrettet, og utviklet banebrytende endringer for Luftwaffe. Resten av tiden brukte hun på å teste ut sine egne konstruksjoner. Spesialiteten hennes var stupbombing: nesten loddrette stup i svært høy fart. Dette var ekstremt farlig. Blodet i kroppen blir drevet ut i armer og bein og pilotene kunne besvime. Å gjennomføre én stupbombe var ekstraordinært. Melitta gjennomførte rundt 1 500. Andre eksperter kunne ikke tro at én pilot kunne gjennomføre alle disse testene, og når de oppdaget at det var en kvinne ble de fullstendig sjokkert.

«Hitler skjønte raskt at flyging hadde enormt potensiale som politisk redskap.»

CLARE MULLEY

Clare Mulley er historisk forfatter og biograf. Bøkene hennes omfatter The Spy Who Loved: The Secrets and Lives of Christine Granville (Pan Macmillan, 2013) og The Woman Who Saved the Children: A Biography of Eglantyne Jebb (Oneworld, 2009).

«Begge kvinnene var stolte, tyske patrioter med en sterk pliktfølelse. De var imidlertid engasjert i svært ulike ting: Hanna i det nye naziregimet, Melitta i en mye eldre forestilling om Tyskland,» forteller Mulley.

Foto: Fran Monks

Hva tenkte Hanna og Melitta om regimet de arbeidet under?

De var begge stolte, tyske patrioter med en sterk pliktfølelse. De var imidlertid engasjert i vidt forskjellige ting: Hanna i det nye nazistregimet, Melitta i en mye eldre forestilling om Tyskland. De inntok diametralt motstående holdninger til nazismen. Hanna frydet seg over å bli forbundet med Hitlers parti, som hun mente gjenopprettet næringsliv, jobber og stolthet i landet hennes. Selv da hun ble gjort oppmerksom på det som skjedde i konsentrasjonsleirene, var hun svært villig til å snu seg bort og ukritisk godta nazismen. Etter krigen hevdet Hanna at hun var upolitisk, og kanskje ble hun sett på som naiv fordi hun var 61

NaziTyskland_NOR.indd 61

16.08.2018 12:32

Melitta Schiller i cockpiten (høyre). I tillegg til å være leder for nazistenes viktigste forskningssenter for flyteknikk, utførte Schiller rundt 1 500 stupbombe-tester.

«Disse testene var ekstremt farlige, og pilotene risikerte å besvime,» forteller Clare Mulley.

GETTY IMAGES

kvinne. I realiteten gjorde hun et aktivt valg da hun støttet regimet, og til tross for av-nazifiserings­prosessen etter krigen endret hun aldri standpunkt. Brev som Hanna skrev etter krigen viser at hun var dypt antisemittisk, og hun bar Jernkorset selv etter at det ble ulovlig.

Melitta var derimot kritisk til regimet fra starten. Hennes historie viser hvor vanskelig det kunne være å overleve i Nazi-Tyskland. Melittas far var født jødisk. I 1935 slo Nürnberglovene fast at hennes jødiske

opphav – som aldri hadde vært relevant for Melitta før – plutselig fikk politisk betydning. Melittas familie levde i stadig større fare, og for å beskytte dem søkte hun om «honorær arisk» status, noe det ikke var en selvfølge at hun ville få. Ved å etablere seg som en fremstående ekspert på stupboming gjorde Melitta seg uunnværlig for regimet, og det ga søknaden tyngde.

Hvordan ble disse kvinnene brukt til å fyre opp under nazistenes propagandamaskin?

Media fremstilte Hanna som en fantastisk,

flygende Fräulein, og hun ble litt av enkjendis. På bildene fra Hitlers fødselsdags­ konsert i 1944 er hun iført sin hjemmesydde kvasiuniform og Jernkorset. Med det blonde, krøllete håret ser hun ekstremt elegant og svært arisk ut.

Hanna gjennomførte mer enn gjerne ulike PR-stunt for regimet. I 1938 skulle et internasjonalt motorshow demonstrere at landet var tilbake som en supermakt. Hun ble den første personen som fløy heli­kopter innendørs. Etter landingen kom hun ut og ga nazihonnør. Hun ble også brukt til å høyne moralen under krigen, og ble sendt

62

NaziTyskland_NOR.indd 62

16.08.2018 12:32

«Man skulle kanskje tro at nazistenes eneste kvinnelige testpiloter følte et slags fellesskap, men de hatet hverandre.»

for å oppmuntre troppene ved østfronten når det ikke gikk så bra.

Melitta ble også spurt om å utføre PR-arbeid, men klarte alltid å finne en unnskyldning. Til slutt ga hun etter for presset og holdt en tale i Stockholm. Ikke engang da nevnte hun Hitler eller nazistregimet med ett ord. I stedet snakket hun om landet sitt i vage, tvetydige vendinger.

Møtte de to hverandre noen gang? Hva tenkte de om hverandre?

Man skulle kanskje tro at de to eneste kvinnelige testpilotene i Nazi-Tyskland følte et slags fellesskap, men de hatet faktisk hverandre. Det ble sagt at Melitta ikke ville ta en kopp te med Hanna engang. De hadde noen iskalde møter.

Hanna var svært mistenksom overfor Melitta og hennes politiske overbevisning. Hun antydet til og med at Melitta kan ha prøvd å sabotere krigsinnsatsen. Faren var født jødisk, og Melitta var virkelig i en sårbar posisjon, så dette var alvorlige saker. Hanna uttalte senere at det ikke var noe bemerkelsesverdig ved Melittas arbeid, og hun påsto til og med at Jernkorset hennes ikke var gyldig. Forholdet var med andre ord ikke særlig hjertelig.

Mente disse kvinnene at deres kjønn gjorde dem til pionérer?

Hanna sto på for lik lønn og like muligheter, og hun varslet til og med høytstående naziledere om kjønnsdiskrimineringen hun opplevde.

Melitta så derimot på seg selv som et unntak fra regelen, og skal til og med ha sagt: «Vi kvinnelige piloter er ikke kvinnesaks­k vinner». Hun hadde viktigere ting fore, og hadde ingen interesse av å fremme feministsaken. Hun gjorde jobben sin som testpilot før hun gikk hjem, tok på seg forkle og laget middag til ektemannen.

Hva kan disse kvinnenes karrierer fortelle oss om den motstridende ideologien til nazistregimet?

Denne historien fremhever motsetningene innad i regimet. Nazistene hevdet at kvinnens plass var hjemme: et slagord var Kinder, Küche, Kirche (barn, kjøkken, kirke). De hevdet også at det ikke fantes plass for jødene i det hele tatt.

Likevel ga de disse kvinnene – den ene delvis jødisk – viktige roller i krigsinnsatsen, og belønnet dem med den høytstående, militære utmerkelsen Jernkorset.

Det er andre tydelige motsetninger også.

Hanna var ikke medlem av NS, men var en ihuga nazist som holdt på sitt antisemittiske verdensbilde til sin død. Hun fordømte aldri naziregimets politikk eller handlinger. Melittas krigsinnsats var derimot mer verdifull for nazistene. Likevel ble hun koblet til det mest kjente drapsforsøket på Hitler i 1944, ledet av hennes to svogere Claus og Berthold von Stauffenberg. Disse kvinnene var begavede piloter, begge var store patrioter, og begge var utrolig tapre på ulike måter, men de reagerte ulikt på naziprosjektet. I siste instans er det motsetningene i over­bevisning, beslutninger og handlinger som gjør historiene deres så fascinerende og viktige.

The Women Who Flew for Hitler: The True Story of Hitler’s Valkyries av Clare Mulley (Pan Macmillan, 2018).

63

NaziTyskland_NOR.indd 63

16.08.2018 12:32

HJEMME HOS HITLER

GETTY IMAGES GETTY IMAGES

Mens de brutale realitetene i naziregimet åpenbarte seg, var propagandamaskinen travelt opptatt med å skape et bilde av Hitler som en fredelig og hjemmekjær mann. Despina Stratigakos forteller.

Ugit arum sit, officip ienduci te reratentotat aut molor alita velesciisi te lam 64 quamus et ius

NaziTyskland_NOR.indd 64

16.08.2018 12:32

Landsted i fjellene

Berghof ca. 1938. Hitlers landsted ble brukt som bakteppe nĂĽr nazistene fremstilte ham som en genial, bayersk gentleman.

Bygningen ble bombet i 1945 og ruinene ble fjernet i 1952.

NaziTyskland_NOR.indd 65

65

16.08.2018 12:32

Førerens tilhengere / Hjemme hos Hitler

D

Gjennom arkitektur, design og medie­ skildringer fra hjemmet hans dyrket naziregimet frem en myte om den private Hitler som en fredelig, hjemmekjær person og god nabo.

LIBRARY OF CONGRESS/BRIDGEMAN

en 16. mars 1941, mens Europas storbyer sto i full fyr og jødene ble samlet i gettoene, kom New York Times Magazine ut med en rikt illustrert artikkel om Adolf Hitlers landsted i fjellene i Berchtesgaden i Bayern. Den hadde en nøytral tone, og korrespondenten C. Brooks Peters bemerket at fremtidens historikere kunne ha nytte av å se på «Førerens private og personlige domene», der diskusjoner om krigen ble krydret med «spaserturer med hans tre fårehunder langs majestetiske fjellstier».

I mer enn 70 år har vi ignorert Peters’ oppfordring om å ta Hitlers hjemlige rom på alvor. Når vi tenker på scenografien i Hitlers politiske makt, ser vi for oss den store arenaen i Nürnberg og ikke stuen hans. Men gjennom arkitektur, design og medieskildringer dyrket nazistregimet frem en myte om den private Hitler som en fredelig, hjemmekjær mann og god nabo. I årene før andre verdenskrig ble dette bildet brukt strategisk og effektivt, både i Tyskland og i utlandet, for å distansere diktatoren fra hans voldelige og brutale politikk. Selv etter at krigen brøt ut tok det tid før bildet av en avslappet Fører som lekte med hunder og barn bleknet.

Hitler hadde tre residenser i Det tredje riket: den gamle kanslerboligen i Berlin, leiligheten i München og Haus Wachenfeld (senere Berghof), huset i fjellene i Obersalzberg. Alle tre stedene ble grundig renovert midt på 1930-tallet, og dermed lå alt til rette for skapelsen av en ny, kultivert rollefigur.

66

NaziTyskland_NOR.indd 66

16.08.2018 12:32

Nyoppusset kontor

VENSTRE: Hitlers kontor i rikskanselliet ca. 1935. Det ble pusset opp av interiør­ designeren Gerdy Troost.

Riket blir bygget

OVER: Planene for München blir lagt sammen med Gerdy Troost og arkitekt Leonhard Gall (partner i Atelier Troost) i 1935.

Føleles av luksus

NEDE TIL VENSTRE: Det flotte teppet i mottakelse­s­ hallen, som Hitler skrøt av å ha rappet fra Folkeforbundet.

Det gamle rikskanselliet

Hitlers hjem i Berlin ble renovert for å gjenspeile hans storslåtte ambisjoner.

Det gamle rikskanselliet i Wilhelmstrasse i Berlin hadde vært de tyske kanslerenes offisielle residens siden 1871. Etter at Hitler ble utnevnt til kansler i 1933 nektet han å flytte inn i bygningen fordi han var redd for hva det «sjaskete» (i hans øyne) palasset ville fortelle om ham. Kanselliet lå i hjertet av regjeringskvartalet og Hitler følte at disse bygningene, inkludert kanslerens residens, spilte en stor rolle når det gjaldt å gjenvinne Tysklands tapte, diplomatiske prestisje etter første verdenskrig.

Han leide dermed inn den Münchenbaserte arkitekten Paul Ludwig Troost for å renovere både de offentlige og

de private rommene. Da Troost døde i januar 1934 ble arbeidet overtatt av enken Gerdy, som startet et nytt designfirma, Atelier Troost. Fra da av ble hun Hitlers faste interiørarkitekt.

I de renoverte, offentlige rommene i rikskanselliet var et enormt persisk teppe det største blikkfanget i den store mottakelseshallen, der Hitler underholdt utenlandske diplomater og journalister.

Hitler likte å fortelle historien om at luksusteppet egentlig hadde vært bestilt til Folkeforbundets nye hovedkvarter i Genève.Da det sto ferdig var de tomme for penger og kunne ikke betale for teppet. Dermed overtok Hitler teppet

og plasserte det i sin offisielle residens.

Hitler pekte uten tvil nese etter å ha trukket Tyskland fra Folkeforbundet i oktober 1933, og fremstilte dermed seg selv som en som bokstavelig talt dro bort teppet under føttene deres.

Hitler påsto at han personlig hadde betalt for den kostbare renoveringen i rikskanselliet, som en gest til nasjonen.

Gerdy Troosts fakturaer avslører derimot at det var skattebetalerne, som strevde seg gjennom den økonomiske depresjonen, som betalte for hele kalaset.

67

NaziTyskland_NOR.indd 67

16.08.2018 12:32

Førerens tilhengere / Hjemme hos Hitler Et bilde på jåleri

Hitler møter den britiske stats­ ministeren Neville Chamberlain i sin nøye innredede niroms luksusleilighet på Prinzregentenplatz 16 i München i 1938.

Prinzregentenplatz 16 Hitler flyttet inn i Prinzregentenplatz 16 i bydelen Bogenhausen i München i oktober 1929. Leiligheten okkuperte en hel etasje i den staselige femetasjersbygningen i jugendstil, tegnet av Münchenarkitekten Franz Popp i 1907–08.

I januar 1935 leide Hitler inn Atelier Troost for å renovere og pusse opp til den nette sum av 120 000 riksmark. Det var mer enn 10 ganger mer enn gjennomsnittslønnen for en lege i Tyskland det året. 25. april 1935, da leiligheten nesten var ferdig, publiserte den britiske avisen Daily Telegraph en artikkel om oppussingen. Der kunne man lese at Føreren selv hadde tilsyn med arbeidet og at «alle møbler og all utsmykling ble utført etter Herr Hitlers egne tegninger».

Siden kilden for artikkelen mest sannsynlig var nazistenes eget presse­ kontor, fikk Hitler feilaktig skryt for det kreative arbeidet, noe som trolig var tilsiktet. Artikkelen meldte om Hitlers forkjærlighet for tysk kunst og hans lidenskap for musikk. De fortalte leserne at «utsmykningen i leiligheten er i samsvar med den tyske, heltemomodige farge­sammensetningen blått, gull og hvitt, fra Wagners berømte operaer, og alle møblene er i samme stil».

Gjennom forvandlingen av hjemmet ble Hitler dermed fremstilt som en begavet kunstner. Mens artikkelen hintet om rikdom, ga den også inntrykk av en mann som var så lidenskapelig viet til kunst og kultur at selv fargen på putene vitnet om idealismen hans.

Om morgenen 30. september 1938 hadde den britiske statsministeren Neville Chamberlain et privat møte med Hitler i leiligheten i München. Dagen og natten før hadde Hitler, Chamberlain, Italias statsminister Benito Mussolini og den franske statsministeren Édouard Daladier, diskutert og til slutt signert München­avtalen, som befestet oppdelingen av Tsjekkoslovakia.

Chamberlain oppsøkte Hitler privat for å be ham signere en kort, felles erklæring om at Münchenavtalen og den anglo-amerikanske sjømilitære avtalen fra 1935 symboliserte et ønske om å aldri mer gå til krig mot hverandre.

Heinrich Hoffmann, Hitlers fotograf, dokumenterte møtet mellom de to lederne. På et bilde som ble offentliggjort (øverst), ser vi Chamberlain, Hitler og Paul Schmidt, Hitlers tolk, i stuen.

Hitler sitter midt på bildet og er omringet av tegn på kultivert smak: rader med fine bøker og malerier og skulpturer, både tyske og fra renessansen.

I løpet av samtalen skal Chamberlain ha bedt om at kvinner og barn måtte spares dersom Tsjekkoslovakia motsatte seg Tysklands annektering av deler av landområdene. Hitler skal ha svart at han ikke kunne utstå tanken på babyer som ble drept av bomber. På bildet virker det som de nøye utvalgte gjenstandene rundt Hitler forsterker den bekreftelsen Chamberlain var ute etter.

Berghofs storhall var sentrum for Hitlers planer om å styre et imperium fra den behagelige sofaen i stuen.

PHOTOSHOT/GETTY IMAGES

Hjemmet i München var stappfullt av kunst og oste av respektabilitet og god smak.

68

NaziTyskland_NOR.indd 68

16.08.2018 12:32

Hjemmekjær tyrann

VENSTRE: Den overdådig møblerte storhallen i Berghof sent på 1930-tallet. Flere publikasjoner, deriblant Life og Homes & Gardens, trykket artikler om HItlers hjem i Alpene.

En menneskelig Hitler

OVER: Propagandmaskinen presenterte en følsom leder som lekte med dyr og barn på et alltid solfylt landsted.

Løfter om paradiset

NEDE TIL VENSTRE: Utsikt over terrassen i 1938. Bilder av Føreren i slike naturlig vakre omgivelser ble brukt til å forsterke drømmen om hans tyske «lovede land».

Haus Wachenfeld: Berghof

Nazistene solgte en fantasi om hjemmekos og fritid i Hitlers befestede hus i fjellene.

Man får følelsen av at han forhandlet med en mann som forsto og delte Europas høyeste kulturelle verdier.

Nesten med en gang arbeidet i leiligheten i München var ferdig, satte Hitler i gang en omfattende utvidelse og renovering av Haus Wachenfeld i Obersalzberg. Dette var stedet de fleste tyskere betraktet som Hitlers hjem.

Arbeidet startet sent på året i 1935 og ble fullført sommeren etter. Det som en gang hadde vært en beskjeden alpehytte var nå forvandlet til Berghof, et stort og tungt bevoktet bygningskompleks. Den bygnings­ messige utvidelsen ble utført av den bayerske arkitekten Alois Degano etter Hitlers anvisninger, og interiøret ble ivaretatt av Atelier Troost, som også samarbeidet tett med Hitler.

Bilder fra Berghof og dets fornøyde eier, de fleste tatt av Hoffmann, ble samleobjekter som ble spredt vidt og bredt i Det tredje riket. Fjellet fungerte som et medium som skulle menneskeliggjøre Tysklands leder gjennom hans kontakt med barn og dyr.

Hoffmanns kamera fanget en avslappet Fører som delte ut godbiter til både hjort og småbarn, i det tilsynelatende evigvarende

solskinnet i Alpene. Gjennom denne typen offisiell propaganda, og også gjennom en rekke populære suvenirer med bilder av Hitlers alpehytte, slukte tyskerne fantasien om perfekt hjemmekos i naturlige omgiv­ elser. Disse «hjemmekoselige» bildene fanget et land av overflod og lykke etter årevis med lidelser. Skjønnheten ble flettet sammen med regimets brutale krigshand­ linger og utryddelse. For titusenvis av tyskere ble Obersalzberg også et pilegrimsmål, der man kunne hvile øynene og til og med hendene på nasjonens «frelser».

For resten av verden var det renoverte Berghof et symbol på Hitlers modning og selvsikkerhet: I de staselige og nøye inndelte rommene tok Tysklands leder i mot konger og prinser, statsministere og generaler, religiøse ledere, utenriksminstere og ambassadører. Det var her han forhand­ let med de europeiske statene som sto mellom ham og hans visjon om et stortysk rike.

I tillegg til renoveringen skulle storhallen – selve hovedattraksjonen på Berghof – formidle den «nye» Hitler, ikke den tidligere korporalen som yppet til bråk i ølhaller, eller

diktatoren som meide ned motstandere med kaldt blod. Nå skulle han fremstilles som en mektig, kultivert og ikke minst pålitelig og troverdig statsmann.

Hitler tilbrakte mer enn en tredjedel av sine 12 år ved makten i huset i Alpene. Ikke en gang en krig ga grunnlag for å oppgi det behagelige livet der. Etter 1939 ble Berghof i tillegg militært hoved­k varter, og det var herfra han ledet slag og planla strategier. Det har blitt sagt at Hitler gikk i bresjen for hjemmekontor-­ bevegelsen, og storhallen var sentrum for Hitlers planer om å styre et imperium fra den behagelige sofaen i stuen.

Despina Stratigakos er arkitekturhistoriker og professor ved universitetet i Buffalo, delstatsuniversitetet i New York, og har skrevet boken Hitler at Home (Yale University Press, 2017).

69

NaziTyskland_NOR.indd 69

16.08.2018 12:32

Førerens tilhengere / Hitlers mørke utstråling

Jeg hadde en nesten apokalyptisk visjon som jeg aldri klarte å glemme. Det virket som om jordens overflate spredte seg ut foran meg, som en hemisfære som plutselig delte seg på midten og sprutet ut en enorm vannstråle, så kraftig at den nådde himmelen og fikk jorden til å skjelve.

Leni Riefenstahl, regissør for propagandafilmen Triumph des Willens (Viljens triumf), beskriver hvordan det var å høre HItler tale.

I oppmerksomhetens sentrum Hitler taler og folket lytter i NShovedkvarteret Det brune huset i München ca. 1930. «Hans vurderinger av ... hvordan han best kunne manipulere følelsene til ordinære tyskere, var ekstremt spissfindige,» forteller Laurence Rees.

70

NaziTyskland_NOR.indd 70

16.08.2018 12:32

ADOLF HITLERS

MØRKE UTSTRÅLING

Hitler var mye mer enn den avsindige galningen de fleste oppfattet ham som, hevder Laurence Rees. Han var en karismatisk politiker som på en utmerket måte satte ord på folkets frykt og lengsler.

AKG IMAGES

S NaziTyskland_NOR.indd 71

topp opp et lite øyeblikk og tenk på Adolf Hitler. Prøv å se ham for deg. Hvem ser du? Jeg tipper du ser en figur som ikke er ulik den Hitler som ble fremstilt i filmen Der Untergang fra 2004.

En ropende, hissig skikkelse ute av balanse. Bruno Ganz, som spilte Føreren i filmen, ristet og skrek så mye at en viktig scene fra filmen har blitt et fenomen på internett, med komiske undertekster til Ganz’ utrolige kjefting.

Selv om det er sant at Hitler knapt var tilregnelig i sine siste dager, er ikke det representativt for hele historien. I tillegg er dette et bilde de fleste av oss i all hemmelighet ønsker var sant. Vi skulle ønske at Hitler var en gærning helt fra starten. Vi skulle ønske at Hitler var gal, fordi da blir de enorme forbrytelsene han sto bak – spesielt under andre verdenskrig – lettere å forklare.

71

16.08.2018 12:32

Førerens tilhengere / Hitlers mørke utstråling Det er enkelt, for da kan vi si til oss selv at Hitler var en sinnssyk mann som klarte å hypnotisere millioner av vanlige tyskere til å gjøre ting mot bedre vitende. Vel, han var ikke sinnssyk, og han hypnotiserte ingen.

Hitler ble kansler i Tyskland i januar 1933 på demokratisk vis. En stor andel av den tyske eliten – intelligente, oppegående mennesker – bestemte seg for å støtte ham.

Hvorfor skulle de finne på å støtte en gal mann? Og måten Hitler oppførte seg på mellom 1930 og 1933 viste at han var en skarpsindig – men fullstendig samvittighets­løs – politiker. Hans vurderinger av hvem som egentlig hadde makten i Tyskland og hvordan han best kunne manipulere følelsene til ordinære tyskere, var ekstremt spissfindige.

Demokratisk gevinst

allmektig vilje her på jorden. Det er etter mitt syn et mirakel.» Emil Klein hørte Hitler tale i en ølhall i München på 1920-tallet, og han mener at Hitler «hadde en utstråling som gjorde at alle trodde på alt han sa».

Det vi kan lære av øyenvitner som von Spaun og Klein er at utstråling først og fremst handler om å skape en forbindelse mellom mennesker. Ingen enkeltperson kan være karismatisk alene på en øde øy.

Utstråling og tiltreknings­kraft skapes gjennom relasjoner. Sir Nevile Henderson, britenes ambassadør til Berlin på 1930-tallet, skrev at Hitlers «vellykkede kamp om makten skyldes at han var speilbildet av deres [dvs. støttespillernes] underbevissthet, og han hadde evne til å sette ord på det underbevisstheten følte den trengte».

Dette er en oppfatning som støttes av Konrad Heiden, som hørte Hitler tale mange ganger på 1920-tallet: «Talene hans er dagdrømmene til denne massens sjel ...

De starter alltid med dyp pessimisme og ender i overbegeistret forløsning, en triumferende, lykkelig slutt. Ofte blir de imøtegått av fornuften, men de følger den langt mektigere logikken i underbevisstheten, som ingen kan imøtegå ... Hitler har gitt den målløse redselen hos de moderne massene en stemme ...»

Mennesker som von Spaun og Klein var mottakelige for Hitlers utstråling på forhånd, siden de allerede trodde på store deler av den politikken Hitler sto for. Det gjorde også Albert Speer, som deltok på et Hitler-møte for første gang tidlig på 1930-tallet.: «Jeg ble båret på den bølgen av entusiasme som løftet taleren fra setning til

I tillegg skaffet Hitler seg enorm – og ektefølt – støtte. Akkurat det er egentlig ganske ubegripelig hvis historiene om Hitler som et skrikende mareritt er sanne. Hans meninger sammenfalt ofte med meningene til store deler av den tyske befolkningen.

Jeg har laget dokumentarfilmer og skrevet bøker om nazistene og andre verdenskrig i mer enn 25 år, og har møtt hundrevis av mennesker som opplevde denne tidsepoken – deriblant mange som hadde personlig kontakt med Adolf Hitler.

Det bildet de tegner av Føreren er mye mer sammensatt og nyansert enn den siklende gærningen i Der Untergang. Mange snakker spesielt om den utrolige utstrålingen de følte at Hitler hadde.

Fridolin von Spaun møtte for eksempel Hitler på en middag for nazistiske støttespillere tidlig på 1930-tallet. Da Spaun så at Hitler stirret på Jeg hadde aldri sett mannen før, ham følte han nesten og der satt jeg, en ukjent blant at han så direkte inn i hans innerste tanker. ukjente. Jeg så denne mannen like Og da Hitler holdt i før midnatt, etter at han hadde talt von Spauns stolrygg, følte Spaun «en i tre timer, dynket i svette, han skjelving fra fingrene strålte. Sidemannen min sa han som trengte inn i meg. trodde han så en glorie rundt hodet Jeg følte det faktisk.

Men det var ikke en hans, og jeg opplevde noe som nervøs skjelving. Jeg overgikk alt som var alminnelig. følte mer at denne mannen, denne Julius Streicher, utgiver av det antisemittiske kroppen, er det eneste magasinet Der Stürmer, som hørte Hitler tale tidlig redskapet som kan på 1920-tallet. Han ble henrettet for krigsforbrytelser i 1946. realisere en stor,

setning, og man kunne nesten føle det fysisk… Til slutt virket det som om Hitler ikke lenger talte for å overbevise, det virket som han følte at han uttrykte det tilhørerne, som nå var omdannet til én stor masse, forventet av ham.»

Men hvis du ikke trodde på den politikken Hitler prøvde å omvende folk med, da utstrålte han ingen karismatisk kraft i det hele tatt. Josef Felder ble for eksempel skremt når han hørte på Hitlers strøm av hat mot jødene: «Da jeg forlot det møtet kom vi sammen og snakket i grupper. Og jeg sa til min venn, ‘Etter den talen er mitt håp at denne mannen, Hitler, aldri får politisk makt.’ Vi var enige om det da.» Og Herbert Richter, en veteran fra første verdenskrig, kom over Hitler i en kafé i München og «mislikte ham umiddelbart» på grunn av den «raspende stemmen» og hans tendens til å «rope» ut «ekstremt enkle» politiske idéer.Richter syntes i tillegg Hitlers opptreden var «ganske komisk, med hans rare, lille bart» og at han var «nifs» og «ikke helt normal».

Men hvis Hitler derimot fant tonen med publikum, da bygde han videre på det på ulike måter for å befeste denne karismatiske kontakten. Det som var viktig var at Hitler alltid var sikker i sine vurderinger.

Han uttrykte aldri tvil om noe til sitt publikum. Han kjente problemene Tyskland sto overfor og sa at han hadde løsningene. I tillegg presenterte han seg som en heroisk personlighet – en enkel, modig soldat fra første verdenskrig – som ville at støttespillerne skulle «tro» på ham.

Det førte til at noen nazitilhengere trakk blasfemiske paralleller mellom Hitler og Jesus – begge hadde vært 30 år da de begynte å «forkynne» og begge ville «frelse» sitt folk.

På stedet hvil

I 1928, ni år etter at Hitler først engasjerte seg i Det tyske arbeiderparti – senere Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP), forkortet til nazistpartiet – og syv år etter at han ble partileder, virket det som nazistpartiet sto på stedet hvil i tysk politikk. I valget i 1928 fikk nazistene bare 2,6 prosent av stemmene – det vil si at mer enn 97 prosent av tyske velgere avviste all tiltrekninskraft Hitler måtte være i besittelse av. Det ble klart at med mindre Hitler kunne finne tonen med den store massen av tyskere, så ville han ikke lykkes.

Det var den store kollapsen på Wall

72

NaziTyskland_NOR.indd 72

16.08.2018 12:32

AKG IMAGES

En stor orator

Den dagen det var riksdagsvalg i 1930 holdt Hitler tale på et valgmøte for nazistpartiet, akkopagnert av et militærorkester.

73

NaziTyskland_NOR.indd 73

16.08.2018 12:32

Førerens tilhengere / Hitlers mørke utstråling Jakten på makt

g

ALAMY/AKG IMAGES

UNDER: Hitler ble kansler under president Paul von Hindenburg (til venstre) i 1933 VENSTRE: Franz von Papen, selv tidligere kansler, trodde Hitler kunne holdes i tøylene dersom han fikk bli kansler.

74

NaziTyskland_NOR.indd 74

16.08.2018 12:32

Street og den dype økonomiske krisen tidlig på 1930-tallet som gjorde tyskerne mottakelige for Hitlers utstrålig.

Plutselig fikk Hitlers krav om en nasjonal gjenoppstandelse ham til å fremstå som en «frelsens budbringer» for mennesker som studenten Jutta Ruediger. Så populær ble han at nazistene i 1932 plutselig var det største politiske partiet i Tyskland. Men så møtte Hitler og nazistene veggen – i form av president Hindenburg.

Utenriksminister Otto Meissner fortalte at Hindenburg sa til Hitler 13. august 1932: «Han [dvs. Hindenburg] kunne ikke rettferdiggjøre overfor Gud, overfor sin samvittighet eller overfor fedrelandet overføringen av all regjeringsmakt til ett enkeltparti, spesielt et parti som var så fordomsfullt overfor mennesker med andre meninger enn dem selv.»

I denne viktige perioden fra august 1932, da Hindenburg avviste Hitlers ønske om å bli kansler i Tyskland, og til hans endelige utnevnelse som kansler i januar 1933, ble to ulike oppfatninger av Hitler forent. Nå kom en helt annen side av politikeren Hitler for en dag, og den stemmer ikke overens med den inkompetente galningen i Der Untergang. I løpet av disse månedene hadde Hitler aldri vært mer imponerende for følgere som Joseph Goebbels. 13. august 1932 diskuterte Hitler konsekvensene av Hindenburgs avvisning med nazistkollegaene sine. «Hitler beholder sin kraft,» skrev Goebbels i dagboken sin. «Han hever seg over intrigene. Så jeg elsker ham.» Hitler utstrålte en selvsikkerhet som skulle komme til sin rett. I desember 1932 sa han at han ville vente til han ble tilbudt kanslerembetet. Han lovet at «den dagen vil komme – den er trolig nærmere enn vi tror». Om vi lykkes er avhengig av «vårt samhold og vår urokkelige tro på seier; det er avhengig av vårt lederskap».

Han viste en vei, den siste veien for alle knuste mennesker i historien, veien mot en ny start fra de dypeste avgrunner gjennom mot, tro, villighet til å kjempe, arbeide hardt og ofre seg, et stort, skinnende, felles mål …

Hans Frank, som hørte Hitler tale i 1920, og som senere ble en ledende nazist.

Han ble henrettet for krigsforbrytelser i 1946.

75

NaziTyskland_NOR.indd 75

16.08.2018 12:32

Førerens tilhengere / Hitlers mørke utstråling Jeg var ofte sammen med Stresemann, utenriksminister på den tiden . Han var liberal. Høyreorientert, men liberal. Jeg husker det godt, det var i pinsen 1929. En kveld begynte Stresemann å snakke om Hitler og sa: «Han er den farligste mannen i Tyskland. Han er i besittelse av djevelske talegaver. Han har et instinkt for massepsykologi som ingen andre har. Når jeg går av vil jeg reise rundt i Tyskland og bli kvitt denne mannen.» Det var også noen menn fra utenriksdepartementet der. Vi forsto ikke Stresemann. Vi sa: «Det lille partiet? La fyren rope i vei.»

Folkets mann

Hitler avbildet i nærheten av landstedet i Obersalzberg i 1935.

Han var så populær at noen tilhengere sammenlignet ham med Jesus.

Theodor Eschenburg, tysk forfatter. Stresemann døde i oktober 1929, bare noen dager før kollapsen på Wall Street.

millioner stemmer. Det så ut til at støtten til nazistpartiet hadde nådd toppen. Den tyske Mens Hitlers følgere fortsatt lot seg overklassen var imidlertid mer bekymret for tiltrekke av hans magnetiske kraft, farene ved kommunismen enn for nazismen. klarte ikke kansleren i Tyskland, Franz Hvis ikke nazistene på en eller annen måte von Papen, å forstå hva alt oppstyret kunne bli med i en autoritær regjering som handlet om. Von Papen innrømte i en erklæring fra München i oktober 1932 at var villig til å ta seg av kommunisproblemet, Hitler ikke var en «normal» politiker og ville det aldri bli flertall for forandringer President Hindenburg var fremdeles lite at nazistpartiet ikke var et «normalt» begeistret for Hitler, men likevel begynte han parti. Han kalte nazistpartiet en å se på ham som en mulig kansler. Og «politisk religion» med følgere som grunnene til at han begynte å endre mening hadde en «mystisk, messiansk tro» på var rent pragmatiske. Det viktigste var von Hitler. Men selv om von Papen erkjente Papens tilbud om å bli visekansler. Han at millioner at tyskere nå så på Hitler tilbød seg å være visekanskler for Hitler i en som en «mystisk messias», var han selv regjering der bare noen få poster ble tilbudt immun mot Hitlers utstråling. Da han møtte Hitler første gang sommeren 1932 til nazister. Så var det Hindenburgs alder – han ble 85 i desember 1932 (og døde 18 syntes han at han var «besynderlig lite måneder senere). «Han kjente på alderen», imponerende». Hitler kom ikke fra fortalte Josef Felder, som ble valgt inn i «offisersklassen», og for von Papen så riksdagen for han «fullstendig sosialistene i 1932. småborgerlig» ut Den simpleste lille «Og han innså at med sin «lille helsen ble dårligere, bart og merkelihund jeg har sett mye dårligere. Han ge hårsveis».

Statsminister Neville Chamberlain klarte nesten ikke å President beskriver Hitler i et brev til bære marskalkstaven Hindenburg var sin søster i 1938. lenger.» like nedlatende, Hindenburgs sønn og kalte Hitler Oskar støttet også idéen om Hitler som en «bohemsk korporal». kansler og von Papen som visekansler, og Så, ved valget i november 1932 så nazistene at deres stemmeandel falt med han påvirket absolutt sin far.

Så kom Hitlers mesterstykke. Han forsto fire prosent til 33 prosent, mens mer enn noen andre hvor viktig timing var i kommunistene økte sinandel med to 76

NaziTyskland_NOR.indd 76

alle politiske avgjørelser. Han beordret nazistene til å gjøre en omfattende innsats i delstatsvalget som skulle holdes i det lille distriktet Lippe-Detmold 15. januar 1933.

Taktikken virket. Da valgresultatene ble offentliggjort hadde stemmene til nazistene økt med rundt 20 prosent – fra 33 000 til 39 000. Det virket som om nazistene fremdeles kunne øke sin oppslutning.

Om ettermiddagen søndag 29. januar 1933 gikk Hindenburg med på å utnevne Hitler til kansler med von Papen som visekansler, og begge tiltrådte stillingene sine neste dag.

Joseph Felder husket at «vi trodde vi fremdeles kunne kontrollere ham [dvs.

Hitler] gjennom riksdagen – fullstendig galskap».

For Hitlertilhengere som Reinhard Spitzy

GETTY IMAGES

Mystisk messias

16.08.2018 12:32

signaliserte dette slutten på demokratiet i Tyskland. Noe han var glad for. «Jeg har aldri vært demokrat,» uttalte Spitzy. «Jeg mener at et land skal drives som et stort selskap. Det betyr et visst råd med spesialister og så videre, men jeg trodde ikke på parlamentets rolle. Når vi går gjennom en slik grusom krise, en økonomisk krise, sult og arbeidsløshet, da lengter vi etter en ny generaldirektør, akkurat som i et stort selskap. Du finner en mann, og han må få orden på alt sammen.»

For Hitlers tilhengere var dette det hittil sterkeste beviset på hans evner som karismatisk leder. Da det hadde sett håpløst ut og de trodde han ikke kunne bli kansler, da hadde han bedt dem beholde troen. Og nå var han kansler. I fremtiden, hvis de

tvilte på ham, var det mange som så tilbake på dette øyeblikket og husket at han hadde fått rett og de hadde tatt feil. De stolte på ham nå. Hvis han nok en gang ba dem om å ha troen, da ville de lytte. Von Papen skulle raskt oppdage at han hadde gjort en av de mest oppsiktsvekkende feilvurderingene i historien. Etter å ha blitt satt på sidelinjen av Hitler, sa han opp stillingen som visekansler og ble ambassadør til Østerrike.

Vi kan lære flere viktige ting fra historien om Hitlers utnevnelse til kansler i Tyskland i januar 1933. Vi ser at Hitler kunne være en instinktiv og ekstremt innflytelsesrik politiker – lysår unna den nedbrutte og vanvittige mannen i Der Untergang. Mest av alt ser vi at en situasjon kan endre hvordan vi oppfatter ting. Hitler ble avfeid som en

ubetydelig person i 1928, likevel ble han hyllet av millioner i 1933. Det som endret seg var ikke Hitler, men situasjonen. Den økonomiske katastrofen fikk millioner av tyskere til å søke etter en karismatisk «frelser».

Slik situasjonen utvikler seg i Europa i dag, er det knapt mulig å se for seg en viktigere historieleksjon enn det.

Laurence Rees er en hyllet historiker og dokumentarfilmskaper, som har spesialisert seg på andre verdenskrig og Det tredje riket.

LÆR MER BOK EAdolf Hitler - Ondskapens karisma, av

Laurence Rees (2014).

77

NaziTyskland_NOR.indd 77

16.08.2018 12:32

✒

KJÆRE

HERR HITLER PHOTOSHOT/ALAMY

Tusenvis av tyskere skrev brev til Hitler.

Victoria Harris gransker fem av dem og ser nærmere på hva de kan fortelle oss om nazilederens forhold til folket sitt.

Hitler leser brev under et opphold i Alpene en gang mellom 1933 og 1939.

78

NaziTyskland_NOR.indd 78

16.08.2018 12:32

M

ellom 1925 og 1945 havnet tusenvis av brev på Adolf Hitlers skrivebord. Den sovjetiske hæren tok beslag i dem på slutten av krigen, og de lå uleste i arkiver i Moskva helt til historikeren Henrik Eberle kom over dem.

Brevene ble publisert på engelsk for første gang i 2012. De forteller historier fra Det tredje riket fra den vanlige tyskers ståsted, og ikke fra ledernes perspektiv. De skildrer hvordan Hitler avanserte fra perifer politiker til populær diktator – og hvordan han sløste bort denne populariteten.

Hitlers image som tyskernes personlige frelser og fortrolige venn var nøkkelen til hans suksess. Det var også han største ulempe. Han oppfordret folket til å uttrykke smiger, men ved å love en direktelinje mellom seg og folket ble nazilederen oversvømt av menings­y tringer, forslag og spørsmål om politikk, økonomi og utenrikspolitikk.

Brevskriverne ba om personlige fordeler, kritiserte nazismen og protesterte åpent mot undertrykkelse. Brevene kom fra alle samfunnslag, både i Tyskland og fra tilhengere og kritikere i hele verden. Og alle forventet å få svar. Mange ble besvart – noen påvirket til og med politikken.

Brevene viser at selv om Hitler utviste absolutt autoritet for å bringe motstanderne til taushet, så var han langt mindre allmektig når det gjaldt undersåttene sine.

79

NaziTyskland_NOR.indd 79

16.08.2018 12:32

Førerens tilhengere / Brev til Hitler

Brevskriverne ba om personlige tjenester, kritiserte nazismen og protesterte åpent mot undertrykkelse.

1 Hitler møter beundrere i 1936, mens han fremdeles var enormt populær.

25. mai 1925 skriver en 17 år gammel metallarbeider og ber om Hitlers syn på tre svært ulike saker.

1 Siden Hitler selv også sier det (Mein Kampf), sier også jeg at det må finnes fagforeninger, som metallarbeider vil jeg gjerne bli med i en fagforening (ikke bare i en «fri», liberal eller kristen en). Jeg spør Dem derfor om De kan fortelle hvilken nasjonalistisk fagforening jeg kan henvende meg til i denne saken.

2 Hva er Hans holdning i alkoholspørsmålet?

3 Er nazistpartiet (hvis det noensinne blir et nasjonalistisk StorTyskland) for de sorte, hvite og røde fargene med hakekorset?

Hvordan ser partiet at dette spørsmålet skal løses nå?

Jeg håper Han forstår meg, og vil skrive et svar så snart han har tid.

Med en nasjonalistisk hilsen Alfred Barg (Returporto vedlagt)

Rudolf Hess svarte 4. juni 1925 «på vegne av Føreren»:

Med tysk hilsen R. Hess

GETTY IMAGES

Barg var typisk for de første nazitilhengerne. Han var totalavholdsmann, svært politisert, hadde støttet nazistene siden 1923 og kjøpte nazistiske aviser. Han lot seg begeistre av Hitlers stadig mer mytiske profil, og tiltalte ham ærbødig som Han. Men han ville ha forsikringer om at nazistenes oppfatninger var på linje med sine egne.

Hitlers fengselsopphold og den stabile Weimarrepublikken gjorde at nazistene var svake, og de trengte desperat støtte fra fanatikere som Barg. Rudolf Hess, Hitlers personlige sekretær, veiledet Bargs uro om nazistenes syn på flagget, og oppmuntret ham til å «omvende» andre ved å inflitrere fagforeningene.

Hess fremhevet også Hitlers kyskhet som totalavholdsmann.

Høyt aktede herr Barg!

Herr Hitler formidler mange takk for brevet. Her er svarene på spørmålene Deres: Om 1: Dessverre har vi ikke fagforeninger ennå. Vi er imidlertid engasjert i forhandlinger og samtaler rundt etableringen av en.

Det er mye penger involvert, og det har ikke bevegelsen. Uansett må De ikke melde Dem in i «feige» fagforeninger. I stedet må De holde Dem til de marxistiske og prøve å omvende nok likesinnede kamerater til å få innflytelse på selskapenets styrevalg. På sikt kan de eksisterende fagforeningene bli infiltrert av nasjonalsosialister og dermed kan vi vinne dem. Det var det som skjedde i Tsjekkoslovakia.

Om 2: Herr Hitler drikker ikke alkohol, bortsett fra noen få dråper i svært spesielle anledninger. Han røyker ikke i det hele tatt.

Om 3: Når det gjelder vår holdning til de sorte, hvite og røde fargene, og til hakekorset, vet De trolig allerede at vi aldri fornekter dem.

Hovedsaken er kraften som forbindes med fargene og tegnet. Vi skal endre kraften, og flagget skal følge etter!

80

NaziTyskland_NOR.indd 80

16.08.2018 12:32

2

Andre brevskrivere var mindre bekymret for nazistenes respons på den økonomiske situa­sjonen, og tenkte mer på hvordan de kunne tjene på Hitlers fremtredende posisjon. Fritz Dittrich skrev til Hitler med følgende forretnings­planer:

7. juni 1932 er det en tilhenger som gir Hitler råd om hvordan han kan trekke flere kvinner til saken.

Kjære herr Hitler!

Jeg ble nasjonalsosialist gjennom mine tre sønner. Jeg har allerede begynt å arbeide for den kommende valgkampen. I dag vil jeg gjerne fortelle Dem hvorfor mange kvinner ikke går over til nazistpartiet. [De sier:] Vi kan ikke stemme på Hitler fordi han vil bety en ny periode med inflasjon. Det har tatt meg mange år å legge til side litt sparepenger, og hvis de nok en gang går tapt, hva da? Dette og lignende argumenter blir brukt mot meg. En annen kvinne fortalte meg at hun hadde spart noen få hundre mark for sin syke sønn, og må stemme på den mannen som vil prøve å beskytte sparepengene til enker og foreldreløse. Jeg vil råde Dem til å sørge for at det i alle valgkamptaler blir sagt at småsparerne ikke vil tape det de har spart når De kommer til makten.

Da vil arbeidet vårt bli lettere, fordi det folket frykter mest i fremtiden er inflasjon.

Med et «Heil Hitler» Fru Luise Cramer Fru Cramers brev er merket med kommentaren «løgn om inflasjon» med grønn blyant. Siden nazistpartiet tydeligvis mente at engstelsen hennes var bekymringsverdig, fikk hun svar fra Albert Bormann i Hitlers sekretariat, som skrev:

Kjære fru Cramer!

Brevet Deres fra 7. juni ble mottatt av herr Hitler. Løgnen om at nazistpartiet har tenkt å skape inflasjon eller at det vil skje som en følge av en overtakelse, ble allerede spredt systematisk av motstanderne i forrige valgkamp, og faktisk nettopp av de partiene som delvis kan klandres for forrige inflasjon.

Jeg legger ved en liten brosjyre som viser vårt ståsted når det gjelder denne løgnen.

Med tysk hilsen Albert Bormann

Luise Cramer var ikke redd for å kritisere Hitler, og nølte ikke med å påpeke mulige mangler i nazistenes økonomiske politikk. Hun følte hun forsto kvinnenes ståsted bedre enn ham. Bare seks måneder før Hitler overtok makten hadde nazistene problemer med å tiltrekke seg kvinnelige velgere, som etter alt å dømme var mer bekymret enn mennene for en reprise på Tysklands katastrofale hyperinflasjon i 1923.

Nazistene var så bekymret for dette at de følte seg tvunget til å svare fru Cramer. Personlig samspill mellom Hitlers stab og tilhengerne hans var livsviktig for imaget hans og partiets suksess.

3

I mai 1932 prøver en trykkeri­eier å tjene penger på Hitlers populari­tet.

Kjære herr Hitler, Som gammel, lojal og langvarig støttespiller håper jeg at jeg kan komme med en forespørsel til den fremtidige lederen av landet vårt. Jeg vil gjerne produsere en Hitler-sigarett og en Hitler-sigar for det tyske markedet, og vil ærbødigst be herr Hitler om enetillatelse eller enerett til å gjøre det. Jeg vil så søke om å få disse sigarettene og sigarene juridisk beskyttet under hans navn. I påvente av at herr Hitler imøtekommer mitt ønske, venter jeg på et høyt verdsatt svar, og med særskilt aktelse.

Fritz Dittrich, trykkerieier Svaret, som ble sendt 2. juni 1932, var negativt:

Kjære herr Dittrich, Brevet Deres fra 27. mai ble mottatt av herr Hitler. Den tillatelsen De ber om kan dessverre ikke innvilges, siden Føreren i prinsippet ikke ønsker navnet sitt på kommersiell propaganda. Jeg beklager at jeg ikke kan gi Dem et mer positivt svar.

Med tysk hilsen!

Albert Bormann

I et nytt brev datert 10. juni svarer Dittrich at han er «svært lei seg» for at «herr Hitler har avslått» forespørselen, og nevnte at i England var «Prince of Wales» og «Lord ditt-eller-datt» svært populære sigarettmerker. Han skrev videre at «Til tross for denne store skuffelsen er det ingenting som kan hindre meg i å fortsatt være en ivrig tilhenger av vår herr Hitler, som er en respektert mann over alt …».

Selv Hitlers mest iherdige beundrere følte de hadde en mulighet til å vri hans suksess til sin egen fordel. De tenkte at Hitlers popularitet og deres egen suksess – og absolutt Tysklands suksess – var knyttet sammen.

Hitler var ikke utilnærmelig, og brevskrivere som Dittrich var ikke redd for å skrive igjen, selv om de fikk et negativt svar. Dittrich og Bormanns korrespondanse viser også at selv om Hitler strebet etter å være en offentlig skikkelse, så var det enormt tidkrevende å styre imaget hans. Den enkelte innbygger var så nedlesset av nazistpropaganda at de ikke alltid satte pris på nazistenes aversjon mot tilsvarende kapitalistisk markedsføring.

81

NaziTyskland_NOR.indd 81

16.08.2018 12:33

Førerens tilhengere / Brev til Hitler

GETTY IMAGES

Barn som feirer Hitlers fødselsdag med kake i Berlin i 1937.

I 1939 fikk Hitler nesten ikke personlige fødselsdagshilsener, siden tyskerne innså at han ikke brydde seg om deres bekymringer.

82

NaziTyskland_NOR.indd 82

16.08.2018 12:33

5

4

Våren 1934 trygler en tilhenger med jødiske aner Hitler om å la ham arbeide for nazistpartiet.

Hitlers popularitet var på høyden. Selv den Berlin-baserte kunstneren Ernst Jaenicke, som ble nektet å arbeide for nazistpartiet fordi han hadde jødiske forfedre, beundret Hitler:

Vår kjære elskede Leder Adolf Hitler!

Jeg ber Dem nå om råd. Må jeg gi opp alt? Vi er også mennesker og kanskje bedre enn enkelte. Må jeg forlate nazistpartiet, etc.? Jeg kan ikke skjønne hvorfor. Men til tross for det, kan ikke min oppriktige tro på vårt tyske fedreland, på den nasjonalsosialistiske idé, og mest av alt Dem, tas fra meg.

Dermed store, elskede Leder Herr Rikskansler Adolf Hitler! Vær så snill og hjelp oss også. For dette er Guds verk, og vi tror på den ene han har sendt til oss.

Heil Hitler!

Rudolf Willi Ernst Jaenicke Ååh, om jeg bare kunne snakke med Dem personlig.

Hitlers private kontor svarte 5. april 1934:

Kjære herr Jaenicke!

Brevet Deres til Lederen fra 23. mars ble mottatt her. Jeg beklager å måtte meddele Dem at vi ved dette kontoret ikke kan gjøre noe med saken Deres. Jeg anbefaler at De tar kontakt med Deres lokallag, som kanskje kan hjelpe Dem. Med tysk hilsen!

Albert Bormann

Jaenickes brev viser hvor fullstendig integrerte de jødiske innbyggerne var i det tyske samfunnet, og mange var ikke klar over sin jødiske arv. Antisemittisk diskriminering kom som et enormt sjokk, til tross for antisemittismens sentrale posisjon i nazistenes ideologi. Tilhengerne ignorerte tydeligvis den politikken de ikke likte. De var også sikre på at Hitler, til tross for sin diktatoriske stilling, ville høre bønnene deres, selv om de var jøder. På et vis hadde de rett – Bormann følte seg forpliktet til å svare Jaenicke.

I april 1939 får Hitler fødselsdagshilsen fra en fabrikk­ arbeider – men han er en av stadig færre.

Tyskerne ville ikke gå til krig. Da det ble klart at Hitler ville det, stupte populariteten hans. Hitler fikk tusenvis av fødselsdagshilsener hvert år, men på 50-årsdagen i 1939 var disse hilsenene stort sett formelle lojalitetserklæringer fra organisasjoner, inkludert dette fra en strømpefabrikk i Erzgebirge i Sachsen.

Min Leder!

På vegne av ARWA Fabrikkforening tar jeg meg den frihet å sende Dem, min Leder, mine oppriktigste ønsker for lykke og suksess.

ARWA Fabrikkforening sverger lojalitet og utrettelig arbeid i Deres ånd, min Leder.

På min forespørsel har en av våre arbeidere, Hermann Haase, skåret ut Deres foreldres hjem i Leonding i Erzgebirge-stil.

ARWA Fabrikkforening håper dermed å gi Dem glede, min Leder, og ber om at De mottar fødselsdagsgaven.

Heil, min Leder!

ARWA Fabrikkforening Fabrikksjef Wieland Takkebrevet var stilet til treskjereren Hermann Haase og ARWA Fabrikkforening:

Vennligst motta min oppriktige takk for den gleden og omsorgen De viste meg på min fødselsdag.

Adolf Hitler

I 1939 fikk Hitler praktisk talt ingen personlige fødselsdagshilsener. Kanskje er det derfor han svarte Haase perosnlig, siden han hadde sendt ham en fødselsdagspresang. Tyskerne var var stadig mer undertrykket, og de innså at Hitler ikke brydde seg om deres bekymringer. Det nøye fremdyrkede imaget hadde blitt avslørt som en myte.

Victoria Harris er tidligere historiestipendiat ved King’s College i Cambridge.

LÆR MER BOK E Letters to Hitler redigert av Henrik Eberle

og Victoria Harris (oversatt til engelsk av Steven Rendall) (Polity Press, 2012).

83

NaziTyskland_NOR.indd 83

16.08.2018 12:33

NAZISTENES I Nazistene og det okkulte

Hekser, varulver og vampyrer i Det tredje rikets ideologi.

Hitlers plan for verdensherredømme

Hva lå bak Hitlers beslutning om å erobre Europa?

Stemmer fra Holocaust

De overlevende fra dødsleirene forteller sine tragiske historier.

De sydde for nazistene

Kvinnelige fanger sydde klær for de som holdt dem fanget.

Adolfs attentatmann

Henning von Tresckows fem forsøk på å drepe Føreren.

Hitlers lange skygger

Derfor fortsetter nazistenes leder å fascinere.

84

NaziTyskland_NOR.indd 84

16.08.2018 12:33

GETTY IMAGES

S IDEOLOGI

NaziTyskland_NOR.indd 85

85

16.08.2018 12:33

Nazistenes ideologi / Okkultisme

NAZISTENE OG DET OKKULTE

Nazidogmen lente seg på teorier om raseoverlegenhet, men de fant også inspirasjon i norrøn mytologi, hedendom og okkultisme.

Eric Kurlander ser på hvilken rolle hekser, varulver og vampyrer spilte i Det tredje rikes ideologi.

86

NaziTyskland_NOR.indd 86

16.08.2018 12:33

I

GETTY IMAGES

Marvels kassasuksess Captain America: The First Avenger (2011), ser vi en nazioffiser som leter etter en relikvie fra oldtiden, Tesseract, som angivelig skal gi eieren ubegrenset makt. Captain America inneholder faktisk mange elementer fra nazistenes overtro: okkulte krefter, gale vitenskapsmenn, fantastiske våpen, en overmenneskelig mesterrase og magiske relikvier som gir Det tredje riket ubegrenset makt.

I Steven Spielbergs Raiders of the Lost Ark (1981) måtte også Indiana Jones prøve å finne den eldgamle jødiske Paktens ark før nazistene, fordi de planla å temme den angivelige okkulte kraften. Hellboy, en tegneseriesuperhelt som ble til to kinofilmer (2004 og 2008) og et dataspill, var en demon som var kalt ned til jorden av okkulte nazister. Dette er bare tre eksempler.

Populærkulturen har lenge vært full av nazistenes overtro, fra tegneserier fra andre verdenskrig til videospill i det 21. århundret, og fra klassiske sci-fi-filmer til samtidige skrekkfilmer. Nesten like lenge har akademia avvist slike idéer og ment at det i beste fall er grovt overdrevet, og i verste fall fullstendig oppdiktet.

Likevel finnes det rikelig med bevis for den viktige koblingen mellom nazismen og det overnaturlige. Det var ingen annen politisk massebevegelse som spilte så bevisst på den «overnaturlige fantasien»: på okkultisme og fri vitenskap, hedenskap, New Age og østlige religioner, på folketradisjoner og mytologi. Nazistene utnyttet disse idéene og ritualene til å tiltrekke seg generasjoner med tyske menn og kvinner som søkte nye former for spiritualitet og hittil ukjente forklaringer av verden – forklaringer som lå et sted mellom det som er vitenskapelig verifiserbart og den tradisjonelle religionen.

Da de kom til makten gjorde de en stor innsats for å overvåke og analysere slike doktriner, i stedet for å legge beslag på og institusjonalisere dem. De ble benyttet innenfor vitenskap og religion, kultur og sosialpolitikk, på reisen mot krig, til å herske og til etnisk rensing. Man kan ikke forstå historien til Det tredje riket uten å forstå dette forholdet mellom nazismen og det overnaturlige.

Soldater fra Det tredje riket står rundt et stort bål for å feire vintersolverv i desember 1936.

Nazistene prøvde å bruke elementer fra hedensk tro for å fremme en germansk «nasjonalreligiøsitet».

Nazistene innførte okkultisme i vitenskap, religion og kultur – og på reisen mot krig og etnisk rensing.

87

NaziTyskland_NOR.indd 87

16.08.2018 12:33

Nazistenes ideologi / Okkultisme

HEDENDOM

Undergraving av mytologien 22. desember 1920 sponset nazistpartiet en vintersolvervfestival. Festivalen var ifølge Völkischer Beobachter (Folkets observatør, nazistenes viktigste avis) viktig, fordi den kunne gjenopprette det rasemessige og åndelige samholdet i kjølvannet av krigen og den kommunistiske revolusjonen i 1918-19.

En taler erklærte at vintersolverv symboliserte gjenfødelsen av den ariske sivilisajsonen, og at den ble varslet gjennom den norrøne mytologien og religionen i oldtiden. Det «nasjonale sosialistsolverv» var ifølge en av nazist­ partiets grunnleggere Anton Drexler, «et synlig tegn på den germanske tankens tilbakevendelse». En annen taler snakket om Balder, den norrøne solguden, hedenske guddommer og helter, og den mektige historien om den norrøne, mytologiske helten Sigfried («hans fødsel i oss – det er vår solvervbønn»).

Nazistene fant ikke opp tradisjonen med hedensk, germansk jul. Der sto de i gjeld til lignende vintersolvervfestivaler som ble gjenopplivet av Guido von List og Jörg Lanz von Liebenfels et par tiår tidligere. De var talsmenn for den esoteriske trosretningen som fikk navnet ariosofi. Men nazistene benyttet seg av disse hedensk-esoteriske tradisjonene i sitt forsøk på å understøtte en mer «autentisk», germansk religiøsitet. Den skulle

være et alternativ til det de så på som kristendommens destruktive institu­sjoner og doktriner.

I nesten ti år, mellom 1935 og 1944, var Reichsführer-SS Heinrich Himmler leder for en Hexen-Sonderauftrag (spesialstyrke for hekser, eller heksedivisjon) som skulle samle arkivmateriale om den katolske kirkes forfølgelse av hedensk, religiøs praksis over hele Europa i middelalderen.

Divisjonen samlet nesten 30 000 dokumenter fra ulike lokale og regionale arkiver.

Ifølge Himmler var hensikten å løse gåten om hvordan den «dominerende arisk-germanske natur­religionen kunne bli tilintetgjort av den dekadente jødisk-kristne religionen».

Heksegranskerne i SS konkluderte med at de norrøne «heksene» var «garantister for den germanske troen» og «naturhelbredere» fra de eldste, germanske sagaene. Ved å beskylde de såkalte heksene for å stå i ledtog med djevelen, hadde middelalderens katolske inkvisisjon kriminalisert utøvelsen av den germanske religionen og rettferdig­gjort drap på dens åndelige ledere.

Slike teorier ble tatt et skritt lenger av arkeologen Otto Rahn, som kan ha inspirert handlingen og rollefigurene i Spielbergs Indiana Jones-filmer. I en bok fra 1933 kalt Crusade Against the Grail (Korstog mot gralen), hevdet Rahn at

Kristus’ beger kom fra den indiske mani, symbolet på en stein som falt fra himmelen og ble fraktet over Himalaya til Europa av en hvit due.

Rahns andre bok, Lucifer’s Court (1937) ble sponset av Himmler og SS, og den gikk enda lenger. Der spekulerte han på om gralen var midtpunkt i en middelalderkult som kalte seg Luciferianister – bokstavelig talt djeveldyrkere – som praktiserte en hedensk, ur-arisk religion som kom fra Tibet og nordlige deler av India via Persia. De siste representantene for den indo-ariske sivilisasjonen Thule («Atlantis» i vestlig tradisjon) ble beskyldt for kjetteri og hekseri og ble utryddet av den katolske kirke. Deres lære ble imidlertid bevart av Tempel­ridderne og tibetanske munker.

Rahns teorier koblet sammen tibetansk buddhisme, hinduisme og indo-arisk mytologi med den hedendommen, luciferianismen og heksekunstene som ble praktisert over hele Tyskland i middel­alderen. Det skal ha skjedd på steder som Brocken i Harz-fjellene, stedet der Valborgsnatt-scenen i Goethes Faust fant sted. Dette forklarer hvorfor mange nazister mente at Tibet var opprinnelsesstedet for et indo-arisk folkeslag som hadde rømt fra ødeleggelsen av deres indo-ariske sivilisa­sjon (Atlantis eller Thule) etter en serie flommer. Alle disse nordiske og indo-ariske religiøse tradisjonene «så ut til å gå i ulike retninger», skrev historikeren George Williamson. De skulle alle samles og «smis til den nasjonale religiøsiteten som nazi­regimet ønsket».

ALAMY

VENSTRE: Hekser som forbereder en forbannelse som skal mane frem en haglbyge, på et tysk tresnitt fra 1400-tallet. Heksene var ariere som ble forfulgt av «den dekadente jødisk-kristne religionen», ifølge Himmler.

OVER: Otto Rahn (til høyre, sammen med sin mor), en arkeolog med mystiske idéer påvirket av det okkulte. Disse idéene ble omfavnet av nazistene.

88

NaziTyskland_NOR.indd 88

16.08.2018 12:33

OKKULTISME

AKG IMAGES

Underlig «vitenskap» Det var ikke alle nazister som var like entusiastiske overfor okkultisme og hedenskap. I mai 1941 sendte Martin Bormann, som snart skulle bli Hitlers personlige sekretær, et notat til alle nazistfunksjonærer. Bormann skrev: «Bekjennende og okkulte kretser har forsøkt å skape forvirring og usikkerhet blant folk gjennom bevisst spredning av mirakelhisto­rier, profetier og astrologiske spådommer om fremtiden.» Vi må «være forsiktige» la Bormann til, «slik at ingen partimedlemmer, spesielt på landsbygden, deltar i spredningen av politisk spåing, bekjennende tro på mirakler eller overtro, eller okkult mirakelskaping.»

Hvorfor hadde ikke Det tredje riket jobbet mer aggresivt for å forby okkultisme, etter åtte år ved makten?

Svaret er at nazistene selv omfavnet mange okkulte og frie vitenskapelige praksiser. Nazistlederne støttet alt fra astrologi og parapsykologi til radiestesi (vannleting med ønskekvist).

Nazipropagandaminister Joseph Goebbels leide inn astrologer som skulle produsere materiale.

Parapsykologen Hans Benders okkulte eksperimenter ble omtalt i store aviser og sponset av et institutt som var finansiert av Hitler og Himmler. Deres engasjement i den bisarre doktrinen om verdens-is-­teorien, som hevdet at guddommelige figurer av is bestemte retningen for den kosmiske og menneskelige historien, var sterkt. Regimet praktiserte til og med okkultinspirert, biodynamisk landbruk – som gikk ut på å fange kosmiske krefter i jorda og stjernene – for å preparere idrettsbanene i Berlin til OL i 1936.

Under krigen var denne metoden for å gjennomføre beslutninger og politikk med på å legge til rette for både fantastiske og uhyrlige prosjekter.

Det tredje riket satte av midler til folketradisjoner, okkultisme og fri vitenskap for å rettferdiggjøre den militære aggresjonen og territorielle ekspansjonen. Elementer fra indo-arisk religion og norrøn mytologi preget nazistenes oppfatninger av geopolitikk og deres forsøk på å dyrke allianser med makter i Asia og Midt-Østen.

Hitler personlig hadde en Hanns Hörbiger, som la frem en bisarr verdens-is-teori som vekket Hitler og Himmlers interesse.

NaziTyskland_NOR.indd 89

magisk tilnærming til krigens gang. Han var like avhengig av intuisjon og tro som praktiske, militære vurderinger når det gjaldt å samle støtte i folket eller fatte beslutninger.

Propagandadepartementet, SS og utenriksdepartementet hadde profesjonelle astrologer og spåmenn og -kvinner som kunne produsere krigspropaganda og samle militær etterretning. Den tyske marinen skapte et pendelinstitutt i 1942, som skulle lokalisere fiendens krigsskip. Og i 1943, etter at Mussolini var avsatt og fengslet, samlet SS et trettitalls okkultister og påla dem å finne ham.

Disse okkulte og frie vitenskapelige teoriene var langt fra ufarlige. Det er ingen tilfeldighet at den beryktede SS-legen Sigmund Rascher var sønn av Hanns Rascher, en talsmann for naturlig helbredelse og biodynamisk landbruk – og en av Tysklands fremste antroposofer. Han mente at mennesket gjennom indre utvikling kunne lære seg å få tilgang til en diskret, åndelig verden.

Rascher den yngre ble en av Himmlers mest forhatte medhjelpere. Han utførte grusomme, menneskelige eksperimenter i Dachau, mens farens «biodynamiske» lære ble tatt i bruk for å forbedre tysk landbruksjord i det okkuperte Polen. Far og sønn Rascher var personifiseringen av den brede sammenhengen mellom den okkulte og frie tankegangen og nazistenes raseforskning, som forårsaket noen av de verste forbrytelsene i det 20. århundret.

VAMPYRISME

Kampanjen mot jødiske «blodsugere» Sommeren 1943 publiserte nazistpartiets regionale utdanningskontor en brosjyre med den tankevekkende tittelen Der jüdische Vampyr chaotisiert die Welt (Den jødiske vampyren lager kaos i verden). Den var en del av en propagandaserie om «Jøden som en verdensparasitt», og de påsto at andre verdenskrig var forutbestemt av en eksistensiell konflikt mellom ariere og jøder, som hadde «spredt politisk og økonomisk svartekunst i tre årtusener». «Når et sår på nasjonens kropp blir revet opp,» fortsatte brosjyren, «vil den jødiske demonen alltid livnære seg på det syke stedet,» som en «kraftig parasitt fra drømmene».

Slik propaganda var ikke tomme ord. Mange nazistledere skal ha sett på jødene som allmektige, overnaturlige monstre. I Mein Kampf refererte Hitler flere ganger til jødene som «vampyrer», «blodsugere» og «snyltere», og erklærte at «uansett hvor han dukker opp så dør verten ut etter kortere eller lenger tid».

«Jøden dyrker aldri jorden», skrev Hitler, «men ser kun på den som eiendom som kan utnyttes».

«Hans blodsugende tyranni blir så enormt at det forekommer overgrep mot ham.» Etter at «offeret hans dør, vil vampyren før eller senere også dø,» forklarte Hitler. «Det er derfor jødene alltid leter etter nye, sunne samfunn de kan livnære seg på. For Hitler var det å drepe noen få jødiske «vampyrer» helt irrelevant, siden noen nye blodsugere da ville «komme mye raskere i arbeid.» Lik en udød vampyr trengte jøden «lukten av forråtnelse, stanken av kadavere, svakhet, mangel på motstand, underkastelse av jeg-et, sykdom, forfall! Og uansett hvor den slår rot, vil den fortsette nedbrytningsprosessen!»

Det er ikke rart at Hitler i desember 1941 bemerket at: «den som ødelegger liv risikerer selv døden. Det er hemmeligheten med det som skjer med jødene. Jødens destruktive rolle har på en måte en forutbestemt forklaring.»

Holocaust var en del av et langsiktig mønster med europeisk, kolonial vold mot andre raser, forverret av full krig, økonomisk knapphet og smittsom antibolsjevisme. Likevel var Det tredje rikets folkemordplaner overfor jødene mer radikale enn hos de andre kolonimaktene. Det var fordi nazistene ikke bare var inspirert av Darwin, Kipling eller bibelen, men en overnaturlig fantasi de delte med Lanz von Liebenfels og andre rasistiske okkultister. Det var kun ved å assosiere jødene med vampyriske, overnaturlige fiender som var fast bestemt på å utrydde den ariske rasen at nazistene kunne legge et begrepsmessig grunnlag for drap på så mange uskyldige sivile på en så uhyrlig måte.

89

16.08.2018 12:33

Nazistenes ideologi / Okkultisme

g

Wehrmachts varulver Bare noen få år etter slutten på andre verdenskrig ga Oxford-historikeren Robert Eisler en forelesning for Royal Society of Medicine med tittelen Mann til ulv: En antropologisk tolkning av sadisme, maso­chisme og lykantropi. En overbevisning i lykantropien var rådende over hele Tyskland i oldtiden og middelalderen, fortalte Eisler. Denne troen på evnen til å transformere seg til et dyr ble gjenopplivet i Det tredje riket, som benyttet det folkloristiske konseptet med varulven over alt.

Hitler antydet at ingenting var mer spennnde enn «å se rovdyrets skinn av stolthet og uavhengighet i øynene til en ubarmhjertig ungdom». Han mente at hvis de ble organisert i «ulveflokker» så kunne de jage og drepe Tysklands fiender i nattens mulm og mørke. Hitler manet soldatene til å «[kaste] seg over fiendene i flokker», som ulver. Hovedkvarteret hans i Ukraina ble kalt «varulv-leiren», og hans mye mer kjente hovedkvarter i ØstPreussen ble kalt Wolfsschanze (Ulvehiet).

Forskningsinstituttene til både Himmler og den innflytelsesrike naziideologen Alfred Rosenberg produserte rapporter som antydet at «inkarnasjonen av varulven går igjen i ariske og tyske eventyr og navne­ tradisjoner», og var en av de urgermanske kjennetegnene på den tyske folkesjelen. Det var ingen forbindelse mellom «varulven og den slaviske vampyren», skrev den nazist­istke folkeminneforskeren Lutz Mackensen. Vampyrene (som etter nazistenes mening var knyttet til jødene) var onde og rasemessig underlegne. Varulvene derimot, tilhørte en sjelden gruppe helter som kunne endre seg til dyr, og som aldri

Wehrwolfs emblem. De var en høyreorientert, paramilitær gruppe i mellomkrigstiden.

kunne «tjene det onde». De var «Guds hunder», og varulvene var gode krefter som forsvarte mennesket mot ondskap og beskyttet sjelene deres. Dette var et argument som en av Alfred Rosenbergs underordnede kom med i en doktoravhandling.

Det tredje riket støttet faktisk aktivt nyutgivelsen av Hermann Löns’ roman Varulven fra 1910. Den handler om en gruppe partisaner som forsvarer tyskerne mot utenlandsk angrep i trettiårskrigen. Ved å velge det navnet til sine egne gerilja­ soldater, markerte Hitler, Himmler og Goebbels et lite, men viktig poeng gjennom ordbruken. Löns’ Wehrwolf og «Wehrwolf»-

Nazitysklands og det fascistiske Italias ministere møtes i 1942 i Hitlers hovedkvarter i Øst-Preussen, kalt Wolfsschanze (Ulvehiet).

bevegelsen i mellomkrigstiden benyttet begge omgrepet wehr, et ordspill på det tyske ordet for «forsvar». Hitler og Himmler valgte i stedet en mer åpenbart overnaturlig avledning av ordet, Werwolf, som navn på sin egen paramilitære avdeling av frivillige som ble rekruttert for å operere bak fiendens linjer.

For Hitlers, Himmlers og Goebbels del var «Operasjon Varulv» en viktig del av deres visjon for total seier eller undergang. Den skjedde tross alt samtidig med de alliertes invasjon av Det tredje rikets områder og oppblomstringen av lokale militser i øst. Der hadde kommunistpartisaner gjennomført geriljakrig, attentat og sabotasje mot de tyske okkupantene.

Selv innenfor land­områder som de allierte trodde de hadde gjenerobret, annonserte Himmler i oktober 1944 at tyskerne «stadig ville våkne til liv igjen, og frivillige som trosset døden ville kjempe som varulver for å skade og ødelegge fienden bakfra».

Hitler mante soldatene sine til å «[kaste] seg over fienden i flokker», som ulver.

GETTY IMAGES/AKG IMAGES

LYKANTROPI

90

NaziTyskland_NOR.indd 90

16.08.2018 12:33

NAZISTISK HALVMØRKE

Rikets ragnarok Hitlers favorittkomponist var Richard Wagner, og den siste operaen i hans verk Nibelungenringen heter Götterdämmerung – Ragnarok. Tittelen var tatt fra den norrøne myten om ragnarok, «gudenes skjebne», som kulminerer i et endelig, katastrofeaktig slag mellom guddommelighetene og deres fiender.

Götterdämmerung var avledet fra 1200-tallets store verk, Edda, og varslet en rekke angrep fra kjempene i Jotunheimen, ildjotnene i Muspelheim og Midgardsormen. I dette grusomme virvaret blir Odin, Tor og Balder drept, jorda og himmelen blir utslettet og sola blir svart.

Profetien forteller derimot at to av Tors sønner vil overleve apokalypsen, Balder vil returnere fra Hel og jorda og menneskeheten vil bli født på ny.

Götterdämmerung er likevel ulik Edda på mange måter, siden Wagners tetralogi i hovedsak var basert på det tyske helte_ eposet Nibelungenlied (Vølsungesagnet) fra middelalderen. Der er Eddas kjemper og jotner byttet ut med dvergene Hagen og Alberich. Begge fortellinger ender imidlertid med et avsluttende slag mot uforsonlige, overnaturlige fiender. Og begge ender på samme måte – de norrøne gudene og heltene blir fortært av flammer i et budskap om frelse. Denne

forestillingen om eksistensiell ildebrann, en rekke slag som enten endte i full seier (Endsieg) eller total ødeleggelse, ble spesielt frem­tredende i krigens siste år.

For de fleste nazister og mange millioner tyskere var linjen mellom det naturlige og det overnaturlige og mellom empirisk og fri vitenskap, alltid tynn. Da Det tredje riket gikk inn i en periode med total krig etter Stalingrad, fikk den ragnarokinspirerte tankegangen stadig mer vanvittige og voldelige uttrykk. Slik tankegang var tydelig i Operasjon Varulv, og utrolig nok hos etniske tyskere som beskyldte slaviske partisaner for vampyrisme.

Ragnarok-inspirert, overnaturlig tankegang spredte seg til krigsutrustningen, og førte til en desperat søken etter hyperødeleggende, stadig mer groteske mirakelvåpen. Blant disse finner vi anti-tyngdekraftmaskiner, «dødsstråler» og enorme missiler – alle uten grunnlag i materialmessig eller teknologisk virkelighet.

I løpet av de siste månedene av krigen var det mange nazister og vanlige tyskere som ønsket å tro på at døden ikke var permanent, at fantasi var virkelighet, at en «magisk» prest som Hitler – eller kanskje en ny profet – skulle redde dem fra utslettelse.

Dermed fungerte regimets fantasifulle distraksjoner med mirakelvåpen, partisan-

I løpet av de siste månedene av krigen var det mange nazister og millioner av vanlige tyskere som gjerne ville tro at døden ikke var en permanent tilstand. ske varulver, vampyrer og rituell selvofring som en form for terapi for tyskere som led seg gjennom materiell og mental elendighet.

Dersom mentale forestillinger om ragnarok hjalp tyskerne å forsone seg med daglig vold, kriminalitet og tap, varslet det også om oppløsningen av Det tredje riket og Tysklands gjenfødelse. Mot slutten av krigen var det mindre sannsynlig at myriaden av historier, profetier og konspirasjonsteorier fikk vanlige tyskere til å angripe jøder, kommunister eller frimurere. I stedet spredte de fantasier om gjengjeldelse og frelse.

Tyskernes siste flukt inn i det overnaturlige handlet ikke lenger om politisk dominans, etnisk rensing eller imperiet. Det var mye mer et uttrykk for håp og frykt i kjølvannet av oppløsningen av Det tredje riket.

Eric Kurlander er professor i historie ved Stetson University i Florida, og forfatter av boka Hitler’s Monsters: A Supernatural History of the Third Reich (Yale University Press, 2018).

AKG IMAGES

En fremføring av Götterdämmerung i Berlin i 1936. Hovedtemaet i operaen av Hitlers favorittkomponist Richard Wagner fyrte opp under tyskernes tro på at totalt nederlag i krigen ville etterfølges av gjenfødelse.

91

NaziTyskland_NOR.indd 91

16.08.2018 12:33

Nazistenes ideologi / Verdensherredømme

HITLERS PLAN FOR VERDENSHERREDØMME

Så fort han kom til makten førte Hitler Tyskland inn på en kurs med aggressiv ekspansjonisme. Men hva var det som lå bak offensiven med å erobre store landområder i Europa? Gavin Mortimer undersøker nærmere.

92

NaziTyskland_NOR.indd 92

16.08.2018 12:33

GETTY IMAGES

NaziTyskland_NOR.indd 93

En Krupp-fabrikk i 1936, en av flere fabrikker som produserte tanks, artilleri, ubåter og annet krigsmateriell som skulle gjenoppruste Hitlers Tyskland – hjørnesteinen for hans ekspansjonistiske planer.

93

16.08.2018 12:33

Nazistenes ideologi / Verdensherredømme

ALAMY/GETTY IMAGES

Den nye tyske kansleren med sine ministere. Hitler la frem sine planer for Lebensraum: kampanjen som skulle sørge for «boareal» for en voksende, overlegen germansk rase.

Etter årevis med hemmelig produksjon viser Tyskland frem sin raskt voksende militærmakt på høstfestivalen i 1935.

D

en 5. november 1937 kalte Adolf Hitler inn nazistpartiets indre krets til rikskansel­liet i Berlin. Blant de som var til stede denne hustrige vinterdagen var de øverste militære lederne for hæren, marinen og flyvåpenet, rikets krigsminister general Werner von Blomberg og utenriksminister Konstantin von Neurath.

«Målet med tysk utenrikspolitikk,» begynte Hitler, «er å sørge for å bevare den rasemessige stammen og øke den. Det er derfor et spørsmål om plass.»

Bare én uke etter at han ble utnevnt til kansler, informerte Hitler ministerene sine om at «de neste fem årene må vies til gjenopprusting av det tyske folk».

Tilhørerne, og spesielt sjefen for fly­ våpenet, Hermann Göring, visste at det bare delvis var sant. Året før hadde Hitler gitt Göring i oppgave å innføre hans fireårige plan, som i realiteten var en økonomisk tillatelse til krig. Seks departementer skulle organiseres slik at Tysklands produksjon og distribusjon av råmaterialer og landbruksvarer kunne økes maksimalt. Dermed ville landet i tilfelle krig være selvforsynt og immunt mot den typen blokader som hadde fått så katastrofale følger under første verdenskrig. Idéen om landsdekkende selvforsyning – autarki – var i teorien god, men i praksis hadde den en grunnleggende

mangel: Tyskland satt ikke på alle råmaterialene og næringsmidlene de trengte.

Løsningen på spørsmålet om «å skaffe nok land til jordbruksformål» var enkel, fortalte Hitler til sin innerste krets: «Tysklands problem kunne bare løses med bruk av makt.»

Denne politikken med å tilegne seg bo­areal, kalt Lebensraum, hadde vært en sentral bærebjelke i Tysklands imperialiststrategi mot slutten av 1800-tallet, og Hitler hadde gjenopplivet den på 1920-tallet. I siste instans drømte han om krig mot Russ­land, en krig der han både skulle utrydde bolsjevismen og

94

NaziTyskland_NOR.indd 94

16.08.2018 12:33

OPPE TIL VENSTRE: Den italienske statsministeren Benito Mussolini og Adolf Hitler ankommer München i 1938.

OVER: Erzgebirge i Østerrike, der en underavdeling av arbeidsleiren Mauthausen hadde slavearbeidere som sprengte ut stein.

GETTY IMAGES/ALAMY

VENSTRE: Øster­ rikske tilhengere feirer landets «hjemkomst til det store, tyske moderlandet» i 1938.

legge russiske landområder inn under Nazi-Tyskland.

Forestillingen om tysk ekspansjon ville vært latterlig på begynnelsen av 30-tallet: latterlig og ugjennomførbar på grunn av de harde betingelsene i Versaillestraktaten fra 1919. Men, bare én uke etter at han ble utnevnt til kansler i januar 1933, informerte Hitler ministrene sine om at «de neste fem årene må vies til gjenopprusting av det tyske folk… [vår] posisjon i verden er svært avhengig av posisjonen til Tysklands væpnede styrker».

Hitler holdt ord, og i 1935 var rundt 75 000 arbeidere i gang med å bygge fly. De

jobbet hardt for å oppfylle Førerens mål om 17 000 fly innen 1939. Det var tilsvarende travel aktivitet for å styrke marinen, til en pris av 11 millioner riksmark, mens Krupp diskré startet produksjon av hundervis av «landbrukstraktorer» sommeren 1933 – kjøretøy som var mer allment kjent som tanks.

Parallelt med produksjonen av tanks, fly og skip kom innføringen av obligatorisk verneplikt i mai 1935. Fra rundt 100 000 menn i 1933 vokste hæren (inklu­ dert reserve­offiserene) til 793 000 mennesker på tre år. Det ga Hitler enda en grunn til å føre seg selvsikker når han snakket om

territoriell ekspansjon.

Storbritannia og Frankrike og deres reaksjon på hans jakt etter mer boareal var fremdeles et problem, men utfra det Hitler hadde sett fra begge land så langt, trodde han at de ville strekke seg langt for å unngå en ny, ødeleggende krig.

Skisse for Østerrike

Det var bare naturlig at Hitler først ville vende seg mot Østerrike med sin ekspan­ sjonistiske strategi. Dette var fedrelandet hans, og det smertet ham å se hvordan det hadde blitt svekket etter oppdelingen av Habsburg-imperiet etter første verdens95

NaziTyskland_NOR.indd 95

16.08.2018 12:33

Nazistenes ideologi / Verdensherredømme

Konsentrasjonsleirene før krigen

Fengsling av motstandere og «uønskede elementer» var nøkkelen til Hitlers imperiebygging.

Konsentrasjonsleirene som dukket opp da Hitler kom til makten i 1933 huset for det meste nazistenes politiske motstandere. Før sommeren 1934 ble imidlertid de fleste kommunister, sosialdemokrater og fagforeningsmedlemmer satt fri etter ordre fra påtalemyndigheten. Det ble gjort som et kort avbrudd slik at nazistene kunne etablere et hardere og mer effektivt

system av konsentrasjonsleirer.

«Flaggskipet» var Dachau, som var under Theodor Eickes kommando. Han var en voldelig eks-politimann, og hans omorganisering av leiren imponerte SS-lederen Heinrich Himmler så mye at han ble utnevnt til inspektør for alle konsentrasjonsleirene i Tyskland. I 1937 var det bare fire igjen – Dachau, Buchen-

wald, Sachsenhausen og kvinneleiren Lichtenburg – et tegn på hvor grundig nazistene hadde knust all politisk motstand. Deres grep om makten var nå uangripelig, og nazistene følte seg klar for å rense Tyskland for «uønskede elementer». Dermed ble leirene ifølge historikeren Richard J. Evans «dumpeplasser for de rasemessig underlegne».

TOPFOTO/GETTY IMAGES

Fanger i arbeid i konsentrasjonsleiren Oranienburg i 1933, en av de første nazistene etablerte i Preussen;

96

NaziTyskland_NOR.indd 96

16.08.2018 12:33

Snart strømmet mennesker som nazistene klassifiserte som sigøynere, prostituerte, løsgjengere, tiggere, småkriminelle og til og med langtidsledige gjennom portene i leirene. De ble betraktetsom skjemmende flekker på Det tredje riket, og ble brutalt behandlet. Dødstallene blant de innsatte i Buchenwald steg for eksempel fra 48 av 2200 i 1937 til 1235 av 8390 i 1939.

For å dekke behovet ble det åpnet to nye leirer (Mauthausen og Flossenbürg), og de innsatte ble tvunget til å arbeide i steinbruddene for å gi Hitler materialene som skulle til for å bygge hans tusenårsrike. I 1939 satt det rundt 21 000 fanger i nazistenes konsentrasjonsleirer, og alle ble utsatt for grove overgrep fra SS-vaktene.

En ny gruppe innsatte fikk høre at de var «æreløse og forsvarsløse» ved ankomst til Buchenwald. «Dere er uten rettigheter.

Deres skjebne er en slaves skjebne.»

OPPE TIL HØYRE: Dissidenter som kommunister, «asosiale elementer» og fagforenings­ medlemmer i Dachau i 1933.

NEDE TIL VENSTRE: Tidligere tsjekkiske fanger fra Mauthausen og Buchenwald sendes hjem med lastebil i 1945.

GETTY IMAGES

NEDE TIL HØYRE: Dachau, en av leirene der politiske motstandere ble sendt etter hvert som nazistene utvidet sitt territorium.

97

NaziTyskland_NOR.indd 97

16.08.2018 12:33

Hitler følger med på troppene som marsjerer mot Polen i september 1939.

Invasjonen av Østerrike og Tsjekkoslovakia hadde gått så smertefritt at Føreren trodde Tyskland var uovervinnelig.

krig. Det var et delt land der sosialister, katolske konservative og pangermanere ikke klarte å leve sammen i fred og fordragelighet.

Hitlers ønske om en union (Anschluss) mellom de to landene var omtalt i Mein Kampf, hans ideologiske selvbiografi fra begynnelsen 1920-tallet: «Tyskland-Østerrike må returnere til det store, tyske moderlandet,» skrev han. «Ett blod krever ett Rike.»

Da han ble kansler trådte Hitler forsiktig rundt det han kalte «Østerrike-spørsmålet», siden han ikke ville provosere Italias fascist­leder Benito Mussolini. Men siden Italia allerede hadde rotet seg inn i abessinier­konflikten (i dagens Etiopia)

– og dermed avslørt at de ikke var den militære stormakten som Hitler så for seg – begynte Tyskland å legge planer for å tilrane seg Østerrike og gjøre seg nytte av jernmalmforekomstene der.

I juli 1936 ble det signert en pakt mellom Tyskland og Østerrike hvor Tyskland måtte love å respektere Østerriksk suverenitet. Men etter drøftelsene med sin indre krets i november 1937, økte Hitler presset på Øster­rike. I februar 1938 var han vert for den østerrikske kansleren Kurt Schusch­nigg på landstedet sitt i fjellene i Bayern. Hitler fyrte da av en tirade mot sin østerrikske motpart: «Jeg har et historisk oppdrag, og det skal jeg oppfylle fordi skjebnen har satt meg til å gjøre det,»

advarte han Schusch­nigg. Han la illevarslende til: «Kanskje dukker jeg opp i Wien i løpet av natten, som et uvær om våren. Da skal du få se.»

Hitler krevde en rekke avståelser fra Schuschnigg, spesielt integreringen av Østerrikes økonomi i Tysklands. Hvis de ikke føyde seg ville han invadere landet.

Schuschnigg vendte seg til Storbritannia for å få hjelp, men fikk svaret i et telegram: «Hans Majestets regjering er ikke i stand til å garantere beskyttelse.»

Samme dag, 11. mars, fikk også Hitler en beskjed fra utlandet, fra Mussolini, som ikke hadde noen motforestillinger mot Tysklands inngripen i Østerrike. Hitler var fornøyd, og neste morgen krysset troppene

98

NaziTyskland_NOR.indd 98

16.08.2018 12:33

hans grensen til Østerrike. Hitler fulgte i kjølvannet, og i sin tale til en folkemengde på en kvart million mennesker i Wien 15. mars, sa Føreren at invasjonen av Østerrike var starten på et «nytt oppdrag» med «det tyske folkets marsj østover».

Sudetenland og videre

Hitler hadde nå fått sitt «Stor-Tyskland», og siden det var så raskt og enkelt å innta Østerrike fikk han smaken på flere erobringer. Storbritannia og Frankrike hadde vist seg å være svake og feige, og oppmuntret av deres nøling økte nå nazistene sin interne forfølgelse av jødene og andre «uønskede elementer».

Men det var i kjølvannet av Anschluss at Hitler staket ut kursen s som skulle føre til hans fall, akkurat som med Napoleon, en annen maktsyk europeer. Det så heller ikke ut til at følgerne hans klarte å forutse det. «Han grubler stadig over nye planer,» skrev propagandaminister Joseph Goebbels om sin leder. «Et napoleonsk naturtalent!»

Så langt hadde Nazi-Tysklands utenrikspolitikk vært revisjonistisk, og de hadde korrigert den opplevde uretten som Verisailletraktaten

hadde påført landet. Sommeren 1938 startet imidlertid Hitler et løp som han gjettet ville føre til krig med de vestlige maktene.

Han trodde derimot ikke det skulle skje før i 1943. I mellomtiden planla han å innlemme Sudetenland (den tysktalende delen av Tsjekkoslovakia) i Det tredje riket.

I starten var flere av Hitlers øverste militære ledere skeptiske til en slik politikk, men da Storbritannia og Frankrike signerte Münchenavtalen i september 1938, var tvilerne i mindretall og ekspansjonistene i flertall. I den avtalen ble den Tsjekko­slovakiske regjeringen, som ikke engang var invitert til samtalene, tvunget til å overlevere Sudetenland til tyskerne.

I mars 1939 invaderte Hitler resten av Tsjekkoslovakia, en handling som stred imot vilkårene i Münchenavtalen.

Men Hitler var fast bestemt på å fortsette ekspansjonen, og informerte sin innerste krets: «Våre fiender er små kryp. Jeg så dem i München.»

Hitler trodde nå at han var uovervinnelig og

Hitler tilbrakte mye av sommeren 1939 i feriehuset sitt i de bayerske alpene.

Han var overraskende avslappet og sikker på at når han beordret invasjon av Polen, ville Storbritannia trekke seg fra sin uttalte intensjon om hjelpe Polen.

at Tyskland var umulig å beseire. Hans Rike skulle vare i 1000 år og neste land som sto for tur var Polen. Sovjetunionen var selvsagt en trussel, men de skulle Hitler ta grundig hånd om ved en senere anledning. For øyeblikket var det i begge landenes interesse å signere en ikkeangrepspakt. Det skjedde 23. august 1939, samtidig som nazistene la siste hånd på planene om å invadere Polen.

Hitler tilbrakte mye av sommeren 1939 i feriehuset sitt i de bayerske alpene. Han var overraskende avslappet og sikker på at når han beordret invasjon av Polen, ville Storbritannia trekke seg fra sin uttalte intensjon om hjelpe Polen. Det var et par stykker i hans indre krets som manglet denne selvsikkerheten. «Er det verdt det å satse alt?» spurte Göring. «I hele mitt liv har jeg satset alt,» svarte Hitler.

Første september invaderte Tyskland Polen, og to dager senere gjorde Storbritannia alvor av løftet sitt og erklærte krig.

Det samme gjorde Frankrike. Hitler var lamslått. «Hva nå?» spurte han utenriks­ minister Joachim von Ribbentrop rasende.

Svaret var en krig som til slutt utslettet Det tredje riket, tok Tyskland mot randen av kollaps og kostet mer enn 50 millioner mennesker livet.

Gavin Mortimer er historiker og har skrevet flere bøker om andre verdenskrig.

99

NaziTyskland_NOR.indd 99

16.08.2018 12:33

UNIVERSITY ARCHIVES AND SPECIAL COLLECTIONS, PAUL V. GALVIN LIBRARY, ILLINOIS INSTITUTE OF TECHNOLOGY/GETTY IMAGES

STEMMENE FRA

HOLOCAUST

100

NaziTyskland_NOR.indd 100

16.08.2018 12:33

I kjølvannet av krigen reiste en amerikansk akademiker rundt i Europa og gjorde opptak av historiene til de som overlevde Holocaust. Mark Burman forteller om de gripende og sterke historiene han fant der.

I FORGRUNNEN: David Boder, avbildet i 1946 med sin toppmoderne Armour båndopptaker.

I BAKGRUNNEN: Russiske og polske kvinner som er befridd fra en arbeidsleir i nærheten av Düsseldorf i Tyskland i 1945.

101

NaziTyskland_NOR.indd 101

16.08.2018 12:33

Nazistenes ideologi / Stemmene fra Holocaust

W

iesbaden, Tyskland, sent i september 1946.

Det var jødisk nyttår, Rosh Hashanah.

Dommedag.

Dagen da Herren registrerer de rettferdige, de onde og resten av oss. Men inne i den krigsskadede og nyinnviede synagogen foregår det en annen type registrering, en registrering som ikke skal brukes til hellig straffedom, men til å opplyse det amerikanske folk.

Her sitter en 59 år gammel akademiker med 27 kilo opptaksutstyr ved siden av

seg, deriblant en toppmoderne bånd­ opptaker. Tre måneder tidligere hadde David Boder forlatt det behagelige livet ved universitetet sitt i Chicago. Han hadde slept med seg den uhåndterlige bånd­opptakeren sin og 200 båndspoler over Atlanterhavet til et ødelagt Europa.

Hensikten var å gjøre opptak av de umiddelbare, traumatiske opplevelsene fra «displaced persons» (tvangsflyttede personer).

Hittil var det mer enn 100 personer som hadde delt livene sine med ham – sivile som hadde overlevd nazistenes skrekk­regime. Boder startet prosjektet i relativ uvitenhet, men hadde nå hørt så

mye at han i hodet kunne sette sammen fragmenter av et skrekkvelde til et enormt, grotesk puslespill. Dette intervjuet i Wiesbaden er en av de siste brikkene. Den siste timen har en kvinne som heter Anna Kovitzka fortalt sin historie om overlevelse og tap på jiddisk – ett av de ni språkene Boder behersket.

Historien har vært avbrutt av gråteanfall, men nå går den tragiske fortellingen hennes mot slutten.

«Nå arbeider jeg … i en barnehage.

Der er det 20 små jødiske barn. Og jeg leker med dem, og da glemmer jeg alt det [fortiden]. Nå har jeg jødiske barn rundt meg igjen. Men etter arbeid, når

GETTY IMAGES

En mann sjekker numrene som er tatovert på underarmene til en polsk-jødisk fange som har ankommet Dachau fra Auschwitz etter frigjøringen i april 1945.

102

NaziTyskland_NOR.indd 102

16.08.2018 12:33

THE UNIVERSITY OF AKRON/ UNIVERSITY ARCHIVES AND SPECIAL COLLECTIONS, PAUL V. GALVIN LIBRARY, ILLINOIS INSTITUTE OF TECHNOLOGY

jeg kommer alene hjem til rommet mitt… I dag er det helligdag. Hvor er alle mine, som brukte å feire høytidsdager med meg? … Men min familie finnes ikke mer. Jeg er alene.»

Hun gir fra seg et hulk. Stemmen dør hen og forsvinner i høstkveldens skygger. Du kan føle at Boder tar seg sammen, nervøs, utslitt, vel vitende om at det er på tide å avslutte. Likevel sitter han der med en ung kvinne hvis minner er som ferske, åpne sår.

Annas krig startet i september 1939 og tok aldri slutt. Først var det tyske bomber som falt over hjembyen Kielce i Polen. Deretter var det en evig runddans med razziaer, gettoer, arbeidsleirer, dødsmarsjer og til slutt frigjøring i april 1945. Ironisk nok kom det amerikanske infanteriet midt i den jødiske påsken Passover. Hun hadde gitt fra seg babyen sin til en polsk nabo som skulle passe på den, og oppdaget bare noen måneder før krigens slutt at naboen hadde blitt forrådt og barnet drept. Anna mistet alt og alle som betydde noe for henne.

Idet båndet går mot slutten lener Boder seg inntil mikrofonen og legger til på sin sterkt gebrokne engelsk: «Vi må konkludere … det vi har hørt fra denne kvinnen … handler om en historie som vi har hørt fra alle … Jeg er i transe etter denne kvinnens fortelling … Hvem skal gjøres til dommere over alt dette, og hvem skal bedømme arbeidet mitt?

Jeg reiser til Paris i kveld; prosjektet er fullført.»

Men Boders utrolige prosjekt hadde i realiteten nettopp startet.

Det var først flere år etter hans død i desember 1961, at den langvarige prosessen endelig ble fullført. Sent i 2009 ble de komplette utskriftene og oversettelsene av alle intervjuene fra 1946 gjort tilgjengelige på nettsiden til Voices of the Holocaust. Når prosjektet nå er fullført, er det vi som «gjøres til dommere» over

CV-en

David Boders liv og arbeid.

Noen av Boders båndspoler og en Armour båndopptaker, identisk med den han brukte til intervjuene.

arbeidet hans, og det er intet mindre enn fantastisk og overveldende.

Ubearbeidede følelser

I dag er det et vanlig syn med nyhetskameraer som snoker rundt i teltbyer og fysiske og menneskelige ruiner etter krig og katastrofer. Men hvis du går inn på nettsiden til Voices of the Holocaustprosjektet – der du kan høre Boders originalopptak – tas du direkte tilbake til kaoset og de nærmest ubegripelige tragediene mot slutten av andre verdens­k rig. Disse opptakene representerer de første, kjente muntlige historiene fra Holocaust, gjennomført før de fleste hadde hatt tid til å bearbeide eller gjort forsøk på å mestre erfaringene sine.

Fortellingene pakkes inn i den kaotiske verdenssituasjonen rundt dem, og blir gjennomført i provisoriske intervjurom i leire for tvangsflyttede personer eller på barnehjem. Trafikkstøyen siver inn fra gatene, folk forstyrrer, sykler trilles ut og intervjuobjektene fomler usikkert på grunn av den magiske teknologien som fanger historiene deres for aller første gang I fem år hadde disse menneskene vært redusert til et tatovert siffer, untermen-

Disse menneskene hadde vært redusert til tatoverte sifre, til ofre. Nå ville Boder at de skulle fortelle sin historie.

NAVN: David Boder (født Aron Mendel Michelson) FØDT: 9. november 1886 i Libau i Latvia.

VIKTIGE HENDELSER: • 1907: Gifter seg med Pauline Ivianski og får en datter, Elena. De skiller seg like etterpå.

• 1917: Arbeider i Omsk i Sibir, og gifter seg med Nadejda Chernik.

• 1919: Flykter til Japan og deretter Mexico for å komme unna den russiske borgerkrigen. Nadejda dør i spanske­ syken i Mexico.

• 1925: Gifter seg med den russiskfødte amerikaneren Dora Neveloff. Blir amerikansk statsborger i 1932.

• 1927–34: Master of Arts i psykologi fra University of Chicago, og doktorgrad fra Northwestern University i Evanston, Illinois.

• Midt på 30-tallet til tidlig 40-tall: Ansatt ved Lewis Institute (senere Illinois Institute of Technology) der han utvikler psykologifakultetet, etablerer et psykologimuseum og arbeider ved Michael Reese-sykehuset.

• 1945: Starter arbeidet med DP- (displaced persons) prosjektet.

• 1946: Seiler til Europa på USS Brazil for å gjennomføre intervjuer i Frankrike, Italia, Sveits og Tyskland, på 16 intervjusteder.

• 1949: I Did Not Interview the Dead blir publisert av University of Illinois Press. Boder overlever hjerteinfarkt og gir ut 70 historier mellom 1953 og 1957.

• 1954: Analytisk artikkel om sitt DP-arbeid, The Impact of Catastrophe, publisert i The Journal of Psychology.

• 18. desember 1961: Dør av hjerte­infarkt i Los Angeles, California.

103

NaziTyskland_NOR.indd 103

16.08.2018 12:33

Nazistenes ideologi / Stemmene fra Holocaust

Syng om død, syng om liv David Boder spurte noen av intervjuobjektene om de kunne synge for ham. Hvorfor gjorde han det?

Jøder som synger i Theresienstadt, en «mønsterleir» som ble brukt som propaganda for å vise frem nazistenes «godhet».

David Boder startet ofte intervjuene med å be en person eller en gruppe om å synge en sang, både for å vise opptaksteknologien og i et forsøk på å få objektene til å slappe av. Disse sangene hadde enten vært brukt til motstand og trøst, eller for å bevare bruddstykker av tid, sted og mennesker, om enn bare i verseform. De forteller om livet i gettoene, konsentra­

sjonleirene og dødsleirene, eller de forteller om nye liv som venter, for det meste i Palestina, som den gangen var nesten utilgjengelig under britisk bemyndigelse.

Sangene er hese, rå gjengivelser. De synges a capella (uten akkompagnement)og nesten alle blir sunget på jiddisk. «Es Brent» (Det brenner) ble skrevet i 1938 av Mordechai Gerbertig etter en

massakre i Polen: «On a Heym, on a Dakh» (Uten et hjem, uten et tak) forteller hvordan de deporterte vandrer fortapte gjennom natten, mens «Dort in dem Lager» (Der i leirene) er en uforglemmelig fortelling om ensomhet, lidelse og tap av familie.

Omlag førti av disse sangene er digitalt res­tau­rert av Voices of the Holcaust-­prosjektet.

GETTY IMAGES/AKG IMAGES

Overlevende barn i Auschwitz i februar 1945.

Dette bildet ble tatt under opptakene til en film om frigjøringen av leiren.

104

NaziTyskland_NOR.indd 104

16.08.2018 12:33

GETTY IMAGES

To jødiske motstandsmenn blir arrestert av tyske tropper etter opprøret i gettoen i Warzawa i 1943.

schen (undermennesker), forfulgte og beseirede masser, ofre. Nå spurte Boder om de kunne fortelle historien sin fra da deres krig startet.

13 år gamle Raisel «Rose» Meltzaks historie ligner et bruddstykke fra brødrene Grimms eventyr. Lille Raisel holder hardt rundt knærne sine og gynger frem og tilbake, fortapt i den mørke skogen, mens Boder prøver å lede den oppstykkede historien. Rose er blitt jaget, slått og ranet av både lokalbefolkningen i Ukraina og de som arbeidet for de nazistiske okkupantene, og hun har sett familien gå i opp­ løsning. Faren er arrestert, alle eiendelene er borte og moren er nær hysteri. Så dør lillebroren av sult, med oppsvulmet og utspent mage.

Meltzak: Broren var allerede død. Og moren min gråt mye. I skogen er det

mange – hvordan sier man det? – drzewa?

Boder: «Trær».

Meltzak: Trær. Så hun begynte å gjøre slik, med hodet sitt [hun viser tydeligvis en bevegelse]. Hun hadde store kuler.

Boder: Hun slo hodet …

Meltzak: Ja. Boder: … mot trærne?

Meltzak: Ja. Og hun gråt så mye.

Hun skrek. Hun kunne ikke holde det ut. Etter at broren min døde … gravla vi ham.

Boder: Hvem gravla ham?

Meltzak: Jeg, sammen med mor.

reflektert at man ikke skulle tro han var bare 17 år. Han er rolig, samlet og konfronterende, og i stand til å utfordre den mye eldre Boder helt inn i margen.

Kimmelmann: Jeg vil stille deg et spørsmål. Er psykologene virkelig så kloke at de virkelig kjenner menneskets natur så godt at de virkelig kan «gjette» de ulike menneskelige kvalitetene?

Boder: Absolutt ikke.

Kimmelmann: Det har du helt rett i. Jeg spurte ikke bare fordi jeg vil vite det, men fordi jeg vet det allerede. Jeg ville bare høre det fra deg. Fordi, etter alt jeg har sett, vet jeg at man ikke vet noenting.

Med monoton stemme fortalte intervjuobjektet om uendelige grusomheter.

Når vi lytter til opptaket av Abraham Kimmelmann er det et helt annet møte.

Kimmelmann er en sjel som er så vis og

Det Boder visste før han startet sitt bemerkelsesverdige prosjekt var begren-

105

NaziTyskland_NOR.indd 105

16.08.2018 12:33

Nazistenes ideologi / Stemmene fra Holocaust

Overlevende fra dødstoget Schwandorf, som fraktet jøder gjennom Tyskland. De ble evakuert med lastebil i april 1945.

forklart hvordan det er mulig for en usultet person å spise 15 liter suppe som var sølt utover gulvet. Nå beskriver han, på gebrokken tysk han har lært i leirene, hvordan en mann mister håpet og livet på en dødsmarsj. «En mann som er fullstendig oppegående, der alt fremdeles fungerer, han er kraftløs og kan ikke lenger løpe, han står alene under et tre, øynene skinner som reflektorer. Og han venter på det øyeblikket når hele formajsonen har passert, «til de bakerste vaktene ankommer med avdelingslederen, også en SS-mann, som skal skyte ham. Kan du se for deg hva dette er? En mann som er ved sine fulle fem, som vet hva som skjer og venter på døden.»

Boders opptak så snart etter krigen er unike og fullstendig altoppslukende.

Overveldende oppgave

Boders opprinnelige hensikt hadde vært å intervjue overlevende, overgripere og lokale tyskere som hadde bodd i nærheten av de ulike leirene. Men han ble raskt overveldet av det ekstreme omfanget og de mekaniske prosessene i utryddelsen, som han fikk høre om fra så mange jødiske overlevende i ruinene i Europa.

Dette var et Europa Boder trodde han hadde lagt bak seg for lenge siden. Han var psykolog og ikke historiker, og var en ivrig forkjemper for ny forskning på hjernen.

Reisene hans hadde tatt ham langt bort fra røttene i Libau i Latvia, der han ble født i 1886. Han hadde vokst opp i et flerspråklig ingenmannsland i den russiske tsarens imperium. Utdannelsen var både sekulær og religøs, og den banet vei for en lidenskap for det fremvoksende faget psykologi. Karrieren hans hadde tatt ham gjennom Europa, til Japan og Mexico og til slutt til Chicago, der han bygde opp

UNITED STATES HOLOCAUST MEMORIAL MUSEUM, WASHINGTON

set til det han hadde sett i film­avisene: avmagrede overlevende som vaklet foran kamera under frigjøringen, eller avis­ reportasjer fra allierte krigskorrespondenter som gikk inn i leirene.

Da han snakket med Kimmelmann, hadde den vonde sannheten om utslettel­ sens natur og omfang begynt å gå opp for ham. Han hadde hele tiden stilt spørsmål til objektene sine. Hvor ligger Birkenau?

Hvordan kunne en SS-vakt banke deg?

Fikk du betalt for arbeidet? Hvilken vei gikk barn og kvinner som skulle gasses?

Hvordan kunne du løpe så fort etter å ha sittet innestengt i en kvegvogn?

Den unge Kimmelmann hadde akkurat fortalt i detalj om samarbeidet med det jødiske politiet under razziaene, og 106

NaziTyskland_NOR.indd 106

16.08.2018 12:33

psykologifakultetet ved Lewis Institute, som i dag heter Illinois Institute of Technology.

Men hva var det som sendte Boder ut på denne utrolige ekspedisjonen?

Praksisen med å ta opp pasientsamtaler var allerede veletablert både blant psykiatere og psykoanalytikere. Boders fakultet hadde vært involvert i teknologisk innovasjon som en del av krigsinnsatsen, og det hadde gitt ham tilgang til avanserte, men uhåndterlige, båndopptakere.

Muntlig historie som praksis fantes ikke, men Boder visste at han ønsket å bevare en umiddelbar og autentisk registrering av krigens lidelser. I tillegg ville han samle data om traumer og den påvirkningen de har på personligheten.

Han ville også øke det amerikanske folkets kunnskap om det som hadde skjedd i Europa, og sette søkelys på USAs steile immigrasjonspolitikk.

Den var fremdeles på førkrigsnivå, og han ønsket at hundretusenvis av tvangsflyttede personer skulle få begynne et nytt liv.

Allerede de første dagene av freden begynte han å jobbe seg gjennom de endeløse byråkratiske prosessene med å komme seg inn i de alliert-okkuperte delene av Vest-Europa. Det tok 14 måneder å samle kapital (han pantsatte huset sitt underveis) og overbevise de relevante myndighetene om troverdigheten i og verdien av et slikt prosjekt, som må ha vært vanskelig å fatte. Sent i juli 1946 seilte han endelig til Europa ombord på det amerikanske dampskipet USS Brazil, som også hadde med seg delegater til fredskonferansen i Paris.

Boder hadde ingen formelle spørre­ skjemaer og ante ikke hvem han skulle snakke med. Han hadde bare sin erfaring med kliniske intervjuer og sin flerspråklige, nyanserte forståelse av Øst-Europa. Han reiste gjennom Frankrike, Sveits, Italia og Tyskland, og

besøkte mindre barnehjem eller hjem for tvangsflyttede personer, og spurte etter mennesker som ønsket å dele sine historier. Han unngikk de som ville lese fra et ferdigskrevet manus, og prøvde å samle et så bredt utsnitt av erfaringer som han klarte med det lille han hadde av tid, midler og båndspoler.

Han var ikke den eneste som stilte spørsmål. Både myndighetene og de gjenværende, jødiske fellesskapene hadde det travelt med å samle inn fakta, navn og steder. Men Boder ville bare at menneskene skulle fortelle om livene sine de siste fem årene.

I ett av hans sterkeste og mest sjokkerende intervju snakker Boder i mikrofonen for å fortelle om arrene på intervjuobjektet Benjamin Piskorz’ tunge. De kom fra en nagle som ble slått gjennom tungen av torturistene i SS. Piskorz er en tydelig forstyrret ung mann som kjempet i ruinene i Warzawagettoen, som så sin mor bli brent levende og som til slutt rømte, forkledd som tysk soldat. Med monoton stemme fortalte Piskorz om uendelige grusomheter, og også om sine egne grusomme og hevngjerrige handlinger mot tyske barn.

Boder fortsatte å skrive lange, akademiske artikler i psykologi­ tidsskrifter, der han gikk i detalj om sin uro når det gjaldt traumer, språk og komparativ katastrofe.

En annen verden

Forståelig nok endret turen Boder. Da han kom hjem til Chicago strevde han med å transkribere og bruke intervjuene i en normal tilværelse bestående av undervisning og forelesninger. Han tok kontakt med slektningene til noen av dem han intervjuet, og spilte stemmene deres for dem. Boken som fulgte, I Did Not Interview the Dead (Jeg intervjuet ikke de døde, University of Illinois Press, 1949), presenterte åtte av intervjuene. Til sammen 70 intervju ble til slutt utgitt.

Boder fortsatte å skrive lange, akademiske artikler i psykologi­tidsskrifter, der han gikk i detalj om sin uro når det gjaldt traumer, språk og komparativ katastrofe.

Han var imidlertid plaget av dårlig

helse. Kanskje var det på grunn av de enorme anstrengelsene den ikke helt unge mannen hadde gjennomført på kryss og tvers av Europa med tungt opptaksutstyr på slep, i tillegg til innsatsen med å videreformidle disse historiene hjemme i USA. Boder døde av hjerteinfarkt i 1961.

Det som så skjedde er forvirrende, vanskelig å definere og kan på et vis forklare hvorfor historikere innenfor muntlig tradisjon og Holocaust ikke benyttet seg av det utrolige arkivet tidligere. Originalopptakene gikk tapt, selv om det ble sendt kopier både til Israel og kongressbiblioteket i Washington DC. Boders gamle universitet, Illinois Institute of Technology i Chicago, glemte dem helt til ganske nylig. Nå har imidlertid alle de gjenværende intervjuene vært gjennom en enorm oppgradering, og de kan høres sammen med tidskodede utskrifter enten på enten engelsk eller originalspråket.

Innsamlingen av muntlige historier fra overlevende etter Holocaust begynte for alvor på 1950-tallet, og i dag finnes det titusenvis av intervjuer, både som video- og lydopptak. Arkivene er samlet i Yad Vashem-museet i Jerusalem, i det britiske nasjonalbibliotekets samling av nasjonale livshitorier i London og i det Spielberg-støttede Shoah Foundationinstituttet ved University of Southern California. Alt er tilgjengelig på internett.

Boders opptak, som ble gjort så kort tid etter krigen, er unike og fullstendig altoppslukende. Å høre dem er som å gå inn i et rom et sted i Europa der en ung mann eller kvinne lener seg fremover og for første gang forteller om et liv som i fem år har vært fullstendig tilintetgjort.

Den kloke og milde intervjueren har fanget nok et bruddstykke av denne grusomme mosaikken.

Mark Burman er en prisvinnende radioprodusent.

Han dekket David Boders intervjuer med Holocaust-overleverne på Archive Hour på BBC Radio 4.

LÆR MER NETTSIDE E http://voices.iit.edu er Illinois Institute

of Technologys nettside for Voices of the Holocaust. Der kan du høre og lese Boders intervjuer og lære mer om ham.

107

NaziTyskland_NOR.indd 107

16.08.2018 12:33

DE SYDDE FOR NAZISTENE

Kjolesyerskene i Auschwitz

DREAMSTIME.COM

Motehistoriker Lucy Adlington tar en titt inn i systuene i Auschwitz, der en gruppe kvinnelige fanger ble tvunget til å være syersker for nazistene.

108

NaziTyskland_NOR.indd 108

16.08.2018 12:33

109

NaziTyskland_NOR.indd 109

16.08.2018 12:33

Nazistenes ideologi / Kjolesyerskene i Auschwitz

Ankomst i leiren Ungarske jøder ankommer Ausch­ witz i juni 1944.

Hadde man sykunnskaper kunne man hjelpe fanger som var tvunget til å gi fra seg klærne sine. Det kunne også redde dem fra gasskammeret.

Systue i gettoen

A

ntisemittismen i Hitlers tredje rike var ikke bare statsgod­kjent rasisme; den var også drevet av personlig grådighet.

Noen av dem som sto bak Den endelige løsningen mente at plyndring var viktigere enn jødiske liv, og høytstående nazster og deres familier brukte mer enn gjerne klær som var laget av mennesker som de betraktet som skadedyr.

Det er ingenting som fremhever denne luksusen mer enn etableringen av en systue for moteklær midt inne i

Auschwitz. Tusenvis av mennesker ble tvunget til å arbeide i systuer og verksteder som ble etablert i gettoene og konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. I denne systuen skulle de imidlertid ikke produsere eller reparere militæruniformer. I stedet ble den etablert for å tilfredsstille den forfengelige eliten og deres forkjærlighet for mote, midt i et helvete på jord.

Hustruen til kommandanten i Auschwitz, Hedwig Hoess, hadde tatt et langt skritt bort fra røttene på landsbygda. Hun ansatte to lokale, polske sydamer som skulle sy for henne i villaen med utsikt mot konsentra­ sjonsleiren. Hedwig kalte livet i villaen for et

«paradis». Her kunne hun fråtse i luksus­ varer fra de fremste motehusene i Europa.

Hun hadde stoffer og moteplagg som var valgt ut blant haugene av eiendeler som ble gjennomgått i enorme lagerhaller i leiren, like i nærheten av den elskede hagen hennes.

Det var fangene som måtte gå gjennom eiendelene, og av og til kunne de komme over ting som hadde tilhørt deres døde slektninger. De andre offiserfruene ble etter hvert misunnelige på garderoben hennes, og da åpnet Hedwig en eksklusiv systue inne i selve leiren.

En synål var en verdifull eiendel i konsentrasjonsleirene. De deporterte ble

GETTY IMAGES

Jødiske kvinner ble tvunget inn i arbeid for nazistene i det okkuperte Polen i 1941. De sydde klær til den tyske sivilbefolkningen og de militære.

110

NaziTyskland_NOR.indd 110

16.08.2018 12:33

Noen få utvalgte Sadistisk mote

GETTY IMAGES

Et bilde fra en utgave av magasinet Signal i 1942.

Noen SS-fruer hadde ingen kvaler med å få fangene til å lage de moteplaggene de ønsket seg.

Arbeidsdyktige kvinner i Auschwitz i 1944.

Kvinnene ble satt til matlaging og ren­gjøring. En jobb i systuen var relativt ettertraktet fordi de fikk et eget samhold.

Systuen var opprettet kun for å tilfredsstille den forfengelige elitens forkjærlighet for mote, midt i et helvete på jord. ydmyket ved ankomst, og måtte kle av seg i offentlighet og levere fra seg alle klærne før de fikk alt håret barbert bort. De var sårbare og fornedret, og kjempet for å holde fast ved sin identitet. De få som overlevde utvelgelsen til gasskamrene fikk skitne, stripete uniformer til å ha på seg, eller tilfeldige sivile klesplagg. De som var så heldige å ha en synål kunne stoppe og reparere klær, eller de kunne til og med lage «illegale» plagg som bh-er og undertøy. Klærne var livsviktige i kaldt og surt vær. Å ta seg bra ut var også en viktig faktor for moralen blant fangene, som ønsket å beholde en viss følelse av menneskelig­verdighet. Ble man tatt i å gå med «forbudte» klær, kunne det imidlertid ende med døden.

111

NaziTyskland_NOR.indd 111

16.08.2018 12:33

Nazi Ideology / Xxxxx Nazistenes ideologi / Kjolesyerskene i Auschwitz

Fascistmote

En mulighet til å overleve

En jobb i leiren innebar en liten mulighet for å overleve. De som ikke kunne arbeide ble raskt henrettet. Generelt kunne ikke kvinnene skryte av fagkunnskaper som gjorde dem nyttige for overgriperne – på 1940-tallet var det for eksempel få kvinner som var elektrikere eller snekkere.

Heldigvis var håndarbeid og tekstil­ kunnskap en del av en ung kvinnes oppdragelse og dannelse, og det kom til nytte i leirenes vaskerier og systuer.

Systuen i Auschwitz var en unik og svært ettertraktet arbeidsplass. Den lå innendørs, den hadde sanitærfasiliteter, og ikke minst utviklet syerskene et sterkt samhold, noe som var livsviktig for å overleve.

Det arbeidet rundt 23 kvinner i

systuen, med en dyktig og omsorgsfull, slovakisk fange som het Marta Fuchs som leder. Kvinnene ble valgt ut på grunn av ferdighetene sine, mens noen, som for eksempel Irene Reichenberg, ble valgt ut fordi de drepte søstrene hennes hadde kontakter blant kjolesyerskene. Syerskene var ikke skjermet fra sykdom eller juling, men de hadde i det minste et fristed en del av dagen.

De fleste kjolesyerskene i Auschwitz var jødiske kvinner. Historikerne kjenner bare fornavnene eller kallenavnene deres, likevel dukker det stadig opp historier flere tiår etter krigen.

Det er ikke lenge siden historien om Rezsin Apfelbaum ble kjent. Hun ble smuglet inn i systuen om natten av en

SS-vakt. Etter en lang dag med hardt arbeid sydde hun antrekk for vaktens kjæreste. Det hemmelige arbeidet sikret Rezsin nok brød til å holde liv i ti mennesker, deriblant to søstre, moren og to tanter.

Blant syerskene var det minst to kvinner som var medlemmer av den franske motstandsbevegelsen: Alida Vasselin, en korsettmakerske som ble arrestert i 1942 for å ha skjult anti-nazistiske brosjyrer i korsettene hun sydde, og Marie-Louise Colombain, som gjennmførte militær­a ksjoner mot nazistene før hun ble arrestert i 1941.

De foraktet kundene sine. En modig, ungarsk-jødisk syerske, Lulu Gruenberg, våget en gang å håne Hoess’ unge sønn

UNITED STATES HOLOCAUST MEMORIAL MUSEUM, WASHINGTON, COURTESY OF YAD VASHEM

Fanger som sorterer konfiskerte klær i Auschwitz i 1944. Leirens syersker ble tvunget til å lage antrekk for naziklientene av klær som var revet av andre fanger.

112

NaziTyskland_NOR.indd 112

16.08.2018 12:33

Mange SSkunder hadde tydeligvis ingen skrupler i det hele tatt når det gjaldt å bruke kjolene til uskyldige mordofre.

Klær for den foraktede eliten

OVER: Rezsin Apfelbaum (her på et bilde fra før krigen) ble tvunget til å sy klær til kjæresten til en SS-vakt om natten. Det hemmelige arbeidet ga henne ekstra rasjoner, nok til å holde liv i ti mennesker.

Ondskap og forfengelighet

REZSIN APFELBAUM (PRIVATE COLLECTION)/GETTY IMAGES

VENSTRE: «Hyenen fra Auschwitz», SS-vakten Irma Grese, hadde sin egen personlige fange som sydde klær til henne.

med en renneløkke hun laget av målebåndet sitt.

Hun sa: «Dere kommer alle til å dingle snart: faren din, moren din og alle de andre.»

Den jødiske overleveren Hermine Hecht fortalte at på lørdager, «nøyaktig klokken 12, kom de høye SS-herrene for å hente ektefellenes kjoler». Tilpasning og prøving skjedde i systuene.

Syerskene måtte produsere to antrekk per kunde hver uke. De designet nye og sydde om gamle plagg som de deporterte jødiske fangene hadde med seg til Auschwitz. Mange SS-kunder rekvirerte nydelige selskapskjoler med moteriktig snitt, til bruk i middags­selskaper, på konserter og kinobesøk. De hadde tydeligvis ingen skrupler når det gjaldt å bruke kjolene til uskyldige ofre, eller antrekk som var laget av fanger. Irma Grese, en av de mest sadistiske SS-vaktene, hadde sin egen favorittsyerske, en navnløs kvinne fra Wien, som sørget for at Grese var ulastelig kledd for alle anledninger.

Fluktforsøk Da russerne nærmet seg Auschwitz i januar 1945, evakuerte SS leiren og tok med seg tyvgodset og fangene, deriblant syerskene. De rømte til fots i det som senere ble kalt «dødsmarsjer».

Irene Reichenberg klarte å rømme, gjemte seg på en gård og ble reddet av Den røde armé. Fire av syerskene hadde laget sivile antrekk som en del av en fluktplan. Marta Fuchs og tre unge syersker – Borish, Lulu og Baba – gikk mot et passasjertog i håp om å gli inn i mengden. Marta ble advart, men de tre andre ble tatt og skutt på stedet. Marta ble skjult av lokale polakker, og i bytte for beskyttelse sydde hun klær til dem og overlevde krigen.

Lucy Adlington er forfatter og motehistoriker.

Romanen The Red Ribbon (Hot Key Books, 2017), var inspirert av syerskene i Auschwitz.

113

NaziTyskland_NOR.indd 113

16.08.2018 12:34

NaziTyskland_NOR.indd 114

AKG IMAGES

114

16.08.2018 12:34

ØYEBLIKKET Fanger av naziregimet

Politiske fanger ankommer konsentrasjonsleiren Oranienburg i nærheten av Berlin i 1933. Det var den første leiren som ble etablert av naziregimet. I starten var det politiske fanger som satt der, de fleste var kommunister eller sosialdemokrater, men flere homofile og andre «uønskede elementer» ble også fengslet der. Oranienburg ble stengt i 1935, og leiren ble senere erstattet med den mye større konsentra­ sjonsleiren Sachsenhausen.

115

NaziTyskland_NOR.indd 115

16.08.2018 12:34

Nazistenes ideologi / Hitlers attentatmann

ADOLFS ATTENTATMANN 116

NaziTyskland_NOR.indd 116

GETTY IMAGES

Bakgrunnsbildet viser HItler i 1944 ved Berlin Zeughaus, der han uten 책 vite det s책vidt unnslapp et attentat bare noen f책 m책neder tidligere.

16.08.2018 12:34

Den tyske obersten Henning von Tresckow var sjokkert over naziregimet og Hitlers tøylesløse stormannsgalskap, og han planla å kvitte seg meg Føreren ikke mindre enn fem ganger. Roger Moorhouse forteller historien hans.

D

en 13. mars 1943 ventet oberst Henning von Tresckow, stabsoffiser ved Heeresgruppe Mitte, (Hærgruppe Sentrum) ivrig på en VIP-gjest til hovedkvarteret i Smolenk vest i Sovjetunionen.

Gjesten hans var Hitler, som skulle prøve å oppmuntre de slagne hæravdelingene etter det knusende nederlaget ved Stalingrad.

Tresckow planla å drepe ham.

Denne vårmorgenen kjørte Tresckow til flystripen for å møte Hitler. Han deltok på konferansen, og der virket han blek og distrahert, ifølge en annen offiser. Ved avslutningen oppsøkte han adjutanten sin for å få moralsk støtte, og spurte «Burde vi virkelig gjøre det?». Svaret var utvetydig.

Selv om han hadde lekt med idéen om å bruke pålitelige tropper til å angripe Hitlers sikkerhetsapparat direkte, hadde Tresckow i stedet gått for en tidsinnstilt bombe, som han håpet å få smuglet inn på Hitlers fly etter besøket. Like før Hitlers avreise oppsøkte han et medlem av følget som skulle reise tilbake med Føreren, og spurte om han kunne ta med en flaske konjakk til en felles venn ved hovedkvarteret. Pakken han overleverte var innpakket så den så ut som en firkantet flaske. I stedet inneholdt pakken to sprengladninger og en britiskprodusert tidsinnstilt lunte – nok til å sprenge Hitlers fly.

I det Hitlers fly steg opp mot den klare himmelen over Smolensk den ettermiddagen, hadde Tresckow god grunn til å gratulere seg selv med et nesten perfekt attentat.

Han visste at flyet var utstyrt med flere sikkerhets­mekanismer, deriblant en fallskjerm som var festet til Hitlers sete.

Han visste at bagasje og pakker uten følge var strengt forbudt, og at det skulle gjennomføres testflyginger før alle avganger.

Til tross for det hadde han klart å få en

bombe, komplett med tennladning, ombord i Hitlers fly, og han var sikker på at den ville sprenges med nok kraft til å drepe alle passasjerer. Han holdt pusten mens han ventet på nyheter om den uunngåelige «ulykken». Den nyheten kom imidlertid ikke. En defekt lunte hadde tydeligvis hindret at den detonerte. Tresckow ble først vettskremt av å tenke på at han kunne bli oppdaget, men også fordi en større konspirasjon nå kunne rakne. Men etter å ha fått hentet ut bomben og erstattet den med en ekte flaske konjakk, gjenopptok han planleggingen.

«Han må skytes ned»

Tresckows motiver for å snikmyrde sin øverstkommanderende var ganske ukompliserte. Selv om han var en iherdig nasjonalist og en tidlig fan av naziprogrammet, hadde han raskt gjenkjent Hitlers grunnleggende nihilisme og hans forakt for de etablerte normene i samfunnet. Allerede i 1939, da han så at Tysklands stolte militærtradisjon ble fordervet, skjønte han at høyforræderi var eneste mulighet for å avverge en nasjonal katastrofe. Han betrodde seg til en kollega: «Hitler er en virvlende dervisj, han må skytes ned» I 1941, før de fleste tyskere hadde begynt å få øynene opp for naziregimets sanne redsler, planla Tresckow allerede sitt første attentatforsøk. Han var rasende over Barbarossa-­ invasjonen, der han så den tyske hæren bli

Han hadde klart å få en bombe, komplett med tennladning og det hele, om­bord i Hitlers fly.

117

NaziTyskland_NOR.indd 117

16.08.2018 12:34

Nazistenes ideologi / Hitlers attentatmann Hitler avbildet foran et fly. I 1943 klarte Tresckow å komme forbi Førerens sikkerhets­ opplegg og fikk smuglet en bombe kamuflert som en konjakk­flaske inn på flyet. Den detonerte ikke.

INNFELT TIL HØYRE: Den overodrnede hæroffiseren Tresckow mente at Hitler måtte stoppes, koste hva det koste ville. Han planla å drepe Hitler fem ganger.

118

NaziTyskland_NOR.indd 118

16.08.2018 12:34

Tresckows forsøk

Fem vågale forsøk på å drepe Hitler – og hvorfor de mislyktes.

1

Navn på attentatmann: Henning von Tresckow Dato: 4. august 1941 Sted: Borisov, Hviterussland Metode: Overfalle Hitlers følge og skyte Hitler. Årsak til at det mislyktes: Avbrutt fordi sikkerhetsopplegget var for omfattende.

2

Navn på attentatmann: Henning von Tresckow Dato: 13. mars 1943 Sted: Smolensk, Sovjetunionen Metode: Tidsinnstilt bombe på Hitlers fly Årsak til at det mislyktes: Defekt lunte – bomben detonerte ikke.

3

Navn på attentatmann: Rudolf-Christoph von Gersdorff Dato: 21. mars 1943 Sted: Berlin Zeughaus Metode: Gersdorff utstyrt som selvmordsbomber. Årsak til at det mislyktes: Ikke nok tid til at lunten kunne brenne ut.

4

Navn på attentatmann: Axel von dem Bussche Dato: Desember 1943 Sted: Berlin Metode: Selvmordsbombing under en inspeksjon av nye uniformer. Årsak til at det mislyktes: Inspek­sjonen ble avlyst på grunn av britisk flyangrep.

GETTY IMAGES

5

Navn på attentatmann: Eberhard von Breitenbuch Dato: 11. mars 1944 Sted: Ørneredet, Berchtesgaden Metode: Skyting under en militær­ konferanse. Årsak til at det mislyktes: Attentatmannen ble nektet å komme inn på konferansen.

dradd inn i de illegale folkemordene til SS og nazistpartiet. Han mente at Tysklands ære ble ofret på Hitlers stormannsgale alter.

Slike meninger var ikke utbredt i det tyske militæret. Selv om Wehrmacht (den tyske hæren under andre verdenskrig) var langt unna å være unisont i favør av nazismen, verdsatte de autoriteten og lydigheten – og de var svært fremgangsrike. For flertallet gikk motstanden mot Hitler ikke lenger enn et hevet øyenbryn eller mumlende banning. Ideen om å ta livet av ham var for de fleste helt utenkelig.

Likevel var Tresckows metoder for å tiltrekke seg motstandsfeller overraskende effektive. Ofte var evnen til å se det store bildet hans mest over­ bevisende rekrutteringsverktøy. Da USA gikk inn i krigen, skjønte Tresckow for eksempel at det var begynnelsen på slutten. Han kommenterte trist: «Jeg skulle ønske jeg kunne vise det tyske folket en film kalt Tyskland mot slutten av krigen. Da kunne de kanskje skrekkslagne forstå hva vi er på vei mot.»

Ved en annen anledning bemerket han med uhyggelig forutseenhet langtidsvirkningene Hitlers styre ville forårsake. Han betrodde seg til en kollega og forutså at: «Dette vil fremdeles påvirke oss flere hundre år frem i tid, og det vil ikke bare være Hitler som får skylden, men i stedet du og jeg, din kone og min kone, dine barn og mine barn, den kvinnen som krysser gaten, og den gutten der som sparker en ball.»

I sin stilling som stabsoffiser for Heeresgruppe Mitte hadde han et godt utgangs­punkt både for å rekruttere likesinnede offiserer og samle bevis for nazistenes ugjerninger. Kretsen hans vokste sakte, men besto til slutt av både den tyske motstandsbevegelsens historie-

skriver Fabian von Schlabrendorff, og den kommende attentatmannen Rudolf-Christoph von Gersdorff.

Han var rolig og selvsikker overfor sine medsammensvorne: en «uvanlig sterk personlighet» skrev en, «som kombinerte militær dyktghet med en eksepsjonell politisk teft». Det viktigste var at Tresckow behersket kunsten å overtale. Han belærte aldri og prøvde ikke å virke skinnhellig.

Han var ifølge en forbundsfelle i stand til å «overbevise tilhørerne om sin mening klart og edruelig, og inspirere dem med sin indre ro og tro på oppgaven».

Tresckow inspirerte dermed kollegaene til å utføre utrolig modige handlinger.

Bare en uke etter sitt eget mislykkede forsøk i Smolensk, sendte han sin etterretningsoffiser Rudolf-Christoph von Gersdorff til Berlin for å drepe Hitler.

Gersdorff hadde blitt spurt om å være guide for Hitler på en utstilling av erobrede, sovjetiske våpen i Berlin Zeug­haus.

Han utstyrte seg med samme type sprengladninger som Tresckow hadde brukt noen få dager tidligere og paret den med en timinutters lunte. Han planla faktisk å bli verdens første selvmordsbomber. Da Hitler kom til utstillingen ble han imidlertid distrahert, og hastet gjennom utstillingen uten at Gersdroff fikk mulighet til å utløse den dødelige ladningen. Gersdorff måtte rømme til toalettet i all hast for å desarmere seg selv.

«Det vil ikke bare være Hitler som får skylden, men i stedet du og jeg, din kone, min kone.»

En melding til hele verden

Til tross for to attentatforsøk på én uke, måtte Tresckow vente åtte måneder før han fikk en ny mulighet til å ta den stadig mer isolerte Hitler.

Da muligheten bød seg ble attentatforsøket nesten en farse. I desember ble en offiser beordret til å demonstrere en ny uniform for østfronten, og Tresckow hadde akkurat rette mann til oppdraget som modell. Axel vom dem Bussche var en dekorert

119

NaziTyskland_NOR.indd 119

16.08.2018 12:34

Nazistenes ideologi / Hitlers attentatmann

Fem andre nesten-attentatmenn

Drapsforsøkene mot Hitler varierte fra den glødende fanatikeren som opererte alene, til intrikate planer om å styrte hele naziregimet.

Georg Elser

Hans Oster

Elser var en tysk snekker med kommunistsympatier som plantet en tidsinnstilt bombe i München i 1939 (se til høyre). Selv om den detonerte som planlagt og krevde åtte liv, hadde Hitler forlatt hallen noen minutter tidligere. Elser ble arrestert da han prøvde å krysse grensen til Sveits, og ble henrettet mot slutten av krigen.

Oster var major i den tyske, militære etterretningen (Abwehr), og planla å drepe Hitler i 1938 mens det ble gjennomført et konservativt kupp mot naziregimet. Planen ble avbrutt da sabelraslingen mot Tsjekkoslovakia ble løst med forhandlinger og ikke krig.

Maurice Bavaud

Bavaud var en sveitsisk teologistudent som planla å skyte Hitler høsten 1938.

Han sto i folkemengden ved minneseremonien for Ølkjellerkuppet i november, men klarte ikke å komme på skuddhold av Hitler. Han ga opp og prøvde å ta toget til Paris uten billett. Han ble tatt, med pistolen på seg, og røpet attentatplanene under tortur. Han ble henrettet i 1941.

Franciszek Niepokólczycki

Niepokólczycki var major i den polske illegale hæren, og var hjernen bak et bombeangrep i sentrum av Warzawa som skulle sammenfalle med Hitlers besøk i den beseirede hovedstaden i oktober 1939. Selv om Hitlers konvoi passerte rett over bomben, eksploderte den ikke. Det er fremdeles ukjent hvorfor.

Stauffenberg var en stabs­offiser som ble alvorlig skadet i Nord-Afrika, og som bestemte seg for å drepe Hitler. Bomben ble plantet under møtebordet på en militærkonferanse i Rastenburg 20. juli 1944 og drepte fire mennesker. Hitler ble bare lettere skadet. Stauffenberg ble tatt og skutt i Berlin samme kveld. Hans drapsforsøk var en del av en større plan som involverte mange høytstående tjenestemenn som skulle ta kontroll over den tyske staten etter Hitlers død. Mange mistenkte ble arrestert, torturert og henrettet etter det som ble kjent som julibombe­komplottet.

Stauffenberg med sønnene – han følte at å drepe Hitler var livsviktig for Tysklands fremtid.

GETTY IMAGES/ WIKIMEDIA COMMONS

Claus von Stauffenberg

120

NaziTyskland_NOR.indd 120

16.08.2018 12:34

soldat fra et prestisjetungt regiment, som hadde begynt å få alvorlige kvaler rundt saken han kjempet for. Etter å ha kontaktet motstandsbevegelsen fikk han tildelt en sprengladning og ble foreslått som «modell» for demonstrasjonen. Bare to dager før måtte imidlertid attentatforsøket avlyses fordi et britisk luftangrep hadde ødelagt lageret der de nye uniformene var oppbevart.Bussche returnerte til frontlinjen.

Tresckows siste forsøk kom våren 1944, da han ble oppsøkt av Eberhard von Breitenbuch. Han var adjutant for en feltmarskalk som var invitert til en konferanse med Hitler i hans Ørnerede i byen Berchtesgaden, og han var villig til å gjennomføre et attentatforsøk. Med Tresckows hjelp ble Breitenbuch utstyrt med sprengstoff, men valgte i stedet å bruke pistol. Da dagen kom og gjestene fylte konferanserommet ble Breitenbuch nektet adgang, siden Hitler angivelig ikke ville ha assistentene der den dagen.

Til tross for sin store innsats forsvant Tresckow nå ut i glemselen. Han ble forfremmet til en ny post langt unna motstandscellen han hadde dyrket frem, og kunne ikke lenger påvirke begivenhetene.

Selv om han var høyt verdsatt for arbeidet i motstandsbevegelsen, som nå hadde Claus von Stauffenberg som spydspiss, virker det som han følte at muligheten for å få til reell endring var borte, og at forsøkene på å drepe Hitler nå bare hadde symbolsk verdi.

Han betrodde seg til en kollega: «Attentatene må utføres, koste hva det koste vil … Det som betyr noe nå er ikke lenger den praktiske hensikten med kuppet, men å vise verden og historiebøkene at mennene i motstands­ bevegelsen våget å ta det avgjørende skrittet. Sammenlignet med dette er det ingenting annet som har betydning.»

Da Stauffenberg utførte sitt nå berømte attentatforsøk 20. juli 1944, og mislyktes, visste Tresckow at hans dager var talte. Til tross for avstanden fra konspirasjonens sentrum, visste han at han med tid og stunder ville bli innblandet og at hans tidligere rolle ville bli avslørt. Han reagerte med sin sedvanlige, rolige besluttsomhet, og uttalte til sin adjutant de ordene som senere skulle bli hans minneord: «Nå vil de alle falle over oss og dekke oss med ukvemsord. Men jeg er overbevist, nå mer

München i 1939: Like etter dett bildet ble tatt, eksploderte Georg Elsers bombe i nærheten av talerstolen – men Hitler hadde forlatt hallen bare minutter før.

enn noensinne, om at vi har gjort det rette.

Jeg mener bestemt at Hitler er erkefienden, ikke bare for Tyskland, men for hele verden.

Om noen få timer skal jeg stå foran Gud og svare både for mine handlinger og det jeg unnlot å gjøre. Jeg tror jeg kan, med ren samvittighet, stå ved alt jeg har gjort i kampen mot Hitler.» Så ba han sjåføren kjøre ham til fronten midt i Polen, og så vandret han ut i ingenmannsland.

Der simulerte han en skuddveksling med fienden, holdt en granat mot hodet og detonerte den.

Det var kanskje ikke til å unngå at Claus von Stauffenberg ble den tyske motstandens ansikt utad.

Han var tross alt den som kom nærmest å drepe Hitler. Han var en mann med energi, dynamikk og moralsk drivkraft. Man kan hevde at han drev motstanden til en blodig avslutning, etter at mange tidligere forsøk hadde endt i ingenting. Uten ham er det lite sannsynlig at drapsforsøket 20. juli hadde blitt gjennomført.

Likevel var det Henning von Tresckow som var den opprinnelige drivkraften bak den tyske, militære motstandsbevegelsen.

ALAMY

«Jeg mener at Hitler er erkefienden, ikke bare for Tyskland, men for hele verden.»

Selv om han var et produkt av samme konservative nasjonalistmiljø som hadde fostret Hitler, gjenkjente han klart og tydelig naziregimets kriminelle vesen. I 1938, da Stauffenberg fremdeles var sterkt i mot motstanden, jobbet Tresckow allerede for en fjerning av Hitler, med vold om nødvendig.

Han var et oppkomme av prinsippfast og lidenskapelig antinazisme, og gjorde stabshovedkvarteret om til en vital celle for den militære motstandsbevegelsen.Og selv om han selv manglet den viktige tilgangen til Hitler som Stauffenberg senere hadde, så organiserte han utallige forsøk på å drepe Hitler.

I etterpåklokskapens lys fortjener Tresckow bedre ettermæle enn den relative glemselen han havnet i. Han var en av nøkkelspillerne i den tyske motstands­ bevegelsen; oppmuntrende, talefør og over­bevisende, og en av Hitlers mest iherdige og besluttsomme motstandere.

Uten hans praktiske og mentale forberedelser er det vanskelig å se for seg at motstandsbevegelsen kunne drive på som den gjorde, og komme så nær målet som de klarte.

Roger Moorhouse er forfatter av flere bøker om moderne, tysk historie, deriblant Berlin i krig (2010).

121

NaziTyskland_NOR.indd 121

16.08.2018 12:34

Nazistenes ideologi / Gåten Hitler

ADOLF HITLERS LANGE SKYGGE

Nazilederen var ikke det eneste monsteret i det 20. århundre – så hvorfor fascinerer han oss mer enn alle de andre tyrannene?

Av Sir Ian Kershaw

Hitler går opp trappene på høstfest-stevnet i Bückeberg i 1934. Overdådige maktdemonstrasjoner som denne var nøkkelen for å styrke den voksende persondyrkelsen rundt Føreren, forteller Ian Kershaw.

122

NaziTyskland_NOR.indd 122

16.08.2018 12:34

ALAMY

123

NaziTyskland_NOR.indd 123

16.08.2018 12:34

Nazistenes ideologi / Gåten Hitler

GETTY IMAGES

A

dolf Hitler har en unik plass i historien. Nesten 130 år etter at han ble født i den vesle, østerrikske byen Braunau am Inn 20. april 1889, fortsetter nazistlederen å kaste lange skygger over verden. Vår langvarige fascinasjon for hans personlighet overgår vår interesse for alle andre diktatorer. Hvorfor?

Det mest nærliggende svaret virker klart: Hitler var hovedarkitekten bak den mest ødeleggende krigen og det mest grusomme folkemordet som verden noensinne har sett. Han er uten tvil den som har påvirket verdenshistorien i størst grad. Det er også trolig utgitt flere publikasjoner om Hitler enn om noen annen historisk figur – kanskje bortsett fra Jesus.

Hitlers hovedansvar for de vanvittige grusomhetene naziregimet sto for, reiser selvsagt et annet spørsmål: Hva slags menneske kunne være i stand til slik ufattelig brutalitet? Vi virker ikke så opptatt av å besvare dette spørsmålet når det gjelder Stalin eller Mao, to diktatorer som også var ansvarlige for milllioner av dødsfall. Stalin eller Mao vekker heller ikke samme fascina­sjon som detaljer om Hitlers personlighet fortsatt gjør.

Denne makabre fascinasjonen ble mer åpenbar for meg etter strømmen av tilbakemeldinger jeg fikk etter at jeg ga ut de to bindene i min Hitler-biografi i 1998 og 2000. I de mest absurde brevene jeg fikk, ble jeg spurt om Hitler drakk Tokaji-vin i bryllupet med Eva Braun, bare timer før deres felles selvmord i 1945. Jeg er nesten sikker på at han ikke gjorde det, men hvilken rolle ville det spilt om han gjorde det?

En annen brevskriver antydet at Hitler stammet fra den britiske kongefamilien, og hevdet at størrelsen på ørene (angivelig) var lik prins Johns, sønn av Georg V og dronning Mary. Den oppdiktede histoiren om at Hitler besøkte Liverpool i 1912 (han gjorde ikke det) kommer stadig til overflaten, til tross for forsøk på å ta livet av den en gang for alle. Og dramaet i bunkeren i Berlin lever fortsatt sitt eget liv, og overgår all interesse rundt dødsfallene til noen andre moderne tyranner.

Selv Stalin nektet å tro at Hitler var død (selv om sovjeterne hadde fått presentert en del av et kjeve­bein, som har vist seg å tilhøre Hitler). Det har skapt et grunnløst mysterium og satt i gang seiglivede rykter om at Hitler og Eva Braun på uforklarlig vis hadde klart å rømme til Sør-Amerika. Jeg fikk utallige spørsmål om Hitlers fysiske eller mentale sykdom, og ulike, spakulative diagnoser på

disse. Det ble indirekte antydet at hvis slike sykdommer kunne fastslås (det kan de ikke), så ville det være nok til å forklare verdenskrig og folkemord, og hvis man kunne bevise at Hitler var gal så kunne det forklare handlingene til milllioner av tilregnelige enkeltpersoner som var ivrige etter å sette idéene hans ut i livet.

Noen av disse eksemplene er åpenbart absurde, men de fremhever hvor ekstrem den vedvarende fascinasjonen for Hitler er. Dette gjenspeiler delvis en vinkling på historien der man gir Hitler en slags «negativ storhet», slik noen tolkere har gjort. Det er selvsagt noen enkeltpersoner – og Hitler var definitivt en av dem – som har spilt en stor, personlig rolle med å forme historien, uansett omstendigheter og upersonlige, avgjørende faktorer. Denne vedvarende interessen for Hitler går mye lenger enn en ordinær interesse for historiske skikkelser med stor makt og innflytelse.

Dette stammer til en viss grad fra vår stadige forundring over en beretning som mangler sidestykke i moderne historie. Her snakker vi om en enkeltperson, som de 30 første årene av livet sitt var full­ stendig ukjent. Han var uten utdannelse, kvalifikasjoner, erfaring med militært lederskap eller familieforbindelser. De neste 25 årene før hans død klarte han å bli en skikkelse med overlegen makt i en av de mest sofistikerte og kultiverte nasjonene i verden. Han klarte å kaste Europa og verden ut i en krig som kostet mer enn 50 millioner mennesker livet, han iverksatte et folkemord som utslettet 11 millioner jøder uten annen begrunnelse enn deres etnisitet.

Deretter tok han sitt eget liv med fienden praktisk talt på dørstokken. Landet hans lå i ruiner, okkupert av fiendens styrker, og det Europeiske kontinentet var fullstendig ødelagt.

Vi leter etter svar i en enkeltpersons personlighet som kan for­ klare uhyrligheten i det han gjorde, hans grep om store deler av den tyske befolkningen, makten han ut­øvde, ødeleggelsene han sto bak – men vi klarer ikke å finne dem. Vi finner ingenting i den merkelige personligheten, for ikke å snakke om hans motbydelige idéer, som kan forklare en så fullstendig ødeleggende og unik påvirkning på historien. Hitler er og blir en gåte.

124

NaziTyskland_NOR.indd 124

16.08.2018 12:34

Dette sjeldne stillbildet av Hitler og elskerinnen (og senere hustruen) Eva Braun er tatt fra en privat film laget av Brauns søster Gretl tidlig på 40-tallet.

Dette skyldes delvis at han dyrket frem et slags mysterium, og han lot seg ikke fotografere før i 1923. Hans bisarre, utadvendte fremtoning hadde sin egen appell i de finere salonger i Münchens overklasse på 1920-tallet. Han var smertelig klar over hvor viktig et offentlig image var, lenge før det ble en del av den politiske virkeligheten. Selv om hans motstandere gjorde narr av ham, så var den særegne barten akkurat det – et bevisst karakteristisk kjennetegn.

På sin vei mot makten, og spesielt etter at han ble Tysklands kansler i 1933, pyntet strømmen av propaganda på den gåtefulle utstrålingen. Hans «hoff-fotograf» Heinrich Hoffmann produserte en rekke bestselgende billedbøker som underbygget mystikken.

De ville vise Hitler som en mann av folket, samtidig som de viste frem den geniale, politiske filosofen, høyt til fjells i Alpene ved landstedet nær lansbyen Berchtesgaden i Bayern, mens han grublet over Tysklands fremtid og bar det enorme ansvaret på sine skuldre.

Hitler sørget selv for at fiendene ikke klarte å produsere materiale som kunne utfordre eller undergrave det oppkonstruerte bildet av et heroisk geni. Gestapo beslagla og ødela alt de kom over som kunne relateres til hans tidligere liv. Mye av det vi vet om livet i Linz Dette skyldes delvis at han dyrket frem et slags mysterium, og han lot seg ikke fotografere før i 1923. Hans bisarre, utadvendte fremtoning hadde sin egen appell i de finere salonger i Münchens overklasse på 1920-tallet. Han var smertelig klar over hvor viktig et offentlig image var, lenge før det ble en del av den politiske virkeligheten. Selv om hans motstandere gjorde narr av ham, så var den

særegne barten akkurat det – et bevisst karakteristisk kjennetegn.

På sin vei mot makten, og spesielt etter at han ble Tysklands kansler i 1933, pyntet strømmen av propaganda på den gåtefulle utstrålingen. Hans «hoff-fotograf» Heinrich Hoffmann produserte en rekke bestselgende billedbøker som underbygget mystikken.

De ville vise Hitler som en mann av folket, samtidig som de viste frem den geniale, politiske filosofen, høyt til fjells i Alpene ved landstedet nær lansbyen Berchtesgaden i Bayern, mens han grublet over Tysklands fremtid og bar det enorme ansvaret på sine skuldre.

Hitler sørget selv for at fiendene ikke klarte å produsere materiale som kunne utfordre eller undergrave det oppkonstruerte bildet av et heroisk geni. Gestapo beslagla og ødela alt de kom over som kunne relateres til hans tidligere liv. Mye av det vi vet om livet i Linz og Wien før første verdenskrig er basert på vinklede «biografier» fra enkeltpersoner som kjente ham ganske godt.

Det finnes bare bruddstykker av bevis som kan belyse den viktige perioden i hans utvikling: en håndfull brev som overlevde fra første verdenskrig, noen få offisielle militærprotokoller pluss noen minner fra kamerater som ser gjennom etterpåklokskapens briller.Det er knapt noen personlige brev eller gjenstander fra Hitler selv som har overlevd, siden han beordret at alt skulle ødelegges like før sin død. Til og med elskerinnen holdt han hemmelig. Før Det tredje riket gikk i oppløsning var Eva Braun et navn som knapt var kjent for noen utenfor Hitlers innerste krets. Dette viser hvor flink han var til å isolere sin private sfære fra sin offentlige

125

NaziTyskland_NOR.indd 125

16.08.2018 12:34

Nazistenes ideologi / Gåten Hitler

«Hitler isolerte sin private sfære fra sin offentlige rolle – og i en tid før sosiale medier og nyhetssendigner hele døgnet var han i stand til å holde disse adskilt helt til det siste.» rolle – og i en tid før sosiale medier og nyhetssendinger hele døgnet eksisterte var han i stand til å holde disse adskilt helt til det siste.

Hitler poserer med propagandaminister Joseph Goebbels, hans kone Magda og tre av deres barn.

ALAMY

H

itler skal ha bygget en mur av kjølig tilbake­t rukkenhet som svært få fikk lov til å komme på innsiden av. Han hadde nesten ingen fortrolige eller sanne, personlige venner.

Trangen til å slappe av ble holdt i sjakk av behovet for å opprettholde imaget. Han viste av og til en menneskelig side ved personligheten, for eksempel når han lekte med Goebbels’ barn, i sin lidenskapelige kjærlighet til Wagners musikk, erklært gjennom besøk hos Wagnerfamilien i Bayreuth, eller ablegøyer innenfor sin vanlige krets på landstedet i Obersalzberg i nærheten av Berchtesgaden. Men han var en utmerket skuespiller som kunne spille mange roller uten å noensinne slippe masken som leder fullstendig ned.

I sin private sfære var Hitler omringet av ferdig utviklede eksperter på sin leders kjendisdyrkelse: hans vanlige følge omfattet den allestedsnærværende organisatoren og altmuligmannen Martin Bormann, adjutanter og tjenere, sekretærer, nære partikumpaner, blant annet Joseph Goebbels og hans kone Magda, og arkitekten Albert Speer. De var alltid i nærheten, men selv om spesielt Goebbels kunne komme med kritiske innspill, svelget de kritikken til fordel for smiger. Hitlers «bragder» ble i stedet forstørret.

Viktigst av alt var at hans «visjon» virket enestående. Selv hjemme hos Hitler på Berghof i Obersalzberg var det aldri reelle diskusjoner med Hitler til stede. Når Hitler snakket, lyttet alle. Ingen prøvde å motsi ham eller gå inn i en reell diskusjon. Om han ble møtt med henført fascinasjon eller med uinteressert passitivitet (tilhørerne hadde ofte hørt det samme mange ganger før), så skulle Førerens «genialitet» aldri settes spørsmålstegn ved.

126

NaziTyskland_NOR.indd 126

16.08.2018 12:34

GETTY IMAGES

Polske fanger i konsentrasjonsleiren Buchenwald i nærheten av Weimar rundt 1943. Verden spør seg fremdeles hva slags menneske som kunne være i stand til å utvise den brutaliteten som Hitler gjorde. Likevel stiller vi ikke samme spørsmål ved Stalin eller Mao.

127

NaziTyskland_NOR.indd 127

16.08.2018 12:34

Nazistenes ideologi / Gåten Hitler

«Hitler var en mesterlig folkeforfører. Mer enn noen annen politiker på den tiden, snakket han et språk som målbar sinnet og fordommene hos tilhørerne sine.» tekniske spesifikasjonene for våpen eller operative disposisjoner.

Han hadde stor kunnskap om ulike retninger innenfor klassisk musikk, kunst og arkitektur – så lenge det lå innenfor rammene for hans begrensede, fastlåste smak – og kunne nok til å dosere om historie, religion og kultur. Dette var kunnskap hos en påståelig, selvlært person – men mange høyt respekterte politikere har visst mindre, om mindre.

Hitlers vei mot makten, og siden hans dominans i europeisk politikk på 1930-tallet, har vist at han også var politisk skarp, og han var spesielt dyktig til å splitte motstanderne og sette inn støtet der han oppdaget svakhet. Det er imidlertid umulig å skille hans talenter fra den maktutstrålingen som ble formet rundt ham – en utstråling som uten tvil var hans egen fortjeneste, men som i høy grad var skapt av andre.

Hitler holder tale i 1934. Han var blant de første lederne som tok i bruk radio og film for å spre propaganda.

Hitler var ikke uten evner eller kunnskap. Han var selvsagt en mesterlig folkeforfører, noe som la grunnlaget for hans tidlige dominans i nazistpartiet. Mer enn noen annen tysk politiker på den tiden snakket han et språk som målbar sinnet og fordommene hos tilhørerne. Det var effektivt fordi budskapet var både enkeltog radikalt – og fordi det ikke var laget av rådgivere og taleskrivere, men gjenspeilte hans eget brennende hat. Han skrev sine egne taler og la stor vekt på fremførelsen. Den var nøye tilpasset stemningen blant publikum, og han spilte erfarent på de følelsene retorikken hans vekket hos tilhørerne.

Han leste også mye, selv om det var overflatisk og kun for å under­bygge sine egne fordommer. Han hadde utmerket hukommelse og det gjorde at han kunne huske informasjon om mange ulike tema. Det var ikke bare de nærmeste rundt ham og de som allerede var mottakelige for budskapet som ble imponert. Også erfarne ministere og utenlandske diplomater ble overrasket over hans detaljerte forståelse for et komplisert tema, og militære ledere ble overlistet av hans kunnskap om de

128

NaziTyskland_NOR.indd 128

AKG IMAGES/ALAMY

D

enne utstrålingen ble opphøyd gjennom regimets usedvanlige fremvisning av makt: de spektakulære stevnene i Nürnberg, den gjennomgripende dødskulten som kom til uttrykk gjennom de årlige marsjene gjennom gatene i München for å minnes de falne «martyrene» i det mislykkede kuppet i 1923, eller de storslåtte planene som skulle overgå rikene i Egypt, Hellas eller Roma. Hitler og Mussolini var også de føste statslederne som intensiverte bruken av radio og film i propagandaøyemed.

Hitler var det tydelige midtpunktet i alle disse maktdemon­ strasjonene. Lederne i det fascistiske Italia, Stalins Sovjet, Maos Kina og dagens Nord-Korea og andre moderne tyrannier virker på en måte mindre bemerkelsesverdige. Det er trolig ingen tilfeldighet at militærfetisjister er mye mer interessert i tyske uniformer og SStilbehør enn samleobjekter fra Stalins eller andre lands hærer.

Hvorfor er det slik? Kan det være at det er en egen, negativt ladet ærefrykt overfor selve grunntanken i Hitlers visjon og omfanget av hans stormannsgale drømmer og ambisjoner? I rekken av 1900-tallets tyranner fremstår Mussolini ikke bare feilaktig som en lite troverdig bajas, men også som en leder med territoriale ambisjoner som blir avslørt som en gammeldags imperialist i moderne drakt.

Franco virker som en kjedelig diktator – svært undertrykkende, men privat en uinteressant og trangsynt person. Stalin ser ut som en moderne variant av russisk tyranni gjennom tidene, hans massemord av (stort sett) egne borgere er ufattelig, men likevel ikke overraskende. Enda fjernere fra vår tenkemåte finner vi Maos Kina, der omfanget av grusomhetene virker ufattelige, akkurat som i Kambodsja under Pol Pot eller i Rwanda. De fremstår likevel ikke som store mysterier.

I motsetning til Hitler, virker Mussolini «som en gammeldags imperialist i moderne drakt».

16.08.2018 12:34

«Hitler seiret i et liberalt demokrati, i et land ikke så langt unna og ikke så forskjellig fra vårt. Grusomhetene til Pol Pot eller mer nylig i Rwanda, er lenger unna vår bevissthet.»

TOPFOTO

En mann betrakter skjelettrestene av noen av de mange hundre tusen ofrene for Pol Pots regime i Kambodsja. Det som skjedde der er «uforståelig i omfang», men virker mindre gåtefullt enn Hitlers knapt forklarlige forbrytelser, forteller Ian Kershaw.

Hitler klarte derimot å seire i et liberalt demokrati i et land ikke så langt unna, og ikke særlig forskjellig fra vårt eget. Hvordan han på så kort tid klarte å transformere landet og sende det ut i rasemessig utryddelse og folkemord er fremdeles uforklarlig. Og en så grusom stormannsgalskap – utslettelsen av store byer som Leningrad eller Moskva, «etnisk rensing» av hele kontinentet, og ikke minst dødsdommene han felte over millioner av jøder – gjør oss målløse.

Den komplette, ubegrensede makten Hitler personifiserte er skremmende.

De ubeskrivelige grusomhetene savner sidestykke, og er grunn­ laget for vårt vedvarende ønske om å forstå hva som foregikk inne i hodet på mannen. Hitler er ondskapens ansikt utad på 1900-tallet.

Likevel klarte han å tilintetgjøre sine egne biografiske levninger så grundig at selv de mest avgjørende spørsmålene står ubesvart: vi kan ikke vite nøyaktig når, hvorfor og hvordan han ble en pato­ logisk antisemitt. Uten ham hadde Holocaust – det viktigste symbolet på hans politiske ondskap – trolig aldri funnet sted.

Bør vi markere 130-årsdagen for hans fødsel neste år? Jeg må inn­rømme at jeg ikke er særlig begeistret for historiske jubileer, og jeg er enda mindre begeistret for tilnærmingen til historien som ser

på ham som en «stor mann». For meg er Hitlers personlighet og hans særegenheter mindre viktige enn årsaken til at det tyske folk var villige til å gjennomføre det de så på som Hitlers vilje.

Hitlers avtrykk i historien er likevel dypt. Det er derfor verdt å merke seg «jubileet», ikke på grunn av nerdete bagateller ved hans personlighet, men fordi det minner oss om den mest katastrofale kollapsen i de menneskelige verdiene – verdier som har ligget i hjertet av vestlig politisk og moralsk tankesett siden opplysnings­ tiden. Og hvis denne kollapsen kunne skje én gang i europeisk historie – kan den skje igjen?

Professor Sir Ian Kershaw is a historian formerly based at the University of Sheffield, and is the best-known modern biographer of Adolf Hitler LÆR MER BØKER E Ian Kershaws biografier om Hitler er nå samlet i ett bind:

Hitler (Penguin, 2009).

NETTRADIO E Melvyn Bragg og gjester diskuterer Hitler på

BBC Radio 4: www.bbc.co.uk/programmes/ p00546wh

129

NaziTyskland_NOR.indd 129

16.08.2018 12:34

Kommentar

Richard J. Evans om … den vedvarende interessen for Nazi-Tyskland

N

esten 75 år etter at det falt sammen i ruiner er Hitlers selvutnevnte «Tredje rike» langt fra falmet i vår felles bevissthet – faktisk har det blitt mer relevant enn noensinne. De siste årene har vi sett nye radikale og høyrevridde popoulist­bevegelser vokse frem i flere land, og i noen land har de også vunnet nok støtte til å bli en seriøs utfordring for demokratiet.

Undertrykkere som Viktor Orban i Ungarn eller Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia, Vladimir Putin i Russland eller Jaroslav Kaczynski i Polen er enormt popoulære hos velgerne. De har brukt sin popularitet til å undertrykke den frie presse, angripe domstolene, slå ned på politisk opposisjon og etablere autoritære regimer som tillater lite kritikk, og overlever alle forsøk på å avsette dem.

En slik utvikling bekymrer alle som verdsetter ytringsfrihet, liberale institusjoner og rettsstatsprinsippet, og har tent en ny interesse for nazismens vekst og fall i Tyskland på 1930-tallet. Noen har funnet likheter mellom da og nå. Demokratiet er under press, og noen steder er det undergravd, ikke bare av plutselige militærkupp eller utbrudd av revolusjonær vold, men av velgerne selv. Ønsket om legitimitet i befolkningen var et viktig, karakteristisk trekk ved fascistbevegelsene og de fascistiske diktaturene i Europa i mellomkrigstiden. Vi ser at det samme skjer i dag. Tendensen vi ser hos noen populistregimer i Europa som oppfordrer til fremmedhat, hat mot etniske minoriteter og frykt for utlendinger er enda mer urovekkende.

Kan vi lære noe av å se på Hitlers og nazistenes historie med nye øyne? Finnes det klare paralleller mellom da og nå? Vi må være forsiktige og ikke trekke raske

Richard J. Evans er forfatter av The Coming of the Third Reich (Penguin, 2004), The Third Reich in History and Memory (Abacus, 2016) og andre bøker om nazismen.

slutninger om at historien gjentar seg. Hitler hadde absolutt en god del støtte i befolkningen, men vi må huske at han aldri fikk mer enn 37,4 prosent av stemmene i et fritt, landsdekkende valg. Hans støtte fra den stemme­berettige befolkningen falt betydelig i det siste, frie valget av alle, i november 1932.

Nazistene var kanskje det største partiet, men i motsetning til dagens despoter kom de ikke til makten på grunn av flertall blant velgerne.

Det Hitler trengte for å dreie sin post som riks­ kansler i en koalisjonsregjering over til diktatur, var massiv vold i gatene. Fra februar til juli 1933 herjet hundretusenvis av stormtropper gjennom gatene i Tyskland. De fengslet inntil 200 000 motstandere av naziregimet i de nyåpnede konsentrasjonsleirene, og banket og myrdet mange hundre, kanskje tusenvis av dem.

Volden fra Hitlers stormtropper var utenomrettslig, ubehersket, ukontrollert og et uttrykk for det ekstreme hatet de næret mot sosialister, kommunister og ikke minst jøder. Bare et mindretall av befolkningen støttet nazistene, så de grep til vold for å skremme alle til underkastelse. Dagens mest vellykkede populister kan etablere diktatoriske regimer med samtykke fra flertallet av velgerne sine.

Hva som skjedde da nazistene etablerte sin ettpartistat er kanskje mer relevant for dagens autoritære regimer. Så fort rettsstatprinsippet var rasert og pressen og domstolene ble rene verktøy for myndighetene, var det uunngåelig at massiv korrupsjon og forvrengning av rettferdigheten fulgte etter. Det tredje riket ble et kleptokrati (et styre bestående av tyver), og ledende nazister beriket seg på bekostning av andre, immune mot straffeforfølgelse. Det som er enda mer alvorlig er at de var ansvarlige for å ha tatt livet av inntil 200 000 mentalt syke og handicappede mennesker, og at de gjennomførte en folkemordkampanje som drepte 6 millioner av europas jøder. Når demokratiet blir brakt til taushet, hvem vet hva konsekvensene vil bli?

GETTY IMAGES

«Bare et mindretall støttet nazistene. For å skremme alle til underkastelse grep de til vold.»

130

NaziTyskland_NOR.indd 130

16.08.2018 12:34

Nyhet! Nå alt på ett sted www.bokasin.no Les på mobil, nettbrett eller PC

Kun

49, per md.

Første måned GRATIS! Ingen binding – ingen kredittkort - ingen krav til kjøp.

Få ubegrenset tilgang til flere hundre spennende artikler og temabøker fra bl.a. BBC, TopGear, Lonely Planet, Men’s Health og Animal Planet

Kun god lesing 2

NO_Nazityskland_Cover_210x265.indd 3

BBC History Magazine’s Richard III

16.08.2018 17.09.2018 12:21 09:17

Likte du det du leste?

Prøv én måned gratis på www.bokasin.no* *Bokasin.no er et nettsted med flere hundre spennende temabøker (bokasiner). På nettstedet finner du interessante artikler fra bokasinene, mens tilgang til alle temabøkene får du ved abonnere for 49,- per måned - inkl. tre valgfrie papirutgaver per år.

Prøv: Den første måneden er gratis! Les mer om introduksjonstilbudet på bokasin.no!

På bokasin.no finner du temabøker fra BBC, TopGear, Lonely Planet, Men´s Health, Animal Planet, National Geographic og mye mer - på norsk :-)

Eksempler på kjente og populære serier:

Helse, trening og velvære. Prøv bokasin.no en måned gratis. Klikk her!

Vitenskap og historie:

Les mer på www.bokasin.no!

Krigshistorie og krim. Prøv bokasin.no en måned gratis. Klikk her!

Trening, løping og sykling:

Underholdning, interesser og håndbøker:

Les mer på www.bokasin.no!

Barn og unge:

Eksempler på andre tema-bøker:

Les mer på www.bokasin.no!

Eksempler på flere tema-bøker:

Les mer på www.bokasin.no!

På innsiden av

NAZI-

TYSKLAND På innsiden av

Nazismen kaster fremdeles mørke skygger over den moderne historien, og i sentrum står Adolf Hitler.

NAZITYSKLAND

I dette magasinet kan du lese fascinerende historier både om Hitlers motivasjon og metoder, og om hans utstråling og popularitet. Hva var det som lå bak hans tilsynelatende ustoppelige tørst etter makt?

Og hvordan klarte han å trollbinde vanlige tyskere med sin vanvittige visjon om et enormt tysk imperium?

Du får også et unikt innblikk i hverdagslivet under nazi-regimet. Gjennom slagkraftig propaganda, nazi-sponsede ferieturer og jazz som var gjennomsyret av antisemittiske budskap holdt Det tredje riket befolkningen i et jerngrep.

ISBN 978-82-8343-477-4

9 788283 434774

ISBN: 978-82-8343-477-4

NO_Nazityskland_Cover_210x265.indd 4 NAZI_Cover Orage NO.indd 1

17.09.2018 09:17