Baker & Konditor 7. utg. 1980, 79. Årgang

Vitaminer

som løses i vann kan ikke lagres i kroppen og må tilføres hver dag.

Vitamin B-gruppen

inneholder forskjellige vitaminer

bl.a. tiamin og riboflavin som deltar i nedbrytningen av karbohydrat og protein.

Mangel på vitaminer i 8-gruppen kan føre til dårlig matlyst, magebesvær og tretthet.

inneholder vitaminer fra vitamin 8-gruppen.

Vitamin C

er med på å binde cellene sammen.

Uten vitamin C går cellene i stykker og det kan bli blødninger.

Potet, en del grønnsaker, frukt og bær inneholder vitamin C.

Ødelegges lett under matlagningen.

Fra overhead-serien

«ERNÆRING & KOSTHOLD»

Er det andre måter å få vitamin D på enn med maten? utgitt av Landsforeningen for kosthold og helse

Hvorfor heter det vitamin 8-gruppen?

Hvilke matvarer i kostsirkelen inneholder vitamin 8-gruppen? • Kommentarer til plansjen

Hvilket vitamin er poteten best kjent for? finnes litt lenger bak i bladet.

En korrigering om

Bakers

og Kongsberg

Herr Redaktør!

I Deres såkalte «sladderspalte » i Baker Konditor for nr. 6/ 80 har De en notis om A / S Brød og Kaker, Kongsberg. Det fremkommer her et par feilaktige opplysninger som vi tør be om blir korrigert. Bakers Aksjeselskap har aldri hatt noen aksjemajoritet i A / S Brød og Kaker. Bakers har siden 1973 hatt 1/ 4 av aksjene .

Beslutningen om å opphøre med brød og kakeproduksjon er blitt fattet etter vanlige regler for aksjeselskaper Videre er det noe misvisende å si «Bakers i Drammen ».

Firma H. Sørum A / S i Lier er et av samarbeidsselskapene i Bakers Aksjeselskap. Foruten Sørum er følgende virksomheter tilsluttet Bakers-samarbeidet : Bratsberg A / S, Olav H. Hoel A / S, og E Østby A / S. Bakers Aksjeselskap's adresse er Rudi i Bærum

Vennlig hilsen

Bakers Aksjeselskap

Arvid Fjære (sign )

Lover og avtaler må følges

Hr redaktør

Den 15 april ble det holdt et møte mellom svenneforeningene i Tønsberg , Sandefjord og Larvik. På møtet ble det besluttet å sende en henstilling , i form av et skriv, til alle bakerbedrifter i Vestfold og en del av Telemark. Da en del bakermestere har uttalt seg til pressen og kommet med en del uriktige uttalelser , ser vi oss nødt til å komme med en kommentar.

Baker / Konditor 7/ 80

Som alle andre grupper i samfunnet har også vår bransje lover og avtaler som skal følges Disse lover og avtaler er satt for at det skal være rettferd i ge og ordnede forhold innen bransjen. Bakeriloven , Lov om arbeidstiden i bakerier , med endring etter forslag i Odelstingsproposisjon nr 17, i fo r bindelse med innføringen av lørdagsfri fra 1 januar 1975. Denne loven har en grei og lettfattelig tekst og burde kunne forstås av alle bakermestere

Det er ufattelig at en aksjon mot lovbrudd kan kommenteres på den måten som det er gjort i Tønsbergs Blad og Sandefjords Blad Det må jo være et bevisst forsøk på å forvrenge de faktiske forhold fra noen få mesteres side Etter de uttalelser som er kommet angående det å være herre i eget hus er lovteksten klar på dette punkt. Vi vil på det sterkeste arrestere den uttalelsen at våre mestere forestår bakingen , det er kun en mester i hver bedrift, vi viser til § 1 i Bakeriloven -!'i(( 35

Når det gjelder uttalelsen fra en bakermester angående aksjonen mot en bakeribedrift i Moss må det bero på ren uvidenhet om de faktiske forhold Aksjonen g j aldt ikke billigsalg av brødvarer , men

tariffstridig lørdagsbaking

og brudd på Bakeriloven Denne aksjonen var vellykket og kan dokumenteres ved henvendelse til vår forening

Vi vil til slutt uttrykke vår store respekt for dem som følger lover og avtaler Vi får håpe at henvendelsen har hatt en positiv virkning, og at de som ikke liker å følge spillets regler kommer p å bedre tanker

Karl Andersen (sign ) formann i Sandefjord baker og konditorsvenners forening (NNN)

Slik lages "Grislebrød"

Herr Redaktør!

Grisling v i l si at brødet før den endelige steking får en kort stek i ng med ekstra sterk overvarme etter å ha vært penslet med sukkervann. Skorpen blir da jevn og fin og hindrer brødets karbondioksyd i å slippe ut.

For å unngå sprekker i brødet , settes det noen snitt i grisleskorpen på over- og undersiden før brødet får den endelige steking

Dette er en forholdsvis arbeidskrevende prosess , derfor blir i kke dette brødet produsert i dag , dessverre.

Dagligvareforretningenes «grislebrød» har ingen ting med grislebrød å gjøre , selv om det er sn ittet på oversiden - så vet vi det.

Elverum

Eksbakermester

Lønnsglidningens mystikk

Herr Redaktør!

Undertegnede som er utflyttet sarping på tiende året , og i daglig er «selvstendig» næringsdrivende innen bakeri & konditoribransjen i Kongsberg, har gjort noen refleksjoner angående lønnsavtaler og lønnsglidningens mystikk :

En lavlønnsarbeider, herr Grønn, forlangte å få mere lønninntil hans lønn var like høy som den til jernbinderen Bøy. Den siste reiste så et krav, og sa hans lønn var blitt for lav, det er vel enkelt å forstå at han ble løftet i nivå. Men resultatet ble jo galt, for Grønn ble atter lavt betalt. Påny i dette narrespill han fikk e t tillegg en gang til. Soiralen gikk til slutt for vidt, slik at bedriften gikk fallitt! Og alle klaget høyt sin nød, for sysselsettingen var død.

For øvrig en riktig god sommer til alle kjente i Sarpsborg og til Sarpsborg Arbeiderblad Går turen til turistbyen Kongsberg , så finner dere meg i Lampeland bakeri & Konditori midt i byen

Mange hilsener fra ØYVIND MARTINSEN

FØRST

Varsko hert

Nå blir dagligvarekjøpmennenes innsats for egen baking » bare større og større! Midt i mai kunne dagligvareforretningen , Johan Flo & Sønn i Stryn , tilby rykende ferske brød og rundstykker fra «egen ovn »

Men dette betyr ikke at dagligvarekjøpmann Flo er begynt som «baker». Nei , systemet er enklere enn som så!

Et Haugesundsfirma leverer bakevarene som halvfabrikata. Etter 10---15 min i ovnen er brød og rundstykker ferdig gjennomstekt!

Hvert 10. minutt kan man ta ut 120 rundstykker. 40 brød er ferdige på 12 min!

- Den store fordelen med systemet er at dagligvareforretningene kan selge ferdige varer når som helst på dagen, sier Harald Pedersen i Firma B Hansen & Søn , leverandørbedriften som leverer både ovne; og halvfabrikata over hele landet.

• Flo er den andre kjøpmannen i Nordfjord som har kjæpt en slik ovn Som nevnt i forrige BK tok dagligvarekjøpmann Aslak 0 Lefdal bruk sitt anlegg rundt 1. mai i år

Uten frakt ingen brødt

Alle bakerier i Finnmark vil fra 15. juli nekte å levere varer til distriktene med mindre de får refundert frakt fra det offentlige. Dermed blir for eksempel store steder som Havøysund , Kjøllefjord og Øksfjord uten brød, og det vil føre til store konsekvenser for fiskebrukene og fiskeflåten

Nå blir frakt på bakervarer delvis lagt p åprisen , men dette er ulovlig og fører til at brødet blir mellom en og to kroner dyrere i distriktet enn i byene

Bakerne ønsker en fraktsubsidieordning lik den som gjelder for melk. Bakerne i Finnmark står samlet bak vedtaket om å nekte å levere bakervarer til distriktene fra 15 juli, dersom ikke Forbruker- og administrasjonsdepartementet kommer med en løsning på fraktproblemet. Leveringsstoopen vil vare til saken er løst.

VIVO i Oslo går inn for en hårdere linje

VIVO i Oslo går inn i 1980-årene med et nytt opplegg , som skal gi kjeden øket slagkraft i årene som kommer. Med tanke på de utfordringer man vil møte i tiden fremover har nødvendigheten av å slå inn på en hårdere og mer aktiv linje vært diskutert. Styret , som representerer ca. 50 butikker , har utarbeidet forslag til et nytt opplegg som har vært drøftet innen kjeden i den senere tid Det nye programmet vil primært bety :

D sterkere krav til ferskvaresortimentet på kjøtt og frukt/grønt.

D hårdere tilbud på ferskvarer

D hårdere tilbud på aktuelle varer som hvetemel, brød, smør, ost , kaffe o.l.

D strengere krav til medlemmene om å følge kjedens markedsføringsopplegg

D en økning i omkostningene for å dekke kjedens utgifter.

Kvinner bak disken er ikke organisert

Handel og Kontor i Oslo (LO) gjennomførte forleden en vervekampanje blant de ansatte i hovedstadens bakeriutsalg.

- Organisasjonsprosenten i bransjen er meget lav , til tross for at de ansatte i bakeriutsalgene ligger på strøken sats med en topplønn på mellom 23 og 24 kroner timen pr time , opplyser distriktssekretær Jorun Christensen i Handel og Kontor

Det er praktisk talt bare kvinner som arbeider i bakeriutsalgene Dette er muligens en av årsakene til at organisasjonsprosenten er lav og vi sjelden blir hørt , forklarer Åshild Johansen som arbeider i Martin Nordbys bakeriutsalg på Grønland T-banestasjon

- Hos oss har vi meget gode arbeidsforhold og har ingen ting å utsette på ledelsen av bedriften. Men det er skuffende å se at organisasjon prosenten er så lav i bransjen.

Ideal vurderer å bygge ny fabrikk

- Ved Ideal i Hamar regner man i øyeblikket økonomi på det å bygge en ny fabrikk , opplyser direktør Trygve Nordby Han påpeker videre at man vil vurdere det spørsmålet i tiden fremover, idet det blant annet vil være avhengig av om fabrikken får øke sine priser. Dette er noe man i øyeblikket ikke har anledning til.

Nordbye karakteriserer selv tanken om ny fabrikk som fremtidsmusikk. Bakgrunnen er likevel at han regner med at «hårdbrød-markedet» er en produktgruppe som vil holde seg meget stabil i tiden fremover. Det har etter hans oppfatning med at man her har med et produkt å gjøre der det ikke «puttes» inn noe som helst tilsetningsstoff, verken av farger eller annet. Det dreier seg om rene naturprodukter , noe mange er opptatt av, hevder Ideal-fabrikkens leder Direktør Nordbye kan også legge frem positive tendenser i Ideal flatbrødfabrikks markedsandel. I 1979 hadde Ideal en markedsandel på 39 ,7 %, mens den hårdeste konkurrent lå på 48 ,6 % . Forholdet mellom disse to er nå snudd , slik at Ideal er størst med en markedsandel på 46 %, ifølge tallene for første kvartal i år . Alt tyder foreløpiq på at også ldeals nyeste produkt «fiber » vil finne et marked her i landet. Det ble lansert i EnQland allerede høsten 1978, og erfaringene derfra er så positive , at man valgte å satse også på det hjemliQe marked. Der har en etter fire måneders salg nådd de målsettinger som var satt for det første året.

• Ideal er stadig på jakt etter nye produkter og nye markeder for å øke sin omsetning. Det kan bli aktuelt å satse på kjeks i fremtiden , mener direktør Nordbve , og som en av aksjonærene i Heba har Ideal nå kommet inn i brødproduksjonen i distriktet.

• BK ' s red håper derved at Ideal og Wasa vil få øynene opp for at det ikke er nødvendig å sjikanere det ferske brød før hver påskeferie - i form av ellers festlige annonser.

Baker / Konditor 7 /80

Kontant betaling for tomflasker

Forbrukerrådet får mange henvendelser som gjelder tilbakebetaling av pant for tomflasker Det er tydelig at det praktiseres forskjellige ordninger på dette området. Enkelte forretninger forlanger at kunden skal kjøpe samme antall fulle flasker som det innleverte antall tomflasker. Andre ber kundene - især barn - ta ut flaskepanten i drops og sjokolade

Forbrukerrådet mener derfor det er på tide å slå fast følgende: Slik praksis er i strid med gjeldende forskrifter om panteordninger for emballasje av øl, mineralvann og andre leske-

drikker Kunden har krav på å få tilbake i kontanter det som er lagt ut i oant. Forretningen har ikke adgang til å kreve at kunden skal få pantebeløpet utbetalt i form av varer. Dersom flaskene beviselig er kjøpt i en annen forretning , er forretningen derimot ikke pliktig til å ta imot flaskene. Dog bør det nevnes at de fleste gjør det.

For forbrukerne er det upraktisk at de ikke kan innlevere sine tomflasker alle steder der man kan få kjøpt mi neralvann m.m Retursystemet er for tiden under utredning

Ville selge 15 000 brød på torget i Gøteborg

En fra Sarpsborgdistriktet tenkte at han kunne gjøre noen kroner ekstra på brødstreiken i Sverige Det var i ferd med å bli brødmangel hos «søta bror » og sarpingen ville kjøpe et parti brød som han skulle selge på to r get i Gøteborg Forhåpentligvis med god fortjeneste Sarpingen gjorde en henvendelse til Guldesens Bakeri på Sellebakk og sa at han ville kjøpe 15 000 brød som han skulle selge i Gøteborg

- Vi tok ikke telefonhenvendelsen særlig alvorlig , sier Gunnar Gudesen til Sarpsborg Arbeiderblad - Vedkommende sa at han hadde en trailer og at han ville fylle den med brød.

SISTE:

På benke f orslag , men dog ikke uventet , ble bakermester Roy Tellefsen fra Krager ø, valgt til BKLF ' s nye formann Tidligere har han væ rt viseformann i styret Her gratuleres han og fru Randi etter valget og festm i ddagen av t i dligere styremedlem , Harald Henriksen fra Fi tjar på Stord.

Bake r/ Konditor 7/ 80

Disse skulle han så selge på torget i Gøteborg. Det virket ikke som om det var en seriøs forespørsel , for vedkommende lurte på om han ikke kunn vente med betalingen til han kom tilbake fra Sverige.

Gudesens Bakeri har flere kunder i Sverige, og man har en bil som kjører til «andre siden av kjølen » hver dag På mandager kjører de over Kornsjø mens de de andre dagene leverer brødvarer til Uddevalla og Gøteborgdistriktet.

- Vi ville ikke skaffe oss nye kunde i Sverige på g r unn av streiken , sier Gunnar Gudesen - Det var bedre å pleie de vi allerede har.

Baker·Konditor

N. 7 - JULI 1980 79 årgang

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Vi t i pper at Henriksen her forteller fru Tellefsen om hvor meget kveldsarbeide og overt' d hennes mann nå kan regne med i årene so!TI kommer

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør : Markedsøkonom Paul de Glasenapp jr.

Redaksjonell tilretteleggelse : Press Transmitter A/S

Redaksjon og abonnementsavdeling:

Akersgt. 16, Oslo 1.

Tlf (02) 20 22 49 - 20 23 25

Abonnement kr. 100 , - pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1775 ekspl.

Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S

Fagpresseavdelingen

Øvre Slottsgt. 12 , Oslo 1

Tlf. (02) 33 51 80.

Annonsepriser fra 1/1-1980

1/, side kr. 1 900,½ » » 1.000,1/3 )) 900,-

¼ » » 600,1/e » 325,-

Hertil kommer satsomkostninger Klisjeer etter regning

For- og bakside-annonser , farver, bilag, etc. på forespørsel.

Trykk: Soelberg Trykk A/S.

ISSN 0005-4062

Roy Tellefsen fra Kragerø ble BKLF's nye formann

NY tralleovn fra TIPE Roto Revent 180

• Roto Revent 180 har meget stor kapasitet- 4 traller, platedim. 47 x 70 cm eller 50 x 65 cm

• Krever liten plass i forhold til kapasitet.

• Brukes for de fleste typer traller.

• Meget gunstig pris

• Vi har al le rede levert Roto Revent 180 ti I flere norske bakerier , og har en rekke ovner i bestilling.

• Denne ovnsmodell er av samme kvalitet som de øvrige modeller fra Tipe, f.eks rustfritt ovnsrom og utvendig bekledning Kontakt oss , vi sender gjerne nærmere opplysninger , og viser Dem eventuelt ovnen i bruk

Eneforhandler for Norg e

D Trøndelag og Nord-Norge :

Roar Hoff

Hans Finnesgt. 29 7000 Trondheim

Tlf . (075) 19 259

Vestlandet:

Hans G. Fristad

V. Torggt. 16, 5000 Bergen Tlf. (05) 21 22 99 4IA1(~~E(H~-~!IHER

TLF (02) 20 50 40

Vår nye "landsfader"

Roy Tellefsen

BAKER og KO N DITORMESTREN ES : 0 '•,~ LANDSMØTE - "\'•~ - -' - .\

Baker - og K o nditormestrenes La n dsf o rening s nye fo rm a nn , b ak erm este r Ro y T e ll efs en fr a K r ager ø, ble va l gt unde r landsmøtet i L oe n 8 j un i 1980. B a ke r-Kond i t o r gratul e rer den n yv a l g t e fo r m ann og ønsk e r ham lykke t i l i vi ktig ar be i d e f o r b ak e r- o g k o ndit orb ra n sje n i No rg e!

BKLF ' s tidligere viseformann gjennom de to siste pe r ioder (4 år) , bakermeste r Roy Tellefsen , ble under landsmøtet i Loen valgt til ny formann etter baker- og konditormester Haakon Hals som hadde frasagt seg gjenvalg (etter 4 å r som formann)

Vår nye «Landsfader » er født 26. august 1922 i Kragerø og fyller dermed 58 år på ettersomme r en Roy har s i ttet i en rekke komiteer og utvalg innen bakerorganisasjoner , både lokalt og på riksplanet. Han har også innehatt omtrent alle de verv og vært med i alle de foreninger som finnes både innen nærings og de politiske organisasjoner Bl.a. har han vært fo r mann i den lokale håndverksforening i en årrekke , samt fylkesformann i Telemark Håndverks - og lndu,triforening , etter at denne ble reorganisert i 1956 Likeledes har han innehatt styreverv i Fellesbanken i Kragerø

I 16 år har Roy møtt opp i kommunestyret i Kragerø som representant for Venstre. I 12 av disse årene som representant i byens formannskap. Her fikk han også tid til å være formann i en kommunal komite som bl.a. har oppført et stort anlegg inneholdende yrkesskole og gymnas , samt en barneskole og svømmehall. I parentes

Resultatet av tariff-forhandlingene

Vi kan trygt se våre ansatte i nn i øynene etter dette tariffoppgjøret. 5 kroner ::,k n i ng i ti me !o nn i ngene er re s u:tatet av forhandlingene Fra 1 april skal de ansatte ha etterbetalt et tillegg på kr 2,85 pr. time Dette bel ø pet fremkommver ved det generelle tillegget på kr 1,79 + lavtlønnstillegget som for vår bransje er kr 1,06.

Det andre trinnet i denne lønnsraketten kommer 1 august. Da skal de ansatte i våre bedrifter ha et ytterligere lønnstillegg på kr 2 ,15 pr time Etter 1. 3. ugust har alts å de ansatte kr 200,- mer i ukelønn enn før 1. april d.å Hva betyr denne 5-kronen for bransjen vår? Det bedriftene i første omgang vil merke er økte lønnskostnader Når det er sagt kan man selvfølgelig ikke unngå å nevne ordet priskompensasjon Bakeri- og konditor i bedriftene har fra 1. mai fått kompensert det generelle tillegget på kr . 1,79 + kr . 0,88 . Lavtlønnstillegget utgjør for vår bransje kr 1,06 og differansen mellom kr 1,06 og kr. 0,88 blir i sin helhet dekket av «Lavtlønnsfondet »

Kompensasjonen for det tillegget de ansatte skal ha fra 1 august er ennå i k ke avklaret. BKLF arbeider meget intenst med denne sak Dette er nå i første omgang et politisk spørsmål. 5-kronen vil på litt lengre sikt få flere virkninger for bransjene våre Vi mener bestemt at det vil bety bedre rekruttering til fagene og at vi lettere får beholde den arbeidskraften vi ha r i dag Forhåpentligvis vil det også medføre at faglært arbeidskraft som har forlatt fagene på grunn av lavt lønnsnivå vender tilbake til sine yrker og dermed våre bedrifter

Resultatet av tariff-forhandl i ngene innebærer også at lærlingelønningene skal heves med 50 %. Dette bør medføre at det blir større tilgang på lærlinger til baker- og konditorfaget. Landsmøtet i Loen vedtok å sende en henstilling til departementet vedrørende heving av lærl i ngetilskuddet til bedriftene Man foreslo konkret å heve satsene til kr 15 000 , -

Det er BKLF ' s oppfatning at dette har vært et meget viktig tariffoppgjør for oss For de ansatte er det et godt oppgjør , mens det for mange bedrifter vil føles som en økende byrde Arbeidet med priskompensasjon anser man som en av Landsforeningens viktigste oppgaver i tiden fremover og i ntet skal i denne sak være ugjort.

Ser vi imidlertid litt frem i tiden tror vi at 5-kroningen har skapt en ny fremtid for bransjen!

Oslo , 13 juni 1980

skal bemerkes at den nye svømmehallen ikke lenger er i drift , da kommuneadministrasjonen synes at fyri ngsomkostningene er for høye

- Jeg har fått masse kjeft i mitt liv , men er alltid kommet ned på bena , smiler Roy til BK ' s medarbeider. «Med svømmehallen som alt annet jeg har vært med på , skal det nok gå bra tilslutt! »

Bedriften som Roy og hans hustru Randi driver , b l e startet allerede i 1913 av bestefaren , Hans Tellefsen Også han var ekte Kragerø - gutt og d r ev bakeriet sammen med sine to sønne r.

- I realiteten overtok jeg bakeriet som veldig ung , men egentlig først etter at krigen var over , fortsetter Roy

I dag eier familien gården der bakeriet holder til , samt eiendommen på Torvet der serveringen foregår i flere etasjer

ROY TELLEFSEN 0 formann i BKLF

- Hvor mange ansatte har dere?

- Foruten Randi og meg selv er det fire i produksjonen og en sjåfør. Vi leverer til 25 dagligvarekjøpmenn rundt om i distriktet. Den lengste kjøreruten er på ca. to mil.

Omsetningen hos Roy og Randi fordeler seg med 40 % til egne utsalg og 60 % via dagligvarebutikkene Den største delen av årsomsetningen er naturlig nok konsentrert om sommermånedene , og da bakes det tre ganger mer enn ellers i året.

- Spesielt i juli er det hårdt, sier Roy og tupper elegant til en av naboungenes fotballer Hele sitt liv har han nemlig hatt fotball som hobby.

- Men nå må jeg nok jobbe litt i bakeriet , smiler Roy og vandrer syngende inn i det aller helligs t e , for synge kan han også - Bakeriet er mitt liv , slår BKLF ' s nye fo r mann fast.

BENTE FUGLESTAD 0

God nyhet ti I al le

Kjenner du deg igjen?

Har du en trøtt og sliten bakermann hver kveld?

Kunne du tenke deg en «sprekere» kar?

Du trenger ikke bytte ham ut

bare ta ham fatt en kveld han er ekstra sliten, og overtal ham ti I å anskaffe

Et funn for tralleovnsbakere (- og bakerkoner) ... Hør med to bakerkoner om hva de synes: D Ragnhild Gjengedal, Gol Tone Aasmundsen, Flatdal

Er bakermennene Deres blitt mer opplagt om kvelden? Vi har oppskriften:

-

Enorm oppslutning fra Norge om IBA'SO!

Idet bladet går i trykken melder vår utsendte medarbeider i Dusseldorf om en formidabel oppslutning fra norske baker- og konditormestre og leve randører. I følge de siste fintellinger skal det ha vært nærmere 400 no rske bransjefolk nedover til årets bransjebegivenhet!

Fagfolk som var i Munchen for tre år siden , mener at det ikke var store nyheter på messen denne gang. Men at dette faktisk var en fordel , slik at ikke alle n å skal få «panikk» og sette i gang med de helt store og egentlig unødvend i ge investeringer. Man kan kanskje si at de tildels dårlige tider og arbeidsløsheten på kontinentet gjenspeiles i tilbudet av hjelpemidler. Eller «mangelen » på dette.

- Eneste lyspunkt , forteller flere av utenlands-farerne , var ingeniør Per Andersens nye Paca APT System for tralleovnsbakere

Langstrakt Røde Kors arrangement i Oslo:

Men Samsons kake var ikke verdens lengste!

Kommunalråd Svelland var med og åpnet bespisningen av Samsons lange kake

Den smakte utmerket. Vi ser Willy Bernt Samson bak til venstre og Per Samson bak

Baker/Konditor 7 / 80

Svelland Den søte damen forrest til venstre er dessverre ukjent , men hun var blant arrangørene.

Hjemmets Bokklubb bestilte en 100 meter lang kake til 8 mai! Kaken skulle settes opp mellom Universitetsgaten og Rosenkranzgaten Bakermester Per Samson fikk forespørselen og han tok på seg oppdraget. Kaken ble satt opp og det måtte bygges baldakin over på grunn av regn Tilstrømmingen av glade kakeelskere var enorm Kaken ble spist opp i løpet av noen få timer Her er oversikt over de ingredienser som gikk til kaken: Kakens vekt var 1266 kilo , lengden 100 meter og bredden 0 ,4 meter

Det var lenge spørsmål om kaken var verdens lengste Dessverre viste det seg at det tidligere har vært laget en kake som var litt lenger. Noen rekord som kunne komme inn i Guiness Rekordbok ble derfor ikke oppnådd

Her ser vi kaken i sin fulle utstrekning Den var enorm og publikums apetitt var også uten grense r.

KRYMMEL

Alle farger og blandinger.

Egen produksjon, høy kvalitet.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/5

DARRES GT. 3 - TLF.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1

LIQUALITEX P - LACTOTEX P - VEBAGO - AKSELERATOR

BAKEFETT I PULVERFORM

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer.

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt 36, 5000 Bergen Tlf. (05) 29 97 87

BAKEFETT

DACAPO - SPESIAL - BINGO - QUALITEX - LACTOTEX - SHORTEX

Foruten våre smakspastaer i særklasse, tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur, kaker og kremer.

Baki-produktene garanteres av gTOIU'lS eBBM~

Ei" n •1 e n El O)lATO ll,ll[U,M) \ }I

Postboks 2804 - Tøyen Oslo 6

Sentralbord (02) 19 24 10

Fler og fler går over til våre Heisyltede, Rimlige appelsinterninger isteden/or sukat til julekaker, boller og /ruktblanding i formkaker

Nestoren runder år!

- Husk at leverandørenes representanter ikke er noen vanlige «dørselgere » sier salgsjef Henrik Scharff i Forenede Margarinfabrikker A/S eller Forma som baker- og konditormestre over hele landet kaller vår verdifulle og alltid imøtekommende råvareleverandør.

- Maskin- og råvare-bedriftenes folk er bransjens gode venner og virkelige konsulenter, understreker Scharff, og de bør behandles på linje med en vanlig god kollega og mester Mange av dem er nemlig mestere selv og vet faktisk en god del om hvorledes moderne verksteder skal utnytte alle de gode hjelpemidler , maskiner og ingredienser som etterhvert er å skaffe!

Men det var ikke det vi skulle skrive om i dette nummer av BK Saken er nemlig den at Henrik Scharff har gått hen og feiret sin 60-års dag i all stillhet onsdag 11 juni. Det var dagen etter at BKLF's landsmøte i Loen var over og dagen før hele bransjen dro nedover til ISA-messen i Dusseldorf og derved klarte Scharff «å skjære klar av » alle gratulasjonene.

Men i og med at han av mange regnes som eneren blant våre mange gode leverandører , syntes BK at det var riktig at han fikk sin omtale her i denne spalten.

For en melsjel er han virkelig Født i 1920 opp !evde han i sin ungdom de «harde 30-åra », mens han tok artium og handelsskole , samt foretok bedriftsøkonomiske studier. I 1941 startet han som konditor i farens bakeri Brødrene Scharff, og her holdt han på inntil 1951 Mester i bakerfaget ble han selv allerede i 1948.

I august 1951 ble han knyttet til daværende Margarincentralen som inspektør Hvilket han skjøttet så bra at det var naturlig å gjøre ham til salgsjef i februar 1969 Som kjent ble MC utvidet og omorganisert allerede fra 1. januar 1970 og da ble Scharff salgsjef for både baker- og konditor-

seksjonen , storhusholdnings-avdetingen og ansvarlig for Formas demonstrasjonsbakeri , hvor en rekke berømte mestre har fått prøve sin fagkunnskap

For oss som møter ham minst en gang pr uke, vet vi at han er prototypen på det som kalles en ekte Oslo gutt , hvilket er minst like fint som å være «en tjuagutt fra byen bak fjellene der i vest »

Vi som var sammen med ham under bransjeturen til Dusseldorf nå midt i juni , fikk også oppleve hans allsidige kunnskaper innen norsk malerkunst , Landsforeningens diettgodtgjørelse og også deres malerier. Hvem kunne vel bedre fortelle oss om de norske

kunstnere som tilhørte den berømte såkalte «Dusseldorfer -skolen» fra tiden rundt århundreskiftet.

Ellers tilbringer han som kjent det meste av sin tid med å forklare , instruere og bevise at norske råvarer gir de beste brød og kaker , samt kafe- og restaurantmat. Ser han sitt snitt til det oppsøker han familien og til og med en aldri så liten kunstauksjon

Vi gratulerer bransjens råvaremester med den store dagen og håper på minst syv års inspirerende innsats og samarbeid i tiden fremover!

Stopp • press;n!

~~Nåer det skjeddl

BKLF's 43. landsmøte ble gjennomført i Hotel Alexandra, Loen i dagene 7. og 8. juni 1980. Her er et kortfattet referat over de viktigste vedtak som ble gjort.

Landsforeningens formann, bakerog konditormester Haakon Hals, ledet landsmøtet. Etter at ordfører BIakset i Stryn kommune hadde fremført en hilsen fra kommunen fikk vi et kunstnerisk innslag med sang og pianomusikk. Formannen i Vestlandske Bakerforbund, bakermester Thor Jarle Eriksen hilste som representant fra Vestlandet. Formannen fremførte deretter sin hilsningstale til Landsmøtets deltakere

Styrets beretninq for tiden 1 mai 1978 til 1. mai 1980 ble gjennomgått og kommentert. Likeledes regnskapene for 1978 og 1979 ble vedtatt.

• Kontingenten til BKLF ble hevet fra kr 100,- til kr 200 ,-. Forhøyelsen iverksettes fra 1. januar 1981.

• Avgiften til Servicekontoret som blir trukket på margarin- og fett-produkter ble forhøyet fra 5 øre til 10 øre pr . kilo fra 1. juli 1978

Servicekontorets driftsinntekter kommer også fra oiær idet servicekontoret fra ldun-Giærfabrikken A/S årlig har fått tilsendt 5 øre pr kilo gjær den enkelte bedrift forbruker i løpet av året. Dette 5 øre-beløp pr. kilo gjær ble fastsatt i slutten av 1960årene og har etter den tid ikke vært endret.

• I samsvar med styrets forslag ble denne avqift på gjær forhøvet fra 5 øre til 10 øre pr kilo Forhøvelsen gjøres gjeldende fra 1. januar 1981.

Abonnementsavgiften øker litt for Baker-Konditor

• Personer og bedrifter som ikke er medlemmer av BKLF eller BKS betaler i dag kr. 85 , - pr år i abonnements avgift. I overensstemmelse med styrets forslag ble denne abonnementsavgift forhøyet til kr. 120,- fra 1. januar 1981.

BKLF's 43. landsmøte er historie, men vedtakene som ble gjort vedrører fremtiden

De fremlagte budsjettforslag for 1981 og 1982 ble vedtat.

De fremlagte forslag til endringer i BKLF's lover ble deretter behandlet. I overensstemmelse med lovkomiteens forslag ble det vedtatt at landsforeningens styre som i dag ledes av fem medlemmer med to varamenn skal utvides til syv medlemmer. Med andre ord endres de to varamenn til ordinære styremedlemmer.

BKLF's delegat-ordning går i dag ut på at hvert fylke oppnevner gjennom sin områdesammenslutning , en delegert med to varamenn til landsmøtet. Delegertordningen har i dag ingen formell betydning innenfor vår organisasjon, men har derimot vært en økonomisk belastning for Landsforeninqen. I overensstemmelse med lovkomiteens forslag ble det vedtatt at deleqat-ordningen utgår.

Landsmøtet vedtok likeledes at den videre behandling av det fremlagte lovforslag skulle utsettes til neste landsmøte.

På landsmøtets saksliste var det oqså forslag til prinsippvedtak om utredning av ny organisasjonsform for BKLF , oq nedsettelse av komite. Landsmøtet vedtok å gi styret fullmakt til å nedsette en organisasjonskomite med følgende mandat:

«Vurdere ny organisasjonsform for BKFL hvor man tar hensvn til grup pene innen bransjen. Komiteen skal i sin vurderinq ta hensvn til de ønsker som er fremkommet fra lndustribakericuuppen. Det forutsettes at komiteen foretar en totalvurdering av BKLF's organisasjon.»

Landsmøtet vedtok likeledes at komiteens innstillinq avleveres til BKLF's styre tidligst mulig i 1981 Innstillingen vil deretter bli behandlet i Landsforeningens forskjellige organer og deretter fremlaqt på ordinært landsmøte i 1982 Kostgodtojørelsen ble vedtatt forhøyet til kr 125,- pr. døgn.

Valgresultater

Landsmøtet ble avsluttet med valg og her er BKLF's nye styresammensetning : bakermester Roy Tellefsen, Kragerø (formann), konditormester Otto Geheb, Kristiansand (viseformann) , disponent Erik 0. Hauge, Forus (1 styremed lem), disponent Karl-Petter Nordby , Oslo (2. styremedlem), bakermester Thor Jarle Eriksen , Tyssebotnen (3. styremedlem) , bakermester Arvid Raaholdt , Dokka (4. stvremedlem), bakermester Knut Skjeldal, Stavanger (5. styremedlem).

BKLF's Representantskap for perioden 1980-1982

Under representantskapsmøtet ble konditormester Ørvar Helgesen gjenvalgt som representantskapets ordfører Baker- og konditormester Haakon Hals ble valgt som representantskapets viseordfører.

Landsforeningens øvrige komiteer og utvalg fikk denne sammensetning :

Valgkomite:

Formann: konditormester Tore Sigernes, Asker bakermester Reidar Helgesen, Trondheim, med personlig varamann bakermester Nils-Erik Eggum, Fagernes.

disponent Kåre Albert, Kristiansand, med personlig varamann bakermester Kåre Walderhaug, Ålesund. konditormester Helge Skarrud , Lillestrøm, med personlig varamann bakermester Asbjørn Hansen, Tromsø. bakermester Harald Henriksen , Fitjar, med personlig varamann bakermester Einar Eidsvåg, Sauda

Baker / Konditor 7/ 80

Kontrollkomite

Formann: konditormester Kjell Thoen, Drammen

konditormester Tore Sam Berg, Grimstad

konditormester Reidar Hoel, Hamar.

Varamenn:

disponent Kaare Albert jr., Kristiansand

bakermester Olvar Sandberg, Svol-

vær

B·K rapport

konditormester Thorleif Fredrikstad. Falleth, Haakon Hals' åpningstale under BKLF's landsmøte i Loen:

HAF's styre:

Bakermester Roy Tellefsen, Kragerø og bakermester Per Samson, Oslo.

Varamenn: konditormester Ørvar Helgesen, Trondheim og disponent Bjørn Sig. Bratsberg, Oslo.

Representanter ved tariffrevisjonen for funksjonærer:

Disponent Karl-Petter Nordby, Oslo, konditormester Kjell Thoen, Drammen og bakermester Svein Arne Næss, Larvik.

Vararepresentanter: konditormester Cato Berg, Oslo, konditormester Jørgen Bøhm Rasmussen, Drammen og konditormester Victor Nydegger, Bergen.

HAF's generalforsamling:

Bakermester Hans Sørum, Lier, baker- og konditormester Haakon Hals, Oslo, konditormester Helge Skarrud, Lillestrøm og bakermester Einar Eidsvåg, Sauda.

Varamenn:

bakermester Jens Kjersem, Ålesund, bakermester Svein Arne Næss, Larvik, bakermester Asbjørn Hansen, Tromsø.

NAF's generalforsamling:

Bakermester Roy Tellefsen, Kragerø Disponent Erik 0. Hauge, Forus, Bakermester Per Samson, Oslo. Varamenn:

konditormester Jack Frugård, Stord, konditormester Tore Sigernes, Asker, bakermester Knut Skjeldal, Stavanger

Forhandlingskomite ved tariffrevisjonen:

Bakermester Roy Tellefsen, Kragerø pers. varamann Otto Geheb, Kr.sand. Disponent Kaare Albert, Kristiansand, pers. varamann Reidar Helgesen, Trondheim.

(Jaker/Konditor 7/80

Alle må vi være aktive og følge med

Mine damer og herrer!

Dere fant på rommet en liten gave og et minne. Det er ikke noen baktanke med den og jeg håper dere har lagt den pent ned i kofferten.

En ny to-årsperiode er passert siden forrige landsmøte i Tromsø i 1978. Som det fremgår av årsmeldningen har det vært en meget aktiv periode Naturligvis er det en rekke saker som stadig er like aktuelle, og tilsynelatende aldri tar slutt. Men noen avsluttes og nye dukker opp. Vi har delegert arbeidet adskillig mer enn tidligere. Viseformann og styremedlemmene er trukket mer inn i arbeidet enn før, direktøren har fått en friere stilling slik at han overfor myndigheter, organisasjoner og massemedia har fått en mer markert stilling. Jeg anser dette for meget viktig. For med det arbeide vårt kontor etter hvert er blitt sentrum for må man kunne ta øyeblikkelige avgjørelser og bestemmelser. Naturligvis i overensstemmelse med styret.

Bakermester Per Samson, Oslo, pers. varamann Haakon Hals, Oslo.

Bakermester Knut Skjeldal, Stavanger, pers. varamann Einar Eidsvåg, Sauda.

Disponent Erik 0. Hauge, Forus, pers. varamann John Møllhausen, nslo.,

Representanter til NHF's Representantskap:

Bakermester Roy Tellefsen, Kragerø Varamenn: konditormester Otto Geheb, Kristiansand og bakermester Thor Jarle Eriksen, Tyssebotnen.

En formann som er aktiv i sin bedrift

vil ha vanskeligheter med å delta personlig i alle detaljer i den daglige drift. Arbeidet må nødvendigvis sentraliseres omkring direktøren og kontoret. Det har vært et ualminnelig godt samarbeide mellom formannen og direktøren og hans stab. Jeg vil gjerne benytte anledning til å takke dere alle for den innsatsen dere har gjort og for den positive og hyggelige måten jeg alltid blir møtt med når jeg kommer ned på kontoret. Det er kanskje ikke alle som er klar over den arbeidsbyrde som etter hvert har blitt belastet kontoret, og som vi ytterligere kan få en sterk økning av. Det kan faktisk bli nødvendig å diskutere en eller annen form for forsterkning av staben. Bare tilretteleggelsen av dette landsmøtet har krevet et uhorvelig arbeide.

Representanter til NHF's generalmøte:

Bakermester Roy Tellefsen, Kragerø, Konditorm. Helge Skarrud, Lillestrøm, Bakermester Eivind Karlsen, Kløfta, Bakerm. Thor Jarle Eriksen, Tyssebotnen.

Varamenn: bakermester Knut Østby, Rud bakermester Ernst Hansen, Leknes bakermester Jon Egil Johannessen, Sunndalsøra.

Det har vært et meget godt samarbeide og en hyggelig tone i styret, og det vil jeg si takk til dere også for. Likeledes representantskapets ordfører som har vært til stede på de fleste styremøter. Jeg synes også

det har vært en god kontakt med distriktene

for øvrig ikke minst takket være de møtene vi har hatt med laug- og områdeformenn.

Styremedlemmer har hatt ansvaret for utdannelseskomiteen, Brødfaktakomiteen, Cerealinstituttet og diverse andre komiteer. Det har vært en utstrakt kontakt med myndighetene i perioden, i særdeleshet når det gjelder pris- og lønnsspørsmål. Vi forstår naturligvis at det er vanskelig å stille våre fag i en særstilling når det gjelder disse spørsmål, men det er deprimerende å registrere hvordan våre problemer som ottes blir betraktet i de kretser. Vi har i samarbeid med Håndverkerforbundet

møtt representanter for de politiske partier

og fortalt dem om håndverksfagene og våre problemer. Dette er svært viktig for mange av stortingsrepresentantene vet lite om næringslivet. Vi håper at det vil gi litt resultater i fremtiden.

I overensstemmelse med ønsker om å heve fagets lønninger og som det er gitt uttrykk for har vi hatt en del møter med svenneorganisasjonen for å snakke om problemene. Jeg ser det som meget viktig at vi har et godt forhold til disse oqså i fremtiden. Vi har nettopp avsluttet lønnsforhandlingene med dem og det har vært ganske lange møter. Vi mener at vi har vært med på å frem!eqge et forslag som er det best muliqe for alle parter. Vi har tatt hensyn til hevninpen i lønnsnivået, til kravet om at det holder de særordninoer vi har i forbindelse med nattarbeid oq ekspedisjonsarbeid om mulig. Og få dekket inn lønnsforhøyelsen i prisene og den økonomiske situasjon for øvriq i fagene. Vi har sendt ut detaljerte informasjoner om reglene for å ta inn lønnsog råvare- oq andre omkostninqer. Er det fremdeles usikkerhet omkring dette, så står vi ;til rådighet med veiledning.

Men jeg tror at man selv må være meget aktiv

og følge nøye med i enhver mulighet for å oppjustere prisene. Styret har saken under nøye overveiing og vil sørge for å finne bedre løsninger for medlemmenes kalkulasjons- og prisproblemer.

NAF/HAF har vært behjelpelig i en lang rekke saker og er en meget god støtte for BKLF. Det oppstod i vinter problemer med lørdagsbaking på Sørlandet, noen bedrifter sendte inn utmeldelseskrav, og ved hjelp av NAF/HAF ble saken ordnet. Likeledes fikk disse bedriftene hielp under streiketruse! fra sine ansatte. Dampbakeriet representert ved Kåre Albert jr., har trukket sin utmeldelse tilbake og dette er vi meget glad for og håper at de andre snart fø!ger etter.

Brødfaktakomiteen har etter vår mening qjort et utmerket arbeid. Den iqanqværende kampanje har blitt lagt merke til. Vi vet ikke om det er en forbindelse, men etter statistikken øker melstatestikken etter status auo i første halvår i flor med ca. 3 500 tonn i annet halvår. Dette forsterket seg i januar/februar i år som har

en salgsøkning på hele 5 500 tonn mel eller 12,5 %.

Sammalt mel øket mest og det meste av økningen var i Sør-Norge. I denne forbindelse vil jeg nevne det som gjøres for å øke forbruket av sammalt mel etter anbefaling fra Statens Ernæringsråd. Målet er at innholdet av de grove brødtyper som kneipp, ligger på 50 % eller mest mulig opptil.

t DENNE°FJOR.D 1iJ G' E.R. ET M ·r wr,E FRA LANO:iMØTE1 i LOEN 1%0. 06 ER. J 1

Irn GAVE FRl=J KER.. oc; KoNDJTOR.· I . ® ME'.:>1R,ENf:6 LANDSFORENI /\J G-. iS GA\/EN !CR. MuLic,cnoR.T 1-'leo STØTTE <:J'> l:J FRA VE~iLAr-JD~KE" BAKER.1AR.TiKLl:!'R..., :::,f t f

Et hjelpemiddel for å nå et slikt mål er å heve bakekvaliteten på disse melsorter. Det har tidligere vært en tendens til å benytte utilfredsstillende korntyper til visse grove sorter. Men dette er nå forandret og det sammalte melet er radikalt forbedret og vi anbefaler BKFL's medlemmer å arbeide for brødtyper etter disse retningslinjer.

Vi får under Faglig kongress presentert undersøkelsen av bransjens bakeri- og konditoriutsalg.

Geheb har vært vår representant i Cerealinstituttet og det ser ut til at det kan bli noen forandringer her

På landsmøtet i Tromsø

ble den av valgkomiteen foreslått til representant for de større bedrifter ikke valgt med i styret og dermed har denne gruppen av medlemsbedrifter ikke følt seg godt nok representert i styringen av BKLF. I parentes bemerket absolutt uten grunn Men resultatet er en alvorlig henvendelse fra en gruppe av disse bedrifter med krav om fast styrerepresentasjon. Disponeringsrett til en viss del av kontingenten, lovforandringer o.l. Vi har tatt denne henvendelsen meget alvorlig. Men anser at konsekvensen av en slik forandring vil bli at andre grupper vil be om lignende rettigheter. Vi oppnevnte et utvalg til å behandle saken og diskuterte den med Industribakerigruppen , og ble enige om å legge fram saken på dette landsmøte da dette var umiddelbart forestående. Da Industribakerigruppen ønsker å få en av dem som oppnevnt representant i styret og at vi oppnevner en komite som vil arbeide ut et forslag til en eventuell ny organisasjonsform for BKLF.

Denne skal legges frem for landsmøtet i 1982. Tiden og utviklingen krever muligens en slik reform, og jeg håper at vi får en saklig og fornuftig diskusjon omkring dette. La oss oppnevne en komite som fritt og ubundet av forhåndsdebatt kan legge frem sitt forslag. Så tar vi stilling til dette når vi får det forelagt. Som et resultat av dette er noen saker utsatt til denne behandling, bl.a. lovendrinqsforslag. Det samme gjelder retningslinjene fra Kristiansand som styret har funnet uaktuelle. De inneholdt bl.a. krav om fjerning av Bakerloven som i dag ikke er ønsket.

Baker/Konditor 7/80

Vi vil gjerne beholde Bakerloven.

Vi mener at ethvert styre må kunne legge opp sine aktuelle næringspolitiske retningslinjer selv innenfor BKLF ' s lover og bestemmelser A binde fremtidige styrer i årevis kan ikke være riktig

Det nordiske samarbeid har vært i god gjenge Danmark holdt en stor fagmesse og utstilling i Herning i Danmark. De øvr ige nordiske land fikk egne stands til disposisjon og det var svært mange norske bakere som besøkte den Vi har vært i Sverige og vi har hatt besøk her Det diskuteres lørda g sfri der borte så vi har stillet våre erfaringer på dette området til rådighet for dem Finland har invitert til et nytt møte i forbindelse med den finske bakerorganisasjons jubileumsmøte

Umiddelbart før vi dro hit var vi i de p artementet sammen med bakermester Ulf Sandberg fra Hammerfest og stortingsrepresentanten for Finnmark fylke for å prøve å få en raskere løsning på fraktspørsmålene til utkantdistriktene.

Til stede va r statssekretæren og ekspedisionssief Skipenes , samt representanter for prismvndighetene Nå er vi ette r hvert blitt klar over at disse herrer ikke rir sin hest samme dag som de sadle r, men ved vedvarende henvendelser skal de ikke få glemme s aken . Det er også oppnevnt et offentlig utvalg som skal vurdere bakerbransiens stilling. Fra oss møter Bjørn Bratsberq oq Thor J. Eriksen , så noe er doq på gang!

Nå r vi er i forhandlinaer med departement oq prismvndiqheter dreier det seq qierne om økonom i oq det etterlyse s tall. Vi står i sv akeste laqet der oq vi bør ofre flere penqer på solide økonom i analvser og rei:mskaper som gir tall til å s!å i bordet med Vi giennomførte i 1979 en såkalt minianalvse for å ha noe å arbeide ut fra. Df-ltte kostet adskilliq m i ndre men er ikke aodt no k Man burde vurdere å få bevilaninq fra mvndighetene i en lanqt sterkere grad for å

lage analyser som siden skal legges til grunn

for disse konferansene oq i særdeleshet når myndiqhetene leaaer slik vekt på det bør de være med å hjelpe oss rned det.

Bake r/ Konditor 7/ 80

Skepsis ved Goman-bakeri:

Tilbudspolitikken

holder lønnen nede,

Alle er ikke like glade for Samvirkelagenes tilbudspolitikk Ved Gomanbakeriet i Trondheim, som leverer bakervarer til NKLs butikker, har de ansatte protestert mot «underprising » av varer , melder Adresseavisen De ansatte mener NKLs lavpris-politikk gir dårligere økonomi for bakeriene. Manglende økonomisk overskudd blir så brukt som argument mot de ansatte i lønnsforhandlinger

Knut Johnsen , som er tillitsmann for de 200 ansatte ved bakeriet, forteller at det har vært planlagt aksjoner, blant annet mot tilbudspolitikken - Ta for eksempel sukkerkavringer. Disse skal selges som «merkeløse » med et økonomisk tap på en krone pr. pakke for bedriften. Vi synes det virker helt urimelig Folk kjøper sukkerkavringer om sommeren uansett , og det har aldri tidligere vært reklamert for disse varene Det ender med rent tap for bakeriet , og dette rammer oss når vi skal forhandle om lønn , sier han

Spørsmålet om tilbudspolitikken kom opp ved Gomans-bakeriet i Trond heim etter opphevelsen av lønnsstoppen De ansatte har krevet en lønnsø kning på 3 kroner timen , og de har valgt en aksjonskomite Foreløpig av-

venter de hvordan det sentrale lønnsoppgjøret vil slå ut for ansatte ved bedriften.

- Vi har fått vite fra bedriftsledelsen at Goman ikke har økonomisk evne til å heve lønningene Samtidig vet vi at bakeriet kjører ut tilbud på brødvarer som gir liten eller ingen fortjeneste

Det virker ganske meningsløst

Først forhandler bakeriene med Staten for å få heve brødprisene. Deretter setter Goman ned prisen på brød fra kr . 3 ,50 til kr. 1,90 i en tilbudskampanje , sier han

Disponenten i Goman-kjeden , Kjell I. Olsen er uenig i at tilbudspolitikken undergraver økonomien hos bakeriene : - Jeg skal være enig i at selve tilbuds-krigen innen bakeribransjen er med på å undergrave både økonomi og lønnsevne. Men Gomans problemer ville sannsynligvis vært enda større hvis vi hadde unnlatt å gå med i konkurransen og ikke kjørt ut tilbudsvarer Resultatet ville nok blitt at bruttofortjenesten hadde gått ned , mener Olsen.

I perioden har Statens Kornforretning avholdt sitt 50-års jubileum De har i den anledning utgitt en gedigen jubileumsbok Det er virkelig et praktfullt verk som burde bli obligatorisk lesning for alle i faget , særlig de yngre Den bør finnes i alle bakeres bibliotek og jeg vil bare anbefale dere å prøve å få tak i denne boken

Vi har inngått en ny to-årskontrakt med Soelberg Trykk A/S om BakerKonditor Vi får fremdeles utbetalt et beløp , dog noe redusert , men fullt forsvarlig i dag.

Jeg håper jeg har fått med de fleste detaljer i denne oversikt og vi kom-

mer senere inn under posten årsberetning i andre ting

Til slutt vil jeg gjenta ønsket om at vi må få et bra møte med resultater som vil skape sporer til ytterligere godt samarbeid i fremtiden med alle innenfor BKFL.

Jeg vil takke de gjestene som har vært til stede under åpningen av Landsmøtet og som nå ikke skal delta videre, og si vel møtt til dem etter møtet.

Takk for det!

Korleis

auke forbruket av cerealer?

Av Husstell-lærer Ingrid Espelid Hovig

Skal vi greie å få folk til å bruke meir cerealier trur eg vi aller først må få slått ihel myten om at ein blir feit av å ete brød og kornvarer

6 skikkeleg gode skiver brød av sammalt og sikta mjøl + skumma mjølk veg ca 300 gram og gir om lag 870 kcal. Er brødet bakt med vatn gir 300 gram 310 kcal. Og på seks store b rød skiver kan mange av oss iangt på veg livnære seg ein heil dag Det er iallfall eit godt grunnlag å bygge dagsmenyen vidare på

Og så til punkt nummer to.

Meieribruket har i årevis hatt suksess med slagordet «Skjær tykt av osten ». No er det på tide å få folk til å skjere tjukt av brødet - igjen.

Det har i åra etter krigen liksom ikkje vore «fint » med tjukke brødskiver. Stundom blir skivene skorne så tynne at dei mest kan samanliknast med kniplingar , - og då berre brukt som eit underlag til å halde pålegget på plass. Og påleggshaugen er berre blitt høgare og høgare

Eg har faktisk til og med opplevt at folk som har vore «redde for linjene » har lagt brødskiva til side , og berre ete pålegget. Det motsatte har eg aldri sett ·"1

Er skivene tynne som lauv får vi jo aldri kjenne smaken av det gode brødet. Ei tjukk skive velsmakande, velbakt brød treng ikkje stort meir pålegg enn eit tynt lag smør , for skiva i seg sjølv er ei nyting frå første til siste bit.

king Heimbakt brød er derfor ikkje alltid godt. Men det er sanneleg ikkje alt kjøpebrødet heller.

Mange bakeri leverer i dag rett nok brødslag som er så gode at ein berre lengtar etter å setje tennene i ei fersk skive Men eg trur i kkje eg tar munnen for full ved å påstå at mykje av det brødet som er å få kjøpt , i moderne språkbruk , vil kunne karakteriserast som kjønnslaust. Dårleg brød blir drygt , for skiver av slikt brød blir tynne , det er iallfall sikkert. Med andre ord , godt brød er ein av dei viktigaste føresetnadene for å auke brødforbruket. Men så må vi også ete brødet medan det er godt! Vi må altså slå ihel ei myte til , nemleg den at brød blir betre for helsa di eldre brødet blir For ernæringsforskarer seier at vi kan gjerne ete brødet både ferskt og varmt. Sjølvsagt må brødet bli så avkjølt at det kan skjerast i skiver utan å øydelegge det. Men berre tenk på kor herleg det smakar med ei tjukk skive nybakt , lunt brød med knasande sprø skorpe og saftig , m j uk, elastisk krumme! Slikt brød treng ikkje kamuflasje for å gli ned r- - · I

Med dette vil eg ikkie ha sagt at ikkie gamalt brød oqså kan vera godt. Parolen må vere : Et brødet til siste skalk! (Skalken er no forresten etter mitt skiønn noko av det beste på brødet) Det er ein dårleg hushaldar som lar brødrestar havne i avfallet.

Server arme riddarer, lette og porøse , gjennomtrekte av mjølk og egg , steikte gyllenbrune i panna Godt både som dessert , som kaffikaker og kveld kos. Brødpudding med litt sitronskal og hakka mandlar og god raud saus er heller ikkje av vegen

Vi kan sjølvsagt tørke gamalt brød og male opp. Det er fint både til «tilslørede bondepiker» , til panering av forskjellig mat, eller til å blande i kjøtfarsar o.l.

Terningar av tørt brød bruna i panna med ein eggestand og reven ost over gir ein velsmakande , lettvint omelett.

Eller kvifor ikkje prøve «Sørpe», Aud Schønemanns yndlingsrett frå barndommen? Det er sikkert mat som både små og store barn i våre dagar også vil like

Rist terningar av tørt brød i litt margarin i panna . Brødterningane kan også brukast utan at dei blir rista Legg brødet i ein liten bolle , hell blanding av varm kaffi og mjølk og dryss lett med sukker (Eg lagar forresten stundom «Sørpe » til meg sjølv , men sløyfer kaffien Eg har berre godt med varm heilmjølk på. Pluss kanel og sukker. Kjempegodt!)

Når vi er inne på barn og brød trur eg at vi kunne få bukt med ein del slikkeribruk dersom vi gjorde brødmaten meir tillokkande Nettopp dette

Aller først må brødet oppbevarast med å la dei få ferske skiver , varme slik at det ikkje tørkar for fort , eller smørbrød, rista brød , eller la dei få myglar I litt større familiar der brød kjøpe seg ein fersk loff , grave ut den går fort unna kan nok brødboks eller mjuke innmaten og knaske den sprø Eller er vi kanskje her framme ved skuffe vere bra , men der det berre er skorpa etterpå vil hjelpe til med å ei av årsakene til at mange ikkje ein eller to personar vil eg rå til å gjere barn venner med brød. lkkje har noko stort brødforbruk? Er ikkje legge brødet i plastpose i kjøleskåpet. tving barn til å ha smør og pålegg på brødet vårt så godt at det verkeleg Og så må vi bli flinkare til å finne må- brødskivene dersom dei ikkje vil ha kan makte å pirre smaksnervene tar til å bruke brød som ikkje er heilt det. Mange likar å ete brødet tørt og våre? Må brødet kamuflerast med my- ferskt. Dypp tørt brød i vatn og sprø berre drikke mjølk eller kakao til. Og kje pålegg for at vi i det heile skal få det i omnen, så blir det mest som ny- det er eit ypparleg måltid i seg sjølv det i oss? I mange tilfelle trur eg sva- steikt. Rist skiver av tørt brød - også Brød er ikkje berre grovt brød , endå ret må bli ja. Ved heimbaking tar vi grovt , ha berre på eit tynt strøk med om det er det mest næringsrike, og oss ikkje alltid nok tid korkje t i l skik- smør eller margarin og knas skiva derfor bør brukast mest av Brød er keleg deigsetting , heving eller stei- mellom tennene - ummmmmmmm også loff av alle slag , fint brød av ra;;:

Baker / Konditor 7 / 80

rugmjøl, rundstykke , horn m m Brød er også alt av flatbrød , knekkebrød og skonrokka r. Ved å variere brøds laga vil vi utan tvil også kunne auke forbruket.

Dessutan bør brødet koma i nn som ein viktig del av alle måltid , ikkje berre til frukost og nistemat. Før i tida hadde dei utover på mange gardar flatbrødskuffe i matbordet , for flatbrødet måtte vere med attåt all mat. Denne skikken med flatbrødskuff burde vi halde i hevd

Men vi kan også med fordel ta etter skikkar fra andre land Min første middag i en privat svensk he i m starta med at det vart sendt rundt ei korg med forskjellige herlege typar knekkebrød Eg gløymer heller ikkje det vedunderlege brødet på små franske kafear , brød som nesten kunne gjere deo salig til sinns!

Eller dei to-tre centimeter t j ukke skivene av landbrød vi byrja måltida med i Ungarn , brød du kunne sitje og ete oq ete i det uendelige

Vi kunne rekne opp gode brødminne frå det eine landet etter det andre

Det er avstressande å sit j e sl i k og brvte og ete brød før resten av maten kjem på bordet. Og det forundrer meq at ikkje moderne familiar har utnytta dette poenqet betre. Når sultne yrkesforeldre kjem heim og skal laqe middag til familien som er skrubbsvoltne , blir det ofte så stressande at både humør oq krefter er opobrukt før alle kan samlast rundt bordet. Kvifor ikkie leike restaurant o g setie brødkoraa på bordet både med miukt oq hardt br ød - oq kanskje ein sm ø rklatt ved sida Så merkar e i n ikkje at det går ein halvtime eller så før potetene er kokte Brødet stille r den verste svolten , vi har det hyggeleg , og mage

og sinn fell til ro , og vi sparar på de dyrare råvarene som hovudretten gjerne blir laga av Det mjuke b rødet har forresten ein misjon til ved middagsbordet.

Det er ikkje «fint » i vårt land å slikke tallerken. Og når eg seier «sl i kke » meiner eg ikkje med tunga Eg tenkjer på dette med å klemme poteter og saus så vi får sausen med oss , eller bruke ein brødbit til å suge sausen opp med slik folk i andre land gjer La oss gå inn for den skikken også hjå oss. Det er etter mitt skjønn ille å sjå tallerkar fulle av god saus bli stabla saman for å gå rett i oppvasken Har de forresten lagt merke til den nydelege handføringa folk har som er van med dette å stryke brødbiten over tallerkenen

Dette at smørbrød ikkje er fullgod middagsmat er vel også ein myte vi må prøve å ta knekken på Mange foreldre kjenner skuldkjensle når barn heller tar ei brødsk ive istaden for «skikkeleg middag » Og mange einslege , både unge og gamle , tr ur også det er mindreverdig å leve på brødmat istaden for varm mat. Godt brød med pålegg på , til dømes leverpostei , sardinar og anna fiskepålegg , ikkje for feitt kjøtpålegg , mi ddagsrestar , ost, egg , tomatar , agurk o l. er toppmat. Med mjølk attåt bl ir det endå betre

Grauten bør også få plass i høgsetet igjen Graut høver t i l alle måltid , både frukost , middag og kvelds Og kan ein tenkie seq noko betre enn ein tallerk nykokt graut , med eit lite sukkerdryss på og smørauga i? Det er som å sjå sola skine når smøret smeltar på grauten.

Havregryn , sammalt kve ite og rug , byggmjøl og havremjøl g i r god grau t.

Og synes nokon det blir for lett berre med graut som middagsmat kan ein nettopp her få brukt alt av små middagsrestar som pinne på grauten.

Frukostblandingar har vel for ein stor del tatt plassen for frukostgrauten. Eg trur vi bør slå eit endå større slag for bruk av frukostblanding . Det er så mange som seier dei ikkje orkar skiver o .l. om morgonen , og så går dei heimanfrå utan mat - og sløyfar dagens viktigaste måltid.

Kanskje vi kan lure i dei ein liten tallerk ferdigkjøpt frukostblanding , eller berre havregryn , havrenøtter med mjø l k og litt sylte t øy eller reve eple?

A knuse flatbrød eller knekkebrød i tallerken og ha mj ø lk på er også ein fin start på dagen

Eg har inntrykk av at kveldsmåltidet mange stadar blir erstatta av peanøtter og snaks av ymse slag Kvifor ikkje bruke supersprøtt knekkebrød og god ost som TV-kos? Inviter gode venner til fest på godt brød , og kanskje eit glas vin

Bland brøddeigen med forskjell i ge krydder og med reven ost. Strø valmuefrø , sesamfrø eller grov salt , eller pensle med egg så skorpa blir glinsande blank

La lukten av nysteikt brød møte g jestane i døra Alt som skal til i tillegg er berre litt smør , ein ostebit , ein pølsesnabb og kanskje nokon hardkokte egg og heile tomater Vi kan garantere suksess!

Konklusjonen på denne matpraten må vel bli at godt brød og god graut høver både til kvardags og fest, og til alle målt i d over dagen

Det er mat vi korkje blir lei av eller feit av. INGRID ESPELID HOVIG

Bake r/ Konditor 7/ 80

Aksjon mot brødbaking på

lørdager i Vestfold-byer

En del bakere i Vestfold blir trolig tvunget til å innstille baking av brødvarer for salg i forretningene lørdager. Et fellesmøte mellom Baker- og Konditorsvenners Forening i Tønsberg , Larvik og Sandefjord har besluttet at dersom bakeribedrifter ikke følger bakervernloven og den tariffestede lørdagsfriordningen , vil man medvirke til melboikott av disse bedriftene og anmelde forholdet til Arbeidstilsynet og Arbeidsretten

Tillitsmennene ved Fritzøe Møller i Larvik står klare til å følge baker- og konditorsvennenes oppfordringer om melboikott, og minst fem-seks bedrifter kan bli rammet.

• - Aksjonen kom ikke uventet på oss , sier en av «lørdagsbakerne» , bakermester Erik Sæther på Sem, t i l Tønsbergs Blad

• Formannen i Tønsberg og Omegns Kjøpmannsforening , Sjur Gran Revetal , mener aksjonen er forkastelig og at resultatet blir at man rydder plass for leverandører av brød fra andre deler av landet.

• Baker- og konditorsvennenes foreninger i de tre Vestfold-byene uttaler at man ikke vil akseptere tariffstridig baking hverken av arbeidsgivere eller arbeidstagere. Foreningene vil gjennomføre kontroll av bedriftene og iverksette kjøpekontroll på lørdager.

• Det fremholdes at man har beviser for at fem-seks bedrifter bryter loven

• - Vi vil ikke lenger tillate den form for symbolske bøter som tidligere har vært ilagt, men krever virkelig straff for lovovertredelser, heter det i en uttalelse fra fellesmøtet. Arbeidspresset

i baker- og konditorbransjen har nå nådd et maksimumsnivå som ikke burde forekomme i 1980, mener svennene , som heller ikke vil akseptere den «umoralske» priskrig med kapring av kunder fra andre. Det er en trussel mot arbeidsplassene , skriver man

Ny deigblander

•

sparer energi

En energibesparende blandemaskin for brøddeig o.l. er utviklet av et britisk firma , melder Farmand

Med et nytt omrøringsblad røres blandingen ganske langsomt i 2,5 minutter , for så å b!i vispet kraftig i et halvt minutt. Denne metoden krever 7 Wh pr kg deig, mens den gamle , konvensjonelle metoden krever 11 Wh

Med andre ord kan britiske bakere nå bidra til å minske nasjonens energiforbruk, filosoferer forretningsbladet.

Mindre

fett -

mer kornvarer i kosten

Vi bør spare noe på fettet i kosten her i landet mener fagfolk på området. I stedet bør vi spise mat med mer kullhydrater i form av stivelse. Dette gjør vi blant annet ved å bruke mer kornvarer i maten og spesielt ved å spise mer brød.

Hveten er vårt viktigste brødkorn. Med stort innhold av sammalt hvete i brødet får vi en jevn tilgang av B-vitaminer, kalsium og jern, som det ellers blir lite av i kosten. Det rikelige fiberinnholdet i brød av sammalt korn er særlig verdifullt ved å regulere fordøyelsen i mage og tarmkanal.

Vi sier derfor som Statens Ernæringsråd: «Spis mer brød! »

Hovedkontor : Stortingsgt. 28 , Oslo 1 Tlf. 41.45.00

Avdelingskontorer : Moss , Kongsvinger , Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Stavanger , Trondheim , Verdal.

i emballasie

PAPIR OG PLASTPOSER til alle formål

Film i plast, cellofan og polypropylen til automatisk pakking

BLOMSTER VOGN ,, BAKERMANN"

SMIDSRØDVN , 14 , TEIE , TØNSBERG (033 ) 21 435

tArne Bjørnsen er borte

Konditormester Arne Bjørnsen , Stavanger , er død , nær 75 år gammel.

Bjørnsen var født i Stavanger, og begynte tidlig i konditorlære hos Poulsen på Løkkeveien Senere studerte han faget også i utlandet, samtidig med at han søkte utdannelse i sang. Arne Bjørnsen hadde en meget god stemme , og han fikk utdannelse både i hjembyen , i Oslo og i Stockholm

En tid var Bjørnsen bl.a. konditormester på Samhold - før han i 1934 startet sitt eget firma, Arnes Conditori i Provstebakken Han var en meget dyktig fagmann, og en driftig mann som arbeidet firmaet godt fram.

Alt som skolegutt vakte Arne Bjørnsen oppsikt med sin vakre stemme , og mange vil huske ham som solist i flere kor han i årenes løp har vært med i ,

Bake r/ Konditor 7/ 80

bl.a. Herold , Stavanger Handelstands Sangforening og Stavanger Håndverker Sangforening

Han hadde debutkonsert i hjembyen i 1947, og i Aulaen i Oslo et par år senere Kritikken var meget velvillig, og Bjørnsen var en tid i tvil om han skulle velge sangen som yrke

Men han fant det klokest å holde seg til konditorfaget. Kunstens vei kunne være tornefull , mente han I de senere årene sang han bare i familieog vennekrets. Ellers krevde forretningen all hans innsats

Arne Bjørnsen var en rettskaffen kar, en mann med meninger Han hadde mye å gi i samvær , og de mange som kjente ham satte ham høyt.

HARALD ROMSØE 0

Michael Nygaard er 70 årl

Baker og konditormester Michael Nygaard , Hillevåg, fylte 70 år søndag 11. mai. Nygaard er Hillevågs-gutt og hadde hele sin oppvekst der. Etter at han var utlært som baker og konditor i sin fars , Edvard Nygaards bakeri , reiste han etter å tatt fagbrevene , med to tomme hender over til USA i 1930 . Der gjorde han det godt. I 20 år var han formann i et større bakeri. Da han i 1953, sammen med familien , reiste tilbake til Norge, overtok han farens forretning Nygaards Dampbakeri og Conditori i Hillevåg og har sammen med en yngre bror drevet det fram slik at det i dag er Stavangers største privateide bakeribedrift.

Michael Nygaard er en «arbeidshest » av de sjeldne Selv nå i sitt 70 år har han en arbeidsuke som er langt over det som er vanlig, men han liker å arbeide og trives med det. Han er usedvanlig godt likt av sine ansatte og er kjent som et godt og ærlig menneske, som liker å omgås andre.

Østmarkvn. 25, Oppsal, Postboks 8, Oslo 6 Tlf. (02) 26 29 90 Ryfylkegt. 22, 4000 Stavanger Tlf. (045) 26 530.

Vestfold

Per Schrøder-Jensen, Larvik, er valgt til ny formann i Vestfold bakerog konditormestersammenslutning Den tidligere formannen Christian Vigulf , Tønsberg , hadde frasagt seg gjenvalg Styret som ble valgt under baker - og konditormestersammenslutningens årsmøte i Tønsberg nylig består for øvrig av Sven Svensen , Larvik (ny), Sveinung Thorstensen, Tønsberg (gjenv ) , Bjørn Nielsen , Åsgårdstrand (gjenv ) , Roar Aasen, Tønsberg (ny), Tore Nalum , Larvik (ny) , og Christian Vigulf, Tønsberg.

Borgar

Representantskapsmøte og generalforsamling i Borgar Fabrikker A/L ble avholdt i Fredrikstad 21. april under ledelse av representantskapets ordfører kjøpmann Emil Onshuus. Regnskapet viste et bokført overskudd på kr 811 000 , - etter at kr. 3 420 000,er utgiftsført som miljøvernutgifter i forbindelse med reising av nye produksjonslokaler for margarin Det deles ut kr 50,- pr. andel i utbytte

Man er bekymret for prisstoppens

effekt for margarinbransjen som også før den siste prisstopp var meget sterkt prisregulert. Margarinproduksjonen har i flere år gått tilbake , men det totale fettforbruket er ikke redusert tilsvarende - forbruket er i alt vesentlig bare flyttet over til andre matvarer.

Mills-varene som er kjent og innarbeidet som kvalitetsvarer , har klart seg godt i den generende rabattkonkurransen.

Etter valget består styret av: Kjøpmann Hans Bøe, Nøtterøy (formann) , kjøpmann Geirmund Skaalen , Dalen (viseformann), kjøpmann Jostein Rolland, Bergen, kjøpmann Knut Jacobsen, Oslo, kjøpmann Roar Braathen, Moss og konditormester Tore Sigernes , Asker

De ansattes representante r i styret er operatør Dagfinn Delås og formann Odd Kittelsen

Som nye medlemmer av Representantskapet ble valgt kjøpmann Bjørn Skjeltorp, Eidsberg , kjøpmann Arne Isen , Ski , kjøpmann Fredrik Fredriksen , Nevlunghavn , kjøpmann Pål Trovatn, Høydalsmo, kjøpmann Jon Mosebø , Skien, konditormester Jan Erik Bøch, Brevik, kjøpmann Ole Eikås, Arendal, bakermester Kåre Kristensen, Kristiansand S og kjøpmann Sverre Larsen , Hidra

Ekstraordinært i BKLF' s styre

Han tok

styremøtet

pr. telefon

En morsom og høyst uvanlig «begivenhet» foregikk på Dokka da BKLF for første gang i sin historie avviklet et styremøte over telefonen Flystreiken fikk ta skylden for dette ekstra

Fra det ekstraordinære styremøte sammen med tarifforhandlingsutvalget , Konditor- og Industrigruppen under lønnsforhandlingene våren 1980 Under dette ekstraordinære styremøte ble det også benyttet telefonkontakt til bakermester Roy Tellefsen fra Krag e rø , bakermester Knut Skjeldal fra Stavanger , bakermester Asbjørn Hansen fra Tromsø , bakermester Reidar Helgesen fra Trondheim , konditormester Ørvar Helgesen fra Trondheim og bakermester Arvid Raaholdt fra Dokka

På bildet fra venstre i første rekke : bakermester Hans Sørum, baker- og konditormester Haakon Hals (styrets formann inntil Loen ), direktør Kåre D Nielsen , HAF , disponent Karl-Petter Nordby , Oslo

St ående fra venstre : Kond i tormester Otto Geheb , Kr istiansand, konditormester Fredri k Jørgensen , Arendal , konditormester Tore Sigernes , Asker , bakermester Per Samson, Oslo , konditormester Helge Skarrud , Lillestrøm , d isponent Kaare Albert jr., Kristiansand og bakermester Svein Tøshaug , Bergen

gode påfunnet , og Arvid Raaholdt på Nordsinni , som er medlem av dette styret, syntes dette var både et raskt og godt avviklet styremøte.

Det tok foreningen snaue timen å holde styremøte på telefon , fremfor å la styremedlemmene fra Tromsø , Trondheim, Dokka, Kragerø , Stavanger og Oslo bli trommet sammen i hovedstaden. Aldri så galt, så var flystreiken godt for noe.

For det er som Arvid Raaholdt sa det til Samhold/Velgeren : - Dette er både det billigste og mest iderike påfunnet landsforeningen har avviklet. Dessuten sparte vi flere tusen kroner. Televerket koblet styret sammen på en dertil velegnet og fin måte, og de var heller ikke avskrekkende kostbare Kanskje en ide for andre?

Baker / Konditor 7/ 80

NEI,

Jeg vet ikke HVEM du er , jeg kjenner ikke diet FIRMA , jeg kjenner ikke dine PRODUKTER, jeg vet ikke hvem dine KUNDER er, jeg vet mgen ting om di et firmas MARKEDSANDEL , jeg vet ingen ting om ditt firmas RENOMME!

Nå, hva var det DU ville selge meg?

Salg starter før din representant kommer til kunden - det starter med regelmessig annonsepåvirkning i Baker & Konditor

,~L,

J

LOf '"f ~I EI t1I j\r ~s:i~

FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY TEL (02) 23 78 80

Jeg representerer bl. a. :

SEEWERAG Maschinenfabrik ::D C Burgdorf / Sveits o.~

13,ilin~j e':s~-~~n~-n~~~~~UT KONIG Graz / Ostemke

- DIERKS & SOHNE Maschinenfabrlk Osnabri.ick / Tyskland

m

BENIER B. V. enier Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland

d'IJl['flia

DIETRICH REIM ELT KG ,;. ell Maschinen u An Iagen bau g. Rodermark / Tyskland

Interessant, norsk vakumkjøler

- bør også kunne

eksporteres

1975 fikk Norsk Ceralinstitutt patent på vakumkjøling av brød Utviklingen videre fram til en egnet maskininstallasjon i direkte tilknytning til tunellovnslinje har foregått ved Nordkronen A/ S, Stavanger.

Et resultat foreligger nå i form av en kjøler som forutsettes å kjøles ned 1500--1800 brød, vekt 780 gr. pr . time , til en kjernetemperatur 40--45 ° C

Fabrikasjonen er overlatt TRIO Maskinindustri A/ S, Forus pr. Stavanger som har de to første maskiner ferdige, og på grunnlag av disse nå er klar til å starte en normal produksjon.

B·K rapport

ovnslinjer der en overveiende del av brødproduksjonen forlanges pakket i plast. I slike tilfelle må brødene ellers for nedkjøling settes vekk og tas igjen for pakking, alternativt føres over lange kjølebaner. Vekksetting er vel det vanlige her i landet, og det fordyrer pakkingen med anslagsvis 10 øre pr brød Ut fra amortissasjonsberegning kan da beregnes hvor mange brød det må pakkes pr. år for å få regnestykket til å gå opp.

Under denne vurdering kommer det imidlertid inn flere faktorer som taler ti! fordel for vakumkjøling. Viktigste punkt er antakelig at brødene ikke forsinkes og er klare til utkjøring umiddelbart etter steking.

Det er riktig og nødvendig å redusere steketiden med 20--25 %. Dermed er energiforbruket for pumper og kjøler innspart. Den kortere steketid gir som regel tilsvarende flere brød pr time og den økede produktivitet som dermed oppnås , vil bli forskjellig vurdert, men kan være av vesentlig betydning.

~:I~ I: t-131 BRØDRENE MEINCKE A.S. København / Danmark H

Prisen for selve kjøleren vil bli i overkant av kr. 300 000,-. For å unngå vannforbruk til vakumpumpe og varmeveksling ansees det i normale tilfelle lønnsomt å installere en vannkjøler som vil koste ca kr 40 000,i tillegg.

Vakumkjøleren vil således representere en betydelig investering. Den vil derfor bare være lønnsom for tunnel-

Det er videre klart at brød nedkjølt til 40 °c gir liten transmisjonsvarme til lokalene og reduserer kravene til ventilasjon i følbar grad. - Kjøleren vil ha sin største interesse i utenlandske bakerier , men også innen vårt land finnes et antall bedrifter som vil ha fordel av kjøleren , sier Bernt Owren ved Nordkronen A / S i en samtale med BK

SCHWEITZER LADENBAU

5Cl-li Ges m.b.H & Co KG

I ...:=IIC Wels / Osterrike

JEG KAN TILBY DEM :

• Prosjektering

• Tekn. veiledning

• Tekn service

• Leveranser av maskiner

• Leveranser av deler

• Takstforretninger

TA KONTAKT!

er det utenlandske arrangement som hittil har trukket flest norske baker- og konditormestere til møte i Tyskland med all verdens kolleger!

Baker / Konditor 7 / 80

*

Det var vanskelig å omstille seg til så små mengder, fortalte Trond Olsen og Tore Pedersen, begge fra Tromsø, som nylig gikk opp til svenneprøven i bakerfag Tore Pedersen har gått lære i sin fars bakeri. For familien Pedersen var svenneprøven i å r en ekstra begivenhet i og med at Tore er tredje generasjon I familien som tar svenneprøven.

Hans far Thorleif Pedersen tok prøven i 1946, og hans farfar Jonas tok prøven så tidlig som i 1908. Thorleif Pedersen sier at den prøven han tok i 1946 var den samme som hans sønn måtte gjennom i dag. I 1908 derimot var forholdene annerledes. Blant annet måtte bakersvenn vise at han beh ersket baking med vedfyrt ovn. Prøvenevnden som avgjorde om de to tromsøguttene var ferdig til å få svennebrevet besto av Karstein Olsen fra Tromsø Yrkesskole , bakermester Asbjørn Hansen og bakersvenn Oddvar Sætrum.

* A. Børset Lefsebakeri I Rindal har fått innvilget DU-lån og investeringstilskudd på til s'.lmmen kr. 35 000 til delvis finansiering av maskininvesteringer.

* Et nytt bakeribygg skal se dagens lys på Bårdshaug i løpet av sommeren. Steinar Grande på Orkanger har fått klarsignal for bygging av bakeri og byggestart fra allerede juni. Selve bygget blir ferdig først i oktober og er omkostningsberegnet til 2,2 millioner kroner. Likevel vil det neppe bli snakk om produksjon i det nye bakeriet før på nyåret 81. - Når bygget står ferdig går vi i gang med installering av utstyr og dette vil ta ganske mye tid , sier Steinar Grande. Bygget blir på rundt 520 m' og fullt ferdig utbygget vil bakeriet representere syv heldagsstillinger.

* Vinden viste sine enorme krefter på indu-

Sjelden sprek og rask

bransje-leverandør

Sigurd Ecklund tidligere disponent, og grunnlegger av dagens spe • sialgrossist-firma , fyller 80 år 5. juni. BK ' s red benytter anledningen t i · å gratulere en av sine eldste annonsører , selv om det er noe ove · tiden! Sig Ecklund som ble født i Oslo i 1900, kom tidlig inn i vå bransje via Hjalmar A Amundsen A/ S , hvor han raskt ble den gamle sjefs høyr e h å nd.

I 1928 startet han sitt eget firma som leverandør til baker og konditorbransjen. Bedriften har siden den gang vokst betydelig og er i løpet av de senere år blitt eget aksjeselskap med 14 ansatte.

S ig. Ecklund er fortsatt p å kontoret hver dag, hvor han bl.a følger sy ltetøy- og marmelade-produksjonen , importen av finske ståltrådkurver, distribusjonen av tusenvis av pynteartikler og alt det andre som hans sønn Torbjørn og gode medarbeidere har sørget for å gjøre mer enn godt kjent innen bransjen

Ved siden av sin store interesse for forretningen har Sig. Ecklund alltid vært , og er fortsatt en ivrig friluftsmann. På sitt koselige landsted på Brønnøya i Oslofjorden er han så ofte han har anledning, og ellers tar frimerker og lesing resten av fritiden hans Til tross for alderen er formen meget bra, og få ville tro at han var 80 år n år han kommer med sine raske skritt til kontoret hver morgen

På vårt bilde er far og sønn fotografert , sammen med store spann fulle av deilig kakefyll, foran bedriftens hovedinngang i Chr Kroghsgate i Oslo

striområdet Lomoen på Vinstra forleden. Et par sterke vindkuler tok med seg et lager tilhørende Ness Lompebakeri og snudde oppned på et tak hos en annen bedrift. Tunge stålkonstruksjoner , som tidligere holdt taket , ble faktisk flyttet flere meter av vi nden!

* Under en tradisjonell tilstelning i Håndverkeren i Sarpsborg ble det delt ut i alt 30 svennebrev og 59 fagbrev. Antallet svennebr e v var større enn vanlig , likeledes gjaldt det antall forskjellige fag som ble representert. Nye svenner i bakerfaget ble Tommy Ivan Larsen fra Skjeberg , Audun Westmann fra Rolvsøy og Hans Sten Larsen fra Tune . Ny svenner i konditorfaget ble Asle G Skoglund fra Tune og Tommy Villing fra Tune.

* I Østre Toten kommune har man oppnevnt følgende prøvenevnd for baker- og konditorfaget: Formann Fillip Kjelstad fra Skreia , va-

(I ,02, 16 os 30

LUNDCHOINI IAICEIIAGENTUI AIS

Vi leverer alt

De måtte ønske av:

ovner

D maskiner og utstyr

og selvfølgelig den gode Service

vi er blitt så kjent for!

P.S. Undersøk hva vi til enhver tid kan levere

- : -,. av brukte maskiner og utstyr

Balder sg I 5, Oslo 2 Tlf (02) 44 32 57

Stålfjæra 12 - Oslo 9 Tlf. (02) 16 08 30

alarm-tlf. 70 55 70

Bli støttemedlem av Bård Østgaards Stiftelse

1440 Drøbak

Ja, dette vil jeg være med på!

Jeg/vi ønsker å tegne støttemedlemskap i Bård Østgaards Stiftelse D Enkeltmedlem kr 50,- D Ektepar kr 90,- D Familie kr. 120,- pr. åi

Navn :

Postnr./sted

Gjennomføres i samarbeid med Storebrand- Idun, og Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke.

Vi gratulererl

Kjell Thoen, 3040 Gulskogen

Hans Sickel, Strandgt. 15, 2300 Hamar

O!av J Loftesnes, 5800 Sogndal

Reidar Hoel, Grønnegt. 94, 2300 Hamar

Thorvald Tengs, 4370 Egersund

raformann Arne Sandbæk fra Skreia, Oddvar Andresen fra Lena. Varamenn: Harald Holje fra Kapp, Willy Kjelstad fra Lena, Bjarne A. Stensll fra Skreia.

* I Trondheim har to kvinner avlagt prøven for svennebrev i konditorfaget. Det er Kari Johansen og Inger Karin Nilssen. I bakerfaget har Per Arne Melheim, Idar H. Nygård og Geir Wlnum Malvik avlagt sine svenneor øv P.r

* Jan Storsveen hos Mæhlum på LIiiehammer har avlagt sin svenneprøve med g l ans Prøven ble gjennomført på fem timer , og omfattet 30 loff , 60 kneipbrød , 100 wienerbrød av t o slag og omlag 800 sukkerkavringer Det er svært f å læregutter i bakerfaget i distriktet , og det er en sjelden foreteelse med svenneprøver Under svenneprøven hadde hadde Jan Storsveen med baker Svein Fredriksen som håndlanger.

* Ole Erichsen i Trondheim har våren av l agt s i n mesterprøve. løpet av

* Næstad Bakeri og Konditori , som startet bedriften i det nye bakerianlegget på Grlnclalsmoe:-i ved Elverum i januar , følger n å opp m ed produktutvikl ing og nylanseringer I mai ble tre nye produkter lansert : Fiberkneip , kokostopper og småkakesortiment , bakt med smør.

- Hvorfor lanserer dere nå flere produkter - er d e t ikke mange nok produkter i bakerienes disk fra før , Kari Næstad Bjølseth?

- Som de fleste vet er fiber i skuddet for tiden , ikke minst fordi det er ernæringsmessig riktig å spise fiberr i k kost Fiberinnholdet i kosten v å r har i løpet av det s i ste halve å rhund r et sunket betraktelig , noe som er medvirkende til en del av «velferdsplagene » våre Hva er vel da mer naturlig enn å øke inntaket av f i ber gjennom å spise mer og grovere brød? Dette er noe som blant annet Statens Ernæringsråd støtter opp om , og derfor lanserer v i nå en type kneippbrød med høy kvalitet , bakt etter god , gammeldags oppskr i ft med høyt innhold av fiber , sier Kari Næstad Bjølseth

*

Da Slgv. Thomstad A/S flyttet i nn i nytt og flott butikkbygg tett ved Hjemeland sentrum , ble det også bestemt å bygge et nytt bakeri , i tilknytning til butikken Per Kvame som er medeier i firmaet , forteller at brødet g år som varmt hvetebrød Og det p å tross av at fo l k i Hhelmeland også i disse tider baker noe av brødvarene sine hjemme Bakeriets utstyr er helt nytt , og representerer en verdi av ca 250 000 kroner Om kort tid vil det bli ansatt en bakerlær l ing, og på den måten blir

Bake r/ Konditor 7/ 80

55 år 2 august 1980

55 år 8 august 1980

65 år 15 august 1980

65 år 30. august 1980

65 år 30. august 1980

tradisjonen holdt i hevd Hjelmeland har utdannet mange dyktige bakere, kunstnere p å sitt felt. Flere av dem har nådd ledende stillinger innen faget

P.S. Kari Næstad Bjøls e th er ellers valgt til formann i Hamar baker og konditorlaug BK gratulerer vår første kvinnelige laugstormann

Ny

sentral mann for nærbutikkene er på plass i

Handelsstanden

*!Austrheim Bakeri i Nordhordland vart starta opp hausten 1955 med Ragnvald Hopland ved ovnen I «jubileumsåret » er det Rolf Eriksen og Kitty Samuelsen som står for bakinga - Til vanleg går vi på i eitt - halv to t ida , seier Rolf Eriksen, og fredagane må v i enda tidlegare på

- Kven kjøper brøda dine?

- Tidlegare leverte vi brød også til Fedje, men no er det berre her på Fosnøya v i leverer brød.

- Korleis er utstyret i bakeriet?

- Sjø l ve omnen er gammal, men svært god Og elles er det kjøpt inn ein del nye mask i ner som gjer bakinga noko lettare

Siviløkonom Tor Krogeide er ansatt i en nyopprettet stilling som avdelingsdirektør i No r ges Handelsstands Fo r bund Krogeide har de senere år arbeidet som selvstendig bedriftsøkonomisk konsulent med detaljhandel som spesialområde Han har utført sentrale og omfattende oppdrag for Handelsdepartementet og Kommunaldepartementet , Norges l(olonial- og Landhandelforbund , K-kampanjen og Den norske Bokhandlerforening ; blant annet har han vært ansvarlig prosjektleder for «Forsøksprogram for nærbutikker» og har vært trukket sterkt inn i den faglige opplæring av de offentlige varehandelskonsulenter Tidligere har Krogeide vært bl.a markedsforskningssjef i Askimkonsernet , direktør i Narud-Yamaha A/ S og forskn i ngssjef i Norsk Kjøpmanns i nstitutt A/S

• Krogeide blir ansvarlig for NHF's økonomiske utredningsvirksomhet og vil også arbeide med næringens samarbeide på fylkesnivå

* Laurdag tredje mai vert dagl i vet i Herand i Hardanger ei! kjent og kjært innslag fattigare Etter mest 8 år sluttar familien Vassel med bakeriet I dag er det Nils og Anna Paulina Vassel som eig og driv bakeriet og utsalet, men på grunn av oopn ådd aldersgrense trekk dei seg no attende. Sidan borna har funne seg anna arbeid , har dei ikkje vore interesserte i å ta over Det var faren til Nils Vassel s om starta opp som baker i august 1986. Nils byrja å arbeida i bakeriet i 1927, be r re 15 å r gamal. Bortsett frå no k re å r med anna arbeid har han arbeidd om lag i femt i år som bakar i heimbygda I 1950 fekk han skøyte på bakeriet - Det er vemodig å slutta etter alle desse åra , se ier Nils Vassel. Eg har ikkje tru på at nokon v i l ta t i l som bakar he r att , men dersom e i n eller annan er villig til å byrja , står manqe nye maskiner her klare til bruk Det er rikeleg å gjera , særleg om sommarane , oq det er ein leveveq med rimeleg utkome Men ein lyt stå tidleg opp om morgonane for å kunne t i lby kundane s å ferske og gode brødvarer som mogleg kvar dag På vanl e ge daqar - fr å måndag t i l fredag - står eg opp i halvseks - tida , medan laurdagsmorgonen må eq opp i tre - halvfire-tida I 1898 kom rikstelefonen til Herand , og sidan den gonaen har familien Vassel vore styrar for han Då Nils Vassel fekk skøyte på bakeriet. skøytte faren oqså samtidiq over rikstelefonen No når bakeriP.t vert nedlagt skal kona Anna Paulina overta r ikstelefonen og driva han fram til Jondal kommune vert automatisert , truleg i august 1981

* Et bakerprodukt fra Finnsnes kan om kort t id være lansert , og i salg i flere europe iske samt nordiske land!

Finnsnes-firmaet Johnex Als, som startet opp med å produsere kjeks-produktet «SprøBrød» for vel halvannet å r s i den, er nå veletablert som man kaller det , og nyder stor anerkjennelse for s i tt produkt «Sprø-Brød » blir her i Norge markedsført av AIS Freia, og begynner nå å få «tak » på markedet. Såpass bra , - selv om ikke Viktor Johnsen i Johnex A/S vil gi noen konkrete tall , - at

''B ''ørsen

Lesernes marked

e Medlemmer i BKLF, BKS og Brødfakta annonserer grat1s i denne faste spal e.

• Tydelig manuskript sendes BKLF, Akersgt 16, Oslo 1 innen 25. i måned iør uigivelse.

• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.

Til salgs

1 Diosna eltemaskin, modell D 240 med løs gryte selges snarest.

• Henvendelse: HEBA Hedemarksbakerne A/S, 2380 Brumunddal, tlf. ( 065) 40 088.

Til salgs

2 stk. Therfa kjøledisker 3 år

1 stk. kassadisk

Brød/kakehyller med baldakin

Alt i palisander

• Selges rimelig samlet

Tlf. (034) 84 494 etter kl. 16.00

produktet allerede er i ferd med å markedsføres og «prøve-spises» i en rekke land. Sverige, Finland, Danmark, Holland , Belgia, Tyskland og England er alle plukket ut som eventuelt salgsmarked for Johnexkjeksen.

* Pendelen svinger tilbake for Geheb Conditori i Kristiansand S. Ved opprettelsen av Bagehuset ble produksjonslokalene i Kvadraturen forlatt og leiet ut til lager. Her var det inntil 1972 12-5 mann i produksjonen. Men så, etter 8 års avbrudd , er de gamle lokalene igjen tatt i bruk , riktignok ikke av mer enn tre mann, men dog

- Det er et eksperiment , sier konditormester Otto Geheb jr Det er et forsøk på å få tilbake noe av det gamle.

* Bergen har fått et nytt konditori. I en tid da flere konditorier i Bergen opphørt , har :-lans Jacob Erentsen gått den motsatte vei. Under navne Olav Erensens Condiori åpne han tidlig i vå et nytt konditori i Veiten/ Store Markevei. Han har fra tidligere et konditori i Strømgaten.

- Min far startet med konditorivirksomhet for 6 år siden - like etter Bergensbrannen. Jeg er derfor glad at ieg nå har fått anledning til å utvide den bedriften han etablerte, uttaler Hans Jacob Erentsen som har overmit lokalet til den tidligere tekstilbutikken A/S Wessel.

* Bakeriet på Dverberg i Vesterålen har faktisk vært der i 70 år De siste 30 årene er det Judith og Eivind Linehausen som har sørget for å forsyne folk med brød og bakverk. Da de to kom til Dverberg i 1950 overtok de et gammelt bakeri, men bygget i 1955 et nytt bakeri, hvor de også drev kafe. Kafeen er nå nedlagt , derimot har paret siden 1963 hatt butikk i tillegg til bakeriet.

- Om sommeren kan det bli hektisk, forteller de to. I ferietiden kjøper folk mer fra bakeriet, og da blir det nok å ta seg til for de som skal bake.

Eivind Linehausen har gått i bakerilære , men også hans kone har lang erfaring på dette området. Det er imidlertid ikke hver dag de baker Det avhenger av hvor stor etterspørselen er. 50--60 brød går inn i ovnen hver dag, i tillegg selger de også ferske rundstykker og loff hver lørdag! Kaker bakes det mindre av nå

Eivind er nå pensjonert, og tar derfor en dag av gangen i bakeriet. - Det har gått bra hittil, og så lenge vi får bakeriet til å bære seg økonomisk og helsen holder skal vi fortsette sier han.

* G. C. Lundes Bakeri og konditori i Storgaten i Lillehammer pusser opp lokalene for tiden. I øyeblikket holder konditoriet til vegg i vegg med de gamle lokalene der det tidligere var bingosalong. Men så snart konditoriets tidligere lokaler er ferdig oppusset , flytter man tilbake.

Ny type kurvbåndtransportør i Norge

Ingeniørfirmaet Intern Transport lanserer en ny type drevet kurve-båndtransportør, produsent av det sveitsiske firmaet Transver AG.

De vesentlige fordelene med den nye kurvebåndtransportøren er at båndet trekkes i hele sin ytre lengde av et kjede som er direkte styrt ved spor i syntetisk «non-trick• materiale

Denne driftsmetode tillater bruk av sylindriske enderuller fra 20 mm rullediameter. Dette medfører at ove.rgangen til tilstøtende transportører kan foregå uten hjelpeanordninger, slik det ofte er nødvendig for kon,truksjoner med koniske enderuller av andre fabrikat.

- Minste innvendig radius kan komme helt ned til 50 mm og transportbåndet kan leveres med bredder helt opp til 2500 mm, forteller Arne Hagen i leverandørfirmaet til BK.

Betal kontingenten - og se

ET SERI ST FAGBLAD

gir ikke redaksjonell omtale for å få solgt annonser

EN SERIØS ANNONSØR

forlanger ikke redaksjonell omtale for å annonsere

Det er kobling, og svekker lesernes tillit både til fagbladet og annonsøren . Bladets lesere bør ha krav på at redaksjonelt stoff ikke har noe med annonsesalg å gjøre

Kobling eksisterer når det er tilstede betingede vilkår fra en av partene.ved

• ingen annonser uten redaksjonell omtale, eller

• ingen redaksjonell omtale uten annor,3er

Den Norske Fagpresses Forening med sine over 130 fagblad arbeider bl.a . for å holde en høy presseetisk standard innen fagpressen i Norge, og tar avstand fra kobling av annonser og redaksjonell omtale Vi er glade for at også Autoriserte Reklamebyråers Forening (ARF) støtter vårt syn

DEN NORSKE FAGPRESSES F~ORENING

Norges eldste presseorganisasjon, "(n=~wr stiftet 1898

Pilestredet 15 B O slo 1, tlf (02) 20 4185

SUPER PAJ..S

For mange fettprodukter i bakeriet?

SUPER PALS

- universalfett for alle typer matbrød, både for dagbakst, kjøling og frysing.

- stor gjæringstoleranse , deigene kan slåes opp direkte eller ligge opptil 1-1 ½ timefør oppslag

- en type fett til alt matbrød gir lettere kontroll, lettere lagerhold , frigjør lagerplass og blir derfor rimeligst i lengden

- GIR BAKVERKET ØKT HOLDBARHET , SPESIELT VIKTIG FRA FREDAG TIL MANDAG

DOSERING :

Loff

Småloff, pariserloff, frøloff m.m

Rundstykker , horn, gifler m.m.

Brød, alle typer

DEIGTEMPERATUR :

Dagbakst: 26° C.

Kjølebakst: 20-22° C

Frysing: 26° C

Dagbakst:

50 g

50 g

100 g 25-50 g

Kjøling:

50- 75 g pr liter deigvæske

50-100 g pr. I i ter deigvæske

100-200 g pr liter deigvæske

50- 75 g pr. liter deigvæske

I kjølerommet bør temperaturen være 0° - + 2° C , og den relative luftfuktighet bør være ca 70% .

SUPER PALS leveres i 5 kg's stykker i kartonger a 20 kg.

Pilestredet 75 c • Postboks 5101, Majorstua - Oslo 3 Telefon (02) '60 18 90 kontor Telefon (02) 78 66 60 fabrikk/ prøvebakeri