NI GJELDER OH i
fØlGE OPP MED
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller , A/S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co.A/S, Lysak~r Mølle 1/S, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S , Skiens Aktiemølle, Aksjeselsxapet Tou, A/S Vaksdal -Mølle -
©ioLtta
STERKT BEARBEIDENDE MED ELTETID 2 - 5 minutter.
Størrelse: 120 kg og 240 kg deig.
Maskinen for 120 kg har timekapasitet inntil 1200 kg.
Elter deiger fra 12 kg til 120 kg.
Motorstyrke 71/2 HK.
Har De tenkt P.å fornyelser i Deres
utsalg eller verksted?
Vi leverer alt i:
Salgsvinduer
Salgsdisker mf kjøling
Salgsdisker u/kjøling
Pakkedisker - Kassadisker
Arbeidsbord mf kjøling ,,
Antiraske Raskeskap
'I f Ellers utførelse etter Deres ønske.
BE OM TILBUD
BAKER • KONDITOR
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening l\Jedlem av Den Norske Fagpresses Forening
MARS 1968
INNHOLD
Side
Landsmøtet 1968 64
!BA-messen i Stuttgart 65
Hvad skal vi gøre ved nedgangen i brødforbrug e t 67
Aktiv reklame for Parisette 68
Melkvaliteter bedømt av Bakerlaboratoriet 71
Duell 74
Oversikt over bakerimaskin e r . I : Eltemaskiner (75-78)
Referater fra foreningene 81
I dette nummer begynner vi en ny form for informasjonsvirksomhet, som vi håper vil være til nytte for alle som vil være orientert om maskiner. Det er meningen etter hvert å omtale alle aktuelle maskintyper på markedet på fire-siders innlegg, som kan tas ut av bladet og samles i mappe . Redaksjonskomiteen for «Baker-Konditor» har anmodet forhandlerne om å levere billedstoff og tekniske data. og vi er takknemlige for den raske og positive reaksjon tiltaket er møtt med. utlån av klisjeer m.v.
Best ville det vært om vi kunne fått med alle maskiner innen en gruppe på samme gang . men av plasshensyn kan det være nødvendig med en viss oppdeling. Denne gang finner man således gruppen « høyenergi » eltemaskiner , men et par maskiner av denne art får vi ta med i neste nummer. da vi ellers skal presentere eltemaskiner av de typer som de fleste bakere ennu er mer fortrolige med. «Høy-energi»-prinsippet er lite kjent hos oss. men da maskiner etter disse linjer har fått stor utbredelse i utlandet. og de som besøker !BA-utstillingen sikkert vil få se dem der, har vi villet begynne med disse nyeste modeller. Vi tar neppe feil i at IBA-ustillingen i Stuttgart vil bli vårens faglige høydepunkt, og vi tør trygt anbefale alle som kan. å reise dit. Men det begynner å haste Hvis det skal bli noe av den fellesreise som planlegges, må man ha fastsatt antall deltakere snarest mulig. og vi vil derfor inntrengende anmode alle som måtte ha reiseplaner om å henvende seg til Landsforeningens kontor snarest.
Redaktør :
Dr. techn. Arne Schulerud
T e knologisk In stitutt - O slo Dep. Tlf 20 45 50
Annonser og abonnement:
Sr. Ola vsgt. 28. Tlf 20 22 49 - 20 23 25
Forretningsfører og anwarlig utgiver:
Heinz-Georg Windingstad Telefon privat 26 92 36
NR. 3 - 1968
3 7. landltltøl€,
Medlemmene innbys herved til BKLF's 37 Landsm ø te som avholdes i Bergen
8 . mai 1968 kl . 09.00
Bergens Haandv æ rks - og Industriforenings lokaler, Veiten 3
Saksliste.
I. Valg av 2 møtedeltakere til å undertegne protokollen .
2 Styrets beretnin g for perioden 1. 5. 1966-1. 5 I 968
Representantskapets merknader
MEDLEMMER I
3 Regnskap.
a) BKLF's regnskaper for 1966 og 1967 .
b) Revisors innberetninger og kontrollkomiteens rapporter.
c) O v erskuddenes anvendelse
4 . Bud s jett
a) For slag fra styret.
b) Budsjettforslag for 1969 og 1970.
5 Kontingent.
a) Forslag fra styret
b) Fastsettelse av kontingent for 1969 og 1970 , forslag '} fra styret .
6 . Lovendringsforslag . Forslag fra styret til endringer i Lov for Baker- og Konditormestrenes Landsforenings Understøttelseskasse.
7 . Innkommet forslag .
· Fa ~tsettelse av retningslinjer for egen industrigruppe innen BKLF
8 . Forslag som s tyret ø nsker å fremme
9 Valg
Iflg. BKLF's lover , § 8 f og g
p å
a) formann
b) nestformann
c) 3 styremedlemmer
d) 2 varamenn
e) Ev suppleringsvalg til Repre s entant s kapet.
10 Fastsettelse a v reiseregulati v for Landsforeningens ombudsmenn og delegerte
Styrets beretning og re v iderte regn s kaper samt budsjett v il bli sendt medlemmene i egen ekspedisjon
Styret ønsker medlemmene v elkommen til Landsm ø tet !
Oslo , den 5 april 196 8.
Med hilsen
Bjarne Landvik , forma n n
H G . Windingstad , k o nt o rs je f.
VIKTIG MELDING TIL VÅRE KUNDER:
I tiden 4 / 3 - 27 / 4 kan De gjøre et virkelig økonomisk innkjøp av SEMPETT kaldrørt vaniljekrem:
Kjøp 1 sekk a 25 kg og spar kr. 15,-
Kjøp 2 sekker ,, ,, ,, ,, ,, kr. 32, 50 !
Kjøp 4 " " " " " " kr. 70,- !
Ta kontakt med våre representanter og agenter, og husk at tilbudet er tidsbegrenset!
Med vennlig hilsen
GJÆRFABRIKKEN
IBA-MESSEN I •
Internasjonal Bakeriutstilling, Stuttgart
Foren det nyttige med det behagelige - besøk den internasjonale bakeriutstilling i Stuttgart og opplev årets vakreste måned i sydTyskland.
Meget rimelig fellesreise med fly. Inklusive hotellopphold kr. 500,- billigere pr. person enn vanlig rutefly.
Benytt denne enestående anledning til i hyggelig samvær å diskutere aktuelle problemer på en vel tilrettelagt tur til Europas største spesialmesse for baker- og konditorbransjen.
Utenbys deltakere kan fly tur/ retur Oslo for ½ pris og kombinere Stuttgartreisen med firma/ og/ eller slektsbesøk i Oslo.
Vi viser til vedlegg 2 til Medlemssirkulære nr 4/ 1968
Det opprinnelige alternativ I er sløyfet , da messen først åpner lørdag 11. mai og den følgende søndag er åpen for alle interesserte , noe som erfaringsmessig gir lite utbytte til faglige besøkende. Søndag vil det bli arrangert en sightseeing i byen for interesserte, mandag messebesøk, tirsdag anledning til å bese etpar baker- og
konditorbedrifter samt Werner & Pfleiderers anlegg før man drar til messen. Onsdag messebesøk og shopping før retur kl. 16.15. Deltakere utenfor Oslo vil rekke sine tilslutningsfly samme kveld fra Fornebo
Send snarest nedenstående kupong til Baker og Konditormestrenes Landsforening - det er ennu sjanse til å bli med på denne fellesreise:
Til Baker og Konditormestrenes Landsforening,
St Olavsgt. 28, Oslo.
*) Send meg/oss detaljprogram for fellesreisen til !BA-messen
*) Jeg /vi ønsker å delta
*) Jeg/vi ønsker tilslutningsfly i Norge
Adresse
*) Stryk det som ikke passer,.
Telefon
Navn
Firma
UNIMIX eltemaskiner
HAAGEN & RINAU har levert flere hundre maskiner på det norske marked og har med UNIMIX laget eltemaskiner med de avgjørende fordeler:
* Ikke bare hurtig-elter,
* men også intensiv og skånsom behandling
* fordi UNIMIX har 2 eller 3-armet elteverktøy
* som hele tiden arbeider nede i deigen.
* 2 hastigheter (spesielt for hvetedeiger og masser).
* Kort elte- og blandetid.
Hele maskinen kjørbar ~ eller på sokkel for feste i gulv.
* Lett å tømme grytene.
* Lufter deigen kraftig.
* Større deigutbytte, finere poring.
Et bedre prinsipp
* Eltearmene og avskraperen løftes opp med et håndgrep, eller automatisk med motorkraft.
* Lett rengjøring.
* Avskraper som holder grytesidene rene.
* Gryter i rustfritt materiale.
* For hvete-, rug- og blandingsdeiger -
* for alle deiger og masser som skal bearbeides nøyaktig og hurtig.
* For bakerier, konditorier, næringsmiddelfabrikker, teknisk kjemisk industri.
* Størrelser fra 40 kg deig.
* HAAGEN & RINAUS kjente solide utførelse.
ENEFORHANDLER FOR NORGE
Med utkjørbar gryte
Nu kommer også danskene efter:
Hvad skal vi gøre ved nedgangen
i brødf orbruget ... ?
Et svindende brødforbrug er et problem i de fleste civiliserede lande. Det har store konsekvenser. ikke bare ernæringsmæssigt , men også landbrugsmæssigt og politisk-økonomisk. Europa som helhed har længe været et underskudsområde for korn og afhængig af import. En del af dette har kunnet dækkes ve d eksport fra enkelte lande , som har overskud, f. eks Frankrig , men man har altid måttet tage hvede ind også fra oversøiske lande.
Hvis nu brødforbruget fort sæ tter med at gå ned , kan man regne med, at Europas importbehov vil aftage med store økonomiske konsekvenser for de eksporterende lande.
Selvsagt vil man under disse forhold søge efter andre veje til at få anvendt korn, og alt i alt mærker man nu, at stadig større mængder brug es til dyrefoder. ikke bare til grise og kvæg I Polen har man således ( i statslig regi som i alle andre kommunistiske lande) opsat et produktionsprogram på 15 millioner svin pr. å r, og til opfodring regner man med at få brug for al den rug , som landet stadig producerer. Dette skal være en væsentlig grund til. at polsk rug ikke længere er i markedet , noget som også har haft konsekvenser for os. Selv om den polske rug var svag så var den velset i møllerne som tilblanding til andre rugsorter , fordi den gav et lyst mel.
Nu er det ernæringsmæssigt set meget uøkonomisk at gå vejen om dyrekroppen for at skaffe mad: I O kg hvedekorn omsat til grød
giver direkte 24 000 kalorier. Giver man samme mængde hvede til dyr, får man 2.5-3 ,5 kg kød igen svarende til 3.500-5 300 kalorier , altså bare en syvendedel af det, man får via brødet.
Spiser man mindre brød , så spises der mere kød, fedt og sukker Kødet giver protein , og det er godt, men vort daglige proteinbehov er begrænset , og det er ingen sag at dække det uden de store mængder kød. Overskuddet er unødvendigt, og dertil kommer, at kød er dyr mad. Højt forbrug af fedt og sukker advarer lægerne imod på grund av de uheldige ernæringsmæssige konsekvenser , de kan have , om de spises i for store mængder.
Hvis man bruger sin fornuft, er der altså alverdens grunde til , at brødforbruget bør holdes oppe , eller allerhelst øges. Hvordan man skal opnå dette , er en anden sag Det er to veje at gå:
Enten at forandre brødet. Den moderne forbruger er forvent og vil have noget , som er godt , gerne med nye og spændende smagsimpulser For det første kan man »forandre« brødet ved at højne kvaliteten ved kun at bruge de bedste råvarer i tilstrækkelige mængder og give sig så god tid med dejgføringen og bagningen,at produktet virkelig får den kvalitet , som er den højest opnåelige For det andet kan man prøve nye brødtyper . Riktignok har man her den evige tvekamp mellem de to hensyn: På den ene side at byde publikum et rigeligt vareudvalg, og på den anden side ønsket om at forenkle produktionen og kon-
centrere sig om færre typer. Dette sidste kan løses ved produktionssamarbejde mellem bagerne, sådan at de i en vis udstrækning sælger hinandens varer. Derved kan den enkelte begrænse sit produktionsprogram og lave færre typer, men med større mængder af hver.
Eller: Man prøver at påvirke det købende publikum Her anbefales det at bearbejde ungdommen fra 15 til 19 år, de som erfaringsmæssigt spiser meget mere brød end ældre mennesker. Kan man få indarbejdet gode brødvaner hos disse , vil de holde sig også i moden alder
Man må heller ikke forsømme kvinderne Det er dem , som planlægger madlavningen og forestår indkøbene og på længere sigt er det også dem. der påvirker familiens spisevaner. Man må gøre husmødrene opmærksomme på , hvor letvindende og tidssparende brugen af brødvarer er og at rigtigt sammensatte brødmåltider er sund mad.
Så går man fra familien over på det samfundsmæssige . Overalt , hvor der foregår massebespisning , har brødet mange fordele at byde på , både økonomisk og ernæringsmæssigt. Videre har man muligheden for at påvirke et stort anta) mennesker igennem mas seme dia i biografer. i radio og fjernsyn , gennem dagspressen og ugebladene Man ser måske ikke så hurtige resultater af en sådan påvirkning. men som det hedder , det er de daglige gryn , som virker. Store grupper af andre madvareproducenter benytter sig flittigt af sådanne virkemidler, mens bagerne hidtil i stor udstrækning ikke har gjort det. Så meget er sikkert , at den , som ikke siger noget , han bliver heller ikke hørt.
Oplysningen om brødets mange gode sider må til, ikke bare direkte til det købende publikum,
Aktiv reklame /or <Parisette~ !
Massevis av reklamemateriell var fremstilt i forbindelse med lanseringen av «PARISETTE». Alt sammen i festlige farger og i en slik utforming at det ga et bredt bruksområde.
Men alt reklamematerielluansett hvor godt det er - gjør svært liten gagn hvis man ikke utnytter det riktig
Reklamekomiteen i Oslo Bakerog Konditorlaug hadde dette ganske klart for seg, og videre så man den kjensgjerning i øynene at det kunne være vanskelig å få aktivisert folk, især butikkdamene, med å lage pene dekorasjoner i vinduer og butikk.
Reklamekomiteen henvendte seg derfor til BORGAR FABRIKKER for å få råd og hjelp. Og Borg ars Bakekonsulenttjeneste gikk straks igang med oppgaven. Reklameavdeling , dekoratører og mange andre kom med planer , tegninger og ideer for å finne en løsning. Det varte heller ikke mange dager før man hadde den helt rette løsning.
På nedenstående bilde finn er
men måske endnu mere til de kredse , som kan virke opinionsdannende - for eksempel al oplysning må være korrekt og saglig og ikke reklamepræget.
Man vil spørge sig selv til slut: Nytter det? Man kan lige så godt spørge: Nytter det at lade være? Man må ikke vente sig snarlige resultater. Det er en menneskealders forsømmelser, som skal indhentes, og det tager tid. Der er så mange gode grunde til, at brødet bør genvinde sin selvfølgelige position, at man trygt kan sige: Det må lykkes. Brød og bager.
man det forslag som ble utarbeidet av Borgar.
Denne dekorasjon av vindu fant man som den mest anvendelige ut fra de hovedkrav som man kunne stille til den aktuelle reklamekampanje, nemlig:
- Best utnyttelse av butikk og vindu.
- Selve dekorasjonen skulle være enkel og lett å lage for enhver butikkdame.
- Butikkdamer skulle gjøres interessert i å bruke reklamen.
På et møte i Oslo Baker- og Konditorlaug den 22. februar presenterte reklamesjef Heuch og salgssjef Broskov Larsen det opplegg som Borgar hadde utarbeidet.
Her fikk hver enkelt møtedeltager utlevert en «PARISETTE» som var fremstilt etter oppskriften fra Statens Teknologiske Institutt. Samtidig viste man med lysbilder hvordan Borgar hadde tenkt seg oppgaven løst.
Ved siden av dette hadde Borgar latt fremstille en kort instruksjon om fremgangsmåten ved dekorering av butikk og vindu.
Denne instruksjon var illustrert med foto, slik at man klart kunne se hvordan det ville ta seg ut.
Denne instruksjon ble forøvrig sendt til alle Borgars kunder i Oslo og omegn.
For å skape den nødvendige interesse hos butikkdamene hadde man laget en liten konkurranse , slik at det vindu som hadde den beste og/eller morsomste dekorasjon ville bli premiert. Den dame som hadde stått for utsmykkingen ville få en premie på kr. 100, og innehaveren av butikken ville naturligvis også få en presang.
Borgar Fabrikker hadde videre stilt en spesiell hummerplakat til rådighet , en plakat som var trykt i flere farger og som ga ide til anvendelse av «PARISETTE».
Firmaet W. B. Samson hadde velvillig stilt en butikk til disposisjon for Borgars Bakekonsulenttjeneste, slik at man kunne foreta den nødvendige dekorasjon og avfotografering
Ved redaksjonens slutt var bedømmelsen av de mange butikker ikke riktig ferdig , og vi håper i neste nummer å kunne presentere vinneren av den lille konkurranse om det beste vindu.
1: --11
IBA 1968
Vi ønsker hermed alle våre kunder velkommen til Winkler's stand i hall nr. 14 på årets utstilling, hvor Winklers nyeste modeller blir presentert.
SUPER-MIX-KN ETER
Vi benytter samtidig anledningen til å vise vår nye hurtigmikser, som leveres for 50 kg, 100 kg og 200 kg deig
Forlang spesialbrosjyre!
Modell SMK 100
Modell SMK 50
Trykknappbetjening.
Eltetid ca. 2 minutter
Kjørbare gryter
Elteverktøy og gryter i rustfritt stål.
WINKLER NORSK A/S
SCHWEIGAARDSGT 72
OSLO 6, TLF 67 98 24
Pakker De i plastfolie?
Øk Deres salg - legg produktene frem hygienisk og delikat pakket i Stelaten folie
Vi leverer poser i alle dimensjoner, enkelt flatlagt , med innvik og rundsveis . Våre maskiner utfører også trykk i fire farger. Stelaten plastemballasje er kva_ litetsemballasje. Be om tilbud
Der gikk resten - allerede!
Fristende FAVORIT-wienerbrød selges hurtig unna.
Gode wienerbrød til kaffen blir fort en vane . . Jevn, høy kvalitet bygger opp sikk~r avsetni!1g \fl1l\l\ll" ~ag etter d~g. FAV~RIT m~rgarm er et.vik~ 1. MA!lt!Jl1K
tig råstoff i gode wienerbrød. Myk, letta ar \
beide ut - bordmargarinens smak og rulle-
margarinens egenskaper. Det merker man lett
0 • b d' 0 1' pa wiener rø ene. - og pa sa get.
Det Som Smaker best Selges mest
Melkvaliteter bedømt av Bakerlaboratoriet
Ett av de viktigste av Bakerlaboratoriets mange gjøremål er en løpende kontroll av kvaliteten av mel fra samtlige landets handelsmøller. Prøvene utta s og innsendes av offentlig autoriserte prøvetakere, og resultatene rapporteres til Statens kornforretning. Ordningen medfører også at Bakerlaboratoriet alltid er orientert om kvaliteten av bakerne s viktigste råstoff, og kan gi alle ønskede opplysninger.
Som kjent er det Statens kornforretning som importerer alt brødkorn til landet og fordeler det til møllene, og det gjelder da å ve lge de tilbud som forener god kvalitet med rimelig pris. Disse tilbudene skifter fra år til år, og de enkelte kornpartiers egenskaper veksler også avhengig av de klimatiske forhold i hvert enkelt produksjonsland under vekst og innhøsting.
Kornpartiene innkjøpes dels etter type, idet noen av de mest alminnelige typer er så godt definert at man på forhånd i hovedsaken vet h va man får - ellers kjøpes etter innhentede prøver. Kornforretningen har sitt eget laboratorium som står for disse kornanalysene, og dette laboratoriet undersøker også hver kornlast som losses i norsk havn. Resultatene meddeles hver enkelt mølle som får av disse partiene .
Det forekommer ikke at en mølle bare har en eneste hvetesort på lager. Man sørger for at der til enhver tid finnes et utvalg av sterkere og svakere hvetesorter, og møllen må så blande disse sortene slik at resultatet blir det mel vi
kjenner til daglig , et mel som er brukbart til alle formål. og som skal ha minst mulig variasjoner for at kvaliteten skal bli jevn. Møllene søker også å unngå brå overganger: Man begynner å blande inn et nytt parti i ganske små mengder og øker gradvis, og så avtrapper man langsomt igjen når et parti går mot slutten.
Men dette er ikke det hele Melet vil få bedre bakeevne hvis det tilsettes en melforbedrer, bromat. De enkelte kornpartier stiller forskjellige krav til bromatmengden, noen vil ha mer, noen mindre. Dette må utprøves, og bromatet , som tilsettes i møllene , kan betraktes som en regulator som hjelper til å holde melkvaliteten jevn.
De ss uten må melets gjæringsevne være i orden. Hvis den er for liten , kan man tilsette melet sukkerdannende enzymer som sørger for at der skapes nok sukker i deigen til at gjæringen kan holdes godt ved like. Til strekke li g gjæringsevne er en vesent lig forut-
setning for at der kan bakes brød med godt volum, og møllene sørger for dette ved å tilsette melet maltmel eller spesielle enzympreparater i riktig mengde.
Med disse tre hovedpunkter , en god blanding av kornpartier, en vel avpasset bromatmengde og eventue ll oppjustering av gjæringsevnen, er grunnlaget gitt for gode og jevne melkvaliteter.
Det mel som produseres, kontrolleres som sagt av Bakerlaboraratoriet. Man tar både kjemisk ana ly se og bakeprøve av hvetemelet fra alle møller en gang i måneden, og resultatet av bakeprøven , først og fremst brødvolum , krummestruktur og poring, tillegges stor vekt ved bedømmelsen.
Der brukes en standard bakeprøve som er tilpasset de gjennomsnittlige forhold i norske bakerier , med normal liggetid og en omstøting , og relativt forsiktig elting. Ved siden av bruker Bakerlaboratoriet hvetemel både i forsøksvirksomhet og ved sine kurser , og her
Reisende - Bakerier
Vi søker reisende for salg av ovner og maskiner til bakerier og konditorier.
Ledig distrikt er deler av Østlandet og Vestlandet.
Skriftlig henvendelse, helst med attester og referanser. Strengt konfidensiell behandling.
Ønskes en orientering om stillingen , kontakt vår disponent Askvik på telefon 20 50 40.
A/S BAKERIMASKINER
Storgaten 51, Oslo 1
DE NOR S K E G J Æ R- & S PR ITF A B R I K K ER A/S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
blir andre deigføringer prøvet i så stor målestokk at maskiner blir brukt.
Da Kornforretningen siste høst skulle planlegge sin innkjøpspolitikk for en ny periode, begynte man i god tid å gjøre seg kjent med de hvetetyper som det kunne komme på tale å importere. Der blev skaffet mindre prøvepartier, disse ble utmalt til mel hver for seg og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, både enkeltvis og i forskjellige blandingsforhold. Videre prøvet man bruken av melforbedrer (bromat), samt meienes gjæringsevne. Det viste seg at meget av den hvete som det ble tale om å importere var relativt fattig på gjæringsfremmende enzymer (amylaser), men man fant også at bakeevnen ble vesentlig bedre hvis man tilsatte melet slike amylaser. Dette er en teknisk sett enkel sak for møllene ii gjennomføre, og det gjøres også når det er behov for det.
Først da alle forhold var gjennomprøvet ved et nært samarbeide mellom Kornforretningen og Bakerlaboratoriet, ble importprogrammet endelig bestemt. Etter at dette nu har virket i noen måneder, er det grunn til å ta et tilbakeblikk, en vurdering av hvetemelkvaliteten slik den har vært i vinter.
Hovedinntrykket er at melet har vært tilfredsstillende og av jevn kvalitet. Deigutbyttet, slik som det registreres med laboratoriets fintmerkende måleinstrumenter, har ligget på normal høyde, nesten uten variasjoner, og brødvolumet har ligget innen de normale grenser med små variasjoner både fra mølle til mølle og fra måned til måned. Dette stemmer også med at laboratoriet ikke har fått noen klager fra bakerhold, hverken over dårlig eller over ujevn melkvalitet.
Dermed er ikke sagt at ikke va-
riasjoner kan forekomme. Den viktigste faktor her er lagringen av melet. Alle møller streber etter å gi melet en viss lagring før det sendes ut til kundene, men melets modning avhenger av flere ting, først og fremst temperaturen. Lagringstid og -temperatur kan naturligvis skifte fra mølle til mølle, avhengig av hvilke forhold som råder.
For bakerier som har silolagring av mel, kan temperaturen i melet fra siloen bety meget for deigtemperaturen, og hvis man ikke er på vakt her , kan man få vekslende deigtemperaturer og dermed ujevn rask, men dette kan man selv motvirke ved å passe på mel- og deigtemperaturer.
Hos en baker som får mel forholdsvis sjelden, vil melet fortsette å modnes mens han har det på sitt eget lager, og når han får et nytt parti vil dette være ferskere. Jo oftere man mottar mel, desto mindre vil denslags svingninger kunne merkes.
Om utsiktene fremover kan det sies at det ikke ventes vesentlige forandringer, det vil si at melkvaliteten blir som hittil. Riktignok går vi mot en varmere årstid med høyere temperaturer både i mel og bakeri, men dette er bakeren fortrolig med.
En sak for seg er melforsyningen til Nord-Norge. Det finnes jo ikke noen mølle nord for Trondheim, og landsdelen forsynes med mel fra noen av møllene sydpå. Dette legges inn på sentrallagre og fordeles derfra ut i distriktene. Av forsyningsmessige grunner skal disse lagrene alltid være ganske store, og man får dermed rikelig lagrings~id på melet. Selvsagt må det da sørges for en god rullering av lagrene. Videretransporten fra sentrallagrene har også sine problemer, man må blant annet være på vakt mot vannskader under harde værforhold som er typiske for denne landsdel.
Overvåkingen av melkvaliteten blir derfor en stor oppgave, og kontrollapparatet er nu blitt ytterligere utbygget. Der er opprettet et kontaktutvalg mellom Kornforretningen og de nordnorske bakere, hvor disse kan gjøre sine synspunkter gjeldende, og den tidligere kvalitetskontroll av melet er utvidet slik at der tas prøver av både det mel som kommer inn til lagrene og det som går ut fra dem. Disse prøver sendes til Bakerlaboratoriet, hvor de omgående blir analysert. Hvis feil skulle forekomme, skulle det dermed være mulig å oppdage dem før de får gjort noen skade.
FREDRIKSTAD YRKESSKOLE
Rolvsøyveien 8 - Fredrikstad Telefon 15 864
Grunnleggende verkstedskole (10 mnd.)
for BAKERE OG KONDITORER
tar til ca. 15.8.68.
Søknadsfrist: 1. mai 1968.
Plan og søknadsskjema ved henvendelse til skolen.
REFLEKSJONER OMKRING
PARI SETTE
Forutsetningene for at en n y v are s kal bli godt mottatt a v forbrukerne er flere Det å markedsføre en n y artikkel er meget kompli s ert , og v i s kal unng å her å komme inn på alle de forutsetninger som må være til s tede La oss imidlertid sette opp en liste over endel av de v ikti gs te forutsetninger :
1 Varen m å dekke et behov ho s forbrukerne.
2 . Varens kvalitet må godtas a v forbrukerne
3 Varens pris m å st å i rimelig forhold til prisen på andre tilsvarende produkter.
4. Varen må vekke oppmerksomhet og appellere til nysgjerrigheten den første tid
5 Varen må selges med de riktige argumenter
I januarnummeret a v « BakerKonditor» introduserte vi kampanjen for Parisette Bl. a. hadde vi i 11 punkter satt opp hva bakeren selv måtte gjøre for at Parisette skulle bli en sukses s. Disse 11 punkter gjengir vi her Bak hvert punkt har v i laget 3 ruter s om h v er representerer gradene - Meget bra - Bra - Dårlig s om henholdsvis gir poen g ene 1-2 og 3 Fyll selv ut med et kr yss i hver rubrikk , summer poengene , og
DUELL
FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING
REDIGERT AV
PER AGNALT
kontroller hvor mange poeng De har oppn å dd. Dette gir en pekepinn om noen av årsakene til at Parisette går utmerket hos enkelte firmaer , og dårlig hos andre :
Vi har ogs å tatt med et lite utklipp fra en a v is Med en slik innstilling m å det jo gå dårlig , ikke sant ?
1. Bak god « Parisette » !
2 V ær ute i tide med bestilling av po s er
3 Bestill ikke mer materiell enn det De trenger. - Opplagene er begrenset .... . . . . ... ...
4. Utnytt materiellet med fantasi , La butikken få et preg av «show » i kampanjetiden
5. Informer betjeningen grundig og la dem smake på produktet.
6 Utstill v arene på flere steder i butikken .
7 Bak om mulig, Parisette ogs å om ettermiddagen. Ett a v poengene er at forbrukerne får Parisette så fersk som mulig .
8. Demonstrer varen i forretningen. Gi kundene smaksprøver.
9 Knytt kontakt med lokalpressen. Send opp noen Parisette til redaksjonen sammen med dette nummer av « Baker-Konditor » In v iter til møte i bakeriet . - Fotos bekostes a v Brødfakta
10 Send pr øv er til hotellene og restaurantene .
11. Bak god Parisette !
11-15 : Utmerket 16-25: Godt
« T ø n s bergs Blad », 9. mars 1968
Parisetter - til varm mat ! Parisetter kalles en ny form for loff - den er under halvparten s å lang s om pariserloffen og hensikten med varen er å f å nordmenn til å spise mer brød - til varm mat. Derfor bakes da også paForts. side 79
Meget bra , ti Bra , 2 I D å rlig , 3 I Sum
Over 25 : V el? Total
OVEf\StK:·r OVER
Bf\ KE f\ tt'I f\S Kl l'I Ef\
Redaksjonskomiteen for Baker - Konditor har funnet at det har interesse å gi en presentasjon av det som finnes på markedet av viktigere bakerimaskiner i Norge, og har i den anledning henvendt seg til forhandlere og bedt om deres bistand med å fremskaffe tekniske data og illustrasjoner. Vår henvendelse er blitt møtt med velvilje , og vi takker forhandlerne for tilsendt materiale , utlån av klisjeer m.v
Det er meningen i flere numm_er av bladet å omtale hovedgruppene av maskiner. idet vi begynner med eltemaskinene og etter hvert går videre gjennom maskinparken. Opplysningene blir trykt på fire sammenhengende sider som kan tas ut og samles i en mappe eller ringperm. Vi må selvsagt avholde oss fra enhver form for reklameartede opplysninger , og bringer bare de objektive tekniske data som kan tas ut av de tilsendte brosjyrer eller direkte informasjoner. Vi gjør oppmerksom på at de data som gjengis kan være mer eller mindre omfattende alt etter hvor fyldig det materiale har vært som vi har hatt til rådighet. Undertiden kan det av plasshensyn være nødvendig å sløyfe opplysninger som det kunne vært ønskelig å ta med , men vi går ut fra at slike tilleggs -
opplysninger uten vanskelighet kan skaffes til de interesserte .
Vi omtaler ikke priser, dels fordi disse alltid er underkastet markedsmessige svingninger , dels fordi prisene ofte avgjøres ved direkte forhandlinger mellom partene .
Eltemaskiner.
Vurderingen av eltemaskinenes arbeidsmåte har gjennomgått store forandringer. Mens man tidligere var engstelig for at deigene skulle bli eltet for kraftig og bli ·dødknadde er man nå kommet til at hvetedeiger med fordel kan bearbeides sterkt. Derved oppnås kortere liggetid for deigen og hurtigere modning , samtidig som man får større brødvolum, finere poring og sprødere skorpe. V ed særlig intens bearbeiding kan liggetiden sløyfes , så at deigene kan gå direkte til oppslag .
Som en konsekvens av dette er det i de siste år utviklet eltemaskiner av helt nye typer, som med stor eltehastighet og høyt kraftforbruk elter deigene ferdig på få minutter.
Flere maskiner etter disse prinsippene er i handelen på det norske marked , og vi omtaler en del av dem i det følgende. Felles for de fleste er at eltekaret står stille, mens eltearmen arbeider med stor hastighet. Av sikkerhetshensyn er
maskinene tett lukket under gangen, og de stanser momentant hvis lokket åpnes. En del større modeller er utstyrt med kontrollutstyr , som automatisk kobler maskinen ut når den riktige energimengde er innarbeidet. Mindre maskiner har innstillbart tidsur, som kobler ut når tiden er ute.
Kraftforbruket kan være 1020 ganger så stort som for vanlige eltemaskiner. Av denne grunn går deigen seg varm under gangen , så tilslaget må holdes kaldt. Deigene kan være klare til oppslag umiddelbart etter elting Da der ikke er noen liggetid kreves meget gjær. For å få full effekt av de mest hurtiggående maskiner kreves meget mel forbedrer ( bromat , ascorbinsyre), og noe fett som ikke må være smeltet ved deigtemperaturen.
På gru n n av det store kraftbehov er det ikke hensiksmessig å bygge disse eltemaskiner altfor store. Da eltetiden er så kort, kan de likevel ha en meget stor produksjon pr. time.
Av vanlige eltemaskiner finnes flere typer , noen av dem med to hastigheter. De gir ikke så sterk deigbearbeidning som gruppen «ultra»-maskiner, men de gir god deigutvikling hvis man lar dem gå lenge nok Tar man sikte på kort deigføring bør maskinene gå så lenge som et kvarter.
Gruppe A:
Sterkt bearbeidende eltemaskiner
Mindre modell (Type 35)
Tweedy hurtigeiter.
Chorleywoodmetoden ,
Forhandler: A / S Bakerimaskiner
Storgt. 51, Oslo I - Tlf. 20 50 40
Brøddeig-maskin med faststående gryte og tettlukket lokk. Roterende elteplate i bunnen av det sylindriske kar , ca. 450 omdr ./ minutt. Platen kan lett tas ut for rengjøring.
Eltetid ca. 2 minutter , ingen liggetid.
Større modell (Type 280)
Kontrollinstrumenter sørger for at deigen gjøres ferdig uten tilsyn.
Eltekaret opphengt tippbart i stativ.
Eltingen foregår i vakuum , motvirker huller i bakverket.
Tre størrelser:
Type 35, ca . 25 kg deig. Tippbar.
Type 140, ca. 100 kg deig , med automatisk eller manuell oppveining , vakuum.
Type 280, ca. 200 kg deig , heiautomat for store bedrifter Tippbar, vakuum.
Winkler-Hema hurtigeiter SMK.
Forhandler: Winkler Norsk A / S, Schweigaards gt. 72, Oslo 6 Tlf. 67 98 24
Brøddeigeltemaskin hvor eltekaret løftes opp og festes under maskinens overdel hvorfra eltearmen raker ned.
Gryten bringes automatisk i arbeidsstilling. Trykknappbetjening.
Gryte og verktøy i rustfritt stål.
Motor med 2 hastigheter. Eltetid ca. 2 minutter.
Tre størrelser :
SMK 50. Eltetid innstilles på forhånd.
SMK 100. Eltetid, vanntemperatur og vannmengde innstilles på forhånd.
SMK 200. Eltetid, vanntemperatur og vannmengde innstilles på forhånd.
lnternationella utstcillningen
i Lissabon
Konditormastare Sven Larson (internationell och svensk ordforande) tar en sisla 6verblick over den svenska montern innen utstallningen oppnas.
Detaljbilder från den svenska utstallningen som var gjord av Bertil Johansson, Konditori Gasell en i Halsingborg
131ickfånget på den svenska utstallningen var kanske det mest tilltalande med ett rent linjespel och klara farger.
De japanske arbetena kommer inte till sin ratt i svart-vilt som har , men var utan tvekan det vackraste som kunde ses på utstallningen Skisande farger och utforda med en mjukhet och varsomhet vid behandlingen av materialet som vackte allman beundran
En fantastisk katedral utford av Fernando de Sou sa Rodrigues hode tagit inte mindre an 89 arbetstimmar Ett verkligt » klosterarbete » men samtidig! en fornemlig skyltsak
Många fantasifigurer kunde man se. Har ar en tårta dekorerad med ett flygplan Ett skickligt precisionsarbete.
Ett exotiskt skyltfonster av en portugisisk utstallare.
Traden var utskurna i ett maner som var roligt och intressant
Den danska montern anspelade på det typisk! danska med Jmnighetshorn, petit -choux, choklad, allt utfort me dansk precision
Alfred Macher, Osterrike, stallde som vonlig! ut sina valkando marangfigurer.
Denna koross får stå som representant for ett typisk! » klosterarbete »» En portugisisk utstallore hode gjort verket.
Ett typisk! portugisisk! bakverk av agg, mandel och socker sott och maktigl - ett nationolbokverk från den sydliga delen cv landet.
Kapasitet
Kraftbehov
Høyde
Bredde
Dybde
Vekt
SMK 50 50 kg deig
8 og 12 HK 1450 mm 670 )) 1120 )) 650 kg
SMK 100 SMK 200 100 kg deig 200 kg deig
15 og 23 HK 41 og 54 HK 1789 mm 2150 mm 1700 » 2350 )) 620 )) 900 )) 1000 kg 2000 kg
SMK 50.
Kemper Mixkneter Superior, type SpL.
Forhandler: Didr. Andersen & Søn A/ S.
Brøddeig-eltemaskin med roterende, spiralformet eltearm som virker nedad samtidig som eltekaret dreies rundt. Gryten kan rotere begge veier.
Tar sikte på bearbeidning etter Chorleywood-metoden, nødv. eltetid 3-8 minutter. Både eltearm og gryte kan innstilles på 2 hastigheter, i med- og motløp. Små mengder ned til 1 kilo mel kan bearbeides. Elektr. koblingsur innstilles på ønsket tid.
Kar og arm av rustfritt stål.
All innstilling på fronten over karet.
Maskinen lett kjørbar, kan også settes fast.
Beskyttelsesgitter over karet. Lett tømming og rengjøring.
Tre størrelser: Sp ?SL Sp l0OL Sp 125L
Mel , ca kg. 75 100 125
Deig, ca. kg. 120 160 200
Grytevolum liter 175 260 300
Lengde cm 118 132 132
Bredde 80 94 94
Høyde til grytekant 82 84 88
Kraftbehov HK 10 15 15
SMK 200.
Kemper Knetmixer Orion Spezial.
Forhandler: Didr. Andersen & Søn A/ S, Bergen.
Oslokontor: C. J. Hambros pl. I, Oslo I
Tlf. 20 53 06
Universalmaskin til elting , røring , emulgering , fremst. av griljermel, blanding.
Kan brukes til rundstykk- og hvetedeiger.
Standard-slagarm for deiger 4-14 liter (ca. 15-40 kilo deig). Tilleggsverktøy for små deiger og røring av kakemasser.
Utførelse: Rustfritt stål. Verktøy kan lett uttas for rengjøring Gryten kan tippes. Sikkerhetsanordning: Motoren stopper straks lokket åpnes. Åpninger i lokket, som kan dekkes med Plexiglass, tillater inspeksjon under gangen.
Sikringer ved 220 volt: Trege
Kjelens rominnhold
Rommer deig : inntil
Motorytelse
Omdr. pr. minutt
Mål , bredde/lengde/høyde Vekt ca.
60 liter
40 kilo
7.5 HK.
1400
50 amp.
95/60/105 cm
167 kg
Gilbert High Speed Mixer. (Chorleywoodmetoden).
Forhandler: Hj. A. Amundsen A/ S
Akersgt. I, Oslo I Tlf. 42 02 43-42 12 49
Elteprinsipp: Deig karet fylles og spennes fast i maskinen, det føres så opp og låses fast under maskinens fremspringende øvre del, og eltearmen settes i gang. Stopper automatisk når ferdig
Eltetid: 2 ½ -3 minutter.
Liggetid: Ingen.
Størrelser: 3,2-16-32-64100-125 kg mel.
Ca. 450 omdr ./ minutt.
Siirtryck ur Sveriges Bageriidkareforenings tidskrift brod
D Restaurangbrodet har på ett allde- .i,_ s A ,- ria påpassligt tagit fasta på detta stegles sarskilt satt kommit att dra upp- ~;r ,(, ll.1 rade intresse for lunch- och kuvertmarksamheten till sig under 1967. bri:idstyper som val lampar sig for I "Information från Brodinstitu-
uteserveringar och for overhutet" har det agnats ett special- "-/ vud taget alla storhushåll. Den nummer, på Sveriges Bageri- t_zj Recept och bild: ""7 lockande brodkorg man har idkareforenings yrkesdag vid "--' VICTORIA presenterar inrymmer inte kongressen var det foremål for '" \.I &... mindre an nio olika eller en estraddebatt och aven i brod -~ snarlika varianter, alla baserade har det i skiftande sammanhang ~- på tre grundrecept: ett enbart tagits upp till behandling. I sitt bi-
rågmjol och ett med grahamsmjol.
med vetemjol, ett med tillsats av drag till Månad ens recept har Victo-
1. SESAMBULLE
Slås upp t i ll bullar Doppas helt i sesamfr6 Tryckes h å rt i m itten med tjock kavelp i nne A v bakas med k v alm
4.0STBROD
2. KUMMINSN1'CKOR
Kavlas ut cirka 25 cm breda Kummin , smaksatt med salt , str6s på Rullas ihop. Kubbas upp. Doppas i toppat grahamsmj6I. Avbakas med kvalm
3. GRAHAMSBAGAR
Rundrives Snittas med kniv på mitten. Vikes ut. Str6s med parmesanost och paprika. Avbakas med kvalm GRUNDRECEPTFORRECEPT1- 3
Slås upp avlånga som korvbr6d Best Avbakas med kvalm
5. MILCHVECK
Slås upp avlånga Tryckes i mitten med
6.MINDEN
Slås upp som briocher Doppas helt i v,
GRUNDRECEPT
gt med parmesanost. Skares i mitten
7. RAGIS
Slås upp till bullar Kryssklippes. Doppas i en blandning av 50 gram grovt hackad mandel och 10 gram salt. Avbakas med kvalm
nne Avbakas med kvalm
8. TREKANTER
Kavlas ut 5 mm tjock. Sporras upp i trekanter Doppas i en blandning av 1 / 3 sesamfro och 2/3 blå vallmofro. Avbakas med kvalm
, Avbakas med kvalm
4-6
!temjol
~gtemperatur 28 ° C
~gti d 60 minuter
~nstemperatur 220 ° C.
2000 gram
9. RAGGIFFLAR
Slås upp till gifflar. Parmesanost , smaksatt med salt och paprika, stros rikligt på A vbakas med kvalm
GRUNDRECEPTFORRECEPT7-9
Vatten
Jast
Exo bakfett
Socker Salt
gram
gram
gram 20 gram
30 gram
Rågmjol
Vetemjol
Degtemperatur 28 ° C
Liggtid 60 minuter
Ugnstemperatur 220 ° C.
250 gram cirka 1750 gram
DUELL - forts. fra side 7 4 risettene efter noenlunde samme oppskrift som franskmennene bruker og følgen er at parisettene er ekstra sprøde og fulle av hull i «innmaten». Så nu får vi se om vi kommer til å spise på mer «utenlandsk» vis herhjemme Det er klart at jo flere nordmenn som reiser ut i verden og får sans for andre lands spisevaner, jo mer kommer man til å endre vanene også herhjemme , tror man. Riktignok uttalte en av Tønsbergs bakermestre at han trodde dette med parisettene bare er et blaffvi får se 1 ') Vi- ui ''} Uth evet av oss.
Brød fakta arbe ider for å øke forståelsen for brødets plass i vårt daglige kosthold. Vi forsøker å holde oss ajour med utviklingen i spisevaner og a dferd smøns t er hos forbrukerne for å utn ytte de muligheter som foreligger i forandringene i markedet Vi fø lge r med i hva som gjøres på andre markeder i andre land, vurderer dette og omsetter dette til forholdene her i landet. Tross alt er jo ikke menneskene så forskjellig som vi gjerne vi l h a det til. i et hvert fa ll ikke i Europa
Resultatene av Brødfaktas anstrenge lser er imidlertid i stor utstrekning avhengig av i hvilken grad vi er istand til å få alle landets 12-1500 bakere aktivt med i arbeidet.
Summer nå poengene ovenfor. 33 poeng er høyeste oppnåelige sum. Hvormange poeng har D e fått? ( med hånden på hjertet)?
Selvransakelsens vei er smertefull.
Konklusjonene på den markedsundersøkelse som ble gjennomført før vi star tet vårt arbeide her i Brødfakta lyder som følger : « Punkt A. Totalforbruket av
brød til frokostmål. formiddagsmat og aftensmat kan neppe økes vesentlig. Derimot må man på lengre sikt kunne håpe på å forandre matvanene i retning av større brødforbruk i forbindelse med middagsmåltider. Husmødrenes innstilling til brødets næringsverdi i forhold til prisen gir grunnlag for en slik påvirkning .»
En naturlig følge av denne konklusjon blir at vi må lære folk til å spise brød også til middagsmåltidene og andre måltider hvor poteten var og er enerådende. En av forutsetningene for dette er at bakerne baker brødtyper som egner seg som « attåtspise » i konkurranse med poteten Det er jo det flatbrødfabrikkene har gjort med så stort hell. Det å spise brød attåt middagsmaten er jo i og for seg ikke noe nytt her i landet. Det nye er at vi vil forsøke å få folk til å spise også andre ting enn flatbrød.
Det er denne nye tankegang som krever aktivitet. Men det er s elvfølgelig mye enklere å la tingenes tilstand være som de er. Spørsmålet er imidlertid om dette i det lange løp er nok . Hvis man
ikke tror på konkurranse utenfra , fra firmaer som i langt høyere grad enn hva vi foreløpig her hjemme er vant til. undersøker markedet og fremstiller produkter som publikum vil ha og som dekker bl. a. nye behov og spisevaner, kan man jo bare la tingene gå som de alltid har gjort Har man imidlertid en liten mistanke om at dette kan være farlig , må man anstrenge seg utover det vanlige. Det stiller store krav til vi lje , initiativ , arbeide, påpasselighet , kontroll , aktivitet og omtanke . Vi burde iallfall etter min mening nå etter Parisettekampanjen foreta en liten selvransakelse, alle som en, for om mulig å finne frem til hva som bør gjøres bedre neste gang
(Apropos neste gang. Vedlagt dette nummer av « Baker-Konditor» finner De et skjema som vi ber Dem være vennlig å sende inn til Brødfakta så snart som mulig. Det vil være til stor hjelp for oss når vi skal planlegge en kampanje neste gang å få et lite inntrykk av hvilke artikler bakerne helst ser at vi reklamerer for Det er nødvendig å begrunne Deres va lg .)
Oslo yrkesskole - Faglærere
Fra I. august 1968 er det ved skolen ledig I faglærerstilling for bakere og I faglærerstilling for konditorer. (Utlyst tidligere i Norsk Lysingsblad nr. 30).
Det kreves full fagutdanning og god praksis. Lønn etter lønnsklasse 13-16 i statens regulativ, brutto kr. 23.700 till kr. 33.340. Pliktig innskott i Statens pensjonskasse med 2 %,
Se nærmere om lønn, tilsettingsvilkår og utdanningskrav i Norsk Lysingsblad nr. 71.
Søknader sendes skolen, adresse Sognsveien 80, Oslo 8, INNEN 30. APRIL.
- Godt bakverk krever riktig verktøy
BJØRN MIKSER
oppfyller alle krav
Hurtigere bearbeiding gir større volum.
Se maskinens nette form , studer dens verktøy.
Trinnløst gear.
Enkel å holde ren.
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.
Didr. Andersen & Søn A/S
REPARASJONER/SERVICE
Vår utbygde serviceavdeling
med førsteklasses fagfolk står fortsatt til Deres tjeneste.
Ved å benytte våre fagfolk og service sparer De tid som betyr penger.
A/S AKERSELVENS MASKINVERKSTED
Referater fra foreningene
TELEMARK BAKER- OG
KONDITORMESTRES
SAMMENSLUTNING
avholdt medlemsmøte i Porsgrunn Håndverkerforening 9. januar. Kontorsjef W indingstad og direktør Agnalt var tilstede Det utspant seg en meget livlig diskusjon omkring prissaken. En elskverdig kontorsjef besvarte med stor velvilje de mange spørsmål som ble stillet ham. Direktør Agnalt viste deretter endel lysbilder som introduserte en ny artikkel. Parisette , som i nær fremtid vil bli å få i bakerforretninger og hos kjøpmennene
Sammenslutningens formann P. Hermansen rettet tilsist på vegne av medlemmene en hjertelig takk til gjestene for besøket.
SAMMENSLUTNINGEN AV
BAKER- OG KONDITORBEDRIFTER I ROGALAND
holdt sin årlige generalforsamling den 31. januar 1968 Det ble foretatt følgende valg:
Formann:
Bakermester Knut Skjeldal, Stavanger.
Styremedlemmer:
1. Bakermester Ole Johan Brekke. Haugesund
2 Bakermester Trygve Thorsen, Skudesnes
3 Bakermester Ottar Johannesen, Sandnes
4 . KonditormesterTore Warland, Stavanger
5. Bakermester Gunnar Saua , Vikedal.
Med varamenn :
1 Konditormester Arne Lindaas,
Haugesund
2. Bakermester Kolbein Kolbeinsen, Kopervik
3. Konditormester M. Falkanger. Sandnes
4. Konditormester Harald Romsøe, Stavanger
5. Bakermester Olav Ronæs Sand.
Revisorer:
Bakermester Trygve Sæbø, Hundvåg
Bakermester Beck. Thorsen, Stavanger.
Som medlem av representantskapet i Baker- og Konditormestrenes Landsforening ble valgt: Bakermester Ole Johan Brekke, Haugesund med varamenn :
1. Konditormester Harald Romsøe, Stavanger
2. Bakermester Alfred Fredriksen Stavanger.
Som delegerte til Baker- og Konditormestrenes landsmøte ble valgt:
l. Bakermester Torfinn Thorsen. Sævlandsvik , med varamann: bakermester Trygve Thorsen, Skudenes.
2. Bakermester Alfred Fredriksen. Stavanger med varamann: bakermester Ola Skjeldal, Stavanger
Kontorsjef H. G. Windingstad fra BKLF orienterte om de aktuelle spørsmål som Landsforeningen arbeider med. De fleste av de tilstedeværende nyttet anledningen til å stille spørsmål til kontorsjefen. Det vil føre for langt å nevne alle de saker som var oppe , men en kan nevne tariffoppgjør. arbeidstidsforkortelse m/ spisepauseproblemer , lønnsglidning
bruk av ikke-faglært arbeidskraft m.m.
Direktør Agnalt viste lysbilder og orienterte om Brødfaktas nye reklamekampanje. «Parisette».
Etter generalforsamlingen ble der servert en enkel middag med påfølgende selskapelig samvær.
TRONDHJEMS BAKEROG KONDITORLAUG
hadde sitt årsmøte 20. 2. 68. Styret består etter dette av:
Oldermann: Bakermester Wilhelm Hoff.
Nestoldermann : Bakermester Reidar Helgesen
Bisittere til styret: konditormester Eyolf Erichsen , konditormester Alex Petersen, konditormester Carl Lein.
Skattmester: konditormester Eyolf Erichsen
Laugsskriver: Konditormester
Ørvar Helgesen
Som laugets delegerte til Landsmøtet i Bergen ble valgt: bakermester Roar Helgesen. med varamann bakermester Reidar Helgesen.
Som medlem av landsforeningens representantskap for kommende periode ble valgt: bakermester Wilh. Hoff, med bakermester Reidar Helgesen som i ste varamann og konditormester Carl Lein som annen varamann.
Beretningen som ble godkjent p å årsmøtet. forteller om et aktivt arbeidsår for lauget. Tilgangen på arbeidskraft er tilfredsstillende i bakerfaget, men utilstrekkelig i konditorfaget. Mangelen på læregutter er føl bar i begge fag.
ALDR
I har vi hatt større utvalg i BRUKTE VAREVOGNER
Nå har De sjansen til å løse transportproblemet på en rimelig måte. En Volkswagen Transporter har vist seg som den mest rasjonelle løsning for håndverkere og bedrifter. Enten man har meget eller lite å frakte.
,; 1 En brukt transporter / ===· -~ kan gi fullgod nytte. Enda om prisen er den halve av det en ny koster.
Enkel å innrede som
feriebil.
Kontakt oss
Vi gir gjerne et gunstig tilbud.
BRUKTBILAVDELINGER:
Sofiesgt. 7 v/Bislet -Tlf. 60 7193
Bygdøy alle 23 -Tlf. 56 53 41
TIRSDAGER OG FREDAGER ÅPENT TIL KL. 19.
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896 Telefon 20 71 04
Telegr.adr. «BUCHHOLDT• Keysersgt. 3, Oslo 1
E.rsen.rer for Baker og Konditorbruk
MEGET GOD
KONDITOROVN
2 X 4 plater, selges rimelig.
Tlif. Larvik 8 11 67
UNNEBERG
DET BESTE MIDDEL MOT TRÅDTREKK
Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg, og De får ingen misfornøyde kunder.
ømc
ff RNE(!I CORNELIUSSEN IS
Lørenvangen 39
Postboks 69 - Økern - Oslo
Sentralbord 21 83 20
TIL SALGS
Agder Magasinovn, 2 X plater
Benier deigdeler selges rimelig.
Olaf Sørensen, Tlf. 26 Kongsberg
LAUGSMØTE I OSLO
BAKER- OG KONDITOR-
LAUG 22. FEBRUAR
Møtet, som var lagt opp som en opptakt til Parisette-kampanjen var meget godt besøkt. Foruten medlemmene så man salgssjef Broskov Larsen og reklamesjef Gisle Heuch fra Borgar fabrikker, som begge har vært sterkt engasjert i reklameopplegget for Parisetten , samt direktør Agnalt.
Oldermann Røed hilste spesielt disse gjester, som sammen med komiteen for lokal reklame hadde lagt opp rammen for aftenens program. Direktør Agnalt fremhevet at det i første rekke var Borgars aften, og ga en kort redegjørelse for Parisette-kampanjen.
Reklamekomiteens formann , bakermester Haakon Hals. omtalte reklamekomiteens arbeide. Den pågående annonsekampanje hadde startet med morsdagen. fortsatte med fastelavn, og senere tar man sikte på St. Hans Uansett hvilke resultater Parisetteopplegget kan føre til , så vekker det i alle fall publikums interesse for brød. Reklamekomiteen hadde latt trykke plakater i kartong som kunne festes med tape på varebilene til 2 kroner pr. stykk, og de fikk rivende avsetning på møtet.
Salgssjef Broskov Larsen fremholdt at enhver ekspansiv bedrift må være opptatt av å utvide sitt tilbud gjennom PR og reklame , og ettersom bakernes salg også betyr øket omsetning for leverandørene, har disse direkte interesse av å bistå forretningene i deres reklameoplegg.
Reklamesjef Heuch viste så lysbilleder av prøveoppstillinger av reklamemateriell i forbindelse med Parisette-kampanjen i flere butikker, og billedene viste at et
godt reklameopplegg ikke er avhengig av lokalets og utstillingsvinduets størrelse.
Bakermester Clausen fra Bakerlaboratoriet redegjorde for de baketekniske arbeider som lå til grunn for utviklingen av parisetten. En komite av bakere m. fl. hadde arbeidet med saken , og selv hadde han som medlem av komiteen utarbeidet flere alternativer. Dels var det spørsmål om hva slags mel som var best , og dels gjaldt det bruk av fett eller ikke fett. Franskmennene har et svakere mel enn vi, og det hadde vist seg at en viss innblanding av svakt hvetemel ( softmel) var heldig. Da dette melet for tiden er relativt fattig på amylaser , anbefalte han bruk av amylaseholdige bakehjelpemidler som understøtter gjæringen og hjelper til at brødkrummen holder seg lengre saftig. Hvis det brukes fett , får man utvilsomt større brødvolum og lengre holdbarhet , men de franske bakere bruker ikke fett, og brødet får da også en annen smak og aroma enn vår vanlige loff. Dette var grunnene til at komiteen var blitt stående ved en t y pe uten fett.
Etter Clausens innlegg utspant det seg en diskusjon , og det ble gitt svar på en rekke spørsmål fra tilhørerne .
Etter møtet var deltakerne Borgars gjester ved et festlig dekket bord , hvor det bl. a. ble servert «landganger» laget av Parisette. Det var også lagt ut en god del reklamemateriell og prøver av Parisette , som man fritt kunne ta med seg
MOSS BAKER- OG KONDITORMESTER-LAUG,
har avholdt generalforsamling 28 februar 1968 og valgt følgende styre :
Formann: Oddvar Ahlsen , F Brehmers Bakeri a/s, Moss. Viseformann: Ole Fredriksen , Råde, pr. Moss
Kass. & sekr : Carsten Westerlin, F. Brehmers Bakeri a/s , Moss. Styremed!.: Trygve Andreassen, Wærftsgt. 2 , Moss.
Til Østfoldsammenslutningens noteringsutvalg: Carsten Westerlin.
Rådgivende prisutvalg: Kjell
Dokken , Rolf Olsen , C. Westerlin
SAMMENSLUTNINGEN AV BAKER- OG KONDITORBEDRIFTER I
MØRE OG ROMSDAL
har avholdt årsmøte og valgt Olger Olsen Husø , Ålesund til ny formann.
FREDRIKSTAD
BAKERMESTERLAUG
avholdt 5. 3. sitt årsmøte, som var meget godt besøkt.
Årsberetningen tok for seg nærmere enkeltheter i forbindelse med at den veiledende prisnoteringsvirksomheten er falt bort.
Videre konsentrerer interessen seg om den konsulenttjenesten som Landsforeningen arbeider for å få satt ut i livet , således at det vil være mulig å få ekspertbistand på det tekniske , merkantile og faglige område.
Det dagsaktuelle arbeide er knyttet til lanseringen av en liten pariserloff under navnet « Parisette». Med full støtte av ernæringsekspertene innbys til et mer fullverdig kosthold ved å bruke denne varen til varm mat , supper etc. Betydningen av dette er for leng'St innsett på kontinentet , og også i stor utstrekning i våre naboland.
Storms chem. Laboratorium '½
Enda en nyhet i "Baki" -serien:
SJOKOLADETOPPING
BAKI-kvalitet med riktig
konsistens og smak
FRA EMBALLASJEAVD. CELL-PACK-POSER
PLAST - OG CELLOFAN POSER •
FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP
AERO-RAPI D PAKKEAPPARATER
MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER
TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK
((J å,_e, ttikttltff-Øeff-tJ be1æ f(eldamtl
(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc .)
Også alle sorter selvklebende etiketter
JOHAN
MICHELET A.S - Tromsøgt 5 b , Oslo Søren
ETABLERT 1906
TELEFON 420128 - 414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
GRAFISK INDUSTRI
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier . Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker . Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte Baker- og Konditorovner.
Etterat en del indre anliggender var behandlet, ble det foretatt valg Thorleif Falleth ønsket avløsning, og som ny oldermann ble valgt bakermester Arne Treimo. For øvrig fikk valgene følgende utfall:
Styret: oldermann Arne Treimo, nestoldermann Birger Johansen. bisittere: Odd Johansen , Arne Hackert, Thorleif Falleth. varamenn: Gustav Foss, Øistein Bakken.
Hjelpefondet: Birger Johansen .....formann, John Johansen, Ragnar Solbrækken.
varamenn: Ragnvald Johansen, Nils Pettersen.
Økonomiutvalg: Birger Johansen - form., Reidar F Christensen , Odd Johansen.
varamenn: Arne Richvoldsen, Johan Soli.
Revisorer: John Johansen , Johan Soli
varamann: Normann Tandberg. Representant til Fr.stad Håndverk & lnd.forening: Reidar F. Christensen.
varamann: Thorleif Falleth.
Festkomite: Odd Johansen form. Ragnvald Johansen, Sverre Bøe Hansen.
varamenn: Arne Hackert, Birger Kleven.
Ordensråd: Reidar F Christensen .....- form. John Johansen , Jus t Kleven.
varamann : Arne Richvoldsen.
Valgkomite : Willy Henriksen, Johan Soli, Ragnvald Johansen
Repr. i Østfoldsammenslutningen:
Økonomikomiteen : Birger Johansen med varamann Kjell Gudesen.
Valgkomiteen: Aarstein Bøckmann med varamann Jan Johansen
Reidar F Christensen takket Thorleif Falleth for hans samvittighetsfulle og helhjertede innsats for laugets interesser som
oldermann og klubben kunne så overrekkes til Arne Treimo. Han takket for tilliten og uttrykte håpet om et godt samarbeide til felles beste.
BERETNING FOR OSLO BAKER- OG KONDITORLAUG
for perioden mellom generalforsamlingene 27. april 196 7 og 6. mars 1968.
(utdrag).
Laugets medlemstall pr. 20. februar 1968 var 60 bedrifter og 42 personlige medlemmer, ialt 102 medlemmer. Forrige år 99. Følgende tillitsmenn og komiteer ble valgt på generalforsamlingen den 27 april 1967:
Styret:
Oldermann , disp. Alf Røed. Varaoldermann , bakermester Per Sam son ( valgt for 2 år)
Skattmester, konditormester Knut Hals
Bisittere:
Baker- og konditormester Kaare Nordby
Bakermester Halvor Brun ( valgt for 2 år)
Kontorsjef Hans Engebretsen ( valgt for 2 år).
Varamenn:
Disp Harald Pettersson
Disp Bjørn Bratsberg
Prod.sjef Trygve Hanæs.
Laugets sekretær, H . G. Windingstad , har fungert som sekretær i følgende komiteer og utvalg: Kalkyle- og regnskapskomiteen
Økonomikomiteen
Kassekomiteen
Emblemkomiteen
Understøttelse skassen
I innberetningsperioden ble generalforsamlingen 1967 avholdt den 27. april. Det har vært laugsmøter den 22. og 30. juni hvor man særlig behandlet prisspørsmål, men også behandlet bransjereklame på lokal basis samt vur-
derte opplegget for en komite til å ta seg av spørsmålet om emballasjeformer og standardstørrelser for brød- og bakervarekasser, 5 . oktober hvor svenske regnskaps- og kalkulasjonsspørsmål ble diskutert etter innledende foredrag av siviløkonom Anders Wicklund , 23. november hvor direktør Næsje i Handelens Arbeidsgiverforening holdt foredrag om prestasjonslønnssystemer og direktør Agnalt, Brødfakta om den forestående Parisette-kampanjen, endelig ble det avviklet et laugsmøte den 22. februar hvor Komiteen for lokal reklame sammen med Borgar Fabrikker og Brødfakta sto som arrangør omkring et opplegg for Parisettekampanjen.
Laugets høsttur gikk i år til Spåtind Hotell, Synsfjell. den 14. og 15 oktober. Turen var meget vellykket og hele 64 personer deltok.
Den 5. desember fylte Lauget 123 år. Begivenheten ble markert ved Laugets Årsfest den 12. desember 1967 , avholdt i Biltmore Selskapslokaler med damer.
Styret har i perioden avholdt 12 møter , og har foretatt en grundig befaring av Laugets eiendom Grefsenveien 12.
Styret har behandlet prissaken i en rekke møter. Ved siden av omfattende kunngjøringer fra Landsforeningen i sirkulærer og ved meddelelser i fagbladet «Baker - Konditor», har medlemmene av OBKL blitt orientert på laugsmøter den 22. og 30. juni og 23 november samt ved flere sirkulærer.
Konsulentkontoret.
Direktør Dawes har også 1967 vært Laugets konsulent og hatt en rekke henvendelser fra medlemmer om forskjellige spørsmål. Konsulenten har også deltatt i et par styremøter og i konferanse med Prisdirektoratet.
KEMPER ANLEGG!
Har De " Parisette " i tankene?
Kemperanlegg,, Rotator " tralleovn og " Rego
Libelle " hurtigeiter gir Dem en sikker produksjon.
Vi kan vise Dem maskinene og ovnene i bruk
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Tenk Dem tanken: forenklet produksjon
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen
Tilgangen til fagene
Offisielle tall for året 1967 ( tallene for 1966 i parentes):
Avlagte svenneprøver
Inngåtte lærlingekontrakter Løpende lærlingekontrakter pr 31/12-1967
Komiteen for lokal reklame
Komiteen har i 1967 avholdt 3 arbeidsmøter I brev av I /2 1967 ble komiteens forslag til opplegg av lokal reklame oversendt Styret. Styret fant opplegget interessant og ba om fortsettelse med arbeidet. Iverksettelsen av planene har hittil vært hindret av vanskeligheter med finansieringen , Komiteen ble i midlertid i styremøte den 30. januar 1968 tildelt kr. 4.000,- til virksomheten. Dette har bl. a . resultert i før omtalte laugsmøte den 22 februar samt intensivert annonsering i forbindelse med farsdag. morsdag og fastelavn 1968 . Komiteen har også latt trykke en hel del reklameplakater i forbindelse med Parisettekampanjen som kan benyttes på medlemmenes biler mot en mindre avgift
Kalkyle og regnskapskomiteen har hatt en rekke møter, og la frem sin konklusjon i en innstilling til styret den 11. desember 1967. Komiteen legger frem et prinsippforslag til opplegg for kalkyle- og regnskapssystem for bedrifter tilsluttet OBKL Nødvendige utgifter i forbindelse med engasjement av konsulenthjelp til arbeide med det skisserte opplegg. anslo komiteen til kr. 20.000 , -. Styret har ikke villet ta standpunkt til bevilgningen men fører denne opp på sakslisten for generalforsamlingen 1968 .
Kassekomiteen ble opprettet i styremøte den 21 . juni. Komiteen har hatt en rekke
bakere
13 (4)
4 (4)
8 ( 17)
konditorer
10 ( 6)
7 (9)
22 (27)
møter og har på invitasjon av kassefabrikanter foretatt befaringer i inn- og utland. Etter sirkulære har man innhentet forslag fra medlemmene til ønskelig standardkassemål. Komiteens arbeid, særlig konsentrert omkring vurderingen av hvilke materialer som må sies å være best egnet for transport av brød- og bakervarer , byr på et omfattende detaljarbeid og vil fortsette våren 1968
Økonomikomiteen
har hatt flere møter og avgitt 2 innstillinger. en den 11. desember om forslag til lovendringer for Understøttelseskassen samt kunngjøring om lånemidler fra legater og Understøttelseskasse til disposisjon for Laugets medlemmer, og en innstilling av 10. februar 1968 vedrørende kontingentspørsmålet. Komiteen ble opprettet i styremøte den 29. august 1967 , og vil fortsette sitt arbeid også i 1968.
Emblemkomiteen
ble opprettet i styremøte den 29. august. Med henblikk på Laugets 125 års jubileum i 1969. arbeider man bl. a. med spørsmålet om å skaffe Lauget en ny fane.
Medlemmene
har i periodens løp fått tilsendt 33 sirkulærer. Lovene for Lauget er trykt og omfordelt til samtlige. Det er utsendt strømtariffer til interesserte, og det er utarbeidet en oversikt over samtlige av laugets komiteer og utvalg. Stipendier av forskjellig slag er kunngjort ved 4 sirkulærer i løpet av høsten , og
et stipendium på kr. 1.500.- er tildelt en konditorsvenn for videreutdannelse.
Statens Teknologiske Institutt
Samarbeidet med STI har vært godt i den forgangne periode, og det ble arrangert et kveldskurs for svenner i oktober , som omfattet 12 elever over 5 kvelder.
Andre saker
Følgende andre saker er blitt behandlet i styre - eller laugsmøter:
Ny ordning for svenneprøvenemnder.
Flytting av prøvemånedene for begge fag til januar og september.
Bedriftslederskole for håndverket og den mindre industri . Bruk av ufaglært arbeidskraft.
Utarbeidelse av nye lærlingeplaner.
Undersøkelse av lærlingesituasjonen i Oslo.
Etablering av Norsk Cereal Institutt.
Prestasjonslønn i varehandelen.
Misnøye med utviklingen innen fagene, brev av 7 sept. fra Oslo Baker og Konditorforening.
Nye medlemmer oppnevnt til Yrkesutvalgene, 14. desember 1967:
For bakerne: Halvor Brun med varamann Per Samson.
For konditorene: Kaare Nordby med varamann Willy Bernt Samson.
Oppnevnelsene gjelder for 4 år regnet fra 1/ I 1968 .
Æresmedlemmer
Lauget har pt. følgende æresmedlemmer:
Bakermester Hans F Andersen
Bakermester Arnt Hansen
TLF.: SENTR.B 20 89 18
Konditormester Arne Myhre
Konditormester John Møllhausen Baker- og konditormester Kaare Nordby.
Sekretariatet
Laugets sekretær har i hele perioden vært Heinz-Georg Windingstad
GENERALFORSAMLING
I OSLO BAKER- OG KONDITORLAUG
onsdag 6. mars 1968
Tilstede var 32 medlemmer samt sekretæren Oldermannen
A. Røed refererte innkallelsen. Denne ble godkjent uten bemerkninger , og oldermannen erklærte generalforsamlingen lovlig satt og beslutningsdyktig
Behandlet ble :
1 Årsberetning.
Sekretæren refererte beretning for perioden 27 . april 1967 til 6 mars 1968. Det fremkom noen få bemerkninger til beretningen , som ble godkjent med endringer.
2 . Regnskaper.
Sekretæren refererte en rekke regnskaper; samtlige med revisor s innberetning.
Det ble fra sekretærens side gitt enkelte kommentarer til regnskapene, som forøvrig ble enstemmig godkjent
OKI GLASURMASSE
SJOKOLADE
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen Naeringsmiddelfabrik
De valgte revisorer påpekte at regnskapene i år var blitt avsluttet så sent at de valgte revisorer ikke hadde fått anledning til å gjennomgå regnskapene før disse ble forelagt styre og generalforsamling
3. Forslag til endringer i lover for Oslo Baker- og Konditorlaugs Understøttelseskasse av 1905.
Sekretæren redegjorde for bakgrunnen for de foreslåtte lovendringer. De forutsetninger som i sin tid hadde nødvendiggjort strenge regler for tildeling av bidrag og anvendelse av overskudd, var idag ikke lenger tilstede , slik at en mindre oppmyking av lovbestemmelsene nå måtte anses aktuell.
Forslag til endringer var forelagt advokat Børresen og Laugets revisor Røkaas, som intet hadde å bemerke Forslagene ble deretter vedtatt enstemmig i Understøttelseskassens Styre i møte den 11 desember 1967 samt i OBKL's styre den 14. desember 1967. Lovendringsforslaget ble deretter av oldermannen stilt under votering og vedtatt enstemmig av generalforsamlingen.
Medlemmene anmodes om å foreta de nødvendige rettelser
Reg. v•,.m•rke DARRES GT. 3
i det tidligere tilsendte eksemplar av OBKL's lover m.v.
4. Eventuell bevilgning til OBKL 's Kalkulasjonskomite, kr. 20.000,-.
K Hernæs , formann OBKL ' s komite for nytt regnskaps- og kalkulasjonssystem for medlemsbedriftene , redegjorde for komiteens arbeid hittil og viste til den innstilling som komiteen hadde oversendt styret den 11. desember 1967 Innstillingen konkluderte med en anmodning om bevilgning på ca. kr 17 000 ,til komiteens videre arbeid Komitemedlem Bratsberg supplerte formannens redegjørelse og fant det riktig å påpeke at nevnte bevilgning måtte antas å ville dekke bare de grunnleggende arbeider med et nytt system. Det ville dog være av stor betydning å arbeide videre med saken , idet flere eksperter hadde uttalt sin tvil om hvorvidt det av Landsforeningen nylig utarbeidede system kunne tilfredsstille morgendagens krav til et moderne og effektivt regnskapsog kalkulasjonssystem.
Etter endel diskusjon vedtok forsamlingen å støtte et forslag fra oldermannen om å stille seg avventende og la det nye styre følge opp saken.
"KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder
ROSINEN I KAKEN ...
CALIFORNA ROSINERet naturprodukt av toppkvalitet:
Solmodnet og soltørket i verdens beste fruktklima
Kontrollert kvalitet - rene rosiner , fri for stener og stilk. Saftige og mørke - godt synlige i bakverket.
CALIFORNIA ROSINER~
5 . Fastsettelse av kontingent. Økonomi komit e hadde styret i møte den 19 /2-1968 vedtatt fø lgende :
Økonomikomiteens formann H Brun, redegjorde for bakgrunnen for forslaget om å heve kontingentsatsene
Et ter innstilling fra OBKL ' s
Laugskontingent:
B-medlemmer ( personlige medl.)
innkommet noe forslag til styret , og valg av delegerte og Repr esentantskapsmedlemmer ble h envist til dag sordens pkt. nr 7
« OBKL 's styre anbefaler generalforsamlingen 196 8 av budsje ttme ssige grunner å he ve kontingentsatsene som følger : 7. Valg, iflg. lovenes § 6.
A-medlemmer , innt il 3 svenner » 60,-
nåværende sats: kr 30 ,ny sats: kr 50 ,» 100,» 150 , -
Valgene ble ledet av valgkomiteens formann, E Gunder sen.
Valgene fikk fø lgende utfall: a) Oldermann ( for 1 år): Per Samson » over 3 svenner » 100 , -
Tariffkassen: b) Bisittere ( for 2 år): Knut Hals , Kaare Nordby , Alf R øe d.
» 3 » 4 » » 5 » 7 » » 8 » 12 » » 13 » 15 »
Gjenværende bisittere , valgt i 1967 for 2 år: Halvor Brun Han s Engebretsen . O ver 15 »
Fr a 1 til 2 svenner » 40 ,» 60 ,» 100 ,» 150,» 200 ,» 250 ,» 60 ,» 90 ,» 140 ,» 210 ,» 280,» 350 . -
E tter en kort debatt ble de foreslåtte satser til ny kontingent for Lauget og Tariffkassen enstemmig vedtatt av generalforsamlingen.
6 . BKLF 's Landsmøte i Bergen 8. rna ~ 1968 , Sekretæren ga en kort orientering om BKLF's forest ående land smøte. Det var ikke
EN NY VEI TIL FORBEDRING
AV
FINERE BAKVERK
c) Varamenn (for 1 år): Tore Sigernes , Harald Pettersson , Trygve Hanæs. Medlemmer av BKLF's Representantskap for perioden 1968 - 70: I. Alf
Den tid er nå forbi hvor man bruker gammeldagse bakemidler. Også de såkalte toppmoderne fettbakemidler i pastaform er ikke lenger tilstrekkelige.
Nå fins det noe revolusjonerende nytt: Et emulgatorholdig tørrbakemiddel for finere bakverk med bare 2 % tililegg til mel.
Enkleste anvendelse - beste virkning - største sikkerhet ved bakning. Vi søker kompaniskap med forhandler som kan overbevise sine kunder om disse enestående konkurransedyktige fordeler.
God fortjenestemulighet. Bare kvalifiserte, større velrenommerte leverandørfirmåer for bakernæringen kommer i betraktning.
Send oppgave over størrelsen av Deres salgsorganisasjon og kundetall samt oppgi referanser til
,,Bill. mrk. Tørrbakemiddel".
Konvolutten legges i en ny konvolutt som sendes BKLF's sekretariat, St. Olavs gate 28, Oslo I, snarest.
237 østerrikske frimerker GRATIS!
I 4 uker fremover får nå enhver leser gratis tilsendt 237 av de vakreste østerrikske frimerker , spesialmerker og bedre etterkrigsverdier ved kjøp av vår store Luxus-pakke med 3150 forskjellige, herlige samlermerker og bildemerker (katalogverdi etter Michel mer enn 450 mark) til en spottpris av bare 75 norske kroner i postoppkrav. Fullstendig bytterett - ingen risiko! Alle er begeistret!
Send omgående et postkort hvor De forlanger Luxus-pakke nr 239, bare fra
MARKENKONIG, Braendstromgasse 4, Mozartstadt Salzburg, ØSTERREICH
R ø ed 2 Per S a m s on I v aram a nn : E Gundersen 2 va ramann: H Brun 3. v ar a mann : H Pettersson '1 v aramann : M . Nordby . Deleger t e til BKLF s 37 .
Landsmøte :
Hal v or Brun
Trygve Han æs H aa kon Hals
Knut Østb y Bj ø rn Br a tsberg Varamenn :
Eugen Gunder s en Martin Nordb y Han s Engebret se n Harald Petters s on S v erre Berg
Etter at den a v g å ende oldermann Alf R ø ed hadde overlevert laugets klubbe til den nyvalgte oldermann Per Samson ble generalfor s amlingen he v et kl. 21 . 10 . 21 a v medlemmene deltok deretter i en s ouper . Den n y e oldermann ø n s ket v elkommen til bords.
Alf R ø ed t a kket st y re medlemmer og s ekret a riatet for godt s amarbeid i de mange å r han n å hadde sitt e t s om oldermann i Oslolauget og reflekterte over kommende oppgaver for lauget Per Sam s on rettet en v arm takk . led s aget a v en blom s terhilsen. til
Alf Røed for hans mangeårige innsats og uttrykte glede over at den avgående oldermann fortsatt ville være å finne blant styrets bisittere
Kaare Nordby takket for maten . og møtet fortsatte med sels kapelig samvær til nærmere midnatt .
DRAMMEN OG OMEGN BAKERMESTERFORENING
avholdt sin 73. generalforsamling 16 mars og styret har nå følgende sammensetning:
Formann: Kjell Thoen gj valgt.
Viseform. : Norman Frøshaug . gj.valgt
Sekretær : Ragnar Gravdahl. gj valgt
Kasserer : Fredrik Knudsen
Styremedlem : Jørgen Rasmussen . gj.valgt.
Revisorer: Erik Dahl , gj.valgt. Hans Sørum , gj valgt.
Valgkom i te : Erik Dahl , gj.valgt, Hans Sørum gj .valgt .
Av styrets beretning ser vi at det har vært avholdt i alt 9 møter i løpet av året. Den viktigste sak har v el vært behandlingen av
DET NYTTER!
Våreforespørsler etter manglende nummer av "Norsk Bakertidende" har resultert i at vi nå bare savner
Nr 8 og 9 - 1939
Nr . 1 - 1940
Vil De hjelpe oss ved å se ekstra godt etter i arkivene?
På forhånd takk!
Sekretariatet
s pørsmålet om opphør av foreningens prisnoteringsvirksomhet , og dette førte til at foreningen søkte om dispensasjon fra denne virksomhet og fikk denne innvilget av Prisdirektoratet. Norsk Cerealinstitutt har også vært behandlet og foreningen har gitt etableringen av dette sin fulle tilslutning Et besøk av Dir Agnalt i Brødfakta kunne vi også glede oss over , og vi ble informert om Parisettekampanjen Styret· følger med positiv interes s e alt som kan føre til øket forbruk av brødvarer . og sikre vårt fag sin naturlige posisjon i den daglige ernæring .
STYRET I B.K.L.F.
Formann : Bakermester Bjarne Landvik. Notodden, tlf. I O 186 - privat 11 710. Nestformann : Disp. Alf Røed, B. Mer¼el A/S, Pilestredet 25, Oslo I, tlf. 20 30 29. Konditormester Ørvar Helgesen, c/o Brødfabrikken , Brattørgt 2, Trondheim, tlf. 28 649 - privat 24 264.
Bakermester Jakob Hannen, Nordbergs Maskinbakeri, Kolbotn, tlf. BO 10 85privat 80 16 45.
Bakermester Chr. Jørgensen, Rrma Jørgensen & Co. , Arendal, tlf 23 283privat 25 516.
Varamenn: Bakermester Knut Hern•s, Rathkes gt. 9, Oslo 6, tlf. 37 03 77.
Bakermester Rolf Holm, Tromsø, tlf. 81 021.
Representantskapets ordfører : Bakerog konditormester Kaare Nordby, Hagegt 25, Oslo 6, tlf. 67 55 86.
VÅRT DAGLIGE BRØD
I 1967 ble det importert ca. 320.500 tonn hvete og 28 700 tonn rug til matbruk til landet.
Selv om mel- og brødmaten ikke lenger har den dominerende plass i vårt kosthold som den engang hadde dekker korn og kornprodukter fortsatt 25 7c av vårt kaloribehov. Samlet omsetning av matmel og gryn her i landet i 1967 var 269.400 tonn. Forbruket pr . person var 71 ,2 kg . Av de mel- og grynvarer som ble omsatt i 1967 var rundt regnet 74 % hvetemel , I 0 % rugmel, 13 % sammalt hvetemel eller sammalt rugmel og 3 % gryn. Samtlige kvaliteter av mel som føres av detaljistene leveres nå posepakket fra møllene og med varefakta trykt på posene. Av omsetningen utgjorde dette ca . 24 o/c.
STATENS KORNFORRETNING OSLO
Høyang transportkasser
Stor styrke - lav vekt - enkelt renhold. Transportkassen av aluminium for all slags transport og lagring med ekstra gode stableegenskaper Kassen leveres i 3 størrelser, alle med utvendige mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80, 110 og 160 mm. Lokk kan leveres til kassen. Kassen kan også leveres eloksert , med firmanavn preget på sidene og med perforering i forskjellige mønstre
A/ S Nordisk Aluminiumindustri , Holmestrand
Salgskontor: Drammensveien 40 , Oslo 2, tlf. 56 42 90
Stavanger, tlf.: 23 618
Bergen , tlf.: 10 551
Trondheim , tlf.: 30 070
Tips
FOR Å ØKE DERES OMSETNING
AV KRINGLER OG WIENERBRØD
Våre wienerfyllmasser er billige råstoffer. Fyll mer i wienerbrødene og kringlene. Det gir et hedre og mer velsmakende produkt, og vi tror at De selger mer.
Bruk enten våre nye velsmakende produkter:
Hvit Wienerfyllmasse
Hvit Borgermestermasse
eller vår udmerkede:
Brun Wienerfyllmasse
som er markedets desidert mest solgte fyllmasse.
Anvend
Pals Wienervare
eller
B
B
B Wienervare
Margariner til Deres wienerbrød og kringler.
Vår stadig økende omsetning viser at disse to margariner har egenskaper som bakerne liker. BAK