I forbindelse med vårt store jubileum har vi selvsagt også benyttet anledningen til å rette blikket fremover. Spesielt tror vi at Landsforeningens omfattende strukturanalyse · av baker- og konditorbransjen som bl. a. tar for seg punktene nedenunder, vil kunne hjelpe med planleggingen fremover.
* beskrivelse av dagens baker- og konditorbransje
* omsetningsformer for baker- og konditorvarer
* tilvirkning av baker- og konditorvarer
* distribusjon av baker- og konditorvarer
* økonomianalyse innen baker- og konditorbransjen
* optimaliseringsmodell
* bedriftseier og kapitalforhold
* strukturomleggingsproblemer
Strukturanalysen kartlegger og beskriver de forskjellige sider av våre bedrifter og vår bransje og stiller den inn i et samfunnsmessig perspektiv.
I dag og i fremtiden.
VIL DU VITE SVARET PÅ ?
I vårt daglige arbeide i ledelsen av bedriften stilles vi overfor store og små problemer - og vi møter stadig spørsmål som er vanskelige å besvare. Spørsmål som vi ofte stiller oss er følgende:
* Hvordan er brødets plass i folks spisevaner.
* Når, hvor og til hvilke anledninger kjøpes brød og kaker.
* Foretrekkes store eller små brød.
* Hvilke egenskaper blir det lagt vekt på ved kjøp av brød, f.eks. formstekt, rundstekt, sammenskjøvet, mye, lite eller passelig stekt, smaken, osv.
* Hvilken type innpakking blir foretrukket ved kjøp av brød og andre bakervarer.
* Hvor ofte og hvor mye fryses det av brød og kaker.
* Hvor ofte og hvor mye baker forbrukeren selv.
* Hva slags brød eller kaker bakes.
* Hvorfor baker forbrukeren brød og kaker.
* Hvorledes ser husmødrene på det faktum at våre ernæringsfysiolo-
ger · sier at den daglige kalorimengde som nå i gjennomsnitt inntas med 25 % fra korn bør høynes til 35 o/o av sunnhetsmes .! sige årsaker.
* Hvordan bør omkostningsbildet fordele seg i bedrifter av forskjellige størrelser.
* Hvordan bør mitt kundeforhold være for å gi bedriften best mulig økonomisk resultat.
* Hvor mye bør distribusjonskostnadene utgjøre. Hvilke rasjonaliseringsmuligheter finnes.
* Den nyeste produksjonsteknikk for mindre og større bedrifter.
Svaret på disse spørsmål og mange, mange flere vil DU få under presentasjonen av strukturanalysen på Hotel Continental i Oslo, den 19. november 1973, kl. 09.0o. ·
Politiet i den sveitsiske byen Solothurn m6tte for en tid siden ta seg av en 22 lir gammel baker. En av ingrediensene i man• delkakene hans stod ikke i oppskriftsboken, mente flere av kundene. Det viste seg at bakeren hadde «spritet opp» smaken med hasj , og kundene fikk dermed noen ekstra hallusinasjoner pc!, kjøpet.
Bakeren hevder at han tok feil i krydderhylla. '
- Den nødvendige rekruttering til vlir bransje var bakgrunnen for tanken om lørdagslukning i dagligvare-forretningene, sa formannen i Norges Kolonial- og Landhandelforbund, Oddvar Sande, pli «Kjøpmennenes PR-konferanse 1973» i Tønsberg forleden.
- Men vi er klar over den servicemessige betydning vlir bransje har, og mli være vlirt ansvar bevisst. Vi ønsker aller helst en lov om stengning, men det kan vi neppe vente at politikerne vil gli med pli.
SKANDINAVIAS
STØRSTE KJEKSKONSERN
ANSETIER EGNE SALGSFOLK PÅ ØSTLANDET
OSLO
A/S Bisco Oslo, som eies av Goteborgs Kexfabriks AB, har bygget ut sin markedsføringsorganisasjon og ansatt salgskonsulenter for bl. a. Oslo og omegn. Firmaet, som ble etablert for ca. 2 lir siden, har allerede opparbeidet seg en betydelig markedsandel. De nye medarbeidernes oppgaver omfatter salg og salgsfremmende tiltak overfor detaljister og grossister.
BRYLLUPSGJESTENE VILLE SPISE BRUDEN .•. WIEN
Konditoren Erich Jaeger fra byen Linz i Østerrike hadde laget en alle tiders bryllupskake til sitt eget bryllup, nemlig en modell av bruden i naturlig størrelse. Det var et meget vanskelig arbeid da bruden, den 19 lir gamle Inge Sandblicher hadde de vitale m61ene 38-27-38
Da gjestene imidlertid ikke nøyde seg med 6 se pli « kaken » , men begynte 6 spise den, ble brudgommen rasende. Det utviklet seg til en frisk sl6sskamp, og det varte ikke lenge før « kaken » ble brukt som kasteskyts, og ble helt ødelagt. Verst var det da tilkalte politifolk fikk tilsvinet sine uniformer da de blandet seg inn i kampen for 6 stagge gemyttene. • • •
SVENSKENE GÅR SAMMEN OM EN LANDSFORENING
STOCKHOLM
De svenske bakere og konditorer glir ved 6rsskiftet sammen i ett forbund. Sveriges Konditor-Forening og de ca. 600 medlemmer glir da inn i Sveriges Bageriforbund.
Beslutningen om dette ble fattet pc!, Sveriges Bageriforbunds 6rsmete nylig i Stockholm.. Det nye navnet pc!, organisasjonen blir Bageriforbunden. I løpet av første lir skal de to sekretariatene sammensmeltes og fra og med · 1975 regner man med at fullt ut kunne arbeide som et forbund.
Partiene lover at serveringsmoms skal tas opp på ny OSLO
Norsk Kafeforbund rettet like før stortingsvalget spørsm61 til alle politiske partier om de vil 96 inn for 6 fjerne momsen pli servering av mat i kafller og restauranter. Alle partier som har svart sier at de nøye vil overveie saken, og forbundet konstaterer dette med tilfredshet. Man uttaler sin skuffetlse over at Demokratiske sosialisterAl K, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ikke har svart pc!, henvendelsen.
Henvendelsen til partiene ble begrunnet med at forbundet ville ha likestilling mellom de som er henvist til 6 «spise ule» og de som kan tilberede sin mat hjemme, uten 6 m6tte betale utg6ende moms.
(- Se ellers leserbrev i Duell-spalten.)
NYE BYGGSORTER KAN Gl
30.000 TONN MER PROTEIN
I slutten av 1970-c!irene vil det vaire mulig 6 markedsføre sorter ov bygg her i landet som inneholder opptil -4-5 % mer protein enn de sorter som ne!, blir dyrket. Dette vil vi et rent proteintilskudd pc!, 25.000-30.000 tonn n6r de nye sortene har overtalt i de omr6der hvor man dyrker bygg i dag.
Professor Erling Sterand ved Instituttet for plantekultur ved Norges landbruksskole ga disse opplysningene pli en konferanse om forskning og foredling pli kornsektoren som Norges Bondelags kornutvalg arrangerte.
* Se forøvrig artikler om korn pli sidene 330 og 331.
FESTBRØL I
STORGATEN
OSLO
Hovedstaden har fått sitt 2. kjøpmannsvarehus, og dette ble selvsagt behørig annonsert i bl. a. «Aftenposten» - over 2 hele sider
Invitasjonen til åpningen i bebegynnelsen av september lød som
Selv den ·beste "kakesmaker" vil fryde seg over det vi baker.
Si oss hvilken kaffe .du vil ha, du får den med deg når du går herifra.
STOCKFLETHS A/S
følger: invitert på en skikkelig innvielses- tak», het det i bl. a. den store felFESTBRØL fest!» lesannonsen for de 20 deltagerne i «I dag kl- 12.00 må du komme til Også bakermester Håkon Hals på kjøpmannsvarehuset. Vi tror del!'. så Storgaten 2 ( ed Kirkeristen I Da Valkyrie Plass, kjent for sine mange gjerne, sogar Skiforeningen har åpner NAF-hu:et og Norges s;ørste tri':elige filialer og serveringskondi- egen «butikk» heri - butikksenter- med- spesialforretninger - toner ~over hele Oslo, hadde- selv - - Narv~sen, hadde også biaratt og serviceinstitusjoner. Tilsammen sagt sikret seg nytt lokale og deltok med sitt, nemlig nok en Cafena i hele 20 stykker - i 3 etasjer. Og i annonseringen. husets 2. etasje. Men det gjør sikåpningen skal ikke gå lydløst for «Du kan være sikker på at du vil kert ikke noe. Kjenner vi Oslo's segl Den røde løperen er selvsagt gå hjem med følelsen av å ha gjort kakemonser rett, bringer de nok på plass - og veteranbiler, musikk- et godt kjøp. Det blir massevis av med seg kaker fra Baker Hansen. korps, blomsterdryss, . ballonger, åpningstilbud. Se ellers hvor morsomt åpningskonkurranser og mye, mye mer. Ja, Og du kan velge og vrake mel- annonseringen var arrangert, alle du skal virkelig ha en god grunn lom et så bredt og forskjellig utvalg de 20 butikkene hadde hver sine for å holde deg hjemme. For du er som du neppe før har sett under ett firkanter - flettet nøye sammen.
0 HOVEDSTADEN FAR EGEN KJØffBY MED STI SOM AKTIV LEIEBOER
OSLO
Den gamle Kjøtthallen pc?, Grønland har gc?,tt over i historien, men kjøttbransjen i Osla har fc?,tt et nytt samlingspunkt i «Kjølt• byen > pc?, Furuset, sam c?,pnet offisielt en av , de siste dager r august.
Pc?, det 43 mc?,I store omrc?idet har firmaene Jens Evensen A.S., P. W. Holst, Erling Okkenhaug , Oslo Fjærfeslakteri A.S., K S. Oslo Kjøttsenter A.S., Servex A.S., Statens Teknologiske Institutt, Maskinfirmaet O. Tysnes & Co. A.S. og A.S. Østlandske Fryserier etablert seg.
Totalomkostningene for « Kjøttbyen > er anslc?,tt til ca. 70 millioner kroner. I alt 400 personer er ansatt ved de forskjellige bedriftene som danner « Kjøttbyen > pc?, Furuset - Etter min mening ville kjøttbransjen i Oslo uten «Kjøttbyen > vært ferdig eller iallfall for rask nedadgc?iende. N6 er jeg mer optimistisk, og mest hc?,per jeg at « Kjøttbyen > og særlig Kjøttsentret fc?,r betydning for de bedrifter som ikke ble med oss til Furuset, sier styreformannen, Viktor Evensen i firmaet Jens Evensen A.S.
Husholdningspenger kan spares, mener Forbruker-rapporten FORNEBO
For 5-6 c?,r siden brukte gjennomsnittsfamilien ca. ½ av sin samlede årlige forbruksutgift til matvarer. Pc?, denne bakgrunn har Prisdirektoratet planlagt c?, forela undersøkelser av prisforholdene pc?, områder i forskjellige distrikter av landet. Foreløpig foreligger en prøveundersøkelse hvor matvareprisene i tre byer, Larvik, Lillehammer og Harstad er planlagt.
Ovenstc?,ende statistikk ble p6vist av Statistisk Sentralbyrc?, for seks 6r siden. Et kjennetegn ved dagens velstandsutvikling er at en stadig synkende del av husholdningens utgifter gc?ir til kjøp av matvarer, men denne
posten på familiebudsjettet utgjør stadig en utgift av vesentlig betydning i den vanlige forbrukers tilværelse.
Siktemc?ilet med direktoratets undersøkelser er bl. a. å gi forbrukerne opplysninger om prisforholdene innen ulike bransjer og særlig om de prisvariasjoner man finner for forskjellige varer. I foreliggende undersøkelse tas sikte pc?, 6 orientere forbrukerne om hva et utvalg matvarer forholdsmessig vil koste i de forskjellige forretninger, skriver Forbruker-rapporten.
Artikkelen gir ogsc?, en orientering om prisforhold og forretningens størrelse og om prisfastsettelse og lovlig pris pc?, dagligvarer.
Forsiden i dette nr.:
Nytt prøvebakeri hos "Hjalmar ~ '
Som et apropos til annonsen på forsiden vil ass.salgssjef Bakkehaug gjerne forteller leserne at om kort tid vil firmaets prøvebakeri stå ferdig. Man har allerede flyttet kontorlandskapet opp i moderne tidsmessige kontorer hvor man kan ta imot kundene i ro og fred og i den- · ne forbindelse er det innredet et lite konditori både til glede for kundene firmaet selv, samtidig som man kan _ vise litt fra serien av innredningsutstyr.
Men tilbake til prøvebakeriet, her vil konsulentene på såvel brød som på konditorisektoren få anledning til å prøvebake nye oppskrifter, ti lsetningsstoffer eller utprøve forskjellige problemer som kundene kanskjemåtte ha. ·
Forts. fra side 341
i 30 cm, 60 cm, 90 cm og 120 cm, og i flere alternative høyder fra 2,25 m til 4,35 m.
ELEMENTENE SKJØTES VED HJELP
AV EN SPESIEU EKSENTRISK LAS
som trekker el~mentene mot hverandre med en elastisk pakning imellom. TIi slutt, på den varme siden, legges en fugemasse slik at man oppnår en vanndamptett skjøt. Denne form for prefabrikerte kjølog fryserom har en rekke fordeler, kontra fradisjonell bygging av rom. For li nevne noen:
1. Alle hjørner er utformet som en hulkile. Dette er en fordel ved rengjøring av rommet. Det er altså ingen skjøter i selve hjørnet.
2. De brennlakkerte flater gjør rommet meget hygienisk og forenkler renholdet.
3. Man oppnår en stor fleksibilitet. Rommet kan flyttes, forminskes eller økes.
4. Dessuten er montasjetiden meget kort, sammenlignet med tradisjonelt bygde rom.
5. Prefabrikerte rom kan avskrives som vanlig løst inventar.
I TILKNYTNING TIL DE PREFABRIKERTE ROM
så kan det også leveres komplette kjøleanlegg, bygget inn i et av hjørneseksjonene til rommet. Det luftkjølte kompressoraggregat er montert i underdelen og kjølefordamper er plassert i øvre del. Her har man da ingen montasjetid vedrørende det kjøletekniske, da hele kjøleanlegget er ferdig montert og prøvekjørt fra fabrikken.
Man har jo i dag kommet dithen at man anvender disse samme typer prefabrikerte romelementer også for frittstående fryse- og kjølelager på opptil 1.000 m2 gulvflate, og en takhøyde på 5-10 m. Her anvendes det da en innvendig stålkonstruksjon som er ferdig sandblåst og utvendig behandlet fra fabrikk.
De fleste forhandlere av prefabrikerte kjøle- og fryserom kan i dag parallelt med tilbud på prefabrikerte rom også tilby komplette kjøleanlegg i tilk nytning til rommene. Dette ser man på som en stor fordel fra kundens side, da man kun har med et firma å gjøre hele veien, til og med for den løpende service etterpå.
R. THS SCHAANING 0
JUBILEUMSÅRET
BLI MED PÅ BKLF'S
75-ÅRS JUBILEUM OG
PRESENTASJON AV STRUKTURANALYSE
75 års jubileet for Baker- og Konditormestrenes landsforening blir markert ved en beretning for de siste 25 lir. Desembernummeret av «Baker-Konditor» som kommer ut allerede 10. november vil inneholde denne oversikt.
Selve feiringen av jubileet starter mandag 19. nov. 1973, kl. 14.30 med et festmøte i Hotell Continental. Programmet her blir musikk og hovedtale for Baker- og Konditormestrenes landsforening. Hilsener og overrekkelse av eventuelle gaver vil også finne sted under dette festmøte.
landsforeningen vil sette pris på at deltagernes damer er tilstede under dette arrangement
Samme dag kl. 18.30 holdes jubileumsbankett i Hotell Continental. landsforeningens store strukturanalyse blir presentert på morgenen
den 19. november kl. 09.00 og varer til kl. 13.00. Fra kl. 13.00 til kl. 14.00 er det lunsj.
Et stort antall gjester er invitert fra naboorganisasjoner og fra våre broderorganisasjoner i de nordiske land. En rekke av våre viktigste leverandører vil også delta.
Det er å håpe at et størst mulig antall av landsforeningens medlemmer deltar i disse begivenheter og at våre laug og områder er representert.
Fyll ut påmeldingskupongen og send den til sekretariatet snarest mulig.
Spesiell innbydelse med påmeldingsblankett er forøvrig sendt alle medlemmer i landsforeningen. Servicekontorets ( BKS) medlemmer er hjertelig velkomne til li delta i presentasjonen av strukturanalysen.
Svein Flesland
Påmeldingskupong til BKLF's 7 5-års jubileum og strukturanalyse
Jeg f Vi ønsker å delta i:
BKlF's 75-års banket 19. nov. kl. 18.30
Festmøte mandag 19. nov. kl. 14.00
lunsj mandag 19. nov. kl. 13.00
Teateraften 18. november 1973
Vennligst anfør navn pli de som deltar under festmøtet mandag 19. nov. kl. 14.00 og under jubileumsbanketten kl. 18.30.
Festbanketten koster pr. person kr 160,-, lunsj den 19. nov. koster kr. 30,- pr. person.
Sted•
Firma ·
Telefon:
Dato:
Postnr. og sted:
RONDO-AUTOMAT
Med automatisk
nedtrapping av valsene i 3 trinn.
Programvelgeren kan stilles på fin-middels-grov nedkjevling.
RONDO KUTTE- OG ARBEIDSBORD
Sammen danner disse den ideelle ferdigbearbeidingslinje.
- Godt bakverk krever riktig verktøy
BJØRN
MIKSEREN
oppfyller alle krav
Piskemaskiner fra 20/12 ltr. - 150/70 ltr
ENEFORHANDLER , Hjalmar
A Amundsen A/S
··, · - Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf (02) • 3718 46
OMSETNINGEN AV
MATMEL OG GRYN
var i 1972 praktisk talt den samme som året før. Det var økning i omsetning av posepakket mel og bulklevering av mel.
Tonn
Omsetning av matmel og gryn
Av dette omsatt fra 33 mellagre i Nord-Norge
Levert som posepakket mel
Levert mel i bulk
Forbruk av matmet og gryn pr. person var i 1972 68 kg (det samme som året før).
Hertil kommer ca. 2,0 kg pr. person i form av importerte brødvarer og makaroni.
Landsforeningens formann fyller 60 0 ar
Landsforeningens formann bakermester Bjarne Landvik fyller 60 år den 31. oktober i år. Han gikk inn i sin nuværende bedrift som kompanjong i 1948 og han overtok bedriften i sin helhet i 1959.
I 1961 fusjonerte hans bedrift med en annen bakeribedrift i Notodden og firmaets navn er i dag Isaksen og Landvik A/S I bedriften er det ansatt 23 mennesker og man leverer brød og kaker til et stort antall forretninger i Notodden og den nærmeste omegn. Firmaet har et eget utsalg.
Bakermester Bjarne Landvik kom inn i Landsforeningens hovedstyre allerede i 1952 og han overtok som den første formann i den sammensluttede forening av baker- og konditormestre i 1964.
Bakermester Bjarne Landvik er styremedlem i Norsk Arbeidsgiver-
forening, representantskapsmedlem i Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund og har i mange år vært kommunestyremedlem i Notodden og styremedlem i Notodden Håndverksforening.
Bakermester Bjarne Landvik gjorde en aktiv innsats under krigen i 1940 til 1945 og i den siste del av krigen måtte han flykte til Sverige. Han er i dag vernepliktig kaptein i Infanteriet.
Bakermester Bjarne Landvik har vært sterkt engasjert i politikk og ved valget i 1973 sto han som 4. mann på Det nye folkeparties liste til Stortingsvalget. Han har en rekke ideelle interesser bl.a har han gjennom alle år vært engasjert i avholdssaken.
En må også nevne hans interesse for litteratur og friluftsliv. Hans enestående evne til å koble av med en
god bok er vidt kjent, og hans private bibliotek er meget omfattende
Bjarne Landviks glede over naturen er meget fremtredende og han kobler av så ofte det lar seg gjøre i sin vakre hytte, beliggende høyt og fritt i Rauland.
Som politiker har bakermf,\Ster Bjarne Landvik vært engasjert i utbygging av næringslivet rundt om i vårt vidstrakte land, og han har gjennom flere år vært representert i lokaliseringsutvalget for industrireising i Norge, ved siden av at han har representert i et stort antall komiteer og styrer.
Når det gjelder bakermester Bjarne Landviks innsats i Landsforeningens tjeneste så er denne godt kjent av foreningens medlemmer at det er unødvendig å repetere dette her!
aluminium transportkasse
Stor styrke - lav vekt.
Transportkassene har en ideell konstruksjon med ek stra gode stableegenskaper og er ypperlig egnet til intern og ekstern transport av næringsmidler.
Det finnes ingen skjøter som kan samle smuss og bakterier , og de avrundede hjørner og falser letter renholdet.
Transportkassene leveres i tre størrelser , alle med utvendig mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80 , 110 og 160 mm.
Kasser kan også leveres efter kundens egne tegninger
HØYANG aluminium
TRANSPORTKASSER leveres i vanlig blank eller eloksert aluminium. Kan også leveres farveeloksert. Firmanavn kan preges på kassenes langside , og kassene kan også leveres med perforert bunn og/eller sider .
A/ S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI
3081 Holmestrand - Tlf .: 033/ 51480
Distriktskontorer :
Stavanger - Tlf .: 045/ 23618
Bergen - Tlf .: 05/ 282600
Trondheim - Tlf .: 075/ 30790
BRØD TIL U-LAND
AV THOMAS LAND
Nigerias statsinstitutt for industriell forskning i Lagos har nylig tatt i bruk et eksperiment-bakeri for å lage et næringsmessig høyverdig brød av mel av kassava, durra, mais og hirse. Liknende forskningsavdelinger blir nå opprettet flere andre steder i den tropiske og subtropiske verden.
Urbanisering og beslektede sosiale forandringer som finner sted over hele den økonomisk tilbakeliggende del av verden, har bidratt til en voldsom økning i behovet for brød. Hvis den importerte hardhveten delvis blir erstattet av mel fra plantesorter som er opprinnelig hjemmehørende i disse landene, vil det antagelig komme til å bli av stor betydning for statenes betalingsbalanse, skriver Thomas Land i «Stavanger Aftenblad».
UDEKKET BEHOV
De nye produktene kan komme til å gi de stadig voksende byene i den tredje verden hvor folk sulter, et hovednæringsmiddel i kostholdet som er tilsatt vitamin-, mineral, og protein konsentrater.
De forente nasjoners organisasjon for matvarer og landbruk I FAO I sier at «verdens nåværende produksjon av mer enn 330 millioner tonn hvete pr. år ikke dekker behovet, spesielt fordi brødet stadig blir mer populært som et av de viktigste næringsmidlene i mange av utviklingslandene som tidligere bygget kostholdet på andre matvarer».
«Da de viktigste av de landene som leverer hvete, hører hjemme i det området som opererer med hard valuta, settes betalingsbalansen ofte i alvorlig fare. Latin-Amerikas årlige import av hvete beløper seg grovt regnet til 2500 millioner kroner, Asias til 11.300 millioner kroner og Afrikas til 2.800 millioner kroner.»
DE NYE METODENE
De nye bakemetodene er blitt utviklet ved den industrielle teknologiske avdelingen innen Instituttet for tropiske produkter I som ligger inn under den britiske administrasjonen for oversjøisk utviklingshjelp) i Culham i England. Flere enn tjue land har satt seg inn i teknikken.
- Som et grunnleggende næringsmiddel har brødet mange fordeler, forklarer en av ekspertene. Det kan masseproduseres, det holder seg i mange dager og er lett å distriuere. I tillegg er det et ideelt produkt å tilsette vitamin-, mineralog protein-konsentrater. Det kan også brukes som nødproviant i områder som er herjet av naturkatastrofer og hvor folk lever på et nivå under sultegrensen.
- Den tradisjonelle loffen er bakt av hvete, som ikke gror så villig i tropiske og sub-tropiske egne. De nye brødtypene reduserer utgiftene til den nord-amerikanske og russiske hveten som utviklingslandene normalt innfører for produksjon av brød.
Nyutviklede bakemetoder som nå benyttes i stor utstrekning i Storbritannia, har i høy grad redusert behovet for hardhvete og erstattet den med kornsorter av lavere kvalitet som dyrkes lokalt.
TILPASNING
Vitenskapsmennene i Culham har ført denne teknikken, som opprinnelig ble utviklet for å redusere Storbritannias egen matregning, videre ved å tilpasse den til de plantesortene som naturlig vokser i tropiske og subtropiske områder, men som gjerne har et lavere proteininnhold. Et proteintilskudd er det imidlertid mulig å skaffe fra andre lokale kilder som bomullsfrø, kokosnøtter, jordnøtter, fisk, alger, soya og forskjellige erter og bønner. Den nye produksjonsmetoden for brød utelater den lange gjæringsprosessen. Deigen utsettes for me-
koniske behandling som fremkaller den nødvendige modning. Ekspertene sier åt det utstyret som trenges, er enkelt å installere, og de relativt lave omkostningene vil snart vise sin berettigelse ved de betydelige innsparingene av utenlandsk valuta.
HØYVERDIG PRODUKT
Den økende etterspørselen etter brød og andre bakeriprodukter i den tredje verden gir på denne måten de bekymrede ernæringsekspertene nå muligheten til å skaffe til veie forskjellige riktig sammensatte og sosialt akseptable matvareprodukter for å møte det enorme behovet.
Ekspertene forklarer at den nye prosessen i høy grad vil redusere behovet for, men ikke helt erstatte, hveten i brødproduksjonen. Den kan også komme til å bidra til at importert eller hjemmedyrket hvete vil bli brukt til matvareprodukter av større næringsverdi enn dem man tidligere har laget.
Under et lignende forsøk har Instituttet for korn, brød og mel i Wageningen i Holland på vegne av FAO produsert et hvitt brød basert på maniok I melet av kassavabusken I som ikke i det hele tatt inneholder hvete og som er tilsatt vegetabilsk protein for å øke næringsverdien. Ernæringsmessig er dette et betydelig mer høyverdig produkt enn hvitt vanlig brød.
VIL DU øke salget i din butikk?
Bruk: - bæreposer - plakater - fasadeskilt - og godt humør!
Utsalg i baker- og konditorbøker
nedsatt til:
Nordisk Bager- og Konditor Leksikon (bind 1-111 kr. 130,00 pr. bind.
Heftet 1400 sider i stort formal og med 2000
illustrasjoner - 52 helsider, 4 farvede plansjer, trykt på kunsttrykkpapir - heftet inneholder bl. a. ca. 2000 verdifulle oppskrifter.
Illustrert av konditor Helmut Rosenlhal, Stockholm.
Bløtkakeboken kr. 64,00.
240 sider, trykt på godt kunsttrykkpapir - 230 illustrasjoner + 8 helsides 4-farvede plansjerInnbundet med rygg og hjørner i skinn Tegning og dekorasjon kr. 18,00.
200 illustrasjoner (sjablonger), trykt på kartong i 4 farver, spiralinnbundet med tykt kartongomslag. Ved kjøp av N B.K L. eller BLØTKAKEBOKEN får De gratis DESSERTKAKER PETITS-FOURS CHOKOLADEOG MARSIPANARBEIDER (85 ill ) så lenge restopplaget rekker
Til bakerfruen:
KULINARISK BILLEDBOK (canapeer - Luksussnitter - Osteanretninger) - kr. 16,00 - Pent innbundet. 380 illustrasjoner + 10 4-farvede plansjer. Prisene er inklusiv moms. Ved innsendelse av betaling samtidig med ordren, sendes bøkene portofritt.
LIND & BOIE
"Baki"-produktene garanteres av Storms chem. Laboratorium
Postbok~ 2804 K
Oslo 5 {sentr.bord 68 34 71)
Postgiro-konto 32 380 u Tlf. VEster 9728
Reventlowsgade 8 1651 København V.
Siegling · TRANSILON
løser også Deres transportproblemer innen industri- og næringsbransjen, fordi: Det er målstabilt, olje- og fettbestandig, permanent antistatisk, nontoxi, lukt- og smakfritt. Båndene kan leveres i bredder opp til 4.200 mm og etter ønske perforerte, eller med påsveisede langs- eller tverrgående profiler.
Husk også: Siegling flatremmer folde- og maskinbånd.
Forøvrig leverer vi også: TRANSNORM transportsystemer.
Jeg vil vite mer om Siegling-TRANSILON transportbånd
Jeg ønsker brosjyrer
ønsker besøk
REFERAT FRA STYREMØTE I BAKER- OG KONDITORMESTRENES LANDSFORENING
DEN 3. SEPTEMBER 1973
PRISSPØRSMÅL
Formannen refererte utviklingen i prissaken som Landsforeningen hadde arbeidet med fra 10. april d å. og ut over vårparten. Prisdirektoratets forskr i fter om nye veiledende videreforhandlerpriser for brødvarer forelå først 22. juni 1973 De av bedriftene som på dette tidspunkt fortsatt hadde veiledende videreforforhandlerpriser, kunne forhøye disse med 4 ¼. Landsforeningen søkte om å få heve prisen med 5,21 ¼.
Formannen ga uttrykk for dyp skuffelse over den nonchalante behandling som landsforeningens ansøkning om prisforhøyelse hadde fått i Prisdirektorat og Departement Formannen orienterte samtidig om at Prisdirektoratet av Forbruker - og Administrasjonsdepartementet er gitt i oppdrag å undersøke fortjenesten, omsetnings- og strukturforholdene i baker- og konditorbransjen Arbeidet med denne undersøkelse er visstnok satt i verk.
Formannen opplyste ellers at de aller fleste av bransjens bedrifter nu er gått bort fra veiledende videreforhandlerpriser på stort brød, og at bedriftene av denne grunn heretter selv kan fastsette sine pristillegg uten å innhente Prisdirektoratets godkjennelse på forhånd. Baker- og Konditormestrenes Landsforening vil forøvrig fortsette med å søke om pristillegg når det er behov for det. Det vil da skje på vegne av de bedrifter som fortsatt ønsker å praktisere veiledende videreforhandlerpriser på stort brød
STRUKTURANALYSEPROSJEKTET/ NPI
Formannen orienterte om utviklingen i dette prosjekt som nu i det vesentligste er ferdig. Det foregår nu bearbeidelse av de innsamlede data i NPI og han regnet med at
hovedrapporten sannsynligvis vil bli presentert for styringskomiteen med det aller første.
Når det gjaldt de enkelte prosjekter understreket formannen de meget interessante opplysninger en har fått av regnskapsanalyseprosjektet og ellers av den forbrukerundersøkelse som Fakta har gjennomført Fakta-undersøkelsen gir svar på en rekke spørsmål som vi tidligere har stillet oss
Formannen opplyste at resultatene av strukturanalysen blir presentert for medlemmene og pressen den 19. november i år på Hotel Continental i Oslo.
BKLF's 75-ÅRS JUBILEUM
Formannen orienterte om arbe : det i forbindelse med den beretning som skal lages i stand i anledning Landsforeningens 75 - års jubileum. Han opplyste i den forbindelse at det har kommet en rekke henvendelser til Landsforeningen som gir uttrykk for skuffelse over at denne milepel i Landsforeningens historie ikke blir feiret på en behørig måte.
Personlig mente formannen at jubileet burde markeres med en festbankettt samtidig som strukturanalysen blir presentert.
Styret var enig i formannens syn og det ble bestemt at 75-års jubileet skal feires mandag kveld den 19. november d å.
BRØDFAKTA - BEVILGNINGER OG ANSETTELSE AV BEDRIFTSØKONOM
Formonnen opplyste ot bedriftsøkonom Amund Utne er ansatt og at han tiltrer sin stilling 1 oktober d. 6
BRØDFAKTABEVILLINGER
Det fore16 ansøkning fra Stavanger Bakerog Konditormesterlaug om 6 f6 bevilget kr 10.000,- til en spesiell bakerutstilling ved den jubileumsutstilling som Stavanger H6ndverks- og Industriforening arrangerte i for-
bindelse med sitt 100-6rs jubi leum Under bakerutstillingen ble det presentert et rikholdig utvalg av baker - og konditorprodukter. Det vor demonstrasjoner , smaksprøver og salg. Foruten den direkte kontakt med publikum ble det arrangert pressekonferanser. Radio og fjernsyn var ogs6 tilstede.
Styret bevilget kr. 10.000,- til Stavanger Baker- og Konditormesterlaug.
Det fore16 ogs6 ansøkning fra Lillehammer Baker- og Konditorlaug som har til hensikt 6 arrangere brødreklame i laugets regi Kampanjen vil omfotte annonser som fremhever det h6ndverksmessige rykende ferske produkt Det blir arrangert kampanje for forskjellige brødsorter.
Laugets medlemmer vil følge opp med like p lakater i vinduene og et spesielt emblem er blitt utorbeidet.
Landsforeningen bevilget kr. 4.000,- til dette form61.
BAKERLOVEN
Direktør Koare Nilsen, HAF, vor tilsagt 6 være tilstede i styremøte under behandlingen av denne sok Fo r mannen innledet med 6 orientere om det arbeidet som er utført hittil og i den forbindelse viste han til notat utorbeidet av professor Stoltz, formannen i arbeidst idskomiteen vedrørende hans syn p6 bakerlovarbeidet
BKS SALGSVIRKSOMHET OG BEVILGNING
TIL SUBSIDIERING AV PLASTBÆREPOSER
Direktør Flesland opplyste at det er blitt solgt ca. 2 mill. plastbæreposer
Nytt tilbud om kjøp av plastbæreposer er sendt ut og bestillingene strømmer inn.Sekretariotet ontar at vi denne gang kan regne med el solg p6 omkring 1 mill. plastbæreposer Brødfakta har hittil subsidiert hver plastbærepose med 3 øre mot 6 16 brødreklo me p6 den ene side
Styret vedtok 6 bevilge kr. 30 000,- av Brødfaktas midler til brødreklame p6 den nye million plastbæreposer som regnes med 6 bli solgt
Det vil bli et nytt motiv til brødreklame p6 de poser som nu lages i stand.
KRINGLESKILTET
Solget ov kringlen som uthengsskilt og symbol for v6re forretninger har 96lt meget godt. Det er i dag bestilt ca. 110 kringler og produksjonen er satt i gang. De første 20-30 skilt blir sendt ut omkring 10 sep • tember og i hver av de følgende uker blir det sendt ut 20-30 skilt
Firma Norlux A/ S i Halden har til hensikt
TIPE REVENT tralleovner
(,,Tipesnurran") i spissen for utviklingen
Revent bakesystem, den rullende produksjon
oppslag kjøling rask
bakning avkjøling
I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel I, kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer. Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer sprekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass.
TYPE 1x 1
Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt.
Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.
Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse.
Eneforhandler for Norge
TYPE 2 x 1
BRANSJE-POLITIKK
å produsere 150 skilt i første omgang så de av bransjens utøvere som ikke hor sendt sin bestilling, hor ennu mulighet til å f6 dette meget vakre og billige uthengsskilt.
KAKEPLAKA TER
Salget av reklameplakater for koker hor ikke helt svart til forventningene. Co. 50 % av plakatene er solgt. Det blir gjort nye fremstøt for å selge det resterende antall plakater som er meget rimelige og er en god reklame for bransjens koker.
NHIF's PR-OPPLEGG OG -KURS
NHIF arbeider nu med å forberede en rekke meldinger til dagspressen. Videre forberedes det også et programopplegg for kontakt med husmorforeninger og lignende. Opplegg til program i NRK og TV er også under utarbeidelse. NHIF hor også planlagt å arrangere informasjonsmøter med pressen. Hensikten er å informere journalistene best mulig om boker- og konditorbransjen, slik at avisene i størst mulig grad er i stand til å behandle stoff fra bransjen på en riktig og positiv måte.
Planer for salgs- og feriekurs på Kanariøyene er utarbeidet. Dette kurs vil gå over en uke og vil koste kr. 1.300.-. Kurset vil omfatte markedsføring, PR, salg, reklame, public relation og kommunikasjon. Kontakt med massemedia vil bli omtalt. Selve kurset er beregnet å vare 3 dager og i tillegg får mon 3 doger ferie.
Dette kurs / ferietilbud vil bli tilbudt medlemmene over nyttår 197-4.
Det somme kurs vil også bli forsøkt arrangert i de forskjellige laug / områders regi.
VEDLIKEHOLDSKURS
I tillegg til ovennevnte kurs i markedsføring og reklame hor Landsforeningen fått inn vedlikeholdskurs av bakerimaskiner i STI 's kursplan. Kurset i vedlikehold gjennomføres i tiden 5 -7. november d. å. Landsforeningen har holl møte med STI 's representanter vedr. innholdet av dette kurs.
HYGIENEKURS
Landsforeningen har i samarbeide med NCI og Veterinærhygienisk Forening (Næringsmiddelkontrollen) sott opp en rammeplan for kurs i hygiene. Kurset vil bli gjennomført rundt om i våre forskjellige byer og distrikter og det vil bli arrangert i regi av de lokale helseråd. Kurset vil strekke seg over 2-3 kvelder og en vil la for seg de forskjellige områder som kommer inn under hygienesektoren. Denne kursvirksomhet blir satt i gang over nyttår 197-4.
VIDEREGÅENDE ORGANISASJONSKURS
Ca. 50 medlemmer hor deltatt i de organisasjonskurs som er arrangert hittil. I tiden 21 / 10.- 2-4 / 10. 1973 blir det arrangert et videregående organisasjonskurs. Dettte videregående kurs vil kort repetere det som ble gjennomgått på det første organisasjonskurs.
BEDRIFTSLEDERKURS
Norsk Produktivitets Institutt holder på å utarbeide sammen med en rekke andre institusjoner el skreddersydd kurs for bedriftsledere av mindre og mellomstore bedrifter.
Så snart dette kursopplegg er klort tar vi sikte på å gjennomføre det for våre medlemmer.
ANALYSE AV FORSKJELLIGE AVLØNNINGSFORMER FOR BUTIKKFUNKSJONÆRER
Landsforeningen tok i brev dotert 15. mars d.å opp spørsmålet med Norsk Arbeidsgiverforening om å gjennomføre en analyse av forskjellige avlønningsformer for butikkfunksjonærer i baker- og konditorbransjen.
Årsaken til denne analyse er misnøye med bransjens nuværende tariffopplegg og ønsket om å å finne frem til ovlønningsformed som kan gjøre de ansattes arbeide mer interessant og meningsfylt enn hva vårt lønnssystem medfører i dog.
Landsforeningen er nu kommet frem til en avtale med Norsk Arbeidsgiverforening og det er besluttet å nedsette en komite som skol drøfte lønnssystemer for butikkfunksjonærer i bakerier og konditorier.
Komiteen har følgende sammensetning: Konditormester John Møllhausen jr Driftsleder Karl P Nordby.
Direktør Kaare D. Nilsen/Håndverkernes Arbeidsgiverforening.
Kontorsjef Per Holdt/ NAF's 6. kontor. Ingeniør John Jukse/ NAF's rasjonaliseringskontor.
Komiteen tar sikte på å fremlegge forslag til nye avlønningsformer i god tid lør neste års tariffrevisjon
ARBEIDSGIVERAVGIFT AV KONTANT KLESGODTGJØRELSE I BAKERFAGET
Spørsmålet om arbeidsgiveravgift av kontant klesgodtgjørelse i bokerbedrifter er tott opp av en av BKLF's medlemsbedrifter Spørsmålet ble vurdert av NAF's juridiske kontor.
Saken er senere tott opp med Skattedirektøren som i brev dotert 13. aug. d.å. har uttalt følgende. Ansatte i baker- og konditorivirksomhet har ikke krav på fradrag i inntekten for utgifter til arbeidsklær.
I skattedirektørens regler av 16. oktober 1972 om beregning og oppgjør av arbeidsgiveravgift til Folketrygden § 2,3 er det lostsolt: «I avgiftsgrunnlaget regnes det også med godtgjørelse til dekning av utgifter som ikke er fradragsberettiget ved skattelikning på arbeidstakerens hånd.
Når arbeidsgiveren utbetaler kontant klesgodtgjørelse skol det således eller gjeldende regler betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelsen.»
LANDSFORENINGEN FOR KOSTHOLD OG HELSE - BEVILGNING AV STØTTE
Brødfakta var i sin tid medlem av Landsforeningen for Kosthold og Helse, og årlig ble det ydet et bidrag på kr. 1.500,-. Etter omorganiseringen av Brødfakta er møllene og Landsforeningen blitt enige om at bidrag til Landsforeningen for Kosthold og Helse skol ydes hver for seg av de to organisasjonene og ikke direkte fro Brødfakta. Landsforeningen hor ikke ennu fått noen henvendelse, men styret vedtok å bevilge kr. 1.000,-.
GAVEKORT FOR KONDITORVARER
Konditorgruppens styre har vurdert spørsmålet om å lage i stand gavekort for kondi-
torvorer. Sveriges Konditorforening har gjennom en tid solgt gavekort til firmaer av forskjetllige typer og med stor suksess. Styret i Konditorgruppen går inn for gavekort, men at de skal selges til den enkelte konditoriforretning som så igjen selger kortene til de kunder som ønsker å gi en kake som gove. Styret diskuterte saken og konkluderte med at Landsforeningen skol lage i stand gavekort som en service for våre medlemmqr og at disse gavekort gis gratis ut til de som ønsker å ha dem.
KONDITORSTIPEND
Landsforeningen har på grunnlag av rentene i Canditarfagskolefondet hver år ydet 3-4 stipendier å kr. 1.000,- til konditorsvenner. Styret i Konditorgruppen er interessert i å kunne tilby konditormestre stipend. Landsforeningens styre vurderte spørsmålet og konkluderte med at en til nesle år i stedet for å dele ut stipend til konditorsvenner samler rentebeløpet og deler ut kr. 3.000,i stipend til en konditormester som ønsker å videreutdanne seg i loget.
MARIE OG HEINRICH DØRFFERS MINDE LEGAT
Dette legat var opprinnelig på D.kroner -4.000,-. Bestemmelsene i legatet sier at avkastningen skol deles ut en gang årlig til en trengende konditormester eller enke. Fondet er i dag på kr. 17.000,- og avkastningen er på omkring kr. 800,- i året. Konditorgruppens styre ber Landsforeningen om at disse renter årlig deles ut til en konditormester eller enke som har behov for det.
Landsforeningens styre diskuterte saken og font at en skal undersøke om dette legats midler kan overføres til BKLF's ordinære Unders tøttel ses kasse.
VIDEREUTDANNELSESKURS FOR KONDITORER
I 1969 tok Konditorgruppen opp spørsmålet om å etablere en videreutdannelse for konditorsvenner og mestre. Det ble utarbeidet forslag til kurs, men av en eller annen årsak ble ikke dette sott i verk. Konditorgruppens styre ber Landsforeningen om at en går videre i dette arbeidet og etablerer en videreutdannelsesvirksomhet på ~omme linje som for bokersvenner.
Landsforeningen er enig i Konditorgruppens henvendelse og det ble vedtatt å føre opp konditorkurs på BKS' kursplan.
DEN FREMTIDIGE YRKESUTDANNELSE OG SAMARBEIDSSKOLE/ARBEIDSLIV
Norsk Arbeidsgiverforening vil på el møte den 23.-24. september d.å. diskutere spørsmålet om den fremtidige yrkesutdannelse og samarbeidsskole/ arbeidsliv. Landsforeningen Dppnevnte bakermester Halvor Brun og direktør Flesland til å være tilstede under mølet.
REKRUTTERINGS- OG OPPLÆRINGSPROBLEMER I BAKER- OG KONDITORBRANSJEN
Landsforeningen hor arrangert el møte hvor dette tema er blitt diskutert. Formannen orienterte om konklusjonene og LandsForts. side 356
STATENS KORNFORRETNING
INFORMASJONSVIRKSOMHI
STAUR/HAMAR
Den 22. og 23 august var journalister fra landets største aviser invitert til et seminar om kornforretningens arbeidsoppgaver. « Baker-Konditor » var selvsagt også invitert til å delta i dette selebre selskap Fra Statens Kornforretnings side møtte styrets formann, stortingsmann Inge E. Bertnes, direktør Thorleif Wolden, direktør Knut Vardenær og en rekke andre funksjonærer.
Under seminaret ble kornforretningens historiske bakgrunn, organisasjon og arbeidsoppgaver skissert opp. Norsk korn, utviklingen i lan-
dets korndyrking, omsetning, lagerforhold, priser og korntrygd ble omtalt. Import av matkorn og kraftfor til landet, orientering om landets behov og hvordan vi har dekket oss i de siste år, utsiktene fremover og lagerforhold ble presentert. Omsetning av matmel og kraftfor i landet, utviklingstendenser ble også viet stor plass.
Prof. dr. agr. Knut Breirem fremførte i et glimrende foredrag en rekke synspunkter på vår matforsyning. Referat fra dette foredrag vil komme i en egen artikkel.
Seminaret fant sted på STATENS KORNFORRETNINGS FORSØKSGÅRD STAUR
som ligger like utenfor Hamar. Staur Gård er meget gammel. Den ligger i vesthellingen ned mot Mjøsa og hører til noen av landets eldste og beste kulturjord. Bl. a. er nabogården Ringnes nevnt i forbindelse med Olav den Hellige og Huseby sør for Staur hører vi om i Håkon Hakonssøns saga.
Staur har i alt ca. 1-000 da. jord. Av dette er vel 750 da. fulldyrket, ca. 150 da. beite og resten park,
Økningen av verdens kornproduksjon holder ikke tritt med
I
I USA bruker 1 mann 1 tonn korn pr. år. En stor del av dette omgjøres til kjøtt
NEW YORK / CHICAGO
* Den gjennomsnittlige amerikaner bruker et tonn korn pr år.
* Den gjennomsnittlige inder bruker 150 kg.
Forskjellen er, at inderen spiser sitt kornforbruk - amerikaneren spiser proteinet eller kjøttet som er blitt brukt til å produsere.
* Amerikaneren spiser ikke utelukkende kjøtt - naturligvis Han fortærer gjennomsnittlig 65 kilo «cereals » , hvete, ris, mais, etc. Resten av det tonn korn han forbruker i gjennomsnitt, får han form av kjøtt, melk og egg.
FORHOLD 7 TIL 1
Det tar syv kilo korn å fremstille et kilo oksekjøtt, fire kilo korn å lage et kilo svinekjøtt, og tre kilo korn å produsere et kilo fjærkre.
Her ligger i et nøtteskall noe av forklaringen på den nåværende ernæringskrise - og en hel del av
forklaringen på at den er i ferd med å bli skjerpet.
For øvrig er amerikanernes og vesteuropeernes proteinbehov voksende. I 1940 spiste hver amerikaner i gjennomsnitt 24 kilo kjøtt årlig. I år spiser han 53 kilo og ifølge prognoser utarbeidet av Oversees Development Council i Washington vil gjennomsnitts-amerikaneren 1985 sette 68 kilo kjøtt til livs.
Det amerikanske 1940-nivå tilsvarer noenlunde det som i dag er gjeldende i «de nordlige nasjoner, som går fra Irland og Storbritannia over Skandinavia og Vesteuropa via Sovjetunionen til Japan», opplyser Lester R. Brown, som er «Sen :or Fellow » i Oversees Development Council.
Det gamle regnestykket am at malvarepraduksjan ag befolkningsvekst helst skulle følges ad, gjelder ikke mere, sier Mr Brown Den nye velstand har endret bildet Bildet av det « bånd av nasjoner » , som før nevnt, er i stigende grad i ferd med å endre matvare-sammensetningen Man konverterer andre næringsmidler til kjøtt , og her ligger for-
klaringen på det enorme press det er på kornlagrene som i år er de minste på flere årtier.
26 MILL. TONN KORN TIL SOVJET
Bare Sovjetunionen importerer i år 26 millioner tonn korn, herov 16 millioner fra USA. Det gjør Sovjetunionen til verdenshistoriens største kornimportør, langt storre enn lndio i de verste hungersårene
Ganske sikkert importerer Sovjetunionen en del hvete som følge av en dårlig høst i fjor. Men Moskvo kjøper også enorme kvanta fårkorn, så Leonid Bresjev's løfte om en mer proteinrik kostplon til sovjetborgeren kan oppfylles ,
MEN VIL DET HJELPE?
Hele denne utvikling henger sammen. Den har også forbindelse med den soyaeksportstopp, som USA nylig gjennomforte, og som har sendt soya-prisene mot himmelhøyder Nå ser det ut som am det blir lettelser fra og med neste høst Vil delte så hjelpe?
Ingen vet noe med sikkerhet ennå. Været er lunefullt. Men det er verd å merke seg, at i det finansår som endte den 30. juni, hadde USA hatt en korneksport på 11 milliarder dollar.
Det var neslen det dobbelte av 1969's 5,7 milliarder og en tredjedel mer enn 1972-eksporten, som innbrakte 8, 1 milliarder dollars
«NY JORD» - ATTER AKTUELL POLITIKK
Ytterligere er det verd å merke seg at den amerikanske regjering nylig har « fri-
ØKER SIN
rhage, gårdstun og veier. Den 1. mai 1960 overtok Statens Kornforretning
Staur Gård til eie etter først å ha forpaktet den i 2 år Forsøksvirksomheten på Staur gård er nu kommet godt i gang og det drives en utstrakt forsøksvirksomhet når det gjelder dyrking av forskjellige typer korn.
Staur Gård er av Statens Kornforretning blitt restaurert og pusset opp. Stedet er meget representativt og benyttes i stor utstrekning av regjering og Storting ved representasjonsanledninger
,vsveksten
gitt » 50 millioner acres jord til korndyrk i ng.
Den berømte politikk , « hvor man premierer bønder for ikke å produsere » er nok definit ivt forbi , mener man i Overseas Development Council
Den stigende kornproduksjon i USA er naturligvis betydningsfull De forbedrede høstutbytter , takket vor « den grønne revolusjon » i India og en rekke andre u - land er også betydningsfull.
TREDOBLING AV USA ' S KJØTTFORBRUK
SIDEN 2. VERDENSKRIG
Men al USA"s befolkning har tredoblet sitt kjøttforbruk siden den annen verdenskr i g er like så betydningsfull - i « den andre retning »
At « båndet av nordlige land » er inne i en tilsvarende utvikling betyr også en hel del
I 1971 spiste verdens befolkning 75 millioner tonn kjøtt USA "s andel i befolkningen er omkring 6 % Andelen i kjøttforbruket er 34 % •
Men denne utvikling kan kornproduksjonen simpelthen ikke følge med I Det er ganske barske problemer Mr. Brown fra Overseas Development sier det hele meget fors i ktig og diplomatisk : « Det kan godt lenkes ot v i slår over for en rekke fundamentale endringer i den måte, vi hittil har betraktet verdens motvareproblemer på »
PETER PAN D
Under seminaret på Staur var det stadig en fri og impulsiv meningsutvikling mellom journalistene og Statens Kornforretnings representanter. Den informasjonsvirksomhet som Statens Kornforretning på denne måte nu utfører legger grunnlag for en vesentlig bedre forståelse av denne organisasjons oppgaver som er meget viktig og avgjørende for matforsyningen i vårt land
SVEIN FLESLAND D
Brødprisene er i fare uten nye subsidier
OSLO
- Vi har far øyeblikket ingen planer om å øke prisen på matmel - i hvert fall ikke i de nærmeste seks måneder , sier departementsråd Bjørn Larsen i Forbruker - og admi nistrasjonsdepartementet De høye priser på hvete på det amerikanske marked tilsier im idlertid at vi i det lange løp ikke kan opprettholde de nuværende molmel-priser Disse har slått uendret fro Statens Kornforretning siden 1964 lakket være pris - subsidier
I Statens Kornforretning opplyses det, al de statlige tilskudd i fjor var 32 mill. kr. Dersom hvetepr isene på verdensmarkedet i dag legges til grunn innebærer det al subsidiene neste år må økes betydelig dersom man ønsker å opprettholde de nuværende matmelpriser.
I DET EUROPEISKE FELLESSKAP BEVARER BRØDET SIN NASJONALE KARAKTER
BRuSSEL
Fra det danske « Baker - & Konditor-Tidende » har vi tillatt oss å gjengi følgende artikkel vedrørende brødforbruket i det europeiske fellesskap. Det danske bransjeorgan kan fortelle følgende : Det europeiske fellesskap får neppe noen innflytelse på brødforbruket i de enkelte land. Sannsynligvis blir tilbudet i alminnelighet noe bredere idet også tyske og hollandske bakere baker franske flutes og de italienske bakere forsøker seg av og til med tyske rugbrød. I det vesentlige forandrer brødbakingens og brødforbrukets nasjonale karakter seg ikke vesentlig.
Etterspørselen etter brød utvikler seg i de enkelte land også forskjellig. Dessverre foreligger EF's landbruksstatistikk bare frem til året 1970 og da bare over forbruket av mel.
MELFORBRUKET PÅ KONTINENTET
GÅR STADIG TILBAKE
Likevel er sammenligning av tallene over melforbruket fra 1963 til 1970 interessante. Således gikk melforbruket i Frankrike mest tilbake og franskmennene rykket som brød-
spisere ned fra 2 - til 3. plass I 1963 lå forbruket i Frankrike pr. individ målt etter mellomsetningen på 90,3 kg, mens det i 1970 bare var på 77,9 kg
Hurtigere enn gjennomsnittet gikk også etterspørselen etter bakervarer tilbake i Holland. Her lå individforbruket på 70,3 kg, som er det laveste innenfor det europeiske fellesskap og det sank til 64,5 kg dvs. 9 ¼ i 1970.
Bedre er det i Vest-Tyskland hvor individforbruket av kornprodukter fra 1963 med 70,7 kg i 1970 sank til 66 kg. Det svarer til en tilbakegang på 7 ¼.
Gunstigere er bildet i Belgia hvor forbruket pr individ i det nevnte tidsrom avtok fra 81,6 til 79, 1 kg altså med 3 ¼.
Derimot steg melforbruket i Italia, til tross for at det med 121,6 kg i året 1963 lå over gjennomsnittet. I året 1970 snek det seg opp på 1 26,6 kg som svarer til en økning på 4 ¼ .
Den ofte fremførte fremstilling om at med stigende levestandard må brødforbruket avta forholdsmessig stemmer altså ikke.
Papirposer uten vindu
Standardposen er fortsatt de,,n mest solgte. Posen er utstyrt med hull i 1<18ffen for bruk på · OPAS pakkeanlegg.
Papirposer med vindu
Dette er en forholdsvis ny brødpose som allerede er blitt meget populær p.g.a. at brødvarene er synlige. Vindusposene er også utstyrt med hull for ,QPAS pakkeanlegg. . /,f' ·
Papirposer med og uten vindu egner seg til pakking av varmt brød. _
\ , For alle disse poser kan det trykkes flerfarget dekor på alle sider. En spesiell fordel ved posene med bunnfalls og kryssbunn, er at det også kan trykkes f.eks. varenavn f bunnen som gjør det lettere å finne frem i hyllen. Dessuten har disse posene en bedre fasong for formstekt brød.
I alle plastbrødposer kan plastpropper eller metallbøyle monteres gjennom klaffen for bruk på halv- eller helautomatiske pakkemaskiner. Fra hullene i klaffen til klaffkanten er det perforering for å lette avrivningen.
Vårt utvalg i brødposer dekker idag de fleste behov. (Vi produserer poser også for andre bakervarer som boller, kaker o.l.). Har De imidlertid andre behov og ønsker, så snakk med oss.
Ved siden av vårt store utvalg i brødposer produserer vi også cellofan poser lakkert og ulakkert i forskjellige størrelser. Disse kan leveres med fingertak og hull.
DYNO INDUSTRIER AS
NORSK SPRÆNGSTOANDUSTRI A / 5 - GRUBERNES SPRÆNGSTOFFABRIKER A/S Oslo Papirindustri Østmarkveien 25, Oppsal, , Oslo 6 - Tlf. 26 29 90.
I ITALIA DERIMOT ØKER MELOMSETNINGEN.
I Italia steg i det nevnte tidsrom ( 1963-1970) velstanden sterkest innenfor fellesskapet. Likevel, også i Italia gikk brødforbruket tilbake. Det lå med 61 kg pr. individ i 1970 forholdsvis lavt. Det høyere melforbruk gikk der utelukkende tilbake p g.a. et sterkt økende brødforbruk. Det ble også opprettet flere kafeteriaer hvor man spiser søtt bakverk. Italienerne er blitt de største brødspisere, som gjør at de i dag i en kafeteriatid utgjør en unntakelse i brødforbruket.
Brød som smørbrød er meget lite kjent i Italia. Man spiser brødet stykkevis til vin, eller til suppe og foretrekker forøvrig søtt eller salt småbakverk.
Italia lar seg altså ikke sammenligne som brødforbrukere med de øvrige land
FRANKRIKE FÅR KRITIKK
Opplysende er den sterke tilbakegang i det franske brødforbruk Noen fører denne utvikling tilbake til de franske bakeres manglende
faglige kunnskap til å gjøre brødtilbudet tilstrekkelig variert. Utenlandske gjester i Frankrige svermer ganske visst for franske brød, likevel finner vi der mindre smaksmessige allsidighet Bebreidelsene rammer de franske bakere urettferdig.
Konsumbrødet Frankrige får statssubsidier. Statsstøtten er høy som betyr at spes i albrød må være betydelig dyrere enn standardbrød og koste uforholdsmessig mere. Det blir likevel kjøp, men bare av en mindre kundekrets som nettopp forlanger disese spesialbrødsorter fordi det er dyrere og ikke kommer på hvermanns bord Det lyder ironisk men er likevel en kjennsgjerning.
VEST-TYSKLAND HAR DET STØRSTE ANTALL VARIANTER
Vest-Tyskland er eksempelvis landet med verdens største brødtilbud, og man hører stadig fra selskaper også i de laveste middelstandskretser som ved festlige anledninger byr sine gjester et utvalg av brød. Brød blir for velstandsborgeren selvfølgelig
Man skal ikke undervurdere denne forestilling og virkningene, for
fornuft hører i forretningsmessige forhold stadig til unntagelsene Hvis en familie med middelinntekt finner det under dens verdighet å tilby sine spesialiteter i forbindelse med brød, så kunne man fra en slik falsk forestilling ubev i sst fremkalle en virkning som ville virke uheldig
BELGIA OG HOLLAND ER TO SPESIELT INTERESSANTE TILFELLE
Ved en sammenligning egner seg egentlig både Belgia og Nederland. Hvorfor sank brødforbruket i Nederland på 6 år tre ganger så hurtig som i Belgia? I Holland har man den mening at Belgierne baker bedre brød. I allminnelighet er det også bedre gjennombakt og har en fastere og mere sprød skorpe. I Belgia har brødindustrien også hatt mindre gjennomslagskraft enn i Nederland.
Til slutt må man også stadig være forsiktig med statistikk for det høye melforbruk betyr ikke ubetinget et stort brødforbruk. I Belgia er brødforbruket gått langt hurt i gere tilbake enn tilgangen i melforbruket skulle tyde på.
PETER PAN 0
MEDARBEIDER ABONNEMENT
Pris kr. 60 pr. år (Årets siste 3 mnd gratis)
Bestillingen sendes: B•K, Kr. Augusts gt. 23, Oslo 1.
Vennligst benytt bankgiro nr . 1602 .05.0796.2 ved innbetaling. BESTI LLI NGSTELEFON {02) 20 22 49
Medlemmets navn :
Adr : Telefon :
Postnr ./ sted:
Baker-Konditor bes sendt til disse medarbeiderne :
Navn :
Adr. :
Navn :
Adr :
Navn :
Adr .:
Kemper spiraleltere med løse gryter
1 Trill gryten inn i maskinen
2 Trykk på startsknappen.
3 Hodet med spiralen senker seg ned i gryten og og spiralen og gryten starter i langsom gange, for blanding av våt- og tørrstoff. Miksingen starter, og i noen minutter bearbeides deigen intensivt.
4 Maskinen stopper, hodet med spiral hever seg og en ferdig deig ligger klar i gryten etter 3-8 min.
ENEFORHANDLER
Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier
Klungtveit' s eftf.
Teglverksgata 2, Oslo 5 Tlf {02) 371103
JUBILEUMSÅRET
"Baker-Konditors" tidligere redaktør
Dr. tech.~ siv.ing. Arne Schulerud fylte 70 år 27. september
Arne Schulerud avla eksamen ved Norges Tekniske Høyskoles kjemilinje i 1925, med hovedvekten på organisk kjemi og næringsmiddelkjemi. Han var en tid assistent ved NTH. Fra 1928-52 var han driftsingeniør og leder av laboratoriet ved Kristiania Brødfabrikk NS. I årene frem til 1940 utførte Schulerud her sine grunnleggende undersøkelser over rugmel og rugbrødsbakingen. Disse undersøkelser gjorde hans navn internasjonalt kjent, og han er anerkjent som en av de betydeligste kapasiteter på dette område. Sine undersøkelser og praktiske erfaringer la han frem i sin doktoravhandling « Das Roggenmehl». Han tok sin doktorgrad ved NTH i 1940. Boken « Das Roggenmehl» vakte stor oppsikt i internasjonale fagkretser da den kom ut, og en ny revidert utgave kom i trykken i 1957. Denne bok vil allt l d sfå som ET KLASSISK VERK INNEN
CEREALKJEMIEN
I krigsårene var Schulerud spesielt opptatt av ernæringsspørsmål. Sammen med lege Arne Kanter og kjemiker Harald Waage Rasmussen, ga hsan ut den første norske næringsmiddeltabell i 1945. Denne næringsmiddeltabell har dannet grunnlag for de senere norske næringsmiddeltabeller som utgis av Statens Ernæringsråd. Han har også gitt ut en lærebok i næringsmiddelkjemi I Universitetsforlaget 1971 )
Under krigen var dr. Schulerud særlig opptatt av spørsmålet om sammenhengen mellom tannkaries og karbohydratrik kost, og i 1947 fikk han første pris for Norsk tannverns prisoppgave «Dental Caries and Nutrition during Wartime in Norway».
Fra 1952 har dr. Schulerud vært LEDER AV BAKERLABORATORIET VED STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT og leder av Norsk Cerealinstitutt etter at dette fra 1/ 1.1972 ble fusjonert med Bakerlaboratoriet.
Dr Schulerud var en av stifterne
av Norsk Cerealkjemikerforening i 1931. Han var foreningens president 1946-50, og har hele tiden vært medlem av foreningens videnskapelige utvalg. Ved foreningens kongress på Røros 1972 ble han utnevnt til æresmedlem Han er videre innbudt medlem av Oslo Tannlegeselskap og Arbeitsgemeinschaft Getreideforschung i Detmold. Han er medlem av eksekutivkomiten og den tekniske komite i International Association for Cereal Chemistry I ICC) og
LEDER AV ARBEIDSGRUPPEN FOR STANDARDISERING AV PRØVEBAKINGSMETODIKKEN
Han er også medlem av Nordisk Metodikkomite for Levnedsmiddelundersøkelser. Dr. Schulerud var videre hatt FN-oppdrag som rådgiver innen cerealindustrien i Colomb i a 1963 og i Algerie 1969/ 70.
Schulerud har nylig fått godkjent av departementet en ny faglære for bransjeutdannelse ved våre yrkesskoler.
Dr. Schulerud kan se tilbake på et rikt videnskapelig arbeid
Arne Schulerud har også tross sine mange gjøremål hatt tid til å være
REDAKTØR AV «BAKER-KONDITOR» i EN ÅRREKKE
hvor han utførte et meget godt arbeide som la grunnlaget for dagens meget aktuelle og viden kjente fagblad. Han har gjennom mange år - helt frem til i dag, vært en av de ivrigste skribenter i bladet.
Til slutt må nevnes hans trofaste vennskap med alle bransjens utøvere og dens organisasjoner
BKLF, BKS OG BK har i alle år hatt et utmerket samarbeid med ham og søkt råd i mange vanskelige spørsmål og dr. Schulerud har alltid gitt gode og riktige svar.
Vi ønsker til lykke med dagen og årene som kommer!
BJARNE LANDVIK formann i BKLF
Produksjonsstart våren 197 4:
Svensk Hogges bygger bakeri for 4 mill. i Inderøy
STEINKJER
Det svenskes bakerikonsernet Hogges har besluttet å etablere seg i Inderøy Firmaets representant i Norge, Anker Tangen, forteller t i l « Trønder-Avisa » at det skal holdes et møte i Sverige der man blant annet skal bestemme produksjonsopplegget ved fabrikken som i første utbyggingstrinn vil gi 24 arbeidsplasser. Tangen opplyser at man på dette møtet også skal ta for seg finansieringen av fabrikken på Inderøy Bankene i distriktet har stil t seg velvillig til prosjektet, og bedriften har den egenkapital som kreves Firmaet har søkt Distriktenes Utbyggingsfond om tilskudd og lån
PRODUKSJONEN BLIR
HELAUTOMATISK,
sier Tangen. I første byggetrinn skal vi installere en maskin hvor råstoffene kommer inn i den ene enden og de ferdigstekte kakene i den andre. En slik maskin, eller kjede som vi kaller det, er 75 meter lang og koster rundt 1,7 mill. kroner. De 24 medarbeiderne vi trenger i første omgang vil vesentlig bli beskjeftiget med pakking av varene og ettersyn av maskinene. Kakene blir uberørt av menneskehånd, og anlegget blir så automatisert at produksjonen pr. ansatt vil bli betydelig.
FABRIKKEN PÅ INDERØY ER MENT Å SKULLE DEKKE BEHOVET I HELE LANDET·
- Er det snakk om store investeringer?
TIL SALGS
1 Roulett Kjevlemaskin M-60 .
2 stk. takker, 17 kw.
- I første omgang regner vi med å bygge for omkring 4 mill kroner. Dersom det viser seg at kapasiteten blir for liten, vil vi imidlertid utvide med en eller flere kjeder til. Hver kjede vil gi 25 arbeidsplasser.
- Når kommer dere i gang med byggingen?
- Det er allerede klart med tomt og når finansieringen er klar, regner vi med å starte byggingen - forhåpentlig i løpet av høsten Fabrikken er nemlig beregnet å være produksjonsklar våren 197 4
- HVORFOR BLE NETTOPP INDERØY VALGT?
- Jeg er firmaets norske representant, og da jeg fikk henvendelse fra moderbedriften i Sverige om å finne et egnet sted for en fabrikk her i landet, var det bare naturlig at jeg henvendte meg til den kommune jeg selv bor i, forteller Tangen, som understreker at firmaet har blitt møtt med velvilje overalt hvor det har vendt seg angående byggingen
KAKEIMPORT FOR CA . 50 MILLIONER
- Det var en tid uklart om byggingen skulle foregå i Norge eller om det ble en utvidelse av fabrikkens hovedanlegg i brnskjoldsvik i Sverige Når så Inderøy-prosjektet ble valgt, kommer det av at Norge årlig importerer kaker for om lag 50 mill. kroner, forteller Tangen Det er en del av dette markedet vi vil forsøke å dekke med den nye fabrikken, som i det vesentligste
1 Eberhardt hurtigeiter, liten type » 10.000,1.100,4.000,AIS BRØD OG KAKER, Postboks 83, 3601 KONGSBERG Tlf. 33081
»
VIL LAGE RULLEKAKER OG KAKEBUNNER, MEN ELLERS ALT INNEN KAKESEKTOREN, OGSÅ SUKKERFRIE KAKER.
- Vansker med arbeidskraft?
- Etter hva jeg har hørt fra kommunen, skal det ikke være det. lnderøyningene skal visstnok være et solid folkeslag, så jeg regner med å få en dyktig arbeidsstokk Majoriteten av arbeiderne blir forøvrig kv i nner, sier han
Tangen opplyser ellers at det vil bli hentet ekspertise fra fabrikken i brnskjoldsvik for oppstarting og opplæring av den nye arbe : dsstokken. Likeså må nok de som blir ansatt på Inderøy regne med å ta turen til Sverige for å bli satt inn i produksjonsgangen
GLEDELIG, SIER ORDFØREREN.
- Gledelig, er den kommentar ordfører Kåre Sjøvold gir da han blir forelagt nyheten om at Inderøy skal få en ny industribedrift.
- Jeg har hele tiden håpet på at det skulle bli bygging her, men jeg har tatt det med ro, for det har jo hendt at bedrifter har sagt seg interessert i et sted og at det ikke har blitt noe mer. Derfor er det hyggelig at det nå er gått i orden.
- Kommunen har en tid arbeidet med å skaffe tomt til fabrikken og dette er nå på det nærmeste klartVi har gjort avtale om kjøp av et område på 16 mål på Sundnespå Hildur Olsens eiendom. Det som gjenstår er å skrive kontrakten, og når det er klart, skal kommunen føre frem vann og kloakk til tomten.
- Bedriften passer godt inn i Inderøy, sier Sjøvold Vi har under arbeidet med generalplanen snakket om at vi må ta sikte på å få småbedrifter til å etablere seg her, og Hogges-bakeriet er således midt i blinken Hyggelig er det også at vi har klart å skaffe tomt i Sakshaug-kretsen, slik at Sakshaug ikke bare blir et administrasjons-sentrum, men at folk også kan finne arbeidsplassen sin her.
- Dessuten har vi fra før flere bedrifter i nærings- og nytelsesmiddelindustrien Sundnes Brenneri og Trønderfrukt A / L driver i beslektede bransjer, og det skulle slik sett være et godt miljø i bygda for den nye bedriften, sier ordfører Sjøvold
Stig Jonsson, Skillingaryd:
Att baka i Småland 1
ARRAKSFORMAR
Fodra formorna med smi:irdeg, låt vila innan masson fylles på.
Recept (80 st)
4 hg mandelmassa och 8 sl agg vispos ihop Tillscitt 6 dl kaffegrodde. Ri:ires. Glasera med arrak Saljes farskbakade.
JORDGUBBSBAKELSE
I en låg folieform (60 mm Ø) lagges två bottnar med vaniljkram emellan. Sedan fylles med forska jordgubbar, gele ovanpå. Toppas med greiddrose-ti.
Bottnar
2000 g smi:ir
600 g sooker
800 g rivna smuler
2400 g vetemji:il
Foto Konditorn
PISTAGEBITAR
Mazarinkapsel med 2 kg massavikt avbakas och vandes. Stryk på ett lunt lager aprikossylt. Pistagemassa utkavlas 2,5 mm och pålagges.
CANACHE
l I kaffegradde
560 g mark choklad
560 g Non-Temp 2 hg florsocker l hg vaxtmargarin
Canachen skall vara varm nar den påhalles kapsein. Fylles till kanten Bor stå till nasta dag. Vandes på papper. Skares 6 x 6 cm. Heldoppas . Snittas till trianglar.
Bernt Ottosson, Gnosjo:
Att baka i Småland 2
ANANASBISKVI
Skar ut 14 bitar ur ananasringar Satt på plåt Massa loses med vita till fast konsistens och spritsos i en topp runt ananasbiten. Bor sedan stå och torka, helst till dagen efter Avbakas i medelvarm ugn. Foten doppas i choklad.
Foto Konditorn
DIREKT UR PRODUKTIONEN
Denna tårta ar inte speciellt iordninggjord for fotografering utan kopt direkt over disk och hemburen till fotoateljen. En citronfromagetårta med frisk smak. Lagg merke till den effektfulle och saljande dekoren som cindå inte tar många sekunder att utfora.
NOT-BRIOCHE
Mazarinfyllning fylles till 2 /3 i bakelseringar Bokas av ach vandes på nytt.
Koka Toscana (Toscin) till lagom hårdhei Skalade rostede notter ibl,andas Massen lagges på. Doppas i choklad upp till kanten.
HAVREKAKOR
12 hg smor
1 kg socker
11 hg havregryn
5 hg vetemjol
5 tsk hjorthornssalt
Kavla ut degen i kavlingsmaskin 9 mm tjock och stick ut med utstickare 40 mm 0
Czardas-Tårta
I en anslag sring fylles mazarinsats Bakas Ferdig skall batten vara 1/ 3 av anslagsringens hojd.
Fylles med hallonfromage. Strykes upp med grodde. Kommas ovanpå
På mitten av tårtan stros gren hockad mandel. Chokladplattor på sidorno
DEN RIKTIGE EMBALLASJEN TIL JULEBAKSTEN ER JONI FORMER MED KLARE LOKK. DET FINNES 50 FORSKJELLIGE BEGER OG FORMER FOR NÆRINGSMIDDELBRANSJEN
Vår nye helautomatiske D-12 vasker og skyller en kurv oppvask på 2 ½ min Den tar 50x50 cm oppvask-kurver.
Maskinen er utført i rustfritt stål, og har regulerbare ben . Den kan plasseres under benken. Driften er rimelig, vannforbruket er lite - og prisen er hyggelig. Ring en av våre konsulenter idag D-12 er en nyhet som vi med glede demonstrerer.
Maskinen leveres med innebygget gjennomstrømmer.
rn ELECTROLUX ru INDUSTRIER A/S
Drammensvn 154, Skøyen ,Oslo 2 Telefon 55 52 80
Kristiansand S Sta v anger Bergen Tlf 25 322 Tlf 36 882 Tlf 23 25 00 Ålesund Tlf. 24 582 Trondheim Tromsø Tlf 27 570 Tlf 82 014
FORD TRANSIT
Lasteevne: 765/1100/1325 kg - 5,4 rr, 3
• Lettkjørt. Svingdiameter 10,4 m.
• Sterk. V4-motor: 1,5, 1,7 eller 2 liter på 60, 65 eller 80 HK DIN. 2,4 liter dieselmotor: 62 HK DIN.
• Stor kapasitet. Lasteevne 750, 1100 1300, 1550 eller 1800 kg. Kassevolum 5,4 eller 7,6 m3 • Lasteareal 4,0 eller 5,1 m2.
• Komfortabel. Formede seter. Justerbart sete og rygg. Avansert varme- og ventilasjonssystem.
• Sikker. Heisveiset karosseri. Motoren plassert foran førerhuset. God oversikt. Fotbetjent vindusvisker/spyler. Hel skillevegg med stort vindu.
• Utvalg. Varevogn, varevogn med vindu, pick-up, buss, pakkvogn, chassis med enkelt eller dobbelt førerhus, med eller uten fabrikkbygget plan. To akselavstander, 2,7 og 3,0 m.
Translt 100/125 med plan Lasteevne: 1090/1270 kg
Transit 100/125 med dobbelt førerhus og plan Lasteevne: 1025/1200 kg
Translt 100/125 Plck-up Lasteevne: 1070/1250 kg
Har De problemer med ovnen?
TRANSPORTKASSENE ER FIRMAETS ANSIKT UTAD!
AV KONTROLLVETERINÆR
IVAR H.
BERG, DEN INTERKOMMUNALE NÆRINGSMIDDELKONTROLL I SKEDSMO
Klager fra publikum over forurensede, tilsmussede transportkasser for bakervarer, innløper ikke så sjelden til helserådenes avdelinger for næringsmiddel kontrol I.
Det må dessverre medgis at klagene ofte er berettiget, da det gjentatte ganger ved besøk i bakerie r og forretninger er bemerket at transportkassene for brød og bakervarer er svært tilsmusset. Tykke lag med sand og skitt på ribber og overflater er således ikke sjelden Forhsolden eer selvsagt forskjellige og varierer bl. a. med konstruksjon og materialer i kassene. Tilsmussede transportkasser er hygienisk lite tilfredsstillende og influerer også i høy grad på varenes kvalitet, idet tilblanding med sand og støv ikke er til å unngå.
KRAV TIL TRANSPORTKASSER FOR NÆRINGSMIDLER
Bakere og konditorer må naturlig nok stille en rekke krav til transportkasser for brød og bakervarer. Det kan være ønske om at kassene skal være lette, de skal være solide, de skal kunne stables osv. Prisen vil selvsagt også influere på hva slags kasser en kommer til å bestemme seg for
En har inntrykk av at
DE HYGIENISKE KRAV TIL TRANSPORTKASSER for næringsmidler ofte er for lite påaktet. Kasser av plast oppfyller sjelden kravene om lett vaskbare flater En ser ofte at plastkassene har en innviklet konstruksjon med en masse bjelker, ribber og spalter som bevirker at renholdet av kassene blir svært arbeidskrevende. Det kan også se ut til at enkelte plasttyper nærmest virker som en magnet
på støv og skitt Hvorvidt en form for statisk elektrisitet her kan spille noen rolle, bør undersøkes nærmere. Det er derfor viktig at fabrikantene bestreber seg på en enkel konstruksjon med glatte overflater og avrundede hjørner, slik at det blir
MINST MULIG KROKER FOR OPPSAMLING AV SMUSS
Når det gjelder kasserer av trematerialer ( finer I, er det viktig med god overflatebehandling f eks. i form av lakking Slitestyrken på slike kasser er neppe så god ~om for plastkassenes vedkommende, da det etter en tids bruk har lett for å oppstå sprekker.
Kasser av lettmetall eller aluminium oppfyller mange av de krav som bør stilles til transportkasser for matvarer Man bør imidlertid være oppmerksom på at aluminium ved vasking med soda eller sterke vaskemidler har lett for å bli mørke Trådkurver / kasser brukes også en del. Ved transport av uemballerte varer må man her bruke innlegg av papir
Til konditorvarer er pakkesker til engangsbruk å foretrekke
HVORDAN KAN FORHOLDENE BEDRES?
Vi vil i det følgende peke på noen punkter som vil kunne gi en god transporthygiene :
1. Det er viktig at bransjens folk er kritiske ved innkjøp a v nye transportkasser Riktige materialer og rikt ig konstruks jon bør vurderes nøye - også med sikte på el lettvint renhold.
En undersøkelse av forskjellige materialer og konstruksjoner av et nøytralt organ , noe i likhet med Forbrukerrådet , ville her kunne være en verdifull hjelp for bransje ns folk.
2 Regelmessig vask og renhold av transportkassene vil i alle fall være nødvendig
I større bakeri e r , som det nå planlegg e s stadig flere av, bør vaskemaskin for transportkasser inngå som en selvfølgelig del av det øvrige utstyr For øvrig vil gode vaskemidler og god e koster vær e el verdifullt hjelpemiddel.
3. Transportkassene går nå i mange tilfelle på rundgang via forretningene fra det ene bakeriet til det andre Dette medfører ait i ngen fø ler ansvaret for å vaske kassene , idet man finner det nokså nytt eløst å vaske kassene for konkurrentene Den n e praksis ber derfor un n aås
4 Uheldig oppbe ,aring av transportkassene i bakgårder og utenfor forretningene , forårsaker tilsmuss i ng av kassene med støv o. I. En skal he ll e r ikk e se bort fra at fugler , hunder og katter også kan bidra til forurensning e n. Kassene må derfor oppbevare ; og behandles forsvarlig
BEDRIFTENS ANSIKT UTAD
Transportkassene er ofte merket med bedriftens navn og er med på å forme bedriftens ansikt utad Når det gjelder å påvirke publikum, hjelper det lite om hyg i enen innenfor bedriftens vegger er på topp hvis transportkassene som kommer rundt i forretningene har tykke lag av sand og støv Dårl i g transporthygiene kan dermed også i høy grad medvirke til et dårlig renomme i publikums bevissthet.
IV AR H BER G 0
Svensk bakeri konkurs - 35 oppsagt
BORÅS
Centralbakeriet i Borås har forsetts i konkurs. Samtlige 35 anstcillda ar uppsagda.
Driften fortsetter tills videre då flere av de anstcillda ar aldre och har lång uppscigningstid. Mojligheten att ny agere trader till bedoms som god
AV SALGSSJEF R. THS. SCHAANING, ROY AL-INTERMARKET A/S
* Man har i de senere år erfart at kjøle- og fryseindustrien har fått en stadig stigende interesse for prefabrikerte elementer.Dette gjelder også innen bakeog konditor/ aget.
* Den tekniske utvikling har som kjent også preget den norske bakerinæring i stor grad. Når det gjelder behovet for kjøleog frysekapasiteten til den enkelte bakeribedrift kan det variere endel, og man opplever jo stadig at det «gamle» kjølerommet eller fryserommet blir for lite. Enten må det utvides eller erstattes med nytt. Det kan da være av stor betydning for den enkelte baker å vite hva som
* Når det gjelder prefabrikerte kjøl- og fryseromselementer finnes det i dag en rekke forskjellige produsenter Før man går til det skritt å investere store beløp i kjøle- eller frysekapasitet, bør man ska[ fe seg endel opplysninger av teknisk karakter.
* Er[ aring viser at det ofte er stor forskjell på kvalitet og dermed pris. Dessuten er selve løsningen på den montasjemessige side svært varierende.
For å kunne bygge et kvalitetsmessig fullverdig kjøle- eller fryserom kreves det fagkunnskap og nøyaktighet. De mange krav og hensyn som stilles til en produsent av prefabrikerte kjøle- og fryserom har ført til utvikling av spesielle elementer som bl. a. er bygget opp av stål og polyurethan.
Et slikt prefabrikert element består av 2 stk. 1 mm varmgalvaniserte stålplater som har polyurethanskum som isolasjonsmateriale i en tykkel~e av 65 mm, eller 100 mm. Varmgalvaniseringen gjør overflaten mere motstandsdyktig overfor riper. Utvendig er elementene brennlakkert hvite som standard-farge, men kan leveres i 13 andre alternative farger, og i tillegg til disse i rustfri utførelse. Disse romelementer er bygget opp med 3M-modul, og fremstilles som gulv- og takelement i 90 cm, 120 cm bredde, og max lengde 360 cm. Dessuten som veggelement Forts side 320
Ferdig manierte kjøle og fryserom.
finnes på markedet av tilbud på denne sektor
En illustrasjon av eksenterlåsen som betjenes fra rommets innerside.
B spesialisten i krydder
Landets ~tørste ~pesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·
Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder : • De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
• For industrien : Ferdige krydd e rblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette
OLSENS EFTF.
Fortegnelse over bakere som har fått borgerbrev fra 1726 til 1842 hos magistraten i Skien, som utstedte slike i den tiden:
1. Johan Peter Mentzmacher, født i Mecklenburg. Borgerbrev som baker 21/12-1726.
2 Danqvard Normann av Langesund var utlært i England. Hadde avlagt sådanne prøver på sin habilitet at han var blitt tildelt den større sølvmedalje av den konge!. landshusholdningsselskap.
Borgerbrev for å drive bakeri og den derved forbundne handel 8/ 12-1785.
3. Bent Schoubye, hadde utstått sin læretid i bakerfaget ..•. da i denne Bye i Almindelighed af Menige Mand Bages Brød til Udsalg, så såe han sig ikke mulig ved sin Profession alleene at kunde soutinere sig Borgerbrev som baker og høker 23 / 12-1788 (Brevik).
4. Georg Mejer av Skien, Borgerbrev som baker og høker 9/ 11798.
5 John Torgersen, hadde lærebrev av 25/ 5-1799 om at han hadde utstått lære hos baker Jacob Bølling i Christiania. Borgerbrev som bakermester 21/12-1808.- (Her er første
Historisk sus over bakernæringen Skien by ... • I
B-K's gode venn Bakermester P.A. Hermansen i Brevik har sendt oss noen interessante notater /ra sine mange undersøkelser innen området byhistorier
gang en støter på benevnelsen bakermester.)
Da det var umulig for ham å ærnære sig ved sin Profesion, fikk han også tillatelse til å utøve høkerhandel 29/3-1713.
6 Daniel Meyer, sønn av bakermester Georg Meyer ( nå skriver han ikke Mejer) av Skien hadde siden 1810 vært i lære hos Bakermester Søren Wang Christiania og fått lærebrev 11 / 6-1816. Siden hadde han arbeidet som svend hos faren. Da han nå var 26 år gammel ville han etablere næringsvei. Borgerbrev som baker 24 / 6-1823.
7. Bertel Ravn Paulsen, døpt 27/51807. Hjemmehørende i Brevik.
I lære hos baker Schoubye, Brevik 28/3-1826-28/3-1831. Borgerbrev som bakermester 3/ 2-1835.
8. Wilhelm Frederich Leegaard, 27 år gammel, Borgerbrev som bager i Kragerø 28 / 9-1842, opsagt dette s. å. Borgerbrev som baker til Skien m v. 25/10-1843. Påtegning om at han også kunne drive konditori 24/10-1943.
9. Niels Høyer Hanssen, 28 år gammel. Etter kgl. bevill. av 29/121838 meddelt Borgerbrev som høker og herbergerer i Skien 14/8-1839. Dessuten Borgerbrev som Bagermester 19/ 2-1842. Fikk bevill. til å utskjenke brennevin og annen dermed tilberedt drikk 27/12-1842.
Disse nedtegnelser er de eneste som fins når det gjelder vårt yrke her i distriktet.
Beste hilsen
P. A. Hermansen, 3950 Brevik.
* «Baker-Konditor » oppfordrer alle sine lesere til å gjøre bladet delaktig i lokale opplysninger av historisk verdi. Bør vi prøve å lage en «historisk kalender» over utøverne av vår næring gjennom tidene?
Redaktøren.
BORGERBREV I BAKERFAGET I SVUNDNE TIDERS TELEMARK
3 DAGER SCHOUBYE's JACT ,,Drageducken" fuldlastet med honningkager blev kapered af fienden ....
Det jeg i første rekke har notert meg er en mann ved navn Bent Schoubye, hadde utstått sin læretid i bakerfaget ••• da denne Bye i Almindelighed af Menige Mand Bages Brød til Udsalg saa saae han sig ikke mulig ved sin Profession alene at kunde souitinere sig •
Borgerbrev som baker og høker 23 12. 1788 i Brevik.
Den betydeligste håndverksbedrift i Brevik omkring 1800 tallet hadde baker Bent Schoubye, idet han hadde en svend og 2 drenger. Han
Opphørssalg
Følgende NYE BAKERIMASKINER selges til spesialpris:
1 stk. komb. bånd-rundvirker og utlanger, type Globus.
1 » vann blandebatteri, type DMWM
1 » trykkluft piskemaskin JU-BSP5
2 » doble tralleovner elektrisk type Rototherm li.
Henv. til disp. Loftheim, telef 20 50 40 eller priv 28 29 14
bodde i den gården på nordsiden av havnen som bl. a. har tilhørt doktor Severin Paus, og hadde bakeriet i en sidebygning. Schoubye var en foretagsom mann. Han hadde en jagt ved navn « Dragedukken» som han lastet med honningkaker og andre lekre saker og sendte sørover langs kysten. Schoubye var kjent for sitt gode bakverk, særlig var hans honningkaker populære.
Under krigen i begynnelsen av 1800 - tallet ble «Dragedukken» tatt av fiende opplyser tollbøkene. Da
hadde nok fienden delikatert seg av lasten. Baker Schoubye døde i 1828.
Forretningen ble fortsatt av datteren Ulrikke, som averterte skibsbrød i «Adresse Tidende».
Denne avis vor for Brevik og trykt i eget trykkeri. Annonsen er i god behold i Brevik Historielags arkiv.
På sine gamle dager måtte datteren gjøre oppbud og senere opptrådte hun som forhandler for Simon Korenius Høegs bakeri. Denne alsidige baker var forøvrig en av byens første havnefogder
SUS OG DUS I LONDON OG PARIS:
EN VIRKELIG DAME GIKK IKKE ALENE PÅ EN KAFE
Skandaløst var det far et par generasja • ner siden, hvis en dame gikk pli kaie uten herrefølge. Det var uforenlig med god tone, særlig hvis det gjaldt en yngre dame.
Ikke engang et uskyldig teaterbesøk kunne en enslig dome tillate seg Langt mindre en kalel Det var jo et etablissement ute• lukkende beregnet for mannfolk Pli konditori derimot fikk hun lov li gli uten eskorte. Rundt regnet er kafeen godt 300 år gam• mel Den første i Europa sli dagens lys i Venedig i 1648. Et par lir senere fulgte Oxford og London. Kafeene ble hurtig møtesteder for menn, særlig forretningsfolk. Fra en kafe i London, hvis innehaver hette Lloyd, oppsto etterhlinden det verdenskjente forsikringsselskap Lloyd I Wien, der ka-
OKI BORGERMESTERMASSE
feene spilte en meget stor rolle, gikk mann • folk pli kafe for li diskutere politikk og lese aviser. For damerne var kafeene i årtier lukket land Da Paris i slutten av forrige århundre for første gang åpnet en kaie, hvortil damer hadde adgang, ble dette i de fleste andre europeiske byer betraktet som en sensasjon og et ubegripelig påfunn. Unge piker, men ogsli gifte damer, som tvert imot all god tone likevel g i kk på kaie uten herrefølge , risikerte for lang tid deres gode novn og rykte. En kafe var etter våre oldefedres opfatning et tvilsomt, nærmest et beryktet lokale, som bare alvorlige menn hodde adgang til At det tok så lang tid før forholdene ble endret, må i dog be• traktes som en skandale
Ny griljermelfabrikk bygges
1,3 MILLIONER I INVESTERINGSTILSKUDD
HAMMERFEST
Snart starter - dersom alt går etter forutsetningene - A / S Hammerfest Bakeri byggingen av sin nye og topprasjonelle griljermelfabrikk på Rossmolla. Byggingen var som kjent planlagt for en tid tilbake, men i fjor høst ble planene midlereatidig utsatt. Prosjektet er nå under utarbeidelse Det dreier seg om store investeringer, nødvendige for å sikre de arbeidsplasser man har griljermelproduksjonen.
Konkurransen i denne bransjen er nemlig meget hard, spesielt fra Danmark og England. Leveranse til det nye Frionor-anlegget i Alta erved siden av leveranse til Findusav største viktighet for den nye produksjonen.
Regjeringen godkjente i statsråd nylig et vedtak i styret for Distriktenes Utbyggingsfond om å gi NS Hammerfest Bakeri ved Gunnar Hagen et investeringstilskudd på 1,3
Tenker De på å redusere
Deres fagpresseannonseringl
Da er det et spørsmål om De ikke bør tenke om igjen!
I stramme tider , med knappere fortjenestemarginer , kan det være nærliggende å for s pke ,, ,pare penger ved ,, red u sere annonsebudsjettet.
Nær liggende, men betenkelig!
En amerikansk un dcrs okebe so m nyl ig er publi se rt (b l.a i In dustrial Marketin g No, 1970) studerte endel bedrifte rs rcak s joi1er p ,, konjunktur sv ikten i 196 1.
De bedrifter som ikke kar ned ~i n annonsering i trene 19 6 1-62 greide å selge Yesentlig: mer og oppn,, et vesent l ig bed re nett ores ultat i tr eårsperioden 1 96 1- 63 enn d e bedrifter som redu se rt e si n ann o n se ring. O g de bedrif te r som var dri s ti ge nok til ft Øke s in annonsering vant betyd e lige fordele r.
Underspkelsens re s ultater kan re sy m e res s lik :
1. D et å kutte n ed på sine annon se utgifter i en
ko njunkturn edga n g vi l gjerne få lan gsi kti ge nega t ive v irkninger pft e n bedrifts utvikling
.., Det tt pke sin in nsats p l reklame og mo.rkcting i e n va n ~ke lig ~it uasjo n innehæ rer en ene~tac ndc muli ghe t for tl foranJrc en bcJ ri fts markedspo sis j o n i positi \" re tning
H ar D e Y,crt inne p ,, tanken o m :, re du se re Dere s a nnon se ring i fagpre sse n ? D et kan
r c Ju se re D eres fo rtj e nc s t~ mcJ mange g ang. ~r det bclp p D e spare r i fOrstc omga ng.
T e nk positivt - n k innsatsen'
Det g ir D e m e n muli g het for å « forandre Dere s markedsposi s jo n i p os iti v retnin g.» H va npler D e etter?
Annonser i fagpressen - det lønner seg!
Den norske Fagpresses Forening
• I Hammerfest
millioner kroner. Av det skal kroner 840 000 brukes til innkjøp av maskiner og 440.000 kroner skal brukes til oppføring av et industribygg. - Forberedelsene er i gang, sier Gunnar Hagen. Ennå er det mye som skol klaffe før spaden kan bli satt i jorden.
,......, Det er i dag 16 personer i arbeide i bakeriet . Betyr den nye fabrikken flere nye arbeidsplasser?
- Det satses på rasjonell drift og automatikk, og det vil være mer riktig å betegne det som sikring av de arbeidsplasser vi har i denne bransjen• Konkurransen er knivskarp. Det er for eksempel fabrikker i fiskeforedlingsbransjen i Nord-Norge som får griljermelet levert fra England. Danmark er en like stor konkurrent. Vi utstyrer oss altså for et marked hvor man skal være godt skodd for å vinne fram. Vi håper å få leveransene til Frionor's nyanlegg i Alta Vi har vært i kontakt med Frionor om dette, og har for såvidt godt håp, sier Gunnar Hagen. ,......, Inspirerende å få flere a v takere enn Findus?
- Selvsagt. Men jeg vil gjerne få understreke at vi har hatt og har et meget godt samarbeide med Findus. Uten dette samarbeidet ville vi aldri klart å utvikle oss, vi ville vært slått ut i griljermelproduksjonen. Det er det faktiske forhold. Vi hor fått mange lovord for vår kvalitet, og den er vi kommet from til i samarbeide med laboratoriet på Findus. ,......, Hvordan er produksjonsmetoden?
- Den er hemmelig Jeg har prøvd å komme inn i fabrikker i England og Danmark, men der er det tabu å snakke om produksjonsmetoden. Bare i Tyskland har det vært mulig å få se på slike anlegg, forteller Gunnar Hagen. Dermed vil heller ikke han uttale seg nærmere om produksjonsformen
Det er imidlertid klart at man vil satse på mest mulig maskinelt utstyr. Det er tidens løsen og gjør en konkurransedyktig. Dessuten vil mon søke å unngå at de ansatte må slite, for eksempel ved å ta bort all tungløfting. O
Thor Dahl transportkasser
i hård polyetylen
Art.
Utvendig mål
(kasse) nr. Len!lde Bredde
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320mm
180- 6 420mm 320mm
204 740mm 440mm
TO-kassene fåes I 8 størrelser - alle ypperllg egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav.
TO-kassene tåler syrer, alkaller og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra +40°C til +100°0. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.
Driften stort sett moderne, men med håndverkstradisjoner
KRISTIANSUND N
I en del byer i Norge makter ikke de små bakerier å stå alene og går derfor sammen i større enheter. I Ålesund har man knapt 20 bakerier igjen, men am 10 år regner bakermester Karl Molnes med al det bare er 10 tilbake.
- I Kristiansund var det også i sin tid 18-19 bakerier, sier bakermester William Lossius i en samtale med « Romsdalsposten ». Nå er det vel 8-9 tilbake, og vi må vel regne med at et par går, enten ved at innehaveren går av for aldersgrensen eller andre årsaker. Men noen sammenslutning av andre bakerier i byen er det ikke snakk om. Vi har jo nye bakerier i Kristiansund som fremstiller bakervarer på moderne basis. Men fremdeles har vi nokså mye håndverksmessig arbeid, og delte får forbrukerne igjen på kvaliteten Vi er i grunnen stolte av våre bokertradisjoner, sier Lossius
Vi har selv også rasjonalisert endel, og skulle vi la neste trinn i rasjonaliseringen, måtte det bli en tunnelovn som koster ca. 35.000 kroner. Men da måtte vi faktisk ha hele Nordmøre som avtaker fordi ovnens kapasitet er så stor.
BERGENSKOLLEGERNE HAR VISSE PROBLEMER, MEN VIL
0 IKKE GA SAMMEN OM FELLES-SALG
BERGEN
Det meldes stadig om bakerier som slutter seg sammen til større enheter. Slik har det gått bl a. i Odda og i Kvam - og nå meldes det om planer om å slå sammen de fleste bakeriene i Telemark til ett start fellesbakeri. « Bergens Tidende » har spurt oldermann i Bergen Bokerlaug, konditormester Trygve Serven, om situasjonen for byens bakerier
- Er de små bakeriene i vanskeligheter?
- Nei, jeg tror ikke det er spesielt vanskelig for de små bakeriene i Bergen. De vanskene vi har, rammer vel de store så vel som de små. Vi er nemlig el arbeidsintensivt fag, og har da uforholdsmessig store utgifter til lønninger og trygder.
Prisen på varene våre er svært lav, og i tillegg har vi en foreldet bakerlov å stri med. Den forbyr oss å begynne så tidlig om morgenen som vi burde for å få våre produkter ferdig, kundene forlanger jo ferskt brød tidlig på dagen, og det er det vanskelig å greie i dag Vi har arbeidet i flere år for å få forandret denne loven, men foreløpig uten resultat.
- Tendensen går altså ikke mot sammenslåing til større enheter her i Bergen? 0 Årets nfarsdag"
er søndag 11. november DAG
Illustrasjonen viser en sort/ hvit gjengivelse av årets farsdagsplakat. Originalen er som vanlig i 4 farger på høyglanset kunsttrykkpapir. Plakaten vil være en god selger av farsdagspresenter - så som kransekake, swissrolls og annet godt i ditt utsalg eller hos dine forhandlere.
Vi anbefaler seg å anskaffe farsdagsplakatene til dekorasjon i vinduene og inne i forretningene Send inn bestilling på plakater snarest til KOMITEEN FOR FARSDAG, adr. Oslo Kjøpmannsforening, Stortingsgt. 28, Oslo 1. Benytt bankgiro 7026-05-00463 eller postgiro 14 325.
Eller flere anmodninger er man nå gått tilbake til de mest brukte standardformalene 50 X 70 cm (kr. 26,-), 35 X 50 cm (kr 15 ,-).
Du kan også få farsdagsmatrise eller offsetavtrykk til bruk i egne avisannonser Maetrise i 1/1 spalte koster kr. 12,- og ½ spalte kr. 10,- og offsetavtrykk kr. 5,-. Prisene inkluderer 20 % moms Plakatene blir sendt forretningene i solid papprull
Opplaget av farsdagsplakater pleier å gå fort unna. Derfor lønner det seg å være tidlig ute med bestillingene
- Nei, det tror jeg i kke Ute i distriktene går nok tendensen i den retning, og det er rimelig. Mange steder er del nemlig bare en baker og en svenn som driver bakeriet, ag det er klart al det da kan bli store problemer ved anledninger som sykdom og ferie. Slike problemer har man ikke ikke her i Bergen, da bakeriene er noe større Det eneste man kunne ønske seg, var
et transportsamarbeid - transportutgiftene e r jo store nå til dags - men det ville vel lett utvikle seg til et bredere samarbeid, og det er ikke de små bakeriene tjent med. Oftest blir det ikke noe samarbeid i egentlig forstand , det blir bare til at de store spiser opp de små.
Det har vi flere eksempler på.
JEROS PLATEPUSSEMASKIN
med 1 stk. platevogn
SPAR TID OG PENGER
Kapasitet: 1200 plater i timen.
Hele maskinen i rustfritt stål og kjørbar på hjul.
Hårbørstene avtagbare for rengjøring.
Innhent tilbud og referanse.
ENEFORHANDLER
Søren lsvald' s Eftf.
Ekco former skapersalg for Dem!
Diverse former med høye plastlokk egner seg utmerket til tørre kaker, rulader m.m. På spesialbestilling kan formene leveres i forskjellige farver. Lokk kan leveres med trykk (meget billigere enn etiketter).
8385 med 2cm lokk 194x129x39 mm
Det gode bakverk - det holder Ekco-aluminiumformer på!
Det er hyggelig, når kassen skal gjøres opp, at det ikke har vært svinn i dagens løp. De kan unngå svinn ved å bruke Ekco-aluminiumformer til mange av Deres varer - marengsbunner, paier, småkaker, rulader m.m. - bakverk som er særlig utsatt.
Det er penger å spare - også ute i butikken - med Ekco-aluminiumformer. Be Deres grossist vise Dem det store utvalg Ekco-former. Eneimportør fra A/S HAUSTRUP-EKCO, Odense, Danmark, medlem av Ekco-gruppen.
HANS BRYNNING & CO. Tollbugt. 4 - Oslo 1 -Telefon (02) 422802
DUELL
FORUM FOR
FRI MENINGSUTVEKSLING
Flau smak • •
Stortingets kantine
Hr. redaktør!
Startingsmann Paul Thyness har et innlegg under denne tittel i « Aftenposten » mandag den 23/ 7-73.
Hans konstruksjon om at bedriftskantiner er en del ov bedriftene og derfor ikke skal betale utgående moms, er å trekke oppmerksomheten bort fra et mye større problem som også burde bekymre stortingsmennene.
Faktum er følgende - og det er meget interessant for storparten av det norske folk, men selvsagt først og fremst for dem som er henvist til å innta sine fleste måltider på alminnelige kafeer:
På grunn av at kantinene - private og offentlige , og do også selvsagt stortingskantinen - er fr it ali for å betale utgående moms , unndrar disse spisesteder og gjestene der I o v I i g e store summer i moms som endre må betale , Når kantinen i tillegg er subsidiert, får de ansatte her et indirekte tillegg i lønnen som er skattefritt.
Mitt spørsmål til Dem, herr Thyness er: Synes De det er noen rettferdighet i at pendlere, enslige , gamle , syke , innflyttere, hybelboere, skoleungdom under utdannelse osv ikke skal få samme rett til å slippe utgående moms som De , herr stortingsmann, og endre som hor kantiner?
Disse mennesker ber ikke om noen særfordel ov samfunnet. De ønsker bare å bli behandlet på somme måte som de mennesker som hor et hjem og kan kjøpe mat hos kjøpmannen, og la familiemedlemmene på sitt eget kjøkken tilberede maten uten å betale utgående moms - og skattemessig virkning på samme måte som kantinene.
De, herr Thyness, og samtlige stortingsmenn er blitt gjort oppmerksom på av tidli • gere sosialminister Højdahl og helsedirektør vang at nedgangen i middagssalget på spisesteder kan føre til feilernæring hos de grupper som er nevnt ovenfor
Er det mulig at De, stortingsmann Thyness , eller andre kandidate r ved høstens stortingsvalg vil rette opp urettferdigheten?
Mange velgere vil gjerne vite dette. Taushet fra nåværende og fremtidige stortingsmenn vil vedrørende denne som som berører hundretusener av mennesker i landet , bør tolkes eller fortjeneste.
Det kan hende at - for å sitere stortingsmann Thyness litt fritt - mange kandidater til Stortinget etter valget bare på grun n av sin innstilling vedrørende moms på spisesteder « sliter med munnhygieniske problemer » , eller, for å si del på •n annen måte, « får flau smak i munnen »
P S Kampen for opphevelse av momsen på spisesteder vil fortsatt bli ført uansett den sammensetning regjering eller Storting får til høsten
NORSK KAFEFORBUND , Leon Bodd, gen sekr
Andre boller
Hr. red
Hvorfor blir ikke kaker, boller m.v. i plastposer datostemplet?
Flere ganger opplever man å se ( for bollers vedkommende) muggdannelse på varene.
Man mister rett og slett lysten til å kjøpe varer i plastpakning!
Skulle det være noe i veien for at også plastpakkede bakervarer får datostempling?
Oslo, J. C. Larsen.
Det gjelder ikke her!
Hr. redaktør!
Vi klager over priser på matvarer som brød, frukt og grønnsaker, men stopper vi opp og tenker på hvor kravfulle og kritiske vi er?
Når man går rundt i et matsenter er det fælt å se hvordan alt blir håndtert av kundene, og bare kastet tilbake i disken. Mange varer som er ømfintlige ødelegges mye ved
denne behandlingen. Det blir stort svinn, og hvem andre enn kundene faller det tilbake på?
Brød, som er en dag gammelt, godtas ikke, og tenk på alle sekker med brød som går til dyrefor. Da må jo brødprisene bli høyere - for å dekke det store svinn.
Jeg tror at vi alle kunne utføre en misjon her
Det skrives om alle som sulter, men det gjelder nok ikke her til lands, nei!
Grorud. Husmor.
Merkelig påstand fra en "ernæringsekspert"
om
import av brød-
korn
Hr. redaktør!
Man skal høre meget før ørene faller av og meget skal man lese før øynene blir lukket for godt Dette rand! meg ihu da jeg for etpar dager siden leste referat fra en landbruksprofessors tale. Han kom inn på at Norge med sine knappe ,4 millioner innbyggere var overbefolket, og at vi som matprodusenter snyltet på andre land
Bakgrunnen til denne påstand var Norges import av brødkorn og annet sam internasjonalt går under navn av cereals.
Matkornet går jo for det meste til det daglige brød, men det er en kjent sak at mennesket lever ikke av brød alene, noe som foruten å være et sitat fra Bibelen også er kommet frem i ernæringsdebatten og da særlig i den ensidige proteindebatt
Matvare eller ernæringsmidler er ja av ymse slag, noen egner seg for produksjon i et land og under visse klimaforhold, andre egner seg for egenproduksjon eller kultivering i andre strøk, fisk f eks. Det må ha gått den nevnte ernæringsekspert fullstendig forbi at vi er medlem av FAO og at dette
Bedre smak
større holdbarhet
OBS!
Skåret Sukat får De hos Deres grossistforbindelse.
VIS DERES
JULEBAKST I
EN SELGENDE EMBALLASJE
Leveres med tettsluttende glassklare PVC lokk.
Be om prøver og priser
For enklere servering anbefales våre engangsartikler av plast
Kopper med hank
Kopper med løse grep Plastglass klare , 18 - 24 og 36 el . tallerkner og asjetter. Gaffel , kniv og skje
FN-organ gir ut nøyaktige statistikker som kan skille klinten fra hveten - herunder snylteland som han kaller oss, fra overskuddsland.
Et lite studium av denne statistikk ville fort ha gjort ham oppmerksom på at vi så langt fra er noe snylteland - vi produserer og eksporterer mer ov næringsmidler enn vi importerer.
Ikke bore produserer vi næringsmidler i form av havets produkter i meget stor målestokk i forhold til vårt lands befolkning, men vi sørger også ved vår effektive skipsfart for at disse pradukter kommer billig frem til markeder som trenger vår proteinrike eksport. Vi skylder såvisst ikke noen noe som helst i denne sunne produksjonsutvekslingen som en fri verdenshandel er.
Hvilke motiver professoren hadde for sin merkelige påstand skal være usagt, kanskje var det ingen motiver bak det hele. I så fall var det en flåsete påstand som ikke gir større tiltra til vårt landbruksakademiske miljø, et miljø som forøvrig i det store ag hele er godt nok, men i el kystland som Norge kunne litt internasjonal handels-statistikk slik den utgis også på fiskerifronten vært noe bedre kjent.
Oslo , Arne Grønningsæter, (fra « Norges Handels- og Sjøfartstidende).
REVOLUSJON I BAKERFAGET?
Hr. redaktør.
Siste avismeldinger slår fast at det skal skipos større enheter innen bakerfaget.
De små bakermestrene som i gamle dager klarte seg godt, og til og med skaffet seg tusenvis av kroner i formue, er slått ut. Dette er jo ikke noee rart når man ser det som nå foregår innen bransjen. Brød og bakervarer blir nå omsatt i kiosker og andre sjapper, og til og med på bensinstasjoner.
Brødfabrikker med kapasitet på tusenvis av brød pr. dag har kon-
kurrert ut de små bakerne. Dermed er det ikke sagt at publikum får de beste brødene. Undertegnede har gjentatte ganger kjøpt brød hvor innmaten er som rå deig·
De gamle bakerne hadde tid til å steke brødene. Det var aldri tale om å ta brød ut av ovnen før dette var korrekt stekt. De var fagstolte de gamle bakerne, og derfor fikk også kunden ordentlig brød.
De små bakermestrene er nå i mindretall. I 1912 og årene som fulgte hadde Langesund fem bakerier, i dag er det to. Stathelle hadde to og Krabberødstrand ingen.
Dette er og blir virkeligheten.
Porsgrunn. Bjarne Didriksen.
TIL LEIE
STØRRE MODERNE BAKERI OG KONDITORI med gode arbeidslokaler, lager og eget utsalg, ca. 500 kvm, sentralt beliggende i Vestlandsby, godt innarbeidet, til leie. Gode muligheter for den rette.
B. m. «Bakeri-Vestland»
Når De skal selge Deres kjeks, kaker osv., bruk kakeboksen. Fin å stable, plassbesparende og sikker mot brekasje.
Nå i 2 størrelser:
Nr 1: L 130 - B 115 - H 60 mm {0,8 I)
Nr. 2: L 130 - B 115 - H 90 mm (1,25 I)
Enesalg i Norge til bakerier, konditorier og delikatesseforretninger:
NS Sjøbygg i Vadheim har vedteke 6 byggja oppatt Sjøbygg-huset, som vart skadd av brann i fjor. Huset skal nyttast til bakeri.
*
Bakermester Bjarne Landvik fra Notodden var nummer -4 p6 Det Nye Folkepartiets liste i Telemark. landvik som er 59 6r gammel er formann i Bakermestrenes landsforbund og har i mange 6r vært medlem av det statlige lokaliseringsutvalg noe som har gitt ham et intimt kjennskap til distriktsutbyggingsproblematikken. Gjennom mange 6r har landvik vært aktivt med i avholdssaken.
*
5. september ble bakeriet i Abelvær brannherjet. Til tross for at Abelvær har sitt eget brannvern, som kom i aksjon s6 6 si umiddelbart etter at brannen var oppdaget - omkring midnatt - lyktes det ikke 6 hindre at bygningen ble sterkt brann- ag
vannskadet. Bakerimaskinene kan muligens isJandsettes.
Brannen hadde f6tt et godt tak da den ble oppdaget, ved at flammer slo opp i gjennom taket. Det var disponent Chr Brantzæg som først ble klar over at det var brann løs i bakeriet. Han fikk øyeblikkelig varslet stedets brannvesen, og umiddelbart etterp6 Kolvereid Brannvern, som kom fort av ,ted, og var p6 brannstedet ca. en halv time etter at brannmeldingen var mottatt.
*45 cm fra E 6 i Asen sentrum ligger inngangen til et bakeri. Inne i det vesle og skakke gule huset p6 totalt -40 kvm er det s6vel lager som ekspedisjon foruten selve bakeriet. Åtte mennesker har sin arbeidsplass i huset hvorfra det sender ferskt bakverk til de fleste steder mellom Røros i syd og Steinkjer i nord.
Under disse mildest talt kummerlige forhold har Bjørkens Bakeri holdt til i 30 6r. Produksjonen har stadig vokst og n6 nærmer
JUBILEUMSKARTOTEKET
OKTOBER 1913
Disp. Tormod Rygland Halvorse n, 3100 Tønsberg, f. 10.10.1908, 65 år. Bakerm. Bjarne Landvik, 3670 Notodden, f. 31. 10. 1913, 60 år. Bakerm. Martin Walderhaug, 6000 Ålesund, f. 2. 10. 1908, 65 år.
Kupong middelalder-kringle
BKS, Kr. Augustsgt. 23 Oslo 1 - Tlf. (02) 20 25 50.
Undertegnede bestiller ___ stk. uthengskringle a kr. 265,( ekskl. moms, frakt, emballasje og montering).
Navn:
Firma:
Adresse•
Postnr. og sted·
omsetningen seg en million i 6ret. Vi tør p6st6 at Bjørkens Bakeri i Åsen har norgesrekord i kakeproduksjon pr. kvm. Noen synderlig forbedring av akkurat den rekorden blir det ikke med det fente. Om en m6neds tid tar bakermester Sverre Bjørken med seg sine oppskrifter og flytter inn i nye og moderne lokaler p6 vel 300 kvm like ved. Store forbedringer til tross: S6vel bakeren som folk i Åsen og distriktet vil nok p6 mange m6ter savne « gammelbakeriet,»
Apropos Fandagen 18. nov.:
PALS MED KAKE TIL FAR OG INFORMASJON TIL MOR
A/S Pols har tradisjonen tro mikset en velsmakende resept til 6rets spesielle « Farsdagskake » Samtidig har man sørget for god informasjon til alle bakerutsalgenes ekspeditriser hva ang6r salgsargumenter.
« B-K » s red. synes tiltaket er meget godt og gjennomtenkt og kan forsikre om at kaken er god.
Informasjonen til ekspeditrisene lyder som følger : .«* Farsdagskaken er en delikat dessertkake som bestelir av 2 sukkerkakebunner og 1 mandelbunn i midterste lag.
* Farsdagskaken er lettspist og er fylt med en sjokoladekrem som er tilsatt hakket, syltet appelsinskall.
* Farsdagskaken er dekorert med sjokolade av høyeste kvalilitet og et lokk av ekte marsipan.
* Nyheter skaper alltid interesse hos kundene, og ekspeditrisene forteller kundene:
- prøv Farsdagskaken - en helt ny smakskombinasjon
- er fylt med sjokoladekrem som smelter pli tungen
- er tilsatt appelsinskall som gir frisk smak
- inneholder mandelbunn som gir fyldig mandelsmak
holder seg fra den ene dag til den annen kaken koster kun kr. XX,xx ••• »
Sli inntrengende som mulig vil «B-K>s red. be medlemmer/lesere om 6 dra nytte av denne gode anledning til pluss-salg i forbindelse med 6rets Farsdag.
sLaDDer • sLaDDer •
* Randaberg Handelslag i Rogaland som er nymodernisert hor også eige bokeri og i samband med utvidinga no hor bakeriet vorte modernisert og ein hor fått eit særleg ekspedisjonsrom for brødvarer.
*Bakermester Chr. Halvorsens gamle bakeri i Sarpsborg er en saga blott. I løpet av kart tid gikk bygget overende godt hjulpet av en gravemaskin. Og om alt går etter planen, kan Halvorsen flytte inn i et flunkende nytt og tipp-topp moderne bakeri om 314 dager.
Bakeriet vil ligge i kjelleretasjen i bygget som vil få en total grunnflate på 1 200 kvm. Halvorsen vil selv bruke 250 til bakeri, og noe til konditori og utsalg. Resten vil bli utleid til forretninger og kontorlokaler.
Under byggetiden driver Halvorsen bakerivirksomheten for fullt. Delvis i annen etasje på den delen som står igjen, og hvor konditoriet ligger, delvis i leide lokaler på Lande.
Ncli baker ikke- bakermester Lars l:;arsen på Rena brød til sine kunder. Etter 50 år som baker, derav 45 på Rena, tar han seg nå fri fra sitt bakeryrke. - For det har ikke blitt sel, mye fri på disse årene, forteller han. - Det er første gangen jeg kan tillate meg en skikkelig ferie. For det er jo i ferietiden en har mest å gjøre i bakeriet. Lang arbeidsdag blir det også. En må opp mellom fire og halv fem hver morgen, og holder på til langt på kvelden
- Men det har vel skjedd en utvikling slik at det er blitt mye lettere å være i ba' keryrket.
- Det skal være visst, det har skjedd store forandringer. Den gangen jeg begynte hadde jeg ikke en eneste maskin, og vi måtte fyre med ved. I dag har jeg fem maskiner, og det blir brukt elektrisitet i arbeidet.
Larsen er født og oppvokset i Vang. I 1923 begynte han i lære hos bakermester Kaulum i Hamar Til Rena kom han i 1926, og begynte hos bakermester Jønsberg. Da denne sluttet i 1947 tok han over forretningen. Samme cliret kom også bakeriet inn i nye lokaler, etter at driften hadde vært noe provisorisk etter bombingen av Rena i 1940.
* Jan Gustav Stenhagen, 35 6r, tiltrådte 1. september i en nyopprettet direktørstilling hos Ditlef Martens A/S, med ansvar for planlegging og utviklingsarbeid og ledelse av personalforvaltningen.
Direktør Stenhagen er utdannet ved Sjøkrigsskolens Intendantur-offiserslinje, og har varierende tjeneste innenfor økonomi-, personell- og administrasjon innen Sjøforsvaret i Norge og U.S.A. I 1970 ble han ansatt som kontor- og økonomisjef ved 1/S Alumi• niumprofiler, Raufoss.
* Lørdag 18. august fylte han 50 år, men tro derfor ikke at baker- og konditormester Per Bjurre Frantzen i Asgirdstrand, av den grunn tok det roligere. Nettopp pel, gudskjelovskvelden gikk salget hos krabbelurespesialisten i Åsgårdstrand strykende og da var det fullt kjør fra 2 om
natten til ca. kl. 21.00. Ferdig med det håndverksmessige kjører han ut varene som er bestilt. Etterpå tar han sin tørn bak disken hvor fru Solveig Frant z en alltid er å finne.
* Det velrenommerte lompebakeri i Mjøndalen er i disse dager overdratt til ny eier. Det var mjøndølingen Isak Andersen som sammen med sin frue, Kristiane, i 1960 satte i gang lompebokeri i Evjegaten i Mjøndalen De var klar over ot lomper og flatbrød (julebrød) var en vare som det ble mer og mer etterspørsel etter. Og ekteparet Andersen fikk faktisk mer rett i dette enn de selv vor klar over. I Andersens garasje, etter at bilen ble « kastet> ut , grunnla de en bedrift, som på forholdsvis kort tid skulle få salgsapparat over hele Østlandet.
Pel, grunn av sviktende helse ble det etterhvert vanskelig å holde bedriften gående, og for kort tid siden overdro ekteparet bedriften til en annen mjøndøling, Asbjørn Aulie, som har gclitt sin læretid som baker i det ikke ukjente bakerifirma Leif Thoen på Gulskogen. Aulie er allerede kommet godt i gang, og som den dyktige fagmann han er, har han planer om utvidelse av bedriften, om - som han tror - ekspansjonen vil fortsette.
* Helt siden 1931 har Rindal Samvirkelag hatt eget bakeri pel, Rindalsskogen. Bakeriet har forsynt samvirkelagets avdelinger og også private forretninger med brød. Spørsmålet om eget bakeri ble tatt opp allerede i 1882, men først i 1925 ble det vedtatt å bygge bakeriet «sel, snart den økono-
De behøver kanskje ikke
å annonsere i fagpressen!
Cijør det allikevel! Det vil lønne seg for Dem.
D e tte er ikke en på st and vi griper ut av løs e luften Den bygger b åde p å teori og praksi s. Tu senvis av fornufti ge a nnon sø rers praksis i mange, mange år O g teo rien er heller ikke uten bredd e:
Med utgan gspunkt i endel av Harvarduni versite tets fo rs kni ng p å omr ådet indu stri salg h a r en gruppe forskere under ledelse av John E. Morril! gjennomført en meget stor-meningsmåling Over 100 000 mennesker er blitt intervjuet, og ca. 1 000 annonser er blitt undersøkt. Gamle spØrsm ålsstillinger er forlatt, og man er kommet nærmere inn p å livet av det sentrale spØrsmål: Tjener eller taper jeg normalt på å annonsere i fagpressen for produkter som mine kunder i grunnen kjenner ganske godt? ·
Her er en av de viktigste konklusjoner:
Selv på meget små markeder, hvor alle kjenner a lle, gir annonsering i fagpressen betydelige ut slag i omsetning og salgsomkostninger.
Når vi sier «betydelige utslag > , sikter vi f eks. til et av unders økelsens resultater: Et firma oppnådde gjennom ett års jevn fagbladannonsering å øke sin markedsandel med 9 % og sin goodwill med mange ganger 9 % - dvs. de kunne regne med ~n ytterligere økning etter hvert
Annonserer De jevnt i fagpressen? Hvis ikkc;hva nøler De etter?
Annonser i fagpressen - det lønner seg! Den norske Fagpresses Forening
miske stillingen tillot det>. Først i 1931 ble bakeriet bygd og Osker Kleven fra Kristiansund ble ansatt som boker « med 45 kroner veka i lønn og fr itt hus, lys og ved » , som det hel i ansettelsen.
I dog er det Oskar Klevens sønn Leif som driver bakeriet. Han gikk i lære hos sin for under krigen, men etter krigen dro han sørover og hodde forskjellige jobber. Etter noen 6r p6 Østlandet, dro Leif Kleven tilbake til Rindal og drev g6rdsbruk i 12-15 6r før han i 1966 overtok jobben som boker etter sin for.
*Allans brød og kaker i Hvittingfoss skol 6pne sine dører for publikum en av de første dogene. Innehaveren, bakermester Allan E. Uthberg fra Sundbyfoss, satser ogs6 p6 kafeteriadrift og h6per det nye tilbudet blir godt mottatt av folk p6 stedet.
* Baker Mannfred Aubert er utdannet typograf fra Gottingen i Tyskland, men for et par 6r siden brøl han olle broer og reiste til Lillehammer, for 6 gifte seg. N6 treffes han i Moelv, der han leverer ferske koker til butikkene. Tre doger i uken , kjører han rundt i distriktet med koker, de lo andre st6r han med hvil frakk og lue i bakeriet og boker. Overgangen fra typografyrket er stor, men hor glitt smertefritt, forteller han. Og Norge hor han helt tapt sitt hjerte til. *
Fro 21. august av er Søylen Konditori en realitet i Halden. Etablissementet, som ligger p6 hjørnet av Borgergaten og Storgaten, er innredet i en eldre eiendom som er nitid restaurert og pusset opp, slik al den blide eksteriør- og inleriørmessig presenterer seg som el meget 1iltolende sted.
Vertskapet, Dagrun og Truls Johnsen, hor klort 6 skape el meget hyggelig konditori-miljø ,som skulle ho olle betingelser for 6 bli el populært møtested.
Ved juletider er det meningen 6 utvide virksomheten til 0916 6 omfatte konditoriservering i onnen etasje.
Ekteparet Johnsen ble selvsagt behørig omtalt i byens lokale oviser1 «Amta > og « Holden Arbeiderblad > med fagets eldgamle, ærverdige symbol: Uthengskringlenl
Om den vor produsert hos Norlux , vel vi ikke sikkert?
Regjeringen godkjente i statsrlu:l forleden el vedtok i styret for Distriktenes Utbyggingsfond om 6 gi A/S Hammerfest Bakeri ved Gunnar Hagen investeringstilskudd p6 tilsammen 1,3 mill. kroner.
Forts. fra side 329
REFERAT FRA STYREMØTET
foreningen oppnevnte et utvalg til 6 se p6 lærling- og yrkesutdannelsen. Følgende ble oppnevnt : Bakermester Halvor Brun, direktør Rolf Botheim og konditormester Tore Sigernes.
FORSKNING I NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Formonnen refererte en innstilling om
Det er bare 12 av 552
BKLF-medlemmer som ikke har betalt kontingenten!
- Medlemmer som ikke betaler, blir sjelden gamle kunder!
Av tilskuddet skol 860.000 kroner brukes til innkjøp av maskiner, mens resterende beløp, 440.000 kroner, skol brukes til oppforing av el industribygg.
Bakeriet, som sysselsetter seks personer, skol etablere en fabrikk for produksjon av griljermel for levering til A/S Findus. (Se ellers artikkel oMetsteds i blodet.)
* Bakermester Allan Uthberg som driver bakeri i Sundbyfoss hor ikke bore Hof som sitt nedslagsfelt. Han hor for lengst etablert seg med utsalg i Holmestrand.
* Medon dei fleste i Haram på Møre hor feriert og somla krefter til 6 96 mot ein ny haust og vinter, er del to som hor holl det heller travelt, og det er Magnar Torsvik og kone hans.
Dei hor pussa opp bakeriet som hor vore i bruk tidlegore, men som hor vore utan eigar siclan Kjell Bakke slutta. Ein dog midl i ferien lok del til 6 lukte nyboko brød, rundstykker og koker, og folk fann snart vegen til utsalget midl i Vatne sentrum der del vor rikeleg 6 f6 av god mol.
Det er berre 6 ynskje desse to unge, ny• gifte lukke til med Torsvik bakeri, som del no heiler.
Norges Teknisk Vitenskapelige Forskningsfonds rolle i næringsmiddelforskningen. Det viser seg at den private næringsmiddelindustri flir svært lite av de offentlige midler som stilles til disposisjon for forskning. Næringsmiddelindustriens Landsforbund vil forsøke 6 arbeide for al flere midler stilles til disposisjon for denne del av næringslivet.
OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFONDET Formonnen opplyste al Landsforeningen hor mottatt kr. 85.000,- fro Opplysnings-
NY FORENING FOR HOVEDSTADENS SENTRUMSPROBLEMER
OSLO
En ny forening, som skal samordne de forskjellige gruppers interesser i Oslo sentrum, ble konstituert i forrike uke. Styret i foreningen kommer sammen i dag for å velge sin formann, og det er bebudet en redegjørelse etter møtet.
Foreningen har fått navnet «Sentrum-Foreningen» og skal ikke arbeide for særinteresser. Det er ikke noen ren kjøpmannsforening, men skal ivareta både de forretningsdr ivendes, personalets . og publikums interesser når det gjelder å bevare det pulserende liv i Oslo sentrum, slik at byen ikke skal bli liggende øde som «ghost city». I foreningen finner man også en representant for Riksantikvaren , og det er tanken at foreningen skal samarbeide med myndighetene om den fremtidige regulering av Oslos sentrum.
Foreningen er stiftet etter mønster av den danske forening «City Center» i København. Den ble stiftet i fjor høst, etter at man i København har opplevet en betydelig butikkdød i byens sentrum. Her hjemme tror man ikke at det samme vil skje i Oslo, men det trodde heller ikke danskene for 5 år siden, og der hevder man at foreningen ble stiftet I O år for sent.
«Sentrum-Foreningen» er en videreføring av «Gågate-komiteen» som har tatt seg av sentrumsutviklingen i gågatestrøkene. Det er imidlertid langt større strøk som er interessert i den nye gatebruksplanen som er lagt frem fra kommunen, og det er i dette samarbeide den nye forening tar sikte på å bli et koordinerende organ.
og Utviklingsfondet. Pengene skol brukes til opplæring og kurstiltak i 1973.
HlGGES ETABLERES I NORGE VED HJELP AV UTBYGGINGSMIDLER
Det svenske firmaet Hogges Spesialbakeri hor pioner om 6 bygge et nytt bakeri i Verdal ved hjelp av utbygningsmidler. Administrasjonen i Landsforeningen fikk til opp• gove 6 følge med i utviklingen i denne sak og holde styret orientert.
