Baker & Konditor 9. utg. 2019 118. Årgang

Lærerne inspirerer

Møl lerens lnspirasjonspris gikk i år ti l alle lærere i baker- og konditorfag Ell en-Christine Timmermann- Le n dengen og Mette Klever tok imot prise n på vegne av yrkesgruppen

Satser på helnorsk mel

Johan Johansen i H urum Mø l le har blitt insp i rert av Nordic baking-tre n den , og ønsker nå å produsere mel av 100 prosent norsk korn

nyheter fra Norge

resultater

Bekymringsfull utvikling

TR ADISJONEN TRO presenterer vi regnskapstall for aksjese lskaper og bransjens samlede resultater for fjoråret. Selv om det finnes mange selskaper (i alle størrelser) som leverer gode resultater, er det grunn til bekymring. Årsaken er at 2018 ble nok et år med tilbakegang i lønnsomheten for bransjen totalt sett. Faktisk falt resultatgraden med et helt prosentpoeng, fra 4,3 prosent til 3,3 prosent.

Bu nnen nådd?

Og nå går snart et nytt regnskapsår over i historien Det er fortsatt ett år før vi vet resultatene, men jeg må innrømme at jeg er spent på hva som blir resultatet av inneværende år. Kommer trenden de siste årene til å vedvare og når er bunnen n ådd?

Mange nye inn i bransjen

Selv om enkeltbedrifter har en solid økonomisk status, er det en trussel at mange sliter med lønnsomheten. For første gang på mange år er også egenkapitalen i bransjen svekket. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil det bety kroken på døra for flere bedrifter. Sam tidig har det aldri vært etablert flere nye selskaper i baker- og konditorbransjen. l 2018 ble det etablert 62 aksjeselskaper. Dette tallet har økt jevnt de siste årene. Det betyr at mange ser muligheter i vår bransje og vil utfordre veletablerte bakerier og konditorier. I det ligger det både innovasjonskraft og muligheter, men også en trussel for de som ikke greier å følge med i et stadig mer krevende marked.

Den unike opplevelsen

På den andre siden av disken står kunder som både setter krav til prod ukter og leverandører , men som samtidig har betalingsvilje for både kvalitet , den gode historien og opplevelsen det kan være å nyte vår bransjes produkter. Og så er det opp til hver enkelt bedrift å skape lønnsom og levedyktig drift i dette markedet.

BAKER OG KONDITOR

Nr. 9 • 2019 • 118 årgang Magasinet gis ut i Norge

UTGIVER

Baker og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) v/ Gunnar Bakke, Postboks 5472. Majorstuen, 0305 Oslo Besøksadresse: Middelthunsgt. 27. 0368 Oslo

Gunnar Bakke gb@nhomd.no

Solveig Lygre

Telefon: 93 26 10 50 I Telefaks: 23 08 87 10

REDAKSJONSRÅD

Andre Løvaas, Gunnar Bakke, Geir W. Hansen, Per-Erik Ellefsen, Tor Jan Sevaldsen, Mette Klever, Stein Arve Bernes, Tonje Holtungen og Oddbjørn Roksvaag.

REDAKSJON/ANNONSESALG

Vest Vind Media AS, Averøyveien 34, 6530 Averøy Telefon: 71 51 34 70 I post@vestvind.no

Redaktør : Oddbjørn Roksvaag oddbjorn@vestvind.no

Telefon: 906 22 158

Forsidefotograf: Illustrasjonsbilde - iStock

Grafisk design og produksjon: Vest Vind Media AS - www.vestvind.no

ISSN 0803-253X Trykk : Flisa Trykkeri AS

a"ft PRESSENS , ., FAGLIGE UTVALG

® Fagpressen

Abonnement i Baker og Konditor

Prøveabonnement 3 utgaver gratis!

Priser abonnement 2019:

BKLF medlemmer 1. år inkl. i kontingent Bedriftskunder 1. år 1395,> Ekstra abo. 1. år 1050,Bedriftskunder utland 1. år 1445,> Ekstra abo. 1. år 1150,Private 1. år 1050,Private utland 1. år 1100 ,Honnør/Student 1. år 1050,> Utland 1. år 1250,Prøveabonnement 3 utgaver Gratis!

For bestilling av abonnement og annonser: Cicilie Ø. Bjørshol I Telefon: 414 54 520 bk@vestvind.no

Arets konditor

SVERIGE: Isabella Westergren (28) vant årets svenske mesterskap for profesjonelle konditorer, og kan dermed kalle seg Årets Konditor 2019. I finalen, som fant sted på Bak- och Chokladfestivalen i Stockholm IO. og n. oktober, konkurrerte Westergren mot fire andre finalister. Tema for konkurransen var elementene; ild, jord, luft og vann Westergren tolket temaet ved å ta utgangspunkt i sine egne sanser, og

hun brukte smaker fra hagen som hun selv vokste opp i. Det smakte av blåbær, tyttebær og solbær - eller som dommerne beskrev det: Knivskarpe, eksplosive smaker av skog. Westergren jobber til daglig som konditor på Hotell At Six i Stockholm.

- Jeg håper at denne seieren kan være med på å åpne nye dører for min fremtid som konditor, sier hun i en pressemelding fra arrangøren, Sveriges bagare & konditorer.

Spiser 85 gram fullkorn daglig

DANMARK: De offisielle danske kostholdsrådene anbefaler folk å spise minst 75 gram fullkorn om dagen. I 2004 spiste danskene i snitt bare 36 gram fullkorn per dag, men nå viser en ny undersøkelse at den danske befolkningen får i seg hele 85 gram fullkorn daglig. En stor del av æren for dette kan tilskrives Fuldkornspartnerskabet, som i flere år har arbeidet for å få danskene til å øke sitt inntak av fullkorn.

- Det har nesten blitt vanskelig å unngå fullkorn her i landet, sier kampanjeleder Rikke lben Neess.

0 Arets entreprenører

SVERIGE : Mattias Ljungberg og Roy Fares startet konditoriet MR Cake i Stockholm for bare to år siden. Nå er de kåret til Årets Foretagare (Årets Entreprenør) av bransjeorganisasjonen Sveriges bagare & konditorer (SBK). Utmerkelsen deles ut årlig til en entreprenør som har lyktes med både økonomiske nøkkeltall, mål og visjoner, markedsføring og strategi, profilering, ledelse og arbeidsmiljø. Slik lyder juryens begrunnelse for at Mattias Ljungberg og Roy Fares er Årets entreprenør i bakerbransjen 2019: «Årets vinnere er et lysende eksempel på hvordan drevne og målbevisste entreprenører skaper fremgang. Det nye foretaket MR Cake inspirerer hele bransjen og har endret på oppfatningen av hva som er mulig å få til i løpet av kort tid.»

Administrerende direktør i SBK, Martin Lundell, trekker også frem Fares' og Ljungbergs sterke pasjon for håndverket i kombinasjon med deres fingerspissfølelse for trender.

- Roy og Mattias er gode forbilder og et levende bevis på at bransjen lyser sterkt, sier han.

VINNERE : Roy Fares (foran t.v) og Mattias Ljungberg (foran t.h.) gjør suksess med konditoriet MR Cake, og ble i høst utnevnt til årets entreprenører i bransjen. Foto : Sara Trus

Atte globale trender

Disse forbrukertrendene er aktuelle for alle som vil øke salget av baker- og konditorvarer .

DAWN FOODS har identifisert åtte globale forbrukertrender som kan bidra til vekst for bakerier og konditorier i året som kommer. Dette er trender som alle i bakerog konditorbrans jen burde kjenne til, ifølge Dawn. Trendene sier nemlig mye om hva slags baker- og konditorvarer markedet vil etterspørre i tiden fremover.

Her er de åtte trendene som det er verdt å merke seg:

1. Virkelighetsflukt og nytelse

De fleste av oss er påkoblede og tilgjengelige nesten h ele tiden. Derfor er de små anledn ingene ti l å logge helt av og roe helt ned ekstra verdifulle. Og ifø lge Dawn ønsker dagens forbrukere å benytte disse pausene til å unne seg noe som er så godt at det bringer dem inn i en t ilstand av ren nytelse og lykkeder a lt av stress og mas blir glemt.

2. Opplevelse og underholdning

Når dagens forbrukere skal innta et måltid, handler det ikke bare om å spise mat. De ønsker seg nemlig mat og må l tider med innbakte opplevelser. Det kan gjerne være noe sosialt eller underholdende, men

viktigst av alt: Det må være noe som er verdt å dele med andre.

3. Mat og identitet

«Du blir hva du spiser» er et u tsag n som flere og flere sier seg enig i. Derfor er mat og kostho ld i ferd med å bli en viktig identitetsmarkør. Og derfor vil dagens forbrukere gjerne dele historier om hva de spiser med andre. Bakerier og konditorier kan også dele historier om produktene sine, tipser Dawn .

4.Nyttogspennende

Folk er ikke lenger redde for å prøve noe helt nytt eller uvanlig. Tvert imot er de fleste av dagens forbrukere eventyrlystne og klare for det ukjente. Dette har skapt et stort og voksende marked for stadig flere overraskende hybrider, nye smakssammensetninger og usannsynlige mikser. Alle bakerier bør ha noe slikt på menyen, ifølge Dawn.

5. Sunt og godt

Dagens forbrukere vet hva ulike ingredienser gjør med kroppen og helsen deres Vegetarisk og vegansk mat blir stadig mer etterspurt,

og Dawn råder alle som driver et bakeri eller konditori til å få plantebaserte alternativer inn i sortimentet. Men det er viktig å huske på at det som er sunt, også skal smake godt.

6. Ekte og autentisk

Dagens forbrukere vil gjerne ha ren samvittighet og «ro i sje len». Ved å stille krav til full gjennomsiktighet, kan de være sikre på åta de riktige, bærekraftige valgene. For mange handler det om å velge ekte og autentiske lokalproduserte produkter.

7. Tid og tilgjengelighet

Tiden vår er mer verdifull enn noensinne, og fo lk utforsker derfo r muligheter for å spare tid og få mest m u lig u t av t iden sin Dagens forbrukere ser etter enkle og effektive måter å få i seg mat på. Bakerier og konditorier bør prøve å hjelpe dem med dette, mener Dawn.

8. Personlig og tilpasset

Dagens forbrukere forventer oppleve lser og produkter tilpasset deres personlige behov. De vil føle seg sett, forstått - og viktige . Dette kan bakerier og kondi torier få til ved å bygge re las joner til kundene sine i sosia le medier, eller starte en egen kl u bb for lojale ku n der.

TE KST: HANNE MARIA WESTEREN

Hvordan kan bakerog konditorbransjen bli mer lønnsom?

Ove rsikten i dette numme r av Baker og Kond ito r viser at selv om den tota le omsetningen i bransjen øker med 4 ,3 prosent, har driftsmarginen gått t ilbake med 0 ,9 prosent i forhold t il i fjor.

Kanskje er det nå tid for å diskutere hva som skal til for at bakerog kondito r bransjen skal bli mer lønnsom

Rammebetingelser krever tid å endre

Det er ofte lett å skylde på utenforliggende årsaker til at egen bedrift ikke er lønnsom.

Men i de aller fleste tilfeller kan man påvirke sluttresu ltatet selv. Man kan ergre seg over den politiske situasjonen og markedsaktørenes posisjon i bransjen , men lite kan gjøres med det på kort sikt. Rammebetingelsene er gitt og det kreves stor innsats og tålmodighet for å endre dem. Hvordan egen b edriftsøkonomi endres , er ofte et ledelsesspørsmål som raskere l ar seg påvirke

Kalkylekontoll på dagorden

Kalkylekontroll er svært viktig for bedrifter i en bransje som produserer dagsferske varer. Temaet har vært belyst mange ganger tidligere , og det har vært arrangert kurs i ka lkulasjon for få dypere kunnskap om tema . Bevisstgjøring er nøkkelordet. Har din bedrift et bevisst forhold til hvordan kalkylene settes på nye produkt ell er hva dekningsgrad er på alle produktene bedriften produserer? Har man oversikt over alle produksjonskostnadene i det beslutningsøyeblikket som man sitter og dealer pris med kunden? Lar man seg presse til å produsere med tap for å unngå å miste omsetning? Bedriften vet selv svarene , og

oppfordres til å tenke gjennom om det er grunnlag for å få en bedre kalky lekontroll. Svært ofte er dette årsaken til at bedriften mangler de siste prosentene på bunnlinjen

Kostnadskontroll på alle ledd God kostnadskontroll krever gjennomarbeidede budsjetter og hyppige regnskapsrapporter som synliggjør avvik. Dette er avgjørende for å kunne fange opp alle nat u rlige svingninger og endringer i løpet av et år. Gode beskrevne rutiner for økonomi og alt som påvirker økonomien er også viktig når det er mange ansatte som daglig påvirker hvordan regnskapet utvikler seg. Det kan være viktig å skape forståelse blant de ansatte for alle de faktorer som påvirker lønnsomheten til en bedrift , og legge til rette for at så mange som mulig er med å bidra til at bedriften når sine mål. Det krever åpenhet og innsikt, men be l ønnes ofte med bedre kontro ll og lønnsomhet.

Attraktivitet rundt egen bedrift

Uavhengig av rette ka lkyler og god kostnadskontroll , blir likevel bedriftens attraktivitet det al ler viktigste for at kunden skal være villig til å betale "litt ekstra" for varene. Det stadige daglige fokuset på om bedriften leverer absolutt det beste den

kan, er svært viktig. Det gje lder selvfølgelig produktene , men også leveringspresisjon, service og kundeoppfølging. Det stiller krav til kundeinnsikt og en organisasjon som har definert seg se lv som en attraksjon og en servicebedrift, og ikke bare en produsent

Balansert målstyring

De aller fleste bedriftene er svært flinke på å må le regnskapsta ll. l kke all e h ar like lang tradisjon fo r å måle andre viktige parameter som ofte påvirker bedriftens lønnsomhet. Balansert målstyring dreier seg om å måle bredere. Større bedrifter måler medarbeidertilfredshet og kundetilfredshet , men det er også mulig å måle andre viktige nøkkeltall som bedriftslede lsen definerer som viktig for lønnsomheten . Det anbefales derfor å tenke gjennom hvilket må lt all som er re l evant og le t t å måle , å sette egne bedriftsmå l for en positiv utvikling. Engasjer de ansatte og få flere med på å løfte lønnsomheten i egen bedrift Mange bedrifter i baker- og konditorbransjen trenger å løfte sin lønnsomhet. BKLF bidrar gjerne til å sette opp kurs og hjelpe til med kompetanseoppbygging i bransjen . Start med å legge en ny offensiv plan for nes t e år.

Kronprinsen besøkte Bakeriet

Ingen reiser fra Lom uten å ha vært innom Bakeriet. Ikke en gang Kronprinsen , melder lokalavisen Fjuken For da Kronprinsparet var på fylkestur i Oppland i slutten av september, møtte Fjuken på Kronprins Haakon utenfor Bakeriet i Lom Og Kronprinsen kunne fortelle at «nå skal jeg ta meg en bolle »

Ikke drevet av penger

Jølster Bakst er et lite bakeri som har økt inntektene år for år I fjor omsatte bedriften for 851 000 kroner Men de to damene som driver bakeriet, er klare på at det ikke er penger som driver dem

- Vi gjør dette fordi det gir oss glede , sier Anne Grete Førde og Hilde Søgnesand til lokalavisen Firda

Gjøvik Sjokolade på Hamar

Gjøvik Sjokolade har åpnet et nytt utsalg på kjøpesenteret CC Stadion på Hamar, melder Oppland Arbeiderblad Fra før har Gjøvik Sjokolade et utsalg på CC på Gjøvik

- Der går det veldig bra , og derfor var det naturlig å si ja til forespørselen fra CC på Hamar, forteller Bjørn Rognstad i Gjøvik Sjokolade

Tror på 100 nye år

Lokalavisen Ringsaker Blad har besøkt Baker Kristiansen på Moelv i anledning bakeriets 100-årsjubileum. Trude Bergundhaugen , som er en av eierne, forteller til avisen at hun har tro på 100 nye år

- For den lille bakeren ser fremtiden lys ut nå. Folk har begynt å sette pris på skikkelig håndverk, sier hun

Drømmerom Grenland

Aasmundsens bakeri har i dag butikker i Bø, Seljord og Notodden Utsalget i Bø ble åpnet så sent som i fjor , og går veldig bra Nå drømmer driftssjef Mogens Iversen om å etablere en butikk i Grenland også

- Vi har en drøm om å komme til Grenland Det er viktig for vår profil, sier han til Telemarksavisa

Vi håper at flere vil satse på å bruke mer norsk mel i sine produkter.

Sier Johan Johansen i Hurum Mølle Les saken på side 12

- Konkurransen biefortøff

Jesper Bo Pedersen startet i fjor Cafe Brød Med Smak i Lyngdal. Det ble imidlertid ikke den suksessen han hadde tenkt, og nå har han selv begjært selskapet konkurs, skriver Lister

- Konkurransen ble for tøff Omsetningen var kun en tredjedel av det jeg hadde sett for meg sier Pedersen til lokalavisen.

Ny ansatt og nytt utvalg

Etter at Marianne Maria Moen begynte å jobbe i Lier Bakeri og Konditori, har det dukket opp noe nytt i disken : Rå kaker, kuler og biter

- Alt er plantebasert og vegansk , og kakene er blitt veldig populære sier Moen til Lierposten.

- Dette er definitivt noe vi vil satse videre på , sier bakeriets innehaver, Rainer Must.

Alle vil spise fiber

M øllerens ins p ira sj o n sd ag trak k p å ny en rekke

bransje f olk som fikk servert siste nytt innen mattrender og fr emt idens forbruksm ø ns t e r.

ÅRETS INSPIRASJONSDAG h adde temaet «spisevaner i endring», og flere drevne foredragsholdere ga deltakerne en innføring i hva morgendagens matopplevelser vil b li, for s lik å kunne være aktuelle for forbruker fremover.

Vi spiser frokost

John Spilling fra l psos presenterte interessante tall fra Norske Spisefakta, hvor en de l av materialet kan tolkes som positivt for norsk baker- og konditorbransje.

Tallenes tale viser at nordmenn fremdeles sp iser frokost og kveldsmat, noe Spilling mener e r en mulighe t for bransjen.

- Det viser en mulighet for bransjen, det er et rom som kan brukes, sa John Spilling. 65 prosent av oss spiser frokost ofte, men fire prosent av oss spiser aldri frokost. Resten spiser frokost av og til. Tallet synker, men sakte. Mens forbruk av brød går ned , øker for b ruket av grovbrød, noe som settes i sammenheng med økt fokus på helse. Rapporten viser at veldig mange oppgir at de er opptatt av næringsstoffet fiber. Hele 60 prosent sier at fiber er viktig og tallet gjelder i flere aldersgrupper .

Interessen rundt gluten er også re levant. I siste undersøkelse sier hele 22 prosent at de tilpasser kostholdet etter a ll ergier, og fire prosent spiser aldri glutenholdige matvarer. 12 prosent kutter gluten av og til.

Jakten på lykkefølelsen

Einar Risvik fra Nofima ga de fremmøtte en innføring i tematikken «overstimulering

og lykkefølelse», et foredrag om hvordan forbruker krever stimulering av alle sanser og, blant annet, hva som trigger kjøp som fører til lykkeføle lsen. Men også at det er en ny gruppe med forbrukere i vekst, nemlig de som krever at produsenter tar ansvar, og de setter ofte kvalitet før vol u m.

Åtte megatrender

Louise Byg Kongsholm, administrerende direktør og trendforsker i Pej-gruppen (Danmark) ga et overblikk over de åtte megatrendene som vil være viktige for virksomheter i tiden fremover.

1 : Transformasjonsøkonomi - Fokuset på varige endringer, vi skal endre oss til bedre mennesker , som gir bedre liv.

2: Luksus - Dagens luksus er å fremstå som et menneske med fu ll kontroll på livet , slik at andre tenker: wow ; fu ll kontroll.

3: Søvnrenessanse - Søvn er mangelvare i dagens stressende samfunn. God søvn er status.

4 : Mental helse - Stort fokus på å være åpen om problemer og hvordan de kan håndteres.

5: Kamp mot informasjonsbomben - Vi ser etter det som bidrar til å gi oss pauser fra alle inntrykk , som for eksempel matlaging , stressfrie arbeidsmiljø og lignende.

6 : Søken etter stillhet - Støy gjør oss slitne og syke, og vi søker i større grad etter stillhet gjennom reiser og naturopplevelser.

7: Åpenhet - Komplette innholdslister på produkter for at produsenten skal fremstå troverdig

8: Sansekontroll - Stor grad av digital

kommunikas jon i alle former gjør oss mindre bevisste på ekte ting og produkter. Hva lukter det , hva smaker det og hvordan føles det ut når du holder det?

Fremtidens forbruksmønster

Matthew Brown fortalte om sine erfaringer rundt beste praksis i butikkdesign, forbrukertrender og innovative teknologiske løsninger innen retail.

Administrerende direktør i Coop Norge industri, Hege Berg-Knutsen, som blant annet leder Gaman-Bakeriene, forta l te om hvordan Coop møter kundene i en tid med store endringer i kjøps- og forbruksmønster. Berg-Knutsen snakket om hvordan dagligvarebransjen påvirkes av dette og hva Coop gjør for å være best mulig rustet til det som kommer, også innen bakervarekategorien .

Fra forskning til bakeri

Leo Campbell og Melissa Sharp fra Modem Baker, forta lte om sin reise fra et rent forskningsprosjekt , med mål om å definere hva «healthy baking » er , til en fullskala produksjon med eget bakeri .

Sverre Steensen , grunder av Enklere Liv, ga en innføring i hva som skal til for å komme på og lansere et nytt produkt , og ikke minst hvor mye feiling som ligger bak hver suksess. Produktene Steensen har jobbet frem , er eksportert til hele verden og har solgt for over r,5 milliarder kroner til sammen.

, , Det er veld ig hyggelig at lærerne blir sett for det arbeidet de legg er ned.

Inspirasjonspris gir selvtillit

Vinnerne av Møllerens inspirasjonspris er lærerne i baker- og konditorfaget. Representantene for fagprofesjonen mener dette gir ekstra inspirasjon til å gi sitt beste til fremtidens fagfolk

TEKST OG FOTO : JON-ARE BERG-JACOBSEN

INSPIRERT: Ellen-Christine Timmermann Lendengen (t.v.) og Mette Klever tok imot prisen pa vegne av alle faglærere innen baker- og konditorutdanningen.

LÆRERNE BLIR SETT: Prisen, som ble delt ut for tredje gang i forbindelse med Møllerens lnspirasjonsdag, ble mottatt av Mette Klever og Ellen-Christine Timmermann Lendengen, som var valgt ut til å representere alle lærerne. For en yrkesgruppe som kanskje har fått vel mye kjeft av bransjen, ble oppmerksomheten satt stor pris på.

Det første møtet med bransjen - Det er veldig hyggelig at lærerne blir sett for det arbeidet de legger ned. Vi er jo de unges første møte med bransjen. Med denne prisen føler jeg at vi blir sett, og at bransjen ser at vi gjør en viktig og en ålreit jobb. Tradisjonelt har det jo vært en del kjeft rettet mot oss lærere og utdanningen. Mange mener at elevene ikke har med seg

nok kunnskap ut i bedriftene etter endt skolegang, men jeg håper og tror at flere ser at vi legger ned en betydelig innsats for at elevene skal være så k lare som mulig for arbeidslivet, innen de rammene vi er gitt, sier faglærer ved Sørumsand videregående skole, Mette Klever, som legger til at hun tror mange lærere rundt om i landet ble stolte og glade da de fikk vite at de samlet fikk prisen

Må være interesserte fagfolk

Den andre læ rerrepresentanten, EllenChristine Timmermann Lendengen fra Jåttå videregående skole, tror prisen kan gi lærerne et ekstra gir i hverdagen

- Det er kjekt at vi blir sett og får litt oppmerksomhet for innsatsen vi legger ned i arbeidet med fremtidens fagfolk. Jeg tenker

at denne prisen kan knytte hele bransjen tettere sammen, og at vi i fellesskap kan heve nivået til fremtidige fagfo lk. For min egen del synes jeg det er ve ldig hyggelig å bli satt pris på , og jeg merker allerede nå at jeg vil fortsette å gjøre mitt beste for å være en inspirator for elevene. Noe av det viktigste vi lærere gjør, er å være drivende interesserte fagpersoner, slik at vi kan inspirere elevene til å finne glede og nysgjerrighet innen faget.

Må følges opp

- Prisen kan bidra til å tydeliggjøre skoler og lærerne i bransjen . Jeg tror nok mange lærere tidligere har følt seg litt utenfor. Denne prisen kan ha en samlende effekt, slik at vi sammen skaper de beste mulighetene for elevene. Med ny fagplan blir det også nye muligheter , og kanskje vil nye Vg2 baker

- Mette Klever

og konditor bidra til at bransjen kjenner seg bedre igjen i skolen. Nå er d e t viktig at budskapet rundt prisen følges opp, og at det ikke bare blir festtaler. Vi må passe på så det ikke bare blir en pris på veggen, men et symbol på at bransjen ønsker noe mer. Med prisen følger noen penger, og hva om vi bruker disse på en årlig fagsamling for lærerne? Norgesmøllene kan jo helt sikkert bidra med dyktige fagfolk til kurs og videreutdanning. Da kan vi passe på at alle lærere henger med på siste utvikling innen faget, noe som jo er utrolig viktig, sier Mette Klever.

Også Timmermann Lendengen trekker frem viktigheten av at lærerne får faglig påfyll for å kunne henge med i utviklingen

- Se lv har jeg flere ganger hospitert i bedrifter for å få faglig påfyll. Alle bedrifter

har tatt vel imot meg. Jeg har inntrykk av at de synes det er positivt at jeg kommer for å få en faglig oppdatering Dette er utrolig viktig for at vi skal kunne gi elevene det beste utgangspunktet for en karriere i bransjen.

Juryens begrunnelse

Juryen, som i år bestod av Øyvind Lofthus , Amund Skrutvold, Vidar Haugsdal og Elisabeth Viken Klokkervold ga denne begrunnelsen for utdelingen av prisen:

Fremtiden til vår bransje er avhengig av dyktige ansatte . Årets vinnere har i sin rolle et spesielt stort ansvar for at bransjen har tilgang til faglærte , motiverte og dyktige ansatte . Årets vinnere er svært sentrale i arbeidet med å vekke og foredle unge menneskers skapertrang og begjær etter kunnskap innen mat-, baker- og

konditorfaget. De unges første møte med faget. Årets vinnere er de som bekler rollen med å ønske nye bakere og konditorer velkommen til bransjen. Årets vinnere bekler i denne forbindelse daglig en rekke roller: Veileder, mentor, guide, leder, omsorgsperson, voksen, en motivator som legger til rette for personlig og faglig vekst.

En sann inspirator!

juryen ønsker å komme med en oppfordring til hele bransjen om å støtte opp om fagutdanningen og skolene i sitt lokale miljø Vi må sørge for at morgendagens bakere og konditorer blir de beste fagfolkene; de skal utvikle bransjen vår inn i fremtiden.

, , Helt fra starten har vi også hatt samarbeid med flere som driver hjemmebaking, et gårdsbakeri og med en baker.

- Erik Har sem

Tradisjonsrik mølle satser på helnorsk mel

I fjor høst startet Hurum Mølle å produsere mel av korn fra Værby gård i Hurum. Erfaringene med 100 prosent norsk mel er positive, og nå håper mølla at bakerne vil ta i bruk produktene som tilbys.

TEKST : ODDBJØRN ROKSVAAG

HURUM MØLLE eies og drives av Johan Johansen. Han er tredje generasjons møller i bedriften, og kan se tilbake på en lang og sto lt familietradisjon Johans far, John Ame Johansen, var møller i godt over femti år, før h an for noen år siden overlot ansvaret til sønnen. Opprinnelig kommer familien fra Vestfold, hvor de også drev mølle. Hurum Mølle ble etab lert i 1920 under n avnet Hurum kommunale mølle. Fam ili en Johansen kjøpte mølla i 1969. l 1996 brant mølla ned til grunnen. Familien var a ld ri i tvil om hva de skulle gjøre, og bygde den opp igjen kort tid etter. Foruten kornmottak, lager og møllebutikk, ble det også bygget et moderne mølleanlegg med steinkvern, kornrens, pakkemaskin og annet maskinelt utstyr som skal til for å produsere mel. Med mølleanlegget har mølla leieprodusert mel for andre møller, ulike handelsbedrifter og enkelte gårdbrukere rundt om i landet i 23 år. For det meste dreier det seg om spesialmel som spelt, emmer og urkorn basert på korn dyrket både etter økologiske, biodynamiske og tradisjonelle metoder. Mølla er medeier i Norgesfor-kjeden.

Kornet males på steinkvern

- Å male kornet på steinkvern er den naturlige og skånsomme måten å male korn på. Melet beholder i stor grad sin naturlige aroma og smak, og den gode smaken merkes også på bakverket melet ska l brukes til, hører vi mange forte ll e Maleteknikken som benyttes med steinkvern bevarer

næringsstoffene i kornet på en god måte i melet. Den ytre delen av kornet er spes ielt rik på kostfiber, B-vitaminer og mineraler som jern og sink, noe som er viktig å bevare. For sammalt mel beholdes hele kornet under forma lin gen. For siktet mel er ande len som siktes fra mindre enn for andre formalingsteknikker, sier Johansen.

Satser på Nordic baking

Hurum Mølle vi l bidra til Nordic baking ved å tilby bakerbransjen mel av norsk korn.

- Dette er åpenbart positivt for miljøet (kortreist), vil bidra til økt norsk selvforsyning, og i tillegg trolig gi økt interesse og etterspørsel etter norske bakevarer med særpreg.

- l tillegg har norsk korn særegenheter som gir god smak, varierende partikkelstørrelse gjennom maleprosessen , samt god håndverksmessig baketeknikk, og dette er forhold som fremheves innenfor Nordic baking , sier Johansen

Korn fra Værby gård

For et snaut år siden lanserte Hurum Mølle

tre typer mel (siktet hvete, sammalt hvete og sammalt rug) basert på roo prosent norsk korn dyrket på tradisjonell måte . Mølla har et samarbeid med gårdbruker Jakob Volent på Værby gård, som ligger like i nærheten. Volent er en ung gårdbruker som sammen med samboer Manuela Reiner dyrker rundt rnoo dekar korn og gress. De driver også med kjøttproduksjon av storfe og sau på gården. Deler av virksomheten drives økologisk.

1 kornproduksjonen på Værby gård blir det kontinuerlig tatt i bruk ny kunnskap, erfaringer og teknologi for å oppnå best mulig kvalitet på kornet. Gården har et nært samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning og andre viktige aktører innenfor

landbruket . Kvaliteten på fjorårets korn var meget god, og kornanalysene på årets korn tilsier at årets avling også vil gi et godt bakerne!.

På Værby gård har de i høst sådd spesialkorn, som forhåpentligvis kan tilbys som speltmel fra mølla i neste år. I årene fremover er planen å høste erfaringer med ulike kornarter og sorter som Hurum mølle vil male og tilby markedet.

Produktutvikling og salg

- For å være trygge på at melet holder ønsket kvalitet, har vi det siste året hatt en god dialog og et tett samarbeid med Nofima. Der har vi gått på kurs, fått testet ut melet og begynt å jobbe med et program

for produktutvikling. Helt fra starten har vi også hatt samarbeid med flere som driver hjemmebaking , et gårdsbakeri og en annen baker, for å teste ut melets bakeegenskaper, sier prosjektleder Erik Harsem.

Salget av melet har det første året vært begrenset til den lokale kjøpmannen i Holmsbu, møllebutikken og en baker. Nå står mølla overfor en større satsing overfor bakerbransjen for å selge det mo prosent norske melet fra Humm

- Det er vårt inntrykk at bakerbransjen er inne i en positiv utvikling og ser positivt på fremtidsutsiktene. Vi håper at flere vil satse på å bruke mer norsk mel i sine produkter, sier Harsem.

Mennesket FØRST

Hos Asker Produkt settes mennesket først i opplæringen av nye fagfolk. I

bakeriet får lærlingene Jonas og Lise også andre utfordringer enn bakerfaget.

ASKER PRODUKT er en bedrift basert på loka l uføretrygdet arbeidskraft som tilbyr catering og kantinedrift , skilt og treproduksjon Her er det arbeidsp lasser ti l uføretrygdede personer med funksjonsnedsettelse og tilrettelagt fagopp læring og arbeidstrening for de som ønsker vekst og utvikling for å komme inn i det ordinære arbeidslivet

Mer enn bak i ng

Lærlingene i bakeriet er ikke uføretrygdet , men vanlig ungdom som jobber for å få seg fagbrev . Men en lærlingplass hos

Aske r Produkt krever litt mer enn kun faginteresse. Man m å væ re interessert i,

og villig til å hjelpe andre mennesker som trenger tilrettelegging og hjelp til å utføre jobben. Dermed får lærlingene mer enn bakerfaget med seg i videre arbeids l iv De blir også flinke til å omgås alle typer mennesker.

Ser mennesket

Det er Yusuf Abdirahman Mohamed , også kjent som utøver på bakerlandslaget, som frem til nå har vært fagansvarlig for lærlingene. Yusuf er på vei over i ny jobb og bedriften ser etter hans etterfø lger.

Så langt har det vært fire lærlinger i systemet under Yusuf, og de tre som har tatt prøven , har alle bestått med glans

- Filosofien for lærlingene er en kombinasjon av grunnverdiene til Asker Produkt og min måte å implementere dette i bakeriet Jeg tror at hvis mennesker blir sett og trodd på, så vi l de lære seg arbeidet. Så hos oss er det mennesket først, deretter faget . Dette har vist seg å skape dyktige fagfo lk så langt , forteller Yusuf.

På kjøkkenet og i bakeriet er det ansatte som ikke er den typiske arbeideren man finner i andre bedrifter. Lærlingene får en prøveperiode for å se om dette er et sted de kan trives og utvikle s eg . Er man redd for folk som er annerledes , er kanskje ikke Asker Produkt stedet å gå læretiden.

, , Det er menneskene som lager produktene, som er viktigst.

FAGANSVARLIG:

Yusuf Abdirahman Mohamed er fagansvarlig for lærlingene i Asker Produkt.

- Jeg hadde nok ikke så store forventninger til læretiden, men tok ting som det kom . Her ble jeg positivt overrasket, Yusuf har vært tett på i hele læretiden, forteller Jonas Myhren (21), som akkurat har tatt svenneprøven og er på jobbjakt.

M å ta ansvar for eg e n læri ng Sammen med lærlingene legger Yusuf en plan tidlig i løpet. Det er viktig med struktur og rammer, men for Yusuf er det viktigste at lærlingene , med hans hjelp, finner noen nøkler slik at de kan utvikle seg innen faget for egen maskin

- Jeg finner styrker og svakheter hos lærlingene. I en gitt periode trener vi kun

på å bli bedre på noe de mestrer dårlig, så evaluerer vi etter noen uker og vurderer hvor lærlingen står. Har de lært seg dette , går vi videre Hvis ikke, terper vi videre. Jeg er opptatt av at lærlingene tar ansvar for egen opplæring, og at de selv ønsker utvikling. Ansvaret tar de ved at de for eksempel får eierskap til produkter og produktutviklingen i bakeriet. Det er lærlingene som må drive bakeriet i det daglige, og dermed får de tidlig ansvar. Metoden har fungert godt og lærlingene lærer raskt. Frihet under ansvar gjør at lærlingene må finne sin metode og sin vei. Jeg tror på livsmestring først, så fagmestring, sierYusuf.

- Yusuf delte opp fagplanen i bolker. Jeg fikk ikke gå videre til neste bolk, før jeg mestret den vi holdt på med. For meg har dette vært en god læringsmetode, sier Jonas.

V il t a t o fagbre v

Første års lærling, Lise Jacobsen (19), har hos Asker Produkt funnet sin retning i arbeidslivet.

- Jeg liker meg veldig godt her, og har fått mye ny kunnskap . Yusuf er god til å lese mennesker, og han har dyttet meg i riktig retning. Først lærte jeg meg grunnteknikkene, så har jeg funnet min egen metode for hvordan jeg skal gjøre ting. Planen min er å ta fagbrev som baker først,

og så ønsker jeg å ta fagbrev som konditor etterpå, forteller Lise.

Yusuf legger også til rette for at lærlingene skal få konkurrere for ytterligere å øke kompetansen.

- Ja, jeg konkurrerer jo selv, og vet hvor mye det kan løfte kunnskapen om faget. Derfor legger jeg til rette hvis lærlingene vil konkurrere. Jonas har deltatt på lærlingmesterskapet i Oslo og Akershus, Han måtte stå utenom arbeidstid for å trene, og det er her mye av den ekstra kunnskapen og teknikken innlæres. For Jonas sin del gikk dette veldig bra og han vant konkurransen , forteller Yusuf.

To utdanninger

- Produktene vi lager er ikke det viktigste vi driver med. Det er menneskene som lager produktene, som er viktigst. På kjøkkenet her er det et trygt og avslappet miljø. Jeg vil si at min jobb handler ro prosent om baking og 90 prosent om mennesker, forteller Yusuf.

- De som jobber fast i bakeriet er jo folk med utfordringer, og lærlingene her må være med på å hjelpe dem, slik at de fungerer i bakeriet. Dette gir jo også et annet aspekt enn man får i en vanlig lærebedrift. Her får man liksom to utdanninger. Man blir baker, men man blir også flink med mennesker. Det tror jeg styrker det faglige, sier Yusuf.

- Yusuf Abdirahman Mohamed

Kåret til Norges beste frokost

SCANDIC NIDELVEN : Frokosten på Scandic Nidelven i Trondheim er for 13 . gang kåret til Norges aller beste. Hotellet gikk til topps foran mer enn 400 hotellfrokoster i den anerkjente kåringen Twinings Best Breakfast, også kjent som det uoffisielle NM i frokost. Hotelldirektør ved Scandic Nidelven, Kjetil Vassdal, forteller at kontinuerlig fornying og utvikling er årsaken til at de har k lart å vinne

frokostkåringen gang på gang . - Vi arbeider hele tiden med å gjøre Norges beste frokost enda bedre . l år har vi blant annet fått en he l t ny vegansk frokostbuffet, en ny og utvidet vaffelstasjon og et enda bedre tilbud i vår barista-bar. l samarbeid med Lykkemat i Selbu lanserte vi nylig også et eget knekkebrød laget på surdeig med norsk svedjerug og kjerner, sier hotelldirektøren i en presseme lding.

Slo alle rekorder

ANUGA: Trender, innovasjoner og konsepter for fremtidens matbransje var i fokus på Anuga-messen som ble arrangert i Koln fra 5. til 9. oktober. Verdens største messe for mat- og drikkebransjen satte i år flere nye rekorder. Over 170 ooo mennesker fra 201 ulike land besøkte Anuga 2019. Det var en økning på cirka 3 prosent fra året før. Det var også med flere utstillere enn noen gang tidligere (7500 i 2019 mot 7405 i 2017), og de representerte rn6 ulike land. 90 prosent av utstillerne og 75 prosent av de besøkende kom fra andre land.

Blir med på

0 •

apn1ngen

SMAK: Fra 3. til 6. mars 2020 arrangeres Smak-messen på Norges Varemesse i Li ll estrøm. På åpningsdagen blir det en stors lått konferanse, der målet er å samle alle - og «sparke i gang debatten som skal løfte bransjen inn i det neste tiåret». Det er første gang Smak inviterer til en slik åpningskonferanse, og derfor er listen lagt høyt Siri-Lill Mannes, som har bakgrunn fra TV 2-nyhetene, skal lede konferansen, som har fått tittelen «Sammen bygger vi Matnasjonen Norge».

Regjeringens visjon for Matnasjonen Norge er ambisiøs: «l 2030 er mat en kilde til måltidsglede og stolthet i befolkninge n . Norge er internasjonalt kjent for sin spennende matkultur, sin store sjømateksport og mat- og drikkeo p pleve lser med norske råvarer i verdensklasse».

Hvordan kan vi sammen få til dette? Hva kreves det av næringen - og hva må politikerne bidra med for å løfte Norge som matnasjon? Det blir de store spørsmålene som et kna ll sterkt lag av gjester ska l diskutere u n d er åpningskonferansen på Smak 2020.

DELTAR: En av dem som allerede har takket ja til å delta på Smaks åpningskonferanse 3 mars i neste år er landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF)

T REND: Syrlig blir den viktigste

sm akstrenden i 2020, spår Arla

Fo to: Arla

- 10 0 % lokalt og kortreist mel

- Ko rn dyrket på Værby gård i Hurum og malt på Hurum mølle

- God aroma og smak malt på stein kvern

- Rikt på fiber, vitaminer og mineraler - Siktet hvete, sammalt hvete og sammalt rug

- For pakning: 1 kg, 10 kg, 25 kg, 600 kg storsekk

« Syrlig er neste års store smakstrend

TEKST: HANNE MARIA WESTEREN

ÅRETS SMAK 2020 er syrlig. Det har Arla kommet frem til, etter å ha gjennomført en undersøkelse av ulike smakstrender i samarbeid med sitt nye smaksråd. Årets Smak ble presentert for første gang i fjor, og er en kombinasjon av trendspaning og et verktøy som kan hjelpe kokker, bakere, konditorer og andre fagfolk med å tolke og bruke smakstrender.

I år presenterer Arla også et unikt kart over smaken syrlig. Det nye smakskartet er utviklet i samarbeid med sensoriker Johan Swahn, og definerer ti forskjellige nyanser av syrlig: Sitrus, søt, frukt, bær, blomst, urt , meieri, umami , salt og besk .

- Vi er glade for den positive mottakelsen Årets Smak har fått fra kokker og konditorer. For oss er det givende å kunne bidra til å heve bransjens kunnskap om smak. Det finnes en hel verden av syrlige nyanser, sier markedssfjef i Arla Pro, Inger Myres ten.

- Et selskap i Norgesforkjeden

Ko ntakt: 975 99 520 / 908 33 606 I post@hurum.norgesfor.no www.norgesfor.no/hurum

SVAKEST RESULTAT 2018

ALLE TALL ER OPPGITT 11000 KR KILDE: FORVALT NO

Jur idisk selskapsnavn

STERKEST RESULTAT 2018

HØYEST OMSETNING 2018

ALLE TALL ER OPPG ITT I 1000 KR

REGNSKAPSTALL ALFABETISK

ALLE TALL ER OPPGITT 11000 KR. KILDE: FORVALT.NO

Juridisk selskapsnavn

Alle tall er oppgitt i 1000 kr Juridis k selskapsnavn

3,8 millioner i minus

Årets Bakeri 2019 , Gjestalveien Conditori/Elda Bakeri i Sandnes, endte i fjor opp med et negat ivt resultat før skatt på 3,8 millioner kroner - Fjoråret var et investeringsår preget av store kostnader Samtidig som vi pusset opp det gamle bakeriet, bygde vi også et helt nytt bakeri. Men i regnskapet ser det faktisk verre ut enn det egentlig er, og vi ligger an til å gå med overskudd igjen i år, sier økonomi- og personalansvarlig i Gje stalveien Conditori , Charlotte Hansen

Juridisk selskapsnavn

43,7% resultatforbedring

Rema 1000 er Mesterbakerens eneste kunde I fjo r st y r ket Rema 1000 posisjonen sin i markede t , og det bidro til vekst for Mesterbakeren også Baker iets om setning økte med 5,4 prosent i fjor, mens re sultatet før skatt økte med hele 43 ,7 prosent - fra 17,2 millioner kroner i 2017 t il 30 ,6 mil li oner kroner i 2018

Juridisk selskapsnavn

JUL NILSENS BAKERI & KONDITORI AS

JÅBLOM BAKST AS

KÅDN

KAFE

Alle tall er oppgitt i 1000 kr

Juridisk selskapsnavn

Nær 100 111illioner forsvant

Baker- og konditorbransjen fortsetter tilbakegangen. I 2018 forsvant 90 millioner kroner i overskudd fra en bransje som i fjor hadde en driftsmargin på 3,6 prosent og en resultatgrad på 3,3 prosent.

TEKST: ODDBJØRN ROKSVAAG REDAKTØR I BAKER OG KONDITOR

ÅRETS BRANSJETALL i Baker og Konditor er basert på vårt uttrekk av 506 aksjeselskaper i bransjene «Butikkhandel med bakervarer og konditorvarer» og «Produksjon av brød og ferske konditorvarer». Kriteriet for å bli med på listene, er at det har vært bevegelse i regnskapet i 2018. Totalt har disse se lskapene 13 405 ansatte. Bransjen omsatte for u,9 milliarder i fjor , mot n,3 milliarder i 2017. Det gir en sam let omsetningsvekst på 5,4 prosent, tilsvarende en verdi på 608 millioner kroner.

Bransjen hadde i fjor et sam let vareforbruk på 4,5 milliarder. Det er en økning på 5 prosent (215 millioner kroner)

fra året før. Totale lønnskostnader var i 2018 på 3,7 milliarder kroner. Det tilsvarer en økni ng på 6 ,2 prosent (216 millioner kroner) fra åre t før. Bransjens omsetningsøkning spises imidlertid opp av økte kostnader, og bransjen kommer sam let sett svekket ut av fjoråret.

Baker mer og tjener mindre

Selv om bransjen økte sin omsetning med 608 millioner kroner i fjor , sitter de igjen med 90 millioner mindre enn i 201 7 På bunnlinjen (ordinært resultat før skatt) stod det i 2018 totalt 399 millioner kroner, mot 489 millioner i 2017 . Dermed føyer fjorårets resultat seg inn

i rekken av resultatmessig tilbakegang de siste årene (med unntak av 2015). Driftsmarginen for en sam let bransje endte i 2018 på 3,6 prosent, ned fra 4,5 prosent året før. Resultatgraden endte på 3,3 prosent , mot 4,3 prosent i 2017.

Forskjell på bedriftsstørrelser

Bakerier over mo millioner i omsetning s tår for 55 prosent av omsetningen i bransjen. 1 2018 har også disse bedriftene h att nedgang i sin lønnsomhet. Samlet driftsmargin for denne gruppen bakerier endte i 2018 på 5 prosent, mot 5,6 året før. Svakere tall enn normalt fra Goman er en del av forklaringen. Like fullt har de fortsatt bransjens beste lønnsomhet.

Driftsmarginer 2018 Totale salgsinntekter

l divisjonen under , bestående av bedrifter med omsetning på mellom 50 og mo millioner, st å r det betydelig dårligere til. Denne gruppen står for 12 prosent av bransjens saml ede omsetning

De gikk fr a en driftsmargin i 201 7 p å

4 ,7 prosent til begredelige o ,8 prosent i 2018 . Også bedrifter med en omsetni n g opp til 5 milli oner kro n er har en sam le t negativ utvi kl ing i lønnsomh eten.

Både bedrifter i omsetningsomr å det 5-10 millioner og 25-50 har forbedret sin lønnsom h e t i 2018 .

Styrket egenkapital og økt utbytte

Et då rl ig 2018 h ar ogs å gjort i nn hogg i brans jens samlede egenkapital , som ved utgangen av desember 2018 er b okført ti l 1,8 m ill iarder kroner. Det er 200 millioner min d re e n n ved u t gangen av 2017 . Eierne av b ed riftene tok i 2018 ut utbytte r på totalt 95 millio n er kroner, mot n4 millioner året før

Vekst i salgsinntekter etter selskapsstørrelse

LEVERANDØRER RESULTAT 2018

A LL E T ALL ER O PP GITT 11000 KR. KILDE:

Pent resultat fra Lantmannen Unibake

LANTMÅNNEN: For femte året på rad øker omsetningen for Lantmiinnen Unibake, og de havnet i 2018 på 763 millioner i driftsinntekter, en økning på om lag 58 millioner fra året før. 1 2018 var resultat før skatt på 34,5 millioner kroner.

-Vi kan si at 2017 var et noe svakere år enn normalt. Derfor er det ikke nødvendigvis et byks vi ser for 2018, men at vi er mer tilbake til « normalen». Vi har klart å hente mer omsetning i et marked med relativt flat

vekst. Vi har gjennomført flere strukturelle endringer for å tilpasse kostnader til et stadig tøffere konkurransebilde. Vi visste også på et tidlig stadium at vi ikke skal være leverandør til Coop på fast food og at dette ville få konsekvenser for omsetning i 2019, og satte derfor i gang flere prosjekter for bedre kostnadskontroll allerede i 2018, sier Torunn Smeda! Kallmyr , Digital- og PRansvarlig i Lantmiinnen Unibake.

Svakere tall i

Porsgrunn

BAKEVERKET : Porsgrunns bakeriet Bakeverket, som produserer brød og knekkebrød for dagligvarehandelen i Norge samt for eksport, fikk en nedgang i omsetning fra om lag 200 millioner kroner i 2017 til 160 millioner i 2018altså en nedgang på cirka 20 prosent

Det United Bakeries-eide bakeriet ser også røde tall resultatmessig. Fra et positivt resultat i 2017 på 22,2 millioner kroner før skatt, falt tallet til minus 5,48 millioner kroner i 2018.

Millbanær dobler • omsetningen

MILLBA: Som Bakeverket , er også Millba eid av United Bakeries via selskapet Nordbake. Mens Bakeverket i Porsgrunn faller kraftig , nær dobler Millba i nabobyen Skien, i forhold til i 2017.

Millba as ble etablert i 1999 og har spesialisert seg på produksjon av amerikanske kaker i et moderne produksjonsanlegg. De eksporterer også produkter til utlandet.

De svært så hyggelige tallene fra Henrik Ibsens fødeby sier at omsetningen har økt fra ro6,5 millioner kroner i 2017 til 193,5 millioner i 2018. Resultatet er det heller ingen grunn til å kimse av; fra 6 millioner i 2017 til småpene 17 millioner i 2018.

Eieren av Millba, United Bakeries Norway, omsetter for 559 millioner kroner i 2018, en øking på om lag 13 millioner fra 2017, mens resultatet går noe ned, fra 43 millioner kroner før skatt i 2017 til om lag 40 millioner i 2018. United Bakeries Norway inngår i et konsern med totalt 15 selskaper, hvor morselskapet er United Bakeries Holding , som eies av Remi Goulignac og Pascal Goulignac.

GODE TA LL: Millba har spesialisert seg på amerikanske kaker og ser i 2018 en meget god stigning i resultatet.

I rute med planene

KANELSNURREN : fjor omsatte

Kanelsnurren AS for 35,6 millioner kroner. Det var en økning på cirka ti millioner kroner fra 2017, da omsetningen var på 25,9 millioner kroner.

Kanelsnurren ble startet av det danske paretTorben Krarup og Lærke Olesen i 2008, og består i dag av syv filialer i Stavanger og Sandnes. Øgreid-familien kjøpte i fjor opp majoriteten av aksjene i Kanelsnurren AS. Den pengesterke familien vil investere opp

mot roo millioner kroner i virksomheten de neste årene. Planen er at Kanelsnurren skal bli en nasjonal bakerikjede med 30-40 utsalg over hele landet.

- Vi ligger godt an med dette foreløpig, sier Torben Krarup til nettstedet byas.no.

Denne høsten har han åpnet en ny filial på kjøpesenteret Herbarium i Stavanger. Han er også i ferd med å flytte hele produksjonen inn i et nytt bakeri på Forus.

Klarte å snu negativ trend

BAKER BRUN : Helt siden 2013 har Baker Brun i Bergen tapt penger på produksjonen. Men i fjor klarte selskapet å snu den negative trenden Resultatet før skatt ble nemlig hevet fra minus 2,3 millioner kroner i 2017 til pluss 1,4 millioner kroner i 2018. Baker Brun AS og Baker Brun Produksjon AS hadde i fjor en samlet omsetning på over 210 millioner kroner og et samlet overskudd på 3,3 millioner kroner.

- Vi ligger veldig godt an hittil i år også, sier administrerende direktør Ove Bruntveit til Bergensavisen.

Rekordutbytte

PASCAL: l fjor omsatte Pascal Drift AS for 51 millioner kroner. Resultatet før skatt ble 15,2 millioner kroner, og det ble tatt ut hele ro millioner kroner i utbytte. Det er ny rekord for Pascal Dupuy, som startet Pascal Konditori i 1995.

- Vi er svært fornøyd med 2018, det har gått over all forventning, sier kjendiskonditoren til E24.no.

Dupuy takker sitt eget TV-program og hardt arbeid for fjorårets gode resultat.

- Dette er uttelling for hardt arbeid gjennom mange år, alltid fokus på smak, kvalitet og valg av de beste råvarer - godt hjulpet av TV-serien Pascals konditori, sier han.

Pascal har i dag fire utsalgssteder i Oslo l tillegg driver han med catering, kurs, lukkede arrangementer og bokprosjekter. Pascal ga i fjor ut oppskriftsboken Pascal på norsk, der han blant annet prøver å gjøre den norske bløtkaken mer forførende.

Til E24 sier Pascal at han forventer et noe lavere salg i år enn i fjor, men fremdeles høyere enn 2017, da han omsatte for til sammen 39,1 millioner kroner.

NYE HØYDER: 2018 ble et nytt rekordår for Pascal Dupuy, som driver Pascal Konditori i Oslo. Han takker hardt arbeid og egen tv-serie for de gode resultatene

Foto : TV3/Rune Bendiksen

Svakere lønnson1het

I 2018 falt lønnsomheten i Gaman-bakeriene drastisk sammenlignet med året før. Hovedårsaken er de knallrøde tallene fra Goman Lindås.

TEKST: JON-ARE BERG-JACOBSEN FOTO COOP

HENDELSER I FORBINDELSE med en arbeidsulykke og tilsynssak, gjorde at Goman Lindås (tidligere Goman Rognaldsen) holdt stengt en lang periode fra oktober 2018 til april 2019 Bakeriet utenfor Bergen gikk med et underskud d på hele 37,5 millioner kroner i 2018.

Dette har påvirket det totale resultatet i Goman-systemet d ramatisk. l 2017 så vi et resultat før skatt på nærmere mo millioner kroner av en omsetning på vel 1,1 milliarder

Det tota le resu l tatet før skatt i 2018 , havner på rett over 37 millioner kroner.

Tapte mye på stenging

- Årsaken til resultatet, er at vi besluttet å stenge Goman Lind ås i oktober 2018. Det har kostet mye å oppgradere bakeriet, samt at vi ikke har hatt inntekter i den samme perioden. Vi har også betal t ut lønn som vanlig til de ansatte gjennom hele perioden , forteller kommunikasjonsdirektør i Coop Norge, Bjørn Takle Friis.

- Siden april har det vært produksjon på Lindås igjen . Nylig åpnet vi også konditoriet , og det er nå i full drift, men med et noe lavere volum enn tidligere. Vi bestemte på et tidligere tidspunkt å flytte deler av prod u ksjonen til Naustdal Dampbakeri, og det er nå gjennomført

Så langt i 2019 går produksjonen på Lindås veldig bra , butikkene gir gode tilbakemeldinger på produktene og vi regner med å se gode tall og lønnsomhet fra 2020, sier Takle Fri is.

La ned i Nord-Trøndelag

1 2018 var det ni Goman-bakerier, som i 2019 har blitt til åtte. Goman NordTrøndelag b le ned lagt i februar 2019, og 2018-resultate t derfra reflek t erte dette Av en omsetning på om lag 61 millioner kroner, endte resultat før skatt på minus 6,6 millioner kroner.

- Res u ltatene fra Goman NordTrøndelag er knyttet til kostnader i forbindelse med nedleggelsen, og kostnader ved å flytte produksjonen til Trondheim Disse tallene regner vi med å hente inn igjen i løpet av 2019 og 2020, sier Takle Friis

Fornøyde eiere

Tross den store nedgangen i resultatet , er Coop Norge fornøyd med bakerikjeden som server butikkene deres.

- Generelt så er vi meget fornøyd med tallene fra Goman-systemet, og det viktigste for oss er at kundene , altså butikkene våre og ikke minst s luttkundene , er fornøyd med produktene og fortsetter å handle, avsl u tter Takle Friis.

riftsinntekter

• Ni Gaman - bakerier (Nord Trøndelag lagt ned i februar 2019) Alle tall er oppgitt i mill kroner

Goman Bakeriene*

Backstube går bra

Den tyskinspirerte bakerikjeden Backstube inngår i selskapet Fehmab AS , som i fjor oppnådde svært gode økonomiske resultater.

FEHMAB AS ble startet av Felix Heinrich og Matthias Bresser høsten 2015, og har ifølge de offentlige regnskapstallene utviklet seg til å bli et meget lønnsomt selskap. 1 fjor omsatte Fehmab for 39 ,3 millioner kroner, og endte opp med et resultat før skatt på 6 ,4 millioner kroner.

Fehmab AS er registrert under NACEbransje 47 241 , som er « Butikkhandel med bakervarer og konditorvarer » Selskapets

adresse er Bygdøy Alle 12, og der er også bakeriet Backstube registrert.

Backstube er en tyskinspirert bakerikjede som åpnet sin første butikk på Frogner i Oslo i 2016 1 dag finnes det totalt syv Backstube-butikker i hovedstaden og en i Drammen

Styre leder i Fehmab , Felix Heinrich , understreker overfor Baker og Konditor at

Backstube kun utgjør en li t en del av det de driver med Noe mer informasjon ønsker han ikke å gå ut med - Vi som står bak Backstube ønsker ikke å fortelle så mye om forretningskonseptet vårt. Så de s sverre blir det veldig lite informasjon fra oss. Det jeg kan s i, er at Backstube går bra , og at vi kommer til å åpne enda flere butikker fremover , sier Heinrich

jHV~ .0U\; l~KELIG VIL HA VERDI FOR PENGENE ER DET MIXER FRA DVNATEC SOM GJELDER

MIXER ER EN LEDENDE PRODUSENT AV ELTEMASKINER , GRYTELØFTERE, AUTOMATISKE ELTEANLEGG, , PIS KEMASKINER OG AVANSERT HVILESVSTEM FOR GRYTER.

Mix ~r er en ledende produsent av eltemaskiner. gryteløftere, automatiske elteanlegg, piskemaskiner og a vansert hvilesystem for gryter. Mixer, sammen med DYNATEC gir deg muligheten til økt produktivitet og kvalitet på deigen med solide og pålitelige spiraleltere, enten det er snakk om enkeltmaskiner til små bakeri e ller elteanlegg for store industribakeri. Kontakt DYNATEC for en kostnadseffektiv prat.

Mixer Avant Force : Rask og effekt iv dob belspiralelte r Kan også utstyres med and re typer eltekroker

Stø r r elser fra 240- 500 kg deig

MIXER4M IX

Riktig mixer for automat isk kontinuerlig produksjon 10-12 kortprogram , 2000-6000 kg/raffinert deig, kontrollert temperatur

MIXER GRYTELØFTER Bl AUTOMATIC Løfter o til 300 k ryter

T EKST: HANNE MARIA WESTEREN

Fullt hus hos Idun

O v er 600 bransjefolk møtte opp hos Idun til årets idemesse for å samle nye ideer til resepter, se råvarenyheter og lytte til foredrag om temaer i tiden .

TEKST OG FOTO : JON-ARE BERG-JACOBSEN

SURDEIG var et av temaene som ble viet mest plass på årets messe.

På bakgrunn av interesse fra ba kerier rundt om, presenterte Idun resepter på surdeigsbrød basert på deres egen aktiv surdeig.

Firedager

- Vi legger opp t il en firedagers prosess. Vi bruker en ak t iv rugsur fra Idun med en surhetsgrad på 20 Kontroll på temperatur og tid er essensielt for å få et godt resultat. Dag en blandes mel, vann og surdeig til en starter. Dag to mater vi starteren. Man kan bruke både rug og h vete. Her er det er vi ktig å eksperimentere for å fin n e u t hva som passer best i det enkelte bakeri. Dag tre e lter vi deigen. Den ska l e ltes sakte i om lag 15 minutter, og op t ima l deigtemperatur er 25 grader. Deigen skal så ligge i romtemperatur i seks timer til bulkheving, før vi deler den opp og legger emner i hevekurver. Her skal deigene ligge på 12 grader i r8 timer, men dette kan så klar t justeres. Ligger det kaldere, bør deigen ligge lengre og omvendt. Dag fire steker vi brødene , forklarte Iduns bakermester, Jonas Rod Jensen

Veganskinteresse

- I lø p et av messen fikk jeg tilbakeme lding på at veldig mange var interessert i hvordan bakeriutsalg kan tilby vegansk mat, og Idun presenterte flere løsninger. Mange spurte også om en klassiker som vi har hatt i sortimentet siden 2008, men som har fått ny aktualitet nå , nemlig lettbrød. Mange etterspør brød med mindre kalorier og karbohydrater, både de som skal slanke seg og personer med for eksempe l diabetes , som må spise mat med mindre kalorier, sa Brit Bjørkli , marketingsjef i Idun Industri , etter messeslutt.

Nytt magasin fra Idun

MAGASIN: Denne høsten har Idun Industri lansert et eget magasin som skal gi inspirasjon og faglig påfyll til folk i baker- og konditorbransjen. Det nye magasinet heter Idun, og skal være proppfullt av inspirerende artikler, gode oppskrifter, informasjon om nye produkter og trender samt ny og nyttig kunnskap.

Første utgave handler blant annet om «den magiske ingrediensen surdeig». Magasinet tar også leseren med til New York for å se nærmere på hvordan norsk bakst har gjort suksess der. Videre kan man bli bedre kjent med utøverne på Konditorlandslaget , somldun er en stolt sponsor av.

- Vi har også tatt turen ut til tre av våre kunder - denne gangen til Grains, Mesterbakeren og Nordstrand Conditori, for å snakke om hvilke prosjekter og utfordringer de står overfor, sier en av magasinets redaktører , marketingsjef Brit Bjørk.li.

Hun forteller at det lenge har vært en drøm å ha et inspirerende Idun-magasin.

- Derfor er vi veldig glade for endelig å kunne ønske dere velkomne inn i vår verden.

Ny salgssjef

iPals

JOBB: Alexander K. Clausen er ansatt som ny salgssjef i Pals. Clausen er utdannet konditor og har lang erfaring fra bransjen Han kommer fra en stilling som markedssjef i My Bakery, som er et av lduns datterselskaper. Tidligere har han også jobbet for Regal og Bakehuset. Hos Pals skal Clausen lede salgsteamet for bakeri og storhusholdning.

- Han skal hjelpe kundene våre med gode og lønnsomme prosjekter. Vi ønsker Alexander K. Clausen velkommen til oss som ny salgssjef, skriver Pals på nettsiden sin.

7Æ2~vu!øæ

av Teigentech

PROGRAMVARE : De siste tre tiårene har Anders Teigen i Teigen Programvare AS utviklet og markedsført programvaren F/82, som er spesielt utviklet for norske bakerier. F/82 er et kjernestystem for bakere, med støtte for blant annet produktkalkyle , ordrehåndtering, produksjonsplanlegging og fakturering. Nå har selskapet Teigen Technologies AS (Teigentech), som drives av Anders' sønn Rune , overtatt ansvaret for F/82. - Det er det gode samarbeidet med kundene våre som opp igjennom årene har gjort programvaren så funksjonsrik og så godt tilpasset den norske bakeren. Dette samarbeidet tar vi vare på når vi nå bygger F/82 videre på en ny , skybasert plattform , sier Rune i en pressemelding. Rune Teigen har over 20 års erfaring med programvareutvikling i store og små bedrifter. Han har sin arbeidsplass i Oslo.

Wachtel har laget kvalitetsovner i over 90 år. Siden oppstarten i 1923, har kundenes ønsker og krav vært drivkraften for Wachtel. Som et resultat av dette kan Wachtel tilby et komplett sortiment av hertovner i høy kvalitet, til konkurrasedyktige priser.

Kontakt oss

MIRAKELMEL GIR

BAKST RIK PÅ FIBER

OG MED UNIK SMAK

LOKALMAT ER EN STERK TREND I MARKEDET - TA DIN ANDEL!

MIRAKEL ER NORSK

- MATMERKET NYT NORGE KAN BENYTTES

Retu rad r esse : Vest Vind Media AS, Averøyveien 34, 6530 Aver øy

NYHET!

NORSK OG KLIMASMART

Korn er noe av det mest klimavennlige vi kan spise da det som råvare setter lite fotavtrykk på miljøet.

I tillegg til at vårhveten Mirakel er kortreist , har vi i Møllerens valgt å bruke mer av kornet når vi maler Mirakel til mel. Det gjør at melet blir mer bærekraftig og at man får med mer av det gode i kornet som fiber, vitaminer og mineraler.

Melet har fortsatt de gode bakeegenskapene og kan brukes i all slags bakst.

KAN DET BLI BEDRE?

Art nr. 500425

Møllerens Mirakelmel 25 kg

Les mer om Mirakelmel på mollerens.no eller ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter.