Baker & Konditor 9. utg. 2015 114. Årgang

5 ·PÅ OMSETNINGSTOPPEN

Bakers er økonomisk suveren i bransjen , og administrerende direktør Øystein Halvorsen har en plan for hvordan selskapet skal beholde denne posisjonen.

12 TO GLADE SØLVVINNERE

Monica Smehagen Enebakk og Vibeke Løseth pt'l konditorlands/aget endte pt'l en god andreplass i Nordic Pastry Cup i Stockholm.

41 SALTPARTNERSKAPET

Brødransjen er langt fremme pt'l saltreduksjon, skriver Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn.

lo PRISEN FOR BESTE BRØD

Knut Hammeren , Nikolai Meling og Erlend Løken Volden klarte ikke t'1 slå Sverige i Nordic Bakery Cup , slik de Mpet. Men Meling bakte det beste brødet.

Veksten fortsatte ikke

Baker- og konditorbransjen har i en årrekke slitt med svak lønnsom het der mange har vært hard t presset av dårlige avtaler med dagligvarekjedene. Me n så har det gradvis blitt bed re de siste årene, ikke den store fremgangen , det har gått sakte, men sikkert fremo ver for en bransje som samle t sett tre nger å tjene mer penger enn den har gj ort. Og så var det vel mange som håpet at trenden ville fortsette , men økningen i sal gsinntektene i 2014 dekker ikke økningen i utgifte ne. Bransjen tjener fortsatt penger, men ma rginene er små.

I denne utgaven av Bake r og Konditor kan du se en oversikt over de økonomiske ta llene for nesten 500 bedrifter i bransjen Her bør det være mye spennende lesing og ikke minst inspirasjon å hente for å finne ut hvo rfor tilsynelatende like bedrifter i samme marked kan ha svært ulikt resultat.

Mange sliter fortsatt med lønnsomheten mot daglig vare, mens enkelte tjener gode penger på nettopp dagligvare . Og man trenger ikke dagligvaren fo r å få solgt varene Og man trenger ikke være en stor bedrift hel ler. Det finnes muligheter i alle segme nter. Tallene taler sitt klare språk om de som har utnyttet disse mulighetene og de som har et stykke igjen på å ta ut potensialet. Veldig forenklet sagt , sel vsagt, det kan være mange andre faktorer som ikke enkeltbedriftene alltid er herre over sel v. Men mange i bransjen har solgt seg og sine produkter for billig , ikke minst til dagligvare Det å øke prisen i etterkant har vist seg som en kreve nde øvelse

BKLF er i gang med en mulighetsanalyse for bransjen. Den kommer ikke før på nyåret, men bør være interessant lesing for mange .

Oddbjørn Roksvaag Reda kt ør

Ab onnement i Baker og Konditor

neab

PRISER 2015

BK LF MEDLEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PR IVATE UTLAND

HONNØR/STUDENT

PRØVEABONNEMENT

FO RBESTILLING

1 årsabonnement

1 årsabonnement

1. årsabonnem ent

1 ek stra årsabonnement

1 ek stra årsa bonn ement

1 årsab onn ement

1 årsa bonn ement

1 årsab onn ement

Prøv eab onn ement 3 utgav er

inkl. i medl emskontingent

SMNYTT

CONDIFASATERPÅ VIN-SORBET

Råvareleverandøren Condifa har begynt å importere sprudlende viner fra Corce Manzini i Italia , og en av vinene kan brukes til å lage vin-sorbet. Sammen med vinen selger Condifa en isbase for alkoholholdige drikker og en ismaskin. Ifølge Birgitte Sævold i Condifa er vin-sorbet relativt nytt på det norske markedet. Så langt har Condifa solgt ismaskiner, is base og vin til flere barer og restauranter på Østlandet , samt i Bergen og Trondheim.

NESTLE SATSER GLUTENFRITT

Verdens største mat- og drikkeselskap, Nesde, går nå inn i det norske markedet for glutenfrie produkter. Det skjer

med lanseringen av Nesde Gluten Free Cornflakes, som nettopp har kommet i norske dagligvarehyller, skriver selskapet i en pressemelding.

NYTT BAKERI I LIERNE

I 2014 ble Lierne Bakeri i Lierne nedlagt, og lefseproduksjonen ble flyttet til Stranda på Sunnmøre. Det førte til at mange i Lierne mistet jobben. Nå ser det ut til at noen av dem kanskje kan få jobben tilbake i et nytt lefsebakeri. I januar neste år starter nemlig Jon Helge lnderdal opp et nytt lefsebakeri i Lierne Det nye bakeriet skal hete Drømmebakeriet, og drømmelefsene skal etter planen være ute i butikker i løpet av februar , skriver adressa.no.

NY SESONG AV IDAS FRISTELSER

Denne høsten er programmet «Idas fristelser » tilbake på TV6 og TV3play. Ida Gran-Jansen står bak en av landets mest populære bake blogger, og hun vant i 2013 realityserien «Hele Norge baker » på TV3.

Med seg på kjøkkenet denne gangen har Ida blant andre tidligere norgesmester i konditorkunst , Patrick Daufaud, raw food-ekspert Josefine Andren fra Funky Fresh Foods og kokke-VM-vinner Christer Rødseth

Sesongpremiere er 19 oktober, og det blir totalt 20 episoder, skriver MTG TV i en pressemelding.

DELTE MENINGER OM BRYSTBOLLER

Baker Anton Åkesson, som driver Sjoholms bageri i Angelholm i Sverige, fant ut at han ville gjøre noe for brystkreftsaken. Han bestemte seg for å lage brystboller og gi tre kroner av inntekten per bolle direkte til den svenske Cancerfonden. Mange har hyller Åkesson for initiativet , og det nye bakverket selger godt, skriver hd.se. Men noe kritikk har brystbollene også fåtc. Ingrid Edholm mener for eksempel at de er usmakelige og nedverdigende ovenfor dem som rammes av brystkreft.

- Det var absolutt ikke meningen å krenke noen. Jeg ville bare donere litt penger og skape litt publisitet rundt en av de verste sykdommene som finnes , svarer Åkesson på bakeriets Facebook-side.

MER DEIG I FERSKVAREDISKEN

- Helse er en av de største og viktigste trendene innen nye matvarer, sier Orklas toppsjef, Peter Ruzicka, til Aftenposten. Han var nylig på Anuga-messen i Kain for å hente inspirasjon til nye matvarer. En annen rydelig trend fra messen er folks økte interesse for å lage maten selv. Men de fleste småbarnsfamilier sliter med å få tiden ril å strekke til, og det er her matkjedene ser et nytt marked. De vil hjelpe oss til å tro at vi har laget maten selv Derfor vil vi sn a rt kunne kjøpe ferdig utkjevlede kanelbolle- og pepperkakedeiger på butikken, skriver Aftenposten.

VITENSKAPELIG KAKESKJÆRING

N e ttsteder N umberphile har funnet frem til en over 100

år gammel vitenskapelig teori om kakeskjæring , skriver d ag blader.no. Forskningen er datert ril 1906 , og ble o p prinnelig publisert i tidsskriftet Nature . Ifølge denne teo rien skjærer de fleste av oss kakesrykker helt feil. Man skal nemlig ikke kutte trekantede kakesrykker For å gjøre d et riktig, må du først finne frem en kniv og kutte to snitt tve rs over kaken. Deretter kutter du ut rektangelformede kakesrykker, før du dytter de fire delene sammen ril en sirkel igje n. På den måten forhindrer du at kakerestene tørker ur.

Engas1ert Byrå

TILBUD OM HJELP TIL ENDRING

I næringslivet er det viktig å henge med i utviklingen. Aller best er det å ligge foran , ikke dilte etter. Baker- og konditorbransjens landsforening samarbeidet i sin endringsprosess med Engasjert byrå. Nå kan BKLF-medlemmer få hjelp av dette byrået til å komme i gang med sin egen endringsprosess - og det til en svært gunstig pris , skriver BKLF på sin nettside. Engasjert b y rå tilbyr rådgivning på områdene strategi, kommunikasjon og organisasjon.

GOL BLIR STØRRE

Gol Bakeri & Konditori guffer på og bygger ut bakeriet med hele 900 kvadratmeter, melder bakeri.nec. Grunnen er rett og slett at bakeriet trenger mer plass. Avtalen med Norgesgruppen kombinert med økt omsetning har lagt forholdene ril rette for utbyggingen, som vil koste mellom 14 og 15 millioner kroner.

- Vi skal flytte produksjonen av småbakst over i de nye lokalene, og ha et rent brødbakeri i de gamle. Konditoravdelingen får da bedre plass, sier Hans Gjengedal i Gol Bakeri & Konditori.

BRØD BOOM I ASIA

Asiatere spiser stadig mer brød og bakevarer i stedet for ris, og ifølge nyhetsbyrået Reuters er Sør-Korea helt i front i denne utviklingen. Her ble det solgt brød og bakevarer for rekordhøye 5,37 millarder amerikanske dollar i fjor, skriver theglobeandmail.com. Samtidig falt konsumer av ris ril rekordlave 65, 1 kilo per person i fjor. SPCgruppen, som driver rundt 5000 bakerier i Sør-Korea, anslår at brødmarkedet i landet har vokst med cirka 15 prosent i året siden 2005.

Omdømmebyggingen I er igang

Hvilke etterlatt inntrykk ønsker vi å skape for baker- og konditorbransjen i Norge?

Hver dag mottar vi tusenvis av inntrykk. Hva er avgjørende for at du husker en ting du leste eller noe du hørte på radio? Det handler om å gjøre seg interessant, spisse budskapet , skape gode historier og å finne de rette kanalene for å nå massene der uce.

Omdømme er noe man gjør seg fortjent til I BKLF jobbes dec på bred front med å bygge bransjens omdømme. Vi ønsker å vise ac vi er en organisasjon med stolce, modige og inkluderende bakere og konditorer Samtidig skal vi være modig, scå for våre synspunkt ved å vise til fakta, same synliggjøre baker- og konditorfagenes enorme mangfold. Definisjon på omdømme er: Omgivelsenes oppfatning av en organisasjon eller virksomhet over tid. Dec er hva omverdenen mener om oss. Vi kan ha en identitet, men omdømme er noe en gjør seg forcjent til. Hvordan skal vi klare det?

Look to kokkefaget

Da kokkene cidligere i høsc kåret sin norske mester var dec foran ec store pressekorps. Mesterskapet hadde live screaming og salen var full av mediefolk som rapporcerce fra arrangementet gjennom hele dagen. De norske kokkene har bygger sitt omdømme ved å vise til fantastiske resulcacer gjennom mange år. De har klart å gjøre seg interessante ved å dyrke frem enere. Eccer hven har det blitt mange av dem.

Gull og sølv til Norge

I baker- og konditorbransjen må vi tenke på samme måte. Dec sisce året har vi derfor sacset

ekstra mye på våre to landslag. Vi må vise frem de besce utøverne og formidle de gode resulcacene. I Stockholm tok vi nylig andreplass i konditorkonkurransen Nordic Pastry Cup. Vibeke Løseth og Monica Smehagen Enebakk slo svenskene og var to fattige poeng fra å vinne prisen for beste showpiece. Bakerlandslaget ved Nikolai Meling tok gull i kategorien beste brød, mens Knut Harald Sørdal vant gull i konkurransen «Dessen of the year » i Birmingham tidligere i år. De norske konditorene Hege Andersen Høgscø og Cathrine Nilsen gjorde seg også bemerket på !BA-messen, da de endte på fjerdeplass i konkurranse med Taiwan, Sør-Korea og Tyskland .

Å synliggjøre prestasjoner øker verdien på laget Ved å gjøre disse bakerne og konditorene mer synlige håper vi også på flere sponsorer, for det koster å drifte «toppidrettsutøvere ». Bakerog Konditorlandslaget finnes i dag både på Facebook (BKL) og på internert (bakerkonditor. no). Planene er klare for en egen youtube-kanal. Selv sier lagene at det er en ting de savner under konkurransene: Flere heiagjenger. Skal vi få med folk til å heie på utøverne våre, må vi som bransje stille opp og heie på våre egne først.

Vi må skape konkurransekultur I våre skandinaviske naboland har de en kulcur for å konkurrere , enten det er kake- og desserckonkurranser eller bakemesterskap. Jeg mener vi må bli flinkere til å rekruttere deltakere til baker- og konditorkonkurranser i Norge Det kan vi få til ved for eksempel å gjøre terskelen lavere for å delta, få bedriftsledere til å se verdien

av å ha ansatte med i konkurranser, og skape blest i media runde arrangementene.

Takk for innsatsen

Baker- og Konditorlandslagene er fantastiske ambassadører. Det meste av jobben skjer på frivillig basis og det er ikke få timer de legger ned i trening og forberedelser. Jeg vil benytte an ledningen til å takke alle deltakerne på Baker- og Konditorlandslaget for deres innsats så langt. De gjør en uvurderlig jobb for bakerog konditorbransjen , og jeg gleder meg til i fremtiden å følge dem i deres triumfer. Og skaffer noen en buss tar jeg gjerne med et helt lass med supponere!

Gunnar Bakke , Daglig leder BKLF

Sveba Dahlen oppfant den roterende tralleovnen for over 50 år siden. Ved å rotere trallene kunne Sveba Dahlen senke luftsirkulasjonen inni ovnen - noe som gir et saftigere produkt. Som eneste ovnsleverandør har Sveba Dahlen det patenterte IBS systemet som gjør at trallene roterer vekselvis begge veier. Derfor gir Sveba Dahlen markedets beste stekeresultat.

Kontakt oss idag på telefon 67 07 30 00 eller www.unibak.no

NIKOLAI OG NORGE BEST PÅ BRØD

Bakerlandslagets Nikolai Meling (22) sikret Norge prisen for beste brø d og baguetter under Nordic Bakery Cup i Stockholm 11. oktober. Han tror det er fullt mulig for Norge å ta gullet neste år.

Tekst: Hanne Maria Westeren I Foto: Henrik Sellin

orge hadde et håp om å ta sin første gullmedalje i Nordic Bakery Cup i år, men det ble Sverige som stakk av med gulletigjen. Dermed har Sverige totalt tre gull i konkurransen, mens Finland og Danmark har ett gull hver.

Bekrefter at vi kan brød I årets konkurranse fikk Sverige 2150 poeng, Danmark 2060 poeng og Norge 1950 poeng.

- Med tanke på den uheldige oppkjøringen kan vi være veldig godt fornøyd med prestasjonen vår, sier koordinator for Baker- og konditorlands laget, Amund Skruevold.

Ivar Bakke, som skulle ha ansvar for Norges «showpiece » under årets Bakery Cup, ble skadet på en av de siste treningene før konkurransen. En sporty Knut Hammeren stilte opp som reserve for Bakke, slik at det norske laget kunne del ta likevel.

Da var det ekstra gledelig at Niko lai Meling (22), som deltok i en konkurranse for første gang i sitt liv, sørget for norsk seier i kategorien brød og baguetter. Skruevold sier det betyr veldig mye for Norge med seier i akkurat denne disiplinen.

- Norge er en brødelskende nasjon, og dette bekrefter at vi virkelig kan brød. Det er veldig gøy! Nikolai overbeviste på alle måter; med reseptene, prosess , teknikk og de ferdig resu l tatene, sier han.

Overrasket brødvinner

Selv forventet Nikolai Meling overhodet ikke å vinne.

- Det var veldig overraskende. Jeg har aldri deltatt i noen konkurranse tidl igere, så jeg var ganske nervøs, særlig i starten . I tillegg var arbeidsforho ld ene li tt uvante fordi jeg hadde trent med andre maskiner.

Meling ble heller ikke helt fornøyd med resultatet sitt selv.

- Det var noe som ble hevet for mye, og noe som ble hevet for lite. Og så var det noe som ble stekt for mye og noe som ble stekt for lite, sier han.

- Men dommerne må ha værtfornøyde, siden du vant?

- Ja, jeg snakket med den sveitsiske dommeren, og han var veldig fornøyd med smaken på baguettene mine. Han var også imponert over teknikk og steking av rundstykkene. En annen dommer var spesielt fornøyd med surdeigsbrødet mitt.

Melings oppgave var å lage fire typer matbrød. Han lagde baguetter og porsjonsbrød av en klassisk baguettdeig; med polish og surdeig av hvete. Så lagde h an et rugbrød bakt av surdeig med 50 prosent rug. Dette rugbrødet ble smaksatt med røstet rug og honning. Meling lagde også et surdeigsbrød smaksatt med ristede mandler og eplesirup samt et overraskelsesbrød. T il overraskelsesbrødet h adde arrangøren plukket ut fire ingredienser som skull e være med, og disse var surdeig av rug, epler, rosmarin og timian.

Tror på gull i neste år

Erlend Løken Vo ld en h adde ansvaret for søtbakst Han produserte klassiske brioche, wienerbrød med eplefyll og creme brulee-krem , klassiske croissanter og søt hvetebakst med rommarinene rosiner, pistasje- og appelsinfyll.

Meling forteller at laget trente sammen en gang i måneden, og ellers mye hver for seg. I innspurten hadde de tre treningshelger på rad i Oslo

Siden Ivar Bakke ble skadet rett før konkurransen, hadde Knut Hammeren bare fem dager på å lære seg showpiecen

- Det var en vanvittig prestasjon av Knut, skryter Meling, som takker hele laget for en «fantast isk kul oppkjøring»

Og på tross av litt nerver, opplevde den unge bakeren det som «veldig gøy og lærerikt » å delta i konkurransen

- Nå har jeg mer erfar in g, og jeg har virkelig lyst til å delta igjen i neste år, sier han.

- Og da tar Norge bakegulletfra svenskene?

- Ja, det tror jeg er fullt mulig. V i var ikke så langt bak i år, for vi var vanvittig nærme på søtbakst, og på brød tok vi dem jo!

Tekst: Hanne Maria Westeren I Foto: Henrik Sellin

Jeg tror de færreste forstår hvor hardt jentene har jobbet, og hvilken prestasjon det er å vinne sølv i denne konkurransen, sier coach for konditorlandslaget, Bernhard Azinger.

Han hjalp og veiledet land slagsutøverne Monica Smehagen Enebakk og Vibeke Løseth under oppkjøringen til det nordiske mesterskapet.

- Ingen av dem hadde deltatt i internasjonale konkurranser tidligere. Jeg prøvde å forberede dem så godt jeg kunne, og selv har de jobbet knallhardt , forteller Azinger.

Gilde ned 11 kilo

Treningen begynte Rere måneder i forveien, og

de to siste ukene trente de intensivt hver dag. Enebakk hadde da tatt seg fri fra jobben i 14 dager, mens Løseth utførte sin van lige jobb på dagtid og trente hele ettermiddagen og kvelden. For å gi et bilde på hvor hardt og mye de jobbet i denne perioden, røper Azinger at jentene gikk ned til sammen elleve kilo på de 14 dagene.

- Som du skjønner; dette er «hardcore », sier han. På toppen av det hele, ble Løseth syk to dager før konkurransen.

- Hun fikk omgangssyken og ble veldig dårlig. Vi lurte en stund på å om vi måtte droppe hele mesterskapet, forteller Azinger.

Men Løseth tok seg en fridag, og de to andre jobbet ekstra hardt med de siste forberedelsene før avreise.

- Da jeg kjørte dem til Stockholm på fredagen, sov begge hele veien. De var helt utmattet. Men da preppen begynte fredag kveld , var de ved godt mot , og lørdag morgen var Løseth også blitt frisk. Det var fantastisk, sier Azinger.

Sjokoladeblomsten som løsnet

De norske konditorjentene grudde seg til å møte Danmark og Sverige i konkurransen, på grunn av det høye nivået på disse lagene. Danmark ble nummer fem i forrige VM, og Sverige ble nummer syv. Men da det nordiske konditormesterskapet først var i gang, gjorde Løseth og Enebakk en svært god figur, ifølge Azinger.

- De jobber iherdig i ni timer i strekk, og smilte hele tiden, noe som er veldig viktig. Etc minutt før tiden gikk ut var de ferdige. Der må også nevnes at de hadde en fantastisk sekundant i Marte Krysrad, som holde dem oppdatert på tidsskjemaer under hele konkurransen, sier Azinger.

Hvert lag produserte en sjokoladeskulptur, dessert ril åtte personer, en sjokoladekake og en iskake. Dessverre løsnet en blomst fra skulpturen ril de norske jentene rett foran øynene på dommerne. Dermed fikk de poengtrekk, selv om Løseth klarte å feste blomsten igjen.

- Vibeke ergrer seg litt over der foresatt. Hun kommer ril å lage mange sjokoladeblomster fremover, forteller coachen.

Han tror ulykken skjedde på grunn av ar der var veldig kaldt i messelokalet. Sjokoladedelene var også kalde, og derfor fungerte ikke limer så godt som der ellers ville ha gjort.

Regningene strømmer på

Men air i air er coachen og de ro sølvvinnerne godt fornøyde med gjennomføringen.

- Jeg er superstolt av begge jentene. Vi rar sølvet som en seier, for Norge var en underdog i konkurransen. De andre lagene har mye mer ressurser. Svenskene hadde aldri regner med å bli slått av Norge, og derfor ble de ganske sure og skuffa. De kommer ril å gjøre air for å få revansje til neste år, sier Azinger.

Han håper der norske laget nå kan få litt mer

ressurser til å kjempe videre om internasjonale rider. Deltakelsen i årets Nordic Pastry Cup koster ikke bare mye rent fysisk og psykisk, men også økonomisk.

- Vi hadde ikke regnet med at vi måtte betale for alle ingrediensene selv, men nå strømmer der på med regninger, og det er snakk om srore summer. For eksempel har jeg fått en gelatinpulver-regning på 13 000 kroner og en sjokoladeregning på 22 000 kroner. Totalt har vi brukt over 100 000 kroner på denne konkurransen. Deltakelsen i Pasrry Cup har blitt en god del dyrere enn budsjettert, men jeg håper at vi ikke behøver å nedjustere aktiviteten til neste år, sier Azinger.

DIGITAL KAKEBAKING!

Kakemakeren.no opplever suksess med nettbestilling av kaker. Kundene kan bestille og sette sammen sine egne kaker online, og hente i butikk neste dag.

Vi er ikke fornøyd med å selge 10.000 kaker og vi skal opp i et mye høyere antall etter hvert.

Nan Furu-Bolstad Produktgruppesjef i Bakers

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen akehuset Bakers står bak nettsatsingen Kakemakeren.no, som er en digital bestillingsløsning hvor kunden kan bestille, spesifisere og hente kaken i sin lokale Menybutikk. Nettløsningen ble lansert i mars 2014 og kunde nr. 10 000 kunn e nylig hente sin kake p å Meny Grønland Torg i Oslo.

Pro duktgruppesjef i Bakers , Nan FuruBolsta d , har ansvaret for nett-tjenesten.

- Det er morsomt å følge utviklingen og vi får veldig gode tilbakemeldinger. Antall besti llinger har hatt en jevn økning siden opps tarten. I spesielle sesonger, eksempelvis konfi rmasjonssesongen, er der ikke uvanlig at volu met tredobles Det er fem lokale kondirorier landet rundt som lager kakene som bestilles, og her baker og pynter dyktige konditorier kakene for h å nd , sier Nan Furu-Bolstad

H vilke kaker satser dere på? - Vi h ar alt fra marsipan- , krem- , og b ærkaker

til sjokoladekaker, ostekaker og kringler og får mange positive tilbakemeldinger når det gjelder utvalg. Men først og fremst går tilbakemeldingene på god smak, at det er enkelt å bestille og at man har mulighet til å sette sitt eget preg p å den- vi kaller det digital kakebaking, sier Furu-Bolstad.

Vurderer dere å utvide sortimentet av kaker på kakemakeren. no?

- Vi har nylig utvidet sortimentet med tre nyheter. Nå kan du få marsipankaken også i hjertefasong . Vi har også lansert en sjokoladekake formet som en fotballbane, denne kaken er et ekstra tilbud til de som bestiller kaker til barnebursdager. I dette segmentet har vi en b a msekake som er en av bestselgerne i kakemakeren.no , så det blir nok satt pris på med et større utvalg her. Vi har ogs å lansert en espressokake, som er en hve rdagskake rettet mer inn mot firmaer som har et behov, og

andre markeringer hvor der trengs en kake.

Hvordan er tjenesten markedsført?

- Vi har satset på informasjon i butikk og kampanjer sammen med Meny. Vi ser at de butikkene som er flinke ril å fortelle om kakemakeren.no også er de som får flest bestillinger. Så ser vi ar mange eksisterende kunder kommer tilbake og at mange nye kunder er blitt anbefale tjenesten fra tidli gere kunder.

Hvor mange kaker håper dere på å selge og hva er omsetningsmålet til kakemakeren. no ?

- Vi ser at vi har stadig økende salg via kakemakeren.no. I år brukte vi cirka seks mån eder på å nå volumet vi hadde i hele 2014. Vi er allerede forbi fjorårsvolumet , og øker. Vi er ikke fornøyd med 10.000 kaker og skal opp i et mye hø ye re antall etter hvert.

RP. n~kR ~t:=lll Alfabetisk

Alle tall er oppgitt i 1 000 kr KILDE: FORVALT.NO

Juridisk selskapsnavn

Juridisk selskapsnavn

Al le tal l er oppgitt i I 000 kr.

Juridisk selskapsnavn

Juridisk selskapsnavn

Alle tall er oppgitt i 1 000 kr.

Juridisk selskapsnavn

Ett hakk ned i lønnsolllhet

B ransjen har de siste årene hatt en svak bedring i lønnsomheten, m en denne utviklingen fortsatte ikke i 2014 . i

Tekst: Od dbjørn Roksvaag

Baker og Konditor presenterer også i år regnskapstall for baker- og konditorbransjen. Analysen er basert på vårt uttrekk av 47 4 aksjeselskaper

utgiftene økte også . Vareforbruket økte med 2 prosent og var i fjor på 4 milliarder kroner. I kroner er de økte varekostnadene på 78 ,5 millioner kroner Også lønnskostnadene økte, fra 3,09 milliarder i 2013 til 3,181 milliarder i 2014 Det tilsvarer en økning på 94 millioner kroner eller 3 ,06 prosent. Dermed spises omsetningsveksten opp og vel så det med økte kostnader knyttet til vareforbruk og lønn . som til sammen var registrert med 13 367 an satte ved utgangen av 2014. Nytt av året er a t vi også har tatt med oss bakeriutsalg i vår oversikt. Det har økt antall bedrifter i uttrekket med rundt 100 Av disse er de fleste små virksomheter som har beskjeden omsetning og bidrar på den måten ikke i vesentlig grad til to talomsetningen for bransjen.

Omsetningsveksten spises opp Bransjen hadde i fjor en omsetningsvekst på 1, 5 prosent , tilsvarende en verdi på 128 ,6 millioner kroner Det gjorde at bransjen hadde salgsinntekter på 10 ,3 milliarder kroner. Men

Lønnsomheten ned

Det som har vært en jevn, men moderat bedring av lønnsomheten de siste å rene, fikk seg en br åstopp i fjor, men bransjen tjener fortsatt penger totalt sett. Ordin ært resultat før skatt var i 2014 på 401 millioner kroner. Det er 90 millioner mindre enn i 2013 Dette gir en gjennomsnittlig driftsmargin (driftsresultat

Størst resu ltat 2014

i prosent av driftsinntekter) på 3,9 prosent i fjor mot 4 , 8 i 2013 . De beste i klassen som for eksempel Westend Bakerier AS (produsent av pizzabunner) hadde i fjor en driftsmargin på 41, 1 prosent, mens Engers Lefsebakeri AS hadde en driftsmargin på 21, 1 prosent. Bransjen hadde en netto finanskostnad i 2014 på 60 millioner, det er en nær dobling fra 2013 da netto finans var p å 36 millioner. En del av årsaken er økte investeringer i bransjen.

Litt mer so lid

En berydelig del av verdiskapningen b lir igjen i bedriftene. Egenkapitalen i bransjen er totalt sett bedret med 5 5 millioner kroner og var ved utgangen av 2014 bokført med 1,6 milliarder kroner. Det gir litt mer arbeidskapital til å møte fremtiden med

tall er oppgitt i 1 000 kr.

Alle

Mesterbakeren vokser i Rerna 1000-takt

Rema 1000 hadde et godt år i fjor, og det bidro til at Mesterbakeren AS passerte milliarden i omsetning.

Tekst: Hanne Maria Wes t eren

I2013 var Bakers AS det eneste selskapet med salgsinntekter på over en milliard kroner. Nå har Bakers fått selskap av Mesterbakeren AS , som omsatte for 1,037 millard krone l" i 2014 - mot 975 millioner kroner i 2013. Omsetningsøkningen på rundt seks prosent skyldes i scor grad at Rema 1000 hadde et godt år i fjor, opplyser daglig leder i Mesterbakeren AS, Thormod Bjerke.

- Vi er jo leverandør til Rema 1000 over hele landet , og kjeden hadde en god vekst i fjor. Vår økning kommer av at vi vokser i takt med Rema I 000, utdyper han.

Problemer ved nye anlegg

Men selv om Mesterbakeren økte omsetningen i fjor, økte ikke resultatet tilsvarende. Regnskapstallene viser derimot at resultatet før skatt ble halvert fra 53 millioner kroner i 2013 til 25 millioner kroner i 2014 .

- Det skyldes i all hovedsak utfordringer

Størst omsetning

Alle tall er o p pgitt i 1 000

selskapsnavn

i forbindelse med oppstarten av de tre nye anleggene våre i Oslo , Sem og Råde, forklarer Bjerke.

Han erfarer at det alltid oppstår noen startproblemer ved nye anlegg , så det kom ikke som noen overraskelse i seg selv.

- Det er ikke vanlig at alt går på skinner fra dag en i et nytt anlegg, men denne gangen fikk vi faktisk litt mer oppstartutfordringer enn forventet, sier Bjerke.

Det n ye anlegget i Oslo omsetter for rundt 140 millioner kroner i året, mens anleggene på Sem og Råde omsetter for henholdsvis 120 og 100 millioner kroner.

Krevende, men inspireren d e Bjerke forteller at utsiktene for i å r ser gode ut. - Nå er vi tilbake til nivået fra 2013, og det året hadde vi et godt resultat.

- Regner dere medy tterligere vekst?

- Rema I 000 har definitivt planer om videre

201 4

vekst, så vi regner med å vokse i grei takt fremo ve r Vi regner imidlertid med noe mindre vekst i år en n i fjor, og det foreligger ingen planer om å åpne fl ere nye anlegg med det første.

Bjerke er veldig fornøyd med å ha Rema 1000 som kunde og samarbeidspartner, men innrømmer at dagligvarekjeden kjører Mesterbakeren ganske h arde. - Rema 1000 er en spennende kunde med god vekst i sin virksomhet. De stiller like høye krav til os s, som de gjør til seg selv. Derfor er det ganske krevend e, men også inspirerende, å samarbeide med Rema 100 0, forteller han

- Er det sannsynlig at Rema 1000 kommer til å kjøp e opp Mesterba keren snart?

- Nei , det har vi ikke fått noen signaler om, sier Bjerke.

kr.

AVSKRIV IKKE BAKEVERKET

Fjorårets resultat på minus 24 millioner kroner plager ikke styreleder i Bakeverket AS, Henrik Bo Jørgensen. Årets re sultat ligger nemlig an til å bli «særdeles positivt».

Tekst: Han n e Mari a Westeren

Vi er inne i en skikkelig omveltning , hvor selskapet bygges hele om , forteller Jørgensen.

Porsgrunn-bedriften Bakeverket ble sta rtet i 2008, og har lenge være en prøvelse for aks jonærene. Resulcacec har ende på minussiden de fleste år.

- Det har vært veldig tøft å drive Bakeverket på grunn av hard konkurranse fra blanc andre Bakers , forklarer styrelederen Begge leverer til N orgesgruppen.

- Det er en kamp om markedsandeler hver dag, men det er en spennende kamp, sier Jø rgensen.

Store avskrivninger

Fjorårets resultat før skatt på minus 24 millioner kroner er det dårligste i Bakeverkets historie. Likevel ser styrelederen svære positivt på fr emtiden for selskapet.

- Det er klare at driften gjerne kunne være litt mer lønnsom i fjor, men vi er et konsern, og vi

tenker langsiktig, sier Jørgensen med henvisning til United Bakeries AS, som har være eier av Bakeverket siden 2012.

- Det ser jo voldsomt ut med 24 millioner i minus, men det er et regnskapsteknisk tall. I praksis blomstrer Bakeverket for tiden, utdyper Jørgensen.

Styrelederen forteller at de har lage ned Bakeverkets produksjon av pølsebrød, hamburgerbrød og rundstykker. Dette førte til score avskrivninger, som bidro sterkt til fjorårets negative resulcac.

Knekkebrød-eksport

Nå satses det i seedet for fullt på produksjon av Sigdal-knekkebrød for utlandet. Sigdal Bakeri eies i likhet med Bakeverket av United Bakeries, og mens bakeriet i Sigdal skal produsere Sigdalknekkebrød for det norske markedet, skal Bakeverket produsere Sigdal-knekkebrød for utlandet. Sigdal knekkebrød selges allerede i 11 land, og flere står for tur, røper Jørgensen. Han

Dårligst resultat 2014

Alle t all er op p g i tt i I 0 0 0 kr

Juridisk selskapsnavn

vil imidlertid ikke ut med hvilke nye land det er snakk om ennå.

- Sigdal gjør det fantastisk bra i utlandet. Det er veldig morsomt å lykkes med eksport av norske produkter, sier han.

I 2013 og 2014 investerte Bakeverket AS rundt 25 millioner kroner i utstyr til knekkebrødproduksjon. Det er en annen grunn til at resultatet for 2014 ble så dårlig.

- Vi har investert ekstremt mye i teknologi. Vi var selv med på å urvikle maskinen som produserer knekkebrødene . Nå går produksjonen for fulle, og satsingen genererer mange nye arbeidsplasser i Porsgrunn. Det ser veldig lyst ut fremover, forteller Jørgensen.

-Hvordan Ligger 2015-resultatet an til å bli? -Årets resultat blir positive. Særdeles positivt , og det er den internasjonale satsingen som gjør det, svarer han fornøyd.

Snuoperasjonen

SNUR DEN DÅRLIGE TRENDEN

Bakers mistet nær 650 millioner kroner i omsetning på 6 år. Men med ny eier og ny ledelse har den dårlige trenden snudd.

Bakeribransjen har historisk lav lønnsomhet, og det er få aktører som tjener gode penger. Av de få troner Bakers med Øystein Halvorsen ved roret på topp.

Teks t og fo to: Jo n -Are Berg-Jacob se n

12014 omsatte Bakers for rett under 1,3 milliarder og fikk nesten 50 millioner i dri ftsresu!tat. 2015 ser så langt bra ut, og forventes å bli like bra som 2014. Men det var det ikke mange som trodde for få år siden. Bakers var i vekst og hadde flotte omsetningstall og resultater fram til 2006. I 2005 omsatte selskapet for nesten 1,6 milliarder. Bakers leverte til alle dagligvarekjedene som fantes den gang. Så begynte markedet å snu. Omsetningen falt til 954 millioner i 2011, en nedgang på nesten 650 millioner på bare seks år.

Hvordan kunne noe slikt skje?

Bakers klarte ikke å kutte kostnader i samme takt som omsetningen falt, og på kort tid gikk Bakers fra å være en stor, lønnsom og betydelig aktør, til at eieren Orkla ville selge.

- Omsetningen falt fordi Bakers ikke klarte å tilpasse produktporteføljen i den retningen som kundene ønsket, sier Øystein Halvorsen, administrerende direktør i Bakers.

Så kom Norgesgruppen

Orkla hadde Bakers liggende ute til salgs en god stund. Ingen ville kjøpe. Så sank volumet på leveransene, som førte til en lavere omsetning.

FAKTA

}) Bakers AS er eiet av Norgesgruppen AS , består av elleve bakerier fra Trondheim og sørover fordelt kysten rundt. To bakerier er nære samarbeidspartnere.

)) Administrerende direktør er Øystein Halvorsen og styreleder er Øyvind Andersen.

}) Til sammen er det 985 ansatte.

Verdien p å Bakers sank også. Norgesgruppen fulgte interessert med.

Norgesgruppen visste hvor viktig brød- og bakervarer er i en dagligvarebutikk, og hadde lenge ønsket å ta grep om denne kategorien. I 2012 bl e Orkla og Norgesgruppen enig om en pris for Bakers, og de ville ha en n y ledelse og en n y admini s trerende direktør. - Jeg trivdes egentlig veldig godt i min n ye jobb som nordisk salgs- og markedssjef i et logistikkfirma. Men jeg må bare innrømme at jeg savnet pulsen og dynamikken i denne bransjen som holder det gående dag og natt, 365 dager i året. Det er en krevende, men utrolig gøy bransje. Så det var ikke vanskelig å takke ja til jobben i Bakers , da jeg ble kontaktet av Norgesgruppen , sier Halvorsen.

Tid for andre boller

- Norgesgrup!Jen var veldig tyde li g på hva de ville og hvorfor de hadde kjøpt Bakers. Jeg fikk da en veldig godt definert plattform å jobbe på Bakervarer var kategorisert som en av de fire viktigste varegruppene i Norgesgruppen, så vi var nødt til å ta grep om produktporteføljen og kvalitetssikre alt vi bakte. Sammen la vi en treårs plan , hvor kvalitet, resepter og prosess var stikkord. Men kanskje det viktigste vi tok inn i den pl anen, var innovasjon. Vi har tatt et tydelig grep på produktutvikling og markedskonsepter Bakers lager n å en del produkter der de ikke vil gå på akkord med kvaliteten de ønsker å oppnå Det er mer h åndverksprodukter enn tidligere og de vi l at de opprinnelige egenskapene til råvarene ska l få lov å utvikle det de skal utvikle , slik som smak og saftighet. Dette driver så klart kostnader, men på den andre siden blir det bedre kvalitet ut til en kunde som har hø yere betalingsvilje enn tidligere, og det er dette som skal materialisere investeringene og gi økte inntekter for Bakers i fremtiden.

- Noe av det viktigste vi må fokusere på fremover er å rette oss etter hva kundene ønsker. For eksempel har vi redusert saltinnho ld et i produktene våre. Kundene er interessert i sunnere produkter, og skal vi forsvare den posisjonen vi n å har som bakerileverandør, må vi ta slike signaler på alvor og vi må bygge om resepter i den retning so m kundene ønsker. Nå bruker vi mye mer surdeig i produktene våre, som en smakskompensasjon for mindre salt og som et salgsargument i seg selv Vi tar kundene på alvor og vi vil levere det de ønsker i den

høyeste kvaliteten vi kan. Slik skal vi gjøre god butikk framover.

Organisasjonsløft

- V i har også satset mye på kompetansebygging, ikke bare på hovedkontoret , men over hele organisasjonen. Ute i bakeriene har vi aldri hatt så mange som har tatt fagbrev, som de siste årene. Vi har fått inn nye mennesker på

OMSETNING

(i tusen kroner)

1 246 488 1 284 576

Vl må ha konkurransekraft, hvis ikke taper vi og folk går andre steder for å kjøpe brødet sitt.

Øystein Halvorsen

markedssiden, fra for eksempel Meny, og vi har vært bevisst på rekruttering av folk med spesialkompetanse som kan bidra til å løfte Bakers videre i vår streben etter å bli best. Dette er utrolig viktig for oss

Vi har også skiftet IT-plattform til et nytt system som heter M3, som de fleste store bakeriaktører i Norden bruker. Bakers har tatt dette helt ut i bakeriene som et

produksjonsstyringsverktøy Det kreves stor operasjonell nøyaktighet ute i bakeriene og m ed dette systemet kan vi være veldig nøyaktige. Vi får full kontroll på alt, råvareinnkjøp, oppveiing, automatisering av alt rett inn i grytene. Vi tar teknologiske skritt, og dette er viktig for å utvikle oss. Vi får også full kontroll på matsikkerhet og full sporbarhet. Siste baker iet fikk dette systemet implementert i mai 2015, så n å har vi 200 nye brukere, og mange av disse har aldri brukt datamaskin på jobb før . -Av andre organisasjonsmessige forandringer, har vi sentralisert alle ordrekontorene , som tidligere alle bakerier hadde selv, til ett salgsog ordrekontor, som er lokalisert p å bakeriet i Larvik. Dette kontoret skal brukes til mer enn et ordrekontor, det skal være et verktøy for informasjon og kampanjer rettet mot kundene våre De vi leverer til, skal til enhver tid vite hvilke produkter det er kampanje på og hva som skjer i forho ld til nye produkter og hva det satses på for øyeblikket. Dette har vært en stor organisasjonsmessig endring, og vi synes at dette var en meget god løsning .

Innovativ eier

Nå som Bakers er tettere på hovedkunden sin, kan de også strømlinjeforme innovasjonsprosesser i større grad enn tidligere. -Tidligere var det slik at vi satt her p å huset og utviklet mange forskjellige produkter til

ma nge forskjellige konsepter, som vi brukte mye tid og penger på. Så gikk vi runden og banket på dører for å vise frem det vi hadde utviklet. Da var det enten tommel opp eller tommel ne d, så vi kunne risikere å kaste bort mye tid og ressurser på ti ng som ikke ble noe av. Nå går vi sammen med kunden mye ti dligere i prosessen enn det vi gjorde før, vi vet mye mer om hv ilke konsepter vi skal utvikle produkter til , og vi er tryggere på at når vi utvikler noe nytt, så blir det lansert. Det er jo ikke slik at vi sitter på alle svar og ideer selv om vi har en egen p roduktutviklingsavdeling. Men nå som vi jobber tettere sammen med kundesiden, blir ting belyst fra flere sider og p rosessen blir mye bedre. Dette er en stor endring på hvordan vi job~er med innovasjon i Bakers. Det sier seg selv, men dette er jo en mye mer kostnadseffektiv måte å drive innovasjon og p roduktutvikling på.

Ho lde på posisjonen

H vordan har dere tenkt å beholde den posisjonen dere har opparbeidet dere?

- Den skal v i beholde gjennom målrettet arbeid på kvalitet. Vi skal lage de beste og ferskeste produktene. Hvis vi for eksempel la r roboter overta bakeprosessen i større grad enn nå for å spare p enger, tror jeg ikke at vi kan levere så ferske og gode produkter som i dag. Det v il gå på bekostning av våre egne kvalitetskrav, o g det ønsker vi ikke. Bakers h ar vært der en gang i tiden, da vi te nkte kvantitet foran kval it et og det gikk ikke så bra, men dette har vi nå snudd. Etter at vi ble en del av Norgesgruppen tenker vi på utvikling av nye resepter og produkter, gode prosesser, nærhet til markedet, høy kvalitet på alle produkter inkludert rå varer og sto lte bakere Så må vi være så kostnadseffektive vi klarer inn enfor disse rammene v i gitt oss selv. Kanskje kunne vi brukt billigere råvarer og tilsetninger, men vi velger å ikke gjøre det. Vi må ha konkurransekraft, hvis ikke taper vi og folk går a ndre steder for å kjøpe brødet sitt. Dette er et ufravikelig krav til oss selv, avs lutt er Øystein Halvorsen.

I NØKKEL TALL BAKERS AS 2014

Driftsinntekter

Driftsresultat

Sum egenkapital

Egenkapitalandel

Antall ansatte 2014 : 985

Styreleder: ØyvindMdersen

Eier: Norgesgruppen Merkevare /'5 (100 %)

LTall i tusen kroner

DRIFTSRESULTAT 100

(i tusen kroner)

Pål Taklo planlegger en ny restaurant i Larvik. Han har kjøpt et nedlagt bedehus hvor han skal servere italiensk pizza, burgere og fajitas. Planen er at bakeriet skal levere alt av bakervarer til restauranten. Planlagt åpning er 2016.

Pål Takla har hatt overskudd hvert eneste år siden han startet opp Majas Bakeri i 1993. Det fremover/ente bakeriet i Larvik satser friskt der andre gjerne stopper.

Tekst og foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Lunsjtid. Døren inn i bakeriutsalget går i repetisjon. Den rekker aldri å sige helt igjen og g i fra seg det lill e smellet når døra treffer karmen, før neste kunde åpner den på nytt. Fo lk blåser inn sammen med okroberluften, og går ut igjen like etter med hendene fulle av bakervarer.

Det kan være lett å bare se på de score summene n år man skal vurdere hvilke bakerier som går bra, men det er også viktig å se på prosentmessig overskudd. Selv om de er relativt små, så er det ingen overdrivelse å si at Majas Bakeri er en s uks ess De li gger for tiden på en resultatgrad på 13 prosent og har hatt overskudd hvert eneste år siden Pål Taklo startet opp i 1993

Lite erfaring, mye arbeidslyst _Vårekonsept er å ha bugnende varedisker, stort varetrykk med masse forskjellige kvalitetsprodukter. I utsalget er der errp la ns disker med proffbelysning, her skal ingen produkter forsvinne fordi h ylla stenger utsikt en. Kundene skal se hva de kjøper og kjøpe fordi d e ser Spesialbelysningen gir varene en glød slik at det ser enda mer delikat ut. Kaffen er ferskkvernet og ekskl u sivt brent for oss. Også bruker vi det beste, og h vis nødvendig der dyreste pålegget på ferdigsmurt. Vi selger mye på grunn av konseptet våre, forklarer eier Pål Taklo. Pål Taklo fl ytte t til Larvik som 23-åring og startet Majas Bakeri sammen med en kamerat. Han visste ingenting om drift, men han kunne bake og hadde arbeidslyst. Kameraten ble raskt kjøpt ut , og Taklo fortsatte med ansvaret alene.

I løpet av disse årene har Majas Bakeri oppar beidet seg til å bli en st erk merkevare i Larv ik. De har blitt kåret til Larviks beste bedrift av ko mmunen, og T aklo har også startet opp søsterselska pet Majas Kaffebar, som ligger p å et kjøpesenter i byen.

For er par år siden kom det til er skifte i perso nalet. Noen slut tet naturlig og Taklo brukte anled ningen ril å finjustere arbeidsstokken

- Jeg er veldig bevisst på hvilke fo lk jeg ønsker å ha med på Majas- laget. Jeg vi l ha fo lk som er energis ke , nysgjerrige, dynamiske og som ønsker å væ re flinke Jeg vil h a de som gir der lill e ekstra og derre legger jeg veke på når jeg ansetter. Folkene jeg har med meg n å er veldig gode i job ben sin og de trives. Vi har er sykefravær på 1,5 prosent. Snitter i bransjen er på 6-7 prose nt, så min e ansatte har der gode på jobben, og der skal de ha siden suksessen ril Majas er helr avhengig av dem . Kommer der er skifte i markeder nå , så klarer vi der fint på grunn av de ansa tte, sierTaklo, tydelig sto le av arbeidsp lassen ha n har skapt.

Hvordan er konkurransen i Larvik?

- Mine røffeste konkurrenter er dag ligvarehandelen. De har ale; fisk, bake ri , kjø re, ferdigmat og ferskvarer. Hvorfor skal folk som er slir en etter jobb ra ruren innom bake rier for å kjøpe brød , n år de allikevel m å på

butikken? Jo, vi m å tilby noe som er unike for ar folk skal ra seg rid ril å komme innom her.

Tradisjonell, men ikke konservativ

Taklo leder er fremoverlent og moderne bakeri, so m ikke er redd for å utfordre etab lerte sannheter i bran sje n Samtidig er han moderat. Han sier vi og ikke jeg, selv om han snakker om seg selv og egne avgjørelser. Han sier trend og ikke tradisjon, selv om der ikke nø1vendigvis er noen motsetning.

- Vi satser nå på glutenfr itt fordi mange vil ha det. Jeg hadde aldri trodd jeg skull e lage glutenfrie produkter for ri å r siden, men derre kommer som ei kule fra Europa Og n å r

Det å kaste seg rundt, det er en av Majas sterke sider og en av grunnene til at vi gjør det bra.

Pål Takla

cirka halvp arten av de som kjøper glutenfritt ikke har cø liaki , så må jeg være på hugger og lage produktene de ønsker seg. Det sku ll e bare mangle, jeg driver butikk. På Majas har vi egenprodusert aktiv surdeig i mange av produktene våre. Er der trend? Ja , men der gir også god økonomi og bedre produkter. Vi bruker mindre gjær og bakehjelp og der sparer vi penger p å. Jeg er opptatt av å lage der kundene vil ha , nå er der for eksempel fokus på dean labels, kanskje er der produkter som har er kort liv og er trendy, men der er greit for meg Trad isjoner i en bransj e er veldig bra, men er man for konservativ så henger man fort erter. Det å kaste seg runde , der er en av Majas sterke sider og en av grunnene ril ar v i gjør det bra.

H vordan ligger dere an så langt i 2015? - Vi li gger meget bra a n , gode over fjoråret. I

2015 klarer vi en resultatgrad på 17-18 prosent og vi øker omsetningen.

Hva skal du bruke pengene på da?

- Jeg skal bruke noen av dem på en nyetablering her i bye n. Jeg har kjøpt et gammelt bedehus som skal bygges opp ril en roerasjers restaurant hvor vi skal nyte godt av synergieffekten fra bakeriet. Vi skal selge vedovnsstekt italiensk pizza og lage alle bunner på bakerier Det blir h a mburgere og fajitas med brød og lefse fra bakerier og mye mer. Det blir spennende, og jeg kommer til å ha kontroll på hel e n æringskjeden, sier Pål Taklo.

~ ØKKEL TALL MAJAS BAKERI A0

Regnskapstall 2014 2013

Driftsinntekter 9842 9797

Driftsresultat 1287 776

Sum egenl<åpilal 453 454

Egenl<åpitalandel 7,6% 7,4 %

Antall ansatte 2014: 25

Styreleder: Pål Takla

Eier: Ruben Holding f',S* (100 %)

• Ruben Holding f',S eies 100 %av Pål Takla.

Tall i tusen kroner

l,dcc Pål T,klo (f, 1969), 7 lever og ånder for mat generelt. Han er utdannet baker og har kokkesko le fra forsvaret. Han h ar også en diplomgrad i utviklingsledelse fra Norge og Danm ark. Eier og driver Majas Bakeri AS og Majas Kaffebar AS Skal starte er nytt restaurantkonsept i Larvik i løpet av 2016, som skal nyttiggjøre seg av bakeriet i scor grad.

Ansatte: 3 bakere , 1,5 konditor, 1 administrativ (Pål) som også stepper inn I }~m baker ved behov. 4,5 årsverk i utsalg

Lo rdelt p å noen faste og fler e på delrid. Baker

Har ikke verden gått fremover?

Det har de siste 20 årene vært tydelige endringer i hva vi spiser, hvor vi spiser og hvor maten kommer fra. Men hva med det som er rundt maten - altså emballasjen?

Tekst: Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker, Nofima «Alle » har en mening om emballasje. Det frustrerende er at det opp leves som om nesten alle mener at emballasje bare er noe herk. Jeg har en innstendig oppfordring ti l alle som mener at plast bare er et onde: Tenk på at det er en lange større miljøbelastning å kaste mat so m blir dårlig fordi den er dårlig emballert, ennå produsere plast til emballasje.

Tynnere, lettere, enklere

Da jeg begynte i matforskningsinstituttet Nofima (den gang Matforsk) i emballeringgruppen, fikk jeg tidlig indikasjoner på at den gjengse oppfattelsen av emballasje var at den var et onde som vi - det vil si forbrukerne - helse vil unngå , og i beste fall til nød akseptere i små mengder. Hva har så skjedd de siste 20 årene når det gjelder matemballasje?

En hel del - både innen type materialer, sammensetninger, tilsetningsstoffer, produksjonsmeroder og egenskaper. Kore fortalt har emballasjen blitt både tynnere , lettere, bedre og enklere. Men: Oppfatningen har ikke endret seg. Uttalelser fra nesten alle - og nå nylig i et større opps lag i Aftenposten under tittel e n «Her kan du handle uten emballasje » 24. august - er nesten de samme som for 20 år siden: «Det er ale for mye emballasje og alt for mye plast».

Miljøregnskapet

Grunnen til at plast brukes i matemballasje er at den egner seg veldig gode. En av fordelene med plast er de enorme variasjonsmulighetene. Vi har økr fokus på miljø og produksjonsmetoder, hvor maten kommer fra og hvordan den er produsere. Og for å ha det helt klare; det er ikke noe galt med det! Men det er forsvinnende lite oppmerksomhet runde hvordan man skal ta vare på maten best mulig. «Zero Wasce-kulturen » med mål om å produsere minst mulig søppel - hvilket også medfører at uemballert mat er blitt «in » - er på full fart inn i Norge. Spørsmåler er hvordan det endelig miljøregnskapet blir når kanskje større mengder mat må kastes som fø lge av manglende emballering.

Optimal emballering

Bare i Norge kaster vi 350.000 tonn mat per år Av ene rgiforbruket for en matvare utgjør produksjonsleddet omtrent 50 prosent, og emballasjen cirka 10 prosent. Så hvis man reduserer, eller i verste fall fjerner emballasjen, og ender opp med et produkt som ikke har ønsket kvalitet og dermed blir kastet , har dette faktisk større miljøkonsekvenser enn om man øker mengde emballasje

I forskningsprosjektet Riktig emballering for

redusere matsvinn, finansiere av Forskni ngsrådet, er målet optimal emballering. Det innebærer at embal lasjen tilpasses hvert enkelt produkt utfra krav til beskyttelse. Selvfølgelig, dersom det er optimalt, innebærer det også å minimere embal lasjen.

Plasten beskytter maten mot omg ivel sene. Den hindrer at osten tørker inn, at bakterier får fri tilgang til oksygen som ofte trengs for at de skal vokse og beskytter mot lukt og smitte fra andre produkter.

Marit Kvalvåg Pettersen , Seniorforsker

Den perfekte partner!

Med høy kvalitet og driftssikkerhet har AUT f ått en sterk posisjon i det norske markedet. En viss kjøletid kan anbefales til alle produkter, uavhengig om det skal pakkes i plast, papir eller om man skal fryse inn lettstekte produkter.

Med ALITs minimale energiforbruk, høye driftssikkerhet og meget lave støynivå er dette et trygt og godt valg av transportl øsning.

Ben Kristianse n

Bakeverket AS

Kjempefornøyd!

Vi har hatt ALIT kjølespiral siden 2008. Vi har nylig utvidet spiralen og.fatt økt kjølekapasitet Spiralene går 20 timer i døgnet og vi har gjort et godt og solid valg. Bakeverket kan trygt anbefale ALIT.

Politiutdannede Kjersti With (38) visste lite om baking da hun startet sitt første håndverksbakeri i 2011. Men hun visste en god del om gode kundeoppleve/ser.

Tekst: Hanne Maria Westeren I Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Jeg har aldri vært så veldig fascinert av å bake selv. Men jeg elsker å spise og nyte bakevarer, og jeg blir lykkelig av å komme inn på steder med produksjon, lukt og stemning. Det h ar kanskje vært en god greie, det kundeperspektivet...

Ja, mye tyder på at Kjersti Withs kundeperspektiv har vært en god greie. Kundene strømmer i hvert fall til de tre kafeene h ennes i Tønsberg: With brød og kaffe i Storgaten, With bok og kaffe på biblioteket og With bakst og kaffe i Wilhelmsen House. Suksessen, som nå teller 20 ansatte og en årlig omsetning på rundt åtte millioner kroner, har With bygd opp på bare fire år. Ikke rart hun omtales som «kafedronningen » av lokalpressen.

Drøm nummer to Kjersti With vokste opp i Trondheim . Hun valgte å utdanne seg til politi «for å kunne jobbe med noe som både er spennende og meningsfullo,

- Det var nok en higen etter litt action kombinert med omsorg, sier With, som først jobbet ett år i Oslo og deretter syv år som politi i Tønsberg.

- Mannen min er herfra, og h an ville ikke bo noe annet sted, forklarer hun.

Men d a de flyttet til Tønsberg, følte Kjersti at byen manglet noe.

- Jeg savnet håndverksbakerier og kulturen med å gå mye ut på kafe, som jeg var vant til fra Trondheim og Os lo. Så tenkte jeg at, kanskje det er jeg som skal starte opp en sånn kafe her? Kanskje jeg skal tørre?

Først startet With en kaffebar sammen med en annen. Etter et år solgte hun sin del, og begynte å planlegge bakeri. Planleggingen skjedde mens hun var i fødselspermisjon med sitt yngste barn.

- Jeg likte meg godt i politiet altså, så det var ikke grunnen til at jeg begynte med noe annet.

Det var bare det at jeg hadde en drøm til som måtte realiseres.

Er tilstede i kafeene

Denne drømmen ble realisert i 2011 da Wich brød og kaffe åpner i en tidligere klesbutikk i Storgaten i Tønsberg.

- Heldigvis visste jeg ikke på forhånd hvor komplisert og krevende der er å faen klesbutikk omregulert ril bakeri med kafedel, ler Kjersti

Men da ale var i orden , ble Wich brød og kaffe raskt er stamsted for mange.

- Hos oss kan kundene se bakerne i arbeid. Der er bare ro meter fra produksjonen ril salgshylla, forteller Wich.

Hun er veldig opptatt av håndverk, og var derfor bestemt på at hun ville ansette faglærte bakere i bakerier sitt.

- Selv er jeg jo ingen bakeperson, men jeg har lært mye om baking siden oppstarten. Der har vært nødvendig siden vi er liren grunderbedrift. Jeg må kunne-steppe inn som baker ved sykdom , for eksempel.

Men til van li g foretrekker sjefen å servere.

- Jeg elsker å servere! Jeg er ikke en sjef som sitter på er kontor og gjør administrative arbeid. Der administrative gjør jeg på sene nattetimerfordi jeg må Jeg liker bese å være i kafeene. Der tror jeg også er noe av grunnen ril at der har gåre så bra; ar vi er noe annet og mer personlig enn er franchise-konsept kan bli.

Vil noe med Tønsberg

Wich bok og kaffe ble åpnet på biblioteket i Tønsberg i august 2013, og den siste i rekken , With bakse og kaffe i Wilhelmsen House ble startet i april i år. Kafedronningen forteller ar hun ikke hadde noe mål om å starte tre utsalg på fire år, men ar der ble sånn fordi mulighetene dukket opp. Hun rok ikke initiativ ti l de ro siste kafeene selv, men ble spurt om å åpne b åde i biblioteker og i Wilhelmsen House

- Hvorfor ble akkurat du spurt, tror du? - Jeg tror jeg ble spurt fordi jeg er en samarbeidspartner som vil noe med Tønsberg. Jeg vil skape noe som er verdifulle for Tønsberg, noe som bidrar ril at folk har lyst til å bruke tid i byen. Men også fordi folk forbinder kanelbollene våre med gode opplevelser. Kanelbollene er nemlig bestselgeren ho s With. Så mange som 15.800 kanelboller ble solgt i de tre Wich-kafeene i fjor. E ll ers er lun sjvarer, som

supper, salater og sandwicher, salgskategorien med størst total omsetning . De tre bakerne holder ril i bakeriet i Storgaten, mens resten av de ansatte sjonglerer mellom de tre stedene

- Jeg er veldig sto lt av å ha skapt et bakeri med tre unge kule jenter som bakere, sier With med henvisning til at bransjen sliter med rekruttering generelt og rekruttering av jenter spesielt.

Menyen i Wich-kafeene tilpasses og endres kontinuerlig.

- Det er der som er så fint med å være er håndverksbakeri. Vi kan prøve mange nye ting hele tiden. Nylig var jeg i Danmark, hvor jeg oppdager paleobrød, og da jeg kom tilbake spurte jeg bakerne om ikke vi også kunne prøve oss på paleobrød

I tillegg til de tre utsalgene, leverer With varer ri l kantiner, kontorer og noen andre bakerier i byen. Kjeden tilbyr også catering

Positivt møte med bakerbransjen

- Hvordan har det vært å komme inn i bakerbransjen ?

- Der har vært veldig positivt. Folk kunne jo ha ledd seg skakke av politidama som skulle starte bakeri, men alle har vært veldig rause med å gi rips og råd. Jeg er veldig imponert over åpenheten og rausheten i bransjen, sier Wich, og legger til at hun ser veldig lyse på fremtiden til bakerbransjen.

- Bare se til Sverige, hvor h å ndverksbakerier og gamle s urd eigstradisjoner er i full blomst. Samfunnet trenger at der å kjøpe en bolle er

r-;ØKKEL TALL WITH AS

Regnskapstal l Driftsi nntekter

Driftsresu ltat

Sumegenkapital

Egenkapitalandel

Antall ansatte 2014: 21

Styreleder: Sigurd Stokke

~r: Kjersti Wilh (100 %)

Ta ll i tusen kroner

forbundet med en opplevelse, og ikke bare noe å putte i munnen. Dette er veien å gå, og Norge er også på vei.

- På god vei, synes du?

- Jeg ser at enkelte i den norske bakerbransjen er veldig flinke på omstilling og det å henge med i tiden, mens andre ikke er like flinke. En del vil nok få problemer når kundegruppen deres dør ut. Og mange, særlig srorindustrien, har fortsatt en vei å gå når det gjelder matsvinn. Dette er et stort problem, og jeg tror at alle produsenter vil være tjent med åta mer ansvar.

Takker nettverket og heiagjengen

Selv om With nå tjener gode penger på bakeriog kafekjeden sin, har ikke det vært noe mål i seg selv.

- Jeg synes ikke at alt skal handle om penger hele tiden, jeg er mer opptatt av å skape noe som betyr noe. Da jeg startet opp, hadde jeg et veldig realistisk forhold til hvor mye jeg skulle jobbe og hvor lite lønn jeg skulle ta ut de første årene.

- Hvordan fikk du det til, med tre små barn og alt?

- Jeg har stor arbeidskapasitet, men det var nettverket mitt som gjorde det mulig. Mannen min har snekret og ordnet, venner har stilt opp på dugnad og vi har hatt mange gode barnevakter. Jeg har rett og slett hatt en fantastisk heiagjeng.

- Hva er planene fremover nå da, blir det enda flere With-kafeer?

- Jeg har fått mange spørsmål om å starte opp i andre byer, men det skal jeg ikke. Det er Tønsberg som gjelder, og tre steder her bør kanskje holde?

- Har Tønsberg nå jatt det du følte manglet?

- Ja, absolutt. Nå har Tønsberg fått et sånt håndverksbakeri med kafe, så nå kan jeg bli gammel her!

KJERSTI WITH

)) Opprinnelig fra Trondheim

)) Utdannet politi

)) Bor i Tønsberg med mann og tre barn på 5, 7 og 9 år

)) Startet With brød og kaffe, som er et håndverksbakeri med kafedel i Storgaten i Tønsberg i 2011

» Driver nå to kafeer til i samme by: With bok og kaffe på biblioteket og With bakst og kaffe i Wilhelmsen House

Sykepenger under utenlan opphold

Vi får en del henvendelser som gjelder ansatte som blir syke når de er på ferie eller lignende i utlandet.

Tekst: Anne Brit Sl e ttebø , advokat i N HO M at og Drikke

Nedenfor redegjøres det nærmere for hvorvidt arbeidstaker har krav på sykepenger i slike tilfeller og hvem som eventuelt skal betale disse. Artikkelen behandler ansatte som bor og arbeider i Norge Artikkelen behandler ikke når arbeidstaker reiser syk ut av landet til et EØS/ EU land eller 3. manns land.

Det er særlig to forhold som er viktig å være klar over:

Arbeidstaker må dokumentere sykefraværet: Arbeidstaker som blir syk under et utenlandsopphold er pliktig til å melde ifra om sitt fravær på grunn av sykdom på tilsvarende måte som om vedkommende var i Norge. Arbeidstaker skal følge bedriftens interne retningslinjer og folketrygdlovens regler på dette området. Dersom arbeidstaker ikke følger nevnte regler/retningslinjer må arbeidsgiver vurdere situasjonen og de konsekvenser dette eventuelt skal få for arbeidstaker når vedkommende kommer tilbake til Norge.

Arbeidstaker må oppholde seg i Norge: Utgangspunktet er at arbeidstaker ikke har rett til sykepenger når man oppholder seg i utlandet.

Blir syk under opphold/ferie i utlandet

Dersom arbeidstaker blir syk under et opphold i et EØS/EU land vil arbeidstaker ha rett til sykepenger. Arbeidsgiver vil i slike tilfeller som et utgangspunkt måtte godta utenlandske sykmeldinger i arbeidsgiverperioden.

Dersom det er forhold som gjør at arbeidsgiver er usikker på hvorvidt sykmeldingen er reell, kan arbeidsgiver bestride sykmeldingen. Det vil si at arbeidsgiver ikke utbetaler sykepengene til arbeidstaker. Arbeidsgiver må sende saken til NAV med en begrunnelse for hvorfor det ikke utbetales sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidstaker må selv rette søknad om sykepenger direkte til NAV For det tilfelle at NAV godkjenner den utenlandske sykmeldingen og følgelig foretar en utbetaling, må arbeidsgiver refundere NAVs utbetaling av sykepenger.

Dersom den utenlandske sykmeldingen strekker seg utover arbeidsgiverperioden må arbeidstaker, for å fa sykepenger fra NAV mens vedkommende er/var i utlandet , 1) Fylle ut skjema; "Egenerklæring for utenlandske sykmeldinger", 2) Sende søknad om å fa utbetalt sykepenger under utenlandsoppholdet og 3) En bekreftelse fra lege i Norge på den utenlandske sykmeldingen.

For arbeidsgivere som forskutterer sykepengene utover arbeidsgiverperioden , er det derfor viktig å være oppmerksom på ovennevnte krav om dokumentasjon til arbeidstaker. For det tilfelle at NAV ikke godkjenner den utenlandske sykmeldingen eller får nødvendig dokumentasjon vil arbeidsgiver ikke få refundert sitt utbetalte forskudd.

Dersom arbeidstaker blir syk under et opphold i et 3. manns land/ikke et EØS/EU land, vil arbeidstaker ikke ha rett til sykepenger (hovedregelen).

Arbeidsgiver skal da ikke utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden før NAV har godkjent den utenlandske sykmeldingen. For at arbeidstaker skal få sykepenger fra arbeidsgiver og NAV mens vedkommende er/var i utlandet , stilles de samme kravene til dokumentasjon og søknad fra arbeidstaker som ovenfor.

Konsentrert : Daniel Jacobsen (25), baker i Tromsø Bakeri, følger konsentrert med når fagansvarlig for utdannelsen, Andre Løvaas, lærer bort teknikk.

Ivrige studenter vil heve kompetansen

Diplombakerkursets tredje kull er i gang og er helt fulltegnet med 15 deltagere pluss mange på venteliste. Spente bakere er klare for å heve kompetansen sin i bakerfaget.

Tekst og foto : Jon-Are Berg-Jacobsen

Jeg vil bli bedre i jobben min og jeg vil lære mer. Det tror jeg denne utdannelsen kan bidra til, sier Daniel Jacobsen (25) som er baker i Tromsø Bakeri. Diplombakerutdanningen er i gang igjen, nå med sitt tredje kull. Alle plasser ble fylt opp og flere stod på venteliste som ikke kom med denne gangen , men de vil få en ny mulighet til neste år Utdanningen , som er et samarbeid mellom Baker- og konditorbransjens Landsforening, Norges miljø-og biovitenskapelige universitet og matforskningsinstituttet Nofima, er et tilbud til ansatte i bakerbransjen med fagutdanningen baker- og konditor fra videregående skole, og med yrkespraksis fra bakerbransjen.

Baker med studiepoeng

- Med denne utdannelsen kan bakere få en høyere utdannelse og selv om det er

e

- Vi har masse praktiske oppgaver som deltagerne kan lære mye av, og som bakeriene de jobber i vil nyte godt av, sier Andre Løvaas.

uteksaminert om lag 30 diplombakere fra tidligere kurs, er det ikke mange bakere, historisk sett, som har tatt en bakefaglig eksamen ved universitetet. På dette kurset kan de få akkurat det, samtidig som vi har masse praktiske oppgaver som deltagerne kan lære mye av, og som bakeriene de jobber i vil nyte godt av, sier Andre Løvaas , ansvarlig for den praktiske delen av utdannelsen i Nofima

- Jeg tror at bakeriet jeg jobber i vil ha stor nytte av at jeg tar en høyere utdannelse. Det vil øke min kompetanse og glede ved jobben. Det vil være nyttig med mer kunnskap for lettere å finne løsninger på eventuelle problemer og ikke minst ved produktutvikling, og kanskje være med å heve kvaliteten generelt på produktene I Tromsø Bakeri er det to andre bakere med denne utdannelsen og jeg ble oppfordret til å søke denne utdannelsen av lederne mine, sier Daniel Jacobsen

KURSINNHOLD:

)) Bakeprosess for brød og gjærdeigsprodukter

)) Funksjonelle egenskaper i mel

)) Ernæring og helse

)) Melkvalitet i forhold til prosess og produktkvalitet

)) Ingredienser, bakehjelpemidler og tilsetningsstoffer

)) Innovasjonsprosesser

)) Sensorikk i forbindelse med produktkvalitet

)) Helhetsforståelse av korn og mel som råvare i verdikjeden

• uropa1n

/ begynnelsen av februar er den store, internasjonale baker- og konditormessen Europain & lntersuc tilbake i Paris - med flere nyheter på programmet.

Europain & lntersuc er en ledende fagmesse som dekker ale fra bakeri og konditori til is, sjokolade og konfekt. Messen arrangeres annenhvert år, og 5. til 9 . februar 2016 er det klart for en nye runde i Paris.

Ifø lge en pressemelding fra Franske Fagmesser er de t ventet rundt 80.000 besøkende og 800 utstillere til Europain & lntersuc neste år. O g som vanlig vil messen bestå av fire h ove dsektorer: Bakeri, konditori, industri og sko le.

Snadring og andre forbrukertrender Bakerisektoren samler alle leverandører av produkter, utstyr og serviceytelser til bakerier og bakerbutikker. Nytt for 2016-messen er Eatin-bakery, som vil være et område spekket med produkter og løsninger for såkalt snacking. Dette er en ny trend, som allerede er stor i Tyskland, og som er et potensielt vekstområde for bakerier. Eac-in-bakery-området vil gi inspirasjon til bakere som ønsker å utvikle sitt tilbud av catering- og take away-produkter I konditorisektoren vil de besøkende kunne hente nye ideer og inspirasjon «ala franyaise ». En nyhet i denne delen av messen er «The lntersuc lab », som er et 100 kvadratmeter stort område øremerket for demonstrasjoner. Her vil de siste forbrukertrendene i Frankrike og resten av verden bli presentert.

Mye inspirasjon å hente

Er du en produsent som ønsker å tilfredsstille stadig mer krevende kundegrupper? Da kan det være verdt å besøke industrisektoren på Europain & lntersuc. Her vil man kunne gjøre seg kjent med de aller nyeste og mest avanserte maskinene for produksjon av brød og kaker. I tillegg vil det være inspirasjon å hente til nye oppskrifter.

Skolesektoren omfatter rundt 15 franske og internasjonale skoler som vil presentere sine utdanningsprogram innen bakeri og konditori, konfekt, is og catering.

I hver sektor vil det avholde egne workshops og konferanser under messen. Det vil også bli arrangert konkurranser med unge talenter fra hele verden som deltakere.

Ingredienser

for de hygglige øyblikkene i livet

For å hjelpe våre kunder, info r merer vi nå om at Sucrea og Fruibe l produ kter er om profile rt til Dawn produkter. Dette for at kundene lettere skal finne frem i vå rt sor t iment.

Hos Dawn Foods, ønsker vi å b li litt bedre hver dag, og være med på å skape glede med:

Bedre smak, med ekspertise på tradisjone ll e p rodukter og lokale resepter siden 1920. Vi er lidenskape lig opptatt av å utforske verden og finne nye smaker for kond itor ier.

Bedre ingredienser, ved kontinue lig bes t rebelse på å bedre kvalite t en på våre produkter, som igjen skal g i våre kunder det beste sl u ttresultatet.

Bedre tilpassede produkter , vi ønsker å lage gode løsninger som er tilpasset kundens skiftende be h ov og krav.

Stimulere kreativiteten ved å stadig g i ku ndene inspirasj on på nye smaker, fantastiske resepte r, baser t på de nyeste t rendene.

Vil bygge nytt bakeri

For Tromsø Bakeri holder ikke de gamle lokalene mål lengre, de får ikke gjort alt de vil. Nå håper de å kunne bygge et flunkende nytt bakeri på 1200 kvadratmeter.

Tekst: Hanne Maria Westeren I Foto: Oddbjørn Roksvaag

Vi gjør det ganske godt om dagen , inntekter og omsetningen er stabil. Men vi kunne ha solgt mye mer enn vi gjør, hadde det ikke vært for dagens lokaler. Akkurat nå må vi si nei til nye kunder, kapasiteten på dagens lokaler klarer ikke en større produksjon , sier Kristian Wiik i Tromsø Bakeri.

Bakeriet, som startet opp for 15 år siden, har et godt grep om markedet i Tromsø De leverer til alle Eurospars dagligvarebutikker i Tromsø, seks i tallet, eie leverer til tre bakeri utsalg, hvorav ett er deres eget. De leverer også til studentsamskipnaden i Tromsø, det er 15-20 kaminer med stort og smått.

Trangt om saligheta

- Vi bruker veldig mye tid på logistikk i dag siden lokalene våre er dårlig tilpasset volumet vårt. Det er trangt og vi trenger større lokaler for å jobbe mer effektivt og bedre og for få på plass nye maskinene og ny teknologi som øker effektiviteten ytterligere. Vi vil bli enda bedre på det vi gjør.

Bakeriet har vært i prosessen med å bygge nytt de siste to årene, men det viser seg vanskeligere enn de trodde .

- Bakeriet m å ligge sentralt i Tromsø, men det er ikke lett å finne tomter som passer vårt formål. Vi ønsker å bygge nytt på cirka 1200

FLEKSIBLE LØSNINGER FOR KJØL OG FRYS

kvadratmeter. Kommunen eier en del tomter som er interessante, men det tar lang tid å få ting til å skje. Det kan være at vi må finne egnede leielokaler istedenfor nybygg, men vi er ikke ute av tenkeboksen ennå.

- Vår drøm er så klart å finne den perfekte tomta hvor vi kan bygge drømmebakeriet våre. Da kan vi forlate de gamle lokalene som de står. Vi tar bare med datamaskinene og klærne våre. Alt gammelt utstyr blir igjen, vi vil kjøpe nytt utstyr over hele linja, avslutter Wiik.

Brødbransjen langt fremme på saltreduksjon

Opplysningskontoret for brød og korn er en av aktørene som ha r skrevet under avtalen mellom myndigheter og bransje

Tekst: Torunn Nordbo

Saltpartnerskapet forplikter bedriften e som er med å jobbe for å redusere saltinnholdet i produktene de tilb yr

Det nasjonale målet er i første omgang en 15 prosent reduksjon i totalt saltforbruk innen utgangen av 2018 og 30 prosent reduksjon fra da gens nivå i 2015.

Vanligvi s er det lite salt i ett brød, rundt ett g ram salt per 100 gram brød , men mengden b rød vi spiser gjør at brødet betyr noe i forhold t il det totale saltinntaket. Bransjen t ar derfor sitt an svar overfor forbruker for å få ned d e t total e sal tforbruket i Norge. For kutter en ned på det g rove brødet i kostholdet, kutter en ogs å ned p å viktige n æringsstoffer og sy kdomsforebyggende fi ber. Det er ikke ønskelig fra et ernæringsmessig synspunkt.

Offensivt saltpartnerskap

Nordmenn spiser dobbelt så mye salt som anbefalt. For m ye salt fører til økt blodtrykk , o g økt blodtry kk øker risikoen for hjerte-/ kars ykdomm e r som hjerteinfarkt og hjerneslag. Helsedirektoratet lanserte i juni 2014 sin t iltaksplan for å redusere saltinntaket i befolkningen. Ett av tiltakene i planen er «Saltpartnerskapet»; et samarbeid mellom matvarebransjen , serveringsbransjen , forskningsmiljøer, bransje- og interesseorganisasjoner og helsemyndighetene.

To av hovedmålene for partnerskapet er : 1) å øke bevisstheten om at saltreduksjon gir bedre folkehelse og 2) å redusere mengden salt i bearbeidet mat.

I tillegg er kompetanseheving , forskning og utviklingsoppgaver, overvåking av saltinnholdet

i matvarer, bedre merking og informasjon til forbrukere sentrale oppgaver. Som et første konkret prosjekt har bedrifter innen samme bransje i felleskap utarbeidet mål for saltinnhold i cirka 100 matvarekategorier

70-8 0 prosent av saltet kommer fra bearbeidet mat

Kun 10 prosent av saltet vi tar i oss kommer fra det vi tilsetter selv. Ferske råvarer står ogs å for om lag 10 prosent

- En liten reduksjon i saltinnholdet i maten vi kjøper eller får servert , vil kunne gjøre en stor forskjell for befolkningens helse , sier helsedirektør Bjørn Guldvog . - En reduksjon i

''

Nordmenn spiser dobbelt så mye salt som anbefalt. For mye salt fører til økt blodtrykk.

Torunn Nordbø

saltbruken hjemme hos den enkelte forbruker vil ha positive effekter, særlig fordi behovet for salt smak er tillært, og følgelig noe man kan venne seg av med. Men de store effektene oppnås ikke ved at hver enkelt kniper på saltet på egget . 7 0-80 prosent av saltinntaket kommer fra industribearbeidede matvarer og mat spist p å serveringssteder.

SAMMEN OM MINDRE SALT ,EN

Bakerbransjen har jobbet lenge med saltreduksjon. På kort sikt har mange redusert saltinnholdet med 10 - 15 % og på lengre sikt jobbes d e t med å få ned saltinnholdet med 30 % eller mer. Opplysningskontoret for brød og korn setter stor pris p å å få være med på det aller første partnerskapet mellom Helsedirektoratet og næringslivet sammen med de andre aktørene i bakerbransjen, og bidra til en viktig satsing for folkehelsen.

SALTREDUKSJONSMÅL BAKERVARER:

)) Disse varegruppene domineres av import fra EU. Det norske markedet er for lite i forhold til de fleste produsentene i EU og har liten påvirkningsmulighet ift. endring av resepter pga. lave volumer. EU-m å let for disse kategorien e er 1,5g salt per 100g varer. Dette illustrerer at et m å l p å 1,2g per 100g varer er veldig ambisiøst.

)) Saltmålet på 0, 7g/100g varer er basert på at det største produktet i volum i denne kategorien ekskluderes. Dette forsvares med at dette produktet kompenserer et veldig lavt saltinnhold med et veldig høyt sukkerinnhold, noe som gir et feil bilde av underkategorien «Andre frokostblandinger » n å r man beregner kategorigjennomsnittet.

Avla "ed" om jobbe for redusert salt i brød. Fra venstre Helsedirektør Bjørn Guldvog, Pascal Goulignac (United Bakerles), Øystein Halvorsen (Bakers), Thormod Bjerke (Mesterbakeren), Gunnar Bakke (BKLF), Torunn Nordbø (OBK), Kari Wu/f (Norgesmøllene) og Kjetil Dale Aas (Saltimport).

UTGAUf 9 - 1915

~fD QAØDØ

Noe til kransekake

Kransekake med reisverk Kransekake i tre etasjer. Kransekake til 500 kroner. Hver for seg må vel disse kriterier representere rekorder som til dags dato ikke er slått på de hjemlige breddegrader

Det er Gehebs konditori som kan notere seg slike amerikanske dimensjoner Monumentet ble laget av konditorsvennene Jan Olsen og Peter Albrechts Forleden gikk kaken med tog til Oslo, der den skal stimulere gjestene i et femtiårsselskap.

Vi vil raade vore kollegaer til allerede straks, lidt efter hvert at gaa i gang med omlægging av forretningerne saaledes, at alt salg gaar direkte fra bagernes egne butiker og ikke som nu fra frihandlernes udsalgssteder, hvor der altid tindes de høist forskjelligartede varer, som ikke burde opbevares på samme sted langt mindre komme i berøring med de ømtaalelige brødvarer

Norsk br ød på Sydpolen

I oktober la fire nordmenn ut på sin livs største utfordring De skal krysse det antarktiske kontinentet ski , noe som ingen nordmenn har gjort siden Roald Amundsen nådde Sydpolen i 1911. På ferden trenger deltakerne mellom 5000 og 6000 kilokalorier per dag, hvorav 60 prosent bør komme fra fett. Prøvebakeriet i Statens Kornforretning har derfor utviklet et brød med s pesielt høyt fettinnhold for ekspedisjonen Brødet gir cirka 500 kalorier per 100 gram.

De minste vokser mest

I 2004 tjente bedriftene i bakerbransjen 318 millioner kroner før skatt. Det viser nye tall i lister hentet fra Økonomisk Litteratur Norge. Kun bedrifter med omsetning på over en million kroner er med i listene Samlet resultatgrad for hele bransjen er på drøye fem prosent. Tallene viser at de mindre bakeriene hadde størst prosentvis økning i omsetning i fjor, mens de store driver med best marginer

Returadresse

Vest Vind M edia AS Bruhagen Sentrumsbygg N - 6530 Averøy

Den beste • J

Frityr- og matfett SG

SG er segregert palmeolje, som kommer fra RSPO - sertifiserte plantasjer. I tillegg er alle aktørene i verdikjeden sertifisert.

Gode egenskaper:

• Sprø, fin stekeskorpe

• Delikat farge

• Mindre fettopptak i ferdigprodukt

• God munnfølelse

• Augir mindre fett i emballasjen

Sortiment:

aKartong 2x5 kg

Kanne 10 I

Prøv også vår flytende Frityrolje HO - raps. Oljen har god helseprofil, høy oksidasjonsstabilitet (gir bedre holdbarhet) og har en fin , nøytral smak.

Enhet