Baker & Konditor 9. utg. 2014 113. Årgang

fur mange i bransjen gir brodproduksjon bare smubr i regnskapena menfor dr som tdger ,i satse pd spaialprodukt og nisjer gir drt til srnsr pd brodskiua og sab i grauten

GIR MERSALG

Norgesmollene folger opp suksessen FIBRA Fullkornshvetemel og utvider nl serien med tre gode nyheter: Fullkornsspelt, fullkornsrug og fullkornsbygg

Mollerens FIBRA gir skt fiberinnhold, og gjor det enklere for deg 6 bake grovere produkter. Med ekstra finmalt mel kan du likevel bake brod som oppfrller kravene til grovhetsmerking og nokkelhullsmerking. Vi benytter hele kornet, og har satt sammen de beste rivarene med riktige egenskaper, slik at du . kan bake smakfull, sunn og fiberrik bakst.

Veldig familie- og barnevennlig, fordidu kan bake grove og

ekstra grove fullkornsbrod - uten synlige korn og fro.

FULLKORNSRUG Varenummer:S3l 125

FuLLKoRNsBycc varenummer:540225

Arnt Marius Omland

SALGSSJEF OPUS

Telefon:48313330 arnt.marius.omland@ norgesmollene.no

Thomas Ange! FAGKONSULENT

Telefon:95723697 thomas.angel@ norgesmollene.no

Kim Kirchert

PRODUKTUTVIKLER

Telefon:91 71 5341 kim.kirchert@ norgesmollene.no

Leif lngvar Larsen

FAGKONSULENT

Telefon:48252990 leif.larsen@ norgesmollene.no

stig erneikLr

FAGKONSULENT

Telefon: 99604238

stig.arne.ekker@ norgesmollene.no

Arild Mellemsather

FAGKONSULENT

Telefon: 480967 1 9 arild.mellemsether@ norgesmollene.no

Norgesmollene AS Tlf:08855 E-post: ordrekontor@norgesmollene.no www. mollerens.no

W ser pA rcgnskapstallene for bransjen i 2013. Westend Bakeier er pA lannsomhetstoppen.

NYE REGLER

Vi gir deg en innfoing om de nye reglene for matrnefuing som trer i knft 13. desmber

SMANYTT FRA BRANSJEN

Sminyheter og presseklipp.

BKLF-LEDEREN

Spennende utfordringer ,,

NY MERKEVAREFORSKRIFT

Nye regler fra 1 3. desember

OG ENDRING I BRODSKALA

Dokumentasjonen skjerpes..

COOP OVERTAR ICA?

- Jeg er betenkt

OKONOMITALLENE

Vi presenterer alt som erverdt 6 vite

BEDRE LONNSOMHET

Bedretlonnsomhetibransjen.... .,

1 OO-M!LLIONERS-KLUBBEN

Toftitoppen..

DE GODE SMA

DeterikkestorrelsendetkommeranpA. ..,

DISSE TAPTE MEST

Trestoremed"sm6'tatt. .

OG - VIPS

Gode rAd er billige.

WESTEND BAKERIER

Baker30 000 pizzabunneri dognet.

GOD KUALITET BLI MED!

Arets norske hvete er av god l<valitet og den norske hveteandelen i melet blir rekordhoy.

Coach Bernhard Azinger vil ha flere medlemmer med pA det norske kon ditorlan dslaget.

NOFIMA

Rekordhoy andel av norsk hvete i melet

FRENCH BAKERY

StorstiNorgepAbakeoff,

KAVRINGEN ER IKKE DOD

Det er f lere som fortsattproduserer kavring

o

Dct gat likar no

f; ransjen har slittmed dirlig l{, lonnsomhet de siste 6rene, Derfor er l) oagledelig at det sakte, men sikkert giir fremover. EnnA er det et stykke igjen, men det gdr i alle fall riktig vei, for mange. Jeg fikk nylig gleden av 6 besoke Westend Bakerier i Barum og snakke med Ove Eiolf Bruun som la om fra konvensjonelt bakeri til industriell nisjeproduksjon. Og det med stort hell. lngen andre er i dag i nerheten av denne lonnsomhet i bransjen. Uten maskiner som kan jobbe for deg, er du sjanselos, sier han 0g har veldig rett i det. Samtidig er det muligheter innenfor h6ndverksbakerier ogsA der automatisering ikke st6r pi dagsorden i samme grad. Da jeg besokte et annet prakteksemplar av en bedrift nylig, Baker Hansen i Oslo, sa Morten Hals at han ser lyse utsikter for bakerbransjen Og jeg tror han har rett Her finnes det mange muligheter for b6de store og sm6, selv om noen stanger hodet i veggen akkurat nA med store minustall og har gjort det i noen 6r Betalingsviljen for brod og bakervarer er stigende. Dessverre er en del av pengene

for denne okningen havnet i lommene pi en h6ndfull personer som har blitt landets rikeste pA 6 selge det de kaller billig mat Jeg tror forbrukerne vil ha storre fokus pi kvalitet fremover og er villige til 6 betale mer for gode og "rene" produkter SA er det A h6pe at de ekstra pengene i storre grad 96r til bakeriene og konditoriene og bidrar til en levedyktig bransje i 6rene fremover,

Den siste mdneden har jeg for ovrig tatt avskjed med avtroppende daglig leder Anders Vangen flere ganger, i alle fall tre Vi i redakqonen vil takke for et flott samarbeid i alle 6r og onske lykke til med det som vi forstdr blir en travel pensjonisttilvarelse. Samtidig vil vi onske Gunnar Bakke velkommen tilbake i bransjen og ser frem til et spennende samarbeid i 6rene som kommer. 0g ikke minst lykke til med jobbenl

Oddbjorn Roksvaag Redaktor

Abcnner nent i Eaker cg Konditor

Proveabonnement 3 utgaver for kun 100,-

PRISER 2014

BKLF MEDTEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNOR/STUDENT

PROVEABONNEMENT

FOR BESTILLING

Telefon 71 51 40 05 | fagblad@vestvind.no

'1. lrsabonnement .1. lrsabonnement

1. Arsabonnement

1. ekstra Srsabonnement '1. ekstra fi rsabonnement

1. flrsabonnement 'L Arsabonnement

1. Arsabonnement Prsveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent

kr 895,-

kr 945,kr 550,-

kr 600,-

kr 645,kr 695,-

kr 550,kr 100,-

Nr. 9. 2014. I 1 3, argang Magasinet gis uti Norge

UTGUER BAIGR OG KONDITORBMNSJENS I.ANDSFORENING (BKLR

v/ Gunnar &kke, Posholc 5472, Majorstrefl, 0305 Odo

Bes0ksadresse: Middelhunsgt. 27, 0368 0slo

Telefon: 23 08 87 00 Telefal(s: 23 08 87 10 firmapost@balcrno

ReomSJOHsnAo: A,xel Brun (president BKLF), Aflders Vangen (daglig leder BKLD, Oddbiom Roksvaag (redakto0, Dag Horni (Homi Baketeknikk), Thomas Lagerhus (Nortura Eggprodukteo, Heidi Beck (Borgund vg. skole) Wenche Me Hagerrnark (Nofima)

REDAIG.,0i|/ANN0NSESALG: Vest Vlnd Media AS, Bruhagen Sentrum$ygg, 6530 Avetoy

Telefon: 71 51 34 70 I post@vestvind,no

Redaktor: oddbjorn BolGvaag I 906 22 1 58 I oddbjorn@vestuind.no

Grafisk design og produksion: Vestvind MediaAS - wwwvestvind.no

Forsidetotograf: Florea l\,larius Catalin istoc*

Facebook Pacebook. no/bakerogkonditor I Twitter: @bakerogkonditor

rssN 0803-253X

Trykk Flisa Trykkeri AS

tna

tSKREVET AV

brklo

ORKLA OKER

Orkla har inngitt avtale med Nordic Partners Food Limited om i kjope NP Foods-konsernet. NP Foods innbefatter aksjeselskapene og varemerkene Laima, Staburadze, Gutta, Margiris og Staburadze Konditoreja, skriver Bread & Cakes. Overtagelsen kommer til i doble Orklas virksomheter pi Balkan og bidrar til at Orkla blir en av de srorste konsumenware-aktorene i regionen, skriver det svenske fagbladet.

INYELOKALER

Condifa med Olaf Silsand i spissen er pi plass i nye lokaler i Drammen. De nye lokalene har vert under ombygging en periode og huser ni bide kontorer og provebakeri, i dllegg et stort lagerareal til deres varesortiment.

- Det har vert en krevende prosess i fytte og samtidig vare i drift, men det har gitt bra og ni gleder vi oss stort over mer plass som gjor hverdagen enklere for alle som jobber i Condifa, sier Olav Silsand. De nye lokale er i Nedre Eikervei 8, mellom Drammen og Gulskogen.

\ i cnoxu rr{vEsrERrNG

Sponge, som er et storre bakeri i Norfotk i England, har investert 300 000 britiske pund for i "friske opp" bakeriet slik at det flr en "gronnere" profil, skriver British Bakgl Investeringene bestar i at man satser pi biomasse og solceller til erstatning for "gammel energiforsyning". Deme resulterte umiddelban i at flyselskapet British Airways meldte seg som kunde i og med at ogsi et flyselskap onsker i fremsti som mil.jovennlig. Kanskje en id€ for noen her i Norge ogsi; bide SAS og Norwegian vil jo ; gjerne ble sett pi som "gronne"...

(MODERSVEAI CHOCKTILLSTAND"

nsrindagen den 15. september 2014 blev en hisrorisk dag. Svenskarna vaknade pi mindagsmorgonen till glidjetonerna frin den socialdemokratiska partiledningen som tillsammans med den 16d-gr<ina alliansen nitt det primira milet att detronisera den sittande regeringen,, heter det pi lederplass i svenske Bread & Cakes. Konklusjonene videre i lederen er ikke fullt si entusiastiske som det (sossarna) i Sverige er ni nir de skal sryre i en mindretallsregjering i et ellers ganske uopprort hav, i svenske fuksdagen.

SPANSKE BAKERE SOKER JOBB

Er du positiv til at et spansk par arbeider i din bedrift i to uker i august 2015? BKLF har mottatt folgende henvendelse fra den internasjonale baker- og konditororganisasjonen UI BC angiende feriearbeid i Norge. Anders Vangen mottok nylig brev fra UIBC der vi sakser folgende:

"The bakers couple Marta and Jose Ignacio from Lerida (Spain) are interested in working in a bakery in your country in August 2015, when they close their own bakery here for a 2 weeks holidays. Do you think you could find a suitable craft bakery for them to work in? Thank you and kind regards, Veronika."

Er det hindverksbakerier som er positive til denne henvendelsen, si meld fra til Gunnar Bakke i BKLF.

VANTOSLOCUP

Nylig ble det arrangert Oslo Cup, og to stolte larlinger kunne vise frem sine vinner-pokder. Vinnerne ble Ingrid Knutsen ogVibeke Tomassen.

ThorA. Nagell

MYTER (?) OM SUKKER

AB Sugar onsker i avlive en del myter rundt koblingen sukker og overvekt. Derfor har selskapet opprettet websiden www. makingsenseofsugar. com

AB Sugar mener at overvekt har ikke bare 6n enkel forklaring (som for eksempel stort inntak av sukker). Sjefen i selskapet, Mark Carr, sier til British Baker at kampanjen er en del av en langsiktig, brrekraftig investering fra AB Sugars side som skal hjelpe den britiske befolkningen til i refektere over - og takle - overvektsutfordringene blant britene.

KREATTYE BRODSKTVER

Opplysningskontoret for Brod og Korn har i host hatt en stor satsing pi matpakkekampanjen, "Grovt brod holder deg aktiv lenger". Ett av virkemidlene har vart #brsdselfie, og vinnerne er kiret! Kampanjens milsetting var i fi frem hvor vikdg der grove brodet er i en skikkelig matpakke for at den skal vrre god og sunn jobb- og skolemat. Foruten den store aktiviteten pi sosiale medier, har OBK brukt plakater og PR, og arrangert to store konkurranser.

r{Y, FLOTT KRINGLE

Fremo lanserer en ny "uthengskringle" i lakkert tre som egner seg for ethvert utsalg. Kringlene er hindlaget i Norge og har du en slik utenfor utsalget er det ingen wil om hva kundene kan forvente i finne pi innsiden. Kringlene har en lengde pi 55, hoyde pi 33 og dybde pi 5 centimeter. Prisen er 1990 kroner pluss mva.

CUPCAKE.UKEOMFAVNES

Bide bakere, konditorutsalg og konsumentene strommet til for i stotte opp om National Cupcake Week i Storbritannia i september, skriver British Baker.

KAISIUMKAMPANJE

Opplpningskontoret for melk melkno, har lansert en ny kampan.ie for i oke bevisstheten rundt folla kalsiuminntak. Den nye kampan;'en heter "3 om dagen".

- En landsomfattende kostholdsundersokelse viser at nordmenn fir kun dekket 30 prosent av det anbefalte kalsiuminntaket hvis de ikke spiser eller drikker meieriprodukter, sier Ida Berg Hauge, daglig leder i melk.no

- Daglig inntak av tre porsjoner meieriprodukter bidrar til i dekke det anbefalte kalsiuminntaket i et sunt og variert kosthold. 2 I prosent av norske kvinner fir i seg for lite kalsium, et naringsstoffsom bidrar til i sryrke skjelett og renner, sier Berg Hauge til Handelsbladet.

IKake-elskere nomfavnet, uken og rwitret velvillig pi den offisielle pCupcakeVeek slik at oppmerksomheten rundt bide selve arrangementet og rundt folls cupcakekreasjoner ble overveldende. Dette skapte ogsi stor oppmerksomhet i britiske medier. Ikke

ffi:::i::iT,'it;:. #i{i"*

med sine oppskrifter bidr elstra oppmerlsomhet, skriver bladet og nevner navn som Fiona Cairns, $7ill Torrenr og Paul A.

Spennende utfordringer

Baken og konditorbransjen har mye spennende pA gang

Fantastisk mottakelse

Jeg har frtt en fantastisk mortagelse i forbindelse med min nye jobb som daglig leder for BKLF. Det har vart veldig hyggelig i ueffe igjen gamle kolleger, men ogsi i stifte nye bekjentskaper.

Mye i glede seg over Selv om vir bransje har noen utfordringer, er det utrolig mye positivt i glede seg over. De siste irene har BKLF blant annet arbeidet mye med kompetanseuwikling. Tilbud om elirelerling, egen diplombakerutdannelse, nasjonale konkurranser og ikke minst innsatsen til Bakerog konditorlandslager har bidratt til okt positiv oppmerksomhet. Dette ble ogsi rydelig markert ved at BKLF fikk NHO's komperansepris i 2013.En nylig fremlagr rapport fra NILE som kartlegger arbeidskraft og komperansebehov i matindustrien, viser ar det fortsatt er et udekket behov for fagarbeidere og lerlinger i baker- og konditorbransjen. Dette viser at fagutdanning og kompetanse er viktig og mi sarses mer pi.

Attraktive produkter

Baker- og konditorvarer er en svarr attrakriv produktgruppe som ogsi i fremtiden vil bli etterspurt. Opplysningskontorer for Brod og Korn har gjort en sror innsars for i lofte frem og synliggjore vire produkter. Thendene skifter nir det gjelder bransjen og produktene. Omstillingsevne vil derfor vure et nokkelord for oss. Skal vi vare attraktive mi vi hele tiden ha kunde- og markedsfokus, vare villig til 8l

omstilling og prioritere innovasjon. De mest rydelige trendene ni er grovere produkter med mindre salt. Derte bor kunne motes med nye produkrer som imotekommer disse behovene,

Spennende prosesser

Det pigir ni fere gode interne prosesser som vil medfore yrterligere okt positivt fokus pi bakerog kondirorbransjen. Omdommeprosjekret er ett av disse. Her samarbeider Felleskjopet, mollene, bakeriene, dagligvarekjedene, BKIF, og opplysningskontoret om finansiering av et omdommeprosjekt som vil formidle og markedsfore de positive egenskaper brod har for kosthold og helse. Dette er et viktig prosjekt som vi har store forvenrninger til.

Bransjeuwiklingsprogrammer "samba" skal snart starte opp og vil fokusere pi smartere og bedre arbeidsprosesser inrernt i bedriftene. "Samba'vil se pi effekrivitet, lsnnsomhet og gode rutiner, og dele disse erfaringene. Ogsi prosjektet som omhandler felles resept og deklarasjonsprogram vil ha positiv berydning for hvordan vi mster nye krav ril merking av produktene for forbrukerne.

Strategiprosess

BKLFs egen strategiprosess vil se naermere pi mil og strategi, rolleavklaringer og virkemidler blanr akrsrene. Pi den miten kan bransjeforenin gen gjore hverdagen enda lettere for medlemmene, oke profilering av bransjen, og bli et rydelig talersr mot myndigheter om

bransjens utfordringer og rammeberingelser. Forrige bransjestraregi var utarbeide t i 2006 og mye har forandrer seg siden den gang. Neringspolitikk, myndighetskontakt, rekruttering og fagurdanning, samr profilering og kommunikasjon blir viktige oppgaver for BKLF i tiden fremover.

Til tjeneste

Jeg stir til tjeneste for dere for i uwikle BKLF til den organisasjonen dere onsker den skal vere i fremtiden. Jeg hiper pi er bredt engasjement fra bide medlemmer og sryrer nir strategiprosessene srarrer, for i se pl hvilken rolle vir bransjeorganisasjon skal spille i irene som kommer.

Gunnar Bakke, Daglig leder i BKLF

Den perfekte partner!

Med AQUAMIX fra VMI fir deigene et optimalt vannopptak. Maskinen er utviklet for 6 dekke alle deiger fra en los chiabatta-deig til en fast wienerdeig. Nir vannet er riktig tatt opp unngir man klining i oppslaget og sikrer et saftig sluttresultat.

Maskinen har trinnlos hastighet og programvalg for optimal behandling av alle typer deiger. Med AQUAMIX fra VMI vil resultatet bli like godt hver gang. Det beste valget for de fleste oppgaver i Norske bakerier.

Ta kontakt for et referansebesok!

Tor Egil Slaatsveen og Hans Kristian Engen

M cs tcrba kc re rt d t.'d. Stn tgc.

Kjempefornoyd!

Vi har benyttet Foodtech p,i prosjektering og leuering au utstlr til udrt nye bakeri og VMI ebemashiner.

Det har uist seg som et meget godt ualgfor oss!

Bakeverket, French Bakery

t{oEN AvVARE FoRNoyDE KUNDER: Bakers Okern, Bakers Manen, Bakers Martin Nordb, Mesterbakeren Stavanger og O. Kvli, Karamaco, Baker Hansen, Bakehuset Nord Norge, Christiania Bakeri.

IT

Slik blir der-r nyo matmerki ngen

Fra 13. desember 2014 blir det nye regler for merking av mat i Norge. Det nye regelverket for *matinformasjon, skal gjare det enklere for forbrukerne d /ese og forsti hva maten inneholder Her fAr du en innfaring i de viktigste endringene.

fekst: Thor A. Nagell en nye matinformasjonsforskriften erstatter bide merkeforskriften og nrringsdeklarasjonsforskriften. De generelle merkekravene trer i kraft 13. desember 2014, mens kravet om naringsdeklarasjon pi de aller fleste mawarer trer i kraft 13. desember 2016.

Mer forbrukervennlig

Ifolge Mattilsynet, som har utarbeidet reglene, skal de nye forskriftene sikre en mer forbrukervennlig mawaremerking enn hva tilfellet er i dag.

Kravene er i hovedsak en videreforing av de vi allerede har, men det er noen vesentlige endringer. Her er noen av dem:

Det stilles krav om minste skriftstorrelse pi obligatoriske opplysninger. Ingredienser som kan gi allergi eller intoleranse skal vere fremhevet i ingredienslisten.

Det skal ogsi for mawarer som ikke er ferdigpakkete gis informasjon om innhold av stoffer som kan fremkalle allergi eller intoleranse. Mawarer som er laget med andre ingredienser enn der som vanligvis brukes, skal rydelig merkes med dette. Det mi angis hvilke planter oljen

eller fettet stammer fra, for eksempel kokosolje eller palmeolje.

Det blir ogsi nye obligatoriske krav til bide innhold, presentasjon og utforming av nrringsdeklarasjonen pi mawarene. Det dreier seg om innholdet av energi, fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, proteiner og salt. Alt natrium skal angis som salt.

De aller fleste ferdigpakkede matvarene skal merkes med nrringsdeklarasjon fra 13. desember 2016. Noen produsenter merker allerede produktene med neringsdeklarasjon, enten frivillig eller pi grunn av krav i annet regelverk. I slike tilfeller er det fra 13. desember 2014 de nye kravene i matinformasjonsforordningen som g.jelder.

Generelle krav

Ferdigpakkede naringsmidler skal, med en del unntak, merkes med blant annet betegnelse, ingrediensliste, dato [or minste holdbarhet eller siste forbruladato, vilkir for oppbevaring og anvendelse, navnet eller forretningsnavnet og adressen til den ansvarlige naringsmiddelvirlaomhet, obligatorisk opprinnelsesmerking, bruksanvisning og obligatorisk nari ngsdeklarasjon.

Det er virksomhetene som har ansvar for i folge regelverket.

er en sikker vinner ijulen. VAre tradisjonsrike polser lages med kun naturlige ingredienser og mye (ott.

Julepolse u/skinn 649

Fryst 5 kg

Gildenr 417117

EPD-nr 2653046 / t )5

p)({^^l^n

er tradisjonelt og godt krydret med peppe[ ingehr og muskat - en smak som mange forbinder med julen.

Medisterkaker grove 669

Fryst 5 kg

Gildenr 417076

EPD-nr.2843112

Sradskala'n:

Ny kontrakt og endri i retningsl ene

nJ

NHO Mat og Drikke har sagt opp kontraktene og inng\r nye om bruk av ordningen. Kravene til innsendelse av dokumentasjon er skjerpet. Dette gjores for A bedre srkre oss at ordningen brukes riktig.

nger

Telst: Steinar Hoie, fagsjef matpolitiftk i NHO Mat og Drikke

et er foretatt endringer i retningslinjene for bruk av ordningen, som ogsi innebarer at kontrakten mi endres. Det er sendt e-post til alle merkebrukerne med ny kontrakt, og vi ber om at merkebrukerne raskt frller ut, undertegner ny kontrakt, og returnerer den til NHO Mat og Drikke.

Brukav Brsdskala'n

Brodskala'n ble lansert i 2006. Til sammen 90 bedrifter har inngitt kontrakt. Bedrifter som ikke er medlem i NHO Mat og Drikke, og Baker- og Konditorbransjens l,andsforening betaler et vederlag for bruk av ordningen. Ordningen er en suksess. Den er godt kjent. Forbrukerne er opptatt av den. Det er vikdg i bevare tilliten til ordningen. Vi tiler ikke feil bruk, og har over ir gjennomfort kontroller og fltt luket ut mange feil.

Siden 2006 har det skjedd store endringer i bakerbransjen. Det har vart omfattende oppkjop. Vi har ftm nye kjededannelser og mange av folkene som har hatt ansvaret for ordningen i bedriftene, har fptet pi seg. Dette sammen med endringer i retningslinjene og fortsatt avdekking av feilbruk, gjorde at NHO Mat og Drikke fant det nodvendig i ta en totalgjennomgang. Denne gjennomgangen er

ni avsluttet. Resultatene viser at merkebrukerne grunnleggende har gjennomfort ordningen korrekt. Det var stort sett mindre feil som ble oppdaget. Men de store endringene som har skjedd i bransjen, viste rydelig at det var et behov for i "rydde opp" i forhold til kontraktshaverne.

Nykontrakt

Den nye kontrakten stiller krav om innsendelse av dokumentasjon av utregning av "grovhetsprosenten" og "kvantitativ ingrediensmerking" ved inngielse av kontrakt. Dessuten lreves det at emballasje sendes inn. Dette gjor at vi kan sjekke at ordningen er forstirt, og at eventuelle feil kan lukes ut med en gang.

Retningslinjene

NHO Mat og Drikke, som eier av merkeordningen, stiller ni krav om at den noyaktige "grovhetsprosenten' skal sti rem over eller rett under merket. Kravet er kommet inn etter at Mattilsynet sa at de betraktet det som villedning av forbrukerne dersom ikke "grovhetsprosenten" var oppgitt i narheten av merket. Endringen er blitt kommunisert allerede, og vi har sett at endringen er pi god vei inn etter en runde i butikkene.

Over tid er det foretatt andre mindre endringer i retningslinjene. De gamle hvetesortene emmer og enkorn er inkludert. I tillegg er det presisert hvilke produkter Brodskala n kan brukes pi: e Merkene kan anvendes for brsdvarer, inklusive ferdigmikser til forbruker til hjemmebaking og brodbaser til bakerne. o Brodvarer omfatter brod, rundstykker, knekkebrod, pizzasnurr og lignende. Vi har ogsi sagt ja til bruk pi fatbrsd. o Brodvarer omfatter ikke kjeks og pizza.

Helsemyndighetene vil at vi skal spise produkter med lite sukker og fett, og i Nokkelhullsordningen har myndigherene sart strenge krav til innhold av sukker og fett for alle produktkategorier i ordningen. Tioverdigheten til Brodskala'n svekkes, dersom bruken urvides til produktgrupper som de aller feste ikke vil betrakte som brsdvarer, og som samtidig inneholder relativt store mengder fett og sukker. Helsemyndighetene anerkjenner Brsdskala n som en utmerket veiledning for forbrukerne til et godt kosthold.

Informasjon om Brsdshahh liger pi uir hjemm es ide : www. nhomatogdri h he. no

.Jeg or betenkt

Styreleder A/lorlen Fjere i Narbakst vil ikke spekulere i hva konsekvensene blir dersom Coop fAr klarsignaltil A kiope lca.

- Jeg er betenkt, sier han imidlertid.

- Jeg skulle gjerne se i glasskula hvor dette ender,

Morten Fjare, Styreleder i Narbakst

Tekst: Thor A. Nagell

"Dagligvarekjeden Coop kjoper Icas norske virksomhet for 2,5 milliarder kroner pi gjeldfri basis,, het det i pressemeldingen som tikket ut for en tid siden. Etter det vi erfarer mener de fleste at Konkurransetilsynet neppe vil stoppe planene. Hva blir si konsekvensene for bakerbransjen? Det spekuleres det mye i akkurat ni, og Narbakst er kanskje den bedriften som kan bli toffest rammet dersom salget blir en realitet.

Vet ikke svaret

- Jeg synes det er veldig vanskelig i si noe om den saken niL - vi vet jo ikke mer enn det vi har fitt informas.ion om via mediene, sier Morten Fjere.

- Det vi kan lure pi er om Goman for eksempel skal bake alt selv. Jeg vet ikke svaret pi alle sporsmi..lene som reiser seg ni, legger han til

- Men du er behymret?

* Jeg er betenkt. Vi mi jo selvsagt vere forberedt pi endringer. Jeg skulle gjerne kunnet se i glasskula hvor dette ender. Ring meg heller nir vi vet konkret hva utfallet blir,

sier Morten Fjere.

Gunnar Bakke er ogsi ganske diplomatisk i sitt svar nir vi ber ham refektere over situasjonen:

- Jeg vil ikke spekulere i hva oppkjopet vil kunne ha i si for enkeltbedrifter i bransjen, men det er liren wil om at distribusjonskanalene vil bli strammet inn ved et oppkjop. Det betyr storre utfordringer for mange, men det vil ogsi kunne ipne for dternative distribusjonsmuligheter, sier daglig leder Gunnar Bakke i BKLF. Han folger noye med i det som ni skjer forbindelse med Coops onske om i kjope Icas virksomheter i Norge.

Det blir tsffere

- Det blir endringerfor en del baherier nd? For ehsempelfor Narbakst?

-Jeg vil som sagt ikke spekulere i hva som kan skje i enkeltbedrifter, men det er klart det vil bli strukturendringer hos noen. Noen mi se seg om etter alternativ distribusjon. Jeg tror man kan komme seg inn dersom man lanserer nye produkter, men det blir toffere. Jeg har nettopp lest Baker og Konditor nummer 8 og ser med

r- Salget av ICA Norge til Coop Norge er den best mulige losningen for vdr virksomhet i Norge, sier Per Strdmberg, konsernsjef i ICA Gruppen til Dagens Naringsliv.

glede hvordan Baker Hansen har klart det. Det viser at det gir an, sier Gunnar Bakke.

Kan fr stor betydning

- Konkurransetilsynet vil gjore en grundig vurdering av deme oppkjopet. Strukturendringer i dagligvaremarkedet kan 6 stor berydning for konkurransen og dermed for forbrukerne. M vil se pi hvordan dette oppkjopet pivirker konkurransen bide nasjonalt og lokalt, sier konkurransedirektor Christine Meyer i en pressemelding.

"Dagligvarekjeden Coop kjoper ICfu norske virksomhet for 2,5 milliarder kroner piL gjeldfri basis,, var altsi ordlyden i pressemeldingen nylig.

- Salget av ICA Norge til Coop Norge er den best mulige losningen for vir virksomhet i Norge. Den innebrrer at flere butikker og arbeidsplasser blir bevart enn om vi skulle drevet videre i en langt mindre skala enn i dag. Butikkene kan i tillegg oppni' lavere innkjopspriser og bedre konkurranselraft gjennom storskalafordeler i et mer slagkraftig Coop, sier Per Stromberg, konsernsjef i ICA Gruppen til Dagens Neringsliv.

Juridisk selskapsnavn

A TARTINER BAKERI AS A, WESTRE AS A,HILDONEN BAKEBI & KONDITORI AS AAGES BAKERI & KONDIIORI AS AANERUD BAKERI AS AARSKOG BAKERI OG KONDITOHI AS AASMUNDSENS BAKERI TELEI\4ARKSBAKERN EFFT AGA MATAS

AKEBS BAKEBI AS ANDERSEN KONDITORI AS ANN KABINS BAKERI AS ANTALYA BAKERI AS ARNE JOHANNESEN BAKERI AS AS FRICHS CONDITOBI AS JORGENSEN BAKERI OG KONDITORI AS REGAT KJEKS OG KAKEFABRIKK AS SUNDE BAKERI & KONDITORI

ASBJOBN M SKOGLUND AS ASTBOSAAS AUG OTSEN AS AULIE LOMPEBAKEBI AS AUSTBYGDE EAKERI AS BABEL BARISTA OG HJEMMEBAKST AS BAKEFRI AS BAKEHUSET NOBD.NORGE AS BAKER BffUN PRODUKSJON AS

BAKER ERIKSEN AS BAKER HANSEN AS BAKER HJELLE AS BAKER JOBGENSEN AS BAKEB KRISTIANSEN AS BAKER NARUI\,I EFTERFOLGER AS BAKER NILSEN AS

BAKER THORSTENSEN NiERBAKST AS BAKER TBYGVE THORSEN AS EAKERI 8UA AS

BAKERI NOSTALGI AS BAKERIBAREN AS BAKEBIE AS

BAKERIETAIA'S KAFFE. & SPISEKROK AS BAKERIET BBUMUNDDAL AS BAKEBIET tOM AS BAKEHIET I\40 I RANA AS BAKERIET STEIKE GODT AS BAKERIGARDEN A/S

BAKERIVEBKSTEOET BROTOBVET AS BAKEBI\4ESTER HOFF AS BAKERMESTEB KLAUSEN AS BAKEBMESTER KLAUSEN GRUPPEN AS BA(ERN MO I RANA AS BAKEBREBELLENE AS BAKERS AS BAKEVERKET AS BAKSTFJOLA AS BABE BROD AS SEIARLEFS'AS BEN'S PIZZABAKERIET AS BERGENSBAKESIENE AS EERGSHAVEN EAKEBI OG KONDITORI AS BEBTHAS BAKERIEB AS BIBI FLATBBODBAKERI AS BJOLSEN VALSEMOLLE AS BLINGS AS BLOMSO AS BODO BAKEBI AS EROBEKK KANTINELEVEBANSER AS BBYGGA BAXERI & KONDITORI AS BRYGGE BAKERN AS BRYNES KONOITORI AS BROD BAKERNE AS BRODBAKERNE SKOYEN AS BUER AS BUITEBFLY BAKERI OG KONDITORI AS BUOY BAKEBI & KONDITORI AS BYASEN BAKERT oG KoNDrToRr As BtrRUM PIZZA AS BORSET BAKERI AS CAFE GOBETEN AS CELINA'S

Alfabetisk

Juridisk selskapsnavn

CONDELICA AS CORNELLS ALTERNATIV AS DAMPBAGERIET AS DEN GLADE KALORI AS DEN GODE BAKER AS DESIGNKAKER AS DINKELBA(EBIET AS OONUT HOUSE BERGEN AS EBOLI PIZZA. BAKERI AS EDGARS BAKERI AS HDUM GARDSBAKERI AS ELLENS BAKERI AS ENGERS LEFSEBAKEBI AS ERLAND OLSEN AS EVENSEN'S BAKERI & CONDITORI AS FARDAL AS FERSKE Sl\,lAKAR AS FISKA BAKEHI AS FLATINS BAKERI AS FLORO BAKERI OG KONDITORI AS FOLE GODT MOTDE AS FRANSKE NYTELSER AS FREDRIKS AS FRENCH BAKERY COI\,'IPANY AS FRISTELSEN BAKERI OG KONDITORI AS FROGNEBKILEN SELSKAPSMAT AS FROSTA LEFSEBAKEBI AS G JOHNSEN AS GARCON AS GAUSEL PIZZA AS GEHEB CONDITOBi AS GG UNIQUEFIBER AS GIOIA AS GJESTALVEIEN CONDITORI AS GODT BROD 2 AS GODI BROD AS GODT BROO ASKER AS GODI BROO BISLETT AS GODI BROD GBUNERLOKKA AS GODT BROD NYOALEN AS GODT BROD STAVANGER AS

GODT BROD THERESESGATE AS

GODT BROO TRONDHJEM AS

GODT OG HJEMMELAGET AS

GOL BAKERI & KONDITORI AS GOMAN BAKERIET AS TRONDHEIIV

GOIUAN BAKERIET AS OSTFOLD

GOMAN BAKERIET SORLANDET AS GOMAN DOMBAS AS GOMAN EOGNALDSEN AS GOMAN VALAKER AS GOMANBAKEREN HOLDING AS GOMAN.BAKERIET AS HONEFOSS

GOI\,1AN-BAKERIET AS JAREN

GOMAN.BAKERIET AS NORD.TRONOELAG GRANUM BAKEBI AS GREFSEN BAKERI OG XONOITORI AS GRENLAND EAKERI & CONDITORI AS GRENLANO HANDVEBKSBAKEBI AS GRIM BAKEBI OG KONDITORI AS GRINI HJEMMEBAKEBI AS GRUNERLOKKA BAKERI AS GVABV BAKERI AS H A BRUN AS HADELANDSBAKERIET AS HAGAVIK HJEMMEBAKERI AS HAGEN GRUPPEN AS HALVORSENS CONDITORI AS HAMSTAD BAKERI AS HANCOCK HOLDING AS HARSTADBOTN BAKERI & KONDITOBI AS HATIING AS HAUGES BAKERI AS HAUGLI BAKERI PRODUKSJON AS HAVBAKERIET AS HEDERSPLASSEN AS HEGGEDAL BAKEFI AS HEMSEDAL FLATERODBAKERI AS HESNES KJOKKEN AS HJELLE LILLE KONDITORI AS HJELLE TOSSE BAKERI AS HJEMMEBAKERIET

-J,

4,6

Alle tall cr oppgitt i I 000 kr.

Juridisk selskapsnavn

JOHANSEN BAKERI AS JORIDS TEFSEBAKERI AS JUL NILSENS BAKERI & KONDITORI AS JULIA'S VIDUNDERKAKEB AS JERBAKERN KLEPP KONDITORI AS KAFE MID]PUNKTET AS KAFTEBA(ERIET AS KAKEKOMPANIET AS KAKEMAKERIET AS KAKEMESTEREN AS KALLES KONDITORI BAKERI AS KALVATNS BAKERI AS KANET BAKEBIES PBODUKSJON AS KANEL BAKERIES SALG AS KARAMACO AS KJELSTAD BAKERI AS XJOKKENSKAPET LILLEMARKENS AS KLABU HANDBAKERI AS KLOVERBAKERIET AS KOKOSBOLLEFABRIKKEN AS KOLONIHAGEN BAKERI AS (ONGSVINGERBAKER'N AS KORT& GOD] MAT AS KOSEVERDEN AS KRANSEKAKEBAKEREN AS KRINGLA KONDITORI OG BA(ERI AS KRINGLERIET AS KRISTINES HJEMMEBAKERI AS KULTURBAXERIET AS LADY'S BAKERICAFE AS TAKSELV BAKERI AS LAMPELAND BAKEBI OG KONDITORI AS LANOSBYBAKEBEN AS LANTMANNEN UNIBAKE NORWAY AS LEFSEKJERRINGA AS LENES BAKERI OG CATERING AS LEBVIK DAMPBAKERI A/S LEVELD LEFSEBAKEBI AS LIEBERMANNS BAKERI & KONDITOBI AS

LIENS KONOITORI AS LILLE BAGERI AS LUND BAKEBI OG CONDITORI AS LUSTBABUI AS M MARCUSSEN EFTF AS MAJAS BAKERI AS MANNAVITA NORWAY AS I\4ABTIN WALDERHAUG EFTF AS MEDIS BAKERN AS MEIUM AS MERSMAK AS MESTEBBAKEREN AS MESTERBAKEREN HOLDING AS MIDTOSTEN BROD AS MIKALSEN BAKEBI AS MIKALSEN BAKERI PBODUKSJON AS MILLEA AS MOLIERE AS MORGENBRODET AS MORTERUD BAKERI & KONDITORI AS MOSEIO BAKERI AS MOSS FINBAKERI AS MOTZ KONDITORI EFTF, AS MR, S AS MYRENE HJEMI\4EBAKERI AS MORSTAD KONDITORI AS N LIE.NIELSEN AS NAPOLEON CONOITORI AS NATURAL FOOD INTERNAIIONAL AS NATURBAKST AS NAUSTDAL DAMPBAKERI AS NEVLUNGHAVN BAKERI & CONOIIORI A/S NEW AMERICAN PIZZA AS NOBEL CATEBING & CONDITORI AS NORDBAKE AS NORDSTRAND CONDITOBI AS NORGESBAKERIENE HOLDING AS NYE BAKERIVERKSTEDET AS NYE SAI./OER AS NtrRBAKST HANDEL AS NABBAKST PRODUKSJON AS NtrRBAKST OST AS

selskapsnavn

NERVIK BAKERI AS PIKENE PA TORGET AS

AS

AS PRESTMABKEN BAKERI AS R NILSEN & SONN AS BANDABERG KONDITORI AS REPPENS BAKERI AS RIBAGO AS ROMSOE PRODUKSJON AS BOMSOES MATAS BOSENBOBG BAKERI AS BYFYLKE EAKEBI & (ONDITORI AS BORA BAKERI AS BOROSBAKER'N AS BAOE BAKERI OG KONDITORI AS SABOR AS SAM BERG NERBAKST AS SANDNES BAKEBI AS SABEPTA BAKEEI AS SELVIG AS SEZAR BAKERI & GBOSSIST AS SIGDAL BAKERI AS SINGSAS LOMPE OG LEFSEBAKERI AS SKIBSBAKERN AS SKIENS AKTIEBAKERI

SKJEBERG BAKEBI AS SKBEPPA AS SMAK BAKERI TROMSO AS SMULTRINGER OG HJEMEAKT AS SMOB-PEIEBSEN GOURMETAS

SOKNEDAL BAKERI OG KONDITORI AS SOKNEDAL BAKERI THORAGARDEN AS SOLABAKEREN AS SPISESTEDET SKOGSVAG AS SPYDEBERG BAKERI & KONOITORI AS STAUR FOODS AS STAVANGEB CONDITORI AS STAVELIN AS STAVROS AS SIEIN MAGNUSSEN BAKERI AS STEINOVNSBAKERIET AS STOMPEN BAKEHI & KONOITORI AS STOBD HOLDING AS SIRANDA BAKERI HOLDING AS SVERRE SATRE AS SVERRE SATRE KONOITORI AS SWASHBUCKLER AS SOREN BAGER AS SOIE GLEDER AS TA GO LEFSE OG LOI\4PEBAGERI AS THE AMERICAN BAGEL COMPANY AS THEOOORS FRISTELSER 2 AS TINHOLT BAKERI AS TJOLSEN INVEST AS IOMS PIZZABUNNER AS TONSTAD BA(ERI AS IOPP BAKEREN AS TOB SEVALOSEN PRODUKSJON AS TORGRIM HANSEN AS TBOLLBUA EGGEDAL AS IROMSO BAKERI AS TBYGSTAD BAKERI OG KONDITORI AS ]RYGVE AKRE AS ULSHAV AS UNITED BAKERIES HOLOING AS UNITED EAKERIES NORWAY AS VAALAND DAMPBAKERI OG CONDITORI AS VESTFJOBDDALENS KONDITOBI & SPISERI AS VIDAFS KONDITORI AS VIK DAMPBAKERI & KONDITORI AS VILLA SOLE AS VOLLEN BAKERI AS VOLLEN PIZZABAKERI AS VOSS TRADISJONSMAT AS W B SAMSON AS WAAGANS BAKERI

Bedret bransJ en

lannsornhet

Bransjen hadde samlet sett en resultatforbedring pe 117 millioner kroner i 2013. Det gir en resultatgrad pe 5p prosent. Salgsinntektene akte med 7,1 prosent til 10,2 milliarder kroner.

'I'ekst: Oddbf orn Roksvaag f) aker og Konditor presenterer tradisionen

D;;;:l;f ml; i ;i ffi.::,:ffi::, bakerbransjen som til sammen har7617 ansatte. Og det gir i rert retning selv om fortsatt mange sliter, ikke minst er det fere som taper penger pi sine leveranser til dagligvare.

I 2013 hadde bransjen salgsinntekter pi 10,19 mrd. kroner. Det er en okning pi 7,1 prosent fra iret for da salgsinntektene var 9,51 mrd. kroner. Pi samme tid er vareforbruket okt med 8,6 prosent fra3,556 mrd. til 3,863 mrd. Ogsi lonnskostnadene er okt, fra2,796 mrd. til 3,051 mrd. Det er en okning pi 9,1 prosent og gjor at lonnsprosenteni2013 er 30 prosent, mor29,4 prosent iret for.

Det mest gledelige er at lonnsomheten oker. Det trenger en bransje som har vart skviset fra alle hold de siste irene. Flere kan vise til gode tall og forbedringi2013, men det finnes ogsi mange eksempler pi bedrifter som har gitt den andre veien. Like fullt er det samlet sett en positiv uwikling i bransjen. I2013 hadde bransjen et samlet ordinart resultat for skatt pi 543,5 millioner mot426,6 millioner i2012. Det er en forbedring pi I l7 millioner kroner. I 201 I var det samlede resultatet 198 millioner kroner. Resultatgraden for $oriret endte dermed pi 5,3 prosent. Det er fortsatt for dirlig, men samtidig en fin okning fra de siste Lrene.l2\lZ var tallet 3,Sprosent og i 201 I var resultatgraden 2, I prosent.

Flere bakerier er pi rett vei til iL levere bedre tall for 2014, men for oyeblikket er det knyttet usikkerhet til berydningen av ICA Norges salg av virksomheten til Coop. Alt ryder pi at kjopet blir godkjent av konkurransemyndighetene. Flere frittstiende bakerier har ICA som vikdge kunder og kan fiL store utfordringer dersom mye av produksjonen flyttes til Goman sine anlegg. Flere i bransjen tror ikke det verken er mulig eller onskelig at Goman vil overta alt og at mangfoldet ogsi i Coop kan bli ivaretatt av andre bakerier, bide nasjonalt og lokalt. Det gjenstir i imidlertid i se. Uansett har dette ingen berydning for 2014-tallene, men kan gjore store utslag hos enkelte nir regnskapstallene for 201 5 skal gjores opp.

Eest rosultat i 2O1 3

Alle tall er oppgitt i I 000 kr.

Juridisk selskapsnavn

Lonnskostnader

Tafti t -1 00- m i I I ioners-kl ubben )) I ppen I

Som du sikkert

@ystein Halvorsen, Administrerende direnor i Bakers

Bakers, Mesterbakeren og

Gomanbakeren Holding er de tre som troner sverst pA listen over omsetningsta//. Noen piler peker oppover, andre nedover. Og noen tall er "pA det jevne,.

Tekst: Thor A. Nagell

Det er toft i toppen; Bakers AS er den eneste som passerer milliarden i omsetning. I f or omsatte bedriften for vel 1,2 milliarder kroner, men det er en nedgang pi nesten 50 millioner. Verre er det at resultatet sank fra nesten 23 millioner dl bare 0,9 millioner kroner i pluss.

Mesterbakeren omsatte for vel975 millioner

kroner i 2013 - en okning pi hele 107 millioner fra iret for. Her var det ogsi en meget hyggelig uwikling pi driftsresultat flor skatt - fra 18,8 millioner i2012 tLL53 millioner i f or.

Goman okte ogsi omsetningen fra794 tll8l3 millioner. Resultatet steg pent fra 67 ,5 dl 80,5 millioner.

Mistet

lca

Baker og Konditor forsokte i flere dager i f). kontakt med finansdirektor Ole Neergaard i Bakers siden han ogsi er pressekontakt i konsernet. Til slutt ringte vi administrerende direktor @ystein Halvorsen :

- Arsaken til at Neergaard har vart vanskelig i fl tak i er at vi har sittet i budsjettmoter i fere

dager og vi har akkurat en pause der ni, sier han.

* Kanshje du hanforhlare huorfor omsetningen sanh s,i mye - og ihhe minst at resuhatene giordr det samme?

- Som du sikkert vet gikk Ica ut av vir kundeportefolje hosten 2012 - og det ga seg selvsagt utslag pi resultatene. Vi mime bruke mye av 2013 for i jobbe inn igjen det volumet, sier Halvorsen.

- Det ga seg utskg pd bddt drifisresuhat og omsetning?

-Ja. Dessuten har vi gjon en del investeringer i 2013 i dllegg til omsrillingsprosessen. Det er stort sen forklaringen, sier Oystein Halvorsen i Bakers.

Sterkt prispress

Goman okte altsi bide omsetningen og resultatet i2013.

- Vi okte i f or pi grunn av salget av Goman Nord iTiomso dl Bakehuset NordNorge. Vi solgte med gevinst og fikk dermed ogsi reduserte kostnader pi drift. Ellers er driften for ovrig lite endret, sier administrerende direktor Torgeir Sveine i Goman. Han sier han er fornoyd med tallene, men skulle selvsagt sett at de tjente enda mer penger. - Det er toft i markedet og sterkt prispress, sier han.

- Goman er en del av Coop og Coop kjoper ni sannsynligvis Ica. Hvilke konsekvenser vil det fr for driften av Goman?

- Det har jeg naturlig nok ingen kommentarer til si lenge sporsmilet pi ingen mite er avklart, svarer Torgeir Sveine.

/2.-,t e<4czotectcz t A,(ctadJeac al/c r-!

Levorskunr-l lr-lolt nr-l or-l

gffi"oT-n,=r* r'te r e n sKe"

Glkommen til bakeriet) og Ben Klausen i Bakermester klausen AS fikk et drommeresultat ifror

Det er to bakerier som skiller seg ut med gode tall - og som leverer til dagligvarekjedene. - Vi lever veldig godt og har et fantastisk samarbeid med Norgesgruppen, men det er klari vi tenker pA "hva hvis.../", sier Ben Klausen iBakermester Klausen.

Telst: Thor A. Nagell

ff akermester Klausen i Krokstadelva lever

D}:ff',? ;J;','- B *::,?,U;l'l; : fr

124 millioner kroner og driftsresulrarer var imponerende l8 millioner. Det er et resultat svert fi. bare kan dromme om. Men - det er kanskje alltid et men - de lever farlig:

- Dere leverer det aller meste til dagligvare. Har du tenkt pi hva som skjer hvis...?

- Ja, det er klart vi tenker pi det. Jeg har det vel i bakhodet stort setr hele tiden, men det er noe vi frr leve med. Vi har et fantastisk godt forhold til Norgesgruppen og vi har gode avtaler. Det nytter ikke i gi rundt i tenke pi hva som kan skje dersom eller hvis noe skjer, sier bakermester Ben Klausen som har begge beina godt plantet pi jorda selv om tallene er hoytfyvende.

- Hua i alle aerd.en erforhhringen?

-Vi har gjennomT0 ir opparbeidet et veldig godt merkenavn som sti.r sterkt i virt lokale

marked. Vi har mange dyktige ansatte som har vart her i mange ir og vi har i alle iLr vart tidlig ute med 5. investere i nye maskiner og utsryr for i effektivisere driften. Vi har tre ryper av vir populere grisla kneipp - den selger vi mye av. Kneipen utgjor alene rundt 50 prosent av omsetningen, sier han.

- Dere er ganshe s,irbare?

- Ja, det er klart det, men vi tar en dag av gangen og det nytter ikke i gi rundt i tenke pi hva som eventuelt skulle skje om vi mister virr desidert stsrste kunde, understreker Klausen som leverer til rundt 90 dagligvareforretninger i nedre Buskerud. Bakeriet distribuerer selv med ti egne og ti innleide biler. Det mener Klausen er en fordel.

- Vi har et veldig godt samarbeid med Norgesgruppen, sier Ben Klausen og hiper han vil fortsette med det.

17,5 MILL I PLUSS

Bakeriet Mo i Rana gjor som Bakermester Klausen - lever farlig, men godt. I for tjente bakeriet godt og vel lZ5 millioner etter en omsetning pi snaue 119 millioner.

oDu finner oss i din nerbutikkr, er et slagord Bakeriet i Mo i Rana markedsforer seg med. Og det er nenopp dagligvare bakeriet har satset - og runnet - pi.

Bakeriet har bide bakeri og konditori og lokalt er det mange som fortsam kaller det nHelgelandsbakeriet, selv om bakeriet endret navn i 2002. I tilknytning til Bakeriet Mo i Rana ligger ogsi eget utsalg. Pl Mo ligger hovedkontoret for konsernet.

Totalt innehar bakeriet pi Mo ca 50 irsverk hvorav syv i konditoriet som dermed gjor det til Nordlands storste. Kondiroriet i Mo produserer kaker for hele konsernet. I alt er det fire bakerier plassert rundt i Nordland som produserer vi det meste innen bakervarer og et bredt spekter av kaker. Arlig lanseres mellom l0 og 20 nye produkter. Blant nyere lanseringer er Barnehagebrodet, Helgelandsbrodet og stenovnsbakte brod.

D= GODE o SN/A

"Hvorfor vere stor nAr man er lykkelig som liten?", er et kjent ordtak Som faktisk ikke er sA dumt. For noen av de smi bedriftene gjsr det veldig, veldig godt.

Jon-Frede

Tekst: Thor A. Nagell

T f ihar plukket ut to mindre bedrifter som \ / gjor det virkelig bra; Kolonihagen Bakeri V iOslo og Moss Finbakeri. Kolonihagen hadde en omsetning i f or pi 10, 1 millioner kroner og et resultat pi vel 1,5. Samme mll for Moss Finbakeri var henholdsvis droy"t 17,7 i omsetning og nesten 1,9 millioner i driftsresultat for skatt.

Det gir driftsmarginer pi rundt l5 prosent for Oslo-bedriften og nesten 12 prosenr for bakeriet i Moss. Det er meget gode tall - ogsi i naringer som i gjennomsnitt gjor det vesendig bedre enn vir bransje. Jon-Frede Engdahl er daglig leder i Kolonihagen som altsi kan skilte med noen av de beste driftsresultat-tallene i hele bransjen i Norge.

,Erlig. Ekte. Hlndverk

- Hua er nshhelcn til suhsessen, Jon-Fredt Engdahl?

- Da vi startet begynte vi i det smi og vi var veldig forsiktige. Og noysomme. Vir filosofi var at vi ikke skulle gape over for mye, svarer han. Men det er ikke riktig hele forklaringen.

- Vi har ogsi satset pi i fr en god kundemiks. Det bidrar blanr anner til at vi ikke er preger av store sesongvariasjoner.

- Dere diuer ogs,i ohologish?

- Det gjor vi - vi driver 100 prosent okologisk, og jeg regner nok med at det ogsi er en av forklaringene pi at vi gjor det bra. Vi er uten

wil det du kan kalle en nisjebedrift. Vi leverer dessuten direkte pi doren gjennom Kolonihagen abonnement og dl flere restauranter. Vi har med andre ord mange ben i sti pi, sierJon-Frede Engdahl.

"E,,rlig. Ekte. Handverkr. Det er tre stikkord Kolonihagen lanserer som sine hjornestener.

V har gAtt fra & slite voldsomt okonomisk til 6 rette opp okonomien, men vi jobber hardt fortsatt.

Petter Lund

Presses ikke

Moss Finbakeri ipnet i 1967 og har bygget stein pi stein, ifolge daglig leder Petter Lund.

-Vi har gjort det bedre og bedre dag for dag og noe av grunnen til suksessen ni er nok at vi har lagt ned en del utsalg som gikk dirlig. M har gitt fra i slite voldsomt okonomisk til i rette opp okonomien, men vi jobber hardt fortsatt. Jeg kan vel si at vi har varr flinke - og heldige - som

har fltt gode avtaler med Rema 1000 lokalt, sier Lund som gjerne vil definere Moss Finbakeri som en hindverksbedrift, men at det viktigste for su.lsessen - ogsi via dagligvarekjeden - er at de er et lokalt bakeri med lokale tradisjoner.

- Rema beskriver oss jo nettopp som en lokalt baker. De store industribakeriene er flinke, og jeg har all mulig respekt for dem, men vir styrke i relasjon til dem er ferskhet og service. Vi er tettere pi dagligvaren enn det de store kan klare i vare, mener Lund.

- Men er dtt ihhe uoldsomt tffi hrau med hensyn til pis nir dcre shal lruere til en hundz som Rema?

- De presser oss ikke, men det er selvsagt enkelte produktervi ikke kan levere i konkurranse med de virkelig srore. Det har Rema stor forstielse for. Dermed lever vi lykkelig sammen bide vi og Rema 1000, smiler Petter Lund.

Resultater 20'13

Kolonilngen &kai

N/os Finbakeri

lnntelGr 10107000

1 7 753 000

Resulhtf. skatt 1 512 000 1 858 000

Engdahl er sjef i Kolonihagen Bakeri i Os/o som har en relativt beskjeden omsetning, men driftsmarginen er blant de beste i hele bransjen.

tl?

Disso tapte nr-lost

Baker Brun Produksjon, Tor Sevaldsen Produksion og Rede Bakei og Konditoi er de tre som hadde dilnigst driftsresultat i 2013. Til sammen har de 285 millioner kroner i omsetning, men 21 millioner kroner i minusresultat fsr skatt i fior.

Tekst: Thor A. Nagell

Baker Brun Produks.ion hadde en omsetning pi 142 millioner kroner og mitte bokfore et tap pi over 7,5 millioner fsr skatt. Tor Sevaldsen hadde7,4 millioner i minus. Sevaldsen solgte for nesten 93 millioner mot et salg pi litt over 100 millioner lroner i 2012. Ride Bakeri og Konditori hadde 50 millioner i omsetning i 2013 mor vel 78 millioner iretfor. Resultatet ble 6,1 millioner i minus.

Tiond Helge Nyegaard var administrerende direktor i Baker Brun Produksjon, men har sluttet. Frank Rorlien overtok si som administrerende direktor, men sluttet 30.

september i ir. Ni er det Tor Andersen som er konstituert i stillingen. Vi har provd i fh tak i Andersen, men har ikke lyktes i det. Men okonomisjef Ove Brunweit fikk vi tak i. Han sier det er ingen dramatikk rundt sjefsskiftene i bedriften.

- Baker Brun tapte en del penger i forbindelse med sammensliingen med Solbrod i slutten av 2012, men ni ser fusjonen ut til i betale seg, sier Brunweit nir vi ber om en forklaring pi de rode tall i regnskapene.

Baker Brun-eierne Gunnar og Martin Alsaker og deres familie har aksjemajoriteten

med 5 I prosent av eierselskapet Bergensbakeriene AS gjennom selskapet Albrun AS. Norgesbakeriene Holding AS med hovedkontor pi Midttun eier 49 Prosent.

- I lor hadde vi store engangskostnader i forbindelse med strukturendringene. Sammensliing av lTlsystemer og en del andre prosesser har kostet mye, sier Ove Brunweit. Han legger midlerdd dl at forste halvir i ir viser et adskillig bedre resultat selv om en fin og svrrt varm sommer har vrrt noe svakere'

Juridisk selskapsnavn

l INevlunghavn Bakeri & Conditori har slitt i drevis. SA engasierte Erik Thorstein Morten Hals som konsulent og vips - sA ble det endelig et overskudd pe 0,4 millioner Mer enn hva Thorstein har tjent pA Arevis. Hva var oppskriften?

felst Thor A. Nagell

Pi bakeriea hjemmeside heter det folgende: uBakeriet ble domt nord og ned fra begrnnelsen (i 1986). Vi har jobbet og slitt bide tidlig og sent, men vi har klart det ingen trodde var mulig, nemlig i overleve,. Kanskje oppskriften var at dette er en rypisk familiebedrift besti.ende av mor W'enche, fu fuild samt sonnene Erik ogAtle Thorstein?

- Med en omseming pi 14,2 millioner kroner er ikke et overskudd pi 400 000 allverdens i skryte av, men nar det har ven rode tall i mange ir si er det sikken opploftende, ErikThorstein?

- Kan du ringe meg om en halvdme- jeg driver med en bolledeig her, sier Erik Thorstein pi telefonen.

Jegvar donn erlig

Og vi ringer igjen:

- Er bo lledeigen ferdig?

- Den ligger i alle fall pi bordet, ler Thorstein

- Du har slitt i rnange ,ir og tti gikk du ut og ba om hjelp?

-J^.Jrgtok jo deme opp pa landsmotet der jeg snakket om det at folk som sliter mi kunne gi ut og be om hjelp og rid. Si ringte jeg etterhvert til Morten Hals og sa rett ut at jeg fikk det ikke til. Vi har hatt god omsetning, men resultatene har ikke vert pene. Jeg var donn rrlig overfor Morten: uDette gir til helvete... Kan du hjelpe meg?,, spurtejeg Morren, og han kom ned her en hel dag. I tillegg har han vart velvillig nir jeg har ringt ham senere. Vi har nl fitt fokus pi det det er viktig i ha fokus pi - ogsi i svart hektiske sommerdager her i Nevlunghavn. Da tenker jeg ikke minst pi varekostnader. Og si har det gitt bra, smiler Thorstein som ogsi vil gi stor honnor til tygve Ottosen i Vaaland Dampbakeri:

Gi f... i dagligvare...

- Han mi vere landets beste baker! Han er helt utrolig ni.r det gjelder bruk av rivarer. Jeg var ydmyk og har fitt fantastisk hjelp. Vi

- Nd - den 1. oktober - sa jeg opp avtaler verdt 3,5 millioner kroner! Noen ble sure, men det er deilig d sitte iforersetet, sier Erik Thorstein.

lever i en bitteliten bransje og da gjelder det i sti sammen, sier Erik Thorstein som svarer et rungende JA nir vi spor om dette rett og slett er en solskinnshistorie.

- S,i spor ui som de gjor i sportsjournalistikhen: oHuordanfoler du deg n,ir?

- Letterel Morten sa dessuten til meg at udu skal gi f.. i dagligvarel Konsentrer deg om det som er morolr. Det sa han til meg i lor og ni

- den 1. oktober - sa jeg opp avtaler verdt 3,5 millioner kronerl Noen ble sure, men det er deilig i sitte i forersetet!

- Det tok litt tid for du viget i ta spranget med i si opp avtalene med dagligvare?

-J^, jrgforberedte meg i l8 mineder. Men ni har det i de ukene etter at jeg sa opp avtalene kommet folk langveisfra til bakeriutsalget virt. I gir solgte vi 300 brod - i oktober! Og her bor det ikke fere enn 300 sjeler. Dette er moro, smiler Erik Thorstein fra ore ril sre.

lkke mange kan skilte med 41 prosent pd bunnlinjen. Westend Bakerier pA Rud leverer resultatene mange andre bare kan dromme om.

Tekst: Oddbjorn Roksvaag I Foto: Kyme Lien, Natalia Klenova

Ove Eiolf Bruun og Grete Maj Bruun i Westend Bakerier har lyktes med d spesraLsere seg pd produksjon av pizabunner.

estend Bakerier er en bedrift med lange tradisjoner og ble etablert si tidlig som i 1936 av familien Bruun. Pi den tiden var de et helt vanlig bakeri sammen med rundt hundre andre som fantes i hovedstaden pi den tiden. Opp gjennom irene har de produsert ulike produkter, men skoyt gullfuglen da de lyktes med i automatisere produksjon av pizzabunner, I dag produserer de 30.000 pizzabunner pr. dogn. Kundene er grossister som videreselger produktene til eksempelvis pizzarestauranter, Forsvaret og storhusholdning.

Eventyrlig

De siste sju irene har selskapet omsatt for vel 50 millioner lroner i iret. I ir havner de pi rundt 60 millioner kroner. De siste 10 irene har selskapet hatt et samlet resultat for skatt pi eventyrlige 207 millioner kroner. I 2013 endte omsetningen pi 56 millioner og et resultat for skatt pi like over 23 millioner.

- Omsetningen har vert veldig stabil. Noen kunder har forsvunnet gjennom irene, men samtidig har nye dukket opp, sier styreleder Ove Eiolf Bruun.

Selskapet eies av Ove Eiolf Bruun med 39 prosent, mens hans kone Grete Maj Bruun eier 38 prosent og Bruun Eiendom eier de resterende aksjene. Overskuddene de siste irene er brukt til kjop av nrringseiendom. Det gjor at Ove Eiolf Bruun i dag har eiendomspor rcfolje pi rundt 30.000-40.000 kvadratmeter fordelt pi seks eiendommer.

- Det er mye enklere i drive med eiendom, men det hadde ikke vrrt mulig uten bakeriet som er pengemaskinen, sier Ove Eiolf Bruun, vel vitende om at det ikke alltid har vart like lonnsom drift ved bakeriet. I dag er han75 ir og fortsatt sterkt engasjert i bedriften.

Frapolsebrod trlpizza

I 1967 fly:tet bakeriet fra lokalene pi Frogner de hadde hatt siden etableringen. De fyttet til bygningen som hadde huset bakeriet til Kire Helgesen i Drleneggata 24 i Oslo. Pi den tiden var'Westend Bakerier store pi polsebrod og hadde 70-80 prosent av dette markedet i hovedstaden.

-Jeg har alltid vart en produksjonsmann med fokus pi store enheter. For var vi ogsi store pi leveranser av bakervarer til storhusholdning og kantiner i Oslo og hadde kunder som Grand Hotel og Siemens, sier Bruun.

Konkurransen pi polsebrod hardnet til etter at Skoga kom inn pi markedet. Bruun skjonte de kom dl i tape denne kampen og la i 1987 ned all sin polsebrodproduksjon. Da hadde de bygget opp en stor produksjon pi polsebrod og mistet dermed en stor del av omsetningen. Pizza skulle vise seg i bli uredningen,.

- Vir befatning med pizzaproduksjon skjedde ved en tilfeldighet. Peppes Pizzavar ute med henvendelse til fere bakerier om i produsere pizzabunner, bide til Samson og til det som da het Christiania Brodfabrikk. Da de kom, hadde de bare ideen.

- De hadde ikke noe volum i tilby og var nok ikke si attraktive kunder for bakeriene, men vi provde oss. Vi startet med en proveprodulajon. Vi leverte deigemner som de kjevlet ut pi pizzarestaurantene. De faste ordrene var smi. Vi produserte 1 0 smi og 1 5 store pizza pr. dag. Det var ikke noe ir investere i eltemaskiner for, siL vi eltet for hind. Det var en forsiktig start, men etter tre-fire mineder hadde vi fulle eltemaskiner for i ta unna ettersp@rselen, sier Bruun.

Fra fersk til frossen

- Peppes ble raskt veldig store og de begynte med egenproduksjon, noe som gjorde at vi mistet store deler av vir produksjon. I iveren

etter i fi tilbake volumer, kom jeg pi ideen: Hva om vi laget pizzadeigene, kjevlet de ut og fros dem ned og pakket dem enkelwis. Det ville vare mer rasjonelt for Peppes og andre. Pizzabunnene leverte vi med saus pi.

-I1987 bygget vi vir forste automatlinje for pizzabrnner i Drlengenggata som kostet oss rundt ti millioner kroner. Det ble en litt treg start, men etter at vi hadde en stand pi Storhusholdningsmessen ble det fart i sakene. Si etter en fem, seks i.r begynte vi i se oss om etter nye lokaler. I 1997 \<1opre vi en industritomt pi Rud i Berum og planla et bygg for tre automatlinier. Bygget stod ferdig i ir 2000 med to produksjonslinjer. Linje tre stod ferdig i 2003. - I dag har vi to linjer vi kiorer pi dagtid og to vi kjorer pi kveldstid. Den tredje linja stir til en hver tid for vedlikehold i rotasjon. Vi har et stort fokus pi vedlikehold og hygiene. Med vir satsing pi forebyggende vedlikehold har vi aldri stopp. Det til tross for at vi produserer 30.000 pizzabunner hver eneste dag.

Lavlonnsandel

- Dette er ren industri. Vi produserer I 100 enheter pr. time pr. linje. Det er ikke mulig i kjore verken 1 000 eller noe annet antall. Den er bygget for 1100. Her er det maskinene som bestemmer farten. Det gir 6n flyt og forutsigbarhet i produksjonen. Det har ogsi bidratt til et jevnt overskudd hvert ir. Det er ikke mulig pi samme miten i en vanlig bakeri. Da vi drev konvensjonelt bakeri hadde vi lonnskostnader pi 30-tallet. Det beste iret hadde vi 32 prosent, mens det dirligste iret hadde vi 48 prosent. I dag har vi I 7 prosent lonnskostnader, men vi har vart helt nede i 14 prosent. Det gir gode resultater og er ikke sammenlignbart med hva man kan fi ut av et konvensjonelt bakeri. AIt vi selger ay varer er dessuten ex work. Det vil si at vi ikke har

Hvis du ikke fflr maskiner til i iobbe for deg, si er du sjanselos.

transportkostnader. Alle varene blir hentet her av grossistene som er vire kunder. Norgesgruppen er vir storste kunde. Peppe s Pizza ogandre kjoper pizzabunnene fra grossistene. Egentlig har vi ikke helt kontroll pi hvem som bruker vire bunner siden vi selger til grossister som selger videre, men vet blant annet at Forsvaret er en sror kunde. En del av kundene har egne resepter som vi kjorer etter.

Unikkvalitet

- Vi produserer en unik kvalitet som gor vire pizzabunner ettertraktet i markedet. Kundene greier ikke i ha sitt eget produksjonslokale og produsere slik vi gjor. Derfor er vi i dag den storste og eneste produsenten av pizzabunner i Norge.

Produktet er et ritt frossent produkt. 'Westend legger pi saus og sjokkfryser deretter produktet. Selve innfrysingen star sentralt i hele produksjonen. Det er miten dette gjores pi som er avgjorende for kvaliteten de produserer. De senker temperaturen i produktet med 60 grader, fra +20 ril -40.I dag fryser de ned tre tonn pizzabunner i timen. I bedriften jobber det fire personer pr. skift pr. linje. Totalt har bedriften 20 ansatte inkludert en liten administrasjon.

- Pi selve produktet har vi ikke konkurranse. Det vil vare veldig krevende i komme inn pi dette markedet. Det vil kreve store investeringer i maskiner og utstyr og det uten at du har en eneste kunde. Mange av vire maskiner er spesialbygde til

Her er omsetningstall og driftsresultat for skatt for de bedriftene som helt klart har valgt et spesialfelt de har satsetpe. 0msehing

Westend &kerier

Holmen Crsp

hgers lefsebakeri

SigdalBakeri

0h Lompa

Buer

Kansekakebakeren

Auli Lompefabrikk

IViilhE

Ove Eiolf Bruun

Ove Eiolf Bruun skulle bli teknisk ingenior, men ble likevel baker ifamiliebedriften. Hans rnteresse for tekniske losninger har veft en av suksessfakforene for Westend Bakerier og deres pizzabu

n.

formilet. Men det er nok mange som har hatt lyst til i starte en slik produksjon, men ingen har provd seg. Selv om vi har hoy kompetanse pi produksjon av dette produktet, er det likevel ikke umulig i produsere for andre. Like fullt er det et lite marked som kombinert med store oppstartskostnader, har bidratt til at ingen har kommet pi banen. Men hadde det kommet en aktor pi banen med berydelig kapital kunne det ha medfort at vi hadde fltt en annen markedsmessig situasjon, sier Bruun.

- N,ir ui studrrer regnskapstallene ser det ut til at baheriene som spesialiserer seg er de hom tjener mest ?enger. Hua tenher du om det?

-Ja, det er hevet over enhver ffil. Det er vanskelig i tjene penger pi. annet enn nisjeprodukter. Da vi drev konvensjonelt bakeri satt bare igjen med smuler. Med 200 produkter i sortimentet er det umulig i ft effektiv drift.

Maskiner er losningen

- Bakerbransjen er en arbeidskrevende bransje. Og det lrever organisering for i tjene penger. Tidligere hadde vi kunder pi storhusholdning der vi produserte for blant andre Christiania Brodfabrikk. Da var det enkeltprodukter som spiralloff og frobrod som ga oss volum og effektiv drift. Det er vel alltid det vi har s6kt etter; i produsere store serier. Pi den tiden var det liten betalingsvilje for bakervarer. Det har endret seg mye de siste irene. I dag kan man fl 30 kroner for et brod. Da vi produserte var det ikke si lett i oppni skikkelige priser.

- En periode produserte vi ogsi julebakst for Msllhausen. Det ble store produkter for oss og ikke minst god butikk, men ikke alltid. Jeg husker vi tok pi oss i produsere to millioner fattigmenn for en kunde for 50-60 ir

siden. Det var en jobb for 500.000 kroner og det var mye penger den gangen. Vi hadde 10-12 damer som stod og brettet. Da jeg regnet pi.iobben etterpi. satt vi igjen med 4000-5000 kroner. Og da var ikke husleien en gang medregnet. Det var rett og slett til a bli fattigmann av. Hvis du ikke {1r maskiner til i.iobbe for deg, si er du sjanselos.

- Jeg var ogsi klar for i starte lompeproduks.jon. Jeg si at dette var en del av bakerbransjen som var lite automatisert pi 60-tallet. Jeg hadde til og med tegnet automatiseringsanlegget, men jeg gjorde det aldri og det angrerjeg litt pi i dag. Jeg tror vi kunne gjort mye spennende innfor lompe, sier Bruun.

Ingenior

Ove EiolfBruun er utdannet bide baker og konditor og har voksr opp i bakeriet til sin far. Egentlig var han ikke opptatt av i bli baker i det hele rarr. Han var derimot veldig klar for i bli teknisk ingeniotDa det ble behov for ham i familiebedriften og hans inntreden var et vare eller ikkevare for familiebedriften, valgte han i fore bedriften videre. Kombinasjonen av interessen for ingeniorfaget og bransjekunnskap har vert nokkelen til suksessen i !(/estend Bakerier.

-Hua tenher du om dagens baherbranrje?

- Jeg synes norske bakerier burde svart pi importen. Noen fl store norske bakerier er store nok til i ta opp den konkurransen.

- Hua er oppshrifien p,i suksessen?

- Det er i alle fall ikke bare dyktighet. Vi har ogsi hatt en god del faks med bide tidspunkter og produkter. Vi gjorde de rette tingene pi riktig tidspunkt. Og si hadde vi hele den tekniske losningen i hodet. Vi har vart heldige, avslutter Bruun.

SPESIALISTENE GJOR DET GODT

Det er ihke bare.Westend Baherier sorn har til sab i groten - drt har en lang rehhe andre spesialister ogsd. Vi har sett nannere ?A dtte andre som gjor det godt (se egen rammesak med tallene side 27).

Lefser er god butikk hos mange. Se bare pi tallene for Engers lefsebakeri: De har en omsetning pi nesten 57 millioner, men det som virkelig imponerer er resukarer pi 11,4 millioner. Det er en driftsmargin pi narmere 20 prosent!

De forste 20 irene av bedriftens lange historie vaf preger av rent hindverk, med manuell kjevling og steking pi ipen takke. Pi 1970-tallet ble kjevlemaskiner tatt i bruk og det forste steger var dermed tatt mot en industrialisering av det gamle hindverket. Ni har bedriften satset pa poteten! Bakeriet har kontraktsdyrkere i neromri.det, og tar selv hind om prosessen vasking, koking, skrelling og mosing. Salgsomri.det er Oppland og Hedmark og deler av Akershus og Buskerud. Over 95 prosent av salget skjer med egne salgsbiler.

Holmen Crisp AS er det minste av de i.tte andre spesialistene vi har sett piL. Et driftsresultat pi 1,6 millioner av en omsetning pi 8,5 er ganske enkelt imponerende. Glutenfritt er deres stikkord for suksess.

Sigdal Bakeri produserer ni utelukkende knekkebrod - blant annet med okologisk svedjerug og speltkli og i tillegg med urter og havsalt, og helsprott knekkebrod med okologisk speltkli og gresskarkjerner. Skikkelig spesialisering, med andre ord!

Ola Lompa er spesialister pi kavringer, kjeks og konserverte konditorvarer. Buer satser pi lefser i alle kategorier; tacolefser blant annet. Og lomper, flatbrod og moljebrod. Kransekakebakeren gir nmandelgaranti, og satser pi glutenfritt og uekte norsk lransekake, - i konkurranse med billigimporterte fra Polen.

Auli Lompefabrikk kjenner de feste og de har en imponerende omsetning, men driftsmarginen er ikke si imponerende som flere av de mindre. Det samme er situasjonen hos Millba.

Skap engasiement hos dine ansatte! . . Bestill Arsabonnement av Baker og Konditor og fA bladet , levert hjem til dine medarbeidere. .

Bestilles pA e-post: post@vestvind.no eller ring 71 51 34 70.

DYNATEC TILBYR KJOLE- OG FRYSESPI TECNOPOOL MED DRIFTSSIKKER

AV BANDET. LEVERES KOMPLETT SOM FRYSESPIRAL ELLGA KUN MED BAND.

DRIVSYSTEM. HOYGRAD AV FLEKSIBI

MULIGGJOR EEEEKTIV TILPASNING EKSISTERENOT.IruUCN ELLER VED EN TIL

KRAV TIL PRODUKSJONEN.

Som produsent med egne produktutviklere og samarbeid med verdens fremste maskinprodusenter er DYNATEC en totalleverandsr for matindustrien. Vi leverer produksjonslasninger for hele verdikjeden, fra prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for en kostnadseffektiv prat om din bedrifts investeringer for fremtiden.

ffiw$ffi$'$'mHffi=-

LANDSLAGET!

a $.\s

- Vi vilha mS flere pA landslaget. Jeg garanterer at det blir spennende, nyttig og larerikt. Og du som blir med oker din egen *markedsverdi", reklamerer Bernhard Azinger i konditorlandslaget.

- Hua er grunnen til at dere uil ha medflere p,i hget?

- Det er et godt sporsmil. For det forste skal vi delta pi fere konkurranser i tiden som kommer. I tillegg skal vi vare med pi diverse sponsoroppdrag. Skal vi klare den okende mengden oppdrag fremover mi vi bli flere pi laget, sier Azinger. I dag er de fem som fronter Norge internasjonalt.

Ingen strikkeklubb

- Hvor mange flere vi trenger er avhengig av flere faktorer - blant annet hva slags kompetanse den enkelte deltager har.

- Hua innebarer det d uere med pd hget?

- Det er ikke akkurat en strikkeklubb vi snakker om. Det betyr at du mi avsette tid. For en

konkurranse har vi fellessamlinger i Oslo i tillegg til at hver enkelt mi ha egentrening. Blir det en internasjonal konkurranse kan det kanskje vare snakk om i trene i opptil et helt ir, men vi tar selvsagt hensyn til den enkeltes situasjon. Det er flere som har familie og barn i laget ni, sier Azinger som ellers gjerne vil reklamere for hvilke muligheter dette er for deg dersom du vil satse: - Vi f5r spennende oppdrag og vi larer masse. Og vi deltar i kurs bide hjemme og ute. Hva med et sukkerkurs i Franlrike, for eksempel? Dette ftr folk selvsagt betalt for iL vare med pi. I tillegg betyr det - siden du tilegner deg mer kunnskap og blir en dyktigere konditor - at du oker din egen markedsverdi. Du vil altsiL kunne fa bedre lsnn etterhvert, sier Bernhard Azinger.

Bernhard Azinger er pA jakt etter konditorer fra hele Norge, jenter eller gutter, som har noen dr arbeidserlaring og er interessert i kaker, desseft, sjokolade eller sukkerarbeid.

- IIVIPONERENDE NIVA

- Det var et fantastisk, imponerende nivA blant deltagerne, sier en begeistret Cathrine N/sen etter NM Ung konditor - Dette lover godt for bransjen, legger hun til.

Vilde Nistad Strandos fra Naustdal Dampbakeri stakk av med forsteplassen i NM Ung Konditor i Tiondheim.

Ca*rine Nilsen fra Dromedar kaffebar er hoveddommer i NM. Einar Svorkis (Strinda videregiende skole) og Knut Johannesen (Nrrbal<st) var meddommere. Det rar fem deltakere i konkurransen.

Arets tema var Grunnlovsjubileet/ I 7. mai og oppgaven gikk ut piilage to desserd<aket ue forskjellige smikaker/petit four, to ganger ine sjokoladekonfekt/praliner, to typer

handmodelleme marsipanfi gurer og showpiece samt utstillingsfigur som var medbrakt.

- Dette var rett og sleu fantastisk- det rar imponerende hoyt nivi, sier C-a*rine Nilsen begeistret etter endt konkurranse.

Forsteplassen gikk alai til Vilde Nisad Strandos. Mbeke Thommassen Pilla Sole i Lillesuom) ble nummer2 og uedjeplassen gil*til Sunniva Nergird Mytre (Ryfrlke Bakeri og Konditori). De to neste plassene gikk til Mane Breivikfra Nomeroy Bakeri & IGnditori i tnsberg og Dominik Zyngiel ftaFristelse C-afe i Drammen.

Tekst Thor,A,. Nagell

2014

Srden 2005 er det gjennomfort kartlegging av glutenkvalitet i norskdyrket hvete. Dette skjer i septemberlo$ober hver hsst nilr Arets hvetepraver er tilgjengelig og mollene starter A bruke av den nye hveteavlinga. Arets karttegging viser svert god kvalitet av norsk hvete for sesongen 2014/15 og det kan forvenfes en rekordhoy andel av norsk hvete i melet.

Tekst: Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ulrike Bticker og Anette Moldestad

Velristsesongen2Ol4

Tidlig vironn og gode vekstforhold pi forsommeren gav generelt god plantevekst og srrlig hosthveteikrene uwiklet tett bestand med hoyt avlingspotensial. Korn$,llingsperioden var relativt torr, og hadde i perioder hoye dognmiddeltemperaturer mens innhostingsperioden var preget av tort vaer og sv€rt gode innhostingsforhold, isrr for hosthvete. Det kom noe mer nedbor i innhostingsperioden for vi.rhvete, men ogsi mesteparten av virhveten ble hostet under gode forhold. Det forventes en avling av norsk mathvete pi om lag 200.000 tonn

(www.felleskjopet.no), som vil gi en andel av norsk hvete i melet pi 70-80 prosent for sesongen 2014115. Dette beryr at det vil bli hoy andel av norsk hvete i melet for kommende sesong, kanskje enda litt hoyere enn for de forelopige topperene 2004I 0 5 -2008 I 09.

Tilfr edsstillende proteininnhold Etter flere sesonger med synkende proteininnhold i norsk hvete ble kravet til mathvete hevet fra 10 prosent til I 1,5 prosent foran innevrrende sesong. Forelopige tall viser at proteininnholdet i levert mathvete hosten 2014 er tilfredsstillende hoyt. Mange partier

av virhvete har et hoyt proteininnhold, og innfrir i godt monn molleindustriens onsker. For hosthvete er proteininnholdet lavere, og en del partier har ikke klart kravet til I 1,5 prosent protein. En irsak til dette kan vare dethoye avlingsniviet som ble oppnidd, som i mange tilfeller var betydelig hoyere enn forventet. Ved de hoye avlingsnivi'ene har g.iodslinga med nitrogen (N) i en del tilfeller blitt for forsiktig til i oppni hoyt proteininnhold. I tillegg kan N-opptaket i plantene ha blitt hemmet av t@rt var i perioden for delgjodsling. Ved delgjodsling gis en viss andel av gjodsla i perioden fra stristrekking dl akssky.ting, blant annet for i'

oppni et hoyere proteininnhold. Uansett har molleindustrien tilgang til tilstrekkelige volum av bide vir- og hosthvete fra 2014 med tilfredsstillende proteininnhold.

Sterk gluten

Glutenkvalitet er analysert i hveteprover fra feltforsok i vir - og hosthvete utfort pi flere lokaliteter pi Ostlandet. Ar.ts prove-ateriale bestod av sju felt i hosthvete med sortene Olivin, Magnifik, Kuban, Skagen, Ellvis og Finans, og fire felt i virhvete med sortene Bjarne, Zebra, Demonstrant, Krabat, Rabagast og Mirakel. Feltforsokene er utfort av Bioforsk i samarbeid med Norsk Landbruksridgiving, mens Nofi ma AS har analysert glutenkvaliteten med Kieffer Ekstensograf Med denne metoden mi.les henholdsvis glutenets motstand mot strekking (Rmo) og strekkbarheten (ekstensibiliteten - Ext). Figuren viser gjennomsnittlig Rmax og Ext for henholdsvis host- og virhvete for perioden 2005 - 2014. Bide for host- og virhvete viser analysene hoye verdier for Rmax i2014, niviet er pi hoyde med irene 2005 o92006 som ogsi var ir med

god glutenkvalitet i norsk hvete. Rmax verdien e i 2014 er betydelig storre enn de som ble oppnidd i perioden 2007 -2012. Provene av virhvete har hoyere strekkbarhet enn for provene av hosthvete. Hoy Rmax og Ext gir gluten av hoy baketeknologisk kvalitet.

Hoye falltall

For det meste var innhostingperioden preget av godt vrr, og det var lite problemer med groskade og lave falltall i 20 14. For i.rets mathvete kan man forvente et hoyt falltall som beryr at innholdet av enzymet alfa-amylase er lavt. Kartleggingen av irers hvetekvalitet er utfort i regi av forskningsprosj ektet HveteKvalitet (2014-2017), som er finansiert av Fondet for forskningsavgift pi landbruksvarer og i ndustriparrnere (Norske Felleskjop, Norgesmollene, Lantmannen Cerealia, Graminor, Felleskjopet Agri, Strand Unikorn, Orkla Foods Norge, Bakers, Yara Norge, Bayer ).

Overt C

Arbeid utover arbeidsmiljalovens grenser for alminnelig arbeidstid regnes som overtid, jf. definisjonen i arbeidsmiljolouen $ 10-6 (2).

fekst: Anne Brit Slettebo, Advokat MNA NHO Mat og Drikke.

ITf ovedregelen er at arbeid utover den

Lu ruln: il?:i[]]..l,T;:*"";""' tidsavgrenset behov. Det kan for eksempel vare forbigiende/korwarig sykefravar eller annet forfall blant arbeidsstokken, akutte skader pi maskineri eller en arbeidsstopp. Begrunnelsen for dette er at overtid ikke skal kunne brukes slik at det fremsti.r som et vanlig tillegg til den alminnelige arbeidstiden.

I arbeidsmiljoloven er det et gitt regler for hvor mye overtid som er tillatt.

Overtidsarbeid er etter arbeidsmiljoloven begrenset til:

Ti timer per syv dager, maksimalt 25 timer i fire sammenhengende uker, og 200 timer innenfor en periode pi 52 rker.

For tariffbundet virksomhet kan det avtales overtidsarbeid med uwidede grenser, med henholdsvis 15,40 og300 timer.

. Arbeidstilsynet kan samrykke til overtidsarbeid i srrlige tilfeller med 20 timer per sJv dager og 200 timer over en periode pi 26 uker.

Thriffavtalene for bakere og konditorer har

bestemmelser om lavere ukentlig arbeidstid enn loven. Det medfsrer at retten til overtidsbetaling inntreffer tidligere enn lovens definisjon av overtid. Denne forsklellen er viktig nir antallet lovlige overtidstimer skal beregnes. Da er det lovens grenser for overtid som det skal tas utgangspunkt i.

Avtalen om uwidet overtidsarbeid inngitt med de dllitsvalgte kan gjores gjeldende overfor uorganiserte (faste, midlertidig ansatte og innleide) som arbeider pi det omridet avtalen gjelder dersom et flertall av de ansatte er bundet av avtalen, forutsatt at arbeidsavtalen ikke er til hinder for dette.

Fritak for overtidsarbeid er aktuelt for arbeidstakere som pilegges slikt arbeid innenfor lovens hovedregel, jf. arbeidsmiljoloven $ l06(4). Arbeidstakeren har rett til i bli fritatt fra i utfore arbeid utover avtalt arbeidsdd nir vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter ellers i frita arbeidstaker som ber om det, nir arbeidet uten skade kan utsettes eller utfores av andre. Eksempler pi vektige sosiale grunner er pass av mindre barn, deltakelse pi storre

familiebegivenheter el. Nir helsemessige forhold begrunner fritak, fremgir det av forarbeidene at det ikke stilles krav til noen legeattest. Dersom det er tale om fullstendig fritak over lengre tid, mi arbeidsgiveren likevel kunne kreve legeerklaring fremlagt.

Lovgiver ipner opp for at arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig kan avtale avspasering av overtidstimer. I det ligger at overtidstimene avspaseres time mot time, men at overtidssatsen kommer til utbetaling.

Overtid mi avgrenses mot merarbeid. Merarbeid er arbeid i tiden mellom avtalt arbeidstid og lovens grenser for alminnelig arbeidstid (hvor avtalt arbeidstid er kortere enn alminnelig arbeidstid). Merarbeid foreligger for eksempel nir en deltidsansatt jobber differansen mellom deltid og fulltid, si lenge vedkommende holder seg innenfor grensene for alminnelig arbeidstid og fulltidsstilling. Merarbeid omfattes imidlertid ogsi av lovens overtidsregler, og det innebrrer at merarbeid bare kan bli pilagt dersom behovet er srrlig og tidsavgrenset

"Bakeoff salg for al I I ll r-nor-

- Bakerne har ingen grunn til d frykte bakeoff i butikkhyllene. VAr ertaring er at n\r bakeoff kommer inn, aker salget ogsd av dagbakte produkte4 sier Amund Skrutvold i French Bakery Company som er Norges stsrste produsent av bakeoff-produkter og som til og med eksporterer til bdde Sverige og Finland.

Iblat: Oddbf om Rolsvaag

I rench Bakery Company AS ble etablert E i 1985 etter initiariv fra svenske Chrisrer f .rrgg,rrno. .an var pa oen uqen mye I i Oslo og si at den norske hotell- og restaurantbransjen var understimulert pi franske bakverk. Christer tok grep; han rekrutterte bakere fra Franlrike - og starrer opp French Bakery i Oslo. I 2004 kom Gjermund Ostby med pi eiersiden. Han hadde tidligere drevet Ostby Bakeri som senere ble en del av Bakers.

Bedriften har produsert bakeoffsiden 1994 og i dag er det kun det det dreier seg om. Frem t112009 hadde de lokaler i Sagveien i Oslo, men de ble for smi. Da begynte jakten pi. nye produksjonslokaler som var si. store at bedriften kunne vokse. Da fant de et bygg pi Lierstranda som hadde vart en tidligere iskjeksfabrikk. Lokalene ble ribbet helt ned. Kun skallet stod igjen. Til og med gulvet ble brutt opp. Deretter ble det prosjektert et helt nytt bakeri der eierne var klare pi at alt som kunne automatiseres skulle automatiseres. Til sammen ble det brukt rundt 150 millioner kroner pi anlegget. De nye lokalene ble tatt i bruk sommeren 2009 og ble pi den tiden antatt i vrre et av Europas mest moderne bakerier. Hele bakeriet ble bygget for i kunne ivareta bakeprosessen i bakeoffprodulajon med lose deiger og lange modningsog hevetider.

French Bakery Company har i dag 60 irsverk hvorav 45 er i produksjonen. A,rlig bruker de 4500-5000 tonn mel som kjopes fra norske maller.

Stopper aldringsprosessen

Etter at produktene kommer ut av ovnen gir de i en avkjolingsb ane i 45 minurrer for deretter i bli skallfryst. Det gjor at den naturlige aldringsprosessen i produktet stoppes. Produktene singelfryses for de pakkes i kartonger. Produktene holder seg pi frys i 12 mineder forutsatt riktig temperatur. Produksjonsmiten ivaretar den gode kvaliteten. Det som er ekstra spennende er at fiskeindustrien i Norge ni ser pi bakerbransjen og hvordan vi produserer for i hente inspirasjon til sin egen produksjon.

- Stekingen skjer i steinovn med intens varme

i inngangspartiet som glor at overflaten lukkes og fuktigheten bevares i produktet, etter samme prinsipp som steking av en biff. Etter steking er det enda et kritisk punkt; innfrysingen. Vi skallfryser produktet pi -40 grader relativt raskt etter steking og stopper med det den naturlige aldringsprosessen. Deretter pakker vi og lagrer pi frys. Nil kunden tiner/steker produktet gjenopptas den normale aldringsprosessen. Et bakeoff-produkt av god kvalitet mener jeg har minst like lang holdbarhet som er dagsbakt brod, sier Amund Slauwold.

Hoylcvditet

French Bakery Company er i dag storst i landet med en budsjettert omsetning i ir pi vel 200 millioner kroner.

- Vi driver kun bakeoffmed hoy kvalitet i bide produksjon og lagring. Siden bakeoffkom pi det norske markedet har det vart en enorm uwikling. Vi har tatt blindtester med vanlige forbrukere og der er det slitt fast at vire bakeoF brod er minst like gode som dagbakte varer. Der samme kan jeg ogsi si rent personlig!

- Og drt sier hnd:lagsbakeren?

-Ja, jeg kan sti for det, sier Skruwold og ser meg inn i oyene pi en slik mite at jeg ikke er i wil om at han mener det.

Samspill som gir mersalg for alle

- Det vi har sett i dagligvarebutikkene er at bakeofffungerer som et godt supplement til dagbakt. Halvparten av kundene gjor sine innkjop etter klokken 15.00. Med bakeoffkan butikken tilby nystekte brod ogsi da. Det gir et samspill i butikken og man fremstir bedre i kategorien brod og bakervarer som sammen med frukt og gront er en av de viktigste kriteriene for valg av butikk. Det gjor at det er avgjorende i prestere innenfor brod og bakervarer i hele ipningstiden. I den ideelle verden burde det vert levering av ferske bakervarer flere ganger for dagen, men slik er det ikke de fleste steder.

- Bakerne bor tenke pi at bakervarer er det ferskeste butikken kan tilbyl Det gjor noe med forbrukeren, som mange er for dirlig til i utnytte. Vi ser at flere dagligvareaktorer ni er i ferd med i oppdage dette. Nir vi kommer inn

med vire produkter i butikken, si oker salget av alle bakervarer. Nylig startet en Rema-butikk i Fredrikstad med bakeoflovn og produkter fra oss. Fra samme dag okte salget av brod og bakervarer. Ogsi salget av Mesterbakerens produkter i den samme butikken okte.

- Derfor er det ingen grunn til at de ordinrre bakeriene skal vare bekymret for at vi kommer inn i brodhyllene. Det vil derimot gi dem okt omsetning. For kjopmennene betyr vir inntreden at de aldri blir utsolgt for brsd. Sammen med melk er brod det produktet vi har oftest pi handlelappen vir. Hvis forbrukeren kommer til budkken og det flere ganger mangler brod i hyllene, si vil forbrukeren velge en annen butikk for sine innkjop. En gjennomsnittsfamilie med to voksne og to teniringsbarn handler for like i underkant av 94 000 kroner i iret. Da skal man ikke miste mange kunder for man merker det omsetningsmessig.

- Handlemonsteret vi.rt endrer seg. De som har sondagsipent, og ellers ipnet il23,har folk i butikken som skal ha brsd et kvarter for stengetid. Derfor er kombinas.ionen av bakerilevert og bakeoff en vinn-vinn-situasjon for alle. Vi opplever at mange ser ar dette kan leve fint sammen, sier Slruwold.

Kreverkunnskap

Suksess med bakeoffi butikk er likevel prisgitr den enkelte butikken og deres kunnskap og fokus. Bakeoflprodukter krever bearbeiding i butikken og butikken mi vare rigget for i gjennomfore det. Det passer ikke for alle, men for veldig mange. Derfor har French Bakery Company satset mye pi opplrring av butikkansatte.

ICA Norge er deres srorste kunde der de leverer til deres supermarkeder og konseptet Matkroken. I februar begynte de ogsi i levere til Coop som et supplement til leveransene fra Goman. I det siste har de ogsi startet leveranser til Rema 1000 som ni har begynt i steke i budkk. French Bakery Company leverer bakeoff-produktene. Ni er de i gang i 13 Rema-butikker og oppstarten har vart en kjempesuksess.

- Se hva Lidl har gjort innenfor bakeoffi

Europa. De har hatt en okning pi over ti prosenr pi brodsegmentet i 20 1 3 og en av irsakene er nettopp satsingen pi bakeoff, sier Skruwold.

Eksport

- Vi tenker hele dden innovasjon pi nye produkter. Det er innovasjon drevet i tett samarbeid med kunder og leverandorer. Johan S<irberg, tidligere coach for det svenske bakerlandslaget og kjent fra uHele Sverige Bakerr, er ansatt hos oss. Vi er ogsi en av de fi bakeribedriftene i Norge som eksporterer til Sverige. 85 prosent av vi.r produksjon gir til det norske markedet, men resten gir til Sverige gjennom ICA Sverige og til Finland via Kesko som er Finlands ledende dagligvaregruppe.

- Vi ser for oss en okning i omsetningen fremover. Vi har et anlegg som en dimensjonert for det dobbelte av dagens produksjon. Nil flere av dagligvarekjedene vil satse mer pi bakeofi si er vi klare. Flere av vire kunder har egne merkevarer som vi produserer. I tillegg leieproduserer vi for andre leverandorer, sier Skuwold.

Totalt har bakeriet 1 60 ulike varelinjer hvorav brodutgor 35. Av deres bestselgere innenfor brod er Fransk solsikkebrod, Flerkornbrod og Gourmetloff.

Satser videre

- I lopet av hosten lanserer vi hos fere dagligvarekjeder et konsept med rustikke varianter som er viktige volumvinnere i Sverige. Norge har en litt annen brodtradisjon, men vi ser at vanene er i endring. Brsdskiva er fortsatt tilstede bide til frokost og i matpakka, men vi ser at vi spiser mange andre ting pi andre tider av dognet. Andre mawaner i form av for eksempel varm mat og salater krever andre brod og bakervarer. Endringene vil gjore at vi mi tenke mye mer innovasjon i Norge fremover.

- Vi er en fiJlsortimentsleverandgr, men ser at vi ikke kan produsere alt selv. Blant annet kjoper vi wienervarer fra Danmark og croissanter fra Frankrike. Men vi skal vrre best pi produl.rsjon av brod, smi'brod og annen sot hvetebalst , avslutter Amund Skruwold.

TINE

Vi btander oss i det meste @

Nytt prod u kt f ra TIN E lng red iens

TINE produserer melkepulver i mange varianter. V5r produksjonsmetode er inndamping og spraytorking. Vi kan levere spesialpulvere basert pi kundens behov og spesifikasjoner. Det kan vrere blandinger som forenkler produksjonen eller tilpasninger som gir onskede funksjonelle egenskaper til sluttproduktet.

TINE lngrediens tilbyr ni5 er nytt pulverprodukt p5 markedet I 2o13 startet TINE pulverproduksjon ved sine to nye torkeanlegg, i Verdal og p6Jreren.

Her videreforedles myse til mysepermeatpulver og WPC 8o (myseproteinpulver).

Mysepermeatpulver er et kostnadseffektivt alternativ i en rekke ulike applikasjoner.

Det bestSr hovedsakelige av laktose og kan derfor mange applikasjoner erstatte mysepulver og laktose.

Mysepermeatpulver har en ren og sst melkesmak. Pulveret er gulhvitt i fargen og "free flowing".

Mysepermeatpulver kan deklareres p5 ferdigproduktet som "mysepermeatpulver", eller i sine enkeltkomponenter; laktose, melkemineraler og melkeprotein. (se figur z)

Ta kontakt med oss i TINE lngrediens for mer informasjon!

Hor du volgt rett pulverprodukt til ditt produktT figur 1 Figuren viser sommensetningen ov ulike pulverprodukter. o/ovis sammensetning

ligur 2

o/ovis sammensetning i mysepermeatpulver

Protein; 3

Helmelkpulver Mgsepulver Skuwtnetmelkpulver Mgsepermeatpulver

ii I

of sa

Tekstr Torunn Nordbo

I.iuni i ir lanserte Helsedirektoratet uTiltaksplan 2014-2018 - reduksjon av saldnntak i befolkningen,.

Det er bred faglig enighet om at for mye salt i kosten er usunt, ja direkte helseskadelig. I trid med nasjonale og internasjonale anbefalinger har derfor tiltaksplanen et miLl om at vi i Norge skal redusere saltinneket med 30 prosent innen utgangen av 2025 og l5 prosentreduksjon innen 2018.

Omregnet til forbrukernivi tilsvarer dette en redulsjon av saltinntaket henholdsvis 1,5 gram per dag innen 2018 og tre graminnen2D25.

Saltreduksjon - senualt i myndighetenes kostrid

Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye gronnsaker, frukt og bar, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kiott, rodt kjott, salt og sukker. Opplysningskontoret for brod og korn har lenge brukt disse anbefalingene til i fremme bakerbrans.jen ved i markedsfsre okt forbruk av grove kornprodukter som grove brod. Den beste drahjelpen vi kan fl til for brod er i fremheve at de bide er sunne og gode. Men reduksjon av saltinnholdet i brodmat er svart sentralt for i kunne oppfyll. helsemyndighetenes milsetting. Brod har nodvendigvis ikke si mye salt i seg om man ser brod for brod, men siden vi heldigvis spiser si mye brod, beryr saltinnholdet i brod mye for

totalinntaket av salt. Bearbeidet mat, kjott og brod er faktisk de vikdgste kildene for salt i kosten. I vir store satsing pi framsnakking av brod er derfor svart viktig ogsi i kunne levere nar det gjelder eventuelle negative sider ved i spise mye brodmat.

Bakerbransjen har ikke sovet itimen, Torunn Nordbs

Fjerner salt si det monner

Men bakerbransjen har ikke sovet i timen. De store industribakeriene Bakers, Goman, Mesterbakeren og Norgesbakeriene gar ni sammen om i redusere saltinnholdet i de mest kjopte brodene med 18 prosent innen 2017. Det betyr at 100 gram brod da i gjennomsnitt kun vil inneholde 0,9 gram salt. Det er under kravene som kommer i den nye Nokkelhullsordningen. Denne felles satsingen vil ferne salt fra maten si det monner.

Og industribakeriene og andre bakere har lenge jobbet med saltredulsjon i sine brod og bakervarer. Siden 201 I har det derfor vart en gjennomsnittlig redulsjon av saltinnhold i brod pi 15 prosent.

Kravet i dagens Nokkelhulls-ordning er at brod ikke skal inneholde mer enn 1,25 gram salt pr 100 gram brod. For de 30 bestselgende hverdagsbrodene som tilbys gjennom dagligvare i Norge i dag er snittet allerede nede pi. I ,1 gram salt pr 1 00 gram brod, godt under kravet.

Men ni' vil bakerbransjen ta et ekstra tak i forhold til salt. Balgrunn for saltreduks.ionen er bakerbransjens onske om i alltid kunne tilby forbrukerne best mulig og sunnest mulig mat. Og satsingen fra bransjen er helt i trid med de offentliges planer om saltreduksjon.

Mi omfatte alle

For OBK er det svart gledelig i se at samarbeidet sryrkes mellom aktorene i bransjen. Samhandling og felles mil og dltak er viktige verktoy for i lykkes med i snu den nedadgiende trenden for brodforbruk. For sammen lykkes vi med framsnakkingen. ))

Men veldig mange spiser brod som ikke kommer fra de store industribakerne. Det er svart viktig at hele bakerbransjen slutter opp om denne satsingen fra industribakeriene. Spiser en brod fra sin lokale baker og disse skulle ha hoyt saltinnhold vil de forbrukerne de gjelder fortsatt kunne fl i seg for mye salt.

Kavri rrgon er

ikke dad I

Ole Johan Berg kom med et hjeriesukk iforrige utgave av Baker og Konditor; han etterlyste den gode kavringen. Men kavringen er absolutt ikke dad...

Etter at artikkelen nHvor ble det av kavringen, sto pi trykk har vi fitt mange realsjoner fra flere bakerier som kan fortelle at kavringen - og kavringproduksjonen - i aller hoyeste grad er levende.

-Vi produserer i dag bide grov og fin kavring, samt en kavring som er grov uten sukker som gir under kallenavnet "slankekavring". Vi bruker den samme oppskriften som vi har gjort helt siden 1930-tallet. Da var min farfar, Peder Tonstad, lrregutt hos Rodveldt i Egersund og lrrte seg mange av de gamle oppskriftene og teknikkene. De fleste oppskriftene er de vi bruker i dag, skriver Dagny Irene Tonstad Torsteinbo i Tonstad Bakeri til oss. Hun har dessuten sendt oss mange, fine bilder fra bakeriet som nbevisr.

Torsteinbo forteller videre at de baker bide grov og 6n kavring i dag.

Bakeren selv, Svein Sturla Tonstad, forteller at slankekavringen ble til under en periode hvor det ble arrangert swing-kurs i Sirdal, og damer som onsket i slanke seg etterlyste en sunnere kavring.

- Kavringen vir er kjent langt utover kommunegrensen, og vi har til tider hatt ville tilstander med busslast fra Rogaland med damer og menn i 60-70 irene som har stitt i ko og ropt "den kavringen er minl", forteller Torsteinbo.

- Her i Lofoten ved Ernst Hansens Bakeri Eftf har vi bakt kavring av gammel god oppskrifr i over 50 ir, skriver daglig leder Kjetil Hansen som ber oss om i videreformidle det til Ole Johan Berg.

- Siden det stir i denne utgaven av Baker og Konditor at ingen lager kavring lengre, si vil jeg bare si at det glor vi, skriver Bjarne Mosis i Bodo Bakeri. : I

Deter forsatt ingen okningi imponen av brod og bakervarer, melderAnders Vangen i BKLE

For deiger/kakemikser var okningen 8 prosent (se abell).

Verdimessig er imponerte brod- og bakervarer de tre forste kvanalene i 201 4 pi945 nilrcner l.noner i forhold dl 880 millioner i 20 I 3 Det beryr en oppgang pi 7 prosent.

Deiger /<akemiks

Okn ng prosent

Brod og brodvarer

Okning i prosent

UTERUI 9. EE

RUGMETtsEHOMMIMG BEStNGtTGGEq

ri0[s(Bl8tRll00l0t

I henhold til lov af 1 Bde august 1914 har l(stiania kommunale Provanterlngskommission siket sig $zlsen valsemzlles beholdning af rugmrel for derved at regulere salget til byens bagere og detaljhandlere Crdfzreren hen advokat Hieronymus Heyerdahl, udtaler:

Kristiania kommune har i det laengste ikke Vllet gaa ti1 et saadant skidt men da matforsyningskomiteen bragte ierfarlng, at en hel del andre kommuner - baade by og landkommuner - siket sig medbeholdning gjennem Statens Provianteringskommission, fandt vi det nadvendigt at laegge beslag paa den beholdning for at forhindre at den blev spredt udover landet

fin snsn fin snen

Nye former for omsetning

De hAndverksmessige bakenet malq stadig nye former for konkurranse, og bakervarer seges glennom andre kanaler enn far Omsetn ngen g]ennom supermakeder sp ler mange steder en kke ten ro e, og for A f& rede pA hvordan dette lgger an har den internasjonale bakermesterun on foretatl noen undersakeiser

Uerdifullt tiltak

Oso Baker- og Kondtoraug har satt I gang et t tak som p& sikl kan fA en verdfu utbredese over heie landet NA skal butikkpersonalet p6 skolebenken for 5 lrere 6 bli kjent med varene, legge opp utst L nger, plan egge og aKlvisere but kken aldlvisere salget for A kunne gi mpu ser og handlelyst, (ennskap til zkonomi og tol(_ioSo^ og bekjeroelse a\ SVi-n.

Boller og brod til kilopris Hos Fnns konditor Stavanger seiges alt ti krlopris. Systemet skaper rett{erd ge priser, og -^r helt i trAd med den lovpAlagte enhetsprisen Snalr kommer alle andre etter, mener innehaver Finn Bjarner Bomsae. Stykkpriser finnes ikke lenger hos Finns nspirasjonen fikk Finn Blarner fra Fattigmann pA Elverum, og startet for tre 5r slden

Baker l(onditor )

Norsk bakertidende

Baker & Konditor

eoS6r, rosa sottsott,

Tone Orainis fiste/ser er nok en sat-rosa opplevelse som opplagt har appell blant et stort publikum. Lar du deg forfsre blir du sikkert ogsd fristet...

Tone Oraini har sammen med Lise Sundberg skapt en fargerik bok med friske farger i rosa, gront og gult. De to har samarbeidet tidligere ogsi med boken Kakefest der Sundberg var fotograf og designer mens Oraini sto bak ideene. Den kombinasjonen har de bragt videre og resultatet er lekkertingen wil om det.

Boken starter med oversikt over det du trenger for i. komme igang, deretter en beskrivelse av teknikker for i lage overtrekk. Her er det snakk

om melisglasur, marsipan, ostekrem og siokolade- og osteFrosting.

Kapittelet om cookies srarrer med grunnoppskrifter far du flr innforing i hvordan du lager og ikke minst pynrer dem.

Andre tema i boken er cakepops, mini-donuts, paipops, cupcakes og cookie-maler til slutt.

Tone Orainis fristelser er fristende og fargerik. Serlig paipopsene skiller seg ut fra annen litteratur innen feltet.

Tittel: Tone Crans Brstoser

Forfatter: Tone Orain Selfors Gyldendal Forlag, 192 sider

- Vi er ikke sl&tt ut

- Konkurransen er beinhard - og den blir hardere for hvert dr Vifikk litt "stang-Ltt", men er absolutt ikke s6tt ut, snarere tvert i mot, sier coach pe bake rlandslaget, Kn ut Ham me re n, etter andreplass og sslv i Finland.

Knut Hammeren og de andre pi landslaget var sterkt innstilt pi at i ir skulle det bli gull i Nordisk mesterskap, men det holdt dessverre ikke denne gangen heller. Svenskene trakk det lengste striet - igjen. Etter fire konkurranser har det norske

landslaget en ferdeplass og tre solv.

- Vi vet at svenskene har et helt annet treningsopplegg enn oss og de stilte ogsi i ir med et veldig sterkt lag, ingen tvil om det. Kvaliteten under konkurransen okes hvert eneste ir, og det ble dessverre ikke mulig i sli dem, sier Hammeren og forklarer videre:

- Detaljene er til de grader si smi. at det er svrrt lite i gi pi. Kvaliteten og konkurranseniviet oker hver eneste gang.

Selv om vi gjerne skulle ha vunner - og det er fortsatt milet virt neste gang - si er det .io den holdningen som preger alle de andre lagene ogsi.

- Foln du at dtre er osktt utr?

- Nei, absolutt ikke! Det er toffmotstand, men

vi skal bli enda bedre neste i.r. Jeg hiper vi kan ha mulighet til i delta pi konkurranser ogsi andre steder i aret som kommer, for elaempel pi IBA. Vi er i et godt sig ni. Det er dessuten ikke minst viktig at vi har frm med oss bransjen. I tillegg er vi en herlig gjeng der alle er i siget og alle er sugne pi iL saae og vinne neste gang, sier coach Knut Hammeren. De ovrige pi laget erAmund Skruwold som er koordinator. I tillegg delmr Thomas Valand, Oyvind Skogsholm Hansen, Erlend LokenVolden og Nikolai Meling.

AUTHEI{TIC

PA REISE MED DAWN GJENNOM AMERIKA

Dawns virtuelle reise gjennom Amerikas byer fortsetter. Bli med oss og besok musikkens og jazzensbyer, Memhpis og New Orleans og bli kjent med de tilhorende oppskriftene Memphis Eple og kanelkake og Mississippi Mud pie.

Videre kan du forvente deg kaker i ekte Hollywood stil, Rocky Road og Gulrotkake, i Dallas og Los Angeles. Mer informasjon er tilgjengelig p5 v6r nettside.

FOR MER INFORMASJON

BESOK VAN NNTTSIDE: WWW.DA\ryNBAKERY.NO

ORIGINALE AMERIKANSKE

KAKEMIKSER FRA DAWN

Oppdag mulighetene til 5 lage autentiske amerikanske kaker med vdre a merikanske ka kem ikser.

Dawn cream Cake miks med vanilje og sjokolade er ideellfor 5 rage saftige, smakfulle kaker som Eple kanel kake eller lr/ississippi A/ud pie.

Dawn Brownie miks er egnet for typiske Brownies, men du kan ogs6 lage Rocky Road, en popular kake fra Dallas hvor du tilsetter notter og marshmallows.

En annen klassisk amerikansk miks er Gulrotkake miks, perfekt til i rage en smakfull gulrotkake med den typiske amerikanske krydrede smaken.

RETURADRESSE Vest Vind lt/edia AS Bruhagen Sentrumsbygg N - 6530 Averay