Baker & Konditor 7. utg. 2014 113. Årgang

Gtrruurr llakka blir Atulu's Vut{ctts oterfolger som BI{LF-sjef Hrtt cr pti offutsiuctr oo-fitrsihnt'tt ltart harfullfokw. - Side 38

Spis brod og do! -Vi mA handle. Vi har ingen tid 5 miste.

Fransk seier pa Arets kake

- Side 10

ble godt mottatt pi landsmotet iTrondheim - Side 12

Halvorsen

innhold

BKLF.LEDEREN

tykke g som liten?

FRANSK SEIER

Vrncent Beylier vantArets kake

SOSIALE MEDIER

Landsmote med sosia e medier ifokus

NYTT INNSLAG

Jentenes inntogsmarsj

DU SKAL LWE

Eddi Eidsvdgikjentstil,.

FREMSNAKKING AV BROD

Spis brod og do . o

ARETS KAKE

Franskmannen Wncent fra Kaffebakeiet vant Arets kake med bl.a. "The island of sun".

FREMTIDEN

Eik Lundeby fn NHO

Kom mun ikasjon og samfunn innldet temaet om sosiale medier pd landsmotet i Trondheim.

VEL HJEM

Fornoyde tilbakemeldinger,

FUSJON I NHO

Vel gjennomtenkt

NYBYGG

Tonstad satser,

pA rvrusrr

Der folket motes

..SMILEYS"

Slaktes av Riksrevisjonen

INGEN HEVNAKSJON

John Helge lnderdal statser pi nytt

TILBAKEBLIKK

Arbeidstiden i bageriene

SARERGIEN

John Helge lnderdal satser pd nytt bakeri i Lierne pA nabotomta til det gamle som Orkla nA eier

Gunnar Bakke sier BKLF skal bli mye mer offensiv.

Anders Van gen f ortvi ler

GJOR DEG KLAR

Vil du bli elitelarling?

Sent r-non godt

Bransjen har lagt bak seg et nok flott landsmote, Ekspresident Garman Bore sin ide om 6 ha landsmote hvert f,r og at regionene bYtter Pi d arrangere, har vart en ubetinget suksess, For noen 6r s den var vi nne i en periode med sviktende oppmote og negative holdninger til landsmotet Jeg md arlig innromme at ogsi jeg for noen 6r siden begynte 6 tvile pA grunnlaget for landsmgtets eksistens, men heldigvis tok bdde jeg og mange andre feil Denne gangen satte bakere og konditorer ditt preg pd Tronderhovedstaden Det er bare f, glede seg til neste 6rs landsmote i Stavanger

Bide pA landsmstet og ellers er framsnakking av brod blitt et tema. N/ens mange miljoer har gAtt hardt ut mot brod og bakervarer har bransjen stort sett sittet med lua i hdnda og hort pA Og blir en ting gjentatt mange nok ganger sd blir det en sannhet. Slik er det i ferd med A bli med brod. Derfor er det pd hoy tid at

bransjen v6kner og forener krefter for A ta tll motmale, Det er selvsagt vel sent, men ikke for sent, Her har alle som jobber i bransjen et ansvar for 6 ta debatten Gruppearbeidet under landsmotet kom opp med mange gode forslag NA er det viktig at bdde BKLF og 0BK forener krefter slik at dette blir satt system og glort enkelt for alle i bransjen A ta del i Arbeidet bor ende opp i en "hfindbok, med argumenter og rAd hvor hvordan den enkelte i bransjen kan bidra Det hadde ogsA vart flott om branslen kunne f6tt en enda mer tydelig og sterk offisiell stemme for eksempel i en TV-debatt Det er som 6 bli kastet ut til ulvene, men det er mange gode argumenter for 5 spise bransjens produkter Det er ikke uten grunn at de stdr i myndighetens kostholdsrdd. lVen vi mA vdge 6 fortelle om det. Alle sammen. God host med framsnakking!

Oddbjorn Roksvaag Redaktsr

Abonner-nent i Eaker og KonCit

Proveabonnement 3 utgaver for kun 100,-

PRISER 2014

BKLF MEDTEMMER

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

BEDRIFTSKUNDER

BEDRIFTSKUNDER UTLAND

PRIVATE

PRIVATE UTLAND

HONNOR/STUDENT

PROVEABONNEMENT

FOR BESIILLING

Telelon 71 51 40 05 lfagblad@vestvind.no

l. flrsabonnement

l. irsabonnement

l. Srsabonnement

1. ekstra fl rsabonnement

1. ekstra irsabonnement

1, irsabonnement

1, flrsabonnemenl

l. flrsabonnement

Prsveabonnement 3 utgaver

inkl. i medlemskontingent

kr 895,-

kr 945,-

kr 550,-

kr 600,-

kr 645,-

kr 695,-

kr 550,-

kr 100,-

M 7 2A14 '1 1 3. argang Magas net gis ut Noroe

UTGIVER BAKER OG KONDITOBBRANSJENS I,ANDSFORENING (BKLF)

vi AndersVangen, Postboks 5472, tilalorstuen, 0305 Oslo

Besoksadresse: Middelthunsgt. 27

Teleron: 23 08 87 00 I Telefaks: 23 0B 87 '10 firmapos@baker.no

ReOnXS.tOt'tSRAO: A'xel Brun (presldent BKLF), Anders Vangen (daglig leder BKLD, Oddblorn Roksvaag (redakto0, Per-Erik Elefsen (Foodtech Bakerl 0g ndustr), Thomas Lagerhus (Nortura Eggprodukte4, He d Beck (Borgund vg. sk01e), Wenchey'ale Hagermark (Nofima)

REDAKSJoN/ANNoNSESALG: VestVind MediaAS, Bruhagen Sentrumsbygg, 6530 Averoy

Teleton:71 51 34 70 pos@vestvind no

RedaKor: oddbl0rn Roksvaag 906 22 1 58 I oddbtorn@vestvind.n0

Grafisk design og produksjon: VestVind MediaAS wwwvestvind no

Forsidetotograt: Petter Steen Angell

Facebook Facebook. no/bakerogkonditor I Twitter: @bakerogkondltor

rssN 0803-253X

Trykk: Fllsa TrykkeriAS

maS

SKREVETAV

,IKKEJATTA

og Konditor har fitt en henvendelse fra Sigve Eie der han til en artikkel i siste utgave av bladet: uer har det sneket seg inn en liten feil/misforstielse. Det stir har timer pi Jitti vgs, men det er ikke rett; jeg har alle mine timer n vgs, sier Sigve Eie som legger til: vil jeg takke for et fint blad og det er flott dere setter utdanning

rjonen beklager feilen - og takker for bide negativ og positiv

CHICKEN

Girdsprodukter AS har lansert den nye produktserien nTasry Stange Thsty Chicken Buffalo Wings er et ferdigkrydret ,rodukt som passer nir du onsker et raskt og godt miltid. Produktet i samtlige Rema 1000-butikker. onsker i gi kundene vire er produkr av hoy kvalitet som er enkelt i Kyllingklubbene er krydret med krydder fra Karibien, som er et nytt omride av smaker, sier Henrik Georg Lindhagen, salgssjef Girdsprodukter AS.

TESCO

.-.-,-,---

LEGGERNED I BUTIKK

Tesco-kjeden i Storbritannia har besluttet i legge ned hele 1 00 bakeriutsalg i butikk og heller satse pi i starte nytt bakeri som skal levere ferske brod- og konditorvarer ut til butikkene. Etter at den nyheten ble kjent foretok British Baker en sporreundersokelse blant sine lesere om hvordan de ser pi butikkbakeriets fremtid. Svarene fordelte seg omtrent i tre like store deler:29 prosent sier det er for tidlig i ha noen mening om saken, 38 prosent - som var den storste gruppen - konkluderer med at dette er et dirlig tegn for butikkbakeri, mens 33 prosent mener butikkbakte brod fortsatt har en fremtid.

DU FAR LYSTTILA GRATE...

Alt som kommer foran deg som gjest krever din fulle oppmerksomhet. Noen av rettene er si vakre at du flr lyst til i grite, skriver Aase E. Jacobsen i Ap6ritif som har avlagt Rasmus Kofoed og hans team pi Geranium i Kobenhavn et besok.

Jacobsen kaller stedet uKobenhavns estetiske tempel, og Kofoed (matesrerikkens mester). Kanskje verdt et besok nir du er i byen?

FLERE GATEAU.UTSALG

I lopet av iret vil Gateau ipne flere, nye utsalg i Sverige Det er en fortsettelse av ekspansjonen kjeden hadde i 20 I I , men siden da har Gateau ipnet hele 14 nye utsalg og i alt er det ni 25 Gateau-utsalg i virt naboland. I tillegg selges Gateau-produkter i 89 dagligvarebutikker. Det er en tredobling siden 201 1 , skriver Bread & Cakes.

LANDBRUKSDODAREN

Sylvi Listhaug angrer kanskje ni sin famose takk-for-matentale under Frps irsmotemiddag hvor hun sammenlignet det i modernisere landbruket med i fytte en kirkegird - du fbr ikke hjelp noen steder av dem som er der fra for av. Men om Listhaug & Co fir lov i ture fram, blir landbruket raskt en kirkegird, skriver ansvarlig redaktor iAp6ritif, Aase E. Jacobsen, i sin leder i bladet.

KRAFTIG KAPASITETSOKNING

JBT Foodtech, som er en global aktor innen bakeprosessutsryr, har modi6sert sin Double D Revorack bakerovn som gjor at bide smi og store bakeribedrifter kan oke bakekapasiteten med over 67 prosent, skriver European Baker. HOLU

'lhor A. Nagell

T{YSUKRINMELIS

SukrinMelis har vert en stor suksess som kalorifri og naturlig erstatning for sukker og melis.

Ni har vi videreuwiklet produktet ved i tilsette en liten mengde stevia, slik at nye SukrinMelis har en rundere og frldigere sotsmak, heter det i en pressemelding fra produsenten. Kombinasjonen Sukrin og stevia gir mer sotsmak med mindre mengde enn for. I rillegg dempes den kjolende folelsen som ren Sukrin kan gi.

NYTTMATSTREIF

Norges storste matfestival, Matstreif, uwider i ir omridet til Aker Brygge, Tjuvholmen og Ridhusplassen. Helgen 12. og 13. september kan flere hundre tusen mennesker fh smake unik lokalmat fra s.io og land. Pi Matstreif har publikum mulighet til iL smake seg gjennom Norge og fi innblikk i spennende norsk mat og matkultur. I 2013 opplevde festivalen entusiasme og matglede hos rundt 160 000 besokende og I 80 utstillere. Innovasjon Norge har inngitt en avtale med AIer Brygge ogTiuvholmen (Den norske sjomatfestivalen) - Oslos kanskje mest innovative restaurantmil.io. Det vil lofte den kulinariske profilen ynerligere og gi mye, unike muligheter, ifolge en pressemelding fra arrangoren.

I-A.KRIS-SUKSESS

Over 1500 besokende tok seg tid til i stikke innom Finlands forste Lakris-festival i mai. - Begivenheten var veldig vellykket og stemningen var god. Vi har fitt veldig mye positiv feedback for hele festivalen, forteller Heidi Spets til bladet Bread & Cakes. Hun representerer Fazer som var hovedsponsor for opplegget.

ULTRALYD I BAKING

NYPAILETERING

DAN-Palletiser kan ni tilby automatiske systemer til omstabling og ompalletering av hel-paller, si de passer til den britiske eller europeiske forsyningskjeden. Produkter pi hel-paller kan ni fullautomatisk bli depalletert fra 6n pall, for deretter i bli palletert over pi en annen pall' Ompalletering har tradisjonelt vart en manuell prosess. DAN-Palletiser har uwiklet en enkel losning til depalletering av hele paller med mange forskjellige produktryper, for etterfolgende ompalletering pi en ny pall i et hvilket som helst format, produktorientering eller hoyde.

Stadig mer avansert teknologi blir benyttet i bakeprosesser i mange industribakerier verden over. Milsettingen er bedre kvalitet, storre kvanta, energisparing og stadig bedre effektivitet. Det nyeste nye ni er i bruke ulralyd for i bedre kvaliteten pi bakeprodukter, skriver European Baker.

I{YTT R&D-SENTER

Cargill har i.pnet et nJtt forskningssenter i Vilvoorde i Belgia. Atte millioner euro er investert og det nye R&D-senteret har Htt 5000 kvadratmeter der 145 forskere kan boltre seg med det nyeste av det nye innen teknologi de skal bruke til i uwik.le I nye ingredienser og nye test-produkter som kanskje en t dag vil bli nye, industrielle matprodukter, skriver ",.,1 Eu"ropean Baker. # i

/s

The Globol Food Morketploce

KU.RTFORSIAL

50 ir etter starten er den internasjonale mawaremessen SIAL blitt en merkevare, en institusjon innen global matindustri. I ir vil messen ha rundt 200 deltakende nasjoner. De fremste representanter for alle sektorer innen mawarebransjen, fra detaljister til sentrale innkjopsorganisasjoner, leverandsrer av teknologi, utsryr og rjenester, er representert.

I 2012 var det vel I 50 000 besokende fra 200 land hvorav 63 prosent fra land utenfor Frankrike. Det var nesten 6000 utstillere fra 100 land.

UIBS + IBA= SANT

The International Union of Bakers and Confectioners (UIBC) blir neste ir en ny, stor partner i Iba som arrangeres fra 12. il 17 september neste ir. Iba, som arrangeres hvert tredje ir, har som mil i vare den ledende messen for alt innen bakervarer. Neste ir er messen i Miinchen.

BRODTORGETAVLYST

A."t, rltgru. av Brodtorget er avlyst. Arsaken er at det ni heller skal satses pi det som har fitt navnet uframsnakking av brodr. Det temaet fikk en sentral plass under irets BKlF-landsmote i Tiondheim (les egen sak pi side 12).

I{YTTPATNCC

Gilde lanserer ni to nye pilegg som skal skille seg ut, ifolge produsenten. De er urviklet i samarbeid med Jostein Medhus fra Det norske kokkelandslaget. Produktene kan gjerne tilbys som en tallerkenrett eller pi en varmbuffet, som pismurt og salat.

Gilde Svinenakke med asiatiske smaker er et pilegg med hjemmelaget utseende. Det er uten tilsetningsstoffet og er inspirert av det asiatiske kjokken med smaker av koriander, chili, sitron og ingefar.

I Gilde lammebog med timian og hvitlok er der brukt frisk timian, noe som setter god smak og gir et fristende utseende. Det er brukt klassiske smaker som fungerer godt til kjottet, og som gir spillerom til forskjellig tilbehor. Pilegget har ingen tilsetningsstoffer og har et lavt saltinnhold.

N/indre impor[

lmporten sank med en prosent fra farste halv\r 2013 til samme tid i Ar. For andre Ar pA rad er importen pA brad og bakeruarer reduseft. For deiger/kakermikser var det en akning pA Atte prosent.

Det er sannsynlig i anta at irsaken kan ha sammenheng med at man de siste to irene har klart i holde norsk kornpris pi samme niviL. Verdensmarkedsprisen har variert. Verdensmarkedsprisen pi hvete var lavere i 2014 enn i 2013. I tillegg har prisen gitt ytterligere ned den siste perioden. Det gjenstir i se om nedgangen vil ha innvirkning pi importen.

Verdimessig er importerte brod- og bakervarer forste halvir i ir pi 623 millioner kroner i forhold til 573 millioner i 2013. Det betyr en relativ stor oppgang pi ni prosent.

Deiger /<akemiks

Okning

Brod og brodvarer

0kning

Sial gir av stab elen 19.-23. oktober i Paris.

INGREDIENS

btander oss i det meste

TINE lngrediens gir deg det beste f ra naturen. Mel.k er et av vSre viktigste naringsmidter og utgangspunktet for et stort anta[[ produkter' Vi tar metken f ra hverandre og setter den sammen titingredienser med god funksjonatitet og hoy naeringsverdi. Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet og kundene, sammen skaper vi produktene.

www.tineingred iens. no

- BKLF inviterer til NM ung baker og NM ung konditor iTrondheim 29.-30. oktober 2014. Konkurransen er samtidig som NM i en rekke andre yrkesfag, forteller Anders Vangen.

- De unge konditorene skal i ilden onsdag 29. september og etterfolges av bakerne neste dag. AIt skjer pi Strinda videregi'ende skole i Tiondheim. Unge skoleelever, larlinger og svenner som er fodt etter 3l . 12. 1992 kan melde seg pi, sier Vangen som peke r pi at irets tema er GrunnlovjubileedlT. mai. Pimeldingsfrist er 15. september og pimelding kan sendes dl nettopp BKLF ved Anders Vangen, epost: av@nhomd.no

I NM ung baker skal det produseres bolledeig, rundsrykker, wienerbrod, brod og showpiece (dekorbrod). I NM ung konditor skal det produseres desserrkake, smikaker/petit fours, sjokoladekonfekt/ prrlirr.a marsipanfigurer og showpiece. Fullstendige konkurranseregler finner du pi www.bakeri.net/konkurranser. Ko.,krrrransetid i begge konkurransene er seks timer. Produktene skal srilles ut pi tondheim Spektrum. Premieutdeling skjer torsdag 30. oktober.

Norgesrnollene, AS Pab og Tine Ingrediens sponser NM ung baher/ honditor.

Hvorfor vrero stor o ?at r-r-ran or lykkelig som "litc?"?

Overskriften reflekterer bakgrunnen for at NHO Mat og Drikke (NHO MD) og NHO Mat og Landbruk (NHO ML) den senere tid har utredet muligheten for i sli seg sammen til en landsforening.

1997: NIL+BKLF = NBL l. januar 1997 var tidspunktet for at Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) og Naringsmiddelindustriens Landsforening (NIL) slo seg sammen til Nrringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL).

I starten var det den gang en viss skepsis i spore hos enkelte medlemsbedrifter, men etter kort tid ble NBL en godt sammensveiset landsforening. En landsforening som har kunnet gi medlemsbedriftene bedre bistand og i storre grad enn ridligere, fremmet synspunkter pi vegne av medlemsbedriftene internt i NHO og ikke minst i forhold til myndighetene, fordi man har hatt stsrre faglige ressurser til ridighet.

2015: NHO MD+NHO ML = NHO MatogDrikke?

Situas.ionen i 1997 er i stor grad overforbar il 2014 hvor man pi nytt drofter muligheten for i sli sammen to landsforeninger i NHO fellesskapet. De to landsforeningene har sammenfallende interesser pi nesten alle omrider. Det gjelder arbeidsgiverpolitikk, tariff, kompetanse HMS, matpolitikk, innovasjon og forskning. Det gjelder ogsi stort sett i nrringspolitiske sporsmiLl. Det er imidlertid ikke noen grunn til i legge skjul pi at det er innen dette omridet enkelte bedrifter er skeptiske til om en ny landsforening kan representere deres interesser pi en like god mi.te som NHO Mat og Drikke g'1or i dag.

Det kan v€re at man i en sammenslitt organisasjon mi akseptere at man i enkelte sporsmil ikke er enige, men mi overlate formidlingen av standpunkter til bransjeorganisasjoner eller enkeltbedrifter. Slik er situasjonen i NHO Mat og Drikke ogsi i dag.

Lavere medlemskontingent Prisen pi medlemskapet i en ny landsforening vil bli kraftig redusert. Okonomi er ikke det viktigste argumentet for i sli sammen de to landsforeningene. Det er okt innflytelse og enda bedre service til medlemsbedriftene. En mere kostnadseffektiv landsforening er imidlertid heller ikke i florakte!

lngen endring for BKLF

Det er enighet om at bransjeforeningene, eksempelvis BKIF, skal ha samme posisjon i en eventuelt ny landsforening som de i dag har i NHO Mat og Drikke. Det vil si at BKLF fortsatt vil ha et eget sryre, en egen okonomi og en daglig leder som rapporterer i alle faglige sporsmil til eget styre.

Nir dette skrives er det fortsatt enkelte uavk.larte sporsmil. Jeg hiper at vi finner frem til gode losninger pi disse slik at et forslag om etablering av en ny, felles landsforening flr bred stotte fra medlemsbedriftene.

Knut Maroni, Leder i BKLF

Tre nye varianter i tillegg til FIBRA Fullkornshvetemel:

FIBRA Fullkornsrug, FIBRA Fullkornsbygg og FIBRA FullkornssPelt

FIBAA

Ekstra finmalt fvl lkornsmel - perfekt nir dv skal bake grove brzd

Tilpasset norske bakeforhold og oppskrifter

Oker fiberinntaket

Gir bedre metthetsfolelsr ramirierennlis,:r;;;; * rtabirt brodsukker

10006 furkorn d uten synlige k orn ogfro

Mallerens FTBRA: oe tteirii ;.L1'srnakrvll, svnn

27 Ar gamle Vincent Beylier fra Kaffebakeriet tok forsteplassen pA Arets kake-konkurranse som gikk av stabelen pA BKLFs landsmate i Trondheim. Dommerne var alle enige om rekkefalgen pA de fire.

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: Petter Steen Angell

I f ncent Beylier har iobbet i Norge i bare ert \ / a" men har erfaring bi'de fra hjemlander Y og fra Canada. Han var selvsagt lykkelig over forsteplassen, men den som kanskje ble mest overrasket over plasseringen var Stine Mari Antonsen som rok andreplassen. Hun er larling og var yngste deltager. Monica Smedhagen Enebakk fra Bakers tok rredjeplassen mens Aneta Gutterech tok ferdeplassen.

- Dervar tett i toppen og.ievnt mellom nummer I og 2, men det var en klar vinner og det var ingen wil om at her var den rette vinneren, sa hovcddommer Lars Lian under prisutdelingen til Vincent Beylier.

nThe sensational, var franskmannens ene kakc mens den andre heter uThe island of sun, Reseptene finner du i BAKST som er vedlegg til denne utgaven av Baker og Konditor.

- Vinneren har et svrrt hoyt nivi og ogsi nummer to imponerte stort. Det var tett i toppen, men vi var enige om at rekkefolgen mitte bli som den ble, sa hoveddommer Lars Lian for utdelingen av premiene.

- Han har brukt ekte, rene og gode rivarer og vist stor fagkunnskap. Det er fantastiske kaker bide for oyne og gane. Vi var uten diskusjon enige om rekkefolgen, sa Lian dl Baker og Konditor. De to andre i dommerpanelet var Therese Hansen og Cathrine Nilsen.

- Jeg er svart glad og lykkelig i dag, sa Vincent Beylier errer ar han hadde fitt overrakt diplom og premie.

Axel Brun understreket at konkurranser er viktige:

^ - Vi er opptatr av i bygge opp faget gjennom Here tiltak, sa han og oppfordret bransjen om i bruke landslager mer enn hva rilfellet er ni.

Monica Sandhagen Enebakk forklarer hva hennes kaker bestir av.

Det vanket gratulasjoner til vinnerne. Her fra Anders Vangen til Stine Mari Antonsen som ble en god nummer 2. t

Glade vinnere. Fra venstre Aneta Gutterech, Monica Sandhagen Enebakk, Vincent Beylier og Stine Mari Antonsen.

kaker med fantastiske smaker.

Sosi I lor-

afremtiden

Mange i salen fikk nok flere aha-opplevelser da temaet.Sosra/e medier" ble lansert pA landsmotet i BKLF iTrondheim.

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: Petter Steen Angell

T-l rik Lundeby er seniorridgiver i NHO

l-J Kommunikasfon og samfunn. Han I r var forste foredragsholder og viste IJ.kr.mpler pi hvordan han bruker Twitter, Instagram og blogger. Og hvordan han bruker Facebook.

- Dette er arbeidshverdagen min. Hvis jeg skal pi ferie eller ut og spise sjekker jeg tipadvisor og jeg deler selvfolgelig mine erfaringer med andre. Jeg er innom de fleste av disse fere ganger i uken. Jeg er selvsagt spesielt inreresserr i dette, men dette blir en stadig mer vanlig hverdag. Det er ikke bare noe jeg sier - det er noe vi vet!

Han viste prosenr-rallene for daglig dekning som viser at det ni er like mange som er innom Facebook (FB) hver dag som der er seere pi NRK.

- Hva kan vi bruke de nye mediene til? Det handler om i vere synlige for folk. Hvor ser folk etter dere hvis de onsker i finne dere? Her har jeg et eksempel pi en resrauranr som er inne pi Facebook. Her kan folk se tilbudene der, se lekre bilder av marrettet se nir restauranten er ipen og alt mulig annet. Nir vi vet at ualle, er inne pi FB er det jo ganske nyttig at ogsi du er der, sa Lundeby og viste til ar du via FB kan fl nJttige tilbakemeldinger.

l1 400 treff

- Ungene mine tenker nesren ikke pi at dette er noe man kan ringe med, sa han og holdt opp sin mobiltelefon.

- Ungdommen gidder ikke ringe hvis det er noe de vil ha svar pi. De gir pi nettet. Det er der de forvenrer i finne det de er pi jakt etter. Da mi io

ogsi bakeren vere derl Finsbriten vanr en pris for sine polser. De la deme ut pi FB. Det ble delt med 48 personer som si delte deme igjen. I lopet av kort tid fikk de ut informasjonen til I 1 400 mennesker, sannsynligvis helt gratis! Og de 6kk kundene engasjerte i produktet sitt. Folk skriver innlegg. Du blir i dialog med kundene og det kan ende opp med at du ftr et navn folk husker.

- Du mi torre i ta sjanser. Lag et innhold rundr hvorfor nerropp du og din bedrift eksisterer. Finn en riktig stemme, sa Lundeby som la vekt pi at du mi vare ekte, nyttig, underholdende, engasjerende, relevant for kunden og du mi lyrte til kundene og fl i gang en samtale.

- Det handler om korte og gode tekster, samr bilder. Det siste er veldig viktig. Du mi kjenne ditt publikum. Fokus6r pi samraler, ikke bare det i dele. Still sporsmill Lag gjerne videoer. Det skal ikke bare vere en annonse, men passe inn i hverdagen ril folk.

Vanvittigdeilig

Ema Bihor jobber som markedskonsulent hos Baker Hansen med 30 franchise-butikker.

- Vi har funnet vir vei gjennom denne srore jungelen. Hva tenker dere pi nir det er snakk om sosiale medier? Det er si vanvittig mye! Jeg definerer det som en arbeidsmetode og kommunikasjonsform. Den er uformell og brukersryrt og skiller seg fra andre medier som er avsenderkontrollert. Og den koster ingenting!

- Hvordan begynner du? Vi sa: uHvem er vire kunder? Hvilke medier bruker kundene vire?,. Det er tre sporsmi.l du mi stille deg: Du mi ha

kunnskap om mediet, du mi ha tid og du mi vite at de du skal ni ut til de som bruker dette mediet. Alle vire 30 budkker er pilagt i ha sin egen FBprofil. Vi laget en hovedside p6. Instagram og intensiverte bruken av FB. Vi sarte mil om hvor mange folgere vi skulle ha innen bestemte tidsrom. Der er vanvittig deilig i ni slike mil. Hun fortalte at de gikk gjennom alle FBprofilene og de som hadde etablert Twitterprofiler. Si laget de retningslinjer.

- Lager du en side med masse skrivefeil si svekker du siden enormt. Det er viktig med rikdg sprikbruk. Dette har gjort at vi har fttt en rerrere kommunikasjon med kundene vire. Vi sletter aldri negadv kritikk, men alle fhr svar innen 24 timer. Alltid. Til slutc Sosiale medier er et verkroy. Det er ingen vits i i vere der bare for i vrre der. Det er ikke et mill i seg selv.

Pi sporsmil fra salen om Baker Hansen har et budsjett for sosiale medier svarte hun:

- Det er et godt sporsmi.l. Nei, vi har ikke noe budsjetr. Det koster ingenring, varsvarer.

Oklonnsomheten

Marius Sevaldsen orienterte forsamlingen om sirt Cake it easy.

- Vi startet for to ir siden. Vi har tatt riktige og ikke-riktige valg, men det viktigste er at vi har lert. Ni har vi begynr pi scrarch ogbygger en ny portal som lanseres om et par uker. Nettet oversvommes av info. Da er det viktig i sile uc

Jo bedre du kjenner kunden desto bedre kan du betjene kundens behov. Vi bygger opp kundebaser' Nir vi vet at en kunde kjoper en kake til jul kan

vi automatisk hore om kunden vil ha en tilsvarende kake neste jul. Vi bruker ogsi Facebook som annonsemedium. Der betaler du bare for de som k]ikl<er pi annonsen. Et eksempel kan vure en annonse med: nTilbud til alle som er blitt modre i l,arvik!,.

Sevaldsen viste til at salget av kakepynt har okt beuaktelig hos de som bruker Cake it easy. Han viste forsamlingen hvordan den nye siden deres vil fungere nir den er flerdig uwiklet om kort tid.

En klar trussel

Eli Vatnar Nilsen er konditor, men pi landsmotet var hun invitert siden hun driver sin egen matblogg: www. krem.no Hun vokste oPP pa familiebakeri pi Jessheim. Ni er hun blogger,

EIi Vatnar Nilsen viste deretter et bilde i svart-hvitt av sin far som startet sitt bakeri piJessheim.

Rolf Bjerke, er den storste sukkerkunstneren Norge har hattl Det han laget var stor kunst. I dag er det matbloggene - ikke minst fembarnsmoren Manuela Kjeilen og hennes Passionforbaking - som er kunstnerne. Manuela Kjeilen er gigantisk populer i de arabiske landene. Hobbybakerne viser 40 bilder av kaker de lager. De frr folgere og kan dermed ta seg betalt. Jeg mi si jeg blir opprort over hobbybakerne. De er en klar trussel for konditorene! Men de girjo folk der folk vil ha. Jeg er lei for i si det, sa hun og Fortsatte: - Jeg liker ikke de silikonklemte

)) fotograf og frilans_ DU mA t^ne htasianser. formene. .J.g ,ril skribent. Hun vant .,-., :,---,-'-- --- vise at ieg har NM Ung Konditor, l-ag et innhold rundt hvorfol slitr i fl.r.1, fo, men forlor yrket i nettopp du og din bedrift i lage noe pent. 1999' eksisterer. Finn en riktiq

Det er.veldig mve - Jeg startet krem. ^*^--^ som ikke er Pent i no for 15 ir sidenStemme norske konditorier og fikk en voldsom E-:L,..-,^k. i dag. Men det ,."rponr. Da var det ikke Erik Lundebv gar ikke an i stanse mange slike sider pi nettet. uwiklingen. Derfor mi Jeg svarte pi 1500 sporsmil og jeg tenke nytt. Mediebransjen jeg var ston sefi alene, fonalte hun. I ir er er i en enorm endringsfase. Folk kjoper sidenhennesnominerttilAaetsbake-blogg ikke aviser - folk leser pi nett. VG har 2014oghunerfastslaibentforVG. tenkt n1tt. Det bruker de beste. Jeg er -EnbloggeretnettstedsomnleverD;nye en bakerblogger som produserer stoff blogginnlegg havner overst pi nettsiden, for VGs lesere. Jeg sier: Tenk nytt! Tenk sa Eli Vatnar Nilsen som opplever at det n)'tt i rekrutteringen. Hvorfor ikke skape stadig blir flere matblogger. Det er over en ny profesjon? En kakedekorator? 600 offisielle matblogger ni. Der kan de lare litt basic i det i bake. - Hver eneste mined er det fere som Lag et oppleringsprogram. Et er-irig kommer til. Det er hoy kvalitet og det er opplegg. Eller kanskje to' Matbloggeren mange kvinner! Tiine Sandberg er den er kommet for i bli. Derfor: Ikke se pi storste. Hun er selfmade, utdannet jurist dem som fiender. De vil ta fra dere kakene og har 150 000 unike brukere i dag. Hun uansett. nlf you cant beat them - join har gitt ut bok som ble solgt i ni opplag - them!,. over 60 000 eksemplarer. Hun har makt. Veldig mye makt. Dere kan ogsi bruke matbloggerne. Samarbeid med dem!

- DETTE ER GZY

- Sosra/e medier er g@y! For deg og for dine kunder! Sl "Yessss, fr7 sosra/e medier!, oppfordret Ema Bihor etter at Erik Lundeby invitefte henne og de andre foredragsholderne opp pA scenen etter lunsi.

-Jegfolger noen bakerier pi FB. Dere sitter pi en utrolig mengde kunnskap. Hvis dere har si dirlig tid; knips noen bilder pi dagen og legg det ut pi kvelden. Folgerne deres er dsdsinteressert i det dere driver med, sa Kaia Ostby Andresen. Hun mente imidlertid det ikke er bakernes jobb i starte blogg:

- Fi de unge i bedriftene til e legge ut bilder. Jeg kjenner en konditor som tar bilde av disken om morgenen og legger det ut med teksten: uHerlig disk!,. Mer trenger det ikke vere, sa hun.

Vidar \7iik i salen mente det ville bli problematisk i holde pi oppmerksomheten nir alle blir gode pi nettet. Kaia @stby Andresen i Rema bekreftet at det er en utfordring:

- Det er ingen wil om at det er hard konkurranse om oppmerksomheten, sa hun.

- Derfor mi du hele tiden skape variasjon, poengterte Ema Bihor.

1OOO FOR TI

- Vi nir 1000 mennesker for ti kroner, fortalte Kaia Ostby Andresen fra Rema 1000. Det er via Facebook Rema 1000 nir sine kunder si billig.

- Min drom er i fi 100 000 brukere pi vir FB-side. Det skal skje innen 10. oktober. Da er det ett ir siden vi startet pi Facebook. Medielandskapet er i stadig endring. I snitt logger vi oss pe pe FB 14 ganger om dagen ni. Rema 1000 er ogsi pi bide Twitter og Instagram. Twitter har en million brukere i Norge. Dessuten er de pi Youtube som er veldig stort blant ungdommen. Kaia Ostby Andresen viste hvordan de bruker FB i [orbindelse med produktutvikling'

- Da fir vi masse, gode innspill fra kundene vire. Her fir vi mange, gode. Vi har konkurranser der vi gir mindre premier

- det skaper engasjement. Vi bruker ofte humor og det engasjerer. Dessuten har vi lokale aktiviteter rundt i vire over 500 butikker. Med annonsering pi FB kan vi fi en veldig milrerrer | ,nnonr.ring.

,jentcilrSs inntogsmarsj

- Kjempehyggelig! Sd bra!Vi hilser dem alle velkommen!

fekst: 'l1lor A. Nagell I Froto: Petter Steen Angell et var gjennomgangsmelodien - i alle fall hos alle mannfolkene - da vi snakket med landsmotedeltagerne om at det helt rydelig var flere )enter og damer pi landsmotet i ir enn ridligere ir.

Pi deltakerlisten registrerte vi at 44 av de til sammen 137 som sto listet opp der var damer/jenter. De feste vi snakket med hadde ogsi inntrykk av at det var fere, yngre mennesker pi motet enn det som har vert vanlig de siste irene.

Vi hektet tak i syv av jentene, nemlig Therese Hansen, Nina Vinkenes, Karianne Hauge Aksland, Bodil Gjersdal, Tiude Bergundhaugen, Anita Rud Rosenborg og Cathrine Hals Alsaker.

Therese Hansen er 36 ir og jobber pi Lalselv Bakeri. Hun er ingen unovise, i landsmotesammenheng:

- Nei, jeg har vrrt med fere ganger og representerer vel her mer NoBaKo enn Lakselv Bakeri der jeg jobber, men det er veldig nyttig i delta pi landsmotet, forteller hun. De som har vrrt med noen ir pi landsmotene kjenner henne ogsi som ansvarlig for NoBaKos landsmote i Lakselv for noen ir siden.

Karianne Hauge Akslan d er 42 ir ogfra Naturbakst i Haugesund:

- Jeg er her forst og fremst pi grunn av at sosiale medier var pi dagsordenen. Jeg bruker sosiale medier en del selv og dette er spennende og larerikt. Jeg fikk veldig stort utbytte av foredragene vi har vrrt pi, sier hun.

Nina Vinkenes er 39 ir og jobber i Bodo Bakeri. Ogsi hun har vrrt med fere ganger.

-J*,j.g har vrrt med mange ganger og er helt enig med Therese. Det var ve[dig interessant med sosiale medier. Og larerikt.

Bodil Gjersdal (45) fra Kakekompaniet pi Sola er helt fersk og var pi sitt forste landsmote:

- Jeg synes dette har vart veldig nyttig rent faglig, sier hun og gjor som de andre, nemlig fremhever nytteverdien av at temaet sosiale medier ble tatt opp.

Full enighet blant blide jenter pd landsmotet: Fra venstre foran er Therese Hansen, Nina Vinkenes og Karianne Hauge Aksland. Bak fra venstre Bodil Giersdal, Trude Bergundhaugen, Anita Rud Rosenborg og Cathrine Hals Alsaker.

Tiude Bergundhaugen (45) og Anita Rud Rosenbo rg (43) kommer begge fra Baker Kristiansen i Moelv.

Tiude er her for forste gang:

- Der er veldig 6nt i blir kjent med andre folk og bedrifter og i se hva som skjer. Jeg tror og hiper jeg kommer igjen neste ir. Det er absolutt i anbefale, understreker hun.

Anita Rud Rosenborg er ogsi pi sitt forste landsmote:

- Ja, det er forste gang og synes det er veldig bra i treffe kolleger og bli kient med nye mennesker. Jeg har lrrt masse!, smiler hun.

Cathrine Hals Alsaker (36) jobU.. for Baker Hansen og har vrrt med tidligere.

- Det at jeg kommer tilbake viser jo at jeg har nytte av det. Det viktigste for meg er i mote kolleger fra hele landet. Og hore mest mulig om alt sorn skjer i bransjen, sier hun.

Lyv I I

Du or on or-r or

Eddi Eidsvdg fengslet forsamlingen allerede pd fredag ettermiddag pA BKLF-landsmstet iTrondheim under sitt foredrag om Pabelprosiektet.

Tekst: Thor A' Nagell I Foto: Vest Vind Media

- Vi er der for ungdommen. Livet ut. Vi uor pi ungdommen og vi har aldri fokus pi det negative. Vi sier: uHvis du er kriminell og blir mtt - si har du tapt. Da mi du finne deg noe annet i gjore. Kutt ut det du er lite flink tilr, sa Eidsvig.

- Alle som leverer urinprover leverer rene prover. Allel, sa han engasjert og formlte blant annet om hvordan ungdommene ble sendt ut pi byen i tre dager der deres eneste formil var i' oppsoke folk pi gaten og sporre dem: nHva kan vi gjore for deg i dag?,.

- Vi forteller folk uDu er en eneD. Det er ingen som er si god til i vare Jens som Jens. Min far hevdet alltid at det er tull at elever skal fl karakterer i skolen. uskolen skal ikke gi karakterer, de skal bygge en karakter!,, sa han. Og hva skal vel en baker med algebra. Alle elever i skolen bruker et halw ar pi i lare algebra. Det er totalt meningslost, tordnet bakersonnen Eddi og fortalte at han en

gang hadde vart lrrer. Da ga han alle elevene i tiende klasse 5 i matematikk. Absolutt alle. Si kom rektor hoderystende til lereren og lurte pi hva dette var.

-Jeg svarte: uTior du at den som hater matte vil velge matte nir han eller hun skal ga pa videregiende?,'. <Nei,,, svarte rekor. nHvorfor da ikke gi 5 i karaker selv om eleven ikke skjonner en doyt av matemadkken? Hvorfor skal vi bryte ned ungdommen nar vi kan bygge dem opp?,,, sa krer Eddi.

Og selv om rekor neppe forstod hva han mente var det ingen wil om at salen iTi"ondheim giorde det. Eddi fortsane:

- Jeg sier alle skal holde seg unna Nav. Det er ingen som gir ufor inn i Nav, men det ermange som girufore ut avNav.

Det er Nav som gjor folk ufore!, sa Eidsvig og la deretter frem en

masse tdl der han hevdet at det kostet samfunnet 45 000 kroner i iret i la en ungdom vrre med i Pobelprosjektet, men:

- Vi sparer samfunnet for 1 0,9 millioner kroner for hver ungdom som kommer ut i arbeid ettervirt prosjekt. Vi har verdens beste resultater, sa Eidsvig ubeskjedent og viste til uavhengige undersokelser som bygger opp om uttalelsen hans. Til slutt kom han med folgende oppfordring:

- Lyvl Lyv om fremtiden! Alle skal lyve. En drom er en fantastisk mite i llwe pi. Alt mi vi skape selv og det gjelder ikke minst ungdommens fremdd. Det er de som skal skifte bleier pi oss nir vi havner pi institus.jon en gang i fremtiden, sa Eddi Eidsvig til stor applaus.

S- vi mA handle. Men midler md pd bordet - i et betydelig storre omfang enn det bransien har bidratt med til na. og lpt ^? ikke bare vare;t btaff. Vi har ingen tid A miste, understreket Aystein Halvorsen iBakers.

Telst: Thor A. Nagell I Foto: Vest Vind Media ystein Halvorsen sier at for i lykkes mi det jobbes langsiktig. Det er ikke nok med enkeltstiende tiltak. Det er et langsikdg, krevende arbeid.

- Sporsn'rilet er om dere vil vare med pi det. ?, spurte Dag Henning Reksnes. Tittelen over er ett av mange skrekkeksempler pi ubaksnakking' av brod i media. Derfor var uframsnakking, av brod det andre, store temaet under BKLFs landsmote iTiondheim.

- Negativ fokus pi brod i ulike media gir bransjen en kjempeudordring, innledet Oystein Halvorsen i Bakers.

-Jeg kom inn i bransjen for 74 ir siden. I 2010 gikk jeg ut av bransjen og to ir senere innhentet heldigvis fornuften meg. Men noe hadde skjedd. Tiadisjonelt, godt norsk brod er gitt litt ut av moten. Fra 2009 rll 2012 er nedgangen ifolge Flesland-rapporten pi ni-ti prosent. Eller 20 000 tonn brod! Og nedgangen har forsterket seg. Med storre fart. Det er bekymringsfullt, sa Halvorsen og fortsatte:

Glutenskrekk

- Dette skjer til tross for en netto befolkningsvekst i Norge. Vi har ikke hatt kraft nok til i ni frem med virt budskap. BKLF og Opplysningskontoret for Brsd og Korn (OBK) har stitt pi, men de har hatt smi midler. Min pistand er at vi har nidd et prisnivi pi brod som gjor at vi ikke kan kompensere

volumnedgang med okt pris. Design-knekkebrod har hatt en suksess, men det kompenserer ikke fallet i brodkonsum, sa Halvorsen og mente media ofte bringer skrekkeksempler pi meldinger a la uspis brod og dol,.

- Glutenskrekk gjor at hver tredje unge dropper brod. Pi treninsgforum.no kommer jeg over denne tittelen: uDerfor bor du ikke spise brod'! Det er skremmende lesning, sa Halvorsen og viste der ene skrekkeksempelet etter det andre; Brod gir demens, epilepsi og med tittelen ordet usaltsjokk, over hele forstesiden i Bergensavisen er det kiempestort bilde av et brod.

- Vi mi handle. Vi mi ha en felles pr-offensiv der brukerne fir tillitt til at brod er gunstig for et godt, variert kosthold. Vi kan lrre mye av andre opplysningskontor. Men midler mi pi bordeti et berydelig storre omfang enn det bransjen har bidratt med til ni. Og det mi ikke bare vere et blaff. Vi har ingen tid i mistel Det er vi som mi ta initiativet og det er vi som mi sette dagsorden, oppfo rdret @yxein Halvorsen.

Vil derevere med?

D"g Henning Reksnes har jobbet med strategisk kommunikasjon og PR og har ledet kommunikasjonsselskap. Han er samfunnsviter og driver i dag eget 6rma, samt sitter som medlem i en rekke bedriftssryrer. Han er engasjert av OBK for i vrre med nemopp pi framsnakking av brod.

- Omdomme er summen av forventninger kunder og andre har om vir virksomhet. Omdomme er ofte skapt av andre - ikke minst eksperter og selvoppnevnte (eksPerter,. De siste kan ofte ha minst like stor gjennomslagsevne. For i lykkes mi det jobbes langsiktig. Det er ikke nok med enkeltstiende tiltak. Det er et langsiktig, krevende arbeid. Sporsmitlet er om dere vil vare med pi det...?

Reksnes viste deretter til at forbrukerne spiser mindre brod uav hensyn til helsa,.

- Det er hovedgrunnen. Og den andre, store grunnen er slanking. Norge er i ferd med e fa et overvektsproblem' Det blir koblet dl inntak av karbohydrater. Der er det et massiw press i media. Losningen pi problemet er framsnakkingsprosjektet. Vi legger opp til at vi skal bygge positivt opp om brod, forebygge negativ omtale og oke forbruket av brod, sa Reksnes og viste til .., lrt g rekke helt konkrete mil for kampanjen.

- Opplysningskontoret for egg og kjott har de ti siste iLrene brukt en halv milliard kroner' Det virker! Kjottforbruket oker. OBK h" ogsi gjort en fremragende jobb - ikke minst pa ,oSrl. medier som har vart tema her i dag' Framsnakkingspros,iektet vil forplikte dere i stor grad, men dette vil bli bra bare hele bransien bltr med, sa Dag Henning Reksnes.

Oystein Halvorsen (t.v.) og Dag Henning rqeksnes er frontkjempere for framsnakking av brod.

Resultater av gruPpearbeidet

florslag til tiltak fra gruppene var fi a etablere et PR-byri a la First L House. Gi bakeriansatre mer kunnskap om produktene. A ft frem gode talspersoner fra bransjen. Gi informasjon til nye landsmenn om hva som Passer av brod til deres matretter. Gi opplering dl butikkansatte.

Bruk sosiale medier og fi journalistene til i skrive om det gode brodet. Kommunisere alle kornsortene, ogsi bygg, rug og havre. Mi spille pi gode folelser for brod.Ta inn barnehager og skoler til de gode opplevelsene. Plakater i butikk der det positive av hver brodrype forklaresmed utgangspunkt i Brodskalaen.

Bransjen mi ikke ha en strutsepolitikk nir den blir angrepet.

Bakerne mi vere til stede pi for eksempel idrettsarrangement. Hva med i ta lererne inn pi bakeriene - og gi dem gratis bakekurs? Faglig rivarekunnskap til bide bakeren og de som selger brod mi sryrkes.

Etablere en intern konkurranse: Den som har gjort mest av det vi har snakket

om her ni {br en Syden-tur til 20 000 kroner neste ir.

Reklamere pi melkekartongene?

Bakerne mi bli mer stolte av jobben sin ved for eksempel i etablere en host- og virkolleksjon med invitasjon til pressen.

Bruke lokale lag og foreninger - vise at bakerne er engasjerte. Vi mi fi ut alt det fortreffelige med brod. Vere mer folkelig.

Brod er mye mat for pengene. Det er sunt og godt. Fi frem stoltheten hos bakerne og i vare arlige. Kos deg med loffog boller. Bransjen mi vise at den tar ansvar (salt, helse).

Vi mi lare mer av hverandre. Vi kan ikke gjore alt - det gjelder i prioritere rett.

Axel Brun avsluttet motet:

- Jeg tror dette har vrrt en veldig nyttig konferanse. Vi har fitt luftet mange, viktige tema. Ni har vi fttt en bekreftelse pi hva dere vil og da kan vi jobbe videre med det. Det vil koste noen penger, men vi har ni mulighet med det ved i ikke redusere kontingenten si mye etrer fusjonen.

FERSK, VARTV LOFF

Eddi EidsvAg "slapp til" to ganger under landsmatet. Under temaet "Framsnakking av brad, fikk nok mange "hakeslepp" da han talte varmt for A legge ned Opplysningskontoret for Brad og Korn (OBK).

- Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn fars ferske, varme loff med meierismor og masse sukker. Det er det beste jeg har fitt noen gang. Legg ned OBKI Vi er blitt si opptatt av i forsvare oss! Skal du selge brod til folket mi' vi snakke til magen til folk. Til smakssansene. Det vi i alle ir har snakket om er det vi fi.r fra vitenskapen og akademikerne. De spiser ikke brod. Det er Freia-sjiforen som spiser brod. Og det er boller som selger mest. Pi bensinstasjonen pi Espa!, ropte Eddi Eidsvig ut over forsamlingen og fortsatte: - Hva er det store oppslaget i Dagbladet? Kreft! Hva gjor bakerne? Jo, de sier; nVi mi ha dekning for i si noe,. Jeg, som klovn, virker kanskje userios, men det er helt sant det jeg sier. Hvor er yrkesstoltheten deres blitt av? Glem OBK - det odelegger hele bakerbransjen, sa Eddi Eidsvig.

ror Jan Seva/ds en, Hans Kristian Engen og Ole John Berntsen i ':tskus/bn u n der g ru p pearbe idet.

I Frode Knutsen (i midten) er den av dette trekloveret I fra Region Midt som har hatt det storste ansvaret for I landsmotet iTrondheim. Til venstre Svein Johnny I Tinnen og @ystein Hamstad til hoyre.

Frode Knutsen i Rosenborg Bakeri var leder for Arets landsmate. Bdde han og BKLF-president Axel Brun reiste fornayde hjem etter motet.

l'ekst: Thor A. Nagell I Foto: Vest Vind Media

- Get-together pi Rockheim fikk jeg mange, gode tilbakemeldinger pi og det at vi har satt fokus pi disse to temaene har falt i god jord. Det er i alle fall tilbakemeldingene jeg har fltt, sier Knutsen.

- Det har gitt veldig greit. Vi har omtrent samme antall deltagere som det pleier i vxre - 139 personer

- men jeg skulle gjerne sett at flere stiller opp. Min oppfordring til de som ikke var her er at de bor delta neste ir. Det vi diskuterer er viktige saker og det er viktig i treffe kolleger. Vi mente det var bedre med frrre tema enn mange slik det ofte har vert tidligere. Temaene ble lagt opp i BKLF sentralt, sier Frode Knutsen.

- Vi har fim en bekreftelse pi de antagelser vi gjorde for landsmotet: Framsnakking av brod er vesentlig. Vi mi ha en volumokning fremover. Og vi mi fl frem de naringsmessige verdier brod gir - ogsi for helsen, var

Axel Bruns kommentar til Baker og Konditor etter motet.

- Det ble sagt at framsnakkinger et langsiktig prosjekt. Det kom ogsi frem at det kan bli snakk om i redusere kontingenten i forbindelse med NHO-fusjonen. Er det en mite i finansiere prosjektet pi at man ikke reduserer kontingenren si mye?

- Ja, det tror jeg er en god id6 og det er det ogsi vilje til i gjore hos medlemmene, mener Axel Brun som ogsi poengterte at det er viktig i ta i bruk sosiale medier mer enn det de fleste gjor i dag.

- Vi mi se fremover og ha planer for fremtiden som kan gi oss okt verdiskapning. Og jeg er veldig sikker pi at vi har fhtt en flott mann i ledelsen i Gunnar Bakke nir han tiltrer i host, sa Axel Brun.

STYRE I BKLF

Etter landsmotet i Tiondheim bestir det nye sryret i BKLF av folgende personer: Axel Brun, president, H. A. Brun Ole John Berntsen, visepresident, Naustdal Dampbakeri

Rune Valestrand (ny), Fiski bakeri. Morten Hals (ny), Baker Hansen Erik Thorstein, Nevlunghavn Bakeri & Conditori

Oystein Halvorsen (ny), konserndirekror i Bakers

Therese Hansen (ny), Lakselv Bakeri

Vara til sryret er Svein Arne Aksland, Naturbakst og Heidi , Helgesen, Rosenborg Bakeri. l-l rl

NHO

- Det har lenge foregAtt forhandlinger om en fusjon mellom NHO Mat og Drikke og NHO Mat og Landbruk, kunne Knut Maron i orientere BKLF-land smatets deltagere om i Trondhei m.

Tektr Thor A. Nagell I Foto: Petter Steen Angell

- NHO Mat og Drikke er en liten gruppering i NHO. Det er fornuftig i bli en storre organisasjon og vi har diskutert i et ir ni en sammensliing med NHO Mat og Landbruk. Milet er en redusert kontingent for bedriftene. Milet er videre er i vedta dette neste i.r med virkning fra l. januar 2015. Den nye foreningen blir den ferde storste i NHO-systemet. Dette vil ikke berore bransjeforeningene, sa Maroni.

Garman Bore var noe skeptisk:

- Hvordan vil vi ni bli representert nir det hele blir storre? Hvordan skal

Hederstegn

OARIIIIHIM

c0r,0Bt

T t [l 6 s bl

vi da {t spisset vire mil? Det er greit i bli storre og i fi lavere kontingent, men det mi ikke gi pi bekostning av sakene vire. Her mi vi tenke oss godt om, advarre Bore.

- Jeg er enig at vi skal tenke oss godt om, og det er der vi har giort, svarte Maroni.

Hans Martin Lang, Anders Vangen og ,Axel Brun fikk velfortjente hederstegn pA landsmatet.

- Hans Martin Lang er faglig engasjert, aktiv i sitt bakeri og svcrt oppratt av fagopplrring og god service, sa Axel Brun til salen der vinneren selv ikke var til stede.

Deretter ble Arne Larsen bedt om i komme opp pa podiet. Han slutter etter lang og tro cjeneste ni og fikk blomster overrakt av presidenten. Larsen har mottatt hederstegnet tidligere. En alltid opplagt og blid Arne Larsen 6kk stiende applaus fra salen.

- Og j.g har et hederstegn til: Anders Vangen har vart med i BKLF i 14 fu og jeg er glad han har vrrt med meg i denne tiden jeg har vart president. Du er alltid positiv, holder tri'dene pi en utrolig sterk mite, du

tenker langsiktig og strategisk og loser de mange oppgavene pi en fantastisk mite. Det er veldig rart at du slutter, Anders! Det er en are i gi et hederstegn til deg som har gitt si mange mennesker hederstegn gjennom din tid her hos oss, sa Brun til stiende applaus.

- Fantastisk. Axel Brun er en av den mest engasjerte jeg kjenner i bakerbransjen og uren at du vet det har jeg i samarbeid med styret ogsi bestemt at du skal fi hederstegn, svarte Anders Vangen til en overrasket president.

Kristi Helgesen takket Idun og Tine for sponsingen av get-together-selskapet og Norgesmollene og Pals som sponset drikke under festmiddagen.

Knut Maroni understreket at han og andre i NHO har tenkt seg godt om for de la frem fusionsforslaget-

SI-IK S[<AL

BAKTERIENE DREPES

God hygiene pd kjokkenet er en selvfalge. Men pd fross av skikkelige rutiner, er det ikke til A unngA at en og annen bakterie blir igjen bak maskiner og redskap. Disse bakteriene kan overleve i opptilflere m\neder, men nA kan de enkelt drepes pd minuttet.

T f verr ir stenges serveringssteder av Mattilsyner som folge av for dirlig 1-l personlig hygiene hos de ansarre, manglende hindvask og dirlig .I. ,l- renhold. En bakterie sprer seg fra 6n til en million i lopJr av 72 timer, og kan i tillegg overleve i omgivelsene i veldig lang tid. I verste fall kan spisestedets g.iester bli syke av bakteriefloraen fra kjokkener.

Bakterier rrenger naring, fuktighet, rid og riktig remperarur for i formere seg - kluter passer derfor perfekt som tilholdssred. En klut kan inneholde flere millioner bakterier, og disse vil ig.ien spre seg de stedene kluten kommer i kontakt med. For i ferne mest mulig bakterier og virus som kan foriLrsake sykdom er derfor desinfeksjonsspray er alternativ.

- Med all den kunnskapen vi har om bakteriespredning, har Antibac lanserr en desinfeks.jonsspray som har srcrt koit virketid. Den dreper bakterier, ulike virus og sopp pi ett minutt. Sammenlignet med andre desinfiserende midler innen naringsmiddelindustrien, er den nye sprayen en hygienerevolusjon til storkjokkenet, sier markedssjefAnn Mari Dybdahl i Antibac. Den nye sprayflasken med overflatedesinfeksjon gjar der. mulig i komme til i alle kriker og kroker av maskiner og linjer. Det tar ifolge Antibac knekken pi bakterier som er umulig A fi oye pe, og gjor kjokkenet til en enda bedre og renere arbeidsplass.

Bakterier finnes narurlig overalt, ogsi i marvarer. Og de stortrives og formerer seg hurtig pir et varmt og hektisk kjokken som med andre ord er et drivhus for bakterier. Derfor blir god hygiene desto viktigere, og det stilles ogsi krav til produktene som brukes pi kjokkenet.

- Sprayflasken glor det enklere i imotekomme kravene til hygiene. Sprayen er utvikler slik at man kan behandle mat pi overflaten uten noen form for skylling eller tsrk av {l,arcn for bruk, sier Dybdahl.

Tekst: Thor A. Nagell

Ann l\,4ari Dybdahl er markedssjef i Antibac son:, na lanserer en spray som skal ta ktrckken pd bakterier i storkjokken.

oTrarnsnakki ng

av korn og brad

'fekstl Torunn Nordbo

Bide salgsstatistikk og forbrukerundersokelser viser dessverre ar brodforbruket i Norge er pi vei ned. For bransjen er derre selvsagr kritisk, selv om forbruket av en del andre kornbaserte produkter som knekkebrod og grot ser ut til i oke.

Men brodet er vel uten wil grunnpilaren for bakerbransjen. Og fortsetter den negative uwiklingen i brodforbruket er det neppe mulig i kompensere for det pi sikt via okning pi disse andre produktene.

En kan sporre seg om grunnen til denne uwiklingen. De offentlige kostholdsridene anbefaler jo faktisk okt forbruk av kornbaserte produkrer?!

Ser en noyere pi tallene virker det ogsi som forbruket av grow og ekstra grovt brod oker men dessverre ikke nok. Verken i forhold til i opp$,lle kostholdsridene eller til i mowirke nedgangen for brod genereh.

Felles prosjekti2Ol5

Opplysningskontoret for brod og korn har i flere ir )

Via BKLF har det derfor blitt starter et eget prosjekr for i fl i gang et samordnet prosjekt der en involverer hele verdikjeden for korn og bakervarer fram til forbruker. Prosjektet er under full uwikling og vil starre i 20 I 5.

Milsettingen er klar;

Bygge positivt omdomme for norskproduserre korn- og brodprodukter, forebygge negativ omtale og oppslag rundt korn og brod, og bidra til i snu den negative markedsuwiklingen.

Oke forbruket av grove og ekstra grove brod og i oke andelen forbrukere som oppfatter grove og ekstra grove brod som sv€rt sunt.

Virkemidlene i satsingen vil bli mange, men nett og sosiale medier vil sti sentralt. Det er ogsi pi nett og i sosiale medier de som har er svrrr skeptiske til brod og kornprodukter har markert seg sterkest.

Alle m3. med ))

jobbet for i fi fram budskapet om hvor sunt grovt L/{<eS Vi i e fa engasjeft Vi prover i fr engasjert ualle, - kornbonder, kornmoller [^o,ff.nnHffi*"ffffir:l'.XTIthT d.t

'"*ooprur<tieiette

::#,:1ffi:;liI:h?[ffi:?:'Jil:5:::d"r'.',Yl infor.nrr,;on.r, o,,, ", gro,r. brod og kornproduki. vikgmidlgng vil vi liarg A snu kreve ressurser og evne ogvilje til i satse over tid. skullevrreusunt. den negative UtVitdingen i Utoverhsstenvilenarbeidsgruppemedrepresentanter

Men dette har blitt for spedt. Nir selvoppnevnte bfAdfOfbrukgt for hele verdikjeden .iobbe med i uwikle prosjektet. OBK ueksperteo kjorer pi nett, i sosiale medier og media skal koordinere innsatsen. ellers om hvor ufarlig, karbohydrater er - og de fir god Torunn Nodbs Lykkes vi i i fi engasjert aktorene og brukt de rette hjelpavaviserogukeblader,sisitternokmangeforbrukere virkemidlene vil vi klare i snu den negative uwiklingen i igjen med det inntrykket. Nir en i dllegg fir saker som gir brodforbruket. Men det skjer ikke over natten, og vi mi jobbe i pi gift fra sopp i korn, mage/tarm-problemer pga. intoleranse for mange kanaler og pi mange flater for i sli igjennom med virt positive gluten osv osv. Ja, det mi det sterkere lut dl for i mowirke. budskap.

Heldigvis har sentrale aktorer i bransjen sett dette og tatt initiativ dl bedre

Men som alltid, det er bransjens engasjement som er avgjorende for om vi samhandling og mer innsats fra hele bransjen i et prosjekt som gir pi i lykkes i uframsnakkingen,. Si folg med urover hosten og vinteren med fere nframsnakke, brod og kornprodukter. nyheter om pros.iekret.

ta!a,

Tor-t stad satsor onstad

Svein Sturla Tonstad tok en liten tenkepause; skulle de safse pd nybygg, eller pd salg og pensjonisttilvarelse? Det ble det forste. - Det er klart det er mye d gjore og det mesfe gAr jo til banken, men moro er det, sier bakeren.

fekt: Thor A. Nagell

- Helt siden min far startet i kjelleretasjen har det vert utallige uwidelser og ombygginger. Vi opplevde ogsi en brann i 1972, men far lot seg ikke knekke av det. Tie ir senere kom jeg inn i bedrift en, forteller 60-iringen.

- Dere har bygget nltt - hvorfor?

- Det er et godt sporsmiJ. Jeg begynte her i 1975 og vi har bygget om og uwidet mange ganger. Men vi har frtt pilegg- og dispensasjoner - bide fra Arbeids- og Mattilsynet. Ni sro vi ved en korsvei; enten nytt eller legge ned, forklarer Tonstad, som 6kk tak i en sentrumsnar romr.

- Vi satte opp et nytr bygg med parkeringskjeller. I forsre etasje har vi produksjon og utsalg, alt pi ett plan, mens vi har itte leiligheter i andre og tredje etasje som er solgt. Vi har varemottak, Iager, kjolerom, kjokken og garderober. Ni er utsalget dobbelt si stort med 30 sitteplasser pluss 70-80 plasser ute. Vi er langt mer synlige og ligger mye mer gunstig til, slik at salget av baguetter og pismurt er vesentlig hoyere enn hva det va! sierTonstad og legger ettertenksomt til:

- Men gjelda rynger. Det hele ble jo dyrere enn beregnet. Alt det du jobber for gir til banken - det er baksiden av medaljen. Men; det er moro! Ikke minst med alle, gode tilbakemeldinger vi {1r fra publikum, smiler Svein SturlaTonstad.

Tonstad Bakeri AS ligger i Tonstad sentrum ved riksvei 42 i Sirdal. Her produseres det pi den gammeldagse miten. De har en butikl<avdeling med brodutsalg, samt servering bide inne og ute pi terrassen. I butikken selger de ogsi kjokken nterior og bakerekvisita.

Bakeriet ble grunnlagt i 1936 av Peder Selmer Tonstad. Han drev noen ir alene, deretter kom kona Dagny inn i bildet og de drev det sammen i 39 ir. Si overtok sonnen Svein Sturla Tonstad som i dag driver sammen med kona Borghild.

I juni 2012 ipnet nytt bakeri og utsalgssted. Ni er det to-tre bakere pi fulltid i produks.jonen. I tillegg til eget utsalg samarbeider bakeriet de med fere butikker.

Daglig leder May Helen Waagan er snar med pdfyll i kaffekoppene til stamkundene pd Waagans Bakeri & Konditori. Fra venstre rundt bordet: Stein Erik Stokke, Arne Roar Troan, Bjorn Dahlen, Arne Stoholen, Ken O/av Phillips, Borgar Snarvold, Bjorn Grue. fl6ns" Petter Eggen, Jon Konrad Svee, Odd Arne Kveberg, Per Erik Hinsvark og Kdre Bokseth.

folk m sles

Waagans Bakeri & Konditori pA Tynset er et populerf sted for mange kakemomser Kundene koser seg gjerne pA kafe med sote kaker og pismurte rundstykker fra det enesfe hAndverksbakeriet mellom Elverum og Raros.

Tekst og foror Jon Iver Grue

f1 rodukrbildet har endret seg fullstendig for I / b.drift.n. For var 75 prosent av produksjonen I ferskt brod som ble levert til budkkene. I dag er smi familiebakerier som Waagans sjanselose i kampen mot store butikkjeder med egne bakerier.

- Fra i v&re et bakeriuaalg har vi gitt over til ka.ft og konditordrift. Det er en trend i tiden ar folk liker i gi ut for i kose seg. For noen ar tilbake produserte vi 1000 brod om dagen. Ni fordeles 200-300 brod per dag dl fire butikkf eder, sier konditor Kjell \7rrg*.

Derr'ar haru foreldre Hans ogAmhild \X'aagan som sufiet \Taagarx Bakeri i I 946. Da rar det to bakerier piTynser. Siden har det ene bakeriet etter det andre i Osterdalen og Rorosregionen blin bone.

- Pi Roros var det fem bakerier. Ni er det bare to igjen. 1 1969 bygde \Taagans Bakeri nye produksjons- og serveringslokaler i Tynset sentrum. For seks ir siden ble veggen mot nabolokalet sli'tt ut for i gi storre plass til bakeriutsalget og en dobbelt si stor kafeteria med 110 sitteplasser. Det skulle vise seg i bli et lurt rekk.

- Det har blim mer og mer travelt hele dden. Fra det bare var et lite brert med rundstykker st'ir det ni to ansane og smorer rundsrykker og baguemer fram til lunsj. Pi sommeren er vi fem ansame pi jobb hver dag. For var det bare 6n pi lordager, og det kr:nne hende redkommende satt og strikket innimellom, humrer dqglig leder May Helen Vaagan.

Produksjonen pi bakeriet er fortsatt kjernen i virksomheten. Kundene vil ha grove brodryper som stekes i en steinsatt bakerovn. Det er ikke mange andre bakerier som har en tilsvarende ovn, og den er ogsi sterkt delaktig i at kakene holder hoy kvditet. Spesielt gir det mye av rullader, sjokoladekaker og frrstekaker, for ikke i glemme napoleonskaker og marsipankaker som er \Waagans fremste varemerke. Kjell har hatt god hjelp av Gitana ]ankauskiene fra Litauen og Leszek Szumala fra Polen. Begge to er erfarne og effekdve, men nir Gitana ogsi jobber en god del i utsalget hadde han behov for mer avlastning.

- Vi sokte etter en baker og konditor i fere ir, men med tilnarmet null respons, sukker May-Helen. Dermed si de ingen annen mulighet enn i henvende seg til udandet. 1. februar begynte Andrd van Dijk fra Nederland som ny konditor. Han hadde med seg kone og to smi barn pi flyttelasset og gled raskt inn i i miljoet. Selv har Kjell .iobbet pi bakeriet Fra l5-irsalderen, kun avbrutt av skolegang. Ni er han 66 ir, og fere medarbeidere var viktig med tanke pi i fortsette driften.

- Jeg kunnc sikkert stiLtt pi en god stund til, men nir en er pi jobb sela dager i uken er det tungt i gi pi igjen sondag kveld. At jeg ni har en dyktig stab jeg kan stole pi gor ar jeger mer fristilt, slir bakeren fast.

"Fra det bare var et lite brett med rundstykker, st&r det nA to ansatte og smarer rundstykker og baguetter fram til lunsj"

I\ilay Helen Waagan

HER ER ET TIPS:

Smorbrodkjeks med havremarv:

Kan bakes sote, eller uten sukker Havremarv er helkorn av havre. Sikreste stedet i skaffe dette er i helsekostbutikkene.

I kilo havremarv 7z kilo margarin

400 gram farin (kan utelates) 1,2 kilo hvetemel

6 dl vann

8 ts hornsalt

Havremarv blodegges i vannet natten over. Smuldre margarin i melet og ror sammen deigen. Th den pi et meler bord og kjevle ut til cirka 2,5 cenrimeters rykkelse. Stikk ut kjeks av passe storrelse (cirka 8 centimeter)'

Steketiden er cirka l0 minutter ved 200 grader. Stekes gylne. Serveres gjerne med brunost eller hvitost.

ngen sakl ig grunn>>

- Jeg vil bare fA statte Kristin Krohn Devold i hennes synspunner om innfaring av *smilefjes". Det vil jo samtidig forundre meg stott om Mattilsynet se/v virkelig @nsker denne ordningen ut ifra den rapporten Riksrevisjonen foretok sd sent som i2012, sier Axel Brun.

Tekst: '[hor A. Nagell I Foto: NHO Reiseliv

BKlF-president Brun viser til det administrerende direktor i NHO Reiseliv Kristin Krohn Devold frykter, nemlig en vesentlig varias.jon i like tilsyns-, godkjennings- og klagesaker.

- Pi side 8 i Riksrevisjonens undersokelse av Mattilsynet skriver fuksrevisjonen: nDe (Matrilsynet) vurderer sakens alvorlighetsgrad svart forsk.iellig. Det foreligger ikke saklig grunn til en slik betydelig forsklellsbehandling,, siterer Axel Brun. Han viser til andre deler av rapporten:

nUndersokelsen viser at det er en vesentlig variasjon i distriktsog regionskonrorenes vedtak i like tilsyns-, godkjennings- og klagesaker. Med henvisning ril likebehandling som et sentralt forvaltningsprinsipp blir det i undersskelsen vurdert som uheldig at det er store variasjoner i virksomhetens behandling av like sakerr, konkluderer Riksrevisionen og fortsetter: uEnkeltpersoner og naringsdrivende berores av Mattilsynets saksbehandling og det er risiko for ulike vilkir etter hvor de er lokalisert i landet. Det oker ogsi risikoen for at nrringsdrivende uren grunn blir pifort okonomisk tap og omdommetap. Forskjellene i saksbehandlingen av like saker oker videre risikoen for at Mattilsynet unnlater i iverksette tiltak som er nodvendige av hensyn til helse eller dyrevelferd., - Hvordan skal det da gi nir det samme tilsyn skal nleke, dommere over vire serverings- og overnattingssteder? Vi er alle avhengige av et godt samarbeidsklima for i oppni virt felles onske: Trygg Mat. Men "smilefes, er ikke veien i gi nir det er tilfeldigheten som rir, understreker Axel Brun.

..Grovt brad holder deg aktiv lenget'! ,,

Det er slagordet som fronter Opplysningskontoret for brod og korn (OBK) sin store matpakkekampanje i host. Bakerier over hele landet er med og via sosra/e medier, plakater i butikk og konkurranser skaldet framsnakkes til barn, ungdom og foreldre om hvor bra grovt brad er.

Tekst: Torunn Nordbo

lant de bakeriene som er med er Haugli bakeri i Haugesund som har brukt kampanjemateriellet aktivt bide i sine itte bakeriutsalg og pi sosiale medier. De har markedsfort brodselfiekonkurransen supplert med ekstra lokal premie pi Facebook og Instagram og med invitasjon til barnehagene i narmiljoet. Utsalgene har i tillegg hatt tilbud pi4brodfor 100 kroner og matpakker med 3 skiver grovt brod for kro ner 35.

- Vi synes det er kjekt i vere med pi kampanjen. Det er bra med mer fokus pi grow brod, og det i ha med brodskiver i matpakken. Dette er viktig bide for barn og voksne. Vi har registrert at kampanjen allerede har gitt positiv omsetningsvekst pi brod og matpakke og vil fortsette med ulike broddlbud og kampanjeaktiviteter i ukene som kommer, forteller Brit Tone Vige i Haugli bakeri. Bakers har satt kampanjeelementene pi sin mest solgte brodserie: Naturlig Sunt, serien bestir av fire brod som alle er grove og ekstra grove. Naturlig Sunt leveres til 1550 butikker hver dag, og utgjor i volum 16,4 o/o av brodsalget. I tillegg har de sjokkselgere og plakater med Brodselfiekonkurransen og markedsforer kampanjen pi nettsider og i sosiale medier.

- Bakers er selvfolgelig med pi irets matpakkekampanje. Vi ser pi dette som en viktig kampanje, bide i forhold til helsemyndighetenes anbefalinger, men ogsi det i framsnakke brod i markedet og ut til forbrukere. Bakers ansker 5,ve,re med i. snu den negative volumuwiklingen pi brod, og ser pi detre som et skritt i riktig retning. Ett

av fere. Grove brod og kornprodukter har mange bra neringsstoffer som holder deg aktiv lenger, og vi hiper irets matpakkekampanje kan vrre med i bidra til at flere velger de grove og ekstra grove brodproduktene bide til matpakken, frokost og kveldsmat, sier markedss.jef Gry Merete Thomsen. Om dirr bakeri enni ikke har kommet i gang med kampanjen, si er det fremdeles mulig i henge seg pl. Kampanjeperioden strekker seg frem til hostferien starter i uke 40.

Med uGrort brod holder deg akdv lenger!, som selgende budskap, Brodskala-konkurranse uTipp hvor grovt, og digital brodselfie-konkurranse for i involvere barn og ungdom i budskapet.

For lite grovt brod

Bakgrunnen for kampanjen er at barn og unges kosthold per i dag inneholder for lite grove kornprodukter som grovt brod. Selv om de offentlige kostholdsridene anbefaler okt forbruk av grove, kornbaserte produkter som grove brod er brodforbruket pi vei ned i Norge. At uwiklingen har blitt slik skyldes trolig at forbrukernes holdninger til brod og kornbaserte produkter er pivirket av kostholdstrender der karbohydrater blir fremstilt som den store stygge ulven i ernaringssammenheng.

Men brod er sunt!

Og det budskapet mi dere bakere vrre med pi i spre. Og vi har mange gode argumenter for at barn og unge trenger i spise mer grovt brod og grove kornprodukter:

Grovt brod inneholder masse fiber; Fiber er sunt fordi det er godt for fordoyelsen, gir naring til immunforsvaret virt, forebygger sykdom som diabetes 2 og tarmkreft og gjor at blodsukkerniviet holder seg stabilt lenger - noe som gor at vi foler oss opplagte.

Grovt brod inneholder karbohydrater som er hjernefode; i skolen trengs en hjerne som far nok energi til i ta i mot lrrdom. Karbohydrater er ogsi godt for nervesystemet og musklene. I dllegg til mase vitaminer som B- og E-vitaminer inneholder grovt brod viktige mineraler som .iern, sink og magnesium. Grow brod er godt; godt brod, bakt hos baker eller hjemme, med spro skorpe og luftig krumme er smakfullt og danner grunnlaget for en god matopplevelse, ogsi i matpakken.

Lager ditt bakeri den beste kampanjen?

Vi onsker flest mulig bakerier med pi kampanjen. Skal vi ft nok utrokk, og effekt av kampanjen er det avgjorende at bransjen stiller opp, Som en gulrot for i delta vil alle bakerier som benl.tter felles kampanjemateriell kunne vare med i konkurransen om bli matpakkekampanjens beste bakeriutsalg og fl et slaeddersydd kurs med Bakerlandslaget i premie.

Ta bilder avhvordan dere hareksponert kampanjen i egne uaalg, forklar kon hva dere har gjon og send pi e-post dl torunnpbrodogkorn.no for 1. oktober'

ToBE EI{ES(39)

bor i As og er utdannet maskiningenior fra Hogskolen i Bergen og er ni ansatt i Dynatec. Tore var salgsleder innen fabrikkautomasjon hos Bosch

Rexroth AS hvor han jobbet i 15 ir. Hos Dynatec vil Tore bli en sterk ressurs som salgsingenior med fokus pi matindustrien.

Smaken av gamle tradisjoner

NYTT INAVI{ CIfv? I

orE J0HA1{ SoTBERG (23) bor i Harland og er ogsi nyansatt i Dynatec. Etter studiespesialiserende pi Mysen vgs., lullfort forstegangstjeneste og ettirig agronomkurs, var han ferdig utdannet maskiningenior fra Hogskolen i 0slo og Akershus (H|OA) ni viren 2014. Han er ansatt som konstruktsr og passer ifolge markedsfsrer Rune Holter perfekt inn i Dynatecs kreative konstru ksjonsmiljo.

Volda Elektriske Mylne starer byggingen av nW bakeri starter nd i host. -Prosessen tar vel en 7-8 milneder. SdieEt regner med at det stir ferdig til sommeren neste A4 sier Elias hloe.

Det nye bakeriet og kaften skal forovrig drives av Jens Petter Nielsen fra Danmark, som har jobbet 3 ir hos Morten Schakenda i [om. De siste irene har det vart gjennomfort fere store prosjekter med bl.a. opprusting av maskinparken til i klare mye storre produlajoner, og ny visuell identitet. Med bakeriet pi plass neste ir kommer det til i bery

at de ftr vist frem hele prosessen til publikum' fra kornet males og helt til du sitter i kafeen og nyter det ferdige produktet. Dermed kan "Mylnf' bli det forste Economuseum/ Visningsenteret i More og Romsdal for handverktradisjoner og produkt, og det er ikke Elias Moe lite stolt av.

Han kan fortelle at det er et annet nrringsinnhold i det dem produserer fordi de maler hele kornet, mens de moderne maskinene klarer ikke det.

Som kunder har Volda Elektriske Mylne bide grossister og bakerier, girdsbakerier' helsekost og en del gjennom Idun industrier' - Si det blir en p"il. h.. og en palle der' forteller Moe.

Tekst: Ingvild Dymes Storeng

Tilbakeblikk: 100 6r siden

UTERUE 7.Hq

RRtsEIDSTIDEM

tsAGERIEME

Svendene kom for sent og somlede med sit arbeide. En vigtig principsag som skal for hoiesteret.

Ved Skien meddomsrets dom af 27. mai blev en bageribestyrer dersteds idomt en bod af kr. 10 for forseelse mod lov om indskrankning af arbeidstiden i bagerie Tiltalte forklarede ,.. at man ikke var bleven ferdig med arbeidet til den lovbestemte tid, Grunden hertil havde varet, at 2 svende var kommet sent om morgenen og paa forskjellig maade, saasom avislesning o. 1., havde somlet med sit arbeide. Tiltalte har begjeret sagen, som han finder at vare en principsag og av stor betydning for bagermesterstanden, indbragt til fornyet behandling ved lagmandsret, og hoiesterets kjaremaalsudvalg har indvilget hans begjering.

Ieare l{ordby

Nu da landsmotet er over, kan det vere pA sin plass overfor de mange som ikke fikk ta del i de glansfulle dager i Trondheim, A presentere det nyeste eresmedlem Bakermestrenes landsforening, Kaare Nordby. Skjont - en presentasjon skulle i og for seg ikke vare nodvendig. Han er fodt i 1906 og var s6ledes bare ungdommen, da vi for forste gang flnner hans navn i "Bakertidende" i 1938 i forbindelse med et tillitsverv i Oslo Bakerlaug.

(Leder i btadet)

En hyllest til lsland

.lsland - jeg ser deg - med lavaorkner fra horisont til horisont. Svart og goldt, med truende sprekker, skarpe tinder og forvridde tArn som spokelsesfigurer mot himmelranden. ... Blant idyll og truende visshet om nye vulkanutbrudd lever islendingen. lslendingen er hardt arbeidende, hardt drikkende, patriotisk, sosial og en rorende og gavmild vert."

Rolf Thune

(en av mange deltagere pA nordisk kongress ilsland)

Uil konkurrere

Regionale konkurranser og norgesmesterskap for Ung baker og Ung Konditor er vel og bra, men nAr bakere og konditorer i Norge har passert 23 Ar er det slutt pA muligheten for A konkurrere. - Det er nesten som A slenge en vidApen dor rett ifjeset pA unge motiverte menneskers om brenner for faget, sier de ansatte hos LieNielsen i Bergen.

Baker Konditor

l{orsk bakedidende

Baker & Konditor

N opa

JUMboplass

Anders Vangen kommer med / I er srorr hjertesukk errer i ha /t1 vrri pa Nordisk samiing pa I \gornhotm iDanmark: - Det er bare rerr og slett hiplost. Norge er pi en desidert jumboplass i Skandinavia. Jeg har forsokr i fere ir, men vi har ikke lykkes. Der blir en utfordring for min etterfolger, sier han.

Det Vangen sikter til er urdanningssituasjonen for ungdommer som vil bli enten baker eller konditor her i Norge.

- Vi hadde et fantastisk godr mote pi Bornholm der vi 6kk uwekslet erfaringer. Det er to ting jeg gjerne vil ta frem i denne sammenheng, og det ene er, utenom utdanning, ordningen med sikalte usmilef es,. Der ver jeg ar BKlF-presidenren vir, Axel Brun, foler seg ganske oppgitt over ordningen i Norge. Det er han ikke alene om. A.lle represenranrer fra alle de skandinaviske landene rister pi hodet over ordningen.

- Huorfor det? Er ihhe en slik ordning bare med pd d stille store hrau til hualitet og dermed bidra til nettopp en hualitetsheuing?

- Ordningen praktiseres pi en helt tilfeldig mite. Der gjelder ikke bare her i Norge der

fuksrevisjonen har kritisert Mattilsyners pralais. Aktorer i de andre landene pekte pi ar en enkelt bagarell kan sremple en bedrift med pifolgende srore, okonomiske konsekvenser. Derfor foler ogsi vire naboer at ordningen, slik den er ni, ikke fungerer etrer hensikten, understreker Vangen.

- Men liheuel n dzt utdanningssinasjonen er hos ossomoppardqmesl

- Ja, jeghar vart oppan av den i mange ir, og vi har jobber hardt for i fl til forbedringer. Men vi har mom veggen mange ganger, deswerre.

- Hua tenker du spesieh pd?

- Norge har der desidert dirligste oppleringssysremet for bakere og konditorer sammenligner med alle de andre nordiske landene. I Danmark har de satset pi er helt nyft sysrem som synes i fungere utmerket. Vi hadde ogsi et langr bedre utdanningssystem i Norge, men ni er siruasjonen helt forferdelig. Elevene hos oss flr nesten ingen spesialundervisning. De blir generalister. Det igjen medforer ar bedriftene ikke er serlig interessert i i ra inn larlinger som kanskje bare har frtt urdannelse fra for eksempel en slakter.

Forholdene pi mange videregiende skoler er ogsi helr elendig med tanke pi fasiliterer. Det ri skulle lrre et slikt yrke kan du ikke gjore pit et vanlig skolekjokken. Dermed er vi inne i en ond sirkel som gir dirlige resultarer for bide lrrlingen, bedriftene og hele bransjen, sier Anders Vangen etrer Bornholm-m@rer.

Andres Vangen, Leder i BKLF

tGj ar de elitelrer I lngssatsing a klar for 7 ) T

Oppfordringen kommer fra BKLF-sjef Anders Vangen. Og han henvender seg ikke bare til larlingene, men til bedriftene, leverandarene og regionene. - Jeg hAper pA et stort spleiselag, sier Vangen.

Tekst: Thor A. Nagell

- Rammen vi jobber med er at larlingene skal tilbys et fire-ukers spesialopplegg i lopet av skoleiret.

- Vi jobber med en fagplan for hvert av fagene. Her er det bygget opp fem bolker for konditorene og fem for bakerne. Si skal vi hente inn ressurspersoner som skal ha ansvaret for innholdet i de forskjellige modulene.

- Jeg har sendt henvendelser til fere ressurspersoner og hiper pi i ha disse Pi plass ganske snart, sier Vangen som forteller videre om fremdriften i ordningen:

- Vi har satt opp et budsjett der utgiftene skal deles mellom larlingene selv, leverandorene, BKLF, bedriftene og regionene. Det skal bli et stort spleiselag og foresporsler til aktorene er sendt. Jeg hiper pi svar i lopet av september og at jeg da ogsi har ressurspersonene pi plass. Da kan vi sende invitasjoner til lerlinger og

komme i gang i oktober. Kanskje vi fhr en eller to uker i host og si tre eller to uker til viren. I tillegg jobber vi med at de skal fl et to-ukers utenlandsopphold. Der har vi positive tilbakemeldinger fra Ungarn og Spania, sier en engasjert Anders Vangen som dessuren hiper pi litt hjelp fra EU.

-Vi skal sske om midler fra EU-fondet Erasmus Pluss. Soknadsfristen er pi virparten. Vi hadde ikke frtt konkretisert opplegget godt nok denne viren, men jeg hiper vi skal kunne fi en positiv tilbakemelding fra det fondet nir vi soker til viren. I det hele tan er jeg veldig optimistisk med tanke pi den videre utviklingen av elitelarlingssarsingen. Den vil vare et viktig virkemiddel dl i hoyne utdanningsniviet i Norge, Og det trengs, sier Vangen som viser til hvordan situasjonen er i de andre, skandinaviske landene.

Tilbudet for elitelarlingene i for gjaldt lerlinger i Ostlandsregionen - fra fylkene Ostfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark.

I Baker og Konditor ble opplegget annonsert i mars i for:

BKLF vil starte en Elitelrrling-ordning. Det vil si at interesserte bakerlerlinger ni kan soke om ekstra oppfolging, trening og faglig pifyll. Eksempelvis kan et slikt tilbud inneholde:

o Trening med lose deiger og andre arbeidsteknikker i et hindverksbakeri.

o Trening pi spesielle baketeknikker i et mellomstort bakeri.

o Fi okt innsikt i produksjonsplanlegging og produktuwikling i et industribakeri.

. Lare om korn, kornets egenskaper og melproduksjon pi en molle.

. Lrre mer om reseptoppbygging pi en videregiende skole.

o Fi bedre innsikt i bruk av tilsetningsstoffer hos en av bakerban sjens leverandorer.

Dyktige ressurspersoner i bransjen vil benyttes som trenere og instruktorer.

Elitelarlingrilbudet har en total tidsramme pi l0 dager pr. semester. Viren 2013 ses pi som en pilot, en forsoksperiode.

Elitelarlingdagene viren 2013, vil fordeles i perioden april, mai og juni. Tilbudet virsemesteret 2013 er gratis for lurlingene For fremtidige elitelerlinger vil det piregnes en egenandel. Og i ir vil altsi tilbudet ogsir omfatte et utenlandsopphold pi to uker.

Ledige stillinger lll salgs

NATTBAKER

Baker Nilsen soker etter nattbaker. Arbeidstid fra kt 03.00 - I 1.00 5on,.*], Benr-Ivar pi mobil: 91 8 50 095 eller e-posr: bia6rbaker-nilsen.no

LEDERKONDITORI

Baker Nilsen soker etter ny leder for sitt konditori etter at nivarende q{.over i pensjonens rekker etrer 36 ir i stillingen. S,tillingen innebarer personellansvar, besdlling, produksjon etc.

fGntakl: Benr-Ivar pi mobil: 91 8 i0 095 elleie-post: biapbaker-nilsen.no

BAKERE OG FLINKE FOLK

Godt Brod ekspanderer og soker bakere og flinke folk ril to nye bakeverksteder.

Kontakt: Stein Arve Bernes pi telefon 97 68 55 50. Eventuelt les mer pi www.godtbrod.no

SERVICETEKNIKKER / REISEMONTOR

Er du lysten pl muligheren for i jobbe hos en maskinleverandor ril bakerier med mange spennende utfordringer?

Kontakt: Dag Horni pi telefon 67 10 16 0b/91 8 OB 276, e_posr: dag@horni-baketeknikk. no

BAKERITRALLER SELGES

Komplett med plater. Stir pi Fenstad i Nes kommune (Akershus) Kontakt: Thomas pe959 95 990.

ONSKER

DU A ANNONSERE HER?

Send foresporsel til post@bakeri.net

l{lTIuIn t&txxommxt db llIEIOf,[ilI 6h*r&&qd

Lag enda grovere speltb rod!

Folg opp grovhetstren den med Regat Spettkll.

Regat Spettktl inneholder hete 42 % kostfibe r, og er vetegnet I atte grove brsd ay spelt og i knekkebrsd.

Regal art.nr. 14170s

ldun art.nr. 601454

Lantmdnnen

Cerealia

Gur-) ?at Bakke

Gunnar Bakke er bakeren fra Bergen som nok de fleste i dag kjenner som en sentral politiker i byen, ikke minst som ordforer for Fremskrittspartiet. Nd ska/ han overta styringen av BKLE Der vil han ha fullfokus selv om Siv eller Erna skulle finne pA A ringe en dag...

l-l unnar Bakke er 54 ir ung,fodr i Bereen

\J :-r'.',Iff tritl}il::'

H an besteirre

- Jeg er det eneste nutskuddet, i familien sorn valgte det. Jeg var fascinert av baking og faset allerede fra jeg var barn. I ungdomsskolen rar j.g iet bakeri i den sikalte urplasseringsuke.r. DermeJvar valget enkelt, sier Gunnar Bakke der vi rar en lanp prat med ham i hotellfoajeen iTiondheim. U* hJ vrrt med pi ires BKlFJandsmote.

Gunnar Bakke er uklanderlig kledd i gri dress denne ettermiddagen. Han har truffer mange, gamle kjente disse dagene i tronderhovedstaden.

Hans baker-karriere srarter med fagbrevet han rok i Uggdal Dampbakeri der han var i tre ir for han si dro dl Odda. Den dyktige unggurten ble ganske raskt produksjonsanwarlig for han dro i militaret.

- Etter det var det dlbake ril Odda en tur for jeg ble baker i burikk hos Baker Brun i Bergen. Si ble det et ledig bakeri pi Tysnes - og jeg dro dit og starrer for meg selv. Jeg drev i en itte-ti ir. Det varTysnes Dampbakeri.

Bakke dro til Bergen og jobb hos Baker Brun der han var i hele 16 ir. Der bekledte han en lang rekke forskjellige roller og var produksjonsansvarlig de siste irene. Han hadde med andre ord en meger bred baker-bakgrunn for han ble ordforer i Bergen i 2007

Mye mer offensive

- Huorfor blz det Fremskrixspartiet?

- Jeg meldte meg inn allerede i 1989. Jeg har alltid vert samfunnsengasjert og meldte meg til tjeneste pi Tysnes. Frp tenkre nytt, sier han. I 2011 ble han byrid med ansvar for ikke mindre enn fire omrider, nemlig naring, kultur, idrem og landbruk.

- Med din lange erfaring fra politikhen som bahgrunn,-hua bringer du med deg derfra til dtnnejobben?

- Forstielse for det politiske sysrem. Dessuten kjenner jeg jo noen av de som sitter og sryrer landet i dag. Jeg var med under prosessen da vi laget plamformen denne regjeringen er tuftet pi.

- Men uil du ihhe saune manesjen du nd forlater?

Tekst: Thor A. Nagell I Foto: Petter Steen Angell

- Nei, det er noe med denne bransjen som er veldig spennende. Jeg gleder meg til i komme tilbake der jeg startet.

- Hua mener du er dt storste utfordringene bransjen har i dag?

- Vi kan begynne med rammebetingelser og omstillinger. Bransjen mi ta tak i dette selv. Framsnakking, som det har vart mye fokus pi her ni, er veldig viktig. Dessuten at alle i hele kjeden snakker sammen og bygger en felles strategi for fremtiden. Ikke minst er det viktig at BKLF blir brukt. Vi skal bli mye mer offensive, sier Bakke og boyer seg entusiastisk over bordet.

Baker Bakke har lest Baker og Konditor i alle disse irene han har vert ute av bransjen. Han har fulgt godt med.

- I bladet har ai shreuet en del om muligheten for eksport. Tior du det kan uare en idi?

- la, men alle kan ikke gjore det selv om fere kan. Se pi sjomatindustrien som tidligere ble subsidiert og hadde omtrent ingen eksport. Ni tjener sjomatbransjen godt og eksporterer masse.

-Anders Vangen er opptatt aufagopplaring?

-Ja!Vi misdlle mye strengere krav til opplrringen og i storre grad finansiere det selv.

- Kunne det uare en idi at bransjen selu etablerte et eget opphringssted, for ehsempel?

- Ja, hvis vi mener noe med at vi skal fi dl en bedre opplaring mi vi ta tak i det selv. Det er bransjen som blir skadelidende dersom vi ikke har kompetansen.

- Arex hake-premie gihk til en franshmann her i dag. Huaforteller det?

- Det sier noe om at vi har mye i lare av i reise ut. I det nye elirelerling-opplegget er det jo tanken at de skal ut av landet. Der ligger der muligheter. Det skal vi la oss inspirere av. Vi mi ikke sitte pi vir hoye hest. Vi mi fornye oss og hente kompetanse ute.

- Huordan blir det d uhependle?

- Jeg har ikke pendlet tidligere, men skulle jeg

sittet pi Stortinget ville jo ogsi det ha medfort pendling. Min samboer er jurist og mobil, men vi har en datter vi ikke vil flyae pi.

Slipp hindverkerne til Gunnar Bakke sier han allerede har blitt veldig godt mottatt i bransjen.

- Jeg kjenner jo mange fra for. Jeg skal leve opp til den forventingen jeg foler mange har, og jeg gleder meg. Ni fir vi Bakers inn i sryret og alle er med. Det er bra. De siste syv irene har strukturering av bransjen skjedd raskt. Hvis aktorene ni finner sammen kan vi ta noen strategiske grep som vil virke, sier han overbevist.

- Hua med dagliguarehandelen?

- De eier jo mange bakerier og har en meget stor del av salget. Alle - fra bonden til dagligvarebutikken - har alle felles mil. Vi kan fl mange, gode bransjeprosesser ut av den kjennsgjerningen.

V nr6stlb mye strengere krav til opplreangen og istane grad lnansiere den seV

Gunnar Bakke

- NHO Mat og Drihhe shal snart fusjoneres med NHO Landbruh. Huilhe utfordringer liger i drt?

- Den storste er at vi som bransjeorganisasjon mi bli enda mer rydelige.

-Tidligere BKlF-president Garman Bore er skeptish tilfasjonen. Han er redd. bakerne odruhner,?

- Jeg forstir bekymringen, men nir fusjonen skjer mi vi jobbe enda hardere slik at vi ikke drukner blant slakterne eller de andre aktorene som blir med. Vi mi stille krav dl at BKLF frr bransjens problemstillinger inn pi agendaen. Det er en del av den jobben jeg skal gjore.

- Huordan st,ir dzt til med baherbrarujen om 20 ,ir?

-Jeg hiper det da fortsatt er en innovativ bransje. Dette er et gammelt hindverk som ikke vil forsvinne, men hvem som er aktorer da er jeg mer usikker pi. Men jeg er overbevist om at det er rom for bide industribakerne og hindverksbakeriene ogsi om 20 i'r. Hvem kan sti i mot et ferskt, varmt nydelig bakeprodukt? Ingen!

- Er det mulig d hente ut mer i ?ris?

- Volumet har gitt ned de siste irene, men det er kompensert med hoyere pris. Jeg tror du kan prisdifferensiere mer. Det er forskjell pi et rykende, ferskt produkt og et som har ligget lenge. Du kan ogsi bygge en historie og bygge opp en god merkevare.

Gunnar Bakke har en melding til dagligvarebransjen:

- Ja, det har jeg. Det er viktig at de slipper til de smi hindverksbakerne. Det tror jeg dagligvareaktorene ser nytten av. Det er en vinnvinn-situasjon dersom dagligvarebutikken har en miks. Men dagligvarebransjen er toffog du skal vite hva du gjor dersom du gir inn der som baker.

* Huem er egentlig Gunnar Bahhe?

- Jeg er samboer og vi har en jente pi ti ir. Jeg drives veldig godt med friluftsliv, men den store hobbyen har jo vert politikken. Den ble altoppslukende.

- Du har et hndsted?

- Ja, et eldre hus med hage. Der slapper jeg av og fisker lirt.

- Hua gjor du drrsom Siu - eller Erna - ringer degen dag? Han ler...

- Du er ho fortsatt ung- i allefall rehtiut ung?

-Jo, ja takk for det, men jeg anser meg som ferdig som heldagspolitiker. Jeg har en viss kontakt med politikken fortsatt i frlkessammenheng. Jeg skal ukependle til Oslo fra Bergen. Jeg har en leilighet i hovedstaden og begynner som daglig leder i BKLF 1. oktober. Ni skal jeg ha all fokus pi det!, avslutter Gunnar Bakke.

&a/fur, .%ril/o, g

Flere har etterlyst muligheten til & lese Baker og Konditor papirutgave p& nettbrett og mobil. Ni er losningen pa plass. Pi linken nedenfor kan du som leser bestille digitalt abonnement pfl siste utgave eller tidligere utgaver.

Her kan du velge enkelt blad eller et abonnement hvor du da fir en peminnelse pa e-post nflr en ny utgave er tilgjengelig. \ MW, bakerogkonditor, buyandread, com

Bidragsytere og deltakere i diplombakerutdanningen fra venstre Gunnhild Drablos, Andrd Lovaas, Anne Kjersti Uhlen, Jo Krister Fassmusen, Anne [\/larthe lvlonsrud, Thomas Angel, Arild Mellems@ther, Tore Wilhelmsen og Erik ltlalmin Stangeland.

Nye diplombakere - ny kunnskap

- Det er 19. august og eksamensdag ved diplombaker-utdannelsen. PA rekke og rad presenterer deltakerne utviklingsprosiektene de har iobbet med undervers i kursef.

eltakerne forklarer, viser bilder og video, og deler ut smalsprover pi ulike produkter. De og sensorene stiller sporsmil, kommenterer og

diskuterer. Slik blir eksamen ikke bare en test for deltakerne, men en kilde til ny kunnskap for alle som er til stede, sier Gunhild Drablos. Gunhild Drablos er seniorridgiver ved Senter for etter- og videreutdanning ved Norges miljo- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun har fulgt uwiklingen hos arets diplombakerkandidater og har sendt oss denne rapporten fra hele opplegget.

Heltnye brod

- De to sensorene gir entusiastiske tilbakemeldinger pi det hoye niviet pi samrlige deltakeres prosjekter og problemsdllinger. AIle har viget e tenke (utenfor bolaen, i valg av rema, sier Andr6 tavaas, baker fra Nofima. Det har fort til svart spennende prosjekter, og flere nye produkter, som enten er i salg eller klare for lansering. Professor Anne Kjersti Uhlen fra NMBU peker pi ar kursdeltakerne i

tillegg stiller mange viktige sporsmil av teoretisk karakter, sporsmil som kan ogbor vxre gjenstand for forskning og som igjen kan vrre til nytte for hele bakerbransjen.

Anne Marthe Monsrud fra Baker Kristiansen i Moelv har uwiklet to nye brsd med autolyse, et lyst surdeigsbrod og et grovbrod. Anne Mamhe forteller at hun i starten grunnet felt pi hvordan hun skulle ft det dl, men si begynte hun i lese alt hun fant om autolyse i limeratur og pi nett. Sammen med kunnskap fra et surdeigskurs hos Andr6 Lovis, og fere ulike forsok, fant hun etter hvert fram dl optimal liggetid. I dag er brodene i salg, med gode dlbakemeldinger fra kundene.

Jo Krister Rasmussen fra Buoy Bakeri og Konditori forteller engasjert om hvor spennende det er i lare i prosjekt. Han har dratt veksler pi flere ulike ressurset si som larere og andre deltakere i kurset, ulike kolleger og leverandorer. Med fokus pi baketekniske problemstillinger og ernaringsmessig kvalitet, har han uwiklet et srrdeles velsmakende havrebyggbrod med surdeig.

Etdrommeprosjelc

- Balansen av ryre-sodme viser at brod med surdeig slett ikke trenger i vrre sun. Brodet er bakt med hele 45 prosent havre og byBygg av total melmengde. Det gir en del baketekniske ufordringer som mi loses. Brodet er 82 prosent grolt emer Brodskalaen og ikke tilsam bakehjelpemidler eller ekstra gluten. Et drommeprosjekt for et ernrringsmessig sunt brod, hwder Anne Kjersti Uhlen.

Morten Hals fra BKLF berommet deltakerne og deltakerbedriftene som tar anwar og som har valgt i bruke tid og ressurs€r pi kompetanseuwikling. Han delte ut BKLFs diplom, som erbeviset piatdeltakeme ni er diplombakere. Hals undersueket at det fonsar er behov for kompetanseuwikling i bransjen, og viser til at det vil komme et nyn diplomkun for bakere hosten 201 5. Mer informasjon om dete kurset vil komme pi BKLFs hjemmesider, i post til deltakerbedriftene og i Baker og Konditor.

?

Forskningsprosjektet SALTO inviterer til seminar den 21. oktober med tittelen: Salt i maten?

Tekst; Thor A. Nagell

Helse- og omsorgsdepartementet med Bent Hoie i spissen utfordrer matbransjen til i redusere bruken av salt. SAllO-prosjektets resultater er aktuelle som aldri for, og kan gjore en forskjell.

Steinar Hoie i NHO Mat og Drikke og Anders Vangen i BKLF hiper fest mulig vil delta pi temadag om saltreduks.jon i mat. De lover aktuelle foredrag og interessante diskus.ioner.

Danske beregninger viser at hvis gjennomsnittlig saltforbruk reduseres med ca.3 gram per dag, kan tusen dodsfall unngis irlig. En kan forvente 400 000 farre personer med forhoyet blodtrykk, og spare 1-2 milliarder kroner pi utgifter relatert til hjerte- og karsykdommer, skriver de to i invitasjonen.

Her er mer eksakt informasjon: Tid 21. oktober 2014 fra kl 0930 til kl 1530. Registrering fra kl 0900. Sted: Nofima, Osloveien 1, As.

Deltakeravgifr: kr 1500,- per deltaker. For program og pimelding: Gi inn pi linken: http:/iwww.nofi ma.no/[a gdagl 20 I 4 I }8/salt-i-maten

Kontaktperson: Steinar Hoie, tlf 2308 8717/4815 1498. Mail: shEnhomd.no

Bl&sokker i dispenser

Oddvar Egeland, Arne K. @vxebs og Gerd Gilje. Tie friske vestlendinger som tor i satse! Med det nye selskapet Skomaskiner AS skal de hlelpe bedrifter til bedre hygiene og sikre interisr og gulv for unodig smuss.

- Vire skomaskiner er losningen for steder med stor gjennomfart. Vi tenker piL industri som driver virksomhet i bide rene og mindre rene omrider. Dette bidrar til i holde rengjorings- og vedlikeholdsutgiftene nede, og gjor ogsi hverdagen enklere og mer smidig

for brukeren, sier Oddvar Egeland. - Terskelen for i ta pi seg de bli sokkene vil unekrelig bli lavere ni.r man slipper i boye seg ned, eller finne en stol i sitte pi, for i ta dem pi, sier han. De helmekaniske skomaskinene har magasiner i varierende storrelse, og trenger ikke tilkopling til strom.

- De krever minimalt med tilsyn og vedlikehold, sier Egeland.

Vr'

Mindre salt i maten kan gi beAdelige helsegevinster.

HARTMANN SL30 + Hartmann Slicer og og pakkemaskin for plast- og papirposer. den unike klipsenheten. Hartmann palitelighet og lang levetid for en kostnadseffektiv prat.

RETURADRESSE

Vest Vind Media AS Bruhagen Sentrumsbygg N - 6530 Averoy

Julerhoflidfor KRAITSEI(AI(E

Med Odense kransekakemosse lager du den perfekte tr adisj one lle kr anse kaken, steng er e ller smti kake sty kker, som skaper den ekte smaken au jul.

Odense Kranse OM (15O3O)

R6masse av fineste kvalitet med 35 % mandler. Veleg net ti I kransekakebakverk, overflsd ig hetshorn, kransekakestenger og marvposteier.

Juleprodukter fra BAKO

Julestemning kommer med juleprodukter fra BaKo. Et stort utvalg av lekker julepynt, samt flott og funksjonell emballasje bidrar til mersalg i den sote juletid